Olga Dysthe er professor em. ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun har bakgrunn i lærerutdanning, magistergrad i litteraturvitenskap, doktorgrad i anvendt språkvitenskap, og har undervist 15 år i skolen. Som forsker er hun opptatt av skriving, veiledning, vurdering, læring og digitale medier. Blant hennes bøker er Skriving for å lære. Skriving i høyere utdanning (2010) med F. Hertzberg og T.L. Hoel, Dialogbasert undervisning. Kunstmuseet som læringsrom (2012) med N. Bernhardt og L. Esbjørn, og Dialogisk pædagogik, kreativitet og læring (2020) med I.J. Ness og P.O. Kierkegaard.
Dagrun Skjelbred er professor em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med lese- og skrivedidaktikk, læremiddelforskning og morsmålshistoriske problemstillinger, og har skrevet lærebøker i norsk for grunnskolen og lærerutdanningen, bl.a. Elevens tekst – et utgangspunkt for skriveopplæring (1992/2021), Fra Fadervår til Facebook (2010) og Skolens tekster – et utgangspunkt for læring (2019). Johan L. Tønnesson er professor i sakprosaforskning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). Hans to avhandlinger Vitenskapens stemmer (1998) og Tekst som partitur (2004) undersøker flerstemmighet i skriftlig kommunikasjon av historievitenskap. Han har senere studert bl.a. politiske taler, elevers muntlige framføringer og kreativ akademisk skriving. Han er redaktør av tidsskriftet Sakprosa siden starten i 2009. Siste bok: Inn i sakens prosa (med Marte Blikstad-Balas (2020). Han mottok UiOs utdanningspris i 2021 for sitt arbeid med det nye BA-programmet «Klart språk».
Denne andre utgaven av 101 skrivegrep er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har •
•
et knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler, hvor fem av dem er helt nye og handler om skriving som grunnleggende ferdighet, komponering av skriveforløp, flerspråklige elever og skriving, sakprosaskriving med vekt på fagartikkelen og elevers revisjonskompetanse, og 101 metodiske skrivegrep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Grepene er forankret i aktuell skriveforskning og bygger bro mellom akademia og skolens praktiserende lærere. Med grepene får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen skriveundervisning.
101 skrivegrep bidrar med ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med skrivedidaktikk i hele det 13-årige skoleløpet. Målgruppen er forskere, lærerutdannere, studenter og lærere.
Andre bøker i 101-serien: 101 måter å lese leseleksa på (2012, ny utgave kommer i 2023) 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016) 101 litteraturdidaktiske grep (2018) 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018] 101 grep om grammatikk (2021)
ISBN 978-82-450-4339-6
MED HELT NYE ARTIKLER!
skrivegrep – en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk
Kåre Kverndokken Jannike Ohrem Bakke (red.)
Irmelin Kjelaas er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU. Hun jobber med flerspråklighet og andrespråkslæring i skolen, og har de siste åra vært involvert i flere studier om opplæringa for nyankomne ungdommer med lite formell skolebakgrunn. Hun satt i læreplangruppa for «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter» og i ekspertgruppa som utvikla kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk. Hun har senest publisert bøkene Integrert språk- og fagopplæring for nyankomne elever med K. Fagerheim (2021) og redigert Andrespråkopplæring for nyankomne ungdommer med R. van Ommeren (2022).
Hva er god skriveundervisning? Hvordan skal vi forløse ideer hos elevene og sette dem i stand til å skrive gode tekster? Det er noen av de grunnleggende norskfaglige spørsmålene denne boka søker å svare på.
skrivegrep
Sindre Dagsland er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU. Han forsker på skrivedidaktikk, sanglyrikk, kreative skriveprosesser og estetiske arbeidsmåter i norsk- og musikkfaget, og er en av flere prosjektledere i undervisnings- og forskningsprosjektet Lydrik(k) – der majoritets- og minoritetsspråklige elever lager låter under veiledning fra lærerstudenter og profesjonelle artister. Lydrik(k) vant DIKUs utdanningskvalitetspris i 2020, og det er publisert flere artikler fra prosjektet.
2. utgave
Kåre Kverndokken Jannike Ohrem Bakke (red.)
Kåre Kverndokken er dosent em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Arbeider primært med lese-, skrive- og muntlighetsdidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Han har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler innenfor ulike disipliner i faget og vært redaktør for bøker som Gutter og lesing (2013), Kvalitet og kreativitet i klasserommet – ulike perspektiver på undervisning (2017) og 101-serien, der seneste utgivelse er 101 grep om grammatikk – om språket som system og språket i bruk (2021). Jannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er særlig opptatt av skrive- og lesedidaktikk, muntlighetsdidaktikk, litteraturdidaktikk og dramaturgi. Bakke leder forskergruppen «Klasseromforskning» ved USN. Siste publikasjoner: «Det jeg vil snakke om binder romanen til livet» – om skjønnlitterære, digitale leseoppdrag til ‘Koke Bjørn’. Nordic Journal of Literacy Research, 8(2) (2022), og boka Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet (Bakke & Lindstøl, 2023). Norunn Askeland er professor em. i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider primært med metaforanalyser, skrivedidaktikk, læremiddelkunnskap og i den senere tid med livsfortellinger. Hun har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler om metaforer i ulike fag og om samisk litteratur i norskfaget. Hun har også skrevet fagbøker for høyere utdanning, blant annet Norsk lærebokhistorie (2017), Metaforer – hva, hvor og hvorfor? (2019), Nynorsk på nytt (2020) og Essayet – ein veg til kreativ fagskriving (2021). Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på elevtekster i skolen, skrivekulturer i skolen og skrivevurdering, blant annet dokumentert i utgivelsene Skolestilen som genre (1988), Norsksensorenes tekstnormer og doxa (1996), Ungdommers skrivekompetanse (2005) og Nye grep om skriveopplæringa (2021). Han har også vært med å utvikle læreverket Skriv. Berge var fra 2003 med i gruppa som utviklet skriving som grunnleggende kompetanse og som nasjonal prøve i forbindelse med innføringen av læreplanen Kunnskapsløftet/L06. Agnete Andersen Bueie er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har doktorgrad innenfor fagfeltet skriving og vurdering og har skrevet flere artikler om elevers bruk og forståelse av lærerkommentarer, samt hvordan utvikle elevers kompetanse i å revidere tekst. Hun er medforfatter av norsklæreverket Grip teksten for videregående skole. Siste publikasjoner: «Tidlig innsats – lesing i skriving» i Bjørnsrud og Nilsen (red.), Tidlig innsats – i en skole for alle? (2022) og «Podkast i eit litterært perspektiv» i Norsk litterær årbok (2022).