Diabetes nr 3 2020

NR.

3

/

JUNI

2020

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

«Fordi de har en kronisk sykdom, har de med diabetes lært å beskytte seg, for å forhindre at de skal bli syke.» JON HAUG, PSYKOLOG

Slik blir diabetesen en styrke under koronakrisen

GRAVID MED DIABETES ❱ SLIK FINNER DU LØPEGLEDEN ❱ SOLOREISE GA TRYGGHET

FOR DEG SOM HAR DIABETES OG BRUKER HURTIGVIRKENDE INSULIN

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN 1,2 SKANNE? Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

Skann QR-koden eller besøk: www.FreeStyle.Abbott/no-no 800 87 100

Kontinuerlig glukosemålingustyr fåes igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). Diabetes 3/2020 FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter.

2

DU KAN GJØRE DET PÅ AVSTAND

3

Du kan enkelt kontrollere glukosen ved hjelp av din smarttelefon. Skann QR-koden og last ned appen.

App store

Google Play

4

5

Helsepersonell har en sikker, elektronisk tilgang for bedre glukoseinnsikt.

Omsorgspersoner kan følge med på glukosemålingene

Skann QR-koden og last ned appen

App store

Google Play

Forstå dine glukosedata bedre. Skann QR-koden eller logg deg på www.LibeView.com

3. FreeStyle LibreLink appen og FreeStyle Libre avleseren har liknende, men ikke identiske funksjoner. Det er nødvendig å ta en fingerstikktest med en blodglukosemåler når glukosenivåene endrer seg raskt fordi glukosenivåene i vevsvæsken kanskje ikke gjenspeiler glukoseverdiene nøyaktig eller hvis systemet rapporterer hypoglykemi eller nær forestående glykemi eller når symptomene ikke stemmer overens med systemavlesningene. FreeStyle Libre sensoren kommuniserer med FreeStyle Libre avleseren som startet den, eller FreeStyle LibreLink appen som startet den. En sensor startet av FreeStyle Libre avleseren vil også kommunisere med FreeStyle LibreLink appen. FreeStyle LibreLink appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk nettstedet for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av FreeStyle LibreLink appen krever at du registrerer deg med LibreView. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. Brukere bør alltid sjekke deres nåværende appversjon og medfølgende brukerveiledning. Brukerveiledningen finner du i appen. Brukere bør alltid sjekke deres siste avleserversjon og medfølgende brukerveiledning. 4. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. 5. LibreLinkUp appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk www.LibreLinkUp.com for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av LibreLinkUp krever registrering med LibreView. LibreLinkUp mobilapp er ikke ment å være en primær glukosemåler: Hjemmebrukere må bruke sin primære måleenhet og konsultere med helsepersonell før de foretar medisinsk tolkning og terapijusteringer fra informasjonen i programvaren og helsepersonell bør bruke informasjon i programvaren sammen med annen klinisk informasjon som er tilgjengelig for dem. Diabetes 3/2020 © 2020 Abbott. FreeStyle, Libre, og tilknyttede varemerker er varemerker som tilhører Abbott Diabetes Care Inc. i ulike jurisdiksjoner. ADC-22466 v 1.0 05/20

3

www.FreeStyle.Abbott/no-no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Postboks 1, 1330 Fornebu

LEDER

Sol, sommer og korona

Diabetes utgis av

V

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

i har lagt bak oss noen måneder med mye uro og mange spørsmål om diabetes og korona. For oss har det vært viktig å sørge for god og kvalitetssikret informasjon, og svare på spørsmål – enten på våre nettsider diabetes. no eller her i bladet. Kunnskap gir trygghet. Jo mer man vet, jo bedre kan man ta vare på seg selv. Og ikke minst: Kunnskap gir også visshet om hva man ikke behøver å bekymre seg for. Det er like viktig som å vite når man skal passe på. I denne utgaven av Diabetes har vi intervjuet Benedikte, som forteller om hvordan hun tok kontroll over panikken da koronapandemien brøt ut. Psykologene Jon Haug og Ane Wilhelmsen-Langeland kommer med gode råd. I tillegg svarer vi på de ti oftest stilte spørsmålene om korona og diabetes. Korona er én utfordring, å bringe et nytt liv til verden er en annen. Å leve med diabetes handler blant annet om å gi gravide med diabetes trygge svangerskap og fødsler. Og det handler om hvordan helseforetakene må legge til rette for dette. På side 38 forteller Kamilla og Mina om sine erfaringer da de bestemte seg for å realisere babydrømmen – diabetes til tross. Mange savnet den koronastengte fotterapeuten sin i vår. Heldigvis har fotterapeutene fått lov til å åpne igjen. Likevel kan det være greit med noen råd om hva du selv kan gjøre for å ta godt vare på føttene.

Disse finner du på side 24. Sommeren er rett rundt hjørnet, og selv om sommerferien i år ikke går til et eksotisk utland, kan vi ha det fint likevel. Kanskje er dette tiden for å ta tilbake barndommens somre? Til den gang vi ikke reiste jorda rundt i ferien, men hadde god tid til å slappe av, la dagene flyte over i hverandre og bare være. Det begynte allerede i påsken, da hytta var forbudt område. Naboene overnattet i telt i hagen. Fargerike hengekøyer hang som muntre smilefjes mellom trærne. Pleddene og piknikkurvene ble hentet frem. Slett ikke verst det heller. I dette bladet finner du tipsene til pikniken. I tillegg gir vi deg de beste rådene for hvordan du kan reise trygt i Norge i sommer. Riktig god sommer til dere alle!

Toril Haugen

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 28 840 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Lederfoto: Gry Traaen

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Også uten krisen vi nå er inne i, bør det være øverste prioritet å gi oss innbyggere en mulighet å dele våre data med forskere på en trygg måte.

Fra grunnskolen av blir det normalisert at store deler av dagen skal brukes sittende. Da skal vi lære, og når vi blir eldre, skal vi jobbe og produsere.

Kostskjema, vektskjema, alkoholskjema. Skjemaer har jeg møtt nok av i min karriere som diabetiker. I dag nekter jeg å la skjemaene diktere mitt liv.

Nard Schreurs, direktør i IKT-Norge, i Dagens Medisin

Henrik Berger Leirtun, helsepsykologistudent, i Dagens Medisin

Trine Thomsen (36) i blogg på diabetes.dk

4 Diabetes 3/2020

Nr. 3 2020 FASTE SPALTER: Min diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Finn formen SIDE 66

Høyt og lavt SIDE 72

Diabeteslinjen SIDE 74

Den psykologiske siden SIDE 78

Forbundsnytt SIDE 80

Kalender og kontakter

TOK KONTROLL OVER FRYKTEN

SIDE 98

Litt på siden SIDE 102

Da koronapandemien traff Norge, fikk den nybakte mammaen Benedikte Friis Braathen panikk. God informasjon og kunnskap ga etter hvert trygghet. SIDE 18

Gravid med diabetes

Piknik i parken

Bli glad i løping

Da Mina Hovden skulle føde, ønsket hun å regulere blodsukkeret selv. Slik gikk det ikke.

Sommeren er her, det er på tide å gjenopplive en gammel klassiker: Piknik i det grønne.

Er det lenge siden du tok joggeskoene fatt? Slik kommer du i gang med løpingen.

SIDE 38

SIDE 52

SIDE 66

SAGT I DETTE BLADET «Naturen ligger der, og er det billigste og beste helsestudioet du har. Selv trener jeg styrke to til tre ganger i uka. Dessuten er jeg ute og går i naturen nesten hver eneste dag, det hjelper mot alt.»

«Det er vi som risikerer å være uvørne og ubetenksomme. Vi som ellers er friske, har mye å lære om sykdomsbeskyttelse av de med diabetes i disse dager.»

«Å snorkle i korallrevet er nok opplevelsen jeg husker best. I tillegg alle menneskene jeg møtte. Jeg traff folk fra hele verden, som jeg håper å kunne besøke.»

GEIR MOLVÆR SIDE 6

JON HAUG SIDE 14

SANDRA EMILIE NILSEN SIDE 30 Diabetes 3/2020 5

MIN DIABETES

GEIR MOLVÆR 62 ÅR (Føler seg som 30). Har hatt diabetes type 2 siden 2007. Jobber som Key Account Manager, er enkemann og bosatt i Langevåg, Møre og Romsdal. BRUKER: Metformin/ Janumet SISTE HBA1C: 48 (6,5 %)

6 Diabetes 3/2020

FIKK DIAGNOSEN PÅ VERDENS DIABETESDAG

Turer i naturen hjelper mot alt Det nytter å møte utfordringene, og det nytter å engasjere seg. Med en positiv holdning og verdens beste helsestudio rett utenfor døra, kommer Geir godt overens med type 2-tilværelsen. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO KARL OTTO KRISTIANSEN

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? – Jeg opplever svært få store utfordringer. Men skal jeg nevne én, så må det være å alltid tenke over at dette skal jeg takle, og gjøre hver dag til en god dag. Dermed må jeg hver dag ligge ett skritt foran på det med mat, trening og bevisstgjøring. – Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? – Mitt fokus er at alle kan snu det negative til noe positivt, men det kreves at du aktivt jobber med det. Sjølsagt er det noe dritt å ha diabetes, men jobb med det, tenk positivt, vær aktiv. – Hvor åpen og synlig er du? – Jeg er veldig åpen og synlig, jeg engasjerer meg i Diabetesforbundet lokalt, og så er jeg nå likemann i Diabetesforbundet. Å delta aktivt i styret og få være med på diabeteskonferanser, har gitt meg mye kunnskap om nettopp det å takle min egen diabetes.

GEIRS 3 GODE RÅD 1 Diabetes er en utfordring du kan gjøre så mye med, om du vil.

2 Hold deg i god form, vær aktiv.

3

små, og øk på etter hvert. Naturen ligger der, og er det billigste og beste helse-studioet du har. Selv trener jeg styrke to til tre ganger i uka. Dessuten er jeg ute og går i naturen nesten hver eneste dag, det hjelper mot alt. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? – Mange tror at diabetes er selvforskyldt, at det er på grunn av overvekt eller andre ting du ikke har gjort rett. Dette vet vi i dag at ikke stemmer. Det som forundrer meg mest, er uvitenhet hos allmennpraktiserende leger. Her er det mye uvitenhet, men jeg ser en stor forbedring blant unge leger, der er kunnskapen mye bedre. Derfor må vi kjøre på med informasjon og arrangere Diabetesforum.

Ha fokus, ta styringen, lev godt.

– Hva motiverer deg? – Det er en motivasjon å se at det nytter å engasjere seg. Det nytter å sette seg mål, og det nytter å bestemme seg for at dette skal jeg takle. – Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? – Veldig mye. Mitt kosthold er totalt forandret og er svært sunt i dag, det er en av faktorene som motiverer meg. Dessuten liker jeg å lage mat, så det gjør det hele mye enklere. Ikke bare for diabetesen, men også for helsen generelt, er kosthold noe av det viktigste vi kan være med å påvirke til det beste for oss og de andre rundt oss. – Hva med fysisk aktivitet? – Fysisk aktivitet kan det aldri bli nok av. Jeg har vært på mange diabeteskonferanser, og da ser man at her er det et stort potensial, dette må man ta på alvor. Men begynn i det

– Hva er det beste du har opplevd? – Å mestre min sykdom. Det har vært til stor hjelp å komme inn i lokallaget og treffe andre likesinnede, og å se at det er mulig å mestre diabetesen ved å være bevisst på hva jeg putter i munnen, og å jobbe for å holde meg i fin form. Jeg må jo innrømme min fysiske form er blitt svært mye bedre etter jeg fikk påvist type 2.

– Og det verste? – Det var å få påvist diabetes type 2, 14. november 2007. Det ble tilfeldig oppdaget på en legekontroll, og jeg fikk fem minutter med en diabetessykepleier, det var den tiden hun fikk bruke på nyoppdagede pasienter. Jeg fikk vite at jeg måtte tenke på karbohydrater, spise mye grønt og trimme. Jeg visste jo ikke en gang hva karbohydrater var. Så skulle jeg av sted for å få måleutstyr, dette var jo på Verdens diabetesdag, så jeg ble godt mottatt på apoteket, og der målte de blodsukkeret til 17. Jeg ble svært deppa, og tenkte at nå blir livet bare trist og elendig. Men slik gikk jo det ikke, heldigvis.

Diabetes 3/2020 7

KORTNYTT

Færre sykedager med Libre Personer som brukte FreeStyle Libre, hadde 30 prosent færre diabetesrelaterte sykedager og sykehusinnleggelser enn andre med diabetes. Det viser en nederlandsk studie. Studien gikk gjennom et år og viste også færre alvorlige hypoglykemier og bedre HbA1c hos Libre-brukerne, skriver svenske Allt om Diabetes.

Utvikler glukagonplaster

Insulin ble oppdaget ved University of Toronto, Canada, for 99 år siden. Nå jobber forskere ved det samme universitetet med å utvikle et plaster som utskiller insulinets motsats – glukagon – når blodsukkeret er for lavt. – Plasteret vårt er det første i sitt slag. Det er følsomt nok til å reagere på blodsukker og skille ut glukagon ved behov, sier farmakologiprofessor Shirley Wu i en pressemelding fra Toronto University. Hun sammenlikner glukagonplasteret med et avansert nikotinplaster. En avgjørende egenskap er at plasteret «føler» når blodsukkeret blir farlig lavt. En annen er at plasterlappens underside består av hundre veldig tynne og mindre enn én millimeter lange nåler.

Type 2 vanligere ved tidlig pubertet En studie ved Gøteborgs universitet viser en mulig sammenheng mellom tidlig pubertet og tidlig utviklet diabetes type 2 hos menn. Observasjonsstudien omfattet over 30.000 menn, der 1851 hadde diabetes type 2. Resultatene viser at de som nådde puberteten i 9–13

8 Diabetes 3/2020

års alder hadde doblet risiko for å utvikle diabetes type 2, sammenliknet med de som kom i puberteten ved 15–18 års alder. Studien viste også at lav pubertetsalder kan kobles til økt risiko for at tilstanden må behandles med insulin.

Beskytter sårbar hud

Økt risiko for benbrudd Benbrudd er nesten dobbelt så vanlig blant personer med diabetes type 1, viser en tysk studie som har fulgt 4000 personer med diabetes type 1 gjennom ti år. Deltakerne var fra 18 til 80 år gamle, og 18,4 prosent av dem hadde en eller annen type brudd i løpet av de ti årene – mot 9,9 prosent i en like stor gruppe uten diabetes. De mest markante forskjellene var for brudd i underben, ankel, tå, skulder, overarm, hofte og ribbein. De tyske forskerne viser til flere studier som har vist at personer med diabetes type 1 har en nedsatt bentetthet som gjør skjelettet skjørt, og at helingsprosessen tar lengre tid. Langvarig høyt blodsukker senker bentettheten, skriver diabetesportalen.lu.se.

Et britisk selskap – Dermatuff – har utviklet sleeves og strømper som beskytter tynn og skjør hud mot kutt, rifter og andre skader. Produktene består av 59 prosent Kevlarfiber, som blant annet brukes i skuddsikre vester og båtseil. Resten er nylon og bomull. Problemer med sårbar hud, spesielt på utsatte legger og underarmer, er kjent blant annet for personer som står fast på kortison etter transplantasjoner. Produktene anbefales av det britiske helsedepartementet, går det fram av Dermatuffs norske nettside.

Kondisjon viktigere enn BMI For personer med diabetes kan god kondisjon være vel så viktig som lav BMI, for å redusere risikoen for død. Dette viser en amerikansk studie som har fulgt 8528 personer gjennom ti år. Forskerne mener at helsepersonell må fokusere på både vektreduksjon og kondisjonstrening i sine anbefalinger, skriver Diabetes Care.

Bedre forberedt med journal-titt De som hadde sett på pasientjournalen sin på helsenorge.no, kommuniserte bedre med helsepersonell, var bedre forberedt før møtet med legen og tok mer aktivt del i behandlingen sin, viser en studie ved Nasjonalt senter for E-helseforskning i Tromsø. Et klart flertall av de 1037 deltakerne logget inn i sin elektroniske journal for å oppdatere seg på hva behandler eller sykehus hadde skrevet, og for å få

oversikt over behandlingsforløpet sitt. Mange ville forberede seg før en legetime eller innleggelse på sykehus, og mange syntes også det var nyttig å dele dokumenter med fastlegen, andre behandlere, familie eller venner. De fleste syntes det var enkelt å bruke tjenesten.

Diabetes 3/2020 9

KORTNYTT

Mer sukker – mindre vitaminer

Kaffe endrer smakssansen

Større treningsglede med Instagram

Jo mer tilsatt sukker vi spiser, desto mindre vitaminer og mineraler får vi i oss, viser en svensk studie. Til sammen 14.000 deltok i to store kostholdsstudier. Av begge disse har forskere ved Lunds universitets Diabetesscentrum trukket ut tall som viser et omvendt forhold mellom inntaket av sukker og ni viktige vitaminer og mineraler: kalsium, folat, jern, magnesium, kalium, selen, vitamin C, vitamin D og zink. Det er første gang forskning som dette er gjort på en voksen, nordisk befolkning.

Forskere ved Århus Universitet i Danmark testet smaks- og luktesansen til 156 personer før og etter at de hadde drukket kaffe. Etter at deltakerne hadde drukket kaffe, ble de bedre i stand til å kjenne smaken av søtt, skriver forskning.no. – Etter å ha drukket kaffe, ble folk mer følsomme for søt smak og mindre følsomme for bitter smak, sier forsker Alexander Wieck Fjældstad. – Dette kan forklare hvorfor et stykke mørk sjokolade får en mildere og søtere smak til kaffen, sier han.

Gjør sprekinger på Instagram din egen trening bedre? Forskere ved NTNU har sett på hvordan motiverende Instagraminnlegg kan påvirke trening. Av 500 testpersoner, fulgte halvparten en Instagramkonto der det ble lagt ut motiverende innlegg hver tredje dag. Etter fire uker oppga følgerne av kontoen å få mer positive følelser knyttet til trening enn kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at sosiale medier kan være en god og billig måte for å nå ut med ulike budskap om trening og helse. Om

Utbrenthet kartlagt

Hver tredje person med diabetes type 1 blir utbrent. Amerikanske forskere har dybdeintervjuet 18 personer med diabetes type 1, som alle har opplevd diabetisk utbrenthet det siste året. De fleste beskriver en snøballeffekt – en følelse av maktesløshet når målverdiene ikke blir nådd, og mangel på støtte i situasjonen. Forskerne håper studien vil hjelpe helsepersonell til å forstå årsakene bak, og

10 Diabetes 3/2020

finne måter å hjelpe pasienter når de er på randen av diabetisk utbrenthet, skriver svenske Allt om Diabetes. Diabetisk utbrenthet er preget av mental, emosjonell og fysisk tretthet – et resultat av apatisk likegyldighet til tilstanden og å ta vare på sin daglige egenomsorg.

"Jeg trodde aldri at jeg i løpet av min levetid

skulle komme til å se denne typen av frihet fra diabetes, jeg trenger ikke lengre tenke på det hvert minutt, hver dag. " -Minimed 670G bruker Les mer på medtronic-diabetes.no

Data on file. Minimed 670G user experience survey. For detaljert informasjon om bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner , advarsler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser se i bruksanvisningen, Brukerinteraksjon kreves. Ikke giodkjent for barn under 7 år © Medtronic

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag. SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille. • 20% rabatt på solbrille med styrke. • 25% rabatt på komfortdråper. MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. • 10% rabatt på fremtidige behandlinger. Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling. TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs. MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring. • Se nettsiden for flere typer forsikringer. GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året. Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene. Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Guide

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diabetes Care. 84361-V001-0120.

Lys i mørket.

Ny og forbedret!

Accu-Chek Guide ®

Helt enkelt. Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

MENTALE MUSKLER: – De som har diabetes, har erfaringer veldig mange andre ikke har, og disse kan man bruke til beste for seg selv, sier Jon Haug.

14 Diabetes 3/2020

– DERFOR ER DERE MED DIABETES EN

ressursgruppe UNDER KORONAKRISEN

Har du med diabetes følt deg utrygg og utsatt under koronakrisen? Snu heller om på det, råder psykolog Jon Haug. – Du med diabetes er en kjemperessurs nå, sier han. TEKST TORIL HAUGEN

Koronaviruset har snudd verden på hodet – og mange med diabetes er ekstra bekymret. Vissheten om at man befinner seg i en risikogruppe, gjør at negative tanker får ekstra god tumleplass. Bare ordet i seg selv – risikogruppe – er nok til å bli redd. Det er her psykolog Jon Haug kommer inn og snur det hele på hodet: – Rent medisinsk er kanskje personer med diabetes i en risikogruppe hvis de blir smittet. Hvis de har plager med luftveiene, hjerte-/ karproblematikk, har diabetes, og i tillegg er over 65–70 år, kan de ha en økt risiko for alvorlige tilleggsbelastninger hvis de smittes av koronavirus. Men psykologisk behøver det ikke være sånn, mener Haug. – Psykologisk er personer med diabetes faktisk i en ressursgruppe når det kommer til smittefare, sier han og utdyper: – Fordi de har en kronisk sykdom, har de med diabetes lært å beskytte seg, for å forhindre at de skal bli syke. FLINK PÅ SYKDOMSBESKYTTELSE Haug mener at koronakrisen kan være mer utfordrende for de som ellers er friske, fordi de må lære seg å tenke helt nytt og ta hensyn de tidligere ikke har måttet ta. – Folk med diabetes vet allerede at det de gjør, har konsekvenser. De har erfart at det både er fornuftig og nødvendig å tenke på hvordan deres valg påvirker helsa. De vet for

eksempel hvor viktig det er å følge rådene fra helsepersonell. Akkurat nå kan vi uten kroniske sykdommer i større grad spre smitte og skade andre – det er vi som risikerer å være uvørne og ubetenksomme. Vi som ellers er friske, har mye å lære om sykdomsbeskyttelse av de med diabetes i disse dager, påpeker han. Han har derfor et konkret råd til de som kjenner eller bor sammen med noen som har diabetes: – Lytt til folk i denne «risiko-ressursgruppen» når de forteller deg hvordan de klarer å styre unna impulshandlinger til skade for både dem selv og andre. GOD PÅ ANALYSE Psykologen mener at vi må tenke på psykologien og det mentale som et hjelpemiddel i krisesituasjoner. – I den situasjonen vi står oppe i, er psykologien kanskje det viktigste hjelpemiddelet vi har for å håndtere situasjonen. Vi kan sette oss inn i det som foregår, og bruke vår forstand for å forstå hva det dreier seg om. I motsetning til dyrene har vi en evne til å analysere og reflektere, og det er en kjempeviktig ressurs akkurat nå. Og det gjelder altså særlig de med diabetes. – De som har diabetes, har erfaringer veldig mange andre ikke har, og disse kan man bruke til beste for seg selv.

Fordi de har en kronisk sykdom, har de med diabetes lært å beskytte seg, for å forhindre at de skal bli syke - Jon Haug

Diabetes 3/2020 15

Jon Haugs fem gode koronaråd: 1. VÆR ÅPEN OG NYSGJERRIG PÅ HVORDAN DU HAR DET Hvordan tenker jeg, og hvordan reagerer jeg følelsesmessig i denne situasjonen? Hva mangler jeg kunnskap om? Når du vet hva som er fornuftig å gjøre, vil følelsen av trygghet bli sterkere.

2.

4.

HOLD FAST I KONTROLLEN

VÆR KRITISK TIL HVEM DU STØTTER DEG TIL

Den beste måten å opprettholde følelsen av kontroll på, er ved å gjennomføre dine kjente daglige rutiner og vaner. Hver gang det er du selv som bestemmer hva du skal gjøre, forteller du deg selv at du har kontroll over det som skjer.

Mye informasjon er å finne på nettet, og mange har meninger om det meste. Det er lurt å følge rådene du får fra dyktige fagfolk og myndighetspersoner. Det gjør det enklere å gjennomføre det som er fornuftig.

3.

5.

UNNGÅ Å FØLE DEG HELT ALENE

VÆR NØYE MED HVOR DU PLASSERER HENDENE DINE

Del dine tanker, reaksjoner og følelser med andre. Selv om du gjør det på telefon, på Skype eller på to meters avstand, vil det også skape en opplevelse av kontakt. Du kan smile, nikke vennlig og hilse på dem du møter. Da vil du oppdage at folk, svært ofte med et smil, hilser tilbake og bekrefter at dere står sammen.

I løpet av en time berører du ansiktet cirka 25 ganger, sier ekspertene. Da kommer du lett i kontakt med munnen, nesen og øynene – åpninger hvor viruset kan finne en vei hvis du har vært i kontakt med en smittekilde. De gode klemmene du gjerne skulle ha gitt andre, kan du sende til dem med ord og blikk.

Benedikte var nybakt mor med diabetes da koronaen rammet – bla om

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes? Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

16 Diabetes 3/2020

9:41 12:23

100%

Mine målinger ONS

Ny

TOR

FRE

I dag , fredag 21. oktober

5.2

mmol L

12:23

Min uke

(Siste 7 dager)

1

10

7

Mine gjennomsnitt

LAST NED PÅ

TILGJENGELIG PÅ

Diabetes 3/2020 17

Slik tok Benedikte

kontroll over koronafrykten Da koronanyhetene begynte å flomme innover landet, var den nokså nybakte mammaen Benedikte Friis Braathen (31) på hytta i Rondane. Vesle Alma var forkjølt med snørr, hoste og feber. Mamma fikk nesten angstanfall første natta. TEKST INGVILD SILVANA SUNDE FOTO ERIK M. SUNDT

E

tter hvert tok hun innover seg at spedbarn ytterst sjelden sprer smitte eller blir syke av korona-viruset, og at det handlet om en helt normal forkjølelse. Hun selv, derimot, var i risikogruppen med sin diabetes type 1, fikk hun vite. Den konstante nyhetsstrømmen fikk henne til å fabulere: «Hva nå, hvis alt kollapser? Hva hvis folk hamstrer så jeg ikke får insulinet mitt?». Informasjon på Diabetesforbundets nettsider, som forkynte at det var insulin nok til alle, var til stor nytte. – Det var så bra! Saklig informasjon og lange langrennsturer med sol og vind i fjeset, hjalp den danskfødte spedbarnsmora, i sin tid lokket til Norge av kjærligheten, til å kontrollere koronafrykten. Da hytteforbudet kom, vendte den lille familien hjem til Ski. STREVER MED Å FINNE FORMEN Samtidig er det ikke til å stikke under stol at den pågående pandemien har påvirket livet hennes. Dette deler hun tanker om, både i den ennå unge bloggen diabetesbloggen. no, og på Instagram-kontoen #etlivmed-diabetes. Bloggen så dagens lys mens hun gikk i barselgruppe etter «en baby jeg var mer enn ni måneder på vei med», som hun sier. – Jeg har alltid hatt behov for å formidle om diabetesen

18 Diabetes 3/2020

min etter at jeg fikk den for cirka ti år siden. Men hvordan skulle jeg bidra? Skrive bok? Det tar jo så lang tid … I barselgruppen luftet jeg selvsagt også tankene mine. Da var det noen som sa: «Hvorfor skriver du ikke bare en blogg?» Og sånn er det blitt. Instagramkontoen har hun driftet siden 2018. ETT INNLEGG I UKA Benedikte Friis Braathen har som foreløpig mål å skrive ett innlegg om ulike temaer hver uke. Foreløpig er det mest bekjente som leser den. Fremdeles tumler hun med mange tanker om hvordan hun skal ordne og utforme den. Skal hun sortere etter ulike tema? Skal hun by mer på seg selv? Etter noen måneders drift leter hun fortsatt etter formen. – Jeg hører mye på podkaster og tenker «Skal jeg virkelig dele så mye av meg selv?». Jeg har masse viten og erfaring. Jeg har jo hatt diabetes type 1 i ti år og lest meg grundig opp. Med bloggen ønsker jeg å legge vekt på det personlige, by på meg selv, og dele egne erfaringer med humor, så det blir mindre tørt. Og egne erfaringer har jeg spesielt gjort meg i forbindelse med svangerskap. Og blogget om det. Herregud, så mye som skjer i en kropp med diabetes når man går gravid! Hun snakker uanstrengt på 99 prosent plettfritt norsk

REFLEKSJON: For Benedikte har ukene i isolasjon ført til mye refleksjon rundt hvordan vi lever vüre liv. – Min generasjon har vokst opp i kremen av kremen, i fredstid. Kanskje kan vi til og med bli lykkeligere innenfor visse begrensninger, funderer hun.

Diabetes 3/2020 19

KJÆRLIGHETEN: Det var kjærligheten som førte danskfødte Benedikte til Norge. Her sammen med mannen Bastian Vigerust Braathen.

med Alma dinglende bakpå ryggen i bæresele, mens hun vandrer rundt i svigermors hytte med «Diabetes» på Messenger videochat, på håndholdt mobil og med ørepropper. Vi er i koronaens og den digitale tidsalder, vi overholder smittevernreglene.

eldre i familien … Hun har foreldre i Danmark, begge i siste halvdel av 60-åra. Det har alltid vært viktig å ha tid med dem, og spesielt nå. – Vi snakker sammen hver dag! Og noe som slo veldig positivt ut, var at svigermor ble permittert en periode og fikk mye mer tid med Alma. Hun kunne sove over og ta barnebarnet sitt på nettene og om morgenen. Det Jeg har allerede et liv var unikt og ga de to et helt annet bånd. med begrensninger.

NÆRE RELASJONER ER VIKTIGE – Hva er det verste som kan skje om du rammes av korona? Benedikte tenker seg om. – Jeg har jo en annen sårbarhet fordi Jeg er vant til å tenke jeg har diabetes. Ting setter seg lettere FYLLE DAGENE ørten skritt fremover For Benedikte ble det viktig å fylle og varer lenger. Og det som er skumog har allerede satt dagene med aktiviteter som både ga melt, er at det tar så hardt på lungene, avkobling og ro, til både kropp og at man ikke greier å puste selv. meg som mål å få et sjel. Som så mange andre gjenopp– Er du redd for å risikere å dø fra best mulig liv innenfor daget hun barndommens klassiker: Alma? begrensningene. Hun tenker seg om på nytt, granpuslespill. Tusen brikker og motiv fra sker kvistene i hyttetaket. Setter blikÅlesund sørget for den rette avkobket i meg. lingen. – Jeg har bare dette livet. Jeg må gjøre det beste ut av – Å fokusere på små detaljer, form og farger skjerpet det. Det betyr at jeg bare må få det til å funke, ellers dør konsentrasjons-evnen min, sier hun. jeg. Slik har jeg tenkt så lenge jeg har hatt diabetes. Jeg er I tillegg brukte hun egentiden på å strikke, høre på veldig bevisst, hver dag, på at jeg kan dø. Derfor bruker lydbøker, meditere og bake. Da butikkene gikk tomme jeg ikke tid på tull. Nå er jeg blitt mamma, og det er det for gjær, fant hun sin egen løsning: surdeigsbrød. vakreste jeg har opplevd. Koronaen har gitt meg en – Det fine med surdeigsbrød er at de ikke trenger gjær. bevissthet om at alt kan være slutt i morgen. Men når I tillegg har de en fyldig smak og konsistens som jeg liker. sant skal sies, er jeg mer redd for at det skal ramme de

20 Diabetes 3/2020

LEVE HER OG NÅ: Å bli mamma er det vakreste Benedikte har opplevd. – Koronaen har gitt meg en bevissthet om at alt kan være slutt i morgen.

Benediktes 5 tips til aktiviteter i hjemmet: 1. PUSLESPILL Husker ikke når jeg sist la puslespill, men syntes det var veldig koselig å hente frem puslespillet igjen. Å fokusere på små detaljer, form og farge, hjelper konsentrasjonen min. Det liker jeg.

2. STRIKKING

BEGRENSNINGER KAN VÆRE POSITIVE Benedikte tror det kan ha vært enklere for henne enn for mange andre å innrette seg etter koronarestriksjonene. – Jeg har allerede et liv med begrensninger. Jeg er vant til å tenke ørten skritt fremover og har allerede satt meg som mål å få et best mulig liv innenfor begrensningene. Og av og til kjenner jeg at jeg nesten er lykkeligere og mer fornøyd med lite … – Har du lest deg like grundig opp på korona som på diabetes? – Ja, i begynnelsen. Nå opplever jeg meg velinformert og har forstått tiltakene for å begrense smitte. De rådene følger jeg. Hun sier at hun i dag bekymrer seg mer for de indirekte følgene av korona, enn for koronaen selv, fordi både Norge og Danmark har god kontroll. Men tanken på vold i hjemmene, økonomiske konsekvenser, sult og annet som kan ta livet av mange, opptar henne. Det samme gjør klimautfordringen. – Koronapandemien har vist oss hva politikerne kan gjøre, hvis de må og vil. Jeg er veldig spent på neste steg. Min generasjon har vokst opp i kremen av kremen, i fredstid. Vi er vant til å kunne reise, til å ha ingen rasjoneringer og alle muligheter. Jeg tenker at begrensningene satt av regjeringen nå, kan bli en del av framtida også, og at det ikke nødvendigvis er negativt. Kanskje kan vi til og med bli lykkeligere innenfor visse begrensninger, funderer hun, mens vesle Alma har falt i dyp, bekymringsløs søvn bak på mammas rygg.

I påsken 2018 startet jeg og fire jenter en strikkeklubb – Strikk & drikk. Jeg hadde ingen strikkeferdigheter før dette, men fellesskapet og ulik erfaring i gruppen har gitt meg strikkedilla.

3. MEDITASJON Meditasjon har vært en del av hverdagen min i mange år. I hjemmet fant jeg styrke hver dag ved hjelp av meditasjon. Uansett utgangspunkt kan jeg anbefale appene Headspace.com eller Insighttimer. Her finnes der utallige gratis meditasjoner, med ulik lengde og tema.

4. SURDEIGSBRØD Skulle det være tomt for gjær i butikkhyllene, kan du lage din egen surdeig. Det finnes utallige oppskrifter på nettet for å lage en surdeigsstarter. Bruk for eksempel godt.no sin.

5. LYDBØKER Jeg har blitt veldig glad i lydbøker etter jeg gikk ut i svangerskapspermisjon. BT: MåSom skrives. Om hvordan familien nybakt mamma var det vanskelig å finne tid er føert nærmere hverandre i til å fordype seg i en fysisk bok. Lydbøker funker bra på trilleturer, og kankoronatiden. kombineres perfekt med både legging av puslespill og strikking.

Diabetes 3/2020 21

1.

Har jeg med diabetes større risiko for å bli smittet? Nei. Diabetes i seg selv gjør deg ikke mer utsatt for smitte enn andre. Det gjelder så sant du ikke har nedsatt immunforsvar som følge av en annen sykdom eller tilstand.

2.

Er det noen forskjell på type 1 og type 2 når det gjelder risiko? Kanskje. Det finnes ennå ingen offisiell statistikk, men leger har gjort seg erfaringer. De melder at det er flere personer med diabetes type 2 som får alvorlig sykdom enn personer med type 1. Dette er ikke overraskende, med tanke på at: • flere personer har type 2 enn type 1. • flere eldre utvikler type 2, og alder er en viktig risikofaktor. •d iabetes type 2 oftere opptrer sammen med andre sykdommer.

10

3.

Har jeg med diabetes større risiko for å bli alvorlig syk enn andre? Både ja og nei. Trolig avhenger det først og fremst av alderen din og av helsetilstanden din ellers. Statistikk viser at høy alder er den største risikofaktoren for å bli alvorlig syk med korona (covid-19), og at risikoen øker med alderen. Personer over 65 år har altså høyere risiko enn de som er yngre, mens personer over 80 år har høyere risiko enn 65-åringene. Samtidig bidrar tilleggssykdommer til økt risiko for alvorlig sykdom. Det gjelder for eksempel hjerteog karsykdommer, nyresykdom og kreft. Det er også mulig at diabetes alene kan gi høyere risiko for alvorlig sykdom. Noen få studier indikerer at diabetes uten tilleggssykdommer kan være en risikofaktor også for dem som ikke er eldre, melder Folkehelseinstituttet (FHI).

spørsmål og svar om korona og diabetes Hvor stor risiko har jeg med diabetes? Er det forskjell på type 1 og type 2? Bør jeg jobbe? Her svarer vi på noen av de oftest stilte spørsmålene om korona og diabetes.

22 Diabetes 3/2020

8.

4.

Hva med høyt blodtrykk – bør jeg uroe meg for det? Nei, ikke hvis blodtrykket er din eneste helseutfordring. Høyt blodtrykk opptrer riktignok på statistikkene for alvorlig sykdom. Men det er trolig fordi mange med høyt blodtrykk også har andre sykdommer. FHI sier at høyt blodtrykk uten andre risikofaktorer, ikke ser ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

5.

Hva med syreforgiftning (ketoacidose) – bør jeg bekymre meg for det? Ja, dette skal du være obs på dersom du bruker insulin eller SGLT2-hemmere (Forxiga, Jardiance, Invokana, Steglatro, Qtern, Xigduo, Synjardy, Gyxambi, Steglujan og Segluromet). • Insulin: Kroppen krever mer insulin under infeksjonssykdom, og du har større risiko for å få høyt blodsukker. Mål blodsukkeret ofte. Du kan også sjekke urinen for ketoner med ketostix. Som en tommelfingerregel sier vi at du trenger 25 prosent mer insulin i døgnet under infeksjonssykdom (1/4 del av total døgndose) for hver grad temperaturen er over 37,5 grader. Men det kan være store variasjoner. • SGLT2-hemmere: Vi anbefaler at du stopper å bruke dem midlertidig så lenge du er syk med mistanke om korona. Snakk med legen din om dette.

6.

Finnes det medisiner eller vaksiner jeg kan ta mot korona?

Det finnes ennå ingen vaksine eller godkjente medisiner mot viruset eller sykdommen. Men du som har diabetes, bør være sikret mot andre infeksjonssykdommer. Vi anbefaler at du er vaksinert for sesonginfluensa. Du bør også spørre legen din om vaksinen mot pneumokokk-lungebetennelse. Det gjelder spesielt deg over 65 år.

7.

Hvis jeg er syk, når bør jeg kontakte legen?

Ring lege eller legevakt på telefon 116 117 ved uvanlig høyt blodsukker som du ikke får regulert ned med insulin, ved nedsatt allmenntilstand eller kortpustethet, og eventuelt forhøyede ketoner i urin eller blod. Ved akutt fare for liv og helse ring 113.

Hvor farlig er sykdommen for barn og unge? Statistikkene tyder på at barn både er mindre smittefarlige og får mildere sykdom enn voksne. Også barn med kroniske sykdommer som diabetes, blir svært sjelden alvorlig syke. Det samme ser ut til å gjelde barn og ungdom opp til 19 år. Personer under 50 år er heller ikke beregnet å ha høy risiko for alvorlig sykdom.

9.

Jeg har forhøyet risiko. Må jeg virkelig gå på jobb da? Ja, men myndighetene anbefaler hjemmekontor dersom det er mulig. Kan du ikke ha hjemmekontor, skal du møte på jobb. Men be gjerne legen om en skriftlig anbefaling til din arbeidsgiver om tilrettelegging for å unngå smitte på arbeidsplassen. Dersom det blir mye smitte i samfunnet vårt, kan det bli aktuelt å sykmelde personer med forhøyet risiko for alvorlig sykdom, melder FHI. Akkurat nå har vi lavt nivå av smitte. I utgangspunktet åpner ikke loven for å sykmelde personer som ikke er syke. Har du derimot symptomer på luftveisinfeksjon, skal terskelen være lav for sykmelding.

10.

Kan det bli mangel på insulin eller andre viktige medisiner? Akkurat nå er tilstanden stabil, men det var en tid rasjonering på uttak av insulin og metformin. Årsaken var at folk hamstret. Diabetesforbundet fraråder hamstring, og ber deg hente medisin som vanlig for å sikre at alle får. Produksjonen av insulin er robust, og det er ikke mangel på insulin, ifølge Statens Legemiddelverk. Forsyningen av blodsukkersenkende medisiner er mindre stabil, men fordi mange ulike produsenter leverer til Norge, er risikoen for alvorlige mangler liten, mener Legemiddelverket.

Diabetes 3/2020 23

TEMA: FØTTER

GODE RÅD OM FOTHELSE:

FØLG MED: Sjekk føttene dine hver dag. Sjekk også godt på undersiden av føttene.

Slik sjekker du føttene dine hver dag Har du savnet den koronastengte fotterapeuten din? Eller går du ikke til fotterapeut? Uansett er det ekstra viktig at du tar godt vare på føttene dine selv. Her er rådene. TEKST INGVILD EILERTSEN

V VIKTIG MED GOD FOTHELSE: Fotterapeut Håvard Høydahl håper koronakrisen kan bli en vekker.

24 Diabetes 3/2020

i var tidlig ute og ba våre medlemmer stenge ned klinikkene sine og være med på dugnaden mot smittespredning. Fotterapeutforbundet har hatt tett dialog med myndighetene i tiden med korona, sa fotterapeut Håvard Høydahl til diabetes.no i begynnelsen av april. 27. april, etter mer enn seks ukers stenging, slapp myndighetene litt opp på restriksjonene og tillot blant andre fotterapeuter å praktisere igjen, hvis krav om smitteverntiltak ble fulgt. HÅPER KORONAKRISEN HAR PÅVIRKET Høydahl er lektor ved diabetesutdanningen på Univer-

sitetet i Sørøst-Norge og styremedlem i Fotterapeutforbundet. I fjor etterlyste han mer oppmerksomhet rundt fothelsen til diabetespasienter i et innlegg på dagensmedisin.no. Antall benamputasjoner kan halveres med tiltak for bedre fotomsorg, mener Høydahl. Nå håper han at koronakrisen kan være en vekker: – Jeg tenker at situasjonen med liten tilgang til fothjelp, kan fremme synet og verdien av god fothelse, sier Høydahl. – Kanskje fotterapifaget blir mer kjent når folk blir mer oppmerksomme på hvor viktig god fothelse er? Føttene er faktisk det første som treffer bakken når vi går, og skal holde oss gående gjennom hele dagen. Hvis det er feilstillinger, sår eller andre abnormaliteter i føttene, vil dette gi seg utslag i resten av kroppen, sier Høydahl. NEDPRIORITERT FOTHELSE Diabetesforbundet anbefaler at du får føttene dine sjekket jevnlig av en fotterapeut, diabetessykepleier eller lege. Fotsår er utbredt blant personer med diabetes og fører til opptil 500 amputasjoner hvert år. Diabetesforbundet

5 TIPS FOR GOD FOTPLEIE Med halvannen måned uten tilgang til fotterapeut, ble flere oppmerksomme på hvor viktig egenpleien av føttene er. Mange tok mer ansvar, blant annet med utgangspunkt i disse rådene: 1. Gjør tåhev hver dag. Dette stimulerer muskler og venepumpa og øker sirkulasjonen i foten din. 2. Sjekk føttene godt hver dag. Bruk et speil for å sjekke under føttene og mellom tærne. Se mellom tærne etter forandringer i huden. Har du fuktige føtter over tid, kan du få sopp. Dette kan igjen skape grobunn for bakterier og infeksjoner. Sjekk også godt på undersiden hver dag. Dette er spesielt viktig hvis du har utviklet nedsatt følelse i føttene på grunn av nevropati, for da risikerer du å ikke kjenne det hvis det oppstår sår eller feilstillinger i foten.

TÅHEV: Gjør tåhev hver dag. Det stimulerer muskler og venepumpa og øker sirkulasjonen i foten din.

3. Har du fortykket hud, skal du ikke skjære i den. Det kan skape sår. Hvis du har en fil med middels grovhet, kan du heller slipe vekk noe av den harde huden i påvente av time hos fotterapeuten din. 4. Klipp neglene riktig. Du må klippe neglene dine rett over, og ikke ned i kantene. 5. Vær varsom med fotbad. Vil du ta fotbad, er det viktig at det ikke er varmere enn 37 grader og ikke varer i mer enn fem minutter. Bruk underarmen for å regulere rett temperatur. Tørk forsiktig mellom tærne etter fotbad, eller lufttørk til foten blir helt tørr.

har satt spesielt søkelys på dette problemet de siste månedene. Blant annet skrev forbundet om behovet for tiltak i innspill til statsbudsjettet for 2021. Det finnes spesielt utviklede råd for føttene dine, avhengig av hvor stor risiko du har for skader. Du kan lese og laste ned rådene som passer for deg på Helsedirektoratets nettsider (helsedirektoratet.no).

Fakta om fotskader blant de med diabetes • Såkalt diabetiske fotsår er vanlig blant mange med diabetes, og spesielt blant de som har hatt diabetes lenge. • Én årsak til fotsår er at nerver blir skadet av for høyt blodsukker over tid. Tilstanden kalles nevropati. Den nedsatte følsomheten kan føre til at du ikke merker det hvis foten får skader eller skoene gnager. • En annen årsak til fotsår er åreforkalkning. Da snevrer blodkar seg inn. Sirkulasjonen i føttene blir dårligere, og evnen til å reparere fotsår blir nedsatt. Tilstanden med nedsatt blodsirkulasjon kalles iskemi.

5 tips om sko 1. BYTT DEM. Du bør bytte sko så ofte du kan, ideelt sett hver dag. Dette vil kunne bremse utviklingen av hard hud.

2. BRUK DEM. Har du nevropati med nedsatt følelse i føttene, bør du bruke sko hele tiden – også inne. Dette er en kvalitetssikring mot å tråkke på en stein eller flis uten å kjenne det.

3. SJEKK DEM. Sjekk skoens innside for fremmedlegemer, steiner og rusk hver gang du tar skoen på.

4. VELG RIKTIG TYPE. Unngå sømmer som står ut inni skoen, eller andre uregelmessigheter. De bidrar til å utløse, opprettholde og forverre det diabetiske fotsåret.

5. DROPP DEM VED PLAGER. Har du punktvis mye hard hud på foten? Er foten ekstra rød på noen områder? Da kan det hende at skoen ikke passer foten din. Bytt sko hver dag til du kommer deg til en fotterapeut eller ortopediingeniør som kan vurdere skobehovet ditt og anbefale nye sko. Opptil 20 faktorer ved skoene kan påvirke foten din når du går! Diabetes 3/2020 25

TEMA: FØTTER

Med egne ord

Ingvild Silvana Sunde

På godfot med terapeuten

J

eg spriker med nakne tær i sandaler. Jeg legger den ene slapp inn til det aller helligste – behandlingsrommet – ble jeg spritet foten i fanget og stryker over babymyke heler. Det finnes etter alle kunstens regler med kostbare dråper. Jane fortalte at hun nå ikke hard hud, ikke en eneste for lang negl, ikke et eneste må ut med 130 kroner for 100 milliliter håndsprit. Og 800 for åtte skurvete neglebånd, og for ikke å snakke om: ikke en ansiktsmasker. Det er jo et ran! Dessuten er det usikre leveranser. eneste liktorn. Så hun har til enhver tid stående bestilling på sprit, masker og Jeg var hos fotterapeuten i går. Det er nesten to måneder siden jeg engangshansker hos fire ulike leverandører, for å føle seg rimelig skulle hatt min ordinære time, timen som gikk i koronavasken, timen trygg på ikke å slippe opp for smittevernsutstyr. Hun beregner 15 jeg var satt opp på straks etter at landet koronastengte. Det var som minutter mellom hver kunde for å desinfisere stolen, bankterminalen, forventet da min mangeårig kjære fot-Jane ringte og sa at hun var disken som terminalen står på, dørhåndtak til inngangsdør, både pålagt å stenge. Ikke desto mindre smertefullt. inn- og utvendig, you name it. Toalettbesøk og tilbud om noe å drikke Jeg hadde begynt å kjenne på liktornen under behandling, er midlertidig satt på vent. «lateralt mellom fjerde og femte tå» – for å si Blir hun tatt i å bryte én eneste en av de strenge det på stammespråket til fotterapeutene. Det smittevernreglene, er det kroken på døra igjen. Når jeg kler på meg betyr at den sitter på utsida av «ringtåa». Det har hun ikke råd til. Timen i stolen hennes ble, tross tida vi lever Hadde den sittet på innsida, altså mot skoene etter behandling, i, en sann lise. Vi skravler i munnen på hver«langtåa», eller mot midten av kroppen, oppleves de alltid som et andre, om løst og fast og alt og ingenting, som hadde den sittet «medialt». Lærte jeg i går. halvnummer større enn Hvorfor har ikke de tre midterste tærne vi har gjort hver eneste gang vi har møttes i navn!? snart tjue år, alt mens Jane jobber med vante da jeg tok dem av. Hvorom allting er, den tornen har jeg min hender. Hun fjerner hard hud og torner med egen spesialstøpte silikonavlaster til. Dyr i skalpell, klipper harde tånegler med solid anskaffelse, men gull verd! Den ligger støtt mellom tærne i både negletang, pusser og polerer, både hud og negler, med elektrisk turbo spaserende og sovende tilstand. Ja, for tornen ble så vond etter hvert, slipemaskin, gjør det glatt og delikat, og avslutter det hele med velnesten to måneder på overtid, at jeg måtte bruke avlasteren også om gjørende fot- og leggmassasje. natta. Verre var det med «djevelen» under foten. Utallige diplomer som forsikrer at mine diabetesføtter er i trygge Jeg har prøvd å sitte med beina en halvtime i havsaltvann og skrape hender pryder veggene. Når jeg kler på meg skoene etter behandling, forsiktig med en sløv kjøkkenkniv. Jeg fikk filt bort hard hud, og jeg oppleves de alltid som et halvnummer større enn da jeg tok dem av. fikk klippet neglene. Men liktornene! … No way! Og jeg turte bare Og eventuelle bekymringer, som minst et halvnummer mindre … ikke gå løs på dem med spissen av negletanga eller med skalpell, som Så vern om fotterapeuten din! Ta gjerne med en blomsterkvast fot-Jane gjør. Den under foten kom jeg dessuten ikke til alene. eller en annen høvelig oppmerksomhet i disse dager. Hen fortjener Ok, bit tenna sammen! Det ble mye strikking, Netflix og roman- det så til de grader! lesing, og flittig bruk av sykkelen. Selv til nærbutikken 400 meter Nå har jeg funnet fram den knallrøde neglelakken. Om et strøk unna syklet jeg. eller tre er jeg klar for sommer i sandaler, hvor og hvordan den enn I går møttes vi altså endelig igjen, min dyrebare Jane og jeg. Før jeg kommer til å skje i koronaåret 2020.

26 Diabetes 3/2020

Injeksjonsbehandling diabetes

Ny nål fra Novo Nordisk

NovoFine® Plus 4 mm nål

Ny NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

*Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen

Hvorfor? NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Dette er et CE-merket medisinsk utstyr. Referanser: 1. https://www.novonordisk.com/patients/diabetes-care/pens--needles-and-injection-support/NovoFinePlus.html (lest 07.10.2019) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, Schumm-Draeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO19NFP00002 oktober 2019

Ultra-kort og ultra-tynn nål

Normal hverdag Uten bekymring Roy Essfors har tatt i bruk Eversense-XL®

Eversense XL er det eneste systemet som måler i opptil 180 dager Dessuten er det det eneste systemet med Smartsender og vibrasjonsvarsling direkte på kroppen. Så du kan ha en så normal hverdag som mulig! Vil du vite mer? Se rubinmedical.no

Hvem passer Eversense XL for: • Pasienter med plasterallergi Hudvennlig plaster som byttes daglig • Aktive pasienter Man kan enkelt se verdiene i f. eks Apple watch • Pasienter som driver med idrett Ta av Smartsenderen og sett den på igjen uten oppvarmingsperiode • Pasienter som ikke merker svingninger Smartsender vibrer varsler og alarmer

NO-1341-18032019

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1. Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling. Vårt mål er å være det tryggeste valget.

RUBIN MEDICAL: LEVERANDØR AV

Vi tilbyr: • Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via Microsoft Teams Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte

rubinmedical.no

PAKKET KOFFERTEN OG DRO: Sandra Emilie tok med seg kofferten full av insulin for seks måneder da hun dro, men gikk tom for strips i Thailand – uten å finne på de lokale apotekene. – Jeg burde ha kjøpt ekstra i Australia, sier hun.

30 Diabetes 3/2020

SANDRA (21) ALENE PÅ REISE MED INSULIN I HÅNDBAGASJEN

Soloreise ga selvsikkerhet I et halvt år reiste Sandra Emilie Nilsen (21) alene i Australia med insulin og blodsukkermåler i håndbagasjen. – Jeg er blitt tryggere og mer avslappet, forteller hun. TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT OG PRIVAT

D

a hun var liten, kunne Sandra Emilie Nilsen se på kenguruer, krokodiller og pandaer på Animal Planet i timevis. TVprogrammer med eksotiske dyr fra fremmede land var noe av det hun likte best. Men aller helst ville hun se dyrene «live». Eventyrlysten var født. Mange år senere ligger Sandra Emilie i vannet utenfor Australias østkyst. Hun har svømmeføtter og snorkelutstyr, og er klar for å utforske Great Barrier Reef, verdens største korallrev. Og der, i den eventyrblå sjøen, får hun selskap. Først av en skilpadde, så av en hai. Mennesket, reptilet og fisken svømmer

sammen blant korallene i et magisk kvarter. Dyreprogram på TV kan ikke helt måle seg heretter. − Å snorkle i korallrevet er nok opplevelsen jeg husker best. I tillegg alle menneskene jeg møtte. Jeg traff folk fra hele verden, som jeg håper å kunne besøke, forteller Sandra Emilie. Hun er hjemme i Sandefjord nå. Midlertidig bosatt – og ansatt – hos mamma Lill Merete Nilsen. Reisen hun har drømt om og planlagt så lenge, er gjennomført. Klær og suvenirer er pakket ut. Hva fremtiden bringer av studier, flytting eller jobb, er usikkert. Men noe vet Sandra Emilie sikkert etter å ha reist,

bodd og arbeidet på den andre siden av kloden i seks måneder på egen hånd: − Jeg er blitt mye roligere, mer åpen og selvstendig. Jeg blir ikke så hysterisk som før. Tidligere har jeg hatt en tendens til å uroe meg. Nå tenker jeg at alt ordner seg, smiler hun. INSULIN SOM REISEFØLGE Sandra Emilie er langt fra den eneste unge norske jenta som bruker noen måneder av livet sitt på å utforske verden. Hun er ikke den eneste som reiser alene heller. Men hun er nok blant et fåtall som reiser solo med insulin og blodsukkermåler som helt nød-

Diabetes 3/2020 31

ET HALVT ÅR FULLT AV OPPLEVELSER: Kenguru, koala og det ikoniske operahuset i Sydney var bare noe av det Sandra Emilie opplevde på turen. I tillegg ble hun kjent med mange nye mennesker, og ble tryggere på seg selv.

vendige reiseeffekter. Når du har diabetes type 1 og skal reise alene, er det mye å ta hensyn til. For det første, hva slags insulin fins i Australia? Sandra Emilie tok kontakt med den norske ambassaden, og fikk svar: Helt likt som i Norge. Én mindre ting å tenke på. Men Sandra Emilie regnet ut hvor mye insulin hun trodde hun kom til å trenge i seks måneder, og tok med seg nok hjemmefra. For det andre, hva slags reiseforsikring kunne hun få, hun som har en kronisk sykdom? Ikke noe å bekymre seg for, viste det seg. Hun fikk en reiseforsikring lik den utenlandsstudenter får. For det tredje, hva hvis det skjer noe med blodsukkermåleren? Apparatet Sandra Emilie bruker, fins ikke i Australia. Hun tok med nok målere til å vare reisen gjennom, men i den australske varmen skled sensoren av hele 32 Diabetes 3/2020

tiden. Hun begynte å stikke i fingeren igjen. Uproblematisk, helt til hun gikk tom for strips. Sandra Emilie skulle avslutte turen med et par ukers ferie i Thailand. De to siste dagene før hjemreise brukte hun på å besøke apoteker, på jakt etter teststrimler, uten hell. − Da var jeg stressa. Jeg hadde én enslig strips igjen, som jeg sparte til flyturen. Jeg måtte kunne måle blodsukkeret mitt på flyet hjem. Jeg tabbet meg ut; jeg burde ha kjøpt ekstra i Australia. Lærdommen er å alltid ha med litt for mye, sier hun. ENSOM FØLING Det var også i Thailand at hun fikk den mest alvorlige følingen på turen. Hun så ikke forskjell på mobiltelefonen og blodsukkermåleren, og hadde masse rare tanker. Men heldigvis klarte hun å få i seg cola. − Jeg satt i en gang på et vandrerhjem i

Bangkok. Det var ingen jeg kjente der. Da følte jeg meg helt alene, forteller Sandra Emilie. Men mamma Lill Merete Nilsen visste hvor hun var. Det var en del av avtalen da Sandra Emilie dro på tur: At moren skulle kunne «tracke» Sandra Emilies mobiltelefon. I tillegg ga Sandra Emilie beskjed når hun forflyttet seg, slik at moren visste hvilken buss, båt eller fly hun tok. − I oppveksten har Sandra Emilie vært en bekymra type. Mitt mål har alltid vært å holde mine bekymringer for meg selv; hun har mer enn nok med sine egne. Jeg har vært opptatt av at jeg ikke skal sette grenser for henne, understreker Lill Merete Nilsen. Hun forteller at helt siden Sandra Emilie fikk diabetes type 1 som niåring, har datteren tatt ansvar for sykdommen. Lill Merete har aldri satt en eneste insulinsprøyte.

Jeg er blitt mye roligere, mer åpen og selvstendig.

TATOVERING GA TRYGGHET: I Australia fikk Sandra Emilie tatovert inn «diabetic» på fremsiden av venstre albue. Det gjorde at hun slapp å fortelle alle at hun har diabetes. Samtidig ga tatoveringen trygghet hvis hun skulle få alvorlig føling. Diabetes 3/2020 33

− Hun har vært ansvarlig for sin diabetes siden hun var ni år. Derfor følte jeg meg trygg da hun var på tur, sier Lill Merete. FORNUFTIG TATOVERING Sandra Emilie liker ikke å fortelle andre at hun har diabetes. Samtidig vet hun at det er viktig at andre vet, særlig når hun reiser alene. I Australia løste hun problemet ved å tatovere «diabetic» på fremsiden av venstre albue. − I Australia var det varmt, og jeg gikk i kortermet hele tiden. Da kunne alle se tatoveringen, og folk kunne stille spørsmål hvis de ville. I tillegg ga det meg trygghet hvis jeg skulle få en alvorlig føling, forklarer Sandra Emilie.

Mamma Lill Merete synes det var en veldig fornuftig tatovering. Et halvt år borte fra familie, venner og norsk hverdag har gitt nye erfaringer og perspektiver, forteller Sandra Emilie. I Australia jobbet hun i tre måneder som vaskehjelp for et firma som leide ut campingbiler. Det var fast struktur på dagene, hun spiste sunt og trente godt. Blodsukkeret var stabilt. I Thailand, som skulle være to ukers deilig avslutning på turen, var det ferie, fri flyt, få rutiner og lite trening. Blodsukkeret svingte, og hun fikk en alvorlig føling. − Før jeg dro, var jeg negativ til A4-livet. Nå liker jeg rutiner. Struktur i hverdagen er bra for meg, fastslår Sandra Emilie Nilsen.

LILL MERETES RÅD TIL FORELDRE MED REISESUGNE, UNGE VOKSNE: − Vær trygg på at du har lært barnet ditt det de trenger for å håndtere livet sitt og diabetesen sin. Ikke la dine bekymringer bli deres!

REISERÅD Sandra Emilies råd til andre med diabetes og eventyrtrang:

− Bare gjør det! Ting ordner seg.

MED MAMMAS STØTTE: Mamma Lill Merete Nilsen støttet datteren i planene om å reise alene til Australia. – Sandra Emilie har vært ansvarlig for sin diabetes siden hun var ni år. Derfor følte jeg meg trygg da hun var på tur, sier Lill Merete.

Vil DU ut å reise? bla om for gode tips 34 Diabetes 3/2020

DEXCOM G6 KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING: ®

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN!

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN* 10-DAGERS SENSOR VARSEL FOR SNART AKUTT LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL

Viser verdien hele tiden!

FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN HØY MÅLENØYAKTIGHET † SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡ GODKJENT FOR PARACETAMOL

*Hvis glukosevarslene og glukose­ verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

Verdier direkte i mottaker eller på mobil!

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al. Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6). ‡ Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcom­international­compatibility. §Internett­tilkobling kreves for å kunne dele data. Følger­appen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6­appen eller i mottakeren før behandlings­ beslutning tas. DIA.NO.035­001­OKT2019 †

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

Sommer, sol og småreiser Ting ligger ikke til rette for de store utenlandsturene i sommer. Men uansett hvor kortreist du blir i ferien, er diabetesen trofast med. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

I fjor hadde du kanskje på denne tiden hendene fulle med å ordne reisevaksiner, fornyelse av pass, engelsk attest på reseptbelagte medisiner og pugging av spanske høflighetsfraser. Disse forberedelsene slipper du i år, men husk: Også i Femundsmarka kan pumpa streike. PAKK SMART Det er smart å ha med nok medisiner og brukerutstyr, uansett hvor turen går. Ikke alle avkroker i vårt langstrakte land har et apotek liggende rett rundt hjørnet. Ekstra teststrimler, lansetter, nåler, batterier etc. er et must. Blodsukkeret har lett for å

36 Diabetes 3/2020

slå seg litt ekstra løs på ferie. Bruker du insulinpumpe, må du huske reservebatteri, adapter, nok infusjonssett og ampuller. Det kan også være lurt å ha med insulinpenner som back-up. Ha alltid følingsmat tilgjengelig på turen. Druesukker, raske kiosk-karbohydrater (Kick, Mellers o.l.) er en god reiseforsikring. På apoteket får du også kjøpt de kjappeste karbohydratene av dem alle, Glucobooster eller Glucogel på tube. Glukagonsprøyte som brukes ved akuttbehandling av alvorlig føling og bevisstløshet, er også en trygghet. Husk at disse sprøytene er reseptbelagte. DET KAN BLI HETT Det er ikke bare Spanias solkyst som innbyr til hetebølger, et trangt telt på Kjeholmen kan gjøre samme nytten. Insulin og brukerutstyr er ømfintlig for varme, og bør ikke utsettes for direkte sollys. I nettbutikken vår finner du små, praktiske kjølemapper for både penner og pumpe. Nettbutikken har også sexhjelpemidler som kan være gode å ha med på ferie. Husk, det kan bli hett.

DET KAN BLI EKSTREMT Kanskje du planlegger litt risikosport til sommeren? Her har Norge mange tilbydere, blant annet er rafting en forfriskende sommerfristelse. Noen selskaper har restriksjoner på diabetes. Det finnes egentlig ikke mye god rettsprøvd praksis på dette i forhold til ansvar, reelt eller objektivt. Men hos for eksempel Go Rafting Sjoa, sier de dette til Diabetes: – Alle deltakere på rafting og andre aktiviteter må fylle ut en egenerklæring før deltakelse. I tillegg har vi muntlig instruksjon før aktiviteten starter, der vi informerer om at deltakeren må informere oss og guiden hvis man har medisinske tilstander som diabetes. I de tilfellene vi får kjennskap til f.eks. diabetes, gjør vi en felles risikovurdering, og blir enige om eventuelle tiltak. HUSK DE GENERELLE RÅDENE Smittevernrådene er fortsatt din beste turguide i sommer. Med diabetes er det som kjent lurt å være litt ekstra påpasselig, og vi viser til Folkehelseinstituttets råd om fritids-

reiser innenlands (gjeldende fra 15.05.). Det generelle rådet om å redusere ferieog fritidsreiser i Norge er lettet på, og slike reiser kan nå foretas så sant du reiser på en måte som gjør at du unngår å spre smitte og reduserer muligheten for å bli smittet selv. Håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte. Ved bading i fersk- eller saltvann er det ingen risiko for å bli smittet med covid-19 fra badevannet. Det er derimot viktig å huske på de generelle hygienerådene og avstands-

oppfordringen. Forsøk å finne strender og badeplasser hvor det ikke er for mange andre. De samme grunnleggende prinsippene for smittevern er like gjeldende ved fritidsreise som hjemme; ❱ Syke personer skal holde seg hjemme ❱ God hygiene ❱ Redusert kontakt mellom personer, og hold minst én meter avstand til andre enn dine nærmeste For personer i risikogrupper gjelder de samme rådene som ellers. Ved lite smitte i samfunnet og for personer med lett forhøyet risiko kan man i utgangspunktet reise som andre, men må være ekstra oppmerksom på de generelle smitteverntiltakene. Det kan for eksempel innebære at besteforeldre kan feriere sammen med sin familie. For personer med klart forhøyet risiko, men med lite smitte i samfunnet slik det er per i dag, vil den enkelte måtte gjøre en individuell vurdering rundt om du bør reise eller ikke, og hvem du kan reise med.

Forhold som bør vurderes: ❱ Reisens varighet ❱ Hvor tett man vil være på andre i reisefølget som man normalt ikke er nærkontakt med, hvor mange man vil reise med og om det også på reisen er mulig å ha separate soverom og toalett ❱ Om det er lett å returnere hjem hvis noen i reisefølget blir syke ❱ Tilgang på helsehjelp under reisen I mange situasjoner vil også personer i risikogruppene kunne planlegge for en reise med barn, barnebarn eller andre nære man vanligvis ikke er sammen med, på en måte hvor man kan redusere risikoen for å bli smittet. Hvis smitten i samfunnet øker, bør også de med lett forhøyet risiko måtte vurdere om de skal dra på ferie- og fritidsreiser, mens personer med høyere risiko for alvorlig forløp vil frarådes reiser i en slik situasjon. Vi ønsker deg en riktig så fin sommerferie, verden ligger for føttene dine uansett hvor kortreist du blir.

TEMA: GRAVID MED DIABETES

38 Diabetes 3/2020

NYFØDT: Kamilla H. Haga med Gaute da han var nyfødt. Foto: Privat

DRAMATISK FØDSEL ENDTE GODT:

– Ikke bare-bare å være gravid med diabetes Kamilla Halleland Haga (30) har diabetes og visste at et svangerskap kunne være en risiko. Den andre fødselen hennes ble likevel langt mer dramatisk enn hun trodde. TEKST JANNE HÅLAND FOTO JAN INGE HAGA

Diabetes 3/2020 39

TEMA: GRAVID MED DIABETES

Det har jo gått bra to ganger, men det kunne ha gått verre. Jeg har to friske gutter nå, og jeg vet ikke om jeg tør å teste grensa en gang til.

D

et toppet seg to dager etter fødselen. Da hun lå i sykehussenga og hørte propellduren utenfor, brast det helt for henne. Fire fremmede menn hadde pakket hennes nyfødte sønn i en bag, tatt ham med ut av nyfødtavdelingen og inn i det lille helikopteret. De skulle fly til et annet sykehus, uten at hun fikk være med. Ni år gammel fikk Kamilla Halleland Haga fra Stavanger påvist diabetes type 1. Til vanlig merker hun ikke så mye til sykdommen, men da hun for fem år siden ønsket å få barn, var hun nøye med planleggingen på forhånd. I et halvt år før hun ble gravid, sørget hun for at HbA1c helst lå på seks prosent, i alle fall under sju. – Det krever mye jobb og måling. Jeg hadde masse følinger, fordi jeg måtte under 4 mmol/l flere ganger for å ha et snitt på fem–seks. Etter at jeg fikk pumpe med sensor, ble det litt lettere å regulere, forteller hun.

VENEFLON: Via en veneflon i hodet fikk Gaute sukkervann i forsøk på å stabilisere blodsukkeret. Her er han på vei til sykehuset i Bergen. Foto: Privat

40 Diabetes 3/2020

I svangerskapet ble hun nærmest immun mot følinger. Hun måtte helt ned på 1–2 mmol/l for å kjenne dem. På jobb måtte hun ta flere pauser. Hun måtte være nøye på å spise nok, og til rett tid. – Pumpa peip og sang litt innimellom. STORE BABYER Den første fødselen ble satt i gang fem dager før termin, fordi en ultralydundersøkelse uka før anslo at barnet var rundt 3900 gram. Etter en god stund kom en 4750 gram stor gutt ut. – Selv om jeg hadde planlagt og vært veldig nøye, ble det likevel en monsterstor baby. Blodsukkeret mitt gjorde at babyen hadde produsert mye insulin inni magen, forteller Haga. Fordi den høye insulinproduksjonen hos babyer fortsetter etter fødselen, hadde gutten litt lavt blodsukker, men det ble raskt regulert. Da Haga ble gravid med nummer to halvannet år senere, også da etter grundige forberedelser, var helsevesenet ekstra oppmerksomme på at også denne babyen kunne bli stor. Også denne gangen fikk hun diabetesveiledning fra sykepleiere på sykehuset. – Siden det etter forholdene gikk fint med storebror, tenkte jeg at det ville gå fint denne gangen også. Jeg var forberedt på at også denne fødselen ville ta litt tid. Det gjorde den ikke. Alt gikk svært fort etter at Haga ble satt i gang, to uker før termin, på sykehuset i Haugesund. Fra vannet var tatt, tok det et snaut kvarter før barnet var ute. Siden også denne gutten var stor, 4685 gram, ble han sittende litt fast. Ved et uhell brakk den høyre overarmen da jordmor skulle hjelpe ham ut. – Det gjorde alt som kom etterpå vanskeligere, sier Haga. BLODSUKKER PÅ 0,6 Hun ville ikke ha insulindrypp under fødselen. Hun ville selv ha kontrollen på blodsukkeret med sensoren mens hun fødte. Det var viktig at det ikke var langt nede i kjelleren, og hun hadde hele tiden sukkerdrikke tilgjengelig. Etter fødselen var det likevel ganske lavt, men dette kom i andre rekke. For da blodsukkeret ble målt på nyfødte Gaute halvannen time etter fødselen, lå det på 0,6. – Det er jo ganske hysterisk lavt. Rett etter at det ble målt, gikk kroppen hans inn i kramper, forteller Haga. I full fart ble sønnen hastet inn på nyfødtavdelingen. Der ble det satt inn veneflon i hodet. – Vanligvis gir man sukkervann, og gjerne melk gjennom sonde i nesen, så går blodsukkeret opp. Men siden Gaute var i sjokk, fungerte ikke dette. Legene mente at en kombinasjon av stor fødselsvekt, høyt stressnivå og mye smerter gjorde det vanskelig å stabilisere. Legene ønsket å gi en mer konsentrert løsning av sukkervannet,

ENDTE GODT: – Å være gravid med diabetes er en risiko, sier Kamilla H. Haga. Diabetes 3/2020 41

Alt hun ville, var å komme seg til Bergen. Ved første anledning satte hun seg på Kystbussen nordover. Hun hadde ikke tid til å vente på sykehusets egen helseekspressbuss. – Når jeg tenker tilbake på det nå, er det helt ufattelig. Der og da var det den mest naturlige tingen i verden; jeg måtte komme meg til sønnen min! Det var emosjonelt å se ham igjen. Gaute lå og sov, hadde fått ny veneflon, og blodsukkeret hadde ikke sunket mer. I fem dager ble han behandlet i Bergen, før blodsukkeret var stabilt og han sammen med mor og sykepleier busset tilbake til sykehuset i Haugesund. Der sluttet de med sukkervann intravenøst, og ga heller sukkerlake i melka. Etter hvert som Gaute ble kvitt ekstra væske i kroppen, ble det lettere å stabilisere blodsukkeret. Likevel tok det to uker før det la seg jevnt på 3 mmol/l, og de fikk lov til å reise hjem.

TEMA: GRAVID MED DIABETES

FRISK: Gaute er nå en glad og frisk gutt. Foto: Privat

men de var redd veneflonen da ville gå tett. I høyre arm kunne de ikke stikke, fordi bruddet var så smertefullt for den lille babyen. Til slutt lyktes de i å sette en veneflon i venstre arm. – Det var jubel og glede, og ungen ble pumpet full av væske, melk og vann. På to døgn la han på seg et halvt kilo. Han var ganske oppblåst og overhydrert, forteller Haga. ALENE I HELIKOPTERET Så falt den nye veneflonen ut. Blodsukkeret var fortsatt ustabilt. Da bestemte legene seg for at Gaute måtte sendes til Haukeland universitetssjukehus i Bergen, hvor de hadde enda mer kompetanse på nyfødte. Problemet var bare at Haga ikke kunne være med. På forhånd hadde hun fått beskjed om at det nok ikke ville være plass til henne i helikopteret. Hun håpet i det lengste, men forsto at det ville være vanskelig da mann etter mann kom inn på avdelingen fra helikopteret. Da de fire mennene tok barnet med seg, brøt Haga sammen. – Jeg måtte jobbe ekstremt hardt med meg selv for ikke å løpe etter dem og tvinge dem til å ta med meg også. Det var midt på natta, og mannen hennes måtte bli hjemme i Sveio og passe på eldstemann. Da helikopteret tok av utenfor, var Haga oppløst i tårer. Det eneste som var igjen etter Gaute, var bamsen han hadde fått av storebroren dagen før. 42 Diabetes 3/2020

USIKKER PÅ FLERE BARN Nå går det fint med 16 måneder gamle Gaute. Også høyrearmen er blitt så godt som helt god igjen etter intensiv trening i flere måneder. Hagas mann har også diabetes, og hun merker at hun er litt ekstra obs hvis barna sier at de er tørste mange ganger på kort tid. – Men det er ikke noe som holder meg våken om nettene, understreker hun. Hun er takknemlig for god hjelp på sykehuset, og hun har følt seg trygg hele tiden. Likevel er hun usikker på om hun tør å få et barn til. – Det har jo gått bra to ganger, men det kunne ha gått verre. Jeg har to friske gutter nå, og jeg vet ikke om jeg tør å teste grensa en gang til. Å være gravid med diabetes er en risiko, sier Kamilla H. Haga. En periode kunne hun ikke tenke på tiden etter den andre fødselen uten å gråte, men det har hjulpet å blogge og snakke med folk rundt seg om opplevelsen. Hun håper at ingen blir skremt av historien hennes, men mener det kan være verdt å tenke over at et svangerskap ikke er bare-bare når du har diabetes. – Jeg tok kanskje litt lett på det, fordi jeg passet på blodsukkeret, fikk skryt på vekstkontroller og fikk høre av leger at det vil gå bra. Likevel gikk det skeis. Selv om man ikke føler seg syk, er det en ekstra belastning for kroppen, sier hun.

NØYE PLANLAGT: I et halvt år før hun ble gravid, sørget hun for at HbA1c helst lå på seks prosent, i alle fall under sju. – Det krever mye jobb og måling. Jeg hadde masse følinger, fordi jeg måtte under 4 mmol/l flere ganger for å ha et snitt på fem–seks. Etter at jeg fikk pumpe med sensor, ble det litt lettere å regulere, forteller hun.

Viktig med ekstra støtte fra jordmor For gravide med diabetes er det ekstra viktig at jordmor er lyttende og oppmerksom, og at hun også prater om det normale ved svangerskapet. TEKST JANNE HÅLAND

D

a hun jobbet som jordmor i kommunen, lurte hun på hvordan svangerskapskontrollene ble for kvinner med diabetes når de ble overflyttet til sykehuset: Hvor stor del av kontrollen dreide seg da om sykdommen, og hvor mye fikk de av det normale svangerskapspratet? Undringen resulterte i fjor i en doktorgradsavhandling for Christina F. Risa, førsteamanuensis og studieprogramleder på jordmorutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Hun studerte forholdet mellom jordmor og gravide med diabetes ved fødepoliklinikker på fire norske sykehus, og så på hva som skjer på svangerskapskontrollene når kvinnen har en diabetesdiagnose. Fordi det regnes som et risikosvangerskap, må kvinnene til kontroll oftere enn normalt, blant annet for å se på blodsukkernivå, barnets vekst og morkakens funksjon. – Kontrollene kan være diabetessentrerte, men jordmødrene ser ut til å være flinke til også å prate om det normale i svangerskapet. Selv om kvinnen er i et risikosvangerskap, skal hun fortsatt gjennom prosessen det er å bli mor, sier Risa. SJOKK Å FÅ SVANGERSKAPSDIABETES Forskningen hennes omhandlet kvinner med alle typer diabetes. Kvinner med type 1 eller 2 har gjerne planlagt svangerskapet med tanke på sykdommen, og de blir raskt henvist til sykehus. – De er allerede «i gamet». Men for dem som får svangerskapsdiabetes, kan det være et sjokk å få diagnosen. Halve svangerskapet har man følt seg frisk, og plutselig regnes man som et risikotilfelle. Man blir kastet inn i noe man ikke vet hva er, og det kan oppleves veldig alvorlig. Mange føler seg uforberedte og veldig redde, forteller Risa. Jordmor-konsultasjonene Risa fulgte, varierte i lengde, fra 12 til 45 minutter. Ofte måtte kvinnene innom tre stasjoner på sykehuset i forbindelse med kontrollen; først hos jordmor, deretter endokrinologen, og til slutt fødselslegen. – En kvinne sa at hun spurte endokrinologen om alt som hadde med sykdommen å gjøre, og snakket kun om svangerskapet med

jordmoren. Andre opplevde at jordmor ikke hadde mye tid til spørsmål, og de ville ikke trenge seg på med det de lurte på. MÅ FÅ LUFTE TANKER Mange av kontrollene var nemlig sentrert rundt sjekkpunktene i svangerskapsjournalen. Der jordmoren hadde bedre tid, var det mer rom for å ta opp andre ting enn målinger og tall. I noen tilfeller undersøkte jordmoren også magen til den gravide, selv om dette egentlig ikke var nødvendig, ettersom kvinnen skulle videre til ultralydundersøkelse hos lege. Berøringen gjorde at jordmoren fikk bedre kontakt med kvinnen. – Hun skapte en kommunikasjonssituasjon som åpnet mer for å lufte tanker om svangerskapet og fødselen. Det er ekstra viktig i et risikosvangerskap. Jordmor bør være oppmerksom og lyttende for å kunne plukke opp hva kvinnen lurer på, sier Risa. Noen av kvinnene i studien lurte på hvordan diabetes kunne påvirke barnets størrelse, hvordan fødselen kom til å bli, og om de ville bli satt i gang før termin. Andre kjente på skyldfølelse for at deres sykdom kunne påvirke barnet. – Mange opplevde en veldig usikkerhet. Jordmor kan ha en veldig støttende funksjon, også selv om man ikke vet hvordan fødselen vil bli. Svangerskap kan være knalltøffe og utfordrende når man har diabetes. Da er det viktig med ekstra støtte, sier Christina F. Risa.

VIKTIG MED STØTTE: Christina Risa har skrevet doktorgradsavhandling om svangerskapskontroll for kvinner med diabetes. – Jordmor kan ha en veldig støttende funksjon, også selv om man ikke vet hvordan fødselen vil bli, sier hun. Diabetes 3/2020 43

TEMA: GRAVID MED DIABETES

Overlot kontrollen til sykehuset Egentlig ville Mina Hovden (28) regulere blodsukkeret selv da hun skulle føde, men slik ble det ikke. Det gjorde at fødselen varte lenger, tror hun. TEKST JANNE HÅLAND FOTO ERIK M. SUNDT

P

å forhånd hadde hun innstilt seg på at alt kunne skje under fødselen. Historier hun leste om andre gravide kvinner med diabetes, forberedte henne på at ting sjelden går som planlagt. For sin egen del hadde hun bestemt seg for å styre blodsukkermåling og insulin selv, med ektemannens hjelp. Diabetessykepleieren hun hadde pratet med under svangerskapet, mente det kunne gå fint, så lenge hun var innstilt på det og hadde god kommunikasjon med jordmor underveis. Da hun for halvannet år siden lå på Ahus (Akershus universitetssykehus) dagen før fødselen skulle settes i gang, kom en jordmor inn på rommet hennes. – Hun sa at de hadde et skjema de gjerne ønsket å bruke for å ha oversikt over insulindoseringen, og at de ville klare å styre det like fint som mannen min. Det ville være en ekstra belastning for ham å skulle holde på med blodsukkeret og pumpen min i tillegg til å være med på fødselen, mente hun. Jeg fikk dårlig samvittighet for å legge en så stor oppgave på ham, sier Mina. Dermed viste hun jordmødrene på forhånd hvordan sensoren virket. Pumpen skrudde hun av, og overlot kontrollen til dem. GREIT SVANGERSKAP Gjennom graviditeten gikk det stort sett veldig greit å ha kontroll på blodsukkeret, 44 Diabetes 3/2020

med sensor og insulinpumpen Omnipod. Selv om det varierte fra trimester til trimester, klarte hun stort sett å holde langtidsblodsukkeret på rundt 44 mmol/mol. – I starten var det veldig lavt, i en periode måtte jeg spise bare jeg gikk ut døra. Plutselig var blodsukkeret over 10 i andre trimester, og det gikk ikke ned. Jeg måtte prøve meg fram og justere insulindoseringen hele tiden, forteller hun. I svangerskapet måtte hun sjekke blodsukkeret ofte, om natten så ofte som annen hver time. Da var det ofte lavt, og hun fikk svært lite søvn. Til slutt var hun kjempesliten. – Jeg var også sliten fordi jeg var så stor. Jeg la på meg mye. Ellers var jeg kjempeheldig som «bare» hadde diabetes, og ikke andre plager i graviditeten. HØYT BLODSUKKER LENGE For gravide kvinner med diabetes anbefaler Helsedirektoratet å vurdere om fødselen skal settes i gang i uke 38. Mina ble satt i gang i slutten av uke 36 fordi hun var så sliten. I løpet av den første natten på sykehuset ble hun i tillegg forkjølet. – Så jeg hadde ikke så innmari mye krefter da stormriene kom to dager etter at jeg ble satt i gang, sier hun. For at blodsukkeret ikke skulle bli altfor lavt av de intensive kraftanstrengelsene, drakk hun saft omtrent kontinuerlig i starten. Da hun fikk komme inn på fødestuen, gikk blodsuk-

TITTEI: Natali Helen er som unger flest: nysgjerrig leken.

Diabetes 3/2020 45

TEMA: GRAVID MED DIABETES

Jeg spurte om jeg kunne sette en dose selv med Omnipod. Én lege sa at det nok gikk greit, men overlegen sa nei. keret plutselig opp. Fortsatt sjekket hun sensoren selv. På det høyeste viste den 16 mmol/l. – Jeg ble skikkelig dårlig og følte at alle kreftene ble borte, sier hun. Fødselen måtte stoppes til blodsukkeret var stabilisert. Etter å ha gjort det selv nesten hele livet, var dette nå legene og jordmødrenes jobb. Istedenfor å bruke pumpa, fikk hun glukose- og insulindrypp. Jordmødrene måtte tilkalle leger for å få lov å sette mer insulin enn det standardskjemaet tilsa. Ofte tok det tid før legene svarte. – Jeg spurte om jeg kunne sette en dose selv med Omnipod. Én lege sa at det nok gikk greit, men overlegen sa nei. Kanskje fordi jeg brukte en annen insulintype, og at de da 46 Diabetes 3/2020

hadde mindre kontroll, tror Mina. ÅTTE TIMER Til slutt fikk hun forståelse hos jordmor for at blodsukkeret ikke ville bevege seg hvis de skulle følge standardskjemaet. – De brukte åtte timer på å få det ned. Jeg tror jeg hadde klart det litt kjappere selv! Da fødselen omsider ble satt i gang igjen, gikk babyens hjerterytme ned. Det samme skjedde ved et nytt forsøk. Da var Mina så sliten, og i tillegg syk, at det ble bestemt at hun skulle få keisersnitt noen timer senere. – Hadde jeg ikke hatt diabetes, hadde de ventet til dagen etter. Egentlig ville jeg føde naturlig, men jeg skjønte jo hvor det bar hen da

alt ble satt på pause og jeg heller ikke visste hvor jeg skulle hente kreftene fra. Hvis blodsukkeret hadde holdt seg normalt, kunne jeg kanskje hatt en naturlig fødsel eller fått keisersnitt tidligere i forløpet. Jeg måtte vente i åtte timer før de startet med riedrypp (drypp som fremskynder riene, red.anm.), forteller Mina. ALT VEL Da datteren hennes omsider kom til verden på operasjonsbordet, var det første hun møtte en sprøyte for å regulere blodsukkeret. – Så fikk jeg hilse og susse litt på henne før de tok henne til nyfødtintensiven, fordi hun hadde lavt blodsukker. Alt gikk bra med lille Natali Helen og mamma Mina. Da hun lå på observasjonsposten etter keisersnittet, våknet hun av at sensoren pep fordi blodsukkeret var på 12,5. – Da var jeg så full av medikamenter at jeg ropte på sykepleieren for å be ham skru av alarmen, sier hun. På forhånd hadde hun sammen med diabetessykepleier laget et eget «barselprogram»

MAMMALYKKE: -Rett etter fødselen sa jeg at jeg kunne gjort det tolv ganger til!

SENSOR: Lille Natali Helen forstår ikke hva sensoren er for noe, men spennende er den.

på Omnipod-en, fordi insulinbehovet reduseres etter graviditeten. – Det var bare å bytte over etter fødselen. ETTERLYSER FLEKSIBILITET Til tross for utfordringene underveis, er hun fornøyd med fødselen. – Jeg tror nok det var fordi jeg var innstilt på de verste scenarioene. Og at hvis andre måtte overta kontrollen, måtte de bare få gjøre det. Jordmødrene var kjempeflinke og gjorde alt de kunne. De var flinke til å inkludere meg underveis. Jeg lå ikke der og var sint på noen. I etterkant mener hun likevel at prosedyrene nok kunne vært litt annerledes, slik at det hadde sluppet å ta åtte timer før blodsukkeret gikk ned. – Det burde være mulig å justere insulinnivået raskere når det ikke går nedover. Sensoren min viste jo ikke noen pil for at det ble lavere. Kanskje burde jeg vært litt krassere på å få enda mer insulin, men da hadde jeg allerede gitt opp litt og skjønt at det nok uan-

sett ville ende med keisersnitt, sier hun. Det er legene som bestemmer om insulindosen skal økes under fødselen. Men de er jo ikke alltid lette å få tak i. Kanskje er dette noe jordmødrene kunne gjort, eller at man ikke behøvde å følge skjemaet så slavisk. Alle med diabetes som bruker insulin, bruker ulik mengde. Det burde

være mulig å få en individuell behandling når det er tydelig at deres skjema ikke fungerer, sier Mina Hovden. Men opplevelsen har ikke skremt henne fra å eventuelt skulle føde igjen. – Rett etter fødselen sa jeg at jeg kunne gjort det tolv ganger til!

Ahus: Egen erfaring skal vektlegges

Overlege Kari Flo ved fødeavdelingen på Ahus er fritatt fra taushetsplikten av Mina Hovden, men ønsker likevel ikke å kommentere hennes fødselshistorie. På generelt grunnlag sier hun at retningslinjene for fødende kvinner med diabetes legger opp til fleksibilitet.  – Både nasjonal og lokal veileder legger opp til at kvinnens egen erfaring med insulin skal vektlegges, og at det skal legges en plan for regulering av blodsukker sammen med kvinnen, skriver Flo i en e-post. Det er foreslått at blodsukkeret under aktiv fødsel skal ligge på 4–8 mmol/l, og at det bør måles hver time.  – Men hyppigheten av målinger vurderes ut fra siste målte verdi, samt rienes hyppighet og intensitet. Det er av hensyn til kvinnens egen sikkerhet, da kvinnen selv ikke har erfaring med fødsel og insulinbehov, sier Flo. Diabetes 3/2020 47

TEMA: GRAVID MED DIABETES

– En god idé å måle selv Planlegging og god kommunikasjon er viktig under fødsel med diabetes. – For mange er det en god idé å måle selv eller la partneren gjøre det, mener overlege Elisabeth Qvigstad. TEKST INGVILD T. EILERTSEN OG SVEN GROTDAL

K

vinner med diabetes er opptatt av å ha kontroll på blodsukkeret og har rutine på det. Men de skal selvsagt få hjelp til dette om nødvendig. Dersom ingen andre kan eller vil måle, så skal jordmoren måle blodsukkeret. Jordmoren har dokumentasjonsplikt under fødselen, så blodsukkeret må måles og dokumenteres, sier Qvigstad. Komplikasjoner under fødselen er to til fire ganger vanligere for kvinner med diabetes enn andre fødende, opplyser hun. Situasjonen har likevel bedret seg. – Tidligere var risikoen for komplikasjoner mye høyere i svangerskap med diabetes type 1. Det er begrenset med nye data tilgjengelig, men tall fra de siste 10–15 årene tilsier at det heldigvis er færre tilfeller nå: et sted mellom null og sju episoder per år, sier Qvigstad.

VIKTIG Å VITE

Sammen med fødselslege Patji AlnæsKatjavivi svarte hun på spørsmål om fødsel og diabetes på diabetes.no i begynnelsen av mai. Her er noe fra svarene: Alle som bruker insulin kan utvikle både høye og lave blodsukkerverdier. Det er i hovedsak kvinner med diabetes type 1 som i tillegg kan utvikle syreforgiftning (ketoacidose). Lavt blodsukker er enklere å behandle enn høyt blodsukker, som krever insulin. Erfaringsmessig er det sjelden at mor får farlig lavt blodsukker under fødsel. Barnet kan få syreforgiftning (ketoacidose) når mor får det. Barnet kan også utvikle føling (hypoglykemi) under fødselen. Det beste er om morens blodsukker er mellom 4 og 7 mmol/l under fødselen. Stress og økt hjerterytme hos fosteret kan også utvikle seg raskere hos fødende kvinner med diabetes type 1. Fødeavdelingen må derfor ha utstyr som sikrer kontinuerlig fosterovervåkning i aktiv fødsel. 48 Diabetes 3/2020

Kvinner med diabetes type 1 kjenner sin egen diabetes best og kan gjerne måle blodsukkeret selv. Blodsukkeret må måles minst hver time under aktiv fødsel. Partneren eller en annen ledsager kan hjelpe under fødselen. Kvinner som bruker injeksjoner skal ta en redusert dose langsomtvirkende insulin når riene har blitt regelmessige. Dette skal være planlagt i forkant. Bruker hun insulinpumpe, bør hun ha fått hjelp til å lagre et «etter fødselen»-program, der det brukes en funksjon for midlertidig basaljustering. Bruker kvinnen kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM), må hun kjenne til at denne ikke er så presis når blodsukkeret er i rask endring, eller når blodsukkeret stiger ved stress eller smerter. Kvinnen bør også ha med utstyr til å måle i fingeren. Planen for insulinbruk blir mer detaljert beskrevet i den nye versjonen av veileder i fødselshjelp, som kommer sommeren 2020. Blant annet kommer det flere detaljer om pumpebruk under fødselen.

PLANLEGGING AV SVANGERSKAPET

veis i svangerskapet. Hos de aller fleste faller det i første del, og mange merker flere følinger som første tegn på at de er gravide. Enkelte får kraftige følinger – insulinsjokk – i de første svangerskapsmånedene. Dette er ikke farlig for barnet. Utover i andre trimester (uke 18–20) øker insulinbehovet sterkt. Umiddelbart etter fødselen vil du oppleve at insulinbehovet faller til under nivået før svangerskapet. Derfor er det nødvendig med stadig endring av insulindosen i svangerskapet. Egenmåling av blodsukkeret og regelmessig kontakt med lege er viktig. • HbA1c bør måles minimum hver fjerde uke, gjerne hver 14. dag • HbA1c er i normale svangerskap fra og med andre trimester ca. 11 mmol/mol (1 %-poeng) lavere enn hos ikke-gravide • Det ideelle målet for blodsukkerkontroll etter uke 16 er HbA1c mellom 38 og 42 mmol/mol (5.6–6.0 %) Diabetes type 2: De fleste med diabetes type 2 bør bruke insulin under svangerskapet. Noen bruker også blodsukkersenkende tabletter. Det er et økt insulinbehov i siste halvdel av svangerskapet, og enkelte må bruke store doser insulin. Insulinbehovet reduseres igjen etter fødselen. Egenmåling av blodsukkeret og regelmessig kontakt med lege er viktig.

Det er viktig at du er godt regulert allerede før du blir gravid. HbA1c (langtidsprøve av blodsukker) bør helst ligge under 53 mmol/mol (7 %). Du bør også få undersøkt øyne, nyrer (proteinutskillelse i urin) og blodtrykk. Røyker du, skal du få tilbud om hjelp til røykeslutt. Nøye planlegging av svangerskapet er viktig. Før et ønsket svangerskap kan det være aktuelt å bli henvist til en veiledningssamtale ved den avdelingen hvor kontrollen av Du finner mer om diabetes, ditt svangerskap svangerskap og fødsel her: skal foregå. • diabetes.no/nyheter/nyheter-2020/ Diabetes type 1: sporsmal-og-svar-om-fodsel-og-diabetes/ Insulinbehovet • diabetes.no/leksikon/s/svangerskap-og-diabetes endrer seg under-

NORSK DIABETESREGISTER FOR VOKSNE:

Flere har godt regulert type 1 Nå har én av fire type 1-pasienter langtidsblodsukker på anbefalt nivå, viser nye tall fra voksendiabetesregisteret. – Utviklingen går riktig vei, fastslår medisinsk leder John Cooper. TEKST FRØY LODE WIIG

FOTO: ERIK M. SUNDT

D GODE TALL: En av fire med diabetes type 1 har langtidsblodsukker (HbA1c) på under 53 mmol/mol. Medisinsk leder i Norsk diabetesregister for voksne, John Cooper, er fornøyd med utviklingen.

Norsk diabetesregister for voksne Voksendiabetesregisteret er et nasjonalt kvalitetsregister opprettet i 2006 med formål å forbedre kvaliteten på diabetesbehandling. Se kvalitetsregistre.no for mer informasjon.

et er mye å glede seg over i de nye tallene fra Norsk diabetesregister for voksne. Først og fremst: Andelen pasienter med godt regulert diabetes type 1 går opp. Per januar 2020 har over 25 prosent av pasientene i registeret langtidsblodsukker (HbA1c) under 53 mmol/ mol. I tillegg har færre type 1-pasienter HbA1c over 75 mmol/mol. − Trendkurvene viser at utviklingen går riktig vei. Andelen pasienter med høyt langtidsblodsukker går ned, og andelen pasienter med HbA1c på anbefalt nivå går opp. Vi er veldig fornøyd, og håper de positive trendene fortsetter, sier John Cooper, endokrinolog og overlege ved Stavanger universitetssjukehus og medisinsk leder i voksendiabetesregisteret. Derimot er han ikke like fornøyd med tallene som viser store variasjoner i behandlingsresultater mellom ulike sykehus. Norsk Diabetessenter i Oslo utmerker seg ved å ha lavest gjennomsnittlig langtidsblodsukker (56 mmol/mol), lavest andel pasienter med HbA1c over 75 mmol/mol (7 prosent) og høyest andel pasienter med HbA1c under 53 mmol/mol (39 prosent). Med andre ord, Norsk Diabetessenter har den høyeste andelen pasienter med godt regulert diabetes. ULIK PASIENTSAMMENSETNING

Cooper roser diabetessenteret for deres oppfølging av pasienter, men påpeker at det er «urettferdig» å sammenligne forskjellige sykehus, blant annet fordi de kan ha svært ulik pasientsammensetning. Noen sykehus kan ha hovedvekt av høyt utdannede pasienter som spiser sunt, mosjonerer regelmessig og følger godt med på egen sykdom og behandling. Andre sykehus har pasienter med lavere sosioøkonomisk status og flere livsstilssykdommer. I tillegg varierer det hvor mye ressurser sykehusene har til rådighet i diabetesbehandlingen. − Det viktige er å bruke tallene fra voksendiabetesregisteret til å sammenligne seg med seg selv, ikke med sykehus med et helt annet personale, andre ressurser eller ulik pasientsammensetning. Målet for det enkelte behandlingssted må være å forbedre egne tall fra år til år, understreker Cooper.

KRAFTIG ØKNING I BRUK AV CGM

Årets tall viser at det har vært en markant økning i andelen pasienter som bruker CGM (kontinuerlig glukosemåler). Men resultatene viser at det er liten forskjell i langtidsblodsukkeret hos pasienter som bruker CGM eller FGM (flash glukosemålere) sammenlignet med pasienter som ikke bruker disse apparatene. Stort sett alle sykehusene rapporterer at pasienter med CGM/ FGM har litt lavere HbA1c enn de uten, men forskjellene er ikke veldig store. − Tallene overrasket meg. Jeg hadde forventet større forskjeller, medgir Cooper. Én mulig forklaring er at pasientene som tar i bruk CGM/FGM hadde dårligere kontroll over blodsukkeret i utgangspunktet. STORT FORBEDRINGSPOTENSIAL

Selv om årets tall gir grunn til optimisme, levner de ingen tvil om det fins stort forbedringspotensial i diabetesomsorgen. Behandling av høyt blodtrykk og høyt kolesterol er blant faktorene som registreres i voksendiabetesregisteret. Her viser resultatene store variasjoner mellom sykehus. Bare halvparten av sykehusene i Norge når behandlingsmålet for høyt blodtrykk (hypertensjon) for type 1-pasienter. Enda færre når anbefalt nivå for LDL-kolesterol for pasienter med kjent hjerte- og karsykdom. − Forskjellene er for store, og det er stort rom for forbedring, fastslår Cooper. Han minner om at det er viktig å være obs på blodtrykk og lipider for å forebygge hjerneslag og hjerte- og karsykdom. Cooper legger ikke skjul på at behandling av høyt blodtrykk kan være krevende. Ofte må pasientene bruke flere ulike medikamenter for å oppnå ønsket blodtrykk. Et vesentlig poeng er at medikamenter mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol må forskrives av leger. Det kan være en utfordring ved sykehus hvor diabetesoppfølgingen i hovedsak er styrt av sykepleiere. − Diabetessykepleiere er drillet i å følge med på blodsukker, men de kan ikke skrive resepter på blodtrykksmedisiner eller statiner (medikamenter som senker kolesterolet, red.anm.). Tallene kan vitne om mangel på legefaglige ressurser ved noen behandlingssteder, sier John Cooper. Diabetes 3/2020 49

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO19CD00086

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Piknik i parken

Sommeren er rett rundt hjørnet, og da frister det å ta med middagen utendørs. For mange er piknik i parken et skikkelig sommertegn, og da er det deilig med noen retter som er raske å lage og enkle å ta med. Heldigvis finnes det mange andre retter enn pølse i brød som er både gode og enkle å lage på grillen. På de neste sidene finner du tre oppskrifter som

passer perfekt til en varm sommerdag. Om du vil gjøre matlagingen hjemme eller ute på tur, er opp til deg. På side 56 finner du også noen tips til forfriskende sommerdrinker og hjemmelaget is som du kan kjøle deg ned på i varmen med god samvittighet. God sommer!

Bla om for tre fristende oppskrifter

▶

Diabetes 3/2020 51

Sommerlig roastbiffsalat

INGREDIENSER 500 g roastbiff 4 sikorisalat (eller annen salat) 200 g frisk spinat 6 stilker finkuttet stangselleri 2 grønne paprika 2 lollosalat (eller annen salat) 200 g aspargesbønner 1 dl ristede pinjekjerner Yoghurtdressing 2 små beger yoghurt naturell 2 ts revet frisk ingefær 4 fedd hvitløk 2 ss honning eller fibersirup 2 ts salt 1 ts kvernet pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 411 kcal 19 g KH 16 g fett 42 g protein Per 100 g 3,5 g KH

52 Diabetes 3/2020

Lag en sommerlig og god salat med roastbiff. Salaten metter godt og kan gjerne serveres i stedet for en varm middag på de beste sommerdagene. Og forresten, salaten smaker like godt resten av året også! 4 porsjoner

15 min

FREMGANGSMÅTE Behold noen hele salatblader, og snitt resten fint opp. Skyll spinaten godt, tørk den, og riv den opp i mindre biter. Del opp stilkselleri og paprika. Legg de hele salatbladene pent på et fat, og legg resten av grønnsakene over.

Anrett roastbiffskivene pent på toppen, og dryss over ristede pinjekjerner. Bland sammen dressingen, og smak til med salt og kvernet pepper. Sprinkle dressingen over rett før servering.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN

Wrap med biffstrimler Det er mye god mat som kan pakkes inn. Her er biffstrimler pakket inn i wrap. Herlig vri på matpakka! 4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Krydre biffen med salt og pepper. Stek den på sterk varme til det begynner å piple kjøttsaft på oversiden. Snu biffen, og stek den videre til rosa kjøttsaft pipler frem. Da er biffen medium stekt. La kjøttet få hvile litt før du skjærer det opp i tynne strimler.

Vask salat, og legg den på tortillalefsene. Del oliven og tomat i to, fordel det over salaten. Ha en spiseskje pesto på hver lefse før de legger på biffstrimlene. Rull lefsene sammen, og pakk dem inn i matpapir.

INGREDIENSER 300 g ytrefilet av storfe, i biffer ½ ts salt ¼ ts pepper 8 salatblad 12 steinfrie sorte oliven 8 soltørkede tomater i olje 4 fullkorntortilla 4 ss pesto NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 424 kcal 33 g KH 20 g fett 25 g protein Per 100 g 12,5 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN

Diabetes 3/2020 53

Grillspyd

med laks og sitron INGREDIENSER 800 g laksefilet 2 sitroner Chimichurri 1 bunt liten bladpersille 2 ss hakket frisk oregano 2 ss hakket friske koriander 2 båter hvitløk 2 ss rødvinseddik 1 ss sitronsaft 1 dl olivenolje NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 563 kcal 1,5 g KH 43 g fett 41 g protein Per 100 g 0,5 KH

54 Diabetes 3/2020

Legg fisk på grillen i sommer! Skjær laksefilet i store biter og tre dem på grillspyd sammen med sitronskiver – raskt, enkelt og innmari godt! 4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Skjær laksefilet i biter på cirka 3 x 3 cm. Kutt sitron i tynne skiver. Tre fiskebiter og sitronskiver annenhver gang på bløtlagte trespyd. Pensle grillristen med litt olje og grill spydene 2-3 minutter på hver side. Krydre lett med salt og pepper.

Legg persille, oregano, koriander, hvitløk, eddik, sitronsaft og olje i en hurtigmikser eller bruk stavmikser til å kjøre det sammen. Smak til med litt salt og pepper. Server laksespydene med en frisk salat.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN

Vi speider mot en diabetesfri framtid

Diabeteslinjen holder åpent hele sommeren Diabeteslinjen har utvidede åpningstider, også hele sommeren. Der svarer erfarne veiledere, diabetessykepleiere, leger, psykologer, apoteker og klinisk ernæringsfysiolog. Spør oss gjerne!

815 21 948

Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid. Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Vipps 200 kroner til 131293. Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

www.diabetes.no/linjen

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Sommerlige fristelser

Kjøl deg ned i sommervarmen med iste, punsj, shake eller hjemmelaget is. TEKST RAGNHILD GJEVRE

Jordbærog rabarbrashake INGREDIENSER 150 g rabarbra 2 ss sukker (bruk gjerne søtningsstoff) ½ dl vann 150 g jordbær 5 dl vaniljeis 3 dl melk

Jordbær og rabarbra er smaker som er uløselig knyttet til sommeren. Denne jordbær- og rabarbrashaken passer like godt som en iskald leskende drikk som til dessert. FREMGANGSMÅTE Rens og skjær rabarbra i biter. Kok den myk med sukker og vann i cirka 8 minutter under lokk og avkjøl. Rens og del jordbær i biter. Ha rabarbra, jordbær, vaniljeis og melk i en hurtigmikser eller blender. Kjør til du

56 Diabetes 3/2020

får en luftig shake. Tilsett eventuelt mer melk eller is, ettersom hvor tykk shaken blir. Smak til med litt sukker. Fordel shaken i glass. Ha i en liten rabarbrastilk til å røre med.

Iste med klementin, safran og basilikum INGREDIENSER 4 poser rooibos te ¼ ts safran 1 vaniljestang eller 2 ts vaniljeekstrakt 4 ss flytende honning eller fibersirup Saften av ½ sitron 7 dl vann ½ l isvann eller kullsyrevann 2 klementiner i skiver 5 kvister frisk basilikum

Iste er god sommerdrikk. Dette er en forfriskende og litt annerledes iste som smaker nydelig på en varm sommerdag! FREMGANGSMÅTE Ha teposer og vaniljestang i en bolle eller mugge, og hell over kokende vann. Rør inn safran. La stå og trekke i cirka 10 minutter.

med sitron og honning. Avkjøl helt. Ha isbiter, klementinskiver og basilikumstilker i en stor mugge og hell i isteen. Topp med isvann eller kullsyrevann og server.

Ta ut teposene. Pass på at så mye av safrantrådene som mulig blir igjen i teen. La vaniljestangen ligge. Smak til

Diabetes 3/2020 57

Sommerdrikk med pasjon

INGREDIENSER 2 pasjonsfrukt 100 g bringebær 6 dl pasjonsfruktjuice 4 dl kullsyrevann 8 blader frisk mynte

Syrlig, aromatisk pasjonsfrukt er utgangspunktet for denne deilige sommerdrikken. Server den som aperitiff eller som en god tørsteslukker til sommermaten. FREMGANGSMÅTE Del pasjonsfruktene, og skrap ut frøene. Ha frøene i porsjonsglass eller i en mugge. Tilsett pasjonsfruktjuice og mineralvann. Server iskald med isbiter. Pynt med friske bringebær og mynteblader.

58 Diabetes 3/2020

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

diabetes.no

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

r boutgifter.

klet Diabetesng, en ny muligheten s BliBoende-

eg som medlem ne dersom du ykke, dersom du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden. • Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, statning ved • eller selvstendig næringsdrivende og ende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring? Derfor har oligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes. • eller alders- eller førtidspensjonist. • Du må være uvitende om kommende etalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: ant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen. Livsforsikring te som•erUlykkesforsikring releSpesial em av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. lbys denne o måneder. Forsikringen Vil du vite mer? Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB orsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer. 000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring 60 Diabetes 3/2020

Yoghurtis med bringebær INGREDIENSER ½ l gresk yoghurt ½ dl flytende honning 2 ts vaniljesukker 300 g frosne bringebær 2 ss honning

Alle barn elsker is! Med gresk yoghurt, fryste bringebær og litt honning lager du enkelt disse knallgode og sunne ispinnene. Perfekt på en deilig sommerdag! FREMGANGSMÅTE Visp sammen yoghurt, honning og vaniljesukker. Sett til side. Kjør bringebær i hurtigmikser med litt av yoghurtblandingen og resten av honningen.

ispinne i hver form, og sett i fryseren i minst tre timer. Klem på formen med hendene, eller hold den under varmt vann et øyeblikk, og lirk isen ut av formen.

Fyll de to blandingene lagvis i små isformer, kopper eller former. Sett en

Punsj med epleog ingefærsmak INGREDIENSER 1 lime ½ agurk 1 l eplejuice 1 l mineralvann (farris, sprite light) 6 dl ingefærøl 1 pk bringebær 1 potte frisk mynte

Denne herlige og friske punsjen med smak av eple, ingefærøl, lime, agurk, bringebær og mynte blir lekker å servere til gjestene dine! FREMGANGSMÅTE Del lime og agurk i tynne skiver. Ha i en stor mugge. Tilsett eplejuice, mineralvann og ingefærøl. Tilsett bringebær og mynte. Rør rundt, slik at alt blir godt blandet. Server kald med isbiter.

Diabetes 3/2020 61

Slangeløs – å bevege seg fritt, kle deg som du ønsker, uten slanger i veien

1

TRÅDLØS

SLANGELØS 2

VANNTETT

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Frihet!

Dersom du ønsker å prøve en demo pod, ta kontakt med din diabetessykepleier. 1 Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. Begge må være i eller ute av brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Maks 1,5 meter ved normal drift. 2 Podden har vanntetthet IPX8 på opptil 7,6 meter i 60 minutter. PDM-en er ikke vanntett. 3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

©2020 Insulet International Ltd . Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Kari Kohvakka/ Johnér. OMNI.NO.023-01-MARS2019

Gaustadalléen 21 0349 Oslo +47 22 20 60 00 www.infucare.com Distributør

Drinkene med lite sukker Visste du at en drink kan inneholde like mye kalorier som en sjokoladeplate eller en osteburger? Her er drinkene som inneholder lite sukker.

F

TEKST TORIL HAUGEN

orfriskende og fargerike – for mange er en elegant drink selve smaken av sommer. Men for deg med diabetes kan det være gode grunner til å tenke litt på hva slags drinker du velger i sommervarmen, sier Ragnhild Gjevre, klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet. Det kan være lurt å styre unna drinkene med mest sukker. MYE SUKKER – Sukkerholdig drikke er det som øker blodsukkeret mest og raskest fordi drikke tas fort opp i blodet, forklarer Gjevre. – Man blir ikke mett av drikke på samme måten som av mat, og det vil derfor være «lettere» å få i seg store mengder sukker. Dessuten spiser man gjerne noe i tillegg, og det totale inntaket av karbohydrater og kalorier vil derfor kunne bli svært høyt, forklarer hun.

I tillegg kan drinkene i seg selv være en liten kaloribombe. Noen drinker inneholder like mye kalorier som en burger eller en sjokolade. – For eksempel vil en Pina Colada inneholde mellom 500 og 650 kalorier, avhengig av størrelsen. En Long Island Icetea kan variere fra 425 til 780 kalorier. Til sammenligning inneholder en Big Mac 504 kalorier, mens hundre gram melkesjokolade inneholder 550 kalorier, sier Gjevre. LETTERE VARIANTER Men det går fint an å lage varianter som inneholder mindre sukker. Blandevannet har mye å si. Velger du lettbrus og club soda i stedet for brus med sukker, er mye gjort. I tillegg kan du sette smak på drinkene ved å bruke frukt og grønnsaker. Det samme gjelder når du går ut – be bartenderen bruke lettbrus eller club soda og be om å bruke lite sukker.

På neste side får du oppskriftene på syv drinker med lite sukker

Skinny Bitch 80 KALORIER

DRINKENE MED MEST KALORIER: Long Island Icetea: 780 kcal Margarita: 740 kcal Pina Colada: 644 kcal White Russian: 425 kcal Mai Tai: 350 kcal (merk at mengden kalorier kan variere ut fra størrelse og oppskrift)

DRINKENE MED FÆRREST KALORIER: En halvliter øl: 220 kcal Gin & Tonic: 200 kcal Rom & Cola: 185 kcal Mojito: 160 kcal Cosmopolitan: 150 kcal Bloody Mary: 118 kcal Champagne: 110–120 kcal Rødvin, 12 %: 84 kcal Halvtørr og tørr hvitvin, 12 %: 80 kcal Kilde: klikk.no/promille.no

64 Diabetes 3/2020

Som navnet avslører, er dette en drink lett på kalorier. INGREDIENSER 4 cl vodka 10 cl club soda 1 skive sitron eller lime Isbiter FREMGANGSMÅTE Ingrediensene skal blandes.

Cuba Libre light 85 KALORIER

Sommerstemning i lett versjon. INGREDIENSER 4 cl rom 12 cl Cola light Noen dråper lime etter smak / saften fra en halv lime Knust is FREMGANGSMÅTE Ingrediensene skal blandes.

Bellini 160 KALORIER

Klassikeren ble skapt av bartenderen Giuseppe Cipriania på Harry’s Bar i Venezia. For å komme tettest på originalen, er det fersk ferskensaft som gjelder. INGREDIENSER Til 6 glass 5 fersken 1 flaske musserende vin, helst en prosecco (forskjellig vin vil påvirke antall kalorier) 2 ss sukker Saften av ¼ sitron

FREMGANGSMÅTE Skåld ferskenene. Dra av skallet. Fjern steinene og kjør ferskenene i en blender med litt sukker og litt sitronsaft. Mengden sukker og sitronsaft er avhengig av hvor søte eller sure ferskenene er. Fyll champagneglass 1/3 med ferskenpuré. Fyll forsiktig på prosecco til fullt glass. Proseccoen gir mye skum og bobler fort over. Hvis du ikke får tak i ferskener, så kan du kjøpe ferdig ferskenpuré eller ferskejuice. For en alkoholfri variant kan du bruke en alkoholfri musserende vin. Oppskrift hentet fra matprat.no

Gin Fizz 155 KALORIER

Gin & Tonic light 95 KALORIER

Gin Fizz er en ekstra frisk slektning av Gin Tonic.

Klassikeren i lett utgave.

INGREDIENSER 4 cl Beefeater gin 1 cl sukkerlake Saften av en halv sitron Sodavann 1/3 av en eggehvite (valgfritt)

INGREDIENSER 4 cl gin 12 cl tonic light 1 skive sitron Isbiter

FREMGANGSMÅTE Rist alt sammen og hell (med is) i et stort longdrinkglass. Fyll opp med sodavann og garner med en sitronskive. Ved å bruke eggehvite, får man fram en skumtopp. Oppskrift hentet fra aperitif.no

Spritzer 118 KALORIER

FREMGANGSMÅTE Ingrediensene skal blandes.

Sea Breeze 135 KALORIER

Spritzer er ganske enkelt hvitvin blandet med soda, isbiter og med en skive lime/appelsin. Friskt og leskende.

Det er friskheten i drinken og den sommerlige stemningen den skaper, som har gitt den navnet.

INGREDIENSER 1 flaske tørr hvitvin ½ liter club soda eller mineralvann 1 lime i tynne skiver (eventuelt appelsin) Isbiter

INGREDIENSER 4 cl vodka 6 cl tranebærjuice 2 cl grapefruktjuice sitron- eller limeskive

FREMGANGSMÅTE Ingrediensene skal blandes.

Tips: Hvis du vil ha en varmere farge på drinken, øker du mengden grapefruktjuice på bekostning av tranebærjuice.

FREMGANGSMÅTE Fyll et highballglass med is, vodka og tranebærjuice. Fyll opp glasset med grapefruktjuice. Pynt med sitron- eller limeskive. Oppskrift hentet fra aperitif.no

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

LØPING: Løpeentusiast Tore inspirerer gjengen til å bli glad i løping. Fra venstre Gry Lillejordet, Cathrine Solheim Kolve, Kristin Øygard og Tore Amundøy.

66 Diabetes 3/2020

BLI GLAD I LØPING! Løpeentusiast Tore Amundøy har over 30 års erfaring som løper. I tillegg til sin faglige bakgrunn fra Idrettshøgskolen, er han ekspert på løpesko. Tore gir deg tips til hvordan du kan finne løpegleden. – Den enkleste treningsaktiviteten finner du rett utenfor din egen stuedør. Det eneste du trenger er et par gode sko. Du kan enten gå eller løpe, eller kanskje begge deler? Start forsiktig, og hold heller igjen på tempo enn å løpe for fort, og dermed kortere, sier Tore. Den vanligste feilen når vi skal tilnærme oss denne aktiviteten, er at vi begynner der vi slapp for 25 år siden, da vi var aktive på skolen eller som unge. Det har skjedd noe i mellomtiden, eller kanskje ikke skjedd noe av fysisk aktivitet de siste 25 årene, og så snører vi på oss skoene og starter treningen i samme tempo som det vi hadde i 1995. Etter 300 meter rister det i hele kroppen, knærne gjør vondt og ryggen likeså. Pusten høres i en kilometers radius, og svetteproduksjonen stopper ikke på denne siden av Kveldsnytt. Har du ventet i 25 år med å komme i gang med fysisk aktivitet, kan du nok bruke noen uker på å gi deg en reell sjanse til dette løpsprosjektet.

Bla om for øvelsene

▶

Diabetes 3/2020 67

Finn formen LØPEPROGRAM Planlegg å gå en halv time. Gå i et jevnt tempo, men gjerne litt raskere i flatt terreng og litt langsommere i bakker. Når du føler at en halv time med rask gange er greit for både kroppen og hodet, kan du teste ut løpeprogrammet, som justeres for hver uke. Uke 1: • Ett minutt løp • To minutter gå Repeter intervallet i ti runder. Til sammen 30 minutter.

Uke 2: • To minutt løp • To minutter gå Repeter intervallet i åtte runder. Til sammen 32 minutter.

Uke 3: • Tre minutt løp • Ett minutt gå Repeter intervallet i ti runder. Til sammen 40 minutter.

Etter en stund kan du jogge sammenhengende i 30 minutter. Da er du klar for å variere både lengden og intensiteten. Du kan teste ut både intervaller og langkjøring. Husk at du har god tid og ikke trenger å stresse for å få til alt med det samme. Finn motivasjon i det du synes er gøy. Kanskje det er nye joggesko, eller en ny shorts? Kanskje det er å løpe en stafettetappe sammen med familie, venner eller kolleger på jobb? For noen er motivasjonen å melde seg på et løp, mens for andre er det å få litt alenetid i hverdagen. Bare du vet hva som fungerer for deg. Lykke til.

TORES LØPETIPS

1

Ikke gi deg før du har kjent på dagsformen. Ofte er det vanskelig å komme seg ut fordi du ikke føler deg i form og er sliten. Eller kanskje du til og med brygger på en forkjølelse? Gi deg selv fem til ti minutter med rask gange eller rolig jogging, og hvis det fremdeles ikke føles bra, kan du med god samvittighet avblåse den planlagte treningen. Du blir forbauset over hvor ofte hodet kan lure kroppen til å føle seg sliten og slapp.

2

Start alltid forsiktig. Dette er den kjedelige, men fornuftige måten å starte en ny aktivitet på. Ser du på deg selv som godt voksen og ikke har vært fysisk aktiv på flere år, ta en helsesjekk for å eliminere uante helsemessige utfordringer. Når du er klar, begynn alltid så forsiktig at du føler at du kan holde på en stund til, enten det er å gå i raskt tempo eller å jogge rolig.

3

Varier underlaget mellom asfalt, grus og terreng. Varier intensitet fra det som føles rolig, bedagelig og kontrollert, til det som er litt mer anstrengende og utfordrende. Varier lengden på treningen mellom kortere og lengre økter. Varier om du løper i gruppe med andre eller du er ute på egenhånd. Og det er lurt å variere underlaget du løper på.

68 Diabetes 3/2020

SAMMEN: Det å trene sammen med andre er ofte en motivasjon i seg selv. Fra venstre Gry Lillejordet, Cathrine Solheim Kolve og Tore Amundøy.

ner 10 repetisjo X 3 runder

Styrk

løpsmuskulaturen din!

Dette er øvelser som spesielt styrker musklene du bruker under løping. Øvelsene gjennomføres på slutten av treningsøkten, enten ute der du har løpt eller hjemme i stua. Gjennomfør øvelsene i rolig og kontrollert tempo.

1. HOFTELØFT Slik gjør du: Ligg på ryggen med fotsålene på en benk. Løft setet opp, slik at det blir skapt en rett linje fra knærne til skuldrene. Senk setet rolig ned igjen og gjenta øvelsen. Du trener: Bakside lår og sete.

Hold hve r side i ca. 45 se kunder før du sn ur.

2. TÅHEV Slik gjør du: Stå godt plassert med begge bena i bakken. Skyv hælene opp i en tåhev, senk rolig tilbake til utgangsposisjon før du repeterer. Du trener: Bakside legg.

3. SIDEPLANKEN Slik gjør du: Plasser hånden rett under skulderleddet og hold bena samlet. Trykk ifra underlaget. Hold kroppen i stabil og rett stilling med én arm opp i luften. Finn balansen og hold øvelsen i ca. 45 sekunder før du bytter side. Du trener: Hovedsakelig mage, rygg og skuldre.

Diabetes 3/2020 69

Over

80.000 har lastet den ned

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme! Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

Bli med der du er!

Vi gir deg webinarer og livestreamtrening! diabetes.no/webinar

Diabetes 3/2020 71

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Skremselspropaganda

I

dag ringte rektor. Skolen lurer på om lille frøken dia våre medmennesker og hyppig håndhygiene? Vi vet jo ikke er tilbake sammen med de andre andreklassingene, hvordan det utvikler seg. Vi aner ikke hvordan blodsuknår skolen starter opp etter å ha hatt koronastengte keret vil te seg om et piggete koronavirus får herje med dører de siste fire ukene. den lille pikekroppen. – Ja! Svaret kom spontant, uten noe behov for videre Vi har fått kjenne på angsten, angsten i uvitenheten. tankevirksomhet. Fire uker i isolasjon med hjemmeskole Angsten i uvitenheten kan være sterk, men det kan sanog hjemmekontor er på randen av hva som er mulig å nelig likegyldigheten i uvitenheten også. Da må det skremoverleve uten å bli ført inn i en ventende ambulanse, iført selspropaganda til. hvit skjorte med armene godt knytt på ryggen. Fire uker – Jeg har fått sykdom i familien. Diabetes, type 1. En som mamma, lærer, assistent, sykepleier, lekekamerat og venninne møter blikket mitt. Det er mandag formiddag, i full jobb, krever å bli etterfulgt av en lang ferie. Ikke at diagnosen ble satt fredag. det blir nødvendig forresten, hviledagene kom servert på – Mannen din sier du? Så han er på sykehuset nå da eller? Ikke? Men han har fått insulin? Ikke?? Men dere skal sølvfat, i form av permittering. – Skal jeg virkelig begynne på skolen igjen? Spør sju- inn på sykehuset i dag da eller? Ikke fått noe beskjed om åringen undrende. Kan ikke det det nei. Så rart? være farlig for meg da? – Vi har målt han til litt over Etter uker med såpevask og tjue flere ganger gjennom helga, håndsprit til knokene er blåbleke, Angsten i uvitenheten kan forteller hun. butikknekt og klemmeforbud. Jeg gir henne en varm klem være sterk, men det kan (dette var uka før koronaen gjorde Etter å ha hatt en fysisk lekesannelig likegyldigheten i oss til isfolket). kompis, som er klassekamerat og gutt (blæh) og bestevenninnen – Spør om det er noe du lurer uvitenheten også. Da må på, skal støtte deg så godt jeg kan kun er møtt som et snakkende det skremselspropaganda i tiden som kommer, sier jeg, og bilde i en virtuell verden, er det til. går hoderystende hjem. med mistenksom mine hun Superpappa dia ser på meg med begynner å fordøye tanken på å vende tilbake til den normale hverdagen. I halvannen vantro i blikket. måned har hun fått høre at hun er i risikogruppen, hun – Du kan ikke la være å gjøre noe. Det er farlig. Det er måtte pakke sammen skolesakene og starte hjemmeskole bedre å bry seg en gang for mye enn ikke å bry seg, og se før resten av klassen ble sendt hjem. Årets høydepunkt, at det går galt. Han risikerer syreforgiftning, tordner superbarneturen til Namsskogan familiepark, arrangert av pappa dia. Diabetesforbundets lokallag, ble avlyst i siste innersving Jeg ringer barneavdelingen i håp om å møte på en diapå grunn av risikoen. I alle kanaler har hun hørt voksne sykepleier, eller lille frøken dias barnelege. Forklarer stemmer fortelle at diabetikere kan bli ekstra syke om situasjonen. koronaen lurer seg inn i blodbanene. Så er det plutselig – Eh, sier sykepleieren i den andre enden. Han er i alle ikke så farlig likevel? Var det bare skremselspropaganda? fall litt for gammel til at vi kan ta han inn her. Men dette – Det er klart hun skal på skolen, barnelegen ser på meg høres ikke bra ut. La meg konferere med legen. over brilleglassene. I mellomtiden tekster jeg min venninne. Det er på tide – Vi har ingen indikasjoner på at barn med diabetes blir med litt skremselspropaganda. mer syke enn andre barn ved korona. Barn blir generelt – Dere må på legevakten, få snakket med en annen lege. sjelden syke av korona i det hele tatt. Hun trenger å treffe Han kan ikke gå slik. Du må være superpårørende og vennene sine, fastslår spesialisten. tvinge fram en reaksjon. Det er farlig, taster jeg og ber Joda, mammahjertet erkjenner det. Isolasjon er ingen henne ringe meg i et ledig øyeblikk. langvarig løsning. Men allerede nå? Når vi voksne er forBarneavdelingen ringer tilbake. beredt på å bli sittende i hjemmekontor til langt ut på som– Få ham til legevakten, han kan ikke vente til i morgen, meren? Når vi fremdeles anbefales to meters distanse til er den tydelige beskjeden fra sykepleier etter å ha konferert 72 Diabetes 3/2020

ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

med legen. Min venninne ringer, og får servert historier om syreforgiftning og langtidsskader, hun lover å få mannen på legevakta. En time senere kommer tekstmeldingen jeg har venta på. – Vi er på vei til sykehuset, takk for skremselspropagandaen. På stuebordet ligger den flunkende nye boken om diabetes bestilt til lille frøken dia. Hun er glad i bøker, men at hun skal sprette rundt og juble over å få et tungt fagverk i

posten, er mer enn forventet. Jeg tar henne på fanget og spør forsiktig: – Jeg vet du akkurat har fått den, og at vi har avtalt å begynne å lese i den sammen, men kan du tenke deg å låne den bort? Du vet til han som akkurat har fått dia og kommer hjem fra sykehuset i dag? Bare til han får sin egen bok i posten altså? Lille frøken dia ser på meg med sitt lune, kloke blikk. – Selvfølgelig. Han trenger den mer enn meg. Jeg har jo hatt dia i tre år nå, og kan jo dette. Diabetes 3/2020 73

Spør oss Ann-Merethe Mannvik Veileder Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Frida Pettersen Veileder Diabetes­ linjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Rettigheter ved pumpeoppstart SPØRSMÅL: Hei. I forbindelse med insulinpumpe-oppstart får jeg en del fravær fra jobb grunnet kurs på sykehuset. Er dette noe arbeidsgiver kan trekke meg i lønn for, eller kreve at jeg må ta ut som ferie? Hilsen ny pumpebruker SVAR: I forbindelse med vanlige kontroller kommer det litt an på arbeidsgiver. Noen får velferdspermisjon, mens andre må ta det som sykedag. Når du har vært på kurs, så kan du be om å få sykemelding for de dagene, om du ikke kan eller ønsker å benytte deg av egenmeldingsdagene. Det blir ikke riktig at du må ta det som feriedager eller bli trukket i lønn; dette er viktig behandling for din helse. Har du ytterligere spørsmål angående rettigheter, eller ønsker kontakt med FFO’s rettighetssenter finner du mer info her: ffo.no/rettighetssenteret/ Håper det ordner seg, lykke til! Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik

74 Diabetes 3/2020

Hvorfor økt risiko for korona? SPØRSMÅL: Hei. Jeg har lest og hørt at personer med diabetes er en av risikogruppene for korona-viruset. Hvorfor er det slik at jeg som er 60 år og har hatt diabetes type 2 i ti år, har en økt risiko? Jeg kan fortelle at jeg for øvrig er frisk. Hilsen sprek 60-åring SVAR: Per i dag er det slik at dersom du ellers er frisk, så er det ingen grunn til å tro at du lettere skal bli smittet eller få et alvorlig sykdomsforløp (sykehusinnleggelse). Men feber og sykdom vil kunne medføre mer utfordringer med blodsukkeret, som ved annen febersykdom.

Det antas at de som har diabetes vil ha en økt risiko, dersom de i tillegg har en eller flere av de andre risikofaktorene (alder høyere enn 65 år, hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk), og at det i de fleste tilfeller ikke vil være diabetes alene som utgjør risikoen. Nyresvikt er oppgitt som risikofaktor for alvorlig forløp av koronasykdom. Med nyresvikt mener vi her halvert nyrefunksjon, ikke normale eller nær normale nivå av nyrefunksjon. Vennlig hilsen Trond G. Jenssen, medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

LEI AV FORDOMMER

Bør helsepersonell med diabetes jobbe? SPØRSMÅL: Hei. Jeg jobber som sykepleier i helsevesenet og er usikker på om det er lurt av meg å gå på jobb, siden jeg tilhører en risikogruppe for koronasykdom. Hilsen usikker sykepleier SVAR: Helsemyndighetene er per i dag tydelige på at svaret er ja, men med tilrettelegging. De sier videre at helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient. Når dette er sagt, så er det ikke alle med diabetes som regnes for å ha økt risiko for alvorlig forløp ved ev. smitte

av covid-19. Om du er usikker på det, må du snakke med din lege som kjenner deg for å vurdere din risiko. For helsepersonell som er i risikogruppen, er det anbefalt tilrettelegging slik at annet helsepersonell uten risikofaktorer tar prøver av og behandler personer med mulig covid19-sykdom. Tilrettelegging skal gjøres i samråd med arbeidsgiver. Ved arbeid der pasientnært arbeid og eksponering for covid-19-syke pasienter ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor, vurdert ut fra individuell risiko. Sykmelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SPØRSMÅL: Hei! Jeg føler det er mye fordommer mot meg og min diabetes, og jeg merker det begynner å bli vondt å høre hele tiden. Jeg får stadig kommentarer når jeg spiser for eksempel kake eller pastaretter. Hvordan kan jeg takle disse kommentarene bedre? Føler ingen forstår meg. Hilsen Jente 22 SVAR: Hei! Det er trist å høre at dette tynger deg, når det absolutt ikke er din egen feil at du har fått diabetes. Det beste du kan gjøre er å tenke at folk mener som regel godt, de vet dessverre bare ikke bedre. Det du kan gjøre neste gang du får en kommentar, er å smile og si noe som dette: «Dagens utstyr og insulin er så bra at jeg kan spise så å si det jeg vil, akkurat slik som deg. Er ikke det fantastisk? Man får jo ikke diabetes av å spise sukker. Men kroppen min produserer ikke insulin, så derfor må jeg sette det selv». Da høres du klok og blid ut, og du har nettopp vært med å spre riktig kunnskap, noe som er utrolig viktig. Hilsen Camilla i Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 3/2020 75

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Ketose eller begynnende syreforgiftning?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg er rammet av en hard forkjølelse, som nå har angrepet bronkiene. Jeg har imidlertid et spørsmål som presser seg på hver gang jeg blir syk: Jeg har gått på ketogen diett, dvs. under 20 karbohydrater per dag, i snart seks år. Jeg unngår karbohydrater fordi insulinvirkningen i kroppen min er svært uforutsigbar. Basaldosen ligger derfor høyt, og bolus brukes mest til korrigering. Jeg ligger derfor i naturlig ketose stort sett hele tiden når jeg er frisk, med et ketonnivå fra lavt til moderat nivå. Problemet når jeg er syk, er at jeg fort går opp til høyeste ketonnivå. Jeg måler vanligvis med urinstix, men jeg har også et apparat for måling av ketoner i blodet når jeg er syk. Her har jeg målt opp til 3,6. Det blir jeg ikke skremt av, jeg vet jo at verdiene for syreforgiftning kan ligge opp mot 20. I pakningsvedlegget står det typisk nok at man må oppsøke sykehuset om man når opp til 1,6 i verdi. Jeg løper bare ikke til legen for så lite – men samtidig vet jeg ikke når jeg skal reagere? Så mitt spørsmål er: Hvor går grensen mellom «positive ketoseverdier» og alarmerende start av syreforgiftning?

76 Diabetes 3/2020

Jeg sitter her svimmel og spiser nesten ikke. Blodsukkeret ligger ikke så høyt, rundt 17–20 mmol/l, men nok til at CGM forårsaker en ustoppelig og irriterende piping. Jeg har gjentakende vondt i magen, og er litt obs på det, men vet ikke om dette er naturlige reaksjoner på det lille av mat jeg har spist, eller om det er tegn på en begynnende syreforgiftning. Jeg har vært innlagt for syreforgiftning før, men ikke under ketogen diett. Jeg er av typen som må sparkes til sykehuset; jeg vil helst løse utfordringene selv her hjemme! Men mann og barn står alltid vakt rundt meg og har ringt 113 før, vel vitende om at de ikke bør spørre meg om lov. Hilsen trassig og langvarig type 1-er SVAR: Ketose skyldes enkelt sagt at det brytes ned/forbrennes fett. Dette skjer hos ellers friske personer enten ved inntak av for lite kalorier eller ved lavt karbohydratinntak (som hos deg). Ved diabetes type 1 er situasjonen annerledes. Ved en betydelig insulinmangel (uteglemte injeksjoner spesielt av langtidsvirkende insulin eller nål som glir ut hos pumpebrukere), vil muskelcellene ikke kunne ta opp glukose. Dette fører til høyt blodsukker

og en kraftig økning i fettnedbrytningen og dannelse av ketoner/syrer. Blodsukkernivå over 10 mmol/l gir sukker i urinen. Dette «trekker med seg» vann og fører til stort væsketap. Kombinasjonen av høyt blodsukker, uttørring og rask utvikling av syre, kan gi en alvorlig syreforgiftning (diabetisk ketoacidose). I ditt tilfelle har du, basert på det du skriver, nok insulin i kroppen til å hindre at det utvikler seg en alvorlig ketoacidose. Dette fordi basaldosen din forhindrer en sterk fettnedbrytning. Men samtidig viser blodsukkeret ditt at du trenger mer insulin enn til vanlig på grunn av infeksjonen, f.eks. hurtigvirkende insulin til måltidene. Fett- og proteininntak krever også noe insulin når man lever på uttalt lavkarbo, grovt regnet rundt 20 prosent av den insulindosen man ville satt ved tilsvarende mengde inntak av karbohydrater. Du bør også korrigere for det høye blodsukkeret mer iherdig. Når alt dette er sagt, er jeg nødt til å si at dersom du rett og slett virkelig er dårlig, skal du oppsøke lege! Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Blodsukkerøkning etter frokost

Økt risiko for syreforgiftning hvis jeg blir koronasmittet? SPØRSMÅL: Hei. Hvis jeg blir koronasyk, får jeg da lettere syreforgiftning? Hilsen en som er redd for syreforgiftning SVAR: Jeg skjønner godt bekymringen din. Per i dag er dette Diabetesforbundets råd til deg som har diabetes og er syk: Personer med diabetes type 1 må være ekstra påpasselige med å måle blodsukkeret ofte, og regne med at insulinbehovet øker under covid-19 (koronasykdom). • En tommelfingerregel er at insulinbehovet per døgn øker med 25 prosent (en fjerdedel av total døgndose) for hver grad temperaturen er over 37,5 grader, men det kan være store variasjoner. • Dersom man har mulighet for måling av ketoner i urin eller blod, vil det være hensiktsmessig å sjekke for ketoner én gang daglig under febersykdom. Høye ketoner er forbundet med fare for syreforgiftning. Pasientens lege/endokrinolog skal ha informert pasienten om riktig bruk av slike urin- og blodstix. • Ved uvanlig høyt blodsukker (som man ikke får regulert ned med insulin), nedsatt allmenntilstand eller kortpustethet, og eventuelt forhøyede ketoner i urin eller blod, bør man ringe lege eller legevakt. Symptomer på syreforgiftning skal alltid behandles som at det er det inntil det motsatte er bevist.

• Noen få personer med diabetes type 1 bruker, i tillegg til insulin, også medisiner av typen SGLT2hemmere (se under). Disse personene kan være særlig utsatt for å få syreforgiftning ved covid-19, og syreforgiftning kan utvikle seg selv ved normale blodsukkernivåer. Slike medikamenter bør ikke tas når man har febersykdom. Snakk med behandlende lege. Du sier ikke om du har type 1 eller type 2, så her er råd for personer med diabetes type 2 som også kan utvikle syreforgiftning, men det er mye sjeldnere: • Særlig utsatt er de som i hovedsak er avhengig av insulinbehandling for blodsukkerregulering, og de som bruker medisiner av typen i SGLT2hemmere. Legemidler som inneholder SGLT2hemmer er: Forxiga, Jardiance, Invokana, Steglatro (dette er de vanligst brukte) i tillegg til Qtern, Xigduo, Synjardy, Gyxambi, Steglujan og Segluromet. • Vi vil, inntil vi får mer kunnskap, anbefale at SGLT2-hemmeren stoppes midlertidig så lenge en er syk med mistanke om covid-19. I noen tilfeller vil det da være riktig å øke dosen andre diabetesmedisiner, særlig insulin. Dette bør avgjøres i samarbeid med behandlende lege. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SPØRSMÅL: Hei. Hvor mye skal blodsukkeret gå opp ved en enkel frokost? Hilsen frokostelsker SVAR: Her er det vi generelt sier: For å teste matens effekt på blodsukkeret: Mål blodsukkeret rett før måltidet (skal da helst være 4–7 mmol/l) og rundt to timer etter at du startet å spise. Stiger blodsukkeret mer enn 3–5 måleenheter og ligger over 10 mmol/l rundt to timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/ sammensetning og/eller øke insulin-/tablettdosen. Ligger blodsukkeret lavere enn 10, kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere anledninger. Hvor mye du stiger, vil selvsagt avhenge av hvor mye karbohydrater det er i frokosten du inntar, og hvor mye insulin kroppen din klarer å «frigi» og «nyttiggjøre» i forbindelse med måltidet. Lykke til! Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik Diabetes 3/2020 77

Den psykologiske siden

Om å leve med usikkerhet og diabetes under koronapandemien Ane WilhelmsenLangeland Psykologspesialist og ph.d. ved Bjørgvin DPS. Har diabetes type 1. Leder i faggruppe for diabetespsykologi. Arbeidssteder: Bjørgvin DPS (Helse-Bergen) og Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR, Bergen)

Har jeg med diabetes høyere risiko for å bli smittet? Har jeg med diabetes høyere risiko for å bli alvorlig syk av koronavirus? Er det forskjell på risiko for type 1 og 2? Hva er risikoen for barn med diabetes? Hva gjør jeg med min diabetes dersom jeg blir syk? Kan det bli mangel på insulin? Kan det bli tomt for medisiner? Kan jeg gå på jobb, eller bør jeg sykmeldes? Bør jeg med diabetes ta vaksine mot influensa og lungebetennelse? Hvor lenge skal jeg holde meg hjemme hvis jeg er syk? Karantene eller isolasjon? Kan jeg reise når jeg har diabetes? Dette er spørsmål Diabetesforbundet har listet opp på sin side om korona, der du også kan finne svar på spørsmålene. Koronaviruset har satt oss i en situasjon ingen av oss har vært i før. Hele samfunnet er satt på prøve og vi står overfor en felles øvelse i å leve med usikkerhet. Ulike mennesker reagerer ulikt på slike situasjoner. Ulike reaksjoner kan handle om hvilken rolle den enkelte har i jobben sin eller i samfunnet, personlighet og hvilken situasjon personen befinner seg i. Noen blir handlingsrettet, andre blir lamslått. Noen blir livredde, andre blir kanskje litt for lite redde eller nonchalante. Noen synes dette er en periode som er behagelig med mindre tidspress og mer tid til nærmeste familie, mens andre igjen kan oppleve denne tiden som ensom og svært krevende. Hvordan kan vi leve bedre med usikkerhet? Det vil være ulikt hva ulike mennesker trenger. Jeg har laget en liste med punkter jeg tror kan være aktuelle for ganske mange av oss, uavhengig av vår umiddelbare reaksjon på smittevernrestriksjonene som ble satt i verk i midten av mars. Kanskje passer ikke alt for deg, men kanskje kan du få nytte av én eller flere av punktene? 1. Søk god informasjon. Det å søke informasjon kan redusere noe usikkerhet. Søk informasjon fra gode og sikre kilder som Folkehelseinstituttet (fhi.no) og Helsedirektoratet (helsedirektoratet.no). Den amerikanske diabetesforeningen (diabetes.org/coronavirus-

78 Diabetes 3/2020

co-id-19) har også en del god og nyttig informasjon for deg som synes det er greit med engelsk. Pass på å ikke lese nyheter hele tiden eller søke blindt på alle slags nettforum og grupper. Bruk gjerne en viss tid hver dag eller hver uke på å innhente den siste nye og oppdaterte informasjonen. La resten av døgnet handle om noe annet enn korona. Diabeteslinjen er styrket i denne perioden, og kan i tillegg være et sted å søke informasjon fra. 2. Søk støtte i andre. Det fine med denne perioden er at vi alle er i noenlunde samme båt, i hvert fall på samme hav. Ikke alle andre har diabetes, men alle lever i usikkerhet. Ingen vet helt hva fremtiden bringer. Søk støtte i dem du stoler på og snakk med dem. Tillat deg å fortelle noen om alt du tenker på, og alt du lurer på. Om ikke den andre har svarene, så søk støtte og kanskje litt trøst i å dele, sette ord på, bli lyttet til. Det er noe vi alle trenger. Det å ha gode, nære og støttende relasjoner, er noe av det beste du kan gjøre for din egen helse, både psykisk og fysisk. Dette er ekstra viktig i en tid som denne. 3. Vær raus med deg selv og de rundt deg. Noen benytter denne perioden til å gjøre helt andre ting enn de pleier, til å gjøre ting de ellers ikke har tid til. Ikke alle har den muligheten, noen har det mer travelt enn ellers. Noen har mer tid, men klarer ikke å benytte den til noe særlig konstruktivt. Det er helt greit. Det er ok å bare komme seg gjennom denne perioden, forhåpentligvis med vettet og helsen i behold. Tillat deg selv å bare være, uten å måtte yte eller bidra. Vær raus, aksepterende, åpen og anerkjennende overfor deg selv og de rundt deg. Kanskje er det greit som det er. Kanskje er det greit å ha det litt vanskelig. Kanskje er det greit å være mindre flittig enn ellers. Kanskje er det greit å sette ord på den indre «korona-uroen» du kjenner på, uten å forsøke å fjerne det eller endre på det. Kanskje er det greit å ikke mene noe om tiltakene som iverksettes, å bare forholde seg til dem. Kanskje kan du bare la det

være, det som er. Det er en øvelse i seg selv. 4. Fokuser på det du kan gjøre, ikke bare det du er forhindret fra å gjøre. Når mye er stengt og det er andre regler som gjelder, er det lett for å fokusere på alt man ikke kan gjøre og alt man er «frarøvet». Det er helt normalt og greit å kjenne på dette, men etter hvert som tiden har gått og mange steder så smått begynner å åpne igjen, kan det være lurt å tenke over og kanskje skrive ned hva du fortsatt kan gjøre. Ofte gjør vi ting fordi det bare er sånn, fordi alle andre gjør det, fordi det forventes, fordi jeg alltid har gjort det e.l. Bruk denne tiden på å legge merke til hva du gleder deg til å gjøre igjen, hva du ikke har savnet og hva du kanskje til og med har satt pris på å gjøre, som du ellers ikke har pleid å gjøre? Kanskje er dette en mulighet til å ikke fortsette på autopilot, men ta valg basert på hva du selv ønsker. 5. Gi rom for å sørge over tapet av hverdagen slik du

kjente den. For noen er hverdagen veldig annerledes, for andre ikke fullt så annerledes. Dersom det har skjedd store endringer i din hverdag, kan det være viktig å sørge over tapet av disse aktivitetene eller disse menneskene som du savner samvær med. Sorg er fraværet eller tapet av noe vi setter pris på eller er glad, i og som

er viktig for oss. Slik er det mye som kan sørges over, til og med det vi kan få tilbake når restriksjonene nå etter hvert slippes litt opp. Sorg er en normal følelsesmessig reaksjon på tap, og ikke noe vi skal undertrykke eller unngå å kjenne på. 6. Ta en runde på hvordan du egentlig vil ha det i livet. Vi har alle nå en mulighet til å tenke gjennom hvilken hverdag vi vil tilbake til. Er det ting ved livet før korona du ikke savner? Må du tilbake til det? Er det noe ved livet, ved dagene, ved din diabetes, som har vært bedre? Kan du videreføre dette til livet fremover, og hva må i så fall til for at du skal kunne gjøre det?

KILDER OG NYTTIGE NETTSIDER: •

Selfcompassion.org, folelseskompasset.org, diabetes.no, diabetes.org, helsedirektoratet.no/ retningslinjer/diabetes/kommunikasjon-mestringog-motivasjon-ved-diabetes

•

Steder du kan ringe eller kontakte for å få lavterskelhjelp: mentalhelse.no/, psykiskhelse.no/, diabetes.no/linjen/

Diabetes 3/2020 79

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Victoria (9) ble medlem nr.

30.000

Midt under koronaen fikk Victoria Alexandra Hansstein Persbraaten diabetes type 1. Nå har hun blitt medlem nr. 30.000 i Diabetesforbundet. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

– Så fine blomster! sier Victoria med et stort smil og favnen full av fargerike tulipaner. Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, har tatt turen på sykkel for å gjøre stas på medlem nr. 30.000, med blomster, Insufanten og andre gaver fra Diabetesforbundet i sekken. Ingen skulle tro at Victoria bare uker tidligere fikk beskjeden som snudde verden på hodet: Hun hadde diabetes type 1. – Vi så jo tegnene, selv om det tok litt tid før vi skjønte hva det kunne være, sier pappa Vidar Persbraaten og forteller om en datter som plutselig skulle ha en drikkeflaske ved nattbordet, og som ble så sliten på syk-

keltur at hun måtte stoppe etter 100 meter. Familien havnet på Ahus midt under koronapandemien og kan ikke få rost sykehuset nok. – Det var jo ganske spesielt. En unntakstilstand midt i unntakstilstanden. Men jeg må virkelig få berømme folka på Ahus, de var veldig proffe og flinke, og vi ble godt ivaretatt, sier Vidar. Familien var aldri i tvil om at Victoria skulle bli medlem i Diabetesforbundet. – Siden jeg har hatt diabetes type 2 i 20 år, så kjente jeg godt til forbundet og har blant annet fått hjelp fra Diabeteslinjen ved enkelte anledninger. Jeg hadde ofte lurt på om jeg skulle melde meg inn, men da Victoria ble syk, var vi aldri i tvil, og meldte henne inn med en gang, sier Vidar. – Victoria kjenner ingen andre barn med diabetes, så vi hadde tenkt å melde henne på sommerleiren. Nå blir jo ikke det noe av på grunn av korona, men vi håper det blir noe til neste år, sier Vidar.

VELKOMMEN: Generalsekretær Bjørnar Allgot ønsket Victoria velkommen som medlem nr. 30.000 med en stor blomsterbukett.

80 Diabetes 3/2020

Diabeteslinjen – utvidet kompetanse og åpningstid Diabeteslinjen besvarte godt over tusen telefonsamtaler i mars, mer enn tre ganger flere enn i månedene før. TEKST JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

I

samarbeid med Helsedirektoratet utvidet Diabeteslinjen åpningstidene sine til også å dekke kvelder og helger i flere uker i mars og april. Slik hjalp Diabetesforbundet til med å avlaste publikumstelefonen om koronaviruset som ble opprettet av helsemyndighetene. Publikumstelefonen var til tider så overbelastet at innringere ikke kom gjennom. EKSTRA HELSEPERSONELL De ansatte på Diabeteslinjen opplevde et stort press både på telefon, chat og mail. Derfor ble det rekruttert flere erfarne helsepersonell utenfra, som kan sitt fag generelt og diabetes spesielt – som leger, diabetessykepleiere og psykologer. Fagpersonene bistår med å gi trygge råd til personer med diabetes. Diabetesforbundet tror behovet for å snakke med psykolog kan øke for mange i risikogruppen i tiden framover. Derfor er veiledningstjenesten oppbemannet med flere erfarne psykologer med kompetanse på diabetes. Veilederne på Diabeteslinjen får også mange spørsmål fra helsepersonell i risikogruppen, i tillegg til andre med diabetes, om man bør eller kan gå på jobb. Andre temaer er rasjonering av medisiner og hvordan koronaviruset smitter.

RISIKOGRUPPE Diabetessykepleier og veileder AnnMerethe Mannvik sier at Diabeteslinjen forsøker å trygge personer med diabetes, som er i risikogruppen for koronaviruset: – Noen kommer ikke i kontakt med fastlegen sin, og er frustrerte over det. Der tenker jeg vi kan hjelpe til med å avlaste helsetjenesten ved å gi informasjon og trygge råd, sier hun. Diabeteslinjen har vanligvis sommerstengt. Denne sommeren vil linjen være bemannet. Har du spørsmål om diabetes og korona? Kontakt Diabeteslinjen på telefon 815 21 948 for hjelp.

DAM-MIDLER TIL LOKALLAG Stiftelsen Dam (tidligere ExtraStiftelsen) har flere ulike ordninger for tildeling av midler – fra større forskningsprosjekter over flere år til mindre og mer praktiske prosjekter i lokallagene. Disse prosjektene baserer seg på frivillig innsats, og det kan søkes på beløp mellom 5000 og 30.000 kroner. 15. mai var det tildeling av midler i sistnevnte kategori, og i denne omgang hadde tre av lokallagene i Diabetesforbundet sendt inn søknader. Alle tre traff blink og fikk tildelt midler denne runden. Voksne ungdommer i DF Vestland kan etter hvert glede seg til samling på The Dale Oen Experience i Øygarden, DF Larvik fortsetter med sin Diatrim, og Barn og unge i DF Oslo planlegger tur til Tusenfryd.

DIGITALE MØTER MED UNGDIABETES Fra slutten av mars og frem til starten av mai har Ungdiabetes gjennomført digitale møter med Ungdiabetesstyrene i fylkene. Møtene ble holdt for å få en god gjennomgang og statusoppdatering fra fylkene og fylkessammenslåingsprosessen i Ungdiabetes, med bakgrunn i at de fysiske årsmøtene ble avlyst. Alle Ungdiabetesstyrene er konstituerte, motiverte og glade for å være i gang med sammenslåingen. Det er stor enighet i at digitale møter er vel så bra som fysiske, og

at man til og med kan få til flere styremøter enn først tenkt. Det har i tillegg vokst frem et stort engasjement for å teste nye ting, blant annet Kahoot-kveld hvor Ungdiabetesstyret planlegger quiz og åpner opp for at alle medlemmer kan delta over nett. Ungdiabetes er generelt svært positive til både fylkessammenslåing og til å skape digitale møteplasser fram til vi kan møtes fysisk igjen. Dette er noe vi alle bør og kan se fram til.

Diabetes 3/2020 81

Ny politisk plattform for NCD-arbeidet NCD-alliansen har lenge samarbeidet om å utarbeide en felles politisk plattform. Når er den klar, og Diabetesforbundet har ledet samkjøringen.

FRIVILLIGHETENS FOLKERØST Frivilligheten som alliansen representerer, er godt ivaretatt i plattformen, mener Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot: – Ingen regjering i verden kan løse utfor-

dringen med ikke-smittsomme sykdommer. Den må løses med de menneskene som bor i samfunnet. Vi representerer en frivillighet som peker på de tiltakene som trengs å gjøres, sier han.

TEKST JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

D

iabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, LHL og Nasjonalforeningen for folkehelsen utgjør NCD-alliansen. Å bedre folkehelsen i landet er en felles ambisjon for alle organisasjonene, som har prioritert fem politiske tiltak og innsatsområder i plattformen (se ramme). NCD står for non-communicable diseases, altså ikke-smittsomme sykdommer. De fleste dødsfall i verden skyldes nettopp ikke-smittsomme sykdommer. Sykdommene som alliansen representerer, har flere felles risikofaktorer, som røyking, alkoholbruk, lite fysisk aktivitet og usunt kosthold. GJØR ARBEIDET ENKLERE Betül Cokluk er ansvarlig for innvandrerhelse i Diabetesforbundet, og har i to år hatt koordineringsrollen i NCD-alliansen. Hun er veldig fornøyd med at arbeidet, som representerer forebyggingsarbeidet de fem organisasjonene står for, nå er landet. – Plattformen vil gjøre arbeidet med risikofaktorer og forebyggingsstrategier enklere fremover, sier Cokluk. Sammenlagt har NCD-alliansens organisasjoner flere hundre tusen medlemmer i ryggen. Alliansen selv mener at den politiske plattformen er et viktig dokument som helsepolitikere bør studere når de utarbeider ny helsepolitikk. 82 Diabetes 3/2020

LEDERNE: Generalsekretærene i NCD-alliansen: Mina Gerhardsen, Frode Jahren, Ingrid Stenstadvold Ross, Bjørnar Allgot og Tove Gundersen. Foto: Tore Amundøy

FEM INNSATSOMRÅDER Dette er innsatsområdene NCD-alliansen har prioritert for å løfte fram folkehelsen: • • • • •

Folkehelse må i større grad inkluderes i den statlige politikkutformingen innenfor alle sektorer. Vi må ha et mer helhetlig syn på helse, hvor også psykisk helse inkluderes i folkehelsepolitikken. Vi må arbeide systematisk med betingelser for gode levevaner. Sosial ulikhet må bekjempes. Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid.

PROBLEMER I SEKSUALLIVET? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender deg produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen. For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

PS Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Fiskars kniv

Mummikopp Arne Jakobsen vannkanne Alvar Aalto fat

Fiskars HerbGarden

MEDIEBILDET

Kvinner med diabetes type 1 skal kunne føde trygt Karoline var nær ved å dø av syreforgiftning under fødselen. Diabetesforbundet mener at konsekvente systemer og kompetanseheving må på plass for å sikre en tryggere fødsel for type 1-ere. TEKST TURID GJERDE SPILLING

F

or rundt to generasjoner siden ble kvinner med diabetes anbefalt å ikke føde barn. Anbefalingen var grunnet i kvinnens helse, dødfødsler og misdannelser hos barnet. Elisabeth Qvigstad er endokrinolog ved Oslo universitetssykehus og ekspert på feltet. Hun uttalte seg slik til Dagsrevyen 21 på NRK 27. april: – Det er to til fire ganger mer vanlig med fødselskomplikasjoner hos kvinner med diabetes type 1 enn den vanlig fødende befolkningen, sa Qvigstad. Bakgrunnen for uttalelsen er historien til Karoline Thorbjørnsen som ble presentert i samme reportasje. Karoline har diabetes type 1, og gjennomgikk en traumatisk fødsel på Haukeland universitetssjukehus. Med 21 i blodsukker og klare tegn på syreforgiftning fikk

hun nødkeisersnitt. Kirurgen som gjennomførte keisersnittet, visste hverken om Karolines diabetes eller det høye blodsukkeret. Fylkeslegen har konstatert at Karoline ikke fikk forsvarlig helsehjelp. Generalsekretær Bjørnar Allgot sier til NRK at det er kritikkverdig at det ofte mangler en klar plan for hvordan man skal kontrollere blodsukkeret til de fødende. Han peker også på at det trengs et kompetanseløft hos de ansatte på sykehusene på nettopp dette feltet. Etter at saken ble publisert på Diabetesforbundets Facebook-side, har over 50 personer kommentert saken. Flere kjenner seg igjen i problemet med blodsukkerregulering ved fødsel. Les mer om tips for deg som har diabetes type 1 og er gravid på diabetes.no

Vil ha åpenhet om dødsårsak ved koronaviruset NRK skrev at redaktørforeningen mener helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Disse holdningene resulterte i at offentligheten ikke får vite hvorfor ofrene dør av korona. Bjørnar Allgot uttalte til NRK at informasjon kan trygge befolkningen, og at personer med diabetes ønsker å vite hvordan de skal forholde seg til korona og hvordan bekjempe smitte.

84 Diabetes 3/2020

Nyansering av risikogruppen og forhøyet risiko – Alle med diabetes er i risikogruppen for å få alvorlig forløp av koronavirus. Men basert på kunnskapen vi har så langt, vises risikoen som å ikke være lik for alle. Med en velregulert diabetes (både type 1 og type 2) uten tilleggskomplikasjoner, har man trolig ingen forhøyet risiko for alvorlig forløp, sa kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling til forskning.no

Nyansering og folkeopplysning i Bergens Tidende Medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet, Trond Geir Jenssen, uttalte seg til Bergens Tidende om diabetes og korona. Jenssen svarte på mange av de mest stilte spørsmålene om koronaviruset, blant annet om det er like farlig for personer med diabetes type 1 som for diabetes type 2. – I Sverige vet vi at de fleste med diabetes som blir innlagt med covid-19, har diabetes type 2. Vi vet likevel at det er vanskeligere å regulere blodsukker ved type 1, sier han.

Tilbake på skolen med diabetes

Treg utvikling i innkjøpsleddene

Utdanningsnytt.no skrev om barn med kroniske sykdommer og muligheten for å begynne på skolen igjen etter gjenåpning. Pernille (7) har diabetes type 1, og foreldrene var i tvil, siden også far er i risikogruppen. Pernille er tilbake på skolebenken, men foreldre i samme situasjon har naturlig nok vært usikre. Mange har ringt Diabeteslinjen med spørsmål. – Vi hadde en firedobling av henvendelser til veiledningstjenesten Diabeteslinjen i mars, sier kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling til utdanningsnytt.no. Hun forteller at Diabetesforbundets fageksperter er tydelige på at barn med diabetes trygt kan gå i skole og barnehage, og at dette er helt i tråd med myndighetenes vurderinger. FOTO: PRIVAT

Diabetesforbundets medlemmer er frustrerte over tregheten i innkjøpssystemene, som de mener medfører at nye tekniske løsninger kommer for sent til brukerne. Til dagensperspektiv.no forteller kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling at Diabetesforbundet har full forståelse for medlemmenes utålmodighet, men at det jobbes opp mot nasjonale myndigheter, helseforetak, stortingspolitikere og Sykehusinnkjøp for å få til bedre løsninger og bedre rammevilkår som sikrer at flere får hjelpemidler som de har behov for. – Vi er enige i at dette går for tregt. Vi synes derfor det er spennende å se hvordan flere klarer å lage egne løsninger. Spilling understreker at Diabetesforbundet likevel må forholde seg til myndighetenes regler og retningslinjer, og ikke kan gå ut med anbefalinger av DIYløsninger som gjøres utenfor rammene for kvalitetssikring av medisinsk utstyr. – Vi håper at disse ildsjelene kan bidra til å gå opp noen stier, som igjen kan være med på å påvirke den kommersielle utviklingen av nye og bedre systemer, sier Spilling.

Diabetes 3/2020 85

Helsefrivilligheten i politisk samarbeid om korona Diabetesforbundet har sammen med flere frivillige organisasjoner gått sammen om en langsiktig håndtering av koronasituasjonen for personer i risikogruppene. TEKST JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

I

de siste ukene har Diabetesforbundet vært i politiske møter med både regjeringspartiene og opposisjonspolitikere. Forbundet har, sammen med andre frivillige organisasjoner, beskrevet de endrede behovene for personer i risikogruppene. Kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, Turid Gjerde Spilling, beskriver noe av forbundets budskap til politikerne: – Personer med diabetes er som kjent i risikogruppen, og mange har vært isolert de siste ukene. Mens samfunnet nå gradvis åpnes opp, vil mange fremdeles oppleve isolasjon, ensomhet og helsetap, sier hun.

«DIABETESDUGNADEN» Diabetesforbundet vil styrke innsatsen for å motvirke ensomhet, og gi råd for å bedre den fysiske og psykiske helsen til de som trenger det mest. Med «Diabetesdugnaden» ønsker forbundet blant annet å styrke informasjonsarbeidet, øke tilbudet om veiledning og støttesamtaler, samt drive oppsøkende virksomhet. – Koronapandemien fører til at mange behandlinger og tilbud som ikke er absolutt nødvendige, avlyses eller stenges, både i og utenfor helsevesenet. Diabetesforbundet vil mobilisere til nye digitale fellesskap, til oppsøkende og jevnlig kontakt, sier Spilling.

GODT SAMARBEID I FRIVILLIGHETEN Samarbeid har vist seg å være viktig for å få på plass en langsiktig beredskap. – Organisasjoner som NCD-alliansen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Sykepleierforbund og Stiftelsen DAM har vært gode samarbeidspartnere i det politiske arbeidet. Sammen viser vi at de frivillige organisasjonene har mange ideer og forslag til hvordan vi kan gjøre hverdagen bedre for de som er mest sårbare – og hindre ytterligere helsetap i denne krevende perioden, sier Spilling.

Ungt ledertrenings-webinar Ledertreningskonferansen i Ungdiabetes nasjonalt 17.–19. april ble i stedet ledertreningswebinar en uke senere. TEKST EMILIE HAUGAN

MØTER: Diabetesforbundet har møtt mange politikere de siste ukene. og blant annet snakket om risikogrupper og isolasjon.

86 Diabetes 3/2020

26. mars var de tillitsvalgte i Ungdiabetes samlet til seminar på Zoom. Webinaret ble startet med en liten hilsen fra leder Mathilde Natlandsmyr, som sa at vi prøver å gjøre det beste ut av den vanskelige situasjonen vi befinner oss i. Etterpå ble det gitt informasjon fra valgkomiteen, før en gjennomgang av de nye retningslinjene utarbeidet av Ungdiabetes nasjonalt. Etter det var det en liten pause før vi startet med Søndagsrådet. Her satt tre fra styret i Ungdiabetes nasjonalt sammen med diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik fra Diabeteslinjen, for å svare på spørsmål som hadde kommet inn fra deltakerne i webinaret. Siste økt var en Kahoot med spørsmål om blant annet musikk og geografi, men også litt om diabetes og Diabetesforbundet. Ungdiabetes nasjonalt er godt fornøyd med gjennomføringen av sitt første webinar, og gleder seg fortsettelsen.

HAR DU DIABETES? Snakk med noen som forstår

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon ØIVIND DIABETES TYPE 1

Tips i hverdagen gir trygghet UNNI MAMMA TIL JENTE 13 ÅR

Det hjelper å snakke med noen som forstår KARI DIABETES TYPE 2

diabetes.no/likeperson

Fra forbundslederen Sverre Ur

Utfordringer og muligheter i disse koronatider

D

a har de fleste av oss holdt oss hjemme siden 13. slik at en kan bruke denne type oppsetning i lokal- og fylkesmars, altså i overkant av to måneder. Dette går lag hvor mange kan samles, stille spørsmål ved behov når greit for noen, men ikke for alle. Og korona- foredragsholdere holder sine presentasjoner, og ha diskusjoner perioden er ikke over. i etterkant, gjerne med foredragsholder til stede. Sammen med våre medisinske rådgivere har vi nylig I tillegg til dette vil vi også ha god dekning av situasjonen bestemt at all fysisk møtevirksomhet i Diabetesforbundets regi og viktige temaer i bladet Diabetes, slik at de av dere som ikke vil bli satt på vent ut 2020. Mange av oss er i utsatt gruppe og føler dere komfortable med nettløsninger, vil få det meste dekket der. Du kan også ringe både Diabemå fortsatt holde oss i karantene. Dette betyr at alle fylkesårsmøter og teslinjen og forbundet, førstnevnte har noen årsmøter i lokallag må avholdes åpent i hele sommer. Ungdiabetes holder stadig webinarer digitalt. Siden vi nå ikke kan Vi må opprettholde møtevirksomog digitale sammenkomster rundt formøtes fysisk, så jobbes heten for å sikre at vi får momsrefusjon skjellige temaer, blant annet har de det med å lage digitale og andre inntekter fra det offentlige prøvd ut noe de kaller Søndagsrådet, også i denne perioden, og for å opphvor de kan stille spørsmål til og få svar løsninger for seminarer rettholde de demokratiske beslutningsfra fagfolk som er forespurt om å være og større samlinger. prosessene i organisasjonen. med. Dette er en god modell som enkelt kan adopteres og brukes av en hvilken Årsmøtene blir da av det enkle slaget med godkjenning av årsrapport, årsregnskap og valg. som helst gruppering innen Diabetesforbundet. Sekretariatet har jobbet mye med å finne enkle og gode Da det ikke koster stort å eksperimentere med slike løsløsninger for møtene, og vil bistå både før og under gjen- ninger, så er det bare kreativiteten det står på. nomføringen av selve møtene. Ellers har vi nå søkt våre myndigheter om støtte til videre Siden vi nå ikke kan møtes fysisk, så jobbes det med å lage oppfølging av medlemmer i utsatt gruppe i andre del av digitale løsninger for seminarer og større samlinger. Det er koronaperioden. Vi venter i spenning på utfallet. også mange fordeler med dette, vi vil kunne nå flere med Ha en riktig god sommer så langt det lar seg gjøre. sendinger som går direkte hjem til alle. Om en kobler PC-en til TV-en, så kan en se på dette på samme måte som et ordinært TV-program. Vi vil også bruke mer studiolignende omgivelser når foredrag og annet spilles inn, så det blir profesjonelle «programmer» spesifikke for oss med diabetes. Etter hvert som koronabølgen legger seg, kan dette også videreutvikles,

Neste frist for innlevering av stoff: 13. mai Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

88 Diabetes 3/2020

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Diabetessaken trenger flere stemmer!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke. • Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. 10% rabatt på fremtidige behandlinger. • Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling. • Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned. • Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

TILBAKEBLIKK

Et inspirerende tilbakeblikk 2019 var proppfullt av opplevelser og oppturer. Her får du en sju-siders returbillett til året som gikk. På bakgrunn av Folkehelseinstituttets råd til risikogrupper, har Diabetesforbundet valgt å avlyse alle planlagte arrangementer ut august. Inspirerende ting som skjer

på lokal- og fylkesnivå pleier vanligvis å fargelegge sidene i Forbundsnytt, men koronasituasjonen har dessverre satt en stopper for dette i denne omgang.

Derfor tar vi heller et tilbakeblikk på litt fra 2019s merittliste, til inspirasjon for fortsatt felles kamp, og for fortsatt fysisk samvær når ting er tilbake til normalen.

Bredere sortiment i utstyrshyllene, dobbelt opp med sommerleirer, falkeblikk på fot-omsorgen. Lista er lang over suksess-sysler, her får du noen av godbitene. •  Det ble bedre utvalg av medisiner og utstyr. I 2019 ble flere insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere tilgjengelig for norske pasienter, etter en lang tids kamp. •  Vi sørget for bedre hjelp til en sårbar gruppe. I 2019 ble det nedsatt et rådgivende omsorgsutvalg som skal representere dem som ikke kan behandle sin egen diabetes. •  Føttene fikk enda mer oppmerksomhet. Diabetesforbundet jobber politisk for å bedre fotomsorgen for personer med diabetes. På sikt ønsker vi færre amputasjoner av diabetesføtter. •  Vi var på Stortinget og holdt seminar om bruk av teknologiske hjelpemidler, sammen med Høyres stortingsgruppe. •  Vi forbedret helse- og omsorgstjenestens arbeid. Diabetesforbundet jobber kontinuerlig for å sikre nok finansiering over 90 Diabetes 3/2020

statsbudsjettet, slik at Nasjonal diabetesplan blir gjennomført. •  Diabetesforbundets forskningspris ble delt ut for tredje år på rad. •  Vi arrangerte sommerleir for barn og ungdom. 2019 var det første året vi holdt to sommerleirer, én for barn og én for ungdom. Dette skal vi fortsette med i årene fremover! •  Fastleger fikk viktig informasjon om symptomer. Mange barn blir ikke diagnostisert med diabetes type 1 før de får syreforgiftning, til tross for at de har vært hos helsepersonell med klare diabetessymptomer. •  Dialogsenteret ble startet for å bedre dialog mellom medlemmer og forbund. Vi har blant annet minnet om ubetalt kontingent, utført spørreundersøkelser og ønsket nye medlemmer velkommen.

Gjensyn med Arendal For sjette gang på rad inntok Diabetesforbundet i fjor Arendalsuka. Fotterapi, politisk påvirkning og lokalt engasjement preget augustdagene. PANELDEBATT: Sammen med Fotterapeutforbundet

arrangerte Diabetesforbundet debatt om hvordan man kan begrense antallet fotamputasjoner i Norge forårsaket av diabetisk fotsår. Det at pasienten ikke kjenner sin egen fot, gjør det vanskeligere å oppdage et fotsår, sa ortoped Andreas Dietze (nr. to fra høyre). Ellers fra venstre Erlend Larsen, Elise Bjørnebekk-Waagen og Bjørnar Allgot. HELSEMINISTEREN: Etter et arrangement om fastle-

geordningen foreslo generalsekretær Bjørnar Allgot overfor helse- og omsorgsminister Bent Høie, at brukerstemmen bør inn i videreutviklingen av fastlegeordningen.

Diabeteskonferansen 2019 25.–27. oktober samlet 280 tillitsvalgte seg på Clarion Hotel & Congress for påfyll av kunnskap og sosial omgang. Temaene spente seg fra genteknologi til mangfold, og fra medlemsvekst til munnhelse. TO TENTE LYS

Kommunikasjonssjef Turid Spilling og økonomisjef Stian Burvald geleidet alle gjennom kavalkaden, akkompagnert av to tente lys – ett for alvoret i et liv med diabetes, og ett for mulighetene og håpet om en framtid uten. Kampen for nytt teknisk utstyr var noe av det som ble løftet frem. Turid Spilling understreket forbundets rolle som talerør og vaktbikkje for medlemmene.

Diabetes 3/2020 91

TILBAKEBLIKK

Et aktivt år for BFU 2019 kunne skilte med stor aktivitet i Barn- og familieutvalget (BFU) i de fleste av landets fylker.

B

FU nasjonalt er imponert over alt det de frivillige får til av aktivitet for barna og deres familier. Et av målene for perioden 2019– 2021 er å skape tettere kontakt på nasjonalt og fylkesnivå, slik at man enklere kan følge opp og bistå der det trengs. 2019s samling under Diabeteskonferansen var en viktig arena for å jobbe med dette. Her ble man kjent både med hverandre og med lokale og nasjonale prosjekter og aktiviteter. KICKOFF FOR INSUFANTENPROSJEKTET 2019 har vært det første året i en treårs periode for sittende utvalg, hvor

vi har konsentrert oss om å etablere utvalget og sette fokus på viktige saker. Blant sakene som har skapt engasjement, er tilgang på teknisk utstyr og hjelpestønad for familier med diabetes. BFU jobber med å fremme disse sakene og sette dem på agendaen i organisasjonen. Oppstart av Insufanten-prosjektet har også vært viktig dette året, og BFU deltar i prosjektgruppen her. Mot slutten av 2019 begynte planene for Norgesturné og informasjonskampanje å ta form. Turneen er naturlig nok satt på vent, men Insufanten gleder seg stort til vi er tilbake til normalen, slik at turnédatoene kan begynne å planlegges.

DIABETESSKOLEN

– EI NYTTIG VERKTØYKASSE

Diabetesskolen er full av gode verktøy for deg som tillitsvalgt, og det blir stadig flere. 2019 har vært det store året for nytt innhold på denne plattformen. I løpet av året har stadig flere tillitsvalgte tittet innom Diabetesskolen og benyttet seg av verktøyene. Plakatbyggerverktøyet og oversikt over foredragsholdere synes å ha vært hyppig i bruk hos mange fylkes- og lokallag. Dere tillitsvalgte har vært flinke til å gi tilbakemeldinger om det er noe dere savner. Dette gir oss muligheten til å utvikle akkurat de verktøyene det er behov for i det daglige styrearbeidet. Oversikt over foredragsholdere har også lenge vært etterspurt, og er nå endelig på plass. Vi har også lagt til en mengde ulike maler og veiledere for styrearbeid på forespørsel fra tillitsvalgte. Historisk kurshelg Historiens første styrekurs for viderekomne ble avviklet 24.–26. mai. Det var 33 deltakere og lang venteliste til dette lenge etterlengtede kurset. Programmet inneholdt temaer som ambassadør for Diabetesforbundet, Diabetesforbundets strategi, lokalpolitisk arbeid, og verving og rekruttering. Helgen var proppfull av kunnskaps- og erfaringsutveksling, både blant ganske ferske tillitsvalgte og erfarne ringrever. Inspirerende pilotkurs I november gikk to pilotkurs av stabelen, «Ny giv – etter et langt liv med diabetes type 1» og «Enklere hverdag med diabetes type 2». Målet er at disse kursene senere skal kunne arrangeres lokalt, som et verktøy i Diabetesskolen. For begge kursene var tilbakemeldingene tydelige: Dette hadde vi nytte av!

GLEDER SEG: Insufanten ser fram til å komme seg på veien. Her i samtale med kommunikasjonssjef Turid G. Spilling under Diabeteskonferansen. Foto: Julie Brundtland

92 Diabetes 3/2020

GRUNNKURS: Nina Skille og Martine Hemstad Lyslid ledet deltakerne trygt gjennom Grunnkurs for nye tillitsvalgte. Foto: Kristin Øygard

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

TILBAKEBLIKK

Helseseminar og festival Gjennom hele fjoråret fortsatte Diabetesforbundet sitt aktive arbeid overfor personer med minoritetsbakgrunn. HELSESEMINAR OM RAMADAN OG DIABETES Fredag 12. april arrangerte Diabetesforbundet, sammen med Det Islamske Forbundet, Den Tyrkisk Islamske Union og Muslimsk Dialognettverk, et helseseminar om ramadan og diabetes. Arrangementet fant sted på Interkulturelt Museum på Grønland i Oslo. Det ble holdt foredrag om alt fra ramadan og kosthold, til ramadan fra et teologisk perspektiv. Face2face målte blodsukker under seminaret. Diabetesforbundet Oslo Vest holdt stand og delte ut informasjon, og helsepersonell besvarte spørsmål etter foredragene. Mellom 40 og 50 personer deltok på seminaret.

MELAFESTIVALEN Nærmere 700 personer fikk målt blodsukkeret da Diabetesforbundet hadde stand på den store multikulturelle festivalen i Oslo, som varte fra 16.–18. august. Face2face var også på plass, i samarbeid med lokallagene i hovedstaden. Standen var godt besøkt alle de tre dagene festivalen varte, og bekreftet at Mela er en viktig møteplass for face2face.

Nasjonalt Diabetesforum 2019 Forum og forskning, hånd i hånd. Under parolen «Teknologi og omsorg, det beste innen forskning, behandling og egenbehandling», ble årets happening en handlingsmettet bankett – tre dager til ende. Nasjonalt Diabetesforum ble arrangert 2.–4. april 2019 på The Qube, Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Med Helsedirektoratet som medarrangør tilbød vi foredrag i toppklasse. Nytt av året var at Diabetesforum ble arrangert som et fellesarrangement med Diabetesforbundets forskningskonferanse. DELTAKERREKORD Det var totalt 550 deltakere på konferansen, hvorav sykepleierne utgjorde hele 30 prosent. På Forskningsforum deltok 250 stykker, som for øvrig er det høyeste deltakertallet noen gang på en forskningskonferanse i regi av Diabetesforbundet.

GLADE FORUMSGUTTER: Fra venstre helse- og omsorgsminister Bent Høie, forbundsleder Sverre Ur, professor Knut DahlJørgensen, Torsten Lauritzen (forbundsleder i danske Diabetesforeningen) og generalsekretær Bjørnar Allgot.

EN TAKK

TIL ALLE BIDRAGSYTERE Facebook-innsamlingsaksjoner speiler utstrakt solidaritet og giverglede. Det er svært gledelig at stadig flere velger å starte en innsamling til støtte for Diabetesforbundet. I 2018 ble det samlet inn 295.000 kroner til Diabetesforbundet. I 2019 økte summet til over 500.000 kroner.

Fra venstre Mahendra Nath Aindley (Oslo vest), Magnhild Wessel (Oslo vest), Anwar Horani (veileder face2face arabisk) og Rahini Mehanathan (veileder face2face tamilsk).

94 Diabetes 3/2020

Diabetesforbundet ønsker å takke alle de som har startet innsamlingsaksjoner og deres støttespillere for bidragene til diabetessaken. Støtten hjelper oss med å jobbe for bedre behandling og bedre rettigheter for alle med diabetes.

HELSEGEVINST: Diabetesforbundet jobber stadig med å synliggjøre fysisk aktivitet. Morgentrening og pausetrim har blitt et fast innslag på de fleste av våre nasjonale arrangementer. Med fokus på de psykiske helsegevinstene fysisk aktivitet gir, ser vi her generalsekretær Bjørnar Allgot og treningsmotivator Yngvar Andersen i munter knebøy.

Motivasjon, inspirasjon og maks helsegevinst Diabetesforbundets motivasjonsgrupper skapte de gode øyeblikkene også i 2019, med trim, kosthold, motivasjon og erfaringsutveksling i sentrum.

I

2019 hadde vi hovedfokus på oppfølging av de eksisterende motivasjonsgruppene. Vi har reist rundt på besøk og deltatt på aktiviteter, samt holdt foredrag om kosthold og fysisk aktivitet. Målet om økt fokus på kosthold i motivasjonsgruppene, har båret frukter. I løpet av

2019 har flere grupper gjennomført kostholdsopplegg som har inneholdt både foredrag og felles matlaging. HOPPET BUKK OVER GRUPPELEDERKURS

Vi valgte å ikke arrangere et nytt gruppelederkurs i 2019, fordi vi ser at å arrangere

kurs hvert år, blir litt for ofte. Men vi planlegger et nytt kurs i 2020, dette skal etter planen skje 13. til 15. nov. Da vil vi også ha en samling for eksisterende gruppeledere, hvor tanken er at de skal få en arena til å utveksle erfaringer og inspirere hverandre til å videreutvikle sine motivasjonsgrupper.

Diabetes 3/2020 95

TILBAKEBLIKK

UNGDIABETES

To ganger sommerleir I 2019 arrangerte Diabetesforbundet ikke bare én, men to sommerleirer. Én for barn og én for ungdom. Totalt 80 barn og unge fikk mulighet til å delta på sommerleir litt utenom det vanlige. I Ski utenfor Oslo møttes de til en aktiv uke i naturskjønne omgivelser. Lyden av latter, lek og pipende blodsukkeralarmer forplantet seg friskt gjennom Sørmarkas grønt-områder og over idylliske Syverudtjern.

Ungdommens stemme Ungdommens stemme i Diabetesforbundet har vært klar og tydelig gjennom 2019. Nå også på film. I 2019 har Ungdiabetes for første gang vært representert i Nasjonalt diabetesforumstyre. Forumet ser stor verdi i å ha med seg ungdommens brukerstemme i formidling av kunnskap til helsepersonell. En annen viktig milepæl for Ungdiabetes i 2019 er de nye retningslinjene for Ungdiabetes i fylkene. Ungdiabetes’ generalforsamling har i samarbeid med Sentralstyret vedtatt retningslinjer som skal tydeliggjøre organiseringen av Ungdiabetes i fylkene. Dette vil gjøre jobben enklere for både fylkesstyrene og Ungdiabetes. INFORMASJONSFILMER FOR UNGE MED DIABETES

KNYTTET BÅND: På sommerleiren deltok barn og unge fra hele Norge. Det var bred enighet om at det var gøy å bli kjent med nye fjes, og ikke minst at man slapp å hele tiden snakke så mye om diabetesen, men allikevel være helt åpen om den. Foto: Morten Skoland

I 2019 lanserte Ungdiabetes seks filmer til inspirasjon og kunnskap for ungdom med diabetes. De ble lagt ut i sosiale medier og tar for seg trening, føling, flytte hjemmefra, psykisk helse, førerkort og fem gode tips. Jenny og Martin er to av våre flotte tillitsvalgte som var med i filmene. Målet med å lage film var å nå ungdom der de er, og med temaer de er opptatt av. Temaet psykisk helse var mest populært, denne filmen er sett 7100 ganger bare på Facebook. Prosjektet var støttet av stiftelsen DAM, og ble gjennomført i samarbeid med Digital produksjon ØTV. Alle filmene er å finne her: diabetes.no/ungdiabetes/inspirasjonsfilmer-ungdiabetes/.

Statsbudsjetthøring i helse- og omsorgskomiteen Diabetesforbundet, ved generalsekretær Bjørnar Allgot, var på Stortinget den 17. oktober for å delta på helse- og omsorgskomiteens høring om statsbudsjettet for 2020. Vi valgte i høringen å fokusere på diabetes og føtter. Vi ba om at det må utredes tiltak for å bedre fothelsen til personer med diabetes,

og få ned antall amputasjoner som følge av diabetiske fotsår. I tillegg sendte NCD-alliansen et felles notat til finanskomiteen, hvor legger vekt på hvordan finansielle virkemidler som skatt og avgifter kan brukes mer målrettet for å gi bedre folkehelse. HØRING OM FØTTER: Generalsekretær Bjørnar Allgot ber om utredende tiltak for fothelsen.

96 Diabetes 3/2020

Politisk press i media nytter Fjorårets kampsak om tilgangen til moderne egenbehandlingsutstyr ble tydeliggjort også i mediene. Medieomtalen bidro til gjennomslag.

K

ampen for nytt behandlingsutstyr har vært lang og seig. En av årsakene var Beslutningsforums strenge tolkning av personvernreglene. Forumet avgjør hvilket medisinsk utstyr som skal godkjennes, og de har understreket at personvernet må ivaretas i henhold til norsk lov før nytt utstyr godkjennes. Men fredag 1. mars kom kunngjøringen fra Sykehusinnkjøp om at tildelingen i anbudskonkurransen for insulinpumper, CGM og forbruksmateriell endelig var klar. Utrettelig kamp og politisk press i media nytter. Etter at anbudet ble satt i verk 1. mai, ville likevel ikke Helse Midt-Norge gi ut det nye utstyret. Dette fordi de ønsket nok en gjennomgang av personvernet. Etter tre dager

med kritikk av beslutningen på nettsider, i media og i sosiale medier, snudde Helse Midt-Norge og trakk utsettelsen. Presset ble satt for like rettigheter for alle med diabetes gjennom media første halvdel av fjoråret. En prinsipiell sak for Diabetesforbundet var at Aud, som har diabetes type 1 og kommer fra Bergen, skulle kunne delta på sommerleiren hun har vært deltaker på i 30 år. Bergen kommune mente at ansatte «opplevde det som utrygt å ha ansvar for personer med stort behov for medisinsk bistand». Etter brev fra Diabetesforbundet og medieoppslag om saken, blant annet i NRK, fikk allikevel Aud delta på sommerleir. ÅPENHET I MEDIENE

Verdens diabetesdag gir hvert år gode muligheter for å sette medieagendaen. På NRK

Østlandssendingen, P1s nyhetsmorgen og på nrk.no ble historien til Ida Emanuelsen fortalt. Tolv år gamle Ida opplevde å få syreforgiftning, før diabetes type 1 i siste liten ble påvist. Torhild Skrivarhaug, overlege på Oslo universitetssykehus og styremedlem i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, delte sin bekymring på NRK. Skrivarhaug understreker her viktigheten av å være klar over tidlige symptomer på diabetes type 1. På Verdens diabetesdag var også flere lokallag ute i mediene med personhistorier, kronikker og leserbrev. I NRK Telemark stilte to medlemmer av Ungdiabetes, Malin Sivertsen og Hanna Albertine Wergeland Thorsen, og fortalte fritt og åpent om hvordan det er å ha diabetes. I det store og det hele figurerte Diabetesforbundet i 498 medieoppslag i 2019.

PÅ DAGSNYTT 18: Generalsekretær Bjørnar Allgot var ikke snau i sin kritikk av at Norge ikke hadde klart å finne en løsning på tilgang til moderne egenbehandlingsutstyr. Diabetes 3/2020 97

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Bare digitale arrangementer ut året På grunn av koronasituasjonen vil ikke Diabetesforbundet arrangere fysiske arrangementer resten av 2020 – årsmøtene inkludert. I stedet tilbys gode digitale alternativer. Diabetesforbundet skal være en åpen, inkluderende organisasjon – hvor alle er velkomne og kan føle seg trygge på arrangementene våre. Basert på faglige råd og den kunnskapen vi har om diabetes og koronaviruset per nå, har vi avgjort at alle fysiske arrangementer i regi av Diabetesforbundet dette året skal holdes digitalt. Dette gjelder alle våre tilbud – både lokalt og nasjonalt.

Det betyr at alt av årsmøter, lokalt og på fylkesplan, i år er digitale. Du finner oppdatert informasjon om tidspunkt og deltakelse på diabetes. no/kalenderen, eller du kan kontakte den aktuelle lokallagslederen. – Vi skal nå digitalisere Diabetesforbundet, og vi skal tilrettelegge på best mulig måte slik at alle som ønsker kan delta i våre fora, sier generalsekretær Bjørnar Allgot. Som et ledd i dette arrangerer Diabetesforbundet også flere webinarer. Informasjon om disse vil bli lagt ut på diabetes.no/om-diabetes/fysisk-aktivitet/webinarer/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Bodø og omegn Leder Rolf Hansen. 905 74 232 rolfha@online.no

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

NORD Troms og Finnmark

Lødingen og omegn Nordkapp

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

grete.pe@online.no

u-thom@infranord.no

Narvik og omegn

Leder

Nord-Troms

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Hege K. Sørensen

Birger Johnsen. 959 71 496

solbolle@hotmail.com

971 78 215

birger.johnsen@nordtroms.net

Nesna, Lurøy og Træna

tf@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Leder Hogne Rosø. 995 30 035

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

hogne.roso@gmail.com

Alta og omegn

britkirstias@gmail.com

Nord-Salten

Leder Greta I. Ulvestad. 918 99 986

Sør-Varanger

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

iversenu@hotmail.com

Leder Karin Figenschau. 414 54 913

saritha@saritha.org

Balsfjord og Malangen

kafigens@online.no

Meløy og omegn

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Tana og Varanger

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

reidunlovise@gmail.com

Guovdageainnu-Kautokeino

kirsti.riesto@gmail.com

Rana

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

edelmarit@yahoo.no

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091

hai1973@live.no

Hammerfest og omegn

hbakkeli52@gmail.com

Sandnessjøen og omegn

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Leder Helge Emilsen, 482 14 226 helge.emilsen@hotmail.com

Nordland

Sør-Helgeland

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Johnny Snapa. 926 55 910

ritaha59@online.no

Leder

johnny.snapa@gmail.com

Lyngen og Storfjord

Marianne Høvik Torgnes

Vefsn og omegn

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

905 74 567

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

kjelteig@online.no

Midt-Troms

Vesterålen

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Leder Paul Daljord. 913 61 937

kjelljar@online.no

vesteralen@diabetes.no

98 Diabetes 3/2020

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Vest-Lofoten

Ytre Namdal

Gloppen

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Leder Åge Husby. 995 14 555

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

vestlofoten@diabetes.no

agehusby@hotmail.no

helgebjornarh@gmail.com

Høyanger og omegn

MIDT-NORGE Trøndelag

Møre og Romsdal

Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com

Indre Nordfjord Leder Anton Iversen

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Leder

900 96 091

nilsanders63@hotmail.com

Hilde Weltsch

mr@diabetes.no

Kvam og Jondal

977 24 096

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Kristiansund og omegn

troendelag@diabetes.no

ndolve@online.no

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

Leikanger, Sogndal og Luster

Grong og Snåsa

ceci-r@online.no

Leder Edel Olstad. 900 42 682

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Molde og omegn

fotedel@online.no

rwa@ronnywollert.no

Leder Anton Iversen. 900 96 091

Midthordland

Hitra, Frøya og Fjellværøya

post@antoniversen.no

Leder Anja Tysseland. 416 58 316

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

Rauma

anja.tysseland@gmail.com

per.j.dyre@live.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Nordhordland

Holtålen, Os og Røros

jronning65@gmail.com

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Sykkylven og Stranda

heget27@hotmail.com

andaberg@roros.net

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Sotra og Øygarden

Levanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Volda og Ørsta

oystein.stromo@bkkfiber.no

oivind.haugberg@ntebb.no

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

Sunnhordland

Midtre Sør-Trøndelag

rroyset@hotmail.com

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Ålesund og omegn

alfhelge1806@gmail.com

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Voss og omland

Namsos og omegn

i-roerh@online.no

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 vossogomland@diabetes.no

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568

VEST Vestland

Rogaland

jaarvlar@online.no

Steinkjer og omegn

Leder

Leder

Leder Åge Wågø. 905 47 180

Øyvind Skråmestø

Sigrid Tollaksen Mølstre

age.wago@ntebb.no

416 48 122

952 22 989

Stjørdal og omegn

vestland@diabetes.no

rogaland@diabetes.no

Leder Lisbet Buland. 980 84 873 lisbet.buland@gmail.com

Askøy

Dalane

Trondheim og omegn

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Kristin Marken. 922 94 487

siv.karlsen@live.no

oddvar.haaland@kleppnett.no

kikki_68@hotmail.com

Bergen

Haugesund og omegn

Verdal

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

Leder Leif Haugan. 913 40 335

jarledell1@gmail.com

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

lemarhau@online.no

Diabetes 3/2020 99

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Jæren

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Horten og Nordre Vestfold

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

leif-bjarne.undem@moelven.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Stavanger og omegn

Kragerø og omegn

Lillehammer

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

annehinna@outlook.com

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Larvik

Midt-Østerdal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

mayhelenolsen3@gmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

anneliseskaret@yahoo.no

Notodden og omegn

Nord-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

hebakke@hotmail.no

havardh@snikende.com

Sandefjord

Odal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Leder

oeikrist@outlook.com

tommybrattbo@hotmail.com

Monica Urdalen

Stokke

Ringsaker

906 61 711

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

agder@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

aroeve@online.no

Tønsberg og omegn

Solør

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Leder Anne Rostad. 414 62 821

karin.rysst@gmail.com

rolfiottolie@gmail.com

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Valdres

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

jahn_erik@hotmail.no

sivmslet@gmail.com

Innlandet

Viken

SØR-ØST Agder

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lister

Leder

Leder

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Bjørn Peter Sandmo

May Kværnstuen

niare@online.no

976 32 405

416 32 423

Mandal og omegn

innlandet@diabetes.no

viken@diabetes.no

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Brumunddal

Asker og Bærum

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

Aurskog-Høland

Vennesla

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

oevers@online.no

annfjell@hotmail.com

gaustadbjorg@gmail.com

Gjøvik/Toten

Drammen og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

heidi.konstanse@bybrua.net

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hadeland

Follo

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder

aud.egge@gmail.com

akershus@diabetes.no

Wibekke Hauge Hansen

Hamar og omland

Fredrikstad og omegn

922 80 441

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

vt@diabetes.no

elsekarinford@gmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Vestfold og Telemark

100 Diabetes 3/2020

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Oslo

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

reidun.r.a@dukamail.no

cathrine.juul@iss.no

Leder

Hallingdal

Ringerike

Britt Martha Henne

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

916 28 693

terje.lyseth@e-co.no

ingeborg.stensli@usn.no

oslo@diabetes.no

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

Oslo Vest

mheggl@online.no

marit.heiberg@so-hf.no

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

oslovest@diabetes.no

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

Oslo Øst

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Lier

Øvre Eiker

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

Barn og unge i Oslo

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Modum

Øvre Numedal

beate@bbglede.no

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164

steinar.meen@gmail.com

janb.andreassen@numedal.com

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FISKEGRYTE MED LIME

Diabetes 3/2020 101

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Svarttrost og andre distraksjoner OPPLÆRING AV SUKKERSYKEPASIENTER I Diabetikeren nr. 6 1970 er det igjen Landsforbundet for sukkersykes hovedlege, dr. med. Erling Wang, som tar opp et viktig tema, nemlig den jevne pasients manglende vilje til å anerkjenne legens ekspertise. (…) Man må også være klar over at pasientene er meget forskjellige, både når det gjelder evnen til å tillegge seg kunnskap, interesse og samarbeidsvilje. Jeg kan fremheve som en hovedtype den eldre, matglade og prektige husmor som har bak seg et liv ved kjøkkenbenken, og som en annen den unge diabetiker som bare ser frem til livets romantiske og seksualbetonte klimaks i 20-årene og som ser med fullstendig likegyldighet på en fremtidig skyggetilværelse som «gamle» mennesker – alderdommen begynner for disse ungdommene et sted i 30-årene. Særlig gjelder dette de unge pikene som kan bli ganske uregjerlige. Og endelig har man den oversamvittighetsfulle typen med en intelligens og en utdannelse som kan ligge adskillig over legens og som kaster seg inn i studiet av sykdommen og hjemsøker sin arme doktor med overveielser over hypofysens funksjon i stedet for å lære å passe sin diet.

Neste utgave av

kommer 8. september 2020 102 Diabetes 3/2020

Som så mange andre, har også jeg installert et andektig hjemmekontor ved dugnadsalteret. Lange uker der selvdisiplinen etter hvert har blitt like fraværende som Antibac og trua på årets festivalsommer. Det føles tyngre og tyngre for hver dag å lade tastaturmitraljøsen, og lettere og lettere å la seg distrahere av … distraksjoner. «Hvorfor går ting så forbanna sakte, hvorfor rekker jeg aldri å bli ferdig med de viktige tingene?» spør jeg meg selv, her jeg sitter og prøver å fokusere på skrivearbeidet. Klokka er 07:45, det er onsdag, og jeg blir distrahert av svarttrosten utenfor kjøkkenvinduet. På denne tiden pleier jeg vanligvis å løpe i ring rundt meg selv i jakten på mobiltelefon, matpakke, rene sokker, insulinpenn, og meg selv. Deretter våkner jeg, kanskje en halvtime senere, om bord på en buss. Og før jeg vet ordet av det, er jeg på jobb. Der jobber jeg, og forstyrrer kollegaene mine som også jobber – med jobbting. Jeg og kollegaene mine trives slik, i vårt samstemte racer-fellesskap. Like plutselig er jeg hjemme igjen, med to fulle plastposer fra Kiwi. Og akkurat som dagene og ukene før, har jeg glemt å kjøpe grønn Tabasco. Ren rutine! Deretter middag, Dagsnytt 18, «Better Call Saul» på Netflix, sovne i godstolen, natta. Men akkurat nå, onsdag morgen kl. 07:45 i pandemiens spatium, er det altså svarttrosten som stjeler oppmerksomheten. Det slår meg at det er soloppgang. Er det ikke vanligvis ettermiddagssola som er bakteppe for svarttrostens sang? Jeg lukker øynene, strekker ut armene, og forsøker å leve meg inn i tilværelsen som trost uten adekvat tidsbegrep, høyt der oppe i rognetreet. Med ett får en intens pipelyd meg til å miste balansen, og jeg ramler pladask ned i rododendronen som slumrer ved foten av rogna. Jeg børster av meg, retter meg opp, og innser brydd at jeg fortsatt sitter ved kjøkkenbordet. Pipelyden var et gnålende varsel fra virkeligheten om at sensor på armen må skiftes. Dette gjøres unna på et par minutter, men jeg blir sittende og fundere over avfallet som ligger igjen etter ritualet. Både sensorpakke og sensorapplikator ser ut som to termokopper fra Nille, der de står og hoverer sin videre ubrukelighet på kanten av kjøkkenbordet. Rett i søpla med dem. Og selv med min begrensede tallforståelse, klarer jeg i løpet av den neste halvtimen å regne meg fram til følgende:

Hvis alle i Norge med diabetes type 1 skal bruke CGM og insulinpumpe, vil dette utgjøre om lag 294 tonn plast- og papirsøppel i året. Til sammenligning tilsvarer dette vekten av 110 afrikanske skogselefanter. Og; dette er atskillig større mengder plast enn f.eks. butikkjeden Spar brukte til emballasje på frukt og grønt i løpet av et år, og som fikk dem til å ta grep for å redusere bruken med 100 tonn innen 2020. Klokka er 09:25, jeg sitter nå og kjenner litt på ubehaget under vekten av egen samvittighet. Hvor tung er egentlig dårlig samvittighet? Tilsvarer den vekten av 110 afrikanske skogselefanter? Skal samvittighetens tyngde være proporsjonal med massen? Jeg har jo egentlig masse samvittighet, men har samvittigheten min masse? Vil kroppsmasseindeksen min kunne forandre seg avhengig av hvor dårlig samvittighet jeg har? Selvsagt ikke! Men jeg blir nå sittende og fundere over slikt her hjemme ved dugnadsalteret, dag etter dag. Distraksjoner blir til lange tanketirader, flaksende som retningsløse måker inn på de snåleste stikkveier. Der kan de altså møte på både svarttrost og skogselefanter, dynger av plast, og samvittighet på skålvekt. De er innom Gud, Nietzsche og mammas blåbærsyltetøy. De er også innom analyser av videomøter på Teams, gleden over å få lov til å oppleve kollegaer klø seg på nesen som teaterdukker i en animasjonsfilm fra 30-tallet, og humoren i at innleggene deres til tider høres ut som halvartikulert jodling fra bestefars gamle reiseradio. Dette er resultatet av kjip bredbåndsløsning i heimen, og jeg elsker det. Jeg tror nok distraksjonene delvis kan skyldes mangel på selvdisiplin, men jeg tror også de trengs. I alvoret vi er midt oppe i blir distraksjoner en forsvarslinje mot angrepet vi er under. Ikke først og fremst virusangrepet, men teppebombingen fra medier og forståsegpåere om hvor ille vi har det. De har sikkert rett, men jeg trenger i hvert fall den mentale adspredelsen distraksjonene gir meg. Aldri så galt, snart er vi nok tilbake til normal hverdag og sosialisering. Og jeg kommer til å tenke: «Hvorfor går ting så forbanna fort, hvorfor rekker jeg aldri å legge merke til de viktige tingene?» Når den dagen kommer og jeg er tilbake på jobb, skal jeg ta ordet på morgenmøtet, be alle slutte å skravle et øyeblikk, og spørre: – Hysj, hører dere svarttrosten?

VIRKE OPP- KJØTTGLØD- RETT ENDE

HYGGELIG

SYDUTEN LANDSK AVVIK

ÅPNING FERIEMÅNED

HAVOMRÅDE UTFLUKT

PLANTE DRIKKEVARE

Takk for minnegaver

I ERKIOSKMINSTE LAGET FARING VARE ANLØPSSTED

Vi takker for gavene som kom inn

Roar Vike

BESEIRE

GRØNT OMRÅDE MEDIEOPPMERKSOMHET

SOMMERMÅNED

ved ­følgende bisettelser og begravelser:

SKINNE

AVSLAPPET TILSTAND

LØSTENNER

KJÆRLIG

LOFFE

KNASKE

SIST, MEN IKKE MINST

NEKTE KOLOSSAL

Gunnar Wiig

ELEKTRISK STRØM

Jørn Lunde Ruth Glende

KNIPPE

DONERE

Grete Johansen

KRAFTLØS

SANSEORGAN

RUTINEPREGET FENOMEN SKRENSE

VERDI- EUROFORRIN- PEISK GELSE STORBY

NEVNE UTSPEKULERT

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

ARBEIDSSTOKK

HERRE

FAKTA

DEN VEIEN

til diabetesforskning ­eller opplæring?

RIDEDYR

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

DILLE

Minnegavebrosjyrer kan fås

BLI OPPBLÅST

KRIMGÅTE

SLAG- PÅFUNN INSTRU- MEDIEMENT TYPE

KORTVARIG

DONING GODTE SEG

KASKADE

NÆR BAKKEN

FASE OMGÅENDE

KANAL

gratis ved å ringe Diabetesforbundet

Populære webinarer Helt fra koronaviruset begynte å spre seg, har vi fulgt situasjonen nøye. Det er veldig viktig for oss å kunne gi alle våre medlemmer kvalitetssikret, oppdatert informasjon – så raskt som mulig. Vi er heldige å ha Norges fremste diabeteseksperter med på laget, noe som har bidratt til at vi har kunnet gi veiledning og siste nytt innen diabetes og korona i alle våre kanaler. Nå som det ikke er mulig å ha fysiske møteplasser, har vi også jobbet for å kunne gi informasjon i nye kanaler. Webinarer er en av vårens nyheter. Så langt har vi hatt webinar med både lege, barnelege, psykolog og diabetessykepleier. Tilbudet har vært veldig populært, og flere spennende temaer står på planen framover. Er det noen temaer du ønsker at vi skal ta opp? Send gjerne en mail til: ragnhild.gjevre@diabetes.no

JAPANS HOVEDSTAD TILBEHØR I MATVEIEN

RISTE

DET SAMME

RENOMMÉ TIDLIGERE

FORSTÅ ULESELIG SKRIFT

3,14 MAT FRA HAVET SOMMERLIG ANTREKK HA EN MISTANKE OM

GJØN

DRIKK

GODSAK

PÅ MOTEN

KLOKKESLETT

RYDDE SENGEN TILBAKESLAG

BLODSUGER

DiabeteX 3/2020 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt. Frist: 12. august

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 2/20 Jostein Skjold, Levanger, Gerd Skau, Lunner, Berit Løkken Nilsen, Nesbyen Diabetes 3/2020 103

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

på tlf. 23 05 18 00.

REISELIVSBEDRIFT

Snakk med oss! Både verden og Diabetesforbundet blir stadig mer digital. Likevel er det mange som verken har smart-telefon eller epost. Det er helt i orden! Vi er her for alle medlemmene våre. Trenger du brosjyrer? 23 05 18 00 Hverdager: 08.00-15.00 Se brosjyrene på diabetes.no/nettbutikk, eller spør oss om råd. Spør Diabeteslinjen. 815 21 948 Holder åpent hele sommeren.