Diabetes nr 5 2019

NR. 5 / NOVEMBER 2019 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

SYKLET EUROPA PÅ TVERS MED DIABETES

OLE EIRIK SNUDDE FRYKT TIL SEIER NANTES, FRANKRIKE

ENKEL TRIM FOR TO

CONSTANTA, ROMANIA

LUN HØSTMAT

SKYLD OG SKAM

NYTT UTSTYR OG FORSKNING

Mål der du er – med alt-i-ett-blodsukkerapparat.

Accu-Chek® Mobile – gjør det enkelt å måle ofte. • Mål raskt med kun 4 enkle trinn • Ingen løse strimler eller lansetter, 50 tester og 6 lansetter integrert

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK MOBILE er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diabetes Care. 83301-V001-0819.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

2 Diabetes 5/2019

Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem

Mer frihet med en hverdag i balanse Enten man ønsker å leke uavbrutt eller trenger muligheten til å sette bolus mens man er opptatt på jobb, er Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem en fleksibel og diskret løsning. Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem lar deg velge mellom ulike infusjonssett, kommer med ferdigfylte insulinampuller og har enkel, intuitiv navigasjon. Insulinpumpesystemet er enkelt å lære seg og lett å bruke. Snakk med legen og finn balansen mellom det som er enkelt og det som er sikkert på accu-chek.no

Diabetes 5/2019 3

FOR DEG SOM BENYTTER HURTIGVIRKENDE INSULIN

FREESTYLE LIBRE 2

MED VALGFRIE GLUKOSEALARMER

FreeStyle Libre 2-systemet med valgfrie alarmer åpner for at du med diabetes selv kan velge hvordan du vil bli varslet når for lave eller for høye glukosenivåer inntreffer2.

1. Scanning av sensor krever ikke lansetter. 2. I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fi ngerstikktest med glukosemåler påkrevd. FreeStyle, Libre 2, and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © 2019 Abbott ADC-15676 v 1.0 08/19 4 Diabetes 5/2019

FRIHET TIL Å TRENE DU KAN GJØRE DET UTEN LANSETTER1

FreeStyle Libre 2 er et lite sensorbasert system som gir deg opptil 14 dager med glukoseavlesninger uten fingerstikk og uten fingerstikk kalibrering2.

Du må kontakte spesialisthelsetjenesten for vurdering av kontinuerlig glukosemåler

Kontinuerlig glukosemålingsutstyr er behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten i 2003*. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. *Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og HOD dokument 200904531-/SHA-IAA. Diabetes 5/2019 5

LEDER

Mennesket, forskningen og teknologien

I

september gikk den europeiske diabetesforskningskongressen EASD av stabelen, i Barcelona. Vi var til stede, og fikk med oss en tettpakket uke med det aller siste innen forskning og teknologi. Mye av dette kan du lese om i denne utgaven – deriblant om smarte insulinpenner med minne, som lagrer data fra de siste 800 injeksjonene, og som kan kombineres med data fra sensor. Under EASD ble det også lagt frem ny forskning som bekrefter den positive effekten av CGM, deriblant bedre HbA1c, færre følinger og økt Time In Range. En av de største nyhetene under kongressen, er godt nytt for de som har diabetes type 2 og nyresykdom. Her ble det presentert data som viser at det blodsukkersenkende medikamentet kanagliflozin holder nyresykdom i sjakk og forsinker videreutvikling. Dette er den største nyheten innen nyrebehandling ved diabetes på 20 år, konstaterer professor Trond Geir Jenssen. Det er all grunn til å la seg imponere både av forskning og teknologiske nyvinninger. Takket være disse, får mennesker med diabetes et enklere liv og en mer bekymringsfri hverdag – og ikke minst muligheten til å leve det livet man selv ønsker. Slik som Ole Eirik Melsæter, som er intervjuet i vår nye serie «Sprenge grenser». Psykologstudenten fra Molde har hatt diabetes siden han var elleve år

gammel. Hans største frykt da han fikk diagnosen, var at han måtte være forsiktig med fysisk aktivitet. 16 år senere har han syklet Europa på tvers. – Jeg elsker å overvinne meg selv. Dette er min måte å si «in your face, diabetes» på, sier Ole Eirik i intervjuet på side 14. Takket være god planlegging og sensor klarer han å holde blodsukkeret stabilt, selv under ekstreme fysiske påkjenninger. For visst er det imponerende med avansert teknologi og banebrytende forskning. Men det er én ting som imponerer meg enda mer, og det er menneskene jeg møter gjennom jobben i Diabetes. Jeg blir både glad, imponert og ydmyk av å høre deres historier. De fortjener å leve et liv som alle andre – og de fortjener at både forskning og teknologisk utstyr gjør dem i stand til nettopp det. Enten det er å sykle Europa på tvers, gå en tur i skogen eller ha en bekymringsfri hverdag sammen med venner og familie.

Diabetes utgis av Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal Tlf: 928 93 304 E-post: sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 70, ISSN 1502-1424 Opplag: 29.593 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Lederfoto: Gry Traaen

Toril Haugen

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Innen 2035 vil 18 personer med diabetes trenge øynene sine screenet hvert sekund. Vi trenger integrert omsorg for å håndtere diabetesrelatert synstap. @IntDiabetesFed på Twitter

6 Diabetes 5/2019

Media vil typisk intervjue diabetikere som forteller hvor forferdelig det blir å være uten insulin. Ingen vil mangle insulin. Den siden av saken ignorerer media. Cambridge-økonom og Brexit-tilhenger Graham Gudgin, til universitetsavisa.no

Mange i familien min har diabetes, og jeg er livredd. Mange i familien min er også feite, så jeg er takknemlig for å ha en jobb hvor jeg stadig er i fysisk aktivitet. @GOUJEERA på Twitter

Nr. 5 2019 FASTE SPALTER: Min Diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Høyt og lavt SIDE 42

Finn formen SIDE 54

Diabeteslinjen SIDE 64

Den psykologiske siden SIDE 68

Forbundsnytt SIDE 76

Kalender og kontakter SIDE 84

Litt på siden: SIDE 90

10 LAND PÅ 44 DAGER – Jeg elsker å overvinne meg selv. Dette er min måte å si «in your face, diabetes», sier Ole Eirik Melsæter. I sommer syklet han Europa på tvers. SIDE 14

Noe dritt å bli gammel

Under samme paraply

Å spise ute med diabetes

Å skrive er det morsomste Tor Åge Bringsværd vet. Nå har han gitt ut bok om det å bli gammel.

Farmor Inger og barnebarnet Mari har begge diabetes type 1, men ulik tilnærming til sykdommen.

Restaurant, take away, lunsj i farta, snacks eller mellommåltider: Her er de beste tipsene.

SIDE 24

SIDE 38

SIDE 50

SAGT I DETTE BLADET «Libre er en trygghet både for meg og de rundt meg. Mannen min kan måle meg hvis han skal tidlig på jobb og jeg fremdeles sover.»

«Denne studien viser at det ikke spiller noen rolle om man får insulin ved penn eller pumpe. Det er CGM-en som gir en bedre diabeteshverdag.»

Viljen til å spise sunt, løpe en tur er gjerne til stede, men det er lett å oppleve impulser som arbeider mot våre gode intensjoner.

KAREN TANGEN VATTEKAR PÅ SIDE 8

MARTINE HEMSTAD LYSLID SIDE 54

RANDI ABRAHAMSEN PÅ SIDE 68

Diabetes 5/2019 7

MIN DIABETES

KAREN TANGEN VATTEKAR 29 ÅR. Har hatt diabetes type 1 i 24 år. Jobber i Diabetesforbundet og har eget firma som sølvgravør. Bor i Oslo. BRUKER: Penn med Tresiba og NovoRapid, og FreeStyle Libre 2. SISTE HBA1C: 32 (5,1 %)

8 Diabetes 5/2019

EN NATURLIG DEL AV LIVET

Litt av alt og alt med måte For Karen er god kontroll synonymt med et helt normalt liv. Diabetesen er bare et lite, ekstra hverdagshensyn. Og det er jo noe alle kjenner til. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? – Jeg lever egentlig veldig godt med diabetesen min, og har ikke så mange utfordringer knyttet til den. Men det er selvsagt slitsomt og irriterende de gangene man må hive i seg mat eller noe søtt på upassende tidspunkt, utsette bilkjøring, eller droppe en treningsavtale fordi blodsukkeret er lavt. – Hvordan vil du si diabetesen påvirker psyken din? – Føler egentlig ikke at jeg blir så veldig påvirket av å ha diabetes. Min storesøster fikk også diabetes noen år etter meg, så vi to har vært «heldige» som har hatt hverandre å kunne dele både frustrasjon og andre erfaringer knyttet til diabetesen vår. Jeg har alltid kjent på mye mestring knyttet til dette, noe jeg tror har hatt enormt mye å si. Jeg har vel alltid bare tenkt at det er en liten del av mitt liv jeg må ta hensyn til, akkurat slik mange andre har sine ting. – Hvor åpen og synlig er du? – Jeg bruker jo Libre 2, som jeg har på overarmen, så denne blir jo ganske synlig. Har aldri følt noe behov for å skjule det at jeg har diabetes, men heller ikke gått og snakket mye om det. For meg har det vært en naturlig del av meg. Det hender jo at folk kommenterer det og blir nysgjerrige når de ser sensoren. Det plager meg ikke, og oppleves helt uproblematisk. – Hva motiverer deg? – En så god HbA1c som mulig, uten at jeg skal være plaget av for mye lavt blodsukker. HbA1c gir jo en pekepinn på hvordan jeg har klart å regulere blodsukkeret de siste ukene. For meg har det vært viktig med jevnlige målinger gjennom hele døgnet, og spise mat som jeg er kjent med hvordan påvirker blodsukkeret og fysisk aktivitet. – Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? – Jeg tenker jo egentlig at jeg kan spise hva jeg vil, men velger likevel å unngå mat som gir rask blodsuk-

KARENS 3 GODE RÅD 1 Ta i bruk ny teknologi som gjør det enkelt å måle blodsukkeret ofte. Med pilene som viser hvor blodsukkeret er på vei, er det mye enklere å få til en god regulering, og man unngår lettere både det høye og lave blodsukkeret.

2 Fysisk aktivitet er alltid et pluss. Det gjør blodsukkeret mer stabilt for min del. Og jeg unngår lettere at blodsukkeret skyter i været.

3 Det er viktig å si at man kan spise helt normalt når man har diabetes type 1, men et regelmessig og sunt kosthold gjør jo reguleringen mye lettere.

kerstigning. Dette gjør ting veldig mye enklere. Siden man hele tiden veier matinntak og insulindose opp mot hverandre, er det naturlig at man får et mer bevisst forhold til mat. Men jeg tror det er viktig å ha i bakhodet at man skal kunne spise som folk flest. Litt av alt og alt med måte, er vel en grei huskeregel for både folk med og uten diabetes, tror jeg. – Hva med fysisk aktivitet? – Jeg har alltid vært en aktiv jente, men merket vel hvor mye fysisk aktivitet har å si da jeg som 17-åring begynte å trene mer jevnt hver uke. Mye fysisk aktivitet har for meg gjort blodsukkeret mye mer stabilt og lettere å ha kontroll på. Blodsukkeret har ikke like lett for å skyte i taket de ukene jeg trener en del. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? – Vil ikke si jeg har møtt på så mange fordommer, men det er klart at det er mye uvitenhet blant mange. Kommentarer som at «man spiste for mye sukker som barn» eller at «man bør trene mer, så blir man kanskje frisk». Eller det at folk blir stressa for å få diabetes fordi de spiser mye godteri. Disse tingene lærer man seg å bare le av, og forklare folk at slik er det ikke. – Hva er det beste du har opplevd? – FreeStyle Libre var en revolusjon for meg. Jeg hadde tidligere målt meg i fingeren nærmere 20 ganger daglig. Libre er en trygghet både for meg og de rundt meg. Mannen min kan måle meg hvis han skal tidlig på jobb og jeg fremdeles sover. Det er mye lettere å følge med på blodsukkeret når jeg kjører bil, er på trening og generelt i en hektisk hverdag. – Og det verste? Det er dritt å måtte dytte i seg mat når jeg egentlig er mett, eller ikke kunne spise når jeg er sulten, fordi blodsukkeret er for høyt. For noen år siden skulle mannen min og jeg ut og spise middag. Da jeg satte meg til bordet, hadde jeg skyhøyt blodsukker på over 20. Det ble lite mat på meg, og dobbelt på mannen min den kvelden. Diabetes 5/2019 9

KORTNYTT

Sosialt jetlag går på helsa løs

Fisk og grønt for hjertet – ikke hjernen En ny britisk studie bekrefter at de som spiser fisk og grønnsaker, sjeldnere får hjerteinfarkt enn det kjøttetere gjør. Men studien hadde også en overraskelse på lur: vegetarianere har høyere forekomst av hjerneslag enn kjøttetere, sier forskning.no.

Årets influensavaksine enda bedre Influensasesongen nærmer seg, og vi med diabetes er som alltid i risikogruppen for komplikasjoner ved utbrudd. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor alle med diabetes å vaksinere seg. Årets vaksine beskytter mot fire ulike virus, mot tidligere tre, skriver fagbladet Journalen. Det øker sjansen for at vaksinen skal dekke de sirkulerende virusene.

Jo større forskjell det er mellom søvn før arbeidsdager og fridager, jo dårligere står det til med deg både fysisk og mentalt, heter det i en artikkel på forskning.no. – Hver time sosialt jetlag øker faren for å utvikle fedme med 33 prosent. Jo mer sannsynlig er det at du utvikler diabetes type 2 eller andre metabolske problemer, sier Till Roenneberg. Han er professor ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München og forsker på kronobiologi – vitenskapen om livsrytmer. Studien om sosialt jetlag ble presentert på World Sleep Congress i Vancouver i slutten av september, og viser at jo større forskjellen er mellom din biologiske og den sosiale tidssonen, jo mer sannsynlig er det at du utvikler alt fra depresjoner til kreft.

Kjærlighet til søppelmat gjør blind En britisk tenåring klarte i mange år ikke spise annet enn potetgull, loff, pølse og skinkepålegg. Dette førte til at han som 17-åring ble blind, en form for synstap som kan behandles hvis det oppdages tidlig. Et så kresent forhold til mat regnes som spiseforstyrrelsen ARFID. Mange av de rammede spiser bare karbohydrater i form av brød, poteter, ris eller spaghetti, heter det på forskning.no.

10 Diabetes 5/2019

LANGVARIG ENSOMHET ØKER RISIKOEN FOR DØDELIGE SYKDOMMER Ensomhet har en funksjon som ligner på sult, sier forskning.no. Ensomhet utløser stressreaksjoner som gjør at hjernen jobber hardere og trenger mer sukker, som den henter fra blodbanen. Dette gir høyere blodtrykk, hjertefrekvens og kortisol i blodet, som igjen gir økt behov for mer sukker og fett. I lengden en helsemessig ond sirkel.

Verdens første diabetesdrone på vingene Som første land i verden kunne Irland tidligere i høst prøve ut medisinleveranse til diabetespasienter med drone, forteller diabetesdrone.com. Professor Derek O’Keeffe (bildet) ved University Hospital Galway ble bekymret over at flere av hans diabetespasienter ikke var fastlandsbeboere. Orkanen Ophelia, den verste stormen som har rammet Irland, hadde truffet land med vindkast opptil 120 km/t, og noen av hans pasienter fra Aranøyene ble dermed forhindret fra å hente medisiner på fastlandet. O’Keeffe ville løse problemet ved hjelp av autonome droner. I september fullførte de dermed verdens første dronelevering av diabetesmedisiner mellom Connemara flyplass og Aranøyene. Og dronen, den har fått det velfortjente navnet «Måken».

OMEGA 3 FOREBYGGER IKKE DIABETES TYPE 2 I disse dager publiseres resultatene fra en stor oppsummering av forskningen på omega 3 og diabetes type 2. Det er her ingenting som tyder på at du senker risikoen for diabetes type 2 ved å øke inntaket av omega 3, skriver forskning.no. Det var ingenting som tilsa at inntaket av verken omega 3, omega 6 eller flerumettet fett generelt hadde noen innvirkning på sukkeromsetningen i kroppen. Det viser undersøkelsen som ble gjennomført ved Norwich Medical School ved britiske University of East Anglia, Den eneste antydningen til effekt, var at store doser med omega 3-tilskudd så ut til å gi en forverring i kroppens evne til å håndtere sukker.

Diabetes 5/2019 11

KORTNYTT

Fastlegene under press – går utover kvaliteten Fastleger utsettes for stadig større arbeidspress. Flere leger er bekymret for at dette skal gå ut over behandlingen pasientene får, forteller gemini.no. Norge har hatt en fastlegeordning siden 2001. I de senere årene har arbeidsmengden økt for fastlegene. Dette går ut over trivsel, og rekruttering. Nå er også flere fastleger bekymret for at det skal gå ut over kvaliteten på behandlingen som pasientene får. Det viser en nylig studie fra NTNU.

Friskere med fisk Små barn får store helsegevinster av å spise fisk. Fisk en gang i uka gir gode resultater, viser en ny studie utført ved St. Olavs hospital og NTNU. Barn som fikk fisk eller tran fra de var rundt ett år gamle, hadde en sterkt redusert risiko for eksem, pipende pusting og astma når de var seks år gamle. Forskerne sammenlignet barn som fikk fisk minst en gang i uka til de var to år, med barn som fikk mindre fisk enn det, skriver gemini.no.

Facebook som kvalitetsvurdering av sykehus? Forskere ved Folkehelseinstituttet har sett nærmere på om Facebook-innlegg kan brukes til å vurdere kvaliteten på norske sykehus. Forskerne sammenlignet Facebook-vurderinger med svar gitt i forskningsbaserte pasientundersøkelser, og det viste seg å være en sammenheng mellom disse. Facebook-innlegg kan allikevel ikke erstatte etablerte kvalitetsvurderinger, men brukes som et supplerende verktøy, heter det på forskning.no.

BØR ENDRE ANBEFALINGER FOR FYSISK AKTIVITET

Storbritannia har droppet rådet om at fysisk aktivitet bør pågå i minst ti minutter for å gi effekt. Nå bør Norge gjøre det samme, mener forskere. I begge land er anbefalingene for friske, voksne å ha 150 minutter aktivitet med moderat intensitet i løpet av uka. Norske retningslinjer anbefaler aktivitet i minst ti minutter i strekk for å få helseeffekt. Dette har britene gått bort ifra. De sier nå at all aktivitet, selv om det bare er ett minutt, har effekt. Det viktigste er at det blir 150 minutter aktivitet til sammen. Ulf Ekelund er forsker ved Norges idrettshøgskole og har nylig publisert en studie i tidsskriftet BMJ. På bakgrunn av denne, mener han at også norske retningslinjer bør endres i tråd med de britiske, skriver forskning.no.

12 Diabetes 5/2019

12:23 9:41

100%

Mine målinger ONS

TOR

FRE

Fredag 21. oktober

9:01

5.2

mmol L

10:15

3.3

mmol L

18:31

12.8

mmol L

21:41

5.5

mmol L

10.9

mmol L

Lørdag 22. oktober

20:53 Søndag 23. oktober

Diabetes 5/2019 13

NY SERIE: SPRENGE GRENSER

14 Diabetes 5/2019

10 LAND. 44 DAGER. 4000 KILOMETER:

Slik fikk han det til

Ole Eirik syklet Europa på tvers Da Ole Eirik Melsæter var elleve år gammel fikk han diabetes type 1. – Jeg trodde jeg måtte være forsiktig med fysisk aktivitet resten av livet. 16 år senere har psykologstudenten snudd sin egen frykt til seier. TEKST TORIL HAUGEN FOTO LEIKNY HAVIK SKJÆRSETH OG PRIVAT

Diabetes 5/2019 15

FULL FART: I sykkelvogna hadde Ole Eirik med seg alt han trenger til overnatting. En tredjedel av turen overnattet han i eget telt.

NY SERIE: SPRENGE GRENSER

LUKSUS: Selv om han syklet alene, hadde Ole Eirik med seg et tremannstelt på turen. – En liten luksus jeg unte meg selv.

HEI, ALBERT: På landeveien i Frankrike møtte Ole Eirik på dette eselet, som han kalte for Albert. – Jeg hørte på en lydbok om astrofysikk akkurat da, derav assosiasjonene til Albert.

Ole Eiriks sykkelturer • 18 år: Molde til London (1100 km). • 20 år: Styrkeprøven (Trondheim–Oslo, non-stop, 540 km). • 23 år: Norge på langs (Nordkapp–Lindesnes) på egenhånd (2700 km). • 24 år: Oslo–Molde og Molde–Trondheim (600 km og 240 km). • 25 år: Molde til Genève (Sveits) på egenhånd (2350 km). • 27 år: Nantes (Frankrike) til Constanta (Romania) på egenhånd (4006 km).

16 Diabetes 5/2019

J

eg elsker å overvinne meg selv. Dette er – Jeg trodde aldri jeg kunne spise godteri mer. At min måte å si «in your face, diabetes» på, jeg ikke kunne drikke brus. At jeg måtte være forsiksier Ole Eirik Melsæter med et stort glis. tig med all fysisk aktivitet for resten av livet. Følelsen Psykologstudenten fra Molde vet alt av hjelpeløshet var definitivt det som traff meg harom å utfordre seg selv, både fysisk og mentalt. På syk- dest. «Nå er jeg syk. Og dette er kronisk», tenkte jeg. kelsetet har han tilbakelagt tusenvis av kilometer og deltatt i flere tøffe ritt: StyrkeDIABETESEN INGEN prøven, Norge på langs, og nå HINDRING i sommer: Europa på tvers, fra De negative tankene varte Nantes i Frankrike til Conimidlertid ikke lenge. Jeg trodde aldri jeg stanta i Romania. – Ganske raskt sto det klart kunne spise godteri Det var ikke det elleve år for meg at om livet mitt skal gamle Ole Eirik så for seg da mer. At jeg ikke kunne bestå av begrensninger – så han som nydiagnostisert type skulle de i hvert fall ikke komme drikke brus. At jeg 1-er satt lettere sjokkskadet fra meg. over det som hadde rammet En god porsjon stahet og måtte være forsiktig ham. viljestyrke har vært til god hjelp. med all fysisk aktivitet – Det føltes som at hele – Fordi diagnosen traff meg for resten av livet. verden var i ferd med å falle så hardt, så trives jeg veldig sammen. Jeg visste omtrent godt med å bevise for meg selv at det absolutt er mulig å gjøre ingenting om diabetes, men jeg fikk det raskt for meg at mine livsmuligheter ville slike ekstreme ting til tross for diabetesen. Det krever bli betraktelig begrenset, forteller Ole Eirik Melsæter. kanskje mer planlegging, men det er også alt. PlanlegDiagnosen traff ham hardt. ger jeg godt nok, kan jeg gjøre nesten hva som helst.

PUNKTERING: Dag 35, på vei ut av Beograd i Serbia. En øde vei full av glasskår og annet søppel gjør at det ene dekket punkterer. Dermed var det bare å finne frem lappesakene.

NANTES, FRANKRIKE

CONSTANTA, ROMANIA

Følg Ole Eiriks turer på Facebook: Diabetes på sykkel

Europa på tvers

DISTANSE: 4006 km TID BRUKT PÅ AKTIV SYKLING: 163 timer og 24 minutt. GJENNOMSNITTSHASTIGHET FOR HELE TUREN: 24,52 km/t KALORIER FORBRENT: 100.171 kcal VARIGHET: 44 dager. Fem av disse var fridager SYKLET GJENNOM 10 LAND: Frankrike, Sveits, Tyskland, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Bulgaria, Romania

Når venner spør meg hva diabetes type 1 faktisk er, så liker jeg veldig godt å fullføre forklaringen med å si at «så sant jeg evner å regulere blodsukkeret godt nok, så har jeg egentlig ikke diabetes». Psykologstudenten er opptatt av det viktige samspillet mellom kropp og hode. – 25 prosent sitter i kroppen, 75 prosent i hodet. Å vite hvordan man håndterer egne tanker på en sunn måte, er mye viktigere enn å være godt trent, sier Ole Eirik. Ikke dermed sagt at diabetesen ikke er en utfordring eller noe man ikke må ta hensyn til, understreker han. – Diabetesen har helt klart vært en utfordring. Jeg har måttet passe på, og regulere blodsukkeret gjennom hele turen. Time for time, og mer enn det. Heldigvis har jeg insulinpumpe med en sensor som måler blodsukkeret fortløpende. Men likevel har det vært utallige ganger hvor jeg har bannet og irritert meg over blodsukkeret – for blodsukkeret får alltid det siste ordet. Kanskje føler jeg meg på topp og ønsker å sykle non-stop noen timer. Men hvis blodsukkeret blir for høyt eller lavt, må jeg bare stoppe en stund. For Ole Eirik er det å oppleve hvordan kroppen takler utfordringer, det største kicket.

– Jeg går aldri lei av å oppleve hvordan kroppen presterer. Om jeg ønsker å presse meg til bristepunktet, så svarer kroppen for seg. Psyken er det som styrer kroppen. Har man den rette mentale innstillingen, så følger som oftest kroppen etter. FARENS FORTJENESTE Det var faren som gjorde at han fikk lidenskapen for sykling. Da Ole Eirik var 17 år, tok faren ham med på en sykkeltur fra hjembyen Molde til London. Turen gjorde for evig et inntrykk på Ole Eirik. – Der og da var det ikke stort mer enn det: en tur. Men i ettertid så jeg hvilken berikende og lærerik opplevelse det hadde vært. Fra sykkelsetet oppnår man en perfekt fart hvor man får tid nok til å fordøye alt rundt seg uten at det blir kjedelig. – Den dag i dag mener jeg at mitt livs beste måltid var på den turen. Det var første dagen vi syklet i Danmark. Vi startet omkring 06.00 om morgenen, og syklet til 18.00 på kvelden. Da vi ankom dagens reisemål, gikk vi på en dansk bensinstasjon og spiste pølse i brød. Jeg gikk så mange ganger inn og ut fra den bensinstasjonen. Det ble pølse på pølse. Det var så utrolig godt! minnes han.

SOLNEDGANG I FRANKRIKE: – Denne dagen syklet jeg 130 kilometer og kom ikke frem før kl. 23. på kvelden. Jeg måtte likevel unne meg å slappe litt av og nyte solnedgangen. I Frankrike syklet jeg også langs flere kanaler. Der var det mange saktegående kanalbåter, med hyggelige mennesker som vinket fra toppdekket.

Diabetes 5/2019 17

NY SERIE: SPRENGE GRENSER

I MÅL: – Dette var den den 25. juli, den store dagen hvor jeg endelig hadde kommet frem til Svartehavet. Jeg fant veien til stranden, kjøpte en øl, tok av sykkelsko og sokker og plantet beina godt ned i den varme sanden. Deretter spaserte jeg ut i vannet mens jeg drakk litt av ølen og smilte for meg selv.

Ole Eiriks motto: Du klarer alltid mer enn du tror. For å bli rik på opplevelser må man noen ganger utfordre seg selv.

NED I VEKT TIL TROSS FOR PIZZA OG ØL: – Det er ikke til å unngå at man slanker seg på slike sykkelturer. På min reise gjennom Europa gikk jeg ned 7,5 kilo, til tross for at pizzaspisingen og øldrikkingen var nesten daglig.

18 Diabetes 5/2019

Selv på langtur klarer syklisten å holde blodsuk- mange mennesker underveis. I Østerrike slo han keret stabilt på et bra nivå. Han kjenner kroppen følge med et triatlonlag i tre dager. Det viste seg å godt, og vet hva den tåler. være en fordel. – Da jeg syklet Styrkeprøven, satt jeg på sykkelse– I tillegg til bakker, er luftmotstand det som tet i 19 timer og 45 minutter. Blodsukkeret mitt var bremser farten når du sykler. Det at jeg kunne ligge stabilt hele tiden, forteller Ole Eirik, som mener god bak resten av laget, gjorde at jeg havnet i en «vindplanlegging var nøkkelen. skygge». Det var et kupp! – Jeg syklet med et lag på Plutselig hadde jeg en snittlitt over 20 syklister. Det siste fart på 32 km/t, mot 25 km/t jeg ville, var å hefte resten av – uten å bli noe mer sliten, ler laget. Så jeg planla nøye, han. Jeg ble mer og mer skaffet meg en sensor og Etter tre dager i følge med begeistret jo nærmere triatlongjengen, var Ole Eirik gjennomførte en generaljeg kom Svartehavet. prøve på 200 kilometer, for å fremme i Wien. Der ventet se hvordan blodsukkeret reafar Steinar og lillebror Lars Da det var ti dager gerte på så langvarig sykling. Andreas på 18. Sammen igjen, var det som om Syklisten har lært seg følsyklet de fra Wien til Budagende: jo brattere stigning – pest. jeg holdt pusten jo mer faller blodsukkeret. – Det var veldig hyggelig. og bare syklet på. – Jo flere bakker, jo mer må Broren min har også diabetes, jeg spise for å holde blodsukog hadde ikke syklet så lange keret oppe. Det har vært nyttig lærdom å ta med meg distanser før. Så dette ble en tur i roligere tempo. på senere turer, for å holde blodsukkeret forutsigbart I Budapest ble det også tid til å feire bursdagen og stabilt, sier Ole Eirik. til Ole Eirik, før far og bror reiste hjem. – Etter at de hadde reist, følte jeg meg veldig alene og turen virket veldig lang. Hjemlengselen snek seg WIEN TIL BUDAPEST MED FAR OG BROR Ole Eirik la ut på sykkelturen alene. Men traff på, og jeg lekte en del med tanken på å gi meg. Men

OLE EIRIKS 3 BESTE RÅD 1 Du trenger ikke være godt trent. Du trenger ikke engang trene på forhånd. Jeg gjør aldri en «opptrening» til mine turer, men bruker heller første uke som opptrening. For det fine med disse turene er at du kan ta det i det tempoet du føler for.

2 Smil. Det lønner seg. Du blir som oftest behandlet slik du behandler andre.

3 Planlegg litt, men ikke for mye. Vet du hvor du skal sove neste kveld, så vet du som oftest nok. En nøye planlagt reise er en reise du allerede har opplevd.

jeg visste at jeg kom til å angre. Det var bare å bite tennene sammen, sette på noe tøff musikk på øret og sykle videre. TO HETEBØLGER Underveis opplevde Ole Eirik to hetebølger. Den første traff ham på vei fra Rhinen til Donau. – I frykt for å få heteslag, dro jeg på et apotek for å få tak på magnesium, og en butikk for å kjøpe bordsalt. Jeg hev innpå begge deler. I tillegg drakk jeg fem liter vann den dagen, ler han. Ole Eirik sov i eget telt i en tredjedel av turen. Noen netter bodde han på hotell, resten av turen overnattet han hos fremmede, gjennom nettsiden Couchsurfing – et konsept han ikke kan få rost nok. – På denne måten sov jeg hos lokale i Frankrike, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Kroatia og Serbia. Denne måten å møte folk på, var noe av det beste ved hele turen. Ofte ble jeg møtt med en kald øl og en middag. I tillegg fikk jeg dusje, og vaske klær. Neste dag fikk jeg frokost – ofte bacon og egg. Alt helt gratis. Alle jeg møtte, var svært trivelige. Og det var gøy å bli kjent med ulike kulturer på den måten. Det er menneskemøtene han husker best. – I Serbia kom en gammel mann og ga meg plommer han plukket fra egen hage. I Romania kom det løpende barn langs veien, ropte hei og ga meg high five. På min tur opplevde jeg ingen vanskelige eller truende situasjoner. Tvert imot – hvis jeg tok en pause i veikanten, opplevde jeg ofte at bilister stoppet og lurte på om jeg trengte hjelp. ET ANTIKLIMAKS Turen til Ole Eirik ble avsluttet ved Svartehavet, nærmere bestemt i Constanta i Romania. Da turen

nærmet seg slutten, begynte han å kjenne på spenningen og gleden etter hvert som målet nærmet seg. – Jeg ble mer og mer begeistret jo nærmere jeg kom Svartehavet. Da det var ti dager igjen, var det som om jeg holdt pusten og bare syklet på. Jeg tok ikke flere pausedager, fordi jeg gledet meg sånn til å komme frem. Men da målet endelig var nådd, etter 44 dager, opplevde han det som et antiklimaks. – Da jeg kom frem, var det som ingenting stort hadde skjedd. Da jeg omsider fikk satt meg ned og tenkt litt, så innså jeg at jeg bare savnet syklingen. Allerede. Det viser vel bare at ordtaket stemmer: «Det er reisen som teller, ikke målet».

PSYKOLOGI: Til daglig er Ole Eirik profesjonstudent i psykologi ved NTNU iTrondheim. – Utenom syklingen, er psykologi min største lidenskap og interesse, sier han.

I neste utgave: På ski over Grønland med diabetes I neste utgave møter du Christopher Haug som krysset Grønlandsisen fra vest til øst – en tur på 600 kilometer. Christopher brukte to år på å trene seg opp til turen, og måtte finne smarte løsninger på hvordan han kunne oppbevare insulin i ned mot 20 minusgrader. Kjenner du noen vi bør skrive om i denne serien? Tips oss gjerne: post@diabetes.no eller toril.haugen@diabetes.no Diabetes 5/2019 19

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

DEXCOM G6® KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING:

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN*

VERDIER DIREKTE I MOTTAKER ELLER PÅ MOBIL!

10-DAGERS SENSOR AKUTT ALARM-SNART LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER

Følger-app – 10 dagers sensor

NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN HØY MÅLENØYAKTIGHET †

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN!

SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡ GODKJENT FOR PARACETAMOL

*Hvis glukosevarslene og glukose­ verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al. Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6). Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcom­international­compatibility. §Internett­tilkobling kreves for å kunne dele data. Følger­appen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6­appen eller i mottakeren før behandlings­ beslutning tas. DIA.NO.001­15­JAN2019

†

‡

Viser verdien hele tiden!

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

EASD 2019

Brukervennlighet i fokus Brukervennlighet og digitale løsninger var fellesnevneren da nytt diabetesutstyr ble presentert på EASD i Barcelona. TEKST LINDA MARKHAM

I

messehallen under den store forskningskonferansen EASD viste små og store produsenter fram siste nytt av diabetesutstyr. – Det er positivt å se at brukervennlighet har blitt så viktig i utviklingen av disse hjelpemidlene, sier nestleder Martine Hemstad Lyslid, som deltok på årets konferanse. – Utstyret blir både nettere, ser bedre ut og er enklere å bruke. Man ser at designet ligner mer og mer på smarttelefoner, pad-er og annet elektronisk utstyr som vi omgir oss med daglig. I tillegg følger det med apper som gjør at man i større grad kan bruke smarttelefonen, og slipper å ha så mange «dingser» å passe på. For meg som bruker er dette kjempeviktig, legger hun til. IKKE SÅ MYE NYTT Selv om det skjer en stadig innovasjon og utvikling innenfor diabetesteknologi, var det ikke så mye nytt som ble presentert i Barcelona. CGMene som de store og etablerte firmaene viste fram, er allerede tilgjengelige i Norge etter at den nye anbudsavtalen trådte i kraft. – Det er bra vi som brukere endelig kan få det siste nye utstyret i Norge, og at vi ikke lenger ligger årelangt bak våre naboland, sier Hemstad Lyslid. Innenfor insulinpumpesegmentet var det noen få nyheter, blant annet en ny slangeløs patchpumpe fra Roche og en oppgradering av Tandem T:slim pumpen. ACCU-CHECK SOLO PATCHPUMPE Roche sin nye slangeløse patchpumpe ble 22 Diabetes 5/2019

lansert i Europa i fjor. Foreløpig er den kun tilgjengelig i noen få land, deriblant England, Sveits og Polen. Pumpen består av flere komponenter; blant annet et 2 ml reservoar, en selvklebende plate som festes på kroppen og som holder kanylen og mikropumpen på plass, og en mikropumpe som kan tas av og på. Selve mikropumpen byttes etter fire måneder, men reservoaret må byttes ca. hver 4. dag og infusjonssettet hver 3. dag. Pumpen styres av en kontrollenhet med touchscreen, og kommunikasjon med pumpen foregår ved hjelp av blåtann. På selve pumpen er det bolusknapper hvor man kan gi bolus direkte uten å gå om kontrollenheten.

Accu-Check Solo patchpumpe

Tandem T:slim X2 med Dexcom G6

TANDEM T:SLIM X2 MED DEXCOM G6 Tandem har kommet med en ny programvareoppgradering for sin T:slim pumpe. Dette gir pumpen en ny funksjon – Basal IQ – som stopper insulintilførselen ved lavt blodsukker, og starter insulintilførselen når blodsukkeret stiger. Pumpen kan forutse hvordan blodsukkeret vil endre seg 30 min fremover i tid. Den oppgraderte pumpen er kompatibel med Dexcom G6.

Med Omnipod har du 72 timers kontinuerlig insulintilførsel

FORNØYD: Nestleder Martine Hemstad Lyslid er fornøyd med at vi ikke lenger ligger årelangt bak våre naboland når det gjelder tilgangen på nytt utstyr.

NÅR BLIR DE NYE PUMPENE TILGJENGELIG I NORGE? Insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere blir finansiert av sykehusene og innkjøpsavtaler med produsenter, og leverandører forhandles fram gjennom et nasjonalt anbud. En ny rammeavtale for insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere ble inngått mellom sykehusene og leverandørene i mars i år. Denne avtalen gjelder fram til 30. april 2020. Når avtalen utløper, er det mulig for Sykehusinnkjøp, på vegne av sykehusene, å lyse ut en ny anbudskonkurranse for hele eller deler av avtalen, eller forlenge den eksisterende avtalen. Dersom det lyses ut en ny anbudskonkurranse, er det opp til de ulike leverandørene om de ønsker å levere et tilbud. Alle tilbudene som kommer inn til Sykehusinnkjøp, blir vurdert ut ifra kvalitet som teller 60 % og pris som teller 40 %.

1

TRÅDLØS

SLANGELØS

Frihet!

2

VANNTETT

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Dersom du ønsker å prøve en demo-pod, ta kontakt med din diabetessykepleier. Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. La pod ligge i brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Maks 1,5 meter ved normal drift. 2 Pod er vanntett ned til 7,6 meter i opptil 60 minutter (IPX8). PDM er ikke vanntett. 3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel. 1

©2019 Insulet International Ltd. Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Dan Lepp/Johnér. OMNI.NO.025.01.SEPT2019

Gaustadalléen 21

0349 Oslo

+47 22 20 60 00

www.infucare.com

myomnipod.com

Omni NO Ad Diabetes 72 tim 90x265 OMNI.NO.025.01.SEPT2019.indd 1

2019-09-19 15:46

Livet etter Fugelli

Da Tor Åge Bringsværd i vår utga sin lille bok om å bli gammel, var det ett sitat som ble løftet frem: «Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli».

24 Diabetes 5/2019

Diabetes 5/2019 25

Til Diabetes kommer han med en ny innrømmelse: – Jeg er egentlig en elendig diabetiker. TEKST TONE SOLBERG FOTO ERIK M. SUNDT

OM Å BLI GAMMEL: Med svart og underfundig humor formidler Tor Åge Bringsværd sine refleksjoner rundt det å bli gammel.

26 Diabetes 5/2019

DET MORSOMSTE HAN VET: Å skrive er fortsatt det morsomste Tor Åge Bringsværd vet. Det meste av dagen tilbringes ved Mac-en.

L

ett tilbakelent i stolen har en av landets mest produktive forfattere tatt plass ved et lite gjestebord i en fascinerende labyrint av en skrivestue. Det lille huset som inneholder flere bøker og suvenirer enn noen kan telle (enn si støvsuge), ligger i utkanten av den fire måls store eiendommen i Hølen. Hit flyttet Bringsværd med kone og datter for rundt 30 år siden. For en som ikke er så glad i å gå, er det akkurat passe med skritt på hagegangen fra kjøkkenbordet i hovedhuset til stolen ved Mac-en. I et hjørne med skråblikk til arbeidspulten byr han på termosvarm kaffe i stort krus. Arbeidsantrekket er dusgrønn skjorte og beige pullover, et plagg han definerer som så avleggs at ordet er forsvunnet fra vokabularet til folk under 50 år. Det tilbakekjemmede håret er hvitt og skjegget grått. Smilet er vitalt og vennlig, og blikket ertende. Ingen skulle tro at dette er en mann som i bokform nylig har skriveslentret seg gjennom alderdommens mange skrøpeligheter under tittelen «Mens jeg har dere her – eller om det å bli gammel» (Cappelen Damm). Blant de mange fysiske nedturer som livsferden mot de 80 årene han runder i november har budt på, husker han ikke helt når han fikk diagnosen diabetes type 2. – Jeg var vel i midten av 50-årene, memorerer han, og legger kjapt til at han egentlig ikke var overrasket. Faren hadde sykdommen, og selv kunne han ikke akku-

rat skilte med en livsstil som la opp til å motvirke den arvelige disposisjonen for diabetes type 2. – Jeg satte meg brått ned ved en skrivemaskin da jeg var rundt 25 år. I oppveksten var jeg faktisk både veltrent og fysisk aktiv. Jeg mener å huske at jeg slo salto i gaten hvor jeg vokste opp i Skien. Men jeg innså snart at det var mer moro å sitte og skrive enn å gå tur. Slik er det fremdeles. Å skrive er det morsomste jeg vet. Så

Utdrag fra Bringsværds bok «Mens jeg har dere her – eller om det å bli gammel»

Om å være bestefar

g «Jeg føler at jeg er en elendi til. og r kke bestefar. Som aldri stre st. Min hel som aldri orker noe som Alma, sønn har tre deilige døtre: t Frida og Olivia. Jeg burde vær n en Me . dem for de ste mye mer til de har r tefa bes tt kraftløs og tafa gam et rus rbe fått. En blodsukke på et tall 30ling som av og til ser sker ser måleren, der friske menne gå, og det 4 eller 5. Men sånn kan jeg av og til føler jeg nesten at svikter dem».

Diabetes 5/2019 27

utt Om røykeki 198 lig årsak 5 sluttet å røyke, var en vesent

Da Tor Åge Bringsværd kols som ble Den andre var skrekkscenariet hensynet til en nyfødt datter. n av surside ved VG. En eldre dame satt levendegjort i en reportasje i forteller han Som e i nesen – og røykte. stofftanken med en gummislang i boken: rent midtpå toppen av TV’en, som sto omt «Jeg klippet ut bildet. La det jeg tok en t og kjøkkenet. Og hver gang veis mellom arbeidsrommet mit t litt over først bortom TV’en og grøsse tur ut på kjøkkenet, sneiet seg avisutklippet. selv nikotinfri. På sett og vis skremte jeg meg vinner om at du har skrumplever, fors kjed Og alkohol? Når du får bes fornuften om som t seg selv – det er akkura lysten på en whisky nesten av plutselig går på autopilot».

sant jeg ikke er tvunget til å gjøre noe annet, opptar skrivingen det meste av min våkne tid. STILLESITTENDE HVERDAG Bortsett fra to halvdagsstillinger som forlagsredaktør og et flerårig engasjement i NRK, har Bringsværd alltid kunnet leve av å skrive. Etter at han fikk antatt sin første bok i 1967 (novellesamlingen «Rundt solen i ring», sammen med Jon Bing) har han signert rundt 200 utgivelser. Det betyr at han har stått på forlagenes utgivelseslister i 52 år. Sjangrene har variert fra gjennomillustrerte barnebøker (som bøkene om sjøormen Ruffen) til science fiction, sakprosa og historisk inspirert skjønnlitteratur (som de fem romanene i Gobi-serien, utgitt fra 1985 til 1997). Dessuten har han en rekke oversettelser på samvittigheten. – For meg har skrivingen vært et levebrød, fastslår han. – Det betyr at mange skrivejobber var motivert av behovet for å tjene til melk og brød. De færreste kan leve av bare å skrive skjønnlitteratur. At han et halvår før sin egen 80-årsdag utga en svært personlig og nesten rørende, sorgmunter beretning om

TOR ÅGE BRINGSVÆRD • Norsk forfatter. • Født 16. november 1939 i Skien. • Debuterte som forfatter i 1967. • Har skrevet rundt 200 bøker, deriblant barnebøker (blant annet bøkene om sjøormen Ruffen og Karsten og Petra-bøkene), romaner (blant annet Gobi-bøkene), novellesamlinger, sakprosa og skuespill. Har også skrevet flere bøker sammen med Jon Bing.

28 Diabetes 5/2019

alderdommens fysiske herjinger, skyldes verken navlebeskuelse eller ønske om medlidenhet. Som han forklarer: – Vi er omgitt av så mange rosenrøde forestillinger om alderdommen, om alt du kan gjøre og at nesten ingenting er for sent. Slik er ikke virkeligheten. Det falt meg inn at noen måtte skrive en advarsel til unge mennesker om hva de har i vente. Riktignok er jeg ikke ekspert på alderdommen, siden jeg aldri har vært gammel før, men jeg kan si så mye som at det er noe dritt å bli gammel. At han også opplevde det som noe dritt å få diabetes, skal vi snart komme tilbake til. VENDEREIS I MOTBAKKE Selv husker han nøyaktig på dagen da han innså at han var blitt gammel, nemlig 19. januar i 2011. Han var 72 år, og hadde fått mulighet til å oppholde seg en måneds

HAGEINTERESSERT EKTEFELLE: Hagen i Hølen er på fire mål. I årenes løp har hans hageinteresserte ektefelle Else Færden forvandlet den til et frodig og blomstrende parkanlegg.

tid i Iran. For en som lenge hadde vært fascinert av den gammelpersiske Zarathustra-religionen, var det en betydelig drøm å besøke ørkenbyen Yazd sør i landet. Der bor rundt 2000 mennesker som fortsatt sverger til troen på Ahura Mazda som den eneste gud. Først og fremst ønsket han å se – og bestige – «Stillhetens tårn», en høyde hvor man la sine døde som mat til fuglene slik at kroppen igjen kunne bli en del av det store kretsløpet. Veien opp var bratt, og beskrives i boken som en slags sti for «geiter og veltrente mosjonister». Den aldrende norske forfatter var ingen av delene. Da kroppen skrek et rungende «nei» til anstrengelsene, skjønte han at det bare var å snu. En sprek iraner så hans skrøpelighet, og hjalp ham ned igjen. Fra det øyeblikket erkjente han at det beste var å se sin egen situasjon i øynene. Når en ung pike nå reiser seg og gir ham plassen sin på lokaltoget fra Vestby, smi-

Riktignok er jeg ikke ekspert på alderdommen siden jeg aldri har vært gammel før, men jeg kan si så mye som at det er noe dritt å bli gammel. ler han takknemlig og klapper henne på kinnet med replikken: «Så godt at du så at jeg er sliten». Tanken på døden har han derimot ikke forsonet seg med: – Fugelli snakket i årevis om døden som noe helt naturlig. «Hvis ikke døden fantes, ville ikke livet ha mening og så videre». Det er i tråd med utsagn som «sykdommen har gjort meg sterkere». Ingen ønsker vel å være syk? Slikt oppfatter jeg som vås, og føler at man Diabetes 5/2019 29

NED TIL SKRIVESTUEN: Når morgenritualet ved kjøkkenbordet er gjennomført, tusler Tor Åge til skrivestuen nederst i hagen.

Jeg innrømmer ærlig at det å få diabetes, har vært – og er – svært brysomt. Det er så mye å tenke på og passe på. snakker feil om både døden og om sykdom. «Mett av dage» vil jeg aldri komme til å bli. Lysten til å være tilstede på jorda, og i skrivestuen, er overordnet alt annet. Derimot aksepterer jeg at det er mulig å forsone seg med døden dersom man er alvorlig syk, og vet at det går mot slutten.

Utdrag fra Bringsværds bok «Mens jeg har dere her – eller om det å bli gammel»

30 Diabetes 5/2019

ALDRI TENKT PÅ SYKDOMMEN SOM EN HOBBY Selv om Bringsværd alltid har holdt lav profil som offentlig person, er han elskverdigheten selv når han en sjelden gang åpner opp for et intervju – eller lar seg «bokbade» på en scene. Han prioriterer å være en forfatter som skriver, ikke en som reiser på turné for å formidle at han har skrevet. Like fullt er han verbal som få. En salig blanding av spissformuleringer og svart humor gjør det til en fryd å tilbringe et par formiddagstimer i skrivestua i Hølen. Bare når spørsmålene om diabetes kommer opp, vrir han seg unna og vil helst snakke om noe annet. Det blir derfor en kort oppsummering som avslutter samtalen: – Jeg innrømmer ærlig at det å få diabetes, har vært – og er – svært brysomt. Det er så mye å tenke på og

passe på. Bortsett fra at jeg stort sett husker å ta både sprøyte og piller morgen og kveld, er jeg ikke så flink til å følge opp sykdommen. Derfor har jeg ofte for høyt blodsukker, og opplever ofte litt berg-og-dalbane. Det har vel sammenheng med at jeg ikke vil se på meg selv som veldig syk. Jeg har aldri tenkt at denne sykdommen skal være en hobby.

Om morgenritualet ler jeg opp.

«Ved halv-ni-tiden vak d Takknemlig over å ha overlev e min g me i r nge enda en natt. Sle iZan el, rov syv morgenpiller (Ap multi dip, Spirex, en d-vitamin, en hva er og den jeg alltid glemm e» – heter, men kaller «tobleron forden er satt sammen av to e til vær l ska og er pill skjellige ta). sta hjelp for pro kkeSå spiser jeg mine tre kne . at» tom i brød med makrell

IKKE GÅ TOM for dine faste medisiner OPPRETT ET ABONNEMENT HOS APOTEK 1: Du får en sms når det er på tide med nye medisiner, så slipper du å gå tom. Du får en påminnelse når resepten må fornyes hos legen din. Medisinene kan leveres hjem på døren, hentes på post i butikk eller hentes i et av våre apotek.

Alt du trenger å gjøre for å opprette et abonnement, er å be om dette neste gang du er på Apotek 1 eller bestille på apotek1.no. Med abonnement sparer du tid og slipper å gå tom. Det koster ingenting å opprette abonnement og du kan når som helst melde deg av. Les mer på apotek1.no/abonnement

Diabetes 5/2019 31

EASD 2019

Smarte insulinpenner Nye «smarte» insulinpenner fra Novo Nordisk gjør det mulig å laste ned data via Diasend og app. Pennene kommer trolig til Norge i i løpet av andre halvdel av 2020.

MED MINNE: De nye insulinpennene lagrer data fra de siste 800 injeksjonene. Et display viser siste insulindose og tid siden siste injeksjon med timer, minutter og sekunder.

TEKST LINDA MARKHAM

U

nder forskningskonferansen EASD i Barcelona viste Novo Nordisk fram siste generasjon insulinpenner; NovoPen 6 og NovoPen Echo plus. Insulinpennen har såkalt nærfeltskommunikasjon (NFC) – nettverksteknologi som gjør at to enheter kan kommunisere trådløst over korte avstander. Pennene overfører data via Diasendboksen på diabetespoliklinikken, slik at data kan avleses og tolkes av legen eller sykepleieren. Ifølge produsenten vil det komme en egen app som gjør det mulig for brukerne å laste ned dataene til egen telefon. KAN KOMBINERES MED CGM Dersom man bruker en CGM – foreløpig Dexcom G6 og FreeStyle Libre 2 – kan man få lastet ned og presentert dataene fra både insulinpennen og sensoren samtidig, og dermed blir det enklere å

Inspirasjon til sunnere kosthold

se sammenhengen mellom hvor mye insulin som settes og hvordan blodsukkeret endrer seg. Insulinpennene lagrer data fra de siste 800 injeksjonene. På pennen er det et display som viser siste insulindose og tid siden siste injeksjon anvist med timer, minutter og sekunder. Pennene er beregnet for flergangsbruk, hvor insulinampullen må skiftes. Pennene er kompatible med alle Novo Nordisk sine langtids- og korttidsvirkende insulintyper som kommer i penfill. TILGJENGELIG I NORGE? Sverige blir det første landet i verden som lanserer pennene i mars neste år. Men, ifølge produsenten kommer Norge rett etter, og i løpet av andre halvdel av 2020 blir NovoPen Echo plus og NovoPen 6 mest sannsynlig tilgjengelig for norske brukere.

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

FISKEGRYTE MED LIME

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

MINIMED™ 670G INSULINPUMPESYSTEM Når fokus skal være på deg.

Insulinpumpesystemet MiniMed™ 670G monitorerer glukoseverdiene dine dag og natt og justerer insulintilførselen din automatisk. Alt for å stabilisere dine glukoseverdier slik at du slipper unna svingningene1,2 Krever en viss grad av brukerinteraksjon. UC202000396 NO 1. Bergenstal, R. M. et al. Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408; 2. Garg SK et al. Diabetes Technol Ther. 2017 Mar;19(3):155-163

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved ĂĽ bruke koden DiabetesNorge2019

Hvis du setter insulinet i et infiltrat, kan det bli feil opptak av insulinet. Det vil kunne gi store og uforutsigbare blodsukkersvingninger.

SLIK UNNGÅR DU INFILTRATER:

Bruk riktig injeksjonsteknikk

Hvis du alltid setter insulin på samme sted, kan du få arrvev/ fettputer under huden. Det kalles for infiltrater og kjennes som gummiaktige fettputer under huden. Varier stikksted og bytt spiss hver gang du setter insulin. Da unngår du problemet.

I

TEKST GRY LILLEJORDET

nfiltrater, eller lipohypertrofi som det kalles på fagspråket, er et vanlig problem blant de med diabetes. Så mange som 48–64 prosent av de med diabetes har slike fettputer under huden. Dette er vanligst blant de med diabetes type 1, hvor 76 prosent har slike infiltrater. Men også blant de med diabetes type 2 som bruker insulin, er problemet kjent. Her har godt over halvparten (56 prosent) infiltrater. Lipohypertrofi er en hevelse i fettvevet som kan oppstå i forbindelse med insulininjeksjoner. Disse kan dannes hvor som helst på kroppen der du setter insulin. Det er ikke alltid de synes, men de kan kjennes under huden som gummiaktige fettputer. Problemet med slike infiltrater, er at det ikke er noen blodtilførsel i midten av infiltratet. I ytterkanten er det derimot økt blodtilførsel. Dette betyr at det er vanskelig

å vite hvordan insulinvirkningen blir hvis insulinet settes i infiltratet. Vitenskapelig vet man ikke eksakt hvorfor dette oppstår, men det finnes en klar sammenheng mellom hvordan du setter insulinet og infiltrater. Risikoen for infiltrater øker om du alltid setter insulinet på samme sted, og om du bruker samme spiss flere ganger. HVORDAN VET JEG OM JEG HAR INFILTRATER? Du må kjenne etter på huden, siden de ikke alltid synes utenpå. Det kan være lettere å kjenne etter om du er avkledd, avslappet og gjerne stående. Du kan også bruke hudkrem eller såpe for at hendene dine lettere glir over huden når du kjenner. Du kan be din lege eller diabetessykepleier vise deg hvordan du undersøker selv. Et sikkert tegn er at stikket fra insulinpennen eller Diabetes 5/2019 35

IKKE SETT INSULIN I INFILTRATET: Har du fått infiltrater, er det viktig at du ikke setter insulin i infiltratet til det har gått bort av seg selv. Dette kan ta noen måneder, hos eldre opptil år.

HVA GJØR JEG HVIS JEG OPPDAGER INFILTRAT?

insulinpumpenåla kjennes mindre eller ikke i det hele tatt, hvis man stikker i et infiltrat. GJØR DET NOE OM JEG HAR INFILTRATER? Ja, hvis du setter insulinet i et infiltrat så kan det bli feil opptak av insulinet. Det vil kunne gi store, uforutsigbare blodsukkersvingninger. Det vil da bli vanskelig for deg å holde blodsukkeret og diabetesen under kontroll. Det kan også føre til at du må øke insulindosene dine mye uten at du får ønsket effekt.

Påvirker den psykiske helsen Forskning viser at infiltrater også kan påvirke den psykiske helsen. Ingvild Hernar er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet. I 2017 skrev hun en masteroppgave hvor hun så nærmere på sammenhengen mellom infiltrater og depresjon. 215 pasienter deltok i masteroppgaven. Blant de som brukte insulinpenn, hadde 63 prosent infiltrater, mens tallet var 34 prosent blant dem som brukte insulinpumpe. – I den pasientgruppen vi undersøkte, så vi at personene med flere infiltrater hadde høyere depresjonsskår sammenlignet med de som ikke hadde infiltrat i det hele tatt, sier Hernar til forskning.no. – Dette viser at vi ikke må glemme betydningen av injeksjonsteknikk i insulinbehandlingen. Dersom blodsukkerkontrollen ikke lykkes, kan det virke inn på den psykiske helsen, sier forskeren.

36 Diabetes 5/2019

• Du må unngå å stikke i dette området før fettputene er borte. Hvor fort infiltratene forsvinner, avhenger av både størrelse på infiltratet og alder på pasienten. Hos barn og ungdom kan dette ta noen måneder, hos eldre opptil år. Da vil de fleste gå over av seg selv. • Bytt spiss hver gang du setter insulin. Hver injeksjon gir et lite sår i huden. Når du bruker spissen flere ganger, vil den slites og gi større skade på huden. Dessuten risikerer du infeksjon, siden spissen ikke lenger er steril. • Det kan ofte være nødvendig å regulere insulindosene, siden insulinvirkningen ofte blir bedre når du setter i frisk hud. Ta kontakt med lege/diabetessykepleier hvis du trenger råd om dosering. • Varier stikkested: » La det være minst én fingerbredde mellom injeksjonene i samme område. » Tenk deg et rutenett der hver rute er 1 x 1 cm og sett insulin i en ny rute hver gang. På denne måten tar det lang tid før du er tilbake til første ruten, og risikoen for infiltrater blir mindre. » Bruk eventuelt et rotasjonsskjema. Spør diabetessykepleier eller lege om de har et til deg. Eller du kan laste det ned her: bit.ly/2RHbEUn

REDUSER RISIKOEN: Det er viktig å variere stikksted når du setter insulin. Da reduserer du risikoen for infiltrater. Du kan bruke et rotasjonsskjema som du finner på nettet.

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS? Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken.

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Frankert konvolutt ligger ved bladet.

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid. Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Takk for at du bidrar! Les mer på diabetes.no/stott-oss

Vipps 200 kroner til 131293. Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

UNDER SAMME PARAPLY

Samme sykdom, ulik tilnærming To blad Aschehoug, to diabetesdiagnoser, to helt ulike opplevelser av sykdommen. TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

L

a oss ta likhetene først. Den åpenbare: Mari og Inger Aschehoug har samme gener. Mari er barnebarn, Inger farmor. Begge har diabetes type 1. Begge er musikalske, snakker fort og er frydefullt energiske. Ingen av dem tenker at diabetes skal hindre dem fra å gjøre noe som helst. Så ulikhetene. Den selvfølgelige: Inger er født i 1939, Mari nøyaktig seksti år senere. Inger fikk diabetes i «50-årspresang», som hun sier, mens barnebarnet var bare syv år da diagnosen ble satt. Inger husker da egenmåling av blodsukker var helt nytt, og hun har tjue års erfaring med å sette insulinsprøyter på seg selv. For Mari er det «utenkelig» å ikke kunne måle blodsukkeret på egen hånd, og hun kjenner ikke til en hverdag uten insulinpumpe. Mari er ung og sto først i prioriteringskøen for å få sensor. Hennes langt eldre bestemor måtte vente en stund, men er nå i gang. Diabetes møter de to damene på en kafé i Oslo. Åttiåringen Inger Aschehoug har tatt toget fra Halden, hvor hun bor med sin ti år eldre ektemann i en vakker villa med stor hage. Tjueåringen Mari Aschehoug ankommer direkte fra undervisningen på Norges musikkhøgskole, der hun er andreårsstudent i klassisk sang. Hun bor i kollektiv med studiekamerater midt i Oslo sentrum. Inger nyter sin pensjonisttilværelse, Mari drømmer om en karriere som profesjonell sanger. De to er i ulike faser av livet, men begge har årelang erfaring med diabetes. STORE ENDRINGER − Fremskrittene innen forskning og behandling av diabetes de siste tretti årene har vært helt 38 Diabetes 5/2019

utrolige. Det gjør det mye lettere å leve med sykdommen i dag enn tidligere, mener Inger. Barnebarnet er enig. − Jeg er heldig som har hatt bedre utstyr, oppfølging og opplæring enn det bestemor hadde da hun først fikk sykdommen. Ikke minst er jeg veldig glad for å slippe de store sprøytene de brukte før, smiler Mari. Kan hende er det de teknologiske nyvinningene som har bidratt til at Mari, med ett skremmende unntak, har vært skånet for kraftige følinger. Inger, derimot, har opplevd flere dramatiske følinger, og hun har hatt så mange ambulansebesøk at nyhetens interesse fort gikk over. − Det har til tider vært vanskelig å regulere diabetesen, forklarer Inger. MISTET FØRERKORTET To ganger har hun mistet sertifikatet etter å ha fått føling mens hun kjørte bil. Den ene gangen fikk hun svingt inn og parkert på en gårdsplass. Men gårdseieren trodde Inger var beruset, og ringte politi, ikke ambulanse. Politiet kom og beslagla førerkortet på stedet. Da Inger og hennes mann dro for å hente bilen neste dag, takket hun høflig gårdseieren for at han hadde ringt etter hjelp. Men Inger oppfordret ham også til, neste gang, å undersøke om personen han trodde fyllekjørte på høylys dag kanskje kunne ha diabetes. − Folk kan ikke nok om diabetes. Derfor har det vært viktig for meg å være åpen om sykdommen og fortelle og forklare. Det har vært min misjon, forteller Inger. Her er vi ved en av de mest grunnleggende forskjellene mellom de to kvinnene. Inger

FAMILIE: Det er mange likheter mellom barnebarn Mari og farmor Inger Aschehoug. De har felles interesse for musikk, likt lynne og begge har diabetes type 1. Men de to kvinnene forholder seg til sykdommen på ulike måter. Slik må det være, mener de. Det som passer for én passer ikke for alle.

Diabetes 5/2019 39

vite hva diabetes er, og hva de skal gjøre i tilfelle jeg blir dårlig, mener hun. Det er Mari helt enig i, og derfor vet selvsagt de hun bor med, kjæresten og gode venner at hun har diabetes. FIKK EN ROLLE Inger sier at hun syntes det var «litt morsomt» å få diabetesdiagnosen. Hun opplevde at hun fikk en tydelig rolle: Hun kunne bruke sine erfaringer til å hjelpe andre. Mari beundrer bestemoren for engasjementet, men føler annerledes. − Siden jeg var liten har jeg fått høre at «diabetes må bli din beste venn». Men jeg har ikke valgt denne «vennen» selv. Da jeg var yngre, ville jeg absolutt ikke ha diabetes. Jeg har akseptert sykdommen nå, men skulle aller helst vært den foruten, sier Mari. Det hjelper ikke at Mari har vært dobbelt uheldig. Samtidig som hun ble diagnostisert med diabetes, fikk hun konstatert cøliaki. Det betyr at hun resten av livet vil ha mye å holde styr på når det gjelder kosthold og blodsukker.

Jeg har nok vært redd for at folk skal se på meg annerledes hvis de vet jeg har diabetes. På skolen ville jeg ikke at klassekameratene mine skulle vite noe.

Folk kan ikke nok om diabetes. Derfor har det vært viktig for meg å være åpen om sykdommen og fortelle og forklare. Det har vært min misjon.

MARIE

INGER

snakker gladelig om sin diabetes til alle hun møter. Mari har hittil helst kun fortalt det til sine nærmeste. Inger sjekker blodsukkeret sitt i offentlighet, Mari foretrekker å være så diskré som mulig. Inger er livslangt og svært engasjert medlem av Diabetesforbundet, Mari flagger ikke sykdommen. Og slik må det være, er de enige om. Det som passer for én, passer ikke for alle. − Jeg har nok vært redd for at folk skal se på meg annerledes hvis de vet jeg har diabetes. På skolen ville jeg ikke at klassekame-

ratene mine skulle vite noe. Jeg ville helst være som alle andre, sier Mari. Ønsket om å ikke skille seg ut har vært sterkt og langvarig. I tenårene unngikk Mari trange klær slik at ikke pumpen skulle synes. Fremdeles setter hun en del ekstra insulin, slik at hun kan spise det samme som de hun er sammen med. Godteri, for eksempel. For Maris bestemor er åpenhet om diabetes en sikkerhetsforanstaltning. − Det hender at min sykdom gjør at jeg er helt avhengig av andres hjelp. Da må de

40 Diabetes 5/2019

EN LETTELSENS DIAGNOSE Inger, derimot, mottok beskjeden om at hun hadde diabetes med stor lettelse. Hun var femti år da hun uten noen egeninnsats plutselig begynte å gå ned i vekt. − Jeg har jo drevet litt med slankekurer i mitt liv, så i begynnelsen syntes jeg det var ganske gøy at jeg ble tynn, husker hun. Men gleden vek raskt for bekymring. Verken Inger eller noen andre i hennes krets hadde hørt om at man kunne få diabetes type 1 i godt voksen alder. Derimot visste de meget godt at vekttap kan være et symptom på kreft. − Jeg ble så lettet da jeg fikk vite at det «bare» var diabetes jeg hadde. Moren min, derimot, ble livredd, sier Inger. Hennes mor vokste opp tidlig på 1900-tallet, lenge før insulinet ble oppdaget. På den tiden var diabetes en dødelig sykdom. − Min første oppgave som diabetiker var å berolige min mor at jeg ikke kom til å dø av diabetes. Tretti år senere kan jeg si at jeg heller ikke har fått noen senskader av sykdommen. Jeg har vært heldig, sier Inger. De to bladene Aschehoug har begge stor tiltro til diabetesforskningen. Inger tror ny kunnskap innen genteknologi kanskje en gang vil gjøre det mulig å forebygge diabetes. Mari håper på en banebrytende oppdagelse slik at nåler og pumper og sensorer blir unødvendige. − Tenk om de klarer å finne opp noe som gjør at insulinet mitt fungerer igjen? Da snakker vi!

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO19CD00086

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51 Diabetes 5/2019 41

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Vakre vennskap og

G

anske nøyaktig ett år har det gått siden banen og klatrer i de høyeste tretoppene. De passer på denne meldinga ble sendt til en nybakt hverandre, lille frøken dia og diavenninnen. Kjefter på hverandre om de glemmer å ha telefonen i nærheten. diamamma: «Hei. Hører dere har fått diamonste- Sitter stille og venter på hverandre, når den andre ser ret i hus  velkommen i klubben. Håper barneavdelin- stjerner og sjangler inn på sofaen etter at trampolinegen tar like godt vare på dere som de gjorde på oss i trollet har brent av samtlige karbohydrater i de spede mars i fjor. <3 Bratt læringskurve, mange spørsmål og pikekroppene. Hjertevenner i et skjebnefellesskap. tanker.  Om du eller dere har behov for en prat, er det Vennskapet mellom oss voksne har vokst seg sterkt bare å melde, ringe, spørre og grave. og vakkert. I livet før diabetesen Når som helst. Stor klem fra meg til inntok hjemmet, var barnevakt deg og frøkna. (Pappaen kan få en aldri vanskelig å skaffe, nå sitter det han og, om han ikke syns det er mye lenger inn å være borte fra Vi har mye å takke kleint».  diajentene mer enn høyst nødvenfor, kjenner jeg, på Jeg hadde aldri møtt henne før, dig, bortsett fra hos hverandre. men vår felles venninne gråt i telefotross av nattevåk og Tryggheten om at vi alle tar en nen da hun skjønte at lille frøken dia ekstra søvnløs natt for den andres stikkevegring, på ikke var den eneste skolestarteren barn, er grunnlaget for nyvunnet med ny og utfordrende hverdag i tross av dødsangst og frihet. Vi har mye å takke for, kjenner bekjentskapskretsen. Med hennes kontrollbehov. forsikringer om at den nybakte ville jeg, på tross av nattevåk og stikkesette pris på henvendelsen, tok jeg vegring, på tross av dødsangst og sats og hoppet. Hoppet ut i en fremmed relasjon, helt og kontrollbehov. Mantraet vi stadig gjentar mellom oss, holdent fundamentert på vår felles skjebne som diamødre. lille frøken dias fantastiske diapappa og jeg, er; Det Få dager senere var lille frøken dia på veg til sykehu- kunne ha vært så mye verre! set for å besøke sin nye diavenninne. Like gamle, like Med forbruksutstyr for tre måneder i hus og nødmodige – og nå et år senere – like drevne på karbohy- vendige medisiner i kjøleskapet. Med den nyeste tekdratberegning og bestevenner i høyt og lavt. Et vennskap nologien, kontinuerlig blodsukkermåling og følgeapp som har gitt berikelse for både små og store, med rom på telefonen – gratis! Med skap og skuffer fullt av for de store frustrasjonene, de humoristiske skråblik- følingsmat kjøpt for hjelpestønaden fra NAV, med perkene og de såre tårene. Erfaringsbasert kunnskaps- sonlig assistent på skole og SFO, som brenner for jobben utveksling av beste sort. sin. Som har skjønt at det ikke handler om å kontrollere, Med pumpe på magen og sensor på armen, app på men om å ruste for å gro fram selvstendige DiaT1’ere, telefonen og druesukker i lomma, sjauer de i stallen som lever godt med sykdommen sin. som ekte hestejenter, dribler konkurrentene på fotballMed hjertet fullt av gode opplevelser flere ganger i

42 Diabetes 5/2019

velferdsstaten ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

året, sponset av Diabetesforbundets lokale hverdagshelter. Med den beste kunnskapen og de flotteste diabeteslegene i nærheten. Med nummeret direkte til diasykepleier i kontaktlista på telefonen, tilgjengelig 24 timer i døgnet på barneavdelingen. Med barneforsikring som gir full uttelling, og penger på konto til lille frøken dia tar fatt på voksenlivet og forhåpentligvis har blitt spart for de verste senskadene. Det kunne ha vært så mye verre! Vi kunne ha bodd i USA – uten helseforsikring! Vi kunne ha mistet hus og hjem i desperate forsøk på å betale kostnadene for nødvendig medisinsk utstyr. Vi kunne ha vært nødt til å rasjonere på insulinet, så det rakk helt til neste lønning. Det kunne ha vært så mye verre! Ja, vi har diamonsteret i hus. Ja, vi sover sjeldent en hel natt, og våkner med den samme klumpen i magen hver morgen når vi stryker lille frøken dia over pannen, og skvetter til når hun trekker pusten, og lever. Ja, vi må springe fra møter i arbeidstiden, når insulinpumper svikter og blodsukkeret henger som sirup på 20-tallet. – Så lenge vi får insulin, er vi frisk som en fisk!, sier lille frøken dia til diavenninna og tar baklengs salto på svingstanga. Det kunne ha vært så mye verre!

Vi kunne ha bodd i USA – uten helseforsikring!

Diabetes 5/2019 43

Roy Essfors har tatt i bruk Eversense-XL®

Eversense XLererdet det eneste systemet Eversense XL eneste CGM-systemet som måler måleri iopptil opptil180 180 dager dager Dessuten er det eneste systemet med smartsender og vibrationsvarsling direkte på kroppen. Så du kan ha en så normal hverdag som mulig! Vil du vite mer? Se www.rubinmedical.no

1 DIABETES 2/2019 44 Diabetes 5/2019

NO-1341-18032019

Normal hverdag Uten bekymring

Matnyttig

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

4 SIDER NAPP UT

KJØTTFRI MANDAG

Vil du ha billig supermat? Da bør du prøve belgvekster – perfekt til kjøttfri middag. Belgvekster, eller belgfrukter, inkluderer blant annet bønner, linser og kikerter. Dette er ikke matvarer vi tradisjonelt er veldig flinke til å bruke her i Norge, men det begynner å bli mer og mer vanlig. Og det er bra, for i tillegg til å være sunt, er belgvekster både miljøvennlige og billige. Men hvorfor er egentlig belgvekster så sunt? Jo, det er det faktisk ganske mange grunner til. For det første inneholder belgvekster generelt lite fett, og det fettet man finner er gjerne av den sunne typen. Derimot er belgvekstene rike på både fiber og proteiner, som gir god og langvarig metthetsfølelse. De inneholder også en del stivelse, men denne er i resistent form. Det vil si at den ikke brytes ned på vanlig måte, og ikke påvirker blodsukkeret i særlig grad. Belgvekster er også gode kilder til blant annet noen av B-vitaminene, jern og kalium. Kort oppsummert kan man si at det blir mye næring og lite energi fra denne matvaregruppen. En skikkelig vinn-vinn der, altså. På de neste sidene finner du oppskrifter på lune supper og gryter med bønner, linser og kikerter – perfekt for en kjølig høstdag. Så prøv en kjøttfri mandag (eller onsdag) og få en god smaksopplevelse. Og det beste av alt: både helsa, miljøet og lommeboka vil takke deg!

Diabetes 5/2019 45

Krydret gulrotsuppe med linser INGREDIENSER 2 røde chili 3 ts spisskummenfrø 1 ss smør/myk margarin 1 løk 600 g gulrot 2 ss smør/myk margarin 140 g røde linser 5 dl vann 7 dl lettmelk salt og pepper ½ sitron (saft) 2 ss frisk koriander, finhakket 2 dl yoghurt naturell NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 391 kcal 43 g KH 14 g fett 19 g protein Per 100 g 7 g KH

46 Diabetes 5/2019

En delikat gulrotsuppe med mange spennende smaker. Passer perfekt både til lunsj, middag og kvelds. 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Fjern frø og finhakk chiliene. Surr dem i smør ved middels varme i noen minutter sammen med spisskummenfrø til det lukter krydder. Legg litt til side som benyttes som pynt ved servering. Rens og finhakk løk, og skrell og riv gulrøttene på et rivjern. Ha smør i en stor kjele og surr løken i noen minutter til den begynner å bli blank og myk.

Tilsett revet gulrot, spisskummenfrø, chili, røde linser, vann og melk. Kok opp og la den småkoke i ca. 10 minutter, eller til de røde linsene er myke. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Server suppen med finhakket koriander, yoghurt naturell og chili. Næringsberegningene er gjort med myk margarin.

Oppskriften og bildet er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no)

Middelhavssuppe En fyldig, smakfull og mettende suppe med masse gode grønnsaker. Den er så god at man fint kan lage en stor porsjon og servere den to dager på rad. 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Finhakk løk og hvitløk. Skjær gulrot og squash i terninger og stangselleri i tynne skiver. Smelt smør i en stor kjele over middels varme. Ha i løk og hvitløk, gulrot og stangselleri. La det surre i 5 minutter. Tilsett hakkede tomater og vann. La det hele få et oppkok og skru ned varmen. La suppen småkoke til selleri og gulrøtter er knapt møre, ca. 5 minutter. Tilsett deretter squash, bønner og krydder. La suppen få et oppkok og skru deretter ned varmen. Smak til med salt og pepper. Server suppen med en god spiseskje crème fraîche, olivenolje og godt, grovt brød. Næringsberegningene er gjort med myk margarin og inkluderer ikke brød.

INGREDIENSER 1 løk 1 fedd hvitløk 2 gulrøtter 2 stangselleri 1 ss smør/myk margarin 1 boks hermetiske tomater 1 grønn squash 1 boks hermetiske brune bønner 1 boks hermetiske røde bønner 1 ts tørket oregano 1 ts tørket basilikum 2 ts salt 2 krm pepper 2 ss olivenolje 4 ss crème fraîche lett, 10 % 1 l grønnsakbuljong (utblandet) NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 314 kcal 30 g KH 13 g fett 16 g protein Per 100 g 4,5 g KH

Oppskriften og bildet er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no)

Diabetes 5/2019 47

Tips!

Varier hvilke grønnsaker du bruker i chiligryten ut fra hva du selv liker og hva du har tilgjengelig. Squash, aubergine og rotgrønnsaker passer godt.

INGREDIENSER 2 løk 2 gulrøtter 2 rød paprika 1 rød chili 4 fedd hvitløk 2 ss olje 1 ts malt spisskummen 1 ts malt koriander ½ ts chilipulver 2 bokser hakkede hermetiske tomater 2 ts tomatpuré 1 boks hermetiske røde bønner 1 boks hermetiske kikerter NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 306 kcal 37 g KH 8 g fett 14 g protein Per 100 g 7 g KH

48 Diabetes 5/2019

Chili sin carne En herlig chili behøver ikke lages med kjøtt! Vi har erstattet kjøttet med ekstra mye grønnsaker, bønner og kikerter – en skikkelig digg vegetarisk hverdagsgryte. 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Grovhakk løk, gulrot og paprika. Finhakk chili og hvitløk. Varm olje i en gryte og fres grønnsakene til de er blanke og begynner å få farge. Dryss over spisskummen, malt koriander og chilipulver, og la det frese ca. 1 minutt. Tilsett hakkede tomater og tomatpuré og kok opp. Senk varmen og la det hele småkoke ca. 5 minutter. Tilsett litt vann om du synes gryten er for tykk. Skyll bønner og kikerter og ha dem i gryten. Smak til med salt, pepper og limesaft. Server gryten rykende varm med limebåter og en klatt rømme. Ferskt, grovt brød er også godt til. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

ØNSKER DU Å SNAKKE MED NOEN OM DIN DIABETES?

ELISABETH DIABETES TYPE 2

Du kan ha tillit til meg

KAROLINE DIABETES TYPE 1

Jeg lytter til deg

Likepersonene er her for deg diabetes.no/likeperson

ARNE DIABETES TYPE 2

Jeg vil høre hva du har å si

HEGE KRISTIN DATTER MED DIABETES TYPE 1

Jeg støtter deg

ET DE BEST IPSENE

Å spise ute med diabetes • Restaurant • Take away • Lunsj i farta • Snacks/mellommåltider Uansett om du bare skal ta med deg en lunsj i farten, slappe av en fredagskveld med take away eller feire en spesiell anledning på restaurant, er det alltid deilig å nyte et måltid som du ikke må lage selv – og diabetes er ingen hindring for det. Med litt kunnskap kan det å spise ute bli en del av et sunn og balansert kosthold. Vi håper denne artikkelen kan hjelpe deg til å velge litt sunnere neste gang du skal spise ute.

50 Diabetes 5/2019

Gode råd på restaurant • Velg en lett forrett, som for eksempel en smaksrik thaisalat. • Se etter retter som er dampet eller kokt, for eksempel dampet ris, nudler med grønnsaker eller fiskeretter. • Gjør det til en vane å bestille ekstra salat eller grønnsaker som siderett, og be om å få dressing servert ved siden av. De fleste restauranter gjør gjerne dette. • Hvis du skal ha dessert, kan det være lurt å vurdere porsjonsstørrelsen. Det går helt fint å unne seg litt søtt, men det kan fort bli mye. Prøv med en kule is, litt frisk fruktsalat eller sorbet. Det er også mulig å be om to skåler og skjeer, og dele en dessertporsjon, hvis du har lyst på en litt mektigere dessert. • Hvis du har mulighet, kan det være fint å planlegge en liten tur før eller etter måltidet. Dette kan bidra til å holde et mer stabilt blodsukker og en mer stabil vekt.

Insulin og spise ute Å avvike fra den vanlige rutinen og det vanlige kostholdet når man spiser ute, trenger ikke påvirke kontrollen på diabetesen. Du kan prøve å tilpasse mengde insulin og/eller tidspunktet du tar insulinet. Snakk gjerne med behandleren din om du trenger hjelp til å tilpasse insulindosen til ulike typer mat.

Artikkelen er basert på «Eating out with diabetes» og «Eating in restaurants», fra diabetes.org.uk (nettsidene til Diabetes UK). Oversatt og bearbeidet av Diabetesforbundets kliniske ernæringsfysiolog, Ragnhild Gjevre. Enkelte av tipsene er hentet fra Diabetes Australia. Diabetes 5/2019 51

Lunsj

• Mange spisesteder har menytilbud som inkluderer fettrike matvarer som potetgull, pommes frites og sukkerholdig drikke. Ofte kan dette byttes ut med sunnere alternativer som frukt og flaskevann. • Pass opp for «ekstra store» trippel-dekker-bagetter. Disse kan fort inneholde opp mot 700 kcal, noe som tilsvarer nesten en tredjedel av anbefalt daglig inntak. • Velg mettende og sunne ferdigpakkede salater med frø og magert protein, for eksempel kylling eller skinke. • Velg grove bagetter eller fullkornswraps med mager skinke, kylling, kalkun eller fisk, og salater med dressing laget med lettmajones eller yoghurt.

Meksikansk

• Velg tostadas, enchiladas, burritos eller tacos. • Velg mindre kjøtt og spis heller mer bønner. • Spis mindre av ost, rømme og guacamole. • Be om ekstra salat ved siden av.

Sunnere snacks og smoothies • Grønnsaker eller salat som forrett kan hjelpe deg å nå målet om fem om dagen. • Velg ovnsbakt eller fettredusert potetgull, eller usaltet popkorn. • En håndfull usaltede nøtter metter godt og varer lenge. • Velg grov scone (for eksempel med nøtter) i stedet for «sunne» kaker som flapjacks og fruktbarer. Disse kan fort inneholde mer kalorier enn en sjokolade. • Se på næringsinnholdet på juice og smoothier. Disse kan fort ha et overraskende høyt innhold av kalorier og tilsatt sukker, avhengig av ingredienser.

52 Diabetes 5/2019

Drikke

Be om å få en mugge med vann før du bestiller annen drikke. Under måltidet kan du drikke: • Vann: springvann eller flaskevann med eller uten kullsyre. • Sukkerfri brus. • Kaffe, te eller urtete. • Unngå juice så fremt du ikke trenger ekstra karbohydrater. • Alkohol: Verdens helseorganisasjon anbefaler at kvinner begrenser inntaket til 14 enheter i uken, menn 21 enheter i uken.

Take away/ restaurant Indisk

• Velg tandoori- og tikka-retter. Disse er bakt i ovn og har derfor lavere fettinnhold. • Dhal er rikt på fiber fordi det inneholder linser og belgvekster, men kan også inneholde mye olje. Del heller en porsjon med noen andre. • Velg kokt eller dampet ris i stedet for fritert eller stekt ris. Forsyn deg gjerne rikelig av salat først, og fyll på med ris etterpå, da tar du ofte litt mindre ris, men får fortsatt full tallerken. • Tenk over hvilke sideretter du bestiller, og vær litt forsiktig med for eksempel papadums eller naan. • Del gjerne en porsjon energirik dessert med en venn, som for eksempel kulfi. Bruk en teskje i stedet for en dessertskje, så tar du ofte mindre biter og desserten varer lenger. • Om det er et alternativ med forrett, kan det være lurt å tenke seg om hva du velger. Supper, grønnsaksstenger med dipp, oliven, salat, chicken tikka, grillet shish- eller seekh-kebab er ofte sunnere alternativer enn vårruller, samosa og pakora. Naan er ofte veldig store, laget med fint mel og kan være dekket av smør. • Velg gjerne chapati/roti som har mindre fett og kalorier enn naan. Om du velger naan, spis heller en liten bit i stedet for et stort stykke.

Burger og pommes frites

• Prøv en magrere variant eller vegetarburger, og dropp gjerne ost og majones. •V elg grovt hamburgerbrød, eller dropp brødet og be om en salat ved siden av i stedet, uten å tilsette alt for mye dressing. • Du kan også spørre om ekstra salat eller sylteagurk.

Pizza/italiensk

• Tenk over porsjonsstørrelse og topping hvis du velger pizza. • Om du velger tynn bunn, deler pizzaen med noen og har en salat ved siden, vil dette hjelpe deg å redusere inntaket av både fett og kalorier. • Velg minestrone- eller grønnsakssuppe i stedet for supper med mye fløte. • Velg grillet fisk eller annen sjømat. • Velg pasta med tomatsaus i stedet for fløtesaus. • Velg magert kjøtt eller kylling.

Kinesisk, thai og malaysisk

• Velg supper basert på buljong i stedet for vårruller eller satay. • Velg dampet eller smaksatt ris eller nudler. • Wokede grønnsaker er en mettende og sunn siderett. • Begrens mengden retter som inneholder mye kokosmelk. • Velg retter som er dampet eller woket i stedet for stekt eller fritert.

Festlige anledninger hjemme Mat spiller en viktig rolle i mange sosiale settinger, både store begivenheter og mindre sosiale sammenkomster. Om du har ansvaret for hva som skal serveres, kan det være fint å sørge for at det er rikelig med sunne og smakfulle alternativer på bordet, både for voksne og barn. •V elg ovnsbakt potetgull uten olje. •B ruk kesam eller lettrømme i dressinger. •S erver rikelig med sprø grønnsaker og en eksotisk fruktsalat. •S kjær litt mindre kakestykker. •H vis maten serveres som buffet, kan det være lurt å få et overblikk over utvalget først. Forsyn deg gjerne med de sunne alternativene først. Ta desserten i runde to. •H vis det er et selskap med bare småretter, kan det være lurt å spise et lite måltid på forhånd. •V elg gjerne mat du vet det er lite kalorier i først, som friske grønnsaker og salat, yoghurt, frukt og sauser uten olje. Diabetes 5/2019 53

Finn formen med Kristin

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

54 Diabetes 5/2019

TRIM O R TO F

Det gir dobbelt vinning å trimme sammen med en kompis. For det første er det enklere å komme i gang når man har en forpliktende avtale, og for det andre blir det enda morsommere når man er to som motiverer hverandre. FOTO ERIK SUNDT

Dette programmet er gjort unna på ti minutter, og du vil kjenne at du styrker ben og mage i tillegg til at du får litt bedre kondisjon. Øvelsene kan gjøres i forbindelse med en gåtur ute eller hjemme i egen stue. Lykke til!

Bla om for øvelsene! ▶ Diabetes 5/2019 55

Finn formen 15 repetisjo ner X 3 runder

1. KNEBØY Utførelse: Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene, og hold hverandre rundt albuene. Bøy knærne til ca. 90 grader og press opp igjen. Se hverandre i øynene og hold ryggen rett. Pass på at knærne peker i samme retning som tærne under hele øvelsen. Du trener: Framside lår og sete

2. MOUNTAIN CLIMBERS Utførelse: Hold godt tak i steinen, stram magemusklene og løp raskt på stedet med knærne godt trukket opp mot magen. Du trener: Hovedsaklig magemuskulatur, men øvelsen gir også en kondisjonseffekt.

Bli med på trimmen du også! Sjekk ut våre trimvideoer med Yngvar: diabetes.no/treningstips Ta bilder av trimøkten din og tag bildene med #lettitoppen *Trimprogrammet er laget i samarbeid mellom Diabetesforbundet og Nittedal Læring og mestring

56 Diabetes 5/2019

3. SPENSTHOPP MED KLAPP Utførelse: Stå tett mot hverandre med knær over tær i en hockeyposisjon. Idet du beveger deg opp, avslutter du i et spensthopp og en highfive til kompisen. Beveg deg raskt ned igjen og gjenta. Du trener: Spenst og styrke i sete og lår. I tillegg gir øvelsen god kondisjonseffekt.

4. SIDEPLANKEN Utførelse: Stram i magen og trykk ifra underlaget med albuen. Sørg for en rett linje fra ankelen og helt opp til hodet. Hold i 30 sekunder før du bytter side. Det blir tyngre om du løfter benet opp og strekker armen i været som ei stjerne. Du trener: Mage og kjernemuskulatur

Diabetes 5/2019 57

EASD 2019

NY FORSKNING BEKREFTER EFFEKTEN AV CGM:

– Viktig dokumentasjon Under den europeiske diabeteskongressen EASD ble det lagt frem flere studier som dokumenterer den positive effekten av CGM. Bedre HbA1c, færre følinger og økt Time In Range (tid i ønsket målområde) er noen av resultatene.

INGEN TVIL: Forskningen etterlater ingen tvil: CGM gir bedre diabeteskontroll. Det viser flere nye studier.

TEKST TORIL HAUGEN

I

kke overraskende resultater, sier nestleder i Diabetesforbundet, Martine Hemstad Lyslid. Hun synes det er svært bra at vi nå får flere studier som dokumenterer den positive effekten som CGM har, både når det gjelder HbA1c, Time In Range, og alvorlige følinger. – CGM har vært noen år på markedet nå, og det er svært bra at vi nå får resultatene av flere studier. De bekrefter det vi allerede har visst lenge, og nå er dokumentasjonen her. Det betyr at vi har noe å slå i bordet med, blant annet når det gjelder å se på retningslinjene for hvem som skal få tildelt CGM, sier Hemstad Lyslid. ETT FETT MED PENN ELLER PUMPE En av studiene som ble presentert under diabetesforskningskongressen i Barcelona, var den tsjekkiske COMISAIR-studien. I denne studien ble 94 pasienter med diabetes type 1 fulgt opp over tre år. Hittil er dette den studien med lengst oppfølgning av denne pasientgruppen. Deltagerne ble fordelt i fire ulike grupper: behandling med insulinpenn med eller uten CGM, eller insulinpumpe med eller uten CGM. Både generalsekretær Bjørnar Allgot og Martine Hemstad Lyslid har bitt seg merke i et viktig funn fra COMISAIR-studien: det er bruken av CGM som utgjør forskjellen, ikke måten man får insulin på. – Denne studien viser at det ikke spiller noen rolle om man får insulin ved penn 58 Diabetes 5/2019

eller pumpe – det er CGM-en som gjør at du får en bedre diabeteshverdag, sier de to. CGM HOS DE OVER 60 Kellee Miller fra Jaeb Center for Health Research i Florida, presenterte en studie hvor man hadde sett på effekten av CGM hos brukere over 60 år. 203 personer deltok i studien, og gjennomsnittsalderen på deltagerne var 68 år. Miller påpekte at eldre personer med diabetes er mer utsatt for alvorlige følinger, særlig hvis de har hatt diabetes lenge. Studien konkluderte med at ved bruk av CGM over en periode på seks måneder, så fikk deltagerne i studien færre følinger, færre episoder med alvorlige følinger, bedre HbA1c og økt Time In Range. Dette er viktige funn, mener politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Linda Markham. Hun mener studien viser at man bør gå gjennom retningslinjene for tildeling av CGM på nytt. VURDERE RETNINGSLINJENE PÅ NYTT – CGM må vurderes for alle, også for de

over 60. De skal også ha en god livskvalitet, og skal leve et langt liv med diabetes. Er du 60, kan du fint leve 25 år til. Hittil har barn og unge vært prioritert, og vi vet fra erfaring at mange eldre, godt voksne med type 1 ikke får CGM, med den begrunnelse at de ikke trenger det, fordi de er så godt regulert. Men dette er ofte mennesker som sliter seg i hjel med å regulere diabetesen og som har vært flinke hele livet. Bak en bra HbA1c kan det skjule seg mange utfordringer. Det er dét disse studiene støtter opp under. At vi nå får studier som viser resultatene av CGM, er i seg selv god nok grunn til å gå gjennom retningslinjene på nytt, sier Markham og får støtte av generalsekretær Bjørnar Allgot: – Det er vanskelig å argumentere hardt for at det er et bedre alternativ å drive med fingerstikking og blodsukker – det er kortsiktig økonomi. At folk har bedre langtidsblodsukker og færre hypoglykemier, er langsiktig økonomi.

DIABETESFORBUNDETS FORSKNINGSPRIS 2019 Bli med å hedre norske diabetesforskere! På Verdens diabetesdag 14. november deles Diabetesforbundets forskningspris ut for å stimulere til mer norsk diabetesforskning. Hør foredragene til prisvinnerne Kåre Birkeland og Christine Sommer. Sted: Universitetets aula, Oslo Tid: Torsdag 14. november fra kl. 18.00-19.15 Det blir en inspirerende og lærerik kveld: • Katarina Flatland, programleder for Idol, er konferansier. • Assisterende fylkesmann Trond Rønningen overekker Kongens Katarina Flatland Fortjenestmedalje til professor emeritus Kristian Folkvord Hanssen. • Professor Kåre Birkeland tildeles hovedprisen på 100.000 kroner. • Postdoktor Christine Sommer tildeles prisen for yngre forskere på 50.000 kroner. • Musikalsk innslag ved Frisk pust Arrangementet er gratis og åpent for alle! Bestill billetter på diabetes.no/Forskningsprisen2019

Kristian F. Hanssen

Kåre Birkeland

Christine Sommer

n

Støtter Diabetesforbundets forskningspris for unge forskere

Bor du langt unna Oslo? Arrangementet sendes live på diabetes.no

EMOJI

Nå kan du tegne en venn til Insufanten! Insufanten har mange venner: Solglad, Sjekken, Gru, Kos, Moroklumpen, Tristen, Sorry og mange flere. De er små, og bor inne i oss alle sammen. Har du en liten venn som dukker opp når du er lei deg, glad, sint, forelska og så videre? Tegn en liten EMOJI som kan være sammen med Insufanten i de nye filmene og tegneseriene vi lager.

1019 : www.sandnes-media.no

Tegningen sendes inn til post@diabetes.no innen 1. desember 2019

60 Diabetes 5/2019

EASD 2019 I SJAKK: Credence-studien viser at en klasse blodsukkersenkende medikamenter holder nyresykdom i sjakk og forsinker videreutvikling.

EASD 2019:

– Største nyhet innen nyrebehandling ved diabetes type 2 på 20 år Diabetes type 2 er den ledende årsak til nyresykdom for millioner av mennesker over hele verden. Nå har forskerne funnet en ny, effektiv behandling. – En kjempenyhet, mener professor Trond Geir Jenssen. TEKST TURID SPILLING, TORIL HAUGEN OG ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

J

enssen er en av nærmere 15.000 forskere som deltok på den internasjonale forskningskonferansen, EASD i september. I løpet av denne ukelange konferansen ble det lagt fram både små og store studier – med både små og store nyheter. Her ble fase 3 av studien Credence presentert, som viser effekt ved bruk av kanagliflozin, som blant annet selges under merkenavnet Invokana. EN KJEMPEGEVINST Dette er en behandlingsstudie med en klasse blodsukkersenkende medikamenter som brukes ved behandling av diabetes type 2. Studien viser at ved å bruke disse medikamentene, kan personer som har diabetes type 2 og nyresykdom holde nyresykdommen i sjakk, og dermed forsinke videreutvikling. Dette er den største nyheten innen nyrebehandling ved diabetes på 20 år, konstaterer Jenssen. – Det spesielle med Credence-studien, er det at den nå inkluderte personer med diabetes type 2 som hadde nyresykdom i forkant. Dette er en ganske stor pasientgruppe, kanskje hele 25–30 prosent.

Det studien viste, gledelig nok, er det at disse medikamentene hadde effekt på å i betydelig grad kunne forsinke videreutvikling av nyreskade. På den måten kan man unngå komplikasjoner som man får ved veldig lav nyrefunksjon, og dermed behov for dialyse og transplantasjon. Dette er en kjempegevinst, sier Jenssen. IKKE BARE FOR TYPE 2-ERE? Jenssen understreker at de som både har diabetes type 2 og nyreskade, bør få denne nyvinningen inn i behandlingen sin, forutsatt at vedkommende ikke har medisinske tilstander som hindrer det. Han mener også at nyrepasienter uten diabetes type 2, kan dra nytte av denne behandlingen på sikt, men først må man få studier også på denne pasientgruppen. – Det vi ser, er at disse medikamentene kan ha en beskyttende effekt på nyrene, uavhengig av den blodsukkersenkende effekten. I framtida kan kanskje medikamentet også tilbys andre med nyreskade, ikke bare de med diabetes type 2, forteller han. I dag kan pasienter med diabetes type 2 få disse medikamentene på blå resept.

STOR NYHET: – Dette er den største nyheten innen nyrebehandling ved diabetes på 20 år, sier Trond Geir Jenssen. Foto: Erik M. Sundt Diabetes 5/2019 61

er boutgifter.

iklet Diabetesng, en ny muligheten ets BliBoende-

deg som medlem ine dersom du ulykke, dersom m du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden. • Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, rstatning ved • eller selvstendig næringsdrivende og gende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykeersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring? Derfor har boligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes. • eller alders- eller førtidspensjonist. • Du må være uvitende om kommende betalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: vant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen. Livsforsikring ste som•erUlykkesforsikring releSpesial lem av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. tilbys denne to måneder. Forsikringen Vil du vite mer? Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se l beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB -forsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer. 0 000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring 62 Diabetes 5/2019

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

diabetes hjerte.no

Har du alt under kontroll?

Les mer på diabeteshjerte.no

DIA180118

Spør din lege

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen. For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

PS Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Fiskars kniv

Porsgrund lyslykt Grytesett fra Høyang-Polaris Alvar Aalto fat

Fiskars HerbGarden diabetes.no/nettbutikk

Spør oss Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabetes­linjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

og Diabetes type 1 n? slank eoperasjo SPØRSMÅL: Min sønn, som nå er 25 år, fikk diabetes type 1 da han var 14 år. Han har hatt insulinpumpe fra første stund, han er i full jobb og har veldig god kontroll på sykdommen sin. Han sliter imidlertid med overvekt, og har fått høyt blodtrykk, som han får behandling for. Han har prøvd utallige slankekurer og dietter, uten noe nevneverdig resultat. Derfor har han nå søkt om å få slankeoperasjon. Han er helt i startfasen av denne prosessen. Jeg er veldig usikker på om denne operasjonen, hvis han tar den, vil ha noen innvirkning på sykdommen hans? Jeg har prøvd å finne noe stoff om dette, men det eneste jeg finner er i forbindelse med diabetes type 2. Det hadde vært interessant å høre hva dere mener om dette. Vet dere om noen som har erfaring med slankeoperasjon på personer med diabetes type 1? Anbefales eller frarådes dette ved diabetes type 1? Hilsen bekymret mor SVAR: Jeg forstår at dette er et vanskelig valg. Da jeg jo ikke kjenner din sønn og ikke vet noe om hvilken grad av overvekt han har og f.eks. heller ikke hvor lenge han har forsøkt å gå ned i vekt og på hvilken måte han har gjort dette, kan jeg bare gi generelle kommentarer.

64 Diabetes 5/2019

Det er helt riktig som du sier at vektreduserende kirurgi har vært gjort nesten utelukkende ved diabetes type 2. Dette dels fordi diabetes type 2 utgjør ca. 90 % av diabetestilfellene i de fleste land, og også fordi diabetes type 2 kan bli mindre uttalt eller forsvinne for en tid ved en slik slankeoperasjon. Ved en eventuell operasjon ved diabetes type 1 kan en ikke forvente slike resultater, delvis fordi kroppen ikke lager insulin i det hele tatt. Det er likevel gjort noen slike operasjoner ved diabetes type 1. Resultatene har vært relativt gode med vekttap som ønsket. En kan selvfølgelig ikke slutte med insulin, men noen får mindre insulinbehov pga. mindre kroppsvekt. Disse operasjonene kan ha endel komplikasjoner og jeg foreslår du går inn på nettsidene til for eksempel nhi.no: bit.ly/2lyPFiR som beskriver dette. Jeg har hatt et par pasienter med diabetes type 1 som har vært fornøyd med slik operasjon, men dette blir individuelt. Sønnen din er ung, og det er et spørsmål om ikke varig omlegging av kostholdet med vekt på mer grønnsaker og litt redusert matinntak også på lang sikt kan ha bra virkning på vekten, kanskje sammen med regelmessig mosjon? Men jeg vet det ikke er lett ... Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

DIABETES TYPE 1 OG P-STAV SOM PREVENSJONSMETODE?

SPØRSMÅL: Jeg er en ung kvinne på 16 år som har hatt diabetes type 1 i fire år. Jeg har kjæreste, og som de fleste andre ønsker vi å kunne beskytte oss hvis vi ønsker å ha sex. Jeg har tenkt på p-stav, men jeg har ikke hørt med noen om den typen prevensjon kan brukes av kvinner med diabetes? Finner ikke noe sted der det står om det heller. Er det slik at de med diabetes type 1 kan bruke p-stav uten å få noen flere risikoer enn hvis en person uten diabetes brukte den? Hvis ikke, hvilken prevensjon er da best for meg? Jeg bruker insulinpumpe og sliter innimellom med veldig høyt blodsukker. Hilsen ung kvinne SVAR: Du trenger først og fremst sikker prevensjon. P-stav er absolutt et alternativ som også du kan bruke. Fordelene er åpenbare: du har et prevensjonsmiddel som du ikke trenger å huske på. Den største ulempen er kanskje at du kan få uregelmessige blødninger, og hvis du da ønsker å fjerne staven, er det litt ekstra bry forbundet med dette. Et annet alternativ er minipillen, som kun inneholder ett hormon. Ulempen med dette

er at den ikke er helt sikker og at du må huske på å ta den på samme tid hver dag. Mange foretrekker en kombinasjonspille med to hormoner. Dette er det sikreste og vanligste prevensjonsmiddelet bortsett fra hormonspiral. Denne pillen tar du i tre uker etterfulgt av én homonfri uke. Teoretisk kan du få noe endret insulinbehov i den hormonfrie uka, men dette er sjelden noe problem. Det er også en ulempe at kombinasjonspillene inneholder mer hormoner enn andre prevensjonsmidler. Det går også an å bruke en vaginalring som inneholder hormoner (NuvaRing), men denne er lite prøvd i alder under 18 år. Hormonspiral er også et godt alternativ som er sikkert og som tilfører lite hormoner. Ulempen er at du må få den satt inn. For de fleste er en kombinasjonspille et godt alternativ som første prevensjonsmiddel. Dette gjelder for kvinner både med og uten diabetes. Jeg anbefaler deg å snakke med fastlegen din om dette. Dere finner sikkert ut av det. Det er også slik at du etter hvert sikkert kommer til å prøve andre prevensjonsmidler enn det første du begynner med. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

SKOLE I UTLANDET – HVA GJØR JEG? SPØRSMÅL: Hei. Jeg skal studere i Australia i fire år, og lurer på hva jeg skal gjøre med lege og utstyr og sånt? Har dere noe erfaring med dette? Hilsen Nora 20 år SVAR: Hei, Nora. Vi anbefaler å ta med seg utstyr og medisiner dersom det er opp til ett år man skal være i utlandet, men når det er snakk om fire år, så bør man skaffe lege og utstyr ut ifra hvordan helsevesenet er organisert i det landet man reiser til. Vi anbefaler derfor som regel å ta kontakt med diabetesorganisasjonen i det landet man skal reise til/bo i. Kontaktinformasjon til diabetes Australia finner man her: diabetesaustralia.com.au/contact-us. De har også «diabeteslinjen» som de kaller NDSS helpline, hvor du kan spørre om alt du lurer på. Noe nyttig informasjon finnes også på internationalstudent.com, hvor man også finner informasjon om andre land. Masse lykke til med studiene dine. Bare spør oss igjen hvis det er mer du lurer på. Vennlig hilsen Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 5/2019 65

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

DIABETES TYPE 1 OG PERSONLIGHETSFORANDRING? SPØRSMÅL: Vi er tre brødre hvorav mellomste har diabetes type 1 og har hatt det siden 1986, da han var seks år gammel. Han har alltid vært en blid og snill gutt som liten, grei og medgjørlig som ungdom, men etter hvert har det gått nedover med oppførselen hans. Han har ingen direkte skader av diabetes, så vidt jeg vet, men det er helt tydelig at det skjer noe mentalt. Det er som en Dr. Jekyll og Mr. Hyde-situasjon. Den snille omtenksomme Dr. Jekyll er nå helt borte og bare Mr. Hyde gjenstår. I de senere årene har kontakten oss brødre imellom blitt dårligere og dårligere, og den er nesten ikke til stede lenger. Han tar ikke telefonen, og om han svarer på meldinger, er det bare surt oppgulp og ikke noe hyggelig tilbake. Tilsvarende behandling får våre foreldre, som han har sluttet å svare i det hele tatt. Vi forstår ikke hva vi har gjort galt for å få ham så grenseløst bitter og sur på oss i familien, og vi er langt utenfor hva som kan kalles normal oppførsel. Han har en god jobb innen økonomi som han etter sigende hater. Er i et veldig langvarig forhold med det som må

66 Diabetes 5/2019

være verdens mest tålmodige kvinne. Han er blid når han er til fjells, men ellers bitter, tverr og sur. Vi er bunnfortvilt over at vi ikke kan ha noen former for kontakt med vår bror og sønn, og gjør nå alt vi kan for å forsøke å løse/ forbedre situasjonen. Vårt spørsmål er: er denne type tilstand en mulig bivirkning av diabetes type 1? Alle råd og tips mottas med stor takk! Hilsen en familie som ønsker bedre kontakt SVAR: Hei og takk for at dere tok kontakt. Dette høres svært vanskelig og frustrerende ut for dere brødre. Det er utrolig trist å se at en som står dere nær synes å «forsvinne» på den måten. Spørsmålet ditt synes å være om en slik nesten personlighetsforandring kan være en komplikasjon av hans diabetes type 1. Du skriver ingenting om hvor godt regulert han har vært eller er. Men han har hatt diabetes type 1 i 33 år, som er lenge. 33 år med trolig høye og lave blodsukkerverdier daglig, gjør noe med kroppen, hjernen og psyken.

Jeg vet ikke om forskning som sier at personer med diabetes type 1 endrer personlighet, men det er klart at det er svært krevende å leve med denne sykdommen og ikke alle snakker så mye om det med de rundt seg. Mange opplever at diabetes type 1 er en ensom sykdom, og kjenner på mye de ikke nødvendigvis deler. Det er også mange som ikke opplever forståelse fra dem rundt, da det nesten er umulig å helt forstå belastningen diabetes gir, uten å ha kjent det på kroppen selv. Det er ikke sikkert dere har gjort noe galt, og det er ikke sikkert dette handler om dere. Du beskriver en mann som tilsynelatende fungerer i jobb. Opplever han selv vansker? Hva har dere gjort for å løse situasjonen? Ofte er det lett å gå i forsvar når man blir konfrontert med negative endringer. Derfor vil jeg råde dere til å ikke bruke hans diabetes type 1 når dere går frem, på den måten får han på et vis skylden. Dette kan føre til dårlig samvittighet dersom han ikke har vært godt regulert eller føler skam («jeg burde tatt bedre vare på meg selv» e.l.). Deres bror har nok mer enn nok med sin diabetes i utgangspunktet. Er han

Status potensmidler på blå resept? SPØRSMÅL: I 2015 ble det i dagspressen skrevet om forslag om å fjerne den såkalte «moralparagrafen» i Legemiddelforskriften. Denne paragrafen er til hinder for potensmidler på blå resept. Bruk av potensmidler kommer fort opp i 2000 kroner pr. måned, så dette er en sak av stor betydning for mange personer med diabetes. Det er jo kjent at potens kan svekkes ved mangeårig diabetes. Har det skjedd noe i saken? Hilsen mann med diabetes type 1 SVAR: Jeg har vært i kontakt med Statens legemiddelverk som er satt til å vurdere kostnadseffektivitet og budsjettkonsekvenser ved å innføre nye legemidler på blå resept. Legemiddelverket har imidlertid en fullmaktsgrense som begrenser hvor store budsjettkonsekvenser de har fullmakt til å innvilge refusjon for. Ved å vurdere å ta inn disse preparatene på listen over hvilke legemidler det kan gis refusjon for, ble budsjettrammene overskredet og saken er nå sendt over til helse- og omsorgsdepartementet (september 2017). Det skal sies at det ikke åpen om en felles refleksjon rundt hva diabetes har gjort med ham og ført til, er det en sak. Jeg vil råde dere til å bruke deres egne følelser og sorg over tapet av den relasjonen dere har hatt. Si hva dere savner og hva dere skulle ønske dere fortsatt hadde. Fortell ham hva dere liker ved ham og hva dere setter pris på ved ham, og at dere ønsker mer av det. Spør om det er noe dere kan endre på og om det er noe han opplever å mangle i relasjonen med dere. Som inspirasjon, legger jeg ved lenke til en video som er laget for helsepersonell når det gjelder blant annet kommunikasjon ved diabetes: bit.ly/2kcsMBP Kanskje dere får noen tips her. Still dere tilgjengelig og fokuser på hva dere ønsker og synes dere har tapt, uavhengig av om det har med hans diabetes eller ikke å gjøre. Kanskje det kan åpne for en annen type dialog? Og ikke gi opp. Tar han ikke telefonen, så møt opp på døren. Men på en omsorgsfull og respektfull måte. Lykke til! Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

er alle legemidlene mot erektil dysfunksjon som er med i vurderingen, men den er begrenset til Viagra, Caverject og Vitaros. Som en liten digresjon – uavhengig av blåreseptordning eller ikke: Siden disse legemidlene har vært på markedet i over 20 år nå, er patenttiden utløpt og det er derfor mulig å tilby tilsvarende preparater til en langt lavere pris: det vi kaller generisk bytte. Disse inneholder nøyaktig samme virkestoff i samme mengde som originalpreparatet, men kan produseres til en lavere kostnad og dermed selges til en langt lavere pris. De selges ofte under navnet på virkestoffet, slik at Tadalafil tilsvarer Cialis, Sildenafil tilsvarer Viagra, og Vardenafil tilsvarer Levitra. En tolvpakning med disse koster rundt 300 kroner, og vil være en langt rimeligere løsning enn cirka 10001300 kroner som de originalproduserte ligger på for samme pakning. Håper dette kan være til hjelp mens vi venter på at det tas en avgjørelse om refusjonsstatus! Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

Diabetes type 2 og Vitaepro? SPØRSMÅL: Kan eg bruka Vitaproe for å styrka ledd/brusk? Eg har diabetes type 2 og brukar Xigduo x 2/dag. Eg går mykje: gjerne 8–10 km pr. dag for å halda meg i form. Etterkvart har eg fått mykje slitasje i knea. Hilsen Mann i 70-åra SVAR: Vitaepro er et kosttilskudd og ikke et medikament. Kravene til kosttilskudd er helt annerledes enn de er for medikamenter. Dette gjelder for eksempel krav til dokumentasjon av fremsatte påstander om effekt. Vitaepro-reklamen fremstiller produktet som helt fantastisk med effekt på en rekke områder. På TV ser vi personer som får livet snudd «opp ned» på grunn av Vitaepro. Dette er udokumenterte påstander. Dokumentasjonen for effekt på ledd er også svak. På grunnlag av dette er det liten grunn til å ta Vitaepro for å styrke ledd og brusk. Jeg har heller ikke funnet noen dokumentasjon på hvordan Vitaepro virker sammen med medikamenter. Konklusjonen er altså at effekten er udokumentert, og at det er usikkert hvordan Vitaepro virker sammen med medisiner, selv om jeg ikke har funnet grunn til å forvente skadelige effekter av kombinasjonen Vitaepro og Xigduo. Vennlig hilsen Kristian Furuseth Diabetes 5/2019 67

Den psykologiske siden

SKAMFØLELSEN:

Livet med diabetes type 2

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Tekster til Den psykologiske siden kommer fra medlemmer i Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi.

68 Diabetes 5/2019

For en del år siden var jeg med i et fagteam som ledet et ukeskurs for personer med diabetes type 2. På det tidspunktet hadde jeg mest erfaring med personer med diabetes type 1 og de utfordringer de sto overfor. Her møtte jeg personer med andre typer utfordringer, både medisinske og psykologiske. Det ble en vekker! Temaer som skam og strevet med å finne motivasjon til endringsarbeid, ble etter hvert sentrale i de ulike gruppediskusjonene. I tillegg ble det tydelig hvor forskjellige vi er i forhold til hvordan vi møter ulike utfordringer i livene våre. Under måltidene var de aller fleste opptatt å forsyne seg med de «riktige» matvarene. Mange opplevde at andre, både deltakere og helsepersonell, fulgte med på hva de forsynte seg med, både mengde og type mat. Etter hvert som vi ble bedre kjent med hverandre, kunne mange fortelle hvordan dette førte til «smugspising» på rommene om kvelden. De fleste hadde fått råd om kostholdsendring, vektreduksjon og trening da de fikk diagnostisert diabetes type 2. Få hadde opplevd å bli spurt om vaner og preferanser før diagnosen ble stilt. Det er jo ikke slik at vi endrer oss fra den ene dagen til den andre fordi vi har fått en diagnose. Hva vi liker å spise, hvor mye vi spiser, vårt forhold til fysisk aktivitet, er fortsatt det samme. SKAMFØLELSE Mange jeg har vært i kontakt med, opplever skyld og skam knyttet til diagnosen. Om det er andre eller en selv som tildeler stigmatiserende egenskaper som å være lat, mangle viljestyrke eller at du kan takke deg selv for at du har fått diabetes type 2, er vanskelig å vite. Dette er uansett en utfordrende situasjon å være i. De som har diabetes type 2, vet at diagnosen er mer kompleks enn som så, men omgivelsene kan være preget av uforstand og antakelser. Dårlig samvittighet, skyld- og skamfølelse, angst for komplikasjoner og krav til endring av levevaner, påvirker forholdet til oss selv og forholdet til andre mennesker. Forfatteren Olav Duun har sagt: «Skamma er vondare enn noko anna vondt». Når vi hører ordet skam, tenker vi som oftest på noe negativt og smertefullt. Sykdom kan på ulike måter knyttes til skam. Det er en utbredt oppfatning at det er «lavstatussykdommer og høystatussykdommer». Det forteller oss at noen sykdommer ligger nærmere erfaringer av skam enn andre sykdommer.

Det er ikke sjelden at vi mennesker gjør vurderinger av egenskapene til den personen som har sykdommen, egenskaper som strir mot idealet om kontroll og mestring. Mange har sikkert møtt uttalelser som denne: «Er det ikke bare å ta seg sammen?» Bruk av ordet livsstilssykdom er også en skamskapende faktor; «det er din feil, du har vanskjøttet helsen din, nå får du høste som du har sådd». Uavhengig av sykdom eller diagnose har de fleste av oss kjent på skamfølelse. Det er en sterk og ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av oss selv og dermed avslørt oss som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Det er få ting som er så smertefullt som det å kjenne seg skikkelig skamfull. Mens skyldfølelsen forteller oss at vi har gjort noe feil, forteller skamfølelsen oss at vi er feil. (Store norske leksikon) Det kan være vanskelig å tilstå skamfølelse både for seg selv og andre. Psykologspesialist Jon T. Monsen beskriver skamfølelsen som en tilstand av intens selvbevissthet. Man føler seg liten, dum, mislykket eller verdiløs og får et behov for å skjule seg. Samtidig er det en følelse som hjelper oss å regulere egen atferd slik at vi «passer inn» og motiverer oss til et ønske om å bli bedre. Kanskje dette har gått for langt i dagens samfunn? Vi har blitt et prestasjonssamfunn. Sannsynligheten er stor for at vi i dag sliter mer med skamfølelse enn vi tidligere har gjort. (Store norske leksikon). Som behandler har jeg forstått at det er viktig å våge å snakke om skamfølelse. HVA MOTIVERER TIL GOD EGENOMSORG? Helsepersonell har et objektivt syn på diagnosen diabetes type 2. Det å leve med diabetes type 2 er en subjektiv opplevelse. Hvordan skal man klare å finne motivasjonen til å ta vare på egen helse med dette som utgangspunkt? I tillegg til den rent medisinske behandlingen, er det fortsatt slik at endring av levevaner er en viktig del av behandlingen av diabetes type 2. Men vi endrer ikke nødvendigvis levevaner basert på hva vi vet, vi endrer levevaner basert på hva vi føler. Å leve med diabetes kan være en utfordring. I perioder kan strevet med å forstå og å få det til, ødelegge livsgleden. Når er det godt nok? Er en knallhard diett veien å gå i behandlingen av diabetes type 2? (DIRECT-studien) Hvem skal definere behandlingsmålene? Jeg har møtt uttalelser som: «At jeg fikk diabetes type 2 er det beste som har skjedd meg i livet. Jeg gikk ned 20 kilo, og er sprekere enn jeg noensinne har vært». Andre

slåss for å oppnå en vektreduksjon uten å klare det. «Lev oss. Det er lett å tenke at «alle andre lykkes», men slik er sunt, unngå overvekt og vær fysisk aktiv!» Dette er nok det ikke. Hver og en må ta utgangspunkt i sin egen hisenklere sagt enn gjort for de fleste av oss. torie, sin egen fysiske og psykiske helse, og egen sosiale Vi styres av indre og ytre motivasjon. Den indre mot- livssituasjon. ivasjonen fører til handlinger som vi har lyst til å gjennomføre. Ytre motivasjon styres av drivkrefter som HVORDAN KAN VI SKAPE ENDRING I EGET LIV? belønning og straff. Vi trenger gode støttepersoner i helsevesenet, støtte fra Indre motivasjon synes å gi best resultater. Det betyr familie og venner, likemannsarbeid, ha noen å være selvbestemmelse, tilgang til kunnskap og tilhørighet. Det aktive sammen med, finne egne belønningsfaktorer. handler om å gjøre noe du setter pris på og noe som gir Du må definere hvilke råd som passer for deg og hvilke deg glede. mål du vil sette deg, ikke minst definere hvilke mål Tid, nysgjerrighet og tålmodighet er avgjørende. Vi som er oppnåelige og realistiske. må tåle at vi svikter. Viljen til å Sett opp fordeler og ulemper spise sunt, løpe en tur, er gjerne ved ulike valg. Dagens idealer til stede, men det er lett å oppleve synes å være evig ung, være impulser som arbeider mot våre slank og vellykket. Selv jakter jeg Det er vanskelig å endre gode intensjoner. I dag sitter jeg ikke på å bli yngre. Jeg jakter på levevaner, men ikke og ser ut på regnet som høljer å bli eldre. umulig. Andre har klart ned. Ikke mye fristende å gå på Å leve med diabetes byr på trening slik jeg planla i morges utfordringer. Det finnes imidlerdet, så hvorfor skal ikke da jeg våknet. Det sies at både tid mange måter å møte de ulike du klare det? balanse og viljestyrke kan trenes. utfordringene på. Legg bort Så får vi se om jeg finner styrken skamfølelsen! Trøsten er at tiltil å ta den gode beslutningen i løpet av dagen. Å treffe bakefall er regelen. Man må respektere at det er vanskegode beslutninger i hverdagen, vil forhåpentligvis gi oss lig. Ta utgangspunkt i det som gir deg en opplevelse av mestring. Det er du som kjenner deg selv. fordeler på lang sikt. Vi som helsepersonell må fjerne «det fordømmende Det er vanskelig å endre levevaner, men ikke umulig. språket». Vi bør ha et støttende språk som øker motivasjon, Andre har klart det, så hvorfor skal ikke du klare det? glede og trivsel. Vi må også ta opp følelser som er forbun- Men det er du som må definere målene. Lykke til! det med diabetes. Vi må alle forholde oss til det å løse problemer, men vi må også forholde oss til våre følelser. PS: For min del endte det med en sykkeltur på etterVi har ulike forventninger til hva vi kan klare. Vi er middagen i oppholdsvær. Ikke helt som planlagt, men formet av det livet vi har levd og de erfaringer vi har gjort bedre enn ingen ting.

BARE TA DEG SAMMEN!: Det er ikke sjelden at vi mennesker gjør vurderinger av egenskaper som strir mot idealet om kontroll og mestring. Mange har sikkert møtt uttalelser som denne: «Er det ikke bare å ta seg sammen?»

Diabetes 5/2019 69

Injeksjonsbehandling diabetes

Ny nål fra Novo Nordisk

NovoFine® Plus 4 mm nål

Ny NovoFine® Plus nål1: · Lengde – 4 mm · Tykkelse – 32G · Tynnere nålvegg – større indre diameter · Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk

Hvorfor? NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Referanser: 1. https://www.novonordisk.com/patients/diabetes-care/pens--needles-and-injection-support/NovoFinePlus.html (lest 07.10.2019) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, Schumm-Draeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO19NFE00001 oktober 2019

Ultra-kort og ultra-tynn nål

Forteller om livet med diabetes type 1 i ny bok Marie Amdahl-Skorpen elsker håndball. I en ny bok forteller hun andre barn om hvordan det er å være fysisk aktiv når man har diabetes. – Det er viktig at andre barn får lære om diabetes, sier Marie.

HELT NORMALT: – Alle vennene mine vet om diabetesen, og de oppfører seg helt normalt. Det synes jeg er fint.

TEKST JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

M

arie og elleve andre barn med funksjonsnedsettelser intervjues i boken «– Alle kan!», der 12 hverdagshelter forteller sine historier». I boken har journalist Christina Skreiberg reist rundt i Norge og intervjuet barna, som alle brenner for sin fritidsaktivitet. – Yndlingsfaget mitt er gym, og jeg spiller håndball tre ganger i uken. Det er ikke så vanskelig med diabetes. Jeg kan lett følge blodsukkeret mitt gjennom sensoren jeg har på meg. Det er viktig at blodsukkeret ligger mellom 8 og 10 når jeg er mye aktiv, sier Marie. – Det er et godt samhold og sosialt med jentene hun spiller håndball med, derfor er det viktig for Marie, sier mamma Beate Amdahl-Skorpen.

spise hver tredje time og legge inn insulin i forhold til hvor mye karbohydrater det er i maten. – Det kan være utfordrende å alltid planlegge og ikke kunne ta ting på sparket, men det går som oftest bra. Glemmer jeg et måltid, kan jeg lett bli lav, forklarer Marie. – Alle vennene mine vet om diabetesen, og de oppfører seg helt normalt. Det synes jeg er fint. En av mine beste venninner vet mye om det. Hun har målt blodsukkeret og skiftet insulin på meg (byttet Omnipod, journ.anm). Alle i klassen vet om det også, så når det piper på grunn av blodsukkeret så vet de at jeg er lav eller høy, sier Marie. – Hvorfor synes du det er viktig at andre barn lærer om sykdommen?

EN DEL AV HVERDAGEN For Marie har diabetes blitt en del av hverdagen. For henne føles det normalt å ha diabetes type 1. Noe av det som skiller henne fra de andre, er at hun må huske å

Spør ekspertene om diabetes

81

TRENING ER MEDISIN I boken snakker Marie om hvor viktig håndballen er for henne: «– Trening er en form for medisin. Det er viktig for kroppen, sier Marie og mammaen hennes. Noen ganger blir hun sliten, men hun er sikker på en ting: – Jeg vil ikke gi opp selv om jeg har en sykdom!» «– Alle kan!» er skrevet i samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og fås kjøpt gjennom organisasjonen.

Har du spørsmål om diabetes? Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

– Så de vet hvordan vi har det, og at vi egentlig ikke er så mye annerledes. At vi fortsatt kan gjøre alt selv om vi har noe ekstra å passe på, sier Marie.

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

Nye tall fra Barnediabetesregisteret:

Bedre behandlingsresultater for barn og ungdom Langtidsblodsukkeret hos barn med diabetes type 1 i Norge er blitt mye bedre. Det viser årsrapporten fra Barnediabetesregisteret.

Torild Skrivarhaug Barnelege, leder av Barnediabetesregisteret, førsteamanuensis, Barneog ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

72 Diabetes 5/2019

A

lle barneavdelinger og 98 % av alle barn og ungdommer i Norge som har diabetes, deltar i Barnediabetesregisteret. Det registreres data både ved tidspunktet for diagnose og senere hvert år med årskontrolldata. Takket være alle disse pasientene og deres foreldre, har vi i Norge svært gode data som beskriver hvor mange barn og ungdom i Norge som får diabetes, hvilken type diabetes og hvilket sykehus barna tilhører. På årskontrollene registreres også behandlingsutstyr (insulinpumper, insulinpenner, sensorer, boluskalkulator), behandlingsresultater (HbA1c, kolesterolverdier etc.), akutte komplikasjoner (insulinsjokk og innleggelse pga. diabetes ketoacidose) og forstadier til senkomplikasjoner/ senkomplikasjoner. Hvert år utgir Barnediabetesregisteret en årsrapport som beskriver dataene, både på nasjonalt nivå,

og delt ned på hver barneavdeling (benchmarking). Diabetesteamene ved norske barneavdelinger samarbeider godt og de treffes ca. to ganger i året og diskuterer diabetes. Barnediabetesregisteret har nettopp utgitt Årsrapport 2018, som beskriver situasjonen med barnediabetes i Norge. Denne finnes på barnediabetes.no. REKORDMANGE MED NYOPPDAGET DIABETES Aldri har så mange barn og ungdommer i Norge (alder 0–17 år) fått diabetes. Total ble det i 2018 registrert 431 pasienter hvorav 409 (95 %) har diabetes type 1. Kun ti (2 %) pasienter har diabetes type 2. Når vi ser på de barna som er yngre enn 15 år, så har 98 % diabetes type 1 og kun 1 % diabetes type 2. Andelen barn som har diabetes ketoacidose (syreforgiftning) ved diagnosetidspunkter har økt til 28 %. Det er bekymringsfullt at flere barn har diabetes ketoacidose (DKA) når de blir lagt inn på sykehuset med nyoppdaget diabetes. Dette er en potensiell livstruende tilstand, og flere av barna må behandles på en intensivavdeling. Hvis flere i befolkningen hadde vært oppmerksom på symptomene på diabetes (økt tørste og økt vannlatning både dag og

BEDRE KONTROLL, MEN FLERE NYDIAGNOSTISERTE: Langtidsblodsukkeret hos barn med diabetes type 1 har blitt mye bedre. Men aldri før har så mange barn og unge i Norge fått diabetes, viser tall fra Barnediabetesregisteret.

Kurve over utvikling av HbA1c 60 50

ANDEL (%)

40 30

20 10

0 2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

ÅR HbA1c < 7,0 %

natt, slapphet, vekttap) så kunne mange av disse barna ha sluppet å utvikle DKA, og de ville fått en bedre start ved oppstart av diabetesbehandlingen. Det er viktig at foreldre og befolkningen generelt kjenner disse symptomene, og det er også viktig at helsevesenet er kjent både med symptomene og at mistanke om diabetes hos et barn er en akutt tilstand som skal innlegges på sykehuset som øyeblikkelig hjelp. I 2017 hadde 24 % av barna DKA ved diagnosetidspunktet. BEDRE BEHANDLINGSRESULTATER Det er med stor glede vi i årsrapporten kan vise at den positive trenden med lavere HbA1c har fortsatt i 2018. Årskontrollen viser at nasjonal HbA1c har falt til 7,7 %, og vi ser en bedre (lavere) HbA1c hos begge kjønn og i alle aldersgrupper. Dette kommer til å ha stor betydning for denne pasientgruppen i form av redusert risiko for å utvikle senkomplikasjoner i voksen alder. 92 % av barneavdelingene har en bedre gjennomsnitts-HbA1c i 2018 enn i 2017. Samtidig som HbA1c reduseres, ser vi ingen endring i andelen som har hatt insulinsjokk i 2018 (3,5 %). Andelen som har vært innlagt for DKA

HbA1c < 7,5 %

HbA1c > 9,0 %

etter at de har fått diagnosen diabetes type 1, er redusert til 2 %. Årets rapport viser en klar bedring når det gjelder å oppnå behandlingsmål; en klart større andel av barna og ungdommene med diabetes type 1 oppnår behandlingsmålet for HbA1c i 2018: HbA1c <7,5 % (< 58 mmol/mol) . 48 % av pasientene oppnår dette, og det er en klar økning fra 39 % i 2017. Fra oktober 2018 er det nye behandlingsmålet for HbA1c < 7,0 % (< 53 mmol/mol). I 2018 er det 26 % av barna som oppnår dette, en økning fra 20 % i 2017. Minst like viktig er det at færre barn har HbA1c > 9,0 % (> 75 mmol/mol). Andelen er redusert til 11 % i 2018, en reduksjon fra 14 % i 2017. I 2017 startet Barnediabetesregisterets kvalitetsforbedringsprosjekt (IQ-Norge). De første spede resultatene fra dette arbeidet gjenspeiles i årskontrolldataene fra 2018. BEHANDLINGSUTSTYR I 2018 bruker 77 % av alle barna/ungdommene med diabetes type 1 insulinpumpe. 65 % bruker kontinuerlig vevsglukosemåler (sensorer) og 58 % oppgir at de gjør karbohydratvurdering og bruker boluskalkulator mer enn 50 % av tiden. Diabetes 5/2019 73

EASD 2019 TABLETT I STEDET FOR SPRØYTE: En ny studie viser at semaglutid i tablettform virker like bra som sprøyter. Medikamentet er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.

SLIPPER STIKKE: – Mange av brukerne synes det er en fordel å slippe injeksjoner, sier professor Kåre Birkeland.

SEMAGLUTID I TABLETTFORM:

TYPE 2-ERE KAN SLIPPE Å STIKKE

Personer med diabetes type 2 kan i fremtiden få tilbud om piller i stedet for sprøyter. Det viser en ny studie på legemiddelet semaglutid (Ozempic) i tablettform. TEKST TORIL HAUGEN

R

esultater fra PIONEER-studien ble lagt frem under den europeiske diabeteskongressen EASD i Barcelona i september. Studien er basert på data fra over 5000 personer og viser at legemiddelet semaglutid (Ozempic) i tablettform bidro til å regulere blodsukkeret hos personer med diabetes type 2. Behandling med semaglutid brukes allerede i Norge, men kun i injeksjonsform. REDUSERER VEKTEN Semaglutid hører til medikamentgruppen GLP-1 analoger. Andre medikamenter i den 74 Diabetes 5/2019

samme gruppen som er på markedet i Norge er liraglutid, lixisenatid, dulaglutid og exenatid, forteller professor Kåre Birkeland. – De virker lignende kroppens egen GLP1, som er et hormon som utskilles fra hormonproduserende celler i tarmen etter måltid, forklarer han. – De viktigste virkningene er å stimulere insulinproduksjonen og derved redusere blodsukkeret, å forsinke tømmingen fra magesekken og redusere appetitten, og derved redusere vekten noe. VIRKER LIKE GODT SOM INJEKSJONER Den åpenbare fordelen med semaglutid som

tabletter, er at de som får denne behandlingen, slipper sprøyter. – Det synes mange av brukerne er en fordel, sier Birkeland. PIONEER-studien viser nemlig like gode resultater som injeksjonspreparatet, og som de andre medikamentene i gruppen. – Ut fra resultatene på studien så langt, ser det for meg ut til at det virker omtrent like godt som flere av de andre medikamentene i gruppen, både på blodsukkeret, vekten og at det kan redusere risikoen for alvorlige hjertehendelser og for tidlig død hos pasienter med høy risiko for hjerte-/karsykdommer, sier Birkeland. KOMMER TIL NORGE Ifølge Birkeland er det likevel noen ulemper med tablettbehandlingen. – Ulempen kan være at det suges ganske dårlig opp fra mage-tarmkanalen og derfor må tas utenom måltidene – minst 30 minutter før mat eller inntak av andre medisiner. Legemiddelprodusenten Novo Nordisk søkte amerikanske legemiddelmyndigheter om godkjenning for oral semaglutid i mars. – Vi regner med å få norsk markedsføringstillatelse for Rybelsus (oral semaglutid) i løpet av 2. kvartal 2020, sier Jan Marcus Sverre, direktør for markedstilgang og samfunnskontakt i Novo Nordisk.

JULEGAVETIPS FRA NETTBUTIKKEN Fribol® er sukkerfrie drops, søtet med sukralose. Perfekt i adventskalenderen, julestrømpa eller til

diabetes.no/ nettbutikk

den som har alt. I vår nettbutikk finner du mange forskjellig smaker til gode medlemspriser! Medlemspris: kr 42,For ikke-medlemmer: kr 62,-

Gled familie og venner med julekort, og støtt samtidig diabetessaken. En pakke inneholder 3 doble kort og 8 merkelapper. Medlemspris: kr 100,-

Thermopose beskytter mobil, insulin og diabetesutstyr i vinterkulda! Finnes i flere farger og kan henges på sekken eller beltet. Medlemspris: kr 225,For ikke-medlemmer: kr 325,-

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

GJENNOMFØRER STUDIE: Forsker og lege Lars Krogvold jobber for tiden med en studie for å finne ut om behandling med to antivirale middel kan bevare restproduksjonen av insulin. Prosjektet skal inkludere 96 pasienter mellom 5 og 16 år med nyoppdaget diabetes type 1.

HÅP OM FREMSKRITT PÅ FORSKNINGSDAGENE:

FORSKER PÅ ANTIVIRUSBEHANDLING OG DIABETES TYPE 1

Antivirusbehandling og closed loop var to av temaene som ble diskutert på scenen under Forskningsdagene. TEKST OG FOTO JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

U

nder Forskningsdagene i Oslo sto Diabetesforbundet bak arrangementet «Skyldes diabetes virus – og når kommer vak-

sinen?» Maria Breistrand, sentralstyremedlem i Diabetesforbundet, og Lars Krogvold, overlege og forsker ved UiO, sto sammen på scenen under arrangementet på Kulturhuset. Her fortalte Krogvold om DiViD-studien (Diabetes Virus Detection Study). I denne studien fant Krogvold og flere andre forskere enterovirus fra vev i bukspyttkjertelen hos seks mennesker som nylig hadde fått diabetes type 1. Flere andre internasjonale studier har 76 Diabetes 5/2019

også funnet en sammenheng mellom virus og utvikling av diabetes type 1. BETYDELIG EGENPRODUKSJON Å REDDE

Ifølge Krogvold har nydiagnostiserte med diabetes type 1 en betydelig egenproduksjon av insulin igjen ved diagnosetidspunkt. – Fra DiViD vet vi at 36 % av de Langerhanske øyene inneholdt insulin ved diagnose av diabetes type 1. Det vil si at cellene har en betydelig reservekapasitet og det er mye igjen å redde, sier Krogvold. Breistrand, som har hatt diabetes type 1 i mange år, understreket hva disse framskrittene ville innebære for henne, og alle andre som har diagnosen.

– Det ville være en vesentlig forskjell om jeg hadde hatt litt egenproduksjon av insulin. Jeg ville ha bommet mindre og fungert bedre i hverdagen, sier Breistrand, som var nysgjerrig på hvor langt forskerne var kommet med teoriene om virus. FORSKER PÅ ANTIVIRALE MIDDEL

Nå gjennomfører Krogvold DiViD Intervention Trial. Målet for studien er å finne ut om behandling med to antivirale middel kan bevare restproduksjonen av insulin. Prosjektet skal inkludere 96 pasienter mellom 5 og 16 år med nyoppdaget diabetes type 1. Halvparten av pasientene får et antiviralt middel, mens den andre halvparten får placebomedisin. Studien vil nå primært endepunkt i 2021. – Dersom antivirusbehandling virker som vi håper, vil kanskje nydiagnostiserte med type 1 ha egenproduksjon av insulin lenger, forklarer Krogvold. – Neste steg, dersom antivirusbehandlin-

Dersom antivirusbehandling virker som vi håper, vil kanskje nydiagnostiserte med type 1 ha egenproduksjon av insulin lenger. gen virker som vi håper, vil være å gi den til de som har prediabetes av type 1. Utfordringen er at de som har prediabetes er vanskelige å finne, sier forskeren. – Dersom kroppen kan produsere mer insulin, vil man se et mildere sykdomsforløp og en minsket risiko for komplikasjoner, forklarer Krogvold. FORSKNINGENS FREMSKRITT

Maria tok også opp «closed loop»-systemer som fungerer som en kunstig bukspyttkjertel utenfor kroppen. Dette er noe mange med diabetes ser fram til – en pumpe som skjønner hvor mye insulin du trenger. Krogvold forklarte at de nyeste systemene klarer å gi basaldosen overraskende presist, men at det fortsatt er vanskelig for systemet å gjette hvor mye man spiser. – Hvordan skal «closed loop»-systemet greie å gjette at om ti minutter kaster du i deg tre skoleboller? Kanskje vil brukeren måtte hjelpe til med en liten bolusdose ved starten av måltidet. Takket være ny forskning, har vi fått noen gode «closed loop» -systemer som hjelper mange, men mye gjenstår for et fullgodt system.

SAMMEN PÅ SCENEN: Maria Breistrand, sentralstyremedlem i Diabetesforbundet, og Lars Krogvold, overlege og forsker ved UiO.

SERVERTE JUICE: Tone Lise Birkeland fra Diabetesforbundet sørget for påfyll av juice, under måling av blodsukkeret. De som ville, fikk sammenlignet blodsukkeret før og etter inntak av søt drikke.

Tusen målte blodsukkeret

På Forskningstorget deltok flere hundre i et blodsukkereksperiment. Og enda flere spørsmål om diabetes, behandling og symptomer ble besvart. TEKST OG FOTO JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

F

orskningstorget er en del av de nasjonale Forskningsdagene. Hver høst fylles Universitetsplassen ved Karl Johan opp med mange aktører som formidler forskning til publikum. I år gikk Forskningstorget av stabelen 20.–21. september. Diabetesforbundet var til stede og temaet for standen var «Hvor søt er du?». De som kom innom fikk sjekke blodsukkeret og se hvordan det reagerte etter å ha

drukket juice. Ifølge sykepleier Gry Lillejordet gjorde Diabetesforbundets utsendte rundt 1000 blodsukkermålinger i løpet av de to dagene. Mange skolebarn kom innom standen. Noen var bekymret for å stikke seg i fingeren mens andre syntes det var spennende. Mange hadde spørsmål om diabetes, som hva sykdommen er, hva som er forskjellen på type 1 og type 2, hvorfor noen får diabetes og hva slags behandling man får.

EXTRASTIFTELSEN = STIFTELSEN DAM 25. september skiftet ExtraStiftelsen navn til Stiftelsen Dam. Dam er et akronym for deltakelse, aktivitet og mestring. Deltakelse, aktivitet og mestring er begreper som gjenspeiles i prosjektene stiftelsen støtter, og er viktige prinsipper for medlemsorganisasjonenes prosjekter, både nå og framover. Bakgrunnen for navneskiftet er at stiftelsen ikke lenger eier spillet Extra. Stiftelsen mottar nå en andel av Norsk Tippings overskudd, i likhet med andre over-

skuddsmottakere, og er dermed ikke knyttet til ett enkelt spill. Etter ett års arbeid med å finne et nytt navn som bedre reflekterer stiftelsens formål, ble navnet Stiftelsen Dam vedtatt av årsmøtet i april. I og med at stiftelsen skifter navn, blir det også endringer i navnene på ordninger og systemer. Extraweb heter nå Damnett, ExtraExpress heter nå kun Express og Extra Helse heter bare Helse. For mer informasjon ta en kikk på nettsidendam.no Diabetes 5/2019 77

Elghufs og stavgang med Robin Bryntesson på Knyken SOSIAL TRIM: Bare blide fjes å se på treningssamlingen til diabetesforbundet Trøndelag. Flott utsikt, sosialt samvær og god trim var noe av det som sto på programmet.

27.–29. september arrangerte Diabetesforbundet Trøndelag treningssamling for personer med diabetes type1 ved Knyken skisenter. TEKST HILDE WELTSCH

S

iden Diabetesforbundet er en organisasjon basert på frivillighet, var det naturlig å legge dette arrangementet hit, til et anlegg drevet av pensjonister. Per Kattem har hatt en drøm om å få til denne treningssamlingen i flere år. 18 personer deltok, fra Tromsø i nord til Fredrikstad i sør, fra Bergen i vest til Hamar i øst. Deltagerne var i alderen 14–62 år. Og for en gjeng! Klinisk ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan, det svenske skiesset Robin Bryntesson og Emilie Haugan fra Diabetesforbundet Trøndelag, holdt foredrag om ernæring, trening og nytt innen diabetesutstyr. 78 Diabetes 5/2019

Fokuset denne helgen var diabetes og trening – motivasjon og mestring. Lise Halgunset, som selv har diabetes type 1, sto for åpningsaktiviteten fredag kveld – utendørs bootcamp, der alle fikk prøvd seg på sitt nivå. TIL FJELLS!

På lørdag viste været seg fra sin beste side, og det ble en flott fjelltur en nydelig høstdag. De sprekeste fikk prøvd løpeformen opp til toppen av Omsfjellet. Robin Bryntesson tok gruppa gjennom en treningsøkt på toppnivå, med elghufs og stavgang opp slalombakken. Det var lite å si på engasjementet, og lørdagens foredrag til Kirsti ble avsluttet først kl. 23.30. Ikke fordi det sto oppført i programmet, men fordi deltakerne ikke fikk nok! Søndagen og helgen ble avsluttet med syretest opp trappene i hoppbakken. Bryntesson syntes selvfølgelig dette var lett som bare det, men de fleste deltakerne kjente det på mandag at de hadde hatt ei topp treningshelg. Deltakerne virket fornøyde og håpet at

vi kunne gjenta arrangementet. Denne typen arrangement har vært savnet. Det å møte likepersoner, sette seg mål og bli tryggere på seg selv og sin diabetes når det gjelder trening, er viktig. Flere av deltakerne ønsket å komme tilbake igjen!

NYE OPPGAVER: Andreas Fasting Ribe, 72 år, fra lokallaget Arendal, Froland og Grimstad har tatt på seg nye oppgaver med stor iver. YNGST: Haakon Haugan, 16 år, fra lokallaget Stjørdal og omegn, var den yngste deltakeren på kurset.

Nye tillitsvalgte blir godt rustet som ambassadører i forbundet En helg i slutten av august på Gardemoen samlet det seg en gjeng med nye tillitsvalgte i Diabetesforbundet for å delta på grunnkurs. TEKST JULIE BRUNDTLAND LØVSETH FOTO KRISTIN ØYGARD

K

urset er ment for å gi nye tillitsvalgte den kunnskapen og kompetansen du trenger for å bli en trygg tillitsvalgt i forbundet. I løpet av kurset får du innblikk i forbundets historie, strategi og visjoner. De erfarne kursholderne gir også en innføring i markedsføring og hvordan legge grunnlaget for et godt styrearbeid med aktiviteter og samhold. – Det som er unikt på grunnkurset, er at trass i stor aldersforskjell, er det like stort engasjement for diabetessaken. Alder blir visket bort i slike sammenhenger, sier Kristin Øygard, kursholder og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

mye om hvordan man kan være en bedre tillitsvalgt og komme ut til folk. Vi hadde en del workshops, hvor jeg fikk innblikk i hva de andre gjorde. Vi snakket om nettsider og hvordan lage arrangementer. Haakon er med i Ungdiabetes Trønderlag, mye på grunn av at faren, Lars Tore Haugan sitter i sentralstyret, og hans søster Emilie Haugan er nestleder i Ungdiabetes Trønderlag. – Hva vil du ta med deg til det lokale arbeidet som tillitsvalgt? – Er det noe jeg er opptatt av, så er det å få folk med! Vi må vise at det er flere unge med diabetes og at det ikke er farlig å være aktiv.

STORT ALDERSSPENN

Aldersspennet varierte mellom 16 og 72 år. Andreas Fasting Ribe, fra lokallaget Arendal, Froland og Grimstad er eldst, mens Haakon Haugan, fra lokallaget Stjørdal og omegn var den yngste deltakeren. Haakon synes kurset var en god opplevelse, til tross for at han var en av få unge: – Grunnkurset var lærerikt! Jeg lærte

SAMHOLD: Det ble et hyggelig samhold etter mye gruppearbeid og deltakerne bød på seg selv!

LIKEPERSON: Bettina Andersen deler erfaringer som likeperson i informasjonsfilmen fra Diabetesforbundet.

Likepersoner er her for deg – nå også på film TEKST KRISTIN ØYGARD OG ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Våre likepersoner er vanlige mennesker som selv har diabetes eller er foreldre til barn med diabetes, og som gir gode råd og støtte for en bedre diabeteshverdag. Synliggjøring av likepersonstilbudet vårt er et viktig satsningsområde. Med økonomisk støtte fra stiftelsen Dam, har vi utviklet informasjonsfilmer som vil bidra til å spre budskapet om likepersonstilbudet. Filmene viser alle våre målgrupper; diabetes type 1, diabetes type 2 og foreldre til barn med diabetes. Bettina Andersen er en av likepersonene du får møte på informasjonsfilmen. Hun har selv hatt diabetes type 2 i tolv år, og har en berikende sommer å se tilbake på som likeperson. Blant annet har hun fulgt en somalisk mamma, som hun har motivert til å bli mer aktiv gjennom sommeren. – Det handler om å dele erfaringer, gi trygghet, motivere, være til stede, bli kjent med andre kulturer og få forståelse for annen kultur. Mye latter, tårer, glede og vennskap, oppsummerer Bettina Andersen. Les mer: diabetes.no/likeperson Diabetes 5/2019 79

INNHOLDSRIK HELG: Psykologi, erfaringsutveksling og tvekamp – diabetesweekend bød på det meste.

Diabetesweekend med psykologi og tvekamp Ungdiabetes arrangerte i slutten av september Diabetesweekend, og i fokus stod psykologi og erfaringsutveksling. Arrangementet var fullbooket, og deltagerne fra alle kanter av landet tok turen til Klækken hotell i Ringerike.

aktiviteter som tandemski, spikernedslag og natursti. Bading var også på programmet. Ellers var helgen preget av mye sosialt, god stemning og gode måltider. Takk for i år!

TEKST SANDER VASSANYI

Å

rets foredragsholder var Jon Haug, som lørdagen ledet fire timer med diabetes og psykologi som tema. Her ble det utvekslet erfaringer, delt nyttige tips, samt diskutert hvordan mestre hverdagen med diabetes. I tillegg ble det for første gang arrangert

Diabeteslinjen live, der diabetessykepleier Gry var med og svarte på spørsmål fra deltagerne. TVEKAMP

Lørdag ettermiddag fikk deltagerne prøvd hode og kropp i Klækkens tvekamp, med

Jeg er nesten litt glad for å ha diabetes, fordi da får jeg være med på arrangementer som dette, og treffe mange fine folk. DELTAGER PÅ KURSET

SPA-FERIE FOR MEDLEMMER

Diabetesforbundet gjentar suksessen med medlemsreise. Forrige gang dro vi på operatur til Dresden, mens denne gangen er det Ungarn som står på programmet. Medlemmer inviteres til Hotel Spirit i Sarvar, hvor vi skal nyte god mat og hyggelig samvær. 5-stjernershotellet har en stor og herlig spa-avdeling med eget termalbad som kan benyttes fritt under hele oppholdet. Det er fine turmuligheter i området, og den koselige byen Sarvar er bare en kort spasertur unna hotellet. Utflukter til Balatonsjøen og landsbyen Køszeg er inkludert i prisen. Meld deg på innen 12. januar. For mer informasjon, se diabetes.no/medlemstur

80 Diabetes 5/2019

FIRE SPRÅK: Filmen «Jeg liker sunn mat» finner du på diabetes.no/jeg-liker-sunnmat. Den er tilgjengelig på fire språk: arabisk, urdu, somali og norsk.

Kostholdsfilm på flere språk

Grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. Diabetesforbundet ønsker derfor med filmen «sunn mat» å formidle kunnskap om et sunt kosthold til barnefamilier på språkene urdu, arabisk og somali. TEKST CATHRINE SOLHEIM KOLVE

I

kke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2 og hjerteog karsykdom utgjør en økende trussel for folkehelsen. Vi vet at noen grupper er spesielt utsatt for utvikling av disse sykdommene, og at det er tydelige helseforskjeller mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen. I tillegg til predisponerte gener som øker risikoen for overvekt, oppstår det endringer etter innvandring som påvirker kosthold og fysisk aktivitet – to faktorer som er sterkt relatert til helse. Språkbarrieren er en utfordring blant minoritetsgrupper med annen språkbakgrunn. Lite materiell om kosthold og helse er oversatt til flere språk, mye av informasjonen om kosthold er heller ikke kulturtilpasset. Vi har på bakgrunn av dette utviklet fil-

men «Jeg liker sunn mat» på språkene somali, urdu og arabisk. Grunnlaget for god helse legges tidlig i livet, det er derfor viktig å forsterke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tidlige livsfaser. Målgruppen for filmen er derfor barnefamilier med barn i alderen ett til fem år. Filmen inneholder kort og enkel informasjon om et sunt kosthold med temaer som fiber, nøkkelhull og sukker, for å nevne noe. Matvarene i filmen er blanding av «typiske» matvarer fra de ulike kulturene og norsk matkultur. På diabetes.no/jeg-liker-sunn-mat finner du fire versjoner av filmen, på arabisk, urdu, somali og norsk. Filmen er et samarbeidsprosjekt med Nasjonalforeningen for folkehelsen med støtte fra Gjensidigestiftelsen.

PÅ HELSEFESTIVALEN: Face2face deltok på Helsefestivalen med stand på Youngstorget lørdag 21. september. Festivalen har som mål å skape engasjement og øke kunnskapen om helse blant innvandrerbefolkningen. Konferansier for dagen var sykepleier Safia Abdi Haase, og hun var en av rundt 100 personer som fikk målt blodsukkeret denne dagen. Fra venstre: Anwar Horani og Safia Abdi Haase.

DIABETESINFORMASJON TIL INNVANDRERBEFOLKNINGEN TEKST INA JAKOBSEN

Diabetesforbundets tre minoritetsspråklige veiledere i face2face jobber med å spre informasjon om diabetes til innvandrerbefolkningen. I år har vi fokus på personer fra Sri Lanka, Vietnam og Syria. Veilederne er ute og holder foredrag, har informasjonsstands og måler blodsukker på relevante møteplasser for disse språkgruppene. Målet er å forebygge diabetes. Den siste tiden har face2face blant annet besøkt Helseforum for kvinner, tamilske skoler, vietnamesisk dansekveld og Helsefestivalen som for første gang ble arrangert i år. Ønsker du informasjon om diabetes på flere språk? Sjekk diabetes.no/innvandrere. Mer om Helsefestivalen:

helsefestivalen.no

BESØK AV VARAORDFØREREN: Varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, kom også innom Diabetesforbundets stand. Her er hun sammen med to av veilederne i face2face. Fra venstre: Rahini Mehanathan, Kamzy Gunaratnam, Anwar Horani Diabetes 5/2019 81

MEDIEBILDET

Medisinmangel, føtter og teknologi TEKST: TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

H

ver eneste dag foretas en amputasjon i Norge, – halvparten av fotamputasjoner kunne vært unngått, viser ny rapport. Under Arendalsuka deltok generalsekretær Bjørnar Allgot i debatten «Hvordan bedre fothelsen til personer med diabetes». Problematikken rundt amputasjoner og fotsår vakte nysgjerrighet også blant journalister. Forskning.no skrev en lengre artikkel fra debatten, og senere fulgte Rogalands Avis opp med lokal vinkling om Lauritz Ydstebø fra Stavanger som har amputert to ganger. I artikkelen kommenterer Allgot alvorligheten i situasjonen og hvordan man kan forebygge fotamputasjoner. MEDISINMANGEL

I forrige utgave hadde Diabetes en lang artikkel om produksjon og distribusjon av legemidler – og hvordan medisinmangel kan oppstå. Per september beregnet Apotekforeningen at 650.000 pasienter vil bli rammet av dette. Vi har fått tilbakemelding fra flere som har opplevd medisinmangel, og 18. september satte NRK fokus på saken. Britt Martha Henne, fylkesleder for Diabetesforbundet i Oslo, var intervjuet i et innslag på Dagsrevyen og forklarte hva dette innebar for henne. – Vi er veldig bekymret for den økende legemiddelmangelen og følger situasjonen tett, sier fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet,

Linda Markham. Diabetesforbundet har tatt opp saken i møte med blant annet helseminister Bent Høie. NYTT UTSTYR

I september ble den store diabetesforskningskongressen EASD avholdt i Barcelona. Her viste også ulike firmaer fram nytt teknisk utstyr. I et videointervju med Dagens Medisin forteller Bjørnar Allgot siste nytt om utstyr som kommer, og ny forskning som viser effekten av CGM.

Vær kildekritisk – også i sosiale medier! Den siste måneden har vi fått en del henvendelser fra medlemmer som har reagert på ulike tilbud om alternativ behandling ved diabetes, med budskap som «kvitt deg med diabetes», «bli frisk» og «overvinn diabetesen». Særlig har debatten foregått i sosiale medier. Vi takker for innspill, og følger med på de ulike tilbudene. Vi vurderer de ulike tilbudene sammen med vår advokat, og denne høsten har vi blant annet meldt en kursholder på Østlandet til forbrukertilsynet for villedende markedsføring. I skrivende stund har ikke tilsynet behandlet saken.

82 Diabetes 5/2019

Fra forbundslederen Sverre Ur

Vi skal sikre våre medlemmers behov

E

t år er gått siden landsmøtet, og siden da har vi i Sentralstyret jobbet med strategien og iverksettelse av vedtakene og målene som ble vedtatt. Et av fokusområdene våre i året som har gått, har vært å skaffe til veie informasjon om hva som skal til for å verve nye og beholde de medlemmene vi har. MARKEDSSTRATEGI

Diabetesforbundet, og sammen har vi muligheten til å iverksette tiltak som sikrer medlemmenes behov og god tilslutning i alle ledd. Det har vært fokus på gjennomføringen av fylkessammenslåing, og arbeidet i de berørte fylkeslagene går etter planen. Fra 1. januar 2020 er det elleve fylkeslag i Diabetesforbundet, og frem til den tid er det mye godt arbeid som blir lagt Å sikre et høyt og ned i eksisterende fylkesstyrer og interrimstabilt medlemstall styrer.

For å fremdeles ha muligheten til å videreutvikle oss som organisasjon, er vi avhengige fremover, gir oss av å sikre at vi i størst mulig grad imøtekomGJENNOMSLAG FOR VIKTIGE SAKER blant annet mer både våre eksisterende medlemmers og Vi fikk gjennomslag for viktige saker i statsmuligheten til å potensielle medlemmers behov, slik at vi kan budsjettet for 2020 som ble lagt fram for Storbeholde eksisterende og rekruttere nye medtinget mandag 7. oktober. Diabetesforbundet opprettholde lemmer. I disse dager jobber vi derfor med fikk en liten økning i sin bevilgning, og motslagkraft innenfor utvikling av ny markedsstrategi, og i den tar nå 9,2 millioner kroner til arbeidet med de politiske miljøer. å spre kunnskap og informasjon om diabetes. forbindelse gjøres grundige undersøkelser blant disse to gruppene om hva de ønsker Det ble også videreført 4 millioner kroner til og trenger fra oss i tiden som kommer. oppfølgingen av Nasjonal diabetesplan. Vi tror og håper at diaDette er en krevende oppgave, og vi ønsker å kartlegge beho- beteplanen etter hvert vil bære frukter i form av bedre oppfølvene hos alle aldersgrupper blant de ulike diabetestypene. Å ging og tjenester til alle med diabetes. sikre et høyt og stabilt medlemstall fremover, gir oss blant annet Med dette ønsker jeg dere en god høst med mange gode muligheten til å opprettholde slagkraft innenfor de politiske aktiviteter innenfor forbundet. miljøer. Dette arbeidet er godt i gang, og vi regner med å ha god oversikt før årsskiftet. Kunnskapen og innsikten vi tilegner oss vil kjentgjøres for dere som er en av de viktigste ressursene i

Neste frist for innlevering av stoff: 10. november Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen Diabetes 5/2019 83

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Sandnessjøen og omegn Leder Helge Emilsen, 482 14 226. helge.emilsen@hotmail.com

Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com

NORD Finnmark

Nord-Troms

Vefsn og omegn

Birger Johnsen. 959 71 496

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732.

birger.johnsen@nordtroms.net

kjelteig@online.no

Leder

Tromsø og omland

Vesterålen

Gunn Rognmo Olsen

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091.

Leder Paul Daljord. 913 61 937.

951 74 023.

helebak@online.no

vesteralen@diabetes.no

Vest-Lofoten

finnmark@diabetes.no

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108.

Nordland

Alta og omegn

vestlofoten@diabetes.no

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. ingvar.hauge@diabetes.no

Leder

Nordkapp

Svein Asgeir Jensen

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442.

414 29 076.

u-thom@infranord.no

nordland@diabetes.no

MIDT-NORGE Trøndelag

Porsanger og Karasjok

Leder

Leder Eva Johansen. 909 38 356.

Bodø og omegn

Hilde Weltsch

evmariej@gmail.com

Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

977 24 096.

Sør-Varanger

rolfha@online.no

troendelag@diabetes.no

Leder Karin Figenschau. 414 54 913.

Indre Salten

kafigens@online.no

Leder Anita Navjord. 979 86 821.

Grong og Snåsa

Tana og Varanger

anitanavj@hotmail.com

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752.

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644.

Lødingen og omegn

rwa@ronnywollert.no

kirsti.riesto@gmail.com

Leder Grete Pettersen. 907 72 229.

Hitra, Frøya og Fjellværøya

Hammerfest og omegn

grete.pe@online.no

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283.

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982.

Narvik og omegn

per.j.dyre@live.no

bjornar-leon@fikas.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450.

Holtålen, Os og Røros

solbolle@hotmail.com

Leder Gunnar Berg. 926 51 270.

Nesna, Lurøy og Træna

andaberg@roros.net

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170.

Levanger og omegn

gforsl@online.no

Leder Thomas Svendgård. 991 00 134.

Leder

Nord-Salten

thomas7622@hotmail.com

Bjarne Josefsen

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307.

•

901 65 144.

saritha@saritha.org

Nedre torv, ved biblioteket. oivind.

troms@diabetes.no

Meløy og omegn

haugberg@ntebb.no

Troms

Leder Reidun Hammer. 481 04 021.

Balsfjord og Malangen

reidunlovise@gmail.com

Leder Eva Nyrum. 902 21 438.

Rana

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Hanne Iversen. 481 42 219.

Harstad og omland

hai1973@live.no

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588.

•

14. nov. 19–21. Diabeteskveld/

•

Hver man. 19–20. Diadilt Levanger.

Hver man. 18–21. Diadilt Skogn. Parken. lillian.grotterod@ntebb.no

•

Hver tirs. og fre. 06.30–08.30. Morgensvømming og kaffestund. Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

•

Hver tirs. og fre. 09.45–12.45.

ritaha59@online.no

medlemskveld i anledning Verdens

Kondisjonstrening med styrke.

Lenvik og Senja/Midt-Troms

diabetesdag. Besøk av tannpleier m.m.

Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139.

Mo aktivitetshus (Mo bo- og

Midtre Sør-Trøndelag

kjelljar@online.no

servicesenter).

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. midtresortrondelag@diabetes.no

84 Diabetes 5/2019

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot @diabetes.no 901 77 631

Namsos og omegn

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland @medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891.

Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283.

oddvar.eidsmo@live.no

Leder

myrenvidar@gmail.com

Rissa/Leksvik

Anton Iversen

Indre Nordfjord

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568.

900 96 091.

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346.

jaarvlar@online.no

mr@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Steinkjer og omegn

Gloppen

Leder Inger-Sofie S Ness. 915 87 269.

Kristiansund og omegn

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497.

inger-sofie@ntebb.no

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720.

helgebjornarh@gmail.com

•

Hver tirs. 12–14. Motivasjonsgruppe

ceci-r@online.no

Dampsaga Diadilt. Oppmøte ved

Molde og omegn

Dampsaga Bibliotek. 993 98 690.

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727.

Hver tirs. 19–21. Motivasjonsgruppe

rhblom@online.no

Dampsaga Bad. Svømming og vanntrim

Rauma

Leder

med instruktør. 900 450 711.

Leder Jonny Rønning. 916 99 812.

Øyvind Skråmestø

Hver ons. 19–21. Motivasjonsgruppe

jronning65@gmail.com

416 48 122.

Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849.

Sykkylven og Stranda

hordaland@diabetes.no

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

Leder Frode Wærøy. 928 04 046.

Lø. Lø skole. 913 64 414.

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

Volda og Ørsta

høstmørke. Synet vårt svekkes radikalt

Inderøy. Utøy skole. ttvestad@gmail.com

Leder Hilde Langlo. 976 67 331.

når vi passerer 40. Bli med på en

Stjørdal og omegn

voldaogorsta@diabetes.no

lærerik kveld med mørkekjøring. NAF

Leder Inger Mary Reberg. 992 94 826.

Ålesund og omegn

imreberg@gmail.com

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297.

Trondheim og omegn

i-roerh@online.no

Leder Kristin Marken. 922 94 487.

•

•

• • •

Hordaland

•

06. nov. 18–20.30. Diabetes og

øvingsbane på Sotra. 900 45 928. •

17. nov. 12–15. BFU arrangerer juleverksted for barn med diabetes. LMS, 4 et. Ulriksdal 2. 979 70 650.

Hver man. 18–20. Fysisk aktivitet

kikki_68@hotmail.com

Spjelkavik. Oppmøte parkeringsplassen

Askøy

•

Hver tirs. 18–19. Trimtilbud i Malvik.

ved Kanalen i Spjelkavik/Vikahjørnet.

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518.

Malvik senter, parkeringsplassen på

gunn@pikasso.no

siv.karlsen@live.no

Hver tors. 18–20. Fysisk aktivitet Aksla.

Bergen

Verdal

Oppmøte parkeringsplassen på Aksla

Leder Bente Merkesvik Aksnes . 416 67 056.

Leder Hege Nordahl. 419 29 106.

Stadion. gunn@pikasso.no

bente.m.aks@gmail.com

Hver 2. man. i måneden 18–21.30.

•

taket. 986 75 559.

hege.nordahl@ntebb.no •

•

•

Hver man. 18–19. Motivasjonsgruppe på

Strikkekafé Volsdalen menighetshus.

Stekke. Stekke gymsal.

gunn@pikasso.no

Hver ons. 18–19. Varmebassengtrening. Leklemsåsen. Inger Grete Hjelde.

• •

Diabetesforbundet Bergen, FFO-bygget. Mer informasjon kommer.

Kvam og Jondal

Inger_hegstad@yahoo.no •

24. nov. 18–21. Julefest.

VEST Sogn og Fjordane

08. nov. Julebord for medlemmer.

Leder Nils Dolve. 971 69 004. ndolve@online.no

Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

Nærmere info kommer.

Leder

anja.tysseland@gmail.com

14. nov. 18–20. Markering av Verdens

Anita Kjerstad

Nordhordland

diabetesdag og medlemsmøte. Røde

900 25 423.

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858.

kors-huset. hege.nordahl@ntebb.no

sognogfjordane

heget27@hotmail.com

@diabetes.no

Sotra og Øygarden

Ytre Namdal Leder Åge Husby. 995 14 555. agehusby@hotmail.no

•

20. sept. 18–23. Helgesamling.

Leder Øystein Strømø. 907 65 281.

Markering av at Diabetesforbundet Sogn

oystein.stromo@bkkfiber.no

og Fjordane er 30 år. Quality Hotel Florø.

Sunnhordland

Informasjon kommer. 913 11 283 / 926

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051.

85 233

alfhelge1806@gmail.com

Diabetes 5/2019 85

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Voss og omland

•

23. nov. 11–15. BFU inviterer til

Vestfold

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358.

eventyraktig årsavslutning. Vertshuset,

vossogomland@diabetes.no

Dyreparken. Invitasjon og påmelding

Leder

kommer.

Wibekke Haugen

Rogaland

Arendal, Froland og Grimstad

Hansen. 922 80 441.

Leder Anne Rostad. 414 62 821.

vestfold@diabetes.no

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no 17. nov. 12–16. Informasjonsstand om

Horten og Nordre Vestfold

Sigrid Tollaksen Mølstre

diabetes på Tromøymessa.

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612.

952 22 989.

Tromøyhallen, Færvik.

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Leder

•

Iveland, Evje og Hornnes

Larvik

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835.

Leder Anne Karlsen. 911 76 549.

Etne, Ølen og Vindafjord

rolf.christensen@vabb.no

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Leder Lars Nesheim. 934 05 704.

Kristiansand

Sandefjord

nesheimlars@gmail.com

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692.

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169.

Haugesund og omegn

bettina.andersen@hotmail.no

oeikrist@online.no

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267.

Lister

Stokke

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954.

Leder Frank Hamre. 990 02 505.

•

29. okt. 16.30–19. Diadrøs. En prat og

niare@online.no

fhamre@start.no

kaffe i hyggelig selskap. Palmehagen

Mandal og omegn

Tønsberg og omegn

café på Oasen.

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580.

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759.

26. nov. 16.30–19. Diadrøs. En prat og

lok_34@hotmail.com

karin.rysst@gmail.com

kaffe i hyggelig selskap. Palmehagen

•

rogaland@diabetes.no

•

café på Oasen.

30. okt. 19–20.41. Mammakveld på Smoi for deg som har diabetesbarn eller

Jæren

-ungdom. elisabetgu@online.no

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884.

•

oddvar.haaland@kleppnett.no

Sandnes, Gjesdal og Sola

•

Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509.

Buskerud

14. nov. Verdens diabetesdag. Sett diabetes på agendaen. Nye Lindesnes.

Leder

03. des. 18–20.30. Julemøte på Hald.

May Kværnstuen

atobias@online.no

416 32 423.

rebecca.vigrestad@gmail.com

Risør og Gjerstad

Stavanger og omegn

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042.

Leder Anne Hinna. 415 67 818.

stale.sjaavaag@gmail.com

Drammen og omegn

annehinna@outlook.com

•

14. nov. 19–21. Medlemsmøte. Verdens

Leder Terje Karlsen. 930 04 662.

diabetesdag, Risør, Gjerstad og

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Strand, Forsand og Hjelmeland Leder May Helen Olsen. 920 62 748.

buskerud@diabetes.no

Vegårshei.

mayhelenolsen@gmail.com

Vennesla

Hallingdal

•

27. nov. 19–22. Julemøte i samarbeid

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208.

Leder Terje Lyseth. 951 62 034.

med Revmatikerforeningen. Sanitetens

gaustadbjorg@gmail.com

terje.lyseth@e-co.no

lokaler i Vågen på Jørpeland.

Kongsberg

Telemark

SØR-ØST Agder

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235. odd-aann@online.no Leder

Lier

Terje M. Hermansen

Leder May Kværnstuen. 416 32 423.

Leder

909 50 756.

lier@diabetes.no

Monica Urdalen

telemark@diabetes.no

•

906 61 711. agder@diabetes.no •

Hver ons. 13–14. Trim. Nøsteveien 2. may@kvarnstuen.com

Grenland

Modum

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273.

Leder Steinar Meen. 958 85 219.

31. okt. 18–21. Kjenner du et barn? BFU

ingokje@live.no

steinar.meen@gmail.com

inviterer omsorgspersoner til barn med

Notodden og omegn

diabetes til kurskveld om diabetes type

Leder Henrik Bakke. 906 14 454.

1. Lyngdal Inn.

hebakke@hotmail.no

86 Diabetes 5/2019

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Hedmark

Ringerike

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 97128840

Follo

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340.

Leder Unni Kleppan. 917 21 843.

ingeborg.stensli@usn.no

Leder

u-kleppa@online.no

•

11. nov. 18.30–21. Diabetes type 1. «Å

Bjørn Peter Sandmo

Nedre Romerike

være på jobb 24 timer i døgnet».

976 32 405.

Leder Cathrine Juul. 469 25 322.

Foredrag og samtale med Kirsten

hedmark@diabetes.no

cathrine.juul@iss.no

Schulz. Kjelleren i Adventkirken, •

•

Hønefoss.

Brumunddal

26. nov. 08–18. Busstur til

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503.

Charlottenberg. Frist for påmelding 11.

solvi.hanserud@gmail.com

nov.

Elverum og omegn

Leder

05. des. 18.30–22. Julebord. Brasserie

Leder Helge Øverseth. 979 80 160.

Britt Martha Henne

Fengselet. Påmelding åpner senere. 934

oevers@online.no

916 28 693.

61 405.

Hamar og omland

oslo@diabetes.no

Oslo

Sigdal og Krødsherad

Leder Astrid Skaug. 917 02 806.

Leder Lars Foss. 926 17 096.

astskaug@online.no

Oslo Vest

laf2@online.no

Kongsvinger og Eidskog

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693.

Øvre Eiker

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940.

oslo@diabetes.no

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946.

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

•

nibraath@broadpark.no

•

Øvre Numedal

har stand og blodsukkermåling på alle

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164.

apotek i Kongsvinger og Eidskog.

janb.andreassen@numedal.com

Oppland

30. okt. 18–20.30. og to påfølgende onsdager. Motivasjonskurs. Huseby

14. nov. 14–19. Verdens diabetesdag. Vi

skole. Påmelding utløpt.

Oslo Øst

Midt-Østerdal

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405.

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209.

osloost@diabetes.no

anneliseskaret@yahoo.no

Barn og unge i Oslo

Nord-Østerdal

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403.

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317.

beate@bbglede.no

Leder

lehaava@online.no

•

Ivan Nicholay Eng

Odal

familien. Åpent for alle familier med

Hagen

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694.

barn som har diabetes i Oslo, og som er

952 37 403.

tommybrattbo@hotmail.com

medlem av Diabetesforbundet. Quality

oppland@diabetes.no

Ringsaker

Hotel, Sarpsborg.

Gjøvik/Toten

Leder Arne Øversveen. 917 43 464.

Leder Heidi Konstanse Thomassen.

aroeve@online.no

971 28 674. heidi.konstanse@bybrua.net

Solør

Hadeland

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148.

Leder Aud Egge. 452 41 105.

rolfiottolie@gmail.com

01.–03. nov. Mestringshelg for hele

Østfold Leder

aud.egge@gmail.com

Land Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

Karin Moane Johnsen 930 62 424.

Akershus

oestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Lillehammer

Leder

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013.

Leder Unni Kleppan

anledning Verdens diabetesdag.

kraabol67@gmail.com

917 21 843.

Program og mer informasjon kommer

Valdres

akershus@diabetes.no

senere. Quality Hotel Grålum. martine.

16. nov. 09–16. Diabetesfaglig temadag i

hemstad.lyslid@diabetes.no

Leder Tonje Bøe. 992 25 518. tonje123@online.no

•

Asker og Bærum

Fredrikstad og omegn

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689.

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973.

vigdistangen1957@gmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Aurskog-Høland

Halden og omegn

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189.

Leder Reidun Raknerud Andersen.

annfjell@hotmail.com

916 34 557. reidun.r.a@dukamail.no Diabetes 5/2019 87

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Indre Østfold

Helsepersonell

Leder Magne Heggland. 908 79 958.

•

14. nov. Diabetesforbundets forskningspris

mheggl@online.no

2019. På Verdens diabetesdag deler

Moss og omegn

Diabetesforbundet ut Forskningsprisen for

Leder Karin Moane Johnsen.

fremragende arbeid innen diabetes, med

930 62 424.

egen pris for unge diabetesforskere. Bli

diabetes.moss@gmail.com

med å feire i Universitets Aula i Oslo.

Sarpsborg og omegn Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com •

05. nov. kl. 18.30. Temamøte. marit. heiberg@so-hf.no

•

07. des. kl. 18.30. Julebord. Odd Fellow, Sarpsborg. marit.heiberg@so-hf.no

PROBLEMER I SEKSUALLIVET? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender deg produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

UNGARN

PRIS FRA

9.700,Dato 20. april 2020

Bli med Diabetes­ forbundet på tur

Varighet: 5 dager/4 netter Påmelding innen 12. januar Antall plasser: 35 Flyselskap: Norwegian Enkeltromstillegg: 1000 ,Kun for medlemmer og deres ledsagere.

Prisen inkluderer: • Fly Oslo – Wien - Oslo inkl. flyskatt • Busstransport i Ungarn og Østerrike • 4 overnattinger i dobbeltrom Hotel Spirit ***** • 4 frokoster • 4 middager • 1 lunsj i Sopron • Utflukt til Balatonsjøen med lunsj og vinsmaking • Utflukt til Køzeg med liten orgel konsert og lunsj • Reiseleder fra Aller Travel

Tillegg i prisen: • Reiseforsikringer • Drikkevarer til måltider

Info og bestilling: Tlf 23 89 64 70 www.diabetes.no/ medlemstur

Velværeferie i Sarvar, Ungarn Diabetesforbundet inviterer medlemmer til Hotel Spirit i Sarvar hvor vi skal nyte det gode liv.

B

li med Diabetesforbundet på besøk til det unge demokratiet og gamle kulturlandet Ungarn. På turen fra Wien passerer vi grensen til Ungarn ved grensebyen Sopron (Ödenburg), som var det første stedet hvor «jernteppet» ble åpnet i juli 1989. I historiske Sarvar finner vi Ludwig III av Bayerns fantastiske slott.

Hotellet tilbyr også et bredt spekter av behandlinger. Hotellet er kjent for sitt fantastiske kjøkken, så det er bare å glede seg til maten. Omgivelsene er nydelige, og rundt den lille innsjøen finner vi fine turmuligheter. Den koselige byen Sarvar ligger kun ca 12 minutters spasertur fra hotellet.

På det flotte 5-stjernes SPA hotel Spirit opplever vi ungarsk gjestfrihet og kultur. Hotellet har en stor og herlig spa-avdeling med eget termalbad som kan benyttes fritt under hele oppholdet.

Det blir utflukter til Balatonsjøen og den koselige landsbyen Køszeg. Kort sagt, dette blir en tur hvor vi koser oss på utflukter, på hotellet og nyter den gode maten og det sosiale samværet.

Høydepunkter ◆ Fantastisk SPA-avdeling ◆ Nydelig mat ◆ Flotte utflukter Diabetes 5/2019 89

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Når blodsukkeret styrer valget

KORTTENKTE DIABETIKERE

I oktober-utgaven av Diabetikeren -69, har forfatteren bak artikkelen «Diabetes uten insulin» (om diabetes type 2) med stor sannsynlighet stått opp på feil fot, trynet i trappa, og sklidd i et par bananskall før han eller hun fikk satt seg ned bak skrivemaskina. Det finnes en spesiell type av korttenkte diabetikere. Det er den typen som bare lider av en lett diabetes og som helt av seg selv finner ut at alt han behøver for å holde sykdommen kontrollert er å sløyfe brød, søtsaker og lignende i kosten (…) Enda mer idiotisk er pasienten som har fått vite at han har fått diabetes, men som fortsetter å spise det han har lyst på og bedrar seg selv med å sette til livs en eller flere varianter av «patentmedisiner» (…) Matfanatikeren som tråler seg gjennom matvareforretningene for å finne frem til produkter med lavt sukkerinnhold som sies å kunne løse problemene med diabetes, er kanskje ikke fullt så idiotisk som de typene vi nettopp har nevnt, men han er ikke særlig begavet, han heller.

Neste utgave av

kommer 17. desember 2019 90 Diabetes 5/2019

7. oktober la Regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. Denne petiten skal ikke handle om det. Statsbudsjettet interesserer meg omtrent like mye som en død kvist. Uansett hvordan den krummer seg i selvbedraget om å være en del av noe grønt og frodig, så ligger den der på bakken og er en kvist. Såpass blasert er jeg. Men politikk er allikevel litt interessant. Jeg er borgerpliktig nok til å forstå at når jeg først skal stemme på bløffmakere, så skal jeg i det minste stemme på de bløffmakerne som tilsynelatende har et verdisyn jeg selv kan fordøye. Men blodsukkeret gjør noe med fordøyelsesprosessen, det erfarte jeg ved forrige stortingsvalg. Ved stortingsvalget i 2017 var jeg nemlig på nippet til å ende opp som FrP-mann, der jeg sto og vakla i valglokalet på Rosenholm skole. Jeg hadde da et blodsukker på 2,4, skulle det vise seg. Det er så sant som det er sagt, blodsukkeret påvirker alt. Absolutt alt! Ikke bare hvordan en har det, men også hvordan en ser på verden rundt seg. Og under stortingsvalgdagen var mitt syn på verden preget av en sterk føling. Om mitt verdenssyn på 2,4 mmol/l er bra eller dårlig, er uvesentlig. Det er bare det at det ikke er mitt verdenssyn. Jeg hadde allerede begynt å kjenne meg litt irritabel der vi ruslet de få hundre meterne mot valglokalet. Av en eller annen grunn syntes jeg det var litt for mange blide mennesker ute på Holmlia akkurat denne dagen. Jeg følte meg nesten mindreverdig, der jeg i dugnadsgrå hettegenser og tredagersskjegg slentret bortover i følge med naboen, en flott kurder på rundt 75, som for anledningen hadde valgt den fineste dressen, de blankeste skoa og den flinkeste barbermaskina i hele borettslaget. «Det får da være måte på pynt» tok jeg meg selv i å tenke, og druknet tanken med et nådeløst svelg, før den risikerte å få ord å fly på. «Er ikke dette en herlig dag å utgjøre en forskjell på?» strålte naboen og la armen rundt skulderen min. «Joda», svarte jeg likegyldig. Jeg hadde lyst til å fortelle ham hva jeg faktisk mener om disse politikere, som aldri klarer å svare annet enn «Jammen først må jeg si at ...» eller «Det som er sååå mye viktigere å få fram er at ...» på enkle, direkte spørsmål. Jeg ville minne ham om at folk som alltid snor seg unna spørsmål, i bunn og grunn er folk man ikke

kan stole på. Ren barnelærdom! Men jeg lot være. Blodsukkeret var allerede i fritt fall, og jeg var fortsatt oppegående nok til å forstå at naboen min nok har opplevd flere regjeringsskifter, og flere politikersvik, enn meg. Blodsukkeret fortsetter å dale. Vel fremme ved valglokalet ser jeg noen unge karer stå og spire langs ytterveggen, i vatterte Jack & Jones-jakker, Urban Classics og Snapback Caps plassert bak fram. To av dem nikker til hverandre og lar øynene fotfølge meg med uavbrutte stikk. «Jaså, så Holmlia Young Bloods er ute og flasher biceps mot demokratiet?» fnyser jeg inni meg. Jeg kjenner følingen, frykten og aggresjonen utfolde seg i en kakofonisk orgie der inne hvor forstanden min vanligvis bor, helt der inne hvor jeg noe motvillig har satt fram en ekstra fin stol til Bjørnar Moxnes akkurat i dag. Der inne flyr møblene veggimellom nå. Jeg snubler svimmel og forbanna inn i gymsalen for å avgjøre fedrelandets videre skjebne. En overstadig blid og høflig mann iført Kufi og Pajami Suit ønsker meg velkommen. Den kortvokste fyrens plagsomme iver etter å vise meg til et ledig avlukke, blir brått avbrutt av en fast hånd som tar tak i skulderen min bakfra. Jeg snur meg – og der står de, to av de eplekjekke liksomgangsterne fra utsiden. Jeg er såpass fortumlet av blodsukkerfallet at jeg neppe ville klart å stave «Segway» eller «lakrispipe» om det så sto om livet. Men som et dovent kvikkleireskred velter et «hva faen!?!!» slapt ut av meg. «Du mista denne ute, bror», smiler den ene av dem, og rekker meg et svart etui. Et etui jeg til min store overraskelse innser at inneholder blodsukkerapparatet mitt. Gutta forsvinner igjen før jeg i det hele tatt rekker å tenke «takk». Jeg får i hvert fall målt meg, og ender altså opp på 2,4. Den høflige, lille mannen i Pajami Suit skjønner raskt tegninga, og vimser febrilsk rundt for å finne en stol og et glass Cola til meg. Etter noen få minutter er jeg bortimot normal igjen, og nok en gang motvillig klar til å utføre min borgerplikt. Og idet jeg steder mitt valg av Moxnes til hvile i bløffmakernes urne, slår tanken meg: Det var vel FrP som for to år siden fikk gjennom åpning for alkoholsalg på valgdagen? Har jeg avslørt baktanken? Det å ha føling, er jo akkurat som å være dritings.

RETNING ANMODE

STAT I USA

NEDERLAG NETT

GRÅVÆR GØY

FLODBØLGE FORRESTEN

Takk for minnegaver

PILSPILL ADJØ FELLES LOKALE

Vi takker for gavene som kom inn

SKAPNING

LITE ROM

ved ­følgende bisettelser

PLANTE

og begravelser:

Arnfinn Hanssen Eide Terje Kvithyll Egil Harald Fladeby

SPLID ØYSTAT FJELLKLØFT

I FARGE VEKST

Dag Marius Ingebrigtsen Larsen Berit Synnøve Lunevski Anny Charlotte Torsen Gerd Astrid Kollberg

LOVORD

LITTE- BEILER RATURSPRÅK NOBEL

TYSK BY

SPANSK DANS

PLANTE LYSTIG LYD BIDRAG

LÆRESTED UBØYE- PLASS LIG MYNT

SMINKE GRUNDIG

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

ANLEGG

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

KYNDIG

til diabetesforskning ­eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035.

I HUS BRENSEL

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Diabeteslinjen er en anonym tjeneste, og har derfor et spesialnummer som begynner med 815. Det nye fra 1. september er at anrop til slike numre ikke lenger kan belastes kundens telefonregning med høyere priser enn for vanlige numre. Allerede i 2018 sendte Samferdselsdepartementet ut et forslag på høring om prisregulering av disse høye ringeprisene, men dette ville ikke Telenor og Telia å gå med på. Men nå har altså Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) endrer regelverket for telefoni, og du blir ikke lenger belastet ekstra for å ringe Diabeteslinjen. – Grunnen til at Diabeteslinjen hele tiden har hatt 815-nummer, er rett og slett av hensyn til personvern rundt helseopplysninger. Når noen ringer til Diabeteslinjen, er de med dette garantert anonymitet. Også fordi innringerens telefonnummer ikke vises for oss når de ringer, forteller veileder Nina Rye ved Diabeteslinjen.

GRUFULLHET ENTEROM- NORSK TAINER SLUTTE BY SMERTE

OPPLÆRING HØFLIG

LITTERÆRT VERK

FAVORITT HØLJE STYRESETT ETTERTRYKK

LEGGER MERKE TIL

FRYSE LAGE OST

SANS

MERKSNODIG

GAME

SAVN

SJAU

SOMLE MED

GRUPPE

BAK OM BORD

KORNDEL DYR

VOGN

DiabeteX 5/2019 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av et ullskjerf eller to refleksbånd med LED-lys. NB! Skriv ønsket premie! Frist: 20. november

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 4/19 Odd-Egil Gundersen, Oslo Kjellfrid Helle, Tjørhom Kjell Stustad, Drammen Diabetes 5/2019 91

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Vanlig takst for alle som ringer Diabeteslinjen

BELEGG PUSLING

RIKKE

Johnny Nyborg

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys. Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss