Diabetes nr2 2022

ÅR MED

1922-2022

NR.

2

/

APRIL

2022

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

SLIK ENDRER DU

VANENE DINE › KUNNSKAPEN › KNEPENE › HJERNENS HEMMELIGHETER

› MOTIVASJONEN › RÅDENE › SETT DEG SMARTE MÅL

MED TYPE 2 OVER GRØNLAND ❱ MAT OG DRIKKE TIL PÅSKE ❱ MED DIABETES PÅ CATWALKEN

DU KAN GJØRE DET DIGITALT

MER TID I MÅLOMRÅDE BEDRE GLUKOSEKONTROLL Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.*

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

www.FreeStyle.Abbott FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Bilder og simulerende data er kun for illustrativt formål og ikke fra noen virkelige pasienter, *Kontinuerlig glukosemålingutstyr fås igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. **Med MEDISIN, betyr diabetesspesifikke medisiner.

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”? Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

10 mmol/L

10 mmol/L

10 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

0% i målområde

50% i målområde

100% i målområde

Målområde

for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

TRENING INSULIN

Noen tips: • Reduser inntaket av raske karbohydrater

HbA1c

NÅR TID I MÅLOMRÅDE ØKER, REDUSERES DIN HBA1C

GLUKOSNIVÅ

Tid i målområdet

KOST

SYKDOM

MEDISIN**

STRESS

© 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-47615 v 1.0 10/21 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner • Forsett med det som fungerer for deg

LEDER

ÅR MED

1922-2022

NR.

2

/

APRIL

2022

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

SLIK ENDRER DU

VANENE DINE

Det handler om å leve

› MOTIVASJONEN › RÅDENE › SETT DEG SMARTE MÅL

MED TYPE 2 OVER GRØNLAND ❱ MAT OG DRIKKE TIL PÅSKE ❱ MED DIABETES PÅ CATWALKEN

Sliter du med å finne balansen mellom gode og dårlige vaner, vil sikkert temasaken «Vanens velsignelse og forbannelse» være noe for deg. Her kan du lese om hvorfor vaner er så viktig for en god hverdag med diabetes. Du får også smarte triks og råd til hvordan vaner kan endres. Støtte fra familie er viktig for den som har diabetes. Men det er også viktig å eie sykdommen selv, sier psykolog Jon Haug i intervjuet på side 32. For også her handler det om balanse. Kanskje opplever du at dine nærmeste blander seg for mye borti hvordan du lever med diabetesen din? Velmente råd kan oppleves som mas og overstyring. Jon Haug gir gode råd om hvordan irriterende kontroll kan snus til god støtte. Håper du får en riktig god påske – og at du innimellom kan unne deg å si som Oscar Wilde: «Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser».

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. E-post: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 73, ISSN 1502-1424 Opplag: 29743 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

K

an man leve et godt liv med diabetes? I dag kan de aller fleste heldigvis svare ja på spørsmålet. Hadde du stilt det samme spørsmålet for 40 eller 50 år siden, ville svaret kanskje blitt et annet. Mange som har levd lenge med diabetes, har minner om dietter bestående av kål og fett, og følelsen av å være konstant sulten. Pekefingeren kom ofte fram; enten det gjaldt et glass vin til maten eller en bit sjokolade. For hundre år siden oppdaget Frederick Banting insulinet. Med ett gikk diabetes type 1 fra å være en dødelig sykdom, til å bli en sykdom man overlevde. Med insulinet – og stadig bedre diabetesbehandling – har fokuset langsomt endret seg. Nå handler det ikke «bare» om å overleve – det handler også om å leve et så godt liv som mulig. Det gode liv befinner seg som regel i balansepunktet mellom gode vaner og en og annen utskeielse. Rigide regler for et sunt liv er neppe godt for noen – det kan ligge mye god helse i et godt glass vin eller to, i selskap med gode venner. Trikset er å finne balansegangen – og det vet personer med diabetes alt om. I denne utgaven av Diabetes får du oppskrifter på god mat til påsken, og gode viner med lite sukker, som passer til påskematen. Perfekt for å kunne samle familie og gode venner rundt bordet.

› KUNNSKAPEN › KNEPENE › HJERNENS HEMMELIGHETER

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Det mest etterspurte under det humanitære arbeidet er insulinbytte-veiledning for å opprettholde insulinbehandling for personer med diabetes. Endokrinolog Nuha ElSayed om Ukraina på Twitter

4 Diabetes 2/2022

Hvordan har det seg at vi klarte å komme opp med en vaksine mot covid-19 på under et år, men aldri har klart å komme opp med en kur mot diabetes? The Win Doctor på Twitter

Før jul kjøpte jeg en større mengde Coca Cola for å unngå den økte sukkeravgiften. Men så fikk jeg diagnosen diabetes type 2. Derfor selger jeg nå de resterende 4-pakningene for kr 90 + pant. Privat salgsannonse på Facebook

Nr. 2 2022 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 51

Diabeteslinjen SIDE 56

Den psykologiske siden SIDE 60

Fri penn SIDE 64

Forbundsnytt SIDE 70

Kalender og kontakter SIDE 78

Slik endrer du vanemønstre

Litt på siden SIDE 82

Uten vaner faller hverdagen sammen, spesielt hvis du har diabetes. Men ikke alle vaner gjør livet bedre. Hvorfor er vaner så vonde å vende? SIDE 16

Med type 2 over Grønland

Påskefavoritter med en vri

Diabetes på catwalken

690 kilometer med snø, is og strålende sol. Arne-Henrik Sandnes opplevde drømmeturen da han krysset Grønland fra kyst til kyst. Og blodsukkeret oppførte seg helt perfekt.

Ingen påske uten lam, kylling og egg på menyen. I denne utgaven av Diabetes får du tre spennende varianter: luksuseggerøre, lammebiff og kylling med byggrisotto. Bon appetit!

Supermodellen Lila Grace Moss viser fram omnipoden på catwalken. I Disneyfilmen «Rød» har flere av personene diabetes. Det er viktig med synlighet for barn og unge, mener psykolog.

SIDE 34

SIDE 41

SIDE 66

SAGT I DETTE BLADET I dag deler jeg erfaringen min med kjente som er usikre på sin diabetes. Greit for noen å se at jeg er oppe og går etter 45 år med diabetes.

Du har rett til å bestemme hva du skal spise. Denne rettigheten kan ikke tas fra deg fordi du har diabetes. Dette er et grunnleggende prinsipp.

Personer med diabetes kommer i alle slags fasonger. Alt fra kontrollfriken til vimsehodet, fra slappfisken til energibunten.

VIDAR HANSEN PÅ SIDE 8

JON HAUG PÅ SIDE 32

KRISTIN BERGITTE HAUGE PÅ SIDE 64

Diabetes 2/2022 5

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet. De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

AuTOMATISK JUSTERING AV insulindOSERING OG KorrIGERING AV gluKoseNIVÅER HVERT 5 minutT, 24/7 UTEN ~ KALIBRERING ** Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor

minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering**, og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†. Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no ~ Se bruksanvisningen - smartguard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. * Sammenlignet med minimed™ 670g-systemet. ** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™. Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine, skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. † MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag. 1. carlson Al, et al. Poster # 97 at the 80th international conference of the American diabetes Association, juni 2020, chicago/virtual. 2. collyns oj, et al. diabetes care 2021;44(4):969-975. 3. da silva j, et al. real-world Performance of the minimed™ 780g system: First report of outcomes from 4’120 users. diabetes technol ther. 2021; doi: 10.1089/dia.2021.0203. Denne informasjonen er ikke medisinske råd og skal ikke brukes som et alternativ til å snakke med diabetesteamet. Diskuter indikasjoner, kontraindikasjoner, advarsler, forbehold og potensielle uønskede hendelser med diabetesteamet. ” uc202206970NO ©2021 medtronic. Alle rettigheter reservert. medtronic, medtronic-logoen, Further, together og minimed™ er varemerker tilhørende Medtronic. ™* Tredje parti merker er varemerker tilhørende sin respesktive eier. Alle andre merker er varemerker tilhørende et Medtronic-selskap.

MIN DIABETES

VIDAR HANSEN 74 ÅR. Bor i Gamle Fredrikstad. Gift. Har diabetes type 1. Tidligere ansatt i bank, de siste åra som sikkerhetsansvarlig. Nå pensjonist. BRUKER: NovoRapid Penfill og Tresiba penn.

8 Diabetes 2/2022

LAR IKKE DIABETESEN STYRE PSYKEN

Alt det fine i hverdagen 74 år gamle Vidar er svært aktiv etter 45 år med diabetes, både med og uten trekkspill og fotoapparat. Dessuten inspirerer Pippi Langstrømpe til mot, og i 1976 mente folk at gulrøtter var dårlig for blodsukkeret. TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO JOSEFINE ÅMLI

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? − Jeg har ingen store utfordringer. Hvis det er noe, så er det nattblodsukkeret. Det var større utfordringer i 1976, da jeg fikk diagnosen. I noen år besto behandlingen av én sprøyte med Zink-protamininsulin i døgnet. Det tok dessuten fire minutter å få svar på en blodsukkerprøve, denne måtte avleses mot en fargeskala. Teststrimlene klippet vi i to for flere prøver pr. pakning. Jeg veide brødet og var usikker på det meste angående mat. Jeg skulle blant annet ikke spise gulrøtter. Så vi sådde skorsonerrot i kjøkkenhagen. Den skulle være bedre for blodsukkeret. – Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? − Jeg føler ikke at diabetesen styrer psyken min. Alt er rutine nå.

VIDARS 3 GODE RÅD: 1 Fysisk aktivitet, gjerne i skog og mark.

2 Hobbyer = positive tanker.

3 Viktig å ha rutine på å injisere insulin og kontrollere blodsukkeret.

– Hvor åpen og synlig er du? − Jeg var nok ikke så åpen på 70-tallet. Husker at de jeg besøkte, ble fortvilet fordi de ikke hadde noe sukkerfritt å servere. De kom gjerne med en tykk skive brød som vel hadde flere karbohydrater enn et lite kakestykke. I dag deler jeg erfaringen min med kjente som er usikre på sin diabetes. Greit for noen å se at jeg er oppe og går etter 45 år med diabetes. – Hva motiverer deg? − Alt det fine vi kan gjøre i hverdagen. Jeg har en dyktig fastlege som jeg samarbeider godt med, og en våken fotterapeut med diabeteskompetanse. Jeg er også regelmessig hos øyelege som kan diabetes. Disse tingene har i alle år vært viktig for meg, og har gitt meg den erfaringen jeg trenger for en bra hverdag.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? − Kostholdet vårt inneholder mye grønnsaker, frukt og fisk. I dag spiser vi dagens største måltid − altså middag, midt på dagen. Vi er pensjonister, og har derfor muligheten til dette. – Hva med fysisk aktivitet? − Jeg bruker kroppen daglig ved å være ute på tur i terrenget. Jeg bor også i 6. etasje, og har 100 trinn opp til leiligheten. Jeg tar trappene istedenfor heisen. Håper å fortsette mange år til med mine daglige turer og med hobbyer, som er fotografering og trekkspill. Hobbyer som jeg har holdt på med i 60 år og kobler godt av med. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? − Fordommene før var nok at noen trodde de med diabetes type 1 ikke kom til å bli gamle. Tidlig fikk jeg høre «stakkars deg som har «sukkersyke» og må ta sprøyte.»

– Hva er det beste du har opplevd? – Diabetes har gjort meg mer fokusert på kosthold og mosjon, den har heller ikke hindret meg å gjøre det jeg har ønsket å være med på. Som Pippi Langstrømpe sier: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». – Og det verste? − Vi hadde akkurat startet med grunnmuren til vårt nye hus, da jeg ble lagt inn på sykehuset med nyoppdaget diabetes. Overlegens hilsen før jeg forlot sykehuset, var at jeg kunne risikere å miste begge beina og bli blind. Men da jeg kom hjem, var grunnmuren satt opp av min snille familie.

Diabetes 2/2022 9

KORTNYTT

D-vitaminer kan beskytte mot autoimmune sykdommer Daglig tilskudd av D-vitaminer kan beskytte eldre personer noe mot å utvikle autoimmune sykdommer. Det bekrefter forskning fra Harvard Medical School i USA, ifølge forskning.no. Forskerne så 22 prosent lavere forekomst av autoimmune sykdommer blant dem som tok vitamin D.

Fant genetiske forskjeller på ulike former for type 2 Tidligere forskning fra Lund-universitetet i Sverige har vist at diabetes type 2 kan deles inn i fem undergrupper. Nå viser ny forskning fra Lund at det også er genetiske forskjeller mellom undergruppene. – Det tyder på at diabetes type 2 oppstår delvis av ulike årsaker, sier en av hovedforfatterne av studien, Emma Ahlqvist, til svenske Diabetesportalen. Et viktig mål med forskningen er å bidra til mer persontilpasset behandling av type 2. For eksempel kan de med alvorlig insulinresistens ha nytte av tidligere og målrettet behandling av dette. De fem undergruppene av type 2 preges av ulik sykdomsutvikling når det gjelder alder, insulinproduksjon og insulinresistens.

Gener avgjør hvordan du fordøyer stivelse Hvor mange kopier du har av gentypen AMY1, bestemmer hvordan kroppen din bryter ned stivelse. Det viser en studie fra Lunduniversitetet i Sverige. Forskere inviterte 19 mennesker til å spise fint brød. Blant de 19 hadde noen mange kopier av AMY1-genet, mens andre hadde få. De med flest genkopier, fikk høyere blodsukker- og insulinnivå sammenlignet med de med få kopier. Årsaken var at kroppene deres raskere brøt ned stivelsen.

Leger bruker tolk for sjelden Fastlegene brukte tolk i bare én av ti samtaler med innvandrerpasienter, viste en spørreundersøkelse blant 121 leger på Vestlandet. – I studien kjenner vi ikke det reelle behovet for tolk, men sannsynligvis er det et stort underforbruk, sier professor Esperanza Diaz til Utposten. Hun synes det er betenkelig at bruken av tolk også har gått kraftig ned sammenlignet med før pandemien. – Hvis en pasient snakker norsk, men ikke tilstrekkelig, så bør det brukes tolk, mener Diaz.

10 Diabetes 2/2022

Flere koronasyke blant personer med for lite D-vitamin En ny studie fra Israel bygger opp under sammenhengen mellom D-vitaminer og alvorlig koronasykdom, melder NRK. Blodprøver fra 253 pasienter viste at de med D-vitaminmangel hadde 14 ganger så stor sannsynlighet for å få alvorlig koronasykdom.

Mange har cøliaki uten å vite det

Minst fire ganger flere har cøliaki enn antallet som faktisk får diagnosen, opplyser forsker Eivind Ness-Jensen ved Sykehuset Levanger til Norsk Cøliakiforening. Det er

oppdaget 650 tilfeller av mistenkt cøliaki blant 56 000 blodprøver tatt i regi av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Ness-Jensen oppfordrer leger til oftere å

teste for cøliaki ved diffuse plager som slapphet, og poengterer at de fleste med cøliaki verken får magevondt eller diaré.

Diabetes 2/2022 11

KORTNYTT

Ny medisin for type 2-pasienter med nyresykdom EU godkjente nylig legemiddelet Kerendia, som skal behandle kronisk nyresykdom hos pasienter som også har diabetes type 2. Studier har vist at legemiddelet reduserer risikoen for progresjon eller død av nyresykdom med 18 prosent, ifølge Healthtalk.no.

Amming beskytter mot diabetes type 1

Bakterier og diabetes type 2

Å amme lenge gir beskyttelse mot å utvikle diabetes type 1 hos barnet. Det viser en gjennomgang av 96 studier om kostvaner hos barn, utført av forskere ved Karolinska institutet i Sverige. Å amme mellom seks og tolv måneder, reduserer barnets risiko for å utvikle diabetes type 1 med 61 prosent.

Fire bakterietyper i mage og tarm ga økt risiko for diabetes type 2. Det viser en stor finsk studie. Forskere ved universitetet i Turku oppdaget at disse fire bakteriene økte risikoen for diabetes type 2: Clostridium citroniae, C. bolteae, Tyzzerella nexilis og Ruminococcus gnavus.

Oppdaget diabetes type 2 19 år før diagnose Et protein i blodet kan forutsi risikoen for å få diabetes type 2 – flere år før blodsukkeret begynner å stige. Høye nivåer av proteinet follistatin i blodet er et varselsignal om at man har risiko for senere å utvikle diabetes type 2. Det viser en stor internasjonal studie som bygger på befolkningsstudier fra Sverige og Finland. – Vi så at follistatin er en biomarkør som kan forutse framtidig diabetes type 2 opptil 19 år før sykdommen debuterer. Oppdagelsen er et viktig skritt framover for å forstå og forebygge diabetes type 2, sier forsker Yang De Marinis ved Lunds universitet i Sverige til svenske Allt om Diabetes.

12 Diabetes 2/2022

Ingen stikk i fingeren for kalibrering? Ja det stemmer. I mer enn to år har systemet med Tandem t:slim X2™ insulinpumpe og Dexcom G6 vært kalibreringsfritt!* Forutser glukosenivået 30 minutter frem i tid Gir nøyaktige sensorverdier for behandlingsbeslutninger Justerer insulindoseringen automatisk Control-IQ™ teknologien gir mer tid i målområdet1 Oppdaterbar programvare som gir mulighet til å få tilgang til de nyeste innovasjonene Last ned gratis demoappen t:simulator™ for å teste funksjonene.

© 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. *Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning. 1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther. 2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097

NO-1576-220210

ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo

Frist 1. januar 2023:

MÅ FORNYE FØRERKORT: Tusenvis av nordmenn må fornye førerkortet. Statens Vegvesen oppfordrer folk til å være ute i god tid før fristen 1. januar 2023.

Husk å fornye førerkortet ditt Bruker du blodsukkerdempende legemidler? Hvis førerkortet ditt har mer enn fem års gyldighet, må du fornye det i løpet av 2022. For å unngå unødvendig kø, er det lurt å være tidlig ute. TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

A

lle med diabetes, uavhengig av type, som behandles med blodsukkerdempende legemidler og har førerkort med varighet lenger enn fem år, må fornye førerkortet. Det gjelder hvis du har førerkort for: • Personbil, med og uten henger • Moped • Traktor • Motorsykkel • Snøscooter Selv om du nylig har fornyet førerkortet, og det har fått varighet på mer enn fem år, må du likevel fornye førerkortet ditt. HVEM SLIPPER Å FORNYE FØRERKORTET?

Dersom du regulerer diabetesen din ved hjelp av kosthold og mosjon, trenger du ikke å fornye førerkortet ditt. Dersom du har inntil fem års gyldighet på førerkortet, trenger du ikke fornye førerkortet. HVORDAN FORNYER JEG FØRERKORTET?

Bestill time hos fastlegen din. Legen skal sjekke at du oppfyller de generelle helsekravene: • Det er ikke fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn. • Sykdommen har ikke ført til funksjonssvikt i andre organer som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko. Mener legen at du oppfyller helsekravene, 14 Diabetes 2/2022

får du en oppdatert helseattest som du leverer til Statens vegvesen. Du kan sende den i posten eller levere den på din nærmeste trafikkstasjon. NÅR MÅ JEG FORNYE FØRERKORTET?

Absolutt siste frist for å levere helseattest til Statens vegvesen er 1. januar 2023. Det er lurt å gjøre det så fort som mulig. Det er mange tusen mennesker i Norge som nå må fornye førerkortet. Dersom alle venter til slutten av året, vil det bli vanskelig for Statens vegvesen å utstede førerkort til alle før nyttår. HVA SKJER DERSOM JEG IKKE FORNYER FØRERKORTET?

Dersom du ikke fornyer førerkortet ditt, vil du i praksis ha et ugyldig førerkort fra 1. januar 2023. Å kjøre med ugyldig førerkort er ulovlig. HVORFOR MÅ JEG FORNYE FØRERKORTET?

Førerkortforskriften § 4-1 er endret. Bakgrunnen for det er at Norge skal rette seg etter EUs førerkortdirektiv. De stiller krav om legeerklæring minst hvert femte år i klasser som hører inn under førerkortgruppe 1. Det stilles krav om legeerklæring hvert tredje år i klasser innenfor førerkortgruppe 2 og 3 (Cog D-klassene). HELSEATTEST

Det koster penger å få helseattest. Prisene varierer fra legekontor til legekontor, men

ifølge Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ligger prisen vanligvis et sted mellom 700 og 900 kroner. Helseattest omfattes ikke av frikortordningen. Utgifter til helseattest refunderes heller ikke på andre måter innenfor folketrygden.

Derfor kan diabetes skape problemer i trafikken Det er flere grunner til at diabetes kan skape problemer i trafikken: › Hvis du bruker insulin eller tilsvarende blodsukkersenkende legemidler, kan du få alvorlig lavt blodsukker (hypoglykemisk anfall) mens du kjører. › Du kan ha senskader som synstap, nevropati og hjertekar sykdom som kan påvirke kjøreevnen din. › I høringssvaret i forbindelse med forskriftendringen ba Diabetesforbundet om en presisering om at de nye reglene kun skulle gjelde for personer som bruker legemidler som kan gi føling. Forbundet ble ikke hørt.

72 timers insulintilførsel uten avbrudd1 Fleksibel og tilpasset Slangeløs2 Vanntett3

Skann her for mer informasjon

1. Opptil 3 dagers kontinuerlig insulintilførsel. 2.Ved start skal PDM-enheten og poden være plassert inntil hverandre og være i berøring, enten i eller utenfor brettet, for å sikre korrekt kommunikasjon under priming. Rekkevidde 1,5 meter under normal anvendelse, opptil 15 meter avhengig av omgivelsene. 3. Poden er IP28-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dyp i inntil 60 minutter. PDM-enheten er ikke vanntett. ©2020 Insulet International LTD. Produsent. Omnipod, Omnipod-logotypen, DASH och DASH-logotypen er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner. Alle rettigheter forbeholdes. OMNI.NO.026-01-FEB2022

Les mer på: diabetesinfucare.com | makingdiabeteseasier.no | facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge

NordicInfu Care AB (Distributør) Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 · www.infucare.com

Vanens velsignelse ...

16 Diabetes 2/2022

... og forbannelse

Uten vaner faller hverdagen sammen, spesielt hvis du har diabetes. Men ikke alle vaner gjør livet bedre. Hvorfor er vaner så vonde å vende? TEKST FRØY LODE WIIG

Diabetes 2/2022 17

VANER

V

anedyr. Rutinemenneske. Regelbunden. Klokkestyrt. Hvor kjedelige er de ikke, disse menneskene som gjør det samme, alltid? De spiser havregrøt til frokost hver dag, setter seg alltid på samme side av bussen og drikker samme type kaffe fra den samme koppen. Hver dag. Uke inn og uke ut. Kjempekjedelig? Ikke nødvendigvis. Få kjenner viktigheten av vaner og rutiner bedre enn mennesker med diabetes. Det er mye som skal huskes på og følges opp hver dag. Karbohydratinntak, blodsukkernivå, insulintilførsel. Utstyr. Medisiner. Uten vaner faller behandlingen i grus. – Vaner gjør at vi kan handle raskt og i faste mønstre. Vaner er veletablerte effektiviseringsstrategier, og alle mennesker er vanedyr. Det er vanene våre som gjør at vi fungerer i hverdagen, forklarer psykolog Rolv Mohn.

18 Diabetes 2/2022

Det er altså en grunn til at vi gjør det samme hver dag. Ved å automatisere hverdagens mange små beslutninger, frigjør vi hjernekapasitet til andre oppgaver. ALT KAN BLI EN VANE

For personer som nettopp har fått diagnosen diabetes, kan sykdommen virke overveldende. Målinger og atter målinger. Det er umulig å tenke på noe annet; diabetesen tar all tankekraft. Skal det være slik, resten av livet? Så går det seg til. Man blir vant med ting. Man sjekker blodsukkeret uten å tenke, setter insulin automatisk, og tar med utstyr like selvfølgelig som nøkkel og mobil. Diabetesen er blitt rutine. Dette er vanens velsignelse:

Gjør man noe ofte nok, kan alt bli en vane. – Faren er at vi går i mønstre hvor vi ikke tenker i det hele tatt. Når noe blir automatisert, kobler vi ut refleksjon og analyse, påpeker Mohn. Spør enhver som har levd med diabetes i noen år, og de vil nok ha opplevd å plutselig undre: Satte jeg insulin før jeg spiste? Målte jeg blodsukkeret før jeg dro hjemmefra? Tok jeg medisinen i morges? Det er en helt naturlig konsekvens av at de har automatisert hvordan de lever med diabetes. – Vaner er adferds- og tankemønstre som

vi ikke kan leve uten. Men de kommer med en bismak. Ikke alle vaner er like heldige, og automatisert adferd og tanker kan være vanskelig å endre, sier psykologen. AUTOMATISERT ADFERD

Alle som har forsøkt å kutte ut sjokolade eller bruke mindre tid på mobilen vet at vaner er vonde å vende. Jo mer automatisert en hand-

ling er, jo mindre aktivert er hjernen (se sidesak). Derfor trenger vi ikke tenke for å spise, sykle eller pusse tennene. Men hvis du plutselig vil endre den automatiserte rutinen, for eksempel pusse tennene med motsatt hånd eller spise gulrot i stedet for sjokolade, må hjernens frontallapp kobles på. Frontallappen huser blant annet vår evne til å vurdere konsekvenser av handlinger, kontrollere

De aller fleste trenger flere forsøk på å endre vaner. Kirsti Bjerkan

Det er vanene våre som gjør at vi fungerer i hverdagen. Rolv Mohn

Diabetes 2/2022 19

VANER

impulser og ta beslutninger. Å endre en vane går ikke av selg selv. Det krever aktive valg og store doser viljestyrke og motivasjon. – Vaner oppstår over tid, og påvirkes av en rekke faktorer. «Alle» vet at sykdommer som diabetes type 2 har en arvelig komponent. Men vi arver også adferd som kan disponere for sykdom, påpeker Kirsti Bjerkan. Hun er klinisk ernæringsfysiolog med fordypning i fysisk aktivitet og helse, og har jobbet innen diabetesfeltet i snart 20 år. Gjennom oppveksten er mat og aktivitet i stor grad styrt av foreldre og familie. Noen vokser opp med fisk og grønnsaker, tur og trening og godteri kun på lørdager. De blir vant til det. Andre vokser opp i familier som sjelden er fysisk aktive, og der mat er kos, trøst og belønning. – Hvis man som voksen ønsker å endre vaner som man har hatt siden barndommen, kan det være svært utfordrende. Det kan være både tanke- og adferdsmønstre knyttet til mat og mosjon som er til de grader automatisert at de er helt ubevisste, forklarer Bjerkan.

Få kjenner viktigheten av vaner og rutiner bedre enn mennesker med diabetes. (...) Uten vaner faller behandlingen i grus.

SITTER I RYGGMARGEN

Når adferden sitter i ryggmargen, er det ikke bare å ta seg sammen og gjøre bedre valg. Ernæringsfysiologen er opptatt av at mennesker som ønsker å gjøre livsstilsendringer skal bli møtt med respekt og aksept. Hun påpeker at mange som sliter med overvekt, forbinder fysisk aktivitet med nederlag og lite mestring. Gymtimene på skolen kan ha satt dype, vonde spor. – Vi har alle en ryggsekk med vaner, erfaringer og handlingsmønstre med oss. Hvis vi ikke har erfart gleden av å bevege oss eller drive idrett i ung alder, hvordan kan vi forvente at bevegelsesglede plutselig skal oppstå som voksne? undrer Bjerkan.

har en funksjon og nytte, som går tapt hvis vanen endres. Ta røyking, for eksempel. Å ta seg en røyk kan være avslappende og sosialt. Eller sjokoladespising: Det kan gi mer energi hvis man er sliten, eller trøst hvis man er lei seg. Tenk gjennom fordeler og ulemper ved å endre vanen og vei dem opp mot hverandre, råder Bjerkan. – Husk at det er en tid for alt. Å endre vaner krever energi og oppmerksomhet over lang tid. Hvis det er mye annet som skjer i livet, med jobb eller familie, kan det være lurt å vente med de store livsstilsendringene, sier Bjerkan.

VANER KAN ENDRES

Hvis motivasjonen er på plass, og tidspunktet passer, er neste steg å sette mål. I sitt arbeid med pasienter bruker Bjerkan SMARTE mål. De vil si at målene er spesifikke, målbare, attraktive, realistiske, tidsbe-

SETT SMARTE MÅL

Vaner er vonde, men ikke umulige å vende. Første steg er å kartlegge egen motivasjon: Hvorfor ønsker jeg å endre vanen? De aller fleste er ambivalente til endringer. Adferden 20 Diabetes 2/2022

stemte og kan evalueres. – Sett deg konkrete, realistiske mål som kan gjennomføres her og nå. Bryt ned hovedmålet i flere delmål, og sett en tidsfrist. Ikke minst er det viktig å evaluere underveis. Når du delmålene? Hva er det som eventuelt hindrer deg fra å endre vanen? forklarer Bjerkan. Kanskje det aller viktigste: Husk at vaner ikke endres over natten. Tilbakefall vil skje. Ingen klarer å være «på» hele tiden. Det er helt naturlig å spise litt mye og droppe treningen i korte eller lengre perioder. – Aksepter tilbakefallet. De aller fleste trenger flere forsøk på å endre vaner. Men hvert forsøk gir verdifull erfaring og læring som du kan bruke neste gang, forsikrer ernæringsfysiologen. Mennesket er vanedyr. Det er vår velsignelse og forbannelse.

Kostholdsveiledning Jeg heter Ragnhild og jobber som klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet. Jeg ønsker å gi deg råd om hvordan du kan ta gode og blodsukkervennlige valg i hverdagen. Målet er å finne balansen mellom sunne hverdagsvalg og kos. Nå kan du få kostholdstips og inspirasjon rett i innboksen ved å melde deg på mitt nyhetsbrev: diabetes.no/kostholdsveiledning Hver onsdag er jeg tilgjengelig på telefon mellom klokka 9 og 12 for medlemmer i Diabetesforbundet. Ta kontakt hvis du har spørsmål om kosthold: 23 05 18 00.

Diabetes 2/2022 21

VANER

Av-og-på -menneske som søker balanse

12.000 SKRITT: Sven Grotdal har et mål om å gå 12.000 skritt per dag. Derfor har han som vane å gå en halvtimes tur hver morgen, uansett vær.

Sven Grotdal har endret vaner mange ganger. Han har prøvd streng selvkontroll og fullt frislipp. Utfordringen har vært å finne en gyllen middelvei han kan stå i over tid. Den går han på nå. TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

22 Diabetes 2/2022

TRENINGSØKT: Styrketrening to ganger i uken er en del av Sven Grotdals treningsregime. – Jeg har to barnebarn, og de vil jeg se vokse opp. Det er mye av motivasjonen min, sier Grotdal.

Diabetes 2/2022 23

VANER

M

ed Sven Grotdal, tidligere redaktør i Diabetes, er det gjerne alt eller ingenting. I mange år røyket han med begge hender. Så sluttet han tvert. Og begynte og sluttet igjen. Han er glad i vin og dram, men hadde åtte år hvor han ikke rørte alkohol. Mye av tiden er han i god form. Men noen ganger kan det være et ork å komme seg opp av godstolen. Han har gått opp og ned, opp og ned, i vekt. – Det er litt enten-eller, av og på. Jeg kommer inn i gode sirkler, og onde sirkler, som det kan være vanskelig å komme ut av. Iblant kan det være krevende å finne balansen, forteller Grotdal. FIKK STRENGE MATVANER Han ble diagnostisert med diabetes type 2 i 1992, da han var 35 år gammel. På farssiden er det noe diabetes og en del hjerte- og karsykdom. Grotdal er genetisk disponert for å utvikle diabetes, men han mener sykdommen også er selvpåført. – Jeg hadde nok fått diabetes uansett, men ikke i så ung alder. Jeg tenker at jeg spiste den på meg, sier han. Da han fikk diagnosen, la han nærmest over natten om kostholdet og kuttet ut alkohol. Den siste røyken hadde han tatt et par år før. Det ble streng diett og stålkontroll. I åtte år klarte han å holde diabetesen i sjakk uten insulin. – Etter hvert begynte jeg å slappe av, mest ubevisst, men også litt bevisst. Jeg gikk lei av å leve så strengt. Utfordringen min er dessverre at da kan jeg gå for langt den andre veien. Blant annet er jeg i overkant glad i god mat, og har nok litt lett for ikke å slutte å spise når jeg egentlig er mett, sier han.

24 Diabetes 2/2022

UBEVISST ADFERD Som alle andre har Grotdal sine vaner. I mange år brukte han kun høyre hånd til å måle blodsukker. Det gikk helt automatisk. Fingertuppene på venstre hånd ble stukket sønder og sammen. Da tvang han seg til å stikke med venstre hånd. Uvant i begynnelsen, men gjennom stadig gjentakelse ble det en vane å bruke motsatt hånd. I dag veksler han mellom hendene, uten å tenke seg om. Av og til er vaneendringen bevisst, andre ganger ikke. Hvis han er «på», som han er det meste av tiden, sjekker han blodsukkeret rutinemessig seks til åtte ganger om dagen. Er han «av» og i en ond sirkel, blir det sjeldnere. – De gangene jeg ikke lever så stramt, har jeg nok et ubevisst ønske om å slippe å se blodsukkerverdiene, innrømmer han. VIL TIL FJELLS Noen vaner har han hatt fra barnsbein av. Han er vokst opp med hytte på fjellet, og travet Jotunheimen rundt i tiårsalderen. – Noe av det aller fineste jeg vet, er å sitte på en fjelltopp med vid utsikt, forteller han. Kjærligheten til fjell og friluft har vært en viktig kilde til motivasjon for å holde seg i aktivitet også i perioder med mye helseplager. Slik er Grotdal et eksempel på det ekspertene sier: For å motivere til endring, må man finne noe som er viktig for en selv. Hvis man endrer vaner og adferd, hvordan blir det nye livet for en selv og menneskene rundt? Hva vinner man hvis man klarer å følge en ønsket rutine og levemåte? – Jeg vil ha en kropp som fungerer slik at jeg kan fortsette å gå på fjelltur. I tillegg har jeg to barnebarn, og de vil jeg se vokse

Jeg gikk lei av å leve så strengt.

opp. Det er mye av motivasjonen min, sier Grotdal. DESIGN FOR GODE VALG Han er opptatt av å designe hverdagen slik at han tar gode valg. Skal han et sted, går han gjerne litt lenger enn til nærmeste stoppested, slik at han får en ekstra spasertur. I skapene hjemme fins det knapt godteri og søtsaker – i hvert fall ikke som han vet hvor er. – Det hender kona har et hemmelig lager. Jeg har litt lett for å slippe opp utover kvelden, og da gjelder det å ikke ha noe tilgjengelig, sier Grotdal.

Han har også klokkertro på å sette seg mål. Han har skritteller, og har som ambisjon å gå i snitt 12.000 skritt per dag. For å få til det, og for å få en god start på dagen, har han lagt seg til en vane å gå en halvtimes tur hver morgen, uansett vær. Også trening av styrke og kondisjon et par dager i uka er viktig i hverdagen. – I perioder har fysisk aktivitet vært alt annet enn lystbetont, av ulike grunner. Da hjelper det å ha en forpliktelse, et mål jeg jobber mot. Jeg vet at jeg må være skjerpet for å holde meg sånn noenlunde frisk. Og i balanse, understreker han.

Vanenes runddans Vaner er inngrodde handlings- og tankemønstre. Noe – en situasjon, en følelse – trigger en rutine som gir en belønning.

1. TRIGGER

Anine er fysen på noe søtt om kvelden.

2. RUTINE

3. BELØNNING

Da føler hun et velbehag

ENDRE RUTINEN, ENDRE VANEN Nøkkelen til endring er leddet i midten: rutinen. Triggeren får man ikke gjort så mye med, og belønningen vil man gjerne ha. Første steg er å bli klar over hva som trigger adferden eller tankene. Så er trikset å gjøre

Hun spiser en sjokolade.

noe annet enn man vanligvis gjør: Anine er fysen om kvelden (trigger), hun spiser yoghurt og friske bær (ny rutine) og føler velbehag (belønning). Bjørn er frustrert over noe som skjedde på jobben (trigger), drar på trening (ny

rutine) og får tankene over på noe annet (belønning). Kilder: Charles Duhigg The Power of Habit, Tidsskriftet for Den norske legeforening, Science Daily, Norsk Helseinformatikk

Diabetes 2/2022 25

VANER

Rutinemennesket som endret livet

Hun kaller seg et utpreget rutinemenneske, men det siste året har Ungdiabetesleder Katrine Mariell Karlsen (25) fått en helt ny hverdag. TEKST FRØY LODE WIIG FOTO TORE AMUNDØY

J

eg er stor fan av planlegging og rutiner. Jeg er så absolutt et vanedyr, sier Katrine Mariell Karlsen. Hun er i så fall et vanedyr som er svært åpen for endringer. I løpet av det siste året har Karlsen fullført mastergraden sin i entreprenørskap og innovasjon, begynt i sin aller første «ordentlige» jobb, i Skatteetaten, fått kjæreste, blitt valgt som leder av Ungdiabetes og flyttet fra Oslo til Bergen. I tillegg har hun lagt om livsstilen, begynt å trene og gått ned 20 kilo. – Jo, det har vært mye nytt, men dagene mine er grunnleggende ganske like. Jeg har lært at min kropp og mitt blodsukker fungerer best med faste rutiner, forteller Karlsen. Det betyr at måltider, jobb og trening foregår i et nokså likt mønster hver dag. Det er ikke stor forskjell på hverdag, helg og ferier. Dagen begynner cirka samtidig, måltider inntas på samme tidspunkt, mosjon er et fast innslag. – Blodsukkeret mitt er mest stabilt hvis jeg ikke gjør så mye forskjellig fra dag til dag. Jeg har lært at hvis jeg mister kontroll på blodsukkeret, mister jeg kontroll på alt, sier Karlsen. LEI ANDRES MAS Innsikten har kommet med erfaring. Karlsen fikk diabetes da hun var syv år gammel. 26 Diabetes 2/2022

Hverdagen ble snudd på hodet; nye vaner ble trædd nedover hodet hennes. Plutselig var det stikking i fingre og insulinpenner og masse oppmerksomhet fra foreldre og lærere og helsepersonell. Da hun var 12 − 13 år, gikk hun grundig lei alt maset om blodsukkermåling. Så hun sluttet like godt med det. – Jeg målte meg i ny og ne, slett ikke hver dag, og satte insulin på måfå. Blodsukkeret svingte voldsomt, men ingen skjønte hva jeg drev med for langtidsblodsukkeret var ganske fint, husker hun. Det var først da noen sjekket blodsukkerapparatet, og oppdaget at det knapt var gjort målinger, at Karlsen ble «avslørt». Da var det ingen bønn: Karlsen og hennes blodsukker ble fulgt med argusøyne. Det er hun glad for i dag. – Jeg oppdaget at hvis jeg målte blodsukkeret, følte jeg med bedre. Jeg var ikke slapp hele tiden. I tillegg skjønte jeg at jeg påla menneskene rundt meg masse arbeid og bekymring. Tidligere var det andre som hadde mast om blodsukkeret. Nå ble jeg selv motivert til å måle meg, forteller Karlsen. EGEN MOTIVASJON NØKKEL TIL ENDRING Her er vi ved kjernen i all adferdsendring: Personen som skal endre vaner, må ville det selv. Det hjelper lite med velmenende råd om

måling, mat og mosjon fra familie og helsepersonell, dersom ikke mennesket med diabetes er motivert for endring. Å tilegne seg nye vaner og rutiner krever stor innsats over tid. Da må motivasjonen komme innenfra. Sommeren 2020 hadde Karlsen en alvorsprat med seg selv. På de siste kontrollene hadde vekt, kolesterol og insulinbehov vært tema. Hun visste godt at alt var litt høyt, men hadde ikke orket å gjøre noe med det. – Jeg tror ikke jeg er den eneste som gruer meg til diabeteskontroll. Jeg kommer i forsvarsposisjon, og føler jeg må stå til ansvar for alt jeg ikke får til. Jeg skulle ønske helsepersonell brukte mer tid på å forsøke å forstå hvorfor blodsukkeret svinger eller insulinbehovet øker, i stedet for å si: Dette er ikke bra, mener Karlsen. Frem til ungdomsskolen spilte Karlsen håndball. Men gjennom videregående og studietid hadde det blitt så som så med trening. Nå tok Karlsen grep. – Jeg var ikke fornøyd med meg selv. Jeg hadde lite energi, brukte for mye insulin og sto i faresonen for å få høyt kolesterol, forteller hun. HEIAGJENG FOR LIVSSTILSENDRING Hun kjøpte et trenings- og kostholdsprogram, og forpliktet seg til å møte coachen én gang i uken. Ikke minst, hun fortalte en ven-

GOD FØLELSE: Trening gir Katrine Mariell Karlsen en god følelse og masse energi.

ninne og et søskenbarn at hun ville begynne å trene og ønsket å gå ned i vekt. – Jeg forpliktet meg overfor noen andre, og jeg brukte en god del penger på coachen. Det hjalp. Jeg fant en fin balanse mellom tvang og motivasjon, smiler Karlsen. Å etablere et støtteapparat er helt etter læreboka. Det er lettere å endre vaner hvis man har en heiagjeng, noen som kan støtte, motivere og følge opp. – Jeg trengte at noen andre visste at jeg skulle på trening, for eksempel. Da ble det vanskeligere å sluntre unna, sier Karlsen. Livsstilsendringen ga resultater. Blodsukkeret ble bedre, humøret gikk opp, vekta ned. Plutselig drev Karlsen med trappeløp. Etter 18 måneder med regelmessig fysisk aktivitet, er trening en naturlig del av Karl-

sens hverdag. Å stikke innom treningssenteret etter jobb tre − fire dager i uken, er blitt en vane. Da hun flyttet til Bergen, var noe av det første hun gjorde å melde seg inn på et treningssenter med filialer over hele landet. Slik kan hun trene også når hun er i Oslo eller på Jessheim, der kjæresten bor. Det handler om å legge til rette for å ta gode valg i hverdagen. – Nå trener jeg ikke for å gå ned i vekt, men fordi det gir meg en god følelse og masse energi. Jeg har fått en helt annen livsgnist. Å trene er en vane jeg håper å ha resten av livet.

Jeg har fått en helt annen livsgnist. Å trene er en vane jeg håper å ha resten av livet.

Diabetes 2/2022 27

VANER

Mannen uten minne som husket veien hjem

Hvordan kan man huske veien hjem når man ikke vet hvor man bor? Svaret ligger gjemt dypt inne i storhjernen. TEKST FRØY LODE WIIG

N

yere forskning på vaner og adferd har mye å takke amerikanske Eugene Pauly for. Han var en helt vanlig 70-åring som i 1992 ble rammet av encefalitt, en virus-infeksjon i hjernevevet. Pauly overlevde, men områder av hjernen hans var ødelagt for alltid. Pauly husket ikke lenger sine egne barn. Han gjentok de samme frasene om og om igjen. Pauly hadde mistet både langtids- og korttidsminnet. Hele tiår var borte fra hukommelsen hans, og han var ikke lenger i stand til å lagre ny informasjon. Noen måneder etter sykdommen flyttet Pauly og kona fra Los Angeles til San Diego. 28 Diabetes 2/2022

Da legen kom på hjemmebesøk, ba han Pauly tegne et kart over det nye huset. Det gikk ikke. Pauly kunne ikke plassere verken kjøkken, soverom eller bad. Det oppsiktsvekkende var at mens legen var på besøk, reiste Pauly seg og gikk på toalettet. Litt senere ble Pauly tørst. Da gikk han ut på kjøkkenet og tok seg et glass vann. Alt uten å spørre noen hvor doen eller kjøkkenet var. Hvordan var det mulig at han fant frem i huset når han ikke husket hvor rommene lå? Hver morgen og hver ettermiddag gikk ekteparet tur i sitt nye nabolag. De fulgte alltid den samme ruten. Mysteriet var stort da Pauly begynte å gå turer alene. Hvis han ble stoppet på veien og bedt om å peke ut huset sitt, klarte han det ikke. Likevel fant han veien til ytterdøren sin, på egen hånd, dag etter dag. PASIENT E.P. Her er vi ved punktet hvor Eugene Pauly gikk fra å være en ganske vanlig pasient med hukommelsestap til å bli E.P., en kjendis i den medisinske forskningslitteraturen. Hvordan

var det mulig for en mann uten minne å huske hvor han bodde? Svaret, tror forskerne, ligger i nervekjerner i hjernen kalt basalgangliene. Fra før visste man at basalgangliene er viktige for motorisk kontroll; for å starte og opprettholde viljestyrte bevegelser. Takket være Eugene Pauly har forskere lært at basalgangliene spiller en helt sentral rolle i hvordan vaner oppstår. Det handler om at hvis vi gjentar en adferd ofte nok, blir den automatisert. Handlingen gjøres ubevisst og automatisk, og uten innblanding av de delene av hjernen hvor funksjoner som hukommelse, refleksjon og beslutningsevne sitter. Det var ingenting i veien med basalgangliene til Eugene Pauly. Derfor kunne han finne veien hjem, så lenge han gikk nøyaktig den samme ruten hver gang. Og derfor kan vaner være så vonde å vende: Adferden er i stor grad ubevisst og automatisk, og lagret i nervekjerner dypt i storhjernen.

Eksklusive medlemsfordeler Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag. Syn: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille • 20% rabatt på solbrille med styrke • 25% rabatt på komfortdråper Trening: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned Sunnere levevaner: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs Medlemsforsikring • Se nettsiden for flere typer forsikringer Gratis helseapp • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019»

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene. Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Diabetes 2/2022 29

FORSKNING

Miljøgifter og diabetes type 2:

Årsak eller konsekvens? Tidligere studier har vist at mennesker med diabetes type 2 har høyere nivå av miljøgifter i blodet. Ny norsk forskning tyder på at det kan være en konsekvens av sykdommen, ikke en årsak. TEKST FRØY LODE WIIG

D

et tilbakevendende spørsmålet: Hvorfor får noen mennesker diabetes type 2? Noe vet vi. Det handler om gener og levevaner. Overvekt er en risikofaktor, men langt fra alle som har overvekt, utvikler diabetes. For mer enn 20 år siden kom de første studiene som viste at personer med diabetes type 2 ofte hadde høyere konsentrasjoner av enkelte miljøgifter i blodet, sammenlignet med personer som ikke hadde diabetes. Fagfolk undret: Var miljøgifter en årsak til diabetes type 2? Så enkelt er det ikke, viser en ny, unik studie fra forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT). – Det viktigste vi har lært, er at sammenhengen mellom miljøgifter og diabetes type 2 er utrolig kompleks, sier Charlotta Rylander, forskningsleder og førsteamanuensis ved UiT. Deres funn tyder på at det tar lengre tid for mennesker med diabetes type 2 å kvitte seg med miljøgifter i kroppen. Den forhøyede konsentrasjonen av miljøgifter i blodet ser dermed ut til å være en konsekvens av sykdommen, ikke en årsak. Hvorfor utskilling av stoffene tar lengre tid hos mennesker med diabetes type 2,

30 Diabetes 2/2022

vet man ikke. – Kanskje er det slik at overvekt påvirker de metabolske prosessene som skiller ut miljøgiftene, men det blir bare spekulasjoner. Vi håper videre forskning vil gi svar, sier Rylander. UNIK STUDIE Det som gjør studien fra Tromsø så spesiell, er at forskerne har kunnet gå tilbake i tid og sett på blodprøver tatt før personen utviklet diabetes type 2. Det er takket være Tromsøundersøkelsen, en av landets mest omfattende befolkningsundersøkelser. Hvert syvende år siden 1974 har tusenvis av Tromsøværinger blitt innkalt til helsetest. Mer enn 45.000 personer har hittil deltatt i undersøkelsen. På helsetesten blir det blant annet tatt blodprøver, som fraktes til biobank for langtidsoppbevaring. Rylander og hennes kolleger har plukket ut i underkant av 300 personer som har deltatt i Tromsøundersøkelsen minst tre ganger, og som har utviklet diabetes type 2 etter den tredje deltakelsen. De plukket også ut et likt antall friske kontroller, det vil si deltakere som ikke utvikler diabetes type 2 over tid. FORSKER BAKOVER I TID Deretter gikk forskerteamet bakover i tid og analyserte blodprøvene som ble tatt i årene før diabetesdiagnosen. I alt har forskerne undersøkt nesten 1000 blodprøver. Noen av prøvene var over 35 år gamle. Rylander forteller at forskningsprosjektet har en unik design som ikke er blitt brukt før. Tid-

OVERALT: Miljøgifter finnes over alt, og omtrent alle mennesker i Norge har miljøgifter i blodet. Men personer med diabetes type 2 har høyere konsentrasjoner enn andre.

ligere studier har målt nivået av miljøgifter i blodet i én blodprøve før diagnose, men ettersom sammenhengen er så kompleks, gir det ikke fulle bildet. – For å kartlegge årsaker, må vi analysere mange blodprøver fra samme individer tatt før sykdommen oppstår, forklarer Rylander. Deres studie viser at 15 år før diagnosetidspunktet, var konsentrasjonen av miljøgifter i blodet tilnærmet lik hos de som senere utviklet diabetes type 2 og de som ikke gjorde det. Over tid kvittet de som senere utviklet diabetes type 2 seg langsommere med miljøgifter. Det er derfor ikke sterke holdepunkt for å si at diabetes type 2 skyldes et høyt nivå av miljøgifter i blodet. Det fins et utall ulike miljøgifter (se faktaboks). I den publiserte studien har Rylander og hennes team målt konsentrasjonen av klassiske miljøgifter som PCB og sprøytemidler. De er allerede i gang med en ny studie for å undersøke om det er en sammenheng mellom diabetes type 2 og konsentrasjonen av «nye» miljøgifter som bromerte flammehemmere og perfluoerte stoffer (PFAS).

HVA ER MILJØGIFTER? Miljøgifter er en samlebetegnelse på mange ulike stoffer. Fellesnevneren er at de er lite nedbrytbare, og at de hoper seg opp i levende organismer. De kan gjøre alvorlig skade på mennesker og natur. Det er vanlig å skille mellom «gamle» eller «klassiske» miljøgifter og «nye» miljøgifter. Mange av de gamle miljøgiftene er i dag forbudt, som pesticider og DDT. Blant de nye miljøgiftene er ftalater (plastmykere), bromerte flammehemmere og perfluorerte stoffer (PFAS). Tungmetaller som bly og kvikksølv regnes også som miljøgifter. Omtrent alle mennesker i Norge har miljøgifter i blodet. Den største kilden er maten vi spiser. (Kilde: Miljødirektoratet)

Diabetes 2/2022 31

Når familien prøver å kontrollere livet ditt De mener det nok godt. Men når familiemedlemmer legger seg opp i hva du spiser og gjør, kan det være frustrerende. Men, du kan gjøre feilslått velvilje om til god støtte. TEKST ULRIKA LUNDBERG BEARBEIDET AV TORIL HAUGEN

D

et blikket du kan få når du også koser deg med en is i varmen, sausen som blir sendt rett forbi deg under middagen, eller den strenge tonen som forhører seg om kurven til blodsukkeret – har du nå husket å ta insulin? Familien. De kan være til hjelp, plagsomme – eller begge deler. Hjelpen fra nære og kjære kan fort føles som om de vil ha kontroll med alt du gjør. Uansett om det er partneren din, barna dine eller svigermor som med gode intensjoner forsøker å hjelpe deg med å ta fornuftige valg, kan mangelen på kunnskap være svært frustrerende. Du som bare trenger å få ta en pause fra hele tiden å være flink, uten å kjenne deg jaget. Alene, midt i familien.

over og forsøker å rette på deg, vil du antakelig fortsette med det du gjør, men da i det skjulte.

de kan. Hvis noen gjør noe du oppfatter som feil, finnes det alltid en årsak. Å være i et godt samspill handler om å forsøke å forstå og forGODT MENT holde seg positivt til Det du må forsøke å den andre – og være Du må eie huske på, er at selv om åpen for svaret man får. sykdommen selv. det andre gjør kan De aller fleste med diabetes har hørt hva som være irriterende, så ønsker dine nærmeste å være en god støtte for bør gjøres. Det er ikke først og fremst vilje det deg. handler om, men om å være i stand til å gjen– De fleste mennesker gjør vanligvis så godt nomføre det som er fornuftig.

STØTTE VERSUS KONTROLL

– Støtte og kontroll henger dårlig sammen. De er to motstridende fenomener, sier forsker og diabetespsykolog Jon Haug. – Når vi føler oss kontrollert, er det en naturlig menneskelig reaksjon å beskytte seg selv. Enten går vi i forsvar, og det kan oppstå uheldige krangler, eller så begynner vi å unngå den andre, og samholdet svekkes. Diabetes er sterkt personlig. Hva du spiser og hvordan du trener og lever, er en del av behandlingsrådene du får. Derfor kan fort rådene oppleves som innblanding og mas, da valgene er dine. – Du må eie sykdommen selv, sier Jon Haug. – Du har rett til å bestemme hva du skal spise. Denne rettigheten kan ikke tas fra deg fordi du har diabetes. Dette er et grunnleggende prinsipp. Hvis den du lever med tar 32 Diabetes 2/2022

STØTTE, IKKE KONTROLL: – Støtte og kontroll henger dårlig sammen. De er to motstridende fenomener, sier diabetespsykolog Jon Haug.

7 råd

Slik gjør du irriterende kontroll om til ekte støtte Her er syv råd som kan hjelpe deg til å endre feilslått omtanke til støtte som faktisk kan hjelpe deg i hverdagen.

Velg riktig tidspunkt

Se forbi verdiene

Når du befinner deg i en situasjon der du føler deg kontrollert – ta det umiddelbart opp med den andre. Pust med magen noen ganger, prøv å dempe følelsene og finn frem din rasjonelle side. Følelser kan ødelegge gode samtaler, så om du holder på å rive av deg håret, er det bedre å utsette det til en annen gang.

Karbohydrater, insulindoser, mosjon – det er veldig lett å gi råd på disse områdene. Men rådene er sjelden til nytte dersom det er andre vansker i livet som skal håndteres. Livet – stress på jobb, PMS, sykdom, dårlig økonomi – har ofte større betydning for hvordan den med diabetes har det enn blodsukkerverdiene. Ikke snakk om verdiene som gode eller dårlige. Se bak tallene på skjermen – de forteller lite om det er andre behov som skal møtes. Å støtte noen som har diabetes, handler om å snakke om andre ting i livet enn insulindoser. Det gjelder å snakke, fortelle, dele!

Sett ord på følelsene dine Ikke pakk inn reaksjonen din i høflighetsfraser som «Ikke ta dette på feil måte» eller «Jeg mener ikke dette som kritikk, men». Det er som tennvæske når du vil si ifra om at noen gjør noe galt. Forklar med ord hvordan du opplever støtten du får. Si det med respekt på en tydelig måte. Vær åpen om følelsene dine. Det er lett å snuble ut i et karaktermord med beskrivelser av den andre personen som ekkel, egoistisk og lite forståelsesfull, uten å merke at du gjør det. Ikke legg frem tilbakemeldingen som kritikk, men som en invitasjon til samtale.

Lytt til dine nære og kjære Diabetesrollen er vanskelig å akseptere. Men å stå ved siden av, som pårørende i en omsorgsrolle som coach, er ikke enkelt det heller. Ofte styres pårørende av sin egen uro, både i forhold til dem de er glad i, og i forhold til sin egen fremtid. Denne uroen snakkes det ofte mindre om. Gi plass til at dine nærmeste kan få uttrykke tanker, redsler og årsaker til at de blander seg inn. Noe uro er ofte bare en følelse, og ikke en realitet. Da er det viktig at det settes ord på dette. Vis at du forstår at den andre kan være engstelig og usikker.

Gi hjelp – når den er ønsket Hjelp må komme fra et ønske om å få hjelp. Snakk om hva det er greit å få påminnelser om, og hva som gjør hjelpen mindre nyttig.

Inviter dem med på avtaler hos helsevesenet Helseråd blir ofte oppfattet av familiemedlemmer som en fasit. Rådene blir «absolutter». «Slik skal du gjøre det, leve på den måten, ikke spise dét». Hjemme kan de ta på seg rollen som autoritet. Ta med deg den du er sammen med på møter med helsevesenet, slik at dere sammen kan forstå hvordan alt henger sammen, og i etterkant kan diskutere hvordan dere skal forholde dere til alle rådene dere har fått.

Ærlighet, kjærlighet, respekt Uansett hvilke følelser vi kjenner på, så er det verdifullt når de møtes og aksepteres. Bestem dere for å være ærlige og oppriktige med hverandre. Vi kommer langt bare med respekt, kjærlighet og aksept. Diabetes 2/2022 33

I Nansens fotspor

VETERANER OVER ISEN HVOR: Fra Tasilaaq på Grønlands østkyst til Nuuk på vestkysten. LENGDE: 690 kilometer, hvorav 600 kilometer på ski, 30 kilometer med stegjern og 60 kilometer til fots. Turen ble startet og avsluttet med en to-tre timers båttur til start- og sluttpunkt. VARIGHET: 31 dager HVEM: Arne-Henrik Sandnes var en del av en gruppe på åtte personer med erfaring fra forsvaret. De hadde med seg en erfaren guide på turen. Målet var å samle inn penger til stiftelsen Veteranhjelp.

34 Diabetes 2/2022

CANADA

SVALBARD

Grønlandshavet

Med type 2 over Baffinbukten

GRØNLAND 690 kilometer med snø og is. Strålende sol. Åtte timer på ski hver dag, med en pulk på 90 kilo. Og et blodsukker som var helt perfekt. Arne-Henrik Sandnes opplevde drømmeturen da han krysset Grønland fra kyst til kyst. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ROBERT KLEIVEN

ISLAND Dye3 Nuuk

Tasiilaq Isortoq

Austmannadalen

ATLANTERHAVET

Diabetes 2/2022 35

STEGJERN: 30 kilometer ble tilbakelagt med stegjern på føttene. Det var viktig når det renner vann og bekker oppå isen.

E

n helt fantastisk tur. Det var utrolig flott å ha vært med på, og ga mersmak, sier Arne-Henrik Sandnes. I fjor sommer fikk 60-åringen endelig gjennomført ekspedisjonen som hadde vært planlagt i flere år. Egentlig skulle turen gått i 2020, men så kom koronapandemien, og ekspedisjonen ble utsatt. 13. august i fjor ble turen endelig en realitet. – Da landet vi på østkysten av Grønland i et propellfly. Derfra gikk turen over til vestkysten. 12. september nådde vi målet, etter å ha tilbakelagt 690 kilometer – 600 kilometer på ski, 30 med stegjern og 60 til fots, forteller Arne-Henrik. Ekspedisjonen valgte å følge deler av ruta til Fridtjof Nansen når de beveget seg fra østkysten til vestkysten. De første dagene ble de tøffeste. – Vi måtte ta oss opp på isbreen med pulker som veide rundt 90 kilo. Første del av ruta 36 Diabetes 2/2022

gikk vi til fots med stegjern. Det tok tre dager før vi nådde snøføre på 1000 meter over havet, forteller han. Gruppa på åtte (to kvinner og seks menn) har alle bakgrunn fra forsvaret. Ekspedisjonen fikk navnet «Veteraner over isen» og målet var å samle inn penger til stiftelsen Veteranhjelp. Til sammen samlet de inn 150.000 kroner til veteraner som sliter økonomisk. – I planleggingsfasen var vi i kontakt med Børge Ousland, og endte opp med å bruke en guide fra teamet hans. Det var en god beslutning, det kjentes fint å ha trygge og gode rammer for turen, slår han fast.

– Sommeren før jeg fikk diagnosen, gikk jeg England på tvers. På turen var det en eldre amerikansk dame som sa «deg er det noe galt med», siden jeg drakk og tisset så mye. Året etter skulle han gå Besseggen sammen med datteren på fjorten, og stusset over at hun var mye sprekere enn faren sin. Likevel tok det litt tid før han kom seg til legen – og heller ikke da ble diabetesen fanget opp. – Jeg kom til en vikar, som glemte å sjekke blodsukkeret. At jeg hadde diabetes, ble derfor ikke oppdaget før jeg ble satt opp til time hos fastlegen og da hadde jeg skyhøyt blodsukker.

DIABETES TYPE 2

RASTE NED I VEKT

En av de som var med på turen er sykepleier. Det var en ekstra trygghet for Arne-Henrik, som hadde en ekstra ting å tenke og passe på under turen. For fem år siden fikk han nemlig påvist diabetes type 2. Da hadde han kjent på symptomer lenge.

På det tidspunktet hadde han rast ned i vekt. Før han ble syk, veide Arne-Henrik 83 kilo, fordelt på 183 centimeter. Da han fikk påvist diabetes, hadde vekta gått ned til 75 kilo. Men etter at han fikk diagnosen, fortsatte bare kiloene å renne av. Etter et halvt år var vekta nede

DYE 3: Ekspedisjonen besøkte også den forlatte amerikanske radarstasjonen DYE 3.

i 67 kilo. – Noe av problemet var vel at jeg var slank i utgangspunktet. Jeg var en slank person som fikk «diabetesmeny» av legen, og da fikk jeg rett og slett i meg for lite næring, fett og kalorier. Jeg spiste nok i volum, men hadde et underskudd i forhold til forbrenning. Etter dette la jeg om kosten, og fikk vekta opp igjen til 75 kilo. Det var derfor med en viss spenning at Arne-Henrik la ut på turen – ville han klare å få i seg nok næring og unngå et for stort vekttap? Og ville blodsukkeret holde seg stabilt? Bekymringene viste seg å være ubegrunnede – alt gikk fint. – Jeg var veldig spent på hvordan blodsukkeret ville reagere på kostholdet, det blir jo veldig ensidig på en sånn tur. Det ble mye sjokolade og kjeks og hurtige karbohydrater. Men siden vi var i hard, fysisk aktivitet åtte til ni timer hver dag, så gikk det helt fint. Faktisk virket det positivt på kroppen. Under turen

OPPLEVELSE FOR LIVET: Arne-Henrik kan se tilbake på en opplevelse for livet.

var blodsukkeret lavere enn ellers. Hjemme hadde jeg et blodsukker på rundt 8, men under turen lå det jevnt på cirka 6,5. Arne-Henrik behandler sin diabetes med de blodsukkersenkende tablettene Metformin og Januvia. På turen valgte han å holde seg til samme dosering som ellers. – Fastlegen min sjekket med spesialister som mente at jeg kunne gå ned på dosen, siden jeg skulle være i hard fysisk aktivitet. Men jeg tok ikke sjansen, og fulgte vanlig regime. Det fungerte helt fint. At han ikke er avhengig av å sette insulin, gjorde turen lettere. – Hadde jeg måttet ta insulin, hadde nok turen vært litt mer utfordrende, blant annet med tanke på å holde insulinet på riktig temperatur, sier han. Under turen målte han blodsukkeret hver morgen, inne i teltet. Mer var det ikke behov for. – Jeg sjekket bare blodsukkeret utenom

Jeg var veldig spent på hvordan blodsukkeret ville reagere på kostholdet, det blir jo veldig ensidig på en sånn tur. Det ble mye sjokolade og kjeks og hurtige karbohydrater.

Diabetes 2/2022 37

morgenen en gang, da var jeg veldig tørst og tisset mye – men også da lå det lavt, under 7. PROPPE SEG MED MAT

Kulde og hard fysisk aktivitet gjør at de fleste går ned i vekt på slike ekspedisjoner. ArneHenrik passet derfor å spise seg opp på forhånd. – Det er krevende å få i seg nok mat på en sånn tur. Alle i gruppa gikk ned i vekt, noen så mye som tolv kilo. Jeg var heldig, og gikk bare ned fem−seks kilo, sier han. Under turen gjaldt det å fylle på med næring med jevne mellomrom. Nøtter og sjokolade ble viktige næringskilder. – Vi startet dagen med en kraftig frokost, som regel havregryn med nøtter og olje, en megaporsjon med havregrøt kokt på tørrmelkpulver blandet med vann. – Hver dag gikk vi åtte økter på en time, med ti minutters pause etter hver time. Da spiste vi mellommåltider: 200 gram sjokolade, 50 gram kjeks, 50 gram tørket frukt, 80 gram nøtter, 50 gram smågodt og 90 gram potetgull, fordelt på seks, syv porsjoner. Dessuten kokte vi opp vann og drakk kakao og saft. I tillegg spiste vi 50 gram tørka kjøtt og 2 knekkebrød

med smør til kvelds. Og tok en vitaminbjørn morgen og kveld. Lunsjen besto gjerne av real turmat blandet i varmt vann, det samme gjaldt til middag og kvelds. – Man blir såpass sulten av hard fysisk aktivitet, at det er lurt å hive innpå mat hele tida. Når man fyller på med væske og næring hver time, holder man kroppen jevnt i siget. Vi passet også på å holde ganske lav fart, på tre−fire kilometer, for å forebygge belastningsskader. Arne-Henrik var 59 år da turen ble gjennomført, og den eldste i gruppa. – Det gjorde at jeg forberedte meg ekstra godt. Når du skal gå en sånn tur sammen med ungdommer som er dobbelt så sterke som deg, da er det en viss mulighet for at du blir liggende bakerst og kjempe for å holde følge. Så jeg var kanskje den som trente mest på forhånd og var best forberedt treningsmessig. Heldigvis hadde jeg ingen problemer med å henge med, konstaterer han. Variert og allsidig trening ble nøkkelen. Det gikk mye i styrke og utholdenhet. Jeg hadde to treningsøkter i uka hvor jeg dro dekk. I tillegg trente jeg styrke, gikk på ski, spilte tennis og badminton, svømte og løp

intervalltrening. Styrketreningen kom godt med når man skal trekke en pulk på 90 kilo. – Fordelen er jo at pulken ble lettere etter hvert som provianten ble spist opp. Men i starten var det tungt, selv om pulken glir godt. Ekspedisjonen var usedvanlig heldige med været. – Vi var utrolig heldige, det var snille temperaturer og lite vind og nedbør. I starten var det 20 grader i sola på det varmeste, men vi hadde også noen kalde dager med minus 20 grader og vind, som i effekt ga en temperatur på minus 30. SPØKELSESSTASJON

Ekspedisjonen opplevde kun to dager med storm. Da holdt de seg i ro og campet ved den nedlagte amerikanske radarstasjonen DYE3. Denne ble bygd på 1950-tallet og var en del av «The Distant Early Warning Line» – en rekke med radarstasjoner som strakte seg fra Færøyene, Island, Grønland, Canada og til Alaska. Hensikten var å oppdage sovjetiske bombefly. – Det var som å komme på et museum, alt var akkurat slik det var da det ble forlatt for

ARNE-HENRIKS 3 RÅD: 1

2

3

Ha tett dialog med fastlegen i god tid før avreise.

Test ut hvordan blodsukker reagerer på hard trening lange dager med høyt inntak av raske karbohydrater.

Spis mange måltider gjennom hele dagen – gjerne hver time. Drikk mye.

PÅ LINJE: De åtte ekspedisjonsmedlemmene gikk på linje, og det ble derfor ikke mye prating mens man gikk. Det ble god tid til koble ut, høre på musikk eller lydbok.

38 Diabetes 2/2022

tretti år siden. Det var alt mulig som lå igjen, slik som ansettelseskontrakter og private eiendeler. I tillegg var det skakt og skjevt, fordi de enorme ismassene er i bevegelse, og gjør at stasjonen langsomt moses. På stasjonen besøkte de også puben, hvor de fant frosne ølflasker fra 1989 – som de modigste smakte på. Det ble også noen runder med biljard, etter at de fikk biljardbordet i vater.

Det var deilig å komme så tett på naturen, og bort fra resten av verden.

FLOTT NATUR

Den flotte naturen er et av minnene som Arne-Henrik tar med seg. – Mange tror at en slik tur blir veldig monoton og kjedelig, men jeg synes det var noe å se på hele tiden. Det var deilig å komme så tett på naturen, og bort fra resten av verden. Å oppholde seg en hel måned utenfor samfunnet, uten mulighet for å sjekke mobilen – bare koble ut verden og nyheter – det tror jeg kan være ganske sunt.

KAJAKK: Utenfor Tasilaaq ble det også mulighet for å utforske naturen fra kajakk.

Gunstig forsikring – kun for medlemmer

Vil du vite mer?

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

diabetes.no/forsikring

•

Nyhet! Livsforsikring (forhøyet utbetaling på 9 G)

•

Tannhelseforsikring

•

Ulykkesforsikring Spesial

•

Bli Boende-forsikring

Ring oss på 90 49 90 10 eller se

Diabetes 2/2022 39

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

40 Diabetes 2/2022

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Påskefavoritter med en ny vri Ingen påske uten lam, kylling og egg på menyen. Her får du tre spennende varianter: luksuseggerøre, lammebiff og kylling med byggrisotto. Påsken er like rundt hjørnet, og for mange betyr det en litt roligere tid. Kanskje er du en av dem som liker å unne deg litt ekstra god mat i ferier og høytider? Et godt tips er å spare eventuelle søtsaker til etter måltider. Da vil søtsakene påvirke blodsukkeret i litt mindre grad, og siden du nettopp har spist ordentlig mat, vil du som regel bli forsynt litt raskere. Gå deg gjerne også en tur for å få inn litt bevegelse og frisk luft. Det er bra for både hode, kropp og blodsukker. I dette bladet har vi samlet noen ganske typiske påskeretter, men med en litt ny vri. Kanskje det kan være til inspirasjon til å prøve noe nytt denne påsken. Om du ønsker oppskrifter på blodsukkervennlig kosemat, eller andre retter, finner du det på diabetes.no/kosthold. God påske!

Diabetes 2/2022 41

Lammebiff med urtestekte grønnsaker

Både lam mørbrad og lam flatbiff kan brukes til lammebiff. Urtestekte grønnsaker kan du lage både i stekepannen og i ovnen, og er et smakfullt tilbehør. Varier gjerne med ulike urter. 4 porsjoner

45 minutter

FREMGANGSMÅTE Skjær forsiktig av eventuelle hinner på kjøttet. Skjær kjøttet i passe store biffer. Sett til side. Skrell og skjær gulrot, potet, fennikel og sellerirot i like store biter, omtrent 1,5 x 1,5 cm. Ta vare på det grønne fennikelgresset. Del purre på langs, og skyll godt. Kutt i omtrent en halv cm brede biter. Finhakk hvitløk, persille og det grønne fennikelgresset. Varm en stekepanne og ha i margarin. Når skummet legger seg, er det varmt nok til å legge i kjøttet. Stek lammebiffene 2 minutter på hver side. Krydre med salt og pepper. Senk varmen og etterstek i 3–4 minutter. Legg biffene over på en tallerken og la dem hvile.

den igjen. Ha i olje og alle grønnsaker bortsett fra purre, og stek på høy varme. Rør om av og til, og tilsett mer olje om nødvendig. Grønnsakene skal stekes hardt, slik at de får en fin, gyllen farge. Bland inn purre, hvitløk, persille og fennikel mot slutten av steketiden. Smak til med salt og pepper. Fordel grønnsakene på tallerkener og legg biff oppå. Tips: Grønnsakene kan også stekes i stekeovnen. Legg dem utover i en stor ildfast form eller langpanne, og stek dem på 220–230°C til de er mørkt gylne og knapt gjennomstekt. Høy temperatur er viktig for at grønnsakene skal steke, og ikke koke.

Skyll ut av stekepannen, og varm

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SYNØVE DREYER

42 Diabetes 2/2022

INGREDIENSER 800 g flatbiff av lam 2 ss margarin til steking Urtestekte grønnsaker: 350 g gulrot 500 g potet En halv fennikel 200 g sellerirot En halv purre (den grønne delen) 5 båter hvitløk En halv pakke hakket frisk persille 2 ss olje til steking 1 ts salt ½ ts pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 462 kcal 31 g KH 15 g fett 47 g protein Per 100 g 6 g KH

Kylling med gul byggrisotto INGREDIENSER 4 kyllingfilet 1 ss dijonsennep 200 g aspargesbønner Salsa: 1 løk 3 båter hvitløk 2 røde chili 1 rød paprika 2 tomater 2 ss olje 2 dl utblandet grønnsaksbuljong 5 ss soyasaus 2 ts sukker Gul byggrisotto: 200 g byggryn 2,5 dl lett kokosmelk 1,5 dl vann 1 ts gurkemeie NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 572 kcal 47 g KH 15 g fett 58 g protein Per 100 g 8,5 g KH

La bygg erstatte ris og pasta – det er både ernæringsmessig nyttig og bærekraftig, og ikke minst godt! Her har du en super middag med stekt kyllingfilet og deilig kremet byggrisotto, og en frisk salsa. 4 posjoner

60 minutter

FREMGANGSMÅTE Legg byggryn i bløt over natten eller kok dem møre etter anvisning på pakken. Legg kyllingfiletene i en skål, tilsett sennep og bland godt. La kyllingen marinere i minst 10 minutter. Gul byggotto: Ha kokte/bløtlagte byggryn i en kjele med kokosmelk, vann og gurkemeie. Rør om og kok på middels varme under lokk til all væske er kokt inn. Spe eventuelt med mer kokosmelk eller vann, om du synes konsistensen blir for tykk. Salsa: Finhakk løk, hvitløk og chili. Skjær paprika og tomat i små terninger. Fres løk, hvitløk, chili og paprika i olje til løken er blank. Ha i tomatterninger og buljong, og la alt småkoke til det tykner. Smak til med soyasaus og sukker.

Krydre kyllingfiletene med litt salt og pepper. Varm en stekepanne med olje, og stek kyllingfiletene på middels varme i 2 minutter på hver side. Etterstek på lavere varme under lokk i omtrent 4 minutter. Legg kyllingfiletene over på en tallerken, og la dem hvile til du skal servere. Rør kraften fra stekepannen inn i salsaen, og smak til med litt salt og pepper. Fres aspargesbønnene raskt i stekepannen. Krydre med litt salt og pepper. Anrett byggrynsrisottoen på tallerkenen, og legg på noen aspargesbønner. Skjær kyllingen i skiver, og legg på tallerkenen. Server salsaen ved siden av.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN Diabetes 2/2022 43

Eggerøre med din egen vri Egg hører påsken til, og eggerøre er noe de fleste liker. Enten det er til frokost, spekemat eller til et koldtbord. Her finner du en fin base som du kan tilsette egne ingredienser for å gi eggerøra en ny og spennende vri. 4 posjoner

10 minutter

FREMGANGSMÅTE Visp sammen egg med vann, salt og pepper. Tilsett andre ingredienser. Hell røren i en panne som er så varm at smøret smelter lett uten å bli brunt. Trekk eggerøren sammen med stekespade etter hvert som den stivner.

Topp med hakket gressløk eller det du vil. Tips: Eggerøra fortsetter å steke/ koagulere etter du har tatt den av stekepannen til den har blitt avkjølt. Stek den derfor ikke for hardt i stekepannen.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: ALF BØRJESSON

44 Diabetes 2/2022

INGREDIENSER 6 egg 6 ss vann ½ ts salt ¼ ts pepper 1 ss margarin til steking 2 ss hakket frisk gressløk Ekstra: Velg mellom vårløk og parmesan eller spinat, pesto og parmesan NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 147 kcal 0,5 g KH 11 g fett 11 g protein Per 100 g 0,5 g KH Næringsberegningen er gjort på basisoppskriften.

Lev godt med diabetes type 2 Mange personer med diabetes type 2 sliter med dårlig helse og vanskelige hverdager. Men det må ikke være sånn! For å leve godt med diabetes type 2, går faktisk helt fint!

NO21CD00220 september 2021

Lær hvordan på www.diabetesmestring.no

Lytt til vår nye podcastserie der programleder Ole André Sivertsen snakker med spesialister om kosthold og livsstil, og hvordan man med enkle grep kan gjøre gode valg for å bedre egen helse. Søk etter Diabetesmestring der du vanligvis hører på podcast.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

DRIKKE TIL PÅSKEMATEN I påsken koser vi oss med god mat og god drikke. Her er åtte forslag som passer til påskematen, og som inneholder lite sukker. TEKST AASE JACOBSEN

RØDVIN Le Cedre de Beyrouth 2019 (1) (varenr. 11983301, kr 149,80) egner seg ikke bare til påskemenyen, men også til hverdagslige retter med vegetar, pasta, pølser eller pizza, og til grillmaten når den sesongen kommer. Den finnes sågar i så å si alle polutsalg, så den kan fint bli din favoritt i lang tid framover. Den syriske rødvinen Bargylus Rouge 2014 (2) (varenr. 11414901, kr 379,90) er fullt mulig å få tak, i hvilket nesten er helt utrolig når vi kjenner til Syrias historie siden krigsutbruddet i 2011. De to brødrene som driver Bargylus, Sandro og Karim Saadé, uttalte da de lanserte vinene sine i Europa i 2015 at «de lager verdens farligste vin». Da de startet opp i 2006, var målet å gjenskape Syrias mangetusenårige vinhistorie. Men det ble altså mer utfordrende enn de hadde sett for seg. Vinen er dessuten et eksempel på at folk med ulik religiøs og til dels etnisk tilknytning – også kalt synkretisme – kan samarbeide om noe så vakkert og velsmakende. For det å jobbe med alkohol i et land hvor inntak er strengt regulert, er i seg selv en fare. Hver slurk er derfor gjenstand for ettertanke. En konsen-

46 Diabetes 2/2022

trert og smaksrik rødvin med god syrlighet, som smaker fortreffelig ved siden av norske retter med vilt eller lam. Čitluk Blatina 2018 (3) (varenr. 11043301, kr 196,70). Vinprodusenten Čitluk er en av de største i Mostarområdet. Denne rødvinen er laget på en for området helt lokal drue kalt blatina, og skiller seg derfor ut blant andre rødviner. Blatina har særpreg i retning modne skogsbær og urter, og godt med tanniner, så den er perfekt for påskens pølser, enten de stekes inne eller ute. Men også om du har viltgryte på menyen i påsken. Sørfranske Ricardelle de Lautrec Handmade Pinot Noir 2020 (4) (varenr. 10404906, kr 479,90), er laget etter samme prinsipper som de beste viner. Druene er økologisk dyrket, og vinen er laget med en hel families kjærlighet. Det har gitt en seriøs vin i dette formatet, med den ettertraktede druen pinot noirs beste kvaliteter, som betyr mykhet og eleganse, saftighet og personlighet. Hva mer trenger du egentlig? Den er dessuten på plass på minst 60 pol.

1

2

3 4

ROSEVIN

ORANSJEVIN

Ikke alle vil ha rødvin til påskemenyen, og der stikker den greske rosevinen Thymiopoulos Rosé de Xinomavro 2020 (5) (varenr. 13015901, kr 209,90) seg fram som et strålende alternativ med flott mykhet og fylde, friskhet og lett bitt som gjør at den hamler opp med det meste på påskemenyen. Den er sågar på plass i rundt 100 polutsalg.

En annen vinstil som utfordrer rødviner og som er knusktørre, er oransjeviner. Enkelt forklart er det hvitvin laget som rødvin, og det betyr at de har mer farge og «struktur» enn hvitviner. Winkler-Hermaden Zunder Natural Wein 2019 (6) (varenr. 13852001, kr 260,60) har derfor så mye karakter, men også friskhet, at den går til både vegetar, kylling og lam. Den finnes i et sekstitalls polutsalg og har sågar skrukork, som er praktisk når den skal nytes langt unna nærmeste pol (i den forstand at du slipper problemer med forurenset kork og ikke trenger du vinåpner heller).

5 6

ØL OG CIDER Foretrekker du øl og cider i stedet for vin? Her er to anbefalinger: Cider er en stadig større utfordrer til vin, men de fleste norske cidere har mye restsukker, som ikke er så enkelt når det skal unngås for enhver pris. Solhøi Cider Ildkvede (7) (varenr. 12309901, kr 189,90) er derimot knusktørr og samtidig har den mye ekstra smak, siden

den er laget av både epler kvede og kirsebær. Den er naturlig nok ganske syrlig, men det gjør den til en veldig god partner til det meste på påskemenyen. Den må imidlertid bestilles, selv om den finnes på en håndfull pol. Påskeøl hører med, og om du ønsker mer smak enn de du finner i vanlige butikkhyller, er Ægir Palmesøl Påskeweizen (8) (varenr. 14043102, kr 45,90)

et utmerket følge til solslikking i april. Men også om vegetar eller kylling står på menyen. Med 5.5 prosent alkohol og en helt utgjæret profil, er dette et øl som er tørt, men som likevel inneholder karbohydrater, om enn i det nedre sjiktet. Så her er regelen, nyt med moderasjon. Ølet finnes i en rekke polbutikker, men kan også bestilles.

7 8

Diabetes 2/2022 47

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss Fiskars bestikksett

å verve flere medlemmer, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Problemer i seksuallivet? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret. Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

48 Diabetes 2/2022

NYHET

Smarte insulinpenner Viser dose og tid siden forrige injeksjon

Du kan lese mer på vår nettside: novonordisk.no

NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus er flergangspenner (medisinsk utstyr) beregnet til bruk med sylinderampuller med insulin fra Novo Nordisk. Pennen har 3 års garanti.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO21NP600014 12-nov-2021

Nøyaktig registrering av medisindosen kan gjøres hvor som helst

Har du diabetes? Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Norske forskere og diabetespasienter trenger din hjelp!

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

Ved å støtte Diabetesforbundets forskningsfond, støtter du diabetesforskning i Norge.

Vipps til 131293

diabetes.no/likeperson

50 Diabetes 2/2022

Forskning gir trygghet og håp.

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Trim med bal

l

Sniktrim i hverdagen!

Tid: 45 s ekunder Pause: 1 5 sekund er Lengde p å økten: tre rund En medis er inball ka sportsbu n kjøpes tikken i p å den tyng den du ø Program nsker. met kan også kjø ball. Pro res uten gramme t styrker d og viktig e store ste musk elgruppe ne i kroppen .

Kristin viser deg enkle og effektive øvelser som du kan snike inn i en travel hverdag. Sett av 20 minutter og du har fått en god og morsom økt som styrker hele kroppen din.

MOTIVASJONSTIPS

1

Invester i enkelt og billig treningsutstyr. Det kan bidra til økt motivasjon!

2

Lag en avtale med deg selv slik at du får sneket inn en trimøkt. Litt er bedre enn ingenting!

3

Når du minst føler for å være aktiv, det er da du trenger det mest. Aktivitet «restarter» kroppen og hodet til ny giv.

Diabetes 2/2022 51

Finn formen 1. KNEBØY

A

B

Du trener: Sete, lårmuskler og skuldre. Slik gjør du: Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Bøy knærne og press opp igjen med armene over hodet. Hold blikket rett frem og knær over tær.

2. ROING Du trener: Den store ryggstrekker. Slik gjør du: Hold overkroppen framoverlent med rett rygg. Press skulderbladene sammen og albuene bakover. Slipp armene ned igjen mot gulvet før du repeterer.

52 Diabetes 2/2022

A

B

3. SKØYTESTEG

A

B

Du trener: Element av styrke og balanse i tillegg til kondisjon. Slik gjør du: Steg side til side. Øvelsen kan gjøres mer eller mindre «hoppete» ut fra hva du foretrekker. Ha sterk og oppreist overkropp. Hold ballen tett inn mot kroppen hvis du ønsker lettere belastning.

4. BÅTEN MED TWIST Du trener: Magemusklene. Slik gjør du: Sitt på rumpa med bena over gulvet og overkroppen lent litt bakover. Stabiliser mage og rygg for å få en god utgangsstilling. Unngå å «falle sammen» i ryggen. Hold i ballen og vri kontrollert fra side til side.

Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram? Sjekk ut www.diabetes.no/trenhjemme

Diabetes 2/2022 53

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål? Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme! Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

54 Diabetes 2/2022

Diabetes type 2 og hjerteog karsykdom går ofte hånd i hånd.1 Snakk med legen din om hva du kan gjøre for å forebygge hjerteog karhendelser. Hjerte- og karsykdom refererer til alle sykdommer, som påvirker hjertet og blodårene. Hvis du lever med diabetes, har du større risiko for å utvikle en slik sykdom.1 Heldigvis er det mulig å gjøre forebyggende tiltak. Snakk med legen din og finn ut, hvordan du kan redusere risikoen for hjerte- og karhendelser gjennom sunne livsstilsvalg og riktig behandling av diabetes type 2.

Les QR-koden med mobilen din, på nettsiden finner du en liste med spørsmål, som kan hjelpe deg til å få mer ut av samtalen med legen din. Ta med deg listen til neste planlagte legetime.

1. Huo X, Gao L, Guo L, m. fl.: Risk of non-fatal cardiovascular diseases in early-onset versus late-onset type 2 diabetes in China: a cross-sectional study. The Lancet Diabetes & Endocrinology. 4(2), 2016: 115–124.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO21CD00263 februar 2022

www.diabetesmestring.no

Spør oss Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Sykepleier Diabeteslinjen

Magnus Heum Karlsen Kristian F. Hanssen Sykepleier Professor og Diabeteslinjen overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

Har jeg diabetes eller ikke? SPØRSMÅL: Hei! Jeg har tatt en glukosebelastning som viste 12,3 mmol/l etter to timer. Langtidsblodsukkeret mitt var imidlertid innenfor normalen, på 38 mmol/mol (5.6 %). Har jeg likevel diabetes? Jeg skal selvsagt til legen, men det er et par uker til. Kan nevne at jeg ellers er plaget med hyppige soppinfeksjoner, er ekstremt slapp og veldig tørst. Tisser ofte, men vet ikke hva som er ofte nok til å kvalifisere for polyuri. Hilsen kvinne i 40-åra SVAR: Det finnes flere måter å diagnostisere diabetes på. Du har gjennomført en glukosebelastning der du drakk 75 gram glukose og fikk målt blodsukkeret etter to timer. Hvis blodsukkeret måles til 11,1 eller høyere, er det diagnostisk for diabetes. I ditt tilfelle er det slik at testen bekrefter at du har diabetes. En annen måte å stille diagnosen på, er å måle langtidsblodsukkeret (HbA1c). Hvis den viser 48 mmol/mol eller høyere, er det diagnostisk for diabetes. For deg er det slik at det ikke er samsvar mellom disse prøvene. Den ene viser at du har diabetes og den andre ikke. I slike tilfeller har man valgt å stole på den prøven som viser at du har diabetes. Konklusjonen er da at du har diabetes med svært god blodsukkerkontroll. Når det gjelder soppinfeksjonene, er det verdt å undersøke om du går med stadig glukose i urinen. Dette disponerer

56 Diabetes 2/2022

for soppinfeksjoner. Med så god blodsukkerregulering er dette ikke sannsynlig. Det er også viktig å finne ut hvorfor du er såpass slapp og tørst. Hvis det skyldes blodsukkeret, må situasjonen ha forverret seg raskt etter at du gjennomførte glukosebelastningen. Hvis det er tilfelle, vil det være mistanke om diabetes type 1. Dette vil være viktig å få avklart hos legen, f.eks. ved flere målinger av blodsukkeret. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Kan jeg klare meg uten insulininjeksjoner? SPØRSMÅL: Jeg fikk diabetes type 2 etter akutt bukspyttkjertelbetennelse for ca. ti år siden. Jeg har brukt insulin Insulatard i ca. et år. Etter at jeg har startet på lavkarbo/ketokost med kun to måltider per dag, har blodsukkeret blitt lavt og stabilt. Jeg har samtidig gått ned fra tolv enheter morgen/kveld til nå fem enheter morgen og kveld. Like lavt blodsukker, men også for lavt innimellom. Kan jeg forsøke å slutte med insulin? Tar også metformin 500 mg to ganger daglig. Hilsen kvinne i 60-åra SVAR: Etter det jeg kan forstå, har du oppnådd svært gode resultater med omlegging av kostholdet ditt. Kanskje er det slik at du har gått ned i vekt i tillegg? Uansett har behovet for insulin gått ned, slik at du i dag kun har behov for et lite tilskudd av insulin. Det kan hende at du kan klare deg uten insulin. Den eneste måten å finne ut dette på, er nok å prøve en periode uten insulin. Sannsynligheten er likevel stor for at du på et tidspunkt må starte med insulin igjen. Et alternativ til å slutte helt, er å ta en liten dose langtidsvirkende en gang om dagen (Toujeo eller Tresiba). Jeg foreslår at du tar en prat med legen din om dette, slik at du kan få den behandlingen du er mest fornøyd med. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Ragnhild Gjevre Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

NY STUDENT OG ALENE SPØRSMÅL: Høsten 2020 flyttet jeg til Bergen for å studere. På grunn av pandemien skjedde all undervisning over Zoom og jeg ble ikke kjent med noen. Nå sitter jeg helt alene og kjenner ingen i byen. Er litt engstelig med tanke på min diabetes, da jeg er i berg-ogdalbane-klubben. Noen tips? Hilsen gutt 20

Følges opp av fastlege eller diabeteslege med diabetes type 1? SPØRSMÅL: Min sønn er 23 år og fikk diabetes for fem år siden. Han klarer seg fint i forhold til dette. Har inntrykk av at diabetessykepleier han går til, er dyktig. Han var nylig der og fikk beskjed om at det var fastlegen som skulle følge ham opp, og ikke lege på sykehuset. På sykehusets nettside står det: «Har du diabetes type 1, skal du som hovedregel ha time til kontroll hos lege på sykehuset en gang i året». Ser at det også i diabetesveilederen fra Helsedirektoratet står at pasienter med diabetes type 1 bør tilbys tverrfaglig oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Hvilke rettigheter har han i forhold til dette? Har inntrykk av at ikke alle fastleger er oppdaterte på diabetes og nye medikamenter eller utstyr i diabetesbehandlingen. Må ikke sykehuset følge veilederen? Hilsen bekymret mor

SVAR: Hei, du har helt rett i det du har funnet ut: med diabetes type 1 skal han følges opp i spesialisthelsetjenesten, minst en gang i året til spesialist, og hvis han har behov for noe mer enn det, så skal han få komme til diabetessykepleier. Sykehuset skal følge nasjonal faglig retningslinje for diabetes fra Helsedirektoratet hvor dette står om behandlingsansvar og samhandling ved diabetes: Pasienter med diabetes type 1 bør tilbys tverrfaglig oppfølging i spesialisthelsetjenesten (ofte organisert som diabetesteam). Oppfølging må tilpasses den enkeltes behov, men minst én konsultasjon per år. Så her får dere stå på og si fra om at dette er ikke riktig. Ønsker dere lykke til! Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SVAR: Hei, vil starte med å si at du er absolutt ikke alene. Om du ikke har fått noen god kontakt med noen fra studiet eller noen andre i byen, vil jeg kanskje tatt kontakt med Ungdiabetes Vestland. Der sitter det flere flinke ungdommer i samme aldersgruppe som gjerne vil snakke med deg. Om ikke, har Diabetesforbundet et tilbud som kalles for likepersoner. Disse personene er godt skolert til å takle samtaler om alt det måtte være. Disse har på en eller annen måte de samme utfordringene som deg, så kanskje dere kan dele noen tips og triks med hverandre. Likepersonene er ilagt taushetsplikt, så alt dere snakker om er mellom dere. Du finner både likepersonene og Ungdiabetes Vestland på nettsiden, diabetes. no. Håper dette kan hjelpe deg, og lykke til videre i studiene! Hilsen Brian Hagen Rist Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 2/2022 57

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Kolesterolsenkende medisiner når jeg blir 40 år? SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 1, hatt det siden jeg var 20 år og er nå 38 år. På mine to siste årskontroller har jeg fått beskjed om at mitt kolesterol er for høyt (LDL 3,8) og at jeg må starte på medisiner når jeg blir 40 år. Jeg bruker pumpe, og alle mine andre verdier er bra. Hadde 80 % innenfor ønsket mål. Jeg lever sunt, beveger meg masse og spiser rimelig sunt. Røyker ikke og har ikke hjertekarsykdommer i familien. Hva er det som gjør at LDL stiger så mye, er det blodsukkeret? Finner ikke så mye informasjon om dette. Er det noen måte å få senket det naturlig på? Kan det hjelpe å ta betaglukan i tablettform (spiser ganske mye havre, men sikkert ikke nok for å få ønsket mengde betaglukan per dag). Hva er fordelen/ulempene med å starte med medisin for LDL? Finners det mange typer? På forhånd takk for svar. Hilsen 38-årig kvinne SVAR: Ja, det stemmer at de som har langvarig diabetes type 1 har økt risiko for å få hjerte-karsykdom. Vi vet ikke hele forklaringen på hvorfor det er slik, men jo høyere LDLkolesterolet er, desto høyere er risikoen for hjerte-karsykdom. Denne risikoen øker også ved LDL-kolesterol, som ikke er spesielt høyt for andre som ikke har diabetes. Vi vet at ved å redusere LDL-kolesterol ved tablettbehandling, kan en redusere risiko for hjerte-karsykdom betydelig hos de som har diabetes type 1. Jeg vil derfor sterkt anbefale deg å begynne tablettbehandling for å forebygge hjerte-karsykdom. Målet med tablettbehandling er å få LDL-kolesterolet ned til ca. 2.5 mmol/l. Dette får du ikke til ved kostbehandling, men du kan oppnå litt ved å

unngå mettet fett fra dyr (helmelk, ost og fet mat), men det monner altfor lite. Så min klare anbefaling er å begynne med tabletter, f.eks. Atorvastatin 20 mg som er mest brukt. De fleste med langvarig diabetes type 1 i Norge bruker kolesterolsenkende tabletter fordi det er så effektivt til å forebygge hjerte-karsykdom. Ja, alle medisiner kan ha bivirkninger, men det er ikke mye bivirkninger av denne type medisiner. Det «vanligste» er litt stivhet i kroppen, altså ikke i ledd eller muskler, men i hele kroppen, men dette er relativt sjeldent. Hvis du mot formodning skulle få slike plager, kan du skifte til annen lignende kolesterolsenkende medisin som ofte ikke har samme bivirkning. LDL-kolesterol på 3.8 er altså for høyt når du har diabetes type 1. Forklaringen på hvorfor du nå har akkurat dette nivået er komplisert, og arvelige faktorer er viktige. Hvis du har høyt blodsukker, vil også LDL-kolesterol øke. Men selv om du har bra blodsukker, har du for høyt LDL-kolesterol fordi du har diabetes type 1. Jeg vil anbefale deg å ta opp med legen å starte kolesterolsenkende behandling allerede nå. Du spør om betaglukan. Det er skrevet meget lite om kolesterolsenkende virkning av dette stoffet i vitenskapelig litteratur, og det som er skrevet er ikke overbevisende. De hevder at en kan redusere LDL kolesterol med maksimalt 6 %. Det vil i ditt tilfelle si fra 3.8 til 3.5 i heldigste fall. Det er jo altfor lite. Det er viktig å forstå at betaglukan er et kosttilskudd, ikke ikke et legemiddel. Det betyr at de som selger produktet kan si hva de vil om produktet uten å dokumentere (bevise) det. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Kan teststrimler for blodsukkermåling brukes etter at de har gått ut på dato? SPØRSMÅL: Hei! Hvis teststrimlene til blodsukkermåling har gått ut på dato for en måned siden, kan de fortsatt brukes da? Hvis nei, hvorfor ikke? (blir verdiene høyere eller lavere f.eks.?) Hvis ja, hvorfor, og hvor gamle kan de være før de MÅ kastes? Har brukt noen allerede, uten å sjekke, så lurer på hvordan det har endret resultatene mine. Hilsen mann med diabetes type 2 SVAR: Hei! Teststrimler skal ikke brukes etter at de er gått ut på dato. Det står en utløpsmåned og årstall på boksen/pakken – siste bruksdag er den siste dagen i måneden. Jeg har ikke dokumentasjon på om verdiene går opp eller ned – det tror jeg ikke det er en regel for heller – men siden produsenten ikke kan garantere sikre målinger etter utløpsdato, så har det jo ikke noe for seg å måle når du ikke vet om resultatet er rett. De fleste apparatene har sperrer for dette nå, slik at ikke målingen kan utføres om strimmelen er over utløpsdato.

Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

58 Diabetes 2/2022

Dispensasjon til å kjøre utrykning? SPØRSMÅL: Jeg jobber i Tolletaten, og jobber til daglig med kontroll på grensen. Vi har muligheten til å kjøre utrykning, og å stoppe biler når vi bruker blålys, men dette får ikke jeg gjort pga. min diabetes type 1. Jeg har insulinpumpe med kontinuerlig måling og automatisk regulering av blodsukkeret. Og jeg har vært meget godt regulert i alle år. Har snakket med diabetessykepleier

og diabetesoverlege som jeg går til kontroll hos, og de mener det er mulighet for å søke om dispensasjon. Har dere samme oppfatning, eller er det meningsløst å prøve? Hilsen en toller SVAR: Jeg har vært involvert i noen saker der stikkordet er «rett til å kjøre utrykning». Der-

som det ikke har kommet nye retningslinjer siste året, er det neppe mulig for deg å få dispensasjon fra dagens strenge regler. Det oppleves selvsagt som meningsløst for en som deg med de hjelpemidlene du har. Sannsynligheten for å få innvilget et unntak fra reglene, er svært liten. Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Kan jeg drikke litt alkohol når jeg bruker metformin? Kul under huden ved kanyleskifte på insulinpumpa? SPØRSMÅL: Sønnen min har diabetes 1. Han bruker Medtronic pumpe og Fiasp insulin. Vi bytter kanyle til pumpa hver 3. dag. De siste gangene vi har byttet, har jeg lagt merke til at han har en liten kul under huden der kanyla har vært. Vi kan også merke at han ligger litt høyere i blodsukkeret når det nærmer seg bytte av kanyle. Hva er dette? Hilsen en pappa SVAR: Det mest sannsynlige er at det har blitt en betennelsesreaksjon, dvs. at huden/underhuden reagerer på nålen (kanskje pga. beliggenheten) – eller at det

har blitt en infeksjon. Dersom det siste er tilfellet, kan det noen ganger utvikle seg til en abscess, dvs. en byll. I så fall er dere ikke i tvil. Det blir rødt, varmt og ømt. Dette vil kreve antibiotika og en sjelden gang en punksjon for å få ut puss. Meningen med å omtale dette er ikke å skremme dere, men å informere! Jeg foreslår at dersom det fortsetter å komme små kuler uten tegn til infeksjon og at blodsukker stiger før kanylebytte, kan dere i en periode bytte hver 2. dag. Særlig hos de minste barna er det ikke uvanlig med så hyppig bytte. Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

SPØRSMÅL: Jeg liker å ta meg et par glass vin til en god middag lørdagskveld. Jeg bruker metformin tre ganger daglig. I pakningsvedlegget står det «Ikke drikk alkohol når du tar dette legemiddelet». Betyr dette total avhold, eller kan jeg fremdeles trygt nyte rødvin i moderate mengder? Hilsen en som ønsker å nyte et par glass vin SVAR: Advarselen mot kombinasjonen alkohol og metformin gjelder for alkohol i store mengder. Dette medikamentet bør derfor ikke gis til personer med alvorlige alkoholproblemer med stadig alvorlig beruselse. Metformin kan i slike situasjoner gi en alvorlig form for syreforgiftning. Forsiktig bruk av alkohol slik du beskriver kan godt kombineres med metformin. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Diabetes 2/2022 59

Den psykologiske siden

Slik kan du snakke om diabetesen Ingrid Shank Psykologspesialist i klinisk nevropsykologi. Utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk Diabetessenter.

En studie ved Universitetet i Oslo viser at pasienter glemmer eller misforstår 40 til 80 prosent av informasjonen de får fra leger. Hvorfor er det så vanskelig å kommunisere om helse? Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare som betyr å dele. Kommunikasjon er utveksling av informasjon, og kan foregå på mange ulike måter: gjennom tale/tegnspråk, kroppsspråk og lyder så vel som skriftspråk, symboler, ritualer og kunst. I tillegg kan enkelte handlinger være kommuniserende, som når du velger å måle blodsukker foran kollegaer for å åpne for kommunikasjon omkring diabetes. Menneskets evne til å kommunisere har gjort det mulig å leve i større grupper, hvor vi samarbeider og tar vare på de sårbare. Denne erkjennelsen ligger bak uttalelsen til den kjente antropologen Margaret Mead: Det første kjennetegn ved sivilisasjon er at et lårhalsbrudd har fått tid til å gro. Menneskesamfunn kalles sivilisert først når vi evner å ta vare på de sårbare, noe som krever utveksling av informasjon og koordinering av handling, altså kommunikasjon. I tillegg styrker kommunikasjon vår empati, tilhørighet og motivasjon for å gi omsorg. KOMMUNIKASJON OG SYKDOM

Kommunikasjon er spesielt viktig ved kronisk sykdom. God behandling er avhengig av kommunikasjon mellom pasient og behandlere, samt mellom forskjellige behandlere. I tillegg kan kommunikasjon med pårørende (inkludert barn), kollegaer, arbeidsgiver eller NAV, være viktig ved sykdom. Kommunikasjon har stor betydning for diagnostisering, behandling, rehabilitering og tilrettelegging. I tillegg er det å føle seg forstått, samt oppleve tillit til behandlers ønske og evne til å hjelpe, lindrende i seg selv. Men enkelte aspekter ved kronisk sykdom kan utfordre vår kommunikasjon. Kronisk sykdom kan gjøre kommunikasjon enda vanskeligere. Å ha en kronisk sykdom påvirker både kropp, følelser og tanker, og dermed forutsetningene for kommunikasjon. Ved diabetes type 1 kan høyt eller lavt blodsukker påvirke tenkning og følelser. Noen beskriver at de blir spesielt mistenksomme ved føling. Enkelte kan få panikkfølelse ved fallende blodsukker. Andre beskriver irritasjon ved høyt blodsukker som gjør at de virker sinte. Det er vanskelig å utveksle informasjon når man har det sånn. 60 Diabetes 2/2022

Tarmsymptomer, svimmelhet, smerter, gangvansker eller problemer med synet kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om det som blir sagt. Alarmer fra pumper og målere kan også forstyrre konsentrasjonen. Uttalelser som menes omsorgsfullt, kan oppleves påtrengende, belærende eller bagatelliserende: Å stakkars deg! Kan du spise det, du som har diabetes? Slitenhet, det vet jeg alt om. Overdreven omsorg kan føles invaderende eller umyndiggjørende. Sorg over endret funksjon og usikkerhet for fremtiden kan gjøre det vanskelig å svare ærlig når noen spør: hvordan går det? STRESS PÅVIRKER

Hvorfor er det så vanskelig å huske hva legen sa? Når vi kommer til helsekonsultasjonen har vi ofte sterke, vanskelige følelser. Vi har kanskje ventet lenge på avtalen. Vår helse er avhengig av at vi gir relevant og riktig informasjon og at vi forstår og husker informasjonen vi får. Stress og bekymring kan forstyrre oppmerksomheten på det som blir sagt, og dermed lagres ikke informasjonen i hukommelsen. SPRÅK

«Ordene vi bruker om diabetes, påvirker den fysiske og emosjonelle helsen til menneskene som lever med diabetes», står det i Diabetes Australia sin posisjonsuttalelse (Speight et al, 2021). Uttalelsen fremhever betydningen av språk som er tydelig, respektfull og inkluderende, og som ikke dømmer eller nærer fordommer. Erkjennelsen av at en person er så mye mer enn sykdommen sin, var trolig med på å endre navnet på min egen arbeidsplass fra Norsk Diabetikersenter til Norsk Diabetessenter. Enkelte leger omtaler imidlertid fremdeles diabetes som sukkersyke. Dette gamle uttrykket, som kan gi næring til en fordom/misforståelse om at personen med diabetes har påført seg selv sykdommen ved å spise for mye sukker, kan oppleves sårende og respektløst,

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk! Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948 og gjøre det vanskelig å kommunisere godt. FORBERED DET DU VIL SI

Det kan være nyttig å finne riktig tid og sted for viktige samtaler. Sett av god tid, og forbered deg på hva du vil si. Hos legen kan det være nyttig å ha notert noen punkter på forhånd. Du kan også be om å få informasjonen skriftlig. For samtaler med flere mennesker til stede, bidrar det til god kommunikasjon å snakke en om gangen. Personer med en kronisk sykdom opplever ofte at personene rundt mangler kunnskap om sykdommen. Bruk gjerne brosjyrer, bladet Diabetes eller bøker for å informere generelt om diabetes og andre sykdommer. Informer også om din diabetes. Vær tydelig på det du trenger hjelp til eller hvordan andre best kan hjelpe. Hva vil du ikke ha hjelp til? Husk at åpenhet ikke betyr at du skal si alt. Hvis det kan forekomme situasjoner hvor du har vanskelig for å si hva du trenger, for eksempel ved høyt eller lavt blodsukker, kan det være nyttig å snakke om disse situasjonene på forhånd. Informasjon kan tilpasses mottaker og situasjon. Vi sier kanskje noe annet til venner enn til kollegaer eller bekjente. Det er spesielt viktig å kommunisere godt med barn (tilpasset alder), ettersom barn kan tolke mye i mangel på god informasjon. Og hvordan skal vi presentere oss for folk vi ikke kjenner? Når er det relevant å informere om kronisk sykdom? På jobbintervju? På date? Kommunikasjon om helse er vanskelig fordi kroppslige, emosjonelle og sosiale forhold ved sykdom påvirker våre forutsetninger for å dele informasjon. Jeg har skrevet noen forslag til hvordan du kan legge til rette for god kommunikasjon, du har sikkert flere ideer til hvordan du kan kommunisere godt om din helse. Mange av tankene i denne spalten har kommet til uttrykk i samtaler med pasienter og kollegaer ved Norsk Diabetessenter og MS-Senteret Hakadal og jeg retter en stor takk til dere.

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 2/2022 61

Nettkurs Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende. Nyhet! Diabetes type 1: En ny start Nyhet! Diabetes type 2: En ny start Nyhet! Diabetes type 1: Trening Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1 Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkursene er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Trenger insulin og medisiner:

SLIK KAN DU HJELPE UKRAINA

PÅ FLUKT: Siden den russiske invasjonen 24.februar, har millioner av ukrainere flyktet over grensene. Det er et stort behov for medisinsk nødhjelp.

Personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som diabetes, er ekstra utsatt i krig. Flere organisasjoner er nå på plass i Ukraina for å hjelpe. Du kan også gi din støtte. TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

M

ennesker dør og blir skadet i krigshandlinger, og millioner har flyktet fra Ukraina i frykt. – Det er en forferdelig situasjon for alle ukrainere. For Diabetesforbundet er det også naturlig å uttrykke spesiell stor bekymring for alle de som lever med diabetes i Ukraina. Vi vet fra andre kriger og konflikter at helsetjenestene ofte bryter sammen, og det er vanskelig å få tilgang til medisiner og helsehjelp. Derfor er det helt avgjørende nå at nødhjelpen kommer frem, slik at alle som er avhengige av det, får tilgang til insulin, sier generalsekretær i Diabetesforbundet AnneGrete Skjellanger.

Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) anslår flere enn 2,3 millioner mennesker med diabetes i Ukraina. 15.000 ukrainske barn og unge har diabetes type 1. IDF, hvor også Diabetesforbundet er medlem, uttrykker sterk bekymring for situasjonen. Organisasjonen følger situasjonen i Ukraina og nabolandene tett for å sørge for at personer med diabetes får tilgang til nødhjelp. En av IDFs medlemsorganisasjoner, DirectRelief, har de siste seks månedene gitt 26 millioner dollar i medisinsk nødhjelp til Ukraina. Allerede før den russiske invasjonen 24. februar, var nesten en million på flukt innad i landet etter åtte år med konflikt i deler av Ukraina. En del av Direct Reliefs penger har gått direkte til en ukrainsk ikkestatlig organisasjon som jobber på sykehus, ambulansestasjoner og medisinske senter i landet. Ifølge IDF har det også blitt levert en stor forsendelse med diabetesutstyr. IDF OPPFORDRER TIL Å DONERE IDF Europa oppfordrer til å vise solidaritet med ukrainere med diabetes ved å donere til organisasjonen Spare a Rose for Ukraine. Donasjoner derfra vil bli overført til Insulin for life Global som jobber for å sørge for

insulintilgang i lavinntektsland og i nødhjelpskriser. Flere av de store hjelpeorganisasjonene er på plass, eller mobiliserer for å komme seg inn i Ukraina. I tillegg foregår det et massivt nødhjelpsarbeid på grensen til nabolandene Polen, Romania, Moldova, Slovakia og Ungarn. Et enormt antall ukrainere har flyktet over grensene. 19. mars oppgir FN at nær 3,4 millioner ukrainere har forlatt hjemlandet i løpet av den knappe måneden krigen har pågått.

VIL DU HJELPE UKRAINA?

Her er en oversikt over noen av organisasjonene du kan støtte: › Spare a Rose for Ukraine › DirectRelief › Unicef › Røde Kors › Leger uten Grenser › Flyktninghjelpen › Redd barna

Diabetes 2/2022 63

Fri penn Kristin Bergitte Hauge

Vanenes velsignelse

J

eg liker hverdager. Stå opp til samme tid, spise vært flink nok – piiip, piiip, en skikkelig dårlig diabetiker – frokost og gå på jobb. Matpakke og lunsj rundt piiip, piiip. Blodsukkeret er høyt, og samvittigheten svart. halv tolv. Hjem noen timer senere, spise midFerier og helger er vel og bra. Men etter slike annerledag. En innarbeidet struktur, vanenes betryg- desdager er det en lettelse å være tilbake i hverdagen. Jeg gende rytme, gjør at diabetesen oppfører seg ganske priser meg lykkelig over at livet har flest av disse dagene, fredelig og forutsigbart. for det betyr at jeg har grei kontroll mesteparten av tiden. Hverdagens rutiner sammen med ny teknologi gir god Hverdager er selvfølgelig ikke like. Som firebarnsmor kontroll. Takket være sensoren min, måler jeg nesten aldri med travel jobb har jeg virkelig erfart at tingene ikke går blodsukkeret lenger. Jeg kan senke beredskapen, og trenger på skinner. Andre sine behov har ofte kommet før mine. ikke følge så mye med på blodsukkeret som før. Går det Det er lett å glippe på grunn av avbrytelser, og glemme seg for lavt eller høyt, varsler sensoren meg om det. selv i hverdagens kaos. Jeg gir datteren min insulin til frokPå de trauste hverdagene, med få ost, men husker ikke å ta morgendosen selv. Et langt møte på jobb gjør at jeg sprell utenom det vanlige, treffer jeg ganske bra med insulindosene også. Jeg ikke får spist lunsj. Men hverdagsstrukhører knapt et knyst fra sensoren. Da turen er likevel til god hjelp. Blodsukkeret kan jeg glemme, iallfall for en time eller Her kommer også det oppfører seg stort to, at jeg har diabetes. Det er en god med gode hverdagstillhet. Etter snart 25 år med sykdomsvaner inn. De sett greit, men men er slike pauser mer enn en befrisom redder beredskapen må else. De er nødvendige. stumpene opp når dagen ikke etter Men ikke alle dager er hverdager. utskeielser Dessuten er jeg, når sant skal sies, er som den pleier. egentlig ikke noe rutinemenneske. i helger og ferier. Jeg liker helger og ferier. De tomme dagene, de som ligger der som et uendelig og åpent land- Gode vaner hjelper oss å ta skap, klare til å fylles med kjekke ting. Jeg liker variasjon gode valg. Som å spise sunt og det å ta ting på sparket. Jeg sover kanskje lenger, legger og regelmessig, og være i meg senere. Middagen blir droppet til fordel for en lang aktivitet. Følge med på tur på fjellet. Blodsukkeret oppfører seg stort sett greit, blodsukkeret og justere men beredskapen må opp når dagen ikke er som den pleier. ved behov. Ta mer insulin På ferier er hverdagens struktur borte, og turer til utlan- eller spise noe, alt etter det betyr ofte at maten er ganske annerledes. Dobbelt opp behov. med endringer straffer seg, og diabetesen sparker hardt Personer med diabetes tilbake. Det er vanskelig å treffe med insulindosene. Et kommer i alle slags fasonsvingete blodsukker går ut over humøret, og skaper mye ger. Alt fra kontrollfriken til styr og frustrasjoner. Først for lavt, så for høyt. Eller høyt- vimsehodet, fra slappfisken til energibunten. Selv befinner høyt lenge, uten å få det ned. Sensoren piper og piper. Den synger ut sin klagesang, jeg meg sikkert som de fleste – gnir det inn, lar meg ikke dø i synden. I dag har du ikke på et sted midt imellom. Men vi er

64 Diabetes 2/2022

nettbutikk.diabetes.no

ulike, og må finne vår egen måte å takle diabetesen på. For meg er diabeteslivet pragmatisk balansekunst. Jeg har akseptert at sykdommen kommer til å være min kjipe følgesvenn resten av livet. I lys av det finner jeg perfeksjonisme både vanskelig og utmattende. I stedet foretrekker jeg tilnærmingen godt nok. Det har også blitt mitt diabetesmotto. Jeg klarer å være flink og fornuftig mesteparten av tiden. Det holder i massevis. Av og til får blodsukkeret lov til å leve sitt eget liv. Men gode vaner og dårlig samvittighet gjør at jeg fort henter meg inn igjen. For i diabeteslivet trumfer faste og kjente former det meste.

Besøk nettbutikken! Her finner du mye som gjør diabeteshverdagen litt enklere. Alle medlemmer får 20 % på alle produkter ved bruk av rabattkoden medlem20. Gratis diabetesdagbok til alle medlemmer med rabattkoden dagbok100.

Diabetes 2/2022 65

Med diabetes på catwalk og film Supermodellen Lila Grace Moss viser fram Omnipoden på catwalken, og i Disney-filmen «Rød» har flere av personene diabetes. Denne typen synlighet har stor betydning for barn og unge, mener psykolog. TEKST TORIL HAUGEN

D

et var under moteuken i Milano at Lila Grace Moss, datteren til Kate Moss, gjorde det synlig for hele verden at hun har diabetes type 1. Iført badedrakt og jakke fra motehuset Versace, spradet hun ned catwalken med Omnipoden godt synlig på låret. Bildene fra visningen la hun selv ut på Instagram. Reaksjonen uteble ikke. Modellen ble hyllet for sin åpenhet: «Takk for at du bærer din insulinpumpe med stolthet». «Takk for at du viser fram omnipoden din. Inspirerende for mange med diabetes rundt omkring i verden». «Jeg digger å kunne vise min elleve år gamle type 1-datter bildene av deg». «Takk for at du viser verden at man kan gjøre alt man vil selv om man har diabetes type 1» var noen av kommentarene fra de som følger henne på Instagram. I et intervju med The Kit forteller Lila Grace Moss om diabetesen. – Det er ikke så mange som vet at jeg har diabetes. Det synes ikke utenpå. Men det var før motevisningen i Milano. – TØFT GJORT Psykolog Nina Handelsby har selv diabetes type 1, og tror åpenheten til Lila Grace Moss har stor betydning for mange unge med diabetes. 66 Diabetes 2/2022

Jeg synes det er veldig fint at Pixar viser frem et naturlig mangfold på den måten. – Det hadde ikke vært noe problem for henne å skjule Omnipoden om hun hadde ønsket det. At hun velger å vise den frem på den måten, er et klart statement, og veldig tøft gjort av henne, sier Handelsby. Hun tror at åpenheten til Lila Grace Moss har stor betydning for andre med diabetes. – Lila Grace Moss er helt klart et forbilde med sin åpenhet. Diabetes er på mange måter en ensom sykdom. Du kan gå mange år uten å møte andre som har det. Det å vite og se at det finnes andre der ute – at det ikke bare er jeg som har det på den måten – det har stor betydning. Forskning viser at støtte fra og kontakt med likepersoner er viktig for å leve godt med en tilstand eller en sykdom. «Det er ikke bare jeg som må leve med dette», er for mange en trøst og støtte. Handelsby påpeker at diabetes type 1 er en

usynlig sykdom – det er utstyr som pumpe og CGM som gjør at sykdommen synes. At noen derfor tør å være synlig og vise fram utstyret, har mye å si. – For mange med diabetes type 1 kan det være en barriere å gå fra penn til pumpe og sensor, fordi du må gå med noe fast på kroppen. Det blir også mer synlig enn om du bare bruker penn. For de som ikke vil synes, for eksempel mange ungdommer som helst bare vil være «som alle andre», kan det synlige utstyret forståelig nok oppleves dumt eller sjenerende. På den andre siden kan utstyret være en fordel, for det hjelper til åpenhet uten at en alltid trenger å si så mye selv. Mange er nysgjerrige og spør hva det man har på armen er for noe, og da er det lettere å fortelle og svare. NORMALISERING Katrine Mariell Karlsen, leder i Ungdiabetes, mener også at åpenheten til Lila Grace Moss er viktig. – Ungdiabetes møter ofte unge som synes det er flaut med synlig utstyr, fordi det får dem til å føle seg annerledes. At en kjent modell som Lila Grace Moss går med Omnipod på catwalken, bidrar til en normalisering. Det er også med på å skape nysgjerrighet hos de som

ÅPEN OG SYNLIG: Lila Grace Moss hylles for sin åpenhet om diabetesen. Da hun gikk visning for Versace/Fendi, var Omnipoden godt synlig på låret. Foto: NTB Scanpix Diabetes 2/2022 67

SYNLIG UTSTYR: I «Rød» har to av klassekameratene til hovedpersonen Mei Ling diabetes. Psykolog Nina Handelsby mener det kan bety mye for barn som har diabetes. Foto: The Walt Disney Company HISTORIEN BAK: Sønnen til regissør og produsent John Lasseter, fikk diabetes type 1 da han var ti år gammel. Det påvirket utformingen av karakteren Elsa, som sliter med å akseptere en side ved seg selv som hun ikke ønsker å ha. Foto: The Walt Disney Company

ikke vet hva diabetes er – og det kan igjen bidra til kunnskap om sykdommen, sier Karlsen. VISER MANGFOLD Også i Disney/Pixarfilmen «Rød» er diabetes synlig. Filmen handler om 13-åringen Mei Lee, som opplever kaos når hun kommer i puberteten. Hver gang hun blir stresset eller oppspilt, forvandles hun til en diger rød panda. Og da oppstår det selvsagt mange absurde situasjoner. I filmen ser man at to av klassekameratene til Mei har insulinpumpe på overarmen. Ideen kom fra teknisk konsulent Susan Fong, som selv har diabetes type 1. Til nettsiden beyondtype1.org forteller hun at hun foreslo for filmprodusenten at noen av personene i filmen burde ha synlig diabetesutstyr. Produsenten tente på ideen. – Vi prøver å vise verden slik den er. I filmene er det ikke uvanlig å se personer som 68 Diabetes 2/2022

går med krykker, bruker rullestol og har ulik etnisitet. Psykolog Nina Handelsby mener det kan bety mye for barn med diabetes at filmselskaper som Disney/Pixar viser barn med diabetes i filmene sine. – I en animasjonsfilm er det ingenting som er overlatt til tilfeldighetene, så det er jo helt klart et bevisst valg. Diabetes type 1 er en av de vanligste kroniske sykdommene blant barn og ungdom, blant annet her i Norge. Mange vet om eller kjenner noen med diabetes, og jeg synes det er veldig fint at Pixar viser frem et naturlig mangfold på den måten. TRYGGER BARNA Katrine Mariell Karlsen synes det er veldig positivt at vi ser barn med synlig diabetesutstyr i tegnefilmen «Rød». – Det kan bidra til at barna blir tryggere på seg selv. Da jeg var barn, syntes jeg diabetesen bare ble flauere og flauere jo eldre jeg ble. Hvis

jeg som liten hadde sett barn med diabetesutstyr på film, så hadde jeg nok tenkt at «dette kan jeg også gjøre». At synlig utstyr blir normalisert, kan bidra til å trygge barna. ELSA I «FROST» Dette er ikke første gang at Disney er innom temaet diabetes i en av filmene sine. Temaet tas også opp i «Frost», men på en mer subtil og indirekte måte. I det første manuset til filmen, var karakteren Elsa gjennomført ond og filmens skurk. I den endelige versjonen er Elsa en som kjemper med å akseptere en side ved seg selv som hun ikke ønsker å ha. Produsent og regissør Jon Lasseter fikk ideen fra sin egen sønn Sam, som fikk type 1-diagnosen da han var ti år gammel. Guttens frustrasjon og følelser knyttet til sykdommen, påvirket utformingen av karakteren Elsa. Elsas kamp for å akseptere seg selv – også det hun ikke kan ignorere eller endre, ble fokus, skriver cinemablend.com.

Heier på barn med diabetes I barneboka «Kys mik» skriver Mari Grydeland om vennskap og diabetes. TEKST TORIL HAUGEN

H

ovedpersonen i boka «Kys mik» er elleve år gamle Sara. Sara er livredd for mørket, og ser for seg både zombier og øksemordere som lurer der ute. Men når bestevennen hennes, Jonatan, får diabetes type 1, blir Sara nødt til å utfordre seg selv. Jonatan skal på tur med speideren, med nattorientering og overnatting på hytte i skogen. Sara har lovet at hun skal bli med, for å hjelpe ham med diabetesen. Hvordan skal det gå? Bokas forfatter, Mari Grydeland, vokste opp med en onkel som hadde diabetes type 1. – Han var bare åtte år eldre enn meg, og et skikkelig idol som jeg lekte med og arvet både lekebiler og Donald-blader av. Jeg husker også veldig godt hvor imponert jeg var over at han satte sprøyter på seg selv, og alltid passet på hva og når han spiste. Da den ene sønnen min fikk en bestevenn med diabetes, så kom alt det tilbake. Det er så mange modige unger der ute med diabetes og andre usynlige sykdommer, og de vil jeg heie litt på. FLAU KJÆRLIGHET

I tillegg til diabetes, handler «Kys mik» om alt som rører seg i hodet til en elleveåring: vennskap, kjærlighet, alt som er flaut og pinlig, og ikke minst: det første kysset. – Nå man er en såkalt tween, så er det kjempestor forskjell på elever i en klasse. Noen er mer modne og er fulle av hormoner, mens andre vil gjerne være barn i fred. Det er tusen ting som er pinlig, og derfor er det ofte veldig vanskelig å spørre om hjelp og gi hjelp til andre også. Det du selv sliter med, tar all oppmerksomheten din. Jonatan i boken synes egentlig ikke det er pinlig å ha diabetes, men han vil bare leve livet sitt som før. Han synes det er pinlig når moren lager mye styr ut av det, sier Grydeland. GODE TILBAKEMELDINGER

Forfatteren har fått tilbakemeldinger fra lesere som setter pris på at hun tar opp temaet diabetes i en barnebok.

– Jeg har hørt fra foreldre som har barn med diabetes som ble veldig rørt av boken. Det synes jeg er veldig koselig. Jeg har også fått høre fra unge lesere som ikke visste noe om diabetes fra før, og som synes det var spennende å lese om. Boken var dedisert til onkelen min som hadde diabetes, og jeg rakk akkurat å gi den ut før han døde av kreft i fjor sommer.

BARNEBOK OM DIABETES: Mari Grydeland har skrevet barneboka «Kys mik», der diabetes er et av temaene. Foto: Agnete Brun.

Diabetes 2/2022 69

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

VI ER KLARE FOR SOMMERLEIR! Endelig kan vi tilrettelegge for at unge med diabetes type 1 skal få komme sammen, teste ut sin selvstendighet i trygge omgivelser, og ikke minst bli kjent med andre som har diabetes.

80

barn og ungdom fra hele Norge skal delta på dager fylt med god miks mellom diabetesfaglig påfyll, bading og boksing. Begge leirene er lagt til Sørmarka i Ski. Leiren for barn i alderen 12 til 14 år er siste uka i juni, mens ungdommer i alderen mellom 15 og 18 ønskes velkommen uka etter. Leiren er en god anledning til å dele diabeteserfaringer, etablere nye vennskap og forhåpentligvis erfare og oppleve ting de aldri har opplevd før.

→ GØY PÅ LANDET: Etter to år med pandemi, er det endelig klart for sommerleir igjen. Foto: Kristin Øygard

Brosjyrer om ramadan og diabetes til apotek Diabetesforbundet fortsetter å jobbe med språk- og kulturtilpasset helseinformasjon rettet mot innvandrerbefolkningen. TEKST BETÜL COKLUK

70 Diabetes 2/2022

D

en muslimske fastemåneden ramadan starter i år tirsdag 3. april. Diabetesforbundet har tidligere produsert informasjonsmateriell om ramadan og diabetes, slik at de med diabetes som planlegger å faste, får gode råd. 25 apotek som er medlem i Diabetesforbundet har ønsket å motta brosjyrene om ramadan og diabetes på urdu, somali, tyrkisk, arabisk og norsk. Til sammen har det blitt sendt ut 1250 brosjyrer til disse apotekene.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 25. mai Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

Nytt medlemssystem Diabetesforbundet har inngått avtale med Skykontoret AS som leverandør av nytt medlemssystem. TEKST MARTIN HENRIKSEN OG MARI JOHANNESSEN

I

løpet av første halvår 2022 planlegger vi å gå over til det nye systemet, og gjennomføre nødvendig opplæring internt. Vi er veldig fornøyde med valget, og ser frem til videre samarbeid. Årsaken til byttet er at dagens system Visma

CRM utgår, samtidig som organisasjonens behov endrer seg. Skykontoret er en fremtidsrettet samarbeidspartner, som ønsker å hjelpe oss med å oppnå våre mål og ambisjoner. Deres system Skykontoret Dynamics (Skydyn) vil bidra til god oppfølging av medlemmer og frivillige, samtidig som det i stor grad vil være ressursbesparende for organisasjonen. Vi ønsker at det skal være lett å både bli og være medlem i Diabetesforbundet. Medlemssystemet er med på å skape smidige prosesser, slik at for eksempel innmeldingen skal gå så enkelt som mulig, og du enkelt får tilgang til

gode medlemstilbud. Ønsker du å bidra som frivillig, skal også dette være enkelt, og arbeidet som tillitsvalgt skal legges best mulig til rette for. Dette er noe av det som ansatte og tillitsvalgte i Diabetesforbundet sammen skal jobbe med de neste månedene. All nødvendig informasjon vil komme når det er behov for det. Det er bare å glede seg. HAR DU SPØRSMÅL ANGÅENDE DET NYE MEDLEMSSYSTEMET? Ta kontakt med sekretariatet på 23051800 eller post@diabetes.no Diabetes 2/2022 71

Diabetesforbundet i møte på Stortinget:

– Vi trenger nasjonal diabetesplan 17. februar var Diabetesforbundet invitert til Stortinget for å møte helsepolitikere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

F

ra Diabetesforbundet deltok generalsekretær Anne-Grete Skjellanger, politisk rådgiver Thale Solli Kvernberg og fagpolitisk ansvarlig Stine Vedvik. Vi møtte engasjerte representanter som hadde mange spørsmål om diabetes. Videreføring av nasjonal diabetesplan var et av temaene som ble diskutert på møtet. For å mestre et liv med diabetes, er det avgjørende med tidlig opplæring og rett behandling når man trenger det. Dessverre er det fortsatt store forskjeller i diabetesomsorgen, og en nasjonal diabetesplan er et viktig verktøy for å bedre dette. Nåværende plan er foreløpig bare forlenget ut 2022. Vi var tydelige på at Norge trenger en nasjonal diabetesplan i flere år framover for å bedre diabetesomsorgen. KUNNSKAP OG FOREBYGGING Stortingspolitikerne var også opptatt av hvordan vi kan forebygge at flere får diabetes type 2, og sikre at de som har det, får god nok hjelp i kommunen de bor i. Diabetesforbundet opplever dessverre at det er manglende diabeteskunnskap mange steder i Norge. Alle som lever med diabetes behandler for det meste sykdommen sin selv, men trenger støtte og oppfølging av helsepersonell med jevne mellomrom. Det er avgjørende at fastlegen eller andre kommunale tjenester er tilgjengelige når de trenger det. Dessverre hører vi ofte at mange møter en

72 Diabetes 2/2022

fastlege som kan lite om diabetes, og at de føler seg alene med sykdommen. Dette går utover motivasjonen og egenbehandlingen. KOMPETANSE VIKTIG Vi trenger flere med kompetanse på diabetes i kommunene, både for å gi god behandling og støtte, men også for å forebygge komplikasjoner. Hvis folk får god hjelp der de bor,

vil det føre til at færre må på sykehus for å behandle komplikasjoner. Dette er lønnsomt for oss alle, både de som har diabetes og samfunnet. Diabetesforbundet planlegger å møte alle partiene på Stortinget utover våren. Det er viktig for oss å ha god dialog med politikerne, både i den nye regjeringen og de som er i opposisjon.

Fra forbundslederen Cecilie Waagan Roksvåg

i flere år

MØTTE HELSEPOLITIKERNE: Fra venstre politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Thale Solli Kvernberg, fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet, Stine Vedvik, Hans Inge Myrvold (Sp), Tove Elise Madland (Ap), Cecilie Myrseth (Ap), Lisa Marie Ness Klungland (Sp), generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger, Truls Vasvik (Ap) og Even Røed (Ap).

Kunnskap, motivasjon og trygghet

I

skrivende stund har alle lokallagene avholdt sine årsmøter, og fylkeslagene er godt i gang med sine møter. Med en ny vår, velges det også nye styrer og aktivitetsplaner for året som blir til. Gamle travere er med videre, men også nye tillitsvalgte har kommet til. En blanding av de som allerede har mye erfaring og de nye som ser det hele med andre øyne, utfyller hverandre på en god måte. Jeg vil anbefale både de som er nye, og de som har vært med ei stund, å lese tillitsvalgtheftet. Her finnes mye nyttig informasjon som er bra å ha med seg i verktøykassa. På landsmøtet i oktober 2021 vedtok vi en ny strategi. Denne er stor og omfattende, og kan nok oppleves som litt overveldende for enkelte. Det er derfor viktig å påpeke at det ikke er meningen at alle hverken må eller skal gjøre alt, men at vi i fellesskap skal nå målene. Strategien er et viktig verktøy som viser oss hva vi skal jobbe med de neste tre årene, og jeg oppfordrer alle til å bruke denne aktivt. På den måten vet vi at alle nivåene i organisasjonen jobber mot de samme målene, noe som er motiverende og øker sjansene for at vi sammen som forbund skal lykkes. I tillegg er den et godt verktøy når vi skal utarbeide aktivitetsplaner for kommende år. Jeg er så heldig at jeg skal delta på flere av de digitale fylkesårsmøtene. Det er motiverende å møte så mange dyktige tillitsvalgte som er klare for å ta fatt på oppgavene som venter, inspirerer hverandre og deler av sine erfaringer. Sammen med vårsola så kommer også optimismen, og vi håper alle at dette året skal bli fylt med mange spennende aktiviteter for både barn, ungdom og voksne. Endelig kan vi igjen planlegge for de

fysiske møteplassene som både vi som tillitsvalgte, og ikke minst medlemmene våre, har savnet så veldig. Dette sammen med andre små og store aktiviteter som vi arrangerer for medlemmene våre, er kanskje det viktigste Diabetesforbundet holder på med. Gjennom din jobb som tillitsvalgt gjør du Diabetesforbundet i stand til å gi medlemmene kunnskap, motivasjon og trygghet til å mestre sin hverdag med diabetes bedre. Helt siden 1954 har Diabetesforbundet invitert barn og unge til å være med på sommerleir. For tusenvis av barn og unge med diabetes har dette vært første ferietur utenfor hjemmet – hvor både ny kunnskap om diabetes og nye vennskap har blitt til. I månedsskiftet juni/juli er det igjen klart for sommerleir for barn og unge. Det jobbes nå iherdig med å få alle brikker på plass, og det er nok mange av deltakerne som allerede kjenner på sommerfuglene i magen. For mange av oss tillitsvalgte, så var det nettopp disse sommerleirene som var det første møtet med Diabetesforbundet. I februar inviterte vi alle lokal- og fylkeslag til en dugnad der vi samler inn penger til disse sommerleirene. Mange har valgt å bidra her, noe vi er utrolig takknemlige for. En stor takk til dere alle for det viktige arbeidet dere gjør for diabetessaken. Gratulerer til dere som er nye tillitsvalgte, eller gjenvalgt på årsmøtene – og tusen takk for innsatsen til dere som har takket av.

Diabetes 2/2022 73

MEDIEBILDET

Diabetes type 2 betyr ikke sultekur og kjedelig mat Å bruke kostholdet til å regulere diabetes type 2 trenger ikke gjøre deg hverken sulten og eller sur. TEKST TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

26.

februar kunne man lese saken «Maten som hjelper mot diabetes» i VG. Over seks sider forteller VG om hvordan man i en tidlig fase kan bruke kostholdet til å behandle diabetes type 2. Klinisk ernæringsfysiolog og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet Ragnhild Gjevre, forklarer hvordan riktig kosthold tidlig i sykdomsforløpet kan fungere: – På det tidspunktet er det fortsatt insulin i kroppen, men det gjør ikke jobben sin godt nok. Riktig kosthold hjelper insulinet til å gjøre det det skal. Med riktig kosthold og fysisk aktivitet blir det lettere for pasienten å holde blodsukkeret på et jevnt og godt nivå. En bonuseffekt er at man går ned i vekt og føler seg generelt friskere. På lengre sikt vil det også redusere risikoen for å utvikle senskader, som hjerte- og karsykdommer, sier hun. Videre understreker hun at det å spise riktig når du har diabetes, hverken betyr at du må sulte eller spise kjedelig mat. Det handler om å ta valg som er gode for deg, for eksempel fullkornspasta fremfor hvit pasta, belgvekster og grønnsaker fremfor ris og mye poteter, grovbrød fremfor loff, og fisk eller hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt og kjøttfarse. Men alt er lov med måte. VG-saken kunne også by på flere gode oppskrifter fra Diabetesforbundets kostholdssider, og konkrete tips til hvordan man kan ta de smarte kostholdsvalgene i hverdagen. Alt i alt – god folkeopplysning og et godt eksempel på Diabetesforbundets kompetanse innenfor kosthold.

74 Diabetes 2/2022

GODE RÅD: VG viet seks sider til kosthold ved diabetes type 2. Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet, Ragnhild Gjevre, kom med gode tips til hvordan man kan spise litt sunnere – uten at det trenger å være kjedelig.

Diabeteskunnskap til sykepleierne Å øke kompetansen på diabetes blant helsepersonell er et av Diabetesforbundets mål. At anerkjente fagtidsskrifter som Sykepleien setter diabetes på dagsorden, er definitivt med på å bidra til dette. Sykepleiere er en enormt viktig yrkesgruppe innenfor diabetesbehandlingen, og i februarnummeret av fagtidsskriftet Sykepleien var temaet nettopp diabetes. Høyere forekomst

av diabetes type 2 i enkelte innvandrergrupper, bruken av ordet sukkersyke blant helsepersonell, og hypoglykemi blant eldre var noen av temaene, i tillegg til en rekke person-

Myndighetenes somling fører til dårligere behandling Arbeidet med å oppdatere nasjonal faglig retningslinje for diabetes startet i 2020. Siden har lite skjedd. Dermed går mange glipp av muligheten til å få nye og bedre type 2-medisiner.

F

or at diabetesbehandlingen skal være så god som mulig, trenger vi tilgang til det beste utstyret og de beste medisinene. Utviklingen på disse områdene går fort, og retningslinjene bør følge tempoet så langt det lar seg gjøre. Derfor er det problematisk at den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes ikke har blitt oppdatert på tre år. I løpet av de tre årene har nye blodsukkersenkende legemidler som kan virke forebyggende på hjerte- og nyresvikt, kommet på markedet. – Nå risikerer vi at pasientene ikke får den beste behandlingen. Vi vet at hjerte- og nyresvikt er vanlige følger av type 2-diabetes. Dette kan føre til både under- og overbehandling, uttalte OUSprofessor og leder i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, Kåre Birkeland i en sak i Dagens

Medisin. Medisinsk fagråd gir råd i medisinske og politiske saker som Diabetesforbundet jobber med. I fjor høst vedtok fagrådet en resolusjon, der de oppfordret helsemyndighetene til å sørge for at arbeidet med å oppdatere retningslinjene sluttføres. Utfordringen med å oppdatere retningslinjen, er at det sannsynligvis vil øke statens utgifter. I dag er metformin førstevalget for behandling av diabetes type 2. Metformin er billig og har ikke lenger patent. Spørsmålet nå er om de to nyere, og dyrere, legemiddelklassene – SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger – bør få større plass i behandlingen. I dag kan du kun få disse på blåresept som tilleggsbehandling, hvis du ikke har tilstrekkelig effekt av metformin. Birkeland mener særlig SGLT2-hemmere bør prioriteres

lige historier om livet med diabetes. Leder i Ungdiabetes, Katrine Mariell Karlsen, ble portrettert i et større intervju der hun blant annet forteller om den utfordrende kombinasjonen av diabetes og tenåringstid. – Å ha diabetes er ikke for pyser, understreker hun. Spesielt ikke i en sår-

BEKYMRET: Leder i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, Kåre Birkeland, er bekymret for at myndighetenes somling med retningslinjene skal føre til dårligere behandling. Faksimile: Dagens Medisin

for refusjon. I saken bekrefter Helsedirektoratet at oppdatering av retningslinjene er satt på vent til finansieringen av disse legemidlene er avklart. Det er nemlig ikke aktuelt å anbefale et legemiddel som ikke fås på blå resept.

bar alder som 14 og 18 år. Da må man holde styr på følelser, hormoner, kjæreste, skole, alt på en gang. Og så kommer diabetes i tillegg. Jeg synes helsepersonell skulle lære mer om hvordan det er å leve med sykdommen, og gjøre litt mer for å forstå hvordan vi har det, sier Karlsen til Sykepleien.

Og beslutningen om hvilke legemidler som skal på blå resept, er det Statens legemiddelverk som tar. Til Dagens Medisin uttaler legemiddelverket at dette arbeidet vil ta noe tid. Diabetesforbundet vil følge denne saken videre og forventer avklaring før sommeren.

TEMA: Sykepleien hadde viet sitt februarnummer til temaet diabetes, og flere kjente fjes fra Diabetesforbundet fortalte sine historier. Diabetes 2/2022 75

HELSESEMINAR PÅ TYRKISK Diabetesforbundet var invitert til et helseseminar ved Det tyrkiske trossamfunnet i Drammen og omegn. Under seminaret holdt organisasjonsrådgiver Betül Cokluk og medisinstudent Feyza Kasikci foredrag om diabetes på tyrkisk.

F

oredraget tok for seg følgende fire temaer: «Hva er diabetes?», «Behandling», «Egenbehandling» og «Rettigheter og veiled-

ning.» – Diabetesforbundet har i mange år jobbet med oppsøkende arbeid rettet mot innvandrerbefolkningen. Vi forsøker å bistå

med kunnskapsbasert helseinformasjon, som er skreddersydd forskjellige målgrupper. Denne gangen var vi så heldige at vi kunne presentere budskapet vårt på tyrkisk, samt besvare spørsmål og lytte til bekymringer knyttet til helse på tyrkisk. Det var tydelig at forsamlingen satte pris på besøket vårt og den informasjonen vi hadde å tilby,

sier Betül Cokluk. Etter foredraget var det tid for å måle blodsukker, som face2face-veileder Anwar Horani stod ansvarlig for. Rundt 30 deltakere deltok på arrangementet, både kvinner og menn.

HOLDT FOREDRAG: organisasjonsrådgiver Betül Cokluk og medisinstudent Feyza Kasikci holdt foredrag på tyrkisk og svarte på spørsmål om diabetes. Face2face-veileder Anwar Horani målte blodsukker.

i

76 Diabetes 2/2022

Diabetes på institusjon Materiellet har som mål å skape økt trygghet for beboerne med diabetes, de pårørende og ansatte på institusjonen. Verktøyet er enkelt å bruke og gjør at de ansatte kan tilpasse behandlingen til den enkelte. Les mer og last ned Min diabeteshverdag gratis på diabetes.no/nettbutikk

Gi en gave som lever videre Støtter du Diabetesforbundet i testamentet ditt, er du med på å gjøre livet lettere for barn og voksne med diabetes. Vi bidrar med advokathjelp eller dekker inntil 5000 kr til advokatutgifter dersom Diabetesforbundet blir nevnt i testamentet.

Vi hjelper deg gjerne Tlf: 23 05 18 00 / E-post: arv@diabetes.no Nett: diabetes.no/testament

Diabetes 2/2022 77

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

Vesterålen

NORD Troms og Finnmark

Leder Paul Daljord. 913 61 937

Sør-Varanger

vesteralen@diabetes.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

Vest-Lofoten

pekaglud@online.no

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Leder

Tromsø og omland

vestlofoten@diabete

Hege K. Sørensen

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470

971 78 215

slaatbraten@gmail.com

tf@diabetes.no

Alta og omegn

Nordland

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Leder

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder

Britt Wenche Berg

Balsfjord og Malangen

Johnny Snapa

986 77 109

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

926 55 910

troendelag@diabetes.no

eva.nyrum@hotmail.no

nordland@diabetes.no

Hammerfest og omegn

Grong og Snåsa

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982

Bodø og omegn

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

bjornar-leon@fikas.no

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004

rwa@ronnywollert.no

Harstad og omland

ekj1962@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Indre Salten

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

ritaha59@online.no

Leder Anita Navjord. 979 86 821

andaberg@roros.net

Lyngen og Storfjord

anitanavj@hotmail.com

Levanger og omegn

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

Lødingen og omegn

Leder Hanne Aag. 976 46 463

tnilsen9@gmail.com

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

aaghanne@gmail.com

Midt-Troms

grete.pe@online.no

Namsos og omegn

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Narvik og omegn

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

kjelljar@online.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

oddvar.eidsmo@live.no

Nordkapp

solbolle@hotmail.com

Orkland

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Nesna, Lurøy og Træna

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

u-thom@infranord.no

Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324

midtresortrondelag@diabetes.no

Nord-Troms

elisabeth.rikheim@gmail.com

Steinkjer og omegn

Birger Johnsen. 959 71 496

Nord-Salten

Leder Åge Wågø. 905 47 180

birger.johnsen@nordtroms.net

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

age.wago@ntebb.no

saritha@saritha.org

Porsanger og Karasjok

Rana

Stjørdal og omegn

Leder Evy Einarsen. 909 98 674

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

Leder Lisbet Buland. 980 84 873.

evyein@gmail.com

hai1973@live.no

lisbet.buland@gmail.com

78 Diabetes 2/2022

Forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no 414 36 720

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Trondheim og omegn Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

VEST Vestland

Voss og omland Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358

jeanette.grostad@gmail.com

voss@diabetes.no

Verdal

Leder

Leder Leif Haugan. 913 40 335

Bente Margrethe Sannes

lemarhau@online.no

988 03 045

Ytre Namdal

vestland@diabetes.no

Rogaland

Leder Åge Husby. 995 14 555 agehusby@hotmail.no

Møre og Romsdal

Leder

Askøy

Sigrid Tollaksen Mølstre

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

952 22 989

siv.karlsen@live.no

rogaland@diabetes.no

Bergen Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Haugesund og omegn

Leder

jarledell1@gmail.com

Leder Ståle Skarstad. 911 89 480

Jonny Rønning

Gloppen

stale.skarstad@gmail.com

916 99 812

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Jæren

mr@diabetes.no

helgebjornarh@gmail.com

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Flora og Bremanger

oddvar.haaland@kleppnett.no

Kristiansund og omegn

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784

Sandnes, Gjesdal og Sola

Leder Synnøve Betten. 918 53 447

thereselh@hotmail.com

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

betten@live.no

Høyanger og omegn

leif-bjarne.undem@moelven.no

Molde og omegn

Leder Vidar Myren. 913 11 283

Stavanger og omegn

Leder Anton Iversen. 900 96 091

myrenvidar@gmail.com

Leder Anne Hinna. 415 67 818

post@antoniversen.no

Indre Nordfjord

annehinna@outlook.com

Rauma

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

nilsanders63@hotmail.com

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

jronning65@gmail.com

Kvam og Jondal

mayhelenolsen3@gmail.com

Sykkylven og Stranda

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

ndolve@online.no

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Leikanger, Sogndal og Luster

Søre Sunnmøre

Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

siri.heggenes@gmail.com

rroyset@hotmail.com

Midthordland

Leder

Ålesund og omegn

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

Bettina Søby Andersen

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

ingjerd11@gmail.com

917 05 692

i-roerh@online.no

Nordhordland

agder@diabetes.no

SØR-ØST Agder

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858 heget27@hotmail.com

Iveland, Evje og Hornnes

Sotra og Øygarden

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

oystein.stromo@bkkfiber.no

Kristiansand

Sunnhordland

Leder Arne Skoge. 934 27 170

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

arne.skoge@wemail.no

alfhelge1806@gmail.com

Diabetes 2/2022 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Lister

Barn og unge i Vestfold

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

Odal

niare@online.no

tkirkhus@hotmail.com

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Lindesnes og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com •

tommybrattbo@hotmail.com

Ringsaker

Innlandet

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

Mandager 19–20 og fredager 10–11.

aroeve@online.no

Varmtvannstrening, svømmehallen i

Leder

Solør

Mandal.

Karianne Valldal

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Risør og Gjerstad

959 61 099

rolfiottolie@gmail.com

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

innlandet@diabetes.no

Valdres

stale.sjaavaag@gmail.com

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Vennesla

Brumunddal

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

Leder Tove Johansen Rogndokken.

gaustadbjorg@gmail.com

905 87 729 t75johansen@hotmail.com

Vestfold og Telemark

sivmslet@gmail.com

Viken

Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder

oevers@online.no

May Kværnstuen

Leder

Gjøvik/Toten

416 32 423

Wibekke Haugen Hansen

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

viken@diabetes.no

922 80 441

heidi.konstanse@bybrua.net

vt@diabetes.no

Hadeland

Østre Romerike

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Grenland

aud.egge@gmail.com

annfjell@hotmail.com

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Hamar og omland

Drammen og omegn

ingokje@live.no

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

Horten og Nordre Vestfold

elsekarinford@gmail.com

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Kongsvinger og Eidskog

Follo

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Kragerø og omegn

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

follo@diabetes.no

Leder Helge Uberg. 913 12 079

•

20. april 18−19. Foredrag om tannhelse

Fredrikstad og omegn

uberghelge@gmail.com

og diabetes v/tannlege Jostein Verpe.

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980

Larvik

Frisklivssentralen. Påmelding innen 18.

anne.g-l@jpharo.net

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

april tlf. 486 05 940.

Halden og omegn

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Land

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Notodden og omegn

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

reidun.r.a@dukamail.no

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

bnystuen@bbnett.no

Hallingdal

hebakke@hotmail.no

Lillehammer

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Sandefjord

Leder Solvor Selenius. 480 68 963

terje.lyseth@e-co.no

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

solvor2@outlook.com

Indre Østfold

oeikrist@outlook.com

Midt-Gudbrandsdal

Leder Line Borgås Karlsen. 402 49 152

Stokke

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231

lineborgaashagen@gmail.com

Leder Frank Hamre. 990 02 505

oledahle@bbnett.no

Kongsberg

frank.geir.hamre@gmail.com

Midt-Østerdal

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Tønsberg og omegn

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

ingar.storholt@elite.as

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

anneliseskaret@yahoo.no

Lier

annebrittdamman@hotmail.com

Nord-Østerdal

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

•

Hver ons. 12–15. Åpent kontor.

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

lier@diabetes.no

Midtløkken Bo- og servicesenter.

havardh@snikende.com

80 Diabetes 2/2022

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Modum

Øvre Eiker

Barn og unge i Oslo

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

steinar.meen@gmail.com

nibraath@broadpark.no

beate@bbglede.no

Moss og omegn

Øvre Numedal

Leder Karin Johnsen. 930 62 424

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

Diabetesforbundet nasjonalt

diabetes.moss@gmail.com

gunvort.thorsrud@gmail.com

Ungdiabetes

Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no

•

22.−24. april. Ledertreningskonferanse for deg mellom 14 og 30 år. Quality hotell

Oslo

Gardermoen.

Ringerike Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

Leder

ingeborg.stensli@usn.no

Britt Martha Henne

Sarpsborg og omegn

916 28 693

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

oslo@diabetes.no

marit.heiberg56@gmail.com •

10. mai 18:00. Medlemsmøte for alle

Oslo Vest

lokallag i gamle Østfold fylke.

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Fritznerbakken aktivitetssenter.

oslovest@diabetes.no

Sigdal og Krødsherad

Oslo Øst

Leder Lars Foss. 926 17 096

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

laf2@online.no

bjorn.andresen@jansaugen.no

Trenger du tips til et sunnere kosthold? Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 2/2022 81

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Daria C-VITAMIN BAK RATTET I Diabetikeren 2–72 vies livets heteste eliksir, kaffe, litt velfortjent plass. Men ikke uten nåde. I tillegg til å bli satt i sammenheng med både høyt blodsukker, sklerose i hjertekransvevene, hjertelidelser og magekatarr, får den unngjelde for ikke å være bedre som oppkvikker bak rattet enn 50 sitroner. «Alle ting er gift og ingenting er uten gift. Det er dosen alene som gjør at en ting ikke er giftig». Dette kloke ordet av Paracelsus har likevel ingen gyldighet for den organiske substans som kjemikerne betegner som askorbinsyre, men som er best kjent som C-vitaminet. (…) Videre har forskerne funnet ut at dette vitaminet kan hindre tretthet og øke yteevnen, særlig når det gjelder evnen til å konsentrere seg og til å forbedre reaksjonsevnen. Denne virkningen kan minne om den man har i forbindelse med koffein, men den synes å vare atskillig lenger enn når man tyr til kaffebønnene. Dertil er askorbinsyren ikke giftig og ellers fullstendig uskadelig, og den skulle være et ideelt stimulansemiddel for kropp og sjel, for eksempel for den som sitter timevis ved rattet på kjedelige motorveier. I denne forbindelse trengs det en ganske høy dose på ett eller to gram. For å komme opp i dette kvantumet må man drikke saften fra 25 til 50 sitroner.

Neste utgave av

kommer 21. juni 2022 82 Diabetes 2/2022

I dag er det 03. mars, den syvende dagen av Russlands brutale invasjon av Ukraina. Jeg sitter med et fotografi foran meg, et sommerbilde fra 2018. Det viser tolv sprudlende tenåringer som bestiger landets høyeste fjelltopp, med blå himmel og dype, maleriske dalfører som bakteppe. Fjelltoppen heter Hoverla, og er en del av Karpatene, en enorm fjellkjede som binder syv europeiske land sammen. Hoverla-toppen ligger i Ukraina, og tenåringene er der under mottoet «Diabetes can’t stop to reach the top!» I Kyiv Post-reportasjen som bildet er hentet fra, sier en av deltakerne, Daria Gaidash: «Da vi endelig nådde toppen, fikk jeg en utrolig følelse av takknemlighet over hvor vakker vår verden er, og for å være i stand til å gjøre dette. Jeg følte at jeg kunne erobre verden. Jeg er stolt av meg selv for å ha presset meg gjennom helt til slutten, uansett hvor vanskelig det var.» Når jeg ser bildet av Daria, virker hun så kjent. Leende, rød i kinnene, langt hår som hviler uanfektet i en hestehale over høyre skulder, og øyne fulle av mestring og framtidshåp. Hun er ei jeg kan ha sett på fotballbanen her nede i Lusetjerndalen, eller på Karpe-konsert på Øyafestivalen, ei som du kan ha møtt på Ungdiabetes-weekend. Jeg ville nok ikke kjent henne igjen akkurat i dag. I dag har nok fargen forsvunnet fra kinnene hennes, og jeg er redd håpet har blitt skyllet ut av øynene med livredde tårer. Daria står ikke på en fjelltopp og føler seg takknemlig akkurat i dag. Jeg vet ikke engang om hun lever. I dag er det 03. mars. Når bladet går i trykken om to-tre uker, har mye forandret seg. Kanskje til det bedre, kanskje til det verre. Men akkurat i dag er situasjonen i Ukraina slik: De lever i et helvete! De med diabetes − og de uten. Tilgangen til insulin, diabetesutstyr og medisinsk oppfølging er under akkurat samme angrep som resten av landet. Apotekenes datasystemer er nede, og

apotekene tvinges til å stenge ned. Om de ikke allerede er bombet til ruiner. Vi er en enormt stor diabetesfamilie. Og vi er ikke helt som alle andre storfamilier, vi har en felles sykdom som er vår felles styrke. Vi lar ikke diabetesen vår hindre oss i å gjøre akkurat det vi vil, la den heller ikke hindre oss i å gjøre akkurat det vi må – nemlig å vise felles styrke og solidaritet! Diabetesforbundet oppfordrer til å støtte en rekke organisasjoner som gir medisinsk nødhjelp til Ukraina i disse grusomme tider. Hjelpen er nok like trengende når du leser dette, og kanskje har du allerede gitt så det monner. Vårt mantra er «Sammen for et godt liv med diabetes – og en framtid uten». Med felles innsats gjør vi vårt for at «framtid» og «uten» blir stående støtt i den rekkefølgen, ikke la dem bytte plass. Jeg vil se fargen tilbake i Darias kinn, jeg vil se øynene hennes stråle av mestring og framtidshåp. Jeg vil se henne tilbake på Ukrainas høyeste fjelltopp, se takknemligheten hennes over hvor vakker verden er. Dette kan jeg bidra til. Det er min plikt, det er vår plikt.

LITTE- PUBLIRÆR KASJON OVERRAID SIKT

Takk for minnegaver

TRIUMFERENDE AVGANGSELEVER

Gunnhild Agnes Sofie Johansen

HUSFLIDSPRODUKT

Bo Viftrup Andersen

HERSKERTITTEL

SMYKKESTEIN

TIL- TYRKIAS ELVEHOLDS- HOVED- MUNSTED STAD NING

Anne Marie Kemi Lillian Haugsvær Vidar Haare

Årsmelding 2021

GUNNE PÅ

SPANSK STORBY KROPPSDEL

SAMTIDIG MED AT

KLOKKESLETT

SJØMAT

PARKETTMATERIALE OPPTATT

FJERNSYNSTITTEREN

RETTSKAFFEN NØD- ORDNE SIGNAL DYNE TIL OG SJØS LAKEN

FERSK VINTERSYSSEL

MUNNFULL

FRA DA AV

JUBEL

HERSKERTITTEL

ANGÅENDE

LOGISK SLUTNING

AGN

UTTALE

KVELDSMÅLTID

FUNDAMENT

FYRSTEDØMME

FAGFELT

IKKE TIL Å RIKKE IHERDIG

LOVMESSIG

MUNNDEL

SØKE

UFORSONLIGHET

METROPOL TIL SIDEN

KOMME NÆR FJERNSYN

FUGL NEDLATENDE

DEMPE

TRENDY FRANSK MIDDELHAVSBY

VINTERLIG SOVESTED

KIOSKVARER

LIVSLENGDE

DiabeteX 2/2022 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt. Frist: 25. mai Navn:

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Adresse:

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning ­eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Vinnere av DiabeteX 1/2022 Torild Arnseth Bakke, Hamar Gerd Hasselø, Årnes Henni Jensen, Sandefjord Diabetes 2/2022 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Årsmeldingen er nå ute på vår nettside. Her finner du hele smørbrødlista over alt vi har gjort i 2021. Fra politisk arbeid og spennende nye prosjekter, til 100 årsjubileum og intens landsmøtehelg. Også denne gang er årsmeldingen frodig illustrert med flotte bilder fra et begivenhetsrikt diabetes-år. Du kan laste ned årsmeldingen på www.diabetes.no/om-oss/arsberetninger-og-protokoller/

BOMBER UTENOG DØRS GRA- TUMLENATER! PLASS

RELEVANT YTRING

Bjørg Linnerud Hermund Godtfred Egeland

STEARINPRODUKT

STRØM HAR ROLLEN USOM PUSSET

SERVITØR

følgende bisettelser og begravelser:

Oddvar Myrvang

HYPPIG KULDETEGN

INNOM

Vi takker for minnegaver som kom inn ved

Torleiv Magne Rudi

GRATIS UAKSEPTABELT

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet. 1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse. 1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv. 1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler. 1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert. 1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet. 2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

Med din hjelp fortsetter vi kampen Verv en venn idag. Se mer på diabetes.no/verv

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang. 2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang til insulinpumper og sensorer. 2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris. Les mer på diabetes.no/100