Diabetes nr1 2026

«Jeg tryglet og gråt, og ba gjentatte ganger om hjelp.»

Å bli tatt vare på av flokken

Den kjente antropologen Margaret Mead er kjent for å ha sagt at det første kjennetegnet på sivilisasjon, er at et lårhalsbrudd har fått tid til å gro. Uten omsorg, uten en flokk som tar vare på en, vil en brukket lårhals være den visse død. Med denne enkle setningen viser Mead hva som kjennetegner en sivilisasjon: medmenneskelighet, empati og støtte fra flokken (familie, venner, samfunn).

I Norge lever vi heldigvis i et slikt samfunn. Vi bærer alle tegn på å være siviliserte. Blir vi syke, blir vi tatt vare på av helsevesenet. Mennesker med kronisk sykdom kan nok i ekstra stor grad nikke gjenkjennende til Margaret Meads utsagn. For personer med diabetes betyr dette jevnlige oppfølginger og kontroller, at man gratis kan hente ut insulin og andre medisiner på apoteket, at man får tilgang til sensor og pumpe. Så sivilisert er vår del av verden at vi stort sett kan forflytte oss over store deler av verden uten at det får dramatiske konsekvenser for helsen.

Historien om Hanne endte heldigvis godt, selv om opplevelsen var dypt skremmende for jenta fra Nordland. Og hennes historie er en viktig påminnelse om hvor viktig det er at rettigheter blir overholdt, og at personer med sykdom blir fulgt opp slik de skal, også når livet plutselig byr på et ufrivillig opphold i en fengselscelle.

Amerikanske myndigheters håndtering av Hanne ville neppe oppfylt Margaret Meads definisjon av en sivilisasjon. Og saken står som en påminnelse om hvor sårbar helsen er – det skal ikke så mange endringer til før et samfunn prioriterer annerledes, og helse og overlevelse rykker langt ned på listen.

Uten omsorg, uten en flokk som tar vare på en, vil en brukket lårhals være den visse død.

Før jul la regjeringen frem ny Nasjonal diabetesplan 2025–2029. Det er et godt og sikkert tegn på at diabetes fortsatt er prioritert blant norske helsemyndigheter. Og at vi lever i et sivilisert samfunn. Om vi brekker lårhalsen eller får føling, så får vi hjelp. Vi er en del av flokken.

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

Derfor kom historien om Hanne Bredal Engan som et stort sjokk. Hanne er bosatt i USA, gift med en amerikaner, og hadde time hos amerikanske myndigheter for å få sin arbeids- og oppholdstillatelse. I stedet ble hun arrestert av ICE-agenter, fratatt insulin og sensor og kastet på cella. Der ble hun sittende i åtte døgn.

MED ANDRES ORD

Ingen ressurser blir brukt på forebygging av diabetes, fordi bare sykdom er lønnsomt, tiltak er ikke.

@EuropeanRetired om amerikansk helsepolitikk og -forsikring på X

Du kan lese mer om ny Nasjonal diabetesplan på side 12.

Ellers kan du i denne utgaven av Diabetes blant annet kose deg med påskemat, få tips til trim i akebakken, og lese om ny forskning på trening og diabetes.

For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no

Årgang: 76, ISSN 1502-1424

Opplag: 29 040

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV2

Trykksak 2041 0652

Vær så snill å ikke publisere slikt her, det ødelegger unnskyldningene mine for å unngå trening. Facebook-kommentar på «Fck Type 1 Diabetes» om at hvert eneste Super Bowl-lag har en spiller med type 1

Jeg har oppskriften som utrydder diabetes, rengjør arteriene dine og redder hjertet ditt.

@MarieNoel95359 sverger til rødløk på X

Sensor

FreeStyle Libre 2 Plus-sensoren

Vår 15-dagers sensor og Omnipod® 5 Automated Insulin Delivery System (AID) skaper en enkel*, integrert opplevelse for deg.

Poden vises uten nødvendig festemiddel.

Bilder er kun for illustrative formål. Ikke ekte pasient eller data.

AID = automated insulin delivery.

Sensoren er liten, diskre1,2 og behagelig å bruke²

Enestående 15-dagers nøyaktighet, spesielt i det lave glukoseområdet1,3

Enkel app-oppsett med Omnipod® 5-systemet

Skann for mer info

FreeStyle Libre 2 Plus-sensoren er godkjent for bruk med Omnipod 5 Automated Insulin Delivery System. Omnipod 5-appen er tilgjengelig på den dedikerte kontrolleren. En aktiv Pod og en tilkoblet FreeStyle Libre 2 Plus-sensor kreves for å bytte til Automatisk modus. Under sensoroppvarming vil Omnipod 5-systemet være i Automatisk: Begrenset-modus. Når oppvarmingen er ferdig og sensorens glukoseverdier er tilgjengelige, vil Omnipod 5-systemet gå inn i Automatisk modus, der Pod-en bruker sensorens glukoseverdier til å ta automatiske insulindoseringsbeslutninger hvert 5. minutt. * Basert pa produktfunksjoner, inkludert opptil 15 dagers brukstid, noyaktighetsdata og enkel app-oppsett med AID systemer. 1. Arkivdata, Abbott Diabetes Care, Inc. 2. Haak, T. Diabetes Therapy (2017): https://doi.org/10.1007/s13300-016-0223-6. 3. Prosent innenfor 0,83 mmol/L når CGM <3,9 mmol/L = 88,2 %.

© 2024 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte merkenavn er varemerker fra Abbott. Omnipod er et registrert varemerke tilhørende Insulet Corporation og brukes med tillatelse. ADC-103024 v1.0 11/24.

Nr. 1 2026

Ble fratatt pumpe og sensor og havnet på cella

FASTE SPALTER

Min diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Matnyttig

SIDE 25

Den psykologiske siden SIDE 36

Diabeteslinjen SIDE 40

Finn formen SIDE 44

Litt på siden SIDE 50

For Hanne Bredal Engan ble nærkontakten med amerikanske ICE-agenter et mareritt. Hanne har amerikansk ektefelle og skulle bare innom amerikanske utlendingsmyndigheter for å ordne med oppholdstillatelsen. Isteden ble hun kastet rett i fengsel og fratatt både blodsukkermåler og insulin.

SIDE 12

Ny nasjonal diabetesplan

Regjeringen har laget en ny handlingsplan for diabetesbehandling. Forebygging og behandling er viktige punkter. Hva betyr det for deg med diabetes?

SIDE 12

Påskemat på alle fat

Frokost, middag eller påskegodt – her er oppskriftene på digge påskeretter. Prøv eggepanne til frokost, lammesauté til middag og marsipan til kos.

SIDE 25

SAGT I DETTE BLADET

Mitt forhold til mat er å spise «alt alle andre spiser». Det går an, men kan skape mer problem enn glede. Ting må rettes opp igjen når blodsukkeret stiger.

SOLFRID BJØRKLUND SIDE 7

Vår ambisjon er å gi ungdom økt kunnskap om trening, kosthold og diabetes type 1, samt konkrete verktøy som kan hjelpe dem håndtere treningshverdagen.

JØRGEN MJØS NILSSON SIDE 30

Smarte akebakketriks

Snø, en akebakke og et akebrett er alt du trenger. Her er triksene som gjør en gøyal dag i akebakken til enda bedre trim.

SIDE 44

Selvfølelse er en indre, stabil følelse av egenverd som ikke er avhengig av prestasjoner. Selvfølelse påvirker helse, og helse påvirker selvfølelse.

INGRID SHANK SIDE 36

Beregning av karbohydrater er ikke alltid lett, og i blant kan man glemme å sette bolus. Likevel kan resultatet bli bra!

 Pumpen gir automatisk basal, beregnet på sensorglukoseverdier og autokorreksjoner opp til hvert 5 minutt, for eksempel ved glemt bolus.

 Allt-i-ett sensor som er enkel å sette

 Tilgjengelig med alle infusjonssett fra Medtronic, inkludert Extended som bare byttes en gang i uken

SOLFRID BJØRKLUND

69 ÅR. Pensjonert og bor i Hemnes i Aurskog-Høland. Har hatt diabetes type 1 siden sommeren 1971, diagnostisert først i desember samme år.

BRUKER: Medtronic MiniMed.

SISTE HBA1C: 50 mmol/mol (6,7 %)

«DITT GODE HUMØR ER HALVE MEDISINEN»

– Pumpa henger og slenger

Solfrid har et avslappet forhold til diabetesen. Men sitt beste råd, det fikk hun som ung blivende mor, av legen og senere forbundets æresmedlem, hedenfarne Jak Jervell.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Jeg er heldig og ganske fornøyd med livet. Men å være oftere jevn i blodsukkeret, er noe jeg skulle ønske meg.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Jeg har hatt diabetes så lenge, og føler at dette er «meg». Så det plager meg ikke veldig.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Veldig åpen. Pumpa «henger og slenger», alle kan se det, og spør de – så får de svar.

− Hva motiverer deg?

− Motivasjonen er jo å leve godt lengst mulig. Jeg har tenkt å følge min sønn og hans familie lenge, og være der for mine to herlige barnebarn.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Mitt forhold til mat er å spise «alt alle andre spiser». Det går an, men kan skape mer problem enn glede. Ting må rettes opp igjen når blodsukkeret stiger. Jeg forsøker å holde meg innenfor.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg har alltid hatt hund, og det er min form for aktivitet. Skulle absolutt gjort mer, men …

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Jeg ble jo fortalt av «gamle tanter» da jeg fikk dette som 15-åring, at nå kunne jeg bli blind, miste beina og slikt. Det var jo ubetenksomt. Også dette med at du må få insulin når du har lavt blodsukker.

SOLFRIDS

3 GODE RÅD:

1

Godta situasjonen.

2

Lev med dia, «gi og ta».

3

Pass på synet, føtter og bevegelse.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Etter bare to år med diabetes traff jeg han som skulle bli min mann. Han godtok situasjonen da, og vi er fortsatt gift – noe jeg er veldig glad for. Og så var det noe som skjedde etter ca. åtte år med diabetes, og vi skulle få vår sønn på Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Der traff jeg min gode venn og lege Jak Jervell, som ga meg svar på det meste. Han sa: «Ditt gode humør, måten du og din kropp har taklet diabetesen på, er «halve medisinen» og årsaken til din helse.»

Gode ord og trøst fra en jeg satte stor pris på. Og nå er han borte …

− Og det verste?

− Det verste er at vi ble anbefalt å helst bare få ett barn. Min sønn kunne hatt søsken.

KORTNYTT

Optimisme demper betennelse

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det å trene på optimisme og takknemlighet har en positiv virkning på den fysiske helsen. Det skriver forskning.no

Når vi er stresset, skiller kroppen ut hormonet kortisol. Det påvirker immunsystemet negativt, og skaper betennelser i kroppen.

– Denne lavgradige betennelsen gir grunnlag for de fleste kroniske sykdommer, sier Maja Eilertsen. Hun er førsteforfatter av studien.

– Det å delta i aktiviteter som skal fremme livskvalitet, ser derimot ut til å virke som en motgift og får ned betennelsen, forklarer hun.

Eksempler på slike aktiviteter er takknemlighetsøvelser, lytte til musikk, og bruke naturen.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Applied Positive Psychology. Forskerne har hentet data fra 25 studier. Til sammen utgjør dette mer enn 1600 personer fra ulike deler av verden.

Fant nytt antibiotikum i hagen

I 1928 fant den skotske legen Alexander Fleming penicillin ved en tilfeldighet. Nesten hundre år senere har kanadiske og amerikanske forskere gjort et lignende lykketreff, denne gangen i en gammel jordprøve. Det nye antibiotikumet blir produsert av jordbakterien

Paenibacillus og kom fra en jordprøve hentet fra hagen til gruppen laboratorietekniker. Det skriver tidsskriftet til Bioteknologirådet, Genialt.

CGM viser feil

HbA1c hos friske

Sensorer er et godt hjelpemiddel for personer med diabetes, fordi den gir nøyaktige mål på langtidsblodsukkeret. Men en studie fra USA viser at CGM fungerer dårligere hos de med prediabetes – og ikke fungerer i det hele tatt på de som ikke har diabetes. Den amerikanske studien tok for seg 1000 personer med og uten diabetes type 2. Forskerne konkluderer med at man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner utfra CGM-data om personen ikke har diabetes, skriver Allt om Diabetes.

Kost påvirker hjertehelse

En svensk studie viser at blant de som spiste usunt, hadde 44 prosent forandringer (plakk) i kransarterien, hvorav 6 prosent var av alvorlig art. Blant de som spiste sunt, var tallene henholdsvis 36 prosent og 3,7 prosent. Studien ble utført på 24 000 svensker og bekrefter koblingen mellom mat og hjertehelse, skriver Allt om Diabetes.

Fedmeoperasjon mest effektivt

For overvektige personer med diabetes type 2, gir vektoperasjon en større og mer varig vektreduksjon enn behandling med GLP1analoger. I tillegg reduseres risikoen for alvorlige følgesykdommer som hjerteinfarkt og nyresykdom, skriver Allt om Diabetes. En amerikansk studie har fulgt 4000 pasienter gjennom ti år. Forskerne har imidlertid ikke sammenlignet med effekten av de nyere GLP1-preparatene.

Mikrotrening: så lite skal til

Sliter du med å komme i gang med trening? Da kan du trøste deg med at det skal mindre til enn du tror for å komme i bedre form. Helsemyndighetenes råd er å trene minimum 2,5 timer og helst 5 timer per uke. Men: Forskningsresultater de siste 20 årene har imidlertid vist at 30 minutter per uke faktisk er nok til å forbedre helsa. Altså 4,5 minutter per dag eller 10 minutter annenhver dag. Men da må intensiteten være høy. Det vil si at du skal bli ganske andpusten når du trener. Hvis du har pulsklokke, skal pulsen være på ca. 85 prosent av makspulsen din, skriver gemini.no.

Kognitiv adferdsterapi

Forskning viser at riktig behandling for depresjon kan bero på hva slags diabetes du har. En ny studie viser at kognitiv adferdsterapi fungerer best på personer med diabetes type 2 som har høy grad av betennelse i kroppen. Hos personer med diabetes type 1, hadde denne metoden mindre effekt. Betennelse i kroppen kan påvirke hjernen og gi depresjon.

Depresjon like vanlig over hele Europa

En irsk studie viser at risikoen for depresjon ved diabetes er like stor uansett hvor i Europa du bor. Dette i kontrast til tidligere forskning, som viser at risikoen for depresjon kobles til kvaliteten på diabetesbehandlingen i det landet man bor i. Den irske studien viser derimot at depresjon ved diabetes er like vanlig i hele Europa – og ved diabetes økes risikoen med 48 prosent. Den nye studien besto av data fra 45 000 personer, alle over 50 år. Deltakerne kom fra 18 europeiske land og ble fulgt opp over 18 år. Studien viste også at risikoen for depresjon var nær knyttet til overvekt. Jo høyere BMI, desto større risiko for depresjon. Personer uten diabetes hadde også en økt risiko for å utvikle depresjon ved overvekt, men ikke i like stor grad som personer med diabetes, skriver Allt om Diabetes.

Kirurgi og semaglutid reduserer kreftrisiko

I en britisk studie på over 18 000 personer med diabetes type 2 og overvekt, ble fedmekirurgi, semaglutide, tirzepatid og DPP-4-hemmere stilt opp mot hverandre. Fedmekirurgi og semaglutid minsket risikoen for flere kreftformer som knyttes til overvekt – med henholdsvis 15 og 12 prosent sammenlignet med DPP-4-hemmere som ble brukt som nøytral sammenligningsbehandling i studien. For tirzepatid var det ingen signifikant forskjell i løpet av den korte oppfølgingen på cirka 2,5 år. Det skriver Allt om Diabetes.

Sensor uten nål godkjent i USA

Amerikanske helsemyndigheter (FDA – Food and Drug Administration) har godkjent den første glukosesensoren uten nål. Biolinq shine er først og fremst rettet mot personer med diabetes type 2. Sensoren festes på armen og måler blodsukkeret ved hjelp av mikrosensorer som så vidt trenger gjennom huden. Biolinq shine viser blodsukkernivået ved hjelp av fargekoder i stedet for tall. Blått betyr at du er innenfor målområdet, mens gult betyr at blodsukkernivået er for høyt. Siden blodsukkeret vises på selve sensoren, behøver den ikke brukes sammen med en mobiltelefon. Derimot kan du i tillegg følge med på aktivitetsnivå og søvn via en mobilapp. Biolinq shine er ennå ikke godkjent i Europa.

Ny nasjonal plan for riktig legemiddelbruk

Helsedirektoratet har lagt fram ny nasjonal plan for riktig legemiddelbruk i håp om å redusere legemiddelrelaterte skader. Legemiddelbruken har økt de siste årene. Ifølge tall fra Helsedirektoratet økte legemiddelforbruket i perioden 2010-2021 med 17 prosent per innbygger. Kostnadene for legemidler var i 2023 27,2 milliarder kroner. Det skriver Norsk Farmaceutisk

ALLTID ET STEG FORRAN

Control-IQ teknologien forutser glukoseverdiene 30 minutter og korrigerer automatisk insulindoseringen hvert 5. minutt.

Tandem systemet ikke er et lærende system. Det betyr at systemet ikke påvirkes av du gjorde i går, f.eks var syk, hadde fri, spilte fotball, gikk på ski eller måket snø. Det eneste som betyr noe nå er hva glokoseverdiene er om 30 minutter.

www.rubinmedical.no

NYHET!

bolus direkt från mobilen† med t:slim och flexibilitet i vardagen!

Dette produktet er kanskje ikke riktig for deg. Les og følg alltid instruksjonene i bruksanvisningen. Insulinpumpen Tandem t:slim X2 med Control-IQ teknologi er godkjent for bruk hos personer med type 1-diabetes fra 6 år og eldre. ADVARSEL: : Control-IQ teknologi skal ikke brukes av personer under 6 år. Control-IQ teknologi skal heller ikke brukes av personer som trenger mindre enn 10 enheter insulin per dag eller som veier mindre enn 25 kilogram. Besøk tandemdiabetes.com/safetyinfo for ytterligere viktig sikkerhetsinformasjon.

Mobilappen Tandem t:slim X2: Mobilappen Tandem t:slim är avsedd att vara en sekundär skärm, en spegling av insulinpumpen Tandem t:slim X2, och kan trådlöst ladda upp pumpdata till Tandem Source-plattformen. Mobilappen Tandem t:slim är inte avsedd att styra en insulinpump och är inte avsedd att ersätta den information som visas på insulinpumpen. Doseringsbeslut bör inte fattas baserat på den sekundära skärmen. Användaren ska följa instruktionerna på CGM och insulinpump. Denna sekundära skärm är inte avsedd att ersätta självövervakning och egenvård som rekommenderas av läkare.

© 2026 Rubin Medical. Tandem Diabetes Care, Tandem-logoene, Control-IQ, t:slim X2 og t:slim er enten registrerte varemerker eller varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care, Inc. i USA og/eller andre land. NO-2389-260119

5 INNSATSOMRÅDER: Slik er ny Nasjonal diabetesplan

Regjeringen har laget en ny handlingsplan for diabetesbehandling i Norge. – Et viktig verktøy, mener Diabetesforbundets generalsekretær.

TEKST FRØY LODE WIIG

INorge lever rundt 30 000 mennesker med diabetes type 1, og minst 270 000 mennesker med diabetes type 2. Antallet øker. I dag har dobbelt så mange nordmenn diabetes type 2 som for 20 år siden. Det gjør diabetes til en av landets største helseutfordringer.

Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet, minner om at bak de store tallene, står enkeltmennesker.

– De er barn og unge, voksne og eldre som håndterer en kompleks hverdag med målinger og medisiner. En nasjonal diabetesplan er viktig for å sikre at de får god behandling og oppfølging, fremholder hun.

Før jul 2025 lanserte regjeringen Nasjonal diabetes-

plan 2025–2029. Regjeringen vil «forebygge mer, følge opp tettere og behandle bedre». Målet er at færre skal få diabetes, og at flere skal unngå eller utsette komplikasjoner. Personer med diabetes skal kunne leve lange, gode og aktive liv.

FEM INNSATSOMRÅDER

Handlingsplanen har fem innsatsområder med tilhørende tiltak:

1. Hjelp til å endre levevaner, gå ned i vekt og mestre egen sykdom.

2. Mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten.

3. Bedre oppfølging og behandling for personer med diabetes.

4. Svangerskapsdiabetes – trygghet for mor og barn.

5. Barn og unge – tidlig hjelp, god oppfølging og behandling.

Diabetesforbundet har vært pådriver for en ny diabetesplan og en aktiv samarbeidspartner for helse- og omsorgsdepartementet. Generalsekretæren opplever at de er blitt hørt.

Alle som lever med diabetes, fortjener og trenger god behandling og oppfølging.

BRITT INGER SKAANES, GENERALSEKRETÆR I

DIABETESFORBUNDET

– Planen løfter forebygging, levevaner og sosial ulikhet. Det er vi glade for. I tillegg er vi fornøyd med at psykisk helse blant barn og unge med diabetes får økt oppmerksomhet, sier Skaanes.

BRA INNHOLD, MEN LITE KONKRET

Professor Kåre Birkeland leder Diabetesforbundets medisinske fagråd. Han roser tankene bak den nye diabetesplanen, men etterlyser konkrete og målbare tiltak.

For eksempel, et av tiltakene i planen er å utvikle digitale verktøy og e-læring for å endre levevaner og gå ned i vekt. Det skal også lages informasjon som er lett å forstå og tilpasset ulike nivåer av språk og kompetanse.

– Dette er gode, viktige tiltak. Men hvem skal lage kursene og informasjonen, og hvem skal betale? undrer Birkeland.

Planen sier også at «flere personer med diabetes bør få tilbud om strukturert årskontroll i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

– Tiltaket er bra, men hvordan skal det skje? Og hvor

SAVNER KONKRETE TILTAK: Leder i Diabetesforbundets medisinske fagråd, Kåre Birkeland, er positiv til den nye nasjonale diabetesplanen, men savner konkrete tiltak.

NY PLAN: Nasjonal diabetesplan for perioden 2025-2029 ble lansert på Verdens diabetesdag 14. november 2025. Helseminister Jan Christian Vestre viser her fram planen med Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

mange bør få tilbud om årskontroll? Her savner jeg et konkret tall som vi kan måle opp mot, sier Birkeland.

Professoren understreker at det er mye bra og riktig i planen. Han fremhever særlig at de nasjonale faglige retningslinjene for diabetes og svangerskapsdiabetes skal oppdateres.

– Det er på høy tid og utelukkende positivt.

GIR MULIGHETER

Generalsekretær Skaanes er enig i at den nye handlingsplanen kunne hatt mer forpliktende tiltak. Samtidig gir den mange muligheter.

– Nå må vi jobbe godt for å fylle planen med innhold. Vi skal utvikle nye prosjekter innen de fem innsatsområdene, forsikrer Skaanes.

Birkeland og Skaanes oppfordrer alle på diabetesfeltet til å lese planen og la seg inspirere. De hilser velkommen små og store prosjekter i lokallag, på fastlegekontor eller i spesialisthelsetjenesten.

– Alle som lever med diabetes, fortjener og trenger god behandling og oppfølging. Da må vi hele tiden utvikle og teste nye løsninger, sier Skaanes.

NORSKE HANNE (24) ARRESTERT AV ICE:

– Sørg for rettferdighet hvis jeg ikke kommer levende ut

Hanne skulle bare innom amerikanske utlendingsmyndigheter for å ordne med oppholdstillatelsen.

Isteden ble hun kastet rett i fengsel og fratatt både blodsukkermåler og insulin. Slik startet åtte dager i helvete.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

FROKOSTPLANLEGGING

FENGSELSMARERITT: Livet ble snudd på hodet da Hanne Bredal Engan skulle ordne med oppholdstilatelsen. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV2

Hanne Bredal Engan fra Valnesfjord i Fauske dro til USA i 2022 for å fullføre sin bachelorgrad i business. Der møtte type 1-eren Hanne type 2-eren Joshua Daguman, og de giftet seg to år senere. Hvetebrødsdagene gikk på skinner, inntil hun en dag møtte ICE-agenter med en arrestasjonskvote å fylle.

«FORBRYTELSEN»

Det er mandag morgen 17. november 2025 i San Diego. Hanne og Joshua er hos U.S. Citizenship and Immigration Services (USCIS) for Green Card-intervjuet som skal gi Hanne permanent oppholdstillatelse. Etterpå skal de feire med frokost på favorittstedet Olive Bakery, idyllisk situert i Mission Bay – bukta som strekker seg ut fra et rolig Pacific Beach-nabolag i San Diego. Men de har knapt fullført intervjuet hos USCIS, før Hanne blir overmannet av bevæpnede ICE-agenter og ført bort i midlertidig arrest. Der tar de fra henne insulinpenner og andre personlige eiendeler, og låser døra bak henne. Hannes lovbrudd er at OPT-visumet som gir lovlig arbeidstillatelse, hadde utløpt 87 dager før de giftet seg i oktober 2024. Når man medregner en såkalt «grace period», en lovfestet 60-dagers ekstraperiode før man risikerer straffeforfølgelse, hadde Hanne oppholdt seg ulovlig i USA i 27 dager. Men Hanne har åpenbart ikke gjort seg fortjent til hverken rabatt eller goodwill.

Jeg var livredd og brøt sammen i gråt.

HANNE BREDAL ENGAN

BRØT SAMMEN I GRÅT

Marerittet har så vidt begynt. Natt til tirsdag blir Hanne overført til Otay Mesa Detention Center (OMCD), et medium sikkerhetsfengsel for kvinner i San Ysidro-fjellene nær Mexico-grensen. Under den elleve timer lange innskrivingen blir også CGM-en tatt fra henne, nå har hun hverken insulin eller blodsukkermåler. CGM-en skal de beholde helt til hun blir løslatt mot kausjon en uke senere.

– Jeg var livredd og brøt sammen i gråt. Jeg sjekker normalt blodsukkeret flere ganger i timen, da nivåene mine kan endre seg dramatisk på bare 20 minutter. Jeg forklarte dette, og ba om at avleseren kunne oppbevares

hos sykepleierne eller vaktene – utenfor min besittelse, men innen rekkevidde for å kunne utløse alarmer. Men de nektet, forteller Hanne.

Like umulig var det å få insulin. Riktignok ble hun servert mat to ganger i løpet av den lange innskrivningen, men ikke livsnødvendig insulin.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte gjennom medisinsk innskriving først. Sykepleieren sa at de deretter ville sjekke blodsukkeret manuelt noen ganger om dagen, gi injeksjoner etter eget skjønn, og bestemme både dosering og tidspunkt, sier Hanne oppgitt.

De påfølgende dagene i varetekt består av karbohydratrike måltider som ris, hvitt brød, pasta, kake, havregryn og poteter. De begynner omsider også å gi Hanne langtidsvirkende Lantus under «pill call» hver kveld, men ikke hurtigvirkende. Hanne rører knapt maten på den iskalde cella, hun kjenner blodsukkeret er i ferd med å bevege seg farlig høyt.

SEKS DAGER UTEN HURTIGVIRKENDE

Dagene i varetekt har gjort Hanne så syk at hun på fredag plasseres i medisinsk isolasjon. Med et blodsukker på langt over tjuetallet, får hun fortsatt ikke hurtigvirkende insulin. Men til alt overmål blir hun satt på en «helsebringende diett» som består av – nettopp – den vanlige potpurrien av ris, hvitt brød, pasta og havregryn. Eneste forskjellen er at de har byttet ut kake med grønnsaker. Hanne tør ikke spise, hun er livredd for ketoacidose. Hun er livredd for å dø på den knøttlille cella, hvor hun tilbringer 23 til 24 timer i døgnet uten plass til å bevege seg rundt.

– Ingen spurte om kostholdsrestriksjoner. Det må de innsatte ta opp med legen når de er så heldige å få treffe en, forteller Hanne.

Men ingen lege er i sikte, og selv om sykepleierne på enheten alltid er i nærheten, er omsorg og oppfølging fraværende. Men endelig, på lørdag ettermiddag – etter seks dager bak murene – får Hanne besøk av en lege.

– Først da ble behandlingsplanen min oppdatert. Jeg begynte endelig å få hurtigvirkende før måltider, men blodsukkermålinger var fortsatt bare tre til fire ganger daglig.

Hanne er nå på en såkalt «sliding-scale»-protokoll (mengden hurtigvirkende insulin til måltidet justeres etter øyeblikks-blodsukkeret, journ.anm), helt uegnet for Hannes behov. De skremmende opplevelsene fortsetter på løpende bånd:

BRED MEDIEDEKNING: Saken om Hanne ble fyldig dekket av norske medier. Faksimiler fra Nettavisen, VG, NRK og TV2.

– Da blodsukkeret mitt var på 28,2 mmol/l, ga de meg 16 enheter Novolog R, selv om jeg sa at dosen ville få blodsukkeret til å falle for raskt. Som jeg fryktet, endte jeg opp med å bli altfor lav. Blodsukkeret fortsetter så å steile. Og på søndag kveld når det ligger på 18,6 mmol/l, forteller sykepleieren at Hanne ikke vil få mer insulin før morgenen etter.

– Jeg tryglet og gråt, og forklarte at jeg sannsynligvis ville få alvorlig høyt blodsukker neste morgen. Jeg banket gjentatte ganger på døren og ba om hjelp. Sykepleieren ringte til slutt legen, og etter to timer kom hun med tillatelse til å gi meg

insulin. Men de testet ikke blodsukkeret, selv om det hadde gått timer siden de målte 18,6. De testet heller aldri ketoner, sier Hanne.

JOSHUA

På utsiden av murene venter ektemannen, selv fengslet i bunnløs bekymring.

– Jeg har vært livredd og følt meg hjelpeløs. Jeg har selv diabetes type 2, og har brukt CGM og sammenlignet grafene med Hanne. Noen dager går blodsukkeret hennes helt amok, selv om hun har gjort alt riktig. Jeg visste at livet hennes var i fare da hun ble fratatt kontroll over egenbehand-

BRYLLUPSDAGEN:

Hanne Bredal Engan og Joshua Daguman giftet seg i San Diego i 2024. Foto: Michael Andrew

lingen, og overlatt til folk som ikke har kunnskap eller ferdigheter til å håndtere det trygt, forteller Joshua Daguman.

Joshua blir fortalt av CoreCivic, selskapet som eier og drifter Otay Mesa Detention Center, at de har dyktig medisinsk personell og at Hanne vil bli tatt hånd om av profesjonelle. Men de vil selvfølgelig ikke kommentere hennes situasjon spesifikt.

– Svarene var bare standardfraser som alle får. Ti forskjellige personer sendte meldinger til CoreCivic, og fikk nøyaktig samme svar tilbake. Telefonsamtalene og tekstmeldingene mellom meg og Hanne fortalte en helt annen historie. Hun ringte meg gråtende flere ganger

på grunn av behandlingen hun fikk. Hun sa også at jeg måtte sørge for rettferdighet hvis hun ikke kom levende ut derfra, forteller Joshua.

Han minnes at morgenen de møtte opp til Green Card-intervjuet, var Hanne allerede litt urolig. Ikke fordi ekteparet hadde betalt hele 30 000 norske kroner for det rutinemessige intervjuet, men fordi Trump-administrasjonen tydelig har vist hvilken brutal autoritet de har gitt ICE-agenter som skal håndheve immigrasjonslovene. Men Joshua mener hun ikke bør engste seg så mye.

– Jeg betrygget henne med at vi ville klare dette med glans. Hun var kvalifisert til å få innvilget Green Card,

VENNINNE I NØDEN: Maiken Urie

Jensen fra Bodø kontaktet UD, hun fant også sjokkerende fakta om hva som skjer med diabetespasienter i amerikanske fengsler. Her er venninnene sammen i San Diego.

siden vi er lovlig og lykkelig gift. Vi hadde betalt alle gebyrer og gått gjennom flere hundre sider med papirarbeid. Så vi planla å feire med en hyggelig frokost ved strandpromenaden etter intervjuet hos USCIS. Men slik ble det ikke. I det ene øyeblikket planlegger du frokost – i det neste planlegger du advokat, sukker Joshua.

Han er mildt sagt forbanna over behandlingen de har fått, og illustrerer hvordan Hanne ble en brikke i et spill om å dekke kvoter:

– Det som skjedde med Hanne, skjedde fordi ICE må fylle en kvote med arrestasjoner, selv om det ikke nødvendigvis resulterer i deportasjon. Det er skammelig og skandaløst. Jeg, min familie og venner er rasende. Dette er sløseri med skattebetalernes penger, et rent helvete som min kone og andre mennesker blir dratt gjennom for ingenting, tordner Joshua.

FOLK DØR AV FEILBEHANDLET DIABETES I

AMERIKANSKE FENGSLER

Joshua kontakter også det norske konsulatet i San Fransisco mens Hanne er i varetekt. Der tilbyr de at en prest fra sjømannskirken kan komme og besøke henne.

– Jeg takket nei. Siden man bare kan få én times besøk i uken, ville jeg bruke all den tiden med Joshua. Men for meg var det veldig godt å vite at de var i kontakt med Joshua, og visste om saken, sier Hanne.

Samtidig, på andre siden av Atlanteren, bestemmer Hannes venninne Maiken Urie Jensen fra Bodø seg for

Ikke la sykdommen stoppe deg i å følge drømmene dine,

å kontakte Utenriksdepartementet (UD). Det er UDs ansvar å gi råd og praktisk hjelp til nordmenn som har havnet i trøbbel i utlandet. Maiken ringer en døgnbemannet telefon, og blir satt over til konsulær vakt for norske statsborgere i USA.

– Jeg la fram Hannes situasjon, og han forklarte hva UD kunne gjøre og hva den norske ambassaden kunne gjøre. De kunne kontakte interneringssenteret og prøve å få innsikt i Hannes helse. De ville også forsøke å samarbeide med hennes advokat om å få gitt riktig medisinsk behandling, forteller Maiken.

Utover dette er det ikke stort UD har å tilby Maiken, heller ikke av garantier. UD er dessuten underlagt taushetsplikt i konsulære saker, og så lenge Maiken ikke er i familie med Hanne, vil hun heller ikke få videre informasjon om prosessen.

Det som skjedde med Hanne, skjedde fordi ICE må fylle en kvote med arrestasjoner.

JOSHUA DAGUMAN

Men Maiken er bestemt. Hun har gjort sin egen research i forkant av samtalen, og funnet flere artikler som forteller om dødsfall og varige skader grunnet feilbehandlet diabetes i amerikanske fengsler.

– Jeg spurte vakten om dette faktisk er tilfelle, og han

fortalte at han ikke kjenner til tilfeller med norske statsborgere, men at det er et generelt kjent problem som tas på alvor, sier Maiken.

Maiken fant også artikler om at feilbehandlet diabetes i amerikanske fengsler i stor grad dreier seg om at type 1-ere blir behandlet som type 2-ere. Det viser seg at nettopp dette også skjedde med Hanne.

– Jeg fant ut 11. desember at fengselet hadde gjort denne feilen under innskrivingen. De hadde skrevet at jeg har diabetes type 2, ikke type 1. Dette kan gi mening, at jeg ikke fikk riktig behandling før flere dager etter at jeg ble innskrevet, forteller Hanne.

«SISTERS IN CRIME»

Hanne ble løslatt mot kausjon tirsdag 25. november, og måtte gå med fotlenke helt til saken om visumsregelbrudd skulle opp i retten 26. januar. I tillegg til traumer og fotlenke, har hun også fått med seg noen gode minner om omsorgsfulle medinnsatte.

– Jeg møtte to kvinner der med diabetes type 2, og de var utrolig snille. En av dem ga meg en boks med tunfisk, da hun skjønte at jeg sultet fordi jeg ikke kunne spise måltidene som ble servert. Denne tunfiskboksen var den eneste ordentlige maten jeg spiste på flere dager. Men da jeg ble satt i medisinsk isolasjon, mistet jeg jo denne menneskelige omsorgen, minnes hun.

VIL HJELPE ANDRE

Som et resultat mangel på riktig kosthold og insulin, mistet Hanne omtrent fem kilo på en uke. Hun fikk også infeksjoner som kroppen ikke kunne lege, på grunn av vedvarende høyt blodsukker og null tilgang på grunnleggende hygiene.

CoreCivic er forpliktet til å gi tilgang til medisinsk og psykisk helsehjelp av høy kvalitet for alle innsatte, inkludert de med diabetes.

RYAN GUSTIN

– Før jeg ble arrestert, var jeg i toppform, og jeg hadde bare uken før spilt en strandvolleyballturnering på Hawaii og vunnet. Etter løslatelsen har jeg blitt andpusten og sliten av den minste aktivitet. Noen få trapper gjør at jeg gisper etter luft, og jeg føler meg svak. Jeg gjør mitt beste for å sakte gjenvinne styrken, men det kommer til å ta tid, forteller Hanne.

Tross fysisk svakhet, har Hanne fått en muskelsterk vilje til å engasjere seg for andre i samme situasjon.

– CoreCivic har visst fått mer enn hundre søksmål mot seg bare i 2025, et tall som fortsetter å øke. Jeg var ikke den eneste der som ble nektet nødvendig medisinsk behandling eller medisiner. Det jeg opplevde og var

vitne til, gjør at jeg føler et sterkt ansvar for å si ifra og hjelpe andre med alvorlige medisinske behov i varetekt, og forhindre ytterligere unødvendig lidelse og dødsfall i ICEs varetekt, sier Hanne.

– VELVÆRET OG HELSEN ER VÅR HØYESTE

PRIORITET

Ryan Gustin er direktør for informasjons- og samfunnskontakt ved CoreCivic, selskapet som eier og drifter interneringssenteret Otay Mesa Detention Center (OMDC). Senteret er underlagt Sikkerhetsdepartementets etat U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE).

Gustin forteller på e-post at sikkerheten, helsen og velværet til de innsatte er deres høyeste prioritet, og at de tar ansvar for å overholde alle gjeldende føderale interneringsstandarder ved ICE-fasilitetene de drifter. Men han kan ikke uttale seg om Hannes situasjon. – Selv om våre retningslinjer forhindrer oss i å kommentere en spesifikk persons medisinske journal, kan jeg si at CoreCivic er forpliktet til å gi tilgang til medisinsk og psykisk helsehjelp av høy kvalitet for alle innsatte, inkludert de med diabetes, understreker Gustin.

Også U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE) sender oss en kort kommentar. De er som andre offentlige etater lovpålagt å ivareta taushetsplikt og personvern, og kan kun uttale seg på generelt grunnlag. Men de velger isteden en «god-dag-mann-økseskaft» vri. For på vårt generelle spørsmål om det er generell praksis å frata personer med diabetes CGM ved fengsling, svarer ICE at de ikke kan gi informasjon om en spesifikk person. Isteden henviser de til FOIA, en føderal tjeneste som gir rett til å søke om innsyn i spesifikke personers journaler. På FOIAs nettsider gjøres det derimot klinkende klart at spørsmål om generell ICEpraksis, må rettes direkte til ICE. «Caught in a loop», her altså.

RETTIGHETSBRUDD SOM PERLER PÅ EN SNOR

Sentrale medisinske retningslinjer i USA, inkludert de fra American Diabetes Association (ADA), krever human og riktig medisinsk behandling av innsatte med alvorlige tilstander som diabetes. I retningslinjene forventes tilgang til CGM og insulinpumper for innsatte som allerede bruker slikt utstyr og/eller anses som kvalifiserte, med mindre det foreligger spesifikke sikkerhetsrisikoer.

FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), en konvensjon som også Stortinget vårt innlemmet i menneskerettsloven 9. desember 2025, fastslår at ingen med nedsatt funksjonsevne skal diskrimineres på grunn av funksjonsnedsettelse. Konvensjonen er multilateral, men USA er blant de få landene i verden som ikke har ratifisert konvensjonen, altså godkjent den som bindende traktat – selv om de har undertegnet den. Allikevel finnes mange av de samme prinsippene i amerikansk lov, her-

INGEN BEKLAGELSER: Selv etter at en dommer forkastet saken mot Hanne, har hun ikke mottatt en eneste beklagelse fra myndighetene som satte henne i livsfare. Foto: Boglárka Mics og Nick Cowan

under Justisdepartementets Americans with Disabilities Act (ADA), hvor diabetes absolutt anses som en funksjonsnedsettelse.

Dette betyr at Hannes rettigheter har blitt brutt i henhold til både FN-konvensjonen, amerikansk lov og amerikanske medisinske retningslinjer, samt av U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE), Otay Mesa Detention Center og CoreCivic, selskapet som eier og administrerer senteret.

VANT FRAM MOT STYRESMAKTENE

Mandag 26. januar Fikk Hanne vite at en dommer hadde

forkastet saken mot henne, så nå kunne både fotlenke og frykt for utvisning kastes på sjøen. Riktignok motsatte ICE og det amerikanske sikkerhetsdepartementet seg forkastelsen, men til ingen nytte. Hanne har selvsagt ikke fått noen beklagelse fra alle som urettmessig dro henne gjennom dette marerittet, men hun er fri.

– Det føles veldig bra, og er en stor lettelse. Takk og lov for at det fortsatt finnes dommere som ikke er korrupte, avslutter Hanne.

Hvem vet, kanskje Hanne og Joshua akkurat nå sitter på favorittstedet Olive Bakery og nyter synet av frykt og fotlenke som slukes av bølgene i Mission Bay.

BEDRE OPPFØLGING: Målet med kurset er å sørge for at personer med diabetes type 2 får lik og god behandling, uavhengig av hvilken lege de går til. Hovedfokus ligger på årskontroll av pasienter med diabetes type 2.

KVALITETSBEVISST: Karoline Harding er kommuneoverlege i Oslo, og primus motor bak Oslo diabetesprosjekt. Harding har brukt erfaring og læring herfra til å utvikle et nytt kvalitetsseminar for ansatte i primærhelsetjenesten.

Foto: Erik M. Sundt

Kurs skal gi bedre og mer systematisk oppfølging av type 2

Lik og god behandling for alle med diabetes type 2. Det var målet med Oslo diabetesprosjekt. Nå blir prosjektet nasjonalt kurs for helsepersonell, med fokus på årskontroll for de med type 2.

TEKST FRØY LODE WIIG

Ved nyttår var det slutt for Oslo diabetesprosjekt. Læring fra prosjektet lever videre som nasjonalt kurs for helsepersonell.

I alt 43 legekontor har deltatt i Oslo diabetesprosjekt i perioden 2022-2025. Målet med prosjektet var å sikre at alle pasienter med diabetes type 2 fikk lik og god behandling, uavhengig av hvilken lege de gikk til. Undersøkelser viser at det er stor variasjon i hva slags oppfølging mennesker med diabetes type 2 får. Daværende bydelsoverlege i Grorud, Karoline Harding, var primus motor. Oslo diabetesprosjekt startet i bydelene Grorud og Østensjø. Dette er levekårsutsatte områder med høy andel mennesker med diabetes. På Grorud har så mange som én av fem pasienter på fastlegenes lister diabetes type 2.

– Vi trengte bedre systemer for å fange opp og følge opp mennesker med diabetes type 2, forteller Harding. Hun er nå kommuneoverlege i Oslo.

TILTAK FOR BEDRE KVALITET

Legekontorene som deltok i Oslo diabetesprosjekt gjennomførte fire hovedtiltak:

1. Innført bruk av Noklus-diabetesskjema.

2. Lært opp helsesekretærer slik at de kan avlaste fastlegene i forbindelse med diabetes årskontroll.

3. Innført Oslo diabetesprosjekt prosedyre for årskontroll.

4. Fastlegene deltok i kvalitetsgrupper på tvers av legekontorene.

Nå er det slutt for Oslo diabetesprosjekt. Men de 43 legekontorene som deltok, har gjort de fire tiltakene til del av sin daglige drift. De fortsetter å bruke diabetesskjema, og helsesekretærer avlaster legene i forbindelse med årskontroll.

LÆRING TIL NASJONAL NYTTE

I tillegg har kommuneoverlege Harding tatt med seg læring og erfaring fra prosjektet og utviklet et nytt nasjonalt kvalitetsseminar for ansatte i primærhelsetjenesten. Kurset er laget i samarbeid med stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL).

Seminaret heter «Bedre diabeteskontroll» og er for alle ansatte som jobber med pasienter med diabetes type 2 i kommuner og på legekontor. Målet er å inspirere til systematisk kvalitetsarbeid. Hovedfokus ligger på årskontroll av pasienter med diabetes type 2. Seminaret tar for seg hvordan kontrollen kan organiseres, og hva den bør inneholde. – Vi håper læring fra Oslo diabetesprosjekt vil komme pasienter over hele landet til gode, sier Harding.

Rett før jul lanserte Regjeringen ny Nasjonal diabetesplan 2025–2029 (se sak på side 12). Blant innsatsområdene er økt kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten, samt bedre oppfølging av personer med diabetes. Det nye kvalitetsseminaret kan bidra på begge områder.

Diabetesen min skal ikke

få bestemme

over meg

Jeg husker samtalen jeg hadde med diabetessykepleieren. Vi trodde først det var svangerskapsdiabetes, men da den ikke forsvant fikk jeg vite det var diabetes type 1. Jeg forsto ikke hva det innebar – det kom senere. Det var ikke før etter 10 måneder at det gikk opp for meg: Jeg kommer aldri til å få ett eneste minutt fri fra sykdommen. Jeg ringte søsteren min og gråt. Men etter noen tøffe dager tok jeg en beslutning – jeg skulle ikke la diabetesen kontrollere livet mitt. Jeg skulle bekjempe den. I dag lever jeg et travelt liv. Jeg har to små barn, jeg trener, reiser og jobber. Jeg er også fast bestemt på en ting: Sykdommen skal ikke styre meg. Dette er grunnen til at FreeStyle Libre 3 er min faste følgesvenn. Den hjelper meg ligge ett steg foran, med oppdateringer hvert minutt og diskre alarmer jeg selv kontrollerer. Den gir meg trygghet, bedre søvn – og friheten til å fokusere på livet, ikke kun på diabetesen.

”Det er ikke så mange ting som virkelig forandrer livet ditt, men denne lille, hvite klossen er en av de.”

Nathalie

Referenser & Ansvarsfriskrivningar: Informasjonen som gis er ikke ment å brukes til medisinsk diagnose eller behandling eller som erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning. Rådfør deg med din lege eller kvalifisert helsepersonell angående tilstanden din og passende medisinsk behandling. Individuelle symptomer, situasjoner og omstendigheter kan variere. FreeStyle Libre-systemene er beregnet på å måle glukosenivåer i interstitiell væske hos personer med diabetes. Les bruksanvisningen før bruk. FreeStyle Libre 3-systemet for kontinuerlig glukoseovervåking er et CE-merket medisinsk utstyr. CE 2797. Produsent: Abbott Diabetes Care Ltd, Witney, UK. Simulerte data er kun for illustrasjonsformål, det er ikke fra noen virkelig pasient. © 2025 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. ADC-115465 v1.0 08/25

TILSATT VITAMINER

SLUKK TØRSTEN, HELT UTEN SUKKER!

Et godt alternativ til juice og saft, i hverdagen, til måltid eller når du er tørst.

Lowcaly er et varemerke som gjør det enkelt å velge bort sukker, uten å gå på kompromiss med smaken. Med løftet Zero Sugar, Hero Taste utvikler Lowcaly friske, sukkerfrie drikker for hverdagens mange øyeblikk. Finnes i dagligvarehandel.

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Digg påskemat

Uansett hvordan du tilbringer påsken, er det mange som har litt ekstra tid i høytiden. Da syns i alle fall jeg det er hyggelig å legge litt ekstra tid i matlaging, nyte en lang frokost eller en middag med det lille ekstra. Kanskje vil du også prøve deg på hjemmelaget påskegodt. I denne utgaven av Matnyttig får du forslag til alle disse kategoriene. Og som vanlig er det lov å bruke kreativiteten og dine egne preferanser til å lage en rett som faller i smak hos deg/dere.

Ellers gjelder de samme rådene for kosthold i påsken som ellers i året: Prøv å snike inn grønnsaker der det lar seg gjøre, og spe på med bær eller frukt, velg magre meieriprodukter og fisk eller rent, magert kjøtt. Drikk vann, hold deg i aktivitet og spis med glede – både det vi bør spise mer av og det vi bør spise mindre av.

Lammesauté med kantareller

Lammesauté er en enkel festrett med mørt lammekjøtt og kantareller. Dette er midt i blinken for hyggelige sammenkomster i påsken.

4 porsjoner 30 minutter

INGREDIENSER

250 g kantarell eller annen sopp

4 sjalottløk

600 g flatbiff av lam eller mørbrad

1 pakke sjysaus

2 dl matfløte

2 ss margarin /olje til steking

1 ts salt

½ ts pepper

¼ ts tørket rosmarin

¼ ts tørket timian

FREMGANGSMÅTE

Skjær kjøttet i biter (ca. 3x3 cm). Rens kantarellene og del den i passe store biter. Finhakk løk. Lag saus etter oppskrift på posen, men bruk bare halve vannmengden. Ha i matfløte.

Varm en stekepanne med olje eller margarin, og stek kjøttet i flere omganger. Sett til side.

Stek løk og sopp i 3-4 minutter. Krydre med salt, pepper og urter. Ta ut noen fine sopper til pynt.

Ha kjøttet tilbake i pannen og hell over sausen. Kok opp og smak til med salt og pepper.

Legg noen sopp på toppen som pynt og server med råstekte poteter.

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

312 kcal

4 g KH

18 g fett

34 g protein

Per 100 g

1,5 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: SYNØVE DREYER

Eggepanne med brokkoli

INGREDIENSER

1 brokkoli

8 egg

1 dl matfløte

1 ts salt

4 skiver spekeskinke

1 pakke rød cherrytomat

½ pakke ruccula

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

266 kcal

5 g KH

17 g fett

21 g protein

Per 100 g

1,5 g KH

Eggepanne er genial hverdagsmat som åpner opp for å bruke det du skulle ha i kjøleskapet. I denne eggepannen har vi brukt rause buketter med brokkoli og toppet herligheten med spekeskinke, cherrytomater og ruccula.

4 porsjoner 10 minutter

FREMGANGSMÅTE

Del brokkoli i små buketter. Kok opp vann, ha i salt og kok bukettene i 2 minutter. Sil av vannet og avkjøl dem i kaldt vann.

Knekk egg i en bolle, ha i fløte og salt, og pisk lett sammen.

Ha margarin i en middels varm panne. Hell i eggeblandingen når margarinen slutter å bruse.

Legg på brokkoli når eggepannen har stivnet noe. Legg over et lokk og la pannen stå på svak varme til eggene har stivnet.

Legg på spekeskinke, halve cherrytomater og rucculasalat før servering.

Server med noen skiver brød.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN

Hjemmelaget påskemarsipan

Påskegodisen til påskegget lager du enkelt selv! Gul påskemarsipan dyppet i sjokolade og pyntet med fargerikt kakestrøssel er både lekkert og godt. 1 porsjon gir 40-60 stk, alt etter størrelse.

1 porsjon 30 minutter

INGREDIENSER

500 g marsipan

Ca. 5 dråper gul konditorfarge

100 g mørk sjokolade, 70% kakao

1 ss kokosfett (delfiafett)

4 ss kakestrøssel

NÆRINGSINNHOLD

Per 100 g

437 kcal

61 g KH

18 g fett

5 g protein

PS: Næringsberegningen er gjort med kjøpt marsipan med 30 % mandler.

FREMGANGSMÅTE

Bruk marsipan kjøpt på butikken eller lag din egne hjemmelagde marsipan. Du finner oppskrift på sukkerfri marsipan på diabetes.no.

Farg marsipanen med gul konditorfarge. Juster eventuelt med mer/mindre farge alt etter hvilken fargetype du bruker.

Trill marsipanen til lange, fingertykke pølser, som du kutter i ca. 4 cm store biter.

Bruk eventuelt litt melis på benkeplaten om marsipanen blir klissete.

Knekk, eller finhakk sjokolade i en bolle. Ha i delfiafett.

Sett bollen over vannbad, altså en kjele med litt vann som småkoker. Vannet må ikke komme i kontakt med bollen. La sjokoladen smelte før du rører i den.

Ta kjelen av platen, og dypp marsipanstengene nedi sjokoladen. Bruk gjerne to gafler til hjelp. Er sjokoladen for varm, vil den renne lett av stengene, og motsatt for kald, være vanskelig å dekke.

Legg stengene på et ark bakepapir, og dryss kakestrø over. La sjokoladen stivne før du løsner stengene fra papiret.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MATPRAT/OEK

Glem løse strimler. Velg enkelhet.

Pålitelige resultater som du kan stole på

Ingen løse strimler

50 tester på et langt bånd

Klargjør hver nye test automatisk

Rask, diskré måling mål der du er

Minimalt med avfall ingen løse deler som må kastes

Hygienisk og enkelt 6 nåler i én trommel

Om prosjektet

Idrettsglede med type 1 diabetes:

• Formålet er å utvikle et opplærings- og veiledningsprogram for aktiv idrettsungdom med diabetes type 1.

• Programmet skal gi unge utøvere kunnskap og trygghet til å mestre og gjennomføre treningsøkter og konkurranser på lik linje med ungdommer som ikke har diabetes.

• Prosjektet har rekruttert 20 ungdom i alder 16-20 år fra hele landet. Ungdommene har deltatt på to helgesamlinger på Olympiatoppen i Oslo.

• Krav til deltakelse er å ha hatt diabetes type 1 i minimum to år, og trene mer enn tre ganger i uken. Deltaker må også bruke CGM og være villig til å laste ned og dele data (insulindoser og glukosedata) gjennom prosjektperioden.

INITIATIVTAKER: Jørgen Mjøs Nilsson er tidligere landslagsroer. Hans opprinnelige plan var å lage treningssamlinger for idrettsungdom med diabetes type 1. Så ballet det på seg og ble til forskningsprosjektet «Idrettsglede med type 1 diabetes», i samarbeid med Oslo universitetssykehus.

Den største utfordringen for idrettsutøvere med diabetes type 1 er at blodsukkeret varierer fra dag til dag, og kan være helt annerledes under konkurranser.

JØRGEN MJØS NILSSON

DIPS: Mari Groven (16 år, i svart) danser fire dager i uken, og legger inn et par ukentlige styrkeøkter også. Kanskje er det derfor hun ser ut til å trives så godt med å ta dips?

Idrettsungdom med type 1 hjelper forskerne med å finne svar

I 2025 har 20 aktive ungdommer deltatt i et forskningsprosjekt for å lære hvordan de kan trene og konkurrere med diabetes type 1.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

KNELØFT: Trening er hverdagen til Viktor Skomsvold (16 år, til høyre). Han tar programfaget breddeidrett på Trondheim katedralskole, og spiller basketball i Sverresborg Hoops. Det blir mellom fire til syv treningsøkter per uke, pluss kamper.

Høye kneløft er han godt vant med.

På programmet for 20 ungdommer i alder 16-20 år en lørdagsmorgen sent i november: 90 minutter langkjøring.

Utetrening rundt Sognsvann i Oslo i grått, vått og trist vær. Etterfulgt av lunsj. Så ny treningsøkt: Sirkeltrening, styrke. Deretter middag, kveldsmat og god natt. Søndag morgen tidlig opp og klar for pyramideintervall med intervalldrag på bane. Innimellom: Flere timer med råd, tips og erfaringsdeling om trening, fysisk aktivitet og diabetes type 1.

Jeg lærer mye, og det er gøy å treffe andre ungdommer som har diabetes og driver med idrett.

VIKTOR SKOMSVOLD (16)

– Jeg grudde meg til 90 minutter lavintensitetstrening utendørs. Det er uvant for en basketballspiller. Men jeg lærer mye, og det er gøy å treffe andre ungdommer som har diabetes og driver med idrett, sier Viktor Skomsvold (16) fra Trondheim.

Idrett har vært hverdagen hans alltid. Viktor fikk diabetes da han var fem år, men har aldri latt sykdommen sette stopp. Han har drevet med fotball, taekwondo, håndball og svømming. Nå er det basketball som gjelder. Han trener fire til syv ganger i uka med Trondheimsklubben Sverresborg Hoops, pluss kamper.

BLODSUKKERET VARIERER

Viktor har et closed-loop system som fungerer bra, men merker godt at blodsukkeret kan oppføre seg annerledes under intens trening eller konkurranse. Hvis han trener hard styrke eller er full av adrenalin under en kamp, kan blodsukkeret fyke i været.

– Nå har jeg lært hvorfor det er slik, og hva jeg kan gjøre. Jeg vil ikke at pumpen tilfører så mye insulin at

RYGGHEV: Gard Hestvik Furnes (17 år, til høyre) fra Voss har hatt diabetes type 1 siden han var ti. Han er selve definisjonen på allsidig idrettsungdom, og har drevet med svømming, basket, friidrett, ultraløping, dødsing, jujitsu og elvekajakk – for å nevne noe. Selvfølgelig skulle han delta i prosjekt om idrettsglede. Her tar han rygghev med foredragsholder og idrettslege Peter Adolfsson.

jeg risikerer å få for lavt blodsukker. Da blir jeg slapp. En løsning kan være å koble ut pumpen, og heller la blodsukkeret være litt høyt mens jeg trener eller konkurrerer, forklarer han.

Viktor er én av 20 ungdommer som deltar i prosjektet «Idrettsglede med type 1 diabetes» (se boks på side 30). Deltakerne kommer fra hele landet. I to helger har de reist til Oslo for å bo og trene på Olympiatoppen og Norges Idrettshøyskole. Der er de i godt selskap. I styrkerommet har ungdommene tilfeldig møtt hekkeløper Karsten Warholm, finansminister Jens Stoltenberg og kulestøter Marcus Thomsen. På veggene henger bilder fra stolte øyeblikk i norsk idrettshistorie og OL-helter som har trent her før.

DIABETES OG IDRETT

Hvordan er det å være ungdom, trene hardt og drive idrett på høyt nivå med en bukspyttkjertel som ikke produserer insulin? Det skal prosjektet forsøke å gi svar på.

EKSPERTISE: Peter Adolfsson er idrettslege og spesialist i endokrinologi. Han regnes som en av verdens fremste forskere på diabetes, fysisk aktivitet og trening, og hadde mange gode tips til deltakerne.

SIRKELTRENING: Deltakerne i prosjektet tilbringer helgen på Olympiatoppen i Oslo. De skal gjennomføre tre ulike treningsøkter: Langkjøring, styrke og intervall. Her varmer de opp til sirkeltrening. Ti ulike styrkeøvelser venter med 40 sekunder arbeid, 20 sekunder pause, tre runder. God fornøyelse.

Initiativtaker og tidligere landslagsroer Jørgen Mjøs Nilsson vet allerede en hel del. Han fikk diabetes type 1 som åtteåring, og har konkurrert på internasjonalt elitenivå i en knallhard utholdenhetsidrett. I dag jobber han som fysiolog på Best Helse i Oslo.

– Den største utfordringen for idrettsutøvere med diabetes type 1 er at blodsukkeret varierer fra dag til dag, og kan være helt annerledes under konkurranser. Da jeg var utøver, følte jeg meg veldig alene, og hadde ingen jeg kunne spørre om hjelp, forteller Mjøs Nilsson. Han måtte selv finne ut hvordan han skulle legge opp treningshverdagen, justere insulinet og håndtere konkurranser. Nå som hans egen idrettskarriere er over, vil Mjøs Nilsson gi ungdom med diabetes type 1 det han selv savnet: Kunnskap og fellesskap.

FORSKNINGSPROSJEKT

Egentlig skulle han «bare» lage noen treningssamlinger hvor ungdom kunne møte andre i samme situasjon og utveksle erfaringer. Så fikk ideen sitt eget liv, og nå er

IDRETTSGLEDE: Her er gjengen med unge idrettsutøvere, trenere og forskere som deltok på treningssamlinger høsten 2025 i prosjektet «Idrettsglede med type 1 diabetes».

forskere fra Oslo universitetssykehus og Hallands sjukhus Kungsbacka i Sverige involvert. Forskerne intervjuer deltakerne før og etter samlingene, og analyserer deres blodsukkerdata hentet fra sensor. I tillegg må deltakerne føre treningsdagbok.

Målet er å utvikle og evaluere et opplærings- og veiledningsprogram som utøvere, trenere og helsepersonell kan ha nytte av.

– Vår ambisjon er å gi ungdommen økt kunnskap om trening, kosthold og diabetes type 1, samt konkrete verktøy som kan hjelpe dem håndtere treningshverdagen, sier Mjøs Nilsson.

LÆRERIKE TRENINGSSAMLINGER

Ragna Lanes (18 år) fra Tromsø og Mari Groven (16 år) fra Oslo mener begge at opplegget har vært spennende og lærerikt, sosialt og morsomt.

– Ikke minst har det vært deilig å høre piping fra alarmer som ikke er min egen, smiler Ragna.

Hun trener styrke, løper, går på ski og spiller padel, og har fått mange treningsøkter ødelagt på grunn av blodsukkeret.

– Min utfordring er at jeg er for treig til å fylle på næring, og da blir blodsukkeret mitt for lavt. Dette har jeg lært mye om i prosjektet, forteller Ragna.

GIR RÅD OM MATINNTAK

Kosthold og matinntak er et av hovedtemaene på samlingene. Hva er lurt å spise før, under og etter trening? Hvor mye? Når?

– Jeg er plaget med kramper i leggene, og har lært at det kan være fordi musklene mine ikke får nok næring. Jeg må passe på å spise underveis på trening og på forestilling, sier Mari.

Hun danser mange ganger i uken, og har forestillinger jevnlig.

Min utfordring er at jeg er for treig til å fylle på næring, og da blir blodsukkeret mitt for lavt. Dette har jeg lært mye om i prosjektet.

RAGNA LANES (18)

Mjøs Nilsson understreker at rådene om mat og næring gjelder for alle unge idrettsutøvere, ikke bare de som har diabetes.

– Alle som driver med idrett må tenke på å spise nok og riktig. Her har faktisk ungdom med diabetes en fordel. De kan mer enn de fleste om hvordan matinntak påvirker kropp og blodsukker, sier den tidligere landslagsroeren.

Tusen takk til alle som har støttet oss i 2025

Din gave har bidratt til håp om en framtid uten diabetes – og til at mennesker med diabetes får støtte, veiledning og kunnskap når de trenger det som mest.

Ønsker du også å bidra? Gi en gave på bidra.diabetes.no eller bruk QR-koden.

Den psykologiske siden

Selvfølelse og diabetes

Selvfølelse er en indre, stabil følelse av egenverd som ikke er avhengig av prestasjoner. Selvfølelse påvirker helse, og helse påvirker selvfølelse.

Ingrid Shank

Psykologspesialist med fordypning i klinisk nevropsykologi. Utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk diabetessenter.

For en tid siden skrev jeg om mestringstro, som er en forventning om å klare en spesifikk oppgave. Mestringstro påvirker om vi prøver noe nytt, og holder ut om det blir vanskelig, og er viktig for egenbehandlingen av diabetes. Men mestringstro er ikke nok for å klare egenbehandlingen av diabetes; personer med både ferdigheter og mestringstro relatert til diabetesbehandling kan allikevel synes det er svært vanskelig å utføre diabeteshandlinger.

Selvfølelse er en indre, stabil følelse av egenverd som ikke er avhengig av prestasjoner. I psykologfaglig sammenheng brukes uttrykket self-esteem, som oftest oversettes til selvfølelse, men innimellom til selvrespekt.

Selvfølelse påvirker helse, og helse påvirker selvfølelse.

Tigergutt fra bøkene om Ole Brumm viste oss hvordan mestringstro kan se ut. Vi drar tilbake til Hundremeterskogen, og møter Ole Brumm, som har en god selvfølelse. Ole Brumm aksepterer seg selv, selv om han ikke er den smarteste eller raskeste i skogen. Han synger sanger, og unner seg det som er godt. Han er i tillegg en empatisk bjørn som stiller opp for vennene sine, samtidig som han beholder sin integritet.

Diabetes kan ha en effekt på selvfølelse gjennom diabetes stigma, eller negative holdninger/ fordommer relatert til diabetes. Diabetes stigma kan komme utenfra eller innenfra. Enkelte synes det er flaut å ha diabetes, og tror kroppen er stygg på grunn av pumpa eller stikkstedene. Diabetes stigma kan føre til at personer med diabetes blir motløse når det gjelder daglige helsehandlinger som å ta insulin, bytte sensor, eller å gjøre gode valg omkring mat og mosjon.

Selvfølelse og helse henger sammen, mennesker med god helse har ofte god selvfølelse.

På den andre siden kan personer med lav selvfølelse synes det er spesielt vanskelig å utføre diabetesrelaterte handlinger. Personene kan være resurssterke, lærevillige, pliktoppfyllende, og omsorgsfulle overfor andre, men allikevel ha vanskelig for å ta vare på egne behov. De stiller opp for familie og venner, men nedprioriterer helsehandlinger; de er strenge med seg selv, men rause med andre, og setter sjeldent grenser. Noen sier de ikke føler seg flink nok, sterk nok, snill nok, eller pen nok, og fortjener ikke å ha det godt.

Jeg møter mange som har det slik, selvfølelsen er lav og gjør det vanskelig. Er det håp for oss som ikke er Ole Brumm? Finnes det måter å tenke på dette som gir rom for vekst?

Selvfølelse utvikler seg gjennom barndommen og stabiliserer seg i puberteten. Trygg tilknytning til voksne, å bli sett, tatt på alvor, og møtt med stabil omsorg, styrker selvfølelsen. I ungdomstiden er støtte fra venner og voksne viktig. I voksen alder er selvfølelsen mer stabil, men påvirkes fortsatt av relasjoner, mestring, mening, og hvordan man snakker til seg selv.

SELVFØLELSE OG HELSE

Selvfølelse og helse henger sammen, mennesker med god helse har ofte god selvfølelse. Selvfølelse kan påvirke om og hvordan en person utfører helseviktige handlinger. Samtidig kan god helse gi bedre selvfølelse.

SELVFØLELSE OG DIABETES

Selvfølelse har betydning for diabetes på flere måter.

HANDLINGER OG HOLDNINGER

En holdning er en slags indre tilbøyelighet som farger våre tanker, følelser og atferd. Holdninger predisponerer oss til å tenke, føle, og handle på bestemte måter. Holdninger påvirkes av informasjon og erfaringer. I tillegg påvirkes holdninger av våre egne handlinger.

HANDLINGER PÅVIRKER HOLDNINGER

I 1959 studerte psykologen Leon Festinger holdninger og atferd, og demonstrerte at hvis folk handler på tvers av sine holdninger, vil de være tilbøyelige til å endre sine holdninger, gjennom en mekanisme som han kalte kognitiv dissonans. Kognitiv dissonans er et begrep som antyder at når folk handler på tvers av sine holdninger, skurrer det i tankene. Denne skurringen er så ubehage-

lig, at folk kan komme til å endre sine holdninger for å gjenopprette en slags harmoni.

SELVRESPEKT SOM HOLDNING

Selvrespekt kan regnes som en holdning, siden den farger tanker, følelser og atferd. Med selvrespekt, tenker vi vennlige tanker om oss selv, og setter realistiske krav. Vi føler stolthet over å være den vi er, uten å måtte prestere, og vi handler i samsvar med egne verdier, tar vare på kroppen, og setter grenser. Kanskje vi kan påvirke selvrespekt gjennom handling.

Å HANDLE I TRÅD MED SELVRESPEKT

Siden handlinger påvirker holdninger, går det an å utvikle selvrespekt ved å handle i tråd med selvrespekt. Hvis

du behandler deg selv med respekt, kan selvrespekten vokse. Du kan handle med selvrespekt ved å gjøre gode kostvalg, ta nødvendige medisiner, bruke diabetesutstyr som passer dine behov, gjøre aktiviteter som gjør deg godt, samt kommunisere dine behov til arbeidsgiver og helsepersonell. Du har kanskje opplevd at du blir litt mer rak i ryggen etter at du har sagt «nei, det passer ikke akkurat nå», eller stått opp for en sak du tror på, eller gjort noe som du vet er bra for deg.

Du kan ta deg selv på alvor, og gi deg selv stabil omsorg. Du kan i tillegg sette grenser, og velge raushet fremfor selvkritikk. Det er ikke nødvendig å vente på å kjenne på selvrespekt før du kan behandle deg selv med respekt. Hvis du behandler deg selv med respekt, vil selvrespekten øke.

Sommerleir

NÅR: 29. juni—2. juli

HVOR: Camp Sjusjøen

Søk om plass! diabetes.no/ sommerleir

FOR: Årskull 2010-2013

PRIS: 3.500 kr (egenandel)*

SØKNADSFRIST: 15. mars

Mer info og søknadsskjema finner du her

Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få hele eller del av egenandelen (3.500 kr) dekket. Se diabetes.no/sommerleir. *

Smarte varslinger - Velg utfra behov

Vår minste og mest nøyaktige realtidssensor for bedre diabeteskontroll

12 timers ekstra fleksitid (buffer ved bytte av sensor)

30 MINS

Mindre enn 30 minutters oppvarmingstid

Clarity og TIR direkte i appen (TIR = Tid i målområdet)

Spør oss DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Bruk av ceylon-kanel ved diabetes?

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og diabetessykepleier Diabeteslinjen.

SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 2 i flere år. Jeg trener jevnlig og bruker metformin for å holde blodsukkeret nede. Allikevel er blodsukkeret ofte høyt når jeg våkner opp om morgenen. Jeg har fått råd om å drikke en kopp med ceylonkanel, eplesider og sitron om kvelden. Merkelig nok har blodsukkeret vært lavere dagen etter at jeg har drukket denne blandingen. Mitt spørsmål er om det er noen fare forbundet med å få i seg dette daglig sammen med metformin?

Hilsen usikker

SVAR: Kanel virker blodsukkersenkende ved å øke cellenes følsomhet for insulin. Det er imidlertid noen problematiske sider ved å bruke kanel på denne måten. Vi mangler tester på hvordan kanel virker sammen med medikamenter. Det er også slik at kanel dosert slik at det virker blodsukkersenkende, kan påvirke leverfunksjonen negativt. Heldigvis er det slik at den negative effekten opphører når man slutter å bruke kanel. Det er også uavklart om kanel i høye doser kan virke kreftfremkallende.

Eplecidereddik kan også virke blodsukkersenkende, og det samme gjelder for sitron. Jeg har ikke sikre data, men mitt inntrykk er at effekten er mindre uttalt enn for kanel. Når det gjelder eplecidereddik og sitron, har jeg ikke de samme innvendingene som jeg har for kanel.

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Jeg skjønner at du liker effekten på blodsukkeret, men jeg tenker at det er såpass stor usikkerhet knyttet til bruk av kanel på denne måten, at jeg ikke vil anbefale det. Eplecidereddik og sitron er nok da tryggere, men jeg er redd effekten ikke er så stor.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nye kriterier for å få Ozempic ved diabetes type 2?

SPØRSMÅL: Hei! Vet dere om kriteriene for å få Ozempic ved diabetes type 2 har endret seg nå? Legen min mener at det har kommet nye krav i 2025 som sier at det er kun når man i tillegg til diabetes type 2 også har nyre- eller hjertesvikt at man får denne medisinen? Hilsen Ozempic-bruker

SVAR: Hei! Det er riktig at det ble nye kriterier i 2025 for å få Ozempic på blå resept. Men ingen av de er at du må ha hjerte- eller nyresvikt.

Du må ha diagnosen diabetes type 2, men for å få den på blå resept, må du i tillegg til å bruke Ozempic bruke ENTEN metformin, sulfonylurea eller insulin. Bruker du en av disse medisinene, kan legen din søke individuell refusjon på Ozempic i tillegg.

Så det er altså ingen kriterier om nyre- eller hjertesvikt, så du bør ta dette opp med legen din igjen. Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

ELLER

diabetes.no/linjen 815 21 948

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

10–14

Det er gratis å kontakte Diabeteslinjen!

Ragnhild Gjevre

Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

«Frisk» fra diabetes type 2?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg fikk diagnosen diabetes type 2 for snart et år siden, og har valgt å ikke ta noen medisiner. Etter åtte måneder er langtidsblodsukker gått ned fra 74 mmol/mol til 49 mmol/ mol, ved hjelp av lite karbohydrater, null sukker og mer trening.

Hvis jeg klarer å komme under 48 mmol/mol, har jeg per definisjon ikke diabetes. Hvor forsiktig må jeg være med kostholdet for å ikke få tilbakefall?

Og hvis jeg er under 48 mmol/mol og ikke har diabetes type 2, vil jeg da også være «frisk» fra insulinresistens?

Hilsen en som er «frisk» av diabetes type 2

SVAR: Hei, og takk for spørsmålet. Du har gjort en imponerende innsats med livsstilsendringer og fått langtidsblodsukkeret betydelig ned! Hva betyr det egentlig å komme under diagnosegrensen, og hva skjer med insulinresistensen?

Selv om du kommer under diagnosegrensen (HbA1c under 48 mmol/mol), regnes ikke diabetes type 2 som «kurert». Sykdommen er kronisk, og det du har oppnådd er det som kalles remisjon – altså fravær av symptomer og normale blodsukkerverdier uten medisiner.

For å unngå tilbakefall, er det viktig å fortsette med de gode levevanene: et sunt kosthold med lite raske karbohy-

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Ungdiabetes

Instagram: Ungdiabetesnorge

Facebook: Ungdiabetes

Snapchat: Ungdiabetesno

drater, tilstrekkelig fiber, og regelmessig fysisk aktivitet.

Dersom du går tilbake til gamle vaner, går opp i vekt eller blir mindre aktiv, er det stor risiko for at blodsukkeret stiger igjen. Dette skyldes at kroppen fortsatt har en underliggende tendens til insulinresistens.

Jevnlige blodsukkermålinger og årlig kontroll hos fastlege anbefales for å fange opp eventuelle endringer tidlig. Studier viser at betydelig vektnedgang

og livsstilsendring kan gi remisjon, men for mange vil blodsukkeret stige igjen om man slutter med tiltakene. Endringene du har gjort fungerer som «medisin». Slutter du med dem, kan symptomene komme tilbake.

Vektreduksjon og fysisk aktivitet bedrer insulinfølsomheten, men insulinresistens kan øke igjen ved vektøkning eller mindre aktivitet. Vennlig hilsen Nina Rye

DIABETESLINJEN

Ring 815 21 948 eller chat mandag–torsdag 10–14.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Feil med sensor (CGM)?

SPØRSMÅL: Jeg leser i bladet at Abbott har oppdaget en feil ved enkelte partier av FreeStyle Libre 3 Plus-sensoren. Jeg har også opplevd at sensoren viser helt feil verdi, men den hadde ikke samme LOT-nummer som oppgitt i artikkelen. Hva skal jeg gjøre nå? Kan måleapparatet mitt være for gammelt, hvor får jeg i så fall tak i et nytt? Hilsen sensorbruker

SVAR: Hei og takk for spørsmålet! Om du går inn på Abbott sin hjemmeside, får du opp en sikkerhetsmelding der du kan trykke på en lenke og bekrefte serienummeret til sensoren du har opplevd feil med. Du kan også stille spørsmål, rapportere bivirkninger eller kvalitetsproblemer ved å kontakte Abbots kundeservice på telefon 800 87 100. De er gode til å veilede i riktig bruk av sensor og mulige feilkilder.

Det er viktig å melde fra ved store avvik, og skriv gjerne ned dato, klokkeslett, LOT-nummer på sensor, hva blodsukkeret var i

fingeren samt hva sensoren viste. Da har du noe konkret å vise til ved en reklamasjon. Hvis du kjenner på kroppen at noe ikke stemmer, er det lurt å kontrollere med fingerstikk. Sensoren måler ikke i blod, men i vevsvæske, så det er viktig at du drikker nok og at sensoren festes der den er anbefalt.

Det er lurt å lese bruksanvisningen, selv om du har brukt sensor en stund. Ikke alle vet at man kan oppleve at den viser falskt lavt blodsukker når sensoren er i klem under stramme klær, eller om man ligger på den. Sensoren viser vevsglukose, så det er naturlig at det er noe avvik fra måling i blod, spesielt ved raske glukosefall eller rask glukosestigning.

Selv om man bruker CGM, anbefales alle å ha et blodsukkerapparat tilgjengelig med lansetter, målestrimler og ekstra batteri. Apotekene selger blodsukkerapparater, og du kan få hjelp til å finne det som passer best til ditt bruk.

Vennlig hilsen Marianne Joyce (vikar og sykepleier)

Kortisoninjeksjon i kneet når jeg har diabetes?

SPØRSMÅL: Jeg har slitasje i et kne. Det kan være aktuelt med en kortisonsprøyter i kneet. Min fastlege er litt betenkt med å gi meg det, pga. diabetes type 1 (har hatt diabetes type 1 i 55 år). Legen tenker blodsukkeret vil stige da. Hva tenker dere om dette?

Hilsen en med langvarig diabetes type 1

SVAR: Hei, og takk for spørsmål. Fastlegen din har helt rett i at du kan forvente et økt behov for insulin. Akkurat hvor mye, er det vanskelig å spå eksakt, det finnes en situasjon hvor dette er studert nokså nøye: Gravide som får en lungemodnings-sprøyte til for tidlig fødte barn. Denne sprøyta inneholder betametason (som tilsvarer det som oftest settes i ledd), men oftest i en dose som er to til fire ganger mer enn for knebehandling. Her er hva som skjer etter lungemodningssprøyta:

Betametason (Celeston) medfører altså økt insulinbehov. Økningen gjelder både hurtig- og langsomtvirkende insulin.

Forslag til dosering av insulin økes fra kvelden dag 1.

Dag 1: Betametason gitt på morgenen. 25 % økning av insulin basaldose fra kl. 22 for de med pumpe, og 25 % økning av kveldsdosen langsomtvirkende for de som bruker insulininjeksjon.

Dag 2: 40 % økning av opprinnelig insulindose.

Dag 3: 40 % økning av opprinnelig insulindose.

Dag 4: 20 % økning av opprinnelig insulindose.

Dag 5: 10 % økning av opprinnelig insulindose.

Dag 6: Vanlig insulindose.

Disse forslagene sier noe om størrelsesorden for insulindose-økninger og varighet av effekt. Anslagene ligger sannsynligvis litt for høyt, slik at du kan øke kanskje halvparten av forslagene her. Men om du har behov for kortison i kneet, så tenker jeg du burde få det.

Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Finn formen Hurraaaa

– akesesongen er her!

Det er aldri for sent å være leken og barnslig, uansett alder! Sunt er det òg for både kropp og sjel! Tenk å kunne utnytte sesongen for å få til ei skikkelig morsom uteøkt med venner, søsken, barn eller barnebarn? Alt som trengs er et akebrett, utetøy en kan bevege seg i og en hvit bakke!

Det er ikke sånn at alle treningsøkter behøver å være ekstreme i form av høyintensitetstrening eller tung styrketrening. Dessuten er variasjon i type aktivitet og intensitet gull verdt. Noen ganger kan en få et nokså godt treningsutbytte av å være aktiv gjennom å øke farten litt i oppoverbakke. Vi kaller det tempojogg i denne økta. Her ligger vi en plass mellom rask gange og veldig lett løping, alt ettersom hvor mye utfordring du ønsker. Altså øker vi tempo litt i motsetning til det tempoet vi hadde hatt på en vanlig aketur.

Kort oppsummert består denne økta av tempojogg, utfall og aking for å skåne knær, men aller mest for moro skyld! Jeg har også lagt til noen enkle mobilitetsøvelser som en kan gjøre enten i en pause eller når akingen er ferdig.

Finn formen

SLIK GJØR DU:

Du gjør så mange runder du selv ønsker og orker. Annenhver gang du skal oppover bakken kjører du tempojogg, og annenhver gang gjør du gående utfall, som vist på bildet. Her varierer du mellom utholdenhetstrening i motbakke og utholdende styrketrening for lårmuskulaturen. Belastningen vil derfor være forskjellig fra gang til gang, slik at du (forhåpentligvis) kan holde ut lenger enn om du hadde valgt én av øvelsene.

Nedoverbakkene gjøres på valgfritt akebrett og fungerer som en morsom og aktiv pause (og kanskje får du til og med litt gratis trening av kjernemuskulaturen på vei ned?).

Det er selvfølgelig lov å ta den pausen man trenger imellom oppoverbakkene, det er jo tross alt en aktivitetsøkt og ingen voldsom høyintensitetsøkt.

FIRE

TØYEØVELSER

1. TØY OG BØY

Strekk armene ut til hver sin side og ha god avstand mellom beina. Strekk deg ned mot den ene foten og strekk den andre armen opp mot himmelen mens du ser i samme retning. Kom tilbake til utgangspunktet stående, og gjør det samme til motsatt side.

2. RYGG OG SKULDER

Finn et tre, en stolpe eller noe annet du kan bruke til å lene deg på. Strekk armene frem mens beina er et stykke fra treet/gjenstanden. Strekk ut overkroppen og prøv å rett ut ryggen mens overkroppen trekker litt ned og armene forblir på samme sted. Strekker på øvre rygg- og skuldermuskulatur.

3. «HAMSTRING-SLENG»

Her setter du en hæl på bakken foran deg og slenger armene mot foten og deretter opp mot himmelen. Denne strekker lett på baksiden av låret.

Hamstringmuskulaturen tåler mindre enn framsiden av lårmuskulaturen.

Derfor bør du være litt forsiktig. Øvelsen skal ikke gjøre vondt, men ta lett på baksiden.

4. LÅRSTREKK

Bruk en venn eller et tre å støtte deg på. Trekk opp hælen bak deg, slik at du kjenner en god strekk på framsiden av lårmuskulaturen. Denne er ekstra kjekk etter å ha brukt beina mye på akeøkta.

Slik gjør du dagen i akebakken enda morsommere:

› Inviter hele familien eller vennegjengen og lag en fest ut av det hele!

› Kakao, te eller kaffe å varme seg på etter akinga er en hyggelig belønning. Kvikklunsj er ikke dumt det heller!

› Det er absolutt sesong for å ta med primus eller tenne bål hvis du er i marka. Kanskje grillpølse hadde vært digg?

› Hva med å utfordre kreativiteten: lage en snømann, snølykt eller snøengel?

God akedag!

Én av fem med diabetes type 2 har hjerte- og karsykdom

Mer enn 20 prosent av pasienter med diabetes type 2 har hjertesykdom, viser årsrapport fra Diabetesregisteret. – Vi må forebygge bedre, sier registerleder.

TEKST FRØY LODE WIIG

Beregninger viser at rundt 250 000 personer i Norge har diabetes type 2. Ved utgangen av 2024 har Norsk diabetesregister for voksne (NDV) oppdaterte, kliniske tall på mer enn 95 000 av dem. Det er en stor økning fra tidligere år. Nå har registeret data på nesten 40 prosent av alle med diabetes type 2 i Norge.

Registerleder Karianne Fjeld Løvaas gleder seg over at de får stadig mer og bedre data om personer med diabetes type 2.

– Jo flere pasienter vi får data på, jo bedre bilde kan vi gi av kvaliteten på diabetesbehandling i Norge, sier hun.

Årsrapporten viser at det er stort behov for å forebygge hjerte- og karsykdom.

• 23 prosent av pasientene med diabetes type 2 har koronarsykdom. Nesten 7 prosent har hatt hjerneslag.

– Rundt en femtedel av alle pasienter med diabetes type 2 har

registrert hjerte- og karsykdom. Vi må forebygge bedre, sier Fjeld Løvaas.

REDUSERE RISIKO

Registerlederen oppfordrer helsepersonell og pasienter til å ha fokus på kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som røykevaner, langtidsblodsukker, vekt, blodtrykk og LDL-kolesterol. Dette er faktorer som skal dokumenteres og måles på årskontroll, ifølge Helsedirektoratets retningslinjer.

Fjeld Løvaas minner om at det er mye å hente gjennom livsstilstiltak som kost og mosjon.

• 39 prosent av pasienter med diabetes type 2 har fedme (KMI over 30). I den generelle befolkningen er andelen mellom 20 og 25 prosent.

– Husk at små endringer kan ha stor effekt. I tillegg er det viktig å sette realistiske mål, anbefaler Fjeld Løvaas.

Norsk diabetesregister for voksne (NDV)

› Norsk diabetesregister for voksne (NDV) er et nasjonalt kvalitetsregister opprettet i 2006. Formålet er å bedre kvaliteten på behandling og oppfølging av personer med diabetes.

› Per 31. desember 2024 har registeret data på 91 prosent av personer over 18 år i Norge med diabetes type 1. I 2014 var dekningsgraden 34 prosent.

› Ved årsslutt 2024 har registeret oppdaterte kliniske tall på mer enn 95 000 pasienter med diabetes type 2. Det gir en dekningsgrad på rundt 38 prosent, og er en markant økning fra tidligere år.

› Blant data som registreres ved diabetes årskontroll er målinger av HbA1c, blodtrykk og lipider, samt henvisninger til øyelege, undersøkelse av føtter og urin. I tillegg registreres ulike komplikasjoner som netthinneskade, nerveskade, nyresykdom, hjerteinfarkt og amputasjon.

› Data for personer med diabetes som er under 18 år, registreres i Barnediabetesregisteret, som også er et nasjonalt kvalitetsregister.

Se www.kvalitetsregistre.no for mer informasjon.

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes slår fast at: «Regelmessig fysisk aktivitet bør sammen med tilpasset kosthold være førstevalg i behandling av diabetes type 2.» En tidligere undersøkelse fra NDV viser at pasienter med diabetes type 2 i stor grad ønsker å endre livsstil, men at de i liten grad opplever å få hjelp til dette.

– Det er krevende å endre livsstil. Vi anbefaler alle pasienter med diabetes type 2 til å delta på opplæringskurs, sier Fjeld Løvaas.

RØYKETALL BEKYMRER FREMDELES

Andel røykere blant mennesker med diabetes type 2 vekker bekymring, i år som i tidligere år:

• 13,4 prosent røyker daglig.

• I aldersgruppen 40-69 er mellom 16 og 18 prosent dagligrøykere.

Til sammenligning er 7 prosent av den generelle befolkning dagligrøykere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

NYE DATA: Norsk Diabetesregister for voksne samler årlig inn data fra 95 000 personer med diabetes. – Jo flere pasienter vi får data på, jo bedre bilde kan vi gi av kvaliteten på diabetesbehandling i Norge, sier registerleder Karianne Fjeld Løvaas.

Dette er grunnlaget for årsrapporten for 2024

Norsk diabetesregister for voksne (NDV) lager en egen årsrapport for diabetes type 2.

Rapporten presenterer tall for rundt 95 000 pasienter. Data er hentet fra legekontor, diabetespoliklinikker og pasientene selv.

Gjennomsnittsalderen for pasientene er om lag 62 år. I snitt har de hatt diabetes type 2 i mer enn ti år.

• 55 prosent av pasienter med diabetes type 2 som bruker blodtrykksmedisiner, når behandlingsmålet.

– Dette kan tyde på at behandling som er iverksatt ikke følges godt nok opp og heller ikke intensiveres ved behov, påpeker Fjeld Løvaas.

FLERE BØR FÅ STATINER

Nasjonale retningslinjer anbefaler å gi statinbehandling til alle personer med diabetes i alderen 40 til 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom hvis LDL-kolesterol er over 2,5 mmol/l eller når samlet risiko er høy.

• Tall fra legekontor viser at kun 59 prosent av pasienter med diabetes type 2 har LDL-kolesterol under 2,5 mmol/l.

Husk at små endringer kan ha stor effekt. I tillegg er det viktig å sette realistiske mål.

KARIANNE FJELD LØVAAS

– For personer med diabetes type 2 utgjør røyking en særlig helserisiko. Husk at det fins røykesluttilbud over hele landet, sier Fjeld Løvaas.

BLODTRYKKSBEHANDLING KAN BLI BEDRE

Høyt blodtrykk er en annen faktor som øker risikoen for diabeteskomplikasjoner. Helsedirektoratet anbefaler behandling der blodtrykket er over 140/90 mmHg. Behandlingsmålet er blodtrykk ≤135/85mmHg.

Retningslinjen anbefaler videre å gi intensivert statinbehandling til pasienter med diabetes og kjent hjerte- og karsykdom hvis LDL-kolesterol er høyere enn 1,8 mmol/l.

• Bare 47 prosent av pasienter med diabetes type 2 og kjent hjertesykdom når behandlingsmålet om LDL under 1,8 mmol/l.

Måloppnåelsen for behandling av LDL-kolesterol har vært lav i flere år. Én utfordring er å få pasienter til å si ja til statiner. Skepsis mot statiner er utbredt.

– Det er viktig at både helsepersonell og pasienter er godt nok informert om fordelene ved statinbehandling, og vet hvordan de kan håndtere eventuelle bivirkninger, sier registerleder Fjeld Løvaas.

Forbundsnytt

diabetes.no

– Vår viktigste oppgave som likepersoner er å lytte. Vi er her fordi vi vet hvordan livet med diabetes kan være, og vi ønsker å hjelpe, sier likeperson Lise Rosedatter Touzri.

Bli kjent med likepersontilbudet

Diabetesforbundet har rundt 215 likepersoner som gjerne vil hjelpe. – Vår viktigste oppgave er å lytte. Det er en grunn til at vi har to ører og én munn, sier likeperson Lise Rosedatter Touzri.

Den lille gutten som lå i sykehussengen med skyhøyt blodsukker, var bare to og et halvt år. Han var deres første og – skulle tiden vise – eneste barn. Nå endret livet seg. Sjokket var overveldende.

Tolv år senere er Lise Rosedatter Touzri en erfaren diabetesmamma. Hun er likeperson og tillitsvalgt i lokal- og fylkeslag, og

leder forbundets barne- og familieutvalg. De jobber for å skape møteplasser for barn med diabetes og deres familier. Touzri håper at andre kan få like god hjelp av en likeperson som hun selv gjorde.

VIKTIG STØTTE

Mens sønnen var innlagt på Ålesund sjukehus, fikk Lise Rosedatter Touzri snakke med

en annen mamma i samme situasjon. De hadde jevngamle gutter med lik diagnose, men den andre mammaen hadde ett års lengre diabeteserfaring.

– Samtalen med henne betydde enormt mye. Jeg kan ikke sette ord på hvor viktig det var å prate med en som hadde vært gjennom det vi sto i, og som sa at det kom til å gå fint, forteller Touzri.

I årene etter sønnens diagnose, skulle det bli mange samtaler med den andre mammaen. Kvinnene fulgte hverandre tett, spesielt da sønnene var små. I dag er guttene tenåringer med travle liv på hver sin kant.

– Som likeperson var hun en svært god støtte for meg i mange år. Hun bidro med

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

De fleste som har et barn med diabetes, har ingen rundt seg med samme sykdom. Dermed har de heller ingen som virkelig forstår hvordan livet med diabetes er.

trygghet, kunnskap og praktiske råd, sier Touzri.

BER HELSEPERSONELL BIDRA

Den gangen var det ansatte på sykehuset som formidlet kontakt mellom de to mødrene. Det skjer sjelden i dag. – Jeg skulle ønske helsepersonell kunne informere om likepersontilbud. De fleste som har et barn med diabetes, har ingen rundt seg med samme sykdom. Dermed har de heller ingen som virkelig forstår hvordan livet med diabetes er, fremholder Touzri. Hun opplever at folk synes det er enklere å ta kontakt hvis de har truffet hverandre fysisk først.

– Mange kvier seg for å oppsøke noen de ikke kjenner. De vil ikke være til bry. Men

Hva er en likeperson?

ikke nøl. Vi er her fordi vi vet hvordan livet med diabetes kan være, og vi ønsker å hjelpe, sier hun.

Å LYTTE ER VIKTIGST

Intet tema eller spørsmål er for stort eller for lite. Hvordan regne karbohydrater? Hvilke rettigheter har man som foreldre til et kronisk sykt barn? Hvordan løse annerledesdager i barnehage og skole – turdag, skidag eller leirskole? Hvordan ivareta søsken, partner og seg selv?

En likeperson har ikke svaret på alt, men kan gi tid og rom til å lufte tankene. Touzri understreker:

– Vår viktigste oppgave som likepersoner er å lytte. Det er en grunn til at vi har to ører og én munn.

Om lag 215 personer fra hele landet er engasjert som frivillige likepersoner i Diabetesforbundet. De har egenerfaring med diabetes type 1 eller type 2, eller de er pårørende til barn eller voksne med diabetes. Se diabetes.no/likeperson

Fra Diabetesforbundet fikk Allgot overlevert en ordsky fra de ansatte. Gaven ble overlevert av forbundsleder Cecilie Roksvåg og generalsekretær Britt Inger Skaanes.

Bjørnar Allgot hyllet med seminar

13. februar ble Bjørnar Allgot pensjonist og ble takket av med et seminar om brukermedvirkning på Helsedirektoratet.

I2021 gikk Bjørnar Allgot av som generalsekretær i Diabetesforbundet. Siden har han jobbet i Helsedirektoratet, med brukermedvirkning som arbeidsområde.

Men nå har Allgot pensjonert seg også fra jobben i Helsedirektoratet. 13. februar ble han takket av med taler, blomster, gaver og et seminar om brukermedvirkning på Helsedirektoratet i Oslo. Blant talerne var tidligere generaldirektør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging og Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO. Seminaret ble avsluttet med samtale mellom Bjørnar Allgot og Marius Sjømælingen fra Helsedirektoratet.

Allgots innsats for å trekke inn brukerne og gjøre deres perspektiv hørt, ble spesielt trukket fram av talerne.

Den gang da

FATTIGE ER SOM

ROTTER – DE SPISER IKKE PÅ SEG SUKKERSYKE

I 1976 var noe av det vi i dag omtaler som myter og misforståelser, etablert vitenskap. Den danske legen F.M. Hansen var sikker i sin sak på at diabetes kunne være selvforskyldt, kan vi lese i Diabetikeren 2-76.

(…) Kan man spise seg til sukkersyke? Dette kan det ikke være noen tvil om. Tar vi personer med stabil sukkersyke, vil ca. 9 av 10 være overvektige når sykdommen bryter ut eller de har vært overvektige tidligere.

(…) I land med høy levestandard opptrer sukkersyke langt oftere enn i fattige land, der det heller er undervekt enn overvekt som truer. Hvis folk fra fattige områder blir flyttet til industrialiserte samfunn, vil fler og fler få sukkersyke. Det samme kjenner vi fra dyreverdenen. I ørkenområdene i Mellomøsten finnes en rotte-art, sandrotten, som i naturtilstand aldri har sukkersyke. Når den flyttes til laboratoriebur og får rikelig «sunt» fôr i tablettform, får den sukkersyke.

Neste utgave av kommer 27. mai

Litt på siden

Angrepstryggheten

En sterk historie fra NRK-nyhetene nylig, er den om Eddy Lyshaug – 48-åringen som drar rundt på skoler og arbeidsplasser med foredraget «Mobberen og mobbeofferet – ord kan drepe, ord kan hjelpe». Eddy var en som mobbet andre barn på skolen, en som nok etterlot dype arr i mange medelevers trygghet og tillit. I dag reiser han rundt for å bidra til mer trygghet i klasserommene og hjemme. «Jeg var veldig stor for alderen, men veldig liten inni. Utrygg på alt. Mitt skjold ble å være stygg i munnen og være fysisk. Jeg trykte andre ned for å få det bedre sjøl», sier Eddy til NRK.

Mobbing og utenforskap rammer også de med diabetes. Enten man har ei lett synlig pumpe som like lett kan bli gjenstand for kjipe kommentarer, eller man kanskje får litt for mye oppmerksomhet fra lærere ved svingende blodsukker eller føling i gymtimen. Slik «særbehandling» kan fort sette andre elever i tergende kampmodus. Kids will be kids, det ligger i menneskets natur å hevde seg, og i umoden alder skjer slikt på umodent vis. Enn hvor naturlig det er, må det tas på alvor. Barn skal ikke utsettes for mobbing, verre er det egentlig ikke.

noe», brølte Gunnar til meg en dag i skolegården. Den ene foten tappet i asfalten mens han spiddet blikket i meg. «Klakk, klakk, klakk …» sa treskoen. Alt annet var muse–stille, de andre barna sto bare og måpte, vel vitende om hva som var i vente.

Dette brukte jeg videre for alt det var verdt, min egen falske angrepstrygghet. Det fantes alltids noen å la det gå utover.

«Ja, hva er det du vil, Tjukkesjuka?», svarte jeg – før jeg i det hele tatt rakk å tenke meg om. Gunnars tresko sluttet lamslått å klakke, han stivnet og måpte, og etter et par evighetslange sekunder begynte fnising og høylytt latter å forplante seg som knusktørr gressbrann gjennom de andre elevene. Gunnar hadde tapt kampen før den var i gang. Jeg skjønte plutselig at jeg kunne slå enda bedre tilbake, med ord. Med dette ble min usynlige sårbarhet forseglet i trygg kamuflasje. Og med dette ble en ny gutt født i meg, en som kunne hevde seg – en som kunne komme andre i forkjøpet før de fikk mulighet til å tråkke på meg og diabetesen min. Dette brukte jeg videre for alt det var verdt, min egen falske angrepstrygghet. Det fantes alltids noen å la det gå utover, potensielle mobbeofre kunne plukkes fra øverste hylle.

Det Eddy sier, får meg til å tenke på min egen diabetesbarndom. Det får meg til å huske at bak slagene, sparkene og ukvemsordene, ligger også en usynlig sårbarhet forsøkt kamuflert med styrke. Jeg ble mobbet, og jeg ble dermed selv en mobber.

Gunnar var to år eldre enn meg, en overvektig bølle med massive tresko og kronisk ondsinn i øynene. Barneskolens skrekk, rett og slett.

«Kom hit, Sukkersjuka, så skal jeg vise deg

Denne angrepstryggheten, og de påfølgende handlingene jeg utsatte andre for, er noe jeg angrer voldsomt på den dag i dag. Om det kan unnskyldes med at «kids will be kids», aner jeg ikke – jeg er absolutt ingen pedagog. Men jeg synes det er viktig å være bevisst på dette:

Sårbarhet og annerledeshet blir ofte gjenstand for mobbing, men på samme måte kan sårbarhet og annerledeshet skape mobbere. Dette gjelder også barn med diabetes, noe jeg dessverre både har erfart og sett.

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Gry Bakke

Anne-Britt Bredal

Randi Dahlgren

Jørgen S Dattner

Lene Charlotte Schrøder Farmen

Terje Gandrud

Geir Gulbrandsen

Laila Hauglid

Jørn Hornseth

Brita Knutsen

Inger Marthinsen

Liv Orre

Pascal Pondemer

Liv Solbjørg Ruud

Per Skjørtved

Heidi Vestby

Knut E Waasjø

Else F. Walkosz

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en minnegave eller donasjon til vårt arbeid? Bruk bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Les mer på diabetes.no/stott-oss

RØFF OG TØFF HA DET MORSOMT

MED STOR AVSTAND VÆR MED MINUSGRADER

LEALAUS HELE SUPPEDASEN

KRYDDERVEKST

MARITIM VETERAN PYNTETING

TILBAKEREISE

GJØRE ANNERLEDES

BARE LOKALSAMFUNN

RESTAURANTINVENTAR

VÅTMARKSFUGL SPRELSK BOLLEFYLL KVEGSANKERUTSTYR MARKEDSPLASS GODTE SEG SIGNAL

VÆRE UBESLUTTSOM PÅSKEPYNT TIL OG MED GÅ MED PÅ

HAKK I HÆL PÅ

FLYTTE PÅ VÆRE SVULMENDE

VINTERLIG AKTIVITET HANNHEST OPPMERKSOM OPPVARMINGSKILDE FANGSTREDSKAP PARAT

LOKALSAMFUNN VESTAFRIKANER ØYBOER

SIVILSTAND TRAPPE OPP FESTEMIDDEL PLUNDER OG HEFT

HVILENDE TILSTAND ROTERENDE SYLINDER

I GAMMELDAGS STIL

GRILLBRENSEL UTEN DYBDESYN

LANGE MORSESIGNAL

INKOMPETENT SETTE I GANG

STRUTSEFUGL SMÅFJÆR

DRIVE HÅNDVERK OVERLEVERE FLASH SKRIFTLIG INNHOLD

ANSTRENGENDE SI VERDEN FARVEL SURRE

DOVEN OG SLAPP PARKETTMATERIALE TIKRONE REISE BESTEMMELSESSTED BEVISSTLØSHET

FORBUNDSFELLER VINTERAKTIVITET

SKJØNN OG DEILIG VEDLIKEHOLD

ARMERINGSMATERIALE

DiabeteX 1/2026

VINTERLIG NEDBØR

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt. Neste frist: 23. april

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 4 2025

Ellen Dahle, Larvik

Olava T. Jansen, Sarpsborg Harald Strøm, Kollereid

Tips en venn om medlemskap!

Diabetesforbundet er for alle, også pårørende, venner og støttespillere. Velkommen til oss!

Medlemmer får:

 Råd og støtte til deg og dine nære

 Vårt prisvinnende medlemsblad

 Gunstig medlemsforsikring

 Webinarer og nettkurs

 Lokale treff og arrangementer

 Aktiviteter for barn og unge

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN

• Besøk diabetes.no/bli-medlem eller skann QR-koden

• Send e-post til post@diabetes.no

• Ring oss på 23 05 18 00