Issuu

ÅR MED

1921-2021

NR. 4 / SEPTEMBER 2021 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

HER ER GREPENE SOM GIR DEG

BEDRE MUNNHELSE › SLIK UNNGÅR DU UNØDVENDIGE HULL

› SLIK PUSSER DU TENNENE RIKTIG

› VELG RIKTIG TANNKREM

DIABETES TYPE 2 OG INSULIN ❱ LUNE HØSTSALATER ❱ ENKEL OG EFFEKTIV INTERVALLTRENING

DU KAN GJØRE DET

22:23

Slutt om 13 d

6,2

mmol L

21 15

3 14:00

16:00

19:00

18:00

22:00

LEGG TIL MERKNAD

UTEN FINGERSTIKK1,2 MER TID I MÅLOMRÅDE BEDRE GLUKOSEKONTROLL

Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

www.FreeStyle.Abbott FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Bilder og simulerende data er kun for illustrativt formål og ikke fra noen virkelige pasienter, Kontinuerlig glukosemålingutstyr fås igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. 2 MEDISIN, Diabetes 4/2020 medisiner. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. *Med betyr diabetesspesifikke

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”? Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

10 mmol/L

3.9 mmol/L

0% i målområde

50% i målområde

100% i målområde

Målområde for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

TRENING INSULIN

Noen tips: • Reduser inntaket av raske karbohydrater

HbA1c

NÅR TID I MÅLOMRÅDE ØKER, REDUSERES DIN HBA1C

GLUKOSNIVÅ

Tid i målområdet

KOST

SYKDOM

MEDISIN**

STRESS

© 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-34275 v1.0 02/21 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner • Forsett med det som fungerer for deg

Diabetes 4/2020 3

LEDER

En smak av verden vern til slutt ryker: Livet må leves. Og oppleves. I september lover norske myndigheter at vi igjen kan leve som normalt. Jeg håper det holder – for det blir unektelig et trist liv i det lange løp om lukta av antibac skal henge over oss, uansett hva vi gjør. Jeg krysser fingre for at vi igjen kan få friheten til å oppleve verden med alt av sanser – til og med gleden over å smake på en salt måkefjær. Men jammen er det mulig å finne på mye bra galskap selv i koronatider. En som virkelig kaster seg uti det, er DiabetesPetter. I fjor gikk fotballspilleren fra Bergen til Oslo på ti dager, til inntekt for diabetessaken. I år dro han det enda lenger, og svømte Mjøsa på langs. Stuntet samlet inn 80.000 kroner. Heldigvis er det plass til en dose sunn galskap, selv under en pandemi. Intervjuet med Petter kan du lese på side 56. Riktig god høst!

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 72, ISSN 1502-1424 Opplag: 29607 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

NO - 4660

NEMERKE VA

likk på den! Niese Kaisa, da fire år, ser på meg med et begeistret ansikt. I hånden holder hun en stor og flott måkefjær, som hun strekker opp mot en noe motvillig tante. Fjæra har hun funnet på stranden, og hentet fram fra bøtta med andre skatter: et ymse utvalg skjell, steiner og pinner. – Neeeei, jeg tror ikke det, svarer jeg. – Jo, kom igjen! Smak på den! Den smaker salt! Kaisa understreker poenget med å putte fjæra i munnen, og ser omtrent like fornøyd ut som en vinanmelder som har fått årets smaksopplevelse i glasset. Jeg har ofte tenkt at vi som voksne i større grad bør oppleve verden som en fryktløs fireåring, som hiver seg ut i livet med alt hun har av sanser. Her skal det smakes, luktes og oppleves – om det så er en måkefjær. Så kan blaserte og kjipe voksne bare ha det så godt. Etter halvannet år med pandemi, har både voksne og barn fått sin opplevelse av verden kraftig amputert. Munnbind, håndvask, antibac, null klemming. Hva har det egentlig gjort med oss? Og vil vi klare å vende tilbake til livet slik det var før, den gang du kunne åpne butikkdøra uten å desinfisere hendene etterpå og ikke skvatt til hvis personen ved siden av deg på bussen kom med et nys? Noen mener livet aldri blir som før, at vi alltid må være forsiktige. Andre mener folk er så trøtte og leie at alt som heter smitte-

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Jeg tror diabetes ikke definerer meg, men er en stor del av livet mitt – en krevende del! Jeg vil tenke at diabetes alltid er utfordrende, men det putter meg ikke i en boks. The Diabetic Survivor (@thediabeticsurv) på Twitter 4 Diabetes 4/2021

Nytten av Noklus’ diabetesskjema og informasjon om at startkurs er en pasientrettighet, må formidles til alle som behandler pasienter med diabetes. Professor emerita Anne Karen Jenum i Tidsskriftet Den norske legeforening

Jeg har nok alltid hatt det vanskelig med offentlige personer som identifiserer seg med sykdommen, og som går rundt med sympati-håven. Artisten Thomas Andersson Wij på diabetes.se

Nr. 4 2021 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 52

Den psykologiske siden SIDE 62

Diabeteslinjen SIDE 66

Fri penn SIDE 70

Forbundsnytt SIDE 72

Kalender og kontakter SIDE 78

Syv gode råd til god munnhelse

Litt på siden SIDE 82

God tannhygiene er viktig for å holde blodsukkeret stabilt og forebygge diabeteskomplikasjoner, sier tannlege Kristin M. Kolltveit. Her får du tannlegens beste råd. SIDE 24

Ny generalsekretær

Ni myter om insulin

I form med intervalltrening

Anne-Grete Skjellanger er Diabetesforbundets nye generalsekretær. – Jeg ønsker å bidra med økt synlighet og oppmerksomhet rundt diabetessaken, sier hun.

Myter og misforståelser gjør at mange med diabetes type 2 kvier seg for å begynne med insulin. Her er ni fakta som hjelper deg å bli kvitt bekymringen.

Intervalltrening er effektiv trening og lettere enn du tror. Dessuten er det bra for både kondisen og hjertet. Løpeekspert Tore Amundøy hjelper deg i gang.

SIDE 18

SIDE 38

SIDE 52

SAGT I DETTE BLADET Jeg har alltid hatt en holdning om at jeg har diabetes, jeg er ikke diabetes. Dette har hjulpet meg med å takle det psykiske.

Jeg lar ikke diabetes stoppe meg. Hvis jeg skulle levd et rigid liv med strenge regler, hadde det ikke blitt et morsomt liv. Jeg må leve livet.

Jeg har alltid løpt som en tulling etter en fotball – og litt andre ting. Fysisk aktivitet har alltid vært en stor del av livet mitt.

MONA SANDVOLD LUND SIDE 8

CHRISTINA BU PÅ SIDE 49

PETTER HAVSGÅRD MARTINSEN SIDE 56

Diabetes 4/2021 5

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet. De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

AUTOMATISK BASALDOSE OG KORREKSJONER, FOR ENKLERE* Å STABILISERE GLUKOSENIVÅ 1,2,3

Vårt mest avanserte insulinpumpesystem: nye MiniMedTM 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk til ditt behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4. Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G-systemet. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves. 1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on file. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år. UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic. Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap

MIN DIABETES

MONA SANDVOLD LUND 32 ÅR. Bosatt i Oslo. Hatt diabetes type 1 siden 1999. Utdannet sykepleier. Prosjektleder innen konserter og festival, for United Stage Norway og Tons of Rock Festival. BRUKER: Penfil-penner, Tresiba og Novorapid. FreeStyle Libre sensor. SISTE HBA1C: 58 mmol/mol (7,5 %)

8 Diabetes 4/2021

− KAN IKKE FORVENTE AT ALLE VET

Mestring motiverer Som prosjektleder i Skandinavias største musikkbyrå har ikke Mona tid til å ta det piano. Hennes arbeidshverdag kan være å holde styr på et par hundretalls festivalartister, da er det lite tid til føling. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? − I forhold til jobben min er det ofte mye fysisk arbeid og mye som må gjøres typ AKKURAT NÅ, da er det ikke alltid tid til lavt blodsukker. Jobben min er jo å ha et overordnet blikk over alt som skjer i løpet av dagen, både utstyr og folk. Så jeg passer ofte litt mer på andre enn meg selv, da kan blodsukkeret fort bli utfordrende. En stor utfordring har også alltid vært nattefølinger. Slikt kan bli utfordrende etter arbeidsdager på opptil 19 timer. – Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? − Man blir jo ofte mentalt sliten av å alltid tenke blodsukker. Men jeg har alltid hatt en holdning om at jeg har diabetes, jeg er ikke diabetes. Dette har hjulpet meg med å takle det psykiske.

MONAS 3 GODE RÅD: 1 Regelmessige målinger gir kontroll.

2 Skaff deg en god diabetessykepleier og -lege.

kjappe, tomme karbohydrater for å holde energien oppe, dessverre. Men generelt har jeg alltid vært glad i både grønnsaker og bær, mer enn godis, så kan vel si meg heldig der. – Hva med fysisk aktivitet? − Jeg prøver å holde meg i form og trene innimellom, men skal innrømme at det ikke alltid har høyeste prioritet. Men når jeg er ute og jobber på festival og større konserter, er det ofte mye løfting og bæring og gåing over større områder. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? − Det er kanskje ikke like mye fordommer nå som det en gang var, men det er fortsatt mye uvitenhet. Mange kan ikke skille mellom type 1 og 2, så jeg kan ofte få kommentarer knyttet til det. Da må jeg jo bare fortelle de hva greia er. Man kan jo ikke forvente at alle vet. Jeg irriterer meg ofte over overskrifter som «Spis deg frisk fra diabetes», noe som bidrar til stigmatisering. Og tro det eller ei, flere unge mennesker kaller det fortsatt sukkersyke.

– Hvor åpen og synlig er du? Du har diabetes, du − Veldig. Jeg har aldri holdt diabetesen skjult, er ikke diabetes. heller motsatt. Jeg snakker gjerne om den, og svarer mer enn gjerne på spørsmål. Jeg har snakket med mine nærmeste om hva de skal gjøre, og ikke minst ikke skal gjøre, hvis jeg f.eks. skulle bli bevisstløs, noe som er veldig viktig. – Hva er det beste du har opplevd? − Som barn pleide venninna mi og jeg være med på turer i regi av lokallaget, blant annet til Tusenfryd. Det er jo et – Hva motiverer deg? positivt «gode» å se tilbake på. − At jeg skal på diabetessenteret til kontroll hos sykepleier Som sykepleier jobber jeg innimellom på barnemedisinsk eller lege, det å vite at noen følger meg opp og bryr seg om hvordan jeg har det. Følelsen av å mestre og treffe riktig på avd. på Ullevål og tar imot barn med nyoppdaget diabetes. karbohydrater vs. insulin gir en mestringsfølelse, noe som Det gir en glede å vise barn og foreldre at du kan leve et stort sett normalt liv med diabetes, at man kan venne seg igjen motiverer. til å leve i harmoni med sykdommen, og at man ikke er – Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt alene i verden om dette! og forholdet til mat? − Jeg spiser stort sett variert og normalt, uten for mye kar– Og det verste? bohydrater per måltid. Men dette kan bli utfordrende når − Det verste er nok å hele tiden måtte kjenne etter, overvåke jeg er på jobb på f.eks. festival, og ikke styrer over hva jeg og følge med på blodsukkerverdier. Det er alltid i hodet og blir servert. I tillegg velges kanskje enkle løsninger med alltid en liten bekymring. Diabetes 4/2021 9

KORTNYTT

Mer vanlig med dobbel diabetes Stadig flere med diabetes type 1 utvikler overvekt og fedme og får også diabetes type 2. Det viser forskning i USA. Å ha begge sykdommene samtidig kalles dobbel diabetes, men så langt er dette bare et begrep. Selv om medisineringen må tilpasses (på grunn av insulinresistens, red. anm.), mangler ennå diagnostiske kriterier for dobbel diabetes, skriver Allt om Diabetes.

Stoppet autoimmun sykdom Et nytt stoff får immunsystemet til å slutte å angripe egne celler. Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har utviklet en ny type medisin som påvirker mekanismer dypt nede i immunforsvaret. Forsøk med mus viser at stoffet hindret sykdommer som ligner blant annet diabetes type 1 og leddgikt. En eneste dose var nok til å gi musene langvarig beskyttelse mot å utvikle sykdom, i tillegg til å kunne stoppe sykdomsutvikling og dempe symptomer, skriver forskning.no. Det var tidligere forskning på selve mekanismene bak autoimmun sykdom som først satte forskerne på sporet, og forskerne i Tromsø tror metoden på sikt kan få stor betydning for behandling av autoimmune sykdommer også hos mennesker.

«Smarte» penner på vei Diabetes har tidligere skrevet om de smarte insulinpennene fra Novo Nordisk. Disse har minne og mulighet for app-opplasting og scanning for helsepersonell. Sverige var det første landet i verden som fikk de «smarte» pennene på markedet, 1. mars, og innen sommeren var de lansert i ytterligere to europeiske land. I Norge vil Novopen 6 og Novopen Echo Plus mest sannsynlig ikke være tilgjengelig før i første kvartal neste år, men med et lite håp om allerede i høst, opplyser markedssjef Rune Hoel Andersen til Diabetes.

Psykisk belastning for ektefeller Ektefeller til personer med diabetes – uansett type – har større risiko for å få depresjon eller angst, sammenlignet med parforhold der ingen har diabetes. Risikoen er 24 prosent større. Hvis diabetesen i tillegg er dårlig regulert og gir begrensninger i hverdagen, øker den til 89 prosent. Det viser en amerikansk studie som diabetes.dk skriver om. Har ektefellen en annen kronisk sykdom, som hjerte-kar-sykdom eller kreft, øker risikoen til 124 prosent. Nærmere 13.000 personer deltok i studien.

10 Diabetes 4/2021

Tren trygt med app Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning jobber med å utvikle en app for personer med diabetes type 1. Den skal forutsi blodsukkerfall og behov for matinntak før trening. – Målet vårt er å lage en trygg app som gir en personlig anbefaling for hva og hvor mye vedkommende bør spise når de trener, sier seniorforsker Phuong Dinh Ngo til forskning.no.

Pille mot cøliaki En ny pille kan hemme dannelsen av skadelig gluten hos personer med cøliaki. Pillen hemmer enzymet transglutaminase, som setter i gang en immunreaksjon hos personer med cøliaki, skriver medisin.uio.no. En studie med 160 cøliakipasienter fra

flere europeiske land, hvorav 40 norske, viser svært lovende resultater. – Dette er et kjempestort gjennombrudd. Denne pillen beskytter så godt som 100 prosent mot gluten. Jeg betrakter dette som et ekstremt viktig skritt fremover for å kunne

lage en medisin som kan hjelpe cøliakere, sier professor Knut Lundin ved Institutt for klinisk medisin. Lundin ser for seg at «cøliakipillen» kan brukes både forebyggende, lindrende eller for å kunne spise et vanlig kosthold. Diabetes 4/2021 11

KORTNYTT

Nytt hurtigvirkende insulin

Ett egg om dagen utgjør ingen risiko

Demente fikk dårligere behandling

Det ekstra hurtigvirkende insulinet Fiasp får en konkurrent. I oktober kommer Lyumjev på markedet. Dermed har produsenten Eli Lilly på plass et alternativ til Fiasp fra Novo Nordisk. De to legemiddelselskapene dominerer allerede markedet for hurtigvirkende insuliner, med henholdsvis Humalog og Novorapid.

Ett egg om dagen – et moderat konsum – utgjør ingen risiko for personer med diabetes type 2, slår forskere i Australia og New Zealand fast. De fulgte personer som spiste enten to egg om dagen eller mindre enn to egg i uka. Etter tre måneder var kolesterolnivåene deres omtrent de samme, skriver Allt om Diabetes.

Personer med demens og diabetes får ikke like ofte medisiner for kognitive problemer som dem uten diabetes. Det viser forskning ved Karolinska Institutt i Stockholm. Det var også mer vanlig med eldre typer diabetesmedisiner. Hos dem som fikk nye diabetesmedisiner, gikk den kognitive tilbakegangen saktere. I tillegg levde de lenger, skriver Allt om Diabetes.

Rekordmange røykere 1,1 milliard mennesker i verden røyker, flere enn noensinne. Det kommer fram av en ny studie gjengitt i det internasjonale legetidsskriftet Lancet. I 2019 kostet røyking nesten åtte millioner menneskeliv, mens det er beregnet at røyking har krevd over 200 millioner liv de siste 30 årene. Årlig påfører tobakk samfunnet 1000 milliarder kroner i helseutgifter. Helsemyndighetene i mange land når åpenbart ikke fram med budskapet sitt om hvilken risiko som er knyttet til tobakk; de ni siste årene har antall røykere økt med 150 millioner. Ifølge studien blir 89 prosent av alle som begynner å røyke, avhengige av nikotin før de har fylt 25 år. Svært få begynner å røyke etter den tid, melder NTB.

12 Diabetes 4/2021

Basal-IQTM teknologi

NYHET ! Control-IQTM teknologi

Tandem t:slim X2 insulinpumpe med Dexcom G6 TM

System designet for enkelhet og kontroll Nå er Control-IQTM-teknologi tilgjennelig som programvare-oppdatering for brukere av insulinpumpen t:slim X2TM fra Tandem. Sammen med Dexcom G6 CGM gir Control-IQ teknologien automatisk justering av insulindoseringen. Slik hjelper Control-IQ til med å redusere høye og lave glukosenivåer. Ved behov kan automatiske korreksjonsdoser gis. Systemet er kalibreringsfritt. I en seks måneders randomisert og kontrollert studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjenomsnittlig økning på 2,6 timer/døgn innenfor målområdet (3,9–10 mmol/L)1 sammenliknet med SAP. Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke2.

2,6 2,6 timer timer

%% 9191

%% 97 97

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter 97 % synes at systemet var mer pr. døgn innenfor målområdet1 enkelt å bruke2 Referanser: 1) Brown SA et al N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717

) Brown S. et al 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA

For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no VARSEL: Control-IQTM teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av personer som bruker mindre enn 10 E insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterligere sikkerhets informasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo © 2021 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, Basal-IQ™ og Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. i USA og andre land. Andre varemerker fra tredjepart tilhører deres respektive eiere.

NO-1448-210511

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1. Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling. Vårt mål er å være det tryggeste valget. Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte.

Nå på blå resept:

Glukagon -nesesprayen Baqsimi Nå blir det enklere for pårørende å behandle alvorlig føling: Glukagon-nesesprayen Baqsimi er kommet på blå resept. TEKST TORIL HAUGEN

ed veldig lavt blodsukker kan en person med diabetes bli bevisstløs, og må da ha hjelp fra de rundt seg for å få blodsukkeret til å stige igjen. Glukagon hever blodsukkeret raskt, og mange med insulinavhengig diabetes har derfor med seg en engangssprøyte med glukagon til slike nødstilfeller. Mange pårørende opplever det som stressende og vanskelig å sette en glukagonsprøyte, selv om de har fått opplæring i dette. Overlege Hans-Jacob Bangstad er derfor svært glad for at nesesprayen Baqsimi nå kommer på blå resept. – Glukagon som nesespray er et stort fremskritt. Det er en kjent sak at den gamle glukagonpennen krevde øvelse, og i mange tilfeller ble den ikke brukt. Baqsimi ser ut til å være så enkel at hvem som helst kan bruke den, sier Bangstad. Bangstad er overlege ved Barneklinikken, Oslo universitetssykehus, Ullevål, og påpeker at alvorlig føling eller insulinsjokk hos barn heldigvis er en sjelden hen-

delse. Moderne insulin og utstyr har æren for det. – De aller fleste barn bruker i dag CGM (kontinuerlig glukosemåler). Sammen med moderne insuliner, og delvis insulinpumpe, er det derfor sjelden at barn i Norge får alvorlig føling. Forekomsten er nå så sjelden at vi snakker om to−tre tilfeller per hundre i året, sier Bangstad. Dermed vil de fleste foreldre slippe å oppleve at barnet deres får alvorlig føling eller insulinsjokk. Men tryggheten er likevel svært viktig, påpeker Bangstad. – Heldigvis er ikke behovet veldig stort, bortsett fra når man trenger det – og da er det en stor fordel med en nesespray som er så enkel å administrere at man ikke trenger betydelig opplæring på forhånd, sier Bangstad. Kjartan Bergin i Eli Lilly sier at selskapet er svært glade for at Baqsimi nå kommer på blå resept: – Vi er svært glade for at diabetespasienter i Norge vil kunne dra nytte av Baqsimi, som er et nytt og innovativt legemiddel som kan benyttes ved tilfeller av alvorlig hypoglykemi.

Vi mener at det er svært viktig at personer som lever med diabetes, og deres pårørende, har tilgang til effektiv behandling slik at de kan være forberedt dersom de opplever stadige episoder med alvorlig hypoglykemi.

GLAD: – Glukagon som nesespray er et stort fremskritt, sier overlege Hans-Jacob Bangstad. Foto: Erik M. Sundt

Dette er Baqsimi: ❱ Baqsimi består av glukagon i pulverform og brukes som behandling ved alvorlig føling. ❱ Nesesprayen kommer i enkeltdoser. ❱ Den som får medisinen, behøver ikke inhalere eller puste dypt inn, noe som betyr at den kan brukes hos personer som er bevisstløse.

14 Diabetes 4/2021

❱ Studier viser at nesesprayen er like trygg og effektiv som glukagon som blir injisert. ❱ Baqsimi har vært på det norske markedet siden september 2020, med en prislapp på 1220 kroner. ❱ Siden 15. juli har Baqsimi vært tilgjengelig på blå resept.

NESESPRAY: Baqsimi glukagonspray kan brukes ved alvorlig lavt blodsukker, selv om personen er bevisstløs. Tidligere måtte man betale 1220 kr per engangsdose, men nå er den tilgjengelig på blå resept. Foto: Eli Lilly

Nye råd ved insulinsjokk Diabetesforbundet oppdaterer sine anbefalinger om hva man skal gjøre ved insulinsjokk. Forbundet anbefaler ikke lenger å smøre druesukkergel eller honning på innsiden av kinnene ved insulinsjokk.

Årsaken er ny kunnskap om hvordan druesukker absorberes, forteller diabetessykepleier Gry Lillejordet. – Dette rådet baserte seg på at man mente at druesukker absorberes gjennom munnslimhinnen. Det er feil. Effekten kommer først etter at druesukkeret har passert magesekken, og derfor endrer vi nå våre råd i tråd med denne kunnskapen, sier Lillejordet. DETTE ER RÅDENE VED INSULINSJOKK: ❱ Er personen bevisstløs? Ring 113. Da vil du få veiledning i hva du gjør videre. ❱ Har du tilgang på engangssprøyte (1mg)

med glukagon, kan dere sette denne i muskelen i låret. Husk at barn under syv år skal ha halv dose. Vær klar over at glukagon kan gi kvalme og brekninger, derfor er det viktig at personen ligger i stabilt sideleie. ❱ Har du tilgang på glukagon som nesespray (Baqsimi) kan denne brukes. Sprayen kan brukes også om personen er bevisstløs. ❱ Når personen våkner, må vedkommende spise noe som inneholder karbohydrater. ❱ Helsepersonell gir personen sukker intravenøst, det vil si konsentrert form direkte inn i blodårene. NYE RÅD: Diabetesforbundet har oppdatert sine anbefalinger om insulinsjokk, sier Gry Lillejordet. Diabetes 4/2021 15

Valg 2021

HVORDAN

VIL PARTIENE SØRGE FOR BEDRE DIABETES-

OPPLÆRING? Mange med diabetes får ikke opplæringen de trenger. Vi spurte partiene hva de vil gjøre for å bedre saken. TEKST STINE VEDVIK

et er viktig at politikerne har en plan for hvordan flere med diabetes skal få opplæringen de har krav på, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger. Pasientopplæring er en lovpålagt oppgave for helsetjenesten. Likevel opplever mange med diabetes at de ikke får den opplæringen de har krav på og behov for. Vi spurte partiene på Stortinget hvordan de vil sørge for at personer med diabetes får god nok opplæring til å mestre livet med en kronisk sykdom.

Vi mener at fastlegene må få et tydeligere ansvar for at kronisk syke pasienter raskt får en individuell plan og systematisk oppfølging. Opplæring om, og mestring av, egen helse bør få økt oppmerksomhet, og spesielt i overgangen mellom barn og voksen. Den store gevinsten, både for pasienten og samfunnet, er å gi så mye ansvar og kompetanse til pasienten som mulig.

Høyre vil fortsette arbeidet med diabetesplan, den skal oppdateres og legges frem som en ny plan. Vi må sørge for at allmennlegene følger opp diabetespasienter bedre og at flere tilfeller avdekkes tidligere. I tillegg vil vi utvikle diabetesteamene ved sykehusene. Vi er kjent med et initiativ for å videreutvikle medisinstart i apotek til å gjelde personer med diabetes, det er vi for og er noe vi vil ha på plass.

Sosialistisk Venstreparti mener det er svært viktig at alle pasienter får god opplæring. Vi vet at flere får diabetes og derfor er det viktig at utdanningen for helsepersonell også følger med for at pasientene får hjelpen de trenger. SV var saksordfører for saken om bytte av biologiske legemidler i apotek, som handlet mye om diabetesmedisin. Bytting av legemidler kan bety andre penner, nytt styrkeforhold og ny forpakning. Om medisinen blir byttet, må pasientene få god opplæring, siden feil bruk kan bli farlig. Det er svært viktig at folk får kontinuerlig glukosemåling som FreeStyle Libre. SV jobbet for det fra 2017 da bare barn fikk muligheten og er glad at det bli en innfasing fra mai 2019.

For Arbeiderpartiet er målet å hjelpe brukeren til et best mulig liv, opplevelse av livsmestring i tråd med egne mål, der man unngår forverring, komplikasjoner og innleggelser i sykehus, samt forblir i arbeid og er selvhjulpen lengst mulig. Den største delen av oppfølgingen og koordineringen bør bli ivaretatt av primærhelseteamet (fastlegen) i samarbeid med brukeren selv.

Venstre vil legge bedre til rette for kronikere. Med velferdsteknologi vil mange kronikere selv kunne ta større ansvar for oppfølging av egen helse, ved hjelpemidler og nettbasert kommunikasjon. Blant annet vil vi at pasienter med to eller flere kroniske sykdommer bør ha en lovfestet rett til medisinsk oppfølging via digitale plattformer. På den måten vil kronikere kunne få hyppig og

16 Diabetes 4/2021

tett oppfølging på en enkel måte. Det er lønnsomt med god opplæring, slik at pasienter kan ta ansvar for eget sykdomsforløp. Vi må derfor sørge for nok ressurser til veiledning og opplæring både fra helsepersonell og i regi av organisasjonene. Det er naturlig at det følges opp videre i en ny diabetesplan.

Kristelig Folkeparti mener det er svært bekymringsverdig at mennesker ikke får den behandlingen de har krav på. Vi har vært opptatt av at kunnskapen om diabetes må øke, og det gjelder ikke minst blant fastleger som bør få faglig påfyll og informasjon fortløpende om utviklingen og hjelpemulighetene man har. Det er et problem at vi mangler fastleger, og KrF har vært opptatt av å få på plass flere leger til å løse disse viktige oppdragene. Vi trenger flere fastleger, at fastlegene har tid til å øke kompetansen sin om diabetes, og at de har tid til å se hver enkelt pasient.

Fremskrittspartiet mener det skal være sykehusene sitt ansvar å stå for pasientopplæringen av personer med diabetes, og dette ansvaret må klargjøres fra helsemyndighetene. Vi vet at det er et stort behov for mer og målrettet informasjon om dette, siden det er en del pasienter og en stor andel av fastlegene som ikke kjenner til tilbudet om opplæring på sykehusene. FrP vil derfor at det skal utarbeides en informasjonskampanje om pasientopplæring for personer med diabetes, som særlig skal rette seg mot fastlegene.

Miljøpartiet De Grønne mener at god, grønn helsepolitikk er å forebygge sykdom og gi god helsehjelp når det er nødvendig. Organiseringen av helsevesenet er viktig for arbeidet med å forebygge sykdom og innbyggernes opplevelse av tilbudet. Vi er bekymret for at gode fagfolk i helsetjenestene har for mye av tiden sin bundet opp i byråkrati og rapportering. De grønne vil gjennomføre en tillitsreform i helsevesenet som innebærer å gi mer frihet, uavhengighet og utførelse av skjønn i arbeidet ved å redusere antall mål- og resultatkrav, rapportering og kontroll. Vi vil redusere dokumentasjonskrav, byråkratiske oppgaver for fastleger og redusere insentivene til lange pasientlister, slik at de får mer tid til pasientbehandling. MDG vil også legge til rette for mer oppgaveoverføring slik at spesialutdannet helseperso-

nell kan frigjøres fra en del arbeidsoppgaver og kan bruke mer tid på pasientbehandling. Det er viktig å opprettholde gode lokalsykehus som er tilpasset den medisinske utviklingen og behovet i lokalbefolkningen.

Med bakgrunn i at tilbud om opplæring i dag ikke når fram til alle diabetikere, så vil Rødt vurdere om noe av den praktiske opplæringen kan tilrettelegges i samarbeid med kommunehelsetjenesten uten å endre at ansvaret ligger i spesialisthelsetjenesten. For mange vil det føre til at nærheten og tilknytningen til oppfølging av sykdommen øker, at brukermedvirkningen øker. Opplæring kan legges inn i det folkehelsearbeidet som kommunene allerede driver – slik som lavterskeltilbud på omsorgssentrene, frisklivskurs og opplegget med 65 +. Her kan en diabetessykepleier inngå i et tverrfaglig team. Opplæringen må gi god innføring og oppfølging i riktig kosthold, slik at alle disse kommersielle tilbudene om kjøp av kostholdsplaner blir overflødig.

Senterpartiet har ikke svart på våre spørsmål.

DIABETESFORBUNDET: – Det koster å spare på diabetesbehandlingen – Personer med diabetes behandler i stor grad sykdommen sin selv, hver eneste dag, hele året. For å mestre et liv med en kronisk sykdom, er det derfor avgjørende med et godt opplæringstilbud. I spesialisthelsetjenesten er pasientopplæring lovpålagt, men likevel ser vi at det nedprioriteres og tilbudene svekkes over hele landet, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Anne-Grete Skjellanger. – Det er ikke holdbart at en stor gruppe pasienter som i hovedsak behandler sykdommen sin selv, ikke får opplæring i hvordan de skal gjøre det. Det gjelder både tilbud om Startkurs for nydiagnostiserte, men også opplæring i bruk av nødvendig behandlingshjelpemidler. Det blir flere og flere med diabetes. God opplæring er et av de viktigste grepene vi kan ta for å hindre at disse får komplikasjoner og behov for spesialisert behandling. Dette må prioriteres høyere i sykehusene. God opplæring gir et bedre utgangspunkt for egenbehandling, men kan også gi kostnadsbesparelser for samfunnet. Det kan gi færre og kortere sykehusinnleggelser og færre konsultasjoner hos lege. Derfor mener vi det er viktig at politikerne har en plan for hvordan flere skal få opplæringen de har krav på. Diabetes 4/2021 17

PORTRETTET

18 Diabetes 4/2021

Diabetesforbundets nye generalsekretær:

SVINGER SEG I NY JOBB Å forebygge diabetes type 2 og sikre at alle i landet får like god diabetesbehandling, uansett hvor de bor. Det er to av de viktigste sakene for Diabetesforbundets nye generalsekretær, Anne-Grete Skjellanger. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

Diabetes 4/2021 19

PORTRETTET

ANNE-GRETE SKJELLANGER Hva: Ny generalsekretær i Diabetesforbundet Alder: 50 Bakgrunn: Utdannet økonom fra Pacific Lutheran University i Seattle. Kommer fra stillingen som avdelingsdirektør for Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet. Lederutdanning fra Solstrandprogrammet ved AFF. Sivilstatus: Bor på Bygdøy med samboer Johan og Jack Russell-terrieren Edith og valpen Petra. To voksne barn fra et tidligere forhold.

tter 27 år som Diabetesforbundets generalsekretær, gikk Bjørnar Allgot av med pensjon i august. Nå er stafettpinnen overtatt av AnneGrete Skjellanger. Etter en tre måneders bli kjent-periode i forbundet, er hun klar for sin nye rolle. – Jeg har blitt veldig godt fulgt opp og gleder meg til å ta fatt, sier hun. Skjellanger kommer fra en stilling som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. At det ble ny jobb i Diabetesforbundet etter over tjue år i Helsedirektoratet, er ikke tilfeldig. – Det som gjorde at denne jobben traff meg, og som gjorde at jeg søkte på den, er potensialet for forbedring. Antallet diabetespasienter har fordoblet seg på tjue år. Dette er en økende og kompleks pasientgruppe, som får lite synlighet og for lite oppmerksomhet. Jeg ønsker å bidra med økt synlighet og oppmerksomhet rundt diabetessaken, sier hun. ENGASJEMENT Engasjement i jobben er viktig for henne. – For meg er det viktig å ha en jobb som jeg brenner for. Jeg kunne ikke ha jobbet med noe som er utelukkende kommersielt, jeg må jobbe med noe som jeg etisk kan stå inne for, og som jeg synes er en viktig sak. Dette er en jobb jeg er veldig motivert for, understreker hun, mens hun skjenker kaffe og serverer lunsj på veran20 Diabetes 4/2021

Jeg ønsker å bidra med økt synlighet og oppmerksomhet rundt diabetessaken.

daen hjemme på Bygdøy. Her bor hun og samboer Johan i huset som de har overtatt etter Johans besteforeldre. Huset ligger et steinkast fra Fram-museet og har utsikt til fjorden, hvor Kielferga brummer og gjør seg klar til ny tur. Huset, som Anne-Grete spøkefullt kaller for kråkeslottet, er blitt nennsomt pusset opp siden de tok over – et prosjekt som har tatt mesteparten av fritiden det siste året. I hagen ligger en rød kajakk, klar til bruk.

Kajakken er årets bursdagsgave fra samboeren. Anne-Grete tar nesten daglig en padletur ut i Oslofjorden, en kjærkommen digital pause fra en arbeidshverdag på hjemmekontoret. – Jeg tar en tur i lunsjen, og tar med meg matpakke, som jeg spiser i kajakken. Helt perfekt pause fra skjermen, slår hun fast. DYREVENN Beliggenheten ved fjorden gjør at både ender

og gjess kommer på besøk i hagen. Det gjør de lurt i, for Anne-Grete er en ekte dyrevenn og gir gjerne de fjærkledde gjestene mat. Ansatte i Diabetesforbundet har allerede stiftet bekjentskap med Jack Russell-terrieren Edith, som ofte dukker opp på skjermen under Teams-møter. Denne sommeren har familien blitt utvidet med valpen Petra. – Jeg er veldig glad i dyr og vurderte lenge å bli veterinær. Som liten hadde jeg musesykehus.

PÅ HJEMMEKONTORET: I likhet med mange andre under pandemien, har også Anne-Grete hjemmekontor.

Diabetes 4/2021 21

PORTRETTET

Døde dyr jeg fant, om det var mus eller fugler, fikk en ordentlig begravelse, med kors og det hele, sier hun med en latter. Veterinærstudier ble det ikke noe av, i stedet ble det studier i økonomi. Først ett år på Handelshøjskolen i København, før Anne-Grete satte kursen mot Seattle på USAs østkyst, og økonomistudier ved Pacific Lutheran University. – Faren min var ganske ambisiøs på mine vegne, han var opptatt av at både søsteren min og jeg skulle få gode utdannelser. Han mente at jeg burde bli økonom og søsteren min jurist. Og det ble vi, konstaterer hun. – Handelshøyskolen i København opplevde jeg som ganske akademisk snobbete. I USA trivdes jeg kjempegodt, og jeg kom hjem med en utdannelse som jeg ikke kunne fått her.

flyt og overganger, for eksempel ved pasientreiser.

KVALITET I HELSE I Helsedirektoratet fikk hun ansvaret for den første nasjonale kvalitetsstrategien. – Er det et sted det er viktig å ha kvalitet, så er det helse, konstaterer hun. Under dette arbeidet jobbet hun også mye med geografisk variasjon i helsetjeneste, hvor pasientenes tilgang til ulike helsetjenester varierer alt etter hvor de bor i landet. Det siste er noe hun er svært opptatt av i den nye jobben som generalsekretær i Diabetesforbundet. – Det er stor variasjon innen diabetestjenesten, og dette er noe det er viktig å jobbe med framover. Uansett hvor du bor i landet, og uansett hvor gammel du er, skal du ha lik tilgang til utstyr, tjenester og behandling. Jeg mener vi AMERIKANSK RAUSHET Studiet i USA ga også mersmak på andre måter. bør utfordre de regionale helsetiltakene og la Anne-Grete fikk sansen de stå til ansvar og forfor den amerikanske svare sine prioriteringer rausheten. – diskutere hvordan vi – De har en helt kan finne den optimale annen holdning til livet, Uansett hvor du bor i behandlingen ved å se på og har lagt bort jantelovariasjon. Det er viktig å landet, og uansett ven. For amerikanere er bli enige om nasjonale hvor gammel du er, det ikke skummelt å løfte retningslinjer og sørge hverandre fram og gi skal du ha lik tilgang for at de blir fulgt. komplimenter. Nordtil utstyr, tjenester menn er dårligere på det, SYNLIGHET kanskje fordi de er redd Skjellanger er opptatt av og behandling. for å snakke seg selv ned å gjøre Diabetesforbunhvis de gir komplimenter det enda mer synlig. til andre, funderer hun. – Jeg er opptatt av å få flere stemmer fram. Erfaringene med den amerikanske væremåVi har masse gode folk, både i fylkeslag, lokalten er noe hun har tatt med seg som leder. lag og sekretariatet. Ved at flere er ute og uttaler – Jeg har sansen for ledere som tenker minseg, blir vi mer synlige og kan løfte fram viktige dre på seg selv og mer på sak. Som leder er jeg saker. ikke så opptatt av meg selv, jeg er opptatt av Og de viktige sakene er det mange av, mener hun. Den stadig økende forekomsten av diabesaken. Jeg er bare et instrument, og har ikke behov for å være en gallionsfigur. tes type 2 er en av dem. En rapport som ble lagt fram av Oslo EconEtter studietiden i USA vendte hun hjem til Norge, til jobb i Helsedirektoratet, hvor hun omics i vår, viser at Norge bruker ni milliarder kroner i året på diabetes type 2. Samtidig taper begynte å jobbe med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. En jobb som betydde mye for vi 37 milliarder kroner i året på sykefravær, henne også på det personlige plan. helsetap og tapte leveår. – Da jeg kom hjem fra USA, var begge Det er tall som bekymrer den nye generalforeldrene mine syke, en med kreft og en med sekretæren. MS. Jeg fikk erfare helsetjenesten på innsi– Rapporten viser hva økningen i diabetes den, og oppdaget fort at mye av det jeg hadde koster for samfunnet. Derfor er det så viktig lært på studiet, var fraværende, slik som god med oppmerksomhet og synlighet rundt dette. 22 Diabetes 4/2021

Jeg håper at mitt nettverk i Helsedirektoratet og helsedepartementet kan bidra med å slå inn noen dører, slik at vi kan få mer oppmerksomhet rundt denne saken. Andre saker hun mener er viktig å fokusere på, er å snu utviklingen innen diabetes blant innvandrerbefolkningen. Årskontroll på legekontoret er viktig, fremholder hun. Diabetesbehandling på institusjon er også noe som opptar henne. – Vi må jobbe med å bedre diabetesbehandlingen i sykehjem og hjemmetjeneste. Jeg tror det er mange som blir både over- og underbehandlet, sier hun. EGEN HELSE Diabetesforbundets nye generalsekretær er ikke bare opptatt av andres helse, men også sin egen. Å være fysisk aktiv betyr mye for henne. Enten det gjelder å gå en tur i skogen, løpe eller dra på skiturer i Skirvedalen i Telemark, hvor hun har hytte. Men favoritten er cross fit-trening. – Jeg gikk lei av treningsstudio og begynte å trene cross fit. Jeg har sansen for den ivaretakende kulturen, med en personlig trener som sørger for at du gjør øvelsene riktig, sier hun. Under pandemien var treningssentrene i Oslo stengt i et halvt år. For Anne-Grete og samboer Johan ble løsningen å kjøpe eget crossfit-utstyr, slik at de har kunnet trene hjemme. For Anne-Grete har pandemien også gitt en egen ro. – Jeg er sosialt anlagt og glad i folk, men har også behov for å være i min egen boble. Så for meg har det å lese skjønnlitteratur og gå en tur i skogen vært viktig under pandemien. Netflix ble jeg etter hvert veldig lei av, konstaterer hun. Anne-Grete beskriver seg selv som en person med mye energi og gjennomføringskraft. Men som leder har hun lært å ta det litt rolig i svingene. – Min nærmeste leder i Helsedirektoratet var Bjørn Guldvog. Han lærte meg at less is more – at det noen ganger er klokt å levere litt mindre, og ta hensyn til at alle skal få henge med i svingene. Være en roligere versjon av meg selv, rett og slett.

Er måleren din avviklet?

Bytt til CONTOUR®NEXT - det er enkelt!

CONTOUR®NEXT Ingen førstegangsoppsett

Stort display og brukervennlige gummiknapper smartLIGHT egenskap for enklere forståelse av blodsukkernivåer1 Unngå kast av strimmel med Second-ChanceTM sampling2 (mulighet for etterfylling av blod)

Ganske enkelt til å stole på

Supporteres med gratis* CONTOUR®DIABETES app

Bestill din måler i dag www.diabetes.ascensia.no *På en kompatibel android eller iOS enhet. For en fullstendig liste over kompatible enheter, se: compatibility.contourone.com. References: 1) Smartson online survey, Sweden 2017. 352 respondents: People with type 1 and type 2 diabetes, over 18 years old, who tested at least 4-7 times a day. Participants received free meter and tests strips. Survey funded by Ascensia Diabetes Care. 2) Richardson J et al. Clinical Relevance of Reapplication of Blood Samples During Blood Glucose Testing. Poster presented at the virtual 20th Annual Diabetes Technology Meeting (DTM). 12 November 2020. 3) CONTOUR®NEXT User Guide (connected) BGMS User Guide, Rev. 05/19. ©2021 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt. Ascensia, Ascensia Diabetes Care logo, Contour, Smartlight, og Second-Chance er varemerker og/eller registrerte varemerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc. App Store is a service mark of Apple Inc. The Bluetooth® word mark and logos are registered trademarks owned by Bluetooth SIG, Inc., and any use of such marks by Ascensia Diabetes Care is under license. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google LLC. All other trademarks are properties of their respective owners and are used solely for informative purposes. No relationship or endorsement should be inferred or implied. Utarbeidet mars 2021. PP-CN-Mtr-GBL_NO-0060

MUNNHELSE

TANNLEGENS RÅD:

SLIK HOLDER DU TENNENE RENE God tannhygiene er viktig for å holde blodsukkeret stabilt og forebygge diabeteskomplikasjoner, sier tannlege Kristin M. Kolltveit. TEKST TORIL HAUGEN

24 Diabetes 4/2021

GOD RENGJØRING: Å holde munnen er ren, er første bud. Bruk en myk tannbørste. Glem heller ikke å gjøre rent mellom tennene, med tanntråd, eventuelt også små børster.

Diabetes 4/2021 25

MUNNHELSE

Kolltveit anbefaler alle med diabetes om å si ifra til tannlegen om det.

t ustabilt blodsukker som er vanskelig å kontrollere, kan være et symptom på sykdom i munnen, sier tannlege Kristin Kolltveit. Hun er spesialist på tannkjøttsykdommen periodontitt, som rammer personer med diabetes oftere enn andre. Mange med diabetes har et anstrengt forhold til temaet munnhelse. Men Kristin Kolltveit er rask med å berolige: – En person som har en godt regulert diabetes og et til enhver tid stabilt blodsukker (HbA1c 6,9 eller lavere), er ikke mer utsatt for komplikasjoner i munnen enn en uten diabetes, sier tannlegen. Med andre ord: Klarer du å holde blodsukkeret stabilt, er mye gjort. – For det er ikke diabetes i seg selv som er en risikofaktor, men høyt blodsukker (hyperglykemi). Når blodsukkeret ikke er under kontroll, øker risikoen for sykdommer i munnhulen. Har du en dårlig regulert diabetes, kan det være lurt å gå til kontroll hos tannlegen oftere enn én gang i året. Be tannlegen være ekstra observant på tannkjøtt og benet rundt tennene. BETENNELSER PÅVIRKER BLODSUKKERET

– En person med diabetes og HbA1c over 6,9 har to til fire ganger høyere risiko for å utvikle marginal periodontitt, sier Kolltveit. Samtidig kan en ubehandlet infeksjon i munnen føre til at blodsukkeret øker. En marginal periodontitt kan føre til en generell betennelse ved at bakterieprodukter kommer over i blodbanen, og dette kan igjen påvirke blodsukkeret, sier Kolltveit og forteller om en eldre pasient som alltid hadde vært veldig samvittighetsfull og passet godt på blodsukkeret. Hennes HbA1c hadde ligget 26 Diabetes 4/2021

stabilt på rundt 7 over flere år, da det plutselig steg til 9. Det viste seg at hun hadde tre betente jeksler. Etter at disse ble trukket, var blodsukkeret igjen nede på 7. En annen konsekvens av hyperglykemi er munntørrhet. Hvis spyttproduksjonen reduseres, reduseres også det lokale immunforsvaret i munnen, samtidig øker risikoen for sår og rifter i munnslimhinnen. Økt glukose i spyttet gjør at kariogene bakterier og sopp trives, noe som igjen øker risikoen for hull i tennene og soppinfeksjon i munnslimhinnen. – God tannhygiene og tannbehandling er viktig for å hindre ustabil diabetes. En god diabetesbehandling kan forebygge og lette behandlingen av orale sykdommer. Derfor er det viktig å holde blodsukkeret stabilt og tennene rene. De fleste pusser tennene sine grundig – men ikke alle har riktig børsteteknikk. Er du usikker på om du pusser riktig, kan du få tannlegen eller tannpleieren til å vise deg. Husk også på å gjøre rent mellom tennene. Du kan bruke små børster eller tanntråd til å gjøre rent mellom tennene. Kolltveit mener tannhelsepersonell generelt kan bli flinkere til å vise pasientene riktig teknikk for å pusse tenner. – Mange har fått beskjed om at de ikke pusser godt nok, uten at det er vist hvordan de skal gjøre det. Jeg har hatt godt voksne pasienter som aldri har fått opplæring i dette, sukker hun. SI IFRA TIL TANNLEGEN!

Vet tannlegen at du har diabetes? Det bør hen absolutt vite. Husk at tannlegen/tannpleieren er en del av diabetesteamet. Kolltveit anbefaler derfor alle med diabetes å si ifra til tannlegen om det.

– Opplys også om hvilke medikamenter du bruker, samt siste HbA1c, sier Kolltveit. – Vi har et helseskjema der vi legger inn informasjon som er viktig for pasientens munnhelse, slik som sykdommer og medisiner. Mange tror ikke at det er viktig å fortelle tannlegen at de har diabetes, eller hvilke medisiner de går på. Men for tannlegen er det veldig viktig å vite alt som kan spille inn og påvirke tannhelsen, konkluderer hun. – At fastlegen har sagt at blodsukkeret er «greit», er ikke godt nok. Jo mer jeg vet om blodsukker og medisiner og generell helse, desto mer kan jeg gjøre for pasienten. En pasient med diabetes har økt risiko for komplikasjoner etter behandling, og det er viktig informasjon for tannlegen. Flere av Kolltveits pasienter har fått en diabetes type 2-diagnose etter et besøk i tannlegestolen. Ved mistanke om diabetes, oppfordrer hun pasienten til å bestille en sjekk hos fastlegen. FLERE SYKDOMMER KAN SPILLE INN

Det er ikke bare diabetes som påvirker tannhelsen. Flere sykdommer – og medisinene for disse – påvirker munnhelsen. Har du mer enn én sykdom, kan det være ekstra god grunn til å være påpasselig. – For eksempel gjør enkelte typer blodtrykkssenkende medisiner at du har lavere terskel for å få reaksjoner i tannkjøttet. Da vil du lettere kunne reagere på bakteriebelegg, og dette kan gi hevelser i tannkjøttet, forteller Kolltveit. Da bør du være ekstra nøye med tannstellet, og gå oftere til tannlegen. HORMONER PÅVIRKER

I ulike faser av livet kan du også være mer

SI IFRA TIL TANNLEGEN DIN: Tannlege Kristin Kolltveit er spesialist på periodontitt. Hun oppfordrer alle med diabetes til å si ifra om det til tannlegen, slik at de kan få best mulig oppfølging. Foto: Erik M. Sundt

Råd ved soppinfeksjon Soppinfeksjoner er ikke et uvanlig problem hos en med dårlig regulert diabetes. Dette ses både i form av sprekker i munnviken og blanke, såre og røde slimhinner. Hos noen personer ses også det klassiske, hvite belegget som lar seg skrape av. Har du mistanke om at du har en soppinfeksjon, bør du oppsøke tannlege som kan stille diagnosen. En alvorlig soppinfeksjon kan behandles med reseptbelagte skyllemidler eller tabletter. Ettersom man ser en økning i resistens også hos sopp, vil tannlegen vurdere om det foreligger behov for å ta en prøve fra munnhulen, før hen skriver ut en resept på et slikt middel. Det viktigste man kan gjøre selv, er å opprettholde en god munnhygiene og ha et kosthold med minst mulig lettomsettelige karbohydrater.

OPPSØK TANNLEGEN: Gå til tannlegen om du har mistanke om soppinfeksjon. Tannlegen kan skrive ut resept på skyllemiddel eller tabletter.

Diabetes 4/2021 27

MUNNHELSE

utsatt for betennelse i tannkjøttet. Hormoner påvirker hele kroppen, også munnhulen. Derfor vil svangerskap, pubertet og overgangsalder være faser i livet som kan påvirke tannkjøttet og gjøre at du er mer utsatt for betennelser. – Husk også at pubertet gjelder begge kjønn. Altfor mange tenker at dette kun gjelder jenter, sier Kolltveit. STRESS NED

Ønsker du en frisk og sunn munn, kan det ifølge tannlegen også være gode grunner til å stresse ned. – Stress og negative livshendelser som man takler dårlig, påvirker også tannkjøttet. Det er eksempler på at sterk sorg kan gjøre en kronisk periodontitt akutt og i verste fall føre til at du mister tenner. I det hele tatt er det mye i kroppen som

kerkontroll – og dermed bedre munnhelse. påvirker munnhelsen. Både endringer i – Det er viktig å poengtere at hovedprobleimmunforsvaret og sykdom kan trigge en met i forhold til munnhelse IKKE er oppblomstring av periodontitt. Det samme gjelder mangel på vikdiabetes i seg selv, men hypertige vitaminer og mineraglykemi. En person med ler. godt regulert diabetes – I tillegg til og en HbA1c som Stress og negative HbA1c kan det også ligger på 7 eller livshendelser som man være lurt å sjekke lavere, har ikke mer risiko for problemer om man mangler takler dårlig, påvirker i munnhulen enn D-vitamin og jern. også tannkjøttet. personer uten diabetes. Jernmangel kan gi sårere slimhinner, forkla– Med dagens moderne rer tannlegen. utstyr (CGM og pumpe) har personer med diabetes en mye bedre kontroll BEDRE KONTROLL MED CGM på blodsukkeret enn før – og er derfor mindre Tannlegen kan berolige de som får panikk utsatt for problemer i munnhulen, sier Kollhver gang temaet diabetes og tannhelse dukker tveit. opp. Det er viktig å huske på at nye hjelpemidler som CGM og pumpe gir bedre blodsuk-

UTSTYRET I ORDEN: Tannbørste og tannkrem er ikke nok for å holde munnen ren. Toalettmappa bør også inneholde tanntråd, gummistikkere eller små børster.

28 Diabetes 4/2021

Injeksjonsbehandling diabetes

Vår korteste og tynneste nål: NovoFine® Plus 4 mm

NovoFine® Plus 4 mm nål

NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

* Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen.

Hvorfor? NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Sammenlignet med NovoFine® 6mm og NovoFine® 8mm nåler. Dette er et CE-merket medisinsk utstyr. #

Referanser: 1. https://www.novoneedles.com/novofine-plus.html (lest 20.01.2021) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, SchummDraeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

Diabetes 4/2021 29

NO20NFP00002 28-okt-2020

Kortere og tynnere nål#

MUNNHELSE

Dette kan være tegn på periodontitt:

Tannlegens

1 Rødt og hovent tannkjøtt 2 Vond smak i munnen 3 Dårlig ånde 4 Tannkjøtt som blør spontant, eller at du blør etter å ha børstet tennene 5 Større mellomrom mellom tennene 6 Tenner som ser lengre ut 7 Tenner som endrer stilling, spesielt fortenner i overkjeven 8 Løse tenner 9 Tørr munn eller en brennende følelse i munnen Kilde: Allt om diabetes

30 Diabetes 4/2021

Puss tennene to ganger daglig. Bruk gjerne en myk tannbørste. Mange har også stor nytte av å bruke en elektrisk tannbørste.

Ikke glem å pusse tannkjøttet. Hold tannbørsten i en vinkel på 45 grader ned i overgangen mellom tann og tannkjøtt. På den måten får du bort bakteriene som gir tannkjøttbetennelse.

Voksne bør velge en tannkrem med et høyt innhold av fluor (1450 ppm). Har du problemer med såre slimhinner, bør du unngå tannkrem med natrium lauryl sulfat (SLS). Dette er et såpestoff som gjør at tannkremen skummer, og det kan irritere slimhinnene.

7 gode råd: 4

Hvis du er plaget med munnsår og betennelse i munnen, bør du unngå egenbehandling med antibakterielle skyllemidler. Gå heller til tannlegen fremfor å behandle selv.

Ikke glem å rengjøre mellom tennene. Bruk tanntråd, gummistikkere eller små børster fremfor tannpirkere i tre, som kan bli litt for tøffe.

Hvis du plages med munntørrhet, kan du bruke sukkerfri tyggegummi for å stimulere spyttproduksjonen. Ikke bruk tyggegummi eller drops med sukker, da sukker forverrer munntørrhet. Det kan også være lurt å supplere med fluorskyllevann eller tabletter.

Plages du med natteføling? Mange med diabetes må drikke saft flere ganger om natten når blodsukkeret blir for lavt. De færreste orker å stå opp og pusse tennene hver gang det skjer. Kolltveits råd er å ha et glass vann på nattbordet og skylle munnen med vann etter at du har drukket saft.

Støtte til behandling ved periodontitt Dessverre gir ikke diabetes rett til gratis tannhelsetjeneste. Men hvis du har alvorlig tannkjøttbetennelse (periodontitt), utløser det en pliktmessig ytelse fra Helfo. Tannlegen vil vurdere om du har krav på en slik ytelse. Tannleger er pålagt å ha direkte oppgjør med Helfo. Om du har en refusjonspliktig tilstand, vil derfor Helfotilskuddet trekkes fra beløpet du skal betale. For at du skal kunne få Helfo-ytelse til behandling av periodontitt, kreves det at behandlingen gjøres systematisk og over tid. Som hovedregel gjelder Helfo-refusjon kun for behandling utført av tannlege. Men for behandling av periodontitt, gis også refusjon for diagnostisering og behandling utført av tannpleier. Folketrygden dekker også reiseutgifter for behandling som det gis stønad til.

Flere bruker CGM, færre blir screenet Tall fra voksendiabetesregisteret viser at bruken av kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) økte markant i fjor. Samtidig har færre pasienter fått undersøkt øyne og føtter i pandemiåret. TEKST FRØY LODE WIIG

et er mange gode nyheter i de nyeste tallene fra voksendiabetesregisteret. Først og fremst, i 2020 brukte to av tre pasienter (67 prosent) med diabetes type 1 kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM), opp fra 46 prosent året før. − Den markante økningen i bruk av CGM er svært positiv. Det er en viktig årsak til at stadig flere pasienter får bedre glykemisk kontroll (blodsukkerkontroll, red.anm.), sier John Cooper, endokrinolog og overlege ved Stavanger universitetssjukehus og medisinsk leder i registeret. Tallene viser at andelen pasienter med godt regulert diabetes type 1 øker fra år til år. I 2020

Utviklingen går stadig i riktig retning. Mange pasienter tør legge blodsukkeret litt lavere når de begynner å bruke CGM.

32 Diabetes 4/2021

hadde 31 prosent av pasientene på landsbasis HbA1c lavere enn eller lik 53 mmol/mol. I 2017 lå andelen rundt 22 prosent. − Utviklingen går stadig i riktig retning. Mange pasienter tør legge blodsukkeret litt lavere når de begynner å bruke CGM. Vi får dermed flere pasienter som har skikkelig godt regulert diabetes, påpeker Cooper. STADIG FORBEDRING

Endokrinologen er minst like opptatt av at andelen pasienter som har dårlig regulert diabetes går ned. Pasienter som har langtidsblodsukker over eller lik 75 mmol/mol, har høy risiko for å utvikle alvorlige senkomplikasjoner i relativt ung alder. I 2020 hadde 13 prosent av type 1-pasienter HbA1c over eller lik 75 mmol/ mol, ned fra 18 prosent i 2017. Andelen pasienter med langtidsblodsukker over eller lik 75 mmol/mol har faktisk gått ned hvert år siden oppstarten av voksendiabetesregisteret i 2006. − Tallene er svært gledelige, sier Cooper. Han mener det er mulig å hente ut enda større gevinster fra den økte bruken av CGM. Dette vil kreve mer innsats fra både pasienter og ansatte ved poliklinikker. − Per i dag får vi ikke utnyttet potensialet i CGM fullt ut. CGM gjør det mulig å hente store mengder data, som igjen kan hjelpe med å finjustere insulintilførsel.

LIK BEHANDLING: − Variasjonen i behandling er uønsket. Vi vil at pasienter med diabetes type 1 skal få lik oppfølging uansett hvor i landet de bor, understreker John Cooper.

RIKTIG VEI: − Utviklingen går stadig i riktig retning. Mange pasienter tør legge blodsukkeret litt lavere når de begynner å bruke CGM. Vi får dermed flere pasienter som har skikkelig godt regulert diabetes, sier John Cooper.

Figur 1: Prosentandel av diabetes type 1pasienter med HbA1c < 53 mmol/mol fra 2012 frem til 2020. Diabetes 4/2021 33

FÆRRE UNDERSØKELSER

John Cooper er langt fra like fornøyd med statistikken over gjennomførte screeningsundersøkelser. Tallene viser at det var en nedgang fra 2019 til 2020 for alle de tre anbefalte screeningundersøkelsene: øyebunn, monofilamenttest og fotpuls. I fjor fikk bare litt over halvparten av pasientene undersøkt føttene, en nedgang på 10 prosentpoeng fra året før. Det var også færre pasienter som fikk målt vekt og blodtrykk i 2020. Cooper tror covid-19 er mye av forklaringen. − En del av årskontrollene har nok blitt gjennomført som video- eller telefonkonsultasjon, påpeker Cooper. Han minner om at tallene på gjennomførte screeningundersøkelser ikke var spesielt gode før korona, og at de nå er blitt verre. − Det er helt klart forbedringspotensial når det gjelder å gjennomføre screeningundersøkelser. Nivået er for lavt, fastslår Cooper. I tillegg er det svært store forskjeller i tilbudet fra sykehus til sykehus. − Variasjonen i behandling er uønsket. Vi vil at pasienter med diabetes type 1 skal få lik oppfølging uansett hvor i landet de bor, understreker Cooper.

Høyt LDL-kolesterol øker som kjent risikoen for diabeteskomplikasjoner som hjerteinfarkt og hjerneslag. Nasjonale retningslinjer anbefaler å gi statinbehandling til alle personer med diabetes i alderen 40–80 år uten kjent hjerteog karsykdom hvis LDLkolesterol er over 2,5 mmol/l. Har pasienten både diabetes og kjent hjerteog karsykdom, er tilsvarende tall 1,8 mmol/l. Statistikken fra voksendiabetesregisteret tyder på at anbefalingene ikke blir fulgt: Rundt halvparten av alle pasienter med diabetes type 1 har høyere LDL-kolesterol enn anbefalt. Blant pasientene med kjent hjerteog karsykdom er det bare 40 prosent med LDL-kolesterol under 1,8 mmol/l. Overdreven forsiktighet blant behandlere er nok en del av bildet. Pasienters skepsis mot statinbehandling er en annen; en del pasienter ønsker å unngå statiner fordi de er redde for muskelsmerter og andre bivirkninger. − Et fåtall pasienter kan få bivirkninger av kolesterolbehandling, men frykten for muskel- og leverbetennelser er overdrevet. Fordelene med en mer aggressiv kolesterolsenkende behandling er langt større enn ulempene, understreker Cooper.

Norsk diabetesregister for voksne (NDV) Voksendiabetesregisteret er et nasjonalt kvalitetsregister opprettet i 2006 med formål om å forbedre kvaliteten på diabetesbehandling. Per 31. desember 2020 er 76 prosent av alle type 1-pasienter over 18 år i Norge registrert. Det er opp fra 59 prosent i 2017. Dekningsgraden er lavere for type 2-pasienter. Blant data som registreres er henvisninger til øyelege, undersøkelse av føtter og målinger av blodtrykk, lipider og HbA1c. I tillegg registreres ulike komplikasjoner som netthinneskade, nerveskade, nyresykdom, hjerteinfarkt og amputasjon. Fra november i fjor ble Norsk diabetesregister for voksne godkjent som et reservasjonsbasert register. Det vil si at det ikke lenger er behov for å samle inn samtykke fra pasientene for at registeret skal kunne hente ut data. Ønsker du ikke å stå i registeret, kan du reservere deg. Se www.kvalitetsregistre.no for mer informasjon.

HØYT KOLESTEROL

Uønsket variasjon er det også når det gjelder behandling av høyt kolesterol.

Figur 2: Prosentandel av diabetes type 1pasienter med HbA1c < 75 mmol/mol fra 2012 frem til 2020.

34 Diabetes 4/2021

Liten sensor. Større frihet. Eversense XL CGM-systemet er det første og eneste langtids-CGM-systemet med en sensor som varer i opptil 180 dager. Nå er det du som har kontrollen, ikke diabetesen. MER frihet: Med en sensor som settes inn rett under huden av helsepersonell, slipper du å sette inn en sensor selv hver eller annenhver uke. MER fleksibilitet: Den avtakbare smartsenderen som kan settes på igjen, gir deg fleksibiliteten du ønsker uten å kaste bort en sensor. MER praktisk: Øyeblikkelig innsikt via mobilenheten. Kontroller informasjon på smarttelefonen eller Apple Watch med Eversense-appen*.

Ny distributør f.o.m. 1. juni Ascensia Diabetes Care Les mer på diabetes.ascensia.no, eller ring oss på 67122800

*Se en liste over kompatible smartenheter med Eversense XL CGM-appen på https://global.eversensediabetes.com/compatibility Eversense® XL-systemet for kontinuerlig glukosemåling (CGM) er indisert for kontinuerlig måling av glukosenivåer hos personer fra 18 år med diabetes, i opptil 180 dager. Det skal brukes i tillegg til, ikke som en erstatning for, blodsukkermåling med fingerstikk. Innsetting og fjerning av sensoren utføres av helsepersonell. Eversense XL CGM-systemet anbefales av behandler; pasienter bør snakke med helsepersonell for å få mer informasjon. Se global.eversensediabetes.com/safety-info for viktig sikkerhetsinformasjon. Eversense, Eversense Continuous Glucose Monitoring, Eversense CGM, Eversense Sensor, Eversense Smart Transmitter, Eversense App og Eversense-logoen er varemerker som tilhører Senseonics, Incorporated. Ascensia, Ascensia Diabetes Care-logoen og Contour er varemerker og/eller registrerte varemerker som tilhører Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple Watch® er et produkt fra Apple, Inc., og kan kjøpes separat fra en autorisert Apple-forhandler. Apple Watch er ikke inkludert i Eversense CGM-systemet. © 2020 Senseonics, Incorporated. Med enerett. © 2020 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Med enerett. NO.DC.12.2020.PP-SENS-GBL-0013

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss Fiskars bestikksett

å verve flere medlemmer, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Problemer i seksuallivet? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret. Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

ANNONSE ANNONCE

Diabetes og økt risiko for hull i tennene Af Lone Lenes, tannlege, Scientific Affairs Lead, Northern Europe, Colgate-Palmolive

Hvis du har fått stilt diagnosen diabetes, vet du sikkert at sykdommen kan medføre problemer med for eksempel hjerte, nyrer og øyne. Diabetes kan også svekke ditt immunforsvar, forsinke helbredelseprosesser og medføre problemer i munnhulen. De problemene du kan få i munnen er at du vil ha økt risiko for periodontitt og soppinfeksjoner, men du er også mer utsatt for å få karies (hull i tennene) Karies skyldes først og fremst bakteriebelegg på tennenes overflater. Disse bakteriebeleggene danner syre ut fra sukker og karbohydrater. Syren vil angripe og oppløse tannens emalje. Ved gjentagende syreangrep vil tannens emalje langsomt gå mer og mer i oppløsning, og hvis det ikke stoppes i tide kan oppløsningen bli så omfattende at det utvikles hull. Derfor er du mer utsatt for karies Som diabetiker er du mer utsatt for å få hull i tennene. Det skyldes at ditt blodsukker kan være med på å legge til rette for at utvikles karies under bakteriebelegget. Du opplever sikkert å ha en for høyt blodsukker fra tid til annen. Et høyt blodsukker på omkring 10-15 mmol/l vil medføre et økt sukkerinnhold i spyttet og dette vil igjen legger til rette for fremvekst av bakterierne i munnhulen, som igen betyr at din risiko for karies økes. Risikoen for å utvikle karies er forøvrig størst hvis din diabetes ikke er velregulert. Det er derfor viktigt - også av hensyn til å unngå hull i tennene- at din diabetes er så velregulert som muligt. En annen faktor, som gjør deg mer utsatt for å få karies, er at diabetes ofte forårsaker munntørrhet. Munntørrhet er en vanlig følge av diabetes og kan forklares ved at det ofte forekommer ledsagende sykdommer og et medisinforbruk, som

reduserer mengden av spytt. Du skal også være oppmerksom på at tørst og munntørrhet kan skyldes et høyt blodsukker. Den lave spyttproduksjonen behøver ikke å være til sjenanse hverdagen, men medfører en stor risiko for hull i tennene. Produserer man ikke tilstrekkelig med spytt kan spyttet nemlig ikke hjelpe til med å motvirke den syren som angriper tannemaljen og forårsaker karies.

Hva kan du selv gjøre for å redusere din risiko for hull i tennene? Gå regelmessig til tannlegen Som diabetiker er det vigtigt å gå regelmessig til tannlegen. Din tannlege eller tannpleier vil holde øye med din kariesrisiko og anbefale deg konkrete tiltak, som kan hjelpe deg med å holde din kariessituasjon under kontroll. Slik at den ikke utvikler seg til behandlingskrevende hull. Ha en god munnhygiene Først og fremst er en god munnhygiene avgjørende. Grundig og systematisk tannbørstning to til tre gange daglig samt rengøring av tennenes mellomrom, med tannpirkere, tanntråd eller mellomromsbørster minst én gang daglig, er et godt utgangspunkt. Bruk en tannpasta med ekstra fluor Fluor forebygger hull i tennene, men i din situasjon er en almindelig fluortannpasta vanligvis ikke tilstrekkelig for å holde kariesutvilingen under kontroll. Du kan derfor ha behov for en tannpasta med et ekstra høyt innhold av fluorid, som f.eks Duraphat® 5mg/g tandpasta. Den inneholder 5000 ppm, som er nesten fire gange så mye som en alminnelig tannpasta på 1450 ppm. Duraphat® 5 mg/g fluor tannpasta er et legemiddel, som kan utleveres uten resept med veiledning på apoteket, til pasienter med økt risiko for karies.

Reseptfritt legemiddel med veiledning

Har du økt risiko for å få hull i tennene? Duraphat® 5 mg/g er en høykonsentrert fluortannpasta som beskytter mot økt risiko for hull i tennene

Duraphat (fluorid). Tannpasta 5 mg/g: Reseptfritt legemiddel med veiledning. Utleveres av helsepersonell i apotek. Voksne og barn over 16 år: Forebygging av tannkaries (tannråte) hos pasienter som er spesielt utsatt for karies i tannkroner eller -røtter. Dosering: Brukes 3 ganger daglig til tannpuss etter måltid. En 2 cm lang stripe påføres tannbørsten. Tennene pusses vertikalt fra tannkjøtt til tannspiss. Overflødig skum spyttes ut, skal ikke svelges. Gå regelmessig til undersøkelse/kontroll hos tannlege/tannpleier. Forsiktighetsregler: Har et høyt fluorinnhold. Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk, samt vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ditt totale fluorinntak må vurderes før bruk, spør helsepersonell om dette. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

ÅR MED

1921-2021

9 myter om diabetes type 2 og insulin Har du diabetes type 2 og blodsukkeret begynner å krype oppover, kan insulin være løsningen for å bevare helsa. Myter og misforståelser gjør at mange kvier seg for å starte med insulin – helt unødvendig. Her er noen vanlige myter om insulin – og fakta som kan hjelpe deg å bli kvitt bekymringen. TEKST ULRIKA LUNDBERG

Myte 1: Insulin betyr at jeg er mislykket

Myte 3: Å sette insulin er smertefullt

Fakta: Nei, ikke i det hele tatt. Selv om du gjør alt riktig for å ha god blodsukkerkontroll, kan det uansett være du behøver insulin. Diabetes type 2 er en progressiv sykdom. Bukspyttkjertelen, som produserer insulin, klarer rett og slett ikke lenger å møte kroppens behov for insulin. Etter cirka ti år med sykdommen har omtrent annenhver person med diabetes type 2 startet med insulin. Kost og mosjon er alltid viktig, men med tiden kan det hende du får behov for mer medisinering for å ha bra blodsukker. Det betyr ikke at du er mislykket, det er bare slik sykdommen er.

Fakta: Ikke nå lenger. Dagens fine nåler er både korte og supertynne. Mange blir overrasket over hvor lite du faktisk kjenner når du setter insulin. I huden på magen, der insulin for det meste settes, har du dessuten færre nerver enn i fingrene. De fleste vil nok si at det er mindre smertefullt å sette insulin enn å stikke seg i fingeren ved blodsukkermåling.

Myte 2: Om jeg må ta insulin, har jeg blitt sykere Fakta: Nei, det betyr ikke at diabetesen din har forverret seg. Insulin hjelper deg å håndtere den bedre. Sannheten er at diabetes type 2 er en alvorlig sykdom uansett hvordan du behandler den – men det er det altfor få som er klar over. Du kan ha høyt blodsukker og føle deg helt topp. Du kan tenke at litt høyt blodsukker er en mild form for diabetes. Men uten at du merker det, skader det høye blodsukkeret små blodkar i øyne, hjerte og nerver. Poenget er å holde blodsukkeret så normalt som mulig – uansett om du trenger tabletter, aktivitet, insulin eller en kombinasjon av disse for å nå målet ditt. 38 Diabetes 4/2021

Myte 4: Jeg går opp i vekt av insulin Fakta: Det er sant at insulin og vektoppgang ofte går hånd i hånd. Det kan oppleves frustrerende, ettersom det å holde seg normalvektig er en viktig del av diabetesbehandlingen. Men det er ikke insulinet i seg selv som gjør at du går opp i vekt. Insulin hjelper kroppen å forbruke maten mer effektivt. Insulin slipper glukose inn i cellene, og blodsukkeret synker – og det er bra. Men om du ikke tilpasser matvanene dine, men spiser flere kalorier enn du behøver, så kommer cellene også til å få mer sukker enn de behøver. Energi som cellene ikke bruker opp, omdannes til fett og du går opp i vekt. Om du er bekymret for dette, be om å få snakke med en ernæringsfysiolog for å unngå vektoppgang.

Det livsviktige jubileet → Vi markerer jubileet med en artikkelserie om insulinets historie, diabetesbehandling gjennom tidene – og hvorfor insulin, en hundre år gammel medisin, fortsatt ikke er tilgjengelig for alle.

ILLUSTRASJON: VILJE NORDBY

→ I år feirer vi 100-års jubileet for oppdagelsen av insulinet – et av de største gjennombruddene i medisinsk historie.

Myte 5: Insulin kan gi farlig lavt blodsukker Fakta: Det er mulig, men veldig sjelden. Personer med diabetes type 2 har mindre risiko for å få lavt blodsukker (hypoglykemi) enn de som har diabetes type 1. De nye langtidsvirkende insulinene virker jevnere gjennom døgnet, og dermed blir risikoen for lavt blodsukker enda mindre. Lær deg å kjenne igjen symptomene dine og hvordan du enkelt får opp blodsukkeret hvis det er på vei ned. Merker du at du skjelver på hendene, svetter eller kjenner deg urolig, forvirret eller sulten, så holder det at du får i deg noe søtt, som f.eks. et glass juice eller druesukker, for å få opp blodsukkeret igjen.

Myte 6: Insulin er årsaken til nyresvikt og øyeskader Fakta: En del forbinder insulin med for tidlig død, nyresvikt, blindhet og hjertesykdom. Oppfatningen om at insulin kan skade organene kommer ofte av å ha sett hva som skjer med eldre familiemedlemmer og venner med diabetes. Disse komplikasjonene, som var vanligere før, følger med selve sykdommen diabetes, ikke insulinet. Tvert imot: Å starte med insulin i tide kan gjøre at du får mildere komplikasjoner, eller helt unngår disse.

Myte 7: Insulin gjør meg avhengig

Myte 8: Insulin er siste utvei Fakta: Før så man på insulin som siste utvei ved diabetes type 2. I dag vet vi at det å starte med insulin tidlig nok, kan føre til at du bevarer helsa lenger og unngår komplikasjoner. En del prøver ut alle mulige behandlinger i lang tid uten å få bra blodsukkerkontroll før de starter med insulin, når insulin kan fungere mer effektivt. Det er heller ikke sant at du alltid må bruke insulin når du først har begynt. Det kommer an på hvordan det står til med kroppens egen insulinproduksjon. Om kroppen fortsatt lager eget insulin, går det ofte an å senke kroppens insulinresistens slik at ditt eget insulin eller andre diabetesmedisiner er nok i behandlingen. Å gå ned i vekt, være i aktivitet, sove bra og stresse mindre kan gjøre kroppen mer følsom for insulin igjen.

Myte 9: Insulin begrenser livet mitt Fakta: Mange tror at så fort de starter med insulin, så mister de friheten sin. De kan ikke lenger være uavhengige og bo alene, spise ute på restaurant eller reise. Ingenting av dette er sant. Med litt planlegging kan du gjøre akkurat det du vil og det du pleide å gjøre før. I realiteten opplever mange at livet deres forandres til det bedre etter at de begynte på insulin. De får mer fleksibilitet og energi, og mange kjenner at de har bedre kontroll over sykdommen.

Fakta: Nei, insulin er ikke en medisin du kan bli avhengig av. Insulin er et naturlig hormon som kroppen skulle ha produsert nok av på egen hånd. Det er heller ikke slik at kroppen venner seg til å få injisert insulin og deretter krever å få det tilført. Diabetes 4/2021 39

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Dette magasinet som du leser nå vil, som medlem av Fagpressen, gi deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse og tid til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser. Er du god til å skille sant fra usant? Test deg selv og les mer på fagpressen.no/fakta

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Lune høstsalater

Salater hører ikke bare sommeren til. Her er tre lune varianter som passer perfekt om høsten. Nå på ettersommeren bugner ofte grønnsaksavdelingen litt ekstra med ferske og deilige grønnsaker. La deg gjerne friste. Kanskje blir du inspirert til å prøve noen grønnsaker du ikke vanligvis bruker, og kanskje finner du frem til nye favoritter. Grønnsaker er sunt på alle måter – de bidrar med lite kalorier,

men er likevel spekket med næringsstoffer som er viktige for at kroppen skal fungere optimalt. De inneholder også kostfiber, som bidrar til å gi en jevnere blodsukkerstigning etter måltidet. Inkluder derfor gjerne grønnsaker i alle måltider; som topping på brødskiva, som mellommåltid i løpet av dagen og som en stor del av middagen. På de neste sidene finner du forslag på tre ulike salater. Bruk gjerne opp-

skriftene som inspirasjon, og lag din egen vri om du ønsker det. Salat er fint både som lunsj og middag. Kanskje kan du bruke opp rester fra gårsdagens middag samtidig? Salat som middagsalternativ hjelper deg med å nå målet om «fem om dagen», bidrar med rikelige mengder vitaminer og mineraler, og du kan sette den sammen som du vil, slik at den inneholder dine favoritter.

Diabetes 4/2021 41

Linsesalat med egg Lag deg en deilig linsesalat med bakt søtpotet, linser og masse deilig grønt. De kremete eggeplommene fungerer som en ekstra dressing. 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Skjær søtpotet i små terninger. Ha litt olje på terningene, og krydre dem med salt og pepper. Stek dem på et bakepapirkledd stekebrett i 15 minutter, eller til de er møre, på 200 °C. Kok egg i 8 minutter, og avkjøl dem under rennende kaldt vann. Skrell eggene, og del dem i to.

Kutt løk og reddik i tynne skiver. Legg opp søtpotet, linser, rødløk, reddiker og ruccola til en salat. Visp sammen balsamico og olivenolje, og smak til med salt og pepper. Server linsesalaten med egg og dressing.

Skyll linser i et dørslag, og la dem renne godt av seg.

Oppskrift og bilde er hetet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

42 Diabetes 4/2021

INGREDIENSER 600 g søtpotet 2 ss olje ½ ts salt 4 egg 2 bokser grønne linser (à 290 g) 2 rødløk 2 bunter reddik 1 pakke ruccula (à 65 g) Dressing: 4 ss balsamicoeddik 2 båter finhakket hvitløk 4 ss olivenolje ½ ts salt ½ ts pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 522 kcal 54 g KH 22 g fett 20 g protein Per 100 g 10 g KH

Kyllingsalat med kapers og valnøtter INGREDIENSER 600 g kyllingfilet 4 pakker ferdigkuttet salatblanding 4 strimlede vårløk 1 strimlet paprika 4 ss kapers, godt avrent 4 ss grovhakkede valnøtter 8 ss friske urter (persille, basilikum) Soyadressing: 4 ss søt soyasaus (Ketjap manis) 2 ss sesamolje 4 ss rapsolje NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 378 kcal 5,5 g KH 22 g fett 38 g protein Per 100 g 1,5 g KH

Med kyllingfilet, strimlet kyllingkjøtt eller rester av en grillkylling har du grunnlaget for en kyllingsalat som kan varieres på uendelig mange måter ut fra hva du har i kjøleskapet akkurat denne dagen. 4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Visp sammen ingrediensene til dressingen i en liten skål. Skjær kyllingen i strimler. Bland strimlene med halvparten av dressingen. Stek strimlene raskt i en varm stekepanne til de er gjennomstekt og

har fått farge. Bland salatingrediensene på en tallerken. Vent med valnøtter og urter. Fordel kyllingbitene på salaten, sprinkle resten av dressingen over, og dryss hakkede valnøtter og urter på toppen.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: VESLEMØY VRÅSKAR Diabetes 4/2021 43

Grønn salat med varmrøkt laks og egg

Grønn salat med varmrøkt laks og egg fungerer ypperlig som en lett middagsrett, eller som et sunt og smakfullt innslag på koldtbordet eller tapasbordet. Enkelt, har mye smak, og gir en deilig og frisk følelse. 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Sett stekeovnen på 180 °C. Legg laks på en bakepapirkledd stekeplate. Skyll kikerter i en sil, og la dem renne litt av seg. Bland kikerter med salt, paprikapulver og pepper. Ha kikertene på stekebrettet med laksen. Sett stekebrettet i ovnen. Fisken og kikertene skal kun bli varme igjennom, dette tar cirka 15 minutter. Stell asparges ved å brekke av og eventuelt skrelle den nederste delen med en rotskreller. Det er ikke nødvendig å skrelle hele aspargesen. Når det er 5 minutter igjen av steketiden

på laksen, tar du ut stekebrettet og legger i asparges. Sett inn brettet igjen. Kok opp vann med eddik og salt. Senk varmen. Knekk ett og ett egg i en kopp, og la dem gli forsiktig ned i vannet. La eggene stivne i vannet i 4–5 minutter, løft dem så forsiktig over i kaldt vann. Fjern løs eggehvite slik at de ser pene ut. Ikke posjer mer enn fire egg av gangen. Anrett asparges, laks, kikerter og salat i dype tallerkener. Ha på posjert egg, drypp over limesaft og olivenolje. Dryss på rikelig med dill.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SYNØVE DREYER

44 Diabetes 4/2021

INGREDIENSER 600 g varmrøkt laks 300 g hermetiske kikerter ½ ts salt ½ ts paprikapulver ½ ts kvernet pepper 16 friske asparges 4 egg 1 ts salt 1 ts eddik, 7 % 1 l vann 1 pose ferdigkuttet salatblanding Saft av 1 lime 1 ss olivenolje 1 bunt frisk dill (75 g) NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 564 kcal 14 g KH 32,5 g fett 50 g protein Per 100 g 3 g KH

ACCU-CHEK GUIDE LYS I MØRKET. ®

Blodsukkerapparatet for deg med Type 2 diabetes og for deg som ikke måler deg daglig. Smart lys i strimmelport og bakgrunnslys på skjermen – gjør det enkel å foreta en måling i mørket Stort påføringsfelt på strimmel – gjør det enkelt å påføre blod

www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2021 Roche Diagnostics. Roche Diagnostics Norge AS | Diabetes Care | PB 6610 Etterstd | 0607 Oslo | Accu-Chek Kundesenter tlf.: 21 400 100

MC-NO-00749 V1.0

Smart strimmelboks – strimler faller ikke ut

Med elbil og insulinpenn Hun sitter i førersetet for verdens største elbilorganisasjon. Christina Bu mener elbil-utviklingen har klare likheter med den raske utviklingen av diabetesutstyr – og hun er bevisst på at diabetesen ikke skal styre livet hennes. TEKST GEIR RØED FOTO ERIK M. SUNDT

46 Diabetes 4/2021

Diabetes 4/2021 47

et er veldig gøy å jobbe med noe som er så hipt, så spennende og i så rask utvikling, sier Christina Bu (41), leder i Norsk elbilforen-

ing. Siden hun ble generalsekretær i 2014, har elbilforeningen mangedoblet både antall ansatte og medlemsmassen, og vokst ut av kontorene sine to ganger. Nå er Bu sjef for snart 40 ansatte og leder for drøyt 85.000 medlemmer. TISSET PÅ TEATER Nybilsalget på elbiler har passert 50 prosent. På salgstoppen er det elbiler og noen få hybrider som dominerer. I 2021 blir det lansert nær 40 nye elbilmodeller. Det er flere enn antallet nye hybridbiler og fossilbiler til sammen. – Ingen så for seg denne utviklingen. Heller ikke jeg, sier Christina Bu. Hun ser likheter mellom elbilutviklingen og diabetesbehandlingen. – Fra jeg fikk diabetes i 1990 og inntil for noen år siden, skjedde det uhyre lite i behandlingen av diabetes og utstyret vi fikk tilgang til.

48 Diabetes 4/2021

Hvis jeg skulle levd et rigid liv med strenge regler, hadde det ikke blitt et morsomt liv. Jeg må leve livet.

Akkurat slik har det også vært med elbiler. Vi hadde jo elbiler i mange år, inntil det tok av for noen år siden. Hun er veldig glad for at det nå skjer mye på begge områdene. – Det er bra. God diabetesbehandling og nytt utstyr har jo så mye å si for så mange mennesker. Vi spoler 30 år tilbake i tid, til førjulstiden i 1990 i Vestfold. Ti år gamle Christina sitter i baksetet i familiens bil og ser ut av vinduet når moren foreslår at de tar en tur til legen. – Mamma sa hun trodde jeg hadde diabetes. De hadde vært på en times juleforestilling i teateret. – Under forestillingen måtte jeg på do tre ganger og drikke vann samtidig. Jeg har en kusine som allerede da hadde diabetes. Mamma visste derfor om symptomene. LIKER GOD MAT OG VIN Diabetes type 1 ble påvist, og nå har Christina levd godt med diabetesen sin i over 30 år. Hun jobber mye og har stor kapasitet, jogger

Elbil-fakta • Totalt er det solgt godt over 400.000 elbiler i Norge. • Ved månedsskiftet mars/april i år var det totalt 380.000 nyregistrerte elbiler i Norge. I tillegg er drøyt 50.000 parallellimportert, ifølge Statens vegvesen. • I 2020 ble det solgt 77.000 elbiler i Norge. Det utgjorde 54 prosent av alle solgte nybiler. • Den klart mest solgte modellen er ikke Tesla, som mange tror – men Nissan Leaf, med 87.000 solgte eksemplarer. Ti år etter introduksjonen i 2011 er den fortsatt langt oppe på salgslistene. På de neste plassene er Volkswagen Golf, Kia Soul, BMW i3 og Tesla Model 3. • Elbilistene sparer store beløp på at det ikke er engangsavgift og moms på elbiler. I tillegg til ingen nybilavgifter, nyter elbilistene fortsatt godt av gratis eller lavere pris på både parkering og bompasseringer – i tillegg til at de kan kjøre i kollektivfeltene.

en del, og liker både mat og god vin – som ikke inntas til bestemte tider. – Hvis diabetes skal styre for mye av livet, blir man fort lei. Jeg vil ikke at livet mitt skal tilpasses diabetes, men at diabetesen tilpasses livet mitt, sier hun. Hun kaster ut en liten brannfakkel: – Noen ganger synes jeg det overdrives, det der med viktigheten av å spise måltider jevnlig, og alt det der. Det går helt fint, i hvert fall for meg, å ha god styring på diabetesen selv om jeg ikke spiser til faste tider. Jeg lar ikke diabetes stoppe meg. Hvis jeg skulle levd et rigid liv med strenge regler, hadde det ikke blitt et morsomt liv. Jeg må leve livet. Som ung dro hun verden rundt. Da hun var utvekslingsstudent på New Zealand, tok hun med insulin for et helt år hjemmefra. Det gikk fint, selv med brutt kjøling. – Det gjorde det også da jeg et par år senere reiste jorda rundt alene i et halvt år. Da var det slett ikke alltid kjøleskap å legge insulinet i. Jeg husker jeg var glad da jeg kom på noen hosteller og fikk tilgang til kjøleskap. Men det gikk.

Man merker jo hvis insulinet ikke virker. Christina Bu har brukt insulinpenner i alle år, inntil hun for noen år siden gikk over til pumpe. I fjor vendte hun imidlertid tilbake til penner, da hun fikk prøve sensoren FreeStyleLibre. – Jeg hadde veldig fine verdier med pumpe. Men jeg syns det var mye styr med kalibreringer. Og så er pumpa en svær klump! Jeg liker å gå i kjoler. Det kunne jeg ikke bruke med den dingsen på magen, sier hun og utbryter: – Det må bare være mannlige ingeniører som har laget de klossene der. Kunne de ikke laget dem mindre? Nei, det var mye styr med pumpe. Jeg ble lei. Men jeg er spent på om verdiene fortsatt vil være gode når koronaen er over og det hektiske livet begynner igjen. Jeg hadde gode verdier med pumpe. FRA NAF TIL ELBIL Christina Bu var i sju år miljøpolitisk rådgiver i Norges Automobil-Forbund (NAF). I 2014 gikk hun over til den da bitte lille konkurrenten: Norsk elbilforening.

Da hadde Tesla nettopp kommet på markedet. Elbilforeningen hadde noen få tusen medlemmer, og Bu ble ansatt nummer seks. – Nå er vi verdens største elbilforening. IKKE EGEN BIL Ironisk nok er det ikke lenge siden Bu skaffet seg bil selv. – Jeg har aldri vært spesielt bilinteressert, selv om jeg er fra bygda i Vestfold. Og så jobbet jeg med bilavgifter i NAF. Jeg vet hvor dyrt det er å ha bil, sier hun. Christina Bu er fra Våle, som nå er en del av Tønsberg kommune. Nå bor hun på Rodeløkka i Oslo, noen steinkast fra elbilforeningens lokaler på Youngstorget, og går til og fra jobb. Dermed har ikke behovet for bil vært særlig stort. Men nå har hun altså fått seg bil, mest fordi samboeren trenger den til sin jobb. Det er selvsagt en elbil. Men hvilken modell vil ikke Bu at vi skriver; hun vil ikke at produsenten skal kunne skryte av at de har lederen av elbilforeningen som kunde.

Diabetes 4/2021 49

Bittelitt opptatt?

Apotek 1 Tekstmelding ons. 8. sept., 10:48

Hei! Nå er det på tide å fornye resepten din. Ta kontakt med legen. Hilsen Apotek 1

La oss minne deg på når det er på tide å fornye resepten, så kan du fokusere på hyggeligere ting. Opprett kostnadsfritt abonnement neste gang du er på Apotek 1 eller på apotek1.no/abonnement.

Har du diabetes? Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

Din trygghet. Ha alltid noen tuber innen rekkevidde. • • • • diabetes.no/likeperson

Rask og effektiv Vanntett, solid tube God smak av friske bringebær Lang holdbarhet

Drikkbar glukose gele med frisk bringebærsmak. Utviklet for diabetikere. Virker raskere enn vanlig sukker og andre karbohydrater. Ingen allergener. Trygt for gravide og ammende. 17,5 ren glukose pr. tube. Dosering: En tube til personer over 2 år.

Kjøpes på apoteket (vnr: 931653) Markedsføres av: NNS / Arnika.no Teglverksveien 47 - 3057 Solbergelva - Tlf: 32 24 05 50

Diabetes 4/2021 51

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Kom i bedre form med intervalltrening Å sette den ene foten foran den andre gjentatte ganger, er for mange noe av det vanskeligste vi gjør, og det kan ta mange år med gjentatte forsøk uten at man lykkes. Hvorfor er nettopp denne formen for fysisk aktivitet så vanskelig å få til, og hva er egentlig greia med intervalltrening? Tekst Tore Amundøy Foto Erik Sundt

52 Diabetes 4/2021

Diabetes 4/2021 53

Finn formen

u har sikkert hørt det utallige ganger før: Å løpe er ikke verre enn å sette den ene foten foran den andre gjentatte ganger. Og så er det så effektivt! Du må bare komme over dørstokkmila. Ingenting nytt der altså. Et tips er å avfinne seg med at dette gjør du først og fremst for din egen helses skyld, og ikke fordi du skal delta i noe mesterskap. Når dette er avklart, behøver du altså ikke å ha dårlig samvittighet for at treningsmengden ble mindre enn 20 timer denne uka, eller at du ikke fikk meldt deg på til OL i Tokyo. Bare det å slippe den dårlige samvittigheten er et steg på veien.

GODE SKO Apropos steg, det neste steget er å sørge for at du har gode sko til formålet. Og for-

målet her er å enten gå, jogge eller løpe. Derfor anbefales en joggesko. Denne kan du både gå og løpe med. Har du et par joggesko som du har vært fornøyd med og som ikke har gitt deg noe plager med beina, ta dem med til butikken når du skal ha nye, og be om å få tilsvarende. De fleste fabrikanter fornyer modellen minst én gang i året, så om den ikke er helt lik, kan det fremdeles være samme type. Det er viktig å prøve godt om modellen er «oppdatert» noe, slik at du er sikker på at den fremdeles sitter like godt på din fot. Hvis ikke personalet i butikken har oversikt over hverken modeller eller bruksområde, er det på tide å bytte butikk. Når du er godt skodd, er du klar til å komme deg ut. Er du ikke helt i gang enda, kan se i bladet Diabetes 3/2020 for et komi-gang-program.

INTERVALLTRENING Intervalltrening er an aktivitetsform hvor du veksler mellom aktivitet og hvile. Fordelen er at du kan ha noe høyere intensitet enn om du skulle gjort aktiviteten sammenhengende. Se for deg en fjelltur hvor du skal opp til topps, og har hvile underveis for å orke hele veien opp. Om du er nybegynner med løpesko på beina, veksler du kanskje mellom å gå og jogge. Dette er også en intervalltrening. Er du allerede i gang med treningen din, veksler du kanskje mellom å løpe fort og ha pause, enten i form av å stå på stedet eller være i bevegelse (gå/jogge rolig). Den fysiologiske fordelen med intervalltrening er at du greier å holde høy intensitet over lengre tid til sammen, enn om du skulle gjøre dette sammenhengende. Og høy intensitet gjør at hjertet jobber hardere – og blir sterkere. For at du skal oppnå denne effekten på hjertet, må du ta i så hardt at du synes det er brysomt å prate underveis. Samtidig skal det ikke være så slitsomt at du ikke kan holde på noen minutter, så her gjelder det å prøve seg litt fram. For noen vil denne intensiteten bety at de løper i stor fart, for andre kan det være like slitsomt å gå opp en bratt bakke. Derfor skal du ikke sammenligne intervalltempoet ditt med noen andres.

HVORDAN GJØRE DET ENKELT

Løpeekspert Løpeentusiast Tore Amundøy har over 30 års erfaring med joggesko på beina. I tillegg til sin faglige bakgrunn fra Idrettshøgskolen, er han ekspert på løpesko. Tore gir deg tips til hvordan du kan finne løpegleden.

54 Diabetes 4/2021

Dette skal være enkelt. Varm opp i rundt ti minutter. Er du nybegynner, betyr det kanskje at du går raskt noen minutter, for så å jogge rolig de siste seks–sju minuttene. Når du er ferdig med oppvarmingen og føler at du har fått i gang pulsen og blitt varm i kroppen, ha en ørliten pause før du setter i gang. Bare sånn 30–60 sekunder, så du merker at du har fått igjen pusten og pulsen ikke er kjempehøy. Selve intervallene kan være veldig forskjellige. Du har innsats i form av rask gange/jogging/løping hvor intensiteten er så høy at du puster godt og etter hvert ikke kan føre en avslappet samtale. Så hviler du. Så gjøre du dette flere ganger. ❱ Du kan bruke klokke og ha innsats i for eksempel to minutter med ett minutt pause. Når du bruker minutter, spiller det

Motivasjonsstips

Variasjon: Uansett hvilken form for fysisk aktivitet du velger å bruke tiden på, er det lurt å variere, om ikke i samme trening, så fra én trening til en annen. Dette gjelder intensiteten/tempo, underlaget du løper på, omgivelser og også løpeskoene dine. Det er også bra for å forebygge skader. Noe på øret: Dette er en glimrende anledning til å velge akkurat hva du vil lytte til, uten andre å ta hensyn til. Her kan du velge din musikk, en podkast eller en lydbok som du ellers ikke tar deg tid til å komme gjennom. Før du vet ordet av det, har du tatt en ekstra sløyfe for å lytte gjennom kapittelet eller få med deg hele podkasten. Inspirasjon fra andre: En treningsavtale med naboen eller en treningskompis kan gi deg positiv energi. Eller det kan være historier om noen som har fått til noe ekstraordinært i dine øyne. Inspirerende personer finner du overalt, og kanskje der du aller minst forventer at de er; på YouTube, på nabokontoret, på venteværelset eller i lokalavisen.

2 3

ingen rolle om det er kupert i terrenget og går langsommere i oppoverbakker og raskere nedover. To minutter er to minutter. Og følelsen av å jobbe hardt er den samme. ❱ Du kan bruke en distanse, for eksempel mellom tre lyktestolper, en runde rundt en bane eller noe annet som ikke er for langt, eller et stykke vei/sti hvor du løper frem og tilbake. Det viktigste er at du sammenlagt holder på noen minutter med høy intensitet, gjerne ti minutter eller mer (f.eks. fem– seks ganger to minutter med løping som

til sammen gir 10–12 minutter). Hvilen mellom intervallene skal i denne typen trening være kortere enn arbeidsinnsatsen.

være slitsomt å trene intervaller, men det skal ikke være en evig konkurranse mot deg selv hvor det til slutt blir umulig å lykkes.

MOTIVASJON Og: For at du ikke skal miste motivasjonen, forsøk å variere treningsformen. Du kan for eksempel løpe en runde i kupert terreng, hvor du går rolig i alle motbakker og jogger på flatene/nedoverbakkene. Eller du kan løpe 15 x 200 meter. Ikke gjør det samme hver gang, slik at du føler at du må løpe lengre eller fortere fra uke til uke. Det skal

PROGRESJON Etter hvert som du blir i bedre form, enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil du merke at det går både fortere og at du kommer lengre. Da kan du etter hvert øke antallet intervaller.

Diabetes 4/2021 55

DiabetesPetter svømte Mjøsa på langs:

– Jeg er en person som sjelden gir meg 80 000 kroner ble samlet inn til. Det er over tre ganger så mye som målet, og Petter Havsgård Martinsen er strålende fornøyd. Men å svømme for diabetessaken – det gjør han ikke igjen! TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO ERIK M. SUNDT

56 Diabetes 4/2021

Diabetes 4/2021 57

Fysisk aktivitet har alltid vært en stor del av livet mitt.

t helvete» er den ærlige beskrivelsen Petter Havsgård Martinsen (31) gir på sommerens utfordring. På ti dager svømte han Mjøsa på langs. Fra Lillehammer i Innlandet til Minnesund i Viken. 117 kilometer totalt. – Først og fremst har jeg ikke svømt noe særlig før. Jeg var jo forberedt på at det ville bli tøft, men ikke på hvor ensformig det var å bare stirre ned i det svarte dypet. I fjor, da jeg gikk fra Bergen til Oslo, var det mye vakkert å se på underveis. Jeg kunne høre på musikk mens jeg gikk og møtte mange mennesker jeg kunne snakke med. Men i Mjøsa var det bare meg og tankene mine. Veldig mye av tiden var å se vannet flyte forbi, og det ble ganske tungt mentalt. Det var slitsomt å stå i det hver dag og være innstilt på at «det blir det samme i dag som i går», innrømmer fotballspilleren. SAMLET INN MER ENN TRE GANGER MÅLET Men selv om han ikke kommer til å svømme for diabetessaken igjen, er han mer enn fornøyd med resultatet. Målet var å samle inn 25.000 kroner til Diabetesforbundet gjennom Spleisaksjonen knyttet til svømmeturen. Til slutt endte innsamlingen på hele 80.800 kroner. – De gode tilbakemeldingene fra folk, de oppmuntrende ordene, pengene folk ga til innsamlingen, det var drivkraften som fikk meg til å fortsette de dagene jeg tenkte at «dette er virke-

58 Diabetes 4/2021

lig ikke noe gøy!». I tillegg er jeg en person som sjelden gir meg hvis jeg først har startet på noe og ønsker å få det til. Et annet stort skjær i sjøen ble kampen for å få låne en båt til å følge Petter mens han svømte. Både Petter og broren, som kjørte følgebåten, ble rent utslitt av det daglige arbeidet med å skaffe følgebåt. De hadde i utgangspunktet båt klar før starten på Lillehammer, men den viste seg ikke å virke. – NRK Innlandet var på plass for å dekke starten, og så fungerte ikke båten! Det var pinlig, og jeg fikk ikke startet før på ettermiddagen, forteller Petter, som beskriver båtjakten som en daglig kamp for å overleve. – Ettermiddagene og kveldene skulle vi helst ha brukt til å slappe av, spise og sove godt til neste dags økt. I stedet brukte vi all fritid på å skaffe båt til neste dag. Vi brukte ni forskjellige båter de ti dagene, det sier vel alt … BYTTET ALDRI SENSOR Men blodsukkeret, det oppførte seg stort sett pent hele veien. Bare én av dagene var han lav. Resultatet var en litt gretten Petter som ga korte svar og «ikke var så hyggelig å være rundt».

Jeg skiftet faktisk ikke sensor en eneste gang på hele turen.

Følingssymptomer fikk han likevel ikke. – Det er nok ulikt fra person til person, men for min del ble blodsukkeret veldig stabilt av å være aktiv hele dagen. Jeg spiste frokost og tok noen enheter hurtigvirkende. Ellers trengte jeg minimalt med insulin, forteller han, og tilføyer: – Når jeg spiller fotball og løper i hverdagen, med trening én til to timer om dagen, da setter jeg selvfølgelig mer. Han bruker penn. Pumpe har han ikke vurdert på grunn av den aktive livsstilen. Blodsukkeret monitorerer han med sensoren FreeStyle Libre. Petter hadde tatt med seg en samling sensorer til svømmeturen med tanke på bytte, men våtdrakten viste seg å være god nok beskyttelse. – Jeg skiftet faktisk ikke sensor en eneste gang på hele turen. AKTIV FRA FØRSTE STEG Han vet ikke helt selv når han fikk diagnosen, det husker nok foreldrene best, konkluderer han etter litt nøling. Men en gang i ett-to-årsalderen, var det vel? Diabetes type 1 satte uansett ingen brems på loppene som krøp rundt i blodet på lille Petter fra Bergen. – Jeg har alltid løpt som en tulling etter en fotball – og litt andre ting. Fysisk aktivitet har alltid vært en stor del av livet mitt, sier han. Fana-spilleren forsøker å forklare oss akkurat hva som driver en mann

PETTER HAVSGÅRD MARTINSEN Alder: 31 år, fra Bergen Yrke: Fotballspiller, nå for Fana, tidligere blant andre Mjøndalen, Nest-Sotra og Bryne. Lærer på Hålandsdalen leirskole. Aktuell: I fjor sommer gikk han Bergen-Oslo for å skape oppmerksomhet rundt diabetessaken. I år svømte han Mjøsa på langs.

Diabetes 4/2021 59

til å gå 50 mil Bergen–Oslo og svømme Mjøsa på langs? – Fysisk aktivitet er gøy, det er herlig å bruke kroppen og få opplevelser gjennom egen aktivitet. Og så har aktivitet alltid vært mitt beste hjelpemiddel for å regulere diabetesen, sier han. PÅ HJUL I UTLANDET? På sosiale medier heter han DiabetesPetter. Facebook og Instagram ble flittig brukt i innsamlingen under svømmeturen. Og om selve svømmingen ikke var fullt så gøy, setter han desto større pris på all støtten han har fått fra dem som fulgte ham på turen. – Det er hyggelig at folk er så engasjerte, sier Petter, som alltid har det som mål å være til inspirasjon og vise at man kan drive med krevende aktivitet selv om man har diabetes type 1.

60 Diabetes 4/2021

Veldig mye av tiden var å se vannet flyte forbi, og det ble ganske tungt mentalt.

Hva med neste år? Skal han gå igjen? Sykle, kanskje? Eller bare legge seg ned på en solseng og slappe mest mulig av? – Det kan nok godt hende at det blir noe neste år også, men da skal jeg ha noe fint å se på underveis. Nå har jeg jo vært i Norge to år på rad, kanskje det blir mulig å reise utenlands neste år, gjøre noe spennende i et annet land? Sykling er jeg ikke så glad i. Men det kan hende det blir noe på hjul …

FØLG DIABETES-PETTER @diabetespetter på Facebook @diabetespetter på Instagram Se TV-innslag om svømmeturen i NRK nett-TV Distriktsnyheter Innlandet hadde et innslag om Petter 29. juni. Extra-sendingen fra Norsk Tipping intervjuet Petter til et innslag 17. august.

Diabetes 4/2021 61

Den psykologiske siden

Herr Burde

Eirin Winje Psykologspesialist Ph.d. Privatpraksis i Drøbak

62 Diabetes 4/2021

Jeg vil gjerne introdusere deg for herr Burde. Ja, du har du at det som oftest ikke hjelper så godt i lengden. Det nok møtt ham før. Han hvisker bak øret ditt med jevne fører ofte heller til nye problemer. mellomrom. Han er den som gir deg den urolige følelsen, den følelsen som forsvinner om du ser en episode til på Å HENTE FRAM EN «GODFØLELSE» FOR Å OVERTV, tar en røyk eller en øl. Eller en sjokolade. Det er deilig. DØVE HERR BURDE Da blir han stille en stund. Etter å ha prøvd å dytte bort herr Burde en stund, oppdaFor noen blir han mer aktiv igjen dagen etter. Han kan ger mange at det ikke lenger hjelper like godt å distrahere si «uff, uff, du burde ikke gjort det». Men om du ser litt på seg. Du får behov for å tilføre noe godt for å ikke merke nyhetene, så blir han stille igjen. Kanskje hvisker du tilbake: ubehaget fra herr Burde. Du må gjøre noe som tilfører en «Jeg skal ikke gjøre det igjen». Men om kvelden, når du slags godfølelse, dvs. at det for eksempel aktiverer opioidhar satt deg, så roper chipsen eller ølet igjen. De sier «du eller dopaminsentrene i hjernen. Å spise sukker, korn- eller fortjener da litt godt nå». Herr Burde sier «nei, vi burde meieriprodukter, drikke alkohol eller ha sex gjør som regel ikke». Men du tenker «jeg vil bestemme selv!». Så bestem- dette raskt. Igjen, det er ikke at jeg ikke anbefaler dette, mer du i hvert fall det motsatte av det herr Burde sier. men jeg anbefaler ikke å gjøre disse tingene for å overdøve «Vi begynner på mandag. Eller etter ferien», sier du til herr Burde. Det kan føre til nye problemer, som ulike typer deg selv og herr Burde. Uten at du helt tror på det. Vi vet avhengighet. begge at du har sagt det før. Og du vet at på mandag er du litt for sliten. Da hjelper det med litt søtt før middag eller Å GJØRE SOM HERR BURDE SIER et glass vin. Eller så regner det, og da passer det jo ikke Det kan virke som herr Burde kommer med en god avtale. med noen gåtur. Han sier «du burde gjøre slik, så får du dette». Problemet kommer når du gjør det herr Burde Kjenner du deg igjen? Vi har alle en herr eller fru sier, men så holder ikke herr Burde Burde inne i oss. Den lille stemmen sin del av avtalen. Det betyr at selv som har tatt til seg alle velmenende om du får en kort pause fra ham, så Vi har alle en herr eller råd, og som prøver å påvirke hva vi kommer han sterkere tilbake eller fru Burde inne i oss. Den finner noe annet å mase om. Om gjør. Noen av oss jobber hardt med å få den til å være stille. Enten ved du da svarer med å si at du skal lille stemmen som har jobbe enda hardere for at han skal å distrahere oss bort fra den, gjøre tatt til seg alle noe som vi vet gir «godfølelsen», bli fornøyd, øker risikoen for at du velmenende råd, og som prioriterer det herr Burde sier, på eller noen ganger også å gjøre som prøver å påvirke hva vi den sier. Det er derfor tre hoveden måte som gir ubalanse i livet ditt. strategier, som alle har fordeler og Det øker risikoen for at tvangstangjør. ker og tvangshandlinger kan domiulemper: nere hverdagen din. Likevel er det oftere tilfelle at man gir opp å prøve å få herr Burde forÅ DYTTE HERR BURDE VEKK I innledningen var det flere eksempler på å dytte herr nøyd. Burde bort. Det å distrahere oppmerksomheten bort fra det herr Burde prøver å få oss til å gjøre eller ikke gjøre, HVA HERR BURDE EGENTLIG PRØVER PÅ? fungerer veldig godt på kort sikt. Det kan være å se på TV, Herr Burde har egentlig en god funksjon. Han vil oss vel. trene, krangle, jobbe, spille/game, lese eller sove. Noen av Men når han jobber overtid eller bare på ett område, gir disse tingene er det lurt å gjøre litt av og til. Men dersom han ofte nye, egne problemer. Herr Burde er ofte i kamp du gjør det for å få herr Burde til å være stille, oppdager med andre deler i oss – de delene som er der for å beskytte

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse. oss mot negativitet, og for å øke sjansen for raskt å få gode tanker, følelser og kroppsfornemmelser. Den delen sier ofte: «jeg fortjener noe godt nå, enten som premie eller som trøst». Den kan også si «denne gangen går det sikkert bra med blodsukkeret», «jeg tar jo medisiner, så jeg kan unne meg litt» eller «man må jo kose seg litt også». Selv om herr Burde prøver å hjelpe oss, er det likevel ikke den delen vi bør basere valg på. Valg om hva vi skal spise, drikke eller gjøre generelt, bør baseres på verdier og flere langsiktige mål. Herr Burde er en hjelper, men hoveddelen i oss er den delen som: • Observerer, det vil si legger merke til tankene, følelsene og kroppsfornemmelsene våre • Evaluerer nytten og gyldigheten av det som observeres • Velger atferd basert på verdier og langsiktige mål HVORDAN FORHOLDE SEG TIL HERR BURDE? Det er tre punkter som kan hjelpe: 1. Det første er å øve seg på å legge merke til egne tanker, følelser, kroppsfornemmelser og handlingsimpulser. Skriv det gjerne ned. Når du bli oppmerksom på at herr Burde er aktiv, mister herr Burde litt av styrken. 2. Neste punkt er å øve på å vurdere om det herr Burde foreslår, er nyttig for deg på lang sikt. Svaret vil du kjenne ved å spørre ditt framtidige jeg. Lat som du ser tilbake på dette tidspunktet, enten fra i kveld, i morgen eller fra flere år fram i tid. Hvilke av handlingsalternativene vil du takke deg selv for at du valgte nå? 3. Det siste punktet handler om å velge å gjennomføre alternativet du vil takke deg selv for. Det kan være å si «nei» til deg selv, når du tenker at det hadde vært godt med et kakestykke eller å si «jo, jeg gjør det», når det er tid for tur og trening. Det er svært få som angrer etter at de har gått turen, gjennomført treningen eller sagt «nei, takk» til en kortvarig glede. Vi har alle en herr eller fru Burde i oss. Den delen prøver også å hjelpe oss med diabetesbehandlingen. Ved å øve oss på å se på oss selv og hva vi gjør, vil vi øke sjansen til å velge å gjøre ting som er i tråd med de langsiktige målene og verdiene våre. Vi gjør mer av det somditt framtidige jeg vil være takknemlig for. Så målet blir å gjøre ditt framtidige jeg fornøyd.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk! Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

Diabetes 4/2021 63

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål? Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme! Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

64 Diabetes 4/2021

nettbutikk.diabetes.no

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Besøk vår nettbutikk! Her finner du brosjyrer, bøker og produkter som

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid. Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

gjør hverdagen til de med diabetes litt enklere. Alle medlemmer får 20 %

Vipps 200 kroner til 131293. Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

på hele nettbutikken!

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Diabetes 4/2021 65

Spør oss Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

DIABETESLINJEN

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

Kristian Furuseth Allmennpratiker, Solliklinikken, Jessheim

Hvilke komplikasjoner kan oppstå? SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 2 og ønsker å vite om komplikasjonene nedenfor kan oppstå på generelt grunnlag etter mange år med diabetes? • Tynnfibernevropati (legger) • Skulderproblematikk med smerter, inflammasjoner og frozen shoulder. • Smerter i leggene som ofte kommer om natten (nevropati?) • Pyrea (periodontitt, red.anm.) Hilsen bekymret for komplikasjoner SVAR: Risikoen for å få nevropati øker både med diabetes varighet og hvor høyt blodsukkeret er over tid. Hvor sårbar man er for å få diabetes nevropati, varierer mye. Men har man hatt diabetes i mange år, finner man ofte en viss grad av nevropati. Jeg foreslår at du søker opp nevropati på diabetes.no. Der vil du se at det finnes flere typer nevropati. Det spesielle med tynnfibernevropati er at den gir smerter – spesielt i legger og føtter – samtidig som de fleste testene for nevropati viser normale funn. Behandlingen består av mest mulig normalisering av blodsukkeret og medikamenter som hjelper mot nevropatiske smerter. Dette kan ofte være vanskelig, men det er vel verdt å prøve ut forskjellige medikamenter for å finne det som best kan lindre smerten. Frozen shoulder er en smertefull, stort sett selvbegrensende tilstand i skulderen. Tilstanden varer som regel i seks til tolv måneder og gir både smerter og nedsatt bevegelighet. Frozen shoulder er mye vanligere ved diabetes type 1, uten at det er direkte knyttet til blodsukkernivået. Det er lite man kan gjøre uten å lindre smerten, men heldigvis går det over. Diabetes gir økt risiko for dårlig tannhelse. Det arter seg enten som gingivitt som er en betennelse i tannkjøttet, eller som periodontitt. Dette er en mer omfattende betennelse i tannkjøttet og dypere vev, og ubehandlet kan den føre til at tenner løsner og faller ut. Renhold av tenner og oppfølging hos tannlege er viktig. Har man diabetes, har man en ekstra god grunn til å ha god munnhygiene og følge opp med besøk hos tannlegen. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

66 Diabetes 4/2021

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitetssykehus, Ullevål

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Ozempic når jeg har diabetes type 1?

SPØRSMÅL: Hei! Hvordan er det for oss med diabetes type 1 å bruke Ozempic? Jeg ser på diaforum at flere med type 1 har fått denne. Jeg har forsøkt Mysimba for vektnedgang. Fungerte best de første ukene. Har gått på det fra juni 2020. Har kuttet ut selv, siden effekten er borte. Gikk ned åtte kilo, opp igjen seks kilo til tross for medisin. Spurte behandler om å få Ozempic eller noen av de andre som er godkjent for vektreduksjon. Kunne ikke få noen av dem på grunn av økt fare for syreforgiftning hos oss med type 1. Hvorfor det, når man fortsetter med insulin i tillegg? Jeg har BMI på 35, og den er ikke nedadgående. Og blir avvist på overvektpoliklinikk fordi jeg ikke er tykk nok. Hilsen ei som ønsker å gå ned i vekt SVAR: Indikasjonen (godkjent bruksområde) for Ozempic er diabetes type 2. Effekten av Ozempic på blodsukkeret er først og fremst effekten på glukagon. Det pågår studier med bruk av lignende medikamenter ved diabetes type 1, men slik bruk er ennå ikke anbefalt. Det er også usikkert om det noen gang blir anbefalt. Grunnen til at du spør, er sikkert effekten av Ozempic på vektreduksjon, som nettopp er publisert vitenskapelig. Dosen man brukte i denne studien var langt høyere enn den man bruker ved behandling av diabetes. Bivirkningene av en slik dose er ikke klarlagt ved diabetes type 1, og det finnes sannsynligvis ingen som vil skrive ut slike doser ved diabetes type 1. I tillegg ville det bli veldig kostbart. Denne type behandling vil uansett være eksperimentell med mange usikkerheter. Jeg har ikke grunnlag for å anbefale deg noen spesifikk behandling, men det er nok kirurgi som er det best dokumenterte for deg. Hvis det er slik at du ikke blir operert i det offentlige helsevesenet, kan du eventuelt søke råd ved privat klinikk som utfører slike operasjoner. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Astrid Pedersen Klinisk ernærings fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Sykepleier Diabeteslinjen

Magnus Heum Karlsen Sykepleier Diabeteslinjen

Stabilt blodsukker under trening uten å spise sukker? SPØRSMÅL: Hei! Ved trening med puls over 130 faller blodsukkeret med 1 mmol/l ca. hvert femte minutt. Kan være så mye som at blodsukkeret går ned med 10 mmol/l på 30–40 minutter. Noe av hensikten med treningen er å holde vekta nede, og jeg lurer derfor på tips rundt dette med sukker og trening. Jeg pleier nå å la sukkeret gå høyt og tilføre sukker underveis. Da er det vanskelig å holde vekta, og jeg får liten vektreduserende effekt av trening. Finnes det tips på hvordan en kan tilføre minst mulig sukker ved trening, og hvordan en holder sukkeret stabilt ved trening? Hilsen treningsglad type 1-er SVAR: Ja! Utfordringen er å finne en balanse mellom aktivt insulin i kroppen og energibehov. For å kunne gi deg konkrete råd, måtte jeg visst noe om basaldosen din (pumpens eller langtidsvirkende). Men først om fremst hvordan du håndterer siste måltidsdose, hva du spiser og også hvor lang tid det er mellom måltidet og treningen. Jeg forstår godt at du vil redusere mengden tilført sukker, men betydningen for vekten av den eventuelt tilførte mengden

sukker, er ikke stor. Det du inntar resten av dagen er klart viktigere! Men: Det du uansett bør gjøre, er å redusere mengden aktivt insulin i kroppen mens du trener. Enten ved å redusere måltidsdosen dersom du spiser ganske tett opptil treningen. Eller også hvis du bruker pumpe, stoppe den en time før trening eller redusere basaldosen midlertidig. Dette må du prøve ut systematisk. Mange opplever at på tross av disse tiltakene, må de innta litt sukker i løpet av treningen. En tilleggsfaktor er at noen har en høy dose langtidsvirkende insulin (mer enn 50 prosent av totaldose). De vil nesten alltid oppleve ditt problem. I så fall bør endringer skje i samråd med legen/sykepleieren din. Litt på siden av spørsmålet ditt er dette med å starte med høyt blodsukker. Best utbytte av treningen får du om du starter med et blodsukker ikke høyere enn 10 mmol/l! Jeg håper du bruker sensor. Det vil gjøre det mye lettere å finne den balansen jeg nevnte innledningsvis. Velg en av de neste strategiene, og prøv det ut. Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

INSULIN OG BACKPACKING SPØRSMÅL: Jeg planlegger å reise på backpacking i Asia og Afrika til neste år og lurer i den forbindelse på om dere har noen tips til hvordan jeg kan oppbevare insulinet kaldt på reisen? Jeg kan ikke forvente at det er tilgang på kjøleskap ved alle overnattingssteder. Hilsen Eventyrlysten

SVAR: Hei! Så utrolig spennende med backpacking! Jeg har selv reist mye over lengre perioder i Afrika uten tilgang på kjøleskap. Mitt beste tips er å investere i én, eller flere, kjølemapper av typen «Frio» – gjerne i forskjellige størrelser. Kjølemappene trenger kun kaldt vann for å aktiveres og holder insulinet både trygt og kaldt på reise. Jeg har selv en liten og en stor kjølemappe, slik at jeg til enhver tid har mulighet til å ha med meg kjølig insulin i vesken, samtidig som resten av insulinet oppbevares kaldt ved overnattingsstedet. Ønsker deg en riktig god tur! Med vennlig hilsen Inger-Elisabeth Øien Ungdiabetes nasjonalt Diabetes 4/2021 67

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Hva er normalt blodsukker? SPØRSMÅL: Hei! Hva er normalt blodsukker? Hilsen en som er interessert i blodsukkerverdier SVAR: Det er to forskjellige måter å måle blodsukkeret. Det er blodsukker som måles med enheten millimol per liter (mmol/l), for eksempel det stikket du tar i fingeren. Og så er det langtidsblodsukkeret (HbA1c) som du måler hos legen. Det viser hva blodsukkerverdiene har vært gjennom de siste seks til åtte ukene og måles i mmol/mol. Dette er de generelle anbefalingene for daglig blodsukker når du har diabetes: • mellom 4 og 6 mmol/l om morgenen (også kalt «fastende» blodsukker). Har du diabetes type 2, kan det hende at fastende blodsukker er høyere enn dette. Forhøyet fastende blodsukker betyr lite dersom HbA1c (langtidsblodsukkeret) er

bra og du ikke har symptomer på høyt blodsukker. • mellom 4 og 7 mmol/l før et måltid • under 10 mmol/l to timer etter et måltid Hos mange eldre og skrøpelige personer på sykehjem, med betydelig nedsatte leveutsikter, vil man være fornøyd med et blodsukker lavere enn 14 mmol/l, så lenge de er symptomfrie. Langtidsblodsukkeret, også kalt HbA1c, vises altså i mmol/mol. Tidligere brukte man HbA1c-verdien i prosent, men fra 2018 er mmol/mol brukt som standard. Personer uten diabetes har vanligvis verdier opptil 42 mmol/mol (6 % i gammel målestokk), mens velregulerte personer med diabetes kan ha verdier opptil omkring 53 mmol/mol (7 %). Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c på 48 mmol/mol (6,5 %) eller høyere bør brukes som det primære kriteriet for diabetesdiag-

nose i Norge. Hos noen – for eksempel hos yngre og nydiagnostiserte som forholdsvis lett når behandlingsmålet – kan det være aktuelt med lavere behandlingsmål (HbA1c: 48 mmol/mol, 6,5 %). Har du type 2 med alvorlige komplikasjoner, kan man tenke seg et behandlingsmål for HbA1c på 53–64 mmol/mol (7–8 %) som akseptabelt. Det anbefales individuelle behandlingsmål for blodsukkeret, og legen din vil bestemme hva som er oppnåelig for deg. Her finner du mer informasjon: diabetes.no/diabetestype-1/behandling/blodsukker Vennlig hilsen Magnus Karlsen

Kan jeg drikke lett-/sukkerfri brus? SPØRSMÅL: Hei! Jeg har sett på serien med Ronny Brede Aase på NRK: «Eit feitt liv». I en av episodene snakker han med lege og forfatter Øyvind Torp. Han sier at kunstig søtningsstoffer, som for eksempel i Pepsi Max, vil øke insulinsekresjonen, og derav være uheldig for blodsukkeret. Jeg har tidligere trodd at sukkerfri brus er et godt alternativ (unntatt skade på tenner, kullsyre). Hva tenker Diabetesforbundet om dette? Hilsen usikker brusdrikker SVAR: Jeg er av samme oppfatning som deg, at lett-/sukkerfri brus er et godt alternativ til sukkerholdig brus. Å bytte fra sukkerholdig brus til lettbrus, vil kunne bidra til en betrak-

68 Diabetes 4/2021

telig reduksjon i sukkerinntak og dermed det totale kaloriinntaket. Dette byttet vil derfor kunne ha en gunstig effekt ved overvekt og fedme, og dermed også på diabetes. Sukkerholdig drikke vil (særlig hos personer med diabetes) gi en veldig rask blodsukkerstigning. Hos personer uten diabetes vil dette stimulere til økt insulinutskillelse. Denne raske endringen i blodsukker kan være utfordrende å regulere (både for kroppen selv ved kostregulert diabetes, men også ved bruk av medikamenter). Lett-/sukkerfri brus vil ikke gi blodsukkerstigning, og dermed vil man unngå denne utfordringen. Det er dog funnet i noen studier at lettbrus kan gi en liten økning i insulin, på bakgrunn av at kroppen i første fase av for-

døyelsen (cephaliske fase), kan reagere på søtsmaken og dermed skille ut insulin som forberedelse på karbohydratinntak (og dermed blodsukkerstigning). Dette vil ikke være av praktisk betydning. Den totale insulinutskillelsen henger sammen med det totale karbohydratinntaket/ den totale blodsukkerstigningen. Som med alt annet innen kosthold, bør man forholde seg til «med måte» også innenfor matvarer uten kalorier, slik som sukkerfri brus. Det beste rådet er som alltid å benytte vann som tørstedrikk. Vennlig hilsen Astrid Pedersen

Administreres insulin og GLP-1 analoger likt?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg er farmasistudent og har et par spørsmål angående penner til diabetes. Er det slik at både insulinpenner og GLP1-analoger, eventuelt andre, har samme prinsipp/administrasjonsmåte? På insulinpenner setter man på en kanyle, deretter testspruter man to enheter før man stiller inn dosen man ønsker. Jeg har lagt merke til at blant annet Victoza så og si har samme prinsipp; sette på kanyle og testsprute, men på disse pennene har de egen funksjon for å testsprute. Leste også på Ozempic at man kun testspruter ved førstegangsbruk. Men er ikke meningen at man testspruter for å sjekke om pennen fungerer, men også fordi vi ønsker å fylle opp kanylen? Hvis man ikke testspruter med Ozempic for hver gang man skal ta den, får man da ikke

luft i seg på grunn av at kanylen ikke er fylt med legemiddel? Hilsen farmasistudent SVAR: Det er riktig som du sier at på alle penner – både insulin/insulinanaloger, Victoza, Ozempic osv. – skal man sette på kanylen og sprute ut en liten mengde før man stiller inn dosen. Da sikrer man at dosen man tar er korrekt og ikke blandet med luft. Det er ikke farlig for kroppen om denne luften injiseres så lenge det er en subkutan injeksjon (i underhuden, red. anm.), men faren er at dosen blir feil. For mer informasjon, se instruksjonsfilmene på Felleskatalogen! Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

Kan jeg bruke micro needling? SPØRSMÅL: Jeg er 50 år og har hatt diabetes type 1 i 38 år. Jeg er i god form, trener mye, røyker ikke, bruker insulinpumpe. Behandles også med Levaxin (lavt stoffskifte) og Candesertan (blodtrykksmedisin). Jeg har lest om micro needling med Dermapen, og har lyst til å gjøre dette (hudforbedring, red. anm.). I en av artiklene sto det at det er kontraindisert ved diabetes. Stemmer det? I så fall hvorfor? Hilsen sprek 50-åring SVAR: Jeg har prøvd å finne informasjon rundt dette, og det ser ut som de fleste klinikker spesifiserer at dette gjelder dårlig regulert diabetes. Det skal derfor gå fint hvis du har en godt regulert diabetes og en HbA1c som er innen referanseområdet. Jeg tror at det primært handler om faren for langsom sårtilheling, på grunn av at dermapennen skaper små sår i huden. Hvis du føler deg usikker, så kontakt gjerne en hudlege/lege for å avklare dette før du utfører denne typen behandling. Vennlig hilsen Elin Rebecka Minkkinen Peiponen

Insulinpumpe når jeg har type 2? SPØRSMÅL: Hei! Kan jeg som bor alene og bruker insulinpenn, få innvilget insulinpumpe? På grunn av at jeg har dårlig regulert diabetes og sliter mye med angst? Eller er kriteriene så strenge at man må ha diabetes type 1 (eller LADA) for å få det? Hilsen utrygg type 2-er SVAR: Det finnes personer med diabetes type 2 som bruker insulinpumpe – dette gjelder i

utgangspunktet personer med diabetes type 2 som har lite egenproduksjon av insulin, og som har behov for hurtigvirkende insulin i tillegg til langtidsvirkende insulin (insulinpumper gir kun hurtigvirkende insulin). Insulinpumper søkes om og tildeles i spesialisthelsetjenesten, så du må eventuelt henvises fra din fastlege til sykehuset for en vurdering av mulighet for å få insulinpumpe. Vennlig hilsen Nina Rye Diabetes 4/2021 69

Fri penn Sven Grotdal

Sirkler, på godt og ondt

undt og rundt. Og rundt? årenes måling av C-peptid at jeg knapt har egenproduksjon De 635 meterne rundt det store ute- av insulin igjen. Insulinresistensen derimot, den har jeg aktivitetsfeltet like nedenfor der jeg bor, kan beholdt. Men, og det er blant annet her sirklene kommer noen ganger være nok, andre ganger ikke, inn: Jeg kan gjøre noe med den. Eller jeg kan la være: Jo mindre fysisk aktiv jeg er, jo noen ganger absolutt ikke. De er så godt som paddeflate, med god grus å gå på hele veien, riktignok med ett unntak: flere kilo viser vekta, jo større er insulinresistensen, jo mer Når det har regnet mye eller den siste standhaftige snøen insulin trenger jeg for å holde blodsukkeret i sjakk, jo mer og isen er på vei bort, blir det ene hjørnet til en forvokst fett bidrar insulinet til å danne og lagre i kroppen, jo tynutgave av de sølepyttene vi gjerne hoppet i som små. Da gre blir jeg, jo mindre energi får jeg, jo høyere blir terskeer valget i stedet dyvått gress på innlen for å komme seg ut av siden av svingen. godstolen, jo mindre fysisk aktiv Kanskje er det tilfeldig at tre runer jeg, jo … der blir ganske nøyaktig to kilomeEn ond sirkel er behørig slutDet ligger i slike sirklers tet. ter, selv med den våte snarveien, natur at de er Og det ligger i slike sirklers kanskje ikke. Kanskje kan lokale idrettslaget eller kommunen svare natur at de er selvforsterkende, at selvforsterkende, at på det. Men det gjør det i hvert fall de også kan ses som spiraler, tende også kan ses som lettere å sette opp et «dagens mål» ker jeg, i det jeg nærmer meg det spiraler. de gangene poenget er å bruke hjørnet av 635-meteren hvor jeg har bare et par hundre meter kroppen mer enn å «bare lufte hodet litt»: tre runder, en liten halvhjem. Jeg vet det jo godt fra de time … kanskje kombinert med periodene der sirkelen går riktig tom sekk og en tur innom Spar-butikken på den andre vei, der vekta og insulinbruken går ned i takt med at enersiden av veien, drøyt halvveis i sisterunden? gien og humøret går opp, der jeg kommer meg ut i den frie naturen som jeg er helt avhengig av, der jeg gjerne Rundt og rundt. En runde til? Gidder jeg? Det hender jeg tenker på sirkler når jeg nærmer meg strammer inn kostholdet et hakk eller to når jeg blir ivrig det hjørnet der jeg kan velge mellom å gå opp til høyre nok – og der jeg er krystallklar overfor både meg selv om over gresset og hjem, sette meg på benken rett etter svingen mine nærmeste på at dette, nei, dette er ikke noe som vil og se på den yrende aktiviteten av store og flest små – eller endre seg. Så godt, så tilfredsstillende, så selvfølgelig. rett og slett gå en runde til. Av en eller annen grunn alltid Ja da. Nei da. Når dette skrives, er det bare noen dager til en tett mot klokken. pulsåre i bekkenet skal blokkes ut og jeg forhåpentligvis Gode sirkler og onde sirkler. Jeg vet så fordømt godt hvordan de fungerer, hva for- igjen kan gå så langt og fort at vekta og insulinresistensen skjellen er, hvor lett det kan være å gå fra den første til den får den julingen som må til for å snu sirkelen for alvor – siste – hvor vanskelig det noen ganger er å snu det og gå uten at jeg haltende må stoppe fordi musklene i beinet motsatt vei. Hadde det vært mulig å ta doktorgrad i det, skriker etter det oksygenet de altfor raskt ikke får nok av. kunne jeg sannsynligvis forsvart avhandlingen med glans Å bruke gåstaver og la armene gjøre en del av jobben i og siktet meg inn på et professorat. Jeg vet det både fordi stedet, har hjulpet. Men helt i riktig retning har jeg riktigdet er dønn logisk, og fordi jeg bokstavelig talt og i mer nok ikke kommet meg. Det vil skje snart. Igjen. enn én forstand kjenner det på kroppen. Det er rasjonelt, En runde til? Gidder jeg? Ja da, etter en liten pause på det er emosjonelt – og det er psykologisk. benken. Det er bare å ta tida til hjelp. Etter nå snart 30 år med diabetes type 2, viser de siste

70 Diabetes 4/2021

Gunstig forsikring – kun for medlemmer

Vil du vite mer?

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

diabetes.no/forsikring

•

Nyhet! Tannhelseforsikring

•

Livsforsikring

•

Ulykkesforsikring Spesial

•

Bli Boende-forsikring

Ring oss på 90 49 90 10 eller se

Nettkurs Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende. Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1 Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2 Nettkurs er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Diabetes 4/2021 71

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

SOMMERLEIR PÅ SKJERM 32 ungdommer mellom 12 og 18 år var med da Diabetesforbundet for første gang arrangerte digital sommerleir uka før skolestart. TEKST SVEN GROTDAL

onseptet kan aldri erstatte den fysiske sommerleiren, ingenting kan det. Men kanskje kan det være et supplement for de som ikke får plass når vi arrangerer vanlig sommerleir igjen, antyder prosjektleder Katrine Mariell Karlsen. Erfaringene var litt som ventet: Det tar alltid tid å komme over bli-kjent-terskelen og være i gang med det sosiale på en sommerleir, og når det i tillegg skjer digitalt, er terskelen enda høyere. Noen av de 21 i den yngste aldersgruppen (12–14 år) fikk litt hjelp av foreldre til å komme – og ikke minst holde seg – i gang, men etter hvert gikk det seg til. Trikset var å dele gjengen inn i grupper. – Å plutselig skulle prate foran 20 andre digitalt, kan fort bli for tøft for mange. Så vi

delte de yngste inn i fire grupper, gjennom hele leiren. De elleve deltakerne i alderen 14–18 år ble tilsvarende delt inn i to grupper. Alle fikk utfordringer og FOREDRAG: Nestleder Martine Hemstad Lyslid (t.v.) og tidligere oppgaver de skulle løse forbundsleder Nina Skille inspirerte og utfordret med sitt foredrag sammen, vi hadde inspire- for alle de 33 deltakerne. Foto: Katrine Mariell Karlsen rende foredrag og «søndagsråd», mandag var det spillekveld med Skribbl og sjokolade-quiz, deltakere som har hatt diabetes bare i et par og torsdag oppsummerte og reflekterte vi måneder og som egentlig ikke ville delta, har både i grupper og i plenum, med hygge og brukt sommerleiren til å lære «veteraner» Kahoot til slutt, forteller Katrine, som er om blant annet karbohydrattelling. nestleder i Ungdiabetes nasjonalt. En viktig del av hensikten med en somI løpet av de tre digitale samlingene fikk merleir ble med andre ord ivaretatt – også deltakerne også god anledning til å gi litt av digitalt. seg selv, og blant annet ble det spontant utvekslet erfaringer med ulikt utstyr. Og

Kurs for landsmøtedeltakere Er du deltaker på landsmøtet 29.–31. oktober? Det er ikke rett rundt hjørnet, men du må være godt forberedt. TEKST TORE AMUNDØY

et er påmeldt 227 delegater, inkludert Ungdiabetes i fylkene. I tillegg kommer 44 observatører, valgkomité og kontrollkomité, sentralstyret og Ungdiabetes nasjonalt. Så vil det dukke opp faglige medarbeidere, utvalgsledere, ordstyrere og et stort knippe fra sekretariatet. Nesten 300 samles digitalt – i noen lokal/fylkeslag også fysisk – denne helgen, som har møtestart kl. 11.00 fredag 29. oktober. 72 Diabetes 4/2021

For at du som deltaker skal få en best mulig opplevelse, er det lurt å være forberedt. Forberedt ved å ha oversikt over hva et landsmøte inneholder, hvordan det fungerer og hvem som har hvilke roller. Dette får du mulighet til ved å bli med på et krasjkurs i landsmøtet en av følgende dager: • Tirsdag 21. september kl. 18.00–19.30 • Torsdag 23. september kl. 18.00–19.30 Kurset blir digitalt. Så forberede deg ved å sette deg inn i hvordan dette blir. Både hvordan Zoom fungerer, da det er via Zoom landsmøtet blir overført, men ikke minst: lære deg saksbehandlingsverktøyet DigDem (Digitalt Demokrati) for å vite hvordan du skal kunne avgi din stemme i valg og saksbehandling. Dette har du mange muligheter til, og du kan sette av en av

følgende kvelder: • Mandag 18. oktober kl. 18.00–20.00 • Tirsdag 19. oktober kl. 18.00–20.00 • Onsdag 20. oktober kl. 18.00–20.00 • Torsdag 21. oktober kl. 18.00–20.00 • Mandag 25. oktober kl. 18.00–20.00 • Tirsdag 26. oktober kl. 18.00–20.00 Her får du en gjennomgang om hvordan du oppretter bruker og alle funksjonene du har behov for å bruke under landsmøteforhandlingen. Dette er «nice to know» for alle, og «need to know» for dere som har stemmerett på landsmøtet. Påmeldingslink finner du på nettsiden til landsmøtet: diabetes.no/mer/for-tillitsvalgte/ landsmotet-2021/

Neste frist for innlevering av stoff: 29. september Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

40 mil for treningssamling – Det ble ganske tungt, ja, sier Per Kattem, etter 40 mil på sykkel for å skaffe penger til treningssamling for unge med diabetes. TEKST SVEN GROTDAL

et blir ganske mange høydemetre når du starter på Klett rett sør for Trondheim, tar oppover Gauldalen fra Støren mot Røros og så sykler tilbake via Tydal, Selbu og Stjørdal. 17 timer på sykkelen, 24 totalt.

Og bedre blir det ikke når gradestokken bikker ned på minus nord før Røros i slutten av juni, og det elektroniske girsystemet på den avanserte konkurransesykkelen streiker. – Kaldt på hendene var det også. Jeg hadde bare tynne hansker. Det ble en del plunder! På Røros ble det vurdert å få kjørt opp en annen sykkel, men giret tinte, og den ensomme ferden kunne fortsette. – Faktisk var diabetesen det enkle på turen. Jeg hadde blitt rådet til å få i meg 80–90 karbohydrater i timen, og det fungerte fint. Jeg så jeg hadde en fin blodsukkerkurve, forteller han. 51-åringen fra Orkdal har hatt diabetes type 1 siden han var 15. Han har syklet aktivt de siste

ti−elleve årene og vet godt hva trening og diabetes kan skape av trøbbel, ikke minst følinger. Derav også motivasjonen for den strabasiøse sykkelturen. – Jeg tror mange unge med diabetes sliter med trening, og jeg håper å få i stand en treningssamling med de beste foredragsholderne, Robin Bryntesson og Stig Mattsson, en gang i 2022. Så sykkelturen var til inntekt for det, sier Per Kattem. I skrivende stund kan han registrere 13.200 kroner på Vipps-kontoen. Og, understreker han: Det er fullt mulig å bidra videre. Vippsnummeret er 138044.

HELL STASJON: Turen gikk innom turistattraksjonen Hell stasjon, kjent for sin «Gods expedition». PUST I BAKKEN: Påfyll er viktig på krevende langtur. Diabetes 4/2021 73

Fem punkter til ny Nasjonal diabetesplan Ved nyttår utgår Nasjonal diabetesplan. Diabetesforbundet jobber aktivt for å få et best mulig innhold i den neste. TEKST SVEN GROTDAL

Diabetesbehandlingen i Norge har fått et løft på flere områder de siste årene, mye takket være nettopp Nasjonal diabetesplan. Dagens plan kom på plass i 2017 etter at Diabetesforbundet kjempet for den i mange år. Tanken var at ved å systematisere diabetesarbeidet, ville alle med diabetes få bedre behandling og oppfølging. I tillegg var et av målene å forebygge at flere får diabetes. Dette er noe av det som har skjedd siden planen ble satt i verk for snart fire år siden: • Bedre systemer for både behandling og opplæring i egenbehandling • Bedre tall i statistikken for HbA1c hos både voksne og barn • Økt bruk av blodsukkersenkende medikamenter • Tettere kontakt og mer samarbeid med Helsedirektoratet og fagmiljøer • Konkrete prosjekter nedfelt i planen, blant annet nytt system for netthinnefo-

tografering, foreldreveiledning og nettkurs for nye med type 2 Men hva med de neste fire årene? Dette er noen av punktene Diabetesforbundet mener er viktig å prioritere i en ny plan: 1. Fortsette jobben for god behandling og egenbehandling. Noen får god oppfølging og opplæring fra helsevesenet, mens andre blir for mye overlatt til seg selv. Det må jobbes for at de tiltakene og retningslinjene som er iverksatt, følges over hele landet, og at beste praksis blir gjeldende praksis. 2. Satse mer på folkehelse og forebygging. Dette var også et mål i dagens plan, uten at det har hjulpet nevneverdig. De siste 20 årene er antall personer med diabetes type 2 i Norge doblet, og mye av årsaken handler om overvekt og fedme. 3. Styrke poliklinikkene. For få jobber med diabetes på sykehusene. Samtidig krever

nytt avansert utstyr mer tid av leger og sykepleiere. Kapasiteten er rett og slett sprengt mange steder. For de som har type 2 og trenger ekstra oppfølging på sykehus, er det spesielt vanskelig. 4. Helsepersonell må lære mer om diabetes. De fleste med type 2 følges opp av fastlegen. Derfor er det viktig at fastlegen får anledning til å lære om moderne diabetes-behandling. Det samme gjelder for dem som jobber på sykehjem, hjemmebaserte tjenester og i institusjoner. 5. Få på plass et system for å ta vare på føttene. Altfor mange med diabetes får problemer med føttene sine, og noen ender opp med å måtte amputere. Dette kunne vært unngått dersom vi hadde et bedre system for fotbehandling i diabetesomsorgen.

Nettkurs for eldre-pårørende Takket være 550.000 kroner fra Stiftelsen Dam skal Diabetesforbundet utvikle nettkurset «Er du pårørende til en eldre med diabetes?». TEKST SVEN GROTDAL

Initiativet til kurset er tatt av Omsorgsutvalget i Diabetesforbundet. Dette utvalget ble oppnevnt i 2019 og skal representere stemmen og interessene til de som ikke kan 74 Diabetes 4/2021

behandle og/eller administrere sin egen diabetes. Utvalgets andre målgruppe er de som ivaretar det som for andre med diabetes tilsvarer egenbehandling hos denne gruppa, blant annet pårørende. Målet med prosjektet er å gi økt kunnskap for pårørende til eldre med diabetes for å sikre en god hverdag med diabetes i alderdommen – og dermed sikre at det økende antall eldre med diabetes skal kunne opprettholde god psykisk og fysisk helse når deres omsorgs- og pleiebehov øker. – Dette er et område med et skrikende

behov for økt kunnskap. For å sikre en god hverdag med diabetes i alderdommen, er det nødvendig at de nærmeste pårørende har basiskunnskap om diabetes og kjennskap til hvordan håndtere ulike situasjoner, understreker organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen. Hun tror nettkurset vil bli en stor ressurs for oss i Diabetesforbundet. Kurset kan brukes i flere fora og møteplasser, lokalt, fylkesvis og nasjonalt. De tillitsvalgte kan eksempelvis bruke elementer av nettkurset på sine møteplasser og arrangement.

Fra forbundslederen Sverre Ur

Klar for en aktiv høst Familiedag med støtte Med støtte fra Diabetesforbundet Viken kunne Jakob Jahr Osheim (5) kose seg i familiepark i sommer. Fylkeslaget i Viken tilbød støtte til familiedager, når pandemien gjorde større samlinger for barn med diabetes umulig. Pappa Thomas Jahr Osheim og mamma Victoria i Bærum takket ja, og dermed kunne Jakob og lillesøster Norah (3) dra i Namskogan familiepark i Trøndelag når de var på besøk hos bestefar i området. Jakob og søster storkoste seg både med dyr og aktiviteter, var tilbakemeldingen fra takknemlige foreldre.

e fleste av oss har i år hatt en god sommer med mye sol og varme, og vi er godt rustet til en ny høst- og vintertid. Pandemien er ikke over, vi har fått nok en ny variant av viruset, men mange er nå vaksinert, og angrepene er mildere og færre enn tidligere. Landsmøtet i oktober nærmer seg, og vi er i full gang med forberedelser. Vi vil gjennomføre dette slik vi har planlagt det lenge, altså en digital variant som tar høyde for pandemisituasjonen. Skifte av generalsekretær skjedde i månedsskifte juli/ august. Vi takker Bjørnar for lang og god innsats og ønsker Anne-Grete velkommen og lykke til med nye oppgaver. Diabetesforbundet står overfor stadig nye utfordringer – tilgang til nye og bedre medisiner for alle med type 2 og teknisk utstyr til de av oss som har type 1. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. Selv om vi har oppnådd mye de senere årene på utstyrssiden, så må vi jobbe ekstra hardt nå for å få tilgang til pumper og sensorer som allerede finnes på markedet, og som kan forbedre vår livskvalitet ytterligere, men som ikke er tilgjengelig for oss ennå. I disse dager hører vi mye om klimatiltak og bærekraftige samfunn. Helse er en del av dette. Diabetes brer om seg både nasjonalt og globalt brer om seg både nasjonalt og globalt, og vi må bidra i det forebyggende arbeidet sammen med de andre foreningene for ikke-smittsomme sykdommer, for å redusere veksten. Både den helsemessige kostnaden for den enkelte og den totale samfunnskosten for diabetes er meget høy. Det har nylig blitt laget en omfattende rapport om dette temaet som vil bli brukt i det videre arbeidet, og det antas at våre myndigheter også vil jobbe for å snu den oppadgående trenden og få langtidskostnadene ned. Høstsemesteret er vanligvis en god periode for diabetesarbeid, og selv om vi fortsatt har noen begrensninger, ønsker jeg dere alle lykke til med gode arbeidsøkter. Hilsen Sverre Ur

Foto: Privat Diabetes 4/2021 75

MEDIEBILDET

Får ikke dekket sensor fordi han har type 2 Alle diabetes type 2-pasienter med behov for sensor bør få dekket kostnadene, mener Diabetesforbundet.

ontinuerlig blodsukkermåling (CGM), ofte kalt sensor, har forenklet livet til mange med diabetes. I 2019 kom endelig sensorer under statens refusjonsordning, og personer med diabetes type 1 slipper nå å betale for utstyret. For personer med diabetes type 2 er saken derimot en annen, noe Pål Ekker fortalte til tv2.no i august. Pål har diabetes type 2, sliter med et ustabilt blodsukker og behandles med insulin. Det innebærer at han må stikke seg i fingrene rundt ti ganger hver dag. Han har tidligere brukt sensor og var svært fornøyd med det, men etter at han ble pensjonist, har han ikke lenger økonomi til å betale utstyret av egen lomme. Diabetesforbundet mener at Pål og andre med diabetes type 2 som har nytte av en slik sensor, burde fått dekket det på lik linje som de med type 1. – Det er ikke alle som har behov for det, men for de som trenger det, er det helt nødvendig utstyr. Det skal man ikke betale fra egen lomme. Det er uakseptabelt, uttalte daværende generalsekretær Bjørnar Allgot til TV2. Derfor jobber Diabetesforbundet for at flere med type 2 skal få dekket kostnadene for sensor. Dette er en form for egenbehandling som kan gi mange en langt enklere hverdag, og som på sikt kan spare både enkeltpersoner og samfunnet for kostnader knyttet til komplikasjoner. Helse- og omsorgsdepartementet skal se på hvordan nytt utstyr og forbruksmateriell som anses som folketrygdens finansieringsansvar, skal vurderes for opptak i blåreseptordningen. Det tas sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2021.

76 Diabetes 4/2021

LIVET UTEN SENSOR: Pål Ekker stilte opp i en sak på tv2.no og fortalte om forskjellen på livet med og uten sensor. Tidligere betalte han selv. Etter at han ble pensjonist, kan han ikke lenger betale det som kreves. Foto: faksimile tv2.no

Rot med vaksineprioriteringer «Personer i risikogrupper skal prioriteres for koronavaksine». Det har vært gjennomgangstema siden vaksineringen startet på tampen av 2020. Til tross for dette ble Diabetesforbundet jevnlig kontaktet av personer med diabetes som opplevde å ikke bli prioritert etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Noen fikk høre at diabetes slett ikke var noen risiko-årsak. Fredrik Pettersen var en av dem som ble fortalt at han hadde et så godt regulert blodsukker at han måtte finne seg i å vente. – Det er helt håplaust å begynne å tulle med den lista som styresmaktene har sett opp. Det er alder, overvekt og underliggande sjukdom som skal prioriterast, i den rekkefølgen. Det er viktig at ein held seg til den rekkefølgen no og ikkje startar med eigne vurderingar, sa daværende generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot til nrk.no

og NRK Radio. Han pekte på at diabetes er rapportert som å være en av de vanligste sykdommene for koronapasienter med alvorlig sykdomsforløp, og han oppfordret fastlegene til å sette seg skikkelig inn i retningslinjene.

Saken nådde bredt ut og ble sitert i en rekke lokalaviser. Det er grunn til å anta at den også nådde fastlegene, for antallet meldinger om feilprioriteringer ble heldigvis drastisk redusert.

MÅTTE VENTE: Fastlegen mente at Fredrik Pettersens blodsukker var for godt regulert til at han kunne prioriteres i vaksinekøen, til tross for at FHIs anbefalinger sa noe annet. Foto: faksimile nrk.no

Fikk mediene på kroken

MEDIEVANT: Petter Havsgård Martinsens ferd nedover Mjøsa til inntekt for diabetessaken ble omtalt i en rekke medier. Her i Bergens Tidende. Foto: faksimile Bergens Tidende.

Å svømme Mjøsa på langs er ikke for hvem som helst. Man skulle i hvert fall ikke tro det var for en som ikke er spesielt flink til å svømme, og som i tillegg har diabetes type 1. Så er heller ikke Petter Havsgård Martinsen, også kjent som DiabetesPetter noen hvem som helst, noe mediene vet å sette pris på. Petters ferd nedover Mjøsa skapte overskrifter både i VG, Bergens Tidende og en rekke lokalaviser, og fikk også tid både på radio og TV i NRK. I tillegg merket produksjonsselskapet Fabelaktiv, som produserer innhold til Extra-sendingen på NRK, seg innsatsen til den spreke bergenseren. Innslaget ble sendt på NRK 17. august. I tillegg til å være et forbilde for alle med diabetes, er Petter et glimrende eksempel på at det finnes utallige måter å både opplyse om diabetes og skape blest om diabetessaken. På toppen av det hele samlet han inn hele 80.000 kroner til Diabetesforbundet. Vi heier på Petter og venter spent på neste påfunn. Diabetes 4/2021 77

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Klarsignal for fysiske arrangementer Diabetesforbundet har åpnet opp for fysiske arrangementer igjen fra 1. august, etter å ha hatt strenge smitteverntiltak i over ett år. Lokale tiltak og FHIs krav til arrangementer gjelder. I lys av sommerens smitteutvikling – med delta-varianten av viruset – gjorde Diabetesforbundets medisinske rådgivere en ny vurdering i begynnelsen av august, men de endret ikke standpunkt: De generelle anbefalingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) gjelder, også for personer med diabetes. Det betyr at Diabetesforbundet står ved beslutningen fra juni om å gjenåpne for arrangementer i takt med resten av samfunnet. Fra 1. august ble det dermed åpnet igjen for at både lokal- og fylkeslag, Ungdiabetes og barne- og familieutvalg kan gjenoppta styrearbeid og skape møteplasser lokalt og regionalt. Men hovedregelen om at nasjonale arrangementer er digitale ut 2021, videreføres. Vanlige smittevernregler gjelder – altså eventuelle lokale tiltak og Folkehelseinstituttets anbefalinger og krav:

• Du må sjekke din kommunes nettside for å undersøke om det er satt inn særskilte lokale tiltak der du bor. De strengeste skal alltid følges. • Du må følge krav om antall deltakere og avstand mellom deltakerne. • Personer som ikke er beskyttet og som kommer fra områder med høyt smittetrykk, bør ikke oppsøke arrangementer i andre kommuner. Og: Som vi alle er kjent med, endres retningslinjene ganske raskt. Det er lurt å ha dette i bakhodet ved eventuelle bestillinger av eksterne lokaler – og følge med på oppdateringer. Foreløpig er ingen fysiske arrangementer på plass, men vi regner med at Kalenderen i neste utgave blir mer innholdsrik. I mellomtiden finner du oppdatert informasjon om arrangementer i ditt fylke på diabetes.no/tilbud-til-deg/fylkes-og-lokallag Som et ledd i digitaliseringen arrangerer Diabetesforbundet også flere kurs og webinarer. Informasjon om disse legges ut på diabetes.no/tilbud-til-deg/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Nordland Leder

Johnny Snapa 926 55 910 nordland@diabetes.no

NORD Troms og Finnmark

Lyngen og Storfjord

Bodø og omegn

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004

tnilsen9@gmail.com

ekj1962@gmail.com

Leder

Midt-Troms

Indre Salten

Hege K. Sørensen

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Leder Anita Navjord. 979 86 821

971 78 215

kjelljar@online.no

anitanavj@hotmail.com

tf@diabetes.no

Nordkapp

Lødingen og omegn

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

Alta og omegn

u-thom@infranord.no

grete.pe@online.no

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Nord-Troms

Narvik og omegn

ingvar.hauge@diabetes.no

Birger Johnsen. 959 71 496

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Balsfjord og Malangen

birger.johnsen@nordtroms.net

solbolle@hotmail.com

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Porsanger og Karasjok

Nesna, Lurøy og Træna

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

Leder Raymond Lillevik. 470 22 104

Guovdageainnu-Kautokeino

britkirstias@gmail.com

ralil@kvn.no

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Sør-Varanger

Nord-Salten

edelmarit@yahoo.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Hammerfest og omegn

pekaglud@online.no

saritha@saritha.org

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982

Tromsø og omland

Meløy og omegn

bjornar-leon@fikas.no

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

Harstad og omland

slaatbraten@gmail.com

reidunlovise@gmail.com

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no

78 Diabetes 4/2021

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Rana

Stjørdal og omegn

Askøy

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

Leder Lars Tore Haugan. 909 99 601

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

hai1973@live.no

lars.tore.haugan@diabetes.no

siv.karlsen@live.no

Sandnessjøen og omegn

Trondheim og omegn

Bergen

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

helge.emilsen@hotmail.com

jeanette.grostad@gmail.com

jarledell1@gmail.com

Sør-Helgeland

Verdal

Gloppen

Leder Johnny Snapa. 926 55 910

Leder Leif Haugan. 913 40 335

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

johnny.snapa@gmail.com

lemarhau@online.no

helgebjornarh@gmail.com

Vefsn og omegn

Ytre Namdal

Flora og Bremanger

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

Leder Åge Husby. 995 14 555

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784

kjelteig@online.no

agehusby@hotmail.no

thereselh@hotmail.com

Vesterålen

Indre Hardanger

Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no

Møre og Romsdal

Vest-Lofoten

Kontaktperson Øyvind Skråmestø. 416 48 122 vestland@@diabetes.no

Høyanger og omegn

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Leder

Leder Vidar Myren. 913 11 283

vestlofoten@diabete

Jonny Rønning

myrenvidar@gmail.com

916 99 812

Indre Nordfjord

mr@diabetes.no

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

MIDT-NORGE Trøndelag

nilsanders63@hotmail.com

Kristiansund og omegn

Kvam og Jondal

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder

ceci-r@online.no

ndolve@online.no

Øivind Haugberg

Molde og omegn

Leikanger, Sogndal og Luster

950 37 237

Leder Anton Iversen. 900 96 091

Leder Edel Olstad. 900 42 682

troendelag@diabetes.no

post@antoniversen.no

fotedel@online.no

Rauma

Midthordland

Grong og Snåsa

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

jronning65@gmail.com

ingjerd11@gmail.com

rwa@ronnywollert.no

Sykkylven og Stranda

Nordhordland

Holtålen, Os og Røros

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

sykkylvenogstranda@diabetes.no

heget27@hotmail.com

andaberg@roros.net

Søre Sunnmøre

Sotra og Øygarden

Levanger og omegn

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

rroyset@hotmail.com

oystein.stromo@bkkfiber.no

oivind.haugberg@ntebb.no

Ålesund og omegn

Sunnhordland

Namsos og omegn

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

i-roerh@online.no

alfhelge1806@gmail.com

Voss og omland

oddvar.eidsmo@live.no

Orkland Leder Astrid Kjøren. 468 52 427 midtresortrondelag@diabetes.no

Kontaktperson Thomas Sjøflot. 917 59 627

VEST Vestland

thomassjoflot@live.no

Steinkjer og omegn Leder Åge Wågø. 905 47 180

Leder

age.wago@ntebb.no

Øyvind Skråmestø 416 48 122 vestland@diabetes.no Diabetes 4/2021 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Rogaland Leder

Vennesla

Elverum og omegn

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

gaustadbjorg@gmail.com

oevers@online.no

Gjøvik/Toten

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Vestfold og Telemark

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net

Hadeland Dalane

Leder

Leder Aud Egge. 452 41 105

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

Wibekke Haugen Hansen

aud.egge@gmail.com

oddvar.haaland@kleppnett.no

922 80 441

Hamar og omland

Haugesund og omegn

vt@diabetes.no

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167 elsekarinford@gmail.com

Leder Ståle Skarstad. 911 89 480 stale.skarstad@gmail.com

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Jæren

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

oddvar.haaland@kleppnett.no

Horten og Nordre Vestfold

Land

Sandnes, Gjesdal og Sola

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

leif-bjarne.undem@moelven.no

Kragerø og omegn

Lillehammer

Stavanger og omegn

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

Leder Anne Hinna. 415 67 818

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

annehinna@outlook.com

Larvik

Midt-Gudbrandsdal

Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

oledahle@bbnett.no

mayhelenolsen3@gmail.com

Notodden og omegn

Midt-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

hebakke@hotmail.no

anneliseskaret@yahoo.no

Sandefjord

Nord-Østerdal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

oeikrist@outlook.com

havardh@snikende.com

Leder

Stokke

Odal

Monica Urdalen

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

906 61 711

frank.geir.hamre@gmail.com

tommybrattbo@hotmail.com

agder@diabetes.no

Tønsberg og omegn

Ringsaker

SØR-ØST Agder

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

Arendal, Froland og Grimstad

annebrittdamman@hotmail.com

aroeve@online.no

Leder Anne Rostad. 414 62 821

Barn og unge i Vestfold

Solør

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Iveland, Evje og Hornnes

tkirkhus@hotmail.com

rolfiottolie@gmail.com

Valdres

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932 trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Innlandet

sivmslet@gmail.com

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Leder

Lister

Karianne Valldal

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

959 61 099

niare@online.no

innlandet@diabetes.no

Mandal og omegn

Viken Leder May Kværnstuen

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580

Brumunddal

416 32 423

lok_34@hotmail.com

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

viken@diabetes.no

Risør og Gjerstad

solvi.hanserud@gmail.com

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042 stale.sjaavaag@gmail.com

80 Diabetes 4/2021

Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Asker og Bærum

Kongsberg

Øvre Eiker

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

vigdistangen1957@gmail.com

ingar.storholt@elite.as

imarlien@online.no

Aurskog-Høland

Lier

Øvre Numedal

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

annfjell@hotmail.com

lier@diabetes.no

gunvort.thorsrud@gmail.com

Drammen og omegn

Modum

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

Leder Steinar Meen. 958 85 219

terje.karlsen@fellesforbundet.no

steinar.meen@gmail.com

Follo

Moss og omegn

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder Karin Johnsen. 930 62 424

Leder

follo@diabetes.no

diabetes.moss@gmail.com

Britt Martha Henne

Fredrikstad og omegn

Nedre Romerike

916 28 693

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

oslo@diabetes.no

anne.g-l@jpharo.net

cathrine.juul@iss.no

Halden og omegn

Ringerike

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

oslovest@diabetes.no

reidun.r.a@dukamail.no

ingeborg.stensli@usn.no

Oslo Øst

Hallingdal

Sarpsborg og omegn

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

bjorn.andresen@jansaugen.no

terje.lyseth@e-co.no

marit.heiberg@so-hf.no

Barn og unge i Oslo

Indre Østfold

Sigdal og Krødsherad

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Leder Line Borgås. 402 49 152

Leder Lars Foss. 926 17 096

beate@bbglede.no

lineborgaashagen@gmail.com

laf2@online.no

Oslo

Oslo Vest

Trenger du tips til et sunnere kosthold? Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 4/2021 81

Den gang da

I denne utgaven av Diabetes tar vår joggeentusiast Tore for seg intervalltrening i Finn formen-spalten. Men han er ikke den første. I spalten «Nytt fra legefronten» − Diabetikeren 9, 1970, tok de også opp jogging som helsefremmende tidtrøyte. Men den gang var det viktig å først be legen om lov. Og hadde du først fått lov, var det beste tipset å etterligne en hest. Klar, ferdig, trav!

JOGGING Jeg er sikker på at det er flere mennesker som gir opp å jogge fordi de synes det er kjedelig enn fordi det gjør dem trette. Min egen erfaring er at det kan være riktig morsomt å jogge, og det er grunnen til at jeg gjerne vil gi noen gode råd. Selvsagt bør De snakke med deres lege før De begynner. Hvor fort jogger De? Den beste rettesnor jeg har funnet, er å løpe omtrent så fort at De kan etterligne de jevne «klipp-klapp» fra hesten foran en gammeldags melkevogn. Men siden det blir stadig færre som har anledning til å foreta en slik sammenligning, får jeg heller anbefale Dem å telle. Hvis det er vanskelig å uttale de to- og tresifrede tallene, løper De for fort. (…) Husk at jogging er ingen konkurransesport. La Dem ikke lure av overlegne bemerkninger om at «jeg feier unna et par kilometer hver eneste dag».

Neste utgave av

kommer 26. oktober 2021 82 Diabetes 4/2021

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Det finnes en kur for diabetes Og tro meg, den ligger milevis unna både stamcelleforskning, lavkarbo, kyanittkrystaller og helbredelse ved bønn. Kuren er en bortgjemt avstikker i Gudbrandsdalen, opp ei østvendt åsside av granskog, vindskeive låver og fersk kumøkk, der den til slutt åpenbarer seg som en duvende kjempe i septembersola, om lag 1100 meter over havet. Men kuren er også som ei navnløs moltemyr, eller hulrommet med gamle kjærlighetsbrev under gulvplanken på kammerset. Den er min hemmelighet. Og her er jeg akkurat nå, en bitteliten mann i et uendelig kurbad av høgstaudeeng, sauebeite, setrer, myr og blåbærmark. Det får så være at alt for mye gran med invasjonspotensial har forvilla seg hit over tregrensa. Ingen kur er helt feilfri. Men diabetesen min finnes ikke her, for i paradis er alt den består av uten betydning. Blodsukkerovervåkning, komplikasjonsfrykt, nevropatismerter og sjokoladeskam, alt dette forsvinner når jeg kommer hit. Her oppe betyr ikke «proteiner i urinen» annet enn hvor mange ekko det kaster tilbake når jeg brøler det ut mot Våsdalsknappen. Tilværelsen og tidløsheten er all den behandling jeg trenger. Her oppe. Men sannelig, det er mulig å få føling her også. Men det utgjør ikke noe problem. Jeg bare dumper ned og blir i ett med mosaikken av bakkelendte høstfarger mot himmelbrynet, mens jeg tygger sakte på en klissen Meller og filosoferer: I mitt neste liv skal jeg bli en høstfarge, uten bekymringer, uten føling, uten timeavtaler. Og alle som får øye på meg, de vil si: Dette har sjel! Slik bare gyllent solstreif, yr og fjelluft kan gi noe sjel. Piping fra CGM-avleseren eier

ikke sjel, det gjør heller ikke en perfekt HbA1c. Og slik skulle altså øyeblikket avbilde en ubetydelig fyr liggende på ryggen i lyngen, slafsende besatt på ihjelsukret gummi arabicum mens han noterer ned alt dette på iPhonen, som dessuten passe fjollete holdes på strake armer rett mot sola, slik at han skal unngå å bli blendet. «Jaså, du ligg der i kreklingen og glor?» Plutselig står han der, den gamle karen i snekkerbukse og vestvendt skyggelue fra Felleskjøpet. Elghunden hans peser blidt og lar tunga forsyne seg av fjeset mitt. Det smaker nok Meller. «Ja, enn du da, på tur innover mot Djupen?» prøver jeg meg kjapt og stedegent, mens jeg reiser meg og gnir vekk hundesikkel fra munnen og børster vekk vegetasjon som har klort seg fast til klærne. «Å nei, e ska’ nok lenger enn som så. Både e og bikkja treng turen, hårr dag, vi gir oss i hvert fall itte før Lyngkampen.» Han nikker med et «Du fæ’ læva væl» og labber videre inn i horisonten av kratt og bjønnskjeggmyr, med hunden byksende fra side til side i lykkerus. Et vindkast tar tak i gjenklangen fra praten, og blåser den rett inn i hjerterota. Vel var samtalen kort og uten større betydning, men allikevel med mer helbredende ånd og kontentum enn all verdens webinarer på Zoom. Det finnes en kur for diabetes. Kuren er kortvarig, men den finnes. Og i mitt neste liv skal jeg bli en høstfarge, det er i hvert fall helt sikkert.

BRENSEL

HUNNDYR

UTVEKSLINGSTRINN

IDDELTA I KAMP RETTSANLEGG LOKKEMAT

GI PLASS! SKINNENDE

BRAK STENGNING OFFISERSGRAD OVNSAVFALL

Takk for minnegaver Vi takker for minnegaver som kom inn ved

AMATØRMESSIG

MANIPULASJON

følgende bisettelser og begravelser: Kåre Lervik Magne Melvin Hovda Bjørg Elverhøi Harald Christensen Else Marit Amundsen Geir Fjeldheim Fredrik Bøe Løken Nils Henrik Døli

SUPPORTER

MARITIM HARDHAUS

TENKE

BUNADS- MARK PÅ UNDERKJOLE KROKEN

HEST

ARR

KIOSKVARER

SMALT FELT

NORSK KYSTBY

GOOGLING OPPSTÅ SOVELYD

TREG

TALL

OVERSIKT

NATURULYKKE

REKKE

MYLDRE

FORTROLIG

FRONTGRUPPE

BETRAKTE

TELTTYPE

DESSERTKAKE

KORT

TID KAMPFOR LÆRING SPORT

MUSIKALSK VERK

NYDELIG

TÆRE STYREMIDDEL

MILD

Karin Linnea Tangestuen

BESTANDDEL

Bjørn S. Aarstad Torgeir Salbu Rolf Johannes Aardal Unni Naas

LAGERBYGNING MAMMA

SANT OG RIKTIG GI TILSAGN OM

Rolf Søreng Ingliv Arnesen

TA PÅ KLÆR

SJAKKBRIKKE

Siw Sundal Rhoar Øyvind Klepp Heilien

MARIN DYREART

MATCHE AVFALLSSTOFF

LITTERÆR AKTØR

HURTIGHET

SLARKETE

KIRKESANG

DRIKK

FARGE

GAME

Glenn Ødegaard

YOUTUBEBRUKER

Rolf Christian Heitmann Karsten Egil Andreassen

VERDENSBY

BARNSLIG

ÆRESBEVISNING

DEN SLAGS PLAFFE NED

DiabeteX 4/2021 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt. Frist: 29. september Navn: Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d onasjon

Adresse:

til diabetesforskning eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Vinnere av DiabetesX 3/2021 Harald Nilsen, Oslo Bjørn Marthinsen, Sandefjord Eli Hjerpekjønn, Sem Diabetes 4/2021 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Gunnar S. Bolling

DÅRSKAPSSYMBOL

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet. 1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse. 1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv. 1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler. 1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert. 1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet. 2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

Med din hjelp fortsetter vi kampen Verv en venn idag. Se mer på diabetes.no/verv

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang. 2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang til insulinpumper og sensorer. 2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris. Les mer på diabetes.no/100