Av prof. Njål Skrunes.
Johannes’ åpenbaring er Bibelens siste bok. Den skiller seg ut både med sitt billedrike språk og dramatiske innhold; det skaper store utfordringer for enhver som ønsker å gripe bokens budskap. Ulike tolkningsteorier har vært lansert, og det er gitt dristige og ofte spekulative aktualiseringer. Denne kommentaren henter opp eksempler både fra eldre og nyere fortolkninger, men representerer selv en nøktern, tekstnær og åpenbaringsorientert tolkning.
Åpenbaringsboken retter blikket fram mot fullendelsen; et slør trekkes til side, og den kristne menighet får se inn i Guds verden og får høre hvordan Gud, Den allmektige, fullfører sin frelsesplan. Bokens grunnmotiv er Guds seier.
Samtidig trer det fram en realisme som viser at den seirende menighet også er den lidende menighet. De sju menighetene i Lilleasia, som boken først ble skrevet til, fikk erfare hvordan Satans og syndens krefter kom til uttrykk i de religiøse, kulturelle og politiske maktforholdene i samtiden. I endetiden vil dis
