Issuu

ÅR MED

1921-2021

NR. 6 / DESEMBER 2021 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

OVERGANGSALDEREN MED DIABETES TOPP-ROERENS TRENINGSTIPS ❱ TYPE 2: TA KONTROLLEN TILBAKE ❱ DRIKKE TIL JULEMATEN

DU KAN GJØRE DET

22:23

Slutt om 13 d

6,2

mmol L

21 15

3 14:00

16:00

19:00

18:00

22:00

LEGG TIL MERKNAD

UTEN FINGERSTIKK1,2 MER TID I MÅLOMRÅDE BEDRE GLUKOSEKONTROLL

Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

www.FreeStyle.Abbott

Bilder og simulerende data er kun for illustrativt formål og ikke fra noen virkelige pasienter, Kontinuerlig glukosemålingutstyr fås igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. 2 MEDISIN, Diabetes 4/2020 medisiner. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. *Med betyr diabetesspesifikke

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”? Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

10 mmol/L

3.9 mmol/L

0% i målområde

50% i målområde

100% i målområde

Målområde for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

TRENING INSULIN

Noen tips: • Reduser inntaket av raske karbohydrater

HbA1c

NÅR TID I MÅLOMRÅDE ØKER, REDUSERES DIN HBA1C

GLUKOSNIVÅ

Tid i målområdet

KOST

SYKDOM

MEDISIN**

STRESS

© 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-34275 v1.0 02/21 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner • Forsett med det som fungerer for deg

LEDER

De store mikrovalgene På side 30 møter du Jørgen Mjøs Nilsson, som er roer på landslaget. For Jørgen er det ganske mye mer enn mikrovalg som har ført ham dit han er i dag. Men toppidrettsutøveren er overbevist om at trening er for absolutt alle. – For meg har idrett vært oppskriften for å takle diabetesen. Å mestre sin egen kropp er en veldig god følelse, sier han. Nå som jula står for døra, er kanskje trening og sunne mikrovalg det siste du har lyst til å tenke på. Da kan det være greit å huske på den gylne regelen om at det ikke er det du spiser mellom jul og nyttår som betyr noe, men det du spiser mellom nyttår og jul. Det er lov å kose seg, selv om man har diabetes. I denne utgaven av Diabetes byr vi på oppskrifter på sukkerfri bakst, og kommer med tips til god drikke til julematen. Riktig god jul!

Toril Haugen

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 72, ISSN 1502-1424 Opplag: 29852 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsideillustrasjon: Åshild Irgens

NO - 4660

NEMERKE VA

ivet er en miks av små og store valg (og en god porsjon tilfeldigheter). De store valgene har en tendens til å få mest oppmerksomhet: valg av utdanning, jobb, ektefelle, kjøp av bolig. Men så er det de andre valgene, de som tilsynelatende er små og ubetydelige, valg som vi tar hver eneste dag, uten å tenke stort over det. Men som i sum har kraft til å påvirke både liv og helse. De kalles for mikrovalg, og de fleste av oss tar flere slike valg hver dag: Gå trappa eller ta heisen? Gå en tur eller se på TV? Lage middag selv eller kjøpe med en pizza på vei hjem? I Øystese i Hardanger er det startet opp et helt nytt behandlingstilbud for personer med diabetes type 2. Der er nettopp mikrovalg en viktig del av kurset. – Vi fokuserer ikke på symptomer eller begrensninger, men på hvilke valg man kan ta for å få et best mulig liv med diabetes type 2, sier koordinator Anne Haugstvedt. Kursdeltaker Leif Bjørn Monsen har funnet oppskriften: bowling, styrketrening og egne grovbrød har gitt ham et bedre liv. Det geniale med mikrovalg, er at det ikke krever en massiv innsats. Men at de i sum har kraft til å gi deg et bedre liv. De koster lite, men gir mye tilbake. Det er gode nyheter for alle, enten man har diabetes eller ei.

Diabetes utgis av

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Å hei, bare noen bilder av meg som er varm med CGM på ... ikke la noen fortelle deg at det å holde deg selv i live ved å bruke medisinsk utstyr er ekkelt ... det er tvert imot. BetesBabe (@betes_babe) på Twitter

4 Diabetes 6/2021

I både inn- og utland lærer medisinstudenter forholdsvis lite om ernæring, og ernæringsveiledning må i større grad settes i system. Eirik Garnås, lektor i ernæring, i Dagens Medisin

@db_nyheter, det er ikke mulig å bli kvitt diabetes-2, bare symptomene. Faktisk ganske uetisk å late som dere har en enkel kur mot det, og attpåtil bak betalingsmur. OlavRH (@olav_rh) på Twitter

Nr. 6 2021 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 48

Diabeteslinjen SIDE 54

Den psykologiske siden SIDE 58

Fri penn SIDE 62

Forbundsnytt SIDE 68

Kalender og kontakter SIDE 78

Fire dager for et bedre liv med type 2

Litt på siden SIDE 82

Mange som sliter med diabetes type 2, opplever at sykdommen tar styring over livet. Et nytt firedagers behandlingstilbud viser hvordan du kan ta kontrollen tilbake. SIDE 20

Diabetes og overgangsalder

Sikter mot OL

Sukkerfri bakst til jul

Plutselig må du doble insulindosen, bare for å halvere den like etter. Overgangsalderen påvirker ikke bare kropp og sinn, men også diabetesen. Her er tipsene til hva du kan gjøre.

Jørgen Mjøs Nilsson er toppidrettsutøver med diabetes type 1. Målet til roeren er klart: Han vil bli den første norske OL-deltageren med diabetes. Og stå øverst på pallen.

Bakst og søtsaker hører julen til, men kan fort påvirke blodsukkeret. Vi gir deg oppskriften på søte fristelser uten vanlig sukker – for en litt mer blodsukkervennlig julekos.

SIDE 14

SIDE 30

SIDE 39

SAGT I DETTE BLADET Det er blitt sagt at diabetes type 1 er sjeldnere i Afrika enn andre steder. Det er ikke riktig. Sannheten er at så mange ikke overlever.

Teknologi eller ei – diabetes er en sykdom som krever en betydelig analog innsats av den enkelte, og slik vil det nok være i uoverskuelig fremtid.

Jeg er ikke noe «jeg»-menneske. Hvis vi skal lykkes, må vi spille på lag. Å være teamleder for Diabetesforbundet, det synes jeg høres bra ut!

AHMED MADAR PÅ SIDE 34

KRISTIN BERGITTE HAUGE SIDE 62

CECILIE ROKSVÅG SIDE 64

Diabetes 6/2021 5

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet. De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

AuTOMATISK JUSTERING AV insulindOSERING OG KorrIGERING AV gluKoseNIVÅER HVERT 5 minutT, 24/7 UTEN ~ KALIBRERING ** Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor

minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering**, og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†. Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no ~ Se bruksanvisningen - smartguard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. * Sammenlignet med minimed™ 670g-systemet. ** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™. Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine, skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. † MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag. 1. carlson Al, et al. Poster # 97 at the 80th international conference of the American diabetes Association, juni 2020, chicago/virtual. 2. collyns oj, et al. diabetes care 2021;44(4):969-975. 3. da silva j, et al. real-world Performance of the minimed™ 780g system: First report of outcomes from 4’120 users. diabetes technol ther. 2021; doi: 10.1089/dia.2021.0203. Denne informasjonen er ikke medisinske råd og skal ikke brukes som et alternativ til å snakke med diabetesteamet. Diskuter indikasjoner, kontraindikasjoner, advarsler, forbehold og potensielle uønskede hendelser med diabetesteamet. ” uc202206970NO ©2021 medtronic. Alle rettigheter reservert. medtronic, medtronic-logoen, Further, together og minimed™ er varemerker tilhørende Medtronic. ™* Tredje parti merker er varemerker tilhørende sin respesktive eier. Alle andre merker er varemerker tilhørende et Medtronic-selskap.

MIN DIABETES

MARTE ENGDAHL 18 ÅR. Bor på Sunndalsøra. Hatt diabetes type 1 siden 2014. Går 3. året på studiespesialisering ved Sunndal vidaregåande skole. Aktiv fotballspiller på Sunndals damelag. BRUKER: Brukte pumpe før, men trives best med penn. Bruker nå Fiasp hurtigvirkende, Tresiba langtidsvirkende og FreeStyle Libre 2-sensor. SISTE HBA1C: 46 mmol/mol (6,4 %)

8 Diabetes 6/2021

TOMMEL OPP FOR FYSISK AKTIVITET!

Motiveres av å sette seg mål Marte elsker å spille fotball og ha baller i lufta hele tiden. Men hun skulle ønske at blodsukkeret ikke forstyrret nattesøvnen, og at agurk var mer innholdsrikt. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO OMAR SEJNÆS

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? − At jeg alltid må følge med og passe på. Bare jeg skal spise tre godtebiter, må jeg som oftest måle meg og sette insulin. Jeg sliter også ofte med lavt blodsukker om natta. Jeg kjenner kroppen min såpass godt at jeg raskt merker om jeg har høyt eller lavt blodsukker, så det hender at blodsukkeret ødelegger litt av nattesøvnen min. – Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? − Etter syv år med diabetes har jeg merket at nesten alt, også stress, kan påvirke blodsukkeret. Jeg er en person som stresser veldig mye, og som liker å ha noe å gjøre til enhver tid. – Hvor åpen og synlig er du? − Alle i klassen min vet at jeg har diabetes. Men jeg tar aldri insulin i klasserommet, jeg gjør det heller på toalettet. Dette fordi jeg er redd folk synes det er ekkelt med sprøyter. Jeg prøver ikke å skjule diabetesen min, men snakker heller ikke høyt om det, annet enn når folk spør.

MARTES 3 GODE RÅD: 1 Ikke la diabetesen styre livet ditt, det er DU som styrer diabetesen din.

2 Vær åpen og synlig.

3 Sett deg mål for å oppleve mestring med diabetesen din.

– Hva motiverer deg? − Jeg blir motivert av å sette meg mål når jeg skal på diabeteskontroll, for å få enda bedre HbA1c. Da opplever jeg mestring hvis jeg når målene. Hvis jeg ikke når målene, må jeg bare jobbe enda hardere til neste kontroll. – Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? − Det har gjort meg mer bevisst på hva jeg bør spise, for eksempel før en fotballkamp, da jeg trenger mer lange karbohydrater fordi jeg skal yte og bruke energi. Fun fact: jeg

elsker agurk! Det kunne jeg ha levd på resten av livet, hvis det hadde vært innholdsrikt. – Hva med fysisk aktivitet? − Jeg spiller fotball på Sunndals damelag. Jeg liker å holde meg fysisk aktiv, og med diabetes må jeg være litt mer obs. Om jeg under en fotballtrening får lavt blodsukker, mister jeg fort fokus og føler meg slapp. Da klarer jeg ikke å yte mitt beste, og må innta benken og spise en New Energi før jeg fortsetter. Da føler jeg at treningen er litt ødelagt. Men fysisk aktivitet hjelper blodsukkeret mitt til å stabilisere seg, og jeg får trent. Så tommel opp for fysisk aktivitet! – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? − Ikke så mye. Men jeg opplever at noen mennesker jeg kjenner, ikke har så mye kunnskap om diabetes. De er usikre på om de kan gi meg sukker, f.eks. godteri eller en skolebolle, fordi de i bunn og grunn ikke tror jeg kan spise sukker.

– Hva er det beste du har opplevd? − Bevissthet på kosthold og helsa mi. Jeg har innsett hvor viktig det er å passe på egen kropp og holde seg fysisk aktiv. – Og det verste? − Den første opplæringen. Først lærte jeg hvordan jeg måler blodsukkeret og setter hurtigvirkende insulin, så kom sykepleieren inn med enda en sprøyte, langtidsvirkende som skulle tas hver morgen. Da innså jeg hvor mye arbeid og kontroll dette kom til å bli. Jeg ble veldig lei meg og sint, for jeg hadde jo fått en kronisk sykdom.

Diabetes 6/2021 9

KORTNYTT

Tidlig frokost er bra Å spise frokost før kl. halv ni om morgenen kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2, viser en amerikansk studie med 10.000 personer. De som spiste frokost tidlig, hadde delvis lavere blodsukkernivåer, delvis mindre insulinresistens, skriver Allt om diabetes.

Genene våre påvirker trening Hvor mye vi får ut av ulike former for trening, avhenger av genene våre. Det viser en studie publisert i tidsskriftet PLOS One. Rundt 3000 voksne fulgte samme treningsprogram i flere uker og ble testet på muskelstyrke, kondisjonstrening og eksplosive øvelser med høy intensitet over kort tid. Forskerne kom fram til at 72 prosent av resultatene fra styrketreningen skyldtes genetikk, mens tallene for de to andre treningsformene var hhv. 44 og 10. Dette åpner for å lage et treningsprogram skreddersydd til hver enkelt, mener forskerne, men møter motbør: – Det er en besnærende idé, og kanskje når vi dit en gang. Men disse sammenhengene er mer sammensatt enn det vi i dag har kunnskap om, sier Jostein Hallén, professor ved Norges Idrettshøyskole, til forskning.no.

Viktig å få HbA1c raskt ned Å få blodsukkerverdiene raskt ned etter en type 2-diagnose er mer avgjørende enn man tidligere har trodd. Det viser en svensk-britisk studie. Forskerne har undersøkt hvordan blodsukkernivået de første fem–ti årene påvirker risikoen for å få hjerteinfarkt eller en tidlig død. HbA1c på 52 mmol/mol eller lavere reduserte i snitt risikoen innen 10–15 år med 20 prosent, sammenlignet med blodsukkerverdier på 63 mmol /mol, skriver Allt om diabetes. Resultatene av studien er publisert i Diabetes Care.

Døgnrytme påvirker behandling Behandling av diabetes type 2 kan være mer eller mindre effektiv, avhengig av når på dagen den gis. Det viser en svensk-dansk studie. Stikkordet er den biologiske klokken som styrer cellenes døgnrytme. Forskere har funnet ut at skjelettmusklene hos personer med diabetes type 2 har en annen døgnrytme enn hos friske. Forskerne mener dette kan skyldes en feil i kommunikasjonen mellom cellenes «klokkestyrte» gener og mitokondriene, som omdanner næringsstoffer og syre til energi for cellene. Det melder Karolinska Institutet.

10 Diabetes 6/2021

Vil måle blodsukker i spytt Måle blodsukkeret med spytt og ikke blod? Ja, allerede i 2023, mener australske forskere. De har nå fått offentlig støtte til et anlegg for produksjon av testsett, forutsatt at de kliniske studiene deres blir godkjent, skriver Allt om diabetes. Oppfinnelsen går ut på å slikke en plastlist som er dekket med et naturlig enzym. Når enzymet kommer i kontakt med spytt, reagerer den ved å lage svak elektrisk strøm. På stripen ligger en sensor som leser av blodsukkeret ved hjelp av den elektriske ladningen.

Insulinresistens øker risiko Har du insulinresistens, har du doblet risiko for å utvikle alvorlig depresjon, selv om du aldri har opplevd den depresjon før. Det viser en amerikansk studie. Tidligere studier har vist at psykiske sykdommer ofte er knyttet til insulinresistens:

40 prosent av personer med en psykisk lidelse har også denne tilstanden. Insulinresistens er tilstede hos én av tre personer i USA, og mer enn én av fem lider av depresjon i løpet av livet. Forskerne ved Stanford Medicine tok for

seg data fra 600 personer som deltok i en nederlandsk studie om depresjon og angst. De undersøkte kolesterolverdier, fastende blodsukker og vekt/midjemål. På alle tre var det markerte utslag som indikerte en sammenheng, skriver diabetes.co.uk. Diabetes 6/2021 11

KORTNYTT

Snus øker type 2-risiko Å snuse en eske om dagen øker risikoen for å utvikle diabetes type 2 med 70 prosent. Det viser en studie ved Karolinska Institutet i Stockholm, der over 54.500 menn ble fulgt i 23 år. – Det er den samme risikoen som å røyke en pakke sigaretter om dagen, sier forsker Sofia Carlson til nhi.no. Også mindre mengder snus gir betydelig økt risiko.

Usmak går i arv Liker du ikke rosenkål, brokkoli eller blomkål, kan det meget vel hende det gjelder andre i familien din også. En britisk studie viser at måten spyttet vårt reagerer på grønnsaker i korsblomstfamilien, påvirkes av såkalte mikrobiomer i munnen, og disse går i arv, skriver diabetes. co.uk.

Medisiner kan påvirke influensa Medisiner som brukes mot helt andre sykdommer, kan forsterke eller dempe aktiviteten til influensavirus. Det viser forskning ved bl.a. NTNU. Blant medisinene er både kolesterol- og blodtrykkssenkende. Foreløpig er det uklart hvordan medisinene virker inn på sykdomsforløpet og dødsrisikoen, skriver forskning.no.

Mindre triglyserider med steinalderkost Steinalderkost reduserer triglyserid hos overvektige med diabetes type 2. Det viser en studie ved Umeå universitet i Sverige. Kostholdet, ikke vekttapet, antas å være forklaringen, skriver Allt om diabetes. Dietten – også kalt paleo – består av grønnsaker, frukt, magert kjøtt, fisk, nøtter, egg og umettet fett. Korn er ikke inkludert, heller ikke meieriprodukter, belgfrukter, sukker eller salt. 27 overvektige med diabetes type 2 testet dietten i tolv uker. De kunne spise så mye de ville, og velge fritt blant ingrediensene. Som forventet forbedret både blodsukker og blodtrykk seg med endret kost og vektnedgang, men det var ingen endringer i kolesterolverdiene – bare triglyseridene. Forskerne tilskriver dette dreiningen fra mettet over til umettet fett.

12 Diabetes 6/2021

ACCU-CHEK GUIDE LYS I MØRKET. ®

Blodsukkerapparatet for deg med Type 2 diabetes og for deg som ikke måler deg daglig. Smart strimmelboks – strimler faller ikke ut Smart lys i strimmelport og bakgrunnslys på skjermen – gjør det enkel å foreta en måling i mørket Stort påføringsfelt på strimmel – gjør det enkelt å påføre blod

www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2021 Roche Diagnostics. Roche Diagnostics Norge AS | Diabetes Care | PB 6610 Etterstd | 0607 Oslo | Accu-Chek Kundesenter tlf.: 21 400 100

STRESS: Overgangsalderen gir vanligvis en rekke både fysiske og psykiske ubehag, som hetetokter, humørsvingninger og urolig søvn – stress i kroppen som vi vet påvirker blodsukkernivået.

14 Diabetes 6/2021

Diabetes og overgangsalderen:

Et hormonproblem Ikke nok med at du er irritabel, får hetetokter og sover urolig. Plutselig må du også doble insulindosen, bare for å halvere den igjen like etter. Overgangsalderen påvirker ikke bare kropp og sinn, men også diabetesen. TEKST HELÉN BJURBERG OG FRØY LODE WIIG ILLUSTRASJON ÅSHILD IRGENS

vingende blodsukker i skiftende faser av livet er personer med diabetes vant med. Det er ingen nyhet at hormoner påvirker diabetes. Det finnes plenty med studier som viser at både pubertet, graviditet, mens og p-piller kan påvirke blodsukkeret, men når det gjelder overgangsalderen er forskningen mildt sagt dårlig. Det hindrer ikke kvinner i overgangsalderen i å fortelle om hvordan deres ellers svært stabile blodsukkernivåer plutselig tar seg en tur i berg-og-dal-bane. Og at deres historier stemmer, tviler ikke Angelica Lindén Hirschberg, professor i gynekologi på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm, på i det hele tatt: – Overgangsalderen innebærer en dramatisk omstilling for kroppen, så det er ikke urimelig at det også påvirker blodsukkerbalansen.

kelig forskning på området for at man skal kunne si akkurat hva som skjer i kroppen. – Det vi er sikre på, er at østrogen har en viktig funksjon for stoffskifte og fettfordeling i kroppen. Når mengden østrogen reduseres under overgangsalderen, vil risikoen for bukfett øke, samtidig som muskelmassen minsker. Dette kan så påvirke insulinfølsomheten, sier Angelica Lindén Hirschberg. Hun forklarer at påvirkningen skjer på flere måter. Dels gjennom at fettfordelingen i seg selv kan gjøre at kroppscellene mister insulinfølsomhet, og dels fordi økt kroppsvekt kan føre til at vi rører oss mindre, noe som igjen kan redusere insulineffekten. – Derfor kan det være vanskelig å vite hva som er høna og hva som er egget når blodsukkeret begynner å svinge i overgangsalderen, sier hun.

IKKE NOK FORSKNING

Selv om forskningen ikke er veldig omfattende, finnes det studier som tilsier at hor-

HORMONENE

Derimot mener hun at det mangler tilstrek-

monene i seg selv også påvirker hverandre. Østrogenet ser ut til å ha en beskyttende effekt på de insulinproduserende cellene. Disse kan forsvinne når østrogenet synker, med uventede svingninger i blodsukkeret som resultat. Men forklaringene kan også ligge på et grunnleggende nivå. Overgangsalderen gir vanligvis en rekke både fysiske og psykiske ubehag, som hetetokter, humørsvingninger og urolig søvn – stress i kroppen som vi vet påvirker blodsukkernivået. FORBEREDE SEG

Uansett hva som gjør at diabetesen påvirkes av overgangsalderen, mener Angelica Lindén Hirschberg at det kan være klokt å forberede seg på overgangsårene allerede før man kommer dit. – For de aller fleste kvinner starter overgangsalderen lenge før den merkes, og allerede rundt 35–40-årsalderen havner en del kvinner i det såkalte preklimakteriet. Diabetes 6/2021 15

Slik lindrer du plagene • Nærmer du deg overgangsalderen og føler at blodsukkerverdiene har begynt å svinge? Rådfør deg med gynekolog. Symptomene er individuelle, og noen kvinner kjenner dem ikke i det hele tatt. • Er du i overgangsalderen og vil få bukt med svingninger i verdiene, kan det være lurt å sjekke blodsukkeret oftere. Å lage et skjema og ta det med til doktoren, kan gjøre prosessen lettere når du vil beskrive hvordan du har det. • Hvis blodsukkernivåene forandrer seg mye, kan det være nødvendig å øke eller senke dosen på legemidlene du går på, eller kanskje bytte medisin helt. • Diskuter med gynekologen din om østrogenbehandling kan være aktuelt for deg. Det blir gjort individuelle vurderinger av hver behandling, hvor man veier risiko- og trivselsfaktorer. • Har du diabetes og skal starte på østrogenbehandling? Det anbefales at du tar østrogen i plaster-, gel- eller sprayform, da dette reduserer risikoen for blodpropp.

Det kan være smart å lære seg så mye som en god idé å snakke med gynekolog om en mulig om hva man har i vente, slik at man eventuell østrogenbehandling. Forskning kan forberede seg på utfordringene som lig- viser at østrogenbehandling ikke bare demger foran en. per plager forbundet Dette kan være å med overgangsalderen, begynne å vurdere livsmen også reduserer stilsendringer over tid, risikoen for diabetes Overgangsalderen noe som gjelder alle type 2 og gir mer stabilt blodsukker for de som kvinner i denne aldeinnebærer en ren, med eller uten diaer rammet. dramatisk omstilling betes. – Hvorvidt dette er for kroppen, så det er riktig valg for deg, er en – Å spise regelmessig ikke urimelig at det og riktig er selvsagt for avgjørelse du tar de fleste med diabetes. sammen med gynekoloogså påvirker Men i denne fasen er gen din, sier Angelica blodsukkerbalansen. det også spesielt viktig Lidén Hirschberg. å sove bra, unngå stress Men hennes råd er og trene såpass at du får framfor alt å ikke gi opp. opp pulsen to til tre ganger i uken. – Det kan selvsagt føles håpløst å miste kontrollen over noe som fungerte tidligere, ØSTROGENBEHANDLING? men dette er en overgangsperiode hvor du For de som allerede er midt oppi over- trenger å tenke etter og anstrenge deg litt gangsalderen og sliter med hetetokter, ekstra for å få kontroll over verdiene dine humør-svingninger eller annet ubehag igjen, og det er verdt det. Hold ut! knyttet til overgangsalderen, kan det være 16 Diabetes 6/2021

Menns diabetes påvirkes også av hormoner Det finnes en tydelig kobling mellom diabetes type 2 og lave nivåer av testosteron hos menn, framfor alt ved overvekt. Forskning tyder på at hormonbehandling kan bidra til å holde blodsukkeret i sjakk også for menn. En studie ved Göteborgs universitet viser at diabetes type 2 er vanligere hos menn som hadde en tidlig pubertet. Den fjerdedelen av deltakerne i studien som hadde pubertetsalder ved 9–13 år, hadde fordoblet risiko for å bli rammet av diabetes type 2 før 57 års alder, sammenliknet med den fjerdedelen som kom i puberteten i 15–18-årsalderen. I studien ble det også vist en forbindelse mellom tidlig pubertet og økt risiko for at sykdommen vil kreve insulinbehandling.

Retningslinjer for hormonbehandling I 2021 ble Veilederen i gynekologi revidert, men retningslinjene for hormonbehandling av plager knyttet til overgangsalder ble ikke endret.

et er fremdeles ingen generell anbefaling om menopausal hormonbehandling (MHT). Veilederen begrenser seg til å foreslå «at risiko-nytte forholdet er fordelaktig for MHT dersom behandling starter kort tid etter menopause og før 60-års alder». I Norge anbefales MHT til kvinner som er plaget med vasomotoriske symptomer og andre østrogenmangelsymptomer. MHT anbefales også til kvinner med tidlig menopause og prematur ovariesvikt. MHT frarådes til kvinner med blant annet brystkreft og kjente eller mistenkte østrogensensitive maligne tilstander, koronar hjertesykdom og aktiv leversykdom. Veilederen maner til forsiktighet i bruk av MHT til kvinner med diabetes med mulig karpåvirkning.

– VIKTIG MED INDIVIDUELL VURDERING

Erik Fink Eriksen, professor i endokrinologi og indremedisin ved Universitetet i Oslo, er en av flere som har tatt til orde for at de norske retningslinjene for hormonbehandling bør endres. Fink Eriksen viser til internasjonal forskning som blant annet har påvist at hormonbehandling reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. Han påpeker at dette er særlig viktig for kvinner med diabetes. – Vi er fremdeles der at kontroversielle data fra USA om økt risiko for brystkreft overstråler svært positive data om MHT og kardiovaskulær beskyttelse som er påvist i studier fra både USA og Europa, sier han. Professoren minner om at MHT kan gi kvinner i overgangsalderen bedre livskvalitet i form av mindre hetetokter, bedre søvn og

bedre seksualfunksjon. – Flere kvinner bør derfor få tilbud om menopausal hormonterapi og med lengre varighet enn det som er tilfellet i dag, mener Eriksen. KVINNEN MÅ TAS MED I VALGET

– Det viktigste er å få en legekonsultasjon, gjerne hos gynekolog, for individuell vurdering av risiko. Kvinnen må tas med i valget om å bruke hormoner, sier Agnethe Lund, gynekolog ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus. Hun understreker at det både er fordeler og ulemper med hormonterapi, og en retningslinje vil sjelden dekke de individuelle vurderingene som må ligge til grunn for den enkeltes valg.

Diabetes 6/2021 17

MED MINNE: De nye insulinpennene lagrer data fra de siste 800 injeksjonene. Et display viser siste insulindose og tid siden siste injeksjon med timer, minutter og sekunder.

Smarte insulinpenner på vei Nye smarte insulinpenner gjør det mulig å laste ned data via Diasend og app. Dette gjør at helsepersonell kan gi brukerne en bedre oppfølging. Pennene kommer til Norge i januar. TEKST TORIL HAUGEN

ovoPen 6 og NovoPen Echo plus har begge såkalt nærfeltskommunikasjon (NFC) – nettverksteknologi som gjør at to enheter kan kommunisere trådløst over korte avstander. Pennene overfører data via Diasendboksen på diabetespoliklinikken, slik at data kan avleses og tolkes av legen eller sykepleieren. En egen app gjør det mulig for brukerne å laste ned dataene til egen telefon. KAN KOMBINERES MED CGM

Dersom du bruker en CGM, kan du få lastet ned og presentert dataene fra både insulinpennen og sensoren samtidig. Dermed blir det enklere å se sammenhengen mellom hvor mye insulin som settes og hvordan blodsukkeret endrer seg. – Per i dag kan man se data fra våre nye penner sammen med CGM data fra de leverandører som benytter Diasend. Fra mars 2022 forventes det at brukere også kan velge å laste opp data fra våre penner i appen FreeStyle LibreLink. Man kan per i dag også laste opp data fra pennene våre til appen mySugr fra Roche, sier markedsdirektør i Novo Nordisk, Rune Hoel Andersen.

per i dag. Vi trenger mer informasjon for å kunne gi bedre råd, og den muligheten får vi nå, sier Marianne Høglund, som er overlege ved medisinsk avdeling ved Sørlandet sykehus Arendal. Hun mener de nye pennene vil gjøre det mulig for helsepersonell å gi pennbrukerne en oppfølging på linje med pumpebrukerne. – Fordelen er at du har muligheten til å kunne få insulindata også på de som bruker penner, sammen med sensordata og tolke det sammen i Diasend. Med disse dataene får man muligheten til å hjelpe brukerne på en helt annen måte. Blant annet kan vi se på fordelingen mellom langsomtvirkende og hurtigvirkende insulin, sier Høglund. HAR OGSÅ MINNE

NYHET: Markedsdirektør Rune Hoel Andersen i Novo Nordisk er glad for å kunne presentere de nye pennene. Foto: Erik M. Sundt

De nye pennene gir både bruker og helsepersonell mulighet til å se nøyaktig hvor mange enheter som ble satt sist i displayet på pennen, og de kan også se nøyaktig hvor mange sekunder, minutter og eventuelt timer det er siden forrige insulindose ble satt. I tillegg lagres de siste 800 injeksjonene i pennen. Pennene er kompatible med alle Novo Nordisk sine langtids- og korttidsvirkende insulintyper som kommer i penfill.

BEDRE OPPFØLGING FRA HELSEPERSONELL

PÅ BLÅ RESEPT

– Dette gjør det mye lettere for helsepersonell å gi bedre råd til pennbrukere enn det vi kan

Pennene koster 542,50 kr per penn på apotek, og lege kan rekvirere penn på blåresept

18 Diabetes 6/2021

for personer som har diabetes. Da betaler du en egenandel (inntil du har frikort).

FORNØYD: Overlege Marianne Høglund mener de nye pennene åpner for nye muligheter i behandlingen. Foto: Erik M. Sundt

Har du diabetes? Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

• • • •

Rask og effektiv Vanntett, solid tube, 40g God smak av friske bringebær Lang holdbarhet

Din trygghet. Ha alltid noen tuber innen rekkevidde. diabetes.no/likeperson

Drikkbar glukose gele med frisk bringebærsmak. Utviklet for diabetikere. Virker raskere enn vanlig sukker og andre karbohydrater. Ingen allergener. Trygt for gravide og ammende. 17,5 ren glukose pr. tube. Dosering: En tube til personer over 2 år.

Kjøpes på apoteket (vnr: 931653) Markedsføres av: Arnika as Teglverksveien 47 - 3057 Solbergelva - Tlf: 32 24 05 50

Dette stedet og disse menneskene

forandrer folks liv Mange som sliter med diabetes type 2, opplever at sykdommen tar styring over livet. Et nytt firedagers behandlingstilbud viser hvordan du kan ta kontrollen tilbake. TEKST ØYSTEIN RYGG HAANÆS FOTO EIVIND SENNESET

å tettstedet Øystese i Hardanger er det etablert et helt nytt behandlingstilbud for personer som har helseplager knyttet til diabetes type 2, og som vil ta grep for å få en bedre hverdag. – Målet er å ta tilbake styringen over eget liv og egen helse. Vi fokuserer ikke på symptomer eller begrensninger, men på hvilke valg man kan ta for å få et best mulig liv med diabetes type 2, sier Anne Haugstvedt, leder og koordinator for tilbudet og professor i sykepleie ved Høgskulen på Vestlandet. For mange med diabetes type 2 begrenser oppfølgingen i helsevesenet seg til det årlige besøket hos fastlegen, med de obligatoriske oppfordringene om å «spise sunt og trene godt». Mange ønsker seg mer konkrete råd om hvordan de kan ta en helsemessig u-sving i livet. Det nye behandlingstilbudet i Hardanger er et svar på akkurat det. Behandlingen er konsentrert, endringsfokusert og tilpasset den enkeltes behov og muligheter. ANERKJENT MODELL Utgangspunktet for behandlingen er «Bergen 4 Day Treatment», en banebrytende og svært effektiv metode mot angst og tvangslidelser utviklet av de kliniske psykologene Gerd Kvale og Bjarne Hansen. 20 Diabetes 6/2021

I samarbeid med Helse Bergen har Helse i Hardanger laget lignende konsentrerte behandlingsopplegg for flere kroniske lidelser. Blant annet altså for diabetes type 2. Henvisning skjer via fastlege, og under behandlingen bor deltakerne på et hotell samlokalisert med Helse i Hardanger. Her blir de del av et tett, tverrfaglig samspill som inkluderer både lege, diabetessykepleier, psykolog, farmasøyt, fysioterapeut og klinisk ernæringspsykolog. Hver dag starter med gruppesamtaler ledet av psykolog og diabetessykepleier. – Der fastlegen oftest har fokus på medisinske aspekter, er vi mer opptatt av å dyrke endring i hva man gjør i det daglige. Vi gir deltakerne gode verktøy, både praktiske og mentale, slik at de kan ta ansvar for eget liv og egen helse, sier psykolog Ane Wilhelmsen-Langeland. HVERDAGENS MIKROVALG Psykologen forteller at «mikrovalg» er et sentralt tema i samtalene. Det handler om å bevisstgjøre deltakerne om den helsemessige betydningen av små valg de stadig tar i hverdagen. Klassiske mikrovalg kan handle om å ta trapp i stedet for heis, om å gå en tur før du ser neste episode av favorittserien din, og om å bruke tid på kjøkkenet for å lage mat som er både sunn og god. Deltakerne trener sammen hver dag, med øvelser til-

TA STYRINGEN: – Vi fokuserer ikke på symptomer eller begrensninger, men på hvilke valg man kan ta for å få et best mulig liv med diabetes type 2, sier koordinator Anne Haugstvedt. Fra venstre: Anne Haugstvedt, Eirin Måkestad, Eirik Søfteland, Trine Langeland Skogheim og Ane Wilhelmsen-Langeland.

Diabetes 6/2021 21

RETT VED STRANDEN: Helse i Hardanger ligger rett ved stranden i Øystese.

Dette er et unikt, tverrfaglig behandlingstilbud som vi ikke har sett før i Norge.

22 Diabetes 6/2021

IDYLL: Kursdeltagerne kan gå tur i vakre omgivelser, eller ta et bad i fjorden.

Diabetes 6/2021 23

passet den enkeltes fysiske nivå og muligheter. En farmasøyt underviser om riktig bruk av medisin og hvordan du får best nytte av den. Diabetessykepleiere underviser blant annet om blodsukkerregulering, og om hvordan du forebygger komplikasjoner relatert til diabetes type 2. Ernæringsfysiologen gir tips om et fleksibelt kosthold. Målet er ikke å skape asketer som aldri spiser sjokolade, men å vise hvordan du kan spise mer mat som hjelper insulinet til å virke best mulig. Deltakerne omsetter selv teori i praksis på et undervisningskjøkken. KONKRETE OG REALISTISKE MÅL To til fire uker før oppholdet i Øystese har lege og diabetessykepleier kartleggingssamtaler med deltakerne. Hver enkelt setter opp konkrete, målbare, tidsbestemte og realistiske mål de skal nå. Målene er knyttet til funksjoner i hverdagen som er viktige for hver enkelt. For eksempel om å bli i god nok form til å kunne hente barnebarna i barnehagen, eller komme seg opp på en fjelltopp i nærheten av der man bor. Overlege Eirik Søfteland, som er spesialist på hormonsykdommer og medisinsk ansvarlig for tilbudet, har stor tro på opplegget.

– Dette er et unikt, tverrfaglig behandlingstilbud som vi ikke har sett før i Norge. I motsetning til det årlige besøket hos fastlegen, legger Helse i Hardanger til rette for en varig snuoperasjon i den enkeltes liv. Blodsukker, insulin og helseplager tar mindre plass, slik at de får benytte handlingsrommet sitt best mulig, sier han. POSITIV EFFEKT Etter endt behandling følges deltakerne opp elektronisk via en egen app utviklet for Helse i Hardanger. – Vi ser at de aller fleste jobber strukturert for å nå målene sine. Mange fører dagbok i appen, og de beskriver en bedre hverdag der de har bedre kontroll over livet sitt, sier diabetessykepleier Trine Langeland Skogheim. Søfteland forteller at den positive følelsen som ble rapportert av mange av de første deltakerne fra våren 2021, også gjenspeiles i «harde fakta». – Tre måneder etter behandling ser vi betydelige positive og klinisk viktige endringer. Blant annet er det mindre diabetesrelatert bekymring, økt selvopplevd evne til å håndtere sykdom og helse og forbedret langtidsblodsukker, HbA1c. Pilene peker helt klart i riktig retning, sier han.

RO OG HARMONI: Lunt og harmonisk interiør er viktig, sier Anne Haugstvedt. Lokalene byr til ro og avslapning.

TRIM MED KUNST: Selv treningsrommet er utsmykket med veggmalerier av Line Vallang Lyngset. Deltagerne kan også svømme i bassenget i Hardangerbadet eller i fjorden utenfor.

24 Diabetes 6/2021

TVERRFAGLIG: – Dette er et unikt, tverrfaglig behandlingstilbud som vi ikke har sett før i Norge, sier Eirik Søfteland (til venstre). Her sammen med Trine Langeland Skogheim og Ane Wilhelmsen-Langeland.

DYRKE ENDRINGER: – Der fastlegen oftest har fokus på medisinske aspekter, er vi mer opptatt av å dyrke endring i hva man gjør i det daglige, sier Ane Wilhelmsen-Langeland.

VAKRE OMGIVELSER: Helse i Hardanger holder til i Hardangerbygget, som ligger rett ved stranden i Øystese. Lokalene er lunt innredet, med kunst på veggene, malt av kunstneren Linda Valland Lyngset.

Diabetes 6/2021 25

26 Diabetes 6/2021

Bowling, styrketrening og egne grovbrød Leif Bjørn Monsen er lettere, sterkere og i bedre form etter å ha deltatt på det nye behandlingsopplegget i Hardanger. Så baker han også brødet sitt selv og trener styrke straks han er ute av senga. TEKST ØYSTEIN RYGG HAANÆS FOTO EIVIND SENNESET

4-åringen har et omfangsrikt medisinsk rulleblad. Det er ingen annen måte å si det på. Han har det uhyre sjeldne syndromet Bardet-Biedl, som blant annet kan gi netthinneløsning på øyet. I motsatt ende av alfabetet finner vi betennelsessykdommen ulcerøs kolitt, som har gjort det nødvendig for ham å fjerne en stor del av tarmen. På lista står også gjentatte operasjoner på grunn av nyrebekkenbetennelse – «jeg får infeksjon bare jeg nyser tre ganger» – og en uvelkommen gjest som heter polynevropati. Sistnevnte gjør at nervene i føttene hans ikke Diabetes 6/2021 27

spiller på lag, men sender smertesignaler til hjernen helt uten grunn. Å gå i sokkelesten over stuegulvet kan kjennes ut som å gå på grus. Da Monsen var rundt 60, fikk han diabetes type 2. – Jeg var på ferie på Lanzarote da fastlegen ringte med «det glade budskap» og fortalte at jeg hadde skyhøyt blodsukker. Jeg husker han sa at jeg ikke burde drikke brus, og at jeg måtte gå til legen med en gang hvis jeg følte meg dårlig, forteller han. TAKKET JA PÅ FLEKKEN Da han i vår fikk en tekstmelding fra Diabetesforbundet med forespørsel om å være med på et nytt behandlingsopplegg, slo han til med det samme. Selv om han er svært fornøyd med fastlegen sin, så han en mulighet til å få en oppfølging for diabetes type 2-plager som ikke gis andre steder. – Jeg har bare lovord om behandlingen i Hardanger. Det var fantastisk å være omgitt av så flinke fagfolk som tok seg god tid til hver enkelt. De så hele mennesket og hele bredden i det som påvirker helsen vår, fra medisin til kosthold og fysisk aktivitet, sier han. Monsen fremhever den store betydningen av små ting under behandlingen. Som å få tilpassede øvelser, enten man er ganske sprek eller sitter i rullestol. Eller å få svar på alle mulige spørsmål med det samme. – Det gjorde også inntrykk å ha en blodsukkermåler på armen og få se hvordan blodsukkeret skjøt i været da de foret oss med seigmenn. Og hvordan det sank hurtig igjen under fysisk aktivitet. Det første visste vi nok fra før, men det siste tror jeg var en aha-opplevelse for en del av oss, sier han. TIRSDAG ER BOWLINGDAG Aktiv har den bergensbosatte vossingen alltid vært – og kanskje enda mer enn før de siste to årene, etter at kona måtte flytte på sykehjem for godt. Han går mye på tur, spiller bowling med gamle kolleger fra DNB og er nå også innrullert som tenor i Meland Jeg føler meg i bedre form, seniorkor. Tirsdagen holder Monsen heljeg er sterkere, og jeg tror lig med bowling på Kokstad sør jeg har tatt av rundt ti kilo for Bergen sentrum. Her treffer han både tidligere det siste året. DNB-kolleger og en og annen kjegle. Det vil være en overdrivelse å si at han har fullklaff i hvert kast – den blytunge kula havner rett som det er i renna – men poengsummen er da heller ikke poenget. Poenget er å ha det hyggelig sammen med gamle venner, og Monsen deler bane med Svein Nord Kristiansen (79), som han ble kollega med allerede i 1974. Mellom slagene unner Monsen seg en is med god samvittighet. Det er helt i tråd med et av budskapene fra behandlingsoppholdet i Øystese. Så lenge summen av hverdagskostholdet er godt for kroppen, er det helt greit å unne seg en godbit innimellom. Det kan til og med 28 Diabetes 6/2021

være direkte smart. VIKTIGE JUSTERINGER Det som har endret seg litt etter oppholdet i Øystese, er at han er blitt mer bevisst på små detaljer som gjør at vanlige aktiviteter gir større helsegevinst. – Jeg har alltid gått mye, men nå ble det et mål for meg å legge inn noen økter med høyere tempo for å få opp pulsen. Jeg forsøker også å jogge litt, men det er ikke alltid helt enkelt for en som helst må bruke staver, forteller han. Et annet delmål Monsen har satt seg og følger opp flittig, er trening av kjernemuskulaturen. Nå ligger han på gulvet og sparker i øst og vest tre–fire ganger i uka. – Jeg tar det med samme jeg står opp, så er det gjort, sier han. SER EN TYDELIG HELSEGEVINST Monsen er ikke i tvil om at oppholdet i Hardanger har gitt en betydelig helsegevinst. – Jeg føler meg i bedre form, jeg er sterkere, og jeg tror jeg har tatt av rundt ti kilo det siste året, sier han. Justeringer av kostholdet har også gitt positiv effekt på blodsukkerstabiliteten. Nå baker han brød selv, gjerne grovbrød med byggmel eller fullkornhvete, og han spiser mindre industrielt bearbeidet mat enn før. En annen svært viktig følge av oppholdet i Hardanger er at han har fått en ny type langtidsvirkende insulin. Legemiddelsamtaler med lege og farmasøyt viste at effekten av den medisinen han brukte før, ikke var optimal. Med ny medisin har han et vesentlig mer stabilt blodsukker enn før. Monsen kommuniserer jevnlig med Helse i Hardanger via en app. Han innrømmer at han ikke er den flittigste til å føre aktivitetsdagbok, men han fyller i alle fall ut de digitale skjemaene som dukker opp med ujevne mellomrom. Behandlingstilbudet i Hardanger er nemlig også del av et godkjent forskningsprosjekt som skal kartlegge effekten av opplegget. – Det er ellers veldig kjekt å kunne stille spørsmål i appen og få svar fra kompetente fagfolk i løpet av en dag eller to, sier han. Innimellom tester han også ut oppskriftene i appen. Torsk med ertebyggotto (risotto basert på bygg-gryn i stedet for ris) er blant menyforslagene som får tommelen opp. SKAL IKKE GRO FAST I STOLEN Som så mange andre menn i en viss alder, har Monsen pådratt seg en alvorlig interesse for ting som skjedde under 2. verdenskrig. Han ser gjerne dokumentarfilmer om D-dagen eller Shetlandsgjengen, men selv om han nettopp har fått seg ny tv-stol, er han bevisst på ikke å gro fast i den. – Neste uke er det tur fra Søfteland til Norhordlandskulten med bankpensjonistene, forteller han. Dette er en løype på fire kilometer til en topp på knapt 400 meters høyde. En akkurat passe utfordring for en sta og litt ustø pensjonist som ikke har noen planer om å la diabetes type 2 styre livet sitt mer enn høyst nødvendig.

SOSIAL TRIM: Hver tirsdag spiller Monsen bowling sammen med gamle kolleger. Det sosiale er minst like viktig som trimmen – her med Svein Nord Kristiansen (79), som han ble kollega med allerede i 1974.

TRIM I STUA: Tre-fire ganger i uka gjør Monsen øvelser hjemme i stua. – Jeg tar det med samme jeg står opp, så er det gjort, sier han.

Diabetes 6/2021 29

FULL FART: Jørgen Mjøs Nilsson trives best når han er fysisk aktiv. Og han trives godt i romiljøet. – Man kommer inn i et godt miljø, hvor man er inkludert og lærer av de aller beste.

Jørgen er på landslaget i roing:

Drømmer om en gullmedalje i OL – Målet mitt er å være den første fra Norge med diabetes som deltar i et OL – og stå øverst på pallen, sier roer Jørgen Mjøs Nilsson. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

30 Diabetes 6/2021

JØRGEN MJØS NILSSON Født i 1994. Har hatt diabetes type 1 siden 2002. I elitegruppen i Norges Roforbund. Her er roere som har en høy internasjonal standard og som har potensiale til å oppnå OL-kvalifisering. Klubb: Tønsberg Roklub. Utdannet idrettsfysiolog fra Norges Idrettshøgskole. Mesterskap/plasseringer: • U23 VM dobbeltfirer: 11. plass (2014), 13. plass (2015), 12. plass (2016). • Deltakelse i World Cup 2018 i dobbeltsculler. • Nordisk juniormester i dobbeltfirer, 2012 • NM-sølv senior dobbeltsculler, 2016

Diabetes 6/2021 31

rungen Rostadion i Ås kommune. En singlesculler skyter fart over vannet. I den åtte meter lange konkurransebåten sitter Jørgen Mjøs Nilsson og tar i av alle krefter. På en bøye sitter en måke og leer knapt på et øyelokk idet Jørgen farer forbi i høyt tempo. Årungen er Norges nasjonalanlegg for roing, og båter i høy fart er et vanlig syn. – Kom igjen, Jørgen! Ta i! I følgebåten kommer Sebastian Baranzano med oppmuntrende tilrop. Jørgen øker tempoet og fosser fremover. Det går fort – svært fort – til tross for at Jørgen egentlig sliter med en skade og derfor tar det roligere enn normalt. – Som liten likte jeg å være aktiv, og det fortsatte jeg med også etter at jeg fikk diabetes type 1, forteller Jørgen noen minutter senere. Sculleren er byttet ut med en benk ved vannet. Han var åtte år gammel da han fikk diagnosen diabetes type 1. Foreldrene fattet mistanke etter en romjul der Jørgen hev inn på med kaker i store mengder – og drakk usedvanlig mye. – Mamma er helsearbeider, så det var nok hun som syntes det var mest trist at jeg hadde fått diabetes. Selv skjønte jeg ikke så mye av hva det dreide seg om, men jeg husker at jeg var på sykehuset og måtte lære meg å sette sprøyter.

veldig bra – man kommer inn i et godt miljø, hvor man er inkludert og lærer av de aller beste. Det eneste han har savnet, har vært mer diabetesfaglig ekspertise å lene seg på, som toppidrettsutøver med diabetes. – Jeg har samarbeidet litt med Peter Adolfsson (svensk lege og ekspert på diabetes og trening/toppidrett, red.anm.). Jeg har holdt foredrag sammen med ham, og diskutert utfordringer med diabetes, trening og konkurranser. Det mangler en del kompetanse på dette med å drive idrett på høyt nivå og ha diabetes, også blant legene i Olympiatoppen. Jeg har savnet en jeg kan diskutere med og få oppfølging. I stedet har han vært nødt til å finne ut av mye på egenhånd. – Det har vært mye prøving og feiling, men det ble mye lettere etter at den nye teknologien kom, med pumpe og CGM, sier han. MYE KARBOHYDRATER

Som toppidrettsutøver, har han et kosthold som skiller seg ut fra mange andre med diabetes. For der personer med diabetes gjerne styrer unna karbohydrater, er det nettopp store mengder karbohydrater som må til for at Jørgens kropp kan fungere på toppnivå. Kanskje ikke så rart når en treningsøkt kan vare alt fra én time til tre−fire timer ALLTID VÆRT AKTIV og en vanlig treningsuke består av rundt Helt fra han var liten, var foreldrene ti−tolv økter. – Som toppidrettsutøver reiser vi opptatt av at diabetesen ikke skulle hindre ham i å være en aktiv gutt. ganske mye rundt og jeg har med – Foreldrene mine har vært veldig årene funnet ut at det enkleste for opptatt av at jeg skulle få lov til å gjøre meg er å spise det samme som de som alle andre. Vi er en aktiv og andre på laget. Det kan være vansportsinteressert familie, så det falt skelig å få tilpasset en spesiell diett. Jeg prøver å ha et variert kosthold seg ganske naturlig, forklarer han. bestående av blant annet mye karRoing oppdaget han ved en tilbohydrater. Når jeg er på trefeldighet. – Som barn spilte jeg mest fotningssamling og jeg har dager ball. Men pappa holdt litt på med bestående av mye trening kan roing i ungdomsåra. Han tok jeg spise rundt 800 − 1000 meg med til roklubben. Og da gram karbohydrater om dagen. TIPS: Det kan bestå av yoghurt, var det gjort. Juster I Tønsberg Roklub ble det melk, juice, brød, korn, ris, insulindosene raskt klart at Jørgen hadde pasta og poteter. I tillegg hvis du skal være talent. Idrettstalentet hadde drikker jeg som regel fysisk aktiv. Unngå funnet grenen sin. Jørgen sportsdrikk, gel og energiå trene rett etter et roser miljøet og samholdet barer på trening. Dette måltid. Da har kroppen blant roerne. inneholder også veldig mye aktivt insulin i – Jeg vil si at miljøet og mye karbohydrater. Så kroppen og risikoen for føling er mye større. kulturen vi har i roing er karbohydrater er ikke 32 Diabetes 6/2021

farlig for oss med diabetes. ENKLERE MED TEKNOLOGI

For Jørgen ble det mye enklere å kombinere diabetes og toppidrett etter at han fikk tilgang til CGM og pumpe. – Da jeg fikk CGM, var det mye enklere å holde oversikt – det gjør det mye lettere å følge med på trender og forutse føling. Nå som jeg har en insulinpumpe (som stopper insulintilførselen når blodsukkeret blir for høyt, eller gir meg ekstra insulin før blodsukkeret blir for høyt) kan jeg sove trygt hver natt. Før jeg fikk denne, hendte det at jeg våknet en del ganger på natta med føling, særlig i perioder med tøff trening. Det er jo ikke optimalt når man driver med toppidrett. Jørgen roser teknologien som har kommet de siste åra: – Det gjør livet for oss med diabetes mye enklere, og gjør at vi kan leve et så normalt liv som mulig og bruke minst tid på sykdommen, slår han fast. Som toppidrettsutøver kjenner han kroppen og diabetesen godt, og vet hva han må passe på både under trening og konkurranser. Har han noen utfordringer som andre toppidrettsutøvere slipper å tenke på ? UTFORDRINGEN ER ADRENALIN

– Utfordringen er adrenalin, som gjør at det blir helt annerledes å ha kontroll på blodsukkeret i konkurransesammenheng. Jeg må være forsiktig med hvor mye insulin jeg korrigerer med. – Hvor mye jeg skal sette er basert på erfaringer, og på prøving og feiling opp igjennom årene. Blodsukkeret kan gå fra 7 − 8 til 20 før oppvarming. Hvis jeg skal sette full korreksjonsdose, vil jeg mest sannsynlig ha lavt blodsukker når starten går. – I roing konkurrerer vi mellom seks og åtte minutter, avhengig av båtklasse. Det er veldig sjelden det rekker å skje noe i løpet av ti minutter, sammenlignet med de som driver med idretter over lengre distanser, sier Jørgen. Når han trener og konkurrerer, har han alltid med seg en gel i båten og en flaske med sportsdrikk som inneholder mye karbohydrater. – På vannet må jeg ha kontroll. Jeg sitter jo i en båt som er smalere enn rumpa, og skjer det noe, så kan jeg tippe rundt. Jeg har opplevd skikkelig føling mens jeg ror, men har hatt kontroll. Det har skjedd flere ganger at jeg har måttet avbryte intervall for å få opp blodsuk-

keret. Men det var mest før jeg fikk CGM. Etter at jeg fikk CGM, har jeg bare opplevd det en sjelden gang, hvis jeg har bommet på bolus til frokost og slike ting. OL I 2024

Jørgen har ambisjonene i orden. Målet er OL i Paris i 2024. Egentlig var målet å komme med i OL i Tokyo i 2020. Men så kom korona, og OL ble utsatt til 2021. Og da var Jørgen ute på grunn av en skade. – Det var uflaks, men sånn er det. I stedet sikter jeg meg inn på neste OL, i Paris i 2024. Målet mitt er å bli den første norske OLdeltageren med diabetes. Og stå øverst på pallen.

Jørgen lar seg inspirere av andre toppidrettsutøvere med diabetes, slik som den britiske roeren Steven Redgrave. – Han fikk diabetes i voksen alder, da han var 35, men deltok likevel i OL i Sydney hvor han tok sitt femte OL-gull, forteller Jørgen. Selv om Jørgen driver med idrett på toppnivå, er han likevel klar på at fysisk aktivitet er for alle, også de med diabetes. – For meg har idrett vært oppskriften for å takle diabetesen. Å mestre sin egen kropp er en veldig god følelse. Det som er så fint med trening, er at insulinbehovet går ned. Diabetes er ingen hindring for å være fysisk aktiv – tvert imot tror jeg det er den beste medisinen, avslutter Jørgen.

Trene med diabetes? Her er Jørgens beste råd: • Ta i bruk den beste teknologien som finnes. • Sov med et stabilt blodsukker. • Bli godt kjent med din egen kropp. • Ha alltid med deg karbohydrater på trening. • Fyll på med karbohydrater underveis i økta. • Diabetes er ingen hindring i å være fysisk aktiv!

BRA MED TRENING: Jørgen Mjøs Nilsson mener at trening er for alle. – Det er ikke farlig å være fysisk aktiv med diabetes. Om du alltid har med sukker og har kontroll på blodsukkeret, vil du være trygg. Fyll på med karbohydrater før blodsukkeret blir for lavt, tipser han. Diabetes 6/2021 33

ÅR MED

1921-2021

Hundre år etter at insulin ble oppdaget:

Dømt til å dø av diabetes I store deler av verden vil personer som får diabetes ha små sjanser til å overleve. Det livreddende insulinet er en luksus bare de rike har råd til. TEKST TRINE NICKELSEN

«Insulin tilhører ikke meg, det tilhører verden». Den kanadiske legen og forskeren Frederick Banting var overbevist: Alle som trenger det, skal sikres den livreddende medisinen. For hundre år siden – i 1921 – hadde han, sammen med kolleger ved Universitetet i Toronto, oppdaget insulin – og greid det sensasjonelle: å utvinne hormonet fra bukspyttkjertelen hos hund, og i riktig dose injisere det på et menneske. Fram til da var diabetesdiagnosen en dødsdom. Nå kom redningen. Døende pasienter kviknet til, og nyheten skapte avisoverskrifter over hele verden. Alle ønsket medisinen. Forskerkollegene var ikke opptatt av fortjeneste, og ville gi den mirakuløse metoden i gave til verden. De solgte det verdifulle patentet for symbolske 1 dollar hver til universitetet der de jobbet. BARE HALVPARTEN FÅR

Hvordan er situasjonen hundre år etter? Mange steder er det som om det medisinske gjennombruddet aldri hadde skjedd. Gaven som skulle gå til alle, fattig som rik, er isteden forbeholdt de rike. I Norge og andre velstående land kan et barn med diabetes regne med å leve like lenge som alle andre. Det samme kan ikke barn i store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika. Halvparten av alle mennesker med diabetes type 1 har ikke tilgang til – eller 34 Diabetes 6/2021

penger til å betale for – insulin. Tre legemiddelfirmaer kontrollerer 99 prosent av markedet og høster enorm profitt. Å masseprodusere insulin var en uhyre vanskelig prosess for hundre år siden, og siden det sto om livet til tusener av barn med diabetes, ble rettighetene gitt videre – vederlagsfritt.

Det er blitt sagt at diabetes type 1 er sjeldnere i Afrika enn andre steder. Det er ikke riktig. Sannheten er at så mange ikke overlever. DÅRLIG TILGANG

Men noen er heldige og får en diagnose. For familien betyr det å sørge for daglige injeksjoner med insulin – som barnet vil trenge resten BRUTAL SANNHET av livet. På landsbygda finnes imidlertid ikke – Tenk deg at du bor på insulin, heller ikke på landsbygda i et afrikansk sykehusene i distriktene, land og får et barn med og knapt nok i de store byene. diabetes. Hvor stor er – Den eneste mulighesannsynligheten for at Det er blitt sagt at barnet ditt overlever? Det ten er å kjøpe insulin fra diabetes type 1 er kan jeg si deg, sier Ahmed et apotek, ofte en lang Madar, den er lik null. sjeldnere i Afrika enn reise unna. Det er dyrt. Madar er forsker på trenger ti enheter, andre steder. Det er Barnet Avdeling for samfunnsmen familien har kanskje ikke riktig. medisin og global helse bare råd til fire. Selv om ved Universitetet i Oslo, barnet overlever, må det Sannheten er at og peker på flere forhold leve med konstant ubeså mange ikke som bidrar til den bruhag. For lite insulin gjør tale realiteten. at blodsukkeret er høyere overlever. – De fleste innbygenn normalt, og over tid gerne i lavinntektsland kan det skade kroppen og bor på landsbygda hvor helsetjenesten er dår- blant annet føre til blindhet og nyresvikt, påpelig utbygd, og hvor de få helsearbeiderne som ker Madar. fins, ofte mangler kunnskap. Diabetes er en I de fleste land i Afrika selges en billig varivanskelig sykdom å diagnostisere. Mange får ant av insulin som ikke brukes i Norge, en aldri noen diagnose, eller de får feil diagnose. blanding av korttids- og langtidsinsulin. Men

Det livsviktige jubileet → I år feirer vi 100-års jubileet for oppdagelsen av insulinet – et av de største gjennombruddene i medisinsk historie.

→ Vi markerer jubileet med en artikkelserie om insulinets historie, diabetesbehandling gjennom tidene – og hvorfor insulin, en hundre år gammel medisin, fortsatt ikke er tilgjengelig for alle.

NØDHJELP: Leger uten grenser kjører ut insulin til landsbyen Rumdong utenfor Agok i Sør-Sudan. Foto: Fanny Hostettler

blandingen passer ikke til alle. – Insulindoser for én måned kan koste totre tusen kroner, og i tillegg kommer kostbart utstyr til å sette insulin og måle blodsukker. Når husholdningens gjennomsnittsinntekt mange steder er på omkring tusen kroner i måneden, må de fleste velge: Det syke barnet eller mat til familien?

system som kan fange opp de syke. Behandling med insulin krever nøye planlegging fra myndighetenes side. Insulin må bestilles fra et sentrallager og distribueres utover i landet. Da trengs informasjon og oversikt over hvor mange som har diabetes type 1. Det mangler de fleste steder. Også frakten i seg selv er en stor utfordring. – Medisinen må lagres kjølig, også under transport. Da trengs kjølingssystemer som fungerer, fra de store byene, til distriktene, til landsbyene og helt fram til husholdningene og den enkelte pasient. Det krever elektrisitet og veinett på kryss og tvers av landet. Også mange andre faktorer spiller inn, sier han.

FAMILIEN TRENGER OPPLÆRING

Madar minner om at diabetes er en krevende sykdom å behandle. Familien trenger kunnskap og opplæring. Det kan være vanskelig å beregne akkurat rett dose av det livsviktige hormonet, og hvor mange doser barnet trenger hver dag – tilpasset matinntak og aktivitet. Går blodsukkeret kraftig ned, kan barnet få insulinsjokk og bli bevisstløs. Men hvordan lære opp en mor eller far som er analfabeter? – Det de syke barna virkelig trenger, er skikkelig oppfølging av lege eller sykepleier som kan regulere insulindosene best mulig. Isteden må foreldrene ofte finne ut av dette på egen hånd. Også kostholdet er viktig. Kanskje har barnet tilgang på bare ett godt måltid om dagen, og resten av dagen spiser det ikke. Da er det vanskelig å regulere blodsukkeret. MANGLER HELSESYSTEM

Madar er opptatt av de grunnleggende problemene. Fattige land mangler et godt helse-

ET SKJULT PROBLEM DÅRLIGE ODDS: Sannsynligheten for at et barn på den afrikanske landsbygda skal overleve diabetes er omtrent lik null, sier Ahmed Madar, forsker på avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. Foto: Trine Nickelsen

Folkehelseeksperten understreker at det er det enkelte lands myndigheter som sitter med ansvaret for at barn med diabetes – og alle andre innbyggere – får de helsetjenestene de har krav på. – Men om de svikter, må andre gripe inn. Tilgang til helsetjenester er en menneskerett. Det internasjonale samfunnet har forpliktet seg til å bekjempe og utrydde smittsomme sykdommer, som polio og meslinger. Ifølge FNs bærekraftmål skal antallet dødsfall fra ikke-smittsomme sykdommer reduseres med en tredel innen 2030. Madar peker på at diabetes type 1 på mange Diabetes 6/2021 35

ÅR MED

1921-2021

måter er et skjult problem i dag. – At så mange mennesker i verden ikke får insulin og dør, er noe vi sjelden snakker om, sier han. SVIMLENDE PRISER USA

Det er ikke bare i lavinntektsland at folk ikke får tilstrekkelig med insulin. – Det gjelder også et rikt land som USA. Mange amerikanere må rasjonere bruken av insulin. Også der dør mennesker med diabetes fordi de ikke har penger til å betale med. I Norge og andre land i Europa er prisen på insulin regulert, i USA derimot, er det fri prissetting. Der koster insulin dramatisk mye mer enn før. De tre store legemiddelprodusentene – Eli Lilly, Sanofi og Novo Nordisk – har monopolmakt og kan sette den prisen de vil. Det er ingen direkte konkurranse mellom de tre selskapene. For å behandle diabetes type 1, trengs to til fire ampuller i måneden med insulin. I løpet av de siste 20 årene har prisøkningen på den mest brukte medisinen vært på 1400 prosent. Den koster nå 285 dollar (ca. 2500 kroner, red. anm.) per ampulle (10 ml). Produksjonskostnadene er cirka fem dollar. De tre selskapene har klart å holde patentet «eviggrønt» i mer enn 90 år ved å gjøre ørsmå endringer i oppskriften. Da unngår de at andre produserer rimeligere generiske kopier og skaper konkurranse.

SJEKK AV BLODSUKKERET: 12 år gamle Houssam får sjekket blodsukkeret ved klinikken til Leger uten grenser I Aarsal i Libanon. Houssam er med i et program som sikrer oppfølging av diabetespasienter under 15 år. Foto: Jinane Saad

STORE ULIKHETER

Ahmed Madar viser til at fungerende helsesystemer er grunnleggende for alt. I lavinntektsland er barn med diabetes ofte underernærte og har andre sykdommer i tillegg. – Tilgangen til grunnleggende helsetjenester, og dermed muligheten for god helse, er enormt ulikt fordelt i verden og også innad i enkelte land. De med utdanning og god inntekt vil alltid få behandling, mange andre ikke. Med diabetes er det ikke annerledes. Denne artikkelen er opprinnelig publisert i tidsskriftet Apollon.

36 Diabetes 6/2021

DEMONSTRERER: Skyhøye insulinpriser gjør at mange amerikanere dør fordi de ikke har råd til å kjøpe insulinet de trenger. Nicole Smith-Holt (til høyre) står i spissen for en gruppe pårørende som demonstrerer utenfor kontorene til de store legemiddelselskapene.

Insulin tåler tropisk temperatur TEKST SVEN GROTDAL

Insulin kan oppbevares i temperaturer opp til 37 grader celsius i fire uker uten svekket effekt, viser en studie ledet av Leger Uten Grenser. Dette er en god nyhet for diabetespasienter i tropiske områder. Farmasøytiske retningslinjer har krevd at insulin må oppbevares i en temperatur mellom to og åtte grader før det åpnes for bruk. Deretter kan det oppbevares i temperaturer opp til 25 grader i fire uker. Nå kan altså

dette endre seg. I noen deler av verden, som for eksempel i Afrika sør for Sahara, har langt fra alle familier kjøleskap hjemme. Det samme gjelder i flyktningleirer. De får ikke oppbevart insulinet kjølig nok og er nødt til å reise til sykehus eller helseklinikk minst to ganger daglig. — I alt for lang tid har vi ikke kunne sende diabetespasienter hjem med insulin, siden det må oppbevares så

kaldt. Disse nye funnene gjør det mulig for pasienter å selv sette insulininjeksjoner hjemme. Mennesker som lever i områder med begrensede ressurser, trenger ikke lenger å reise til helseklinikker to ganger daglig, som er en stor påkjenning i hverdagen, sier Philippa Boulle, en av Leger Uten Grensers rådgivere for ikke-smittsomme sykdommer.

Gunstig forsikring – kun for medlemmer

Vil du vite mer?

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

diabetes.no/forsikring

•

Nyhet! Tannhelseforsikring

•

Livsforsikring

•

Ulykkesforsikring Spesial

•

Bli Boende-forsikring

Ring oss på 90 49 90 10 eller se

Diabetes 6/2021 37

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Søt og sukkerfri julebakst For mange kan det være utfordrende å regulere blodsukkeret i julen. Her er oppskriften på tre søte fristelser uten vanlig sukker – for en litt mer blodsukkervennlig julekos. Bakst og søtsaker hører julen til for de fleste, og for deg som har diabetes, er det selvfølgelig også mulig å unne seg litt ekstra kos. Kanskje må du la dagsformen styre mengden og tidspunktet. Du kjenner deg selv og din diabetes best. For noen er det best å ha de samme julekakene og godsakene som resten av flokken spiser, og heller være bevisst på mengde, mens for andre er det bedre å kunne unne seg litt mer av et sukkerfritt eller sukkerredusert alternativ. I denne utgaven har vi samlet noen oppskrifter som kan bidra til en litt mer blodsukkervennlig julekos, og som forhåpentligvis faller i smak hos både store og små, med og uten diabetes. I oppskriftene på de neste sidene finner du tre søte fristelser uten vanlig sukker. Det er foreslått en type søtningsstoff, men du står selvfølgelig fritt til å bruke det søtningsstoffet du selv liker best. På diabetes.no finner du alltid en oversikt over ulike søtningsmidler og informasjon om hvilke bruksområder de har. Kanskje kan du også eksperimentere med din egen favorittbakst og gjøre den mer blodsukkervennlig. Vi håper dette kan være til nytte og inspirasjon, og bidra til en god julefeiring. God jul! Diabetes 6/2021 39

FOTO: Kristin Øygard

Kokosmakroner Kokosmakroner hører til i julen for mange. Dette er en nydelig variant uten tilsatt sukker. 15 stk.

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Pisk eggehvite stivt med en miksmaster. Tilsett litt og litt Sukrinmelis/Sukrin gold mens miksmasteren går, deretter vaniljepulver og vaniljedråper. Blandingen skal fortsatt være luftig og lett. Vend inn kokosmasse og fordel

40 Diabetes 6/2021

topper på en langpanne med bakepapir. Stek midt i ovnen på 175 grader i 8–12 minutter. Kokosmakronene skal bli gylne. Avkjøl og oppbevar i tett boks i romtemperatur, de holder seg 1–2 uker.

INGREDIENSER 2 eggehviter 20 g Sukrin gold * 70 g Sukerinmelis * ½ ts frø fra 1 vaniljestang, ev. ekte vaniljepulver 5 dråper stevia vanilje eller vaniljeessens 120 g kokosmasse *Du kan erstatte Sukrin gold/Sukrinmelis med søtning etter ønske tilsvarende 90 g sukker. NÆRINGSINNHOLD Per stk. 55 kcal 0,5 g KH 5 g fett 1 g protein Per 100 g 4 g KH

FOTO: Kristin Øygard

Peppermynteknapper

INGREDIENSER 1 dl Sukrinmelis 2 ss fløte 4 dråper peppermynteolje 50 g mørk sjokolade til å dyppe knappene i (70 % kakao eller sukkerfri) NÆRINGSINNHOLD Per bit 38 kcal 2 g KH 3 g fett 0,5 g protein Per 100 g 16 g KH *Næringsberegningen inkluderer ikke sjokoladen.

Peppermynteknapper er en frisk og god konfekt, som mange har som en del av julebaksten. 10 stk.

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Bland alle ingrediensene godt sammen. Massen skal være ganske løs, men la den stå kaldt noen minutter dersom du vil ha en fastere masse å jobbe med.

over et vannbad, og dypp knappene i sjokoladen. Oppbevar peppermynteknappene i kjøleskapet.

Trykk ut små knapper ved hjelp av et lite glass, eller rull små kuler. La knappene stivne i kjøleskapet. Smelt valgfri sjokolade i mikroen eller

Diabetes 6/2021 41

FOTO: Getty

Sjokoladefudge En fudge basert på vikingmelk. Kalorilett og lav på karbohydrater, men nydelig på smak. 15 stk.

60 minutter

FREMGANGSMÅTE Ha vikingmelk, Sukrin gold og smør i en kjele. Sett plata på middels varme. Etter hvert vil blandingen begynne å småkoke. Rør jevnlig rundt. La det småkoke i 20–30 minutter. Rør oftere på slutten. Blandingen blir tykkere jo lenger det koker, og fudgen blir fastere. Bland straks inn en klype salt og mørk

sjokolade. Vend godt så alt smelter sammen. Bland inn nøtter. Hell massen over i silikonformer eller en mindre form. La den avkjøle seg i fryseren i cirka 1–2 timer. Vend sjokoladefudgen forsiktig ut av formen, eventuelt del opp i passelige biter. Oppbevar fugden i en boks i kjøleskap.

Alle oppskriftene er hentet fra Diabetesforbundets hefte «Julens fristende retter».

42 Diabetes 6/2021

INGREDIENSER 2 dl vikingmelk 40 g Sukrin gold 10 g margarin 20 g mørk sjokolade (70% kakao eller sukkerfri) 10–20 g hasselnøtter eller nøtter etter smak En klype salt NÆRINGSINNHOLD Per stk. 38 kcal 2 g KH 3 g fett 1 g protein Per 100 g 11 g KH

Lev godt med diabetes type 2 Mange personer med diabetes type 2 sliter med dårlig helse og vanskelige hverdager. Men det må ikke være sånn! For å leve godt med diabetes type 2, går faktisk helt fint!

NO21CD00220 september 2021

Lær hvordan på www.diabetesmestring.no

Lytt til vår nye podcastserie der programleder Ole André Sivertsen snakker med spesialister om kosthold og livsstil, og hvordan man med enkle grep kan gjøre gode valg for å bedre egen helse. Søk etter Diabetesmestring der du vanligvis hører på podcast.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

Godt i glasset:

PERFEKT TIL JULEMATEN Du behøver slett ikke gi avkall på smak, selv om du ikke skal ha sukker eller karbohydrater. Her er ni forslag til god juledrikke – både med og uten alkohol. TEKST AASE JACOBSEN

l har karbohydrater fordi det er laget av malt som er omdannet bygg eller hvete. Juleøl kjennetegnes av mer malt enn vanlig pils, derfor havner det lett i kategorien for søtt. Men om du velger surøl, er du sikret et øl som er laget med mindre malt enn annet øl, og dessuten er gjæret helt ut. Det er derfor knusktørt og har samtidig nok fylde og ikke minst syre til å rense opp etter den fete julematen. Eik & Tid er et oslobasert bryggeri som lager øl som ingen andre, og til denne julen stiller de opp med to knusktørre og syrlige øl som begge selges på polet. Eik & Tid Syrlig jul (1) (varenr, 12278302, kr 65,90 for 33 cl) er et morsomt syrlig og ganske så lekkert juleøl med bare 5 prosent alkohol, men som takket være syrligheten har nok kropp til å hamle opp med ribbe og surkål. Eik & Tid Julehelix (2) (varenr, 12278402, kr 72 for 33 cl) er på sin side et mer komplekst og krydret juleøl med innslag av karve og 7,2 prosent alkohol. Det er litt mørkere i aromaene, men med syrligheten intakt. Perfekt til pinnekjøtt. Og med dette i glasset kan du også droppe akevitten.

44 Diabetes 6/2021

Foretrekker du å kjøpe ditt øl på butikken, er Kinn Solsnu (3) det du skal lete etter. Det finnes i en rekke butikker, både Coop og NorgesGruppen samt Gulating-utsalgene, så det burde være greit å få tak i. Vi snakker om et spennende juleøl – fullversjonen som du finner på polet (varenr. 1857501, kr 107 for 75 cl), er et av de beste i sin kategori, men også butikkutgaven som selges i liten flaske og med bare 4.5 prosent alkohol, er et øl med mye karakter, dempet maltpreg og supert til mat. Særlig til lutefisk, rakfisk, juletorsk, kalkun og skinkestek. Sider er også et godt alternativ, og med det store utvalget av sider på polet er det nok å velge mellom. Men, mange sider har en del restsødme, så du må velge med omhu. Siderne til den oslobaserte produsenten Solhøi er alltid helt knusktørre. KNUSKTØRR SIDER

Solhøi Cider Ildkvede 2020 (4) (varenr. 12309901, kr 189,90 for 75 cl) er en veldig frisk og deilig helt tørr eplesider som er smakt til med ildkvede og kirsebær som bidrar til å gi en annen smaksopplevelse. Den erstatter fyldige hvitviner og lettere rødviner, og fungerer til alt fra rakefisk til kalkun og skinkestek. Den kan ikke lenger bestilles,

Tips:

Husk at surkålen og rødkålen du kjøp er ferdig er sukkerbomber. M ange oppskrifter på hjemmelaget tilbehør til ribba har mye sukker, men da kan du med trygghet kutte su kkeret helt og he ller runde av med lit t smør. Særlig rødkål har mye na turlig sødme når den kokes.

men finnes på noen polutsalg utover landet. Fra samme produsent kommer Solhøi Cider Plump 2019 (5) (varenr. 11881901, kr 219,90 for 75 cl) som har mer kraft og karakter og derfor kan følge så vel pinnekjøtt som ribbe med full pakke.

TØRR AKEVITT

At juleakevitten inneholder sukker, er det nok mange som ikke tenker over. En juleakevitt som alltid er helt tørr, er den fra Oslo Håndverksdestilleri (8) (varenr. 13752802, kr 399,90). Den er ikke bare tørr, men også kompleks og krydret med spennende aromaer. Topp til pinnekjøtt, ribbe, elg og peiskos.

ORANSJEVIN SOM PASSER TIL ALT

Jeg har allerede funnet årets favorittvin til pinnekjøttet og den er sågar latterlig billig. Vinoterra 2019 (6) (varenr. 13226301) koster nemlig bare 139,90 kroner på polet, og er å finne i de 60 største polutsalgene. Normalpris for denne er nærmere 200 kroner som blir prisen neste år, så da er det bare å hamstre. For denne fyldige oransjefargete vinen er helt tørr. Oransjevin betyr en hvitvin som er laget på samme måte som en rødvin – fargen får den fra skallene. Og nettopp dette forholdet gjør at den er en utmerket matvin. Kjør den til pinnekjøttet, kalkunen, ribbemiddagen samt til ostetallerkenen. Den tar sågar røykte aromaer – enten det er i form av varmrøykt lammelår eller pinnekjøtt som er en del av din tradisjon. ANVENDELIG RØDVIN

Men om du vil ha en rødvin, gjør M. Chapoutier Côtes du Rhône 2019 (7) (varenr. 1556501, kr 209) rent bord overfor både ribbe og pinnekjøtt. Den er både helt tørr og myk med mye smak for pengene. Den finnes i en del polutsalg, men kan ellers bestilles.

ALKOHOLFRITT

Alkoholfri drikke som fruktjuice er alltid en utfordring, siden den inneholder mye sukker. Alkoholfri vin og øl er fermenterte alternativer hvor sukkeret er helt eller delvis omdannet, for så å fjerne alkoholen. Men de er nesten aldri sukkerfrie, siden det som oftest er en betydelig mengde restsukker igjen for å sikre munnfølelsen. Når du tar bort alkoholen, må altså sukkeret bli igjen for å gjøre jobben. Det finnes noen veldig få som er helt tørre, deriblant Royal Pilsner 0,0 (9) (varenr. 12802002, kr 21,90 for 33 cl, basisutvalget). Men dette er et veldig lett øl som med sin fine friskhet likevel fungerer veldig godt til julefrokosten.

Diabetes 6/2021 45

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss Fiskars bestikksett

å verve flere medlemmer, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Problemer i seksuallivet? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret. Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

46 Diabetes 6/2021

Basal-IQTM teknologi

Control-IQTM teknologi

Insulinpumpen t:slim X2™ fra Tandem med Dexcom G6

System designet for enkelhet og kontroll Nå kan både eksisterende og nye brukere av insulinpumpen t:slim X2™ fra Tandem få tilgang til Control-IQ™ teknologien. Sammen med Dexcom G6 CGM kan Control-IQ™ teknologien gi automatisk justering av insulindoseringen basert på sensorverdiene. Systemet hjelper til med å forebygge og minimere høye og lave glukosenivåer, og gir mer tid i målområdet (3,9-10 mmol/L). Ved behov kan også automatiske korreksjonsdoser gis. Systemet er kalibreringsfritt*. I en seksmåneders studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjennomsnittlig økning av tid i målområdet på 2,6 timer pr døgn sammenlignet med vanlig insulinpumpe.1 Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke.2 For mer informasjon se vår nettside www.rubinmedical.no

2,6 timer

* Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta behandlingsbeslutninger. VARSEL: Control-IQTM teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av personer som bruker mindre enn 10 E insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterligere sikkerhets informasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo

2,6 91% timer

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter mer pr døgn i målområdet1 1

% % 9197

97%

97 % mente at systemet var enkelt å bruke2

Brown SA, Kovatchev BP, Raghinaru D, et al. Six-monthrandomized, multicenter trial of closed-loop control in type 1 diabetes. N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717. 2 Brown, S. Clinical acceptance of the artificial pancreas: Glycemia outcomes from a 6-month multicenter RCT. 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA.

© 2021 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, Basal-IQ™ og Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. i USA og andre land. Andre varemerker fra tredjepart tilhører deres respektive eiere.

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

undet esforb Diabet rt tre oduse ed har pr men m er sam m på il f m a r de yog u finne D tre . s e u vår. D Magn nalen a k e e r b kjø s YouTu ne kan e m m tes progra ler set uelt el id iv d g in len re en i en m m a s økt.

48 Diabetes 6/2021

Yoga gir deg både ro og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet, avslapning og mental trening – ikke rart at yoga har blitt en populær treningsform. Fysioterapeut Magnus Ringberg viser deg hvordan du kommer i gang.

ogabevegelser foregår ofte på et lavt eller moderat nivå, og kan være bra for de som er uerfarne og føler at de vil komme i gang med fysisk aktivitet som ikke er for intens. Mindfulness og meditasjon er et vanlig innslag, og du blir trent i å fokusere på pusten eller på bestemte områder eller opplevelser i kroppen. Akkurat som vi kan øke styrke og utholdenhet, kan vi øve på å slappe av. Det som skjer i kroppen, er at vi fysiologisk roer ned nervesystemet, og resultatet vil blant annet bli lavere hjertefrekvens og blodtrykk. I dag er det mulig å trene yoga på yogastudioer eller treningssentre, men også online. Pandemien tilbyr en rekke alternativer med digital trening som er tilgjengelig for alle til enhver tid. – Mitt tips er å teste deg selv og prøve forskjellige stiler for å finne noe som fungerer, basert på egen kropp og interesse, sier Magnus. I noen av yogaformene fokuseres det

ekstra på pusten og ulike pusteteknikker.

lig kan du også gjøre balanseøvelser hvis du er yngre.

STYRKETRENING

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler både aerob trening (f.eks. å gå en rask tur, jogge eller sykle uten alt for høy intensitet journ.anm.) og styrketrening. Vi kan ikke erstatte kondisjonstrening med yogatrening på en matte, men flere av øvelsene kan styrke kroppen og gi samme effekt som ved styrketrening. GOD BALANSE

– Noen ganger markedsføres yoga som den eneste treningen du trenger, men det er ikke sant, sier Magnus. Imidlertid består yoga ofte av bevegelser som utfordrer kroppens balansesystem, noe som er svært viktig å involvere i et treningsprogram, spesielt etter hvert som vi blir eldre. Aldring forverrer kroppens ledd- og muskelfunksjon, og for alle over 65 år anbefales ekstra balansetrening. Selvfølge-

BRA FOR LEDD OG FLEKSIBILITET

I yogaprogrammer utføres bevegelsene ofte i store leddutslag, noe som betyr at du får trent fleksibiliteten din. Kroppsledd kan bevege seg i forskjellige retninger, og ofte involverer slike bevegelser leddutslag under øvelsene. Hvis du er uerfaren, kan disse utslagene oppleves ekstreme, og selvfølgelig tilpasser du bevegelsene basert på dine egne forutsetninger. – Våre bevegelsesutslag og hvordan vi ser ut når vi rører på oss, er svært forskjellig, sier Magnus. Så vi trenger ikke å bekymre oss for at «vi gjør ting galt» når det ikke ser akkurat ut slik som instruktøren gjør det. Kravene til bevegelsesomfang i hverdagen skiller seg veldig fra bevegelsene i et yogaprogram, så det er vanlig at det føles utfordrende og ukjent.

På de neste sidene finner du noen øvelser for å komme i gang. Magnus ønsker deg masse lykke til!

▶

Diabetes 6/2021 49

Finn formen 1. KATT/KU

A B

Stå på alle fire, plasser hendene rett under skuldrene og knærne i hoftebreddes avstand. Begynn med ryggen rett. Pust inn mens du ser fremover og løfter brystet opp. Deretter, pust ut og rund ryggen oppover mens du ser tilbake på hoftene. Gjenta øvelsene i noen minutter.

2. TRÅD I NÅL Stå på alle fire, og trekk den ene armen gjennom den andre. Legg så siden av skulderen du har strukket mot den andre ned mot gulvet og se på fingrene. Deretter tar du deg tilbake til midten, og roterer overkroppen oppover til den andre siden og legger hånden bak hodet. Gjenta dynamisk et par ganger. Bytt side med den andre skulderen mot gulvet, og gjenta prosedyren speilvendt.

3. UTFALL − FOROVERBØYING Stå på matten, og plasser det høyre benet fram på matten og hendene på hver sin side av foten. Senk hoftene mot gulvet mens du strekker den høyre armen mot taket og ser opp på hånden. Deretter løfter du bekkenet opp mot taket, bøyer deg ned over det fremre benet, og plasserer hendene i gulvet. Fokuser på å bøye eller strekke det fremre benet. Veksle dynamisk fra den ene posisjonen til den andre i et komfortabelt tempo. Prøv gjerne å puste inn i én del av bevegelsen, og ut i en annen. Gjenta deretter på den venstre siden.

50 Diabetes 6/2021

4. NEDADGÅENDE HUND/ PLANKE − OPPADGÅENDE HUND/KOBRA

I denne sekvensen er tre klassiske yogastillinger satt sammen, og du styrker skuldre og overkropp mens du praktiserer mobilitet i både øvre og nedre del av kroppen. Som før flytter du kontrollert fra den ene posisjonen til den andre. Forsøk å holde hendene og føttene på samme sted, ganske bredt fra hverandre, og du vil få en god støtte gjennom sekvensen.

5. STÅENDE BALANSSEKVENS Stå på den ene foten, og veksle deretter mellom disse tre bevegelsene: Løft det ene benet bak deg og form kroppen din som et fly. Bøy deg sakte fremover og plasser det løftede benet på det andre benet i en vinkel (oppå kneet eller leggen). Beveg deg til slutt bakover til oppreist posisjon og løft benet oppover mot magen. Du kan enten holde deg rolig i de forskjellige posisjonene (for eksempel 5−15 sekunder)

eller bytte mer dynamisk frem og tilbake.

6. AVSPENNING − LIGGENDE PÅ RYGG ELLER SITTENDE Øv deg på å slappe av på baksiden og forsiden av kroppen. Fokuser på forskjellige kroppsdeler som føtter, knær, hofter, bryst, skuldre, hender, nakke og ansikt. Tenk at du vil la disse kroppsdelene hvile. Prøv å puste inn og ut av nesen (med mindre du er forkjølet eller har smale neseganger). Pust rolig og sakte og la hele magen følge med bevegelsen. Når du puster inn, blir magen din større, og når du puster ut, går den A tilbake. Noen liker å hvile hendene mot magen eller brystet. Kanskje du liker å høre på musikk som roer deg ned? Ligg på en måte som er komfortabel for deg, sitt på gulvet eller i en stol.

Diabetes 6/2021 51

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål? Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme! Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

52 Diabetes 6/2021

Smarte varsler og alarmer Realtidsverdier uten skanning Du slipper å kalibrere Sov trygt og godt

GJØR LIVET ENKLERE OG TRYGGERE! DIA.NO.062-001SEP2020

Med Dexcom G6 har du full kontroll på dine glukoseverdier, og kan derfor fokusere på andre ting. infucare.com cgm.infucare.no diabetessupport@infucare.no facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge

(Distributør)

72 timers insulintilførsel uten avbrudd1 Fleksibel og tilpasset Slangeløs2 Vanntett3

Skann her for mer informasjon

1. Opptil 3 dagers kontinuerlig insulintilførsel. 2.Ved start skal PDM-enheten og poden være plassert inntil hverandre og være i berøring, enten i eller utenfor brettet, for å sikre korrekt kommunikasjon under priming. Rekkevidde 1,5 meter under normal anvendelse, opptil 15 meter avhengig av omgivelsene. 3. Poden er IP28-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dyp i inntil 60 minutter. PDM-enheten er ikke vanntett. ©2020 Insulet International LTD. Produsent. Omnipod, Omnipod-logotypen, DASH och DASH-logotypen er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner. Alle rettigheter forbeholdes.

Nordic Infucare, Blindernveien 5, 0361 Oslo, www.infucare.no OMNI.NO.014-01-NOV2020

(Distributør)

Spør oss Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Sykepleier Diabeteslinjen

Magnus Heum Karlsen Kristian F. Hanssen Sykepleier Professor og Diabeteslinjen overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

Vanlig med humørsvingninger? SPØRSMÅL: Jeg lurer på om det er vanlig med humørsvingninger ved diabetes type 2? Min mann kan plutselig bli nedfor, bråsint og negativ. Han har også lite energi iblant. Han har langtidsblodsukker på 58 mmol/mol (7.5 %). Har tar to blodsukkersenkende tabletter daglig. Jeg prøver stadig å snakke med ham om dette, men han er ikke enig i at han er deprimert. Det er bare jeg som maser. Jeg synes han er mye mer sint etter han fikk diabetes type 2. Han er veldig stresset og klarer ikke å slappe av. Iblant sitter han bare der og sier ikke noe i lang tid. Han er nok ikke den flinkeste med maten heller. Kan det være en årsak også? Er dette vanlig blant personer med diabetes type 2? Hilsen bekymret kone SVAR: Ja, det er ganske vanlig blant dem med diabetes å ha humørsvingninger. Det kan handle om mye forskjellig, både alt man må tenke på og forholde seg til, men også blodsukkeret i seg selv. Det kan handle om frustrasjon over å måtte tenke så mye på hva han spiser og gjør, og det kan handle om skam og skyld over å «ikke gjøre helt som han skal». Det er ikke sikkert han er deprimert, men det høres ut som om det å ha diabetes type 2 ikke er så lett for ham. Og det er jo ikke så rart. Det er en krevende sykdom å leve med, og i tillegg må han håndtere alle holdningene og forestillingene om diabetes som andre har, samt at han skal leve med dine følelser knyttet til dette. Det å føle at man lever feil eller har gjort noe feil eller galt, er fryktelig vondt.

54 Diabetes 6/2021

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Type 1 og jobb som lastebilsjåfør og kranfører?

Det siste man ønsker er å snakke om det og jobbe med det, det er så skamfullt for mange. Det er ikke sikkert det er slik for din mann, jeg kommer bare med ulike forslag til hva dette kan handle om. Dersom du ønsker at han skal endre atferd, er det viktig at han er med på dette selv, og at han selv anser sin egen atferd/humørsvingninger som et problem. Det kan være lurt å formulere dette som at DU trenger at han er mer forutsigbar i humøret, DU trenger at han er åpen med deg om hvordan han har det osv. Dersom du påpeker at han er sånn eller slik, blir det ganske ubehagelig for ham og han går heller i forsvar eller angrep. Det er ikke en god følelse å bli stilt til veggs. Gjør deg heller tilgjengelig, disponibel og vis at du bryr deg, at du ønsker å ha det bedre sammen som par og ønsker å ta del i hans indre verden. Fortell ham hva du har behov for, uavhengig av om han har diabetes eller ikke. Skal du komme nærmere ham, er det viktig at du viser omsorg, støtte og kjærlighet, og ikke motstand, konfrontering eller lignende, da vil du bare skyve ham bort. Jeg håper noe av dette kan være til hjelp. Jeg ønsker deg lykke til med å støtte ham og sette ord på hva du trenger for å få det bedre med din mann, med hans diabetes type 2 i livet deres. Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har diabetes type 1. Fått beskjed fra legen at jeg kan jobbe som lastebilsjåfør med dette. Lest meg opp også til at jeg har lov til det. Men lurer på om det er noe der som de med diabetes type 1 ikke har lov til? Tenker på type transport, kranfører osv. Finner ikke noe om dette på nettet, og legen visste ikke helt. Hilsen ung mann SVAR: Hei, det er ikke lett å finne frem i regeljungelen. Reglene for persontransport er ganske strenge, men det er mulig med unntak etter søknad. Dersom du tenker i den retning, vil denne lenken kunne hjelpe deg https://www.vegvesen.no/forerkort/har-forerkort/Hva+har+du+ lov+a+kjore Skal du bli kranfører, må du ha fylt 18 år, og du må ha gjennomført sikkerhetsopplæring for stropping/ anhuking (stropping/anhuking handler om å feste det som kranen skal løfte), og du må ha kranførerbevis. Men det er flere typer kranførere, og jeg har ikke funnet noe som tilsier at du ikke kan bli det med din diabetes type 1, men jeg anbefaler denne lenken https://kursregister.no/om/kran# Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Astrid Pedersen Klinisk ernærings fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

HVORDAN BLI MER ÅPEN?

Blodtrykksregulering og insulin? SPØRSMÅL: Jeg er en mann på 72 år som har diabetes type 1. Jeg har brukt den blodtrykksregulerende medisinen Diovan med en vanndrivende komponent de siste 15 årene. Blodtrykket ble regulert ned til 110/60. Etter hvert har jeg fått betydelige bivirkninger av Diovan, med store fordøyelsesproblemer og store vannblemmer på ankler og legger. Dette forsvant når jeg sluttet å bruke Diovan. Jeg opplevde også at behovet for insulin ble halvert. Jeg er nå inne i en fase der jeg prøver andre alternative blodtrykksmedisiner, og jeg kan slå fast at insulinbehovet øker drastisk igjen. Det nye preparatet jeg prøver er Candesartan/Hydrochlorothiazide. Finnes det noen forklaring på dette? Finnes det blodtrykkspreparater som i mindre grad påvirker insulinbehovet? Hilsen bruker av blodtrykksmedisin SVAR: Hei. Du hadde åpenbart store bivirkninger av Diovan. Jeg er overrasket

over at du kunne nærmest halvere insulindosen etter du sluttet med Diovan. Det er ikke en kjent bivirkning, og jeg har heller ikke opplevd dette i min praksis. Du har også opplevd å måtte øke insulindosen etter at du begynte med Candesartan/Hydrochlorothiazide. Dette er også overraskende for meg, da heller ikke denne blodtrykksmedisinen pleier å føre til sterk økning i insulinbehovet. Litt økning kan en likevel tenke seg teoretisk ved at hydrochlorothiazide-delen kan øke insulinbehovet ganske lite. Men du har sikkert tenkt gjennom at det er andre endringer i f.eks. mosjon, kosthold, vektøkning eller andre sykdommer som er hendt samtidig og som kunne bidra til økt insulinbehov? Du spør om andre blodtrykksmedisiner som ikke pleier å øke insulinbehovet. Din erfaring er litt uvanlig, slik at jeg foreslår at du diskuterer dette med din behandlende lege. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

SPØRSMÅL: Hei! Jeg lurer på hvordan jeg kan våge å bli mer åpen om min diabetes? Hilsen usikker SVAR: Hei! Først og fremst et godt og viktig spørsmål, det å være åpen om sin diabetes er noe av det viktigste vi kan gjøre. For min del innså jeg ikke viktigheten av dette før i midten av tenårene. Alt før denne tid innebar å skjule diabetesen, utstyret og alt som hører til. Etter hvert startet jeg å tenke over hvorfor jeg skjulte diabetesen. Var det fordi jeg selv synes det var flaut, fordi jeg følte meg alene med diabetesen, eller var det fordi jeg tenkte at andre skulle synes det var sjenerende? Etter å ha tenkt gjennom disse tingene, startet jeg å eksponere meg selv for ulike settinger hvor utstyret syntes. Første eksempel var på en kafé/restaurant, hvor jeg satte insulinpennen i magen uten å gå på toalettet for å skjule det. Da la jeg merke til at ingen rundt meg reagerte, og hvorfor skulle de det egentlig? Diabetes- og diabetesutstyr er nok mer vanlig enn vi selv tror. Det hjalp også mye for meg å snakke med andre som har diabetes om akkurat dette. Hvordan har de klart å bli så åpen om sin diabetes? Et miljø i Ungdiabetes har derfor hjulpet veldig på. Jeg har stor tro på at litt "eksponeringsterapi", en prat med andre om temaet og det å gå inn i sine egne tanker kan hjelpe. Start i det små, og så skal du se at det blir enklere for hver dag som går. Vennlig hilsen Katrine Mariell Karlsen Ungdiabetes nasjonalt Diabetes 6/2021 55

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Blodfortynnende og mat med vitamin K? SPØRSMÅL: Har en svoger på 84 år som har diabetes type 1. Han går på blodfortynnende medisiner. Kan han spise brokkoli, spinat og grønnkål uten at det forstyrrer blodverdiene? Hilsen svigerinne SVAR: Hei, takk for spørsmål. Det er ikke mulig å gi et fullgodt svar på dette uten å kjenne til mer rundt personen, men jeg gir et generelt råd omkring dette med blodfortynnende medikamenter og matvarer med høyt innhold av vitamin K (slik som du nevner med brokkoli, spinat og grønnkål). Det blodfortynnende medikamentet warfarin/marevan virker gjennom å påvirke omsetningen av vitamin K i kroppen. Dersom man bruker dette blodfortynnende medikamentet, er det anbefalt å unngå store end-

ringer i inntaket av vitamin K i kosten, fordi det kan påvirke effekten av marevan. Vitamin K-rike matvarer er for eksempel dypgrønne bladgrønnsaker (slik som brokkoli, ruccola, spinat, grønnkål), kål, grønne urter (dog spiser man små mengder, så det vil sjeldent ha noe å si), samt kikerter og linser. Det er ikke slik at man ikke kan spise disse vitamin K-rike matvarene, men man bør unngå store endringer/variasjoner i inntaket. Har man et jevnt inntak av matvarer med mye vitamin K, kan medikamentene justeres deretter. Er du usikker på hvilken type blodfortynnende vedkommende tar, eller er usikker på kosthold omkring medikamenter, anbefales det å tas opp med fastlegen. Vennlig hilsen Astrid Pedersen

Kan små endringer i øyet bedres?

SPØRSMÅL: Har fått påvist små endringer i øyets netthinne på grunn av diabetes type 2. Kan små øyeforandringer i øyets netthinne gå tilbake av seg selv ved stabilt blodsukker, eller må det alltid behandles med ev. laser? Hilsen bekymret for øyehelsen SVAR: Det er ganske vanlig at man får noen forandringer i netthinnen (retinopati) etter mange år med diabetes. Det ser ut til at noen får det lettere enn andre, men for alle gjelder det at risikoen minskes når blodsukkerkontrollen er god. Forandringene går ikke tilbake, men i mange tilfeller holder de seg på et nivå som gjør at man ikke trenger behandling med f. eks. laser. God blodsukkerkontroll – og også til en viss grad blodtrykkskontroll – minsker risikoen for at behandling blir nødvendig. Skulle du trenge behandling, er det fortsatt svært gode muligheter for et godt resultat. Det er flott at du har et kontrollopplegg, og gjennom dette kan få et godt resultat. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

56 Diabetes 6/2021

Hvor lang tid tar det før metformin virker? SPØRSMÅL: Hei, jeg har hatt diabetes type 2 noen år, men begynte ikke med medisiner før for en uke siden. Langtidsblodsukker lå på 64 mmol/mol (8%) sist måling. Vi startet derfor opp med 500 mg metformin x 2 per dag for en uke siden. Jeg måler om morgenen, og det har det gått ned til ca. 7.5 mmol/l, men trodde det skulle gå mer ned? Hvor lang tid går det før det kommer ned mot 6.0 mmol/l? Jeg holder meg i god form, trener tre ganger per uke. Hilsen ny metforminbruker

SVAR: Effekten av blodsukkersenkende medisin er ofte vanskelig å bedømme etter så kort tid som en uke. Kanskje er det også slik at effekten kommer på tidspunkter du ikke har målt? Den sikreste måten å fange opp en reell forandring, er derfor å måle langtidsblodsukker (HbA1c) etter et par måneder. Sannsynligvis er behandlingsmålet for deg å få HbA1c ned til 53 eller lavere. Det er ikke sikkert at du oppnår dette med metformin 500 mg x 2. I så fall antar jeg at dosen enten må økes, eller at du trenger en kombinasjon av flere medikamenter. Likevel vil jeg råde

Trenger jeg medisiner med normal HbA1c? SPØRSMÅL: Fikk diagnosen diabetes type 2 for to og et halvt år siden, etter at jeg fortalte legen at jeg hadde gått opp i vekt. Tar Jardiance. Var tilbake for noen uker siden og målte langtidsblodsukkeret, som da var på 38 mmol/mol. Jeg hadde gått ned tolv kilo siden mars 2020. Legen sa det var bra, men bør jeg fortsette med Jardiance? Har heller aldri hatt symptomer, hverken før diagnosen eller senere. Hilsen slankere kvinne

SVAR: Dette betyr at blodsukkeret ditt nå er nede i normalområdet. Dette skyldes sikkert vektreduksjonen, men også effekt av Jardiance (som også kan gi en viss vektreduksjon). Det finnes ikke noe fasitsvar på spørsmålet ditt, men som lege ville jeg ha diskutert det med deg. Det finnes vel to alternativer: enten å fortsette med Jardiance eller å ta en pause og se hvordan det går. Selv tror jeg kanskje jeg ville valgt å ta en pause. Du må imidlertid være forberedt på at det mest sannsynlig blir aktuelt å starte med Jardiance igjen. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

deg til å avvente situasjonen til det har gått et par måneder, slik at du kan ta en riktig beslutning i samarbeid med legen. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Sviende smerte i munnhulen relatert til diabetes? SPØRSMÅL: Hei. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1970. Jeg er plaget med brennende og sviende smerter i munnhulen. Legen tror ikke det er sopp. Jeg har likevel forsøkt å lindre dette med soppskyllemiddel. Er dette en plage som er vanlig hos personer med diabetes? Glad for svar. Hilsen en som har hatt diabetes 1 i 51 år SVAR: Nei, dette er ikke vanlig ved diabetes type 1. Det kan tenkes å være sopp. Det finnes en sjelden tilstand kalt «brennende munn syndrom» (eng.: burning mouth syndrome) som finnes både ved diabetes type 1 og hos andre som ikke har diabetes. Man vet ikke hva det skyldes, men noen tror at det kan være en nevropati-variant. Det er forsøkt behandlet med medisiner som brukes ved nevropati. Kanskje det er verd å prøve hvis plagene dine fortsetter? Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen Diabetes 6/2021 57

Den psykologiske siden

Tilpasning og tilvenning

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr. philos. Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal)

58 Diabetes 6/2021

Hun sa det med fortvilelse: skulle bli det folk la merke til når hun hadde lite tøy på seg. «Jeg har ikke klart å venne meg til at jeg har fått diabetes. Men, hun syntes samtidig at det var ganske forunderlig Jeg har begynt å sove dårlig. Jeg har hatt vonde drømmer, og at disse «små bekymringene» hadde fått så stor plass, for klumpen i magen dukker opp hver gang jeg fester utstyret til hun var egentlig fullstendig klar over at diabetes ville kreve kroppen.» sitt – at noe måtte forandres. Det burde være så enkelt å I våre samtaler tumlet vi rundt med begge ordene – spise litt annerledes, og lage fornuftige rutiner. Hun visste tilpasning og tilvenning. Hvilket ord skulle vi bruke – hvil- også at familien og gode venner ikke ville se på henne med ket ord beskrev best situasjonen hun stod oppe i? andre øyne selv om hun testet blodsukkeret og gikk med I begynnelsen virket valget mellom hvilket ord vi skulle insulinpumpe festet til kroppen. Hun forstod at kampen bruke bare som en unyttig spissfinhun kjempet egentlig foregikk inne dighet uten nevneverdig betydning i henne selv, og at det var hun som – ordene de står vel egentlig for det måtte vinne denne. Det var bare samme? Men i felleskap avdekket hun som kunne etablere nye vaner. Hun forstod at kampen vi etter hvert en grunnleggende Hun var klar over at diabetesen hun kjempet egentlig forskjell mellom dem. Vi ble klar måtte tilpasses livet hun ønsket å foregikk inne i henne over at det var svært vanskelig for leve. henne å venne seg til noe hun ikke I fellesskap bestemte vi at arbeiselv. ville ha, hvis endringene ikke ble det måtte gjøres så enkelt og håndtilpasset de vanene og rutinene hun terbart som mulig. Det første hun allerede hadde etablert. startet med var derfor å snu det hele Helt konkret var for eksempel ikke maten hun var vant på hodet. I stedet for å henge seg opp i alt som burde til å spise, koplet sammen med insulinmengden hun forandres, tok hun tak i det som var lettest å gå i gang med. trengte, på en fullgod måte. Hun opplevde større frihet i Hun valgte at det «enkleste» ville være å melde seg inn i forhold til det hun skulle spise hvis matvalgene ikke var styrt av insulinvurderinger. Maten smakte derfor også mye bedre når den ikke hadde med diabetes å gjøre. For det andre oppdaget hun også at den viktigste grunnen til at hun lagde et skille mellom mat og insulin, var at hun hadde blitt fortalt at unormalt store doser med insulin kunne føre til en helseskadelig vektøkning. Hun ville kanskje trenge det hvis hun ikke reduserte inntaket av karbohydrater. Hun stod derfor egentlig oppe i et vrient dilemma med motsetninger. Skulle hun forsøke å endre kostholdet og gjøre karbohydratinnholdet mindre for å redusere en uheldig stor insulintilførsel – eller skulle hun legge mindre vekt på insulinmengden for å opprettholde gleden ved å spise matvarer med raske karbohydrater? Dette dilemmaet hadde hun ofte vært i kontakt med, men aldri klart å finne en god løsning på. For det tredje ble hun i samtalene våre klar over at det ikke bare var på matfronten at livet hennes passet svært dårlig med at hun hadde fått diabetes. Hun ville ikke at insulin og blodsukker skulle påvirke opplevelsene hun hadde når hun møtte sine gode venner på byen. Hun ville ikke at insulin og blodsukkervurderinger skulle forstyrre henne når hun trente eller var på hyggelige utflukter. Hun likte også dårlig at insulinpumpa hun hadde på magen

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk! Diabetesforbundet. Hun tegnet medlemskap, og fikk raskt diabetesbladet i postkassa. Hun abonnerte allerede på flere aviser og tidsskrifter, men ingen av disse inneholdt stoff om diabetes. Mye av det hun kunne lese om i diabetesbladet, ble derfor en kilde til inspirasjon om endring på flere områder. Hun fant forslag til velsmakende og sunne matvarer, brukervennlige tips knyttet til det tekniske utstyret, og andres erfaringer med omlegging og tilpasning til et dagligliv med diabetes. Noe av dette hadde hun god nytte av, og etter hvert opplevde hun hvordan små tilpasninger på ett felt kunne ha en smittende effekt også på andre områder. Gjennom egen erfaring forstod hun at det som plutselig hadde rammet henne, måtte tilpasses de vanene og rutinene hun allerede hadde etablert. En tilpasning utført på denne måten, ville gradvis endre det hun var fortrolig med å gjøre – hun ville venne seg til å tolke blodsukkerverdier, og sette disse verdiene i relasjon til valg hun gjorde både i forhold til det hun skulle spise, til trening og til følelsesmessige reaksjoner. Vi kalte denne prosessen for diabetestilvenning, og ble trygget på at endringene måtte skje i tilpasset rekkefølge, og i hennes eget tempo.

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 6/2021 59

Nettkurs Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende. Nyhet! Diabetes type 1: En ny start Nyhet! Diabetes type 2: En ny start Nyhet! Diabetes type 1: Trening Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1 Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkursene er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

STØRRE FRIHET Eversense®XL CGM-systemet er det første og eneste implanterbare langtids-CGM med en helt enestående sensor som kan settes inn under huden, og som varer i OPPTIL 180 DAGER

Er du lei av å bytte de vanlige CGM-sensorene hver 7. til 14. dag?

Distribuert av:

Se nettstedet https://diabetes.ascensia.no/eversense/eversense-overview for informasjon om begrensninger, restriksjoner, referanser og opphavsrett. Du finner indikasjoner for bruk og informasjon om sikkerhet på https://global.eversensediabetes.com/safety-info

Kode: PP-SENS_NO_0055

VIL DU VITE MER? Besøk nettstedet vårt diabetes.ascensia.no eller Ring Ascensia Diabetes Care kundeservice på 67122800

Fri penn Kristin Bergitte Hauge

Teknologiens vidunderlige verden

eg føler meg helt robot! utbryter datteren min. ganske raskt. Disse hjelpemidlene gjorde hverdagen til en lek sammenlignet med før. Vi hadde måttet stikke i de små Hun lager en tullegrimase, og vi ler begge to. Ellinor har akkurat byttet insulinpumpe, fingertuppene utallige ganger om dagen og hadde ingen såkalt «pod». Pumpen er det ypperste innen oversikt over hvordan blodsukkeret lå an. I tillegg utviklet diabetesteknologi; en hvit plastkapsel på størrelse med en hun stikkevegring, og det å sette nødvendige insulindoser fyrstikkeske, som fylles med insulin og klistres på kroppen. med penn, utviklet seg til å bli en ekstremsport. Når pumpen aktiveres, skytes en liten plastkanyle inn På denne tiden var utstyret Ellinor hadde fått tilgang til, under huden. Et stikk og klikk, og vips – insulintilførselen langt fra allemannseie for personer med diabetes type 1, er sikret de neste tre dagene. Avansert, men samtidig enkelt men stor sett forbeholdt barn og unge. Men på få år har og effektivt. det heldigvis skjedd mye. Nå får langt flere glede av hjelDe siste tiårene har den teknologiske utviklingen revo- pemidlene som letter byrden med å leve med en kronisk lusjonert diabetesbehandlingen. Forskjellen på før og nå og krevende sykdom. Det må være bra, både for folkeheler enorm. På 1970- og 80-tallet var livet sen og samfunnsøkonomien. til min far fullstendig styrt av diabeteSelv ønsket jeg å gi insulinpumpen sen. Det var sprøyter i glass som måtte enda et forsøk. For vel et år siden la jeg Nå er vi to i heimen bort insulinpennen og startet med den kokes, tykke sprøytenåler, strenge regler for kosthold og faste måltidstider. Og slangeløse pumpen som datteren min som føler oss litt ingen mulighet for å måle blodsukkeret bruker. Denne gangen gikk det veldig som en robot selv. mye bedre. Nå er vi to i heimen som Da jeg fikk diabetes type 1 i 1998, var føler oss litt som en robot – med flere tingene allerede blitt mye enklere. Jeg fikk insulinpenn og dippedutter festet på kroppen som piper og uler. hadde blodsukkermålingsutstyr til hjemmebruk. Det var Min far på 74 år, diabetesveteranen blant oss, sverger også på denne tiden jeg kom over en artikkel om «Gluko- fortsatt til insulinpenn. watch», utviklingen av en klokke som kunne overvåke – Pumpe er ikke noe for meg. Jeg liker ikke tanken på blodsukkeret kontinuerlig. Det virket jo fantastisk, men å gi fra meg kontrollen til maskinene, sier han. for å være ærlig, hadde jeg liten tro på at dette kunne bli Og så har han allerede én dippedutt på kroppen, og det en realitet. Det var rett og slett for ellevilt og hi-tech. er nok. Men sensoren har han blitt perlevenn med. Den Vi mennesker er gode på å tilpasse oss. Jeg levde greit gir en trygghet som er gull verd. med diabetesen min, men etter tolv år kjente jeg det var Av oss tre i familien med diabetes, er det min far som på tide å gi teknologien en sjanse. Jeg snakket med legen har den flateste kurven på sensoren. Grunnen er enkel. og fikk klarsignal om å prøve insulinpumpe. Det fungerte Han kombinerer det beste av to verdener; det gamle regiikke så bra. Jeg likte ikke følelsen av å være tilkoblet. Det met med faste måltider og en god dose selvdisiplin, med var mye styr med en plastslange som hektet seg fast i ting. moderne hjelpemidler. Jeg har aldri følt meg syk selv om jeg har diabetes, men nå Å leve et godt liv med diabetes handler mye om kunnble sykdommen mye mer synlig for alle. Blodsukkerkon- skap og forståelse for sykdommen, og det å klare å balantrollen ble heller ikke bedre. Jeg hadde ofte uforklarlig høye sere kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen man ønsker blodsukkerverdier. Det stresset meg, som hadde vært gan- seg. Teknologi eller ei – diabetes er en sykdom som krever ske godt regulert med insulinpenn. en betydelig analog innsats av den enkelte, og slik vil det I 2014 utviklet datteren min diabetes, kun to år gammel. nok være i uoverskuelig fremtid. Hun var heldig som fikk slangeløs insulinpumpe og sensor

62 Diabetes 6/2021

HVORDAN SKIFTE DIABETESUTSTYR? å nei! diabetesutstyret mitt begynner å bli gammelt.

! PIIP PIIP

da må jeg bytte utstyret. uff, jeg gruer meg!

! PIIP PIIP hmm ... gruer du deg?

oi! alarmen går! det betyr at noen lurer på noe!

? alarm! men det er ikke skummelt å bytte diabetesutstyr. spør en voksen om å være med deg!

det er helt normalt å grue seg.

en - to - tre! tusen takk, insufanten!

klikk

0121 :: sandnes-media.no

så fort gjort er det. bra jobba!

SE MER PÅ DIABETES.NO/INSUFANTEN Diabetes 6/2021 63

PORTRETTET

Sjenert, sterk, samlende og spesiell Diabetesforbundets nye leder er litt sjenert, men samtidig sterk. Hun har ambisjoner om å være en samlende leder. Og som MODY-mamma til tre i en slekt det er forsket på, er Cecilie Roksvåg ganske så spesiell. TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO ERIK M. SUNDT

e for deg en stue i et bolighus i Kristiansund, vinteren 2002. Cecilie Roksvåg er på denne tiden 29 år gammel og mor til tre døtre. Den yngste, Malin, er rykende fersk i livet, født i romjulen. Hun har ikke engang begynt å ta til seg fast føde, men Cecilie har allerede sine mistanker. Hun har bedt om at Malin blir testet, sammen med storesøster Madelen. Telefonen ringer. Lege og diabetesforsker Jørn Sagen ved Haukeland i Bergen er på tråden med resultatet. – Du må sette deg ned, sier han. – Jeg vet at Malin har diabetes, svarer Cecilie. – De har det begge, svarer legen. Dagen etter måler Cecilie 18,6 i blodsukker hos Madelen. Dermed kan hun konstatere at livet er blitt sånn: Mor, eldstedatter Benedicte på sju, Madelen på to og spedbarnet Malin på fire måneder har alle arvet den sjeldne diabetestypen MODY 3. «BLODBAD» GA FORSKNINGSRESULTATER Cecilie Roksvåg visste alltid at det var en 50/50 64 Diabetes 6/2021

sjanse for at hun ville gi MODY 3 videre til barnet sitt. Slik var det for de medlemmene i slekten hennes som selv hadde den arvelige, sjeldne sykdommen. – Vi pleide å kalle det «blodbadene», når legene og forskerne kom reisende fra store sykehus og tok masse blodprøver av oss, og glukosebelastningstester. Det var veldig mange prøver, med hele slekta innkalt. I Cecilies gamle slektsbøker står det historier om forfedre som hele tiden satt ved bekken og drakk fordi de var så tørste. De døde ved bekken, ble det sagt. – Flere av dem ble også blinde. Men en del av dem var fiskere. De levde veldig aktive liv og holdt det i sjakk. Det samme gjør Cecilie Roksvåg. Hun passer nøye på hva hun spiser og lever aktivt. Det siste mest fordi hun liker det. – Jeg elsker å være ute! Vi bor nær sjøen, jeg går ofte tur med hundene, og om vinteren står jeg mye på ski. DOMINANT ARVELIG MODY-diabetes var lenge et mysterium, før forskere skjønte at det var genmutasjo-

Det hender selvfølgelig at jeg blir lei av å ha diabetes nå også. Men jeg har jo ikke noe valg.

ner som utløste sykdommen. Til nå er det identifisert 14 ulike varianter, og MODY 3 er den vanligste. Spesielt en forskergruppe ved Bergen universitetssjukehus har gjort et betydelig forskningsarbeid på MODY 3, som preger Cecilies slekt. Forskningen har endret mye, forteller hun. Da eldstedatteren Benedicte ble født i 1994, visste helsepersonellet ved sykehuset lite. Men da Madelen kom drøye fem år senere, opplevde Cecilie det som en helt annen verden da hun ble møtt på sykehuset. «Å ja, du er hun med den rare diabetesen», fikk hun høre, og ble behandlet med mer forståelse.

CECILIE BENEDICTE WAAGAN ROKSVÅG 49 år, født og oppvokst i Kristiansund i Møre og Romsdal Gift med John (56), har døtrene Benedicte (27), Madelen (21) og Malin (20), barnebarnet Leah på to år og hundene Yanca og Evita Har hatt Mody-3 hele livet, fikk diagnosen i 1980 Bruker insulinpumpe og Ozempic Utdannet ved Trondheim økonomiske høgskole.

SAMLENDE LEDER: – Jeg er ikke noe «jeg»-menneske. Hvis vi skal lykkes, må vi spille på lag. Å være teamleder for Diabetesforbundet, det synes jeg høres bra ut, sier Cecilie Roksvåg. Diabetes 6/2021 65

PORTRETTET

Jeg må ut av komfortsonen og være litt modig. Diabetesforbundet er jo en modig organisasjon!

– MODY 3 kan ikke hoppe over en generasjon. Min mormor på 88 år har diabetes, min mor som er 70 har det, og hennes mormor igjen. Jeg har en tante med MODY, og et søskenbarn hadde det. Ikke bare damer arver sykdommen, altså. Også menn kan få MODY 3. Cecilies bror har likevel ikke fått MODY. Han vant i 50/50-lotteriet som avgjør om du arver sykdommen eller ikke. Broren har ikke den dominante genmutasjonen, og gir den heller derfor ikke videre til sine barn. – Da jeg var liten, syntes jeg det var veldig urettferdig at jeg fikk diabetes og ikke broren min. Det hender selvfølgelig at jeg blir lei av å ha diabetes nå også. Men jeg har jo ikke noe valg. Jeg må bare se framover og gjøre det beste ut av det. LANG TID I FORBUNDET MODY 3 kan være uforutsigbar og arte seg ulikt fra person til person, forklarer Cecilie. Hennes diabetes er annerledes enn noen andres i familien, og deres ulik fra hverandres. – Det har vært veldig vanskelig å finne en medisin som får ned blodsukkeret. For tre − fire år siden begynte jeg med kombinasjonen insulinpumpe og Ozempic, og det fungerer ganske bra. Før det hadde jeg et blodsukker på mellom 16 og 30 hele døgnet, uansett hvor mye insulin jeg satte. Sykdommen førte til at hun fikk tidlige komplikasjoner, og kom til behandling for nevropati allerede som 16-åring. Det ble etter hvert studier i økonomi og jobb innen interiørsalg. Nå bruker hun det hun har av kapasitet på frivillig arbeid i Diabetesforbundet. – Moren min var sekretær i lokallaget og tok meg med på møter. Siden ble jeg lokal ungdomskontakt og var med på flere ungdomssamlinger. Da jeg kom tilbake fra studier i Trondheim, ble jeg straks «huket tak i» av lokallaget, og siden har jeg vært både lokallagsleder og fylkesleder. Det er utrolig å tenke at jeg nå er lokallagsleder på 21. året. 66 Diabetes 6/2021

Valgkomiteen har også tidligere spurt henne om å stille til valg som leder av sentralstyret i Diabetesforbundet. Men det skjedde på en tid med mange spennende utfordringer i Møre og Romsdal, og Cecilie var ikke helt klar for å slutte som leder lokalt. Da forespørsel kom igjen, var det mannen John som var mest sikker. «Du må jo si ja, du må ikke la denne sjansen gå fra deg», sa han. Selv trengte jeg litt mer tid til å tenke på saken, forteller Cecilie, som til slutt valgte å følge Johns råd. Lørdag 30. november ble hun enstemmig klappet fram som ny leder av Diabetesforbundet. AV OG TIL SJENERT – Av og til er jeg selvkritisk og tenker at andre rundt meg har mer tro på meg enn jeg selv har. Samtidig mener jeg også at det ikke er feil å være ydmyk. Man har alltid noe nytt å lære, sier Cecilie Roksvåg. Hun er lavmælt og forsiktig i kroppsspråket. Og hun innrømmer å ha hatt «tusen sommerfugler i magen» når hun har talt foran folkemengder. Likevel gjør hun det – og framstår på talerstolen som en person med kontroll på ordflyt og budskap. – Det er fordi diabetessaken er så viktig for meg. Så viktig for meg at jeg kanskje må overgå meg selv. Jeg er bare en brikke i saken, og for å oppnå noe må vi av og til snakke høyt og si hva vi mener. Jeg må ut av komfortsonen og være litt modig. Diabetesforbundet er jo en modig organisasjon! Cecilie er opptatt av å synliggjøre diabetessaken og jobbe for lik behandling for alle med diabetes, uansett hvor de bor i Norge. Som forbundsleder har hun som mål å være samlende. Hun ønsker å skape en felles entusiasme blant alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet – fra nord til sør, og fra øst til vest. – Jeg er ikke noe «jeg»-menneske. Hvis vi skal lykkes, må vi spille på lag. Å være teamleder for Diabetesforbundet, det synes jeg høres bra ut!

Hva er MODY? • MODY – maturity onset diabetes of the young – kan ifølge Google oversettes til «modenhetsdiabetes hos unge». • Begrepet er bare delvis dekkende. Selv om MODY ligner på type 2 i noen trekk, har den også likheter med type 1 på andre områder. MODY kan til dels reguleres med kosthold og blodsukkersenkende medisiner, men flere kan ha behov for insulin helt fra de er barn, og mange trenger insulin når de blir eldre. • Det finnes flere MODY-typer, som alle har til felles at de skyldes genmutasjoner som forstyrrer blodsukkerreguleringen på en eller annen måte. MODY 3 er den vanligste typen, og skyldes mutasjon i genet HNF1A. Sykdommen regnes som alvorlig og vanskelig å regulere. • Det er estimert at så mange som 2500 − 5000 personer har MODY i Norge. Om lag 750 personer fra cirka 300 ulike familier i Norge har fått stilt diagnosen ved hjelp av en gentest. Kilder: Tidskriftet Den norske legeforening, Store medisinske leksikon og diabetes.no

PÅ FARTEN: Diabetesforbundets nye forbundsleder bor i Kristiansund, og kommer til å pendle til Oslo de neste tre årene. Diabetes 6/2021 67

VARAMEDLEM

STYREMEDLEM

Ingvar Hauge. 60 år, Fra Alta, har hatt diabetes type 2 siden 2006. Jobber som kontorsjef ved Universitetet i Nord-Norge, Norges arktiske universitet. Har vært tillitsvalgt siden 2008, blant annet som lokallagsleder og 1. vara til fylkesstyret i Finnmark. Var også varamedlem i perioden 2018−2021. Er 3. varamedlem til sentralstyret.

Even Strand. 31 år. Fra Trøndelag. Diabetes type 1 siden 2001. Utdannet ergoterapeut. Har hatt mange verv i forbundet tidligere; i lokallagene Namsos og omegn, Trondheim og omegn, i fylkeslagene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Trøndelag. Har også hatt verv i Ungdiabetes Nord-Trøndelag og SørTrøndelag, samt i kontrollkomiteen til Unge Funksjonshemmede. Opptatt av forebygging, øke kunnskapsnivået i primærhelsetjenesten og å skape gode møteplasser for ungdom.

Her er det nye sentralstyret Forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg har med seg seks styremedlemmer og tre møtende varamedlemmer i Diabetesforbundets nye sentralstyre. Her er de tillitsvalgte som skal lede Diabetesforbundet de neste tre årene. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

STYREMEDLEM

VARAMEDLEM

Roar Thunæs. 69 år. Diabetes type 2 siden 1994. Statsautorisert revisor. Har arbeidserfaring fra mange typer organisasjoner, strukturer, lovverk, regnskap og økonomi. Har i tillegg hatt flere funksjoner innenfor økonomi og ledelse i en frikirkelig organisasjon. Har de senere årene arbeidet i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Har vært styremedlem i Vestfold og Telemark i et år. Opptatt av å få fram informasjon om alle sider ved diabetes type 2, og øke antall medlemmer.

Tharsicah Almenningen. 29 år, Har hatt diabetes siden 2009. Opprinnelig type 1, senere omdiagnostisert til type 2. Har en bachelorgrad i generell psykologi og jobber som sekretær på Haraldsplass sykehus. Har vært tillitsvalgt i Diabetesforbundet siden 2019. Er nestleder i lokallaget Bergen, styremedlem i Ungdiabetes Vestland og likeperson. Er også styremedlem i FFO. 1. varamedlem til sentralstyret.

68 Diabetes 6/2021

STYREMEDLEM

NESTLEDER

Marthe Kraabøl. 54 år. Diabetes type 1. Utdannet farmasøyt og har jobbet på apotek i over 30 år. Har vært aktiv som tillitsvalgt siden 1995. Leder i lokallaget i Lillehammer og Diabetesforum i Innlandet. Tillitsvalgt i Diabetesforum og representerer Diabetesforbundet i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne på fylkesnivå. Har vært i Brukerutvalget Sykehuset Innlandet som medlem og leder.

Lars Tore Haugan. 46 år. Har hatt diabetes type 1 siden han var 16 og har også cøliaki. Begge barna og kona har diabetes type 1. Jobber som sykepleier på sykehjem. Har vært både lokallags- og fylkesleder, og er fast i både styret og programkomiteen for nasjonalt Diabetesforum. Var sentralstyremedlem også i perioden 2018−2021.

STYREMEDLEM Inger Myrtvedt. 65 år, Fra Bergen, har hatt diabetes type 2 siden 2000. Har en sønn med diabetes type 1. Er pensjonist etter 38 år i politiet. Har vært tillitsvalgt siden 2002, både som fylkesstyremedlem og i BFU (barneog familieutvalget) i Hordaland, og fylkesleder fra 2014-2019. Var sentralstyremedlem også i perioden 2018−2021.

VARAMEDLEM Paul Daljord. 69 år. Diabetes type 2 siden 2006. Har vært styremedlem i DF Vesterålen fra 2006 og leder i lokallaget siden 2016. Har siden 2020 vært leder av Brukerutvalget i/ved Nordlandssykehuset og har fast plass som observatør med tale- og forslagsrett i Nordlandssykehusets styre. 2. varamedlem til sentralstyret.

FORBUNDSLEDER Cecilie Waagan Roksvåg er presentert i eget intervju på de foregående sidene.

STYREMEDLEM Berit Eliassen. 66 år. Har hatt diabetes type 2 i 18 år. Kom inn i styret i Oslo Øst for to år siden. Opptatt av politisk påvirkningsarbeid og strategi. Har lang fartstid fra organisasjonsarbeid. Har vært tillitsvalgt- og fylkesleder i Utdanningsforbundet i elleve år, og har også jobbet med opplæring av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Opptatt av opplysningsarbeid og å sørge for at alle får lik tilgang til og riktig medisinering.

Diabetes 6/2021 69

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

BJØRNAR ALLGOT ÆRESMEDLEM På landsmøtets siste dag ble tidligere generalsekretær Bjørnar Allgot utnevnt til æresmedlem av Diabetesforbundet. TEKST TORIL HAUGEN

vtroppende nestleder i Diabetesforbundet, Martine Hemstad Lyslid, overrakte diplom og æresmedlemskap på vegne av sentralstyret. – Vi ønsker vi å takke deg for en fantastisk innsats gjennom flere tiår. Du har stått på for diabetessaken så og si dag og natt i over 30 år. I de siste 29 har du spilt en viktig og ledende rolle for personer med diabetes i Norge, sa Lyslid. LÆREMESTER OG HUMORKONGE Den tidligere nestlederen trakk også fram Allgots humor og engasjement. – Bjørnar, du er en stor inspirasjon, læremester og humorkonge. Gjennom dine egenskaper og ditt engasjement har du bidratt til å dra organisasjonen videre, og vært en viktig bidragsyter til å heve kvaliteten på diabetesomsorgen i Norge. – Du har satt brukermedvirkning på dagsorden – eller bruker-med-virkning som du selv kaller det. Du har gjennom ditt vesen sørget for godt samarbeid med andre brukerorganisasjoner og helsetjenesten. Det er ikke uten grunn at både helsedirektøren, statssekretær, helseminister og andre brukerorganisasjoner takket deg personlig tidligere i høst da du mottok kongens fortjenstmedalje. Du har gjort en forskjell – og det skal du være innmari stolt av. TAKKET KOLLEGER, MEDLEMMER OG FAMILIE Det var en tydelig rørt og beæret Allgot som mottok diplom og et innrammet bilde. Han takket både kolleger, medlemmer, tillitsvalgte og familie i sin tale. – Tusen takk til deg som er medlem og du som er tillitsvalgt for all varme, inspira70 Diabetes 6/2021

sjon, motivasjon og alle de gode samtalene – og de vanskelige også. Og takk til mine fantastiske og kloke kolleger. Jeg har gledet meg hver dag til å gå på jobb og treffe dere. Diabetesforbundets sekretariat er en kompetansebedrift. Tenk hva vi har lært og hva vi har skapt sammen! Takk til kona mi, Lise, som har latt meg holde på dag, kveld, helger og litt sene kvelder også. Takk til døtrene mine, Mari og Lotte, som alltid har heiet på meg. Takk til bandet Sweet Mess. Allgot snakket også om veien videre for

Diabetesforbundet. – Diabetesforbundet er i vekst og har en sterk posisjon i helsetjenesten og i politikken. Jeg er ydmyk, glad og litt stolt også. Jeg heier på dere videre og bidrar gjerne i det viktige arbeidet framover med en strålende strategi, sa Allgot før han avsluttet sin takketale i kjent stil: – From the bottom of my pancreas: Takk for meg og takk for deg!

HEDRET: Bjørnar Allgot ble hedret med æresmedlemskap i Diabetesforbundet under landsmøtet i oktober. Foto: Silje Landsverk

Neste frist for innlevering av stoff: 27. januar Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

LEK OG MORO: I løpet av treffet ble det mye lek og moro.

KARBOHYDRATLEK: Sykepleier Cecilie sto for karbohydratlek.

Familiehelg ga nye venner Mange nye vennskap oppsto da det var familiehelg på Karmøy. TEKST SVEN GROTDAL

elgen 12.–14. november var flere «diabetesfamilier» samlet på Fredtun ved Skudenes på Karmøy, i regi av Diabetesforbundet Haugesund og Omegn. – Spente familier med mange barn ankom fredag kveld og fikk deilig lasagne til kvelds, forteller nestleder Wibecke Holst. Lørdag var det bilrebus, arrangert av leger

fra Haugesund Sjukehus. Etter middag var det bingo med gevinst til alle barna, og søndag arrangerte lege og sykepleier fra sykehuset karbohydratlek. – I løpet av helgen var det god tid til erfaringsutveksling, og barna fikk både god kontakt og en ny opplevelse av å ha diabetes. Vi skilte lag etter en veldig hyggelig helg, med mange nye vennskap, oppsummerer Wibecke Holst.

BILREBUS: Været viste seg fra sin beste side, slik at det ble rebusløp ute.

Kurs for tillitsvalgte 2022 Nå er den nasjonale kurslisten for tillitsvalgte i Diabetesforbundet oppdatert. Den ligger på www.diabetes.no/kursfortillitsvalgte Sekretariatet ønsker seg oversikt over hvilke kurs – for å hente inspirasjon og faglig påfyll – hver enkelt tillitsvalgt kan delta på.

Diabetes 6/2021 71

NYTT STYRE I UNGDIABETES For første gang på «altfor lenge» kunne Ungdiabetes møtes fysisk. På generalforsamlingen overtok Katrine Mariell Karlsen som leder. TEKST SVEN GROTDAL

n helg midt i november var 17 tillitsvalgte i Ungdiabetes samlet på et Gardermoen-hotell, og etterpå ga flere av dem uttrykk for at det å faktisk møtes igjen fysisk, gjorde at de dro hjem med ny motivasjon. Underveis i pandemien har det aller meste skjedd digitalt, og spesielt under årsberetningen på generalforsamlingen fortalte flere om sine digitale events. Flere ungdommer var på talerstolen for første gang. På generalforsamlingen ble det også valgt nytt styre for Ungdiabetes nasjonalt: Leder: Katrine Mariell Karlsen (fra Nordland, bor i Oslo) Nestleder: Martin Bjaadal Økter (fra Vestfold og Telemark, bor i Grimstad) Styremedlem: Brian Hagen Rist (fra Nordland, bor i Oslo) Styremedlem: Renate Sundsfjord (Nordland) Styremedlem: Inger-Elisabeth Øien (Inn-

landet) Styremedlem: Bjørn Kevin Davenport (Vestfold og Telemark) Styremedlem: Lotte Høvik Torgnes (Nordland) Katrine Mariell Karlsen overtok som leder (enstemmig med akklamasjon) etter Mathilde Natlandsmyr, som valgte å gå av etter tre år. Bjørn Kevin Davenport og Lotte Høvik Torgnes er nye styremedlemmer, mens resten tok gjenvalg. – Jeg er veldig fan av et åpent og inkluderende styre. Og så er jeg en pådriver for utvikling. Jeg vil ha ekstra fokus på nye måter å jobbe på, og se om vi kan strukturere arbeidet på andre måter der vi kan høste mest mulig av hverandres erfaringer. Slik får vi alle vokst og blitt de beste tillitsvalgte vi kan bli, sa 24-år gamle Katrine, som har studier i entreprenørskap og innovasjon, til diabetes.no etter valget.

ÆRESMEDLEMMER Ungdiabetes fikk i tillegg to nye æresmedlemmer: Martine Hemstad Lyslid, som blant annet har vært leder i Ungdiabetes før hun satt to perioder i sentralstyret, og tidligere generalsekretær Bjørnar Allgot. Begge har gjort en viktig innsats for Ungdiabetes, på hver sin måte og i hver sin posisjon, og blir viktige støttespillere også i fremtiden. Faglig input er en viktig del av konferansen, og organisasjonsrådgiver Kristin Øygard kickstartet helgen med sin økt «motivasjon, lek og moro med Kristin», hvor premiene satt løst og motivasjonen boblet. Forbundsleder Cecilie Roksvåg og pedagogisk medarbeider Nina Skille avsluttet på søndag med sin økt «hva kjennetegner et godt styre», hvor deltakerne fikk mye inspirasjon og motivasjon til å sette i gang med aktivitet i fylkene. SOSIALT – I år var det sosiale spesielt viktig, og vi satte av mye tid til samvær og relasjonsbygging. Deltakerne viste både konkurranseinstinkt og evner til å samarbeide under lagkonkurransene lørdag. Oppgavene kom på løpende bånd og gikk ut på alt fra å hente brus til dommerne til å lete etter blå ringer rundt om på hotellet. Den store finalen fikk vi etter middag, da alle lagene fremførte et planlagt underholdningsinnslag. Det resulterte blant annet i historiens første live-Podcast fra en Ungdomskonferanse, forteller organisasjonsrådgiver Mari Johannessen, som har ansvar for Ungdiabetes i Diabetesforbundets sekretariat.

NYTT STYRE: Katrine Mariell Karlsen i front er ny leder for Ungdiabetes’ styre, som ellers består av (f.v.) Bjørn Kevin Davenport, Brian Hagen Rist, Inger-Elisabeth Øien, Renate Sundsfjord og Martin Bjaadal Økter, som er ny nestleder. Det sjuende styremedlemmet, Lotte Høvik Torgnes, var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Martine Hemstad Lyslid.

72 Diabetes 6/2021

Ur åpnet landsmøtet. ÅPNET: Forbundsleder Sverre Lyslid tente to lys. Nestleder Martine Hemstad

MØTELEDERE: Linda Granlund og Hans Christian Lillehagen ledet landsmøtet.

Mer til fylkeslagene

Fylkeslagene får mer å rutte med. Dette er noe av veldig mye som ble vedtatt på Diabetesforbundets landsmøte. TEKST SVEN GROTDAL

et hybride landsmøtet – dels fysisk, dels digitalt – gikk over tre dager og ga blant annet Diabetesforbundet ny forbundsleder og sentralstyre (se side 68). Noe ble vedtatt i tråd med innstillingen, noe ble endret etter forslag og avstemninger. Blant det siste var nettopp støtten til fylkeslagene. Sentralstyret hadde foreslått å øke grunnbeløpet fra 40.000 til 50.000 kroner og samtidig redusere bidraget fra medlemskontingenten fra 20 % til 10 %. Et flertall landet på «ja takk, begge deler»: 50.000 og 20 %. Dermed får fylkene mer, på bekostning av det nasjonale leddet. En sak som også ga en del diskusjon, var utviklingen av et nasjonalt digitalt diabetessenter. Her gikk landsmøtet for innstillingen og vedtok med så mye som 192 mot 11 stemmer å gi sentralstyret mandat til å jobbe videre med prosjektet, som skjer i samarbeid med Norsk Diabetikersenter under en rekke forutsetninger. UNGDIABETES I SENTRALSTYRET Spesielt lang taleliste var det da to forslag om Ungdiabetes’ deltakelse i Sentralstyret kom opp. Ungdiabetes foreslo selv at landsmøtet skulle vedta at leder av Ungdiabetes nasjonalt ikke kan utelukkes fra møter i Sentralstyret – begrunnet i vedtektene, der det står at leder av Ungdiabetes nasjonalt har møte-, tale- og forslagsrett. Sentralstyret mente på sin side at bare styremedlemmer og varamedlemmer skal delta i «tyngre personalsaker», og begrunnet dette med at lovverket gjennom Personvernforordningen står over Diabetesforbundets vedtekter. Avstemningen gikk klart i Ungdiabetes’ favør: 161 mot 40 stemmer. Diabetesforbundet Lødingen trakk da sitt likelydende forslag som støttet opp om Ungdiabetes’ møterett i Sentralstyret. ØYNE OG FØTTER Forebygging av komplikasjoner lå til grunn for flere vedtak, etter forslag fra Diabetesforbundet Vestfold og Telemark: Arbeidet med øyescreening som ligger i Nasjonal diabetesplan, skal gjenopptas, og det gode samarbeidet med Norges Blindeforbund skal fortsette. Diabetesforbundet skal arbeide for at fothelse blir en viktig del av neste Nasjonal diabetesplan – og følge opp og bidra til at alle fylkene får etablert fotteam med diabeteskompetanse. Også vektlegging av psykisk helse var tema i vedtatte forslag fra Vestfold og Telemark.

n med trim med TRIM: De spreke kunne starte dage Kristin Øygard.

To resolusjoner LIKEVERDIG TILGANG Etter forslag fra Diabetesforbundet Trøndelag ble det vedtatt at «Diabetesforbundet må jobbe aktivt for at alle diabetespasienter med type 1, og de med type 2 som er insulinkrevende, får likeverdige tilbud i alle helseregionene». Sentralstyret støttet dette og supplerte med en resolusjon, som også ble vedtatt. Her heter det blant annet heter at: «(…) det er uholdbart at det er så stor ulikhet og store geografiske forskjeller i hvem som får tilbud om CGM blant personer med diabetes type 2 som bruker insulin. Landsmøtet krever at det utredes grundig hvilken nytte personer med diabetes type 2 kan ha av behandlingsutstyr som CGM og hvilke brukergrupper med diabetes type 2 som vil ha nytte av sensorteknologi. Funnene i utredningen må resultere i konkrete retningslinjer som sikrer lik praksis og tilgang til behandlingshjelpemidler til alle som har krav på det, på tvers av alle helseforetakene i Norge». INSULINBYTTE Også muligheten for å bytte til biotilsvarende insulin ble gjenstand for en resolusjon, foreslått av medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen. Dette ble vedtatt med akklamasjon: «Statens legemiddelverk innfører fra 1. november 2021 muligheten for at apotekene på egenhånd kan bytte insulin glargin til biotilsvarende insulin med et annet navn. Faren for feilbruk er klart til stede. De forskjellige insulinene kommer med forskjellige penner og betjening. Dette kan gi fare for feildosering. Feildosering av insulin kan i verste fall gi alvorlige hendelser, til og med dødsfall. Imidlertid kan utskrivende lege reservere apotekets mulighet til å bytte insulin ved å anføre dette på resepten. Denne reservasjonsretten for legen må heller ikke innskrenkes. Landsmøtet mener at bytte av insulin kun bør skje hos legen. Medlemmer som ønsker å reservere seg mot bytte av insulin, må be legen anføre dette på resepten».

Diabetes 6/2021 73

Hedret med forskningspriser Sindre Lee-Ødegård, Lars Christian Mørch Stene og Simon Nitter Dankel ble 15. november hedret med forskningspriser fra Diabetesforbundet. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

indre Lee-Ødegård er vinner av hovedprisen, Diabetesforbundets forskningspris, som går til forskere under 46 år. Han er lege i indremedisin ved Kongsvinger sykehus, og har tidligere vært forsker ved avdeling for transplantasjonsmedisin, Universitetet i Oslo. Lee-Ødegård får prisen for sin forskning på hvordan fysisk aktivitet motvirker insulinresistens ved diabetes type 2. Prisen er på 100.000 kroner. – Jeg er veldig overrasket, takknemlig og ikke minst ydmyk. Jeg ser ikke på denne prisen som bare til meg, den er til alle de jeg har jobbet med, i forskergruppa til Christian Drevon, og Kåre Birkeland. Det er sammen at man lager god forskning, og vi har hatt en sammensetning av veldig kreative og veldig engasjerte folk. Det er sånn vi har klart det, så jeg ser på denne prisen som en pris til alle oss, sa Lee-Ødegård da han mottok prisen. KLAPP PÅ SKULDEREN Den unge forskeren satte pris på å få et klapp på skulderen tidlig i forskerkarrieren. – Jeg synes det er veldig inspirerende og hyggelig at forskningen vår blir lagt merke til, og at folk synes den er viktig. Vi har jo alltid syntes at forskningen vår er særdeles viktig. Men det er selvfølgelig hyggelig at andre tenker det samme, sa Lee-Ødegård, til humring i salen. Prisen for yngre forskere ble delt ut for første gang i 2018. Men fra og med i år er denne prisen oppgradert til hovedpris. – Dette er i tråd med Diabetesforbundets ønske om å stimulere til mer diabetesforskning i Norge og ikke minst være med på å investere i fremtidens diabetesforskere, sier Camilla Karstensen, markedsansvarlig i Diabetesforbundet. 74 Diabetes 6/2021

DIABETES TYPE 1 HOS BARN Lars Christian Mørch Stene mottok den nyetablerte prisen for barneforskning. Prisen er på 50.000 kroner. – Dette er veldig stas, og jeg deler prisen med de jeg samarbeider med, sier Stene. Stene får prisen for sin forskning på årsakene til diabetes type 1 hos barn. – Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom, og i dag mangler vi kunnskap for å forebygge eller kurere sykdommen. Siden jeg startet med denne forskningen, har det langsiktige målet vært å forstå risikofaktorer som kan gi grunnlag for å redusere risikoen for diabetes type 1 i befolkningen. Vi har tatt flere skritt

STOLTE VINNERE: Simon Nitter Dankel, Sindre Lee-Ødegård og Lars Christian Mørch Stene er årets vinnere av forskningsprisene.

nærmere å forstå det naturlige forløpet. Vi har visst ganske lenge at genvarianter påvirker hvor sårbarheten for å utvikle diabetes type 1, men det er ikke noen «en til en» forhold her: De fleste som har de mest disponerende genvariantene utvikler sykdommen, sier Stene til diabetes.no. ÅRETS FORSKNINGSPROSJEKT Simon Nitter Dankel var den første vinneren av Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere, i 2018. I år ble han den første vinneren av nok en ny pris, nemlig prisen for årets forskningsprosjekt. Nitter Dankel mottok 20.000 kroner i støtte til sitt forsknings-

Fra forbundslederen Cecilie Waagan Roksvåg

Takk for tilliten! prosjekt «Presisjonsmedisin for å forhindre og motverke insulinresistens og type 2 diabetes.» – Det var kjempestas å vinne den første prisen for yngre forskere. Det ble lagt merke til både i miljøet i Norge og hos mine kollegaer i Bergen. Alle fikk litt ekstra entusiasme da jeg fikk den prisen, så det var veldig kjekt, sa Nitter Dankel fra scenen.

usen takk for tilliten. Jeg er stolt, glad og ydmyk for å skulle lede denne flotte organisasjon med så mange fine medlemmer og dyktige tillitsvalgte. Vi skal fortsette den gode jobben for at alle med diabetes skal ha en trygg hverdag, med riktig behandling, kvalitetssikret informasjon, bedre rettigheter – og forskning som gir håp for fremtiden. Vi har stått i en krevende situasjon over lang tid, og gjør det fortsatt. En langvarig pandemi har satt sine spor hos de fleste av oss. Selv om det nå er åpnet for fysiske arrangementer igjen, er det knyttet stor usikkerhet til hva som skjer fremover. Jeg vet at mange av medlemmene våre har følt seg ensomme med diabetesen sin i denne vanskelige tiden. Fremover blir det ekstra viktig å legge til rette for gode møteplasser der vi kan treffe hverandre og utveksle erfaringer fra livet med diabetes. Samtidig er det godt å kjenne på at vi tilhører en organisasjon som snudde seg raskt rundt og fikk på plass digitale løsninger og aktiviteter på rekordtid. Dette har også åpnet for nye muligheter. Gjennom det digitale tilbudet har vi nådd ut til medlemmer som ikke har ønsket å delta på fysiske arrangementer. Flere lokal- og fylkeslag tenker nå nytt, og noen har allerede signalisert at de fremover vil arrangere aktiviteter både fysisk og digitalt for å nå flest

mulig. De fleste har en eller annen form for kjennskap til diabetes. Likevel vet vi at det er knyttet mange misforståelser og mange myter rundt sykdommen. Dette kan føles som en ekstra belastning for den som lever med diabetes. Ingen skal kjenne skyld for å ha fått diabetes. En av de mest seiglivede mytene er at du har fått diabetes fordi du har spist for mye sukker. Dette henger nok mye igjen fra det gamle begrepet «sukkersyke». Vi må alltid strebe etter å bli enda mer synlige. Vi må jobbe kontinuerlig for å øke kunnskapen om diabetes i samfunnet, slik at alle som har diabetes blir møtt med forståelse og hjelp når det er behov for det. Ikke minst er det viktig å gi helsepersonell god opplæring i diabetes, og styrke deres kompetanse for å kunne gi den beste diabetesbehandlingen. Vi vet at det er ulik praksis i tildeling av medisinsk utstyr, avhengig av hvilket sykehus man tilhører. Vi skal jobbe for at alle med diabetes skal ha lik tilgang til behandling og utstyr. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, og vil samtidig benytte anledningen til å ønske dere alle ei riktig fin jul. Sammen for et godt liv med diabetes – og en fremtid uten.

Diabetes 6/2021 75

MEDIEBILDET

Mer forskning for å løse diabetesgåten Tallet på norske barn som får diabetes type 1 øker hvert år. Norge ligger på den uhyggelige verdenstoppen. Diabetesforbundet etterlyser mer forskning for å snu utviklingen. TEKST: SILJE HERBRO LANDSVERK

erdens diabetesdag 2021 satte søkelys på forskning. Vi trenger forskning for å gjøre behandling og oppfølging av personer med diabetes bedre, men også for å løse den store diabetesgåten – hvorfor så mange får diabetes type 1. For faktum er at flere og flere får diabetes type 1 uten at forskerne forstår hvorfor. I fjor fikk 467 barn diabetes type 1. Det er dessverre ny rekord – igjen. Siden 1970-tallet har tallet doblet seg. Dette var utgangspunktet for NRK Dagsrevyens reportasje om 14 år gamle Malene Kjelstad Tang. Malene har levd med diabetes type 1 siden hun var sju år, og ga seerne et lite innblikk i hvordan hun må ta hensyn til blodsukkeret sitt i alt hun gjør, og hvor krevende diabetes kan være. FORSKER MINDRE ENN NABOLANDENE Diabetesforbundet er opptatt av å bidra til å snu den negative utviklingen, og deler derfor ut millioner til forskning hvert år. Det hjelper, men vi trenger langt mer. Derfor mener vi at myndighetene må prioritere mer penger til forskning på årsakene til diabetes type 1. Vi forsker mindre på dette i Norge enn de andre nordiske landene. Samtidig er vi er et av landene i verden med høyest forekomst av diabetes type 1, uttalte Diabetesforbundets generalsekretær Anne-Grete Skjellanger til Dagsrevyen. FLERE DIAGNOSER KREVER MER RESSURSER Også Bergensavisen omtalte økningen i antall 76 Diabetes 6/2021

barn med diabetes. Magnus (11) og Odin (3) var to av barna som fikk diabetes type 1 i 2020. – Det som fungerte en uke, blir ikke riktig uken etter. Det føles som vi alltid er oppe til eksamen, fortalte Magnus’ mamma Regine, og gir en god beskrivelse av hvordan det er å leve med nyoppdaget diabetes i familien. Leder av Barnediabetesregisteret, Torild Skrivarhaug, uttaler til avisen at det er svært viktig at ressursene ved sykehusene må justeres etter økningen i pasienter. – Det er trist at så mange barn får en så alvorlig sykdom som type 1-diabetes. Det betyr at ressursene til diabetesteamene på barneavdelingene må økes slik at de har nok ressurser til å kunne gi god behandling, opplæring og oppfølging til denne pasientgruppen, sier leder av Barnediabetesregisteret, Torild Skrivarhaug til avisen. LITEN TV-STJERNE Barna fikk også plass i TV-programmet «Beat Diabetes – Kampen for livet». Fire år gamle Lilly og familien hennes var noen av de modige som stilte opp i programmet for å lære det norske folk mer om diabetes. Lillys innsats ble omtalt i lokalavisen Tidens Krav i forbindelse med Verdens diabetesdag og moren May Rita Lyche Johansen kunne fortelle om en fireåring som tok oppgaven på blodig alvor. – Lilly fortalte uoppfordret om at hun ikke liker å bli stukket i fingeren, og viste selv hvordan hun skifter insulinpumpe og måler blodsukker, forteller Johansen til avisen. Motivasjonen for å være med i program-

met var ønsket om å dele kunnskap om hva diabetes er og hvordan man lever med det. De mener at mange har lite og utdatert kunnskap om sykdommen. – Vi har opplevd at voksne kan komme bort til vår fireåring og si at de selv ble kvitt diabetes da de begynte å trene, sier Johansen til Tidens krav. Og fire år gamle Lilly mente også at TVteamet burde følge med i timen. – Da de reiste spurte hun «har dere lært noe nå, TV3?», forteller mamma. LOKALT ENGASJEMENT FOR FORSKNING Behovet for mer forskning var også temaet i flere lokalaviser i anledning Verdens diabetesdag. I Eikerbladet fortalte Kari Kristiansen i Diabetesforbundet i Øvre Eiker om hvordan vi 100 år etter at insulinet ble oppdaget, fortsatt ikke er i mål. − Vi med diabetes drømmer om et liv der diabetesen ikke trenger å ta så stor plass. Et liv der blodsukkeret ikke setter begrensninger for hva vi kan gjøre. Vi drømmer om å slippe bekymringer om at diabetesen skal gjøre oss blinde, gi oss nyre- eller hjerteproblemer, eller tvinge oss til å amputere en fot når vi blir eldre, uttaler Kristiansen til avisen. Hun forteller at hun selv har levd med diabetes type 2 ti år, og fortsatt kan regulere det med kosthold og trening, men at det ikke gjelder for alle. Og for dem ligger svarene på alle disse drømmene i forskning. Ikke minst er det svaret på den største drømmen av alle – et liv uten diabetes.

NY FORBUNDSLEDER VIL KNUSE DIABETESMYTENE «Lei av myter om diabetes» var tittelen da Diabetesforbundets nye forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg gjestet Dagsavisens spalte «Navn i Nyhetene». – Fortsatt er det mange som tror at diabetes er en sukkersykdom, og ikke en insulinmangelsykdom. En av de meste seiglivede mytene er at du får diabetes fordi du har spist for mye sukker. Dette henger nok mye igjen fra det gamle begrepet «sukkersyke», sier Roksvåg. Hun peker også på misforståelsen om at man kan trene og spise seg frisk fra diabetes. – Det finnes ennå ingen kur mot diabetes type 1. Du blir heller ikke kvitt diabetes type 2. Men mange kan bli symptomfrie fra diabetes type 2 hvis du er aktiv, spiser sunt og går ned i vekt hvis du trenger det, oppklarer den nye forbundslederen. I intervjuet serverer Roksvåg mye god folkeopplysning om alvorligheten av diabetes, forskjellen på de to typene, symptomer og hvordan det er å leve med sykdommen. Leserne får også vite at hun helst ville stått fast i heisen sammen med den tidligere skiløperen Marit Bjørgen, at hennes store barndomshelt var Pippi Langstrømpe, og at hun til tider kan være litt utålmodig. Kanskje ikke den verste egenskapen å ha når man ønsker å utrette mye som forbundsleder?

Diabetes 6/2021 77

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Klarsignal for fysiske arrangementer Diabetesforbundet har åpnet opp for fysiske arrangementer igjen fra 1. august, etter å ha hatt strenge smitteverntiltak i over ett år. Lokale tiltak og FHIs krav til arrangementer gjelder. I lys av sommerens smitteutvikling – med deltavarianten av viruset – gjorde Diabetesforbundets medisinske rådgivere en ny vurdering i begynnelsen av august, men de endret ikke standpunkt: De generelle anbefalingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) gjelder, også for personer med diabetes. Det betyr at Diabetesforbundet står ved beslutningen fra juni om å gjenåpne for arrangementer i takt med resten av samfunnet. Fra 1. august ble det dermed åpnet igjen for at både lokal- og fylkes-

lag, Ungdiabetes og barneog familieutvalg kan gjenoppta styrearbeid og skape møteplasser lokalt og regionalt. Men hovedregelen om at nasjonale arrangementer er digitale ut 2021, videreføres. Sunn fornuft gjelder. Vi forholder oss til retningslinjene fra myndighetene, som nå er omtalt som normal hverdag med økt beredskap. • Du må sjekke din kommunes nettside for å undersøke om det er satt inn særskilte lokale tiltak der du bor. De strengeste skal alltid følges. • Om noen av deltakerne ikke er i form, skal de holde seg hjemme. Dette gjelder også om de er med som ledsager/forelder. • Personer som ikke er beskyttet, bør være varsom med å reise mellom kommuner hvor det er høye smittetall.

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Bodø og omegn Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn

NORD Troms og Finnmark

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

Midt-Troms

grete.pe@online.no

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Narvik og omegn

kjelljar@online.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder

Nordkapp

solbolle@hotmail.com

Hege K. Sørensen

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Nesna, Lurøy og Træna

971 78 215

u-thom@infranord.no

Leder Raymond Lillevik. 470 22 104

tf@diabetes.no

Nord-Troms

ralil@kvn.no

Birger Johnsen. 959 71 496

Nord-Salten

Alta og omegn

birger.johnsen@nordtroms.net

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Porsanger og Karasjok

saritha@saritha.org

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

Meløy og omegn

Balsfjord og Malangen

britkirstias@gmail.com

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Sør-Varanger

reidunlovise@gmail.com

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

Rana

Guovdageainnu-Kautokeino

pekaglud@online.no

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

hai1973@live.no

edelmarit@yahoo.no

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470

Sandnessjøen og omegn

Hammerfest og omegn

slaatbraten@gmail.com

Leder Helge Emilsen, 482 14 226 helge.emilsen@hotmail.com

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Sør-Helgeland

Nordland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no

Leder

Vefsn og omegn

Lyngen og Storfjord

Johnny Snapa

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

926 55 910

kjelteig@online.no

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no

78 Diabetes 6/2021

Forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no 414 36 720

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

vestlofoten@diabete

Flora og Bremanger Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder

Indre Hardanger

Jonny Rønning

Kontaktperson Øyvind Skråmestø. 416 48 122

916 99 812

vestland@@diabetes.no

mr@diabetes.no

Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283

Leder

Kristiansund og omegn

myrenvidar@gmail.com

Øivind Haugberg

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

Indre Nordfjord

950 37 237

ceci-r@online.no

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

troendelag@diabetes.no

Molde og omegn

nilsanders63@hotmail.com

Leder Anton Iversen. 900 96 091

Kvam og Jondal

Grong og Snåsa

post@antoniversen.no

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Rauma

ndolve@online.no

rwa@ronnywollert.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Leikanger, Sogndal og Luster

Holtålen, Os og Røros

jronning65@gmail.com

Leder Edel Olstad. 900 42 682

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Sykkylven og Stranda

fotedel@online.no

andaberg@roros.net

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Midthordland

Levanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Søre Sunnmøre

ingjerd11@gmail.com

oivind.haugberg@ntebb.no

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

Nordhordland

Namsos og omegn

rroyset@hotmail.com

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

Ålesund og omegn

heget27@hotmail.com

oddvar.eidsmo@live.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Sotra og Øygarden

Orkland

i-roerh@online.no

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

•

9. feb. 18–21. Årsmøte, Thon Hotel

oystein.stromo@bkkfiber.no

Spjelkavik. Loddsalg og kveldsmatbuffet.

Sunnhordland

midtresortrondelag@diabetes.no

Steinkjer og omegn

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

Leder Åge Wågø. 905 47 180

alfhelge1806@gmail.com

age.wago@ntebb.no

Stjørdal og omegn Leder Lisbet Buland. 980 84 873.

Voss og omland

VEST Vestland

Kontaktperson Thomas Sjøflot. 917 59 627 thomassjoflot@live.no

lisbet.buland@gmail.com

Trondheim og omegn

Leder

Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245

Øyvind Skråmestø

jeanette.grostad@gmail.com

416 48 122

Verdal

vestland@diabetes.no

Leder Leif Haugan. 913 40 335 lemarhau@online.no

Askøy

Ytre Namdal

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Leder Åge Husby. 995 14 555

siv.karlsen@live.no

agehusby@hotmail.no

Bergen Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101 jarledell1@gmail.com

Gloppen Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497 helgebjornarh@gmail.com Diabetes 6/2021 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Rogaland

Lindesnes og omegn

Innlandet

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 Leder

lok_34@hotmail.com

Leder

Sigrid Tollaksen Mølstre

•

Mandager 19–20 og fredager 10–11.

Karianne Valldal

952 22 989

Varmtvannstrening, svømmehallen i

959 61 099

rogaland@diabetes.no

Mandal.

innlandet@diabetes.no

Risør og Gjerstad Dalane

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

stale.sjaavaag@gmail.com

helsepersonell, Scandic Hamar. Kontakt:

oddvar.haaland@kleppnett.no

Vennesla

Heidi Thomassen, 971 28 674.

Haugesund og omegn

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

Brumunddal

Leder Ståle Skarstad. 911 89 480

gaustadbjorg@gmail.com

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

stale.skarstad@gmail.com •

18. jan. og 16. mars 1800. Diadrøs, Norsk Folkehjelps lokaler i Karmsundgaten.

•

10.–11. feb. Diabetesforum for

solvi.hanserud@gmail.com

Vestfold og Telemark

16. feb. 1800. Årsmøte, Norsk

Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160 oevers@online.no

Leder

Gjøvik/Toten

Jæren

Wibekke Haugen Hansen

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

922 80 441

heidi.konstanse@bybrua.net

oddvar.haaland@kleppnett.no

vt@diabetes.no

Hadeland

Folkehjelps lokaler i Karmsundgaten.

Sandnes, Gjesdal og Sola

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Grenland

aud.egge@gmail.com

leif-bjarne.undem@moelven.no

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Hamar og omland

Stavanger og omegn

ingokje@live.no

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Horten og Nordre Vestfold

elsekarinford@gmail.com

annehinna@outlook.com

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Kongsvinger og Eidskog

Strand, Forsand og Hjelmeland

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Kragerø og omegn

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

mayhelenolsen3@gmail.com

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Land

uberghelge@gmail.com

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

Larvik

bnystuen@bbnett.no

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Lillehammer

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

Notodden og omegn

kraabol67@gmail.com

Leder

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Midt-Gudbrandsdal

Monica Urdalen

hebakke@hotmail.no

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231

906 61 711

Sandefjord

oledahle@bbnett.no

agder@diabetes.no

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Midt-Østerdal

oeikrist@outlook.com

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

Arendal, Froland og Grimstad

Stokke

anneliseskaret@yahoo.no

Leder Anne Rostad. 414 62 821

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Nord-Østerdal

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

Iveland, Evje og Hornnes

•

havardh@snikende.com

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

Tønsberg og omegn

Odal

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Kristiansand

annebrittdamman@hotmail.com

tommybrattbo@hotmail.com

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692

•

Hver onsdag 12–15. Åpent kontor,

Ringsaker

Midtløkken bo- og servicesenter.

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

SØR-ØST Agder

bettina.andersen@hotmail.no

3. feb. 19–21. Årsmøte.

Lister

Barn og unge i Vestfold

aroeve@online.no

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

Solør

niare@online.no

tkirkhus@hotmail.com

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148 rolfiottolie@gmail.com

80 Diabetes 6/2021

Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Valdres

Halden og omegn

Sarpsborg og omegn

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

sivmslet@gmail.com

reidun.r.a@dukamail.no

marit.heiberg56@gmail.com

Hallingdal

Sigdal og Krødsherad

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Lars Foss. 926 17 096

terje.lyseth@e-co.no

laf2@online.no

Indre Østfold

Øvre Eiker

Leder

Leder Line Borgås. 402 49 152

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

May Kværnstuen

lineborgaashagen@gmail.com

imarlien@online.no

416 32 423

Kongsberg

Øvre Numedal

viken@diabetes.no

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

•

ingar.storholt@elite.as

gunvort.thorsrud@gmail.com

Viken

Asker og Bærum Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

•

9. feb. 1830–1930. Årsmøte, Nymoensenteret, Storgt. 31.

vigdistangen1957@gmail.com

Lier

•

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

28. feb. 20–21. Årsmøte, digitalt (Zoom).

Oslo

Aurskog-Høland

lier@diabetes.no

Leder

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Modum

Britt Martha Henne

annfjell@hotmail.com

Leder Steinar Meen. 958 85 219

916 28 693

Drammen og omegn

steinar.meen@gmail.com

oslo@diabetes.no

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

Moss og omegn

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Leder Karin Johnsen. 930 62 424

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Follo

diabetes.moss@gmail.com

oslovest@diabetes.no

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Nedre Romerike

Oslo Øst

follo@diabetes.no

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Fredrikstad og omegn

cathrine.juul@iss.no

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980

Ringerike

Barn og unge i Oslo

anne.g-l@jpharo.net

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

ingeborg.stensli@usn.no

beate@bbglede.no

Oslo Vest

Trenger du tips til et sunnere kosthold? Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 6/2021 81

Den gang da

Litt på siden

Sven Grotdal

God og balansert jul! SVINEINSULIN, ELVEBLEST OG INSULINBYTTE I 2021 har Diabetesforbundet kjempet mot at biotilsvarende insulin skal komme på listen over legemidler som kan byttes i apotek. Også i 1971 var insulinbytte et tema, og minst like betent – i dobbelt forstand. Diabetikeren 11−1971 skriver om medaljens baksider. Som kjent er insulin et eggehvitestoff som er utvunnet fra dyr – som regel fra okse eller gris. Insulinet fra okse skiller seg fra insulinet hos mennesker bare ved at tre – og hos grisen bare ett – oppbyggingselementer av en kjede på 51 er forskjellige. Sammen med visse endringer i oppbyggingen av eggehviten kan denne lille forskjellen resultere i at kroppen reagerer på insulinet som et fremmedstoff. (…) Enkelte ganger reagerer imidlertid hele kroppen, med neslefeber og høy temperatur, frostrier, kvalme og diaré. I slike situasjoner må man ubetinget tilkalle lege. Ellers kan man ofte unngå dette ved noe så enkelt som å skifte til en annen insulintype. (…) Det har hendt at det på grunn av overømfintlighet overfor et tilsetningsstoff i insulinet er oppstått betydelige skader i huden, til dels med heftige betennelser, fordi pasienten trodde det måtte være slik.

Neste utgave av

kommer 22. februar 2022 82 Diabetes 6/2021

«Det er ikke det du gjør mellom jul og nyttår som betyr noe, det er det du gjør mellom nyttår og jul!» Like sikkert som forventningsfulle barn, fargerike pakker og fristende lukter, dukker denne kommentaren opp i en eller annen førjulssammenheng, eller i jula, i en eller annen form – oppmuntrende og på samme tid belærende. Og gjerne med et smørblidt, velmenende «vettu» på slep. Ja da! Jeg gjør mitt beste for å holde igjen der jeg sitter, vel vitende at jeg må i gang med uhorvelige mengder insulin eller en i overkant krevende kveldstur for å kunne stå opp morgenen etter med et noenlunde greit blodsukker. Jeg vet at hvis jeg slipper meg løs i det vellet av feite og ikke minst søte fristelser som en norsk julefeiring inneholder, kommer straffen; det kan gå dager før jeg får hentet meg inn igjen til et energinivå i nærheten av det jeg trives med. Men moralen i dagens tekst er jo klar: Kos deg i jula! Dette skal du unne deg! Og da melder spørsmålet seg: Er det bare i jula vi skal kose oss? Skal vi virkelig holde igjen og leve stramt resten av året, hver dag hele den lange veien fra nyttår til neste jul? Nei, selvfølgelig skal vi ikke det. Vi kan ikke det. Og uansett er det bare ytterst få av oss som klarer det. Ikke har vi godt av det heller. Ikke i lengden. Men som et bilde på hvordan jeg tror det er best å leve, året gjennom, liker jeg mantraet som innleder denne teksten: Vi SKAL faktisk unne oss litt underveis. Litt. Vi er nødt til å finne oss en balanse mellom de kravene som stilles av diabetesen vår (og det vi ellers måtte ha av tilknyttede helseproblemer) og en hverdag som ikke tar knekken på oss. Et liv som er mulig å leve. Livskvalitet, rett og slett. Enkelt og greit. Og noen ganger så vanskelig! Både som journalist og redaktør har jeg flere ganger skrevet om dette ene ordet, som jeg tenker – og opplever – er så grunnleggende for oss som lever med diabetes: BALANSE. For det er jo ikke bare blodsukkeret vårt som skal hindres i å vippe for mye til

den ene eller andre siden. Også livene våre må holdes unna de verste grøftene – enten de nå inneholder så stramme og rigide leveregler at de sender skuldrene oppunder ørene og gjør oss ulykkelige, eller de byr på usunne og utmattende utskeielser i konstant kø. For en del år siden intervjuet jeg en kar med diabetes type 2. Han snakket så mye og entusiastisk om balanse at jeg endte med å ta bilde av ham balanserende på ett bein. Etter middag unnet han seg gjerne to – 2 – ruter med sjokolade, fortalte han som et eksempel. Aldri mer; da var han fornøyd og forsynt. Han opplevde ikke diabetesen som noe problem eller en hemsko. Han hadde funnet balansen, syntes han – gikk turer for å holde hodet klart og kroppen i hevd, og var selvfølgelig bevisst på hva og hvor mye han spiste. Men han sørget også for den kosen han trengte for å ha følelsen av et godt liv. De siste årene har leger og annet helsepersonell – og dermed også mange med diabetes – begynt å bruke begrepet «time in range». I takt med utviklingen av sensorer forholder stadig flere seg til hvor lenge blodsukkeret ligger mellom 4 og 10 mmol/l. Foreløpig er det riktignok bare dem med diabetes type 1 som kan nyte godt av sensorteknologien her til lands, i all hovedsak. Men «time in range» gjelder jo oss alle. Det er et blodsukker i balanse. Og «alle» vet hvordan pendelen kan svinge: Er du for høy, smeller blodsukkeret gjerne lettere ned mot føling – og kanskje enda lengre. Og er du for lav, er det lett å dra til med så mange raske karbohydrater at blodsukkerverdiene sendes godt over øvre grense for «time in range». Sånn er det også med det livet som diabetesen er en viktig del av, tenker jeg – og opplever jeg: Tar vi det for langt ut den ene veien, slår pendelen lett hardt ut den andre veien. Heller den gylne middelvei enn den smale sti. På den gylne middelvei er det plass til litt ekstra kos i julen – og litt ellers i året også. Blir stien for smal, er jeg overbevist om at vi mister balansen og havner i grøfta. God jul!

LYSE GLØDENDE

LOSJERENDE

ØKNING

BRANN- REISE SLUKSEG NINGS- PÅ BAKMIDDEL BENA

SKIKKELIG

JULEPLANTE

REKORDHOLDER LØVTRE HODEPLAGG

DEL AV SKUESPILL

Takk for minnegaver

KLOKKESLETT

LYSTIG AFFÆRE

Vi takker for minnegaver som kom inn ved

FINVÆR

VINTERLIG SOVESTED BRY SEG OM

OPPMODE

følgende bisettelser og begravelser:

TONE MODERNE

TVUNDERHOLDNING

LABIL

Bente Burvald Oddrun Botheim Edel Karlsen Åse Karin Schjesvold Markku Ilmari Palo-Oja Kristin R. Grande

DESEMBERLEKTYRE

TALL

ESKE

JOBBE MED DEIGEN

VARMT PLAGGDRIKKE DEL

LIKEGYLDIG BRENSEL

HAR ROLLEN SOM

MIDDELHAVSLAND

DEKKEGENSKAP

JULEKNASK HVILE FLYV- SJØMAT ENDE FORPOSTBUD VIRRET

PÅSTÅR

Velkommen til konferanser i 2022

BLODÅRE BEKJENTGJØRE

DUFT

SAFTIGE GLOSER JULE- RETTIGKORT- HETSMOTIV HAVER

VANNKILDE KLOKKE

VÆRE I GODT HUMØR

MOT BUNNEN

KRYDDER

FORAN KOSTE

KULINARISK UTSKEIELSE KONTAKTPLUGG

TRAFIKANT MENNESKEHETEN TITTE

ØDELAGT

NÅLETRE

JULEGAVETIPS CAMP

VEIEINNRETNING

SKOLEUNGDOM OPPFATNING

TUTING

PELL DEG VEKK!

GRUSRYGG

JULEGRØTINGREDIENS

EKSPEDISJON EN KALD SKULDER

LYDKILDE KVEG

FAGSPESIALIST

DiabeteX 6/2021 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt. Frist: 27. januar Navn:

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Adresse:

Ønsker du å gi en gave eller d onasjon til diabetesforskning eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Vinnere av DiabeteX 5/2021 Sissel Hege Kristoffersen, Hesseng Roy Henry Nilsen, Båtstad Mikal Kvernelv, Eidsvoll verk Diabetes 6/2021 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

21.–23. oktober neste år ønskes du varmt velkommen til Diabeteskonferansen og Ungdomskonferansen 2022 på Clarion Hotel & Congress på Gardermoen. Vi ser frem til en sosial og faglig møteplass hvor diabetessaken er i fokus. Godt påfyll både innen det diabetesfaglige og organisasjonsfaglige, erfaringsutveksling, generalforsamling for Ungdiabetes, mulighet for fysisk aktivitet – og ikke minst sosial omgang over gode måltider. Sett av helgen allerede nå, og reserver overskudd og motivasjon til en god konferansehelg høsten 2022! Rammeprogram, påmeldingsinformasjon og alt annet du trenger for å kunne melde deg på, vil komme i løpet av våren. Egenandelen for Diabeteskonferansen er 4950 kroner og 2500 kroner for Ungdomskonferansen. Dette dekker reise til og fra, opphold på hotell med alle måltider inkludert, fra fredag 21. oktober til søndag 23. oktober. Vi gleder oss!

LEGGER BESLAG PÅ

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet. 1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse. 1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv. 1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler. 1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert. 1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet. 2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

Med din hjelp fortsetter vi kampen Verv en venn idag. Se mer på diabetes.no/verv

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang. 2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang til insulinpumper og sensorer. 2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris. Les mer på diabetes.no/100