Diabetes nr 1 2021

NR. 1 / FEBRUAR 2021 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

HANNAH (13) GIR FULL GASS I LØYPA

ASTRO GJØR MEG TRYGG

NY STUDIE: KAN ENDRE LEVEVANENE DINE ❱ TIPS TIL TUR - OG TURMAT ❱ INSULINET 100 ÅR

22:23

Slutt om 13 d

6,2

DU KAN GJØRE DET

MED VALGFRIE GLUKOSEALARMER

mmol L

21 15

9

3 14:00

16:00

19:00

18:00

22:00

22:00

LEGG TIL MERKNAD

UTEN Å FINGERSTIKKE1,2 Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Kontinuerlig glukosemålingutstyr fåes igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. © 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. ADC-32956 v1.0 01/21. www.FreeStyle.Abbott 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu 2 Diabetes· +47 4/2020

Oppdag de digitale helseverktøyene

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Skanning med smarttelefonen din

– FreeStyle LibreLink appen3

Få et helhetlig glykemisk bilde ved bruk av et sikkert, skybasert diabeteskontrollsystem

Del resultatene dine med opptil 20 andre fra FreeStyle LibreLink appen

– LibreLinkUp appen5

- LibreView4 Helsehjelp på nett Kjapp deling av rapporter med helsepersonell

Skann QR-koden eller besøk:

www.FreeStyle.Abbott 3. FreeStyle LibreLink appen og FreeStyle Libre avleseren har liknende, men ikke identiske funksjoner. Det er nødvendig å ta en fingerstikktest med en blodglukosemåler når glukosenivåene endrer seg raskt fordi glukosenivåene i vevsvæsken kanskje ikke gjenspeiler glukoseverdiene nøyaktig eller hvis systemet rapporterer hypoglykemi eller nær forestående glykemi eller når symptomene ikke stemmer overens med systemavlesningene. FreeStyle Libre sensoren kommuniserer med FreeStyle Libre avleseren som startet den, eller FreeStyle LibreLink appen som startet den. En sensor startet av FreeStyle Libre avleseren vil også kommunisere med FreeStyle LibreLink appen. FreeStyle LibreLink appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk nettstedet for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av FreeStyle LibreLink appen krever at du registrerer deg med LibreView. 4. LibreView nettstedet er bare kompatibelt med visse operativsystemer og nettlesere. Sjekk ut www.LibreView.com for mer informasjon. 5. LibreLinkUp appen er bare kompatibel med noen mobile enheter og operativsystemer. Vennligst sjekk www.LibreLinkUp.com for mer informasjon om kompatibilitet på mobilenheter før du bruker appen. FreeStyle LibreLink og LibreLinkUp appen må være registrert hos LibreView. LibreLinkUp appen er ikke ment som en primær glukosemåler: private brukere bør konsultere sitt primære måleutstyr og konsultere medisinsk personell før de tar medisinske tolkninger eller tar beslutninger relatert til deres behandling basert på data i appen. Legepersonell bør bruke data fra appen i Diabetes sammenheng med 4/2020 andre kliniske data. 3

LEDER

NR. 1 / JANUAR 2021 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

HANNAH (13) GIR FULL GASS I LØYPA

Skogens kaffebar Pulsen skal opp! Kiloene skal ned! All statistikk viser at denne iherdige aktiviteten dabber av et stykke ut i det nye året. Men kanskje kan pandemien gi oss noen nye vaner som vi klarer å holde fast ved? At dørstokkmila ikke blir så tung når det er snakk om en tur i nærområdet, i stedet for å ta bilen til treningssenteret. Og at et øyeblikk i fullstendig ro, med en kopp kaffe kokt på bål, gir et nærvær og en stillhet vi kan se langt etter på treningssentrene? Uansett håper jeg at denne utgaven av Diabetes gir deg inspirasjon til å gjøre det beste ut av situasjonen og komme deg en tur ut fra hjemmekontoret. Ta bena fatt, og nyt naturen. Og prøv noen av de gode oppskriftene på turmat som du finner på side 50. Om jeg gleder meg til å nyte en kopp kaffe på fortauskafe i Paris, eller favorittkafeen i Oxford? Selvfølgelig. Men i mellomtiden er skogens kaffebar heller ikke så verst.

Toril Haugen

NY STUDIE: KAN ENDRE LEVEVANENE DINE ❱ TIPS TIL TUR - OG TURMAT ❱ INSULINET 100 ÅR

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten. Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00. Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 27210 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsidebilde: Erik M. Sundt

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

D

et er lenge siden jeg har kjent lukten av kaffe kokt på bål. Men da jeg leste tursaken til Ragnhild på side 60, var det så jeg kjente røyklukta fra bålet, og duften av kokekaffe. Selv om jeg satt på kontoret, langt unna tur og bål. Minner er sterke slik. De tar deg tilbake. Et av høydepunktene fra barndommen var turer i skog og mark, med båltenning og kaffe kokt over bål, i en gammel kjele. Jeg misunte de voksne som kunne drikke kaffe, fordi det luktet så godt. Selv om jeg satt med kakao i koppen. Som voksen skulle jeg selv bli en ihuga kaffedrikker. Men da var skogstur og bål for lengst byttet ut med kaffebarer i urbane strøk. Men så kom mars 2020. Landet stengte ned. Senere skulle det bli flere nedstengninger. Med adresse Oslo bor jeg på et av de stedene som er hardest rammet av koronatiltak. Derfor har det innimellom vært langt mellom turene på kaffebaren. Treningssenteret har vært stengt i flere måneder. Da må man tenke nytt. Som i dette tilfellet betyr å tenke gammelt og gjenoppdage barndommens turer i skog og mark. Ta med kaffe på termos. Eller min nyoppdagede favoritt: hjemmelaget suppe. Helt nydelig når man har gått en stund, blitt passe sliten og vil nyte utsikten. Normalt er januar og februar måneder der treningssentrene blir nedrent av folk som setter nyttårsforsettene ut i praksis.

ASTRO GJØR MEG TRYGG

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD (…) 99 år seinare er det så utruleg fint at det funkar å bruke insulin i behandling av diabetes. Pumpe, penn, cgm, loop, alt dette er gode greier, men insulin altso – det er gull. @marthetang på Twitter

4 Diabetes 1/2021

Ved å akseptere forslag om store avgiftskutt har helseminister Bent Høie gitt fra seg noen av de viktigste virkemidlene vi har for å få folk til å gjøre gode helsevalg. Mina Gerhardsen på dagensmedisin.no

(…) og jeg vet at jeg vil nå målene mine. Det jeg har lært fra denne perioden – som vil komme igjen når neste mål er nådd – er at jeg må lære å leve i «vedlikeholdsfasen». Helle Raun Oddershede om vektnedgang på diabetes.dk

Nr. 1 2021 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 60

Høyt og lavt SIDE 68

Diabeteslinjen SIDE 74

Den psykologiske siden SIDE 80

Forbundsnytt SIDE 86

Kalender og kontakter SIDE 98

FULL FART FOR HANNAH

Litt på siden SIDE 102

Hun driver med hundekjøring nesten hver dag, og syklet fra Asker til Tønsberg for å besøke farmor. Hannah (13) lar seg ikke stoppe av diabetesen. SIDE 28

Type 2-studie ga mestring

Turmat for livsnytere

Turen som gir pusterom

Legen ga Bjørn Thore Schrøen beskjed om å endre levevanene. Men motivasjonen var ikke til stede. «Min T2D»-studien ga Bjørn Thore motivasjonen han trengte.

Hvem har sagt at du må ha med tørr nistemat på tur? Her får du tre spennende oppskrifter som løfter turen noen hakk.

Å komme seg ut i naturen gjør godt for kropp og sjel – særlig i år. Her får du tipsene til å komme i gang, og få en kjærkommen pause fra hjemmekontoret.

SIDE 20

SIDE 50

SIDE 60

SAGT I DETTE BLADET Fra dette kan vi konkludere at pasienter med diabetes allerede for nesten 2000 år siden ble møtt med urimelige krav til egenomsorg.

Fire år i diahelvete har gjort frøkna sterkere enn noen gang. Sorgprosessen er satt på en forhåpentligvis lang pause.

Vi skal alle se fram til å kunne være spontane og medmenneskelige i omgangen vi skal ha med hverandre.

PIA MARIE LERSETH SIDE 66

JON HAUG SIDE 78

LARS KROGVOLD SIDE 38

Diabetes 1/2021 5

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Diabetessaken trenger flere stemmer!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke. • Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. 10% rabatt på fremtidige behandlinger. • Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling. • Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned. • Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

AUTOMATISERT * FOR ENKLERE Å STABILISERE GLUKOSENIVÅENE 1,2

Vår mest avanserte insulinpumpe: nye MiniMed 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk tilpasset dine behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4. Fokuser på livet – ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G systemet. Se bruksanvisningene - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves. 1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on ile. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år. UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic. Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap.

MIN DIABETES

ANN-EMILIE NORSTAD 28 ÅR. Fikk diabetes type 1 i 2013. Diagnosen ble senere endret til MODY 3 i 2019. Blir ferdig utdannet intensivsykepleier til våren. BRUKER: 0,5 mg Amaryl på morgenen. SISTE HBA1C: 51 mmol/ mol (6,8 %)

8 Diabetes 1/2021

VIL LEVE ET BEST MULIG LIV MED MODY 3:

– Trening er alfa og omega Hun hadde stålkontroll på insulin og HbA1c. Men så ble diagnosen endret fra type 1 til MODY 3. Da måtte Ann-Emilie lære seg å slippe kontrollen. TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? – Min diabetes ble først tolket som en type 1. Men etter fem år hadde jeg fortsatt egenproduksjon av insulin. Jeg ble gentestet og det viste seg at jeg hadde MODY 3. Fra sykehuset fikk jeg beskjed om at hverdagen ville bli mye enklere. Jeg behøvde bare ta blodsukkersenkende tabletter og slapp sprøyter. Men for en som hele tiden har hatt kvelertak på kontrollbehovet, ble overgangen stor. Å gi slipp på kontrollen var vanskelig. – Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? – Psyken min fikk seg en knekk da diagnosen ble endret. Jeg hadde klart å leve et normalt liv gjennom å ha stålkontroll. Nå klarte jeg ikke å slappe av og var redd for å få føling. Jeg følte at det raknet helt, og turte ikke dra på løpetur med blodsukker på 4,5. – Hvor åpen og synlig er du? – Jeg er ganske åpen og synlig i den grad at de som er rundt meg vet at jeg har diabetes. Jeg er ikke den som roper høyest at jeg har diabetes, men jeg skjuler ikke blodsukkermåleren heller. Det er viktig at kolleger vet det, slik at jeg kan si fra når jeg ikke føler meg helt bra. Hva motiverer deg? – Samboeren min motiverer meg masse. I tillegg blir jeg motivert av å ha god sykdomsinnsikt. Det minimerer risikoen for komplikasjoner og gjør at jeg kan leve et langt og godt liv med god livskvalitet. Jeg vil ikke at diabetesen skal hindre meg i å være med på ting.

ANNEMILIES 3 GODE RÅD: 1 Spis sunt og vært fysisk aktiv. Fysisk aktivitet bidrar til å holde blodsukkeret stabilt. Gå en tur om du ikke orker å trene.

2 Ikke vær redd for å oppsøke hjelp. Snakk om det som er vanskelig, da føles det mye bedre etterpå. Husk at diabetesen ikke er din feil – det er bare kroppen som har sluttet å gjøre som den skal.

3 Man lever bare en gang og skal ha lov til å leve et godt liv. Det er viktig å kose seg også!

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? – Da jeg fikk type 1-diagnosen, ble jeg opptatt av å spise mat med lite eller langsomme karbohydrater. Det har jeg

fortsatt med også etter at diagnosen ble endret. Diabeteskosthold er sunt for alle. Men jeg er opptatt av å kose meg også. Det må være lov å unne seg en kanelbolle. – Hva med fysisk aktivitet? – Da diagnosen ble endret, gikk jeg fra å trene masse til ikke å trene i det hele tatt. Det tok tid før jeg skjønte hvordan jeg skulle få gjennomført en treningsøkt uten å bli helt febrilsk og kaste i meg masse mat. Til slutt fikk jeg lov til å halvere dosen med Amaryl og da gikk det mye bedre. I dag er jeg aktiv, og løper tre–fire ganger i uka, går på ski og på turer i fjellet. I tillegg til løpingen trener jeg styrke. – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? – Utfordringen har kanskje mer vært mine egne fordommer. I begynnelsen av forholdet var jeg redd for å fortelle samboeren min at jeg hadde diabetes. Da jeg fortalte det, sa han bare «Alle har vi skavanker». – Hva er det beste du har opplevd? – At jeg føler meg frisk. Jeg blir godt fulgt opp og det er flott. I jobben opplever jeg at sykdommen min er en fordel. Når jeg sitter sammen med pasienter som får en kjip beskjed, så kan jeg være en støttespiller hvis reaksjonen kommer. Jeg har opplevd det selv og vet hvordan det er.

– Og det verste? – Da diagnosen ble endret. De første månedene målte jeg meg tjue ganger om dagen. Etter seks måneder var jeg til kontroll hos en diabetessykepleier. Hun sa til meg at «nå har det gått et halvt år, nå må du slutte å måle deg så ofte.» Der og da skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle klare det. Nå måler jeg kanskje fem ganger om dagen, ofte mindre. I dag vil jeg ikke si at psyken min er påvirket av diabetesen. Diabetes 1/2021 9

KORTNYTT

Trinnvis trening etter covid-19 Har du vært syk med covid-19, bør du gjenoppta treningen din trinnvis. British Journal of Sports Medicine har publisert en oversikt over seks trinn, der det første er minst ti dager med hvile og sju dager uten symptomer – og 500 meter gange på flatmark uten å bli utmattet eller kortpustet. Rådene gjelder de som har hatt mild til moderat sykdom.

Lurt med influensavaksine Personer med diabetes har mye å tjene på å ta influensavaksinen. Det viser en stor dansk studie. Vaksinen gir mindre risiko for akutte diabetiske komplikasjoner. Den beskytter også mot å dø for tidlig av blant annet hjerteog karsykdommer. – Den plutselige betennelsesreaksjonen i forbindelse med en akutt infeksjon kan utløse hjerteinfarkt eller hjerneslag, og personer med diabetes har allerede før infeksjonen økt risiko for hjerte- og karsykdommer, sier forsker Daniel Modin til Medwirenews, ifølge Allt om Diabetes.

Skal teste spisset behandling En svensk studie skal prøve ut ulike medikamenter på to undergrupper av diabetes type 2, med håp om å få svar på om de bør behandles ulikt. Den ene gruppen har lav egenproduksjon av insulin, den andre insulinresistens. 200 pasienter skal rekrutteres. Deltakerne skal vilkårlig få ett av to medikamenter, GLP-1-analogen Qzempic og SGLT2-hemmeren Forxiga.

10 Diabetes 1/2021

Ingen effekt av tilskudd og trening

Kjemikalier gjennom kroppen

Verken behandling med D-vitamin eller omega-3-fettsyrer gir forebyggende helsegevinst for relativt friske personer over 70 år. Det gjør heller ikke moderat styrketrening. Det viser flere store studier som er sammenfattet på nhi.no. I en av studiene deltok rundt 2000 personer med en snittalder på 75 år. De var fordelt i åtte grupper med ulike kombinasjoner, og verken de fysiske eller kognitive testene viste gevinst for noen av kombinasjonene. Tidligere studier har vist at det må tung styrketrening til for å ha effekt hos eldre.

Vi får i oss mange kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og andre hudpleieprodukter. Det viser en studie som Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort. Den bekrefter dermed funnene i Tromsø, som ble omtalt i Diabetes 6-2020. Blant annet hadde mer enn ni av ti deltakere i FHIs studie fått i seg åtte ulike plastmyknere. Kjemikaliene omdannes i kroppen og restene skilles ut med urinen. EuroMixstudien har analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i perioden 2016–2017. – I hvilken grad kjemikaliene medfører helserisiko, er ennå ikke analysert. Det avhenger av mengdene av de ulike stoffene, og hvordan disse virker sammen. Vi arbeider for tida med nye analyser på dette, sier prosjektleder Trine Husøy på fhi.no.

Fermentering mot betennelse Fermenterte meieriprodukter – som rømme, ost og yoghurt – kan påvirke betennelser til å bli mindre aggressive. Det antyder en studie ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Når meieriprodukter fermenteres, blir de tilført melkesyrebakterier. Det gjør at laktosen omdannes til melkesyre. Deltakerne i studien fikk samme mengde mat og samme type fett. Blodprøver i timene etter måltidene viste at fermenteringen påvirket immuncellene – og dermed kroppens betennelsesreaksjoner. Blant de som hadde spist fermenterte meieriprodukter, var immuncellene i gang med å produsere signalstoffer som bremser betennelser. De ikke-fermenterte produktene gjorde ikke dette.

Diabetes 1/2021 11

KORTNYTT

Effekt av intervalltrening Intervalltrening kan forbedre både insulinfølsomhet og blodsukkerkontroll, viser en liten dansk studie. 15 overvektige menn med diabetes type 2 trente tre økter i uka på sykkel og romaskin – fem ganger ett minutt høy intensitet og ett minutts hvile mellom hvert intervall. Etter åtte uker var insulinfølsomheten forbedret med 44 prosent.

Sukkermåling i tårer

Vektreduksjon virker

Kan blodsukker målt i tårevæske være et alternativ til blodprøver? Det mener japanske forskere. De har funnet ganske sammenfallende resultater for blodsukkerindikatoren glykoalbumin i tårer og tradisjonelt målt blodsukker. 99 personer var med i studien, og forskerne mener at sukkermåling i tårevæske kan bli brukt i framtiden, når man ikke vil stikke pasienten. Forskningen ble presentert på EASD i høst.

Har du diabetes type 2 og går ned i vekt, øker størrelsen på bukspyttkjertelen, samtidig som fettmengden minker og insulinproduksjonen øker. Funnene ble presentert på forskningskonferansen EASD i høst. Forskerne mener studien viser at det går an å påvirke og til og med reversere sykdomsforløpet på denne måten.

Bekymret av treningsklokker Treningsklokker kan gi økt bekymring for egen helse, viser en dansk studie. Klokkene gir informasjon om blant annet hvordan kroppen fungerer, om søvn, puls og hvor mye du sitter i ro – og er ment å motivere. Forskerne ville finne ut om de også har en bakside. De 27 hjertepasientene som deltok i studien med treningsklokken Fitbit, opplevde som forventet både økt motivasjon og kunnskap om egen helse. Men de ble også mer bekymret. Forskerne konkluderer med at en selvmåler – som en treningsklokke – er mer problematisk enn nyttig når det gjelder pasientens opplevelse. De bruker informasjon fra klokka på samme måte som de bruker en lege. Siden de ikke får hjelp til å fortolke dataene fra klokken, kan dette gi unødvendig bekymring, skriver NHI.

12 Diabetes 1/2021

Guide

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diabetes Care. 84361-V001-0120.

Lys i mørket.

Ny og forbedret!

Accu-Chek Guide ®

Helt enkelt. Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

Store forskjeller i behandlingen av diabetes type 2 Alder, arbeidsbyrde og bruk av Noklus har mye å si for kvaliteten på fastlegenes oppfølging av pasienter med diabetes type 2. Det viser en norsk studie. TEKST: INGVILD EILERTSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

V

i hadde en hypotese om at det var stor variasjon i behandlingen leger gir pasienter med diabetes type 2, og ønsket å se på hvilke faktorer som i så fall påvirket dette, sier lege og stipendiat Kjersti Nøkleby om den nylig publiserte studien «Variation between general practitioners in type 2 diabetes processes of care». Nøkleby og kolleger har undersøkt fastleger i fem fylker med tanke på legenes utførelse av et utvalg vanlige prosedyrer beskrevet i retningslinjene for behandling av diabetespasienter. De fant store variasjoner, med et spenn fra 8 til 96 prosent i hvor mange av prosedyrene som ble utført. – Men dette er ekstremverdier, og det er lite nyttig å sammenligne den ene legen med 8 prosent mot den ene legen med 96 prosent. I stedet ga vi alle legene en score etter hvor stor andel av prosedyrene de hadde gjort, og ut fra den scoren ble legene delt i fem grupper. Med denne metoden kan vi sammenligne de beste 20 prosentene med de 20 prosentene som scoret dårligst, forklarer Nøkleby. De viktigste funnene handler om hvordan alder, antall pasienter og arbeidsmetoder påvirker behandlingen. ALDER OG ANTALL PASIENTER PÅVIRKER

– Vi fant at leger over 60 år hadde større sannsynlighet for å gjøre færre prosedyrer. Det handler neppe om at de ikke er oppdatert på retningslinjene for anbefalte prosedyrer, som har endret seg lite siden 90-tallet. Kanskje handler det heller om «guideline

14 DIABETESFAG 1/2021

UNDERSØKT FASTLEGERS OPPFØLGING: Kjersti Nøkleby er selv fastlege og står bak studien som undersøker variasjon i behandlingen leger gir pasienter med diabetes type 2.

DIABETESFAG 1 /021 15 15 Diabetes 1/2021

ILDSJELER: Mange flere leger i Rogaland og Nordland bruker Noklus-skjemaet. I studien mener man at bakgrunnen trolig er lokale ildsjeler som John Cooper (t.v.) i Rogaland og Tor Claudi i Nordland (t.h.). Begge har gjort en stor jobb i å promotere Noklus overfor fastlegene i sine regioner.

fatigue» og at man i større grad velger å bruke eget skjønn, mener Nøkleby. Studien viste også at legene hadde større sannsynlighet for å havne blant de 20 dårligste prosentene dersom de behandlet mange pasienter. – Det er kanskje ikke så overraskende. Diabetes skiller seg ut fra flere andre kroniske sykdommer ved at den er krevende å behandle, både for pasienten og legen, fordi det er så mye å følge opp. Dersom pasienten har andre sykdommer i tillegg, blir det enda mer krevende. Det er fort gjort at noe glipper hvis man i tillegg har stort tidspress, sier Nøkleby. NOKLUS GA TYDELIG UTSLAG

Strukturerte arbeidsmetoder var en annen faktor som påvirket oppfølgingen tydelig. En naturlig slutning av studien, er at pasientomsorgen blir bedre ved bruk av Noklus diabetesskjema, mener Nøkleby. Legene som brukte Noklus, utførte jevnt over flere prosedyrer. – Slik kan studien leses som en oppfordring til å bruke Noklus. Det kan være et nyttig hjelpemiddel for å få hjelp til å strukturere behandlingen, sier hun. Det var store regionale forskjeller i bruken av Noklus-skjemaet, der mange flere leger i Rogaland og Nordland brukte skjemaet. Bakgrunnen for det er trolig at lokale ildsjeler som John Cooper i Rogaland og Tor Claudi i Nordland har gjort en stor jobb i å promotere Noklus overfor fastlegene i sine regioner, mener Nøkleby. Men også justert for bruk av Noklus-skjema, skiller legene i Oslo og Akershus seg negativt ut. Nøkleby vil ikke spekulere for mye i hvorfor flere leger i disse to fylkene scoret i bunnsjiktet, sammen16 DIABETESFAG 1/2021

lignet med legene i de andre fylkene. Legene i Oslo og Akershus kan ha mer komplekse pasientlister, påpeker hun. LEGESENTRENE HADDE BETYDNING

Studien finner at 36 prosent av variasjonen mellom legene, kan forklares på legekontornivå. Med andre ord: Det var likheter mellom leger på samme kontor, noe som indikerer at legenes oppfølging også blir betydelig påvirket av kunnskap, rutiner og kultur ved legekontorene de jobber på. Størrelsen på legesentrene påvirker også. – Det var ikke nødvendigvis slik at de største legesentrene var tydelig best, men vi fant at det å tilhøre et større legesenter heller enn et mindre, minsket risikoen for å være i den dårligste gruppen, forklarer Nøkleby. Hun tror årsaken kan være at man får mer kvalitetssikring på større kontorer, og kan dra mer nytte av kollegers erfaringer. Leger som hadde mange diabetespasienter, hadde også større sannsynlighet for å score høyt. Derimot hadde det ingen synlig effekt dersom legen var tilknyttet legesentre med spesiell diabeteskompetanse. – Det som overrasket oss mest, var at det ikke så ut til å bedre oppfølgingen dersom legen var tilknyttet en praksis med diabetessykepleier eller annet helsepersonell med diabeteskompetanse, sier Nøkleby. Derimot hadde det noe å si for oppfølgingen om legen hadde spesialistutdannelse innen allmennmedisin. Det tror Nøkleby handler om at spesialistene får påfyll, kursing og praktisk erfaring som gir dem mer input og dermed generelt holder dem bedre oppdatert.

Fakta om studien › Navn: «Variation between general practitioners in type 2 diabetes processes of care». › Publisert i tidsskriftet Primary Care Diabetes 19. januar 2021.

Positive og negative faktorer fra studien

› Ledet av Kjersti Nøkleby, fastlege ved Østensjø legesenter og stipendiat ved avdeling for allmennmedisin, det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

› Bruk av Noklus diabetesskjema.

› Del av ROSA 4-studien (Rogaland-OsloSalten-Akershus-Hordaland), et stort forskningsprosjekt som undersøker kvaliteten av diabetesbehandling i Norge i 2014.

› Også andre strukturerte arbeidsmetoder ga positivt utslag, som systematiserte påminnelser om innkalling til årskontroller.

› Studien undersøker fastlegenes oppfølging av personer med diabetes type 2, basert på data fra elektroniske helseregistre fra 2014.

› Størrelsen på legekontorene – store legekontorer ga mindre sannsynlighet for dårlig oppfølging.

› Omfatter 275 fastleger ved til sammen 77 legekontorer i fem fylker (Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og Nordland).

Faktorer som påvirket

› Omfatter 6015 pasienter med diabetes type 2. Alle pasienter var under 75 år gamle. Ingen av dem hadde kardiovaskulær sykdom i tillegg.

Faktorer som påvirket

i positiv retning:

i negativ retning: › Alder – leger over 60 år gjorde jevnt over færre av de anbefalte undersøkelsene. › Listelengde – flere pasienter ga større sannsynlighet for dårligere oppfølging.

› Seks anbefalte prosedyrer ble undersøkt. Disse var måling av HbA1c, LDL-kolesterol, protein i urinen og blodtrykk, samt utført undersøkelse av føttene de siste 15 månedene og undersøkelse av øynene de siste 30 månedene. Diabetes 1/2021 17

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk! Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen

815 21 948

Basal-IQTM teknologi

NYHET !

Control-IQTM teknologi

Tandem t:slim X2 insulinpumpe med Dexcom G6

System designet for enkelhet og kontroll Nå er Control-IQ-teknologi tilgjennelig som programvare-oppdatering for brukere av Tandem t:slim X2. Sammen med Dexcom G6 CGM gir Control-IQ teknologien automatisk justering av insulindoseringen. Slik forebygges og reduseres høye og lave glukosenivåer. Ved behov kan automatiske korreksjonsdoser gis. Systemet er kalibreringsfritt. I en seks måneders randomisert og kontrollert studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjenomsnittlig økning av 2,6 timer/døgn innenfor målområdet (3,9–10 mmol/L)1 sammenliknet med SAP. Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke2.

2,6 2,6 timer timer

%% 9191

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter mer pr. døgn innenfor målområdet1 Referanser: 1) Brown SA et al N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717

%% 97 97

97 % synes at systemet var enkelt å bruke2 ) Brown S. et al 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA

2

Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte. For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no

NO-1448-200818

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1. Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling. Vårt mål er å være det tryggeste valget.

MOTIVERT: Etter mange år som sofasliter har Bjørn Thore blitt motivert til å trene og spise sunnere. Det gir utslag på insulinbehovet.

20 Diabetes 1/2021

Studien som endret Bjørn Thores liv Da Bjørn Thore Schrøen (64) ble diagnostisert med diabetes type 2, fikk han beskjed av legen om å endre levevanene sine. Først da han deltok i «Min T2D»-studien, lyktes han. TEKST MARTE BJØRGUM FOTO ERIK HATTREM

Diabetes 1/2021 21

STØTTE: Gjennom tolv uker har Bjørn Thore og de andre deltakerne i studien fått god støtte fra ulike fagfelt. Prosjektleder Mari Sandbakk mener at gruppeaktiviteter gir god effekt.

B

jørn Thore er nybakt pensjonist etter 30 år som lærer på Frei ungdomsskole. Han savner elevene og kolleger, men sier samtidig at nå har han endelig tid til å ta tak i helseutfordringer. Motivasjonen til det har aldri vært til stede, ikke før nå. – For omtrent tolv år siden fikk jeg beskjed om at jeg var i forstadiet til å utvikle diabetes type 2. Anbefalingene var tydelige fra fastlegen om å endre livsstil, men tror du jeg hørte på det? På den tiden gikk det mest i usunn mat og fotballkamper på TV. – Kort tid etter samtalen med legen fikk jeg diagnosen. Selv om jeg ble informert om hvor farlig det kunne være å ikke endre livsstil, fant jeg ikke motivasjon til å gjøre det, forteller Kristiansund-mannen. Det å stå og gå i klasserom og skolekorridorer var ikke nok for å komme i form, og selv om Bjørn Thore spilte volleyball én gang i uka, var pusten tung og vekta høy. Som lærer underviste han hovedsakelig i «Mat og helse», det som før ble kalt heimkunnskap. Kunnskapen om ernæ22 Diabetes 1/2021

ring var på plass, men motivasjonen for å endre kostholdet på hjemmebane satt langt inne. – Jeg leste tilfeldigvis i lokalavisa om at Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund søkte etter deltakere til en spennende studie. Det var et slags helhetlig helseprogram for mennesker med diabetes type 2. Jeg meldte meg på og var kjempeheldig som fikk være med, forteller han. VALG AV AKTIVITETER «Min T2D»-studien (se ramme) starter med kartlegging av helsen og behovene til deltakerne. – Da måles blant annet vekt, høyde, blodtrykk og langtidsblodsukker, og deltakerne må også utføre en gangtest der vi sjekker kondisjonsnivået ved studiens start, forklarer prosjektleder Mari Mørkeset Sandbakk. Alle deltakerne i intervensjonsgruppen får sin egen kontaktperson, og i oppstartsamtalen får de se på resultatene av kartleggingen. Ut fra den kan de velge hvilke aktiviteter de ønsker å være med på. Da får deltakerne også velge om de vil være med i gruppe eller gjennomføre individuelt.

– Selv om deltakerne kan velge å gjøre mye på egen hånd, opplevde vi i første kursrunde at mange ønsket å møte opp fysisk til gruppeaktiviteter, noe vi også oppfordrer til. Flere studier viser at det å gjøre aktiviteter i grupper gir god effekt. De fleste aktivitetene kan gjøres i grupper: kostholdskurs, helsekompetansekurs, gruppesamtale med psykolog og gruppetrening, forteller Sandbakk. – Trening er helsefremmende for alle, og som generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot har sagt: Trening og kosthold er de viktigste medisinene for dem med diabetes type 2! FRA SOFA TIL AKTIV HVERDAG Resultatene av den nye livsstilen viste seg raskt for Bjørn Thore. – Plutselig gikk jeg fra å være sofasliter med peanøttskåla i fanget til å trene to ganger i uka og spise sunt, forteller han. På mandager var det utholdenhetstrening utendørs, og onsdager var det styrketrening inne på Frisklivssentralen. Andre dager var det undervisning. Opplegget ga faste rammer, og

NY HVERDAG: Etter at Bjørn Thore deltok på studien «Min T2D», har han tatt gode valg for helsa si. Mari Sandbakk er prosjektleder.

Bjørn Thore fant mening i å trene når han visste hvor, når og hvordan han skulle gjøre det. – Gjennom hele arbeidslivet har jeg drevet med organisasjonsarbeid, og dette var et helt ypperlig opplegg for meg som liker struktur. Det er lettere å komme seg på trening når noen forventer at du møter opp. Studien pågikk i tolv uker, så vi kom skikkelig inn i det. Målet for meg var å bli mer fysisk aktiv og gå ned i vekt og midjemål. Men også å spise sunnere og å bruke mindre insulin, sier han. Timene varierte fra gang til gang, og det ble lagt vekt på det å ha det gøy under treningen. – Vi hadde lekpregede konkurranser, trappegang, gammeldagse gymtimer og lagleker, men også mange andre treningsmetoder ble brukt. Jeg opplevde stor treningsglede, også under de tunge intervalltreningene, forteller han. For forskningen er klar: Det er det å få opp pulsen som teller, når du skal komme i form (neste side). BRUKER MINDRE INSULIN Etter studien fortsatte Bjørn Thore å trene på

noe som heter Frisklivsresept. Dermed er han i gang med tolv nye uker med fysisk fostring og sunn mat. – Nå spiser jeg kun én porsjon til middag, ikke to slik som jeg gjorde før. Jeg har kuttet ut «snavvel» i ukedagene, men kan kose meg litt i helgene. Det var vanskelig i jula, og jeg sprakk nok litt der, men det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er farlig, men hva du spiser mellom nyttår og jul, sies det, sier Bjørn Thore og ler. Etter de første tolv ukene viste de nye testene at han hadde en klar forbedring av helsa. Midjemålet var mindre, han hadde gått ned i vekt, og den mentale helsa opplevdes bedre. Og insulin, det har han kunnet trappe kraftig ned på. – Jeg trenger mindre insulin gjennom dagen, jeg tar hurtigvirkende insulin som regel kun til hovedmåltidet nå, så må jeg se an litt hvor mye jeg spiser utover kvelden for å se hvor mye langtidsvirkende jeg må ta til natta. Men det har også blitt mindre, sier han fornøyd. Framtida er lys, og Bjørn Thore har funnet motivasjon til å kunne leve lenger og klare å leke med barnebarna. Så hva er det han mener

skal til for ikke å falle tilbake til gamle, usunne mønstre? – Omlegging av vaner, tankemønster og kunnskap. Og når kunnskapen blir praktisert og man ser resultater, det er da den nye livsstilen er kommet for å bli!

Plutselig gikk jeg fra å være sofasliter med peanøttskåla i fanget til å trene to ganger i uka og spise sunt.

Diabetes 1/2021 23

Motivasjon, motivasjon, motivasjon … Skal du legge om livsstil eller levevaner, må du være motivert for det – og for å stå i det. Prosjektleder Mari Mørkeset Sandbakk poengterer at motivasjon er den viktigste faktoren i «Min T2D»-studien. – «Min T2D» startet med hovedtyngde på trening, men vi ser mer og mer at vi må utvide til at det handler om også psykisk helse, sier Sandbakk. – Vi har også påkoblet en psykolog som deltakerne kan få snakke med ved behov. Vi vet at det er mange med diabetes type 2 som har underliggende barrierer som depresjon, angstlidelser og annet. Da er det ikke lett å skulle ta tak i kosthold og trening, med en slik mental sperre. MOTIVERENDE SAMTALER Motivasjon er nøkkelen. Blant annet blir det

brukt en teknikk med motiverende samtaler med veiledere fra Frisklivssentralene. – Hvordan skal vi klare å motivere til en varig livsstilsendring? Pasientene har rapportert at de har manglet oppfølging, veiledning og kunnskapsheving når de har fått diagnosen diabetes type 2, og det varierer stort hvilke tilbud som finnes i de ulike kommunene. Da er det i stor grad opp til en selv å mestre sykdommen, og det kan være tøft. – Mange har aldri drevet med fysisk aktivitet, hvor skal man begynne? Man trenger god veiledning til å mestre en slik livsstilsendring. Det er også viktig å involvere de pårørende, og vi ønsker å legge til rette for at også familien til deltakerne kan være med på livsstilsendringen, forteller Sandbakk. NOEN RÅD For dem som ikke enda har tilgang til et slikt helhetlig opplegg, har prosjektlederen noen råd: – Jeg vil oppfordre alle til å melde seg inn i Diabetesforbundet. Der får man god informasjon, støtte og også oppdateringer på hva som

Motivasjon: – Motivasjon er nøkkelen, forteller prosjektleder Mari Mørkeset Sandbakk.

Kilder: www.ntnu.no/cerg/ generasjon100 Lenke til studien: www.bmj.com/ content/371/bmj.m3485

foregår i forskningen. Og så er det dette om å starte i det små. Ikke tenk at du skal bite over alt på en dag og bli «helt frisk», selv om man hører suksesshistorier om det noen ganger. Gjør den fysiske aktiviteten du finner mest glede av, spis den sunne maten som du synes smaker godt. Det er viktig med gode støttespillere, og vær åpen om diagnosen din, si at du trenger hjelp til noen av dem du har rundt deg.

Pulsen må opp Under «Min T2D»-studien får deltakerne låne en treningsklokke. På den kan de følge med på ulike målinger via «PAI Health», en aktivitetsskår som forskere ved NTNU Cardiac Exercise Research Group (CERG) har vært med på å utvikle. CERG er forskningsansvarlige i studien. – PAI Health har en poengskår der du tilegner deg poeng basert på hjerterate og hvor intensivt du trener. Det er en tankevekker for mange av deltakerne hvor viktig det er å faktisk få opp pulsen. Det holder altså ikke å bare samle skritt, for eksempel, man er nødt til å bli litt svett for å få resultater, sier Sandbakk. Tilbakemeldingene fra deltakere på kurset har vært at klokken motiverer til trening. I CERGs studie «Generasjon 100», gjort på eldre som trener intensivt, er det lovende resultater. Blant 70–77-åringer flest i Norge overlever ni av ti de neste fem årene. I Generasjon 100-studien overlevde hele 95,4 prosent av deltakerne, forteller Sandbakk.

24 Diabetes 1/2021

PS!

Gode tur- og treningstips på side 60 og 56.

Dette er «min T2D» -studien • «Min T2D» er forkortelse for «min type 2-diabetes». Nettsted: www.mint2d.no • Diabetesforbundet er søker og eier av prosjektet, som gjennomføres av Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund med Mari Mørkeset Sandbakk som prosjektleder. • Kristiansund og Hustadvika er pilotkommuner, men deltakerne i studien kommer fra flere av kommunene på Nordmøre og i Romsdal. Cardiac Exercise Research Group ved NTNU er forskningsansvarlig, og Helse Møre og Romsdal er med som samarbeidspartner. • Studien utføres i frisklivsentralene, men man har også knyttet til seg sykehus, kommunepsykolog og ernæringsfysiolog. Det brukes også fysioterapeut som tilhører

frisklivssentralene. • På bakgrunn av dybdeintervjuer med både brukere, pårørende og ansatte – sammen med innsikt fra litteratur og samskapende workshoper – utviklet Helseinnovasjonssenteret et konsept der de så for seg hvordan den nye tjenesten kunne se ut. • Første runde i august hadde 48 deltakere. Halvparten av dem er i kontrollgruppe, resten i selve testgruppen. Kontrollgruppen får tilbud om å delta på Frisklivssentralenes aktiviteter etter de tolv ukene studien varer, som et plaster på såret. • Studien har fem fokusområder: fysisk aktivitet, kosthold, motivasjon, psykososial aktivitet og helsekompetanse. • Det bygges et kunnskapsgrunnlag samtidig

som studien gjennomføres. • En foreløpig rapport vil komme på nyåret, og planen er å publisere resultatene i løpet av 2021. Tilbakemeldingene er så positive fra de første 48 deltakerne at man håper at undersøkelsen kan danne mønster for en nasjonal standard i oppfølging av pasienter med diabetes type 2. • Personer mellom 25 og 75 år som er diagnostisert med diabetes type 2 kan melde seg på studien. Unntakene er mennesker som har alvorlig KOLS eller hjerte- og karlidelser. For å melde deg på kan du ta kontakt med Friskliv- og mestring i Kristiansund, eller Hustadvika friskliv.

Diabetes 1/2021 25

r boutgifter.

klet Diabetesng, en ny muligheten s BliBoende-

eg som medlem ne dersom du lykke, dersom du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden. • Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, statning ved • eller selvstendig næringsdrivende og ende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring? Derfor har oligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes. • eller alders- eller førtidspensjonist. • Du må være uvitende om kommende etalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: ant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen. Livsforsikring te som•erUlykkesforsikring releSpesial em av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. lbys denne o måneder. Forsikringen Vil du vite mer? Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB orsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer. 000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO20CD00079

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

18024893 NN WHD_Hvid-BG_Ann_210x297+5.indd 1

16/06/2020 09.58

ASTRO: Vorsteheren Astro er med Hannah Midtleien Langlie ut nesten hver dag.

28 Diabetes 6/2020

(og Astro )

Hannah (13) lar seg ikke stoppe Hun driver med hundekjøring nesten hver dag, og i fjor syklet hun fra Asker til Tønsberg. 13 år gamle Hannah lar seg ikke stoppe av diabetesen. TEKST JANNE HÅLAND FOTO ERIK M. SUNDT

Diabetes 1/2021 29

D

a Hannah Midtlien Langlie var i Alpene for to år siden, brukte hun ikke slalåmskiene sine en eneste gang. Hun ville heller stå på sidelinjen og se på VM i hundekjøring. Nå suser hun selv av gårde i opptil 30 kilometer i timen på snøen, med ski på beina og hundene festet med kjørestrikk til kroppen. Ofte med en energibar i hver lomme, i tilfelle blodsukkeret plutselig skulle bli lavt. LIKER IKKE OPPMERKSOMHETEN

Åtte år har gått siden foreldrene tok henne med på legevakten med mistanke om diabetes. Hannah hadde drukket mye og måtte ofte på do om natten. Ingen i familien har diabetes, og først trodde ikke legene at Hannah hadde sykdommen heller. Så målte de blodsukkeret. Da bar det rett inn på Drammen sykehus, hvor Hannah fikk opplæring i å bruke insulinpenn. Senere har hun fått Omnipod og sensor, som gjør det lettere for henne å ha kontroll på blodsukkeret selv. – Jeg har på alarm som går av hvis det er for lavt eller høyt. Det kan være litt plagsomt hvis det dirrer i sekken på skolen. Da føler jeg at jeg er den som bråker, hvis det skal være stille. Jeg liker ikke å ta opp utstyret i timen og få oppmerksomhet rundt det, sier Hannah. GÅR FORT

I Alpene heiet hun på storesøsteren Helene, som har drevet med hundekjøring i mange

FULL FART: – Det er gøy å få til samspillet med hunden, sier Hannah.

30 Diabetes 1/2021

år. Hannah ville allerede som liten gjøre det samme som søsteren. Da hun fikk sitte på snowraceren på hytta med en hund foran for første gang, gliste hun fra øre til øre. For noen år siden begynte hun i Asker trekkhundklubb. – Hundekjøring virket veldig gøy. Søsteren min har gjort det ganske bra, og jeg ville gjøre det bra, jeg også. Om vinteren driver hun i tillegg med langrenn, og resten av året går det i rulleski, løping og sykling med hundene. Hundekjøring er det hun liker aller best. – Det går så fort, mye fortere enn vanlig langrenn. Det er gøy når det går bra, når man ikke faller, og det er gøy å få til samspillet med hunden, sier hun.

kjørt et par kilometer med, han er litt for liten til å delta i konkurranser ennå. Jeg er veldig glad i alle sammen og har lyst til å ha hund hele livet. GOD KONTAKT

Hannah tror hun kommer til å drive med hundekjøring i mange år, og bruker opptil tre timer hver dag på å jobbe og kose med de tre hundene for å få god kontakt med dem. Da blir samarbeidet i løypa best mulig, og hunden yter bedre. Hunden må for eksempel lære forskjell på høyre og venstre, stoppe når Hannah gir kommando, og de må begge gi på omtrent like mye. Selv om hunden løper foran, er hundekjøring hard trening også for Hannah. – Man kan ikke bare ALLTID HUND henge etter hunden. Hannah har hatt hund Astro vil ikke gå hvis han helt siden hun ble født. Det går an å være lav uten står for 70 prosent av farDa hadde familien gorten, og jeg bare 30. Da å få panikk. Man kan snu don setteren Kenso, og gidder han ikke mer. Han og dra hjem. er en god treningskamedet var han søsteren brukte da hun fikk smarat, smiler hun. ken på hundekjøring. De kjenner hverandre godt nå, og Hannah – Han gikk greit til å være gordon setter, har lært mye teknikk siden hun startet. Det men de løper jo ikke så veldig fort, sier er mye å tenke på før et løp. Hannah. – Man får for eksempel et rykk i strikken Det er oftest greyster eller vorsteher som når løpet starter, og hvis den ikke er stram, brukes i konkurransene. Nå har familien tre blir det mageplask. Det skjedde noen ganger vorsteherhunder, Nano på syv år, Astro på da jeg var liten, men det skjer ikke så ofte nå tre, og Sunto på noen måneder. lenger. – Nano trener mest med søsteren min, Hun synes det er viktig å ha det gøy med mens jeg bruker Astro. Sunto har vi bare hundene også utenom konkurransesituasjo-

Nordisk stil • En gren av hundekjøring hvor utøveren går på ski bak hunden(e). • Det kan brukes fra én til fire hunder. • Det brukes pulk eller strikk. • Normaldistanse er fem kilometer for barn og ti kilometer for junior. Kilde: Norges hundekjørerforbund

HANNAH OG ASTRO: Hannah Midtlien Langlie og familien har tre vorsteherhunder, men det er tre år gamle Astro Hannah bruker mest når hun trener hundekjøring. Diabetes 1/2021 31

nen, men også de elsker hundekjøringen. Tar Hannah på seg treningsklær, blir hundene giret med en gang. – Da maser de og nekter å ligge rolig. De vil ikke bli glemt igjen, ler Hannah. SYKLET I FEM TIMER

Hun liker å være aktiv, og er opptatt av at diabetesen ikke skal hindre henne i å gjøre det hun har lyst til. Om sommeren elsker hun å sykle, og i fjor tok hun utfordringen da faren hennes foreslo en tur til farmor – som bor i Tønsberg, 80 kilometer unna Hannahs hjem i Asker. Skjønt, Hannah var ikke hundre prosent sikker da faren foreslo turen. Ville det gå fint? Hva om hun fikk føling underveis? – Pappa mente at jeg ville greie det. Blodsukkeret ville nok ikke være et problem, så lenge formen ellers var god nok, sier Hannah. I juli i fjor tråkket hun og faren av gårde på landeveissyklene sine i retning Tønsberg. I sekken hadde faren smoothier, Bixit, energibarer og sjokolader. Moren kjørte etter, i tilfelle blodsukkeret ville trøble til turen og hun måtte plukke opp datteren. Å få føling midt i en bakke, slik at hun falt av sykkelen,

KONKURRANSE: Hannah og Nano deltok i NM i hundekjøring på barmark. Foto: Audun Morgestad

ville vært skummelt. – Men jeg var ikke så redd for det. Blodsukkeret mitt var ikke så lavt, og jeg følte at jeg hadde kontroll. Da de startet på den lange sykkelturen, lå blodsukkeret på 12. De tok mange pauser, for å holde det mest mulig stabilt. Hver gang de stoppet, sjekket Hannah sensoren. – Jeg merker ikke så godt forskjellen på å være sliten og å ha lavt blodsukker. Det var litt overraskende at det ikke ble særlig lavt, siden vi syklet så langt, sier Hannah. Fem timer etter at de startet, var de fremme hos farmoren. Mange syntes det var stort at hun hadde fått det til. – Det var veldig deilig å komme fram! STARTER HØYT

Hun har ikke hatt føling så ofte. Forrige gang var for fem år siden, på flyet på vei hjem fra ferie. Blodsukkeret var på 1,6, og faren måtte bak til flyvertinnene for å få tak i juice. – Jeg følte jeg sovnet, og husker at mange folk kom forbi, sier Hannah. Å holde blodsukkeret stabilt kan være utfordrende, spesielt når hun trener. Da kan det bli veldig lavt, men det skremmer ikke Hannah fra å være aktiv.

– Jeg starter ofte treningen med høyt blodsukker. Hvis ikke, kan det gå litt galt. Men det går an å være lav uten å få panikk. Man kan snu og dra hjem, mener hun. Konkurransene i hundekjøring varer sjelden lenger enn 30 minutter, så da spiser hun når hun er ferdig i løypa. På trening har hun gjerne kjeks eller energibar lett tilgjengelig, og saft på flaska istedenfor vann. – Jeg må bare huske å måle blodsukkeret underveis, og vite hva jeg skal gjøre hvis det blir lavt. Jeg kan tåle det veldig godt, men kjenner ofte ikke noe før det er litt vel lavt. En gang hadde hun lavt blodsukker da hun skulle gå på rulleski. Like før en nedoverbakke, fikk hun føling. Heldigvis greide hun å bremse i tide. – Det var ubehagelig, og ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen, sier Hannah. Både Hannah og foreldrene synes det er trygt at hunden er med på trening fremfor at Hannah trener alene, og at de er rundt henne hjemme. – Hunden skjønner i hvert fall litt hvis noe er unormalt. Det har ikke skjedd ennå, men hvis jeg plutselig ligger på bakken med føling, kan den jo gjerne oppføre seg sånn at noen rundt vil reagere og hjelpe oss.

HANNAHS TIPS TIL ET AKTIVT LIV MED DIABETES: 1. Finn en aktivitet du liker! 2. Ikke overtren, da kan du miste motivasjonen. Trening skal være lystbetont. 3. Pass på blodsukkeret når du skal trene, ellers kan det bli slitsomt. Det kan igjen gå ut over motivasjonen.

32 Diabetes 1/2021

Har du diabetes? Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

diabetes.no/likeperson

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Smarte varsler og alarmer Realtidsverdier uten skanning Du slipper å kalibrere Sov trygt og godt

GJØR LIVET ENKLERE OG TRYGGERE! DIA.NO.062-001SEP2020

Med Dexcom G6 har du full kontroll på dine glukoseverdier, og kan derfor fokusere på andre ting. infucare.com cgm.infucare.no diabetessupport@infucare.no facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge

(Distributør)

72 timers insulintilførsel uten avbrudd1 Fleksibel og tilpasset Slangeløs2 Vanntett3

Skann her for mer informasjon

1. Opptil 3 dagers kontinuerlig insulintilførsel. 2.Ved start skal PDM-enheten og poden være plassert inntil hverandre og være i berøring, enten i eller utenfor brettet, for å sikre korrekt kommunikasjon under priming. Rekkevidde 1,5 meter under normal anvendelse, opptil 15 meter avhengig av omgivelsene. 3. Poden er IP28-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dyp i inntil 60 minutter. PDM-enheten er ikke vanntett. ©2020 Insulet International LTD. Produsent. Omnipod, Omnipod-logotypen, DASH och DASH-logotypen er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner. Alle rettigheter forbeholdes.

Nordic Infucare, Blindernveien 5, 0361 Oslo, www.infucare.no OMNI.NO.014-01-NOV2020

(Distributør)

år med insulin

Det livsviktige jubileet

ARTIKKEL 1:

I år feirer vi 100-års jubileet for oppdagelsen av insulinet – et av de største gjennombruddene i medisinsk historie.

Diabetesbehandlingen gjennom tidene

Vi markerer jubileet med en artikkelserie om insulinets historie, diabetesbehandling gjennom tidene – og hvorfor insulin, en hundre år gammel medisin, fortsatt ikke er tilgjengelig for alle.

Diabetes

– fra antikken til oppdagelsen av insulin Kjøtt og lemmer som smelter i urinen, snikende ondskap og vann silt gjennom knokler. Diagnostisering og behandling har variert gjennom årtusener. Og så kom insulinet.

36 Diabetes 1/2021

Diabetes 1/2021 37

100 år med insulin Diabetesbehandling gjennom historien Ca. 1500 f. Kr.

1552 f. Kr.

I India oppdager man at urinen til personer med diabetes tiltrakk seg maur. Hvis maur kom løpende når urinen ble helt på bakken, fikk pasientene diagnosen madhumeha – honningurin.

Den egyptiske legen og tannlegen Hesy-Ra beskriver personer som produserer altfor mye urin og som går ned i vekt og blir avmagret. Doktor Hesy-Ras anbefaler en diett bestående av hele hvetekorn, samt vann silt gjennom knokler, korn, grus og jord.

1670

Antikkens kunnskaper er forlengst glemt. Den engelske legen Thomas Willis er den som på nytt oppdager at urinen til diabetespasienter var søt. Han la til ordet «mellitus» (søt) etter diabetes.

D

Lars Krogvold MD, ph.d., spesialist i barnemedisin/barnelege. Overlege, Barne og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus, 1. amanuensis, det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

38 Diabetes 1/2021

iabetes type 1 og type 2 er sykdommer som begge sannsynligvis har eksistert i uminnelige tider. Den første kjente beskrivelsen av diabetes kan vi lese i de såkalte dødehavsrullene, skrevet i det gamle Egypt. Der kan vi lese hvor dan den egyptiske legen (og tannlegen) Hesy-Ra allerede i år 1552 f.Kr. beskriver personer med alt for stor produksjon av urin. Tilstanden førte til vekttap og avmagring. Doktor Hesy-Ras råd mot sykdommen var en diett bestående av hele hvetekorn. Også vann silt gjennom knokler, korn, grus og jord skulle ha en viss effekt, mente han. På samme tid observerte man i India at urinen til disse personene tiltrakk seg maur. Den aller første diagnostiske test var rett og

250 f.Kr.

Betegnelsen «diabetes» ble første gang benyttet av en den greske legen Appolonius. Han trodde diabetes skyldtes en sykdom i nyrene.

1776

Britiske Matthew Dobson fant ut at det som ga søtsmak av urinen rett og slett var sukker. Utover 1800-tallet brukes sukker i urinen for å diagnostisere diabetes. Blant medisinene som brukes, er opium og digitalis for å dempe appetitten.

slett å helle urin på bakken, for deretter å se om maur kom løpende! Var testen positiv fikk pasientene diagnosen «madhumeha» (honningurin), og i tillegg til tørste var pasientene plaget med dårlig ånde og stor urinproduksjon. ET MOTBYDELIG OG SMERTEFULLT LIV Betegnelsen «diabetes» ble første gang benyttet cirka år 250 f.Kr. av en gresk lege som het Appolonius. Appolonius var bosatt i Memphis, 20 km sør for Kairo i nåværende Egypt, på vestsiden av Nilen. Han trodde diabetes skyldtes en sykdom i nyrene. Om lag 400 år senere, i det 2. århundret e.Kr. mens Nero var keiser over Romerriket, skrev den svært arbeidsomme Aretaeus fra

Ca. år 130 e.Kr.

5. århundret e.Kr.

De to indiske legene Sushruta og Charaka skriver at det finnes to ulike typer diabetes. En utviklet seg hos barn og unge personer, mens en annen var forbundet med overvekt og velstand.

Aretaeus fra Kappadokia i Tyrkia lanserer teorien om at diabetes kan skyldes en forsinket konsekvens av tidligere akutt sykdom, eventuelt bitt fra en «tørste-slange».

1867

Paul Langerhans observerte to ulike celletyper i bukspyttkjertelen, og spesielt at det var øyer med celler, «Langerhanske øyer», som så helt annerledes ut enn de øvrige cellene.

1909

Den belgiske legen Jean de Meyer ga navnet «insulin» på det stoffet man antok ble produsert i de Langerhanske øyer.

Kappadokia i Tyrkia totalt åtte bøker. Der beskrev han årsaker, symptomer og behandling av en lang rekke sykdommer, deriblant diabetes. Bøkene er godt bevart, og ble i 1856 oversatt til engelsk. Om diabetes kan vi blant annet lese at (egen oversettelse) «Diabetes er … ikke veldig hyppig … en smelting av kjøtt og lemmer i urinen … for pasienten slutter aldri å late vannet … Sykdommen utvikles veldig sakte. Av natur er den kronisk, og utvikles over lang tid, men pasienten lever ikke lenge når sykdommen er fullt etablert. I tillegg er livet motbydelig og smertefullt … man kan ikke stanse pasientene verken fra å drikke eller late vannet». Aretaeus spekulerer videre i at sykdommen oppstår som en forsinket konsekvens av tidligere akutt sykdom «som kan ha etterlatt

Fra dette kan vi konkludere at pasienter med diabetes allerede for nesten 2000 år siden ble møtt med urimelige krav til egenomsorg.

1921–22

Ved universitetet i Toronto, Canada, forsker Frederick Banting, John J.R. Mcleod, Charles Best og James Collip på måter å trekke ut insulin fra bukspyttkjertelen til dyr. 11. januar 1922 får 14 år gamle Leonard Thompson verdens første injeksjon med insulin.

noe snikende ondskap» i systemet, slett ikke ulikt dagens teorier om at en tidlig virusinfeksjon kan utløse en kronisk immunrespons! Selv lanserer han en teori om at det er bitt fra en «tørste-slange», en såkalt dipsas, som har utløst elendigheten. Aretaeus mister noe av troverdigheten når han rapporterer at personer som blir bitt av dipsas drikker ufattelige mengder til de rett og slett «plutselig sprekker». Han trodde at tørsten kunne reduseres ved å styrke magen, som var «tørstens fontene». Etter en renselse med en blanding av aloe vera og kanel, skulle man smøre på en salve lagd av harpiks, dadler, rå kvede og narde (en liten, flerårig urt). Drikkevannet måtte kokes med høstfrukter, og maten skulle være melk, korn, stivelse, gryn og velling. Tørr vin ble anbefalt. Fra dette kan vi konDiabetes 1/2021 39

100 år med insulin

kludere at pasienter med diabetes allerede for nesten 2000 år siden ble møtt med urimelige krav til egenomsorg. ANTIKKENS KUNNSKAP GJENOPPDAGES De to indiske legene Sushruta (kirurg) og Charaka («indremedisiner») var hovedforfattere bak to sentrale skrifter på sanskrit, antagelig skrevet i det 5. århundret e.Kr. Her skilles det mellom to ulike typer diabetes. En utviklet seg hos barn og unge personer, mens en annen var forbundet med overvekt og velstand. De to indiske herrene hadde for øvrig mye på hjertet i sine skrifter. Sushruta skrev at «Man må være belest, intelligent og framfor alt rasjonell for å kunne praktisere medisin», mens Charaka skrev at «En lege som ikke klarer å gå inn i en pasients kropp med kunnskap og forståelse, kan aldri behandle sykdommer. Legen må først studere alle faktorer som påvirker pasientens sykdom (inkludert miljøet), og deretter foreskrive behandling. Det er viktigere å forebygge sykdom enn å søke en kur». Kanskje har vi fortsatt noe å lære av de gamle indere? Kunnskapen fra antikken ble dessverre glemt (dette var før internett), slik at Thomas Willis, en engelsk lege, i 1670 på nytt måtte oppdage at urinen til diabetespasienter var søt. Oppdagelsen gjorde at han la til ordet «mellitus», som betyr søt, bak «diabetes», for å skille det fra en annen sykdom med stor vannlatning, nemlig diabetes insipidus. Insipidus betyr «ingen smak». 100 år senere, i 1776, fant Matthew Dobson ut at det som ga søtsmak av urinen rett og slett var sukker. Dette førte til at sukker i urinen ble et diagnostisk kriterium på diabetes utover 1800-tallet. Behandlingen av diabetes på denne tiden var oftest en diett med lite kalorier og karbohydrater, men mye proteiner. I tillegg anbefalte man ulike legemidler, som opium og digitalis, for å undertrykke appetitten. På 1800-tallet ble det kliniske bildet ved diabetes stadig bedre kartlagt. Deriblant ble diabetes-koma på grunn av syreforgiftning beskrevet, deretter aceton i urinen, og ende-

40 Diabetes 1/2021

Doktor Hesy-Ras råd mot sykdommen var en diett bestående av hele hvetekorn. Også vann silt gjennom knokler, korn, grus og jord skulle ha en viss effekt, mente han.

lig fikk opphopning av aceton i blodet skylden for syreforgiftning. Men fortsatt manglet man en forklaring på hva som var feil i kroppen. Snart skulle det imidlertid løsne skikkelig! Først ved at Paul Langerhans i 1867 observerte to ulike celletyper i bukspyttkjertelen, og spesielt at det var øyer med celler, «Langerhanske øyer», som så helt annerledes ut enn de øvrige cellene. I 1889 fant man ut at hunder som fikk bukspyttkjertelen fjernet, utviklet diabetes. Ytterligere eksperimentering gjorde at man koblet øyene til Langerhans med diabetes, og i 1909 ga den belgiske legen Jean de Meyer, navnet «insulin» på det stoffet man antok ble produsert i de Langerhanske øyer. ÅPENBARINGEN Så endelig, i 1921–22 skulle gåten løses i Toronto, Canada. Frederick Grant Banting, Charles Best, John J. R. Macleod og James Collip bidro alle til at 14 år gamle Leonard

Thompson 11. januar 1922 kunne få den aller første injeksjonen med insulin. Den første dosen var på 15 milliliter, og stakkars Leonard ble umiddelbart veldig syk; han utviklet en stor byll på injeksjonsstedet, og døde nesten av blodforgiftning. 23. januar fikk han sin andre injeksjon, og denne gang var stoffet heldigvis betydelig bedre renset. Leonard tålte injeksjonen, og i løpet av 24 timer falt blodsukkeret hans fra 28,9 mmol/l til 6,7 mmol/l, mens urinketonene forsvant. Det var i sannhet et mirakel! Fra å være dømt til døden, kunne Leonard Thompson nå fortsatte med denne behandlingen, og han levde i ytterligere 13 år før han dessverre døde av lungebetennelse 27 år gammel. En annen av de første barna som fikk behandling i Toronto i 1922, døde i 1993, 76 år gammel. Etter dette gikk det radig unna. Eli Lilly Company kjøpte rettighetene til for produksjon og salg av insulin i Nord- og Sør-Amerika i april 1922, og allerede høsten 1923 brukte 25.000 pasienter insulin. «Vidunderstoffet insulin» bredte seg til Europa og Norge, og ble raskt tatt i bruk. Siden 1922 har det blitt utviklet en lang rekke insulintyper, med ulike egenskaper med hensyn til hvor fort effekten innsetter, og hvor lenge den varer. Det gjør det nå mulig å bruke insulin i pumpe eller i penn, og pasienter kan sammen med legen sin skreddersy et opplegg som passer best mulig for dem. Vi bør alle av og til sende en varm takk til alle de som opp gjennom historien har bidratt til at diabetes i dag ikke lenger er en dødelig sykdom. Samtidig som vi gleder oss over at vi lever i et land med tilgang til livsviktig insulin, skal vi huske at det dessverre ikke er slik over hele verden. Fortsatt er det slik at den vanligste årsaken på verdensbasis til at barn med diabetes dør, er manglende tilgang på insulin, selv 100 år etter oppdagelsen av insulin. Vi kan ikke tillate at det fortsetter slik i ytterligere 100 år! Denne artikkelen sto første gang på trykk i jubileumsboka «Historien om diabetes»

Mye å tenke på?

Snakk med en psykolog – helt gratis Synes du hverdagen er stressende og uoversiktlig for tiden? Psykologen vil gi deg råd om hvordan du kan rydde opp i tankene. Se diabetes.no/samtale eller ring 815 21 948.

Problemer i seksuallivet? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet. Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret. Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

Diabetes 1/2021 41

ULOGISKE DAGLIGVAREPRISER:

Ikke betal for mye! Matbudsjettet kan være spesielt viktig når du har diabetes og gjerne er ekstra bevisst hva du handler. Og det er lett å betale mye mer enn du må. Her er åtte eksempler som trolig vil overraske deg. TEKST GEIR RØED FOTO ERIK M. SUNDT OG GEIR RØED

FORSKER: Alexander Schjøll forsker på dagligvarer ved Statens institutt for forbruksforskning. Han lot seg overraske av priseksemplene som Diabetes har funnet.

42 Diabetes 1/2021

P

riseksemplene som Diabetes har funnet, overrasker også eksperter: – Dette var morsomt å se. Jeg var ikke klar over alle disse prisene, sier Alexander Schjøll, forsker på dagligvarer ved Statens institutt for forbruksforskning. Noen ganger er det nemlig kjempedyrt å kjøpe små pakninger, andre ganger er det billigere. Noen varer er det så mange alternativer av at det er lett å gå seg vill og helt miste oversikten. Lavpriskjedene har gjennom mange år gitt oss inntrykket av at dagligvarer er billig, og at det stadig er priskutt. Men hver og en av oss bruker

likevel årlig flere titusener av kroner på dagligvarer. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning bruker en singel person årlig rundt 50.000 kroner, et par uten barn rundt 90.000 kroner, og en familie med to barn og to voksne ca. 125.000 kroner. Det er mye penger. Bli derfor med på vår avslørende runde i dagligvarebutikkene. Vi starter med det folk flest tror – og som også som oftest er riktig, at små forpakninger er dyrere enn store forpakninger. Men visste du at prisforskjellene gjerne kan være godt over 100 prosent?

Diabetes 1/2021 43

Gulost De fleste av oss spiser gulost. Her er priser på gulost i skiver fra Synnøve på Kiwi: • Stor pakke på 500 gram: 81,20 kr/kg (40,60 kr/pakken) • Mellomstor pakke på 285 gram: 115,79 kr/kg (33 kr/pakken) • Liten pakke på 150 gram: 129,33 kr/kg (19,40 kr/pakken)

Like under Synnøve-gulostene i ostedisken finner vi skivet Tine Norvegia, som mange mener er en ost av samme kvalitet. Den koster 139,67 kr/kg for 300 gram, og er altså dyrere enn alle Synnøves alternativer. Som oftest er hel gulost i kilos- eller halvkilopakninger mye billigere enn skivet ost. På hyllen under den skivede osten ligger kilopakning med Synnøves gulost til 67,90

kr/kg. Dette er halvparten av prisen sammenlignet med den dyreste skivede pakningen. Men obs: Pakken med 480 gram er mye dyrere, til og med dyrere enn flere av de skivede variantene. 480 gram-pakken koster 117,92 kr/kg.

SKIVET GULOST: Jo mindre pakkestørrelse, jo dyrere er det.

Smør

Makrell i tomat

Noen ganger koster samme produkt nøyaktig det samme, selv om den ene pakken er mye større enn den andre. Smøret Bremykt er et slikt eksempel. Her er priser fra Coop Mega: • Bremykt i 390 grams pakke: 79,23 kr/kg (30,90 kr/pakken) • Bremykt i 250 grams pakke: 123,60 kr/kg (30,90 kr/pakken) På hyllen under disse pakningene finner vi den største pakken med Bremykt, på 500 gram. Den koster 77,80 kr/kg, bare så vidt mindre enn den mellomstore pakken. Gapet mellom den minste og den mellomste er altså mye større.

Av og til er prisen på liten pakke høyere enn for vanlig pakke. Se dette eksempelet med makrell i tomat fra Stabburet hos Kiwi: • Vanlig boks på 170 gram: 87,65 kr/kg (14,90 kr/pakken) • Liten boks på 110 gram: 144,55 kr/kg (15,90 kr/pakken) • Seks porsjonspakninger på 132 gram: 249,24 kr/kg (32,90 kr/pakken) Den vanlige boksen er altså klart billigst. Så stor er prisforskjellen at de som plukker med seg en liten boks på 110 gram, betaler mer for den lille boksen enn for den vanlige boksen på 170 gram. Prisen på boksen med 110 gram er 15,90 kr, mens den store boksen koster 14,90, en krone mindre.

SMØR: Samme pris for pakkene, men pakkene veier ikke det samme.

PORSJONSPAKNINGER: Det er svært dyrt å kjøpe porsjonspakninger. Seks små bokser med makrell i tomat koster nesten tre ganger mer enn å kjøpe en vanlig boks.

44 Diabetes 1/2021

Kyllingfilet

Italiensk salat

Ikke tro at små forpakninger alltid er dyrest. Det finnes eksempler på at små pakker er billigere enn store pakker. Som kyllingfilet fra Coop: • Pakke med 650 gram: 153,69 kr/kg (99,90 kr/pakken) • Pakke med 925 gram: 157,73 kr/kg (145,90 kr/pakken) – Dette er et eksempel på noe som ikke skal skje, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge, når vi spør han om den ulogiske prisforskjellen. – Trolig skyldes dette en kampanje på den lille pakningen. Nå har vi justert prisen, sier Kristiansen.

Når du får noe mer, da er det vel dyrere? Som når den italienske salaten er tilsatt skinke? Ekstra ingredienser og mindre pakningsstørrelse fører som oftest til høyere pris. Men ikke alltid, og ikke for italiensk salat. Sjekk disse prisene fra Kiwi: • Delikat italiensk salat uten skinke, 200 gram: 82,50 kr/kg (16,50 kr/pakken) • Delikat italiensk salat med skinke, 180 gram: 78,89 kr/kg (14,20 kr/pakken) Pakken med skinke er altså både litt mindre, og den har skinkebiter. Likevel er kiloprisen lavere. Den lille pakken med skinke er til og med billigere enn stor pakke uten skinke, som koster 79,69 kr/kg.

KYLLINGFILET: Slik skal det ikke være, ifølge Coop Norge.

BILLIGERE MED SKINKE: Italiensk salat med skinke er billigere enn italiensk salat uten skinke.

Kvikklunsj Vi er fremme hos sjokoladen Kvikklunsj i godterihylla. I påsketiden har det de siste årene vært svært billig å kjøpe store pakker med flere Kvikklunsjer. Men nå er det motsatt hos Rema. En liten Kvikklunsj på 47 gram koster mindre per kilo enn en stor sekspakning på 282 gram: • 1 Kvikklunsj, 47 gram: 174,47 kr/kg (8,20 kr/pakken) • 6 Kvikklunsj, 282 gram: 202,84 kr/kg (57,20 kr/pakken) – Dette er kanskje det mest overraskende funnet, sier dagligvare-

forsker Alexander Schjøll ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), som er en del av universitetet OsloMet. – Den eneste fornuftige forklaringen er at det ikke er «sesong» for Kvikklunsj, slik at det er få som kjøper en seks-pakning, og dermed at det er liten priskonkurranse. En enkeltpakke er trolig mer prissensitivt fordi det er et impulsprodukt som konkurrerer mot mange andre billige sjokolader, sier Schjøll.

LITEN OG BILLIGST: Enda en grunn til ikke å kjøpe masse sjokolade. Den minste Kvikklunsjen er billigst.

Diabetes 1/2021 45

Pizza Grandiosa pizza har i mange år introdusert stadig nye smaker og nye versjoner. Noen byttes ut, og noen forblir. Da vi sjekket det omfattende utvalget i en av Kiwi-butikkene, fant vi hele syv varianter i frysedisken. Prisforskjellene er store. Den rimeligste koster 89 kroner/kiloen, mens den dyreste koster 141 kroner/kiloen: • Grandiosa tykk hjemmelaget pizza 89 kr/kg (89 kr/pakken) • Grandiosa pepperoni 108,12 kr/kg (51,90 kr/pakken) • Grandiosa kjøttdeig og løk 115,19 kr/kg (59,90 kr/pakken) • Grandiosa glutenfri 118,47 kr/kg (69,90 kr/pakken) • Grandiosa 4 oster 118,61 kr/kg (59,90 kr/pakken) • Grandiosa take away kjøtt 136,85 kr/kg (73,90 kr/pakken) • Grandiosa med tynn bunn 140,66 kr/kg (42,90 kr/pakken) Dagligvareforsker Alexander Schjøll mener at de med tykk bunn og mye fyll burde vært dyrest, ikke den med tynn bunn og lite fyll. – Årsaken til at den med tynn bunn likevel er dyrest, er at den ikke konkurrerer mot de andre Grandiosa-variantene, men mot andre pizzaer med tynn bunn. Disse pizzaene er i et segment med høyere betalingsvilje. Men de har også råvarer med høy kvalitet.

Salami I en helt vanlig Rema-forretning fant vi hele 22 forskjellige salamivarianter fra flere forskjellige produsenter. Godt utvalg er bra for kundene, men det blir også vanskelig å få oversikt når du står der foran kjøledisken. Det er store prisforskjeller på tilsynelatende «vanlig» salami fra de kjente produsentene. Den dyreste av de vanlige er nesten seks ganger så dyr som den rimeligste salamien. Se her hvordan kiloprisen varierer og sprer seg ut over hele skalaen: • Nordfjord dansk salami: 66,67 kr/kg (10 kr/pakken) • Dansk salami fra Tulip: 124,80 kr/kg (31,20 kr/pakken) • Prima salami fra Rema: 155,60 kr/kg (38,90 kr/pakken) • God og mager salami fra Gilde: 210 kr/kg (27,30 kr/pakken) • Favorittsalami fra Gilde: 246 kr/kg (36,90 kr/pakken) • Grilstad gullsalami (150 gram): 252,67 kr/kg (37,90 kr/pakken) • Nordfjord salami: 260 kr/kg (39 kr/pakken) • Grilstad jubelsalami (170 gram): 276,47 kr/kg (47 kr/pakken) • Spesialsalami fra Gilde: 280,77 kr/kg (36,50 kr/pakken) • Grilstad jubelsalami (100 gram): 326 kr/kg (32,60 kr/pakken) • Grilstad gullsalami (80 gram): 373,75 kr/kg (29,90 kr/pakken) Et lite NB: Det er lett å kjøpe enda dyrere salami enn Grilstads gullsalami. Den dyreste salamien vi fant på denne Rema-butikken, var salami fra Toscana og «Salame felino», begge fra Lille skinkefabrikk, til 650 kr/kiloen. De er pakket i små pakker på bare 60 gram, og dermed blir prisen tilsynelatende lav: 39 kroner. Men denne salamien koster altså ti ganger mer enn den aller rimeligste.

46 Diabetes 1/2021

22 VARIANTER: Et enormt utvalg av salami. Men da er det også vanskelig å orientere seg, og ikke velge de dyreste.

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS?

nettbutikk.diabetes.no

Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken. Postboks 6442, Etterstad, 0605 OSLO

Ny nettbutikk! Her finner du brosjyrer, bøker og produkter som gjør hverdagen til deg med diabetes litt enklere. Alle medlemmer får 20 % på

Takk for at du bidrar! Les mer på diabetes.no/stott-oss

hele nettbutikken!

Diabetes 1/2021 47

Lokking, ikke bevisst luring Går produsentene og dagligvarekjedene inn for å forvirre og lure oss? Neppe, mener to eksperter.

D

agligvareforsker Alexander Schjøll på SIFO mener ikke at produsentene og kjedene bevisst vil lure oss. Han er heller ikke overbevist om at de vil forvirre oss. – Men i noen tilfeller er det bevisst prising for å lokke til seg kunder og komme godt ut i prissammenligninger. Noen ganger kan det også være tilfeldigheter. Når en kjede reduserer prisen, må de andre følge etter. Men det skjer gjerne bare på noen produkter og noen pakningsstørrelser, og ikke på alle. Dermed vil prisene fremstå som merkelige, slik dere har dokumentert, sier han. – ULOGISK Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, ønsker ikke å si hva han mener om enkelteksemplene. – Men det fremstår som ulogisk når store forpakninger har en høyere kilopris enn små. Jeg vil ikke si at dagligvarebutikkene forsøker

å lure eller forvirre oss, selv om det ikke kan utelukkes. Det kan være ulike årsaker til at det er slik, sier Instefjord, og fortsetter: – Produsentene blåser noen ganger opp emballasjen, blant annet på forskjellige typer kjeks og andre produkter som er pakket i dobbel emballasje, eksempelvis papp utenpå og plast inni. Stor emballasje forvirrer, og kan lure deg til å tro at varen er billigere enn den i virkeligheten er. MANGE PRISJUSTERINGER Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge forstår at prisene kan virke forvirrende for kundene. – Hovedregelen er at det skal være billigere å kjøpe store forpakninger. Men så skjer noen ganger det motsatte, og det skyldes rett og slett enten en kam-

panje, priskrig eller spesielt tøff konkurranse på den ene varianten, sier Kristiansen. Han påpeker også at det i en dagligvarebutikk er flere hundre prisjusteringer i uka. Det har nemlig blitt mye lettere. Du har sikkert lagt merke til at prislappene på papir er blitt byttet ut med små skjermer med elektronisk prising. Prisene settes nasjonalt og oppdateres automatisk både på de elektroniske prislappene og i kassene. Den enkelte butikk kan ifølge Coop Norge ikke sette prisene opp selv. Men de kan sette prisene ned ved lokale tilbud og kampanjer.

Priseksemplene i denne reportasjen er innhentet 7. og 9. januar på disse butikkene: Kiwi Søre Ål, Rema Søre Ål og Coop Mega, alle på Lillehammer. Vær obs på at VGs matbørs og Enhvers handlekurv består av et begrenset antall dagligvarer. VGs handlekurv er på ca. 90 dagligvarer, mens Enhvers er på 35–40 varer som delvis skiftes ut fra uke til uke. Gjennom et år sjekker Enhver ca. 400 dagligvarer. Begge handlekurvene består av volumvarer, det folk flest handler mest av. Varene dekker derfor store deler av innkjøpene til gjennomsnittsfamiliene.

48 Diabetes 1/2021

ULIK PRIS: Handleposene du kjører hjem koster forskjellig, avhengig av hvor du handler.

Sjekk enh etsprisen D

e færreste av oss er så kan se hva flinke i ho deregning som er bil ligst bare at vi prislappen ved å se p , og regne å om i forho ingsstørre ld lse. Sjekk til paknderfor enh altså kiloetsprisen, eller literp ris. Butikkene er pliktige til å oppgi pr. kilo, ell hvor mye er pr. liter varen kost når det er ligningen. er relevant fo r sammen -

Supermarkedene koster drøyt 10 prosent mer

Det er svært liten prisforskjell mellom lavprisbutikkene. Supermarkedene koster drøyt 10 prosent mer.

L

avprisbutikkene (Kiwi, Rema og Extra) følger hverandres priser som skygger, ifølge de to som jevnlig sjekker prisene på dagligvarer: VGs velkjente matbørs, og firmaet Enhver, som i åtte år har sjekket dagligvarepriser. Supermarkedene (Meny og Spar) er ifølge

VG og Enhver drøyt 10 prosent dyrere enn lavprisbutikkene. Slikt blir det fort tusenlapper av: • For en gjennomsnittsfamilie med to voksne og to barn i barneskolen utgjør det opp mot 15.000 kroner i året. • For et par i 50-årene utgjør det ca. 10.000 kroner i året.

• For en singel person utgjør det ca. 6000 kroner i året. Diabetes sjekket prisen på fem tilfeldig valgte hverdagsvarer. Handleposen hos Kiwi og Rema koster på øret det samme. Hos Coop Mega må vi betale 21 prosent mer, for nøyaktig de samme varene:

Prisforskjeller på hverdagsmaten

Kiwi

Rema

Coop Mega

Én liter lettmelk (Tine)

17,90 kr

17,90 kr

18,90 kr

Én kilo bananer (vanlige, løs vekt)

19,90 kr

19,90 kr

23,90 kr

Én kilo tomater (vanlige, løs vekt)

29,90 kr

29,90 kr

37,90 kr

Ett glass Nescafé gull (vanlig type, 200 gram)

59,40 kr

59,40 kr

72,90 kr

En boks makrell i tomat, 170 gram, Stabburet

14,90 kr

14,90 kr

18.50 kr

Sum

142 kr

142 kr

172,10 kr (+ 21 %) Diabetes 1/2021 49

Turmat for livsnytere Årets mørkeste måneder er forbi, og det går endelig mot lysere tider. Dagene blir lengre, og det blir litt lettere å komme seg ut på tur. Om det er noe 2020 lærte oss, så er det at det er viktig å nyte de lyspunktene hverdagen gir. Det er ikke alltid like enkelt, men kanskje kan en tur i frisk luft være akkurat det du trenger. På side 58 kan du hente inspirasjon og tips til å komme deg ut på tur. Og for å gjøre turen ekstra fin, kan det være lurt å ha med litt å spise på.

Den tradisjonelle matpakken er en kjærkommen turvenn for de fleste, og noe vi alle har et forhold til. Om du elsker lyden av sprakende matpapir eller bare assosierer matpakke med tørt brød og svett ost, kommer vi ikke bort fra at matpakke er og blir praktisk. Men det er mulig å være mer kreativ, slik at matpakken ikke blir et nødvendig onde, men heller et lite høydepunkt på turen. For matpakke kan være alt – kun fantasien setter grenser. Har du en

tett boks, kan du ta med deg en smakfull, frisk salat som turmat. Eller du kan fylle et pitabrød med mye godt og pakke det inn i matpapir eller folie. Og har du en (mat)termos, kan du fylle den med en deilig suppe og unne deg et varmt måltid på tur. Kanskje krever det litt mer forberedelse enn å smøre den tradisjonelle matpakken, men du får absolutt igjen for «strevet» når du kan nyte et sunt og godt måltid i frisk luft. God tur!

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Bla om for tre fristende oppskrifter

▶

Diabetes 1/2021 51

Gresk salat INGREDIENSER 3 tomater 8 cherrytomater 1/2 rødløk 1 agurk 1 lite glass sorte oliven 2 ss olivenolje 1 ss tørket oregano 1 hjertesalat 1 fetaost (à 150 g) 3 dl tzatziki til servering NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 384 kcal 10 g KH 31 g fett 13 g protein Per 100 g 2,5 g KH

52 Diabetes 1/2021

Gresk salat er så enkelt, men allikevel så fantastisk godt og smaksrikt. Perfekt som en egen rett, servert med tzatziki og godt brød. 4 porsjoner

under 20 min

FREMGANGSMÅTE Skjær tomat i store biter, cherrytomater i to, agurk i skiver og løk i ringer. Ha det i en bolle, og bland med oliven. Ha på olje og oregano. Bland sammen, og la stå i noen minutter. Vask og tørk salaten, riv den i grove biter, og anrett på et stort fat.

Legg grønnsakene i bollen, og smuldre over litt fetaost. Dryss eventuelt litt grovmalt pepper over før servering. Server gjerne med tzatziki og godt, grovt brød. Oppskrift på hjemmelaget tzatziki finner du på diabetes.no/kosthold.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

Matpakkepita Det er faktisk ikke særlig vanskelig å lage en matpakke som kan gjøre de fleste som sitter rundt deg misunnelige. Bare prøv matpakkepita fylt med mozzarella og pastrami. 1 posjoner

10 min

FREMGANGSMÅTE Stek og åpne pitabrødet som anvist på pakken. Smør bunnen av pitaen med en

spiseskje pesto. Legg på salat, mais, pastrami og mozzarella. Ha en spiseskje pesto på toppen.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: VESLEMØY VRÅSKAR

INGREDIENSER 1 fullkornspita 2 salatblader, gjerne både rød og grønn salat 2 skiver mozzarella 1 ss pesto 2 ss hermetiske maiskorn (kan sløyfes) 4 skiver pastrami NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 502 kcal 40 g KH 24 g fett 29 g protein Per 100 g 206 g KH

Diabetes 1/2021 53

INGREDIENSER 400 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss margarin til steking ½ ts salt ¼ ts pepper 2 ss grovhakket bladpersille Skall av 1 sitron (kun det gule) Persillesuppe 2 poteter 2 persillerot 2 fedd grovhakket hvitløk ½ grovhakket løk 1 ss olje til steking 12 dl vann 2 terninger grønnsaksbuljong 100 g bladpersille 1 ts salt ½ ts kvernet pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 233 kcal 10 g KH 10 g fett 25 g protein Per 100 g 4 g KH

54 Diabetes 1/2021

Persillesuppe med strimlet svinekjøtt En suppe med frisk bladpersille, persillerot og potet! Persillesuppe smaker grønt og godt, og servert med mørt, norsk svinekjøtt i strimler blir den både mager og mettende. 4 porsjon

30 min

FREMGANGSMÅTE Skrell potet og persillerot, og skjær dem i terninger. Fres hvitløk, løk, potet- og persillerotterninger i en kjele med olje til de er blanke, men uten at de tar farge. Tilsett vann og buljongterninger, og kok grønnsakene møre. Fjern grove stilker på persillen. Ha blad og mindre stilker i gryten, og kok opp.

Kjør suppen glatt med stavmikser eller i hurtigmikser. Smak til med salt og kvernet pepper. Brun strimler av svinekjøtt i flere omganger i en varm stekepanne med margarin til det har fått fin farge, 2–3 minutter. Krydre med salt og pepper. Vend inn grovhakket persille og sitronskall.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag. SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille. • 20% rabatt på solbrille med styrke. • 25% rabatt på komfortdråper. MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon. • 10% rabatt på fremtidige behandlinger. Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling. TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs. MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring. • Se nettsiden for flere typer forsikringer. GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året. Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene. Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Derfor bør du trene: Kropp, hode og kurver Bedre blodsukkerkontroll er bare én av grunnene til at du bør begynne å trene. Forskeren Peter Adolfsson forteller deg hva som skjer i kroppen når pulsen stiger. TEKST FREDRIK HED

Å

trene er bra for alle, men det er ekstra viktig å røre på seg for de som har diabetes. – Musklene blir tvunget til å jobbe og bli sterkere, skjelettet belastes og styrkes, lunger og hjerte blir tvunget til å jobbe raskere for å forsyne kroppen med oksygen, vi får bedre oksygenopptak og bedre kondis, sier Peter Adolfsson, konsulent og forsker innenfor idrett og diabetes. Fysisk aktivitet gjør oss mer hjertefriske, som Peter Adolfsson kaller det. De som er fysisk aktive, har mindre sannsynlighet for å bli rammet av ulike hjertesykdommer senere 56 Diabetes 1/2021

i livet, og det er en viktig beskyttelse for de som har diabetes. Det reduserer også risikoen for dødelighet ved hjertesykdom. BRUKER FETT Men de positive effektene stopper ikke der. – Ved fysisk aktivitet bruker kroppen ikke bare karbohydrater som energi, men også fett. Det fører til at du får en bedre fordelt blodfettstatus. Det gode kolesterolet, HDL, stiger og det dårlig kolesterolet, LDL, synker. Dessuten går blodtrykket ned, som på sikt gir en teoretisk reduksjon i risikoen for hjerneblødning.

Når du beveger mye på deg, presterer du også bedre på jobb og sover bedre om natten. Kroppen håndterer også bedre de negative effektene av stress. Stress reduserer kroppens insulinfølsomhet, og får blodsukkeret til å stige. Det er derfor svært nyttig for de med diabetes å «svette bort» stresshormoner. REDUSERT INSULINBEHOV For personer med insulinbehandlet diabetes gjør selve treningen at behovet for insulin reduseres. – Den mengden du gir, fungerer bedre, du blir mer insulinfølsom og det blir lettere å

holde vekta. Ifølge Peter Adolfsson hevdes det også at de som trener regelmessig, er mer lykkelige. Treningen frigjør kroppens lykkehormoner, endorfiner, noe som får oss til å føle oss bedre. – Insulin er en livsnødvendig og fantastisk medisin. Men i tillegg er fysisk aktivitet uten tvil den beste medisinen for alle og enhver. EN TIME DAGLIG Peter Adolfsson anbefaler en pulsøkende aktivitet i minst 60 minutter daglig. Og det som er bra, er at det ikke trenger å være

løping, tennis eller spinning. – Det kan være en rask gåtur, en runde golf, å klippe plenen eller luke potetåkeren. Det trenger heller ikke å være 60 sammenhengende minutter – tiden kan deles opp. Det er også positivt om du klarer å få inn styrketrening et par ganger i uken. For å unngå lave verdier, er morgentrening bedre, da du normalt er mindre insulinfølsom om morgenen og risikoen for lave blodsukkerverdier reduseres.

alle, og det er aldri for sent å begynne. – Selv om du har fått kreft eller hatt hjerteinfarkt, er fysisk aktivitet i dag inkludert i rehabiliteringen. Trening er en del av diabetesbehandlingen, det har vi visst lenge. Kost, insulin og fysisk aktivitet er behandlingen. – Hvilken treningsform er den beste? – Den beste treningen er den som det blir noe av, og den som er morsom mens du holder på.

FOR ALLE Mosjon er for alle. Det finnes virkelig noe for Diabetes 1/2021 57

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys. Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid. Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Vipps 200 kroner til 131293. Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

VÆR VARSOM: Husk at det kun er tillatt å tenne bål mellom 15. september og 15. april.

KOM I GANG MED FRILUFTSLIV:

Turen som gir pusterom Stengte treningssentre, hjemmekontor og mindre sosial omgang. Å komme seg ut i naturen er alltid godt for kropp og sjel – men ekstra mye nå i år. Enkelt er det også. Her er tipsene du trenger for å komme i gang! Tekst: Friluftslivsentusiast Ragnhild Gjevre Foto: Erik Sundt

I en tid der det er lett å isolere seg innendørs, kan terskelen være ekstra høy for å komme seg ut og være aktiv. Det handler ikke om å streve opp på alle fjelltoppene, gå lengst eller fortest. Nyt naturen i ditt 60 Diabetes 1/2021

tempo – du bestemmer hvor langt eller kort du vil gå. Invester i turen som kan gi deg et pusterom fra hverdagen og ny giv til det du måtte trenge.

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Bla om for flere tips

▶

Diabetes 1/2021 61

Finn formen

GODT I KOPPEN: Det er viktig å kose seg på tur. Ta med en termos med kaffe eller te, og nyt en velfortjent pause.

RAGNHILDS TURTIPS

1

Ha turen som målet. Begynn i det små. Finn en runde eller en tur i det lokale turområdet som virker overkommelig. Du trenger ikke starte med den høyeste toppen eller lengste løypa – det viktigste er å komme seg ut.

2

Unn deg litt luksus på tur. Gi deg selv en belønning underveis. Kanskje kan du ta med en termos med kaffe eller te og kose deg med underveis? Eller spise en ekstra god lunsj eller kveldsmat på tur? Å ha litt spiselig eller drikkbar motivasjon i sekken kan være fint for både store og små.

3

Stopp opp og nyt. Ikke bli så opphengt i tidtakeren på mobilen eller å nå toppen at du glemmer å nyte turen. Ta deg tid til å stoppe opp og nyte stillheten, utsikten eller bare det at du kom deg ut på tur. Og ikke minst den gode følelsen når du kommer hjem igjen.

PÅFYLL: Etter lange dager på hjemmekontoret, gjør det godt å komme seg ut. Det gjør godt for både kropp og hode.

62 Diabetes 1/2021

NYT NATUREN: Når du har kommet deg ut fra hjemmekontoret, er det bare å nyte naturen og den friske lufta.

RAGNHILDS PAKKETIPS

1

Ekstra klær. Lite er vel så kjedelig som å måtte gå tidlig hjem fra tur fordi du fryser. Ta med litt ekstra klær, slik at du kan sitte en stund på utsiktspunktet og se på solnedgangen eller kan nyte stillheten i skogen litt lenger. Husk: Ull er gull fra topp til tå. Noe vindtett eller vanntett er heller ikke dumt å ha med.

2

Påfyll. Ha gjerne med en vannflaske og noe energiholdig som også kan stoppe et fallende blodsukker. Du bør også ha med litt ordentlig mat om du skal på en lengre tur. En vanlig matpakke er supert, gjerne sammen med frukt, grønnsaker eller litt kjeks.

HA MED I SEKKEN: Pakk med ekstra genser, lue, votter og buff til pause eller hjemtur. Vann, matpakke og termos med varm drikke er lurt. I tillegg sitteunderlag og følingsmat. Vil du tenne bål? Husk kniv, fyrstikker og never.

3

Sitteunderlag. Et sitteunderlag eller en sitteplate er fint å ha med til pausen. Uten det kan det fort bli kaldt å sitte i ro. Ta det også gjerne med selv om du ikke planlegger noen stopp. Ett sitte-underlag kan komme svært godt med om du for eksempel tråkker over og ikke kan gå videre på en stund.

Hvor mye du trenger å ta med deg, avhenger av lengden på turen. Planlegger du en enkel tur i nabolaget, holder det som regel med klær tilpasset vær og føre, og litt følingsmat på innerlomma. Om du derimot skal være ute på tur flere timer eller skal på fjelltur, kan det være greit å ta med litt mer. Som for enhver tur trenger du klær og sko for forholdene, og gjerne en ekstra genser, samt lue, votter og buff til pausen eller hjemturen. Du bør

også ha med mat og drikke og eventuelt noe for å øke blodsukkeret raskt i løpet av turen. Unn deg gjerne også en termos med varm drikke. Det hjelper godt for å holde varmen mens du nyter en velfortjent pause, kanskje på et idyllisk utkikkspunkt. Isolasjon fra bakken er også viktig mens du sitter stille, så et sitteunderlag kommer godt med. Sørg for å bruke det utstyret du har, som regel holder det i massevis. Å bruke mye penger

på nytt utstyr er sjelden nødvendig. Se eventuelt om du finner noe brukt, om du for eksempel trenger en sekk eller jakke. Noe det kan være verdt å bruke litt ekstra penger på, er gode sko. Gode sko er nemlig alfa omega for en fin tur. Litt avhengig av hvilken tur du skal på, må skoene ha demping tilpasset underlaget, god gripeevne om du går i terrenget og selvfølgelig ikke gi gnagsår.

Bla om for båltips

▶

Diabetes 1/2021 63

Finn formen

DETTE MÅ DU HUSKE PÅ OM DU SKAL LAGE BÅL Et bål kan høyne kosefaktoren på turen mye, spesielt når det er kaldt ute. Men det krever litt ekstra utstyr og planlegging. Her får du noen tips til hvordan du kan lage og få fyr på et bål, og hva du må ta hensyn til når du skal fyre opp et bål i naturen:

• Finn et fint og egnet sted. Tenk både på å finne le for vinden og at det er fint å sitte rundt bålet. Bruk gjerne en tidligere bålplass, sånn at du slipper å lage et nytt sort hull i naturen. • Godt grunnarbeid er viktig. Om du skal bygge opp en bålplass selv, er det fint å bruke noen steiner til å bygge en kant. Husk å legg steinene tilbake etterpå. • Bygg opp bålet (her er det like mange preferanser som turfolk). Start med å legge tre til fire kubber i bunn, og bygg opp med to kubber på tvers av disse i ytterkant. Fyll på med opprevet never og små pinner i midten, og ha

64 Diabetes 1/2021

klar noen tynne kubber til å legge over når du får fyr. Når bålet er ordentlig i gang, kan du stable flere kubber over for å få et større bål. Denne metoden gir et stabilt bål om du for eksempel skal lage mat på stekepanne eller koke kaffevann. • La bålet brenne helt ned før du går. Ikke forlat et halvbrent bål, men sørg for at kubbene har brent helt opp. Vær også 110 prosent sikker på at bålet er slukket og ikke kan spre seg etter at du har forlatt stedet.

TIPS: • Samle tørr nevner på vei til bålplassen. Rundt en bålplass er det

ofte veldig lite igjen, og det blir ikke så fint om alle samler never fra det samme stedet. • Ta med en kniv sånn at du kan spikke små fliser til opptenning. • Fyrstikker er topp, men det kan være enklere å få fyr med en lighter, spesielt om det er vind. • Om det blåser når du skal tenne på, kan det være fint å lage et vindskjold. Bruk kroppen, et sitteunderlag eller en genser. Men pass på at syntetiske klær og dunklær ikke kommer for nært flammene eller gnister, da disse lettere tar fyr. Ull er gull også rundt bålet.

Det beste for føttene dine

Sokker som ikke strammer UllFlex-sokker

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, svært slitesterk • 80% kløfri merinoull, str 33-48 • Velg mellom sort, naturhvit TENNE BÅL: Når det er kaldt ute, er det ekstra koselig å tenne bål. Ragnhild kan kunsten, og bruker sitteunderlaget for å verne mot vinden, slik at ilden får tak.

Art. 115

249,-

Pris for en pakke med 2 like par

Tynne ullsokker • • • •

Svært slitesterk Fra str. 33-48 60% kløfri merinoull Velg mellom hvit, beige, grå, sort

Pris for en pakke med 5 like par For 2 like par: 219,-

Art. 113

449,-

Ullfrotte 600 • • • • BÅL: Både flammene i bålet og teen i koppen gir god varme.

Tykk og varm Fra str. 36-48 65% kløfri merinoull Velg mellom rød, grå, lilla, turkis, blå, sort

Art. 330

Pris for en pakke med 2 like par

359,-

Ullfrotte grå med antiskli, perfekt nattsokk, 2 par 498,• Ta med en ekstra vannflaske eller bruk snø til å slukke de siste glørne før du forlater bålet. • Husk bålforbudet mellom 15. april og 15. september. Unntaket gjelder godkjente bål- og grillsteder, eller steder der det åpenbart ikke er fare for spredning av flammer. • Ta med: Ved, opptenningspinner eller never som du samler underveis, fyrstikker og en kniv eller øks.

God tur!

– Og du? et tar du Plastsøppel og kaster med deg hjem ig el lg fø lv se i søpla.

Diabetes-fotkrem Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere. Forebygger infeksjon og sårdannelser. Klinisk dokumentert.

Basic for tørr og ømfindtlig hud kr 315,Intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 345,-

Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67 Små pakker leveres i postkassen

SJEKK KVALITET PÅ BEHANDLINGEN DER DU BOR Nå kan du enkelt sjekke kvaliteten på diabetesbehandlingen der du bor. Det nye Helseatlaset for kvalitet viser at det er store forskjeller. TEKST FRØY LODE WIIG

Helseatlas for kvalitet › Helseatlaset sammenstiller data fra tolv ulike kvalitetsregistre for å vise kvalitet i utredning og behandling for enkelte pasientgrupper med alvorlig sykdom i perioden 2017-2019. › Resultatene er basert på 31 utvalgte kvalitetsindikatorer. De ulike indikatorene er innen fagområdene diabetes, hjerte-kar, kreft, og «øvrige», som inkluderer hoftebrudd og nyresykdom. › Helseatlaset for kvalitet benytter seg av data fra blant annet Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og Norsk diabetesregister for voksne. › Helseatlaset er utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). › Se interaktivt kart og fullstendig rapport på helseatlas.no. 66 Diabetes 1/2021

D

et er ingen hemmelighet at det er uønsket variasjon i kvaliteten på diabetesbehandlingen i Norge. Praksis varierer fra sted til sted. Hva slags behandling og oppfølging du får, avhenger i stor grad av hvor du bor. Nå kan du enkelt sjekke hvordan diabetesbehandlingen i ditt område ligger an mot nasjonale kvalitetsmål. 2017–2019 Helseatlaset for kvalitet ble lansert i januar 2021. Atlaset sammenstiller data fra tolv ulike registre for å vise kvalitet i utredning og behandling for utvalgte pasientgrupper med alvorlig sykdom. Diabetes er ett av fagområdene. Tallene gjelder perioden 2017–2019 (se faktaboks). På helseatlas.no presenteres fire interaktive kart over diabetesbehandlingen i Norge. Kartene illustrerer andelen barn og voksne med diabetes type 1 som har langtidsblodsukker under 53 mmol/mol og 75 mmol/mol, fordelt på 21 ulike opptaksområder − Atlaset viser at det er stort forbedringspotensial i diabetesbehandlingen, sier John Cooper, overlege ved Stavanger universitetssjukehus og medisinsk leder i Norsk diabetesregister for voksne. OPPFYLLER IKKE KVALITETSKRAV Blant annet dokumenterer Helseatlaset at ingen av de 21 opptaksområdene oppnådde høyt målnivå på indikatoren andelen barn med HbA1c under 53 mmol/mol i perioden 2017–2019. Det var altså ingen områder i Norge som tilfredsstilte kvalitetskravet om at fire av ti unge diabetespasienter skal ha svært godt regulert blodsukker.

Kartene viser også at det er betydelige geografiske forskjeller i behandlingen av diabetes type 1 hos både barn og voksne i perioden 2017–2019. Bergen, for eksempel, skiller seg negativt ut når det gjelder behandling av barn med diabetes type 1. Bergen har lav måloppnåelse på begge kvalitetsindikatorene (andel pasienter med HbA1c under 53 mmol/mol og andel pasienter med HbA1c under 75 mmol/mol). I tillegg viser tallene at utviklingen i Bergen går feil vei: Det var færre pasienter under 18 år med godt regulert diabetes i Bergen i 2019 enn i 2017. For voksne kommer Østfold svakt ut. Østfold er det eneste området i Norge som får lav måloppnåelse på indikatoren andel voksne pasienter med langtidsblodsukker under 53 mmol/mol. Kun 19 prosent av pasientene i Østfold hadde HbA1c under 53 mmol/mol. Til sammenligning hadde 37 prosent av pasientene i Førde, som var best i klassen, svært godt regulert blodsukker. PASIENTENE KAN VÆRE ULIKE John Cooper, medisinsk leder i Voksendiabetesregisteret, minner om at det kan være «urettferdig» å sammenligne ulike opptaksområder blant annet fordi pasientsammensetningen kan være forskjellig. – Noen områder kan ha flest pasienter med høy utdanning og gode levevaner. Andre områder har pasienter med lavere sosioøkonomisk status og flere livsstilssykdommer. I tillegg varierer det hvor mye ressurser sykehusene har til rådighet i diabetesbehandlingen, forklarer han. Likevel, kartene og rapporten «Helseatlas for kvalitet» dokumenterer at det er til dels store forskjeller i praksis.

HER KAN DU SJEKKE SELV

Se interaktivt kart og fullstendig rapport på helseatlas.no.

DIABETES BARN, HbA1c<53 mmol/mol

DIABETES BARN, HbA1c<75 mmol/mol

Oslo

Oslo

DIABETES VOKSNE, HbA1c<53 mmol/mol

DIABETES VOKSNE, HbA1c<75 mmol/mol

Oslo

Oslo

Ta bruk av sensor (CGM) som eksempel. Statistikk fra Barnediabetesregisteret slår fast at barn og unge som bruker CGM i snitt har bedre HbA1c enn de som ikke bruker sensor. Da er det gledelig at Helseatlaset viser en økning i andelen unge pasienter som brukte CGM fra 2017 til 2019 i alle opptaksområdene. Mindre gledelig er de geografiske forskjellene som avdekkes. 86 prosent av barn med diabetes type 1 bosatt i Nord-Trøndelag brukte CGM i perioden. I Finnmark var tallet 52 prosent, og i Oslo 54 prosent.

ETTERSPØR PROSEDYRER Når det gjelder voksne, presenterer rapporten «Helseatlas for kvalitet» blant annet tall på hvor mange som får utført anbefalte prosedyrer på årskontroll. Resultatene viser at i de fleste opptaksområdene fikk det store flertallet av pasienter målt HbA1c og LDL-kolesterol. En litt lavere andel fikk målt blodtrykk og kartlagt røykevaner, mens færre pasienter fikk undersøkt føtter, albumin i urin og øyebunn. − Det er flott at pasientene selv kan se på statistikken. Hvis man bor i et område som

scorer lavt på for eksempel undersøkelse av føtter og øyebunn, kan man være ekstra obs. Be om å få undersøkelsene hvis de blir glemt på årskontrollen, sier John Cooper. Forskjellene som kommer så tydelig frem i Helseatlaset for kvalitet, bekrefter at det fremdeles er en lang vei å gå før alle diabetespasienter i Norge får behandling av like god kvalitet, understreker han.

Diabetes 1/2021 67

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Lille frøken dia vender tilbake

H

A HA HA!! Latterbrølene runger gjennom rommet. Lille frøken dia kaster med nakken så det viltre håret flakser til alle kanter. Hun hiver seg ut i en ellevill dans til musikken som runger over anlegget. – Kom igjen mamma, bli med og dans med meg. Den hengslete pikekroppen som sikkert har vokst ti centimeter det siste året, beveger seg i en bonanza av hopp og sprett, piruetter og tøyninger som ville gjøre selv det mykeste slangemenneske imponert. – Hun er tilbake! Sier diapappa med blanke øyne. – Jenta vår er tilbake. Det har skjedd noe i løpet av denne høsten i det merkelige året 2020. Det startet med skolestart, og at det slettes ikke var så kult å bli fulgt til skoleporten lenger. En avtale med en trygg venninne om å gå sammen de 400 hundre meterne ned til skolen og samme rute hjem igjen, skulle bidra til å gi både lille frøken dia og bekymrede diaforeldre en ny hverdag. Til å begynne med var hun punktlig, kom alltid rett hjem fra skolen, så begynte hun å hale ut tida. Stadig oftere kom telefonen om å få lov til å være litt lenger og leke på skolegården, i furuskogen, eller å bli med en venninne hjem. Mer og mer vanlig ble det at hun allerede hadde spist både druesukker og drukket juice, når vi småstresset ringte fordi blodsukkeret stupte. – Jeg har lyst til å forsøke å overnatte borte igjen! Meldingen var ikke til å misforstå, hun var klar. Diapappa hadde tatt på seg finbuksa, diamamma la et ekstra lag knallrød leppestift, spenningen sitret før det aller første julebordet med den nye jobben. Avtalen om hvem som skulle kjøre, i tilfelle den vesle frøkna ombestemte seg utpå kvelden, var gjort. Jentungen hadde dratt til verdens beste diavenninne rett etter skolen, og lot ikke høre av seg. Var det virkelig sant? Skulle vi få en helaften sammen, ja kanskje til og med en hel natts søvn og en rolig morgen alene? Det ville i så fall bli første gang på mer enn fire år. Ikke en melding, ikke en telefon, ikke en lyd fra frøkna. Litt over ti plinger det i telefonen: Jentene slukna, de sover begge to! Lille frøken dia har fått en smoothie i søvne og sover videre. Kos dere! 68 Diabetes 1/2021

For en lykke å ha sjelevenner, skjebnevenner, trygge diavenner. Det ble en helaften, det ble langt fra en hel natts søvn når diaforeldre ble som ungfoler, men det ble en rolig morgen. Og det ble en lykkelig lille frøken dia med selvtillit til over hårmanken. – Jeg klarte det, mamma! Jeg sov over! Og jeg savnet ikke dere i det hele tatt! Den siste der kunne vi godt ha vært foruten, men okay da. Jenta har blitt stor, jenta har blitt trygg i seg selv, alt er som det skal være. Det nye året skulle bringe med seg nye utfordringer for tredjeklassingen. Ikke minst for lærere og assistenter. Det vil si, de tok det alle på strak arm, det var verre med oss diaforeldre. Tid for svømmeundervisning. At bassenget i tillegg ligger en 40 minutters busstur unna, halvannen time unna nærmeste sykehus, gjorde ikke det stressede opphavet noe tryggere. Der de andre ungene slapp unna med en liten bag med håndduk, badehette og badeklær, måtte lille frøken dia bære med seg et halvt flyttelass. Et kilo følingsmat og juice, tryllekrem om omipoden skulle falle av, ekstra omnipod og insulin, om omnipoden skulle falle av, ekstra vannfast plaster, så omnipoden ikke skulle falle av. Stikkesett om sensor skulle ramle ut. Den oransje boksen med sprøyta som vi håper vi aldri skal måtte bruke, men som vi alltid har i beredskap særlig når det er lang vei til legehjelp, om frøken dia skulle falle ut. Lille frøken dia hoppet og danset rundt i stua. Endelig var dagen her, forventningene var skyhøye. – Det flaueste blir å være naken i dusjen, fastslår hun. På sofaryggen ligger en kort tights, i sommer brukte hun den under badedrakten for å dekke over insulinpumpa og rødprikkede lår. Lille frøken dia kaster et foraktelig blikk bort på tightsen. – Den trenger jeg ikke, sier hun og bedyrer at hun ikke bryr seg om at pumpa vises. – De får ta meg som jeg er! Sier hun og kneiser med nakken. Så er det ingen tvil, fire år i diahelvete har gjort frøkna sterkere enn noen gang. Sorgprosessen er satt på en forhåpentligvis lang pause. Den livsglade, sprudlende jenta vår er tilbake!

ILLUSTRASJON: PIA MARIE LERSETH

De får ta meg som jeg er!

Diabetes 1/2021 69

NY TEGNESERIE:

Møt Insufanten!

Først ble han filmstjerne. Nå har han også fått sin egen tegneserie her i Diabetes. Møt Insufanten, som hjelper alle barn med diabetes. TEKST TORIL HAUGEN

Hei, Insufanten, og velkommen til Diabetes! Så gøy at du skal ha din egen tegneserie her i bladet!

Mange barn kjenner deg også fra brosjyrer om diabetes?

– Tusen takk! Dette er ordentlig stas. Tenk at jeg har min helt egen tegneserie, og at dere vil vise den til alle barna som leser bladet!

– Ja! Jeg svarer på barnas spørsmål på forskjellige måter: i filmer, brosjyrer og sånn som tegneserien i bladet. Jeg er barnas følgesvenn og kommer med tips og råd.

Kan du fortelle litt om hva tegneseriene handler om?

Hvordan kan du vite så mye om diabetes? Har du diabetes selv?

– Klart jeg kan! Tegneseriene handler om situasjoner som barn med diabetes type 1 kan havne i, og spørsmål som kan dukke opp. Sammen med meg finner vi ut hvordan vi kan løse dem.

– Jeg har ikke diabetes selv, men jeg er jo Insufanten, og Insufanten vet alt om diabetes!

Så bra! Så tegneseriene handler om ting som barn med diabetes ofte lurer på? – Ja. Jeg får ofte spørsmål fra barn om de kan være med på aktiviteter når de har diabetes type 1. For eksempel er det mange som har spurt om de kan overnatte borte? Og det har jeg et enkelt svar på: Klart du kan! Men, jeg har også noen gode tips på lur. Andre lurer på om de kan hoppe på trampoline når de har diabetes.

70 Diabetes 1/2021

Vi har hørt at du er en travel insufant, med mange planer fremover. Kan du fortelle litt om disse? Stemmer det at du er blitt filmstjerne? – Jeg har ikke gått på noen rød løper enda, men alle i Diabetesforbundet sier at jeg er en stjerne. Min første rolle spilte jeg i filmen «Jørgen snart seks». Det er jo ganske så mange år siden nå, men jeg blir jo ikke eldre – jeg synes på mange måter at jeg faktisk ser litt yngre ut. Nå har jeg laget mange insufantastiske filmer på YouTube og fremover kommer det enda flere. Følg med!

Som barnas følgesvenn er Insufanten alltid klar til å svare på spørsmål og komme med tips og råd om diabetes type 1.

HVORDAN FORTELLE OM DIABETESEN TIL ANDRE HvA VAR DET? HA HA! HA HA!

Hva sKal JEg si?

BIIP

BIIP IKKE NOE PROBlEM! DETTE KAN DU SI …

… EHH

GO! JEG HAR DIaBETES TYPE 1 OG KROPPEN MIN LAGER IKKE INsULIN.

DERFOR MÅ JEG TILFØRE KROPPEN MIN INsULIN.

UTEN InSULIN BlIR JEG VELDIG SYK.

AHA! MEN DET GJØR JO IKKE NOE. GODT SAGT!

0121 :: sandnes-media.no

BlA, BlA …

SE TEGNEFILMEN PÅ DIABETES.NO Diabetes 1/2021 71

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme! Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

Digitale events for unge Savner du å møte andre med diabetes? Ungdiabetes arrangerer sosiale og lærerike digitale events for deg mellom 14 og 30 år. Vi byr på nyttig informasjon om temaer du er opptatt av, og ikke minst etterlengtet sosialt samvær.

Vi starter allerede i februar — sjekk det ut nå! diabetes.no/digitaltforunge

Over

100.000 har lastet den ned

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Spør oss Ann-Merethe Mannvik Veileder Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Frida Pettersen Veileder Diabetes­ linjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

Hvordan få insulinpumpe/sensor? SPØRSMÅL: Hei! Jeg har LADA / diabetes type 1 og bruker insulin. Jeg har en jobb som varierer mellom noe kontor og fysisk arbeid, og lurer på hvordan jeg kan gå frem for å få automatisk blodsukkermåling/insulinpumpe. Jeg har lest en del om det praktiske, og ser at dette kunne vært til god hjelp for meg. Takk på forhånd. Hilsen en med LADA SVAR: Alle med diabetes type 1 skal få tilbud om oppfølging i spesialisthelsetjenesten (sykehus) om de ønsker det. Det er sykehusene som har ansvar for – og som kan søke om og dele ut – insulinpumper og sensorer. Så dersom du ikke allerede går til oppfølging på sykehus, må du be fastlegen din om å henvise deg. Insulinavhengig LADA regnes også under diabetes type 1. I følge nasjonal faglig retningslinje kan alle med diabetes type 1, og som ønsker det, få prøve insulinpumpe. Det er da viktig at du har fått en gjennomgang av hvordan de ulike pumpene på det norske markedet fungerer, og fordeler og ulemper med pumpebehandling. Når det gjelder sensor, har flere av dagens pumper mulighet for å ha koblet

74 Diabetes 1/2021

sensor opp mot seg, mens noen pumper ikke har det. I retningslinjen er det også listet opp kriterier for hvem som kan få prøve sensor: • Personer med sterkt svingende blodsukker og alvorlige hypoglykemier, særlig nattlige • Personer med nedsatt evne til å kjenne følinger • Visse utsatte yrkesgrupper der faren for hypoglykemi og følinger kan få store konsekvenser • Gravide med diabetes type 1, særlig i første trimester • Personer som bor alene • Personer som opplever blodsukkersvingninger og hypoglykemier i forbindelse med fysisk aktivitet At du er godt regulert, skal ikke bety at du ikke kvalifiserer for CGM (sensor). HbA1c sier jo ingenting om svingende blodsukker og antall lave eller høye verdier. Du kan lese mer om insulinpumpe og sensor her: diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/ insulinpumper-og-sensorer/ Lykke til! Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Når visste vi om de psykiske faktorene? SPØRSMÅL: Jeg har lest at psykiske faktorer kan påvirke blodsukkeret ved at de psykiske faktorene utskiller stresshormoner som påvirker insulinet. Vet dere når dette ble kjent? Er det nyere forskning som sier noe om dette, eller har man alltid visst det? Hilsen en som er interessert i forskning SVAR: Det stemmer at både stress og følelser blant annet kan påvirke blodsukkeret. Det som skjer, er at stress aktiverer kroppen og fører til at det skilles ut stresshormoner. Stresshormoner påvirker insulinbehovet og kan dermed gi både høyt og lavt blodsukker. Noen har visst dette lenge (Jon Haug har jobbet med diabetespsykologi siden 1979). Men det er nok blitt mer fokus på psykologiske faktorer innen tradisjonelt mer medisinske temaer de senere årene. Blant annet har en forskergruppe i Nederland, med blant andre Frank Snoek, mye fokus på dette: researchgate.net/profile/ Frank_Snoek Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

HØYT BLODSUKKER FØR MENSEN

Albyl-E ved graviditet? SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 1 og er nå gravid. Langtidsblodsukkeret mitt er 43 mmol/mol (6,1 %), og blodtrykket mitt er bra, samt andre prøver. Jeg har ingen diabeteskomplikasjoner og har hele tiden hatt god blodsukkerkontroll. Jeg ble rådet av gynekolog på sykehuset å starte med Albyl-E fra svangerskapsuke 12 med den begrunnelsen at jeg har diabetes type 1, og at personer med diabetes har høyere risiko for å utvikle svangerskapskomplikasjoner, særlig svangerskapsforgiftning. Bruk av Albyl-E var helt nytt for meg, og jeg ble overrasket over at det burde tas i bruk bare fordi jeg har diabetes type 1. Jeg ble forklart at dette var helt nye retningslinjer. Jeg lurer på hvor stor sannsynlighet det er for svangerskapskomplikasjoner bare fordi man har diabetes type 1, og om dette er et legemiddel som burde anbefales alle personer med diabetes til tross for god helsetilstand og blodsukkerkontroll? Man blir jo frarådet å bruke medisiner i svangerskapet dersom det ikke er nødvendig. Er Albyl-

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

E virkelig nødvendig for alle personer med diabetes? Hilsen gravid med type 1 SVAR: Ja, det er riktig som gynekologen sier at en anbefaler Albyl-E til gravide med diabetes type 1. Bakgrunnen er, som du har hørt, at dere med diabetes har økt risiko for svangerskapsforgiftning. Albyl-E minsker denne risikoen og er helt trygt å bruke i svangerskapet. Svangerskapsforgiftning gir seg til uttrykk ved høyt blodtrykk og eggehvite i urinen. Tendensen oppdages vanligvis ved svangerskapskontrollene i slutten av svangerskapet. Hvis det utvikler seg videre, vil en gjerne forløse barnet. Svangerskapsforgiftning ved diabetes type 1 var vanligere før, og særlig god blodsukkerregulering har minsket forekomsten. Men det er fremdeles klart vanligere ved diabetes type 1 enn hos andre. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

SPØRSMÅL: Hei, blodsukkeret mitt pleier å bli veldig høyt noen dager før jeg får mensen, er det normalt? Hilsen jente, 16 år SVAR: Hei! Jeg trenger også mye mer insulin i cirka en uke før jeg får mensen, og vet om mange med diabetes som opplever det samme, så det er nok helt normalt, ja. Mange opplever også det omvendte, at blodsukkeret kan bli veldig lavt de første dagene med mensen. Selv prøver jeg å ha kontroll på syklusen, og stiller opp basaldosen med en gang jeg merker at jeg trenger mye mer insulin og ser at det kan være mensen. Hilsen Mathilde Natlandsmyr Leder Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 6/2020 75

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Kan jeg spise sukkerfrie drops/pastiller? SPØRSMÅL: Jeg lurer på en ting som jeg håper dere kan svare meg på. Det gjelder drops og pastiller som er sukkerfrie. Det står at det er mindre enn 0,5 gram sukkerarter, men det er ofte at det er 70/80 gram karbohydrater pr. 100 gram. Hvordan stiller det seg for oss med diabetes å spise dette? Hilsen dropsglad SVAR: Kort svar: Noen kan merke påvirkning på blodsukkeret, spesielt ved høyt inntak. Men de aller fleste kan bruke disse produktene i små eller normal mengde uten stor effekt på blodsukkeret. Utfyllende svar: «Ikke tilsatt sukker» kan produsentene reklamere med når de ikke tilsetter «vanlig» sukker som honning, fruktsukker, hvitt sukker og lignende. Slike «sukkerfrie» pastiller og drops som du refererer til, er ofte søtet med sukkeralkoholer, altså et søtningsmiddel. Det er dette som er karbohydratene i produktet. Ved bruk av søtningsmidler i stedet for sukker kan produsentene kalle produktet «sukkerfritt». Vi deler søtningsstoffer inn i to hovedgrupper: • Energigivende søtningsstoffer (sukkeralkoholer, benyttes ofte i pastiller/drops) • Ikke-energigivende søtningsstoffer (mange ulike) Sukkeralkoholer har nesten like høyt innhold av karbohydrater som vanlig sukker, men de gir mindre energi og lavere blodsuk-

76 Diabetes 1/2021

kerstigning enn vanlig sukker. I tillegg er de ikke skadelige for tennene. Det varierer i noen grad fra sukkeralkohol til sukkeralkohol hvor mye blodsukkeret faktisk påvirkes. I tillegg trenger du mye mindre mengde av søtningsstoffene enn du ville trengt av vanlig sukker for å gi søtsmak. Om du skal bruke søtningsmidler som ikke påvirker blodsukkeret, er det de ikke-energigivende søtningsstoffene du kan bruke – blant annet aspartam, acesulfam K, sakkarin, sukralose og stevia. Dette er søtningsmidler man typisk finner i brus eller i søtningserstatninger, som du kan kjøpe i butikken for bruk til baking, over frokostblanding eller annet. Det er også etter hvert kommet flere godterityper (typisk vingummi og drops), som er søtet med stevia og således vil ha liten/ ingen påvirkning på blodsukkeret. Dog, inntak av pastiller/drops søtet med sukkeralkoholer i små mengder, vil nok ikke gi betydningsfull økning av blodsukkeret. Det er likevel greit å vite om produktene du bruker som er merket med «sukkerfritt» inneholder energiholdig søtning eller ikke – enten om du er «var» for blodsukkerpåvirkning eller inntar store mengder av produktet. Se oversikt over ulike energiholdige søtningsmidler her: diabetes.no/kosthold/hva-inneholdermaten/sotningsstoff/oversiktstabell-sotningsstoff/ Vennlig hilsen Christine Toft

Forskjellen på fastende og før måltid? SPØRSMÅL: Jeg måler regelmessig blodsukkeret. Er bare litt usikker på forskjellen mellom fastende blodsukker og blodsukker før måltid. Det vil si etter at jeg har stått opp og før frokost. Jeg spiser som regel etter at jeg har stått opp. Er dette da fastende eller før måltid? Hilsen regelmessig blodsukkermåler SVAR: Fastende blodsukker betyr det blodsukkeret du måler etter å ha fastet gjennom natten i åtte til tolv timer. Så det betyr at det første blodsukkeret du måler før du spiser noe som helst på morgenen, er fastende. Alle andre blodsukkermålinger utover dagen er de man kaller før måltid, som betyr at du da ikke har spist noe siden forrige måltid – som for de fleste er tre–fire timer siden. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Slapp og trøtt etter frokost SPØRSMÅL: Hei! Jeg er en dame som har hatt diabetes type 2 i ca. 20 år. Jeg bruker Janumet 50 mg/1000 mg. I august begynte jeg med Insulatard morgen og kveld, i tillegg til tabletter fordi blodsukkeret var blitt så høyt. Legen har fulgt meg bra opp. Blodsukkeret er på vei ned, siste måling av langtidsblodsukker var 8,1 % (65 mmol/mol). Har også hatt blodsukkermåling på 3,3 mmol/l, noe jeg merket veldig godt. Det jeg synes er rart, og som legen ikke kunne svare meg på, er: Hvorfor blir jeg så slapp, trøtt og elendig etter at jeg spiser frokost? Måler fastende blodsukker, og om det er 11,7 mmol/l eller 5,7 mmol/l, så kan jeg bli skjelven, svimmel og sovne. Det er slitsomt. Har min diabetes tappet meg helt for krefter og overskudd? Har dere noe idé om hva det kan være? Hilsen undrende dame

SVAR: Det du beskriver, høres ut som et fenomen som kalles dumping, og som skyldes at maten beveger seg uvanlig raskt fra magesekken til tarmen. Det er fint at du har målt blodsukkeret for å utelukke lavt blodsukker som årsak. Fenomenet opptrer som oftest etter kirurgiske inngrep på magesekken, hovedsakelig etter at man har redusert størrelsen på magesekken. Vanligste grunnen er gjennomført «slankekirurgi». Det kan også forekomme etter kirurgisk behandling for magekreft. I «gamle dager» gjennomførte man slike inngrep på grunn av magesår. Dette gjøres ikke nå lenger, fordi vi har fått så effektive medisiner. Jeg tror ikke diabetes eller medisineringen er årsaken til plagene slik du beskriver dem. Hvis du ikke finner noen årsak sammen med legen din, kan du likevel forsøke å lindre symptomene. Hvis det kun gjelder frokost, foreslår jeg at du er nøye med sammenset-

ningen av måltidet og først og fremst bruker «langsomme karbohydrater» (som har lav glykemisk indeks). For eksempel grove kornprodukter og grønnsaker. Du skal unngå «raske karbohydrater» (raffinerte kornvarer tilsatt sukker) og drikke, som juice og melk. Vent gjerne med det meste av drikke til 30 minutter etter måltidet. Spis langsomt og ikke for mye. Du kan prøve deg frem med hva som hjelper best, og avveie rådene i forhold til anbefalinger for hva som er sunt. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Diabetes 1/2021 77

Fra samtykke- til reservasjonsbasert voksenregister:

LETTERE Å SAMLE INN DIABETESDATA Norsk diabetesregister for voksne (NDV) trenger ikke lenger samtykke for å samle opplysninger om pasienter med diabetes. Håpet er at det da blir lettere å få oversikt over utviklingen av diabetes i Norge. TEKST SVEN GROTDAL

N

DV har vært mye mindre brukt enn det både helsemyndighetene, forskere og Diabetesforbundet har ønsket. Færre enn én av fire med diabetes type 2 er i dag med i dette registeret, som skal gjøre jobben enklere både for hver enkelt lege og for dem som jobber overordnet med å kvalitetssikre og forbedre kvaliteten på behandlingen. På poliklinikkene er rapporteringsgraden mye bedre. Diabetesforbundet er glad for at registeret nå er samtykke- og ikke reservasjons-basert.

– Vi har et nært samarbeid med Norsk diabetesregister for voksne, og vi har kjempet sammen i mange år for at registeret skulle bli reservasjonsbasert. Så vi er veldig glad for at dette endelig løste seg, sier generalsekretær Bjørnar Allgot. Håpet er at endringen skal føre til at langt flere blir registrert i kvalitetsregisteret. – Vi trenger Diabetesregisteret for å følge tett med på utviklingen av diabetes i Norge, for å vite hvordan det går med alle med diabetes, og for å vite at alle prosedyrer blir utført. Dette er viktig for å unngå komplika-

Er du trygg på at familien din kan nok om diabetes? Tips dem om nettkurset om diabetes type 2. Kurset gir en bedre forståelse av hva diabetes er og vil gi dere større trygghet. Kurset er gratis og kan tas når som helst. diabetes.no/nettkurs

78 Diabetes 1/2021

sjoner, understreker Allgot. Også seksjonsleder Karianne Fjeld Løvaas i NDV er veldig fornøyd. – Reservasjonsretten er helt avgjørende for å få til god dekningsgrad. Den senker terskelen for registrering. Fastlegene har vanligvis relativt korte konsultasjoner. Det å spørre om samtykke har derfor vært krevende i en hektisk hverdag. Reservasjonen vil spare fastlegen for arbeid i forbindelse med innrapportering, sier hun.

SLIK RESERVERER DU DEG Vil du reservere deg mot å stå i Norsk diabetesregister for voksne, må du foreløpig gjøre det på telefon til Noklus på 55 97 95 00. Det jobbes med en elektronisk løsning på helsenorge.no. Dette er informasjonen som gis om rettighetene på noklus.no: • Du har full rett til innsyn i hva som er registrert om deg. • Mener du at opplysningene om deg er uriktige, kan du be om å få disse korrigert. • Du kan når som helst reservere deg mot å stå i registeret. Opplysningene om deg vil da bli slettet fra registeret, med mindre dataene allerede er inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner. • Det vil ikke ha noen betydning for den behandlingen du får på sykehus/ legekontor om du velger å trekke deg.

HAR DU TØRRE FØTTER?

50% av innleggelser blant pasienter med diabetes skyldes fotrelaterte problemer For å forebygge diabetiske fotkomplikasjoner anbefales god fothygiene samt bruk av en mykgjørende krem

Fuktighetskrem med dokumentert effekt på tørre føtter hos diabetikere Gir fuktighet i dybden og gjenoppretter hudens naturlige barriere Danner en beskyttende film og forbedrer hudens hydrering

Les mer her

Uten parfyme

Meget høy toleranse

Enkel å smøre ut

Prisvennlig

Til alle aldre

Veldokumentert

KJØP DEXERYL PÅ DITT LOKALE APOTEK Diabetes 1/2021 79

Den psykologiske siden

I koronaens tid La meg starte med den store persiske dikteren Sa’di fra Shiraz, som ble tatt til fange og holdt som slave av korsfarerne i den italienske byen Acri. Han har skrevet de vidunderlige verselinjene som står å lese over inngangen til FN-bygningen i New York:

Jon Haug Psykologisk medarbeider i Diabetesforbundet

Adams barn er en del av samme kropp, de er skapt av samme stoff. Når tiden påfører et lem smerte, Lider også de andre lemmene. Evner du ikke å føle medynk med andres sorg, Fortjener du ikke å bli kalt et menneske (hentet fra Carlo Rovellis bok «TID» 2018)

Store hendelser som rammer oss, utfordrer våre menneskelige egenskaper. De viser oss at vi er i stand til å møte hverandre med omsorg og medfølelse, og vi kan legge uenigheter og konflikter til side. Ekstra tydelig har dette vært i det året vi har lagt bak oss, og dette har virkelig blitt satt på prøve helt på tampen når medmennesker i Gjerdrum har opplevd noe av det mest forferdelige og dramatiske vi kan forstille oss – bokstavelig talt å fullstendig miste fotfestet for å gå til «grunne». Jeg bor selv med kvikkleire i grunnen under huset mitt på Romerikssletta, og dette har ført til at jeg har skapt meg – og uten at jeg ønsker det – nye og skremmende bilder. Det har vært godt å dele disse bildene og usikkerheten med andre fordi samtaler bidrar til å normalisere det unormale. «KORONAEN» Viktige hendelser knytter det seg ord til, og Språkrådet godkjenner og innarbeider disse ordene i vokabularet vårt. De har vedtatt at årets ord, det vil si det ordet som best beskriver 2020, skal være koronaen. Kåringen av dette ordet var det fort gjort å bli enig om fordi viruset har preget året, over hele verden. Koronapandemien har satt historiske spor på samme måte som andre store hendelser har gjort tidligere. Fra nå av kan vi spørre hverandre «hvordan har du hatt under koronaen?» på samme måte som vi tidligere har spurt eldre mennesker om «hvordan hadde du det under krigen?»

80 Diabetes 1/2021

Språkforsker og professor Gunnstein Akselberg understreket i Linda Eides «Språksjov» dette poenget når han i desember slo fast at «vi lever i koronaens tid», og at dette ordet vil gi året 2020 en helt spesiell historisk betydning. HVORDAN HAR DU HATT DET? Koronaen har på en eller annen måte rammet oss alle, og det er den personlige betydningen vi framover skal snakke med hverandre om – selv om viruset dessverre fremdeles ser ut til å leve i beste velgående. Hjulpet av vaksinen kan vi om ikke lenge se bakover og medmenneskelig spørre hverandre om: • Hvordan har du hatt det under koronaen? • Har du vært syk? • Har du vært redd? • Har du vært mye alene og følt deg ensom? • Har blodsukkeret løpt sine egne veier og vært vanskelig å holde styr på? • Har du beholdt jobben din? • Hva er det du har savnet mest av alt? PSYKOLOGISK PARADOKS Vi kjenner alle til hvordan sterke følelser nærmest tvinger fram behovet for fysisk kontakt med andre, og det er sjelden sammenhengen mellom følelser og mellommenneskelig kontakt viser seg fram så tydelig som det har gjort i 2020. Denne sammenhengen har utviklet seg til å bli et psykologisk paradoks, fordi smittevernsforskriftene nekter følelsene våre å komme til utrykk på en normal måte. Følelser av tristhet, savn, engstelse eller lettelse har i seg en innebygget drivkraft som helt naturlig fører til handling. Vi holder rundt hverandre, vi klapper på hverandre, og vi gråter på hverandres skuldre. En meters avstand og munnbind har i 2020 stått i veien for det mest spontane vi alle er kjent med. REFLEKSJONER OG RÅD Vi møter hverandre fysisk når følelsene er sterke. Tenk dere for eksempel at våre dyktige håndballspillere rett etter den intense 60 minutters EM-kampen som de vant, skulle

stå pent og pyntelig ved siden av hverandre med en meters avstand. Det ville nærmest vært umulig å stoppe omfavnelsen og gleden den sterke seiersfølelsen førte til. Jeg forstår viktigheten av både avstand og munnbind, men jeg har savnet refleksjoner og råd om hvordan følelsene vi alle har hatt, kan møtes på en forsvarlig, og personlig måte. Dette savnet håper jeg om kort tid vil være historie vi kan snakke sammen om, og at vi om kort tid igjen kan få lov til å gi utrykk for det vi føler, uten at vi

bøtelegges. Vi skal alle se fram til å kunne være spontane og medmenneskelige i omgangen vi skal ha med hverandre. Vi skal ikke la «koronaens tid» bestemme over oss lenger enn nødvendig. Hilsen og «klemmeabstinens» Jon Haug

Jeg forstår viktigheten av både avstand og munnbind, men jeg har savnet refleksjoner og råd om hvordan følelsene vi alle har hatt, kan møtes på en forsvarlig, og personlig måte.

Diabetes 1/2021 81

Monsterspytt mot diabetes type 2 Det giftige spyttet fra gilaøglen er godt nytt for personer med diabetes type 2, skriver biolog og forfatter Anne SverdrupThygeson i denne artikkelen.

J

eg har lidd meg gjennom én time leverer ikke gjennom og fjorten minutter med en elen- hule hoggtenner som dig svart-hvitt skrekkfilm fra sine slektninger slan1959. Filmen The Giant Gila gene, men ved å tygge Monster («Den gigantiske gilaøglen») er en på byttet så giften fra lavbudsjett B-film, der en forvokst og sinna spyttkjertlene i underkjeven øgle lager kvalm i en småby i Texas (for øvrig trenger inn. Arten lever i halvørkespilt inn i samme slengen som filmen The nen sørvest i USA, primært i Arizona, samt Killer Shrews – «Morder-spissmusene» – videre inn i Mexico. Ulovlig fangst, bebygneppe heller noen Oscar-kandidat). Regis- gelse og veiutbygging gjør at antallet stasøren plasserte en fransk Miss dig krymper, og øglen regnes som Universe-kandidat i blomstrete 50-tallsskjørt nær truet av utryddelse av Den til å pynte opp på settet, men riktig øgle internasjonale naturvernunionen (IUCN). klarte han ikke å filme Øglen har en – de ufrivillig komiske scenene der en ekte øgle mørk fortid, misbeveger seg gjennom et forstått og mislikt miniatyr-landskap, viser Gilaøglen har definitivt som den har vært. en vorteøgle, ikke en Lenge trodde folk at den gått fra å være gilaøgle. hadde giftig ånde og Gilaøglen er Nordfilmskurk til å bli en drepte byttet ved å puste på det, og at dens bitt Amerikas største øgle, medisinsk var dødelig for mennesom lag en halv meter superstjerne. ker. Ingen av delene er lang. Den er dekket av riktig. Derimot kan slik perleaktige skjell i et nærkontakt med øglen vakkert, psykedelisk mønster i svart og oransje, som minner om gjøre ekstremt vondt, både selve bittet og et batikkprosjekt som gikk galt. I tillegg er effektene av giften, «som om glødende lava den en av få kjente øgler med gift – som den pulserer gjennom blodårene dine», ifølge en 82 Diabetes 1/2021

YouTubekjendis som lever av å kjekke seg foran kamera med ting som biter og stikker (han var ikke særlig kjekkesen da øglen, uten forvarsel, tok en jafs av fingeren hans). Giften virker blant annet på bukspyttkjertelen, der insulin produseres. Insulin regulerer blodsukkeret i kroppen, og om du har diabetes type 2, så lager bukspyttkjertelen enten for lite insulin, eller det virker ikke som det skal. Denne koblingen fikk en forsker og diabeteslege (John Eng, red. anm.) til å bli nysgjerrig, en gang på 90-tallet. Finansiert

av beskjedne statlige grunnforskning, helt uten å ane hvilken sensasjon som var i vente, så han nærmere på gilaøglens giftige spytt. Her fant legen et stoff kalt Exendin-4, som etterligner et hormon hos mennesker. Exendin-4 fikk insulinproduksjonen til å øke når blodsukkernivået var høyt, som rett etter et måltid. På den måten bidro stoffet til å holde blodsukkernivået på et jevnt og riktig nivå – nettopp det pasienter med diabetes trenger. Forskeren lagde en plakat der han beskrev funnene, og tok den med seg på den amerikanske diabetesforeningens årlige konferanse. Her fanget han oppmerksomheten til et lite bioteknologifirma, og drøyt ti år senere, i 2005, ble legemiddelet godkjent for bruk i USA. Det brukes som tilleggsbehandling for mange pasienter med diabetes type 2, og en av fordelene med stoffet er at virkningen varer lenge, slik at det ikke må injiseres så ofte. I tillegg gir stoffet redusert appetitt og kan bidra til bedre vektkontroll hos diabetespasienter. I 2020 ble det skrevet ut mer enn halvannen million resepter på stoffet, bare i USA. Heldigvis for den truede øglen er virkestoffet lett å lage i laboratoriet, slik at levende øgler ikke trengs for å produ-

sere all denne medisinen. Men det er fint for oss at øglen fremdeles klorer seg fast der ute i ørkenen, mellom motorveier og byggeprosjekter. For det har vist seg at øglespyttet også har andre interessante egenskaper. Som å påvirke hukommelsen. Forsøksmus har brått fått superhukommelse, omtrent som i boka Flowers for Algernon av Daniel Keyes, der først mus og så et menneske får eksperimentell behandling som gir økt intelligens. I virkelighetens verden er vi ikke helt der, men flere legemiddelfirmaer undersøker i dag om stoffer fra øglespyttet kan brukes i behandling av hukommelsestap hos pasienter med alzheimer, parkinsons, schizofreni eller ADHD. En oppsummeringsartikkel fra 2019 ser på bruken av varianter av øglespytt-virkestoffet mot alvorlige fremadskridende sykdommer i sentralnervesystemet. Artikkelen slår fast at selv om vi trenger mye mer uttesting på mennesker, så er foreløpige resultater fra dyr lovende. Gilaøglen har definitivt gått fra å være filmskurk til å bli en medisinsk superstjerne.

Denne teksten er et utdrag fra boka «På naturens skuldre», Kagge forlag, 2020

PROFESSOR OG FORMIDLER: Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU (Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet) og har skrevet flere populærvitenskapelige bøker, deriblant «Insektenes planet» og «På naturens skuldre». Denne artikkelen er hentet fra hennes nyeste bok, «På naturens skuldre». Foto: Celina Øier (copyright Stilton Lit. Agency)

MEDISIN FRA NATUREN: I boka «På naturens skuldre» skriver Anne SverdrupThygeson om vårt samspill med naturen. Boka tar blant for seg hvordan forskjellige dyrearter gir medisiner – slik som stoffet Exendin-4, som finnes i gilaøglens spytt. Stoffet brukes i behandlingen av diabetes type 2. Diabetes 1/2021 83

Fri penn Sven Grotdal

Tåken letter

T

åken er så tett at vi knapt aner vannet neden- felleskatalogen.no viser rett i underkant av 5000 kroner, for oss til venstre og den bratte åskammen for tre måneders forbruk. Ja, fra og med i år er til og med over grantrærne til høyre. Vi vet de er der, vi de to egenandelstakene slått sammen, til 2460 kroner. Da har gått her mange ganger og «kjenner hver er også den ukentlige behandlingen og treningene hos stein», som det heter. fysioterapeuten min med. Vi er på hytta til et nært vennepar i Valdres en høsthelg, Og jeg er billig i drift. Veldig billig. Jeg kjenner godt en ikke så lenge før den første snøen legger seg – vår egende- som hver åttende uke setter en sprøyte med immunsupfinerte lille kohort, på rad og rekke bortover den søkkvåte pressiv for tre sammenhengende kroniske plager, til den stien. Vi snakker om korona, om at «sånn har det jo blitt», nette sum av 32.000 kroner hver gang – raskt regnet om håndsprit på alle bauger og kanter, servering av ferdige 208.000 kroner i året. Om hun har fått et bedre liv som porsjoner, avlysningen av det årlige rakfisklaget med gjen- gjør henne mindre syk og bedre i stand til å jobbe – til å gen, nærheten til barnebarna … og kanskje letter tåken yte mer tilbake til det fellesskapet og det velferdssamfunnet snart? hun heldigvis er en del av? Ja! Innenfor diabetesverdenen nyter vi godt av kostbare Men mest snakker vi om hvor vanvittig privilegerte vi er, i et land der pandemien pumper og sensorer, blødersyker taklet så bra at den har dom koster skjorta, revmatisme fått gjøre langt mindre innkan gjøre det samme, kreft … det hogg enn i de fleste samer bare å liste opp. Men mest snakker vi om hvor menlignbare land. Og vi – Fy søren, vi er privilegert, vanvittig privilegerte vi er, i et kommer det tungt og varmt fra kan ha hjemmekontor, vi kan gå her i fjellet og få sårt en av de andre turgåerne. – Tenk land der pandemien er taklet tiltrengt påfyll av frihetsføom vi hadde bodd i USA, da! så bra at den har fått gjøre lelse, kjenne på ro og en Vi snakker litt om folk som langt mindre innhogg enn i de viss trygghet. dør der fordi familien ikke har råd til insulin, om en kynisk legeTross alt. fleste sammenlignbare land. middelindustri i et dysfunksjonelt Og enda viktigere: Helsamfunn, om detaljerte og seproblemene våre – både de kroniske og de akutte som måtte komme – koster oss uhåndterlige sykehusregninger for mer eller mindre hverbare noen få tusenlapper i året. Og det gjelder ikke bare dagslige plager – for ikke å snakke om de astronomiske oss fire. Det gjelder alle. Det er sånn systemet i Norge er. sluttsummene for langvarig og utstyrskrevende innleggelse. Vi blir gående i stillhet et lite stykke, funderer litt, kon- For eksempel med covid-19? Ja, fy søren! sentrerer oss kanskje litt ekstra i et parti der stien minner I nordenden av vannet har det lille grendesamfunnet mest om en bekk, med sleipe røtter og steiner. Jeg har vært på apoteket bare noen dager før, kan jeg satt opp en gapahuk. Matpakkene og kaffen kommer fram, fortelle: og jeg er sikker på at jeg ikke er alene om å sitte der i still– Da blir det 105 kroner å betale, var beskjeden fra heten, bare høre de svake skvulpene mot steinene, og farmasøyten bak den midlertidige glassveggen, der stabe- kjenne på lykken over å bo i det landet jeg bor i. len med medisinpakker truet med å velte. Utover vannet foran oss letter tåken, og de første glim104 kroner og 80 øre for de 100 tablettene med blod- tene av blå himmel skjærer gjennom. fortynnende Albyl-E, det var det. Jeg hadde forsynt meg av så godt som hele smørbrødlisten i e-reseptregisteret – alt som skal til for å holde diabetesen, blodtrykket og kolesterolet mitt sånn noenlunde i sjakk (i tillegg til blant annet fjellturen jeg er på, da). Hva koster det «egentlig»? En rask søkerunde på

84 Diabetes 1/2021

Bli med der du er!

Vi gir deg webinarer og livestreamtrening! diabetes.no/webinar

Er du trygg på at vennene dine kan nok om diabetes? Tips dem om nettkurset om diabetes type 1. Kurset gir en bedre forståelse av hva diabetes er og vil gi dere større trygghet. Kurset er gratis og kan tas når som helst. diabetes.no/nettkurs

Diabetes 1/2021 85

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Diabetesforbundet ble hørt:

Frikortgrensen

SETTES NED

– Det viser at det nytter å kjempe, sier generalsekretær Bjørnar Allgot. Den nye frikortordningen blir som Diabetesforbundet foreslo, med nytt felles egenandelstak på 2460 kroner. TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

Dette er saken › Personer med visse helseutgifter får frikort og slipper å betale mer i egenandel det året når de har betalt inntil en viss sum selv. › Tidligere var det to egenandelstak. Tak 1 på 2460 kroner i 2020 dekket for eksempel utgifter til medisiner og lege. Tak 2 på 2176 kroner dekket for eksempel utgifter til fysioterapi og tannsykdom. › I statsbudsjettet for 2021 foreslo regjeringen å slå sammen de to takene. Regjeringen ville ha ett nytt tak for egenandeler på 3183 kroner. › Dette ville gitt lavere utgifter for dem som omfattes av begge tak, men større utgifter for over én million nordmenn. › Diabetesforbundet foreslo et felles egenandelstak på 2460 kroner.

86 Diabetes 1/2021

3183

VANT FREM: – Politikerne skal ha ros fo betesforbund r at de har hø et om frikorts rt på oss, sier aken. Her sn generalsekre akker han i et tær Bjørnar Al møte på Stor lgot i Diatinget ved en tidligere anle dning.

D

ette er kjempe gledelige nyhe ter for det mange med di vanskelig, vil abetes, sier gene få det enda ve ral- økning rre med denn sekretær i Diabe en, sa Stine Ved e tesforbundet Bj vik, fagpolitisk ør- i Diabe nar Allgot. ansvarlig tesforbundet i forbindelse m – Vi har vært po ed høringen i helse- og om sitive til en sam sorgskomiteen menslåing av takene, men ik . ke at det skal Også flere an bety at noen pa dre organisasj entgrupper sk si- stilte se oner og partie al få høyere ut g kritiske til r gifter. Regjeri har lyttet og sn fo rs la ng ge en t. Blant dem va udd. Det fortje Fremskrittspar r ner de ros for, ti et (F setter Allgot. rp) som gjorde fort- kamps det til en ak i budsjettfo rhandlingene med regjeringen. – NOEN FÅR DET VERRE I det opprinne lige forslaget øn REGJERING EN SNUDDE sket regjeringe slå sammen eg n å Til slut enandelstakene t gi kk re til et nytt felles gjeringspartie på 3183 kroner t med på en lø tak i tråd . Det ville bety sning med det Dia dd at de som be ler under begg be te sf or ta bundet foresl e dagens tak, høringssvaret. o i ville fått min Frikortene sl utgifter, men og dre egenan ås sammen, så at de som ku de m en lstaket blir satt n betaler egen del under tak til et nivå med an- tak 1, al 1, ville måtte be da ge ts å cirka 2460 kr ns tale mer. Diabe forbundet men oner. teste det var feil å – For Diabetesf se nd e or en ekstraregning til cirka bundet er det vi 1,1 million no ktig at utgifter i forbindels rdmenn, deri e med kronisk mange med di bl an sykdom skal væ t så små so abetes. m mulig. Den re – Noen vil ikke ne løsningen er i riktig retnin merke endringe et sk ri tt g, og viser at det n i frikortordningen så godt nytter å kjempe . Men gruppe sier generalsek , r som allerede retær Allgot. har

Diabetes 1/2021 87

Anne-Grete Skjellanger blir

ny generalsekretær i Diabetesforbundet Anne-Grete Skjellanger har over 20 års erfaring fra helsemyndighetene. I november 2021 tar hun over stillingen som generalsekretær i Diabetesforbundet. TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

J

eg har stor respekt for Diabetesforbundet og det arbeidet de gjør. Da denne stillingen dukket opp, tenkte jeg at den er perfekt for meg. Jeg er opptatt av å jobbe med noe som er viktig for mange, og som jeg kan brenne for. Jeg gleder meg til å jobbe med en så viktig sak som diabetes, sier Skjellanger. Anne-Grete Skjellanger har over 20 års erfaring fra helsemyndighetene. Hun kommer fra en stilling som leder for det nasjonale arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. I november neste år overtar hun stafettpinnen etter Bjørnar Allgot, som har vært generalsekretær i Diabetesforbundet siden 1992. Når ny landsmøteperiode starter 1. november, går Allgot av med pensjon. VIL GJØRE DIABETESFORBUNDET MER SYNLIG – Jeg kommer på mange måter til dekket bord. Diabetesforbundet er en stabil organisasjon. Fra arbeidet i Helsedirektoratet har jeg opplevd forbundet som en konstruktiv og god samarbeidspartner. Jeg tror likevel jeg har noe å tilføre. Etter over 20 år i helsemyndighetene, kjenner jeg systemene som Diabetesforbundet er avhengig av. Jeg mener forbundet har et potensial for å bli enda mer synlig og for enda større påvirkning, sier Skjellanger. 88 Diabetes 1/2021

NY GENERALSEKRETÆR: Anne-Grete Skjellanger har lang erfaring fra blant annet Helsedirektoratet. I november 2021 blir hun ny generalsekretær i Diabetesforbundet.

Det er Diabetesforbudets sentralstyre som ansetter ny generalsekretær. Leder Sverre Ur trekker spesielt frem Skjellangers lange erfaring og brede kontaktnett. – Anne-Grete kjenner Helse-Norge ut og inn og har et bredt kontaktnett både i byråkratiet, politikken og i helseforetakene. Den kompetansen er avgjørende i vårt arbeid med å sikre at personer med diabetes får best mulig behandling og oppfølging. Vi er veldig glade for å få Anne-Grete med på laget og er helt sikker på at hun vil styrke arbeidet vårt, sier forbundslederen. ØNSKER EN SMIDIG OVERGANG Skjellanger begynner i Diabetesforbundet 1. mai, men overtar ikke generalsekretærstillingen før i november. – Vi ønsker at den nye generalsekretæren

skal få tid til å sette seg inn i arbeidsoppgavene og at det skal bli en smidig overgang. Derfor starter Anne-Grete i god tid før Bjørnar går av. De to vil samarbeide tett, og Bjørnars oppgave er å dele mest mulig av den kompetansen og de nettverkene han har bygget opp i snart 30 år som generalsekretær, sier Ur.

Fra arbeidet i Helsedirektoratet har jeg opplevd forbundet som en konstruktiv og god samarbeidspartner.

SMIL! Tryggere hverdag med tannhelseforsikring Fra februar lanserer Diabetesforbundet tannhelseforsikring for alle medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker blant annet den årlige kontrollen hos tannlegen.

raen som kommer i løpet av april, forklarer Bjørnar Allgot. Tannhelseforsikringen dekker utgiftene til den årlige kontrollen, tannbehandling, røntgen og akutt tannpleie. Forsikringen refunderer kostnadene dine opptil maksimalgrensen innenfor hver kategori. Den dekker ikke behandlinger som var påbegynt før forsikringen ble tegnet.

PARTNER: Stefan Örljung i FUAB har siden 2014 jobbet med å gi medlemmene nyttige forsikringer.

FORNØYD: Genetralsektretær Bjørnar Allgot er glad for å bidra til å gjøre medlemmenes hverdagen tryggere med ny tannhelseforsikring.

TEKST CAMILLA KARSTENSEN

Fordi diabetes kan gi problemer i tenner og tannkjøtt, har det vært viktig for Diabetesforbundet å få plass tannhelseforsikring, sier generalsekretær Bjørnar Allgot. Personer med diabetes står i faresonen for å få munntørrhet og periodontitt. Munntørrhet kan føre til hull i tennene, og tannkjøttsykdommen periodontitt kan i verste fall forårsake at tenner løsner. – For å forebygge disse problemene, er det viktig at personer med diabetes går jevnlig til tannlegen. Vi er fornøyd med at tannhelseforsikringen dekker den årlige kontrollen og uforutsette tannlegeutgifter, fortsetter Allgot. KAMPANJETILBUD TIL MEDLEMMER I løpet av februar får alle medlemmer mellom 20 og 70 år tilbud om tannhelseforsikring fra Diabetesforbundets medlemsforsikring i posten. – Som en del av lanseringen får medlemmene forsikringen kostnadsfritt i to måneder. Hvis du ikke ønsker å beholde forsikringen, lar du være å betale faktu-

UTEN KRAV OM HELSEATTEST Diabetesforbundets medlemsforsikring er utarbeidet i samarbeid med forsikringsselskapet Amtrust og forsikringsmegleren Försäkringsutveckling Sverige AB (FUAB). – Vi har utarbeidet en nyttig og solid tannhelseforsikring uten krav til helseattest. Diabetesforbundet arbeider for at personer med diabetes skal ha en så enkel hverdag som mulig. Det ønsker vi i FUAB å hjelpe til med. Vi er stolte av å ha jobbet fram en tannhelseforsikring med samme vilkår som til personer uten kronisk sykdom. Vi håper medlemmene synes forsikringen er nyttig, og at mange ønsker å beholde den etter avsluttet friperiode, sier Stefan Örljung, partner i FUAB. VIL DU VITE MER? Du kan lese vilkårene og faktaark om forsikringen på diabetes.no/forsikring. Du kan også kontakte Diabetesforbundets medlemsforsikring på epost (diabetesnorge@fuab.com) eller på telefon (90 49 90 40) alle hverdager mellom kl. 8.30 og 16.30.

Tannhelseforsikringen › Tannhelseforsikringen i Diabetesforbundets medlemsforsikring dekker årskontroll og en rekke tannbehandlinger. › For å kunne tegne forsikringen må du være medlem av Diabetesforbundet, og mellom 20 og 70 år. › Den forsikrede må være registrert i folkeregisteret med fast adresse i Norge, og må være medlem av folketrygden. › Se en fullstendig oversikt over hvilke behandlinger og hvilke maksimalbeløp forsikringen dekker på diabetes.no/ forsikring. Her finner du også oversikter over forsikringens premie.

Diabetes 1/2021 89

Bingo!

UT PÅ TUR I BY OG LAND Diabetesforbundet har utviklet en turbingo for motivasjonsgrupper og lokallag – og andre. TEKST RAGNHILD GJEVRE

D

et er utviklet tre ulike brett. To av brettene har bilder av ting du kan finne ute på tur. Det ene bildebrettet er tilpasset skogen mens det andre er tilpasset byen. I tillegg finnes en tallbasert utgave med 50 unike brett. Her følger det med plakater som kan henges ut i en løype, og som deltakerne må finne for å kunne krysse av på brettet og få BINGO! Turbingoen er tenkt å være en inspirasjon til både store og små for å komme seg ut på tur. Kanskje gjøres turen litt lengre for å kunne krysse av en hel rad, eller kanskje oppdager du en ny turmulighet i jakten etter fullt brett. Men: Det er bare lov å gå på bingotur sammen med husstanden eller kohorten din – enn så lenge. Tilbudet er en del av DAM-prosjektet «Digitalisering av likepersonsaktivitet». Mer informasjon om gjennomføring og lenke til å laste ned og skrive ut bingobrettene finner du på diabetes.no/turbingo.

90 Diabetes 1/2021

Korona-filmer på ti språk Informasjonsfilmer om korona på ti ulike språk er blitt avspilt mer enn 25.000 ganger. TEKST SVEN GROTDAL

Sluttrapporten for Diabetesforbundets informasjonsprosjekt, som har fått tilskudd av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), er hyggelig lesning: De til sammen 20 informasjonsfilmene – to på hvert språk – var avspilt 25.767 ganger pr. 12. januar, tilsvarende like under 400 timer totalt. – Vi har med dette klart å nå ut til veldig mange som behersker de ulike språkene gjennom digitale plattformer, og det er veldig bra, sier en fornøyd prosjektleder Betül Cokluk. De cirka ett minutt lange filmene, alle med kortversjoner i tillegg, handler om to sider ved pandemien: «Er koronaviruset farlig for deg med diabetes?» og «Hva hvis du blir syk?». Engelsk er det dominerende språket, viser statistikken, men også filmene på polsk, vietnamesisk, arabisk, tamil, tyrkisk og urdu er sett av mange. Færre har benyttet seg av informasjonsfilmene på somali, tigrinja og norsk. «Koronafilmene» er tilgjengelig på Diabetesforbundets YouTube- kanal og har blitt delt gjennom en rekke kanaler.

Stor økning for Diabeteslinjen Koronapandemien førte til 50 prosent flere henvendelser til Diabeteslinjen i fjor.

Ramadan på fem språk Diabetesforbundet har laget informasjonsfilmer på fem språk om ramadan. Filmene er på norsk, somali, urdu, tyrkisk og arabisk. Muslimers fastemåned ramadan er i år fra 12. april til 12. mai, og allerede er hovedvideoen blitt sett av nesten 13.000 mennesker på bare Facebook – og delt 100 ganger. På YouTube er filmene blitt avspilt over 1000 ganger og blitt sett i til sammen nesten 20 timer. – Dette er god statistikk som viser til at vi leverer interessant og ikke minst aktuell informasjon om et viktig tema, sier organisasjonsrådgiver Betül Cokluk. Videoene, samt brosjyrer om samme tema, er å finne på www.diabetes.no/ramadan.

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret

TEKST SVEN GROTDAL

Statistikken for 2020 viser at Diabetesforbundets svartjeneste hadde til sammen 6735 henvendelser, mot 4497 året før, en økning på 49,7 prosent. Det meste av forklaringen er enkel: Utvidete åpningstider. «Diabeteslinjen hadde en annerledes vår og sommer etter at Norge stengte ned 12. mars. Helsedirektoratet ba oss om hjelp til å svare på koronaspørsmål. Det resulterte i at Diabeteslinjen hadde utvidede åpningstider i flere måneder, både på kveldene og i helgene. I juli pleier vi å ha stengt, men i fjor hadde vi åpent hverdager 10–14. I tiden med stor pågang ble bemanningen økt med hjelp av frivillig helsepersonell. Etter sommeren var vi tilbake i vanlig drift med åpent hverdager 9–15.», skriver koordinator Gry Lillejordet i årsrapporten. Statistikken viser, ikke overraskende, at det først og fremst er telefonhenvendelsene som trekker totaltallet oppover: 3531, mot 2362 i 2019. Men også både spørsmål på nett og antall chat-samtaler økte. I fem prosent av henvendelsene ble andrelinja med andre fagpersoner involvert – en liten prosentvis nedgang fra årene før. Noen flere kvinner enn menn tar kontakt med «linja» (56 prosent), og én av tre henvendelser kommer fra personer som registreres som medlem i Diabetesforbundet, viser oversikten fra Diabeteslinjens koordinator. Rundt 1. mars begynner to sykepleiere på Diabeteslinjen, etter at to andre medarbeidere sluttet ved årsskiftet.

Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 1/2021 91

Webinar for diabetesforeldre Spørsmålene var mange da nasjonalt BFU inviterte til webinar for foreldre til barn med diabetes. TEKST GURO WAAGENE

Det nasjonale barne- og familieutvalget (BFU) samarbeidet med diabetessykepleier Elisabeth Jacobsen og psykologspesialist Nina Handelsby om den digitale samtalen. De har begge selv barn med diabetes, og de delte sine erfaringer og refleksjoner rundt samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen, med gode råd på toppen. I samtalen kom de blant annet inn på hvordan foreldre kan hjelpe barna med å leve gode liv med diabetes, og hva det er viktig at foreldre er opptatt av for å støtte barna gjennom ulike faser i barne- og ungdomsårene.

Det kom inn mange spørsmål i løpet av webinaret, blant annet: › Hva gjør man når tenåringen er drittlei diabetesen? › Hva med når barnet snikspiser godteri når det er alene hjemme, ikke setter insulin og prøver å skjule hele seansen?

› Når du som forelder er frustrert, lei deg og sliten – hvordan skal du håndtere det overfor barnet? Den digitale samtalen vil bli tilgjengelig på Diabetesforbundets YouTube-kanal.

Kulturtilpasset kostholdsanimasjon Brukerne har vært viktige i prosessen når Diabetesforbundet har laget film om kosthold for familier med småbarn – på fire språk. TEKST SVEN GROTDAL

Filmen er spesielt rettet mot familier med barn i alderen ett til fem år. Tema er altså kosthold, og for at videoen skal være tidløs, passe til flere kulturer og enkelt tilpasses flere språk, ble animasjon valgt som form. TIDLØSE OG INTUITIVE – Filmene er profesjonelle, tidløse og intuitive. Det har vært viktig for oss at filmen 92 Diabetes 1/2021

er brukertestet underveis, og vi er veldig fornøyde med både brukermedvirkningen og involveringen av mange fagpersoner i prosjektet, sier organisasjonsrådgiver Betül Cokluk i Diabetesforbundet. Filmene er på somali, urdu, arabisk og norsk og ligger ute på YouTube. De kan enkelt benyttes av målgruppen. Hver film har en varighet på ca. to minutter. Filmene er blitt avspilt over 2000 ganger på YouTube med en seertid på over 40 timer totalt. KARTLEGGE BEHOV – Brukermedvirkning av spesielt sluttbrukeren har gjort det enklere for oss å kartlegge både behov og utfordringer. Tiltaket har vært skreddersydd etter sluttbrukerens ønsker, kombinert med fagpersoners

TIDLØSE: – Filmene er profesjonelle, tidløse og intuitive, sier Betül Cokluk.

anbefalinger både i og utenfor Diabetesforbundet og samarbeidspartneren vår i prosjektet, Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vi er stolte av et produkt som er et resultat av tverrsektorielt samarbeid, sier organisasjonsrådgiver Betül Cokluk. Den største markedsføringen er blitt gjort gjennom en annonse i Sykepleiens nyhetsbrev, som sendes ut til rundt 80.000 sykepleiere.

Individuell face2face

på

Diabeteslinjens face2facetilbud på fire språk har gått fra foredrag og stand til individuell veiledning, med hell. TEKST SVEN GROTDAL

Også før pandemien satte sine klare begrensninger, var face2face i gang med noe veiledning én-til-én. Men da kontaktverdenen med ett ble digital, ble opplegget foredlet og utvidet. Nå er det telefon, Skype og WhatsApp som gjelder. – Vi fikk inn tre nye veiledere på face2face 1. september i fjor, og alle fire er helsepersonell; tre sykepleiere og én fysioterapeut. Det meste nå er individuell veiledning, men det jobbes også i grupper, forteller prosjektleder Ina Jakobsen, som er organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet. Face2face retter seg i dag mot språkgruppene arabisk, somali, tigrinja og polsk, og det er spesielt de to første som har kommet godt i gang med den individuelle veiledningen: › Syrisk veileder Anwar Horani har job-

fire

språk

bet på face2face lenge, og hadde allerede et stort nettverk og en egen Facebook-gruppe på arabisk. Hun har blant annet gjennomført både webinar og Facebook-sending live, og hun har gruppetreninger på WhatsApp. › Somalisk veileder Hamdi Ahmed Sheikh Nur hadde allerede jobbet med en gruppe mødre da hun begynte i Diabetesforbundet i september, og hun fikk i tillegg «låne» en Snapchat-konto for å markedsføre face2face én dag. I desember hadde hun 26 individuelle veiledninger. › Veilederne på eritreisk og polsk, Fanuel Saare og Agnieszka Jablonska, er også kommet i gang med individuell veiledning, og jobber mye med markedsføring for å få enda flere over den digitale terskelen. – Vi ser faktisk at folk tar kontakt fra blant annet Nord-Norge og Vestlandet. Det er en fin konsekvens av digitaliseringen. Det er også fint å se at mange ønsker flere samtaler og har løpende kontakt med veilederne,

FORNØYD: Prosjektleder Ina Jakobsen, som er organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

sier Ina Jakobsen, som er fornøyd med at så mange som totalt 63 personer til nå har fått individuell veiledning på morsmålet sitt gjennom Face2face. Og flere skal det bli.

Digital BFU-konferanse En digital konferanse i regi av nasjonalt BFU (Barne- og familieutvalget) skapte stort engasjement. Formålet med konferansen var å skape et forum for diskusjon og en plattform hvor barne- og familiekontakter kunne møtes for å dele erfaringer. 30 var med. Over hele Norge pleier barne- og familiekontaktene å lage gode arenaer og møte-

plasser for målgruppen sin, men i 2020 har ikke dette vært mulig. Konferansen ble også brukt til å se på hvilke muligheter man har fremover, og det var en motivert og engasjert gjeng som nå ser fremover og tenker på alt det morsomme de skal få til når samfunnet åpner igjen. Under konferansen tok generalsekretær Bjørnar Allgot deltakerne gjennom hvordan det siste året har vært for organisasjonen og hvilke tiltak som er gjort for å ivareta alle medlemmene. Ikke minst ori-

enterte han om hvilke muligheter man har fremover. Og: Med mangel på fysiske møteplasser har man sett et enda større behov for å møte barna gjennom skjermen. Prosjektleder Guro Nordby Waagene fortalte om Insufanten-prosjektet. I 2020 har Insufanten laget flere YouTube-snutter, og utover i 2021 kommer er det lagt opp til masse insufantastisk innhold både digitalt og i Diabetes-bladet.

Diabetes 1/2021 93

MEDIEBILDET

Informasjon folk stoler på! Dr. Google kan være en venn, men også en fiende. Det finnes mye informasjon om diabetes i ulike kanaler – og dessverre mye feilinformasjon. TEKST TURID GJERDE SPILLING

Diabetesforbundet har alltid vært opptatt av å formidle kvalitetssikret og oppdatert informasjon. Du skal alltid kunne stole på informasjonen som kommer fra oss. Å gi kvalitetssikret informasjon er en av forbundets aller viktigste oppgaver – og sjelden har dette vært så etterlengtet som dette siste året under koronapandemien.

I alle forbundets kanaler – både på nett, papir og telefon – har vi jobbet for å spre oppdatert informasjon. Og flere ganger har vi også kommentert på andre store medieoppslag. Det er nemlig ikke slik at funn fra personer med diabetes i Kina eller England nødvendigvis kan overføres til Norge, blant annet på grunn av oppfølgingsmuligheter og

generell helsesituasjon. Og nettopp Diabetesforbundets medisinske ekspertise blir lagt merke til. Aldri før har vi hjulpet så mange på telefon, via e-post, med kommentarer og meldinger på sosiale medier og via nettsiden diabetes.no.

Dagbladet-sak Et eksempel er saken som sto på trykk i Dagbladet «Så farlig er diabetes» på nyåret. Saken omtalte en studie fra Skottland, og med inngangen «Funnene er alvorlige» ble mange bekymret. Mange kontaktet Diabetesforbundet, og ved hjelp av våre medisinske rådgivere kunne vi raskt gå ut mot den tabloide vinklingen. Studien brakte i realiteten lite nytt med seg, det er fremdeles høy alder og tilleggskomplikasjoner som er de viktigste risikofaktorene. I samme artikkel kunne vi også blant annet bekrefte at svært få nordmenn med diabetes type 1 døde av covid-19 før jul, og ingen av disse var under 80 år. Stadig flere kontakter Diabetesforbundet for å få kvalitetssikret informasjon. Det er svært positivt at Diabetesforbundet oppfattes som en troverdig kilde – og at mange tar kontakt når de blir engstelige eller usikre på informasjon de leser andre steder.

94 Diabetes 1/2021

Motivasjon nytter! Før jul kom nyheten fra FHI om at antallet med diabetes har doblet seg i løpet av de siste 20 årene. I hovedsak gjelder dette diabetes type 2. Det er dystre nyheter – og Diabetesforbundet var raskt ute med å etterlyse bedre og flere tiltak fra helsemyndighetene. For vi vet hvor krevende det er å leve med en kronisk sykdom som diabetes type 2 og hvilke alvorlige komplikasjoner som lusker. VG knyttet disse tallene sammen med gledelige nyheter fra en ny stor studie ledet fra England. Denne viser at risikoen for å utvikle diabetes type 2 kan reduseres med nær 50 prosent for dem som er i høyrisiko for å utvikle diabetes. Studien viser at det som skal til er å få god støtte og motivasjon til å endre levevaner, å være mer fysisk aktiv og å gå ned to til tre kilo i vekt. Dette er i og for seg ikke noe nytt, men funnene er viktige fordi de viser at det å gjøre relativt enkle endringer kan gjøre en forskjell. Ikke minst viser stu-

dien tydelig at langt flere klarer å endre levevaner når de får hjelp. – Studien viser at det er mulig å snu en dyster utvikling med relativt enkle grep. Samtidig viser studien tydelig at langt flere klarer å endre levevaner når de får hjelp og oppfølging, uttalte generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot til VG 1. desember. Allgot påpekte også at Diabetesforbundet har en rekke lavterskel treningstilbud som kan være til hjelp for den enkelte, som for eksempel Styrkappen der man kan finne enkle videoer med styrkeøvelser. – Det handler om å gjøre de små grepene når det passer deg, understreket han. I den to-siders lange saken kunne man lese om Diabetesforbundets ulike tilbud for å forebygge diabetes type 2 – men også nyttige tips fra diabetes.no for alle som ønsker motivasjon til å endre levevaner.

KAMPANJE OM SYREFORGIFTNING

Animasjonsgrafikken om symptomer på diabetes type 1 og syreforgiftning ble mye delt og likt på Facebook og Instagram Overlege ved Ahus, Karianne Tøsse, i informasjonsvideo til helsepersonell.

I fjor høst kom det flere urovekkende meldinger fra helsepersonell som fikk inn flere barn med alvorlig syreforgiftning enn normalt. Dette ble knyttet til koronasituasjonen og at det var vanskeligere å komme inn til kontroll hos lege. I tillegg opplevde noen at symptomer på diabetes type 1 og syreforgiftning ikke ble tatt på alvor av helsepersonell. Syreforgiftning er svært alvorlig, og Diabetesforbundet laget derfor en kampanje for å sette søkelys på symptomene. Animasjonsgrafikken for å opplyse foreldre om symptomer ble mye delt på både Facebook og Instagram – og er sett av nærmere 45.000 personer.

Diabetes 1/2021 95

Fra forbundslederen Sverre Ur

Vaksinasjonsprogrammet er oppe og går

D

a er vi godt i gang med 2021, og mye har skjedd Alt dette lover bra, også for oss med diabetes. Håpet er at siden sist. De fleste i Norge – og spesielt vi med vi alle er vaksinert til sommeren. Selv om det dukker opp diabetes – er naturligvis opptatt av viruspande- stadig nye virusvarianter og nye situasjoner oppstår, må vi miens utvikling. være optimister og satse på at dette ordner seg. Juleferien førte til økte smittetall i befolkDe aller fleste av oss begynner nok å merke ningen med påfølgende nasjonale restriksjoner. behovet for sosial omgang ekstra godt nå når I skrivende stund har vi fått et utbrudd av julehøytiden er over, vinteren er kommet for Alt dette lover muterte virus i Nordre Follo kommune i Viken fullt og vi fortsatt må holde oss hjemme og for bra, også for oss det meste innendørs. fylke, som har ført til at ti kommuner så langt er blitt stengt helt ned. Det er trolig at mer Det er også tid for årsmøter i fylkeslag og med diabetes. kommer. Denne virusvarianten har vist seg å lokallag. De må vi dessverre avholde digitalt i være svært smittsom, men gir trolig ikke verre år også, men vi håper det går like bra i år som sykdom. i fjor. Mye aktivitet er blitt lagt på is, men mye Vaksinasjon går nå for fullt, og i skrivende stund er ca. energi er sikkert opparbeidet, og så snart det blir åpning for 70.000 personer vaksinert. Vaksinen består av to injeksjoner, fysiske møter, vil det helt sikkert blomstre ekstra godt rundt hvor nummer to blir utført tre uker etter den første. Folkehel- omkring. seinstituttet har delt inn befolkningen i kategorier for prioriDet går uansett mot lysere tider med gode muligheter for tering. Jeg tillater meg å legge på noen kommentarer til denne. å være ute – som også gir helsegevinst. › Sykehjemsbeboere og utvalgte helsepersonell. Og vi satser fortsatt på et fysisk landsmøte som planlagt i › Alle over 85 år. oktober. Med dette ønsker jeg dere en god etterjulsvinter, våren › 75–84 år. › 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/ nærmer seg, og optimismen er stigende. tilstander med høy risiko for alvorlig forløp, diabetes er ikke medregnet her. › 55–64 år med underliggende sykdommer/tilstander, her er diabetes medregnet. › 45–54 år med underliggende sykdommer/tilstander, her er diabetes medregnet. › 18–44 år med underliggende sykdommer/tilstander, her er diabetes medregnet. › 55–64 år uten underliggende sykdommer. › 45–54 år uten underliggende sykdommer.

Neste frist for innlevering av stoff: 20. januar. Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

96 Diabetes 1/2021

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet. De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

Diabetes 1/2021 97

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Bare digitale arrangementer På grunn av koronasituasjonen vil ikke Diabetesforbundet arrangere fysiske arrangementer fram til sommeren 2021 – årsmøtene i både lokal- og fylkeslag inkludert. I stedet tilbys gode digitale alternativer. Diabetesforbundet skal være en åpen, inkluderende organisasjon – hvor alle er velkomne og kan føle seg trygge på arrangementene våre. Og vi har fått klare medisinske råd: Vi kan ikke samle personer med forhøyet risiko så lenge vi har en koronapandemi. Derfor forlenger vi avgjørelsen om å unngå fysiske arrangementer i regi av Diabetesforbundet fram til sommeren 2021. Samtidig innskrenker vi igjen arrangementer for dem under 18 år. Med dagens smittesituasjon mener vi at dette er fornuftig.

Tross pandemien har vi faktisk aldri før vært så synlige og kommunisert med så mange som nå. Mange bruker de digitale tilbudene våre. Webinarene med ulike temaer har til sammen hatt over 1000 deltakere, og vi har tilbudt telefon- og videoveiledning med psykologer for første gang. Vi har satset sterkt på trening på nett, og har mange tilbud. Mange engasjerer seg og sender oss meldinger via sosiale medier som Facebook. Du finner oppdatert informasjon om arrangementer i ditt fylke på diabetes.no/tilbud-til-deg/fylkes-og-lokallag Som et ledd i digitaliseringen arrangerer Diabetesforbundet også flere kurs og webinarer. Informasjon om disse legges ut på diabetes.no/tilbud-til-deg/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no

NORD Troms og Finnmark

Narvik og omegn Nordkapp

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

solbolle@hotmail.com

u-thom@infranord.no

Nesna, Lurøy og Træna

Leder

Nord-Troms

Leder Hogne Rosø. 995 30 035

Hege K. Sørensen

Birger Johnsen. 959 71 496

hogne.roso@gmail.com

971 78 215

birger.johnsen@nordtroms.net

Nord-Salten

tf@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

saritha@saritha.org

Alta og omegn

britkirstias@gmail.com

Meløy og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Sør-Varanger

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

reidunlovise@gmail.com

Balsfjord og Malangen

pekaglud@online.no

Rana

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Tana og Varanger

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

hai1973@live.no

Guovdageainnu-Kautokeino

kirsti.riesto@gmail.com

Sandnessjøen og omegn

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

edelmarit@yahoo.no

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091

helge.emilsen@hotmail.com

Hammerfest og omegn

hbakkeli52@gmail.com

Sør-Helgeland

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Nordland

Vefsn og omegn

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

ritaha59@online.no

Leder

kjelteig@online.no

Lyngen og Storfjord

Johnny Snapa

Vesterålen

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

926 55 910

Leder Paul Daljord. 913 61 937

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

vesteralen@diabetes.no

Midt-Troms

Vest-Lofoten

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Bodø og omegn

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

kjelljar@online.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232

vestlofoten@diabete

rolfha@online.no

98 Diabetes 1/2021

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283

Leder

myrenvidar@gmail.com

Jonny Rønning

Indre Nordfjord

Leder

916 99 812

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Øivind Haugberg

mr@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Kvam og Jondal

950 37 237

Kristiansund og omegn

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

ndolve@online.no

Grong og Snåsa

ceci-r@online.no

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Molde og omegn

Leder Edel Olstad. 900 42 682

rwa@ronnywollert.no

Leder Anton Iversen. 900 96 091

fotedel@online.no

Hitra, Frøya og Fjellværøya

post@antoniversen.no

Midthordland

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

Rauma

Leder Anja Tysseland. 416 58 316

per.j.dyre@live.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

anja.tysseland@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

jronning65@gmail.com

Nordhordland

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Sykkylven og Stranda

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

andaberg@roros.net

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

heget27@hotmail.com

Levanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Sotra og Øygarden

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Søre Sunnmøre

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

oivind.haugberg@ntebb.no

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

oystein.stromo@bkkfiber.no

Midtre Sør-Trøndelag

rroyset@hotmail.com

Sunnhordland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Ålesund og omegn

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

alfhelge1806@gmail.com

Namsos og omegn

i-roerh@online.no

Voss og omland

troendelag@diabetes.no

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 vossogomland@diabetes.no

VEST Vestland

Rogaland

jaarvlar@online.no

Steinkjer og omegn

Leder

Leder Åge Wågø. 905 47 180

Øyvind Skråmestø

Leder

age.wago@ntebb.no

416 48 122

Sigrid Tollaksen Mølstre

Stjørdal og omegn

vestland@diabetes.no

952 22 989 rogaland@diabetes.no

Leder Lars Tore Haugan. 909 99 601 lars.tore.haugan@diabetes.no

Askøy

Trondheim og omegn

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Dalane

Leder Kristin Marken. 922 94 487

siv.karlsen@live.no

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

kikki_68@hotmail.com

Bergen

oddvar.haaland@kleppnett.no

Verdal

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Haugesund og omegn

Leder Leif Haugan. 913 40 335

jarledell1@gmail.com

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

lemarhau@online.no

Gloppen

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

Ytre Namdal

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Leder Åge Husby. 995 14 555

helgebjornarh@gmail.com

agehusby@hotmail.no

Diabetes 1/2021 99

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Jæren

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Horten og Nordre Vestfold

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

leif-bjarne.undem@moelven.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Stavanger og omegn

Kragerø og omegn

Lillehammer

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

annehinna@outlook.com

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Larvik

Midt-Østerdal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

mayhelenolsen3@gmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

anneliseskaret@yahoo.no

Notodden og omegn

Nord-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

hebakke@hotmail.no

havardh@snikende.com

Sandefjord

Odal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Leder

oeikrist@outlook.com

tommybrattbo@hotmail.com

Monica Urdalen

Stokke

Ringsaker

906 61 711

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

agder@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

aroeve@online.no

Tønsberg og omegn

Solør

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Leder Anne Rostad. 414 62 821

annebrittdamman@hotmail.com

rolfiottolie@gmail.com

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Valdres

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

jahn_erik@hotmail.no

sivmslet@gmail.com

Innlandet

Viken

SØR-ØST Agder

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lister

Leder

Leder

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Bjørn Peter Sandmo

May Kværnstuen

niare@online.no

976 32 405

416 32 423

Mandal og omegn

innlandet@diabetes.no

viken@diabetes.no

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Brumunddal

Asker og Bærum

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

Aurskog-Høland

Vennesla

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

oevers@online.no

annfjell@hotmail.com

gaustadbjorg@gmail.com

Gjøvik/Toten

Drammen og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

heidi.konstanse@bybrua.net

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hadeland

Follo

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder

aud.egge@gmail.com

akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen

Hamar og omland

Fredrikstad og omegn

922 80 441

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

vt@diabetes.no

elsekarinford@gmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Vestfold og Telemark

100 Diabetes 1/2021

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Oslo

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

reidun.r.a@dukamail.no

cathrine.juul@iss.no

Leder

Hallingdal

Ringerike

Britt Martha Henne

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

916 28 693

terje.lyseth@e-co.no

ingeborg.stensli@usn.no

oslo@diabetes.no

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

Oslo Vest

mheggl@online.no

marit.heiberg@so-hf.no

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

oslovest@diabetes.no

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

Oslo Øst

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Lier

Øvre Eiker

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

Barn og unge i Oslo

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Modum

Øvre Numedal

beate@bbglede.no

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164

steinar.meen@gmail.com

janb.andreassen@numedal.com

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Trenger du tips til et sunnere kosthold? Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 1/2021 101

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Rapport fra barrikadene «LEILIGHETSVIS EN TØRR BORDVIN» Diabetes og alkohol var mye farligere før. For 50 år siden var det ingen andre enn legen som kunne bestemme om du kunne tillate deg et lite glass til maten, i beste fall. I Diabetikeren 1-71 skriver trespannet Kliewe, Knick og Konder dette om «diabetikeren og vindrikking»: I den siste tid er det stadig oftere blitt hevdet både av leger og legfolk at diabetikere kan drikke søte viner hvis de bare tar hensyn til kaloriene og kullhydratene i sitt kosthold. Slike anbefalinger kan ikke godtas uten videre og da heller ikke for de såkalte «lette» kasus. (…) Legen må i hvert enkelt tilfelle avgjøre om man kan tillate vin i det hele tatt, og hvilke kvanta man i hvert enkelt tilfelle kan tillate. Hos unge diabetikere er nytelsen av større kvanta vin spesielt farlig på grunn av faren for syredannelse. Også unge diabetikere som behandles med insulin, kan leilighetsvis tillates å drikke mindre kvanta av en tørr bordvin. Legen må også i disse tilfellene ha det avgjørende ord, og han vil ikke gjøre pasientens tilværelse tristere ved å være unødig streng.

Neste utgave av

kommer 23. mars 2021 102 Diabetes 1/2021

Vi begynner virkelig å bli slitne nå. Gjennom snart et år har vi stått på barrikadene og kjempet. Alle som en. Jeg følte ganske tidlig at jeg fikk en hovedrolle i denne utmattelseskrigen, eller dugnaden, som det så fint heter. Ikke bare vervet jeg meg til kamphandlingene, jeg er også en av de utvalgte vi skulle kjempe ekstra hardt for, altså risikogruppa. «Risikogruppe» er vår tids konge og fedreland. Riktignok tilhører jeg troppen med «moderat høy risiko», og på FHIs prioriteringsliste for vaksinasjon er jeg innrullert i bataljon 6, altså de i alderen 45–54 år med underliggende sykdom. Jeg føler meg ganske trygg, så vidt jeg vet har ingen i min bataljon måttet bøte med livet. Men jeg har allikevel blitt vanvittig flink til å flagge risikogruppe-tilhørigheten min. Høyt og tydelig. Som den ene desemberdagen jeg hadde ekstra kort lunte og ditto lang hjemvei. Det var trangt på trikken, trangere enn det smittevernhensynene tillater. Jeg var skviset inn i ei klynge i midtgangen, og vi duvet frem og tilbake som en krystet sildestim i rullende tønne ned Pilestredet. Jeg forbannet dem alle sammen. De utålmodige tenåringene, junkien uten munnbind, den metroseksuelle hipsteren med innpåslitent skjegg, hun med gitarkoffert på størrelse med en bil. Og jeg forbannet sentrifugalkraft og trikkefører. Nede på Tullinløkka spadde jeg meg ut og sendte hele sildestimen mitt ondeste «jeg er i risikogruppa!!!» -blikk. «Hva med å vise litt hensyn!», brølte tankene mine ut i trikkeskuret og kastet ekko tilbake, som om jeg hadde noen som helst forrang på 17-trikken akkurat den dagen. «Jeg er da tross alt i risikogruppa» fortsatte tankene, nå mer som en neddempet, selvmedlidende mumle-tanke. Men hvorfor tok akkurat jeg trikken den dagen? Måtte jeg? Ja, jeg måtte jo det. Og jeg vet ingenting om noen av de andre hadde noen dårligere grunn. I Ruters korona-retningslinjer står det; «Ikke reis med mindre du må». Ja vel? Alt vi gjør, gjør vi med en grad av nødvendighet, derfor er det proppfullt på trikken – det er en no-brainer. Og hvem var de andre på trikken? Tenår-

ingene har fylt utallige tunge dager med digital undervisning og sosial isolasjon. Hipsteren har kanskje blitt nødt til å permittere alle ansatte, ja kanskje til og med slå puben sin konkurs. Hun med gitarkofferten har ganske sikkert mistet inntektsgrunnlaget gjennom hele 2020, og like sikkert langt inn i 2021. Og junkien, han har ikke sett en mynt i koppen eller et unnvikende smil siden mars i fjor. Det er godt mulig flere av dem ikke lenger gidder å tenke smittevern 24/7, og hvem kan klandre dem? Det finnes uansett ingen vaksine mot den risikoen de løper for at risikogruppene skal være trygge. Dugnaden har kommet med en høy pris. Min innsats som ansatt i Diabetesforbundet er å representere den risikogruppa jeg tilhører, og det er et svært viktig arbeid jeg er stolt av å bidra i. Andres innsats er å se livsverk og økonomi i ruiner, sårbare barns innsats er å bli enda mer sårbare, voldsutsatte kvinners innsats er å bli enda mer utsatte, og studenters innsats er å droppe studentlivet – kanskje den viktigste, villeste og beste delen av livet vi har fått utdelt. «Jeg er i risikogruppa!». Jeg har nok ikke flagget kampropet like høyt etter trikketuren i desember, der jeg var så raus med både ukvemsord og ukvemsblikk. For dugnadsplikten har påvirket oss alle, på godt og vondt. Vi skylder et nasjonalt dugnadslag all mulig takk for at de fleste av oss fortsatt er friske. Og jeg skylder meg selv en på trynet for at den etiske kompassnåla litt for ofte har vært planta i det egosentriske magnetfeltet. Sant nok er jeg i risikogruppa, men absolutt alle som bidrar i dugnaden tilhører ei risikogruppe. Mange andre enn oss med underliggende sykdom bidrar med både liv og livsverk som innsats. Så hvis trikke-hipsteren klarer å redde puben sin gjennom dette, skal jeg legge igjen en ekstra tjuekroning i tipsskåla for hver IPA jeg kjøper av ham. Uten å nevne skjegget hans med et ord! Og på turen hjem skal jeg slå meg ned ved siden av junkien i Brugata, dra fram ei flaske rødvin fra innerlomma, dele broderlig og ralle drikkeviser med ham utover nattetimene. Viser om forgangne tider da samfunnet var så koronakaldt.

SVAKT BUET INNOVER

ØYBOER KJØKKENFROST- REDTEGN SKAP UNNGÅ

SKIFTE KORTFARGE

SANSEORGAN RABLE

VINTERSPORT NABOER I ØST

Takk for minnegaver

VOKALKOMPOSISJONER

TIL EN VISS GRAD UTVEKSLINGSTRINN UTENDØRS

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser

STUPIDITET

ENGASJERENDE

BULE NYDELIG

UTSATT

ENKEL

og begravelser: Tor Jarl Ståle Bergtun Nina S. Thomassen Arne Bratlie Kari Johanne Langrekken Per Ole Syvertsen

TRAKASSERING

TVSALATUNDERINGRE- HOLDDIENS NING

TIDSPRESS

STYREMIDDEL

LEKKER

DERSOM MERK!

Lise Borghild Dahl Vefferstad Barbro Hilda Maria Lundstrøm Jon Ivar Mellebye Sonja Irene Josefine Nilsen

Siri Åsland

BOKSTAVERE

FANGSTMIDDEL NEPALS HOVEDSTAD

GRØTINGREDIENS SITTE I SALEN

Grete Hopland Harald Sæten

GRIPE MUNNFULL

KONGELIG PERSON

NEDBØR ARENA

TANN- GOMLE LEGESMÅUTSTYR BRUK

I ENDRET DRAKT

LETTLURT

ANSTRENGELSER TALL BOKLIG STU- TRÅKKE SANGDIUM STEMME FOTDEL

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo til diabetesforskning ­eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035.

KUNNSKAP

FJELLGÅRD

DEL AV VERDEN SPRÅK LITEN KULE

SLEKT

FYLLMASSER

BEHOLDNING

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet

ROBBER

på tlf. 23 05 18 00.

OMVENDT

ØYBOER

STAGGE

LOKKEMIDDEL

PLYNDRING FISKEMAT FREMKOMSTMIDDEL

Trygg med diabetes i skole og barnehage Vi har nyttige hefter og plakater for deg som har barn i barnehage eller skole. Heftene inneholder informasjon om diabetes type 1, og dere kan fylle ut felter med viktige opplysninger til lærere og barnehageansatte. Materiellet finnes på norsk og engelsk. Materiellet finner du på: www.diabetes.no/diabetes-type-1/barnmed-diabetes/tryggmediabetesiskoleogbarnehage/

OVERBELASTE

FALLEFERDIG HUS

TILVANT HANDLEMÅTE

DiabeteX 1/2021 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt. Frist: 26. februar Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 6/2020 Torild A. Bakke; Hamar Solveig Værlien Kjernet, Brandbu Vidar Helge Lerøy, Nesttun Diabetes 1/2021 103

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

TONE

MÅL DUETTFOR ALDER GRUPPE

Snakk med oss! Både verden og Diabetesforbundet blir stadig mer digital. Likevel er det mange som verken har smart-telefon eller epost. Det er helt i orden! Vi er her for alle medlemmene våre. Trenger du brosjyrer? 23 05 18 00 Hverdager: 08.00-15.00 Se brosjyrene på diabetes.no/nettbutikk, eller spør oss om råd. Spør Diabeteslinjen. 815 21 948