Evangelisten nr 20 2025

UPARTISK EVANGELISK BLAD

«Den hele skrift er innblest av GuD» 2. TIM 3,16

NR. 20 01. DESEMBER – 2025 115 ÅRGANG

«JeG tror alt som er skrevet i loven oG profetene»

AP.GJ. 24,14

Men har du sett Jesus?

JAN BYFUGLIEN skrev i 1979 en sang som ikke er en julesang, men gjerne synges i advent og juletiden. Det er sangen på nr. 150 i Sangboken, plassert under «vekkelse og omvendelse».

FØRSTE VERSET begynner slik: «Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, Og hyrder på marken og vismenn på kne …» Det handler om den ytre rammen for advent og juletiden. Viktig, men ikke viktigst.

I REFRENGET ETTER hvert av de tre versene stilles det et viktig og personlig spørsmål: «Men har du sett Jesus som lider på korset, som soner for din skyld, som lindrer din nød? Og har du sett Jesus som står opp av graven, gir håp om et nytt liv og seier over død?» Dette er det viktigste. For oss alle.

ORDET ADVENT betyr «komme». I adventstiden rettes sinn og tanke bakover mot Jesubarnet som kom til vår jord. Født i en stall i Betlehem for over to tusen år siden. At han kom, er sikkert, det vitner Bibelen om. Men hvorfor kom han?

DA JESUS BLE MENNESKE, født inn i vår verden, holdt han en tale, gjengitt i Hebreerbrevets tiende kapittel: «Offer og gaver ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Se jeg kommer, i bokrullen er det skrevet om meg, for å gjøre din vilje, Gud». I bokrullen, Det gamle testamentet, gis svar på vårt spørsmål om hvorfor han kom. «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred. Ved hans sår har vi fått legedom » og videre «Skylden vi alle hadde, lot Herren ramme ham » (Jes 53,5–6).

JESUS KOM FOR å dø en stedfortredende død for vår skyld. Han kom for å gå inn i vår plass i oppgjøret med Gud. Synd måtte sones, gjøres opp, for at vi kunne

få evig liv. Her var og er vi mennesker totalt hjelpeløse. Vi kan ikke frelse oss selv. En skyldig kan ikke gjøre opp for en skyldig. Det måtte en uskyldig til. «Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i han skulle bli rettferdige for Gud ». Jesus tok hele straffen vår, all synd ble hans. Han gjorde opp for det alt sammen. Gud er fornøyd. «Han på min regning har skrevet ‘betalt’».

HAR DU SETT han slik for din del? Er barnet i krybben blitt din frelser?

I NEVNTE KOR i sangen av Jan Byfuglien finnes nok et perspektiv knyttet til adventstiden, «komme-tiden». «Håp om et nytt liv og seier over død», står det. Jesus ble ikke i døden, han stod opp igjen. Døden måtte gi tapt for Jesus. Han er «den førstefødte av de døde » (Åp 1,5). Det vil si at han er nummer én av dem som skal stå opp fra de døde. Og er han nummer én, vil det komme nummer to, tre og fire og så videre. Ja, en utellelig skare av frelste mennesker.

ADVENT RETTER blikket framover mot ham som skal komme tilbake. En dag kommer Jesus igjen. Løftene er klare. Like sikkert som at han kom, er det at han kommer igjen. Han sa det selv; «Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere, og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg tilbake og tar dere til meg, for også at dere skal være der jeg er ». Når tid dette skjer, vet vi ikke, men at det skjer, det vet vi. Det står i faktaboken. «Herren selv skal komme ned fra himmelen, med bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren» (1. Tess 4,16). Ja, slik står det skrevet, og slik vil det skje. Guds ord står fast!

EN AV BIBELENS siste setninger lyder slik; «se, jeg kommer snart ». Det kan også stå, «jeg kommer plutselig». Uventet og fort. Advent minner oss om å være

klar når Jesus kommer for å hente sine. Det kan skje før vi vet av det – plutselig.

DET ER DEN som er klar, som blir med når han kommer. Hva vil det si å være klar? Svaret er så enkelt som dette: «Den som har Sønnen, har livet». Det er ikke spørsmål om hvem og hva vi er, men at vi har Jesus som frelser og ikke vet oss annet til frelse enn ham og ham alene. Da er vi trygge den dagen oppbruddsignalet lyder. Da kan vi si som gamle Simeon i tempelet; «Nå kan du la din tjener fare herfra i fred, for mine øyne har sett din frelse».

TRYGG VED DET JESUS har gjort og er for oss.

HAR DU SETT JESUS? Blir du med når han kommer?

Gamal og ny advent

AV KJELL FURNES

Skribent

DET GÅR MOT ADVENT. Advent står for venting – eller ventetid.

GÅR VI TIL BIBELENS mange gode løfte, finn vi to hendingar som kan knytast til venting. Den eine har fått sitt svar. Det skjedde då ei tenåringsmøy i Nasaret fekk besøk frå himmelen. Ho skulle få ein son, og ho skulle kalle han Jesus (Luk 1,31). I Matt 1 er det utdjupa endå meir: «for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» Skulle slekta bli frelst, måtte Gud bli menneske.

DET ER DETTE vi gler oss over når vi feirar jul. Vi syng «Eit barn er fødd i Betlehem», «Mitt hjarta alltid vankar i Jesu føde-rom» og fleire. Det skapar glede når vi tenkjer tilbake til vår barndom og minnast korleis jula fekk sin plass i dei kalde desemberdagane. Jesus-barnet vart himmelen sitt tilbod for at det fortapte menneske kunne få del i eit evig liv i himmelen. Så den første advent har fått sitt svar.

MEN DER ER EIT advent som ventar på sitt svar. Korleis skal det skje? Det er

himmelen som også skal løyse den saka. Når eg skal få eit glimt av den, går mine tankar til 2. Mos 28. Her finn vi mellom anna øvstepresten sin klednad. Den var innhaldsrik, med fleire detaljar som forkynner oss ymse sider ved Jesu oppgåve og gjerning for slekta. I vers 33 står det slik: «På falden nedst skal du setja granateple av blå, purpurraud og karmosinraud ull, og mellom dei skal det vera gullbjøller rundt ikring.»

RUNDT KANTEN på over-kjortelen skulle festast granateple og gullbjøller om ein annan. Korfor det? Jau, «så lyden av han kan høyrast når han går inn i heilagdomen for Herrens åsyn og når han går ut.» Øvstepresten i den gamle pakt sat aldri i si teneste. Han gjekk eller stod. Når då folket stod ute i forgarden, høyrde dei korleis han flytta seg.

MEN DET VAR ein ting dei særleg var opptekne av: Går han snart mot utgangen? Dei visste at når han kom ut, ville han lyse velsigning over folket.

NÅR EG LES DETTE, går mine tankar til Hebr 8. Her finn vi også ein øvsteprest. «Vi har ein slik øvsteprest som sette seg på høgre sida av Majestetens trone i himlane.» No står ikkje øvstepresten lenger. Han teneste vart fullført under hans jordeliv. Han er ikkje no øvsteprest

etter Arons vis, den fullførte han då han bar fram seg sjølv som eit soningsoffer for slekta si synd. No er han øvsteprest etter Melkisedeks vis. Han har andre oppgåver: «Han gjekk inn i sjølve himmelen, der han no openberrar seg for Guds å syn for vår skuld.» (v.24) Han er vår forbedar, vår talsmann, vår advokat. Tenk for ein representant vi har i himmelen i dag!

MEN EIN DAG, eller natt, skal også vår noverande øvsteprest «gå mot utgangen» Ein dag skal han stige ned i skya

Evangelistens julehefte 2025

HAR DU FÅTT TAK I EKSTRA JULEHEFTER?

SE INNHOLDET i det vedlagte juleheftet. Gi det videre! Juleevangeliet er verdens beste budskap, og gjennom fortellinger, dikt, sanger, oppgaver og mere til blir dette et fint julehefte å gi videre. Gode artikkelforfattere tar leserne med inn i budskapet som gjør oss takknemlig.

I LIKHET MED TIDLIGERE håper vi at det blir mange som også dette året vil være med og hjelpe oss med salg av Evangelistens julehefte. Vi ønsker at juleheftet kan være med og bringe det glade budskapet inn i mange nye hjem! Be om at mennesker møter Jesus ved

og hente heim gevinsten frå Golgata. Eg kan sjå for meg at Faderen vil seie til Sonen: «No, son min, no er det tid til at du tek heim bruda di.» Det blir Sonen si største glede å fullføre den oppgåva. Det folket han vann seg ved sitt blod, skal då få lovprise og tilbe Jesus Kristus gjennom alle æver. Det er det første som skal skje når Gud den allmektige på nytt skal aksjonere overfor vår verd. Då blir også den siste advent oppfylt.

UPARTISK EVANGELISK BLAD

Utkommer med 20 nr. i året, og eget Julenummer som inngår i abonnementet.

KONTAKTINFO

Arefjordvegen 127, 5350 Brattholmen

Tlf: 38 02 63 57

E-post: post@evangelisten.no www.evangelisten.no

KONTORTID

Man-tors: 09:00-14:30

VIPPS: 126534

BANKGIRO

Bladet Evangelisten AS 3000.13.20064. Jyske bank, Danmark: 5068-1121237.

ÅRSKONTINGENT

Fra 2024 - kr 595,i de nordiske land. Kr. 540,- (eller 85 dollar) i de øvrige land.

årets julehefte. Salg av heftet er et evangeliseringsarbeid! Dette er en fin anledning til å nå naboer, venner, arbeidskolleger og familie med verdens beste budskap – «I dag er det født dere en Frelser!»

DET ER OGSÅ GOD provisjon til dem som selger heftene. Juleheftet koster kr 75,-. Det blir gitt 30% for min. 10 hefter,

Tlf 38 02 63 57. E-mail: post@evangelisten.no. SMS 913 34079.

Abonnementet er bindende inntil oppsigelse skjer.

EVANGELISTEN TV Bank: 3626 25 92264. Vipps 649 532.

EVANGELISTENS RADIOMISJONÆR

Olav Hardang, TWR, Bank: 3626 25 92280. VIPPS: 649 533.

STIFTELSEN

Bladet Evangelisten

Styre: Johnn Hardang, Sigmund Måge,

Edvard Foss, Eivind Ydstebø og Kurt Urhaug.

Redaktør:

Kurt Urhaug

Mobil: 913 34 079

E-post: kurt@evangelisten.no

PRODUKSJON: TV12 Norge AS FOTO: Diverse bilder fra Unsplash og Adobe

Stock (på lisens).

TRYKK: Aksell

Hedningefolkenes tider

Spørsmål:

Om «hedningefolkenes tider» (Luk 21,24).

Svar:

I FORRIGE ARTIKKEL skrev vi at «hedningefolkenes tider» begynte med Israels bortførelse til Babylon i år 586 f.Kr. Og her føyer vi til at denne periode ikke vil bli avsluttet før etter Den store Trengsel, ved Israels nasjonale omvendelse og frelse.

DETTE SAMMENFALLER helt med det som står skrevet i de to store profetiske kapitler i Dan 2 og 7 Det er ikke minst disse to kjente kapitler som ofte er blitt betegnet som «verdenshistorie på forhånd».

DAN 2 HANDLER om en drøm som Nebukadnesar fikk, mens Dan7 beretter om en profetisk åpenbaring som ble Daniel til del. Begge disse to kapitler har samme

innhold idet de begge tegner et bilde av fire store verdensriker – eller imperier –som vil komme til syne på den historiske arena. Nemlig det babylonske, det medo-persiske, det gresk-makedonske og det romerske rike. Det babylonske rike var for øvrig en historisk virkelighet allerede da Daniel mottok dette synet.

OG ETTER DISSE fire såkalte «verdensriker» vil det plutselig og overraskende komme et femte rike som vil «fylle hele jorden». Det vokser ikke gradvis frem ved trinnvise erobringer, men blir brått opprettet ved at himmelen intervenerer. Dette rike vil være Riket for Israel, Tusenårsriket.

DISSE TO KAPITLER har, som nevnt, samme innhold, men rammen omkring beretningen er svært forskjellig. Nebukadnesar fikk i sin drøm se en imponerende billedstøtte bestående av ulike metaller. Den innga både beundring og respekt. Dette vitner om verdensrikenes ytre glans –arkitektur, kunst, forskning, kultur og religion. Det hele virket

SPØRSMÅL OG SVAR

PER BRAATEN

Spørsmål sendes til e-post: post@evangelisten.no

imponerende. Men merk deg at metallene hadde en synkende verdi! Denne presentasjon av Verdensrikene er gitt fra et menneskelig synspunkt.

FRAMSTILLINGEN I DANIELS åpenbaring – kap.7 – er helt annerledes, nærmest helt motsatt! Her er de samme verdensriker framstilt som brutale og blodtørstige villdyr som fortærer og tramper ned alt som hindrer deres framgang. De synes å ha en umettelig erobringstrang. Dette er en presentasjon av verdensrikene, sett og bedømt fra Guds ransakende blikk. Bibelens syndefallsberetning – og sannheten om menneskets totale fordervelse – er en nøkkel til forståelse av hele menneskehetens bloddryppende historie.

DISSE TO KAPITLER utgjør til sammen et profetisk lengdesnitt som strekker seg over et tidsrom på mer enn 2500 år. Daniel ble benådet med et usedvanlig profetisk «langsyn». Han så ikke bare fram til Jesu første komme i ringhet, men gjennom hele den videre historie – både

for Israel og den kristne kirke – og endog forbi Den store Trengsel og helt fram til Jesu Kristi andre komme i makt og herlighet. Og dessuten til opprettelsen av det enestående Tusenårsriket. Og i dette profetiske «langsyn» er også inkludert Israels over 2000 år lange verdensvide adspredelse

BARE DET SOM her er kortfattet antydet med noen få pennestrøk, gjør Bibelen til en annerledes bok i hele verdenslitteraturen! Den er enestående. Det finnes ingen parallell til denne åpenbaring i noen andre bøker, det være seg religiøse eller filosofiske.

OG VI SOM LEVER I DAG, og som kan ta et tilbakeskuende blikk på verdenshistorien, bøyer oss for Skriftens vitnesbyrd. Flere har satt seg som mål å vinne verdensherredømme, men ingen har lykkes. Men troens øye skimter konturene av Antikristens verdensrike når tiden er moden (Åp 13:7–8)!

Fortsettelse følger

PÅ VEGEN MED EVANGELIET

REISEPLAN

DESEMBER 2025 – JANUAR 2026

JOHNN HARDANG

Desember:

04. Ågotnes, Øygarden, Bibelkveld

07. Karmel Blomsterdalen, Bergen, gudstjeneste

14. INRI, Øygarden, gudstjeneste 27.–01. Hermon Høyfjellssenter, Nyttårsgospel

Januar:

04. Kyrkjekrinsen, Åsane, Julefest 09.–11. Moi, Rogaland, Bibelhelg

21. og 28. Jensvoll, Tysnes, Bibelkvelder 22. Nesse, Øygarden, Bibelkveld 23.–25. Lura, Rogaland, Bibelhelg

KURT URHAUG

Desember: 18. Ågotnes bedehus

Be for møtene!

OLAV HARDANG:

Evangelistens radiomisjonær 40% i TV12. Vippsnr. til Radiomisjonær TWR 649533. Tusen takk for din gave til radiomisjonær og gjør det til et

VÅRENS ARRANGEMENTER 2026

PÅSKEVANDRING I PALMEHELGEN 27.–30. mars på Frænabu, Romsdal. Talere er Johnn R. Hardang og Kurt Urhaug. Inger og Erik Schultz. Lokale sangere deltar. Det er et samarbeid med Frænabu, TV12 Bedehuskanalen og Bladet Evangelisten.

ORDET OG ISRAEL

Lyngmo og Hafslo 24.–26. april. Talere er Gunnstein Nes, Rune Ludvigsen, Per Braaten og Kurt Urhaug. Lokale sangere deltar. Arr.: er Ordet og Israel og Bladet Evangelisten.

BIBELDAGER PÅ GAVELSTAD GJESTEGÅRD

Evangelisten inviterer til bibeldager på Gavelstad Gjestegård fra ons. 6. til lør. 9. mai. Talere og ledere er Edvard Foss, Kurt Urhaug og Harry Andersen.

Evangelistens bibelkonferanse 30. juni til 5. juli på Framnes KVGS. Bladets utgivere deltar m.fl.

VELKOMMEN TIL VÅRENS ARRANGEMENTER

Inger og

Erik Schultz.

Bladkontingent 2026 og tusen takk

I dette nummer av Bladet Evangelisten er giro for kontingenten 2026. Årsabonnementet er på kr. 595.

Vi har gjennom de siste månedene mottatt mange og store gaver til Bladet Evangelisten. Det forteller oss at mange ønsker denne virksomheten videre. Vi er veldig takknemlig for den gode responsen, og all ære til Gud.

Med 20 nummer i året kommer vi tett på leserne våre. Den gode kontakten skapes ved at Bladet ofte er i postkassen, og gjennom ulike arrangementer. Tusen takk for alle gode tilbakemeldinger, og vi tror at Gud har planer videre med dette arbeidet. Tusen takk for at du er med videre som abonnement på Bladet. Mange har bladet gjennom gaver som er gitt gjennom radio- og TV-arbeidet. Vi

håper at mange som har prøveabonnement, tar blader med videre som vanlige abonnenter.

TAKK FOR GAVEN

På giroen for bladkontingenten kan en også føre på en gave til Evangelistens Bladmisjon. Bladmisjonen er at vi gir gratis abonnement til institusjoner, fengsel, aldershjem m.m. Vi gir også et årsabonnement til nyfrelste og nygifte. Det er viktig å få et godt blad inn i hjemmene. Ved din gave gir du oss frimodighet til dette. I tillegg har vi en bred og stor satsning på barn og ungdom.

GAVEABONNEMENT

Det er mange lesere som har Evangelisten som et gaveabonnement. I det Bladet

de får, er det en giro med mulighet for å gi en gave til vårt evangeliseringsarbeid. Tusen takk for din gave! Av tidligere erfaring kan det være at noen av våre abonnenter får to blader/julehefter. Det er noen tekniske utfordringer som gjør dette.

Både utgivere og administrasjonen ønsker alle våre lesere en velsignet advent og julehøytid.

blottnågravingeslagkorta Senservidensoligastrand Endaglyftertusendevingar Förfjärranlångmilafärd Ochflyttfågelstrecketsigsvingar Mothimlen,Gudsevigavärld PROFETENJEREMIA denne sangen bruker Lydia Lithell trekkfuglenesometbildepåGudsfolk, akkurat

måtenerdetsomdebeggevilsi:Sepå trekkfuglene.Oglæravdem. JER8,5

vandringsmenn,Detendasombär.Bare for nevnenoenavsangene. AVsangenesomvisangdennekvelden,kalteLydiaLithellforFlyttfåglarna: Närsommarnmothöstensigvänder Dåsamlarsigflyttfåglarsrad Delängtartillljusareländer Medvårligagrönskandeblad Endaglyftertusendevingar Förfjärranlångmilafärd Ochflyttfågelstrecketsigsvingar Motsyd,motenvarmarevärld vet närsommarensvalkas Dånärmar uppbrottetsstund De att höststormennalkas Dåväntar varmarelund Gudsfolkärsomflyttfåglarsskara Deväntarpåuppbrottetsstund väntarGudssommar klara Därhögtovanvärldarnasrund Detväntarensommardärborta Ettvarmareskönareland

MENDETERnoeannetogendaviktigeresomprofetenJeremiaharpåhjertet: Trekkfuglene

omvendelsenstegn:Søroveromhøsten,nordover omvåren.Ikkebareéngang,menhvert enesteår.Sålengedelever.Herertrekk-

Inspirasjonshelg Holmavatn 13.–15. februar

GJENNOM FLERE ÅR har vi invitert til Inspirasjonshelg på Holmavatn ungdoms- og misjonssenter 10. km. fra Varhaug. Helgen er for deg som trenger inspirasjon eller ny glød og iver. Det kan være i kristenlivet, i forholdet til Bibelen og bønnen eller hverdagen generelt.

VI HAR OPPLEVD helgen som en inspirasjon. En har reist fornyet hjem i takknemlighet for hva Gud gjør i det kristne fellesskapet. Tema for helgen: «Det gryr mot dag.»

TALERE OG LEDERE: Eivind Ydstebø, Kurt Urhaug, Torgeir og Rebekka Nygård og Even Ydstebø. Kvitsøykameratene kommer også og blir med. Vi nevner også Anna Gard og Olene Aarsland Ydstebø.

Pris kr 2200,-. Kr 200,- for leie av sengetøy/handduk. Påmelding til post@evangelisten.no/tlf. 91334079. Alle er velkomne!

Jørn Nielsen

Melodi: Mit hjerte alltid vanker

I denne julemåned Gud genoplive må det ord om den fornedred, som i en krybbe lå, vi dér dog ej forbliver som en slags juleskik, vi heller vil med iver Hans kors ha´ for vort blik!

For os Han sig fornedred og Golgata udholdt, men Han slet ej forbedred, hvad synden har forvoldt, Han var ej kun en lærer, som talte om etik, Han blev vor syndebærer, da korsets vej Han gik!

Jeg trænger til Hans frelse for min fortabte sjæl, som trænger ånd´lig helse, som jeg ej evner selv, den sandhed må os bøje i afmagt ind for Gud, thi intet kan du føje til frelsens glædesbud!

MISJONSRAPPORTEN

SVEIN LØVDAL // Skribent

Sunny Little Sparks

SITTER PÅ ET HOTELLROM i India og skriver dagens misjonsartikkel. Etter ti dager sitter en igjen med mange og sterke minner. Vi får se hvor mye arbeidet som støttes fra Evangelistens Misjonstjeneste, virkelig betyr for folket i India!

OG RESPONSEN er ikke til å ta feil av; uansett til hvilke prosjekt vi kommer, møter vi takknemlige barn, unge, voksne og eldre. De vet ikke hva godt de kan gjøre mot oss.

I ÅR VAR SPENNINGEN litt ekstra stor siden dette var første gangen vi skulle få hilsen på barna i prosjektet «Sunny Little Sparks». Det er førskolen drevet av kona til Kishore Halonen, nemlig Sunitha Halonen. Skolen som kom i stand etter Sunitha sin opplevelse som utstøtt dalit. «Dalit» er et begrep på de utstøtte og de urene. En gruppe mennesker som blir sterkt undertrykt i India.

DETTE VAR EN STOR smerte for henne å oppleve, en smerte hun deler med mang millioner andre dalitere. Hun ønsket derfor å begynne en liten førskole, hvor likeverd skulle være i fokus. Uansett hvilken kaste du tilhører, skal du oppleve at du har den samme verdi. På førskolen er hennes kollegaer også dalitere.

DEN FØRSTE TIDEN var det nesten igjen som ville sende barna sine til førskolen, siden lærernes bakgrunn var dalitere. Men på en forunderlig måte snudde Gud denne holdningen ved at alle barna som hadde gått på Sunny Little Sparks, kom ut med mye bedre resultater enn andre førskolebarn. Derfor økte plutselig interessen for å sende barna hit. Nå er det 67 barn som går på førskolen. De er nødt til å si nei til flere barn siden kapasiteten nå er sprengt.

DET VAR UTROLIG rørende å se alle disse barna, se gleden i dere ansikter, høre om takknemlige foreldre. Foreldre fra hindu-familier som kommer med tilbakemeldinger på at barna ønsker å be bordbønn hjemme. Og når de går til sengs, leser barna aftenbønn, for dette har de lært på førskolen.

DE FEIRER ALLE de kristne høytidene. Midt i en landsby med en sterk hinduistisk leder som gjør det han kan for å forfølge de kristne, blomstre det nå opp en førskole som er til stor glede og velsignelse for mange, både voksne og barn.

NÅ PLUTSELIG opplever landsbybeboere at de kristne ikke er farlige for samfunnet, at de ikke undergraver det indiske systemet. I stedet er det disse som hjelper barna med en god og solid

Lønn for Rakels tårer

DE VISE MENN fra Østerland kom til Herodes i Jerusalem. De spør etter jødekongen som nå er født, og både Herodes og Jerusalem ble forferdet.

HERODES VILLE vite mer om saken og inviterte de skriftlærde for mer informasjon. Spørsmålet var hvor Messias skulle bli født. Svaret er hentet fra profeten Mika. Det var Betlehem, Efrata.

UNDER DEN ROMERSKE okkupasjon kommer Jesus Messias. Store styrker blir sendt mot Betlehem, og ordren er at alle guttebarn, de som var to år eller yngre, skulle drepes (Matt 2,16). Soldater rykker inn i byen. Bygdene rundt Betlehem blir heller ikke spart. Her går en fra hus til hus og leter etter små guttebarn som rives løs fra fortvilte foreldre.

MATTEUS BESKRIVER det slik: «Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier: En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er

ikke mer.» (Matt 2,17–18). Ordet «ramaskrik» kommer fra denne mer ukjente siden ved julefortellingen.

DET ORDET fra profeten Jeremia har sammenheng med da jødene ble hentet fra Jerusalem og ført til fangeoppholdet i Babel. Rama var da en mellomstasjon (Jer 40).

RAKEL ER GRAVLAGT ved Betlehem. Sammen med Lea er Rakel kvinnene som fødte Israels hus (Rut 4,11). Folket blir bortført. Ætten blir eliminert.

VIL OGSÅ TRO at Rakels tårer var å se ved holocaust når barn og mødre skilles for aldri mer å forenes. Rakels tårer er hennes bønn for folket.

MEN DET SIES mer fra den samme profeten: «Så sier Herren: Hold opp med å gråte, og la ikke øynene felle tårer mer! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. Det er håp for din fremtid, sier

start i livet. Det er disse som lærer barna likeverd, takknemlighet, teoretiske ferdighet osv. Denne skolen blir til et lys som lyser i landsbyen Gokavaram.

JEG REISER MED STOR takknemlighet fra skolen, vel vitende om at dette prosjektet er til stor velsignelse, for barna, foreldrene og lokalsamfunnet. Akkurat på denne plassen får vi være «Et lys i mørket».

TAKK TIL DERE som er med på å støtte dette og andre prosjekter som løfter

frem Evangeliet i et land som blir mer og mer kristenfiendtlig.

SUNITHA GREIER I DAG å drive hele skolen for kr. 11.300! Drømmen er å få mulighet til å utvide skolen. Men som hun sier: «Dette er det opp til Gud å legge til rette for.»

Takk for at du står sammen med oss i dette viktige arbeidet!

VIPPS 131251. Konto: 3000.13.11391

Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land.» (Jer 31,16–17).

DET SAMME profetordet ble lest da de siste gislene vende hjem fra fangenskap i Gasa. I år 70 kvittet romerne seg med alle jøder i Juda og Jerusalem. På nytt ble det Rakels tårer.

MEN DET ER HERREN som sier: Det er håp for din fremtid (Jer 29,11). Løftet er

at barna skal vende tilbake til sitt land. De kom tilbake fra Babel og Gasa, men de kommer også fra land og kontinent hjem til sitt land. Fra USA, Frankrike, Storbritannia osv. «Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.» (Sak 8,6).

Då tida var fullkomen

DET KORTASTE juleevangeliet finn me hos apostelen Paulus. Det står i brevet til galatarane, og det er samla i ein enkel setning over to vers.

I KAPITTEL FIRE les me: «Men då tida var fullkomen, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinne, fødd under lova, for at han skulle kjøpa dei frie som var under lova, så vi kunne få barnekår.» (v.4–5).

SETNINGEN ER METTA med innhald, og det kunne lett blitt ein dryg bibeltime å legga ut alt. Her skal eg konsentrere meg om eit einaste uttrykk. Det gjeld den innleiande formuleringa «då tida var fullkomen» eller som det heitar i bokmålsutgåvene: «i tidens fylde». Uttrykket er oversatt litt forskjellig, som «da ventetiden var helt omme» (Way), «da den nødvendige periode var til ende» (Sørensen), «da den fastsatte tid var fullt utløpet» (Good News) og «den rette tid» (Gute Nachricht).

KVA LEGG APOSTELEN i uttrykket «då tida var fullkomen»? Eller for å spørja litt annleis: Kvifor kom Jesus då han kom til jord? Kvifor kom han ikkje tidlegare? Kvifor ikkje seinare? Kvifor akkurat då? Spørsmålet er interessant i seg sjølv, men er avgjerande viktig å få svar på – av fleire grunnar. Det er viktig med tanke på når han seinare kjem til eit folk med vekking, eller når han oppsøker den einskilde av oss til frelse og fornying. Og det er viktig med tanke på når han ein dag kjem att.

TRADISJONELT har formuleringa «då tida var fullkomen» blitt forstått som «den ideelle tid» for ein himmelsk intervensjon. Det babylonske riket hadde vore stort, men blei avløyst av det større assyriske riket, som igjen blei erstatta av eit enda større rike, det greske. Men alle desse rika bleikna i møtet med det romerske, som er det næraste me kjem eit verdsrike i antikken.

DET MESTE AV den dåverande kjende verda var dermed rimeleg samla, hadde felles språk i gresk og latin, hadde utvikla ein god infrastruktur både når det gjaldt handel, transport og post med gode båtar på havet og eit moderne vegnett. Vann- og matforsyninga var blitt mykje betre med effektive vatnrenner (akveduktar), utbetra fangstmetodar for fisk og stadig aukande kornproduksjon. Den kulturelle utvekslinga mellom landa var merkbar innan kunst, litteratur, sport og teater. Det sistnemnde vitnar dei romerske amfiteatra tydeleg om.

KORT SAGT: Alt låg ideelt til rette for ein himmelsk intervensjon – at Gud steig ned for å frelsa ei fortapt menneskeslekt. Det var enklare enn nokon gong å gjera kjend og spreida eit himmelsk gledesbodskap utover i det store riket.

MEN VENT NÅ LITT. Kvifor kom ikkje Jesus tidlegare, til dømes i Noahs dagar eller før folket blei spredd etter opprøret i Babel? Då ville dei jo framleis hatt eit felles språk og budd nokså nær kvarandre. Og dei ville ikkje ha vore så mange i tal.

ELLER KVIFOR venta ikkje Jesus med å koma til nå – til vår tid? Nå er verda «mindre» enn ho nokon gong har vore,

og transport- og kommunikasjonsmidla er eineståande. Eit viktig bodskap kan nå meir eller mindre heile verda med eit tastetrykk. Allereie i samband med den første romferda rundt månen med Apollo 8, jula 1968, sat menneske over heile jorda og høyrde ein av astronautane lesa opp frå skapingssoga i 1.Mosebok. Så hadde ikkje vår tid vore den ideelle tid?

KAN DET HENDE at det ligg noko anna – og djupare – i uttrykket «då tida var fullkomen»? Ja, eg trur det. La oss bruke det reformatoriske prinsipp om å la Skrifta tolke seg sjølv, det vil seie at det uklare får forklaringslys frå det klare.

SPØRSMÅL 1: Når greip Gud elles inn i (Israels)folket si historie til frelse? Han greip inn til frelse i Noahs dagar, på Josefs tid, då Moses trådte fram, då den unge David ga filistarane banesår, og då kong Kyros avslutta Israels fangenskap i Babylon. Og i tillegg til desse inngrepa har me mange «små» frelsesinngrep, som i historia om Ester og Mordekai og historia om Rut og Boas.

SPØRSMÅL 2: Kva for andre, synonyme uttrykk nyttar Skrifta på slike guddommelege frelsesinngrep? I profetboka til Jesaja seier Herren: «I nådens tid, bønnhøyrer eg deg, på frelsesdagen hjelper eg deg.» (Jes 49:8). Og i Salmeboka i Bibelen skriv Asaf på Herren sine vegne: «Kall på meg den dag du er i naud (bokmål: nødens dag), så vil eg fria deg ut, og du skal prisa meg.» (Sal 50:15). Liknande uttrykk finn me gjennom heile Skrifta (jfr. Jes 9:1ff).

SPØRSMÅL 3: Kva var det «ein fylde av» på desse tidspunkta?

DET VAR FOR det første ein fylde av synd, vondskap og urett. Som det står om tida til Noah: «Herren såg at vondskapen var stor hjå menneska på jorda. Alle tankar som rørte seg i hjarto deira, var vonde dagen lang.» (1. Mos 6:5). Og som ei fylgje av det var det ein fylde av naud, smerte og fortviling hjå Guds folk.

SOM DET STÅR om folket under fangenskapen i Babel: «Ved Babels elvar, der sat vi og gret når vi kom Sion i hu.» (Sal 137:1). Og om trellekåra i Egypt står det: «Gud høyrde korleis dei sukka, og kom i hug den pakta han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob. Og Gud såg til israelittane og tok seg av dei.» (2. Mos 2:24–25).

KONKLUSJON: Då Jesus kom til jord, var folket i stor naud – på alle måtar. Dei var okkupert av romarane, dei hadde korrupte andelege og politiske leiarar, og det var profetisk mørke over landet. Hadde ikkje Jesus kome då han kom –akkurat då – så hadde Israel som folk og nasjon risikert å gå heilt til grunne! Slik var det óg alle dei andre gongane Gud greip inn i folket til frelse!

NØYAKTIG SAME PRINSIPP gjeld for oss – som folk og som einskildpersonar. Som Herren seier gjennom Asaf: «Kall på meg den dag du er i naud, så vil eg fria deg ut, og du skal prisa meg.» (Sal 50:15).

DETTE MEINEST med uttrukket «då tida var fullkomen». Når alt håp er ute, kjem frelsaren Jesus!

VELSIGNA ADVENTSOG JULETID I HEIM OG HJARTE!

Da Jesus ble født i Betlehem

MANGE AV KRISTENTROENS største sannheter er knyttet til beretningen om Jesu fødsel (Matt 2,1–21). Her vil vi påpeke to.

FØRST NEVNER vi sannheten om at Gud våker over sitt ord og oppfyller det. Teksten begynner slik: «da Jesus var født i Betlehem.» I Betlehem. Det var der han ifølge profetien skulle fødes. Men Josef og Maria bodde jo i Nasaret . Hvordan gikk det så til at Jesus allikevel ble født i Betlehem?

DET FORTELLER Lukas oss. Keiser Augustus fikk i sinne å påby at «all verden» skulle la seg innføre i manntall. Men enhver måtte la seg innskrive i «sin egen by». Dermed måtte Josef og Maria reise til Betlehem. Og «mens de var der, kom tiden da hun skulle føde ». Dermed var ordet om Jesu fødsel i Betlehem oppfylt.

DETTE ER VERD en smule ettertanke. For hvem tenkte vel i de dager at denne keiserlige befaling skulle ha noe å gjøre med oppfyllelsen av Guds profeti? Også i våre dager setter verdensherskere mange underlige forordninger ut i livet. Men bare vent, dagen skal snart vise at nettopp på denne måte oppfyller Gud det profetiske ord. Guds hånd er ennå virksom, og lykkelig er den sjel som evner å merke den bak dagens mange begivenheter.

VED HOSEAS hadde Gud videre sagt at «fra Egypten vil jeg kalle min sønn ». Hvordan skulle det gå for seg? Josef og Maria hadde jo ikke tenkt å flytte til Egypten. Jo, se; da Herodes fikk høre om den jødenes konge som var født, fryktet han for at hans kongemakt stod i fare. I sin blindhet tenkte han å redde seg ved å få dette kongebarn ryddet av veien. Og dermed fikk han i stand et massemord av guttebarn under to år. Men da – Herodes uvitende – sa Herren til Josef: «Ta barnet og dets mor og dra til Egypten.»

MEN HER ER OGSÅ en annen ting av interesse. Josef var en fattig tømmermann, og reisen til Egypten ville koste adskillige penger. Hvordan skulle Josef kunne klare de ekstra utgiftene? Jo, se bare; den Gud som hadde forutsagt at hans sønn skulle bringes til Egypten, han sørget også for reiseutgiftene. For vi leser i vers 11 at vismennene «bar frem gaver til det: Gull, røkelse og myrra ». Dermed hadde Josef alt som trengtes.

SLIK ER GUD. Hans hånd er å finne også bak en ondsinnet forfølgelse av Kristus og hans folk. Og de omkostninger som er forbundet med å gå hans veier i verden, skal han selv legge oss i hende.

DEN ANDRE STORE sannhet som møter oss her, er sannheten om tilbedelse

De vise fra Østen sa: «Vi er kommet for å tilbe ham.» Tenk hvilken motsetning: Den Jesus som noen forfølger, er der andre som tilber. Disse er det som i sannhet kan sies å være vise

Å TILBE JESUS INNBEFATTER meget. Først dette at man erkjenner ham som Gud og gir ham den plass han som sådan tilkommer. Om disiplene står det at «de falt ned for ham og tilba ». Eller: «De falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds sønn!» De ganske enkelt knelte for Jesus, og det tillot han.

DA NOEN VILLE knele for Paulus, sa han: «Gjør det ikke, for jeg er også et menneske ». Da Johannes ville knele for engelen, ble det sagt: «Gjør det ikke, for jeg er din medtjener.» Da Satan fristet Jesus, sa han: «hvis du vil falle ned og tilbe meg.» Tenk, Satan begjærte et knefall av Jesus! Hvorfor? Jo, for derved hadde Jesus likestilt djevelen med Gud og erkjent at han var større enn ham selv. Å bøye kne for Jesus er således ingen ringe ting.

NÅ SPØRRES DET: Har du, min leser, sett noe så stort i Jesus at du har knelt for ham? Har du latt Gud og djevelen og verden se at du bøyer kne for Jesus og erkjenner ham som Gud og antar ham som din personlige frelser? Eller er du en av de mange som holder seg for god til det?

Å TILBE BETYR dernest å bringe Jesus noe. De vise fra Østen kom ikke til Betlehem for å be Jesusbarnet om noe, men for å bringe det noe. Knelende foran krybben «bar de frem gaver » til Jesus. Dette var å tilbe ham.

SI MEG, TILBER DU HAM? Har du «opplatt dine gjemmer» og gitt Jesus noe? Ser du at han er det verd?

HVA DU SKAL gi ham? Først og fremst deg selv. La ham få deg som en synder. Derved gir du ham æren for å være din frelser.

GI HAM SÅ DERETTER ditt liv. Som en takk for at han har frest deg ved å dø for deg, skal du nå gå ut og leve for ham. Har du så gull i dine gjemmer? Vel – bær det frem for ham. Gi ham den ære å være herre i ditt liv.

DET ER Å TILBE HAM. Gjør det, og da – ja, først da – vil du få oppleve en god jul.

Av Arnold Bjerkreim Evangelistens julehefte, 1936

FORBØNN KVITTERINGSLISTE

«Den som har ein grunnfest hug, han lèt du alltid ha fred, for til deg set han si lit. Set dykkar lit til Herren til alle tider! For i Herren Herren har vi eit evig berg.» Jes 26,3–4

Be om at kristne frimodig skal dele Guds ord og invitere muslimer til å studere Ordet med dem.

Be for de ensomme i julehøytiden. Be om at noen viser omtanke og gir dem felleskap og kjærlighet.

Be for Inspirasjonshelgen på Holmavatn at det må bli til berikelse og kraft til videre vandring med Herren.

Takke Gud for TV12 Bedehuskanalen og be om at Altibox åpner opp for distribusjon.

Be for de unge som reiser på leir i nyttårshelgen. Be om ungdomsvekkelse. Be Gud se i nåde til folket vårt med et åndelig vårvær.

Evangelistens julehefte er ute blant mange mennesker. Be om at juleheftet må bli en døråpner for Guds kraft og frelse.

Ber om Guds fred, styrke og vern for hver dag i november og desember. Trenger det sårt. I Jesu navn. Gud velsigne dere som ber.

Se i nåde til vår familie. Det gjelder forholdet til kommunen og andre. Be om vern mot ulykker. Be om velsignelse over naboene til mitt barndomshjem.

Be for arbeidet på bedehuset, og at noen kan oppleve kallet til å gå inn i et barnearbeid.

Familien vår har en utfordrende situasjon. Be om å få eie Guds fred og ledelse. Tusen takk for forbønn.

Ønsker at vi ber for de kristne fami liene. Djevelen prøver å ødelegge barna og de kristne hjem. Be om at husandakt og bønn gjør fri.

Kvitteringslista som skulle vært i dette nummer av Bladet Evangelisten, kommer i nr. 1 2026. Dette skyldes at regnskapsføreren er med på turen som Orientmisjonen har til India.

Tusen takk for gaver og omtanke for arbeidet i 2025.

Vi ønsker våre lesere en god advent og julehøgtid.

MISJONSTJENESTEN

Tlf. 470 11 782

Bankgiro 3000.13.11391 Vipps nr 131251

Formann: Rolf Martin Næss, Svein Løvdal (daglig leder), Kurt Urhaug, Sigmund Måge, Anne Johanne Botterud og Kathrine Svendsen. E-mail: svein@eom.no evangelistensmisjonstjeneste.no

Adresse: Lindlandsveien 89, 4909 Songe.

Be om at programmene i advent og julehøytiden på Bedehuskanalen møter mennesker til frelse. Be om at alle dem som lager programmer, er fylte av Guds Ånd og ledelse.

Be om fred for Jerusalem.

«Et bitte lite ord underveis» av Håkon C. Hartvedt er en andaktsbok i størrelse A6 (105 x 148 mm) med 366 korte andakter. Alle andaktene har en historie eller en skildring, en kort kommentar, et lite vers eller et bibelord til denne.

Boken er utgitt på Evangelistens Forlag.

Kr 249,-.

Bestilling: post@evangelisten.no Tlf. 913 34 079/ 38 02 63 57

FOR LITEN OG STOR

Herrens tjenestekvinne

TIL JULE- OG adventstiden hører historien om den unge jomfruen Maria, som ble møtt av en engel og fikk budskapet om at hun skulle bære frem Guds sønn.

MANGE AV OSS kjenner gjerne historien så godt at vi glemmer å reflektere over hvor dramatisk dette møtet må ha vært for Maria, og hvor forbilledlig responsen hennes er.

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og du skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» (Luk 1, 30–31). Det er ikke lite Gud ber om fra Maria her. Han ber henne legge ned sitt liv, sine fremtidsplaner og sine drømmer. Det å bli gravid utenfor ekteskap på denne tiden var forbundet med mye skam og kunne få store konsekvenser for Maria om hun ikke ble trodd.

DE FLESTE AV oss hadde trolig bedt om å få slippe. At han måtte velge noen andre, eller i det minste om han kunne vente til timingen var bedre. Men Maria reagerte ikke på denne måten. Hun spør forståelig nok et oppklarende spørsmål om hvordan dette kan gå til, før hun sier: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1, 38).

MARIA LEGGER NED sitt liv og sier ja

til Guds kall selv før hun vet hvordan alt skal gå. Hun vet ikke om Josef vil bli ved hennes side, eller hvordan familien og naboene vil reagere. Men hun stoler på Gud og på at han vil bære henne gjennom det. Og som en konsekvens får hun en helt sentral rolle i Guds frelsesplan.

MARIA VISER OSS her hva sann tro er. Ikke full visshet, men full tillit. Ikke fravær av frykt, men mot til å stole på Gud midt i frykten. Kanskje kaller Gud oss til noe som vi ikke helt forstår. Kanskje ber han oss om å slippe kontrollen, stole på ham og si ja til det han har for oss. Da har vi et forbilde i Maria som viser oss at tro ikke handler om å forstå alt, men om å overgi seg til den Gud som gjør det.

MÅ DET VÆRE VÅR bønn for våre liv. At også vi i møte med Guds kall skal våge å si:  «Se, jeg er Herrens tjener. La det skje med meg som du har sagt.»