Issuu

NR. 4 / SEPTEMBER 2019 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Slik får du gode søvnvaner Tips til slitne foreldre

12 SIDERS TEMA

Den viktige

søvnen Ekspertenes beste søvnråd

LEGEMIDDELMANGEL

FROKOSTBLANDINGER

TRIM MED STRIKK

SOMMERLEIRER

Nå blir den enda bedre.

STRIMMELFRI TEKNOLOGI

Følger IKKE med i Accu-Chek Mobile/testkassettesken. Kjøpes separat. Se www.accu-chek.no

Nå kan du koble Accu-Chek Mobile til mySugr appen med den nye Accu-Chek trådløs adapter! Finn ut mer om strimmelfrie Accu-Chek Mobile på www.accu-chek.no

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem

Mer frihet med en hverdag i balanse Enten man ønsker å leke uavbrutt eller trenger muligheten til å sette bolus mens man er opptatt på jobb, er Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem en fleksibel og diskret løsning. Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem lar deg velge mellom ulike infusjonssett, kommer med ferdigfylte insulinampuller og har enkel, intuitiv navigasjon. Insulinpumpesystemet er enkelt å lære seg og lett å bruke. Snakk med legen og finn balansen mellom det som er enkelt og det som er sikkert på accu-chek.no

FOR DEG SOM BENYTTER HURTIGVIRKENDE INSULIN

FREESTYLE LIBRE 2

MED VALGFRIE GLUKOSEALARMER

FreeStyle Libre 2-systemet med valgfrie alarmer åpner for at du med diabetes selv kan velge hvordan du vil bli varslet når for lave eller for høye glukosenivåer inntreffer2.

1. Scanning av sensor krever ikke lansetter. 2. I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fi ngerstikktest med glukosemåler påkrevd. FreeStyle, Libre 2, and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © 2019 Abbott ADC-15676 v 1.0 08/19

FRIHET TIL Å TRENE DU KAN GJØRE DET UTEN LANSETTER1

FreeStyle Libre 2 er et lite sensorbasert system som gir deg opptil 14 dager med glukoseavlesninger uten fingerstikk og uten fingerstikk kalibrering2.

Du må kontakte spesialisthelsetjenesten for vurdering av kontinuerlig glukosemåler

Kontinuerlig glukosemålingsutstyr er behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten i 2003*. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. *Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og HOD dokument 200904531-/SHA-IAA.

LEDER

Den viktige søvnen

i nordmenn sover mye mindre enn før. Ifølge tall fra NHI har til enhver tid ti prosent av befolkningen søvnproblemer. I perioden 2009–2018 ble salget av søvnhormonet melatonin tredoblet. I 2017 fikk 436.715 skrevet ut en eller annen form for sovemedisin. Dette er alvorlige tall, fordi søvn hjelper mot nesten alt: Det finnes ikke ett eneste organ i kroppen eller én eneste prosess i hjernen som ikke får det bedre med god nok og mye nok søvn. Desto større grunn for å investere i god nattesøvn. De med diabetes vet at det kan være lettere sagt enn gjort. Lite eller dårlig nattesøvn aktiverer ulike stresshormoner som igjen gir svingende blodsukker. Søvnmangel og forstyrret søvn kan gi både følinger og høyt blodtrykk. Også diabetesforeldre kjenner søvnmangelen på kroppen: − Da jeg var liten, kunne jeg se på faren min om jeg hadde hatt vanskelig blodsukker om natten. Så han ekstra trøtt ut, var det et sikkert tegn på at jeg hadde hatt føling, sier Mathilde Natlandsmyr. I denne utgaven av Diabetes tar vi for oss den livsviktige søvnen. Vi har snakket med noen av landets fremste eksperter på søvn, som kommer med gode råd. − Søvn er viktigere enn kosthold og trening for å sikre god helse, sier psykologspesialist og søvnekspert Ane Wilhelmsen-Langeland. I denne utgaven kommer hun med sine beste tips til slitne diabetesforeldre. Søvnforsker Bjørn

Bjorvatn er leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og har skrevet flere bøker om søvn. Han råder søvnløse til å føre søvndagbok. På den måten kan man skaffe seg en oversikt over problemet – og se klarere hvilke grep som kan tas. Et nyttig råd å ta med seg, enten den dårlige nattesøvnen skyldes svingende blodsukker eller tanker som kverner. I denne utgaven av Diabetes får du også tips og råd til mat og mosjon. Ragnhild Gjevre er Diabetesforbundets kliniske ernæringsfysiolog og en ivrig turentusiast. På side 45 gir hun oppskriften på hvordan man kan kombinere tur og middag ved å lage maten ute. Det er slett ikke så vanskelig som man skulle tro. Sett av tid etter jobb en dag det er meldt greit vær, og ikke legg opp til en altfor lang tur. Da kan du nyte middag med verdens beste utsikt. Jeg vet at jeg i hvert fall skal klare Ragnhilds absolutte lavterskel-tips: ta med hjemmelaget, varm suppe på termos. Med en god dose frisk luft og mosjon på kjøpet, øker sjansen for at jeg får en ekstra bonus når kvelden kommer: en god natts søvn. Med ønske om en riktig god høst – og mange netter med god søvn!

Diabetes utgis av Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 70, ISSN 1502-1424 Opplag: 29.405 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Lederfoto: Gry Traaen

Toril Haugen

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Diabetes påvirker ikke bare bukspyttkjertelen; det kan også gjøre det vanskeligere for immunforsvaret å bekjempe infeksjoner. Bli vaksinert for å forhindre alvorlige komplikasjoner. @MinorityHealth på Twitter

6 DIABETES 4/2019

Rekrutteringskrisen til fastlegeordningen er langt mer alvorlig nå, og mest alvorlig er det at vi ikke klarer å holde på dem vi har. Fastlegene rømmer. Fastlege Tor Magne Johnsen i debatt under Arendalsuka

Vi har fått personer med type 1 og type 2 til å vitne om den høye prisen på insulin neste uke på The Capitol. Vis støtte ved å bruke blått. Amerikanske @ferguriffic på Twitter

Nr. 4 2019 FASTE SPALTER: Min Diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Den psykologiske siden SIDE 34

Høyt og lavt SIDE 42

Finn formen SIDE 60

Diabeteslinjen SIDE 66

Forbundsnytt SIDE 78

Kalender og kontakter SIDE 84

Litt på siden SIDE 90

GOD NATTESØVN ER VIKTIG Å sove godt og tilstrekkelig både stabiliserer blodsukkeret og fremmer helsa. Søvn er tema over 12 sider i dette bladet – blant annet med mange gode råd. SIDE 14

Endelig på refusjon

Utendørs mat

Trener med fastleger

Flere tusen insulinbrukere kan nå glede seg over FreeStyle Libre 2 på refusjon. Men noen må vente.

Ta med deg primus og råvarer ut etter jobb, og nyt utsikt og middag samtidig. Vi gir deg oppskrifter.

72 år gamle Sofia Ingebrigtsen har gått ned 23 kilo etter at hun begynte å trene med to fastleger.

SIDE 30

SIDE 45

SIDE 56

SAGT I DETTE BLADET «Søvn er viktigere enn kosthold og trening for å sikre god helse. Derfor bør søvn bli et tema i vanlig diabetesomsorg.»

«Produsentene tjener bare noen kroner. Hvorfor skal de gå den ekstra milen for et marked som knapt vil betale for medisinene?»

«Jeg har aldri møtt noen med diabetes før, så det er rart å se andre ha det samme styret med pumpene.»

ANE WILHELMSEN-LANGELAND PÅ SIDE 16

SVEINUNG STENSLAND PÅ SIDE 28

BEATRICE ULLERN (16) PÅ SIDE 74 DIABETES 4/2019 7

MIN DIABETES

STÅLE SKARSTAD 63 ÅR. Type 2 siden 1995. Uføretrygdet, tidligere finansrådgiver i DnB. Fra Haugesund. BRUKER: Metformin. Brukte også Amaryl en periode. SISTE HBA1C: 44 (6,2 %).

8 DIABETES 4/2019

SAKTE MEN SIKKERT NED I VEKT

Motiveres av blodsukkermålingene Ståle Skarstad var rundt 120 kilo da han fikk type 2-diagnosen, og han brukte mange år på å finne ut at det var mye mer enn sukker som sendte blodsukkeret til værs. I dag er han 50 kilo lettere – uten noen gang å ha hatt fokus på vekta. TEKST SVEN GROTDAL FOTO JAN INGE HAGA

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? – Per i dag vil jeg ikke si jeg har noen utfordringer å snakke om. Men du må jo hele tiden være bevisst på det du putter i deg. De første fire til seks årene regulerte jeg bare med kost og aktivitet, og da var jeg lett fanatisk med søtsaker og sånt, kan du si. Så begynte jeg i en annen og mer stressende jobb, og da ble det vanskeligere. Da måtte jeg begynne med tabletter etter hvert.

STÅLES 3 GODE RÅD 1 Har du ikke vært START-kurs, snakk med legen din for å få henvisning. Og bruk gjerne

– Men å sette insulin har du klart deg uten? – Ja, jeg fikk beskjed om at nå var jeg på maksdoser, og at insulin var det neste hvis jeg ikke tok noen nye grep. Det gjorde jeg.

lokallaget i Diabetesforbundet –

– Hvordan vil du si diabetesen påvirker psyken din? – Det høres kanskje litt pussig ut, men jeg vil si at jeg trives med diabetesen min; jeg vet hva jeg må ta hensyn til. Det gikk riktignok en god del år før jeg aksepterte diabetesen. Da følte jeg at det gikk lettere.

– Hva motiverer deg? – For meg er det helt klart en sammenheng mellom måling og motivasjon. Jeg ser for eksempel virkningen av å spise mindre kaker, desserter og annen mat med raske karbohydrater, og det motiverer meg. Og så er jeg både brukerrepresentant på START-kursene og likeperson, gjennom lokallaget i Diabetesforbundet. Det ligger også en motivasjon i å se hvordan andre sliter – og forhåpentligvis hjelpe dem. Ja, jeg vil si at samholdet i Diabetesforbundet gir meg stor motivasjon og trygghet. Og tilgangen til kunnskap; hver gang jeg er på et møte eller en samling nasjonalt, lærer jeg noe nytt. – Hvordan har diabetesen påvirket kostholdet ditt og forholdet ditt til mat? – Det gikk faktisk en god del år før jeg visste hva som påvirker blodsukkeret. Tilbake i 1995 var det bare snakk om sukker. Men da jeg hadde fått forståelse for at det var viktig å redusere også for eksempel

der er det masse god info å få.

Ta tak i kostholdet og den fysiske aktiviteten. Det er ikke store endringene som skal til, og positive endringer motiverer.

3 Bruk måling som motivasjon. Finn ut hvordan kroppen din reagerer på ulike matvarer; vi er alle forskjellige.

poteter, ris, pasta og fint hvetemel, gikk blodsukkeret raskt ned. – Sammen med vekta? – Ja, men jeg har aldri drevet med dietter eller veid meg mye. Aldri. Det er blodsukkeret som har vært styrende. – Hva med fysisk aktivitet? – Det har jeg vært flink til, vil jeg si. På daglig mosjonistnivå: en tur eller to om dagen, eller styrketrening. – Hvor åpen er du om diabetesen, utover at du jo står og forteller om den på START-kursene? – Jeg var nok mindre åpen før jeg begynte i Diabetesforbundet i 2010, men jeg svarte jo når noen spurte, for eksempel om hvorfor jeg ikke kunne spise det eller det. Jeg skammet meg ikke og holdt igjen eller noe sånt. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? – Ikke så mye. Til å begynne med var det litt sånn at hvis jeg fikk en kommentar, så ga jeg beskjed om at de bare skulle klappe igjen. Men jeg fikk også flere positive kommentarer. Når jeg sa nei takk til noe i et selskap, for eksempel, fikk jeg høre hvor bra det var at jeg tok diabetesen alvorlig. Det er positivt. – Hva er det verste du har opplevd med diabetesen din? – Jeg pleier å si at jeg gikk inn i et kvarters depresjon da jeg fikk vite at insulin var det neste hvis ikke jeg la om livet mitt igjen. Men om dette var negativt, så var det noe positivt i det også. Det motiverte meg til å være der jeg er nå og har vært de siste årene. – Og det beste? – Det er nok alt jeg har fått gjennom å være aktiv i Diabetesforbundet, fra god informasjon om hva som påvirker blodsukkeret, til samholdet. I Haugesund har vi blant annet noe vi kaller Diadrøs, der 12–15 av oss med diabetes møtes en gang i måneden på en kafé og snakker om løst og fast. Der er det godt å være. DIABETES 4/2019 9

KORTNYTT

Diabetes på luftkvalitet.info Diabetes er nå med i helsemyndighetenes råd knyttet til luftkvalitet – plassert sammen med hjerte- og karsykdommer. På luftkvalitet.info ligger luftforurensning i en firedelt skala fra «lite» til «svært høyt», og rådene til personer med diabetes og/eller hjerte- og karsykdom er spesielt knyttet til svevestøv.

Mangel på metformin i sommer Metformin er blant legemidlene det har vært mangel på i Norge i sommer, i flere dosestørrelser. Legemiddelverkets svar har vært utvidet adgang til å bruke andre legemidler mot diabetes type 2. I en periode fikk også apotekene dispensasjon til å hente ut utenlandske pakker med medikamentet.

Glukagon-spray godkjent i USA For første gang er glukagon i pulverform godkjent som nødbehandling ved alvorlig hypoglykemi (lavt blodsukker) – foreløpig bare av amerikanske legemiddelmyndigheter. Baqsimi kan gis injeksjonsfritt som pulver gjennom en nesespray. Godkjenningen fra FDA gjelder for voksne og barn fra fire år og oppover. 10 DIABETES 4/2019

GENER GJØR FOLK TYKKERE Gener – i kombinasjon med fedmefremmende miljø – gir større risiko for høy BMI, viser den store befolkningsundersøkelsen HUNT i Nord-Trøndelag. BMI har økt hos alle grupper de siste 50 årene, men de mest genetisk disponerte har økt mer enn andre. En 35 år gammel genetisk disponert mann med normal høyde ville på 1960-tallet være i gjennomsnitt 3,9 kilo tyngre enn sine mindre disponerte jevnaldrende. I dag ville genene hans øke denne forskjellen til 6,8 kilo. – All genetikk virker gjennom miljøet. Den virkningen er sterkere nå enn for femti år siden. Genene våre gir oss ulike forutsetninger for å bli overvektige, og dagens miljø med blant annet usunn mat har forsterket dette, sier stipendiat Maria Brandkvist ved NTNU til vg.no.

Musikk virker beroligende Musikk virker like beroligende som medisiner, viser en ny amerikansk studie. Pasienter ble utstyrt med høretelefoner med beroligende musikk før de skulle opereres. Effekten av musikken, som hadde langsomt tempo og oppbyggende toner, ble sammenlignet med 1–2 milligram av det angstdempende middelet midazolam. − En stabil struktur i musikken virker avslappende og hjelper oss med å falle til ro, sier Kira Vibe Jespersen, forsker på klinisk medisin ved Aarhus Universitet i Danmark, til videnskab.dk.

Blodsukkermåler med tale Blinde og svaksynte med diabetes får nå tilgang til en blodsukkermåler med tale på norsk. Adaptor Hjelpemidler AS, som eies av Norges Blindeforbund, har jobbet i flere år for å få apparatet Uright TD-4280 på markedet. Norsk språk på en blodsukkermåler som produseres på Taiwan har vært én utfordring, et minimumsvolum for å få i gang produksjon en annen. – Apparatet har vært der lenge, men først nå har vi fått på plass den norske versjonen, sier en fornøyd Jan Ove Holdhus, innkjøper og servicetekniker i Adaptor. Som med de fleste blodsukkerapparater, brukes enkeltstrips for måling. Disse er godkjent i Helfos produktbase og gis dermed ut på blå resept. Selve apparatet vil bli solgt/ skaffet i apotek, i tillegg til i Adaptors egen nettbutikk.

GENMUTASJON MOT SUKKER Forskere har funnet ut at rundt halvparten av verdens befolkning bærer en genetisk mutasjon som hjelper kroppen å fjerne sukker fra sirkulasjonen mer effektivt. Forskerne ved University College London mener at mutantformen ble vanlig da mennesker begynte å lage mat for nesten 500.000 år siden, men ser ikke bort fra at den kan være knyttet til starten på jordbruket for ca. 12.500 år siden. – Koking og oppdrett innebar mer sukker i kostholdet, så vi trengte å håndtere det lettere, sier professor Frances Brodsky, som ledet forskningen, til The Guardian. – Dette er et eksempel på evolusjon som påvirker menneskets metabolisme og omvendt.

DIABETES 4/2019 11

KORTNYTT

Immunterapi bremset debut

Røyking farligere enn vektoppgang

Barn og unge med høy risiko for å utvikle diabetes type 1 fikk i snitt to år senere sykdomsdebut når de ble behandlet med antistoffet teplizumad i 14 dager. Det viser en ny studie. Mens noen av deltagerne i den ene gruppen fikk teplizumad, fikk den andre gruppen placebo («juksemedisin»). Studien ble gjennomført i fire land og hadde 78 deltakere som ble fulgt i fem år. Da hadde 43 prosent i teplizumab-gruppen og 72 prosent i placebo-gruppen blitt diagnostisert med diabetes type 1, skriver Dagens Medisin. Resultatene av studien ble publisert i New England Journal of Medicine.

Røyking er mye farligere enn et par ekstra kilo. Det konkluderer forskere ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT), med basis i tall fra Tromsøundersøkelsen. Ingen risikofaktor slår røyking i både nedkorting av levealder, kreft og hjerte- og karsykdommer. De som stumper røyken, går i snitt opp tre kilo, og mange vegrer seg for å slutte å røyke av frykt for vektøkning. Men valget er enkelt, viser altså forskningen i Tromsø: Det viktigste helsebringende tiltaket er å slutte å røyke.

Felles celletyper for autoimmune sykdommer Sentrale immunceller ved cøliaki er funnet igjen hos pasienter med andre autoimmune sykdommer. Funnene gir håp om å finne årsaken til en rekke sykdommer. Blant disse er diabetes type 1. – En type immunceller kalt T-celler, skiller mellom det som er farlig og det som er ufarlig. Ved cøliaki og andre autoimmune sykdommer styrer T-cellene et angrep mot noe som egentlig burde være ufarlig, forklarer postdoktor Asbjørn Christophersen ved Universitetet i Oslo (UiO) til med.uio.no.

GOD KONDISJON VIKTIGERE FOR KVINNER God kondisjon gir lavere risiko for et første hjerteinfarkt, særlig hos middelaldrende og eldre kvinner. Det viser tall fra befolkningsundersøkelsen HUNT i Nord-Trøndelag. Sammenlignet med dem som hadde dårlig kondisjon, hadde kvinner med god kondisjon 25 prosent og menn 10 prosent lavere risiko.

12 DIABETES 4/2019

12:23 9:41

100%

Mine målinger ONS

TOR

FRE

Fredag 21. oktober

5.2

mmol L

10:15

3.3

mmol L

18:31

12.8

mmol L

21:41

5.5

mmol L

10.9

mmol L

9:01

Lørdag 22. oktober

20:53 Søndag 23. oktober

TEMA:SØVN OG DIABETES

DÅRLIG SØVN PÅVIRKER BLODSUKKERET

Den livsviktige søvnen

Å sove godt og nok stabiliserer blodsukkeret og fremmer helsa. Men de med diabetes opplever ofte nattlige forstyrrelser. Derfor er det ekstra viktig med gode søvnvaner. TEKST FRØY LODE WIIG

o mindre du sover, desto kortere lever du, fastslår den anerkjente amerikanske søvnforskeren Matthew Walker i bestselgeren Hvorfor vi sover. Han har nok sine ord i behold. Resultatene fra flere tiår med søvnforskning kan enkelt oppsummeres: Søvn er bra for alt. Vi bruker én tredel av livet til å sove, og den tiden er avgjørende for vår fysiske og psykiske helse. Det fins ikke ett eneste viktig organ i kroppen eller en eneste prosess i hjernen som ikke får det bedre med

14 Diabetes 4/2019

god nok og mye nok søvn. Tilsvarende er det ingen organer eller prosesser som ikke får det verre hvis man sover dårlig eller lite. Søvn påvirker hjertet, mage- og tarmfunksjonen, muskulaturen, immunforsvaret og stoffskiftet. For ikke å snakke om konsentrasjonsevnen, hukommelsen og humøret. For de som har diabetes, er det særlig viktig å vite at søvn kan ha store konsekvenser for blodsukkeret. Lite eller dårlig nattesøvn aktiverer ulike stresshormoner som igjen gir svingende blodsukker. − De fleste av mine pasienter er ikke klar over at

Diabetes 4/2019 15

TEMA:SØVN OG DIABETES

Ifølge tall fra NHI har til enhver tid ti prosent av befolkningen søvnproblemer.

søvn har så stor betydning for blodsukkeret, forteller Harriet Spelle, spesialistsykepleier og eier av Diabetesklinikken i Trondheim, via epost.

VIKTIG: − De fleste av mine pasienter er ikke klar over at søvn har så stor betydning for blodsukkeret, sier spesialistsykepleier Harriet Spelle.

GOD DIABETESOMSORG: − Søvn er viktigere enn kosthold og trening for å sikre god helse. Derfor bør søvn bli et tema i vanlig diabetesomsorg, sier psykologspesialist og søvnekspert Ane Wilhelmsen-Langeland.

16 DIABETES 4/2019

MÅ SNAKKE MER OM SØVN Forskning har påvist at søvnmangel, i likhet med usunt kosthold og stillesitting, øker risikoen for å utvikle alle de vanligste sykdommene i den vestlige verden: Hjerte- og karsykdommer, fedme, demens, kreft og diabetes type 2. Men der mat og mosjon er en naturlig del av enhver samtale om å leve sunt – enten den finner sted rundt lunsjbordet eller hos legen – er det få som snakker om søvn. − Søvn er viktigere enn kosthold og trening for å sikre god helse. Derfor bør søvn bli et tema i vanlig diabetesomsorg, og legene bør spørre om søvnvaner og søvnkvalitet, mener psykologspesialist og søvnekspert Ane Wilhelmsen-Langeland. Hun har selv diabetes type 1 og har erfart at søvnmangel og forstyrret søvn kan gi både følinger og høyt blodsukker. De fleste voksne mennesker trenger syv-åtte timer søvn hver dag, men det er store individuelle forskjeller. Noen få klarer seg med mindre enn seks timer, andre må ha mer enn ni. Man trenger mer søvn som barn enn som voksen, men det er en myte at man trenger mindre søvn jo eldre man blir. Søvnbehovet er relativt stabilt fra 20-årsalderen. Tommelfingerregelen er at hvis man er uthvilt om dagen, har man fått tilstrekkelig søvn. KONSEKVENSER AV SØVNMANGEL En amerikansk forskergruppe under ledelse av professor Eve van Cauter ved Universitetet i Chicago har gjennomført flere banebrytende studier som kartlegger konsekvensene av å ikke sove nok. Alle som er opptatt av å forebygge eller leve så godt som mulig med diabetes, bør merke seg funnene: I en av studiene undersøkte forskerne hva som skjedde dersom friske voksne ikke fikk sove mer enn fire timer per natt i seks netter. Resultatene viste

at på slutten av uka var deltakerne blitt 40 prosent mindre effektive til å ta opp en standarddose med glukose. Søvnmangel gjør at man blir mindre sensitiv for insulin. I en annen studie begrenset forskerne deltakernes søvnlengde til 5,6 timer per døgn i tre uker. I tillegg måtte deltakerne sove på ulike tider av døgnet, det vil si at døgnrytmen ble forskjøvet. Også her var resultatet vesentlig økt nivå av glukose i blodet. I tillegg beregnet forskerne hva deres funn ville bety for fremtidig risiko for å utvikle overvekt og diabetes: Ved lite søvn og forstyrret døgnrytme risikerer man en vektøkning på fem kilo per år. LITE SØVN, ØKT APPETITT De fleste som har hatt dårlige søvnperioder har erfart at man spiser mer når man er trøtt, og hvis valget står mellom en gulrot og en kanelbolle, vin-

KLAR FOR EN NY DAG: Vi vet alle hvilken forskjell en god natts søvn har å si. Søvn påvirker ikke bare fysikken, men også konsentrasjonsevnen, hukommelsen og humøret.

Ta vare på døgnrytmen • Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger • Få minst en halv time med dagslys daglig, helst innen to timer etter at du har stått opp • Hvis du våkner i løpet av natten, unngå sterkt lys • Mosjoner regelmessig, men avslutt minst tre timer før sengetid • Unngå å sove på dagtid (eventuelt tillat en høneblund på under 20 minutter)

Reduser aktiviteten før leggetid

ner sistnevnte alltid. Studier fra Van Cauters forskningsgruppe kan forklare hvorfor det er slik. Appetitten styres av to hormoner som heter ghrelin og leptin. Ghrelin øker appetitten, mens leptin styrer metthetsfølelsen. Forskningsgruppen i Chicago viste at dersom deltakerne sov fire–fem timer i fem netter, førte det til økt nivå av det sultutløsende hormonet ghrelin. Når deltakerne sov for lite, spiste de 300 kalorier mer hver dag enn da de fikk en hel natts søvn. Prefrontal cortex er området i hjernen som gjør at mennesker kan styre impulser og ta gjennomtenkte og fornuftige valg. Mangel på søvn setter denne delen av hjernen ut av spill. Da kommer reptilhjernen på banen. Den styres av begjær, ikke fornuft, og det reptilhjernen vil ha er søtt, salt og fett. I flere studier har Van Cauters forskningsgruppe vist at suget etter søtsaker, karbohydratrike matvarer og salt snacks øker med opptil 40 prosent når søvnen reduseres med flere timer om natten.

− Det er svært vanskelig å regulere kostholdet hvis man sover for lite. Vi får sterkere fysiologiske behov for søt og fet mat, samtidig som vår evne til å ta gode valg er betydelig svekket. Hvis man vil ha kontroll på vekta, bør man sørge for å sove nok, fastslår Wilhelmsen-Langeland. SØVNKVALITETEN VIKTIGST Professor Bjørn Bjorvatn leder Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, og har skrevet en rekke bøker om søvn og søvnvansker. Hans nyeste bok heter «Skiftarbeid og søvn», og der påpeker han at hvor godt man sover, er minst like viktig som hvor lenge man sover. De med diabetes har et vanskeligere utgangspunkt enn andre. For mange som lever med diabetes er nattlige oppvåkninger på grunn av vannlatingstrang, følinger og søvnapné en del av sykdomsbildet. Sistnevnte er en alvorlig søvnlidelse

• Sett av en «problemhalvtime» om ettermiddagen/ tidlig kveld hvor du tenker gjennom dine bekymringer og problemer. Unngå å ta med deg bekymringer og problemer til sengs • Ta et varmt bad eller dusj • Unngå koffein minst seks timer før sengetid • Unngå nikotin • Unngå kraftig mosjon de siste timene før sengetid • Ikke legg deg på tom mage, men unngå tunge måltider • Unngå å bruke mobil og nettbrett i sengen • Unngå å se på klokken dersom du plages av oppvåkninger. (Kilde: Bjørn Bjorvatn, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer)

Visste du at … … lite eller dårlig nattesøvn aktiverer ulike stresshormoner som igjen gir svingende blodsukker.

DIABETES 4/2019 17

VÅKEN OM DAGEN: Unngå ettermiddagslur, råder professor Bjørn Bjorvatn ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

TEMA:SØVN OG DIABETES

I 2017 fikk 436.715 personer utskrevet en form for sovemedisin. 290.000 av disse fikk medisin med virkestoffet zopiklon, som man blant annet finner i sovemedisinene Imovane og Zopiclone.

Salg av beroligende midler og sovemidler er redusert med nesten en tredel på ti år. Samtidig er salget av det naturlige hormonet melatonin, som blir brukt ved søvnvansker, nær tredoblet. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet. I perioden 2009–2018 har salget av beroligende midler og sovetabletter gått ned med 29 prosent. I den samme perioden er salget av melatonin tredoblet. Melatonin er ikke vanedannende og brukes ved søvnvansker og for å stabilisere døgnrytmen.

som rammer så mange som 60 til 80 prosent av personer med diabetes type 2. Søvnapné innebærer anstrengt pusting og pustestans flere ganger i timen, og medfører svært urolig søvn og hyppige oppvåkninger. (Les mer om søvnapné på side 22). Nattlige oppvåkninger av alle slag er dårlig nytt fordi sammenhengende søvn betyr mye for søvnkvaliteten. Søvnforskere deler søvn inn i fire ulike stadier (N1, N2, N3 og R) avhengig av hjerneaktivitet, muskelspenning og øyebevegelser. I løpet av en natt veksler man mellom de ulike søvnstadiene. Søvnstadiet N3 karakteriseres av langsomme hjernebølger, lite muskelspenning og ingen øyebevegelser. Dette er dyp søvn, den aller viktigste søvnen, og den utgjør rundt 20–25 prosent av søvnlengden hos voksne. Vanligvis går det fra 20–30 minutter fra man sovner til man går inn i første periode med dyp søvn. Hvis man har hyppige oppvåkninger, kommer man ikke ned i de dype søvnstadiene hvor kroppen får hvile. En annen dårlig nyhet er at mengden dyp søvn reduseres med alderen. Eldre over 80 år kan helt mangle dette søvnstadiet. Det er et naturlig aldringstegn, og ingenting å gjøre noe med, understreker Bjorvatn. REGELMESSIG DØGNRYTME Hva kan man så gjøre for å sikre god nattesøvn? Det handler om regelmessig døgnrytme og god søvnhygiene (se boks på forrige side). Dersom man sover dårlig en natt, er det mange

18 DIABETES 4/2019

som blir fristet til å ta en ettermiddagslur. Det bør man helst unngå, mener søvnforsker Bjorvatn. Det beste er å holde seg våken gjennom dagen for å bygge opp søvnbehovet. En høneblund er lov, men ikke lengre enn tyve minutter, er formaningen fra søvneksperter. Sover man lengre, risikerer man å gå inn i dyp søvn. En klassisk feil er at jo dårligere man sover, jo mer tid tilbringer man i sengen. − Ikke ligg i sengen mer enn nødvendig, er det klokkeklare rådet fra Ane Wilhelmsen-Langeland. Blir man liggende søvnløs og vri seg i sengen i timevis, vil hjernen etter hvert forbinde sengen med et sted man ikke får sove. Da er det bedre å stå opp, gjøre noe annet, og forsøke å legge seg igjen senere. Harriet Selle ved Diabetesklinikken i Trondheim anbefaler pasienter som sover dårlig å bruke søvndagbok (se eksempel neste side). − Hensikten er at pasientene skal bli bevisst hvor mye de sover hver natt, hva de gjorde før de la seg og hva blodsukkeret er ved sengetid. Ved høye eller lave verdier varierer søvnen, så det er viktig å ha et mest mulig tilnærmet normalt blodsukker gjennom natta, forklarer Selle i en epost. Hennes erfaring er at pasienter får en annen forståelse av søvnbehovet etter at man har fokusert på det i behandling, og at flere endrer leggerutinene sine. Kilder: Matthew Walker Hvorfor vi sover, Forlaget Press (2019) og Bjørn Bjorvatn Skiftarbeid og søvn, Fagbokforlaget (2019)

med t n je k i l B : k o b S øv n d a g er e g e t s øv n m ø n st

r av . Dagboken bestå kartlegge søvnen å r fo ok gb ar da Sv vn n. morgene viklet en sø n Bjorvatn har ut jemaet fylles ut om sk av n ste re id, Søvnforsker Bjør ut før senget smål 1 og 2 fylles re dato. ti spørsmål. Spør uker. Husk å note hver dag i en til to ne åle sm ør sp på Tirsdag Eksempel Mandag 19 .20 22.06

osv.

1 = veldig bra, 4 ngert på dagtid? Hvordan har du fu g rli då ig ld ve = 5 els, 4 = dårlig, 2 = bra, 3 = midd 16–16.30 og under i løpet av bl ne hø re fle 0 er . 18.15–18.3 Har du tatt en ell alle høneblundene for e en kt un sp dagen? Noter tid 5 mg ohol som hjelp alk r lle /e og n isi Imovane Tok du sovemed dose, samt ev. og t en m ika ed m r 1 gl. rødvin for å sove? Note alkoholinntak 22.30 r prøvde du til sengs? Nå k gik t let es 23.00 kk Hvilke klo t)? let es kk klo i ng du å sove (a 45 min t før du sovnet? de k to tid g lan Hvor

1 2

4 5

knet du i løpet av

er vå Hvor mange gang

natten?

et av disse våken totalt i løp Hvor lenge var du gene? nattlige oppvåknin uten å få p om morgenen Når våknet du op din endelige r r tidspunktet fo sove igjen? Note oppvåkning.

3 90 min

06.15

Lær mer om søvn Tre nyttige bøker om hvorfor vi sover og hvordan vi kan sove bedre.

Bjørn Bjorvatn BEDRE SØVN Fagbokforlaget

06.40

Når sto du opp?

9 10

sett: 1 = veldig natts søvn totalt Hvordan var siste = veldig dyp iddels, 4 = dyp, 5 lett, 2 = lett, 3 = m etansetjeneste for

Nasjonal komp : Bjørn Bjorvatn,

(Kilde

søvnsykdommer)

Forskere undersøkte hva som skjedde dersom friske voksne ikke fikk sove mer enn fire timer per natt i seks netter. Resultatene viste at på slutten av uka var deltakerne blitt 40 prosent mindre effektive til å ta opp en standarddose med glukose. Søvnmangel gjør at man blir mindre sensitiv for insulin.

Matthew Walker HVORFOR VI SOVER Forlaget Press Arianna Huffington SØVNREVOLUSJONEN J.M. Stenersens forlag

DIABETES 4/2019 19

DAGSLYS: Mathilde Natlandsmyr, leder i Ungdiabetes, vet at en fast døgnrytme gjør at hun sovner lettere og sover bedre. Hun er opptatt av å få dagslys og mosjon hver dag, helt i tråd med anbefalinger fra søvneksperter.

TEMA:SØVN OG DIABETES

som profesjonell musiker, med alt det innebærer av uregelmessig arbeidstid, stress og prestasjonsangst. − Foreldrene mine har alltid vært opptatt av at diabetes ikke skulle hindre meg i noe. Jeg vil bli musiker. Har jeg faste rutiner og regelmessig døgnrytme, skal jeg klare å håndtere stresset og holde blodsukkeret jevnt, mener hun.

Hyppige oppvåkninger har preget Mathilde Natlandsmyrs netter så lenge hun kan huske. TEKST OG FOTO FRØY LODE WIIG

eks år gammel ble Mathilde Natlandsmyr diagnostisert med diabetes type 1. De neste ti årene var Mathildes foreldre oppe flere ganger i løpet av natten for å måle blodsukkeret hennes. Det kunne svinge voldsomt, og Mathilde våknet ikke av følingene. − Da jeg var liten, kunne jeg se på faren min om jeg hadde hatt vanskelig blodsukker om natten. Så han ekstra trøtt ut, var det et sikkert tegn på at jeg hadde hatt føling, husker hun. Nå er Natlandsmyr 23 år, leder i Ungdiabetes og akkurat ferdig med siste år på Norges musikkhøgskole. Hun spiller bratsj og drømmer om en karriere

Hvis jeg er svært trøtt om kvelden, er jeg redd for å sove veldig tungt og ikke våkne av alarmer. 20 DIABETES 4/2019

FIKK TYDELIG BESKJED Da hun fikk sensor, opplevde hun det som en øyeåpner å få direkte tilbakemeldinger på hvordan blodsukkeret varierte i løpet av dagen, avhengig av stress, søvnkvalitet og aktivitetsnivå. Hun ble mer opptatt av å spise riktig og leve regelmessig. Det hjalp også på motivasjonen at hun fikk streng beskjed fra legen om at langtidsblodsukkeret måtte ned hvis hun ville ta sertifikatet. − Jeg vet at jeg trenger mer søvn enn andre. Det har sammenheng med at jeg ofte er oppe med lavt eller høyt blodsukker i løpet av natten. Jeg vet også at jeg bør legge meg og stå opp til samme tid hver dag. Da sovner jeg lettere og sover bedre, forteller hun. Hun er blant dem som tilbringer relativt mye tid i sengen. Hun legger seg klokken 23 og står opp klokken 08. Av og til, hvis blodsukkeret har variert mye, sover hun enda lengre. Som leder i Ungdiabetes er Natlandsmyr mye på farten i helgene. Da kan det være vanskelig å komme seg i seng før midnatt. Det straffer seg, og det er ikke uvanlig at hun er sliten mandag og tirsdag. − Jeg tar meg ofte en ettermiddagslur, men aldri mer enn 30 minutter, for å unngå ekstrem trøtthet. Hvis jeg er svært trøtt om kvelden, er jeg redd for å sove veldig tungt og ikke våkne av alarmer, påpeker hun. SNAP FRA MAMMA Natlandsmyr tar forholdsregler når blodsukkeret har vært ustabilt gjennom dagen, hun føler seg uvanlig trøtt eller har drukket litt vin. Da setter hun på vekkerklokke midt på natten. For å lette de nattlige oppvåkningene trekker Natlandsmyr aldri gardinene helt igjen, og på nattbordet står en lampe med svakt rødt lys som har fulgt henne siden barndommen. Ved siden av lampen er en vannflaske, müslibarer, en boks sukkerbiter og en mobiltelefon som aldri er på lydløs. − Da jeg flyttet for meg selv som 19-åring, ville foreldrene mine at jeg skulle ringe hjem med en gang jeg hadde våknet. Det fungerte ikke for meg. Nå sender mamma meg en snap hver morgen. Hvis hun ser at jeg har åpnet den, vet hun at alt er ok.

Da Nina Skille fikk sensor som 45-åring, kunne hun for første gang i livet sove uavbrutt gjennom natten. TEKST OG FOTO FRØY LODE WIIG

eg treffer deg gjerne, men jeg er heldig og har aldri hatt problemer med nattesøvnen, er den blide beskjeden fra Nina Skille da Diabetes tar kontakt for å avtale et intervju om søvnvaner. Når vi møtes noen uker senere, blir det raskt klart at om Skille har hatt søvnproblemer eller ikke, kommer an på øyet som ser. Fra hun ble diagnostisert med diabetes type 1 som fireåring til hun fikk sensor som 45-åring, var hun våken hver eneste natt for å måle blodsukkeret. Det er 41 år med avbrutt nattesøvn, og enhver søvnekspert vil fortelle henne at det slett ikke er uproblematisk. DEL AV HVERDAGEN Men for Skille var det slik livet var. Nattlige oppvåkninger var en uunngåelig del av hverdagen, og hun var og er langt fra alene om å ha det slik. − Jeg har vært heldig. Jeg sovner idet hodet treffer puten, og jeg har aldri hatt vansker med å sovne igjen etter å ha vært våken om natten. Andre strever relativt kort. Seks–sju timer søvn hver natt er nok, mye mer, understreker hun. og hverdagene starter uten unntak klokken 06.30. Skille er tidligere forbundsleder i DiabetesI helgene kan hun sove litt lenger, men noen syvforbundet og arbeider i dag som prosjektleder sover blir hun aldri. Det lave blodsukkeret krei Folkealliansen Nordland. ver at hun står opp og spiser Hun har nylig fylt femti år og frokost. Gjennom hele er gammel nok til å huske da Da hun fikk tilbud om sensor barndommen min lå for fem år siden, var Skille skepman målte blodsukker i urin og det ikke fantes hurtigvirtisk. Skepsisen ble raskt gjort til mamma på en kende insulin. skamme, blant annet fordi Skille madrass utenfor − Jeg har alltid slitt med for første gang i livet kunne sove lavt blodsukker i fire–femsoverommet mitt for natten gjennom uten å våkne. Følingene har ikke forsvunnet, og tiden om morgenen. Gjenå kunne oppdage om det hender at Skille har uker hvor nom hele barndommen min lå mamma på en madrass hun blir vekket av alarmen på jeg fikk føling. utenfor soverommet mitt for sensoren hver natt. å kunne oppdage om jeg fikk − Det oppleves annerledes å føling. Jeg har sovet godt, det var mye verre for forbli vekket av alarmen enn av vekkerklokken. Alareldrene mine, forteller hun. men skal bare fortelle meg noe nyttig. Det er en bedre lyd, mener hun. En annen som har fått bedre nattesøvn er Skilles GOD SØVNKVALITET ektemann. Konas sensor gjør at han slapper mer av Skille er et godt eksempel på at det er søvnkvalitet både når hun sover hjemme og borte. og ikke søvnlengde som teller. Hun sover tungt og

HELDIG: Nina Skille mener hun har vært heldig med sovehjertet. Hun sovner idet hodet treffer puten, og får raskt sove igjen hvis hun må justere blodsukkeret i løpet av natten.

DIABETES 4/2019 21

TEMA:SØVN OG DIABETES

SØVNAPNÉ

Dårlig søvn gir dårlig helse Søvnapné (pustestopp) øker helserisikoen og reduserer livskvaliteten for mange. Fire av ti med såkalt obstruktiv søvnapné har diabetes type 2. Sju av ti er overvektige. TEKST SVEN GROTDAL

åkner du med et gisp og kanskje også høy puls? Forteller sengepartneren din om det? Snorker du mye? Er du trøtt og uopplagt på dagtid, dag etter dag? Snakk med legen din, for eventuelt å få henvisning til øre-nese-hals-spesialist. Her vil du få utstyr for blant annet søvnregistrering med hjem – og eventuelt også rekvisisjon på utstyr som hjelper deg til bedre søvn; CPAP eller bittskinne (se mer i ramme). Obstruktiv søvnapné (OSA) kommer av trang passasje i svelget, ved tungeroten. Når du sover, hindres innpusten, og du stopper faktisk å puste. Dette KAN vare så lenge som mer enn et minutt, men definisjonen av OSA kommer lenge før det: Hvert pustestopp skal vare i minst ti sekunder, og det skal være minst fem slike stopp per time. Det anslås at så mange som mellom 8 og 16 prosent av befolkningen har søvnapné i mer eller mindre grad, flest menn. DÅRLIG SØVN OG HELSE Konsekvensene av en ubehandlet søvnapné kan på et vis deles i to. • Mindre oksygen i blodet (hypoksi), som setter kroppen i en stresstilstand med flere uheldige konsekvenser, ikke minst for personer med diabetes: økt insulin22 DIABETES 4/2019

resistens og høyere blodsukker, økt blodtrykk, vektøkning og økt belastning på hjerte-karsystemet. • Stadige «mikrooppvåkninger» og såkalt søvnfragmentering, som gjør at du sjelden eller aldri kommer deg ned i de dypeste fasene av søvnen. Resultatet er trøtthet om dagen – såpass at den kan hemme deg i hverdagsliv og jobb og blant annet øke risikoen for å sovne bak rattet. SAMMENHENGER Sammenhengen mellom diabetes type 2 og

søvnapné er altså åpenbar, men i hvor stor grad det ene fører til det andre og omvendt, er mindre klart. I en tidligere artikkel i Diabetesforum (nå Diabetesfag) skriver allmennlege Ragnar Rabe, som har engasjert seg spesielt i temaet, blant annet følgende: «Det er best dokumentert at OSA fører til T2DM enn omvendt, selv om det også finnes mekanismer som kan forklare at T2DM kan føre til OSA. Uansett anbefaler den internasjonale diabetesføderasjonen IDF at alle pasienter med T2DM bør screenes med tanke på om de kan ha OSA.»

Viktige spørsmål Rabe har selv hatt utstyr for søvnregistrering tilgjengelig på sitt fastlegekontor i Bærum i mer enn ti år, men han er fortsatt ganske alene om dette. I artikkelen i Diabetesforum 4/2017, anmoder han helsepersonell om å stille aktuelle pasienter følgende spørsmål: • Snorker du? • Har du selv, eller din sengepartner, observert pustestopp mens du sover? • Våkner du uthvilt, eller våkner du sliten og uopplagt? • Har du morgenhodepine? • Har du morgenmunntørrhet? • Er du uttalt/urimelig trøtt på dagtid, er det vanskelig å holde seg våken? • Har du hukommelsesproblemer og/eller konsentrasjonsvansker? • Plages du av nattlig uro? • Har du nattlig angina pectoris (hjertekrampe, journ.anm.)?

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket. CPAP eller bittskinne

Får du diagnostisert søvnapné, vil du etter alt å dømme begynne å bruke enten CPAP eller bittskinne. Vurderingen av hvilket utstyr som er best for deg, gjør øre-nese-hals-spesialisten. CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) bidrar til å holde svelget åpent gjennom å danne et overtrykk. Du har en maske over ansiktet – enten over bare nese eller over både munn og nese. Masken er koblet til et apparat via en lett og fleksibel slange, og apparatet «leser» fortløpende hvor mye luft som trengs for å holde trykket tilstrekkelig oppe. Disse apparatene er blitt små og støysvake, men de krever god tilpasning ved spesialavdeling på sykehus. Før du starter, gjennomgår du et lite kurs om bruken. SNORKESKINNE Bittskinne – populært kalt snorkeskinne – tilpasses hver enkelt pasient av en tannlege som er spesialist på dette. Den tvinger munnstillingen i en posisjon som bidrar til å holde svelget åpent. HVER NATT: CPAP hjelper mange med søvnapné til bedre søvn og et bedre liv.

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

SØVNEKSPERTENS RÅD TIL SLITNE FORELDRE:

– Bytt på å ta nattevaktene Alarmer som piper og blodsukker som må justeres. Også diabetesforeldre sliter med dårlig nattesøvn. Her er søvnekspertens beste råd. TEKST TORIL HAUGEN

om alle diabetesforeldre vet: Å passe på barnets blodsukker er en jobb som pågår hele døgnet. Diabetesen tar ikke fri, ei heller om natten. Psykologspesialist og søvnekspert Ane Wilhelmsen-Langeland har selv diabetes. Det er viktig at foreldrene støtter hverandre, sier hun. – Hvis man er to, er det viktig å støtte hverandre og få lov til å syte og klage litt til hverandre. Vis 24 DIABETES 4/2019

forståelse i stedet for å klandre hverandre, sier Wilhelmsen-Langeland. DEL PÅ NATTEVAKTENE Hun anbefaler også slitne foreldre å dele på nattevåkingen. På den måten kan man unngå at begge sliter seg helt ut. – En slags deling når det er mulig, er nok også lurt, at man har «vakt» annenhver natt eller annenhver uke. – Dersom det er uenighet om hyppighet av behov for oppfølging om natten, bør dette snakkes ordentlig om og avklares, gjerne i samråd med lege/sykepleier, sier Wilhelmsen-Langeland og utdyper: – Hvis den ene føler den gjør «alt» mens den andre ikke ser behovet, er det grobunn for konflikt og

SØVNEKSPERTENS

foreldreråd: 1 Støtt hverandre!

Del gjerne nettene mellom dere – for eksempel annenhver natt eller annenhver uke. Snakk om det – det er viktig å lufte eventuelle uenigheter.

Unn deg en liten lur på dagtid hvis det har blitt lite søvn en natt.

Ha omsorg for deg selv.

Vurder om det er nødvendig å være oppe hver natt.

ved å ta en lur midt på dagen. Men har man vært oppe om natten og sjekket blodsukkeret, kan det likevel være lov – av og til. – Har man vært oppe om natten, er det også ok å ta seg en lur på dagen ved behov, men pass på at det er for å «reparere» etter ekstra ille netter. En ettermiddagslur kan fort begynne å stjele nattesøvn, så det kan være risikabelt, advarer hun. – En kort natts søvn er den beste «sovemedisin», avstand i et forhold. Forholdet mellom foreldrene så som nevnt er en ordning med annenhver natt er ekstra viktig når man har barn med diabetes. kanskje smart. Har man hatt en dårlig natt, er det lurt å legge seg litt tidligere enn normalt Hvis man ikke har enighet rundt hvordan ting skal gjøres, blir det fort enda neste kveld, men ikke tre mer slitsomt enn det allerede timer tidligere enn normalt. En slags deling når det Omtrent 20–30 min tidlier å være oppe om natten. Midt oppi omsorgen for barer mulig, er nok lurt, at gere er passe, sier hun. net, bør foreldre ikke glemme råder også foreldre man har «vakt» annenhver til Hun å ta vare på seg selv, råder hun. å tenke nøye gjennom – Jeg vil også anbefale å ha natt eller annenhver uke. behovet for å være oppe omsorg for seg selv i slike hver natt. situasjoner, som å si til seg selv at «dette er tøft, ikke – Skjer det noe spesielt, kan man ikke velge det rart jeg er sliten! Hvem hadde ikke blitt sliten av dette!» vekk. Men hvis det er snakk om å sjekke, er det viktig å ta nøye vurderinger og avgjørelser angåLOV MED MIDDAGSLUR AV OG TIL ende behovet. Det er jo i utgangspunktet ikke slik Normalt vil hun ikke anbefale å hente seg inn igjen at alle med diabetes må måle blodsukker om natten.

GODE RÅD: Hvis man er to, er det lurt å bytte på nattevaktene, sier psykologspesialist og søvnekspert Ane WilhelmsenLangeland.

DIABETES 4/2019 25

TAR GREP: Helsedirektoratetforeslår å utvide beredskapslageret fra 15 til 50 legemidler. Helsedirektoratet foreslår også å øke lagerkapasiteten fra to til tre måneders bruk for alle landets pasienter.

Derfor er det legemiddelmangel:

Sårbar produksjon og Når du ikke får medisinene dine, er du en liten brikke i et stort spill som handler om penger, fortjeneste – og kommersielt spill. TEKST GEIR RØED

orge rammes av alvorlig legemiddelmangel. De siste årene har det for hvert år vært en dobling i antallet legemidler det er mangel på. Så langt i år – innen midten av august – er det innrapportert over 800 tilfeller av legemiddelmangel til Statens legemiddelverk. Det er mye mer enn i hele fjor, da det var nærmere 700 innrapporteringer for hele året. I sommer var det i en periode mangel på den viktige blodsukkersenkende tabletten metformin. Problemet ble løst ved at apotekene fikk utvidet adgang til 26 DIABETES 4/2019

å ta inn andre diabetes type 2-medikament som erstatning. Etter hvert fikk også grossistene tillatelse til å levere utenlandske pakker til apotekene. Det er også mangel på blodtrykksmedisin og livsviktige medisiner til kreftrammede og pasienter med lavt stoffskifte. OPPSPLITTET PRODUKSJON Legemiddelmangelen rammer alle vestlige land. Men mangelen rammer ekstra hardt kommersielt mindre interessante land, som Norge. Men hvorfor oppstår det legemid-

delmangel – i «verdens rikeste land»? Illustrasjonen med verdenskartet gir en god forklaring. Legemiddelproduksjonen er splittet opp i mange selskaper over hele verden, som vil ha så lite lager som mulig. Det er sårbart. – Tidligere produserte de store legemiddelfirmaene selv medisinene. Nå er produksjonskjeden blitt fragmentert og globalisert, forklarer Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk. Under et tankevekkende foredrag på Arendalsuka viste han illustrasjonen som gir grunn til bekymring: Medisinene våre delproduseres på flere forskjellige fabrikker, gjerne i Asia – før de sendes til Europa – gjerne Øst-Europa, for pakking. Helt andre steder i Europa, som i Spania, sitter de som skal ha oversikten

FIRMAER SOM MARKEDSFØRER LEGEMIDDELET

LOGISTIKKFIRMA MED ANSVAR FOR FORSENDELSENE

STØRRE LAGRE Helsedirektoratet foreslår å utvide beredskapslageret fra 15 til 50 legemidler. Blant annet livsviktig insulin har beredskapslager. Helsedirektoratet foreslår også at det skal være nok av disse 50 legemidlene til tre måneders bruk for alle landets pasienter, mot tidligere to måneder

BEDRIFTER SOM PAKKER OG EMBALLERER MEDISINENE

BEDRIFTER SOM DELPRODUSERER

BEDRIFTER SOM DELPRODUSERER HOVEDPRODUSENT AV LEGEMIDDELET AVSLØRENDE: Dette viser hvordan legemiddelproduksjonen foregår i dag, spredt over store deler av verden. (Illustrasjon: Statens legemiddelverk).

kommersielt spill Tidligere produserte de store legemiddelfirmaene selv medisinene. Nå er produksjonskjeden blitt fragmentert og globalisert. over lager, marked og etterspørsel. Men problemet er at de gjerne ikke har oversikt, erfarer myndighetene. – Lagrene er små. De har dessuten dårlig oversikt over lagrene og dårlig kontroll på produksjonen, forklarer Hågå. For flere viktige medisiner er det dessuten bare én eneste produsent, i hele verden. NORSK TEKST KOSTER En annen utfordring er det strenge europeiske regelverket, hvor det blant

annet kreves pakninger og pakningsvedlegg på alle nasjonale språk. – Regelverket ble laget lenge før legemiddelmangelen oppsto. Da leveransene fungerte, sier Hågå. Det koster mye å produsere legemidler med pakninger på mange språk, spesielt for de minste språkene. Fabrikkene må stanse maskinene manuelt for å skifte til eksempelvis norsk produksjon, som trenger ned i noen få tusen esker og bokser av hver medisin. Dermed tar produksjonen til det nor-

ske markedet bare noen timer, men arbeidet før og etter er omfattende. Legemiddelmangelen rammer også i første rekke generiske legemidler, såkalt kopimedisin. Mangelen er dessuten størst på gamle, velkjente legemidler som ikke lenger har patenter, og derfor lavere salg. – Men vi antar at legemiddelmangelen også skyldes et kommersielt spill. Det er derfor trolig mer et fordelingsproblem enn en reell mangel, sier Hågå. TO MILLIONER TILFELLER Legemiddelmangelen er likevel alvorlig for pasientene. Nesten to millioner ganger går pasienter inn på landets apotek i år med resepter hvor de ikke får legemidlene som står på resepten, viser en analyse Apotekforeningen har gjort. I tre av fire tilfeller greier apotekene å skaffe et fullgodt alternativ. DIABETES 4/2019 27

DISKUTERTE LEGEMIDDELMANGEL: Renée Tunold fra legemiddelbransjen (t.h.), Audun Hågå i Statens legemiddelverk, Oddbjørn Tysnes i apotekforeningen og Venche Fagereng fra Stoffskifteforbundet. (Foto: Geir Røed).

Men i den siste fjerdedelen, i anslagsvis opp mot 500.000 tilfeller årlig, greier ikke apoteket å finne en løsning. – Det er et forskrekkelig høyt tall, sa Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen under et foredrag på Arendalsuka. – MENINGSLØST Sveinung Stensland, helsepolitiker for Høyre på Stortinget, peker også på at mange legemiddelprodusenter er mer opptatt av nye medisiner som de tjener mer penger på, enn å levere de gamle, velkjente legemidlene. – Slik har det vært i flere år, sier Stensland, som har bakgrunn fra mange år i legemiddelfirma og apotekerbransjen. Han har blant annet vært apoteker, og kritiserer kravet om norsk tekst på legemidlene. – Det er meningsløst, konkluderer han. Legemiddelbransjen vedgår at de har problemer.

– Vi greier ikke å løse dette alene, sier Renée Tunold, sjef for legemiddelprodusenten Merck i Norden og Nederland. Hun understreker at legemiddelprodusentene rammes av akkurat samme hendelser som andre fabrikker. – Det oppstår branner og naturkatastrofer også i legemiddelfabrikkene. Vi ser også en drastisk økning i medisinmangelen blant annet fordi behandlingsrutiner endres, og på grunn av anbudssystemet. Det er sårbart med én anbudsvinner, sier Tunold. – FORFERDELIG Sveinung Stensland forsvarer legemiddelbransjen når det gjelder det norske anbudssystemet. – Det er blitt et sinnssykt prispress på legemidler. Produsentene tjener bare noen kroner. Hvorfor skal de gå den ekstra milen for et marked som knapt vil betale for medisinene? Allerede har flere

store leverandører bestemt seg for å ikke levere til det norske markedet mer, hevdet Stensland under sitt innlegg om legemiddelmangelen på Arendalsuka. Han beskriver legemiddelmangelen som «forferdelig». RASJONERING Men myndighetene tar grep. Helsedirektoratet foreslår å utvide beredskapslageret fra 15 til 50 legemidler. Blant annet livsviktig insulin har beredskapslager. Det skal også være nok av disse 50 legemidlene til tre måneders bruk for alle landets pasienter, mot tidligere to måneder, foreslår Helsedirektoratet. Myndighetene tillater nå også unntaksvis legemidler med utenlandske pakninger. Men Statens legemiddelverk advarer mot at det kan bli rasjonering. De øver nå på svikt i legemiddelforsyningen.

Har du diabetes type 2 og ønsker praktiske råd om hvordan du kan mestre livet med sykdommen?

Kursets mål er å inspirere deg til gode levevaner, og gi deg gode verktøy til å mestre hverdagen med diabetes. Noen av temaene som dekkes er sunt kosthold, fysisk aktivitet og motivasjon.

Clarion Hotell Gardermoen, 15.–17. november Pris: kr. 2 000,- (inkluderer reise, overnatting, alle måltider) Påmeldingsfrist: 4. oktober Se mer informasjon og påmelding på: diabetes.no/enklerehverdag

UNGARN

PRIS FRA

9.700,Dato 20. april 2020

Bli med Diabetes forbundet på tur

Varighet: 5 dager/4 netter Påmelding innen 12. januar Antall plasser: 35 Flyselskap: Norwegian Enkeltromstillegg: 1000 ,Kun for medlemmer og deres ledsagere.

Prisen inkluderer: • Fly Oslo – Wien - Oslo inkl. flyskatt • Busstransport i Ungarn og Østerrike • 4 overnattinger i dobbeltrom Hotel Spirit ***** • 4 frokoster • 4 middager • 1 lunsj i Sopron • Utflukt til Balatonsjøen med lunsj og vinsmaking • Utflukt til Køzeg med liten orgel konsert og lunsj • Reiseleder fra Aller Travel

Tillegg i prisen: • Reiseforsikringer • Drikkevarer til måltider

Info og bestilling: Tlf 23 89 64 70 www.diabetes.no/ medlemstur

Velværeferie i Sarvar, Ungarn Diabetesforbundet inviterer medlemmer til Hotel Spirit i Sarvar hvor vi skal nyte det gode liv.

li med Diabetesforbundet på besøk til det unge demokratiet og gamle kulturlandet Ungarn. På turen fra Wien passerer vi grensen til Ungarn ved grensebyen Sopron (Ödenburg), som var det første stedet hvor «jernteppet» ble åpnet i juli 1989. I historiske Sarvar finner vi Ludwig III av Bayerns fantastiske slott.

Hotellet tilbyr også et bredt spekter av behandlinger. Hotellet er kjent for sitt fantastiske kjøkken, så det er bare å glede seg til maten. Omgivelsene er nydelige, og rundt den lille innsjøen finner vi fine turmuligheter. Den koselige byen Sarvar ligger kun ca 12 minutters spasertur fra hotellet.

På det flotte 5-stjernes SPA hotel Spirit opplever vi ungarsk gjestfrihet og kultur. Hotellet har en stor og herlig spa-avdeling med eget termalbad som kan benyttes fritt under hele oppholdet.

Det blir utflukter til Balatonsjøen og den koselige landsbyen Køszeg. Kort sagt, dette blir en tur hvor vi koser oss på utflukter, på hotellet og nyter den gode maten og det sosiale samværet.

Høydepunkter ◆ Fantastisk SPA-avdeling ◆ Nydelig mat ◆ Flotte utflukter

LIBRE: Dette er apparatet som nå endelig er på refusjon. Foto: Erik M. Sundt

ENDELIG PÅ REFUSJON:

Libre til tusenvis Flere tusen insulinbrukere har nå fått blodsukkermåleren FreeStyle Libre gratis. Men produsenten Abbott sliter med å produsere nok, og noen få pasienter har måttet vente på den populære måleren. TEKST GEIR RØED

iabetespasienter i Sogn og Fjordane er blant dem som har måttet vente på å kunne ta i bruk blodsukkermåleren FreeStyle Libre 2 gratis. – Vi har i enkelte tilfeller måttet utsette oppstart for nye pasienter, forteller Magnar Heltne, teknisk leder ved seksjon for medisinsk hjemmebehandling hos Helse Førde. Når Diabetes snakker med ham, venter tre av 100 pasienter fortsatt på sensorer og målere på grunn av sen levering fra produsenten Abbott. De 97 øvrige har fått. CIRKA 4000 Diabetes har fått ferske tall fra 10 av de 17 avdelingene landet rundt som deler ut FreeStyle Libre gratis til insulinavhengige. Hos disse har 2300 pasienter fått. Diabetesforbundet har tidligere fryktet at en del pasi-

30 DIABETES 4/2019

MYE INFO: Libre lagrer mye informasjon. Blant annet kan du se søyler for gjennomsnittlige nivåer gjennom hele døgnet for de siste 7, 14, 30 og 90 dagene. Her er oversikten for de siste 30 dagene, som viser at denne brukeren har noe høyt blodsukker på formiddagene etter frokost, og på sen kveld.

enter ikke vil få den populære måleren, selv om behandlende lege søker om det. Men så langt ser det ut til at så godt som alle søknader blir ekspedert. Sju avdelinger har ikke gitt Diabetes tall. Dersom utdelingstakten er på samme nivå hos disse, kan det være om lag 4000 insulinavhengige pasienter som nå har fått FreeStyle Libre gratis – eller på refusjon, som det formelt heter. Men selv om flere tusen nå har fått, utgjør de en liten andel av personer med diabetes type 1. Totalt er det 28.000 type 1-pasienter i Norge. I tillegg bruker mange med diabetes type 2 korttidsinsulin og har dermed rett til refusjon. – STØRRE BEHOLDNING Produsenten Abbott har flere ganger de siste par årene slitt med å levere nok sensorer til FreeStyle Libre 1, og mange brukere har i perioder ikke kunnet bruke systemet. Også på Libre 2 er det kamp om målere og sensorer. – Vi har valgt å ha en større varebeholdning av FreeStyle Libre enn det som er normalt for andre diabeteshjelpemidler, forteller Magnar Heltne ved Helse Førde. Bare derfor greide de å gi alle pasienter som hadde startet opp med blodsukkermåleren nye sensorer gjennom hele sommeren. – Abbott hevder de nå er leveringsdyktige. Vi håper vi derfor slipper flere problemer, sier Heltne. SKIFTET TIL DEXCOM Også andre helseforetak melder om problemer med å få nok sensorer til pasientene fordi pasienter i tusentall ber om å få måleren. – Det ble problemer fordi helseforetakene gjorde større innkjøp enn det som var meldt inn. Blodsukkermåleren ble så godt mottatt at det estimerte antallet for hele 2019 ble bestilt på svært kort tid, forteller seksjonsleder Grethe Korsnes på Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset Østfold.

LANGTIDSBLODSUKKER: Med applikasjonen får du også opplyst anslått langtidsblodsukker, både i gammel måleverdi HbA1c og med ny måleverdi mmol/mol.

I Østfold har alle pasienter fått måler og sensorer uten ventetid. Avdelingsleder Kathrine Olsen på avdeling for behandlingshjelpemidler ved Oslo universitetssykehus forteller at forsinkelsene har ført til at flere pasienter og deres behandlende leger i stedet har valgt det andre alternativet for blodsukkermåling: Dexcom G6. Dexcom-måleren er mye dyrere enn Libre. ENKEL Å BRUKE Diabetesforbundet mener at alle pasienter som mener at de har behov for det, i hvert fall alle med insulinavhengig diabetes og som bruker korttidsinsulin, har rett til å få en moderne blodsukkermåler gratis – slik at man slipper å stikke seg i fingeren. – I de nasjonale retningslinjene for diabetesbehandling står det at sensor anbefales dersom man får lavt blodsukker ved fysisk aktivitet. Det gjelder jo de fleste med diabetes type 1, har politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet tidligere uttalt til Diabetes.

DETTE ER FREESTYLE LIBRE Blodsukkermåleren FreeStyle Libre finnes i to versjoner: » FreeStyle Libre 1 kom på markedet for tre og et halvt år siden. Brukerne må selv betale for den. En sensor for 14 dagers bruk koster 600 kroner, som gir en årskostnad på ca. 15.000 kroner. » FreeStyle Libre 2 har alarmer som varsler om høye og lave blodsukkerverdier, og kan kun fås på refusjon gjennom spesialisthelsetjenesten. Den kom på markedet like før sommerferien. Helsemyndighetene har valgt FreeStyle Libre 2 som den foretrukne blodsukkermåleren for diabetespasienter. Ønske om andre målere må begrunnes. Begge versjonene har en sensor på størrelse med en femkrone, med en bevegelig nål. Sensoren festes på overarmen eller på et annet valgfritt sted med medfølgende teip, og skal sitte på i to uker om gangen. Den store fordelen med FreeStyle Libre-systemet er at sensorene ikke må kalibreres. Man må kun måle blodsukker på gamlemåten med fingerstikk når Libre-sensoren er unøyaktig. Det skjer fra tid til annen. DIABETES 4/2019 31

SISTE ÅTTE TIMER: Når du har målt blodsukkeret, får du opp måleverdien, om blodsukkeret er stabilt eller på vei opp eller ned med piler, og en graf for utviklingen de siste åtte timene. Med ett enkelt trykk på skjermen får du tilsvarende graf for de siste 24 timer.

BRUK MOBILEN SOM BLODSUKKERMÅLER I sommer ble det lansert en applikasjon for både iPhone- og Android-telefoner. Løsningen er svært brukervennlig. Mobiltelefonen, som vi alltid har med oss, blir dermed vår nye glukosesensor. Siden mobilskjermene til de fleste av oss er mye større og har mye bedre oppløsning enn skjermene på Abbotts små avlesere, er løsningen veldig brukervennlig. Du får all informasjon du trenger på den store mobilskjermen. Med grafer og søyler får du vite hvordan blodsukkeret har vært de siste 90 dagene, og om blodsukkeret er på vei opp eller ned. Appen angir også anslått langtidsblodsukker – med både ny og gammel målemetode (mmol/mol og %). Når mobiltelefonen er blitt glukosesensor, er det enda lettere å måle seg ofte. Men vær oppmerksom på at appen bruker mer av batteriet. Du må derfor lade telefonen oftere, og du må alltid passe på å ha nok batteri. Med strømløs mobiltelefon er du også uten blodsukkermåler.

I de nasjonale retningslinjene for diabetesbehandling står det at sensor anbefales dersom man får lavt blodsukker ved fysisk aktivitet. Det gjelder jo de fleste med diabetes type 1 32 DIABETES 4/2019

Hvis man ikke vil betale sensor selv, må man oppsøke spesialisthelsetjenesten, diabetessykepleier eller diabeteslege på sykehuset. I samråd med pasienten er det sykepleier eller lege som søker om måler. Etter at søknad er sendt, skal det gå bare noen få uker før du skal få første leveranse med avlesere og sensor. Noen sykehus har opplæring av utstyret enkeltvis, mens andre gjennomfører opplæring gruppevis. Men FreeStyle Libre er så brukervennlig at mange ikke behøver slik opplæring. Ved behov har dessuten produsenten gode videofilmer på sine nettsider. GARANTERER SENSORER Abbott har tidligere på direkte spørsmål fra Diabetes garantert at de vil ha nok sensorer og målere til alle brukere. Diabetes har spurt flere av sykehusforetakene om brukere kan risikere å måtte vente på sensorer. Ingen av dem som har svart tror det blir et problem fremover. – Vi har en buffer tilsvarende cirka tre ukers forbruk når vi bestiller nye sensorer. Hvis ikke Abbott leverer innen tre uker fra bestilling, vil våre pasienter få avbrudd i behandlingen, forteller Magnar Heltne ved Helse Førde. Dersom du er redd for opphold i leveringen, kan du bestille nye sensorer fra sykehuset ditt litt før du skal sette på den siste sensoren. Dermed har du også selv en buffer.

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS?

SLANGELØS

– å bevege seg fritt, kle deg som du ønsker, uten slanger i veien

Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken. Postboks 6442, Etterstad, 0605 OSLO

TRÅDLØS

SLANGELØS 2

VANNTETT

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Frihet!

Takk for at du bidrar! Les mer på diabetes.no/stott-oss

Dersom du ønsker å prøve en demo-pod, ta kontakt med din diabetessykepleier. Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. Begge må være i eller ute av brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Minst 1,5 meter ved normal drift. 2 Podden har vanntetthet IPX8 på opptil 7,6 meter i 60 minutter. PDM-en er ikke vanntett. 3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

Gaustadalléen 21

0349 Oslo

+47 22 20 60 00

www.infucare.com

myomnipod.com

Omni NO Diabetes Slanglös 90x265.indd 1

2019-05-07 12:36

Den psykologiske siden

Teknologiske hjelpemidler – fordeler og ulemper Endelig får flere og flere av oss tilgang til de nyeste teknologiske behandlingshjelpemidlene for diabetes. Det blir lettere å leve med diabetes nå! Eller?

Eirin Winje Psykologspesialist PhD Privatpraksis i Drøbak

Tekster til Den psykologiske siden kommer fra medlemmer i Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi.

34 DIABETES 4/2019

STORE FORVENTNINGER For mange er erfaringen at disse hjelpemidlene bidrar til mer stabilt blodsukker innenfor målområdet og bedre HbA1c. Dette senker risikoen for komplikasjoner på kort og lang sikt, og gir en lettere hverdag – både for den med diabetes og de rundt. For å få et godt utbytte av disse hjelpemidlene, er det nyttig å tenke at hodet er en del av kroppen og at vårt mentale selv er det viktigste redskapet vårt når vi tar i bruk og lever med denne nye teknologien. Hva er så de psykologiske fordelene og ulempene med de nye teknologiske hjelpemidlene for oss som diabetespasienter, foreldre, partnere og familie? PSYKOLOGISKE FORDELER Mentale pauser: Det er sannsynlig at hjelpemidler som kontinuerlige blodsukkermålere (heretter CGM) og halvautomatiske pumper gir deg oftere og lengre pauser fra den kontinuerlige diabetesjobben. Boluskalkulator i pumpe, på blodsukkerapparat eller på mobilen gir for mange en stor avlastning fra den enorme mengden beregninger og valg som inngår i den daglige diabetesjobben. CGM gir god oversikt over hvordan blodsukkeret er til enhver tid og hvor det «er på vei». Du kan slippe å tenke på diabetes og blodsukker så lenge det ikke er noen alarmer. Dette gjør at du i større grad kan vende oppmerksomheten din mot andre små og store ting i livet ditt. Trygghet i alarmer: Mange finner trygghet i å vite at det går en alarm når blodsukkernivået trenger en vurdering på om man må gjøre noe. Om natten kan dette øke søvnkvaliteten ved at man kan sove «på en annen måte». Man kan slappe litt av i den delen av oss som stadig overvåker kroppen. For de som ikke merker følinger på natten, er dette avgjørende for å slippe å ha lavt blodsukker over flere timer. I tillegg er det sannsynlig at man får flere timer søvn med normalt blodsukker. Tryggheten fra alarmene gir også foreldre til barn med diabetes mulighet til netter med mer sammenhengende søvn. Mindre invaderende diabetes: For foreldre til barn med diabetes gir hjelpemidlene mulighet til å sjekke barnets blodsukker og administrere insulintilførselen uten

å forstyrre barnet. Slik kan barnet slippe en del målinger, måltider og insulinstikk. Det slipper på den måten å bli avbrutt i lek, aktivitet og andre gjøremål. Diabetesen blir for mange enklere å behandle, med den lille avstanden hjelpemidlene tilbyr. Lære om egen kropp: Muligheten til å få blodsukkeret presentert som en graf, gir god mulighet til å oppdage eventuelle mønstre. Den kan også få frem mangelen på mønstre og kan gi grunnlag for nyttige samtaler med helsepersonell. «Gøy med noe nytt»: En bonus ved de nye hjelpemidlene er at det kan være nyttig å bytte behandlingsregime av og til. Nyhetens interesse kan bidra til at man henter frem fornyet motivasjon, tålmodighet og energi for diabetesjobben. PSYKOLOGISKE ULEMPER Mer selvkritiske tanker?: Hva når den tiden blodsukkeret er i målområdet ikke øker – til tross for tilgang til de nyeste hjelpemidlene og gode, kvalifiserte helsepersonell? Eller blodsukkeret holder seg mer i målområdet, men livskvaliteten til pasienten går ned? I slike situasjoner er det en risiko for at «den indre selvkritikeren» blir mer aktiv. Den kan si ting som «det er din skyld», «det er noe feil med deg», «du klarer jo aldri noe» og «skjerp deg». Den sier det med streng stemme og løftet pekefinger! Den lager vonde følelser som skyld og skam. Den tapper kroppen for energi. Dette gjør det vanskeligere å gjøre ting som man vet er bra for en selv, selv om man er motivert til å holde seg frisk. Dette er vondt. Dersom du har opplevd noe slikt, så minn deg selv på at det er vanlig å ta på seg selv skylden og snakke stygt til seg selv på den måten. Det betyr ikke at innholdet i tankene er riktig eller sant, bare at det er vanligere å tenke slik enn vi ofte tror. For mye informasjon?: CGM og pumpe gir mye og nyttig informasjon. Men det kan også bli overveldende med alle tallene. Noen oversvømmes fullstendig av informasjonen og slutter å bruke den, kanskje til og med gir litt opp. For andre kan det føre med seg at en «sjekker» blodsukkeret mer enn nødvendig. Man kan da komme inn i mønstre hvor en sjekker hyppig og gjør forsøk på å korrigere for ofte. Tallfesting av hvordan kroppen har det i form av blodsukkermål og aktiv insulinmengde, kan også stresse mer enn det hjelper. I tillegg kan blodsukkerverdier over

eller under visse tall, eller piler ned eller opp i displayet, føre til at man spiser, stopper insulintilførsel eller tar insulin når det egentlig ikke er nødvendig. Dette kan føre med seg mer blodsukkersvingninger – som igjen krever at en følger mer med. Det gjelder rett og slett å ha litt is i magen. Vær bevisst på når og hvorfor du sjekker blodsukkeret, og hvordan og hvorfor du korrigerer. Lite «privatliv»?: Dette må brukere, foreldre og helsepersonell snakke om, flere ganger. Det er ikke sikkert at man som pasient har lyst til å dele informasjonen og alle tallene fra diabetesbehandlingen sin med andre – selv ikke med diabetessykepleieren eller diabeteslegen sin. Noen har opplevd at helsepersonellet (eller foreldre) blir så opptatt av informasjonen fra apparatene, at de ikke får med seg det som ligger på hjertet til pasientene (eller barnet). Det er en risiko for at hjelpen blir for teknisk fokusert, når det man som pasient kan ha mest bruk for er ros og oppmuntring for den innsatsen man faktisk gjør. Synliggjøring av sykdommen: For mange vil det å bære hjelpemidler på kroppen innebære en uønsket synliggjøring av en ellers usynlig sykdom. Det kan bidra til en følelse av å være annerledes. Både barn, unge og voksne kan oppleve direkte mobbing, eller at oppmerk-

somheten som følger med spørsmål og råd er slitsomt og vanskelig å tåle. I slike situasjoner kan det være nyttig å få hjelp til å styrke seg selv, samt å forberede noen svar som kan brukes når man får nysgjerrige spørsmål. Andre ulemper: Utstyrsskift kan være følelsesmessig krevende for foreldre og barn med diabetes, da stikkene hver tredje og syvende dag kan være smertefulle. Stikkeangsten kan bli forsterket også hos voksne med diabetes. Hyppige alarmer fra CGM og pumpe kan forstyrre mange i søvnen og kan tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet fra andre. Noen velger også til slutt å overse dem, fordi det er så mye alarmer hele tiden. OPPSUMMERT Det er fristende å tenke at alt blir lettere med nye tekniske hjelpemidler og stort utvalg. Det er forhåpentligvis sant for de aller fleste. For noen er det allikevel vanskelig å få til behandlingen, selv med «siste nytt» og gode hjelpere rundt deg. For at du skal få et godt utbytte av teknologien, er det nyttig å jobbe med din bevissthet om hvordan de psykologiske fordelene og ulempene med hjelpemidlene er for akkurat deg.

Har du hatt diabetes type 1 i over 20 år? Clarion Hotell Gardermoen, 15.–17. november

Gi diabeteshverdagen din ny giv, og få oppdatert informasjon om utstyr og rettigheter. På dette kurset kan du lufte tanker, utveksle erfaringer og få råd om hvordan holde motivasjonen oppe.

Pris: kr. 2 000,- (inkluderer reise, overnatting, alle måltider) Påmeldingsfrist: 4. oktober Se mer informasjon og påmelding på: diabetes.no/nygiv

BARN MED TYPE 1:

Veileder for bedre samspill «Sjokk» er Jon Haugs enkle svar på spørsmålet om hva som er foreldrenes førstereaksjon når et barn får diagnosen diabetes. Med et nylig utgitt veiledningshefte vil den erfarne psykologen bidra til bedret samspill mellom barn og foreldre i diabetesbehandlingen. TEKST TONE SOLBERG

leve med diabetes i familien betyr daglig utfordringer, er Haugs nøkterne innledning i en times samtale som på et vis blir en sammenhengende monolog. Haug er en fagmann som kjenner sitt felt ut og inn. Med mer enn 1000 foredrag og haugevis av artikler i bagasjen, trenger han egentlig ikke oppfølgingsspørsmål fra en journalist. I 2010 forsvarte han doktorgraden «Diabetes i kropp og sinn». Sju år senere ga han ut boken «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn». Han fortsetter med mild røst og pedagogisk veltalenhet: – Det mest vesentlige når et barn får diabetes, er å bidra til at foreldrene kan takle utfordringene slik at de både blir tilgjengelige og en ressurs for barnet. De trenger hjelp til å bli trygge voksne i den situasjonen familien er kommet i på grunn av barnets sykdom. Dette gjelder både det å beherske den tekniske biten av en sykdom som krever kontrollert medisinering, men ikke minst å kunne være til stede på det følelsesmessige planet. En oppvekst med diabetes fordrer et tett samspill mellom foreldre, barn og helsepersonell. Det er dette samspillet vi nå heldigvis vet en god del mer om. OPPFORDRET TIL FORSKNING Jon Haug innrømmer at det egentlig var tilfeldigheter som førte til at han skulle ende opp som selveste «diabetespsykologen». Det 36 DIABETES 4/2019

er nøyaktig 40 år siden han ble kontaktet av den kjente barnelegen og professoren Øystein Aagenæs på Aker Sykehus. Haug arbeidet da på Institutt for psykologi på Universitetet i Oslo. Øystein Aagenæs var opptatt av å forstå mer av hvordan det å få en alvorlig diagnose som barn, påvirket barnet selv, foreldrene og samspillet. For Haug ble dette starten på et treårig forskningsprosjekt, med økonomisk støtte fra Forskningsrådet. I disse årene reiste han

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen 1

Foreldreveiledning «Foreldreveiledning – Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen» er gitt ut av Diabetesforbundet. Veiledningen er sendt ut til alle medlemmer i alderen 0–16 år. Den er også tilgjengelig på nett og kan bestilles gratis fra vår nettbutikk.

flittig og fikk nærkontakt med familier med kronisk syke barn. De viktigste erfaringene han gjorde, var at mye av behandlingen var preget av det han kaller «regimetenkning»: Å leve med diabetes var ensbetydende med å leve etter svært fastlagte mønstre. Psykologen registrerte at dette var holdninger og leveregler som svært ofte førte til protester hos barnet. De levde med en sykdom som fikk dem til å føle seg annerledes enn sine jevnaldrende. – Min intensjon var å prøve å forstå de psykologiske implikasjonene ved denne sykdommen, forklarer Haug. – De psykologiske sidene ved sykdommen var på den tiden ikke beskrevet. Diabetes er en somatisk sykdom som har særegne psykologiske konsekvenser. At insulin må tilføres utenfra, og til enhver tid i riktig mengde, vil være en konstant psykologisk utfordring. Det var disse sammenhengene som måtte kartlegges. Og forstås. TRYGGHET OG STABILITET De siste årene har avanserte tekniske hjelpemidler gjort det enklere å følge med i blodsukkersvingningene. Dette er noen av Haugs råd for å takle situasjonen og skape et mer stabilt liv både for barnet og familien. 1. Positivt forhold til medisinering: Det vesentlige er å opparbeide et positivt forhold til medisineringen. Motvekten til at barnet protesterer, er å vende dette til et positivt behov. Insulinpenn/insulinpumpe er noe

KROPP OG SINN: – Diabetes er en somatisk sykdom som har særegne psykologiske konsekvenser. At insulin må tilføres utenfra, og til enhver tid i riktig mengde, vil være en konstant psykologisk utfordring, sier Jon Haug. Foto: Kristin Øygard.

Foreldrene trenger hjelp til å bli trygge voksne i den situasjonen familien er kommet i på grunn av barnets sykdom.

DIABETES 4/2019 37

Gode råd • Inviter til samtaler, men prøv å unngå at alle samtaler starter med spørsmål som: «har du tatt insulin?», «har du målt blodsukker?», «hva ligger blodsukkeret ditt på?» og så videre. Begynn gjerne samtalene om insulin og blodsukker med din egen undring: «jeg lurer på om du trenger litt insulin akkurat nå? Skal vi sjekke det?». • Det dreier seg først og fremst om å tilpasse behandlingen til dagliglivet og ikke motsatt. Når det gjøres, unngår du at livet til barnet ditt blir styrt av behandlingen på en uhensiktsmessig måte. La diabetesbehandlingen bli en del av livet i stedet for at livet må tilpasse seg diabetesen og blodsukkerstabiliseringen. (Kilde: «Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen»).

hun eller han må ha for å fungere bra, både fysisk og psykisk. Å hjelpe barn og unge til å se på dette som et gode, handler om å ha fokus på insulinet. Mange blir introdusert for utsiktene til senskader hvis ikke behandlingen gjennomføres godt nok, omtrent i det de får diagnosen. Dette er et skremmende ris bak speilet. Selvsagt skal det snakkes om slik risiko dersom det kommer spørsmål, men det er viktigere å legge vekten på at du fungerer bedre i hverdagen hvis du får insulin i riktige mengder. 2. Toleranse for usikkerhet: Til tross for all erfaring og kunnskap om sykdommen er det umulig å unngå feildosering. Derfor gjelder det å skape toleranse for usikkerheten som er knyttet til uforutsigbare blodsukkersvingninger. Her er både samspillet og åpenheten mellom foreldre og barn viktig. Det er viktig at foreldrene er kjent med blodsukkersvingningene så godt det lar seg gjøre, og hvordan disse påvirkes av ytre hendelser. Barn står oppe i mange forskjellige situasjoner hver eneste dag, og blodsukkeret påvirkes så fort at det skal ganske lite til før det svinger. Derfor kan stabilisering av blodsukkeret til tider være komplisert og arbeidsomt å få til. Desto mer nysgjerrige vi er, og jo mer vi arbeider for å lære og forstå, jo tryggere atmosfære kan vi skape rundt reguleringen. 3. Møt barnets følelser: «Belønning og straff» er etter Haugs oppfatning ikke de 38 DIABETES 4/2019

beste metodene å bruke når behandlingen skal gjennomføres i det daglige. Det er forståelig at foreldre har lett for å ty til lovnader som «hvis du gjør det og det, skal du få en belønning». Et bedre alternativ er å bevege seg litt bakenfor protesten mot en kontrollert livsførsel, forsøke å være i dialog med barnet og stille spørsmål som «er det noe vi kan gjøre for at det skal bli enklere for deg å leve med diabetes?» Ved å møte barnets følelser, vil barnet få en innebygget trygghet for at mor og far er tilgjengelig når hun eller han trenger dem. 4. Skill mellom sykdommen og livet: Et vesentlig psykologisk poeng er å skille mellom behandlingen av sykdommen og livet forøvrig. Hjelp barnet til å velge et liv som ikke er styrt av diabetes, men av egne ønsker, evner og interesser. Diabetes er en sykdom som byr på hindringer, men også gode muligheter for å leve normalt og meningsfylt. 5. Grad av kontroll: Teknologiske hjelpemidler har gjort det mulig for foreldre å ha nærmest full kontroll over blodsukkersvingningene. Dette er sensorer som må brukes med varsomhet, så de ikke får uønsket negativ betydning. Da kan barnet – og ikke minst tenåringen – føle seg kontrollert i for stor grad. I fellesskap, og gjennom tillit, kan foreldre og barn bli enige om hvordan dette utstyret kan fungere som nyttige hjelpemidler for begge parter.

TETT SAMSPILL: – En oppvekst med diabetes fordrer et tett samspill mellom foreldre, barn og helsepersonell, sier Jon Haug. «Foreldreveiledning – Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen» hjelper til med akkurat det. Foto: Erik M. Sundt.

I SAMME BÅT Diabetesforbundet har en egen ordning som foreldre kan benytte seg av. • Likepersoner – det vil si familier som har stått i samme situasjon – er etablert over hele landet. Disse familiene har fått opplæring i hvordan de kan være til støtte for deg som har barn med nyoppdaget diabetes. • Likepersoner skal ikke være terapeuter eller gi medisinske råd. De kan dele sine erfaringer med deg, og dere kan drøfte hvordan ulike situasjoner knyttet til dagliglivet kan håndteres. Ta kontakt med Diabetesforbundet hvis du ønsker å gjøre deg kjent med dette hjelpetilbudet.

TYPE 2-DIABETES OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO/CD/0818/0694

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

DIABETES 4/2019 39

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

DEXCOM G6® KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING:

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN*

VERDIER DIREKTE I MOTTAKER ELLER PÅ MOBIL!

10-DAGERS SENSOR AKUTT ALARM-SNART LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER

Følger-app – 10 dagers sensor

NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN HØY MÅLENØYAKTIGHET †

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN!

SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡ GODKJENT FOR PARACETAMOL

*Hvis glukosevarslene og glukose verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al. Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6). Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcominternationalcompatibility. §Internetttilkobling kreves for å kunne dele data. Følgerappen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6appen eller i mottakeren før behandlings beslutning tas. DIA.NO.00115JAN2019

†

‡

Viser verdien hele tiden!

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

2. klasse med H

vordan er det mulig at en skolestart kan neste punkt. «… Forøvrig skal det legges vekt på føloppleves så forskjellig fra ett skoleår til gende forhold: • Uttalelser om behov for opphold i SFO neste, spør jeg meg og titter bort på lille fra PPT, barnevernstjenesten, sosialkontoret, helsesøsfrøken dia som studerer innholdet i den ter og lege.» nye skolesekken. Det er bare dager igjen til en sju uker Det er med en besk smak i munnen jeg utnytter at lang sommerferie er over for jentungen som bare har jobben min har gitt meg kontakter som sitter med nødhøyvannsbukser i skapet etter å ha strekt seg et halvt vendig informasjon, som hjelper meg å manøvrere i hode i vekstsesongen. riktig retning. Som får autoriteter til å skjelve i buksene Jeg tenker tilbake på oppstarten i første klasse. Hvori frykt for å bli avslørt. Men i krig og kjærlighet er alt dan skolen startet forberedelsene allerede i januar for å lov, og dette er begge deler. Jeg finner fram attest fra forsikre seg om at personell var opplært og at både barnelegen, uttalelsen fra lille frøken dias lærere, og taster nummeret til oppvekstsjefens kontor. seksåringen og engstelige diaforeldre følte seg trygge. En drømmestart. Sånn ble det ikke i år. To uker senere ringer de tilbake. Det er ordnet. Telefonen ringer. Det er mai, Selvfølgelig skal lille frøken dia ha våren har tatt et godt grep i lille full SFO-plass, og selvfølgelig skal Men i krig og frøken dia, trampolina er montert ha trygg oppfølging. Gleden kjærlighet er alt lov, hun og blodsukkermonsteret mesker og lettelsen har en bismak. Går og dette er begge seg i raske karbohydrater. Sukkerdette ut over andre, har rektor fått topper bestiges og følingsdaler diktat om å løse det med allerede deler. utforskes. tildelte ressurser? Nei da, bekrefter – Vi kan ikke tilby dere full plass hun. Skolen har fått en ekstra 50 i SFO til høsten. Jeg beklager. Du får et brev, men jeg prosent stilling. Jeg kan puste lettet ut, enn så lenge. ville ringe deg før rektor sendte det. En tydelig beklemt – Jaaa, gleder meg! Jeg vet ikke hvem som skal passe SFO-leder formidler budskapet. på meg i 2. klasse, men det går sikkert fint. Lille frøken dia svarer kort og uanstrengt på spørsmål om hun gle– Hæ?? Du tuller?? Hva skyldes det? – Vi har ikke fått tildelt nok ressurser fra kommunen. der seg til å begynne på skolen igjen etter ferien. Full Vi har fått bare en tredjedel av det innmeldte behovet. av tillit til at skolen er et trygt og godt sted å være. Jeg beklager så mye, det skal ikke være sånn, sier hun Diapappa og jeg har blitt enige om at vi ikke skal pushe og takker for samtalen. skolen, men stole på at nødvendige ressurser er på plass SFO er ikke en lovpålagt ordning, og dermed ikke et til skolestart. sted man har krav på tilrettelegging. Jeg blir matt. Det – Hei, jeg fikk beskjed om å ringe dere og si fra at jeg er ikke sånn at diabetesen går over etter lunsj, så vidt blir borte den første skoleuka. meg bekjent. Jeg leter fram kommunens vedtekter for Det er en uke igjen til skoleklokkene ringer inn høsSFO. ten. Stemmen i andre enden gjenkjennes straks som «Prioritet ved opptak har: • 6-åringene • Funksjonssuperassistenten fra første klasse. Jeg blir glad for å høre hemmede barn», se der ja. Diabetes type 1 regnes faktisk at lille frøken dia beholder henne, men i stuss over hvorsom en funksjonshemming. Øynene leter seg fram til for hun er satt til å formidle sitt fravær til oss?

42 DIABETES 4/2019

forviklinger ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

Rektor beklager. Hun innrømmer glatt at hun eller inspektøren skulle ha ringt selv. Vi har funnet oss et møterom. I gangene virrer lærere og administrasjon frem og tilbake som maur før vinterdvalen. Fire dager igjen til den splitter nye skolen skal tas i bruk av flere hundretalls forventningsfulle, sommerbrune adrenalinbomber i alle former og fasonger. – Vi vet du fortsatt har ferie de første skoledagene, og tenkte at du kanskje kan være sammen oss? Rektor ser spørrende på meg. En lettvint løsning. Skolen sparer vikarressurser, trenger ikke lære opp noen nye, og lille frøken dia blir den eneste andreklassingen som har mora si i hælene den første uka av skoleåret. Perfekt. – Jeg syns vel i grunnen at lille frøken dia blir nok stigmatisert i hverdagen, om hun ikke skal være nødt til å ha mora si i klasserommet første uka, sier jeg og kjenner at irritasjonen gjør meg rød på øreflippene. Det ordnet seg til slutt. Rektor fikk tips om å ringe en annen diamamma med assistenterfaring som står mellom arbeidsforhold. Hun tok mer enn gjerne en ukes vikariat. Første skoledag ble det reopplæring av lærere og assistenter etter skoletid, og vips så er lille frøken dia i gang med et nytt skoleår, med dedikerte assistenter og lærere, uten klamme foreldre pustende i nakken. – Hva gleder du deg mest til med å begynne på skolen igjen, frøken dia? – At vi har fått zip-line i skolegården og klatrevegg i gangen, sier sjuåringen fornøyd.

DIABETES 4/2019 43

ØNSKER DU Å SNAKKE MED NOEN OM DIN DIABETES?

ELISABETH DIABETES TYPE 2

Du kan ha tillit til meg

KAROLINE DIABETES TYPE 1

Jeg lytter til deg

Likepersonene er her for deg diabetes.no/likeperson

ARNE DIABETES TYPE 2

Jeg vil høre hva du har å si

HEGE KRISTIN DATTER MED DIABETES TYPE 1

Jeg støtter deg

Matnyttig

4 SIDER

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholdsog organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

NAPP UT

LAG MATEN UTE

ett av noen timer etter jobb og ta med primus og råvarer i sekken. Da kan du nyte en middag med verdens beste utsikt. Selv lever jeg etter filosofien om at «alt smaker bedre ute». Etter at jeg også innså at «alt kan lages på primus» har dette gitt både fine turer, opplevelser og veldig gode måltider. Trikset er å ikke tenke for vanskelig, en posegryte kan gjerne være et godt utgangspunkt. Lag for eksempel en god salat til eller ha i ekstra grønnsaker, og vips har du et helt supert måltid. Sett av litt tid i kalenderen etter jobb en dag det er meldt greit vær, planlegg litt på forhånd og ikke legg opp til en altfor lang tur. Gulrota er at du får gjort unna både middag og mosjon i samme slengen. Og kanskje med en nydelig utsikt eller solnedgang til dessert. Det krever litt ekstra utstyr for å lage middagen ute på tur. Under finner du en liste med «må ha» og en liste med «bør ha». Synes du det blir litt voldsomt, er det også mulig å bruke

en engangsgrill, lage en god suppe og ta med på termos eller ty til den gode gamle matpakken. De tre rettene i dette bladet kan du også lage hjemme på kjøkkenet. Men husk: alt kan lages på primus, og alt smaker bedre ute. God tur!

Dette trenger du for å lage middag ute: • Ved eller primus • Stekepanne til turbruk og stekespade • Fyrstikker • Noe å spise av og med

Dette er også lurt å ha med: • Sitteunderlag • Varme klær • Hodelykt • Søppelpose og pose til skittent matlagingsutstyr DIABETES 4/2019 45

Laks og pestomarinerte grønnsaker

INGREDIENSER 500 g laksefilet 2 store gulrøtter 1 søtpotet 1 brokkoli ½ blomkål 1 rødløk 2 fedd hvitløk 4 ss pesto Sitronpepper Olje til steking NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 580 kcal 17 g KH 38 g fett 38 g protein Per 100 g 3,5 g KH

Denne retten er en sikker vinner på tur enten du skal fyre bål eller har med primus. Bruk gjerne dine egne favorittgrønnsaker eller tilsett noe helt nytt i blandingen. 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Kutt opp grønnsakene i små biter hjemme. Jo mindre biter, jo raskere går oppvarmingen ute. Du kan også bruke en blanding med frosne grønnsaker for å gjøre det enkelt. BÅL Pakk fisk og grønnsaker i porsjonspakker med aluminiumsfolie. Fisken trenger ofte litt lengre tid på bålet enn grønnsakene, så det kan være lurt å ha disse i to separate pakker. Husk å smøre folien med olje eller smør sånn at maten ikke brenner seg fast. Krydre fisken med sitronpepper og bland grønnsakene med pesto før du

ALLE FOTO: RAGNHILD

46 DIABETES 4/2019

GJEVRE #LAGMATENUTE

lukker godt igjen og legger dem i bålglørne. Følg med underveis, men fisken trenger ca. 15–20 min til stekingen. PRIMUS Stek grønnsakene i en stekepanne til de er gjennomvarmet eller får den konsistensen du ønsker. Legg dem til side i en boks med lokk for å holde på varmen. Stek fisken til den er gjennomstekt, og krydre gjerne med sitronpepper mens den ligger i panna. Når fisken er nesten ferdig, kan du blande inn pestoen i grønnsaksblandingen.

Club sandwich Det er stas med litt ekstra luksus på tur. Disk opp med denne superenkle og veldig gode sandwichen for å imponere turfølget på neste utflukt. 4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Kutt kyllingen i tynne skiver på forhånd. Lag salaten hjemme, og ha i en boks. Stek kyllingen i en stekepanne til den er gjennomstekt, og krydre med salt og pepper. Løken kan også freses litt i panna. Skjær rundstykkene i to og smør aioli på begge delene. Legg på tomat, rødløk og kylling, og avslutt med toppen av rundstykket. Server med salat ved siden av, så blir det litt enklere å spise.

INGREDIENSER SANDWICH 4 grove rundstykker 400 g kyllingfilet i skiver 4 ss aioli 2 store tomater ½ rødløk Salt og pepper Olje til steking SALAT 6 blader isbergsalat ½ agurk 2 ss mais 1 paprika NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 439 kcal 37 g KH 18 g fett 30 g protein Per 100 g 9,5 g KH

DIABETES 4/2019 47

INGREDIENSER 4 fiskeburgere (86 % fisk) 4 fiberrike hamburgerbrød (du kan også bruke pitabrød av fullkorn) 8 ss potetsalat SALAT 6 blader isbergsalat ½ agurk ½ paprika 2 tomater 4 ss mais NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 448 kcal 42 g KH 17 g fett 27 g protein Per 100 g 10 g KH

48 DIABETES 4/2019

Fiskeburger med salat og potetsalat Fiskeburger er kjapt å lage, bidrar til ukas fiskeinntak og smaker godt. Kanskje blir dette din nye favoritt på grillen i sommer? 4 porsjoner

15 min

FREMGANGSMÅTE Kutt opp salaten hjemme på forhånd. Ha potetsalaten i en tett boks. Varm fiskeburgerne i en stekepanne til de er gjennomvarme, ca. 5–10 min. Hvis du vil, kan du også varme hamburgerbrødene i stekepanna raskt, men følg med – de svis fort. Server burgeren med salat og potetsalat.

sukkerfritt.no

NORGES BESTE

SUKKERFRIE

GODTERI

NORGES STÃ˜RSTE UTVALG / 2-5 DAGERS LEVERING

DIABETES 4/2019 49

Stor t av stes k a sm kostfro nger di n a l b

Frokost i en fei

Frokostblanding er en rask og enkel måte å starte dagen på – og med mange produkter på markedet, finnes det noe for enhver smak. Men hvor bra er det for blodsukkeret? Vi har testet! TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG OG KOSTHOLDSOG ORGANISASJONSRÅDGIVER I DIABETESFORBUNDET FOTO ERIK M. SUNDT

et er mange som liker å starte dagen med frokostblanding eller kornblanding. Dette kan være en god kilde til kostfiber, jern, sink og flere vitaminer. Men noen av frokostblandingene inneholder også store mengder sukker. For deg som spiser frokostblanding ofte, har det derfor mye å si hvilken type du velger. Av typene vi har tatt med i denne testen, varierer for eksempel innholdet av sukker fra 0,5 gram til 34 gram per 100 gram, mens innholdet av fiber varierer fra 1 gram til 18 gram. Det vil med andre ord ha stor betydning for blodsukkeret hvilken type du velger. Nøkkelhullet er en fin merkeordning for å finne frem til de sunneste produktene innenfor en matvarekategori. For at kornblandinger og frokostkorn skal få nøkkelhullsmerket, skal det per 100 gram være: • Maksimalt 8 gram fett 50 DIABETES 4/2019

• Maksimalt 13 gram sukker • Minimum 6 gram kostfiber • Maksimalt 1 gram salt I oversikten kan du se sammenligning av noen av de mest populære frokostblandingene, rangert fra best til verst med hovedfokus på sukker- og fiberinnhold, men også innholdet av (mettet) fett og salt er tatt med i vurderingen. Legg for eksempel merke til at kornblandinger med tørket frukt gjerne har et høyt innhold av sukker. Det er et bedre alternativ å heller bruke friske bær eller frukt som topping. Det er også mulig å lage sin egen kornblanding. Det kan du gjøre superenkelt med å blande dine favorittkorn, ellers kan du lage hjemmelaget granola eller müsli. Inspirasjon og oppskrift finner du på diabetes.no/kosthold.

AXA 4-korn Terningkast 6 Tradisjonell kornblanding med havre, rug, hvete og bygg. Litt tam uten noe annet enn melk, men består av fire ulike kornsorter som gjør at smaken er litt mer spennende enn bare havregryn. Energi: 340 kcal Karbohydrater: 60 g Sukkerarter*: 1,6 g Fiber: 12 g Fett: 3,5 g (mettet 0,6 g) Salt: < 0,01

HUSK AT ... det du velger å ha til frokostblandingen også påvirker blodsukkeret. Det gjelder både om du tilsetter melk eller yoghurt, eller om du topper den med frukt, bær, nøtter eller andre ting.

*Dette inkluderer både tilsatt sukker og naturlig sukker i frukt, bær osv

Alle frokostblandingene ble smakstestet med lettmelk. Oversikt over næringsinnhold er basert kun på selve frokostblandingen.

22 V I HA R T E S T E T

F R O KO S TBL ANDINGER

SSMANKER VIN

Rema 1000 God start, fruktmüsli

Bare bra superflakes

Smaksrik kornblanding med god tyggemotstand. Inneholder litt rosiner og tørket banan som gir en litt mer spennende smak enn rene kornblandinger. Energi: 370 kcal Karbohydrater: 57 g Sukkerarter*: 6,2 g Fiber: 11 g Fett: 8 g (mettet 2,1 g) Salt: 0,18 g

Spennende blanding med ulike flakes. Mye smak til tross for at den er uten tilsatt sukker. Energi: 398 kcal Karbohydrater: 69 g Sukkerarter*: 7,3 g Fiber: 10 g Fett: 5,9 g (mettet 1,4 g) Salt: 0,8

AXA glutenfrie havregryn

Quaker Havre fras

AXA Simply great granola

Litt kjedelig uten noe annet enn melk, men helt super å kombinere med for eksempel friske bær eller frukt. Energi: 370 kcal Karbohydrater: 60 g Sukkerarter*: 1,2 g Fiber: 8,5 g Fett: 7 g (mettet 1,3 g) Salt: 0 g

Kommer i små luftige havreputer, og er litt søtere og mer smaksrik enn for eksempel Weetabix. Energi: 375 kcal Karbohydrater: 58 g Sukkerarter*: 9 g Fiber: 15 g Fett: 6,7 g (mettet 1,1 g) Salt: 0,8 g

Spennende granolablanding med mye smak av kanel, eple og bringebær. Energi: 420 kcal Karbohydrater: 47 g Sukkerarter*: 5,5 g Fiber: 18 g Fett: 18 g (mettet 2,3 g) Salt: 0,34 g

Weetabix

Nestlé Fitness original

Tau Mølle Puffet havre

Kommer i biter på størrelse med store kjeks. De løses fort opp i kontakt med væske og får en grøtaktig konsistens. Weetabix smaker litt lite og kan også gjerne kombineres med yoghurt, frukt eller bær. Energi: 362 kcal Karbohydrater: 69 g Sukkerarter*: 4,2 g Fiber: 10 g Fett: 2 g (mettet 0,6 g) Salt: 0,28 g

Kommer i store flak av havre. God tyggemotstand og smaksrik, men inneholder også noe tilsatt sukker. Energi: 363 kcal Karbohydrater: 72,2 g Sukkerarter*: 8,8 g Fiber: 10,5 g Fett: 1,7 g (mettet 0,5 g) Salt: 0,72 g

Luftige havrebiter. Smaker litt brent og bittert, så bør nok kombineres med noe annet enn melk. Energi: 387 kcal Karbohydrater: 63,5 g Sukkerarter*: 0,5 g Fiber: 7,4 g Fett: 7,8 g (mettet 1,4 g) Salt: < 0,03

DIABETES 4/2019 51

Kornblandinger med tørket frukt har gjerne et høyt innhold av sukker. Det er et bedre alternativ å heller bruke friske bær eller frukt som topping.

AXA Blueberry & coconut müsli (glutenfri)

AXA Express havregrøt, rosin og vanilje

Müsliblanding med god tyggemotstand, frisk smak og tørkede blåbær. Energi: 420 kcal Karbohydrater: 54 g Sukkerarter*: 7,2 g Fiber: 8,3 g Fett: 15 g (mette 6,2 g) Salt: 0,2 g

Havregrøt med god smak av vanilje og søtet med rosiner. Energi: 360 kcal Karbohydrater: 61 g Sukkerarter*: 12 g Fiber: 9,5 g Fett: 6 g (mettet 1 g) Salt: 0,2 g

Nestlé Havre Cheerios

AXA Havre krisp

Sprø ringer med god smak, men kan gjerne toppes med frukt eller serveres med yoghurt for å gjøres mer spennende. Energi: 394 kcal Karbohydrater: 69,6 g Sukkerarter*: 9,3 g Fiber: 8 g Fett: 6,4 g (mettet 1,3 g) Salt: 0,88

Sprø havrebiter med frisk, god smak av jordbær. Energi: 380 kcal Karbohydrater: 72 g Sukkerarter*: 10 g Fiber: 6 g Fett: 4,9 g (mettet 1 g) Salt: 0,5 g

Kellogg’s All-Bran Regular Flakes Store fullkornshveteflak. Litt kjedelig på smak, men god konsistens. Energi: 359 kcal Karbohydrater: 65 g Sukkerarter*: 14 g Fiber: 14 g Fett: 2,6 g (mettet 0,4 g) Salt: 0,68 g

SSMANKER VIN

Semper Havrekuddar (glutenfri) Sprø havreputer, men litt kjedelig på smak uten topping. Energi: 389 kcal Karbohydrater: 76 g Sukkerarter*: 11 g Fiber: 6,5 g Fett: 4,4 g (mettet 0,9 g) Salt: 0,7 g

Superbra müsli, eple og kanel Kornblanding med mye og god smak. Dessverre litt mye sukker. Energi: 352 kcal Karbohydrater: 60,8 g Sukkerarter*: 15 g Fiber: 8,1 g Fett: 5,9 g (mettet 0,9 g) Salt: 0,1 g

*Dette inkluderer både tilsatt sukker og naturlig sukker i frukt, bær osv

SSMANKER VIN

AXA Frukt müsli

AXA Gold energi müsli

Kellogg’s Corn Flakes

Kornblanding med mye og god smak, men også mye tørket frukt i denne. Energi: 360 kcal Karbohydrater: 64 g Sukkerarter*: 16 g Fiber: 8,3 g Fett: 5,2 g (mettet 2 g) Salt: 0,5 g

Kornblanding med mye smak av hasselnøtter og rosiner. Nesten halvparten av innholdet er tørket frukt eller nøtter. Energi: 370 kcal Karbohydrater: 60 g Sukkerarter*: 23 g Fiber: 9,1 g Fett: 8,9 g (mettet 2,3 g) Salt: 0,3 g

Sprø maisflak med lite smak. Testens høyeste innhold av salt. Energi: 378 kcal Karbohydrater: 84 g Sukkerarter*: 8 g Fiber: 3 g Fett: 0,9 g (mettet 0,2 g) Salt: 1,13 g

Tau Mølle Puffet ris Luftige risputer. Lite og kjedelig smak. Testens høyeste innhold av karbohydrater. Energi: 373 kcal Karbohydrater: 86,8 g Sukkerarter*: 0,5 g Fiber: 1 g Fett: 0,1 g (mettet 0,05) Salt: Ikke oppgitt

Quaker Crüsli Solfrokost En veldig søt granola med store, sprø biter. Testens mest energirike variant. Energi: 428 kcal Karbohydrater: 63 g Sukkerarter*: 15 g Fiber: 10 g Fett: 13 g (mettet 1,4 g) Salt: < 0,01 g

Kellogg’s Smacks Veldig søte biter med puffet hvete. Testens desidert mest sukkerrike variant med en tredjedel sukker. Energi: 377 kcal Karbohydrater: 81 g Sukkerarter*: 34 g Fiber: 5 g Fett: 1,6 g (mettet 0,3 g) Salt: 0,02 g DIABETES 4/2019 53

Langtidsvirkende også for type 2 Har du type 2 og bruker insulin, har du fått lettere tilgang til langtidsvirkende. Fra 1. august trengte ikke legen din søke om individuell refusjon.

TEKST SVEN GROTDAL

tatens legemiddelverk har besluttet at det blir forhåndsgodkjent refusjon også for personer med diabetes type 2, for alle de langtidsvirkende insulinanalogene på det norske markedet: Levemir, Lantus, Abasaglar, Toujeo og Tresiba.

GODT NYTT De to førstnevnte har vært lengst på markedet og oppgis å ha en

gjennomsnittlig virkningstid på henholdsvis 12–24 og 16–24 timer, mens Abasaglar er et nyere produkt som er såkalt biotilsvarende Lantus. Toujeo er en endret variant av Lantus som gir en oppgitt virkningstid på 24–36 timer, mens Tresiba skal virke opptil 42 timer. Felles for insulinanalogene er at de har en flatere virkningskurve enn de middels langtidsvirkende NPH-insulinene (f.eks. Insulatard). – Dette er veldig godt nytt. Det er viktig at også de med diabetes type 2 som bruker insulin, får lett tilgang til hele spekteret av insulinvarianter som nå finnes, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet i en kommentar. Helt fri tilgang til de langtidsvirkende insulinanalogene er det likevel ikke snakk om. Som det også gjøres for personer med type 1, settes det vilkår: «Refusjon ytes kun til pasienter som til tross for optimal behandling med to daglige doser middels langtidsvirkende NPH-insulin har vedvarende utfordringer med hypoglykemier.»

HOLD AV DATOEN:

DIABETESFORBUNDETS FORSKNINGSPRIS Diabetesforbundet deler ut to forskningspriser på Verdens diabetesdag 14. november. Prisene skal hedre forskernes innsats for diabetes og stimulere til mer norsk diabetesforskning. Universitetets aula, Oslo Kl. 18.00–19.15 Det blir en inspirerende og lærerik kveld med Katarina Flatland som konferansier. Arrangementet er åpent for alle!

NO-1341-18032019

Normal hverdag Uten bekymring Roy Essfors har tatt i bruk Eversense-XL®

Eversense XLererdet det eneste systemet Eversense XL eneste CGM-systemet som måler måleri iopptil opptil180 180 dager dager Dessuten er det eneste systemet med smartsender og vibrationsvarsling direkte på kroppen. Så du kan ha en så normal hverdag som mulig! Vil du vite mer? Se www.rubinmedical.no

1 DIABETES 2/2019

DIABETES 4/2019 55

SPREK 72-ÅRING: Sofia Ingebrigtsen har trent med fastlegene helt siden starten i 2014. Hun har ikke kjent seg i så fin form på nærmere 50 år.

56 DIABETES 4/2019

SOFIA TRENER MED FASTLEGENE:

– Aktivitet holder min diabetes i sjakk Da to leger i Åsgårdstrand oppfordret pasientene til å bli med dem ut på trening, var ikke Sofia Ingebrigtsen (72) vanskelig å be. Gevinsten er 23 kilo i minus og kraftig reduksjon av insulindosen.

TEKST TONE SOLBERG FOTO ERIK M. SUNDT

ette er det beste jeg har vært med på, fastslår Sofia begeistret. – Jeg har ikke vært i så god form siden jeg var ung og trillet barnevogn i den bratte bakken fra hotellet og opp på Torget. MYE OPPMERKSOMHET Det er nettopp på Torget vi møter Sofia denne torsdagsmorgenen. Klokka nærmer seg 08. Den faste gjengen har allerede samlet seg på hjørnet av den hvitmalte trebygningen hvor Åsgårdstrand Legekontor holder til. Snart kommer fastlege Ole Petter Hjelle ut, kledd i svarte treningsklær og klar til å lede dagens økt med pasientene. Sammen med kollega Harald Edvard Mølmen satte han for fem år siden i gang dette unike treningsprosjektet som helt fra starten av har fått mye oppmerksomhet. For eksempel ble det de trodde var et opptak for distriktssendingen i Vestfold, oppslag i Dagsrevyen, og fikk 1,5 millioner treff på Facebook. På vei det korte strekket til Munchparken forklarer fastlegen bakgrunnen for dette pilotprosjektet: – I stedet for bare å sitte bak en pult og fortelle pasientene hva de bør gjøre, fant vi ut at vi skulle være med dem ut for å motivere og inspirere til egeninnsats. Dessverre er det altfor mange overarbeidede fastleger som velger medisinering som enkleste utvei. Hjelle er selv tidligere aktiv idrettsutøver og har aldri hatt treningsvegring. Han har likevel ingen problemer med å innse at den såkalte dørstokkmila kan bli lang for mange. Et stillesittende arbeidsliv har redusert aktivitetsnivået for svært mange. Og den gruppen som aller mest trenger myndighetenes råd om jevnlig bevegelse og endring av kosthold, er de som er van-

skeligst å nå. Det tror Hjelle blant annet skyldes at livsstilsråd ofte blir kompliserte. Det kommer så mange motstridende meldinger om hva som er sunt. I LEGENES REGI Men egentlig var det en pasient som satte de to legene på ideen. Da han ble spurt om hva som skulle til for at han kunne lykkes med å endre levevaner og kosthold, svarte han at det nok ville bli lettere dersom det hadde vært noe i regi av legekontoret. Svaret førte til at det ble hengt opp en plakat på venteværelset med treningstilbud til pasienter med sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karlidelser. Etter kort tid hadde 50–60 pasienter meldt seg, og legene skjønte at de måtte gå grundig til verks. De satte i gang med undersøkelser av faktorer som 24-timers blodtrykk, kolesterolnivå og blodsukker. Slik kunne de få vite om treningen ga målbare resultater. – Vi valgte parametre som kunne påvirkes av trening, forklarer Hjelle. – Det viste seg etter en stund at nesten halvparten av pasientene har kunnet kutte ned på, eller slutte helt, med medikamenter som blodtrykksmedisin og tabletter/insulin mot diabetes type 2. Også bruken av smertestillende og betennelsesdempende medisiner er gått

I stedet for bare å sitte bak en pult og fortelle pasientene hva de bør gjøre, fant vi ut at vi skulle være med dem ut for å motivere og inspirere til egeninnsats. DIABETES 4/2019 57

SIRKELTRENING I PARKEN: På sommeren kan styrketreningsøvelsene gjennomføres rett på gressmatten utenfor Munchs hus.

58 DIABETES 4/2019

ned. Mange kan fortelle at de sover bedre etter at de startet med regelmessig trening. FIKK ET NYTT LIV Sofia Ingebrigtsen er blant dem som har hatt stor glede av treningen. Hun er også vært blant de mest trofaste, og har vært med helt fra starten i 2014. Så sant hun har anledning, deltar hun i samtlige av tre muligheter i løpet av uken. Denne morgenen stiller hun i knallrød treningsjakke og gjentar smilende at livskvaliteten har økt med hundre prosent etter at hun ble med i fastlegenes treningsgruppe. Det var nemlig en helt annen utgave av Sofia som i 2004 oppsøkte sin daværende fastlege. Kroppen var stor, treig og tung. I lengre tid hadde hun kjent seg uvel, og alt var et ork. Hun var også mer enn normalt tørst, og ofte fysen på noe søtt. Da prøvene konstaterte diabetes type 2, ble hun ikke overrasket. Hun visste egentlig at hun var arvelig disponert. Både moren og mormoren hadde diabetes type 2. I likhet med en rekke andre pasienter opplevde Sofia at diabetesdiagnosen også ble starten på et sunnere liv. Som hun sier:

– Jeg måtte lære meg mer om mat og kosthold. Dessverre har jeg alltid vært veldig glad i brød. Sykdommen har gitt meg et mer allsidig kosthold. At jeg har gått ned 23 kilo bidrar også til å holde motivasjonen på topp. Da Sofia fikk diagnosen, ble hun først satt på tabletter. Imidlertid viste det seg snart at disse ikke var tilstrekkelig til å stabilisere blodsukkeret. Derfor ble hun satt på sprøyter med NovoMix 30. De første årene måtte hun ta en dose på 25 IE om morgenen og 20 IE på kvelden. – Også i forhold til medisinbruk har treningen hatt stor effekt, forteller Sofia ivrig. – Nå fungerer jeg bra med 10 IE på morgenen og 5 IE på kvelden. ØKT LIVSKVALITET I det klokken passerer 08 har det meste av gruppen, bortsett fra et par etterslengere som kommer på sykkel, nådd frem til parken som omringer det gulmalte huset hvor Edvard Munch tilbrakte mange somre. Den beskjedne stua er den eneste boligen som står igjen etter den verdensberømte maleren. Høydeforskjellen fra fjorden og opp til huset som i dag trekker til seg turister fra fjern og nær, er betydelig. Etter fem år med ganske faste rutiner trenger ikke gruppen instruksjoner fra treneren. De vet hva oppvarmingen går ut på. Mens en frisk sommerbris fra nordøst får bølgene på fjorden nedenfor til å bryte i hvite topper, har gruppen av mosjonister raskt spredt seg i parkområdet. Farten er forskjellig. Noen rusler ganske

MULIG Å REDUSERE PLAGENE: Fastlege Ole Petter Hjelle legger ikke skjult på at han er fornøyd med Sofia. – Hennes innsats viser at det er mulig å sterkt redusere plagene ved diabetes type 2, sier han.

rolig langs stiens U-sving, andre jogger forsiktig den samme løypa. De sprekeste skrår av fra stien og går bakken rett opp med lette skritt. De har vært med fra starten, og har mange treningstimer bak seg. ALLE KAN FÅ DET TIL – Dette er et lavterskeltilbud som legges opp etter den enkeltes forutsetninger, forklarer Hjelle, og fortsetter: – Det viktigste er å bevege seg såpass raskt at de blir litt svette og andpustne, men det er opp til den enkelte å velge sitt eget tempo. Den aller største helsegevinsten oppnår du jo når du går fra å gjøre ingenting til å gjøre litt. Og det kan alle få til. Helsefordelene vil øke dersom du trener mer, og hardere, men på et visst nivå vil det flates ut. Etter oppvarmingen samlet gruppen seg på plenen på toppen av bakken. Der venter en halvtime med enkle styrkeøvelser, instruert av doktor Hjelle. Så lenge været tillater det, foregår denne treningen utendørs. Når vinteren er på sitt verste, trekker de inn på mattene i gymsalen i klubbhuset. Summen av det hele er ifølge Hjelle økt livskvalitet. Som han forteller: – Treningsgruppen er blitt sosialt viktig for mange. De har fått utvidet sitt sosiale nettverk, kommer sammen og har det gøy. Mange av deltagerne hadde i utgangspunktet dårlig mestringstillit. Når andre får det til, blir de selv inspirert og motivert til innsats. Og de heies på av en gruppe som svært positive overfor hverandre. De er flinke til å gi hverandre støtte. Slikt blir det både trivsel og helsegevinst av.

OPP FRA SOFAEN!

Dette er Ole Petter Hjelles 5 råd for å motivere sine pasienter til fysisk aktivitet. 1) Du må finne en aktivitet som du trives med. Dersom du ikke liker å løpe, så la være. Det finnes nok av muligheter, som å gå en tur, sykle, svømme, padle, danse, drive med aerobic, trene yoga og pilates. 2) Tren gjerne sammen med andre. Det er både sosialt – og mer forpliktende. 3) Kombiner fysisk aktivitet med transport. Gå eller sykle til jobben dersom det er distansemessig mulig. Alternativt kan du hoppe av buss/trikk/bane et stoppested før du må, og gå det siste strekket. 4) Å sette små, realistiske delmål – og nå dem – gir mestringstillit. Det kan være så enkelt som å kjøpe joggesko, bli med i en mosjonsgruppe, gå ned noen kilo i vekt. 5) Oppmuntre deg selv med små belønninger når et mål er nådd. Om det er å kjøpe seg nye pensko eller ta en helgetur til London, er opp til deg.

Fakta

• Fysisk aktive personer har halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdom som sine stillesittende jevnaldrende. • Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for å få høyt blodtrykk, diabetes type 2 og tykktarmskreft. • Livskvaliteten blir bedre av fysisk aktivitet på grunn av økt psykisk velvære og bedre fysisk helse. • Det er dokumentert at fysisk aktive personer har lavere risiko for å rammes av beinskjørhet, beinbrudd forårsaket av fall, blodpropp, fedme og psykiske lidelser. Kilde: Aktivitetshåndboken DIABETES 4/2019 59

Finn formen med Kristin

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

LETTERE I TOPPEN NÅR DU BRUKER KROPPEN! Du trenger ikke fancy treningsutstyr for å styrke store muskelgrupper og få opp turtallet på hjertepumpa. For mange er det snakk om å senke terskelen for å komme i gang. FOTO LINE HÅRKLAU

Det er små grep som gir helseeffekt for kropp og sjel. Bli med treningsmotivator Yngvar Andersen og generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, på morsom trim med treningsstrikk.

TRIM ER GOD MEDISIN SOM GIR:

• Bedre livskvalitet • Bedre læring • Bedre konsentrasjon • God hukommelse • Forebygger demens • Bedre humør • Bedre stresshåndtering • Demper angst • Bedre søvn • Forebygger depresjon

MUNTER TRIM: Trim behøver verken å være dyrt eller vanskelig. Men en munter treningskompis kan være greit å ha! F.v. Silje Fimreite fra Nittedal Læring og mestring, Kristin Øygard, treningsrådgiver i Diabetesforbundet, treningsmotivator Yngvar Andersen og Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet. Også hunden Dita har kommet seg opp av sofaen. 60 DIABETES 4/2019

Bla om for øvelsene! ▶ DIABETES 4/2019 61

Finn formen 1. ROING Trener: Rygg og mellom skulderbladene. Utførelse: Du kan variere mellom høy eller lav utgangsstilling. Følger du Yngvar, blir det tyngre i skulderpartiet og du jobber først og fremst mellom skulderbladene. Bjørnar gjør en mer skånsom variant med albuene tett inntil kroppen med lave skuldre, mens skulderbladene presses sammen. Beveg strikken kontrollert frem og tilbake og i samme tempo som kompisen.

2. TRICEPSPRESS Trener: Bakside arm. Utførelse: Hold albuene tett inntil kroppen med lave skuldre og press ned til armen er utstrakt. Beveg rolig og kontrollert tilbake til 90 grader i albuen før treningskameraten gjør den samme bevegelsen. Press ned annenhver gang.

Kjøp treningsstrikk! Du kan kjøpe treningsstrikk i vår nettbutikk: diabetes.no/nettbutikk Lilla strikk = lett belastning Rød strikk = middels belastning

62 DIABETES 4/2019

20 repetisjo ner X 3 runder Fest strikken ei hverandre og grip tak i hver ende av strikken.

3. DRAKAMP Trener: Styrke/stabilitet for den som holder, samt kondisjonstrening for den som løper. Utførelse: Partner fester strikken rundt midjen til den andre og mobiliserer for å holde igjen den andres bevegelse. Den andre løper raskt på stedet med drivkraft fremover. Den som løper, øker tempo i ca. et halvt minutt før det byttes rolle. Øvelsen passer å gjøre i slutten av en trimøkt.

Bli med på trimmen du også! Sjekk ut våre trimvideoer med Yngvar: diabetes.no/treningstips Ta bilder av trimøkten din og tag bildene med #lettitoppen *Trimprogrammet er laget i samarbeid mellom Diabetesforbundet og Nittedal Læring og mestring

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

DIABETES 4/2019 63

Sykepleieren fikk henne

fra smerte til håp Karianne Viken var livredd da hun skulle til dialyse første gang. Møte med en sykepleier fikk henne til å glemme smerten og ga håp om at dette skulle hun klare. I dag lever hun av å fortelle sin historie. TEKST ANETTE SKOMSØY FOTO FREDRIK NEUMANN

i må skru tiden tilbake til 1979. Karianne er fem år og får diagnosen diabetes type 1. Noen minner har brent seg fast. Blant annet lukten av desinfeksjonsprit i forbindelse med sprøytestikk og insulin. Hun husker også forskjellsbehandlingen når moren hadde bakt vannbakkels. Og ikke minst morens bekymringer. – Søsknene mine spiste kaker med melis på, mens de jeg fikk spise, var uten. Kakene var tørre og smakte ingenting, foreller Karianne, som nå er 44 år og bosatt i barndomshjemmet på Grefsen i Oslo. SATTE SYKDOMMEN PÅ VENT Som 30-åring fikk hun vite at kroppen var i ferd med å kollapse. Legen ved Norsk Diabetikersenter var krystallklar: Pliktoppfyllende Karianne var i ferd med å utvikle nyresvikt og øyeskade. Deretter ventet seks lange år før hun kunne legges på operasjonsbordet for transplantasjon. Hvordan kunne dette skje? – Legen som fulgte meg opp fra jeg var tenåring, fortalte at jeg hadde en «vanskelig diabetes». Det vil si at den var vanskelig å regulere. Men jeg tror også det heller handlet om prioriteringene mine, og at jeg så på diabetesen som et sant helvete. Jeg tok for lite insulin for å klare å komme meg gjennom skoledagen. Noen ganger utsatte jeg å ta insulin fordi jeg ikke hadde tid. Jeg fortalte ikke de rundt meg at jeg var syk. Dette fortsatte jeg med som voksen. I jobben som 64 DIABETES 4/2019

barnehagestyrer kunne jeg gå inn i et møte med føling uten å gjøre noe med det. Jeg var en såkalt flink pike som skulle få til alt. Sykdommen skulle ikke forsinke meg. Samtidig tæret en gnagende skamfølelse i underbevisstheten, fordi jeg visste at det jeg gjorde ikke var bra, forteller Karianne. KJEFTING OVER SYKESENGA En dag sa kroppen stopp. Karianne var 36 år og så syk at hun ville dødd dersom hun ikke fikk ny nyre og bukspyttkjertel innen tre til fire uker. Hun var heldig.

Jeg synes det er ille at folk sliter med å oppføre seg ordentlig mot hverandre. Dagen da hun skulle under kniven på Rikshospitalet, husker hun godt. Noe som gjorde spesielt inntrykk, var kirurgen som kjeftet på sykepleieren inne på operasjonsstua. – Jeg ble veldig usikker og tenkte mitt der jeg lå klar på operasjonsbordet: Herregud, skal han operere meg, han som ikke engang gidder å hilse på? Hendelsen fikk henne til å reflektere over egne erfaringer som barnehagepedagog og -styrer. – Det er mange likheter mellom det å jobbe i barnehage og på sykehus. Det hand-

ler om hvordan man ser og møter folk. Hva gjør det med et barn eller en pasient, dersom de opplever seg oversett eller at noen snakker dem over hodet? Mange er ikke bevisste på sin egen oppførsel, fortsetter hun. VONDE FØLELSER GLEMT Året før transplantasjonen fikk Karianne dialyse. Hun visste ikke om det kom til å gjøre vondt, men hun grudde seg. Men hun så seg godt ivaretatt på dialyseavdelingen i Drammen fra første stund. Sykepleieren som møtte henne i døra visste hva hun het, hvem hun var og hennes sykdomshistorie. – Jeg var skrekkslagen for hva som ventet meg. Hadde hørt rykter om hvor ille det var å gå i dialyse. Ved å bli tatt imot på denne måten, glemte jeg de vonde følelsene og fikk troen på at dette skulle jeg klare. Bare det å høre navnet mitt hadde stor betydning, forteller Karianne. HUMOR OG FLEIP Vi treffer Karianne en dag i desember. Hun har nettopp vært i Ålesund og holdt foredrag for transplanterte og pårørende. De siste åtte årene har hun holdt mer enn 100 foredrag. Flesteparten for helsepersonell, men også for pasienter, pårørende og næringslivet. Det hele startet med at hun ble oppfordret til å fortelle om tiden fra dialyseavdelingen. Legene mente hun hadde et humør og en stå-på-vilje som hadde stor betydning for at hun overlevde. Det kunne være til inspirasjon for andre.

FOREDRAG: Karianne Viken har snudd en utfordrende sykdomstilværelse til noe positivt. Hun reiser rundt og forteller sin historie, for å hjelpe andre pasienter og bevisstgjøre helsepersonell.

PASIENT: Som pasient er det viktig å bli sett og hørt. For å illustrere budskapet bruker Karianne erfaringer fra tiden som barnehagestyrer.

Karianne fikk diagnosen diabetes type 1 i 1979.

hun på barneskolen var så sjenert at hun knapt åpnet munnen. Hvem skulle tro det nå?

– Uansett hvor elendig jeg har følt meg, så har jeg klart å fleipe. Det har hjulpet å få fokus bort fra det som skjer, fra de smertefulle undersøkelsene. For innerst inne er jeg livredd. Humor og fleip har også bidratt til å løsne på stemningen i møte med helsepersonell, utdyper Karianne, som forteller at

SETTER TING I PERSPEKTIV Fleip og humor flettes sammen med mer alvorlige budskap i foredragene, som at helsepersonell må bli mer bevisst på egen oppførsel overfor pasienter. Dette er også tema i boka «Smil det videre» som ble utgitt i 2013, og som handler om Kariannes liv. – Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger, og det er flere som sier at jeg har skrevet deres historie. Mange kjenner seg også igjen i at det kan være ensomt å leve med en sykdom.

Hvor hentes drivkraften til å reise landet rundt med egen historie? – Dialysebehandlingen tæret så mye på kroppen at øynene begynte å bli gule, og jeg var sikker på at mine siste timer var kommet. Opplevelsen satte ting i perspektiv, og jeg synes det er ille at folk sliter med å oppføre seg ordentlig mot hverandre. Vi bærer alle på følelsesmessig bagasje, ofte uten å være det bevisst. Bagasjen er like stor for den det gjelder, som min historie er for meg. Vi har alle noe, men det handler mye om hvordan det vanskelige håndteres. Her tror jeg kanskje min historie og erfaring kan være til hjelp og inspirasjon. Jeg har iallfall tro på budskapet, sier Karianne Viken. DIABETES 4/2019 65

Spør oss Nina Rye Leder og veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Veileder Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitetssykehus, Ullevål

HØYT BLODSUKKER SELV MED METFORMIN?

SPØRSMÅL: Jeg er en kvinne som for en drøy uke siden fikk konstatert at jeg har diabetes. Legen antar det er type 2. Jeg er født i 1949, tynn, har levd sunt, mosjonerer jevnlig og er ellers frisk. Jeg har nå brukt metformin, 500 mg to ganger daglig i ni dager, men blodsukkerverdiene ligger fremdeles mellom 16–22 mmol/l. Jeg kontaktet fastlegen, som økte dosen metformin til 500 mg tre ganger daglig. I dag har jeg tatt de tre tablettene, men blodsukkerverdien i kveld er fremdeles 17,4 mmol/l. Er dette normalt? I går kveld var verdien 16,8 (med to tabletter i løpet av dagen). Hvor raskt skal dette eventuelt gå ned? Jeg begynner å bli engstelig, og føler meg utrygg. Legen sier jeg må se det an, men det kjennes ikke trygt. Fint om jeg kunne få et svar på dette. Hilsen nydiagnostisert med type 2 SVAR: Jeg forstår godt at du blir bekymret. Hvis du i tillegg til tabletter også har gjort endringer i kosten, så er det vanlig at blodsukkeret går noe ned etter såpass mange dager. Men det kan også være slik at tabletter ikke alltid klarer å få ned et såpass høyt blodsukker som du har. Derfor vil noen som får diabe66 DIABETES 4/2019

tes type 2 ha behov for insulin i starten for å få ned blodsukkeret, for så å gå over til tabletter. Du forteller at du er tynn, har levd sunt og mosjonert jevnlig, men man kan allikevel få diabetes type 2 fordi det er arvelig (40 % dersom en av foreldrene dine har det f.eks.). Du sier ingenting om du har diabetes type 2 i familien? Når dette er sagt, så er det slik at diabetes type 1 kan oppstå i alle aldre. Det finnes en langsomtutviklende type 1, kalt LADA, som mange fastleger dessverre ikke er nok oppmerksom på. En blodprøve for å se om du har positive antistoffer (anti-GAD) vil kunne fastslå hvilken type diabetes du har. Er det LADA/type 1, vil du ha positive antistoffer. Ved type 1 er behandlingen som du sikkert vet insulin, og når man starter med insulin, vil blodsukkeret gå ned. Jeg vil råde deg til å spørre legen om denne blodprøven er tatt. Jeg ville også spurt legen om det er målt insulin og C-peptid. En nyoppdaget diabetes type 2 viser som regel høye nivåer av insulin, i motsetning til en med diabetes type 1 som har lave verdier. Lykke til! Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykolog, spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Kristiansand

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Samme «nål» på Libre og Dexcom? SPØRSMÅL: Hei, jeg har benyttet meg av FreeStyle Libre-sensorer i et halvt år. Jeg begynte å reagere på den. Jeg fikk store verkende sår under sensoren som gjorde at målingene ikke var nøyaktige og at sensorene falt av. Jeg trodde først det var plasteret jeg reagerte på, men fant etter hvert ut at det var der selve nålen satt at sårene begynte – og deretter spredte seg. Sykepleieren min har nå sendt inn en søknad for at jeg muligens skal få en Dexcom sensor. Jeg lurer derfor på om dere vet om Dexcom har samme type nål som FreeStyle Libre? Har prøvd å google etter svaret, men har ikke lykkes i å finne noe informasjon. Hilsen Sensorbruker

SVAR: Det korte svaret er at nålene er ulike. Jeg lurer litt på hvor lenge siden det er at du brukte FreeStyle Libre? Saken er at for en stund siden endret man både «limet» og ikke minst strukturen på Libres underside. Etter det har de alvorlige hudproblemene nesten forsvunnet. Grundig hudstell, også når sensoren ikke er i bruk, har også vist seg å være viktig. Jeg regner med at diabetessykepleieren din har gitt deg informasjonen som foreligger på dette området. Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

jengel g l i t 6 G m o c E r D ex i N o rge n å ?

SPØRSMÅL: Heisan! Jeg bare lurte på om kontinuerlig glukosemåler (CGM) Dexcom G6 er tilgjengelig i Norge nå, og kan kjøpes/dekkes? Hilsen kvinne med type 1 SVAR: Hei. Dexcom G6 er per 1. mai 2019 andrevalget for frittstående CGM (kontinuerlig glukosemåler) i Norge. FreeStyle Libre 2 er førstevalget. Det er ditt behov som avgjør hvilken CGM som er best egnet for deg. Dexcom G6 har flere alarmer og kan bl.a. være aktuell dersom du har raske endringer i blodsukkeret som du trenger varsler på. CGM søkes om og tildeles via spesialisthelsetjenesten (sykehus) for insulinbrukere og i all hovedsak for personer med diabetes type 1. Fastlege må ev. henvise deg dit dersom du i dag ikke følges opp i spesialisthelsetjenesten. Vennlig hilsen Nina Rye

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

BILKJØRING OG DIABETES SPØRSMÅL: Hva bør man tenke på når man skal kjøre bil og har diabetes? SVAR: Hei! Før man kjører bil er det anbefalt alltid å måle blodsukkeret. Selv om man har kontinuerlig blodsukkermåler, kan det allikevel være lurt å måle manuelt for å få det helt nøyaktige resultatet. Dersom blodsukkeret er litt lavt, bør en vente med å kjøre. Jeg tenker allikevel mest på dette når jeg legger ut på lengre kjøreturer, og er nok ikke like nøye før jeg kjører en tur på butikken for eksempel. Man bør også ha følingsmat/-drikke tilgjengelig i bilen til enhver tid. Jeg liker å ha druesukker, melkerull eller en juiceboks tilgjengelig, da jeg synes dette er enkelt å få i seg mens man kjører (for å forhindre lavt blodsukker under kjøringen), lett å få i seg ved en kort stopp og lett å oppbevare i bilen. Konsentrasjonen kan i tillegg bli påvirket dersom man har for høyt blodsukker, så det kan være lurt å vente med lengre kjøreturer dersom du har for høyt blodsukker. Dersom du skal ut på lengre kjøreturer og ikke har kontinuerlig blodsukkermåler, kan det være lurt å ta pauser underveis for å måle blodsukkeret. Det å kjøre bil når man har diabetes går like fint som hvis man ikke har det, man må bare ta noen forholdsregler og følge med blodsukkeret underveis. God kjøring! Vennlig hilsen Katrine i Ungdiabetes nasjonalt

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Økt risiko for diabetes type 2?

NÆRINGSDRIKKER OG -PULVER EGNET FOR PERSONER MED DIABETES? SPØRSMÅL: Hei, vi har en gutt 13 år med diabetes type 1, som skal prøve ut næringsdrikker i forhold til å øke vekt. Hvilke produkter er best i forhold til hans diabetes, og finnes det noe næringspulver som en kan blande inn i mat? Hilsen undrende mamma

SVAR: Hei! Det finnes enkelte næringsprodukter som er tilpasset personer med diabetes. Når det gjelder næringsdrikker, er det per nå næringsdrikken Diben fra Fresenius Kabi som er en fullverdig næringsdrikk for personer med diabetes. Til høsten skal en annen produsent (Nutricia) komme med et tilsvarende produkt kalt Diasipp, men denne er per nå (22.6.2019) ikke tilgjengelig og jeg har således ingen erfaring med denne. Diben kommer i tre smaker (cappuccino, vanilje og skogsbær) og 1 flaske á 2 dl gir 300 kcal/26 g karbohydrat. Den har lavere glykemisk indeks enn tilsvarende næringsdrikker, er ernæringsmessig komplett og proteinrik, samt inneholder fiber. Det bør nok likevel måles blodsukker de første gangene for å se hvordan blodsukkerstigningen blir etter inntak. 68 DIABETES 4/2019

Angående andre næringspulver kan jeg anbefale: Resource complete fra Nestlè: 1 ss gir 70 kcal/12 g karbohydrat. Dette er et komplett næringspulver, det vil si man får energi, protein, fett og vitaminer/mineraler, og er på en måte en næringsdrikk i pulverform som man blander inn i mat/drikke for å øke energi- og næringsinnholdet. Denne er dog ikke tilpasset diabetes med tanke på karbohydratvalg, mål altså blodsukkeret ved bruk. Man bruker som regel 2-4 ss per måltid, avhengig av hva man blander det ut i. Se her for oppskrifter og produktblad: www.nestlehealthscience.no/ produkter/resource/resource-complete Fresubin 5 kcalshot: Dette er et rent fetttilskudd, brukes hos de som trenger økt energi men som klarer å dekke protein- og vitamin/mineralbehovet ved hjelp av vanlig mat. Dette produktet skal man innta porsjonsvis (derav navnet «shot»), hvor anbefalt dosering er 25 ml (ca. 2 slurker) inntil 4 ganger per dag. 25 ml = 125 kcal/0 g karbohydrat, man kan altså få opptil 500 (25 ml x 4) kcal ekstra per dag ved hjelp av dette produktet. Kommer i sitron- og nøytral smak. Vennlig hilsen Christine Toft

SPØRSMÅL: Hei! Jeg er en (så vidt jeg vet) frisk mann uten diabetes. Jeg har målt blodsukkeret mitt selv en gang imellom, og har funnet ut at jeg muligens har litt høyt fastende blodsukker (rundt 5.8 mmol/l). Jeg ser at enkelte seriøse organisasjoner opererer med grenser for «prediabetes» ved 5.5 eller høyere fastende blodsukker. Har jeg «prediabetes» når jeg har fastende blodsukker opp mot 6? To timer etter måltider er blodsukkeret mitt litt lavere, type 5.4. Er det rart at blodsukkeret mitt er lavere etter måltider enn fastende? Jeg er slank og har ingen risikofaktorer som jeg vet om, utenom at jeg har en del stress i livet og sover veldig dårlig (over lang tid). Er det noe jeg kan teste for å finne ut om det noe høye fastende blodsukkeret representerer en begynnende negativ prosess eller om det av en eller annen grunn er normalt? Hilsen mann som vil forebygge diabetes type 2 SVAR: Amerikanske retningslinjer angir forhøyet risiko for å utvikle diabetes ved gjentatte målinger av fastende blodglukose i området 5,6–6,9. De norske retningslinjene angir økt risiko ved målinger i området 6,1–6,9. Dette er klassifisert som en svak anbefaling. Det betyr at det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingen er svakt. Retningslinjene anbefaler bruk av risikokalkulatoren som ligger på diabetesrisiko.no. Jeg synes også den er brukbar. Det er ikke rart at blodsukkeret er såpass lavt etter måltid. Du må også huske at hjemmemålinger for blodglukose er unøyaktige og ikke egnet for diagnostiske formål. Hvis du ønsker å diskutere dette nærmere og få en helhetsvurdering av diabetesrisikoen din, anbefaler jeg deg å bestille en legetime. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

BEHANDLING FOR INNVENDIG DIABETES FOTSÅR?

SPØRSMÅL: Hei, min mor er 84 år og har diabetes type 1. Hun har en diabetes som er vanskelig å kontrollere. Hun har nå fått et rødt og meget vondt område på siden av hælen. Legen hennes sier at dette med stor sannsynlighet er diabetes fotsår, men det er innvendig, og det har ikke gått hull på det. Det jeg lurer på, er om det finnes noe medisin, kremer e.l. som kan gjøre at vi bremser/stanser utviklingen av dette. Skjønner at blodsukkerkontroll er det beste, og hun gjør så godt hun kan, men situasjon er blitt slik. Hva kan vi gjøre? Hilsen bekymret pårørende SVAR: Ja, dette kan være meget smertefullt. Jeg er enig i at det mest sannsynlig er et diabetes fotsår. Det er tre faktorer som bidrar og forverrer diabetes fotsår: • Nevropati (nedsatt funksjon av små nerver i føttene) • Åreforkalkning (arteriosklerose) i blodårene til føttene • Ev. infeksjon i tillegg Når det røde området er på hælen, er det ofte både nevropati og også åreforkalkning som gir smertene. Det er da viktig å undersøke blodomløpet og se om det kan gjøres noe med det – ellers å bruke smertestillende, men det kan være vanskelig å få god smertelindring. Det er viktig med god blodsukkerkontroll, som nevnt. Hvis smertene særlig om natten blir sterke, kan det noen ganger være riktig å bruke flere smertestillende medisiner, men de kan dessverre noen ganger skape forvirring hos eldre. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Anbefalt videre type 2-behandling?

SPØRSMÅL: Hei, Jeg er en mann på 67 år. Jeg fikk påvist diabetes 2 for 20 år siden, og har siden da behandlet den med kosthold, mosjon (er ganske aktiv) og medisiner. Jeg tar én Amaryl (4 mg) pluss fire metformin (500 mg) per dag. Jeg har likevel et langtidsblodsukker som ligger på ca. 60 mmol/mol (7.6 %). Etter hvert er jeg en del plaget med magen i forbindelse med medisinen jeg bruker. Hva vil dere anbefale i framtiden? Gå over til å bruke insulin eller fortsette med pillene? Hilsen 67-årig mann med type 2 SVAR: Det er vanlig at blodsukkerkontrollen svekkes over tid til tross for økt bruk av medisiner. Etter det du forteller, har du klart deg bra gjennom 20 år. Jeg merker meg at du har litt mageplager. Sannsynligvis er dette forårsaket av metformin som kan gi oppblåst mage, luft og diaré. Jeg går ut fra at du tar metformin sammen med mat, da det gir

minst plager. Hvis du likevel plages, kan det hjelpe å redusere dosen. Det kan diskuteres om Amaryl er det ideelle andrevalget, men for mange kan det være akseptabelt. Du spør om råd for framtiden. Det avhenger av om du er overvektig, om du har etablert hjerte-karsykdom, om du er plaget med føling på grunn av Amaryl og hvilken holdning du har til sprøyter – for å nevne noen faktorer. Det finnes både tabletter og injeksjoner som kan være aktuelle for deg. Når det gjelder injeksjoner, finnes det flere typer insulin, men også andre preparater som settes i sprøyteform og som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Disse kalles GLP-1 analoger. Insulin kan gi vektøkning, mens GLP-1 analogene gir vektreduksjon. Det finnes mye å velge mellom. Jeg anbefaler at du tar opp dette med legen din, slik at du bedre kan gjøre et godt valg. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hvorfor metformin med HbA1c på 43? SPØRSMÅL: Hei! Jeg har nettopp fått diagnosen LADA og lite informasjon. HbA1c var helt fin rett før jul, men nå sist var resultatet 44 mmol/mol (6.2 %). Prøver å la være å google for mye, og lurer derfor på anbefalt verdi for å begynne med medisiner? Hilsen nydiagnostisert med LADA

SVAR: Hei, HbA1c 44 mmol/mol er et meget fint resultat og tyder på at sykdommen din er oppdaget tidlig og at du har en god del produksjon av insulin. Du behøver ikke å vurdere å bruke medisiner før HbA1c er ca. 54-58 mmol/mol (7.1-7.5 %). Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen DIABETES 4/2019 69

Vi speider mot en diabetesfri framtid

Spesialpris for medlemmer!

TIPS FRA NETTBUTIKKEN

Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid. Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

FLIPBELT ZIPPER Et mykt oppbevaringsbelte som passer til mobil, medisiner og insulinpumpe. Kan brukes på tur, trening og ellers i hverdagen. Medlemspris: 345,Ordinær pris: 445,-

Vipps 200 kroner til 131293. Send SMS til 2160 med kodeord DIA200 FRIO KJØLEMAPPER Oppbevarer insulinet trygt og kjølig.

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Medlemspris: 175,Ordinær pris: 275,-

diabetes.no/nettbutikk

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

Har du alt under kontroll?

Spør din lege Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

Les mer på diabeteshjerte.no

DIA180118

diabetes hjerte.no

FULL FART: Bading hører med på sommerleir. Denne gjengen hoppet i det, til full jubel.

Sommerleir for ungdom:

LATTER, LEK OG LIBRE Ungdomstid, egenbehandling og diabetesmestring sto på programmet da 40 ungdommer møttes på Diabetesforbundets sommerleir. Men også store doser lek og moro. TEKST JULIE BRUNDTLAND LØVSETH FOTO KRISTIN ØYGARD OG JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

gi full tilgang på blodsukkerovervåkning til andre kan være som å miste alle klærne og stå naken foran en person. Det er ingen hemmeligheter, sier diabetessykepleier Åse Figenschau. Hun snakker med kraftfull stemme i skyggen av et gammelt tre på Sørmarka konferansehotell. Rundt henne sitter en gruppe tenåringer med våkent blikk og deler erfaringer rundt de nye pumpene og følgesystemene som mange nylig har tatt i bruk. – Når man har gitt tilgang til foreldrene sine slik at de kan følge med på blodsukkeret, så er det vanskelig å ta den tillatelsen tilbake, forteller ei jente. FRIHET FRA FORELDRE Figenschau er sykepleier med flere års erfaring med å hjelpe barn

72 DIABETES 4/2019

SPARRING: Ikke silkehansker, men boksehansker! Treningsøkt med boksehansker gir fullt fokus, men også latter og moro.

FÅ NYE VENNER: Anette Holter gledet seg til å bli kjent med andre med diabetes type 1 på leiren.

med diabetes. Hun mener mange foreldre vil ha mye kontroll, og at overgangen til voksenlivet kan bli for brå. – Det er kjempevanskelig for foreldrene å slippe, men også vanskelig for ungdommene å ta over. Ungdommene må få lov til å feile. Foreldre har faktisk ikke rett til å vite blodsukkeret til enhver tid, sier hun. Flere av ungdommene som Diabetes snakker med, styrer mye av egenbehandlingen på egen hånd, tross sin unge alder. Anette Holter (13) har Omnipod og Dexcom G6 som gir henne en alarm til smartklokken sin om natten så hun kan sette insulin selv. – Jeg liker å ha kontroll selv, da blir det best. Jeg har også fortalt vennene mine om diabetesen. De vet at hvis jeg blir lav, så må jeg få i meg sukker eller at det blir satt glukagonsprøyte. Emre Amundsen Borgaas (14) fikk diabetes for knapt ett år siden og har allerede gode vaner for egenbehandling. – Jeg liker å ha kontroll over meg selv, for det meste. Foreldrene mine kan fortsatt ikke telle karbohydrater, for det har jeg gjort. HORMONER OG BLODSUKKER Siden Emre nylig har fått diabetes type 1, har han fortsatt friskt i minne hvordan diagnosen har gjort store endringer i livet hans. – Du må alltid passe på. Jeg kan ikke alltid spise når jeg vil. Du må tenke: Kan jeg gjøre dette nå? Når det gjelder trening, må jeg

REUNION NESTE: Vennskapsbånd blir raskt dannet på leir, reunion ble planlagt etter kun fem dager.

vite at jeg skal trene to timer i forveien, også må jeg alltid ha noe til rådighet som jeg kan ta med meg. Diabetessykepleier Figenschau forklarer at det er vanskelig å være godt regulert, særlig i tenårene. – Det koster mye å være godt regulert. Folk tenker at det bare er å sette insulin, men det er ikke det. Det er så mye som påvirker blodsukkeret. I 2017 oppnådde 15 prosent av barna HbA1c lavere

40 deltakere i alderen 14–18 år • Diabetesforbundets sommerleir for ungdom ble arrangert for første gang i 1954. • I år ble leiren arrangert på Sørmarka Konferansehotell på Siggerud i Ski, fra 24. til 28. juni. • 40 deltakere i alderen 14 til 18 år deltok. 88 søkte om plass på leiren. Samtlige som fikk tildelt plass har aldri deltatt tidligere. • På programmet sto både «Min diabetesreise» ved diabetessykepleier Åse Figenschau, og «Bra nok for faen», med Ida Johanna Aaraas. • Andre aktiviteter var blant annet t-skjorteverksted, rebusløp, «Farmen light», fotosafari, fotball, sandvolleyball, grilling og bading. DIABETES 4/2019 73

NOEN SOM FORSTÅR: For deltagerne på leiren er det fint å møte jevngamle som vet akkurat hvordan det er å leve med diabetes.

PASSER PÅ SELV: – Å få diabetes type 1 har endret hele livet mitt. Du må alltid passe på. Jeg liker å ha kontroll over meg selv, sier Emre Amundsen Borgaas.

VIKTIG Å HA DET BRA: – Jeg passer på å gjøre ting som gjør meg glad. Det er bra for blodsukkeret, sier Beatrice Ullern.

KLARTE DET!: Regnet stoppet ingen fra å delta i rebus. Sammen klarte gruppen å få en blind deltaker gjennom en hinderløype, med oppmuntrende heiarop underveis.

enn 53 (7 %) og 39 % lavere enn 58 (7,5 %). Anbefalt behandlingsmål er HbA1c på under 53 mmol/mol, som tilsvarer et blodsukkersnitt på 8,6 mmol/l. Hormonene, som endres mye i tenårene, påvirker også blodsukkeret. Dette gjør det enda vanskeligere for tenåringer å regulere blodsukkeret godt nok, sier Figenschau. Beatrice Ullern er 16 år og kan fortelle om hvordan hormoner og humør påvirker blodsukkeret. – Hvis jeg er lei meg og har en dårlig dag, går blodsukkeret opp og ned. Hvis jeg er klar i hodet, trener og føler meg bra, da er blodsukkeret godt. Jeg passer på å gjøre ting som gjør meg glad, som å snakke med folk, særlig mamma og pappa. Etter det blir jeg bedre og blodsukkeret er mer der det skal. REBUSLØP OG MENNESKELIG PYRAMIDE I løpet av de fem dagene knyttes vennskapsbånd. Stadige latterutbrudd og omfavnelser er synlige bevis. De mange aktivitetene bidrar til at deltagerne blir bedre kjent. 74 DIABETES 4/2019

Her er det ingen som reagerer på at det piper i pumper, at man er lav eller må spise litt. Deltakere som vanligvis ikke bader, i frykt for å vise pumpen sin, sprader rundt i bikini. Dette er et skikkelig fristed. Rebusløpet ble gjennomført i regnvær, uten at det gikk ut over innsatsen. Ungdommene løp oppå en presenning dynket i såpevann, gikk i blinde og bygget en menneskelig pyramide. Fotosafari, boksing og Farmen light-konkurranse var også populære aktiviteter. Figenschau er sommerleirveteran. Hun har vært på leir så lenge at noen av leirlederne hadde henne som leirleder. Diabetessykepleieren er helt klar på at disse fem dagene har en stor påvirkning på deltakernes fysiske og psykiske håndtering av diagnosen. – Her er det ingen som reagerer på at det piper i pumper, at man er lav eller må spise litt. Deltakere som vanligvis ikke bader, i frykt for å vise pumpen sin, sprader rundt i bikini. Dette er et skikkelig fristed. Eller som Beatrice sier det: – Jeg har aldri møtt noen med diabetes før, så det er rart å se andre ha det samme styret med pumpene. Jeg føler meg mindre alene med denne opplevelsen.

Med egne ord

Har vi kontroll på teknologien, eller har teknologien kontroll på oss?

Lars Krogvold Overlege, PhD, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus

sommer fikk jeg nok en gang besøke Diabetesforbundets sommerleir for barn med diabetes. Som vanlig var det en sann glede å møte 40 glade, interesserte og kunnskapsrike 10-13-åringer fra hele Norge. Jeg var den eneste uten diabetes. I tre timer snakket vi sammen om hvordan det er å leve med diabetes, om insulin og blodsukker, om fortid og framtid. Som vanlig ble jeg imponert over alt barna kan og vet. Samtidig er de interessert i å lære enda mer. Tenk om vi leger var like våkne og engasjerte når vi hører foredrag!

i Norge med følgefunksjon på egen mobil og meldte inn sine meninger via SMS, snapchat eller ved å ringe. Og ikke nok med det, lederne på leiren ville jo også bidra, de minnet (fornuftig nok) om at etter lunsj var det Farmen light: – Ganske fysisk, dere bør redusere litt! Og etterpå skulle de bade: – Da må dere ha blodsukker over 7! Barna strevde så godt de kunne med å balansere egen kunnskap, foreldrenes velmente råd hjemmefra og leirledernes innspill om aktivitet, og etter hvert kom nok alle fram til en fornuftig dose insulin. Det manglet i hvert fall ikke på innsatsen!

PUMPER, SENSORER, MOBILTELEFONER

HVOR VAR GLEDEN OG ENTUSIASMEN?

Men, i år var det lunsjen etterpå som var aller mest lærerik for meg. Leiren var på et flott hotell, og typisk nok besto lunsjen av alt hjertet og magen kan ønske seg, og mer til. Det var varme og kalde retter. Pizza, kylling og grønnsaker. Potetsalat, røkelaks, pasta og spekemat. Pudding, fyrstekake og fruktkompott med krem. Jeg stilte meg i kø, forsynte meg rikelig av bordets mange godsaker, fant plassen min og begynte å spise. Da så jeg meg rundt. Jeg var den eneste som hadde kommet så langt! Rundt meg var barna travelt opptatt av å beregne karbohydrater og insulin. Og det var sannelig ingen enkel jobb! De benyttet pumper og sensorer, apper og mobiltelefoner. De brukte egen kunnskap, og gjorde vurderinger. Samtidig satt mødre og fedre rundt

Det som det var mindre av rundt bordene var latter og prat. Det var så stille! Alle satt på plassen sin og trykket på sine mange hjelpemidler. Alle var opptatt av seg og sitt. Hvor var gleden over den gode maten, entusiasmen over Farmen light, forventningene til badinga etterpå? Den var sikkert der, bare litt vanskelig å få øye på i all diabetesteknologien. Jeg er selvsagt veldig glad for at barn med diabetes oppnår stadig lavere HbA1c og at andelen som opplever insulinsjokk og syreforgiftning er rekordlav. Og jeg er enig, diabetesteknologi er en åpenbar del av forklaringen på dette. Jeg er jo selv en av teknologi-pusherne. Men på bussen hjem tenkte jeg likevel: Har barna (og vi andre) kontroll på diabetesteknologien, eller er det diabetesteknologien som har kontroll på oss? DIABETES 4/2019 75

SLO FRA SEG: Aslak Bøhle VikheimEgerberg (t.h.) og Storm Enoksen (t.v.) syntes det var mange morsomme aktiviteter på sommerleiren. Boksing var en av dem.

− Her kan jeg være helt trygg med diabetesen Mange smil, mye latter, litt frustrasjon og utallige pip fra alarmer. Det er fasiten når 39 barn med diabetes er sammen på sommerleir.

TEKST SILJE LANDSVERK FOTO JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

ør vi starter, må alle sjekke blodsukkeret sitt. Er det følingslavt under 5 eller ligger du over 20, så sier du fra til en av oss, sier sykepleier Åse Figenschau. 39 barn er klare for dagens andre post på programmet – fysisk aktivitet med Diabetesforbundets treningsveileder Kristin Øygard. Men først må altså blodsukkeret sjekkes – som seg hør og bør på Diabetesforbundets sommerleir for barn mellom 10 og 14. GØY Å BLI KJENT MED NYE For de fleste er dette første gang på leir, og 76 DIABETES 4/2019

for noen var dagene i forkant nervepirrende. For hvordan er det egentlig å skulle tilbringe fem dager med så mange mennesker man ikke kjenner fra før? − Jeg var litt spent, men det gikk bra. Jeg ble fort kjent med folk, forteller tolv år gamle Linnéa Ringen fra Fredrikstad. Hun bor på rom sammen med Kamille Vyrva (13) fra Sandefjord og de to har for lengst funnet tonen – til tross for at det ikke har blitt så veldig mye søvn. − Jeg tror Kamille blir litt irritert av at jeg våkner mange ganger om natten og vekker henne, forteller Linnéa, noe Kamille avviser.

− Det er gøy å bli kjent med nye. Vi snakker ikke så mye om diabetesen, men det er veldig fint at man kan være åpen om den. Her kan jeg være helt trygg med diabetesen, sier Kamille. SLIPPER PLAGSOMME SPØRSMÅL Slik er det ikke alltid ellers. Spørsmål fra fremmede om pumper og sensorer kan bli mange og noen ganger litt plagsomme. Her er det ingen som bryr seg. Her har nemlig flertallet diabetes. − Det er veldig deilig å slippe sånne spørsmål, forteller Linnéa. Som i fjor arrangeres årets sommerleir i Sørmarka i Ski kommune like utenfor Oslo. Med store grøntområder og idylliske Syverudtjern enkelt tilgjengelig, ligger alt til rette for en aktiv uke i naturskjønne omgivelser. Aktivitetene skal være morsomme, men

FOTOSAFARI: Barna fikk satt kreativiteten på prøve da de fikk i oppgave å illustrere sin diabetes gjennom kameralinsen. Her er Hedda Øverli og Nora Bøe Aksdal i aksjon.

SÅ GØY!: Det er gøy på sommerleir, synes Freya Ella Holster.

HELT NORMALT: På sommerleir med Diabetesforfundet er det ingen som stiller spørsmål ved pumper og sensorer.

det er også lagt opp til at barna skal lære om diabetes. I løpet av oppholdet har de fått prøve seg på blant annet rebusløp, Farmen Light og maling av t-skjorter. Denne dagen startet med fotosafari der barna skal dokumentere sin diabetes gjennom kameralinsen. Etter trening og lunsj er det klart for Torsdagsrådet, der deltakerne på forhånd har skrevet ned spørsmål om ting de lurer på om diabetes. − Kan man bli håndballspiller på heltid selv om man har diabetes, lyder et av spørsmålene. − Ja, er svaret fra sykepleier Åse som kommer med flere eksempler på toppidrettsutøvere som har diabetes type 1. «PAUSENE» LIKE VIKTIGE − Jeg synes opplegget har vært kjempebra, men det aller beste er å bade, forteller Aslak Bøhle Vikheim-Egerberg (10).

For vel så viktig som de organiserte aktivitetene, er det som foregår når det er pauser i programmet. Det er da de virkelig

Det er gøy å bli kjent med nye. Vi snakker ikke så mye om diabetesen, men det er veldig fint at man kan være åpen om den. viktige samtalene foregår og nye vennskap for alvor dannes. Bading er det gjeveste for veldig mange, men også i vannet må det tas noen ekstra forholdsregler. − Ikke noe bading hvis blodsukkeret er under 7, så da er det kanskje på tide å jus-

ÅPEN OM DIABETESEN: − Det er gøy å bli kjent med nye, sier Kamille Vyrva.

tere basalen, sier sykepleier Åse som tar plass i «følingsbåten» mens badingen foregår. For nesten umerkelig jobber ledere hele tiden med at alt skjer i trygge rammer. De er aldri langt unna når det piper i alarmer eller noen har behov for litt følingsmat. − Det føles veldig trygt, og mamma er ikke så stressa som jeg trodde hun ville være, sier Linnéa. Etter fire dager på leir har mange av barna knyttet nye vennskap som sannsynligvis vil bestå også etter at de tar farvel på sommerleirens siste dag. Og til de som kanskje synes det virker litt skremmende med så mange dager borte fra det kjente og trygge, har Aslak en oppfordring: − Det er ikke noe skummelt. Det er veldig gøy med sommerleir og det er folk som passer på alt som har med diabetesen å gjøre. DIABETES 4/2019 77

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

PÅVIRKNING OG SAMARBEID I ARENDAL

PANELDEBATT: Sammen med Fotterapeutforbundet arrangerte Diabetesforbundet debatt om hvordan man kan begrense antallet fotamputasjoner i Norge på grunn av diabetisk fotsår. Det at pasienten ikke kjenner sin egen fot, gjør det vanskeligere å oppdage et fotsår, sa ortoped Andreas Dietze (nr. to fra høyre). Ellers fra venstre Erlend Larsen, Elise Bjørnebekk-Waagen og Bjørnar Allgot.

Flere viktige diabetesrelaterte saker ble løftet frem for politikere og offentligheten under Arendalsuka midt i august. TEKST OG FOTO JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

ens Diabetesforbundet tidligere har hatt egen stand i Arendal, ble de denne gang prioritert å drive politisk påvirkning og møte beslutningstakere. Fotterapi og stamceller ble satt på kartet – og fikk politisk gehør. Fastlegeordningen, overvekt hos barn og legemiddelkrisen var andre temaer Diabetesforbundets utsendte satte seg dypere inn i. FOTTERAPI

Sammen med Fotterapeutforbundet arrangerte Diabetesforbundet en debatt om hvordan man kan begrense antall fotamputasjoner. 78 DIABETES 4/2019

Hvert år i Norge gjøres det cirka 500 fotamputasjoner som følge av diabetisk fotsår. Halvparten av disse tilfellene kunne vært unngått med riktig forebygging, mener Fotterapeutforbundet. Noen av utfordringene er at det ikke jobber fotterapeuter på sykehus eller i primærhelsetjenesten, men at pasientene må oppsøke tjenesten privat. Da en time hos fotterapeut koster rundt 700 kroner, og det kan være behov for flere besøk i året, er det mange som ikke får sjekket føttene sine. En fotterapeut fra salen fortalte om en minstepensjonist som hadde et fotsår som ikke hadde blitt oppdaget, og at hun sto i fare

for å amputere. Kvinnen forklarte det med at hun ikke hadde råd til å gå til fotterapeut. I debatten ble det foreslått å ansette kommunale fotterapeuter på sykehjem eller på fastlegekontor. Et annet forslag var å ordne en refusjonsrett på besøk hos fotterapeuten. Erlend Larsen, stortingsrepresentanten fra Høyre, mente at det måtte inn en tekst om diabetiske fotsår i Nasjonal Diabetesplan som utgår i 2021. Hans opponent, Elise Bjørnebekk-Waagen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, mente man ikke har tid til dette, og at det må skje en utredning innen den tid. Diabetesforbundets politiske rådgiver tar nå stafettpinnen videre og jobber for en politisk løsning opp mot helsepolitikerne. STAMCELLEBANK

Universitetet i Oslos båt som lå forankret i Arendals havn, var stedet hvor diskusjonen

HELSEMINISTEREN: Etter et arrangement om fastlegeordningen foreslår generalsekretær Bjørnar Allgot overfor helse- og omsorgsminister Bent Høie at brukerstemmen bør inn i videreutviklingen av fastlegeordningen.

MELA: Diabetesforbundet var godt representert på Melafestivalen. Fra venstre: Mahendra Nath Aindley (Oslo vest), Magnhild Wessel (Oslo vest), Anwar Horani (veileder face2face arabisk) og Rahini Mehanathan (veileder face2face tamilsk).

Blodsukkermåling på Mela LOKALE: Lokallagene Arendal, Froland og Grimstad og Kristiansand var representert på stand. Fra venstre Andreas Fasting Ribe, Turid Elise Kindt Pedersen, Anne Rostad og Kristian Ueland, sistnevnte fra Kristiansand.

om en Nasjonal stamcellebank fant sted. Professor Joel Glover ved det medisinske fakultet på UiO redegjorde for hva stamceller er og hva de kan brukes til, i både medisinsk forskning og klinisk arbeid. Glover kunne forklare at fordelen med stamceller er at man kan lage en modell av sykdommen i laboratoriet, slik at man kan forske på den. Det blir også mulig å teste ut nye medisiner og behandle mennesker som trenger nye celler. For de med diabetes er det positivt at man i framtiden kanskje kan lage insulinproduserende celler eller en kunstig bukspyttkjertel, ble det vist til. Andre organer, blant annet nyrer som kan bli skadet av komplikasjoner, kan også muligens bli laget av stamceller. Erlend Larsen, stortingsrepresentant for Høyre, mente at tiden er inne for en grundig gjennomgang av teamet, og at en nasjonal

POLITIKK: I politisk gate delte Dibetesforbundet ut sine flyers om helsetiltak i skolen og i det kommunale. Her Signe Bakke S. Johannessen fra MDG. I midten står Sander Vassanyi fra Ungdiabetes nasjonalt.

stamcellebank bør komme opp og stå. 20 millioner kroner for å etablere banken er ikke så veldig mye, så det skal være mulig å få til, mente Larsen. LOKAL STAND

Lokalforeningen i Arendal, Froland og Grimstad hadde stand på torsdagen. Opplegget var et samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som gir medlemsorganisasjonene mulighet til å ha stand. Leder i lokalforeningen, Anne Rostad, kunne fortelle om et samarbeid med Revmatikerforeningen hvor de arrangerer møter sammen, blant annet om hvordan mestre kronisk sykdom. Rostad syntes det var veldig positivt å være på Arendalsuka og komme i kontakt med publikum. Når Diabetes-emblemet er festet på genseren, kommer samtalen lett i gang, fortalte hun.

Nærmere 700 personer fikk målt blodsukkeret da Diabetesforbundet hadde stand på Melafestivalen. TEKST SVEN GROTDAL

or tredje gang var face2face på plass på den store multikulturelle festivalen i Oslo, i samarbeid med lokallagene i hovedstaden. Besøket var godt på standen gjennom de tre dagene festivalen varte, fra 16. til 18. august, og bekreftet at Mela er en viktig møteplass for face2face. Mela ble arrangert i Oslo for første gang i 2001, og har siden utviklet seg til å bli en av de største av sin type i Europa. Ordet Mela kommer fra sanskrit, og betyr «å møtes». Om Melafestivalen heter det at den er en urban, sjangeroverskridende møteplass for feiring av kunst- og kulturuttrykk som har kommet til Norge gjennom innvandring, særlig fra land i sør. Egenproduksjoner der norske og utenlandske artister samarbeider er en bærebjelke i festivalen. I tillegg satser Mela spesielt på lokale artister. DIABETES 4/2019 79

MANGFOLD I LIER I sommer tikket en hyggelig invitasjon inn i e-postkassen i sekretariatet. Vi ble invitert til Lier for å presentere Diabetesforbundet for syriske deltakere på introduksjonskurs. TEKST ELDRI YTTERLAND

ntroduksjonskurs, er ikke det et offentlig tilbud? Spør du kanskje. Nysgjerrig spurte jeg fylkes- og lokallagsleder May Kværnstuen om hvordan det hele startet. Hun kunne fortelle at hun sammen med Shaista Ayub, som tidligere jobbet med inkludering i sekretariatet, oppsøkte voksenopplæringen og fortalte om et prosjekt Diabetesforbundet Lier ønsket å få til. Prosjektet var et kurs for innvandrere/flyktninger med informasjon om diabetes, med diabetessykepleier. Voksenopplæringen tente på ideen, og et kurs ble til. Opprinnelig var tanken et engangskurs, men det ble så godt mottatt at kurset nå er tatt inn i introduksjonsprogrammets lokale plan. I år var det femte gangen kurset fant sted. SYRIA

Torsdag 15. august reiste Ina Jakobsen, Eldri Ytterland og Anwar Horani således til Lier. Anwar er nyansatt veileder på Diabeteslinjen

ARABISK: Anwar Horani fra face2face sørget for at språket ikke var noe hinder. Foto: Ina Jakobsen

face2face, med arabisk som språk. Hun kommer fra Syria. Tilfeldigvis var også deltakerne på kurset i år fra Syria. Tidligere har det vært deltakere fra andre arabisktalende land, som Iran og Irak. At fokuset har vært på arabisk, henger sammen med at Lier har samarbeidet med en arabisktalende tolk på kursene. I veska var presentasjoner om diabetes, frivillighet og Diabeteslinjen face2face. Vi hadde fått beskjed samme dag om at tolken dessverre ikke kunne komme, så vi var spente på hvor mye norsk deltakerne kunne, og på hvordan budskapet vårt ville nå fram. TOLKING

Det viste seg, da vi møtte kursdeltakerne, at

Anwar Horani var gull verdt. Hun holdt et eget innlegg på arabisk og hjalp til med tolking og oversetting av Ina og Eldri sine innlegg. Ved starten av dagen var deltakerne litt avventende, og ganske stille, men etter hvert som Anwar Horani oversatte det som ble sagt i presentasjonene, ble de mer aktive når de kunne stille spørsmål og komme med innspill på eget språk. Å ha diabeteskurs for introduksjonsprogrammets deltakere, har blitt en tradisjon. Å ha kursene oppleves som berikende og lærerikt for både deltakere og arrangører. En uke i året er fint, men hvordan kan vi bli bedre kjent? Det ligger en idé klar om å ha grupper som møtes og snakker om hverdagslige ting, på tvers av kulturer, på norsk, også når språket er nytt.

Diabetes på fadderuke TEKST RAGNHILD GJEVRE

FADDERUKE: Diabetes og kosthold var tema, takket være (f.v.) Anne Hinna, leder i Diabetesforbundet Stavanger og omegn, Yngve Snarberg, kostholdsrådgiver Ragnhild Gjevre og Laila Irene Karlsen Lyse. Foto: Diabetesforbundet

80 DIABETES 4/2019

Diabetesforbundet Rogaland, Ungdiabetes Rogaland og Diabetesforbundet Stavanger og omegn gikk sammen med Fadder UIS om å ha stand under fadderfestivalen. I tillegg ble det arrangert et foredrag om kosthold, og studentorganisasjonen var veldig positive til å ha arrangementer uten alkohol. Foredraget på universitetsbiblioteket hadde rundt 50 frammøtte. – Vi gjør dette for å spre kunnskap om diabetes og sunt kosthold, og for å rekruttere medlemmer til Ungdiabetes, sier Yngve Snarberg, initiativtaker og styremedlem i Diabetesforbundet Stavanger og omegn.

GJENGEN: Alle samlet, med sine flagg. Mange nasjoner var representert.

Unge europeiske ledere samlet 22 deltakere fra Europa møttes 7.–13. juli i Sile, Tyrkia for årets Youth Leadership Camp (YLC). TEKST KATRINE MARIELL KARLSEN, UNGDIABETES NASJONALT

er var jeg så heldig å få delta. YLC har som mål å fremme den neste generasjonen av unge ledere og forkjempere innen diabetes. I løpet av uka ble vi godt kjent med hverandre, og vi fikk vite mer om hvordan det var å leve med diabetes rundt omkring i Europa. Lederen i IDF Europe, Sehnaz Karadeniz, ønsket oss velkommen og kick-startet uken

med å lære oss et bredt spekter av lederemner og nettverk. På dag to fokuserte vi på viktigheten av kommunikasjon, hvor Ayse Naz Baykal, en profesjonell videoprodusent og tidligere YLC-deltaker, holdt foredrag. Dag tre gikk til å øve inn en Flash Mob, som vi senere viste fram til ordføreren i Şile. Vi var også så heldige å få dra på båttur gjennom Bosporos. Der danset vi, lo og ble enda bedre kjent med hverandre. På dag fire

hadde vi workshops som fokuserte på personlig medisin, kunstig intelligens og telemedisin. På kvelden hadde vi Taboo Forum, hvor anonyme spørsmål knyttet til det å leve med diabetes ble lest opp og besvart. Siste dag gikk til å planlegge avslutningsshowet før vi pakket og dro hjem. Det var også stort fokus på fysisk aktivitet gjennom uka. Blant annet fikk vi spilt både basketball, volleyball og fotball, samt hatt vann-aerobic, yoga og dratt på tur. YLC var en fartsfylt og innholdsrik uke, med mange nye og fine inntrykk. Jeg ville ikke vært opplevelsen foruten, da jeg lærte mye både på godt og vondt på kort tid.

GODE VANER SOM VARER Roede AS og Diabetesforbundet samarbeider om å bedre folkehelsa ved å oppfordre folk til å ta sunnere valg. Roede-kurs finnes over hele landet, og medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt. På kursene får du kunnskap og motivasjon til å finne fram til de små endringene i kostholdet som har størst effekt på vekta. Roede AS synes det er viktig med matglede, og lager oppskrifter som passer for hele familien, gir overskudd og er bra for blodsukkeret. Se roede.com for informasjon om kurs. Bruk rabattkoden «diabetes» ved bestilling. DIABETES 4/2019 81

MEDIEBILDET

Aud fikk reise på sommerleir TEKST: TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

forrige nummer av Diabetes skrev jeg om psykisk utviklingshemmede Aud som ikke lenger fikk reise på sommerleir med Bergen kommune, fordi kommunen nektet å ta ansvar for diabetesmedisinhåndteringen. Det samme vedtaket rammet også et annet av våre medlemmer. Til tross for at både Diabetesforbundet og de pårørende presset hardt på for å få til en løsning, så det lenge mørkt ut for kvinnenes mulighet til å komme seg på sommerleir. PRINSIPPSAK

Som jeg skrev i Diabetes nr. 3 er det en svært viktig prinsippsak for Diabetesforbundet at ingen skal diskrimineres på grunn av diabetes. Derfor tilbød vi Bergen kommune å stille en diabetessykepleier til disposisjon, slik at de to kvinnene skulle få reise på sommerleiren, som de har gjort i årevis tidligere. Etter mye fram og tilbake – og iherdig press fra forbundet – fant Bergen kommune til slutt en løsning på medisinhåndteringen, og de to kvinnene fikk tilbud om plass på sommerleir. For Aud ble dette en god løsning, og NRK publiserte gladsaken om at Aud hadde vunnet frem. Ettersom denne leieren var på et annet tidspunkt og med litt andre omstendigheter, takket den andre kvinnen nei, ettersom de mente leiren ikke var like egnet.

tatt ville gitt etter i denne saken. Kvinnene fikk til slutt et tilbud, og Aud fikk reise på sommerleir. Forhåpentligvis vil ikke Bergen kommune bruke diabetes som et argument for å nekte noen et liknende tilbud i framtiden. Nok et bevis på at press fra forbundet hjelper.

PRESS NYTTER

Uten press fra Diabetesforbundet, en iherdig kamp fra de pårørende og flere medieoppslag, er det tvilsomt om Bergen kommune i det hele

Diabetesforbundet har klagd Bergen kommune inn til Diskrimineringsnemda. I skrivende stund er saken ikke ferdigbehandlet.

Kompetansesvikt

En forutsetning for god diabetesbehandling er god og oppdatert diabeteskompetanse – både hos alle med diabetes og i helsetjenesten. Diabetesforbundet jobber derfor mye med kompetanseheving i helsetjenesten, både gjennom konferanser, kurs og prosjekter av ulik størrelse. Før sommeren sendte Diabetesforbundet Nordland en bekymringsmelding, på bakgrunn av flere tilfeller av kritikkverdige forhold i Brønnøy kommune i Nordland. NRK omtalte saken, og fylkesleder Svein Asgeir Jensen uttalte bekymring for de konkrete tilfellene i Nordland. ET NASJONALT PROBLEM

På NRK Radio 10. juni bekreftet generalsekretær Bjørnar Allgot at dette dessverre har vært et problem i mange år, og at forbundet jobber kontinuerlig med kompetanseheving blant helsepersonell. – Diabetes er en så vanlig sykdom at en må kunne forvente gode prosedyrer på legevakta. Dette er de nødt til å få orden på, sa Allgot. 82 DIABETES 4/2019

Fra forbundslederen Sverre Ur

Politisk start i Arendal

en politiske høsten ble innledet med Arendalsuka, som gikk av stabelen fra 12. til 16. august. Dette er en viktig møteplass hvor vi treffer politikere og andre organisasjoner og samarbeidspartnere. Også aktuelle temaer innenfor helse og medisin debatteres gjennom uka. Jeg skal ta for meg noen av de viktigste og mest spennende for oss med diabetes som var på dagsordenen i år. LEGEMIDDELMANGEL

kommer til å ta opp tråden utover høsten for å forsøke å finne gode løsninger. STAMCELLEBANK

Dette er en langsiktig sak, men høyst aktuell både for oss med diabetes og andre med alvorlige diagnoser. Stamceller kan lages ved å ta ut celler fra pasienten selv, eller fra egnede donorer. Det siste er den beste og hurtigste løsningen. Det ser ut til at ni norske donorer kan forsyne det meste av den norske befolkningen med celler som kan konverteres til stamceller. Norske forskere er langt fremme, og de ønsker å sette opp en stamcellebank hvor stamceller kan benyttes til å lage organer av forskjellige slag. Stamcellene genmodifiseres og organer kan lages.

Hittil i år er det meldt om ca. 800 medikamenter som det er mangel på; dette er en sterk stigning siden foregående år. Metformin, som mange av oss bruker, er et av dem. Det positive her er at det finnes flere produsenter, så det er ikke prekært ennå. Insulin er ikke i denne kategorien. Her har myndighetene satt opp et beredskapslager for to måneders bruk. Årsaken til mangelen er mangfoldig. Strukturen innenfor legemiddelindustrien har forandret seg de senere årene. Virkestoff og pilleproduksjonen foregår gjerne i Østen, I Norge utføres ca. mens pakking og distribusjon foregår i 500 amputasjoner til Europa. Dette betyr mindre kontroll over hele kjeden. I tillegg har patentet gått ut på en kostnad på 500 mange medikamenter, hvilket betyr at promillioner kroner duksjonsrettigheter selges ut til mindre selhvert år. Svært skaper, som igjen er mindre forutsigbare. Det norske markedet er veldig lite, og kramange av disse vene er strenge til pakningsbeskrivelser, noe kunne vært unngått som igjen fører til at de internasjonale promed regelmessig dusentene ikke ser på oss som attraktive fotpleie for alle som kunder som det er viktig å betjene.

KUNSTIG INTELLIGENS (KI/AI)

Her foregår det mye for tiden. Store datamengder, det vil si data fra mange pasienter, kan brukes til å oppnå raskere diagnoser. For eksempel kan detaljerte bilder fra kreftvev hos mange pasienter med samme kreftdiagnose gjøre at diagnoseverktøyet blir svært mye bedre. KI er heftet med mange etiske spørsmål. Ett av dem er hvem skal eie pasientens data, i utgangspunktet er det pasienten selv, men hvis det stopper der, får ikke allmenheten nytte av det. Dette er et felt hvor teknologien og mulighetene ligger langt foran lovverket, men vi må skynde oss langsomt for å dette på plass på en god måte. Vi tar med oss hjem både ny kunnskap, trenger det. FOTTERAPI optimisme for fremtidens forskning og utvikFakta er at vi i Norge utfører ca. 500 ampuling, men også et alvor. Vi har et godt stykke tasjoner til en kostnad på 500 millioner kroner hvert år. Svært igjen før vi har klart å redusere alvorlige komplikasjoner hos de mange av disse kunne vært unngått med regelmessig fotpleie med diabetes. Mye lidelse kan unngås med gode forebyggende for alle som trenger det. Regnestykket og budskapet er klart, tiltak, og dette skal vi jobbe for å få på plass. men politikerne blant debattantene var ikke klar over situasjoMed dette ønsker jeg alle en god høst. nen. Dette var noe politikerne ønsket å gjøre noe med, og vi

Neste frist for innlevering av stoff: 2. oktober Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen DIABETES 4/2019 83

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no

Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. vesteralen@diabetes.no

NORD Finnmark

Nord-Troms

Vest-Lofoten

Birger Johnsen. 959 71 496

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108.

birger.johnsen@nordtroms.net

vestlofoten@diabetes.no

Leder

Tromsø og omland

Gunn Rognmo Olsen.

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091.

951 74 023.

helebak@online.no

finnmark@diabetes.no

MIDT-NORGE Trøndelag

Nordland

Alta og omegn

Leder Hilde Weltsch.

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. ingvar.hauge@diabetes.no

Leder

977 24 096.

Nordkapp

Svein Asgeir Jensen.

troendelag@diabetes.no

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442.

414 29 076.

u-thom@infranord.no

nordland@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Grong og Snåsa Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752.

Leder Eva Johansen. 909 38 356.

Bodø og omegn

rwa@ronnywollert.no

evmariej@gmail.com

Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

Hitra, Frøya og Fjellværøya

Sør-Varanger

rolfha@online.no

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283.

Leder Karin Figenschau. 414 54 913.

Indre Salten

per.j.dyre@live.no

kafigens@online.no

Leder Anita Navjord. 979 86 821.

Holtålen, Os og Røros

Tana og Varanger

anitanavj@hotmail.com

Leder Gunnar Berg. 926 51 270.

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644.

Lødingen og omegn

andaberg@roros.net

kirsti.riesto@gmail.com

Leder Grete Pettersen. 907 72 229.

Levanger og omegn

Hammerfest og omegn

grete.pe@online.no

Leder Thomas Svendgård. 991 00 134.

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982.

Narvik og omegn

thomas7622@hotmail.com

bjornar-leon@fikas.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450.

•

Morgensvømming og kaffestund.

solbolle@hotmail.com

Nesna, Lurøy og Træna

Troms

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170.

Hver tirs. og fre. 06.30–08.30. Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

•

Hver tirs. og fre. 09.45–12.45. Kondisjonstrening med styrke.

gforsl@online.no Leder

Nord-Salten

Bjarne Josefsen

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307.

Midtre Sør-Trøndelag

901 65 144.

saritha@saritha.org

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427.

troms@diabetes.no

Meløy og omegn

midtresortrondelag@diabetes.no

Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

Leder Reidun Hammer. 481 04 021.

Namsos og omegn

Balsfjord og Malangen

reidunlovise@gmail.com

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891.

Leder Eva Nyrum. 902 21 438.

Rana

oddvar.eidsmo@live.no

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Hanne Iversen. 481 42 219.

Rissa/Leksvik

Harstad og omland

hai1973@live.no

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568.

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588.

Sandnessjøen og omegn

jaarvlar@online.no

ritaha59@online.no

Leder Helge Emilsen, 482 14 226.

Steinkjer og omegn

Lenvik og Senja/Midt-Troms

helge.emilsen@hotmail.com

Leder Inger-Sofie S Ness. 915 87 269.

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139.

Sør-Helgeland

inger-sofie@ntebb.no

kjelljar@online.no

Leder Johnny Snapa. 926 55 910.

•

johnny.snapa@gmail.com 84 DIABETES 4/2019

Hver tirs. 12–14. Motivasjonsgruppe Dampsaga Diadilt. Oppmøte ved

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

•

• • •

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot @diabetes.no 901 77 631

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland @medisin.uio.no 23 03 45 87

Hordaland

Dampsaga Bibliotek. 993 98 690.

Rauma

Hver tirs. 19–21. Motivasjonsgruppe

Leder Jonny Rønning. 916 99 812.

Dampsaga Bad. Svømming og vanntrim

jronning65@gmail.com

Leder

med instruktør. 900 450 711.

Surnadal, Rindal og Halsa

Øyvind Skråmestø.

Hver ons. 19–21. Motivasjonsgruppe

Leder Britt May Hollås. 916 85 746.

416 48 122.

Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849.

brittmay@online.no

hordaland@diabetes.no

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

Sykkylven og Stranda

Lø. Lø skole. 913 64 414.

Leder Frode Wærøy. 928 04 046.

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Inderøy. Utøy skole. ttvestad@gmail.com

Volda og Ørsta

•

18.–20. okt. Familiehelg BFU. Thon Hotell, Kokstad, Bergen. Mer informasjon vil komme på diabetes.no/hordaland.

Stjørdal og omegn

Leder Hilde Langlo. 976 67 331.

Askøy

Leder Inger Mary Reberg. 992 94 826.

voldaogorsta@diabetes.no

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518.

imreberg@gmail.com

Ålesund og omegn

siv.karlsen@live.no

Trondheim og omegn

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297.

Bergen

Leder Kristin Marken. 922 94 487.

i-roerh@online.no

Leder Bente Merkesvik Aksnes . 416 67 056.

kikki_68@hotmail.com

•

Hver man. 18–20. Fysisk aktivitet

bente.m.aks@gmail.com

Hver tirs. 18–19. Trimtilbud i Malvik.

Spjelkavik. Oppmøte parkeringsplassen

•

Malvik senter, parkeringsplassen på

ved Kanalen i Spjelkavik/Vikahjørnet.

kroppen. Vi inviterer ung som gammel til å

taket. 986 75 559.

gunn@pikasso.no

bli med på tur til Dræggehytten. Oppmøte

•

Verdal

•

Hver tors. 18–20. Fysisk aktivitet Aksla.

Leder Hege Nordahl. 419 29 106.

Oppmøte parkeringsplassen på Aksla

hege.nordahl@ntebb.no

Stadion. gunn@pikasso.no

•

Hver man. 18–19. Motivasjonsgruppe på

Strikkekafé Volsdalen menighetshus.

Inger_hegstad@yahoo.no

gunn@pikasso.no

08. nov. Julebord for medlemmer.

19. okt. 10–16. Stand på Vestkanten kjøpesenter, Loddefjord. jankare. henriksb@getmail.no

•

24. nov. 18–21. Julefest. Diabetesforbundet Bergen, FFO-bygget. Mer informasjon kommer.

Hver ons. 18–19. VarmebassengHjelde.

VEST Sogn og Fjordane

Kvam og Jondal Leder Nils Dolve. 971 69 004. ndolve@online.no

Midthordland

Nærmere info kommer. •

parkeringsplassen ved Sandviken Sykehus. •

Hver 2. man. i måneden 18–21.30.

Stekke. Stekke gymsal.

trening. Leklemsåsen. Inger Grete •

•

15. sept. kl. 10.30. Aktivitet er sunt for hele

14. nov. 18–20. Markering av Verdens

Leder

Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

diabetesdag og medlemsmøte. Røde

Anita Kjerstad.

anja.tysseland@gmail.com

kors-huset. hege.nordahl@ntebb.no

900 25 423.

Nordhordland

Ytre Namdal

sognogfjordane

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858.

Leder Åge Husby. 995 14 555.

@diabetes.no

heget27@hotmail.com

agehusby@hotmail.no

Møre og Romsdal

•

20. sept. 18–23. Helgesamling.

Sotra og Øygarden

Markering av at Diabetesforbundet Sogn

Leder Øystein Strømø. 907 65 281.

og Fjordane er 30 år. Quality Hotel Florø.

oystein.stromo@bkkfiber.no

Informasjon kommer. 913 11 283 / 926

Sunnhordland

85 233

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051.

Leder

Høyanger og omegn

alfhelge1806@gmail.com

Anton Iversen.

Leder Vidar Myren. 913 11 283.

Voss og omland

900 96 091.

myrenvidar@gmail.com

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358.

mr@diabetes.no

Indre Nordfjord

vossogomland@diabetes.no

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346.

•

Kristiansund og omegn Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720.

nilsanders63@hotmail.com

15. okt. 18–20. Medlemsmøte med foredrag ved diabetessykepleier Beathe Kolltveit. Nabobeino, Voss.

ceci-r@online.no

Molde og omegn Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727. rhblom@online.no DIABETES 4/2019 85

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Rogaland

• Leder Sigrid Tollaksen Mølstre.

•

23. sept. kl. 18.30. Panelmøte/

Notodden og omegn

spørretime med ulike temaer. Familiens

Leder Henrik Bakke. 906 14 454.

hus, sentralt i Osedalen, Froland.

hebakke@hotmail.no

17. okt. 18–20. Åpent møte. Hvordan

952 22 989.

mestre kronisk sykdom? Innlegg ved

rogaland@diabetes.no

Hilde Hanstvoll. Arendal bibliotek,

Vestfold

auditoriet. annrost@online.no

Leder

Etne, Ølen og Vindafjord

Iveland, Evje og Hornnes

Wibekke Haugen

Leder Lars Nesheim. 934 05 704.

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835.

Hansen. 922 80 441.

nesheimlars@gmail.com

rolf.christensen@vabb.no

vestfold@diabetes.no

Haugesund og omegn

Kristiansand

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267.

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692.

Horten og Nordre Vestfold

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

bettina.andersen@hotmail.no

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612.

Jæren

Lister

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884.

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954.

•

oddvar.haaland@kleppnett.no

niare@online.no

Lokallaget fyller 50 år! Sjømilitære

Sandnes, Gjesdal og Sola

Mandal og omegn

Samfunn, Horten. Påmeldingsfrist

Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509.

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580.

1. sept. ove.johan@live.com

rebecca.vigrestad@gmail.com

lok_34@hotmail.com

Larvik

Stavanger og omegn

•

19. sept. 19.30–21.30. Opp av sofaen!

Leder Anne Karlsen. 911 76 549.

Leder Anne Hinna. 415 67 818.

Kristin Øygard fra Diabetesforbundet

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

annehinna@outlook.com

sentralt viser oss enkle øvelser. Mandal

Sandefjord

Strand, Forsand og Hjelmeland

videregående skole, personalrommet.

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169.

16. okt. 19–21. Stormøte. Nyheter innen

oeikrist@online.no

forskning og behandling av type 1 og

•

Leder May Helen Olsen. 920 62 748.

•

mayhelenolsen@gmail.com

SØR-ØST Agder

•

Monica Urdalen. 906 61 711. agder@diabetes.no •

•

01. okt. kl. 18. Livsstilskurs. Å leve godt

type 2. Besøk av professor og overlege

med diabetes type 2. Kurskveld 1. Ved

Trond Geir Jenssen. Mandal

fastlege Ivar Aartun og

videregående skole, kantina.

brukerrepresentant og likemann Øyvind

30. okt. 19–20.41. Mammakveld på Smoi

Kristiansen. Sandefjord medisinske

for deg som har diabetesbarn eller

senter. oeikrist@outlook.com eller

-ungdom. elisabetgu@online.no

Leder

23. okt. 18–23. Jubileumsfeiring.

lms@sandefjord.kommune.no

03. des. 18–20.30. Julemøte på Hald.

Stokke

atobias@online.no

Leder Frank Hamre. 990 02 505.

Risør og Gjerstad

fhamre@start.no

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042.

Tønsberg og omegn

12.–15. sept. Årlig Danmarkstur. BFU

stale.sjaavaag@gmail.com

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759.

inviterer til en langhelg på Dayz

Vennesla

karin.rysst@gmail.com

Feriesenter, Rønbjerg.

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208.

05. okt. 10.30–16.30. Partnerkveld for

gaustadbjorg@gmail.com

de med og uten diabetes 1 og 2. Lindland

Buskerud

Gård, Mandal. •

31. okt. 18–21. Kjenner du et barn? BFU inviterer omsorgspersoner til barn med

Leder

Telemark

May Kværnstuen.

diabetes til kurskveld om diabetes type •

416 32 423.

1. Lyngdal Inn.

Leder

23. nov. 11–15. BFU inviterer til

Terje M. Hermansen.

eventyraktig årsavslutning. Vertshuset,

909 50 756.

Dyreparken. Invitasjon og påmelding

telemark@diabetes.no

kommer.

buskerud@diabetes.no •

13.–15. sept. Innholdsrikt jubileumskurs på Bardøla Høyfjellshotell, Geilo. may@ kvarnstuen.com

Arendal, Froland og Grimstad

Grenland

Drammen og omegn

Leder Anne Rostad. 414 62 821.

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273.

Leder Terje Karlsen. 930 04 662.

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

ingokje@live.no

terje.karlsen@fellesforbundet.no

86 DIABETES 4/2019

Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 97128840

Hallingdal

Øvre Numedal

Odal

Leder Terje Lyseth. 951 62 034.

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164.

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694.

terje.lyseth@e-co.no

janb.andreassen@numedal.com

tommybrattbo@hotmail.com

Oppland

Ringsaker

Kongsberg

Leder Arne Øversveen. 917 43 464.

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235.

Leder

aroeve@online.no

odd-aann@online.no

Ivan Nicholay Eng

Solør

Lier

Hagen.

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148.

Leder May Kværnstuen. 416 32 423.

952 37 403.

rolfiottolie@gmail.com

lier@diabetes.no

oppland@diabetes.no

•

Hver ons. 13–14. Trim. Nøsteveien 2. may@kvarnstuen.com

Akershus

Gjøvik/Toten

Modum

Leder Heidi Konstanse Thomassen.

Leder Steinar Meen. 958 85 219.

971 28 674. heidi.konstanse@bybrua.net

Leder

steinar.meen@gmail.com

Hadeland

Arnfinn Hanssen Eide.

Ringerike

Leder Aud Egge. 452 41 105.

934 40 279.

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340.

aud.egge@gmail.com

akershus@diabetes.no

ingeborg.stensli@usn.no

Land

•

16. sept. 18.30–20.30. Møte med

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

Asker og Bærum

forbundsleder Sverre Ur. Han vil snakke

bnystuen@bbnett.no

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689.

om Diabetesforbundet og om

Lillehammer

vigdistangen1957@gmail.com

velferdsteknologi. Universitetet i Sørøst-

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013.

Aurskog-Høland

Norge, Hønefoss.

kraabol67@gmail.com

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189.

17. sept. 18–21. Motivasjonsgruppe,

Valdres

annfjell@hotmail.com

Mosatjern, ti på topp. Oppmøte

Leder Tonje Bøe. 992 25 518.

Follo

parkeringa ved Jaklefoss, rett etter

tonje123@online.no

Leder Unni Kleppan. 917 21 843.

•

Ringkollbommen. •

23. sept. 18–19.30. Motivasjonsgruppe, Eggemoen, ti på topp. Parkering ved E16

u-kleppa@online.no

Nedre Romerike

Hedmark

Leder Cathrine Juul. 469 25 322.

(infotavle), fylkesdelet mellom Oppland • •

cathrine.juul@iss.no

og Buskerud.

Leder

Øvre Romerike

10. okt. 19–21. Diadilt og pizzakveld.

Bjørn Peter Sandmo.

Kontaktperson Arnfinn Hanssen Eide.

Peppes.

976 32 405.

934 40 279. akershus@diabetes.no

14. okt. 18.30–21. Diabetes type 2 møter

hedmark@diabetes.no

spesialhelsetjenesten. Besøk av

Oslo

diabetessykepleier Kirsten Schulz.

Brumunddal

Universitetet i Sørøst-Norge, Hønefoss.

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503.

11. nov. 18.30–21. Diabetes type 1. «Å

solvi.hanserud@gmail.com

Leder

være på jobb 24 timer i døgnet».

Elverum og omegn

Britt Martha Henne.

Foredrag og samtale med Kirsten

Leder Helge Øverseth. 979 80 160.

916 28 693.

Schulz. Kjelleren i Adventkirken,

oevers@online.no

oslo@diabetes.no

Hønefoss.

Hamar og omland

26. nov. 08–18. Busstur til

Leder Astrid Skaug. 917 02 806.

Charlottenberg. Påmelding åpner senere.

astskaug@online.no

Konferansetur til Kiel for medlemmer i

05. des. 18.30–22. Julebord. Brasserie

Kongsvinger og Eidskog

Diabetesforbundet Oslo. Mer

Fengselet. Påmelding åpner senere.

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940.

934 61 405.

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Oslo Vest

Sigdal og Krødsherad

Midt-Østerdal

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693.

Leder Lars Foss. 926 17 096.

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209.

oslo@diabetes.no

laf2@online.no

anneliseskaret@yahoo.no

Oslo Øst

Øvre Eiker

Nord-Østerdal

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405.

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946.

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317.

osloost@diabetes.no

nibraath@broadpark.no

lehaava@online.no

•

• •

•

18.–20. okt. Kielkonferansen.

informasjon kommer.

DIABETES 4/2019 87

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Barn og unge i Oslo

Sarpsborg og omegn

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916

Leder Ole Petter Wendelbo.

58 403.

901 28 853.

beate@bbglede.no

diabetes.sarpsborg@gmail.com

Østfold

Ungdiabetes •

27.–29. sept. Diabetesweekend.

Leder

Klækken hotell, Hønefoss. Følg

Karin Moane

med på diabetes.no/ungdiabetes.

Johnsen.

Ungdiabetes@diabetes.no

930 62 424. oestfold@diabetes.no

Fredrikstad og omegn

TOHVELI TØFFEL, designet for å beskytte dine føtter!

Helsepersonell •

14. nov. Diabetesforbundets

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13

forskningspris 2019. På Verdens

973.

diabetesdag deler

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Diabetesforbundet ut

Halden og omegn

Forskningsprisen for fremragende

Leder Reidun Raknerud Andersen.

arbeid innen diabetes, med egen

916 34 557.

pris for unge diabetesforskere. Bli

reidun.r.a@dukamail.no

med å feire i Universitets Aula i

Indre Østfold

Oslo.

Leder Magne Heggland. 908 79 958. mheggl@online.no

Moss og omegn Leder Karin Moane Johnsen. 930 62 424.

www.klaveness.no

diabetes.moss@gmail.com

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes? Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag. SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille. • 20% rabatt på solbrille med styrke. • 25% rabatt på komfortdråper. MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. • 10% rabatt på fremtidige behandlinger. Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling. TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs. MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring. • Se nettsiden for flere typer forsikringer. GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året. Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene. Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00. DIABETES 4/2019 89

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Hurtigvirkende livsnytelse opp i røyk

KURS FOR MØDRE MED SUKKERSYKE BARN

På lederplass i Diabetikeren 4–1969 annonseres den første landsdekkende samlingen for mødre og barn i forbundets historie. I sommer skal vi så for første gang arrangere et mødrekurs på landsbasis. Det skal holdes på Statens eiendom Hove, Tromøy ved Arendal, i tiden 15. juni til og med 20. juni. Mødre med mindreårige sukkersyke barn – det vil si under skolepliktig alder – kan ta disse med. Mødre med større sukkersyke barn kan ikke ta disse med da vi forutsetter at de barna kan få plass på sommerleiren fra 13. juli til 3. august.

Neste utgave av

kommer 29. oktober 2019 90 DIABETES 4/2019

Kjære tenåring med diabetes, du som røyker. Jeg har så lyst til å peke på nettopp deg! Men du vil føle deg både krenka, anklaget og i verste fall bli redd. Derfor er det smartest at jeg isteden peker noen tiår tilbake, på meg selv som tenåring. Så kjære Atle Egil på 16 år! Du ser rimelig selvtilfreds ut der du står henslengt ved Space Invaders-spillet og blåser røykringer i fjeset på kjæresten din. De små kransene av vektløs gift går i oppløsning idet de legger seg rundt nesen hennes. Hun står der like urørlig og følger oppslukt med på at du skryter ustanselig av rekorden din på 60 meter. 7.8 faktisk. Øynene hennes er våte av begeistring. Eller kanskje de bare svir. Selvtilliten din er på steroider. Ikke så rart. Du løper jo dritfort, klatrer uredd i stupbratte skrenter, danser som en lettere krakilsk løve på fest, og elsker å sykle brølende inn i sensommer-skumringen langs gretne, gamle kjerreveier. Uansett hva de eventyrlystne beina dine ber om, så er du med på det. Og aldri uten en pakke sigaretter i lomma. Og vet du hva? Kjærligheten til «hurtigvirkende livsnytelse» kommer alltid til å være en del av deg. Du er skapt slik. At du i tillegg er like ansvarsfull som en snubletråd på kanten av Prekestolen, får så være. Jeg vet du hater å bli ydmyket, og det skal være meg en sann fornøyelse å ydmyke deg med en haglskur av etterpåklokskap her og nå. Da vil i hvert fall jeg føle meg litt bedre. Så kjære Atle Egil på 16 år! Et godt stykke inn i framtida vil du få kjenne på hva diabetes og langvarig røyking fører med seg. Joda, du vil stumpe røyken allerede i 2012, gratulerer med det! Men du slipper ikke billig unna av den grunn. For noen år senere vil to av dine aller beste venner begynne å svikte deg, nemlig beina dine. Du er på tur til bussen denne formiddagen i 2019. Regnet pisker deg i ansiktet, punkrocken pisker deg i ørene. Med raske skritt ser du at sola i øst prøver å erte seg gjennom en flenge åpen himmel, og idet du tar av deg headsetet for å oppleve herligheten med alle sanser, skjer det. Helt ut av det blå. To usynlige never strammer en kveil piggtråd hardt til rundt venstrefoten din. Drithardt! Du stopper opp, og det gir seg. Men etter tjue nye skritt skjer det igjen. Og igjen. Du rekker ikke bussen denne dagen. Det går ikke mange dagene før piggtråden også angriper høyrefoten din. Du lærer deg

kjapt at du må beregne minst fem minutter ekstra hver eneste dag – til bussen og fra bussen. Til sammenligning tilsvarer dette i løpet av et år ca. 20 fruktbare pubkvelder, rundt 60 «Game of Thrones» -episoder, og masse briljant sex. Just sayin’. Og de ekstra minuttene du må bruke på tur til bussen, blir en tåre i havet av slike tidstyver. Suppler med ekstra smertepauser på sykkeltur, fjelltur, ferietur, handletur, slubbertkultur, guttetur og bærtur, så får du ganske mange måneder og mil med helt ubrukelig trange hemsko. Jepp, du har gitt deg selv åreforkalkning i beina, din degenererte amøbe! Beskjeden vil du få på Aker sykehus. De vil fortelle deg at tilstanden er kronisk, men også at riktig kosthold, medisiner og mosjon vil bremse, ja kanskje til og med stoppe utviklingen. Et sunt kosthold er du jo allerede kjent med, men her får du ekstremutgaven på sølvfat. Vær glad du allerede elsker Middelhavskost. Fortvil over hvor høyt du elsker koteletter og Camembert. Medisiner er heller ikke noe nytt for deg, men en medisinliste like drøy som den transsibirske rutetabellen blir en ny prøvelse. Statiner, platehemmere, blodfortynnende, you name it. Piller med så idiotisk snåle navn at du bør ta mellomfag i tungetale bare for å dra på apoteket. Men du vil trenge medisinene. Resten av livet. Også mosjonen da, den har du jo alltid satt pris på. Vær nå forberedt på å rykke opp i en ny liga. Klatring i nye skrenter? Dream on! Du vil bli invitert til noe kalt «Claudicatio-skolen». Et to-ukers, berikende kurs hvor du blant annet skal mestre kunsten å gå i trapper med skarpslipt piggtråd rundt beina. Opp og ned etasjene på Aker sykehus, igjen og igjen. De andre elevene er minst like tøffe og optimistiske som deg, og rundt 30 år eldre. Etter fredagsøktene på Aker kommer du til å sitte henslengt på terrassen med en øl og tenke som du alltid gjør: «Pytt, det kunne vært så mye verre. Jeg sulter ikke, jeg tørster ikke, jeg har verdens beste familie og ingen tvinger meg til å høre på DDE». Joda, det kunne sikkert vært mye verre. Noen kan sikkert også spidde hjernen din med en påle istedenfor med skremsler. Jeg mistenker at den går tvers gjennom uten å skade ei celle. Kjære Atle Egil på 16 år, jeg skulle nok ønske du ikke endte opp helt som meg.

FOR MUSIKK- SJØENHVER INSTRU- REISE PRIS MENT UNNGÅ

GLUP KRUMBØYD

NETTOPP

Takk for minnegaver

DIKTER SKJEL- FOR- SLURK LE OG FENGESVIMLIG SMELLE TYPE MEL

EKSPERIMENT

Vi takker for gavene som kom inn

YTTERPLAGG

ved følgende bisettelser og begravelser: Morten Norstrøm Kjell Aarhus Knut Arne Nielsen Berit Olsen

HURTIG HERREGÅRD

Magnar Haugen Jon Ivar Mellebye Bodil Ruth Nergård Tor Malvin Rasmussen Odd Bekk Odd Mårud Harald Guttorm Heskestad

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

FANGST- KRYP- MYNTINNRETNING DYR ENHET EREMITT PLAGES

til diabetesforskning eller opplæring?

gratis ved å ringe Diabetesforbundet

Visste du at mellom 35 og 40 medlemmer i Diabetesforbundet hører bladet Diabetes i stedet for å lese det? Hver utgave av bladet leses inn i sin helhet av en skuespiller hos KABB (Kristent arbeid blant blinde) i Askim. Lydfilen overføres så til en CD, som kan brukes både i en vanlig CD-spiller og i en Daisy-spiller. Daisyspilleren har et tydelig knappesystem som enkelt kan betjenes av blinde og svaksynte. Mange med diabetes har som kjent svekket eller manglende syn på grunn av skader i blodkarene i netthinnen (diabetisk retinopati), forårsaket av for høyt blodsukker over tid, ofte i kombinasjon med forhøyet blodtrykk. Diabetesforbundets samarbeid med KABB har gitt dette viktige ekstratilbudet til blinde og svaksynte medlemmer i en årrekke.

LAND I AFRIKA STØYE

TRANSPORTMIDDEL MOSJO- SLUTT NERE NORSK ELV

KLOKKESLETT EPOKE

ØVRIG- KOMME HETS- KALDE PERSON ILINGER

ROBBE HOLDE I ORDEN

FORTVILT PUSSIG

VINDPUST LØVTRE BÅTUTSTYR LAGE KLÆR ÅTE

SNOR TIDSPUNKT

TIDLIGERE

TRINN

FRONTFIGUR SJØMAT

TÆRE

VEDTEKT BLANK

EUROPEER

ARRIG

TIDSROM

BY I ITALIA

NOTERE SEG

STREIFE

LUMPEN

DYKTIG

PROFE- UTKAST NORSK BY SJON KLIKK

på tlf. 23 05 18 00.

Diabetes som «lydblad»

DORSK GLOSER

DAGGRY

DiabeteX 4/2019 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av et ullskjerf eller to refleksbånd med LED-lys. NB! Skriv ønsket premie! Frist: 2. oktober

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 3/19 May Anita Hansen, Harstad Reidar Nickelsen, Trondheim Vidar Thor, Kirkenær DIABETES 4/2019 91

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Minnegavebrosjyrer kan fås

SIKTE PRAIE SIVILINN STAND

PLANTE

Ønsker du å gi en gave eller d onasjon Benytt bankgiro 7058.05.09035.

SLEKT FORBUDT

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Nedsatt pris det første året!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram. Vi tilbyr halv pris på medlemskap det første året, og gratis innmelding for alle under 26 år. NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke. • Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. 10% rabatt på fremtidige behandlinger. • Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling. • Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned. • Medlemsforsikring: Nyhet! Livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv