Skip to main content

9788245051742 Psykisk helse på nye premisser

Page 1


Psykisk helse på nye premisser Trond F. Aarre

En lærebok for psykisk helsefeltet

Psykisk helse på nye premisser

Trond F. Aarre

Psykisk helse på nye premisser

En lærebok for psykisk helsefeltet

Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2026 / 1. opplag 2026

ISBN: 978-82-450-5174-2

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Maleri på omslag: Lars Elling: Stien forsvinner (2018) / © Lars Elling

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov.

Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer.

Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Sammen med kolleger har jeg gitt ut to lærebøker på Fagbokforlaget, Psykiatri for helsefag og Praktisk psykiatri. Begge kom i 2. utgave i 2018. Utviklingen på fagfeltet og min egen faglige reorientering gjør det vanskelig å lage nye utgaver av dem. Jeg er kommet til et punkt hvor jeg må markere avstand til det som før var det faglige grunnlaget mitt.

Den vitenskapelige litteraturen stemmer ikke lenger med det jeg trodde på før.

Erfaringene til dem som bruker tjenestene og dem vi samarbeider med, har overbevist meg om at den tradisjonelle måten å drive psykiatri på kan være til skade for dem vi skal hjelpe. Som virksomhetsleder har jeg konstatert at driften vår ikke har bærekraft.

Det blir neppe fagfolk eller penger nok til å fortsette å drive slik vi gjør nå. Det evige ropet etter mer ressurser, i et av verdens best finansierte og bemannede helsevesener, er et uttrykk for at de nåværende tjenestene er et bunnløst sluk.

Dagens måte å drive psykiatri på bygger på et tvilsomt faglig grunnlag. Det gir oss dårlige resultater, høye kostnader og en påtrengende mangel på bærekraft. Vi må snart se dette i øynene. I undervisning og skrifter har jeg påpekt mye av dette. Det er naturlig å følge opp kritikken med noen forslag til hvordan vi heller bør tenke og handle i møte med psykiske vansker og rusproblemer. Jeg er godt kjent med at budskapet mitt er i strid med herskende tanker slik de kommer til uttrykk i styrende dokumenter fra Helsedirektoratet og vurderinger fra Helsetilsynet, statsforvalterne og Norsk psykiatrisk forening.

De tidligere lærebøkene skrev jeg sammen med kloke kolleger. Inndelingen av stoffet og tilnærmingen til behandlingen bygde på forutsetningen at det er spesialisering som skal til. Men det vi trenger mest av alt, er generalistkompetanse og evne til samarbeid og vilje til å søke medvirkning fra dem det gjelder. Derfor tar jeg sjansen på å skrive denne boken alene. Etter tretti år som all-round-psykiater og rusmedisiner, og tjue år som leder, mener jeg at jeg har noenlunde oversikt, selv om jeg selvsagt mangler dybdekompetanse i mange emner. Men det er ikke flere superspesialister folket behøver. Det som nå trengs, er forstandige generalister med riktig forståelse av hva folk strever med og av rammebetingelsene for tjenestene, gode holdninger til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere og evne til å gi folk hjelp som hjelper. Hjelp som faktisk hjelper, vil ofte være mer jordnær behandling på folks egne premisser enn det vi tilbyr i dag.

Jeg har sterke synspunkter på hvordan psykisk helse- og rustjenester drives. Disse synspunktene vil nok bli modifisert underveis i skriveprosessen etter hvert som det blir publisert ny kunnskap og jeg får nye signaler fra pasienter, pårørende og myndigheter. Dermed er det ikke mulig for meg å vite nøyaktig hva jeg vil komme frem til, selv om jeg vet omtrent hvor landet ligger. Jeg vil anbefale deg å late som om du leser over skulderen min mens jeg skriver. Arbeidet jeg begynner på nå, vil nok ta et par år før det er ferdig. Dersom jeg har hellet med meg, kommer jeg ikke til å mene akkurat det samme når jeg er ferdig som da jeg begynte.

Det er lørdag den 10. februar 2024. Klokken er 12.02. Det er på tide å gå i gang.

Nordfjordeid, Trond F. Aarre

TAKK

Denne boka er framfor alt eit resultat av mange års klinisk arbeid. Eg har lært mykje av pasientar, pårørande og lokallaga til Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), Mental Helse og av Rusettervernet i Sogn og Fjordane. Eg er djupt takksam for dette. Eg takkar særleg Astrid Gytri frå LPP for hjelpa med delar av kapittel 8. Også tilsette og leiarar i kommunane i Sogn og Fjordane har lært meg mangt om korleis spesialisthelsetenestene ser ut frå utsida. Utan dette perspektivet hadde eg hatt eit dårlegare utgangspunkt for å skrive boka.

Eg takkar forlagsredaktør Nikolai Fjeld hjå Fagbokforlaget for mange års tolmod og godt samarbeid. Fagkonsulent Bård Bertelsen skal ha takk for venlege, kritiske og godt grunngjevne innvendingar til fyrsteutkastet til boka.

Kona mi, Åslaug Krogsæter, skal ha takk for ubetaleleg hjelp med alle kapittel –i boka og livet elles.

Men la oss først være enige om at hele vår fremstilling av handlinger må gies i grove trekk og ikke nøyaktig, som vi også sa i begynnelsen: at vi må stille våre krav til beskrivelsene svarende til emnet. For i saker som angår handlinger og det gagnlige står ingen ting fast, like lite som i saker som angår sunnhet.

Når den almene beskrivelse er av en slik art, gjelder det enda mer for beskrivelsen av hver enkelt ting, at den ikke er nøyaktig. Da den ikke faller inn under noen form for kunnen eller noen enkel rettesnor, må de som handler, hver gang selv finne ut hva som passer til situasjonen, slik det også er tilfelle i legekunsten og i kunsten å styre et skip.

Aristoteles (1996, s. 20)

INNHOLD

Avslutningtilforeløpighetenspris30

Holderdiagnostikkendetdenlover?47

Hvaskalvidameddiagnosene?60

Finnesdet«psykiskelidelser»?61

Kapittel 3

Nullhypotesen66

Hvamedbiologien?67

Omandreårsakertil«psykiskelidelser»69

Noenordomkultur71

Følgerforkliniskpraksis73

Implikasjonerforhvordanbokenerlagtopp74

Kapittel 4 ALTERNATIVER

Problemdiagnostikk78

Kontekstuellkliniskkarakteristikk80

Kasusformulering81

Makt-trussel-mening-rammeverket82

Traumebevissttilnærming85

Systemteoretiskeperspektiver87

Sammenfatning89

Kapittel 5

Innledningen94

Språk94

Hjelptilproblemløsning96

Rasklindringavplager97

Ressurseroginteresser105

Videreoppfølging106

Sammenfatning106

Kapittel 6

Hvatrengerpasienteneå viteomoss?108 Hvatrengerviå viteompasientene?110

Denpsykiatriskejournalen112

Planforvidereinnsats122

Nårvihartidsnød122 Sluttord123

Kapittel

Kapittel

Kapittel 9

NÅR VI UANSETT BLIR PÅLAGT

Felleskravtilallediagnoser142

Grensen mellom normalitet og avvik 142

Hvordanvikanleggeoppdendiagnostiskeprosessen144

Skaff deg nok informasjon 144

Ta stilling til differensialdiagnoser 145

Revurdering 146

Depsykiskesyndromene146

F00-09: Organiske psykiske lidelser 146

F10-19: Psykiske lidelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 148

F20-29: Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 149

F30-39: Stemningslidelser 151

F40–49: Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 153

F50-59: Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 156

F60–69: Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 156

F70-79: Utviklingshemming og F80-89: Utviklingsforstyrrelser 159

F90-98: Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder 159

Konkluderoginformer159

Del 3

Behandling 161

Kapittel 10

HVORDAN SKAL VI TENKE OM BEHANDLING? 163

Hvaerbehandling?164

Behandling er ofte rettet mot individet 164

Behandling blir ofte oppfattet som en teknisk intervensjon 165

Behandling blir forutsatt å være nyttig 165

Behandling er ofte rettet mot «symptomer» eller «sykdommer» 166

Om det er behandling eller ikke, avhenger av hvem som gjør det 167

Behandlingenstvetydighet168

Behandling kan forsterke problemer istedenfor å løse dem 168

Behandlingsbegrepet kan favne for vidt 170

Littombehandlingsforskning170

Randomiserte, kontrollerte undersøkelser 172

Metaanalyser 173

Alternativer til kontrollerte studier 173

Synetpåbehandlingi denneboken174

Kan vi behandle noen utenfra?

Er behandling et personlig eller ekspertstyrt prosjekt?

Fra objekt til subjekt

Hvem skal bestemme formålet med behandlingen?

Hva er formålet med behandlingen i denne konkrete saken?

Kapittel 11

Kapittel 12

Kapittel 13

PSYKOTERAPI 214

Hvaerpsykoterapi?215

Hvorforsåmangepsykoterapiformer?216

Psykodynamisk og psykoanalytisk psykoterapi 218

Atferdsterapi 218

Kognitiv terapi 220

Interpersonlig psykoterapi 221

Andre terapiformer 222

Erdetforskjelleri effektpsykoterapieneimellom?223

Bør vi velge terapiform ut fra den kliniske diagnosen? 223

Bør vi velge terapiform ut fra andre pasientkarakteristika? 224

Bør vi tilpasse psykoterapien til pasienten på andre måter? 225

Er det effektforskjeller terapeutene imellom? 226

Sammenfatning227

Kapittel 14

HVILKEN ROLLE HAR LEGEMIDLER OG ECT I BEHANDLINGEN? 229

Hvorforvirkermedikamentene?230

Placeboeffekten i psykofarmakologien 232

Klassifikasjonavlegemidler232

Legemiddelbehandlingutendiagnoser?234

Antipsykotiskemidler235

ved andre psykiske vansker

Uønskede virkninger

Antidepressivemidler245

Vedlikeholdsbehandling

Effekt ved andre psykiske vansker

Midlermot«bipolarelidelser»254

og karbamazepin

som brukes i angstbehandling

Andrelegemidler264

Midler mot avhengighet 264

Midler som er under utprøving 265

Generellerådommedikamentellbehandling266

Informert samtykke 267

Definerte mål for behandlingen 267

Riktig preparat og dose

Definert utprøvingstid 268

Vær forberedt på å mislykkes 269

Elektrokonvulsivterapi(ECT)270

Praktisk gjennomføring 270

Metodologiske problemer i ECT-forskningen 271

Dokumentasjon for ønskede og uønskede virkninger 272

Kapittel 15 ANDRE TILNÆRMINGER TIL BEHANDLING 273

Erdet«symptomer»sakenegentligdreiersegom?273

Etvideresynpåbehandling275 Recovery275

Salutogenese280

Narrativterapi281

Traumebevisstbehandling282

Systemiskogfamilieorientertbehandling284 Avsluttendemerknader284

Kapittel 16

HVORDAN LEGGE OPP UNDERSØKELSE

OG BEHANDLING 286

Hvorskalvimøtes?286

1Hvaerdetaktuelleproblemet?288

2Månoegjøresumiddelbart?288

Må noe gjøres på grunn av selvmordsfare? 289

Må noe gjøres på grunn av fare for andre? 289

Må noen plager lindres straks? 290

3Hvahandlersakenom?291

4Hvilkenundersøkelseogkartleggingmåtil?291

5Hvordankommerviframtilhvaviskalgjøre?292

Når pasienten ikke har forslag 292

Pasienten har gode forslag 292

Pasientens forslag er betenkelige 293

Når pasienten ikke vil følge våre råd 293

Sier plagene i seg selv noe om hva som må til? 293

Når pasienten bare ønsker lindring av plager 296

Når pasienten vil se plagene i sammenheng med livet ellers 297

6Seneresamtaler297

Avsluttendekommentarer299

Del 4

Rammene for virksomheten

Kapittel 17

301

BEHANDLINGS SYSTEMET 303

Detoforvaltningsnivåene303

Kommunehelsetjenesten305

Helsestasjonen 305

Fastlegene 306

Psykisk helse- og rustjenester 306

Sosiale tjenester (NAV) 307

Kommunepsykologer 308

Spesialisthelsetjenestene308

Distriktspsykiatrisk senter (DPS) 309

Sykehusavdelinger 312

Avtalespesialister 312

Selvhjelp313

Selvhjelpskurs 313

Likepersonsarbeid313

Pasient-ogpårørendeorganisasjoner314

Helseinformasjon315

Kapittel 18 MORAL OG

Morali helse-ogomsorgstjenesten316

Hva står på spill? 317

Hvordan bør vi omgås andre mennesker? 317

Hvordan bør vi bistå den som søker hjelp til å nå målene sine? 320

Tvang i helse- og omsorgssektoren 322

Dejuridiskerammene323

Grunnlova (Grl) og internasjonale konvensjoner 324

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven – pbrl) 325

Lov om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven – hpl) 328

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven – hol) 329

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven – phvl) 331 Nårnormeneeri stridmedhverandre335

Kapittel 19

Vær realistisk 339

Vær presis

Unngå distraksjoner

Legg planer 342

Hold farten oppe 342 Rasjonaliseringogprioritering343 Styrtankegangendin345 Psykiskebelastningeri omsorgsarbeid346 Værtilgjengelig347

Kapittel 20

Manglendebærekraft352 «Øktforekomstavpsykiskelidelser»353 Eli Lilly vs. Esben Esther 355

Bedreprioriteringsarbeid356 Personellmangel357

Fjern profesjonsmonopolene 358

Frigjør tid til behandling 359 «Behandlingsbedraget»360 Hvordantjenesteneerutformetogorganisert361

Kompliserte forløp 361 Høye kostnader 363

døgnbehandling 364

Utvikling av andre arbeidsformer 366

Tilbud utenfor helsesektoren 367 Konklusjon368

SISTE KAPITTEL

Hvordan kan helsehjelpen innrettes dersom vi tar utgangspunkt i menneskers egne erfaringer, livssituasjon, funksjon og behov – heller enn i psykiatriske diagnoser?

I Psykisk helse på nye premisser argumenterer psykiater Trond Aarre for en pasientsentrert tilnærming til psykisk uhelse og rusproblemer, med vekt på likeverd, medvirkning og respekt for den enkeltes egen forståelse av vanskene sine. Han viser hvordan undersøkelse, behandling og organisering av tjenester kan bygges opp rundt det som er viktig for den enkelte, og rundt forhold som funksjon, levekår, relasjoner og hverdagsliv.

Utgangspunktet for boken er en kritisk gjennomgang av den diagnostiske tankegangen som lenge har preget psykisk helsefeltet. Aarre viser hvordan psykiatrisk diagnostikk har fått betydning for hvordan helsehjelpen organiseres og for hvordan pasienter og plager forstås. Nyere kunnskap om diagnostikkens begrensede gyldighet og praktiske nytte utfordrer også ideen om evidensbasert behandling med utgangspunkt i psykiatriske diagnoser.

Boken er en lærebok for studenter i psykologi og andre helse- og sosialfag og er relevant for alle som skal forstå, møte eller gi hjelp til mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblemer. Den er et bidrag til normalisering av slike problemer og åpner for å tenke helsehjelp på nye premisser – med større vekt på funksjon og levekår enn på «symptomer» og «lidelser».

Trond F. Aarre (f. 1962) er lege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og psykiatri. Han arbeider som avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde HF.

ISBN 978-82-450-5174-2

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
9788245051742 Psykisk helse på nye premisser by Fagbokforlaget - Issuu