OSS_2026_01

Får til mer sammen

Monica Kirilova ble tillitsvalgt den dagen det ble nedbemanning på arbeidsplassen.

NR. 1 • FEBRUAR 2026 • ÅRGANG 24

Oppsøker studenter

Fagforbundets folk er på plass på universitet og høyskoler for å verve unge folk.

Superververen

Edita er en av Fagforbundets råeste ververe. Vi har spurt fire av de beste om deres heteste tips.

Side 4-5

Brannmenn mot kreft

Avsender: Fagforbundet

Informasjonsavdelinga

Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Elever ved brann- og redningsskole i Tjelsund samlet inn 100 000 kroner.

2 AKTUELT

Ny som tillitsvalgt

Som tillitsvalgt er du viktig både for kollegene dine og for arbeidsplassen. Du kjenner kanskje på at det er mye å sette seg inn i, og det skal du få god hjelp til.

Som tillitsvalgt på arbeidsplassen kaller vi deg også for klubbtillitsvalgt. Du er bindeleddet mellom ansatte og arbeidsgiver. I det daglige arbeidet er du en vanlig ansatt, men straks det dukker opp en sak hvor du må ivareta medlemmenes interesser overfor ledelsen, er situasjonen annerledes.

Typiske arbeidsoppgaver

● Bistå medlemmene

● Sørge for god informasjon til rett tid

● Verving av nye medlemmer

● Kalle inn til medlemsmøter/ klubbmøter

Tenk på hvordan du kaller inn til møter. En epost eller et oppslag er ofte ikke nok. Det beste er all-

tid å snakke med folk, så langt det er mulig.

Kjenn lov- og avtaleverket

Det er lurt å skaffe seg oversikt over relevant lov- og avtaleverk. Du trenger ikke kunne lover og avtaler utenat, men det er viktig å kjenne til innholdet slik at du vet hvor du skal lete. Hovedavtalen regulerer rettigheter og plikter både for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Kontakt med medlemmene

Nøkkelen til vervet ditt ligger i kontakten med medlemmene. For å lykkes er det avgjørende å informere medlemmene om det arbeidet du gjør, og ikke minst høre på

Fagorganisert:

Usynlige arbeidere bak KI

Det finnes knapt noe som kan sammenlignes med dagens voldsomme teknologiske framskritt, og mye av det er takket være kunstig intelligens (KI).

delige oppgavene, mens vi nyter livet. Men menneskelig innputt er helt nødvendig og finner ofte sted i utviklingsland, skriver International Labour Organization (ILO) i rapporten AI-enabled business model and human-in-theloop (deceptive AI): implications for labor.

hva medlemmene har på hjertet.

Ta én ting om gangen

Ofte er det flere saker som skal tas tak i når medlemmene kommer til deg som tillitsvalgt. Start med den saken som du tror det er enklest å finne en løsning på, det vil hjelpe deg å bygge selvtillit.

Få med flere!

Medlemmene er vår styrke og som tillitsvalgt er du i en god posisjon til å rekruttere medlemmer. Snakk med ansatte som ikke er organisert, forklar hvorfor de bør være organisert og hjelp dem til å bli medlem. Da er det lurt å ha satt seg litt inn i de ulike medlemsfordelene.

Her er en kort huskeliste for å komme i gang:

1. Kontakt din fagforening

Fortell at du har blitt valgt som tillitsvalgt på arbeidsplassen. Fagforeningen registrerer deg i medlemsregisteret med verv og du vil få tilsendt din første opplæring.

2. Gjennomfør opplæring Din første opplæring er en digital startpakke for klubbtillitsvalgte. Denne får du tilsendt på epost. Når du har gjennomført opplæringen, vil fagforeningen invitere deg til en samtale.

3. Ditt digitale arbeidsrom Alle klubbtillitsvalgte har tilgang til Fagforbundets digitale arbeidsrom som vi kaller KL*AR.

Det er en nettside med pålogging for sikker oppbevaring av medlemsinformasjon og saksbehandling. https://klar.fagforbundet.no/

4. Gjør deg synlig

Fortell medlemmer og andre på arbeidsplassen at du er tillitsvalgt på arbeidsplassen. På Fagforbundets nettside (under For tillitsvalgte) finner du en plakat du kan laste ned og henge opp på arbeidsplassen.

5. Svar medlemmene

Har du fått et spørsmål fra et medlem som du ikke kan svare på ennå, ikke fortvil. Du vil få god opplæring og støtte av fagforeningen din. I mellomtiden kan du kontakte klubbleder på arbeidsgivernivå (hovedtillitsvalgt) eller fagforeningen din for å få hjelp.

6. Hold klubbmøter

Som klubbleder skal du innkalle medlemmene på møter (klubbmøte). På nettsida fagforbundet. no/for-tillitsvalgte finner du tips for å holde klubbmøte.

7. Min side

Når du logger deg inn på Min side så vil du finne eget innhold til deg som tillitsvalgt, nyttig informasjon og ulike verktøy.

8. Nyheter for tillitsvalgte Tillitsvalgte i Fagforbundet har et eget blad, OSS tillitsvalgte. Det er den avisen du leser i nå.

Av Ellisiv Solskinnsbakk

tatet er at arbeidere utsettes for grafisk vold, hatprat, videoer av seksuelle overgrep og utnyttelse av barn. Å jobbe med slike bilder kan føre til blant annet post-traumatiske lidelser, depresjon og manglende evne til å føle empati, advarer ILO i sin rapport.

Enten det er ansiktsgjenkjenning for å låse opp mobilen, datagenererte kattevideoer, eller en rask samtale med ChatGPT om hvordan du bruker kjøkkenmaskina du fikk til jul.  Men bak illusjonen om friksjonsløs teknologi og endeløs kunnskap, ligger en av tek-industriens mest skitne hemmeligheter.

For KI er nemlig helt avhengig av en usynlig arbeidsstyrke som utfører krevende oppgaver for lav lønn, ofte under vanskelige arbeidsforhold.

Får traumer av jobben  – Tek-gigantene vil ha oss til å tro at KI skal ta seg av alle de kje-

UTGIVER: Fagforbundet

– Alle datamodeller trenger mennesker som kan trene og finjustere KI-responsene. Resul-

ANSVARLIG REDAKTØR: kjell-erik.kallset@fagforbundet.no

FAGREDAKTØR: jan.tore.skjelbek@fagforbundet.no

I REDAKSJONEN: anne.martine.grymyr@fagforbundet.no andre.haugen@fagforbundet.no fredrik.sorlie@fagforbundet.no ingrid.wergeland@fagforbundet.no

Utnytter mennesker  ILO skriver videre om arbeidere som tjener under 20 kroner i timen og understreker at KI-industrien ikke handler om å erstatte mennesker.  – KI framstilles som en revolusjon som skal automatisere store deler av økonomien og gjøre arbeidere overflødige. Men egentlig handler det mer om å utnytte arbeidere som har få jobbmuligheter, i samfunn med lave lønninger og lite sosial trygghet.

ellisiv.solskinnsbakk@fagforbundet.no

LAYOUT: birgit.dannenberg@fagforbundet.no anne.martine.grymyr@fagforbundet.no orjan.jensen@fagforbundet.no

OSS PÅ NETT: fagforbundet.no/for-tillitsvalgte/

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 3. FEBRUAR 2026

Av Martine Grymyr

Tips og tilbakemeldinger: oss@fagforbundet.no

Fagforbundet er også for studenter

Mange unge ser ikke poenget med å være fagorganisert før de er ferdig med studier eller fagbrev.

Selv om Fagforbundet er en arbeidstakerorganisasjon, synes nestleder i Fagforbundet Ung Victor Graf Dahl (26) at det er lett å argumentere for at unge bør bli medlem allerede fra studietida.

– Studenter er ofte sårbare. Man har kanskje flyttet til en ny by, man har ofte en deltidsjobb ved siden av studiene, og mange kjenner ikke egne rettigheter og plikter.

– Det kan være så enkelt som at arbeidsavtalen ikke er i orden, at man ikke får den lønna man skal ha eller det oppstår en konflikt med arbeidsgiver. Da er det trygt og godt å ha fagforeninga som du kan spørre om stort og smått, forteller Dahl.

Blir ivaretatt ved konflikt Han begynte som helgevakt og pleiemedarbeider i en omsorgs-

bolig da han var 23 år gammel. I årsmøteinnkallinga han fikk tilsendt fra fagforeninga si, skrev valgkomitéen at de trengte folk til ulike roller.

Som samfunnsengasjert og nysgjerrig ble han brått ungdomstillitsvalgt. Han fikk hovedansvar for å verve, aktivisere og beholde unge medlemmer og ble de unges stemme i fagforeningsstyret. Han arrangerte aktiviteter for unge medlemmer i jobb, samt studenter og lærlinger.  – Det kunne være sosiale ting som bowling eller møter med faglig påfyll om arbeidslivet, rettigheter og plikter. Det er viktig at medlemmene skjønner at fagforeninga ikke bare gir trygghet i form av at man blir ivaretatt ved konflikt, men også at det er en sosial arena.

Delte kaker i helsefagbygget

For å mobilisere til møtene, brukte de sosiale medier og sendte ut eposter og sms til alle under tretti år.

– Men ofte inviterte vi bredt, så folk som ennå ikke var medlem kunne komme. Slik ble møtene en måte å rekruttere nye medlemmer, sier Dahl.

Studentmedlemmer er også

kommende yrkesaktive medlemmer, og studiesteder er en effektiv plass for å verve unge folk. Ofte hektet de seg på konkrete merkedager.

– For eksempel hadde vi stand på sykepleierdagen hvor vi delte ut kaker i helsefagbygget og vervet medlemmer der, forteller han.

– Det blir litt konkurranse

Victor erkjenner at navnet Fagforbundet krever en ekstra runde med forklaring, som profesjonsforbundene slipper.

– Men det er bare en utfordring til studentene som møter oss. Jeg opplever at så fort vi får muligheten til å forklare styrken og viktigheten av å organisere så mange ulike yrkesgrupper, så blir det et salgspunkt heller enn et handikap.Det kan være flere forbund på studiestedene som prøver å få de unge håpefulle til å bli medlem hos seg.

– Det blir litt konkurranse om de mulige medlemmene, men det øker jo bare oppmerksomheten om å bli fagorganisert. Jeg tror det er positivt, vi vil jo at folk skal være organisert, avslutter Dahl.

Av Ingrid Wergeland

Samlet inn penger til brannmenn mot kreft

På brann­ og redningsskolen i Tjeldsund i Troms samlet elevene før jul inn over 100 000 kroner til organisasjonen Brannmenn mot kreft.

– Ideen sprang ut av et ønske om å skape engasjement på tvers av skolen og samtidig etablere en felles arena der både elever og ansatte kunne delta i markeringen, forteller leder av Fagforbundets studentlag, Max Sanchez.

– For oss studenter er det ingen tvil om hvor viktig arbeidet Brannmenn mot kreft gjør. Når «Movember» nærmet seg, så var dette en naturlig og god anledning til å kombinere innsamlingsarbeid med å skape

bevissthet rundt saken. For å samle inn midler, la vi til rette for ulike aktiviteter, som blant annet løpskonseptet «ultra backyard», quiz og isbading, sier Sanchez.

Ønsker opprustning

Sanchez forteller at aksjonen bidro til økt synlighet og engasjement blant medstudentene, samtidig som det skapte oppmerksomhet rundt saken. Nå jobber de for å få oppdatert medlemsoversikt, og han sier at medlemskap i Fagforbundet er viktig for de unge. – For studenter og unge kan et medlemskap i Fagforbundet bidra til trygghet, kunnskap og fellesskap. Dette kan komme i form av å kunne få støtte og rådgivning dersom man møter utfordringer i praksis eller arbeidsliv, eller få økt forståelse for egne rettigheter og arbeidsvilkår. Dette skaper et sikkerhetsnett som gjør overgangen fra utdanning til arbeidsliv tryggere og mer forutsigbar, sier han.

Han påpeker at særlig yrkesskadeerstatning og opp -

rustning av brannstasjoner blir viktig fremover, både for å forebygge sykdommer som kreft, men også for å sikre tryggheten for innbyggerne.

Om fremtiden til brann og redning forteller han at det blir viktigere.

– Samfunnet er i rask endring, og det påvirker både risikobildet og arbeidsoppgavene i brann- og redningstjenesten. Derfor er det avgjørende at kommunene har økonomisk handlingsrom til å investere i kompetanse, moderne utstyr og et styrket forebyggende arbeid, forteller han.

Rene og skitne soner

Brannmenn mot Kreft er en frivillig organisasjon som jobber for å redusere kreftrisiko i yrket. De vil bidra til at de som rammes av yrkesbetinget kreft blir ivaretatt og får den hjelpen og erstatning de fortjener.

Organisasasjonen driver forebyggende arbeid for å redusere kreftrisiko i yrket samt drive opplysningsarbeid om kreftfaren. Det innebærer blant

yrke: Max

annet å synliggjøre skille mellom rene og skitne soner på brannstasjonen og i brannbilene. Organisasjonen arbeider dessuten politisk for å en-

av Fagforbundets

dre yrkesskadelovgivingen for brannfolk med kreft.

Av Fredrik Sørlie

Superververne viser vei

Godfølelsen melder seg gang på gang. Følelsen av å ha vervet. For den som alltid er på leting etter nye medlemmer, dukker det stadig opp en person som vil bli en del av laget vårt.

De gir seg aldri. De er en slags superkraft. De er superververe.

Vi har tatt en prat med fire av dem. De gir deg sine beste tips til hvor-

Må bygge tillit

– Du må være tydelig og troverdig. Folk må vite hvem du er og at du er til å stole på. Greier du det, går mye av vervingen av seg sjøl.

Den som sier dette er Kenneth Rasmussen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune. Han har mange års erfaring, både fra tillitsvalgtarbeid og politikk.

– Tillit er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man kan kreve. Når folk vet hvem du er og stoler på at du holder det du lover, så bygger du tillit.

– Neste ingrediens i oppskriften er engasjement. Folk må vite hvem du er. Og det er ikke alltid like lett å få til. Når du har løst en sak for en eller flere medlemmer, så går ryktet fort. Kommer du i avisa, så får du

fram seire i viktige saker på en tydelig måte, forteller han.

Solid etterbetaling

Han forteller at han for noen år siden oppdaget at mange renholdere ikke hadde den lønna de hadde krav på, fordi de ikke hadde fått godskrevet all ansiennitet de hadde krav på. Etter iherdig innsats fikk renholderne mer enn de hadde krav på etter tariffavtalen og fikk etterbetalt for tre år tilbake i tid. Saken kom på førstesida i avisa.   – Det sier seg selv at det er gratis reklame. Du får skryt for jobben du gjør som tillitsvalgt. Praten og ryktene går, og medlemmene kommer.

Møte menneskene

De mest effektive er likevel å møte folk ansikt til ansikt. Spør folk om de er organiserte, og svarer de nei, så er det oftest

dan vi i Fagforbundet kan bli enda flere.

– Du må komme igjen flere ganger

lett å organisere dem. Viktigst av alt er likevel at du holder ord. Hvis folk føler at de ikke får hjelp, så melder de seg ut eller går til et annet forbund.  Da er løpet kjørt, og vi får dem ikke tilbake, avslutter HTV Kenneth Rasmussen i Bergen kommune.

Tre tips:

● Hold løfter! Har du lovt å ta opp en sak, så sørg for at du alltid gjør det. Misfornøyde medlemmer melder seg ut.

● Vær til stede! Medlemmene må vite hvem du er og hvordan de får tak i deg.

● Vis fram resultatene! Når du har vunnet fram i en sak, er det viktig at folk får vite verdien av deg som tillitsvalgt.

Av Geirmund Jor

Stig Edvardsen, tillitsvalgt og styremedlem i landsstyret fra Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Fagforbundet Nordland.

Stig Edvardsen fra Fagforbundet Nordland er en hemmelighetsfull type. Han vil ikke avsløre hvor mange han har vervet, men ryktene vil ha det til at det er mange.

– Jeg brenner for dette, det er artig å verve nye medlemmer. Men også det å ta vare på de vi allerede har. Jeg er yrkesseksjonsleder for samferdsel og teknisk i Nordland, men jeg synes det er like artig å være på et sykehjem eller i en barnehage. For hver plass du er på besøk, så lærer du alltid noe nytt. Det er så mange nye utfordringer og historier.

Ser an humøret

Med lang fartstid som tillitsvalgt i feltet har han gjort seg en del erfaringer:

– Etter mange år så har jeg lært meg å se an folk, hvordan de tar imot deg med kroppsspråket. Jeg går ikke rett inn i store diskusjoner, men ser an humøret og sørger for at de får hjelp.

– Det kan være små ting, som bare det at de får oversikt over hvem som er tillitsvalgt på arbeidsplassen. Og så er det viktig å ta med seg den lokale fagforeninga når du drar på besøk.

– Hun var litt tøff og skulle utfordre meg

Edvardsen er opptatt av å følge opp mulige medlemmer som er usikre:

– Du må komme igjen flere ganger, for da ser de at du bryr deg. For eksempel traff jeg en dame på et arbeidsplassbesøk i fjor. Hun var litt tøff og skulle utfordre meg på en del saker. Derfor forholdt jeg meg bare helt rolig og lyttende første gangen jeg var der. Men da jeg kom tilbake så huska hu meg og valgte å melde seg inn.

Tre tips:

● Du må synes at det er gøy. Ta det med ro og vær deg selv. Du kan lese mye av kroppsspråket til folk når de tar deg imot.

● Bruk appen, den har du alltid med deg. Aldri forlat et mulig medlem uten å vise skanneren, da er det enkelt for dem å melde seg inn.

● Oppfølging! Hvis noen er usikre: Dra tilbake! Eller koble på lokale tillitsvalgte. Om du får et medlem på en arbeidsplass, så kommer det som regel flere.

Av Madeleine Schultz

– De tillitsvalgte er den største fordelen

En av Fagforbundets

superververe er Edita Bekteshi Khawaja, hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten i Oslo. Hun peker på større forhandlingsmakt, bedre lønns- og arbeidsvilkår, politisk påvirkning og verdien av å stå sammen som sterke grunner til å verve.

Hvordan går dere frem når dere verver, og hvilke argumenter er viktigst?

– Jeg spør rett ut om de er organisert. Svarer de ja, følger jeg opp med hva de er fornøyde med eller misfornøyde med. Da er samtalen i gang. Svarer de nei, spør jeg hvorfor de ikke er medlem, sier Bekteshi Khawaja.

Landets beste innboforsikring

Deretter forklarer hun hva Fagforbundet er og hva forbundet står for.

– Jeg starter alltid med de lokale medlemsfordelene. Den tillitsvalgte er den største fordelen: Vi er der når det blåser kaldt i arbeidslivet og kan hjelpe med spørsmål om lønn, turnus og trygghet på jobb.

– Medlemmer får også rask

informasjon gjennom medlemsmøter. Først etter dette går jeg over til de sentrale fordelene, som landets beste innboforsikring, sier hun.

– Våg å avslutte saker Hun avslutter med en klar oppfordring til andre tillitsvalgte: – Å beholde medlemmer er minst like viktig som å verve nye. Medlemspleie må ikke glemmes. Svar medlemmene, inviter til møter, lag vafler, gå innom avdelingene og spør hvordan de har det. Vær delaktig i turnusen deres, og våg å avslutte saker som ikke er saker. Mange lar medlemmer «henge» i frykt for misnøye, men manglende svar skaper større frustrasjon.

Tre tips:

● Vær synlig og nær!

● Ha en korktavle med informasjon om deg som tillitsvalgt.  Gjerne et bilde så de som ikke er medlemmer kan kjenne deg igjen i gangene.

● Ha et godt samarbeid med tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte i de forskjellige bydelene og klubbene.

Av Fredrik Sørlie

Superverver: Edita Bekteshi Khawaja, hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten i Oslo er

sasjonsgrad.

– Noe av det morsomste jeg gjør

– Verving er kjempegøy. Det er noe av det morsomste jeg gjør. Folk er positive og lyttende, og når det på toppen av alt er nyttig og viktig, ja så er det rett og slett moro.

– Det er gratis å vise hvor fornøyd man er. Den som sier dette er Katrin Bråten Thorkildsen, tillitsvalgt ved Klepandstunet bolig og sykehjem i Kristiansand.

– Jeg tar en runde på bygget en halvtime før og en halvtime etter jobben, og siden jeg jobber natt, så treffer jeg de som skal på jobb om morgenen og de som skal av vakt på kvelden. Kjempegreit, sier hun.

– Jeg er nok litt direkte, sier hun. Jeg vil jo gjerne at alle skjønner sitt eget beste. Alle må

bli spurt. Vi har mange vikarer og midlertidig ansatte, også de må bli spurt. Hun forteller at det er viktig at folk ser nytten av å være organisert. Det blir som regel tydelig under og etter de lokale forhandlingene.

Solide tillegg  – Vi fikk lokale tillegg på 14 000 for de som jobber natt, og også en avtale om at de som er helsefagarbeidere skal ha betalt som det. Det ga solide opprykk for mange, og ble selvfølgelig lagt merke til. Det er heller ingen tvil om at medlemsfordelene er viktige for folk, mange kjenner ikke til fordelen de får gjennom medlemskapet sitt. Dessuten er jeg opptatt av tariffmakt. Vi må være sterke nok til å drive gjennom kravene våre, og da må vi være mange, sier hun.

Hun forteller at hun også framsnakke solidariteten i samfunnet.

– Det er mange motkrefter nå. Vi må stå opp for våre felles verdier og for felleskapsverdiene i samfunnet. Jeg tror det er ekstra viktig i den tida vi er inne i, avslutter Katrin Båten Thorkildsen.

Tre tips:

● Vær tilgjengelig! Sørg for at du er lett å få tak i.

● Vær engasjert! Et sterkt engasjement sprer seg blant medlemmene.

● Spør alle om de vil bli medlem, også vikarer!

Av Geirmund Jor

Kine Asper Vistnes, LO-leder

Foto: Trond Isaksen

KOMMENTAREN

Tillitsvalgte skal kjenne seg igjen i lønnspolitikken

Lønn er, sammen med skatt og velferd, vårt viktigste verktøy for rettferdig fordeling av verdiskapingen. For LO er det grunnleggende at verdiene som skapes skal fordeles rettferdig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det gjelder uavhengig av sektor. Derfor er måten vi forhandler lønn på i Norge, det vi kaller lønnsdannelsen, ekstra viktig. Det avgjør balansen mellom arbeid og kapital, sikrer inntekten for arbeidstakerne og påvirker sysselsetting og arbeidsledighet på en avgjørende måte. Vi forhandler i fellesskap og har streikevåpenet i bakhånd. På den måten sikrer vi aller best en rettferdig fordeling.

Det å forhandle lønn er ikke noe som kun angår oss på toppen i fagbevegelsen, det angår hele organisasjonen. Derfor er ikke tariffoppgjørene ferdig til våren. De er ikke ferdig før de siste tillitsvalgte som skal ha lokale forhandlinger har forhandlet på arbeidsplassen sin en gang til høsten.

Det at så mange er involvert i tariffoppgjøret, fra lokale tillitsvalgtes innspill til tariffkonferanser, til oss i Folkets hus i Oslo og helt ut på den enkelte arbeidsplass, er en stor styrke for den norske modellen.

En miljøarbeider ble sagt opp etter kritikk for flere hendelser, men tingrettens flertall mente likevel terskelen for oppsigelse ikke var nådd.

Dommen viser tydelig hvilket ansvar arbeidsgiver har for oppfølging og kommunikasjon.

Medlemmet jobbet som miljøarbeider i medleverturnus med sårbare brukere. Han fikk en rekke kritiske tilbakemeldinger i perioden 2022-2024.

Arbeidsgiver mente grunnlaget for oppsigelsen handla om omfattende historikk med brudd

på arbeidsavtalen, gjentatte brudd på rutiner knytta til sykdomsrelatert fravær, fravær under arbeid og to hendelser hvor bruker og kollega ble etterlatt i en bil over tid.

Miljøarbeideren mente derimot at han hadde blitt konfrontert med de påståtte hendelsene lenge etter at de fant sted, og at dette har gjort det vanskelig for ham å

tilbakevise. Det gjorde det også vanskelig for ham å innrette seg etter tilbakemeldingene.

Gamle hendelser

En sentral hendelse, omtalt som «Badekarhendelsen» i dommen, fant sted to og et halvt år før oppsigelsen da en bruker ble funnet alene i badekaret.

Samme dag erkjente miljøarbeideren at dette var en feil som ikke skulle ha skjedd. I etterkant var det ingen øvrig oppfølging fra arbeidsgiver om denne hendelsen.

Rettens flertall mente denne

Det bidrar til å gi legitimitet til tariffavtalene og forhandlingssystemet. Jeg mener det er en forutsetning for at vi har en så sterk fagbevegelse som det vi har.

Lønnsoppgjørene er grunnstammen og tariffavtalene er verktøyet for å sikre alle våre medlemmer den lønnsveksten som frontfaget legger normen for. Dette bidrar til å sikre at alle LOs medlemmer får nyte godt av produktivitetsveksten i konkurranseutsatt industri, også i tider med krevende kommuneøkonomi og tøffe prioriteringsdiskusjoner i offentlig sektor.

Vi har ikke vedtatt noen krav til tariffoppgjøret ennå, og for meg er det viktig at dere tillitsvalgte – og medlemmene – kjenner dere igjen i LOs lønnspolitikk. For å si det litt enklere: Medlemmene må ha eierskap til tariffoppgjøret. De må være aktive i debatten i forkant, og forslagene som vedtas i klubbene må være gjenkjennelige for folk.

Høy deltagelse i uravstemningen viser motparten styrken i kravene våre. Og medlemmene må ha god mulighet til å delta i uravstemningen. Hvis de ikke er med og bestemmer utfallet, kan medlemmene miste interessen.

hendelsen ikke kunne vektlegges, selv om den var alvorlig, i og med at arbeidsgiver ikke reagerte med større alvor da hendelsen skjedde, og at lignende ikke skjedde igjen siden.

Svak kommunikasjon

Når det gjelder for sen ankomst på jobb, viste rettens flertall til at enkelthendelsene fant sted tilbake i tid, var lite konkretiserte og ikke gjentok seg etter skriftlig advarsel.

Heller ikke hendelsene der en bruker og kollega ble etterlatt i en bil over tid, kunne ifølge flertallet

være oppsigelsesgrunn. I sum mente flertallet at hendelsene enten ikke var alvorlige nok, ikke tilstrekkelig bevist, for gamle eller dårlig kommunisert. Arbeidsgiver hadde heller ikke gitt klare krav eller muligheter til forbedring. Dermed fant de oppsigelsen ugyldig.

Mindretallet mente summen av hendelsene viste at arbeidstaker var uegnet.

Arbeidsgiver ble dømt til å betale 30 000 kroner i oppreisning, i tillegg til saksomkostninger.

Av André Haugen

NOTISER OG KRYSSORD 7

Nytt nummer av «Samfunn og økonomi» ­ om boligsektoren

Boligsektoren er gjennomkommersialisert. Det får sterke utslag, men helt forskjellig i byen og i distriktene. I tidsskriftet kan du lese intervju med en ordfører og en boligforsker om hva som kan gjøres, og artikler om de økonomiske forskjellene på det å eie og leie bolig, om Husbankens

Kan ikke lenger bli sagt opp på grunn av alder

Fra 2026 skal én felles, øvre aldersgrense i hovedsak gjelde i hele arbeidslivet. Bedrifter, kommuner og fylkeskommuner kan ikke lenger ha en intern aldersgrense som er lavere enn 72 år.

Hittil har mange virksomheter hatt en såkalt bedriftsintern aldersgrense på 70 år. Det har arbeidsmiljøloven gitt dem mulighet til. Lovendringene betyr at arbeidsgiver ikke lenger kan si opp ansatte på grunn av alder før de fyller 72. Samtidig heves også den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, sånn at aldersgrensen blir lik i hele arbeidslivet. (Kilde: Frifagbevegelse)

rolle og om mulighetene for en tredje boligsektor.  Ikke minst utfordres politikerne til å gjøre noe for å verne om «boligen» som den tredje pilaren i velferdsstaten.

For gratisabonnent, send epost til redaksjonen@samfunnogokonomi.no

Hele laget skal få mer

lønn

LO Kommune jobber for rettferdige lønnsog arbeidsvilkår for hele laget, framfor å kun prioritere enkeltgrupper. Våren 2026 er det hovedoppgjør, og da forhandler LO Kommune for LO-forbundene i kommunal sektor.

LO Kommunes viktigste oppgave er å forhandle lønn og rettigheter på vegne av forbundenes om lag 190 000 medlemmer i KS’ tariffområde. LO Kommune er en forhandlingssammenslutning bestående av Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Skolenes Landsforbund, Creo, El & IT-forbundet og Norsk Sjøoffisersforbund.

KRYSSORD 1/2026

Send inn løsningen til: osskryssord@fagforbundet.no

Leveres innen 10.4.2026

Tre heldige vinnere får flott premie fra nettbutikken i posten.

LØSNING 7/2025

Løsningsord:

Vinnere:

Luul Umar Hasan, Oslo

Frøydis Gaare, Trondheim

Myrland, Porsgrunn

Skli Applikasjon

3,14

Frostskade Støtte

Oppslutning Månefase

Flirer

Hunndyr

Tusenvis av arbeidstakere rammes av at arbeidsgivere i privat sektor ikke betaler inn det de skal i obligatorisk tjenestepensjon. Loven sier at de skal spare minst to prosent av lønna. Husk da at du selv kan sjekke om og hvor arbeidsgiver har registrert pensjonsavtale.

Logg inn på skatteetatens sider, velg arbeid og inntekt i menyen, se detaljerte opplysninger og velg «se mer om pensjonsinnretning».

Alternativt kan du sjekke norskpensjon.no

Nyttig pensjonstips Øker fagforeningsfradraget

Det blir i praksis billigere å være organisert i 2026 når fradraget for fagforeningskontingent går opp fra 8 250 kroner til 8 700 kroner. Dermed kan medlemmer av en fagforening trekke fra enda mer på skattemeldingen. Støre-regjeringa har lovet å øke fradraget til minst 10 000 kroner innen 2029.

(Kilde: Frifagbevegelse)

BPA­bedrifter kobles til kriminalitet

Gjennom selskapene pumpes milliardbeløp fra velferden inn i kriminelle nettverk, og problemet vokser. Dette kommer fram i en omfattende rapport fra svenske Økokrim som ble publisert desember 2025. Den er laget i samarbeid med skatteetaten, sikkerhetspolitiet og svensk NAV med flere.

Halvparten av de kartlagte BPA-selskapene har kobling til kriminelle, men blant de nyetablerte selskapene som har fått oppdrag de siste fire årene, er koblingen til kriminelle 70 prosent.

Nedbør Handle Rovdyr Platearb. Norsk by Månefase Sportsutst. Drikk Økning

Tidning Annektert

Økning i antall deltakere Like Hører ikke Fuglene Ener Stinn

Deltaker Kroppsdel Stjele Uttalte

Ekstrabladet Meieriprodukt 1 000 000

Ego Tilhengere

Kolle Skaffe

Fnise

Smisk

Dyrebolig Mobilisere

Tidl. stat Guttenavn Aber Lever

Teltsted

Rekruttering Rede Kompis

Kryddervekst Ul K.-navn Norrøn gudinne Verver Utkoblet

Ujevn Tall

Sirkel

Bærekraftig

8 PORTRETTET: Monica Kirilova

Brennende opptatt av arbeidsmiljø

Hovedtillitsvalgt Monica Kirilova er kioskeieren på Geilo som gifta seg med en badevakt fra Bulgaria og ble pedagog. Hun vil helst snakke mer om nærvær enn om fravær på jobben.

I Hol kommune, helt øverst i Buskerud fylke, rett ved foten av ikke mindre enn to nasjonalparker, jobber Monica Kirilova. Nå er hun hundre prosent frikjøpt fra jobben som pedagog på Geilo barne-og ungdomsskole, for å ta vervet som hovedtillitsvalgt og opplæringsansvarlig i Fagforbundet Hol.

Det var en karrierevei som til og med overraska henne sjøl.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle jobbe med barn. Jeg har jo vært sjølstendig næringsdrivende og jobba i kiosk og gatekjøkken i store deler av mitt liv. Men så solgte jeg kiosken, og da ble jeg spurt som jeg kunne ta et vikariat på barneskolen. Jeg er litt som Pippi, og tenkte at det har jeg aldri gjort før, så det går sikkert bra, ler Kirilova.

På Geilo hele livet

Hun er født på sjukestugu på Geilo, og har bodd i samme bygda store deler av livet, med noen få unntak, som for eksempel da hun tok videregående i Bergen. Likevel var det på ei badestrand i Bulgaria at hun skulle finne kjærligheten, med badevakta Victor. Sammen fikk de to barn, som begge er voksne og har flytta til andre deler av landet.

Sjøl var hun ikke opptatt av hverken

FIRE I FARTA

fagbevegelsen eller politikk, helt til den dagen det ble nedbemanning på arbeidsplassen.

Får til mer sammen

– Da de skulle kutte i bemanninga på skolen hvor jeg jobba, var jeg ikke organisert. Jeg fremma min egen sak, og forhandla fram løsninger for meg sjøl. Det var da jeg skjønte hvor viktig det er å stå samla, og hvor mye mer vi kan få til sammen, forteller Kirilova.

Og omtrent like kjapt som hun hadde meldt seg inn i Fagforbundet, var hun brått blitt hovedtillitsvalgt. Du veit, tenke som Pippi og alt det der. Året er 2020 og på trappa står en pandemi som skal snu opp ned på verden. Men for Monica på Geilo var det nok en spennende mulighet.  – Den teknologiske åpenbaringa som fulgte med hjemmekontor var helt enestående for meg. Jeg har alltid vært opptatt av å tilegne meg kunnskap, og i dag bruker jeg den teknologien blant anna til å delta på webinarer, for eksempel med Fagforbundet, Arbeidstilsynet eller KLP.

Nærvær framfor fravær  Som tillitsvalgt er det spesielt én ting hjertet hennes banker ekstra hardt for: Arbeidsmiljø.

– Jeg synes vi må snu på det når vi snakker om sjukefravær. Det er bedre å ha fokus på nærvær, og å snakke om hva vi kan gjøre for å ha det bra på jobb. Man prøver jo gjerne å strekke seg lenger hvis man trives på arbeidsplassen, sier Kirilova, og fortsetter:

– Vi i tillitsvalgtapparatet må være gode samarbeidspartnere for at det skal jobbes med det psykososiale arbeidsmiljøet. Vi er alle en del av, og ansvarlige for arbeidsmiljøet vårt. Men man har jo mange arenaer hvor man kan snakke om trivsel og

Hva ville du prioritert i årets lønnsoppgjør hvis du fikk bestemme?

Emilie Hageland, leder av Fagforbundet Ung i Agder Jeg ville prioritert reallønnsvekst for alle. Det er viktig at de med lavetstinntekt også får et ekstra løft. Dessuten må vi sette søkelys på pensjonsordningene.

Det må være en selvfølge for alle siden pensjon både gir trygghet nå og etter arbeidslivet.

Christin Ø. Haslestad, leder Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Agder Jeg ønsker en lavlønnsprofil på lønnsoppgjøret, at alle får noe, men de med lavest lønn får mest. I tillegg må det være like enkelt for fagarbeidere og de uten formell kompetanse å få tilbud om kompetanseheving og etterutdanning fra arbeidsgiver som det er for de med høyere utdanning. Og at kompetanseløftet gir høyere lønn.

arbeidsmiljø. For eksempel medvirkningsmøter og personalmøter, pluss at leder må gjøre seg tilgjengelig hvis noen har lyst på en liten prat.

En hovedtillitsvalgt må kunne møte folk uansett hvilken situasjon de står i, forklarer Kirilova. Hun peker på stolen i andre enden av kontoret.

– Her har det sitti folk som er både lei seg og sinte, og kanskje til og med sinte på meg. Jeg har opplevd hele spekteret, sier hun.

Drømmer om fjellheimen

På Geilo kan været være tøft og vinteren

lang. Det krever kanskje litt mer av de som bor her, men den mektige naturen byr også på endeløse muligheter.  – Jeg er veldig glad i å sykle, og har en fatbike som jeg bruker hele året. Nå som jeg ikke har knær til å stå på ski lenger, har sykkelen vært fin for å komme meg ut, smiler Kirilova.

Det er tydelig at tankene har tatt veien opp i fjellheimen.

– Det å dra opp på fjellet med sykkelen tidlig en morgen og se utover soloppgangen, det er helt magisk.

Av Martine Grymyr

Jeanette Bjørnstøl Tashev, nestleder i Fagforbundet Frisørenes Fagforening

Hvis jeg kunne bestemt, så ønsker jeg først og fremst at alle medlemmer skal få økt lønn og reel økt kjøpekraft. Med bakgrunn fra frisøryrket hvor det er mye provisjonslønn, så er det å prioriere å øke satsene på minstelønna viktigst, for å få økonomisk trygghet.

Hildegunn Fardal, leder Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst

Jeg ville prioritert reallønnsvekst for alle, gitt i kronetillegg, ikke prosent. Kronetillegg sikrer at alle får mer i kroner og øre, noe som hjelper dem med lavest inntekt. Det er også viktig med en livslang og kjønnsnøytral innskuddspensjon for alle i privat sektor.