Å tenke om metode
Menneskevitenskapelig forskning for fremtidige lærere
Ola Harstad
Ola Harstad
Å tenke om metode
Menneskevitenskapelig forskning for fremtidige lærere
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-2286-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagfoto: © always_draw / Shutterstock (Skull with arrows)
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord
En gang i tiden var universitetsutdannelse forbeholdt eliten. I dag er den for oss alle. Lærerutdanningen er ikke noe unntak – dit kommer alle slags folk fra bygd og by, innland og utland, som til sammen utgjør en temmelig broket forsamling av fremtidige lærere. Felles for dem alle er at de ikke bare må lese seg opp på og forholde seg til forskning – de må selv forske! Dette skjer spesielt gjennom masteroppgaven, men også tidligere, og på sett og vis går lærerutdanningen i retning av å bli en slags forskerutdanning som skal utdanne lærere med et forskende blikk.
Denne boken er skrevet for studentforskere som skal lage seg og gjennomføre et større eller mindre forskningsprosjekt, og den tar opp store og små aspekter ved forskningen og forskningsprosessen. Slike prosjekter kan være svært ulike – ikke bare fordi forskningsoppgavene knytter seg til ulike fag som forskningen skal skje i relasjon til, men også fordi det er så mange muligheter for å koble seg på skolens sfære. Man kan finne på å forske ute i klasserommet, hvor man eksempelvis samler inn tekster, intervjuer, observasjoner eller kanskje prøver ut noe nytt, eller man kan heller ende opp med å undersøke og diskutere problematikker, teorier eller begreper som på et eller annet vis synes relevante for skolen – uten selv å samle inn klasseromsempiri.
Uansett hvilket prosjekt man skal gjennomføre, erfarer mange at forskningsoppgaver krever en selvstendighet og vurderingsevne de ikke er vant med. For ikke bare må man lage seg et prosjekt med et problem, et fokus, en bakgrunn, et teoretisk perspektiv osv. – man må selv finne ut hvilket forskningsfelt, hvilke tradisjoner og perspektiver man vil gå i dialog med og i dybden av. Og dette er noe ganske annet enn å skulle besvare en gitt oppgave.
For mange synes også det å skulle forske som noe fremmed og litt uhyggelig – som å begi seg ut i nattemørket uten lykt. Slik kan det nok være, ikke minst fordi forskningens verden består av et mylder av begreper, teorier, metoder og annet som man kan gå seg bort i. Denne boken søker å lyse opp en sti, gjennom å tilby en innføring i menneskevitenskapelig forskning for fremtidige lærere. Og selv om også menneskevitenskapen inneholder perspektiver, begreper, teorier og metoder nok til å bli ganske svimmel, er de kanskje ikke fullt så fremmede og fryktinngytende som en del av det som ellers finnes innenfor naturvitenskapen og samfunnsvitenskapen. Den menneskevitenskapelige forskningen dreier seg nemlig om å fortolke og forstå mennesket og det menneskelige, og da er det viktig å ikke være så engstelig for å ta i bruk sin egen erfaring av å være menneske i verden. Slik sett kan vi allerede en hel del om å være forskere i kraft av å være mennesker.
Forskning krever samtidig hardt lese- og tenkearbeid, og å skrive en selvstendig oppgave forutsetter at man arbeider sammenhengende og fokusert med den i lengre perioder, ellers kommer man aldri under overflaten av sine egne og fagfeltets problemstillinger. For noen synes dette umulig, ikke minst på grunn av dårlige erfaringer med såkalt «akademisk skriving». Til dem vil jeg si at det er fullt mulig å skrive en god oppgave likevel. Det fordrer imidlertid at man griper slike oppgaver som
en mulighet, ikke bare til å samle informasjon om et emne, men til å bruke sine tidligere erfaringer til kritisk å bearbeide ny kunnskap og erfaring, på en måte som får betydning for hvem man er i ferd med å bli som lærer. Og dette er også i stor grad en kreativ virksomhet, hvor man ikke bare fordyper seg, men også utfolder og utvikler seg. Da bør man nok arbeide med noe man selv finner interessant og viktig, og være villig til å legge ned arbeidet som kreves for å virkelig komme seg inn i den aktuelle problematikken, tradisjonen og diskusjonen.
Selv misliker jeg å lese det som kun belærer, uten å stimulere min egen virketrang – jeg liker bøker som får meg til selv å tenke og ville gjøre noe. Dessverre synes jeg altfor mange av forskningsbøkene som retter seg mot lærerstudenter er belærende på lite fruktbart vis. Disse bøkene har selvsagt til hensikt å være hjelpsomme og nyttige, gjerne gjennom å vise frem foreliggende metoder for innsamling og analyse som studentforskeren skal kunne ta i bruk i sine egne prosjekter – ofte så konkret og praktisk som mulig. Paradoksalt nok stimulerer ikke slikt noe alltid til forskerens egen virketrang, og problemet kan ligge i enkelte bøkers fortrengning av tenkning om metode – en tenkning som må ligge til grunn for valg og bruk av metode i det enkelte forskningsprosjekt. Til denne tenkningen trenger vi vitenskapsteoretiske perspektiver, som handler om mer grunnleggende aspekter ved forskningen – ting man må gruble på over tid, og som man egentlig aldri blir ferdig med: Hvordan er verden skrudd sammen? Hva er egentlig vitenskap? Finnes det forskjellige typer? Finnes den riktige metoden? Hvordan er det mulig å forstå? Hva kan man egentlig forske på som lærerstudent? Og hva er sammenhengen mellom det å være forsker og det å være lærer?
Det er slike vitenskapsteoretiske spørsmål denne boken utforsker, uten at den vil være fjern fra forskningsmetode. Tvert imot er vitenskapsteori og metode alltid allerede innvevd i hverandre, og perspektivene som løftes frem i denne boken vil derfor alltid kunne peke mot metode, springe ut av metode og eksemplifiseres med metode i mulige undersøkelser. Her må jeg samtidig be leseren om å møte meg på halvveien, for selv om perspektivene presenteres med blikk for lærerstudenters forskning, må også studentforskeren betrakte dem på en slik måte. Min forsiktige leseinstruks er derfor: Ikke les boken med en forventning om å få «det som trengs» for å forske. Det er det ingen bøker som kan tilby, selv om de skulle hevde det. Les heller boken som noe å tenke med – og kanskje til og med imot – i utviklingen av egne prosjekter.
Til slutt vil jeg nevne noen ord om bokens stil, som kan karakteriseres som essayistisk og drøftende. Dette er en stil som har vokst frem gjennom skrivingen, dels som resultat av at jeg har sluppet til mine egne erfaringer og opplevelser som underviser, veileder og forsker i lærerutdanningen. I tillegg er stilen et uttrykk for mitt ønske om å få til en dialog med en aktiv leser, og jeg har hatt en intensjon om å skrive en «leservennlig» og tilgjengelig tekst. Til tider stiller jeg heller spørsmål enn å tilby svar – andre ganger går jeg langt i å slippe til mine egne erfaringer og oppfatninger om det ene eller andre. Den samme intensjonen har også ført til at jeg har presset antallet sitater og kildehenvisninger –som det raskt kan bli mengder av i en slik bok – til et minimum. For at teksten likevel ikke skal fremstå som uetterrettelig, har jeg forsynt den med en del fotnoter som kan sette leseren på sporet av andre tekster som har hatt betydning for mitt resonnement. Og disse er det selvsagt mange av.
Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til mine gode kollegaer Kjetil Steinsholt og Even I. Diesen, samt min redaktør
May Helene Solberg, for lesing, diskusjon og konstruktive tilbakemeldinger. I tillegg vil jeg takke MA-studenter ved lærerutdanningen ved NTNU, som ikke bare har respondert på stoffet til boken i forelesninger om vitenskapsfilosofi og -historie, men som også klekker ut og gjennomfører det ene interessante MAprosjektet etter det andre, som jeg har lært – og lærer – mye av.
Innhold
Kapittel
For mange er det å forske noe fremmed. I og med at menneskevitenskapen forsøker å fortolke og forstå det menneskelige, kan vi imidlertid en hel del om å være forskere i kraft av å være mennesker. Denne boken diskuterer overordnede vitenskapsteoretiske perspektiver, og kobler disse til metoder og mulige prosjekter innenfor ulike fag i lærerutdanningen. Den vektlegger skjønn, selvstendighet, forestillingsevne, tradisjonsforståelse, klokskap og annen menneskelig innsikt som studentforskere trenger i utviklingen av sin tenkning om metode. Boken har også et eget kapittel om det å skrive.
Ola Harstad er førsteamanuensis i norsk og nestleder for forskning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.
ISBN 978-82-450-2286-5