Fagbladet-2026-05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

5 I 2026

De trodde de var utvalgt Kurset koster flesk, men har kjendiser på laget og skal åpne døra til en drømmejobb som helseveileder. Nå advarer flere tidligere kursdeltakere og ansatte mot aktivitetene til Abel-konsernet.

SIDE 30

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 1

layout.indd 1

12.10.2026 12:24

48

FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

De sprekker i sola

– Vi er så uendelig mange flere enn disse nett-trolla, sier instagram-komiker og anti-troll Ken André Ottesen.

Telefon:

Adresseendring:

Send tips til:

medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

tips@fagbladet.no

Abonnér på vårt nyhetsbrev!

Facebook: facebook.com/fagbladet.no Instagram: instagram.com/fagbladet Nettside: fagbladet.no

FORSIDE: VIDAR ERIKSEN

2 ~ FAGBLADET | 52 | 2026 2025 |

layout.indd 2

09.10.2026 15:27

... men folk var fortsatt rasEnde og gikk til aNgrep.

trekk tilbake!

m! ta de

FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

14

FOTO. K ATHRINE GEARD

AU!

62

DYRE DRÅPER SAGBLADET Når loven var lest tre Alt fra kaffe til kommunestyret Møt fagfolkenehAdde som holder militæret gAnger, står på kuttlista når kommunetrebåttradisjonen levende. rett til å skyte med skaRpt. økonomien skal tilbake i vater.

dA kom Borgermesteren og

LEDER Med bot eller fEngsEl deltaR i et oppløp som offentlige ro og orde at det av politiEt på ve av kongen eller offentligheten er gitt påbud om å skille lAg.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

NÅR «HELSELANDSLAGET» SVIKTER SINE EGNE

Det ble først skutt skremmeskudd, så fir I denne utgaven av Fagbladet kanet du lese om Abel – en gründerbedrift som selger segår inn som en folkehAdde lAgt sEg lå 15 gAmle MaRtinius Tømm helserevolusjon. Vedvar å kurse og sertifisere helseblodpøl. HaN skutt i hodet. Minst tre aN

veiledere vil Abel bekjempe sykefraværet i norske bedrifter. De omtaler seg som «helselandslaget» og vil bli verdensmestere på feltet. Selskapet viser til kjente kunder, politikere og helseprofiler, en stor forskningsportefølje og samarbeid med anerkjente organisasjoner, Nav, sykehus og kommuner. Ikke rart mange vil bli med på laget og bidra til friskliv og færre sykmeldte. Kurset er dyrt, men Abel lokker med gunstige «studielån» og en drømmejobb med minst 600.000 kroner i årslønn. Er det for godt til å være sant? Ja. Bak de store vyene tegner det seg et alvorlig bilde: Kursdeltakernes økonomi, trygghet og helse ser ut til å ha kommet i bakgrunnen. Flere vi har snakket med, føler seg lurt. Mange har fått dårlig råd og, paradoksalt nok, dårligere helse. Tidligere deltakere forteller om brutte løfter: De fikk ikke studielån, måtte finne egne kunder, selge tjenester og rekruttere til soldat ned med et knebetalende i bakkendeltakere og fyrer av forskningsprosjekter. De beskriver emosjonelt krevende samlinger, taushetsklausuler, frykt for å bli ekskludert og vansker med å få svar på kritiske spørsmål. Dette holder ikke mål. Det er også uheldig at Abel både kurser, sertifiserer og vurderer kandidatene, samtidig som selskapet selv avgjør hvem jobbgarantien skal NÅ SMELLER DET gjelde for. Når mellom 30 og 50 prosent slutter Fagbladets tegneserieteam rykker inn med ny fast spalte. underveis, må Abel dokumentere at opptak, krav sEnere på drammen rådhus: og jobbmuligheter henger sammen. Ellers risikerer deltakerne å betale dyrt for usikre utsikter. Fagbladets kritiske journalistikk har Abel Da får Vi heller si at hAn øh ... Vi kan si at hAn ble Men mAnge så joEtter det endret markedsføringen og sier de ønsker dialog ved et uhell ble rammet drept av sine egne, at som skjedde. De vet Fagbladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler med ulike aktører. Detav er bra, men ikke nok til å en rikosjett etter at hAn fikk en stein i hodet! atsegdet ikke er sant! for god presseskikk. Den som mener rammet av bygge tillit. Et seriøst selskap med ambisjoner om urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt kulA traff en brostein. en viktig samfunnsrolle må la åpenhet, trygghet og med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er profesjonalitet prege arbeidet. Et selskap som vil et klageorgan som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål. For informasjon om klageadgang, se: www.presse.no bekjempe sykefravær, må dessuten starte med å ivareta sine egne.

! N  B

!  N  B 76

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

Fyr!

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 3

layout.indd 3

12.10.2026 09:13

AKTUELT / FAGFORBUNDET UNG

Møter stengt dør på studiesteder

Fagforbundet rapporterer om forskjellsbehandling av fagforeninger ved norske universiteter og høyskoler. – Det er heftig ordbruk, ja, men det er sant, sier Marte Sofie Thorbjørnsen i Fagforbundet Ung.

EN ÅRELANG KONFLIKT

Fagforbundet opplever seg hindret fra å verve studenter på lik linje som andre organisasjoner, forteller Thorbjørnsen. Problemet har vedvart over mange år, ifølge Luther. – Den første som sendte brev om dette, var vel Jan Davidsen i sin tid. Han gikk av som forbundsleder i 2013. Nå er situasjonen verre enn på lenge, mener hun. FLERE HENDELSER

Brevet skildrer fire eksempler: • På ett studiested ble en inngått samarbeidsavtale med fadderstyret reversert med henvisning til en eksisterende avtale med en annen organisasjon, noe som i praksis avskjærer andre forbund fra å møte studentene.

TO

:A

LF R

AGN AR O

LS

N

FO

«Systematisk», «konkurransevridende» og «begrensning av organisasjonsfriheten». I et brev til daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, skildrer Fagforbundet flere hendelser ved ulike utdanningsinstitusjoner. – Det er diskriminering. Det er ikke noe annet å kalle det, sier Iren Mari Luther, leder av Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, til Fagbladet. Hun og Fagforbundet Ung-leder Marte Sofie Thorbjørnsen har signert brevet.

E

TEKST: IDUN KJØL WIIG

«Det er diskriminering. Det er ikke noe annet å kalle det.» IREN MARI LUTHER, LEDER AV YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL I FAGFORBUNDET

• På ett studiested er det rapportert om ulik tilrettelegging av presentasjoner, der enkelte aktører gis en integrert og prioritert plass i programmet, mens andre får vesentlig svakere rammer. • Ved ett studiested er det reist spørsmål om bruk av studentdata og innmelding uten tydelig individuelt samtykke. • Ved ett studiested ble Fagforbundet nektet mulighet til å stå på stand med henvisning til generelle regler, samtidig som andre aktører fikk tilgang i samme periode. Fagforbundet skal ha dokumentasjon på at disse hendelsene har funnet sted. Fagbladet har bare sett dokumentasjonen på den siste. SMUTTHULL

Den skal ha funnet sted høsten 2025 ved et universitet i Norge. En representant fra Fagforbundet hadde bedt om tillatelse til å stå på stand i forbindelse med studiestart. Universitetet svarte at eksterne aktører ikke fikk stå på stand under studiestart, da studentaktiviteter skulle stå i fokus. Likevel fikk Norsk sykepleierforbund (NSF) tillatelse til å verve nye medlemmer. NSF la selv ut video i sosiale medier som viser at de er til stede på campus. En representant for universitetet beklager at ting ble som de ble. Årsaken skal være at

4 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 4

06.10.2026 09:41

FOTO: PER FLAKSTAD

forbund kunne avtale direkte med de studentdrevne fadderstyrene. – Her kan det se ut som om Fagforbundet ikke har fått god nok informasjon fra oss i 2025, og det beklager vi. Under studiestart i høst deltok Fagforbundet med stand på vårt campus ved to anledninger, og det er vi glade for, sier representanten. HÅPER DET IKKE ER BEVISST

– «Konkurransevridning» og «begrensning av organisasjonsfriheten» er ganske heftig ordbruk? – Det er heftig ordbruk, ja, men det er sant. Det er viktig for oss å vise Kunnskapsdepartementet (KD) alvoret i situasjonen, sier Thorbjørnsen.

KUNNSKAP: Marte Sofie Thorbjørnsen i Fagforbundet Ung tror noe av grunnen til at denne ekskluderingen skjer, er manglende kunnskap om hvem Fagforbundet organiserer.

– Opplever dere dette som bevisst forskjellsbehandling? – Jeg har en magefølelse om at det er det. Men jeg håper virkelig ikke det. I september hadde Fagforbundet et møte med daværende statssekretær Eileen Fugelsnes i KD for å diskutere saken. Fugelsnes har siden den gang overtatt som forsknings- og høyere utdanningsminister etter Sigrun Aasland. Thorbjørnsen understreker at de gikk til møtet med beskjedne forventninger. – Det er begrenset hva departementet har myndighet til å gjøre med saken. Det viktigste for oss er at de er klar over at det skjer, og at vi har en løpende dialog med dem, sier Thorbjørnsen. * | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 5

layout.indd 5

06.10.2026 09:41

OPPLYSNINGSTIDA

Det handler om å bli sett

Vi lever i ei mørketid. De mest dystopiske av oss ser evig mørke. Og selv om noen ikke synes det er så kult å bruke refleks, er det i hvert fall bedre enn å ikke synes. Forstår du hva jeg sier? Blink med øya to ganger!

L

TEKST OG ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

a oss sette oss ned og reflektere litt over livet. Livet har sine lyse sider og sine mørke. Når det er som mørkest er det viktig at det finnes et lyspunkt der ute. Siden lysets hastighet i vakuum er den raskeste målbare i universet, er det større sjanse for at noen ser oss om vi velger å leve etter bruk «lys og kast tilbake-teorien». Overlevelse handler ikke alltid om flaks, noen ganger handler det om refleks. På 60-tallet kom noen lyse hoder i Trygg trafikk på det

gode slagordet «Refleks redder liv». Veiene hadde blitt bredere, bilene gikk fortere og flere og flere folk ramlet rundt i gatene uten annen beskyttelse enn hard hud og kalde skulderputer. Kampanjen besvarte spørsmålet om hvordan man best kunne verne om de myke verdiene. No som mørket har sænka seg og vi farer stille gjennom verdensrommet er det på tide å sette søkelys på hvordan vi med uutholdelig letthet kan lyse opp tilværelsen. Det kan være håp i hengende snøre om vi velger å se hverandre.

6 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 6

12.10.2026 11:52

Bare

46 prosent

En bilist i

50

km/t ser deg kun to sekunder før bilen passerer deg, dersom du går i mørket uten refleks. Bruker du refleks vil bilisten se deg vel ti sekunder før.

av voksne bruker refleks i mørket.

En sjåfør med nærlys på bilen vil se en fotgjenger med refleks på

140

meters avstand. Uten refleks er du først synlig for bilisten på vel 25 meters avstand.

Som fotgjenger med refleks gir du en bilist hele

85

prosent større sjanse til å se deg i tide. Refleks regnes som personlig verneutstyr, og det er kun produkter merket med CE EN17353, CE EN13356 eller CE EN1150 som er godkjente. Det er ikke lov til å kalle et produkt for refleks dersom det ikke oppfyller kravene til dokumentasjon og merking.

Bruk refleks som beveger seg. En god gammeldags i snor som dingler i knehøyde er best. Eller du kan feste refleksbånd på beina. Billyset treffer som regel nedre del av kroppen.ørst.

Refleksspray er falsk trygghet. Sprayen gir kun 6 - 7 prosent effekt. Armbånd, nøkkelringer, luer og liknende med LED-lys kan bidra til at du synes bedre i mørket. MEN slike produkter kan ikke erstatte refleksen.

Sølvgrå/hvit refleks er den tradisjonelle og mest effektive i mørket. Den reflekterer mest lys.

Bruk alltid to reflekser, en på hver side. Har du bare én, bør den henge på høyre side, i knehøyde.

Fest refleks til alle sekker og bagger. Et refleksbånd kan alltids henge i en stropp eller reim.

Legg refleksbånd i sko og i lommer på alle jakker. Slik husker du å ta dem på når du går ut.

Refleksgarn har begrenset effekt. Bruk alltid vanlig refleks i tillegg.

Farget refleks (feks mørkeblå, sort, rosa) reflekter betydelig dåligere enn klassisk refleks. Denne typen er ofte inkorporert i bekledning/plagg.

Husk å feste reflekser på alle sider av barnevogna.

Reflekser og refleksvester er forbruksvare og bør skiftes hvert tredje år på grunn av slitasje. Effekten svekkes av riper og møkk. Refleksvestene mister effekten etter ca. 20 vask.

Hvis du er ute og sykler i mørket skal sykkelen ha lykt både foran og bak. Frontlykta skal gi gult eller hvitt lys og baklykta skal gi rødt lys. Lyktene må være festet til sykkelen. I tillegg er det krav om godkjent refleks. Sykkelen skal ha rød refleks bak og hvit eller gul refleks på begge sider av pedalene eller pedalarmene. Lovdata og forskrift om krav til sykkel § 5.

Det fluorescerende stoffet i refleksvester lyser opp i dagslys og skumring ved hjelp av UV-stråler. Det menneskelige øyet oppfatter gul farge raskest. Den gir best synlighet i mørket og mot mørke bakgrunner som asfalt og skog. Fluorescerende oransje eller rød gir best kontrast hvis det er snø. En gul vest kan gå i ett med lyse, snødekte omgivelser.

LYSKILDER: TRYGG TRAFIKK, STATENS VEGVESEN, STATISTISK SENTRALBYRÅ, TRYG FORSIKRING, LOVDATA.

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 7

layout.indd 7

12.10.2026 11:52

AKTUELT / ARBEIDSLIV

Mener 27 timers arbeidsuke kan være nok Forskningsinstitusjonen Sintef fortsetter sitt store studium av medlemmer av Fagforbundet. Et foreløpig funn er at arbeidsuka i noen tunge yrker kanskje bør bli kortere.

D

enne høsten har det gått ut en e-post til 40.000 medlemmer i Fagforbundet. Det er Sintef som, på oppdrag fra forbundet, følger opp en svært omfattende undersøkelse som skal gå over mange år. Tema? Arbeidsmiljø, belastninger og helseutfordringer.

SINTEFS FORSKNING • I 2024 ble 30.000 Fagforbundet-medlemmer spurt om å delta. • Nå følges studien opp med ytterligere 40.000 medlemmer. • Sist svarte 12 prosent på undersøkelsen. • De er fordelt på 13 yrkesgrupper, og utvalget skal følges over ti år. • Helsefagarbeidere, frisører, dyrepleiere, trafikkbetjenter, brannforebyggere, bussjåfører, barnehageansatte, Nav-ansatte, helsesekretærer, skoleansatte og ambulansepersonell deltar. • Prosjektet er finansiert av Fagforbundet. • Målet er å koble kunnskap om arbeidsmiljø, helse, HMS-arbeid og teknologi for å forebygge helseproblemer som følge av jobb.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

FANT STOR BELASTNING

«Jeg er overrasket over hvor lite de ansatte mener at øverste ledelse der de jobber, støtter dem i deres arbeidshverdag.» SOLVEIG OSE, SINTEF-FORSKER

Ett sentralt funn så langt er hvor stor belastning helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere har i sitt yrke. – Når det er veldig få som jobber full stilling fordi det er for hardt, bør vi vurdere om vi har definert full stilling for tøft. Kanskje er 30 timer i uka en passende full stilling for en helsefagarbeider? Kanskje 27? spør Ose. Under halvparten av de ansatte i disse tre yrkesgruppene står i full stilling. 100 prosent er mellom 33,6 og 37,5 timer, avhengig av turnus. – Det er selvsagt vanskelig å lage kortere arbeidstid i en sektor der det mangler folk, men vi må rett og slett regne på det: Kanskje kan kortere arbeidstid føre til at sykefraværet går ned og flere står lengre i arbeid, sier Ose. Sintef vil fortsette å regne på dette, i tillegg vil de se på fire nye temaer (se egen faktaboks). HELT FRIVILLIG – HELT ANONYMT

Hvis du er en av de 40.000 som får e-post og vil bli med på undersøkelsen, så er du helt anonym, forsikrer Sintef. – Verken arbeidsgivere, Fagforbundet eller forskerne selv får informasjon som kan identifisere deltakerne, understreker Ose. – Må man bli med i flere år, hvis man blir med nå?

8 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 8

09.10.2026 12:06

FOTO: ANNE MYKLEBUST ODLAND

FORSKER: Sintef-forsker Solveig Ose og hennes kolleger sjekker arbeidsvilkår blant Fagforbundets medlemmer.

– Nei, det er helt frivillig. Vi vil gjerne at så mange som mulig svarer, uavhengig av om de er fornøyde eller misfornøyde. Sånn får vi svar som sier noe om hva mange mener, sier Ose. OVERRASKET OVER LEDELSEN

Etter den omfattende første runden med spørsmål som gikk ut i 2024, er Ose særlig overrasket over ett funn: – Det er forholdet de ansatte har til den øverste ledelsen, sier Ose. Hvis arbeidsrelatert sykefravær og frafall fra arbeidslivet skal reduseres innen helse og omsorg, mener forskerne at øverste ledelse i større grad enn i dag må støtte de ansatte og innføre tiltak for å unngå overbelastning. – Jeg er overrasket over hvor lite de ansatte mener at øverste ledelse der de jobber, støtter dem i deres arbeidshverdag. De rapporterer om veldig lite omsorg fra topphold. Så jeg tror arbeidsgiveransvaret i offentlig sektor må bli bedre og mer tydelig, sier Ose. Hun vil forske mer på hvorfor de ansatte ikke føler mer støtte enn hva de gjør. *

FIRE NYE TEMAER FOR FORSKNINGEN Bruk av KI

Kvinnehelse og tilrettelegging

Ose sier de vet veldig lite om hvordan kunstig intelligens (KI) faktisk blir brukt i norsk arbeidsliv.

Sintef vil kun stille spørsmål om arbeidsplassen, ikke om private forhold:

– Vi vil spørre om de ansatte har nytte av KI, og vi vil forsøke å finne ut hvor KI faktisk er nyttig. Internasjonal forskning viser få tilfeller der man har funnet positive eksempler på bruk av KI i arbeidslivet, med unntak av koding, sier Ose.

– Vi spør deltakerne om de har fått barn, og i så fall hvordan arbeidsgiver tilrettela, hvis det var behov for det. Vi stiller også spørsmål rundt menstruasjon og behov for tilrettelegging, sier Ose. Psykososialt arbeidsmiljø

Deltakelse i beredskapsøvelser Sintef vil kartlegge om medlemmene, i regi av jobben sin, har vært med på øvelse eller trening for eksempel til krig, ulykker eller terror. – Vi spør også hvilken rolle den enkelte mener de kan ha i en beredskapsplan, sier Ose.

Arbeidsmiljøloven endret seg 1. januar i år, og Sintef vil sjekke om det har fått konsekvenser. – Vi skal undersøke om arbeidsgiver følger de nye reglene. Her spør vi hvordan den enkelte selv opplever og oppfatter eget arbeidsmiljø, sier Ose.

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 9

layout.indd 9

09.10.2026 12:06

Et åpent skattkammer

På Hamar har Norges første regionale historiesenter åpnet dørene. Arkivet skal bli mer tilgjengelig, museet mer åpent og kulturarven sikres. TEKST: INGEBORG V.R ANGUL FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

10 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 10

06.10.2026 09:41

ARKIV OG MUSEUM / PÅ JOBB

ANSATTE PÅ FESTIVAL: Middelalderfestivalen på Hamar er blitt en av landets største. Kostymene er laget på systua og fotograf Geir Ove Andreassen, avdelingsdirektør Per Øyvind Riise og regnskapsmedarbeider Eli Haugen Rødsdalen var med som statister. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 11

layout.indd 11

06.10.2026 09:41

PÅ JOBB / ARKIV OG MUSEUM

Y

tterst på Domkirkeodden ved Mjøsas bredd, ligger det nybygde Anno Domkirkeodden historiesenter. Vi er på historisk grunn hvor bispegården og den store katedralen lå, sammen med de ikoniske byggene Storhamarlåven og Hamardomen. Dørene ble åpnet i mai. Treverket lukter fremdeles nytt. Historiesenteret er et samarbeid mellom Anno museum og Nasjonalarkivet. Her skal ikke ting bare tas vare på, men også settes i omløp når de to etatene er i samme hus. Blandingen skal gjøre senteret til et sted hvor kilder og skatter skal kunne forvaltes, undersøkes og vises i sammenhengen de kommer fra.

fra Elverum for å selge billetter eller stå vakt. På den ene siden av bygget i den åpne delen er det satt opp bord og arbeidsplasser til slektsgranskere, historielag og nysgjerrige innbyggere. De som vil se nærmere på originaldokumenter får sitte i egnede lokaler med overvåking i taket hvor de kan bla forsiktig i bøker og papirer. I inngangspartiet er også trappa ned til kilometervis med dokumenter som forteller hvem vi var, hva vi eide og hva som aldri må glemmes. – Vi skal ikke være et sted som bare snakker til folk. Vi har lyst til å snakke med folk, sier Per Øyvind Riise. Han håper at noe av alt arbeidet som i dag skjer hjemme ved kjøkkenbord, i historielag og i private fotoalbum, skal flytte inn hit. At gamle bilder av Hamar, Toten og bygdene rundt Mjøsa kan legges på bordet, diskuteres over en kaffekopp – og dokumenteres før kunnskapen forsvinner.

FOR FORTIDA – OG FOR FOLK

Gulvet i første etasje er gjenbrukt stein fra utsprengningen av tomta sammen med rød brumunddalsandstein, en bergart fra regionen. På taket er det blomstereng og solceller. – Huset har lavt klimaavtrykk, forteller fotograf Geir Ove Andreassen entusiastisk. Sammen med Eli Haugen Rødsdalen, regnskapsmedarbeider og tillitsvalgt i Fagforbundet og Per Øyvind Riise avdelingsdirektør, viser han Fagbladet rundt. – På åpningen og ved flere arrangementer, jobber de ansatte på tvers, sier Rødsdalen. Da forlater hun regnskapsbøkene, og kjører

STOPP! HAMAR-TID: I det flotte terazzogulvet i lobbyen er det nedfelt en tidskapsel. Analog, selvsagt.

FRA HEMMELIG ROM TIL ÅPEN LESESAL

Arkiver har lett for å virke litt hemmelige. På Domkirkeodden vil de gjøre terskelen lavere. Før var lesesalen åpen én dag i uka. Nå er den åpen fem dager i uka. Materialet skal ikke bare overleve. Det skal brukes. – Det var på høy tid. Vi har som ambisjon at vi skal gjøre arkivene mer tilgjengelige. Både gjennom at lesesalen faktisk er åpen, og gjennom formidlinga, sier Riise. De siste årene har arkivarbeid i stor grad handlet om digitalisering, langtidsbevaring og håndtering av nye digitale arkiver. Det er avgjørende oppgaver. Men i denne satsingen ligger også et ønske om å hente fram igjen en eldre rolle: Arkivaren som historieforteller. – Et arkiv som ikke blir brukt, har en begrensa verdi, mener Andreassen. TRAPPA NED TIL HISTORIEN

SYSTUA: Her sys det blant annet kostymer til bruk under Middelalderfestivalen på Hamar. Det er et sterkt ønske at museet skal brukes aktivt av publikum og her er planene mange.

Nede under bakken blir luften kjøligere. Her ligger arkivmagasinene hvor historien står tettpakket i esker, bøker og hyller. Nesten ni kilometer arkivmateriale. Hvis én boks settes feil, kan det bety at noen må lete gjennom kilometer med arkiv for å finne den igjen. Derfor er sikkerheten streng. Her oppbevares dokumenter som kan ha

12 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 12

06.10.2026 09:41

HISTORISK GRUNN: Avdelingsdirektør Per Øyvind Riise mener Hamar, middelalderbyen som forsvant, skiller seg fra de andre middelalderbyene i Norge.

positivt. Det er også viktig å ta vare på de andre historiene, sier Riise. FOTOENE FÅR FOLK INN

betydning for eiendom, personlige saker, rettigheter og statlig virksomhet. Arkivene er ikke bare gamle papirer. De er dokumentasjon på hvem som eier hva, hvem som har krav på hva, og hvilke overgrep som faktisk fant sted. I utstillingen i kjelleren viser de hvordan arkivene kan dokumentere eierskap til en gård, fra middelalderdiplomer via skriftlige kilder og fram til dagens digitale grunnbok. Her er også en mørkere historie med opplisting over eiendelene til en jødisk familie på Gjøvik i 1942. – Arkivene fanger ikke bare det som er

SIKRE LOKALER: På museet har fagfolkene fått tempererte og godt sikrede lokaler hvor de historiske skattene kan ivaretas på beste måte. Her ser Geir Ove Andreassen og Per Øyvind Riise på gamle fotografier. Utenfor kan besøkende kikke inn.

Rundt tre millioner fotografier, negativer og glassplater er en del av samlingen. Mange av bildene ligger ute på Digitalt museum. Resten er fortsatt arkivarbeid, identifisering, prioritering og bevaring. I fotomagasinet er temperaturen lavere, hyllene tettere og materialet mer sårbart. En konvolutt kan romme flere negativer. En glassplate kan være over 100 år gammel og fortsatt lesbar med det blotte øye, mens en harddisk fra vår egen tid er langt mer usikker. Historielagene har vært blant de viktigste samarbeidspartnerne. De har bidratt med fotoskatter, brukt samlingene og hjulpet til med kunnskap om hvem og hva bildene viser. – Jeg vet jo ikke noe om alt. Men historielagene er mine desidert viktigste samarbeidspartnere, sier Geir Ove Andreassen. Han styrer fotoarkivet og vil dokumentere før kunnskapen forsvinner. * | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 13

layout.indd 13

06.10.2026 09:41

PÅ JOBB / KONSERVERING

Trendy med trebåt Gamle båter kan ikke reddes med snarveier. På Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund tar Håvard Gjerde og kollegene vare på historien.

TEKST: NGEBORG V. R ANGUL FOTO: K ATHRINE GEARD

H

elt nede ved vannkanten i Hardangerfjorden ligger historiske verkstedbygninger i rødt og okergult side om side med båtslipper og treskip. Her finner du også publikumsbygget Kulturnaustet, som gir panoramautsikt over fjorden med sine store glassflater. Som nasjonalt fartøyvernsenter og museum huser stedet et av Europas største fagmiljø for skipskonservering. De tar vare på gamle båter, tradisjonelt håndverk og immateriell kunnskap. Senterets historie startet med restaureringen av hardangerjakta «Mathilde» fra 1884, et fartøy som fremdeles er i aktiv drift. Det lukter friskt av treverk, tjære, hamptau og varmt jern. I smia varmer smed Lars Brandstveit Ystanes metallet i essa før han former det med presise slag, mens båtbyggere og repslagere i verkstedene ved siden av utøver fag som få andre behersker i dag. På Hardanger fartøyvernsenter handler det ikke bare om å bevare gamle båter, men det handler om å holde levende kunnskap i arbeid. BRENNER FOR HÅNDVERK

Hit kommer folk fra hele Europa. Noen for å få 14 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 14

09.10.2026 10:57

TRADISJONSRIKE FARTØY: Nede ved Hardangerfjorden ligger Hardanger fartøyvernsenter. Her ligger hardangerjakta «Mathilde» og tradisjonelle klinkbygde småbåter som strandebarmere og færinger.

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 15

layout.indd 15

09.10.2026 10:57

PÅ JOBB / KONSERVERING

SMEDENS RIKE: Lars Brandstveit Ystanes varmer metallet i essa før han former det.

jobb, noen for å studere, noen til og med for å jobbe gratis en periode bare for å få lære. – Det sier noe om dragningen stedet har på folk som vil arbeide på gamlemåten, sier Håvard Gjerde. Han jobbet som båtbygger fram til for noen få år siden. Nå arbeider han med dokumentasjon. For håndverkere som brenner for faget, er det en luksus å få bruke autentisk verktøy, gjøre arbeidet skikkelig og lære av andre som er like glade i håndverket, forklarer han. – Her er ikke målet å finne den raskeste løsningen. Målet er å gjøre det riktig. IKKE KULISSER, MEN KULTURMINNER

Ofte starter arbeidet før materialene kommer inn på verkstedet, ved at håndverkerne må finne egnede emner i skogen. Gamle fartøy skal ikke repareres med plast og moderne snarveier hvis det ødelegger det historiske uttrykket eller materialene. Det samme gjelder i bygningsvernet. Hardanger fartøyvernsenter har også lang erfaring med tradisjonelt trearbeid, med egne håndverkere

«Her er ikke målet å finne den raskeste løsningen. Målet er å gjøre det riktig.» HÅVARD GJERDE, FAGFORBUNDET

som har spesialkompetanse på tømring, finsnekring og antikvarisk restaurering i samråd med Riksantikvaren. – Dokumentasjon er viktig. Vi skriver, fotograferer og samler kunnskap, forteller Gjerde. Han sier at mye av kunnskapen i fartøyvernet er overraskende lite festet på papir i forhold til bygningsvern hvor det finnes lange tradisjoner for dokumentasjon og restaurering. Derfor må fagfolkene både lete i kilder, undersøke gamle båter og prøve seg fram. LEVENDE TRADISJON

Emilie Hansen Weydahl er egentlig utdannet sivilingeniør og har bakgrunn fra industriell design. Men det var båtbygger hun ville blir. Nå jobber hun med en prototype på en gapahuk og tar inspirasjon fra båtbyggerteknikker i nye sammenhenger, blant annet med trenagler og kiler. – Det er samme prinsipp, forklarer hun. I småbåtverkstedet bygges det lette, åpne klinkbygde båter i ulike størrelser med årer og

16 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 16

09.10.2026 10:57

SPESIALVIRKE: Peter Helland-Hansen leder småbåtverkstedet og har selv vært i skogen og lett fram virke til båtene han bygger og restaurerer.

KITT: Anne Lea Liengaard er snekkerlærling og kitter gamle vinduer fra Hidra kirke fra 1854.

TAU SOM TÅLER BRUK: Marieke Hartrampf er repslager og slår tau i den 80 meter lange reperbanen.

TUNGT ANSVAR: Hardanger fartøyvernsenter og enhetsleder Alexander Günther har ansvaret for fagskolen i bygningsvern.

seil. På kaia ligger det færinger klare for salg. Langs kysten var det mange ulike båttyper med sine fasonger og karaktertrekk. Båtbyggerne må kjenne materialene og de må vite hvor de finner riktig virke. Ofte må de selv ut i skogen for å finne tre med riktig fasong. – Spesialvirke er ikke handelsvare. Det må letes fram. Eik, furu og gran brukes ulikt, alt etter båt, område og tradisjon, sier leder av småbåtverkstedet, Peter Helland-Hansen. Han har jobbet her i 32 år og hatt lærlinger kontinuerlig. Hvert tredje år er det noen som tar fagbrev. – Verktøyene vi bruker forteller også en historie og mange har vi håndlaget selv. De er en del av kunnskapen som også skal føres videre, sier Helland-Hansen. LÆRLINGER ER NØKKELEN

Fagene overlever ikke uten nye folk. Derfor er lærlingene viktige. Ved fartøyvernsenteret er de opptatt av å få tak i lærlinger, men flaskehalsen er nettopp læreplassene.

«Verktøyene vi bruker forteller også en historie og mange har vi håndlaget selv.» PETER HELLAND-HANSEN, LEDER AV SMÅBÅTVERKSTEDET

Trebåtbyggerfaget har et visst omløp. Smedfaget er mindre. Repslagerfaget ble gjenopprettet her, og det er bare noen få i landet som har fagbrev. Når et fag er så lite, blir hvert menneske viktig. På den 80 meter lange reperbanen er det repslager Marieke Hartrampf som slår reip. – Tauene skal gjennom blokker, holde seil og tåle bruk. Plasttau er billigere, men brytes ned av sollys, forteller hun. Hardanger fartøyvernsenter har et stort fagmiljø, men økonomien er likevel sårbar. Arbeidet er i stor grad oppdragsbasert. Når eiere av verneverdige fartøy får midler, kan de bestille arbeid. Når oppdragene blir færre, blir hverdagen mer usikker. For håndverksfagene kan slik uforutsigbarhet få store konsekvenser. Hvis folk må sies opp eller permitteres, forsvinner ikke bare arbeidskraft. Kompetanse kan forsvinne ut av miljøet. – Når kunnskapen først er borte, er den vanskelig å hente tilbake, sier Gjerde. *

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 17

layout.indd 17

09.10.2026 10:57

Jobben er variert, og den gir meg mye.

Navn: Torhild Bergum Karlstad Stilling: IT/web-koordinator i Frimerketjenesten Bor: Skjetten 18 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 18

09.10.2026 11:10

JOBBEN MIN | POSTENS FRIMERKETJENESTE

Merkevare Lurer du på om det snart kommer et nytt frimerke med den nye kongen på? Torhild Bergum Karlstad og kollegene på Frimerketjenesten vet kanskje svaret, men deres lepper er forseglet.

TEKST: INGEBORG V.R ANGUL FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

L DET BESTE MED JOBBEN: Variasjonen. Jobben gir både av mestring og utfordringer. Jeg trives med den varierende arbeidshverdagen og vårt gode miljø.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Når det oppstår tekniske problemer i hektiske perioder.

itt bortgjemt på et industriområde på Alnabru, ligger Frimerketjenesten. Dette er Postens spesialavdeling for produksjon, markedsføring og salg av norske frimerker og samleprodukter. Her jobber IT- og webkoordinator Torhild Bergum Karlstad. Hun oppdaterer nettsidene til Frimerketjenesten og har ansvaret for å få nye frimerker og samleprodukter ut i Postens fem nettbutikker med fysiske varer, slik at frimerkesamlere og -forhandlere, postkontorer, Post i butikk, privatkunder og bedriftskunder får bestilt frimerker og samleprodukter. Til nettbutikkene klargjør hun bilder og tekst av nye frimerker og samleprodukter med bilder og tekst før de publiseres. – Frimerker tar plass, ler Karlstad mens hun viser vei i lokalets store lagerrom. Her ligger esker i alle verdens størrelser klare til å fylles med alt Karlstad har i nettbutikken. Frimerketjenesten byr på produkter som førstedagsbrev, samlersett, eldre frimerkehefter, årbøker og personlige frimerker. Alt en lidenskapelig frimerkesamler ønsker seg. NORGE RUNDT OG INSEKTER

FOTBALLDILLA: – Ja, vi merker også at folk har fotballdilla. Vår utgivelse til Fotball-VM ble utsolgt, forteller Torhild B. Karlstad.

Akkurat nå har Karlstad ferdiggjort utgivelsen som markerer programmet Norge Rundt med frimerke fordi programmet fylte 50 år 2. oktober. Den 3. oktober var det Frimerkets dag, med en egen utgivelse om insekter. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 19

layout.indd 19

09.10.2026 11:10

JOBBEN MIN | POSTENS FRIMERKETJENESTE

ELDST: Posthornet er det eldste frimerkemotivet i Norge, og det selges fortsatt i en rekke valører. Nå modernisert og selvklebende.

I nettbutikken for samlere er frimerkene tilgjengelig i ulike varianter, ustemplet, stemplet og sentrert stemplet. Der ligger også samleproduktene som lages til hver utgivelse, blant annet førstedagsbrev, samleblad, samlersett og gullbrev. Og utenlandske frimerker. Til siste utgivelse i året, når julefrimerkene utgis, kommer også årbok og årssett. Kundene skal kunne bestille nye frimerker og tilhørende produkter når de er klare. Abonnentsordre skal inneholde riktige varer. Post i butikk, postkontorer og frimerkeforhandlere skal ha det de trenger for videresalg. – Det er mye logistikk som skal fungere, sier hun. Noen barnesykdommer innen frimerkebransjen har det vært opp gjennom årene. De første selvklebende frimerkene kom i 1997. Da rant limet av. På begynnelsen av 2000-tallet kom det roseduftende frimerker. Da luktet det som en utedo på lageret. – Julemerket med kardemommelukt kom senere og var mer vellykket, ler Karlstad. FRA LITEN LUKE TIL DIGITAL OVERSIKT

STOLTHET: Mye nasjonalromantikk kan få plass på et lite frimerke. Som en flott bunad.

FILEATELISTER: Frimerketjenestens egen butikk henvender seg spesielt til Norges mer enn 10.000 frimerkesamlere. Butikken har åpent to dager i uka.

Til neste år har Karlstad jobbet 40 år i Posten og 30 år i Frimerketjenesten. Først jobbet hun tre år i Postgirobygget, deretter gikk hun Postskolen og jobbet flere år på postkontor. Jobben hennes har blitt mer digital med årene. For noen år siden fikk hun IT-ansvar for systemet som blant annet har ansvaret for abonnementsløsningen i tillegg til nettbutikker og nettsider. – Det er ikke hver dag som blir som tenkt. Men det er også det som gjør at det ikke blir kjedelig. Jobben er variert, og den gir meg mye, sier hun. Da hun kom til Frimerketjenesten, var de over førti ansatte. Nå er de elleve. Til neste år fyller frimerketjenesten 90 år. Frimerketjenesten startet med en liten luke i det gamle hovedpostkontoret i Oslo, i dag holder de til i store lokaler på Alnabru. – Før var det mer trafikk i den fysiske frimerkebutikken. På utgivelsesdagene signerte frimerkekunstnerne førstedagsbrev og det var lange køer her. Selv om færre bruker frimerker til porto enn før, er de fortsatt i salg hos Post i butikk, postkontorer og frimerkeforhandlere over hele landet.

20 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 20

09.10.2026 11:10

STADIG NOE NYTT: Hos Frimerketjenesten på Alnabru er det god stemning og full fart. – Nå forbereder vi materiell til utgivelsen av frimerket til Norge Rundt-jubileet, forteller kollegene Victoria Bekkelund, Svein Valseth, Torhild B. Karlstad og Luu Nghia Xuan Thi.

FOTBALL-FRIMERKER SELGER GODT

Frimerketjenesten har rundt 11.000 faste kunder som abonnerer på frimerker og samleprodukter. I tillegg til kommer de som bestiller i nettbutikken. Med utgivelsen Insekter på Frimerkets dag i oktober, kommer Posten opp i 2173 frimerker siden de første norske frimerkene kom i 1855. Frimerketjenesten har ti-tolv frimerkeutgivelser og utgir rundt 20 frimerker i året. I år har Karlstad blant annet jobbet med frimerker om arkitektur, gjenbruk, bunader, lokalavisåret, Blaafarveværket og frimerkekatter. Noen utgivelser får ekstra stor oppmerksomhet. Da herrelandslaget kvalifiserte seg til fotball-VM, ble det en ekstra frimerkeutgivelse med miniatyrarket «Heia Norge». Det solgte godt. – Fotball engasjerer og treffer veldig godt. Det var veldig morsomt, sier hun.

KONGELIG HEMMELIGHET

NÅDDE TOPPEN: Det var under Lillehammer-OL frimerkeinteressen nådde sin absolutte topp. Her et eksempel fra OL-serien.

Da Posten ba folk sende inn bilder til fotokonkurransen Frimerkekatt, kom det inn over 9000 kattebilder. Fire av dem ble frimerker. Posten har hatt flere foto- og tegnekonkurranser opp gjennom årene som engasjerer veldig mye. – Over 30.000 tegninger kom inn i tegnekonkurransen «Et nytt årtusen» som jeg gikk gjennom. Kontoret var fullt av postkassetter med tegninger. Det var morsomt. To frimerker ble det og. Etter at Kong Harald V døde, økte oppmerksomheten rundt kongelige frimerker. Frimerker med de kongelige er veldig populære. På spørsmål om det kommer nye kongefrimerker, blir den snakkesalige IT-konsulenten veldig taus. Etter mange år i Frimerketjenesten røper hun ikke hemmeligheter. Det være seg årets julemotiv, neste store planlagte utgivelse – eller mulige nye kongelige motiver. * | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 21

layout.indd 21

09.10.2026 11:10

PÅ JOBB / LÆRLINGER

Pensjonister «adopterer» lærlinger Flere unge må stå løpet hele veien ut til full jobb, om vi skal sikre nok hender i mange yrker framover. I Vestfold øser erfarne pensjonister som Gerd Brit (72) av sin kunnskap for å gjøre overgangen til yrkeslivet enklere for lærlinger som Lisa (19).

L

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

isa Lindén Vaags syns alle lærlinger bør få et like godt tilbud som de har i Vestfold. Her får lærlinger som trenger det, sin egen mentor. Mentorene, eller støttespillerne, er pensjonister som har tid og overskudd til å være sammen med en lærling en gang iblant.

SAMTALEPARTNER

Lisa er ferdig med første år som lærling i service- og administrasjonsfag. Læretida tar hun på fylkeshuset i Tønsberg. Her har hun også fått tilbud om en mentor. De møtes gjerne på kafé en times tid med ujevne mellomrom. For Lisa var det godt å ha en fremmed voksenperson da hun hadde flytta hjemmefra. Hun brukte mentoren til å finne seg til rette i den nye rollen som voksen. Hennes mentor, Gerd Brit Jensen (72), er pensjonert helsefagarbeider med erfaring som veileder fra Sykehuset i Vestfold. Hun har vært mentor i ett år for til sammen fire lærlinger. Noen treffer hun en gang i uka over en periode, andre sjeldnere. – En av lærlingene mine har akkurat tatt fagbrevet. Da blir jeg stolt, sier mentoren.

ELDREKRAFT

«Når vi møtes nå, er det som å åpne ei bok.» LISA LINDÉN VAAGS, LÆRLING I SERVICE- OG ADMINISTRASJONSFAG

– Før jeg møtte Gerd Brit første gang, kviet jeg meg for å vise at jeg kan være sårbar, forteller 19-åringen til Fagbladet. På forhånd frykta hun at en eldre person ikke ville forstå henne. Men hun tok sjansen og åpna seg. Og Gerd Brit forstod. Mentoren har ikke bare erfaring fra arbeidslivet, men også livserfaring. – Når vi møtes nå, er det som å åpne ei bok, sier Lisa. Samtalen går av seg selv. FIKK EN IDÉ

Det var under pandemien at Synnøve Storvollen (62), landets eneste helserådgiver for lærlinger, pønska ut en plan for hvordan flere lærlinger skulle klare å fullføre utdanningsløpet. Sjefen hennes støtta planen, og hun kontakta Pensjonistforbundet som igjen søkte Dammstiftelsen om penger. Noen av de unge er allerede på vei ut av et lærlingløp når de kommer i kontakt med Storvollen og hennes baby «Seniorer for lærlinger – et mentortilbud». – Læretida kan være utfordrende både på det personlige og mentale plan, sier hun. Enkelte trives ikke i lærebedriften, eller

22 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 22

09.10.2026 11:44

IKKE BARE JOBB: Lærling Lisa Lind√©n Vaags (19) og mentor Gerd Brit Jensen (72) snakker litt jobb, men mest om livet rundt.

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 23

layout.indd 23

09.10.2026 11:44

PÅ JOBB / LÆRLINGER

de er usikre på om de har valgt rette faget, og de sliter med motivasjonen. – Det jeg kan hjelpe mest med, er å utfordre dem på måten de tenker på, sier hun. TRODDE ALT GIKK GREIT

Mentoren kan kanskje stille spørsmål som andre ikke har stilt lærlingen. De unge blir ikke møtt med spørsmål som «Hvorfor oppfører du deg sånn?» eller formaninger som «Skjerp deg». Mentorene spør i stedet: «Hva får du til?» og «Når trives du best på jobben?»

Fylkeskommunen bidro ved å lønne en pensjonist som prosjektleder i 20 prosent stilling. SER PARALLELLER Jon Edgar Karlsen (73), som blei henta inn Når Jon Edgar møter en lærling som er åpen som prosjektleder etter fem år som pensjonist for å komme videre sammen med en mentor, er utdanna lektor og har vært studierektor ved prøver han å finne en som kan passe sammen en videregående skole med yrkesfagutdanning. med akkurat denne lærlingen. Han og kollegene tok det der for gitt at alle Han mener ungdomungdommene hadde passert mer og pensjonister målstreken med et fagbrev har noe vesentlig felles: fra videregående. – Pensjonisten blir – Da Synnøve fortalte overlatt til seg selv. Det meg at rundt 200 ungSYNNØVE STORVOLLEN, HELSERÅDGIVER FOR LÆRLINGER er en form for utenfordommer i Vestfold avbryter skap som kan ha noen likhetstrekk med ungdom utdanninga årlig, fikk jeg nesten bakoversveis, som føler seg ensomme eller er på vei ut av sier Jon Edgar. utdanninga, sier prosjektlederen. Den gamle læreren ville gjerne gjøre en innBehovet for å være nyttig overlever trolig sats for at flere skulle fullføre utdanningsløpet. pensjonsgrensa i de fleste menneskers liv. INVITERER FLERE SENIORER – Da Synnøve ringte, kjente jeg selv på Jon Edgar har stort nettverk. På kort tid fikk han følelsen av at jeg kanskje kan bety noe for med seg tolv seniorer i Tønsberg, Færder og noen, minnes Jon Edgar. * Sandefjord. – Tolv er for lite, men vi har jaggu meg hjulpet mange, sier han. Han har som mål at innen jul skal antall mentorer være oppe i 30. Potensielle mentorer er voksne, trygge personer med erfaring fra arbeidslivet. De som melder seg, blir fulgt opp med opplæring og samlinger hver sjette uke. De får ingen lønn, men en lunsj iblant og et sosialt nettverk.

«Det jeg kan hjelpe mest med, er å utfordre dem på måten de tenker på.»

VEIEN KAN BLI HUMPETE

Seniorenes rolle er å møte lærlinger som står i fare for å miste fotfeste i utdanninga og arbeidslivet. Kanskje har humpene på jobben eller i privatlivet blitt for store. Eller bedriften mener at dette ikke funker. – Når arbeidsgiver er i ferd med å gi opp, kan mentorordningen være løsningen, sier Jon Edgar.

SUKSESS: – Det varmer skikkelig når en lærling takker mentoren for at han eller hun har nådd målet sitt, sier Jon Edgar Karlsen.

24 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 24

09.10.2026 11:44

Noen har viktigere ting å gjøre enn å prute på renta Du som har en arbeidsgiver som gir deg pensjon i KLP, slipper det! Vi sjekker faktisk renta di fire ganger i året, så du hele tiden kan være trygg på at du har den beste renta vi kan tilby. Og flytter du boliglånet ditt til oss før 23. november, spanderer vi også etableringsgebyret. Det skal nemlig lønne seg å jobbe for fellesskapet. Velkommen til oss i KLP Banken!

https://www.klp.no/ bank/boliglan Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Effektiv rente fra 5,05 % (nominell rente 4,90 %) for lån på 2 mill over 25 år. Kostnad 1 483 172 kroner. Totalt 3 483 172 kroner.

layout.indd 25

09.10.2026 11:45

PÅ JOBB / RENHOLD

Sammen er de dynamitt

Metoder fra Nobel-nivå brukes nå til å gi bedre miljø og mer fornøyde ansatte på norske arbeidsplasser. Renholdere i Nordre Follo er blant dem som deltar i dialogprosjektet.

R

enholderne i Akershuskommunen Nordre Follo forteller at de pleier å starte arbeidsdagen med en kaffekopp. Over den snakker de om alt mulig – både privat og om hvordan de skal samarbeide for å legge opp dagen. At det er en fin start på arbeidsdagen, er renholderne Imelda Penullar Dalagan, Anna Martyna Pielach, Jin Ye og Chona Barredo Usero enige om. SYSTEMATISK ARBEID

Avdelingsleder Daliah Mirza forteller at systematisk arbeid med å skape en god dialog mellom renholderne og ikke minst mellom dem og den administrative ledelsen, har gjort noe med arbeidsmiljøet og arbeidsgleden. – Selv om vi hadde en god dialog på avdelingsmøtene våre tidligere, synes jeg at den er blitt enda viktigere i arbeidshverdagen vår etter at vi startet dette dialogprosjektet, sier Mirza. 30 renholdere i hennes avdeling har ansvaret for helsebygg og hovedvask i Nordre Follo kommune.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

ÅTTE PRINSIPPER FOR GOD DIALOG Nobels Fredssenter har definert åtte prinsipper som til sammen skal skape den gode dialogen: 1. Dialog bør være en grunnholdning 2. Skap trygge rom 3. Inviter alle med 4. I dialog må man lytte 5. La alle dele sine erfaringer 6. Still spørsmål 7. Snakk om det som er vanskelig 8. Bidra til tilgivelse og forsoning Kilde: «De som lytter, flytter verden. Den lille boka om dialog fra Nobels Fredssenter»

– VÅR MENING BLIR HØRT

I samarbeid med Nobels Fredssenter har kommunen startet et dialogprosjekt. Det skal både gi bedre arbeidsmiljø og munne ut i en bedre dialog mellom politikere, administrasjon og innbyggerne i kommunen. Dialogprosjektet startet med å utdanne 22 trenere. De har igjen lært opp rundt 300 avdelingsledere i kommunen. – Nå er jeg mer bevisst på hvordan jeg leder avdelingsmøtene våre. Jeg synes selv jeg er blitt en bedre lytter, og stiller også mer åpne spørsmål. Dialogprosjektet har gitt meg et verktøy jeg kan bruke for å få flere med i samtalene og diskusjonene våre. Det mener jeg er veldig positivt, sier Daliah Mirza. Det er de fire renholderne enig i. – Vi blir spurt, og svarene våre blir lyttet til, sier Imelda Penullar Dalagan. Hun har arbeidet 24 år i kommunen og har en stilling som arbeidsleder med ansvar for opplæring innenfor renhold. – Det er ikke alltid ting blir akkurat slik vi har ønsket det, men for oss betyr det likevel mye å bli tatt med på råd, og at vår mening blir hørt, sier Anna Martyna Pielach.

26 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 26

09.10.2026 11:53

Hun mener god kommunikasjon er viktig. At alle får den samme informasjonen samtidig, gir alle et felles utgangspunkt når de diskuterer fag og oppgaver. For det finnes utfordringer. – I avdelingen vår har vi flere som kommer fra ulike land og som har forskjellige religioner og kulturer. Det kan skape språkvansker og misforståelser, sier Anna. Hun legger armene i kryss over brystet. – I min kultur betyr dette å vise respekt. Men i andre kulturer tolkes det helt annerledes å legge armene på denne måten. Dette lille eksempelet viser bare hvor viktig dialogen er for å unngå misforståelser og tilløp til konflikter, fortsetter hun. ALLE KAN BIDRA

Selv kommer Daliah Mirza fra Kurdistan i Irak, og hun opplever at det å være åpen om sin egen

GOD DIALOG: Avdelingsleder Daliah Mirza er blitt mer bevisst på å stille åpne spørsmål og lytte. Chona Barredo Usero, Jin Ye, Imelda Penullar Dalagan og Anna Martyna Pielach setter pris på å bli hørt.

bakgrunn også gjør at andre blir mer åpne. Det skaper mer tillit, og da tør flere å si meningene sine når avdelingen for eksempel diskuterer hvordan hovedvasken skal legges opp, forteller hun. – Jeg setter stor pris på at vi får være med på å legge opp hovedvasken, sier Jin Ye. – Når vi finner løsninger sammen på denne måten, får også de ansatte større eierskap til arbeidet, sier Dalia Mirza. Anna og Chona Barredo Usero er opptatt av at de ansatte får tilbud om jevnlig faglig utvikling i form av obligatoriske kurs, for eksempel smittevern og oppgradert informasjon om renholdskjemi. – Faglig oppdatering og at vi har fått roboter og maskiner, gjør at jobben blir lettere, og vi kan hele tiden utvikle bedre rutiner, sier Anna. Dessuten er avdelingsleder Dalia enkel å nå hvis det skulle dukke opp spørsmål. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 27

layout.indd 27

09.10.2026 11:53

PÅ JOBB / RENHOLD

FOR ALLE: – Fredsprisvinnerne er superhelter, men ikke nødvendigvis supermennesker. Derfor kan vi alle ta til oss metodene deres, sier Chro Borhan, fagansvarlig for dialog ved Nobels Fredssenter, Oslo.

– BLI INSPIRERT

Mange av fredsprisvinnerne har noe felles i sin kamp for fred, demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet: De har brukt dialog som en av metodene sine. Dette har inspirert Nobels Fredssenter i Oslo til å se på hvordan dialog mellom mennesker kan brukes som et verktøy i både små og store sammenhenger – fra store, globale spørsmål og ned til arbeidsplasser og små grupper. – Muligheten for dialog er noe vi alle sammen har med oss. Den er alltid tilgjengelig, og den er gratis, sier Chro Borhan, fagansvarlig for dialog ved fredssenteret. Siden 2023 har senteret tilbud dialogkurs både i Norge og internasjonalt. Nordre Follo er en av kommunene som har benyttet seg av tilbudet. – Fredsprisvinnerne har vist oss at de som er gode til å lytte, og som møter andres meninger med respekt, også er de som er i stand til å endre verden. Derfor mener vi at vi har mye å lære av dem i en samtid som er blitt mer polarisert, og der debattene stadig blir hardere og mer hatefulle, sier Borhan. I en undersøkelse Nobels Fredssenter foretok

«Muligheten for dialog er noe vi alle sammen har med oss. Den er alltid tilgjengelig, og den er gratis.» CHRO BORHAN, FAGANSVARLIG FOR DIALOG VED FREDSSENTERET

blant oslofolk i 2025, svarte nesten halvparten at dialogklimaet i Norge har blitt dårligere de siste åra. Andelen som mener dialogklimaet har blitt dårligere, har økt siden senteret gjorde en tilsvarende undersøkelse i 2021. DEN STORE DAGEN

Alfred Nobel, som tjente seg søkkrik på sin oppfinnelse dynamitt, etterlot seg et testamente der han ønsket at pengene hans skulle gå til å premiere dem som siste året hadde gjort mest for menneskehetens største nytte i fem kategorier. En av dem var fred. – Dialog er en naturlig respons på dette i vår tid, og inspirert av Nobel har vi satt dette på dagsordenen gjennom kurs for næringslivet, opplysning om dialogens kraft, og omfattende skoleopplegg der vi lærer elevene at vi må klare å være uenige uten å ødelegge fellesskapet, sier Borhan. I tillegg har senteret lansert «Den store dialogdagen» 21. mai som er FNs verdensdag for kulturelt mangfold, dialog og utvikling. Da inviterer Nobels Fredssenter hele Norge til å bruke dagen til å snakke sammen. *

28 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 28

09.10.2026 11:53

Slutte å røyke med snus? Ikke bytt ut én avhengighet med en annen

Bli heller røykog nikotinfri* med Nicorette®

*Målet med Nicorette® er å oppnå både røyk- og nikotinfrihet, også fra nikotinerstatningsprodukter. NICORETTE® (nikotin). Reseptfritt legemiddel til bruk ved røykeavvenning. Ved graviditet, amming eller alvorlig hjerte- og karsykdom bør Nicorette® kun brukes i samråd med helsepersonell. Les nøye på pakningen og pakningsvedlegget før bruk. McNeil Sweden AB. NO-NIC-2026-356211

260826-NIC-NO-HCP-Slutte-med-snus-Print-ad-Fagbladet-170x235.indd 1

layout.indd 29

1.10.2026 9.11

09.10.2026 10:28

STÅR FRAM: Fagbladet har snakka med 43 personer som har tatt Abels kurs for å bli helseveiledere. 13 av dem står fram og retter sterk kritikk mot utdanningen. Bildene på denne siden er hentet fra en video der de forteller om sine erfaringer med Abel.

SE VIDEOEN HER: Slå på mobilkameraet og rett det mot denne koden for å se videoen. URL: fagbladet.no/758798 30 ~ FAGBLADET ||(5)|[2026]| 5 | 2026 |

layout.indd 30

06.10.2026 09:43

tema / sykefravær

Medaljens bakside De skulle bli verdensmestere i å bekjempe sykefravær. Derfor betalte de hundretusener for en privat utdanning. Nå føler de seg lurt. TEKST: MARTE BJERKE OG R ØNNAUG JARLSBO | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 31

layout.indd 31

06.10.2026 09:43

tema / sykefravær

D

SKJERMDUMP INSTAGR AM

e følte seg utvalgt. Abel Helse hadde plukket ut akkurat dem til å sertifiseres som digitale helseveiledere. Profiler som lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle og vanecoach og VG-spaltist Andreas Lycke skulle bidra i kursingen. Selskapet kan vise til samarbeid med anerkjente institusjoner og organisasjoner. De har en stor forskningsportefølje og noen av de største bedriftene i Norge som kunder. De sier at de samarbeider med Nav, sykehus og kommuner. Målet er å bli best i verden på å bekjempe sykefravær. Direktør Simon Laugsand har også slått fast et annet mål: såkalt unicorn- eller enhjørningsstatus innen 2030. Å bli enhjørning betyr at Abel Helse skal være verdt mer enn en milliard amerikanske dollar, altså omtrent ti milliarder kroner. I 2024 var verdivurderingen ifølge Finansavisen på 400 millioner. På veien mot målet lover Abel fast jobb og en minimumsinntekt på 600.000 kroner til dem som gjennomfører sertifiseringen.

De framtidige helseveilederne skal slippe å jakte kunder. Det skal Abel ta seg av. I sosiale medier poserer gründerne med norske toppolitikere som Jonas Gahr Støre under overskriften «Grønn resept». Markedsføringen gir inntrykk av at leger skal henvise pasienter til Abels helseveiledere. – Når jeg tenker tilbake, var det ett eller annet i bakhodet som prøvde å minne meg om at det som virker for godt til å være sant, som regel er det, sier tidligere kursdeltaker Nina Therese Olafsen. FRA APP TIL FOLKEHELSEREVOLUSJON

Abel starta som et teknologiselskap. Hovedproduktet var en helseapp. Etter noen år innså gründerne at for å oppnå varig livsstilsendring var personlig oppfølging nødvendig. Dessuten var det lite å tjene på en gratis app. Erkjennelsen førte til etableringen av en sertifiseringsordning for helseveiledere. I 2023 var utdanningen en realitet. Opptaksprosessen framsto snart som en seleksjon av kun de beste – et trangt nåløye. I 2025 må du minst ha en bachelorgrad eller autorisasjon som helsearbeider for å komme inn. Hvis Abel mener du er den rette, kan personlige egenskaper åpne døra. Du kan være med på en folkehelserevolusjon, hvis du er så heldig å bli plukka ut. Sånn føltes det for de 43 tidligere kursdeltakerne Fagbladet har snakka med, blant disse er det også noen ansatte. I denne saken står 13 av dem åpent fram med sterk kritikk av en utdanning de mener er noe helt annet enn hva den gir seg ut for å være: – De så ut til å være opptatt av akkurat det samme som meg: Trening som medisin, helhetlig tenkning og betydningen av å se hele mennesket – perspektivet deres virket så bra, sier personlig trener Nina Olafsen.

LIKTE VERDIENE: – Perspektivet deres virket så bra, sier Nina Therese Olafsen. FOTO: WERNER JUVIK

SNØ OG GRUPPEPSYKOLOGI

REKLAMEVIDEO: Lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle reklamerer for Abels utdanning på sosiale medier.

Det første møtet med kurset for de siste kullene av helseveileder-studenter har vært på Norges eneste skianlegg innendørs – Snø i Lørenskog. De får en pakkeliste og beskjed om hvor de skal møte opp, ellers vet de ingenting om hva som skal foregå på «kick off-en», sier flere kilder til Fagbladet.

32 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 32

06.10.2026 09:43

«Når jeg tenker tilbake, var det ett eller annet i bakhodet som prøvde å minne meg om at det som virker for godt til å være sant, som regel er det.» NINA THERESE OLAFSEN, ABEL-DELTAKER

DETTE ER ABEL • Abel-konsernet driver med forebyggende helsearbeid og bekjempelse av sykefravær.

gen henvendt seg til autorisert helsepersonell.

Hvem som helst kan kalle seg «digital helseveileder».

• De sertifiserer blant annet helseveiledere som skal jobbe med private bedrifter og offentlige virksomheter.

• Kursdeltakerne kalles studenter, men får ingen studiepoeng, og utdanningen er ikke offentlig godkjent av Nokut.

• I august 2026 startet sertifiseringens åttende kull. Prisen er 249.900 kroner for det toårige kurset. I det siste har utdannin-

• Abel har registrert varemerket sitt, det vil si logoen i kombinasjon med begrepet «digital helseveileder», hos Patentstyret.

• Abel-konsernet består av morselskapet Abel Technologies AS og datterselskapene Abel Health AS og Abel Instituttet AS. Konsernet har gjort flere store investeringer det siste året. Majoritetseierne er gründerne Simon Laugsand og Ridge Robinson.

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 33

layout.indd 33

06.10.2026 09:43

tema / sykefravær overdrevet ut, men det minnet meg genuint om religiøse miljøer og lukkede fellesskap jeg har vært borti tidligere. Ikke religion direkte, men mekanismene. Folk gråt. Folk delte ekstremt personlige historier. Stemningen kunne gå fra tung og emosjonell til nesten sånn halleluja-stemning hvor alle var helt oppslukt av budskapet og fellesskapet. Jeg satt flere ganger med følelsen av at dette begynte å ligne mer på gruppepsykologi enn et vanlig studieopptak.» Og: «Når man kombinerer det med lite søvn, fysisk aktivitet, lange dager, konstant evaluering og veldig sterke følelsesmessige settinger, så blir folk ekstremt påvirkelige.» Hun slutta etter kick off-en. Fagbladet har forelagt Abel-konsernsjef Simon Laugsand beskrivelsene til den anonyme kursdeltakeren. Han og selskapet har valgt å svare på all kritikk i form av et samlet brev du kan lese i slutten av denne saken.

SKJERMDUMP INSTAGR AM 2024

FELLESSKAP OG FRYKT

Deltakerne forteller om fysisk testing og premiering. Det koster 15.000 kroner å være med de fire dagene, men alle som deltar, får avslag i studieavgiften. Det er også mulig å få stipend under samlingen. På Snø bygges teamet. Kjerneverdiene til Abel – kvalitet, ansvar, mot, støtte – repeteres i fellesskap. Det oppfordres til å dele personlige historier. En tidligere kursdeltaker som Fagbladet har snakka med, har bakgrunn fra et lukket religiøst miljø som hun har brutt ut av. Dette skrev hun i et personlig notat etter å ha vært på Snø: «Det er vanskelig å forklare uten at det høres

LOBBYARBEID: Konsernsjef Simon Laugsand (t.v.) med statsminister Jonas Gahr Støre og Håkon Laugsand.

En stor andel av de 43 eks-deltakerne Fagbladet har snakka med, kommer med lignende beskrivelser. Mange forteller om hvordan Abel bygger fellesskap. Og om redselen for å bli ekskludert. Det er vanskelig å få svar på kritiske spørsmål, forteller flere av Fagbladets kilder. En av kursdeltakerne som ikke orker å stå fram, sier dette: «Sånn jeg opplevde det, er dette et firma som ikke er interessert i tilbakemeldinger i det hele tatt. Jeg hadde stilt et spørsmål i e-post. I stedet for å svare direkte til meg ble meldingen lest opp litt hånlig i et møte.» Fagbladet har som nevnt samla erfaringer fra 43 tidligere kursdeltakere som er kritiske til Abels sertifisering. Hvorfor er det ikke flere som står åpent fram? «Det er ekstremt ’mektige’ menn som sitter i toppen. De snakket veldig mye om hvor taushetsbelagt alt var, og jeg er veldig redd for hva de kan finne på hvis de finner ut at jeg har ’sladra’», forklarer en anonym kilde. Mange er redde og frykter økonomiske represalier fra selskapet. En av dem vi har snakka med, ba oss om skriftlig dokumentasjon på at vi ikke var utsendinger fra Abel. Kildene i denne saken er fra flere kull, i ulik alder og har ulik bakgrunn.

34 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 34

06.10.2026 09:43

GRÜNDER: Simon Laugsand har bygd opp Abel sammen med bestekompisen og fetteren. FOTO: WERNER JUVIK

Mange er velutdanna, erfarne yrkesutøvere. Andre er i starten av arbeidslivet. Noen har selv vært eller er sykmeldte og ønsker seg tilbake i jobb. Det er kvinner og menn, men definitivt flest kvinner. Det som også kjennetegner dem, er at alle deler den uttalte visjonen til Abel: De har et sterkt ønske om å hjelpe andre og å bidra til bedre folkehelse. Abel har valgt å svare på all kritikk i saken i form av et samlet brev som trykkes i sin helhet etter denne saken. I brevet skriver direktør Simon Laugsand blant annet dette om kritikken fra anonyme kilder: «Vi kan ikke forholde oss til påstander fra anonyme kilder. Vi ser også at argumentene som

«Vi har gjentatte ganger invitert til møter med dem som har vært misfornøyde og forsøkt å komme i dialog.» SIMON LAUGSAND, DIREKTØR I ABEL

blir framført ikke er faktabaserte og stammer fra utsiden av selskapet. Vi har gjentatte ganger invitert til møter med dem som har vært misfornøyde og forsøkt å komme i dialog. Det ønsker vi fortsatt.» Abel har ikke ønsket å utdype tilsvaret, men skriver også at selskapet lytter til, og prøver å lære av, kritikken både fra aktive helseveiledere og folk som «av ulike grunner ikke lenger er studenter». HØY PRIS – INGEN STUDIEPOENG

Sertifiseringen til Abel er toårig og koster i dag 249.900 kroner. Til sammenligning koster en treårig bachelor på BI 260.400 kroner. Kursdeltakerne kalles studenter, men får ingen studiepoeng. Utdanningen er ikke | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 35

layout.indd 35

06.10.2026 09:43

tema / sykefravær offentlig godkjent av Nokut, og hvem som helst kan kalle seg «digital helseveileder». Abel har registrert varemerket sitt, det vil si logoen i kombinasjon med begrepet «digital helseveileder», hos Patentstyret. Begrepet «digital helseveileder» alene er for generelt til at noen kan ta patent på det, opplyser Patentstyret til Fagbladet, og i tillegg sier en registrering av et varemerke ingenting om varens kvalitet. Utdanningen gir heller ikke rett til finansiering gjennom Statens lånekasse. Likevel reklamerte Abel på sin nettside at det er mulig å søke om studielån og stipend. – Studielånet fra Nordea var i utgangspunktet avgjørende for meg, sier Tina Therese Solem, som ble Abel-deltaker etter kick off-en på Snø i august 2025. – Abel lokka til seg studenter med feilinformasjon om det lånet. Det viste seg at man måtte ha sikkerhet i egen bolig og bytte bank til Nordea hvis man skulle ta opp lånet. Dette innebar en økonomisk risiko både for meg og min medlånetaker som jeg ikke var villig til å påta meg. Den markedsførte muligheten for studielån var derfor i praksis ikke tilgjengelig for meg, forteller Solem.

«Abel lokka til seg studenter med feilinformasjon om det lånet.» TINA THERESE SOLEM, ABEL-DELTAKER

NORDEA HAR IKKE STUDIELÅN

FOTO: WERNER JUVIK

Nordea avviser overfor Fagbladet at de tilbyr studielån til Abel eller andre private utdanninger: «Nordea har ikke et eget studielån knyttet til

REAGERTE: Sofie Hjertvik ville se ansettelseskontrakten før hun signerte studiekontrakten. Det fikk hun ikke. (Bildet er fra et intervju med eks-kursdeltaker og -ansatt Anne Carlsen.)

Abels sertifisering. Eventuelle søknader om finansiering behandles på ordinær måte og etter de samme kredittvurderingene som gjelder for andre lånesøknader», skriver Henrik Arneberg i en e-post. Han er seniorkommunikasjonsrådgiver i Nordea. Under samlingen på Snø utbetales et stipend til utvalgte kursdeltakere i samarbeid med Nordea Liv. Nordea Liv har inngått en avtale med Abel om et pilotprosjekt innen helseveiledning. Som en del av denne avtalen vil Nordea Liv finansiere deler av utdanningen for enkelte kursdeltakere. Abel peker selv ut disse kursdeltakerne. ENDRET NETTSIDA

Etter at Fagbladet forela Nordeas uttalelser for Abel, ble ordet «studielån» fjernet fra selskapets nettside. I stedet brukes ordene «finansiering» og «gunstig lån»: «Dersom du trenger finansiering, setter vi deg i kontakt med vår bankpartner Nordea*, som vurderer om du kan få et gunstig lån med sikkerhet.» PÅ INNSIDEN

En jobb de brenner for, stor fleksibilitet og sikker inntekt – dette framhever de tidligere kursdeltakerne når de skal forklare hvorfor de søkte seg inn i Abel. For noen begynner det å skurre allerede under samlinga på Snø, for andre tar det litt lengre tid, men misnøyen blant kursdeltakerne brer seg ganske fort etter at studiekontrakten er undertegnet. Sofie Hjertvik er utdanna musikkterapeut og jobber i dag innen psykisk helsevern. Jobbgarantien var viktig for henne, men den framtidige arbeidskontrakten fikk hun ikke se. – Før jeg signerte studiekontrakten, krangla jeg med nebb og klør for å få innsyn i ansettelseskontrakten. Det var kjempeviktig å vite litt om arbeidsvilkår. Det hang tett sammen med motivasjonen for å starte på studiet. Jeg fikk bare beskjed om at når vi skulle bli ansatt om noen år, så kom kontrakten til å se annerledes ut. Det er ganske utrolig at en bedrift som fronter folkehelse og det å ha det bra på jobb, ikke kan gi deg en trygghet som framtidig ansatt, sier Hjertvik. Samtlige av de kritiske kursdeltakerne

36 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 36

06.10.2026 09:43

PRIS: Fra Abels nettside i april 2026. Teksten er den samme i august 2026.

FØR:

Slik promoterte Abel studielånet fram til 5. august 2026 da denne skjermdumpen er tatt.

Fagbladet har snakka med, reagerer på at salg er så sentralt i kurset. Mange av dem har begynt nettopp for å slippe å drive med salg. – Allerede under kickstarten på Snø fikk vi opplæring i hvordan vi skulle oppsøke virksomheter og potensielle kunder for å selge tjenestene våre. Hvorfor måtte vi det? Skulle vi ikke få kundene henvist fra leger, bedrifter og andre samarbeidspartnere? Jo da, svarte de, men salg er en del av det likevel. Selv om en bedrift betaler, så må du klare å overbevise kundene om

ETTER:

6. august, samme dag som Fagbladet kontakter Abel med kritikken fra eks-kursdeltakerne, endres nettsiden. Nå kan deltakerne på Abels kurs få gunstig finansiering, ikke studielån.

SOFIE HJERTVIK, ABEL-DELTAKER

at de trenger helseveiledning, forteller Tina Therese Solem. En forutsetning for å bestå kurset er å gjennomføre et «forskningsprosjekt». Det kursdeltakerne ikke blir opplyst om, er at de må skaffe deltakere til prosjektet selv, og at deltakerne må betale for å forskes på. Når de seinere i kurset har praksis med bedriftskunder, oppgir ikke kursdeltakerne at de er studenter, men presenterer seg som sertifiserte helseveiledere. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 37

layout.indd 37

06.10.2026 09:43

tema / sykefravær – Vi kunne ikke fortelle til bedriftskundene at vi var studenter. Det er jeg ikke vant til i helsesektoren. Der er det motsatt, sier Mariann Telstø Stapnes, som er utdanna ambulansearbeider. – Det at man er student, er veldig godt synlig og må i noen tilfeller godkjennes av pasienten. I Abel kunne vi si det hvis kunden spurte. Dette ble helt feil for meg. Fagbladet har sett videoopptak hvor Simon Laugsand begrunner for kursdeltakerne hvorfor de ikke trenger å opplyse til kundene at de er studenter. Mariann Telstø Stapnes fikk kurset betalt av Nav. – Heldigvis har jeg ikke lidd noe økonomisk tap selv, men det er veldig vondt at velferdsstatens penger er brukt på denne måten. Abel sier selv at de har et samfunnsoppdrag. Det er et paradoks i mine øyne. Abel har valgt å svare på all kritikk i form av et samlet brev du kan lese etter denne saken. Selskapet vil ikke kommentere enkeltsaker direkte, men skriver blant annet at å «jobbe så tett med mennesker som har store utfordringer, er tøft og krever helt spesielle egenskaper hos helseveilederne», at noen «finner ut underveis at det er for krevende å fortsette», og at selskapet «jobber iherdig for at stadig flere skal lykkes i å komme gjennom vårt studie, uten at kvaliteten reduseres». – STRIDER MOT GODT FOLKEHELSEARBEID

Bedriftskundene måtte også gi kursdeltakerne minst ni av ti poeng for oppfølgingen for at de skulle bestå sertifiseringen, opplyser flere tidligere kursdeltakere til Fagbladet. Fagbladet har sett en presentasjon fra en forelesning om praksisperioden. Under tittelen «Resultater» står det at klientenes tilfredshet med veiledningen skal ligge på et snitt over 9,15 (av 10). Et annet mål er at alle kunder skal ønske videre oppfølging av den framtidige helseveilederen.

Det var viktig å holde på kunden så lenge som mulig, forteller flere kilder til Fagbladet. – Å holde på kunden så lenge som mulig strider etter mitt syn mot grunnleggende prinsipper i godt folkehelsearbeid. Der skal du gjøre pasienten selvstendig, mens i Abel ble vi oppfordret til stadig å finne nye utfordringer klienten kunne trenge hjelp til, sier Tina Therese Solem. Hun tar for tida en mastergrad i folkehelse. Også autorisert helsepersonell reagerte på dette. – Vi ble oppfordret til å finne nye problemer hos kundene, slik at de måtte fortsette. Ifølge helsepersonelloven skal jeg aldri gjøre en pasient avhengig av meg 24/7. Målet for helsepersonell er det motsatte: Å gjøre pasientene i stand til å klare seg selv og fikse livet sitt på egen hånd, klare å stå på egne bein, sier en sykepleier som har erfaring fra ulike deler av offentlig helsevesen. Fagbladet har sett opptak fra undervisningen der foreleseren gir studentene strategier for å holde på kunden. Flere av kursdeltakerne har jobba som personlige trenere (PT-er) og har kunder fra før. Noen tok disse inn i Abel. Abel har valgt å svare på all kritikk samlet, men kommenterer ingen enkeltsaker og svarer ikke direkte på alle spørsmål fra Fagbladet. Direktør Simon Laugsand skriver blant annet: «Pasienter som får flere år med langvarig, nedskalert oppfølging etter en intensiv start, opprettholder signifikante helsegevinster og redusert sykdomsrisiko i opptil 20+ år. Derfor er det nødvendig med tett oppfølging over lang tid. Vi har ikke bare som mål å få folk tilbake på jobb, men også bidra aktivt til at de forblir i jobb.» Les hele svaret etter denne saken. HELSELANDSLAGET OG «LOVEBOMBING»

Abel er opptatt av å bygge laget. Gründerne har en fortid i fotballmiljøet og bruker gjerne begreper fra idretten: Veiledere

LANDSLAGET: Konsernsjef i Abel, Simon Laugsand, under konferansen Abel Connect i mai i år. FOTO: WERNER JUVIK

«Abel sier selv at de har et samfunnsoppdrag. Det er et paradoks i mine øyne.» MARIANN TELSTØ STAPNES, ABEL-DELTAKER

38 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 38

06.10.2026 09:43

kalles «spillerutviklere/talentutviklere», ledelsen er «støtteapparatet/støttegruppa», og i sommer har Abel presentert seg som «Helselandslaget». Men havner du på reservebenken, er det lett å føle seg aleine, forteller flere kilder til Fagbladet. En følelse som forsterkes av at det meste av kurset er digitalt, og at kursdeltakerne sjelden treffes fysisk. De vet lite om hverandre. – På samlinga på Snø var det mye skryt av hva de hadde oppnådd av avtaler og hvor mange store og viktige bedrifter de samarbeidet med. Jeg opplevde det som en type «lovebombing» som enkelte kan drive med i starten av et

Slik skal Simon (34) bli milliardær på sykefravær Les intervju med Simen Laugsand på Fagbladet.no

Slå på mobilkameraet og rett det mot denne koden.

romantisk forhold for å knytte folk til seg. De fremmet bare det gode, og ved kritiske spørsmål var det vanskelig å forstå hva de egentlig mente. Det var ikke helt klare svar å få, sier Pauline Wattenberg, som var del av sertifiseringens sjette kull. Forutsetningen for å bestå sertifiseringen innebærer å underskrive på en taushetsplikt i studiekontrakten: All informasjon kursdeltakerne får gjennom kurset, ikke bare det som handler om personvern, er taushetsbelagt. Eks-kursdeltakerne beskriver mye usikkerhet og uvisshet rundt studieforløpet og hva som kreves av dem. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 39

layout.indd 39

06.10.2026 09:43

tema / sykefravær De opplever også at deres nærmeste ledere og sentrale ansatte slutter plutselig, uten at de får en forklaring. Flere viser til informasjonsmøter for ulike kull som skal oppklare og berolige kursdeltakerne, men som heller fører til mer frustrasjon og forvirring. – DATT NED I EN KJELLER

Mange tidligere kursdeltakere og ansatte beskriver tida i Abel som en stor psykisk belastning som har preget dem i ettertid. Hilde Sylstad hadde drevet egen klinikk i 20 år da hun bestemte seg for å avvikle driften og satse alt på Abel høsten 2024. – Løftet om 600.000 kroner i fastlønn uten å drive markedsføring og salg var avgjørende, sier Sylstad. Hun oppdaget tidlig at Abel ikke kunne innfri. Hun måtte rekruttere egne kunder, selv om det ble markedsført med at studiet skulle føre til en digital jobb uten salg. I oktober 2025 var endringene i kursopplegget blitt så mange og usikkerheten rundt hva hun ville sitte igjen med så stor at hun ikke turte å fortsette. De siste månedene har livet til 61-åringen stått litt på vent: – Jeg vet jeg må komme i gang igjen, men det har vært veldig tungt. Jeg datt liksom litt ned i en kjeller. Jeg hadde satsa så mye på dem, sier hun. En anonym kilde beskriver forholdet til Abel slik: «Jeg har jobba så mye med å legge det bak meg. Det er litt som å gå ut av en toxic relasjon, som å bli gaslighta (å bli manipulert så man ikke lenger tror på sin egen virkelighetsoppfatning, red.anm.). Det man opplever som virkelighet,

«De fremmet bare det gode, og ved kritiske spørsmål var det vanskelig å forstå hva de egentlig mente.» PAULINE WATTENBERG, ABEL-DELTAKER

FOTO: MARTE BJERKE

stemmer ikke. Men så er du redd for å si noe fordi du er blitt fortalt at dette er virkeligheten.» Abel vil som nevnt tidligere ikke kommentere enkeltkritikk eller anonym kritikk, men i sitt samlete tilsvar skriver Simon Laugsand blant annet dette:

DOKUMENTASJON

BRUK AV ANONYME KILDER

• Vi har snakka med 43 tidligere kursdeltakere, inkludert noen ansatte. Vi har mottatt mye dokumentasjon fra flere kilder:

• Vi har 13 åpne kilder i denne saken. I tillegg har vi snakka med 30 andre kilder som stiller seg bak erfaringene.

• Studiekontrakter fra flere kull, pensumlister, video- og lydopptak av forelesninger og møter, e-postutvekslinger, SMS-er og ansettelseskontrakter. • Vi har også gjennomgått nettsider (nåværende og tilbake i tid), sosiale medier, regnskap og mediearkiver.

• Anonyme kilder er brukt når de har uttrykt seg særlig godt og presist om forhold flere har fortalt om. • Vi har kun brukt sitater fra anonyme kilder som gjenspeiler det flere har formidlet til oss.

40 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 40

06.10.2026 09:43

TIPS OSS! Er det noe du har lyst til å tipse oss om etter å ha lest denne saken?

DIGITALE: Abels kursing foregår hovedsakelig digitalt. I juni samla Fagbladet noen av kildene i denne saken på Teams.

«Vi har nå innført strengere opptakskrav, bedre informasjon til potensielle studenter, flere fellesmøter og tettere oppfølging av hver enkelt student. Vi har også økt bemanningen på Instituttet og har hyppigere evalueringer. Vi er en lærende organisasjon som alltid jobber med å bli enda bedre.» SYKEFRAVÆRSEKSPERTENE SOM BLIR SYKE

Kundetilfredshet er viktig for hvordan kursdeltakerne vurderes, men for øvrig er mye uklart om hva som skal til for å bestå studiet. Dette forteller alle Fagbladet har snakka med. Det er Abel selv som sertifiserer kursdeltakerne, ikke en ekstern aktør. 30–50 prosent av deltakerne slutter av ulike årsaker underveis i kurset, og blir dermed aldri sertifiserte, ifølge konsernsjef Simon Laugsand. Til sammenligning ligger gjennomsnittet for

«Jeg datt liksom litt ned i en kjeller. Jeg hadde satsa så mye på dem.» HILDE SYLSTAD, ABEL-DELTAKER

Ta kontakt: marte.bjerke@fagbladet.no ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

frafall eller bytte av studie i løpet av første studieår på 25 prosent i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet som blir ansatt i Abel med en garantilønn på 600.000 kroner, er dermed langt lavere enn det antallet selskapet tar inn på kurset som leder fram til sertifiseringen. På grunn av store endringer i studiekontrakten har Abel ved minst én anledning tilbudt kursdeltakerne å hoppe av uten å måtte betale for resten av kurset. Mange har likevel opplevd det som svært vanskelig å få refundert studieavgiften når utdanninga viste seg å være noe annet enn de forventet. Fagbladet har vært i kontakt med ei gruppe på 19 kursdeltakere, som i 2025 fikk juridisk hjelp for å få tilbake pengene. Saken ble løst i et forlik. Innholdet er hemmelig. Fagbladet har derfor ikke sett hva forliket går ut på. En av Fagbladets anonyme kilder beskriver Abel slik: «Abel er et luftslott. Studentene blir lovet fulle timeplaner og kunder på sølvfat. Jeg tror ikke de gjør det med onde hensikter, men de kjører studentene hardt i troen på at belønningen kommer senere. Selskapet er i aggressiv vekst, og det er studentene som bærer byrden. Når studenter føler seg lurt, bruker Abel mye energi på brannslukking. Selskapet endrer businessmodell hele tiden – fra verktøy for trenere til sykefraværshåndtering for Nav og Equinor. Tempoet er så høyt at de får voksesmerter.» Flere peker på at det er et paradoks at et firma som skal skape bedre helse, gjør sine egne ansatte og studenter syke. «De selger seg inn som eksperter på sykefravær og ledelse til Nav, men klarer ikke ivareta sine egne.» * Kilder: Abels nettside, intervjuer med Simon Laugsand og tidligere studenter, Patentstyret, Brønnøysundregistrene og Proff Forvalt. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 41

layout.indd 41

06.10.2026 09:43

Samme korps. Samme tålmodige dirigent. Samme #@%* trombone. Et annet hjem.

42 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 42

08.10.2026 16:07

Når et barn ikke kan bo hjemme mer, leter vi alltid i nærmiljøet først. Slik at det som er bra i barnets liv kan fortsette som før.

Les mer på fosterhjem.no

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 43

layout.indd 43

08.10.2026 16:07

tema | sykefravær

Tilsvar til Fagbladets artikler om Abel

bel er et forskningsbasert selskap som jobber med å forebygge og redusere sykefravær og skape bedre fysisk og mental helse hos de ansatte. Dette lykkes vi med gjennom vår forskningsbaserte metode. Gjennom de sju siste årene har Abel nå hjulpet over 80.000 mennesker med å styrke egen helse og få et bedre liv! Sykefravær og utenforskap er den største utfordringen vårt samfunn står overfor. De siste tallene fra Nav viser at hver femte nordmann mellom 22 og 66 år står uten jobb og utdanning. I dag har vi leveranser til 70 ulike virksomheter i offentlig og privat sektor, og har 40.000 aktive brukere på vår helse-app. Dette er fra de største børsnoterte selskapene i Norge, til store og små kommuner. Vi hjelper dem som kjører søppelbil og de som sitter på kontor. Vi hjelper sykepleiere til å mestre sine krevende jobber på sykehus og sjøfolk til havs. På vår konferanse Abel Connect 7. mai i år, der også Fagbladet var til stede, hadde fergeselskapet Fjord1 en full gjennomgang, hvor de viste hvordan vår metode hadde kuttet sykefraværet hos gruppen vi hadde jobbet med fra 11,2 prosent ned til 6,7 prosent. Dette og andre caser er tilgjengelig på vår hjemmeside. I KRAFTIG VEKST: Vi er en gründerbedrift i kraftig vekst som jobber hardt hver dag for å bli enda bedre. Med Norges største virksomheter som

FOTO: WERNER JUVIK

A

SIMON L AUGSAND | ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ABEL-KONSERNET

SVARER PÅ KRITIKK: Simon Laugsand, administrerende direktør i Abel-konsernet, her fotografert under intervju med Fagbladets journalister Marte Bjerke og Rønnaug Jarlsbo.

kunder og stadig flere nye studenter som ønsker å bidra til bedre helse for alle, setter vi pris på å bli gjort oppmerksomme på forhold som bør rettes opp og gjøre oss enda bedre. OM STUDIET: Vårt studie er svært krevende, og det vil det fortsette å være. Å jobbe så tett med mennesker som har store utfordringer, er tøft og krever helt spesielle egenskaper hos helseveilederne. Med et stadig økende sykefravær og økende fysisk og psykisk uhelse må vi fortsette å sette høye krav til vår utdanning. Utdannelsen er en deltidsutdanning, og de aller fleste studentene tar sertifiseringen ved siden av jobb. Det kan naturligvis være utfordrende for noen. Noen

studenter finner ut underveis at det er for krevende å fortsette. Den vanligste årsaken er at de ikke har kapasitet til å legge ned den tida og innsatsen som er nødvendig. Ofte fordi det skjer endringer i deres eget liv som gjør dette krevende å få til. I slike tilfeller kan de søke om permisjon uten ekstra kostnader, noe flere benytter seg av. Andre velger å avslutte. Studenter som ikke består et arbeidskrav eller en prøve, får et nytt forsøk, med ekstra støtte og opplæring. Det er under 5 prosent av studentene som får beskjed om at de må ta et semester på nytt fordi de ikke har bestått et obligatorisk arbeidskrav. Eksamen blir evaluert av kompetente fagfolk fra Abel Instituttet.

44 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 44

09.10.2026 11:55

Vi jobber iherdig for at stadig flere skal lykkes i å komme gjennom vårt studie, uten at kvaliteten reduseres. Vi ser av søkertallene våre at vi har et populært studie som mange ønsker å bli med på. VIKTIG MED TILBAKEMELDINGER: Samtidig tar vi lærdom av tilbakemeldingene vi har fått. Vi har nå innført strengere opptakskrav, bedre informasjon til potensielle studenter, flere fellesmøter og tettere oppfølging av hver enkelt student. Vi har også økt bemanningen på instituttet og har hyppigere evalueringer. Vi er en lærende organisasjon, som alltid jobber med å bli enda bedre. Vi hører også på dem som av ulike grunner ikke lenger er studenter. ANONYME KILDER: I artikkelen framkommer det kritikk fra anonyme kilder. Vi kan ikke forholde oss til påstander fra anonyme kilder. Vi ser også at argumentene som blir framført ikke er faktabaserte og stammer fra utsiden av selskapet. Vi har gjentatte ganger invitert til møter med dem som har vært misfornøyde og forsøkt å komme i dialog. Det ønsker vi fortsatt. LO-ADVOKAT RUNE LIUM: Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken fra advokat Lium. At en advokat beskriver oss som et pyramideselskap, reagerer vi sterkt på. Dette er grove og fullstendig feilaktige påstander. Vi driver selvfølgelig en fullt lovlig virksomhet hvor vi tar betalt for studieplassene som alle andre private utdanningsinstitusjoner. Men vi vil gjerne invitere ham til et møte med oss, hvor vi kan vise fram vår forskningsbaserte metodikk og konkrete kundehistorier. AVTALENE: Vi har signerte avtaler

med både Norges Idrettshøgskole og Allmennlegeforeningen. Avtalen med NIH ble signert 06.09.22 av fungerende administrerende direktør Anja Weum. Her er det avtalt at partene sammen eier prosjektresultatene, og det er beskrevet at partene kan bruke resultatene i markedsføring og kommunikasjon. Denne avtalen har vi fulgt presist og lojalt. Samarbeidet mellom Norsk forening for allmennmedisin (NFA) - fagmedisinsk forening i Den norske legeforening og Abel - ble signert 28. august 2023 av styreleder Marte Kvittum Tangen og Thomas Mildestvedt, Fagruppe fysisk aktivitet og kosthold som medisin. Her framgår det at NFA støtter forskningsprosjektet «Helseveiledning i primærhelsetjenesten» som skulle evaluere effekten av henvisning av livsstilspasienter til helseveiledning. Det er videre beskrevet hvordan pilotprosjektets funn skal knyttes opp mot grønn resept for behandling av pasienter med hjerteog karsykdommer og/eller fedme. Thomas holdt forelesninger for studentene om forskningsprosjektet på sertifiseringen høsten 2023. NFA eller Universitetet i Bergen har ingen øvrige bindinger opp mot sertifiseringen av helseveiledere. Den 13. november 2023 var vi på Stortinget og presenterte våre felles forskningsfunn fra prosjektet for Helse- og omsorgskomiteen. Og som det står i Stortingets offisielle innspill til Folkehelsemeldingen fra 2023: «Disse medlemmer viser til en ny pilotstudie som er satt i gang av Norges Idrettshøgskole (NIH) i samarbeid med Høyskolen Kristiania og Abel Technologies. Disse medlemmer viser til at studien skal se på hvor hyppig treningsveiledning må forekomme for å påvirke

regelmessig trening, og om digital oppfølging kan gi like god effekt som fysisk oppfølging. Disse medlemmer mener at denne studien er interessant, og at funnene i den kan være nyttig for å utvikle nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, slik at fysisk aktivitet og trening i større grad kan benyttes som behandlingstilbud og foreskrives.» VITENSKAPEN BAK LIVSTILSENDRING: Forskning viser at det i snitt tar 66 dager å automatisere en ny atferd. Å lykkes krever små skritt, etablering av nøkkelvaner og tilpasning av miljøet for å bygge sterke fundamenter innen søvn, kosthold, bevegelse og stressmestring. Når hverdagen kommer med stress, sykdom og ferier får så mange som 80 - 90 prosent tilbakefall dersom oppfølgingen avsluttes brått, og man mister dermed mange av de gode og viktige vanene man har fått. Pasienter som får flere år med langvarig, nedskalert oppfølging etter en intensiv start, opprettholder signifikante helsegevinster og redusert sykdomsrisiko i opptil 20+ år. Derfor er det nødvendig med tett oppfølging over lang tid. Vi har ikke bare som mål å få folk tilbake på jobb, men også bidra aktivt til at de forblir i jobb. Vi i Abel kommer til å fortsette å utfordre det etablerte og jakte på nye løsninger. Vi kommer til å fortsette å rekruttere de beste studentene, fortsette å utvikle vår forskningsbaserte metode med solide resultater og samarbeide med alle gode partnere i offentlig og privat sektor. Vi kommer aldri til å gi oss på målet om å skape et friskere samfunn der enda flere kan ta ut sitt potensial, komme seg i jobb og få et bedre liv og en bedre helse. * | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 45

layout.indd 45

09.10.2026 11:55

tema | sykefravær

«Minner om pyramideopplegg» LO-advokat Rune Lium mener Abel-konsernets sertifiseringsopplegg og forretningsmodell ikke er ulovlig i seg selv. Men i detaljene finner han mye å være svært skeptisk til.

A

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO OG MARTE BJERKE

bel-konsernet er blitt en stor aktør i forebyggende helsearbeid og bekjempelse av sykefravær. De sertifiserer blant annet helseveiledere som skal jobbe med private bedrifter og offentlige virksomheter. Fagbladet har forelagt advokat Rune Lium hvordan Abel har organisert sin sertifiseringsordning. Han har også fått se Abels studiekontrakt og arbeidskontrakten til helseveilederne fra 2025. Lium har jobbet som advokat siden 1997 og har lang erfaring med arbeidsrettssaker.

– IKKE ULOVLIG I SEG SELV

Sertifiseringen til Abel koster 249.900 kroner i august 2026. Utdanningen er ikke offentlig godkjent, og tittelen helseveileder er ikke beskyttet, men selskapet lover fast jobb med minimum 600. 000 kroner i årslønn til kandidater som består sertifiseringen. Det siste er det selskapet selv som avgjør. Begreper som «pay to work» og pyramidespill er blitt nevnt av flere studenter Fagbladet har snakka med når de skal forklare Abels forretningsmodell.

«Her er det snakk om høye beløp, og det betenkelige er nettopp forholdet mellom hva man legger inn og hva man står igjen med.» RUNE LIUM, LO-ADVOKAT

Inntektene til Abel kommer i hovedsak fra sertifiseringen av helseveiledere og salg av helseveiledning. Å kreve betaling for en utdanning med løfte om jobb i den andre enden er neppe ulovlig i seg selv, ifølge Rune Lium. – Vekterbransjen tilbyr kurs med muligheter for jobb, og til og med det offentlige driver eller har drevet med ulike varianter av dette, sier han og nevner yrker som fengselsbetjent og politi. Mens studentene som skal bli fengselsbetjenter, mottar lønn i praksisperioden, har politistudentene ett år obligatorisk, ubetalt praksis uten jobbgaranti. Til forskjell fra deltakere på vekterkurs og Abels sertifisering for helseveiledning betaler ikke studenter ved offentlige utdanninger skolepenger. De har dessuten rett til studielån fra Statens lånekasse. Det har ikke studentene hos Abel eller deltakere på private vekterkurs. – STOR UBALANSE

Et privat vekterkurs koster mellom 15.000 og 28.000 kroner. Abels sertifisering koster 249.900 kroner. Det vil si mellom ni og 16 ganger så mye. – Her er det snakk om høye beløp, og det

46 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 46

09.10.2026 11:55

FOTO: TORKJELL TR ÆDAL/KHRONO

betenkelige er nettopp forholdet mellom hva man legger inn og hva man står igjen med. Her er det en stor ubalanse, mener Lium. Ifølge gründer og konserndirektør Simon Laugsand har Abel-sertifiseringen per mai 2026 hatt 500 studenter. Mellom 30 og 50 prosent har falt fra. At Abel tar seg av både sertifisering og vurdering av kandidatene kan gi grunnlag for misbruk, blant annet sett opp mot jobbgarantien og Abels egne økonomiske interesser, mener advokat Rune Lium. – Hvor mange studenter tas inn og hvor mange har selskapet jobb til? Tar de inn ti studenter, men har arbeid kun til to? spør han. – KAN LETT UTNYTTES

Å betale for å få tilgang til kundebaser eller kundelister, er ifølge Lium ikke uvanlig. At studenten må skaffe kurstilbyderen et visst antall betalende kunder for å bestå sertifiseringen og få jobb, reagerer han derimot på. – Dette minner om pyramideopplegg, som

SKEPTISK: Forholdet mellom pris og utbytte av sertifiseringen er betenkelig, mener LO-advokat Rune Lium.

man har sett en del eksempler på blant annet når det gjelder salg av helseprodukter. Hvis det tas inn stadig nye studenter, så får man stadig nye selgere. Dette er et konsept hvor folk lett kan utnyttes, og når du får en avtalestruktur som bærer preg av utnyttelse, så er det ikke greit. Det kan være brudd på avtaleloven, sier Lium. KJENNER SEG IKKE IGJEN

Fagbladet har forelagt hele denne saken for Abels konsernsjef og gründer Simon Laugsand. I svaret, som kan leses i sin helhet på side 46 og 47, skriver Laugsand blant annet: «Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken fra advokat Lium. At en advokat beskriver oss som et pyramideselskap, reagerer vi sterkt på. Dette er grove og fullstendige feilaktige påstander. Vi driver selvfølgelig en fullt lovlig virksomhet hvor vi tar betalt for studieplassene som alle andre private utdanningsinstitusjoner. Men vi vil gjerne invitere ham til et møte med oss, hvor vi kan vise fram vår forskningsbaserte metodikk og konkrete kundehistorier.» * | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 47

layout.indd 47

09.10.2026 11:55

portrettet

Kommentarhelt En helt vanlig mann fra Toten med over en halv million følgere på sosiale medier vil gjøre folkeskikk greit igjen.

I

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

år tok komiker, foredragsholder og Gharahkani oppfordret han folk til å bli med på en nasjonal dugnad mot hatefulle ytringer på forfatter Ken André Ottesen på seg en nett. Det ble en av sommerens store debatter, ny hatt. som har fortsatt inn i høsten. Den røde Toten-capsen, som er til Selv har Ken André Ottesen tilbrakt et helt liv forveksling lik Trumps MAGA-caps, i pressen og det offentlige ordskiftet. Først som tar han bare av om man spør pent. lokalavisjournalist, så i Men i år kjente han at det var Bergensavisen og til slutt som på tide å ta et oppgjør med seg NAVN: Ken André Ottesen vaktsjef med prisbelønnede selv, og med alle andre som ALDER: 52 avisforsider i VG. forholder seg taust til hetsen og I dag er humorkontoen hatet enkelte utsettes for i AKTUELL MED: Tar til orde for en holdningskampanje mot BA-desken, og underholdningssosiale medier. Særlig politikehets i kommentarfeltet. Er oppdragene som følger med, en re. ellers på turné med fulltidsjobb. «Det handler om alle oss forestillingen «Høyt og lavt» andre. Alle oss som ikke sier ifra. med Rune Nilson. VI MØTER HAM i det han kaller Dette må ta slutt. Vi kan ikke FAMILIE: To barn på 17 og 20 kråkeslottet sitt på Tøyen i tillate dette. Vi kan ikke stå tause fra et tidligere samboerskap. Oslo. og se på at det offentlige En svær loftsleilighet i sjette ordskiftet kapres av hat, trusler etasje – uten heis. Fra bakgårog voldsforherligelse. Vi må si den ruver slottet over de andre leilighetene, med ifra!» skrev Ottesen på Facebook, og dro med det sine store glassvinduer og to takterrasser. i gang en ny debatt om hatprat. En time før avtalen sender han en melding og DET VAR HETSEN daværende AUF-leder og lurer på om vi er sultne. Akkurat på slaget vi skal Utøya-overlevende Gaute Skjervø fikk i møtes kommer han ut av porten, på vei for å kommentarfelt på Facebook etter å ha deltatt på kjøpe rundstykker, og er tilbake om et par Debatten på NRK, som fikk begeret til å renne minutter. over. Den sosiale medier-kontoen BA-desken er et Flere slang seg på. hyggelig univers. Der deler han et skråblikk på Ottesen ble invitert inn til Stortinget. norske lokalaviser med over en halv million Sammen med stortingspresident Masud følgere.

48 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 48

12.10.2026 11:57

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 49

layout.indd 49

12.10.2026 11:57

André. 54 av dem sitter i fengsel. Toten-patrioten har bodd hele sitt voksne liv i Bergen og Oslo. Selv om han livnærer seg på sosiale medier i dag, er han ikke i tvil om hva han mener om kommentarfelt. Der har det rabiate bygdedyret tatt bolig – og tilsynelatende hatt en lang hjemmealenefest. – HVORFOR I ALL VERDEN skal du ha kommentar-

ORDEN: Ken André Ottesen liker at folk oppfører seg og følger spillereglene. I kommentarfeltet og på foreldremøter er arenaer der han mener folk må skjerpe seg.

Han leser 12-15 lokalaviser daglig, og kommenterer utdrag av alt fra overskrifter som kan leses på flere måter (og kanskje minst av alt slik de var tenkt), til hjertevarmende saker, tabber og desperate forsøk å finne en lokal vri på globale nyheter. KEN ANDRÉ OTTESEN elsker bygda. Mest av alt

elsker han hjembygda Raufoss i Vestre Toten, Innlandet. Han ble født den helga Raufoss slo Hamkam 7-0. Pappaen hans spilte midtstopper, og i garderoben ble gutta enige om at sønnen skulle hete «Syver». Men noe minnesmerke etter den legendariske seieren ble han ikke. Vel framme på fødestua viste det seg at moren hans hadde andre planer. – Jeg aner fortsatt ikke hvor hun fikk navnet Ken André fra. Det er 55 i Norge som heter Ken

felt på alle saker? Hva er en plausibel forklaring på å ha et kommentarfelt på en sak om at noen er blitt drept, hva skal det bidra med? Ottesen mener det mangler et system for å skille kloakk og drikkevann fra hverandre på sosiale medier. – Kloakken går rett ut i vannet, og alle bare sitter og lepjer det i seg. Det er INGEN som er villig til å sette inn et ekstra rør, eller skifte ut noen gamle – bare fordi vi på et tidspunkt tenkte at det var kjempelurt om vi legger det offentlige ordskiftet til plattformer som vi itte har no` kóntroll på i det hele tatt. Det var kjempedumt den gangen, og det er kjempedumt i dag. Ottesen har i flere år kritisert mediene for å gi kjendiser altfor stor plass. En av kvalitetene til lokalavisene er at vanlige folk kommer til orde, mener han. Nå ber han nettopp vanlige folk ta til motmæle i kommentarfeltet. – Vi er så uendelig mange flere enn disse nett-trolla. Jeg tror ikke trolla kommer til å gi seg. Men de blir i det minste motsagt, og i mindretall – i stedet for å være uimotsagt og i flertall. Han har tatt en prat med flere av trolla på nett. – Jeg har fått kjeft for at jeg sensurerer navnene til de som skriver hetsende kommentarer. Men jeg vet ikke noe annet om disse folka enn hva de har skrevet. Jeg vet ikke om de har vært i psykose, er rusa eller står midt i en annen personlig tragedie. Jeg tenker på familiene deres. Så lenge jeg ikke vet nok om personen, anonymiserer jeg dem.

NETTROLL HAR FORTALT ham at de ikke har kontakt med familien sin lenger. Om unger som ikke ringer mer. Om julemiddager de ikke blir bedt på. – De forteller at familien ikke vil høre sannheten. Om politikerne, om innvandrere, vaksiner og om kongefamilien. For disse, og det er oftest menn på min alder og oppover, de har

50 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 50

12.10.2026 11:57

portrettet

havna langt ned i kaninhullet. De er isolerte. De har ingen tillit til myndighetene. – Går det inn på deg å snakke med dem? – Jeg synes jo synd på dem. Men Ottesen er ingen grubler, skal vi tro ham selv. Ikke noe tankekjør og ingen dårlige netter. – Jeg tenker at enten så får du gjort noe med det, og da gjør du det, eller så får du ikke gjort noe med det, og da glemmer du det. Jeg er velsigna med en veldig sterk psyke, tror jeg. Jeg trives veldig godt i mitt eget hue. Jeg ser meg sjelden bakover. Men politikken bør ha plass til flere enn de med den tjukkeste huden, mener han. – Vi vil jo ikke ha en haug med følelsesløse folk på Stortinget. Men om denne drittslengingen fortsetter, så er jeg redd for at ingen gidder å stå i jobben som politiker. Det er ingen med puls som tenker at økonomien til norske kommuner blir bedre med det første. Oppgaven som lokalpolitiker handler om å bestemme i hvilken rekkefølge tilbud skal legges ned. Hvis vi skal klare å rekruttere folk til den drittjobben der, så må vi ta et oppgjør med hetsen.

I ET INNLEGG han skrev på bursdagen sin i

september, skrev han at han ønsket seg blant annet at de som mener lokalpolitikerne sine gjør en dårlig jobb, stiller til valg selv. – Kunne du tenke deg å stille til valg? – Nei. Det har jeg verken tid eller råd til. Men jeg prøver å bidra med å heie på de som gjør det. Han tar seg en liten tenkepause. – Men jeg skal ikke utelukke at jeg kunne gjort en innsats i politikken på et eller annet tidspunkt. Faren hans, fotballspilleren, ble senere lokalpolitiker for Arbeiderpartiet hjemme på Raufoss.

OVERSIKT: En av tingene Ottesen liker best med loftsleiligheten sin på Tøyen er at den gir ly for bråket. Han har også en leilighet i Bergen som han bor i når han er med barna.

LILLE KEN ANDRÉ syntes det var kjempemorsomt

å få gjøre lekser i kommunestyresalen. Han lyttet til diskusjonene, og husker spesielt godt da pappaen hans foreslo at kommunen skulle få et badeland. Selv om han ikke skal hoppe inn i politikken med det første, er han veldig fornøyd med å ha byttet beite i livet i voksen alder. – Fast jobb gjør meg sløv, jeg liker å ha hundre baller i lufta samtidig. Jeg mener at det er utrolig sunt for folk å skifte yrke en eller flere ganger i | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 51

layout.indd 51

12.10.2026 11:57

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg vokste opp i samme gate som Ronni Le Tekrø. Han er en av verdens beste gitarister. Det ville jeg også bli. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det har jeg hele tida. Jeg våkner tidlig og starter arbeidsdagen i senga. Så legger jeg meg til å sove igjen. Det er veldig behagelig. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Min første lønnede jobb var å lage militærbelter til NATO-soldater. Da var jeg 14 år. HVEM BØR SKJERPE SEG? Det er en del politikere som maner fram et elendighetsbilde av Norge. Det bidrar ikke til noe annet enn å polarisere.

SWEET SIXTEEN: 16 år gamle Ken André på Toten. Allerede to år tidligere hadde han bestemt seg for å bli journalist. RUNDT ETT ÅR PÅ POTTE: – På Toten begynner vi å gå når vi er 2-3 måneder, så ikke ulv og bjørn tar oss.

livet. Jeg tror folk kan mer enn dem tror, hvis de utfordrer seg litt. Restarbeidsevnen til de som ikke jobber eller jobber redusert er en ting, mener Ottesen. Han er mer opptatt av restarbeidsevnen til de som er i feil jobb. – Vi skal jobbe til vi er noen og søtti, minst. Da er det trist hvis du har gitt opp når du er noen og tredve, og sitter der med dimmelenken din og venter (En dimmelenke er en lenke som brukes til å telle ned til dagen man får fri fra militærtjeneste. Red. amn.). Norge trenger rett og slett at folk starter læringskurven sin på nytt, og yter til the bitter end. FOLK MÅ FÅ TILBAKE inspirasjonen, fortsetter han.

– For inspirasjon kommer før ytelse. Å få folk til å glede seg til å gå på jobb, og til å være inspirert helt til sin siste dag i arbeidslivet – det hadde vært en revolusjon, det. – Hva med yrkene som Fagforbundet organiserer – blant andre omsorgsarbeidere og renholdere. Tenker du at det gjelder for dem også? – Vet du hva! Dem skjønner jeg er slitne. Jeg har bare sittet på ræva mi eller stått på en scene hele arbeidslivet mitt. Jeg har så stor respekt for

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Det har jeg gitt ut to bøker om. Kort fortalt: Omgi deg med mennesker som bygger sjøltilliten din. HVA ER TYPISK NORSK? Å være spesielt interessert. Ytterst spesialisert. Og ekstremt løsningsorientert. Det må du være for å bo de fleste plasser i Norge. Ikke Oslo. Der klarer alle å bo.

de som løfter pasienter og vasker. De har en fysisk krevende jobb. Men kanskje de har noen ukjente talenter som de skulle fått lov til å utforske litt? Kanskje det burde vært permisjonsordninger for det? Ottesen lever seg inn i karakterene, det skjer ofte i løpet av samtalen. Med sin svingende Toten-dialekt sier han: «Nei, alle sier jo atte jeg maler så fint, liksom. Skal jeg gjørra noe med det? Skal jeg gjøre alvor av det der med broder’iene mine?» – For livsgledens skyld eller for at folk skal kjøpe disse maleriene og broderiene? – Begge deler. *

52 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 52

12.10.2026 11:57

Endringer i forsikringsvilkårene fra 1. januar 2027 Noen av de viktigste endringene i LOfavør Innboforsikring* • Du får lavere egenandel hvis vaskemaskinen, kjøleskapet eller andre hvitevarer blir skadet, fra 3 000 til 2 000 kroner. • Hvis sykkelen eller elsykkelen din blir stjålet eller skadet, kan du få dekket inntil 50 000 kroner per sykkel, mot tidligere 40 000 kroner.

• Nå kan du få erstatning for skader på klær, tekstiler og andre eiendeler som blir ødelagt av klesmøll. • Nå får du hjelp til å bekjempe faraomaur i boligen.

*LOfavør Innboforsikring er en del av medlemskapet ditt. Gjelder ikke dersom du har reservert deg eller er elevmedlem.

Noen av de viktigste endringene i LOfavør Reiseforsikring • Du kan være på reise i opptil 90 dager, mot tidligere 70 dager, og fortsatt være dekket av LOfavør Student- og lærlingforsikring.

• Du kan få dekket kostnader med inntil

• Må du overnatte fordi bagasjen er forsinket, kan du få dekket inntil 5 000

• Du kan få dekket egenandelen ved skade på leiebil hvis reisen har minst én

kroner per person til klær og toalettsaker. Tidligere var grensen 500 kroner per person. • Nå kan du få dekket kostnader med inntil 5 000 kroner dersom du får utlevert feil innsjekket bagasje.

layout.indd 53

10 000 kroner hvis du kommer for sent til å hente leiebilen fordi reisen er forsinket.

overnatting.

Fra 1. november finner du mer informasjon i vilkår og forsikringsbevis. Les mer på lofavor.no

08.10.2026 16:06

I SAMFUNNET / OMSORGSARBEID

Et kjærlighetsbrev til fagarbeiderne I den kinoaktuelle dokumentarfilmen «Det umålbare» møter Nils Petter Löfstedt de som betaler prisen når det ikke er nok folk på jobb.

–

Å

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG

nei, skal filmregissøren gå? Utbryter en eldre dame i den svenske dokumentarfilmen «Det umålbare». Hun tar fortvilet hånden til pannen og ser ned,

før hun sier: – Jeg innbilte meg at han skulle bli. Hun har fått besøk av hjemmetjenesten, og filmregissøren, Nils Petter Löfstedt. Han har fulgt hjemmetjenesten i flere dager før han denne dagen kommer med kamera. Et par minutter tidligere da Nils Petter og pleieren Zeljka kom inn døra, ble den eldre kvinnen irritert. De skjønner først ikke hvorfor, stemningen er alltid god når de kommer. Så forstår de. Hun er ensom, og hadde gledet seg sånn til i dag, for hun trodde hun skulle få to besøk - ett av hjemmetjenesten, og ett av filmregissøren, og så kommer de samtidig. – Da jeg skjønte det, ble jeg igjen en time hos henne. Det kan ikke Zeljka eller de andre pleierne i hjemmetjenesten, selv om de så gjerne skulle, sier regissøren. Pleieren Zeljka har hektiske dager fra det ene menneskemøtet til det andre på kort tid. Hun

gjør regnskap over hvor mange minutter de har brukt hos hver av dem. Det ligger på mellom fem og ti minutter. Har hun brukt litt kortere tid hos en, kan hun bli litt lenger hos den neste. På vei til neste besøk, sier hun oppgitt: «Dusje, legge henne tilbake i sengen, gjøre ombandasjering på 20 minutter? Vær så snill. Det er ikke normalt.» STOLTHET

VERDI: Regissør Nils Petter Löfstedt har filmet omsorgsarbeidere over fem år, for å vise verdien av omsorg.

Nils Petter Löfstedt er selv barn av to fagarbeidere. Moren Lotta jobbet i barnehage, og faren Janne jobbet i psykiatrien. Da de nærmet seg pensjonsalder, syntes han det var trist å tenke på at ingen skulle lære av dem før de gikk av med pensjon. – Når en i industrien skal gå av med pensjon, sørger man for at han lærer bort alt han kan før han slutter. Sånn er det ikke med omsorgsarbeideren, sier Nils Petter. I filmen følger han flere omsorgsarbeidere innen psykiatrien, barnehage, sykehjem og hjemmetjenesten over fem år. Löfstedt ville vise hvordan pleiere nærmest danser rundt de eldre, og kommer med akkurat

54 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 54

06.10.2026 09:44

SØMLØST: Nils Petter Löfstedt synes mange av omsorgsarbeiderne han intervjuet hadde en unik evne til å se alle rundt seg, og beholde roen. FOTO: NILS PETTER LÖFSTEDT

passende mengde spørsmål og kommentarer med varme, omsorg og humor til akkurat riktig tid. I barnehagen ville han vise hvordan de klarte å beholde roen og se alle barna i kaotiske situasjoner som når de skal kle av og på seg. Men da han spør omsorgsarbeiderne om hvordan de gjorde dette, så svarte mange av dem at de ikke visste. Tilbakemeldingen fra mange av dem har vært at de nå selv tydeligere ser verdien av arbeidet sitt. – En pedagog som hadde jobbet i barnehage i 30 år, fortalte at mannen hennes ikke helt har forstått hva jobben hennes gikk ut på, utover å passe på barn. Etter å ha sett filmen gråt han, fordi han nå forsto hvor verdifull hun var på jobb, sier Nils Petter. GJØR DET FOR FAREN SIN

Fordommer om at de bare «passer på» og «steller», eller som pleieren Zeljka sier «har en jobb som foreldre i Sverige sier til barna sine at de kan havne i hvis de ikke gjør leksene sine», er mange av dem klar over. For noen av dem er jobben ekstra personlig. Det er det for pleieren Ahmed. I filmen forteller han at da pappaen hans ble alvorlig syk, fikk han ikke reist hjem og stelt sin far i hjemlandet.

DET UMÅLBARE • Svensk dokumentar fra 2024 av regissør Nils Petter Löfstedt. • Norgespremiere i Oslo på Vega Scene 26. september. • Følger omsorgsarbeidere på blant annet sykehjem, i hjemmetjenesten og i barnehagen over fem år. • Sett av over en halv million på svenske SVT.

– Hver gang jeg hjelper en mannlig bruker, tenker jeg at jeg skal gjøre det jeg ikke gjorde for pappaen min, sier han i filmen. Han har et nært bånd til flere av de eldre, som lyser opp når de ser ham. – Han var helt utrolig. Jeg ble helt forelsket i ham. Han tok imot meg med åpne armer, og hadde en helt utrolig tilstedeværelse og et humør, sier Nils Petter. ET STORT VI

Nils Petter Löfstedt har valgt å følge både ansatte i psykiatrien, eldreomsorgen og barnehagen, for å invitere flere yrkesgrupper til å prate med hverandre. – Jeg vil at folk skal kjenne på at vi er et stort «vi». Et felleskap som vil det samme, og som har potensiale til å vokse. Jeg har også hatt egne visninger for ulike yrkesgrupper, og det var veldig fascinerende å se hvor interessert de ble i hverandre. – Hvorfor vil du vise filmen din i Norge og Danmark også? – Jeg tror det er mange omsorgsarbeidere med de samme opplevelsene i resten av Skandinavia, og jeg er nysgjerrig på å høre hva de har å si. * | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 55

layout.indd 55

06.10.2026 09:44

I SAMFUNNET / KONGEBEGRAVELSE

56 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 56

06.10.2026 09:44

Oslo domkirke er ryddet og kongens sarkofag er forseglet. Men det siste arbeidet med kongens begravelse er først ferdig om ett år.

Blomstenes siste reise TEKST: IDUN KJØL WIIG FOTO: SIV DOLMEN

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 57

layout.indd 57

06.10.2026 09:44

I SAMFUNNET / KONGEBEGRAVELSE

F

lyene på vei til Oslo Lufthavn flyr lavt over Alfaset gravlund på Oslo øst. Midt mellom E6, Ikea og riksvei 163 gir den grønne lungen et avbrekk fra trafikkmaskinen utenfor. Kun et svakt sus høres over trærne. Snorre Utengen har samlet et lite kompani på gravlunden denne dagen, med ett mål for øyet: De skal ødelegge alle blomstene fra kong Haralds begravelse. For hva skjer egentlig med alle dekorasjonene, alle kransene og blomsterornamentene etter at begravelsen er over? Det har Utengen fra Gravplassetaten i Oslo kommune svaret på.

kongens båre under prosesjonen langs Karl Johans gate. Den besto av hvite roser, grenroser og det som ser ut til å være hvit klematis. Også inne i kirken var blomsterdekorasjonene prominente. På alteret sto kranser med hilsener fra kongefamilien og dronning Sonja. Alterringen var fullstendig dekket med hvite hortensiaer. – VÅGALT

Morgenen etter begravelsen blir alle kranser, buketter og dekorasjoner båret ut av domkirken og Akershus slottskirke. De kjøres opp til Alfaset, og når dørene til bilen fra Jølstad begravelsesbyrå åpnes, nærmest velter det ut blomster. Kransene er gaver fra BLOMSTENE I SENTRUM statsledere og kongefamilier SNORRE UTENGEN, SENIORKONSULENT I GRAVPLASSETATEN Blomster spilte en viktig rolle i rundt om i verden. Også dagene etter kong Haralds død. kong Haakons og dronning På Slottsplassen vokste blomsterhavet seg Sonjas kranser er her. større og større. Folk reiste land og strand for å De bæres ut og legges utover asfalten. legge ned en krans eller en bukett til ære for Nå begynner jobben. monarken. Alle ståltråder, alt av plast og det porøse Under selve gravferden i Oslo Domkirke sto skummet oasis skal fjernes, før blomstene skal også blomstene i sentrum. kvernes. Kistedekorasjonen var plassert midt på Utengen inspiserer kransene og navngir de ulike blomstene nærmest på rams. – Her ser vi klematis, anemone, syrin, laurbær og noe som ser ut til å være nellik. Og her har de brukt krysantemum og skimmia. Han stopper ved en av kransene. Denne er fra kongefamilien. – En ganske vågal blomsterdekoratør her. De har brukt hassel- og bringebærblader. Det er et norsk stempel på denne her. En kjempefin krans å ha, vurderer gartneren. Han og Peter Jansson, arbeidsleder på Alfaset, tar fatt på arbeidet. De plukker ut hver enkelt blomst og legger dem i hauger. Snart er de ærverdige kransene forvandlet til hageavfall.

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

«Mitt håp er at komposten skal brukes i Dronningparken. Fordi det er dronning Sonjas hjertebarn.»

HÅPET OM DRONNINGPARKEN

BLOMSTERHAV: Tusenvis la ned blomster på Slottsplassen til ære for kong Harald etter hans død.

Når de er ferdige med sorteringen, legges blomstene i svære tønner. Der skal de ligge i ett år, helt til de blir til kompost.

58 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 58

06.10.2026 09:44

SISTE REST: Begravelsesagenten fra Jølstad finner fram kosten for å få ut den siste resten av blomsterhavet fra gravferden.

SORTERING: Blomstene og bladene skal sorteres vekk fra alt annet.

GAVE: Kransen er en gave fra kongefamilien til kong Harald. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 59

layout.indd 59

06.10.2026 09:44

I SAMFUNNET / KONGEBEGRAVELSE

SKRED: 90 blomsterkranser ble levert til kompostering. Fremdeles gjenstår det en del arbeid.

EN LITEN DEL AV NOE STORT

For Utengen, som er «teoretisk republikaner», men sliter med å se for seg noe annet enn monarki i Norge, er det fint å være en av dem som bidrar. – Jeg satt og så på begravelsen, og det er jo spesielt å kjenne på at man er en liten del av dette. Kollegaen Jansson er opprinnelig svensk, men forteller at kongen har betydd mye for ham likevel. Også for ham er det spesielt å tenke på at det er akkurat kong Haralds blomster de skal sortere i dag. Han understreker likevel at det er spesielt uansett hvem du er. – Vi er jo alle mennesker. *

DETTE BETYR BLOMSTENE Ulike blomster kan symbolisere ulike følelser. Blomstenes farger og antall kan også ha betydning for hva som uttrykkes. Liljer: Uskyld, renhet og respekt

Klematis: Mental skjønnhet, oppfinnsomhet og kunsten å reise eller aspirere.

Hortensia: Forglemmelse

Anemone: Kjærlighet og savn

Vannliljer: Fortvilelse

Laurbær: Seier, ære, berømmelse og udødelighet

Hvite roser: Respekt, ydmykhet, uskyld og renhet

Skimmia: Harmoni, ro og balanse

ALLE FOTO: COLOURBOX

De vet ennå ikke hva denne skal brukes til, men Utengen vet hvor han håper restene av blomstene ender opp. – Mitt håp er at komposten skal brukes i Dronningparken. Fordi det er dronning Sonjas hjertebarn.

60 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 60

06.10.2026 09:45

layout.indd 61

09.10.2026 10:27

I SAMFUNNET / BITER AV NORGE

IKKE SKATT: Færder kommune har et politisk vedtak på at framtidige budsjettforslag ikke skal inneholde inntekter fra eiendomsskatt, opplyser kommunedirektør Kristin J. Kirsebom. 62 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 62

06.10.2026 09:45

FÆRDER MÅ SPAR E 160 MILLIONE R INNEN 20 30

Vil fjerne politikere for å spare

Først røyk gratis kaffe for de kommuneansatte. Nå foreslår kommunedirektør Kristin J. Kirsebom å ha færre medlemmer i kommunestyret.

D

TEKST: VIGDIS ALVER OG INGEBORG V. R ANGUL FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

et er mitt ansvar å skissere mulighetsrommet for innsparing, og det har jeg gjort uten å mene så mye om forslaget, sier Kristin J. Kirsebom. Hun setter seg ned ved møtebordet på kontoret i rådhuset. Utenfor er det gråvær. Kirsebom snakker om den krevende økonomiske situasjonen kommunen står i: Det skal spares 160 millioner kroner innen 2030. Et av innsparingsforslagene i Færder kommune er at representanter i kommunestyret kuttes fra dagens 39 og ned til 27. Også for eksempel barnehage -og skolestruktur, reduksjoner i forebyggende arbeid, redusert arealbruk i administrasjonsbygg og omfang av tjenester til eldre kommer inn i diskusjonene. – Filosofien her i Færder nå er å snu hver

–

krone. Politikerne har gitt meg i mandat å gjennomgå alt som ikke er lovpålagt, sier kommunedirektøren. 27 representanter er det laveste lovpålagte antallet kommunestyret i Færder kan ha i forhold til innbyggertallet. Vedtar politikerne dette, er årlig innsparing beregnet til omtrent 600.000 kroner i året. Det er samtidig foreslått flere kutt i politisk organisering. – ALT ER BERØRT

– Vi bruker mer penger enn vi har, og det er egentlig ingen virksomhetsområder som ikke er berørt når vi må spare, sier kommunedirektør Kirsebom. Før forslaget om politikerkuttet ble fremmet, har administrasjonen tatt sitt, sier hun. Ledergruppa hennes var seks personer, nå er de fire. – Retorikken her er at alle skal bidra, og kommunens øverste ledelse bidrar også.

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 63

layout.indd 63

06.10.2026 09:45

I SAMFUNNET / BITER AV NORGE

FÆRDER • Øykommune i Vestfold fylke. Etablert 1. januar 2018 ved sammenslåing av kommunene Nøtterøy og Tjøme. • I kommunevalget 2023 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Høyre, Frp, Senterpartiet, Venstre og Industri- og Næringspartiet. • 27.807 innbyggere (2. kvartal 2026). Borgheim er administrasjonssentrum. • Består av 653 større og mindre øyer og holmer. Grenser i nord til Tønsberg kommune, i øst til Oslofjorden, i sør til Skagerrak og i vest

Kirsebom byr på kaffe i hvite krus med kommunevåpenet. Gjester får den gratis. Politikere som skal på møter, betaler heller ikke. Men de kommuneansatte må betale 50 kroner i måneden for kaffen. Det vedtok politikerne i desember i fjor som ett av mange innsparingsgrep. – Jeg tror mange opplevde det som ganske smålig da det ble foreslått. Nå er det ikke noen stor diskusjon, mener kommunedirektøren. Hun minner om at ansatte har lov til å reservere seg, og ta med egen drikke. IKKE SKATTE-FLERTALL

Nedenfor rådhuset strekker veien seg utover mot øya Tjøme. Ut mot havet der ligger også et hytteparadis for feriegjester, mange av dem fra Oslo vest og der omkring. Færder har også en økonomi og en hverdag som skifter med årstidene.

«Vi trenger flere unge folk! Vi er en av kommunene som har en høy andel eldre.» KRISTIN J. KIRSEBOM, KOMMUNEDIREKTØR

til Sandefjord kommune og Tønsbergfjorden. • Øyene Nøtterøy, Føynland, Tjøme, Brøtsø og Hvasser har fast bosetning og er forbundet med bruer, mens øyene Veierland, Bjerkøy, Hvaløy, Nordre og Søndre Årøy har fast bosetning, men er uten veiforbindelse. • Tjøme og Hvasser har flere private fritidsboliger (ca 2200) enn helårsboliger (ca. 1800). Den norske kongefamilien har privat feriested på Mågerø.

Til vanlig bor det eksempelvis rundt 5000 mennesker ute på Tjøme. I fellesferien mangedobles tallet. Kommunedirektøren sier det dreier seg om 40-50.000 hyttegjester i kommunen. Men kommunal eiendomsskatt er det foreløpig ikke her. – Nei, det har det ikke vært politisk flertall for. Tvert imot har vi et politisk vedtak på at kommunedirektørens framtidige forslag til budsjett ikke skal inneholde inntekter fra eiendomsskatt, sier Kirsebom. Tida vil vise om dette endres, hvis kommunens mål om innsparinger ikke nås. SKOLER TRUET

På Tjøme ligger også flere skoler som er diskutert inn i en ny skolestruktur, som en del av innsparingene. En av skolene involvert i diskusjonene er Tjøme ungdomsskole, som sto ferdig i 2023. Skolen har 120 elever og 20 ansatte. Den ble reddet fra nedlegging i april i år. Kompromisset ble ny runde hvis elevtallet blir færre enn 90 elever. – I dag er Lindhøy en 1.–7. skole. Ansatte var bekymret for at de måtte jobbe med elever på ungdomsskolenivå hvis elevene fra Tjøme ungdomsskole kom hit, sier assistent Siv Margrethe Stokkeland. Hun er tillitsvalgt både på Tjøme ungdomsskole og på Lindhøy, hvor elevene fra ungdomsskolen eventuelt skulle flyttet.

SIKKERHETSNETT: Færder har ikke innført eiendomsskatt, men muligheten er der. Med 50.000 hytter er inntektspotensialet stort. – Det er ikke tema nå, sier kommunedirektøren.

64 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 64

06.10.2026 09:45

Hun viser sin egen arbeidspult der en privat kaffetrakter har fått plass. Hun har reservert seg mot kommunens kaffebetaling. – 50 kroner er jo ikke mye. Men det har blitt en prinsippsak, sier skoleassistenten. Forslagene om endringer i skolestrukturen har skapt stort engasjement ute på øya. – Det var fakkeltog, innlegg i sosiale medier og masse innspill til kommunen, forteller hun. Nå er kampen over for en stund. – TRENGER UNGE FOLK

Kommunedirektør Kirsebom sier hun er glad for det store engasjementet rundt ny skolestruktur. – Folk har gått sammen og spurt hverandre «hva skal til for å få flere elever til skolen vår?» og «hva gjør oss attraktive?». Det er helt rørende hvordan initiativtakerne til «Elsk Tjøme» markedsfører hvor herlig det er å bo ute på Tjøme, og hvorfor de ønsker småbarnsfamilier velkommen. Dette bidrar positivt. For i likhet med mange andre kommuner i

landet, strever Færder med en demografisk utvikling der befolkningen blir stadig eldre. En god del av de pågående innsparingene handler også om påfølgende høyere helseutgifter. – Vi trenger flere unge folk! Vi er en av kommunene som har en høy andel eldre. Samtidig må vi slutte å si at eldrebølgen er så negativ, for de eldre er også svært gode krefter i lokalsamfunnet, sier Kirsebom.

«50 kroner er jo ikke mye. Men det har blitt en prinsippsak.» SIV MARGRETHE STOKKELAND, SKOLEASSISTENT

UNDERSKUDD OG FORVENTNINGER

Men hovedårsaken til innsparingene handler om mer enn befolkning: – Færder kommer dårlig ut med det nye inntektsfordelingssystemet til staten, sier Kirsebom. Hun viser til programmet «Færder 2030». Kort fortalt handler dette om å få en bærekraftig drift i kommunen. Innen 2030 skal kommuneøkonomien bli «sunn». Kommunen har hatt underskudd i netto driftsresultat i 2023, 2024 og 2025. – Klarer vi å gjennomføre tiltakene som blir vedtatt framover, vil vi oppnå økonomisk | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 65

layout.indd 65

06.10.2026 09:45

I SAMFUNNET / BITER AV NORGE

«Når en stilling blir borte, må menneskene som er igjen, fylle det ut.» ALEXANDER OLAUES BOMMEN, LEDER I FAGFORBUNDET I FÆRDER

balanse i 2026, og bygge opp nødvendige reserver innen 2030. Kirsebom synes generelt at innbyggere har høyere forventninger enn før til hva kommunen skal levere. Det er et dilemma, synes hun, for alt er ikke lovpålagt av disse forventningene. – Forventningene er ofte høyere enn det vi har rammer til. Også staten og regjeringa forventer mer av oss enn det vi har rammer til, mener Kirsebom. FRYKTER FOR LOKALDEMOKRATIET

I høst har reaksjonene på den foreslåtte slankingen av antallet kommunestyrerepresentanter ikke latt vente på seg. I lokalavisa Øyene uttaler lokalpolitikerne seg og frykter blant annet for lokaldemokratiet, og på lederplass i Tønsbergs Blad fastslås det at «å kutte nærmere en tredjedel av kommunestyret i ett jafs er ikke særlig klokt». – Det er klart at et bredt sammensatt kommunestyre er vesentlig. En reduksjon i antall medlemmer vil få konsekvenser. Det har jeg vært ærlig på når saken er lagt fram, sier Kirsebom. Det første forsøket på å diskutere saken i Færders folkevalgte organer endte med utsettelse. Endelig vedtak er ventet kanskje først i desember.

Biter av Norge Mange kommuner sliter med trang økonomi, flere eldre og færre folk. Slik løser de hverdagen. Les flere artikler i serien på fagbladet.no.

Slå på mobilkameraet og rett det mot denne koden

En rusletur unna rådhuset kommer lederen i Fagforbundet i Færder, Alexander Olaues Bommen, ut fra dagens møte. På pauserommet er han tydelig på hvordan medlemmene merker kutt og innstramminger: Det er mer å gjøre, og vanskelig å finne vikarer ved sykdom. Bommen peker på at selv om det er færre barn på skolene, er det en økning i barn som trenger ekstra hjelp. – Barn med IOP (individuell opplæringsplan, med ekstra ressurser til oppfølging, red.anm.) på skolen, får ikke med seg ressursene over i SFO, sier han. Også innen helse og omsorg beskriver han en hverdag med økt press. – De blir spurt om å jobbe ekstra, de har flere pasienter og flere oppgaver enn tidligere. Når en stilling blir borte, må menneskene som er igjen, fylle det ut, sier Bommen. Kaffediskusjonen i kommunen ble derimot aldri noen stor kampsak for Fagforbundet i Færder. – Vi fikk noen få telefoner, men det ble ikke noe vi sto fremst og slåss for, sier han. Etter mange år som tillitsvalgt understreker han at samarbeidet med kommunen er godt. – Lurer vi på noe, er det bare å løfte opp telefonen, sier han. *

66 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 66

06.10.2026 09:45

NORSK ARBEIDSLIVS GJEVESTE HEDERSMEDALJE SIDEN 1888

Hvordan sier dere takk til dem som har vært med lengst? På norske arbeidsplasser finnes mennesker som gjennom mange år har delt kunnskap, tatt ansvar og bidratt til arbeidsmiljøet – år etter år. Medaljen for lang og tro tjeneste er en personlig, gravert utmerkelse som hedrer medarbeidere for langvarig innsats og lojalitet. En anerkjennelse som varer.

Har dere en medarbeider som fortjener å bli hedret? Se kriteriene og hvordan dere søker på medaljen.no

FØLG FAGBLADET I SOSIALE MEDIER

layout.indd 67

09.10.2026 12:06

VARMT: Svetten renner, særlig her oppunder scenetaket. 68 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 68

09.10.2026 12:09

NY KLUBB / MELLOM OSS

Rema-Reitans teateransatte organiserer seg

Fredrik Warvik er klubbleder for noe veldig sjeldent: En fagforening ved et privat teater. Nå mangler bare tariffavtale.

S

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SL ØRDAL

vette never legger bort en tverrfløyte og plukker opp to små glass som skal fylles med væske. – Jeg er en rekvisitør short i dag, så det er litt travelt, sier Fredrik Warvik. Korte beskjeder inn i mikrofonen festet ved kinnet: «Nei, ikke den.» «Ytre skive går.» En svart, tung gardin beveger seg med ham, mellom scene og backstage. Fredrik Warvik er scenetekniker ved Nye Hjorten Teater, men han er også klubbleder. I fjor startet de opp. Det er mange tiår siden sist Fagforbundet Teater og Scene har hatt en aktiv klubb ved et privat teater i Norge. – Det er viktig med en klubb også her, for å sette en felles standard. Selv om vi er eid av en privat aktør, er vi i samme bransje som de offentlig eide teatrene, sier Warvik. Så langt har han blitt enig med ledelsen om en del rammer, blant annet for medlemsmøter og klubbstyremøter. De er rundt 18 medlemmer. – Men vi har ikke kommet helt i gang ennå, sier Warvik. «Velkommen til teateret, slå av mobilen, og ikke promp på sidemannen.» Det er historien til den litt gale Doktor Proktor som har sceneprøver denne etter-

NYE HJORTEN TEATER • Åpnet i januar 2025. • Initiativtaker er Ole Robert Reitan. Største eier er Reitan AS. • Satser på musikaler, farser, show, familieforestillinger og klassiske drama. • Det er ansatt over 160 fagfolk i teateret, administrasjonen, baren og restauranten. • Ligger i Trondheim, like ved Reitan-eide Britannia Hotell og PoMo, et nytt museum for moderne kunst. KILDE: NYE HJORTEN/ REITAN.NO

middagen, og Warvik har rollen som scenemester. – Er dere fornøyde med lønns- og arbeidsvilkår? – Lønna er konkurransedyktig, men vi sier jo aldri nei til mer, sier Warvik. NYBROTTSARBEID FOR TARIFFAVTALE

Mari Røsjø, leder av Fagforbundet Teater og Scene, er svært fornøyd med at de er i gang. – Det er både gledelig og viktig at man organiserer seg også ved private teatre, sier Røsjø. Arbeidet med å få på plass en tariffavtale, vil bli nybrottsarbeid: – Det finnes ingen fiks ferdig avtale man kan gå inn på, men det er mye å bygge på fra de offentlig eide teatrene i Spekter, sier Røsjø. Målet på sikt er selvsagt å få på plass en tariffavtale, men den prosessen er foreløpig helt i støpeskjeen. – Dette er uansett en arbeidsgiver som vi har god dialog med, og vi opplever at de er oppriktig interesserte i å få til et godt samarbeid, sier Røsjø. Bare det at en klubb er etablert, kaller hun en stor milepæl. BLE KONTAKTET

«Ikke gå her hvis du ikke vil snuble og slå deg,» står det på en rød tape på gulvet. | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 69

layout.indd 69

09.10.2026 12:09

FOTO: JAN LANGHAUG / NTB

MELLOM OSS / NY KLUBB

STØTTER ORGANISERING

Elisabeth Høsflot Klæbo er administrerende direktør ved Nye Hjorten. – Hva mener dere om at de ansatte ved deres teater har organisert seg? – Vi støtter det. Det er bra å ha et fellesskap og et forum for å dele kunnskap om rettigheter, utfordringer og muligheter, sier Høsflot Klæbo. Hun legger til at de skal ha god dialog med

LYDTEKNIKER: Aksel Bakken.

O OT

: KA

T HR INE GE

D

F

Vi passerer den, går over scena, gjennom den nesten tomme salen. Inspisient, regissør og andre fagfolk sitter i de myke fløyelssetene og ser mot skuespillerne. Vi går helt bakerst i salen. Der sitter lydtekniker Aksel Bakken. Han var den første klubblederen ved Nye Hjorten Teater, og han forteller hvordan ideen kom på bordet: – Det var noen i Fagforbundet som ringte meg da teatret starta opp. Jeg kjente dem allerede fra en jobb på Nordland teater, og jeg var medlem, forteller Bakken. Det viste seg fort at de allerede var nok medlemmer til å starte en klubb, så de kom raskt i gang. Kollega Fredrik Warvik tok over klubblederrollen tidligere i år. – Vi er en veldig ung arbeidsstokk, og det er mange her som ikke har vært i en arbeidstakerforening ennå. Så vi trenger litt opplæring selv også, før alt kommer på plass, sier Warvik.

AR

ÅPNET TEATERET: Odd Reitan (t.v.) og Magnus Reitan (t.h.) på rød løper under åpningen av Nye Hjorten Teater i 2025.

LEDER AV FAGFORBUNDET TEATER OG SCENE: Mari Røsjø

alle som jobber ved teateret, uansett om de er organiserte eller ikke. – Men hvis organisering gir en ekstra trygghet for arbeidstakerne, er det jo kjempefint, sier hun. Nye Hjorten er ennå ikke tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon. – Vi har veldig mange ulike faggrupper på huset, alt fra restaurant og bar til teater, så det er litt sammensatt, og ikke helt gitt hvor vi hører hjemme, sier hun. Siden oppstart i 2025 har huset ansatt over 160 fagfolk i teateret, administrasjonen, baren og restauranten. – Hva tenker dere om å få på plass en tariffavtale? – Vi ser at det er for prematurt nå, vi har akkurat starta opp, og behøver mer erfaringsgrunnlag om hvordan vi kan drifte huset på en best mulig, og forutsigbar måte. Men vi har hatt dialog om det, og det blir riktig et sted der fram i tid, sier Høsflot Klæbo. GÅR I MINUS

Adresseavisen skrev nylig om hvordan det går med teateret økonomisk. De hadde inntekter på nær 153 millioner kroner i fjor, mot 14,2 millioner i 2024. Årsresultatet ble på minus 85,2 millioner, mens det i 2024 var på minus 65,9 millioner. – Til tross for stort underskudd, er vi umåtelig stolte, sa daglig leder Ida Elisabeth Dønheim til Adresseavisen. *

70 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 70

09.10.2026 12:09

T R O K FORKLART

Alva lager korte og enkle videoer om saker som angår deg!

roner k 0 0 .0 0 5 ale måtte bet e i jobben t for å slut g av etterbetalin gg? overtidstille

fagbrev på jobb

unge kan få mindre pensjon

T

A O:

LF

R AG

N A R OLSEN

hva om s je din var k fen i?

fagbladet.no/video Slå på mobilkameraet og rett det mot denne koden for å se videoene | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 71

FO

MELLOM OSS / INKLUDERING

Grunnkurs i makta Kanskje sitter en framtidig LO-leder i dette klasserommet? Et pilotprosjekt i Trøndelag satser på direkte kontakt for å mobilisere en hittil underorganisert gruppe arbeidstakere.

V

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

irginia Rønning kom til Norge fra Romania for 18 år siden. Hun satt bak en av disse pultene, på kommunens norskkurs, og stotra seg fram. Nå står hun selv foran en klasse med ganske nyankomne

flyktninger: – Hvis én av dere står alene på gata og roper at lønna er feil, tilkalles kanskje en ambulanse. Du blir kjørt på sykehuset. De tror kanskje du er gal, sier hun. Det summes i oversettelser på farsi, swahili, tigrinja, arabisk … Elevene ler og nikker. Virginia Rønning fortsetter: – Men hvis alle går ut på gata og roper? Da kan det bli et seriøst krav om lønn.

TØFF START

Da hun var helt ny i Norge, jobba Virginia som ufaglært helsearbeider på bo- og aktivitetstilbudet i Leksvika på Fosen i Trøndelag. Starten var tøff. Språket var nytt, og trøndersk dialekt gjorde ikke ting enklere. Hun forsto verken lønnssystemet eller hvordan hun kunne få fast jobb. – Men jeg ble sett av en klubbleder som stilte spørsmål om hvordan jeg hadde det. Måten hun så meg på, er grunnen til at jeg står her i dag, sier hun.

FAGFORBUNDET OG INNVANDRING • 14 prosent av medlemmene oppgir å ha flerkulturell bakgrunn. Det tilsvarende tallet blant tillitsvalgte er 9 prosent. • Flest medlemmer har bakgrunn fra Vest-Europa, deretter følger Asia, så Øst-Europa og Afrika. • 18 prosent i Fagforbundets kjernegrupper innen kommunal sektor er innvandrere fra land utenfor Norden. • Én av tre fagforeninger har ikke representasjon fra medlemmer med minoritetsbakgrunn. KILDER: MANGFOLDSRAPPORTEN, MEDLEMSUNDERSØKELSE I FAGFORBUNDET I 2023, ARBEIDET MED MANGFOLD OG MINORITETER (FAFO-NOTAT 2022:16)

Virginia har nemlig et veldig sjeldent, betalt verv, kanskje unikt i Fagforbundet og Norge: Hun er frikjøpt i to år for å jobbe fulltid med å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn. Folk med innvandrerbakgrunn er underrepresenterte i fagbevegelsen og i Fagforbundet – både blant medlemmer og tillitsvalgte (se fakta). FINNES IKKE I SYRIA

– Er det ikke korrupsjon i Norge? – Må alle ha arbeidskontrakt? – Kan jeg få sykepenger hvis jeg bare er vikar? Spørsmålsrunden er over, en liten time på overtid. Klasserommet i kjelleren under rådhuset i Rissa er i ferd med å tømmes. Virginia har undervist ferdig, om fagbevegelse, arbeidsmiljølov og hvilke plikter man har. Mohamad Aswadi snakker bra norsk. Han har hjulpet Virginia med det tekniske og oversatt for elevene rundt seg. Vi misforstår først, og tror at han er ansatt i kommunen. Så viser det seg at han selv er elev, og kona hans, Seham Al Sawadi, som kom for tre måneder siden, sitter ved siden av. – I Syria er det helt andre forhold. Jeg har jobba som maler i mange år, men jeg har aldri hatt arbeidskontrakt, forteller Mohamad, som snart har bodd to år i Norge.

72 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 72

09.10.2026 12:13

ELEVER: Marah Aljmal (med hvitt sjal) og resten av voksenopplæringa.

Han oversetter for kona, som sier: – Det er spennende å høre om fagforeninger, fordi vi kjenner ikke dette fra hjemlandet. Jeg vil gjerne jobbe her etter hvert, gjerne noe med barn og unge. SPRÅK SOM DØRÅPNER

Når Virginia er ferdig på rådhuset, hiver hun seg i bilen til Audgunn Nilsen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Indre Fosen. Neste stopp er sykehjemmet. Det er bare noen hundre meter unna, men i

ORGANISERING BLANT INNVANDRERE • Rundt 54 prosent av alle ikke-innvandrere er organiserte. Blant arbeidsinnvandrere er tallet 32 prosent, og blant de med annen innvandringsgrunn: 43 prosent. • Ulikheten er særlig stor innenfor privat sektor, men også i offentlig sektor er innvandrere mindre organiserte enn norskfødte. KILDE: FAFO-RAPPORT (2024–1)

«Jeg ble sett av en klubbleder som stilte spørsmål om hvordan jeg hadde det. Måten hun så meg på, er grunnen til at jeg står her i dag.» VIRGINNIA RØNNING,

trøndersk, vannrett regn er det greit å ta bilen. I kantina på sykehjemmet sitter tre renholdere med thailandsk bakgrunn. Sangual Hamnes har jobba her i sju år, og fungerer som en slags døråpner inn til de andre to, som ikke er så gode i norsk. Wanvisa Sngviandee har bare andre dag på jobb, hun er nettopp ansatt som tilkallingsvikar. Hun vet ikke helt hva en fagforening er, men lytter gjerne. Audgunn Nilsen forklarer. Sangual Hamnes oversetter. Så dreier samtalen over på arbeidsvilkår og kommunale kutt. – Det er veldig mye stress på jobben nå. Før hadde vi mer tid på hver jobb, sier Sangual. På tre år har kommunen måttet kutte mellom 60–70 årsverk. Sånt merkes av de «på gulvet». Med språket som viktig døråpner – burde ikke Sangual bli rekruttert som tillitsvalgt? – Nei, jeg tror ikke det, smiler hun avvæpnende. Så må de avslutte lunsjen og haste tilbake til arbeidet. * | 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 73

layout.indd 73

09.10.2026 12:13

MELLOM OSS / LEDERINTERVJUET

– Ny AFP blir viktig for alle

LO har brukt lang tid på å bli enig med seg selv om kravene til en ny versjon av tilleggspensjonen AFP. Nå gjenstår det å forhandle med arbeidsgiverne. Resultatet er verdt å vente på, for dette er viktig, mener Helene Harsvik Skeibrok. TEKST: PER FL AKSTAD

74 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 74

12.10.2026 11:51

– Hvorfor er diskusjonen rundt ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor også viktig for Fagforbundet og offentlig ansatte? – Da vi forhandlet fram offentlig tjenestepensjon i 2018, ble partene enige om at offentlig AFP kunne reforhandles om det blir endring av AFP i privat sektor. Det er også sannsynlig at en ny og forbedret offentlig AFP kommer til å likne mye på den som partene i privat sektor forhåpentligvis kommer til å bli enige om. – Er det derfor Fagforbundet har engasjert seg så kraftig i diskusjonen internt i LO? – Det er én av grunnene. En annen grunn er at privat AFP angår mange av medlemmene våre som ikke er offentlig ansatt. Vi har frisører, ansatte i private barnehager, dyreklinikker og innenfor privat pleie, omsorg og barnevern. For oss er det viktig å sikre en god pensjon til alle. En tredje grunn er den økonomiske tryggheten til medlemmer som jobber i virksomheter som blir konkurranseutsatt. Vi har dessverre flere eksempler på at godt voksne medlemmer har mistet retten til AFP etter at driften ble overtatt av private. – Hvor viktig er det at en ny AFP også omfatter uføre?

– Vi er svært godt fornøyd med at dette er fulgt opp av sekretariatet, og nå ligger inne i LOs forslag til ny AFP. Også uføre må bli sikret en livsvarig pensjon på et godt nivå. – Hvordan blir prosessen videre? – Fagforbundet er allerede i gang med å informere tillitsvalgte ute i fylkene. Dette skal være på plass i løpet av oktober. Så skal LO forhandle med NHO, og i tillegg må staten inn i bildet som bidragsyter. Forhåpentligvis kan dette arbeidet være i mål på nyåret. Til

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Helene Skeibrok om et aktuelt tema.

slutt skal alle medlemmene stemme over resultatet som partene i forhandlingene forhåpentligvis er blitt enige om. Selv om dette gjelder privat AFP, vil det gripe såpass inn i en framtidig offentlig AFP at vi mener det er riktig at alle bruker muligheten til å delta i uravstemningen. – Blir det vanskelig å bli enige med NHO? – Også NHO har signalisert at de ønsker å tette dagens hull i AFP. Mange arbeidsgivere er ikke fornøyd med dagens kvalifiseringsordning, der de betaler inn for sine ansatte, for så å oppdage at mange likevel ikke får denne pensjonen. Samtidig vil en ny AFP koste arbeidsgiverne mer, så det blir helt sikkert krevende forhandlinger. – Hvor viktig er det at staten bidrar? – Staten bidrar med en tredel av utgiftene. Vi har lagt til grunn at staten fortsetter å bidra. Jeg tror det er viktig for at vi skal komme i mål. – Tror du det kan bli aktuelt med moderate lønnskrav i bytte for en ny AFP? – Vi er forberedt på at det kan komme et slikt motkrav fra arbeidsgiverne, men i LO har vi så langt ikke diskutert hvordan vi eventuelt skal møte det. Det må bli en del av tariffarbeidet.

FOTO: SHUTTERSTOCK

FRIHET: Økonomisk trygghet er viktig inn i alderdommen.

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 75

layout.indd 75

12.10.2026 11:51

cAmmermeyers forlag 1891

Å nei! Nå hAr det blitt

øh, du kan jo lesE denne boka av per sivle.

trendy for unge menn å lesE bøkEr! Men hVilkEn bok skal jeg velge?!

er bøkEr ! kult ass

det er norges første aRbeiderromaN. den er inspirert av VirkElige hendelsEr ...

SRK SRK

... som fant sted i Drammen, juni 1881.

Hæ?! Tjener aRbeiderne mine mer enn aRbeiderne på de

aNdre sagbrukene? slik kan Vi dA for pokker ikke hA det!

nt one Dispvard sen Ed risten Ch

ERIKSEN AV VIDARR FLAKSTAD & PE Daglønningene må sEttes ned!

Nei! Vi ble enige om en avtAle i

fEbruAr, og den gjelder året ut!

Først merket mAn lite til streiken, men snaRt oppfordret aRbeiderne aNdre sagbruk til å bli med. Jeg skyter hVis dere pRøver å trenge dere inn på min sag!

Nei, dette går ikke. Vi får heller slippe dem ut.

r imeste | 5 | 2026 | P76oli~tFAGBLADET s a m o Th rg Garbo

layout.indd 76

Skal noe endres, Vil Vi heller hA et påslag på 10 øre.

Arbeidere tok sEg inn på aNdre sagbruk og staNsEt mAskinene ved å kutte reimene.

Ikke på Vilkår!

greit! Da

stopper sagA!

det førte til at To aRbeidere ble arrestert, og en stor folkEmAsse fulgte etter til rådhuset for å sEtte dem fri.

Slik kan det ikke fortsEtte, Vi må tilkalle hæren.

KNUS!

To kompAniEr med soldater kom til Drammen ... ett, to, ett, to ... en støvel og en sko

Kilder: Den blodige streiken sommeren 1881, Odd Myklebust. Torvslaget 1881 – fra dag til dag, Nils Johan Rønniksen, Dagsavisen 4.11.2013. Revolusjonsfrykt og lattergjøring, Jonas Bals, Streik, Res Publica 2021.

06.10.2026 09:46

... men folk var fortsatt rasende og gikk til angrep.

trekk tilbake!

m! ta de

AU!

Når loven var lest tre ganger, hadde militæret rett til å skyte med skarpt.

da kom Borgermesteren og leste opprørsloven. Med bot eller fengsel straffes den som deltar i et oppløp som forstyrrer den offentlige ro og orden, etter at det av politiet på vegne av kongen eller offentligheten er gitt påbud om å skille lag.

Det ble først skutt et skremmeskudd, så fire til. Da kruttrøyken hadde lagt seg lå 15 år gamle Martinius Tømmeraas død i en blodpøl. Han var skutt i hodet. Minst tre andre var såret.

! BN

Fyr!

!  N B

soldat ned med et kne i bakken og fyrer av

senere på drammen rådhus: øh ... Vi kan si at han ble drept av sine egne, at han fikk en stein i hodet!

Men mange så jo det som skjedde. De vet at det ikke er sant!

I obduksjonsrommet: Den døde er rammet av en kule som har gått inn gjennom nakken og ut gjennom pannen. Døden har fulgt øyeblikkelig etter.

Da får vi heller si at han ved et uhell ble rammet av en rikosjett etter at kula traff en brostein.

Martinius Tømmeraas er den eneste som er skutt og drept av myndighetene i forbindelse med en arbeidskonflikt.

nei! dette er uredelig! gutten skal obduseres!

nå? høres det ut som en bok du kunne tenke deg å lese? næh. nå har du jo spoila alt!

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 77

layout.indd 77

06.10.2026 09:46

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Er psykososialt arbeidsmiljø det samme som psykisk helse? ? oss har bestemt at vi Arbeidsutvalget hos

skal jobbe med det psykososiale arbeidsmiljøet det neste halvåret. Det er fint. Men resultatet er at vi nå stort sett snakker om de ansattes psykiske helse. Det er vel ikke helt det samme, og jeg er usikker på om vi jobber med de riktige tingene. D.F. SVAR: Det er lett å forstå at begrepene psykososialt arbeidsmiljø og psykisk helse blandes sammen. De henger sammen, men er ikke det samme. Og det skillet er viktig i arbeidsmiljøsammenheng. Når vi snakker om psykososialt arbeidsmiljø, er utgangspunktet arbeidet og arbeidsforholdene, og ikke den enkeltes psykiske helse. Det kan handle om arbeidsmengde og tidspress, uklare eller motstridende krav, støtte og hjelp i arbeidet, innflytelse, samarbeid, ledelse, konflikter eller uønsket atferd. Psykisk helse handler om hvordan den enkelte har det. Arbeidsmiljøet kan selvfølgelig påvirke den

psykiske helsen, men det betyr ikke at tiltak for psykisk helse automatisk er tiltak for et godt psykososialt arbeidsmiljø. Da er det grunn til å stoppe opp dersom satsingen på psykososialt arbeidsmiljø hovedsakelig har resultert i tiltak som skal gjøre den enkelte bedre i stand til å håndtere stress og belastninger. Kurs i stressmestring, mindfulness, trening, søvn eller andre helsefremmende aktiviteter kan være gode tilbud. Men de løser ikke nødvendigvis arbeidsmiljøproblemer.

Hvis ansatte opplever vedvarende tidspress fordi bemanningen er for lav, er ikke hovedtiltaket å lære dem å mestre stress bedre. Hvis roller for forventninger er uklare, må man arbeide med organiseringen og tydeligheten i arbeidet. Og hvis ansatte mangler støtte når de står i krevende situasjoner, bør de undersøke hvordan arbeidet kan organiseres slik at nødvendig støtte faktisk er tilgjengelig. For arbeidsmiljøutvalget (AMU) og verneombudene kan derfor et nyttig spørsmål være: Hva er det ved arbeidssituasjonen vår som kan skape psykososiale belastninger, og hva kan vi gjøre med disse forholdene? Kort sagt: Målet med arbeidsmiljøarbeidet er ikke først og fremst å gjøre arbeidstakerne flinkere til å tåle et belastende arbeidsmiljø. Målet er å sørge for at arbeidet er organisert og utformet slik at belastningene ikke blir uforsvarlige. Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskolering i LO

78 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 78

09.10.2026 12:15

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Sykkelforsikring ?

Jeg har en forholdsvis dyr sykkel, og jeg lurer på om denne er dekket av innboforsikringen og om det er det noe spesielt jeg bør tenke på? J.O.

SVAR: En dyr sykkel er veldig attraktiv for tyver, så det aller viktigste er å passe godt på den. Sykkelen er dekket av innboforsikringen hvis den for eksempel blir stjålet fra hjemmet ditt eller utenfor jobben din. Det er imidlertid et krav at sykkelen er låst med en FG-godkjent, altså en forsikringsgodkjent sykkellås. Hvis du er usikker på om låsen din er FG-godkjent, kan du høre med en sykkelbutikk eller sjekke på nett: www. fgsikring.no. Søk på sykkellås. Innboforsikringen dekker tyveri av sykkel innenfor Norden med inntil 40.000 kroner per sykkel. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Sot- og røykskader ? røykutvikJeg hadde

ling på kjøkkenet, og selv om det ikke var flammer, ble både vegger og skap misfarget av sot og røyk. Dekker innboforsikringen min dette, eller må det være en faktisk brann? K.G. SVAR: LOfavør innboforsikring dekker skader på tingene dine som skyldes brann, sot og røyk – også når det ikke har vært åpen flamme. Dette kan for eksempel være sotskader fra komfyr eller røykutvikling som følge av elektriske feil. Skader som skyldes manglende rengjøring eller gradvis påvirkning er ikke dekket, men plutselige og uventede hendelser er omfattet av forsikringen. Innboforsikringen dekker imidlertid ikke skader på vegg og fastmonterte skap. Får du denne

type skader, er det LOfavør husforsikring som gjelder. Har du innboforsikring og husforsikring i samme selskap, betaler du kun én egenandel dersom en skade rammer både bygning og innbo i samme hendelse. Dette gir deg en enklere og rimeligere skadebehandling når uhellet er ute. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 79

layout.indd 79

09.10.2026 12:15

KRYSSORD | NR. 5

SKUBBE ÅTSELETER OG BEDYTTE BREIDE

FOTOAPPARAT

SUSETE I TOPPEN ISLAGT OMRÅDE

BARK PÅ BJØRK IRLENDER LIKE SVÆRT GODT

SKANDINAV TOTALBELØPET

HVETEBAKST GJØRE I STAND TRENDY LITE ROBUST

MAKEN

ETTERLIGNING

DØMMENDE MYNDIGHET

HOVEDSTADSBEBOER UBEHAG

VÆRE TÆRENDE

TRÅ TIL NATUR- FETTRIK MATE- FORERIALE LIGGER

AUTENTISK STRØM

ENDRE KJØRERETNING

VANNSPORTUTØVER KLØKTIG

OVERFØRING SENGEUTSTYR

HENSYNSFULL

AVSLUTTET AVLØPSGASS

STIKKE CUBAS HOVEDSTAD

IKKE ETTER BOKEN HERJE

LYSTBETONT AKTIVITET

BLEK

PRESTA- BLÅSESJON INSTRUMENT

MIDLERTIDIG FENGSLING

OVERMIDT- KLASSE ØSTEN- SKOLESTAT UNGDOM

BLI SVAKERE YSTERIPRODUKT

KOMPASSRETNING

SKAPE ENGSTELSE

GLATT UNDERLAG

JULEKORTMOTIV EN DEL

ØKONOMISK SEKTOR

MILITÆR ENHET

KOMMUNIKASJONSMIDDEL

FORLEGNING LOKALSAMFUNN

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

VÆRE NY FORSYNING I OMLØP KLÆR

LEGEMSDEL HALVT SNES

GASTRONOMISK ARRANGEMENT

HAVGÅENDE FISKEFARTØY

HA INTENSJONER OM

PÅ DET STEDET GRUPPE PÅ TRE

UNDER ÅPEN HIMMEL

JORDFARGE ANSTRENGENDE ARBEID KJØKKENAPPARAT

TRADISJONSRIK DRIKK

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 1. desember! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3 A S T U P OT E T S A L A T B P E R S R Å O B DO G A P E B OC C I A H E RO S ØK I S S O L OG R MA S E GOD G L A S S F I B E R MA NGO ME N Y MOT E S A K MOR S OM S OMME R S T E D T R Ø L ØV E ME N S F EMT I E T A T B E S RO E R L E ROM Y F E L L E S F E R I E L I N K E OK N KOMME R ME L I R S K R EME D I E R K U J U L I K R A V R U S T Å S N E R T E E I N E R S E T E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. SVEIN BRINCHMANN Stamsund ERNA CHRISTENSEN Bjørnevatn VIGDIS WIKSTØ Øvrebø

NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 80

12.10.2026 11:55

Fagbladet

PETIT

ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 91 19 89 72

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 95 79 46 93

JOURNALISTER Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 90 77 83 97

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 41 56 66 23

Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no Telefon 46 42 86 42

FOTO: PER FLAKSTAD

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 99 53 22 24

Alf Ragnar Olsen

alf.ragnar.olsen@fagbladet.no Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Idun Kjøl Wiig

idun.kjol.wiig@fagbladet.no Telefon: 97 41 74 14

Øystein Windstad (permisjon) oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT Diana Elham

diana.elham@fagforbundet.no Telefon: 91 77 58 95

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Takk for turen Den sto der, uskyldshvit og helt alene for seg selv i den mørke skogen i utkanten av bilkirkegården. Hjulene var borte, skjermene revet av, vinduene knust, og dørene hang på halv tolv. Takk for turen, sa kanskje de som hadde plassert den der. Hvor lenge hadde den står der? Sannsynligvis lenge. Hvor langt hadde den kjørt. Hadde den vært en trofast turkamerat, uten ulyder og feil? Eller hadde den vært lat og uten trekkraft, og mest til glede for det lokale verkstedet? Det får jeg aldri vite, men jeg blir stående og tenke på hva denne kanskje har vært med på. Har den fraktet familien, kanskje flere familier, trygt på glatt føre opp til skiferie i Sälen? Eller kanskje til badeferie på Hallandskysten? Mor og far foran, ungene i baksetet. Sølte de is på setetrekket …? Det likte den helt sikkert ikke, ren og uskyldshvit som den var. Hvem vet, kanskje avsluttet den sin

karriere som turkamerat til en ungdom som nettopp hadde fått førerkort og som trengte en billig bruktbil. Ble det noen startbulker? Holdt den tappert ut selv om det var en råtass som i sin nybegynneriver som barsk sjåfør kjørte den nesten tom for olje? De aller fleste biler er jo trofaste turkamerater. For en del år siden kjørte vi bilen vår på ferie ned til Sør-Frankrike. 4000 kilometer uten et eneste problem. Om kvelden, da vi var hjemme igjen, snek jeg meg ut i skumringen og strøk vennlig over den ikke helt nye og litt matte lakken. Takk for turen! Nå vet jeg at biler verken tenker eller har følelser. Men likevel … Derfor går jeg bort til bilen som står der alene i den mørke skogen, klapper litt forsiktig på den, og sier vennlig: Du var sikkert en trofast og god turkamerat. Og så var dette takken du fikk. PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2025: 380.487

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 81

layout.indd 81

09.10.2026 12:16

ETTER JOBB | OPPUSSING

Husvarme kolleger

På jobben slukker Stian Kraft og Einar Aaland branner. På fritida bygger de boliger og bankkonto. Sammen.

H

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: KJETIL BLOM HAUGSTULEN

va som ikke er gøy med denne hobbyen? Stian Kraft ser på kompis og kollega Einar Aaland. – Å stappe isolasjon i veggene, kanskje? Nei, med kaffe, musikk og en god kompis, blir faktisk alt gøy, sier Kraft. Fra åpningene som en gang var vinduer i en enebolig på Kongsberg, strømmer musikk fra kanal P24/7 Kos. Inne i det 300 kvadratmeter store skallet er Aaland og Kraft i full gang. Snart vil familiehjemmet fra 70-tallet romme tre utleieleiligheter og gi gode inntekter. – Hva skal vi kalle dere? Eiendomsspekulanter? Investorer? Flippere? – Eiendomsutviklere, kommer det kontant. Til daglig er Stian Kraft og Einar Aaland brannkonstabler i hver sin brigade på Smestad brannstasjon i Oslo. På fritida tilbringer de gjerne 12–14 timer sammen i døgnet. Det begynte for seks år sida. Einar var nyansatt. Stian, som hadde vært brannkonstabel i over tjue år, ble Einars fadder. Eller «onkel» som de visstnok kalles, de som tar seg av nykommerne i brannvesenet. Kjemien og tonen var der fra første stund. Når Einar skulle røykdykke, følte han seg 100

+ Navn: Stian Kraft Alder: 51 Stilling: Brannkonstabel Familie: Gift, to voksne barn Bosted: Oslo Hobby: Investering, renovering og oppussing av eiendom.

Navn: Einar Aaland Alder: 36 Stilling: Brannkonstabel Familie: Singel Bosted: Oslo Hobby: Investering, renovering og oppussing av eiendom.

prosent trygg med Stian i ryggen: – Han hang på meg som et slips! Snart fant de ut at de hadde en felles interesse: Oppussing. Elektriker-utdannede Einar hadde – med hell – drevet med bolig-flipping i noen år. Tømrerutdannede Stian drev et lite snekkerfirma på si. Første felles objekt var en leilighet på Tveita. Den ble pussa opp og solgt med god fortjeneste. – Dessuten var det skikkelig gøy. Så da steppa vi opp litt, sier Einar. Neste objekt var et hus med to leiligheter i Horten. I bilen hjem etter salget av huset i Horten, titta Einar tilfeldigvis innom Finn. Og fikk opp et slitent hus i Kongsberg. – Det var perfekt, så vi snudde bilen. – Høye boligpriser, både på eie- og leiemarkedet er en utfordring for mange. Er dere en del av løsningen eller problemet? – Løsningen, absolutt! Vi holder oss unna storbyene, der hadde vi gått konk. Mindre steder og byer i vekst, som Kongsberg, er perfekt, så sant det fins sykehus og litt større arbeidsplasser. Drømmen er å bli økonomisk uavhengige etter noen få intensive år. Bli tidlig-pensjonister og pusle med utleie og administrasjon av eiendommene. – Vi får se, sier Einar. – Vi er jo ikke så glade i å slappe av. *

82 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 82

09.10.2026 12:22

Med kaffe, musikk og en god kompis, blir faktisk alt gøy

| 2026 | 5 | FAGBLADET ~ 83

layout.indd 83

09.10.2026 12:19

Send SMS ABO 5183 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet:

NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN HELT GRATIS I TRE UKER. Foto: Fartein Rudjord

Stopper automatisk.

KINE VISTNES:

MÍMIR KRISTJÁNSSON:

– Vi som vil være oppdaterte på arbeidsliv og det som rører seg i fagbevegelsen leser Klassekampen!

– Når du ikke har lest Klassekampen føler du at du ikke har hengt med i verden.

84 ~ FAGBLADET | 5 | 2026 |

layout.indd 84

09.10.2026 12:25