Issuu

N r. 3 / j u n i 2 0 1 7 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Pappa har laget bukspyttkjertelen Les ogsĂĽ om: PCOS Gode ferietips Startkurs Industri-milliarder

Hjernen bak smartere insulindosering. BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får: • Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

Prøv den, og få en enklere hverdag!

56683-V001-0416.

ited Lim K PIN on i Edit

Accu-Chek Mobile - Nå også som rosa • Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test • 50 tester i én kassett • Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel

NÅ GODKJENT FOR ALDEREN 4-17 ÅR*

HVORFOR STIKKE

NÅR DU KAN

SKANNE?

Velkommen til Flash glukosemåling Med FreeStyle Libre Systemet, kan du sove igjennom natten uten å måtte stikke deg – som forelder kan du bare skanne barnet ditt.1

Trådløs sensor og avleser

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. 1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. NOFSLibre160132/Oktober 2016

NYHET

FREESTYLE LIBRE GUIDE Med FreeStyle Libre Guide får du en god og strukturert onlineguide, som er utviklet for å gi deg best mulig kunnskap om bruken av flash glukosemålingsystemet FreeStyle Libre.

Skann koden eller besøk abbottdiabetescare.no. Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

FreeStyle Libre gir: • Se dine glukoseverdier ved en enkel skanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk som gjør vondt1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

abbottdiabetescare.no

Skanning av sensor krever ikke lansetter. 1

I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sendoren skal avleses minst hver 8. time. Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NOFSLibre170011/Januar 2017.

Trådløs sensor og avleser

DIA170206

Verdi gjennom nyskapning

I over 25 år har Boehringer Ingelheim drevet forskning i Norge. Mer enn 7000 nordmenn ved over 300 klinikker har bidratt til utviklingen av våre legemidler. Som et uavhengig, familieeid selskap, er Boehringer Ingelheim bevisst sitt ansvar for fremtidige generasjoner og dedikert til å forbedre pasienters

liv og helse. Forskning er vår drivkraft. Vi likestiller suksess som legemiddelselskap med kontinuerlig introduksjon av nye, innovative legemidler – fordi vår visjon er å tilføre verdi gjennom nyskapning.

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

Leder

Ny teknologi Kunstig pankreas, Closed Loop, ytre bukspyttkjertel … kjært barn har mange navn.

Temasaken i denne utgaven av

Diabetes handler om denne bane brytende teknologiske nyvinningen. Mest om seks år gamle Silje, som har fått en mye lettere – og friere – dia betes-tilværelse etter at pappaen hennes laget en kunstig bukspytt kjertel til henne.

Men lett? Nei! Pappa Christer

Jensen er med i Facebook-forumet Nightscout som ble dannet av utål modige foreldre i USA og bruker den beskrivende hashtagen #wearenot waiting. Han er medisinsk fysiker, og han har hjulpet de to andre i Norge som har tilsvarende løsninger. Globalt er de rundt 300.

Innhold 10

Advarselen «Ikke gjør dette

hjemme!» blinker kraftig. Dette er for

nasjonalt Diabetesforum.

tanse til å hacke etablert teknologi, algoritmer. Og med mot til å ta det

Silje Heggheim Jensen (6) i Ålesund har

laget den. Vi har også snakket med Roman Hovorka, som holdt foredrag om temaet på

de ytterst få – for dem med kompe lodde koblinger og utvikle avanserte

KUNSTIG BUKSPYTTKJERTEL

bukspyttkjertelen rundt livet. Vi har møtt henne og pappa Christer Jensen, som har

MILLIARDINDUSTRI

Novo Nordisk og de andre store produsentene av diabetes-

voldsomme ansvaret som ligger i å

medisin har titalls milliarder i overskudd. – Diabetesbehandling er et voksende

gå utenom regler og godkjenninger

marked, fastslår forvalter Håkon H. Sætre i aksjefondet Delphi Nordic.

for å ta i bruk teknologien.

Er det greit at de gjør det? Ja,

mener vi. Er du over 18 år, bestem

PCOS

Pernille Dahl har PCOS – polycystisk ovariesyndrom. Ett av symptomene er

mer du selv. Er du forelder til et barn

insulinresistens, hun bruker Metformin og trener systematisk for å holde vekta nede.

med diabetes, har du allerede et vel

Hormonsykdommen tas for lite på alvor, mener en spesialist.

dig stort ansvar gjennom den daglige administreringen av sykdommen. Du vet hva du gjør, og du ønsker hele

Kombinasjonen varme sommerdager og sesong

for norske grønnsaker bør friste til utvidet grill-repertoar. Vi gir tips til bruk av

tiden ditt barns beste.

GRØNNSAKER PÅ GRILLEN

grønnsaker på grillen – og har i tillegg sjekket karbohydrater og kalorier i is.

Men: Industrien liker det dårlig,

av forståelige grunner. Sammen med flere akademiske miljøer har den også fått farten opp de siste årene,

INTERVALLTRENING VIRKER

En studie viser at intervalltrening bedrer

både HbA1c og hjertefunksjonen hos personer med diabetes type 2. Men du kan også

for å møte utålmodigheten og beho

nøye deg med å gå. Johan Kaggestad har skrevet en hel bok om det (side 48).

vet som gir seg klart uttrykk gjen nom blant annet Nightscout.

Så er det bare å håpe at norske

INGEN HINDRE ER FOR HØYE

– Diabetesen er min venn, sier den svenske

myndigheter kjenner sin besøkelses

skiløperen og energibunten Robin Bryntesson. Vi møtte ham da han holdt foredrag på

tid den dagen den første Closed

nasjonalt Diabetesforum for helsepersonell, og beskjeden var klar: Alt er mulig!

Loop-løsningen banker på døren – og ikke håndterer den like byråkratisk lammende og pasientfiendtlig som tilfellet har vært (og fortsatt er) med FGM-løsningen Freestyle Libre.

8 Ferietips • 18 Betacelleforskning • 24 Startkurs nytter • 30 Den psykologiske siden • 33 Forskning • 34 Pass på føttene • 36 Forskning • 37 Legevisitten • 39 Matnyttig • 46 Finn formen med Kristin • 53 Forbundsnytt • 64 Diabeteslinjen • 70 Global diabetes

• 73 Diabeteskalenderen • 77 Kontakter • 78 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør (fung.) Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 68, ISSN 1502-1424 Opplag 31 600 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 3/2017

Pakket og klar for ferie?

Sommerhalvåret innebærer et velfortjent avbrekk fra rutinemessig tjas og mas, men diabetesen tar aldri ferie. I denne tiden krever den faktisk litt ekstra innsats av oss. Tekst Atle Egil Knoff Glomstad

ette er påminnelser vi kommer med hvert år. Men like lett som det er å glemme tipskulturen i Paris eller Miami, går mange nyttige føre var-punkter lett i glemmeboka for oss med diabetes. Her får du derfor en sjekkliste.

•

FØR AVREISE

•

D •

•

• •

Nok medisiner og brukerutstyr er første bud. Ha alltid med mer enn du trenger, og ha gjerne halvparten av det i reiseføl gets håndbagasje, du vet aldri når en bag eller koffert plutse lig blir borte. Sørg for å pakke plenty med reserver til brukerutstyr. Ekstra teststrimler, lansetter, nåler, batterier etc. er et must. Blodsukkeret har lett for å slå seg litt ekstra løs på ferie. Ha også med glukagonsprøyte. Bruker du insulinpumpe, må du huske reservebatteri, adap ter, rikelig med infusjonssett og ampuller. Sørg også for å ha med insulinpenner som back-up, i tilfelle pumpen streiker. Du må alltid kunne dokumentere at du bruker de resept pliktige medisinene du har med. På apoteket ditt kan du be om en attest på engelsk, med informasjon om sykdom og alle medisinene du bruker (virkestoff og doser). La alle medisiner være i originalemballasjen med etikett fra norsk apotek. Ha også gjerne med legeattest. Hos legen bør du også avklare hvilke reisevaksiner du tren ger. Dette må gjøres i god tid før avreise. Imodium-tabletter er også lurt å pakke med. Den tradisjonelle turistmagen har bredt nedslagsfelt, men arter seg kraftigere for insulinbrukere. Væsketapet som forekommer ved vold som diaré, er ekstra belastende for personer med diabetes.

8 Diabetes

3/2017

•

Skaff deg et internasjonalt identitetskort fra Diabetesforbun det Dette inneholder informasjon om diabetes på seks språk. Reiseforsikring og europeisk helsetrygdekort (gjelder i EØSland og Sveits) bør være med i lommeboka. Europeisk helse trygdekort bestilles på helsenorge.no Lange dager i steikende solvarme er krevende, også for insulinet. Insulin skal ikke utsettes for direkte sollys, og bør beskyttes deretter. I Diabetesforbundets nettbutikk finner du små, praktiske kjølemapper for insulin, som enkelt kan tas med på stranden, ørkensafari, vulkanutflukter o.l.

FLYREISEN • •

•

Under flyreisen må insulinet alltid medbringes i hånd bagasjen, ha aldri diabetesutstyr i ekspedert bagasje. Sørg for å ha med egen matpakke og tilstrekkelig følingsmat. Serveringen om bord kan være treg, og når flymaten først kommer, er den ikke nødvendigvis et spesielt appetittvek kende eventyr. Under lange flyreiser og passering av tidssoner kan det være smart å bare bruke hurtigvirkende insulin. Diskuter dette med din behandlende lege i forkant. Flyreiser kan føre til økt insulinbehov. Mye stillesitting og spising som tidsfordriv, samt følelser som stress eller spen ning, kan gi høyere blodsukker. Mål derfor blodsukkeret hyppig på turen. Kabintrykket kan føre til at det oppstår luft bobler i beholderen på insulinpennen. For å unngå dette, fjerner du nålen straks du har satt en injeksjon.

Følg Diabetesreisen Støtt arbeid for barn med diabetes FERIE: Sol, varme, ferie … Har du diabetes, er det mange spesielle hensyn som bør tas – eller i det minste vurderes.

Instagram: diabetesreisen

NÅR REISEMÅLET ER NÅDD •

•

Både dagsrytme og temperatur øker i sommerferien. Det er viktig å være klar over at insulinet suges raskere opp og virker hurtigere i sterk varme. Som tommelfingerregel kan du derfor redusere alle insulindoser med 10–20 prosent, og deretter justere dosene ved hjelp av hyppige egenmålinger de første dagene. Dersom du bruker tabletter og opplever å få føling, bør du redusere dosen med ⅓–½ tablett i varme strøk. Er du tablettbruker uten følingssymptomer, trenger du ikke endre doseringen. Insulinlageret bør oppbevares i henhold til retningslinjene i pakningsvedlegget. Temperatursvingninger kan redusere virkningen på insulinet. Husk at kostholdet varierer veldig fra land til land. Karbo hydratbombene kan slå ned ved mangt et restaurantbord enkelte steder, mens sunnheten selv kommer på sølvfat andre steder. Gjør gjerne litt research på matkulturen i landet du besøker. Vit også hvilken vin du vil ha til maten. I utlandet kan det oppleves like frekt å spørre om sukkerinnhold i vin på restaurant, som å be om ekstra parmesan til pizzaen i Italia. Vær ellers ekstra nøye med de generelle helseanbefalingene som gjelder for utenlandsreiser. Det være seg drikkevann, forsiktighet med rå matvarer, skumle bakgater, enda skum lere turistfeller, riktig solfaktor og riktig prevensjon. Med slike forholdsregler vil du nok få en riktig så god ferie. Det er nettopp det vi ønsker deg: GOD

Blogg: diabetesreisen.blogg.no

Vipps Diabetesreisen (92857)

Se reiseruta på baksiden av bladet!

FERIE!

Diabetes 3/2017

Tema

Kunstig bukspyttkjertel

10 Diabetes

3/2017

Med bukspyttkjertelen rundt livet Opp og ned i sklia, av gårde i full fart med Barbie i hånda, jublende inn i armene til pappa når han henter henne … Silje Heggheim Jensen er som seksåringer flest. Nesten. I et belte rundt livet har hun bukspyttkjertelen som pappa har laget til henne.

HJEMME: Vanligvis henger pumpen og Rileylink-boksen i et belte rundt livet, men kosedyrene kan passe på dem. Silje er fornøyd.

Diabetes 3/2017

Tema

Kunstig bukspyttkjertel

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

et kan høres ut som et prakteksempel på «fake news». Og et stykke på vei er «kunstig bukspyttkjer tel» også å tøye sannheten – eller i det minste begrepsverdenen. For her er ikke noe balanserende glukagon produksjon med i bildet. Men ellers: – Har du det bra, lurer pappa Christer Jensen på når han henter henne på SFO et par hundre meter hjemmefra. – Jada, stråler Silje til bake i det vårlige solskinnet og koseklamrer seg litt til ham før hun løper over til to venninner som allerede er i gang med Barbie-rollespill. – Hun er seks år. Hun tenker ikke på det. Det er blitt helt naturlig for henne, smiler pappa og ser etter yngstedatteren.

På den ene overarmen hennes er det festet en CGM (kontinuerlig glukosemåler), en Dexcom G5 som er kjøpt via kjente i Sverige. Til magen har hun koblet en insulinpumpe, en sju-åtte år gammel Medtronic 715. I kommunikasjonsleddet mel lom disse to ligger clouet: en spesialkoblet boks kalt Rileylink, som blant annet omgjør blåtannsignaler til radiosignaler slik at de ulike komponentene kan snakke sammen. Den fjerde brikken i det teknologisk finurlige puslespillet er en mobil-app som er en slags forlengelse av Rileylinken. I beltet rundt livet har Silje en Iphone med appen Loop, i tillegg til pumpen og Rileylinken. En tilsvarende app har pappa Christer, mamma Alice og assistentene Bente og Evy på Hatlane HØYT OG LAVT: Silje er som småskolebarn flest, det ene øyeblikket på vei opp FØLGER MED skole på sine telefoner. Syste til sklia, i rollespill med Barbie det neste. En knapp time tidligere sit met kan leses kontinuerlig, ter Christer Jensen hjemme men pumpen styres bare fra ved kjøkkenbordet. Han regner med at Silje allerede er på uteSiljes iPhone; de andre kan bare overvåke. SFO, slik hun pleier på denne tiden, og via mobiltelefonen sin – Vi bruker den gamle Medtronic-pumpen rett og slett fordi kan han følge med på hver minste bevegelse i blodsukkeret hen denne lar seg styre eksternt. Pumpen kan ikke gjøre noe aktivt nes, i insulintilgangen fra pumpen, gjenværende insulin i blodet, selv, fordi den ikke kjenner til blodsukkerverdien, så det er hvor mye karbohydrater hun har spist, når det loop-et sist … Loop-appen som tar alle avgjørelser og stopper basalen når Og han vet at det går av seg selv. Alt. Han er trygg på at sys blodsukkeret estimeres å bli for lavt. Tilsvarende kan den øke temet han har konstruert holder Siljes blodsukker godt nok i insulindosen når hun estimeres å få for høyt blodsukker. Takket sjakk, og at alarmen går høyt og tydelig hvis noe svikter. være Rileylink-boksen er det full toveiskommunikasjon her, og – Nå ser jeg at basalen er skrudd av og hun er på vei ned. systemet er proaktivt; det leser trenden før den kommer. Det gir 7,4. Hun var 11,2 for bare en liten stund siden. Jeg tipper hun er en mye bedre behandling, ikke minst for barn som trenger så ute i skolegården og i voldsom aktivitet, smiler han, mens han lite insulin, sier Christer Jensen ivrig. demonstrerer og forklarer app-en som er kjernen og navet i den INNEBYGGET SIKKERHET kunstige bukspyttkjertelen. Assosiasjonen til TV-programmet «Ikke gjør dette hjemme» ligger EN AV TRE I NORGE nok snublende nær for mange når de hører om hacking og pro Silje Heggheim Jensen i Ålesund er en av tre i Norge med løsnin grammering, lodding og kobling, algoritmer og koder; alt for å få gen. Og en av cirka 300 globalt, ifølge de siste tallene Christer til en bedre blodsukkerkontroll som kan ende helt galt, for ikke å Jensen har sett. si fatalt, hvis det ikke gjøres helt riktig eller systemet svikter.

12 Diabetes

3/2017

PAPPA: Christer Jensen kan konstatere at datteren har hatt det bra på SFO også i dag. Og han kunne følge med på blodsukkeret. APP: Kurver og tall gir mye informasjon i app-en som er navet i den kunstige bukspyttkjertelen.

Eller? – Nei, pumpen har jo uansett en sikkerhet innebygget. Den har en standard basalprofil som den går tilbake til hvis det opp står en kommunikasjonsfeil, og den er kodet med maksimal basal og bolus det er lov å gi. Og for all del: Dette løser ikke alt. Infusjonssettet kan jo fortsatt gå tett, for eksempel. Vi har dår ligere dager også, understreker Christer Jensen. For han, for Silje, for mamma og storesøster Helene på åtte, for skolen og SFO, for alle er stikkordet like fullt trygghet. Og frihet. – Den store forskjellen er livskvalitet. Nå slipper vi å gå og følge med hele tiden. Vi kan sove hver natt, og den store forde len for Silje er at hun har alle muligheter når dagen gryr. Som regel våkner hun opp med et blodsukker mellom fem og seks, jeg vil si 99 prosent av gangene. HbA1c har alltid vært god, mel lom 6,3 og 6,7 prosent. Men tidligere måtte vi jobbe rævva av oss og drive med aggressiv insulinbehandling for å få dette til, det trenger vi ikke nå. Den kunstige bukspyttkjertelen er ikke aggressiv, den er matematisk balansert og korrekt. NIGHTSCOUT Matematisk balansert og korrekt … Det er en universitetsutdannet realist som snakker. Christer Jensen er cand. scient. med fysikkutdannelse fra NTNU i Trond heim, har jobbet som medisinsk fysiker på Ålesund sykehus i mange år og har nylig byttet beite til innovasjonsrådgiver i Helse Møre og Romsdal. Og han er en artikkel eller to unna full ført doktorgrad om pustestyrt strålebehandling av brystkreft. Innovativt, det også. 50 prosent her og 50 der. – Jeg har alltid vært interessert i duppedingser og skjønner stammespråket. Det er klart det er en fordel, sier han. Og samtidig er mannen som kalles McGyver blant venner, tungt involvert i det stadig voksende miljøet rundt utvikling av kunstig bukspyttkjertel, både nasjonalt og internasjonalt. Høsten 2012 startet en liten gruppe utålmodige foreldre i USA Face book-forumet Nightscout, med hashtagen #wearenotwaiting. Etableringen av Nightscout i Norge sto Christer Jensen for. – Det ligger i navnet. Noen hadde behov for å overvåke barna lettere og bedre om natten. Alt er open source, absolutt alt deles: Pay it forward! Det er om å gjøre å hjelpe andre. ANDRES OPPSKRIFTER Den medisinske fysikeren i Ålesund har med andre ord ikke funnet opp kruttet selv. Han har riktignok vært med på noe av utviklingen gjennom tilbakemeldinger og support, men til Siljes løsning har han gjennomgående brukt andres oppskrifter på kobling og programmering av allerede eksisterende teknologi. I den andre enden har han selv hjulpet et hundretalls perso

Diabetes 3/2017

Tema

Kunstig bukspyttkjertel

ner som har tatt kontakt etter at han «gikk offentlig» via NRK Møre og Romsdal i oktober i fjor. – Senest i går kveld snakket jeg med en kar. Han hadde vært litt unøyaktig med tall og bokstaver, og det kjente jeg kjapt igjen. Det løste seg, smiler Christer, som blant annet har gitt nyt tige bidrag til begge de to andre kunstige bukspyttkjertlene som er oppe og går i Norge – en i Bodø og en i Trondheim. Men, understreker han: Han har begrenset kapasitet. TRENGER IKKE FØLGE REGLENE For seks år gamle Silje er alle dippeduttene blitt hverdagen, sammen med kanylen inn i underhuden på magen, etter at pappas kunstige bukspyttkjertel ble satt i sving for et drøyt halvår siden. Da hadde hun hatt diabetes type 1 siden desember 2014, vært gjennom en «honey moon»-periode med mye uforutsig barhet, fått tilbud om en Medtronic-løsning og vært innom både Dexcom G4 og Omnipod. Høsten 2016 hadde Christer Jensen produsert eget utstyr, som han sier det. Selvsagt ble det testet ut på alle bauger og kanter før han slapp det løs på datteren. – Det virket helt som det skulle. Og det var litt av en over gang, for alle. Det er så mye lettere nå! – Men fortsatt er dette bare for de få og teknologisk avan serte. Hva ser du for deg framover? – Fordelen for oss er jo at vi ikke trenger å følge reglene. Men både industrien og myndighetene ser nå at de er på etter

skudd og har fått farten opp. Medtronic 670 er på gang, men er foreløpig bare testet og godkjent for brukere over 14 år. Det gjøres forsøk med barn under 14 nå; disse krever en helt annen intensitet i behandlingen fordi blodsukkeret deres svinger mer. Flere andre produsenter nærmer seg også, men mye er usikkert. FORBEDRINGSPOTENSIAL – Har din egen løsning noe forbedringspotensial, tenker du? – Jeg vurderer å legge opp til to app-er, en for hverdag og en for helg. For Silje er det stor forskjell på dette, med mer karbo hydrater og stillesitting og dermed behov for mer insulin i hel gene. Og så venter vi på Fiasp, som skal være raskere enn Novorapid, som hun bruker i pumpen i dag. Det blir spennende. Å vente på at industrien skal komme opp med nye og bane brytende teknologiske løsninger, det har Christer Jensen deri mot ikke gjort. Med #wearenotwaiting og Nightscout i ryggen har han sørget for å gi datteren et langt bedre og lettere liv med diabetes, vel vitende at blant de cirka 300 brukerne av tilsvarende løsninger globalt har det hittil ikke vært noen farlige episoder forårsaket av for lavt eller for høyt blodsukker. – Det ser vi også på Silje. På et halvt år har vi kanskje hatt ti netter der vi har måttet gi henne smoothie, sier han, mens dat teren flater ut på sofaen etter endt skoledag og kobler ut alt annet enn den kunstige bukspyttkjertelen sin. Når hun begynner i 2. klasse til høsten, da skal hun begynne å styre den litt selv.

•

Liker den raske utviklingen – Denne historien bekrefter den raske, positive utviklingen vi ser nå. Men vi som helsepersonell er nødt til å forholde oss til det som er godkjent, sier professor Hans-Jacob Bangstad. Tekst Sven Grotdal

angstad er medisinskfaglig ansvarlig ved Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, og helt sentral i det norske fagmiljøet som jobber med barnediabetes. Han liker veldig godt utviklingen han ser. Og, understreker han: Om ikke lenge vil mange med diabetes type 1 kunne ha en «ytre bukspyttkjertel». Industrien er rett rundt hjørnet med løsninger, slik også Roman Hovorka presenterte det på nasjonalt Diabetesforum i april (se neste side). – Men er det ikke problematisk at reglene ikke følges?

ANSVAR OG RISIKO – Dette er todelt. Det er klart at foreldrene påtar seg et stort ansvar, noe også en jurist vil påpeke. Dette er noe foreldrene åpenbart er klar over; de vet om den potensielle risikoen. Og så er det jo slik at vi som helsepersonell uansett er nødt til å for holde oss utelukkende til det utstyret som er godkjent. Bangstad deltok nylig på møte i Gøteborg, der et av temaene nettopp var Closed Loop-systemer utviklet for barn av foreldre

14 Diabetes

3/2017

og andre. Det kom blant annet fram at Sahlgrenska Universitets sjukhuset ikke gir ut utstyr som kan brukes til å utvikle «egne» Closed Loop-systemer. Det var også tydelig at enkelte andre svenske barneavdelinger hadde en annen og mer åpen tilnær ming til hvordan denne utfordringen bør møtes, forteller han. SAMTYKKEKOMPETANSE Ett av temaene er barnas manglende samtykkekompetanse. I prinsippet kan myndighetene gripe inn hvis foreldre gir ikkegodkjente medisiner til barna sine, og det samme vil kunne gjelde for en kunstig bukspyttkjertel. Men, sier Hans-Jacob Bangstad: – Selv ikke de barnelegene som er mest skeptisk, vil mene at dette er på sin plass. Foreldrene har allerede påtatt seg et stort ansvar ved å administrere penner, pumper og målinger for bar net sitt. De er fullt på det rene med hvilket stort ansvar de har. Og det er veldig få – og kun de med høy kompetanse på området – som vil gå så langt som å lage en egen ytre bukspyttkjertel.

•

Åtte ulike utviklingsprosjekter

Fem kommersielle selskaper og tre universiteter jobber med utvikling av kunstig bukspyttkjertel. To av dem er såkalt doble, med glukagon involvert i tillegg til insulinet.

OPTIMIST: Mye spennende og god innovasjon med kunstig bukspyttkjertel er i gang, kunne Roman Hovorka slå fast på nasjonalt Diabetesforum i april.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

ette gikk fram av oppsummeringen som Roman Hovorka, forskningssjef ved University of Cambridge i England, hadde under nasjonalt Diabetesforum på Gardermoen i slutten av april. Hovorka leder en avdeling med 15–16 fagpersoner med ulik bakgrunn: leger, sykepleiere, programmerere, dataanalyti kere, statistikere … Hovedfokus er utvikling av en kunstig buk spyttkjertel. – Industrien var opprinnelig skeptisk, og det ble jobbet mest i akademia. Men nå er flere hundre milliioner dollar sprøytet inn, og det jobbes langs flere linjer. Men konseptene er like: CGM, algoritmer og en pumpe som leverer insulin, eventuelt to når også glukagon er med, sa Hovorka til Diabetes før han hadde sin første av to identiske presentasjoner på nasjonalt Diabetesforum. Han har selv bakgrunn som matematiker, men det var helse personell han snakket til. Først møtte han omtrent det som kan krype og gå av norske diabeteseksperter på et seminar, før han sto foran alle de mer enn 500 deltakerne i plenumsalen etterpå.

UTFORDRINGER OG TERSKLER Og budskapet var klart, dog uten klar tidshorisont: Fortsatt er det mange utfordringer som skal takles og terskler som skal krysses, men det kommer, det kommer … – Rundt 2009-2010 skjedde det noe. Noen presset på, og vi fikk en mer pragmatisk tilnærming, som det er viktig å bygge videre på nå. Jeg tror vi kommer til å se ulike generasjoner av kunstig buk spyttkjertel. Innovasjon er nøkkelordet her, sa han til Diabetes. En av grunnene til at utviklingen av kunstig bukspyttkjertel nå har skutt fart, mener Hovorka er den økte kvaliteten på sen sorer, CGM-er. Sensoren er helt sentral, og den var lenge det han kaller et «limiting step». – Ikke nå lenger. Dexcom G5 er for eksempel nede i en feil margin på 9–10 prosent, og dette vil fortsette å bli bedre. Vi får også raskere insulin, nå med Fiasp. Den største utfordringen vil

nok være tilførselen av insulinet. Kanylen er og blir et fremmed objekt. ÅTTE PROSJEKTER I presentasjonen sin ga Roman Hovorka en oversikt over de åtte utviklingsprosjektene. Fem av dem er altså kommersielt drevne: • Animas. Forutsigbare stopp av lavt blodsukker eller kontroll av hypo- og hyperglykemi, med en Dexcom CGM. • Bigfoot Biomedical. Hybrid Closed Loop, med bare insulin. Asante pumpe og Dexcom CGM. Bruk 24/7. • Inreda Diabetic. Fullt integrert Closed Loop med både insulin og glukagon. Bruk 24/7. • Medtronic. Hybrid Closed Loop, med bare insulin. Minimed 670G. Bruk 24/7. • Tandem. Forutsigbare stopp av lavt blodsukker eller basal Closed Loop. Tre er universitetsdrevne – det siste ledet av Roman Hovorka selv: • Boston University, USA. Fullt integrert hybrid Closed Loop med både insulin og glukagon. Dexcom CGM. Bruk 24/7. • University of Virginia og TypeZero Technologies, USA. Hybrid Closed Loop med bare insulin. Dexcom, Roche og Tandem. Bruk om natten eller 24/7. • University of Cambridge, England. Hybrid Closed Loop med bare insulin. Abbott Navigator CGM, algoritme på PC og Abbott Florence pumpe. Bruk om natten eller 24/7. – De studiene som er gjort, viser litt ulike resultater. Men det er planlagt flere store studier, og flere er allerede i gang, både i USA, Australia og Europa. De varierer fra 80 til 1500 deltakere og varer alt fra tre måneder til to år. De gjelder både barn, ung dom, voksne og nydiagnostiserte, viste en optimistisk og tål modig Roman Hovorka til.

•

Diabetes 3/2017

Tema

Kunstig bukspyttkjertel

NTNU-prosjekt ser på bukhulen Siden 2013 har Artificial Pancreas Trondheim jobbet med utvikling av kunstig bukspyttkjertel. Prosjektet sikter seg inn på bukhulen i stedet for underhuden.

Egen fokusgruppe i Diabetesforbundet Kunstig bukspyttkjertel var tema i

e første vellykkede dyreforsøkene er gjennomført, og neste milepæl er årsskiftet 2017–18, da man skal kunne måle glukosenivå i bukhulen på en gris i åtte timer. I 2021 er målet at det skal være mulig å gjennomføre de første åtte timene på pasienter, skriver Teknisk Ukeblad (TU). – Målet er å lage den perfekte kunstige bukspyttkjertel. Blodsukkeret skal ha nedre nivå 4 mmol/l og øvre nivå 8 mmol/l, diabetikere skal bli ikke-diabetikere, sier professor i endokronologi ved NTNU, Sven M. Carlsen, til TU. Carlsen leder et team bestående av kybernetikere, fysikere, medisinere og ingeniører der fag som elektronikk og material teknologi står sentralt. Prosjektet er finansiert med 24,7 millio ner kroner fra Forskningsrådet og cirka 12 millioner fra Helse Midt- Norge, samt noen mindre finansieringskilder. Initiativet ble tatt av postdoktor Anders Fougner, som selv har diabetes.

IKKE UNDERHUDEN Bakgrunnen for at forskerteamet ved NTNU har valgt å forholde seg til bukhulen og ikke underhuden, det subkutane, er tids aspektet. Både insulininjeksjoner og blodsukkermåling i under huden (som med dagens sensorer) gir forsinkelser. – Å måle og å sette insulin i huden er uforenlig med virkelig god regulering. Vi forsøkte å forstå prosessen og dynamikken. Det ideelle er å tilføre insulin rett i blodbanen mellom bukspytt kjertelen og leveren, men det går ikke på grunn av lokaliserin gen i kroppen, sier Øyvind Stavdahl, førsteamanuensis på Institutt for teknisk kybernetikk, til TU. MINDRE FORSINKELSE I bukhulen er det plass tilgjengelig, immunforsvaret er mindre aggressivt enn i andre deler av kroppen, og tidsforsinkelsene er omtrent halvert. Artificial Pancreas Trondheim vil operere inn en port gjen nom bukveggen og inn til bukhulen. Denne kan stå i flere år før den må skiftes. Inn føres en slange med kombinert insulintilfør sel, sensor og overføring av sensordata, og det hele styres fra en automatisk pumpe som pasienten har i lomma. Til denne porten må de utvikle en tett klikk-lås slik at pumpen kan koples ut før en svømmetur, for eksempel. Også et team i Boston (se mer forrige side) jobber med buk hulen, men med noen forskjeller fra hva de gjør på NTNU, går det fram av artikkelen i TU.

•

16 Diabetes

3/2017

Diabetesforbundets medisinske fagråd for første gang i mars. Det endte med etablering av en egen fokusgruppe. Tekst Sven Grotdal

aken «Nytt om tekniske hjelpemidler ved diabetes» inneholdt også Freestyle Libre (FGM), men hoved bolken dreide seg om kunstig bukspyttkjertel. Tore Bjørndalen fra Oslo som er nær ved å ha utviklet sitt eget Closed Loop-system, fortalte og forklarte i møtet. Og 31 år gamle Mailen Fredheim Jensen og samboer Daniel Bjørnbakk fra Bodø var med på Skype. – HbA1c har gått ned fra 10,2 til 6,5 prosent. Så lav har jeg aldri vært, fortalte Mailen, som også kunne fortelle at det laveste blodsukkeret hun har hatt er 3,4 mmol/l. – Algoritmen er spesiell for henne, men den kan kali breres om til andre personer, forklarte samboer Daniel, som er ansvarlig for det Medtronic-baserte Closed Loopsystemet som er utviklet dels i samarbeid med Christer Jensen i Ålesund (se hovedsak side 10). Mailen Fredheim Jensen rørte hele fagrådet med sluttreplikken sin: – Jeg har fått transplantert ny bukspyttkjertel én gang og har ventet på en ny. Det gjør jeg ikke lenger. Jeg trenger den ikke. Medisinsk fagråd vedtok å be Diabetesforbundet oppnevne en liten gruppe som skal ha særlig fokus på å følge med på tekniske nyvinninger innen diabetesområ det og mulighetene for å ta slike løsninger i bruk i Norge. – Gruppen vil rapportere tilbake til fagrådet som da vil få oppdatert kunnskap på feltet. Gruppen selv eller fagrådet kan, i samarbeid med Diabetesforbundet, ta ini tiativ overfor relevante myndigheter for at norske bru kere hele tiden skal få tilgang på nye og gode tekniske løsninger til diabetesbehandling, opplyser fagrådets leder, professor Kåre I. Birkeland.

Oppsiktsvekkende nøyaktige resultater, belysende.

Diabetesbehandling i et nytt lys. CONTOUR® NEXT ONE smartmåler er lett i bruk og gir oppsiktsvekkende gode blodsukkerresultater. Den unike smartLIGHT™ funksjonen hjelper deg med å se om du er innenfor, under eller over ditt målområde. CONTOUR® NEXT ONE kan sømløst kobles til CONTOUR® DIABETES app for å hjelpe deg med å håndtere din diabetes, smartere.

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med ditt helsepersonell i dag for å lære mer om CONTOUR® NEXT ONE måleren eller se contournextone.no Ascensia, Ascensia Diabetes Care logo, CONTOUR og smartLIGHT er varmerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2016 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt. Date of preparation: March 2016. Code: G.DC.03.2016.44522 GRØSET 13.16.A.NO

# B-post

Ja takk, jeg ønsker å motta CONTOUR ® NEXT ONE gratis. Fornavn

Etternavn

Adresse

F-dato

Poststed

Mobiltlf.

*E-post (skriv tydelig)

*Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post.

DIABETES 3/2017

Postnr.

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo Diabetes 3/2017

«Små steg» på betacelle-samling – Små steg selvfølgelig, men utrolig spennende, sier professor Knut Dahl-Jørgensen etter tre dager der ledende forskere internasjonalt var samlet for å snakke om betaceller. Tekst Sven Grotdal

irsdag 2. mai var det åpent halvdagsseminar i store audi torium på Rikshospitalet, de to neste dagene et internt forskningsseminar på Thorbjørnrud på Jevnaker; alt med den insulinproduserende betacellen i fokus: Hvilken rolle kan virus spille? Hva med antivirus-behandling? Kan det utvikles vaksine? Det siste trekker Dahl-Jørgensen fram som den største «nyhe ten»: Heikki Hyöty fra Tampere i Finland snakket om vaksineut viklingen han er leder for, der det nå jobbes med å velge ut hvilke enterovirustyper som skal inkluderes i vaksinen, samt prøve ut mulige vaksiner på forsøksdyr på Karolinska i Stockholm. De før ste utprøvningene betegner Dahl-Jørgensen som lovende. I tillegg presenterte Johnny Ludvigsson fra universitetet i Linköping et prosjekt med immunmodulerende behandling, der GAD skal sprøytes inn direkte i lymfeknuter, også det med tanke på å forebygge diabetes. – Vi ser hvilke små steg hver enkelt gjør, og så bestemmer vi de neste små stegene. Det er veldig langt fram, understreker professoren, som er leder for Oslo Diabetes Forskningssenter. Forskningssenteret var vertskap, og det åpne seminaret inngikk i en serie med fagseminarer som Oslo Universitetssykehus (OUS) arrangerer cirka månedlig.

TVERRFAGLIG Dahl-Jørgensen har stor tro på det tverrfaglige i samlinger som dette: – Vi var nærmere 30 forskere samlet, og bare fire av oss er fra Norge. Deltakerne har ulik kunnskap fra ulike felt, og vi så på

18 Diabetes

3/2017

ødeleggelsen av betacellene fra mange vinkler. Vi hadde med oss eksperter på virus, på immunsystemet, på patologi, faktisk også på cøliaki … At vi kan sitte sammen som dette og lytte til hva andre holder på med og hvilke planer de har, og kunne snakke sammen om det, det er veldig viktig, sier Knut Dahl-Jørgensen. Han er blant annet tungt involvert i den store EU-finansierte DiViD-studien, som handler om nettopp virus. Her skal det nå gjøres forsøk med antivirus-behandling, og dette var ett av temaene på det åpne seminaret, som hadde tittelen «The Insulin producing beta cell in health and disease». VEVSPRØVER Med alle de tre dagene var også en ledende forsker fra nett verket nPOD i USA, der det blant annet samles inn vevsprøver fra organdonasjoner i hele USA. – Det er naturlig nok, og heldigvis, vanskelig for dem å få prøver fra bukspyttkjertler på diagnosetidspunktet, og da er jo våre DiViD-prøver gull verdt for dem, sier Dahl-Jørgensen, med referanse til det som gjør denne Oslo-baserte studien unik: Den sitter på vevsprøver tatt ut av levende type 1-pasienter. De andre deltakerne på den tre dager lange «betacelle- samlingen» i begynnelsen av mai kom fra Sverige, Finland, Danmark, England, Italia og Frankrike. Blant foredragsholderne på det åpne seminaret på Rikshospitalet var professor Ludvig Sollid fra senteret for immunregulering ved OUS, som tok for seg tangeringspunkter mot cøliaki.

•

Etterlyser FGM-handling Mindre byråkrati og mer handling – det etterspør Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, i saken om å få Freestyle Libre på refusjon. Tekst Ina Jakobsen

ed så mye god teknologiutvikling i Norge, er det et para doks at vi ikke har systemer som gjør at vi får tatt dette i bruk raskere. Norge er sist i Norden når det gjelder refusjon på Freestyle Libre, påpeker han. I Sverige er det nå hele 60.000 brukere av FGM (flash gluko semåling), og den nye sensorteknologien blir mer og mer domi nerende. I Danmark er det ikke avklart hvem som betaler for refusjon, men i mellomtiden gis tilbudet til nesten alle som har behov for det. Islendingene vil ta en beslutning i løpet av som meren, og i Finland er Freestyle Libre på full fart inn. Her i landet er det sannsynligvis i underkant av 2000 bru kere som betaler kostnaden av egen lomme, litt i overkant av 20.000 kroner i året. Nabolandene viser altså veien. Og det er det god grunn til, mener Diabetesforbundets generalsekretær.

BEDRE BESLUTNINGSSTØTTE Fordelen med Freestyle Libre er at FGM (Flash Glucose Monito ring – flash glukosemåling) visualiserer blodsukkeret. Trend pilene gir brukerne en helt annen beslutningsstøtte. Du slipper også å stikke deg i fingeren, og terskelen for å måle seg er lavere. Og kostnadsmessig er det ingen forskjell på FGM og måling med fingerstikking og strips, argumenterer Allgot.

Spør ekspertene om diabetes

IKKE BRUKERMEDVIRKNING Metodevurderingen er forventet ferdigstilt i begynnelsen av juni i år. Deretter må helseministeren fortest mulig finne ut hvordan Freestyle Libre kan refunderes, mener Allgot, som savner invol vering av brukerne i den norske metodevurderingen. – Brukermedvirkning har vært et fremmedord i denne prosessen. I tillegg til vitenskapen er både klinisk praksis og brukeraspekter viktige momenter i en metodevurdering. Diabetesforbundet jobber aktivt mot alle politiske partier på Stortinget for å holde saken varm. – Nå må vi unngå videre byråkrati og få saken rett opp på politisk nivå, sier Bjørnar Allgot, som mener at det er handling som nå må til.

•

Har du spørsmål om diabetes? Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

Han får støtte fra Nina Rye, leder for Diabeteslinjen: – Flash glukosemåling som Freestyle Libre er det beste som har skjedd siden hurtigvirkende insulin! Frankrike metodevurderte Freestyle Libre i 2016 og konklu derte med at alle med diabetes type 1 og de med type 2 som bruker hurtigvirkende insulin, bør få tilgang. Likevel er dette nå til metodevurdering hos Kunnskapssenteret her til lands.

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

Diabetes 3/2017

GOD BUTIKK: Håkon H. Sætre og Delphifondene har tjent gode penger på diabetesmedisin.

20 Diabetes

3/2017

Tjener milliarder på diabetes Når du setter en insulinsprøyte, bidrar du til milliardoverskuddet for legemiddelgigantene – og penger i lomma til norske pengeplasserere. Selskapet Novo Nordisk har titalls milliarder i overskudd på diabetesmedisin. Tekst Geir Røed Foto Fredrik Bjerknes

ordens største selskap er hverken Statoil eller Volvo, men den danske legemiddelkjempen Novo Nordisk, som i mer enn 90 år har vært markedsledende i verden på diabetes-legemidler. Børskjempen har eventyrlige overskudd. Årsomsetningen er på rundt 100 milliarder kroner, overskuddet på 30–40 milliarder. I fjor endte årsresultatet etter skatt på 38 milliarder kroner, viser regnskapet som nylig ble offentliggjort. – Det er en helt enorm fortjeneste. Jeg ble svett da jeg så bunnlinja, sier Johan Kaggestad, sykkelorakelet som ble opp merksom på Novo Nordisk da legemiddelselskapet startet det profesjonelle sykkellaget Team Novo Nordisk (se undersak). Novo Nordisk selv forklarer det solide overskuddet med diabetes. – Salget i første kvartal ble drevet av våre nye innovative produkter innen diabetes, sa administrerende direktør Lars Fruergaard Jørgensen da han la fram Novo Nordisk sine resul tater for første kvartal.

PROFITT-ANKLAGER For et par år siden var Novo Nordisk oppe i en børsverdi på nesten 1000 milliarder kroner. Nå er børsverdien nede i cirka 650 milliarder kroner, som likevel er rundt 40 prosent mer enn Norges største selskap, Statoil, som nå er verdsatt til rundt 460 milliarder kroner. Årsaken til fallet er blant annet negativt fokus mot legemid delselskapene i USA, fra både president Donald Trump og sena tor og tidligere presidentkandidat Bernie Sanders. Selv om det kommer stadig flere insulin-produkter, har insu linprisene til Novo Nordisk og den amerikanske konkurrenten Eli Lilly økt med 450 prosent de siste 20 årene, viser beregninger den amerikanske storavisen Washington Post har gjort. – De er mer interessert i profitt enn i pasientene. Deres grådighet må stoppes, twitret Bernie Sanders da Washington Post kom med avsløringen. Sammen med den tredje giganten innenfor diabetes-medisin, franske Sanofi, er Novo Nordisk og Eli Lilly saksøkt av ameri kanske diabetespasienter for å drive insulinprisen i været. De siste månedene har imidlertid aksjekursen igjen pekt oppover. TJENER PÅ DIABETES Novo Nordisk sine mest populære produkter er Novorapid, Levemir, Insulatard og Victoza, medisiner som mange personer

med diabetes bruker daglig. Og ekstra hurtigvirkende Fiasp er i ferd med å bli lansert globalt. Delphi-fondene er blant de mange som har stor tro på fortje nesten til Novo Nordisk. Delphi er blant Norges største tilbydere av aksjefond. Det største Delphi-fondet, Delphi Nordic, har de siste årene sørget for en solid avkastning til kundene sine, litt på grunn av diabetesmedisin. Aksjefondet har nå aksjer for over 400 millioner kroner i Novo Nordisk. – Novo Nordisk er et selskap som er nesten uavhengig av den økonomiske utviklingen. Folk slutter ikke å bruke diabetes medisin selv om det blir dårlige tider, sier Håkon H. Sætre, som forvalter aksjefondet Delphi Nordic. Delphi Nordic har nå cirka sju prosent av fondets totale innskudd, som er på rundt sju milliarder kroner, i aksjer i Novo Nordisk. – Diabetesbehandling er et voksende marked, fastslår Sætre. – Hva sier lønnsomheten til Novo Nordisk om denne delen av legemiddelindustrien? – At det er et attraktivt marked. Også det norske oljefondet er tungt inne i Novo Nordisk. ETABLERER NORGES-SELSKAP Men det er ikke bare aksjeplukkerne og deres pengeplasserende kunder som liker at Novo Nordisk tjener penger – og er Nordens klart største selskap. Legemiddelindustrien i Norge synes det er gjevt med en diabetes-gigant i nabolandet. – Novo Nordisk har truffet et marked, sier seniorrådgiver Monica Larsen i Legemiddelindustrien, bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge. Novo Nordisk etablerer nå et datterselskap i Norge, og lover økt fokus på klinisk forskning i Norge. – Novo Nordisk investerer store summer i forskning og utvikling. 13 prosent av salgsinntektene brukes på å forbedre behandlingen for diabetespasienter, forteller Monica Larsen. Det er ikke bare Novo Nordisk som gjør det bra av de store gigantene innenfor diabetesmedisin. Amerikanske Eli Lilly hadde et nettooverskudd på 8,8 milliarder norske kroner bare i første kvartal i 2017, ifølge det danske telegrambyrået Ritzau finans. Franske Sanofi solgte i fjerde kvartal i fjor diabetesmedisin for 18,3 milliarder kroner. Det langtidsvirkende insulinet Lantus, som mange nordmenn bruker, utgjorde nesten to-tredeler av dette beløpet, ifølge Euroinvestor.

•

Diabetes 3/2017

SYKLIST: Italienske Andrea Peron (foran) er den beste syklisten på diabetes-laget Team Novo Nordisk. Foto: Team Novo Nordisk

Vil inspirere med diabetes-lag

– Sykkellaget skal inspirere personer med diabetes, sier André Bregård, daglig leder i Novo Nordisk i Norge. Sykkellaget håper å få delta i de aller største rittene, som Tour de France.

Tekst Geir Røed

eam Novo Nordisk er et profesjonelt sykkellag hvor alle de 18 syklistene har diabetes. Laget er et såkalt kontinental lag, som innebærer at de er på andre nivå av tre innenfor profe sjonell sykling. – De 18 beste lagene kjører alle de store rittene, som Giro d’Italia og Tour de France. Team Novo Nordisk er på andre nivå og blant de lagene som noen ganger bli invitert til de største rittene. Alle de norske lagene er på nivå tre, forklarer Johan Kaggestad, TV2s sykkelkommentator. Nå i vår har diabeteslaget syklet Tour of California, som ble sendt på norsk fjernsyn.

RENDYRKET DIABETESLAG Team Novo Nordisk het tidligere «Team Type 1 Sanofi», og var sponset av konkurrenten Sanofi. Da hadde de fleste, men ikke alle, syklistene diabetes. Blant de som ikke hadde diabetes var nord mannen Vegard Stake Laengen. Han er blant Norges beste syklister og knep i fjor en tredjeplass på en av etappene i Italia rundt.

22 Diabetes

3/2017

Nå er Team Novo Nordisk et rendyrket diabeteslag. – Det er helt strålende at det finnes et slikt lag. Syklistene viser at det ikke er noen grunn til å gi seg når man har diabetes, sier sykkelkommentator Johan Kaggestad. – Hvor mye koster det å drifte et slikt lag? – Jeg tipper 30 millioner kroner i året. VIL INSPIRERE Novo Nordisk sponser også det kjente italienske sykkelrittet Milano-San Remo. Selskapet er stolt av sykkelsatsingen. – Sykkellaget viser at det ikke er noen grunn til ikke å drive med idrett selv om man har diabetes, sier André Bregård, daglig leder i Novo Nordisk i Norge. Han mener Novo Nordisk får mye igjen for sykkelsatsingen. – Gjennom syklistene håper vi å inspirere personer med diabetes, sier Bregård. I tillegg til det profesjonelle laget har Team Novo Nordisk også kvinnelag, utviklingslag, juniorlag og et annetlag for menn.

•

MEDLEMSKAP Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

DETTE GJØR VI

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Gir hjelp til selvhjelp

Støttemedlemskap

Driver likepersonsarbeid over hele landet

kr 150,-

Uten medlemsblad

Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes

diabetes.no

Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten

FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

diabetes.no

Diabetes 3/2017

Startkurs nytter Startkurs er nyttig for å øke kompetansen om sykdommen blant personer som nylig har fått diabetes, viser en studie i Bergen. Tekst Kristine Askvik Foto Silje Kathrine Robinson

STUDIE: Diabetessykepleier Mari Fløde har undersøkt effekten av startkurs for personer med diabetes.

24 Diabetes

3/2017

tartkurs tilbys personer som nylig har blitt diagnostisert med diabetes. Målet med startkurs å øke kompetansen til personene, slik at de klarer å takle sykdommen bedre og fore bygge forverring. Diabetessykepleier Mari Fløde jobber til daglig ved Avdeling for ortopedisk rehabilitering ved Haukeland universitetssyke hus. Hun har tatt mastergrad på effekten av slike startkurs. – Jeg ser mange pasienter som har måttet foreta amputasjo ner på grunn av diabetes. Jeg har alltid brent for hvordan man kan forebygge utvikling av komplikasjoner når det gjelder dia betes, og ønsket derfor å se nærmere på dette i min studie, sier Fløde. I en forskningsartikkel som er publisert i Scandinavian Jour nal of Caring Sciences ser hun nærmere på hva slags påvirkning det har for pasienter å gå på startkurs for å lære om diabetes. Deltakerne i studien var personer som var blitt henvist til start kurs av fastlege. De var ikke valgt ut spesielt for å delta i studien, men var altså vanlige pasienter med diabetes type 2 som var til stede på kurset etter henvisning fra fastlegen sin..

FRA 21 TIL 78 ÅR 115 personer i alderen 21 til 78 år deltok i studien. Gjennom snittsalderen var 54 år. Flertallet var nydiagnostiserte. Noen hadde nettopp fått diagnosen, men mange kan ha hatt diabetes i lang tid før de fikk diagnosen. – Vi ønsket å se på om dette kurset var nyttig for disse pasi entene, sier Fløde. Hun understreker at mennesker med diabetes står for mye av behandlingen av sykdommen selv. Hva man spiser, hva slags livsstil man har, hvordan man behandler utfordringer med høyt og lavt blodsukker, hvordan man håndterer medisiner, alt spiller inn på hvordan sykdommen utvikler seg. EGEN KUNNSKAP ER VIKTIG – For å kunne behandle sykdommen godt i det daglige, er det viktig at pasientene har kunnskaper, ferdigheter og holdninger om hvordan de bør håndtere sykdommen, sier Fløde. Hun forklarer at det også er viktig at pasienter med diabetes kjenner til at det er viktig å ta tegn på komplikasjoner på alvor. – Det er viktig for eksempel å vite hvordan man skal behandle fotsår og ikke la det gå for lang tid før man oppsøker hjelp og riktig behandling for dette, sier Fløde. I studien gjennomførte hun spørreskjema-intervjuer med pasientene før oppstart av kurset, rett etter at kurset var avslut tet og tre måneder etter at det ble avsluttet. – Vi fant ut at pasientene hadde økt kunnskap ved avsluttet kurs. Dette kunnskapsnivået holdt seg også tre måneder senere. Vi fant også at pasientaktiveringen økte betraktelig fra første til andre måling. Dette holdt seg også like høyt ved måling etter tre måneder, sier Fløde.

EVNE OG SELVTILLIT Hun forklarer pasientaktivering med pasientens kunnskap, evne og selvtillit når det gjelder egenbehandling av helsen og den kroniske sykdommen sin. – Det viser hvor viktig det er at man får et slikt kurs med en gang man får diagnosen. Det er viktig for å kunne lære seg det viktigste om sykdommen raskest mulig etter at man har blitt diagnostisert, sier Fløde. I studien var det ingen kontrollgruppe, noe som kan være en svakhet. Samtidig var det en styrke at deltakerne i studien ikke var valgt ut til studien, men var pasienter som likevel skulle på startkurs etter henvisning fra fastlege.

•

Du har rett til startkurs Av Stine Vedvik, politisk rådgiver i Diabetesforbundet

Lov om spesialisthelsetjenester § 3-8 slår fast at opp læring av pasienter med kroniske sykdommer er en av fire hovedoppgaver for norske sykehus. Dette betyr at alle som får diabetes, har rett til opplæring. Loven er en anerkjennelse av at mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. De nye nasjonale faglige retningslin jene for diabetes sier også at alle nydiagnostiserte med diabetes type 2 har rett til god opplæring, og det anbefa les at dette skjer på et startkurs. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby start kurs, som oftest i regi av Lærings- og mestringssentrene. Fastlegen er ansvarlig for å informere pasienten om til budet og henvise til et slikt kurs på nærmeste sykehus. I tillegg til å være lovfestet, er det også veldokumentert at god opplæring i egen sykdom reduserer senkomplika sjoner, bedrer funksjon og styrker mestringsfølelsen. Diabetesforbundet er kjent med at det er stor grad av variasjon i hvor ofte det tilbys startkurs ved de ulike sykehusene. Ofte er det lang ventetid, fordi det ikke arrangeres kurs før man har fått et visst antall påmeldte. Mange fastleger er dessverre heller ikke kjent med tilbu det. Det viktigste for pasientene å vite er at dette er en lovfestet rettighet de har. Opplevelser fra den første tiden etter diagnosen blir stilt, huskes godt av mange og kan påvirke måten man håndterer sykdommen på. For noen kan en enkeltstående hendelse i startfasen være med på å prege mange år av livet med diabetes. Å få tilbud om god opplæring tidlig blir med dette perspektivet enda viktigere.

Kilder: Nasjonal Faglige Retningslinjer for diabetes, Helsedirektoratet

Diabetes 3/2017

I risikosonen med

PCOS Hun står på Metformin, spiser lurt og trener systematisk for å holde vekta noenlunde i sjakk. Men diabetes har hun ikke. Pernille Dahl har PCOS.

PCOS: Pernille Dahl ønsker at leger skal se henne som mer enn en overvektig kvinne som ønsker seg barn. Foto. Erik M. Sundt

Tekst Sven Grotdal

astlegen fant aldri helt ut av det, og tre gynekologer på rad og rekke har stort sett vært fokusert på to ting etter at hun endelig fikk diagnosen for ni år siden: Overvekt og fertilitet (fruktbarhet). – PCOS er så mye mer. Det er mye viktigere at symptomene mine burde bli svakere, at det skal bli lettere å leve med sykdom men, sier den 30 år gamle hagedesigneren og gartneren fra Oslo. Hun var 21 år gammel da det ble klart at det var Polycystisk Ovariesyndrom (PCOS) som gjorde at hun la jevnt og trutt på seg, hadde uregelmessige menstruasjoner, fikk uønsket hårvekst blant annet i ansiktet, hadde voldsomme smerter ved eggløsning og kraftig menstruasjon. – Det ble endelig tatt riktige blodprøver, men resultatene ble liggende et halvt år før en ny fastlege tittet i journalen og sa: «Her er det noe!».

METFORMIN Fire år senere satte en gynekolog henne på Metformin, uten at hun fikk en god forklaring på hvorfor. – Jeg vet at insulinresistens er en del av bildet her, og at jeg derfor har økt risiko for å få diabetes type 2. Og at Metformin skal virke inn på det. Men Metformin kan også brukes til å øke sjansen for å få barn når du har PCOS, så jeg vet ikke helt hva hun tenkte. Hun sa noe sånn som at «Jeg setter deg på Metfor

26 Diabetes

3/2017

min, så ser vi om du får noe mer energi av det». Jeg vet bare at for meg er ikke barn noe viktig tema. Det tar jeg som det kom mer, sier hun. Polycystisk Ovariesyndrom er blant annet akkurat hva navnet på sykdommen tilsier: en rekke små cyster på ovariene (eggstokkene). Dette er ett av kriteriene for en diagnose, avdek ket med ultralyd. Et annet er forandringer i hormonbalansen, ikke minst i kjønnshormonene, som måles ved blodprøve. PCOS kan også medføre insulinresistens og forhøyet blodsuk ker, overvekt som er ekstra vanskelig å få ned, «maskulin» hår vekst, hudproblemer, uregelmessige og kraftige menstruasjoner, bekkenløsninger, psykiske plager … OPPDAGES SENT – PCOS har så mange forskjellige symptomer. De slår også ulikt ut fra person til person, og mange av dem kan minne om andre sykdommer og tilstander. Derfor oppdages PCOS ofte sent. Sånn var det med meg også: Jeg skjønte at noe ikke stemte allerede da jeg var seks år, begynte å legge på meg og fikk ikke stoppet det selv om jeg alltid hadde spist veldig sunt. I puberteten ble det veldig tydelig at noe var galt, og ungdomsårene og begyn nelsen av 20-årene var tøffe. Da er det ikke mye moro å komme til gynekolog og få høre at «bare du går ned i vekt, så ordner det seg»!

TRENING: Hver mandag er Pernille med på Finn Formen-gruppen i Sagene Aktivitetshus. Foto. Kristin Øygard

Det ordner seg nemlig ikke. Blant annet bruker Pernille P-piller for å hoppe over menstruasjoner, i tillegg til å nyte litt godt av den hormonregulerende virkningen P-pillene har. Eggløsningene beskriver hun «som en syl inn i egg stokkene», og to–tre dager rundt en menstrua sjon har hun gjerne så kraftig bekkenløsning at hun knapt er i stand til å gå. – Jeg jobber med vekta også. Jeg tre ner flere ganger i uka og har alltid spist sunt; det er jeg vokst opp med. Men det er bare en liten del av det. TAS IKKE ALVORLIG

– Er kvinnelighet et stikkord her, tenker du? – Ja, og det er jo også en del av den psykiske siden. Det sier seg selv at du ikke har det bra når kroppen din mot arbeider deg og til de grader ikke reflekterer den du føler deg som på innsiden. Jeg tenkte meg om ti ganger før jeg valgte å klippe håret kort, kan du si. Når så gynekolog etter gynekolog viser seg å være mest opptatt av det å få barn, i stedet for å gripe fatt i helheten og symp tomene hun sliter med hver dag, blir Pernille vred. – Jeg som pasient er ikke så viktig for dem, det er det potensielle barnet i fram tiden som er viktig. JEG ønsker å være i sentrum for behandlingen av MIN sykdom! Jeg setter faktisk spørsmålstegn ved at det bare er gynekologer som er regnet som eksperter på PCOS. Dette er selvfølgelig en konsekvens av at PCOS først og fremst ses på som en fertilitetssykdom. Det tror jeg mange kvinner lider av, også alle de som går rundt med PCOS uten å være klar over det, sier Pernille Dahl.

JEG ønsker å være i sentrum for behandlingen av MIN sykdom

Pernille er oppgitt, på egne vegne, men også på vegne av alle dem med PCOS som hun mener ikke blir tatt alvorlig av legestan den, av både fastleger og gynekologer. Hun har lest seg godt opp på nett, følger blogger og lytter til podcasts. – Jeg kjenner meg så godt igjen. Symptomene på PCOS opp leves som stigmatiserende. De fleste av oss sliter med overvekt, og vi får ofte uønsket hårvekst på kroppen og i ansiktet, som i hvert fall jeg sørger for å fjerne. Og vi slåss med akner. Alt dette kan gå på selvtilliten løs.

•

Diabetes 3/2017

SPESIALIST: PCOS er komplisert og underdiagnostisert, sier seksjonsoverlege Astrid Helene Liavaag.

– PCOS tas for lite på alvor PCOS er den hyppigste årsaken til hormonforstyrrelser hos kvinner og tas for lite på alvor, fastslår en spesialist, som gir Pernille Dahl full støtte i ønsket om å bli sett som «hel pasient».

Tekst Sven Grotdal Foto Eddy Grønset

strid Helene Liavaag er seksjonsoverlege og forsker ved gynekologi- og fødeavdelingen ved Sørlandets sykehus i Arendal. Hun har blant annet holdt emnekurs om PCOS (polycystisk ovariesyndrom) for både fastleger og gynekologer, og hun bekref ter Pernilles beskrivelse av sykdommens mange symptomer: – Ja, det er veldig komplisert, dette. Det er gynekologisk endokronologi på høyt nivå, og fastlegene må ha lav terskel for henvisning til full utredning hos spesialist i gynekologi, sier hun. Endokronologi er det medisinske fagfeltet som handler om hormonsykdommer. Diabetes er en del av dette, og tangerings punktet mot PCOS er tydelig: – Ved PCOS kommer både kjønnshormoner og hormoner

28 Diabetes

3/2017

generelt i ubalanse. Økt insulinresistens er ett av utslagene, og dette er som kjent noe av det Metformin jobber for å bedre. Men Metformin får også ned ubalansen i kjønnshormonene, og der med økes sjansen for å få til eggløsning, som jo er en forutset ning for graviditet. Metformin virker altså indirekte på fertiliteten. Andre medikamenter er bedre fordi de virker mer direkte, forklarer Liavaag. C-PEPTID I forlengelsen av dette skal måling av C-peptid også være en del av prosedyren i utredning og kontroll av PCOS. Dette enzymet skilles ut sammen med insulinet fra bukspyttkjertelen, og typisk

Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes Etter en langdryg prosess, grunnet faglig uenighet, foreligger nå en ny nasjonal retningslinje for svangerskapsdiabetes. Tekst Linn E. Frenningsmoen

for autoimmune varianter av diabetes (type 1 og LADA), er lavere eller ingen C-peptid. Også type 2-ere vil etter hvert få redusert insulinproduksjon og tilsvarende C-peptid. – For PCOS er det motsatt: Økt insulinresistens fører til at økt insulinproduksjon, som kroppens svar for å gjenvinne balanse. Dermed øker også mengden C-peptid. Dette er en viktig parame ter. PCOS innebærer dermed lett en ond sirkel som det er ekstra vanskelig å bryte: Økt vekt fører til økt insulinresis tens, fører til økt insulinproduksjon, fører til økt vekt … – Ja, mange opplever at det er nesten umulig å få vekta ned, bekrefter Liavaag, som er rask med å understreke at overvekt bare gjelder et flertall av kvinnene med PCOS, og ikke alle. LITT ULIKE KRITERIER Hvor mange som har PCOS, er det delte oppfatninger om, blant annet fordi kriteriene er litt ulike i USA og Europa. Men cirka 8 % av alle fertile kvinner er et tall det opereres med her, basert på de såkalte Rotterdam-kriteriene fra 2003: 1. Et visst antall cyster på ovariene (nok at et av ovariene fyller kriteriet) 2. Færre enn ti menstruasjoner pr. år eller lengre sykluser (mer enn 35 dager) 3. Mer mannlige kjønnshormoner (testosteron) og/eller man nlig preget hårvekst/hårtap og vedvarende akne (kviser) To av disse tre kriteriene må være innfridd for en PCOS-diag nose. MANGE UTEN DIAGNOSE – Det er dessverre et faktum at mange går i mange år uten diagnosen, med tydelige plager. Først når de kommer til legen fordi de har problemer med å bli gravid, åpnes det for at det kan være PCOS. For både fastleger og gynekologer er det vik tig å lytte til hele sykehistorien tidlig, og også familiehisto rien. Vi ser at PCOS går litt igjen i familier, sier Astrid Helene Liavaag. Hun understreker til slutt én uheldig side ved å gå for lenge med uoppdaget PCOS: Insulinresistens er en viktig del av diabetes type 2, og risikoen for å utvikle den kroniske syk dommen øker jo lengre du går ubehandlet. – I tillegg er det viktig å holde øye med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som kolesterol og triglyserid. Dette er også en del av det komplisert PCOS-bildet.

•

etningslinjens formål er å gi anbefalinger knyttet til oppføl gingen av gravide, både før, under og etter graviditet, med tanke på å forebygge og behandle svangerskapsdiabetes og dia betes type 2. De som har hatt svangerskapsdiabetes, har en bety delig økt risiko for å få diabetes type 2 etter endt svangerskap. Diabetesforbundet er fornøyd med at den nye retningslinjen nå foreligger: – Det er viktig med en intensivert innsats i helsetjenesten for å avdekke svangerskapsdiabetes og bedre oppfølging av de som har hatt svangerskapsdiabetes. Og ikke minst er det nå tydeligere hva man som gravid har rett på av oppfølging, sier politisk råd giver i Diabetesforbundet, Linda Markham.

Dette sier r etningslinjen Det anbefales at kvinner som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene, testes med glukosebelastning i uke 24-28 av svangerskapet: • førstegangsfødende og over 25 år • har hatt svangerskapsdiabetes tidligere • over 40 år uten andre risikofaktorer med barn før • KMI over 25 • etnisk bakgrunn fra land utenom Europa • foreldre/søsken med diabetes For flergangsfødende i tillegg: Tidligere påvist svanger skapsdiabetes, nedsatt glukosetoleranse eller svanger skaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes. Gravide med særskilt risiko (for eksempel KMI over 30, bakgrunn fra land med høy forekomst av diabetes eller tidligere svangerskapsdiabetes) bør testes med HbA1c så tidlig som mulig, helst før uke 12. Kvinner med fastende glukose 5,3–6,9 mmol/l og/eller 2-timers glukose 9,0–11,0 mmol/l etter glukosebelastning har svangerskapsdiabetes og bør få oppstart av behandling. Kvinner som får svangerskapsdiabetes, har betydelig høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. De anbefales kontroll hos fastlege med måling av HbA1c fire måneder etter fødsel, og senere årlig. Det anbefales også livsstilsveiledning med råd om kosthold og fysisk aktivitet. Kilde: Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes

Diabetes 3/2017

Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991). Kom gjerne med tips til tema for denne spalten til: anewillang@hotmail.com

SAMTALE: Erlend Gjevre (type 1) og Kari Kristiansen (type 2) fant mye felles og mye ulikt. Foto: Erik M. Sundt

Diabetes – mange ansikter iabetes Forum er en nasjonal konferanse for helsepersonell som jobber med diabetes. Den arrangeres annethvert år. Den gikk av stabelen i slutten av april, og overordnet tema var de mange ansiktene diabetes kan ha. Mennesker i alle aldre, i alle livsfaser og i alle kulturer kan få diabetes. Diabetes forandrer seg gjennom livsfasene for den enkelte og kan se ulik ut også for samme person gjennom livet. Psykolog Jon Haug hadde gjort en kjempejobb med å få inn psykologi i mange parallelle sesjoner, men også i plenum der alle de nær 600 deltakerne deltok. Ett av de mange temaene var psykologiske forskjeller og likheter mellom diabetes type 1 og 2. Vi hadde en representant med type 1 som fortalte sin historie og en representant med type 2 som fortalte sin historie. Jon Haug la fram sine synspunkter og jeg la fram mine. Men viktigst av alt var at vi diskuterte dette interaktivt med salen, der det var mange med de to typene diabetes. Dette var starten på noe vi psykologer som jobber med diabetes, ønsker å jobbe videre med, noe vi har snakket om i mange år. Vi opplever et behov for å bli tydeligere på de psykologiske utfordringene også ved dia betes type 2, da vi nok har fokusert mest på diabetes type 1. Arbeidet må jobbes videre med, og vi er på ingen måte i mål med å ha klart for oss de psykologiske forskjellene og likhetene mellom diabetes type 1 og 2. Vi kom fram til ganske mange lik heter, blant annet: • Vi blir alle målt og evaluert på de samme nasjonale medisin ske behandlingsmålene (HbA1c ≤ 7,0 %, systolisk blodtrykk

30 Diabetes

2/2017

•

≤ 135 mg Hg, totalkolesterol ≤ 4,5 mmol/l). Vi diskuterte litt om hva det gjør med en å bli målt og vurdert og evaluert av helsepersonell med jevne mellomrom. Dette er psykologisk krevende, og det finnes mange ulike måter å oppleve det på. Noen føler seg kritisert, andre føler de må forsvare seg, noen opplever ikke at de får hjelp til å gjøre endringer de «burde gjort». Noen opplever også at de får god hjelp, og det er bra! Skam og skyld knyttet til å ha fått diagnosen, knyttet til hva vi spiser og ikke spiser, mangel på måloppnåelse, vurdering av hva vi kunne, burde og skulle ha gjort – dette er noe men nesker med begge sykdommene opplever. Kanskje av ulike årsaker, men skyld og skam synes å være framtredende hos mange, med begge sykdommene. Både diabetes type 1 og type 2 kan oppleves som ensomme sykdommer. De med type 2 har kanskje mindre kontakt med og hjelp fra helsepersonell (i noen tilfeller), samtidig vil mange med diabetes type 1 oppleve det som veldig ensomt å gjøre så mange viktige vurderinger (insulindosering) så mange ganger for dagen, ofte helt alene. Det er mange misforståelser blant folk flest knyttet til begge sykdommene. Disse får både de med diabetes type 1 og type 2 høre stadig vekk – som ulike irriterende og sårende kom mentarer. Ofte blir man irritert eller lei av å møte på de samme gamle misforståelsene om igjen og om igjen. Både de som har diabetes type 1 og type 2 må leve med risiko for senkomplikasjoner; frykt og bekymring knyttet til

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

• •

her og nå vs. framtid og hva som kan oppstå. Det er mer angst og depresjon hos både dem som har diabetes type 1 og 2 enn hos den generelle befolkningen. Begge sykdommene krever mye planlegging og organise ring, forberedelser før reiser og lignende. Diabetes type 1 og 2 er belastende for den som har det, for dem rundt/ i ulike relasjoner, på jobben osv.

Dette er ikke en ferdig liste; det er nok en del flere likheter mellom de to sykdommene. Men vi kom altså fram til ganske mange likheter. Det kom også fram en del ulikheter på fag seminaret vårt, som for eksempel: • Kostbehandling har et større fokus ved diabetes type 2 enn ved type 1. Likevel er det på ingen måte fravær av mat/kostfokus ved diabetes type 1. Men ved diabetes type 2 er kostbehandling ofte det primære fokuset. Å avstå fra det som frister og det du har lyst på, er psyko logisk ganske krevende. Det stilles større krav til dette ved behandling av diabetes type 2. Når det vi spiser ikke lenger er basert på valg, ønsker og lyst, kan forholdet til mat bli utfordret. Dette bringer oss over på neste ulikhet: • Med diabetes type 1 er en «friere» når det gjelder kost hold fordi en kan kompensere med insulin (dette gjelder også for dem med type 2 som bruker hurtigvirkende insulin). Dette kan imidlertid oppleves ulikt. Mens repre sentanten i fagseminaret med diabetes type 1 syntes litt synd på representanten med type 2 som ikke kunne spise hva hun ville, syntes hun med diabetes type 2 synd på ham med diabetes type 1 som må sette insulin til alt han spiser (…) • Medisinbelastningen er større ved type 1; hyppigere insu lininjisering og blodsukkermåling ved type 1 (og dem med type 2 som tilfører hurtigvirkende insulin flere ganger daglig). Dette er åpenbart mer krevende, samtidig som det også gir mer frihet når det gjelder hva en kan spise. • Vi hadde en diskusjon på at legen og (diabetes)sykeplei eren gjerne kan ha ulike roller overfor pasientene med diabetes type 1 og type 2. Dette er ikke basert på vitenskapelige metoder og kan ikke kalles forskning. Vi ser det likevel som viktig og nyttig å prøve å enes om likheter og ulikheter som et felles kunn skapsgrunnlag – i den generelle diabetesbehandlingen og i psykologisk behandling av mennesker med diabetes type 1 og type 2. Den overordnede fellesnevneren må likevel være at diabetes har mange ansikter og mange former Selv om du vet hvilken type diabetes noen har, vet du ikke hvordan de har det og hva de har å stri med. Alle kjem per sine egne kamper i hverdagen som ikke er synlig utenpå. Dette bør vi ha respekt for. Enten du har diabetes, har en nær deg som har det eller er helsepersonell som jobber med dem som har diabetes, vil jeg uansett anbefale nysgjerrighet og aksept som et utgangspunkt i alle relasjoner og dialoger.

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

•

Diabetes 2/2017

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.TJO.17.03.0083

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger, blant annet til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

32 Diabetes

3/2017

www.sanofi.no For spørsmål om våre insulinpenner kontakt Sanofi sin diabetestelefon på 800 36 444

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Større vektreduksjon av lang og tett oppfølging

ektreduksjon har en stor og positiv effekt på helsa til de som har diabetes type 2 og er overvektige. I de nye ret ningslinjene for diabetes er det derfor anbefalt at disse bør få tilbud om et strukturert livsstilsbehandlingsprogram som varer i minst seks måneder, der fokus bør være på kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og hjelp til varig atferdsendring, og der målet er 5–10 % varig vektreduksjon. Men er det nødvendig med slik intensiv og langvarig oppfølging for å få effekt på vekta? Det har en gruppe britiske forskere spurt seg: De delte 1267 voksne med BMI på 28 kg/m2 eller mer, inn i tre grupper. To av gruppene fulgte kommersielle vektreduksjonsgrupper (Weight Watchers) med ukentlige møter ledet av lekfolk, enten i tre måneder eller i ett år. Gruppene ble drevet etter samme prinsipp som f.eks. Grete Roede eller Libra i Norge. Disse ble sammenlignet med en tredje gruppe, kontrollgruppa, som fikk utdelt en brosjyre om hvordan de kunne oppnå vekt reduksjon på egen hånd, og helsepersonell på legekontorene gikk raskt igjennom brosjyren med deltakerne ved tre anlednin ger. I gjennomsnitt var deltakerne 53 år, 68% var kvinner, og 90% var hvite av etnisk opprinnelse.

VEKTNEDGANG HOS ALLE Etter ett år hadde alle gruppene gått ned i vekt; kontrollgruppa gikk ned 3,3 kg mens de to Weight Watchers-gruppene med hen holdsvis tre måneder og ett års oppfølging gikk ned 4,8 kg og 6,8 kg. To år etter at de startet i studien (og ingen hadde fått noen oppfølging i minst ett år), hadde alle gruppene økt litt i vekt. Gruppen som hadde fått oppfølging i ett år, hadde likevel fortsatt et betydningsfullt vekttap, som var større enn det som ble målt i de to andre gruppene (4,3 kg mot 2,3 og 3,0 kg). En vektreduksjon på 5 % er tilstrekkelig for å få en betyd

ningsfull effekt på helsa, og blant gruppen som ble fulgt i ett år var det nesten 60 % som oppnådde dette, mens tilsvarende resultat ble oppnådd av 42 % av de som fikk tre-måneders opp følging og 25 % av de i kontrollgruppa. BEDRE BLODSUKKER Blant deltagerne hadde 13 % diabetes type 2. Men det ble målt fastende blodsukker og HbA1c på 66 % av de som deltok, og nesten halvparten hadde forhøyet fastende blodsukker eller HbA1c ved start. Gruppa som ble fulgt opp i ett år, fikk en betydningsfull nedgang i både fastende blodsukker (–0,4 mmol/l) og HbA1c (–0,24 %). Det var liten effekt på blodtrykk og blodfettstoffer og heller ingen forskjell mellom gruppene. Konklusjonen er at vekttapet blir større om man henviser overvektige til kommersielle vektreduksjonsgrupper som Weight Watchers, sammenlignet med å gi enkle råd hos fastlegen. Øker du oppfølgingslengden fra tre måneder til ett år, oppnår man større effekt på vekta, men også betydningsfull effekt på risiko faktorer for sykdom som HbA1c og blodsukker. Det er viktig å legge til at denne behandlingen heller ikke har noen negative effekter. Forskerne så ikke noe forskjell i resultat mellom kjønn eller sosioøkonomiske grupper. Sist men ikke minst fant de at slik behandling i 12 måneder var kostnads effektivt i den forstand at utgiftene til deltakelse i gruppene ble tjent inn i reduserte helseutgifter i det lange løp. Anne Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog ved OUS Kilde: Ahren AL et al. Extended and standard duration weightloss programme referrals for adults in primary care (WRAP): a randomised controlled trial. Lancet Mai 2017

Diabetes 3/2017

Pass på føttene Sol, varme og bare tær hører ofte sommeren til. Fotterapeut Edel Olstad og ortopediingeniør Jørund Fjærbu gir deg noen gode fotråd. Tekst Turid Gjerde Spilling

iabetes øker risikoen for både nerveskade (nevropati) og ned satt blodsirkulasjon (ischemi) i beina. Med dette kan mange få nedsatt følsomhet, og noen opplever at sår ikke vil gro. Disse kom plikasjonene kommer som oftest etter flere år med diabetes. Men tar du godt vare på føttene og får god hjelp i tide dersom komplikasjoner oppstår, er det ingen grunn til bekymring.

FØLG MED Det er viktig med jevnlig undersøkelse av beina for å forebygge skader på føttene, og personer med diabetes bør gå til en fotte rapeut med diabetesfordypning minst en gang i året, mener fot terapeut Edel Olstad – Ved behandling vil terapeuten undersøke føttene for nevro pati med et monofilament og kontrollere at blodsirkulasjonen er bra. I tillegg kan terapeuten avdekke om du har feilstillinger som gir belastninger som fører til sår, sier hun. Fotterapeuter er viktig i forebygging av sår og infeksjoner på føttene. Blant annet skjærer de bort tykk hud og fjerner tor ner som ofte kommer av feilbelastninger. Disse avlastes med filt eller silikon. Åpne sprekker på hælene beskjæres slik at de gror, og man unngår at sårene tiltrekker seg bakterier, som igjen kan føre til betennelser. I tillegg stelles neglene slik at man unngår infeksjoner. Tjukke negler slipes ned, og nedgrodde negler rettes ut. Ved mistanke om sopp henvises det til lege for medisiner. – En fotterapeut kan være til god hjelp. Men dersom det er sår med infeksjon på føttene eller nevropatier, skal vedkommende videresendes til lege, understreker Olstad.

34 Diabetes

3/2017

FOTTØY ER VIKTIG I tillegg til jevnlig besøk hos en fotterapeut er det viktig at også fastlegen eller diabetessykepleieren undersøker føttene årlig, mener ortopediingeniør Jørund Fjærbu. Dette er særlig viktig hvis du har sår på føttene. – Fastlegen eller diabetessykepleieren kan hjelpe til med vanlig sårstell. I tillegg bør du få utført en diabetes-fotkontroll og få kyndig hjelp til å kontrollere at det ikke er skoene eller strømpene du bruker, som er årsaken til sårene. I så fall må disse byttes ut, sier han. Generelt rådes alle med diabetes til å bruke sko som har myke innersåler og ikke lager trykkmerker på foten. En del sko butikker har ansatte som kan hjelpe til med dette, men du kan også søke råd hos en fotterapeut eller ortopediingeniør. – I tilfeller der det ikke finnes vanlige sko som passer godt nok til føttene dine, eller ved nedsatt følsomhet i føttene, kan en ortopediingeniør bidra med tilpasninger som avlaster kritiske punkter, forklarer Fjærbu og legger til: – En ortopediingeniør bør også kobles på ved behov for spe sialstøpte myke fotsenger som gir bedre trykkfordeling under foten, eller ved behov for sko med ekstra stort volum og god passform. Noen komplikasjoner ved diabetes krever også at skoene har en spesiell rulle innebygd i yttersålene. Dette er tilpasninger vi kan gjøre for den enkelte. Flere og flere sykehus har egne diabetesfot-team eller egen poliklinikk som behandler sår som ikke gror. Du kan kontakte sykehuset direkte for å få informasjon om henvisningsrutiner der du bor.

LETT OG LUFTIG Har du ikke spesielle problemer med føttene, en såkalt risikofot, er det ikke behov for særskilte hensyn om sommeren. Men noen gode fotråd fra Olstad og Fjærbu kan det være lurt å ta med seg: • Tørr, hard hud bør fjernes hos fotterapeut • Bruk en fotkrem for å holde huden myk, selv om den blir tykkere. Du kan også bruke en fil av sandpapir en gang i uken – men ikke bruk en rasp. • Klipp neglene rett over – ikke ned på – kantene. • Har du fått påvist nevropati, må du ikke gå barbeint eller i åpne sandaler. Sand og stein kan gnage og lage sår uten at du merker det. • Pass på å tørke deg godt mellom tærne, og undersøk føttene jevnlig for sprekker. • Blir du klam og svett på føttene, kan det være lurt å bruke sokker som absorberer fukt. Bytt gjerne både strømper og sko i løpet av dagen. Fotpudder kan også være til hjelp. • Bruk luftige sko som kan reguleres hvis føttene hovner opp. • Støttestrømper kan være til god hjelp på kjøreturer/reise. • Gjør fotgymnastikk hver dag. • Har du tilpassede sko, kan en ortopediingeniør hjelpe deg å lage en litt luftigere variant.

Diabetesfordypning Finn en fotterapeut med fordypning innen diabetes. Se oversikt over dette på Fotterapeutforbundets hjemmeside – www.fotterapeutforbundet.no – eller ring og spør din terapeut om vedkommende har denne fordypningen.

FØTTER: Ortopediingeniør Jørund Fjærbu og fotterapeut Edel Olstad jobber med føtter fra litt ulike ståsted, men er skjønt enige i viktigheten av å passe på føttene. Foto: Erik M. Sundt

Tilpasset fottøy Ved behov for spesialtilpasset skotøy kan du få stønad fra NAV. Ortopediingeniør og fastlege kan sette deg i kontakt med en legespesialist som hjelper deg å søke om dette. Ventetiden for ortopedisk spesialtilpasset fot tøy er ofte lang, men har du en risikofot, blir du priori tert ved de fleste ortopediske verkstedene. Tilpasningstiden for sko varierer mye ettersom ferdigproduserte sko ofte også krever justering for å tilpasses føttene dine. Ortopedisk sydde sko som spesiallages fra bunnen av, tar oftest to–tre måneder.

Les mer på www.infucare.se/diabetes

DIA.NO.001-01-JAN2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no NordicInfu Care is an activity of Air Liquide Healthcare

Diabetes 3/2017

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Fedmeoperasjon – sleeve eller gastisk bypass?

en studie fra Vestlandet har forskere undersøkt resultatene av en type fedmeoperasjon som kalles «sleeve». Denne operasjonstypen er sterkt økende og er nå den vanligste både på verdensbasis og i Europa. Forskerne har fulgt pasienter fra før de ble operert og opp til fem år etter operasjonen. Til sammen 168 pasienter ble operert i perioden 2005–2010. Gjennomsnittlig alder var 40 år, to av tre var kvinner, og pasientene veide i gjennomsnitt 135 kg (BMI 46 kg/m2) før opera sjon. Forskerne ønsket å undersøke vektutvikling, forekomst av sykdommer som følge av overvekten (som blant annet diabetes type 2 og høyt blodtrykk), komplikasjoner av inngrepet og pasientenes opplevde livskvalitet.

MYE NED, SÅ LITT OPP Pasientene gikk mye ned i vekt de første par årene, etterfulgt av noe vektopp gang. Etter fem år hadde de i gjennomsnitt gått ned 28 % av kroppsvekten. Av pasien tene som hadde diabetes type 2 før operasjonen (1 av 5), hadde mange full tilbake gang av sin diabetes; 79 % etter to år og 63 % etter fem år. De fant også reduksjon i blodsukker og langtidsblodsukker. I tillegg observerte de bedring i en rekke andre tilstander, som blant annet høyt blodtrykk og urinlekkasje. Alvorlige komplikasjoner som blødning og tarmlekkasje fore kom hos 6 % av pasientene, og ingen døde. Før operasjonen oppga 12 % av pasientene å ha mye refluksplager (sure oppstøt/hals brann), mens etter fem år oppga 35 % det samme. Livskvaliteten etter fem år ble sammenlignet med en tilsvarende gruppe pasien ter før operasjon og viste bedring både i fysisk og mental helse. HVOR GODE ER DISSE RESULTATENE? Sleeve-operasjon har i løpet av kort tid blitt en mye brukt ope rasjonsmetode, selv om dokumentasjonen på lang sikt ennå ikke

36 Diabetes

3/2017

er god. Det er derfor spennende at en norsk gruppe har publi sert resultater etter fem år. Den økte populariteten av inngrepet skyldes blant annet at det er teknisk enklere å utføre sammen lignet med gastrisk bypass, som har vært den vanligste fedme operasjonen i Norge fram til nå. Man tenker seg også at komplikasjoner sannsynligvis vil være mindre på lang sikt sam menlignet med gastrisk bypass. Sleeve innebærer en reduksjon i størrelsen på magesekken, mens gastrisk bypass inne bærer operasjon både på magesekken og tynntarmen. Studien viser at vektned gang og den gunstige effek ten på diabetes type 2 og andre fedmerelaterte syk dommer er god også fem år etter operasjonen. Den stør ste ulempen med dette inn grepet, sammenlignet med gastrisk bypass, ser ut til å være risikoen for reflukspla ger og behov for syrenøytraliserende medisiner. I denne studien fikk én av tre behandling for refluksplager fem år etter operasjonen. Vanlig praksis er at pasienter som har mye refluksplager, bør opereres med andre metoder enn sleeve. Hvorvidt denne opera sjonsmetoden er like god som gastrisk bypass når det gjelder vekttap og diabetes type 2 på lang sikt, gjenstår å se. Ut fra det vi vet så langt, kan det se ut som resultatene er noe bedre etter gastrisk bypass, men at forskjellene ikke er spesielt store. Hilde Risstad, lege og stipendiat ved Oslo Universitetssykehus Referanse: Flolo TN, Andersen JR, Kolotkin RL, et al. Five-Year Outcomes After Vertical Sleeve Gastrectomy for Severe Obesity: A Prospective Cohort Study. Obes Surg. 2017.

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

En god latter forlenger livet!

eg er hellig overbevist om at en god latter forlenger livet. En del forskning, riktig nok av varierende kvalitet, støtter min overbevisning og peker i retning av at det å le gir bedre helse og et lengre liv. Slik jeg ser det, er helsegevinstene åpen bare. Det er nærliggende å tenke seg at latter også kan motvirke nedstemthet og bekymringer. Man stresser mindre og får en sosial tilknytning til folk man ler godt sammen med. Det finnes også forskning som peker i retning av at latter bedrer blodsukkerverdier etter måltid. Forskning på latter, dens effekter og bruk som behandling, har ifølge Wikipedia eget navn, nemlig gelotology. Det er blitt foreslått at latter har samme effekt på helsa som trening. En professor ved Universitetet i Hertfords hire har til og med forsket seg fram til verdens beste vits.

ALLE DAGER Hvis du ikke fikk med deg latterdagen, så fortvil ikke. Fyll like gjerne alle dager med latter. Selv velger jeg alltid humor og komedier framfor skrekk og thrillere når det er tid for Netflix. Også på YouTube går det mest i sketsjer og humor-klipp. Å bevisst gå inn for å holde humøret oppe, og å få seg en latter så ofte man kan, vil ikke alene kunne holde kontroll på ens diabetes; jeg mener derimot at det vil kunne motvirke depresjon og angst, to viktige følgesykdommer av diabetes. Begge syk dommene forekommer dessverre hyppig i befolkningen gene relt, og spesielt hos pasienter med diabetes. De er årsak til betydelig sykdomsbyrde og reduserer livskvalitet for pasient og pårørende. Å motvirke disse to lidelsene gir stor gevinst for veldig mange pasienter.

LATTERKLUBBER I India vet man å sette pris på en god latter. Der er det populært med det som gjerne kalles latterklubber; dette er klubber der folk samles til å utføre latter-yoga. Kort fortalt går det ut på at man møtes, gjerne på morgenen, og gjør latterfremmende øvel ser. Man starter forsiktig med uttøying, pusteteknikker samt påtatt latter, og gradvis utvikler disse øvelsene seg i løpet av seansen til vanlig, spontan latter. Full av godt humør og oppstemthet er man bedre rustet til å møte dagens utfordringer. Kjærlighetsdramaer så vel som thril lere om internasjonal terrorisme; alle filmer fra Bollywood har humoristiske innslag. I India har man også tatt initiativet til det som nå heter verdens latterdag. Den er lagt til første søndag i mai, og i år falt verdens latterdag på den 7. mai.

VERDENS BESTE VITS Og hvis du lurer på hva som er verdens beste vits, så avslutter jeg med denne oversettelsen som ble trykket i VG noen år til bake. God latter! To jegere er ute i skogen da en av dem kollapser. Han ser ikke ut til å puste, og øynene hans er glassaktige. Den andre drar fram mobiltelefonen sin og ringer nødsentralen. Da han får svar, sier han bestyrtet: «Min venn er død! Hva kan jeg gjøre?» Personen på nødsentralen svarer med rolig stemme: «Ta det med ro. Jeg kan hjelpe. Først, la oss forsikre oss om at han virkelig er død.» Det blir stille. Deretter høres et skudd. Tilbake i telefonen sier jegeren: «Ok, hva nå?»

•

Diabetes 3/2017

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes. HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne design, og har en lydløs injeksjon. HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med klistremerker.

PP-LD-NO-0006

Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

La deg friste av grønnsaker på grillen Med sine varme dager og lange kvelder flytter vi mer enn gjerne kjøkkenet ut, og vi elsker å grille. Sommeren er også sesong for herlige norske grønnsaker. Hva med å kombinere grill og grønnsaker? Her får du tips og inspirasjon til grønnere tilbehør på grillen. Is er godt på varme sommerdager, men hvilken is er egentlig sunnest? Vi har testet mange populære sorter. God sommer!

«FEM OM DAGEN» Du har sikkert hørt uttrykket «fem om dagen» – tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt eller bær. Frukt, bær og grønn saker inneholder vanligvis lite kalorier, mye fiber, vitaminer og antioksidanter – noe som gir gunstige helseeffekter og beskytter mot en rekke sykdommer, som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2. Det høye innholdet av fiber gjør at grønnsaker er gunstig for personer med diabetes fordi man får en moderat blodsukkerstigning. De fleste med diabetes vil fint kunne spise en fruktporsjon tilsvarende en håndfull om gangen, og noen kan spise mer uten av blodsukkeret stiger for mye. Enkelte typer frukt – som banan, druer og mango – har et høyere innhold av sukker. Juice og smoothie laget kun på frukt bør begrenses ved diabetes. Du kan gjerne ha grønnsaker i smoothien for smakens skyld og for å få en langsommere blodsukkerstigning.

SOMMERMAT

kål, brokkoli og ruccola etter – alle herlig tilbehør til grillmaten. Smaken i mange grønnsaker fremheves på grillen, blir ekstra saf tige og noen får en sødme. I juni/juli er også endelig sesongen for norske jordbær og bringebær her. Du kan for eksempel friske opp salaten med litt av dette. Eller nyt dem som de er til dessert. Flere følger kostrådene for inntak av frukt og bær, men et fåtall følger kostrådet for mengde grønnsaker. Har du ennå ikke forsøkt å grille grønnsakene, får du noen tips på de påfølgende sidene.

TIPS TIL «FEM OM DAGEN» • • • •

Ha bær på yoghurt eller frokostblanding Favorittgrønnsak og en neve nøtter som mellommåltid Ha litt grønt til hvert måltid Ha oppkuttede grønnsaker stående i kjøleskapet eller fremme på bordet • Smoothie

I mai startet høysesongen for norske grønnsaker, blant annet asparges, cherrytomat, sommerkål og reddik. I juni følger blom

Diabetes 3/2017

Foto: Mari Svenningsen

RØD PAPRIKA finner vi hele året. Den er rik på Vitaminer og fiber.

Grillet paprikasalat

Den kan grilles, brukes i salat eller som pynt på brødskiva og mer.

Med den søte smaken paprika får på grillen, er det godt å blande inn litt salt. Denne paprikasalaten er supert tilbehør til grillmaten. 4 porsjoner, 30 minutter 2 stk rød paprika 1 stk oransje paprika 1 stk gul paprika 2 ss pinjekjerner 50 g fetaost 1 ss grovhakket bladpersille, eller andre urter 1⁄8 ts salt 1⁄8 ts pepper • Del paprika i fire, og ta ut kjernen. • Pensle paprikabitene med litt olje, og legg dem på grillen med skinnsiden ned. La dem grille i 5–10 minutter, eller til skinnet er sort og paprikaene er møre. Du kan også legge dem på et bakepapirkledd stekebrett og grille dem på øverste rille i stekeovn på 250 °C. • Legg den grillede paprikaen i en bolle, og dekk med plastfolie. Avkjøl. • Rist pinjekjerner i en tørr panne til de får en pen gyllen farge. • Dra forsiktig skinnet av paprikaene, bruk gjerne en tynn spiss kniv til denne jobben. Skjær paprika i strimler eller grove biter, og legg dem på et serveringsfat. • Smuldre fetaost over, dryss på pinjekjerner og grovhakket bladpersille. Krydre med salt og pepper.

40 Diabetes

3/2017

• Server grillet paprikasalat som tilbehør til grillet kjøtt eller fisk, eller som en rett på tapasbordet. Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra matprat.no.

Per porsjon 105 kcal 7 g KH 6 g fett 3 g protein

Per 100 g 4 g KH

Squash har høysesong i juli. Grillet squash passer stort sett til all grillmat. Oljedressingen med mynte, sitron og hvitløk gir den milde squashsalaten et friskt løft og passer perfekt til grillet fisk. 4 porsjoner, 20 minutter 4 stk grønn squash 1 ss rapsolje Saft av 1⁄2 stk sitron 1 ss olivenolje 1 båt hvitløk 2 ss hakket frisk mynte 4 ss pinjekjerner 1⁄2 ts salt 1⁄4 ts pepper • Rist pinjekjerner lett i en varm panne. • Pensle squashskiver med olje, og grill dem i ca. 2 minutter på hver side. Avkjøl. • Bland sitronsaft, olivenolje, hvitløk og mynte til en dressing. Smak til med salt og pepper. • Hell oljedressing over grillet squash, og dryss pinjekjerner over.

Tips! Pinjekjerner inneholder mye flerumettet fett, som er gunstig fett. Men inneholder også en del kalorier. Reduser pinjekjernene for mindre kalorier. Oppskrift og bilde hentet fra matprat.no.

Per porsjon 173 kcal 6 g KH 13 g fett 6 g protein

Per 100 g 2 g KH

Foto: Synøve Dreyer

Foto: Veslemøy Vraskår

Grillet squashsalat

Søtpotet og asparges på grillen 4 porsjoner, 20 minutter 2 stk søtpotet 1 bunt grønn frisk asparges 1 dl quinoa 2 ss olje til pensling Salt og pepper etter smak • Kok quinoa etter anvisning på pakken. • Vask og skjær søtpoteter i båter eller skiver. Pensle med olje, og strø på salt og pepper. • Vask aspargesen, og skjær/knekk bort det nederste grove på stilken. Pensle med olje, og strø på salt og pepper. • Legg søtpotetene først på grillen, for de tar lengre tid enn aspargesen. Grill potetbåtene/skivene til de er møre og har fått fin farge, 6–8 minutter. Vend dem ofte. • Legg aspargesen på grillen og grill dem til de så vidt er møre, i 3–4 minutter, gjerne på et stykke aluminiumsfolie. • Legg søtpotetbåter og asparges over på et serveringsfat eller på tallerkener. Dryss over kokt quinoa, og smak til med salt og pepper.

ASPARGES har en aromatisk, nøtteaktig, mild og fin smak. Den norske sesongen er fra mai.

Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra opplysningskontoret for frukt og grønt.

Per porsjon 172 kcal 22 g KH 6 g fett 4 g protein

Asparges er en god kilde til protein, kostfiber, folat og jern. Inneholder lite karbohydrater.

Per 100 g 14 g KH

Diabetes 3/2017

BLOMKÅL har høysesong i juni og juli. Er en allsidig, sunn og god grønnsak.

Blomkåltaboulleh Tabbouleh er tradisjonsmat i Midtøsten og lages vanligvis med bulgur og persille. Vi har erstattet bulgur med finrevet rå blomkål. En fin middagsrett for fire personer – eller som tilbehør til grillmaten. 4 porsjoner, 20 minutter 1 blomkål 1 brokkoli 1 agurk 6 tomater 1 rødløk 1 granateple 2 ss olivenolje 1 dl mandler Litt sitronsaft

Per porsjon 271 kcal 19 g KH 14 g fett 11 g protein

Per 100 g 3,5 g KH

• Skjær av blader på blomkålen, og hold kålen over en skål. Bruk en ostehøvel til å høvle blomkålen fint, eller bruk den groveste siden på et rivjern. Du kan også kutte blomkålen i biter og male den i en kjøkkenmaskin. Skjær brokkolien i fine biter, eller bruk et rivjern. • Skjær opp agurk, tomat og rødløk. Del granateple i to, og pill ut kjernene. Hakk mandlene. • Bland alt sammen forsiktig med olje og sitronsaft.

Tips! Du kan også tilsette litt urter.

42 Diabetes

3/2017

Raspet blomkål kan brukes i stedet for ris. Lavt energiinnhold, men høyt innhold av protein, vitamin C og kostfiber.

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Grillet blomkål Å tilberede blomkålen på grillen gir en raffinert smak som er verd å prøve. Server den til grillet fisk eller kjøtt. 4 porsjoner, 20 min 1 stk blomkål Litt salt i kokevannet 2 ss olje til pensling • Del blomkålen i passe og jevnt store buketter. • Forvell bukettene i lettsaltet vann i 2–3 minutter. La dem renne av og tørke godt. Avkjøl. Dette kan gjøres i god tid i forveien. Du må ikke forvelle bukettene, men det forkorter grilltiden. • Pensle blomkålen med olje, og grill til bukettene har fått fine riller og farge.

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Per 100 g 2 g KH

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no TT

Per porsjon 72 kcal 3 g KH 5 g fett 2 g protein

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen? Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

INTER

GRILLTIPS

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

HA OPPKUTTEDE GRØNNSAKER OG FISK I FOLIE ELLER I PORSJONSGRILLPAKKER – LEGG DET PÅ GRILLEN I CA. 15 MINUTTER. KUTT OPP GRØNNSAKER OG KJØTT, OG HA DET PÅ GRILLSPYD. HA MER GRØNNSAKER ENN KJØTT PÅ S PYDET. SE MER PÅ DIABETES.NO/KOSTHOLD

Diabetes 3/2017

på godt og vondt

Is smaker herlig på varme sommerdager. Hvilken is bør du velge? Vi har tatt en kikk på noen av de kjente variantene og plukket ut de verste og de beste. i deler is inn i kategoriene fløte- og melkeis, yoghurtis og sorbet- og saftis. Energiinnholdet i isene varierer, aller mest mellom de ulike slagene. De største fløteisene inneholder mest kalorier. På grunn av store størrelser, kjeks, fløte og sjokolade kommer disse dår ligst ut. Saft- og sorbetis har lavere energiinnhold og kan være et bedre valg. De består av vann, bærsaft og sukker – til gjen gjeld får de blodsukkeret til å skyte til værs. Lett-is inneholder mindre kalorier og er oftest uten tilsatt sukker, men husk at disse har et naturlig innhold av melkesuk ker. Noen av dem inneholder også sukkeralkoholer (søtstoffer som slutter på -ol), som får blodsukkeret til å stige. Yoghurt-is inneholder oftest mindre fett og kan høres ut som et sunnere alternativ, men har like mye sukker som annen is. De store fløteisene har et høyt energiinnhold, men fordelen med fløteisen er at fettet bremser blodsukkerstigningen. En liten fløteis kan derfor være bedre å spise enn en stor saftis. Ved sammenligning av karbohydratmengde er også kaloriinnholdet tatt i betraktning.

Høyest kaloriinnhold • Lion King Size, Diplom-is, fløteis (419 kcal) per stk. • Gigant original, Diplom-is, fløteis (401 kcal) per stk. Lavest kaloriinnhold • Braincooler, Diplom-is, saftis (52 kcal) per stk. • Fruitero, Diplom-is, smoothie-is (68 kcal) per stk.

44 Diabetes

3/2017

Lavest karbohydratinnhold • Fløteis: PinUp, Diplom-is: 9,5 g karbohydrat per stk. (120 kcal) • Saftis: Braincooler, Diplom-is: 12 g karbohydrat per stk. (52 kcal) Høyest karbohydratinnhold • Saftis: Solo, Hennig Olsen Is: 32 g karbohydrat per stk. (138 kcal). • Fløteis: Gigant original, Diplom-is: 47 g karbohydrat per stk. (401 kcal).

Noen generelle tips når du står ved is-disken og skal velge • Tenk på størrelsen på isen • Fløteis inneholder som regel mer kalorier enn saftis • Store kremmerhus inneholder mye karbohydrater og fett – bør velges bort • Tilbehør: Unngå mye sjokolade, strø og kjeks

Vil du lese hele testen? Du finner hele oversikten på diabetes.no/kosthold.

Lag din egen is Lager du din egen is, vet du akkurat hva isen inneholder og kan begrense sukkermengden. Her får du oppskrift på en yoghurtis og en saftis.

Bringebær-is på pinne Antall varierer med størrelsen på is-former. 2 dl yoghurt naturell 2 dl bringebær Bland yoghurt og bringebær i en bolle. Mos bærene i en mikser om du ønsker en jevnere farge og mindre klumper. Hell massen i pinneis-former eller i små former, og stikk pinner med tre i. Sett ispinnene i fryseren i minst tre timer.

Tips! Bruk de bærene du liker best. Næringsinnhold per 100 g 56 kcal 4,8 g KH 1,5 g fett 3 g protein

Hjemmelaget Lollipop 3 stk kiwi 3 stk appelsin 300 g jordbær • Rens jordbær, del jordbærene i biter, og mos dem. Ha denne mosen i en ispinne form. Sett formene i fryseren en time. • Press appelsinene. Fyll på med appelsin som neste lag. Sett formene tilbake i fryseren i ca. 1 time. • Skrell og mos kiwi. Ha denne mosen på som siste lag • Sett i ispinner, og sett formene tilbake i fryseren i minst 2 timer.

Næringsinnhold per 100 g 41 kcal 7,8 g KH 0,2 g fett 0,9 g protein

Diabetes 3/2017

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Ta aktive pauser i arbeidshverdagen Vi er stillesittende store

Øvelse 1a

Øvelse 1b

deler av arbeidsdagen vår. Visste du at små, aktive pauser kan bidra til at du får mer overskudd til resten av arbeidsdagen? Noen få minutter med aktivitet får i gang og «restarter» kroppen og hjernen. Du takler stresshåndtering

Knebøy Tenk på: Hold ryggen rett. Knær over tær og blikket rett fram. Du trener: framside lår og sete

bedre. Du får bedre hukommelse, konsentrasjon og blir mer kreativ. Og ikke

Øvelse 2

minst får du bedre humør.

Alternativ øvelse: Bulgarsk utfall Du trener samme muskelgrupper som knebøy og i tillegg innside lår. Denne øvelsen gir ekstra balansemoment, som gjør at du må koble på kjernemusklene i rygg og mage for å holde deg oppreist. Derfor er dette en øvelse som krever mer enn vanlig knebøy. Stram magen, og sørg for at kneet er rett over tåspissen.

Snik inn litt kontortrim i Øvelse 3

løpet av arbeidsdagen. Jeg gir deg effektive øvelser som styrker hele kroppen. Ta med deg kollegaer – da blir det dobbelt så gøy, og du får latter og smil med på kjøpet. Lykke til!

46 Diabetes

3/2017

Armhevinger

Leggcurl

Tenk på: Stram i mage og rygg for å opp rettholde en strak kropp når du beveger deg opp og ned. Unngå at albuene peker rett ut til siden – de skal holdes ca. 45 grader utfra kroppen. Du trener: brystmusklene og bakside arm

Tenk på: Beveg bena fram og tilbake på kontorstolen. Press opp hofta, og hold en stabil kropp i hele bevegelsesbanen. Du trener: bakside lår og sete

Øvelse 4 Konkurranse

Ta trappa!

Vil du sette i gang en konkurranse med dine kollegaer? Start en folkehelsebevegelse i din bedrift, og få opp hverdagsmosjonen med Ta trappa-konkurranse. Vi sender deg gratis Ta trappa-kit Dips Tenk på: Unngå å henge i skuldrene når du beveger deg opp og ned. Albuen bøyes og strekkes. Du trener: bakside arm

i posten. Kittet består av konkurranseskjema, diplomer og trappevettregler. Bestillingen kan du gjøre via vår nettbutikk: www.diabetes.no/nettbutikk

Øvelse 5

Sideplanke Tenk på: Stram magemusklene for å opprettholde en strak kropp. Press ifra underlaget med albuen. Du trener: hovedsakelig magemusklene

Øvelse 6

Gjør som sykepleierne på Haukeland Sykehus: Ta trappa, og tagg bilder fra din bedrift med #tatrappa på sosiale medier.

To trappetrinn av gangen gir best effekt! Planke Tenk på: Stram magemusklene for å unngå svai i korsryggen. Press ifra underlaget med albuen. Du trener: hovedsakelig magemusklene

– I et treningsperspektiv vil det være mer gunstig å ta to trinn av gangen når du går trappa. Musklene må jobbe hardere desto dypere vi bøyer oss, sier Tron Krosshaug, førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole. – To eller flere trinn av gangen gir effekt på både styrke og utholdenhet, da det muskulære arbeidet per skritt blir større, tilføyer han. (hentet fra forskning.no)

Diabetes 3/2017

– Gåtur er den beste mosjonen Sykkelkommentatoren Johan Kaggestad slår et slag for gåturer. – Spesielt personer med diabetes får bedre helse dersom de går mer, sier Kaggestad. Tekst Geir Røed Foto Nicolas Giganto

ohan Kaggestad har trent Grete Waitz og Ingrid Kristiansen til verdensmestertitler og rekorder. De siste årene har han vært populær sykkelkommentator for TV 2. Nå slår han et slag for at vi skal gå mer. I vår kom sykkelorakelet ut med boka «Gå! Verdens beste mosjon». Der siterer han folk som vi ikke først og fremst forbin der med gåturer. – Den britiske statsministeren Edward Smith-Stanley, som virket på 1800-tallet, sa at «Hvis du ikke har tid til mosjon i dag, avsett tid til sykdom senere», forteller Kaggestad i boka. Han siterer også artisten Odd Nordstoga, som i en av sine viser synger at å gå er «verdens billigste oppskrift på å få livet til å gå fremover».

– ARENAEN ER ALLTID KLAR Johan Kaggestad har selv vært i dårlig form. Men for noen år siden tok han oppgjør med egen helse, og nå håper han å inspi rere noen av de to-tredelene av den norske befolkningen som trener for lite. – Det er så lite som skal til. 30 minutter om dagen. Vi er våkne i 16 timer, og på jobb i åtte timer. Alle får tid til litt tre ning, argumenterer Kaggestad. Han minner om hvor enkelt det er å komme seg ut på beina. – Det fine med å gå er at arenaen ligger klar til bruk uansett hvor du bor og er. Ingen annen form for mosjon er så enkel og effektiv som gange. Er du på reise, er en gåtur i raskt tempo en fin måte å bli kjent på, sier Kaggestad. – Men er gåturer trening? – Ja. Turer med moderat intensitet gir god treningseffekt. UT PÅ TUR: Johan Kaggestad er selv ofte ute på tur, gjerne på nye og ukjente steder.

– LEGER MÅ VEILEDE Boken hans handler om å gå. Men han oppfordrer til å bruke sta ver, som gir bedre trening. Dessuten bør vi variere med sykkel turer og svømming, og med ski- og skøyteturer om vinteren. – Hva er ditt råd til nybegynnere som sjelden eller aldri er fysisk aktive? – Begynn å gå en tur én gang i uka, og øk til to og tre. Du vil raskt merke at du får bedre form. Og husk: Gå med litt armsleng og intensitet. Han minner om det nesten selvsagte – at kroppen vår er skapt for bevegelse. I et intervju med Diabetes gir han et lite spark til leger som ikke sender pasientene ut på tur. – Jeg er overrasket over at legene ikke er mer strenge og tenker på seg selv som veiledere. Mange leger nøyer seg med å være behandlere. De glemmer rådgiverrollen overfor pasien tene, sier Kaggestad, som ikke mener å frata pasienter i dårlig form ansvaret. – Overvektige ber om å få være i risikosonen. De som er i dårlig form, bør spørre seg om de ønsker å ha det slik. Trening forlenger livet og utsetter behovet for omsorgshjelp, sier han.

•

48 Diabetes

3/2017

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk. Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations. Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Diabetes 3/2017

trappen e velger LL: Mang A V R E T IN g. alltrenin til interv

g n i n e r t l l a v r e t n I rte

dre hje e b g o c 1 A b ga lavere H

50 Diabetes

3/2017

HØY INTENSITET: Kardiolog og forsker Charlotte Björk Ingul ved NTNU har funnet flere fordeler med høyintensitetintervalltrening for personer med diabetes type 2. Foto: NTNU

At intervaller styrker kondisen, er ingen hemmelighet. Nå viser en ny studie at slik trening også bedrer langtidsblodsukkeret og hjertefunksjon hos personer med diabetes type 2.

Tekst Kristine Askvik

harlotte Björk Ingul, spesialist i hjertesykdommer og for sker ved NTNU, er klar: – Kjenner du noen som er fysisk inaktive og som har diabe tes type 2? Oppmuntre dem gjerne til å være litt i aktivitet. Det vil ha en veldig god helsegevinst. Opptil halvparten av alle med diabetes type 2 lever med skjult nedsatt hjertefunksjon, som skyldes en stivhet i hjerte muskelen. Den nedsatte hjertefunksjonen gjør at det er vanske ligere å fylle hjertet med blod og pumpe blodet ut igjen. De som har den nedsatte funksjonen, trenger ikke ha noen symptomer på dette.

FOREBYGGER HJERTESYKDOM Ved hjelp av utholdenhetstrening kan du forebygge at hjerte funksjonen forverres eller utvikler seg til hjertesykdom. Særlig høyintensitetstrening har vist seg å være effektivt. Ved slik type trening skal du ha mellom 85–95 prosent av maksimal hjerte frekvens. Det vil si at du er tungt andpusten og bare klarer si et par ord om gangen, men uten å få blodsmak i munnen og bli altfor sur i musklene. – For personer med diabetes type 2 er det svært viktig å trene på en slik måte at hjertet styrkes. Vi ser at du oppnår denne effekten ved intervalltrening. Alle greier å holde intensi teten oppe i noen få minutter av gangen, og å «trene styrke trening» på hjertet slik som dette, synes å være det mest effektive. Gjennom trening kan du forebygge at hjertesykdom utvikles. Hvis du ikke har hatt diabetes så lenge, kan du også bli kvitt hele hjertesykdommen, sier Ingul. TRE GANGER I UKEN Forskerne ved NTNU i Trondheim har fulgt en gruppe personer med diabetes type 2 for å se hvordan man best mulig kan fore bygge utvikling av skjult hjertesykdom og senke langtids

blodsukkeret (HbA1c) hos personer med diabetes type 2. Både HbA1c, oksygenopptak og hjertefunksjon ble undersøkt. Del takerne trente i tre måneder, tre ganger i uken, og de ble fulgt opp i ett år. Deltakerne ble delt i grupper som trente med ulik intensitet. De som trente med høyest intensitet, fikk de beste resultatene. – Vi viste i vår studie at det var kun intervalltrening med høy intensitet som forbedret langstidsblodsukkeret, sammenlignet med moderat intensitet, sier Ingul. Forskerne testet også hvordan treningen påvirket oksygenopp taket og hjertefunksjonen. Oksygenopptaket økte både hos de som trente med høy intensitet og de som trente med moderat intensi tet. Men de som trente med høyest intensitet, fikk signifikant bedre framgang. Samme resultater gjaldt for hjertefunksjonen. DET FARLIGSTE FETTET Forskerne ved NTNU målte også midjemål, da bukfedme er den farligste typen av fedme. Fett som lagres rundt midjen, trenger seg også inn i buken (visceralt fett), og legger seg rundt de indre organene – for eksempel leveren, bukspyttkjertelen, tarmer og hjertet. Store mengder visceralt fett er assosiert med diabetes og hjerte- og karsykdom, og ved vektnedgang bruker kroppen dette fettet først. Mer fett i blodet både øker risikoen for åreforkalk ning og reduserer effekten av insulin. Midjemålet minsket like mye med moderat som med høy intensitet. Anbefalt midjemål for menn er mindre enn 94 cm og for kvinner mindre enn 80 cm. Charlotte Björk Ingul viser til at det kan være lettere å begynne med fysisk aktivitet enn å endre kostholdsvaner, hvis du vil påvirke livsstilen din. – Vi vet det kan være veldig vanskelig å endre kosthold. Da kan det være lettere å starte med å være litt fysisk aktiv. Noe aktivitet er alltid bedre enn ingenting. Så kan du heller øke litt etter hvert, når du er klar for det, sier hun.

•

Diabetes 3/2017

SE N O N AN

Har du type 2-diabetes, står på insulin og kan tenke deg å delta i en legemiddelstudie?

I en 12 måneders legemiddelutprøving vil vi sammenlikne effekt og sikkerhet av to forskjellige typer insulin. Du kan være aktuell for studien dersom du er i fare for, eller har tendens til lavt blodsukker. Utprøvende medikament og undersøkelser er gratis. Utprøvingen er godkjent av Statens legemiddelverk og Regional etisk komité (REK).

Dersom du bor i nærheten av et av studiesentrene under og du ønsker mer informasjon og en uforpliktende prat om studien, vennligst ta kontakt med en av nedenstående: Sykehuset Innlandet, avd. Hamar Ansvarlig lege: Trine Finnes Ring: sykepleier Elise Turkerud Søby 93681582 Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Ansvarlig lege:Gisle Langslet Ring: prosjektkoordinator Ellen Hillestad, tlf. 23075606 / 23075621 eller epost til lipidklinikken@ous-hf.no

St. Olavs hospital, Trondheim Ansvarlig lege: Bård Kulseng Ring: sykepleier Sissel Salater, tlf. 92058078 eller epost til sissel.salater@stolav.no Preventiv kardiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Ansvarlig lege:Eli Heggen Ring: sykepleier Ragnhild Kleve, tlf. 22117597 eller overlege Eli Heggen, tlf. 22119982 / 92229328 hverdager mellom kl. 10-15, eller send sms til 92229328

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet. Gruppelederkurset er et dagskurs. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte. Sted og dato: Trondheim, Hell lørdag 16. september 2017 Påmeldingsfrist: Tirsdag 15. august

diabetes.no/finnformen

52 Diabetes

3/2017

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Kjære helseminister HVORFOR ER NORGE SINKE PÅ Å TA I BRUK NY TEKNOLOGI I DIABETESBEHANDLINGEN?

Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt åpningstalen på nasjonalt Diabetesforum i april. Foto: Erik M. Sundt

nsdag 26. april åpnet helseminister Bent Høie nasjonalt Diabetesforum, hvor 560 helsepersonell fra ulike profe sjoner var samlet for å få faglig påfyll og ny inspirasjon. Det er 30 år siden det aller første Diabetesforum ble arrangert. Helseministeren påpekte i sin tale at det har skjedd en enorm utvikling innenfor diabetesbehandlingen i løpet av disse årene – men understreket samtidig at vi fremdeles er langt fra mål. Jeg kan fortsatt huske hvordan det var å skulle tolke blodsukkermålingene ved hjelp av fargekoder, og ikke kunne man måle så ofte som man trengte på grunn av de strenge restriksjonene på stripsene. Jeg husker også hvor mye enklere det ble da hurtigvirkende insulinanaloger kom på markedet, og blodsuk kermålere som ble bedre og mer nøyaktige. Alle framskrittene har gjort livene til oss med diabetes – og våre nære og kjære – mye enklere. Og utvik lingen fortsetter, og nye framskritt gjøres. Nye teknologiske muligheter i diabe tesbehandlingen var et gjennomgående tema for årets Diabetesforum. Det gir

meg håp. Men samtidig vet jeg at selv om teknologien og mulighetene er der, betyr ikke det at vi som har diabetes kan benytte oss av det. Helseminister Bent Høie sa under sin åpningstale at han vil at ny teknologi skal tas raskere i bruk. Hvorfor er det da sånn, kjære hel seminister, at Norge er en sinke når det gjelder å ta i bruk nye behandlingsme toder og hjelpemidler for diabetes? Og hvorfor er det sånn at det som tilbys, ikke tilbys alle, til tross for at de samme behovene for hjelpemidler er til stede? For oss som lever med diabetes, eller er glade i noen med diabetes, er det vanskelig å forstå at det skal være slik. For oss er det ingen tvil om de åpenbare fordelene det er å skanne framfor å stikke i fingeren for å måle blodsukkeret. Vi vet også at mange trenger insulinpumpe og kontinuerlige glukosemålere for å få til diabeteshverdagen. Og vi er smertelig klar over hva som kan bli konsekvensen av å ikke få til egenbehandlingen, og hva som kreves av oss for å leve godt med diabetes.

Å sørge for at de som tar beslutninger som påvirker våre liv, får en forståelse av hva det vil si å leve med diabetes, er en av Diabetesforbundets viktigste opp gaver. Derfor jobber vi aktivt mot blant annet Stortinget, Helse- og omsorgsde partementet, Helsedirektoratet, Folkehel seinstituttet, Kunnskapssenteret og sykehusene for å sikre at vår felles diabetesstemme blir hørt. Ofte sloss vi mot tungrodde syste mer og barrierer som er vanskelige å trenge igjennom. Dette tar tid, men vi gir oss ikke. Jeg vet at mange er frus trerte og fortvilte over at de, eller noen de er glad i, ikke får den hjelpen eller de hjelpemidlene de trenger. Vi snakker deres sak. Og kjære helseminister – siste ord er ikke sagt. Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 3/2017

Forbundsnytt

Diabetes – mange ansikter STEMNINGEN OG ENGASJEMENTET VAR PÅ TOPP DA DIABETESFORBUNDET ARRANGERTE NORGES STØRSTE DIABETESKONFERANSE FOR 560 HELSEPERSONELL 26.–27. APRIL. DET ER 30 ÅR SIDEN FØRSTE NASJONALT DIABETESFORUM BLE ARRANGERT, I 1987. «DIABETES – MANGE ANSIKTER» VAR TITTELEN PÅ KONFERANSEN.

HER ER ET KNIPPE BILDER FRA TO SPENNENDE OG INNHOLDSRIKE DAGER.

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto ERIK M. SUNDT

Nasjonalt diabetesforum samlet 560 helsepersonell, bød på et bredt program og var en viktig tverrfaglig møteplass.

Leder for Diabetesforum Knut Dahl-Jørgensen og forbundsleder Nina Skille åpnet Diabetesforbundets konferanse for helsepersonell ved å belyse både mulighetene og alvoret ved sykdommen.

54 Diabetes

3/2017

Medisinsk paradeorkester sto for det musikalske innslaget under åpningen.

Forbundsnytt

Lot seg inspirere på lederforum LOKALT POLITISK ARBEID OG SAMARBEID MED ANDRE, SAMARBEID OG KOMMUNIKASJON, SAMARBEID PÅ TVERS I FYLKET OG TEKNISKE VERKTØY I TILLITSVALGTARBEIDET. DETTE VAR BLANT TEMAENE PÅ LEDERFORUM I SLUTTEN AV APRIL, SOM SAMLET LEDERE FRA ULIKE LAG AV Spiseforstyrrelser ved diabetes, beskrive – forstå – behandle, var tittelen på foredraget til Finn Skårderud, professor, psykiater og administrerende direktør ved Villa Sult.

DIABETESFORBUNDET FOR FAGLIG PÅFYLL OG ERFARINGSUTVEKLING.

Professor Knut Dahl-Jørgensen (t.h.) mottok gullnål med diamant – Diabetesforbundets hederstegn for langvarig innsats for alle med diabetes og for helsepersonell som jobber med diabetes. Forbundsleder Nina Skille (t.v.) og generalsekretær Bjørnar Allgot delte ut prisen til stående applaus fra salen. Foto: Tore Amundøy

Deltakerne på lederforum, som ble avholdt 21.–23. april på Soria Moria Hotell, Holmenkollen i Oslo. Foto: Cecilie Wendelboe

To ansikter: Vilde Olsson (type 1) og Sven Grotdal (type 2).

Diabetes 3/2017

Forbundsnytt

Aktivitetsdag med blodsukkermåling NYSGJERRIGE TROSSET DET SURE REGNET, OG DROSJESJÅFØRER FIKK DIABETESINFORMASJON Å LESE PÅ, DA DIABETESFORBUNDET MARKERTE VERDENS AKTIVITETSDAG PÅ GRØNLAND I OSLO.

ANSATTE FRA SEKRETARIATET BEMANNET STANDEN OG

DELTE BLANT ANNET UT FOLDERE OM RAMADAN OG DIABETES, OM FYSISK AKTIVITET OG OM EN SUNNERE VARIANT AV GOD MAT. OGSÅ NOEN AV SJÅFØRENE PÅ TAXIHOLDEPLASSER I NÆRHETEN BLE KONTAKTET MED INFORMASJONSMATERIELLET. Tekst SVEN GROTDAL Foto KRISTIN ØYGARD

STAND: Mange var bortom standen i det sure været. Camilla Karstensen (t.v.) og Linn E. Frenningsmoen var blant dem som bemannet den.

TAXI: Stillesittende arbeid og lett tilgang til usunn mat kan øke diabetesrisikoen for taxisjåfører. Pernille Rasmussen snakket med Nuurow Yuusuf

TYPE 2: Taxisjåfør Kabeer Ahmad har hatt diabetes lenge, men tok gjerne imot informasjon fra Linn E. Frenningsmoen.

MÅLING: Mathy Mayil kunne konstatere at blodsukkeret var helt fint, ved hjelp av Mina Hovden. Christopher Rudramoorihy venter på tur.

56 Diabetes

3/2017

Forbundsnytt

Gå-gruppa i Valdres møtes uansett værforhold. Vi heier på dere!

Heia motivasjonsgruppa i Valdres! I SEPTEMBER 2016 VAR 16 PERSONER MED PÅ FØRSTE GÅTUR. I DAG MØTES MELLOM 30 OG 50 PERSONER I DEN LILLE BYGDA BEGNADALEN I VALDRES. DEN YNGSTE MOSJONISTEN ER FEM ÅR OG DEN ELDSTE 80. Tekst CATHRINE SOLHEIM KOLVE Foto KRISTIN ØYGARD

er er alle velkommen, sier Rune Stenslette, gruppeleder for motiva sjonsgruppa. Gradestokken viser noen små minus grader, men det stopper ikke denne gjengen – de er ute i all slags vær, hver mandag klokka seks. De oppmøtte kan da velge mellom fire løyper – lang, bratt, kort … her er det plass til alle, uansett form.

– Det viktigste er å være tilbake til kaffe og frukt klokka sju, sier Stenslette. Det sosiale er for de fleste det vik tigste, trimmen kommer på kjøpet. Ikke bare motiverer Rune gruppa si, men denne gruppa motiverer også Rune til å fortsette. – Motivasjon for meg er å bidra til at folk kommer seg ut i frisk luft og se gleden de har av det. Når jeg hører hva

dette betyr for dem, blir jeg både impo nert og rørt. Vi heier på gå-gruppa i Valdres, og alle andre motivasjonsgrupper. Husk å si fra til oss om du starter en motivasjons gruppe i ditt nærmiljø. Hilsen Motivasjonsteamet, Kristin og Cathrine.

Diabetes 3/2017

Forbundsnytt

Kurs med energi og motivasjon ørdag 6. mai møtte 30 blide og engasjerte ildsjeler opp på Finn Formen-kurs i Oslo. Motiverte til å gjøre en frivillig innsats for folkehelsa og starte opp motivasjonsgruppe der de bor, fra nord til sør. Kurset hadde som mål å gi kunnskap om trening og kosthold, men også inspi rasjon og verktøy til å starte opp en motivasjonsgruppe. Det ble både stoltrim og bevisstgjøring om kosthold. Hele dagen var fylt av god energi og masse motivasjon. Hørt fra deltakere på kurset: – Det var lystbetont, ga masse inspi rasjon og motivasjon. – Kurset var motiverende i seg selv! – Fikk gode relasjoner med andre deltakere. Vi i motivasjonsteamet takker for en flott dag – vi heier på dere!

Vil du starte motivasjonsgruppe i ditt nærmiljø?

Kursholderne Kristin Øygard, Cathrine Solheim Kolve og Gry Lillejordet i front, sammen med 30 motiverte deltakere.

Til høsten arrangerer vi gruppe lederkurs i Trondheim. Lørdag 16. september 2017 kl. 09:30–16:15 på Trondheim Lufthavn Værnes i Stjørdal (Scandic Hell). Påmeldingsfrist: tirsdag 15. august. Kursavgift: 500 kroner (dekker kursmateriell, lunsj og rimeligste reisevei). For mer informasjon, sjekk diabetes.no/gruppelederkurs

Engasjerende gruppearbeid – hvilken frokostblanding inneholder mest sukker?

58 Diabetes

3/2017

Forbundsnytt

Har du husket å melde deg på Grunnkurs?

Vi oppretter forskningspris

PÅMELDINGSFRISTEN ER GÅTT

INNSATS PÅ DIABETESOMRÅDET.

UT, MEN DET ER FORTSATT

Tekst STINE VEDVIK

DIABETESFORBUNDET OPPRETTER EN NY FORSKNINGSPRIS FOR Å HEDRE FORSKERES

MULIG Å MELDE SEG PÅ. TA I SÅ FALL KONTAKT MED KRISTIN ØYGARD SÅ FORT SOM MULIG.

risen skal gis til en forsker eller forskningsgruppe som holder høye faglige mål og er en anerkjennelse som gis på grunnlag av betydelige resultater innen diabetesforskningen. Forskningsprisen skal deles ut årlig, og prisen på 100.000 kr finansieres av Diabetesforbundets Forskningsfond. Det vil være en åpen nominasjonsprosess med frist for å melde inn kandidater innen 15. september 2017. Tildelings komiteen for forskningsmidler vil velge en vinner. Prisen deles ut for første gang på Verdens diabetesdag 2017, under en seremoni i Universitetets aula i Oslo. ￭

Sykler for å lære mer om diabetes 28. JUNI STARTER DIABETES-

runnkurset er et tilbud for nye til litsvalgte. Målet er å gi kunnskap om Diabetesforbundet, samt motivasjon og inspirasjon til rollen som tillitsvalgt. Vi avholder to identiske kurs, slik at du kan velge den helgen som passer best.

Infobrev om skoledag

PAPPA ESPEN BEKKESTAD SIN SYKKELTUR FRA NORDKAPP TIL LINDESNES. Tekst MINA MARITA HOVDEN

Tekst CAMILLA KARSTENSEN

Kurshelg I 25.–27. august, Clarion Hotell Oslo Airport Kurshelg II 1.–3. september, Clarion Hotell Oslo Airport MELD DEG PÅ HER! Logg inn med brukernavn/passord til min side for påmelding: diabetes.no/ grunnkurs (NB! Påmeldingen stenges endelig 16. juni).

løpet av mai fikk foreldrene til høstens førsteklassinger brev med informasjon om «Min skoledag med dia betes». Dette er informasjonsmateriell som skal trygge samarbeidet mellom skolen, foreldrene og eleven med dia betes type 1. En liten overraskelse til barnet lå også ved. Samme type brev ble også sendt til de som har barn som skal opp i andreog tredjeklasse. Se mer informasjon om «Min skoledag med diabetes» på diabetes.no/barn/minskoledagmeddiabetes/

spen ønsker å møte andre familier og personer som lever tett på dia betes type 1 for å lære mer om utfor dringer og muligheter man møter på. Ønsker du å møte Espen eller følge med på reisen? Kontakt Espen på insta gram: diabetesreisen eller blogg: www.diabetesreisen.blogg.no Hvis du ønsker å støtte diabetes reisen, kan du vippse penger til Dia betesreisen (92857). P engene går til aktiviteter for barn med diabetes. ￭

Diabetes 3/2017

Forbundsnytt

Velkommen til Diabeteskonferansen 2017 TILLITSVALGTE, UNGDIABETES OG BFU-ERE ØNSKES VELKOMMEN TIL HØSTENS KONFERANSE PÅ CLARION HOTEL & CONGRESS, GARDERMOEN. HELGEN 27.–29. OKTOBER VIL VÆRE SPEKKET MED KUNNSKAP, ERFARINGSUTVEKSLING, SOSIALT SAMVÆR OG GOD MAT.

Tekst TORE AMUNDØY

onferansen vil ha fokus på organisasjons- og diabetesfaglig innhold: Inkludering, politisk arbeid, rettigheter, samarbeid i styret, samt hvordan omsette gode ideer til aktiviteter. I tillegg vil flere av de beste innen diabetesfaget guide oss gjennom helgen. Egenandelene for konferansen er 4450 kroner og 2500 kro ner for Ungdomskonferansen. Dette dekker reise til og fra og opphold på hotell med alle måltider inkludert. Påmelding til konferansen åpnet 1. juni. Programmet er til gjengelig på Min side og er sendt ut til tillitsvalgte på e-post. ￭

Hvem er Diabetesforbundets ildsjel 2017? PÅ DIABETESKONFERANSEN ØNSKER VI Å GJØRE EKSTRA STAS PÅ EN AV VÅRE ILDSJELER. HAR DU FORSLAG PÅ TILLITSVALGTE SOM FORTJENER TITTELEN DIABETESFORBUNDETS ILDSJEL 2017, HØRER VI GJERNE FRA DEG. 60 Diabetes

3/2017

iabetesforbundet har ca. 1100 mennesker som bruker av sin fritid på diabetessaken. Noen på daglig, noen på ukent lig og noen på månedlig basis. Har du forslag på kandidat? Send oss navn og hvorfor du mener at denne personen fortjener en ekstra applaus til e-post: post@diabetes.no. Vi tar kontakt med deg for mer informasjon. ￭

Forbundsnytt Sommerleir for ungdom i 2016 ble blant annet finansiert med midler fra Extrastiftelsen. Foto: Kristin Øygard

Har du en god historie som kan inspirere andre? DET SYDER AV AKTIVITET OG GODE PROSJEKTER I LOKAL-

Søk midler fra Extrastiftelsen!

OG FYLKESLAG AV DIABETES

HVER VÅR OG HØST KAN DU SØKE EXTRASTIFTELSEN OM MIDLER

FORBUNDET. VI ØNSKER OSS

TIL Å GJENNOMFØRE PROSJEKTER SOM TRENGER FINANSIERING.

TIPS PÅ VELLYKKEDE

HAR DERE TILTAK SOM KAN STARTE OPP SENT HØST 2017 ELLER

AKTIVITETER SOM KAN

VINTER, ER TIDEN INNE TIL Å GJØRE IDÉ OM TIL HANDLING.

PRESENTERES PÅ DIABETES KONFERANSEN OG VÆRE TIL INSPIRASJON FOR ANDRE. ktiviteter kan være alt fra ukent lige treff med rom for erfaringsut veksling, trygghet og utvidet nettverk, til store årlige møteplasser som favner små og store, skaper samhold og for midler kunnskap. En vellykket aktivitet kan måles i for eksempel god deltakelse, regnskap i pluss eller strålende tilbakemeldinger. Det kan også bety godt samarbeid i arrangementstaben, opprettelse av gode kontakter i lokalmiljøet, og nyervervelse av flere arbeidende hender.

SEND OSS TIPS! Vi ønsker oss tips på gode prosjekter. Et utvalg av disse vil bli stilt ut på kon feransen. Send tips til post@diabetes. no, så tar vi kontakt. ￭

Søke om økonomiske midler? Mulighetene er mange. Full oversikt – også over frister – finner du her: https://diabetes.no/minside/ for-tillitsvalgte/inntekter/

32 medlemsorganisasjoner står bak Extrastiftelsen, som mottar og utlyser midler generert fra Norsk Tipping. Pro sjektene som støttes, har som formål å fremme fysisk og psykisk helse, mest ring og økt livskvalitet. GODE PROSJEKTIDÉER Prosjektene skal gjennomføres i lokal miljøet og basere seg på frivillig innsats. Her er mulighetene mange, og målet er å skape mer aktivitet i laget. Turer i fjellet, lokale konferanser, foredrag med rele vant faglig innhold og samarbeidspro sjekter med andre organisasjoner som kan bidra til at personer med diabetes får et bedre og enklere liv, er alle pro sjekter som er relevante å tildele midler. Pengene som blir tildelt, kan virke liggjøre prosjekter som laget ellers ikke har hatt ressurser til. Et viktig poeng i søknadsprosessen er imidlertid at det ikke søkes om mer penger enn man trenger for å få gjennomført prosjektet. Budsjettet skal ikke gå med overskudd. EXTRAEXPRESS — SØKNADSFRIST SENEST 14. SEPTEMBER Dette er midler som tildeles mindre hel seprosjekter som gjennomføres i løpet av ett år. Prosjektet baserer seg på fri villig innstas, og det kan søkes på beløp mellom 5000 og 30.000 kroner. Kontakt Diabetesforbundet, slik at det opprettes et elektronisk søknadskjema. Fristene er senest 14. mars og 14. september.

EXTRAHELSE-PROSJEKTER — SØKNADSFRIST 15. AUGUST FOR PROSJEKTPLAN Dette er mer omfattende prosjekter som kan ha varighet fra ett til tre år. Søknadsprosessen er som følger: En prosjektskisse sendes inn til Diabetesforbundet (søkerorganisasjonen). Det kan være ulike tiltak som kurs og opp læring i relevante tema, arrangement og tilrettelegging for fysisk aktivitet for personer med diabetes. Frivillighet, psykisk og fysisk helse, livskvalitet og mestring er i fokus. Nyskapende pro sjekter blir prioritert framfor eksiste rende prosjekter. Daglig drift støttes ikke. Frist for å sende inn prosjektskisse til Diabetesforbundet er 15. august. Vi vil da bistå med veiledning i søknads prosessen ved behov. Når man søker midler til Extra Express og Extrahelse-prosjekter er det viktig å ha en definert målgruppe (hvem og hvor mange) og en målsetting med prosjektet (kan man måle resultat?), og dessuten skal prosjektene være tuftet på frivillig innsats, det vil si at vi ikke kan samarbeide med kommersielle aktører. For spørsmål ta kontakt med Tore Amundøy i sekretariatet, e-post: tore. amundoy@diabetes.no Mer informasjon finner du ved å logge deg inn her: diabetes.no/minside/ for-tillitsvalgte/inntekter/

Diabetes 3/2017

Forbundsnytt

Hvordan starte tilbud overfor minoriteter? 12 AKTIVE OG ENGASJERTE TILLITSVALGTE I HORDALAND DELTOK PÅ KURS I MAI FOR Å LÆRE HVORDAN Å KOMME I GANG MED TILBUD FOR PERSONER MED INNVANDRER BAKGRUNN. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto SHAISTA AYUB

ålet med kurset er å gi bakgrunns kunnskap, motivasjon og verktøy slik at tillitsvalgte kan komme i gang med tilbud, sier Shaista Ayub, spesial rådgiver i Diabetesforbundet. En hel dag var satt av til temaet, og Ayub forteller om aktive deltakere med mange spørsmål og konkrete planer for hvordan de skulle jobbe når de kom tilbake til sitt lokallag. ￭

På kurset deltok tillitsvalgte fra Askøy, Bergen, Os, Samnanger, Fusa, Fjell, Sund, Øygarden, Lindås, Meland, Masfjorden, Austrheim og Radøy.

Spørreundersøkelse om barn iabetesforbundet er kjent med at noen barn med diabetes ikke alltid får den hjelpen de har rett på med hen syn til oppfølging av sykdommen i barnehagen eller på skolen. I slike til feller kan dette medvirke til en utrygg situasjon for både barnet og foreldrene, noe som påvirker trivselen og mulig heten for å lære. Vi ønsker nå å kartlegge situasjonen gjennom en spørreundersøkelse. Under søkelsen er anonym, og det tar 5–10 minutter å svare. Resultatene av under søkelsen vil bli brukt i vårt politiske arbeid, som har som mål å gjøre situa sjonen for personer med diabetes bedre. Det vil derfor være til stor hjelp om du tar deg tid til å svare på spørsmålene innen 26. juni. Du finner undersøkelsen her: diabetes.no/svarbarn

3/2017

Foto: Colourbox

62 Diabetes

Forbundsnytt

Ung leder trening FØRSTE HELGEN I APRIL FANT UNGDIABETES’ LEDERTRENINGSKONFERANSE STED PÅ GARDERMOEN. ÅRETS TEMA VAR «UNGDIABETES SOM TILLITSVALGT», OG MÅLET MED HELGA VAR TILLITSVALGTOPPLÆRING, ERFARINGSUTVEKSLING OG Å SPRE MOTIVASJON OG INSPIRASJON. Tekst KIRSTI PEDERSEN OG KAIA JOHANSEN

Tid for trening: Bjørn Kevin Davenport og Sander Vassanyi i aksjon.

Foto KRISTIN ØYGARD

i fikk god hjelp til begge deler av «Motivasjons-Kristin» som hadde deler av programmet på lørdag, samt av diabetessykepleier og tidligere tillits valgt i Ungdiabetes, Anders Ahlquist, på søndag. Vi var så heldige å ha flere nye til litsvalgte med oss denne helgen, og vi har blitt godt kjent på tvers av fylkes grenser gjennom ulike aktiviteter, workshops, leker og quiz. Sistnevnte satte konkurranseinstinktet på prøve. I tillegg ble det tid til en treningsøkt. Her var det mye av både svette og latter, og flere syntes dette var den morsomste treningen de hadde vært med på. Helga var flott; full av god stemning, erfaringsutveksling, nye og gamle ven ner. Vi gleder oss allerede til neste år!

Hilsen gjengen i Ungdiabetes Nasjonalt.

Bjørn Peter Sandmo og Vilde Olsson går igjennom hva slags arrangement de ulike gruppene har foreslått i workshopen.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 10. august Ansvarlig redaktør: Nina Skille Fungerende redaktør: Sven Grotdal

Diabetes 3/2017

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Er surdeigsbrød bra for meg med diabetes? Surdeigsbrød skal jo være bra, men kan dette brukes ubegrenset? Jeg spiste dette i påsken og følte at dette var både godt og bra. Er speltmel OK å bruke? Hilsen kvinne med type 2 SVAR: Surdeigsbrød kan være gunstig for blodsukkeret, ja, men det inneholder fortsatt en høy mengde karbohydrater som påvirker blodsukkeret. Jeg ville ikke overdrevet inntaket, men spist det på samme

måte/mengde som du spiser vanlig brød. Bruk tynne skiver og godt med pålegg på, og gjerne litt myk margarin/majones/ pesto e.l. for å ha litt fett på brødskivene (for bedre blodsukkerregulering). Speltmel er ikke bedre for blodsukkeret enn vanlig hvetemel. Det samme gjelder for begge meltypene: Bruk grovt mel/ kjøp grove brød, bruk tynne skiver og godt med pålegg! Vennlig hilsen Christine Sande

Har eg svangerskapsdiabetes eller ikke? Eg er gravid i uke 32. I dag tok eg glukosebelastning. Blodsukkeret ble målt til 4,4 før eg drakk sukker og til 8,0 etterpå. Så eg lurer på om eg har svangerskapsdiabetes? Legen var usikker. Hilsen gravid i uke 32 SVAR: Nei, du har ikke svangerskapsdiabetes etter de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet fra mai 2017. Blodsukkeret skal være over 5.3 mmol/l fastende eller 9.0 mmol/l to timer etter glukosebelastning for at man skal få diagnosen svangerskaps diabetes. Dine blodsukkerverdier er jo klart lavere enn disse verdiene. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabeteslinjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker,

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitetssykehus, Ullevål

64 Diabetes

3/2017

Foto: Erik M. Sundt

Hvor lenge må vi vente på kunstig bukspyttkjertel? Leser om noen som har laget «kunstig» bukspyttkjertel, ved hjelp av App, mobil og insulinpumpe. Dette vil jo være revolusjonerende den dagen det kommer på markedet for alle som har diabetes 1. Men spørsmålet er: Hvor mye presser Diabetesforbundet på for at dette skal komme på markedet? Og kjenner dere andre aktører som står på for at dette skal komme så fort som mulig? Hilsen utålmodig SVAR: Det er lett å forstå din utålmodighet! Diabetesforbundet har nok ingen innflytelse på det som har med utvikling av disse hjelpemidlene å gjøre. Derimot er forbundet meget aktivt når det gjelder å få godkjent nye hjelpemidler rent generelt. Per i dag er det allerede mange i Norge som bruker en pumpe som når den arbeider sammen med en kontinuerlig sukkermåler, slår seg av når blodsukkeret enten faller raskt eller nærmer seg en på forhånd bestemt lav blodsukkerverdi. Pumpen slår seg så på igjen når blodsukkeret har nådd et visst nivå. Den neste utgaven som er godkjent i USA og kommer til Norge sannsynligvis i 2018, kanskje 2019, vil i tillegg øke insulindosen når blodsukkeret blir høyt. I tillegg arbeides det med algoritmer som betinger at man for eksempel bruker en pulsmåler og andre hjelpemidler som forstår når du trener, slik at insulintilførselen reduseres. I så fall har man en nesten automatisk, ytre «bukspyttkjertel».

Randi Abrahamsen

Oksygen-O2- måler for meg med diabetes? Jeg har i det siste sett reklamer for oksygen-O2-målere, eller på engelsk Oximeters, at dette anbefales for blant annet personer med diabetes, og at et sånt apparat kan redde liv. Er dette noe nytt som har kommet? Er det en risiko for at vi med diabetes kan ha for lite oksygen i blodet? Og er det noe man selv bør sjekke av og til? Jeg har selv diabetes type 1 og ble litt bekymret over dette. Hva er eventuelt symptomene på for lite oksygen i blodet? Hilsen kvinne med diabetes type 1 i 28 år

Andre hjelpemidler der blodsukkeret sendes fra en kontinuerlig måler til din mobil finnes i salg, men er så langt ikke godkjent i Norge. Det er mange firmaer som arbeider med produkter som mer eller mindre ligner på de som jeg har nevnt. Rent teknologisk vil det skje svært mye de neste fem årene. Spørsmålene som må besvares, er hvem utstyret passer for (det blir mange «greier» å ha på kroppen) og om nøyaktighet og sikkerhet, samt om øko nomiske forhold tilfredsstiller de krav brukerne og myndighetene har. (Se også temasak om kunstig bukspyttkjertel på sidene 10 til 16, red.anm.) Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Anne-Elisabeth Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings

Psykolog og PhD ved Institutt

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

traumer, Sørlandet

Levanger

SVAR: Dette er vanligvis ikke noe folk med diabetes type 1 behøver å bekymre seg om. Lungene er ikke utsatt for å få komplikasjoner. Det er særlig pasienter med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom (KOLS) som kan ha glede av et slikt apparat. Dette er gjerne folk som har røkt mye i mange år, og sykdommen er ikke vanligere ved diabetes type 1 enn hos andre. «Snorkesyke» (søvnapné) med uregelmessig pust om natten kan føre til midlertidig surstoffmangel. Dette er vanligere ved særlig diabetes type 2 og overvekt. En må da utredes – gjerne hos øre-nese-halslege eller lungelege – for å se om en puster regelmessig om natten. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Ungdiabetes

Vest).

sykehus, Kristiansand

Diabetes 3/2017

Bytte Lantus med Toujeo? Jeg lurer på insulinet Toujeo. Jeg har en venninne som har fått anbefalt Toujeo. Diabeteslegen hun bruker, sa at dette var det som de anbefalte nå, og dette insulinet var bedre enn f.eks. Lantus? Jeg bruker Lantus (som jeg setter om kvelden før sengetid), men jeg blir veldig nysgjerrig på dette nye insulinet, som jeg ikke har hørt om før. Jeg bruker Humalog og Lantus. Jeg går til kontroll hos fastlegen min, men mulig han ikke har hørt om Toujeo. Ønsker derfor litt info om Toujeo. Jeg har en «ganske godt» regulert diabetes type 1 med lite problemer med følinger, og HbA1c på 7,7 %. Hilsen kvinne med diabetes type 1 i 46 år SVAR: Det som er hovedforskjellen på Lantus og Toujeo er hvor lenge de virker. Lantus (100 enheter/ml) skal virke i opptil 24 timer, mens Toujeo (300 enheter/ml) skal virke i opptil 36 timer. Toujeo har også en litt flatere virkningskurve, altså at den virker enda jevnere enn Lantus. Her er det som står i Felleskatalogen om Toujeo: Absorpsjon: Langsom og forlenget. Foreligger oppløst ved lav pH og nøytraliseres etter s.c. injeksjon slik at det dannes mikroutfellinger som kontinuerlig frigjør små mengder insulin glargin. Gir forlenget frigjøring sammenlignet med insulin glargin 100 enheter/ml (Lantus), pga. reduksjon i injeksjonsvolum, som gir mindre overflateareal. Effektvarighet 24–36 timer. Hvis du er fornøyd med Lantus (noe mange er), så er det ingen grunn til å bytte. Men hvis du sliter med å få til blodsukkerreguleringen, kan det hjelpe å bytte til enda langsommere insulin – som da f.eks. Toujeo. Håper svaret er til hjelp for deg! Vennlig hilsen Gry Lillejordet

66 Diabetes

3/2017

Hva er min risiko for å få diabetes type 1? Jeg er en 22 år gammel gutt, som har en far og en onkel som begge har diabetes type 1. Pappa fikk det da han var passert 40 år. Ut fra hva jeg har lest, så er min risiko rundt 10 % for å få diabetes type 1 i løpet av livet. Stemmer dette? Det står at diabetes type 1 er en sykdom som oppstår brått, og at symptomene er veldig tydelige med en gang. Men jeg leser også at disse symptomene ikke slår ut før ca. 80 % av insulinproduksjonen er borte. Da er det jo en periode hvor insulinproduksjonen er i ferd med å bli ødelagt, fra man er helt frisk til symptomene slår ut når ca. 80 % av produksjonen er borte. 1. Hvor lang tid tar det fra insulinproduksjonen begynner å bli ødelagt til ca. 80 % av produksjonen er ødelagt? 2. Er denne perioden, hvor kroppens insulinproduksjon er i ferd med å bli ødelagt, det vi kaller «Pre-diabetes»? 3. Vil det slå ut på blodsukkerapparatet at kroppen min er i ferd med å utvikle diabetes? Hvis jeg ikke har fått symptomene enda, men sjekker med blodsukkerapparatet til pappa hva mitt blodsukker er, vil det da være høyere enn vanlig? Eller vil ikke blodsukkerstigningen skje før jeg har fått 80 % av insulinproduksjonen ødelagt? Hilsen ung mann på 22 år

SVAR: Hei, takk for klare spørsmål. Først vil jeg fremheve at risikoen din for å få diabetes er maksimalt 10 %, sannsynligvis lavere. Det er vanskelig å svare kort på spørsmålene, men når det gjelder ditt første er stikkordet «antistoffer» – ikke hvilke som helst antistoffer, men funn i blodet som viser at det har skjedd noe med de cellene som produserer insulin. Disse kan påvises mange år, opptil 20 år, før diagnosen stilles! Betegnelsen prediabetes brukes om den fasen der det er nok insulin tilstede til å takle vanlig matinntak, men hvor vi ved en «sukkerbelastning» ser at blodsukkerverdiene stiger utover det vi definerer som normal stigning, men ikke nok til å kalle det diabetes. Man får ikke symptomer før 80–90 % av insulinproduksjonen er ødelagt. Før den tid kan du oppleve at blodsukkeret om morgenen er lett øket og ha en tendens til høyt blodsukker etter et karbo hydratrikt måltid. Jeg har med vilje ikke kommet med eksakte verdier fordi du må være klar over at de tilgjengelige målerne ikke er så presise som mange tror – og at også hos en uten diabetes vil blodsukkeret kunne være høyere enn normalt i forbindelse med stress, feber og sykdom generelt. Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Kvier seg for insulininjeksjonene Min datter på 14 har nyoppdaget dia betes type 1. Hun bruker insulinpenn med 4 mm spisser. Hun har etter 2 mnd begynt å få veldig vondt i magepartiet selv om hun bytter innstikksted. Hun setter langtidsvirkende i låret, og her gjør det mindre vondt. Dette «problemet» fører til at hun kvier seg for å sette insulin og i noen tilfeller hopper over dette, som igjen fører til høyt blodsukker. Noen tips? Har fått tips om insuflon. Noen erfaringer med dette? Lurer også på dette med blodsukkersensor. Kan dette benyttes i forbindelse med penn? Og hva er «kriterier» for å få dette hjelpemiddelet? Hilsen bekymret mor SVAR: Jeg forstår at dette blir et problem for datteren din, og det er veldig synd at hun får en negativ start på sin diabeteshverdag. Hun kan godt sette hurtigvirkende også i låret hvis det er bedre for henne. Ellers er det viktig å huske på at hele magen kan brukes, over navlen og utover sidene, så det blir et stort område; kanskje noe sted er mindre vondt for henne. Jeg har dessverre ingen erfaring med insuflon.

Siden hun synes det er vondt å stikke seg, og det må gjøres flere ganger daglig, vil også insulinpumpe kunne hjelpe henne, da det kun blir stikk hver tredje dag når slange og nål må byttes. Kontinuerlig glukosemåler (CGM) kan også brukes selv om hun bruker insulinpenn. Kriteriene er litt ulike rundt omkring, men noen overordnede kriterier er disse: • Store blodsukkersvingninger • Alvorlige hypoglykemier, særlig på natten • Kjenner ikke følinger så godt • Problemer med å kontrollere blodsukkeret under aktivitet I tillegg er det individuelle kriterier som spiller inn her, særlig når det er snakk om barn og ungdom: Dette må diskuteres med behandlende diabeteslege eller diabetessykepleier. Lykke til! Dersom du ønsker å snakke med noen, kan du ringe Diabeteslinjen på telefon 815 21 948. Du kan også nå oss på chat. Diabeteslinjen har åpent hver dager 9-15. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Høyt blodsukker til tross for stadig økning i insulindoser? Jeg har diabetes type 2 og ble først satt på tabletter, men den siste måneden har jeg gått på langtidsvirkende insulin. Jeg startet med 10E og økte med 6E hver tredje dag. Jeg er nå oppe i totalt 70E, dvs. 20E om morgenen og 50E på kvelden. Det jeg lurer på, er om det er normalt at blodsukkeret er like høyt som da jeg begynte? Siste fastende måling var 15,5 og 17,6 på kvelden. Hvordan skal jeg forholde meg videre? Hilsen en som gjerne vil få blod sukkeret ned

Foto: Sven Grotdal

SVAR: Av og til oppstår det en situasjon der insulinbehandlingen tilsynelatende ikke «virker», og dette kalles «insulin resistens». I en slik situasjon ville jeg sett på hva du står på av andre blodsukkersenkende medisiner. Det finnes flere kombinasjoner som reduserer behovet for insulin, eller som gir bedre effekt av en gitt dose insulin. Siden det er flere muligheter, bør du ta dette opp med legen, slik at du kan få konkrete råd som kan settes ut i livet. Dette kan dreie som om blodsukkersenkende medisiner som enten settes med sprøyte (uten at det er insulin) eller som gis i tablettform. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Diabetes 2/2017

Ingen hindre er for hĂ¸ye for Robin

VM-GULL: Robin Bryntesson kan vise fram tre medaljer. Ingen hindre er for hĂ¸ye.

68 Diabetes

3/2017

Energinivået er høyt, prestasjonen i skisporet er stor. – Diabetesen er min venn, sier Robin Bryntesson. Tekst Linn E. Frenningsmoen Foto Erik M. Sundt

an er høyt og lavt, ivrig og engasjert. Svensk landslags utøver med diabetes type 1 og motivator for barn og unge. Sist kjent for nordmenn som Nicolay Ramms makker og stunt reporter for NRK i «Helt Ramm» under VM på ski i Lahti. – Alt er mulig, sier Robin Bryntesson, mens han stolt viser fram tre VM-gull, ett i junior-VM og to i U23. 31-åringen var foredragsholder på Diabetesforbundets kon feranse for helsepersonell i april, innleid for å snakke om «den jæv… diabetesen» – og hvilke muligheter det har gitt ham som toppidrettsutøver. For det er sånn han velger å se det – som en mulighet, ikke som et hinder. – Diabetesen har aldri stoppet meg i å gjøre som jeg vil, men den har satt kjepper i hjulene for meg. Akkurat som nord mennene har gjort i skiløypa!

DIABETES PÅ ETTERMIDDAGEN Robin Bryntessons oppvekst i Rossön i de dype skoger midt i Sverige ga ham fort smaken på skigåing; noe måtte jo all ener gien brukes til. Med motivasjonen fra en mor som hadde vunnet gull i junior-SM i langrenn, var målet satt: Han skulle bli verdens beste skiløper. – Men så fikk jeg meg en på kjeften. Jeg drakk som en kamel og tissa som en hest. Var oppe ti ganger om natta og drakk, og gikk like mange ganger på do. Ikke ulogisk, tenkte jeg. Drikker man mye, så må man jo mye på do. Og tisser jeg mye, så må jeg jo drikke mye. Men nå er jo ikke jeg rakettforsker heller … Det var pappa Bryntesson, som selv har diabetes type 1, som dro fram blodsukkerapparatet og målte sønnen sin. «HI» sto det. 33,3. – Det må jo være bra tenkte jeg. Litt diabetes på ettermid dagen skal vel ikke hindre meg i å bli verdens beste skiløper! HØRER IKKE ETTER Men nei, neste dag bar det av gårde til legen som kunne fast sette diagnosen, og som der og da drepte alle drømmer om å bli verdens beste skiløper. I alle fall i et par sekunder. «Idrett og diabetes hører ikke sammen», ble 17-åringen med de store drømmene fortalt. – Gå med staver 30 minutter om dagen, sa legen – det er bra for deg. – Hva?! Jeg blir jo ikke bedre enn de beste nordmennene ved å gå med staver 30 minutter om dagen! Jeg må jo løpe i myrer og holde på! Og slik ble det. Prøving og feiling og blodsukkermålinger, trening og skirenn. Nye leger, pumpe, høyt og lavt blodsukker, galskap, landslaget og kontroll. Og to år etter diabetesdiagnosen: gull i junior-VM – med Northug på sjetteplass.

– Jeg har aldri vært flink til å høre etter hva folk sier til meg. Og det var jo bra nå da. SOCKERTOPPEN Det siste året har Robin Bryntesson gått fra å satse på toppidrett til å satse på breddeidretten. Da han var ungdom, savnet han en leir han kunne delta på. Så i voksen alder startet han likegodt en selv, som bærer navnet Sockertoppen. Den første ble holdt i Mosjøen i Norge, med 13 barn til stede. Leiren i 2017 har 70 påmeldte barn – og 100 på venteliste. – Jeg vil ikke at det skal være flere enn 70. Man må ha kon troll på barna, vite hvem de er. Jeg liker å lære bort det jeg kan, og så skal vi ha det aller mest gøy da – gjennom lek og moro. Jeg prøver å lære barna at ingen dager med diabetes er like. Som skiløper har jeg jo vaner og rutiner, men likevel kan det gå dårlig. Jeg måler for eksempel aldri blodsukkeret tettere opp til start enn 30 minutter. Jeg forsøker å leve der og da. Og fungerer det ikke den dagen, må man forsøke å lære av hva som ikke fun gerte. Så er det bare å prøve igjen og kjøre på! HIGH&LOW Bryntessons egen blogg og YouTube-serien «High&Low» er også en stor del av prosjektene hans for å gjøre folk mer bevisst på diabetes, og for å vise hvilke muligheter som finnes. Han liker utfordringer, noe Peter Jihde, svensk sportsrepor ter som fikk diabetes type 1 i 2012, fikk merke: – Jeg utfordret Peter Jihde til å gå Vasaloppet. Han hadde aldri gått på ski før, så om jeg klarte å gå på halve hans tid, vant jeg. Jeg kom inn ett minutt bak vinneren og gråt da jeg kom i mål, etter å ha gått store deler av rennet på lavt blodsukker. Men jeg slo ikke Peter, da. Robin og Peters vei mot Vasaloppet er noen av videoene du kan finne på bloggen, sammen med mye annen «galskap», som han selv kaller det. Med positive fortegn, altså. – Hvilke råd har du til unge nyoppdagede i dag, som har store mål og drømmer for sine idrettskarrierer? – Alt er mulig! Vi har så bra helsetjeneste i dag, og mange tekniske hjelpemidler og gode hjelpere, at ingenting trenger å stoppe deg. – Men hva gjør du selv de dagene diabetesen virkelig ikke er din venn? – Da prøver jeg å forstå hvorfor, lære noe av det og kjøre på igjen neste dag! – Til slutt - hvis du fikk velge, hva ville du at tittelen på denne saken om deg selv skulle vært? – Godt spørsmål … «Ingen hindre er for høye for Robin», kanskje?

•

Diabetes 3/2017

global diabetes Anette Skomsøy, bistands- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet

Økning i diabetes hos barn i USA En studie fra USA viser at forekomsten av diabetes type 2 øker med fem prosent årlig blant unge under 20 år. Forskerne vet ikke hvorfor. tudien, som ble publisert i New England Journal of Medicine tidligere i år, viser at antall nye tilfeller med diabetes type 2 økte med cirka fem prosent i året i perioden 2002–2012, mens tilsvarende økning for diabetes type 1 var på rundt to prosent. Det nasjonale helseinstituttet i Maryland, som finansierte studien sammen med senter for sykdomskontroll og forebyg ging, skriver i en uttalelse at årsaken til økningen er ukjent. — Funnene viser ulikheter blant etniske grupper og mellom kjønn, og gir oss ingen klare svar. I stedet gir svarene mange nye spørsmål. Vi må blant annet forske videre for å forstå hvorfor økningen i sykdomsutviklingen varierer så sterkt og er så kon sentrert i bestemte etniske grupper, sier Barbara Linder, senior rådgiver ved det nasjonale helseinstituttet i Maryland.

Studien viser høyere forekomst av diabetes blant minoriteter. Diabetes type 2 øker mest, og økte med 8,5 prosent blant ameri kanere med asiatisk bakgrunn i alderen 10–19 år, mens øknin gen var på 6,3 prosent blant amerikanere med afrikansk bakgrunn i samme alder. For latinamerikanere og innfødte amerikanere var økningen på henholdsvis 3,1 og mindre enn 1 prosent. Den største økningen i diabetes type 1 fant forskerne blant latinamerikanerne, med en økning på 4,2 prosent. Når det gjelder kjønn, var økningen av diabetes type 2 blant jenter og kvinner i alderen 10–19 år 6,2 prosent, mens den var 3,7 prosent for gutter og menn i samme alder. På tvers av alder gruppene fordelte økningen i diabetes type 1 seg slik; 2,2 prosent hos menn og 1,4 prosent blant kvinner.

Det er en myte at hurtigmat i seg selv er en årsak til diabetes type 2. Studien fra USA viste etniske variasjoner og gir ingen klare svar, men fører til flere spørsmål som det kan forskes videre på. Foto: Cities Changing Diabetes

70 Diabetes

3/2017

Elever på en skole Malawi. Diabetesorganisasjonen i det fattige landet jobber nå for å få kroppsøving inn på timeplanen igjen. Foto: WHO/S. Hollyman

Diabetes i Malawi:

Kroppsøving må tilbake på timeplanen! Usunt og ensidig kosthold, samt at faget kroppsøving er tatt ut av timeplanen i grunnskolen, pekes på som mulige årsaker til at antall barn med diabetes stiger raskt i Malawi. Nå jobber diabetesorganisasjonen i det fattige landet med å snu utviklingen. e siste årene har faget kroppsøving blitt slått sammen med faget kunst og håndverk, noe som har ført til at faget ned prioriteres eller fjernes fra timeplanen. Dette får flere negative konsekvenser, blant annet økende forekomst av diabetes blant unge. I tillegg hinder det forebygging av diabetes og andre ikkesmittsomme sykdommer. Det at elevene ikke lenger beveger seg nok i skoletiden, rammer også elever som allerede har diabetes, og som er avhengig av regelmessig fysisk aktivitet for å regulere sykdommen. Det skriver avisen The Daily Times på sin nettside. Nå har lærere, utdanningsmyndigheter og frivillige fra den malawiske diabetesorganisasjonen tatt til orde for å få kropps

øving tilbake som et prioritert fag i grunnskolen. De krever også at lærere må få mer kunnskap om diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer. VIKTIG ROLLE Malawi Diabetes Association har ca. 50 frivillige. En av dem er diabetessykepleier Olive Kadzakumanja. Hun driver 27 dia betesklubber i området rundt hovedstaden Lilongwe. Nå plan legger hun også å lage en egen diabetesklubb for barn opptil 20 år ved Kamuzu Central Hospital. — Lærere har en svært viktig rolle siden de møter så mange

Diabetes 3/2017

barn. De kan bidra i forebyggingen og kunnskapsspredningen om diabetes. I dag er det få lærere som vet hva de skal gjøre dersom en kritisk situasjon oppstår, for eksempel ved føling. Dette bør også være en del av lærerutdanningen, sier Kadzakumanja til avisen. I følge Diabetes Atlas, som utgis av den internasjonale dia betesorganisasjonen (IDF), øker forekomsten av diabetes type 1 blant barn i Malawi med tre prosent i året. Malawi er et av lan dene som mottar støtte fra IDF Life For A Child, som blant annet går ut på at barn og unge under 26 år får tilgang til gratis insulin.

Diabetesorganisasjonen i Malawi jobber for at infrastruk turen i helsesektoren skal ivareta personer med diabetes bedre. De foreslår at det skal bygges diabetesklinikker rundt i landet, som kan bidra i forebygging, bevisstgjøring og veiledning av de som har diabetes. Fak ta

Diabetes i Malawi: Malawi er ett av verdens fattigste land og ligger i det sørlige Afrika. I følge IDF er det 203.000 personer med diabetes i Malawi (2015). Diabetes Association of Malawi ble stiftet i 2007, består av 50 frivillige og 10.000 medlemmer. Organisa sjonens mål er opplæring av helsepersonell, gjennom føring av bevisstgjøringskampanjer og bevisstgjøring av befolkningen om diabetes. (Kilde: IDF)

POLITISK FORPLIKTELSE En annen som uttaler seg til avisen, er menighetsrådsmedlem Christopher Namakhwa, som også er bekymret for den økende forekomsten av barn og voksne med diabetes. Han etterlyser politisk forpliktelse. Han oppfordrer Utdanningsdepartementet, skoleledelsene i distriktene og andre berørte parter til å sam arbeide om å få kroppsøving inn på timeplanen igjen.

DIABETESWEEKEND 2017 15.–17. SEPTEMBER Er du mellom 18 og 30 år og har diabetes? Ungdiabetes invitere deg og dine pårørende til Diabetesweekend 15.–17. september.

Se mer informasjon og påmelding på: diabetes.no/diabetesweekend2017 Påmeldingsfrist: 15. august

Det blir en morsom helg med sosiale aktiviteter og erfaringsutveksling. Sammen skal vi bestige Gaustatoppen!

Min skoledag med diabetes Diabetesforbundet har utviklet informasjonsmateriell som trygger samarbeidet mellom hjem, skole og eleven med diabetes.

Heftet inneholder blant annet informasjon om diabetes type 1, lavt og høyt blodsukker, samt andre nyttige tips. En praktisk plakat til lærerværelset inngår også i pakken.

LES MER PÅ DIABETES.NO/MINSKOLEDAG

72 Diabetes

3/2017

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkesog lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark Leder Gunn Rognmo Olsen. 951 74 023. finnmark@diabetes.no Alta og omegn Leder Gudmund Opgård. 995 73 110. gopgard@online.no Guovdageainnu-Kautokeino Nestleder Inger Marie Tornensis. 984 77 685. Nordkapp Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Leder Eva Johansen. 909 38 356. evmariej@gmail.com Sør-Varanger Leder Karin Figenschau. 414 54 913. kafigens@online.no Tana og Varanger Leder Beate Banne. 917 00 769. beate. banne@diabetes.no Hammerfest og omegn Leder Grethe Ernø Johansen. 481 05 667. grethe.erno.johansen@finnmarkssyke huset.no

Troms Leder Eva Ursin. 951 92 982. troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438. eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Leder Astrid Høydahl. 952 73 519. ahoeydah@online.no Hver ons. 18–19.30. Gågruppe. Oppmøte parkeringsplassen ved Trondenes kirke. Indre Sør-Troms Leder Siv-Frida Høgmo. 996 95 329. sivfhoegmo@hotmail.com Lenvik og Senja Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139. kjelljar@online.no Nord-Troms Leder Ture Nilsen. 990 34 468. tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Leder Ole-Reidar Myrland. 975 60 185.

ole.reidar.myrland@kurbadet.no 17. juni kl. 10. Løp en distanse på Mid night Sun Maraton for Diabetesforbundet.

Nordland Leder Knut Georg Hartviksen. 951 40 980. knut.hartviksen@vegvesen.no Bodø og omegn Leder Stein Elvenes. 918 44 657. stein@elvenes.org Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821. anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229. grete.pe@online.no Narvik og omegn Leder Wenche Bolle. 992 42 450. solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170. gforsl@online.no Nord-Salten Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. saritha@saritha.org Rana Leder Ine Marie Remmen. 942 54 298. inemarie270698@hotmail.com 14. sept. Bowling for hele familien. TP Bowlingsenter. 10.–12. okt. Markering av psykisk helse-, fedme- og synsdagene. hai1973@live.no Sandnessjøen og omegn Leder Kristian Solberg. 907 59 116. solberg@adsl.no Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. paul.daljord@vkbb.no Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. heidi.k.sennesvik@gmail.com Vågan Leder Laila Elin Ratama Berg. 918 56 824. lai_ber@hotmail.com

MIDT-NORGE Nord-Trøndelag Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Grong og Snåsa Leder Ingebrigt Kolås. 416 08 520. ikolas@frisurf.no Levanger og omegn Leder Øyvind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Hver man. kl. 20. Diadilt Levanger. Oppmøte Nedre Torv ved biblioteket. 950 37 237. Namsos og omegn Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891. oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285. brit.haugdahl@gmail.com Hver tirs. 19–21. Motivasjonsgruppe i Dampsaga Bad. 900 45 711. Hver ons. 20–22. Motivasjonsgruppe Ogndal skole (Røysing). 905 47 180. Hver tors. 20–22. Motivasjonsgruppe Lø skole. 978 49 917. Hver tors. 20–22. Motivasjonsgruppe Inderøy videregående skole. 902 47 793. Stjørdal og omegn Leder Jostein Husby. 997 12 400. jostein.husby@loqal.no Verdal Leder Inger Grete Hjelde. 957 22 497. inger.hjelde@innherred-samkommune.no Ytre Namdal Leder Monika Hansvik. 920 49 940. monika.hansvik@gmail.com

Sør-Trøndelag Leder Rigmor Torseth. 414 54 480. soertroendelag@diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Leder Liv Berit Luksengård. 918 10 335. livberitluksengard@gmail.com Midtre Sør-Trøndelag Sekretær Astrid Nilsen Kjøren. 468 52 427. astrid-nilsen@hotmail.com

Diabetes 3/2017

Rissa/Leksvik Leder Helge Lillemo. 976 11 476. helgelillemo@hotmail.com Trondheim og omegn Leder Hilde Næbb. 977 24 096. hildenaebb@yahoo.no 10.–11. juni. Overnattingstur til Rypetop pen for barn/ungdom, tolv år og oppover.

Møre og Romsdal Leder Kjetil Dreyer. 906 57 100. moreogromsdal@diabetes.no Kristiansund og omegn Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720. ceci-r@online.no Molde og omegn Leder Anita Askeland. 924 34 035. as-kela@hotmail.com Rauma Leder Marit Stavheim Brokstad. 986 68 357. marit_b3@yahoo.no 10. juni 13–15. Samling i «gamle» Kam men, Åndalsnes. Enkel servering og akti viteter for barna. rosedatter@live.com Sunndal og Tingvoll Leder Anne-Marie Haugen. 911 29 169. annemarie.haug@hotmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Leder Britt May Hollås. 916 85 746. brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046. fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Leder Bernt Arve Hustad. 909 34 894. bernthu@gmail.com Ålesund og omegn Leder Anders Østrem. 902 87 211. anders.ostrem@gjensidige.no

VEST Sogn og Fjordane Leder Anita Kjerstad. 900 25 423. sognogfjordane@diabetes.no Askvoll Leder Solveig Kumle. 992 27 460. solveig.kumle@hotmail.com Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283. myrenvidar@gmail.com Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com Årdal/Lærdal Sekretær Kitty Dokken. 917 57 422.

Hordaland Leder Inger Myrtvedt. 900 45 928.

74 Diabetes

3/2017

hordaland@diabetes.no 11. juni 12–16. Sommergøy på landet. Friluften, Kollevåg friluftsområde, Askøy. Diabetesbarn med familie. 979 70 650. 16.–18. juni. BFU/Ungdiabetes – Ung domscamp Herdla/Askøy. 13–17 år. Gone Paddling, Herdla. 979 70 650. 06.–07. okt. Diabetes slitenhetskurs for type 1-ere. Scandic Flesland Airport, Bergen. Bindende påmelding til hordaland@diabetes.no Diabetessenteret i Hordaland 55 20 28 10. diabetessenter.hordaland@ diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriks dal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Askøy Leder Bente Margrethe Sannes. 988 03 045. bente.sannes@outlook.com Bergen Leder Bjarne Træland. 906 85 869. bjarnet@online.no Indre Hardanger Leder Bjarne Sjurstræ. 468 32 642. hjadlaskorane@gmail.com Kvam og Jondal Leder Harald Sørstrømmen. 466 81 695. harald.s@kvamnet.no Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316. anja.tysseland@gmail.com Nordhordland Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. vamund@bkkfiber.no Sotra og Øygarden Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679. rune.kobbeltvedt@outlook.com Hver ons. kl. 19. Turgåing i Straume parken ved Sotra Arena. sotraoygardendiabetes@gmail.com Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com Voss og omland Leder Bjørg Karin Ringheim. 915 81 192. bjo-kari@online.no

Rogaland Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. 952 22 989. rogaland@diabetes.no Dalane Leder Kai Edgar Larsen. 412 32 316. kaiedgarlarsen@hotmail.com Etne, Ølen og Vindafjord Leder Marion Aakra. 900 97 292. mabaakra@outlook.com Haugesund og omegn

Leder Terje Jamne. 480 65 496. terjamn@yahoo.no Jæren Leder Rolf-Inge Haaland. 924 03 807. rih@jkn.no Hver ons. 18–19. Gåtur. Oppmøte Santan gen på Bryne. vikran48@gmail.com Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Monica Vigrestad. 932 25 800. mvigrestad@gmail.com 21. sept. 19–21. Medlemsmøte Sandnes Rådhus. Stavanger og omegn Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Leder May Helen Olsen. 920 62 748. may-helen.olsen@lyse.net

SØR-ØST Agder Leder Wallentin Wallentinsen. 920 50 464. austagder@diabetes.no Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. annrost@online.no Iveland, Evje og Hornnes Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835. rolf.christensen@vabb.no Kristiansand Leder Monica Urdalen. 906 61 711. murdalen@gmail.com Lister Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609. obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580. lok_34@hotmail.com Hver man. 19.45–20.30. Varmtvanns trening i svømmehallen Mandal. Unntatt skoleferie. 38 26 38 59/901 86 338. Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening i svømmehallen Mandal. Unntatt skoleferie. 38 26 38 59/901 86 338. 31. aug. kl. 19.30. Nye diabetesmedisiner og bruk/virkning. Mandal VGS. Risør og Gjerstad Leder Bjørnar Gjerde. 907 66 324. leideren14@gmail.com Vennesla Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208. gaustadbjorg@gmail.com

Telemark Leder Terje M Hermansen. 909 50 756. telemark@diabetes.no 10. juni 10–16. Høyt og lavt – Klatrepark i Bø.

Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736. bjstulen@online.no Notodden og omegn Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no

Vestfold Leder Wibekke Hauge Hansen. 922 80 441. vestfold@diabetes.no 01.–03. sept. Seilbåttur for ungdom 15–30 år. Info og invitasjon kommer. Horten og Nordre Vestfold Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612. ove.johan@live.com Larvik Leder Anne Karlsen. 911 76 549. diabetesforbundet.larvik@gmail.com Sandefjord Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169. oeikrist@online.no Stokke Leder Dagfinn Østbye. 920 60 160. dagfi-oe@online.no Tønsberg og omegn Leder Bjørn Halvorsen. 928 67 841. bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Leder Jeanette Klaveness. 997 23 081. jeanette.klaveness@online.no 11. juni. Familiedag. Sett av datoen, mer informasjon kommer.

Buskerud Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no 15.–17. sept. Familiehelg på Brennabu leirskole, Vaset i Valdres. For familier som har barn med diabetes. 911 95 905. Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662. terje.karlsen@fellesforbundet.no Hallingdal Leder Geir Sæternes. 909 59 456. geirasat@hotmail.com Kongsberg Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235. odd-aann@online.no Lier Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no Hver man. 14.15–15.15. Trim med fysioterapeut. Nøsteveien 2, Lier. Hver man. 16–17. Trim. Nøsteveien 2, Lier. Hver ons. 15–16. Trim. Nøsteveien 2, Lier. 17. juni 11¬15. Stand på torget i Drammen. 23.–24. aug. Fellestur til Baldersnes erregård, med overnatting i Arvika. Avreise LHL huset kl. 08. Modum

Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456. tojokorsvik@gmail.com Ringerike Leder Gerd Elin Johansen. 412 36 697. hjoh2003@gmail.com 18. sept. 18.30–21. Temamøte med diabetessykepleier Kirsten Schulz. Adventkirken, Telegrafalléen 3, Hønefoss. 970 45 340. Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096. laf2@online.no Øvre Eiker Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946. nibraath@broadpark.no Øvre Numedal Leder Svein Sporan. 907 54 647.

Oppland Leder Øyvind Dammen. 482 07 280. oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. 952 37 403. ndf-gt1@online.no Hadeland Leder Aud Egge. 452 41 105. aud.egge@gmail.com 24. aug. 19–21. Temamøte. Marienlyst, Jaren. Land Leder Jorunn N Saaler. 952 99 795. bnystuen@bbnett.no Lillehammer Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013. kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Leder Jorunn Andreassen. 913 42 202. jorunn_2202@epost.no Valdres Leder Sissel Rogne. 905 31 914. sissrogn@online.no

Hedmark Leder Lise Sandmo. 414 02 896. hedmark@diabetes.no Brumunddal Leder Liv Torhild Sveen. 995 22 267. liv.sveen@gmail.com Elverum og omegn Leder Turid Vestad. 940 50 779. turive@online.no Hamar og omland Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516. hulder67@hotmail.com Hver man. 12–13. Motivasjonsgruppen møtes for gåtur og kaffe. Kjonerudtunet, Ottestad. Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no Midt-Østerdal

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209. anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317. lehaava@online.no Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694. tommybrattbo@hotmail.com Ringsaker Leder Nils Østerhaug. 932 09 045. nilsoes@online.no Solør Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148. rolfiottolie@gmail.com

Akershus Leder Arnfinn Hanssen Eide. 934 40 279. akershus@diabetes.no Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 50 32 189. annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. vigdistangen1957@gmail.com Follo Leder Unni Kleppan. 917 21 843. u-kleppa@online.no Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322. cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Leder Lisbeth Aalvik. 479 02 379. aalviklisbeth@gmail.com

Oslo Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no 22.–24. sept. Høstkonferanse til København. Mer info kommer. Oslo Vest Leder Anne-Grethe Kviserud. 926 88 955. ann-gk@online.no Hver ons. fra 06. sept. 18–20.30. Motivasjonskurs. Seks kurskvelder. Mer info kommer. Oslo Øst Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405. diabetes.osloost@gmail.com Barn og unge i Oslo Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403. diabetesbarn@outlook.com

Østfold Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no 11. juni 09–17. Tur til Tusenfryd. 0–16 år. Invitasjon kommer i posten. Fredrikstad og omegn Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. 73 90 373.

Diabetes 3/2017

diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557. reidunmoren@hotmail.com Indre Østfold Leder Olga Karin Viken. 412 35 122. olga.karin@live.no Hver tors. fram til 22. juni. 19–20.30. Tur i lysløypa i Skiptvet. Oppmøte parke

ringsplassen på Vonheim. 402 49 152/ 913 90 202. Første tirs. hver mnd. etter sommerferien. Trivsel, hobby og diabetes. Skytterhuset på Bergsåsen skytebane i Skiptvet. 402 04 841/909 30 760/402 49 152/ 913 90 202. 20. juni kl. 18.30. Sommeravslutning, Frivillighetens hus, Askim. 402 49 152/

412 35 122. Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no Sarpsborg og omegn Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com

Visste du at Diabetesforbundet har medlemsforsikring? Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial (kr 113,- pr mnd) og Spesial 65+ (kr 113,- pr mnd) er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring (kr 199,-/399,- pr mnd) gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring

TIPS FRA

NETTBUTIKKEN

Trenger du brosjyrer, oppskriftshefter eller støttegaver? Ta en titt innom nettbutikken på diabetes.no. Vi har det du ser etter!

På dine vegne har

200 kroner diabetes.no/ nettbutikk

76 Diabetes

blitt donert til diabetessaken

3/2017

Tusen takk!

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

Spesialpris for medlemmer!

kontakter

Dette er lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Monica Urdalen 906 61 711 murdalen@gmail.com

SOGN OG FJORDANE

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes forbundet på diabetes.no

Diabetes 3/2017

smågodt sakset glasbergen.com

pinterest.com

En gave til livet Takk!

glasbergen.com

Vi takker for gavene som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Knut Westad Jan Erik Birkeland

pinterest.com

Randi Tung

Jul-Andre Lier Navestad Bjørn Reidar Iversen Synnøve Petrine Aanes Johansen Olav Wisur Anne-Lise Liljan

pinterest.com

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet

livelighter.org

til diabetesforskning e ller opplæring?

på tlf. 23 05 18 00.

Neste utgave av Diabetes kommer andre uken i september. Inntil da: GOD SOMMER! 78 Diabetes

3/2017

STAT I USA UTDANNE

SJEF PRYDVEKST

TRAPPE OPP SJAU

BERTE KOSEDYR

LE HØYT

DiaRebus 3/2017 Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom svaret. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. Tjenesten koster 5 kroner. NB: Skriv ønsket premie. Frist: 12. mai

SPILLEORDNING

BADESESONG TA INN

YRKE

FORFRISKNING

HOBBY

TRILLE

TIDSENHET KNASKE

OPPFARGE INNMAT TREDEN

SJANGER LEVEN

BY I JAPAN DEL AV JAKKE SJEFE BRUKE VEKT KAKEFYLL

HEVN

RAR TYPE

MUSEHODE- JEGER PLAGG KANAL

RAKE ANLØPSSTED

PLAPRE KNOKKEL

NORSK BY TØFF

FERIEMÅNED GANG

PELSDYR

DELTAR I RITT SLITE

FORVANDLE

KUNST- MUSIKKNERISK ARBEID TYPE

LANDEMERKE STABBE

AVGIFT

SPISS SLEIPT STOFF

ÅPNING FINVÆR SANG I OPERA TRINN

SMASKE

SETTER OPPOPP SVING FARTEN LARME

AKSEPT SOMMERMÅNED

GÅRDSARBEID

DEMPET UNDERFUNDIG MAN

LAVERE ENN

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

HØYVANN

NASJONALITET

LENGSEL

FORDEL PLANET

VINNEREN

ENDELØSE

DiabeteX 3/2017 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 10. august

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 2/2017 Helen Goldberg, Vettre Eldbjørg Kolstad, Braskereidfoss Hermina Fournier, Stavanger

Vinnere av DiabeteX 2/2017 Harald I. Emanuelsen, Arendal Aase Johanne Moen, Hol Brit Eriksen, Ytre Enebakk

Premiene blir sendt i posten innen kort tid.

Diabetes 3/2017

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

economique

Diabetesreisen Jeg har et sterkt ønske om at barn med diabetes skal få muligheten til å møtes og få minner for livet. Derfor bruker jeg turen til å samle inn penger til aktiviteter for barn med diabetes.

Livet til Espen Bekkestad ble dramatisk endret da datteren Mathea (3) fikk diabetes type 1 som toåring. I sommer sykler Espen fra Nordkapp til Lindesnes for å bli bedre kjent med sykdommen og bli en bedre diabetespappa. I løpet av turen vil han møte familier og personer som lever tett på sykdommen for å lære mer om både utfordringene og mulighetene.

STØTT AKTIVITETER FOR BARN Vipps Diabetesreisen 92857 Kontonummer 7058.05.09035 (merkes med Diabetesreisen)

Vil du møte Espen? Sjekk ut reiseruta: • • • • • • • • •

Nordkapp Alta: 28.06–30.06 Tromsø: 02–04.07 Alta Lofoten: 06–08.07 Tromsø Bodø Saltstraumen: 10.07–11.07 Lofoten Mosjøen: 12–14.07 Saltstraumen Trondheim: 16–19.07 Mosjøen Bergen via Molde: 21–29.07 Trondheim Stavanger: 31.07–1.08 Bergen Lindesnes: 03–05.08 Stavanger

FØLG ESPEN FRA NORDKAPP TIL LINDESNES: Instagram: diabetesreisen Blogg: diabetesreisen.blogg.no