Diabetes nr 6 2020 by Diabetesforbundet

NR. 6 / DESEMBER 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

NY FORSKNING:

Kan miljÃ¸gifter gi diabetes type 2?

DU KAN GJØRE DET PÅ AVSTAND

Du trenger nå bare smarttelefonen din for å måle glukoseverdien. Last ned appen

Du kan dele glukoseverdiene dine automatisk med behandleren din.

Omsorgspersoner kan følge med på glukosemålingene.

Last ned appen

Forstå dine glukosedata bedre. Skann QR-koden eller logg deg på www.LibeView.com

3. FreeStyle LibreLink appen og FreeStyle Libre avleseren har liknende, men ikke identiske funksjoner. Det er nødvendig å ta en fingerstikktest med en blodglukosemåler når glukosenivåene endrer seg raskt fordi glukosenivåene i vevsvæsken kanskje ikke gjenspeiler glukoseverdiene nøyaktig eller hvis systemet rapporterer hypoglykemi eller nær forestående glykemi eller når symptomene ikke stemmer overens med systemavlesningene. FreeStyle Libre sensoren kommuniserer med FreeStyle Libre avleseren som startet den, eller FreeStyle LibreLink appen som startet den. En sensor startet av FreeStyle Libre avleseren vil også kommunisere med FreeStyle LibreLink appen. FreeStyle LibreLink appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk nettstedet for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av FreeStyle LibreLink appen krever at du registrerer deg med LibreView. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. Brukere bør alltid sjekke deres nåværende appversjon og medfølgende brukerveiledning. Brukerveiledningen finner du i appen. Brukere bør alltid sjekke deres siste avleserversjon og medfølgende brukerveiledning. 4. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. 5. LibreLinkUp appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk www.LibreLinkUp.com for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av LibreLinkUp krever registrering med LibreView. LibreLinkUp mobilapp er ikke ment å være en primær glukosemåler: Hjemmebrukere må bruke sin primære måleenhet og konsultere med helsepersonell før de foretar medisinsk tolkning og terapijusteringer fra informasjonen i programvaren og helsepersonell bør bruke informasjon i programvaren sammen med annen klinisk informasjon som er tilgjengelig for dem. © 2020 Abbott. Sirkelformen på sensorenheten, 4/2020 FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. ADC-24068 v 1.0 06/20 Diabetes

www.FreeStyle.Abbott/no-no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Postboks 1, 1330 Fornebu

FOR DEG SOM HAR DIABETES OG BRUKER HURTIGVIRKENDE INSULIN

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN 1,2 SKANNE? Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

Skann QR-koden eller besøk: www.FreeStyle.Abbott/no-no 800 87 100

Kontinuerlig glukosemålingustyr fåes igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). Diabetes 4/2020 FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter.

LEDER

NR. 6 / OKTOBER 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Hold ut!

NY FORSKNING:

å i desember er det ni måneder siden koronaen traff landet med full styrke. Da landet stengte ned i mars, var det mange med diabetes som ble redde. På det tidspunktet visste vi lite om det nye viruset, og i hvilken grad personer med diabetes var ekstra utsatt. I dag vet vi mer. Ikke minst vet vi mye om hvordan vi skal beskytte oss. Håndvask, håndsprit, sosial avstand, én meter-regelen og munnbind har blitt en del av hverdagen. Men etter ni måneder med covid-19, har frykt blitt erstattet av noe annet – slitenhet. Vi fikk en kjærkommen pause i sommer, nå kjenner vi det. Vi er trøtte. Slitne. Lei. Vi vil gå på kino og teater, spise på restaurant, ta en øl på puben. Treffe venner og familie. Gi hverandre en klem. Vi er lei av kohorter og å holde rede på hvor mange vi kan treffe denne uka. Men vi gjør det likevel. Ikke bare av hensyn til oss selv, men også andre. Vi er solidariske. Og det finnes lyspunkter. Vi har blitt flinke til å kose oss der vi kan – hjemme. Aldri har vi laget så mye mat hjemme, eller handlet så mye på Vinmonopolet, viser salgstallene. I denne utgaven av Diabetes finner du inspirasjon til hjemmekos. Jul er tradisjo-

ner, og de fleste vet akkurat hva som skal stå på menyen på julaften. Likevel, i denne utgaven har vi oppskriften på tre nordiske juleretter, som kanskje kan være verd å prøve ut – om ikke på julaften, så i hvert fall i romjula? Du finner oppskriftene på side 48. God mat fortjener god drikke – på side 44 får du tips til gode viner til julematen. Siden de også inneholder lite sukker, kan de trygt nytes. Og skulle jula bli for søt, har vi oppskrifter på to sukkerfrie desserter her i bladet. Mye tyder på at vi kan se langt etter de store juleselskapene i år. Da er det uunngåelig at flere enn vanlig vil kjenne på ensomhet i jula. Desto viktigere er det da å ha kontakt på annet vis – telefon, Skype, eller en tur i skogen på en meters avstand. Så krysser vi fingre for at vi til neste år kan ha verdens største juleselskap. Og klemme hverandre så mye vi bare orker. Enn så lenge: Ha en riktig god jul og et godt nytt år. Fyll årets siste måned med så mye lys og varme som du bare kan. Og husk den telefonen.

Toril Haugen

Bladet Diabetes vant utviklingsprisen da Fagpresseprisene ble delt ut. Les mer på side 77.

Kan miljøgifter gi diabetes type 2?

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 29 643 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsideillustrasjon: missboo.no

NO - 4660

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Alle diabetesmammaers største skrekk: Å ikke våkne av sensoralarmer. Skuffet, men lettet. Jeg våkna kl. 03.00. Da den høyeste, mest intense alarmen av dem alle går og det bare står «LAV» på skjermen.

Pasienter med kroniske sykdommer er i økt risiko for å bli alvorlig syk dersom de utvikler covid-19. Koronapandemien har dermed aktualisert viktigheten av forebyggende og helsefremmende arbeid.

Spennende! Diabetes forsvinner ikke med det første. Det er trolig en underdiagnostisert sykdom i deler av Asia og Afrika, og en vekstcase. Jeg har aksjer i Novo Nordisk.

@malandra80 på Twitter

Samfunnsmedisiner Dag-Helge Rønnevik i Dagens Medisin

Pengeforvaltning (@norskinvestor) på Twitter

4 Diabetes 6/2020

Nr. 6 2020 FASTE SPALTER: Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Høyt og lavt SIDE 42

Finn formen SIDE 56

Diabeteslinjen SIDE 70

Den psykologiske siden SIDE 76

Forbundsnytt SIDE 78

Kalender og kontakter SIDE 94

MILJØGIFTER OG DIABETES

Litt på siden SIDE 98

Vi blir alle utsatt for miljøgifter hver eneste dag hele livet. Det kan være én av årsakene til at fedme og diabetes type 2 øker i hele den industrialiserte verden, tror forskere. SIDE 16

Godt i glasset

Nordisk jul

Sprek julekalender

De fleste gode viner er tørre og knusktørre. Det betyr at du har mye å velge i til julematen. Les vår guide til gode viner og sidere.

Lyst til å prøve noe nytt til jul? Her er oppskriftene på tre nordiske juleklassikere: svensk juleskinke, dansk and og islandsk hangikjöt.

24 øvelser som du kan gjøre hjemme i din egen stue. Plukk og miks morsom trim fra vår julekalender – som også fungerer like godt i januar.

SIDE 44

SIDE 48

SIDE 56

SAGT I DETTE BLADET Små skjeletter skrangler av kuldegysninger og spenning, pilen peker ned! Frykt har alltid fått lille frøken dia til å stupe.

Hensikten med Body Project er å diskutere kroppsidealer, kroppspress og utseendeidealer som finnes i samfunnet i dag.

PIA MARIE LERSETH SIDE 42

LINE WISTING SIDE 66

Det er bra at du passer på. Gled deg over det du får til, og gi deg selv nye sjanser om det ikke helt ble som du hadde tenkt. NINA HANDELSBY SIDE 76

Diabetes 6/2020 5

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Diabetessaken trenger flere stemmer!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke. • Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. 10% rabatt på fremtidige behandlinger. • Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling. • Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned. • Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

Guide

Lys i mørket.

Ny og forbedret!

Accu-Chek Guide ®

Helt enkelt. Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

MIN DIABETES

FAADUMO AHMED 20 ÅR. Har hatt diabetes type 1 i snart 16 år. Studerer sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold. Bor i Oslo, men er født og oppvokst i København. BRUKER: Dexcom G6 og Omnipod. Har brukt penn i mange år, så kan lett bruke penn hvis pumpen svikter. SISTE HBA1C: 64 mmol/ mol (8 %).

8 Diabetes 6/2020

VIKTIG Å KOMME UT AV SKALLET

Humøret påvirker blodsukkeret Godt humør er nøkkelen til gode blodsukkerverdier, og motivasjon er å kunne være stolt av gode dager. Med en slik innstilling til livet er det ingen brøler å glemme insulinet av og til. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? – Den største utfordringen må vel være det å huske at jeg alltid må ta insulin når jeg spiser. Selv hvis det kun er en kjeks eller litt chips. Da jeg var yngre, var det lett å glemme det fordi jeg ikke var så åpen og komfortabel med diabetesen min. – Hvordan påvirker diabetes psyken din? – Jeg merker at hvis jeg er i godt humør og er glad, så påvirker det diabetesen min i positiv retning. Hvis jeg derimot er stressa eller ikke i så godt humør, kan blodsukkeret mitt stige veldig. Humøret mitt påvirker blodsukkeret mitt skikkelig. – Hvor åpen og synlig er du? – Før likte jeg ikke å vise at jeg hadde diabetes, og var litt flau. Men nå har jeg lært ikke å bry meg så mye og tar frem pumpen eller insulinpennen uansett hvor jeg er. – Hva motiverer deg? – Det motiverer meg å se at jeg får til diabetesen min, og at jeg kan være stolt over de gode dagene. En annen ting er å kunne oppnå de målene jeg setter meg, samtidig som jeg fokuserer på diabetesen min.

FAADUMOS 3 GODE RÅD: 1 Vær trygg på deg selv, og ikke vær redd for å vise frem diabetesen din.

2 Gjør akkurat det du vil i livet, ikke la sykdommen stoppe deg.

3 Alles diabetes er ulik, fokuser på deg selv, og prøv alltid å ta best mulig vare på deg selv og diabetesen din.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? – Jeg har et sunt og variert kosthold som bidrar til at det blir lettere å regulere blodsukkeret, samtidig som jeg kan spise akkurat det jeg har lyst på, så lenge jeg regulerer det med insulin.

– Hva med fysisk aktivitet? – Jeg trente nok mye mer før. Men jeg ser at når jeg går lange turer i Østmarka eller er veldig fysisk aktiv, så påvirker det blodsukkeret mitt positivt. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? – Det finnes dessverre fortsatt folk som kaller diabetes for sukkersyke, og som ikke vet hva diabetes egentlig er. En annen ting kan være at folk forbinder store mengder sukker med diabetes og sier: «Ååå, nå får jeg diabetes.» Det kommer av at folk rett og slett ikke vet. Det er litt trist at jeg må poengtere at man ikke nødvendigvis får diabetes av å spise en stor kake eller en hel sjokoladeplate. – Hva er det beste du har opplevd? – Det må nok være det at jeg har utviklet meg til å kunne være mer åpen angående diabetes og komme ut av skallet mitt. Tidligere likte jeg ikke å snakke eller fortelle andre om diabetesen min. Men ved å være åpen med alle rundt meg, være aktiv innenfor lokallaget for barn og unge i Oslo og selv delta på Ungdiabetes-arrangementer, har jeg i dag klart å bli mer komfortabel.

– Og det verste? – Et insulinsjokk i 2016 som endte med en tur på legevakta. Men det gikk fint, og noen timer etterpå kunne jeg dra hjem og sove. Heldigvis var familien min rundt meg og sørget for at jeg var i trygge hender.

Diabetes 6/2020 9

KORTNYTT

Livsstil forebygger demens En livsstil som gir god hjertehelse, kan også forebygge aldersrelatert demens. Det viser en ny stor dansk studie. Forskerne har kartlagt kombinasjoner av en lang rekke risikofaktorer. En livsstil som gir sunn hjertehelse, nesten halverer risikoen for demens, også blant dem som er mest arvelig belastet for å utvikle demens, skriver NHI.

Leger svarte feil om legemidler Bare drøyt én av tre leger kjente til myndighetenes anbefalinger om medikamenter for pasienter med diabetes type 2 og hjerteeller nyresvikt. Legene deltok i en spørreundersøkelse. 510 leger ga sprikende svar på hvilke legemidler som bør brukes, hvis pasienten ikke har nådd behandlingsmålet med førstevalget metformin og samtidig har kronisk nyresykdom og/eller hjertesvikt. Bare 36 prosent oppga SGLT2-hemmere, som har vært Helsedirektoratets anbefaling de to siste årene. Det skriver Dagens Medisin.

Arbeidsfravær koster Den årlige kostnaden ved arbeidsfravær/sykemeldinger er nesten dobbelt så stor som utgiftene til sykehusbehandling ved komplikasjoner knyttet til diabetes type 2 – henholdsvis 1300 og 700 euro pr. personår. Dette viser data og analyser fra Sverige. Data fra 392.200 type 2-ere i det svenske Diabetesregisteret i 2016 ble sammenlignet med 1.6 millioner kontrollpersoner. Funnene vakte oppsikt da de ble presentert på den store forskningskongressen EASD i september, som i år ble arrangert digitalt.

10 Diabetes 6/2020

AI analyserer gener

Flere barn bruker pumpe 2019-tallene fra Barnediabetesregisteret viser at andelen barn som bruker insulinpumpe har økt fra 75 % i 2018 til 78 % i fjor – i alt 2279 barn og unge. Andelen varier fra 50 til 100 % på de ulike barneavdelingene. Tilsvarende har bruken av sensor økt de siste årene: 48 % i 2017, 64 % i 2018 og 74 % i 2019. Samtidig går det gjennomsnittlige blodsukkeret nedover. Andelen barn som oppnådde en HbA1c lavere enn 53 mmol/mol (7 %), har økt fra 25 % til 31 %. Andelen som lå over 75 mmol/mol (9 %) var derimot stabil, på 11 %. Og til tross for at gjennomsnittlig HbA1c går nedover, er det færre som får insulinsjokk, 3 % i 2019 mot 4 % året før. Andelen som har vært innlagt med ketoacidose ligger stabilt på 2 %.

Kunstig intelligens (AI) kan hjelpe forskere til å finne et gen som gir diabetes. En stor studie basert i Bergen har analysert effekten av rundt 100 ulike varianter i HNF1A – et gen der noen varianter gir MODY, andre knyttes til diabetes type 2, mens andre igjen ikke gir økt risiko for sykdom. Genvariantene lager ulike typer proteiner, og ved hjelp av AI har forskerne laget algoritmer som analyserer de tenkelige effektene av disse proteinene. Ny setning for å fylle ut mellomrommet mellom notis og illustrasjon: Studien har brukt genmateriale fra over 15.000 pasienter. – Det er aldri blitt gjort en like omfattende studie på genvarianter og proteiner innen diabetesfeltet. Sammenslåingen av data fra så mange ulike registre er en enormt stor jobb, sier professor Pål Njølstad til forskning.no.

60.000 udiagnostiserte Nye beregninger viser at mellom 316.000 og 345.000 personer i Norge har diabetes, og at 60.000 av disse kan ha sykdommen uten å vite det. Det går fram av en pressemelding fra Folkehelseinstituttet (FHI). Forskermiljøer i Oslo, Trondheim og Tromsø har jobbet med beregningene, som også viser at antallet med diagnostisert diabetes i Norge er omtrent doblet de siste 20 årene. Diabetes type 1 hos barn og unge har økt over tid, men det er først og fremst diabetes type 2 som forklarer økningen i totalantallet. Den store økningen forklares med mer overvekt og fysisk inaktivitet, økt levealder og bedre diagnostisering, sammen med bedre tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Diabetes 6/2020 11

KORTNYTT

Høyt blodtrykk av alkohol

Grønn te mot tidlig død?

Mindre følsom for søtt

Har du diabetes type 2 og drikker moderate mengder alkohol, kan du redusere risikoen for høyt blodtrykk ved å redusere inntaket. Det skriver i Journal of the American Heart Association. Moderate mengder alkohol tilsvarer 8–14 enheter i uka. Flere enn 10.000 voksne med type 2 deltok, og «lett inntak» av alkohol påvirket ikke blodtrykket, skriver NHI.

Mer enn fire kopper grønn te, og to eller flere kopper kaffe pr. dag, kan gi 63 prosent lavere risiko for tidlig død hos personer med diabetes type 2. Det viser en japansk studie. Studien sier ikke noe om årsak, og den tar ikke høyde for andre faktorer, som sosial status. Forfatterne viser dessuten til at japansk grønn te ikke nødvendigvis er den samme som i andre deler av verden.

Barn og unge er mindre følsomme for søt smak enn voksne. Det viser en liten studie som er publisert i Nutrients. De trengte 40 prosent mer sukrose for å oppdage smaken av søtt, og barn foretrakk mer intens sødme, skriver NHI. Forskjellen forklares blant annet med at både belønningssenteret i hjernen og anatomien i munnen endrer seg med årene.

3-HIB bidrar til fedme Forskere i Bergen har oppdaget at pasienter med fedme og diabetes type 2 har et høyt nivå av et spesielt stoff i blodet, kalt 3-HIB. Funnet kan bidra til utviklingen av en mer persontilpasset medisin. I en doktoravhandling kombinerer Mona Synnøve Nilsen funn hos 5000 deltakere i Helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK) med laboratorieundersøkelser av hvordan fettcellene oppfører seg. I HUSK-tallene er det klare sammenhenger mellom nivået av 3-HIB og grad av fedme, tidlige stadier av diabetes og diabetes type 2. Studien viser også at økte nivåer av 3-HIB kan gjøre at fettcellene lagrer mer fett i stedet for å forbrenne det, går det fram av artikkel på forskning.no.

12 Diabetes 6/2020

AUTOMATISERT * FOR ENKLERE Å STABILISERE GLUKOSENIVÅENE 1,2

Vår mest avanserte insulinpumpe: nye MiniMed 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk tilpasset dine behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4. Fokuser på livet – ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G systemet. Se bruksanvisningene - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves. 1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on ile. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år. UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic. Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap.

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk! Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen

815 21 948

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO20CD00079

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

kan bidra til diabetes type 2 Vi blir alle utsatt for miljøgifter hver eneste dag hele livet. Det kan være én av årsakene til at fedme og diabetes type 2 øker i hele den industrialiserte verden, tror forskere. TEKST FRØY LODE WIIG

å menyen i dag: En giftig og helsefarlig alfabetsuppe. Vær så god, her er servert PCB, PFAS, POP, DDT, med noen bromerte flammehemmere på kjøpet. Bak forkortelsene står miljøgifter. Dette er stoffer som verken menneskekroppen eller naturen klarer å bryte ned. Miljøgiftene hoper seg opp i levende organismer, fra plankton til pattedyr, og kan ha alvorlige konsekvenser for helsa. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar forurensing og miljøgifter til mer enn 100 ulike sykdommer, blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, astma og forstyrrelser i stoffskiftet. Nei takk til miljøgiftsuppen, sier du? Det hjelper ikke. Vi eksponeres for miljøgifter hver dag, uansett. Miljøgiftige fluorkarboner (PFAS), for eksempel, er smuss- og vannavstøtende. Det er egenskaper som er nyttig i produksjon av tekstiler, skismøring og kosmetikk, blant annet. Stoffene fins i den nye sofaen som er så lett å rengjøre, Gore-Tex-jakken som holder oss tørr og skismøring som gir oss god glid. − Hvis vi tar blodprøver av 100 personer, vil vi finne PFAS-er hos samtlige. Alle mennesker i Norge har miljøgif16 Diabetes 6/2020

HORMONHERMERE: Mange miljøgifter er såkalte hormonhermere, som ligner på naturlige hormoner. Miljøgiftene konkurrerer mot de naturlige hormonene, og kan hemme eller ødelegge hormonsignalene – blant annet produksjon av insulin og forbrenning av lipider og glukose. Diabetes 6/2020 17

Miljøgifter får vi i oss gjennom mat uansett, og da er det mye bedre for helsa å spise fisk enn kjøtt. VIVIAN BERG

Miljøgifter er en samlebetegnelse på mange ulike stoffer. Fellesnevneren er at de er lite nedbrytbare, og at de hoper seg opp i levende organismer. De kan gjøre alvorlig skade på mennesker og natur.

«Gamle» eller «klassiske» miljøgifter: • Persistente organiske miljøgifter (POP-er). Mange er i dag forbudt, for eksempel pesticider, polyklorerte bifenyler (PCB) og DDT. Men stoffene fins fremdeles. De kan lekke ut fra gamle produkter, materialer og forurensede områder.

«Nye» miljøgifter: • Ftalatater: plastmykgjørere som brukes i alt fra matemballasje til hårsjampo. • Bromerte flammehemmere: brukes blant annet i isolasjon, maling og elektronikk. • Perfluorerte stoffer (PFAS): fins i teflonbelegg, vanntette materialer, skismøring og mye, mye annet. • Tungmetaller som bly og kvikksølv . Kilde: Miljødirektoratet

ter i kroppen. Å unngå eksponering er nesten umulig, fastslår forsker og overlege Maria Averina ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Hun understreker at de aller fleste nordmenn har lave doser miljøgifter i kroppen. Bekymringen er at vi ikke vet hvilke konsekvenser selv lave konsentrasjoner kan ha på lang sikt. MAT ER HOVEDKILDEN Den største kilden til miljøgifter er maten vi spiser. Selv om mange persistente organiske miljøgifter (POP-er) er forbudt i dag (se faktaboks over), fins de fremdeles i naturen. POPer har svært lang nedbrytingstid og vil dermed påvirke mennesker og miljø i mange tiår fremover. Stoffene er fettløselige og lagres i organismers fettvev og i leveren. Tommelfingerregelen er at jo høyere opp i næringskjeden du beveger deg, jo mer miljøgifter finner du. Man sier at miljøgiftene er bioakkumulerende. Ta næringskjeden i havet som eksempel. Plankton inneholder kun spor av miljøgifter. Reker og småfisk, som spiser plankton, har noe mer. Høyere opp i næringskjeden fins fete 18 Diabetes 6/2020

fiskearter som vil ha et større lager av miljøgifter i kroppen, særlig i leveren. Aller mest miljøgifter fins i hval, sel og isbjørn. I disse dyrene utgjør spekket, hvor miljøgiftene lagres, en stor del av kroppsvekten. Ikke alle miljøgifter er fettløselige. De lagres i annet vev eller i andre organer. Derfor finner du miljøgifter også i mager fisk. Men løsningen er ikke å slutte å spise fisk, understreker forsker Vivian Berg ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø. − I Norge får vi i oss relativt mye miljøgifter fra fisk fordi fisk er en stor del av kostholdet vårt. I Danmark er kjøtt hovedkilden til miljøgifter, fordi danskene har et mer kjøttrikt kosthold. Miljøgifter får vi i oss gjennom mat uansett, og da er det mye bedre for helsa å spise fisk enn kjøtt, påpeker Berg. Noen forholdsregler kan og bør du ta. Mattilsynet anbefaler grupper av befolkningen å styre unna enkelte mattyper for å hindre høy eksponering av miljøgifter. Dette er særlig viktig for barn og gravide (se faktaboks på side 18). ÅRSAK TIL FEDME I Norge og resten av verden har det vært en voldsom økning i fedme. Siden 2000 har antall nordmenn med fedme økt med 44 prosent. I dag har nær én av fire nordmenn fedme. For mye mat og for lite mosjon er de velkjente årsakene. Men usunt kosthold og lite fysisk aktivitet er kanskje ikke hele forklaringen? I 2012 uttrykte WHO bekymring for at miljøgifter bidrar til metabolsk syndrom. Siden den gang er det gjennomført flere studier, men forskning gir ennå ingen entydige svar, forteller Maria Averina ved UNN. Hun har selv ledet et forskningsprosjekt som undersøkte nivået av miljøgifter hos 940 personer mellom 15 og 19 år. Resultatene viste at det var en sammenheng mellom nivået av miljøgifter og kjente risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2, selv i ung alder. Tilsvarende har en amerikansk studie vist at risikoen for diabetes var 38 ganger høyere for amerikanere med høye nivåer av miljøgifter. Flere befolkningsstudier har også vist sammenheng mellom nivået av miljøgifter og forekomst av diabetes type 2. Men det fins også studier som ikke finner noen sikker sammenheng. − Derfor kan vi ikke si helt sikkert at miljøgifter er en årsak til diabetes type 2. Men vi tror miljøgifter kan være en bidragsyter, presiserer Averina. HORMONHERMERE FORSTYRRER Forskerne tror at miljøgifter kan bidra til diabetes type 2

OVERALT: Vi eksponeres for miljøgifter hver eneste dag. Mye av det finner veien til maten vi spiser. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar forurensing og miljøgifter til mer enn 100 ulike sykdommer.

Diabetes 6/2020 19

HELSE-EFFEKTENE gjelder som regel høy eksponering over tid og de aller fleste nordmenn har lave doser miljøgifter i kroppen. Bekymringen er at vi ikke vet hvilke konsekvenser selv lave konsentrasjoner kan ha på lang sikt.

FORSKER: Maria Averina forsker på sammenhengen mellom miljøgifter og utviklingen av risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2. Sammen med overlege Jan Brox har hun ansvaret for Miljøgiftlaboratoriet ved Laboratoriemedisin, Diagnostisk klinikk, UNN Tromsø.

Alle mennesker i Norge har miljøgifter i kroppen. Å unngå eksponering er nesten umulig. MARIA AVERINA

fordi mange av stoffene er «hormonhermere». Det vil si at de kjemiske stoffene har lignende struktur som kroppens naturlige hormoner. Hormoner styrer som kjent blant annet kroppens forbrenning (metabolisme). Hormonene binder seg til ulike cellereseptorer. Fordi miljøgiftene ligner på naturlige hormoner, kan stoffene søke seg til de samme reseptorene og bruke de samme enzymene. Miljøgiftene vil da konkurrere mot de naturlige hormonene, og kan hemme eller ødelegge hormonsignalene. − Studier har vist at vi har like høye eller høyere nivå av miljøgifter i blodet som vi har av naturlige hormoner. Vi tror det kan forstyrre produksjon av insulin og forbrenning av lipider og glukose, og en lang rekke andre hormonfunksjoner, forklarer forsker Vivian Berg. En teori er at noen miljøgifter virker «obesogent». Det betyr at de kan stimulere cellens evne til å produsere og lagre fett. I tillegg kan de omskape spesielle celler til fettceller. Alt kan bidra til metabolsk syndrom og fedme. For å få sikker kunnskap om og hvordan miljøgifter påvirker stoffskiftet, trengs mer forskning. Særlig er det behov for store undersøkelser som kan følge grupper av befolkningen over flere tiår. Én slik undersøkelse fins i Tromsø (se undersak på side 20). Utfordringen er at det stadig kommer nye stoffer, med ukjente langtidsvirkninger. For eksempel fins det over 7000 ulike PFAS-er. − Så fort ett stoff forbys, lager industrien ett nytt. Vi trenger lovgivning for å regulere produksjon og salg av produkter som inneholder miljøgifter. Men da må vi kunne dokumentere hvilke biologiske konsekvenser disse stoffene har, understreker Averina. En «quick fix» mot miljøgifter fins ikke. Men vi kan alle bidra ved å bli mer miljøgiftbevisste forbrukere. Oppfordringen er herved gitt: Tenk deg om en gang til når du kjøper mat og klær. Og les varedeklarasjonen. 20 Diabetes 6/2020

VÆR OBS PÅ

miljøgifter i mat Enkelte matvarer inneholder mer miljøgifter enn andre. I tillegg er noen grupper av befolkningen mer sårbare enn andre. Barn og gravide skal vise særlig aktsomhet. Mattilsynet advarer blant annet: • Barn under ti år bør ikke spise lever som middagsmat (kan inneholde høye nivåer av tungmetallet kadmium). • Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer. Hvis man fisker selv, se oversikt over forurensede vann på Mattilsynets hjemmeside. • Ikke spis kveite som er over to meter/100 kilo (kan inneholde en rekke uønskede stoffer). • Barn, gravide og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise måkeegg (kan ha høyt innhold av PCB og dioksin). • Unngå store ferskvannsfisk (kan inneholde skadelig mengder kvikksølv). • Barn under seks år bør ikke innta riskaker og risdrikk (kan inneholde uorganisk arsen). (Kilde: Mattilsynet)

SMINKE OG KOSMETIKK Innhold: Perfluorerte stoffer (PFASer), siloksaner Mulig helseeffekt: Forstyrre immunforsvaret, hemme fosterutvikling, påvirke reproduktiv helse og stoffskiftefunksjon

SOFA

SNOWBOARD/SKI/SKISMØRING

Innhold: Bromerte flammehemmere, Perfluorerte stoffer (PFASer)

Innhold: Fluorkarboner Mulig helseeffekt: Forstyrre immunforsvaret, hemme fosterutvikling, påvirke reproduktiv helse og stoffskiftefunksjon

Mulig helseeffekt: Økt kreftrisiko, redusert fruktbarhet, fosterskader og nerveskader

MAT – VILT Innhold: Kadmium, kvikksølv, bly, PCB, dioksin, bromerte flammehemmere Mulig helseeffekt: Økt kreftrisiko, leverskade, hudforandringer, fosterskader, nerveskader, hjerneskader og redusert fruktbarhet

MAT – MÅKEEGG MAT – FISK

Innhold: PCB, dioksin, bromerte flammehemmere

Mulig helseeffekt: Økt kreftrisiko, Innhold: PCB, dioksin, kvikksølv, leverskade, hudforandringer, bromerte flammehemmere fosterskader, nerveskader og redusert fruktbarhet Mulig helseeffekt: Økt kreftrisiko, leverskade, hudforandringer, fosterskader, nerveskader og redusert fruktbarhet

KLÆR Innhold: Perfluorerte stoffer (PFASer), ftalater, klorparafiner Mulig helseeffekt: Forstyrre immunforsvaret, hemme fosterutvikling, påvirke reproduktiv helse og stoffskiftefunksjon

Diabetes 6/2020 21

Kan miljøgifter forklare hvorfor noen mennesker med overvekt får diabetes type 2 og andre ikke? Tromsøundersøkelsen gir forsker Vivian Berg unike muligheter til å finne svar.

ANALYSE: Ved Miljøgiftlaboratoriet i Tromsø undersøker forskere om blodprøver inneholder ulike miljøgifter. Metoden de bruker heter massespektrometri.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ØYSTEIN HAUGEN

iden 1974 har mer enn 45.000 personer deltatt i Tromsøundersøkelsen, en av landets mest omfattende befolkningsundersøkelser. Hvert syvende år har tusenvis av tromsøværinger blitt innkalt til helsetest. Vekt, høyde og blodtrykk er blitt målt. Blodprøver er tatt og fraktet til en biobank for langtidsoppbevaring. Tromsøundersøkelsen har dermed omfattende prøvemateriale og lang oppfølgingstid. Det gir forskere unike muligheter til å undersøke helseeffekten av blant annet miljøgifter. Tidligere studier har slått fast at høye konsentrasjoner er skadelig for mennesker og dyr, men flere er bekymret for hvilke konsekvenser små mengder miljøgifter, som fins i hele befolkningen, kan ha på lang sikt. − Hvis vi måler forekomst av miljøgifter på diagnosetidspunktet, får vi bare et øyeblikksbilde. For å si noe om og eventuelt hvordan miljøgifter kan forårsake diabetes type 2, må vi måle før sykdommen oppstår, forklarer Vivian Berg, som er forsker og førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitet. GÅR BAKOVER I TID I samarbeid med Miljøgiftlaboratoriet og andre forskere på UiT gjennomfører hun et prosjekt som undersøker sammenhengen mellom miljøgifter og diabetes type 2. Forskeren har plukket ut nesten 300 deltakere i Tromsøundersøkelsen. Halvparten av dem ble diagnostisert med diabetes type 2 i perioden 2002–2006. Hun har også plukket ut like mange «friske kontroller», det vil si deltakere som har tilnærmet lik alder, vekt og kjønn, men som ikke har diabetes type 2. − Blodprøvene i biobanken gir oss mulighet til å gå bakover i tid. Tromsøundersøkelsen er unik, også internasjonalt, forteller Berg. Hun ser på blodprøver som ble tatt av deltakerne i løpet av tjueårsperioden før diagnosen ble satt. Hun ser også på deltakernes vektutvikling, kosthold, blodtrykk, mosjons- og røykevaner. Berg forsøker blant annet å finne ut om de som utvikler diabetes type 2, i flere år har hatt høyere nivå av miljøgifter i kroppen enn de som ikke får diabetes. Forskeren skal også undersøke om miljøgiftene utvikler seg annerledes over tid hos de som får diabetes. − En foreløpig teori er at miljøgiftene kan forstyrre prosesser i kroppen som gjør at risikoen for å utvikle diabetes øker. Men noen mennesker er kanskje mer følsomme for miljøgifter enn andre. Genetikk er viktig også her, understreker Berg. STRØMMER NORDOVER Tromsø er et godt egnet sted for å undersøke helseeffekter av miljøgifter, fordi miljøgifter fraktes via hav- og luftstrømmer som ender opp rundt Arktis. Miljøgiftene i nord kommer ikke bare fra norsk jord, men også fra andre deler av kloden. Derfor er internasjonalt samarbeid så viktig 22 Diabetes 6/2020

FORSKER BAKOVER: Forsker Vivian Berg undersøker blodprøver tatt av studiedeltakere flere år før de utviklet diabetes type 2. Målet er å få ny kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og diabetes type 2.

Blodprøvene i biobanken gir oss mulighet til å gå bakover i tid. Tromsøundersøkelsen er unik, også internasjonalt. VIVIAN BERG

Internasjonalt arbeid mot miljøgifter Miljøgifter tar ikke hensyn til landegrenser. Særlig persistente organiske miljøgifter (POP-er) kan transporteres over lange avstander via luft og vann. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig. Norge har signert Stockholmskonvensjonen, en internasjonal miljøavtale fra 2001. Konvensjonen forbyr bruk av mange av de klassiske miljøgiftene. Derfor er det lavere nivå av PCB og DDT i for eksempel fisk og skalldyr i Norge i dag enn for 20–30 år siden. Men det er lite lovgivning mot de nye miljøgiftene. For eksempel fins det mer enn 7000 PFAS-er, men bare et fåtall av dem er forbudt. I juli i år ble én type PFAS, nemlig PFAO, omsider forbudt i Europa. Norske og tyske myndigheter var Kilde: Miljødirektoratet pådrivere for forbudet.

for å redusere forekomsten av giftige stoffer (se faktaboks). Å analysere blodprøvene for miljøgifter er et omfattende arbeid. Resultatene fra Bergs prosjekt er ikke klare ennå. − Vi håper studien vår kan bidra til å forstå miljøgiftenes rolle i utviklingen av diabetes. I tillegg er det viktig å dokumentere skadevirkninger av miljøgifter, slik at de forbys, mener Vivian Berg.

Basal-IQTM teknologi

NYHET ! Control-IQTM teknologi

Tandem t:slim X2 insulinpumpe med Dexcom G6

System designet for enkelhet og kontroll Nå er Control-IQ-teknologi tilgjennelig som programvare-oppdatering for brukere av Tandem t:slim X2. Sammen med Dexcom G6 CGM gir Control-IQ teknologien automatisk justering av insulindoseringen. Slik forebygges og reduseres høye og lave glukosenivåer. Ved behov kan automatiske korreksjonsdoser gis. Systemet er kalibreringsfritt. I en seks måneders randomisert og kontrollert studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjenomsnittlig økning av 2,6 timer/døgn innenfor målområdet (3,9–10 mmol/L)1 sammenliknet med SAP. Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke2.

2,6 2,6 timer timer

%% 9191

97 % synes at systemet var enkelt å bruke2

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter mer pr. døgn innenfor målområdet1 Referanser: 1) Brown SA et al N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717

%% 97 97

) Brown S. et al 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA

Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte. For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no

NO-1448-200818

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1. Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling. Vårt mål er å være det tryggeste valget.

r boutgifter.

klet Diabetesng, en ny muligheten s BliBoende-

eg som medlem ne dersom du lykke, dersom du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden. • Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, statning ved • eller selvstendig næringsdrivende og ende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring? Derfor har oligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes. • eller alders- eller førtidspensjonist. • Du må være uvitende om kommende etalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: ant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen. Livsforsikring te som•erUlykkesforsikring releSpesial em av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. lbys denne o måneder. Forsikringen Vil du vite mer? Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB orsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer. 000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring

Injeksjonsbehandling diabetes

Ny nål fra Novo Nordisk

NovoFine® Plus 4 mm nål

Ny NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

*Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen

Hvorfor? NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Dette er et CE-merket medisinsk utstyr. Referanser: 1. https://www.novonordisk.com/patients/diabetes-care/pens--needles-and-injection-support/NovoFinePlus.html (lest 07.10.2019) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, Schumm-Draeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO19NFP00002 oktober 2019

Ultra-kort og ultra-tynn nål

UNIKT FORSKNINGSARBEID I BERGEN OG EUROPA:

Sensor på størrelse med et riskorn, og en kunstig bukspyttkjertel som får insulin gjennom en pille du svelger. Forskerne håper at dette blir hverdagen vår om noen år. TEKST GEIR RØED FOTO EIVIND SENNESET

26 Diabetes 6/2020

Diabetes 6/2020 27

Bergen og flere steder i Europa pågår nå et forskningsarbeid som om noen år kan revolusjonere hverdagen for personer med diabetes. Forskningen kan ta den daglige diabetesbehandlingen vår sjumilssteg videre. Prosjektet «Forget diabetes» har som mål at vi skal gjøre akkurat det – glemme diabetesen – og la en ørliten sensor, en innoperert kunstig bukspyttkjertel og en tablett hver 10. dag, fikse hverdagen vår. – Da blir egenmåling av blodsukkeret og egenjustering av insulindoser unødvendig, sier Kåre Birkeland ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Han har forsket på diabetes i over 30 år, er professor i indremedisin og blant annet leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd. Nå er han også klinisk rådgiver for det ambisiøse prosjektet. – Det er en betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt man vil nå helt fram til målet med prosjektet. Uansett vil det forhåpentligvis gi viktig kunnskap som kommer personer med diabetes til nytte, sier Birkeland. RISKORN Det lille Bergens-baserte firmaet Lifecare har i flere år jobbet med å utvikle en svært avansert, knøttliten sensor, mye mindre enn dem vi kjenner i dag. Mens de minste av dagens sensorer er like stor som en litt tykk femkronersmynt, er sensoren til Lifecare ikke større enn et riskorn. Sensoren, som har fått navnet Sencell, er tenkt sprøytet inn under huden ved håndleddet. – Der skal den måle glukosenivået kontinuerlig ved hjelp av endringer i det osmotiske trykket, og den skal ha en funksjonstid på minimum seks måneder, forklarer Joacim Holter, direktør i Lifecare. Målemetoden er altså forskjellig fra dagens sensorer. Dessuten skal altså sensoren skiftes maksimalt én gang i halvåret. Dagens sensorer har en levetid på maksimalt 14 dager. Sensoren skal også kontinuerlig kommunisere med telefonen din, slik at du kan se hva blodsukkeret er, akkurat slik du kan med de langt større sensorene vi har nå. Bergens-firmaet har allerede gjort forsøk på griser. – Testene bekrefter at teknologien fungerer i levende vev. Senere skal det gjennomføres kliniske tester på mennesker, forteller Holter. LUKKET SYSTEM Men sensoren skal ikke bare kommunisere med telefonen din, håper forskerne. De jobber for at den lille sensoren også skal samar28 Diabetes 6/2020

DIREKTØR: Joacim Holter er direktør i Lifecare.

beide med en kunstig, innoperert bukspyttkjertel, som forskningsmiljøer og eksperter flere steder i Europa nå forsøker å utvikle. Hoveddelen av arbeidet med den kunstige bukspyttkjertelen gjøres i Italia. Dette prosjektet er om mulig enda mer spektakulært enn sensoren, og arbeidet har også kommet mye kortere. Den kunstige bukspyttkjertelen skal opereres inn, og sørge for at brukeren automatisk får tilført passe mengde insulin og glukagon, avhengig av hva målingene til sensoren ved håndleddet viser. Sensoren ved håndleddet og bukspyttkjertelen i bukhulen skal altså fungere sammen, i et lukket system, uten at brukeren trenger å tenke hver-

ken på blodsukkernivået eller insulinmengden man skal sette. Den kunstige bukspyttkjertelen skal få tilførsel av insulin og glukagon på en svært spesiell måte, ved at brukeren svelger en pille hver 10. dag. Det høres så utrolig ut at vi spør Lifecare to ganger, for å være sikker på at vi virkelig har oppfattet riktig. – Det er helt korrekt. Man skal etterfylle insulin og glukagon ved å svelge en pille hver 10. dag, sier Holter. Den kunstige bukspyttkjertelen skal vare lenge, men forskerne spesifiserer foreløpig ikke hvor lenge.

«Forget diabetes» skal være like lett å bruke som briller. Folk skal få mulighet til å glemme at de har diabetes. Joacim Holter Diabetes 6/2020 29

SENSOR: Den lille sensoren er ikke større enn et riskorn, og skal sprøytes inn ved håndleddet. (Illustrasjon: Lifecare).

TURBULENT Det er ikke bare avansert teknologi Lifecare i Bergen må stri med. I oktober og november var selskapet flere ganger på finanspressens forsider, blant annet etter at sjefen hos en av deres utenlandske samarbeidspartnere er siktet for underslag av 2,5 millioner euro. Direktor Joachim Holter opplyser at utviklingsarbeidet uansett pågår, og at det også skal foretas nyansettelser i firmaet. Han opplyser at utviklingsarbeidet nå fortsetter, og at det også skal foretas nyansettelser i firmaet.

30 Diabetes 6/2020

EU-STØTTE Bak prosjektet «Forget diabetes» står forskningsmiljøer fra både Italia, Frankrike og Tyskland, i tillegg til Lifecare i Bergen. Prosjektet er fullfinansiert av EU og har i høst fått omtrent 42 millioner kroner i støtte. Prosjektet går over fire og et halvt år, fram til våren 2025. Forskningsrådet har hjulpet Lifecare og deres samarbeidspartnere med pengesøknaden. De er imponert over at EU har støttet prosjektet. – Å nå gjennom dette nåløyet henger veldig høyt, sier Kristin Danielsen, områdedirektør i Forskningsrådet i en pressemelding. Også professor Kåre Birkeland mener EUstøtten er et kvalitetsstempel. Men han understreker at pengestøtten ikke er noen garanti for suksess. – Det er mange eksempler på både medikamenter og teknologi som har blitt forsøkt utviklet, men som har stanset på ulike stadier i utviklingen. Det er innovasjonens og forskningens natur, og slik må det være. Heldigvis kommer det med jevne mellomrom gjennombrudd, slik vi har sett de siste årene både når det gjelder medikamenter for diabetes type 2 og teknologi for diabetes type 1. Det er svært gledelig, og har medført både lengre og bedre liv for personer med diabetes, sier Birkeland.

SOM BRILLER Joacim Holter, direktør i Lifecare, sammenlikner sensoren og den kunstige bukspyttkjertelen med brillebruk. – Vi gjør brukerne passive og systemet aktivt. Prosjektet «Forget diabetes» skal være like lett å bruke som briller. Folk skal få mulighet til å glemme at de har diabetes. Han påpeker at brukervennligheten skal være høy, det skal være enkelt, rimelig, trygt og komfortabelt, med lang brukstid. Kalibrering skal heller ikke være nødvendig. Men det er mange år til du og jeg eventuelt kan få bruke både sensoren og den kunstige bukspyttkjertelen. – Etter 2025 skal vi produsere og kommersialisere, dersom vi lykkes, sier Joacim Holter i Lifecare. Han understreker at sensoren Sencell utvikles og ferdigstilles uavhengig av den kunstige bukspyttkjertelen. Da nyheten om EU-støtte kom tidligere i år, førte det til at Bergens-selskapet Lifecare plutselig fikk mange nysgjerrige øyne rettet mot seg. Lifecare er notert på Mercur-listen til Oslo børs. Da nyheten sprakk i sommer, spratt kursen opp med over 100 prosent, før den de påfølgende månedene stabiliserte seg på rundt 60 prosent over kursnivået før EU-støtten ble kjent. – Støtten fra EU er en tillitserklæring til det arbeidet vi gjør, sier Holter.

– Håper de lykkes Forsker og barnelege Pål Rasmus Njølstad (bildet) ser mange fordeler med den knøttlille sensoren som sprøytes inn i håndleddet. – Den er liten, usynlig, og må sjelden skiftes. Dette er til fordel spesielt for barn og ungdom med diabetes, sier Njølstad, som er professor og forsker ved Universitetet i Bergen og barnelege ved Haukeland universitetssykehus. Han mottok Diabetesforbundets første forskningspris i 2017. Det avgjørende, mener Njølstad, er om sensoren er bedre enn de som allerede finnes. – Det er ikke gitt at den blir bedre, selv om den godkjennes. Jeg mener man ikke kan tilby en behandling som gir dårligere kontroll på blodsukkeret. Den må derfor være minst like presis som dagens målere. – Hvilke ulemper kan den ha? – Kroppen til brukeren kan støte den

fra seg. Den kan også irritere kroppen på andre måter, sier Njølstad. Han er dessuten spent på hva som skjer dersom man får et slag mot stedet sensoren er sprøytet inn. – Dette problemet har vi også med dagens sensorer. Men når sensoren er usynlig, er den også lett å glemme. MER KOMPLISERT Den kunstige bukspyttkjertelen kjenner Pål Rasmus Njølstad mindre til. Men han minner om at den må opereres inn, ikke sprøytes inn. – Operasjon er mer komplisert. Dessuten skal den ligge i bukhulen, nær vitale organer. Den kan bli enda mer utsatt for problemer og avstøting. Han mener utviklerne bak sensoren

har en større sjanse enn utviklerne av den kunstige bukspyttkjertelen. – Men bare sensoren vil være som en stor nyvinning for personer med diabetes, understreker han. – SPENT Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, er spent på om forskerne lykkes med de avanserte prosjektene. – Jeg vet ikke om vi kan håpe på at vi kan glemme diabetes, slik prosjektnavnet lyder. All teknologi må følges med på, og dette er komplisert å få til. Men jeg håper de lykkes, dette er jo scenariet vi drømmer om, sier Allgot, som også har et håp om at ny målemetode med sensoren kan gi større nøyaktighet i målingene enn dagens metoder.

PROBLEMER I SEKSUALLIVET? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender deg produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

Diabetes 6/2020 31

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Smarte varsler og alarmer

Realtidsverdier uten skanning

Du slipper å kalibrere

Sov trygt og godt

GJØR LIVET ENKLERE OG TRYGGERE!

DIA.NO.062-001SEP2020

Med Dexcom G6 har du full kontroll på dine glukoseverdier, og kan derfor fokusere på andre ting.

infucare.com cgm.infucare.no diabetessupport@infucare.no (Distributør)

KLARTE DET: Louise kom seg til toppen av Galdhøpiggen, selv om skolen sa nei. Familien tok turen sammen med en fjellfører. Her er Louise på toppen sammen med lillesøster Mia Sofie.

34 Diabetes 6/2020

ENDELIG

kom Louise på Galdhøpiggen

Skolen nektet Louise (12) å være med på klasseturen til Galdhøpiggen. Men hun kom seg likevel på Norges høyeste fjell – sammen med hele familien sin. TEKST GEIR RØED FOTO ERIK M. SUNDT OG PRIVAT

– Det var kjempekult og morsomt å komme på toppen. Utsikten var kjempefin, selv om det var litt tåkete, sier Louise Magdalene Hauge Damlien (12). Et par uker etter at Myklerud skole satte foten ned og nektet Louise å være med klassekameratene til topps, nådde jenta med diabetes type 1 toppen av Galdhøpiggen sammen med familien sin. – Skolen stengte ute datteren vår på grunn av hennes diabetessykdom. Louise ble sittende igjen med en følelse av at diabetes er en hindring, sier faren Kim Robert Damlien. Han og moren Vera Hauge leide inn en fjellfører og tok turen selv, slik at Louise skulle få den samme opplevelsen som klassekameratene hadde fått noen uker tidligere. Nå vil de klage skolens behandling inn for Fylkesmannen og diskrimineringsnemnda. – Heldigvis fikk vi en kjempetur som familie. Det var en kjempefin opplevelse. Også fjellføreren som fulgte familien til topps, skryter av både Louise og familien. – Louises diabetes førte ikke til noen utfordringer, sier Christian Nesset, som jobber på leirskole i Trøndelag og har som del-

tidsjobb å være profesjonell fjellfører i hele Sør-Norge. DIABETES OG CØLIAKI

Vi spoler tilbake til 2019, da Lousie fikk påvist diabetes type 1. Bare en måned senere ble det konstatert at hun også har den kroniske tarmsykdommen cøliaki, som både mammaen og lillesøsteren Mia (9) har fra før. Foreldrene forteller at Louise hadde store svingninger i blodsukkeret de første månedene. Men etter at hun på senhøsten i fjor fikk insulinpumpe, har blodsukkernivåene blitt mye jevnere. Louise har ikke hatt kraftige følinger, understreker foreldrene. Familien bor på Nesodden utenfor Oslo og tilbringer masse tid utendørs. I sommer har de gått mye på fjellet, blant annet som forberedelser til høstens klassetur, hvor det store målet skulle være nettopp dagsturen til Galdhøpiggen. Men dagen før turen opp til det som mange betegner som Norges tak – og som var leirskolens definitive høydepunkt, i dobbelt forstand – bestemte altså skolen at Louise

ikke fikk være med resten av klassen. – I stedet skulle hun være nede i Lom, se på stavkirken og dra på steinmuseet. Det er ikke noe galt i å være en dag i Lom. Louise hadde en fin dag der. Men det var jo ikke det hun ville, sier foreldrene. – Jeg ble lei meg. Jeg gråt da de sa jeg ikke fikk være med, sier Louise til Diabetes. SEN BESKJED

Dagen før rappellerte barna på leirskolen. Ifølge foreldrene gikk det veldig greit. – Louise var første barn begge gangene de firte seg ned. Hun fikk skryt. Men senere på ettermiddagen ble det altså bestemt at Louise ikke skulle få være med neste dag. Det skjedde uten at foreldrene ble tatt med på råd eller forespurt. Først sent på kvelden ble de til sin store overraskelse informert om avgjørelsen. – Det var hele tiden før avreise til leirskolen meningen at Louise skulle være med. På leirskolen var dessuten blodsukkernivåene enda bedre regulert enn de er i hverdagen, forteller Vera og Kim Robert. – Vi fikk inntrykk av at de fryktet at saften Diabetes 6/2020 35

TRYGG TUR: Familien tok med seg en profesjonell fjellfører, som førte dem til toppen. I tillegg hadde Louise med masse energibarer og energiposer.

Louise kom til toppen med blodsukker på ca. 7. Det var aldri behov for hverken å tvangsspise eller å snu. Hun måtte faktisk ta insulin for å komme seg litt ned.

FRA TÅRER TIL GLEDE: Louise gråt da skolen nektet henne å bli med klassen på turen til Galdhøpiggen. Da familien senere tok turen, var humøret på topp.

hennes med karbohydrater skulle fryse der oppe. Men vi har vært mye ute vinterstid og stått slalåm uten at det har skjedd. Louise hadde også med seg masse energibarer og energiposer. – Det var egentlig så mye sukker at det hadde vært nok for resten av året. Da hun kom hjem, hadde hun bare brukt litt av det. Det var masse igjen! – VANVITTIG BRA

GOD MESTRINGSFØLELSE: For Louise var det mye mestring i å nå toppen. Her sammen med foreldrene og lillesøster Mia Sofie.

36 Diabetes 6/2020

Fjellfører Christian Nesset, som i oktober fulgte familien Hauge/Damlien til Galdhøpiggens topp på 2469 moh., er full av lovord om Louises vei til topps. – Turen gikk vanvittig bra. For Louise var det mye mestring i å nå toppen. Det var tungt, men det er det for alle. Det var ikke tyngre for henne enn for andre som går til Galdhøpiggen, sier Nesset. Til daglig jobber han selv på leirskole, på

Frosta leirskole i Trøndelag. I tillegg er han fjellfører og gjennomfører årlig mange turer som guide på fjell over hele Sør-Norge. Han ønsker ikke å si hva han tenker om at Myklerud skole og Jotunfjell leirskole nektet Louise å bli med på klasseturen (se mer i egen sak). – Men på turen med meg hadde Louise ingen utfordringer på grunn av sin diabetes. Hun hadde ingen andre utfordringer heller. Hele familien er friske, raske og spreke, sier Nesset. Familien brukte seks og en halv time på turen opp og ned. Det er raskere enn gjennomsnittet. – Louise kom til toppen med blodsukker på ca. 7. Det var aldri behov for hverken å tvangsspise eller å snu. Hun måtte faktisk ta insulin for å komme seg litt ned, forteller pappa Kim Robert Damlien.

TÅKE PÅ TOPPEN: – Det var kjempekult og morsomt å komme på toppen. Utsikten var kjempefin, selv om det var litt tåkete, sier Louise. Diabetes 6/2020 37

Støtte fra FFO og Diabetesforbundet Både Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Diabetesforbundets advokat er klare på at skolen er forpliktet til å tilrettelegge.

ouises foreldre legger ikke skjul på at samarbeidet med Myklerud skole er vanskelig. Etter leirskolen har foreldrene og skolen hatt

møte. – Rektor sa til oss at de ikke har plikt til å tilrettelegge for en slik tur. De mener de har strukket seg langt, sier foreldrene, som har fått mange støttereaksjoner, spesielt fra andre personer med diabetes på sosiale medier. Der har mange reagert på det de mener er forskjellsbehandling. Også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) gir støtte: Opplæringsloven forplikter skolen til å ha et likeverdig opplæringstilbud til alle, uavhengig av funksjonsnivå. Foreldrene har vært i kontakt med rettighetssenteret til FFO, som i en epost til foreldrene blant annet skriver at «alle elevene skal ha mulighet til å delta på lik linje». «ULOVLIG DISKRIMINERING»

Diabetesforbundets advokat, Stephan Didrich Eid, mener foreldrene bør klage på skolens håndtering. «Skolen kan ikke uten videre utelukke diabetikere fra klassens planer. I utgangspunktet vil det lett bli ansett som ulovlig

Skolen kan ikke uten videre utelukke diabetikere fra klassens planer. I utgangspunktet vil det lett bli ansett som ulovlig diskriminering. Diabetesforbundets advokat Stephan Didrich Eid

diskriminering», skriver han i en epost. Louise hadde med seg to assistenter som hadde henne som hovedoppgave på turen. Advokaten mener at egne assistenter, og det at Louise er fjellvant, burde være argumenter for at hun skulle få være med på fjellturen. «Med assistentene fikk læreren i høy grad lempet på sitt ansvar for ivaretakelsen av elevens eventuelle spesielle behov», skriver Eid. FYLKESMANN OG DISKRIMINERINGSNEMND

Foreldrene har bestemt seg for å ta saken videre til både Fylkesmannen, som har tilsyn med kommunen, og til den offentlige diskrimineringsnemnda, som avgjør klager på diskriminering. – Selv om vi hadde en flott familietur til Galdhøpiggen, mener vi det er helt feil at skolen nektet Louise å være med på turen da resten av klassen gikk. – Hva håper dere å oppnå ved å klage på skolens håndtering? – Skolen tar i ettertid null kritikk for sin håndtering. De mener museumstur var et likeverdig tilbud. Vi vil ikke at andre barn skal bli satt på utsiden slik.

TAR SAKEN VIDERE: Foreldrene til Louise har vært i kontakt med Fylkesmannen og diskrimineringsnemnda. I skrivende stund venter de fortsatt på svar.

38 Diabetes 6/2020

OPPGITT: Louises foreldre er oppgitt over at skolen nektet Louise å bli med klassen på turen til Galdhøpiggen.

Derfor nektet skolen Hverken Myklerud skole eller Jotunfjell leirskole ønsker å begrunne hvorfor de nektet Louise å være med til Galdhøpiggen.

iabetes har spurt både rektoren og kontaktlæreren ved Myklerud skole om hvorfor skolen nektet, hva de tenker om kritikken de har fått, og om skolen sett i ettertid kunne gjort noe annerledes. Men rektor vil ikke besvare spørsmål eller stille til intervju. – Skolen har ikke anledning til å svare på spørsmål, skriver rektor Janicke Ruud i en epost, og henviser til taushetsplikten skolen har. Læreren har ikke besvart eposten fra Diabetes. LEIRSKOLEN BEKYMRET

Men i et referat fra møte mellom skolen og jentas foreldre, som Diabetes har fått kopi av, går det fram hvorfor skolen nektet å ta med Louise til Galdhøpiggen. Ifølge referatet, ført i pennen av rektor, var det Jotunfjell leirskole som først uttrykte bekymring over å ta med Louise på dagsturen fra leirskolen og opp til Galdhøpiggens topp. De viser til at det ikke er mobildekning på toppen og dermed vanskelig å få legehjelp, og at eneste alternativ ved problemer er at hele gruppen må snu. De mente også det var fare for at en slange med saft skulle fryse, og at jentas diabetes er altfor uregulert.

– Med bakgrunn i dette vurderte Myklerud skoles ansatte at det var for stor risiko for Louise å delta på turen. De ansatte mente også at det medisinske ansvaret deres ble for stort, skriver rektor. Hun mener det alternative opplegget på museum var likeverdig. «NORMAL FYSISK FORM»

For å gå Galdhøpiggen bør elevene være i normal fysisk form, ha motivasjon, og ha hensiktsmessige klær og utstyr.

Diabetes har også stilt spørsmål til Jotunfjell leirskole. «Vi hverken kan eller ønsker å kommentere», skriver Knut-Erik Tessnes ved Jotunfjell leirskole i en epost. Han viser imidlertid til at skolen har 30 års erfaring med leirskole i høyfjellet, og at sikkerhet er førsteprioritet for de 1500 elevene som årlig er på leirskolen. «For å gå på Galdhøpiggen bør elevene være i normal fysisk form, ha motivasjon, og ha hensiktsmessige klær og utstyr» skriver Tessnes. Louises pappa, Kim Robert Damlien, avviser at det ikke var telefondekning på toppen. – Min telefon ringte stort sett hele ferden opp dit, og på toppen snakket mammaen til Louise med en telefonselger. Foreldrene viser også til at Louise hadde det samme utstyret for turen som de andre elevene.

Diabetes 6/2020 39

HAR DU DIABETES? Snakk med noen som forstår

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon ØIVIND DIABETES TYPE 1

Tips i hverdagen gir trygghet UNNI MAMMA TIL JENTE 13 ÅR

Det hjelper å snakke med noen som forstår KARI DIABETES TYPE 2

diabetes.no/likeperson

72 timers insulintilførsel uten avbrudd1 Fleksibel og tilpasset Slangeløs2 Vanntett3

Skann her for mer informasjon

Distributør

1. Opptil 3 dagers kontinuerlig insulintilførsel. 2.Ved start skal PDM-enheten og poden være plassert inntil hverandre og være i berøring, enten i eller utenfor brettet, for å sikre korrekt kommunikasjon under priming. Rekkevidde 1,5 meter under normal anvendelse, opptil 15 meter avhengig av omgivelsene. 3. Poden er IP28-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dyp i inntil 60 minutter. PDM-enheten er ikke vanntett. ©2020 Insulet International LTD. Produsent. Omnipod, Omnipod-logotypen, DASH och DASH-logotypen er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner. Alle rettigheter forbeholdes. Nordic Infucare, Blindernveien 5, 0361 Oslo, www.infucare.no OMNI.NO.014-01-NOV2020

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Scary sukkerkick

å var den her plutselig igjen, den nifseste dagen – Når skal vi ut å gå? Skal vi gå nå? Er det lenge til vi i året da nabolaget fylles med skrekkinngytende skal gå? små rebeller som truer med knask eller knep. Jeg sjekker blodsukkeret og ser pilen peker oppover, Lille frøken dia har planlagt kostymet i ukesvis tendensen er ikke til å ta feil av, spenningen er i ferd med og går og tripper med de tynne, hengslede bena som strek- å bygge seg opp i den spinkle pikekroppen. ker seg flere centimeter i måneden. Gresskarlykten kaster levende skygger i innkjørselen, flaggermusa lager raspelyder på veggen og godteskåla er – Du må male meg mamma, jeg skal være skjelett! Hun setter seg ved kjøkkenbordet og skyter fram haka. fylt til randen, klar for innhogg fra grådige barnenever. Det er en sann utfordring å få henne til å sitte stille det lille Koronavennlig Halloween, i år er det bare avtalte besøk kvarteret det tar å ferdigstille det bleke ansiktet med uthu- hos klassevenner som gjelder. lede, sorte øyne og glidelåsmunn. – På med sko og jakker, jenter, tiden er inne. Det hvines og knises. På et blunk er påkledningen unna– Husker du i fjor, mamma, da jeg ikke fikk lov å åpne døra fordi de som banka på var så nifse? Får jeg åpne døra gjort. Alt for lite klær med tanke på den kalde vinden, men i år, mamma? kostymene må jo vises, må vite. Skjeletter går ikke med Etter å ha grøsset oss gjennom de fire første Harry skjerf og boblejakker, må du jo skjønne. Og i alle fall ikke Potter-filmene, er det vel lite som skremmer vannet av med refleks! Blodsukkeret ligger jevnt på jentungen lenger, så ønsket blir innvilget. 11-tallet. Skal jeg reparere, eller I mitt stille sinn spekulerer jeg ikke? Jeg vet jo hun går i stup, når på hva som er den beste taktikken Små skjeletter skrangler hun kommer ut i kulda og aktivii år, for å balansere spenning, sukteten øker. Samtidig er det vel ikke av kuldegysninger og kerkick og iskald vind i ei sann små mengder sukker som skal inn spenning, pilen peker ned! smørje. Sette ekstra bolus og risii kroppen i løpet av den neste Frykt har alltid fått lille kere føling i kveldsmørket? Vente timen, trenger jeg ta med følingstil etter runden og risikere skymat? frøken dia til å stupe. høye, på grensen til syrevennlige Jeg putter en ekstra juice i jakverdier? Eller sette forlenget bolus kelomma, druesukker i den andre. og skru opp basalen med 70, kanskje 80 prosent de neste Klok av skade. Øynene er som regel mer sultne på søtsaker enn magen, har jeg etter hvert lært. timene? Skulle gitt mye for en fasit, gitt. Det banker på døra. Ingen er utenfor. Det banker igjen. Med hver sin bøtte suser de avgårde i mørket, Mor må Vi åpner døra forsiktig på gløtt. Et blondt bustehode og et småjogge for å holde følge. Ruten er klar. Først til Matheo, lite skjelett spretter fram og roper. BØØØH! Showet er i så til Philip, deretter Kaja, Ane og Tobias før vi avslutter gang. med nabolagets skumleste Halloween-hus, hos Lilly Mari. – Kan du male meg også? Jeg vil være sånn, sier det lille Der selveste Maleficent har tatt bolig i mors skikkelse, hvor monsteret og peker på lille frøken dia. spindelvevet henger tykt på veggene og ond latter møter – Men jeg vil ha rødt rundt øynene, fastslår hun og deg i døra. gliser til klassevenninnen. – Tør dere komme innenfor?? Det lille skjelettet baner seg veg inn på kjøkkenet og Små skjeletter skrangler av kuldegysninger og spenning, setter seg forventningsfull på nærmeste krakk. pilen peker ned! Frykt har alltid fått lille frøken dia til å Det gule bustehodet vinker farvel, og overlater de to stupe. små krapylene i mine hender. – Spis litt godteri du jenta mi! 42 Diabetes 6/2020

ILLUSTRASJON: PIA MARIE LERSETH

Hun hiver innpå et par sjokolader og tar en kjærlighet i munnen. Pila peker fortsatt ned. Vi lister oss gjennom kirkegården. Må jo hilse på farmor på en sånn dag. Det lyser fra fem hundre gravsteder. Flammene fra gravlyktene kaster lange skygger. Pip–pip–pip. Det lille skjelettet er om mulig enda blekere. Pila flater ut på 2,7 der vi befinner oss mellom gravstøtter og virvlende høstblad.

– Ta en juice du jenta mi, og du må gjerne spise mer godteri om du vil. To små slitne og kalde skjeletter rusler klaprende hjemover. Bøttene er fulle av snop og hodene fulle av inntrykk. Snart ligger de på hver sin pute og svever inn i drømmeland. – Du mamma? Jeg er ikke så glad i godteri jeg, sier lille frøken dia og sovner med et sukk. Og så kommer halen ... den uforutsigbare gummigodterihalen ... Diabetes 6/2020 43

10 forslag med lite sukker:

JA, DU KAN ABSOLUTT NYTE VIN TIL JULEMATEN De fleste gode viner er tørre og sukkerfrie. Det betyr at du har mye å velge mellom til julematen. TEKST AASE JACOBSEN, VINEKSPERT

t vinene er tørre og sukkerfrie, betyr at de er gjæret helt ut ved at alt druesukkeret er konvertert til alkohol. På Vinmonopolet spesifiseres ikke sukkerinnhold under 3 gram per liter, som vil si maks 0,3– 0,4 gram sukker per glass. Dermed kan du trygt velge en slik vin til maten. Her får du noen gode råd. Men er du i polbutikken, kan du selv orientere deg om dette forholdet ved å studere hyllemarkørene eller bruke nettsider og apper. At en vin er helt tørr, er ikke alene en kvalitetsgaranti. Og hvis du skal bruke vinen til et spesielt måltid – eller som så ofte i juletiden, til flere forskjellige retter – da skal du lese videre.

KRAFT OG FYLDE

VARIERT MENY

Julemenyen er like variert som landet vårt er langstrakt. Fra torsk i sør til røkt pinnekjøtt i vest, ribbe i øst og kveite i nord. Derfor er det vanskelig å velge én vin til alt dette, men så er det også sjelden at man spiser alle disse rettene på én og samme kveld. Det aller enkleste å finne en tørr hvitvin

44 Diabetes 6/2020

og rødvin til, er torsk og ribbe. Til torsk vil jeg gå for en saftig og leskende rødvin med lite tanniner, som herlige (1) Guy Breton Cuvée Marylou Beaujolais Village 2019 (varenr. 12342301, kr 219,90) eller (2) Louis Jadot Beaujolais Villages 2019 (varenr. 4813301, kr 174,90) som begge må bestilles. Eller en aromatisk hvitvin som (3) Jean Pabiot Domaine des Fines Caillottes Pouilly Fumé 2019 (varenr. 1502101, kr 235,90). Det er selvsagt en forutsetning at tilbehøret er av den klassiske sorten som Sandefjordsmør eller baconfett. Den finnes på 120 pol.

Til ribbe trengs ikke uventet mer kraft og fylde, syrer og/eller tanniner som kan rense opp etter alt fettet, men heller ikke mer enn at det oppstår problemer i møtet med det ofte søte tilbehøret som svisker og rødkål. Hvis du følger en sukkerfri diett, er du sikkert forsiktig med dette uansett. Min ribbefavoritt på den røde siden er (4) Ioppa Ghemme 2010 (varenr. 161801, kr 259,90) som finnes på minst 62 pol. Den

nyter jeg også til pinnekjøttet som jeg alltid vanner godt ut og dampkoker lenge; selv det røkte pinnekjøttet klarer denne vinen å håndtere. Er du så dristig å gå for en hvitvin, er (5) Ch. Fuissé Pouilly-Fuissé Tête de Cuvée 2018 (varenr. 897401, kr 319,90) et godt valg – en usedvanlig fyldig og rikere helt tørr hvit burgundstil i dette prissjiktet. Er det for dyrt, kan du velge (6) Famille Paquet MâconLugny Les Charmes Chardonnay 2019 (varenr. 10644301, kr 179,90) som byr på mye smak for pengene. Men den har ikke like mye kraft som den dyrere utgaven – det er vanskelig å få i pose og sekk. Begge finnes for øvrig i flere enn 62 polutsalg.

UTFORDRINGER

Mye av annen norsk julemat har en del utfordrende aromaer som ofte ber om noe som har litt sødme. Dette for å unngå full kræsj i munnhulen slik at smaksopplevelsen blir mindre god. Det holder å nevne lutefisk og rakfisk – den første med sine særegne aromaer fra lutingen, den andre med sine klare fermenterte toner etter melkesyregjæringen. Men akkurat disse utfordringene kan møtes med en helt knusktørr musserende vin av god kvalitet. Det siste forholdet er viktig, siden restsukker brukes aktivt for å kamuflere ikke-perfekt vare – en form for sminke med andre ord. Når druene som brukes er perfekte, blir også sluttresultatet det. Den spesielle prosessen hvor boblene skapes i flasken og vinen får hvile lenge på bunnfallet, gir vinen ekstra dybde og karakter, ikke ulikt umami, og dette er aromaer som også

gjenfinnes i norske juletradisjoner. En slik vin kan også nytes til (det urøkte) pinnekjøttet. Det geniale er at de kjemiske prosessene som skjer under tørkingen av kjøttet, ligner på de førnevnte bunnfalltonene. Derfor kan du med stor trygghet velge (7) Juvé y Camps Reserva de la Familia Gran Reserva Brut Nature Limited Edition 2015 (varenr. 5337501, kr 194,90) som din julevin med bobler. Denne cavaen er på plass i minst 62 polutsalg. Den finnes også i store flasker, såkalt magnum (1,5 liter) og dobbelmagnum (3 liter), som er ekstra festlig om juleselskapet tillater flere deltakere. Et alternativ er den tyske, litt dyrere, men svært smaksintense sekten (8) Strauch Riesling Vieilles Vignes Extra Brut 2014 (varenr 12342301, kr 324,90). Den må riktignok bestilles, men er du ute i god tid, rekker den fram til jul. MUSSERENDE

I samme åndedrag må jeg slå et slag for norsk sider som passer perfekt til julematen. Her er det riktignok stor variasjon i mengden sukker, men (9) Solhøi Cider Aromia 2018 (varenr. 12121201, kr 184,90) er knusk tørr og samtidig svært smaksrik med spennende aromaer fra innslaget av aroniabærene. Den gjør jobben overfor ribbe, pinnekjøtt, også det røkte – og vilt dersom det står på julemenyen. Den kan ikke lenger bestilles, men finnes på en rekke polutsalg over hele landet. Fra samme siderprodusent kommer (10) Solhøi Cider Plump 2019 (varenr. 11881901, kr 219,90) som takket være plommene har fått ekstra dybde og er en utmerket kandidat til julemenyen.

Diabetes 6/2020 45

ERNÆRINGSFYSIOLOGENS BESTE RÅD:

T I P S!

Slik holder du blodsukkeret stabilt i julen I julen ønsker vi gjerne å kose oss litt ekstra med god mat og drikke. Men selv om du ikke kan ta juleferie fra diabetes, finnes det også noen tips for at du kan nyte god mat uten at blodsukkeret trenger å gå helt bananas. TEKST RAGNHILD GJEVRE, DIABETESFORBUNDETS KLINISKE ERNÆRINGSFYSIOLOG

Mengde har selvfølgelig mye å si. Om du tar en liten bit kake eller litt annen søt dessert, vil ikke det gjøre et veldig stort utslag på blodsukkeret. Men ikke spis deg mett på dette.

Sukkerholdig drikke øker blodsukkeret raskt og mye. Velg gjerne sukkerfrie alternativer der det lar seg gjøre, og vær bevisst på at karbohydratinnholdet i øl kan være ganske høyt, og at sukkerinnholdet i vin varierer fra type til type.

Sammensetningen av måltidet påvirker også hvordan blodsukkerstigningen blir. Prøv derfor å inkludere fett og/eller proteiner, for eksempel med å tilsette nøtter til is eller på en fruktsalat. Dette gjør at maten bruker lengre tid gjennom fordøyelsen, blodsukkerstigningen blir slakere og du føler deg mett lenger.

46 Diabetes 6/2020

Men viktigst av alt: Husk at det er totalen som betyr noe. Unn deg noe godt innimellom og kos deg uten dårlig samvittighet. På neste side får du oppskrifter på to sukkerfrie desserter som passer godt i julen.

Sjokolademousse INGREDIENSER 2 modne bananer 1 avokado 3 ss kakaopulver 2 ss mager kesam NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 319 kcal 24 g KH 19,5 g fett 7,5 g protein Per 100 g 10 g KH

Prøv en deilig og superenkel dessert helt uten tilsatt sukker. 2 porsjoner

ca. 10 min

FREMGANGSMÅTE Bland alle ingrediensene sammen til en mos. Bruk gjerne stavmikser eller blender. Fordel moussen i to skåler, sett den deretter kaldt i én time. Tilsett gjerne noen bær og hakkede mandler på toppen før servering.

Karamellpudding INGREDIENSER 1 dl tagatesse til karamellisering (kjøpes i helsekostforretning) 4 egg 1 ss stevia * 1 ss sukrin melis * 1 ts vaniljepulver (fås i helsekost og større matbutikker) 4 dl lettmelk 2 dl fløte *hvis ønskelig kan du bruke kun stevia eller sukrin melis NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 212 kcal 7 g KH 17 g fett 7,5 g protein Per 100 g 5 g KH

uten tilsatt sukker

Prøv en deilig og superenkel dessert helt uten tilsatt sukker. 6 porsjoner

ca. 45 min

FREMGANGSMÅTE Sett ovnene på 130 grader (over/undervarme). Bruk en form på omtrent 1 liter (brødform eller lignende). Sett formen i ovnen slik at den blir varm. Varm opp en tørr panne til middels varme, og ha i tagatessen. Rør i tagatessen når den begynner å få farge/smelte. Pass på at det ikke blir brent. Rør til alt er flytende og har fått en gyllen, fin farge. Ta formen ut av ovnen, og hell den smeltede tagatessen over i formen. Beveg på formen slik at du får et tynt lag karamell/tagatesse langs kantene i formen og langs bunnen. Sett formen til avkjøling i kjøleskapet. Visp eggene forsiktig sammen i en bolle. Visper du for mye, blir det luftbobler i puddingen. Bland melk og fløte sammen med stevia, sukrin melis og vanilje. Hell melkeblandingen over i bollen med eggene, men bruk en sil så du slipper klumper fra eggehviten i puddingen. Hell over i formen, og sett den i en dyp langpanne på

nederste rille i ovnen. Kok opp vann, og hell i langpannen så den er nesten full av vann. Sørg for at vannet ikke koker underveis mens puddingen er i ovnen. Puddingen er klar etter omtrent én time. Puddingen skal være litt løs i konsistensen, men ikke flytende, da må den stå litt til. La puddingen stå i vannbadet til vannet er avkjølt. Sett puddingen kaldt. Puddingen blir stivere i kjøleskapet.

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Nordisk jul Jula står for døren, og for mange er mat en viktig del av tradisjonene i denne høytiden. Om kjøkkenet skal fylles med duften av pinnekjøtt, ribbe, lutefisk eller en annen julefavoritt, varierer rundt omkring i de ulike hjem. Men vi skal ikke lenger enn til våre naboland før det er andre retter som hører med når den tradisjonsrike julemiddagen skal tilberedes. I denne utgaven har vi tatt med typiske julemiddager fra de andre nordiske landene. Fra Sverige lar vi oss inspirere av juleskinke, i Danmark kan de friste med and, og på Island går det for mange i hangikjøtt – bedre kjent her hjemme som lam-

melår. Kanskje du kan la deg inspirere til å prøve noe nytt i løpet av julen? Men: Selv om julen for mange er et kjærkommet lyspunkt i den mørkeste årstiden, kan vi ikke beskylde den for å være den sunneste høytiden, sånn matmessig. Det stemmer riktignok at det har mer å si hva du spiser mellom nyttår og jul enn mellom jul og nyttår. Men et en-til-to-ukers etegilde kan sette sine spor – hvis du ikke er litt bevisst på hva du putter i deg. En god balanse og litt gjennomtenkte valg er nøkkelen. På sidene 44-45 få du oppskrifter på diabetesvennlige desserter, pluss noen tips til hvordan du kan gjøre maten i julen mer diabetesvennlig. Her kommer i første omgang fem tips for en litt sunnere julefeiring. • Ikke glem fem om dagen: Skjær opp

litt grønt til julefrokosten, lag et fruktfat som kan stå fremme og forsyn deg med grønnsaker til julemiddagen, så blir det enklere å få i seg fem om dagen. • En liten neve med nøtter metter godt og er et supert mellommåltid. • Prøv å opprettholde en god måltidsrytme med jevnt matinntak selv om det er ferie og «unntakstilstand». • Frisk luft og litt bevegelse gjør godt for hele kroppen, så en tur ut hver dag bør prioriteres. • Nyt ferien og sov godt. Å få nok søvn er en viktig del av å bevare god helse.

Bla om for tre fristende oppskrifter ▶ Diabetes 6/2020 49

INGREDIENSER 1,2 kg ferdig kokt juleskinke 2 ss olje Saften av 1 appelsin 1 ss honning 4 ss soyasaus 1 ts salt 0,5 ts pepper 3 gulrøtter i staver ¼ kålrot i staver ¼ sellerirot i staver 2 rødløk i båter 1 fennikel i båter 8 poteter delt i to på langs Panering 3 ss griljermel 2 ss smør 2 ss hakket bladpersille 30 g parmesan NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 477 kcal 27,5 g KH 17,5 g fett 49, 5 g protein Per 100 g 5,5 g KH

50 Diabetes 6/2020

Juleskinke I Sverige serveres det gjerne bugnende julebord med både varme og kalde retter. En rett som du alltid finner, er juleskinke. Den kan du kjøpe ferdig kokt i butikken, og den egner seg ypperlig til raske, smakfulle retter. Denne retten krever lite forberedelse – til god hjelp når du vil bruke tiden på andre ting. 6 porsjoner

ca. 30 min

FREMGANGSMÅTE Bland sammen olivenolje, saften av en appelsin, flytende honning og soyasaus i en stor bolle. Vend grønnsaker og potet inn i blandingen, krydre med salt og pepper. Legg det over i en ildfast form eller langpanne, og sett formen midt i stekeovnen. Bak grønnsakene på 225°C i 20–25 minutter, eller til de er knapt møre.

Skjær juleskinke i skiver, og legg dem over grønnsakene i formen. Bland alle ingrediensene i paneringen, og strø den over skinken. Fordel eventuelt noen små klatter med smør på toppen. Sett formen tilbake i ovnen, og stek videre til paneringen er gyllen og kjøttet er varmt.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

Helstekt and Helstekt og gyllenbrun and servert med eplebåter, svisker og fiken er fristende og smakfull mat. I Danmark er and like populær middag på julaften som ribbe er her i Norge. 4 posjoner

Over 60 min

FREMGANGSMÅTE Bind lårene sammen ved benknokene. Krydre med salt og pepper, og gni det godt inn i anden. La den gjerne ligge 30–40 minutter på kjøkkenbenken. Legg anden på en rist i en langpanne eller ildfast form. Press over sitronsaft, og la gjerne sitronen bli med under stekingen. Bruk en ostehøvel, og skjær tynne skiver av smøret. Legg skivene over andebrystene. Hell vann i langpannen. Stek anden midt i

stekeovnen på 225°C i 20 minutter. Ta ut langpannen, fjern risten, og legg anden tilbake i formen. Del eplene i båter, og legg i langpannen sammen med svisker. Stikk inn et steketermometer i andebrystet (pass på at termometeret ikke treffer ben). Øs gjerne litt kraft over anden. Dette kan gjentas flere ganger i løpet av steketiden. Stek videre på 160°C til kjernetemperaturen viser 58–60°C. Dette tar omtrent 1 time. Steketiden avhenger av størrelsen på anden.

INGREDIENSER 1 and (cirka 2,5 kg) 1,5 ss grovt salt 1 ss kvernet pepper 1 sitron 50 g smør 4 dl vann 2 epler 1 pk svisker (cirka 200 g) NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 735 kcal 26 g KH 36 g fett 74 g protein Per 100 g 4 g KH

Server med epler og svisker.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MATPRAT

Diabetes 6/2020 51

Røkt lammelår INGREDIENSER 1 lettsaltet, røkt lammelår (2,5–3,5 kg) 1 løk 1 gulrot 3 laurbærblad 1 ts hel pepper 2 dl vann Stuede grønnsaker 4 gulrøtter 4 skiver kålrot 2 persillerot 1 sellerirot 4 ss smør 4 ss hvetemel 6 dl melk 2 dl matfløte 2 ts salt 1 ts pepper 2 ss friske urter NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 639 kcal 19,5 g KH 35 g fett 58 g protein Per 100 g 3 g KH

52 Diabetes 6/2020

Lettsaltet og røkt lammelår er herlig, rustikk og smakfull mat som er perfekt å servere til gjestene dine. For mange er denne retten knyttet til høytid, og på Island er dette – eller hangikjöt som de kaller det – tradisjonell julemat. 8 porsjon

over 60 min

FREMGANGSMÅTE Legg et ark aluminiumsfolie over i en ildfast form/langpanne. Skrell gulrot og løk, kutt i grove biter, og ha dem over på folien sammen med laurbærblad og hel pepper. Legg lammelåret over, hell på vann, og stikk et steketermometer inn i den mest kjøttfulle delen av låret. Pakk folien godt rundt. Sett formen inn i ovnen på 125°C i cirka 3–3,5 timer. Ta ut lammelåret når steketermometeret viser 70°C, og la det hvile i 15–20 minutter. Skrell og kutt gulrot, kålrot, persillerot og sellerirot i terninger.

Kok dem møre i lettsaltet vann, cirka 10 minutter. Sil av kokevannet. Smelt smør, og ha i mel. Rør godt til en glatt jevning. Spe med melk og fløte under omrøring. Rør godt til du har en klumpefri saus. La sausen kok i cirka 5 minutter. Rør av og til. Smak til med salt og pepper. Vend inn godt avrente grønnsaker. Ha i grovhakkede friske urter rett før servering. Skjær lammelåret i fine skiver. Server med stuede rotgrønnsaker og stekesjy. Kokte poteter passer godt til.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag. SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille. • 20% rabatt på solbrille med styrke. • 25% rabatt på komfortdråper. MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. • 10% rabatt på fremtidige behandlinger. Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling. TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs. MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring. • Se nettsiden for flere typer forsikringer. GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året. Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene. Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys. Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid. Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Vipps 200 kroner til 131293. Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

Bli sprek med årets julekalender! I en travel småbarnstid kan det være vanskelig å prioritere trening. Småbarnsmamma Cathrine Solheim Kolve gir deg motivasjonen du trenger for å komme i gang. Denne litt forsinkede julekalenderen gjør deg sterkere både fysisk og psykisk, med det ekstra energipåfyllet du fortjener. Programmet kan også tas med inn i det nye året. Foto: Erik M. Sundt

NB:

I noen av disse øvelsene kan det være lurt å ha med noen som passer på at barnet ikke slår seg. Og husk at du også kan bruke det du måtte ha tilgjengelig: en tung bok, en stor brusflaske, hunden … 56 Diabetes 6/2020

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Altern

ativ 1:

2 4 øve lser X repeti 10 sjoner X 1 run de.

Altern

iv 2: 6 øve l s er X 10 repeti sjoner X4 runder .

Tren deg sterk og glad! Programmet er lagt opp slik at du kan kjøre alle 24 øvelsene én runde. Du kan også velge ett av miniprogrammene og kjøre fire

CATHRINES MOTIVASJONSTIPS

Prioriter det! Du finner alltid tid om du går inn for det. Det er en viktig prioritering – like viktig som å sette på enda en vaskemaskin, selv om klesvasken kanskje føles viktigst akkurat der og da.

Sørg for egentid! Det er ingen hemmelighet at det er hektisk med småbarn, og noen ganger føles det som de henger konstant på deg. Da føles det deilig med en time «avbrekk» og litt alenetid. Det er viktig for hele familien.

Trening med mening. For meg er det vel så viktig å være sterk nok til å løfte sønnen min, i tillegg til tre handleposer, på vei hjem. Trening gjør meg myk nok til å følge etter ham på lekeplassen, og gir meg energi nok til å være en god mor etter en lang arbeidsdag. Dette hjelper treningen meg med.

MINIPROGRAM 1: 1. OPPVARMING: SKULDERRULLE, ROTASJON, BØY OG STREKK, SIDESTREKK Slik gjør du: Rull skuldrene ved å bevege dem fram, opp, bakover og ned igjen. Repeter flere ganger i en rolig bevegelse. Hold armene med 90 graders vinkel i albuen. Roter overkroppen til én side, og se etter hånden. Gjør den samme bevegelsen til den andre siden. Bøy og strekk i overkroppen ved å bevege armene forover og bakover i rolig tempo. Strekk armen over hodet, og len overkroppen litt til siden. Bytt arm, og repeter til andre siden. Du trener: Bevegelighetstrening for overkroppen og alle ryggens funksjoner. Øvelsene gjør kroppen klar til styrkeøvelser.

2. KNEBØY Slik gjør du: Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Bøy knærne, og press opp igjen. Hold blikket rett fram og knær over tær. Du trener: Framside lår og sete.

Bla om for flere øvelser ▶ Diabetes 6/2020 57

Finn formen 3. ARMHEVINGER Slik gjør du: Sett hendende litt utenfor skulderbredde. Senk deg rolig ned mot gulvet. Aktiver magen for å holde overkroppen sterk og stabil. Press opp igjen rett før brystkassen berører gulvet. Du trener: Bakside arm og framside bryst.

4. RYGGHEV Slik gjør du: Ligg på magen med bena litt fra hverandre. La bena hvile på gulvet. Løft overkroppen rolig opp og ned. Hold blikket ned mot gulvet. Du trener: Den store ryggstrekker.

5. BRYSTPRESS

6. SIT-UPS

Slik gjør du: Press flaskene rolig og kontrollert opp mot taket, før du senker dem ned igjen til utgangsposisjon. Du trener: Framside bryst og bakside arm.

Slik gjør du: Legg deg på ryggen med fotsålene i gulvet. Rull kontrollert opp ved å aktivere magemusklene og hofteleddsbøyer. Kom rolig tilbake til utgangsposisjon, og gjenta. Du trener: Magemuskler.

58 Diabetes 6/2020

MINIPROGRAM 2: 7. PLANKE MED FOT FRAM OG ARM I SIRKEL Slik gjør du: Stå i en planke med strake armer. Plasser en fot ved siden av hånden. Roter i overkroppen ved å dra armen opp i luften. Kom rolig tilbake til utgangsposisjon, og gjenta andre siden. Du trener: Kjernemuskulatur og bevegelighet i armer og ben.

8. BULGARSK UTFALL Slik gjør du: Bøy knærne, og press rolig opp igjen. Hold ryggen rett. Sørg for at knær og tær peker rett fram. Hold bekkenet i en stabil, vannrett posisjon. Du trener: Framside lår og sete. Balansemomentet styrker kjernemusklene.

9. DIPS Slik gjør du: Plasser hendene på en stol eller et bord. La fingrene peke framover. Bøy i albuene, og press tilbake til utgangsposisjon før du repeterer bevegelsen. Pass på å ikke henge i skuldrene. Du trener: Bakside arm.

Diabetes 6/2020 59

Finn formen 10. HOFTEHEV Slik gjør du: Ligg på ryggen med fotsålene i gulvet. Løft setet opp, slik at det blir skapt en rett linje fra knærne til skuldrene. Senk setet rolig ned igjen, og gjenta øvelsen. Du trener: Bakside lår og sete.

11. FJELLKLATRER Slik gjør du: Stabiliser mage og rygg. Dra kneet opp mot brystet, annethvert ben i raskt tempo. Se for deg at du skal opp i «løpetempo». Hold øvelsen i ca. 40 sekunder eller så lenge du klarer. Du trener: Kjernemuskulatur, ben og kondisjon.

12. BÅTEN Slik gjør du: Sitt på rumpa med bena over gulvet og overkroppen lent litt bakover. Stabiliser mage og rygg for å få en god utgangsstilling. Unngå å «falle sammen» i ryggen. Hold øvelsen i ca. 40 sekunder eller så lenge du klarer. Du trener: Magemusklene.

60 Diabetes 6/2020

MINIPROGRAM 3: 13. UTFALL SIDEN Slik gjør du: Gjør et utfall til én side, og trykk ifra underlaget for å komme tilbake til stående posisjon. Repeter øvelsen til andre siden. Hold blikket rett fram og ryggen rett. Du trener: Framside lår og sete.

14. STÅENDE ROING Slik gjør du: Hold overkroppen framoverlent med rett rygg. Press skulderbladene sammen og albuene bakover. Slipp armene ned igjen mot gulvet før du repeterer. Du trener: Den store ryggstrekker.

15. MARKLØFT

16. SITTING LEG WHISK

Slik gjør du: Start i stående posisjon. Fell overkroppen framover med rett rygg. Hold flaskene så tett mot kroppen som mulig. Beveg deg rolig opp med rett rygg hele veien. Gjenta bevegelsen. Du trener: sete, rygg og bakside lår

Slik gjør du: Sitt på rumpa med bena over gulvet og overkroppen lent litt bakover. Hold øvelsen statisk i overkroppen mens du beveger bena raskt opp og ned i små bevegelser. Du trener: Magemusklene.

Diabetes 6/2020 61

Finn formen

17. TÅHEV Slik gjør du: Stå godt plassert med begge bena i gulvet. Skyv hælene opp i en tåhev, senk rolig tilbake til utgangsposisjon før du repeterer. Du trener: Bakside legg.

18. PLANKEN Slik gjør du: Plasser albuene rett under skulderleddet. Fokuser på å stramme magemusklene for å unngå svai i korsryggen. Hold kroppen strak. Hold øvelsen i ca. 40 sekunder eller så lenge du klarer. Du trener: Magemusklene.

62 Diabetes 6/2020

MINIPROGRAM 4: 19. UTFALL BAK Slik gjør du: Hold ryggen rett. Plasser foten i et utfall bakover. Bøy i knærne og trykk samme fot fram i et kneløft. Bytt ben, og gjenta øvelsen. Du trener: Framside lår og sete.

20. DIAGONAL RYGG Slik gjør du: Strekk ut motsatt arm og ben, slik at de danner en rett linje parallelt med gulvet. Kom tilbake til utgangsposisjon, og bytt arm og ben. Stabiliser i mage og rygg. Du trener: Den store ryggstrekker.

21. HOCKEY Slik gjør du: Sitt i 90 graders stilling mot veggen. Hold øvelsen i ca. 40 sekunder eller så lenge du klarer. Du trener: Framside lår og sete.

Diabetes 6/2020 63

Finn formen 22. KNEBØY OG SKULDERPRESS Slik gjør du: Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Bøy knærne, og press opp igjen med armene over hodet. Hold blikket rett fram og knær over tær. Du trener: Sete, lårmuskler og skuldre.

23. TWIST Slik gjør du: Stabiliser overkroppen, og vri deg fra side til side. Jo nærmere kroppen du holder babyen, desto lettere blir øvelsen. Du trener: Kjernemusklene i magen.

24. SUMO-BABY-DEADLIFT Slik gjør du: Stå med bred avstand mellom føttene. Bøy knærne slik at rumpa er rett over gulvet, og press opp igjen. Hold blikket rett fram og knær over tær. Du trener: Framside lår og sete.

64 Diabetes 6/2020

Nyhet!

Gratis nettkurs for deg med diabetes type 2 Få praktiske råd og tips om hvordan du kan leve bedre med diabetes type 2. I dette nye nettkurset kan du lese korte tekster, se videoer og ta quiz om det du har lært. Du får praktiske råd om det du lurer på: •

Hva kan jeg spise?

•

Hvordan følger jeg med på blodsukkeret?

•

Hvilke medisiner kan jeg få?

•

Hvordan blir jeg motivert til å endre levevaner?

Ta kurset her: diabetes.no/nettkurs

Diabetes 6/2020 65

FOR FØRSTE GANG I NORGE:

Vil forebygge spiseforstyrrelser blant unge kvinner med diabetes type 1

Body Project er et program som forebygger spiseforstyrrelser blant unge kvinner. For første gang skal konseptet brukes for å fremme et godt kroppsbilde blant unge kvinner med diabetes type 1. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

ody Project ble utviklet i USA for tjue år siden, og er siden tatt i bruk i over 130 land. Men det har aldri før vært brukt på unge kvinner med diabetes type 1, og dette er også første gang programmet prøves ut i Norge, forteller Line Wisting. Wisting har en doktorgrad i spiseproblemer ved diabetes type 1 og har forsket mye på spiseforstyrrelse hos ungdom og voksne med diabetes. Hun jobber ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), ved klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus. – Hensikten med Body Project er å diskutere kroppsidealer, kroppspress og utseendeidealer som finnes i samfunnet i dag. Forskning viser at dette er det mest effektive programmet for å redusere risikoen for spiseforstyrrelser. Studier viser at de som har fulgt dette programmet, har en tydelig redusert risiko sammenlignet med kontrollgruppen, sier Wisting. Wisting og resten av prosjektgruppa er allerede godt i gang med prosjektet. De startet opp med de første gruppene tidligere i høst. Men programmet fortsetter også etter jul, og de trenger derfor flere deltakere. – Body Project er beregnet for unge kvinner mellom 16 og 35 år, som har diabetes type 1. Det egner seg for alle som kjenner seg igjen i en bekymring rundt kroppsbilde eller 66 Diabetes 6/2020

har en eller annen form for kroppsmisnøye, sier Wisting. POSITIVT KROPPSBILDE

Mye av Body Project handler om å få et bevisst forhold til hva slags kroppspress man utsettes for – og hvordan man kan utvikle et mer positivt kroppsbilde. – Klarer man å redusere kroppsmisnøye, kan man også redusere risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse. Å score høyt på kroppsmisnøye og kroppsbekymringer er risikofak-

torer, sier Wisting. Mye av programmet går ut på å bli mer bevisst kulturell påvirkning, blant annet fra reklame og sosiale medier. – I gruppene snakker vi mye om hvordan man kan motstå det kulturelle presset. Mange tenker at de ikke lar seg påvirke, og at det er det indre som teller. Men når man blir mer bevisst på hvordan man blir påvirket, så kan man også gjøre aktive

DETTE ER BODY PROJECT › Body Project ble utviklet av professor Eric Stice ved Oregon Research Institute i USA for tjue år siden. › Hensikten med Body Project er å bidra til et positivt kroppsbilde, motstå kroppspress og forebygge spiseforstyrrelser. › Deltakerne deltar i gruppesamtaler. Her snakker de om hvordan media og samfunnet påvirker hvordan vi tenker om vår egen kropp og utseende, og hvordan vi aktivt kan motstå kroppspress. › Samtalene foregår digitalt en gang i uken, over seks uker. › Hver gruppe består av seks til ti deltakere og to gruppeledere. › Over én million jenter i over 130 land har deltatt. › For første gang prøves Body Project nå ut i Norge. Dette er også første gang at prosjektet prøves ut på personer med diabetes type 1. › Prosjektet foregår ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. › Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam og Diabetesforbundet.

UNIKT PROSJEKT: Severina Haugvik og Line Wisting er i gang med et prosjekt som skal forebygge spiseforstyrrelser blant unge kvinner med diabetes type 1. NĂĽ sĂ¸ker de etter deltakere.

Diabetes 6/2020 67

øvelser i forhold til seg selv, sier Severina Haugvik i prosjektgruppa. Hun er klinisk ernæringsfysiolog i barne-diabetesteamet ved Oslo universitetssykehus og jobber i tillegg ved Norsk Diabetessenter. – Hensikten er en bevisstgjøring, for eksempel på fat talk og body shaming ute i samfunnet – og også hvordan man selv bidrar til dette, i vennekretser og i familien. Når man blir bevisst denne typen prosesser, så kan man lettere lære og diskutere hvordan man kan motstå kroppspresset i samfunnet og hvordan man kan jobbe for å få et godt kroppsbilde, sier Wisting.

HVORDAN LEVE MED DIABETES

MØTES DIGITALT

Wisting og hennes kolleger har tilpasset kursopplegget for unge kvinner med diabetes. Det har de gjort ved å utvide programmet med to ekstra timer, som handler om diabetes. – Vi har diskusjoner og oppgaver knyttet til det å leve med diabetes, og hvordan man kan jobbe for et godt forhold til sin diabetes og diabetesomsorg, sier Haugvik. – Forskning viser at det å diskutere kroppspress i samfunnet vårt, og snakke om hvordan man kan få et godt kroppsbilde, er med på å gjøre at deltagerne i ettertid får et bedre kroppsbilde, forklarer Wisting.

Alle gruppemøtene foregår digitalt, via Skype. Det har vist seg å være en fordel, fordi deltagere fra hele landet kan være med. I tillegg er det ekstra aktuelt nå midt under koronapandemien med mange sosiale restriksjoner. – Vi var litt spente på hvordan det ville påvirke gruppedynamikken når man møtes digitalt, men det går veldig bra. Folk har jo blitt veldig vant til skjerm, og vi synes det er veldig gøy og morsomt at vi kan samle folk fra hele landet, sier Wisting. Det er også noen som sier at det er mye enklere å kunne være med når man kan sitte hjemme hos seg selv fremfor å reise noe sted.

VIL DU DELTA? Er du kvinne mellom 16 og 35 år og har diabetes type 1? Har du bekymringer rundt kropp, vekt og utseende? Har du spørsmål eller ønsker å delta i prosjektet, kan du sende en e-post til: bodyproject@ous-hf.no Gruppesamtalene gjennomføres digitalt, noe som betyr at du ikke behøver å bo i Oslo for å delta. Du finner mer info på www.bodyproject.no

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme! Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

Bli med der du er!

Vi gir deg webinarer og livestreamtrening! diabetes.no/webinar

Diabetes 6/2020 69

Spør oss Ann-Merethe Mannvik Veileder Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Frida Pettersen Veileder Diabetes linjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Hvor ofte er det normalt å ha lavt blodsukker? SPØRSMÅL: Hei! Hvor ofte er det normalt å ha lavt blodsukker for en person med diabetes type 1 og godt regulert langtidsblodsukker? Hilsen type 1-er SVAR: Vi pleier å si det er «normalt» å ha opptil to lette følinger pr. uke ved velregulert diabetes. Det ideelle hadde vært om du ikke hadde følinger i det hele tatt ved velregulert diabetes. Men erfaringen viser at med nåværende behandling har de fleste cirka et par lette følinger hver uke for å få en tilfredsstillende blodsukkerregulering. Men det er store individuelle forskjeller. Noen få kan ha velregulert diabetes type 1 helt uten følinger, særlig hvis du har noe egenproduksjon av insulin igjen. Andre har mange følinger hver uke for å få bra blodsukkerregulering. Hvis det er tilfelle, bør du justere på insulindosene, mosjon og matinntak for å forsøke å få bra blodsukkerregulering uten mange følinger. Med lette følinger mener jeg følinger som går lett over når du spiser litt ekstra, og som ikke fører til at du blir «satt ut» for lengre perioder. Kraftige følinger hvor du blir for eksempel fjern eller må ha hjelp av andre, må du forsøke å unngå. Sterke følinger som går over til insulinsjokk, kan være farlige og bør forsøkes forebygges for enhver pris. Dessverre har noen med diabetes type 1 manglende evne til å oppdage tidlige tegn til føling (for eksempel svette, sult, uvelhet, hjertebank osv.), og de kan derfor gå fra tilsynelatende normal bevissthet til besvimelse plutselig. Dette kalles svekket evne til å merke følinger (hypoglyemia unawareness). Det kan være farlig og krever ofte blodsukkermålinger – eventuelt kontinuerlig blodsukkermålinger, gjerne med alarm, ved lave blodsukkerverdier. De nye tekniske hjelpemidlene kan gjøre det litt lettere for de med diabetes type 1 som har dette problemet. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

70 Diabetes 6/2020

Forhøyet leverprøve – hva betyr det? SPØRSMÅL: Jeg har hatt årskontroll for diabetes. Leverprøven var litt forhøyet. Jeg drikker ikke alkohol. Men har hørt at Paracet kan gi forhøyet leverprøve. Jeg bruker litt Aspirin av og til. Kan Aspirin gi forhøyet leverprøve? Diabeteslegen vil ta nye prøver om seks mnd. Bør jeg bekymre meg for disse leverprøvene? Hilsen en som er bekymret for leveren SVAR: Den vanligste årsaken til forhøyelse av leverprøvene er fett i leveren. Dette forekommer ofte sammen med diabetes type 2. Forhøyelsen er da ofte forbundet med overvekt og nedsatt følsomhet for insulin. Både Paracet (paracetamol) og Aspirin (ASA) kan gi forhøyede leverprøver, men er sjelden årsak til forhøyelse av betydning. Som regel er leververdiene stabile og følges over tid uten at de har mye betydning. Hvis legen din hadde vært bekymret, hadde han sikkert iverksatt videre undersøkelser. Slik jeg ser det, behøver du derfor ikke være spesielt bekymret. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Hvorfor ikke «slow release» metformin? SPØRSMÅL: Jeg har diabetes og får magesmerter ved bruk av metformin. Jeg har funnet ut at det eksisterer «slow release»-utgaver av met-formintabletter, som skal gi mindre sjanser for magesmerter (Glucophage XR, Fortamet og Glumetza). Men ingen av disse er registrert/godkjent i Norge. Jeg har også vært i kontakt med Merck som markedsfører Glucophage XR i Europa, og de kan ikke – ønsker ikke, har ikke mulighet til å? – fortelle meg hvorfor dette legemiddelet ikke er registrert/godkjent i Norge. Diabetesleger og apotek jeg har vært i kontakt med kjenner ikke til disse legemidlene, og selv Diabetes-forbundets nettsider inkluderer ikke informasjon om disse legemidlene. Har dere noe informasjon om disse, ev. hvorfor de ikke er godkjente/registrerte i Norge? Jeg er klar over at det er mulig å få unntak. Jeg lurer på hvorfor dette verktøyet i kampen mot diabetes ikke er kjent/tilgjengelig i Norge som standard. Hilsen en som bruker metformin SVAR: Bivirkningene du nevner av Metformin/Glucophage er velkjent, og det er ikke uvanlig at man må skifte til annen type blodsukkersenkende medisiner dersom

man har store plager. Det kan nok tenkes at depot-formuleringer («slow release») kunne gi noe mindre bivirkninger, men i bunn og grunn er det samme stoffer man inntar, så jeg vil nok forvente en begrenset bivirkningsreduksjon uansett. Det er produsenten selv som søker markedsføringstillatelse (MT) i Norge for sine preparater. Dette er det knyttet en del kostnader til. Jeg kan dessverre ikke si noe annet om hvorfor ikke produsenten søker MT for disse depotpreparatene. Det stemmer at det er mulig å gjøre unntak og forskrive preparater uten MT (uregistrerte preparater) som er på markedet i andre land. Men det pålegger legen et spesielt ansvar, siden medisinen da ikke er vurdert av Statens legemiddelverk. Jeg finner ikke noe slikt preparat som du spør etter i apotekenes vareregister, så det måtte i tilfelle være noe apoteket ditt må undersøke om de likevel kan skaffe. Uregistrerte legemidler dek-kes heller ikke på blå resept. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger av metformin i dag, vil jeg råde deg til å ta det opp med legen din for å finne en alternativ medisin for å senke blodsukkeret. Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

FØRSTE JUL MED DIABETES SPØRSMÅL: Hei! Jeg fikk diabetes i sommer, så dette blir min første jul med diabetes. Julen dreier seg jo mye om mat og kaker. Derfor lurer jeg på om du har noen tips til hva jeg kan gjøre? Hilsen jente, 16 år SVAR: Hei! Jeg synes det er fint å kunne kose seg med masse god julemat, så jeg bruker nok mye mer insulin i desember enn ellers i året, men det kan være krevende å sette riktig med insulin. Derfor har jeg funnet ut av noe som fungerer bra for meg. Et tips er å bruke litt tid på å være aktiv mellom alle julekakene og -middagene. Enten å gå en tur eller (min favoritt for å få ned blodsukkeret) ake i snøen. Jeg pleier også å lage noen sukkerfrie julekaker og snacks som jeg kan kose meg med hvis blodsukkeret er høyt. Det finnes mange gode oppskrifter til julesnacks med mindre karbohydrater på diabetes.no eller lindastuhaug.no. Hilsen Mathilde Natlandsmyr

Diabetes 6/2020 71

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Har jeg krav på å komme til øyelege? SPØRSMÅL: Jeg er ei kvinne på 53 år som har diabetes type 2. Har lest at jeg burde gå til regelmessig øyeundersøkelse. Fastlegen henviste meg til øyelege, men fikk da beskjed om at jeg må gå til optiker. Har jeg ikke krav på å komme inn til øyelege? Hilsen usikker på rettighet SVAR: Du har rett i at du skal ha undersøkelse av øynene dine når du får diagnosen diabetes type 2. Dette skal du henvises til når du får diagnosen. Dersom denne første undersøkelsen (fotografering av netthinnen) er OK,

skal du ha kontroll hvert andre år. Dette er nedfelt i retningslinjene for diabetes: www. helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/ retinopati-og-regelmessig-netthinneundersokelse-ved-diabetes Jeg vet at det nå er noen plasser i landet hvor det prøves ut at disse netthinnefotograferingene gjennomføres f.eks. hos optiker, og at det da er kvalifiserte øyeleger som skal vurdere bildene. Jeg er litt usikker på om det er dette som er tilfelle her, men det bør da din fastlege undersøke, tenker jeg. Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik

Farlig med luftbobler i insulinpennen? SPØRSMÅL: Jeg blir litt redd når det er små og store luftbobler i insulinsprøyten. Jeg syns ikke det hjelper å knipse på sprøyten, så jeg lar det være. Men er det farlig? Tenker spesielt på hvis det er boble nederst i sprøyten. Hilsen engstelig insulinbruker SVAR: Det er få som bruker insulinsprøyte i dag, de fleste bruker insulinpenn. Derfor er svaret mitt mest rettet mot de som bruker insulinpenn. Det er ikke farlig å få luft inn under huden, men det som kan skje er jo at dosen insulin du setter blir for liten dersom det er luft i pennen/sprøyten. Når pennen er ny, kan du holde den rett

72 Diabetes 6/2020

opp og sette på spissen. Når du knipser på pennen, skal lufta stige opp, og du kan da trekke opp og få ut mest mulig. Lufta vil også stige når du snur pennen. Så dersom du har luft i den når du skal sette en injeksjon, er det lurt å sette på spissen og fylle den med noen enheter, og holde den opp/ned til injeksjonen er satt. Da er det liten risiko for at du får for lite insulin. Bruker du insulinsprøyte, så er det ingen annen måte å få bort lufta på enn å knipse på sprøyta. Er det vanskelig å få bort lufta, start på nytt og forsøk å trekke opp forsiktig. Men som sagt så er det ikke farlig med noe luft.

Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik

Gnagsår som ikke vil gro Spørsmål: Hei, jeg har diabetes type 2, men er flink med kosthold og trening. Jeg har fått et lite gnagsår på ankelen som ikke vil gro. Er flink med å rense såret, ta på plaster, rene strømper. Hva kan jeg gjøre? Hilsen type 2-er Svar: Alle fotsår som ikke vil gro, bør vurderes av lege. Blodsirkulasjon og evnen til å kjenne trykk er viktige faktorer. Det er også viktig å se på hva som har utløst såret, f.eks. feil skotøy, slik at dette kan korrigeres. Vi ser også om såret er infisert. Hvis dette er tilfelle, vurderer vi bruk av tablettkur med antibiotika. Andre tiltak kan være avlastning eller vurdering av karkirurg. Valg av bandasjemateriale kan også være viktig. Dette ble veldig generelt, men hovedpoenget er at såret bør vurderes av lege. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Sier karbohydratinnholdet hva jeg kan spise eller ikke? SPØRSMÅL: Har nettopp fått påvist diabetes type 2 og har noen spørsmål i forhold til ferdigmat og karbohydrater. Det jeg lurer på, er om man lett kan luke ut ferdigmat ut ifra karbohydrater/sukkerinnhold Jeg er klar over at det skal være mest mulig grovt og ikke over 10 gram sukker per 100 gram. Jeg lurer på om man kan se ut ifra karbohydratinnhold om man bør spise det eller ikke? Vet at dette kan være forskjellig fra person til person, og at blodsukker bør måles før og etter måltidet. Men det hadde vært greit å vite hva som tilsier at det er mye karbohydrater og ikke. For eksempel: Er alt under 50 gram karbohydrater pr 100 gram lite? Hva er «for mye» osv.? Hilsen dame som liker karbohydrater SVAR: Veldig bra spørsmål! Dessverre er det ikke en «grense» for karbohydrater som man

kan sette for å bedømme om en matvare er bra å spise eller ikke. Eksempel: • Havregryn (som er positivt å spise på grunn av grove karbohydrater, fiber, sunt fett og flere næringsstoffer) inneholder per 100 g matvare: 60 g karbohydrater (hvorav sukkerarter 1,2 g) og 9 g fiber. • Corn flakes inneholder per 100 g matvare: 84 g karbohydrater (hvorav 8 g sukkerarter) og 1 g fiber. • Corn flakes søt type inneholder per 100 g matvare: 87 g karbohydrater (hvorav 28 g sukkerarter) og 2 g fiber. Disse tre produktene har alle et «høyt» innhold av karbohydrater og inneholder ca. like mange kalorier pr. 100 gram. De er likevel tre svært forskjellige produkter med tanke på effekten på blodsukkeret. I tillegg til mengde karbohydrater er det viktig å se på innholdet av sukkerarter (som

er summen av det naturlige sukkeret i produktet og det sukkeret som er tilsatt av produsentene) og fiber. Jo høyere andel av karbohydratene som er i form av sukkerarter, jo mer «fine» karbohydrater inneholder produktet, og jo raskere blodsukkerstigning vil du få. I eksempelet over ser du at i havregryn kommer to prosent av karbohydratene fra sukkerarter (1,2 g/60 g) mens i søt corn flakes (type Frosties) er 32 prosent av karbohydratene sukkerarter (28 g/87 g). Du kan altså gjerne bruke produkter som inneholder «mye» karbohydrater, så lenge de har så lavt innhold av sukkerarter som mulig. I tillegg bør du se på fiberinnholdet: Jo høyere fiberinnhold, desto bedre. Vennlig hilsen Christine Toft

Diabetes 6/2020 73

Den psykologiske siden

Redd for insulin Nina Handelsby Psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobber i ambulante tjenester i Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitets-sjukehus, Bergen. Hun har hatt diabetes type 1 siden 1999 og har ett barn som fikk diabetes type 1 våren 2020.

Type 1 eller type 2; mamma, pappa eller partner. Mange av oss har opplevd å være litt redd for insulin. Noen er ofte og mye redd for insulin – redd for å sette for mye insulin og redd for at blodsukkeret skal falle for fort. Insulin er potente saker! Det er farlig å være uten det. Insulin redder liv! Med det er også farlig hvis det blir for mye insulin på en gang. De fleste av oss insulinbrukere har opplevd lavt blodsukker og blodsukker som faller. To piler ned på sensor! Det suger i magen! Tre piler ned! Shit! Noen har også opplevd å miste kontrollen, besvime, ikke kunne hjelpe seg selv. Mange har hørt historier om noen som en gang ikke kunne hjelpe seg selv. Dette er ubehagelige opplevelser. Ubehagelige opplevelser som gir ubehagelige følelser; redd, ensom, skammer meg – følelser som utfordrer tankene til problemløsning og driver handlingene. Sterke følelser gir sterk motivasjon til å løse problemet. Til å handle nå! Redusere eller slippe ubehaget som følelsen varsler deg om. Unngå det farlige, unngå å miste kontrollen, unngå at andre tenker negativt om deg, eller unngå at andre trår over dine grenser. Når følelsen er sterk nok, kan den ofte overkjøre den rasjonelle delen av deg – den som vet hva som er fornuftig å gjøre,

De fleste av oss insulinbrukere har opplevd lavt blodsukker og blodsukker som faller. To piler ned på sensor! Det suger i magen! Tre piler ned! Shit!

74 Diabetes 6/2020

som husker hvilke nylige erfaringer du har gjort deg og hva som mest sannsynlig vil skje. ANGST OG FRYKT Vi kaller det gjerne angst når du har sterke fryktreaksjoner og fryktreaksjoner og unngår ting som egentlig ikke er farlig, noe litt ullent – noe andre kanskje ikke oppfatter en gang. Men med insulin er det ikke så ullent. Det kan reelt være farlig, hver gang du tar insulin. Det er en usikkerhet vi må leve med, med diabetes: Uforutsette effekter av insulindosen eller av maten, slurv, travelhet, distraksjoner, glemsomhet, uoppmerksomhet, vanskelig å planlegge. Livet skjer. Ubehagelige episoder vil oppstå. Frykten er logisk, og følelsene er der for å passe på deg. Frykten gir kritisk viktig informasjon. Det er viktig å være litt årvåken, passe på, være nøye i møte

med usikkerhet og risiko. Det er det som beskytter deg mot farer. Men for noen kan følelsene bli litt for styrende – få overtaket hver gang, slutte å være hjelpsomme. Følelsen får bestemme handlingene dine. Noen blir engstelige for å ta insulin, for å ha beregnet feil, sjekker blodsukkeret eller sensor altfor ofte, korrigerer fallende blodsukker tidlig. Så blir blodsukkeret egentlig aldri lavt, men hengende litt for høyt. Noen lager seg (u)vaner og tommelfingerregler for å unngå å bli redd. Det er slitsomt, og det kan også stå i veien for god nok egenbehandling. PARADOKS Paradokset er at de umiddelbare ubehagelige følelsene og drivet etter å unngå usikkerhet og ubehagelige situasjoner, kan føre til at du ender opp med å bruke mer tid, tankevirksomhet og frustrasjon på diabetes enn du ønsker: Høyt blodsukker, fordi du var redd for å bli lav. Korrigerer lavt med for mye sukker, blir høy – og deretter det velkjente berg-og-dalbane-blodsukkeret. Du må gjøre enda flere insulin/mat/blodsukker-vurderinger. Slitsomt. Pyton. Enda mer ubehag i kroppen og i følelsene. Hvordan kommer du så ut av en sånn redd-for-insulingrøft? Å gjenkjenne følelsen kan være et startpunkt. Gjenkjenne at det er en følelse der – som forteller deg noe – prøver å passe på deg. Vær nysgjerrig på det som skjer inni deg. Gir det mening for deg at du handler som du gjør, når du føler deg redd, usikker, engstelig? Det er ikke rart at du blir usikker og engstelig når du skal sette så mye insulin som du vet du bør, siden du blir minnet på den gangen da blodsukkeret raste nedover og du skjønte at det var på grunn av for mye insulin til middagen. Da kjente du ekstra sterkt på behovet for å betrygge deg selv, unngå å sette deg selv i den samme situasjonen og heller være litt forsiktig.

eller forstå mer av – hva følelsene forteller deg . Det kan du gjøre på Følelseskompasset (folelseskompasset.no). Du kan også lese Jon Haugs bok «Diabetespsykologi». Søk kunnskap om det du er redd for. Lær deg mye om hvordan insulin virker – hva du konkret kan gjøre for å finne ut hva som er riktige doser og når, hva du konkret kan gjøre for å hjelpe deg selv ved for mye insulin. Og som jeg har skrevet tidligere: Det er en ganske slitsom jobb med diabetes, insulin- og blodsukkerregulering – om du har diabetes selv eller et barn eller partner med diabetes. Vær grei med deg selv. Det er rett og slett ikke rart at du av og til blir redd, engstelig eller usikker, og det vil påvirke det du gjør med diabetesen. Det er bra at du passer på. Gled deg over det du får til, og gi deg selv nye sjanser om det ikke helt ble som du hadde tenkt.

SØK KUNNSKAP Kanskje lærer du noe nytt om hva som ligger bak handlingene dine, unngåelsen eller forsiktigheten din? Kan du bruke det til noe? Kjenner du på en motivasjon for å gjøre noe annerledes neste gang? Skriv det ned. Snakk med noen. Finn ut mer for deg selv om hvordan du kan hjelpe deg selv til å slutte å unngå –

Diabetes 6/2020 75

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS?

nettbutikk.diabetes.no

Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken. Postboks 6442, Etterstad, 0605 OSLO

Ny nettbutikk! Her finner du brosjyrer, bøker og produkter som gjør hverdagen til deg med diabetes litt enklere. Alle medlemmer får 20 % på

Takk for at du bidrar! Les mer på diabetes.no/stott-oss

76 Diabetes 6/2020

hele nettbutikken!

FAGPRESSEPRISENE 2020:

Diabetes vant pris – Vi er stolte over at arbeidet vi gjør blir lagt merke til, og at bladet Diabetes er så godt likt av leserne, sier redaktør Toril Haugen. Diabetesforbundet jubler for hederen under årets utdeling av Fagpresseprisene. TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO ERIK M. SUNDT

STOLT: Ansvarlig redaktør Toril Haugen viser fram Fagpresseprisen. Bladet vant utviklingsprisen 2020 for omleggingen av bladet, og fikk hederlig omtale for artiklene om den sårbare seksualiteten.

edlemsbladet Diabetes fikk to seiere under årets utdeling av Fagpresseprisene onsdag 26. november. Først og fremst fikk Diabetes en pris for omleggingen av bladet, den såkalte utviklingsprisen. – Utviklingsprisen henger høyt, og vi er stolte, sier redaktør Toril Haugen. Hun deler æren med sin forgjenger Sven Grotdal, som satt ved roret da bladet fikk ny design fra nummer 4 i 2018. Haugen berømmer også designfirmaet Mediamania, som er ansvarlig for Diabetes' layout og design. MENNESKER, IKKE PASIENTER

Siden Toril Haugen tok over som redaktør i starten av 2019, har hun jobbet målrettet for også å endre innholdet i Diabetes: – Vi er blitt bevisste på å henvende oss til personer med diabetes som mennesker, ikke som pasienter. Vi skal skrive om menneskene bak diabetesen og fortelle deres historier. Og vi skal vise at livet med diabetes kan nytes. Når vi har en test av vin, skal vi ikke bare fortelle leserne at vinen inneholder lite sukker, men at denne vinen vil du drikke fordi den smaker godt, forklarer Haugen. Nettopp dette er juryens begrunnelse for å tildele Diabetes prisen for 2019: at Diabetes

har snudd helt om på hvordan de betrakter leserne. LITE TABLOID OM SEX

Diabetes' andre seier for kvelden var hederlig omtale i kategorien «Innertieren» for temaartiklene «Den sårbare seksualiteten», skrevet av frilanser Tone Solberg, sammen med redaksjonens Toril Haugen og Sven Grotdal. – Diabetes og seksualitet var et tema vi lenge hadde ønsket å ta opp i Diabetes. Det er et viktig tema fordi det angår så mange med diabetes. Samtidig er dette noe det fortsatt ikke snakkes om, og temaet er tabubelagt for mange. Vi ønsket derfor å skrive om dette på en saklig måte, hvor vi presenterte fakta og løsninger på ulike seksuelle problemer, sier redaktør Haugen. Hun takker intervjuobjektene som åpent fortalte om sine problemer. – Det var både modig og flott gjort, og tilbakemeldingene vi fikk var overveldende og utelukkende positive. Dette var noe mange kunne kjenne seg igjen i, og relatere seg til. FAGPRESSENS UTVIKLINGSPRIS

Juryens begrunnelse: Fagpressens utviklingspris 2020: «For et fagmedium er det lett å sette leserne i

bås. Av og til for lett. Ofte defineres leserne ut ifra deres tilknytning til fagområdet, og ikke fagområdets tilknytning til leserne. Det ønsket vinnerne av utviklingsprisen å gjøre noe med. Derfor snudde de helt om på hvordan de definerer sine lesere og hvordan de skulle presentere sitt innhold. Leserne skulle ikke lenger bli sett på som en pasient, men først og fremst et menneske. Det førte til at de kunne tilby et helt nytt og forbedret blad, tilpasset sine lesere. Årets utviklingspris går til fagbladet Diabetes.»

HEDERLIG OMTALE TIL «DEN SÅRBARE SEKSUALITETEN»

Juryens begrunnelse: Innertieren 2020: «Gjennom tre velskrevne og personlige intervjuer viser dette fagbladet hvordan en svært vanlig og livslang sykdom kan kludre til et spontant seksualliv. Reportasjene er blottet for tabloid sensasjonsjag. De er derimot nennsomt skrevet og gir optimisme og håp for dem som er rammet av sykdommen. Innertierens hederlige omtale gis for reportasjeserien «Den sårbare seksualiteten» av Tone Solberg, Toril Haugen og Sven Grotdal i fagbladet Diabetes.»

Diabetes 6/2020 77

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Planlegger for fysisk landsmøte 2021

Viktige datoer å merke seg

Diabetesforbundet inviterer til landsmøtehelg på Clarion Hotel & Congress på Gardermoen 29.–31. oktober 2021. TEKST TORE AMUNDØY

andsmøtet er Diabetesforbundets høyeste myndighet og består av delegater fra fylkeslagene og lokallagene. I tillegg møter sentralstyrets medlemmer og varamedlemmer, Ungdiabetes nasjonalt og ledere av sentrale utvalg. Landsmøtet vedtar ny strategi for Diabetesforbundet, budsjett og veien videre. Det skal også velges et nytt forbundsstyre og ikke minst: Vi skal ha en fin helg med mye erfaringsutveksling, fine samtaler og god mat. Sett derfor av helgen allerede nå. DELEGATER, MØTERETT OG MØTEPLIKT

Nesten 300 delegater fra aktive lokal- og fylkeslag utgjør landsmøtet. De fordeler seg slik: Ungdiabetes i fylket kan sende to delegater. Hvert fylkeslag kan sende tre delegater. Hvert lokallag kan sende én delegat. I tillegg fordeles 100 delegatplasser på fylkene etter medlemstall pr. 31. desember 2020, og fordelingen av disse delegatplassene gjøres på fylkeslagenes årsmøter i mars. Sentralstyrets medlemmer og varamedlemmer, generalsekretæren og medisinsk medarbeider har møteplikt og tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Medlemmer av Ungdiabetes nasjonalt, leder av Diabetesforum, leder av medisinsk fagråd, valgkomiteen, æresmedlemmer, ledere av sentrale utvalg og kontrollkomiteen har møterett, tale- og forslagsrett. Ønsker du mer informasjon om landsmøtet, finner du dette i Diabetesforbundets 78 Diabetes 6/2020

vedtekter på side 4–6. Saksgangen for saker som skal behandles på landsmøtet, er beskrevet i tillitsvalgtheftet på side 6 og 7. Informasjon om landsmøtet, frister, påmelding osv. vil også løpende oppdateres og publiseres på Min side for tillitsvalgte. ET FORBEHOLD I 2021 Det er ikke til å unngå at vi må skrive noen ord om forbehold, med hensyn til hvordan landsmøtet vil bli gjennomført i 2021. Den situasjonen vi er i pr. desember 2020, gjør at vi ikke med sikkerhet kan forutse at fysiske møteplasser og aktivitet i Diabetesforbundets regi er tilbake i vanlig gjenge høsten 2021, men vi planlegger i skrivende stund for at det skal være det. Fingrene er krysset, men med akkurat

g til landsJanuar: Innkallin til lokalforemøtet sendes ut g ninger og fylkesla ng åpnes di 29. mars: Påmel r påmelding 29. april: Frist fo vara, samt av delegater med atører eventuelle observ innsending 29. mai: Frist for behandlet av av saker ønsket landsmøtet allingen med September: Innk es ut til alle sakspapirer send delegater Landsmøtet 29.–31. oktober: ion Hotel & avholdes på Clar ermoen Congress på Gard

dette viruset, så må det litt hardere skyts til for å bli kvitt det. Mer informasjon om landsmøtet vil bli sendt ut i januar 2021.

LANDSMØTE: Diabetesforbundet satser på at avstemningene i 2021 kan foregå som dette. Foto: Diabetesforbundet

Vil du være med å hjelpe andre? Bli med på ringedugnad! Tillitsvalgt eller likeperson? Vi inviterer deg til å bli med på ringedugnad for å støtte og følge opp medlemmene våre i den vanskelige situasjonen vi befinner oss i.

Koronasituasjonen kan oppleves vanskelig for mange, kanskje spesielt for de som må isolere seg for å unngå smitte. Dette kan for mange gi et større behov for støtte og oppfølging, noe vi i Diabetesforbundet kan bidra med.

TEKST INA JAKOBSEN

› Du bestemmer selv hvor mange du skal ringe.

› Din rolle vil være å ringe medlemmer i ditt lokallag.

› Du vil få tilsendt en samtaleguide.

Vil du bli likeperson? Vi søker nye likepersoner som ønsker å gjøre en innsats for andre med diabetes. Det digitale likepersonskurset passer for alle som har diabetes eller er foreldre til et barn med diabetes. Les mer her: www.diabetes.no/likepersonskurs

› Diabetesforbundets sekretariat vil holde et informasjonsmøte før du går i gang, slik at du er trygg på oppgaven. Flere av våre tillitsvalgte og likepersoner er allerede i gang med å ringe medlemmene våre – en givende og meningsfull oppgave. Bli med du også, og støtt våre medlemmer i en vanskelig tid! Meld din interesse ved å sende epost til guro.waagene@diabetes.no

Er du likeperson eller motivasjonsgruppeleder? Vi har utviklet digitalt materiell som kan brukes i motivasjonsgrupper og likepersonsamtaler. Er du nysgjerrig på hvordan dette kan brukes? Bli med på digitalt kurs! Les mer her: www.diabetes.no/oppfolgingskurs

Diabetes 6/2020 79

Dette får vi til: Tid for Vi sier som Pippi Langstrømpe: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!». TEKST TORE AMUNDØY

Nå skal vi snart gjennomføre årsmøter i lokallagene, og det må skje uten at vi møtes. Dermed må vi fram med datamaskiner, nettbrett og telefoner. «Å nei», tenker mange da. Vi vet at dette ikke er enkelt, men det er uhyre viktig at vi gjennomfører årsmøtene i tråd med vedtektene våre, og vi i sekretariatet er klare til å hjelpe dere. Selv om vi aller helst skulle håndhilst, gitt hverandre klemmer og klappet hverandre på skulderen, tvinger koronaen oss til å ta i bruk alternative løsninger i år. Det krever en innsats fra oss alle. Men klarer vi å gå den

Anbefalt løsning: Felles digitalt kick-off med foredrag og lokallagsmøter, samt digital saksbehandling som går over flere dager. Dette alternativet passer for lokallag som ønsker hjelp til å gjennomføre digitalt årsmøte, og som har lite erfaring med bruk av digitale møteplasser. Lokallagene som velger denne løsningen, vil få mulighet til å åpne årsmøtet med et spennende digitalt foredrag med en av våre dyktige medisinske rådgivere. Etter foredraget vil lokallagene møtes i egne digitale «grupperom». Her kan styret svare på spørsmål knyttet til årsmøtet og sakspapirer, eller dere kan benytte anledningen til å prate om løst og fast. Samtidig med kick-off åpnes årsmøtet, og alle medlemmene i lokallaget får melding på telefonen om at de kan gå inn på digitalearsmoter.no og avgi sine stemmer. Det er mulig å delta på selve årsmøtet og avgi stemmer selv om man ikke er med på felles kick-off. Dette alternativet er kostnadsfritt for lokallagene.

80 Diabetes 6/2020

ekstra mila og hjelpe hverandre, gir vi også flest mulig sjansen til å delta på årsmøtene. 124 lokallag skal avholde sine årsmøter i løpet av februar. Sekretariatet har derfor kartlagt ulike digitale løsninger i jakten på den som ivaretar flest mulig av lokallagenes ønsker og behov. Vi har også vurdert hvilken løsning som er mest brukervennlig og enkel for deltakerne, så vel som for lokallagsstyrene. Her er en kort beskrivelse av ulike alternativer lokallag kan velge for årsmøtene i 2021:

digitale årsmøter! 2.

Eget Zoom-møte der lokallaget ordner med stemmeløsning selv. Dette alternativet passer for lokallag som har kjennskap til digitale møteplasser og som ønsker å arrangere årsmøtet på egen hånd. Dette alternativet forutsetter at dere selv oppretter og gjennomfører møtet digitalt. Diabetesforbundet nasjonalt subsidierer 50 prosent av Zoom-lisensen, og sekretariatet setter opp et Zoom-kurs i januar for de som ønsker å gå for denne løsningen. Velger dere denne løsningen, forutsetter det at dere bruker en stemmeløsning som muliggjør anonym skriftlig avstemning i henhold til vedtektene, dersom det skulle bli nødvendig.

Lokallaget tar selv ansvar for å gjennomføre årsmøtet digitalt, på en annen måte enn alternativ 1 og 2. Dette alternativet passer for lokallag som har god kompetanse på digitale møteplasser, og som føler seg trygge på å gjennomføre digitale valg i tråd med vedtektenes bestemmelse om mulighet for anonym stemmegivning. Styret tar ansvar for eventuelle kostnader, alle forberedelser, gjennomføring og etterarbeid uten hjelp fra sekretariatet. Fylkeslagenes årsmøter blir gjennomført som i 2020, men Zoom-møte og avstemning via GoPlenum. Utdypende informasjon er sendt ut på e-post. Vi ønsker alle lykke til med årsmøteforberedelsene!

Diabetes 6/2020 81

Hedret med forskningspriser STOLTE VINNERE: Prisvinnerne Line Wisting og Trond Geir Jenssen mottok Diabetesforbundets forskningspris på Verdens diabetesdag 14. november.

Trond Geir Jenssen og Line Wisting ble hedret med Diabetesforbundets forskningspriser på Verdens diabetesdag 14. november. På grunn av korona ble årets arrangement digitalt. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

om tidligere ble også årets markering av Verdens diabetesdag ledet av Katarina Flatland. Forskjellen var at programlederen i år satt hjemme og ledet sendingen. – Tidligere har jo dette arrangementet vært holdt i Universitetets aula, med 350 gjester i salen. I år kan vi ikke møtes fysisk, men Verdens diabetesdag skal selvfølgelig feires og markeres likevel, sa Flatland da hun iført blå skjorte med blå diabetesnål på brystet åpnet sendingen. – Jeg har til og med malt rommet blått, fleipet hun. Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, delte ut Diabetesforbundets forskningspris til Trond Geir Jenssen og Line Wisting, og alle tre satt trygt plassert i hvert sitt rom under sendingen.

82 Diabetes 6/2020

FORSKER PÅ SPISEFORSTYRRELSER Line Wisting fikk prisen for yngre forskere. Wisting har en doktorgrad i helsepsykologi og har viet mye av sin forskning til diabetes og spiseforstyrrelser. – Det er utrolig hyggelig å få en sånn pris og en veldig gledelig overraskelse – også for forskergruppa som jeg er en del av. Det er også hyggelig at psykologien kan løftes litt frem i et felt hvor det er mye fokus på det somatiske, sa Wisting da hun fikk prisen. VETERAN HEDRET Veteranen Trond Geir Jenssen fikk prisen blant annet for sin innsats innen forskningsfeltene diabetes og nyresykdom, diabetes etter organtransplantasjon og innen betacelleerstattende behandling for diabetes type 1. Jenssen takket både forskerkolleger og pasienter da han fikk prisen.

– Å drive forskning er ikke et one-manshow, sa han og trakk frem forskergruppene han har vært tilknyttet. Jenssen rettet også en takk til pasientene. – Jeg vil også takke alle brukere og pasienter som har bidratt til å bringe behandlingen videre. Jeg har fått forske pasientnært og se resultatet hos pasienten. Som kliniker og forsker har jeg fått bringe forskningen tilbake igjen til pasientene, sa Jenssen. SYKEPLEIERNES ÅR I løpet av sendingen ble også sykepleierne hyllet og hedret for den viktige jobben de gjør for personer med diabetes. Verdens helseorganisasjon har utropt 2020 til sykepleiernes år, og seerne fikk møte leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Sykepleier og komiker Lars Berrum og sykepleier og journalist Ingeborg Senneset deltok begge i en uhøytidelig quiz om diabetes. De konkurrerte mot Venstre-politiker Trine Skei Grande, som har diabetes type 2, og Ap-politiker Tonje Brenna, som har diabetes type 1. Vinneren av quizen ble Tonje Brenna.

UHØYTIDELIG: Det var god stemning da gjestene Lars Berrum, Ingeborg Senneset, Trine Skei Grande og Tonje Brenna konkurrerte i en diabetesquiz.

SYKEPLEIERNES ÅR: 2020 er sykepleiernes år, og sykepleierne ble hedret under sendingen. Her er leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, rett før sending.

Mye å tenke på?

Snakk med en psykolog – helt gratis Synes du hverdagen er stressende og uoversiktlig for tiden? Psykologen vil gi deg råd om hvordan du kan rydde opp i tankene. Se diabetes.no/samtale eller ring 815 21 948.

Diabetes 6/2020 83

Søk midler fra Stiftelsen Dam! De beste prosjektene vi har, er de som blir noe av. Et viktig sted på veien dit er å få på plass finansiering. TEKST KAREN VATTEKAR

Kombinert med god planlegging er mye av grunnlaget lagt til både en vellykket gjennomføring og en mer avslappet budsjettansvarlig. For lokallag og fylkeslag som har planer om å gjennomføre konkrete aktiviteter til vinteren, eller til våren 2022, er de kommende månedene en fin tid for å gjøre noen tanker om hva, hvordan og når. En god søknad er første steget på veien for å motta denne typen støtte. Det meste som ikke er direkte drift av laget, kan man søke om støtte på, og er det noe nyskapende, er det litt ekstra stas. DAM EXPRESS Dette er en enkel søknadsprosess, og her søker dere på beløp fra 5000 til 30.000 kroner. Søknaden fylles ut på nettet og går direkte til Dam. Om det er ønskelig med en gjennomlesning av søknaden for å sikre at den er innenfor det Stiftelsen Dams ordning for tildeling, kan denne sendes til karen.vattekar@ diabetes.no eller betul.cokluk@diabetes.no før den endelig sendes inn til Dam. Søknadsfristen her er 15. mars. Intern frist for å få opprettet elektronisk søknadsskjema for Dam Ekspress er 14. mars. DAM HELSE Stiftelsen Dam støtter tidsavgrensede prosjekter og tiltak innen helse. Det omfatter blant annet forebyggende

84 Diabetes 6/2020

helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgsarbeid og folkehelsearbeid. Programmet Helse har to utlysninger hvert år og deles derfor inn i Helse vår og Helse høst. Dam Helse har ingen tak på søknadssummen, men prosjektet må være tidsavgrenset og altså handle om helse. Prosjektet kan ha varighet fra ett til tre år, med årlig utbetaling og årlig framdriftsrapport. Midlene skal ikke gå til drift av laget. Det vil si at pengene ikke skal gå til drift, vedlikehold, prosjekter som er de samme år etter år (f.eks. sommerleir) eller til utbygging av privat eiendom. For at vi på best mulig måte kan sende inn gode søknader gjennom Diabetesforbundet, og på denne måten øke sjansen for tildeling, har vi satt en intern frist 15. februar for lag som vil søke. Dette gjøres ved å sende inn en oversikt over prosjektet, målsetting og målgruppe – på e-post til karen.vattekar@diabetes.no og betul.cokluk@diabetes.no. Er prosjektet innenfor Stiftelsen Dams retningslinjer, oppretter vi et elektronisk søknadsskjema og sender deg en brukerveiledning for utfylling. Søknadsfrist for prosjektet er 15. mars. Se gjerne www.dam.no/helse/ for mer informasjon om denne ordningen.

Historisk ungdomskonferanse Søndag 25. oktober hadde vi i Ungdiabetes vår årlige ungdomskonferanse med generalforsamling.

i var veldig spente på å gjennomføre historiens første digitale ungdomskonferanse, og brukte mye tid på å forberede oss. Med trygge rammer og gode forberedelser lå alt til rette for en vellykket konferanse også i år. I anledning den spesielle tiden vi er inne i, ønsket vi å dele erfaringer fra det siste året med deltakerne. Derfor fikk vi besøk av nestleder i Diabetesforbundet, Martine Hemstad Lyslid, som snakket om hverdagen med korona sammen med meg. Vi snakket om hvordan vi har hatt det gjennom pandemien, og om hvordan Sentralstyret og Ungdiabetes nasjonalt har jobbet. Etterpå var det mulig å stille spørsmål, før alle deltagerne ble delt inn i breakout-rooms. Her hadde vi erfaringsutveksling og tok en status på hvordan det går med alle. Dette ble en fin og nær opplevelse, hvor vi kunne sette ord på det mange føler og utfordringer vi står overfor under koronapandemien. GENERALFORSAMLING OG VALG Generalforsamlingen ble åpnet med besøk fra Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot. Martine Hemstad Lyslid ledet oss gjennom generalforsamlingen, med innlegg fra Ungdiabetes nasjonalt, som presenterte alt fra årsberetning og veileder, til budsjett og regnskap. Vi gjennomførte også valg av det nasjonale styret, hvor jeg ble gjenvalgt som leder. Katrine Mariell Karlsen fortsetter som nestleder, styremedlemmer er Emilie Haugan, Brian Hagen Rist, Renate Sundsfjord, IngerElisabeth Øien og Martin Økter. De tre førstnevnte sitter i utvalget for sosiale medier, mens de to sistnevnte sitter i fylkesutvalget. Etter en vel gjennomført generalforsamling avsluttet vi vår digitale Ungdomskonferanse med en quiz.

STYRET: Styret i Ungdiabetes holdt en vellykket digital ungdomskonferanse. Fra venstre: Inger-Elisabeth Øien, Mathilde Natlandsmyr, Renate Sundsfjord, Martin Økter, Katrine Mariell Karlsen, Brian Hagen Rist og Emilie Haugan.

TAKK TIL ALLE Til slutt vil jeg takke alle de tillitsvalgte i Ungdiabetes for alt arbeidet dere legger ned, og at dere velger å bruke tid på diabetessaken. Alle møter med dere gir meg masse motivasjon, til tross for at vi nå kun møtes gjennom skjermen. Dere er engasjerende, motiverende, troverdige og hjelpsomme. Takk for tilliten jeg har fått av dere, jeg ser fram til å jobbe med dere og det fantastiske nyvalgte styret til Ungdiabetes nasjonalt i ett år til.

Mathilde Natlandsmyr, leder av Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 6/2020 85

Digitale samlinger åpner for flere Når fysiske arrangementer ikke kan gjennomføres, er svaret digitalt. I Oslo er det gjort gode erfaringer. TEKST ARNE-KRISTIAN GROVEN OG BEATE AMDAHL-SKORPEN

ørste helg i november har Diabetesforbundets lokallag for barn og unge i Oslo vanligvis sitt store årlige arrangement, familiehelgen på badehotellet i Sarpsborg. Dette er et populært og kjærkomment treff for medlemmene våre, barn og unge opp til 16 år, samt deres familier. For barna og ungdommen er lek og moro det viktigste, for foreldre og foresatte er erfaringsutveksling og faglig påfyll veldig verdifullt, innenfor rammen av hyggelig sosialt samvær. Så hva gjør vi da i annerledesåret 2020 hvor fysisk kontakt ikke mulig, hvor barna ikke får truffet sine venner som de har gledet seg til å møte, og hvor nye medlemsfamilier så sårt trenger oppmuntring og kunnskap? Jo, vi har forsøkt å tenke nytt, med mindre arrangementer utover høst og vinter som

DELTE KUNNSKAP: Overlege Lars Krogvold delte sin kunnskap via webinaret for foreldre og foresatte.

86 Diabetes 6/2020

erstatning for det avlyste storarrangementet i Sarpsborg. SMÅ GRUPPER Vi har planlagt for fysiske samlinger av små barne- og ungdomsgrupper i perioder med lav smittespredning, men mulighetene har vært få: Det eneste vi har fått til, er matkurs for åtte av våre barn hos samarbeidspartner Geitmyra matkultursenter for barn, som en del av deres arrangement. Et planlagt kurs for å lære å sminke seg til Halloween måtte dessverre avlyses. Andre fysiske kurs blir fortløpende vurdert hvis forholdene tillater det, men det skjer ikke før til neste år. Lokallaget for barn og unge i Oslo har derfor satt i gang planlegging av internettbaserte arrangementer framover. Barnearrangementer er fremdeles i tidlig planleggingsfase, men underholdning over internett – som forestillinger, klovner eller tryllekunstnere – er noe vi ser på, samt om det er mulig å holde kurs for ulike aldersgrupper over internett. Internett-arrangement for voksne, det være seg foreldre/foresatte, slektninger, venner eller skolepersonell har vi allerede begynt å gjennomføre. Vi har så langt arrangert følgende: Kjenner du noen? Kurset «Kjenner du et barn med diabetes», et populært kurs som lokallaget for barn og unge i Oslo arrangerer to ganger i året, ble 7. oktober flyttet til digital plattform for første gang, med 45 deltakere. Dette kurset er beregnet på slektninger, venner eller andre som omgås barn med diabetes, slik at de blir i stand til å mestre ulike

situasjoner. Diabetessykepleierne på Oslo universitetssykehus, Ullevål, holder kurset for oss. Vi brukte Zoom og fikk teknisk bistand til gjennomføringen av Diabetesforbundet sentralt. Tilbakemeldingene var veldig positive, selv om vi selvsagt mister muligheten til fysisk kontakt med utstyr og hjelpemidler. Internett-kurset åpnet for at eksempelvis besteforeldre som bor i andre deler av landet, kunne delta og – ikke minst – at ansatte fra skoler med diabetesbarn deltok. Webinar Mandag 9. november gjennomførte lokallag for barn og unge i Oslo et webinar hvor foreldre og foresatte kunne treffe overlege Lars Krogvold over internett, også via Zoom og med bistand fra Diabetesforbundet sentralt. Krogvold delte kunnskap og erfaringer med totalt ca. 70 foreldre og foresatte. Vi ble enige om en uformell diskusjon over ulike temaer framfor et mer enveis, Power Point-basert foredrag. Temaene omfattet blant annet gene-

Diabetestrygghet på nettkurs Snart lanserer Diabetesforbundet nettkurs for de som kjenner noen med diabetes. I dette nettkurset vil fotballtreneren, arbeidskollegaen, partneren og bestemor få lett tilgjengelig kunnskap om diabetes – og om hvordan man skal håndtere ulike situasjoner som oppstår i en diabeteshverdag. Det vil være ett kurs for støttespillere til de som har diabetes type 2 og ett kurs for de som er nær noen med diabetes type 1. Målet med kursene er å skape trygghet for pårørende til personer med diabetes – og dermed også en tryggere og bedre hverdag for alle med diabetes. Nettkursene tar opp ulike situasjoner og vanlige reaksjonsmønstre hos den enkelte med diabetes og for dens pårørende. Spørsmål som «Hvordan kan jeg være en god støtte i ulike hverdagssituasjoner?» og annen tematikk som er knyttet til pårørenderollen blir belyst gjennom tekst, illustrasjon, quiz og filmklipp. Kursene vil være tilgjengelige på diabetes.no innen årsskiftet.

relle råd, korona og diabetes, status fra DiViD (Diabetes Virus Detection Study) hvor 96 barn nå deltar, , og litt om utstyr. Basert på alle de positive tilbakemeldingene planlegger vi flere tilsvarende møter med Lars i løpet av vinteren! ERFARINGER Det vi har erfart med denne typen samlinger eller kurs over internett, er at vi kan nå ut til flere nye grupper som sannsynligvis ikke ville deltatt på fysiske arrangementer. Det være seg besteforeldre som bor i en helt annen kant av landet eller foreldre/foresatte som ikke har tilhørighet til Oslo, men som sitter med de samme spørsmålene og behovene som oss – spørsmål som de kanskje ikke får svar på i sitt lokalmiljø? Det kan også være en måte å verve nye medlemmer. Spesielt viktig synes vi det er å kunne senke terskelen slik at skoleansatte kan delta. Dette kommer garantert barna våre til gode i skolehverdagen!

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 6/2020 87

Digital diabeteskonferanse Av naturlige årsaker ble Diabeteskonferansen i år digital, men den bød likevel på både faglig påfyll, trim og motivasjon. TEKST TORIL HAUGEN

Deltakerne på Diabeteskonferansen kunne følge med hjemme fra egen stue. Der fikk de en perfekt start på dagen med morgenyoga med Magnus Ringberg, før forbundsleder Sverre Ur og generalsekretær Bjørnar Allgot åpnet konferansen. Mange hadde gledet seg til foredraget med hypokonderlege og professor Ingvard Wilhelmsen og psykolog Ane Wilhelmsen-Langeland. Far og datter holdt et engasjerende foredrag om å leve med kronisk sykdom i en tid som er ekstra full av bekymringer. Foredraget hadde tittelen «Rett fokus i en utfordrende tid», og mange tok til seg gode råd om hvordan man ikke skal bruke

energi på å bekymre seg for det som kanskje kan skje en dag. Deretter ble det mer trim. Treningsguru Yngvar Andersen tok med seg sin smittende treningsglede og fikk med seg nestleder Martine Hemstad Lyslid på enkel trim som kan utføres hjemme i stuen. Konferansen ble avsluttet med diabetesfaglig påfyll ved Torild Skrivarhaug og Trond Geir Jenssen. Skrivarhaug presenterte de nyeste tallene fra Barnediabetesregisteret, mens Trond Geir Jenssen orienterte om nye medikamenter til diabetesbehandling og siste nytt om utviklingen av covid-19-vaksiner.

Om korona på ti språk Diabetesforbundet har laget videoer på ti ulike språk om diabetes og korona. TEKST BETÜL COKLUK

Flere innvandrergrupper er overrepresentert når det gjelder antall smittede av koronaviruset – også blant dem som er innlagt på sykehus på grunn av alvorlig sykdomsforløp forårsaket av covid19. Formidling av god helseinformasjon er viktig for endring av helseatferd, for å opprettholde god helse og for å unngå smitte. Før sommeren fikk Diabetesforbundet innvilget en søknad til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om støtte til tilpasset informasjonsformidling til ulike innvandrergrupper. 88 Diabetes 6/2020

Diabetesforbundet har utviklet videoer med titlene «Er koronaviruset farlig for deg med diabetes?» og «Hva hvis du blir syk?». Disse videoene har blitt filmet på ti ulike språk: norsk, engelsk, arabisk, somali, tigrinja, polsk, tyrkisk, urdu, tamil og vietnamesisk. Filmene markedsføres blant annet på Utrop.no, som er Norges største flerkulturelle avis, og på YouTube – sistnevnte for å øke synlighet ved nettsøk og i målrettet markedsføring rettet mot de aktuelle språkgruppene.

FAGLIG PÅFYLL: Torild Skrivarhaug og Trond Geir Jenssen sørget for faglig påfyll under konferansen.

Helseutfordring med sykkelpremie DF Agder gjentar prosjektet Helseutfordringa denne senhøsten. TEKST MONICA URDALEN

Medlemmene har fått en utfordring hvor målet er å utføre minst 30 minutter aktivitet eller bevegelse hver dag over en viss periode – fra november 2020 til mars 2021. Alle medlemmene på lista får tilsendt et kort med informasjon, og ved periodens slutt returneres dette til fylkesleder. Det blir trukket en vinner av et gavekort på sykkel-/sykkelutstyr for 3000 kroner hos Sykkelguttane AS i Kristiansand. Sykkelguttane AS sponset også gavekort i forrige runde, våren 2020. Da stakk en voksen dame fra DF Lister av med premien. Landet og verden er i en spesiell situasjon, og DF Agder ønsker derfor å hjelpe folk til å gjennomføre positive handlinger i hverdagen. Vi følger Yngvar Andersens gjentatte budskap om at all aktivitet, all bevegelse, er bedre enn ingenting. Medlemmene får krysse av om de velger hard vekttrening, å gå til postkassa, rydde huset eller annet. All bevegelse er god bevegelse! For noen kan det i tillegg være motiverende at flere i Agder er med på dette sammen. Og for andre kan dette bidra til at noen velger å gjøre noe sammen – trygt og mer sosialt.

SAMARBEID: Sali Rama og Børge Hoem fra Sykkelguttane sammen med fylkesleder i DF Agder, Monica Urdalen og fylkesstyremedlem i DF Agder, Kristian Ueland. Foto: Privat

I regi av Diabetesforum i fylkene:

Webinar for helsepersonell Diabetesforum i fylkene tilbyr helsepersonell en unik mulighet for faglig oppdatering med fire webinarer første halvdel av desember 2020 og fire webinarer første halvdel av januar 2021. Webinarserien er godkjent som emnekurs/ klinisk emnekurs, forutsatt at man deltar på hele webinaret med 15 timer. Kurset er videre godkjent av NSF som meritterende med totalt 15 timer. For mer informasjon se: www.diabetes. no/webinar-helsepersonell/

Diabetes 6/2020 89

MEDIEBILDET

Flere barn får syreforgiftning – legene er redd for korona Symptomer på korona og syreforgiftning kan forveksles. Som en konsekvens av dette melder leder av Barnediabetesregisteret, Torild Skrivarhaug, om en økning i antall barn som legges inn med syreforgiftning. TEKST TURID GJERDE SPILLING

Til sykepleien.no forteller hun at Barnediabetesregisteret har mottatt flere mailer fra diabetesleger og diabetessykepleiere. I henvendelsene går det frem at barn med diabetes type 1 som opplever kvalme, oppkast og rask pust, har blitt oppfattet å ha covid-19-infeksjon. Dermed har de ikke fått komme inn til fastlege, legevakt eller liknende. Ingvild Felling Meyer i Helsedirektoratet trekker her frem Diabetesforbundet som en viktig aktør med hensyn til informasjon ut til den gene-

relle befolkningen. I samme artikkel uttrykker generalsekretær Bjørnar Allgot bekymring over at så mange som én av fire barn har syreforgiftning ved diagnosetidspunkt. Han mener det er behov for stadig å gjenta hvilke symptomer som skal få diabetesbjellen til å ringe, både i befolkningen og ikke minst hos helsepersonell. Diabetesforbundet utarbeider nå en kampanje med fokus på syreforgiftning blant barn og ungdom. Kampanjen er planlagt lansert i vinter.

Helt korrekt – du kan ikke blir frisk fra type 2, men symptomfri! Diabetesforbundet har jobbet lenge med å avlive myten om at du kan bli frisk fra diabetes type 2. Denne myten lever i beste velgående i en del avisredaksjoner. Når Dagbladet i oktober skriver at Vidar Hjelm har fått bedre livskvalitet etter å ha blitt symptomfri, var det derfor ikke bare hyggelig å lese, det var også svært gledelig å se at avisa omtaler dette korrekt – altså symptomfri, ikke frisk. I artikkelen kan du også få informasjon om kvalitetssikrede kostholdsråd fra diabetes.no og lese kommentarer fra generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot. 90 Diabetes 6/2020

Kunnskapsrike! Omsorgsfulle! Rett og slett fantastiske! I år ble Verdens diabetesdag feiret digitalt. Som et ledd i markeringen ville Diabetesforbundet hylle sykepleierne, siden 2020 også er det internasjonale sykepleier- og jordmoråret. Sykepleiere gjør en fantastisk innsats for personer med diabetes, og i forkant av festdagen ba vi dere skrive ned ett ord som beskriver nettopp din diabetessykepleier. Vi fikk inn hundrevis av lovord på vår Facebook-side, noe som resulterte i denne flotte ordskyen. Den ble vårt ærbødige «gratulerer med dagen» til alle sykepleierne. I anledning dagen hadde en rekke lokalaviser kronikken «Derfor feirer vi Verdens diabetesdag bak lukkede dører» på trykk. Marit Østli Heiberg, leder i Diabetesforbundet Sarpsborg, og forbundsleder Sverre Ur forteller her om hvordan vi på grunn av koronaen ville bli nødt til å feire dagen på digitalt vis. Og dagen ble jo faktisk feiret og gjennomført på ypperlig vis – takket være

kyndige arrangører og alle trofaste, engasjerte medlemmer og tillitsvalgte som står på for diabetessaken, uansett vær og virus. Grunnet koronaen lyste heller ikke hele landet opp i blått denne gangen. Men rundt

omkring i landet ble dagen allikevel markert på både sedvanlig og annen måte, som bildene under forteller.

LANDET RUNDT MED VERDENS DIABETESDAG

VD1- VÆR BEVISST: Lars Tore Haugan i Diabetesforbundet Stjørdal ber i lokalavisa Stjørdals-Nytt foreldre og helsepersonell være oppmerksom på barn med diabetessymptomer. I anledning Verdens diabetesdag røper Haugan at Diabetesforbundet er i gang med vinterens kampanje, som setter søkelyset på syreforgiftning.

VD2- HOVEDOPPSLAG: Tidligere forbundsleder Sindre Børke prydet forsiden til avisa Glåmdalen på Verdens diabetesdag. Her forteller han blant annet om sin diabetesoppvekst på 60-tallet og om mangelen på kunnskap den gang. På 60-tallet trodde de nemlig at Sindre ikke ville bli særlig gammel.

VD3- TROSSET MØRKET: Aurskog kirke var en av bygningene som trosset den mørke tiden vi er i, og som skinte blått og håpefullt opp fra lørdag til søndag.

Diabetes 6/2020 91

Fra forbundslederen Sverre Ur

En løsning på pandemien er i sikte

i nærmer oss slutten på 2020, og mye er ned-

Den nye vaksinen blir produsert etter nye og moderne stengt på grunn av pandemien. Men det begyn- bioteknologiske prinsipper hvor virusets eget arvestoff (RNA) ner nå å komme veldig gode nyheter, en vaksine lages kunstig i et laboratorium. Når dette injiseres i kroppen, er nær forestående. produserer kroppen selv deler av viruset, som Mange legemiddelselskaper og akademiske immunsystemet gjenkjenner og starter jakten miljøer har i lengre tid jobbet med å finne gode på. RNA brytes ned både i og utenfor kroppen vaksiner mot covid-19. Et av disse selskapene og er derfor ufarlig. Dette er også har nå testet ut sin versjon på 44.000 personer. Dette er også lovende for fremtidige lovende for Virkningsgraden er på 90 prosent, hvilket er pandemier, som ganske sikkert vil komme. fremtidige meget bra, sies det. Det ligger an til en godVirusets arvestoff identifiseres fort, arvepandemier kjenning før året går ut. Deretter må vaksinen stoffet kan fremstilles kunstig, og vaksiner kan produseres i stort antall og distribueres til forproduseres på relativt kort tid. skjellige land. Når den kommer til Norge, vites Når dette er sagt, så må vi fortsatt belage ikke, men det vil ta tid før tilstrekkelig mange oss på nedstengning av fysiske aktiviteter frem er vaksinert og vi kan gå tilbake til noe som til sommeren 2021. likner på «normalen». Det nærmer seg tid for årsmøter, og disse må bli digitale Tidligere har vaksiner blitt laget av nedbrutte eller døde for både fylkes- og lokallag. virus, som måtte produseres først og deretter distribueres. Når Den gode nyheten er nå at muligheten for et godt liv i dette ble injisert i kroppen, startet immunforsvaret jakten på fremtiden med pandemier som kommer og går, ser adskillig viruset. Jobben med å produsere denne typen vaksiner er svært lysere ut. tidkrevende, og derfor må en vente ganske lenge på disse. Med dette ønsker jeg dere alle en god førjulstid hvor Metoden er gammel og velkjent. optimismen er stigende.

Neste frist for innlevering av stoff: 20. januar. Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

92 Diabetes 6/2020

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet. De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Bare digitale arrangementer På grunn av koronasituasjonen vil ikke Diabetesforbundet arrangere fysiske arrangementer fram til 2021 – årsmøtene inkludert (se side 80). I stedet tilbys gode digitale alternativer. Diabetesforbundet skal være en åpen, inkluderende organisasjon – hvor alle er velkomne og kan føle seg trygge på arrangementene våre. Og vi har fått klare medisinske råd: Vi kan ikke samle personer med forhøyet risiko så lenge vi har en koronapandemi. Derfor forlenger vi avgjørelsen om å unngå fysiske arrangementer i regi av Diabetesforbundet fram til sommeren 2021. Samtidig skrenker vi igjen inn på arrangementer for de under 18 år. Med dagens smittesituasjon mener vi at det er fornuftig.

Tross pandemien har vi faktisk aldri før vært så synlige og kommunisert med så mange som nå. Mange bruker de digitale tilbudene våre. Webinarene med ulike temaer har til sammen hatt over 1000 deltakere, og vi har tilbudt telefon- og videoveiledning med psykologer for første gang. Vi har satset sterkt på trening på nett, og har mange tilbud. Mange engasjerer seg og sender oss meldinger via sosiale medier som Facebook. Du finner oppdatert informasjon om arrangementer på diabetes.no/ kalenderen. Som et ledd i digitaliseringen arrangerer Diabetesforbundet også flere webinarer. Informasjon om disse legges ut på diabetes. no/om-diabetes/fysisk-aktivitet/webinarer/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no

NORD Troms og Finnmark

Narvik og omegn Nordkapp

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

solbolle@hotmail.com

u-thom@infranord.no

Nesna, Lurøy og Træna

Leder

Nord-Troms

Leder Hogne Rosø. 995 30 035

Hege K. Sørensen

Birger Johnsen. 959 71 496

hogne.roso@gmail.com

971 78 215

birger.johnsen@nordtroms.net

Nord-Salten

tf@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

saritha@saritha.org

Alta og omegn

britkirstias@gmail.com

Meløy og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Sør-Varanger

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

reidunlovise@gmail.com

Balsfjord og Malangen

pekaglud@online.no

Rana

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Tana og Varanger

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

hai1973@live.no

Guovdageainnu-Kautokeino

kirsti.riesto@gmail.com

Sandnessjøen og omegn

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

edelmarit@yahoo.no

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091

helge.emilsen@hotmail.com

Hammerfest og omegn

hbakkeli52@gmail.com

Sør-Helgeland

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Nordland

Vefsn og omegn

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

ritaha59@online.no

Leder

kjelteig@online.no

Lyngen og Storfjord

Johnny Snapa

Vesterålen

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

926 55 910

Leder Paul Daljord. 913 61 937

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

vesteralen@diabetes.no

Midt-Troms

Vest-Lofoten

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Bodø og omegn

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

kjelljar@online.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232

vestlofoten@diabete

rolfha@online.no

94 Diabetes 6/2020

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283

Leder

myrenvidar@gmail.com

Jonny Rønning

Indre Nordfjord

Leder

916 99 812

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Øivind Haugberg

mr@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Kvam og Jondal

950 37 237

Kristiansund og omegn

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

ndolve@online.no

Grong og Snåsa

ceci-r@online.no

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Molde og omegn

Leder Edel Olstad. 900 42 682

rwa@ronnywollert.no

Leder Anton Iversen. 900 96 091

fotedel@online.no

Hitra, Frøya og Fjellværøya

post@antoniversen.no

Midthordland

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

Rauma

Leder Anja Tysseland. 416 58 316

per.j.dyre@live.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

anja.tysseland@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

jronning65@gmail.com

Nordhordland

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Sykkylven og Stranda

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

andaberg@roros.net

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

heget27@hotmail.com

Levanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Sotra og Øygarden

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Søre Sunnmøre

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

oivind.haugberg@ntebb.no

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

oystein.stromo@bkkfiber.no

Midtre Sør-Trøndelag

rroyset@hotmail.com

Sunnhordland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Ålesund og omegn

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

alfhelge1806@gmail.com

Namsos og omegn

i-roerh@online.no

Voss og omland

troendelag@diabetes.no

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 vossogomland@diabetes.no

VEST Vestland

Rogaland

jaarvlar@online.no

Steinkjer og omegn

Leder

Leder Åge Wågø. 905 47 180

Øyvind Skråmestø

Leder

age.wago@ntebb.no

416 48 122

Sigrid Tollaksen Mølstre

Stjørdal og omegn

vestland@diabetes.no

952 22 989 rogaland@diabetes.no

Leder Lars Tore Haugan. 909 99 601 lars.tore.haugan@diabetes.no

Askøy

Trondheim og omegn

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Dalane

Leder Kristin Marken. 922 94 487

siv.karlsen@live.no

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

kikki_68@hotmail.com

Bergen

oddvar.haaland@kleppnett.no

Verdal

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Haugesund og omegn

Leder Leif Haugan. 913 40 335

jarledell1@gmail.com

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

lemarhau@online.no

Gloppen

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

Ytre Namdal

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Leder Åge Husby. 995 14 555

helgebjornarh@gmail.com

agehusby@hotmail.no

Diabetes 6/2020 95

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Jæren

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Horten og Nordre Vestfold

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

leif-bjarne.undem@moelven.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Stavanger og omegn

Kragerø og omegn

Lillehammer

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

annehinna@outlook.com

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Larvik

Midt-Østerdal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

mayhelenolsen3@gmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

anneliseskaret@yahoo.no

Notodden og omegn

Nord-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

hebakke@hotmail.no

havardh@snikende.com

Sandefjord

Odal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Leder

oeikrist@outlook.com

tommybrattbo@hotmail.com

Monica Urdalen

Stokke

Ringsaker

906 61 711

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

agder@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

aroeve@online.no

Tønsberg og omegn

Solør

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Leder Anne Rostad. 414 62 821

annebrittdamman@hotmail.com

rolfiottolie@gmail.com

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Valdres

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

jahn_erik@hotmail.no

sivmslet@gmail.com

Innlandet

Viken

SØR-ØST Agder

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lister

Leder

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Bjørn Peter Sandmo

May Kværnstuen

niare@online.no

976 32 405

416 32 423

Mandal og omegn

innlandet@diabetes.no

viken@diabetes.no

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Brumunddal

Asker og Bærum

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

Aurskog-Høland

Vennesla

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

oevers@online.no

annfjell@hotmail.com

gaustadbjorg@gmail.com

Gjøvik/Toten

Drammen og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

heidi.konstanse@bybrua.net

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hadeland

Follo

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder

aud.egge@gmail.com

akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen

Hamar og omland

Fredrikstad og omegn

922 80 441

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

vt@diabetes.no

elsekarinford@gmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Vestfold og Telemark

96 Diabetes 6/2020

Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Oslo

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

reidun.r.a@dukamail.no

cathrine.juul@iss.no

Leder

Hallingdal

Ringerike

Britt Martha Henne

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

916 28 693

terje.lyseth@e-co.no

ingeborg.stensli@usn.no

oslo@diabetes.no

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

Oslo Vest

mheggl@online.no

marit.heiberg@so-hf.no

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

oslovest@diabetes.no

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

Oslo Øst

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Lier

Øvre Eiker

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

Barn og unge i Oslo

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Modum

Øvre Numedal

beate@bbglede.no

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164

steinar.meen@gmail.com

janb.andreassen@numedal.com

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Trenger du tips til et sunnere kosthold? Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 6/2020 97

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

I nærkamp med egne fordommer FOR DOKTOR JERVELL På sommerens siste julidag i år gikk en pioner bort. Professor Jak Jervell var en stridsmann og legende i diabetessammenheng, ikke minst var han kjent som legen som deltok på forbundets mange barne- og ungdomsleirer. For 50 år siden var han med på barneleiren på Tromøya. Her er et utdrag fra Diabetikerens julenummer 1970, hvor Jervell også hedres med sang. (…) Vår dyktige og populære leirlege fortalte barna om mosjon ved siden av insulin og diet. Det skal puttes alvor inn i leken. En av hensiktene ved leiren er å lære barna om sykdommen slik at de best mulig kan ta hånd om sin sukkersyke og dermed seg selv. Dr. Jervell samlet samtlige barn i grupper og fortalte dem på en enkel måte om sukkersyke. (…) Hvem husker leirsangen som Hilde Bekkelund, Åse Grundseth og Hilde Rønning laget? De opptrådte med den siste kvelden. Den gikk på melodien «Historien om de tre små fisk»: «Og vi trimmer og vi trimmer Og vi trimmer rundt for doktor Jervell, Han sier at trimming er sunt». Dette var refrenget. Et av versene lød slik: «Takken for leiren skal Strand og Aasland ha, fordi de gjør oss alle sammen så glad.»

Neste utgave av

kommer 16. februar 2021 98 Diabetes 6/2020

Det er viktig å bekjempe fordommer. Et bra sted å starte er med våre egne. Mine har lenge vært plassert vestenfor komfortsonen. Hvor er dine? Komfortsonen er på østkanten. Jeg elsker publivet der, gjerne lysebrune klubber hvor rufsete kvalitetsmusikk og fasetert mikrobryggeri-øl fusjonerer greit. Der bare øl-et er jålete, og menneskene er mennesker. Jeg er sjelden på Aker Brygge. Jeg elsker også de mørkebrune pubene, hvor jeg kan møte den gamle alkisen som ustanselig deklamerer Jean-Paul Sartre og levd liv gjennom grått, tettgrendt skjegg. Han med øynene nærmest gjenklistret av velbrukt rangel og livsmørhet. Jeg elsker smaken av doven Ringnes, når den akkompagneres av en trøtt strebers livslange visdom. Heller ikke da er jeg på Aker Brygge. Jeg elsker Gamlebyen, Galgeberg, Vålerenga. Der pubvertene aldri stiller spørsmål om bekledningen. Der spør de meg heller om en varm klem og om jeg vil ha en Ratzeputz, på huset. Jeg har aldri takket nei til noen av delene. Det ville jeg kanskje heller ikke gjort på Aker Brygge, om noen hadde spurt. Føling kan jeg få uansett hvor jeg er. På snusbrune puber blir en føling sjelden mistolket som fyll, eller fyll mistolket som føling. Ingen spør om jeg er for full eller om jeg har føling. Bortsett fra kjentfolk. Det er derfor alltid lurt å ha smågodt på lomma, om uhellet skulle være ute. Jeg elsker å le av andre. Elsker å sitte godt tilbakelent med et dypt glass rødvin og le av folk som får betalt for å raljere med alt fra veganere og vaksinemotstandere, til vårflom og gudbrandsdalsdialekt. Først da er jeg på Aker Brygge, et godt stykke vest for komfortsonen, der også de jeg har fordommer mot vanker. Da er jeg på Latter, Oslos egen storstue for briljant humor og ganske grei rødvin. Jeg elsker kona mi. Hun har kjøpt to billetter til et show med sjefsraljør Halvor Johansson i bursdagsgave. Showet er selvfølgelig på Latter. Vi stålsetter oss, noe vi av og til gjør, og våger oss ned til Aker Brygge. En halvtime før showtime. Bargjester i sine flotteste festantrekk virvler rundt hverandre med lekre drinker og omtaler seg selv i kvitrende tredjeperson. I den tilstøtende foajéen blir en og annen b-kjendis omkranset av innpåslitne gjester som ter seg som a-kjendiser. Jeg er ukomfortabel. For å gli ubemerket inn,

har jeg for anledningen funnet fram ei invisibel blågrå dressjakke, ei slik ei med rynker. Blir ikke mer tilpass av den grunn. Heller ikke når jeg oppdager at det er hull i lomma med følingsmat. Smågodtet er forsvunnet, følingen er i anmarsj. Vi har et stille bord i hjørnet av barlokalet. I det buede fabrikkvinduet ut mot høstmørk Holmens gate skimter jeg en streber i skrukkete jakke. Han holder seg fast, svetten jager nedover halsen og han skjelver. «Arme krok, du slipper nok ikke inn her» tenker jeg. Jeg innser at det er mitt eget speilbilde jeg forbarmer meg over. – Jeg får tak i sukker, sier kona og reiser seg. Jeg griper håndleddet hennes: – Nei, dette må jeg klare selv, vi er i fremmed paddemark – blant løver! Sitt rolig, formaner jeg. Jeg brøyter meg sjanglende mot bardisken forbi feststemte predatorer. De flekker tenner. Aldri tidligere har vel et uflidd byttedyr i hjemløst habitat tatt større plass. – Du har vel ikke sukkerbiter? gisper jeg til bartenderen, slik bare en klossete østkantskar med lavt blodsukker kan. Det blir stille. Han måler meg opp og ned med brennende alfahann-blikk, lener seg mot meg og sier: – Selvsagt, det skal jeg ordne med en eneste gang! Bare sett deg ved bordet ditt, så er jeg der straks, smiler han. Jeg er lamslått, og blir ikke mindre skrekkslagen over at gjestene rundt meg plutselig smiler, klapper meg på skulderen, spør meg om det går bra. Jeg rygger forsiktig tilbake til bordet i hjørnet. Inni meg er disse skapningene fortsatt rovdyr. – Hvorfor går du baklengs? hikster kona i det halebeinet mitt treffer bordkanten. Hun har fulgt hele opptrinnet med stor fornøyelse. Jeg har ikke engang rukket å sette meg før bartenderen er der. I hendene har han ei skinnende sølvskål med sukkerbiter og mørk sjokolade rikt dandert langs kanten. Han smiler og ber meg si fra om jeg trenger mer, så forsvinner han. Mens jeg sitter der og tygger, slår det meg hvor vennlige og omgjengelige alle rundt meg ser ut … Det er viktig å få lov til å gå i nærkamp med egne fordommer av og til. Og som en finsk forfatter med altfor langt navn har sagt: «Den farligste av alle fordommer er å tro at vi ikke har noen». Og ja, forresten; jeg elsker Latter.

PRIVI- NYHETS- VERMOT LEGERT FORDENS- SENTGRUPPE MIDLER HJØRNE RUM

ÅPENBAR

PASSASJERPLASS

EUROPEER KOMPASSRETNING

FØRJULSTID

Takk for minnegaver

20 I ANTALL ULÅST JULE- MUSIKKPYNT STYKKE I STUA BAKST

Vi takker for gavene som kom inn

NÆRINGSSTOFF

FERIEMINNE

ved følgende bisettelser

JULEKORT- VERDIGHET MOTIV TILGRENSENDE I DETTE ØYEBLIKK

og begravelser: Gunvor Aune Trine Grindstad Bjørgulv S. Bjåen

SESONGRELATERT HABITT

IDENTISK LØVTRE

TEKSTIL

SEIG

JULEPYNT

FARTSGRENSE VIKENKOMMUNE

PØBELAKTIG

HEYERDAHLBÅT AFRIKANSK KYSTSTAT

ADVENTSBAKST I OPPVEKSTFASEN

FRISØRREDSKAP FORBILDE

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d onasjon til diabetesforskning eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

LANG- VESKE RENNS- TROPISK UTSTYR FUGL KASTE SEG UT I VANNET

UNATURLIG

JULETILTRESPRANG PYNT

SOVELYD SELV DEN DAG I DAG

TRADISJON

GÅRDSPLASS

PARKETTMATERIALE

HUSDYR NÆR BAKKEN

AVSIDESLIGGENDE KARISMA ÅLREIT

GENTLEMAN

PÅSTÅ

DISPONERE FJOTT MANNFOLK

GJØRE VONDT

TUNGT LØFT

TILLATE SELEKTIV UTVELGELSE

SPEIDE UTOVER DET VANLIGE

MERKE ETTER SÅR

BEDØVELSESMIDDEL

DiabeteX 6/2020 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt. Frist: 20. januar Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 5/20 Unni Iversen, Levanger Brit Eriksen, Ytre Enebakk Reidun Hellevik, Ålesund Diabetes 6/2020 99

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Vi har fått en del henvendelser om stiftelsen Diabetes Wellness – nå sist ved at det er sendt julekort til folk hjem i posten, med oppfordring om å støtte stiftelsen. Vi vil med dette opplyse om at Diabetes Wellness ikke er en samarbeidspartner. Diabetesforbundet er på ingen måte involvert i stiftelsen eller deres postutsendelser. Diabetesforbundet har en lang tradisjon med å støtte diabetesforskning via vårt eget forskningsfond. Ved bruk av vitenskapelige metoder og hardt arbeid gir forskningen resultater som gjør at alle med diabetes stadig kan leve bedre og lengre. En del av Diabetesforbundets virke er nettopp å bidra med næring til det håpet som forskningen gir. Vi har derfor et tett samarbeid med landets fremste forskningsmiljøer. Du kan lese mer om Diabetesforbundets forskningsfond her: www.diabetes.no/for-helsepersonell/slikfremmer-vi-diabetesforskning/diabetesforbundets-forskningsfond/

KOLLI- JUNGELSJON DYR

FRUKT TERNINGKAST

REGNBUEHINNE

JULETRE

Diabetes Wellness igjen

STENGEL

OMEGA3KILDE

Snakk med oss! Både verden og Diabetesforbundet blir stadig mer digital. Likevel er det mange som verken har smart-telefon eller epost. Det er helt i orden! Vi er her for alle medlemmene våre. Trenger du brosjyrer? 23 05 18 00 Hverdager: 08.00-15.00 Se brosjyrene på diabetes.no/nettbutikk, eller spør oss om råd. Spør Diabeteslinjen. 815 21 948