Issuu

TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE

ISBN 978-82-450-3804-0

Tormod Heier og Torbjørn L. Knutsen

Dette er en bok om å tenke vitenskapelig, og om kunsten å skrive en god oppgave. Forfatterne har begge lang erfaring fra forskning, veiledning og sensurarbeid. De forklarer her, på en lettfattelig og inspirerende måte, hvordan det kan være lurt å tenke og legge opp arbeidet når du skal skrive bacheloreller masteroppgave i en av samfunnsvitenskapene. De legger vekt på sammenhenger: mellom forskningsspørsmål, teoretisk rammeverk, metodiske grep, analyse og konklusjoner. Fremstillingen har gjennomgående eksempler og mange tips om hvordan man rent praktisk kan gå frem for å skrive en oppgave som gir interessante svar – og som har alle de kjennetegn som en sensor i samfunnsvitenskapelige fag vil sette pris på.

TORMOD HEIER TORBJØRN L. KNUTSEN Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren og forskningsleder ved Stabsskolen / Forsvarets høgskole. Han er også professor II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Heier har utgitt flere bøker om norsk og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Tenke og skrive i

SA M F U N N S VITENSKAPENE G O D E R Å D T I L D E G S O M S K A L S K R I V E O P P GAV E

Torbjørn L. Knutsen er professor i internasjonal politikk på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og professor II ved Luftkrigsskolen. Han har ledet regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg og har utgitt flere bøker om stormaktspolitikk, krig og fred og internasjonal politikk.

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 2

02.09.2021 15:49:24

TO R M O D H E I E R O G TO R B J Ø R N L . K N U TS E N

Tenke og skrive i

SA M F U N N S  VITENSKAPENE G O D E R Å D T I L D E G S O M S K A L S K R I V E O P P GAV E

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 3

02.09.2021 15:49:24

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3804-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustrasjon trinn med 6 steg er basert på illustrasjon av Satenik Guzhanina fra shutterstock

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 4

02.09.2021 15:49:24

Forord

Ideen til denne boken stammer fra erfaringene vi har gjort oss som forelesere, veiledere og sensorer rundt om i landet. For uavhengig av hvor vi foreleste og hvem vi veiledet, så dukket mange av de samme spørsmålene opp. Spørsmålene kom uavhengig av om vi var på bachelornivå eller doktorgradsnivå. Gjennomgangstonen fra studentene var stort sett sånn: «Hvordan lager jeg en presis problemstilling», og «hvilken teori passer best til denne problemstillingen?». Eller slik: «hvordan kan jeg få brukt denne teorien på all informasjonen jeg har samlet inn og lest meg opp på?». Selv om studentene hadde tilgang på flere hyllemetere med metodebøker viste det seg vanskelig å finne en liten, enkel bok som kunne spisse budskapet mot gjennomgangstemaet: «hvordan skrive en god oppgave?». Noen forfattere vektla altfor mye, mens andre var for korte. Derfor skimtet vi til den klassiske oppbyggingen av en masteroppgave, med en innledning, et teori- og et metodekapittel, en empirisk beskrivelse, en påfølgende analyse og konklusjoner til sist. Basert på denne strukturen redegjorde vi, ut ifra egne erfaringer, for hvor skoen trykket. Vi vektla såkalte «følgefeil»: problemer som ofte viste seg å gå igjen, uavhengig av hvor i landet du underviste eller på hvilket akademisk nivå studentene befant seg. Hvorvidt vi har lykkes er opp til brukeren å vurdere. Mot slutten av arbeidet har vi hatt god hjelp fra kollegaer og studenter, som med et kritisk blikk har gjort boken bedre enn hva vi kunne klart alene. En særlig takk går til professor Jonathon Moses, professor Espen Moe ved

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 5

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

NTNU og oberstløytnant Harald Høiback ved Forsvarets museer. Alle har bidradd med verdifulle innspill på tidligere utkast. Vi er skylder også en stor takk til masterstudentene som har kommentert fra et brukerperspektiv, særlig Marina Skuggedal fra Høgskolen i Innlandet og Stine Margrethe Raastad fra Universitetet i Oslo. Til sist, en stor takk til forlagsredaktør Per Robstad, for all entusiasmen, engasjementet og de mange nyttige innspillene underveis i skrivingen. Oslo og Trondhjem, 14. juni 2021 Tormod Heier og Torbjørn L. Knutsen

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 6

02.09.2021 15:49:24

Innhold

Forord .................................................................................................. 5 Om å skrive en god oppgave .......................................................... 13 En trapp – ikke en tvangstrøye ................................................................. 15 Om vitenskap og variabler ....................................................................... 16 Om kvantitative og kvalitative tilnærminger .............................................. 18 Tenke og skrive ...................................................................................... 20 Den røde tråden gjennom boken: struktur og prosess............................... 23

Del 1 Struktur ................................................................................... 27 Kapittel 1

Innledningen ..................................................................................... 29 Problemformulering, begrunnelse og litteraturoversikt .............................. 29 Hvordan ﬁnne et godt forskningsspørsmål ................................................ 31 Begynn med observasjon og empiri .................................................... 34 Begynn med vedtatte sannheter og teori ............................................ 36 Et eksempel: Norge i Afghanistan ........................................................... 37 Tre kjennetegn på gode forskningsspørsmål ............................................. 38 En klar spørresetning ......................................................................... 39 En faglig begrunnelse ........................................................................ 39 En akademisk ramme og en smart litteraturoversikt .............................. 41 Forskbarhet ...................................................................................... 44 Et eksempel .......................................................................................... 44 Beskrivende eller forklarende forskningsspørsmål? ................................... 48 Beskrive, forklare og forstå ..................................................................... 54

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 7

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

Avgrensninger ....................................................................................... 54 Forskningsspørsmålets relevans og plan for gjennomføring ...................... 56 Avslutning: bruk av metasetninger........................................................... 58

Kapittel 2

Teoretisering.......................................................................................61 Hva er teori? Teoriens rolle i oppgaven .................................................... 62 Sammenheng, begrep og forventninger................................................... 63 Eksempler på samfunnsvitenskapelige teorier .......................................... 64 Økonomi ........................................................................................... 65 Sosiologi ........................................................................................... 66 Statsvitenskap ................................................................................... 66 Faghistoriske forklaringer ....................................................................... 67 Grunnspørsmålet i IP-studiet .............................................................. 68 Den realistiske skoleretningens svar .................................................... 70 Andre teorier og andre svar ................................................................. 71 Empiriske forventninger ......................................................................... 73 Eksempel på bruk av teori: Norge i Afghanistan ....................................... 74 Utledning av en empirisk forventning – fra realismen ............................ 76 Utledning av en alternativ empirisk forventning – fra institusjonalismen .............................................................................. 77 Tre kjennetegn på en velegnet teori ......................................................... 80 Teorien er i samsvar med forskningsspørsmålet ..................................... 81 Teorien skaper forventninger ............................................................... 81 Teorier forenkler verden og ﬁnstiller fokus ............................................ 82 Beskrivelser – om samfunn og T-baner ................................................ 83 Årsakssammenhenger og forklaringsmodeller .......................................... 84 En metasetning til slutt .......................................................................... 87

Kapittel 3

Operasjonalisering: fra teori til empiri ........................................... 91 Operasjonalisering av variablene ............................................................. 92 Indikatorer fra den avhengige variabelen ............................................. 93 Indikatorer fra de uavhengige variablene ............................................. 94 Indikatorer fra realismeperspektivet......................................................... 94 Indre validitet .................................................................................... 97 Indikatorer fra institusjonalismeperspektivet ............................................ 98 Indre validitet .................................................................................... 99

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 8

02.09.2021 15:49:24

Innhold

Reliabilitet ............................................................................................. 99 Innhenting: kilder og kildekritikk ............................................................ 100 Behandling ........................................................................................... 105

Kapittel 4

Beskrivelse ........................................................................................ 111 Hva er beskrivelse og hva er analyse? ...................................................... 113 Brede og dype beskrivelser ....................................................................114 Det er mange måter å ﬂå en katt på .................................................... 115 Bruk av indikatorer ................................................................................. 117 Ingen fasitsvar ....................................................................................... 119

Kapittel 5

Analyse .............................................................................................. 123 Bruk av empiriske forventninger............................................................. 125 Et analytisk realismeperspektiv .............................................................. 126 Et analytisk institusjonalismeperspektiv .................................................. 130 Utledning av delkonklusjoner ................................................................. 132

Kapittel 6

Konklusjoner .................................................................................... 137 Ydmykhet og klarhet ............................................................................. 138 Utledning av slutninger ......................................................................... 139 Et eksempel på en slutning ................................................................... 140 Validitet................................................................................................ 142 Reliabilitet ............................................................................................ 143 Avveininger på veien mot en helhetlig forklaringsmodell .......................... 144 Alternative forklaringer .......................................................................... 148 Videre forskning.................................................................................... 150

Del 2 Prosess................................................................................... 155 Kapittel 7

Pragmatiske avveininger ................................................................ 157 Sammensatt og hulter til bulter … ........................................................... 158 Fremstillingsformen er resultat av redigering .......................................... 159 Et eksempel: nyrealisme fra antikken?...................................................... 161 Frihet under ansvar ............................................................................... 163

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 9

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

Kapittel 8

Prinsipper og idealer ...................................................................... 167 Hvem er målgruppen for teksten? .......................................................... 168 Grundighet ........................................................................................... 170 Logikk.................................................................................................. 172 Kritisk reﬂeksjon ................................................................................... 173 Originalitet ........................................................................................... 175 Redelighet............................................................................................ 176 Åpenhet ............................................................................................... 178 Formell språkføring ................................................................................ 181 Fri og uavhengig forskning .................................................................... 182

Litteraturliste.................................................................................... 185 Stikkord ............................................................................................. 189

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 10

02.09.2021 15:49:24

Figurer og Tabeller

Figur 1

Norske soldater i ISAF (2007-2014) ............................................ 50

Figur 2 Et realismeperspektiv ................................................................ 85 Figur 3 Et institusjonalismeperspektiv .................................................... 86 Figur 4 Konklusjonens forklaringsmodell med realismen ......................... 146 Figur 5 Konklusjonens forklaringsmodell med institusjonalismen ............. 148 Tabell 1 Fire mulige design for besvarelser .............................................. 52 Tabell 2 Norges bidrag til ISAF-styrkene ................................................ 133

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 11

02.09.2021 15:49:24

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 12

02.09.2021 15:49:24

Om å skrive en god oppgave

Målet med denne boken er å hjelpe studenter i samfunnsvitenskapelige fag til å skrive gode oppgaver. Men hva mener vi egentlig med «å skrive gode oppgaver»? Allerede her støter vi på tre ord som må avklares. Den første er verbet «å skrive»; det omfatter mye mer enn å sette ord på papiret. For bak dette verbet skjuler det seg en større prosess som omfatter lesing, tenking, leting, notering, samling, sortering og flere andre aktiviteter. Det er denne prosessen, som preges av mye usikkerhet og frustrasjon blant studenter, det skal handle om. Ambisjonen vår er å redegjøre for det vi selv, etter mange år som sensorer, veiledere og forelesere, mener er de viktigste elementene som inngår i en samfunnsvitenskapelig besvarelse. Dette gjelder for studenten på så vel bachelor- og masternivå som på doktorgradsnivå. Vi uthever seks elementer som inngår i en god oppgavestruktur: forskningsspørsmål, teori, operasjonalisering, beskrivelse, analyse og konklusjon. De drøftes i hvert sitt kapittel, og det er denne drøftingen som utgjør grunnstammen i bokens del I Struktur. Den andre uklarheten gjelder ordet «oppgave». For i hverdagslig norsk betyr ordet «oppgave» minst to forskjellige ting. Den mest presise betydningen viser til en jobb eller et oppdrag: En «oppgave» er et arbeid man står overfor; det er noe man skal levere på bestilling. I hverdagslig studentnorsk brukes ordet også om resultatet av et skriftlig arbeid; det viser til en ferdig utført drøfting eller analyse – som i en «bacheloroppgave» eller

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 13

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

en «masteroppgave». Sensorene som skal lese disse skriftlige arbeidene, bruker imidlertid en annen betegnelse: Der studenter snakker om «å skrive oppgaver», snakker sensorer om «å lese besvarelser». Den tredje uklarheten er den vanskeligste. Den gjelder ordet «god». For hva er det som gjør at en besvarelse vurderes som «god»? Varierer ikke dette med forskningsspørsmålet og vanskelighetsgraden, med hvilke kilder som er tilgjengelige, med mengde og kvalitet på empirien som fremlegges, med språklig presisjon og flere andre ting? Jo, det er riktig. Men det å skrive vitenskapelig betyr også å mestre en bestemt fremstillingsform. Kvaliteten på en besvarelse vil først og fremst variere med studentens evne til å mestre denne fremstillingsformen – til å håndtere denne formens enkelte elementer og servere disse i optimal rekkefølge. Vi har valgt ut seks slike elementer. De danner stammen i bokens del I. I tillegg avhenger kvaliteten av at en del allmenngyldige idealer og prinsipper følges underveis i selve skriveprosessen. Dette tar vi for oss i bokens del II Prosess. Vi presenterer de seks elementene som inngår i en god oppgave, som en trapp med seks trinn. De fleste sensorer vil begynne å vurdere en besvarelse som «god» dersom disse seks elementene er til stede i teksten, kommer i riktig rekkefølge og at den logiske sammenhengen mellom dem gjøres tydelig. En god besvarelse begynner med å formulere et forskningsspørsmål (første trinn). Den fortsetter med å finne en passende teori (andre trinn), for deretter å gjøre nøkkelbegrepene i teorien så klare og konkrete som mulig (tredje trinn). Dette styrer i sin tur studentens søken etter relevante kilder som gjør det mulig (i) å beskrive og (ii) analysere saksforholdene som forskningsspørsmålet tar sikte på å besvare (fjerde og femte trinn). På den måten kan forskningsspørsmålet besvares i konklusjonen (sjette og siste trinn). En «god» besvarelse er kort sagt god på alle disse trinnene. Men hva innebærer dette? Det er akkurat det boken handler om. Vi peker ut de seks trinnene. Men studenten må selv øve opp balansen. Blant annet ved å skrive. Og ved å lese faglitteratur. Og ved å lese oppmerksomt: ikke bare for å få tak i tekstens historie eller resonnement, og ikke bare for å hente inn relevant informasjon fra teksten. Men også for å legge merke til hvordan flinke forfattere binder tekstens elementer sammen i en elegant, sømløs struktur; altså for å finne inspirasjon og formidlingsmessige idealer.

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 14

02.09.2021 15:49:24

Om å skrive en god oppgave

En trapp – ikke en tvangstrøye Enkelte studenter blir flakkende i blikket når de møter oppramsinger og standardoppskrifter for oppgaveskriving. De føler at de blir spent fast i en akademisk tvangstrøye – en slags stammekode eller et slik-gjør-vi-det-herritual. De blir fortvilet når de får tilbake besvarelser med dårlig karakter og beskjed fra foreleseren om at her er det altfor mye gjenfortelling og altfor lite selvstendig tenkning. «Men vi får jo ikke lov til å tenke selv. Vi må jo følge denne standardoppskriften», utbrøt en av studentene våre fortvilet. Han hadde dessverre misforstått. For hensikten med å lære seg en akademisk standardoppskrift er ikke at den skal kopieres slavisk. Oppskrifter identifiserer bare noen grunnleggende ingredienser. Og disse må tilpasses hvert enkelt tilfelle. Den akademiske oppskriften vi presenterer her, viser hvilke grunnleggende elementer som er til stede i gode samfunnsvitenskapelige arbeider. Trappen med de seks trinnene synliggjør bestanddelene i en tenke-, lese-, lete-, samle- og skriveprosess. Men trinnene sier i seg selv lite om det praktiske forløpet, eller selve skriveprosessen. For veien fra det første trinnet i forskningsspørsmålet til det siste trinnet i konklusjonen er ikke rettlinjet. Tvert om. Oftest er den svært så kronglete. Veien opp trappen kan snarere sammenlignes med en standard C-durskala som introduserer musikkens helnoter. Uansett instrument må enhver ung korpsaspirant først lære å beherske skalaen. Når notene begynner «å sitte i fingrene» – når aspirantene kan spille «Gubben Noa» og famle seg frem til «Lisa gikk til skolen» – er de på vei inn i korpslivets musikkverden. Studenter som klager over at de ikke får lov til å tenke selv, er som utålmodige aspiranter. Helst vil de gi seg i kast med Mozart og Grieg med en gang. Vi kan hente én lærdom til fra korpslivet: at det er forskjell på å plystre og spille et instrument. Det første kan de fleste gjøre på gehør. Det andre krever øvelse. Det tar lang tid og mange repetisjoner å mestre et instrument. På lignende vis kan vi si at det å skrive stil kan mange klare, men det å levere en akademisk besvarelse krever både faglig kunnskap og bestemte ferdigheter. Kunnskap kan vi lese oss til. Men ferdigheter kommer fra mange øvelser, oftest ved å prøve og feile. For vi må alle famle oss frem til grunnleggende ferdigheter i akademisk forfatterskap. I tillegg må vi lære oss det akademiske fellesskapets normer – noe vi kommer tilbake til i bokens del II. Her skal vi

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 15

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

nøye oss med å gjenta én ting: De seks trinnene i del I er ikke ment å være noen tvangstrøye. Snarere tvert imot. Det er med akademisk skrivekunst som med jazzmusikk, kokekunst og de fleste kunster her i livet: Det finnes en del grunnleggende ordensregler for frihet, og dersom vi går ut over dem, glir improvisasjon lett ut i kaos. Metaforen en trapp med seks trinn er naturligvis en grov forenkling. Vi har med hensikt vært litt overtydelige. For som sensorer og veiledere har vi i årenes løp lagt merke til at det er enkelte svakheter som går igjen i studentbesvarelsene. Dette gjelder uansett fremgangsmåte eller akademisk utdanningsnivå. Om besvarelsene er kvantitative eller kvalitative, om det er bachelor-, master- eller doktogradsnivå, så snubler stadig nye kull i de samme gamle problemene. Noen studenter snubler i første trinn; de mestrer ikke kunsten med å formulere et godt forskningsspørsmål. Andre fomler fælt med trinn to. De tuller seg bort i teoriene; de strever med å forstå hva teorier er, og hva de egentlig skal brukes til. Atter andre mister fotfestet på tredje trinn, det glipper i overgangen mellom teori og empiri – som later til å være det vanskeligste trinnet for de fleste. Vi tror at mange av disse utfordringene bunner i manglende mestring av de empiriske samfunnsvitenskapenes grunnleggende logikk. Og at denne logikken kan fanges i det vi her har valgt å kalle «variabelanalyse».

Om vitenskap og variabler Samfunnsvitenskapelig analyse dreier seg om å etablere og forstå sammenhenger. I de empiriske samfunnsvitenskapene etableres disse sammenhengene ved å påvise samvariasjon mellom variabler. De empiriske samfunnsvitenskapenes bankende hjerte er, etter vår mening, variabelanalysens logikk. Hva er en variabel? En variabel er, kort sagt, en egenskap ved en enhet. Dersom enheten er et individ, kan egenskapen være «alder», «utdanningsnivå» eller «årlig inntekt». Dersom enheten er en stat, kan egenskapene være «folketall», «BNP» eller «alliansemedlemskap». Disse egenskapene kan variere – noen individer har høy utdanning, mens andre har lav eller sågar ingenting. Derav navnet: En variabel er «noe som kan variere», som

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 16

02.09.2021 15:49:24

Om å skrive en god oppgave

det ofte heter i lærebøker om metode. Det er i slike lærebøker at variabelbegrepet vanligvis diskuteres. Og da er de som regel knyttet opp mot tall og målinger; lærebøkene fremholder ofte at en variabel er «et fenomen som har varierende verdier». I denne boken skal vi bruke variabelbegrepet i en videre betydning. Vi holder fast på forestillingen om at en variabel er en egenskap eller attributt ved en enhet. Vi vil også beholde tanken om at slike egenskaper eller attributter kan variere fra en enhet til en annen – for eksempel at noen individer har høy utdanning mens andre har lav. Men vi vil ikke hefte oss unødig i at denne variasjonen alltid skal uttrykkes i verdier, eller måles ved hjelp av statistikk eller spørreundersøkelser. Vi vektlegger heller et allment poeng: at variabler er egenskaper, attributter eller kjennetegn ved enhetene vi ønsker å undersøke, og at vi kan beskrive disse enhetene ved hjelp av ulike variabler. Derfor dreier samfunnsvitenskapelig analyse seg om å etablere og forstå sammenhenger mellom variabler. Og gjerne på en slik måte at de belyser eller forklarer noe ved enheten de tilhører. Som i følgende ordveksling mellom en liten pjokk og hans mor under handletur på Rema 1000: Pjokken (altfor høyt): «Hvorfor har mannen så mange rynker i ansiktet?» Moren (hviskende): «Hysj! … Det er fordi han er så gammel.» I dette eksempelet har pjokken festet seg ved et fenomen som har tiltrukket hans nysgjerrighet: nemlig rynkene i mannens ansikt. Disse rynkene kan vi betrakte som en egenskap eller attributt ved mannen; et attributt som pjokken ønsker ytterligere belyst. Med andre ord, en variabel. (I kapittel 2 vil vi legge til at en variabel som vi ønsker å vite mer om, går under betegnelsen «avhengig variabel», og den markeres med bokstaven «Y»). For å tilfredsstille pjokkens nysgjerrighet, knytter mor dette fenomenet (Y) opp mot et annet fenomen som kan belyse Y, nemlig: mannens alder. Dette andre fenomenet, som også er et av mannens attributter (og den kan også betraktes som en variabel), kan belyse eller kanskje til og med bidra til å forklare Y. En slik variabel betegnes som en «uavhengig variabel» (og markeres med «X»). X bidrar til å forklare Y fordi de to variablene har en

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 17

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

tendens til å opptre samtidig. Vi kan si at det er en positiv sammenheng mellom de to; at jo høyere alder, jo flere rynker i ansiktet. Vi kan uttrykke sammenhengen slik: X (alder)

Y (ansiktsrynker)

Denne måten å bruke variabler på er en helt grunnleggende ferdighet i samfunnsvitenskapelig analyse. For det første fordi variabler har en enkel, beskrivende funksjon. For det andre, fordi variabler som har en tendens til å opptre sammen, kan sette oss på sporet av større og mer systematiske sammenhenger. Og for det tredje, fordi disse systematiske sammenhengene setter oss i stand til å utvikle og bruke teorier som vi i sin tur kan bruke i forklaringer. Og gode teorier er gull verdt. Gode teorier forteller oss nemlig om hvordan ting henger sammen, og disse sammenhengene undersøkes nærmere ved å identifisere hvilke variabler som er i spill i din problemstilling. Slik er variabelanalysen også en inngang til forståelse og bruk av samfunnsvitenskapelig teori. Dette skal vi si mer om i kapittel 2 Teoretisering.

Om kvantitative og kvalitative tilnærminger Når en student demonstrerer at hun eller han er bevisst på hvordan ting henger sammen – på hva som påvirker hva, og hva det er som blir påvirket – forteller dette sensor at studenten behersker en grunnleggende ferdighet i de empiriske samfunnsvitenskapene. I vårt virke som sensorer og veiledere leser vi altfor ofte besvarelser der studentene mangler akkurat denne ferdigheten. De er med andre ord ikke bevisst på hvordan ting henger sammen. De identifiserer ikke samspillet mellom variablene. De makter ikke å peke ut uavhengige variabler, og klarer dermed heller ikke å vise hvilke årsaksforhold som kan besvare forskningsspørsmålet deres. Påfallende mange av disse studentene har valgt en såkalt kvalitativ tilnærming. Kan hende de tror at nettopp fordi de velger en kvalitativ metode, med analyse av tekster og utsagn fremfor tall, så er de fritatt fra å vise samvariasjon (eller korrelasjon) mellom en avhengig og en uavhengig

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 18

02.09.2021 15:49:24

Om å skrive en god oppgave

variabel? I så fall er de ofre for en misforståelse. For variabelanalyse er ikke bare forbeholdt kvantitative oppgaver. Nei, all empirisk samfunnsforskning går, på mer eller mindre direkte vis, ut på å demonstrere hvordan ting henger sammen. Og slike demonstrasjoner gjøres enklest ved å fremstille fenomener som variabler, for så å vise at det er en eller annen samvariasjon mellom dem. Det å innføre et skille mellom avhengige og uavhengige variabler er første skritt i retning av en plausibel forklaring som det kan festes lit til. Forskjellen mellom kvantitative og kvalitative besvarelser ligger ikke i at den første bruker variabler, mens den andre ikke gjør det. Nei, begge bruker variabler. Men kvantitative besvarelser bruker variabelbegrepet eksplisitt. Kvantitative besvarelser søker å gi variablene numeriske verdier, for eksempel ved hjelp av en målestokk eller en skala, for deretter å beregne samvariasjonens styrke slik at konklusjonene kan gis et konkret tallmessig uttrykk. Kvalitative besvarelser drøfter også hvordan ting henger sammen. Men her defineres studieobjektet med ord, og samvariasjonen skildres i beskrivende tekst. La oss ta et eksempel. Venstres programkomité kunne med fordel ha hatt variabelanalysens logikk in mente da de skrev «Frihet og muligheter for alle!», partiprogrammet som ble vedtatt av landsmøtet våren 2021. Her formulerer partiet ønsket om et samfunn som gir stor personlig frihet slik at folk kan ta egne valg. Men denne friheten må «ikke gå på bekostning av våre barn og barnebarn», heter det videre; for Venstre vil også ha et samfunn der «ingen faller utenfor». Her legger Venstre frem to egenskaper ved et godt samfunn. La oss kalle den ene individuell «valgfrihet» og den andre «inkluderende trygghet». Dette er attributter ved samfunnet og kan betraktes som to variabler. Venstre synes å ha en forventning om at det er en positiv sammenheng mellom de to variablene – at begge to kan vokse samtidig. Mange samfunnsvitenskapelige studier tyder imidlertid på at det motsatte er tilfelle: at sammenhengen mellom de to variablene er negativ. At når valgfriheten i samfunnet øker, så reduseres den «inkluderende trygghet». Et samfunn med stor valgfrihet, hvor folk får velge selv, er et samfunn hvor mange mennesker faller utenfor. Venstres to ønsker er sånt sett i strid med kunnskapen vi har i dag, om «hvordan ting henger sammen».

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 19

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

Tenke og skrive I denne boken skal vi komme med våre beste råd og tips om det «å skrive gode oppgaver». Målet er at leseren skal bli bedre i stand til å velge en mest mulig hensiktsmessig metode for å besvare et forskningsspørsmål, enten det brukes tall eller ei. For det å skrive «en god oppgave» handler til syvende og sist om å tenke vitenskapelig. Og her er variabel-logikken et viktig verktøy. I tillegg handler det «å skrive» en god oppgave også om å finne kilder, gjennomgå dem systematisk og fokusert, samle opplysninger, identifisere sammenhenger, pønske ut resonnementer og skrive selvstendige fortellinger med driv og dybde. Vi er langt ifra de eneste som er opptatt av dette. De senere årene har det kommet en rekke gode bøker med nyttige tips og råd om det «å skrive en god oppgave». Vi kan ikke nevne alle her. Men vi kan si såpass at variasjonen er stor. Noen bøker er lange og grundige. Fremst blant dem er Dag Ingvar Jacobsens (2005) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Boken har kommet ut i flere opplag og utgaver og har med årene vokst til nesten 400 sider; den gir en grundig innføring i samfunnsvitenskapelig metoder. Andre bøker er kortere og mer fokuserte. Boken til Tor Busch (2013), Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter, er kun på rundt 80 sider og gir en kortfattet, men presis innledning til skrivearbeidets mange elementer. Inger Furseth og Euris Larry Everetts bok (2020) Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre ligger midt imellom. På knappe 200 sider gir også denne boken nyttige tips om alt fra skriveregler og litteratursøk til forskningsdesign og kildehenvisninger. De tre bøkene gir hvert sitt perspektiv på skriveprosess og oppgavestruktur. Alle opererer med en implisitt trappe-analogi, men de varierer både med hensyn til antall trinn og betegnelsene på trinnene. Jacobsens (2005) fyldige bok opererer for eksempel med «åtte faser». Tor Grenness (2020:15) foreslår i boken Slik løser du metodeproblemene i bachelor- og masteroppgaven en logisk struktur med «fire punkter». Vi bruker analogien av en trapp med seks trinn. Til tross for slike forskjeller er den grunnleggende forståelsen av hva vitenskap er, og hva som utgjør en god oppgave, i all vesentlighet den samme. I tillegg legger noen bøker vekt på skriving som prosess, mens andre legger vekt på besvarelsens struktur. Boken til Øivind Bratberg (2017),

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 20

02.09.2021 15:49:24

Om å skrive en god oppgave

Tekstanalyse for samfunnsvitere, betoner prosess, og retter særlig oppmerksomheten mot tolkning og forståelse av tekster. Den gir en nyttig innføring i ulike teknikker for tekstanalyse. Solveig Østrems (2021) Å skrive akademisk. En veiviser for forskere er en elegant fremstilling som vektlegger betydningen av stram struktur og godt akademisk språk. Østrem tar særlig for seg «fallgruver» som studenter lett kan ende opp i – ikke ulikt det vi gjør med «snublesteiner» – og viser flere kløktige måter å unngå disse fallgruvene på. Simen A. Øyen og Birger Solheim (2013) legger også vekt på struktur og språklig uttrykk. I tillegg til en rik flora med manualer og hjelpebøker er det også mange tips å finne om både struktur og prosess på internett – for eksempel på YouTube. Norske universitetsbibliotek har også gått sammen om å lage den nyttige «podkasten om akademisk skriving» (på akademiskskriving.no). Det er med andre ord ikke mangel på ressurser, råd og vink som er problemet. Men skoen synes å gnage på bestemte steder. Når vi velger å introdusere enda en bok om temaet, er det fordi vi mener det er viktig å presisere at struktur og prosess er to forskjellige sider ved en akademisk besvarelse. Struktur er besvarelsens skriftlige og formelle uttrykk. Og det er strukturen en sensor først legger merke til – altså hvordan oppgaven er logisk bygd opp av en rekke kapitler som behandler temaet i en bestemt rekkefølge. Som Solheim (2013) riktig betoner, så kan du lese og pugge og tilegne deg så mye kunnskap du orker, men det er det skriftlige uttrykket du i all hovedsak blir vurdert for. Vår bok, som blant annet er basert på erfaring med veiledning og sensurering, legger vekt på å gi gode råd om besvarelsens systematiske og logiske oppbygging i del I Struktur. Med sensorperspektivet som utgangspunkt spisser vi boken inn mot tre forhold. For det første ønsker vi å spisse budskapet inn mot samfunnsvitenskapene – ikke mot ingeniørfagene eller naturvitenskapene (som ofte har en annen definisjon av teori) eller mot humanistiske fag (som ofte betrakter variabelanalyse med stor skepsis). Denne boken er en innledning til samfunnsvitenskapelig analyse. Å skrive samfunnsvitenskapelig innebærer blant annet å mestre en bestemt fremstillingsform hvor flere grunnleggende elementer er strukturert i en bestemt, logisk sammenhengende rekkefølge. Denne boken betoner seks slike elementer. Det er denne strukturen,

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 21

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

som beskrives ved hjelp av seks trappetrinn, som gir besvarelsen preg av vitenskapelighet. Men som ofte også står i motsats til den mer rotete eller famlende (skrive-)prosessen i del II. Trappe-metaforen gjør det lettere å identifisere disse elementene, som vi ut fra egne erfaringer ser at studentene sliter med. Rådet vårt er at studentene gjør seg godt kjent med trappen, for på hvert trinn finnes det nok av snublesteiner hvor det raskt kan gå galt. For det andre ønsker vi å fremheve betydningen av «variabelanalyse». Vi ser på variabelanalysen som en sentral og grunnleggende tenkemåte i samfunnsvitenskapene. Sentral fordi andre tenkemåter ofte presenterer seg selv i kontrast til, eller som alternativer til, variabelanalyse. Grunnleggende fordi samfunnsvitenskapelig forskning går ut på å identifisere sammenhenger i samfunnet. Variabelanalyse er også en grunnleggende ferdighet fordi samfunnsvitenskapelig teori er logiske tankebygninger som vanligvis består av påstander om slike sammenhenger, og fordi den vanligste måten å undersøke disse sammenhengene på er gjennom variabelanalysens språk. Årsaken til dette er historisk. Da samfunnsvitenskapene vokste frem på 1800-tallet, hadde de naturvitenskapenes vitenskapsfilosofi som ideal og naturvitenskapenes variabelfokuserte metode som modell. I løpet av 1900-tallet utviklet samfunnsvitenskapene sine egne vitenskapsfilosofiske tilnærminger og en rekke nye metoder. Likevel har variabelanalysen forblitt en enkel, populær og grunnleggende tilnærming i samfunnsvitenskapelig analyse og debatt. Aftenposten tok variabelanalysen for gitt da den sommeren 2021 forberedte høstens stortingsvalg med følgende førstesidesoverskrift: «Krangler om ulikheter øker eller går ned. Regjering og opposisjon legger vekt på helt ulike variabler når de snakker om ulikhet» (Spence, 2021). For det tredje ønsker vi å få frem den logiske sammenhengen mellom de seks elementene – forskningsspørsmål, teori, operasjonalisering, beskrivelse, analyse og konklusjon. Det er her boken skiller seg ut fra mange andre. Ikke bare fordi vi har denne spissingen inn mot akkurat disse seks elementene, men også fordi disse elementene illustreres gjennom bruken av det samme eksempelet gjennom hele boken. Eksempelet er hentet fra en velkjent debatt i norsk utenrikspolitikk, nemlig bruken av norske militære styrkebidrag i Afghanistan. Ved hjelp av dette eksempelet vil vi beskrive og forklare de

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 22

02.09.2021 15:49:24

Om å skrive en god oppgave

seks viktigste trappetrinnene – eller samfunnsvitenskapelige elementene – fra forskningsspørsmålet formuleres til konklusjonene utledes. Eksempelets natur gjør det naturlig å hente teoriene vi skal bruke fra fagfeltet internasjonal politikk (IP). Men selv om teori og empiri tilhører det statsvitenskapelige fagfeltet, fremholder vi at de seks trinnene har tidløse og grunnleggende elementer i andre samfunnsvitenskapelige felt. Trappemetaforen gjelder helt klart også for sosiologi, samfunnsøkonomi og andre samfunnsfag. I resten av innledningen vil vi først beskrive de seks trinnene som binder en akademisk oppgave sammen. Deretter redegjør vi for bokens oppbygging.

Den røde tråden gjennom boken: struktur og prosess Alt starter med en idé. Utfordringen er bare hvordan ideen kan omsettes til et klart forskningsspørsmål. For å tydeliggjøre dette har vi delt boken inn i to deler: Del I handler om struktur, del II handler om prosess. Struktur viser til sammensetningen av de seks elementene som boken vektlegger: forskningsspørsmål, teori, operasjonalisering, empirisk beskrivelse, analyse og konklusjoner. Denne måten å bygge opp en besvarelse på ser både logisk, rasjonell og effektiv ut på papiret. Men i virkeligheten kan den være nokså vanskelig å få på plass. Derfor legger vi også vekt på prosess: den slitsomme fomlingen og famlingen, frem og tilbake mellom kapitlene i oppgaven. En tilsynelatende evigvarende usikkerhet som først og fremst knytter seg til hvordan oppgaven helst burde vært skrevet. Prosess handler med andre ord om alle omskrivingene, om alle de nye ideene som dukker opp underveis, og om alle de nye versjonene av argumenter og resonnementer som utvikler seg i hodet mens studenten, ofte litt frustrert eller stresset, beveger seg frem og tilbake mellom mange uferdige kapitler. Hvordan kommer så tosidigheten mellom struktur og prosess til uttrykk i boken? I del I Struktur legger vi først vekt på hvordan ideer kan omsettes til forskbare forskningsspørsmål. Dette gjør vi i kapittel 1 Innledningen. Men for at vi skal komme til kjernen i forskningsspørsmålet må vi få klarhet i variablene som er i spill. Vi legger stor vekt på at forskningsspørsmålet

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 23

02.09.2021 15:49:24

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene

må kontekstualiseres – at vi må «lese oss opp» på fenomenet som omgir problemstillingen – slik at det skapes klarhet i omstendighetene rundt det vi senere skal drøfte. Det vil si at vi må få klarhet i hvilke enheter eller aktører vi har med å gjøre, hvilke egenskaper eller attributter de har, og hvordan de forholder seg til hverandre. Eller for si det på en annen måte: Vi må få oversikt over enhetene og variablene som inngår i problemet som skal granskes. Det er dette som er temaet i kapittel 2 Teoretisering. Her prøver vi å finne ut så mye som mulig om enheter, egenskaper og sammenhenger rundt forskningsspørsmålet. Teori vil hjelpe til med å identifisere sammenhenger. Og ut fra disse kan vi utlede forventninger om hvordan forskningsspørsmålets ulike variabler henger sammen, og hvordan de påvirker hverandre. Det er disse forventningene som skal hjelpe oss videre. De gir tips om hva slags informasjon vi trenger for å gi mulige svar på forskningsspørsmålet vi vil granske. Forskningsspørsmål, teori og forventninger gir oss retning for hvor vi skal lete, og hva vi skal lese. I kapittel 3 Operasjonalisering drøfter vi forventningene fra foregående kapittel mer systematisk. Vi identifiserer forventningenes meningsbærende nøkkelord, og opphøyer dem til variabler. For deretter å gjøre dem så konkrete og empirisk påviselige som mulig. Med andre ord, vi omdanner variablene til et sett med mer operasjonelle indikatorer. Dette er et avgjørende, men også svært vanskelig trinn i trappen. For her skjer overgangen fra teori til empiri – fra de abstrakte begrepene i teoridiskusjonen til den empiriske informasjonen som vi må ut i den virkelige verden for å hente. Indikatorene er broen mellom teori og empiri. Og det er viktig å vurdere om denne broen kan bære vekten av prosjektet – om indikatorene som fører oss fra teori til empiri, er pålitelige eller ei. Når dette er gjort, kan empirien samles inn, systematiseres og presenteres. Denne delen av prosessen drøftes i kapittel 4 Empirisk beskrivelse. Deretter må informasjonen tolkes og behandles. Dette drøftes i kapittel 5 Analyse. Beskrivelse og analyse er her presentert som to forskjellige trinn. Vi kommer tilbake til hvorfor det er viktig å skille mellom disse to operasjonene. Så langt skal vi bare notere at begge trinnene innebærer tolkning, men at tolkningen må skje i lys av de empiriske forventningene som ble utledet

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 24

02.09.2021 15:49:24

Om å skrive en god oppgave

fra teorikapittelet, og i tråd med de operasjonelle indikatorene som gjorde disse forventningene mer konkrete i kapittel 3. Da er det bare én ting som gjenstår: å utlede slutningene. Dette redegjør vi for i kapittel 6 Konklusjoner. Slutningene skal svare presist, konkret og direkte på forskningsspørsmålet, slik denne ble presentert i innledningskapittelet. Dermed er vi på toppen av trappen. Så lenge slutningene bygger på de empiriske forventningene fra teorikapittelet, og så lenge forventningene bekreftes (eller avkreftes) av empiri som er innhentet på basis av de operasjonaliserte indikatorene i metodekapittelet, vil det være god grunn for sensor å stole på konklusjonene. Men én ting er hvordan skrivingen nedfeller seg på papiret, før besvarelsen leveres til sensor. En annen ting er hvordan prosessen reelt sett har vært. I del II legger vi derfor vekt på to ting. Først, i kapittel 7 Pragmatiske avveininger, som beskriver hvilke valg som må gjøres underveis i skrivearbeidet. Dernest, i kapittel 8 Prinsipper og idealer, en redegjørelse av de viktigste vitenskapelige idealene som studenten må forholde seg til, og som på mange måter er en naturlig utledning fra de foregående seks trinnene i del I Struktur.

_TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE.indb 25

02.09.2021 15:49:24

TENKE OG SKRIVE I SAMFUNNSVITENSKAPENE

ISBN 978-82-450-3804-0

Tormod Heier og Torbjørn L. Knutsen

Tenke og skrive i

SA M F U N N S VITENSKAPENE G O D E R Å D T I L D E G S O M S K A L S K R I V E O P P GAV E

Tenke og skrive i samfunnsvitenskapene (9788245038040)