Forfatter: Jan Are Thorjussen
En 48 år gammel kunsthistoriker kjenner på forfallet. Ikke bare i det ytre, også tilværelsen får stadig mer preg av lede enn lykke. Under et rutineoppdrag tar han et maleri med hjem til sitt paulun – biblioteket i huset kona ofte nevner hun eier.
Joda, han leser, men liker aller helst bøkene som objekter. Lukten av skinn. Teksturen i papiret. Graden av sjeldenhet. Bøkene har alltid gitt ham følelsen av ekstase og sakral ro på samme tid, særlig med et glass fransk eleganse i hånden.
Nå er han rystet, både av maleriets motiv og en mulig sensasjon; er det virkelig original Magritte? Et ukjent motiv fra suiten Lysenes imperium? I så fall verd millioner. Klassifiseringen av innboet i leiligheten på Frogner som har stått ubebodd siden krigens dager, skal dessuten sette ham på sporet av hans egen farfar, hvis minne etterslekten kanskje med god grunn har fortiet.
Jan Are Thorjussen har med Felix culpa skrevet en rikt fasettert roman med eksistensiell nerve. En klubb som hovedkarakter
