Issuu

4 I 2026

TEMA

NUMMER: FR AMTIDA

LOT KI SKRIVE TURNUS-PLANEN

SLIKE JOBBER KAN BLI AUTOMATISERT

LES PORTRETT AV KI NORGE-SJEFEN

SKEIBROK: - VI ER IKKE NEGATIVE

SIDE 24

SIDE 36

SIDE 46

SIDE 76

layout.indd 1

24.08.2026 14:39

30 En løypemelding fra utviklingen for arbeidsfolk på KIs hjemmebane i USA.

FOTO: REUTERS/ROSELLE CHEN

Vidunderlige nye verden

Telefon:

Adresseendring:

Send tips til:

medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

tips@fagbladet.no

Abonnér på vårt nyhetsbrev!

Facebook: facebook.com/fagbladet.no Instagram: instagram.com/fagbladet Nettside: fagbladet.no

FORSIDEILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

2 ~ FAGBLADET | 42 | 2026 2025 |

layout.indd 2

24.08.2026 14:30

MICHAEL BRØNDBO REDAKSJONSSJEF

FOTO: SIV DOLMEN

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

LEDER

ENTUSIASTEN

VEIVISEREN

HR-rådgiver Lars Erik Brekne Johnsen mener KI har supereffektivisert kontorjobben hans.

Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte håper sjefsjobben i KI Norge blir mer enn bare prat.

ok... «dasker kua» ...

tua»!

nei! stopp!

slem ku! slem

ku!

dask dask

68 VISJONEN Fagbladets tegneserieteam om teknologiutviklinga i åra hmmm... jeg synesspår jolitt roboter og som kommer. sånn chatgtb høres skummelt ut, men den der kommer nok ikke til å stjele noen jobber med det første. Fagbladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål. For informasjon om klageadgang, se: www.presse.no

eDeLIGE OppGaVeNe e! nå kan én person e som et helt team om kan ki, har et layout.indd 3 ansefortrinn!

produktiviteten kommer til å eksplodere! ki tar ikke jobben til folk, men folk som er gode på ki vil gjøre det! ja... du er jo sånn

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

s da

ER VI SÅ SMARTE AT VI BLIR DUMME? Du holder i hånda Fagbladets temanummer om framtida. Det handler i stor grad om KI. Mange av sakene handler om det negative. Om autogenererte turnusplaner som løser tidsklemma ved å prøve å tvinge folk over i bittesmå deltidsstillinger. Om hvordan teknologien er blitt brukt til å gjøre arbeidslivet mer brutalt i foregangslandet USA. Og ikke minst om bekymringer. Les for eksempel hva to sjåfører i buss og bane tror om sine jobbers framtid på side 43 og 45. Andre er mer positive. HR-rådgiver Lars Erik Brekne Johnsen sier han får mer tid til det viktige ved å la KI ta referat fra møter og skisse e-poster. Renholder Thuy Duong håper roboter kan ta de tunge rutinejobbene og la henne konsentrere seg om de tøffeste takene. KI Norge-sjef Hans Christian Holte tror at det skal la seg gjøre å ta grep om utviklingen. Med fagbevegelsen med på laget. Det er selvsagt jobben hans å si det, men i vårt intervju med ham blir det klart at han ikke er blåøyd i sin tilnærming til teknologien og strukturene rundt. Det er positivt. Lett blir det ikke. Det er urealistisk å forvente at Norge og norske arbeidsplasser skal være verdensledende på utvikling eller bruk av teknologi som hele verden løper om kapp for å være først på. Mye av framtida for norske arbeidsfolk avgjøres over hodene våre og langt utenfor grensene våre. Men vi må tro at Holte har rett, og forfatter Maja Lunde, og Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok. De er nok ikke enige i detaljene, men de er enige om noe helt sentralt: Det er ikke for sent. Og det er mulig å bidra til at ting blir bedre, ikke verre. Denne utgaven av Fagbladet skal være et lite verktøy for den som vil bidra til det. | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 3

24.08.2026 10:42

AKTUELT / KUNSTIG INTELLIGENS

Tilliten til KI i offentlig sektor går ned Både kommuner og stat bruker stadig mer KI. Men folks tillit til KI i det offentlige går motsatt vei, viser nye tall.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

ærlig de unge er mest skeptiske, viser tall som ble presentert under Arendalsuka i august. – Selv når vi spør om man vil bruke KI for å få «bedre og mer effektive tjenester», er folk mer skeptiske nå enn før, sa Thomas Nordtvedt fra Rambøll, da han presenterte de nye tallene.

PROFESSOR IKKE OVERRASKET

Hvert år undersøker Rambøll, sammen med KS, TEK Norge, DigDir og NTNU, hvordan det går med KI i offentlig sektor. Årets undersøkelse viser at: • De med høy utdanning er mer positive til KI i offentlig sektor. • Menn er mer positive enn hva kvinner er. • Særlig de under 25 år er skeptiske, blant annet til at KI brukes som støtte til å fatte beslutninger om dem. – Jeg er ikke overrasket, sier Morten Goodwin, professor i KI ved Universitetet i Agder, som kommenterte fra scenen under Arendalsuka.

39 %

av nordmenn ønsker ikke at KI brukes til å fatte beslutninger om dem.

Han tror bakgrunnen er at folk flest nå har fått egne erfaringer med KI. – Alle vet at man kan få feil svar når man bruker Chat GPT. Så dersom folk tror at man skal effektivisere norsk, offentlig forvaltning med slike løsninger, så skjønner jeg at tilliten går ned, sa Goodwin. Han advarte publikum mot «KI-skammen» som han mener er i ferd med å bre seg i Norge. – Vi må slutte med svartmaling, sa Goodwin. «UROVEKKENDE»

Innbyggerne i Norge er i liten grad komfortable med at KI brukes til å fatte beslutninger om dem selv. Hele 39 prosent ønsker ikke slik bruk av KI. «Skepsisen er enda sterkere når det gjelder bruk av egne data. Andelen som er positive til at persondata brukes til å utvikle KI-tjenester, har i snitt sunket 10 prosent på ett år,» skriver Rambøll i sin rapport «IT i praksis 2026». Blant de unge, som i større grad vil være påvirket av KI-bruk i offentlig sektor i åra som kommer, kaller Rambøll skepsisen «urovekkende». – TRUER TILLITEN

FOTO: UIA

«Vi må slutte med svartmaling.» MORTEN GOODWIN, PROFESSOR I KI VED UNIVERSITETET I AGDER

Dagfinn Høybråten er nettopp valgt som ny leder i etikkutvalget i KS, kommunesektorens organisasjon. Utvalget skal ha en uavhengig og rådgivende rolle for kommuner og fylkeskommuner. «Ukritisk KI-bruk truer tilliten til kommunal saksbehandling,» skrev Høybråten i en kronikk i Kommunal Rapport nylig. Som tidligere lokalpolitiker, stortings-

4 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 4

24.08.2026 08:45

Andel av befolkningen som er enig i følgende utsagn:

HØY TILLIT GENERELT

Norge er generelt sett et land med høy tillit til offentlige institusjoner. Det viser internasjonale undersøkelser, blant annet fra OECD. «Selv om mange har høy tillit til offentlige

KILDE: EN SPØRREUNDERSØKELSE GJORT AV IPSOS, DER 1000 FOLK OVER 16 ÅR HVERT ÅR SVARER PÅ SPØRSMÅL OM KI OG OFFENTLIGE, DIGITALE TJENESTER. PÅ OPPDR AG FR A R AMBØLL, KS, TEK NORGE, DIGDIR OG NTNU.

«Offentlige myndigheter kan bruke mine data til å utvikle og forbedre KI-tjenester.»

V ID A

R RUUD

representant, statsråd, kommunedirektør, partileder og KS-direktør kjenner han feltet godt. Han trakk fram negative saker fra Alver, Asker og Tromsø, kommuner som alle har fått sterk kritikk for dårlig bruk av KI. – Ukritisk bruk av KI har et stort potensial for å rive ned tillit. Borgerne må kunne stole på at det offentlige har systemer og kompetanse til å sikre grunnleggende verdier som korrekthet, likebehandling og rettssikkerhet. De eksempler som har blitt kjent i det siste, gir grunn til uro, skrev Høybråten i sin kronikk.

«KI bør brukes alle steder der det kan gi bedre og mer effektive offentlige tjenester.»

ETIKK-LEDER: Dagfinn Høybråten

institusjoner generelt, er ikke denne tilliten automatisk overførbar til digitale løsninger eller bruk av KI. Særlig spørsmål knyttet til personvern, automatiserte beslutninger og bruk av data skaper usikkerhet,» oppsummerer Rambøll. De konkluderer med at mer åpenhet er svaret: «Når teknologi får større betydning for beslutninger som påvirker innbyggernes liv, øker behovet for åpenhet, ansvarlighet og involvering. Utover å fungere teknisk, må løsningene også ha tillit hos både ansatte og innbyggere.» * | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 5

layout.indd 5

24.08.2026 08:45

NATURLIG KUNSTIG

AI hvor enn du er i verden En tilnærmet kryptert tekst som kanskje ikke gir deg andre svar enn spørsmål.

TEKST OG ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

i har alle hørt om Lunkwill og Fook, de pandimensjonale programererne som lagde superdatamaskinen Deep Thought for å finne det ultimate svaret på Livet, universet og alt mulig i Douglas Adams sci-fi-roman «Haikerens guide til galaksen» (A hitchikers guide to the galaxy). Da svaret 42 dukket opp, 7,5 millioner år seinere, lenge etter at de to programererne har dødd, hadde alle glemt hva spørsmålet var. Det er litt sånn jeg føler det nå, 35 år etter at www så dagens lys og gikk online med verdens første nettside. Jeg kan noen ord og begreper, men veit rett og slettetast (backspace) ikke hva som skjer mellom himmel, jordfeil og skylagring. Jeg må innrømme det bit for bit og qubit, 0 eller 1 eller begge deler samtidig, strøm av eller på eller et sted midt i mellom, at jeg ikke er intelligent nok til å forstå hva som skjer når jeg trykker på et trådløst

tastatur og bokstaver (eller emojier) manifesteres på en skjerm foran meg (eller et helt annet sted?). Og det er jo bare så enkelt som klassisk dataflyt med krypterte elektriske signaler som snakker med hverandre via unike ID-adresser. Elementært. Og hva så med KI (kunstig intelligens). Hva er det? Vi bruker det hver dag enten vi er reelle motstandere eller ikke - strømmetjenester (Netflix, Spotify, Youtube), ansiktsgjenkjenning, autokorrektur, Google maps, Google translate - du skjønner? Og alt er algoritmestyrt, ikke sant? Det gir jo mening. Og i en eller annen sky har du sikkert lagret en stor del av livet ditt. Og det er bare en ekstern server (harddisk) på internett som bare er det globale nettet av fysiske datamaskiner og kabler. Vi får håpe at framtida ikke er så lys at vi må bruke solbriller og at alle skyene fordamper. Så hva er kunstig, og hva er naturlig? Jeg har valgt å spørre den mest intelligente jeg veit om, ChatGPT om en kort forklaring på vanlige begreper vi bruker hver dag. Jeg kan ikke garantere at du vil finne svaret på livet, universet og alt mulig, men det pleier å hjelpe med en omstart. Og et PS! Ikke glem hvor du har håndkleet! BENJY

6 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 6

24.08.2026 10:42

KI /AI - Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. KI (kunstig intelligens) er teknologi som gjør at datamaskiner kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. KI kan blant annet lære av data, forstå språk, gjenkjenne bilder og løse problemer. Eksempler på KI er ChatGPT, stemmeassistenter og anbefalinger på Netflix og YouTube.

En algoritme i KI er en oppskrift eller et sett med regler som forteller datamaskinen hvordan den skal løse en oppgave. Den bruker data til å finne mønstre og ta beslutninger. En algoritme kan for eksempel «lære» å kjenne igjen bilder av katter ved å se på mange lignende eksempler. Algoritmer er en viktig del av hvordan kunstig intelligens fungerer.

Hvorfor bruke skylagring? Alltid tilgjengelig: Du kan hente fram eller dele filene dine fra hvilken som helst enhet, så lenge du har internettilgang. Automatisk backup: Om du mister mobilen eller PC-en din blir ødelagt, er bildene og dokumentene dine trygge i skyen. Sparer plass: Du slipper å fylle opp den fysiske harddisken på telefonen eller datamaskinen.

Hvorfor ikke bruke skylagring? Det kan være dumt å ha alle dokumenter og bilder kun i skyen fordi du blir avhengig av internett og skyleverandøren. Hvis tjenesten får problemer, kontoen blir sperret eller hacket, eller du mister tilgangen, kan du miste viktige filer for godt. I tillegg kan det være personvernutfordringer hvis sensitive opplysninger lagres på eksterne servere. Derfor er det lurt å ha en sikkerhetskopi lagret lokalt eller på egne eksterne harddisker også.

Et datasenter er en bygning eller et anlegg som huser mange datamaskiner (servere) og nettverksutstyr som lagrer, behandler og sender data. Datasentre brukes til å drive nettsider, skytjenester, apper og kunstig intelligens. De krever mye strøm, effektiv kjøling og høy sikkerhet for å fungere døgnet rundt.

En språkmodell er et KI-system som er trent på store mengder tekst for å forstå og generere språk. Den forutsier hvilke ord som mest sannsynlig kommer etter hverandre, slik at den kan svare på spørsmål, skrive tekster og føre samtaler. Den forstår ikke verden slik mennesker gjør, men gjenkjenner mønstre i språket den er trent på.

En bot (forkortelse for robot) er et dataprogram som utfører oppgaver automatisk uten at et menneske trenger å styre hvert steg. En bot kan for eksempel svare på spørsmål i en chat, hente informasjon eller utføre gjentakende oppgaver. En chatbot kan bruke en språkmodell, men ikke alle boter gjør det.

Er det da noen forskjell på en algoritme og en språkmodell? Ja. Kort sagt: En språkmodell er bygget ved hjelp av algoritmer, men en algoritme er ikke nødvendigvis en språkmodell. Algoritmen beskriver hvordan noe skal gjøres, mens språkmodellen er det ferdigtrente systemet som utfører språkoppgaver.

Er en bot KI siden den bruker en språkmodell? Ikke nødvendigvis. En KI-bot er en bot som bruker kunstig intelligens, for eksempel en språkmodell, til å forstå og generere tekst. Et eksempel på en bot som bruker KI er ChatGPT. Mange enkle boter følger bare faste regler og forhåndsprogrammerte svar. De regnes vanligvis ikke som KI.

Skylagring er en metode for å lagre data, bilder og dokumenter på eksterne servere i store datasentre, i stedet for lokalt på egen enhet. Du får tilgang til filene dine via internett fra hvor som helst, og dataene synkroniseres automatisk på tvers av PC-en, mobilen og nettbrettet ditt.

KILDE: CHATGPT

FRANKFURTER

layout.indd 7

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 7

24.08.2026 10:43

PÅ JOBB / KI PÅ KONTORET

8 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 8

24.08.2026 10:46

– Kan kutte møter, men ikke erstatte folk For HR- og HMS-rådgiver Lars Erik Brekne Johnsen ble KI en øyeåpner og en vei til å bruke mindre tid på møter. Gevinsten ligger ikke bare i spart tid, den ligger i bedre samarbeid med ansatte. TEKST: INGEBORG V. R ANGUL

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 9

layout.indd 9

24.08.2026 10:46

PÅ JOBB / KI PÅ KONTORET

om HR- og HMS-rådgiver jobber Lars Erik Brekne Johnsen i Kristiansand tett på saker som angår ansatte, ledere, verneombud og tillitsvalgte. I den arbeidshverdagen har han ivrig tatt i bruk kunstig intelligens (KI). Som blant annet strukturhjelp, sparringspartner og kritisk medleser. Samtidig advarer han mot å bruke KI som en snarvei forbi faglighet, kildekritikk, medvirkning og menneskelig vurdering. – Vi må fortsatt lese, finne kilder og høre på folk. Vi må diskutere og jobbe sammen. Og skille mellom det som er nyttig, og det som bare ser nyttig ut. Alt dette er fortsatt menneskelig arbeid. Kanskje blir nettopp det viktigere når KI tar større plass, sier han.

MÅ VITE HVA SOM KAN DELES

Johnsen begynte å bruke KI rundt 2024. Først satte han seg inn i hvordan språkmodellene fungerer. Deretter øvde han på å skrive gode instrukser. I jobben hans kan det dukke opp personopplysninger, interne vurderinger, arbeidsmiljøsaker og beredskapsinformasjon. Før han tok verktøyene i bruk, måtte han derfor lage en trygg arbeidsmåte. Et av de første grepene var å sortere egne arbeidsoppgaver i grønt, gult og rødt. Grønt var oppgaver han trygt kunne bruke KI til, for eksempel idéarbeid, struktur og språk. Gult var oppgaver som måtte vurderes ekstra nøye, fordi de kunne inneholde interne opplysninger eller krevde faglig kontroll. Rødt var informasjon som ikke skulle inn i verktøyet, som personopplysninger, sensitive vurderinger, rømningsveier og interne beredskapsrutiner. – Når du har en rolle der du kommuniserer regler til andre, må du gjøre det riktig selv, sier han. BRUKER KI SOM SPARRINGSPARTNER

Når rammene for hva som kan deles er på plass, kan KI brukes mer aktivt i selve utviklingsarbeidet, sier Johnsen. Et konkret prosjekt handlet om vold, trusler

«Når du har en rolle der du kommuniserer regler til andre, må du gjøre det riktig selv.» LARS ERIK BREKNE JOHNSEN, HR- OG HMS-RÅDGIVER

og konflikthåndtering i skolen. Kommunen skulle lage nye rutiner og et e-læringsopplegg for ansatte. Arbeidet startet med en tydelig bestilling til KI-verktøyet: Hvem er jeg? Hva skal jeg lage? Hvilken rolle har jeg? Deretter ba Johnsen verktøyet lage en plan, foreslå kilder og peke på mulige blindsoner. Han beskriver KI som en sparringspartner, ikke en fasit. – Du må trykke på lenkene med kilder og lese og sjekke det som står der, sier han. Han ber også KI opptre som «djevelens advokat» eller «kritisk venn». Slik får han hjelp til å se svakheter og spørsmål som bør avklares før teksten går videre. Et KI-utkast som ser ryddig ut, men ikke treffer arbeidshverdagen i tjenestene, kan fort

10 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 10

24.08.2026 10:46

GODE RÅD: • Start med små og ufarlige oppgaver, for eksempel idémyldring, struktur eller språkvask. • Ikke legg inn personopplysninger, sensitive vurderinger eller intern beredskapsinformasjon. • Anonymiser tekst før KI brukes til å sortere eller sammenstille informasjon. • Ikke stol blindt på svarene. Les alltid kildene selv. • Be KI være «djevelens advokat» eller «kritisk venn» for å finne blindsoner. • Bruk KI som sparringspartner, ikke som fasit. • Sørg for at ansatte får opplæring i sitt eget tempo.

Han advarer mot at KI bare brukes til å produsere mer tekst. Referater, opptak og oppsummeringer kan lett bli liggende i Teams eller OneDrive uten at noen bruker dem. Da er gevinsten liten.

FOTO: TOR ERIK SCHRØDER / NTB

IKKE ET KRAV FOR ALLE

skape merarbeid. Derfor er det viktig at innholdet treffer, understreker han. FÆRRE MØTER OG RASKERE UTKAST

Johnsen har fått en del oppmerksomhet som KI-entusiast. I et intervju med NRK vinteren 2025 sa han at han hadde effektivisert jobben med minst 50 prosent. Hvor mye tid han sparer, synes han er vanskelig å si. Men han merker forskjellen i kalenderen. – I stedet for fem møter, blir det kanskje tre, sier han. Tidligere kunne arbeid med tekst, rutiner og planer bety mange runder med e-poster, møter og nye utkast. Nå kan han raskere legge fram et forslag som ansatte og kolleger kan jobbe videre med.

MÅ KONTROLLERES: I Kristiansand kommune bruker de KI for å effektivisere arbeidet, men det er med et kritisk blikk. Kildene sjekkes nøye.

Egne erfaringer gjør likevel ikke at Johnsen mener alle ansatte bør ta KI i bruk på samme måte, eller at det bør gjøres til et krav for alle ansatte på samme tid. – For noen er verktøyene foreløpig lite relevante. Andre jobber så tett på mennesker og sensitiv informasjon at de må være ekstra varsomme. Derfor mener han det er lurt å vente på trygge løsninger som kommunen har kjøpt inn og kvalitetssikret. Medvirkning er et annet nøkkelord. Når ny teknologi skal innføres, må de som faktisk skal bruke den, få være med og forme løsningene. Han tror mange ansatte kan kjenne på følelsen av å bli forbikjørt av teknologien. – Mister du dem, så kommer de ikke tilbake igjen. Da skal det mye til, sier han. Samtidig ser han at teknologien kan overta enkelte av de mest gjentakende oppgavene. I 2024 laget Johnsen en enkel chatbot basert på sin egen rolle, fagkompetanse og spørsmål han ofte får. Den ble aldri satt i produksjon, men viste ham hvor mye KI kan gjøre når spørsmålene er enkle og gjentakende. – Da jeg så at en del av jobben min kunne automatiseres, tenkte jeg at jeg kanskje må bruke tida mi på det KI ikke kan gjøre like godt, sier han. * | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 11

layout.indd 11

24.08.2026 10:46

PÅ JOBB / HELSE

Derfor bruker Rikke (39) KI på jobben Helsefagarbeider Rikke Albertsen mener bruk av kunstig intelligens gjør det lettere å forstå pasientene. I Felleskatalogen er de bekymret.

–

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG

eg bruker ChatGPT veldig ofte på jobb. Ikke alltid til å skaffe informasjon om legemidler, men ofte til å få informasjon og veiledning i hvordan jeg kan skape tillit og kommunisere med pasienter med andre kulturelle bakgrunner. Det sier helsefagarbeider Rikke Albertsen (39).

FRA CHAT TIL TRYGGHET

Hun jobber på gastromedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim. Pasientene hun tar imot har ofte en annen landbakgrunn, og både språk og kulturelle forskjeller kan gjøre det vanskelig å få informasjon om hva de trenger hjelp med, forteller hun. – Jeg opplever særlig at kvinnelige pasienter deler veldig lite informasjon om hva som plager dem. Derfor bruker jeg ChatGPT i forkant til å forberede meg på hvordan jeg kan trygge dem før jeg stiller dem spørsmål om helsa deres. For mange kan det oppleves som ganske sårbart og inngripende. Albertsen opplever at KI er til stor hjelp når det gjelder å knekke kulturelle koder. – Målet mitt er å vise at jeg er et medmenneske. At helsevesenet ikke er farlig. I tillegg bruker sykehuset et verktøy som heter «smart tekst». Journalen er delvis utfylt med

standardisert tekst, og så fyller helsepersonell inn personlig informasjon om pasienten.

«Jeg opplever særlig at kvinnelige pasienter deler veldig lite informasjon om hva som plager dem.» RIKKE ALBERTSEN, HELSEFAGARBEIDER

FARE FOR FEILDOSERINGER

Selskapet Felleskatalogen er godt kjent blant både helsepersonell og privatpersoner, fordi de deler kvalitetssikret informasjon om alle legemidler på nett. De oppdaget at automatiserte roboter som henter informasjon til Googlebot og ChatGPT-boten, hadde besøkt nettsiden deres nær to millioner ganger i løpet av én måned. Da valgte de å undersøke KI-bruken blant helsepersonellgrupper. I brukerundersøkelsen svarte i snitt rundt 40 prosent at de brukte KI-chatter til informasjon om legemidler. De aller fleste svarte at de brukte ChatGPT. FASTLEGENE PÅ TOPP

Bruken var aller høyest hos fastlegene – blant dem svarte 56 prosent at de hadde brukt KI de siste 14 dagene. For helsefagarbeidere lå andelen på 35 prosent. Tallene bekymrer Bente Cecilie By Jansen, administrerende direktør i Felleskatalogen. Hun vet at tester av flere KI-chatter har resultert i feilaktige svar. – Vi har sett flere eksempler på at KI-chattene

12 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 12

24.08.2026 10:52

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 13

layout.indd 13

FOTO: PRIVAT

POSITIV: Helsefagarbeider Rikke Albertsen synes en prat med KI kan være til stor hjelp før hun skal ta imot pasienter.

24.08.2026 10:52

PÅ JOBB / HELSE

I hvilken grad har du tillit til at generative KI-løsninger gir korrekte svar på spørsmål om legemidler, for eksempel dosering? 1 – Svært liten tillit

Helsefagarbeider

Helsesekretær Vernepleier

16% 14%

20%

Sykepleier i kommunehelsetjenesten Sykepleier i spesialhelsetjenesten

13%

19%

14%

21%

Farmasøyt i apotek Apotektekniker i apotek

12%

Farmasøyt i spesialhelsetjenesten

11%

Farmasøyt i legemiddelindustrien Lege i kommunehelsetjenesten

13%

Lege i spesialhelsetjenesten Lege i allmenpraksis Student

10%

21%

10%

16%

Veterinær

17%

24%

18%

14%

18%

32%

5% 5%

18%

33%

13%

17% 8%

17%

30%

40%

50%

60%

15% 21%

15%

22% 70%

3% 15% 9%

23%

21% 23%

12%

27%

17%

3% 22%

24%

20%

22%

30%

10%

4% 6%

22%

33%

23%

14%

21%

11%

3% 16%

24%

20%

23%

17% 8%

13%

32%

27%

20%

25%

29%

7 – Nøytral

28%

22%

15%

6 – Svært høy tillit 20%

20%

27%

80%

16%

90%

100%

A NE T T E ME NE

KILDE: FELLESKATALOGENS BRUKERUNDERSØKELSE FRA FEBRUAR 2026. ANTALL RESPONDENTER VARIERER FOR DE ULIKE HELSEPERSONELLGRUPPENE.

BEKYMRET: Bente Jansen fra Felleskatalogen.

gir feil svar om riktig medisin og dosering. I en test spurte vi en av KI-chattene om doseringen av et legemiddel til et spedbarn på seks uker. Svaret den ga viste seg å være doseringen for to måneder til to år, og ikke doseringen for et spedbarn på seks uker, sier hun. Jansen oppfordrer helsepersonell til å alltid sjekke kilden på svaret de får fra KI. – EN VIRVELVIND

Tallene overrasker ikke Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen. – KI har kommet som en virvelvind inn over norske legekontor. Det er blitt svært mye brukt i allmennlegepraksisen de siste årene. Alt fra ChatGPT til tilpassede løsninger, sier han. I tillegg til søk har mange tatt i bruk ulike KI-verktøy for å transkribere journalføringen. – Som allmennleger skal vi forholde oss til alle sykdommer, skader, funksjonsvariasjoner, aldre, kjønn og kombinasjoner av disse. Det gjør at vi har behov for å sjekke ulike opplysninger for å kunne gi individuelt tilpassede råd. KI kan behandle store mengder tekstlig informasjon på kort tid. Det kan hjelpe oss med å gi pasientene bedre råd raskere, sier han. Samtidig er det helt sentralt å lese informasjonen leger gir til pasientene kritisk, sier han.

LAV TIL MODERAT TILLIT

Samlet sett har helsepersonell lav til moderat tillit til generative KI-løsningers svar på spørsmål om legemidler, som for eksempel dosering, ifølge undersøkelsen. Samtidig varierer tilliten mellom profesjoner og arbeidssteder. Blant yrkesgruppene med mer enn 20 respondenter ligger helsefagarbeidere høyest i tillit, mens apotekteknikere ligger lavest. Ser man på arbeidssted, er allmennpraksis, altså fastlegekontorene, det arbeidsstedet der helsepersonell har høyest tillit til svarene fra KI-chatene. Samtidig er det viktig å påpeke at tallgrunnlaget er mer usikkert når det brytes ned på mindre grupper. Helsefagarbeider Rikke Albertsen er usikker på hvorfor hennes yrkesgruppe har høyere tillit til KI-svar. – Sykepleiere og leger er mer kjent med å være kildekritiske fordi de har praktisert dette i sine oppgaver i studiet, sier hun. Albertsen tror helsefagarbeidere ønsker å bruke KI som et hjelpemiddel: – Jeg tror KI et kommet for å bli, men jeg savner et strengere krav fra arbeidsgivere for å sikre rett bruk og samtidig ivareta pasientsikkerheten. *

14 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 14

24.08.2026 10:52

Så jobben min har ordnet 20 % lavere pris på forsikringer? Det stemmer. Om jobben din har ordnet pensjon i KLP, får du også våre beste priser på bank, og 20 prosent lavere pris på forsikringer. For KLP er ikke skrudd sammen for å ta mest mulig, men å gi mest mulig tilbake. Derfor er det vel verdt å sjekke hvilke fordeler du har tilgang på fordi du jobber der du jobber. Det skal lønne seg å jobbe for fellesskapet! Sjekk fordelene dine på klp.no

https://www.klp.no Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

layout.indd 15

24.08.2026 10:53

PÅ JOBB / DATASIKKERHET

Hackere utgjør en stadig større trussel Pasientjournaler og barnevernspapirer ble spredd på internett etter at Lørenskog kommune ble utsatt for et dataangrep. Fagforbundet håper skylagring i statlig regi kan styrke sikkerheten for både ansatte og folk flest.

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG

starten av april gikk en ansatt i Lørenskog kommune inn på det som så ut som en helt vanlig nettside, og lastet ned en fil. På den måten kom et kriminelt nettverk av hackere seg inn på kommunens servere. En måned senere gikk de til angrep. Angrepet ble oppdaget dagen etterpå, men store mengder personsensitive opplysninger var allerede på avveie. Hackerne ville ha løsepenger, noe kommunen i samråd med Kripos nektet å gå i dialog om. Konsekvensen er at alt fra barnevernssaker og pasientjournaler til hemmelige dokumenter om vannforsyning og avløp på Nedre Romerike, ble lastet opp på det som kalles det mørke nettet, en særlig vanskelig sporbar avkrok av internett.

– EN ALVORLIG KRISE

Flere tusen innbyggere er rammet av det massive dataangrepet. – Dette er en alvorlig krise. Det er en ufattelig krevende situasjon å stå i, sa ordfører Amine Mabel Andresen (H) til Romerikes Blad. Angrepet ble kjent i mai, og den gangen trodde de at sensitive personopplysninger ikke var på avveie.

I juli ble det kjent at hackerne hadde lastet opp sensitive personopplysninger på nettet. Journalister fra NRK lastet ned 1300 stjålne pasientjournaler fra det mørke nettet. Veldig mange av dem er om barn og unge. Filene kan ikke slettes, og kriminelle kan laste dem ned og bruke dem til å presse de omtalte personene for penger. Kommunen har i etterkant av angrepet opprettet et innsynssenter for å håndtere forespørslene fra bekymrede innbyggere. Over 500 personer har tatt kontakt, ifølge NRK. Kommunen sier til kanalen at de har fem–åtte ansatte som jobber med dette, og at etter ferien skal antallet omdisponerte ansatte økes til 20. De skriver i en pressemelding at de blant annet jobber med å prioritere å informere personer som kan være særlig utsatt dersom opplysninger skulle bli misbrukt. Berørte innbyggere vil kunne ha krav på erstatning for både økonomiske tap og ikke-økonomisk skade, skriver NTB. Et erstatningskrav forutsetter at kommunen har opptrådt uaktsomt. Saken er ikke ferdig etterforsket. – Dersom det blir fremmet krav om erstatning for økonomisk eller ikke-økonomisk skade eller

16 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 16

24.08.2026 11:13

FOTO: ELNUR AMIKISHIYEV / COLOURBOX

ØKER: Antallet forsøk på å hacke seg inn i datamaskinene til offentlig ansatte stiger jevnt og trutt, ifølge Fagforbundet.

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 17

layout.indd 17

24.08.2026 11:13

N : NIN A H A NSE TO

«Folk må kunne ha tillit til at det offentlige håndterer informasjonen de samler inn på en trygg måte.» TROND FINSTAD, LEDER I FAGFORBUNDETS YRKESSEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

tap som knyttes til dataangrepet og følgene av dette, vil kommunen vurdere og ta stilling til disse, sier kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold i Lørenskog kommune til Romerikes Blad.

– Det er vondt å tenke på hvordan denne saken har rammet personer som har opplevd grusomme ting i livet sitt, som overgrep og omsorgssvikt, sier han.– Og nå må de i tillegg oppleve at detaljer om disse hendelsene spres på nettet.

BER OM BEDRE OPPLÆRING

Trond Finstad, leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, håper saken bidrar til en større debatt om datasikkerhet i offentlig sektor. – Denne saken viser hvor stort behovet er for god opplæring i sikkerhet, og at det kan være vanskelig for ansatte å vite hva de ikke bør trykke på. Det kommer opp mange advarsler på e-post og lignende, men i en travel hverdag kan det fort bli vanskelig. Og det skjer ofte og stadig oftere, ifølge ham. – Det er store og små datainnbrudd daglig. Vi har mange medlemmer som er bekymra for arbeidssituasjonen sin, fordi de er redde for at sensitive opplysninger om innbyggerne kan komme på avveie. Vi er opptatt av at ansatte skal føle seg trygge på jobb, sier han. Han er bekymret for at saken vil hindre folk i å søke helsehjelp fra det offentlige. – Jeg er redd for at mange lar være å oppsøke psykolog eller andre helsetjenester i det offentlige fordi de er blitt redde for at journalene kan lekkes på nettet. Det er en veldig farlig konsekvens av denne saken. Folk må kunne ha tillit til at det offentlige håndterer informasjonen de samler inn på en trygg måte, sier Finstad.

VIL HA NASJONAL SKYTJENESTE

Fagforbundet har sammen med fagforbundet for statlig ansatte, NTL, lenge bedt om at alle offentlige instanser skal lagre data i en nasjonal skytjeneste. Det samme krever Nasjonal sikkerhetsmyndighet. – Det er en sak vi har jobbet tett med justisdepartementet med, og vi etterlyser fortgang, sier Finstad. – Mener du at det ville kunne forhindret dataangrepet i Lørenskog? – En nasjonal skyløsning vil gi vesentlig bedre sikkerhet, men det er vanskelig å si om en nasjonal skytjeneste kunne forhindret et konkret dataangrep. Hackere bruker metoder som er i stadig utvikling, sier han. Samtidig er han bekymret for at digitaliseringen og satsing på KI-bruk i offentlig sektor går for fort, og på bekostning av datasikkerheten. – Vi blir daglig kontaktet av medlemmer som er bekymret for feilbruk av KI. I dag bruker de mye tid på å kontrollere at informasjonen fra KI er riktig, og man kan spørre seg hvor effektivt det er når så mye tid går med til å kontrollere opplysningene, sier han. *

18 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 18

24.08.2026 11:13

Endringer skjer, men du trenger ikke å møte dem alene

Med over 1 million medlemmer får vi bedre avtaler på juridiske tjenester. Les mer på lofavor.no

layout.indd 19

24.08.2026 11:15

JOBBEN MIN | KOMMUNAL HELSEINFLUENSER

Fra influensa til influenser Norges første kommunale helseinfluenser mener hennes største fortrinn i jobben er erfaringen med å være langtidssyk selv.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

ar noen hørt om helseinfluenseren? Friskis & Svettis-instruktøren lar spørsmålet henge noen sekunder over 35 morgenfriske trimmere i Håkons hall på Lillehammer. Damen i rosa t-skjorte og matchende joggesko til høyre for instruktøren har allerede salens oppmerksomhet: – Hei, jeg heter Anne og kommer fra Ringebu. Jeg jobber som kommunal helseinfluenser i seks kommuner, og formidler om blant annet lavterskeltilbud som kan få folk til å ta bedre vare på seg sjøl, begynner Anne Dalbak Evensen. Så avbryter hun seg selv: – Ja, og så tror sikkert alle her at jeg er godt gjennomtrent siden jeg er helseinfluenser, men det er faktisk ikke sikkert jeg er like sprek som dere, sier Anne og avslører at hun har lånt treningsbukse av ungene sine i anledning oppdraget: Å teste tilbudet til den ideelle idrettsforeningen Friskis & Svettis, og spre budskapet om hva gruppetrening kan bety for helsa.

INFLUENSER-LØSNINGEN

Det begynte med en felles fagdag for kommunene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal om økende helseutfordringer i regionen. Hvordan skulle

kommunen nå ut med helseinfo og ikke minst få innbyggerne interessert? – Vi sendte ut masse god informasjon, men det var åpenbart ikke alltid det traff, sier Berit Aarnes, som er avdelingsleder for helse og mestring i Ringebu kommune. Møtedeltakerne var enige om at de trengte en person som var flink til å formidle, ikke nødvendigvis en med tung helsefaglig kompetanse. Noen turte til og med å si at mye kompetanse av og til kan være et hinder for formidling. Og noen lanserte tittelen «helseinfluenser». – Det var ment som en spøk, men en influenser er jo egentlig en formidler. Og da vi fant ut at domenet «helseinfluenseren» var ledig, ble det plutselig mer enn en spøk, sier Aarnes. EN KURV MED EPLER

En kurv med epler og et skilt med teksten «Vil du ha et eple, så bare ta!». Anne Dalbak Evensen husker fortsatt bildet som dukket opp i facebook-feeden rett før jul i 2024. – Det signaliserte snillhet, jeg liker snillhet. Under bildet lå en stillingsutlysning. Overskriften var «Brenner du for å hjelpe andre?» Anne er utdannet innen reiseliv, og har hatt flere stillinger i kommunen de siste 20 åra. Nå jobbet hun på bibliotek og var ikke på jakt etter ny jobb.

DET BESTE MED JOBBEN: Å få påvirke enkeltmennesker til positive endringer for seg selv, samt menneskemøtene og variasjonen i opplevelser.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Å ta plass. Eller det er egentlig ikke helt sant, for jeg liker egentlig å ta plass. Jeg har bare ikke gjort det på mange år.

20 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 20

24.08.2026 11:17

Navn: Anne Dalbak Evensen Stilling: Helseinfluenser i Sør-Gudbrandsdal Bor: Ringebu

– Men jeg brenner veldig for å hjelpe andre. Jeg har både vært gjennom langvarig sjukdom og har erfaring som pårørende. Da jeg så at man ikke trengte helseutdanning, kunne jeg ikke la være å søke. Å ha vært langt nede fysisk og psykisk og vite at det går an å komme seg opp igjen, er kompetanse som du ikke kan lese deg til. Da kommunen kunngjorde hvem som hadde fått jobben, var det ikke alle som var enig i at hun, som ikke hadde helsefaglig bakgrunn, skulle være kommunenes helseinfluenser. – Ulike meninger er helt forståelig, men det er formidling om et tema som gjelder oss alle som er kjernen i jobben her, og alt innhold på

SMIL: Anne Dalbak Evensen jobber som helseinfluenser i SørGudbrandsdal. Målet er å inspirere innbyggerne til å ta bedre vare på egen psykisk og fysisk helse.

@helseinfluenseren blir kvalitetssikret av helsepersonell før publisering. INFLUENSER MED PLASSPROBLEMER

Ut i utfall, ned i knebøy, opp på kassa, ned på rygg og opp igjen til høye kneløft. Her trenes løfteteknikker, balanse, bevegelighet og kondis. Med og uten vekter. Friskis-instruktør Randi Hoff har invitert helseinfluenser Anne fordi de har samme budskap: Folk må ta større ansvar for egen helse. – Vi må få de som ikke er her, til å skjønne at trening er medisin uten bivirkninger. Før hadde vi folkehelsekoordinatorer, men vi er blitt mer | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 21

layout.indd 21

24.08.2026 11:17

JOBBEN MIN | KOMMUNAL HELSEINFLUENSER

digitale. Jeg tror helseinfluenseren når ut til flere, sier Hoff. Anne ligger ikke på latsida med mobilkameraet. Når økta er over og ansiktene har fått friskisfarge, som de kaller det her (rød, journ. anm.), samler hun hele gjengen foran kamera, med seg selv i forgrunnen. – Har dere hatt det bra på timen i dag? – Ja! – Må man være godt trent for å være med her? – Nei! – Kan man rett og slett være totalt utrent? – Jaaaa! DØDSANGST

Anne var et barn som hadde mye vondt i magen. Som regel bet hun tenna sammen. Den som er oppvokst på gård, lærer tidlig å holde det gående. Da hun var 21, fikk faren slag. Det var naturlig for Anne å ta rollen som den sterke hjemme på gården. Styrken skulle bli satt på prøve. Rett etter at hun fikk sitt første barn, ble hun foruroligende tynn. Etter to år med tester viste det seg at hun hadde cøliaki. Under svineinfluensaen i 2009 var hun gravid igjen, og dermed definert som risikoutsatt. Det

PÅ JOBB FOR INNBYGGERNE: En av Anne Dalbak Evensens oppgaver er å formidle til innbyggerne hvilke helsefremmende lavterskeltilbud kommunene har, og hva de går ut på. Hun synes det er viktig å teste tilbudene selv.

skulle vise seg at kroppen hennes ikke tålte vaksinen. De neste åra hanglet hun seg gjennom. Flere ganger oppsøkte hun lege for å få svar på hva smertene og utmattelsen kunne skyldes. Og om noe kunne gjøres. Utover smertestillende tabletter opplevde hun å få lite hjelp, – I 2018 kollapset kroppen min, og jeg ble liggende i fosterstilling i månedsvis. Mannen min måtte ta fri fra jobb enkelte ganger, og mor og svigermor måtte steppe inn for å hjelpe til med ungene. Annes største frykt var ikke døden i seg selv, men at døtrene skulle vokse opp uten en mamma. – Jeg ville heller ikke at de skulle vokse opp med en mamma som bare lå på sofaen. Derfor pusta jeg meg gjennom dødsangsten og mobiliserte alle krefter for å stå noen minutter på beina når de kom hjem fra skolen. Ungene var også hennes største motivasjon i den møysommelige prosessen med å komme seg på beina igjen. – Jeg er ikke religiøs, men da jeg endelig fikk svar på hvorfor jeg hadde blitt syk, var det som å se lyset, sier hun.

22 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 22

24.08.2026 11:17

HVORDAN BLI KOMMUNAL HELSEINFLUENSER Henvend deg til en leder som arbeider med forebygging eller kommunalsjef for helse i kommunen din, si at du har hørt om helseinfluenseren i Sør-Gudbrandsdal, og at du vil gjøre det samme for din kommune. Kontakt Anne hvis du trenger en sparringpartner og mentor: @helseinfluenseren.

FORNØYD VERTINNE: Instruktør Randi Hoff tror helseinfluenseren kan hjelpe kommunene å nå ut til de som virkelig trenger aktivisering, og er veldig fornøyd med at hun takket ja til invitasjonen fra Friskis & Svettis på Lillehammer.

er hun for eksempel veldig stolt av some-serien Bønder & kompiser, som så langt har over 225.000 visninger og er plukket opp av både lokale og nasjonale medier. Produksjonen følger fem bønder i Gudbrandsdalen og handler om forebygging av ensomhet i en tøff arbeidshverdag. – Om hvor viktig det er å ha noen å snakke med når det er tunge tak på jobb, oppsummerer Anne. MED HJERTE FOR SOFASLITERE

– Hva skjedde? – Jeg gikk blant annet til en klinikk som driver med både skolemedisin og alternativ medisin. Der fant behandleren ut at kroppen og hjernen min var full av tungmetaller og gifter. De kommende åra gikk med til å pleie seg selv og bygge kropp og hode sakte opp igjen. Mange metoder ble tatt i bruk, forteller Anne. Kosthold, hvile og healing, var tre av de viktigste. – Det finnes så mange måter å hjelpe seg selv på, den viktigste og vanskeligste lærdommen min underveis var tålmodighet, å være tålmodig med seg selv, og ikke minst å være modig. NOEN Å SNAKKE MED

Anne er ikke som andre influensere: Hun får verken betalt pr. klikk, følgere eller visninger, men lønnes som andre kommunalt ansatte i 50 prosent prosjektstilling. Men selv om hun ikke jager måltall for pengenes skyld, er hun opptatt av å nå ut. Derfor

HJERTESAK: Anne Dalbak Evensen vet av erfaring at små enkle ting kan gjøre store positive utslag i livene våre. Som å kose seg i sola med en kopp kaffe, eller gå en bitteliten tur i skogen. – Jeg er veldig opptatt av pusten og naturen som «medisin», sier hun.

På vei ned trappene i idrettshallens indre gemakker konstaterer hun at lårene har fått mer juling enn på lenge. Og at hun trenger en matbit. Fra bagasjerommet i bilen henter hun fram sitteunderlag, matpakke og en diger termos med te. – Å være snill mot seg selv er like viktig for helsa som fysisk aktivitet, sier hun. Hun nevner eksempler: Søvn, mat, koselige stunder med barna, en jobb du liker, en sjokoladebit til kaffen, noe å glede seg til. – Vi har ofte store forventninger til livet, men små endringer kan gjøre store utslag. Da jeg lå i fosterstilling hjemme, var det drømmen om noen små hverdagsgleder som holdt meg oppe: Å kunne gå, om så bare en liten tur, i skogen, å sitte på hesten min igjen og å kose meg med morgenkaffe i hagen. Oppdraget er å spre informasjon om trening, kosthold og psykisk helse. Anne har merket seg at innlegg om mental helse genererer flest positive tilbakemeldinger. – Hva tar du med deg til følgerne dine fra dagens oppdrag? – For meg personlig så var det kjempegøy å trene sammen med andre og kjenne at musklene «lever». Jobbmessig så tenker jeg for et bra tilbud og for et omfang! Her er det virkelig noe for alle, men det er klart, jeg brenner jo litt ekstra for dem som sitter mye alene hjemme. * | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 23

layout.indd 23

24.08.2026 11:17

24 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 24

24.08.2026 11:20

KUNSTIG INTELLIGENS / PÅ JOBB

Slik gikk det da KI lagde turnus Hva skjer dersom turnusen legges ved hjelp av kunstig intelligens? I Trondheim kommune har de prøvd ut nettopp det.

TEKST: R AGNHILD HEYERDAHL FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SL ØRDAL

mars i fjor fikk helsefagarbeider Waheid Rezai et uvanlig oppdrag: Brundalen helse- og velferdssenter i Trondheim skulle teste ut et nytt verktøy som skulle legge turnusen for det kommende året. Ved hjelp av kunstig intelligens. Som plasstillitsvalgt for Fagforbundet skulle Rezai presentere prøveprosjektet for de ansatte. – Jeg sa at det er viktig at vi er positive og lærer oss noe. Jeg solgte det veldig bra, sier Rezai. Så bryter både han og avdelingsleder May Helen Solum ut i latter.

ET ENORMT PUSLESPILL

Å legge en årsturnus for en hel avdeling er et puslespill for viderekomne. Grå firkanter på en gigantisk pc-skjerm viser tildelte vakter. Andre fargekoder viser ledige vakter. Det hele ser ut som et gigantisk tetrisspill. Dag-, kvelds- og nattevakter skal dekkes opp 365 dager i året. Og for hver eneste vakt er det mange hensyn å ta. – Her har jeg toppet bemanningen fordi jeg vet at det kommer en gradert sykmelding,

forklarer Solum og peker på noen tall i bunnen av en kolonne. 25 ansatte har sine individuelle ønsker for når de ønsker å jobbe og når de ønsker fri. Nødvendig fagkompetanse må være på plass til enhver tid. Og turnusen må være i tråd med lov- og avtaleverk. TIDKREVENDE TURNUS

Ved Brundalen helse- og velferdssenter lages turnusen for ett år av gangen. Arbeidet begynner i god tid før sommerferien og går gjennom flere runder før turnusen godkjennes i midten av november. Det tar mye tid, vedgår avdelingsleder May Helen Solum. Derfor hørtes det ikke så dumt ut å få turnusplanen levert av kunstig intelligens. De ansatte var stort sett positivt innstilt, forteller Waheid Rezai. BRUKER KI TIL Å FORUTSI FRAVÆR

Brundalen har nemlig gode erfaringer med kunstig intelligens. Verktøyet Synplan er basert på maskinlæring og utviklet i samarbeid med forskere ved NTNU. Det kan forutsi framtidig | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 25

layout.indd 25

24.08.2026 11:20

PÅ JOBB / KUNSTIG INTELLIGENS

sykefravær ved å analysere sykefraværet fem år tilbake i tid. – Ser du den røde der? May Helen Solum peker på den gigantiske skjermen. To tall lyser rødt i bunnen av en kolonne. «6-7» står det. – Ifølge fraværsprediksjonen burde jeg ha sju på vakt her, forteller Solum. «Fraværsprediksjonen» – altså KI-verktøyet – mener nemlig det er høy sannsynlighet for at én ansatt vil være borte akkurat fredag 31. juli. – Hvorfor regner den med ekstra fravær da? – Det kan jo ha vært finvær, da. En fredag i juli. Eller det kan være pollen. Det er vanskelig å vite. Uansett årsak er hun klar på én ting: Om Synplan sier «sett inn ekstra bemanning» – ja, da er det som regel behov for ekstra bemanning. Så langt kan Rezai bare huske én eneste dagvakt hvor de har vært fem på jobb – altså en i manko.

SPÅDOM: Avdelingsleder May Helen Solum har gode erfaringer med såkalt «fraværsprediksjon», et verktøy som beregner sannsynlig fravær på avdelingen.

– Katastrofalt, sier Fagforbundets mann. De ansatte hadde i forkant fått beskjed om å fortelle «turnusgeneratoren» når de ønsket fri og når de ønsket å jobbe. Men turnusen som kom ut, svarte ikke til ønskene. Blant annet fikk flere ansatte i 100 prosent stilling en turnus som tilsvarte en lavere stillingsbrøk. De som hadde en lavere stillingsbrøk, fikk større stilling. Slik sett var den veldig rettferdig, spøker Solum og Rezai. Selv fikk Rezai en 73 prosent stilling og mange kveldsvakter der han ønsket å jobbe dagvakter. – Jeg aner ikke hvorfor han tullet sånn. Vi prøvde og prøvde, og den feilet og feilet, sier den plasstillitsvalgte. Det endte med at avdelingslederne la opp turnusen manuelt. MENER KI ER FRAMTIDA

– KATASTROFALT

Men så var det den KI-genererte turnusen, da. Rezai var positivt innstilt og oppfordret medlemmene til å være det samme. Men når han skal oppsummere forsøket, er dommen ganske hard:

Siden har ikke Brundalen helse- og velferdssenter gjort flere forsøk med KI-generert turnus. Men Trondheim kommune har ikke lagt bort planene. – Dette kommer.

26 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 26

24.08.2026 11:20

Det sier Gørild Brekke. Hun er tjenesteforvalter i Trondheim kommune og har jobbet med bemanningsplanlegging i en årrekke. Brekke er heller ikke like enig i at forsøket var mislykket. – Jeg mener jo at de generatorene vi har testet, har vært veldig gode til å ta hensyn til de parametrene som ligger til grunn, sier hun. I de 20 årene Brekke har jobbet som rådgiver, har det å sette opp turnusplaner bare blitt mer og mer komplisert. Nå mener hun det haster med nye løsninger. – Vi ser det allerede for planleggingen av 2027. Skal vi klare å rekruttere folk til det gamet her, så er vi nødt til å tilby folk store stillinger. Vi klarer ikke å lokke folk til å bli fagarbeidere hvis de får en 19 prosent stilling. Ved å planlegge turnuser for et større antall ansatte, vil det bli lettere å tilby hele stillinger, mener hun. – Du trenger egentlig ikke meg til å sitte her og plotte dette. Det er en oppgave KI kunne ha overtatt på sikt, det tror jeg nok. Med riktig informasjon. Waheid Rezai fra Fagforbundet er heller ikke avvisende til at en KI-turnus kan fungere en gang i framtida.

SKEPTISK: – Jeg synes det er viktig å høre litt på de som jobber på gulvet. Hvis de kun går etter en mal, så vil det bli mer fravær. Folk klarer ikke å stå i den stillingen de har, rett og slett, sier hjelpepleier Tine Jensen.

Så lenge de ansattes behov blir ivaretatt, spiller det ingen rolle om det er menneskelig eller kunstig intelligens som legger planene, mener han. – Og hvis kommunen er villig til å gi 100 prosent lønn for en 66 prosent stilling, så er det greit for meg, ler Rezai. *

OVERBEVIST: Trondheim kommune kommer til å anskaffe en KI-basert turnusgenerator, forteller Gørild Brekke. Hun mener verktøyene bare vil bli bedre og bedre. | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 27

layout.indd 27

24.08.2026 11:20

KI OG MILJØ

SÅ MYE STRØM BRUKER KI

Omtrent 60 prosent av jobbene i høyinntektsland berøres av KI, mot 26 prosent i lavinntektsland.

0,3 Wh

Kort spørring til språkmodell Vanlig spørring til språkmodell Lang spørring til språkmodell

0,047 Wh 0,42 Wh 1,9 Wh

0,3 meter 2,9 meter 13 meter

Generere lite bilde Generere typisk bilde Generere bilde i høy oppløsning

0,09 Wh

0,6 meter 20 meter 28,3 meter

Video i høy oppløsning

415 Wh

75.000.000 I løpet av 2025 fjernet Spotify 75 millioner KI-genererte spam-låter. Hver avspilling som varer i mer enn 30 sekunder, kan gi svindleren inntekter og redusere inntektene til legitime artister.

2,1 meter 20,7 meter

3 Wh

2,9 Wh 4,1 Wh

SÅ MYE STRØM BRUKER DATASENTRENE Vanlige datasentre KI-fokuserte datasentre

2.500.000.000

ChatGPT mottar 2,5 milliarder forespørsler hver dag.

KILDE: T V2.NO ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

TALL FR A 2025. KILDE: A XIOS.COM

I Norge ble 190 studenter felt for fusk med mistanke om bruk av kunstig intelligens i 2025. Det er dobbelt så mange som i 2024.

KILDE: IEA (2026). KEY QUESTIONS ON ENERGY AND AI

KILDE: SPOTIF Y.COM ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

KILDE: FN-R APPORTEN «ENVIROMENTAL COST OF AI´S ENERGY USE»

Tradisjonelt nettsøk Nettsøk med KI-oppsummering

Prosent av verdens strømforbruk

2760 meter

KILDE: FN-R APPORTEN «ENVIROMENTAL COST OF AI´S ENERGY USE»

1 Wh (wattime) tilsvarer å bruke én watt i én time. En gammeldags 60 W lyspære kan lyse i 1 minutt på 1 Wh.

60 %

190

Det tilsvarer denne distansen med en medium elbil:

ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK

Kort om

TEKST OG GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

945 Twh 480 Twh

485 Twh

3% 330 Twh 155 Twh 2025

1,5 %

465 Twh 2030 (estimert)

1 Twh = 1.000.000.000.000 Wh. (Norge brukte 137 Twh i 2025)

Hvis verdens datasentre var et land, ville det vært verdens 11. største strømforbruker KILDE: FN-R APPORTEN «ENVIROMENTAL COST OF AI´S ENERGY USE»

Dersom KI fortsetter å vokse i dagens tempo, vil teknologien innen 2030 føre til årlige utslipp på mellom 24 og 44 millioner tonn CO2ekvivalenter. Det tilsvarer utslippene fra fem til ti millioner biler. KILDE: NATURE.COM

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

28 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 28

24.08.2026 08:39

PÅ JOBB / KUNSTIG INTELLIGENS

HELLO: KI-programmer kan være gode hjelpere, men i noen tilfeller er de blitt så effektive at de holder på å overta alle oppgaver som tidligere ble brukt til å trene opp nyansatte kolleger. FOTO: DR AGOS CONDREA

Unge føler seg presset Unge arbeidstakere blir stadig mer stressa over faren for å miste jobben til et dataprogram, viser en ny undersøkelse.

TEKST: ASL AK BODAHL

I tar over stadig flere oppgaver. Samtidig føler unge på svak mestring. Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS for 2026. Undersøkelsen omfatter nær 4500 arbeidstakere og ble presentert på Arendalsuka i august. De unge synes at jobbsikkerheten svekkes samtidig som omstillingsrisikoen stiger, ifølge arbeidslivsbarometeret. TØFFE TALL • Andelen unge under 30 år som opplever

spesialkunnskapene sine som nyttige, har falt – fra 65,4 prosent i 2021 til 50,4 prosent i 2026. • I 2019 følte 63,2 prosent av unge under 30 at kompetansen deres ble verdsatt mot 43,4 prosent i 2026.

• Mens 79 prosent anså det som sikkert å få seg jobb i 2012, har denne andelen falt til 69 prosent i 2026. • Omstillingsrisikoen økte fra 13,6 prosent (2021) til 20,0 prosent (2026). LÆRINGSARENAENE FORSVINNER

Disse trendene sammenfaller i tid med at KI-verktøy ble bredt tilgjengelige etter 2021. Bransjer der oppgavene for nykommere inkluderer dataanalyse, saksbehandling og rapportering, kan i størst grad automatiseres, viser undersøkelsen. Ifølge YS er arbeidslivet i ferd med å fjerne læringsarenaene som før ga nykommere et fotfeste. – Arbeidsgivere som lar KI overta inngangsoppgavene uten å lage nye læringsarenaer, risikerer å spare kostnader på kort sikt, men svekke kompetansegrunnlaget sitt på lang sikt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. *

YS’ ARBEIDSLIVSBAROMETER • YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for YS. • Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009. • I alt 4.475 arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen, gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondent-panel. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i alderen 18 til 67 år.

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 29

layout.indd 29

24.08.2026 11:21

FOTO: JOSE LUIS MAGANA/AP PHOTO

tema | kunstig intelligens

«Det er legitimt å være bekymret»

30 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 30

24.08.2026 15:19

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Amerikanerne har kommet mye lenger enn nordmenn i bruken av KI i arbeidslivet. Fagforeninger i delstaten Pennsylvania kan være et forbilde for medvirkning i prosessen, mener forskere tilknyttet Harvard-universitetet. | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 31

layout.indd 31

24.08.2026 15:19

mer enn 25 år har Michelle Miller jobbet med arbeiderkamp, ny teknologi, organisering via digitale plattformer og hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidende kvinner. På telefon fra Washington D.C. forteller hun om utviklingen i USA, og hva vii Europa bør følge ekstremt nøye med på. Vi begynner intervjuet i den positive enden, men det beveger seg raskt over i kritikk og dystre framtidsutsikter. – Hvordan påvirker KI arbeidere i USA på en god måte i dag?

OLIGARKER: Det vakte oppsikt da flere av de aller rikeste eierne av internetts infrastruktur stilte opp i første rekke under Donald Trumps innsverging som president i 2025. Fra venstre Facebook-gründer Mark Zuckerberg, Amazongründer Jeff Bezos’ kjæreste (nå kone) Lauren Sanchez, Bezos selv, Google-direktør Sundar Pichai og SpaceX-, Twitter/X- og Tesla-eier Elon Musk.

– Jeg har hovedsakelig forsket på arbeiderklassekvinner som er funksjonærer og administrativt ansatte, og de finner god bruk for KI når det gjelder å skrive utkast til dokumenter og e-poster, til å sette sammen tekst. – Har du positive eksempler fra de som ikke jobber på kontor, som barnehageansatte, bussjåfører eller helsefagarbeidere? – Nei, egentlig ikke. Hvis du står uten jobb, kan du bruke KI-verktøy til å lage en bedre søknad, men i selve jobben har jeg få eksempler på at KI er nyttig, dessverre. Men jeg har mange negative erfaringer ...

32 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 32

24.08.2026 15:19

kunstig intelligens | tema

Arbeidsgivere bruker det for å kutte i jobber, flytte på folk og effektivisere. Men når arbeidere er organisert, kan man få til noe!

FOTO: SAUL LOEB/POOL VIA REUTERS/NTB

MICHELLE MILLER

– Ok, så la oss se på hvordan KI påvirker negativt? – Ja. Ansatte i mange lavtlønna yrker er rett og slett helt eller delvis ledet av algoritmiske roboter nå, og en del er erstattet av KI-agenter. Senest i går kom det nye eksempler på renholdere som før hadde forutsigbare arbeidstider, men som nå må ta ordre via algoritmer på kort varsel. – Innenfor helsevesenet har helsesekretærer og de som tar imot pasienter på sykehus, blitt delvis erstattet med KI-agenter, blant annet laget av selskapet Epic Systems. KI-agenter tar mye av den første kontakten med pasientene,

samt at de oversetter for de som ikke snakker engelsk. – Bussjåfører opplever overvåking basert på KI. Men slike roboter ser ikke hele bildet, og det kan være mange grunner til at en sjåfør stopper opp eller kjører for fort, avhengig av kontekst. Ingen roboter burde kunne gi ut belønning eller straff, men det skjer. – Hva vil du si til norske arbeidstakere som frykter hva KI kan gjøre for deres arbeidsplass? – Ingenting er uunngåelig, men det er legitimt å være bekymret. I USA har KI vært et verktøy som lovet store ting, men det har ikke levert på det. Arbeidsgivere bruker det for å kutte i jobber, flytte på folk og effektivisere. Men når arbeidere er organisert, kan man få til noe! I offentlig sektor i Pennsylvania har de klart å få bedre kontroll over hvordan KI brukes på arbeidsplasser. Dette er nøkkelen til hvordan vi skal forholde oss til KI de neste ti til 20 årene, for å beskytte arbeiderne. Vi kan regulere hvordan KI brukes, og sette grenser for hvor det ikke skal brukes. – Var det en av de tradisjonelle fagforeningene som fikk til dette i Pennsylvania? – Ja. Guvernøren der hadde en ambisjon om å gjøre dem til den ledende KI-staten i USA, ved å ta KI inn i alle offentlige tjenester, som i helsevesenet og i arbeids- og velferdsetaten. To fagforeninger, blant dem SEIU Local 668, sikra en god avtale om at KI skal forbedre offentlige jobber i stedet for å erstatte eller gjøre dem dårligere. Det ble også opprettet et styre, der ansatte er med, som følger opp. – Hvordan går det med denne avtalen, vil du si? Er det en «good deal»? – Ja, jeg mener det. Avtalen er overordnet, og et av fylkene i staten har allerede fått til en enda bedre, lokal avtale, basert på den statlige avtalen. – Ser man noen tendenser i USA til at KI

MICHELLE MILLER • Direktør for innovasjon ved Senter for arbeid og økonomi ved Harvard Law School. • Forsker blant annet på hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidende kvinner. • Jobba i fagforbundet SEIU, som organiserer mange i offentlig sektor, på 2000-tallet. • Hun var også med på å skape Coworker.org, en digital plattform for påvirkning.

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 33

layout.indd 33

24.08.2026 15:19

tema | kunstig intelligens

GIG-ØKONOMI Et arbeidsmarked med kortsiktige oppdrag, frilansarbeid og midlertidige kontrakter.

forsterker negative forskjeller i lønn, stillingsnivå eller jobbsikkerhet? – Det er for tidlig å slå fast noe, men det kan skje. Jo mer du bruker KI målrettet mot individer, jo mer kan du vite: Info om gjeld eller hvor i byen noen bor, kan påvirke hvilken lønn de tilbys. Men jeg understreker at vi ikke kan slå fast at dette skjer ennå. – Du jobba i ti år i et fagforbund, og da møtte du mange arbeidere som du hjalp med å fortelle sine historier gjennom video og kunst. Hva lærte du da, som du bruker i jobben din om KI nå? – Jeg lærte at offentlig sektor i USA er underfinansiert og at arbeiderne mangler politisk støtte for jobben de gjør. Sånn har det vært over mange, mange år, lenge før KI kom. Men KI har ikke blitt en løsning for å gi folk bedre tjenester, det brukes for å spare enda mer penger. Ny teknologi dekker over at offentlig sektor er veldig underfinansiert. – Hvordan kan tradisjonelle fagforeninger tilpasse seg et arbeidsliv som preges av mer KI og «gig-økonomi» – Jeg tror at mye i det nye arbeidslivet er designet for å omgå tradisjonelle arbeiderrettigheter. Det er ikke tilfeldig at gig-økonomi og nye måter å organisere arbeidslivet på, med algoritmer, gjør det veldig vanskelig å organisere folk i tradisjonelle fagforeninger. Fagforeningene må bli mer kreative, og selv om arbeidere ikke blir medlem, kan man støtte dem og samle dem. – Det gjorde du med Coworker.org, en digital plattform som forener folk og har hjulpet blant annet mange ansatte i Starbucks, Google og andre store selskaper. – Ja, vi bygget kollektiv makt utenfor den tradisjonelle fagbevegelsen. Noen fagforbund tror de må ha alle svarene før de begynner å organisere. Men kanskje må man få arbeiderne i tale, få dem på felles plattformer og så komme fram til løsninger sammen? Vi må få til en

FOTO: LINDSEY WASSON/AP

«Noen fagforbund tror de må ha alle svarene før de begynner å organisere.»

samtale om hva KI gjør med oss som sosial teknologi, ikke bare som en økonomisk teknologi. Fagbevegelsen har vært et sted der man ikke bare snakker om økonomiske problemer, men også om sosiale problemer. – KI brukes allerede når man skal kutte i offentlig sektor, både i USA og Norge. Blir det mer av dette? – Ja, og særlig i offentlig sektor mener jeg dette er ekstremt farlig. Offentlige tjenester er sosiale goder, ikke økonomiske transaksjoner. KI kan brukes som ett av mange verktøy for å se på ulike muligheter for kutt, men aldri for å ta avgjørelser. Og hvis det skal brukes, må det være full transparens.

34 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 34

24.08.2026 15:19

– Er det noen farer som du tenker Norge og Europa må være på vakt for, som dere ser i USA? – Jeg tror både Europa og resten av verden ville tjent mye på det dersom man klarer å få europeiske alternativer til de store teknologiselskapene herfra. Dette sier jeg også som konsument: Jeg vil heller bruke teknologi laget i Europa, under deres rettssystem. Vi må lage teknologiske alternativer som også ser verdier som menneskelighet, arbeiderrettigheter og sosiale goder. – Det har vært skrevet en del av om hva slags verden noen av de mest innflytelsesrike techbillionærene ønsker eller håper på. Hvilken rolle spiller arbeiderne i en slik framtid?

SEATTLE: Eddy (seks måneder) var med på protestene våren 2025.

– Det er mange folk i Silicon Valley, som Peter Thiel, Elon Musk og Marc Andreessen, som har fantasier om en framtid der den «administrerende staten» er borte og man har satt inn KI, som de eier og tjener penger på. Her er vi inne i en veldig radikal kapitalisme, en vinner-taralt-ideologi. Det er et samfunn der et veldig lite antall, stort sett ingeniører og teknologer, har all makt. Resten av oss settes på sidelinjen i en anti-demokratisk framtid, der kvinners rettigheter angripes. Det er en veldig mørk fantasi. Europa kan bidra med et alternativ til dette: Det er mulig å utvikle teknologi som er samfunnsutviklende for en annen framtid enn det deler av tech-adelen ser for seg. * | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 35

layout.indd 35

24.08.2026 15:19

I SAMFUNNET / KI I KOMMUNEN

Tre områder der norske kommuner vil bruke mer KI

KS peker på sine tre favoritt-måter der KI allerede brukes i kommunal sektor. Fagforbundet både applauderer og advarer.

agbladet har bedt arbeidsgiverorganisasjonen KS om å trekke fram tre måter Kommune-Norge bruker KI på i dag, som er særlig interessante for videre spredning. Her ser KS allerede klare gevinster eller et betydelig potensial. Fagbladet har også bedt KS nevne kommuner som har gjort en god jobb på hvert område. Dette er KS’ liste: 1. Tale til tekst i helse- og omsorgstjenestene (Farsund) 2. KI-støttet bemanningsplanlegging (Trondheim) 3. Saksbehandling og beslutningsstøtte (Nesodden) Fagforbundets Trond Finstad er godt kjent med denne KI-bruken, og han oppsummerer forbundets holdning slik: – Jeg og Fagforbundet er teknologioptimister! Men vi må ha en ansvarlig bruk av KI, der ansatte støttes, der teknologien innføres i samarbeid med tillitsvalgte og der personvern ivaretas, sier Finstad.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

La oss se nærmere på de tre områdene som KS trekker fram:

1. TALE TIL TEKST I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE (FARSUND)

2. KI-STØTTET BEMANNINGSPLANLEGGING (TRONDHEIM)

3. SAKSBEHANDLING OG BESLUTNINGSSTØTTE (NESODDEN)

1. Tale til tekst i helse- og omsorgstjenestene KI-baserte løsninger gjør tale om til tekst og notater. Sånn kan ansatte bruke mindre tid på administrativ jobb og mer tid på pasienter og brukere. Kvaliteten i dokumentasjonen kan også forbedres. Farsund kommune: De har jobba med dette siden 2017, og rapporterer selv om klare gevinster. Metoden kan frigjøre opptil tre timer på vanskelige saker og 50 minutter per dag per ansatt innen psykisk helsearbeid. Farsund mener KI-løsningen også bedrer relasjonen mellom terapeut og innbygger, fordi det blir mer tid til å lytte. Trond Finstad beskriver metoden som relativt utbredt innenfor helse og omsorg nå: – Det kan gi en mer effektiv bruk av ressurser samtidig som innbyggerne får bedre tjenester. Ved å frigjøre tid fra rutineoppgaver, kan ansatte bruke mer tid på faglige vurderinger og det som krever menneskelig kompetanse, sier Finstad.

36 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 36

24.08.2026 15:22

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

LO OM KI TRONDHEIM KOMMUNE Trøndelag fylke Befolkning: 218.460

«Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) påvirker arbeidslivet i økende grad, og det er avgjørende at innføring og bruk av denne teknologien reguleres gjennom tariffavtaler. KI kan endre beslutningsprosesser, overvåke arbeidstakere og automatisere oppgaver – ofte uten tilstrekkelig innsyn eller medbestemmelse. Innføring og bruk av KI i virksomhetene skal være gjenstand for reelle forhandlinger, med krav om transparens, dokumentasjon og rett til å påvirke hvordan teknologien brukes.» LOs tariffpolitiske uttalelse fra februar 2026

NESODDEN KOMMUNE Akershus fylke Befolkning: 21.005

FARSUND KOMMUNE Agder fylke Befolkning: 9 949

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 37

layout.indd 37

24.08.2026 15:22

I SAMFUNNET / KI I KOMMUNEN

«Ved å frigjøre tid fra rutineoppgaver, kan ansatte bruke mer tid på faglige vurderinger og det som krever menneskelig kompetanse.» TROND FINSTAD, FAGFORBUNDET

Når KI brukes slik, og ikke for å spare ressurser eller kutte i bemanningen, kommer det hele arbeidsplassen til gode, mener han.

Trondheim kommune: De bruker KI-verktøyet Synplan for å forutsi fravær for ansatte ved utvalgte enheter i kommunen (se egen sak på side 24). Dette har gitt mindre overtid og «kraftig redusert» innleie fra private vikarbyråer. De har også testet KI-generert turnus, med blandede erfaringer. Hvis man planlegger turnuser for et større antall ansatte samtidig, kan man lettere tilby hele stillinger, rapporterer kommunen. Trond Finstad sier slik bruk av KI må skje med god oppfølging og kontroll. – Jeg skjønner de som er skeptiske til bruk av KI i personalarbeid, men også her er det mange rutineoppgaver som kan gjøres mer effektivt. KI kan gjøre feil, så alt må kontrolleres og følges opp av mennesker, sier Finstad.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

2. KI-støttet planlegging av bemanning KI kan brukes for å forbedre turnuser og planlegge bemanningen bedre. Målet er blant annet å redusere behovet for overtid og innleie av vikarer. Der det mangler arbeidskraft, skal man på denne måten kunne utnytte egne ressurser bedre.

OPTIMIST: Trond Finstad, leder av Fagforbundets Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

3. Saksbehandling og støtte til beslutning Flere kommuner bruker generativ KI som støtte i saksbehandling. Generativ KI er teknologi som lærer mønstre fra data for å skape nytt innhold. I praksis bruker teknologien for eksempel mønstre fra gammel tekst til å lage en «ny» tekst. Teknologien kan blant annet brukes til oppsummeringer, strukturering av informasjon og utarbeiding av førsteutkast. Målet er ikke å automatisere selve beslutningen, men å frigjøre tid til faglige vurderinger. Nesodden kommune: Her har de nylig tatt i bruk «Saksassistenten», for ansatte som behandler byggesøknader.

38 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 38

24.08.2026 15:22

«Bemanning handler om tid, og tid handler om lønn. At en robot skal bestemme når jeg jobber, vil jeg være forsiktig med.» HAIDER SLYNGSTAD QURESHI, SAMFUNNSØKONOM

FOTO: PRIVAT

annet med KI-verktøy, analyse og strategisk rådgivning. Han er tidligere studenttillitsvalgt i LO og ungdomskontakt for Handel og Kontor. – Jeg tror fagbevegelsen bør være mye mer konkret i sine krav rundt KI i møte med arbeidsgiverne. Det holder ikke med generelle prinsipper, sier Qureshi.

Kommunen skal også innføre det samme for sosialhjelp fra Nav. Trond Finstad ser kanskje de aller største mulighetene for KI her, innenfor kontor og administrasjon. – Dette fungerer godt når det brukes som støtte, og ikke for å erstatte faglig skjønn. Nav har mye positivt på gang. Våre medlemmer forholder seg til kompliserte regelverk, og KI kan hjelpe dem å rydde opp og strukturere, sier Finstad. TRE KRAV FRA FAGBEVEGELSEN

Samfunnsøkonom Haider Slyngstad Qureshi jobber som rådgiver i PR-byrået Burson, blant

EKSPERT: Haider Slyngstad Qureshi, samfunnsøkonom og rådgiver i PR-byrået Burson.

Han har tre krav som han mener fagbevegelsen må stille: • Innsyn og medbestemmelse ved innføring av KI. • Forbud mot KI-basert overvåking og tempostyring. • Deling av gevinstene: KI-produktivitet må inn i lønn og arbeidstid. I LOs tariffpolitiske uttalelse fra februar 2026 heter det at KI skal reguleres i tariffavtaler. I dagens hovedavtale for kommunal sektor står det at når det innføres digitale systemer som påvirker «ansattes arbeidssituasjon», så skal arbeidsgiver «på et tidligst mulig tidspunkt informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd». – Jeg mener kravene må være veldig konkrete, som drøftingsplikt om KI og krav om hvordan gevinstene med KI skal fordeles. Og kravene må stilles før teknologien tas i bruk. Akkurat | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 39

layout.indd 39

24.08.2026 15:22

I SAMFUNNET / KI I KOMMUNEN

nå innføres KI på arbeidsplasser over hele Norge i et enormt tempo, sier Qureshi. Han har også fem konkrete tips til tillitsvalgte (se faktaboks). SKEPTISK TIL KOMMUNAL KI-BRUK

Qureshi har sett på de tre områdene der KS ser for seg mer bruk av KI i Kommune-Norge i åra framover. Han advarer: – Å bruke KI til å planlegge bemanning har noen klare slagsider. Tillitsvalgte bør spørre hvilke data arbeidsgiveren baserer seg på. Bemanning handler om tid, og tid handler om lønn. At en robot skal bestemme når jeg jobber, vil jeg være forsiktig med, sier Qureshi. Han er også skeptisk til KI-bruk i plan- og bygningssaker og sosiale saker.

– Vi har god grunn til å tro at Norge tar personvernet på alvor. Men risikoen er ikke teoretisk. I Nederland måtte en hel regjering gå av i 2021 etter at familier feilaktig ble stemplet som trygdesvindlere. Nettopp derfor må innsyn, testing mot diskriminering og klare grenser inn før slike systemer tas i bruk, sier Qureshi. Han er sikker på at KI vil skape enorme verdier i Norge, men han er usikker på hvem som vil få verdiene. – Det avgjøres av om LO og resten av fagbevegelsen lykkes i tariffoppgjør og på arbeidsplassen. Dere har vunnet mange seiere, men det har ikke skjedd fordi teknologien utviklet seg. Det har skjedd fordi dere organiserte dere og krevde deres rett, sier Qureshi. *

FEM TIPS TIL TILLITSVALGTE • Spør: Brukes KI her? Du har rett til å vite. • Krev innsyn før innføring: Hvilke systemer vurderes? Hvilke oppgaver skal KI gjøre? Hva skjer med dagens stillinger? • Krev opplæring: Arbeidsgiver har plikt til opplæring, som må inn i HMS-arbeid og planer. • Si nei til overvåking: KI-basert overvåking av tempo og produktivitet kan være ulovlig etter EUs KI-regler og arbeidsmiljøloven §9-1. • Dokumenter gevinstene: Når KI sparer tid – still spørsmålet: Går gevinsten til lønn og kortere arbeidsuke, eller til arbeidsgiver? KILDE: HAIDER QURESHI ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

40 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 40

24.08.2026 15:22

Julebuffé

Gratis

ved middag t/r

layout.indd 41

24.08.2026 11:30

I SAMFUNNET / TEKNOLOGI

Hvordan tror du roboter, KI og annen ny teknologi vil påvirke yrket ditt i åra som kommer?

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

L E M A R T IN

O: O

– Jeg opplever stadig oftere nå at pårørende helt åpent sier at de har brukt KI til å skrive minnetale. Andre ganger mistenker jeg det fordi språket er så flatt. Jeg synes ikke KI er blitt så god på det emosjonelle språket. Som prest pleide jeg å bistå i skrivingen, eller skrive minnetalen selv med utgangspunkt i en samtale med pårørende. Jeg snakker også med mange som forteller at de bruker KI som en sparringspartner, venn og rådgiver, og ikke bare i trivielle spørsmål. Jeg tror ikke det vil utkonkurrere min rolle, for det vil alltid være behov for å snakke til et ansikt. Jeg merker det særlig på de unge studentene, som er vokst opp under pandemien. Mange av dem er ikke komfortable med å sitte ansikt til ansikt, eller vant til å få direkte og kritiske tilbakemeldinger. Kritikk er viktig for utvikling. KI erstatter ikke mangelen på meningsfulle relasjoner, og det bekymrer meg.

NAVN: Sindre Stabell Kulø (46) YRKE: Prost i Ytre Nordmøre prosti, og studentprest JOBBER: Kristiansund

T FO

TO:

JO ST R AU

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG, OL A TØMMER ÅS, VIGDIS ALVER , INGEBORG R ANGUL , ALF R AGNAR OLSEN OG BERIT BAUMBERGER

NAVN: Tanja Johansen (54) YRKE: Servicevert hos Nav Falkenborg JOBBER: Trondheim kommune

– Jeg har to ulike oppgaver. Den delen som handler om å være servicevert, tror jeg ikke vil påvirkes så mye. Det er fordi det stadig kommer folk fysisk inn på møtesenteret vårt, og de trenger hjelp til alt mulig. En del av disse er dessuten ikke så digitale, så her tror jeg arbeidet mitt består som det er i dag. Men den andre delen av jobben min er mer administrativ. Jeg registrerer søknader og fordeler oppgaver. Dette arbeidet er allerede påvirket av KI, roboter har tatt over deler av dette. Jeg har ikke mistet jobb, men det blir færre oppgaver å fordele på teamet. Jeg mener dette er en positiv effektivisering og god bruk av teknologi.

42 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 42

24.08.2026 14:20

OL F R AGNAR

NAVN: Jon Ivar Sareussen (37) YRKE: Postbud og distriktstillitsvalgt JOBBER: Harstad

: AL

– I dag har vi medikamentbokser, men de funker ikke helt optimalt. De mater ofte ut feil medisin, og pasientene må være ganske klare i hodet for å betjene dem. Digitalt tilsyn brukes til faste tidspunkter av nattevaktene våre, og av de som jobber på hjem, og de gir gode tilbakemeldinger. Det er til stor hjelp i vår kommune med lange avstander. Ellers brukes det mange teknologiske hjelpemidler for eldre. Vi kommer til å mangle folk i yrket vårt framover. Jeg er bekymret for at mange av oppgavene våre erstattes av teknologiske hjelpemidler, fordi det er mye ensomhet blant de eldre. De blir så glade når vi slår av en prat. Det er noe med å ha tid til å vise respekt, og ikke bare bli stående i gangen med ytterjakka på. Ellers skal vi teste ut KI-laget årsturnus denne høsten. Vi er veldig spente på hvordan det vil gå.

O OT

: K AT

NAVN: Ann Kristin Haugland (51) YRKE: Hjelpepleier i hjemmetjenesten JOBBER: Drangedal kommune

HR INE G

– Når det gjelder postbud, tror jeg pakke- og postlevering sikkert kan automatiseres mange steder i verden, men ikke her i nord. Da tenker jeg spesielt på variasjoner i vær og vind. Når vi i tillegg har byer som ikke akkurat er bygget på flatmark, framstår selvkjørende biler, KI og roboter som bare en teoretisk mulighet i ganske mange år framover, mener jeg. Når det gjelder jobben som tillitsvalgt, kan nok absolutt den byråkratiske delen som går på dokumenthåndtering og slikt overtas av KI på sikt. Men den fysiske delen kan ikke erstattes av et kretskort og en prosessor. Fagforeningene er så viktige og fungerer så bra som de gjør, nettopp på grunn av det menneskelige. Vi trenger genuint engasjement, medfølelse og empati. Det kan ikke erstattes av en maskin.

– Det vil helt klart påvirke meg og jeg tror det vil kunne komme til å gå utover bemanningen. Så lenge bibliotek er en lovpålagt oppgave, er vi sikret. Men roboter vil overta arbeid som å hente og levere bøker. Jeg klarer ikke helt å se grensene for hva de ikke kan kunne komme til å gjøre av oppgaver på biblioteket. En ting som er positiv etter min mening, er at tidligere manuelle oppgaver nå kan gjøres av KI. Vi må selvfølgelig dobbeltsjekke alt.

NAVN: David Vincent (36) YRKE: Bibliotekar og arrangementsansvarlig JOBBER: Kongsberg bibliotek

R K AT H I N E G E A

EN A K E R GR IM

S IM

NAVN: Marit Sauge (68) YRKE: Bussjåfør JOBBER: Oslo

– Jeg opplever innføring av ny teknologi som ren undertrykkelse. Nye busser med alarmer og overvåking av fører, prosjekter med selvkjørende busser der fører er passiv til kjøringen? De bruker ny teknologi til å effektivisere på et nivå som gjør det umulig for folk å stå i jobben arbeidslivet ut. De fjerner innholdet i arbeidshverdagen. Når tilsvarende teknologi innføres i privatbiler, gjøres det fordi folk har lyst på teknologien. Bussfører har liten eller ingen innflytelse på hva som kommer i neste runde med nye busser i neste anbud. Jeg er teknologipessimist, slik tanken bak ny teknologi er i dag. De glemmer at mennesker har behov for menneskelig kontakt. | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 43

layout.indd 43

24.08.2026 14:20

O OT

: BE

R I T B AUMB

I SAMFUNNET / TEKNOLOGI

NAVN: Abdirahman «Abdi» Ahmednur (22) YRKE: Helsefagarbeider JOBBER: Psykiatrisk avdeling i Kristiansand

F S

A R IN E . S V E ND

NAVN: Thuy Duong (57) YRKE: Renholder og plasstillitsvalgt JOBBER: Lillehammer kommune

ALF R AGNAR O

F OT

– Som helsefagarbeider jobber jeg tett med mennesker. For eksempel: Morgenstellet på en bruker, det er ikke noe som KI alene kan gjøre. Det vil alltid være behov for mennesker i dette yrket. Men jeg føler likevel at KI kan være nyttig til en viss grad, for eksempel når vi lurer på noe faglig. Da er det viktig alltid å dobbeltsjekke informasjonen vi får, fordi man kan ikke stole blindt på KI. I dag er det ofte sykepleiere som doserer riktig mengde medisin, og vi helsefagarbeidere har en oppgave med å kontrollere at mengdene stemmer. Til slike oppgaver ser jeg for meg at man kan bruke mer KI og teknologi framover, men man må uansett alltid ha et menneske som sjekker.

– Roboter kan ta over ensformige oppgaver som støvsuging av gymsaler og korridorer, kanskje til og med kontorer, hvis det går bra med dørstokkene? Det kan frigjøre tid til at vi kan konsentrere oss om manuelt arbeid som toalett og kontaktpunkter. Gulvvaskmaskinene vi bruker i dag, sparer oss ikke nødvendigvis for så mye tid, men for helseplager. KI kan hjelpe oss med å planlegge renhold etter behov. Jeg tror ikke vi blir erstattet, vår faglige kunnskap trengs, men jeg tror jobben vår vil kreve mer digital kompetanse – og det kan bli vanskelig for mange. Det er viktig at arbeidsgiver er tålmodig og setter av nok tid til opplæring.

NAVN: Keyty Planeta (29) YRKE: Barne- og ungdomsarbeider og tillitsvalgt JOBBER: Barnehage på Leikanger

– Vi jobber jo med mennesker, så jeg tror det generelt sett er vanskelig å erstatte oss med roboter i framtida. I barnehagen vår har vi begynt med Beebot, en bieformet robot som lærer ungene å programmere. Det er kjekt for ungene å lære seg logisk tenkning og kreativitet med den, men på den andre siden: Hvor mye teknologi og skjerm skal vi eksponere barna for? Vi bruker også bildegeneratorer til å lage fargeleggingsark, slik at barna kan bestemme motiv, som «en dinosaur som spiller håndball». Vi har digital innlogging av barna. Det er mer effektivt enn manuell «innskriving», men det er litt synd at man blir tatt imot av noen med mobilen i hånda. 44 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 44

24.08.2026 14:20

L F R A GN A R OL

ABC

NAVN: Mariann Holseter (60) YRKE: Pedagogisk leder og tillitsvalgt i Solungen barnehage JOBBER: Grue kommune

FO AG

E R G E L A N D/ F

RÅ

UNDE T

NAVN: Sara Skogøy (32) YRKE: T-banefører JOBBER: Oslo

OL A T Ø MME

TO:

– Jeg har overhodet ikke tenkt på det. Jeg burde kanskje begynne å tenke på det? Vi har en digital plattform som heter mykid, som vi bruker til å registrere levering og henting og bleieskift. Vi kommunisere også med foreldrene og legger ut ukes- og månedsplaner, og bilder av barna. På småbarnsavdelingen bruker vi veldig lite skjerm. Inne hos de store barna har de en prosjektor som de bruker til å se film iblant. Kanskje det kommer noen digitale hjelpemidler som kan brukes pedagogisk? Jeg tror egentlig ikke det trengs. Barna har mer enn nok med å omgås sosialt og lære seg å mestre ting. Etter hvert må de forberede seg på skolestart, og det er viktig å holde tritt med resten av samfunnet, men jeg tror ikke det skader å vente med det digitale.

– Det vil bli mer monotont arbeid og mer belastninger. Ny teknologi kan være bra, men dagens nyvinninger på T-banen er ikke for oss. De er for å effektivisere for effektiviseringens egen skyld. Det kan gi et tog mer på linja her og der, men gjør ikke arbeidsdagen vår bedre. Mye er allerede automatisert på T-banen, blant annet automatisk oppbremsing og igangkjøring. Fører åpner og lukker dørene. Resten går automatisk. Jeg tror likevel ikke banen blir førerløs i uoverskuelig framtid. Det er kjempelangt fram til det. I mellomtiden har fører en stadig mer monoton jobb med ansvaret for sikkerheten og krav om full konsentrasjon gjennom dagen. Med dagens tankegang er jeg pessimistisk for ny teknologi.

NAVN: Jorge del Pino (64) YRKE: Portør med fagbrev, frikjøpt tillitsvalgt JOBBER: HelseFonna, Vestland FOTO

: IN

– Portører kommer til å bruke stadig mer ny teknologi, også KI, for eksempel til bestilling av diverse transport på sykehus, for informasjon om pasient og diagnose, og til å rapportere avvik. Det kan gi mer trygghet i ulike situasjoner, og kan forenkle kommunikasjon. På sikt kan det styrke faget og pasientbehandlingen. En portør er bindeledd mellom pasient og helsepersonell, og har også vært sentral i oppgavedeling på sykehuset. Pasientkontakt kan ikke erstattes av maskiner, og folk trengs også for å håndtere maskinene. Yrket er fysisk tungt. Alt nå bruker noen sykehus roboter til matog tøytraller. Mer slik avlastning kan gjøre at flere blir i yrket lenger.

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 45

layout.indd 45

24.08.2026 14:20

portrettet

Tilbake på topp Hans Christian Holte måtte gå på dagen fordi han manglet internkontroll i Nav. Nå blir han navet i Norges satsing på kunstig intelligens.

TEKST: HENNIK A LILLO-STENBERG FOTO: SIV DOLMEN

ans Christian Holte (61) han skal svare på et siste KI-spørsmål – om tørker tårene vekk fra hvilken rolle KI Norge skal ha i møte med øyekroken og ler litt. amerikanske teknologi-giganter som Microsoft, – Nå må du ikke ta bilde som leverer 75 prosent av programvareløsningeav meg, for det ser ut som jeg ne i offentlig sektor – skjer det noe. har grått av å snakke ut om – Det ligger en avhengighet i disse amerikanden tunge tida etter at jeg ske modellene i hvordan KI mistet direktør-jobben i Nav. bruker Norge. NAVN: Hans Christian Holte Det er fredag i midten av Han ser overrasket ut over ALDER: 61 august. Klokka nærmer seg to hva han nettopp har sagt, og på ettermiddagen. korrigerer umiddelbart. YRKE: Direktør for KI Norge, Holte sitter med tårer i – Nei, hvordan Norge bruker en nyopprettet enhet under Digitaliseringsdirektoratet øynene. Men ikke på grunn KI. (Digidir) av den tunge tida. Det kommer en lett humring fra fotografen. Den er FAMILIE: Gift med Therese. Sammen har de tre barn i I LITT OVER EN TIME har den smittsom. 20-årene nye direktøren av KI Norge –Her kommer det fram? snakket om fordeler og – En sånn «freudian slip». ulemper med teknologiens De tar over, skjønner du, de er inntog i offentlig sektor. i ferd med å ta over, sier han. Samtidig har vi navigert oss oppover en grussti Latteren tar over. fra kontor- og lagerliv i Nydalen i Oslo til de Først mildt. Så ler alle ukontrollert. skoglige områdene i øvre ende av Akerselva. Holte ler høyt og tårene renner. Holte kom rett fra kontoret med sekken på Han får øye på fotografen som knipser mot ryggen og dressjakka over armen. Sola steker. ham med et ristende kamera. Han har nylig deltatt i 24 debatter om kunstig – Du lar aldri sjansen gå fra deg? Jeg har hatt intelligens under Arendalsuka. mange intervjuer i mitt liv, men jeg har aldri fått Han har sagt at han ikke tror på dommedagsen sånn latterkule i et intervju. Det har aldri profetier om at KI skal ta over verden. Men idet skjedd før.

46 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 46

24.08.2026 11:36

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 47

layout.indd 47

24.08.2026 11:36

Som 28-åring fikk han seg jobb som konsulent i et stort amerikansk selskap. Han møtte opp med langt hår, grønn dress, kritiske spørsmål til ledelsen og spørsmål om han ikke kunne forlenge ferien sin. Han kvittet seg med den spenstige dressen, klippet håret og ble leder. I 2013 ble han direktør i Skatteetaten, og i 2020 gikk han over til Nav. Holte sier foreldrene har gitt ham samfunnsengasjement og rettferdighetssans. Likevel rådet moren ham til å aldri bli direktør i Nav. – Hun mente det var altfor komplisert. Etter at hun døde i 2020, takket han ja til jobben. Holte ble trigget av oppdraget, folka og utviklingsmulighetene i Nav. Han ville gjerne fortsatt, men etter at det ble avdekket at Nav ikke hadde loggført vedlikeholdet av databasene som holdt rede på 475 milliarder kroner, ba arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) ham om å gå av 11. november 2025.

SVEIS: På videregående spilte HC Holte gitarsolo og sang i band. Her som 25-åring i 1990, fire år før han møtte kona Therese.

HANS CHRISTIAN HOLTE har vært toppbyråkrat

siden 1998. 61-åringen som nå skal lede Norges møte med kunstig intelligens, fikk som 33-åring jobben med å sørge for at offentlig sektor skulle takle overgangen til år 2000. For unge lesere: Før tusenårsskiftet spredde det seg en stor frykt for at alle digitale systemer skulle stoppe opp. Milliarder av kroner og timer ble lagt ned i å forberede overgangen. I ettertid mener noen at det var unødvendig å bruke så mye ressurser. Andre mener at det gikk så bra nettopp fordi man gjorde en grundig jobb i forkant.

– JEG ER VELDIG OPPTATT av å si at det selvsagt

ikke hadde gått så bra hvis vi ikke hadde forberedt oss sånn som vi gjorde. Holte er vokst opp med to «raddis»-foreldre. Faren var professor, og moren jobbet på Mødrehygienekontoret, forløperen til helsestasjonen, før hun ble psykolog.

– DA JEG GIKK UT DØRA den dagen, tenkte jeg at det ikke blir de nærmeste dagene som blir vanskelige. Det er den grå hverdagen om et par måneder når stillheten har senket seg. Han avtalte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet at han skulle fortsette å jobbe som spesialrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet, allerede 1. desember. – Jeg måtte ha noe å gjøre. Jeg er glad i å fiske, men jeg kunne ikke bare dratt på fisketur. Det ble bra for ham å komme i gang med noe nytt. – Vi må ikke trene hjernen vår på å se bakover. Jeg skal ikke bli helt amatørpsykolog – men jeg tror det er noe med å ikke bruke masse tid på å lure på hvorfor det ble akkurat sånn. Det er viktig å bearbeide, men jeg tror det er sunt å ha blikket framover. –Er dette noe du har lært av moren din? – Ja, jeg tenker det. Hun satte pris på det hun hadde. Det kom veldig sterkt til uttrykk da hun mistet synet. Hun beholdt så mye livsglede. –Nå skal du ha en sentral rolle i utformingen av en teknologi som mange frykter skal ta fra folk jobber. Tror du det kommer til å skje? – Som Nav-direktør skulle jeg vurdere

48 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 48

24.08.2026 11:36

portrettet

arbeidsmarkedet, og hjelpe flest mulig av de som kunne jobbe ut i jobb. De siste årene har vi sett at Norge vil mangle veldig mye arbeidskraft innen helsevesenet og eldreomsorgen. HAN TROR at akkurat i disse tilfellene kan KI være svaret på noen av utfordringene. – I likhet med tidligere teknologiske revolusjoner vil det komme nye jobber. Innholdet i en jobb kan endre seg mye, selv om jobben består. Mange IT-utviklere gjør ikke det samme i dag som de gjorde for ett år siden, men de er ikke arbeidsledige av den grunn. –Blir det mye viktig tariffarbeid for fagforbundene? – Fagforbundene er gode til å ha blikket på arbeidstakeren i sånne endringsprosesser, og det blir ekstremt viktig, fordi ting skjer raskt. Jeg tror ikke vi kommer til å se masseoppsigelser, men når innholdet i en jobb endrer seg, så er det åpenbart relevant for fagforbundene å være påkoblet. – Er du redd for dommedagsprofetier om at KI skal bli bevisst og ta over verden? – Nei, jeg blir ikke vettskremt. Det er mange svimlende perspektiver om kunstig intelligens. KI er politisk, militær og økonomisk makt. Det er interessant å følge med på diskusjonene, og det er slående hvor fort ting går. KI brukes til å utvikle ny kunstig intelligens. Den menneskelige faktoren er litt lenger unna.

– Du har sagt at dere både skal øke tryggheten og få utviklingen til å skyte fart. Hvordan gjør man det samtidig? – Jeg tror det henger veldig sammen. Jeg tror usikkerhet gjør at folk holder igjen. De vet ikke hva som er lov, eller hvilke risikoer som er knyttet til bruk av kunstig intelligens. Jeg tror det gjør mange ledere passive. Det kjente han selv på som Nav-direktør: – Jeg mente det ville være en unnlatelsessynd å ikke begynne å bruke KI, men så ble jeg utrygg. Når vi blir tryggere på rammene, tror jeg flere vil bruke KI.

HANS EGEN KI-BRUK er foreløpig begrenset til å bruke Microsofts chatrobot Copilot som en sparringspartner, og til å sammenstille informasjon. Det er satt av 10 millioner til utviklingen av KI Norge, og 20 millioner for at digitaliseringsdirektoratet skal kunne drive med tilsyn av KI-bruk. Holte erkjenner at det er lite penger, men understeker at KI Norge verken skal levere KI-tjenester eller gjøre jobben for andre. – Vi skal være rådgivere, og tilby noen konkrete verktøy for å hjelpe andre til å få til sin KI-utvikling. Vi skal gi råd til regjeringa og delta i samfunnsdebatten. Forhåpentligvis kan vi bidra til at Norge får en «Norwegian way» å drive med kunstig intelligens på. | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 49

layout.indd 49

24.08.2026 11:37

portrettet

EKTE LATTER: Påtroppende sjef i KI Norge, Hans Christian Holte, her fotografert ved Akerselva nært sitt hjem i Oslo.

– Men hva er rammene, vi har jo ikke fått på plass en KI-lov i Norge? – Den skal komme på plass i løpet av et års tid, så vi vet hva som skjer framover. Tydeligheten i disse rammene er ikke er helt klare ennå, men mye kan skje før lovene er på plass. Det finnes allerede gode eksempler på KI-bruk i helsesektoren, energisektoren og mange andre steder. TOPPBYRÅKRATEN er blitt mindre mektig, men sier han blir mer utfordret i den nye jobben. – Å styre Nav var som å styre et stort tankskip. Jeg hadde veldig mange ressurser til min disposisjon, samtidig som jeg kunne risikere å gjøre feil – og det har jeg jo erfart. Nå har en annen bekymring dukket opp: – KI Norge er lansert med brask og bram av politiske myndigheter, men vi kan risikere å bli irrelevante. Vi kan bli en prateklubb. Jeg kjenner på at vi må rettferdiggjøre at vi er opprettet, og at vi faktisk kan bidra med noe. – Likte moren din KI? – Etter at hun mistet synet, hadde hun stor glede av teknologi som gjorde at hun fortsatt kunne lese. Men hun var skeptisk til barrierene ny teknologi kan skape. Det er lett å føle seg fremmedgjort, og det har jeg med meg inn i jobben. *

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg drømte om å kjøre tankbilen som vannet de støvete grusveiene på Greverud. Jeg fikk faren min til å kjøre etter den for å se. Men asfalteringen på 70-tallet ble katastrofal for vannbilbransjen. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En dag hvor vi både får til noe vanskelig, og har det gøy i tillegg. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg lå på kne i åkeren på en gård i nabolaget og plukka turnips på akkord. HVEM BØR SKJERPE SEG? En mengde verdensledere bør virkelig skjerpe seg, men jeg er redd de ikke har det i seg. Trump, Putin og Netanjahu er prominente eksempler. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ta inn verden – se at du er del av noe større. HVA ER TYPISK NORSK? Duften av vått ulltøy på en DNT-hytte i fjellet.

50 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 50

24.08.2026 11:37

Tre tiltak som får ned sykefraværet. 38% av sykefraværet henger sammen med arbeidsmiljøet – og kan forebygges. Usikker på hvor dere skal starte? Les mer her:

Forbedre inneklimaet? VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall. Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no/vacusan

layout.indd 51

24.08.2026 11:38

KOMMENTAR | TEKNOLOGI

«Omstilling» er et altfor snilt ord på det mange av de største investorene i KI-boomen ser for seg skal skje med arbeidslivet framover.

Motorsagmassakren

MICHAEL BR ØNDBO

Redaksjonssjef

vem vil overleve og hva vil være igjen av dem? Det er undertittelen til amerikanske Tobe Hoopers film «Motorsagmassakren» fra 1974. Som filmnerd tenker jeg på dette spørsmålet hver gang jeg hører om en arbeidsplass på vei inn i «omstilling». Når verden nå står overfor en ny, revolusjonerende teknologi som ifølge de største entusiastene (og dommedagsprofetene) skal kunne omstille hele verden samtidig, er det her igjen. At en av sjefsfanebærerne poserte med motorsag på scena da han tok jobben med å bruke kunstig intelligens og et team av tvilsomt kvalifiserte «tech bros» til å kutte kraftig i offentlige jobber i USA, gjorde det klart. Dette er vårt tids store spørsmål: Hvem vil overleve, og hva vil være igjen av dem?

I VINTER VAR JEG SÅ HELDIG å få bli kjent med amerikanske forskere, som Michelle Miller som min kollega Berit Baumberger har intervjuet i dette bladet, og med amerikanske tillitsvalgte og fagforeningsfolk på både høyt og lavt nivå. De fortalte meg mye om hvordan kunstig intelligens og automatisering har påvirket deres og andres jobber. Mye er det samme som her i Norge. Masse udefinert prat, mange store og til dels helt urealistiske forventninger fra sjefer som har

vært på seminar, og en god del stress knyttet til autogenererte tekster og manglende faktainnhold. Her og der trampes det i det digitale klaveret, akkurat som her i Norge. MEN EN DEL TING har kommet lenger i USA.

Ansiktsovervåkning av sjåfører i kommunale kjøretøy har sparket folk som så for sure eller slitne ut. Hallusinerende kostnadsanalyser har sagt opp hele avdelinger i amerikanske direktorater, som så måtte ansettes på nytt da feilen ikke kunne overses lenger. Amerikanske flygeledere, som allerede fikk seg en historisk fagforeningsknekk av Ronald Reagan på 80-tallet, skal erstattes av flere tusen «gamere» utstyrt med ny programvare. Ensomme gamle får seg «KI-venner». Infotelefonen som tidligere var drevet fra India, er nå bare et dataprogram. Toget til jobb kjører seg selv. Der det før lå fruktbare åkre, ligger nå digre datasentre og durer for seg selv. Jurister, økonomer og saksbehandlere tar seg jobber med å trene opp KI-agenter til å gjøre jobben de tidligere ville gjort selv. Så settes de på gata.

SAMTIDIG BLIR DE RIKESTE stadig rikere, og

historiene om hva slags samfunn de ser for seg å bygge, stadig villere. De bygger bunkerser i New Zealand og fabulerer om å erstatte demokratiet med datadrevne beslutningsprosesser de selvfølgelig har styringen over selv.

52 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 52

24.08.2026 12:15

KUTT-SJEF: Verdens rikeste mann Elon Musk med motorsag på Conservative Political Action Conference (CPAC) i februar 2025. På det tidspunktet var han fortsatt sjef for Trump-administrasjonens prosjekt for å skjære ned antallet offentlig ansatte. NATHAN HOWARD / AP / NTB

Noe av det høres så sprøtt og dystert ut at det føles som det må være feil. I DEN ANDRE ENDEN av teoribarometeret ser det ut som datamaskinene er i ferd med å løse alt som feiler oss. At de kjedelige jobbene vil forsvinne, og at utviklingen vil skape et overflodssamfunn der vi har mer tid til moro og mindre tid til pes. Akkurat som den skulle gjøre for eksempel da økonomen John Maynard Keynes i 1930 spådde at hans generasjons barnebarn ville ha 15-timers arbeidsuke. For all del. Mye teknologi er tipp topp. Mange av oss ville ikke levd uten den. Å ha vaskemaskin, vaksiner og muligheten til å besøke min far i Namsos uten flere uker til fots, er veldig fint. Kan vi kanalisere det som er i ferd med å skje nå, gitt at spådommene om teknologiens

«Kan vi kanalisere det som er i ferd med å skje nå, gitt at spådommene om teknologiens fortreffelighet har noe for seg, inn i noe positivt?»

fortreffelighet har noe for seg, inn i noe positivt? Kanskje. Amerikanerne drømmer om at nordmenn og europeere ellers (for eksempel de notorisk streikevillige franskmennene og de til dels ekstremt sterke fagforeningene hos tyske kjernebedrifter som Volkswagen) skal være bedre til å regulere ting. At vi skal bruke vårt fortrinn innen sterke fagforeninger og demokratisk styring, til å sikre at arbeidsfolk flest blir noe mer enn bruk og kast-oppdragstakere i et stadig mer brutalisert og app-ifisert arbeidsmarked, for eksempel. At vi skal sikre at gevinsten av den enorme effektiviseringen som etter sigende skal komme, faktisk er til gode for alle og ikke bare ender i lomma på et par overnasjonale superrikinger. Det ville vært kjekt. * | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 53

layout.indd 53

24.08.2026 12:15

I SAMFUNNET / BARN OG OPPVEKST

I kamp for konsentrasjonen

Hva gjør smarttelefon, kunstig intelligens og enorme mengder skjermtid med hjernen? – Vi risikerer at vi blir dummere, sier forfatter Maja Lunde.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: SIV DOLMEN

un har gått i bresjen for å tråkke på bremsen. – Det største problemet med skoledigitaliseringen er at skjermene ikke fremmer konsentrasjonen, men er distraherende, mener Maja Lunde. Spillet om konsentrasjonen har blitt alvor nå. Der ute er det en økende frykt for at å «tenke sjæl» skal svinne hen hos dem som vokser opp. – Vi alle, barn, ungdom og voksne, har blitt utsatt for tyverier de siste åra, fastslår bestselgerforfatteren, som også er medieviter. Hjemme på terrassen til familiens hus i Oslo er det bare sagingen fra et nabohus som bryter den sensommerstille morgenen.

DOPAMINETS KONSEKVENSER

Ved utebordet handler det om konsekvensene av at teknologi og sosiale medier tar over for mye av tida og påvirker lek, søvn og helse. At stadig hyppigere dopamin-tilskudd fra skjermene gjør oss avhengige. – Jeg er litt misunnelig på dem som har yngre barn nå. Det er en annen bevissthet der ute når det gjelder skjerm, mener Lunde. Hun viser til at foreldre nå går sammen om å vente med smarttelefon til ungene. Anbefalinge-

MAJA LUNDE (51) • Forfatter, manusforfatter og medieviter. • Bøkene er oversatt til 40 språk, og har solgt mer enn 4 millioner eksemplarer. • Den prisvinnende «Bienes historie» (2015) var første roman for voksne. • Barneboka «Snøsøsteren» (2018) er en av de største suksessene i norsk bokhandel. • Kommer i høst med voksenromanen «Den julen du lyste», med en handling rundt hvordan håp kan bevares når verden ser ut som den gjør.

ne om skjermbruk har blitt tydeligere bare de siste åra. – Det gjør det lettere å sette grenser, sier Lunde. Hun står blant annet bak flere barnebøker og klimaromaner. I 2024 kastet hun seg for alvor inn debatten om teknologi og oppvekst, med boka «Skjerm barna». Utviklingen har sprintet de siste åra, særlig når det gjelder kunstig intelligens. Stadig flere nye datasentre for KI-industrien vokser fram, og både i Norge og andre land protesterer folk. Ifølge en fersk spørreundersøkelse publisert i Klassekampen sier 44 prosent av nordmenn at de er negative til datasentre. 33 prosent er positive. Lunde mener vi ikke vil klare å løse klima- og naturkrisa om ekspanderingen av KI og teknologi fortsetter. – Det krever voldsomme mengder vann, kraft og mineraler, fastslår hun. ADVARSLENE ER MANGE

Helsepersonell har advart om skjermbruks negative virkning på hjernens utvikling. Lærere har varsla om hvordan sosiale medier gjør det vanskeligere for elever å konsentrere seg. Studenter møter skjermforbud i forelesnings-

54 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 54

24.08.2026 13:11

MANIPULASJON: – Avhengighetsskapende design gjør at vi hele tida blir forsøkt manipulert, fordi på internett er tida og persondataene våre selve varen, sier Maja Lunde. | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 55

layout.indd 55

24.08.2026 13:11

I SAMFUNNET / BARN OG OPPVEKST

«Det er stor forskjell på 20 minutter om dagen og fem timer med reels.»

i skolearbeidet. På ungdomsskolen kan en forsiktig utprøving starte. På videregående bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig, mener regjeringa. Lunde mener anbefalingene kommer for sent, og at de burde inneholdt mer. – Vi har ingen forskning som sier at KI gir bedre læring, snarere tvert imot. Når vi hele tida hopper bukk over de vanskelige prosessene som læring faktisk er, så mister vi noe. Partier både på venstre- og høyresiden vil ha strengere kontroll med datasentre. Høyre har fjernet «digitale ferdigheter» som grunnleggende ferdighet i sin skoleresolusjon og erstattet det med «konsentrasjon og utholdenhet». Tidligere har myndighetene gitt anbefaling om mobilfrie klasserom og friminutt. Aldersgrense på sosiale medier har vært diskutert lenge, i flere land. I de norske regjeringskontorene jobbes det med et lovforslag om aldersgrense på 16 år i sosiale medier, slik Australia gjorde i fjor. saler, forelesere er bekymret for tap av oppmerksomhet. Selv om det er langt igjen, er vi også i en snuoperasjon, en oppvåkning, mener Lunde. Hun merker det når hun holder foredrag om tematikken, når hun snakker med folk, på reaksjoner etter kronikker. Holdningene er i endring. – Det er et kollektivt ansvar å få kontrollen over teknologien, det er ikke enkeltpersoners skyld at ting har utviklet seg slik det har, sier hun. I juni kom regjeringa med nye anbefalinger om KI på skolen. På barneskolen skal elever skjermes fra bruk

KOLLEKTIVT ANSVAR: – Det jobbes både nasjonalt og internasjonalt i veldig mange land med dette. Det gjør meg optimistisk.

KI OG FRIGJØRING

– Dette er ikke nok, men det er store skritt på veien. Og anbefalingen om mobilfri skole viser jo hvordan en nasjonal anbefaling kan virke raskt. Men vi burde gjøre mer. Når det gjelder KI har det skjedd altfor lite, sier hun. For Lunde handler det også om en frigjøring fra amerikansk teknologi og tech-gigantene i USA: – Det begynner også å bli utrygt å være avhengig av tjenester som styres av en president som Trump. Forfatteren synes det er vanskelig å trekke fram én ting som er verst med KI.

56 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 56

24.08.2026 13:11

Som produksjonsverktøy i arbeidslivet kan generativ KI være praktisk, mener hun. For utdanningens del mener hun det dreier seg om å tenke mindre selv fordi språkmodeller blir spurt. På skolen skal elevene først og fremst lære, ikke produsere. – Når de får muligheten til å ta snarveier hele tida, vil de i mindre grad stå i de kognitive prosessene, og dermed lære mindre. Vi risikerer at vi blir dummere. • Barn mellom 9 og 12 år bruker i overkant av fire timer på skjerm hver dag, ifølge Norsk mediebarometer. • Mellom 13 og 15 år er skjermbruken i snitt rett over seks timer daglig, mens den stiger til et snitt over sju timer for ungdom mellom 16 og 19 år. • Ifølge en fersk Ung i Oslo-rapport går skjermtiden blant barn ned, særlig på vestkanten. Også bydeler på østkanten merker nedgang, men i mindre grad.

TYDELIGERE NÅ: – Når foreldre har restriktive grenser, får de mindre masing fra ungene om skjerm, mener Maja Lunde. For ordens skyld: Mobilen på bordet tilhører journalisten.

– Er et nytt klasseskille underveis? – Det har bekymret meg hele veien, det er typisk for liknende felt – som kosthold. Dette krever kunnskap, sier Lunde. GRENSER OG REGULERING

Hun sier det derfor er viktig med tydelig regulering, som er lik for alle, men også god veiledning. – Det må drives aktivt folkeopplysningsarbeid. Foreldre må få kunnskap om avhengighetsskapende design og læres opp til å bruke skjermtidsapper. Hun drar det lenger: – Jeg ønsker at skolehelsetjenesten blir en digital førstelinje, og virkelig tar tak i denne foreldreveiledningen. – Hva konkret kan foreldre gjøre for mindre skjermbruk? – Gå sammen med andre foreldre og bli enige | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 57

layout.indd 57

24.08.2026 13:11

I SAMFUNNET / BARN OG OPPVEKST

NATUREN: Klima-forfatteren ser en klar parallell mellom å bevare natur og klima og å kjempe imot enda KI og tekologi-bruk. 58mer ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 58

24.08.2026 13:11

«Jeg er lei av å bruke Mark Zuckerbergs stadig mer søplete tjenester for å invitere til bursdag.»

i klassen og på skolen. For én enkelt er det å stå imot veldig krevende. Parallelt kan hver og en av oss sette grenser gjennom skjermtidsapper og aldersgrenser. – Det er stor forskjell på 20 minutter om dagen og fem timer med reels. Når det gjelder barnehagen, ønsker hun også endring. – Digital praksis er i dag en del av rammeplanen. Jeg mener det må ut. Små barn trenger lek, fysisk aktivitet og kos, ikke digital kompetanse. Selv har hun hjemmeboende tenåringer. Hun mener blant annet Snapchat er en undervurdert utfordring. – Vi gjør for lite også for tenåringer, myndighetene snakker mest om barneskolebarna. Helsedirektoratet har laget råd, men Lunde synes ikke de er tydelige nok. – Jeg ønsker meg en klar anbefaling om å vente med sosiale medier til tidligst videregående. HVA MED FRAMTIDA?

Selv er hun på både Facebook og Instagram, men har slettet appene fra mobilen sin. Samtidig er sosiale medier også for henne, et verktøy i arbeidslivet. – Sosiale medier har blitt viktig digital infrastruktur for oss på linje med veier og jernbane, som staten tar seg av. Jeg er lei av å bruke Mark Zuckerbergs stadig mer søplete tjenester for å invitere til bursdag, sier Lunde. Hun mener vi trenger et ikke-kommersielt sosialt medium, og vil at allmennkringkastere i Nord-Europa bør gå sammen om å lage dette. Lunde er i dialog med NRK om det. I boka har hun listet opp 38 punkter med tiltak rettet mot politikeres handling. Mange står uløst. – Hva haster mest? – Et forbud mot avhengighetsskapende design | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 59

layout.indd 59

24.08.2026 13:11

I SAMFUNNET / BARN OG OPPVEKST

som gir en evig scroll, streaks, likes, pushvarsler og autoplay. Dessuten i påvente av aldersgrenser: – En oppdatering av skjermrådene med en tydelig anbefaling om å vente med sosiale medier til minst 16 år. Ikke langt unna ligger nabolagets egen hundremeterskog, der sollyset lager mønster på trærne og på ansiktet hennes. Like i nærheten lener hun seg til et barnløst klatrestativ på en lekeplass, også for bildets skyld. Framtida kan se både lys og mørkere ut når forfatteren skal se inn i den teknologiske glasskula. I ett scenario er vi i enda større grad logget på kommersielle steder, slik at det blir vårt sosiale liv. – Vi klarer ikke lenger stå i tankerekker fordi vi alltid tyr til språkmodeller. Vi snakker med KI i stedet for med andre mennesker, og lar KI ta fra oss de morsomme, skapende arbeidsoppgavene. Og vi fortsetter å ødelegge natur og klima. I et annet scenario har oppvåkningen vi er en del av gitt resultater. Vi snakker mer om hva vi trenger for å ha det bra.

TAPET: Lunde lengter tilbake til en oppvekst der lek og fantasi tar mer plass, uten så mye stillesittende skjermtitting

VIKTIG? Maja Lunde liker appen ScreenZen, som får henne til å tenke seg om.

– Vi snakker mer om hva det betyr å være menneske, om kropp og berøring, det som skiller oss fra maskinene. Vi velger vekk maskinene til fordel for mennesker, natur, søvn og fysisk tilstedeværelse. – Hva er din egen digitale last? – Det er vel sjekking, den der «skal bare sjekke noe». Jeg har prøvd å gjøre det vanskelig. Hun henter opp mobilen fra lomma og viser en app som ser ut til å funke for henne. Appen spør om det hun vil klikke seg inn på er viktig, og gir en ventetid på 10 sekunder før hun kommer seg inn. Å bruke teknologi til å regulere teknologi. Det synes hun er framtida. *

VIKTIG? Maja Lunde liker appen ScreenZen, som får henne til å tenke seg om.

60 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 60

24.08.2026 13:11

Motgiften til skjermen HVA ER MEDISINEN NÅR PRESTASJON OG KONSENTRASJON ER I FALL?

allerede tidlig på 2000-tallet. – Flere rapporterer at det ble vanskeligere å få kontakt med elevene da de fikk sin egen skole-pc, sier Hatfield. Professoren mener norske skolepolitikere naivt lot skolen bli det han kaller et forsøksprosjekt for Big Tech.

KONKRETE OPPGAVER

Han synes det er viktig å identifisere – Fra et psykologisk perspektiv kan tap og tilrettelegge miljøet på en måte av oppmerksomhet og konsentrasjon som gjør at elevene føler seg mer gjøre at elever ikke føler seg kompetenkompetente. te, sier Johannes Hatfield, professor i Løsningen kan ligge i helt spesifikke pedagogikk ved Universitetet i Innlanskoleoppgaver som krever at elevene det. bruker seg selv aktivt, mener I en spørreundersøkelse han han. Eksempelvis å klare å lese ledet, svarer 812 erfarne lærere en sammenhengende tekst på at de ser markant dårligere papir, og svare på spørsmål om evner, mindre motivasjon, innholdet. mindre utholdenhet og – Eller å skrive selvstendig dårligere konsentrasjon i uten å spørre maskinen om dagens klasserom enn før. bekreftelse. Oppgavene bør Smarttelefoner, nettbrett, være så konkrete at elevene er og sosiale medier har mye av garantert mestring over tid, skylda, mener lærere på grunnmener han. skoler og videregående skole i Som en kontrast til norsk hele landet, ifølge funnene. skole, trekker Hatfield fram den Flere fagfolk og undervisere private KI-skolekjeden Alpha har påpekt det samme. i USA. I undersøkelsen svarte lærere SPURTE LÆRERE: Professor Johannes Hatfield ved Institutt for Kort fortalt har elevene der pedagogikk, Universitetet i Innlandet. blant annet på hva som er den en KI-veileder, og en programvare FOTO: OLE-ANDRÉ L AGMANDOKK / UNIVERSITETET I INNL ANDET største forskjellen på dagens som kontinuerlig tilpasser seg den Mangel på struktur og planer for hva elever og de som satt i klasserommet for enkeltes nivå. elever skal lære med skjerm, og hva de 20 år siden. Prinsippet er 25 minutters økter med i realiteten lærer, ser vi konturene av i – De legger vekt på miljøfaktorene skjerm i to timer daglig, før praktiske skjermen representerer. Det er markant dag, mener Hatfield. oppgaver uten skjerm – ute eller inne. Samtidig fosser kunstig intelligens i undersøkelsen, sier Hatfield. Blant mediene som har besøkt skolen, fram. er det anerkjente magasinet Forbes. FJERN FRISTELSENE Hva kan gjøres for elevenes konsen– Jeg er skeptisk, men ikke utelukHan sier det dreier seg om at internett trasjon? kende negativ. Det mellommenneskehar vært åpent for elevene i mange år, Hatfield mener det er håp, men lige aspektet i læring er grunnleggende. og har servert apper med fristende først og fremst har ikke KI noe å gjøre Gode lærebøker, og øvelser, leker, regler innhold til elevene. i et klasserom, ikke på noe trinn, mener i et ellers sosialt skolemiljø er å – Tilgjengeligheten på distraksjoner, han. foretrekke, mener Hatfield. samtidig som lærerne skal undervise i – Elever frarøves muligheten til å Forskeren mener det er behov for grunnleggende ferdigheter, er et gjøre noe krevende, siden enklere flere langtidsstudier for å forstå paradoks. løsninger er et tastetrykk unna, mener hvordan tenkning og atferd påvirkes av De eldste lærerne pekte på et veiskille Hatfield. økende KI-bruk.

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 61

layout.indd 61

24.08.2026 13:11

En seier fra 70-tallet gir LO makt over KI

Fagbevegelsen har glemt hvilke tydelige betingelser de hadde for innføring av ny teknologi, mener Agenda-rådgiver Hilde Nagell. Hun ber tillitsvalgte børste støvet av gamle avtaler. FOTO: NTB

TEKST: HERMAN BJØRNSON HAGEN

62 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 62

24.08.2026 13:14

MEDBESTEMMELSE / I SAMFUNNET

1967 kom det norske kodespråket Simula. Den nye teknologien var banebrytende og kunne gjøre industrien og arbeidslivet mye mer effektivt. Man kunne for eksempel modellere hvor mye kø det ville bli i en butikk, eller finne den optimale vareflyten på et lager. Men datamaskinenes inntog i arbeidslivet kunne også ha mørke sider. En av kodespråkets fedre, Kristen Nygaard, så at teknologien kunne misbrukes. De nye systemene kunne påvirke arbeidsforholda til de ansatte: Innholdet i jobben, arbeidstempoet, flyten og pausene kunne bli effektivisert. For Nygaard ble det viktig å jobbe for å sikre at arbeidsfolk skulle ha en hånd på rattet i utviklinga. Han ville demokratisere datamaskinene. – Det er rart å lese de historiske dokumentene fordi det ligner såpass på problemstillingene vi har i dag, sier Agenda-rådgiver Hilde Nagell til LO-Aktuelt. Hun har skrevet boka «Helt på nett – da norske tekpionerer skapte datahistorie». Arbeidet med boka har gjort henne oppmerksom på én ting: – Jeg mener fagbevegelsen har glemt arven sin.

TIDLIG DATA-TID: I 1961 kom den første datamaskinen – FACIT – til Meteorologisk institutt i Oslo. | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 63

layout.indd 63

24.08.2026 13:14

I SAMFUNNET / MEDBESTEMMELSE

På slutten av 60-tallet tok Norsk jern- og metallarbeiderforbund, en av forgjengerne til Fellesforbundet, kontakt med Kristen Nygaard for å få hjelp med den nye datateknologien. Fra 1971 gjennomførte de et forskningsprosjekt rundt medvirkning ved innføring av datateknologi. Mange tillitsvalgte deltok. Forskningsprosjektet ble til en lærebok for fagforeninger med tittelen «Databehandling, planlegging og styring – Grunnbok for fagbevegelsen». Mange av de tillitsvalgte som hadde bidratt til forskningsprosjektet, ønska data-avtaler som skulle sikre medvirkning på sine arbeidsplasser. – Forskningsprosjektet førte tidlig på 70-tallet til det som mest sannsynlig er verdens første data-avtale, ved fabrikken Viking-Askim, sier Hilde Nagell. Flere andre fikk også data-avtaler. Disse ble forgjengere til teksten i både hovedavtalen mellom LO og NHO og arbeidsmiljøloven. På LO-kongressen i 1973 krevde Jern- og metallarbeiderforbundet at LO og Norsk arbeidsgiverforening (nå NHO) måtte inngå en avtale som bestemte spillereglene og sikra ansattes medvirkning ved innføring av datamaskinbaserte systemer.

DATA-AVTALEN 1978 Slik lyder punkt én i «Rammeavtale av 1978 vedrørende datamaskinbaserte systemer»: • Bruk av datamaskinbaserte systemer kan være et nyttig hjelpemiddel for en planmessig disponering av bedriftenes totale ressurser. Slike systemer kan virke inn på de ansattes arbeidsplass og arbeidsforhold. • Når dette er tilfelle, er det av betydning at datamaskinbaserte systemer ikke bare vurderes ut fra tekniske og økonomiske forhold, men også ut fra sosiale hensyn, slik at en helhetsbetraktning legges til grunn ved utforming, innføring og bruk av systemene. I en slik helhetsbetraktning skal endringer av organisasjon, sysselsetting, informasjonsrutiner, mellommenneskelig kontakt o.l. være med.

FOTO: HERMAN BJØRNSON HAGEN

MASKINENE KOMMER

MEDVIRKNING: – Medvirkninga kan ikke begynne når systemet allerede er ferdig, sier Agenda-rådgiver Hilde Nagell.

I 1975 ble avtalen signert, og i 1978 ble den revidert og tatt inn i hovedavtalen (se faktaboks). Forskningsprosjektet førte også til at arbeidsmiljøloven i 1977 fikk et eget punkt om arbeidstakernes rett til å bli orientert om systemer som skal planlegge og styre arbeidet. LINJER TIL I DAG

Hilde Nagell ser tydelige paralleller fra over 50 år tilbake, da datamaskinene kom inn i arbeidslivet, til i dag. Nå er det kunstig intelligens (KI) som har storma inn uten tydelig regulering og medvirkning. – Hvordan skal vi sørge for at vi ikke mister noe som er viktig for oss når vi får mye mer automatiserte beslutninger. At vi ikke delegerer ansvaret til KI der vi ikke burde? spør hun. Nagell viser for eksempel til KI-systemer i rekruttering, slik butikkjeden Rusta gjør det. Hun mener det er viktig at man har reelle diskusjoner rundt innføring og bruk av denne teknologien. – Hva betyr det at det fortsatt skal være mennesker av kjøtt og blod som tar avgjørelser om hvem man skal ansette? Og hvordan skal man unngå diskriminering og utvalgsfeil som gjøres av datasystemet, spør Nagell.

64 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 64

24.08.2026 13:14

FOTO: ERLEND ANGELO

I dag utvikles veldig mange KI-systemer vi bruker, av store selskaper langt unna det norske arbeidslivet. Det ville vært rart om måten de var innretta på, passa inn i et norsk arbeidsliv, mener hun. – Hvorfor skal vi tenke at vi kan ta i bruk disse KI-systemene, uten å egentlig passe på at de er i tråd med hvordan vi vil ha det i Norge, spør Nagell. Agenda-rådgiveren mener tillitsvalgte og fagbevegelsen igjen må få en hånd på rattet i teknologiutviklinga. – Medvirkninga kan ikke begynne når systemet allerede er ferdig. Den må komme inn allerede i utviklinga av systemene, sier Nagell. – På 70-tallet tok man et tydelig standpunkt. Syns du fagbevegelsen har klart å henge med i utviklinga? – De har glemt hvilke tydelige betingelser man hadde for innføring av ny teknologi. En stund ble nok data-avtalen i hovedavtalen sett på som

MÅ MED: – Tillitsvalgte skal involveres allerede fra dag null når man snakker om ny teknologi på jobben, sier spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen.

nedstøva og gammel. Men en datatillitsvalgt i moderne kontekst er en person som kan dra i gang prosesser rundt utvikling og bruk av KI på akkurat den arbeidsplassen. Høres ikke det ganske lurt ut? spør Nagell. – MAN TRENGER IKKE VÆRE EKSPERT

Kjetil Staalesen er spesialrådgiver i LO og jobber med digitalisering og teknologiutvikling. De siste åra har KI tatt mye av tida. – Jeg er nok en KI-realist. Det har kommet for å bli og må reguleres hardt og globalt. KI kan bli den siste store oppfinnelsen, men det trenger ikke gå slik. Samtidig kan man kanskje tenke seg at verdien av å være et menneske vil bli større i en verden der KI kan gjøre så mange oppgaver for oss, sier han. Staalesen er ikke enig i at fagbevegelsen har glemt arven sin. Han viser til at data-avtalen er like relevant i dag som på 70-tallet. – Det geniale med avtalen er at den er | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 65

layout.indd 65

24.08.2026 13:14

FOTO: JOHN MYHRE/NTB

I SAMFUNNET / MEDBESTEMMELSE

KODESPRÅK: I 1967 presenterte Ole-Johan Dahl (t.v.) og Kristen Nygaard (t.h) programmeringsspråket Simula til avdelingssjef E. I. Yakovlev ved Det russiske vitenskapsakademi.

teknologinøytral. Det står ingenting om verken laptoper, mobiltelefoner eller KI. Det den sier, er at tillitsvalgte skal involveres allerede fra dag null når man snakker om ny teknologi på jobben. – Men brukes avtalen nok? – Nei, den gjør nok ikke det. Men det gjelder begge sider av bordet, svarer Staalesen. Han tror mange arbeidsgivere ofte synder ved å ikke involvere de ansatte tidlig nok i prosessene. Det skal drøftes med tillitsvalgte allerede før bedriften gjør en bestilling til et konsulentbyrå, understreker spesialrådgiveren. – Samtidig må tillitsvalgte læres opp og bruke avtalen. Jeg tror mange på begge sider av bordet kvier seg for å ta tak i denne type spørsmål fordi de ikke kan nok om KI. Man trenger ikke være ekspert. Dette er en vanlig endringsprosess. Det kan både våre tillitsvalgte og bedriftsledere godt, sier Staalesen. NY KI-LOV

I 2024 trådte EUs nye KI-forordning i kraft. Reglene vil også gjelde i Norge, og blir tatt inn i norsk lov gjennom en kommende KI-lov. Poenget med KI-loven er å sikre at teknologien utvikles og brukes på en trygg, ansvarlig og

HUSK DETTE! Dette er det viktigste i dagens dataavtale i hovedavtalen: • Ny teknologi skal vurderes helhetlig – også konsekvenser for arbeidsmiljø, organisering, arbeidsplasser og likestilling. • De ansatte skal ha en reell medvirkning. • Man kan velge egne datatillitsvalgte på jobben. Vanlig tillitsvalgt kan også ha rollen. • Bedriften må gi tidlig og forståelig informasjon til tillitsvalgte. Tillitsvalgte kan også bruke intern og ekstern ekspertise. • Bruksområdet skal klart fastsettes. Bruk utover dette skal drøftes med tillitsvalgte. • Bedriften bør sørge for nødvendig opplæring i datasystemer og ny teknologi.

rettferdig måte, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). – KI-loven har et slags trafikklys-system for hva som er greit og ikke. I utgangspunktet er nesten all KI i arbeidslivet inn under høyrisikokategorien, forklarer Hilde Nagell. NKOM BESKRIVER RISIKONIVÅENE VED BRUK AV KI-SYSTEMER SÅNN:

Uakseptabel risiko: Eksempel kan være ansiktsgjenkjenning i sanntid i offentlige rom. Det er totalforbud mot dette. Høy risiko: For eksempel KI brukt i helse, utdanning, rekruttering, rettssystemet eller kritisk infrastruktur. Her vil det være strenge krav til dokumentasjon, tilsyn og oppfølging. Begrensa risiko: For eksempel chatboter og KI-kundeservice. Krav om tydelig merking og info til brukerne. Minimal risiko: For eksempel KI i spill, bildefiltre eller stavekontroll. Ingen spesifikke krav.

66 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 66

24.08.2026 13:14

Kort om

TEKST OG GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

OMKRING HALVPARTEN AV NYLIG PUBLISERTE NETTARTIKLER ER SKREVET AV KI 100 %

KI-UTSATTE JOBBER

Innhold laget av mennesker

80 % 60 %

Ifølge en studie gjort av Microsoft i 2025, har disse yrkene mest konkurranse fra KI:

1 Oversettere

50 %

40 %

Innhold laget av KI

20 % 0% 2020-Q1 2021-Q2

2022-Q3

2023-Q4

2025-Q1 2026-Q1

KILDE: FORSKNINGSSTEDET GRAPHITE ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK

2 Historikere 3 Kabinpersonale

og passasjerverter

4 Salgsrepresentanter 5 Skribenter og forfattere

57 %

KILDE: BBC ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

KILDE: KODE24 ILLUSTRASJON: COLOURBOX

57 prosent av internetttrafikken er drevet av bot-er og KI-agenter, viser målinger fra teknologiselskapet Cloudflare.

10.180.000 KR

Maleriet «A.I. God» malt av roboten Ai-Da, ble solgt for over 10 millioner kroner på en auksjon i 2024.

21 %

«Vi tror at om fem år kommer ikke-menneskelig trafikk til å bli 1000 ganger større enn den menneskelige internettrafikken.» Thomas Seifert, teknologidirektør i Cloudflare

av videoene i feeden på en ny YouTubekonto er KI-generert «hjerneråte» (Humoristisk begrep som brukes om repetativt og meningsløst innhold).

KILDE: TEKNOLOGISELSKAPET CAPWING ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK

83 % Andelen norske virksomheter som svarer at de i noen, stor eller svært stor grad har realisert følgende gevinster 63 % gjennom bruk av KI: 61 %

Andelen norske virksomheter som i noen, stor eller svært stor grad har tatt i bruk kunstig intelligens i interne prosesser og tjenesteleveranser:

KILDE: RAPPORTEN «IT I PRAKSIS 2026», RAMBOLL GROUP

KILDE: R APPORTEN «IT I PR AKSIS 2026», R AMBOLL GROUP

2025 2026

57 %

37 %

14 %

25 %

54 %

20 %

25 % 2021

20 %

66 %

2022

2023

2024

2025

2026

10 %

Redusert bemanning

Reduserte kostnader

Bedre kvalitet i prosesser/ tjenester

Raskere oppgaveløsing

Andel norske virksomheter som sier at de er godt i gang med bruk av KI

70 %

59 %

Offentlig sektor

Privat sektor

KILDE: R APPORTEN «IT I PR AKSIS 2026», R AMBOLL GROUP

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 67

layout.indd 67

24.08.2026 08:39

arbeiderbevegelsensAV: VIDAR AEKRSIKTASEDN & PER FL historie

pakke fra temu. signer her ...

DINGDONG!

JA?

oi! den var stor!

TIG

SIK FOR

gled deg! denne innretningen kommer til å gjøre hverdagen myyyye enklere! ten møt husholdningsrobo

hva har du kjøpt?

JU-HU! endelig! den er til meg!

I RS FO

halgeir 9000! IG!

KT RSI

68 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 68

24.08.2026 08:41

hva gjør den? den gjør alt! ved hjelp av

kunstig intelligens kan den utføre enhver oppgave i hjemmet. bare prøv! gi den en oppgave!

ok... «dasker kua» ...

greit...

Vask stua»!

nei! stopp!

slem ku!

slem

ku!

dask

s da

Øh ... den behøver nok bare klare, tydelige beskjeder ... OK, halgeir:

«heEEnt koOOstEEen»!

nei... den krever nok litt finjustering ... men dEt Er INgEN GrUnn TIL Å VÆRe ReDD FoR kUnStIG INtEllIGENS! ki har kommet for å bli!

ok... «henter osten».

dask

hmmm... jeg synes jo roboter og sånn chatgtb høres skummelt ut, men den der kommer nok ikke til å stjele noen jobber med det første.

TENK PÅ AllE De KJeDeLIGE OppGaVeNe VI SlIppER Å GJØRe! nå kan én person gjøre det samme som et helt team gjorde før! de som kan ki, har et enormt konkurransefortrinn!

produktiviteten kommer til å eksplodere! ki tar ikke jobben til folk, men folk som er gode på ki vil gjøre det! ja... du er jo sånn promp-ingeniør?

her er osten ...

senior prompt-ingeniør, takk! sjefen er veldig opptatt av KI. HaLGEIR: «Vann PoTTEPLaNtEn»! «bann doTTefanten»? banning er imot mitt regulativ.

nei ... dette er jo bare tull! jeg får spørre chatgpt om råd ...

FoR NOE SlUDDEr! når en person gjør jobben til fEm, så betyr det jo ikke at fire aNdre får bedre jobber ...

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 69

layout.indd 69

24.08.2026 08:41

hele ki-greia er jo et gigantisk, uregulert eksperiment! vi legger framtida vår i hendene til en håndfull milliardkonsern som kun tenker profitt!

jeg skulle ønske jeg kunne spole noen tiår fram i tid og se konsekvensene av dagens ... grenseløse ...... naivitet ...

svisning framtidt ! aktiver

hæ?! ?hve

sa det

det var bare meg ... din trofaste husholdningsrobot halgeir 9000.

du?! kan du vise framtida? du ser jo ikke forskjell på en ost og en støvel en gang! framtidsvisjoner er en sentral del av min programmering. følg meg!

velkommen til 2050!

esker r! Menn te eteks l l u ir

! Hei oldemor du som likerorie arbeiderhistglipp bør ikke gå ka! av denne bo ns! Kun 799 xcoi

70 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 70

24.08.2026 08:41

Sitter du her, midt på lyse dagen? Ja, det er litt stille på jobbfronten nå for tida.

Har du mistet jobben som senior prompingeniør?!

Ja, det viste seg at KI skrev langt bedre prompter enn oss prompt-ingeniørene ... vi fikk fyken hele gjengen!

huff, stakkars gutt! hadde han vært organisert, så kunne han fått hjelp! og sjefen ble søkkrik?!

njæ. fagbevegelsen har ikke så mye de skulle sagt nå for tida.

næh. bedriften hans gikk konkurs. det gjorde de fleste ki-selskaper etter at bobla sprakk.

god dag. jeg er lo-leder anna aspeløv.

hva mener du?

! KNIPS

stemmer det. høyredreiningen eskalerte utover 30- og 40-tallet. folk tenkte mer og mer på seg selv, og sluttet å organisere seg.

hei. jeg er oldemor fra 2026. jeg hører det ikke har gått så bra med fagbevegelsen?

CHURCH OF TRUMP

ter!

vel, la oss ta en tur til youngstorget anno 2050 ...

veldig mange som før jobbet i såkalte «kunnskapsyrker» har nå blitt overflødige ...

er det ekte?

umulig å si lenger ...

layout.indd 71

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 71

24.08.2026 08:41

Fagforeninger som organiserer folk i KI-utsatte jobber har ikke mye forhandlingsmakt.

da blir ! det streik

jepp. det er en liten økonomisk elite som klarer seg veldig bra, men folk flest sliter. de økte forskjellene har også ført til mer kriminalitet. betyr det at det er mange arbeidsledige?

«å nei!»

hmmm. dette var jo ikke veldig oppløftende. I starten klarte myndighetene å opprettholde velferdstjenestene, men de brukte store deler av oljefondet. Nå er det lite igjen.

Fungerer ikke det sosiale nettverket lenger? ... velferdsstaten?

nei. De store tech-selskapene styrer det meste, og betaler lite inn til fellesskapet.

for et kaos! hvordan kunne myndighetene la dette skje?!

Og ikke fødes det mange barn lenger heller, så befolkningen blir bare eldre og eldre. Vi har ikke lenger råd til offentlige sykehjem, så der er alt overlatt til markedet.

JEG MÅ PÅ DO! ... så så å ... s så

kommer!

72 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 72

24.08.2026 08:41

godt spørsmål! la oss ta en tur til statsministerkontoret.

heisan! jeg er statsminister fritjof fremskritt!

unge mann! skyhøy arbeidsledighet, økt kriminalitet og enorme klasseskiller!? hvordan gikk det til?

eh ... vanskelig å svare på. men folk har fått mye lavere skatt!

! KNIPS

ok? Mindre penger til velferd og offentlige tjenester. Hvordan har dere løst det?

først og fremst ved å privatisere og effektivisere offentlig sektor! her spilte automatisering og kunstig intelligens en sentral rolle. lærer! jeg kan ikke svare på oppgaven! jeg har ikke flere tokens igjen! du kan fornye din månedspakke for kun 399 xcoins.

Ser ut som det har fungert sånn passe!

Ja, det er et mysterium. Ifølge vår politikk skulle dette fungere helt supert.

men. er dette virkelig framtida?! må det gå så galt!?

a t! hv psss2? er 2+

aner ikke ! spør ki!

selvsagt ikke ... la meg nedjustere dystopti-nivået ...

! KNIPS

ah! dette framtidsscenarioet ser jo langt hyggeligere ut!

slapp av dag-inge! det er bare lp!!! en regnbue! hjeee

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 73

layout.indd 73

24.08.2026 08:41

unna vei! jeg

kommer for sent til jobben!

hæ?! langt i fra! ki har gjort oss mye mer produktive!

hæ? hva har skjedd? i 2042 vedtok Stortinget en ny arbeidstidslov ...

SLAMM ! åh? jeg trodde du var arbeidsledig?

... og vi fikk fire dagers uke og fem timers dag. Hvordan vil du forsvare dette, statsminister Storeberg?

jøss ...

bedre lønn?

Nye hjelpemidler gjør at vi kan produsere like mye på mindre tid.

har helsefagarbeidere også fått mer fritid?

ja. statusen til yrker som ikke kan erstattes av ki har økt betraktelig. veldig mange søker seg til helsefag ...

den økte effektiviteten gjør at vi trygt kan redusere arbeidstiden ...

... uten at det går ut over produksjonen og verdiskapingen!

jada. jeg har fri på mandager, og mye bedre lønn!

... og det er jo ikke så dumt med tanke på eldrebølgen!

74 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 74

24.08.2026 08:41

utrolig! men er verden fremdeles styrt av en håndfull multimilliardkonsern?

Nei. Strengere konkurranselovgivning og en omfattende satsing på åpne KI-modeller og offentlige KI-systemer har bidratt til å redusere maktkonsentrasjonen.

he he, sant nok. men er det noen yrker som har forsvunnet?

skjerp deg! da må jeg nedjustere realismenivået med 97 %.

noen har forsvunnet og andre har kommet til, men mange av de kreative jobbene vi fryktet skulle forsvinne, finnes fortsatt.

jøss! har det blitt fred på jord og slutt på miljøkrisa også?!

kunstnere får nå kompensert for åndsverk som ki trenes på, og begrepet «menneskeskapt» har blitt et kvalitetsstempel.

så bra! det betyr vel at tegneserier også har overlevd?

TM CUS

mission impossible16 beklager. tegneserier er 100 %

dæven ... må kutte ned på kamferdropsa ...

terminert!

ok oldemor. da har jeg gjort litt research ... chatgpt mener at halgeir 9000 er bestefaren til en fyr som heter «odd-haldgeir larsen», og bruksanvisninga finnes bare på kinesisk.

oh! ny ? søppelbøtte!

neida. vi finner vel ut av det. halgeir kan nok bli nyttig - så lenge vi holder ham i ørene.

skal vi sende ham tilbake?

ok. henter pizza til katten ... Bzzz z Bzz z? Bzz

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 75

layout.indd 75

24.08.2026 08:41

MELLOM OSS | LEDERINTERVJUET

«Våre medlemmer kan ikke erstattes av skjermer eller maskiner» Helene Harsvik Skeibrok ønsker ikke å være negativ til utviklingen med ny teknologi og kunstig intelligens. Men hun advarer mot å tro at det alene skal løse de velferdsutfordringene vi står overfor i framtida. TEKST: PER FL AKSTAD

Hva er Fagforbundets syn på ny teknologi og kunstig intelligens i velferden? – Fagbevegelsen har tradisjon for å være med på å utvikle samfunnet. Vi er ikke negative til ny teknologi, men den må brukes til å forbedre tjenestene, både for de som skal utføre den og for brukerne. Er du bekymret for at ny teknologi, og særlig kunstig intelligens skal «stjele» jobber fra forbundets medlemmer? – Svært mange av våre medlemmer har jobber der de verken kan ha hjemmekontor eller erstattes av skjermer eller maskiner. Ny teknologi og kunstig intelligens kan bidra til å frigjøre tid for de ansatte, men da må resultatet være at de kan bruke den tida på andre oppgaver. Flere mener at ny teknologi og kunstig intelligens kan bidra til å løse bemanningsutfordringene når vi blir flere eldre

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Helene Skeibrok om et aktuelt tema.

og færre til å ta seg av dem. Er du enig? – Ny teknologi skal ikke være løsningen på bemanningsutfordringene i framtida. Vi trenger fortsatt flere folk i velferden, og det er ikke minst viktig at styrkingen av kommuneøkonomien og sykehusøkonomien fortsetter. Samtidig kan ny teknologi være et godt supplement for å sikre gode tjenester. Jeg har besøkt blant annet Tønsberg og Telemark hvor jeg fikk høre hvordan teknologi har frigjort tid for ansatte, samtidig som brukerne får like gode eller bedre tjenester. Ny teknologi skal ikke brukes for å redusere bemanningen, men for å utnytte bedre de ressursene vi har. Hva blir de tillitsvalgtes viktigste oppgaver når det skal innføres ny teknologi på arbeidsplassen deres? – Først og fremst må tillitsvalgte involveres raskt når teknologien skal utvikles. For det er medlemmene som

76 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 76

24.08.2026 12:16

KALDE HENDER: Maskiner kan ikke overta alle jobber, tror Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok. ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

skal bruke den i det daglige. Det er de som skal kunne systemene og vite hva som er behovet. Derfor er medvirkning utrolig viktig. Partene i arbeidslivet har laget veilederen «En god start» om digital omstilling og partssamarbeid. Den skal gi våre tillitsvalgte verktøy de trenger for å jobbe med teknologisk omstilling. Det spås at kunstig intelligens kommer til å gi store produktivitetsforbedringer.

Hvordan kan fagbevegelsen bidra til at inntekten fra økt produksjon skal bli rettferdig fordelt? – Vi må sørge for at det ikke bare er enkeltgrupper og arbeidsgivere som ender opp med gevinsten. Det kan vi gjøre blant annet gjennom tariffarbeidet og kollektive avtaler som sikrer at også de ansatte får sin del av verdiskapingen. Kjenner du til at Fagforbundet har tatt

i bruk kunstig intelligens i sitt arbeid? – Ja, advokatene våre sier de bruker kunstig intelligens i arbeidet og at de har stor nytte av det. KI kan være et nyttig hjelpemiddel for ansatte og tillitsvalgte når de for eksempel skal finne raskt fram i lovverk, offentlige vedtak og i avtaleverk. Men vi må alltid forsikre oss om at svarene vi får er korrekte, og vi må sørge for å mate inn kunnskap slik at vi får gode svar. * | 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 77

layout.indd 77

24.08.2026 12:16

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Medarbeiderundersøkelser: Hva skal vi med dem? ? gjennomfører vi

På min arbeidsplass

pliktskyldig medarbeiderundersøkelser annethvert år, mest som øvelse. Og så hører vi lite mer. Hva skal vi egentlig med disse undersøkelsene hvis de ikke fører til noe? B. N. SVAR: Vi begynner med det prinsipielle: Medarbeiderundersøkelser er en måte å kartlegge og vurdere at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i tråd med kravene i loven. De belyser forhold som arbeidsbelastning, rolleklarhet, samarbeid, støtte fra leder, sosialt miljø og opplevelse av at oppgaver og arbeidsbelastning blir rettferdig fordelt. På den måten utgjør de et kart over hvordan det faktisk står til med sentrale sider av det psykososiale arbeidsmiljøet. Da blir de også et utgangspunkt for videre jobbing med arbeidsmiljøet. Det er samtidig viktig å være tydelig på hva en medarbeiderundersøkelse ikke er. Den er ikke en popularitetsmåling på nærmeste leder. Den er heller ikke et frivillig

«kjekt-å-ha»-prosjekt på siden av driften. Og den bør definitivt ikke brukes som et alibi – noe virksomheten bruker for å kunne si at «ledelsen jobber med arbeidsmiljøet». Når ansatte opplever at de blir spurt, men ikke møtt med reell oppfølging, undergraves tilliten til både undersøkelsen og til hele arbeidsmiljøet. Skal medarbeiderundersøkelser oppleves nyttig, må vi være like opptatt av hvordan vi følger opp som

av hva tallene viser. Her kan arbeidsmiljøutvalget (AMU) være en nøkkel. AMU bestemmer kriterier og frekvens for slike undersøkelser, og kan også bestemme hvordan de skal gjennomføres og følges opp. Et viktig grep er at svarene skal behandles og diskuteres der de gjelder. Det kan også være lurt å begrense ambisjonsnivået. Det som må forbedres er forhold der risikoen blir vurdert som for høy. Dette kan typisk være vedvarende stress, lavt ytringsklima eller vanskelige forhold mellom ansatte som tærer på folk over tid. Her har både ansatte og arbeidsgiver et ansvar. Ledelsen skal sørge for nødvendige tiltak, men de som kjenner arbeidshverdagen best, må bidra med å konkretisere hva som faktisk vil hjelpe. Når medarbeiderundersøkelsen brukes på denne måten, kan den bli et av de viktigste verktøyene vi har for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskolering i LO

78 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 78

24.08.2026 13:15

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Kansellerte fly

? sigbar. Nå hører vi oftere om kanselleringer av

Verden ser ut til å bli stadig mer urolig og uforut-

flyavganger på grunn av krig og andre forhold. Hvordan kan reiseforsikringen hjelpe om vår reise blir kansellert? V. G.

Hotell, feriebolig eller Airbnb uten refusjonsmulighet er ikke dekket av reiseforsikringen. Du kan ta kontakt med hotell eller utleier direkte for å undersøke muligheter for avbestilling. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SVAR: Reiseforsikringer dekker verken refusjon av flybilletter eller andre kostnader som oppstår som følge av flykanselleringer. Det du må gjøre om din avgang blir kansellert, er å ta kontakt med flyselskapet. Ved driftsavvik er det flyselskapet som skal tilby løsning. Du skal gis mulighet til å velge mellom ombooking til første tilgjengelige avgang, en senere reise, eller refusjon av billettene. Det er viktig at du ikke avbestiller reisen på egen hånd, for da kan du miste retten til refusjon fra flyselskapet. Forsikringen på kredittkortet dekker heller ikke refusjon av kansellerte avganger. Har du betalt flybillettene med kredittkort, kan du også undersøke muligheten for refusjon/reklamasjon gjennom kortutsteder, men dette forutsetter at du kan dokumentere at du har forsøkt å få refusjon fra flyselskapet uten å lykkes.

Online veterinær og forsikring ? verden, har vi nå mulighet

I en stadig mer digitalisert

for å konsultere online veterinær. Hvor ofte kan jeg bruke det tilbudet og få det dekket på hundeforsikringen? U. M.

SVAR: Du har fri og gratis tilgang til online veterinær, FirstVet, med din hundeforsikring gjennom LOfavør. Det er ingen begrensninger i hvor ofte du kan bruke denne tjenesten, som har åpent 365 dager i året.

Du er også dekket for veterinærutgifter innenfor forsikringssummen, minus egenandel, hvis du må ta med hunden din til klinikk for behandling. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 79

layout.indd 79

24.08.2026 13:15

KRYSSORD | NR. 4

PAR- VINTERKETT- IDRETT MATE- SELVRIALE OPPTATT

KOMPROMISSLØS SCENEFORHENG

SKOGSTRE TOPPSJIKT

INGEN FORFALSKNING

KI-FELT PRIVAT AVKORTSPILL LUKKE

GJERRIGKNARK METODE INNEN KI

SMÅKAKE

REISE- FESTEMÅTE MIDDEL BLI NY STENGEIER AV SEL

SKODDE MUSIKKSJANGER

SJØMAT HOLDE HUS FORMODE UTTALE

TERNINGKAST

NÆR SLEKTNING

LOVVERK

BLOMST ELDRE SLEKTNING

STATSFORBUND OVERKLASSE

LITE ROBUST

TA TIL SEG KUNNSKAP

HURTIGGÅENDE FARTØY ETT PAR

FISKEREDSKAP

BEDRØVET SKJELVE

ANTALL KATTELIV LØVTRE

ORGANISASJON

KLISTER

MÅPE OG GLO

BRENSEL GÅ NED PÅ KNÆRNE

MANNLIG SLEKTNING ULEMPE

FARTØYEIER

FORLEGNINGSSTED

HÅNDARBEIDSUTSTYR

STROFE JAPANS VALUTA

GRØTINGREDIENS ELEKTRISK STRØM GLOSER

SIDT YTTERPLAGG

KI-FELT STEINRØYS

STJERNE TRENGSEL

UTMERKET

DAMPE DUSKOPP- MUSIKKREGN FORDRE INSTRUILDSTED MENT

KARAKTERISERE

RENNE SAKTE HENTYDNING

AVTREDE BAKEINGREDIENS

GJENLEVENDE EKTEFELLE

UTVEKSLINGSTRINN

KRUMNING DETALJORIENTERT

HALVT I SVIME

AVGI RØYK OG DAMP

BRYGGERIPRODUKT

LEMSTER

KUNSTIG INTELLIGENS

INSTRUKTØR

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2 L P E HAG L M F I S K E KOR P S G R Y T E S K R I K E S E L S E L V A N EM I S I S T A I N R A S A N K L U T E R A P E Y R E N E T T E R ÆR A V E K T K I RO P R A K TOR G R E N S E P R D I S K L Ø K T I G L E I R OK S E S T E K V A RME R E A V L Å S T K R Y R NOR D S NO I Å T E B A R I S T A T R Å D P I L K OK T E I G S MÅ L E T N E U E R H E T S E A L G E R I E I NN E K A T T E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. RANDI SVANHOLM Skreia GEIR GJERMSTAD Ålesund TOR TOSTRUP Vear

NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 80

24.08.2026 13:16

Fagbladet

PETIT

ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 91 19 89 72

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 95 79 46 93

JOURNALISTER Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 90 77 83 97

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 41 56 66 23

Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen

alf.ragnar.olsen@fagbladet.no Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Idun Kjøl Wiig

idun.kjol.wiig@fagbladet.no Telefon: 97 41 74 14

Øystein Windstad (permisjon) oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT Diana Elham

diana.elham@fagforbundet.no Telefon: 91 77 58 95

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Magisk Jeg leste ikke så mye klassisk science fiction som ung, men som ivrig leser av tegneseriebladet Tempo på 1970-tallet, leste jeg om flyvende tallerkener, hus vi kunne flytte med oss, og oppfinnelser vi knapt kunne forestille oss. Kort sagt ei framtid der det meste var mulig. Det var spennende! Som voksen fikk jeg min første jobb i avisa Bygdeposten, og der hadde vi skrivemaskiner med kulehode og en rettetast som på magisk vis husket et greit antall tastetrykk bakover. Det var en ny og vidunderlig verden! Så kom datamaskinene. Jeg kjøpte min første i 1988. Den var dyr, men anbefalt fordi den hadde egen harddisk på hele 20 megabyte. I dag kan vi smile litt av alt dette. Men teknologien opplevdes som fantastisk og «hjelpsom». Og som om ikke det var nok, ble også jeg etter hvert en del av den magiske veven med tre w-er etter hverandre. Nå var hele verden bare noen tastetrykk unna. Men alt var ikke like gøy. For nå var det slutt på alle

morsomme diskusjoner om fotballspillere, scoringer, gitarister og trommeslagere. Selv om de fleste av oss ikke er så opptatt av flygende tallerkener lenger, er alle satellittene over oss like magiske. Skjønt ikke alltid så morsomme de heller: Slutt på muligheten for å unnskylde seg med dårlig retningssans når du kommer for sent. Du har jo kart og en prikk som viser riktig vei på smarttelefonen din. Eller når teknologien på magisk vis tar tak i rattet på bilen din og presser den ut mot midten av veien fordi du er for nær kanten. Uææ! Jeg vil gjerne ha kontrollen selv. Og hva kommer til å skje om nye 30 år? Teknologien blir helt sikkert enda mer magisk. Akkurat hvordan er det umulig å spå. Spørsmålet er vel heller om vi klarer å kontrollere magien, eller om magien kommer til å ta kontroll over oss. PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2025: 380.487

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 81

layout.indd 81

24.08.2026 13:16

ETTER JOBB | TEKNOLOGI-ENTUSIAST

Mye på spill

Romskipet Starship Enterprise, kjent fra Star Trek-universet, er drømmearbeidsplassen til teknofile Maria Lindekleiv.

eknologi-interessen begynte tidlig med en far som var tidlig ute med PC, den gangen datamaskin i stua var noe eksotisk. Spill, brettspill, science fictionfilmer og serier har fulgt henne siden. – Science fiction er ikke én sjanger, men mange framtider. Noen mørke, noen skremmende og noen til å bli i godt humør av. Framtidsdrømmen hennes er at teknologi ikke bare skal gjøre oss raskere, men bedre. På romskipet brukes teknologien til å løfte menneskeheten, fjerne lidelse og bevare liv. Mannskapet på Starship Enterprise brukte også noe som ligner på dagens nettbrett lenge før de ble oppfunnet i den virkelige verden. – Menneskene har klart å utrydde fattigdom, krig, sykdom og miljøødeleggelser. Jeg håper at vi, en dag, kan se oss rundt og tenke at vi faktisk valgte den snille versjonen av science fiction. Interessen for ulike verdener tar hun med seg inn i bordrollespillene, sammen med sin rollespill-gruppe «Whitescale Wyrminators». På fritida kan hun like gjerne være alv, kriger

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL

+ Navn: Maria Lindekleiv Alder: 43 år Stilling: IT-rådgiver i Kristiansand kommune Familie: Mann og to barn Bosted: Kristiansand Hobby: Gaming, brettspill, rollespill, strikking, science fiction

eller en annen figur med en bakgrunnshistorie som har vokst gjennom flere år. For Maria er rollespill, særlig Dungeons & Dragons, ikke først og fremst regler og karakterark. Det er samarbeidshistorier. – Vi jobber sammen om en roman eller et eventyr. Om det varer i to timer eller i ti år, kommer an på hvor mye tid vi har. Familien har innredet et spillrom med TV, spillkonsoller og et spillbord for rollespill med nedsunket spillflate, slik at spillerne og spilllederen kan visualisere og styre en felles, taktisk historiefortelling. På veggen henger et bilde av fantasikarakterene i rollespill-gruppa «Whitescale Wyrminators». For den uinnvidde forklarer hun det enkelt. – Én person er «dungeon master» og styrer verden. De andre spiller hver sin karakter. Da handler det ikke om hva jeg selv ville gjort, men hva karakteren min ville gjort. Dermed blir hobbyen også en øvelse i samarbeid. Alle skal drive historien videre. – Av og til merker jeg at jeg blir veldig ivrig. Da må jeg huske at de andre også skal komme til. For i denne hobbyen ruller man terningene alene, men historien skaper man sammen. *

82 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 |

layout.indd 82

24.08.2026 14:27

layout.indd 83

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

| 2026 | 4 | FAGBLADET ~ 83

24.08.2026 14:29

Last ned retningslinjene

Nye internasjonale retningslinjer om AMS i sårbehandling1 Mikrobielt bindende bandasjer anbefales som første behandlingsvalg. Se hvordan Sorbact® Technology-bandasjer anbefales i de nye kliniske behandlingsforløpene innen sårbehandling. Sorbact®,

84 ~ FAGBLADET | 4 | 2026 | an Essity brand

layout.indd 84

1. Idensohn, P, Woodmansey E, Bruwer F et al. International guideline on antimicrobial stewardship and the role of microbial-binding dressings in wound care 2026: infection prevention, control, early intervention and treatment. J Wound Care. 2026;35(5A):S1–S40

24.08.2026 14:26