Issuu

ÅR MED

1921-2021

NR.

JUNI

2021

DIABETESFORBUNDET

DIABETES.NO

«MED SIN BREDE KUNNSKAP, TYDELIGE STEMME OG BLIDE TONE, HAR BJØRNAR ALLGOT VÆRT VIKTIG FOR Å ØKE KUNNSKAPEN OM DIABETES I SAMFUNNET» BENT HØIE

HELSE- OG OMSORGSMINISTER

BJØRNAR ALLGOT generalsekretær i Diabetesforbundet

MR. DIABETES takker av

Å BALANSERE CØLIAKI OG DIABETES TYPE 1 ❱ SLÅ DEG I FORM ❱ DRIKKE TIL SOMMERMATEN

DU KAN GJØRE DET

22:23

Slutt om 13 d

6,2

mmol L

21 15

3 14:00

16:00

19:00

18:00

22:00

LEGG TIL MERKNAD

UTEN FINGERSTIKK1,2 MER TID I MÅLOMRÅDE BEDRE GLUKOSEKONTROLL

Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

www.FreeStyle.Abbott FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Bilder og simulerende data er kun for illustrativt formål og ikke fra noen virkelige pasienter, Kontinuerlig glukosemålingutstyr fås igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. 2 MEDISIN, Diabetes 4/2020 medisiner. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. *Med betyr diabetesspesifikke

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”? Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

10 mmol/L

3.9 mmol/L

0% i målområde

50% i målområde

100% i målområde

Målområde for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

TRENING INSULIN

Noen tips: • Reduser inntaket av raske karbohydrater

HbA1c

NÅR TID I MÅLOMRÅDE ØKER, REDUSERES DIN HBA1C

GLUKOSNIVÅ

Tid i målområdet

KOST

SYKDOM

MEDISIN**

STRESS

© 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-34275 v1.0 02/21 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner • Forsett med det som fungerer for deg

Diabetes 4/2020 3

LEDER

ÅR MED

1921-2021

NR.

JUNI

2021

DIABETESFORBUNDET

DIABETES.NO

«MED SIN BREDE KUNNSKAP, TYDELIGE STEMME OG BLIDE TONE, HAR HAN VÆRT VIKTIG FOR Å ØKE KUNNSKAPEN OM DIABETES I SAMFUNNET.» BENT HØIE

HELSE- OG OMSORGSMINISTER

Sommartider, hey hey

takker av

Å BALANSERE CØLIAKI OG DIABETES TYPE 1 ❱ SLÅ DEG I FORM ❱ DRIKKE TIL SOMMERMATEN

å bevare humøret. Kanskje kan du prøve Bjørnar Allgots metode når livet butter: Å spille Jahn Teigens «Optimist» på full guffe. Allgots naboer på Oppsal kan garantere at det virker. Det kan du lese mer om i portrettintervjuet med Diabetesforbundets avtroppende generalsekretær. Og skulle det komme et og annet koronatilbakeslag, så foreslår jeg at du gjør som Betül på side 54 – slå tilbake! Betül holder seg i form med boksetrening, og deler sine tips i denne utgaven av Diabetes. I denne utgaven får du også tips til god mat og drikke til de fine sommerdagene. Vinekspert Aase Jacobsen anbefaler drikke som passer perfekt til grillen, salaten eller sjømaten. For nå skal livet nytes. Riktig god sommer!

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 72, ISSN 1502-1424 Opplag: 29355 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsidefoto: Erik M. Sundt

NO - 4660

NEMERKE VA

i er gode på å nyte sommeren i Norge. Noen italienere som kom på besøk en julimåned for noen år siden, stusset over at alle benkene sto helt feil plassert: de sto jo i sola, ikke i skyggen! Italienerne fikk med seg en liten innføring i det norske begrepet solveggen – og skjønte etter hvert at sol er mangelvare her oppe i nord, og må nytes når den er her. Det er ikke bare sola vi kan nyte denne sommeren. Vi kan også nyte det faktum at vi endelig, etter en lang koronavinter, kan begynne å leve mer som normalt. Viruset liker ikke sommertemperatur, stadig flere blir vaksinert og sommerværet gjør det lettere å treffes ute, hvor koronaviruset ikke er like smittsomt. Men på samme måte som det gjelder å vise solvett, er det også viktig å vise koronavett. Ikke glem alt av smittevern, selv om det frister aldri så mye. Koronaen har lært oss noen banale sannheter. Det gjelder å nyte de gode dagene når de er her. Vi har alle fått testet tålmodigheten i vinter, og kjent litt på hvor grensene går for hvor isolert man orker å være over lang tid. Det siste året har lært oss at vi ikke skal ta noe for gitt – heller ikke friheten til å trene, gå på kino, ta en øl ute eller gi noen en klem. Når de grå dagene kommer, gjelder det

MR. DIABETES

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Jeg tror diabetes ikke definerer meg, men er en stor del av livet mitt – en krevende del! Jeg vil tenke at diabetes alltid er utfordrende, men det putter meg ikke i en boks. The Diabetic Survivor (@thediabeticsurv) på Twitter 4 Diabetes 3/2021

Nytten av Noklus’ diabetesskjema og informasjon om at startkurs er en pasientrettighet, må formidles til alle som behandler pasienter med diabetes. Professor emerita Anne Karen Jenum i Tidsskriftet Den norske legeforening

Jeg har nok alltid hatt det vanskelig med offentlige personer som identifiserer seg med sykdommen, og som går rundt med sympati-håven. Artisten Thomas Andersson Wij på diabetes.se

Nr. 3 2021 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 54

Høyt og lavt SIDE 60

Diabeteslinjen SIDE 62

Den psykologiske siden SIDE 66

Fri penn SIDE 68

Forbundsnytt SIDE 70

Hvordan balansere cøliaki og diabetes type 1?

Kalender og kontakter

Mange med diabetes type 1 har også cøliaki. Dobbeltdiagnosen gjør det utfordrende å balansere blodsukkeret og finne et kosthold som tar hensyn til begge diagnosene.

Litt på siden

SIDE 78 SIDE 82

SIDE 24

Stikk uten sting

Latterkongen

Kjapt og godt

Jevnlig blodsukkermåling er ikke noe du bare kan «stikke fra» når du har diabetes. Her er knepene som gjør det til en smertefri rutine.

I 29 år har han ledet Diabetesforbundet med sin unike blanding av humor og alvor. Til sommeren går generalsekretær Bjørnar Allgot av med pensjon.

Dårlig tid på kjøkkenet? Eller vil du helst bruke tiden til annet enn å lage mat? Her er tre smakfulle oppskrifter som er kjappe og enkle å lage.

SIDE 14

SIDE 16

SIDE 40

SAGT I DETTE BLADET Flere har gitt uttrykk for at diabetes som fysisk sykdom ikke er den største belastningen. De mentale belastninger som sykdommen medfører, er den største utfordringen.

Livet med diabetes er en ensom og avansert balansekunst. For oss som driver med den slags, hjelper det bittelitt å støtte seg til noen som vet hva det går i.

Det er enormt viktig at dette omsider løftes frem på høyeste nivå. At mennesker fortsatt dør fordi de ikke har tilgang til eller råd til insulin, er uakseptabelt.

RANDI ABRAHAMSEN PÅ SIDE 66

KRISTIN BERGITTE HAUGE PÅ SIDE 68

BJØRNAR ALLGOT PÅ SIDE 48

Diabetes 3/2021 5

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet. De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

AUTOMATISERT * FOR ENKLERE Å STABILISERE GLUKOSENIVÅENE 1,2

Vår mest avanserte insulinpumpe: nye MiniMed 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk tilpasset dine behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4. Fokuser på livet – ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G systemet. Se bruksanvisningene - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves. 1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on ile. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år. UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic. Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap.

MIN DIABETES

ARNE TOBIASSEN 69 ÅR. Hatt diabetes type 2 siden 2003. Pensjonert lektor bosatt i Mandal, styremedlem i både fylkesog lokallaget. Gift med en type 1-er. BRUKER: Ozempic én gang i uken, Januvia og Metformin daglig. SISTE HBA1C: 52 mmol/ mol (6,9 %)

8 Diabetes 3/2021

SLITER FOR LITE TIL AT PSYKEN PÅVIRKES

Har ikke opplevd fordommer Arne Tobiassen finner motivasjon i å være aktiv i Diabetesforbundet. Også hjelper det på med knebøy til tannpussen og å innse at det meste egentlig er helt ålreit. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO K. ALTENBORG

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? – Diabetesen min gir meg få utfordringer. Når jeg ser på hva insulinavhengige kan slite med av følinger og uforklarlige blodsukkersvingninger, så må jeg si at jeg har det lettvint. Den største utfordringen er kanskje å huske å ta pillene, men det gjør jeg stort sett. I og med at jeg ikke bruker insulin, kan jeg heller ikke påvirke et eventuelt høyt blodsukker etter inntak av for mye karbohydrater, men jeg har heldigvis restproduksjon av insulin som nok tar seg av dette. Vet ikke om det skal betegnes som en utfordring, men etter å ha brukt først Januvia og siden gått over til Ozempic, har jeg tatt av nærmere 15 kilo, uten at jeg fra før var overvektig.

ARNES 3 GODE RÅD:

jeg har kjent henne, er vi bevisst på å ha et kosthold mest mulig i tråd med anbefalingene fra Diabetesforbundet. Selvfølgelig skeier vi ut litt av og til, vi skal jo også kose oss, men sukkerholdig brus drikker vi aldri.

– Hva med fysisk aktivitet? – Jeg har alltid vært aktiv trimmer med først og fremst ballspill minst et par ganger i uken. Styrketrening er jeg ikke like flink til å følge opp, så der har jeg litt dårlig samvittighet, men aktivitet i hverdagen er jo også fysisk aktivitet. Etter å ha hørt på Yngvar Andersen (Diabetesforbundets egen treningsmotivator journ.anm.), har jeg begynt med knebøy til tannpussen både morgen og kveld.

Bli medlem av Diabetesforbundet hvis du ikke allerede er det.

2 Ikke la diabetesen ta kontroll på deg.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker – Hva har du møtt av fordommer og uvitenpsyken din? het? 3 – Diabetesen min påvirker ikke psyken min på – Fordommer har jeg nok ikke møtt, men heller noen måte, så vidt jeg forstår. Til det sliter jeg en del uvitenhet. Det er vanskelig for andre å Ha et sunt kosthold for lite med den. forstå hvor mye arbeid som ligger bak det å uten å bli fanatiker. holde et noenlunde stabilt blodsukker for insu linavhengige diabetikere. Heldigvis slipper jeg – Hvor åpen og synlig er du? å slite med det! – Generelt har jeg ingen problemer med å si at jeg har diabetes og svare på spørsmål om diabetesen min. Jeg er med i styrene både i fylkeslaget og lokal– Hva er det beste du har opplevd? laget, og er med på mange arrangementer i regi av – Det beste jeg har opplevd, er nok arbeidet i lokal- og Diabetesforbundet, hvor vi også er synlige utover internt i fylkeslag. Samt kurs, konferanser og møter i regi av Diabetesforbundet. Det er også positivt at jeg ikke har opplevd forbundet. Jeg har også gjennomgått kursing som likepersenkomplikasjoner, dette skyldes nok at diabetesen min ble son, og stiller gjerne opp for andre med diabetes. oppdaget nesten før jeg fikk den. – Hva motiverer deg? – Jeg blir motivert av å være med i Diabetesforbundet. Her – Og det verste? får jeg masse informasjon som jeg kan bruke i min hverdag, – Jeg har i grunnen ikke hatt noen verste opplevelser med og som gir meg kunnskap jeg kan dele med andre. Alle med min diabetes. Det meste har vært helt greit. Jeg kunne hatt diabetes burde være medlemmer. mange verre opplevelser enn å få diabetes. – Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? – I og med at jeg er gift med en som har hatt type 1 så lenge Diabetes 3/2021 9

KORTNYTT

Kvinner forbrenner fett raskere Kvinner i god fysisk form forbrenner fett raskere enn menn, viser en ny britisk studie. 73 personer i alderen 19–63 år var med. – Å forstå mekanismene bak disse kjønnsforskjellene i forbrenningen kan bidra til å forklare hvorfor det å være kvinne ser ut til å gi en metabolsk fordel for insulinfølsomhet, sier en av forskerne til diabetes.co.uk.

Vekt påvirker pubertet Vekt kan virke inn på når du kommer i puberteten. Tidligere er det vist at fedme har sammenheng med lavere pubertetsalder hos jenter – blant annet som en forklaring på at første menstruasjon nå kommer i snitt tre måneder tidligere enn for ti år siden. En ny studie, gjort på 500 gutter i alderen 6–16 år, viser ikke en like tydelig sammenheng. Derimot ser lav vekt ut til å forsinke puberteten. – Gutter med undervekt kommer opptil åtte måneder senere i puberteten enn de normalvektige, sier forsker Ninnie Oehme ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

Bedre humør av røykeslutt Slutter du å røyke, hjelper det ikke bare på den fysiske helsa, men også den mentale. Du blir rett og slett i bedre humør. Det viser en stor forskningsgjennomgang gjort av Cochrane Library. 102 observasjonsstudier har fulgt totalt 169.500 personer over tid. Når de ses samlet, viser de at du ved å droppe røyken reduserer risikoen for å utvikle angst, depresjon og stress allerede etter seks uker. Forklaringen er at nikotin skaper endringer i hjernen, skriver forskning.no.

10 Diabetes 3/2021

Best å spise hjemme Å spise ute er forbundet med økt risiko for død, ifølge en britisk studie. Svar om spisevaner fra mer enn 35.000 voksne gjennom 15 år ble satt opp mot tall i dødsregisteret. Sammenhengen forklares med at mat på restauranter og andre serveringssteder har en tendens til å være mer usunn enn den som lages hjemme, skriver diabetes.co.uk.

Insulin tåler varme En åpnet insulinflaske kan takle temperaturer opptil 37 grader i så lenge som fire uker, uten at effekten påvirkes. Det viser en undersøkelse gjort av Universitetet i Genève og Leger uten grenser. I et laboratorium gjenskapte forskerne forhold i flyktningeleiren Dadaab i Nord-Kenya, der temperaturen går fra 25 til 37 grader gjennom døgnet. Insulin lagret «ute i felt» ble sammenlignet med insulin i kjøleskap. Begge mistet bare én prosent effekt. – Til slutt studerte vi insulinflasker som kom direkte fra flyktningeleir i Kenya, og kom fram til samme konklusjon: Insulinet kunne fortsatt brukes, sier Leonardo Scapozza, professor ved universitetet i Genève, ifølge svenske Allt om diabetes.

Skal forske på type 2-varianter Danske forskere skal se nærmere på hvorfor og hvordan personer med diabetes type 2 er så ulike hverandre. Et mål er å kunne skreddersy behandlingen av den enkelte. Det er bred enighet blant diabetesforskere om at diabetes type 2 er en sykdom som finnes i flere varianter, men det er lite kunnskap om hva som ligger i de ulike sykdomsmønstrene og hvordan de oppstår. Alle de fem Steno Diabetes-sentrene i Danmark er involvert, med 25 millioner kroner i støtte fra Novo Nordisk Fonden, skriver diabetes.dk.

Legemiddelprodusent drapsdømt Den franske legemiddelgiganten Servier er kjent skyldig i alvorlig svindel og uaktsomt drap etter at et legemiddel mot diabetes og overvekt knyttes til hundrevis av dødsfall. Mediator var i salg i 33 år og ble brukt av rundt fem millioner mennesker. Det ble trukket fra markedet i 2009, ti år etter de første bekymringsmeldingene. Årsaken var frykt for at det kunne føre til alvorlige hjerteproblemer. Legemiddelet mistenkes å ha tilknytning til så mange som 2000 dødsfall, ifølge en studie fra 2010, skriver NTB. Diabetes 3/2021 11

KORTNYTT

Smarte klokker

Som hund, så eier

Apper motiverer

Samsung har oppdatert software i to av sine smartklokker, slik at de nå kan måle blodtrykk og EKG, skriver svenske Allt om Diabetes. Blodsukker neste? Ja, hevdes det fra både Samsung og Apple. Målingen skal skje med lys, og det jobbes nå for å få teknologien liten nok til å gå inn i en smartklokke.

Hundeeiere har 38 prosent større risiko for å få diabetes type 2 hvis hunden deres får det, ifølge en ny svensk studie. En forklaring kan være at hund og eier deler livsstil rundt trening og noen ganger kosthold, mener forskerne. 175.000 hundeeiere var med i studien. Blant 90.000 katteeiere ble det ikke funnet noen tilsvarende sammenheng.

Apper og andre aktivitetsmålere fremmer fysisk aktivitet. Det viser en stor australsk forskningsoversikt. Resultater fra 28 ulike studier – med totalt nesten 7500 deltakere – ble slått sammen. I snitt gikk deltakerne 1850 flere skritt om dagen, mer enn nok for en positiv helseeffekt, skriver svenske Allt om Diabetes.

Fant 62 gener for overvekt Danske og amerikanske forskere har funnet 62 genvarianter som kan kobles til økt risiko for overvekt, men ikke alle er farlige for helsa. Genvariantene disponerer nemlig for økt lagring av fett ulike steder på kroppen. Det er fett rundt midjen og i nærheten av indre organer som knyttes til insulinresistens, diabetes type 2 og økt hjerte-kar-risiko. Noen av genvariantene som forskerne har funnet, disponerer for fettlagring andre steder på kroppen. Enkelte kobles dessuten til såkalt «bruning» av hvitt fett, som er gunstig fordi det fremmer forbrenningen av både fett og sukker, skriver forskning.no. Studien ble gjort gjennom å se på datasett om blant annet kroppsmasseindeks (BMI), kroppsfettprosent og magefett hos flere hundre tusen mennesker, satt opp mot genetisk informasjon.

12 Diabetes 3/2021

ACCU-CHEK GUIDE LYS I MØRKET. ®

Blodsukkerapparatet for deg med Type 2 diabetes og for deg som ikke måler deg daglig. Smart lys i strimmelport og bakgrunnslys på skjermen – gjør det enkel å foreta en måling i mørket Stort påføringsfelt på strimmel – gjør det enkelt å påføre blod

www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2021 Roche Diagnostics. Roche Diagnostics Norge AS | Diabetes Care | PB 6610 Etterstd | 0607 Oslo | Accu-Chek Kundesenter tlf.: 21 400 100

MC-NO-00749 V1.0

Smart strimmelboks – strimler faller ikke ut

tips til stikk uten sting

Jevnlig blodsukkermåling er ikke noe du bare kan «stikke fra» når du har diabetes. Her er knepene som gjør det til en smertefri rutine. TEKST ULRIKA LUNDBERG OVERSATT OG BEARBEIDET AV ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

STIKK PÅ SIDENE Det er ikke noe hokus pokus å velge rett sted: stikk på siden av fingrene, aldri midt på fingertuppen. Rett under fingeravtrykkene har du ekstra mange sensoriske nerver som registrerer smerte, derfor er det mer skånsomt å stikke på siden av fingertuppen. Enkelt triks, ikke sant?

VARIER STIKKSTEDENE Det er lett å gå i fella med å stikke på samme sted hver gang. Derfor er det alfa og omega å variere stikksted for å unngå at huden blir hard. Alle fingrene kan brukes, men blodsirkulasjonen er best i langfinger og ringfinger. Dessuten brukes tommel og pekefinger mest i det daglige, så det beste er å oftest bruke de tre ytterste fingrene til stikking. Med i alt ti fingre å velge mellom, er det lett å variere, slik at huden får tid til å leges.

IKKE STIKK FOR DYPT På de fleste typer stikkpenner kan du stille inn hvor dypt nålen skal stikke. Jo kortere stikkdybde du velger, desto mindre risikerer du å skade huden. Start på laveste stikkdybde, og prøv deg frem til du finner den perfekte innstillingen for deg.

VARM HENDENE Har du noen gang prøvd å måle blodsukkeret ditt med kalde hender? Kalde fingre gjør det vanskeligere å få ut den bloddråpen du trenger, og det gjør mer vondt. Varme øker blodomløpet i hudens kapillærer (ørsmå blodårer). Forsøk å varme opp hendene ved å gni dem mot hverandre, sitt på dem en stund, eller hold dem under varmt vann. Dette kan utgjøre hele forskjellen.

14 Diabetes 3/2021

«SKYT MED SKARPT» Bytt lansett – hver gang! Den finslipte nålen blir veldig fort sløv. Når du bytter lansett regelmessig, kan smerten fra stikket minskes betraktelig. Å bruke en sløv spiss til blodsukkermåling, er omtrent som å skjære grønnsaker med smørkniv. Mer smertefullt og vanskeligere enn nødvendig.

FORSØK ANDRE STEDER Visste du at det er mulig å stikke andre steder enn i fingrene? Øreflippene og sidene på håndbaken kan også fungere bra. Men det er viktig å undersøke om nettopp ditt blodsukkerapparat tillater andre stikksteder enn fingrene, og at du kjenner til hvilke situasjoner du absolutt bør bruke fingrene isteden. Dette fordi kjappe blodsukkersvingninger registreres mye raskere i fingrene enn andre steder. Prat med legen din om dette, før du prøver nye stikksteder.

BRUK FUKTIGHETSKREM Det er viktig å bevare hendene myke og smidige, og forhindre at huden blir tørr, mister elastisiteten og sprekker opp. Den beste beskyttelsen er å forebygge med fukt, fukt og atter fukt. Smør inn hendene hver morgen og kveld med en fuktighetsbevarende håndkrem. Finn en favorittkrem som ikke er klissete, så blir det lettere å venne seg til, og du får hender i toppform!

Å spise etter klokka:

Derfor får du bedre blodsukker Dette er periodisk faste • Gjentagende faste i kortere eller lengre perioder i løpet av et døgn eller en uke. En variant er 5:2-dietten, hvor man har to fastedager og fem «festdager» i løpet av uka. • En annen variant er tidsbegrenset matinntak, hvor man bare kan spise innenfor et bestemt tidsrom på fire til ti timer i døgnet. EFFEKT: Mange opplever at tidsbegrenset matinntak gjør det lettere å redusere inntaket.

Mange kjenner til 5:2-dietten, hvor man spiser svært lite eller faster to dager i uka. Men å begrense spising til noen timer i døgnet har like god effekt, og er lettere å gjennomføre. TEKST TORIL HAUGEN

tter at den britiske legen Michael Mosley snakket om 5:2-dietten på Skavlan, har mange forsøkt seg på å faste to dager i uka. I kjølvannet av 5:2-dietten har det dukket opp en annen metode, basert på samme prinsipp. Tidsbegrenset matinntak går ut på å redusere antallet timer i døgnet hvor du har lov til å spise. Forskning viser at begge metodene gir vektnedgang og bedre insulinfølsomhet, sier Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog og ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet. LETTERE Å GJENNOMFØRE – Studier viser at begge metodene gir en vektreduksjon på 3,2 prosent i løpet av to måneder. Dette tilsvarer cirka et halvt kilo i uka. Studiene viser også at begge metodene gir en reduksjon i fastende insulinnivå og bedre insulinfølsomhet, sier hun. I tillegg har tidsbegrenset matinntak den fordelen at det er enklere å gjennomføre enn å faste hele dager i uka, sier Aas. – Studiene viser at det var svært få som

falt fra. Mange oppnådde derfor en vektreduksjon, sier Anne-Marie Aas. I den ene studien ble deltakerne delt i tre grupper og fulgt opp over åtte uker. Den ene gruppen fikk kun spise fire timer i døgnet, den andre seks timer i døgnet. Den tredje gruppen, kontrollgruppen, spiste som normalt. – Begge gruppene som bare fikk spise noen timer i døgnet, gikk ned tre prosent i vekt. Begge viste også en bedring i insulinresistens. De hadde også en nedgang i oksidativt stress, sier Aas. Studier på mus tyder på at det å faste påvirker metabolismen (forbrenningen). Men den mest sannsynlige forklaringen på at de som faster, går ned i vekt, er at de spiser mindre. DROPPER TULLEMAT – Ved tidsbegrenset matinntak så slutter man å spise tidligere på kvelden. Da kutter man «tullematen», snacks og godteri som man gjerne spiser på kvelden. Man tenker ikke på dette som et måltid, men det bidrar med

mange kalorier i løpet av en dag, sier Aas. Men hva med frokosten? Det er jo opplest og vedtatt at frokost, det må man spise. Eller? – Mange tror at frokosten er viktig. Jeg har mange pasienter som ikke orker frokost, og så lenge man ikke kompenserer ved å spise mer senere på dagen, så er det ikke så farlig å droppe frokosten. Det som er hovedsaken, er den totale mengden mat man får i seg, forklarer Aas. Hun har ingen betenkeligheter med å anbefale tidsbegrenset matinntak til personer med diabetes type 2 som ønsker å gå ned i vekt og få bedre kontroll på blodsukkeret. – Det er ikke noe galt i å prøve tidsbegrenset matinntak, og det er heller ikke farlig. At dette er en metode som flere lykkes med, er også en fordel, sier Aas og påpeker at du ikke behøver noen stor vektreduksjon før det har effekt på helsa. – Det skal ikke all verdens til før man ser en effekt på blodsukkeret. En vektnedgang på fem til ti prosent er nok. Hun har derimot et par forbehold. – En slik diett kan være litt mer problematisk hvis man bruker insulin: Det er viktig å tilpasse både måltidsinsulin og langsomtvirkende insulin til endret spisemønster. Og hvis du bruker medisiner som påvirker insulinnivået i blodet, kan det være lurt å snakke med legen først, anbefaler hun. Diabetes 3/2021 15

PORTRETT

Sjenert og høylydt. Seriøs og tullete. Lettrørt og lattermild. BJØRNAR ALLGOT er en generalsekretær helt utenom det vanlige. I august går ordspillkongen av med pensjon. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

LATTER 16 Diabetes 3/2021

LIG GOD Diabetes 3/2021 17

PORTRETT

ppsal, 11. april 2020. Det er en måned siden Norge stengte ned på grunn av korona. Frykten for viruset henger like tungt over landet som de mørkegrå skyene over bydelen sørøst i Oslo. Regnet bøtter ned. Men så, plutselig, rykkes Oppsals beboere ut av tristessen. Jahn Teigens «Optimist» ljomer over nabolaget: «Optimist, jeg vet det går bra til sist Så lenge jeg lever her, er jeg en optimist Jeg er en optimist» Effekten lar ikke vente på seg. Forbipasserende får sambatakter, paraplyene jazzer med, og barn i regntøy hopper og danser til rytmen. Fra et vindu lener en mann seg ut og vifter med et flagg. At det var generalsekretæren i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, som stod bak stuntet, kommer ikke som noen overraskelse på de som kjenner ham. Likevel må vi spørre: – Hva fikk deg til å dra musikkanlegg og høyttaler ut i regnværet? – Jeg har vært speaker i Oppsal arena mange ganger, og tenkte jeg ville prøve å skape litt stemning, på samme måte. I kjelleren hadde jeg en svær høyttaler, så den tok jeg ut og satte på full guffe. Kona mi sa: «Nå driter du deg ut, Bjørnar». «Nei da, jeg vet at folk liker det», sa jeg. – Skjer det ofte at kona di rister på hodet og blir oppgitt over deg? – Ja. Og akkurat dette syntes hun var veldig teit. Men det endte med at hun begynte å filme, fordi hun syntes det ble veldig morsomt hun også. Ha ha! Det ble ikke bare med dette ene stuntet. Utover koronavåren ble lydanlegget hentet ut hver fredag. Etter hvert supplert med en

Jeg var jo redd selv. Veldig redd. Redd for både meg og alle jeg kjenner. Så tenkte jeg at det jeg i hvert fall kunne gjøre, var å sette på litt musikk. 18 Diabetes 3/2021

ekstra høyttaler fra Diabetesforbundet, slik at lyden bar ekstra godt. Episoden er på mange måter betegnende for Bjørnar Allgot. Han er ikke redd for verken å synes eller høres, og skrur ofte på volumet når diabetessaken skal fremmes. Samtidig er han opptatt av hvordan folk har det, når det røyner på i livet. Og da gjør han gjerne en ekstra innsats for å få opp stemninga. – Jeg var jo redd selv. Veldig redd. Redd for både meg og alle jeg kjenner. Så tenkte jeg at det jeg i hvert fall kunne gjøre, var å sette på litt musikk. Alle satt jo hjemme, ingen gjorde noen ting. Så da var det om å gjøre å få det så høyt at det ljomet over hele Oppsal. Det var en nabo som gikk tur med hunden i Østmarka, som hørte musikken og sa «Det er Bjørnar!» FIKK DIABETES 17 ÅR GAMMEL Bjørnar Allgot var 17 år gammel da han satt på legens kontor og fikk vite at han hadde sukkersyke, som det het den gangen. – Den første reaksjonen var sjokk. Ikke sinne. Jeg var 17 år, vant til å trene fem ganger i uka, jeg skulle ta lappen … Jeg tenkte mye på hvordan livet mitt kom til å bli. Følelsene stengte han inne. Den ellers så åpne 17-åringen fortalte ingen om hvordan han hadde det. – Jeg visste at mora mi var så lei seg. Jeg hørte hun grein da jeg gikk og la meg. Og da ville ikke jeg si at jeg var lei meg, jeg også. Jeg ville ikke belaste henne med det. Jeg har tenkt på det i ettertid, at jeg lukket igjen. Og så var jeg litt sånn «dette skal jeg greie». Jeg var vant til å fikse ting, jeg var brukbar i fotball og håndball, jeg fikk gode karakterer på skolen. Mestring var jeg vant til. Og plutselig hadde jeg fått noe jeg ikke mestret. Jeg husker at jeg på videregående spiste i midttimen og sov i den neste timen, fordi jeg fikk forhøyet blodsukker. Han brukte et halvt års tid på å fordøye sjokket og venne seg til sitt nye liv med diabetes. Han som var vant til å mestre ting, fullførte drømmen om å bli lærer. Etter noen år i læreryrket tok han videreutdanning i personaladministrasjon og organisasjonsutvikling på BI. Etter fire år i Utdanningsforbundet, havnet han i Diabetesforbundet. Først som organisasjonssjef, deretter som

assisterende generalsekretær. Og siden 1992 har han vært forbundets ansikt utad. PEDAGOGIKK Men elevene savner han fortsatt. – Hvert år, i august, må jeg lukte på blyanter. Jeg savner skolestart og kan fortsatt se forventningsfulle elever for meg. Kanskje er det derfor han trekker fram Diabetesforbundets sommerleir for barn som et av hans beste minner fra forbundet. Mange av de som den gang var barn, treffer han igjen som voksne, som tillitsvalgte. – Det fantastiske med sommerleirene var å se hvordan selvstendigheten til barna økte. Mange av dem satte insulin for første gang. Ofte kom ungene løpende og sa «Bjørnar, Bjørnar, jeg har 15 i blodsukker og nå skal vi spise lunsj – hva skal vi gjøre?». Da brukte jeg å svare «Nei, hva tror du da? Hva med dere andre i gruppa, har dere noen forslag?» Til slutt fant de ut at de måtte sette litt ekstra insulin, men ikke for mye, for etterpå skulle de jo spille fotball. Læreren og pedagogen var opptatt av å la barna finne ut av det på egen hånd. – Ungene blir ikke selvstendige av at vi forteller dem hva de skal gjøre. Men pedagogikken la han aldri fra seg. Den har han hatt god bruk for siden. – Hele tiden. Det er pedagogikk jeg har brukt. Pedagogikken har hjulpet meg til å se at ulike ansatte trenger ulike ting. Ingen er like. – Du står for tillitsbasert ledelse? – Jeg har også lært mye fra idretten. Jeg er håndballtrener på fritiden. Da jeg ble spurt, så sa jeg at hvis de var ute etter en sånn kjeftetrener, så har de valgt feil. Drillo og Marit Breivik er mine favoritter. Du hører ikke dem kjefte. Strukturledelse med stoppeklokke har han liten tro på. – Du må tro på menneskene. Hvis du tenker at alle i utgangspunktet er gangstere og late folk, da får du gangstere og late folk. Hvis du derimot forventer at noen skal overraske deg litt og gjøre gode ting, så får man det. Jeg stoler på folk og har sansen for å gi folk litt større arbeidsoppgaver enn de kanskje tør. Pushe dem litt.

Diabetes 3/2021 19

PORTRETT

FÅREBYGGING: Bjørnar Allgot er glad i ordspill, og bruker dem ofte når han skal formidle sitt budskap. Når han snakker om hvor viktig det er å drive med forebygging, så illustrerer han det ofte med en en flokk med sauer stablet oppå hverandre.

20 Diabetes 3/2021

FRA LYDIGHET TIL SELVSTENDIGHET Noe av det han er mest fornøyd med å ha oppnådd i Diabetesforbundet, er å ha utviklet Diabetesforbundet til å bli en viktig aktør som driver med politisk påvirkningsarbeid og som samarbeider tett med helsepersonell. – Vi gikk fra å være en pasientorganisasjon til å bli en diabetesorganisasjon, som hadde helsepersonell med på laget. Vi slo fast at vi ikke er en sutreorganisasjon. Vi kan ikke gråte oss til en bedre helsetjeneste, vi må lage det sammen. Den andre store revolusjonen er det Bjørnar kaller empowerment – eller selvstendighet på godt norsk. – Fram til 1990-tallet var diabetesbehandlingen preget av at du skulle gjøre som legen sa. Hvis du ikke gjorde det, og du fikk komplikasjoner, så hadde du deg selv å takke. Hele tankemåten var at lydigheten var det optimale. Mange levde veldig lydig, og det gikk bra med mange lydige også, men spørsmålet er hvor godt det livet var, sier Bjørnar. – Vi kontaktet pedagogisk institutt for å oversette det engelske begrepet «from compliance to empowerment». Vi måtte finne de norske ordene, og da ble det «fra lydighet til selvstendighet». Det var innertier. Vi traff så mange. Det handlet ikke om å ikke ha respekt for legen, man skal absolutt ha respekt, men det handlet om å ha et likeverdig forhold mellom lege og pasient. LATTERKONGEN Ingen er i stand til å le så lenge og vel av egne vitser som Bjørnar Allgot. Selv lenge etter at de andre har sluttet å le, så spretter Bjørnars latter som en squashball mellom veggene. Allgot er kongen av ordspill – ikke minst til glede for ham selv. Ingen slipper unna, heller ikke politikere og helsetopper. Som den gangen han skulle diskutere diabetesbehandling med helsetoppene. «Mange vil nok mene at diabetesbehandlingen er for dyr», sa Allgot, med en alvorlig mine til Bent Høie. Etter en liten pause føyde han til: «Men den er ikke det. Den er for mennesker.» Eksemplene er mange. Brukermedvirkning blir til Bruker Med Virkning. Og når generalsekretæren snakker om hvor viktig det er å drive med forebygging – så er det illustrert med en tegning av en flokk med sauer stablet oppå hverandre. Fårebygging,

må vite. – Ord faller ned i hodet mitt, jeg sitter ikke og tenker ut ordene. Sånn er det med ordspillene også. Det er derfor jeg ler av dem, fordi jeg ikke har tenkt på det på forhånd. Men jeg tror ordspillene har hjulpet meg i budskapsformidling når det gjelder diabetes. Metaforbruk er jo en viktig teknikk for å få folk til å forstå. Visualisering er viktig. Humoren hjelper ham også med å overkomme egen sjenanse. – Egentlig er jeg litt beskjeden. Men når jeg får på meg hatten som heter generalsekretær, da kjenner jeg 30.000 som står i ryggen og heier litt på meg, så da er jeg modig som bare det. I august går han ut av døra i Østensjøveien for siste gang. Han innrømmer at det blir både rart og vemodig. Men også bra. – Det blir rart å ikke ha en 8–20 jobb lenger, men dette har vært planlagt i to–tre år, så jeg er forberedt. Nå skal jeg bruke tid på barn og barnebarn, trene håndballaget, spille i band og drive med ting jeg ikke kan, slik som snekring på hytta. Jeg er helt sikker på at jeg ikke kommer til å kjede meg. VÅLERENGA! Mye av tida som pensjonist kommer til å tilbringes på tribunen når Vålerenga spiller kamp. Bjørnar er medlem av Klanen, og snakker selvsagt om «vi» når han omtaler Vålerenga. – Er du så blodfan at livet ditt påvirkes av hvordan Vålerenga gjør det på kamper? – Litt. Men det går over etter en time eller to. Han ler. – Jeg liker best å være på kamp. Da står vi og synger og hyler og skriker. Det eneste jeg ikke gjør, er å pipe på dommeren. Jeg dømmer håndball selv og vet at dommerne ikke

er partiske. Nå skal det sies at det ville vært ekstra utfordrende for Allgot å være partisk dommer, om han hadde villet det. Mannen er nemlig fargeblind, et faktum som morer ham stort. – Hvis det er et rødt og grønt lag, må jeg nesten si at de må bytte drakt, for da ser jeg ikke forskjell. Det må helst være hvitt og blått når jeg skal dømme håndball. Det hender jeg må gå bort og si at jeg ikke greier å se forskjell på fargene. Også i andre sammenhenger er Bjørnar fargeblind. Han røres til tårer ved synet av flaggene fra alle nasjonene som Vålerengas fotballspillere kommer fra. – Da står jeg og griner. Det er antirasisme, det er inkludering, det betyr at det spiller ikke noen rolle hvor du kommer fra, vi kan glede oss over fotball, uansett. SELSKAPSLEKER Noe av det han kommer til å savne, er Diabetesforbundets kostymefester. Da slår han seg løs. Ansatte har opplevd Bjørnar i kyllingkostyme og som MGP-vinneren Conchita Wurst, i kostyme sydd av kona Lise. Han innrømmer glatt at han elsker å leke. – Mange sier jo «Åh, jeg håper ikke det blir selskapsleker.» Jeg er en sånn som sier «jeg håper virkelig det blir selskapsleker.» Jeg er ikke noe glad i å dumme meg ut, men det er morsomt å kunne gjøre det. Det er viktig å by på seg selv. Selv om han nå forlater Diabetesforbundet, kommer båndene alltid til å være der. – Selv om jeg slutter, så kommer jeg til å ha det samme kjærlighetsforholdet til Diabetesforbundet som jeg har hatt siden 1972. Det kommer alltid til å være der.

Egentlig er jeg litt beskjeden. Men når jeg får på meg hatten som heter generalsekretær, da kjenner jeg 30.000 som står i ryggen og heier litt på meg, så da er jeg modig som bare det. Diabetes 3/2021 21

BENT HØIE

5 om Bjørnar BJØRN GULDVOG DIREKTØR I HELSEDIREKTORATET Bjørnar er et forbilde og en stor inspirasjon for oss som jobber med å fornye og forbedre helsetjenesten. Alltid varm, konstruktiv med et glimt i øyet og en slående kommentar. Diabetesforbundet har under hans ledelse fått stor innflytelse på tenkningen og utviklingen i helsesektoren. For det første som pioner i arbeidet med brukermedvirkning – eller Bruker Med Virkning – som var Bjørnars pedagogiske budskap. For det andre som pådriver for en bedre diabetesomsorg, med stort engasjement for den enkelte. Bjørnar har også satt spor etter seg i det nasjonale og internasjonale arbeidet med ikkesmittsomme sykdommer. Alltid med et hjerte for de minst privilegerte. Takk for den flotte innsatsen.

TROND GEIR JENSSEN MEDISINSK RÅDGIVER I DIABETESFORBUNDET Jeg har kjent Bjørnar siden jeg kom inn Medisinsk fagråd i 1993. Han var allerede den gang generalsekretær i Diabetesforbundet. Jeg la spesielt merke til hvor levende interessert Bjørnar var i forskning og ny kunnskap om diabetes, ikke minst på møter hvor vi opptrådte sammen. Ikke rart, tenkte jeg, han er jo generalsekretær i forbundet og har diabetes selv. Men jeg lærte raskt at Bjørnars motto var: God forskning gir god diabetesbehandling, for alle. Vi innledet et tettere samarbeid i 2003 da jeg ble medisinsk medarbeider i forbundet. Frem til i dag har jeg lært uendelig mye av Bjørnars pedagogiske evner i møtet med brukere, helsepersonell, og også myndighetene. Gjennom god og kunnskapsrik argumentasjon (vennlig, men bestemt når det trengtes) har Bjørnar utrettet mye for Diabetesforbundet. Personlig har jeg opplevd ham som en av mine beste og mest lojale venner. Lykke til videre, Bjørnar. 22 Diabetes 3/2021

HELSE- OG OMSORGSMINISTER Tusen takk til Bjørnar Allgot for hans livslange engasjement og arbeid for diabetessaken! Diabetesforbundet har vært en viktig pådriver for at Norge har en egen Nasjonal diabetesplan. Jeg har satt stor pris på samarbeidet med Bjørnar Allgot. Med sin brede kunnskap, tydelige stemme og blide tone, har han vært viktig for å øke kunnskapen om diabetes i samfunnet. Bjørnar Allgot har også vært en ivrig talsperson for å styrke brukermedvirkningen. Det har bidratt til at vi i dag ikke ser på pasienten som en passiv mottaker av helsehjelp, men en aktiv og likeverdig deltaker i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten. Takk for godt samarbeid!

MATHILDE NATLANDSMYR LEDER I UNGDIABETES Bjørnar Allgot er og vil nok alltid være Ungdiabetes sin største supporter, og har deltatt på hver eneste generalforsamling siden Ungdiabetes ble til. Han har alltid mange kloke ord og vitser å komme med, så dersom Bjørnar kommer innom et møte, ryker ofte tidsskjemaet som er satt opp. Det er ikke bare diabetessaken som opptar Bjørnar. Han er også en hobby-gitarist, og sammen har vi startet det lille pop-up bandet Sweet Mess som har opptrådt på diabeteskonferanser med ulik besetning og minimalt med øvelser. Jeg føler meg beæret av å ha kunnet jobbe tett med Bjørnar som generalsekretær. Tusen takk for at du alltid har vært der for oss i Ungdiabetes, og alltid vil være der. Du er kanskje for gammel for å være medlem av Ungdiabetes, men i hodet vil du nok alltid være ung.

SINDRE BØRKE FORBUNDSLEDER 1997–2003 OG 2009–2012 Generalsekretæren med lydighet og selvstendighet – gjennomfører styrets vedtak, og har egne initiativ. Pedagogen som førte kampen for læring om, og mestring av, det å leve med diabetes. Vaktbikkja som vokter politiske og økonomiske utviklinger i samfunnet, og jevnbyrdighet i konsultasjoner i helsetjenesten – vi er sjef i vårt eget liv. Ikke glem Bjørnars internasjonale aktivitet – der «pasientens» stemme var enda mer viktig enn her hjemme. Og så er Bjørnar gartneren, som har «gjødslet» organisasjonen og menneskene rundt seg med humør og påfunn både til hverdag og fest. Noen av oss husker fortsatt hans latter-seminar (med flere hundre mennesker i salen).

Basal-IQTM teknologi

NYHET ! Control-IQTM teknologi

Tandem t:slim X2 insulinpumpe med Dexcom G6 TM

System designet for enkelhet og kontroll Nå er Control-IQTM-teknologi tilgjennelig som programvare-oppdatering for brukere av insulinpumpen t:slim X2TM fra Tandem. Sammen med Dexcom G6 CGM gir Control-IQ teknologien automatisk justering av insulindoseringen. Slik hjelper Control-IQ til med å redusere høye og lave glukosenivåer. Ved behov kan automatiske korreksjonsdoser gis. Systemet er kalibreringsfritt. I en seks måneders randomisert og kontrollert studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjenomsnittlig økning på 2,6 timer/døgn innenfor målområdet (3,9–10 mmol/L)1 sammenliknet med SAP. Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke2.

2,6 2,6 timer timer

%% 9191

%% 97 97

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter 97 % synes at systemet var mer pr. døgn innenfor målområdet1 enkelt å bruke2 Referanser: 1) Brown SA et al N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717

) Brown S. et al 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA

For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no VARSEL: Control-IQTM teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av personer som bruker mindre enn 10 E insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterligere sikkerhets informasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo © 2021 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, Basal-IQ™ og Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. i USA og andre land. Andre varemerker fra tredjepart tilhører deres respektive eiere.

NO-1448-210511

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1. Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling. Vårt mål er å være det tryggeste valget. Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte.

Diabetes type 1 og cøliaki:

HVORDAN BALANSERE?

Mellom fire og ni prosent av de med diabetes type 1 har også cøliaki. Mange sliter med å finne et kosthold som tar hensyn til begge diagnosene. – Personer med denne dobbeltdiagnosen kan erfare mer svingninger i blodsukkeret enn de som «bare» har diabetes, sier ernæringsfysiolog Nina Lorentsen.

24 Diabetes 3/2021

ILLUSTRASJON: VILJE NORDBY

Diabetes 3/2021 25

DIABETES TYPE 1 OG CØLIAKI

Marit fikk dobbeltdiagnose i 2015

– Jeg savner mer mat å velge i En betydelig andel pasienter med diabetes type 1 har også cøliaki. Marit Bjerke er en av dem. Hun opplever at det er blitt langt mer vanskelig å ha kontroll på blodsukkeret etter at hun fikk dobbeltdiagnosen. TEKST TONE SOLBERG FOTO ERIK M. SUNDT

arit Bjerke (50) beskriver seg selv som en sprek og aktiv dame. Inntil helsa fikk seg noen skikkelige tilbakeslag. I ungdommen danset hun ballett. Etter å ha satt til verden en søskenflokk på sju barn, som nå er i aldersspennet 24 til 11 år, er det blitt lite tid til organisert trening. I stedet benyttet hun alle ledige stunder til å være ute med barna. Med husvære på Stovner i Oslo var det kort vei til Østmarka og alt den kan by på av friluftsaktiviteter. I 2014 ble alt forandret. Hun begynte å rase ned i vekt. Siden hun var slank fra før, syntes de sju kiloene som på kort tid forsvant, godt. Verre var det at hun fikk synsforstyrrelser og kjente seg tappet for energi. Et legebesøk med de nødvendige prøvene konstaterte diabetes type 1. Fordi det er mye diabetes i familien, ble ikke Marit særlig overrasket. Broren fikk type 1 som tiåring, og moren hadde diabetes type 2. Hun ble heller ikke nevneverdig bekymret. – Jeg fikk raskt kontroll over sykdommen, forteller hun. – Fordi jeg spiste sunt fra før, var det ikke store endringer i kostholdet som skulle til. Med riktig dosering av insulin lå blodsukkeret jevnt på 6,3, noe som kjentes helt greit. Det tok ikke

26 Diabetes 3/2021

lang tid før jeg var i fin form igjen.

Jeg oppdaget snart at det er et høyt innhold av sukker og stivelse i svært mange glutenfrie produkter, noe som jo ikke er bra for oss med diabetes.

SAVNER VARIASJON En dagsform med fin flyt og bra energi skulle imidlertid ikke vare lenge. Bare et år etter at hun hadde vennet seg til å leve med diabetes, kjente hun seg på nytt dårlig. Nå var det magen som slo seg vrang. Den svulmet opp og ga mye smerter. Hun fikk også utslett i huden og hadde mye vondt i hodet. Da Marit tok dette opp med sin faste diabetessykepleier, fikk denne umiddelbart mistanke om cøliaki. Mistanken ble snart bekreftet gjennom blodprøver. – Igjen var det å legge om kostholdet, sukker Marit. – Denne gangen var det langt mer utfordrende. Jeg oppdaget snart at det er et høyt innhold av sukker og stivelse i svært mange glutenfrie produkter, noe som jo ikke er bra for oss med diabetes. Jeg sliter hele tiden med hvor mange IE med insulin jeg skal ta for å unngå føling. De siste årene har blodsukkeret beveget seg rundt 9,3, noe jeg ikke trives med. Innimellom føler jeg meg nesten forgiftet. Helt siden hun fikk dobbeltdiagnosen, har Marit lett etter matvarer som verken trigger diabetes eller cøliaki, og som også smaker godt. Sannsynligvis griner hun på nesen i den andre

UTFORDRENDE: Marit Bjerke synes det er utfordrende å leve med dobbeltdiagnosen diabetes type 1 og cøliaki – særlig fordi hun opplever at utvalget av glutenfri mat i Norge er begrenset.

enden av telefonforbindelsen: – Ingen kan vel påstå at bokhvete smaker godt … U-LAND For Marit er Norge et u-land når det kommer til satsing på produkter som både er glutenfrie og gir akseptabel næring til en person med diabetes. Dette merkes særlig når man er ute og kjører bil. Kroene langs veien kan sjelden by på annet en fine baguetter, søte bakverk og salater med pasta. Den som er avhengig av annen mat, må ta med matpakke. Da hun julen 2018 besøkte sin stemor i USA, ble hun presentert for butikker som bare førte glutenfrie matvarer som også var diabetesvennlige. Blant annet kunne hun boltre seg i frokostprodukter av merket Love Grown (lovegrown. com). Disse fikk hun en periode sendt over Atlanteren. En vel så bra erfaring hadde hun tidligere på året, da hun fulgte med ektemannen og noen kolleger på en kombinert jobb-/feriereise til Málaga. Da hadde hun på forhånd sendt en e-post til hotellet og forklart sine begrensninger i kostholdet. Forvarselet viste seg å være unødvendig. Et helt hjørne av frokostbuffeten var forbe-

holdt mat som både var lavkarbo og fri for gluten, forteller hun begeistret. – Det var også helt uproblematisk å spise ute på restauranter. Da jeg fortalte kelneren at jeg både hadde diabetes type 1 og cøliaki, svarte han at det ikke var noe problem. I stedet for fint brød fikk jeg grovt brød, og det samme med pasta. Den helgen følte jeg virkelig at jeg levde, og blodsukkeret lå jevnt på 7,0. UT AV BYEN Sist vinter flyttet Marit, ektemannen og de fem barna som fortsatt bor hjemme, fra Stovner til et stort hus på Hemnes i Aurskog. Forflytningen har bidratt til betydelig økning i livskvalitet, ikke minst tatt i betraktning Stovners status som et av episentrene for smittespredning. Marit gleder seg over muligheten til friere å kunne bevege seg utendørs, men har også et lite hjertesukk: – Nærbutikken har beskjedent utvalg av glutenfri mat, noe vi løser ved at mannen min jevnlig handler på vei hjem fra jobb i Oslo. Heldigvis er jeg glad i å stå ved komfyren. Jeg lager all middagsmat fra grunnen av.

Da jeg fortalte kelneren at jeg både hadde diabetes type 1 og cøliaki, svarte han at det ikke var noe problem.

Diabetes 3/2021 27

DIABETES TYPE 1 OG CØLIAKI

Dobbel diagnose, enkel matglede Da Monica Hellmann fikk påvist cøliaki, 40 år gammel, hadde hun allerede diabetes type 1 og lavt stoffskifte. For å beholde matgleden, startet hun Det Glutenfrie Verksted. TEKST TRUDE ELISABETH HENRICHSEN FOTO ERIK M. SUNDT

o år etter at storebroren fikk diabetes type 1, kjente Monica Hellmann på de samme symptomene. – Jeg var stadig tørst, måtte ofte tisse og gikk ned i vekt, forteller hun. – Å få stilt diagnosen, ble en skikkelig nedtur. Jeg var 23 år, jobbet i Coca Cola og elsket å trene. Plutselig ble hverdagen fylt med begrensninger. Jeg kunne verken spise sukker eller trene som før. I tillegg måtte jeg alltid sørge for å ha insulin og følingsmat tilgjengelig. Det var som om jeg så stopp- og fareskilt overalt. MED SVEKKET SELVTILLIT Hun gjennomførte målet om å løpe Oslo Halvmaraton som planlagt innen et år, men det tok lang tid før hun tok insulin i andres påsyn. – Fysisk sett kom jeg relativt raskt tilbake i form, men jeg slet med selve rollen å ha diabetes. Plutselig følte jeg meg liten og mindre verdt. Jeg unngikk å ta insulin i sosiale sammenhenger. Det ville bare sette oppmerksomheten på noe jeg syntes var sårt. Da føltes det mye bedre å late som jeg «var en av de andre» og heller ta insulin på toalettet. Heldigvis fikk jeg en kjæreste som snart klarte å overbevise meg om at det bare var tull, sier hun og smiler stort. – Frode fikk meg til å innse at jeg var akku-

28 Diabetes 3/2021

rat som alle andre, selv om jeg hadde diabetes.

Jeg er ikke en flink pike som bare spiser grønt; det skal være mange og gode smaker! Matgleden har alltid vært en viktig del av livet mitt. Det er den heldigvis fremdeles.

NOK EN NEDTUR I dag har Monica og Frode sønnene Filip (22) og Felix (21). Etter den første fødselen dukket en annen sykdom opp: lavt stoffskifte. Åtte år senere forsvant energien på nytt. – Jeg kaller det hengeøre-perioden, sier hun og ler. – Den startet i slutten av 30-årene. Plutselig ble batteriet flatt, og hodet føltes blytungt uten grunn. Humøret var på bunn, og det var som om alt var et ork. Først regnet hun med at årsaken var det lave stoffskiftet, men legen på Diabetessenteret var tydelig. – HbA1c-en min var nærmest som normal. Dette måtte være noe annet. Han henviste meg til en gastroskopisk undersøkelse. Den viste en mulig nedsatt laktosetoleranse. SMAKTE SOM SAGFLIS Monica kuttet ut melkeprodukter, uten at det ga noe utslag. Først etter en ny runde med gastroskopi, fikk hun riktig diagnose. Da hadde hun ingen tarmtotter igjen. – Det var en skikkelig nedtur å få cøliaki, utbryter hun.

GOD SMAK: – Jeg er så absolutt ingen sunnhetsfantast som bare spiser grønt. Mat er så mye mer enn medisin, sier Monica Hellmann. I samarbeid med Gyldendal har hun utgitt nå boken «Et glutenfritt kjøkken» med fokus på god smak og nytelse.

– Mat har alltid vært en stor glede. Ingen i familien hadde cøliaki fra før, så dette var helt ukjent terreng. Jeg begynte å studere innholdsfortegnelsen på glutenfrie varer og oppdaget at de var fulle av sukker og stivelse. Hva skulle jeg gjøre? Å fylle på med mer insulin kunne da ikke bare være bra? Å gå i butikken og fylle vognen med glutenfrie varer, var nedtur nok. Emballasjen var grå og trist, og innholdet smakte som regel sagflis, syntes hun. MATGLEDE SOM DRIVKRAFT – Diabetes, insulin, lavt stoffskifte og så cøliaki. Jeg var altfor glad i mat til å finne meg i dette, sier hun og slipper latteren løs. – Etter at energien langsomt var tilbake igjen, begynte jeg å eksperimentere på kjøkkenet. Målet var å finne glutenfrie erstatninger med lite sukker og mer fiber. I regi av cøliakiforeningen var jeg med på bakekurs, og i tillegg tok jeg kurs i kosthold. Det vokste fram en intens vilje til å utvikle egne oppskrifter og glutenfrie erstatninger som ikke bare var sunne, men i tillegg smakte godt. Kjøkkenet ble til testkjøkken, og familie og venner ble prøvesmakere. – Tilbakemeldingene var gode, og etter hvert

begynte jeg å leke med ideen om å dele kunnskapen med andre. Folk skulle få se at det gikk an å leve godt, selv med både diabetes og cøliaki. EN SOLID STØTTESPILLER Også denne gang var det Frode som trådte overbevisende til. – Han ga meg et spark i rumpa og sa: Gjør noe med det! Dermed var den første spiren til Det Glutenfrie Verksted sådd. – Jeg kunne ikke lage ferdige produkter, men jeg hadde oppskrifter og kunnskap til å lage ferdigblandede kaker og brødblandinger. Jeg skulle vise at glutenfrie produkter ikke behøver å være fullstappet med sukker og stivelse uten noen form for fiber. Mottoet er: Mat for allergikere har vært preget mer av medisin enn gode smaksopplevelser. Jeg ville lage noe som var minst like godt.

med flere sykdommer. Hun synes det er slitsomt aldri å kunne ta fri verken fra diabetes eller cøliaki. – Du må alltid planlegge. Er du bedt i middag, må du overveie om du bør ringe og sjekke menyen i forkant. Er du ute og spiser, må du alltid følge nøye med på mathygienen. Det skal så lite til før kvelden blir ødelagt. Når Monica Hellman tenker over hva hun har fått til, blir hun både stolt og glad. – Ikke bare har jeg klart å skape min egen arbeidsplass gjennom Det Glutenfrie Verkstedet, jeg får også daglig tilbakemeldinger fra folk som sier jeg har gitt dem matgleden tilbake. Dobbel diagnose til tross!

INGEN SUNNHETSFANTAST – Jeg er ikke en flink pike som bare spiser grønt; det skal være mange og gode smaker! Matgleden har alltid vært en viktig del av livet mitt. Det er den heldigvis fremdeles, sier hun. Selvfølgelig byr det på utfordringer å leve

Diabetes 3/2021 29

DIABETES TYPE 1 OG CØLIAKI

Ernæringsfysiologens råd:

God planlegging gir variert kosthold Meld deg inn i Norsk cøliakiforening, er ernæringsfysiolog Nina Lorentsens råd til deg som har fått dobbeltdiagnose. Og planlegg godt! TEKST TONE SOLBERG

ina Lorentsen fikk selv konstatert cøliaki etter 15 år med diabetes type 1. Etter et år som ernæringsfysiolog ved Norsk diabetessenter i Oslo flyttet 46-åringen hjem til i Mosjøen. Inntil stressrelatert utmattelse for seks år siden førte til langvarig sykemelding, var hun ernæringsfysiolog ved Helgelandssykehuset. I dag forbereder hun foredrag om hva som kan forebygge et «møte med veggen». Hun tar også imot private klienter, og gir gjerne råd om hvordan man kan finne fram til et kosthold som holder både diabetes og cøliaki i sjakk. Ernæringsfysiologen sier at hun har levd brukbart med begge diagnosene siden 1998. Som hun lakonisk kommenterer: – Jeg har hatt disse sykdommene så lenge at jeg tenker ikke lenger over om det er trøblete eller ikke. PLANLEGGING Nina Lorentsen har likefullt forståelse for at mange med diabetes blir fortvilet når de får en diagnose som gjør kostholdsregimet enda mer utfordrende. – Mange opplever et mentalt stress, forteller hun. – Mitt råd er rett og slett å ta en liten pause fra tidsklemmen og tenke over, og planlegge, den situasjonen du heretter må avfinne deg med. Lever du i en familie, er det lurt å sette seg ned og snakke om sykdommene. Sammen kan dere finne nye muligheter i matveien. Om en med dobbeltdiagnose må ha egen brødmat, pasta og frokostblandinger, kan dere spise det 30 Diabetes 3/2021

samme pålegget. Middagene kan også legges til rette slik at de passer for hele familien.

ERFARING: Ernæringsfysiolog Nina Lorentsen har selv levd med dobbeltdiagnose i mer enn 20 år. Hun gleder seg over at utvalget av for eksempel brødprodukter har økt kraftig de senere årene. Foto: Synnøve Sorthe

Glutenfri kost som inneholder mye stivelse og lite fiber, gir rask blodsukkerstigning. Dette går også ut over metthetsfølelsen.

DILEMMA Som ernæringsfysiolog – med diabetes type 1 selv – er Lorentsen også klar over dilemmaet at glutenfrie produkter i dagligvare inneholder mer stivelse enn en med diabetes bør ha. Ris-, mais- og hvetestivelse som er renset for gluten, inneholder heller ikke fiber. – Personer med dobbeltdiagnose kan erfare mer svingninger i blodsukkeret enn de som «bare» har diabetes, forklarer Lorentsen. – Glutenfri kost som inneholder mye stivelse og lite fiber, gir rask blodsukkerstigning. Dette går også ut over metthetsfølelsen. BAK EGNE BRØD Med 23 års pasienterfaring ser også Lorentsen grunn til å rose matvareprodusentene, og den utviklingen som har funnet sted de siste årene. At stadig flere gjerne spiser glutenfri kost, selv om de ikke har diagnosen cøliaki, har ført til langt større bredde i utvalget. Velassorterte dagligvarebutikker kan for eksempel tilby flere sorter av både brød, knekkebrød, kornblandinger og pasta. Det er også enkelt å få tak i glutenfritt mel til egen bakst, noe Lorentsen absolutt anbefaler: – Det er lett å bli matlei dersom du ikke baker selv og kan variere sammensetningen av ingredienser. Om det ikke nødvendigvis blir så mye billigere, gir hjemmebakst mer smak og blir ofte mer mettende, sier hun.

VERDT Å HUSKE Egg, bær, grønnsaker, nøtter og frø, og

fysiologen, men legger også til:

skogen. Matbutikkene har også et godt

yoghurtprodukter uten tilsatt sukker, er

– Har du diabetes, er det viktig å finne ut

utvalg i frosne bær som prismessig er

eksempler på næringsrike og naturlig

hvor mye insulin du trenger for å tåle

mer gunstig enn ferske og langreiste bær.

glutenfrie matvarer som kan gjøre et mål-

ulike fruktsorter. Bær er et bedre alter-

Selv bruker jeg ofte mager vaniljekesam

tid mer mettende, uten at blodsukkeret

nativ fordi de gir mindre blodsukkerstig-

med ulike bær, eller cottage cheese med

stiger nevneverdig, forklarer ernærings-

ning enn frukt. I sesongen kan du plukke i

litt banan og valnøtter, som mellommåltid.

TIPS NINAS BRØDFAVORITTER • Semper Fröknäcke (sesam og chia/bokhvete og solsikkefrø) har brukbart med fiber, nokså lavt sukkerinnhold, og er rik på protein og smaker meget godt. • Fria Grovt Surdeigsbrød er bakt på surdeig av bokhvete og quinoa. Høyt fiberinnhold (11,5 prosent) og lavt sukkerinnhold. Finnes som frysevare i dagligvarebutikker. Er mettende og godt på smak.

Et me dlems kap i N gjør liv orsk c øliakif et enk orenin lere fo diagno g (ncf. r deg s no) sen dia om ha betes r fått d nettku o obbelt g cøliak rs om i. Der hvorda finnes Du fin n du k f le ner og re an tak så opp le syk matva datert domm reprod e tips e n. om glu ukter. tenfrie

• Goodly grove rundstykker med solsikkekjerner er saftige og velsmakende. Selges i Rema 1000-butikker over hele landet.

Viktig med tidlig diagnose Cøliaki er av de sykdommene som er mer vanlige for personer med diabetes type 1 enn andre. TEKST TONE SOLBERG

Ifølge Tore Julsrud Berg, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus Aker, viser undersøkelser at mellom fire og ni prosent av voksne personer med diabetes også har cøliaki. For barn er prosentandelen cirka 10. Noe av årsaken kan ligge i genene, da personer med enkelte vevstyper oftere reagerer med å danne antistoffer mot egne celler.

– De er begge autoimmune sykdommer. Men den vanligste autoimmune sykdommen som opptrer i tillegg ved diabetes type 1, er tyreoidea-sykdommer, som lavt eller høyt stoffskifte. Disse utgjør 10–15 prosent, forklarer Julsrud Berg. Professoren, som også er tidligere strategirådgiver for diabetes i Helsedirektoratet, mener at kunnskapen om mulige dobbeltdiagnoser er økende både blant spesialister og allmennpraktikere. På diabetespoliklinikken på Akershus universitetssykehus planlegger de nå et prosjekt som skal se på forekomst og behandling av cøliaki ved diabetes type 1. – Det er viktig å få stilt tilleggsdiagnosen cøliaki så tidlig som mulig, understreker dia-

betesspesialisten. – Cøliaki kan gi blodsukkersvingninger og dårlig oppsuging av næringsstoffer i tynntarmen. Det er nå vanlig, men ennå ikke etablert som rutine, å screene for antistoffer som tyder på cøliaki ved diabetes type 1 hvert femte år. Barn med diabetes type 1 screenes årlig for cøliaki. Pasienter med diabetes type 1 bør følges opp på diabetespoliklinikkene, som kan mye om cøliaki. Eventuelt henviser de til poliklinikker for fordøyelsessykdommer for utredning og behandling. Det er viktig med kostholds- og insulinveiledning, da glutenfri kost ofte inneholder lite fiber og mye karbohydrater som suges raskt opp fra tynntarmen. Dette kan gi rask stigning i blodsukkeret, sier han. Diabetes 3/2021 31

DIABETES TYPE 1 OG CØLIAKI

Godt, glutenfritt og diabetesvennlig Diabetes og cøliaki? Da er utfordringen ofte å finne mat som tar hensyn til begge diagnosene. Her er tre gode, glutenfrie oppskrifter som ikke rocker blodsukkeret. TEKST RAGNHILD GJEVRE

leve med dobbeltdiagnosen diabetes og cøliaki er ikke bare enkelt. Glutenfrie matvarer inneholder ofte lite fiber og mer sukker enn tilsvarende matvarer med gluten. De er med andre ord det motsatte av blodsukkervennlige. Heldigvis er det mange matvarer som er naturlig fri for gluten: grønnsaker, frukt og bær, kjøtt og rene meieriprodukter, ris, nøtter

og mange typer frø. Du kan med andre ord opprettholde et sunt og variert kosthold, selv om du har cøliaki. Men du må passe ekstra på hva du spiser, og å lage mat fra grunnen blir enda viktigere for å ha kontroll på hva du får i deg. Mange med cøliaki velger å bake en del selv, rett og slett for å ha kontroll på hva maten inneholder og å kunne gjøre den sunnere. Å bake

glutenfritt er ikke helt som vanlig bakst, men prøv deg gjerne frem og finn noen oppskrifter du liker. Kanskje kan du bruke noen av oppskriftene i dette bladet som utgangspunkt og inspirasjon.

Glutenfri focaccia INGREDIENSER 150 g margarin 6 dl melk 1 pk tørrgjær 1,5 ss fiberhusk 250 g jyttemel 500 g semper grov melmix 2 ts salt 1 ss sukker 1 ts bakepulver Fyll 1 pk cherrytomater 10 oliven 2 kvister frisk rosmarin 1 ss flaksalt NÆRINGSINNHOLD Per 100 g 223 kcal 34 g KH 7,5 g fett 3 g protein

Focaccia er et saftig italiensk brød mange liker å servere på tapasbordet eller som tilbehør til supper og salater. Her har vi lagd en glutenfri variant – og toppet den med fargerike tomater, gode oliven og frisk timian. 1 time pluss heving FREMGANGSMÅTE Smelt margarin, ha i melk, og varm blandingen opp til den er fingervarm (37 °C). Ha i gjær og fiberhusk. Rør blandingen sammen, og la det svelle i 5-10 minutter. Bland sammen mel, salt, sukker og bakepulver i bollen til en kjøkkenmaskin. Hell i væsken, og elt deigen godt sammen. Du kan også elte deigen for hånd. Dekk til bollen, og la deigen heve til dobbel størrelse.

Trykk og strekk deigen utover i en smurt liten langpanneform eller en stor ildfastform. Bruk fingrene og stikk små groper i deigen. Legg båter av cherrytomat, oliven og rosmarin utover i gropene. Etterhev i omtrent 20 minutter. Forvarm stekeovnen til 225 °C. Dryss flaksalt på brødet, og stek det i stekeovn til det har fått en fin gyllen farge og er gjennomstekt, cirka 30 minutter.

Skjær cherrytomater i fire. Fjern eventuelle olivensteiner.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN.

32 Diabetes 3/2021

Glutenfrie pizzasnurrer INGREDIENSER 150 g margarin 6 dl melk 1 pk tørrgjær 1,5 ss fiberhusk 250 g jyttemel 500 g semper grov melmix 2 ts salt 1 ss sukker 1 ts bakepulver Fyll 1 boks pizzasaus (200 g) 150 g kokt skinke 300 g revet ost 1 egg til pensling NÆRINGSINNHOLD Per pizzasnurr 368 kcal 45 g KH 14,5 g fett 12 g protein Per 100 g

Glutenfrie pizzasnurrer fylt med ost og skinke er perfekt både som turmat, i matpakken, til skoleavslutningen eller barnebursdagen. Nam! 14 pizzasnurrer

40 minutter pluss heving

FREMGANGSMÅTE Smelt margarin, ha i melk, og varm blandingen opp til den er fingervarm (37 °C). Ha i gjær og fiberhusk, rør blandingen sammen, og la det svelle i 5-10 minutter. Bland sammen mel, salt, sukker og bakepulver i bollen til en kjøkkenmaskin. Hell i væsken, og elt deigen godt sammen. Du kan også elte deigen for hånd. Dekk til bollen, og la deigen heve til dobbel størrelse. Kjevle deigen ut til et stort rektangel. Smør på et lag pizzasaus, dryss på revet ost og skinke skåret i terninger. Krydre med pizzakrydder eller annet krydder du liker godt. Rull sammen deigen på samme måte som til en rullekake, og skjær 3 cm brede stykker av

rullen. Legg dem på et bakepapirkledd stekebrett. Trykk eventuelt snurrene litt ned, så de blir brede og ikke så høye. Etterhev i cirka 20 minutter. Forvarm stekeovnen til 225 °C. Pensle snurrene med et sammenvispet egg. Stek dem midt i ovnen i cirka 15 minutter. Avkjøl snurrene litt på risk før servering. Tips: Pizzasnurrene kan godt fryses. Ta dem opp noen timer før de skal spises, og gi dem et lite opphold i varm stekeovn for å lune dem. Pizzasnurrene er utmerket turmat. Ta dem eventuelt med frosne. De tiner raskt og kan varmes på bålet.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN.

INGREDIENSER 75 g margarin 4 dl semper grov melmix 2 ss linfrø 2 ss sesamfrø 1 dl glutenfrie havregryn 8 dl soyadrikk eller mandeldrikk 4 egg Tips til fyll 8 skiver kokt skinke eller spekeskinke 8 skiver hvitost eller 1 pk blåmuggost 1 pk babyspinat NÆRINGSINNHOLD UTEN FYLL Per porsjon 580 kcal 56 g KH 28 g fett 19,5 g protein Per 100 g

Grove, glutenfrie pannekaker Gode og mettende, grove pannekaker uten gluten! Topp dem med det du liker, for eksempel kokt skinke, ost og spinat. Eller vær litt mer vågal og prøv deg på en variant med spekeskinke og blåmuggost. 4 porsjoner

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Smelt margarin i en liten kasserolle. Bruk en stavmikser, og kjør sammen glutenfritt mel, knuste linfrø, sesamfrø, glutenfrie havregryn, melk, egg og smeltet margarin i en bolle. La røren svelle i 5 minutter.

Stek pannekaker i en middels varm panne til de er gyllenbrune på begge sider. Smør gjerne pannen mellom hver pannekake, slik at det ikke svir seg.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN. Diabetes 3/2021 33

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss Fiskars bestikksett

å verve flere medlemmer, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Problemer i seksuallivet? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret. Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO20CD00079

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

18024893 NN WHD_Hvid-BG_Ann_210x297+5.indd 1

16/06/2020 09.58

Etterlyser flere digitale mestringskurs Stavanger er ett av få helseforetak som tilbyr mestringskurs på nett for nye type 2-pasienter. Generalsekretær Bjørnar Allgot håper flere følger etter. – Digitale kurs er mye bedre enn ingenting, påpeker han. TEKST FRØY LODE WIIG

forrige nummer skrev Diabetes om hvordan opplæringstilbudet for diabetespasienter er satt på vent under koronapandemien. Over hele landet er det stopp i startkursene for pasienter med nyoppdaget diabetes type 2. I Trondheim og Haugesund, for eksempel, har det gått over ett år uten mestringskurs, mens tilbudet i Tromsø, Oslo og Bergen er «vesentlig redusert». Kurs er avlyst i hopetall. Ventelistene øker. Det bekymrer generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet. − Opplæringstilbudet til nye type 2-pasienter var svært varierende og ofte ikke noe særlig å skryte av før korona. Nå er tilbudet skralt stort sett overalt. Det er altfor mange som ikke får noe slags tilbud i det hele tatt, sier han. Generalsekretæren synes det er oppsiktsvekkende at helseforetakene har avlyst så mange kurs. Han er også overrasket over at de ikke har fått til flere nettbaserte løsninger. − Vi vet at egenbehandling er blant de beste medisinene mot diabetes type 2. Men pasienter må få informasjon og hjelp til å ta vare på seg selv. Startkursene er som kjøreopplæring: De skal bidra til at folk klarer å styre sin diabetes, mener Allgot. BEGRENSET KURSVIRKSOMHET

Begrensninger på antall deltakere og krav om avstand har gjort det vanskelig å arrangere kurs. I noen helseforetak har personell blitt 6/2020 36 Diabetes 3/2021

omdisponert. Det er også flere pasienter som har vegret seg for å delta fysisk. Særlig i områder med høyt smittetrykk har frykt for smitte gjort at mange har holdt seg hjemme. Men i en tid hvor digitale møter og webinarer er blitt den nye normalen, virker det som om diabetesklinikkene ikke har fulgt helt med. Det er veldig langt mellom tilbudene om mestringskurs på nett. Ta Haugesund som et representativt eksempel. Der har ventelistene for mestringskurs økt betydelig, men nettkurs for type 2-pasienter har de hatt liten tro på. − Det er en annen pasientgruppe, med høyere gjennomsnittsalder. Mange vegrer seg for å delta på digitale kurs. Nettkurs er ikke en optimal form for startkurs, sa Borghild Aakra, overlege ved Haugesund sjukehus, til Diabetes i vinter. NESTBESTE LØSNING

Bjørnar Allgot er enig i at nettbaserte startkurs ikke er optimalt, og vet godt at digitale kurs ikke passer for alle. Men i mangel av noe annet er nettkurs en god erstatning. − Nettkurs er veldig mye bedre enn ingenting. Mange pasienter vil takke ja hvis de får tilbudet. Så må vi selvfølgelig sikre at de som kvier seg for å delta digitalt, får et tilbud så fort det lar seg gjøre, mener han. Erfaringer fra Stavanger universitetssjukehus (SUS) gir ham rett. I pandemiens tre første måneder ble alle mestringskurskurs i oljebyen avlyst. Ventelistene este. Så, i juni 2020,

arrangerte SUS sitt første digitale startkurs. Det ga mersmak. − Utfordringene sto i kø. Ingen av oss hadde gjort dette før. Men deltakerne var fornøyde, og vi har fortsatt å få gode tilbakemeldinger, forteller Ingunn Persett. Hun har hatt diabetes i snart 20 år, og er såkalt «erfaren bruker» ved SUS. Hun har vært med å arrangere startkurs i tolv år. − Jeg tenker at deltakerne på de digitale kursene får et dårligere tilbud enn det vi hadde før korona. Men deltakerne har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag. Og alternativet er ingenting. Vi er overrasket over hvor godt fornøyde deltakerne er, sier hun. Per i dag arrangerer SUS digitalt startkurs over to dager én gang i måneden. Når smittesituasjonen tillater det, som i mars, arrangerer de i tillegg fysiske éndagskurs for de som ikke har anledning eller ikke ønsker å delta på nett. TAKKER JA TIL NETTKURS

Persett forteller at de fleste takker ja til det digitale kurset, men at det er noe høyere frafall enn ved fysiske kurs. Til nettkursene sender de ut i underkant av 30 invitasjoner, om lag 20 takker ja, og rundt 15 møter opp. − Vi får mange tilbakemeldinger om at folk er glade for at de slipper å reise. Kanskje et nettbasert tilbud vil gjøre at flere tar seg tid til å delta på mestringskursene, undrer hun. Selvfølgelig blir noe borte når kurset er

Skeptisk til økt bruk av leverandører i opplæring I løpet av pandemien har utstyrsleverandører fått en større rolle i kursing av pasienter med diabetes type 1. – Uheldig, mener Diabetesforbundets generalsekretær. Stavanger og Bergen er to av helseforetakene som i større grad har involvert leverandører i opplæringen av nye type 1-pasienter. − Det har vært viktig for å kunne gjennomføre opplæring, forteller Siri Carlsen, seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Haukeland universitetssjukehus i Bergen har overført mye av opplæringen i teknisk utstyr til produsentene, som utfører kursing via webinarer. Seksjonsoverlege Kristian Løvås mener det er hensiktsmessig å «outsource» slik opplæring. − Det vil vi nok fortsette med også etter pandemien. Så kan behandlerne på klinikken bruke tiden til å lære pasientene å tolke og bruke utstyret i det daglige, sier han.

digitalt. Persett trekker særlig fram det sosiale, og at deltakerne ikke får den samme gruppetilhørigheten som når de møtes fysisk. Det blir også mindre diskusjon og spørsmål. Hva som skjer med nettkursene når pandemien er over, har SUS ikke bestemt ennå. Den beslutningen haster heller ikke. Dessverre ser det ut til at vi må leve med begrensninger i antall deltakere på arrangementer i flere måneder framover. Det betyr at behovet for nettbaserte mestringskurs fortsatt vil være stort. Ingunn Persett har en klar oppfordring til andre helseforetak: − Det er bare å gå i gang. Teknikken og formatet lærer man etter hvert. Veien blir til mens vi streamer.

UHELDIG INVOLVERING Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot kan styre sin begeistring. Han mener det er «veldig uheldig» at utstyrsleverandører får en stor rolle i opplæringen. − Utstyr er en del av behandlingen av diabetes. Opplæring i bruk av utstyr må gis av de som er ansvarlig for behandlingen, sier generalsekretæren. Han er opptatt av at brukerne må ha anledning til å stille kritiske spørsmål til utstyret. Ikke minst må de kunne stole på at de får ærlige svar, og at svarene ikke er påvirket av lojalitet til firma eller produkt. Allgot er også skeptisk til at utstyrsleverandører skal ha direkte pasientkontakt. Han understreker at leverandørene, som er spesialister på utstyret, selvfølgelig kan være bidragsytere på kurs. Men han advarer mot at de som har utviklet utstyret også skal stå for opplæringen. − Vi ville aldri gitt representanter fra Microsoft eller Apple ansvar for å lære opp skolebarn i bruk av PC og iPad. Den opplæringen må gis av fagfolk, det vi si lærerne. Slik er det også med opplæring i bruk av diabetesutstyr. Den må helsepersonell stå for, mener generalsekretæren.

HINDRER FORSINKELSER

NETTKURS: Hver måned arrangerer brukerrepresentant Ingunn Persett (t.v.) og spesialsykepleier Gro Bjørnrø ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) digitalt mestringskurs for pasienter med nyoppdaget diabetes type 2. Foto: Lill Marion Hausnes/SUS

Seksjonsoverlege Kristian Løvås ved Haukeland påpeker at leverandørenes rolle handler om å hjelpe pasienter komme i gang ved å gi praktisk opplæring og gjennomgang av utstyret. − Om vi ikke skulle involvere leverandører i opplæringen, vil det i praksis innebære forsinkelser på måneder eller år i tildeling av utstyret, fremholder han. Siri Carlsen, seksjonsoverlege ved SUS, er helt enig med Diabetesforbundets generalsekretær i at utstyr som brukes i diabetesbehandling primært er helsepersonells ansvar. Hun understreker at en av diabetessykepleierne alltid er ansvarlig for kursene og står for brorparten av undervisningen. − Vår diabetessykepleier er tilstede hele tiden. Det er full anledning til å stille kritiske spørsmål og få ærlige svar om utstyret. Representanten fra leverandør er behjelpelig med det tekniske, sier hun. Diabetes 3/2021 37

Nettbasert oppfølging

– fordeler og ulemper

Nettbasert behandling fungerer utmerket for mange pasienter, sparer tid og gir økt tilgjengelighet. Men digital oppfølging kan aldri helt erstatte fysiske møter, konkluderer psykologspesialist Ane WilhelmsenLangeland.

HVOR SOM HELST: Nettbasert oppfølging gjør at pasienten kan være hvor som helst. Det reduserer geografiske forskjeller i behandlingstilbudet.

behandler og pasient har nødvendig utstyr og god internettforbindelse. Nettforbindelser som henger eller avbrytes, er den største ulempen ved digital oppfølging, sier hun.

FYSISKE MØTER FØRST

Hvis det tekniske fungerer, kan pasienten være hvor som helst. Det åpner for å redusere geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Samarbeidsmøter med ulike etater, som NAV og fastleger, er en stor del av psykologspesialistens arbeidshverdag. Ansvarsgruppemøter med mange deltakere fra ulike instanser har tidligere krevd mye organisering. Her er økt digitalisering en ubetinget fordel, mener Ane WilhelmsenLangeland. − Fastlegene, for eksempel, er blitt mye mer tilgjengelige. Digitale samarbeidsmøter skal vi garantert fortsette med.

rets Diabetesforum for helsepersonell hadde en egen programpost om nettbasert oppfølging og behandling. Psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland fra Helse Bergen var én av dem som delte sine erfaringer. Som behandler er hun begeistret for nettbasert oppfølging. Hun synes det fungerer godt å ha terapitimer via nett. − Det vil jeg fortsette med uavhengig av korona, sier psykologspesialisten.

Nettbasert terapi fungerer best med pasienter hun kjenner godt fra før, og som har milde eller moderate plager, er hennes erfaring. Hun mener fysiske møter er viktig i oppstart av behandlingen. Psykologen ønsker heller ikke at det skal gå altfor lenge mellom hver gang hun ser pasientene sine fysisk. − Nettbasert behandling krever at både 6/2020 38 Diabetes 3/2021

ØKER TILGJENGELIGHETEN

Diabetesforbundet digitaliseres Koronapandemien har ført til storstilt digitalisering av Diabetesforbundets virksomhet: • Kursing av tillitsvalgte. Tillitsvalgte i forbundet har fått tilbud om kurs i bruk av digitale verktøy. Særlig viktig: Hvordan arrangere gode digitale møter? • Flere digitale møter. Også i framtiden vil mer av Diabetesforbundets møtevirksomhet foregå digitalt. Dette er en klar konsekvens av covid-19. Generalsekretær Bjørnar Allgot er tydelig på at forbundet ikke skal tilbake til slik det var før pandemien. Digitale møter på lokal-, fylkesog nasjonalt nivå er kommet for å bli. • Et hybrid landsmøte. Landsmøtet i oktober blir en blanding av fysisk og digitalt. Tanken at de enkelte fylkeslagene skal møtes fysisk, men møte andre fylkeslag digitalt.

Smarte varsler og alarmer Realtidsverdier uten skanning Du slipper å kalibrere Sov trygt og godt

GJØR LIVET ENKLERE OG TRYGGERE! DIA.NO.062-001SEP2020

Med Dexcom G6 har du full kontroll på dine glukoseverdier, og kan derfor fokusere på andre ting. infucare.com cgm.infucare.no diabetessupport@infucare.no facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge

(Distributør)

72 timers insulintilførsel uten avbrudd1 Fleksibel og tilpasset Slangeløs2 Vanntett3

Skann her for mer informasjon

1. Opptil 3 dagers kontinuerlig insulintilførsel. 2.Ved start skal PDM-enheten og poden være plassert inntil hverandre og være i berøring, enten i eller utenfor brettet, for å sikre korrekt kommunikasjon under priming. Rekkevidde 1,5 meter under normal anvendelse, opptil 15 meter avhengig av omgivelsene. 3. Poden er IP28-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dyp i inntil 60 minutter. PDM-enheten er ikke vanntett. ©2020 Insulet International LTD. Produsent. Omnipod, Omnipod-logotypen, DASH och DASH-logotypen er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner. Alle rettigheter forbeholdes.

Nordic Infucare, Blindernveien 5, 0361 Oslo, www.infucare.no OMNI.NO.014-01-NOV2020

Diabetes 3/2021 39

(Distributør)

Enkel, kjapp og smakfull middag Foretrekker du å bruke tiden din på andre ting enn å lage mat? Her er tre retter som tar under en halvtime å lage. På grunn av koronapandemien spiser vi mindre ute og mer hjemme. Kanskje har du brukt det siste året på å videreutvikle kokkeferdighetene og funnet den perfekte treretters

40 Diabetes 3/2021

menyen du skal imponere storfamilien med, når det igjen er lov med store selskaper? Eller kanskje synes du ikke er det er så stas å stå på kjøkkenet, og vil heller bruke tiden din på noe annet? I så fall har vi funnet frem tre sunne og gode middagsoppskrifter som tar under en halvtime å lage og som pas-

ser for hele familien. Alle oppskriftene har få ingredienser og krever lite avanserte kokkeferdigheter. Likevel vil de resultere i smakfulle og friske retter som passer for hele familien. Kanskje kan du få hjelp av barna i huset til å kutte opp salat eller grønnsaker?

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

5 smarte tips: Slik sparer du tid på kjøkkenet • Lag store porsjoner slik at du kan fryse ned rester. Da har du plutselig en eller flere middager som bare trenger oppvarming. • Ovnsbakte retter lager seg selv. Kutt opp kjøtt eller fisk samt de grønnsakene du vil ha, og la retten stå i ovnen mens du gjør noe annet. • Bruk en gryterettpose som base og tilsett magert kjøtt og rikelig med grønnsaker. • Kjøp ferdigoppkuttet mat. Det finnes både strimlet kjøtt, fiskestykker og ferdigkuttete grønnsaker. • Planlegg middagene for en uke av gangen, så slipper du å handle så ofte og vet akkurat hva du skal lage. På denne måten sparer du både tid, penger og reduserer matsvinn.

Bla om for tre enkle og smakfulle oppskrifter

▶

Diabetes 3/2021 41

Kyllinglår med avokado og feta INGREDIENSER 4 grillete kyllinglår 2 avokado 1 finhakket rødløk 200 g fetaost med soltørkede tomater 2 pakker blandet babybladsalat Litt grovmalt pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 535 kcal 3,5 g KH 42 g fett 34 g protein Per 100 g 1 g KH

De ferdiggrillede kyllinglårene får et skikkelig løft med denne saftige og smakfulle salaten. 4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Legg kyllinglår i en ildfast form, og varm dem i ovn på 200 °C i 15–20 minutter. Del avokado i to, Hakk forsiktig kniven i avokadosteinen, vri kniven til siden og ta ut steinen. Fordel salat på tallerkenene, legg på en halv avokado, og fyll den med fetaost.

Dryss over finhakket rødløk og litt grovmalt pepper. Legg de varme kyllinglårene på tallerkenene og server. PS: Denne retten blir en del magrere om du dropper å spise skinnet på kyllingen.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: STUDIO DREYER

42 Diabetes 3/2021

Ovnsbakt laks med spinat og blomkål

Frisk spinat og revet blomkål er et kjempegodt tilbehør som virkelig passer utmerket til ovnsbakt laks. Hvitløk og grønn chili sørger for at det hele blir passelig hett på tunga. 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Forvarm stekeovnen til 150 °C. Skjær laksefilet i porsjonsstykker, og legg stykkene med skinnsiden ned på et bakepapirkledt stekebrett. Krydre med salt og pepper. Finhakk hvitløk og grønn chili, og bland dette med finrevet limeskall og limesaft. Fordel denne blandingen på toppen av fiskestykkene og sett fisken inn i

stekeovnen. Fisken skal steke i cirka 15 minutter. Varm opp olivenolje i en stor kasserolle og ha i spinaten. Rør om med en sleiv til spinaten faller sammen. Riv blomkål på den grove siden på et rivjern, og ha dette i kasserollen sammen med spinaten. Rør godt og krydre med salt, pepper og muskat. Server gjerne med byggryn eller ris.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN

INGREDIENSER 800 g laksefilet med skinn 1 ts salt 0,5 ts pepper 2 fedd finhakket hvitløk 1 finhakket grønn chili Saft og finrevet skall av 1 lime Tilbehør: 2 ss olivenolje 400 g frisk spinat 1 blomkål 0,25 ts malt muskat Byggryn eller ris NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 624 kcal 3,5 g KH 18 g fett 53 g protein Per 100 g 1 g KH Næringsberegningen inkluderer ikke tilbehør som byggryn eller ris.

Diabetes 3/2021 43

Hverdagsgryte med strimlet svinekjøtt INGREDIENSER 600 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss margarin 1 løk 1 fedd hvitløk 200 g frisk sjampinjong 1 rød paprika 2 dl kjøttbuljong (utblandet) 3 dl crème fraîche (mager) 1 ss dijonsennep NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 335 kcal 9 g KH 14,5 g fett 41 g protein Per 100 g 2 g KH

44 Diabetes 3/2021

Renskåret svinekjøtt er magert og mørt. I denne oppskriften blir strimlet svinekjøtt, grønnsaker og kremet saus til en deilig hverdagsgryte hele familien vil like. 4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Rens grønnsakene. Finhakk løk og hvitløk, skjær sjampinjong i båter og paprika i terninger. Fres kjøttet i en stor gryte med margarin, og krydre med salt og pepper. Stek til kjøttet har fått en fin stekeskorpe. Ha i sjampinjong og hvitløk. La det

frese et lite minutt før du tilsetter løk og paprika. Hell i buljong, crème fraîche og sennep. La gryten småkoke i 10 minutter. Dryss over litt finhakket gressløk og server gjerne med ovnsstekte potetbåter, ris eller godt brød.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

Injeksjonsbehandling diabetes

Vår korteste og tynneste nål: NovoFine® Plus 4 mm

NovoFine® Plus 4 mm nål

NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

* Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen.

Hvorfor? NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Sammenlignet med NovoFine® 6mm og NovoFine® 8mm nåler. Dette er et CE-merket medisinsk utstyr. #

Referanser: 1. https://www.novoneedles.com/novofine-plus.html (lest 20.01.2021) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, SchummDraeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO20NFP00002 28-okt-2020

Kortere og tynnere nål#

Til salater, skalldyr og grillen:

SOMMERLIG DRIKKE MED LITE SUKKER Her får du tips til ti sommerlige drikkevarer med og uten alkohol, men hvor det er god kontroll på sukkeret. Merk deg spesielt surøl som et smaksrikt alternativ til lite-øl. TEKST AASE JACOBSEN

Vi kan knapt vente til det blir før-korona-hverdag igjen, hvor vi kan møtes og nyte god mat og drikke sammen. Men nå er sommeren her, og da kan stadig mer av livene våre tilbringes utendørs. Det gjør også sosialt samvær enklere.

KVALITET PÅ BOKS

Skal du ha mange rundt grillen, kan en boksvin være et alternativ, men ikke en hvilken som helst en. Mange hvitvinsbokser har en del restsødme for å dekke over skjønnhetsfeil og gjøre vinen lettere å drikke. Natural Selections Hoch & Obenaus Grüner Veltliner 2019 (varenr. 12639506, kr 519,90) er ikke blant de billigste, men byr på svært god kvalitet og kunne helt fint vært solgt som flaske. Den er laget etter alle kunstens beste regler, er helt ren og knusktørr, samt med moderat alkohol. Men med mye smak som går til hele sommerfestens repertoar av retter, men ikke det kraftigste kjøttet fra grillen. Selv om Vespa Barbera d'Asti 2019 (varenr. 4531201, kr 139,90) er en billig rødvin, gjør den en veldig god jobb for den som skal ha det helt tørt rødt og vil ha kjøtt som grillmat.

46 Diabetes 3/2021

Helt tørr rødvin til grillmaten og fra boks er «piece of cake» så lenge du holder deg unna de billigste. Natural Selections Bordeaux 2018 (varenr. 7838506, kr 539,90) er så god som en boksvin kan bli, for innholdet kunne fint vært solgt i flaske til 200 kroner. Derfor får du veldig mye god vin for pengene her, og den er en drøm til grillmaten. En rosevin kan beskrives som en mellomting mellom en rød og en hvit vin, og derfor et godt kompromiss. Ch. de Roquefort Corail 2020 (varenr. 9777101, kr 199) byr på virkelig deilig fruktighet og fungerer utmerket til salater, kylling eller sjømat, alt det lette fra grillen og når du bare vil ha noe godt og knusktørt i glasset.

BEDRE ENN LITE-ØL

Mange velger såkalt lite-øl til sommerfesten, når målet er å ha full kontroll på karbohydratene. Men min erfaring er at du går glipp av mye smak (og glede) på den måten.

TØRR SIDER

Smaken på og interessen for norsk sider har eksplodert i koronatiden, og kvaliteten og tilbudet med det. Norsk sider er tradisjonelt tilsatt sukker i prosessen for å øke alkoholen og munnfølelsen og ofte ikke gjæret helt ut. Men det er i ferd med å endre seg. Mens de fleste Hardanger-siderne har en del restsødme, er nyvinningen Alde Lesk (varenr. 12395101, kr 199,90) helt knusktørr. Den er lett og leskende med god friskhet og nok fylde til å følge lettere retter som salater med kremet dressing, reker med aioli eller sjømat fra grillen. Alkoholen er dessuten 5,6 prosent, som er litt mer enn vanlig pilsner. Det gjør den til et supert alternativ når det blir skikkelig varmt – og det håper vi jo at sommeren 2021 blir. Den like knusktørre Telemark-sideren Nerø Rabagast 2020 (varenr. 12971901, kr 185) er det mer kraft i, og dermed et godt alternativ til grillmaten, spesielt de grønne elementene. Den er i det såkalte tilleggsutvalget og må bestilles hos ditt lokale pol. Den er vel verd å vente på.

ALKOHOLFRITT

Alkoholfri drikke som ikke er søtet med kunstig sukker eller aroma, og som smaker godt, finnes knapt. Norsk eplemost fra gårdene er jo et fantastisk produkt, men har 80-100 gram fruktsukker per liter. Fordelen er at den har stor smakskonsentrasjon, og du klarer deg med et lite glass, men eplemost må absolutt nytes med forsiktighet. Sparkling Tea Blå (varenr. 10074201, kr 136,50) er en spennende drikk og er som navnet tilsier musserende te, og tilsatt sukker. Den er uten alkohol, men har så mye smak at fraværet av alkohol ikke merkes når det

Det er imidlertid vanskelig å finne et godt øl som kan konkurrere med ølindustriens lite-utgaver når det kommer til lavkarbo. Håndverksøl bruker gjerne gjærtyper som ikke er 100 prosent effektive til å omdanne alt sukkeret i maltet, derfor når de ikke opp i denne konkurransen. Surøl derimot gjæres lenge og vel med ulike typer villgjær, ofte i eikefat, og i denne prosessen omdannes alt av sukker til alkohol. Siden dette ikke er maltrike øl, har de sjelden høy alkohol, ofte bare en til to prosenter mer enn pilsner (og lite-øl). Eik & Tid Krypto (varenr. 11570402, kr 58,90) er et slikt øl som byr på syrlige krydrete og komplekse frukttoner og som fungerer veldig godt til mat. Der hvor lite-ølet blir overkjørt i møte med mat, spesielt krydret mat som grillmaten gjerne er, vokser dette og skaper spenning. Og du kan trygt ta et glass til, for ølet er helt tørt og alkoholen er 6 prosent. Fjordfolk South Seas Cider Hoppy Cider (varenr. 12376102, kr 75,20) er en artig og veldig aromatisk og fruktig drikk. En eplesider forsterket med demerarasukker, men gjæret helt ut slik at den er knusktørr og med 8 prosent alkohol. Siden den er tilsatt aromahumle, kan den sies å være en mellomting mellom sider og øl. Du slipper unna karbohydratene, men får med deg «ølsmaken». Den skaper litt rock’n roll på grillpartyet.

kommer til munnfølelse. Et veldig godt alternativ som aperitiff, til sjømat fra grillen og ikke minst sushi. Et godt vinglass av denne gir drøyt 8 gram sukker. Alkoholfri vin vil også ha noe restsødme, ellers ville den være nærmest udrikkelig. Kvaliteten på alkoholfri vin er stadig økende og Schloss Wachenheim Light Live Premium Chardonnay (varenr. 12073301, kr 66,90) er overraskende vellaget til en musserende vin uten alkohol å være, og byr på god syrefriskhet. Hvert glass gir knappe 4 gram sukker. Et godt alkoholfritt alternativ til sommerfesten. Begge disse alkoholfrie drikkene sammen med de to rødvinene, finnes i Vinmonopolets basisutvalg, og må derfor ikke bestilles. De andre produktene finnes i flere polutsalg, sjekk vinmonopolet.no om ditt pol har dem inne.

Diabetes 3/2021 47

ÅR MED

1921-2021

Diabetesresolusjon vedtatt i Verdens helseorganisasjon:

– En stor seier for diabetessaken Insulin må bli billigere og diabetes type 2 må forebygges bedre. Det er noen av hovedpoengene i den nye diabetesresolusjonen som WHO nå har vedtatt. Norge har vært en pådriver i forhandlingene. TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

n verdensomspennende økning i fedme og diabetes type 2 og skyhøye insulinpriser i deler av verden, er noe av bakgrunnen til at diabetes har havnet øverst på dagsorden i Verdens helseorganisasjon (WHO). Etter tøffe forhandlinger ble en ny resolusjon vedtatt under Verdens helseforsamling, som er WHOs øverste besluttende organ. Det innebærer at alle de de 194 medlemslandene i WHO stiller seg bak resolusjonen. – Dette er en stor seier for diabetessaken. At diabetes løftes frem på verdens viktigste scene for helsepolitikk, og at man klarer å samle alle medlemslandene om en felles innsats mot de store diabetesutfordringene, er vanvittig gode nyheter, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot. 48 Diabetes 3/2021

MER ÅPENHET OM INSULINPRISER Norge har vært med på å forhandle om hva resolusjonen skal inneholde, og Diabetesforbundet er blant dem som har kommet med innspill til regjeringen i forkant av toppmøtet. Å sikre insulin og annen diabetesmedisin til alle som trenger det, har vært et av de viktigste punktene. En sentral del av dette handler om å få ned prisen på insulin. – Det er enormt viktig at dette omsider løftes frem på høyeste nivå. At mennesker fortsatt dør fordi de ikke har tilgang til eller råd til insulin, er uakseptabelt, sier Allgot. I dag selges ofte insulin på markedet for ti ganger produksjonsprisen. De høye prisene pekes på som en av hovedårsakene til at 1,6 millioner dør av diabetes hvert år. Norge var blant dem som tok til orde for mer åpenhet i markedet for insulin. I dag er det få land

som er åpne om hvor mye de betaler, og produsentene er lite villige til å oppgi hva de selger insulinet for. I resolusjonen foreslås det å etablere et nettbasert frivillig verktøy for å dele informasjon om markedene for diabetesmedisiner, deriblant insulin. – Norge har vært veldig tydelig på at vi ville ha større åpenhet rundt insulinpriser. Vi hadde ønsket oss en obligatorisk ordning, men dette vil skape et større press for innrapportering, og forhåpentligvis kan det bidra til å få ned prisene, sier Marit Viktoria Pettersen i Utenriksdepartementet til Diabetes. UTJEVNING AV SOSIALE FORSKJELLER Mer enn 420 millioner mennesker lever med diabetes i verden. Dersom utviklingen fortsetter, er det ventet at dette vil øke med 150

Det livsviktige jubileet → I år feirer vi 100-års jubileet for oppdagelsen av insulinet – et av de største gjennombruddene i medisinsk historie.

→ Vi markerer jubileet med en artikkelserie om insulinets historie, diabetesbehandling gjennom tidene – og hvorfor insulin, en hundre år gammel medisin, fortsatt ikke er tilgjengelig for alle.

Diabetes i verden – en foruroligende utvikling

70 %

flere dør av diabetes i dag sammenlignet med 2000.

› 5 prosent flere dør en for tidlig død grunnet diabetes, sammenlignet med 2010. › Diabetes er i dag den niende viktigste dødsårsaken i verden.

4 av 5

personer med udiagnostisert diabetes lever i lav- og middelinntektsland. Det fører til mange tilfeller av hjertesykdom, slag og amputasjoner.

› 50 prosent av personer med type 2 får ikke insulinen de trenger. › Human insulinet er ikke tilgjengelig i 39 prosent av helseinstitusjonene i lav- og middelinntektsland. Insulinanaloger er ikke tilgjengelig i 87 prosent av helseinstitusjonene.

570 mill. mennesker vil ha diabetes i 2030 og 700 millioner i 2045 dersom tallene fortsetter å stige som nå. Dette er WHOs egne anslag.

› Få personer i lav- og middelinntektsland har tilgang til primærhelsetjeneste med helsepersonell som er spesialisert på diabetes.

KILDE: WHO, Global Diabetes Compact

millioner på bare ni år. Mesteparten av økningen skyldes diabetes type 2. I resolusjonen legges det stor vekt på forebygging av type 2, deriblant å utjevne sosiale forskjeller innen tilgang til helsetjenester og informasjon som kan bidra til dette. Landene oppfordres i tillegg til å ta i bruk virkemidler, inkludert avgifter, for å redusere risikofaktorene for diabetes og fremme et sunnere kosthold. FLERE DØR AV DIABETES Diabetestrenden i verden er negativ, sammenlignet med andre ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte og karsykdommer og kronisk lungesykdom. Fra 2010 til 2016 døde 18 prosent færre av de andre NCDsykdommene, mens 5 prosent flere med diabetes fikk en for tidlig død.

Norge er blant dem som ønsket at resolu- gene skal legges frem under Verdens helsesjonen også skulle inneholde globale mål for forsamling i 2022» forebygging, diagnostisering – Sykdomsbildet i lav- og og behandling av personer mellominntekts-land har med diabetes. Slike globale vært preget av infeksjonsmål finnes allerede for syksykdommer og smittsomme Dette er en stor sykdommer. Nå ser vi at de dommer som polio, tuberkulose og HIV/AIDS. i tillegg får en stor sykdomsseier for Etter motstand fra flere byrde av ikke-smittsomme diabetessaken. sykdommer. De fleste helsemedlemsland, endte det i stedet med en formulering systemer i lav- og mellomsom ber WHO om å «utviBJØRNAR ALLGOT, inntektsland har lav kle anbefalinger for å styrke kapasitet, og vil streve med generalsekretær og monitorere tiltak for å denne doble sykdomsbyri Diabetesforbundet den. Denne resolusjonen bekjempe diabetes i nasjonale NCD-strategier», samt «anbefalinger for sikrer at landene får en tettere oppfølging fra å forebygge og bekjempe fedme i et livsløps- WHO på diabetesområdet, forklarer Petterperspektiv, i dette ligger det også å vurdere sen i UD. og utvikle potensielle mål. Disse anbefalinDiabetes 3/2021 49

Bittelitt opptatt?

Apotek 1 Tekstmelding ons. 7. juli, 10.48

Hei! Du er snart tom for medisiner. Vi har klargjort nye til deg. Hilsen Apotek 1

La oss minne deg på når det er på tide å hente ut nye medisiner, så kan du fokusere på hyggeligere ting. Opprett kostnadsfritt abonnement neste gang du er på Apotek 1 eller på apotek1.no/abonnement.

Har du diabetes? Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

Din trygghet. Ha alltid noen tuber innen rekkevidde. • • • • diabetes.no/likeperson

Rask og effektiv Vanntett, solid tube God smak av friske bringebær Lang holdbarhet

Drikkbar glukose gele med frisk bringebærsmak. Utviklet for diabetikere. Virker raskere enn vanlig sukker og andre karbohydrater. Ingen allergener. Trygt for gravide og ammende. 17,5 ren glukose pr. tube. Dosering: En tube til personer over 2 år.

Kjøpes på apoteket (vnr: 931653) Markedsføres av: NNS / Arnika.no Teglverksveien 47 - 3057 Solbergelva - Tlf: 32 24 05 50

Diabetes 3/2021 51

Med egne ord

Ikke vent på kontroll

– TA DEN S

kal jeg vente til kroppen er helt bra før jeg tør å trene, eller skal jeg bare gjøre det? Skal jeg holde meg hjemme til jeg ikke er svimmel, eller skal jeg bare ta med nok insulin og druesukker? Skal jeg droppe å møte vennene mine fordi jeg har problemer med blodsukkeret, eller skal jeg bare kontrollere det oftere? Disse dilemmaene har jeg stått overfor daglig det siste året, etter mange opp- og nedturer med diabetesen min.

EN UBEHAGELIG OPPLEVELSE

Jeg vil ikke at diabetesen min skal styre hvordan jeg lever livet mitt.

I fjor på denne tiden hadde jeg en ubehagelig opplevelse etter at jeg hadde vært på en konferanse. Da jeg kom hjem, var blodsukkeret så lavt at jeg ikke registrerte at jeg kom inn døren. Jeg begynte å putte i meg alt av sukker jeg fant, i håp om at det ville fikse det. Alle i kollektivet mitt i Oslo hadde lagt seg, og jeg sto der helt krakilsk etter å få opp blodsukkeret. Men ingenting skjedde. Panikken begynte å ta overhånd, ettersom blodsukkeret bare sank og sank mens jeg ble mer

og mer nummen i kroppen. Jeg var helt sikker på at jeg snart ville bli bevisstløs, og da ville ingen finne meg før ettermiddagen neste dag. Da ville det være for sent. Etter 15 minutter kjente jeg at jeg ble mer klar i hodet, og at nummenheten sakte begynte å avta.

MANGE OPP- OG NEDTURER Etter denne hendelsen har jeg hatt mange

52 Diabetes 3/2021

ekle opplevelser med blodsukkeret mitt – begge veier. Jeg har gått flere døgn uten en dråpe insulin, og jeg har gått flere dager hvor jeg føler jeg setter blinddoser hver time for å få ned blodsukkeret. Jeg har vært så dårlig at jeg har måttet kutte ut alt sosialt liv, ettersom jeg er trøtt og utmattet konstant. Men én dag bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg vil ikke at diabetesen min skal styre hvordan jeg lever livet mitt. Jeg vil ha overtaket selv, mentalt. Denne bestemmelsen har vært livsviktig for meg. Jeg har begynt å trene de dagene jeg føler meg dårlig – jeg har heller flere kontroller av blodsukkeret med min FreeStyle Libre 2. Etter at jeg har fått inn rutinemessig trening – som jeg ikke trodde jeg kunne klare med mitt energinivå og ustabile blodsukker – har det vist seg å hjelpe. Jeg har fått et mer stabilt blodsukker.

MER KONTROLL – LAVERE STRESSNIVÅ Jeg prøver å jogge to–tre ganger i uken, og har merket en utrolig forskjell. Før hadde jeg fem til ti dårlige dager i måneden. Etter at jeg begynte med rutinemessig trening uansett hvordan kroppen er, har jeg hatt to–tre dårlige dager. Jeg tror at mye av frykten før lå i at dersom jeg skulle bli lav mens jeg jogget, ville det bli farlig. Hvordan jeg har løst det, har vært å alltid ha druesukker og müsli-barer

i lommene mens jeg jogger. På denne måten har jeg tatt tilbake kontrollen over diabetesen min. Den skal ikke styre meg, men jeg skal styre meg.

HELTIDSJOBB Vi som har diabetes, sitter med en heltidsjobb i hendene til alle døgnets tider, men det er utrolig viktig å huske på at det er nettopp du som skal ha kontrollen. Prøv for en periode å ikke innrette deg helt etter hvordan blodsukkeret er, kanskje en uke. Ta heller de utfordringene som kommer, ved at du kontrollerer oftere – og

SKRIV TIL OSS! ved å tenke at dette er en del av livet. For meg har dette senket stressnivået fra å være skyhøyt på grunn av bekymringer, til at jeg har et mye mer rolig og avslappet forhold til diabetesen min. Husk på at du vet best selv, men at man av og til bare må gi litt blanke og tørre å pushe grenser. Vi er forskjellige, men dette har funket for meg. Kanskje kan noe av dette funke for noen andre også?

Har du en personlig historie du gjerne vil fortelle i Diabetes? Send teksten til post@diabetes. no. Vi hører gjerne fra deg!

Jan André Østevik er 21 år og har hatt diabetes type 1 siden 2015 Diabetes 3/2021 53

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Boks deg i form! Få overskudd med tøff boksetrening du kan gjøre hjemme. Dette programmet gir deg energi med bokseinspirerte øvelser – du trenger ikke utstyr. – Disse øvelsene kan du tilpasse ditt nivå. Føl friheten av å få ut kraft og energi i hver øvelse, sier Betül Cokluk som er organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og har svart belte i taekwondo. Foto: Tore Amundøy

54 Diabetes 3/2021

Bla om for øvelser

▶

Diabetes 3/2021 55

Finn formen 1. KNEBØY MED BOKSESLAG Du trener: Lårmuskler og sete. Slik gjør du: Bøy knærne og press opp igjen. Hold blikket rett frem og ryggen rett. Legg til et par kraftfulle slag før du gjentar øvelsen med knebøy. Strekk armen helt ut på begge slagene.

2. SKYGGEBOKSING Du trener: kondisjon og hurtighet. Slik gjør du: Du trenger ikke stor plass for å gjøre øvelsen. Her er det kreativiteten som setter grenser. Beveg deg i rommet mens du skyggebokser. Senk skuldrene, ha guarden oppe og boks rette slag.

3. ARMHEVINGER OG UPPERCUTS Du trener: Bakside arm og bryst, samt kondisjon og eksplosivitet. Slik gjør du: Sett hendene i skulderbreddes avstand. Senk deg rolig ned mot gulvet. Aktiver magen for å holde overkroppen sterk og stabil. Press opp igjen rett før brystkassen berører gulvet. Gjennomfør to armhevinger før du reiser deg opp i stående posisjon. Legg til et par uppercuts i stående posisjon før du gjentar serien. Tips til uppercut: Dette er et slag med bøyd arm som starter fra hofta og opp mot hakehøyde. Bruk kraften fra hoftene når du gjør uppercuts. Dette er blant de hardeste slagene en bokser kan utøve.

56 Diabetes 3/2021

En app som h

old

er tiden Det er fint å la ste ned en ap p som gir deg tidsinterva llene i treninge n din. Appen «Interva l Timer» er brukervennlig og i tillegg gr atis. Du kan enkelt legg e inn tidene for øvelsene og pausene. Det te kan gi en ekst ra motivasjon i di n trening.

rogram

p Bokse

Tid: arbeid under 45 sek pause under k e s 5 1 er 3 rund

4. RASKE LØP PÅ STEDET Du trener: Kondisjon. Slik gjør du: Rask jogg på stedet. Jo høyere du løfter knærne, desto mer krevende blir øvelsen.

BETÜLS MOTIVASJONSTIPS!

1 2 3

Noe fysisk aktivitet er bedre enn ingenting. Hør på podkast eller musikk når du trener. Varier fysisk aktivitet i løpet av en uke.

5. KNEBØY MED SPARK FREM Du trener: Lårmuskler, sete og hofteleddsbøyer. Slik gjør du: Bøy knærne og press opp igjen. Hold blikket rett frem og ryggen rett. Legg til et par kraftfulle spark mellom hver knebøy. Sørg for at sparket er kontrollert, slik at du beholder en strak og stabil overkropp. Husk å løfte opp kneet først og deretter strekke ut beinet når du utfører sparkene.

6. SIT-UPS MED BOKSESLAG Du trener: Magemusklene. Slik gjør du: Legg deg på ryggen med fotsålene i gulvet. Rull opp ved å aktivere magemusklene og hofteleddsbøyer. Avslutt øvelsene med rette slag før du kommer tilbake til utgangsposisjon og gjentar. Strekk armene helt ut når du bokser. To slag som er kraftfulle og presise er tyngre enn to kjappe slag der armene ikke er utstrekt. Varier gjerne.

Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram? Sjekk ut www.diabetes.no/trenhjemme Diabetes 3/2021 57

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål? Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme! Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

58 Diabetes 3/2021

nettbutikk.diabetes.no

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Besøk vår nettbutikk! Her finner du brosjyrer, bøker og produkter som

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid. Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

gjør hverdagen til de med diabetes litt enklere. Alle medlemmer får 20 %

Vipps 200 kroner til 131293. Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

på hele nettbutikken!

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Diabetes 3/2021 59

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Lille frøken dia og kakemonsteret

ille frøken dia stirrer framfor seg, fullstendig – Satte du noe insulin? uinteressert i blikk-kontakt. Hun har gjort det – Nei, sier hun stille og søker blikk-kontakt for første soleklart at det var langt unna hennes plan å gang denne ettermiddagen. være nødt til å bli med hjem akkurat nå. Det – Mamma, jeg er redd for å dø. dirrer i den lille pikekroppen, føttene går som trommestikTårene triller og hun bryter sammen i et eneste stort ker og hun sitter like urolig i setet som en hengslete seks- hulk. Hun er ni, prepubertal og høy, veldig høy. åring. Hun er ni, prepubertal og høy på karbohydrater. – Jeg hadde bare så fryktelig lyst på kjeks! Den iltre alarmen på frøken dias mobil levner ingen Lille frøken dia søker trøst i mammas armkrok, samtatvil, kroppen skriker etter insulin. Sensoren har svikta og len går tilbake til den dagen for fire år siden. Da hun fikk sine første sprøytestikk, da hun etter hvert fikk sin første viser bare høy med to piler i retning rett opp bak. Jentungen kryper sammen i sofaen, blek og uvel. Mor pumpe, sin første sensor og sin aller første føling. Da hun finner fram blodsukkermåler og stikkesett. Det føles som ble overrasket med ballonger på sengekanten av sykepleier en evighet mens elektronikken jobber for å definere pro- og selvutnevnt avdelingsklovn. Da hun ble kjent med nye blemet. 27 blinker mot oss på skjermen, og de to pilenes mennesker i hvitt som ville bli en viktig del av framtiden veg til himmels bak, gir oss ingen og oppveksten. Telefonen avbryter oss grunn til å tvile på om stigningen har i tankerekken. I den andre enden snudd eller ikke. høres den nå så kjente og kjære stemEt aldri så lite deja vu flimrer for men til barnelegen. Hun ler lett da Jeg hadde bare så øynene. En marsdag i 2017, den 13., hun får høre grunnen til at lille frøken fryktelig lyst på kjeks! dia har nådd gamle høyder. for å være nøyaktig, en forskrekket allmennlege som nikker bekreftende – Hun er ni år og prepubertal. Ja, hun er høy, og vi pårørende liker ikke til mors antakelser, en forskrekket far som innser at sydenturen med gutta det så godt. Men dette går bra, dere om et par dager må kanselleres, en forskrekket mor som trenger ikke komme hit. Ikke gi mer enn fire enheter om ikke har en anelse om hva diagnosen hun selv foreslo vil gangen, og ta henne ned etappevis, sakte og sikkert. Dette innebære de kommende årene, tross at hun har vokst opp går bra, sier hun og forsikrer seg om at vi har målt ketoner. med en bror og en nær venninne som i dag har lærhud på – 0, 4? Flott. Jeg ringer dere igjen om et par timer for å fingertupper og senskader etter høye verdier over tid. 27 sjekke hvordan det går. var tallet da diateamet på barneavdelingen, de tålmodige Sakte, men sikkert ja, ta henne ned etappevis. En halv englene i hvitt, trådde inn i livet til lille frøken dia for før- time senere er lille frøken dia på veg ned i rasende fart. De doble pilene har skiftet retning, og det føles som om bergste gang. – Hei, det er mammaen til lille frøken dia som ringer. og dalbanevogna akkurat har sneket seg over kanten på Vi har et problem. den bratteste kurven. At vi henger der og venter på at den Sykepleieren i den andre enden av linja lytter tålmodig siste vogna kommer etter og vognsettet stuper ned mot og svarer beroligende. Han forsikrer en lettere hysterisk bunnen, og suget i magen presser fram ukontrollerte skrik. mor om at barnelegen straks ringer tilbake. Når barnelegen ringer tilbake for å sjekke hvordan det går etter et par timer, har sensoren tatt opp aktiviteten igjen – Spiste dere mange kjeks? Spørsmålet stilles lettere anklagende, og lille frøken dia og tallet er ensifret. kikker ned i fanget sitt, tvinner tommeltotter. – Mamma jeg er sulten, det skriker i magen. Kan jeg få – Jeg vet ikke, svarer hun stille. noe å spise? Men, jeg vil ikke ha kjeks! Jeg skal aldri spise – En, fem, ti?? en kjeks igjen! Den ellers så moderlige stemmen går i fistel.

60 Diabetes 3/2021

Diabetes 3/2021 61

ILLUSTRASJON: PIA MARIE LERSETH

Spør oss Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

DIABETESLINJEN

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

Kristian Furuseth Allmennpratiker, Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitetssykehus, Ullevål

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Slutte med metformin før operasjon? SPØRSMÅL: Hei! Jeg har akkurat blitt operert. Sykehuset ga beskjed om at jeg ikke skulle ta metformin to dager før operasjon. Dette var på grunn av narkose. Narkoselegen derimot mente at dette bare var tull. Han mente at det ikke er noe problem å kombinere metformin og narkose. Her har forskjellige sykehus forskjellige rutiner (har erfart begge varianter). Og hva med for eksempel undersøkelse med kontrastvæske? Her er det også forskjellige oppfatninger. Det jeg vet, er at noen er redd for komplikasjoner for nyrene våre. Hva vet Diabetesforbundet om dette? Det hadde jo vært fint om hele Norge fulgte de samme retningslinjene. Hilsen en som ønsker tydelige retningslinjer

SVAR: Ja, det er riktig at de fleste anbefaler å ta pause med metformin to dager før operasjon. Det er også lignende anbefaling å ta pause med metformin før intravenøs røntgenkontrast. Begge disse anbefalingene er etter «føre var»-prinsippet, det vil si at en gjør det for å være på den sikre siden. Som du nevner, er anbefalingene basert på risiko for nedsatt nyrefunksjon, både etter operasjon og kontrast – og dermed risiko for opphopning av metformin i blodet i denne situasjonen (metformin utskilles nemlig gjennom nyrene). Hos de aller fleste er risikoen for nyrefunksjonsnedsettelse meget liten, særlig ved mindre operasjoner. På den annen side er det en del mennesker med diabetes som allerede

har skade på nyrene, for eksempel ved nedsatt nyrefunksjon og/eller eggehvite i urinen (mikroalbuminuri). Særlig hos disse vil anbefalingene være meget fornuftige. Altså, for å skåne særlig disse gruppene, har en disse anbefalingene. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Hvordan få sensor med type 2? SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 2 med insulinbehandling og tenker å gå over til systemet med målebrikke på armen. Har diskutert med fastlegen, men han mener det tilbudet ikke gjelder ved diabetes type 2. Det kan ikke stemme, da jeg har en bekjent som bruker denne brikken. Kan dere hjelpe meg? Hilsen en som ønsker sensor

62 Diabetes 3/2021

SVAR: Det er slik at det er flest med diabetes type 1 som får sensor (CGM). Men det skal være mulighet for vurdering når du har diabetes type 2 og bruker både langtids- og korttidsinsulin. Da blir behandlingen veldig lik som ved diabetes type 1, og behovet for å måle blodsukker er større enn det vil være ved kun tablettbehandling. Så det er behovet ditt som er avgjørende for om du kan få slikt utstyr. Men for å bli vurdert for å få sensor, må

fastlegen henvise deg til spesialisthelsetjenesten og diabetespoliklinikk. Det er diabeteslegen der som avgjør om du kan få tildelt dette utstyret. Lykke til! Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Christine Toft Klinisk ernærings fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Sykepleier Diabeteslinjen

Magnus Heum Karlsen Sykepleier Diabeteslinjen

Diabetes type 2 og arv? SPØRSMÅL: Hei! Jeg er en mann på 58 år som fikk påvist diabetes type 2 for ca. fire år siden. Mener å ha lest at det er omtrent 40 prosent arvelig hvis en av foreldrene har diabetes type 2 og helt opp mot 80 prosent hvis begge foreldrene har. Hva bør en informere sine barn om uten å skremme dem? Det er vel sannsynlig at riktig kosthold og fysisk aktivitet kan påvirke om en får diabetes type 2 eller utsette når diabetes type 2 slår ut. Hilsen bekymret for arvelighet SVAR: Risikoen dine barn har for å utvikle diabetes type 2, utgjøres av arv (genetikk) og miljø. I utgangspunktet kan du ikke gjøre noe med den arvelige faktoren. Da er det de ytre faktorene som står igjen i form av kost og fysisk aktivitet. Det viktigste er jo å

unngå overvekt og å være fysisk aktiv. Jeg skjønner at du tar dette alvorlig, og det virker som du oppnår gode resultater. Man kan tallfeste risiko for å utvikle diabetes på gruppenivå. Individuell risiko er imidlertid noe helt annet. Det som stemmer for hele gruppen, stemmer ikke nødvendigvis for hvert enkelt av dine barn. Det kan fort være et element av flaks eller uflaks som man ikke kan forutsi. Mitt råd er derfor at du kan anbefale barna et sunt levesett, slik du sikkert allerede har gjort. En annen sak er om de hører på deg. Hvis de følger rådene dine, kan de være trygge på at deres individuelle risiko er så lav som mulig. I praksis betyr det at de ikke får diabetes eller at de får det sent i livet. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

VENNENE MINE FORSTÅR IKKE SPØRSMÅL: Vennene mine viser lite forståelse for diabetesen min, og den blir aldri tatt hensyn til når vi gjør ting sammen. De oppfører seg som om jeg overdriver for å få oppmerksomhet, men det gjør jeg ikke. Hva kan jeg gjøre? Hilsen jente, 14 år SVAR: Hei! Så leit å høre at vennene dine ikke viser hensyn til deg og diabetesen. Det kan være at de oppfører seg sånn, rett og slett fordi de ikke forstår eller vet så mye om sykdommen. En ting du kan forsøke, er å snakke med dem og forklare litt om hvordan sykdommen fungerer, og hvorfor det er viktig at den blir tatt hensyn til. Jeg skjønner at dette er en vanskelig og kjip situasjon, men dersom du får snakket litt med dem, er jeg sikker på at de får større forståelse. Og de vil nok helt sikkert heller være sammen med deg enn at du ikke kan bli med fordi du må tenke litt ekstra på diabetesen. Det er en utfordring å være ungdom, og spesielt på ungdomsskolen, da alle er i en alder hvor man forsøker å finne seg selv og er opptatt av å ikke skille seg for mye ut. Jeg håper at du klarer å hjelpe vennene dine til å forstå behovene og diabetesen din. Lykke til!

Hilsen Emilie, Ungdiabetes nasjonalt Diabetes 3/2021 63

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Kostholdsråd for slank type 2-er? SPØRSMÅL: Jeg er en mann i slutten av 50-årene som fikk påvist diabetes type 2 for ca. fire år siden. Aktiv mosjonist. Da diabetes ble påvist, hadde jeg gått ned fra 83 til ca. 75 kilo. Jeg leste meg da opp på hva jeg burde spise og fulgte de rådene som ble beskrevet. Jeg fikk blodsukkeret under kontroll, men vekten min bare fortsatte nedover. Etter et drøyt halvår var jeg nede i 66–67 kg. Da fant spesialistene ut at jeg fikk i meg for lite næring, fett og kalorier. Jeg spiste nok i volum, men hadde da et underskudd i forhold til forbrenning. Etter dette la jeg om kostholdet, og vekten har nå gått opp igjen til 75 kg. Jeg har lett etter artikler for ikke-overvektige som har fått diabetes type 2, men det er ikke lett å finne. De fleste artiklene er innom at det er viktig å gå ned i vekt. Jeg savner litt fokus på at det er en del ikke-overvektige (mener å ha lest ca. 30 prosent) som har diabetes type 2. Hvis en for eksempel leser matartiklene, har de aller fleste fokus på at en bør redusere fett og kalorier. Det er jo riktig for de fleste, men altså ikke for alle. Hva er rådene for ikke-overvektige som har fått diabetes type 2? Hilsen normalvektig type 2-er

64 Diabetes 3/2021

SVAR: Du har nok rett i din observasjon, at det nok som oftest er fokus på de som er overvektige med diabetes type 2, da disse helt klart er en overrepresentert gruppe. Men det betyr jo helt klart ikke at du ikke kan være normalvektig og ha samme diagnose. Rådene vil imidlertid være nokså like. Hovedessensen i rådene går på mengde karbohydrat i måltider (gjerne moderat karbohydratredusert og bruk av grove karbohydrater), samt sammensetningen av måltidene – at de alltid bør inneholde fett og protein, og ikke bare karbohydrater alene. Om undervekt er en utfordring, er det ingenting i veien for å spise flere måltider for å få i seg nok energi, eller ha høyere fettinntak (som er det mest energitette næringsstoffet vi har) – men da fett av det riktige slaget. Kostrådene ved diabetes nevner også dette med fett. De anbefaler magre meieriprodukter og magre kjøttprodukter. Bakgrunnen for dette er dog ikke å minimere total mengde fett i kostholdet, og sånn sett få et lavere kaloriinntak. Men fettet vi får fra disse kildene (meieriprodukter og kjøtt), er av det usunne, mettede slaget, som alle – også de med diabetes og de med normal vekt – bør redusere inntaket av. Bakgrunnen for dette er at et høyt

inntak av mettet fett kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dette gjelder spesielt for deg med diabetes, da vi vet at med en diabetesdiagnose er det i seg selv noe økt risiko for å på sikt utvikle hjerte- og karsykdom. Samtidig sier kostrådene at man bør bruke matoljer, flytende margarin og nøtter i kostholdet. Dette er fete, kaloririke matvarer – men med fett av det sunne, umettede slaget. Du kan altså spise i tråd med kostrådene beregnet på dem med diabetes type 2 og likevel unngå vektnedgang, ved å inkludere flere mindre/mellomstore måltider og godt med matvarer som inneholder sunt fett, protein og grove karbohydrater. Som nevnt er nøtter, matoljer og flytende margarin kilde til sunt fett, i tillegg til bl.a. avokado, fet fisk som laks/ørret, majones, pesto, hummus og remulade (alle tre sistnevnte inneholder fett fra planteoljer, som da gir sunt fett). Vennlig hilsen Christine Toft

Hvordan behandler jeg blodsukkeret når jeg står på Prednisolon? SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 1 og bruker 20E Tresiba om morgenen, og 30–60E NovoRapid pr. dag, avhengig av inntak av karbohydrater. Bruker sensor FreeStyle Libre 2 og appen FreeStyle Libre Link. Baserer antall enheter insulin før måltider på forventet inntak av karbohydrater. Regulerer for høyt blodsukkernivå ved å øke insulinmengden, og for lavt blodsukkernivå ved å øke karbohydratmengden, alt basert på erfaring. Ble i dag diagnostisert med artrose/slitasje og betennelse i en hånd, og fikk forskrevet en fireukers kur med Prednisolon 5 mg. Skal inntas hver morgen: første to uker 3 tabletter, tredje uke 2 tabletter og fjerde uke 1 tablett

pr. dag. Som kjent gir Prednisolon ofte høyere blodglukosenivå, og mitt spørsmål er: Siden jeg ikke kan beregne økt inntak av karbohydrater og ikke har noen erfaring med hva Prednisolon fører til av høyere glukosenivå, eller hvor mye jeg bør øke insulindosen, hvordan kan jeg da på beste måte løse denne problemstillingen? Hilsen usikker Prednisolon-bruker SVAR: Du har helt rett i at Prednisolon øker insulinbehovet, men det varierer fra person til person. En tommelfingerregel er at du må være forberedt på å øke insulindosen fra ca.

dagen etter at du begynner med Prednisolon. Økningen kan etter hvert bli ca. 30 prosent, og du bør vanligvis øke måltidsdosen mest. Men du må bruke FreeStyle Libre 2 aktivt for å finne rett insulindose. Når du trapper ned Prednisolon-dosen, er det viktig at du trapper ned insulindosen også, for å unngå å få følinger. Du skal bare bruke Prednisolon en kort periode, så det pleier å gå greit, men du må være forberedt på at blodsukkerreguleringen i denne korte perioden kanskje ikke er så bra som vanlig, på tross av justeringer i insulindoseringen. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Diabetes 3/2021 65

Den psykologiske siden

Erfaringer fra samtaler på Diabeteslinjen

Randi Abrahamsen Privatpraktiserende spesialist i klinisk psykologi, Kristiansand. Veileder i Diabeteslinjens andrelinje.

Da jeg begynte å arbeide som psykolog ved barneavdeling på sykehuset, hadde jeg liten eller ingen kunnskap om diabetes. Læringskurven ble bratt. Jeg forsto raskt at dette også var en sykdom som innebærer store psykologiske utfordringer både for den som har diabetes og for familien rundt. For egen del er jeg ikke i tvil om hvor jeg har hentet hovedtyngden av kunnskapen min. Det er gjennom samtaler med personer som har diabetes, eller som lever tett sammen med noen som har det. Mye kunnskap er ervervet gjennom direkte arbeid med pasienter. Jeg har truffet mennesker det har vært lett å hjelpe, men også mange med store emosjonelle utfordringer knyttet til de daglige behandlingstiltak som diabetes krever. Mange har i tillegg en diagnostisert psykisk lidelse med ulik alvorlighetsgrad. Arbeidet mitt i Diabeteslinjen har kanskje vært den største kunnskapsbasen min. Gjennom en årrekke har mennesker som lever med diabetes, tatt kontakt med linjen og delt sine erfaringer, bekymringer, fortvilelser, gleder, sorger og utfordringer. EKSEMPLER PÅ TEMAER SOM GÅR IGJEN Spørsmål angående «diabetes slitenhet» dukker ofte opp. Mange tar kontakt fordi de opplever en spesiell type slitenhet som ødelegger livsgleden. Kreftene strekker ikke lenger til. Inntrykket mitt er at de ofte stiller spesielt store krav til seg selv. Det er vanskelig å skille mellom fysiske endringer som kan dukke opp etter et langt liv med diabetes, og de mentale belastningene som de daglige behandlingstiltakene medfører. Men totalbelastningen oppleves alltid som stor. Grunnen til at de kontakter Diabeteslinjen, er at de ikke får gehør og aksept i forhold til de plagene de beskriver. Så lenge det ikke er påvist senkomplikasjoner, er det vanskelig å diskutere behovet for en reduksjon av den totale mengden daglige krav som den enkelte har. I tillegg kommer ofte følelsen av at «alle andre klarer det». Kan det være sånn at de man treffer på kurs, likepersoner eller tillitsvalgte framstår som «de vellykkede, de som mestrer»? Dette har jeg ikke belegg for å hevde, men av og til kan jeg få en følelse av at det ikke er de som stre-

66 Diabetes 3/2021

ver mest som står i front. Jeg kan imidlertid trøste dem som føler det slik, med at de ikke står alene. Det kommer også henvendelser fra de «medisinsk perfekte pasientene», de med lav HbA1c. Men lav HbA1c er ikke et mål på opplevd god livskvalitet. Erfaringen min er at det er mange som sliter mentalt, og som faktisk opplever redusert livskvalitet. De beskriver store psykologiske utfordringer. Hva som oppleves som mentalt belastende, kan variere. I realiteten er HbA1c en rettesnor for i hvilken retning du skal bevege deg for å oppnå best mulig helse, men både HbA1c og blodsukkerverdier blir oppfattet som karakterer på hvorvidt du lykkes eller ikke. Mange blir påvirket av «tallenes magi», og tallverdiene fører til dårlig samvittighet og en opplevelse av å mislykkes. De blir en kontinuerlig tilbakemelding på om man lykkes eller ikke. Flere har gitt uttrykk for at diabetes som fysisk sykdom ikke er den største belastningen. De mentale belastninger som sykdommen medfører, er den største utfordringen. Enkelte har fortalt at de ikke opplever diabetes som en fysisk sykdom, men som en mental sykdom. Blant disse finner vi de som utvikler en invalidiserende følingsangst og de som har angst for høye blodsukkerverdier og utvikling av senkomplikasjoner. Andre føler seg som kasteballer i behandlingssystemet. Dette gjelder spesielt de som har diabetes og en psykisk lidelse. Mange har kontakt med både somatisk og psykisk helsevern. Manglende kompetanse på diabetes i psykisk helsevern oppleves som slitsomt. Det samme gjør manglende kunnskap om psykisk helse hos medisinsk personell. Store psykiske helseplager gir større utfordringer når det gjelder evnen til å gjennomføre de daglige behandlingstiltakene. Vi har alle en fysisk og en psykisk helse i tillegg til et sosialt liv. Mentale belastninger påvirker den fysiske helsen vår, og fysisk helse påvirker den mentale helsen. Et helhetlig behandlingstilbud er nødvendig. Det viktigste er kanskje å være medmenneske med interesse for hvordan den enkelte faktisk opplever sitt eget liv – både den fysiske og psykiske helsen. Mennesker i alle aldre tar kontakt med Diabeteslinjen, kvinner og menn. Også helsepersonell ringer og ber om

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Arbeidet mitt i Diabeteslinjen har kanskje vært den største kunnskapsbasen min

Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer

råd. Hver telefonsamtale er en egen og unik historie. Men felles for alle som tar kontakt, er at de har utfordringer i livet i tillegg til å ha diabetes, eller utfordringer direkte knyttet til diabetes.

post@diabetes.no

DILEMMAER JEG MØTER Diabeteslinjen er en rådgivende telefontjeneste, ikke et behandlingstilbud. Målet er å være en veiviser, ikke behandler. Likevel kan det, enkelte ganger, være vanskelig å skille ren rådgivning fra en samtale som også er terapeutisk. Fordelen med å snakke sammen på telefon er at anonymitet ivaretas. Da er det lettere å formidle det som er vanskelig. Det betyr at jeg av og til får innsikt i problemer som krever tiltak. Et av dilemmaene mine er at behandlingsmulighetene er ulike i vårt langstrakte land. Psykologisk hjelp er mangelvare, og reiseavstand til behandlingssteder kan være lang. Mentale helseplager kan være et hinder for god diabetesoppfølging. Andre kan mestre diabetesbehandlingen godt, men likevel ha behov for psykologisk hjelp. Jeg føler mange ganger at jeg kommer til kort. FASTLEGEN ER ET VIKTIG HOLDEPUNKT Mitt råd i vanskelige situasjoner er at innringer selv tar kontakt med fastlegen for å få den helsehjelpen hun eller han har behov for. Av og til er det jeg som tar kontakt, dersom innringer ønsker dette. For meg handler det om etikk og ansvar. Jeg får innsikt i informasjon som det er umulig ikke å forholde seg til. Enkelte ganger kan jeg føle meg som en inntrenger når jeg tar kontakt med lokalt helsevesen. Det er de som gjerne kjenner den det gjelder. Andre ganger blir jeg en døråpner. KONKLUSJON Det jeg stadig blir minnet om i samtalene, er at livene våre ikke er like. Noen av oss rammes av mange utfordringer og belastninger, mens andre synes å slippe unna. Vi har også ulike forutsetninger for å takle både motgang og medgang, og vi har ulik tiltro til vår egen mestringsevne. Så derfor en stor takk til alle dere som har delt av deres kunnskap og livserfaringer.

eller e-postadresse.

23 05 18 00

diabetes.no

Miriam skiver på Trustpilot:

Kjølesokken LINDRER BURNING FEET,

"Er veldig fornøyd med de nye kjølesokkene mine - nå er sommeren reddet!"

Kjøpes på: https://atease.no/

VARME, HOVNE OG RASTLØSE BEN.

E-post: post@atease.no

Diabetes 3/2021 67

Fri penn Kristin Bergitte Hauge

Livet med diabetes #3

ange snakker om livet før og etter diabetes. kom dessverre ikke som en stor overraskelse. Jeg hadde Et slikt skille eksisterer ikke for meg. Det diabetes type 1 i et tidlig stadium. Insulinproduksjonen lå har alltid vært meg og diabetesen. I ulike fortsatt innenfor normalområdet, men nivået av antistoffer mot insulin var skyhøyt. former, riktig nok. Det startet med min far, da han var 25 og jeg ett år. Han Det føltes urettferdig, men jeg gikk ikke i kjelleren særbegynte å hangle. Vekten raste nedover, han tørstet og fikk lig lenge. Det hjalp jo ingenting. Dessuten hadde jeg en tåkesyn. Pusten luktet aceton. Til slutt var han så dårlig at fordel. Jeg visste hva det gikk i. Tanken på at jeg kanskje ikke kunne få flere barn, var det bar rett til sykehus i ambulanse. Å få diabetes i 1973 var ingen spøk. Prognosene for et det som plaget meg mest. Jeg var uten søsken til jeg var 15 langt og godt liv var ikke så gode. Hverdagen med diabe- år. Barndommen som enebarn gjorde at jeg ønsket meg tes var preget av rutiner og begrensen stor familie. Men bekymrinninger. Mat måtte veies, og måltider gen min var grunnløs. Jeg fikk spises til faste tider. Ikke var det etter hvert fire barn. En del ekstra mange kulinariske utskeielser heller. Livet med diabetes er en oppfølging var det, men både graNår vi skulle på besøk, hadde min viditeter og fødsler forløp ganske ensom og avansert far med seg en pose med vannbaknormalt. Diabetesen var ikke balansekunst. For oss noen hindring likevel. kels. som driver med den Diabetesbehandlingen besto av Men det skulle komme mer. to daglige injeksjoner med svineinMitt fjerde barn førte familieslags, hjelper det bittelitt sulin. Morgendosen i låret satte han tradisjonen videre. Datteren min å støtte seg til noen som selv, mens min mor satte ettermidnærmet seg tre år da jeg merket vet hva det går i. dagsdosen i armen. Sprøyten var i at bleiene hennes var veldig våte. glass og måtte steriliseres ved Så kom tørsten. Jeg målte koking. Nålen var lang og tykk. blodsukkeret under frokosten Å måle blodsukkeret hjemme var med bange anelser. Det ble ingen ikke mulig. Hjelpemiddelet min far hadde var urinsticks, jobb eller barnehage den dagen. som målte sukkerinnholdet i urinen. Dårlig blodsukkerDe siste sju årene har vi vært tre generasjoner med diakontroll førte til flere opphold på sykehus. Infeksjoner betes i min familie. Jeg pleier å si at vi er et godt eksempel utviklet seg til syreforgiftning. Noen ganger måtte vi tilkalle på mer eller mindre tilfeldig opphopning av dårlige gener ambulanse fordi min far fikk insulinsjokk. Ingen hadde og uflaks. Til sammen har vi rundt 80 år med diabeteserfortalt oss om hverken syreforgiftning eller følinger. Da ble faring. To bruker penn, én bruker pumpe. Alle har vi det læring gjennom tøffe erfaringer, og det rammet hele samme type sensor, og når vi møtes, blir det gjerne en del familien vår. piping. Da ler vi av galskapen. Min far er forbildet mitt. Det har ikke vært enkelt til I løpet av oppveksten min skjedde det mye positivt på diabetesfronten. Min far fikk blodsukkermålingsapparat tider, men han har vist meg at det er mulig å bevare helsen og insulinpenn. Det var en ny verden. De moderne og leve et langt og godt liv med diabetes. Jeg håper at datbehandlingshjelpemidlene ga mer fleksibilitet med målti- teren min på samme måte kan finne trøst og hjelp i at hun der og mat, og mye jevnere blodsukker. har en mamma – og også en morfar – med diabetes. Men diabetesen var der likevel. Og historien skulle fortDet er en klisjé, men likevel sant: Felles skjebne er felles sette. trøst. Livet med diabetes er en ensom og avansert balanseJeg var 26 år og gravid med mitt første barn da jeg fikk konstatert svangerskapsdiabetes. Jeg kunne slutte med kunst. For oss som driver med den slags, hjelper det bitinsulin etter fødselen, men jeg følte på meg at noe måtte telitt å støtte seg til noen som vet hva det går i. være galt. Legen min henviste meg til utredning. Svaret

68 Diabetes 3/2021

KAN JEG HOPPE PÅ TRAMPOLINA?

Men kan jeg det når jeg har diAbetes tYpE 1?

Jeg vil også hoppe på trampolina!

PiIp piIp

Klart du kan! Vi må bare sJekKe blodsukKerEt først. Alt i orden! da gJør vi oss klare.

KLIK

PiIp Nå er jeg hoppende glad!

0121 :: sandnes-media.no

Yes! GrønN pil!

SE TEGNEFILMEN PÅ DIABETES.NO Diabetes 3/2021 69

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

SNAPCHAT: Den nasjonale Snapchat-en ble brukt blant annet til å dele fra hverdager med diabetes.

DIGITALE EVENTS FOR UNGE Hvordan er det å være ung med diabetes? Hva må man tenke på om man vil være fysisk aktiv med diabetes? Har egentlig diabetes noe å si for hvilken prevensjon man bør velge? Og hva med korona og diabetes?

70 Diabetes 3/2021

isse og mange andre spørsmål har Ungdiabetes gitt svar på og diskutert i sine digitale events våren 2021. Ungdiabetes Viken, Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, Trøndelag og Nordland gjennomførte hvert sitt digitale event, med Ungdiabetes nasjonalt som digitalt vertskap. Til sammen nesten 100 unge meldte seg på – de fleste av dem på flere av eventene, slik at det i alt var

nesten 250 påmeldte. Alle lengter etter å møtes fysisk, og for ungdom er dette kanskje et ekstra stort savn. Ungdiabetes sine digitale møteplasser knytter bånd på tvers av hele Norge, og de gir mulighet til å delta for mange flere enn på fysiske arrangementer. Styrene i alle fylkene som gjennomførte events, stilte også opp på den nasjonale Snapchat-en og delte fra sin hverdag, som ledd i markedsføringen.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 11. august Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

DIGITALT: På grunn av koronapandemien, var årets Diabetesforum digitalt. Her leder generalsekretær Bjørnar Allgot paneldebatt i studio. Videre fra venstre står Anne-Marie Aas, Knut Dahl-Jørgensen og Trond Geir Jenssen

Digital fag- og forskningskonferanse for helsepersonell På grunn av koronapandemien ble Diabetesforum for første gang arrangert digitalt. Rundt 480 deltakere, forelesere inkludert, deltok. TEKST SVEN GROTDAL

iabetesforum er Diabetesforbundets største og viktigste arena for faglig oppdatering av helsepersonell som jobber med diabetes. Konferansen består av to deler: Fagforum for ulike grupper helsepersonell, og Forskningsforum hvor det siste innen forskning på diabetes ble presentert. Begrunnelsen for det omfattende arrangementet er like selvfølgelig som klar: Jo bedre og nyere kunnskap helsepersonell har, jo bedre rustet er de for en best mulig behandling og oppfølging av personer som har diabetes. 435 meldte seg på den digitale utgaven av

Diabetesforum 27.–29. april, i tillegg til drøyt halvparten av de nesten 100 foredragsholderne. Tolv av de sistnevnte var for øvrig internasjonale.

HØYEST DELTAKELSE BLANT SYKEPLEIERE OG LEGER Knappe 40 prosent av deltakerne var sykepleiere, og rundt 25 prosent var leger og forskere. De siste 35 prosentene fordelte seg på blant annet apotekansatte, klinisk ernæringsfysiologer, fotterapeuter, ortopediingeniører, bioingeniører, tannleger, psykologer og helsefagarbeidere. Spennet i temaer og fagområder på den tre dager lange konferansen var deretter, i vekslinger mellom plenum og parallelle sesjoner. – Spenningen var stor da vi ble tvunget til å gjennomføre konferansen digitalt, men det fungerte overraskende bra. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra både deltakere og forelesere, forteller en fornøyd

Heidi T. Henriksen, som er prosjektansvarlig for konferansen. ÅPNER NYE DØRER Konferansen skal nå evalueres. Ett av spørsmålene til deltakerne, er om gjennomføringsformen har noe å si for om man melder seg på eller ikke. Erfaringer fra en nylig gjennomført webinarserie for helsepersonell på fylkesnivå tyder på at den digitale varianten åpner nye dører. – To tredeler av de som har svart på evalueringen av webinarserien, hadde ikke vært med på tilsvarende kursing hos oss tidligere. Dette er helt klart noe vi skal ha med oss når vi planlegger veien videre, uavhengig av hvordan pandemien utvikler seg. Samtidig er det klart at vi ikke kan gå helt bort fra fysiske møteplasser. Et viktig aspekt med fagkonferanser som Diabetesforum er også nettverksbygging, sier Heidi T. Henriksen, som sammen med landets fremste eksperter innen fagområdet diabetes står for planleggingen. Diabetes 3/2021 71

NRK: Bjørnar Allgot tok et oppgjør med matvarebransjens markedsføring mot barn, på NRK ytring. HEDRET I 2019: Cecilie Roksvåg (i midten) var én av de fem tillitsvalgte som mottok hverdagsheltprisen for sin frivillige innsats i Diabetesforbundet i 2019. F.v: Even Strand, Rita Halvorsen, Cecilie Roksvåg, Kirsti Pedersen og Torhild Ro Tobiassen. Foto: Kristin Øygard

Cecilie Roksvåg innstilt som ny forbundsleder Følger landsmøtet i oktober valgkomiteens innstilling, blir Cecilie Roksvåg fra Kristiansund ny forbundsleder i Diabetesforbundet. TEKST SVEN GROTDAL

Valgkomiteen har et stykke igjen før forslaget deres til hele neste sentralstyre er på plass, men lederkandidaten er altså klar. – Vi har sett etter kinderegg, og vi har funnet ett, sier valgkomiteens leder, Nina Skille, om kandidaten til å ta over forbundsledervervet etter Sverre Ur. SAMSTEMT VALGKOMITÉ – Cecilie er kreativ og innovativ, tilføyer Nina Skille, på vegne av en samstemt valgkomité, som ellers består av Morten Sandmo og Dagfinn Østbye. Cecilie Benedikte Waagan Roksvåg fra Frei i Kristiansund er 48 år gammel. Innenfor 72 Diabetes 3/2021

Diabetesforbundet må hun kunne regnes som en veteran. Hun har 20 års erfaring fra å lede lokallaget i Kristiansund og omegn, hun har vært fylkesleder i Møre og Romsdal, og hun bygde opp og har arrangert Diabetesforum for helsepersonell i fylket. Hun har selv MODY, og har også tre jenter med denne genetiske varianten av diabetes, i likhet med sin mor og mormor. HVERDAGSHELT I 2019 ble hun en av fem «hverdagshelter» på Diabeteskonferansen, med denne begrunnelsen fra juryen: «Cecilie har et stort hjerte for unge med

diabetes, og er pådriver for å skape tilbud til denne gruppa i sitt nærområde. Cecilie er kanskje spesielt viktig for kriteriet vårt for Hverdagshelt-prisen med å skape samarbeid på tvers av lag og organisasjonsledd. Cecilie er også en pådriver for samarbeid på tvers av både andre lokallag i sitt fylke, men også andre aktører som bidrar i diabetesarbeidet. Hun har for eksempel fått til et Stiftelsen DAM (tidligere Extra)-finansiert prosjekt for ny helhetlig pasientsentrert tjenestemodell for pasienter med diabetes type 2 i samarbeid med Helseinnovasjonssenteret i hjemkommunen.»

Fra forbundslederen Sverre Ur

Livet etter pandemien

BIDRAR TIL FORSKNING: Diabetesforbundets forskningsfond gir hvert år støtte til forskning på diabetes.

Forskningsstøtte til 16 prosjekter 16 ulike pilot- og forskningsprosjekter har fått støtte fra Diabetesforbundets forskningsfond. TEKST TORIL HAUGEN

Hvert år deler Diabetesforbundet ut inntil to millioner kroner til eksterne forskningsprosjekter gjennom søknader til Diabetesforbundets forskningsfond. I år ble 16 av de 25 prosjektene som søkte om støtte, tildelt midler. Spennet er stort, fra miljøgifter og diabetes type 2 til presisjonsmedisin. – Med mange sterke forskningssøknader er vårt håp at prosjektene blir utbytterike for alle med diabetes, sier organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen i Diabetesforbundet. Tildelingskomiteen består av fagpersoner oppnevnt av Diabetesforbundets medisinske fagråd, i tillegg til forbundsleder: professor Trond Geir Jenssen, professor Marjolein Memelink Iversen, professor Svein Olav Kolset, professor Kåre I. Birkeland, professor Rolf Jorde, professor Lene Frost Andersen, professor Jørn V. Sagen, professor Dag Erik Undlien, forsker Line Wisting og generalsekretær Bjørnar Allgot.

et store diskusjonstemaet i samfunnet er fortsatt koronasituasjonen med vaksinestrategier og stadig nye utbrudd, i skrivende stund det siste i Hammerfest. Smittevern er fortsatt viktig – spesielt for oss som er i faresonen ved sykdom. De fleste av oss har fått mRNA-vaksine fra Pfizer, som gir ingen eller ubetydelige bivirkninger. Noen har fått den tradisjonelle typen vaksine fra Astra Zeneca, som gir en del bivirkninger, og som dessverre har hatt noen få dødelige utfall. Vi satser på at de fleste i Norge vil være ferdig vaksinert i løpet av høstparten. Derfor har vi bestemt at landsmøtet vårt blir en kombinasjonsløsning hvor lokal- og fylkeslag kan samles og delta på det digitale stormøtet i fellesskap. Dette er det beste vi kan planlegge for i disse tider, hvor fremtiden fortsatt er noe usikker med hensyn til nye virusvarianter og smitteutbrudd. Det som blir interessant å følge med på i tiden fremover, etter at pandemibølgen har lagt seg, er våre levevaner med forholdsregler og hvordan arbeidslivet blir. Kommer vi til å håndhilse igjen på samme måte som før? Delvis oppmøte og delvis hjemmekontor kan være en løsning. Hjemmekontor er jo vel så effektivt i mange tilfeller, og det sparer folk Kommer vi til å for reisetid og transportkostnader. håndhilse igjen på Kanskje kan man også redusere samme måte som før? kontorplasser. Digitaliseringen er på plass allerede; dette var nok det største hinderet for en slik samfunnsendring som bidrar til mer bærekraftige og varige levemåter. For oss i Diabetesforbundet vil det nok også bli varige endringer i måten vi jobber på. Vi kan for eksempel møtes fysisk av og til, mens resten av kommunikasjon og samvær vil foregå digitalt. Spesielt dette med undervisning fra spesialister og andre vil kunne foregå på Zoom, gjerne med lokale grupper samlet på ulike steder for diskusjoner i etterkant av møtet. Vi ser også for oss at mindre grupper som ønsker hjelp til sin behandling, skal kunne få dette fra spesialister på digitale media. Da kan både behandler og brukere sitte hvor som helst i landet. De tilbud vi har i dag vil fortsatt eksistere mange år fremover, men trenden i tiden vil nok ta oss i en mer digital retning. Da vil jeg ønske dere alle en riktig god sommer!

LES MER OM TILDELINGEN PÅ DIABETES.NO Diabetes 3/2021 73

MEDIEBILDET

Helsekrise i kjølvannet av

KRONIKK: I en kronikk i Dagsavisen advarte Diabetesforbundet mot konsekvensene av pandemien.

Opplærings- og behandlingstilbud er satt på vent. Vi har blitt tyngre og mindre fysisk aktive. Det kreves en politisk helomvending for å unngå en helsekrise etter korona. TEKST TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

«Advarer mot konsekvensene av pandemien: – Vi styrer mot en helsekrise», var tittelen da Dagsavisen satte søkelys på folkehelsepolitikk. Sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen og Rådet for psykisk helse advarte Diabetesforbundet om konsekvensene av regjerningens politikk, som vi mener vil gi negative utslag på folkehelsen. Kutt i avgifter på sukker og alkohol og manglende oppfølging av stortingsvedtaket om minimum én time daglig fysisk aktivitet i skolen, er eksempler på dette. Dette skjer 74 Diabetes 3/2021

BEKYMRET: I Aftenposten uttrykte Bjørnar Allgot bekymring for at opplæringstilbud er satt på vent.

midt i en pandemi der gjennomsnittsvekten har økt og aktivitetsnivået i befolkningen har gått ned. I tillegg ser vi at forskjellene i helse øker. – Koronapandemien har synligjort at vi er et land med dramatiske forskjeller i livssjanser, økonomi og helse, konstaterte generalsekretær Bjørnar Allgot. Organisasjonene oppfordret regjeringen til en snuoperasjon og å innføre enkle folkehelsetiltak – som avgifter, lover og tilrettelegging for billigere frukt og grønnsaker, mer fysisk aktivitet og mindre tobakk- og alkoholbruk.

OPPLÆRING OG BEHANDLING PÅ VENT Da helsevesenet måtte rigges for en pandemi, gikk det på bekostning av eksisterende tilbud og tjenester for mange pasientgrupper. Aftenposten skrev i en artikkel 1. mai om hvordan koronapandemien har påvirket personer med kroniske sykdommer, deriblant diabetes. Opplæringstilbud og kurs er blitt

satt på vent mange steder i landet, og generalsekretær Bjørnar Allgot uttrykte bekymring for at mange ikke får nødvendig opplæring og dermed ikke blir i stand til å gjennomføre god egenbehandling, noe som er helt avgjørende når du har diabetes. I tillegg pekte han på konsekvensene av å være i en risikogruppe der mange har levd i ensomhet og isolasjon. Diabetesforbundet er i gang med å kartlegge hvordan pandemien har påvirket personer med diabetes gjennom en spørreundersøkelse på nett og telefon. – Vi frykter at situasjonen har blitt verre for våre medlemmer, uttalte Allgot til Aftenposten.

OPPFORDRET TIL TÅLMODIGHET Etter å ha tilbragt måneder innendørs og med få muligheter til sosial omgang med andre, var det mange som benyttet det fine vårværet til å samles utendørs. Enkelte steder ble det rapportert om store fester i parker, der smittevernreglene ikke ble overholdt. Dette skjedde på et tidspunkt da det fremdeles var

pandemien

VÆR TÅLMODIGE: Diabetesforbundet oppfordret til å huske smittevernreglene.

relativt mye smitte i samfunnet og mange ikke var vaksinert. I NRK Radio og på nrk.no oppfordret Diabetesforbundet, sammen med Norsk Revmatikerforbund og LHL, folk til å være solidariske og overholde smitteverntiltakene. – Vi skjønner veldig godt at folk er lei restriksjoner og vil være sammen med andre, men vi håper at folk kan være tålmodige litt til. De fleste med diabetes under 60 år har ennå ikke fått vaksine, og jeg er veldig bekymret for at de skal få korona. Det er like farlig nå som før, sa generalsekretær Bjørnar Allgot til NRK. BEKYMRET FOR MANGELFULL TYPE 2-OPPFØLGING Oppfølgingen av personer med diabetes type 2 har vært en viktig sak for Diabetesforbundet lenge. Til tv2.no fortalte Bettina Søby Andersen om sin opplevelse av å bli overlatt til seg selv da hun fikk diagnosen. «Ta disse pillene og gå ned i vekt», var beskjeden hun fikk fra fastlegen sin. Dessverre hører vi altfor mange lignende historier,

MANGLENDE OPPFØLGING: Mangelfull oppfølging av de med diabetes type 2 var tema på tv2.no.

og et viktig mål for Diabetesforbundet er å øke kunnskapen om diabetes blant helsepersonell og bedre oppfølging og behandling. Dette er spesielt viktig når vi vet at flere får diabetes type 2 i ung alder. – Vi ser en økning blant yngre pasienter som må leve med denne sykdommen mye lengre enn pasienter som får påvist diabetes i sen alder. Da er det ekstremt viktig at kvaliteten på arbeidet er bra, sa generalsekretær Bjørnar Allgot til TV 2. Han pekte også på at i tillegg til å koste samfunnet ressurser, kan manglende oppfølging av diabetes type 2 bli skjebnesvangert for den enkelte. – Det er over tid at de merker at den har vært for dårlig. I verste fall kan det føre til fotamputasjon eller blindhet. Situasjonen er alvorlig, uttalte han i saken. 100 ÅR MED INSULIN – HVA ER STATUS FOR DIABETES? Her i Norge sa vi gjerne at diabetes var en sikker død. I mange deler av verden er diabetes fortsatt en dødsdom. Halvparten av de

som har behov for insulin i verden får enten ikke tak i det, eller har ikke råd til å betale for det. 20. april gjorde Studio 2 i NRK P2 opp en statusrapport for diabetes 100 år etter oppdagelsen av insulinet, med generalsekretær Bjørnar Allgot som gjest. – Vi må gjøre noe med prismekanismene for insulin. Det er ingen grunn til at det skal være så høye priser. Det har ikke plutselig blitt veldig dyrt å produsere insulin, sa Allgot om de enorme forskjellene i tilgangen til insulin. I tillegg til litt god gammeldags folkeopplysning om diabetes generelt, samt en innføring i forskjellene på de to typene, snakket Allgot om utviklingen innen diabetesbehandlingen og forskning. På spørsmålet om vi kan se for oss en fremtid uten å måtte behandle diabetes med insulin, svarte generalsekretæren følgende: – Jeg håper det. Jeg skulle ønske jeg kunne svare ja. Vi i Diabetesforbundet er veldig opptatt av å kunne låse gåten. Det ville vært en sensasjon og selvfølgelig det vi ønsker oss i fremtiden. Diabetes 3/2021 75

Diabetesforbundet påpeker:

Kall det diabetes, ikke sukkersyke Diabetes eller sukkersyke? Det første, mener Diabetesforbundet, som sender ut oppfordringer om å unngå ordet sukkersyke. Blant dem som er kontaktet de siste månedene, er Oslo universitetssykehus. TEKST SVEN GROTDAL

I mer enn ti år har Diabetesforbundet jobbet for å få bort bruken av sukkersyke-begrepet. Blant annet er en forklarende og anmodende tekst blitt sendt ut når Diabetesforbundet er blitt oppmerksom på at ordet «sukkersyke» brukes om diabetes. Blant dem som har mottatt teksten de siste månedene, er Oslo universitetssykehus (OUS), flere legemiddelprodusenter og Norsk Luftsportforbund. – OUS meldte til og med tilbake at den nasjonale koordinatoren for Felles nettløs-

ning i spesialisthelsetjenesten var informert om henvendelsen fra oss. Når nettredaktøren endret på nettsidene til OUS, endret hun også for flere andre sykehus, forteller en fornøyd Nina Rye, veileder på Diabeteslinjen. Dette er teksten som sendes ut på e-post: «Noen holder på det utdaterte og misvisende begrepet sukkersyke når de skriver om diabetes. Med denne henvendelsen har vi et ønske om å få endret på dette. Sukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunnskapen var langt mer begrenset enn i dag, og der oppfatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: «Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.» Nå vet vi mye bedre: Det grunnleggende problemet – med diabetes type 1, diabetes type 2 og den mer ukjente varianten LADA – er ikke for mye sukker, men for lite og/eller for lite virksomt insulin. Diabetes er ikke en sukkersykdom, men en kompleks hormonell mangelsykdom. For Diabetesforbundet er det viktig å formidle dette. Derfor setter vi stor pris på at sukkersyke-begrepet fases helt ut til fordel for

TAR GREP: Veileder Nina Rye på Diabeteslinjen, tar det videre når sukkersykebegrepet brukes.

det som også er den vitenskapelige fellesbetegnelsen på sykdommene som er relatert til bukspyttkjertelens insulinproduksjon: diabetes (egentlig diabetes mellitus).» – Det er heldigvis ikke så mange, men en gang i blant får vi henvendelser, fra tillitsvalgte og andre, om at sukkersyke-begrepet fortsatt brukes. Det er bare å melde fra, så tar vi det videre, oppfordrer Nina Rye. Har du fått med deg tilfeller av «sukkersyke»? Send beskjed på epost til nina.rye@diabetes.no

Tapte søksmål etter korona-avbestilling Diabetesforbundet Viken er dømt til å betale nærmere 150.000 kroner i avbestillingsgebyr, etter å ha blitt saksøkt av Hurdalsjøen Hotel og Konferansesenter. TEKST SVEN GROTDAL

27.–29. mars i fjor skulle Diabetesforbundet Viken ha en stor samling for barn med diabetes og deres familier ved idylliske Hurdalsjøen på Romerike. To dager før den 76 Diabetes 3/2021

nasjonale nedstengingen, 10. mars, avbestilte fylkeslaget arrangementet – som et «føre var», av hensyn til at personer med diabetes er i en risikogruppe for å bli alvorlig syk av covid-19. Hotellet sendte så en faktura i tråd med avtalen som er inngått, men denne bestrider Diabetesforbundet Viken på grunn av nettopp smittesituasjonen som brått oppsto. Hurdalsjøen Hotel og Konferansesenter svarte så med søksmål. Det er dette Diabetesforbundet Viken nå har tapt «fullt ut», som det heter i dommen i Drammen tingrett. Regningen lyder på

145.612 kroner i avbestillingsgebyr, med 41.442 kroner i saksomkostninger på toppen. Kommunikasjonssjef Turid G. Spilling i Diabetesforbundet reagerer slik: – Hurdalsjøen er det eneste hotellet som ikke har tatt hensyn til en avbestilling som er blitt gjort på grunn av koronasituasjonen. Vi har hatt en kunderelasjon til Hurdalsjøen i en årrekke, mange forbinder Diabetesforbundets sommerleirer med dette hotellet. Vi er derfor skuffet over hotellets håndtering av denne saken, men tar dommen til etterretning.

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk! Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

Nettkurs Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende. Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1 Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2 Nettkurs er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Diabetes 3/2021 77

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Bare digitale arrangementer Diabetesforbundet sier fortsatt nei til fysiske arrangementer. Nasjonale arrangementer blir digitale ut 2021, men det vil være en løpende vurdering av arrangementer lokalt.

Allgot. Avgjørelsen om å unngå fysiske, nasjonale arrangementer i regi av Diabetesforbundet også utover høsten, gjelder i utgangspunktet alle.

Diabetesforbundet har fått klare medisinske råd: Vi kan ikke samle

Samtidig åpnes det for løpende vurdering av arrangementer for

personer med førhøyet risiko så lenge vi har en koronapandemi. Ingen

enkelte grupper, inkludert Ungdiabetes. Også for nasjonale

er trygge før alle er trygge.

arrangementer for barn og foreldre blir det nå fokus på å finne

– Vi har nå innsett at vi må planlegge for digitale arrangementer ut 2021. Det er mye som er usikkert for tiden. Mutasjoner kommer og går og forstyrrer hva vi kan forutse. Vaksinasjonsgraden i befolkningen er usikker utover høsten, og vi har grunn til å tro at det blir nødvendig med smittevernhensyn, som for eksempel begrenset antall deltagere, avstand og munnbind i lang tid framover, sier generalsekretær Bjørnar

inspirerende, gode digitale arrangementer. Du finner oppdatert informasjon om arrangementer i ditt fylke på diabetes.no/tilbud-til-deg/fylkes-og-lokallag Som et ledd i digitaliseringen arrangerer Diabetesforbundet også flere kurs og webinarer. Informasjon om disse legges ut på diabetes.no/tilbud-til-deg/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkesog lokallag på telefon eller e-post.

Bodø og omegn Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

NORD Troms og Finnmark

Lødingen og omegn Midt-Troms

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

grete.pe@online.no

kjelljar@online.no

Narvik og omegn

Leder

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Hege K. Sørensen

Nordkapp

solbolle@hotmail.com

971 78 215

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Nesna, Lurøy og Træna

tf@diabetes.no

u-thom@infranord.no

Leder Raymond Lillevik. 470 22 104

Nord-Troms

ralil@kvn.no

Alta og omegn

Birger Johnsen. 959 71 496

Nord-Salten

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

birger.johnsen@nordtroms.net

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

ingvar.hauge@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

saritha@saritha.org

Balsfjord og Malangen

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

Meløy og omegn

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

britkirstias@gmail.com

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

eva.nyrum@hotmail.no

Sør-Varanger

reidunlovise@gmail.com

Guovdageainnu-Kautokeino

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

Rana

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

pekaglud@online.no

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

edelmarit@yahoo.no

Tromsø og omland

hai1973@live.no

Hammerfest og omegn

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470

Sandnessjøen og omegn

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982

slaatbraten@gmail.com

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

helge.emilsen@hotmail.com

Sør-Helgeland

Nordland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910

ritaha59@online.no

johnny.snapa@gmail.com

Lyngen og Storfjord

Leder

Vefsn og omegn

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

Johnny Snapa

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

tnilsen9@gmail.com

926 55 910

kjelteig@online.no

nordland@diabetes.no

78 Diabetes 3/2021

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Vesterålen

Flora og Bremanger

Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no

Møre og Romsdal

Vest-Lofoten

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com

Indre Hardanger

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Leder

Kontaktperson Øyvind Skråmestø. 416 48 122

vestlofoten@diabete

Jonny Rønning

vestland@@diabetes.no

916 99 812

Høyanger og omegn

mr@diabetes.no

Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com

Kristiansund og omegn

Indre Nordfjord

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

ceci-r@online.no

nilsanders63@hotmail.com

Molde og omegn

Kvam og Jondal

Leder

Leder Anton Iversen. 900 96 091

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Øivind Haugberg

post@antoniversen.no

ndolve@online.no

950 37 237

Rauma

Leikanger, Sogndal og Luster

troendelag@diabetes.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Leder Edel Olstad. 900 42 682

jronning65@gmail.com

fotedel@online.no

Grong og Snåsa

Sykkylven og Stranda

Midthordland

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

rwa@ronnywollert.no

sykkylvenogstranda@diabetes.no

ingjerd11@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

Søre Sunnmøre

Nordhordland

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

andaberg@roros.net

rroyset@hotmail.com

heget27@hotmail.com

Levanger og omegn

Ålesund og omegn

Sotra og Øygarden

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

oivind.haugberg@ntebb.no

i-roerh@online.no

oystein.stromo@bkkfiber.no

MIDT-NORGE Trøndelag

Namsos og omegn

Sunnhordland

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

oddvar.eidsmo@live.no

Orkland

VEST Vestland

alfhelge1806@gmail.com

Voss og omland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Kontaktperson Thomas Sjøflot. 917 59 627

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder

Steinkjer og omegn

Øyvind Skråmestø

Leder Åge Wågø. 905 47 180

416 48 122

age.wago@ntebb.no

vestland@diabetes.no

thomassjoflot@live.no

Rogaland

Stjørdal og omegn Leder Lars Tore Haugan. 909 99 601

Askøy

Leder

lars.tore.haugan@diabetes.no

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Sigrid Tollaksen Mølstre

Trondheim og omegn

siv.karlsen@live.no

952 22 989

Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245

Bergen

rogaland@diabetes.no

jeanette.grostad@gmail.com

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Verdal

jarledell1@gmail.com

Dalane

Leder Leif Haugan. 913 40 335

Gloppen

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

lemarhau@online.no

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

oddvar.haaland@kleppnett.no

Ytre Namdal

helgebjornarh@gmail.com

Haugesund og omegn

Leder Åge Husby. 995 14 555

Leder Ståle Skarstad. 911 89 480

agehusby@hotmail.no

stale.skarstad@gmail.com Diabetes 3/2021 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Jæren

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Horten og Nordre Vestfold

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

leif-bjarne.undem@moelven.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Stavanger og omegn

Kragerø og omegn

Lillehammer

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

annehinna@outlook.com

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Larvik

Midt-Gudbrandsdal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231

mayhelenolsen3@gmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

oledahle@bbnett.no

Notodden og omegn

Midt-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

hebakke@hotmail.no

anneliseskaret@yahoo.no

Sandefjord

Nord-Østerdal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

Leder

oeikrist@outlook.com

havardh@snikende.com

Monica Urdalen

Stokke

Odal

906 61 711

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

agder@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

tommybrattbo@hotmail.com

Tønsberg og omegn

Ringsaker

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

Leder Anne Rostad. 414 62 821

annebrittdamman@hotmail.com

aroeve@online.no

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Solør

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

tkirkhus@hotmail.com

rolfiottolie@gmail.com

SØR-ØST Agder

Valdres

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Innlandet

sivmslet@gmail.com

bettina.andersen@hotmail.no

Lister

Leder

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Karianne Valldal

niare@online.no

959 61 099

Mandal og omegn

innlandet@diabetes.no

Viken Leder May Kværnstuen

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Brumunddal

416 32 423

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

viken@diabetes.no

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

Asker og Bærum

Vennesla

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

oevers@online.no

vigdistangen1957@gmail.com

gaustadbjorg@gmail.com

Gjøvik/Toten

Aurskog-Høland

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

heidi.konstanse@bybrua.net

annfjell@hotmail.com

Hadeland

Drammen og omegn

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

Leder

aud.egge@gmail.com

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Wibekke Haugen Hansen

Hamar og omland

Follo

922 80 441

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

vt@diabetes.no

elsekarinford@gmail.com

follo@diabetes.no

Vestfold og Telemark

80 Diabetes 3/2021

Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Fredrikstad og omegn

Moss og omegn

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980

Leder Karin Johnsen. 930 62 424

anne.g-l@jpharo.net

diabetes.moss@gmail.com

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

Leder

reidun.r.a@dukamail.no

cathrine.juul@iss.no

Britt Martha Henne

Hallingdal

Ringerike

916 28 693

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

oslo@diabetes.no

terje.lyseth@e-co.no

ingeborg.stensli@usn.no

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Leder Line Borgås. 402 49 152

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

oslovest@diabetes.no

lineborgaashagen@gmail.com

marit.heiberg@so-hf.no

Oslo Øst

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

bjorn.andresen@jansaugen.no

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Barn og unge i Oslo

Lier

Øvre Eiker

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

beate@bbglede.no

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

Modum

Øvre Numedal

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

steinar.meen@gmail.com

gunvort.thorsrud@gmail.com

Oslo

Oslo Vest

Trenger du tips til et sunnere kosthold? Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 3/2021 81

Den gang da

PASIENTER

– EN TIDSTYV FOR BEHANDLERNE I 1971 var legene under stort press, og de opplevde at pasientgruppen «nye diabetikere» opptok alt for mye verdifull tid med å stille spørsmål og forvente en god dialog. Legestanden var taus og fullkommen, noe pasientene ikke viste nok forståelse for. Dette kommer til uttrykk i Arne Torviks tekst «Sukkersyken fra pasienten synsvinkel», hentet fra et foredrag om diabetesbehandling han holdt på Rikshospitalet, og som sto på trykk i juni-utgaven Diabetikeren 1971. (…) Heldigvis er de fleste pasienter en ganske fredelig flokk. Mange vet fra tidligere sykehusopphold at det lekker ut svært få ord fra leger og sykepleiere, så pasienten får sjelden følelsen av å oppnå en positiv reaksjon på sine spørsmål. Med det press alle leger har, kan det være vanskelig å avse tilstrekkelig tid til å svare på alt som man blir spurt om. Nå må jeg gjøre oppmerksom på at nye diabetikere ofte har gitt uttrykk for at de forsto svært lite av de instrukser de fikk med seg på ferden fra sykehuset. (…) Jeg tillater meg å ta uttalelsene fra de nye diabetikere om dårlig instruksjon med en klype salt. Det er utvilsomt en selvfølge at legen sammen med erfarne sykepleiere og dietetikere tar seg meget god tid til å instruere pasientene før de blir utskrevet, så de står rustet til å møte livet utenfor sykehuset.

Neste utgave av

kommer 7. september 2021 82 Diabetes 3/2021

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Til minne om mamma – og sukkersyke Mamma døde hjemme da jeg var 13 år, sovende tungt i senga si. I den evigheten det tok før ambulansen kom, prøvde jeg å puste liv i henne, slik jeg hadde lært på skolen. Jeg forsøkte varsomt å stryke vekk den spirende blåfargen fra leppene hennes, og jeg klemte hånda hennes hardt. Men hun klemte ikke tilbake, slik hun alltid pleide å gjøre. Så kom ambulansen. Jeg ville ikke slippe hånda hennes, men jeg måtte, hun hadde allerede reist. Mye døde også i meg denne dagen, deriblant interessen for diabetesen min. Eller sukkersyken, som jeg og mamma pleide å kalle det. Vi sa jo diabetes den gang også, men begrepet diabetes var så tørt, så strengt og formelt, syntes vi. Mamma kunne trylle med ordet sukkersyke. Hun kunne kvitre det som en linerle, og hun kunne rasle det som et pinnsvin i gresset. Alt for å få meg til å le og føle meg trygg. Aller tryggest var det når hun klemte hånda mi hardt, slik hun alltid gjorde, og sa «Vi skal klare den sukkersyken din, vi». Da var livet bekymringsløst og godt. Etter hun ble borte, forandret alt seg. Jeg og stefaren min kom ikke så godt overens, så han pakket og dro. Plutselig hadde jeg hele det svære huset og den uendelig store frukthagen helt for meg selv. Brått var jeg blitt liten igjen, veldig liten. Det fantes ikke noe oppfølgingsapparat for slike som meg i den lille landbruksbygda, så verden lå for mine viltre, nysgjerrige føtter. Jeg ble raskt voksen – både på klokt og ansvarsløst vis. Jeg fikk mange gode venner, noen av dem med dårlige vaner. Jeg fant kreative måter å tjene til livets opphold på, og fikk respekt for at jeg var for utspekulert (eller hadde for mye flaks) til å bli tatt. Diabetesen var fortrengt og lagt død, men konsekvensene våknet til liv og kom sakte krypende ut av skallet. Umerkelig, men bestemt. I dag har de okkupert deler av tilværelsen min. «Vi skal klare den sukkersyken din, vi». Av og til kunne mammas trygge stemme hjemsøke bevisstheten min, fylle litt av tomrommet etter henne og nesten få meg til å føle meg som noens barn igjen. Da kunne jeg en sjelden gang ta mot til meg og besøke legen. Jeg fikk samme refs hver gang: «Du blir dårligere og dårligere til å passe på diabetesen din, du»

glefset han. Tørt, strengt og formelt. Jeg hatet diabetes-ordet som pesten, gjennom hele ungdommen og langt inn i voksenlivet. Nå sier jeg diabetes. Begrepet sukkersyke ble jo også brått beskyldt for å være fordomsfullt, og mange mener at hvis du i det hele tatt nevner det ordet, så er du enten totalt uvitende eller tvers gjennom ondskapsfull. Jeg er blitt rimelig komfortabel med den greske betegnelsen diabetes, så får det bare være at den er helt gresk. Hos oss i Diabetesforbundet er det dessuten en hjertesak å pledere at diabetes ikke er en sukkersykdom, ergo blir sukkersyke feil. Kanskje pedantisk, men like fullt viktig. Mennesker er allikevel vanedyr. Hvis det var sukkersyke de fikk som barn, så er det sukkersyke de fortsatt har, hører vi mange si. Det bør være helt greit, og ingen grunn til ramaskrik. Det er menneskers opplevelse av eget levd liv vi snakker om her, ikke terrorangrep eller lønnsoppgjør. Men på sosiale medier lever begrepsdebatten i verste velgående. Diskusjonstråder på Facebook er dit anstendigheten kommer for å dø. Jeg er medlem i en ok diabetesgruppe på Facebook, men hvis sukkersyke blir nevnt der, er det full lynsjestemning. Blant annet gneldrer en fyr: «De som er for dumme til å forstå at det ikke heter sukkersyke, kan gå tilbake til medisinene de brukte på 70-tallet». Oppgulpet applauderes med rundt 130 hjerter og likes. Og terrieren er ikke alene, folk blir så krenkekåte om noen bruker dette vindskeive ordet, at eimen av hat og orgie nærmest renner ut av skjermen. Admin har allikevel raust innført et unntak: «Du får lov til å nevne sukkersyke om du beviselig har fylt 70». Frem med fødselsattest, søknad om dispensasjon og bønn om nåde, folkens. Helt ærlig, kan vi ikke bare anerkjenne at vi er i samme båt, at vårt felles mål ikke avhenger av forskjellig krøll på tunga? Det «onde, fordomsfulle ordet» dør snart helt ut, helt av seg selv. Ingen grunn til å skyte utrydningstruet spurv med kanon. Og imens, hver gang jeg trenger det, skal jeg lukke øynene mine, klemme hånda til mamma hardt og si: «Jeg skal nok klare den sukkersyken min, jeg».

FERIE- GLEDESTILVÆR- TEGN ELSE STANSE

SELVOPPTATTHET

SPØKE

EN HERRENS TJENER

BERGTOPP

MUSIKKSJANGER BRILJANT UTØVER

Takk for minnegaver

PUBLISITET

VÆRELSER

LYSKILDE

KIKKE

USLIPT

FUGLESANG

LENGSEL GODT VÆR

Vi takker for gavene som kom inn ved følgende bisettelser

HERRE

og begravelser: Magnar Grendal Svein Fredrik Haugaard Arvid Leif Langseth Magnar Ingolf Nilsen

REISEGODS

MEDIETYPE

SLUTTBELØP

KAPPE

MELODI

LØVTRE HØNSEFUGL

INVESTERINGSOBJEKT SVELG

SLURK

SKAL

FORME DEIGEN

FERIEHUS TAUVERK

INGEN SAK

STORSTUE

RUTSJE

HALLO!

DESSERT

KNOLL FASTLENKET

KRYPE

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d onasjon til diabetesforskning eller opplæring?

DRIKK MED!

UTGJØR EN FARE

FELLESFERIETID

REISEALTERNATIV SALTVANNSFISK

Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

HA RENSØREN OPP- GJØEUROFATRINGS- PEISK NING MIDDEL LAND

En loddkjøper i Sem utenfor Tønsberg har stukket av med hovedgevinsten og får en el-sykkel til 32.000 kroner å farte rundt på i sommer. Hovedgevinsten er en Eco Ride Tripper, mens tre andrepremier er Eco Ride Ambassadør-sykler til en verdi av 19.000 kroner hver. Også en av disse har fått en vinner, i Finnmark, men fortsatt er det mange gevinster igjen. Til sammen drøyt 4000 gevinster til en samlet verdi på mer enn 800.000 kroner kan fordeles i årets lotteri. Inntektene fra Diabeteslotteriet går direkte til Diabetesforbundet og har vært et viktig bidrag til forbundets arbeid hvert år siden 1981. Det er frivillig å kjøpe loddene, som kommer som loddbøker med ti lodd, til 250 kroner. Lotteriet er godkjent av Lotteritilsynet og Innsamlingskontrollen.

TO SAMMEN

TRÅD ÉN HELHET EKSISTERER

UTENDØRS

FEST

LISTIG

SOMMERFRISTELSE SÆRSKILT

MATVAREPRODUSENT ØNSKE BORDPYNT

BØLGE FORURENSET

FARTSGRENSE

Vant el-sykkel

DØMMENDE MYNDIGHET

SANITÆRUTSTYR

BLODÅRE VRØVL

ASIATISK SPRÅK VÆRE JOCKEY

HODEPLAGG KLISTRE

ANTALL RADIOAKTIVT GRUNNSTOFF

MUSIKK- ENERINSTRU- GISK MENT FERIEAKTIVITET

KONFLIKT

DiabeteX 3/2021 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt. Frist: 1. august Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabetesX 2/2021 Per J Arnfinsen, Hemnes Reidar Nickelsen, Trondheim Mikal Kvernelv, Eidsvoll Verk Diabetes 3/2021 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

GI UTTRYKK FOR

HA FORVENTNINGER

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet. 1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse. 1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv. 1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler. 1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert. 1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet. 2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

Med din hjelp fortsetter vi kampen

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang. 2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang til

Verv en venn idag. Se mer på

insulinpumper og sensorer.

diabetes.no/verv

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris. Les mer på diabetes.no/100