Diabetes nr2 2026

– Diabetesen overskygger ikke medgledenlivet

For AUF-leder Gaute Børstad Skjervø er det viktig å leve et godt liv – til tross for at han har en potensielt livstruende sykdom

LEDER

Diabetes utgis av

Gleden ved

livet

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø har levd med diabetes type 1 siden han var 13. For Gaute er det viktig å ta sykdommen på alvor, særlig i jobben som politiker. – I min jobb som politiker er jeg særlig påpasselig med å unngå veldig lavt eller høyt blodsukker når jeg skal på tv, radio eller større liveopptredener. Som en forholdsregel har jeg alltid med en Fanta eller tilsvarende. Min opplevelse er at blodsukkeret stiger når jeg er nervøs, så bank i bordet, men jeg har enda ikke fått føling i en debatt eller under en tale.

Sommeren står for døren, og i denne utgaven finner du både tips til sommerlige salater og trening du kan gjøre utendørs.

– Det er rett og slett en «langfinger» til sykdommen. Selv om den er en livstruende sykdom, om den er ubehandlet, er det fremdeles mye morsomt man kan gjøre med livet sitt. Jeg må alltid følge med, men diabetesen overskygger ikke gleden med livet.

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Men Gaute er også opptatt av at diabetesen ikke skal overskygge gleden ved livet. Siden han fikk diagnosen, har han reist til over 50 land.

MED ANDRES ORD

Kaffe kan utløse en stressrespons i kroppen, frigjøre kortisol og øke blodsukkernivået. Over tid kan dette påvirke insulinfølsomheten og spille en rolle i risiko for diabetes. @BarbaraOneillAU på X

Sommeren står for døren, og i denne utgaven finner du både tips til sommerlige salater og trening du kan gjøre utendørs. Med pilates styrker du muskler og smidighet samtidig – og du kan fint trene ute! Og hvorfor ikke nyte en sommerlig salat med familie og venner etter trening?

Med ønske om en riktig god sommer!

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no

Årgang: 76, ISSN 1502-1424

Opplag: 29 176

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV2

Trykksak 2041 0652

Skal jeg skyte fra hofta, vil jeg si at om 10–15 år har vi nok kunnskap til å gi stamcelleterapi som et behandlingsalternativ mot diabetes type 1. Overlege Lars Krogvold til Sykepleien

Hvis du senker kolesterolnivået ditt, vil du få Alzheimers. Legen din gir hjernen din diabetes, og Alzheimers er et oppdiktet begrep. Det riktige begrepet er diabetes type 3. @theheathbØt er overbevist på X

Snakk med diabetesteamet ditt. Eller skann QR-koden for å lese mer om FreeStyle Libre 3 Plus.

Lev med diabetes på dine egne vilkår

Med FreeStyle Libre 3-systemet kan du monitorere glukosen din i sanntid, når som helst1, slik at du kan ta mer informerte beslutninger2.

Med små skritt kan du oppnå stor fremgang helst beslutninger

Bilder er kun ment som illustrasjoner. Ikke ekte pasient eller data. 1. En oppstartsperiode på 60 minutter kreves når sensoren påføres. 2. Fokkert, M. BMJ Open Diabetes Research & Care (2019). https://doi. org/10.1136/bmjdrc-2019-000809. © 2026 Abbott. Alle rettigheter forbeholdt. Libre, sommerfugl-logoen, sensorens design og utseende, fargen gul og relaterte varemerker og/eller design er intellektuell eiendom som tilhører Abbott-konsernet i forskjellige territorier. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-129341 v1.0 03/26. www.FreeStyle.Abbott • +47 800 87 100

Nr. 2 2026

Lar ikke diabetes overskygge livsgleden

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø ble diagnostisert med diabetes type 1 som 13-åring. Den aktive politikeren har lært seg å leve livet til det fulle, gi diabetesen en langfinger når det trengs, og han har i tillegg skrevet en selvbiografi der diabetesen har fått stor plass.

SIDE 12

Tiden renner ut – nå må du bytte!

I løpet av 2026 blir hele seks insulintyper borte fra markedet. – Utfordringen vært kjent siden 2024, men hittil har svært få byttet, sier Ingrid Aas ved DMP. Den gode nyheten er at alternativene kan være langt bedre.

SIDE 22

Døde av syreforgiftning

Sondre Einevoll ble bare 30 år gammel, han ble funnet livløs på kjøkkengulvet hjemme i leiligheten i Tromsø. Sondres mamma Anja Gamst har en klar oppfordring til alle pumpebrukere: Vær bevisst på at teknologien også medfører en risiko.

SIDE 30

SAGT I DETTE BLADET

Min samboer en utrolig bra motivator og støtte på gode og dårlige dager. Han hjelper meg alltid med å finne styrke til å takle dette i hverdagen.

MARI NORDGÅRD SIDE 7

Ukentlig insulin kan bli det neste store paradigmeskiftet i diabetesbehandlingen. Novo Nordisk har allerede fått sitt ukentlige insulin Awiqli (insulinicodec) godkjent i Europa.

ULRIKA LUNDBERG SIDE 19

FASTE SPALTER

Min diabetes

SIDE 6

Kortnytt

SIDE 8

Matnyttig

SIDE 25

Den psykologiske siden

SIDE 36

Diabeteslinjen

SIDE 40

Finn formen

SIDE 43

Litt på siden

SIDE 50

Sommer,

sol og pilates

I dette nummeret viser Marte Dyrnes oss hvordan vi ved hjelp av ei matte og godt vær kan styrke kjernemuskulaturen, og forbedre holdning, balanse og fleksibilitet.

– Pilates er en undervurdert aktivitetsform, bedyrer Marte.

SIDE 43

Vi vet at særlig de visuelle sosiale medie-plattformene, inkludert Instagram og TikTok, er forbundet med negativt kroppsbilde og risiko for symptomer på spiseforstyrrelser.

LINE WISTING SIDE 36

Beregning av karbohydrater er ikke alltid lett, og i blant kan man glemme å sette bolus. Likevel kan resultatet bli bra!

 Pumpen gir automatisk basal, beregnet på sensorglukoseverdier og autokorreksjoner opp til hvert 5 minutt, for eksempel ved glemt bolus.

 Allt-i-ett sensor som er enkel å sette

 Tilgjengelig med alle infusjonssett fra Medtronic, inkludert Extended som bare byttes en gang i uken

MARI NORDGÅRD

32 ÅR. Bor i Fredrikstad, avdelingsleder, samboer og mamma, har hatt diabetes type 1 siden 2005.

BRUKER: NovoRapid og Tresiba i penn, FreeStyle Libre 3-sensor.

SISTE HBA1C: 57 mmol/mol (7,4 %)

– ALT PÅVIRKER FORSKJELLIG – Liker å snu ting på hodet

For Maris diabetes var graviditeten det verste, og ukene etter fødsel det beste. Opp- og nedturer til tross, hun opplever selv at den evig omdiskuterte lavkarboen kutter i både blodsukker- og humørsvingninger.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Man får aldri ferie, det er en 24/7-jobb med planlegging. Jeg kan aldri beregne insulin på antall karbohydrater, da kroppen min responderer ganske kraftig på insulin. 10 gram karbohydrater betyr sjelden én enhet for meg.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Mer enn jeg innså i yngre alder. Den tar enormt mye plass, jeg kan fort bli sliten/utbrent av det. Men jeg liker å snu ting på hodet og si at det er jeg som er sjefen over diabetesen, ikke motsatt.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg har alltid vært veldig åpen og synlig. Aldri vært redd for å prate om det, svarer gjerne på spørsmål og setter insulin/måler blodsukkeret hvor som helst når jeg trenger det.

− Hva motiverer deg?

− Et langt og sunt liv er min største motivasjon. Samtidig er min samboer en utrolig bra motivator og støtte på gode og dårlige dager. Han hjelper meg alltid med å finne styrke til å takle dette i hverdagen.

MARIS 3 GODE RÅD:

1

ter. Jeg holder meg mest til lavkarbo, da det passer best for min diabetes og min psyke.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg er så takknemlig for at jeg kom meg tilbake på turnmatta som tolvåring, etter at jeg ble diagnostisert. Jeg trente flere ganger i uken og reiste av gårde på turnturer til utlandet i flere år. Det ble aldri satt noen grenser hjemme pga. sykdommen. Jeg trener to, tre ganger i uken og går 15 000 skritt på jobb hver eneste dag, det hjelper på blodsukkeret, men må selvfølgelig følges med på avhengig av type trening. Alt påvirker forskjellig.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

Du styrer diabetesen, den styrer ikke deg.

2

Vær aktiv og nyt livet.

3

Våg å være åpen.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Da jeg var yngre, spiste jeg hva som helst. Men ikke store mengder, så klart. Nå fokuserer jeg mer på å spise sunt, lite karbohydrater og finner alternativer som påvirker blodsukkeret mitt bedre enn søtsaker og karbohydra-

− Det har vært noen spørsmål om jeg har spist for mye sukker som barn, eller om man ikke bare kan trene seg frisk. Dette handler om uvitenhet, og jeg innser at diabetes er en sykdom svært få kan noen ting om med mindre de kjenner noen som har det.

− Hva er det beste du har opplevd med d in diabetes?

− Ukene etter fødsel. Jeg kunne spise hva jeg ville, og jeg fikk kjenne på hvordan det er å «leve uten diabetes» i voksen alder. Jeg satt bare langtidsvirkende på morgen, også jobbet kroppen selv resten av dagen. Det ble litt smågodt med god samvittighet da.

− Og det verste?

− Graviditeten. Følelsen av at det plutselig ikke bare er meg blodsukkerverdiene påvirker, men også et annet menneske. Blodsukkeret skulle være umenneskelig lavt i ni måneder, noe som var utfordrende. Men jeg fikk god og tett oppfølging hele veien.

KORTNYTT

Effekten av slankemedisin forsvinner raskt

GLP1-analoger som Ozempic og Wegovy har tatt verden med storm og blitt en viktig del av behandlingen av fedme. Men halvparten av dem som begynner på medisinen, slutter innen det første året. Og da kommer kiloene raskt tilbake. En ny studie fra forskere ved University of Oxford er publisert i BMJ. Den viser at folk i gjennomsnitt legger på seg igjen all vekten de mistet innen 18 måneder etter at de har sluttet med slankemedisinen. Det er nesten fire ganger raskere enn den vektøkningen man ser etter at folk har sluttet på slankeopplegg basert på kosthold og fysisk aktivitet. Det skriver forskning.no. Når kiloene kommer tilbake, kommer også følgesykdommer som høyt blodtrykk, kolesterol og blodsukker, viser studien.

En app som effektiviserer munnstell

Dårlig munnhygiene, spesielt blant eldre på sykehjem, kan øke risikoen for alvorlige sykdommer, samt forverre diabetes og demens. Tidspress, manglende rutiner og lite opplæring gjør god oppfølging utfordrende. En ny app, utviklet av forsker og tannlege Enes Karamehmedovic m.fl., vil gjøre personellet tryggere og jobbe mer systematisk med munnstell, skriver forskning.no.

Overvekt nullstilles

Overvekt i barndommen behøver ikke øke risikoen for hjerteinfarkt senere i livet, så lenge vekten normaliseres før voksen alder. Det viser en studie fra Gøteborgs universitet. De som var overvektige i sju-åtte års alder, men som nådde normalvekt innen de fylte tjue, hadde ikke høyere risiko for hjerteinfarkt enn de som hadde normalvekt gjennom hele barndommen. Det skriver Allt om Diabetes.

Lurt å ta igjen

søvn i helgen

Tenåringer og ungdommer som tar igjen søvn i helgene, er mindre deprimerte. Det viser en ny studie publisert i Journal of Affective Disorders. Forskerne fant at unge som sov lenge i helgen, hadde 41 prosent lavere risiko for daglig nedstemthet sammenlignet med dem som ikke gjorde det, skriver forskning.no.

Høy genetisk risiko

Diabeteslegemiddel mot fettlever

Kayshild, et nytt semaglutid fra Novo Nordisk har vist effekt mot MASH, som er en type alvorlig fettlever som ofte henger sammen med diabetes type 2 og insulinresistens. Det er søkt om EUgodkjenning for Kayshild, som i så fall blir det første godkjente legemidlet mot MASH i EU. Det skriver Allt om Diabetes.

Fermentert kål reparerer tarmen

Ny forskning viser at fermentert kål bidrar til å forebygge lekk tarm, som knyttes til utvikling av autoimmune eller inflammatoriske sykdommer som rammer en stor del av befolkningen. Det skriver forskning.no. Det er ikke bare fermentert kål som er bra, men også kombucha (fermentert te), kefir og lagrede oster.

før

utløser type 2 oftere enn

Diabetes type 2 skyldes som kjent både stillesittende livsstil, usunt kosthold og genetikk. Nye tall fra HUNT-studien, som omfatter over 86 000 mennesker med nesten 200 000 målinger, viser at personer med høy genetisk risiko utvikler sykdommen oftere i dag enn tidligere, trolig på grunn av et mer «diabetesfremmende» samfunn, skriver forskning.no. Personer med lav genetisk risiko ser derimot ut til å være bedre beskyttet, forteller artikkelen også.

Demokratisk kandidat kjemper for lavere insulinpriser

Demokraten James Talarico, som nå er kandidat til det amerikanske senatet for Texas, har diabetes som en hjertesak. Talarico ble alvorlig syk med diabetes type 1 for tre år siden, noe som gjorde ham til forkjemper for lavere insulinpriser. Nå har han lagt frem et lovforslag som vil sette et tak på insulinprisen til 50 dollar i måneden. Talarico peker på at insulinprisene har økt kraftig de siste 20 årene, mye på grunn av monopol og sterk lobbyvirksomhet. Han mener insulin er en menneskerett, og håper lovforslaget vil gjøre livsviktig medisin tilgjengelig for alle, skriver upworthy.com.

Gallesyre og diabetes type 1

Gallesyre i tarmen kan bli en biomarkør for å kunne oppdage barn med høy risiko for å utvikle diabetes type 1. Det skriver Allt om Diabetes. Ubalanse i tarmen regnes som en av flere risikofaktorer for å utvikle diabetes type 1. Gallesyre bryter ned fett og har en viktig funksjon i blodsukkerreguleringen. Forskere har studert hvordan sammensetningen av gallesyre i avføringsprøver endret seg over tid hos flere barn med høy genetisk risiko for å utvikle diabetes type 1. Barna ble fulgt fra de var tre måneder til de var tre år. Barn som utviklet autoantistoffer hadde en annen type gallesyre enn de andre barna. Forskerne oppdaget også at enkelte typer gallesyrer påvirket celler som regulerer inflammasjon og immunbalanse.

Diabetes rammer hardere i samiske områder

Flere samiske kommuner i Nord-Norge har høy forekomst av diabetes type 2. Tidligere undersøkelser viser at andelen er høyere enn forventet, men forskjellene mellom samer og ikke-samer er små. Den nye undersøkelsen Saminor 3 skal gi bedre kunnskap om årsakene og bidra til bedre forebygging og helsetjenester, skriver highnorthnews.com.

Antibiotika kan forstyrre tarmen i årevis

At antibiotika påvirker tarmen, er godt kjent. Men nå viser ny forskning at enkelte typer antibiotika kan påvirke tarmfloraen i flere år. Forskere ved Uppsala universitet har analysert tarmfloraen til 15 000 deltakere. I tillegg hentet de inn registerdata på hvilke typer medisiner deltakerne hadde fått de siste åtte årene. Slik fant de en sammenheng mellom antibiotika og kvaliteten på bakteriesamfunnet i tarmen. Det skriver forskning.no. Forstyrrelser i tarmfloraen ble funnet selv hos dem som hadde tatt antibiotika flere år i forveien. Men det er slett ikke alle typer antibiotika som var knyttet til endringer i tarmen. De største endringene var knyttet til antibiotikatypene klindamycin, fluorokinoloner og flukloksacillin.

Dexcom G6 fases ut

Dexcom opplyser at CGM-modellen G6 fases ut globalt, dette som en gradvis overgang til G7. G6-brukere anmodes om å få byttet til G7 i god tid, i Storbritannia har det eksempelvis ikke vært mulig å bestille G6 siden april, skriver Allt om diabetes.

Oralt insulin forebygger ikke type 1

En internasjonal studie på rundt 1000 spedbarn med høy genetisk risiko, viser at høye doser oralt insulin ikke kan stoppe utviklingen av diabetes type 1. Behandlingen lyktes ikke med å hindre utviklingen av autoantistoffer, som er det tidligste tegnet på at immunforsvaret angriper de insulinproduserende cellene, skriver Allt om diabetes.

Pålitelige resultater som du kan stole på

Ingen løse strimler

50 tester på et langt bånd

Klargjør hver nye test automatisk

Rask, diskré måling mål der du er

Minimalt med avfall ingen løse deler som må kastes

Hygienisk og enkelt 6 nåler i én trommel

– Jeg må alltid følge med, men diabetesen overskygger ikke gleden med livet

For AUF-leder Gaute Børstad Skjervø er det viktig å leve livet til fulle, og innimellom gi diabetesen en skikkelig langfinger.

TEKST MARIT AABY VEBENSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

«Sommeren før 8. klasse var jeg mye sliten. Pappa la til merke til at jeg løp for å tisse etter alle måltider, og at jeg alltid sto over vannkrana for å slukke en tørst som ikke gikk over. I likhet med pappa og tvillingbroren hans hadde jeg utviklet diabetes type 1, en arvelig kronisk sykdom der du resten av livet må ta sprøyte for hvert eneste måltid du skal spise. Tar du for mye medisin, er faren stor for lavt blodsukker. I verste fall kan man besvime uten tilgang på sukker. Tar du derimot for lite insulin, er det fare for syreforgiftning, en potensielt livstruende tilstand som må behandles på sykehus.

Disse ordene skriver AUF-leder Gaute Børstad Skjervø (30) i selvbiografien «Ingenting blir som før. En generasjonsfortelling». Her forteller han åpent om hvordan det var å få diagnosen diabetes type 1 som 13-åring.

– Jeg hadde nok hatt symptomer i en del år allerede, men skjønte ikke hva som feilte meg. Jeg ble ofte sliten og måtte legge meg nedpå etter måltidene, sier han.

Gaute føler seg heldig fordi faren skjønte hva som foregikk. Faren hadde selv fått påvist diabetes i voksen alder og hadde luktet lunta da Gaute begynte å føle seg dårlig. Sommeren 2009 hadde Gaute nok energi til å spille fotballcup, men han måtte ofte tisse og han var veldig tørst.

– Jeg husker en dag da jeg spiste ris til middag og

ble dårlig etterpå. Da målte pappa blodsukkeret mitt, og det var på 18. Da sa faren min rett ut at han trodde at jeg hadde diabetes, forteller han.

TØFT Å FÅ

DIAGNOSEN

Gaute ble lagt inn på barneavdelingen ved Levanger sykehus. Planen var å være der i et par uker, men siden Gautes far hadde diabetes selv og kunne følge opp sønnen, så ble Gaute utskrevet etter to dager. Han var imidlertid på sykehuset på dagtid og fikk god oppfølging og opplæring. Sykdommen var under god kontroll og han hadde ikke syreforgiftning. Dagene gikk til å lære å sette sprøyte og regne ut daglige enheter med mat og drikke.

Det var imidlertid tøft for Gaute å få en alvorlig diagnose i begynnelsen av tenårene. – Jeg var redd for å bli sett på som syk. Jeg så for meg at jeg aldri kom til å få dame og at jeg ikke lenger kunne reise.

I boken beskriver han hvordan han hadde det denne sensommeren: «Før skolestart gråt jeg i bunnløs fortvilelse over at jeg aldri ville bli vanlig igjen. Jeg var overbevist om at jeg aldri kom til å få meg noen kjæreste, og det føltes som om diabetes var en tidlig dødsdom. Slik ble det ikke. Fra det øyeblikket diagnosen var satt, hjalp leger og sykepleiere meg å regne på hvor mange insulinenheter jeg måtte ta for å spise en halv brødskive – eller to store grandiosaer. I årene som fulgte fikk jeg jevnlig oppfølging av dyk-

PROFF MED DIABETES: – I min jobb som politiker er jeg særlig påpasselig med å unngå veldig lavt eller høyt blodsukker når jeg skal på tv, radio eller større liveopptredener.

Jeg var redd for å bli sett på som syk. Jeg så for meg at jeg aldri kom til å få dame og at jeg ikke lenger kunne reise.

Gaute Børstad Skjervø

fra Levanger ble AUF-leder i oktober 2024 og har vært vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet siden 2017. Han har studert statsvitenskap, jobbet som miljøarbeider i Trondheim, praktikant i Utenriksdepartementet og som rådgiver for Fremtiden i våre hender. I 2022 ble han oppnevnt av regjeringen som medlem av Ekstremismekommisjonen. Gaute overlevde terrorangrepet mot AUFs sommerleir på Utøya i 2011 og har skrevet boken «Ingenting blir som før. En generasjonsfortelling» om denne opplevelsen. Jeg kjenner kroppen min godt og vet hvor mye jeg tåler.

tige fagfolk jeg kunne spørre om alt, og som brydde seg om at jeg skulle kunne leve et best mulig liv. Takket være den gode hjelpen jeg fikk som tenåring, kunne jeg leve et normalt liv.»

TAKKNEMLIG FOR GOD HJELP

Gaute er takknemlig for den gode hjelpen han fikk på sykehuset. Sykdommen ble normalisert og han ble beroliget når det kom til alle bekymringene. Faren var også til god støtte i en vanskelig situasjon. For Gaute ble valget om penn et enkelt valg. Det har vært effektiv og god behandling.

– Jeg synes på det tidspunktet at en pumpe med ledning virket veldig styrete, og ikke minst synlig. I den perioden var jeg jo litt nedfor og ville gjøre det enklest mulig og at det også ikke skulle være så synlig. Men i dag har det jo skjedd så enormt mye på pumpe- og sensor-fronten

også, så det er nok noe helt annet i dag. Jeg har sett hvor mye de moderne hjelpemidlene hjelper folk, så det anbefaler jeg alltid til dem som spør om råd.

I juli 2011, to år etter at han hadde fått diagnosen dro Gaute og fem klassekamerater til AUF sin sommerleir på Utøya. Bare fem av dem kom i hjem i live. Gautes bestekamerat Emil ble drept under terrorangrepet. I biografien skriver Gaute om sine opplevelser da terroren rammet Norge. Han måtte gjemme seg for den høyreekstreme terroristen i en fjellsprekk på Utøya. «Du som er yngst, må legge deg innerst», hvisket 20-åringen som hjalp ham. Senere svømte de for livet, vekk fra skuddene.

– I en så ekstrem situasjon tenkte jeg også på at jeg måtte passe på å unngå føling. Imidlertid er kroppen sånn at under stort stress, øker blodsukkeret. I akutte farer er det følingen som er farligst, og så lenge jeg ikke fikk det visste jeg at det ville gå bra med den delen.

DRAMATISK EPISODE

Gaute understreker at man kan leve et godt liv, til

tross for at man har en potensielt livstruende sykdom. Sommeren han fylte 20 år reiste han og en kamerat to måneder på ryggsekktur gjennom ni land i Sør-Amerika, noe han også skriver om i boken sin: «20-årsdagen min feiret jeg med snorkling blant hammerhaier midt ute i det turkise Stillehavet, som omkranser øygruppa Galapagos. Uka etter trasket Joachim og jeg gjennom jungelen i Andesfjellene i Peru, og opp til den gamle inkabyen Machu Picchu. Da sola sendte sine første morgenstråler, oppdaget vi hvordan sollyset traff de gamle steinhusene.»

Det var en fantastisk opplevelse, men det ble også dramatisk på vei opp til Machu Picchu Montana, fjellet over den gamle inkabyen. Han oppdaget at han hadde planlagt for dårlig og tatt med for lite karbohydrater. For en person med diabetes er det en dårlig idé å få føling på et øde sted, i 3000 meters høyde. Heldigvis delte noen andre turister en banan og en pose nøtter med ham. At det gikk bra var flaks, men Gaute har også opplevd å få god hjelp med slike ting, både hjemme i Norge og på reise.

Akkurat denne halvrisikable delen av turen skulle det ta noen år før Gaute fortalte hjemme. – Mine foreldre synes nok at jeg burde hatt med meg ekstra druesukkertabletter i sekken, men ingen vet det bedre enn meg selv. Derfor har jeg alltid med meg noen raske karbohydrater, gjerne nøtter eller nøttebarer, selv på korte turer. – Jeg har reist mye i løpet av årene og gjort meg mange erfaringer om hva som skal til for å være trygg på tur, også med diabetes. En tommelfingerregel er å ikke oppbevare all medisinen bare ett sted. Reiser man med flere, er det lurt å ha noe i de andres bagasje. Det er også viktig å være nøye på hvordan medisinen oppbevares. Den skal ikke ha varme og sollys og det skal heller ikke fryse, forteller han.

NATURLIG DEL AV HVERDAGEN

For Gaute har insulinpennene blitt en helt naturlig del av hverdagen. De tas til alle måltider. Han passer på hva han spiser og prøver å spise jevnlig. – Jeg er påpasselig med godteri og sjokolade, og for eksempel ved pizza får jeg veldig raskt blodsuk-

kerstigning. Jeg kjenner kroppen min godt og vet hvor mye jeg tåler. Trening og alkohol kan påvirke på hvert sitt vis, og diabetikere må selvsagt være veldig påpasselige med alkohol. Men jeg har selv drukket på trøndersk vis, ler han.

Han har vært åpen om diagnosen fra start. – Diabetes er ikke noe man kan ta en pause fra og det er så klart mye å passe på. Men sykdommen varierer fra person til person, og det er mange individuelle variasjoner.

Det er rett og slett en «langfinger» til sykdommen.

Gaute har blitt ekspert på egen sykdom. Han er på årlig diabeteskontroll, for tilstanden kan selvsagt variere med hormoner, aktivitetsnivå og hvor godt kontrollert sykdommen er. Alderen påvirker selvsagt også.

– I min jobb som politiker er jeg særlig påpasselig med å unngå veldig lavt eller høyt blodsukker når jeg skal på tv, radio eller større liveopptredener. Som en forholdsregel har jeg alltid med en Fanta eller tilsvarende. Min opplevelse er at blodsukkeret

stiger når jeg er nervøs, så bank i bordet, men jeg har enda ikke fått føling i en debatt eller under en tale.

Gaute forsøker å spise mat som han er trygg på hvordan påvirker blodsukkeret. Gjør man det, og sørger for å ha nok aktivitet gjennom dagen, går selv en veldig travel hverdag fint. At livet skulle bli så bra, hadde han ikke sett for seg som tenåring.

– Det var utfordrende å få diabetes i ung alder, og det er jo noe jeg har tenkt på hver dag. Men selv om man ikke kan ta pauser fra sykdommen og at man alltid må følge med, vet jeg jo nå at man kan få et veldig godt liv, til tross for sykdommen. Det er viktig for meg å understreke at diabetes ikke gjør livet dårlig. Det er mye morsomt man kan gjøre. Selv har Gaute reist til nærmere 50 land etter at han fikk diagnosen.

– Det er rett og slett en «langfinger» til sykdommen. Selv om den er en livstruende sykdom, om den er ubehandlet, er det fremdeles mye morsomt man kan gjøre med livet sitt. Jeg må alltid følge med, men diabetesen overskygger ikke gleden med livet.

”Utviklingen går virkelig fremover”

Jeg jobber i et konsulentselskap og har en aktiv arbeidsdag hvor jeg møter mange mennesker. Da ønsker jeg ikke at glukoseverdiene mine skal falle. Med FreeStyle Libre 2 Plus-sensoren får jeg bedre kontroll, ettersom den varsler meg i tide. Slik kan jeg håndtere situasjonen, selv om jeg holder foredrag. Utviklingen går virkelig fremover. Jeg har levd med type 1-diabetes i 17 år, og i løpet av den tiden har det skjedd utrolig mye. Siden jeg begynte å bruke FreeStyle Libre 2 Plus-sensoren sammen med Omnipod 5systemet, ser jeg stor forskjell på verdiene mine. Jeg synes den automatiserte løsningen fungerer veldig bra, siden sensoren kommuniserer med insulinpumpen. Slik tilføres jeg ekstra insulin når det er behov for det, for eksempel hvis glukoseverdiene mine stiger om natten. Nå ligger jeg i langt større grad innenfor målområdet og våkner med en perfekt verdi nesten hver morgen.

”Å kunne følge glukoseverdiene mine i sanntid er veldig revolusjonerende sammenlignet med da jeg måtte stikke fingrene mine i stykker.”*

Andreas

*Fingerstikk er nødvendig hvis glukoseavlesningene og alarmene ikke samsvarer med symptomer eller forventninger. Viktig sikkerhetsinformasjon: Omnipod 5 Automated Insulin Delivery System er et system for tilførsel av hormonet insulin, beregnet for subkutan bruk av U-100-insulin til håndtering av type 1-diabetes hos personer fra 2 år og oppover som trenger insulin. Omnipod 5-systemet er beregnet til å fungere som et automatisert system for insulintilførsel ved bruk sammen med kompatible systemer for kontinuerlig glukosemåling (CGM). Omnipod 5-systemet er konstruert slik at det i automatisert modus hjelper personer med type 1-diabetes med å oppnå de glykemiske målene som er fastsatt av helsepersonell. Systemet er ment å modulere, øke, redusere eller pause insulintilførselen ved hjelp av aktuelle blodsukkerverdier og blodsukkerprediksjoner for å holde blodsukkernivået på ulike målverdier og dermed redusere svingninger i blodsukkeret. Den reduserte variasjonen er ment å redusere hyppighet, alvorlighetsgrad og varighet av både hypoglykemi og hyperglykemi. Omnipod 5-systemet kan også brukes i manuell modus og tilfører da insulin med forhåndsinnstilt eller manuelt justert dose. Omnipod 5-systemet er kun beregnet for engangsbruk på én pasient. Omnipod 5-systemet er beregnet brukt med insulintypene NovoLog®/NovoRapid®, Humalog®, Trurapi®/ Truvelog®/Insulin aspart Sanofi®, Kirsty® og Admelog/Insulin lispro Sanofi U-100. Advarsel: SmartAdjust™-teknologien skal IKKE brukes av personer under 2 år. SmartAdjust™-teknologien skal heller IKKE brukes av personer som trenger mindre enn 5 enheter insulin per dag, da teknologiens sikkerhet ikke er evaluert for denne gruppen. Omnipod® 5-systemet anbefales IKKE for personer som ikke kan overvåke blodsukkeret sitt på den måten helsepersonell anbefaler, ikke kan holde kontakt med helsepersonell, ikke kan bruke Omnipod® 5-systemet i henhold til bruksanvisningen, bruker hydroksyurea, siden dette kan forårsake falskt forhøyede CGM-verdier og føre til tilførsel av for mye insulin med alvorlig hypoglykemi som følge, eller ikke har tilstrekkelig hørsel og/eller syn til å forstå og håndtere alle funksjonene i Omnipod® 5-systemet, inkludert varsler, alarmer og påminnelser. Produktets komponenter, inkludert poden, CGM-senderen og CGM-sensoren, må ernes før undersøkelse med magnetresonanstomografi (MR), computertomografi (CT) og før diatermibehandling. Håndholdt enhet og smarttelefon skal i tillegg plasseres utenfor undersøkelses- eller behandlingsrommet. Eksponering for MR, CT eller diatermi kan skade komponentene. Referanser og ansvarsfraskrivelser: Informasjonen som gis er ikke ment brukt til medisinsk diagnose eller behandling, eller som erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning. Rådfør deg med lege eller kvalifisert helsepersonell om din tilstand og passende medisinsk behandling. Individuelle symptomer, situasjoner og omstendigheter kan variere. FreeStyle Libre-systemene er beregnet for måling av glukosenivåer i interstitiell væske hos personer med diabetes. Les bruksanvisningen før bruk. Simulerte data er kun ment som illustrasjon og stammer ikke fra noen reell pasient.

© 2026 Abbott. Alle rettigheter forbeholdt. Libre, sommerfugl-logoen, sensorens design og utseende, fargen gul og relaterte varemerker og/eller design er intellektuell eiendom som tilhører Abbott-konsernet i forskjellige territorier. ADC-124535 v2.0 03/26

Legemidler som endrer kartet

Piller i stedet for sprøyter, en type 1-brems og nye hormonveier med oppsiktsvekkende resultater. I utviklingspipelinen tar det neste store skiftet i diabetesbehandlingen form – her er sju nyheter i horisonten.

TEKST ULRIKA LUNDBERG, ALLT OM DIABETES

1

En enkel pille å svelge

Orforglipron er Eli Lillys kommende

GLP-1-legemiddel i pilleform, utviklet for diabetes type 2 og fedme. Det tas én gang daglig, med studieresultater som viser effekt på både blodsukker og vekt på nivå med injiserbare GLP-1-legemidler som Ozempic – men uten sprøytestikk. Hvis alt går etter planen, ventes lansering i løpet av 2026.

2

Kraftfull kombinasjon

Cagrisema er Novo Nordisks nyeste tungvektsbehandling for diabetes type 2. Denne ukentlige injeksjonen kombinerer semaglutid (samme virkestoff som i Ozempic og Wegovy) med cagrilintid – to signaler som sammen forsterker effekten på metthet, vekt og blodsukkerkontroll. Cagrisema tilhører de mest potente vektlegemidlene som er testet i kliniske studier, med vekttap på 20 prosent eller mer. Siktet er innstilt på lansering i 2026–2027.

3

Trippel‑G mot type 2 og fedme

Retatrutid – ofte kalt «Trippel-G» – er et nytt legemiddel fra Eli Lilly som virker på tre hormonsystemer samtidig: GLP-1, GIP og glukagon. Flere signalveier enn noe annet legemiddel i klassen til nå. Studieresultater som ble presentert i desember viser svært kraftig vektnedgang, i enkelte tilfeller opptil 29 prosent etter 68 uker. Trippelagonisten studeres for behandling av diabetes type 2, fedme, kneartrose og søvnapné. Markedslansering ventes rundt 2027.

4

GLP‑1 for diabetes type 1 – et steg nærmere

Studier pågår nå der inkretinbaserte legemidler testes ved diabetes type 1. Eli Lilly gjennomfører studier med Mounjaro (GLP-1/GIP), og Genentech studerer sin dobbelagonist CT-868. Allerede i dag forskriver enkelte svenske klinikker disse legemidlene

«off label» til personer med diabetes type 1, og mange rapporterer om tydelig vektnedgang, jevnere blodsukkernivåer og redusert insulinbehov.

5

Én injeksjon i uken i stedet for sju

Ukentlig insulin kan bli det neste store paradigmeskiftet i diabetesbehandlingen. Novo Nordisk har allerede fått sitt ukentlige insulin Awiqli (insulin icodec) godkjent i Europa – et basalinsulin som erstatter sju daglige injeksjoner med én per uke. Samtidig har Eli Lilly sitt eget ukentlige insulin, efsitora alfa, på vei gjennom de siste utviklingsfasene.

I studier har de ukentlige insulinene vist like god effekt som dagens beste basalinsuliner, uten flere alvorlige blodsukkerfall ved diabetes type 2. Derimot ble det observert økt risiko for hypoglykemi ved diabetes type 1. 6

Milepæl: En brems for type 1

Da EU godkjente Teizeld (teplizumab) i januar, ble et nytt kapittel skrevet i historien om diabetes type 1. For første gang finnes det et legemiddel som kan utsette sykdomsdebut hos personer i tidlig sykdomsstadium (stadium 2). Det markerer starten på et helt nytt felt: forebyggende behandling ved autoimmun diabetes. For fremtiden reiser det også større spørsmål – om screening og hvordan helsetjenesten kan flyttes fra reaktiv til forebyggende. 7

Ketoner i sensoren – en døråpner?

Abbott utvikler en ny generasjon sensor som måler både glukose og ketoner. Sensoren skal varsle om stigende ketonnivåer – før ketoacidose rekker å utvikle seg. I 2022 fikk den «breakthrough»status – et hurtigspor mot godkjenning – hos den amerikanske legemiddelmyndigheten, og i sommer kunngjorde Tandem at deres system vil integreres med sensoren når den lanseres.

Kan teknologien bane vei for at SGLT2-hemmere som Forxiga og Jardiance på sikt kan bli et behandlingsalternativ også ved diabetes type 1?

guide!

Guide!

Det finns flera olika läkemedelskla s ser som sänker blodsockret på olika sät t i kroppen. Där för kombinera s of ta flera läkemedel för at t ge bä s ta möjliga e ek t. Här

guide!

Det finns flera olika läkemedelskla s ser som sänker blodsockret på olika sät t i kroppen. Där för kombinera s of ta flera läkemedel för at t ge bä s ta möjliga e ek t. Här

Det finnes flere ulike legemiddelklasser som senker blodsukkeret på forskjellige måter i kroppen. Derfor kombineres ofte flere legemidler for å gi best mulig effekt. Her

er de vanligste

är de vanliga s te alternativen:

är de vanliga s te alternativen:

alternativene:

Insuliner

Legemiddel Slik virker det Produktnavn Kommentar

Hurtigvirkende (måltidsinsulin/ pumpeinsulin)

Tas sammen med måltid. Effekten kommer raskt og varer relativt kort tid.

Middelsvirkende (basalinsulin)

Blandingsinsulin (basalinsulin + måltidsinsulin)

Langtidsvirkende (basalinsulin)

Kombinasjonspreparater (insulin + GLP-1)

Gir en langvarig insulinfrigjøring, med en tydelig topp i effekten.

Inneholder både måltidsinsulin og basalinsulin i samme injeksjon.

Frigis langsomt og jevnt gjennom døgnet uten tydelig topp.

Blanding som gir stabilt blodsukker, redusert appetitt og vektkontroll.

Hurtigvirkende

humant insulin

• Humulin regular

Direktevirkende

insulinanaloger

Insulin lispro

• Humalog

• Insulin lispro Sanofi

• Humulin NPH

Insulin aspart

• Fiasp

• Novorapid

• Insulin aspart Sanofi

Insulin glulisin

• Apidra

• Novomix 30

• Humalog Mix 25/50

Insulin glargin

• Abasaglar

• Lantus

• Toujeo

• Suliqua

• Xultophy

Insulin degludek

• Tresiba

Tid/timer

direktevirkende middelsvirkende hurtigvirkende

Virkningsgrad langtidsvirkende

Alle insuliner har samme oppgave: å erstatte kroppens eget insulin og holde blodsukkeret i balanse. I Norge brukes i dag to hovedtyper – humaninsulin og insulinanaloger.

Humaninsulin er kjemisk identisk med kroppens eget, mens insulinanaloger er videreutviklet for å gi en mer eksakt og forutsigbar effekt – raskere ved måltid og jevnere som basinsulin i løpet av døgnet.

Legemidler ved høyt blodsukkernivå

Legemiddel

Metformin

SGLT2-hemmere

Dapagliflozin

Empagliflozin

Kanagliflozin

GLP-1-analoger

Dulaglutid Semaglutid

Tirzepatid (dobbel inkretinagonist: GLP-1 og GIP)

DPP-4-hemmere

Linagliptin Sitagliptin Saxagliptin

Vildagliptin

Pioglitazon

Glimepirid (SU-preparat)

Repaglinid

Kombinasjonspreparater

Produktnavn

Accord, Actavis, Aristo, Aurobindo, Bluefish, EQL, Glucophage, Medical Valley, Mitforgen, Orifarm, Sandoz, Stada, Teva, Zentiva

Forxiga, Jardiance, Invokana

Ozempic, Rybelsus, Trulicity

Målorgan Vekt

Reduserer leverens glukoseproduksjon.

Hjertebeskyttelse Nyrebeskyttelse Hypoglykemi Ketoacidiose

Mounjaro*

Accord, Galvus, Glenmark, Grindeks, Januvia, Krka, Onglyza, Sandoz, Stada, Teva, Trajenta, Viatris, Zentiva

Accord, Actavis, Actos

Actavis, Bluefish, Stada

Accord, Actavis, Krka, Stada

Skiller ut glukose via urinen

Reduserer appetitt / øker metthetsfølelse Forsinker magesekktømming Øker insulin / reduserer glukagon

Reduserer appetitt / øker metthetsfølelse Forsinker magesekktømming Øker insulin / reduserer glukagon

Forsterker tarmhormonene GLP-1 og GIP

Gjør muskler og fettvev mer insulinfølsomme

Øker insulinfrigjøringen

Øker insulinfrigjøringen

Tabletter som inneholder to ulike legemidler, oftest metformin i kombinasjon med et middel fra en annen legemiddelklasse, eller en kombinasjon av to ulike typer SGLT2-hemmere. Noen vanlige er Janumet, Synjardy og Xigduo.

Symboler sterk effekt

Vem får vad?

Mer enn bare blodsukker

Vid typ 2-diabetes är metformin oftast basbehandling Men behandlingen ska alltid anpassas efter hela din hälsa Har du hjärtkärlsjukdom eller hög hjärtrisk bör du också få tillgång till läkemedel som skyddar hjärtat

tydelig effekt viss effekt nøytral økning lav risiko risiko/ vis forsiktighet

Hvem får hva?

för att ge bästa möjliga skydd mot sjukdomsutveckling och komplikationer.

Mer än blodsocker

Med stigande ålder ökar risken för både sviktande insulinprod uktion och samsjuklighet – därför behöver behandlingen regelbundet anpassas, omvärderas och ibland ändras

Allt om Diabetes 2 2026

Når hjerte, kar eller nyrer påvirkes, må diabetesbehandlingen noen ganger også justeres. Enkelte legemidler beskytter disse organene – andre kan måtte dosejusteres eller byttes ut. Derfor er det viktig at behandlingen alltid tar utgangspunkt i hele helsen din – ikke bare blodsukkeret.

Behandlingen ska ta hänsyn till: hjärta, kärl och njurar vikt och välmående ålder och livssituation risk för lågt blodsocker vad som fungerar i ditt liv

Ved diabetes type 2 er metformin oftest basisbehandling. Men behandlingen skal alltid tilpasses hele helsetilstanden din. Har du hjerte- og karsykdom eller høy hjerterisiko, bør du også få tilgang til legemidler som beskytter hjertet.

Med økende alder øker risikoen for både sviktende insulinproduksjon og tilleggssykdommer – derfor må behandlingen regelmessig tilpasses, revurderes og noen ganger endres for å gi best mulig beskyttelse mot sykdomsutvikling og komplikasjoner.

Behandlingen skal ta hensyn til:

• hjerte, kar og nyrer

• vekt og velvære

• alder og livssituasjon

När hjärta, kärl eller njurar påverkas behöver ibland också diabetes behandlingen justeras Vissa läkemedel skyddar dessa organ – andra kan behöva dosanpassas eller bytas ut Därför är det viktigt att behandlingen alltid utgår från hela din hälsa – inte bara blodsockret .

• risiko for lavt blodsukker

• hva som fungerer

i ditt liv

Insuliner forsvinner – nå må du bytte!

Flere insulintyper blir borte fra markedet i år. Oppfordringen er klar: ta kontakt med fastlegen for å få byttet til riktig alternativ så snart du kan.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Allerede høsten 2024 varslet Novo Nordisk at de ville avslutte produksjonen av flere diabeteslegemidler, en trend som også produsentene Eli Lilly og Sanofi kastet seg på. I 2026 vil hele seks insulintyper forsvinne, alle fra Novo Nordisk. Men dette betyr ikke at det blir insulinmangel, det betyr bare at brukerne må få andre – og kanskje bedre – alternativer. Planen er at forsyningen vil vare ut 2026, men da sier det stopp. Ingrid Aas, overlege ved enhet for riktig legemiddelbruk hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP), forteller at det ikke er generell mangel på insulin som er problemet – men heller at mange brukere ikke har tatt kontakt med lege for å bytte behandling.

– Det begynner å haste med å få byttet nå. Egentlig har jo utfordringen vært kjent siden 2024, men hittil har svært få byttet, understreker Ingrid Aas.

KAN LEVERE BARE 10 PROSENT

Brukere av NPH-insuliner (middels langtidsvirkende) som avregistreres i 2026, kan stå overfor en utfordring. Insulin Insulatard er det mest brukte NPH-insulinet i Norge i dag, det er velprøvd og rimelig, og særlig eldre diabetes type 2-pasienter som kun trenger basalinsulin er godt justert på dette. Ingrid Aas forteller at byttealternativet til Insulatard er bra, men begrenset i forsyningsmengde:

– Insulatard er utfordringen. Legemiddelregisteret anslår at mer enn 25 000 personer i Norge bruker NPHinsulin, og det eneste byttealternativet for Insulatard er Humulin NPH. Men Humulin-produsenten Eli Lilly sier de ikke kan levere mer enn 10 prosent av behovet, noe som betyr at store deler av pasientgruppen må over på et nytt behandlingsregime, som kan være insulinanaloger det finnes flere ulike typer av.

Aas sier at det å omstille seg til et nytt behandlings-

Det begynner å haste med å få byttet nå.

Egentlig har jo utfordringen vært kjent siden 2024, men hittil har svært

få byttet.

INGRID AAS, OVERLEGE HOS DIREKTORATET FOR MEDISINSKE PRODUKTER

Dette er insulinene som forsvinner i 2026

Produkt

Insulatard FlexPen/ Penfill

Actrapid Penfill

Fiasp PumpCart

Levemir FlexPen/ Penfill

Apidra Solostar

NovoMix 30 Penfill

Virkestoff

NPH-insulin

Insulin human

Insulin aspart

Insulin detemir

Insulin glulisin

NPH-insulin

og insulin aspart

regime kan være krevende for pasienten, men til gjengjeld gir det gode resultater og som oftest bedre diabeteskontroll.

– Det er uansett krevende å bytte insulin. Det skal justeres underveis, noe som kan være tidkrevende for både pasienten og helsetjenesten, også er det jo en utfordring at hvis svært mange pasienter skal bytte på én gang, så må vi ha gode alternativer tilgjengelig. Vi har derfor bedt produsenter med alternativer om å levere mer fremover, sier Aas.

PRIORITERTE PASIENTGRUPPER

Fageksperter gir tydelige tilbakemeldinger på at det er enkelte pasientgrupper som har særskilt nytte av NPHinsuliner. Dette gjelder noen pasienter med svangerskapsdiabetes, inneliggende pasienter på sykehus, og noen pasienter som bruker kortisonpreparater i varierende dosering. Ingrid Aas sier at de løpende vurderer behovet for prioritering, for eksempel for å sikre tilgang til Humulin for disse pasientgruppene. De som fint håndterer et nytt behandlingsregime, kan settes over på andre produkter.

Det er ikke generell mangel på insulin som er problemet –men heller at mange brukere ikke har tatt kontakt med lege for å bytte behandling, sier overlege Ingrid Aas.

Foto: Caroline Roka/DMP

– Mange av de som bruker Insulatard, har gjerne brukt dette veldig lenge. For mange av disse vil et bytte til insulinanaloger bare være en fordel, sier diabetessykepleier Gry Lillejordet

Diabetessykepleier og daglig leder ved Diabeteslinjen, Gry Lillejordet, støtter dette fullt ut: – Mange av de som bruker Insulatard, har gjerne brukt dette veldig lenge. For mange av disse vil et bytte til insulinanaloger bare være en fordel. Insulinanaloger har en jevnere og lengre virkningstid enn Insulatard, noe som kan gi mer stabil blodsukkerregulering. De kan med dette få en enklere og bedre hverdag å se fram til. Men her er det viktig at også fastlegene opplyses, poengterer Lillejordet.

OPPFORDRING TIL FASTLEGENE

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og Norsk endokrinologisk forening (NEF) har sendt ut et informasjonsbrev til alle fastleger.

I brevet informeres det om at utfasingen av flere diabeteslegemidler vil berøre et stort antall pasienter, og at det er behov for tidlig planlegging, riktige byttevalg og tett oppfølging.

Det legges særlig vekt på utfasingen av Insulatard, som innebærer at mange må bytte til insulinanaloger.

TILSATT VITAMINER

Et godt alternativ til juice og saft, i hverdagen, til måltid eller når du er tørst.

Lowcaly er et varemerke som gjør det enkelt å velge bort sukker, uten å gå på kompromiss med smaken. Med løftet Zero Sugar, Hero Taste utvikler Lowcaly friske, sukkerfrie drikker for hverdagens mange øyeblikk. Finnes i dagligvarehandel.

Matnyttig 4

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Sommerlige salater

På varme sommerdager kan det være godt med noen litt lettere middager. I denne utgaven av Matnyttig har jeg derfor funnet frem tre ulike salatoppskrifter. Her bør alle kunne finne noe som faller i smak, og kanskje kan du bli inspirert til å prøve noe helt nytt. Salat kan fungere som både hovedrett og siderett, og er en super måte å få i seg rikelig med grønnsaker. På denne måten får du i deg mye forskjellige næringsstoffer og vitaminer, og det bidrar til en metthet som varer lenge uten å gi så mye energi. Så her er det bare å finne frem det du selv syns er godt, og blande i vei. Har du barn i husstanden som ikke alltid er så positive til salat, kan det være en idé å prøve en «buffet-tilnærming». Skjær opp salatingrediensene som du vil ha med, men server den i ulike skåler. På den måten kan alle forsyne seg av det de vil ha i sin salat, og kanskje kan det bidra til at junior tør og vil spise litt mer grønt.

Kylling- og pastasalat med pesto

INGREDIENSER

3 kyllingfilet (eller rester av grillet kylling)

¼ ts salt

¼ ts pepper

2 ss margarin til steking

2 båter revet hvitløk

200 g fullkornpasta

2 ss olivenolje

1 ss soyasaus

saft av ½ lime

3 ss grovhakket frisk basilikum

250 g cherrytomat, gjerne i forskjellige farger

1 pk babyspinat (á 65 g)

2 ss ristede pinjekjerner

DRESSING:

2 ss pesto

1,5 dl crème fraîche lett, 18 %

Pastasalat med deilig pestodressing, fargerike tomater og saftig kylling. Perfekt sommermat til sene kvelder på terrassen eller når du skal ha med noe godt til sommerfesten.

4 porsjoner 15 minutter

FREMGANGSMÅTE

Krydre kyllingfiletene med salt og pepper, og stek dem i 2 minutter på hver side i middels varm panne med olje eller margarin. Ha i revet hvitløk. Etterstek på lav varme under lokk i 4 minutter. Sett kyllingfiletene til side for å avkjøle dem litt.

Kok pasta i en kjele med lettsaltet vann etter anvisning på pakken. Sil av vannet og avkjøl.

Bland sammen pesto og créme fraîche til en dressing. Vend den kokte pastaen i dressingen.

Riv kyllingen i strimler. Legg den tilbake i pannen og vend inn olje, soyasaus, limesaft og basilikum. Bland godt.

Del tomater i to. Legg pasta, tomater og babyspinat lagvis på et stort fat. Anrett kyllingen over og dryss til slutt over ristede pinjekjerner.

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

617 kcal

39 g KH

30 g fett

43 g protein

Per 100 g

11 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: SARA

JOHANNESSEN

Sommerlig roastbiffsalat

INGREDIENSER

2 sikorisalat (endivie)

100 g frisk spinat

3 stilker finsnittet

stilkselleri (stangselleri)

1 grønn paprika i biter

1 grønn lollo salat eller en annen salat

½ rødløk

100 g aspargesbønner

250 g roastbiff

½ dl ristede pinjekjerner

YOGHURTDRESSING:

2 dl yoghurt naturell

ca. 1 ts revet frisk

ingefær

2 båter hvitløk

1 ss honning

1 ts salt

½ ts kvernet pepper

Lag en sommerlig og god salat med roastbiff. Salaten metter godt og kan gjerne serveres i stedet for en varm middag på de beste sommerdagene. Og forresten, salaten smaker like godt resten av året også!

2 porsjoner 15 minutter

FREMGANGSMÅTE

Behold noen hele endiveblader og snitt resten fint opp. Skyll spinaten godt, tørk den og riv den opp i mindre biter. Del opp stilkselleri og paprika. Skjær rødløk i tynne skiver.

Legg de hele endivebladene pent på et fat og legg resten av grønnsakene over. Anrett roastbiffskivene pent på toppen og dryss over ristede pinjekjerner. Bland sammen dressingen og smak til med salt, pepper og eventuelt litt sitron. Sprinkle dressingen over rett før servering.

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

449 kcal

25 g KH

16 g fett

44 g protein

Per 100 g

3,5 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN

Kongesalat

I denne salaten finner du sommerens beste smaker samlet i en skål. Tynne skiver av spekeskinke, fersk asparges, søte jordbær og deilige scampi er vakkert, godt og mettende på en varm sommerdag.

4 porsjon 60 minutter

INGREDIENSER

400 g scampi (gjerne med skall)

1 rød chili

3 ss sriracha (asiatisk chilisaus)

3 ss olivenolje til steking

1 bunt frisk grønn asparges

500 g jordbær

2 ss nøytral olje til steking

200 g spekeskinke

1 sitron

1 pk blandet babybladsalat

½ dl virgin olivenolje gjerne med tilsatt aroma

½ ts kvernet pepper

½ ts salt

DRESSING:

2 ss olivenolje

2 ts balsamicoeddik

½ ts dijonsennep

½ ts pepper

½ ts sukker

FREMGANGSMÅTE

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

432 kcal

15 g KH

24 g fett

35 g protein

Per 100 g 4 g KH

Tin og rens scampi. Ha dem i en skål og bland inn hakket chili, chilisaus, olje, salt og pepper. Sett kaldt i minst 30 minutter.

Stell asparges ved å knekke av den nederste delen av stilken med hendene (den knekker der det er naturlig). Skrell av skallet nederst på stilken og del aspargesen i to. Forvell den i lettsaltet vann i ca. 2-3 minutter. Avkjøl i kaldt vann.

Del store jordbær i to, men la gjerne det grønne sitte på.

Varm en stekepanne og ha i et par spiseskjeer olje. Tørk scampi med litt tørkepapir og fres dem raskt – de er ferdige ca. 30 sekunder etter at de har skiftet farge. La dem renne av seg på litt tørkepapir.

Legg salaten i en vid skål og fordel skinke, scampi, asparges og jordbær over. Del sitronen og klem saften over salaten. Drypp over olivenolje og dryss over salt og kvernet pepper.

Bland sammen olivenolje, balsamicoeddik, dijonsennep, pepper og sukker til dressingen.

Server salaten som en selvstendig rett, gjerne med ferskt brød, eller la den være én av flere retter på en buffet. Her kan du leke deg med sommerens smaker og bytte ut ingredienser etter egen smak – vannmelon kan for eksempel erstatte jordbær, norske reker istedenfor scampi og fenalår istedenfor spekeskinke. Du kan også tilsette parmesan, biter av fersk mozzarella eller brie i salaten.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: MARI SVENNINGSEN

LA OSS FEIRE DET SOM ER ENKELT

basalinsulin automatisk1

HJELPER TIL MED Å

HJELPER TIL MED Å

høye glukoseverdier med mikrobolusdoser.2,3 BESKYTTE ved å redusere eller stoppe insulintilførselen. *2,3

INDIKASJON: FOR ALLE MED INSULINAVHENGIG TYPE 1-DIABETES, FRA 2 ÅR OG OPPOVER

1. I Automatisert Modus bruker SmartAdjust™-teknologien ditt Totale Daglige Insulin (TDI) for å stille inn en ny Tilpasset Basaldose. Krever en kompatibel Sensor. En kompatibel Sensor forskrives fra sykehuset.

2. Brown S. et al. Diabetes Care. 2021;44:1630-1640. Prospektiv nøkkelstudie med 240 deltakere med type 1-diabetes i alderen 6–70 år. Studien omfattet en 14 dager lang fase med standardbehandling (ST) etterfulgt av en 3 måneder lang fase med Omnipod 5 Hybrid Closed Loop-systemet (HCL). Middelverdi for tid med hyperglykemi (>10,0 mmol/L) målt med CGM hos voksne/ungdommer og barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 28,9 % jf. med 22,8 % respektive 44,8 % jf. med 29,7 %, P<0,0001. Middelverdi for tid med hypoglykemi (<3,9 mmol/L) målt med CGM hos voksne/ungdommer og barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 2,89 % jf. med 1,32 %, P<0,0001 respektive 2,21 % jf. med 1,78 %, P<0,8153.

3.Sherr J. et al. Diabetes Care. 2022; 45:1907-1910. Enarmet multisenterstudie på 80 barn i førskolealder (2–5,9 år) med type 1-diabetes. Studien omfattet en 14 dager lang fase med standardbehandling (ST) etterfulgt av en 3 måneder lang AID-fase med Omnipod 5-systemet. Middelverdi for tid med hyperglykemi (>10,0 mmol/L) målt med CGM hos barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 39,4 % jf. med 29,5 %, P<0,0001. Middelverdi for tid med hypoglykemi <3,9 mmol/L målt med CGM hos barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 3,43 % sammenlignet med. 2,46 %, P=0,0204. *Omnipod 5 stopper alltid insulintilførselen når den siste registrerte sensorglukoseverdien er under 3,3 mmol/L. ©2024 Insulet Corporation. (Produsent Omnipod, Omnipod-logotypen, SmartAdjust og Simplify Life er varemerker eller registrerte varemerker som eies av Insulet Corporation USA og andre jurisdiksjoner. Med enerett. Insulet Netherlands B.V., Stadsplateau 7, 3521 AZ Utrecht, Nederland. www.myomnipod.com. Omnipod 5 Automated Insulin Delivery System er CEmerket i henhold til MDR (EU) 2017/74 INS-OHS-05-2025-00065 V1 OMNI.NO.131-01-MAY2025

Stol ikke blindt på teknologien

Sondre Einevoll (30) døde av syreforgiftning. Mamma Anja Gamst vil at flere skal være bevisst risiko ved bruk av insulinpumpe.

TEKST FRØY LODE WIIG

Kanskje han ikke skjønte alvoret fordi han aldri hadde opplevd det tidligere?

MAMMA ANJA GAMST

For Anja Gamst er 3. januar 2025 den verste dagen. Da døde sønnen hennes Sondre Einevoll av diabetisk ketoacidose, 30 år gammel. Han ble funnet livløs på kjøkkengulvet i leiligheten sin i Tromsø.

Teknologien og utstyret, som Sondre var ivrig tilhenger av, sviktet. Han fikk ikke insulinet han var avhengig av. I ettertid ble det ikke funnet feil i selve pumpen. Sannsynligvis var det noe galt med kanylen. Familien får aldri vite sikkert, for kanylen ble kastet etter Sondres obduksjon.

LIVSTRUENDE KOMPLIKASJON

I 2024 døde 24 personer med syreforgiftning som én av dødsårsakene, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) til TV2. Samme år ble 2,5 prosent av voksne med diabetes type 1 – det vil si rundt 360 personer – innlagt på sykehus med ketoacidose, viser tall fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tallene viser ikke hvor mange av de som ble innlagt som brukte sensor og pumpe, ei heller hvor mange innleggelser som skyldtes feil på utstyr. Kommer pasienten med syreforgiftning til sykehus, skjer dødsfall nesten aldri. Behandlingen er enkel og effektiv: Intravenøs insulin og væske. – Jeg føler det er i Sondres ånd å belyse hva som skjedde. Det er viktig for meg å opplyse, men jeg ønsker ikke å skremme, understreker Anja Gamst.

NY TEKNOLOGI GIR EN ENKLERE HVERDAG

Ingen vil bestride at ny teknologi har gjort hverdagen og sykdommen enklere for tusenvis av mennesker med diabetes type 1. Trenden er at stadig flere har svært godt regulert blodsukker, viser statistikk fra NDV. Økt bruk av CGM og insulinpumpe er mye av årsaken.

I 2024 brukte over 40 prosent av voksne med diabetes type 1 insulinpumpe, viser tall fra NDV. Rundt 95 prosent sier at de «i stor grad føler seg trygge på pumpen», og enda flere mener pumpen «i stor grad hjelper i det daglige livet».

Nesten alle barn og unge under 18 år med diabetes type 1 bruker insulinpumpe.

TEKNOLOGIEN LØPER FRA OPPLÆRINGEN

– Den teknologiske utviklingen går så fort. Dagens

utstyr er mye mer avansert enn for bare noen få år siden, påpeker Eirik Årsand, professor i helseteknologi ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Spørsmålet er om kompetanse blant helsepersonell og opplæring av pasienter henger med. Professoren understreker at alt teknisk utstyr feiler før eller siden.

– Utfordringen er at jo lenger alt fungerer, desto mindre tenker og forbereder man seg på «hva hvis». Derfor er det viktig å ha gode rutiner og systemer som sikrer at brukerne vet hva de skal gjøre hvis pumpa eller annet utstyr svikter, fremholder Årsand.

Hans budskap er klart: Alle må ha en backup-plan.

PUMPE-ENTUSIASTEN

Sondre fikk diabetesdiagnosen som treåring. Da han var ti, begynte han med pumpe. Han så seg aldri tilbake.

– Sondre var en pumpe-entusiast. For ham var det pumpe eller ingenting. Han var opptatt av teknologi, og gjorde en ekstra innsats og søkte særskilt om å få akkurat den insulinpumpa han ville ha, forteller moren.

Hennes mann har også diabetes type 1, men bruker bare insulinpenn. Sønnen drev en langvarig kampanje

MAMMA: I januar 2025 døde sønnen til Anja Gamst av syreforgiftning. – Sondre ville snudd hver stein for å hindre at andre skal oppleve det samme, sier hun. (Foto: Ingvild Gjerdsø/TV2)

Hva er diabetisk ketoacidose?

• Syreforgiftning er en potensielt livstruende tilstand.

• Ketoacidose oppstår ved helt eller delvis fravær av insulin. Det er insulinet som sørger for at glukose kommer fra blodbanen inn i cellene for energiproduksjon.

• For lite insulin gir energimangel i cellene. Da vil cellene bryte ned fettstoffer og proteiner. Det gir energi, men også avfallsstoffer: Ketoner.

• Når ketoner hoper seg opp i blodet, blir blodet farlig surt (acidose).

• Symptomene på ketoacidose er magesmerter og kvalme, samt acetonlukt fra munnen. I tillegg tørste, hyppig vannlating og tung, rask og dyp pust (Kussmauls respirasjon).

• Vanligvis vil blodsukkeret være over 11 mmol/l, men syreforgiftning kan oppstå selv om ikke blodsukkerverdiene er veldig høye. Derfor er det viktig å sjekke for ketoner i urin eller blod hvis man føler seg uvel.

(Kilde: Legevakthåndboka og Diabetesforbundet)

Hvis jeg hadde snakket med han, ville jeg nok spurt om han hadde målt blodsukker i finger og fått han til lege. Men Sondre var en voksen mann. Det var helt uaktuelt for ham at jeg skulle ringe hver dag for å sjekke at alt var greit.

MOR OG SØNN: Anja Gamst og sønnen Sondre Einevoll. Han døde bare 30 år gammel.

(Foto: Privat)

for å få stefaren over på pumpe. Stefaren var på glid før Sondre døde. Nå er det ikke snakk om.

STÅLKONTROLL PÅ SIN DIABETES

Sondre hadde stålkontroll på sykdommen, og levde godt med sin diabetes. Blodsukkeret var slik det skulle være. Eneste unntaket var noen ungdomsår da diabetesmotivasjonen var lav, og blodsukkeret tilsvarende høyt. Før han døde, hadde han ikke hatt noen alvorlige komplikasjoner. Han var aldri innlagt på sykehus, og han hadde ikke opplevd ketoacidose eller alvorlig føling. – Kanskje gikk det for bra? Kanskje han ikke skjønte alvoret fordi han aldri hadde opplevd det tidligere? undrer Gamst.

Det er så mange spørsmål hun aldri vil få svar på. Blant de fremste: Hvorfor satte ikke Sondre ekstra insulin med penn?

ALL TEKNOLOGI KAN SVIKTE

Diabetesteknologi redder liv. Men ingen teknologi er feilfri. Da gjelder det både å kjenne tegnene på at det er fare på ferde, og vite hva man skal gjøre for å rette opp. Loggen fra pumpa viser at Sondre i timene før han døde har forsøkt iherdig å få orden på insulintilførsel. Han sa til venner at han følte seg «dausjuk». Han visste at noe var galt. Men symptomene på ketoacidose kan være vanskelig

PUMPE-ENTUSIAST: Sondre Einevoll var opptatt av teknologi og utstyr. Han kunne ikke tenke seg å bruke noe annet enn insulinpumpe. (Foto: Privat)

KJENN RISIKOEN: Mamma Anja Gamst håper å bidra til at flere kjenner risikoen for og symptomer på syreforgiftning.

å skille fra vanlig omgangssyke og influensa. Ikke minst fordi syreforgiftning svekker evnen til å tenke klart. Sondre var alene hjemme i leiligheten. Det var ingen der som kunne tenke for ham, og be han sjekke om slangen var tett eller kanylen knekt.

– Hvis jeg hadde snakket med han, ville jeg nok spurt om han hadde målt blodsukker i finger og fått han til lege. Men Sondre var en voksen mann. Det var helt uaktuelt for ham at jeg skulle ringe hver dag for å sjekke at alt var greit, påpeker Gamst.

SYREFORGIFTNING KAN KOMME RASKT

Det hele kan skje fort. Insulinpumper inneholder kun hurtigvirkende insulin. Den har kort halveringstid.

– Hvis pumpa slutter å fungere, for eksempel om kanylen er tett, blir insulinet raskt brukt opp. I løpet av seks timer vil personen ha blodketoner over 1,5 mmol/l. Så fort kommer syreforgiftningen, sier Lars Krogvold. Han er forsker og overlege ved barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han understreker at ketonnivået i blod er kritisk høyt hvis det er over 3,0 mmol/l. Da skal lege kontaktes umiddelbart.

MÅLE KETONER I BLODET

Gamst og Krogvold er begge opptatt av at alle som har diabetes type 1 bør ha måleapparat og teststrimler for

å måle ketoner i blod. Imidlertid dekker dagens blåreseptordning kun stix for å måle ketoner i urin.

De som ønsker å måle ketoner ved fingerstikk, må betale utstyret selv. En pakke med 10 teststrimler koster rundt 400 kroner, og de har begrenset holdbarhet. Utgift til måleapparatet kommer i tillegg.

– Å måle ketoner i blod er raskere og mer nøyaktig. Jeg kjenner ikke til noe annet vestlig land hvor denne utgiften ikke refunderes, påpeker Krogvold.

MÅLINGER ER IKKE NOK

Flere utstyrsprodusenter, blant annet Abbott, jobber med å utvikle sensorer som kan måle ketoner i tillegg til vevsglukose. Det er gledelig, mener teknologiprofessor Årsand, men spørsmål gjenstår:

– Hva kan brukeren gjøre med tallene? Målinger hjelper lite hvis man er så kognitivt svekket at man ikke oppfatter faren eller klarer å tilkalle hjelp, påpeker han.

En utfordring er at produsentene låser systemene sine slik at det ikke er mulig å lage fleksible løsninger for å dele data med andre.

For Sondre er det for sent. Mamma Anja Gamst håper å bidra til at flere kjenner risikoen for og symptomer på syreforgiftning.

– Sondre ville snudd hver stein for å hindre at andre skal oppleve det samme.

SIKKERHETSNETT: Når man flytter hjemmefra, forsvinner sikkerhetsnettet med foreldre og søsken som passer på. Det kan være lurt å få på plass et nytt nett, sier Emma Nilsen Furland, leder av Ungdiabetes. Selv har hun alliert seg med to venninner. De har tilgang til Furlands posisjon på Snapchat, og kan se om hun er aktiv.

– En tragisk vekker

Lederen av Ungdiabetes oppfordrer alle til å sikre at de vil klare å håndtere sykdommen hvis teknologien feiler.

En 30 år gammel mann, som har levd relativt ubekymret med diabetes type 1 i mer enn 25 år, dør av syreforgiftning.

Dødsfallet ryster.

– Sondres død viser hvor alvorlig sykdommen faktisk er, og hvor galt det kan gå, sier Emma Nilsen Furland (26), leder av Ungdiabetes.

Hun mener dødsfallet er en tragisk vekker, som reiser mange spørsmål: Lener vi oss for mye på teknologien?

Er vi i stand til å håndtere sykdommen uten pumpe og sensor? Vet vi hvor mye insulin vi skal sette med penn når vi kun er vant til å sette hurtigvirkende insulin? Er opplæring om ketoacidose god nok?

VÆRE BEVISST

– Teknologien er fantastisk og til uvurderlig nytte. Vi ønsker ikke å skremme folk fra å bruke pumpe og sensor. Men det vil gagne de fleste å ha et bevisst forhold til at teknologien ikke er feilfri, mener Furland.

Hun fikk diabetes da hun var 1,5 år, og har brukt

Vi ønsker ikke å skremme folk fra å bruke pumpe og sensor. Men det vil gagne de fleste å ha et bevisst forhold til at teknologien ikke er feilfri.

insulinpumpe av og på siden 2005. Hennes begeistring for utstyret har gått opp og ned.

– Jeg er en av mange som i tenårene ikke ville bruke pumpe fordi den var så synlig, forteller hun.

MINDRE KUNNSKAP OM KETONER

Enhver med diabetes er ekspert på blodsukker. Kunnskapen om ketoner, derimot, er nok mer varierende. Oppmerksomheten likeså.

– Jeg er usikker på hvor vanlig det er å måle ketoner. Vi snakker nok for lite om det. Jeg håper alle har ketostix hjemme, og at de sjekker utløpsdatoen, oppfordrer Furland.

På vårens samling for tillitsvalgte i Ungdiabetes var «overganger» et av temaene. Blant annet overgangen å flytte for seg selv. Mange er vant til å ha foreldre som passer på. Et sikkerhetsnett forsvinner når man flytter ut av barndomshjemmet.

ETABLERE SIKKERHETSNETT

Det kan være lurt å få på plass et nytt.

– Vi oppfordrer til å være åpen om sykdommen. Alle trenger ikke vite alt, men det er greit å ha noen rundt seg som vet om diabetesen. Alliér deg med noen du stoler på. Be dem ta en ekstra sjekk hvis de ikke har hørt fra deg på en stund, sier Furland.

Selv bor hun alene, og har engasjert et par venninner til å være ekstra obs. De kan se på Snapchat-kartet om Furland har vært aktiv.

Det er en metode mange bruker: De deler posisjon på Snapchat med nære venner, søsken eller foreldre. Hvis man har vært innom Snapchat, vises det som aktivitet.

Tid i det svangerskapsspesifikke målområdet

I AiDAPT1 randomisert studie med kontroll 2 oppnådde kvinner med hybrid closed-loop med CamAPS FX en tid i det svangerskapsspesifikke målområdet på 68,2 %, imponerende 10,5 % mer sammenlignet med kontrollgruppen som brukte glukosemåler og flere daglige injeksjoner eller pumpebehandling.

myLoop er et system med automatisert insulintilførsel (AID) designet og lisensiert for svangerskap.

Oppdag myLoop

1 Lee TM et al.: Automated Insulin Delivery in Women with Pregnancy Complicated by Type 1 Diabetes: a multicentre randomized controlled trial. The New England Journal of Medicine. Oct 5, 2023. DOI: 10.1056/NEJMoa2303911.

Ansvarsforhold: Produktbildene er kun til illustrasjonsformål. // mylife og YpsoPump er registrerte varemerker for Ypsomed AG og i flere land. // CamAPS er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. // Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker for Dexcom, Inc. i USA og/eller andre land. // Sensorkabinettet, FreeStyle, Libre og tilknyttede varemerker er varemerker for Abbott og brukes med tillatelse. // Bluetooth®-merket og logoene er registrerte varemerker for Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av slike merker av Ypsomed er under lisens. // Tilgjengelig for Android. iOS blir tilgjengelig snart. For sikkerhetsinformasjon om de nevnte produkter, se brukerveiledning eller www.mylife-diabetescare.no/sikkerhet

Den psykologiske siden

Hvordan kan vi fremme et positivt kroppsbilde for oss selv og andre?

Ved å fremme et positivt kroppsbilde, bidrar vi også til å fremme god psykisk helse. Ved hjelp av noen hverdagsknep kan du bidra til et positivt kroppsbilde for deg selv, venner og familie.

Line Wisting

Forsker (ph.d.) på Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus, førsteamanuensis

2 ved Oslo Nye Høyskole. Har i flere år forsket på spiseproblemer ved diabetes type 1, blant annet med kroppsbildeprogrammet Body Project.

Kroppsbilde kan defineres som hva vi tenker og føler om kroppen vår, inkludert hvordan vi ser ut og hvordan kroppen fungerer. Mens et negativt kroppsbilde (kroppsmisnøye) er forbundet med kroppspress, dårligere psykisk helse, lav selvfølelse og risiko for spiseforstyrrelser, så er et positivt kroppsbilde (kroppsaksept) forbundet med trygghet på egen identitet, psykisk velvære og er en beskyttende faktor for spiseforstyrrelser. Ved å fremme et positivt kroppsbilde, bidrar vi også til å fremme god psykisk helse.

HVA PÅVIRKER KROPPSBILDET VÅRT?

Vi lever i en kultur med betydelig eksponering for idealiserte kropper og fokus på utseende, både blant venner og familie, på skole og jobb, og gjennom tradisjonelle og sosiale medier. Både negativt kroppsprat og tilsynelatende velmente kommentarer om kropp og vekt, kan påvirke de rundt og bidra til opplevd kroppspress, kroppsmisnøye og en streben etter å se ut på en bestemt måte for å møte samfunnets idealer. Sosiale medier er fulle av innhold som viser tilsynelatende perfekte og vellykkede mennesker. Vi vet at særlig de visuelle (bilde- og videobaserte) sosiale medie-plattformene, inkludert Instagram og TikTok, er forbundet med negativt kroppsbilde og risiko for symptomer på spiseforstyrrelser. Vi vet også at tid brukt på disse plattformene i seg selv ikke er avgjørende, men hva slags type innhold man oppsøker og blir eksponert for. Det er det utseendefokuserte og -idealiserte innholdet som er spesielt forbundet med negativt kroppsbilde. Med algoritmestyrte, visuelle medier blir eksponeringen nærmest konstant for mange, og har man først vært inne på utseendefokusert innhold, blir det fort et «kaninhull» som det er vanskelig å komme seg ut av. Det kan også ta litt tid å bli bevisst på hvordan innhold på sosiale medier påvirker oss, hvordan vi kan

oppleve å bli fanget av algoritmer som gir oss skadelig innhold, og hvor vanskelig det kan være å komme ut av. Det krever en bevisst innsats over tid å endre hvordan algoritmene jobber, slik at vi i større grad kan ta kontroll over feeden vår. Det er viktig å påpeke at det er mange positive sider ved sosiale medier også, som kontakt med likesinnede, fellesskap og inspirasjon. Men hvordan vi bruker sosiale medier, spiller en stor rolle for hvordan vi har det på nett. I tillegg har vi mennesker en iboende tendens til å sammenligne oss med andre, og særlig med personer vi opplever som litt bedre enn oss selv (oppoversammenligninger). Visuelle sosiale medier er en potensielt mektig arena for utseendebaserte oppoversammenligninger, noe som også er forbundet med økt risiko for kroppsmisnøye.

Med algoritmestyrte, visuelle medier blir eksponeringen nærmest konstant for mange, og har man først vært inne på utseendefokusert innhold, blir det fort et «kaninhull» som det er vanskelig å komme seg ut av.

BODY PROJECT

Body Project er et gruppebasert kroppsbildeprogram utviklet i USA, hvor målet er å fremme et positivt kroppsbilde. Mellom seks og åtte deltakere møtes i gruppe én time i uken, fysisk eller digitalt, sammen med én til to gruppeledere. I disse gruppemøtene diskuterer man hva slags kulturelle idealer man eksponeres for, hva som påvirker kroppsbildet, hvordan man kan motstå kroppspress, og hvordan man kan bli mer bevisst rundt bruk av sosiale medier og sammenligninger. Over én million unge kvinner i over 140 land har deltatt i Body Project, og en solid mengde internasjonal forskning og oversiktsartikler tyder på at deltakelse i Body Project på gruppenivå fører til et mer positivt kroppsbilde og forebygger senere utvikling av spiseforstyrrelser. I Norge har vi tilpasset Body Project til unge med diabetes type 1 (Diabetes Body Project), og på Oslo universitetssykehus har vi gjennomført flere forskningsprosjekter med gode erfaringer. Sammen med samarbeidspartnere i Nederland og USA er vi nå i ferd med å avslutte et stort prosjekt støttet av Breakthrough T1D

som undersøker effekt av, og erfaringer med, Diabetes Body Project. Over 80 norske unge kvinner og menn med diabetes type 1 var med på dette prosjektet, noe vi setter stor pris på! Foreløpige resultater viser at deltakelse i Diabetes Body Project har en positiv påvirkning på kroppsbilde, og at deltakerne overordnet er tilfreds med gruppene. Vi jobber nå med å undersøke hvordan vi kan tilby dette programmet til flere i målgruppen utenom deltakelse i studier, for eksempel i poliklinikker eller gjennom Diabetesforbundet.

HVA KAN DU SELV GJØRE FOR Å BIDRA TIL ET POSITIVT KROPPSBILDE FOR DEG SELV OG ANDRE?

Mange er ikke bevisste på hvordan eget og andres kroppsbilde påvirkes av samfunnet og omgivelsene, for eksempel når det gjelder sosiale medier, sammenligninger og negativt kroppssnakk blant venner og andre. Hvis du ønsker å øke bevisstheten og ta noen hverdagsgrep for å bidra til et positivt kroppsbilde for deg selv, venner og familie, kan du vurdere å starte litt i det små:

1. Mange opplever at det kan være nyttig å ta en kritisk gjennomgang av hvem de følger på sosiale medier og reflektere litt rundt hvordan innholdet de eksponeres for på sosiale medier har en betydning for hvordan

de føler seg. Det er mulig å ta litt mer kontroll over din egen feed, for eksempel gjennom å avfølge profiler med mye idealisert visuelt innhold, hvis du kjenner at dette ikke gjør deg noe godt. Noen plattformer har alternativer for å trykke på «ikke interessert» eller lignende, som kan bidra til at du ikke får opp like mye lignende innhold fremover.

2. Tenk gjennom hvilke situasjoner du typisk sammenligner deg selv med andre (for eksempel på stranden, skolen eller på treningssenter) og hvordan dette får deg til å føle og tenke om deg selv. Er det andre ting du kan øve deg på å si til deg selv isteden? Dette kan for noen over tid bidra til å bli mer bevisst sine egne sammenligningsmønstre og hvordan det påvirker hvordan de har det, som igjen kan bidra til å dempe sin egne indre kritiker.

3. Ikke kommenter din egen eller andres kropp! Uansett. Fokuser heller på egenskaper du setter pris på ved deg selv og de rundt deg som ikke har noe med utseendet å gjøre. Det er overraskende hyggelig å gi noen du setter pris på et kompliment for en god egenskap de har fremfor hvordan de ser ut.

Du kan lese mer om Body Project og våre studier på www.bodyproject.no eller følge oss på Instagram (@bodyprojectnorway)

Nettkurs for foreldre

Godt samspill — for deg som har et barn med diabetes

Lær om reaksjoner og følelser rundt det å leve med diabetes, og hvordan skape godt samspill med barnet om diabetesbehandlingen.

Skann denne QR-koden eller se diabetes.no/nettkurs_samspill

Har du byttet adresse, e-post eller telefonnummer?

Ikke gå glipp av viktig informasjon! Gi beskjed så vi får oppdatert vårt medlemsregister.

post@diabetes.no

23 05 18 00

Eller oppdater selv på diabetes.no/minside

Ny & bedre God smak, solide porsjonsposer 8 x 30g

Din trygghet mot føling.

Ren drikkbar glukosegel.

Rask X-tra energi under trening & konkurranse. +

Kjøpes på apoteket

Varenr: 857460

Spør oss DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Behandling

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og diabetessykepleier Diabeteslinjen.

som virker – hvorfor slutte med Ozempic?

SPØRSMÅL: Hei, eg har et spørsmål angåande Ozempic. Har hatt diabetes type 2 i om lag 20 år og brukar NovoRapid og Tresiba, pluss Ozempic i ca. to år. Dette har fungert bra. Langtidssukker på ca. 6 % (42 mmol/mol) siste åra ved kontroll.

No har fastlege ynske om at eg skal slutte med Ozempic. Måtte verte litt irritert ved fornying rett før jul. Ved diasjekk sist veke fekk eg beskjed om å gå ned frå 1 mg til 0,5 mg.

På spørsmål om kvifor forandre på ei behandling som fungera fint, kom der berre ei mumling om at Ozempic er ein spesiell medisin.

Har legene fått beskjed om billigast mogleg behandling, eller kva kan ligge bak? Går ut fra at ved fornying i haust, blir det problem igjen.

Har ikkje me med diabetes type 2 rett til å kunne bruke Ozempic? Eg prøva berre å finne ei behandling som fungerer bra utan egen insulinproduksjon.

Hilsen fornøgd Ozempic-bruker

SVAR: Det er godt å høre at blodsukkerkontrollen er veldig god! Jeg forstår godt at du ønsker å beholde en behandling som fungerer så bra.

Det er ikke så lett å forstå legen din. Refusjonsordningen for Ozempic er riktignok endret slik at legen må søke om refusjon (blå resept) individuelt for hver pasient. Dette gjøres digitalt,

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

og man får umiddelbart svar. Slik jeg forstår det, vil du ha rett på Ozempic på blå resept hvis legen din søker.

Legen din har rett i at «Ozempic er en spesiell medisin», men det har ikke kommet signaler fra HELFO eller kliniske data som tilsier at man bør begrense bruken over tid. Ozempic er en GLP-1 analog. Medikamenter i denne gruppen kan forårsake betennelse i bukspyttkjertelen i noen tilfeller. I slike tilfeller må man slutte med medikamentet. Denne bivirkningen har vært kjent helt siden medikamentet ble lansert.

Jeg anbefaler at du tar dette opp på nytt med legen din. Forhåpentligvis kommer dere til en felles forståelse slik at du kan få den behandlingen som er best for deg.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Beste medisin for diabetes type 2?

SPØRSMÅL: Hvilken medisin går for å være den beste/mest effektive for diabetes type 2?

Hilsen en som har diabetes type 2

SVAR: Hei, det er ingen rangering i hvilken medisin som er best generelt sett. Men ved diabetes type 2 regnes metformin som «grunnmedisinen» og er førstevalget for de fleste, fordi den:

• senker langtidsblodsukkeret godt

• gir ingen vektøkning (kan gi litt vektnedgang)

• har liten risiko for føling (lavt blodsukker)

Men: den beste/mest effektive medisinen totalt sett avhenger av din situasjon (bl.a. vekt, hjerte-/karsykdom, nyrefunksjon og bivirkninger). Derfor kombinerer man ofte flere typer for best effekt. Dette bør du diskutere med din fastlege. Her er en god oversikt over ulike medisiner: www.diabetes.no/ diabetes-type-2/behandling/ blodsukkersenkende-medisiner/ Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

SNAKK ELLER CHAT MED OSS

diabetes.no/linjen 815 21 948

MAN–TORS 10–14

Det er gratis å kontakte Diabeteslinjen!

Ane Wilhelmsen Langeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Ungdiabetes

Instagram: Ungdiabetesnorge

Facebook: Ungdiabetes

Snapchat: Ungdiabetesno

Når tenåringen «glemmer» insulinet – hvordan

nå frem uten kamp?

SPØRSMÅL: Trenger råd om hvordan jeg kan nå frem til min tenåring om hvor viktig det er å ta måltider og insulin seriøst. Ny pumpe, og det glemmes å ta insulin til frokost selv om hen har fått beskjed fra flere om at de to ukene nå er ekstra viktig. «Glemme» er noe hen har begynt med og som er en av grunnene til bytte av pumpe som kan styres via telefonen. Jeg prøver å ikke være streng, men nå er jeg fortvilet. Dette påvirker ikke bare tenåringen og blodsukkeret, men også oss rundt. Hilsen fortvilet pårørende

SVAR: Hei! Det høres ut som du står i en utrolig krevende situasjon, og det er helt forståelig at du kjenner både frustrasjon og fortvilelse. Du gjør ditt aller beste for å holde tenåringen din trygg, samtidig som du prøver å navigere i en hverdag der hen er på vei inn i ungdomslivet med alt det innebærer. Det er ikke rart at dette tærer på – det viser bare hvor mye du bryr deg.

Når unge med diabetes begynner å «glemme» insulin eller måltider, handler det ofte ikke om latskap eller at de ikke forstår alvoret – men om at de er overveldet, lei, slitne av ansvar, eller rett og slett ønsker å være som «alle andre tenåringer». Det kan være deres måte å skape avstand til sykdommen på, selv om det ikke fungerer så godt i praksis. Det er en normal reaksjon, men vanskelig å håndtere for de rundt.

Samtidig er det viktig å hjelpe tenåringen tilbake på sporet uten at det blir

kamp eller streng kontroll, og her kan du være en utrolig viktig støtte.

1. Valider: Se først om du kan validere tenåringens situasjon og reaksjon, for eksempel; «Jeg skjønner at du er lei av alt ansvaret og at dette kanskje føles tungt og masete. Det gir mening at du ikke alltid orker å forholde deg til det.»

2. Utforsk: Kan du sammen med tenåringen utforske hva som ligger bak at hen glemmer?

«Hva tror du gjør det vanskeligst akkurat nå?»

«Er det noe som kunne gjort det lettere å huske insulin om morgenen?»

«Hvordan opplever du at det er ekstra viktig disse ukene?»

3. Om mulig, avtale konkrete støttetiltak: Hen sender en rask tommel opp i chat når insulin er tatt, og dere avtaler

et kodetegn du kan sende for å minne tenåringen på det dersom du ikke får tommel. Dere lager en fast morgenrutine som gjør det lettere å huske. En alarm på mobilen som føles som tenåringens valg, ikke pålagt av andre.

4. Normaliser, men vær tydelig: Si noe slikt som: «Jeg vet at du ikke gjør dette for å være vanskelig. Samtidig blir jeg urolig fordi det handler om helsen din, og fordi vi som er rundt deg ser hvordan det virker på deg. Jeg vil hjelpe deg, ikke kontrollere deg.»

5. Støtt opp om tenåringens mestring: Hva har hen fått til før, hva er hen god på, hva setter du pris på ved tenåringen. Kan du være der for tenåringen uten å snakke om diabetes?

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

Ane Wilhelmsen-Langeland

DIABETESLINJEN

Ring 815 21 948 eller

chat mandag–torsdag 10–14.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Gastroparese: Når maten blir forsinket

SPØRSMÅL: Heisann. Etter lang tids diabetesdiagnose så kan man få problemer med mage-/tarmfunksjon. Kan dere forklare meg hva som er årsaken til dette? Jeg har begynt på skole og jeg nevnte det til min lærer, men dette hadde han ikke hørt om. Han ville gjerne vite mer om hva som gjør dette. Derfor lurte jeg på om jeg kunne få en kort, faglig forklaring på som jeg kan ta med til ham?

Hilsen en som har hatt diabetes type 1 i 40 år

SVAR: Hei. En skade knyttet til å ha hatt diabetes i lang tid handler om hvor godt nervene fungerer. Nervene har blodforsyning, og om den blir påvirket, så kan nervene fun-

gere unormalt. Magesekken og tarmene beveger seg (dytter maten gjennom systemet), og bevegelsen er styrt av nerver. Hvis de nervene fungerer dårlig, så kan det gi plager i form av kvalme og oppkast, samt magesmerter, tidlig metthetsfølelse, oppfylthet etter måltider og oppblåst mage. Av og til kan det også gi utfordringer når insulin skal settes, fordi blodsukkerstigningen etter mat kommer senere enn vanlig. Fenomenet kalles oftest gastroparese, som regnes som resultat av en autonom polynevropati (skade på nerver som styres ubevisst).

Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Brødvalg ved diabetes type 2: Hva med 55 % grovt brød?

SPØRSMÅL: Hei, kan en person med diabetes type 2 spise 55 % grovt brød som inneholder sirup? Hilsen brødspiser

SVAR: En person med diabetes type 2 kan spise 55 % grovt brød med sirup, men:

• Prøv å velge enda grovere brød til hverdags, helst med 3–4 felter på brødskalaen, og gjerne ekstra grovt (75–100 % grovt) når du kan.

• Grovere brød gir mer fiber, og derfor lavere og jevnere blodsukkerstigning enn mindre grovt brød – spesielt viktig når det også er tilsatt sirup/sukker.

• Begrens mengden skiver, og følg gjerne med på blodsukkeret før og ca. 1,5–2 timer etter måltidet for å se hvordan akkurat dette brødet virker på deg.

Se gjerne vår tekst om 6 tips til deg som vil kutte/velge riktige karbohydrater: https://bit.ly/4rzD0aK

Vennlig hilsen Nina Rye

Har østrogennivået i p‑piller betydning for blodsukkeret?

SPØRSMÅL: Kan minipiller med mindre østrogen påvirke blodsukkeret i mindre grad enn klassiske p-piller?

Hilsen fertil kvinne

SVAR: Hei, følgende står i en artikkel

Diabetesforbundet har fra 2024:

https://bit.ly/3NkkS6X

Når det gjelder om og hvordan p-piller kan påvirke blodsukkeret hos kvinner med diabe-

tes, er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Det er fordi ulike studier har undersøkt p-piller med ulike kombinasjoner av hormoner og ulike doser og typer østrogen.

Det man kan se fra forskning, er at p-piller med høye doser østrogen har større potensiale til å påvirke blodsukkeret enn lavdose kombinasjonspiller. Nyere p-piller med lavere østrogendose (≤35 μg etinyløstradiol) og nyere progestogener synes ikke å ha noen effekt på glukosemetabolismen eller vekt.

Vennlig hilsen Nina Rye

Finn formen Pilatesvibes i sola!

Endelig er lysere tider her, og lysere skal det bli! Det spirer rundt oss: knopper titter fram på trær og busker og alt grønnes, sakte, men sikkert. Temperaturen stiger og gjør det enda mer fristende å ta turen ut. Å være sosial kan føles lettere når en får et spark bak av våren, dørstokkmila føles kortere, og forhåpentligvis frister det enda mer å være aktiv!

Selv er jeg prinsippfast på å alltid være aktiv utendørs uavhengig av dagslys, vær og temperatur, men jeg kan ikke legge skjul på at gleden over utendørsaktivitet øker betraktelig når våren kommer.

I denne utgaven har jeg latt meg inspirere av pilates, som jeg mener er en undervurdert aktivitetsform. Her kreves både balanse, mobilitet og styrke. Og har man ikke det, ja, så får man det av å trene pilates! Og det eneste man trenger, er ei matte. Enkelt og greit!

Denne gangen kan du jobbe 30 sekunder på hver øvelse, for så å gå rett over til neste øvelse. Ta ett minutts pause når du er gjennom alle øvelsene, og start på første øvelse igjen. To til tre runder med dette tar ikke lang tid, og er overkommelig for de aller fleste.

Tempo styrer du selv, men pass på: kvalitet foran kvantitet. Alltid!

Finn formen

1. BÅTEN MED PULSERENDE ARMER

Du trener: Balanse, kjernemuskulatur.

Slik gjør du: Sitt på rumpa og ha beina i 90 grader. Len deg bakover til du kjenner det tar i magen. Herfra pulserer du armene bestemt opp og ned, og lar tyngdekraften hjelpe til med å gi magemusklene ekstra motstand.

Utfordring: Strekk ut beina helt. Jo nærmere bakken over- og underkroppen er, jo tyngre er øvelsen.

2. PIKE PUSHUPS (OPP-NED PUSHUPS)

Du trener: Skuldermuskulatur og triceps.

Slik gjør du: Sett hender og føtter i bakken og skyv ifra slik at du står i en «downward dog» med rumpa opp mot himmelen. Prøv så godt du kan å rette ut ryggen. Herfra senker du deg ned mot bakken og skyver deg opp igjen (bruk kun armene). Dette er en litt enklere versjon av pushups, men trener litt ulike muskelgrupper.

3. STATISK KNEBØY MED TÅHEV

Du trener: Lårmuskulatur, leggmuskulatur og balanse.

Slik gjør du: Still deg med brede bein og gå ned i en knebøy. Knær og tær peker samme vei. Rett ut ryggen og strekk armene frem for å ha bedre kontroll over balansen. Forbli i knebøyen, men utfordre balansen og styrken ved å gå på tå og komme ned igjen med et jevnt tempo. Er denne utfordrende? Da kan man reise seg opp til stående og gå opp på tå, for så å ta en aktiv knebøy mellom hver tåhev.

Tips!

• Husk å smøre deg med faktor før du går utendørs. Det er spesielt viktig når vi ikke har sett sola på lenge!

• Ta med venner og gjør det til en aktiv greie sammen! The more, the merrier!

• Mulighet til å bevege deg utendørs i lunsjtiden på jobb? Gjør det til en del av pausen!

• Dra til et sted med vakre omgivelser, det gjør noe magisk med sinnet.

4. AKTIV PLANKE

Du trener: Balanse, kjernemuskulatur og triceps.

Slik gjør du: Stå i en strak planke. Her skal vi utfordre kjerne og balanse ved å løfte ett og ett bein opp fra bakken uten å bevege resten av kroppen. Senk deg deretter kontrollert ned mot bakken (med armene tett inntil kroppen) for så å gjøre en liten strekk på forsiden av kroppen ved å skyve fra bakken med hendene. Se opp mens du fokuserer på at skuldrene holder seg nede og ikke trekker seg opp mot ørene.

Lettere alternativ: Gjør akkurat det samme, men med knærne i bakken. Da avlaster du litt vekt.

5. SMIDIG NINJA

Du trener: Lårmuskulatur, balanse, mobilitet hofter og akilles.

Slik gjør du: Hold et lavt tyngdepunkt hele veien. Her skal du forflytte vekta fra den ene foten til den andre. Prøv å kom så langt mot ytterpunktene som du får til. Armene har du der du føler for. De skal hjelpe til med å finne balansen.

Lettere variant: Flytt tyngdepunktet ditt litt høyere og jobb herfra.

6. FISK PÅ LAND

Du trener: Ryggmuskulatur, koordinasjon.

Slik gjør du: Ligg på magen med armene strekt ut foran deg. Her skal du løfte annenhver arm opp og annethvert bein opp. Prøv samtidig å heve deg litt over bakken. Her gjelder det å puste godt og finne et jevnt tempo.

Utfordring: Øk tempo!

Ikke la noen møte diabetes alene!

Siden 1948 har Diabetesforbundet jobbet for at alle med diabetes får hjelp når de trenger det mest.

Fortsatt får mange ikke den støtten de har behov for.

Som fast giver bidrar du til at vi kan skape flere møteplasser, gi veiledning til flere og spre viktig informasjon om diabetes.

Bli fast giver på bidra.diabetes.no eller ved å skanne QR-koden. Tusen takk!

Som fast giver støtter du Diabetesforbundet med et fast månedlig beløp. Du kan når som helst avslutte din fastgiveravtale.

Accu-Chek SmartGuide Kontinuerlig glukosemåler

Gir deg friheten til å overvåke glukosenivåene direkte på smarttelefonen, uten behov for rutinemessige fingerstikk.

Alltid forberedt. Helt beroliget.

Med Accu-Chek SmartGuide CGM-systemet får du innsikt i kommende glukoseverdier. Dette hjelper deg å ligge i forkant av lave og høye verdier, og bidrar til bedre sykdomsforståelse.

Lær mer på accu-chek.no.

Forbundsnytt

For deg som har hatt type 1 lenge

Digitale møteplasser utvides, meld deg på!

Da lavterskeltilbudet om digitale møteplasser startet i fjor, var pågangen så stor og tilbakemeldingene så gode at det fantes bare én utvei: Dette må gjentas – og utvides.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Ioktober -25 lanserte Diabetesforbundet sitt pilotpro sjekt, der personer som har levd med diabetes type 1 i 30 år eller mer, kunne møtes i et digitalt fellesskap. Her fikk de prate fritt om utfordringer i diabeteshverdagen, på tvers av det medisinske og somatiske. Tilbu det ga skikkelig mersmak, for diabetes er ikke bare i kroppen – den er jo i psyken og hverdagen ellers også.

NI NYE SAMLINGER

Under påmeldingen til de to første samlingene ble alle plas sene fylt opp med en gang, og pågangen var så stor at flere dessverre ikke fikk plass. Men nå starter det opp igjen med ny og utvidet giv, der både hverdagsmestring, aktivitet og teknologi står på plakaten, fordelt over ni digitale samlinger utover sommerhalvåret.

Også denne gang er det prosjektleder og diabetessyke pleier Gry Lillejordet som står ved roret, mens klinisk hel sepsykolog Frida Erlandsen vil lede møtene.

FØRST TIL MØLLA

− I år har vi tilpasset etter tilbakemeldingene vi fikk i fjor, og derfor har vi delt opp i ulike temaer og delt opp alders gruppene, forteller en ivrig prosjektleder Gry Lillejordet, som også minner om at det er de første til mølla som får plass. Så ikke nøl med å melde deg på!

Samtaletemaene som tas opp, har mål om å dekke behov som andre helse- og støttetilbud ikke tilbyr i utstrakt grad. Enstemmige tilbakemeldinger fra de tidligere samlingene beviser at dette målet er nådd – og at suksesshistorien bare kan fortsette!

Meld deg på Digital møteplass her

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

I år har vi tilpasset etter

tilbakemeldingene vi fikk i fjor, og derfor har vi delt opp i ulike temaer og delt opp aldersgruppene.

Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

Digitale møteplasser –temakvelder og aldersinndeling

Ons. 20. mai kl. 18:00–19:30

HVERDAGSMESTRING (40–65 år)

HVERDAGSMESTRING (40–65 år)

Den gang da

IKKE AKKURAT CLOSED LOOP

I artikkelen «Framtidsaspekter ved insulinterapien» i mai-utgaven av Diabetikeren 1976, er det siste innen forskning som tatt ut av en Frankenstein-film. De groteske forsøkene er det som har resultert i vår beste venn i dag, insulinpumpa.

(…) Man undersøker mulighetene for å innpode en mekanisme med et kombinert formål: insulinmåling og insulininnsprøyting.

(…) I Tyskland studerer man insulinregulering med en ennå temmelig stor maskin som pumper blod ut fra en av venene, bestemmer blodsukkeret og ved hjelp av en EDB-maskin finner fram til den riktige forsyning av insulin og pumper det hele tilbake i kroppen.

(…) Ulempene har hittil bestått i at det forbrukes uforholdsmessig meget blod for å undersøke blodsukkeret. For øvrig er diabetikeren, i den tiden behandlingen pågår, bundet til det stedet hvor maskinen befinner seg.

Litt på siden

Bror Branko

Brosteinsgatene i Beograds gamleby i Serbia er noe for seg selv. Furete av bohemsk historie og omgitt av arkaisk-urban arkitektur, disse gatene er ganske sikkert Montmartres ukjente tvillingsjel. Jeg var heldig som fikk slentre over disse steinene noen dager i vår. Sant nok var ikke beina særlig begeistret for grovt tilhugget mosaikk som underlag time etter time, men hjertet frydet seg. Stort sett.

Unntaket var da vi vraltet oss nedover den stupbratte Kamenička-gaten, til og med tamhøns i stiletthæler er nok mer elegante. På utslåtte tepper så langt øyet kunne se, satt visne gateselgere som kjempet om vår oppmerksomhet og egen verdighet. Fra fortauskantene solgte de nips, rustne kaffekverner, pirat-CD-er, strikkede sjal og enslige sko. Et uendelig galleri av levd liv og dødsbo.

Med elendig fottøy og åtte kvartaler på mannevond brostein til og fra jobb, ga jo dette perfekte vekstvilkår for sår.

Neste utgave av kommer 1. oktober

Jeg stoppet opp ved en av selgerne. For på teppekanten til Andrej, som den gamle kramkaren kalte seg, lå en blodsukkermåler henslengt mellom et utvalg «nye Rolex» armbåndsur og en BH. Boksen med tre–fire blodsukkerstrimler sto også vidåpen og gapte mot sola. Jeg måtte spørre, har Andrej diabetes? Heldigvis var han nesten stiv i engelsk, og la gebrokkent ut om at blodsukkermåleren hadde tilhørt broren hans, Branko, som i februar hadde ligget død hjemme en uke før Andrej fant ham. Nå var måleren blitt til en solbleket kuppvare, strimlene fulgte med på kjøpet.

Branko hadde slitt med insulinavhengig type 2 og et langt liv i fattigdom. Han var gateselger han også, bare noen tepper lenger ned i gata. Andrej kunne fortelle at alle med diabetes i Serbia, type 1-ere som type 2-ere, får tilbud om oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Der var Branko i utgangspunktet heldig. Fra salgs-

teppet hans hadde det vært under en times gåtur til diabetesklinikken, de gangene han orket å utsette livstrøtte bein for bratte bakker og ulendt brosteinsterreng. Problemet var at da gikk han også glipp av en dags omsetning. Branko måtte dessuten ha helseforsikring for å få oppfølging og tilgang til blodsukkermåler og teststrimler uten å ruinere seg. Men for å få forsikring, måtte han registrere seg som selvstendig næringsdrivende, og som selvstendig næringsdrivende måtte han betale skjorta i skatt og sosiale avgifter. Uten dette, ville Branko i praksis vært ekskludert fra oppfølging i det offentlige. Han kunne latt være å registrere seg, og allikevel via smutthull fått ordnet seg helseforsikring, men da hadde han isteden risikert daglige, kraftige bøter fra markedsinspeksjonen for ulovlig gatesalg.

I en velferdsstat er helsehjelp en menneskerett – så lenge du har råd til det.

Da Andrej hadde funnet broren død, i det provisoriske husværet reist på pågangsmot og gjenbruksmaterialer, var det gått koldbrann i et fotsår som hadde fått blomstre altfor lenge. Med elendig fottøy og åtte kvartaler på mannevond brostein til og fra jobb, ga jo dette perfekte vekstvilkår for sår. Men Branko nevnte ikke slikt, ikke for Andrej og ikke på diabeteskontroll, han ville ikke være mer til bry enn han allerede var. Med en godt skjult dødsdom og med lua i hånda, hadde han som alltid bare vært takknemlig for et helsepersonell som tok seg tid til å prate om kosthold han ikke hadde råd til, trening han ikke hadde kropp til, og HbA1c-mål han ikke nådde.

For på diabetesklinikken følte Branko seg i det minste sett, det gjorde han sjelden da han tilbød billige sjal fra fortauskanten i Kamenička.

UTYDELIG

VÅRLIG KURTISE I SKOGEN

DOKTOR FRYDE SEG

EKSTRA PAPEGØYE

HOPPE BUKK OVER VESTAFRIKANER TVINGE TIL LYDIGHET TENKE SEG HEDRE HAR ROLLEN SOM VILTKJØTT PÅ MENYEN HVORVIDT TONE FORSVAR

ALTERNATIVT TIDLØS SKOLEBARN GEHALT RANK OG HØYREIST

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og

begravelser:

Lars Skjermo

Ole T Helgesen

Gjermund Øien

Solveig Eriksen

Per Konrad Jørgensen

Tiril Smågesjø Johnsen

Rune S

Ingrid Marie Andersen

Arild Bakken

Berit Neslow Enger

Laila Finnøen

Anne-Lise Synnøve Talberg

Siri Amundsen

Kjell Jon Karlsen

Inger Moen

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en minnegave eller donasjon til vårt arbeid? Bruk bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Les mer på diabetes.no/stott-oss

SIDER

INSTRUMENTALIST KRIMINELL PERSON UTVEKSLINGSTRINN KULE SLÅR KLOA I I TILLEGG FUGLEHUND

HENSIKT INSTITUTT

RETTSBESTEMMELSE

FISKEREDSKAP

OPPHOLD TØRR BAK ØRENE

LYSOG VARMEKILDE

OMELETTINGREDIENS PANSRET VOGN

BERGER FORBRYTER PELL DEG VEKK! LEGGE I RUINER

ISCENESETTING EROBRE VÆRE I VEKST NYTTEVEKST MAKEN

NATURMATERIALE INSTITUSJON HISSIG

METALL SPORTSUTØVER IAKTTA MUNNSTYKKE

TILBAKEVENDENDE

INUITTISK BOLIG AVSKÅRET SKIVE

GLI GJENNOM LUFTEN

STEINRØYS HØYTID

FALLEFERDIG HUS

SNUOPERASJON

SYMBOL PÅ KONGEMAKT FORELDER GRISERI

PARKETTMATERIALE HAR KJENNSKAP TIL UNDERSKRIVE PERSONDATA TRENDY AVBLOMSTRET

TREDJEPART DU STORE MIN! TILBAKEVISE

DiabeteX 2/2026

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt. Neste frist: 26. august

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 1 2026

Knut Karsten Aase, Brennåsen

Kristine Arnkværn, Brumunddal

Kitty Laila Bergmann, Hustad

Tips en venn om medlemskap!

Diabetesforbundet er for alle, også pårørende, venner og støttespillere. Velkommen til oss!

Medlemmer får:

 Råd og støtte til deg og dine nære

 Vårt prisvinnende medlemsblad

 Gunstig medlemsforsikring

 Webinarer og nettkurs

 Lokale treff og arrangementer

 Aktiviteter for barn og unge

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN

• Besøk diabetes.no/bli-medlem eller skann QR-koden

• Send e-post til post@diabetes.no

• Ring oss på 23 05 18 00