Fagbladet 2018 10 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

10 I 2018

HVA KAN DU SI OFFENTLIG UTEN Å FÅ KJEFT AV SJEFEN? Over halvparten av kommuneansatte vet ikke hva de kan si offentlig om jobben sin. Dette viser Fagbladets nye undersøkelse.

«Å jobbe på sykehjem var meningsfullt. Disse jobbene skulle hatt mye høyere status og vært bedre betalt.»

Innhold 10|2018

Forfatter Johan B. Mjønes jobbet i fire år som pleieassistent på sykehjem.

Robotene har inntatt Nordre Ås barnehage.

Tillitsverv satt fart på Ranveigs karriere.

En genial idé på Hamar skal redde innsjøer.

Døden blir aldri rutine for Monika og Trond.

Oslo kommune skjerper kravene til sykehjemsansatte.

Kommunen og frivillige sammen om gavedryss.

For Victoria har abortkampen blitt personlig.

T-banen i Oslo blir hyllet internasjonalt.

Nord i Syria bygger kvinnene sin egen by.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

48 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 10 04 | | 2018 2016 ||

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: ANITA ARNTZEN

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsideillustrasjon : Vidar Eriksen

FOTO: WERNER JUVIK

54 MÅ VERVE 20.000 MEDLEMMER I ÅRET

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

VET FOR LITE OM YTRINGSFRIHET

Vi ble med Fagforbundet på jakt etter nye medlemmer i Oslo.

FOTO: WERNER JUVIK

34 MARIA VARSLET OM DÅRLIG BEMANNING Over halvparten av kommune ansatte vet ikke om de kan delta i samfunnsdebatten med fagkunnskapen sin.

FIKK TOPPKARAKTER – VALGTE YRKESFAG Ann-Kristin opplevde å bli kalt dum da hun valgte yrkesfag på videregående.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 15 Matpakka mi 33 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 2 Debatt 6 5 Ferskingen

6 9 76 7 8 80 8 1 8 2

Forbundslederen Bare spør Oss Kryssord Petit Etter jobb: Trener hodet med beina

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

ANSATTE I KOMMUNEN, fylkeskommunen og staten

har egentlig vide rammer for å ytre seg i offentligheten. Både på bakgrunn av fagkunnskapen sin og som innbyggere. Det er klinkende klart slått fast i Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Men ifølge en fersk undersøkelse som Fagbladet har gjort blant ansatte i offentlig sektor, de fleste kommuneansatte, svarer nær én av tre at de bare i svært eller ganske stor grad kan ytre seg om forhold som angår arbeidsområdet eller egen arbeidsplass. Foruten taushetsplikt, kommer lojalitetsplikt og regler for hvem som kan uttale seg i media høyt opp på listen over begrensninger på ytringsfriheten. Oppsiktsvekkende nok oppgir over halvparten at de ikke vet om de kan delta i den offentlige debatten med fagkunnskapen sin. Fagbladets undersøkelse bekrefter tidligere undersøkelser om ytringsfrihets kår blant offentlig ansatte. Ifølge Fafo-forsker Sissel C. Trygstad bidrar rutiner for hvem som kan snakke med journalister og medier, til å begrense snarere enn å klargjøre ytringsfriheten. Dette må det ryddes opp i. Altfor mange kommuner og private velferdsaktører overselger lojalitetsplikten til egen virksomhet. Dette kan bidra til uformelle forventninger om hva man kan si og ikke. Men som profesjonell fagperson har ansatte også en lojalitet overfor brukerne og faget sitt, og som borger en lojalitet overfor samfunnet. I hovedsaken i dette nummeret kan du lese mer om undersøkelsen og lære mer om hva du har rett til å ytre deg om og ikke. | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

UTSETTER AFPFORHANDLINGER

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

* LO, NHO og regjeringen trenger mer tid på å utrede ny avtalefestet pensjon. Dermed blir ikke AFP forhandlingstema før i 2020. Meklingen i årets hovedoppgjør mellom LO og NHO endte i en protokoll hvor partene ble enige om å gjennomføre en felles utredning basert på partenes enighet om målet for en fremtidig AFP.

– Det er et omfattende arbeid, og vi ser nå at det tar mer tid enn det vi opprinnelig så for oss, sier nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik (på bildet), til LOs nettsider. – Vi tar sikte på å ferdigstille arbeidet i løpet av høsten 2019, i god tid før oppgjøret i 2020, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.

OSLOMET FÅR KVOTERE INN MENN TIL BARNEVERN Menn får to tilleggspoeng når de søker barnevernspedagogutdanningen i Oslo fra neste år. TEKST: SOLFRID R ØD

Kunnskapsdepartementet har innvilget tre søknader om å gi tilleggs poeng til mannlige søkere fra høsten 2019. Barnevernspedagogutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet er en av dem. – Vi ser at studenter velger tradisjonelt når de skal velge studier, og det er et mål med bedre kjønns balanse, sier forsknings- og høyere

utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding. – Dette er svært gledelig! Jeg er spent på hvordan dette vil slå ut og gleder meg til å jobbe med det, sier dosent Jan Storø ved OsloMet til magasinet Fontene. I årene 2013 til 2017 har manns andelen hos oss vært mellom fem og 16 prosent. Dette er tall vi ikke kan være bekjent av, skrev han i samme magasin tidligere i år. – Generelt vil jeg si at et enkjønnet miljø, enten det er menn eller kvinner, er smalere enn miljøer med kjønns balanse. Mer mangfold er positivt, fastslår Storø.

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

4 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

EØS-SKEPSISEN I FAGBEVEGELSEN BEKYMRER LO-LEDEREN * – Det blir stadig knyttet negative saker til EØS. Det gjør at det blir vanskelig å løfte fram avtalens betydning for markedsadgang, næringsliv og arbeidsplasser, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da han talte til LO Stats kartellkonferanse på Gol i slutten av november. Det bekymrer ham. – EØS-avtalen er den desidert viktigste årsaken til at norske bedrifter enkelt kan konkurrere i Europa på like vilkår med utenlandske konkurrenter, hevdet LO-lederen.

MIN FANESAK / STUDENTVELFERD

«STUDENTVELFERD HANDLER MYE OM FEST OG MORO, MEN VI JOBBER MED Å FÅ MER MANGFOLD» TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

Hva er din fanesak? – Studentvelferd handler om hvordan studentene har det i de tre til åtte årene de studerer. Tradisjonelt har det handlet mye om fest og moro, og det skal vi fortsatt ha. Men vi jobber med å få mer mangfold. For eksempel er det mange internasjonale studenter som ikke ønsker å delta på arrangementer med alkohol. Akkurat nå er det kollektivtilbudet som står øverst på agendaen for oss. Det er viktig for studentenes trivsel at Gjøvik har et godt kollektivtilbud slik at studentene enkelt kan komme seg til campus og rundt omkring i byen.

Hva er det som driver deg? – Engasjementet mitt våkner lett når jeg brenner for en sak. Jeg startet som frivillig på studenthuset. Nå er jeg i min andre periode som stedlig leder av velferdstinget Gjøvik, Ålesund og Trondheim.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen? – NTNU Gjøvik har cirka 4000 studenter, og vi jobber for økt velferd for alle, for at de skal ha det bra både på studiet og på fritiden.

NAVN: Robin-André Due Herrmann ALDER: 21 år JOBB: Studerer web-utvikling på NTNU Gjøvik FAMILIE: Singel

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

Hvilke tillegg har jeg krav på? JOBBER DU ORDINÆR VAKT på en helligdag, eller etter klokka 12:00 på julaften og nyttårsaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg. Det vil si at hvis du har en timelønn på 222 kroner, kan du på en rød dag få et tillegg på 295 kroner. Dette resulterer i en timelønn på hele 517 kroner. En vakt på 7,5 timer vil dermed gi en lønn på 3879 kroner, mot 1665 på en vanlig hverdag. Tillegget på 133,3 prosent er hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og Spekter Helse og Fagforbundet. Er du på en annen tariffavtale, har du som regel krav på minst 100 prosent tillegg. Men det finnes unntak. Landsoverenskomsten for kinoer i Virke har 50 prosent helligdagstillegg. Lokale særavtaler på de enkelte arbeidsplasser kan føre til høyere tillegg enn det som står beskrevet i tariffavtalen. Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du som hovedregel kun krav på vanlig timelønn.

Kan jeg jobbe alle de røde dagene hvis jeg vil? NOEN HAR AV ULIKE GRUNNER lyst å jobbe flest mulig røde dager i jula. Men det har du faktisk ikke lov til, selv om du vil. Arbeidsmiljøloven er tydelig på at du skal ha fri minst annenhver søndag eller helligdag, med mindre du har en avtale om å gjennomsnittsberegne røde dager i løpet av et halvt år. Da kan du jobbe tre røde dager etter hverandre.

Kan jeg få kveldsvakt på julaften flere år på rad? DET ER INGENTING, hverken i lov- eller avtaleverket, som hindrer arbeidsgiver fra å sette opp arbeidstakere på de samme røde dagene flere år på rad. Men dette er ikke vanlig, da arbeidsgiver vanligvis tar hensyn til dette når turnuslistene settes opp.

Alt du må vite om å jobbe i jula

Hvilke tillegg har du krav på? Og hva skjer hvis du blir syk på en rød dag? Her er fem spørsmål og svar om julejobbing.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

ens andre mesker seg med ribbe og småkrangler med familien, må andre sørge for at samfunnet går rundt. Hvis du må jobbe i jula, kan det bety noen ekstra kroner på kontoen. Det er tre helligdagsdøgn tilknyttet jule- og nyttårsfeiringen: 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag. I tillegg kommer søndagene, som i år faller på 23. og 30. desember.

Julaften blir rød først klokka 15:00 og regnes som en del av helligdagsdøgnet til påfølgende dag, altså 1. juledag. Men for de fleste av Fagforbundets medlemmer starter «rød betaling» allerede klokka 12 på julaften. Dette gjelder de som er omfattet av tariffavtalen mellom Fagforbundet og KS, eller mellom Fagforbundet og Spekter Helse. Svarene i denne artikkelen baserer seg i hovedsak på disse to tariffavtalene.

Hva skjer hvis jeg blir syk på en rød dag?

IFØLGE ARBEIDSMILJØLOVEN er arbeid på søndager og helligdager ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Dette er ofte turnusarbeid på for eksempel sykehjem, sykehus og innen kollektivtransport. En søndag eller helligdag varer ifølge arbeidsmiljøloven fra klokka 18:00 dagen før til klokka 22:00 på selve helligdagen.

DU KAN HA RETT PÅ EN SYKELØNN som inkluderer tilleggene. I paragraf 8 i hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS står det at man har rett på ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Med andre ord får du helligdagstillegg og andre tillegg selv om du blir syk. Men ikke alle er tilknyttet en tariffavtale som gir rett på dette. Da kan du gå glipp av helligdagstilleggene hvis du blir syk. – Hvis det ikke er spesifikt tariffestet at man har krav på de variable tilleggene, er det folketrygdens bestemmelser som gjelder, sier Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsavdelingen i Fagforbundet. Han legger til at arbeidsgiver likevel kan legge til rette for bedre ordninger enn det som er beskrevet i folketrygden.

Hvem kan bli pålagt å jobbe på røde dager?

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 7

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

AKTUELT

Ut mot tredelt foreldrepermisjon – Blir fort et spørsmål om likestilling mer enn familie og omsorg, mener Fagforbundets leder Mette Nord. Arbeiderpartiets fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik har gått ut og kritiserte eget parti for å ha støttet regjeringens forslag om tredeling av foreldrepermisjonen som trådte i kraft 1. juli i år. – Nå må partiene, inkludert mitt eget, legge prestisjen til side og annullere tredelingen, uttalte Sandvik til NRK. Fagforbundet stiller seg imotsetning til LO bak Sandviks bekymringer. 8 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Vi kjemper for fedrenes rettigheter. Men det er sært at far skal ha en større rett til permisjon enn mor. METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

– Vi kjemper for fedrenes rettigheter. Men det er sært at far skal ha en større rett til permisjon enn mor, sier Fagforbundets leder Mette Nord, som er bekymret for at flere kvinner vil tvinges raskere ut i jobb enn de er klare for, og uten at forholdene på jobben er lagt til rette. Fedre er i dag forbeholdt 15 uker. De fleste fedre tar også ut to ukers lovfestet omsorgspermisjon rett etter fødsel. Mange har også en tariffavtale som gir dem rett til lønn i disse to ukene. Også mor er forbeholdt 15 ukers omsorgspermisjon, pluss tre uker før fødsel. Men hvis hun føder før termin, forsvinner inntil tre uker av denne permisjonstiden. Mette Nord mener det er viktigere at politikerne rydder opp i dette enn å gå videre med tredeling av permisjonen. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Omar Samdani er vognfører og kjører trikk i den hektiske bytrafikken i Oslo. Det er mye å passe på i løpet av en arbeidsdag når en trikk på mange tonn skal manøvreres trygt i trange bygater med mange mennesker som skal av og på. Han er også tillitsvalgt, verneombud og instruktør for nye vognførere.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

I Nordre Ås barnehage er roboter og podkast en naturlig del av dagen for barna.

16 S

Å påta seg verv kan sette fart på jobbkarrieren. Det har Ranveig Hushovd erfart.

1 SAND Alle trikker har sand om bord. Vi har en «sandpedal» som slipper sand foran hjulene når det er glatt. Sanden fylles på hver dag under et av setene foran.

2 SPEIL Vi skal ikke bare følge med på trafikken. Speilet er utrolig viktig for å ha oversikt over hele trikken, spesielt dørene og passasjerene som skal inn og ut.

3 HOLDEBREMS Trikkens «håndbrekk». Vi bruker den når vi står på holdeplasser og ved lyskryss. Den blir sjekket hver dag og er veldig viktig for sikkerheten.

En sær bakterie med sans for fosfor og en genial idé fra Hamar redder Mjøsa.

24 S

Å ha liv og død mellom hendene blir aldri rutine for ambulansearbeiderne Monika og Trond.

30 S

Oslo kommune skjerper kompetansekravene for ansatte på byens sykehjem.

FOTO: ERIK M. SUNDT

FOTO: PER FL AKSTAD

20 S

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / DIGITALISERING

barnehage med

roboter og egen podKast Nettbrettet er en enkel utvei når du vil få barna til å roe seg. I Nordre Ås barnehage bruker ansatte og barn teknologien til å utforske naturen og kroppen. TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

emåringene Noah, Miriam og Nila henger over et bord i Nordre Ås barnehage i Oslo. – Hva vil dere gjøre? Kode, edderkopp eller tegne i 3D? – Edderkopp, sier tre barn i kor. Foran dem ligger et nettbrett og to eggformede digitale mikroskop. Barne hagepedagog og styrerassistent Malin Lifvergren (31) putter en edderkopp i en 10 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

plastbeholder under mikroskopet, kobler på nettbrettet og finner appen som gjør at edderkoppen vises på projektoren. – Hvor mange øyne har den? spør Nila. Én etter én kikker de inn i mikroskopet og teller øynene til edderkoppen. – Etter at vi begynte med digitale mikroskop i vår, har barna tegnet dyrene annerledes. De har fått øye på detaljer de ikke har lagt merke til før, sier Lifvergren.

I en serie ar ti folk i yrker møter Fagb kler og bransjer ladet der ny tekn fart inn. Er olog de hvordan fo t en trussel eller mulig i er på full rholder vi os het? Og s til alt det nye?

KODING: I Nordre Ås barnehage koder fem år gamle Noah, Nila og Miriam. Muserobotene er bare noen uker gamle, men barna har allerede fått teken på det. Musene skal bevege seg ut fra hvilke bilder som rimer på hverandre.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / DIGITALISERING

– Flere ansatte i barnehagen er usikre på hvordan digitale medier virker inn på barna. TOVE LAFTON, FØRSTEAMANUENSIS VED OSLOMET

Hun har alltid interessert seg for digitale duppeditter og har vært en primus motor for de teknologiske framskrittene i barnehagen. I fjor fikk hver avdeling sitt eget nettbrett. De har også skaffet mikroskop og museroboter, figurer som kan bevege seg i den retningen barna ønsker ved å trykke på ulike knapper. MÅ PRIORITERE

For at foreldrene bedre skal forstå hva barna gjør i løpet av en dag og hva de eventuelt trenger å ha med neste dag, lager Lifvergren en podkast sammen med barna. – Flere av foreldrene sier at de alltid gleder seg til neste episode. Heldigvis har hun kollegaer som er engasjert i digitali seringen. Men det er ikke alle barnehager som har kommet like langt, ifølge førsteamanuensis Tove Lafton ved OsloMet. – Flere ansatte i barnehager er usikre på hvordan digitale medier virker inn på PODKAST: Malin Lifvergren lager podkast til foreldrene barna og hvordan skjermene påvirker sammen med barna. dem. De er usikre på hva barna egentlig kan få ut av det. Samtidig vokser barn i dag opp i et samfunn spekket av teknologi. Barnehagean satte må derfor forholde seg til hvordan barn møter teknologi. Vi kommer ikke unna digitali seringen, sier Lafton. OSLO TAR GREP

Oslo kommune har nå tatt grep for å bedre den digitale kompetansen til barnehageansatte. I disse dager reiser prosjektlederne Are Sellevoll12 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Klubbenes og Benjamin Pham til barnehager i regi av prosjektet «Digital didaktikk i barneha ge». Digital praksis er også tatt inn i barne hagenes rammeplan. – Jeg kan være skeptisk til bruk av digitale verktøy, men bare hvis det brukes passivt, sier Are Sellevoll-Klubbenes. Og det er mange som tror at disse verktøyene nettopp virker passiverende på barn. Det viser den siste Barnehagemonitoren som ble gjennomført i 2015. Noe av hensikten med prosjektet er å få barnehagene til å se gevinstene av digitalt utstyr. At teknologi ikke bare er underholdning. DIGITAL DØMMEKRAFT

En rapport fra 2016 bekrefter at barne hagelærerutdanningene ikke gir studentene den digitale kompetansen de trenger. Tidligere førstelektor ved OsloMet, Nina Bauer Bølgan, kaller utdanningen for et sorgens kapittel. I dag er hun pensjonist, men engasjerer seg fortsatt i digitalisering i barnehagen og har nettopp skrevet boka «Digital praksis i barnehagen». – Vi må lære oss å håndtere teknologien slik at vi verken krenker andre eller blir krenket selv. Den digitale dømmekraften må bli en naturlig del av oss voksne, ungdom og barn. Mette Tollefsrud, instituttleder for barne hageutdannningen ved OsloMet, erkjenner at de fortsatt har en vei å gå, men understreker at de har tatt grep. – Vi har utviklet et masteremne med en studieretning hvor digital kompetanse står sentralt. Vi har knyttet til oss fagfolk fra praksisfeltet som skal bistå oss i arbeidet med å styrke den digitale kompetansen på instituttet, sier Tollefsrud. LEVENDE TEGNING

Tilbake i Nordre Ås barnehage har de tre femåringene fargelagt hver sin figur som nå danser rundt på bordet. Appen Quiver har gjort det som

MIKROSKOP: Barnehage

pedagog Malin Lifvergren (31) kom over de digitale mikroskopene på en inspirasjonskonferanse.

først var figurer på et flatt papir, levende. Etter at barnehagen begynte med 3D-skanning, er det ikke lenger flest jenter som samler seg rundt bordet for å tegne. – Guttene får mer lyst til å tegne når de ser at det de fargelegger, blir til noe mer enn bare en figur på et ark. Mange gutter sliter med finmoto rikken, men tegning vil gi dem bedre motorikk, forteller Malin Lifvergren. Å åpne en app er i seg selv ikke vanskelig, men de ansatte må vite hvordan verktøyet skal brukes på en fornuftig måte. – Du kan ikke bare gå inn på en app og gi nettbrettet til to barn. Du må som voksen sitte sammen med dem og du må vite hva hensikten skal være med appen, sier Lifvergren. *

Digitale verktøy NETTBRETT: Datamaskin med berøringsskjerm. KODEROBOT: Brukes til grunnleggende koding. Stimulerer til språk og lek. DIGITALT MIKROSKOP: Brukes til å se på blant annet insekter eller kroppsdeler på nært hold. PROJEKTOR: Mange bruker det til presentasjoner både for barna og på foreldremøter. Det kan også brukes som kulisse for lek eller rollespill. 3D-SKANNING: Ved hjelp av en app kan man skanne en tegning slik at den vises i 3D. VR-BRILLER: Gjennom brillene vil du se en annen virkelighet. Det vil åpne opp for samtale og begrepstrening.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 13

ANNONSE

BRUKERUNDERSØKELSE

PROSTATA

Fornøyde brukere

BLI KVITT NATTISSING

Sabalix er et populært produkt i Norden blant menn i alderen 50+. Eneforhandleren Wellvita gjennomførte nylig en undersøkelse blant brukerne av produktet. Undersøkelsen viser at brukerne er fornøyde med de naturlige tablettene, som er basert på ekstrakt fra dvergpalmebær. 77% oppga at de enten er “meget fornøyd” eller ”ganske fornøyd” med Sabalix.

Omtrent halvparten av alle menn over 50 år får problemer med vannlatingen. Mange velger å leve med problemene, men det er uklokt viser forskning.

Prostataproblemer

Naturmidler kan hjelpe

Nattissing, problemer med å urinere eller en følelse av at blæren aldri er helt tom kan være tegn på godartet lett forstørret prostata. Det skyldes i de fleste tilfeller at prostatakjertelen, som naturlig begynner å vokse med alderen, etterhvert begynner å klemme på urinrøret.

Heldigvis er det gode muligheter for å gjøre noe med vannlatingsplager før problemene for alvor tar overhånd. Nye forskningsforsøk med dvergpalmebær har vist gode resultater for bedre blæretømming, færre nattlige vannlatinger og styrket urinstråle. Som et eksempel anbefales dvergpalmebær i Tyskland som hjelp mot problemer med vannlating opp i mot 90 % av tilfellene. I Norge brukes naturprodukter hittil i mindre grad, men interessen er økende.

Slik virker det I prostata omdannes testosteron til dihydrotestosteron, noe som medfører at prostata vokser. Man mener at hemmeligheten bak dvergpalmebærene, som Sabalix-tablettene er laget av, er at de hemmer denne omdannelsen. Det kan hjelpe til å lette trykket på urinrøret.

Blæren Prostata Urinrøret En lett forstørret prostatakjertel klemmer på urinrøret og forstyrrer vannlatingen.

14 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Løste plagene i starten

Før måtte jeg jo opp om natta, selv om mine plager var relativt små. I løpet av de 2 årene jeg har brukt Sabalix har produktet fungert veldig bra for meg.

Per Erik

Oppdages nå i Norge Ønsker du å prøve kvalitets-ekstrakt av dvergpalmebær, kan du prøve det etterspurte middelet Sabalix fra firmaet Wellvita i Norge. Sabalix inneholder i tillegg det støttende mineralet sink, som kan bidra til et normalt testosteronnivå i kroppen.

Her kan du prøve Sabalix

F O T O : W E L LV I TA

Problemer med å tisse blir ofte betraktet som en litt pinlig sak, og mange menn går desverre rundt med oppfattelsen at ”det må man bare lære å leve med.” Flere søvneksperter advarer imidlertid nå mot den innstillingen – en godartet lett forstørret prostata går nemlig ikke kun ut over menns vannlating. Hos mange kan tilstanden etterhvert også forstyrre nattesøvnen og skape et uregelmessig søvnmønster. Det kan starte et skred av andre konsekvenser som kan være uheldige.

Etter kun 2 uker

merket jeg en markant bedring, og nå er jeg helt kvitt plagene. Sabalix fungerer veldig godt for meg, så jeg fortsetter å holder meg til det naturlige.

Bjørn

SMS: SABALIX 15 til 2210 vanlig mobiltakst

MODELFOTO

Tiss og tabu

F O T O : W E L LV I TA

Tre fornøyde brukere sier om Sabalix:

RING: 37 08 13 00 hverdager kl 8-16 WEB: wellvita.no Sabalix kan kun kjøpes hos Wellvita Nå kan du få første pakke på leveringsservice til 1/2 pris: Kr 169,(60 dagers forbruk) Ingen bindingstid. Betal etter at varen er mottatt.

Engenes 15 4865 Åmli

Nå er jeg normalt

oppe bare én gang om natten for å tisse, mens jeg tidligere var oppe flere ganger. Kona mi sier hun synes jeg sover roligere om natten nå.

Jan

MAT OG HELSE

Kjøtt og dårlig samvittighet? Verdens helseorganisasjon (WHO) har Mer om mat på kommet med fagbladet.no/ en rapport hvor mat bearbeidede kjøttprodukter er satt på lista over kreftframkallende stoffer, sammen med tobakk, alkohol og asbest. Kjøttforbruket i Norge er i gjennomsnitt 77 kilo kjøtt pr. person i året, og nettopp mengde er nøkkelord fra helsemyndighetene. De anbefaler ikke mer enn 500 gram i uka av rødt, ferdig tilberedt kjøtt. Det betyr to til tre middager i uka, pluss noe kjøttpålegg. – Det er mye å hente for miljøet også ved å følge rådene som anbefaler et kosthold hovedsakelig basert på grønnsaker, frukt, bær, belgvekster og grove kornprodukter og med regelmessig inntak av fisk, sier Helene

Kongerud, studentrepresentant i Norsk ernæringsfaglig forening (NEFF). En god start vil være en–to fiskemiddager og en–to vegetarmiddager i uka. Det vil være realistisk å oppnå. – For å leve mer bærekraftig, er mitt personlige tips å velge kjøtt fra dyr som har beitet utendørs i Norge.

KJØTT SOM GIR LITEN MILJØBELASTNING • Vilt, ville og tamme reinsdyr og villsau. Dette er dyr som går ute hele året og lever av det naturen har å by på. • Kje og høns. • Økologisk kjøtt. Dyrene ales opp på fôr som er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. • Spis hele dyret.

FOTO: PRIVAT

COLOURBOX.COM

FOTO: PRIVAT

MATPAKKA MI

KNEKKEBRØD ELLER MIDDAGSRESTER

Rebecca Sæther Assistent, Måløy

Hva spiser du til lunsj? – Vanligvis knekkebrød med ost eller lefse med philadelphiaost og skinke. I dag slår jeg til med ovnsbakt søtpotet og avocado. Hadde det til middag for to dager siden og har hatt det i matpakka de siste to dagene. Hvorfor akkurat det? – Knekkebrød og lefse er enkelt. Matpakka blir laget av det som fins i huset til enhver tid. Er du opptatt av at det skal være sunt? – Jeg prøver mitt beste. Jeg spiser salat til lunsj når jeg har det og holder meg unna sukker. Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

Kilde: Naturvernforbundet | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | TILLITSVERV

Rekk opp hånda – få en karriere Ranveig Hushovd har 20 år bak seg som tillitsvalgt. Den erfaringen var gull verdt da drømmejobben dukket opp.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

u er på et møte og neste post er valg. Folk puster tyngre. Noen fikler med mobilen. Tida går sakte. Så melder plutselig noen seg til å ta jobben. Har du kjent på den gode følelsen av lettelse? Noen av oss tar ansvar for verv oftere enn andre. En av dem er Ranveig Hushovd. – Jeg begynte som husmorvikar og har ikke annen formell utdanning. Takket være tillits verv er jeg der jeg er i dag, sier Hushovd, som er avdelingsleder på Borgertorget i Svelvik kommune. Her veiledes innbyggerne i kom munens irrganger, samtidig som de kan låne en god bok i biblioteket. Etter 20 år som tillitsvalgt på alle nivåer i Fagforbundet, så hun drømmejobben annonsert. Hun tok mot til seg og søkte. Og fikk den.

GJØRE NOE FOR ANDRE

– Verv vurderes positivt ved ansettelser, både når det er frivillig arbeid i Røde Kors eller tillitsvalgtarbeid, bekrefter Ole I. Iversen, førsteamanuensis ved institutt for ledelse og organisasjon på BI. Han er ansvarlig for opplæring i rekruttering. 16 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

– Tillitsverv viser at du har engasjement ut over deg selv og at du har kapasitet til å gjøre noe for andre eller samfunnet. – Tillitsvalgte får dessuten en bredere innsikt i bedriften enn vanlig ansatte. I tillegg blir de kjent med arbeidslivets spilleregler, sier rekrutteringseksperten. BEDEHUS OG FAGBEVEGELSE

«Du må organisere deg», sa Ranveigs kolleger den aller første arbeidsdagen. Hun gjorde som de sa. Da var hun 26 år og nyansatt husmorvikar. Neste gang pekte de på henne da de trengte en ny tillitsvalgt. – Sånn var det før. Det ble forventet at du organiserte deg, og sistemann på laget tok sin tørn som tillitsvalgt, sier Ranveig. Tross sin unge alder var ikke Hushovd ukjent med å si ja til verv. Hun hadde sittet i elevrådet. Hun ble pekt ut til å sitte i idrettsrådet. Det var så lett å snakke på vegne av andre, mens leppa dirra raskt hvis hun måtte si noe for seg selv. – Jeg var tenåring og skitredd, men møtte opp. – Jeg er jo vokst opp på bedehuset. Der er det dugnadsånd, fastslår hun. – Det er jo noen klare likheter med fagbeve gelsen: Mye sang og samme takta, sier hun og ler godt.

s p i t s g i e v n Ra • Hvis du kjenner litt lyst i magen til å ta et verv, så si ja. Du får garantert energi. • Husk du blir en del av et fellesskap som vil du skal lykkes. • Du lærer underveis. Ingen venter at du er utlært idet du starter. • Vær åpen for nytten for din egen utvikling. Ta imot all skolering. Også fotballdommere får veiledning. • Du møter mange spennende, ulike mennesker og får et nettverk. Bruk det, spør om hjelp. Kanskje naboen kan Excel? • Ikke vær redd for å spørre når folk bruker stammespråk, det er sikkert flere som ikke skjønner. • Ikke finn opp kruttet på nytt; bruk andres formuleringer, klipp og lim. • Du vokser som menneske og lærer å takle duster.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | TILLITSVERV

GOD SKOLE: Tillitsvervene har gitt Ranveig Hushovd nyttig kunnskap og trua på seg selv.

POLITISK JEG, NEI?

Med tida har jeg fått trua på meg sjøl. All erfaring og kunnskap er nyttig i alle slags jobber.

18 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Vervene ble flere både lokalt og fylkeskommu nalt. I 13 år var hun hovedtillitsvalgt i Svelvik kommune. I tillegg satt hun i stadig nye idrettsstyrer mens barna vokste opp. I mange år tenkte hun: Jeg er ikke politisk, bare engasjert i jobben, kolleger, Svelvik, barna og samfunnet. – Rart at det tok sånn tid å skjønne at dette er politikk, sier hun når hun tenker tilbake. En av hennes hverdagspolitiske hjertesaker er kravet om heltidsstillinger. Hun har selv stått i banken og fått nei til lån etter skilsmisse. – Jeg fikk bare fast deltid, selv om jeg jobbet mye mer. Vi må tilby folk ei lønn så de kan leve og bo. ERFARING BLIR GOD REALKOMPETANSE

Hushovd har gått hele Fagforbundets tillitsvalgtopplæring, og nå sist tok hun også leder kurset. Sakte, men sikkert har hun bygget opp erfaring og kunnskap om lov- og avtaleverk. Om lønnsforhandlinger og kommunikasjon. Og organisasjon. Og kommunepolitikk.

STORGROSSIST I VERV: – Jeg vil være en leder som ansatte

kan snakke med. Jeg vet jo ikke hvordan de har det inni hodene sine, sier avdelingsleder Ranveig Hushovd. Her i samtale med konsulent Therese Leireng.

– Med tida har jeg fått trua på meg sjøl. All erfaring og kunnskap er nyttig for jobber i alle slags bedrifter og arbeidsplasser. Enten du er på den ene eller den andre siden av bordet. – Vet du, nå tar jeg faktisk et masterprogram. Jeg har ikke noen bachelor og får ikke tittelen. Men det er en god bekreftelse på at hun har lært mye av å rekke opp hånda og si ja. *

PÅ JOBB / AKTUELT

– ULIKE REGLER SKAPER UTRYGGHET * Barnevernsansatte har ulike oppfatninger om hva som er greit og ikke greit på barnevernsinstitusjoner. Det kan skape utrygghet for barna, mener forsker. Det kan være sammenheng mellom ulike regler og praksiser i hjemmet eller omsorgsmiljøet og opplevd utrygghet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Det viser en kvalitativ forskningsstudie Gro Ulseth har gjennomført. Hun er forsker ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge på NTNU og har skrevet om forskningen på forskning. no. Da Ulseth gjorde feltarbeidet, opplevde hun at det var til dels ulike oppfatninger innad i personalgruppen når det gjaldt hvilke regler og praksiser som burde gjelde. For eksempel mobilbruk og hvorvidt barna fikk lage egne måltider selv.

BRANNBAMSE HAR BLITT YOUTUBE-KJENDIS Det startet som en vill idé blant brannkonstabler i Trondheim. Nå har Bjørnis blitt Youtube-stjerne.

COLOURBOX.COM

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

KOMMERSIELLE BARNEHAGER FÅR MINDRE AV AP * Tilskuddssatsen til private barnehager reduseres med i underkant av én prosent, eller 85 millioner kroner, i Aps alternative statsbudsjett for neste år. Samtidig setter partiet av 400 millioner kroner, 300 millioner mer enn regjeringen, til å fullfinansiere bemanningsnormen. – Vi sender en tydelig beskjed til de kommersielle om at stor profitt ikke er akseptabelt, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Brannkonstablene i Trondheim ville ha en trøstebamse med seg på jobb. Mange trodde det hadde rabla for dem. Det er fire år siden. Nå er brannbamsen Bjørnis superstjerne. Det gjør ham uvurderlig til traumebehandling på skadested. Og når han ikke er med på utrykning, gjør bamsen forebyggende arbeid. Bjørnis-pappa og brannkonstabel Rikard Heimen fra Trondheim la ut første video med trøstebamsen for to år siden, en ganske enkel video med

barn og brannkonstabler på Sentrum brannstasjon i Trondheim. I fjor ble Bjørnis eksportert fra Trondheim til hele landet, 33 i full størrelse og flere tusen små. – Bjørnis var i 3500 barnehager i løpet av brannvernuka i høst, forteller Rikard Heimen, som for tida er frikjøpt for fulltids Bjørnis-arbeid. Videon er nå sett 8,4 millioner ganger. Til sammenlikning har NRKs mest sette Fantorangen-video knapt en firedel av dette.

fatale arbeidsulykker i norsk arbeidsliv i 2017. Flest var det innenfor transport og lagring.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | KOMMUNAL INNOVASJON

REDDER MJØSA MED GLUPSK BAKTERIE

En sær bakterie med sans for fosfor og en genial idé fra Hamar. Det redder Mjøsa fra å kveles i fosfor. Nå er ideen verdenspatent.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

et er ikke første gangen Hedmark interkommunale avløpssamband (Hias IKS) redder Mjøsa. Ikke første gang det interkommunale selskapet blir berømt for sine ideer, løsninger og patenter heller. Da Mjøsa knelte av forurensning og overgjødsling på midten av 70-tallet og varsellampene dirret på kritisk nivå, ble det et folkekrav å redde den døende innsjøen alle nordmenn har et forhold til. Hias ble dannet i 1974 og gjorde jobben. Siden har hedmarkingene satt i gang varmebehandling av avløpsslam og gjenvinning av varme fra kloakk. Og fra Mjøsa leverer Hias et drikkevann i verdensklasse, selv etter at innsjøen har passert flere ganger gjennom hedmarkinger, opplendinger, slakteindustri og landbruk.

EN SÆR BAKTERIE

En ting har likevel alltid plaget Mjøsa og andre innsjøer og vassdrag med mye landbruk i nærheten, nemlig fosfor. Altfor mye fosfor –

20 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

det livsviktige stoffet som kveler liv når det hoper seg opp på feil sted. Kjemisk rensing var lenge eneste fangst metode, men det er dyrt og dårlig. Det gir heller ikke noe sluttprodukt som kan gjenvinnes. For 50 år siden oppdaget forskere PAO (phosphourous accumulating organisms), noen nyttige små bakterier med sans for fosfor, men det var vanskelig å bruke bakteriene på en effektiv måte. – Hva vi har gjort? Vi har tatt en kjent teknologi og laget en ny produksjonsmetode. Det er veldig enkelt, men likevel komplekst, sier driftsingeniør Gjermund Sørensen i Hias. IDEEN FRA HAMAR

Utviklerne på Hamar har snudd opp-ned på fosforfangst fra avløpsslam og vekker stor interesse ute i verden. Hias startet prøve prosjekt i fjor og har allerede patentsøknader liggende i en rekke land. – Det er bare så utrolig moro å jobbe her. Driftsleder Roy Rindal er ivrig når han åpner

GLUPSKE BAKTERIER:

Driftsleder Roy Rindal ved bioreaktorene. Her flyttes bakteriene fra en sone til den andre nĂĽr plastbrikkene skufles over.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | KOMMUNAL INNOVASJON

GLUPSK: Den er

veldig glad i fosfor, bakterinene i denne brikka.

døra til hallen med kloakkbassengene. Den er som de fleste bassenghaller i avløpsanlegg, men i hjørnet er det noen helt spesielle innretninger. Der står bioreaktorene med tusenvis av små plastbrikker med hvert sitt bakteriesamfunn av tusenvis med PAO-er. Hias-prosessen er kort fortalt en ny bioreaktor-prosess, der trikset er å flytte biolegemene med biofilmen som PAO produserer mellom aerob og anaerob sone. Forklaring følger: I naturen fins den lille fosfor-glupske bakterien på bunnen av dype innsjøer. Det er en nøysom og beskjeden bakterie, som vokser sakte og spiser rester i enden av næringskjeden. I bassengene på Hias er den konge. Først får de regjere i bassengene der kloakken kommer inn i anaerobe forhold, altså med minimalt med oksygen. Her tar PAO-bakteriene til seg næring i lettfordøyelig karbon og skiller ut fosfor. Med det gjør den kloakken til et umulig levested for konkurrerende bakterier. Så bærer det gjennom den Hias-patenterte prosessen på samlebånd til aerob sone. Det vil si ei sone der oksygen får slippe til. REGJERER I NESTE BASSENG

PAO har nå tatt med seg næringa fra anaerob til aerob sone. Den kommer overlegent inn med egen «matpakke» og får regjere også her. I denne 22 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

ENKELT, MEN KOMPLISERT:

Driftsingeniør Gjermund Sørensen forteller om hvordan de bruker plastbrikker og bakterier ved Hias.

Med full utbygging er det beregnet å ta ut 55 tonn fosfor i året. DRIFTSLEDER ROY RINDAL

sona tar PAO opp fosfor for fullt, langt mer enn de skilte ut i anaerob sone. Fosforen blir med i biofilm-slammet, slammet bestående av bakteriene i biofilmen på plastbrikka. Nå kommer det som ekspertene omtaler som genialt. I den patenterte Hias-prosessen kan brikkene flyttes tilbake til start, og igjen gi de beskjedne PAO-bakteriene et forsprang på konkurrerende bakterier som ellers ville tatt kontroll over bassenget. Så gjentar de små bakteriene samme sak nok en gang. ET NYTT GJØDSELPRODUKT

Fosforen havner etter hvert i rejektvannet (returvannet) og går nå til en reaktor der struvitt felles ut. Struvitt eller magnesiumammoniumfosfat, er et stoff bestående av om lag 16 prosent fosfor og fungerer perfekt som gjødsel. I den ene enden er Mjøsa takknemlig for å slippe fosfor og algevekst, i den andre enden oppstår dette høyverdige gjødselproduktet som gjør bøndene glade. Produktet skal selges gjennom et selskap Hias har opprettet, How20. – Vi tror det har potensial for å selges kommersielt, forteller Rindal. De fleste tror han får rett. Fosfor er livsviktig for matproduksjon, det utvinnes få steder i verden og er en begrenset ressurs. Hias alene kommer til å produsere 127 tonn struvitt hvert år. FOSFORJAKT MED RESULTATER

Prøveprosjektet har pågått i mer enn et år nå, der brikkene med PAO-ene har vært fosfor jegere i kloakken fra ca 10.000 hedmarkinger. – Med fullstendig utbygging er det beregnet å ta ut 55 tonn fosfor i året, forteller Rindal. *

Slik beStiller du almanakken Fagforbundets almanakk for 2019 har nĂĽ kommet. almanakken er gratis. Du kan bestille den her: https://nettbutikk.fagforbundet.no/almanakk-2019.html eller ved ĂĽ ringe 21 07 25 93

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | AMBULANSEARBEIDER

– Å ha liv og død mellom hendene blir aldri rutine Monika og Trond er alltid forberedt på at følelsene kan renne over.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENA KNUTLI

et er tirsdag formiddag og makkerne er tre timer inn i den 24 timer lange ambulan sevakta. De har vært ute på det de kaller en vanlig tur. En pasient ble kjørt fra syke huset i Levanger til sykehjemmet på Stjørdal. Den gamle damen hadde vært på røntgen med en knekt fot. Trond kjører og Monika skriver journal, passer radioen og har kontakt med pasienten. – Jeg vil være den ekstra prateressursen som pasienten kanskje ikke har i hverdagen, sier hun. HAR VÆRT REDD

Ambulansearbeiderne rykker ut når kriser oppstår, når ulykken er så ille at det kjennes som en seier når det går bra. – Det er så godt å møte på den vi reddet fra hjertestans noen uker senere, sier Trond. Etter stygge ulykker hvor politi og brann er involvert, er det debrifing. Kollegastøtte er også viktig. – Jeg kan reagere på noe som min makker Trond ikke gjør. Å ha liv og død mellom hendene blir aldri rutine. Vi vet aldri når begeret renner over. Dette tar vi på alvor, sier Monika. Hun har flere ganger opplevd å være redd på jobb. Spesielt hvis det kommer melding om vold og skytevåpen. Hun har også vært truet av en pasient med sprøyte. 24 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

+ BESTE MED JOBBEN: Uforutsigbar hverdag. Aldri en dag som er lik.

VERSTE MED JOBBEN: Skadede og dårlige barn. I tillegg til slitasje på kroppen som kommer av dårlig kosthold og tidvis lite søvn. Vanskeligere å stå opp om natta nå enn for ti år siden.

Trond er ikke redd. – Heller spent, sier han. En spenning som for eksempel kan komme når han drar til et alkoholisert hjem med krangling. TRAVELT

Radioen som ambulansepersonallet alltid bærer med seg, har tre lyder. Én for vanlig tur, som å kjøre noen fra sykehuset til sykehjemmet. Én for hastetur, som kan være type mage smerter. Og en tredje lyd for akutt-tur. – Da hiver vi alt vi har og løper og kjører på blått, sier Monika og rydder i inneskoene som ligger strødd i gangen. – Her har noen hatt det travelt, sier ambulansearbeideren. VURDERINGER HELE TIDEN

Monika forteller at hun har fått en indre trygghet med årene. Hun klarer å koble ut alt annet enn pasienten når hun er på jobb. Hun har etter mange års erfaring utviklet et klinisk blikk for skadesteder. Og tidsbruken er alltid viktig. Livsviktig. – Det er hele tida vurderinger. Skal vi sette inn kanylen på åstedet eller skal vi bruke tida til å behandle i bilen? Er de usikre på vurderingene de gjør, kan de sende inn et skjema og få svar på om mage følelsen stemmer. Monika og Trond har kjent hverandre i 18 år og vært makkere de siste seks årene.

DERFOR BLE DE AMBULANSEARBEIDERE: Muligheten til å jobbe med alle typer mennesker på alle typer arenaer. Vi kan utgjøre en forskjell for mennesker i ulike livsfaser.

Navn: Monika Foros og Trond Murbrekk Yrke: Ambulansearbeidere Bor: Stjørdal og Hommelvik

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | AMBULANSEARBEIDER

De har dager hvor de sitter konstant i bilen, eller dager hvor det ikke skjer noen ting. – Det er mye venting, sier Trond. Ventetida fyller de med intern sertifisering som må leveres hver måned. De trener på hjerte starter og går gjennom pensum. Og de trener på å bære pasienter med ulike diagnoser ut av bil. De ser også på TV, leser bøker og lager mat.

VANLIG TUR: Monika Foros og Trond Murbrekk slipper å slå på blålys i dag. En pasient skal kjøres fra sykehjemmet til en undersøkelse på sykehuset.

NYE OPPDRAG

Når du er ambulansearbeider, må også utstyret være i orden. Spylervæsken må for eksempel etterfylles og mønsterdybden på dekkene sjekkes. – Vi sjekker også alltid om medisinen vi trenger, er på plass, om det er nok oksygen, om hjertestarteren og suget (ventilasjonssystemet) er i orden, forteller Monika. Radioen gir lyd. Monika og Trond leser beskjeden på radioen. En vanlig tur. Denne gang i motsatt retning, fra sykehjemmet til under søkelse på sykehuset. Bil 2 står klar. Når arbeidsantrekket kommer på, er de mentalt forberedt på alt. – Det skjer noe når vi trør inn i arbeidsantrek ket og får på radioen. n 26 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Jeg vil være den ekstra prateressursen som pasienten kanskje ikke har i hverdagen. Ambulansearbeider Monika Foros.

SLIK OPPFØRER DU DEG MED EN AMBULANSE BAK DEG • De fleste Trond og Monika møter i trafikken er flinke når ambulansen kommer. Likevel opplever de at folk ikke ser i speilet og fortsetter i 80 km/t. Da må amulansesjåføren opp i 120 km/t for å komme forbi. • Derfor ønsker de at bilsjåførene stopper der det er mulig eller senker farten. • Sett på blink • Sett ned farten • Stopp hvor mulig • Unngå stopp før sving

PÅ JOBB / AKTUELT

Fikk fram smilene på bussen TEKST: OL A TØMMER ÅS

* «Hei, jeg er bussjåfør og lurer på hvorfor du er sinna på meg», skrev han i et debattinnlegg på nett i Adresseavisen. Det traff en nerve hos folk. Nå hilser trøndere som aldri før, og over hele landet snakker bussjåfører om Trondheim-fenomenet. PASSASJERENE VÅKNET Det har gått to uker siden debattinnlegget når Fagbladet ringer Morten Andre

Waclawczyk. Innlegget er lest 48.000 ganger og delt 1300 ganger. Hverdagen har endret seg for alle byens sjåfører. – Nå hilser alle passasjerene på ruta mi. Men ikke nok med det, kollegene mine på andre ruter forteller om langt blidere passasjerer nå, sier Morten Andre til Fagbladet. SPREDD SEG OVER LANDET Han ble trigga til å skrive innlegget lørdag ettermiddag for tre uker siden, da en kollega ble kritisert i et innlegg. – Jeg satt og leste et innlegg fra en skuffet passasjer, som klaget over en bussjåfør som hadde vært ufin. Det kan godt tenkes at passasjeren hadde rett, men jeg brente etter å fortelle hvordan vi opplever det.

FOTO: PRIVAT

Et debattinnlegg i avisa fra sjåfør Morten Andre Waclawczyk (37) har vekket morgentrøtte trøndere.

To og en halv uke ut i trøndernes blide snuoperasjon, forteller konserntillitsvalgt i landets største busselskap Nettbuss, Ove Andreas Solberg fra Drammen, at nå går det landet rundt. – Jeg hører om innlegget til Morten Andre overalt der jeg møter sjåfører rundt om i landet. Dette opptar dem, forteller han.

Foto: Arne Kjøhl

Vinter på OSA feriehjem

halv pris til fagforbundets medlemmer!

osaferie.no

Sagakollen

Hyttegrenda mellom Drøbak og Hvitsten • • •

11 hytter Nytt toalett- og dusjhus Sjøboden - utleielokale Åpent hele året

Herøya

Steinsfjordens perle • • • • •

18 utleiehytter 7 rom m/tilgang dusj/wc 3 langtidsleiehytter igjen Utleielokaler inne og ute Ekstra rabatt v/ukeleie

Feriehjemmet Herøya er stengt ved utrygg is, ellers åpent hele året

kontakt: feriehjem@sporveien.com kurs - seminar - festlokaler - leir - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / UTDANNING

Mange vil ta fagbrev på jobb Fylkeskommunene ringes ned av folk som vil vite hvordan de kan ta fagbrev på jobb med full lønn. Spørsmålene er mange.

TEKST: TIT TI BRUN

ange er interessert i å få vite mer om hvordan de kan ta fagbrev på jobb. Den nye ordningen gjør at du og arbeidsgiver allerede etter ett år i jobb kan søke fylkeskommunen om å lage en opplæringsavtale som fører til fagbrev. Fagbladet vet at landets fylkeskommuner og Fagforbundet blir nedringt med spørsmål om ordningen.

For selv om ordningen offisielt er i gang og fylkeskommunene plikter å ta imot søknader, er det etter det Fagbladet vet kun Hordaland som har startet. De andre fylkene er ikke klare. Fagforbundets leder Mette Nord er strålende fornøyd med at folk nå kan utdanne seg og jobbe samtidig. – Det er en hyperrelevant fagopplæring, og styrker kvaliteten ute på arbeidsplassene, konstaterer hun. I denne saken får du svar på de tolv mest stilte spørsmålene om å ta fagbrev på jobb. *

«Dette er vinn-vinn – nå kan du utdanne deg og jobbe samtidig.» METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

28 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

SPØRSMÅL OM FAGBREV PÅ JOBB

Hva er en kontrakt om fagbrev på jobb? Den nye ordningen er en opplæringsordning, og du må få en avtale med arbeidsgiver. Fagbrev på jobb stiller de samme kravene til kompetanse i faget, eksamen og fagprøven som for lærlinger. Før du melder deg opp til fagprøven må du opp til en teoriprøve.

Hva gjør jeg for å komme i gang? Snakk med din arbeidsgiver. Arbeidsgiver må gi deg en arbeidsavtale som har en minstetid på ett år, som er opplæringsåret. Sammen søker dere fylkeskommunen om å få en kontrakt om fagbrev på jobb.

Må jeg ha fast jobb? Nei, men tilbudet faller bort dersom arbeidskontrakten din faller bort.

Hvor lenge må jeg ha jobbet for å søke? Du må være i jobb og ha minimum ett års allsidig praksis i det faget du ønsker å gå opp til fagprøven. Dersom du jobber deltid, må du dokumentere tilsvarende ett års praksis.

Hvis jeg fra før har begynt på fagbrev på videregående, teller det?

Hva med lønna? Du beholder din lønn i opplæringsperioden.

Ja, første og andre året på videregående teller i fratrekk på praksistiden, dersom de er innenfor området du nå vil ta fagbrev.

Må jeg ta videregående fag som norsk, matte og engelsk? Nei, det er ikke krav om å ta fellesfagene i videregående opplæring.

Hvor lang tid tar det å få fagbrev på jobb hvis jeg jobber fulltid? Vanligvis fire år, inklusiv opplæringsåret. 80 prosent stilling regnes som fulltid.

Hvordan melder jeg meg opp til eksamen?

Du må dokumentere tidligere arbeid og relevant praksis. Du får hjelp av fylkeskommunen til å vurdere din realkompetanse, som blant annet er din utdanning, arbeid og organisasjonserfaring.

Nei, du må ikke ha praksis fra forskjellige praksisplasser, den regelen ble avskaffet for flere år siden.

Hvordan finner jeg ut hvor mye praksis jeg har?

Må jeg ha praksis fra andre arbeidsplasser?

Etter at opplæringen er gjennomført, melder lærebedriften/ arbeidsgiver eller skolen deg opp til fagprøven.

Gjelder det alle fagbrev? Ja.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / KOMPETANSE

Tar fagbrev for å beholde jobben I Oslo må nå 85 prosent av de sykehjemsansatte ha fagutdanning. Kirkens Bymisjon har startet egen skole for å møte kravene.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

tter åtte år som vikar på Ammerudhjemmet var Firewoine Teklebrhan (48) aldri i tvil. Hun tok straks imot tilbudet om fagutdanning da Kirkens Bymisjon startet en egen skole for ansatte på sykehjemmene sine. Hun merker at hun har fått en bedre forståelse for arbeidet. – Før satte jeg en strømpe på beboeren fordi det var rutine. Nå vet jeg at beboeren trenger støttestrømpe for å øke blodsirkulasjonen, sier hun. 75 PROSENT PÅ LANDSBASIS

Og det er nettopp mer kunnskap Oslo kommune ønsker av ansatte på byens sykehjem, enten de er drevet av kommunen, private selskaper eller ideelle organisasjoner. Nå skal minst 85 prosent av pleierne som til enhver tid er på jobb, være helsefagarbeider eller sykepleier. Henrik Mevold, direktør for samfunnskontakt i Sykehjemsetaten, begrunner kravet om høyere kompetanse med at de som får plass på sykehjemmene i dag, er sykere enn tidligere beboere. På landsbasis har 75 prosent av de ansatte i kommunal helse- og omsorgssektoren fagutdanning, ifølge Folkehelseinstituttet. – Så lenge utdanninga henger sammen med de oppgavene som skal utføres, må det være 30 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

BYMISJONENS HELSEFAGARBEIDERSKOLE • 26 ansatte og vikarer på Kirkens Bymisjons sykehjem i Oslo tar nå fagbrev. • Den teoretiske undervisningen besto av seks samlinger. Elevene fikk fri med lønn for å delta. • Skolen varte fra mai 2017 til mai 2018. • Mange av pleieassistentene har minoritetsbakgrunn. De som hadde behov for det, tok et 16 timers kurs i norsk skriftlig.

positivt at ufaglærte blir faglærte, sier Fafoforsker Torgeir Nyen. Han mener det er god grunn til å tro at pleierne gjør jobben på en bedre måte med mer utdanning. STARTET SIN EGEN SKOLE

Kirkens Bymisjon trenger flere pleiere med formell kompetanse for å oppfylle det nye kravet fra kommunen. Uten flere fagarbeidere kan de ikke vinne nye anbudsrunder. – Samtidig er det viktig for oss å ta vare på våre dyktige pleieassistenter, sier Øyvind Jørgensen, daglig leder ved Ammerudhjemmet bo- og kultursenter. Løsningen ble å starte sin egen helsefagarbeiderskole. Alle ufaglærte ansatte og vikarer på de fire sykehjemmene bymisjonen drifter, fikk i fjor tilbud om å ta utdanningen. Hittil har 26 tatt den teoretiske prøven. Ti av disse har foreløpig også bestått den praktiske fagprøven og er dermed ferdig utdannet helsefagarbeidere. Prøvene har de tatt som privatister. FØLER SEG SIKRERE I JOBBEN

Sofia Gundersen (61) er en av dem. Hun hadde seks år bak seg som pleieassistent på Ammerudhjemmet da hun startet helsefagarbeiderskolen. Hun stortrivdes som elev og lot seg begeistre av alle fagene. Til og med fagprøven syntes hun var morsom.

STILLER OPP: Nils Nilsen

stiller opp når pleieassistentene på Ammerudhjemmet tar fagprøven. – Men det er ikke så greit å stå der uten en tråd. Sammen med alle damene. Det er i hvert fall litt uvant, ler 99-åringen. Morgenstell er en del av fagprøven. Firewoine Teklebrhan og Sofia Gundersen bestod begge prøven med glans.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / KOMPETANSE

FAGFOLK: – Det viktigste med flere fagfolk er at beboerne får det bedre, mener pleierne Sofia Gundersen (f.v.), Ellen Nykaas, Firewoine Teklebrhan og Monika Søgård.

– Det viktigste vi lærte var nok å se hele mennesket. Vi arbeider ikke med diagnoser, men med mennesker – som også har noen diagnoser, sier den nybakte helsefagarbeideren med sosionomutdanning fra Polen. Hun tror skolen ble så vellykket først og fremst fordi alle elevene fikk tett oppfølging. De kunne ta kontakt med ledelsen og lærerne når som helst. Også i hverdagen fikk de veiledning og støtte fra kolleger. De erfarne hjelpepleierne Monika Søgård og Ellen Nykaas var med på flere av samlingene og underviste blant annet i hygiene og HMS (helse, miljø og sikkerhet). – Vi gjorde vårt beste for å motivere og trygge dem når det var nødvendig, sier Nykaas. STOR GLEDE

Nå står jubelen i taket hver gang en ny med arbeider har klart fagprøven. – Det er en stor glede for oss alle, sier Ellen Nykaas. Som verneombud vet hun at flere fagarbeidere trygger arbeidsplassene, og at det har mye å si for arbeidsmiljøet. Jo flere fagarbeidere, jo større blir sjansen for at bymisjonen får fortsette å drifte sykehjemmet. 32 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Jo flere som tar fagbrev, jo større er sjansen for at vi beholder jobbene.» ELLEN NYKAAS, HOVEDVERNEOMBUD, AMMERUDHJEMMET

– Økt fagdekning trygger jo også framtida til de gamle på Ammerud, supplerer Monika Søgård. Om de merker en forskjell når pleieassi stentene nå er blitt helsefagarbeidere? – Ja, absolutt. Skolen har gjort dem mer nysgjerrige. De stiller andre og mange flere spørsmål nå. KAN MISTE KONTRAKTEN

Sykehjemsetaten skal passe på at alle byens sykehjem følger de nye kravene til kompetanse. Ifølge Henrik Mevold blir det kontrollert gjennom jevnlige møter med kommunale, ideelle og kommersielle selskaper som driver sykehjemmene. – Vi gjennomfører også anmeldte tilsyn og stikkprøver for blant annet å kontrollere planlagt og faktisk gått turnus, opplyser han. Sykehjemsetaten har ifølge Mevold gjennomført flere uanmeldte tilsyn etter klager fra ansatte eller pårørende. Dersom tilsynene avdekker at fagdekningen ikke er i tråd med kontrakten, får leverandøren et økonomisk trekk. Kommunen har hittil ikke sagt opp noen kontrakter kun på grunn av brudd på fagdekning. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

USA: 13

NORGE: 12

SVEITS: 5

RUSSLAND: 37 PAKISTAN: 50

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Sju av ti offentlig ansatte opplever at det ikke er aksept for å kritisere arbeidsgiveren sin på sosiale medier.

TANZANIA: 36

42 S

NORGE I VERDEN

Abort verden rundt (per 1000. kvinne) TALLENE ER FR A 2012–2015 OG ER HENTET FR A GUT TMACHER INSTITUTE

skapet avbrytes, og vi skiller mellom spontanabort der prosessen skjer naturlig, og fremprovosert abort der det brukes legemidler eller kirurgiske inngrep.

uker. Abortloven har også vært tema for regjeringsforhandlingene i høst. Abortlovene varierer fra land til land over hele verden, noe som blant annet påvirkes av religion. Abort innebærer at svanger-

44 S

I Horten går frivillige og kommunen sammen om å skaffe gaver til barn som ellers ikke ville fått noe.

OSLO 1986: Demonstrasjon til forsvar for abortloven.

* Chile, Vatikanet og Malta er eksempler på land som ikke tillater abort under noen omstendigheter.

* Det lave aborttallet i Sveits skyldes visstnok god seksualundervisning, vidstrakt bruk av prevensjonsmidler og innbyggernes generelt høye sosioøkonomisk status.

FOTO: SCANPIX

* Abortloven i Norge ble innført i 1979. Mange fryktet at aborttallene skulle gå opp, men 25 år senere hadde tallet gått ned med 30 prosent.

* En undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet viser at det i 2017 var rekordlave tall på abort blant unge kvinner mellom 15 og 19 år. * Organisasjonen FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål anslår at det utføres rundt 56 millioner aborter i verden hvert år. Omlag halvparten av disse regnes som livsfarlige.

KILDER: FOLKEHELSEINSTITUT TET, FOKUS, WIKIPEDIA

VISSTE DU AT ... 48 S

FOTO: ERIK M. SUNDT

* I Norge har alle kvinner lov til å bestemme selv om de vil ta abort i løpet av de tolv første ukene av svangerskapet. Flere ungdomspartier har imidlertid tatt til orde for å utvide abortgrensen til både 18 og 24

Ann-Kristin fikk toppkarakterer på ungdomsskolen, men valgte yrkesfag på videregående.

Johan Mjønes har brukt erfaringene fra jobben på sykehjem i sin nye roman.

54 S

Fagforbundet må verve 20.000 nye medlemmer hvert år. Vi ble med på jakten.

|| 2016 2018 || 04 10 | FAGBLADET ~ 33

VARSLER: Helsefagarbeider Maria Fernandez Torp (t.v.) og tidligere verneombud Lene Eikevoll Olsen har frontet varslingssaken pĂĽ Margarethestiftelsen. 34 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

tema / ytringsfrihet FAGBLAD E UNDERSØ TS OM YTRIN KELSE GSFRI I OFFENT HET LIG SEKTOR

«Det er jeg som er varsleren» Sju av ti ansatte i kommunene sier at det ikke er aksept for å kritisere arbeidsgiver offentlig. Maria gikk mot strømmen og varslet om dårlig bemanning.

TEKST: SIDSEL HJELME OG Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: WERNER JUVIK

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 35

tema / ytringsfrihet

– JEG HAR BESTEMT MEG for å stå fram. Jeg er en av dem som har skrevet varselet. Plutselig er det så stille i det store møterommet på Margarethestiftelsen at du kan høre en liten pille falle. Sju av dem som jobber her på omsorgsboligen, har varslet om det de mener er uforsvarlige og også ulovlige forhold. Men ingen har visst hvem som sto bak varselet. Før nå. Rådmann Harald Danielsen har akkurat avsluttet sin gjennomgang av varselet og informert om hvordan dette vil bli håndtert videre. Så griper altså helsefagarbeider Maria Fernandez Torp ordet og avslører «hemmeligheten» for kollegaer, ledere og tillitsvalgte: Hun er varsleren.

Her er hovedfunnene fra Fagbladets undersøkelse Opinion har på vegne av Fagbladet spurt 900 ansatte i kommuner, fylkeskommuner og staten.

: JA

vet ikke om det er akseptabelt å delta i den offentlige debatten med fagkunnskap de har skaffet seg fra jobben.

De siste månedene har vært tunge for de ansatte på Margarethestiftelsen. De har gjentatte ganger tatt opp problemene med ledelsen: De mener at bemanningen er for lav, avvikene for mange, og at de ansattes signaler ikke blir tatt på alvor. Til slutt så de varsling som siste utvei. Varselet nådde raskt media, men ingen visste hvem som sto bak. Lista over kritikkverdige forhold i varselet som ble sendt i august i år, er lang: brudd på helsepersonelloven, kvalitetsforskriften, verdighetsgarantien og på pasient- og brukerrettighetsloven. Konsekvensene er dramatiske, både for ansatte og brukere. Spesielt pekes det på to fallepisoder, den ene endte med at pasienten ble funnet død i en blodpøl.

I: 1 NE

Har du noen gang opplevd å få reaksjoner etter ha brukt ytringsfriheten din som ansatt? KILDE: SIVILOMBUDSMANNEN

YTRINGSFRIHET

36 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

54 %

VET IKKE: 5

ALVORLIGE KONSEKVENSER

Ytringsfrihet er alle borgeres rett til å si det de mener fritt, og det er grunnlaget for at vi skal kunne ha en fri og opplyst debatt. Ytringsfriheten er slått fast i Grunnlovens paragraf 100 som starter med «Ytringsfridom skal det vera».

SLIK STÅR DET TIL MED YTRINGSFRIHETEN BLANT OFFENTLIG ANSATTE

JA: 15 % NEI: 72 %

Uenighet Personal Tjenestevei

Lojalitet Ferdigbehandlet

Skape ro

Avvist

opplever at det ikke er aksept for at de kan kritisere kommunen de jobber for på Facebook eller i media.

Internsak

Ulovlig

Ledelsessak Taushetsplikt

Dårlig behandling

Omdømme

39 %

oppgir lojalitetsplikt som grunn til begrensning av ytringsfrihet.

Ordskyen over viser hvilke begrunnelser som er trukket fram blant de som svarte ja på spørsmålet «Har du noen gang opplevd at din ytringsfrihet har blitt begrenset?». Jo større ord, jo oftere er det nevnt.

DELTE OPPFATNINGER OM Å KUNNE YTRE SEG OM EGEN ARBEIDSPLASS OG FAGOMRÅDE 24 %

Lite/svært lite rom for ytring

Stort/svært stort rom for ytring

31 %

39 %

sier rutiner og regler i svært eller ganske stor grad fører til at man legger begrensninger på seg selv.

Over hver fjerde spurte (28 prosent) har opplevd at ytringsfriheten har blitt begrenset. | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 37

GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

68 %

Norm

tema / ytringsfrihet

Ingen har så langt kalt meg bråkmaker. MARIA FERNANDEZ TORP, HELSEFAGARBEIDER

38 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

HVA VET DU OM YTRINGSFRIHET?

KILDE: SIVILOMBUDSMANNEN

STYRINGSRETT Styringsretten går ut på at det er arbeidsgiver som skal organisere, lede og fordele arbeidet. Det betyr at en leder kan bruke styringsretten til å bestemme hvem som skal uttale seg på vegne av en kommune eller etat. Arbeidsgiver kan ikke bruke styringsretten til å bestemme hva en ansatt kan si på vegne av seg selv og med sin faglige innsikt.

De sju ansatte som står bak varselet, valgte å være anonyme, slik Arendal kommunes egne varslingsrutiner gir rom for. MANGE VET IKKE HVA DE KAN SI

Ikke alle gjør som Maria Fernandez Torp og kollegaene og sier i fra. Enten fordi de ikke vet eller ikke tør. I en fersk undersøkelse Opinion har gjort for Fagbladet, svarer over halvparten at de ikke vet om det er greit at de deltar i den offentlige debatten med fagkunnskapen sin. 900 ansatte i offentlig sektor er spurt. Nesten sju av ti svarer at det ikke er akseptabelt at de kritiserer kommunen de jobber i, verken i mediene eller på Facebook. – Svarene i undersøkelsen er skremmende og her er det grunn til å rope varsku, sier Jon Wessel-Aas. Han er høyesterettsadvokat og en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet. – Undersøkelsen avdekker kunnskapsmangel. Tallene tyder også på at ledelsen rundt om i kommuner og offentlige etater sender ut signaler om at de ansattes ytringsfrihet er langt mer begrenset enn den faktisk er. Uttaler du deg på vegne av deg seg selv som privatperson og fagperson, er det svært mye du kan si offentlig uten at sjefer kan nekte deg det, sier Wessel-Aas. Eksperten på ytringsfrihet forteller at det er utbredt at ledere har interne retningslinjer for hvem som kan uttale seg om hva. Dette bryter med Grunnloven.

Over halvparten av de kommuneansatte vet ikke hva de kan si offentlig om forholdene på jobben, viser Fagbladet ferske undersøkelse. Vet du når du kan si ifra? Test kunnskapene dine her.

Kan jeg som offentlig ansatt kritisere arbeidsplassen min på Facebook?

Kan jeg som jobber i en privat virksomhet som leverer tjenester til det offentlige ytre meg kritisk til arbeidsplassen offentlig?

Kan sjefen nekte meg å si noe kritisk offentlig fordi det kan skade arbeidsgivers omdømme?

Kan jeg legge ut kritikk av en irriterende kollega på Facebook?

Kan en helsefagarbeider uttale seg offentlig og protestere mot et politisk vedtak om eldreomsorgen?

Er det noe jeg kan gjøre hvis arbeidsgiver gir meg en advarsel for en kritisk uttalelse jeg har kommet med?

TOK NATTESØVNEN

I Arendal er møtet over. Nå kjenner Maria lettelsen, ikke bare over å ha sagt klart fra, men også over å ha gitt varselet et ansikt. – Det har vært mange søvnløse netter, men i går bestemte jeg meg for å stå fram som varsler.

EKSPERTENS SVAR PÅ NESTE SIDE | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 39

tema / ytringsfrihet

«Mange har for lite kunnskap om hva ytringsfrihet er, men vel så begrensende kan det være at det ikke er noen ytringsiver på arbeidsplassen.»

FOTO: SCANPIX

ANINE KIERULF, FAGDIREKTØR VED NORGES NASJONALE INSTITUSJON FOR MENNESKERETTIGHETER

DYRK FRAM YTRINGSIVER

Flere bør gjøre som Maria, mener Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Hun mener at offentlig ansatte er altfor tilbakeholdne med å ytre seg offentlig. – Mange har for lite kunnskap om hva ytringsfrihet er, men vel så begrensende kan det være at det ikke er noen ytringsiver på arbeidsplassen. Det kan skyldes generell slapphet, men også at det ikke føles trygt å ytre 40 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

seg, at ansatte frykter konsekvensene, sier hun. Hovedansvaret for en god ytringskultur ligger hos lederne, understreker Kierulf. – Ansatte må vite at det er trygt og ønsket at de ytrer seg. Lederne må forstå og formidle at uenighet er et gode, og at kritikk er et grunnlag for forbedring.

LOJALITETSPLIKT Lojalitetsplikten betyr at ansatte skal opptre lojalt og ikke komme med ytringer som på en unødvendig måte skader arbeidsplassen. Eksempler på dette er ærekrenkelser eller brudd på taushetsplikt. Arbeidsgiver kan ikke bruke lojalitetsplikten til å nekte eller slå ned på ansattes uttalelser som de sier på egne vegne. Arbeidsgiver kan ikke bruke lojalitetsplikten for å stoppe saklig begrunnet kritikk eller uenighet.

TROR PÅ BEDRING

KILDE: SIVILOMBUDSMANNEN

I natt har jeg sovet godt for første gang på flere måneder. Tidligere verneombud Lene Eikevoll Olsen, som nå er i permisjon, har frontet varslingssaken på Margarethestiftelsen sammen med Maria. – Vi har tidligere tatt opp problemene mange ganger, både direkte med vår leder og i HMS-gruppa, men ingenting skjedde. – Hvorfor valgte dere å varsle anonymt? – Det har med tidligere erfaringer å gjøre. Hvis jeg hadde varslet med navnet mitt, hadde jeg blitt innkalt til møte. Nå ville vi at dette skulle bli tatt opp via en annen vei, slik det skal gjøres i en varslingssak. Det var viktig å få fram hvordan det er her inne. Jeg ville ha ekstra tilsyn for å få fram hvordan det er her inne.

Så langt er Maria og Lene godt fornøyd med Arendal kommunes håndtering av varslingssaken. Rådmannen har allerede sendt positive signaler, blant annet at det vil bli lokal ledelse på Margarethestiftelsen. Dette er en klar forbedring sett fra varslernes side. Etter initiativ fra rådmannen har også Fylkesmannen varslet tilsyn ved stiftelsen. Tidspunkt for denne er foreløpig ikke satt. I et vedtak fra 1. november ber bystyret om at rådmannen iverksetter nødvendige tiltak ved omsorgsboligen så raskt som mulig. Maria er ikke i tvil om at hun valgte rett da hun sto fram: – Jeg liker ikke å skjule meg eller skyve ansvaret over på andre. Målet er ikke å skape problemer, men å beskytte brukerne. Ingen har så langt kalt meg bråkmaker. *

TO OM UNDERSØKELSEN

HVA VET DU OM YTRINGSFRIHET?

EKSPERTENS SVAR: Jon Wessel-Aas er høyesterettsadvokat og har gitt ut flere bøker om ytringsfrihet.

1 Bente Stenberg-Nilsen avdelingsdirektør i KS

– Undersøkelsen som er gjennomført for Fagbladet, viser i stor grad det samme som kommer frem i Fafos rapport «Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner» fra 2017. På visse områder er det fortsatt en vei å gå for å trygge ansatte i kommunesektoren i deres rett til å ytre seg. KS har sagt tydelig at ledere på alle nivåer har et stort ansvar for å legge til rette for et godt ytringsklima. Det skal oppleves som trygt å ta opp kritikkverdige forhold.

Det følger av Grunnloven § 100, som gjelder overalt. Den gjelder også ytringer på Facebook og i andre sosiale medier. Det forutsetter at kritikken ikke går på helt interne forhold, og at den har et korrekt faktisk grunnlag, særlig hvis den rammer enkeltpersoner.

2 JA

Hvis du jobber i en privat virksomhet på oppdrag for det offentlige, har du ytringsfrihet på lik linje med en offentlig ansatt. Det gjelder imidlertid kun forhold som har med den delen av virksomheten som leverer oppdrag til det offentlige.

3 NEI

Det er helt uakseptabelt om en skole eller et sykehjem sier at all kritikk må tas internt. Det er grunnlovsstridig.

4 NEI

Du kan som utgangspunkt ikke trekke helt interne personkonflikter ut i det offentlige rom, for eksempel negative ting om en kollega. Det er ytringer som ikke er systemkritikk, men snarere personangrep på medarbeidere.

Mette Nord leder i Fagforbundet Undersøkelsen tyder på at mange av medlemmene våre føler at det er et press fra arbeidsgiveren om ikke å ytre seg i den offentlige debatten, og at flere har opplevd negative reaksjoner etter å ha gjort det. Dessuten ser vi at mange er usikre på hvilke rettigheter de har. Vi har sett tilfeller der arbeidsgivere forsøker å begrense de ansattes ytringsfrihet i strid med loven. Vi ser også at aller fleste forsøker å løse problemer internt på jobben, med arbeidsgiver og tillitsvalgte, før de eventuelt går ut med dem. Dette er positivt.

5 JA

Når du uttaler deg som enkeltperson, har du samme ytringsfrihet som andre velgere eller de folkevalgte i kommunestyret. Du skal imidlertid ikke bryte taushetsplikten.

6 JA

I offentlig sektor kan du klage til overordnet organ via den instansen som har gitt deg advarselen, og du har krav om en begrunnelse for hvorfor det er i samsvar med Grunnloven å innskrenke din ytringsfrihet. Videre kan du klage til Sivilombudsmannen og eventuelt bringe saken inn for domstolene.

SPØRSMÅL PÅ FORRIGE SIDE

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 41

PÅ JOBB / YRKESFAG

– Jeg ble kalt dum da jeg valgte yrkesfag Mange forventet at Ann-Kristin Birkelund skulle ta en lang utdanning. Men jenta med 5,6 i karaktersnitt på ungdomsskolen ville jobbe praktisk. TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN FOTO: BJØRN GRIMSTAD

Læreren min kalte meg dum da jeg fortalte ham at jeg ville søke meg inn på en yrkesfaglig linje, sier Ann-Kristin Birkelund (19). Fagbladet møter henne på utdanningsmessa på Hellerudsletta. Der står hun og hundrevis av andre på stand for å vise faget sitt til usikre tiendeklassinger som snart skal søke linje på videregående skole. TROSSET ANDRES FORVENTNING

Ann-Kristin var toppelev i klassen på ungdomsskolen. Hun hadde 5,6 i karaktersnitt i 10. klasse, og både lærere og klassekamerater forventet at hun kom til å velge studiespesialisering og realfag på videregående. Slik ble det ikke. – Jeg syntes ikke skolen var utfordrende nok – jeg ville jobbe praktisk. Foreldrene mine er begge yrkesfaglig utdannet, så jeg fikk god støtte hjemmefra, men klassekamerater og lærere ble veldig overrasket, sier hun. Etter ungdomsskolen trosset hun lærerens forventninger, og medelevers antatte fordommer om at alle som går yrkesfag er late, og startet på linjen Service og samferdsel. Etter et år fikk hun lærlingplass som kontorfagarbeider hos AOF opplæringskontoret. Neste høst skal hun ta fagbrev. Hun angrer ikke på valget hun tok. 42 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Høsten 2018 var det 3468 nye elever ved førsteåret på service og samferdsel, ifølge utdanning.no. Etter det første året kan man velge salg, service og sikkerhet og gå enda et år på skolen, før man er lærling i to år i kontor- og administrasjonsfag i bedrift. Man kan også gjøre som Ann-Kristin: Å ta tre år som lærling etter førsteåret på videregående. – Da jeg fikk vite at jeg kunne begynne å jobbe etter førsteåret, ble jeg kjempeglad! Jeg ville jobbe praktisk, for det var mye mer utfordrende for meg enn teori, sier Birkelund. Stadig flere gjør som Ann-Kristin. Nå er det omtrent like mange søkere til yrkesfag og studieforberedende på videregående. FORDOMMER MOT YRKESFAG

Ann-Kristin forteller at hun føler det blir sett ned på å gå yrkesfag og tror det skyldes uvitenhet. Forsker Torgeir Nyen ved forskningsstiftelsen Fafo har blant annet forsket på overgangen mellom ungdomsskole og yrkesfag og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Han tror fordommene kommer av at folk ikke vet eller forstår hvilke muligheter det gir å gå yrkesfag. Forskeren mener foreldrene ikke må være redde for at barna velger yrkesfag, og at det er en fordel å velge en utdanning man er interessert i. *

TRE OM YRKESFAG JAN TORE SANNER (H), kunnskapsminister: Fordommene er falske og ødeleggende og viser at altfor mange ikke vet hvor viktig yrkesfagene er. De hører hjemme på skraphaugen. Vi må framsnakke yrkesfagene, for fagarbeidere vil vi trenge mange flere av framover. MARTIN HENRIKSEN (Ap) utdanningspolitiske talsperson: Det har vært en utfordring at Norge har vært for opptatt av å gi folk høyere utdanning. Yrkesfag er også spennende og gir mange muligheter. Det må rådgivertjenesten på ungdomsskolen formidle i større og bedre grad enn nå. TROND FINSTAD (Fagforbundet), leder for kontor og administrasjon: Jeg tenker det er viktig at vi får flere og bedre rådgivere inn på skolene. Rådgivere som skjønner viktigheten av gode yrkesfag og den kompetansen alle som gjennomfører utdanningen får.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / FRIVILLIG ARBEID

– Gleden fra barna rører meg På torget i Horten er juletreet fylt av små ønskelapper. Barn som kanskje ikke ville fått en eneste gave, får et stort ønske oppfylt på julaften.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: ERIK M. SUNDT

køyter. Barbie-dukke. Utebukse. Ønskene er skrevet på små lapper og kan være både store og små. I starten av desember henges lappene opp på julegrana på torget i Vestfold-byen. I tillegg til et gaveønske står det kjønn, alder og et tall på lappene. Bak hvert tall skjuler det seg et barn. Innbyggerne kan plukke med seg den lappen de vil, kjøpe gaven og levere den ferdig innpakket på biblioteket. På julaften havner de aller fleste ønskene under et juletre i Horten.

STARTET AV ILDSJELER

Det var ildsjeler som satte i gang julegaveinnsamlingen i Horten for snart tre år siden. Den gang heiv barneog familietjenesten seg rundt og bidro med det de kunne – nemlig å finne barn som kanskje ellers ikke ville få en eneste gave på julaften. Nå samarbeider helsesøster, barnevern, Nav, voksenopplæringen og enhet for enslige mindreårige flyktninger med å finne barn som trenger julegaver. I fjor ble det delt ut 300 gaver – i år vil det bli enda flere. – I fjor var vi for sent ute og møttes ikke før i desember. I år kommer spørsmålet om behov for julegaver i vanlige møter og som en naturlig del av samtalen med familiene, forklarer 44 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

BARNEFATTIGDOM • Barn som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Det vil si i husstander der de samlede husholdningsinntektene er lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i minst tre år på rad. • Over 100.000 barn vokser opp i fattigdom. • Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. • Drammen topper statistikken. Her er andelen fattige barn på hele 18,6 prosent. Landsgjennomsnittet er på 10,3 prosent. Kilde: Bufdir

Knut Magne Hammersvik, rådgiver i barneog familietjenesten i Horten. Han har fått besøk på kontoret av ildsjel Nina Stensaa, som var en av initiativtakerne til gaveinnsamlingen i Horten. Det er den siste dagen i oktober, men allerede nå er kartleg gingen i gang. HELT KONKRETE ØNSKER

Frivilligheten bidrar med det aller meste. Lions kjører ut gavene. Ordføreren også. De som ikke vil ha frivillige på døra, kan få gaven fra kontaktpersonen sin i kommunen. – Dette er anonymt. De som kjører ut gavene, vet ikke hvem i kommunen som har anbefalt mottaker, forklarer Hammersvik. De ansatte i barneog familietjenesten kjenner familiene i kommunene og vet hvor behovet er. Det er mange individuelle forskjeller. I fjor var et av satsingsområdene barnerike familier. – Det er et stort frivillig engasjement i Horten og vi som jobber i kommunen har et ønske om å bidra. Gleden fra barna rører meg, sier Hammersvik. Facebook-grupper som «God jul lille venn», store organisasjoner som Røde Kors, Frelses armeen og Fattighuset, og mindre lokale initiativ, samarbeider hver jul for å samle inn

FORBEREDER JULEN:

Knut Magne Hammersvik, rådgiver i barneog familietjenesten i Horten, og ildsjel Nina Stensaa sørger for at barn fra vanskeligstilte familier får oppfylt et ønske til jul i år.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / FRIVILLIG ARBEID

gaver til barn. Kommunikasjonsrådgiver Anine Dedekam Moldskred i Frivillighet Norge sier at de ikke sitter med tall på hvor mange gaver som kjøres rundt til barna i dagene før jul, men at de har mange medlemmer som driver med det. BEHOVET FOR HJELP ØKER

I Horten fikk Nina Stensaa og de andre ildsjel ene inspirasjon til gaveinnsamlingen fra Larvik. Flere byer har en liknende praksis. – Det er så hyggelig å se når besteforeldre og barnebarn plukker lapper fra det flotte juletreet på torget og handler sammen, sier Stensaa. Hun forteller om folk som går sammen i vennegrupper, pensjonistgrupper og Facebookinnsamlinger for å spleise på de dyrere gavene. Enkelte har kritisert at noen av gavene barna ønsker seg er for dyre. Det skjønner ikke Stensaa helt. – Disse barna lever med nok begrensninger. Dette er kanskje den eneste muligheten de har for å få en mobil. Det er ikke den nyeste iPhonen de ønsker deg, men en mobil. Mye av det sosiale 46 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

ØNSKE I OPPFYLLELSE:

Julegavelappene i Horten har konkrete ønsker og alt er helt anonymt.

skjer jo på telefonen. Skal ikke barn i vanskeligstilte familier også få være med? Et spesielt gaveønske har gjort stort inntrykk på Stensaa: En gutt ønsket seg et stort badehåndkle som bare skulle være hans. – Dette hadde han aldri eid tidligere, og han ville også ha et i gymtimene på skolen, slik som de andre. *

FRIVILLIGHET • Regjeringens frivillighetserklæring slo i 2015 fast at samarbeidet mellom offentlig sektor og frivilligheten skal styrkes. De har laget et inspirasjonshefte. • En undersøkelse fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at 242 millioner timer med frivillig arbeid ble utført i Norge i 2017, mest innen idrett og sport. • Kvinner er i flertall blant de frivillige innen velferd, religion og livssyn. Kilde: Bufdir og regjeringen

AKTUELT Bedre hverdag starter hos Banda Landsdekkende kjede som også formidler hjelpemidler på blåresept.

Støre sier nei til Rødt * Fagforbundets leder Mette Nord er tydelig på at Arbeider partiet må blåse liv i det rødgrønne samarbeidet med Senterpartiet og SV fram mot neste Stortingsvalg i 2021. Dette uttalte hun under Fagforbundets kommunalkon feranse 2018. – Senterpartiet og SV har tatt vare på landet i vanskeligere tider, det kan de gjøre igjen. Det er våre mest naturlige partnere, sa Støre under debatten.

Etter partilederdebatten under Kommunalkonferansen 2018 sa Jonas Gahr Støre til Fagbladet at han ikke er villig til å gå inn i regjeringssamarbeid med Rødt. Men på spørsmål om Rødt-leder Bjørnar Moxnes selv egentlig vil inn i regjering med Ap, er svaret nei. – Regjering er ikke aktuelt nå, men at Støre ikke vil samarbeide med oss, er uforståelig, mener Moxnes.

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

JULEKAMPANJE

Elegant kompresjon til jul! • mediven elegance: strømpebukse, lårstrømper og knestrømper • mediven for men: knestrømper • mange lekre farger

-25%

Varme føtter på kalde dager

799,-

• filtsko/tøffel med anatomisk Veil inntil 1099,riktig oppbygget innersåle • stabil yttersåle som gir høy friksjon

Farge: rød og sort Str: 35,5 - 42,5

Farge: brun og sort Str: 39,5 - 47

Kalde føtter? • prøv våre supermyke og varme sokker i ull/angora! • 4 lekre motefarger • vaskes på 40°

Str. 35-38 og 39-42

160,Veil 200,-

Gi en julegave fra Tempur som gleder

KRF SNUDDE OM TANNHELSE * Etter behandlingen i helse- og omsorgskomiteen lå det nemlig ikke an til at Aps forslag skulle få flertall. Komite flertallet stemte for å ikke vedta forslaget, med støtte fra KrF og komitéleder Olaug Bollestad. Men da saken kom opp i Stortinget i midten av november, hadde KrF snudd. Forslaget fikk overraskende flertall. Forslaget som fikk flertall ber regjeringen om en gjennomgang av refusjonsordningene, om å hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling og forbedre og forenkle ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.

• riktig pute bedrer sovestillingen og nattesøvnen • trygghet med 3 års garanti

-25%

Gjelder alle soveputer Utvalget kan variere fra butikk til butikk. Prisene gjelder til 24.12.2018

Finn din nærmeste butikk på www.banda.no Besøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikk Følg oss på Facebook/bandakjeden Bandas hovedkontor: 23 38 48 58

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Roman fra sykehjemmet Han var alenefar, arbeidsløs og blakk. Drømmen om forlagsjobb var knust. Nødløsningen ble å jobbe på sykehjem. Nå er en sykehjemsbeboer blitt hovedpersonen i Johan Mjønes’ nye roman.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

an drømte om å bli fotball proff. Eller forfatter. En kneskade satte stopp for den første drømmen. Trøbbel med dobbeltkonsonantene for den neste. Så skulle han bli psykolog. Så skuespiller. Neste gang forlags redaktør – en drøm han fulgte helt til hovedfaget i litteratur var fullført. Men ingen av søknadene om jobb i forlag førte fram. Så satt han der da. Han var blitt alenefar, var arbeidsløs og blakk, så drømmen måtte vike. Johan Mjønes ringte nærmeste sykehjem og spurte om de hadde jobb til ham. Bare kom ned, så tar vi en prat, sa avdelings lederen. – Vi snakka sammen i et kvarter. Så trakk han fram en hvit drakt til meg og huka tak i en sykepleier: Kan du vise ham rundt? – Svusj, så var det rett i jobb. Ingen sjekk av papirer, og ingen erfaring. Bare en norsk mann som ville jobbe i pleiesektoren.

48 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

FØRSTE DAG PÅ JOBB var tøff.

– Jeg skulle stelle en dame som var operert for kreft i underlivet og var veldig dårlig. Det var tidlig på morgenen, det var lukta, det var sårene… Jeg måtte ta telling og sette meg ned. – Det var brutalt, men jeg rista det av meg. Man venner seg ganske fort til det. Jobben som pleieassistent på Nordberg hjemmet var en perfekt match med livet til den nyklekkede litteraturviteren. Annenhver uke hadde han eneansvar for datteren sin. De andre ukene kunne han jobbe så mye han ville. Det var én ting med sykehjemsjobben som forundret den veltrente trønderen som hadde spilt fotball hele sitt liv: – Jeg ble overraska over hvor sliten jeg var. Vi gikk fram og tilbake, fram og tilbake i den lange korridoren. Så sprang vi litt innimellom hvis det var alarmer og slikt. Det var en helt annen måte å bevege seg på enn jeg var vant til. Om kroppen var utkjørt etter en vakt, var hodet i slag. Og han hadde tid.

NAVN: Johan B. Mjønes ALDER: 42 år YRKE: Forfatter BAKGRUNN: Hovedfag i litteraturvitenskap. Jobbet fire år som pleieassistent etter studiene. Debuterte som forfatter i 2009 og har siden utgitt en rekke bøker. FAMILIE: Gift, fire barn på 17, 11, 8 og 2,5 år. AKTUELL: Romanen «Heim» der hovedpersonen er en eldre mann som ligger i en seng på sykehjemmet.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

LØP BEINA AV SEG: Johan Mjønes var ung og veltrent da han jobbet som pleieassistent. – Jeg ble overraska over hvor sliten jeg ble.

50 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

– TIDLIGERE HADDE JEG SETT PÅ TV i tre–fire timer etter at dattera mi hadde lagt seg klokka sju. Nå stilte mannen i sofaen seg spørsmålet. Hva vil du? Fra studietida på Blindern hadde pleiemedhjelperen flere romanideer i hodet. Nå skjønte han at romanene kunne bli en realitet om han droppet TVen og brukte kveldene til å skrive. – Jeg begynte å skrive på min første roman, og så trøkka jeg på. I fire år jobba han på sykehjem mens han parallelt skrev på debutboka «Terminalhastig het», der hovedtemaet var selvmord. – Jeg gikk rett på mørket. En kompis jeg hadde gått i klasse med i ni år og i parallell på videre gående, tok livet sitt da han var 19. Jeg ble veldig forundra over at noen velger å ikke leve, og jeg brukte mye tid på å tenke på det. At man er på et så mørkt sted at det ikke er noe håp, at man heller vil dø enn å leve. «Terminalhastighet» handler ikke om ham, men om en person som kunne vært meg på det tidspunktet. – Selv har jeg alltid vært velsigna med et lyst sinn, men jeg har også hatt tøffere perioder. Spesielt da jeg innså at jeg ikke kom til å få jobb i forlag. Debutboka åpnet en ny verden med nye

muligheter. Med royalties fra boka, forfatter stipender og oppdrag som tekstforfatter, kunne han slutte i sykehjemsjobben. Selv om det har vært trangt i perioder, har han siden debutboka utkom i 2009 kunnet leve av forfatterskapet sitt. – Innimellom har jeg tenkt at det eneste jeg kan bortsett fra å skrive, er å jobbe på sykehjem. Men jeg har kanskje diskvalifisert meg selv nå, med denne boka, sier han med henvisning til høstens roman «Heim» der vi møter hoved personen Jørgen Heim, som ligger i en syke hjemsseng og skal dø. – NÅR SKJØNTE DU at dine erfaringer fra syke-

hjemmet kunne brukes litterært? – Jeg hadde lyst å skrive om mannskroppen i forfall, og planen min var å skrive det som dikt. Det ble bare rør, jeg skjønte at jeg ikke kunne

«Det er ressurssløsing at sykepleiere skal skifte bleier. Mange andre kan gjøre den jobben like godt.» skrive dikt, at jeg heller skulle skrive en roman om dette. Om en gammel mann som ligger i sykehjemssenga. I ARBEIDET MED HEIM fikk forfatteren god hjelp av

en tidligere kollega på Nordberghjemmet. Hun hjalp ham med medisinske detaljer, rapporter, vaktsystemer – og sladdete rapporter fra journalsystemet Gerika. Knappe og nøkterne detaljer fra disse ble også en del av romanen: «Sovet ved tilsyn.» «Mat». «100 ml ernæring.» Det var tankevekkende å se hvordan pasien tenes liv ble komprimert fra virkeligheten til journalen. – Journalen sier veldig lite om situasjonen og om jobben som gjøres. Om du brukte en halvtime eller fem minutter. Om mat i dette tilfellet er en halv spiseskje.

EN AV PLEIERNE, i boka kalt Kjell, ligner ganske

mye på forfatteren selv i rollen som pleieassistent. I det opprinnelige bokmanuset var pleierne og deres arbeidssituasjon viet mye plass. I prosessen fram mot bok ble mesteparten av stoffet som er skrevet fra pleiernes perspek tiv, strøket. Det var med tungt hjerte Mjønes gikk med på å bruke slettetasten. – Jeg ville ha mye mer politikk, mye mer om pleiernes strev. Men i ettertid ser jeg at forlaget hadde rett i at mye av dette måtte ut. Det tapper historien om Heim for energi. Nå er historien i hovedsak fortalt fra Heims perspektiv i sykesenga. – Hvordan klarte du som 40-åring å gå inn i hodet på en gammel mann? – Det er det som er kunsten. Diktningen. – Jeg tror vi mennesker er helt like i de

POLITISK AGENDA: Johan B. Mjønes vil ha flere hender i eldreomsorgen, gjerne som en del av militærtjenesten.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

5 kjappe HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En dag med høy konsentrasjon og få forstyrrelser. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Bortsett fra diverse sommerjobber, var det som skuespiller på Trøndelag Teater. HVEM BØR SKJERPE SEG? Politikere som ikke tør, vil eller evner å ta inn over seg at det haster med å få på plass radikale endringer for et mer bærekraftig samfunn. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ikke hør på voksne (det er vi som har overlatt oppvasken til dere)! HVA ER TYPISK NORSK? Strengt tatt tror jeg ikke det er noe som er typisk norsk.

INN I DEBATTEN: – Denne romanen er mitt debattinnlegg. Jeg håper helsefaglige og politiske instanser leser den.

grunnleggende følelsene. Sorg, savn, glede, forelskelse, alle disse tingene her. Hva vi føler glede, sorg eller savn av er forskjellig, men følelsen er lik. Når jeg skulle gå inn i en person som er såpass langt unna meg selv, måtte jeg bare holde tak i mine egne erfaringer. Blåse dem opp, trekke fra eller justere. Og da kommer språket inn. Et språk som kan formidle. Det er det som er vanskelig. FORFATTERENS POLITISKE ENGASJEMENT for sykehjemssektoren har imidlertid ikke sluknet selv om boka er ute. – Å jobbe på sykehjem var fint og menings fullt. Disse jobbene skulle hatt mye høyere status og vært bedre betalt, sier Mjønes og lanserer sin egen løsning på eldrebølgen: – Militærtjenesten kan være tredelt. Først en ørliten våpenopptrening i tre måneder, så tre

52 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

måneder med sosialt arbeid før de kan velge forskjellige løsninger på slutten. Jeg tror det er veldig sunt for unge mennesker å jobbe med eldre. Med god opplæring og stramme rutiner tror jeg dette kunne vært en berikelse for begge parter. – Målet mitt var å vise fram hvordan de ansatte også strever, særlig med tid. Om jeg har en politiske agenda med dette, så er det nettopp å vise at vi trenger flere hender i eldreomsorgen. Vi trenger flere hender som kan ta det grunn leggende stellet. Vi trenger hender som kan ta seg av matinga og være der og prate, så kan de som har medisinskfaglig bakgrunn gjøre den jobben de er utdannet for. – Jeg mener det er ressurssløsing at de som har sykepleierutdanning skal skifte bleier. Det er mange andre som kan gjøre den jobben like godt, for eksempel studenter eller soldater. Johan Mjønes har fått mange spørsmål om å delta mer i debatten om helsevesen, ressurser og bemanning, men så langt har han takket nei. – Jeg føler at «Heim» er mitt debattinnlegg. Derfor håper jeg at helsefaglige og politiske instanser leser den. n

Arbeiderbevegelsens arkiv og biblotek © Fotograf: Ukjent

INNBOFORSIKRINGEN DIN BLE IKKE TIL UTEN KAMP Historien om LOfavør begynte som et ønske om å ta vare på arbeiderene også når de kom hjem. Etter krigen fikk de fleste nordmenn litt bedre råd. Mange kjøpte seg finere og dyrere ting, men få hadde råd til forsikring. Begynte det å brenne, risikerte mange å miste alt. I 1967 opprettet derfor LO-forbundene den første kollektive innboforsikringen. Tross stor debatt vant ønsket om økonomisk trygghet til flere fram, og dannet grunnlaget for hva LOfavør er i dag. LOfavør Innboforsikring har utviklet seg i takt med tiden, og er i dag Norges beste til glede for over 900 000 medlemmer og deres familier. Les mer om medlemsfordelene dine på lofavør.no eller last ned LOfavør-appen.

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap

Fint for deg. Bra for mange. | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / VERVING

Jakten

på nye medlemmer Hvert år må Fagforbundet verve 20.000 medlemmer for ikke å krympe. Det handler om hvem som skal ha makta i arbeidslivet.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

VANESSA RIVIERE STÅR I ET SMALT

lagerrom hos Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo der drikkeflasker, sitteunderlag, solbriller – og kasser med godteri er sirlig ordnet. – Jeg er litt nervøs og litt gira, sier hun mens hun henter vannflasker med Fagforbunds-logo ned fra hyllene. Vanessa er tillitsvalgt og forbereder seg til dagens kraftinnsats. Sammen med tre kolleger skal hun besøke sju barnehager på Ullevål sykehus. Målet er å verve nye medlemmer. Ververne kommer ikke tomhendt. Hver av barnehagene som skal besøkes, får en romslig tursekk fylt med gaver til medlemmene.

MED SINE 365.000 MEDLEMMER er Fagforbundet landets største fagforbund og en maktfaktor i LO. Men det er ingen selvfølge at det skal forbli sånn. Hvert år mister Fagforbundet rundt 20.000 medlemmer. De dør, bytter jobb eller melder seg ut av andre grunner. De tillitsvalgte må verve medlemmer tilsvarende en norsk 54 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

småby hvert år for at forbundet ikke skal bli mindre. – Fagforbundets totale størrelse gjør oss til en politisk maktfaktor, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet. Han får støtte av Fafo-forsker Kristine Nergaard: – Forbundets størrelse gir tyngde, både på kjøttvekta innad i LO og utad, særlig i lønns forhandlinger. VERVEGJENGEN HAR FORFLYTTET seg fra fag

foreningskontoret til 17-trikken, som snor seg gjennom byen på vei til Ullevål. Foruten Vanessa, Berit Tevik og Maren Oddvang, er også Frances Coron med på laget bakerst i blåtrikken. På forhånd har de ringt barnehagene og sagt når de kommer. – De fleste er veldig imøtekommende når vi dukker opp, men midt i en travel hverdag er det ikke alltid de har tid til å sette seg ned. I så fall sier vi bare hei og legger igjen sekkene og informasjonsmateriellet vi har med oss.

SPORVOGN FOR Å BLI SVÆR:

Ververne fra Fagforbundet på vei til barnehagene på Ullevål sykehus. Fra venstre Frances Coron, Berit Tevik, Vanessa Riviere og Maren Oddvang. | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / VERVING

1 PAKKER GOODIEBAGS:

Vanessa, Frances og Maren kommer ikke tomhendt når de skal besøke medlemmene. 2 ALLE SKAL FÅ: Alle de sju barnehagene som skal besøkes, får en skikkelig tursekk med Fagforbundets logo på. 3 LOKKER MED LO FAVØR:

Vervemøte på kjøkkenet i Trollstua barnehage.

56 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

VERVERNE I OSLO HAR SATT SEG HÅRETE MÅL:

15 prosent økning i medlemsmassen i løpet av 2018. Tre måneder før året er omme ligger de langt over måltallene. Hittil i år har Fagfor bundet Oslo fått over 2500 nye medlemmer, halvparten av dem er under 30 år. I høst har innsatsen i stor grad vært rettet mot verving i private barnehager. Med god grunn. På Ullevål sykehus, dit ververne skal i dag, var alle de sju barnehagene drevet av kommunen fram til 2008. Å være fagorganisert var naturlig for flesteparten av de ansatte. Så ble barnehagedriften på sykehuset outsourcet til private og langsomt fadet organisasjonskulturen ut. Medlemmer sluttet eller gikk av med pensjon, og stadig færre av de nye valgte å organisere seg. I dag driftes barnehagene på Ullevål av Kanvas-stiftelsen. Fagforbundet har 25 medlemmer og ingen tillitsvalgte i de sju barnehagene. NESTLEDER I FAGFORENINGEN, Berit Tevik, mener Fagforbundet forsømte seg i overgangen fra kommunal til privat drift. – Vi som fagforening har ikke fulgt opp, og de

tillitsvalgte lokalt hadde ikke kunnskap nok. Vi sliter med å få på plass en tillitsvalgtkultur i de private barnehagene. Det er først nå organisasjonen ute setter seg, og vi får stadig flere henvendelser fra ansatte i private virksomheter som ønsker hjelp til å starte fagforening. Nå skal de ta igjen det forsømte. DAGENS FØRSTE BESØK er i Trollstua barnehage, der Vanessa jobbet før hun ble tillitsvalgt på heltid. Her blir de møtt av Nina, en av barne hagens fem fagforbundsmedlemmer. Sekken som Frances gir henne, blir tatt imot med et stort smil. – Jeg sa nettopp at vi skulle hatt en skikkelig sekk her. Vi er på tur hver onsdag, så denne kommer veldig godt med. I Trollstua er organisasjonsgraden høyere enn i de andre Ullevål-barnehagene. Fem av de tolv ansatte er medlemmer i Fagforbundet. Nå hadde det vært bra å få på plass en tillitsvalgt, fram holder ververne som benytter anledningen til å fortelle om tillitsvalgtopplæringen. – Vi kan komme på et medlemsmøte, så kan alle stille spørsmål om det de lurer på.

Vi vil vise at vi setter pris på medlemmene og den jobben de gjør. MAREN ODDVANG, UNGDOMSTILLITSVALGT

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / VERVING

1 TIL FACEBOOK: – Vi må ha et bilde til Facebooksida vår, sier Vanessa og knipser Nina og Frances på kjøkkenet i Trollstua barnehage. 2 TÅRNET OVER PORTEN:

Ververne skal besøke sju barnehager inne på sykehusområdet på Ullevål. 3 MUSKELKRAFT: Veien til vervemøtene går gjennom Oslos gater.

58 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

PÅ BARNEHAGENS KJØKKEN møter de Marius og Are, ingen av dem er fagorganiserte. De lytter interessert når Vanessa forteller om fordelene de vil få om de melder seg inn i Fagforbundet. Forsikringene gjennom LO Favør og Fagforbundets stipend til videre utdanning har tydelig appell til de to. Kollega Nina er en av de mange som fikk 12.000 kroner i stipend da hun tok barneog ungdomsarbeiderutdanning. – Det er tungt å gå på kurs etter jobb, så det var en skikkelig oppmuntring å få stipend, sier hun. – Hvis jeg får en sekk, skal jeg melde meg inn, fleiper Marius. Are er også på glid, men vil gjerne tenke nøyere over det før han melder seg inn. I så fall er han heller ikke fremmed for å bli tillitsvalgt. – Slik er det ofte. Folk trenger gjerne litt tid, så innmeldingene kommer litt senere, sier Frances på vei ut. Han er fornøyd med dagens første vervebesøk. – Her har vi to potensielle nye med lemmer.

Vi får mange henvendelser fra ansatte i private virksomheter som ønsker hjelp til å starte fagforening.

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Høyresiden underdriver alvoret av arbeidskriminalitet, mener kronikkforfatteren.

Høy profitt – og lav moral «NÅR DU STARTER EN BEDRIFT, er du

ANNE-GRETHE KROGH, spesialrådgiver politikk og samfunn i Fagforbundet

plutselig gründer. Og gründere vil vi ha. De skal skaffe arbeidsplasser. Du skal ha lov å prøve deg. Men du får ikke lov til å kødde med elektro, våtrom og store bygg. Det kan bli brann, vannskader og sammenraste hus. Men du må gjerne ansette 100 mann, og så prøve deg litt på dem. De kan komme i økonomisk uføre og miste jobbene, men mennesker er det lov å sjonglere med, uten å kunne noe som helst.» Dette forteller en av dem jeg intervjuet i forbindelse med masteropp gaven min; Norge i svart, hvitt og grått (UiO 2017). Dette illustrerer hvor slappe holdningene er til arbeids miljøkriminalitet, og forsøkene på å bagatellisere omfanget av lovbrudd og det manglende samfunnsansvaret som rammer arbeidstakere. DEN BORGERLIGE TENKETANKEN Civita

mener for eksempel at omfanget av arbeidsmarkedskriminaliteten overdrives. Jeg skal her prøve å bidra til en bedre forståelse av omfanget. Det tok omtrent en halv time å finne fram til et lite knippe tilsynsrapporter og medieoppslag som sier noe om nettopp dette: • I 2017 besøkte de regionale verne ombudene 4.136 arbeidsplasser. De stoppet arbeidet 1.963 steder. Dette var stans i arbeidet med henvisning til arbeidsmiljøloven. § 6-3, altså umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse.

60 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

• 20.04.2018 melder Arbeidstilsynet at de avdekket mangelfullt maskinvern i halvparten av tilsynene. • 25.04.2018 melder Arbeidstilsynet at halvparten av bedriftene som kjøper renholdstjenester, bryter regelverket. • 04.06.2018 og 10.10.2018 melder Arbeidstilsynet at nesten halvparten av de kontrollerte byggevirksom hetene fikk arbeid stanset på grunn av farlig arbeid med sag eller farlig arbeid i høyden. • 06.06.2018 melder Arbeidstilsynet at hver tredje industri- og avfallsbedrift ikke har tilstrekkelig risikovurdering. • 19.10.2018 melder Arbeidstilsynet at fire av ti kontrollerte arbeidsgivere i transportbransjen mangler kontroll på sjåførenes arbeidstid. • 29.10.2018 melder Altinn-jurist at mange lures til å starte enkeltpersonforetak for å få jobb. Dermed går mange også glipp av rettighetene arbeidstakere har, og selskapene øker dermed egen profitt. ARBEIDSTILSYNETS HJEMMESIDE

anbefales som kilde for alle som er usikre på tilstanden i arbeidsmarkedet. Arbeidsmiljøkriminaliteten, som en del av arbeidsmarkedskriminaliteten, blir imidlertid nedtonet. Høyresiden ivrer riktignok for å slå ned på lovbrudd som virker konkurransevridende og rammer arbeidsgiverne, men dessverre blir lovbrudd som rammer arbeids takere, usynliggjort. Det vi glemmer,

er at brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven har en strafferamme på ett til tre år. Det er krimina litet vi snakker om, ikke «å tøye strikken» eller «drive litt på siden», slik mange omtaler det. Likevel er reaksjonene på disse lov- og forskriftsbruddene få og lave. Det er god grunn til å kalle dette klassejustis. DET TOK ALTSÅ EN halv time å finne det

knippet av tilsynsrapporter og medie oppslag om brudd på arbeidsmiljø loven. Når 50 prosent av kontrollerte virksomheter bryter lover og forskrifter, bør det reageres på såkalte analyser fra NHO og høyresidens tenketanker som konkluderer med at arbeids markedskriminaliteten er ubetydelig. I tillegg er det å spare penger på uforsvarlig sikkerhet og å øke profitten gjennom lønnstyveri og unndragelse av arbeidsgiveransvar et tegn på manglende moralsk kapital i deler av næringslivet. Dette kom tydelig fram tidligere i høst da dagensperspektiv.no kunne melde om at skjerpelsene i arbeidsmiljøloven, med strengere regler for innleie, knapt var vedtatt før

COLOURBOX.COM

Når 50 prosent av kontrollerte virksomheter bryter lover og forskrifter, bør det reageres.

jobben med å finne omgåelser og smutthull var i gang. Samfunnsansvaret må rettmessig kalles svakt når arbeidsgivere kontinuerlig leter etter smutthull i loven. De jakter på kortsiktig profitt i tida det tar lovgiverne å tette stadig nye hull i lovverket. Det påfører i tillegg skatte betalerne store utgifter.

og tjener penger også på offentlig sektors trøbbel. De sitter på begge sider av bordet, med stor inntjening, på bekostning av både arbeidstakere og velferdsstat. Kontroll- og påtalemyndighetene mangler både kapasitet og kompetanse til å stoppe slike tilretteleggere.

BAK LOVBRYTERNE SKJULER det seg

økonomisk kriminalitet er stort. Bare fem prosent av all kriminalitetsforsk ning konsentrerer seg om økonomisk kriminalitet. Fakta og kunnskap er også i Norge fraværende både når det gjelder det totale omfanget og lovbruddsmetodene som benyttes. Men høyresiden synes altså at det er mest komfortabelt å bruke ressurser på å bagatellisere kriminaliteten i arbeidsmarkedet.

ofte profesjonelle rådgivere, noe blant andre Kripos og a-krimsentrene framhever i sine rapporter de seneste årene. Disse rådgiverne tjener penger på å lage kompliserte selskapsmodeller for næringslivet. Når stat og kommuner får problemer på grunn av disse selskapskonstruksjonene, skriver de samme rådgiverne kostbare rapporter

BEHOVET FOR GRUNNFORSKNING på

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

NEDRIVINGSTRUET: Den palestinske landsbyen Khan al-Ahmar.

FRA EN LESER

Språk – en undervurdert kompetanse Først og fremst vil jeg si at elsker Fagbladet. Men i nummer 8 ble jeg litt provosert av artikkelen om språk. Jeg er en stolt hjelpepleier som begynte å jobbe i helsesektoren i 2003. Jeg er av utenlandsk opprinnelse, har bodd 24 år i Norge og er godt integrert og snakker flytende norsk. Men jeg har møtt mye motstand og rasistiske utsagn. Språk er jo et problem overalt og ikke bare på nsykehjem. Jeg har møtt mange flinke ansatte som jobber i pleien, og som ikke kan flytende norsk, men som er helt fantastiske i jobben sin og i møte med brukere. Jeg skulle gjerne sett at dere også skrev om språkproblematikken ellers i helsesektoren, f.eks leger som er nesten 62 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

FOTO: SCANPIX

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

umulig å forstå, eller ikke forstår hva du prøver å forklare han/ henne hva som plager deg. Eller en saksbehandler på Nav som du må være såpass ufin og be om å få snakke med en etnisk norsk for å bli forstått og få den hjelp du har krav på. Eller en saksbehandler i politiet eller i UDI som snakker nedlatende til deg og ikke skjønner hva du trenger hjelp til fordi du bare er en alminnelig person på feil side av skranken. Så være så snill og ikke sett meg eller noen andre i samme bås, og ikke «heng ut» bare én av mange yrkesgrupper. Jeg ble ordentlig skuffet og frustrert over en manglende, misledende, ufullstendig og ikke minst urettferdig artikkel. Dragana Gazo

PALESTINA

Se til Irland DEN PALESTINSKE landsbyen Khan al-Ahmar er fortsatt truet med nedriving. To hundre palestinske bønder og gjetere har blitt en brikke i Israels militærstrategiske spill for å tvangsdele Vestbredden og erobre enda mer palestinsk jord. I juni i år innrømmet utenriksminister Ine Marie Søreide at hun var bekymret for utviklingen og oppfordret Israel til å trekke ordren om riving. Søreides svar anerkjenner landsbyens strategiske betydning, og rivingen vil «vanskeliggjøre en sammenhengende palestinsk stat i en fremtidig tostatsløsning». Men hun konkluderer med det som kan betegnes som et skritt tilbake: Norge vil «i samarbeid med

nærstående land, fortsette å ta opp saken med israelske myndigheter». Et tannløst svar. Hvor lenge kan den norske regjeringen sitte på sidelinjen og godta gjentatte isra elske militærangrep på en sivilbefolkning under okkupasjon? Se heller til Irland. I juli vedtok det irske senatet et forbud mot import av varer produsert i Israels ulovlige bosettinger i okkupert Palestina. Pro-palestinske støttespillere hyller beslutningen som et stort internasjonalt gjennombrudd, men en feiring må dessverre utsettes inntil lovgivere i andre land følger Irlands ledelse. Eddie Whyte, tidligere forbundsstyremedlem, Fagforbundet

FYLKESSAMMENSLÅING

Taperne er ungdommen i nord

MENS DEBATTEN HAR PÅGÅTT om hvorvidt Finnmark og Troms skal slås sammen eller ikke, har det vært mye snakk om bruk av tvang, demokratiske prosesser og hvilke oppgaver som skal over til Fylkeskommunen. Vedrørende hvilke oppgaver som skal overlates til Fylkeskomunen, har ikke videregående utdanning blitt nevnt. Det er kjent for mange politikere, i hvert fall blant de fra Nord-Norge, at skolestrukturen som i dag tilbys til ungdom i Finnmark og Troms, er spesiell og mye debattert. Det er lagt opp til at ungdom kan ta utdanning hjemmefra til tross for at de bor i en kommune med få innbyggere. Slik er tilbudet i de fleste kommuner med unntak av noen få. Dermed slipper 15-åringene å reise hjemmefra og måtte bo på hybel med alt det innebærer. Kommer ungdommen i nord, de i 15- og 16-årsalderen, til å bli tapere hvis det blir en sammenslåing? Har de i det hele tatt blitt hørt i denne debatten? Har de fått stilt de spørsmålene som de ønsker svar på? Har de blitt garantert at skolestrukturen vil fortsette å være slik den er i dag? Nei. Så vidt jeg vet er det ingen av ungdommene som har fått uttale seg. Og dette er de som faktisk vil kunne merke en slik sammenslåing på kroppen.

BR ANDON ZACK/UNSPL ASH

Slås Finnmark og Troms sammen, tror jeg ikke flertallet av fremtidens ungdom på mindre steder kan bo hjemme mens de tar videregående utdanning.

Hvis Finnmark og Troms sammenslås, lurer jeg på om det vil være like mange skoler på de små plassene vi har i nord. Det er nemlig flere skoler som har blitt lagt ned på grunn av nettopp sammenslå-

FRA GRASROTA Fagbladet har invitert medlemmer og tillitsvalgte til å skrive om ting de mener er viktig å få sagt. Les flere innlegg og bli kjent med skribentene på fagbladet.no.

ing. Hvor liten eller stor kan plassen være for at man skal få lov til å tilby videregående utdanning? Går fylkessammenslåingen gjennom, tror ikke jeg flertallet av fremtidens ungdom som bor på mindre steder får muligheten til å bo hjemme mens de tar videregående utdanning. Det tror jeg vil gjøre det vanskelig, og for noen også umulig å gjennomføre videregående. Dermed

blir taperne i denne sammenslåingen nettopp fremtidens ungdom. Og dette er ungdommen samfunnet ønsker at skal ta en utdanning. Se for deg at hele prosessen ender med at ungdommen må sendes bort til et fremmed sted langt hjemmefra for å ta videregående utdanning. Ikke nok med at det kan være skummelt for en ungdom å flytte hjemmefra i tidlig alder, vil det være både dyrt og langt og reise hjem. Dette er ingen gunstig skolehverdag for 15 og 16 år gamle ungdommer. De politikerne som kan ende opp med å vedta en sammenslåing av Norges to nordligste fylker, er de samme som trolig vil peke på de unge i nord og si at dette er ungdommer som ikke fullfører skolen. Jeg frykter at politikerne kan gjøre seg opp slike tanker uten å tenke over at de kan ha vært med på å gjøre det vanskelig for ungdommen fra nord. Jorunn H. Mikkelsen, Leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst Finnmark | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 63

COLOURBOX.COM

AKTUELT

KONTINGENTEN FOR PENSJONISTER ØKER n Kontingenten for Fagforbundets alders- og uførepensjonister økes til 850 kroner for 2019. Har du avtalegiro, må du sjekke i nettbanken din at beløpsgrensen er høy nok. Medlemmer som ikke har avtalegiro, får tilsendt giro i posten såfremt de ikke benytter e-Faktura, melder Fagforbundet. Ved å betale kontingenten sikrer du at du fortsatt har LO favør innboforsikring og stønadskassa, som er en støtte til etterlatte. Dette gjelder medlemmer som ikke har reservert seg mot å være med i disse ordningene da de meldte seg inn. Som pensjonistmedlem

mottar du Fagbladet, kan benytte deg av alle fordelene du har gjennom LO Favør, og du kan delta aktivt i pensjonistarbeidet lokalt, er meldingen fra forbundet. Alle alders- og uførepensjonister har kollektivt medlemskap i Norsk Pensjonistforbund. Du kan lese mer om pensjonistarbeidet på www.fagforbundet.no. Fra 1. januar 2019 endrer forsikringen Kollektiv hjem navn til LO Favør innboforsikring. Forsikringen er den samme, kun navnet er endret for at det skal være lettere å forstå hvilken forsikring det er.

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside TUREN GÅR TIL UNGARN – til varmt termalkildevann og avslappende massasjer. – et interessant, rimelig og avstressende feriemål.

veits erapi- og Helsereiser

Underholdningskvelder på hotellet. Rimelige, festlige og interessante utflukter. SPA-pakke inkl. Norsk reiseleder og tolk er med på tur.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side: Spesialtilbud på strømB82 x H57,5mm Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Vi er stolte av at LOfavør har valgt Fjordkraft som sin samarbeidspartner. Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby spesialtilbud på strøm til alle medlemmer av et LO-forbund. Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 230 06103.

64 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Erik Theodor Unnerud (21) JOBB: Anleggsgartner, Moss drift og anlegg. Medlem siden juli.

I DENNE SEKSJONEN:

Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet? For forsikringene og for sikkerheten ved å ha en back up dersom jeg skulle trenge det i arbeidslivet.

Victoria tok abort fordi barnet var sykt. Det kunne hun ikke gjort hvis abortloven blir endret.

Hvilke forventninger har du til Fagforbundet? Jeg har høye forventninger, for jeg har blitt fortalt mye bra om Fagforbundet.

T-banen i Oslo er den tredje mest effektive i verden.

66 S

70 S 72 S

I Syria bygger kurdiske kvinner sin egen by. Her kan menn jobbe, men ikke bo.

365.267

var medlemmer i Fagforbundet i midten av november. Det er 5503 flere enn på samme tid i fjor.

På dagtid jobber hun som assistent på ungdomsskole. På kveldstid får Marianne føtter til å danse på linje.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: OL A TØMMER ÅS

82 S

|| 2016 2018 || 04 10 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS | SELVBESTEMT ABORT

FRA SORG TIL GLEDE: 30. juni 2018 markerte Victoria De Oliveira og Eivind Knudsen termindagen til Knøttet, som døde 8. februar. Dagen etter dro de på ultralyd og fikk vite at Victoria hadde tvillinger i magen. – Da jeg så to bankende hjerter på skjermen, følte jeg på glede for første gang siden jeg kjente Knøttet sparke i magen, forteller Victoria.

66 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Victoria tok abort fordi fosteret var sykt Det kunne hun ikke gjort hvis abortloven endres. – Jeg opplever å bli stemplet som en person som satte meg selv foran mangfoldet.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: ANITA ARNTZEN

et er 26. januar 2018. Inni magen til Victoria De Oliveira (27) er det en liten gutt. Han er bare litt større enn en hånd og mangler deler av ryggmargen. Det vet ikke Victoria og kjæresten Eivind Knudsen (29) da de våkner den morgenen. Alt de vet er at de skal på ultralyd slik de fleste kvinner gjør i uke 18 eller 19. Ti måneder senere er det ingen leker strødd på gulvet i stua til Victoria og Eivind. Det er heller ingen lyd av barnegråt eller latter. På den ene veggen henger et bilde av en baby. Under står det: «24,5 cm, 325 gram, 8. februar 2018». Babyen heter Knøttet. Eller het Knøttet. Han døde da Victoria var 20 uker og tre dager på vei. VANSKELIG Å SI HØYT

Fire måneder før ultralyden i januar ble Victoria valgt til nestleder for Fagforbundet Ung. Tre dager senere fant hun ut at hun var gravid. Det ble en intens, men kortvarig glede. Babyen i magen var syk. Han hadde ryggmargsbrokk og mulig vannhode.

– Legen ga oss to alternativer. Vi kunne enten avbryte eller fullføre svangerskapet, forteller Victoria. ENDRING I ABORTLOVEN

Hvis KrF får viljen sin, ville ikke Victoria fått de to alternativene hun fikk av legen den gangen. Partiet vil nemlig endre paragraf 2c. I dag er det mulig å ta abort etter uke 12 dersom det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom, men har sjansen til å overleve. KrF mener loven åpner opp for et «sorteringssamfunn» der man kan velge bort foster med egenskaper man ikke liker. Abortdebatten blusset opp igjen da Høyre i regjeringsforhandlingene i oktober ga uttrykk for at de støtter KrF og er åpne for endringer i abortloven. Endringen vil kunne bety at 2c erstattes med en ny paragraf som baserer seg på at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 «hvis fosteret ikke er levedyktig». – Jeg opplever at KrF og Erna Solberg stempler meg som en person som satte meg selv foran mangfoldet og at jeg er med på å skape et sorteringssamfunn, men debatten handler ikke | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | SELVBESTEMT ABORT

«At jeg daglig får meldinger fra jenter som takker for at noen står fram, viser at det nytter å være åpen.» VICTORIA DE OLIVEIRA utføre svangerskapsavbrudd. Mens Eivind mener nemnda er gammeldags og bør fjernes, er Victoria mer usikker. – På den ene siden tror jeg det kan være fint for noen kvinner å få det bekreftet av en nemnd at de har gjort det riktige valget. Samtidig hadde jeg nok aldri godtatt et nei til abort fra nemnda. Det hadde vært helt forferdelig hvis jeg ikke fikk valget om å ta abort. Men det var et vanskelig valg de måtte ta. Også for Eivind. Han var imidlertid tydelig overfor Victoria på at han ville støtte henne uansett hvilket valg hun landet på. DEPRIMERT

BESTEMTE SELV: Victoria og Eivind måtte ta et vanskelig

valg om abort, men er glad de hadde valget.

om det. Den handler om muligheten til å bestemme over egen kropp og eget liv. I de siste ukene har Victoria fortalt sin historie til mediene og delt sine reaksjoner på debatten. Tilbake har hun fått flere meldinger fra kvinner som takker henne for at hun har stått fram og tatt til motmæle. – Jeg har opplevd responsen som veldig positiv. Det at jeg daglig får meldinger fra jenter som takker for at noen står fram, viser at det nytter å være åpen, sier Victoria. – GAMMELDAGS

I Norge i dag kan du selv bestemme om du vil ta abort fram til uke 12. Etter det må du sende en søknad til en abortnemnd for å få lov til å fjerne fosteret. Victoria og Eivind er blant dem som har fått tillatelse av en abortnemnd til å 68 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Månedene etter at Victoria fødte Knøttet, var tøffe. Victoria ble deprimert og lurte på et tidspunkt om livet var verdt å leve. Hun tok kontakt med Distriktspsykiatrisk senter (DPS), men fikk avslag. Victoria trengte noen å prate med, men det var ingen der for henne. – Etter en abort bør det være et obligatorisk tilbud om en støttesamtale med fagpersonell. Politikerne bør konsentrere seg om å få på plass et slikt tilbud og ikke bruke tid på å skulle innskrenke kvinners rettigheter ved å endre abortloven, sier Victoria. GRAVID ETTER FIRE MÅNEDER

Drammen kommune ble Victorias siste utvei. Hun kom i kontakt med en kommunepsykolog og har gått dit siden. Psykologen har vært en nær støttespiller i tida etter aborten. Særlig etter at hun ble gravid bare fire måneder etter at hun avsluttet det første svangerskapet. – Jeg fikk beskjed om at jeg var gravid samtidig som jeg egentlig skulle vært gravid med Knøttet. Det var en stor påkjenning. Enda større ble påkjenningen da hun fikk vite at hun hadde to tvillinger i magen. – Jeg gledet meg over å være gravid igjen, samtidig som jeg hadde angst for at det skulle gå galt enda en gang. Det var også vondt å tenke på at jeg skulle bytte ut Knøttet med noe annet. *

ABORT OG ABORTLOVEN • En ny undersøkelse gjort for Vårt Land viser at 55 prosent av nordmenn vil beholde grensen for selvbestemt abort, mens 20 prosent vil utvide grensen. • Av de 12.733 svangerskapsavbruddene som ble utført i 2017, var 95,7 prosent selvbestemt. 81,2 prosent av dem var utført før uke 9. • Søknader om svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke blir behandlet av en abortnemnd (primærnemnd). • I 2017 ble det utført 546 aborter som var behandlet i nemnd. 527 av disse ble innvilget i primærnemnd. • Blir søknaden avvist, vil den automatisk bli sendt videre til den sentrale klagenemnda for abortsaker. Der vil den vurderes på nytt. Av de 546 søknadene om abort som ble behandlet i 2017, ble 19 av dem sendt videre til den sentrale klagenemnda for abortsaker. Kilde: Folkehelse instituttet, Helse direktoratet, NRK

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

DETTE SKJER I FAGFORBUNDET Konferanse om psykologisk førstehjelp til barn. Fagforbundet Akershus.

3/12

Informasjonsnettverket: Media og valgkamp. Fagforbundet i Oslo.

3/12

4/12

Regionsstyremøte. Tromsø.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Gamle kamper om igjen DA JEG VAR 16 ÅR GAMMEL

Fagdag: Aldring og demens hos personer med utviklingshemming. Kristiansund.

6/12

Temakveld for deg som jobber i SFO og skole. Tune.

11/12

Fane 2-kurs. Molde.

11/12

Fagdag for renholdere. Lakselv.

11/12

Kurs for arbeidsplass tillitsvalgte. Vadsø

11/12

Fagdag om yrkesetikk. Bergen.

11/12

Turnuskurs. Ulsteinvik.

12/12

Forbundsstyremøte. Oslo.

LOs konferanse for forebyggende barneog ungdomsarbeid. Oslo.

14/12

gikk jeg i demonstrasjonstog hjemme i Porsgrunn. På min plakat hadde jeg malt kvinne symbolet, med den røde, knytta kvinneneven. Året var 1975 og vi krevde rett til selvbestemt abort. Vi vant den kampen. I årene som fulgte, seiret vi i nye, store slag om likestilling og kvinners rettigheter. Jeg hadde aldri forestilt meg at vi mer enn førti år seinere må kjempe de samme kampene på nytt. Under kvinnekampen på 1970-tallet kom kvinner ut i arbeidslivet for fullt. De ville ikke bare forsørge familien, men få mulighet til å ta egne valg. De hadde vært avhengige av mannens inntekt, og mangelen på barneha ger hadde gjort det umulig å jobbe. Mora mi var en av dem. Hun begynte i deltidsjobb da jeg var 12 år gammel. Jeg husker det var rart å komme hjem til tomt hus, men samtidig så jeg at hun blomstra. Hun og andre kvinner fikk arbeidskamerater og ei lønn de bestemte over selv. Kvinnene fikk et rikere liv, og vi fikk et rikere samfunn. Mye fint har skjedd etter at

noen kvinner gikk foran: Vi har fått en sykelønnsordning som gjør at også kvinner hadde råd til å bli syke. Fødselspermisjon og barnehager gjør at både fedre og mødre kan kombinere jobb og familieliv. Vi har fått kvinner inn i lederposisjoner som før var forbeholdt menn. Likevel opplever vi nå tilbake slag. Sterke krefter har i år startet omkamp om sykelønnsordninga, som et enstemmig Storting fikk innført i 1978. I høst har stats minister Erna Solberg gjort abortlova og kvinners selvbestem melse til et forhandlingskort i et spill om regjeringsmakta. Det er ikke rart at mange blir forbanna. Vi skal vinne omkampene og forsvare rettighetene. Likevel skulle vi heller brukt kreftene på andre saker. At alle kan få hele og faste stillinger, og at kvinner skal få like god lønn som menn. Vi må sikre menn selvstendig opp tjeningsrett til foreldrepermisjon. Dessuten bør vi begynne på en arbeidslivsreform som gjør at flere kan stå lenger i jobb. Slike saker burde vi slåss for nå, isteden for å kjempe de gamle kampene om igjen. | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 69

I SAMFUNNET / EFFEKTIV DRIFT

T-banen i Oslo i verdenstoppen NSB splittes opp. Sporveien gikk motsatt vei og er nå den tredje mest effektive t-banen i verden.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

porveien i Oslo ruller oppover til bronseplass i effektivitet, og t-banereisene er blitt 33 prosent billigere etter at selskapet fikk drive i egenregi. En internasjonal undersøkelse viser at Oslo Sporveier er helt i verdenstoppen. Nå ligger de på tredjeplass, det er opp fra tiende plass i 2014, som er forrige gang Community of Metros og Nova gjennomførte undersøkelsen. Det er 36 t-baneselskaper med i undersøkelsen. – Klart vi er stolt. Dette har vi klart sammen, og uten at det går på bekostning av lønns- og arbeidsvilkår for ansatte, sier Rune Aasen, som er leder for Oslo Sporveiers arbeiderforening.

850 MILLIONER I ÅRLIG EFFEKTIVISERING

Sporveien drives nå 850 millioner kroner mer effektivt sammenlignet med kostnadsnivået før 2012. Det var da Sporveiene igjen ble samlet i én bedrift. I årene før 2012 var Oslo Sporveier oppsplittet i nær 20 forskjellige selskaper og ble drevet etter bestiller- og utførermodell. – Vi hadde aldri klart dette hvis vi ikke var ett selskap. I stedet for å bestille tjenester av hverandre, gjør vi nå de oppgavene som må gjøres, påpeker Aasen. Han mener produksjonsøkningen kommer av bedre planer på alle områder, fra skiftplaner til 70 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

støttefunksjoner som vedlikehold og renhold. Samlet har det gitt et bedre tilbud og flere passasjerer. – Bestiller- og utførermodellen ødela nesten bedriften vår. Ett selskap der ansvaret er plassert, og gode ledere som samarbeider godt med fagforeningene, er nøkkelord for at Sporveien ligger i verdenstoppen. MER KOLLEKTIV FOR PENGENE

Fagforeningstoppen får full støtte av sporveissjef Cato Hellesjø. Han har klokkertro på den norske modellen, det vil si direkte medvirkning og medbestemmelse, og et tett samarbeid mellom ansatte og ledere. – Det ligger en enorm kraft i å samle alle om én stor felles oppgave. Siden 2012 har kostnadene per kilometer og enkeltreise gått ned, samtidig som antall kilometer og reiser har økt. – Her skaper vi mer kollektivtrafikk for pengene, sier sporveissjefen. NSB GJENTAR GAMLE SYNDER

I disse dager splittes NSB opp i flere selskaper. Fagforeningsleder Aasen mener det er helt feil vei å gå. Han lurer på hvorfor politikerne ikke har sett på Oslo Sporveiers historie. – Det er trist at de setter i gang en stor reform uten å lære av våre erfaringer, mener han. *

SPORVEIEN • 100 prosent eid av Oslo kommune. • Har ansvar for hele driften av kollektiv trafikken, inkludert vedlikehold og renhold. • Eier, utvikler og drifter all infrastruktur knyttet til t-bane og trikk, dvs. skinner, stasjoner, tunneler, bygninger og signalanlegg. • 3700 ansatte. • 4,7 milliarder i årlig omsetning. • I datterselskapene t-banen, trikken og Unibuss ble det i 2017 gjennomført 267 millioner enkeltreiser. Kilde: Oslo Sporveier

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / SYRIA

TEKST: OLE DAG K VAMME FOTO: AFSHIN ISMAELI

BYGGER EGEN KVINNEBY Snart flytter de første inn i en helt ny kvinnelandsby nordøst i Syria. Menn kan også være her, men de må gå om kvelden. TEKST: OLE DAG K VAMME FOTO: AFSHIN ISMAELI

72 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

DUGNAD: Kvinnene

blander søle og halm som tørkes til byggeklosser.

ijilie Feisal Abdulla (25) åpner forsiktig døra. Hun er litt svimmel, unnskylder seg og tripper inn. – Jeg gleder meg. Når jeg flytter inn, blir jeg blant de aller første bofaste i kvinnelandsbyen, sier Dijilie. Gulvene er flislagt, mye av kjøkkenet er på plass. Det moderne badet har store, hvitmalte fliser. På stua er teppene allerede på plass for dem som allerede overnatter her. Dijilie er skilt. Hun og mannen bodde i Damaskus og fikk problemer. Mannen tok med seg barna til

Irak. Nå har hun ikke sett dem på to år, men snakker med dem på telefon innimellom. Det er hardt. Hun er ganske utkjørt. Nå ser hun fram til fulltid i fellesskapet med andre kvinner i den splitter nye kvinnelandsbyen helt nord i Syria. Det kommer ikke til å koste henne ei krone. – Nei, det er ikke noe kjøp og salg her. Alt er gratis for oss beboerne. Her skal vi være sammen og arbeide sammen, sier hun. Å finne noen ny mann er hun ikke interessert i. – Nei, jeg er ferdig med menn, jeg har fått nok, sier Dijilie. | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / SYRIA

10. mars i fjor ble grunnsteinen til landsbyen lagt ned, og allerede et år senere var 21 av 30 hus ferdige. En 200 meter dyp brønn er på plass. De har fått noe økonomisk støtte av organisasjoner og kommuner i nærheten. De har fått stein fra familier i nærheten, men det meste handler om dugnad. Ikke minst for å lage leirblokker av jord og halm, som presses i firkantete kasser og tørkes på bakken. IKKE BARE KVINNER

SELVSTYRE MED EGEN GRUNNLOV

I Syria raser krigene på sjuende året. Det som begynte som en del av en arabisk vår, utviklet seg til mange ulike kriger. Nordøst benyttet det kurdiske flertallet anledningen til å erklære en selvstyrt region for fem år siden. I ly av amerikanske styrker, som er til stede for å bekjempe Den islamske staten, har tre løselige samarbeidsfylker i det de kaller Rojava etablert egen grunnlov, rettssystem og styresett. Et likestilt samfunn, sterkt påvirket av tenkningen til den fengslede kurdisk-tyrkiske ideologen Abdullah Öcalan. TILBAKE TIL LIKESTILLING

– Det er en gammel idé, en drøm hos lokale kurdiske kvinner, om et fritt liv for og med kvinner, forklarer Nujin Legarin (27). Organisasjonen Kongreya Star fra 2005 er en paraplyorganisasjon for en rekke kvinnebevegelser i Rojava. For to år siden møttes kvinner derfra, men også arabiske kvinner fra Raqqa. De bestemte seg for å realisere drømmen. Ordet «jin» betyr kvinne, og «jiin» betyr liv på kurdisk. Kvinneforskning, kalt jinologi, har vært sterkt til stede i den kurdiske kvinnebevegelsen i lang tid. Dermed var det enkelt å sette navn på stedet – Jinwar. – Det handler om å forstå hva et fritt liv som kvinne egentlig skal være. Vi tror kjønnene egentlig var basert på gjensidig forståelse og respekt, men et sted på veien ble det rot, på grunn av patriarkalsk logikk. Kvinnene har blitt undertrykket av det moderne samfunnet. Vi må finne tilbake til en god balanse, sier Legarin. 74 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

KVINNEBY: Porten til kvinnelandsbyen i Rojava viser navnet «Jinwar» («Jin» betyr kvinner og «war» betyr land, sted).

Det er en drøm hos lokale kurdiske kvinner om et fritt liv for og med kvinner. NUJIN LEGARIN (27).

– Jeg liker så godt kvinnebyen. Kvinner har vært undertrykket altfor lenge, sier nibarnsmoren Siham Ali (40). Stedet som kun skulle være for kvinner, er kanskje det på kurdisk tv, men vi ser menn som sveiser, kvinner som blander søle og halm til byggeklosser sammen med menn, menn som drikker te og ser på kvinnene, og kvinner som drikker te, røyker og ser på mennene. Da de trengte en gravemaskin, kontaktet de to kvinnelige gravemaskinførere i den nærmeste byen. Men begge var opptatt, så de tok inn en mann. Pragmatismen råder. Det hersker en fred over plassen. Om menn er involvert, er det fortsatt kvinneråd som styrer, det er kvinner som skal bo her. Menn er til stede på kvinnenes premisser. – Hele dynamikken i familien endret seg da jeg begynte å komme hit. Nå er vi her så mye vi kan, sier Siham. JINOLOGI OG BADEBASSENG

I tillegg til husene, planlegges en skole og et bygg som skal huse et akademi for jinologi. Et helsesenter for naturmedisin, et felles kjøkken og et bakeri er også planlagt. Men hvem skal bo her til slutt? – Landsbyen er for alle kvinner, men de som skal bo her, er først og fremst enker, enslige, skilte og kvinner med problemer. Menn kan være her, jobbe, men de må gå om kvelden, opplyser Nujin Legarin. Menn skal altså ikke bo i byen, og det har særlig én ubetydelig, men fin konsekvens for kvinnene: – Haha, vi tøyset om hvor deilig det hadde vært med et svømmebasseng for kvinner. Men så sa vi «Ja, søren, hvorfor ikke»? Neste år tror jeg vi har et eget basseng for kvinner, smiler Legarin. *

FOTO: K ATHRINE GEARD

DIGITALISERING / MELLOM OSS

OPPGITT: – Pensjonistene er oppgitte over at alle må bruke elektroniske reiseregninger, sier Bjørg Hageløkken.

– Eldre må ikke møtes med tvang Fagforbundet innførte høsten 2017 elektronisk reiseregningsskjema. Det har skapt problemer for forbundets pensjonister. TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

– Mange pensjonister hos oss er oppgitte over at alle nå må levere elektroniske reiseregninger. Det er vanskelig, rett og slett fordi ikke alle har datamaskin eller smarttelefon som de kan gjøre dette på. Fagforbundet lager dermed et A- og et B-lag, mener Bjørg Hageløkken (77), leder i pensjonistutvalget i Fagforbundet. – Vi skal selvfølgelig gjøre hva vi kan for at våre tillitsvalgte skal kunne levere elektronisk reiseregning, men det burde fortsatt være mulig å levere det på papir.

TAR SAKEN TIL FORBUNDSSTYRET

Man må se realitetene i øynene og ha et tilbud til dem som ikke bruker data. TONE BRATTETEIG, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR INFORMATIKK PÅ UNIVERSITETET I OSLO

Tone Bratteteig, professor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo, støtter Hageløkken i dette. – Man må se realitetene i øynene og ha et tilbud til dem som ikke bruker data, mener hun. Pensjonistene i Fagforbundet har fått tilbud om hjelp til å fylle ut reiseregningene på konferanser, men det synes ikke Hageløkken er tilfredsstillende. Hun vil nå ta opp saken i forbundsstyremøtet. NYTT REGELVERK

Grete Buer Sande i Fagforbundets økonomiavdeling opplyser at nytt og komplisert regelverk for diett gjør elektronisk reiseregning helt nødvendig. Blant annet er deler av dietten blitt trekkpliktig. – Det ville blitt en umulig stor jobb om vi skulle regne ut dette manuelt, sier Sande. *

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

For varmt på jobben ? ekstrem sommer. Det har vært en

Varmen har vært rekordhøy, og det har blitt utmattende for oss på jobben. Vi får høre at været er noe vi ikke kan gjøre noe med. Men hva kan verneombudet gjøre? T. L. SVAR: Først: Ifølge arbeidsmiljølovens § 4-4 første ledd skal inneklimaet være fullt forsvarlig. Deretter sier arbeidsplassforskriften § 2-14 at alle arbeidsplasser skal ha tilfredsstillende klima når det gjelder temperatur, fuktighet, trekk osv. Innetemperaturer under 19 grader og over 26 grader bør unngås. Avvik fra disse temperaturene gir i utgangs-

punktet ingen rett til å avbryte arbeidet, og verneombudets stansingsrett etter arbeidsmiljølovens § 6-3 hjemles heller ikke av temperaturavvik. Men det er klart at vedvarende høy varme påfører mange unødvendige plager. Vi blir lettere trøtte og uopplagte, føler oss utmattet, og ikke minst blir vi mindre produktive, og vi gjør flere feil. Alt i alt er dette mange gode grunner til at arbeidsgiver bør gjøre noe med inneklimaet og temperaturen. Arbeidsgiver har et ansvar for å planlegge og tilrettelegge for forventede temperaturvaria sjoner sommer og vinter. Mye tyder på at årets sommer er et frampek på

Vedvarende høy varme påfører mange unødvendig plager. Vi blir lettere trøtte og uopplagte, føler oss utmattet, og ikke minst blir vi mindre produktive, og vi gjør flere feil. 76 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

at klimaet i Norge vil være mer uforutsigbart. Allerede nå bør aktuelle fysiske tiltak ved varmebelastning være utvendig solavskjerming og vedlikehold av ventilasjon som fungerer, flytting av utstyr som avgir varme osv. Av organisatoriske tiltak bør dere vurdere ekstra pauser, tilgang på kald drikke og aksept for lavere effektivitet. Verneombudene er i inneklimasaker, som i

øvrige arbeidsmiljøsaker, arbeidstakernes fremste talspersoner. La folk komme til orde med hva de selv tror vil være nyttige tiltak. Ta dem på alvor og presenter forslagene for arbeidsgiver. Bruk gjerne argumenter som effektivitet og dårligere tjenester. Dere som jobber for private firmaer, kan også bruke økonomiske argumenter om lavere produksjon. Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Vinylsamling

? samling med bra verdi. Jeg har en stor vinyl-

Er den dekket for 300.000 kroner, slik det står om samlinger i forsikringsvilkår ene? Må jeg dokumentere samlingen i tilfelle noe skjer? B.M. SVAR: LOfavør kollektiv hjem dekker samlinger inntil en verdi av 300.000 kroner og gjelder for komplette samlinger. Det vil si i tilfeller der du for eksempel mister én vinylplate og hele samlingen da mister mye mer verdi

enn hva den ene platen er verd alene. Dersom du kun har mange vinylplater, men uten å ha en stor felles verdi, vil hver plate være dekket som enkeltgjenstander inntil en verdi av 300.000 kroner. Når det gjelder dokumen tasjon, er det veldig greit å ha kvitteringer/takst/bilder av ting av stor verdi. Det gjør fastsetting av erstatning ved en eventuell skade lettere. Du trenger ikke å melde inn dette på forhånd. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Steinar Fuglevaag Pensjon Spørsmål om pensjon og pensjonsrettigheter

Mistet AFP Jeg mistet AFP ? (avtalefestet pensjons-

For å være kvalifisert, må du ha vært i lønnet arbeid helt fram til du vil ha AFP.

ordning) i påvente av uførepensjon. Jeg var ikke i jobb akkurat da, og da hadde jeg ikke krav på AFP. Kan det være riktig at folk mister sine oppsparte penger når de er nødt til å slutte å jobbe på grunn av sykdom? Er ikke AFP også opparbeidet gjennom mange år i likhet med annen pensjon? G.K.J.

SVAR: AFP er både i privat og offentlig sektor en form for kvalifiseringsordning, ikke en opptjent ordning gjennom ansettelsestida. Det vil si at det er ytelser i form av alderspensjon, og ikke AFP som du sparer opp til gjennom ansettelsesforholdet ditt. For å være kvalifisert, må du ha vært i lønnet arbeid helt fram til du vil ha AFP. De som blir uføre før 62 år, vil da ikke kvalifisere til AFP, men i stedet tjene opp til alderspensjon som om de hadde stått i jobb til 67 år, eller til de eventuelt når en tidligere særaldersgrense. Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

STASELIG I SARPSBORG Fagforbundet Sarpsborg hedret 14 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet, 17 medlemmer med 40 års medlemskap i LO og tre medlemmer med 50 års medlemskap i LO. Tilstelningen ble avholdt på Tune prestegård i oktober. CHRISTIN K HANSEN

50-ÅRSJUBILANTER: Kari Antonsen, Leif Hauge,

Brith E. Olsen og Tone Karina Ingesen (LOs distriktskontor i Østfold).

Pensjonisttur til Loen I september arrangerte pensjonistutvalget i Fagforbundet Vestre Toten tur til Loen med tre overnattinger på Loenfjord hotell. Vi fikk oppleve en tur på Loenvatnet til Kjenndalstova med historier om store rasulykker, om flodbølger på over 70 meter og utslettelse av hele gardssamfunn. En annen tur gikk via Hornindalsvatnet, Nordfjordeid, Almenning, Selje til Vestkapp, et værhardt område helt ut mot Stathavet. Hjemturen gikk via Olden, Utvik, Byrkjelo, Sogndal, Lærdal, Filefjell og Fagernes K . OG K .

40-ÅRSJUBILANTER: May Irene Sletten, Gunhild Sundell, Anita Ekholdt, Reidun Juliussen, Gunvor Jensen, Sølvi Bjerklund Olsen, Helen Gerd Simensen, Torild Lindemark, Ragnhild Oliversen, Marit Walther, Marit Løkkeberg, Lene Johansen Arnesen, Wenche Johannesen, Rune Johansen, Synnøve Øisang, Hilde Marie Olsen, Terje Rolstad og Tone Karina Ingesen (LOs distriktskontor i Østfold).

25-ÅRSJUBILANTER: Laila Nylende, Turid M Haugland,

Hege Svendsen, Mette Minge, Anne-Grete R Johansen, Ann-Kristin Torp Gaulin, Anne-Margrethe Olderøy, Trine-Lise Skinstad, Christin Hansen, Solfrid Amundsen, Sylvi Pettersen, Kirsti Husby, Rachel Irene Nygaard, Tove Oddsen, Eva Elisabeth Johansen (leder, Fagforbundet Sarpsborg) og Anne Otterbekk (nestleder, Fagforbundet Østfold).

78 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

Ut på tur, aldri sur I september dro medlemmer i Fagforbundet Halden og Aremarks seniorgruppe på tur til Savalen i Tynset. En lang tur på 48 mil, men med et par strekkpå beinastopp var turen fin. Vel oppe ble vi ønsket velkommen av vertskapet som la alt til rette med ulike aktiviteter, underholdning, god mat og drikke slik at hver og en følte seg vel. Høstfargene hadde kommet, og været var på vår side. Så det var en fornøyd flokk som returnerte Halden med nye, fine minner. EDNA HENRIKSEN

FAGFORBUNDET Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 @ ARBEIDSUTVALGET

KOMPETANSESENTRENE

Leder: Mette Nord Nestledere: Odd Haldgeir Larsen og Sissel M. Skoghaug AU-medlemmer: Anne Green Nilsen og Sven Morten Voldsrud Yrkesseksjon kontor og administrasjon: Trond Finstad, leder Yrkesseksjon kirke kultur og oppvekst: May-Britt Sundal, leder Yrkesseksjon samferdsel og teknisk: Stein Guldbrandsen, leder Yrkesseksjon helse og sosial: Iren Mari Luther, leder

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 47 50

KOMMUNIKASJONSLEDER Kjell-Erik N. Kallset, tlf. 952 28 158

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergt. 8 Tlf. 23 06 46 60 Skien: (Vestfold og Telemark) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50

post@fagforbundet.no fagforbundet.no

Agder: Tordenskjoldsgate 9, 4612 Kristiansand Tlf. 948 20 124 Stavanger: (Rogaland) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadr. Bjørns gt. 1 Tlf. 55 59 48 60

Trondheim: (Møre og Romsdal, Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum, 7415 Trondheim Besøksadr. Dronningens gt. 10 Tlf. 73 87 41 20 Nord-Norge: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, Langnes 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00

FORBUNDSREGIONER FAGFORBUNDET ØSTFOLD Postboks 107, 1712 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post:ostfold@fagforbundet.no ostfold.fagforbundet.no FAGFORBUNDET AKERSHUS Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 E-post: fkak@fagforbundet.no akershus.fagforbundet.no FAGFORBUNDET OSLO Postboks 8714 Youngstorget, 0180 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 E-post: fk.oslo@fagforbundet.no oslo.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET BUSKERUD Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: fk.buskerud@fagforbundet.no buskerud.fagforbundet.no FAGFORBUNDET VESTFOLD Farmandsvn. 3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 E-post: fk.vestfold@fagforbundet.no vestfold.fagforbundet.no FAGFORBUNDET TELEMARK Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: fk.telemark@fagforbundet.no telemark.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET HEDMARK Fredvang allé, 2321 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: fkhedmark@fagforbundet.no hedmark.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET AUST-AGDER Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80 E-post: fk.agder@fagforbundet.no aust-agder.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET OPPLAND Postboks 612, Studievegen 2, 2815 Gjøvik Tlf. 61 13 80 00 E-post: fkoppland@fagforbundet.no oppland.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET VEST-AGDER Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 9 Tlf. 38 17 25 90 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no vest-agder.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET ROGALAND Jens Zetlitz gt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 E-post: fk.rogaland@fagforbundet.no rogaland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET HORDALAND Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 E-post: fk.hordaland@fagforbundet.no hordaland.fa gforbundet.no FAGFORBUNDET SOGN OG FJORDANE Postboks 574, 6800 Førde Besøksadr. Naustdalsveien 1, Tlf. 57 72 18 30 E-post: fk.sognogfjordane@fagforbundet.no sognogfjordane.fagforbundet.no FAGFORBUNDET MØRE OG ROMSDAL Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 E-post: fylke_More-og-Romsdal@ fagforbundet.no moreogromsdal.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET TRØNDELAG Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Strandvn. 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 E-post: fk.trondelag@fagforbundet.no trondelag.fagforbundet.no FAGFORBUNDET NORDLAND LO-huset, Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 56 54 20 E-post: fk.nordland@fagforbundet.no nordland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET TROMS Postboks 6222, Langnes 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 20 E-post: fktroms@fagforbundet.no troms.fagforbundet.no FAGFORBUNDET FINNMARK Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Samfundshuset, 9900 Kirkenes Tlf. 78 99 49 90 E-post: fk.finnmark@fagforbundet.no finnmark.fagforbundet.no

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 10

VERDI- BIDRAG SJAKKFULL SPILLER

JULEPYNT

VILLE TILSTANDER

BLOMSTERSTED

VISNE

EGENART

SPINKLE

STAGGE

UNDER ÅPEN HIMMEL SLÅ SAMMEN

TRYGG

ITALIENSK ELV

ÅPNE MUNNEN

BRUK AV VOLD DRIKK SMERTER

KUNSTFIBER HUSDYR

UTENPÅKLISTRET RAKETT- TURVEI FORS- FJELLKER KLØFT VRANG

FORI VALTDÅRLIG NINGSORDEN ENHET

OPPSTILLING

"HOT"

LAGKONKURRANSE

SKYTEMÅL

HØYDE

DRIKK

YTRER SEG SNYTT

UNDERGRAVE

REISEMÅTE

KROPPSDEL

KULE SNEI

FUGL IRETTESETTE

VESTLIKEGYLDIG- LANDSKOMHET MUNE

SVIRRE

RASERE VINNER- GEST SJANTIL SER OVERS

KNEKT

KLIPPEGRUNN

LOKALER

BEMEKTIGE SEG

HA SAMMEN GRÅVÆR

BEHOLDER

FRAGMENTER DYPTGÅENDE

SØKE

MILITÆR AKTØR

REDUSERT

FABELVESEN

MAT FOR MONS

SETTE FRI

NESTEN HELG

GLØDENDE

SKILLETEGN

USLIPT

UTESTED

VAR I RO

SVULME

VÅGER

DIALOG TALL SLAPPFISKER

GI UTTRYKK FOR

TRIKS

REKORD

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. januar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 7

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED 80 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

N I K K V E D L U K K E

S N U R R E V A D

J O R D E

I L I S

A K R AM

A G R P RO OV E N OG F MO A S D N L K I NA VÆT S E R T A RMK E Y K T U R S S E R

R ÅG Å S DU K T E R L E U E R K D E N U R E E T S Ø E K E K E R A R ROK E L I N K I O E G A

N A I V I V E R T E U T A L A T E H K K R AM ME J E R E R V A R N T E

M Ø S E T E T E E D P U S E N T N R L E K A I I K K N S N M B I E E NN NN E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. KARI SYNNØVE NILSEN 1782 Halden LISE RUUD 2232 Tobøl BJARNE ROBSTAD 4823 Nedenes

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Postkassene Fortsatt henger de på stolper, stativer og husvegger. Enten alene eller på store stativer. Det er noe nesten magisk over postkassene. Ord som er skrevet, kanskje et helt annet sted i verden, dukker på mirakuløst vis opp hjemme hos deg selv. Med litt umagisk hjelp fra postvesenet da. Etter den digitale revolusjonen er det ikke lenger så mye å vente på. Ikke engang de irriterende vinduskonvoluttene. Nå skal jo alt gå via autogiro eller e-faktura. Det eneste som irriterer er reklamen. Men den kan du jo velge bort. Trodde du. Helt til du fant igjen alt sammen inne i dagens avis. Før ventet vi på posten. Det kunne ta dager før den kom fram. Folk sendte brev med formelle beskjeder. Eller de sendte hyggelige ord om noe gledelig eller sorgtunge ord om noe trist. Eller rett og slett bare «God jul og godt nytt år».

Noen ganger fikk vi rosa konvolutter med et innhold som sto til fargen. Det var de brevene vi ventet mest på. Når vi sto med dem i hånden, hadde vi mest lyst til å flerre opp konvolutten der og da. Men vi klarte å holde oss i skinnet til vi sitrende av indre spenning hadde klart å komme oss inn. Det blir ikke det samme når det popper opp et vindu som varsler at du har fått e-post. Eller at et messenger-vindu åpenbarer seg på skjermen din. Og det blir stadig mindre post. Men postkassene henger der fortsatt. På stolper, stativer og husvegger. Fortsatt rommer de glede, sorg og irritasjon. Akkurat som livet selv gjør. Hvis post blir avleggs, og vi begynner å ta postkassene fra folk, da tar vi også noe av livet fra dem. Det er i alle fall min påstand. PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 365.000

| 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | LINEDANCE

Trener hodet med beina

I 16 år har hun instruert hoder og føtter til å danse på linje. Det er god trening for både hjerne, kropp og lattermuskler.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

AK, INNTIL, FRAM, TIL SIDEN.

Krysse bak, til siden og inntil. Custerstep, Grapewine og ravende Sailorstep varieres med en Shuffle og en Jazzbox. Marianne har pugget inn noen hundre danser i løpet av åra. Siden den gang hun meldte seg på første linedance-kurs på Seljordfestivalen i forrige århundre. – I begynnelsen var vi noen par som øvde i hagene til hverandre, forteller Marianne. Kanskje folk kikket over gjerdet? I hvert fall spredte det seg på folkemunne, og flere ville ha kurs. Nå er de 25 damer fra 27 til 75 år. Noen har hengt med i rekka siden det første kurset. – Menn er velkomne, men her kan du komme og danse også uten partner. Det er en av fordelene med linedance. Trinn for trinn øver hun inn omkring 15 nye danser årlig. Da kan det lett gå i ball for damebein. Brått står føtter mot hverandre og ikke på rekke. Marianne kaller det individuelle dansesteg. – Det hender vi tumler litt rundt. Da tilbakestiller damene seg i linje og begynner forfra. Gang på gang. – Det er gøy trening. Vi går herfra med smil om munnen og svettevått hår. Dessuten er det skadefritt, for vi er i kontakt med gulvet hele tida. For tiden terper hun ikke bare dansekombinasjoner, men også faguttrykk. Til våren skal hun 82 ~ FAGBLADET | 10 | 2018 |

+ NAVN: Marianne Halvorsen ALDER: 52 år STILLING: Assistent, snart fagarbeider på Svelvik ungdomsskole BOSTED: Svelvik FAMILIE: Mann, datter og barnebarn HOBBY: Linedanceinstruktør

ta fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget. Etter mer enn 20 år som assistent i skolen, er det ikke så mye nytt å lære. – Det meste har jeg gjort i praksis, men jeg lærer å sette ord på det jeg gjør og hvorfor. Fagbrevet skal sikre Marianne jobb også etter at Svelvik, Nedre Eiker og Drammen slår seg sammen til én kommune i 2020. – Kanskje blir det en tøffere kamp om jobbene, undrer hun, mens hun lettbeint klatrer ned fra podiepulten i klasserommet på Svelvik ungdomsskole. *

En av fordelene med linedance er at du ikke er avhengig av ĂĽ ha en partner. | 2018 | 10 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 365.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Marthe Rosenlund Enger (54) har jobbet som renholder i Hamar kulturhus siden det åpnet for fem år siden. – Det kan være mye å gjøre og skikkelig trøkk her. Det liker jeg godt. Og så hender det at arbeidsdagen byr på skikkelige overraskelser. Høydepunktet var da Elton John skulle ha konsert her i fjor sommer, og jeg plutselig ble bedt om å pakke ut og dampe klærne han skulle bruke på scenen.

FOTO: ANITA ARNTZEN

FIKSET SUPERSTJERNENS KLÆR