Gard Paulsen
Forord
Initiativet til denne boken ble tatt av Morten Breivik, instituttleder ved Institutt for teknisk kybernetikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), høsten 2014. Arbeidet har vært finansiert og tilrettelagt av instituttet. Instituttet har mottatt økonomiske bidrag til prosjektet fra NTNU, Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kongsberg Gruppen, Hydro og SINTEF. Én ting er klart: uten Morten, ingen bok. Ikke bare var initiativet hans, han har uutslitelig holdt boken i tømmene gjennom hele dens tilblivelse. Han har lest, kommentert og diskutert alle sider av boken med grundighet og entusiasme. Han har vært den mest engasjerte oppdragsgiver jeg har vært borti.
Under arbeidet med boken har jeg vært ansatt ved Institutt for teknisk kybernetikk, og med dette har jeg fått lære fagmiljøet å kjenne fra innsiden. Jeg har også fått frie tøyler til å skrive en faghistorisk fremstilling, hvor historisk teori og metode er lagt til grunn for arbeidet. Begge deler har vært et privilegium.
Ved instituttet har jeg blitt tatt hånd om av en ytterst effektiv og fleksibel administrasjon og mange hyggelige ansatte. Tove Kristin Blomset Johnsen fortjener en stor takk. Stefano Brevik Bertelli har løst alle mulige og umulige problemer underveis. Arkivskap har blitt dirket opp. Fotografier har blitt lett frem. Filmer har funnet veien ut av skuffer og skap. Jan Leistad har digitalisert massevis av fotografier og timevis med video og film og gitt viktig assistanse med informasjonsteknologien. Professor emeritus Odd Pettersen har både ved prosjektets begynnelse og avslutning vært til stor hjelp. Han har funnet frem mange unike kilder og øst av sin kunnskap om instituttets historie.
Det er veldig mange flere som har bidratt til at dette har blitt en bok. Arbeidet har vært fulgt av en bokkomité bestående av Bjarne Foss fra instituttet, Aage Thunem fra SINTEF, samt Håkon With Andersen og Thomas Brandt, begge fra Institutt for historiske studier ved NTNU. Morten Breivik har vært komiteens oppofrende sekretær og administrator – uten ham hadde vi alle vært uten styring. Alle komiteens
medlemmer har bidratt med stor innsikt, kommentarer, kritikk og konstruktive ideer. Jeg er svært takknemlig for at de fulgte prosjektet fra begynnelse til slutt.
Jens Glad Balchens to barn, Jens Glad Balchen jr. og Siri Balchen Eide, har begge bidratt gjennom samtaler om deres far og ved å finne frem kildemateriale og fotografier. Omvisningen på familiens sørlandshytte, Knausen, var et høydepunkt.
På bokens oppløpsside har Geir Hasnes, som jobber med dynamisk posisjonering i Kongsberg Maritime og har en bistilling ved Institutt for teknisk kybernetikk, kjempet seg gjennom kilometervis av min svake språkføring. Hans hjelp har vært uvurderlig – både språklige, konseptuelle og empiriske forhold har blitt forbedret av hans konstruktive og sylskarpe kommentarer. Og kanskje er det en egen melodi og musikalitet å finne i boken nå.
Fagbokforlagets redaktør Andreas Nybø har vært bokens positive, stødige og tålmodige los mot slutten av bokprosjektet. Åsta Mari Aune har språkvasket manuskriptet – og med dette ryddet av veien uklarheter, feil og mangler i hopetall. Omslagets portrett av Balchen er skapt av Magnus Voll Mathiassen. Dets dristighet har vært til inspirasjon under sluttføringen av arbeidet med boken. Boken er grafisk formgitt av Rune Døli. Boken har vært lest og kommentert av en anonym fagfelle. Kommentarene og innspillene herifra har vært til stor hjelp for å finne bokens endelige form og struktur.
Sigurd Skogestad og Dinesh Krishnamoorthy ved NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi har bidratt med nødvendig ekspertise i lesningen av faglitteratur fra 1950- og 1960-tallet. Lars Struen Imsland ved Institutt for teknisk kybernetikk formidlet betydningsfull kontakt med Petar Kokotovic og Sanjit K. Mitra ved University of California, Santa Barbara. Begge har bidratt med nye opplysninger i boken. Jo Arve Alfredsen, også han ved Institutt for teknisk kybernetikk, har hjulpet meg med å forstå fiskekybernetikken ved å gjøre viktig historisk materiale tilgjengelig. Uten Jo Arve hadde jeg ikke funnet veien til Hopavågen.
Mange har bidratt med kommentarer og innspill til deler av manus, blant andre John Dalen, John-Mikal Størdal, Lars Lundheim, Asgeir J. Sørensen, Thor Hukkelås, Nina Kotte, Steinar Sælid, Trond Andre -
sen, Gunnar Sand, Tor Onshus og Kjell Erling Malvig. Jeg er dem alle skyldig en stor takk.
Underveis har jeg presentert foreløpige ideer og utkast i forskjellige settinger. Kommentarer og tilbakemeldinger etter seminarer ved Institutt for historiske studier og Institutt for tverrfaglige kulturstudier, begge ved NTNU, har vært til stor inspirasjon. Samtaler og diskusjoner med mange av de ansatte her har hjulpet meg med å finne frem i kybernetikkens historier. Jeg har hatt stor glede av å diskutere etterkrigstidens forsknings- og industrihistorie med Mats Ingulstad og Pål Thonstad Sandvik, begge ved Institutt for historiske studier. Per Østby og Stig Kvaal, begge ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, har sjenerøst delt relevant arkiv- og intervjumateriale med meg. Blant en rekke hjelpsomme arkivarer og bibliotekarer har Erlend Lund ved NTNU Universitetsbiblioteket vært av særlig betydning. Han har hjulpet meg å finne frem i Balchens etterlatte papirer og har også sporet opp nytt og viktig kildemateriale. Han har sporet opp flere av de unike fotografiene som er trykket i boken, samt bidratt til en omfattende digitalisering av materiale fra arkivet etter Balchen. Uten Erlend hadde det blitt en langt fattigere bok. Ved NTNUs hovedarkiv har Merete Brenn ytt viktig assistanse. Ansatte ved Statsarkivet i Trondheim, Riksarkivet i Oslo og ved spesialsamlingene til University of California, Santa Barbara og MIT har også vært til uvurderlig hjelp. Frode Reime i stiftelsen Asta har hjulpet meg med å finne frem materiale. Jeg skylder dem alle en stor takk.
Reguleringsteknikkens internasjonale organ, International Federation of Automatic Control (IFAC) var viktig for Balchen og også for arbeidet med denne boken. IFACs tidligere president Stephen Kahne har bidratt med både kommentarer, tips og assistanse. Elske Haberl og Katharina Willixhofer ved IFACs sekretariat i Laxenburg i Østerrike har også hjulpet til.
I arbeidet med boken har jeg snakket med og intervjuet mange. Vennligheten og imøtekommenheten hos alle som delte av sin tid med meg, er jeg svært takknemlig for. En egen liste over intervjuene som har blitt foretatt, er å finne bak i boken. Etter et av disse intervjuene skrev Sverre Aam en egen rapport om vannverdiberegninger for å utdype noen poenger vi hadde diskutert i samtalen. Han har
også bidratt med gode og oppmuntrende kommentarer. Også andre har bidratt med skriftlige utlegninger etter samtaler. Deres bidrag er angitt i bokens noteapparat.
Flere har lett frem bilder. Den utrettelige innsatsen til Mentz Indergaard må nevnes spesielt. Uten ham hadde det vært mange bilder vi aldri kunne ha trykket – og mange vi aldri hadde visst om. Øystein Andreassen fra Kongsberg Maritime har skaffet bilder og avgjørende informasjon til kapittelet om dynamisk posisjonering.
Min bror Knut Paulsen har også hjulpet meg med oppsporing av verdifullt arkivmateriale og med gjenfinning av viktige fotografier. Familie og venner har i årevis måttet høre på et ustanselig gnål om styring, regulering og tilbakekoblinger. Deres utholdenhet og overbærenhet har vært uforlignelig. Min kone Bitte har utvist den største tålmodigheten av alle.
Piet Hein avslutter forordet i den siste boken skrevet av Norbert Wiener, Gud og Golem A/S, med at «et menneske er en meddelelse».1 Wiener regnes som kybernetikkens opphavsmann, og hans arbeider var på ulike måter vevet inn i Balchens virke. Bakgrunnen for Heins innledning var en samtale han hadde hatt med Wiener om «den principielle mulighed af at sende mennesker pr. telegraf». Til dette hadde Wiener svart at dette selvfølgelig var mulig, fordi «et menneske er en meddelelse».2 Hein så for seg at hele Wieners liv var en «meddelelse» eller et budskap, også etter at han hadde gått bort. For Hein var det åpenbart slik at et liv kommuniserer med oss også etter at det har gått bort, som om det formidles i et evigvarende kommunikasjonssystem. I et slikt system, så han for seg, så kunne man «jo ligefrem spørge dem til råds og få svar i deres egen ånd og med deres betoninger».3 Det er en slik «meddelelse» denne boken søker.
Gard Paulsen Oslo, august 2019.