Issuu

NR. 5 / OKTOBER 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Livet ble snudd på hodet – to ganger SLIK TAKLET DARSI (28) Å GÅ FRA TYPE 1 TIL TYPE 2

FORELDRETIPS: BARN OG DIABETES ❱ INSULIN PÅ LANGTUR ❱ STOR TEST AV POSESUPPER

DU KAN GJØRE DET PÅ AVSTAND

Du trenger nå bare smarttelefonen din for å måle glukoseverdien. Last ned appen

Du kan dele glukoseverdiene dine automatisk med behandleren din.

Omsorgspersoner kan følge med på glukosemålingene.

Last ned appen

Forstå dine glukosedata bedre. Skann QR-koden eller logg deg på www.LibeView.com

3. FreeStyle LibreLink appen og FreeStyle Libre avleseren har liknende, men ikke identiske funksjoner. Det er nødvendig å ta en fingerstikktest med en blodglukosemåler når glukosenivåene endrer seg raskt fordi glukosenivåene i vevsvæsken kanskje ikke gjenspeiler glukoseverdiene nøyaktig eller hvis systemet rapporterer hypoglykemi eller nær forestående glykemi eller når symptomene ikke stemmer overens med systemavlesningene. FreeStyle Libre sensoren kommuniserer med FreeStyle Libre avleseren som startet den, eller FreeStyle LibreLink appen som startet den. En sensor startet av FreeStyle Libre avleseren vil også kommunisere med FreeStyle LibreLink appen. FreeStyle LibreLink appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk nettstedet for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av FreeStyle LibreLink appen krever at du registrerer deg med LibreView. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. Brukere bør alltid sjekke deres nåværende appversjon og medfølgende brukerveiledning. Brukerveiledningen finner du i appen. Brukere bør alltid sjekke deres siste avleserversjon og medfølgende brukerveiledning. 4. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. 5. LibreLinkUp appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk www.LibreLinkUp.com for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av LibreLinkUp krever registrering med LibreView. LibreLinkUp mobilapp er ikke ment å være en primær glukosemåler: Hjemmebrukere må bruke sin primære måleenhet og konsultere med helsepersonell før de foretar medisinsk tolkning og terapijusteringer fra informasjonen i programvaren og helsepersonell bør bruke informasjon i programvaren sammen med annen klinisk informasjon som er tilgjengelig for dem. © 2020 Abbott. Sirkelformen på sensorenheten, 4/2020 FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. ADC-24068 v 1.0 06/20 Diabetes

www.FreeStyle.Abbott/no-no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Postboks 1, 1330 Fornebu

FOR DEG SOM HAR DIABETES OG BRUKER HURTIGVIRKENDE INSULIN

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN 1,2 SKANNE? Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

Skann QR-koden eller besøk: www.FreeStyle.Abbott/no-no 800 87 100

Kontinuerlig glukosemålingustyr fåes igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). Diabetes 4/2020 FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter.

LEDER

Superhelter med og uten pumpe

denne utgaven av Diabetes kan du lese om Darsi, som ble diagnostisert med diabetes type 1 da hun var 17 år gammel. Fire år senere ble diagnosen endret, til diabetes type 2. Det ble starten på en tilværelse som strikkball i systemet. For Darsi ble «omdiagnostiseringen» tøff – ikke minst opplevelsen av å ha fått en diabetes som ikke ble tatt på alvor i like stor grad, som da hun hadde diagnosen diabetes type 1. Darsi måtte kjempe for å få fortsette hos spesialist. – Type 2 er så mye annet enn en «slank deg, slutt å spise sukker, så blir du kvitt den» -sykdom. Diagnosen er ulik fra person til person, og kan også være svært alvorlig, ikke minst når du får den som ung, sier Darsi. – For meg som har behandlet diabetesen min som type 1 fra diagnosestart, og like seriøst etter omdiagnostiseringen, var det tungt å få følelsen av at retningslinjene ikke lenger definerte min diabetes som viktig nok for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, forteller hun. Å skille mellom diabetes type 1 og diabetes type 2 er selvfølgelig nyttig, medisinsk sett. Men mange opplever at skillet også brukes til å plassere personer med diabetes i to forskjellige båser. Og det har lite for seg. Mange med type 2 har kjent på følelsen av skyld og skam – uten at det hjelper verken dem eller sykdommen det aller minste. Til syvende og sist handler diabetes om å leve med en sykdom som krever mye av

deg, og som ikke alltid oppfører seg etter boka. På side 27 kan du møte May Rita Lyche Johansen. Hun er mamma til tre år gamle Lilly, som fikk diabetes type 1 da hun var åtte måneder gammel. – Min superhelt bærer ikke kappe, men en insulinpumpe, sier May Rita. Det er både fint og flott sagt. Og noe alle med diabetes bør ta med seg. Enten de har fått diagnosen type 1, type 2, LADA eller Mody. Jeg tenker at det finnes mange superhelter der ute – både med og uten pumpe, med og uten CGM, med og uten metformin. De lever med diabetes 24 timer i døgnet, og gjør sitt aller beste for å leve et godt liv med en sykdom som krever mye egenomsorg. Gi deg selv et klapp på skulderen for den jobben du gjør, hver eneste dag. Har du ikke gjort det før, er det jammen på tide.

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 29453 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Forsideillustrasjon: missboo.no

NO - 4660

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Med dagens behandlingspraksis er det de som møter opp til timene sine på sykehuset, som får hjelp. Pasientene som trenger det mest, møter ofte ikke opp.

Konsekvensen av forslag om avgiftskutt er at noen av de viktigste kildene til dårlig helse, sykdom og for tidlig død i Norge skal bli billigere.

Min største bekymring er at vi kommer til å måtte betale for insulin og sykehusbehandling på samme måte som amerikanerne.

Spesialrådgiver Magnus Alvestad m.fl. i Dagens Medisin

Mina Gerhardsen i blogg på dagensmedisin.no

Britiske Ceri-Ann Hackling om brexit på diabetes.se

4 Diabetes 5/2020

Nr. 5 2020 FASTE SPALTER: Min diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Finn formen SIDE 60

Høyt og lavt SIDE 66

Diabeteslinjen SIDE 68

Den psykologiske siden SIDE 74

Forbundsnytt SIDE 76

Kalender og kontakter SIDE 90

DARSIS DIABETESREISE

Litt på siden SIDE 94

Først ble hun diagnostisert med diabetes type 1. Fire år senere ble diagnosen endret til diabetes type 2. Darsi brenner for likeverdig behandling av personer med type 1 og type 2. SIDE 14

Fikk diabetes som baby

Friluftsliv og diabetes

Best som base

Mamma May Rita ante uråd da datteren drakk klorvann under babysvømming. Lilly fikk diabetes bare åtte måneder gammel.

Mathilde og Kjell Arild lar ikke diabetesen hindre turgleden. Men noen forholdsregler er greit å ha, og følingsmat er et must.

Er posesuppe bedre enn sitt rykte? Fiskesuppe med bare sju prosent fisk var noe av det vi fant i vår test av 15 supper.

SIDE 26

SIDE 36

SIDE 54

SAGT I DETTE BLADET Når folk sier at det er selvforskyldt, og at jeg bare har meg selv å takke, blir jeg forbannet!

Angsten for det ugjenkallelige tårner seg opp som et personlig Mount Everest på baderommet.

Når nysgjerrigheten fører til ny kunnskap og forståelse, blir det i seg selv belønning god nok.

BETTINA SØBY ANDERSEN SIDE 6

PIA MARIE LERSETH SIDE 66

JON HAUG SIDE 74

Diabetes 5/2020 5

MIN DIABETES

BETTINA SØBY ANDERSEN 50 ÅR. Diagnostisert med diabetes type 2 for 13 år siden. Skilt og mor til to jenter, utdannet innen helse, bor på Flekkerøy i Kristiansand. BRUKER: Metformin, Invokana og Victoza. SISTE HBA1C: 50 mmol/ mol (6,7 %)

6 Diabetes 5/2020

BLIR FORBANNET AV UVITENHET

Motiveres av døtrene Flekkerøy kan by på både flotte turområder og inngrodd uvitenhet. Da er det stas med to døtre som pusher litt ekstra på for å få med mor Bettina på velgjørende fotturer. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO K. ALTENBORG

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? – Den største utfordringen er å regulere blodsukkeret. Jeg har også andre diagnoser som gjør at det i perioder er vanskelig å være så aktiv som jeg burde, eller få i meg de mengdene med mat jeg burde. – Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? – Den påvirker psyken min mye. Jeg tenker på sykdommen hele tiden, og forsøker å gjøre alt jeg kan for å ha et velregulert blodsukker. Og jeg føler meg mislykket når jeg får høye målinger. – Hvor åpen og synlig er du? – Jeg er åpen om diagnosen min, og skjuler meg ikke når jeg måler blodsukkeret eller tar medisinen min. Jeg er også åpen om valgene mine av mat, alkohol og slike ting.

BETTINAS 3 GODE RÅD: 1 Vær aktiv sammen med andre (det gjør det enklere å komme i gang).

2 Finn et kosthold som passer for deg og blodsukkeret ditt.

3 Meld deg inn i Diabetesforbundet, her er det mye hjelp å få.

– Hva motiverer deg? – Barna mine og venninner motiverer meg til å stå på. Jentene mine på 19 og 27 tar meg med på gåturer, og tar hensyn til hva jeg kan og bør spise når de er ute og handler. Og de har blitt så flinke til å lese meg og kroppsspråket mitt. De vet når blodsukkeret mitt er lavt og sørger for at jeg får det opp igjen. Dét er motiverende, og det er trygt å ha dem rundt seg.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? – Jeg er blitt mer bevisst på hva jeg spiser, og ser at det jeg putter i munnen har stor innvirkning på blodsukkeret, og på hvordan jeg har det både fysisk og psykisk. – Hva med fysisk aktivitet? – Jeg forsøker å være litt aktiv hver dag. Enten gåturer alene eller sammen med de nærmeste. Jeg liker å gå turer i skogen, det er mange fine turområder på Flekkerøy. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? – Når folk sier at det er selvforskyldt, og at jeg bare har meg selv å takke, blir jeg FORBANNET! Eller hvis andre tar valg på mine vegne, som at jeg for eksempel ikke skal ha dessert fordi jeg har diabetes.

– Hva er det beste du har opplevd? – Det beste er vel da jeg begynte å være aktiv i Diabetesforbundet. Her har jeg lært utrolig mye, og har fått mange gode venner som jeg kan dele erfaringer med. Også det at jeg har lært å lytte til kroppen min. – Og det verste? – Når jeg mister kontrollen ved lavt blodsukker. Jeg endrer personlighet, fram til jeg har fått opp blodsukkeret. Jeg merker det ikke selv, men de som er rundt meg, merker det fort. Det er ganske ubehagelig å bli en person jeg absolutt ikke har lyst til å være. Jeg blir sur og ustabil.

Diabetes 5/2020 7

KORTNYTT

Komplikasjoner gir mange sykedager Det er de langvarige komplikasjonene som oftest tvinger folk til å være hjemme fra jobb på grunn av diabetes, viser en svensk studie. – Personer med diabetes type 2 har oftere komplikasjoner i hjerte, blodkar, nyrer, øyne og nerver. Resultatet viser svart på hvitt hvor verdifullt det er for hver enkelt og for samfunnet å redusere og forsinke diabetiske komplikasjoner, sier forskningsleder Sofie Persson til Allt om diabetes. Studien analyserte opplysninger om 413.000 pasienter med diabetes type 2.

Trening og diett utfyller hverandre Trening forbedrer hjertefunksjonen ved diabetes type 2, mens diett virker direkte inn på sykdommen. Det har britiske forskere funnet ut. Trening og diett utfyller dermed hverandre. Forskerne sammenliknet effektene av trening og et kalorifattig diettprogram på 87 voksne. Hjertefunksjonen ble klart bedre hos gruppen som trente, mens den ikke endret seg for dem som var på dietten. Av de i diettgruppen, opplevde derimot 83 prosent at tilstanden (diabetes type 2) «snudde» og gikk tilbake, skriver Allt om Diabetes.

Friskere barn av trening Gravide som trener, får friskere barn. Hemmeligheten kan ligge i effekten treningen har på brystmelken. Amerikanske forskere har funnet økt mengde av et spesielt sukkerstoff i brystmelk fra mødre som har trent gjennom svangerskapet. Stoffet ser ut til å kunne forebygge livsstilssykdommer som diabetes og fedme i voksen alder – hos barna. – Funnene i studien kan legge et helt nytt grunnlag for å utvikle nye medikamenter mot livsstilssykdommer, sier professor Ulrik Wisløff ved NTNU til gemini.no.

8 Diabetes 5/2020

Videomøter fungerer Helsearbeiderne opplever at bruk av video fungerer i samtaler med både pasienter og samarbeidspartnere. Det viser et prosjekt ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Da smittevernrestriksjonene kom i mars, var det nytt for mange å bruke videomøte til pasientbehandling. Fokuset på personen og personens ønsker er spesielt viktig for pasienter med komplekse behov for oppfølging og koordinering, ved for eksempel kreft, diabetes eller demens, vises det til. Men de fleste helsearbeiderne i undersøkelsen syntes at de fikk det overraskende godt til, skriver forskning.no. Videomøtene var best egnet til å følge opp kjente pasienter og for å koordinere tiltak for pasienten mellom for eksempel sykehus, fastlege og fysioterapeut.

Nerveblokkering kan beskytte Nervesignaler har stor innvirkning på immuncellene som ødelegger insulinproduserende celler. Det har forskere ved universitetet i Uppsala og La Jolla Institute for Immunology i USA funnet ut. Forskernes studie er gjort på mus og viser at nervesystemet kan være årsaken til at cellene angripes og ødelegges i et flekkete mønster. Å blokkere visse nervesignaler kan forhindre immunforsvaret i å angripe betaceller og dermed beskytte mot diabetes type 1. Det skriver forskerne i en pressemelding.

Ulikt kjønn – ulik døgnrytme? Kvinner er oftere a-mennesker og ser ut til å tåle nattlige forstyrrelser bedre enn menn, viser ny forskning. En studie viser at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er sensitivt for lys. Da forskerne fjernet østrogen hos mus, reagerte de mindre på lyset. – Det kan kanskje være bra for eksempel når du reiser gjennom flere tidssoner eller om du må prestere om natta, men ikke når du skal legge deg og sove morgenen etter nattskiftet, sier døgnrytmeforsker Andrea Rørvik Marti til forskning.no To amerikanske forskere har lansert en hypotese om at kvinner takler skiftarbeid bedre enn menn fordi de er programmert av naturen til å ta seg av barn, som jo er mye våkne om natta.

Diabetes 5/2020 9

KORTNYTT

Billigere lettbrus, mer salg

Pilates ga bedre hjertehelse

Blodsukkermåling i spytt?

Vi velger oftere lettbrus framfor brus med sukker hvis prisen senkes og lettbrusen står best tilgjengelig. Det viser en studie som har involvert 1839 butikker i NorgesGruppen. Prisene ble senket med 12 prosent, og flaskene plassert mer framhevet i hyllene. Men det kan også være en del av en trend, påpekes det.

Å trene pilates ga mindre risiko for hjerteog karhendelser hos kvinner med fedme og høyt blodtrykk. Det viser en tolv uker lang svensk studie. Både blodtrykket og kroppsfettet ble redusert. Pilates er en treningsform der utøvere fokuserer på kontrollert pust, fleksibilitet og holdning. Deltakerne i studien hadde tre timer med instruktør hver uke, skriver Allt om Diabetes.

Kan vi snart begynne å måle blodsukkeret i spyttet? Britiske forskere jobber med å utvikle en metode, men den må forbedres. I dag stemmer 95 prosent av målingene deres overens med målinger gjort i blodet, skriver Allt om Diabetes. Spytt gjenspeiler flere fysiologiske funksjoner i kroppen – både følelsesmessige, hormonelle, ernæringsmessige og metabolske (stoffskifte).

Ikke mer depresjon av blodtrykksmedisiner Medisiner mot høyt blodtrykk øker ikke risikoen for depresjon. Enkelte medisiner ser derimot ut til å redusere risikoen. Det viser en dansk studie publisert i amerikanske Hypertension. Hjerte- og karsykdommer – som gjerne er knyttet spesielt til diabetes type 2 – er forbundet med økt risiko for depresjon. Men virker bruken av blodtrykksmedisiner inn? Forskerteamet undersøkte 41 av de mest brukte blodtrykksmedisinene, og data fra flere enn 3,7 millioner voksne brukere ble analysert. Resultatene viste at ingen av medisinene økte risikoen for depresjon. Derimot viste ni medisiner – fordelt på alle de fire kategoriene med blodtrykksmedisiner – beskyttende effekter mot depresjon, skriver nhi.no.

10 Diabetes 5/2020

AUTOMATISK BASALDOSE OG KORREKSJONER, * FOR ENKLERE Å STABILISERE GLUKOSENIVÅ 1,2,3

Vårt mest avanserte insulinpumpesystem: nye MiniMedTM 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk til ditt behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4. Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G-systemet. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves. 1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on file. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år. UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic. Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap

Verdens diabetesdag 2020 Hva har programleder Katarina Flatland, komiker Lars Berrum, journalist Ingeborg Senneset, politiker Trine Skei Grande og fylkesrådsleder Tonje Brenna til felles? Alle skal feire Verdens diabetesdag 2020! Og de vil gjerne ha med deg på feiringen. I år blir arrangementet digitalt, helt koronafritt og med masse morsomt på programmet. Diabetesforbundets forskningspris blir delt ut i år også, og vinnerne blir intervjuet i studio. Les mer på: diabetes.no/vd2020

Færre injeksjoner i muskler kan redusere risikoen for hypoglykemi Beregnet sannsynlighet for

injeksjon i muskler etter kanylelengde1

15,3 %

Kanyle innført i en vinkel på 90° uten hudfold hos voksne

5,7 %

1,8 %

4 mm

5 mm

0,4

• Kan benyttes til barn og voksne; alle som lever med diabetes - uansett BMI2 • Kompatibel med alle ledende insulinpenner til insulinbehandling

6 mm

Bruk derfor pennekanyler BD Micro-Fine UltraTM 4mm

8 mm

Sammenlignet med en pennekanyle på 4 mm 6mm = 14 ganger øket risiko for intramuskulær injeksjon 8mm = 38 ganger øket risiko for intramuskulær injeksjon

bd.com 1. Gibney M, Arce C, Byron K, Hirsch L. Skin and subcutaneous adipose layer thickness in adults with diabetes at sites used for insulin injections: implications for needle length recommendations. Curr Med Res Opin. 2010;26(6):1519-1530. 2. Frid AH, Kreugel G, Grassi G et al. Mayo Clin Proc. 2016;91(9):1231–1255.

32Gx4 mm

Apotekets varenummer 879421

14 Diabetes 5/2020

FRA TYPE 1 TIL TYPE 2:

Darsis diabetesreise Hun brenner for at type 1-ere og type 2-ere skal få likeverdig behandling. Og Darsi vet hva hun snakker om, hun har blitt behandlet for begge deler. På godt og vondt. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO EIVIND SENNESET

Diabetes 5/2020 15

– Dette er en hjertesak for meg, spesielt at unge med type 2 skal få god og riktig hjelp med diabetesen sin.

8 år gamle Tharsicah Pararajasingham, eller Darsi blant venner, er ikke bare engasjert i likepersonsarbeid, nylig fullført bachelorgrad i generell psykologi, deltids sekretærjobb på sykehus, planlegging av eget bryllup, en tre år gammel Bichon Havanais og en håndfull Diabetesforbund-styreverv blant de De syv fjell. Hun har også sin helt spesielle diabeteshistorie. I 2009 ble Darsi diagnostisert med diabetes type 1. Den da 17 år gamle bergensjenta hadde en periode hatt alle de klassiske symptomene: masse tørste, tissing, trøtthet og slapphet. Hun hadde så vidt påbegynt andre året på videregående, da et besøk hos fastlegen snudde tilværelsen på hodet. Blodsukkeret lå på drøye 23 og HbA1c på 14,5 prosent (135 mmol/ mol). Neste stopp Haukeland universitetssjukehus. OPPFØRTE SEG IKKE SOM DEN SKULLE Darsi startet umiddelbart sin nye type 1-hverdag med Medtronic insulinpumpe og ditto type 1-oppfølging og -behandling. De neste fire–fem årene skulle pumpa bli hennes daglige følgesvenn. Men underveis var det noe som ikke stemte, Darsi begynte å tvile på diagnosen. – Jeg merket at sykdommen ikke oppførte seg slik som den skulle, jeg følte at jeg hadde litt insulinproduksjon. Og selv om jeg satte insulin, så fortsatte bare blodsukkeret å øke, så det var et eller annet som ikke funket. En opplever jo gjerne en «honeymoonfase» (en periode hvor det fremdeles er noen insu-

16 Diabetes 5/2020

Libre til type 2-ere? Darsi var heldig som fikk gratis FreeStyle Libre. For i det hele tatt å ha sjans til å bli vurdert for å få gratis FreeStyle Libre fra hjelpemiddelsentralen, må du bli henvist til spesialisthelsetjenesten – noe som er et selvfølgelig tilbud for type 1-ere, men ikke for type 2-ere. Har du type 2, har du rett til å søke, men du må da være insulinbehandlet som type 1-ere. De fleste får avslag. Disse må da ut med omtrent 16.000 kroner fra egen lomme årlig, om de ønsker å bruke FreeStyle Libre.

linproduserende celler igjen i bukspyttkjertelen, også kalt remisjonsfasen journ.anm.), men jeg synes denne fasen varte litt vel lenge, ler hun. FEILDIAGNOSTISERT? I løpet av de fire årene Darsi hadde levd med diagnosen, hadde også biologi på videregående og et års medisinstudier i Polen gitt henne kunnskap til å observere kroppens underlige adferd med rutinerte briller. Hadde hun blitt feildiagnostisert? – Jeg vil vel heller kalle det «omdiagnostisering» presiserer Darsi. – Endokrinologen som i 2013 ga meg type 2-diagnosen, er den som også har behandlet meg lengst og kjenner meg og min diabetes best. Hun synes ikke type 1-diagnosen jeg først fikk kan beskrives som feildiagnostisering. For jeg trengte jo insulin, og jeg reagerte på insulin slik en typisk type 1-er gjør. Jeg gikk lavt ved for mye insulin, og høyt uten. Med flunkende ny type 2-diagnose startet Darsi på metformin, og med et betryggende insulindepot i reserve. Dette fungerte fint i starten, men metformin alene var ikke nok. Deretter ble det noen år med daglige Victoza-injeksjoner (Liraglutid), inntil hun i desember i fjor fant sin ideelle sparringspartner i Ozempic (Semaglutid). En injeksjon hun trenger bare én gang i uka. – Du skjønner, jeg har litt sånn stikkfobi, så det å stikke så sjelden funker så fint for meg. Og så har jeg fått FreeStyle Libre-sensor, så nå har jeg den beste

INGEN DIABETES ER LIK: Darsi sier ĂĽpenhjertig at det er fullt mulig ĂĽ ha en perfekt HbA1c, og likevel ha det helt forferdelig med diabetesen, uansett type. Diabetes 5/2020 17

HbA1c-en jeg noen gang har hatt, 5,7 prosent (39 mmol/mol) faktisk, stråler hun, så skinnende det lar seg gjengi på dårlig linje fra Bergen. STRIKKBALL I LIMBO Det er ingen hvilken som helst blåbærtur å gå fra type 1 til type 2, heller ikke når det gjelder oppfølging og behandling. I Nasjonal faglig retningslinje for diabetes heter det at de med diabetes type 1 skal følges opp i spesialisthelsetjenesten, at de med type 2 som hovedregel skal behandles hos fastlege, og at type 2-ere med dårlig blodsukkerkontroll kan bli vurdert henvist til spesialisthelsetjenesten. Darsi var på en måte nærmest «helgardert», hun ble en strikkball i limbo. – I 2017 ble behandlingen på Haukeland universitetssjukehus avsluttet, og jeg ble henvist til fastlege isteden. HbA1c var da på fine 6,5 prosent (48 mmol/ mol), men behandlerne mine på Haukeland visste at jeg var i en vanskelig fase i livet, og at jeg dessuten slet veldig med de daglige injeksjonene. Darsi følte seg sviktet. Det ufrivillige byttet til primærhelsetjenesten ble heller ingen dans på roser, i hvert fall ikke uten skarpe torner. Konsultasjon hos en fastlege som var mer klandrende enn behandlende, resulterte i at hun omsider ble henvist tilbake til Haukeland, nå med en HbA1c på 7,9 prosent (63 mmol/mol). I dette tidsrommet følte Darsi seg såpass overlatt til seg selv at hun i perioder målte seg «når det passet» og satte sprøyter når hun husket det. Hun tok egentlig ikke diabetesen så alvorlig, når hun følte at heller ikke legene gjorde det.

– Det var tungt å få følelsen av at retningslinjene ikke lenger definerte diabetesen min som viktig nok.

VENDEPUNKTET Høsten 2018 skulle bli et nytt vendepunkt. Darsi ble innkalt til årskontroll på Haukeland, men tok selv kontakt med medisinsk avdeling på Haraldsplass Diakonale Sykehus, hvor hun også jobber deltid som sekretær. – Jeg visste at min tidligere, svært dyktige endokrinolog hadde begynt på Haraldsplass, og jeg fikk time hos henne. Å få komme til en behandler som kjente meg, mitt liv og min uvanlige diabeteshistorikk, hadde alt å si for at diabetesen min er så godt behandlet som den er i dag. Sent i 2019 ble Darsi henvist til Vågen Spesialistsenter. Kapasiteten på Haraldsplass hadde blitt mindre, Darsi ønsket videre oppfølging av endokrinolog, og det var ved Vågen hun også fikk endokrinologen som søkte om FreeStyle Libre 2 og satte henne på Ozempic. Darsi ser tilbake på årene som strikkball i systemet, og legger til: – For meg som har behandlet diabetesen min som type 1 fra diagnosestart, og like seriøst etter omdiagnostiseringen, var det tungt å få følelsen av at retningslinjene ikke lenger definerte min diabetes som viktig nok for oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det er så viktig med gode behandlere som tar type 2 hos unge på alvor; der har jeg vært så heldig både på Haraldsplass og Vågen. EN HJERTESAK Ettersom Darsi selv har kjent på kroppen hvor stort sprik det kan være i helsevesenets behandling og oppfølging av diabetes type 1 og type 2, har hun et

Darsis diabetes

18 Diabetes 5/2020

2009

2013

Diagnostisert med diabetes type 1.

Omdiagnostisert til diabetes type 2.

Behandles ved Haukeland universitetssjukehus.

Får fortsatt behandling ved Haukeland.

Behandlingsansvar ved diabetes – kort oppsummert Diabetes type 1

Diabetes type 2

Fastlege (primærhelsetjenesten)

Jevnlig oppfølging hos diabeteslege (endokrinolog) i spesialisthelsetjenesten Startkurs i spesialisthelsetjenesten ved sykdomsdebut Tverrfaglig diabetesteam i spesialisthelsetjenesten, herunder: Diabetessykepleier

Klinisk ernæringsfysiolog

Psykolog (i de helseforetakene som har tilbudet) Behandling av diabeteskomplikasjoner i spesialisthelsetjenesten

Når det gjelder barn og ungdom (0–17 år), skal disse innlegges ved nydiagnostisert diabetes og få videre behandling på barneavdeling i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder uansett type diabetes, og med alle de spesialisthelsetjenestene-tilbudene som oppgis i tabellen. Også regelmessig oppfølging hos barnelege og diabetessykepleier (diabetesteam), og tilbud om barneog ungdomspsykolog/psykiater.

2017

2018

2019

Behandlingen ved Haukeland avsluttes.

Starter ny behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Henvises til Vågen Spesialistsenter grunnet dårlig kapasitet ved Haraldsplass.

Blir henvist til primærhelsetjenesten. Henvises tilbake til Haukeland etter et halvt års tid.

Får endelig FreeStyle Libre 2.

Diabetes 5/2020 19

spesielt stort engasjement for nettopp dette. – Dette er en hjertesak for meg, spesielt at unge med type 2 skal få god og riktig hjelp med diabetesen sin. Diabetes er en komplisert sykdom, uansett type, sier Darsi. – Og noe av verste, påpeker hun, er å ha en diagnose som allmennheten oppfatter som selvforskyldt, noe de forbinder med overvekt og dårlig livsstil. – Type 2 er så mye annet enn en «slank deg, slutt å spise sukker, så blir du kvitt den»-sykdom. Diagnosen er ulik fra person til person, og kan også være svært alvorlig, ikke minst når du får den som ung, sier hun og trekker fram eksempelet Marius Aasand Larsen, som Diabetes har skrevet om tidligere. Marius ble blind som ganske ung, som følge av dårlig regulert diabetes type 2. DIABETES TYPE DARSI Darsi kan få en til å lure på hvorfor det egentlig er så høye murer mellom diagnoser som er så komplekse, så person-

lige, og som krever så mye av den samme, nøye oppfølgingen. For selv om hun har blitt behandlet for både diabetes type 1 og diabetes type 2, har hun vel egentlig først og fremst «diabetes type Darsi»? – Du kan ha en perfekt HbA1c og likevel ha det helt forferdelig med diabetesen, uansett type diabetes, poengterer hun. – Diabetes påvirker hverdagen og livet. Selv om min diabetes ble lettere fordi jeg slipper pumpe og å tenke på antall enheter insulin, så er det likevel utfordrende. Ikke minst er det de psykiske belastningene ved å ha en diagnose som hele tiden er gjenstand for allmennhetens fordommer og uvitenhet. Det er ved regelmessig blodsukkermåling og riktig medisinering jeg føler at jeg har kontroll, og jeg har fortsatt perioder hvor jeg kan glemme en injeksjon, vedgår Darsi.

Ikke helt uvanlig Ifølge professor Kåre Birkeland kan det være tvilstilfeller ved diagnostisering av voksne med nyoppdaget diabetes, og «feildiagnoser» kan forekomme. Noen type 1-ere bevarer også insulinproduksjon i flere år etter diagnosen. – Hos kanskje 20 prosent av voksne pasienter med nyoppdaget diabetes kan vi ikke avgjøre på diagnosetidspunktet om det foreligger type 1 eller type 2, og selvsagt kan da «feildiagnoser» oppstå. Oftest vil det vise seg i løpet av det første året om det foreligger type 1 eller type 2. Ettersom diabetes type 2 er en svært vanlig sykdom som skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer og levevaner, er det sannsynlig at noen personer som har diabetes type 1, også har arvelig disposisjon og levevaner som kan disponere for utvikling av diabetes type 2, forteller Birkeland. Han understreker også at riktig stilt diagnose ikke skal endres: – Dersom man først har stilt en riktig type 1-diagnose (for eksempel med antistoffer til stede), er det ingen grunn til å endre denne diagnosen til type 2, selv om vedkommende skulle ha effekt av medisiner som vanligvis brukes ved diabetes type 2. I Darsi sitt tilfelle ble det oppdaget fortsatt insulinproduksjon et par år etter

20 Diabetes 5/2020

diagnosetidspunktet, og hun gikk da over på metformin-behandling. Kåre Birkeland vil ikke uttale seg om enkelttilfeller han ikke kjenner til, men sier på generelt grunnlag følgende om vedvarende insulinproduksjon hos type 1-ere: – Vi vet at en del personer med diabetes type 1, ganske mange faktisk, bevarer noe insulinproduksjon i mange år etter diagnosen. Denne egenproduksjonen kan hjelpe til i reguleringen av blodsukkeret, og for eksempel kan medikamenter av GLP-1 analog type ha effekt. Det er gjort kliniske studier av Liraglutid ved diabetes type 1, og flere pasienter hadde effekt. Men firmaet ønsket ikke å gå videre med medikamentet for type 1-pasienter, ettersom gjennomsnittseffekten var begrenset, og grunnet risikoen for bivirkninger. Liraglutid (og Semaglutid) har flere effekter som kan virke gunstig på blodsukkeret. I tillegg til å stimulere egenproduksjonen av insulin, økes metthet, vekten reduseres som oftest noe, og magetømningen forsinkes slik at blodsukkerstigningen etter måltid kan bli mindre.

FASTLEGER HAR GOD KUNNSKAP Fastleger har god diabeteskunnskap, men det trengs finansieringsordninger for ekstra oppfølging, og tiltak for bedre rekruttering. Det mener lederen for Norsk forening for allmennmedisin. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Marte Kvittum Tangen er leder Norsk forening for allmennmedisin, en av de mange medisinske fagforeninger underlagt Den norske legeforening. Hun mener at likeverdig god behandling av type 1-ere og type 2-ere i størst mulig grad er ivaretatt: – Det er selvsagt varierende hvor mye kunnskap fastleger har om diabetes, men dette er en stor pasientgruppe, og noe som fastleger forholder seg til hver dag. Jeg mener at mange fastleger har god kunnskap både i diagnostisering og behandling av diabetespasienter, forteller hun og understreker: – Mange diabetespasienter har mer enn én kronisk sykdom. Disse trenger fastlegens kompetanse, slik at sykdommene og behandlingen ses i sammenheng.

videreutdanning i diabetesomsorg. Hun kan tilby oppfølging av pasienter i tilfeller der legen mener det er behov for dette. Men det mangler gode finansieringsordninger for slikt arbeid. Marte Kvittum Tangen legger også vekt på at oppfølgingen av barn og ungdom generelt er annerledes enn oppfølgingen av voksne. Diabetes type 1 debuterer helst i ung alder, diabetes type 2 gjerne i voksen alder. – Barn og unge vil ha mer behov for oppfølging for å få nok kunnskap til å håndtere sykdommen selv, blant annet det å leve med en kronisk sykdom. Det er generelt også slik at oppfølgingen ved diagnosetidspunkt er tettere og inneholder mer detaljer, enn for pasienter hvor mye av kunnskapen antas kjent, sier hun.

VIL STYRKE FASTLEGEORDNINGEN Tangen forteller videre at de ønsker seg en styrket fastlegeordning, og at handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020–2024 har noen forslag til hvordan dette kan løses. – Generelt er kontinuitet i lege-pasient-forholdet svært viktig, og vi ønsker tiltak som sikrer bedre rekruttering og stabilisering av fastleger i alle kommuner, sier hun. Primærhelsetjenesten har ikke samme tilbud om tverrfaglig diabetesteam til sine pasienter som spesialisthelsetjenesten har. Tangen mener allikevel at tilbudene er gode og varierte når tilbudene trengs: DIABETESSYKEPLEIERE – Jeg mener at all behandling må være tilpasset pasientens behov. Det vil være eksempler på pasienter som vil ha god nytte av dette, men også pasienter som ikke har dette behovet. Mange legekontor har allerede i dag sykepleiere ansatt med spesialkompetanse på diabetesbehandling. Mitt eget legekontor, som for øvrig ikke er med i noen primærhelseteampilot, er ett eksempel på dette, illustrerer hun: – Vi har en svært faglig dyktig sykepleier som har tatt

FASTLEGEN VIKTIG: – Mange diabetespasienter har mer enn én kronisk sykdom. Disse trenger fastlegens kompetanse, slik at sykdommene og behandlingen ses i sammenheng, sier Marte Kvittum Tangen. Foto: Vilde Baugstø, Legeforeningen.

Diabetes 5/2020 21

EASD 2020

Kan unngå dialyse eller transplantasjon Det blodsukkersenkende medikamentet dapagliflozin senker risikoen for nyresvikt og død. Det viser en ny studie. TEKST TORIL HAUGEN

DAPA-CKD-studien ble presentert under den europeiske diabeteskongressen EASD tidligere i høst. Samtidig ble resultatene av studien publisert i det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine. Studien viser at pasienter som ble behandlet med legemiddelet dapagliflozin, både fikk langsommere fall i nyrefunksjon og lavere risiko for hjerteinfarkt og hjertesvikt. Det skriver Dagens Medisin. Dapagliflozin er en såkalt SGLT2-hemmer, som har en blodsukkersenkende effekt. Dette brukes allerede i Norge i behandling av diabetes type 2. – OPPSIKTSVEKKENDE Professor Trond Geir Jenssen mener resultatene av studien er oppsiktsvekkende og godt

nytt for nyrepasienter, som ofte har risiko for å utvikle enda dårligere nyrefunksjon og som også er utsatt for hjerteinfarkt og hjertesvikt. – Denne studien viser at dapagliflozion beskytter mot fall i nyrefunksjon hos personer som har kronisk nyresykdom enten dette skyldes diabetes eller ikke. Legemiddelet viser seg å gi beskyttelse mot hurtig fall selv ved såpass alvorlig nyresykdom at man bare har en fjerdedel funksjon igjen i nyrene. Og dét er oppsiktsvekkende, sier Jenssen. På den måten vil medikamentet også utsette og i beste fall beskytte mot behov for dialyse eller nyretransplantasjon. – Dette er en ny form for nyrebeskyttende behandling i tillegg til den konvensjonelle nyrebeskyttende behandlingen som vi kjenner. 4300 pasienter med kronisk nyresykdom deltok i studien. Flertallet hadde diabetes type 2. De som deltok, fikk enten placebo (narremedisin) eller legemiddelet dapagliflozin (Forxiga).

eller død på grunn av nyresykdom eller hjertesykdom. I gruppen som fikk placebo, var det 14,5 prosent som opplevde dette. Risikoen for nyrekomplikasjoner og død var 39 prosent lavere for gruppen som fikk legemiddelet, skriver Dagens Medisin. – Studien viser at dapagliflozin er mye mer enn et blodsukkersenkende medikament, det er primært et organbeskyttende medikament. Selv om medikamentet ikke lenger virker blodsukkersenkende når nyrefunksjonen halveres, fortsetter den nyrebeskyttende effekten uavhengig av det. Dette er den første typen behandling vi kjenner til ved nyresykdom som har en slik bred beskyttende effekt på både hjerteog nyresykdom, sier Jenssen, som håper at behandlingen snart vil komme til Norge. – Dette er en type behandling vi vil forskrive for nyresyke så snart som mulig. Vi håper at dette vil være tilgjengelig for dette formålet allerede neste år, sier Jenssen.

BESKYTTER ORGANER Av de som fikk medisinen, opplevde 9,2 prosent enten en halvering av nyrefunksjon, nyresvikt med dialyse eller transplantasjon

LOVENDE: Professor Trond Geir Jenssen mener resultatene av DAPA-CKD-studien er godt nytt for nyrepasienter. Han håper behandlingen vil bli tilgjengelig i Norge neste år. Foto: Erik M. Sundt

22 Diabetes 5/2020

Basal-IQ™ med Dexcom G6 ✔Basal-IQ™ Forutser ✔med Pauser Dexcom G6 ✔✔ Gjenopptar Forutser ✔ Pauser ✔ Gjenopptar

Tandem t:slim X2

En avansert insulinpumpe Endesignet avansertfor insulinpumpe enkelhet designet for enkelhet Tandem t:slim X2

Sammen med CGM systemet Dexcom G6 hjelper Basal-IQ teknologien pasientene å ha kontroll på glukosenivåene uten fingerstikk for kalibrering.* Sammen med CGM systemet Dexcom G6lav hjelper Basal-IQ teknologien pasientene Basal-IQ gir dokumentert reduksjon i tid med sensorverdier, uten etterfølgende rekyl ** kalibrering.* å ha kontroll på glukosenivåene uten fingerstikk for og oppleves som lett å lære seg og bruke. Basal-IQ gir dokumentert reduksjon i tid med lav sensorverdier, uten etterfølgende rekyl Brukere av insulinpumper har gjennom flere år måtte med standarfunksjonene som leveres i insulinpumper. og oppleves somnøye lettseg å lære seg og bruke.**

* Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta en beslutning om behandling. For siste nytt, gjør bli en av vårt samfunn påerstatter Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support 831 • www.rubinmedical.no Basal-IQ teknologien livetdel lettere med diabetes, men ikke en aktiv egenbehandling. ** Forlenca GP et telefon: al Diabetes480 Care.80 2018 Oct;41(10):2155-2161 * Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta en beslutning om behandling. Basal-IQ teknologien gjør livet lettere med diabetes, men erstatter ikke en aktiv egenbehandling. ** Forlenca GP et al Diabetes Care. 2018 Oct;41(10):2155-2161

NO-1448-200818

Les mer om avtalen på Sykehusinnkjøp.no Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1. Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling. Vårt mål er å være det tryggeste valget. Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1. Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling. Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte. Vårt mål er å være det tryggeste valget. For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte.

NO-1448-200818

Basal-IQ-teknologien finnes tilgjengelig i nye pumper, men også som en enkel programvare oppdatering. Det betyr at nåværende Tandem t:slim X2-brukere kan få oppdatert sine pumper. Brukere av insulinpumper har gjennom flere år måtte nøye seg med standarfunksjonene som leveres i insulinpumper. Oppgraderingen skjer fortløpende utover sommeren og høsten, arbeidet med oppdateringen Basal-IQ-teknologien finnes tilgjengelig i nye pumper, men også som en enkel programvare oppdatering. må skje i tett samarbeid med helseforetakene, pasientene og leverandøren. Det betyr at nåværende Tandem t:slim X2-brukere kan få oppdatert sine pumper. Les mer om avtalen på Sykehusinnkjøp.no Oppgraderingen skjer fortløpende utover sommeren og høsten, arbeidet med oppdateringen må skje i tett samarbeid med helseforetakene, pasientene og leverandøren.

Opplev friheten med slangeløs podbehandling

NYHET

En trygg, enkel og diskret måte å få tilført insulin på Slangeløs, og med vanntett pod.* Moderne PDM* med berøringsskjerm i farver, intuitivt brukergrensesnitt og bluetooth®-teknologi Passer til alle aldre, og er lett å bruke. Skaper mer fokus på hverdagen enn på teknologien

Nå er den nye Omnipod Dash her!*

Slangeløs frihet!

Prøv Omnipod? Snakk med ditt diabetesteam, og spør om å få prøve et demo-kit. Poden er IPX8-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dybde i 60 minutter.

©2020 Insulet International Ltd . Omnipod og Omnipod-logo er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner. Alle rettigheter forbeholdes. OMNI.NO.009-01-AUG2020

Gaustadalléen 21 0349 OSLO Tlf. 22 20 60 00 www.infucare.com Distributør

Flere med svangerskapsdiabetes bruker medisiner Stadig flere får svangerskapsdiabetes, og en markert større andel bruker diabetesmedisin. Det viser ny norsk forskning. TEKST SVEN GROTDAL

I utgangspunktet skal svangerskapsdiabetes behandles med livsstilsendringer, men nå viser altså nye tall at dette ikke er tilstrekkelig for stadig flere. Forskningsresultatene ble presentert på den digitale EASD-konferansen nylig. Forskerne ved Folkehelseinstituttet har sett på data fra 340.000 fødsler i Medisinsk fødselsregister i tidsrommet 2013 til 2018, og koblet dem sammen med informasjon fra både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og Reseptregisteret. MARKERT ØKNING Andelen gravide med svangerskapsdiabetes som brukte metformin var nesten tre ganger større, mens det var en dobling for insulin: • 9,3 prosent fikk insulin i 2013, mot 18,5 prosent i 2018. • 4,2 prosent fikk metformin i 2013, mot 11,1 prosent i 2018. • 1,2 prosent ble behandlet med både insulin og metformin i 2013, mot 4,5 prosent behandling i 2018. • Andelen som bare behandles med råd og endret kosthold og mer fysisk aktivitet, gikk ned fra 85,4 prosent til 65,9 prosent.

ØKENDE OVERVEKT Antallet tilfeller av svangerskapsdiabetes økte fra 3,2 prosent i 2013 til 5,4 prosent i 2016. I 2017 lanserte Helsedirektoratet en ny og omdiskutert faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes, som blant annet la opp til at en stor andel gravide – blant annet alle førstegangsgravide over 25 år – skal få tilbud

EASD 2020

om en glukosebelastningstest, for å sjekke om de har svangerskapsdiabetes. – Dette viser at vi hadde en økning også før den nye retningslinjen. Det kan tyde på at økende overvekt blant befolkningen generelt, som gir en økt risiko for svangerskapsdiabetes, kan spille en rolle, sier seniorforsker og farmakoepidemiolog Kari Furu ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin. Hun viser til at det er en trend også internasjonalt. – Svangerskapsdiabetes øker ikke bare i Norge, men også ellers i verden.

ØKNING: Andelen gravide med svangerskapsdiabetes som brukte metformin var tre ganger større i 2018 enn 2013, mens det var en dobling for insulin.

Reduserer risiko for søvnapné Behandling med Jardiance (empagliflozin) reduserer risikoen for søvnapné hos pasienter med diabetes type 2. TEKST SVEN GROTDAL

Dette viser en såkalt sekundæranalyse fra den fem år gamle EMPA-REG OUTCOMEstudien som ble presentert på forskningskonferansen EASD nylig. Konferansen var i år heldigital. På EASD i Stockholm i 2015 ble det presentert funn som viste redusert risiko for dødsfall, spesielt ved etablert hjerte-karsykdom. Nå har altså EMPA-REG, med sine

nærmere 7000 deltakere, vist positiv effekt også på risikoen for å utvikle søvnapné (nattlig pustestopp), som mange med diabetes type 2 sliter med: Studiedeltakerne som fikk SGLT2-hemmeren empagliflozin i tillegg til standardbehandling, reduserte risikoen for å utvikle søvnapné med 52 prosent. – Denne reduksjonen tror vi er relatert

til flere faktorer. Det ene er observert vektreduksjon, og en annen er sannsynligvis påvirkning av blodtrykk og hematokrit (den prosentvise volumandelen som de røde blodcellene utgjør av et blodvolum red. anm.), sier en av medforfatterne til studien, Odd Erik Johansen, til Dagens Medisin. – Vi har analysert alle rapportene som indikerte at søvnapné hadde oppstått i oppfølgingstiden. Vi undersøkte dermed forekomsten blant de som fikk placebo og de som fikk empagliflozin ved siden av standardbehandling.

Diabetes 5/2020 25

SIER FRA: Lilly er flink til å bruke språket sitt i situasjoner hun synes er ubehagelig. Hun sier det selv også: «æ e veldig flink, mamma». 26 Diabetes 5/2020

MAY RITA OM DATTEREN LILLY (3):

– Min superhelt bærer ikke kappe, men en insulinpumpe May Rita Lyche Johansen er sykepleier ved en diabetespoliklinikk. Selv om hun kan mye om diagnosen, ble hun vettskremt da hennes egen baby fikk diabetes. TEKST MARTE BJØRGUM FOTO ERIK HATTREM OG PRIVAT

NY HVERDAG: For May Rita og Andreas ble livet som småbarnsforeldre brått snudd på hodet, da eldstedatteren Lilly fikk diabetes type 1, bare åtte måneder gammel. I dag lever Lilly et aktivt liv med sykdommen, hun går i barnehage, er med på svømming og er tilfreds med livet Diabetes 5/2020 27

en 14. mars 2017 kommer en jente til verden ved ruller bak i hodet på henne, og jeg blir livredd, forteller May Rita Kristiansund sykehus. Lilly blir hentet ut av mamom opplevelsen på legekontoret. mas mage med hastekeisersnitt, og får på vei ut et Legen sier at Lilly sikkert bare er sliten etter undersøkelsen, og kutt i panna av en uheldig kirurg. Ellers er hun en undersøker ikke barnet mer. Foreldrene blir sendt hjem med beskjed om å la datteren spise og drikke så mye hun klarer, samt tilsynelatende frisk baby. Noen måneder senere er hverdagen fylt å la henne hvile. med medisinsk utstyr og bekymringer for fremtiden. – Å bli foreldre for første gang var spennende. Da en periode med — Vi lar Lilly drikke så mye hun klarer, men etter nesten 600 kolikk var overstått, sa faktisk samboeren min Andreas og jeg til milliliter, føler jeg at noe ikke stemmer. En åtte måneder gammel hverandre at «det å bli foreldre er da ingen sak?». Ikke visste vi da baby drikker ikke de mengdene væske på en gang. Dette er ikke hvor voldsomt hverdagen skulle bli snudd normalt, tenker jeg da. på hodet av en diabetesdiagnose. Timeplanen til den lille familien var BLODSUKKERAPPARAT full. Lilly sov og spiste normalt og var en Som sykepleier kjenner May Rita til at Vi visste begge litt hva vanlige symptomer ved diabetes er hypfornøyd baby. – Vi hadde det fint i rollene som for- diabetes var, jeg skrev til og pig vannlating og tørstefølelse. Hun føleldre, og bra var det, for jaggu var det en med bacheloroppgave om ger derfor magefølelsen. til på vei! Det kom som en stor overras– Jeg kontakter arbeidsplassen min, diabetes. Men livet med kelse, og i dag har vi to jenter med 13 og medisinsk sengepost, og får låne et en halv måneds aldersforskjell, forteller diabetes, det kom som et blodsukkerapparat. Da jeg henter det på May Rita. jobb, møter jeg kollegaene mine. Jeg er sjokk for oss. Men livet i permisjon med Lilly skal litt flau over at jeg sikkert bare er en fort vise seg å bli utfordrende. «hysterisk småbarnsmor». Babyer får da vel ikke diabetes? Da May Rita kommer hjem, får datteren et stikk i fingeren. DRIKKER KLORVANN Det er en babysvømmetime May Rita husker veldig godt, som skal Bloddråpen suges inn i teststrimmelen og resultatet viser «HI». bli starten på en tøff tid. High. Høyt. – Lilly er trygg i vannet, men i denne svømmetimen er det – Jeg sier «Nei, nei, nei! Hun har diabetes. Faen!». akkurat som om hun kun vil være under vann. Stadig dukker hun Andreas spør om hun kan ha hatt melk på fingeren. Ville det og «kjemper» for å få hodet under vann. Jeg ser at hun drikker ha påvirket resultatet? De vasker fingeren og prøver igjen. Samme klorvann. Store mengder, faktisk. resultat. May Rita ringer legevakta. May Rita tenker ikke mer på hendelsen, og drar hjem og – Helt rolig forteller jeg at jeg har et sykt barn som jeg har målt legger datteren som normalt. Den påfølgende natten er Lilly blodsukker på med resultat «høyt». Jeg får beskjed om at de skal urolig og våkner hver time, noe foreldrene ikke er vant til. sette opp en time. Jeg sier at vi ikke kan vente og at hun er veldig Andreas står opp tidlig på morgenen og lar datteren leke på dårlig, at vi nesten ikke får kontakt med jenta vår. gulvet. – Normalt farter hun rundt over hele stua når hun legges på DIAGNOSEN matta, men denne dagen er hun slapp og sovner. På sykehuset reagerer ikke Lilly på at hun blir undersøkt. Hun stikkes igjen i fingeren for blodsukkermåling og viser ingen reakLilly er sløv. Hun responderer ikke slik hun pleier på tiltale og lek. Timene går, og morgenen blir til formiddag. Jenta er ikke i sjon på smerte. form til å spise, men tar imot flasker med morsmelkerstatning og Familien flyttes opp på barneavdelingen. Det tas mange blodprøver. Barnelege og anestesilege forsøker å legge inn veneflon, vann. – Denne morgenen føler vi at vi flere ganger mister kontakt men Lilly er dehydrert og liten, og de strever. De bruker ultralyd med henne. Øynene hennes ruller bakover. Hun sliter med å bevege for å lete etter blodårene. på kroppen og har ikke styrke til å holde hodet oppe. Det tar ikke – Jenta vår reagerer ikke på noe som helst. Til slutt lukker hun lang tid før vi kontakter lege. øynene, og det ser ut som hun sover. Nå er jeg oppriktig redd for at hun skal dø. Barnelegen lykkes til slutt med å få inn veneflon. Lilly får væske. LEGEBESØK Legen undersøker Lilly som ligger slapt på benken. Legen spør om Laboratoriepersonell er innom og tar blodprøver flere ganger. barnet drikker og har våte bleier. Blodsukkeret til Lilly er så høyt at heller ikke deres apparat kan – Da bemerker vi at hun drikker mye, og at bleiene er veldig måle det. De må tynne ut blodet og det tar tid før de får resultatene. våte, men at hun ser likevel dehydrert ut. Jeg holder datteren min Lilly kaster opp. inntil meg og føler at jeg mister kontakt med henne igjen. Øynene – Andreas og jeg har vært fattet siden innkomst, men i det Lilly 28 Diabetes 5/2020

RAD TIL FORELDRE kaster opp, kjenner jeg at tårene renner nedover kinnet. Jeg er så redd, og nå gråter faktisk sykepleieren også. Det er godt å se at de som passer på oss bryr seg. Lilly behandles for ketoacidose, syreforgiftning. May Rita vet godt at dette er en potensielt dødelig tilstand. — Diagnosen er satt: Vi har et barn med diabetes. Vi visste begge litt om hva diabetes var, jeg skrev til og med bacheloroppgave om diabetes. Men livet med diabetes, det kom som et sjokk for oss. REGNESTYKKER Lørdag 25. november er Lilly nærmest i en komatilstand. Hun sover nesten hele dagen. Lilly ser ikke ut som seg selv, med hovent ansikt og slapp kropp. Hun er koblet til overvåkingsutstyr og får fortsatt drypp. Blodsukkeret måles hyppig ved stikk på de bittesmå fingrene. Søndagen kommer, og Lilly skal spise og drikke selv nå, og valget faller på grøt. Sykepleieren som har ansvaret denne morgenen, kommer inn med en pakke Nestlé barnegrøt. – Vi leser innholdsfortegnelsen. Nå skal vi regne karbohydrater. Igjen kommer tårene, for jeg innser at hvert måltid Lilly skal spise framover, blir et regnestykke. Hvor mange karbohydrater er det i

Cecilie Waagan Roksvåg, leder i Diabetesforbundet Kristiansund og omegn, har tre døtre med diabetes, i tillegg til å ha diabetes selv. Her er hennes råd til foreldre: OPPSØK ANDRE I SAMME SITUASJON Selv om alle familier er ulike, har de fleste stor nytte av å utveksle erfaringer med andre i samme situasjon. For mange barn føles det å ha diabetes både ensomt og urettferdig. Barn synes alltid det er kjekt å møte andre barn med diabetes. Nytten av erfaringsutvekslinger mellom foreldre kan nesten ikke beskrives med ord. BRUK LIKEFAMILIER Flere steder i landet finnes det likefamilier. Det å møte en familie som har fått hverdagen til å fungere, kan være til stor nytte for mange. Likefamiliene skal ikke fungere som terapeuter eller gi medisinske råd. De har allerede fått erfaring med livet og hverdagen med diabetes, og de kan svare på spørsmål knyttet til barnehage, skole og andre ting du lurer på. TA VARE PÅ SØSKEN Når et barn får diabetes, påvirkes hele familien. I denne situasjonen er det viktig å ta godt vare på søsken. ÅPENHET Åpenhet rundt diabetes er viktig. Sørg for at alle barnets nærmeste kan litt om diabetes, kjenner symptomene på føling, og vet hva de skal gjøre hvis det skjer. GODT SAMARBEID Det er viktig med et godt samarbeid mellom foresatte, helsetjenesten og barnehage/skole. Det er viktig at flere i barnehagen og skolen er godt kjent med rutinene rundt barnet, og hva som skal gjøres i gitte situasjoner. Alle må føle seg trygge, både barnet, foreldrene og de ansatte. SE «JØRGEN SNART 6» Litt avhengig av alder, men få sett filmen «Jørgen snart 6». Denne filmen er utarbeidet på en måte som gjør det enkelt for barn å forstå mer om hva diabetes er. INFORMASJON PÅ DIABETES.NO På diabetes.no – Diabetesforbundets nettside – finner du mye informasjon om diabetes. Dette er kvalitetssikret informasjon som trygt kan anbefales.

TØFFERE ENN TOGET. Lilly har insulinpumpen festet på armen. Den kan også festes på mage, lår og rumpa/nedre del av rygg.

MANGE I SAMME BÅT Vit at dere ikke er alene, og at mange allerede har gått denne veien før dere. Diabetes 5/2020 29

BLID STORESØSTER: På sykehuset holder Lilly ultralydbildet av lillesøsteren.

DIABETESFORELDRE: På sykehuset fikk May Rita og Andreas god hjelp til å mestre livet med diabetes. I dag har de lært seg å leve med datterens kroniske sykdom.

grøten, melka og middagen? Og hva er blodsukkeret? Tanken på mat gir May Rita stor engstelse. Hva er riktig insulindose? Og hva om de regner feil og datteren får for mye? – Vi skjønner der og da at vi må lære oss å leve med denne kroniske sykdommen. Vi må lære oss å mestre livet med diabetes. Personalet på sykehuset gir oss gode forutsetninger for å mestre dette. Vi får god og grundig opplæring under oppholdet på sykehuset, men vi er så slitne.

BADING: Lilly koste seg i vannet dagen lang på ferietur i Frankrike. Det førte til hyppige episoder med føling. Da var smoothie-posene gode å ha.

30 Diabetes 5/2020

HØYT OG LAVT Lilly sover natta igjennom, men blodsukkeret svinger. Hun blir stukket i fingeren hver andre time, eller oftere ved behov. Hun er så trøtt at hun drikker melka i søvne, og må få injeksjoner med insulin på grunn av høyt blodsukker. – Det blir både for høyt og for lavt uten at vi alltid klarer å se noen klar årsak til disse svingningene. Jeg føler babyen min er en prøvekanin, og at vi feiler altfor ofte. Personalet på sykehuset er støttende. De forteller foreldrene at de er flinke. Selv føler May Rita på mangelen av kontroll og en uforutsigbarhet rundt situasjonen. Under innleggelsen blir det ikke lagt skjul på at dette kommer til å bli tøft for foreldrene. – De fleste ansatte prøver å normalisere tilstanden, antagelig for å betrygge oss, mener May Rita. «Dette kommer til å gå fint, dere klarer dette, Lilly kan leve et normalt liv» og så videre, er utsagn de får høre flere ganger, både fra helsepersonell og venner. – Vi blir deretter fulgt opp av diabetessykepleier etter utskrivelse fra sykehuset. Her blir vi møtt med god tid og rom for å ta opp alt vi tenker

DRAMATISK: Noen timer før diagnosen blir satt. Lilly er innlagt på sykehuset og får væske og insulin intravenøst.

på. Også helsesykepleier er en god støtte for oss i denne perioden, og hun henviser oss til psykolog. SORG, TAP OG SINNE Andreas og May Rita er i sjokktilstand i denne perioden, og de kjenner på følelser som sorg og tap. Tap av hverdagen, tapet av å ha et friskt barn og sorg over at hun har fått en kronisk sykdom som skal følge henne livet igjennom. – Vi kjenner også på sinne. Hvorfor skjer dette oss? Folk i omgangskretsen vår sier at Lilly er heldig som har en mamma som er sykepleier. Men etter bare et par døgn som diabetesmamma, ser jeg hvor lite kunnskap jeg har om diabetes og hvor lite forståelse jeg har hatt for hvordan det påvirker livet til de som har diagnosen. Det føles ikke som en fordel i det hele tatt. – Og Jeg savner hverdagen, og det gjør vondt å vite at den er endret for alltid. Jeg tenker på fremtiden til Lilly. Hvordan denne diagnosen kan stikke kjepper i hjulene for henne, og at hun aldri kommer til å få muligheten til å ta fri fra denne sykdommen. TØFF JENTE May Rita kaller datteren sin for en superhelt. – Hun er tre år og kan flere medisinske begrep enn mange voksne. Hun er nysgjerrig, og hun lærer fort, forteller mammaen. Lilly vet hva «føling» er, og hvordan det behandles. Hun vet at hun får vondt i magen når blodsukkeret er høyt, hun vet hun må ha insulin til måltid og ved forhøyet blodsukker. – Hun vet at visse måltider krever «stor bolus», som er en stor dose

Hun er tre år og kan flere medisinske begrep enn mange voksne. Hun er nysgjerrig, og hun lærer fort. insulin, og hun passer alltid på at «dia-utstyret» er med. Lilly samarbeider stort sett alltid ved pumpe- og sensorbytte, fingerstikk, blodprøver og undersøkelser hos lege. Hun er flink til å bruke språket sitt i situasjoner hun synes er ubehagelig. Hun sier hun er redd, og vi kan snakke om det. Hun sier det selv også: «æ e veldig flink, mamma». Og det er hun. Er hun redd for noe, står hun i det. Foreldrene er stolte av å ha en treåring som utvikler seg som hun skal, til tross for en krevende diagnose. – Hun er utrolig smart og har vært tidlig ute på flere områder i utviklingen. Diabetes har ikke hindret henne i noe. Hun går i barnehage, vi har reist, hun er med på aktiviteter som svømming og barnemusikk, spiser samme mat som alle andre, og virker generelt tilfreds med livet. Lillesøster Mille, som snart er to år, kjenner også godt til at Lilly trenger insulin når hun spiser. Begge jentene gir dukkene insulin før de gir dem mat. I tillegg vet Mille godt at Lilly har «Love Hearts» og rosiner i «dia-sekken» sin. Får Lilly føling og må smake på noe av dette, vil lillesøster også ha. «Har du også lavt blodsukker?», spør Lilly da. «Mm», sier Mille. Diabetes 5/2020 31

En ganske vanlig 05:30

Alarmen går på sensoren. Lav! Opp på kjøkkenet og ordne følingsmat (saft eller sjokolademelk). Lilly våkner og vil ikke sove igjen.