Diabetes nr 1 2018 by Diabetesforbundet

N r. 1 / f e b r u a r 2 0 1 8 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Diabetesfamilie i farta

Les også om: Følingsmat Nasjonal diabetesplan Bløder med diabetes Mellommåltider

Retningslinjene:

Brukerversjon og veiviser følger med bladet

0118Diabetes.indd 1

06.02.2018 15.52

Nyhet

Overraskende smart Nye Accu-Chek Guide-systemet Unik smartboks Holder strimlene på plass, enklere å få tak i 1 strimmel om gangen1. Enklere måling Lys i strimmelport, ekstra bredt testfelt og strimmelutskyter. Smart mySugr-app MySugr-appen tilfører nye smarte egenskaper.

Finn ut mer på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK Connect, ACCU-CHEK FastClix, og ACCU-CHEK Guide er varemerkene til Roche. 73447-V004-0118 ©2018 Roche Diabetes Care. 1. Harvey C, et al. J. Diabetes Sci Technol. Sep 2016. DOI:10.1177/1932296816658058.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Tlf Accu-Chek Kundesenter 815 00 510, no.accuchek@roche.com

2 Diabetes

0118Diabetes.indd 2

1/2018

06.02.2018 15.52

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag. • Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv. Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 3

06.02.2018 15.52

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN SKANNE?

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Libre gir: Pris per sensor

• Dine glukoseverdier ved en enkel scanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

kr. 599,inkl. mva.

Les mer på freestylelibre.no

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

Trådløs sensor og avleser

Skanning av sensor krever ikke lansetter. Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. 1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. 2 For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sensoren skal avleses minst hver åttende time. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170096/ November 2017.

4www.freestylediabetes.no Diabetes 1/2018 +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

0118Diabetes.indd 4

06.02.2018 15.52

DET KOSTER DET SAMME Å SKANNE SOM Å STIKKE KOSTNAD FOR GLUKOSEMÅLINGER I 14 DAGER 800 NOK NOK 641

NOK 675

800 NOK

600 NOK

400 NOK

200 NOK

0 NOK

0 NOK Kostnad FreeStyle Libre/14 dager i

Kostnad 8 strimler hver dag/14 dager ii

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

For deg som benytter multiinjeksjonsbehandling og som vil måle glukose i henhold til nasjonal faglig retningslinje for diabetesiii, publisert av helsedirektoratet, er kostnaden tilnærmet lik om du benytter blodglukosestrimler eller om helsemyndighetene hadde valgt å refundert FreeStyle Libre for deg

14 dagers kostnad

kr. 675,-

inkl. mva. ved blodglukosemåling i

Skann koden eller besøk freestylediabetes.no

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. i For 14 dagers bruk av FreeStyle Libre trengs en sensor og teststrimler til måling i henhold til pakningsvedlegg a. Studier b,c viser at dette i gjennomsnitt utgjør ½ blodsukkerstrimmel hver dag. Kostnaden for

bruk av FreeStyle Libre per 14 dager: (1 sensor x 599 kr ) + (1/2 blodsukker strimmel x 6,03 kr x 14 dager) = 641 kr. www.freestylelibre.no (Tilgang 30. oktober 2017) ii En blodsukkerstrimmel koster 6.03 kr. Kostnad for 8 daglige målinger i 14 dager (6.03 kr x 8 x 14) = 675 kr. Helfo produkt og prisliste, forbruksmatriell ved diabetes: https://helfo.no/Documents/

Produkt-%20og%20prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20diabetes.pdf (Tilgang 30. oktober 2017) iii 8 strimler per dag tilsvarer 4 måltider per dag eller 3 måltider per dag samt daglig bilkjøring og trening med blodglukosemåling i henhold til retningslinjen. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/

seksjon?Tittel=insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-3240#egenmåling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemåling-ved-diabetes-type-1sterk-anbefaling (Tilgang 30. oktober 2017) _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ a I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer

hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. b Bolinder J, et al. Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: a multicentre, non-masked, randomised controlled trial. The Lancet. 2016. c Haak T, Hanaire H, Ajjan R et al. Flash glucose-sensing technology as a replacement for blood glucose monitoring for the management of insulin-treated

type 2 diabetes: a multicenter, open-label randomized controlled trial. Diabetes Ther. 2016. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170097/ November 2017. www.freestylediabetes.no

0118Diabetes.indd 5

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

Diabetes 1/2018

06.02.2018 15.52

92%

av brukerne synes det er raskere og enklere å tolke blodsukkermålingene ved hjelp av smartLIGHT™funksjonen1. • Gul – over målområde • Grønn – innenfor målområde • Rød – under målområde

Diabetes, i et nytt lys ®

Grønn – innenfor målområde

Målesystem for blodsukker

Snakk med helsepersonell i dag for å lære mer om CONTOUR® NEXT ONE-måleren eller se contournextone.no 1. The SMARTSON user test evaluation of the CONTOUR NEXT ONE meter and the CONTOUR diabetes app, June 2017, Sweden. Participants received free meter and test strips. Ascensia, the Ascensia Diabetes Care logo, Contour and smartLIGHT are trademarks and/or registered trademarks of Ascensia Diabetes Care Holding AG. © Copyright 2017 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. All rights reserved. Date of preparation: July 2017. Code: G.DC.07.2017.52120. GRØSET™ 1.18.A.NO

B-post

Ja takk, jeg ønsker å motta CONTOUR ® NEXT ONE gratis. Fornavn

Etternavn

Adresse

F-dato

Poststed

Mobiltlf.

*E-post (skriv tydelig)

Diabetes 1/2018

Postnr.

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo

*Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post.

0118Diabetes.indd 6

06.02.2018 15.52

Leder

Se din diabetes i et nytt lys

Leder

Har Høie en plan? – Det er ingen tvil om at ny teknologi er viktig for behandlingen av diabetes, sa helseminister Bent Høie da den nye nasjonale diabetesplanen ble lansert på barneavdelingen på Ullevål.

– Javel, sier vi. – Mener du virke-

lig det?

Ingenting i planen – som skal

gjelde for de neste fire årene – handler om lettere eller bedre tilgjengelighet til ny teknologi, om FGM eller CGM, om lavere (og geografisk lik) terskel for å få insulinpumpe.

Rett skal være rett: Helseministe-

ren har verken skrevet planen selv eller deltatt i prosessen. Men ingenting av det han har gjort i sine mer enn fire år i statsrådstolen, tyder på at han tar innover seg det han faktisk

Innhold

sa da Nasjonal diabetesplan 20172021 ble lagt fram, da han fikk se 10 år gamle Marie Amdahl Skorpens

8 FREESTYLE LIBRE

pumpe og sensor i bruk.

med høyt blodsukker.

Som helseminister kan han

skjære gjennom det tungrodde byråkratiet og for eksempel si som de

Grovt sett tre av fire har bedre blodsukkerkontroll med

FreeStyle Libre, viser en liten nettundersøkelse. 83–88 prosent har færre hendelser

FIRE GANGER DIABETES

De har diabetes på alle kanter – og to ganger cøliaki

gjorde i Danmark: Vi gir FreeStyle

på toppen. Møt familien Haugan i Stjørdal, som ikke lar helseutfordringene dempe

Libre på refusjon – så tar vi diskusjo-

engasjement eller reiselyst.

nen etterpå om hvem som skal ta regningen.

Hva er det med Norge som skulle

generalsekretær Bjørnar Allgot om den nye diabetesplanen.

enn personer med diabetes i et flersom vi ellers liker å sammenligne oss

På tide å tenke nytt om fordelingen av

type 1 og type 2 i helsevesenet? Vi har snakket med professor Kåre I. Birkeland og

tilsi at vi nordmenn er annerledes tall av andre europeiske land – land

NY NASJONAL DIABETESPLAN

DIABETES OG BLØDERSYKDOM

Magnus Wollert Andreassen (11) har

med?

blødersykdommen hemofili A alvorlig grad og diabetes type 1. – Diabetesen er

vanskeligst, sier han om den uheldige kombinasjonen.

Og helseministeren kan ikke så

mye som antyde at han ikke har fått med seg behovet. På Facebook, i møter med Diabetesforbundet, i kro-

frustrasjon.

Og hvis han fortsatt skulle lure,

kan han jo ta en titt på resultatene i

Hva sier tannlegen om følingsmat? Hva sier psykologen? Begge to

har selv diabetes type 1 og skriver derfor litt ut fra sitt personlige ståsted også.

nikker og blogger, er han blitt pepret med argumenter, oppgitthet, sinne og

FØLINGSMAT

MELLOMMÅLTIDER

Jevnlig påfyll av energi er nødvendig. Men hva er det lurt

å spise? Vi gir terningkast til noen av de mange mellommåltidsbarene – og har med tre oppskrifter.

nettundersøkelsen som vi omtaler på sidene 8 og 9 i denne utgaven av diabetes. Norge har en diabetesplan.

14 Ikke alltid type 2 • 15 Nye HbA1c-tall • 16 Diabeteslinje-rekord • 21 Bekymrings-

Helseminister Bent Høie ser dess-

brev • 22 Den ville mannen • 24 Legevisitten • 37 Skjema for særfradrag (napp ut) •

verre ikke ut til å ha det.

44 Finn formen • 46 1 million skritt • 48 Diabeteslinjen • 52 Når barnet blir syk • 54

Unge type 2-ere • 56 Forskning: Pengebelønning? • 58 Global diabetes • 60 Forskning: Etterlevelse • 63 Forbundsnytt • 70 Diabeteskalenderen • 73 Kontakter • 74 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør (fung.) Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 69, ISSN 1502-1424 Opplag 25.100 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 7

06.02.2018 15.52

FreeStyle Libre gir bedre blodsukkerkontroll, er en klar melding i nettundersøkelsen. Foto: Linn E. Frenningsmoen

Undersøkelse:

Bedre kontroll med FreeStyle Libre Blodsukkerkontrollen blir bedre, HbA1c går ned. Dette er de klareste funnene i en nettundersøkelse som er gjort blant brukere av FreeStyle Libre. Tekst Sven Grotdal

ettundersøkelsen varte i få dager, og til sammen 373 besvarelser ble brukt i analysen av data. Grunnlaget kunne gjerne vært større, innrømmer både Vilde Olsson, tidligere Ungdiabetes-leder og forfatter av rapporten fra undersøkelsen, og politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet.

Men til gjengjeld er svarene tydelige: • Hyperglykemi: 88 prosent av dem som bruker FreeStyle Libre (FL) selv, og 83 prosent av foreldre til barn som bruker FL, rapporterer om færre hendelser med høyt blodsukker. • Hypoglykemi: Hhv 76 og 75 prosent rapporterer om færre episoder med lavt blodsukker. • HbA1c: Hhv 79 og 65 prosent rapporterer om lavere HbA1c enn ved oppstart med FL. – Det kan innvendes at besvarelsene ikke representerer et tilfel-

dig utvalg av personer som bruker FreeStyle Libre. Mange av besvarelsene kommer nok fra personer med spesiell interesse for temaet. Men undersøkelsen gir like fullt et godt og tydelig bilde, når svarene er så klare og nesten entydige, sier Vilde Olsson. BRUKERKUNNSKAP Refusjon for FGM-løsningen FreeStyle Libre har vært en viktig politisk sak for Diabetesforbundet i flere år, og det er Diabetesforbundet som har tatt initiativ til den lille nettundersøkelsen. Undersøkelsen ble startet fredag 19. januar, via diabetes.no og Diabetesforbundets Facebook-side, og avsluttet tre dager senere. I rapporten (som ikke var fullført da Diabetes gikk i trykken, red.anm.), står dette om hensikten: «Denne undersøkelsen har som formål å bidra med brukerkunnskap og brukerpreferanser i bruken av FreeStyle Libre, slik at kunnskapsgrunnlaget blir bedre. Vi ønsker å kartlegge bruke-

Dette er tallene for bruken av FreeStyle Libre (t.v.) – og for fingerstikkmåling. Rundt halvparten stikker seg fortsatt i fingeren. Grafikk: Vilde Olsson.

8 Diabetes

0118Diabetes.indd 8

1/2018

06.02.2018 15.52

res egne erfaringer, ønsker og behov ved bruken av FreeStyle Libre som en del av hverdagen for personer med diabetes type 1 og LADA i Norge.» Det vises til at Norge bruker kunnskapsbasert praksis for å forbedre kvaliteten på tjenester i helsevesenet, og at det finnes lite informasjon om bruken av FreeStyle Libre, til tross for at hjelpemiddelet har vært tilgjengelig i Norge siden 2014.

Disse deltok i undersøkelsen •

• FORTSATT STIKKING Hva så med bruken? Hvor ofte? Skal vi tro tallene i undersøkelsen, måler mer enn halvparten av FreeStyle Libre-brukerne seg mellom 10 og 20 ganger i løpet av et døgn (52 prosent av dem som bruker FL selv / 56 prosent av barna, der foreldrene har besvart). Henholdsvis 26 og 28 prosent oppgir å måle mer enn 20 ganger. Rundt fem prosent måler seg bare én til fem ganger. Men: Til tross for at FL gjør blodsukkermålingen enklere – med sin skanning av en sensor på overarmen – stikkes det fortsatt mye i fingeren. Henholdsvis 53 og 43 oppgir dette. I begge gruppene oppgir 38 prosent at de måler med et fingerstikkapparat én til fem ganger om dagen. Så mange som 22 prosent av dem som bruker FL selv, oppgir å stikke seg i fingeren seks til ti ganger om dagen. Se tabellene på forrige side for mer detaljert informasjon. HØY SCORE PÅ POSITIVE PÅSTANDER Spørreundersøkelsen inneholdt også en rekke påstander om FreeStyle Libre, der tallet 1 sto for «stemmer ikke» og tallet 6 sto for «stemmer godt». Variasjonen mellom de to gruppene var gjennomgående liten, og like tydelig var det at «alle påstandene som indikerer en bedre hverdag ved bruken av FreeStyle Libre, fikk en gjennomsnittlig høy poengsum», som det heter i utkastet til rapport som Diabetes har fått tilgang til. Dette er blant påstandene som scoret mellom 5 og 6: • Jeg er lei av såre fingre / ønsker å slippe stikking • FreeStyle Libre gjør det mulig å måle oftere • Trendpiler er viktig for beslutningene (5,9 blant foreldrene) • FreeStyle Libre gir meg mer frihet/fleksibilitet • Jeg synes det er en fordel at FreeStyle libre er diskret • Jeg synes FreeStyle Libre er kostbart – Det siste, med henholdsvis 5,5 og 5,4 i de to gruppene, indikerer at FreeStyle Libre en økonomisk byrde for en rekke av dem som har besvart undersøkelsen. Dette er ikke overraskende, når vi vet at løsningen koster hver bruker rundt 20.000 kroner i året, kommenterer Linda Markham. To påstander scoret henholdsvis på 2-tallet og 3-tallet: • Jeg stoler mindre på FreeStyle Libre-verdier enn ved fingerstikkmåling • Jeg bruker FreeStyle Libre fordi jeg ikke får kontinuerlig glukosemåling (CGM) KOMMENTARER I forbindelse med påstandene ble det åpnet for kommentarer. Fem av dem er tatt med i rapporten: «Nytt liv etter Freestyle Libre. En tenåring tar ikke ofte fram måleapparat for å måle i fingeren når han er ute med kompiser. Med Libre måler han raskt, effektivt og uten å vekke oppmerksom-

•

527 hadde svart da undersøkelsen ble avsluttet. 106 av dem hadde ikke fullført, og 48 var utenfor målgruppen. 373 ble dermed det endelige tallet. 232 brukte FreeStyle Libre (FL) selv – 56 prosent av dem kvinner, 44 prosent menn. Alderen var noenlunde jevnt fordelt. Ni prosent hadde LADA, de andre diabetes type 1. 141 var foreldre til barn som brukte utstyret. Nesten halvparten av barna var i alderen 11–15 år, en tredel i alderen 6–10 år. Drøyt 40 prosent hadde brukt FL i 13–24 måneder, i begge gruppene. Barn hadde i mindre grad brukt FL i 4–6 måneder, omvendt i 7–12 måneder. Bare et lite mindretall hadde brukt FL i mer enn to år.

het blant de rundt. Fantastisk hjelpemiddel for tenåringen med diabetes og for oss som foreldre.» Forelder til Barn som bruker FL. «Som mamma til ei jente på 6 år med type1 diabetes, så har vi fått et nytt liv med Libre freestyle. Lett å måle gjennom hele dagen, slipper vonde fingerstikk, kontroll på hvor blodsukkeret er på vei, trenger ikke ta henne ut av lek for å måle og ikke minst nattemålingene.» Forelder til Barn som bruker FL. «Jeg er totalt avhengig av å kunne ha freestyle Libre. Har store problemer med svingninger i blodsukkeret, og helt avhengig av pilene som viser hvor bs er på vei.» Person som bruker FL «Opplever at Freestyle Libre gjør livet med diabetes type 1 mye lettere. Har hatt mye færre følinger og mindre svingninger i blodsukkeret enn tidligere.» Person som bruker FL Men ikke alle er positive: «Mitt bruk av freestyle Libre ble avsluttet på grunn av kostnad, unøyaktige målinger, og utslett etter måler.» 42 HADDE SLUTTET I 42 av de 373 besvarelsene som ble analysert, ble det oppgitt at de hadde brukt FreeStyle Libre tidligere, men sluttet. «42 respondenter er en liten gruppe, og besvarelsene vil mest sannsynlig ikke gjenspeile den generelle brukermassen», heter det i rapporten, som like fullt tar med de oppgitte begrunnelsene: • 38 prosent av dem som brukte FL selv, sluttet fordi det var for kostbart – 10 prosent av foreldrene til barn med diabetes. • 80 av foreldrene svarte at de sluttet fordi de fikk tilbud om CGM i stedet – 44 prosent av dem som brukte FL selv. • Henholdsvis seks og ti prosent stolte ikke på målingene. – Dette er en viktig undersøkelse, som blant annet har vært etterspurt i revisjonen av de nasjonale faglige retningslinjene. Her mangler brukerpreferansene på dette området. Vi håper rapporten også vil bli brukt hos Beslutningsforum og andre myndigheter som er involvert i beslutninger om refusjon på FreeStyle Libre, kommenterer Diabetesforbundets general sekretær Bjørnar Allgot. Han har vært med på å utarbeide undersøkelsen sammen med de to allerede nevnte, forbundsleder Nina Skille og Nina Rye, leder for Diabeteslinjen.

•

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 9

06.02.2018 15.52

Familien Haugan Lars Tore (43): Diabetes siden 1991, da han var 16. Cøliaki i tre–fire år. Grethe (40): Diabetes siden 1981, da hun var fire. Emilie (19): Diabetes siden 1999, da hun var 15 måneder gammel. Cøliaki siden hun var tre. Haakon (14): Diabetes siden 2015, da han var tolv.

REISE: God planlegging er alfa og omega for den reiseglade familien Haugan. Fra venstre Grethe, Lars Tore, Haakon og Emilie.

10 Diabetes

0118Diabetes.indd 10

1/2018

06.02.2018 15.52

Fire ganger diabetes demper ikke reiselysten Hva gjør du når alle fire i familien har diabetes type 1 og to har cøliaki på toppen? Og du elsker å reise og liker å være aktiv? Spør familien Haugan på Stjørdal. De har svar som fungerer. Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

ars Tore, Grethe, Emilie og Haakon, der har du en gjeng, som det heter. Fire ganger Dexcom 4 sensor, fire ganger Animas Vibe pumpe med Fiasp, to ganger glutenfritt. Diabetes i alle retninger, cøliaki i to av dem. Piip, piip! – Hvem sin alarm er det nå? – Det tror jeg var din! Missy, husets firbente, leer ikke på et værhår der hun ligger mellom dem i sofaen. – Katta har ikke diabetes, da. Det skulle ha tatt seg ut, smiler Lars Tore. Det er kanskje like greit. Far i huset har mange kognitivt svake pasienter med diabetes på sykehjemmet der han jobber som sykepleier, han er 2. varamedlem til sentralstyret i Diabetesforbundet, sitter i styret for nasjonalt Diabetesforum, har en far med type 2 som bor i husets underetasje … diabetes på alle bauger og kanter. – Blir det ikke for mye? Hender det ikke at du blir møkka lei? Lars Tore Haugan ser spørrende på oss, ser ikke ut til å forstå spørsmålet helt. – Det er ikke noe du velger. Det er noe du har fått, og da må du gjøre det beste ut av det. Og at jeg er så aktiv, det er ikke noen belastning. Tvert imot; jeg får så mye igjen, lærer mye, hele tiden. På sykehjemmet opplever jeg at legene hører mye på meg på grunn av erfaringen min, så jeg har klart å få noen pasienter over på både Tresiba og Fiasp i stedet for Insulatard, som er mye mer jojo. På et sykehjem handler det ikke om best mulig HbA1c, men om symptomfrihet og livskvalitet.

Da og nå Det mest håndfaste beviset på at han får mye igjen for å være aktiv i Diabetesforbundet, sitter i den andre enden av sofaen. I 1994 var Lars Tore styremedlem og ungdomskontakt i lokallaget Stjørdal og omegn, og på en pizzakveld dukket Grethe Anita opp. Nå har de fulgt hverandres diabetes tett i mer enn 20 år. – Det hender Lars Tore vekker meg om natta: «Du har føling!». Men noen ganger er det han som piper. Men CGM-en og pumpen har gjort alt mye enklere. Det er en stor, stor fordel, fastslår Grethe, som i motsetning til Lars Tore ikke har noen med diabetes i sin jobb, som pedagogisk leder i en barnehage i Stjørdal.

Da var det adskillig verre og vanskeligere etter at Emilie fikk diabetes, bare 15 måneder gammel. Hun hadde akkurat begynt å stabbe rundt, manglet språk til å fortelle hvordan hun hadde det, hva hun savnet, om hun var sulten, tørst … Ingen CGM, bare stikk i fingeren for å måle, gang på gang, dag og natt. Høyt, lavt, høyt, passe. – Det er derfor jeg kan drikke saft i søvne, smiler 19-åringen, som flyttet hjemmefra i august og studerer sykepleie i Levanger. – Vi hadde saft uten sukker og saft med sukker, «saft med lappa». Hun lærte seg fort å si «Få saft med lappa», minnes pappa med et smil. Tenåringer Hva så med fjerdemann på diabeteslaget? 14 år gamle Haakon er ferskingen, med bare et par år på nakken og fortsatt i en «honeymoon»-fase med litt insulinproduksjon igjen og en HbA1c mellom 5,8 og 6,2. Men det begynner å skrante for alvor i hans betaceller også. – Han har hatt en forholdsvis rolig start. Utstyret har gjort at han ennå ikke har hatt føling, men vi ser jo at det begynner å bli vanskeligere, sier Lars Tore, med ganske ferske minner fra en helt annen tenåringsvirkelighet. Emilie forteller selv: – Da jeg var 13–14, hadde jeg ikke lyst til å ha diabetes. Jeg bare ga opp. De maste veldig mye, men det hjalp ikke. Men jeg ville ikke at de skulle være skuffet, så jeg løy om blodsukkeret. Hvis jeg hadde 25, sa jeg at jeg hadde 15. HbA1c var på 11.8. Det var en av grunnene til at jeg fikk nytt utstyr tidlig. Da jeg fikk ny sensor og så hva blodsukkeret faktisk var, kom jeg meg ut av det. Jeg ville ikke at det skulle ligge på 20. Reiseglade Lars Tore på sin side er veldig klar på at han ikke skal ligge høyt, såpass at han har en tendens til å være litt for tøff på avtrekkeren, som han sier det. Men, understreker han: Han er oppmerksom, følger med, kjenner lusa på gangen og har aldri hatt behov for assistanse. Det siste må sies å være en klar forutsetning for reisevirksomheten sommeren 2017. Først var alle fire på 17 dagers ferie i Florida, USA, med alt det innebærer av utfordringer på kost-

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 11

06.02.2018 15.52

GUTTA: I fjor var Lars Tore og Haakon på biltur til Finnmark, i år står Tyskland for tur – med biler og fly på menyen. Og glutenfritt for pappa …

holdsområdet, der verken sukkerfritt eller glutenfritt kan sies å dominere butikkhyllene eller restaurantmenyene. – Tips: Be om glutenfritt, ikke si at du har cøliaki. Da får de hetta! Så – fortsatt med hode og kropp jetlag – satte pappa og poden seg i bilen med kurs for Finnmark. Via Finland. 102 mil første dagen, til Rovaniemi. Så Norges desidert største fylke på kryss og tvers i seks dager, 475 mil til sammen, før de var trygt hjemme igjen via Troms og Nordland, stappfulle av flotte inntrykk. Til sommeren står Mallorca på planen, før det igjen blir guttetur, denne gangen til Tyskland med blant annet bilutstilling og flyfabrikk på programmet. Lars Tore er over gjennomsnittet interessert i både fly og bil, og Haakon er på vei … – Det blir artig, ja, humrer far, som i det minste kan se den ene innflygingen til Værnes fra stuevinduet, om enn ikke rullebanen. Planlegging! Sammen lister familien Haugan opp reiser de har hatt sammen: Kreta, Tyrkia, Gran Canaria, Mallorca, Portugal, Thailand, Island, New York for Lars Tore og Grethe … – Ja, og London. Arsenal-kamper! – Noe sier meg at her planlegges det mye, ofte og nøye? – Ja, det er helt nødvendig. Men planlegger du godt, da går det aller meste bra. Sånn må det være. Livet er jo her. Da gjelder det å gjøre det så godt om mulig. Det er vi som styrer diabetesen, det er ikke diabetesen som styrer oss, svarer Lars Tore, som en slags programerklæring for en familie som heller tester grenser enn å stoppe på trygg avstand fra dem. Det er også han som fører ordet når vi kommer inn på fordeler og ulemper ved å være en familie der diabetes ugjenkallelig og uvegerlig blir et slags gjennomgangstema. – Det er på en måte enklere. Vi får mer forståelse for hverandre, og at det absolutt ikke trenger å være så lett. Alle mislykkes en gang i blant. Men så lenge du gjør ditt beste, kan du ikke bli nedfor. Har du 20 i blodsukker, har du likevel gjort de vurderingene du mente var riktig. Vi kan ikke forlange mer enn at vi gjør så godt vi kan. Vi skal jo ha livskvalitet, og da blir det et krysningspunkt

12 Diabetes

0118Diabetes.indd 12

ellom hvor mye du skal legge i det og hva som er akseptabelt. m – Vi lærer av hverandre, som nå da alle gikk over til Fiasp. Og det hender jo vi diskuterer: Skal du gå opp på dosen eller prøve å holde igjen, forteller Grethe. Forskjellen på hvordan de reagerer er naturlig nok stor, og de to–tre ukene om sommeren når alle kobler seg av pumpe og sensor og går tilbake til penn og fingerstikking for å kunne bade og sole seg fritt, har de ulike regimer. – Du skjønner fort at diabetes ikke er diabetes. Du får et større perspektiv på deg selv, sier en ydmyk Lars Tore Haugan.

•

Cøliaki Cøliaki er intoleranse for gluten i hvete (inkludert spelt), rug og bygg. en autoimmune, kroniske betennelsessykdommen er ti ganger mer vanlig hos dem som har diabetes type 1, enn hos andre. 11 prosent av dem som er registrert i Barnediabetesregisteret har cøliaki, og prosenttallet for voksne med diabetes type 1 oppgis å være omtrent det samme. Noe av årsaken til overhyppigheten ligger sannsynligvis i genene: Personer med enkelte vevstyper (såkalte HLA-typer) reagerer oftere enn andre med å lage antistoffer mot egne celler. Har du cøliaki, vil glutenet i de nevnte kornslagene skade tarmslimhinnen, slik at den ikke fungerer og tar opp næring som den skal. «Medisinen» er med andre ord glutenfri kost. Har du diabetes type 1, skal du testes jevnlig for cøliaki. Dette gjøres med en enkel blodprøve, som avdekker eventuelle antistoffer mot et enzym i tarmen.

1/2018

06.02.2018 15.52

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

Har du alt under kontroll?

Spør din lege Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

0118Diabetes.indd 13

DIA180118

diabetes hjerte.no

Les mer på diabeteshjerte.no

Diabetes 1/2018

06.02.2018 15.52

Type 2 – ikke alltid type 2 Overlege og professor Trond Geir Jenssen roper et lite varsko: – Diabetes type 2 er en sekkepost-diagnose som mange leger faller for lett ned på. Det kan være både LADA og eksokrin diabetes. Type 2 er ikke alltid type 2.

Tekst Sven Grotdal

or både LADA og eksokrin diabetes er de norske tallene for forekomst usikre, men det er klart at begge er høye. For dem det berører handler det uansett – og først og fremst – om at nøyaktig diagnose og riktig behandling henger nøye sammen. – For både LADA og eksokrin diabetes er det snakk om tidlig insulinbehandling. Og begge disse diabetesvariantene er det veldig enkelt å finne ut av. LADA avdekkes av en blodprøve der det måles antistoffer (i første rekke anti-GAD, journ.anm.), og for eksokrin diabetes holder det å lese epikrisen, påpeker Jenssen, som også er medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet.

LADA OG EKSOKRIN Dette er de to underdiagnostiserte diabetes-variantene: • LADA (Latent Autoimmune Diabetes of Adults) er en langsomtutviklende diabetes type 1, som altså er en autoimmun sykdom. I flere land kalles sykdommen type 1,5-diabetes. Det har vært anslått at så mye som ti prosent av dem som har fått type 2-diagnosen, har LADA i stedet. Et annet tall for Norge som har vært nevnt, er 40.000. • Eksokrin diabetes er den mest utbredte av diabetes-sykdommene som hører innunder fellesbetegnelsen sekundær dia betes. Eksokrin diabetes kommer av sykdom eller skader i fordøyelsesdelen av bukspyttkjertelen, som igjen virker inn på de Langerhanske øyene, hvor de insulinproduserende betacellene ligger. De vanligste årsakene er pankreatitt (betennelse) eller kirurgiske inngrep, f.eks. etter en svulst. Sekundær diabetes kan også komme av sykdom i skjoldbruskkjertelen (hyperthyereose) eller binyrene (for mye kortisol).

14 Diabetes

0118Diabetes.indd 14

FLERE ENN TYPE 1 Før jul ble en britisk/amerikansk studie om eksokrin diabetes presentert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Diabetes Care. Her brukes også uttrykket type 3c. Forskerne gikk gjennom data fra mer enn to millioner pasienter med nydiagnostisert diabetes i England mellom 2005 og 2016, og de så at antallet med eksokrin diabetes var noe høyere enn for voksne med diabetes type 1. Og: 88 prosent av dem som faktisk hadde eksokrin diabetes, var feildiagnostisert med diabetes type 2. – Dette er veldig viktige tall å få fram. En riktig diagnose er helt grunnleggende for en optimal behandling, kommenterer Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot. ETTERLYSER KUNNSKAP «Diabetes som springer ut av den eksokrine delen av pankreas, er ofte diagnostisert som diabetes type 2, men har dårligere glykemisk kontroll og markert større behov for insulin», står det blant annet i konklusjonen i studien Incidence, Demographics, and Clinical Characteristics of Diabetes of the Exocrine Pancreas (Type 3c): A Retrospective Cohort Study. Forskerne skriver også at legen alltid bør finne ut om personen har hatt eller har sykdom i bukspyttkjertelen, når en pasient diagnostiseres med diabetes. De etterlyser bedre kunnskap og forståelse for eksokrin diabetes i helsevesenet. Foreløpig er ikke eksokrin eller annen sekundær diabetes (eller LADA) tatt med i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.

•

1/2018

06.02.2018 15.52

«Nye» HbA1c-tall i september Fra høsten av må du forholde deg til helt nye HbA1c-tall. Da følger Norge etter en rekke andre land og innfører mmol/mol som standard, i stedet for dagens %. Tekst Sven Grotdal

eslutningen ble tatt i Helsedirektoratets fagråd for diabetes i slutten av forrige måned: Fra 30. september 2018 skal alle målinger av HbA1c ned norske laboratorier og legekontor angis i mmol/mol. Det betyr at dagens «ideelle» 7 % blir 53 mmol/mol, mens 9 % – som regnes som et vippepunkt mot betydelig økt risiko for utvikling av komplikasjoner – blir 75 mmol/mol. – Begrunnelsen for å skifte enhet fra % til mmol/mol er basert på at HbA1c-analysen er standardisert til å gi svar i mmol/mol. I Norge har vi brukt en formel for å regne om resultater fra mmol/mol til %, og vi ønsker nå å basere oss på samme resultatenhet som brukes av de fleste europeiske land. Det er som å bruke fot og tommer som lengdemål når de fleste andre bruker centimeter og meter, sier professor Jens Petter Berg ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Omregningstabellen har sirkulert en tid allerede og har blant annet ligget i diabetesleksikonet på diabetes.no. Nå er den tatt med i brukerversjonen av de nasjonale faglige retningslinjene, som følger med dette bladet (se mer i egen sak). Tabellen vil også være med en ny brosjyre om diabetes type 1 som er klar i disse dager, opplyser kommunikasjonssjef Turid G. Spilling i Diabetesforbundet. – Analyseteknisk er det mest korrekt å gi resultater som mmol/mol. Det er også en stor fordel med tanke på tolkning av og bruk av resultater fra internasjonal litteratur, sier Jens Petter Berg om den rent faglige begrunnelsen for å gå over fra prosent. Og hvorfor 30. september 2018 ble datoen? Den dagen markerer Diabetesforbundet 70-årsjubileum, og etter forslag fra generalsekretær Bjørnar Allgot, ble denne datoen valgt.

•

Brukervennlige retningslinjer – og veiviser De nasjonale faglige retningslinjene er krympet ned til 24 sider med forenklet språk. Sammen med brukerversjonen er det laget en veiviser til god egenbehandling. Tekst Sven Grotdal

ens brukerversjonen «bare» er en brukervennlig kortversjon av de omfattende nasjonale faglige retningslinjene for diabetes som ble lansert i fjor, handler veiviseren mer om hvordan det er – og kan være – å leve med diabetes. – Veiviseren vil forhåpentligvis gjøre det litt enklere å leve med diabetes, med en god del vekt på den psykiske siden: motivasjon, mestring og sosial støtte, og på naturlige reaksjoner når du får diagnosen. Når vi skriver om fysisk aktivitet, viser vi til hvordan dette også kan være en måte å avreagere følelser og tenke positive tanker, nevner politisk rådgiver Stine Vedvik i Diabetesforbundet som et eksempel. Hun har ledet arbeidet med de to brosjyrene (som begge er vedlagt denne utgaven av Diabetes), sammen med spesialrådgi-

ver Ingvild Felling Meyer i Helsedirektoratet. Kvalitetssikringen har en referansegruppe med både fagfolk og brukere stått for. – Veiviseren er på en måte en forlengelse av brukerversjonen, forklarer Stine Vedvik. – Diabetes handler om både behandling og egenbehandling. I brukerversjonen står det litt om hva du har krav på av oppfølging i helsetjenesten. I veiviseren skriver vi om rollefordelingen og har med noen tips til hvordan du kan være godt forberedt hos legen. Vi har også med en liste over hvor du kan få mer hjelp og tips. Blant annet. Brukerversjonen og veiviseren er ett av punktene i Nasjonal diabetesplan (se side 18). I forlengelsen ligger et e-læringsprogram.

•

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 15

06.02.2018 15.52

Rekordtall for Diabeteslinjen Stadig flere etterspør hjelp og veiledning fra Diabeteslinjen. Diabetesforbundets svartjeneste hadde flere enn 5000 henvendelser i fjor, en økning på 14 prosent. Samtidig har Face2Face nesten doblet antall oppsøkte møteplasser. Tekst Sven Grotdal Foto Kristin Øygard

ekordtallene gleder Nina Rye, Diabeteslinjens leder, som også er en av de tre faste som svarer på telefon, nett eller chat. – Ja, dette er gode tall. Det viser til fulle at det er stort behov for oss, og det merker vi også på at vi får flere tunge samtaler og vanskelige problemstillinger å svare på. Noen dager kan være ganske så hektiske og tøffe, sier hun. I mars 2016 åpnet Diabeteslinjen for chat, og det året steg det totale antallet henvendelser med mer enn 40 prosent. I 2017 var chat-en godt etablert året gjennom. 1491 tok kontakt på denne måten, mot 1058 året før. Men også antall telefonhenvendelser økte i fjor, fra 2528 til 2734, mens antall netthenvendelser holdt seg stabilt, rundt 860. Totaltallet er 5090.

BLODSUKKER OG BEHANDLING Hva er det så det spørres om? Diabeteslinjen har delt spørs målene inn i seks ganske grove kategorier, og blodsukker og behandling utgjør nesten halvparten, viser statistikken. Her er fordelingen i 2017, som er så godt som identisk med 2016: • Blodsukker 23 % • Behandling 25 %

• • • •

Kost / fysisk aktivitet 13 % Rettigheter 10 % Hjelpemidler 9 % Annet 20 %

FACE2FACE Diabeteslinjen er en veiledningstjeneste som er åpen på telefon og chat i seks timer på hverdager og hele døgnet på nett. Dia beteslinjen face2Face driver i stedet oppsøkende virksomhet, rettet mot personer med minoritetsbakgrunn. Face2Face har egne veiledere med ulik kultur- og språkbakgrunn, og som en del av arbeidet ble det laget egne brosjyrer på arabisk, somali, tyrkisk og urdu i fjor. I tillegg ble til sammen 84 møteplasser oppsøkt i løpet av året, en økning fra 48 i 2016. Rundt 5600 ble registrert på arrangementene. Dette er bare en liten økning fra året før, men til gjengjeld ble det satset mer på mindre grupper i 2017. – Tallene bekrefter at det er stort informasjonsbehov, og vi opplever også verdien av kulturell tilpasning, sier organisasjonsrådgiver Marianne Lande-Sudall i Diabetesforbundet. Se også side 48.

•

5090: Nina Rye og de andre veilederne på Diabeteslinjen hadde rekordmange henvendelser i fjor.

16 Diabetes

0118Diabetes.indd 16

1/2018

06.02.2018 15.52

IKKE GÅ TOM for dine faste medisiner OPPRETT ET ABONNEMENT HOS APOTEK 1: Du får en sms når det er på tide med nye medisiner, så slipper du å gå tom. Du får en påminnelse når resepten må fornyes hos legen din. Medisinene kan leveres hjem på døren, hentes på post i butikk eller hentes i et av våre apotek.

Alt du trenger å gjøre for å opprette et abonnement, er å be om dette neste gang du er på Apotek 1 eller bestille på apotek1.no. Med abonnement sparer du tid og slipper å gå tom. Det koster ingenting å opprette abonnement og du kan når som helst melde deg av. Les mer på apotek1.no/abonnement

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 17

06.02.2018 15.52

Mye bra og noen mangler i ny nasjonal diabetesplan, men:

Nytenkning om fordelingen av type 1 og type 2? Skal det fortsatt være sånn av type 1-erne hører hjemme på sykehusene og type 2-erne hos fastlegene? Kan spesialisthelsetjenesten ta seg av dem som har størst utfordringer, uavhengig av diabetes-type? Spørsmålene kommer i kjølvannet av Nasjonal diabetesplan 2017–2021. Tekst Sven Grotdal Foto Tore Amundøy

den ferske diabetesplanen er skillet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten som det alltid har vært. Men professor Kåre I. Birkeland, som blant annet er leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd, tenner en liten brannfakkel: – Kanskje vi skal tenke nytt? Vi ser at mange med diabetes type 2 har vel så store helseutfordringer. Kanskje vi skal prioritere bort de med en enkelt håndterbar type 1 og heller gi plass i spesialisthelsetjenesten til type 2-ere med stor kompleksitet og høy risiko for komplikasjoner? Selv om vi jo ser at egenbehandling av diabetes type 1 blir stadig mer avansert med ny teknologi, og at fastlegen kanskje ikke er den rette da … Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, er skeptisk. Han mener det viktigste grepet uansett må være å øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, og at dette ikke må tilsløres. Men han liker samtidig tanken om differensiering: – Et viktig perspektiv i diabetesbehandlingen må være at de som trenger det mest, bør få mest. Og vi går ikke til legen fordi vi er syke, men for ikke å bli det, sier han.

FOR DEM SOM HAR DIABETES Det er nettopp dette som er rammen for den nye diabetes planen, påpeker Allgot, når vi har en prat med ham og Birkeland om det myndighetene har lagt som føringer for diabetesarbeidet på nasjonalt plan de neste fire årene. – Diabetesplanen handler om dem som har diabetes og hvordan behandlingen av dem skal bli bedre, det som gjerne kalles sekundærforebygging. Vi må flytte den gode behandlingen mot venstre, tidligere i forløpet, for å få færre komplikasjoner. De som forventer at planen skal forandre hele diabetes-Norge, de blir nok skuffet. Men planen kan påvirke hvordan vi bruker de

18 Diabetes

0118Diabetes.indd 18

fem milliardene som brukes på diabetes hvert år. Det er viktig. – Hva vil du si er den største mangelen ved planen? – Fart og kraft, svarer Allgot, med begge deler. – Det er lett å lage en plan som dette, men her mangler det penger til tiltak. Dette skal ikke få koke bort. Det blir vår jobb å passe på. Vi skal være både vaktbikkje og medspiller. 13 ULIKE TILTAK Kåre I. Birkeland er i utgangspunktet fornøyd med at det i hele tatt er kommet en ny nasjonal diabetesplan, og han berømmer Diabetesforbundet for å ha pustet direktorat og departement i nakken, som han sier det. Han liker også godt at planen opererer på mange plan. 13 tiltak er listet opp (se tabell). – Det tas tak i både spesialist- og allmennlegetjenesten, med tydelige ambisjoner om en bedre behandling. Samtidig skal det legges til rette for gode valg av levevaner, med tanke på forebygging av diabetes type 2, viser Birkeland til. – Hva savner du? – Det er fint med fokus på øyehelse-problematikken, men jeg skulle ønske meg noe mer ekspansivt. Nå er det bare satt av litt penger til utredning. Og så savner jeg forskning, det er ikke med i det hele tatt. Vi må ha et bedre kunnskapsgrunnlag for holde på med det vi gjør. Vi vet for eksempel for lite om utbredelsen av diabetes type 2 i ulike samfunnslag. Både HUNT i Nord-Trøndelag og Tromsøundersøkelsen bidrar med mye godt, men de er lite representative for Oslo. Vi vet at det er sosiale skjevheter knyttet til type 2, og innvandrerperspektivet er ikke med. Planen skulle gjerne også hatt klare ambisjoner om forskning på årsaken til diabetes type 1, der både Sverige, Finland og Danmark ligger foran oss.

1/2018

06.02.2018 15.52

FORNØYDE: Professor Kåre I Birkeland (t.v.) og generalsekretær Bjørnar Allgot er fornøyd med mye i den nye nasjonale diabetesplanen, men mener også at mye mangler.

Bjørnar Allgot slutter seg på sin side uforbeholdent til ønsket om mer forskning, men han mener det ikke hører hjemme i en nasjonal diabetesplan. ÉN HELSETJENESTE De to er derimot hjertens enige i ønsket om det Allgot kaller én helsetjeneste. De ulike nivåene og spesialitetene må kunne snakke lettere sammen, for eksempel via chat: – En fastlege må lett kunne kontakte spesialisten på syke huset om omvendt! – Ja, et mer dynamisk elektronisk samarbeid må tvinge seg fram. Kanskje dette også skulle vært med i planen, sier Kåre I Birkeland. I planen er derimot økt innrapportering til NOKLUS, Norsk diabetesregister for voksne, med. Men Bjørnar Allgot savner det han mener er et avgjørende grep for å få dette til så det monner: Overgang fra samtykkebasert til reservasjonsbasert registering. – I dag er bare én av fem registrert, og dermed mangler et viktig kunnskapsgrunnlag for både forskning og behandling. Ved at hver pasient aktivt må reservere seg for ikke å bli med, vil terskelen kunne senkes. Dette må det være automatikk i. Norge trenger god beslutningsstøtte, argumenterer Diabetes forbundets generalsekretær. Han utfordrer dermed Helse- og omsorgsdepartementet. Det er der den endelige beslutningen kan tas, uavhengig av Stortinget. Endringen er allerede nevnt i inneværende stats budsjett, riktignok bare så vidt. Dette er de 13 tiltakene i Nasjonal diabetesplan 2017–2021, slik de er listet opp i plandokumentet:

Mål

Tiltak/ Hva gjøres?

Mer forebygging av diabetes

Endring av levevaner innen fysisk aktivitet, tobakk og kosthold

Bedre diagnostisering og behandling

Ta i bruk oppdaterte retningslinjer om diabetes og svangerskapsdiabetes

Avdekke øyesykdom tidligere

Helsedirektoratet utreder øyehelseprogram

Mer tverr faglige tjenester

Primærhelseteam, oppfølgingsteam og læringsnettverk

Bedre kunnskap hos fastleger om legemidler og behandling av diabetes

Diabetes type 2 som tema i KUPP-kampanje

Kompetanseløft i primærhelsetjenesten

Spesialisering i allmennmedisin og økt klinisk kompetanse hos sykepleiere

Bedre avstandsoppfølging

Oppfølging av Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Økt kunnskap om risikofaktorer, forekomst og behandling av diabetes

Øke innrapporteringen til Norsk diabetes register for voksne og integrere diabetesskjema i elektronisk p asientjournal ved legekontor. Kvalitetsforbedringsprosjekt i spesialisthelsetjenesten

Bedre bruk av frisklivs, lærings- og mestrings tilbud.

Faglige veileder og tilskudd til etablering av tilbud

Vurdere tiltak for økt mestring

Vurdere om ParkinsonNet kan være egnet modell for diabetes

Samarbeid med frivillige

Tilskuddsmidler til Diabetesforbundet og andre aktører i samarbeid med kommunale tilbud om friskliv, læring og mestring

Bedre egenbehandling og behandling av unge personer med diabetes

Foreldreveiledningsprogram og veiledningsprogram for helsepersonell i barneavdelinger som behandler ungdom

Utvikle mer brukervennlig informasjon

Veiviser for egenbehandling og e-lærings program

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 19

06.02.2018 15.52

NY TEKNOLOGI: Helseminister Bent Høie fikk en god demonstrasjon av utstyret som Marie Amdahl-Skorpen (10) nyter godt av. Mamma Beate (t.v.) og diabetessykepleier Anne Karin Måløy hjalp til med forklaringen, mens Carl-Erik Grimstad (V) fulgte med.

Høie: Ny teknologi er viktig – Det er ingen tvil om at ny teknologi er viktig for behandlingen av diabetes, sa helseminister Bent Høie da Nasjonal diabetesplan 2017-2021 ble lansert i desember. Da hadde han blant annet fått møte Marie Amdahl Skorpen (10). Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

y teknologi er ikke listet opp som et eget tiltak i den nye diabetesplanen, men verken Marie, mamma Beate eller diabetessykepleier Anne Karin Måløy kom utenom det, da Høie la lanseringen til Barnesenteret på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Mamma Beate Amdahl Skorpen sa det slik da Bent Høie og stortingskollega Carl-Erik Grimstad (V) var invitert til konsultasjon: – Hadde vi hatt en alarm overført til mobilen, kunne vi sittet i rommet ved siden av og fulgt med. Det hadde gjort noe også med VÅR frihet. Men nå slipper jeg i hvert fall å måtte ligge ved siden av henne om natten, fordi hun har fått en sensor som jeg kan følge med på. Og etterpå, da sykehusets Diasend-system for opplasting av data fra sensor og pumpe ble demonstrert, og helseministeren brakte personvernproblematikken på bane: – Det er jo bare tall. Som mor er du mindre opptatt av hva som skjer med tallene enn av å ha en verden som er mye enklere for alle, med bedre kontroll. Det er vondt og tungt når vi ser at nabolandet ligger langt foran oss. «Bedre egenbehandling og behandling av unge personer med diabetes» er ett av tiltakene i planen. Det er lagt opp til programmer for veiledning av både foreldre og helsepersonell i barneavdelinger som behandler ungdom.

20 Diabetes

0118Diabetes.indd 20

– Overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling er noe vi må gripe fatt i. Vi vet at dette ikke fungerer bra nok, og vi er nødt til å lage et bedre system, sa helseministeren da Diabetes fikk noen minutter med ham mot slutten av lanseringsseansen. Egentlig var det litt av svaret på et annet spørsmål: Hvordan skal kvaliteten bedres og flere nye tiltak iverksettes, når det samtidig står i planen at «Dette arbeidet forutsetter ikke budsjettøkninger utover gjeldende rammer for helse- og omsorgstjeneste.», og bevilgningen står fast på to millioner kroner i 2018? – Det er sånn planer er. Regjeringen kan ikke binde seg til bevilgninger i selve planen, med så og så mye hvert år. Noe ligger allerede andre steder i Statsbudsjettet for 2018, og noe vil kunne komme til underveis. I tillegg forventer vi at helsetjenesten jobber bedre, uten at det krever mer penger. – Du har nettopp vært med på en konsultasjon og en samtale som viser hvor komplekst et diabetesliv er. Hvordan skal det gjøres bedre og mer effektivt? – Det er nettopp det planen griper fatt i: Ikke en konsultasjon i seg selv, men systematikken, svarte Høie, som hadde lagt lanseringen til Ullevål også fordi det er her Barndiabetesregisteret holder til.

•

1/2018

06.02.2018 15.52

Bekymringsbrev fra fagråd til statsråd Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet har sendt bekymringsbrev til helseministeren og helsemyndighetene, om manglende tilgang til nye teknologiske løsninger for diabetespasienter.

Tekst Sven Grotdal

ekymring for forsinkelser i tilgjengelighet til nye og viktige behandlingshjelpemidler for personer med diabetes, er overskriften på brevet, som er signert åtte av landets fremste eksperter på diabetes. Brevet er sendt til helseminister Bent Høie, til alle medlemmene i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, samt Helsedirektoratet ved direktør Bjørn Guldvog, Beslutningsforum / Nye Metoder og Sykehusinnkjøp. Tre områder nevnes spesielt som grunnlag for bekymringen: • Varierende praksis mellom landsdeler/helseforetak for at pasienter med diabetes type 1 får mulighet til å benytte kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM). Her vises det blant annet til at anslag tyder på at CGM-behandling ikke er dyrere enn egenmåling med stix når pasienten måler mer enn åtte til ti ganger daglig. • Flere helseforetak har nektet diabetespoliklinikkene å benytte avlesningsutstyr for CGM fordi pasientopplysninger kan komme på avveie. Det bes om at rette myndighet iverksetter nødvendige tiltak raskt for å løse problemet. • Tilgjengeligheten til FGM (i praksis FreeStyle Libre, red.anm.) er begrenset til de brukere som vil og kan dekke kostnadene selv, noe som er «utilfredsstillende» og skaper uønskede forskjeller i helse knyttet til den enkelte families økonomi. FGM er enklere enn CGM og et «fremragende hjelpemiddel» for barn, vises det til.

TEKNISK REVOLUSJON I bekymringsbrevet heter det blant annet: «Vi står midt i en teknisk revolusjon i diabetesbehandlingen med bl.a. nye implanterbare målere og smarte insulinpumper som doserer insulin tilpasset glukosenivået. Det er avgjørende at norske pasienter med diabetes får tilgang til de nye hjelpemidlene og behandlingsmetodene når de anses sikre og trygge, og når de medfører betydelige forbedringer. Vi kan ikke ha et system for godkjenning av slike metoder som arbeider så langsomt at det går ut over pasientbehandlingen.

Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet vil sterkt anbefale de ansvarlige helsemyndigheter å snarest ta tak i ovennevnte problemstillinger og sørge for et system for vurdering av nye teknologiske behandlingsmuligheter som på en rask og effektiv måte tillater norske pasienter å ta i bruk slik teknologi.» SAMLET FAGRÅD Brevet er forfattet etter diskusjoner i Medisinsk fagråd og godkjent av medlemmene i fagrådets arbeidsutvalg, som også har signert det: Kåre I. Birkeland, professor, dr. med og endokrinolog, Universitet i Oslo (og leder for Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet). Trond Geir Jenssen, professor og overlege, Oslo Universitets sykehus (og medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet). Anne Karen Jenum, professor, dr. med, tidligere fastlege, Universitetet i Oslo. Kirsti Bjerkan, klinisk ernæringsfysiolog og treningspedagog, Oslo Universitetssykehus. Tor Claudi, overlege, indremedisiner, allmennlege, Nordlands sykehuset i Bodø (og nestleder i nasjonalt Diabetesforum). Knut Dahl-Jørgensen, professor, dr. med, barnelege, Universitet i Oslo (og leder i nasjonalt Diabetesforum). Jon Haug, spesialist i klinisk psykologi, dr. philos (og psykologisk medarbeider i Diabetesforbundet) Marit Graue, professor dr. polit., sykepleier, Høgskolen på Vest landet (og nestleder i Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet). Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet består av personer med høy diabetesfaglig kompetanse, fra både klinisk medisin og forskning. Medlemmene har ulik yrkesmessig bakgrunn som allmennleger, ulike legespesialister, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, psykologer og forskere.

Hele brevet kan leses på diabetes.no/nyheter

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 21

06.02.2018 15.52

Illustrasjon: Ann Kristin Vangen

22 Diabetes

0118Diabetes.indd 22

1/2018

06.02.2018 15.52

Den ville mannen Ved sykkelstativet sto en ung mann. Han var helt ute av det. Slo om seg med ryggsekken, ustødig på beina. Han kunne når som helst ramle over syklene som sto parkert. Tre andre unge menn sto i en slags ring rundt ham. Det så ut som de prøvde å få has på ham for å roe ham ned. Jeg satte fra meg sykkelen ved et av de andre stativene. Følelsen av å være redd folk, redd for å nærme seg et menneske, den er ikke noe bra. Jeg er jo ikke redd folk. Trodde jeg. Jeg går mot gruppa med unge menn. Den ville er fremdeles helt vill. Han må være rusa. Et anfall av noe slag? Mennene som står rundt får tak i armene hans og styrer ham ned på et trappetrinn. Han legger seg ned på rygg. Han stenger for hele døra hvor jeg skal inn. Jeg står rådvill og nøler noen sekunder. Så våger jeg meg opp til dem. Den unge mannen som har bestemt seg for at det i dag er hans oppgave å ta ansvar for et medmenneske ute av kontroll, ser opp på meg. Han har langt brunt hår i heste hale og snille øyne. Kjenner du ham? spør jeg. Nei. Skal du inn? Ja, jeg skulle egentlig det. Som om jeg hadde trykka på en knapp, fyker mannen med anfallet opp fra trappetrinnet. Han spinner rundt og rundt, slenger sekken rundt seg, snubler over syklene og ut i gata. Det kommer ingen biler. Han kommer seg opp, tar fart og sparker av all kraft i skiltet hvor det står hva slags kaffe man kan få kjøpt i kaffebaren like ved. Man nen med hestehalen og de andre som har følt seg kallet, løper etter. De får tak i ham. Han med anfallet slenger seg ned på rullestolrampa til en butikk. Hodet henger utenfor kanten. Beina hans ligger opp langs husveggen. De rister.

Jeg føler meg også kallet, men jeg er handlingslamma. Det er ei ung dame der. Hun har ringt politiet. De er visst på vei. Vi snakker sammen. Er det rus? Hva slags fyr er dette? Det er ikke avsky eller motvilje jeg kjenner. Det er en utrygghet. Og en slags utilstrekkelighet. Flere kommer til. Hva skjer? Er han rusa? Er det tung psykiatri? Folk er alvorlige. Misbilligende. Mørke i blikket. En av hjelperne kommer over til vår side av gata. Tydeligvis kjæresten til hun som har ringt politiet. Dia betes. Han har sagt noe om diabetes. Jeg ser over gata. Hestehalen har plutselig ei flaske brus i handa og greier å tvinge en slurk inn i munnen på ham jeg tror er en tungt rusa psykiatrisk pasient med en alvorlig diagnose. Igjen er det som om en knapp er trykka inn. Av-knap pen. Den ungen mannen jeg var redd for, er plutselig helt rolig. Han snakker med hjelperne. Politiet kommer. Han snakker med dem. Rolig, vennlig. Politidama smiler og klapper ham på kneet. Jeg hører ikke hva de sier. Nå skulle jeg gjerne ha vært der, vært en av dem som turte å bry meg. Men jeg turte ikke. Og nå trengs jeg ikke. Han hadde føling. Jeg ante ikke at føling kunne se sånn ut. Kunne lavt blodsukker tatt livet av denne man nen? Tenk om det hadde kommet en bil da han slengte seg ut i gata? Tenk om han hadde truffet noen i hodet med ryggsekken, skada dem alvorlig? Hadde han da gjort seg til kriminell? Og tenk at jeg ikke skjønte, ikke visste, ikke forsto. Ei flaske brus var løsninga. Det skal jeg huske. Randi Lillealtern

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 23

06.02.2018 15.52

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Konfidensialitet. Integritet. Tilgjengelighet.

en sisten tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt brudd på datasikkerheten ved norske sykehus. I fjor leste vi at pasientjournaler og informasjon angivelig var på avveie i Israel, India og Bulgaria. Nylig ble datalagrene til Helse Sør-Øst forsøkt angrepet. Noen sikkerhetseksperter mener at dette var utført av – eller med støtte fra – fremmede nasjoner, og at man i verste fall må anta at all data er lekket. Dette er absolutt ikke bra, det er et brudd på tilliten vi vier helsevesenet. Ingen skal måtte oppleve at personlig informasjon man deler med sin lege eller sykepleier, skal havne i uvedkommende hender.

TILGJENGELIGE Datasikkerhet har også to andre fasetter. Disse blir ikke ofte nok eller godt nok belyst eller omtalt, selv om de er vel så viktig: Data må være tilgjengelig for den som behandler oss. Dette er noe vi ofte glemmer når vi tenker på datasikkerhet. For få måneder siden var det et større dataangrep som lammet flere bedrifter og privatpersoner over hele verden. Særlig hardt rammet var britiske sykehus. Hackere hadde tatt kontroll over datamaskinene på sykehusene og kryptert alt innhold. Det vil si at de ansatte på sykehuset ikke lenger hadde tilgang til informasjonen. Sykepleierne kunne ikke lenger se at pasienten hadde nyoppdaget kreft og trengte rask oppfølging. Legen kunne ikke se at pasienten hadde høyt blodtrykk og burde få behandling. Man famlet i blinde. Dette var et stort brudd på sikkerheten. Hackerne for-

24 Diabetes

0118Diabetes.indd 24

langte løsepenger for å låse opp innholdet. I mediene diskuterte man først og fremst om sensitivt innhold var lekket. KORREKTE Like viktig er det dataene er korrekte. Tenk deg om noen endrer din journal, slik at det fra å stå at du ikke tåler penicillin, heller står at du kun tåler penicillin. Tilsvarende kan en kreftprøve tukles med fra å vise positivt til negativt resultat. Journalen din er ikke lekket, og den er fortsatt fritt tilgjengelig for din behandler, men innholdet er ikke lenger korrekt. Du står i fare for å bli utsatt for feilbehandling, med i verste fall dødelig utfall. Sikring av journaler og pasientdata består altså av tre faktorer. Innholdet må være konfidensielt, tilgjengelig og korrekt. TRYGGE Skal vi la oss skremme av det som har kommet fram i mediene den siste tiden? Jeg tror ikke det. Før skrev vi journal på papir, og vi trodde de lå trygge låst inne i arkivskap – bortsett fra at man ikke kunne nå innholdet om man ikke hadde nøkkel, uansett hvor viktig og presserende årsaken var. Nå lagres innholdet elektronisk, derfor må vi beskytte det på nye måter. Tross all mediedekningen og den negative omtalen, er jeg overbevist om at norske sykehus tar datasikkerhet på høyeste alvor, og at dataene våre oppbevares på en trygg måte. Det kan du også være.

•

1/2018

06.02.2018 15.52

18022

Type 2diabetes

NO/CD/1117/0657

Type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · 0484 Oslo www.novonordisk.no, E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

18022168 NN World Heart Day annonce A4_RED_BAND NO v1.indd 1 0118Diabetes.indd 25

Diabetes 1/2018

14/11/2017 11.25 06.02.2018 15.52

KOFFERT: Kombinasjonen diabetes og blĂ¸dersykdom krever en hel koffert med medisiner og utstyr, nĂĽr familien til Magnus skal ut og reise.

26 Diabetes

0118Diabetes.indd 26

1/2018

06.02.2018 15.52

Magnus (11) har en uheldig kombinasjon:

– Diabetesen er vanskeligere enn blødersykdommen Magnus (11) har en alvorlig blødersykdom og diabetes type 1. Diabetesen er vanskeligst, synes han – den er der hele tiden. Piping, måling og mas, ikke spise godteri …

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

lødersykdommen hemofili A i alvorlig grad er der hele tiden, den også. Men levringsfaktoren han mangler, den som gjør at han ikke stopper å blø hvis han ikke har nok av den i blodet, den får han injisert «bare» to ganger i uken. Hver søndag og onsdag sørger pappa Ronny Wollert Andreassen og/eller mamma Monica Andersen for at eldstesønnen får det som på fagspråket kalles profylakse: forebyggende faktor VIII i form av medikamentet Elocta, inn i armen via en såkalt butterfly. – Det går med en halvtime cirka, med blanding og alt, for teller Ronny, mens han demonstrerer prosedyren kjapt. Da går det kjappere med kalibreringsstikkene i fingeren hver morgen og kveld, og med påsetting av pumpe (Animas) og sensor (Dexcom 4), hver tredje dag og annenhver uke. Selv om kulene på magen fra tidligere runder er store og må unngås.

BEREDSKAP DØGNET RUNDT Men det gjør det ikke noe særlig lettere for Magnus. I familien på Gartland i Grong i Nord-Trøndelag handler det mye om den i utgangspunktet veldig uheldige kombinasjonen hans. Den ene sykdommen gjør ham avhengig av å få ut blod for å måle seg (og kalibrere), den andre gjør at han blør veldig lett og gjerne lenge. – Den største utfordringen? Det er at du er i beredskap for begge diagnosene døgnet rundt, sier Ronny, som natten før har holdt seg våken til henimot klokka tre fordi blodsukkeret til Magnus steg raskt og brukte lang tid på å komme ned igjen. CGM-en er stilt inn på å pipe ved 13 mmol/l, og det gjorde den. – Det er godt jeg er uføretrygdet. Hvis ikke vet jeg ikke hvordan vi skulle fått dette til å gå rundt. Siste HbA1c var på 7,3, og det er fordi vi passer på, sier han alvorlig. En arbeidsulykke satte ham ut av arbeidslivet i 1998, og til alt overmål har han selv fått diabetes type 2. Her gjør Glimepirid susen, i hvert fall foreløpig.

FORNEKTELSE – Han tok litt av godteriet mitt og gjemte det på rommet sitt, kommer det plutselig fra lillebror Aleksander Johan (9). Magnus gjør ingen forsøk på å benekte det, der han sitter i sofakroken. Han vil egentlig ikke ha diabetes. Han har mer enn nok med blødersykdommen sin, selv om den går det an å glemme litt. – Men jeg vet jo at jeg må ta vare på kroppen min. Begge er like viktig, sier elleveåringen stille, med et faderlig og litt bekymret blikk fra pappa. – Ja, han har en tendens til å fortrenge diabetesen, forteller Ronny litt senere. – Det er ikke lett, dette. Vi må passe på hele tiden. Det er blitt såpass at vi har kontaktet BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, journ.anm.) for at både vi og Magnus skal få hjelp til å takle situasjonen. Han skal jo bli mer og mer selvstendig, men det er vanskelig å stole helt på det. Han skyver det litt bort. I juni skal Magnus uansett en tur til Senter for Sjeldne Diagnoser (SSD) på Rikshospitalet i Oslo, for å bli gjort til en mer selvstendig bløder gjennom å kunne sette profylaksen selv. – Det gjøres i en stor vene i armen som er lett å finne, såpass at den kalles «kandidatens trøst», smiler Ronny. ARRVEV Stadig bedre medisiner og tekniske hjelpemidler til tross: Kombinasjonen av diabetes type 1 og hemofili A i alvorlig grad setter spor. Noen av fingertuppene har fått arrvev, og det blør gjerne litt ekstra når pumpe og sensor festes. – Men det fungerer bra, fastslår Ronny, som fikk ekstra mye å holde greie på i desember. Da gikk de over til ny profylakse, nesten samme dag som Fiasp for første gang ble brukt i pumpen. – Blodsukkeret har svingt litt mer, det har det. Men vi ser at det går seg til.

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 27

06.02.2018 15.52

FAMILIE: Både mamma Monica og pappa Ronny passer på at Magnus har både diabetesen og hemofilien under god kontroll.

Blødersykdom byggende ylakse (fore Magnus prof r få en uk kk i i sja . To ganger ommen bra BUTTERFLY: er blødersykd ld ho t De t. jiser faktor VII) in

•

• Verre kan det være for andre med den sjeldne sykdomskombinasjonen. Monica, som er bærer av blødersykdommen (se mer i ramme), kan fortelle om en tremenning med hemofili A og diabetes type 2: – Han bruker mye tabletter for å unngå å stikke seg, men noen ganger må han ha insulin. Da setter han i låret. Der blir det ikke så mye kuler og blødninger. Magnus Wollert Andreassen slapp sånn sett billig unna da han fikk diabetes type 1 for snart tre år siden, ni år gammel: Ett døgn med sprøytestikk i magen og blodflekk hver gang, så rett på pumpe. Og på grendeskolen Harran oppvekstsenter, der Magnus går i sjette klasse, der har de en egen beredskapskasse for ham, ikke ulik den ferdigpakkete reisekofferten familien har stående hjemme. Heldigvis har han høy toleranse for lavt blodsukker. Så er i hvert fall ikke hyppige følinger et problem.

•

28 Diabetes

0118Diabetes.indd 28

•

Blødersykdommer er arvelige sykdommer som gir redusert evne til blodlevring. Det finnes flere forskjellige blodlevringsfaktorer, og mangel på en av disse fører til blødersykdom. De vanligste sykdommene er hemofili A og B, der henholdsvis faktor VIII og faktor IX mangler. Hemofili nedarves gjennom kvinnelige arvebærere, men fører til sykdomsutvikling hos gutter. Faktor VII-mangel og von Willebrands sykdom i alvorlig grad er sjeldnere blødersykdommer. Når det går hull på en blodåre hos en ikke-bløder, starter flere mekanismer som har til hensikt å stanse blødningen. Disse mekanismene fungerer normalt også hos blødere og gjør at de som regel ikke blør mer enn andre fra overfladiske småsår. Men ved et større hull i en blodåre er det nødvendig med en blodlevring – et koagel – for at blødningen skal stoppe. En bløder har feil i denne koagulasjonsprosessen. Foreningen blødere i Norge (FBIN) har rundt 440 medlemmer, som er de fleste med kjent blødersykdom her til lands. Kilde: FBIN

1/2018

06.02.2018 15.52

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.DIA.17.07.0195

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

0118Diabetes.indd 29

www.sanofi.no For spørsmål om medisinsk utstyr kontakt sanofi på Diabetestelefonen 800 36 444

Diabetes 1/2018

06.02.2018 15.52

Følingsmat – hva er best for tennene? Hva bør du bruke som følingsmat og -drikke? Hva sier tannlegen? Av Kaja Marlene Berg-Jensen, tannlege

eg er tannlege, og jeg har diabetes type 1. Jeg sverger til Fanta-flasken min når følingene kommer. Der er det mye sukker (som kan gi økt risiko for hull i tennene), og i tillegg er brusen sur (noe som gir økt risiko for syreskader på tennene). Hva tannlegen mener og hva «jeg» mener kan være to litt ulike ting. Du har kanskje hørt strofen «og godteri spiser vi bare til fest, sånn én gang i uka er best»? Det er dette vi forsøker å motivere alle pasientene våre til. Som tannleger lærer vi at spesielt karbohydrater i form av sukker bør holdes til et minimum – aller helst bare én gang i uken. Årsaken er at det finnes bakterier på alle menneskers tenner. Når disse bakteriene får tilgang på karbohydrater, vil de frigjøre syre der bakterien sitter. Denne syren vil over tid kunne lage et hull i tannen.

FRAM OG TILBAKE For at det kanskje skal bli enklere å forstå hvorfor fluor og tannpuss er viktig – og hvorfor det ofte er enda viktigere for oss som har diabetes – må jeg gjøre det litt mer vanskelig: Hver gang vi spiser og drikker noe, synker pH-en i munnen vår. Kritisk pH er på 5,5, fordi dette er grensen for når emaljen

30 Diabetes

0118Diabetes.indd 30

(som er det ytterste laget på tannen) vil begynne å gå i oppløsning (demineraliseres). Men: Når pH-en stiger over kritisk pH igjen, vil mineraler og salter fra munnen gjøre den oppløste emaljen hard igjen (remineralisering). Dette betyr at tennene både vil løse seg opp og bli harde igjen, uten at det nødvendigvis gir hull. Etter at vi har spist eller drukket og pH i munnen går ned, vil det ta ca. 60 minutter før pH i munnen er normalisert igjen og tennene ikke lenger er utsatt for demineralisering. I denne fasen vil tennene begynne å remineraliseres. Spiser du klebrig mat (banan, sjokolade, karamell eller seigt godteri), vil denne tiden øke. Enkelt sagt: Så lenge det er balanse mellom tiden som tennene demineraliseres og remineraliseres, blir det ikke hull. EN TANN SOM REN … Spiser du raske karbohydrater ofte, blir plutselig tiden hvor tennene løses opp lengre enn tiden hvor tennene blir harde. Over tid vil hullet bli større og gå inn til den delen av tannen vi kaller dentin. Da må du bore i tannen. For oss med diabetes kan jo dette virke deprimerende. Som om ikke det å behandle følingen var nok å tenke på? Vi som har diabetes, kan ofte ikke redusere sukkerinntaket vårt til bare én

1/2018

06.02.2018 15.52

gang i uka. Noen ganger må vi spise frukt, drikke brus/juice eller spise godteri opptil flere ganger på én dag. Men det finnes trøst. I sangen som jeg refererte til tidligere, er det også en strofe som lyder: «Det blir ikke hull i en tann som er ren, for tennene de pusser vi jo én etter én”. SUKKER OG SYRE Så tilbake til åpningsspørsmålet «Hva bør du bruke til følingsmat og drikke?». Det beste er nok egentlig rent sukker som du kan svelge rett ned uten å «bade tennene i sukker». Rent sukker trenger du heller ikke å tygge. Derfor blir det ikke et surt miljø i munnen like lenge, slik det hadde blitt hvis du tygget. Og det er ikke «surt i seg selv», slik som brusen er. Rent sukker vil heller ikke gi erosjonsskader (syreskader) på tennene. I prinsippet får du syreskader på samme måte som hull. Forskjellen er at bakteriene ikke lager syreskadene. Den dårlige nyheten er med andre ord at her fungerer det ikke med tannbørsting for å forebygge eller behandle … Syren i brus (både med og uten sukker) og juice vil løse opp hele tannoverflaten (emaljen), og over tid vil den bli tynnere og tynnere. Mitt tips til dere som velger brus eller juice for å motvirke føling, er derfor å IKKE pusse tennene like etter inntak. Den sure drikken har allerede løsnet opp tannoverflaten, og setter du i gang med tannpuss rett etterpå, vil du øke syreskaden. Vent heller en time med tannpuss!

flaske med fluorskyll (0,2% fluor for voksne) stående på natt bordet sammen med et tomt glass du kan spytte fluorskyllet ut i. Da slipper du å stå opp, og du kan ha god samvittighet med tanke på tennene. Så det er sagt klart: Fluorskyll erstatter ikke tannpuss og tanntråd. Tannpuss må til hver morgen og kveld, for å få pusset bort de bakteriene som gir hull og tannkjøttbetennelse. SNAKK MED TANNLEGEN Til slutt: Bruk det du føler deg komfortabel med til å behandle følingen din. Jeg kommer til å fortsette med min brus (i hvert fall så lenge tannlegen min ikke ser noen syreskader), men jeg passer på å gjennomføre tipsene jeg allerede har skrevet om. Fortell gjerne tannlegen din hvor hyppig du har følinger, og spør om tannlegen synes du trenger ekstra tilførsel av fluor og hvilken type du bør bruke. Fluor finnes i form av tannkrem, skyll, tabletter, tyggegummi og sugetabletter, så mulighetene er mange.

BRUK FLUOR! Ikke gjennomførbart, tenker du kanskje nå. Hva med natten når jeg er trøtt og ikke orker tanken på tannpuss engang, og du ber meg vente en time med tannpuss? Nei, jeg gjør ikke det. På natten synker spyttproduksjonen, noe som gjør tennene enda mer utsatt for både hull og syreskader. Mitt tips er å ha en

•

Tannlegens råd • • • • •

Ikke puss tennene rett etter inntak av juice eller brus (vent 60 minutter) Skyll med vann etter inntak av sur mat og drikke (juice, appelsin, brus) Beste følingsmat for tennene er rent sukker som du ikke trenger å tygge Forebygg hull med fluor, for eksempel fluorskyll Puss morgen og kveld

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 31

06.02.2018 15.52

Den psykologiske siden Av Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991). Kom gjerne med tips/ønsker til tema i denne spalten til: anewillang@hotmail.com

Føling og mat – og fylle behov

ange kjenner til Maslows behovspyramide. Menneskers grunnleggende behov er å få dekket våre fysiologiske behov – som sult, tørste, søvn. Uten at disse behovene blir dekket, kan vi ikke overleve. Det er instinktivt i oss at vi skal spise når vi er sultne, drikke når vi er tørste og sove når vi er søvnige. På de forrige sidene skriver en tannlege som har diabetes om følingsmat og drikke. Hun tar opp utfordringen: Skal jeg gjøre som tannlegen anbefaler, eller skal jeg spise/drikke det jeg ønsker og synes er enklest når jeg har føling? Godt poeng. Slike avveininger må vi som har diabetes gjøre til stadighet – daglig, gjerne mange ganger for dagen. Hva er best for meg akkurat nå? Hva er best for meg på sikt? Når kan jeg bevilge meg å fokusere mest på her og nå? Kan jeg gi etter for mine behov, eller bør jeg la være, for å gjøre gode valg som er bra for helsen min på lengre sikt?

FØLING = HJERNEN FUNGERER DÅRLIGERE Akkurat mens du har føling, er det ikke rette tiden for slike avveininger. Når vi har føling, har vi for lite glukose i blodet, mindre enn vi har behov for. Når hjernen får for lite glukose, er dette en informasjon hjernen tolker som at vi trenger påfyll av mat. Dette tolker hjernen som sult, og vi kjenner sult. Fra naturens side er dette en overlevelsesmekanisme, og signalene er kraftige. Spis nå, hvis du skal overleve! Da er det ikke så viktig hva du spiser, men at du fyller på og holder deg gående – fra naturens side. Jeg er veldig glad for at tannlegen skriver at selv om hun er tannlege og kan mye om hva sukkerholdig og klissete mat gjør med tennene, så holder hun seg til Fanta når hun har føling. Jeg personlig bruker mye lakriskaramellen Kick når jeg er på farten og får føling, fordi den holder seg godt lenge, smelter ikke, er liten og lett å få plass til i en liten veske – og gir relativt lite kalorier (100), mens den gir mye karbohydrater (nesten 17 gram). Vanligvis holder det med én eller til og med en halv Kick for meg når jeg har føling.

FYLLE PÅ! Så altså: Det er vanskelig å motstå instinktet om å fylle på med det vi trenger når vi har føling. Det er glukose i blodet vi trenger, og det føles som om vi trenger det umiddelbart! Og det gjør vi jo på sett og vis. Det skal mye viljestyrke og forberedelser til for å klare å spise veldig lur og sunn følingsmat. Du kan ha tenkt disse tankene og planlagt godt, så kommer følingen, og du ender med å spise altfor mye, helt til symptomene gir seg. Du er så sulten at du kunne spist et berg av sjokolade, drukket flere liter brus, spist hele skapet du har med snop … Vi har alle gjort noe lignende. Vi vil alle gjøre det igjen. Overlevelsesinstinktet slår kraftig inn, og det er utrolig vanskelig å motstå, for du vet jo at du der og da strengt tatt mest sannsynlig ikke er i fare for å dø av underernæring. SÅ, HVA SKAL JEG GJØRE? Hvis vi ser litt oppover behovspyramiden til Maslow, står det noe om anerkjennelse, om tilhørighet og om kjærlighet. Vi bør ta vare på oss selv, vi trenger å føle tilhørighet, og vi har behov for kjærlighet fra andre, men også fra oss selv. Valget må du ta selv på hva du spiser ved føling. Vurderingen bør kanskje inneholde informasjon om hvor ofte du har føling, hva du pleier å spise og hvor mye, og hva dette pleier å resultere i – et blodsukker på akseptabelt nivå eller et veldig høyt blodsukker fordi du spiste for mye? Også tannhelse, vekt eller annet helsemessig som tilsier at du bør være ekstra påpasselig, bør kanskje være med. Diskuter gjerne med legen eller diabetessykepleieren din. Men vær klar over at valget tar du selv, uansett rådene du blir gitt. Du skal ivareta både umiddelbare og instinktive behov, tannhelse, blodsukker, vekt og opplevelse av å være et mest mulig vanlig menneske – som andre du kjenner (tilhørighet). Min oppfordring er altså å velge følingsmat eller drikke som passer deg bra, som er enkelt og overkommelig, og som du vet du kan gjennomføre. Følg gjerne tannlegens gode praktiske råd for å bevare tennene dine også. Og ta denne avveiningen en gang blodsukkeret ikke er veldig lavt!

•

32 Diabetes

6/2017

0118Diabetes.indd 32

06.02.2018 15.52

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Det beste for føttene dine

Sokker som ikke strammer Tynne bomullssokker

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

• Lett og behagelig, svært elastisk • Myk strikk • Fra str. 33-48 • Hvit, beige, grå, rosa, sort, blå • Tåler 60o vask Pris for en pakke med 5 like par

229,-

UllFlex-sokker

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, 80% merinoull • Fra str. 33-48, sort, naturfarge • Tåler 60o vask

198,-

Pris for en pakke med 2 like par

Arcopedico-sko VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

• Lett og behagelig • Tilpasser seg foten • Anatomisk oppbygd såle Den legendariske “strikkaskoen”. Kan vaskes på 30o. Finnes i flere farger Str. 35-45

Kr 699,-

Allpresan for diabetikere post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere. Forebygger infeksjon og sårdannelser. Klinisk dokumentert.

Allpresàn basic for tørr og ømfindtlig hud kr 249,-

Allpresàn intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 269,-

Vi har også flere typer sokker, sko og undertøy Bestill på ametrine.no/dia eller ring 72 48 16 67 Diabetes 6/2017

0118Diabetes.indd 33

06.02.2018 15.52

Visste du at …

Verv en venn!

... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys. Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen VERV EN VENN I DAG – SAMMEN STÅR VI STERKERE! Se mer på diabetes.no/verv

34 Diabetes

0118Diabetes.indd 34

1/2018

06.02.2018 15.52

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Mellommåltider – hvor ofte og hva? En travel hverdag krever sitt, og jevnlig påfyll av energi er nødvendig for å holde i gang kroppens maskineri. Spørsmålet er bare: Hva og hvor ofte er det lurt å spise? Av Marte Ottesen, klinisk ernæringsfysiolog

r det for eksempel best med flere små måltider i løpet av dagen, eller få, litt mer ordentlige? Mellommåltider er ment å gi et lite påfyll, så man greier å holde konsentrasjonen og energinivået oppe fram til neste ordentlige måltid. I butikken finner vi hylle opp og hylle ned med mellommåltidsbarer. En hel del av dem framstår som sunne, men er de i virkeligheten det? Og bidrar slike barer til en bedre regulering av blodsukkeret? Vi har gjort en test av de vanligste måltidsbarene (se mer neste side). I vårt fedmefremmende miljø – med overflodstilgang på energitett mat hvor enn vi står og går – er det definitivt smart å ha bevissthet rundt spisemønster og porsjonsstørrelse. Ellers kan det fort bære galt avsted. Dette vil i aller høyeste grad også gjelde for personer med diabetes, hvor vektoppgang er særlig ugunstig ettersom overvekt øker helserisikoen ytterligere.

MANGE SMÅ ELLER FÅ STORE? Du har kanskje fått høre at det ikke bør gå mer enn fire timer mellom måltidene. Fire faste hovedmåltider blir da gjerne gullstandarden. Men hva er det som tilsier at dette er den beste fordelingen av matinntaket gjennom dagen? Kanskje litt overraskende viser nyere forskning at hyppige måltider ikke nødvendigvis er det beste for alle. Dette konkluderte forskere da de undersøkte sammenhengen mellom måltidsrytme og vektutvikling. De fant at friske voksne som spiste kun ett til to måltider i løpet av hele dagen – med frokosten som det største og viktigste måltidet, og deretter lunsj etter fem–seks timer – hadde minst sjanse for å legge på seg. Studien avdekket også klare fordeler ved å unngå småspising gjennom dagen og la nattfasten – det vil si tiden som går fra siste måltid på kvelden til første måltid neste dag – vare i opptil hele 18 timer!

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 35

06.02.2018 15.52

LANG TID MELLOM MÅLTIDENE? Kanskje er det ikke så uforståelig at et slikt måltidsmønster kan tenkes å motvirke vektoppgang. Det skal jo noe til å spise tilstrekkelige mengder mat til å havne i energioverskudd, fordelt på bare to måltider gjennom hele dagen. Har du ikke slike vaner med deg fra barnsbein av, vil det antakelig også by på visse utfordringer plutselig å skulle endre måltidsfrekvensen så radikalt. Hvem har vel ikke erfart et dalende energinivå, akkompagnert av et ampert humør og akutt behov for rasktvirkende påfyll, de gangene du har latt det gå for lang tid mellom måltidene. I slike stunder er veien særdeles kort til kjøkkenskapets mørke avkroker, hvor det gjerne gjemmer seg både det ene og andre av fristelser. Er du av den standhaftige typen, er det likevel utrolig hva kroppen kan venne seg til med tiden til hjelp.

«TIMING» FOR MATINNTAKET For få måltider kan kanskje utgjøre en fare for uønsket spising mellom måltidene for noen. For andre kan ukontrollert sult og påfølgende overspising derimot være den største utfordringen med at måltidene kommer for sjelden. Et slikt spisemønster er kanskje det aller mest uheldige. Om størstedelen av matinntaket kommer på ettermiddag og kveldstid, vil det kunne bidra til uønsket vektoppgang, ifølge den samme forskergruppen. De identifiserte nemlig to faktorer som var sterkt assosiert med vektøkning i voksenlivet: • Inntak av mer enn tre måltider daglig – mellommåltider medregnet. • Dagens største måltid lagt til kvelden – uavhengig det totale energiinntaket i løpet av dagen. Kompenserende kveldsspising etter å ha holdt seg i skinnet og sultet gjennom dagen, er med andre ord ingen god strategi for å holde vekta i sjakk. Kanskje ligger det altså noe i det gamle ordtaket som nå ser ut til å få ny vind i seilene, basert på seneste forskning: «Spis frokost som en konge, lunsj som en prins og middag som en fattigmann»? Men en revolusjonerende løsning på fedmeepidemien er det nok likevel neppe. For personer med diabetes vil det uansett være bedre med flere små enn få store måltider jevnt fordelt utover dagen, med tanke på å regulere blodsukkeret.

Fra terningkast 5 til 2 Vi testet et utvalg av mellommåltidsbarer tilgjengelig i dagligvarehandelen. Proteinbarer er ikke tatt med. Barene er vurdert ut fra sammensetning, næringsinnhold og deres evne til å regulere blodsukkeret. Basert på testkriteriene kommer produkter med lavt innhold av sukker, stivelse og mettet fett, samt høyt innhold av fiber og proteiner best ut (terningkast 5). Kalori innholdet er også tatt med i vurderingen. Siden barene er tenkt å fungere som mellommåltid, bør ikke energiinnholdet være høyere enn 150 kcal per bar. Utover dette trekker innhold av uønskede ingredienser – som palmeolje, karboksymetylcellulose og ugunstige sukkererstatninger – ned. Ettersom barene er testet med utgangspunkt i at de skal gi en lavest mulig blodsukkerstigning, er det viktig å være klar over at de ikke vil fungere særlig bra som «følingsmat». Hele testen kan leses på diabetes.no/kosthold. Her er noen av terningkastene:

Alpen Light – Double Chocolate Atkins – Fudge Caramel Nutrilett Snack Smart – Juicy Coconut Karen Volf Müslibar – Mørk Sjokolade Litt er lov! Müslibar – Melkesjokolade og Peanøtter Wasa Crisp & Cereals – Almond & Cranberry Småsulten Nøttebar – med mørk sjokolade GO morgen – pekannøtt og salt karamell Roo’Bar – Cacao Nibs Nutrilett smart meal – Chunky Peanut Friggs Organic – Quinoa & Raspberry MellomBar – Kokos & Sjokolade Quin Bite – coco choco BIXIT Havrebar – Quinoa & Bringebær Nature valley crunchy – Oats & Dark chocolate Alpen Müslibar – Coconut & Chocolate

36 Diabetes

0118Diabetes.indd 36

1/2018

06.02.2018 15.52

Veiledning og skjema – krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Hvis du, eller noen du forsørger har diabetes, vil

Husk også en bekreftelse fra legen din om at du har diabetes og

du ifølge skatteloven ha rett til fradrag for mer

at kost er en del av din behandling, samt andre forhold det er

utgifter på grunn av sykdom. Dette gjelder bare

relevant å opplyse om. Det holder å sende inn legeattest én gang.

hvis du har fått innvilget særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011. Med merutgifter menes

Sammendrag

ekstra kostnader som du ikke ville hatt dersom

•

merutgifter på grunn av sykdom.

du eller de du forsørger, ikke hadde hatt diabetes. For å få fradrag må kostnadene i løpet av inntekts året utgjøre minst kr 9180,–.

Personer med diabetes har rett til fradrag for

•

Du må ha fått innvilget særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011

•

Det gis fradrag for reelle utgifter forutsatt at utgiftene overstiger kr 9180,.

Regjeringen har bestemt at særfradragsordningen skal videre

•

føres etter de samme reglene som gjaldt for inntektsåret 2016.

utgifter. Av dette blir 28 % trukket fra på skatten. •

Hva vil dette si for deg som krever særfradrag i år? •

Du må ha fått innvilget særfradrag for inntektsårene 2010

•

Utgifter til tannbehandling, transport og bolig gir ikke

Skjemaet fylles ut med dine personlige merutgifter i 2017.

•

og 2011. •

Særfradraget er redusert til 67 % av dine samlede

Sum merutgifter overføres til post 3.5.4 i skatte meldingen.

•

Dersom du krever særfradrag for merutgifter til kost,

lenger rett til fradrag.

må dette kunne dokumenteres med legeattest, hvor

Særfradraget trappes ned til 67 % av kostnadene. Hvis du

det fremgår at kosthold er en del av behandlingen.

for eksempel krever kr 12.000, i særfradrag, vil du få

•

godkjent 67 % som fradragsgrunnlag, altså kr 8040,. Av dette får du 28 % trukket fra skatten, det vil si at du får

Husk å trekke fra alle utgifter som ikke er til mat når du regner merutgifter til kost.

•

igjen kr 2251,.

Kvitteringer skal ikke legges ved, men du må være forberedt på å legge fram dokumentasjon, eller sann synliggjøre utgiftene på forespørsel fra skattekontoret.

For å gjøre det enklere å kreve særfradrag, har Diabetesfor

Vi anbefaler at du sender med oversikt over merutgifter

bundet laget et skjema som kan sendes inn sammen med skat

til kosthold og utgifter til behandling av hypoglykemi

temeldingen. På skjemaet finner du en liste av aktuelle mer

(føling).

utgifter, og du må selv fylle inn merutgiftene som gjelder for deg. Skjemaet finner du på diabetes.no under «Min side».

•

Husk å ta kopier av alt du sender inn med skatte meldingen.

Du kan levere skattemeldingen elektronisk selv om du krever

NB! Kostsjablongen på kr 4000, kan ikke føres opp alene,

særfradrag for store sykdomsutgifter. Skjemaet kan lastes opp

men kan inngå i minimumssummen på kr 9180,.

som vedlegg til skattemeldingen, eller du kan sende skjemaet per post til hvilket som helst skattekontor. Benytt da feltet for tilleggsopplysninger for å informere om at vedlegget ettersendes.

Dokumentasjon I følge retningslinjene fra Skattedirektoratet skal kvitteringer ikke legges ved kravet om særfradrag. Men, dersom det dreier seg om utgifter som lett lar seg dokumentere, må dokumentasjon kunne framvises på forespørsel. Mangler du kvitteringer, kan de fleste

Mer informasjon? For mer informasjon, se rettledning til selvangivelsen fra Skatteetaten, SkatteABC 2017 Ta kontakt med Diabeteslinjen på 815 21 948 eller Skatteetatens publikumstelefon på 800 80 000 dersom du har spørsmål.

behandlere og apotek være behjelpelig med å skrive kvitteringer i ettertid. Ta vare på alle kvitteringene, også til kosthold, og ha dem tilgjengelig hvis skattekontoret ber om å få dem ettersendt.

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 37

06.02.2018 15.52

Merutgifter til kost Kostholdet er en del av egenbehandlingen ved diabetes. Kostholdet har innvirkning på blodsukker nivået, kolesterolverdiene og blodtrykket. På lang sikt bidrar et godt kosthold til å forebygge alvorlige komplikasjoner i bl.a. hjerte, øyne, føtter og nyrer, og på kort sikt er kosten viktig for å forebygge sterke svingninger i blodsukkeret. Du har to alternative måter å kreve særfradrag for merutgifter til kost.

Alternativ 1 er å samle matvarekvitteringer for én måned og trekke fra utgiftene som en «gjennomsnitts person» har. Da følger du følgende oppskrift: 1. Samle kvitteringer fra matinnkjøp, inkludert følingsmat, for alle i husstanden i én måned. Dette skulle helst vært samlet i 2017, men dersom du samler for én måned i 2018, skal dette også være tilfredsstillende. 2. Summer kvitteringene, men trekk fra utgifter som ikke er mat, f.eks. vaskemidler, hygieneartikler og alkoholholdig drikke. 3. Inkluder utgifter til følingsmat, men ikke til snacks. 4. Trekk fra summene fra referansebudsjettet til SIFO (Statens institutt for forbruksforskning, se tabell under) for å finne ut hva din familie har av merutgifter. 5. Summen du nå får, ganges med 12 for å finne merutgiften for et helt år. 6. Denne summen kan føres inn i alternativ 1 i skjemaet.

kroner per måned 1. Mat og drikke Kjønn Alder

6–11 mnd.

Pr.mnd. 670

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

1 år

2–5

6–9

10–13

14–17

18–60

>60

970

1250

1800

2020

2240

2260

2810

2240

2790

2010

2340

Gravide/ammende

2630

de/ ende

Alternativ 2 Dersom du ikke sannsynliggjør dine egne/reelle merutgifter, trenger du ikke samle kvitteringer og lage et regnestykke, men kun føre opp en sjablong på kr 4000, under alternativ 2 i skjemaet. NB! Kostsjablongen inngår som en del av minstesummen på kr 9180, som du må oppnå for å kunne kreve særfradrag. Du får ikke innvilget bare kr 4000..

38 Diabetes

0118Diabetes.indd 38

1/2018

06.02.2018 15.52

Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes Vedlegg til selvangivelsen 2017 – post 3.5.4 Navn: Fødsels- og personnummer:

Type diabetes:

Behandlingsmåte (kost, tabletter, insulin)

Behandlingshjelpemiddel (sprøyte, penn, pumpe)

Diabetes er en alvorlig, kronisk sykdom. Jeg krever i samsvar med skatteloven særfradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes. Kvitteringer ettersendes på forespørsel, jfr. Skatte-ABC 2017. Legeattest er tidligere levert JA q NEI q Legeattest følger vedlagt JA q NEI q

Nedenfor følger en opplisting av mine merutgifter på grunn av sykdom for 2017:

Type utgift

Beløp

Alternativ 1: Merutgifter til kost, herunder følingsmat (se vedlagte oversikt)

Alternativ 2: Kostsjablong for kosthold og følingsmat (kr 4000,-)

Egenandeler lege/medisiner, spesifisert:

Kunnskap og oppdatering, spesifisert:

K gif rav t om er om ve s ved sæ om d d ærf di rfr ve s iab rad abe adra om d d ærf ete rag tes g f ve s iab rad s – for – S or om d d ærf ete rag Sel sto elva stor ve s iab rad s – for van re ngi e s om d d ærf ete rag Sel sto giv syk vels ykd e r s v i f d e o

Hjelpemidler og utstyr til diabetesbehandling, spesifisert:

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 39

06.02.2018 15.52

Navn:

Fødsels- og personnummer:

Fotbehandling hos fotterapeut, spesifisert:

Fotkremer, spesifisert:

Merutgifter til ortopedisk fottøy og spesialsokker, spesifisert:

Merkostnader til fysioterapi, spesifisert:

Forsikringstillegg, spesifisert:

Slitasje på klær og sengetøy, spesifisert:

Fornyelse av førerkort, spesifisert:

Andre merutgifter, spesifisert:

Sum

Elektronisk innlevering av skattemeldingen: Du kan levere skattemeldingen elektronisk selv om du krever særfradrag

for store sykdomsutgifter. Skjemaet kan lastes opp som vedlegg til selvangivelsen, eller du kan sende skjemaet per post til hvilket som helst skattekontor. Benytt da feltet for tilleggsopplysninger for å informere om at vedlegget ettersendes. Husk å ta vare på kvitteringer for framvisning på forespørsel. Ta vare på kopi av skjemaet og vedleggene når du sender inn papirversjon til skattekontoret.

40 Diabetes

0118Diabetes.indd 40

1/2018

06.02.2018 15.52

Sunne mellommåltider Mellommåltider er et lite måltid som ikke bør utgjøre særlig mer enn 1/3 av et hovedmåltid – og i mange tilfeller betyr det maks. 150 kcal.

ellommåltider kan inntas når som helst på dagen, og særlig dersom det går mer enn fire timer mellom hovedmåltidene – for eksempel mellom frokost og lunsj eller mellom lunsj og middag. I prinsippet kan et mellommåltid bestå av stort sett det samme som et hovedmåltid – bare i mindre mengde. Men siden det kan være godt med litt variasjon, kan det likevel være greit å velge noe annet enn hva du spiser til de øvrige måltidene. Er du på farten og ønsker at det skal gå fort, kan det dessuten av praktiske årsaker være enklest med mat som spises rett fra hånden – framfor noe som må inntas med gaffel og kniv.

ENKLERE Å REGULERE I Nasjonal faglig retningslinje for diabetes anbefales en regel messig måltidsrytme med tre til fire hovedmåltider og opptil tre mellommåltider per dag. Et slikt måltidsmønster er bra for blodsukkerkontrollen, og kan i tillegg bidra til en gunstigere sammensetning av blodfettstoffer (kolesterol og triglyserider) – som er viktig for å motvirke utvikling av hjerte- og karsykdommer. I hvilken grad blodsukkeret øker etter et måltid, avhenger av mengde og type mat som inntas. En forutsetning for at en jevn og hyppig måltidsrytme skal kunne regulere blodsukkeret optimalt, er dermed at det enkelte måltidet ikke blir for stort, og at innhold av sukker og stivelse er beskjedent. Fiber, proteiner og fett vil på sin side kunne motvirke en kraftig blodsukkerstigning gjennom å bremse hastigheten på fordøyelsen av maten. Nettopp dette gjør usaltede nøtter til det perfekte måltid, ettersom de inneholder alle disse komponentene – i riktig mengde i forhold til hverandre. HVORDAN FIKSE DET I HVERDAGEN? Som så ofte ellers når det er snakk om å få ting til å gå på skinner i en travel hverdag, handler det mye om planlegging. Det gjelder nemlig å tilrettelegge for seg selv, slik at riktig mat er tilgjengelig når sulten melder seg. På

denne måten blir det også lettere å velge det sunne enn det mindre sunne. I første rekke må du altså ha tenkt over og kjøpt inn det du skal spise, og dernest huske å ta det med deg om du går ut. ENKLE LØSNINGER NÅR DU ER PÅ FARTEN Det er selvfølgelig ikke helt utenkelig å kjøpe noe i farten også iblant, men husk at det kan være lett å gå i fella og velge de mindre sunne fristelsene når du ramler skrubbsulten inn i butikken. Dessuten kan det bli dyrt i lengden. Når det gjelder kjøpte mellommåltidsbarer eller lignende fra kiosk eller butikk, er den generelle regelen: Minst mulig sukker og tilsetninger – mest mulig naturlig råvare. Men de sunneste og beste mellommåltidene er kanskje likevel dem du lager hjemme på kjøkkenet. Å stå for sunne mellommåltider selv krever ikke nødvendigvis så mye tid og energi. En frukt sammen med 10–15 mandler er eksempel på ubesudlede råvarer som fungerer supert som mellommåltid. Det er både enkelt, sunt og lett å ta med i veska. Om du vil gjøre enda litt mer ut av det, kan du forsøke opp skriftene på neste side. Referanser Kahleova, H. m.fl. (2017). Meal Frequency and Timing Are Associated with Changes in Body Mass Index in Adventist Health Study 2. The Journal of Nutrition, 2017; jn244749 DOI: 10.3945/%u200Bj n.116.244749 Garaulet, M. m.fl. (2013). Timing of food intake predicts weight loss effectiveness. International journal of obesity, 37(4):604-11. Jakubowicz, D. m.fl. (2013). High caloric intake at breakfast vs. dinner differentially influences weight loss of overweight and obese women. Obesity, 21(12):2504-12. Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 41

06.02.2018 15.52

Foto: Nadin Martinuzzi

Glutenfri energibar

Per stk. 133 kcal 10 g KH 7,5 g fett 4,5 g protein Per 100 g 32 g KH

8 stk., 30 min Ingredienser 3 dl glutenfritt havregryn 1 dl hakkede valnøtter 2 store ss peanøttsmør 1 egg

Per stk. 149 kcal 11,5 g KH 8 g fett 7 g protein

Framgangsmåte Ingrediensene blandes sammen og deles i åtte. Form barene i passende størrelse. Stekes i 15–20 min ved 175 grader.

Per 100 g 16,5 g KH

Tips! Sjekk innhold i peanøttsmøret for gluten og laktose.

Energibar med mørk sjokolade

Matmuffins med spinat og feta

Ca. 12 stk., 30 min

12 muffins, 40 min

Ingredienser 1 stor banan 2 dl havregryn 15 g mandler 15 g valnøtter 15 g gresskarkjerner 15 g solsikkefrø 25 g mørk sjokolade ½ ts kanel

Per stk. 87 kcal 10,5 g KH 5,5 g fett 2 g protein Per 100 g 33,5 g KH

Framgangsmåte • Mos bananene i en bolle med en stavmikser eller gaffel. Hakk nøtter og sjokolade, bland inn resten av ingrediensene, og la svelle i ca. 10 minutter. • Bruk omtrent en spiseskje per bar, og form dem slik du selv ønsker. • Legg på stekebrett med bakepapir. • Stek midt i ovnen på 175 grader i 15 minutter, til energi barene har fått en gyllen farge.

Tips! Bytt til glutenfrie havregryn for glutenfrie energibarer. Du kan fint bruke andre typer frø og nøtter hvis du ønsker det.

42 Diabetes

0118Diabetes.indd 42

Muffinsrøre 160 g fullkornshvetemel (Fibra) 30 g solsikkekjerner 30 g sesamfrø 2 ts bakepulver 1 ts sukker ¼ ts salt 2 egg 150 g mager kesam ½ dl melk 3 ss olje

Fyll 75 g fetaost 10 røde cherrytomater 50 g babyspinat

Framgangsmåte • Ha alle ingrediensene utenom fyllet i en bakebolle, og bland godt. • Del fetaosten i biter, tomatene i båter, og grovhakk baby spinaten. Bland forsiktig inn i muffinsrøren. • Bruk et muffinsbrett eller papirformer og fyll 2/3 av formen. • Stek muffinsene midt i ovnen på 200 °C i 20–25 minutter. Avkjøl på rist. Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra opplysningskontoret for brød og korn. Tilpasset Diabetesforbundet.

1/2018

06.02.2018 15.52

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk. Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations. Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 43

06.02.2018 15.52

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Snikmosjon får rutinen til å sitte All fysisk aktivitet er bra, og litt er definitivt bedre enn ingenting. Men det kan være tungt å komme i gang. Noen ganger kan det være tiden som ikke strekker til, andre ganger svikter motivasjonen etter årlige nyttårsforsetter og skippertak.

Å endre en levevane er mer overkommelig enn å endre en hel livsstil. Og trening er nettopp en slik investering som enkelt kan snikes inn i hverdagen på en smart måte. Det største helseutbyttet får du i starten, når du går fra sofaen til litt aktivitet. Det er ikke så mye som skal til, og det er god helse i hvert steg du tar.

Kanskje du kjenner deg igjen i noen av sitatene på neste side? Her har du tipsene om hvordan du kan opprettholde eller komme i gang med treningen.

44 Diabetes

0118Diabetes.indd 44

1/2018

06.02.2018 15.53

1. «Jeg hater å trene» Selv om fornuften sier at trening er bra, kan lysten si noe helt annet. Ikke forvent lykkerus på aller første økt, men regn med noen runder før rutinen sitter. Velg en aktivitet som gjør deg glad. Du trenger ikke å få blodsmak i munnen for å få helsegevinst. Lett aktivitet – en benstrekk, å stå, gå og det å gjøre små bevegelser – gir et høyere daglig energiforbruk sammenlignet med å sitte helt stille. Ikke undervurder treningsformen som det å gå er. Da får du dessuten i gang de gode samtalene. Denne typen «snikmosjon» har positive effekter på energibalansen i kroppen, du føler deg bedre, og du får mer overskudd til å takle sykdom.

3. «Jeg har for mange baller i lufta» For de fleste handler det om å etablere en vane i hverdagen. En trimøkt må ikke vare lenge. Planlegg trimmen som et viktig gjøremål i hverdagen – like viktig som å pusse tennene. Tren hjemme i stua, tren mens barna er på fritidsaktiviteter eller lek sammen med dem. Et annet godt tips er å ta trimøkten rett etter jobb, eller til og fra jobb – da slipper du å fristes av sofaen, og du sparer tid. Tenk på helseeffekten av trening, og at det faktisk gir deg overskudd til å leve livet slik du ønsker.

2. «Jeg er ustrukturert» Finn en aktivitet som er lett å utføre hvor du enn er. Å gå til og fra jobb er en enkel aktivitet som ikke krever mye utstyr – bare et par gode sko og litt tid. En ustrukturert person kan komme langt ved å pakke trimbagen kvelden før – da er du verken trøtt eller har dårlig tid, sammenlignet med morgenen. Og bagen virker som en forpliktende avtale med deg selv. Du kan også lage trimavtale med en kompis – da fristes du gjerne mindre av sofaen og sjokoladen. Husk: Du angrer aldri på at du har trent!

4. «Jeg er uerfaren» Litt bevegelse er bedre enn ingenting. Kom deg ut på tur – den enkleste formen for trening. Gå i oppoverbakker eller i trapper, kjenn at du blir svett i panna. Du er selv sjef over din egen kropp og bestemmer hvor hardt eller lett du ønsker å gå. Begynn forsiktig, og tenk heller tid i stedet for distanse når du planlegger din første trimøkt. Er du uerfaren, kan det være trygt å trimme sammen med noen som er i samme situasjon. Inviter med en venn eller en nabo – sammen blir det dobbelt så moro.

Bli motivert på Instagram Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram. Du finner meg som @motivasjonskristin

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 45

06.02.2018 15.53

UTE OG GÅR: Kjell Arild Ueland (t.h.) og Lars Zachariassen har stor tro på fysisk aktivitet med lav terskel – som å gå én million skritt på 100 dager – også på glattisen …

46 Diabetes

0118Diabetes.indd 46

1/2018

06.02.2018 15.53

1 million skritt for bedre diabeteshelse Én million skritt er mye og langt. Men 10.000 skritt hver dag er ikke det. Hva med å ha se 100 dager framover og sette målet der, tenkte Kjell Arild Ueland. Og har snudd en ond og vond sirkel.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

an gikk på en smell i august. Strikken røk, som han sier det. Da hadde den 46 år gamle trebarnsfaren og byggevarehuslederen fra Bryne på Jæren hatt diabetes type 1 siden han var nesten tolv. Han hadde unngått alle komplikasjonene som skremte vettet av ham da en ubetenksom lege listet dem opp rett etter diagnosen våren 1981. Komplikasjonen var i stedet psykisk. – Når du som tolvåring får høre at du kan bli blind, miste en fot og så videre, da går det rett i hodet på deg. Det blir med deg videre. Du blir kontrollfreak og får angst. Og kontrollbehovet mitt begynte å prege hele familien. Jeg ble fanget i det mentale, lå mer og mer og sov på sofaen, sov stadig mindre om natten, delegerte stadig mer på jobb; innskrenket friheten til andre, kan du si. Jeg fikk tunge, dystre tanker. Kanskje kan du kalle det diabetisk slitenhet, jeg vet ikke. Til slutt sa det bare stopp! Svaret var sykemelding og beskjed fra legen om at han aldri skulle tilbake i den krevende lederjobben på toppen av ansvaret han har på hjemmebane. Frykten for å bli uføretrygdet før han fylte 50, kom snikende.

«1 MILLION SKRITT» – Jeg er for aktiv og engasjert til det å bli ufør, sier Kjell Arild når vi treffer ham på Aker Brygge i Oslo sammen med fysioterapeut, foredragsholder og blogger Lars Zachariassen, rett etter at de har vært i TV2s «God morgen, Norge»-studio 5. januar. De er flydd over fjellet for å snakke om Facebook-gruppen «1 million skritt», som de to står bak. 19. desember tok fortsatt sykemeldte Kjeld Arild kontakt med bloggeren Lars med idéen, og 27. desember ble den sjøsatt, rett i forkant av alle nyttårs forsettene. I skrivende stund har gruppen godt og vel 3000 medlemmer. Knapt 500 av dem kom i løpet av de åtte minuttene på «God morgen, Norge». – 10.000 skritt i løpet av en dag er fullt mulig for de fleste. Altfor mange gjør tabben med å gå ut for hardt. Poenget er å

gjøre LITT mer enn det du ellers ville gjort, kanskje få opp pulsen et par ganger i løpet av de 10.000 skrittene. Jo mer du øker intensiteten, jo større risiko er det for at du bli demotivert. Vi må skille mellom trening og fysisk aktivitet, som å gå seg en tur, understreker Lars Zachariassen. GREIE RUTINER Kjell Arild Ueland vet inderlig godt hva fysioterapeuten snakker om. Han har løpt og fått belastningsskader, startet prosjekter som han ikke har klart å holde godt nok i gang, beveget seg inn og ut av onde sirkler … – Nå har jeg laget meg greie rutiner. Nå går jeg 12.000– 13.000 skritt hver dag. Jeg kjenner nok at jeg er stiv og kan ha smerter i leddene, men jeg er mentalt i mye bedre form nå, nå når jeg kommer meg ut. Når vi kommer til 10. april, vil jeg være i klart bedre fysisk form også. Det henger sammen. Og det er lettere å holde kontroll på blodsukkeret. – Hvorfor, tenker du? – Det er viktig for meg å ikke gå for høyt. Jeg liker det veldig dårlig hvis jeg går over 16–17, spesielt etter at jeg hadde en syreforgiftning med 45 i blodsukker og tre dager på sykehus. Og tersklene er små; det er lite som skal til. Med jevnlig og rolig aktivitet, i stedet for skippertak og hardtrening, tåler jeg de små tersklene bedre; det svinger mindre, sier Kjell Arild Ueland, som kombinerer Dexcom 4 sensor og Animas pumpe i diabeteshverdagen sin. Nå gleder han seg over responsen på Facebook (og også aktiviteten på Instagram) knyttet til folkehelseprosjektet «1 million skritt». – Det gjør godt å ha litt betydning, smiler han, før han og Lars Zachariassen går videre til neste Oslo-avtale og etter hvert fly tilbake til Sola. Det blir noen skritt av det også.

•

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 47

06.02.2018 15.53

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Ja/nei-mat ved diabetes?

Jeg jobber på et sykehjem, og vi lurer på om det finnes noen plakater/plansjer eller lignende som vi kan få i forhold til «ja»- og «nei»-mat og diabetes? Vi har også ofte pasienter som ikke er helt sikre på hva de selv kan spise og drikke. Ønsker også noe vi kan gi/ skrive ut til pasientene, gjerne med både bilde og tekst, da mange er svaksynte. Hilsen helsefagarbeider SVAR: Vi i Diabetesforbundet er ikke så glad i uttrykk som «ja»- og «nei»-mat ved diabetes. Diabetes er ikke en mateller sukkersykdom, men en insulinmangelsykdom. Vi ønsker derfor heller å spre riktig og god kunnskap om kost til befolk-

ningen, så de får muligheten til å ta gode matvalg. Her er våre kostsider med masse informasjon og oppskrifter: diabetes.no/ kosthold Ekspertene er enige i at eldre / beboere på sykehjem o.l. bør spise det de orker og har lyst på, for så å behandle blodsukkeret deretter, så de ikke har symptomer på hyper- eller hypoglykemi. Årsaken til dette er at de eldre med reduserte leve utsikter skal ha best mulig livskvalitet. En forutsetning er blant annet at de får i seg tilstrekkelig ernæring. Når vi vet at mange beboere på sykehjem er underernærte, vil en begrensning på kosten kunne føre til en forverring av dette. Tilstrekkelig ernæring vet vi også fore-

bygger andre sykdommer. Så her tenker jeg det må brukes sunn fornuft og at livskvalitet vs blodsukker må tas hensyn til. I de nasjonale faglige retningslinjene for diabetesbehandling fra Helsedirektoratet står følgende: «For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi og symptomatisk alvorlig hypoglykemi. Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12–14 mmol/l i løpet av dagen. Når det primære målet er symptomfrihet kan behandlingsmålet settes høyere (rundt 9 % (75 mmol/mol)).» Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Veileder Diabeteslinjen

veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker,

Hans-Jacob Bangstad

Randi Abrahamsen

Leder og veileder

Diabetessykepleier

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

poliklinikk for

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

psykosomatikk og

universitetssykehus,

traumer, Sørlandet

Ullevål

sykehus, Kristiansand

Diabeteslinjen

sykehus, Aker

48 Diabetes

0118Diabetes.indd 48

Psykolog, spesialisert

1/2018

06.02.2018 15.53

Hva sier egentlig blodsukkerverdiene mine?

Er fiberfattig kosthold skadelig?

Jeg har fått påvist svangerskapsdiabetes og reguleres foreløpig kun med kost. Jeg har kjøpt meg systemet FreeStyle Libre. Oppdager at forskjellen mellom å måle med denne avleseren (scanner sensor på armen) og vanlig måling med blod er på mellom 0,9 og 1,1 hver gang. Det vil si at jeg med FreeStyle kan måle blodsukkeret til å bli 3,9, og så sekunder etter måler jeg med blod og får 5,0. Er dette innenfor normale forskjeller, vil du tro? Jeg synes det er litt mye. Er det noen måte jeg kan finne ut hvilket apparat som eventuelt måler feil? Jeg har systematisk et blodsukker om morgenen (fastende) under 4. Det ligger på 3,5–3,9. Er dette ok? Jeg fikk beskjed om at det ikke måtte være høyere enn 5,3, men ikke noe informasjon om noe var for lavt? Gjennomsnittet mitt på dagsbasis ligger nå på 4,3. Er det greit? Eller kan det være lavt? Jeg er veldig streng med meg selv, da jeg er veldig redd for barnet i magen. Hilsen gravid med svangerskaps diabetes

Er fiberfattig kosthold skadelig? Og i så fall hvorfor? Hilsen 15-åring SVAR: Nei, det er ikke skadelig, men kostfiber har mange positive effekter: Generelt vil mye fiber i kosten lette fordøyelsen. Fiber er en del av planten som ikke brytes ned i magesekken. Den vil passere uforandret gjennom tarmen og ta med seg avfallsstoffer som ikke skal tas opp. Personer som er plaget med forstoppelse, hemorroider, irritabel tarm eller som har fått høre at de har divertikler (utposninger) i tarmen, vil alle ha stor nytte av å spise mye fiber. Fiber har foruten den gunstige virkningen på tarmen også andre gode egenskaper. Det kan for eksempel bidra til å senke kolesterolet og dermed redusere risikoen for hjerteproblemer. I tillegg er det vist at mye fiber kan være gunstig i forhold til visse typer kreft. Pasienter som har diabetes, kan få bedre kontroll på blodsukkeret ved å ha en fiberrik kost, fordi fiberen kan erstatte annen mer kaloriholdig mat. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SVAR: Gratulerer med graviditeten! FreeStyle Libre er en vevsmåling

Anne-Elisabeth Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Klinisk ernærings

Psykolog og PhD ved Institutt

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

Levanger

(ikke blodsukker) og det er en forsinkelse i forhold til direkte måling i blod. Forsinkelsen vil variere fra person til person, men vil normalt ligge på 5–15 minutter. Dette kan være årsaken, og slike egenmålinger av vev/blodsukker er heller aldri helt nøyaktige. Ved måling i blod kan feilmarginen være på +/- 15 prosent. Uansett har du helt normale blodsukkerverdier, og så lenge du har normalverdier betyr det ingenting om det ligger på 4 eller 6. Personer uten diabetes har normalt verdier på 4–7 mmol/l. Det at du måler blodsukker til under 4 mmol/l fastende, kan for deg være normalt. Du vil ikke få såkalt lave verdier (føling) uten insulinbruk (og blodsukkersenkende tabletter med sulfonylurea), så dette trenger du ikke å bekymre deg for. Det virker som du er noe streng med deg selv. Det er viktig at du spiser variert og sunt og får i deg de næringsstoffene du og babyen trenger også. Anbefaler deg å be om å få snakke med en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) som eventuelt kan hjelpe deg med dette. Lykke til! Vennlig hilsen Nina Rye

Ungdiabetes

Vest).

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 49

06.02.2018 15.53

Råd i forhold til samboers diabetes? Hei, jeg er bekymret for min samboer som har diabetes type 1. Han har veldig høyt langtidsblodsukker og tar det ikke seriøst. Jeg trenger derfor råd om hva jeg kan gjøre for å passe på ham og få ham til å passe på seg selv. Hilsen bekymret samboer SVAR: Hei! Det må være frustrerende for deg og kan sikkert gjøre deg litt redd? Nå vet jeg ikke hvor høyt langtidsblodsukker han har og hvilken livssituasjon han/dere er i. Jeg ser at du er født i 1996, og hvis din samboer er på samme alder, er han ung, og da er det ganske vanlig å ikke nå behandlingsmålet på omkring 7 % eller under i HbA1c. Aller først vil jeg anbefale deg å snakke med din samboer om dette. Si rett ut at du er bekymret og ønsker å hjelpe ham. Heller enn å gi ham ansvaret for din bekymring og frykt, still deg til disposi-

50 Diabetes

0118Diabetes.indd 50

sjon. Vi kan ikke endre andre dersom de selv ikke vil. Første steg må være å snakke med ham om hva han tenker om dette og hva han eventuelt ønsker å endre på. Hvis han ikke er klar for det, er det lite du kan gjøre umiddelbart. Mange går i forsvar og føler seg kritisert med en gang andre er bekymret for dem, det er en ganske vanlig menneskelig reaksjon. Mange viser motstand ved forslag til endringer fra andre. For å prøve å minimere motstanden hos din samboer, kan du prøve å ha med deg at det til syvende og sist er hans valg. Du kan spørre om han har tenkt på å gjøre endringer knyttet til sin diabetes og i så fall hvilke? Du kan spørre hva som skal til for at han skulle ønske å gjøre endringer? Du kan spørre om du kan få lov å hjelpe ham til å finne noe dere kan endre på sammen? Du kan spørre om dere skal melde dere på et kurs sammen (sjekk på

diabetes.no). Kanskje du kan være med ham til diabeteslegen og lufte din bekymring der? Å spørre din samboer hva han synes om å ha diabetes, kan også være lurt. Hvordan det var å få det, hva han husker, hva han tenker og føler om diabetes, hva han synes er vanskelig, hva som går bra, hva han mestrer, og hva som er verst med å ha diabetes. Så kan dere kanskje få en god og åpen dialog rundt temaet. Forsøk å ha en varm, respektfull, empatisk, nysgjerrig og åpen holdning til dette. Dersom han føler seg presset, vil det øke motstanden hans. Du kan eventuelt se på Helsedirektoratet sine sider og lese om Motiverende Intervju for flere råd: helsedirektoratet.no/ motiverende-intervju Jeg håper noe av dette var til hjelp! Ikke nøl med å ta kontakt igjen! Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen- Langeland

1/2018

06.02.2018 15.53

Ulik virkning av insulinet? Jeg lurer på hvorfor det av og til virker som insulinet virker dårligere i kroppen? Jeg øker da insulindosene mine mye, og det skjer liten eller ingen nedgang i blodsukkeret? Hilsen insulinbruker SVAR: Det er flere ting som påvirker insulinbehovet (blodsukkeret), og det er ikke alltid man kan gi klare svar på hvorfor blodsukkeret oppfører seg «uventet». Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye blodsukkeret vil øke når du spiser ulike matvarer, og når blodsukkeret vil flate ut/gå ned. Foruten effekten av den enkelte matvaren og matretten, vil den blodsukkerstigende effekten av et måltid også avhenge av faktorer som varierer fra individ til individ, og fra dag til dag; hvor fort magesekken tømmer seg, hvor godt du reagerer på insulin og hvilke typer insulin du bruker, aktivitet og psykiske faktorer i tiden før og etter måltidet.

Faktorer knyttet til maten: • Mengde karbohydrater • Type karbohydrater (spesielt innholdet av fiber) • Fett- og proteininnhold i maten • Struktur og partikkelstørrelse på maten (jo grovere og mer uraffinert, desto bedre) • Tilberedning (kokt, rått, findelt/moset, grad av «oppsvulming») • Flytende eller fast

• • •

•

Type behandling (type insulin og/eller tabletter) Fysisk aktivitet før og etter måltidet Psykologiske faktorer (depresjon, stress, forelskelse, sinne) kan gi både lavere og høyere blodsukker Infeksjon og feber gir høyere blod sukkerverdier

En annen forklaring kan være infiltrater på innstikkstedet. Vennlig hilsen Nina Rye

Faktorer knyttet til personen som spiser maten: • Magesekktømming • Insulinresistens

Urinveisinfeksjon av Jardiance? Hvorfor får jeg urinveisinfeksjon ved bruk av Jardiance? Hilsen Jardiance-bruker SVAR: Jardiance er et medikament som tilhører gruppen SGLT2-hemmere. Virkningsmekanismen til disse medikamentene gjør at man mister ca. 70 gram glukose i urinen per døgn. Urin som inneholder glukose er et godt vekstmedium

for sopp. Derfor er gjentatte soppinfeksjoner i underlivet den hyppigste grunnen til at man slutter med preparatet. Urinveisinfeksjon er også oppgitt som en bivirkning, men her er sammenhengen med bruk av preparatet mer usikker. I den grad det er en slik sammenheng, er det grunn til å tro at dette også skyldes glukose i urinen. Uansett vil det

være slik at du må slutte med preparatet hvis du opp lever gjentatte urinveisinfeksjoner som en bivirkning. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 51

06.02.2018 15.53

Hva gjør du når barnet ditt blir syk? Influensaen har herjet i vinter, noen har vært gjennom litt av det en barnehagestart fort gir av smittsom sykdom, mange har eller har hatt en kraftig vinterforkjølelse. Hva skal foreldre til barn med diabetes passe spesielt på?

etennelser og infeksjoner vil alltid påvirke insulineffekten. Insulinet virker dårligere i kroppen, og barnet behøver mer insulin. Får ikke barnet nok insulin, stiger blodsukkeret, og det dannes syrer – ketoner – i blodet. Syredannelse er et tegn på insulinmangel når barnet er syk. Med nøye kontroll klarer barnet seg hjemme, og du behøver ikke oppsøke sykehus med en gang. Når barnet er sykt, må blod sukkeret testes oftere enn ellers, og ketoner må kontrolleres. Injiser insulin alt etter behov. Tenk på at alle barn og unge med diabetes må ha en ketonmåler lett tilgjengelig ved sykdom. Husk også å kontrollere holdbarhetsdatoen for keton-sticksene regelmessig.

VED FORKJØLELSE • •

•

Mål blodsukkeret med to til tre timers mellomrom. Gi barnet hurtigvirkende insulin om blodsukkeret ligger over 10 mmol/l. Er det ikke nok med den vanlige bolusdosen, kan du teste med å øke dosen med 50 prosent. Det kan være aktuelt å øke basalinsulindosene til 120–130 prosent sammenlignet med den normale dosen – altså

52 Diabetes

0118Diabetes.indd 52

•

• •

•

injisere 12–13 E hvis den normale basaldosen er 10 E. Ved insulinpumpebehandling kan du bruke bolusguiden for å forandre dosen. Du kan øke basaldosen i pumpa gjennom å bruke midlertidig bolusfunksjon, ved å øke til f.eks. 130–140 prosent i åtte timer framover. Doseringen kan stilles om flere ganger, for å øke eller minske dosen alt etter behov. Kontroller blodsukkeret to timer etter at dosen er endret, og gjenta bolusdosen hvis blodsukkeret fortsatt er over 10 mmol/l. Mål ketoner i urinen om blodsukkeret er over 15 mmol/l. Kontakt lege/legevakt for sikkerhets skyld om ketonene ligger over 1 mmol/l. Sørg for at barnet får i seg nok væske. Barnet bør få i seg karbohydrater også når appetitten er dårlig. Under sykdom kan kakao, is, yoghurt eller saft – det vil si alt som barnet gjerne spiser og drikker – være gode alternativer. Injiser måltidsinsulin ved inntak av karbo hydrater, særlig om blodsukkeret er forhøyet. Gi barnet febernedsettende medisin.

1/2018

06.02.2018 15.53

billig Ekstra ilb o m ment abonne øm med str for alle rdkraft jo F a fr

OPPKAST OG DIARÉ Ved oppkast og diaré er som regel blodsukkeret lavt fordi barnet spiser mindre enn vanlig. Det hender også at blodsukkeret er høyt. Følg i så fall anbefalingene som ved forkjølelse. Ved magesyke, og ved lite mat på grunn av nedsatt matlyst, dannes det ketoner i urinen også hos personer som ikke har diabetes, særlig om sykdommen er langvarig. Kontroller ketoner daglig når barnet har oppkast eller diaré, også når blodsukkeret er lavt. Om sykdommen er langvarig, kan ketonene stige, og en konsekvens av dette er gjerne flere sykedager. Insulinbehandlingen behøver ikke nødvendigvis justeres, om barnet ikke er veldig sykt, spiser med god appetitt og blodsukkerverdiene er ganske bra. Jo raskere barnet begynner å spise normal kost, desto fortere blir barnet frisk fra diaré. Det er blitt påvist i studier.

Få en god strømavtale med prisgaranti på kjøpet Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft. Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning. Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 23 00 61 00.

TIPS VED OPPKAST OG DIARÉ • •

• • • •

•

Mål blodsukkeret med to til tre timers intervaller. Gi barnet den normale dosen av basalinsulin hvis det går. Du kan redusere dosen med 20–30 prosent om blodsukkerverdiene er relativt lave, til tross for at barnet har fått i seg væske. Still inn midlertidig basal på 70–80 prosent. Sørg for at barnet drikker nok. Det er enklere for barnet å beholde væsken om det gis litt om gangen. Gi barnet drikke som inneholder karbohydrater – og den maten barnet liker. Vær litt forsiktig med måltidsinsulin. Gi omtrent halvparten av den normale dosen. Husk å stille inn dosen på insulinpumpa. Du kan komplettere normal drikke og mat med spesielle drikker mot diaré som fås på apotek. De inneholder sukker, salt og væske i passe store mengder og forhindrer dehydrering. Test gjerne blodsukkeret en gang i løpet av natten, tidspunkt alt etter behov.

Tenk på! Ikke vær redd for å ta kontakt med lege eller diabetes sykepleier når det er snakk om et lite barn. Oppsøk sykehus om: • Barnet kaster opp mye eller har mye diaré • Barnet er trøtt og virker slapp • Barnet ikke blir bedre • Blodsukkeret synker, og barnet ikke kan spise eller drikke, eller om barnet kaster opp alt • Ketonene stiger • Du føler deg usikker

Av Anneli Jylhä, diabetessykepleier i det finske Diabetesförbundet. Oversatt og bearbeidet av Gry Lillejordet, diabetessykepleier og veileder, Diabetesforbundet.

MEDLEMSKAP Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 53

06.02.2018 15.53

Psykolog Randi Abrahamsen til unge type 2-ere:

– Ikke la skyld og skam slå rot – Det er lett å skjønne at noen kjenner på skam og skyld. Men dere kan ikke la det slå rot! Rådet var tydelig fra psykolog Randi Abrahamsen til unge type 2-ere på Ungdiabetes-seminar.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

en erfarne psykologen fra Kristiansand, som blant annet svarer som ekspert på Diabeteslinjen, har jobbet klart mest med type 1-relaterte problemstillinger. Men, understreket hun: Mye er felles for diabetes type 1 og type 2, også fra et psykologisk ståsted. Likevel er det spesielt ett skille som er markert: – Når vi hører ordet skam, tenker vi oftest intuitivt på noe negativt og smertefullt. Og skammen er ofte vanskelig å sette ord på, sa hun, før hun viste følgende tekst: «Tone har diabetes type 2 og er overvektig. Hun får ofte beskjed av legen om at hun må slanke seg, men ingen hjelper henne med hvordan hun skal få dette til. Hun er skamfull over å ha diabetes type 2 og tenker at folk tror hun har spist på seg sykdommen.» – Vi pepres med vellykkethet. Og bare bruk av ordet livs stilssykdom er med på å danne ordet skam. Det er et dårlig utgangspunkt for endring. Det er ikke sånn at når du går ut fra legekontoret med beskjed om å endre levevanene dine, så er det

gjort på to minutter. Sånn fungerer det ikke. Litt senere i foredraget viste hun et nytt bilde som illustrerte dette: «Folk endrer ikke livsstilen basert på hva de vet, de gjør det basert på hva de føler». BLIR DET VI TENKER Og følelser er som kjent nært knyttet til tanker: – Jeg vil påstå: Vi blir det vi tenker! Negative og positive tankesirkler; har dere lagt merke til hva det gjør med dere? Jeg var selv nede i kjelleren etter en smell, for mange år siden. Jeg tenkte at «Lenger ned enn dette kommer du ikke!» Jeg satte foten på det første trinnet og forsøkte meg, klatret meg langsomt oppover, passet på å ikke klatre så fort at jeg plutselig ramlet helt ned igjen, var bildet psykologen brukte, før hun trakk fram et sitat fra Victor Frankl: «Alt kan tas i fra et menneske, bortsett fra én ting: friheten til å velge innstilling i enhver gitt situasjon.»

SKAM: Psykolog Randi Abrahamsen fortalte litt om hvordan skam gjerne knyttes til diabetes type 2, med bekreftende nikk og kommentarer fra salen.

54 Diabetes

0118Diabetes.indd 54

1/2018

06.02.2018 15.53

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

– Hvor mange av dere har senkomplikasjonsspøkelset ibakhodet? Seks hender i været. – Det ligger der og murrer. Men vi vet hvem som tåler hva og hvor mye. Det er derfor vi forsøker å sikre oss. Noen som kjenner seg igjen i å ha triste perioder, uro og angst? Omtrent like mange forsiktige nikk. – Ikke la det bygge rede og vokse. Det er normalt; la det komme og gå litt, slik livet ellers fortoner seg. Dere vet selv hvor skoen trykker, hva dere strever med, hva dere ikke forstår. Hender det at dere ikke forstår blodsukkeret? Nikk igjen. – Dere må prøve å lære av situasjonen: Hva skjer? Og én ting er helt sikkert: Press og tvang fungerer ikke. Det fører til frustrasjon, irritasjon, skyld og motstand. ENDRE TANKER

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

Da må det være helt andre ting som motiverer, viste hun til: – Hvordan kan vi endre unyttige tanker? Automatiske tanker kan være at det er urettferdig, at du ikke klarer det, at det er typisk deg å feile, folk synes du er rar, mye stress, lei … Alternativt kan du tenke: Jeg har hatt uflaks, jeg skal gjøre så godt jeg kan, jeg er spesiell, jeg må bare planlegge litt, nå kan det bare gå bedre … Fem grunnleggende punkter kom opp: • Aksept/forsoning • God selvomsorg • Forståelse og kunnskap • Støtte fra andre • Ta ansvar selv

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

PÅFYLL: Finn deres eget påfyll. Det er dere som kjenner dere selv, var et viktig budskap fra den erfarne psykologen.

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen? Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

Randi Abrahamsens avsluttende budskap til de unge type 2-erne som var samlet på et Gardermoen-hotell i januar, var: – Finn deres eget påfyll! Vi må alle fylle på med det som gjør livet vårt bra, og det kan gjerne være noe helt annet – og bedre – enn å løpe 30 minutter hver dag. Jeg har mitt påfyll, som roer meg ned og har en positiv effekt på hele meg. Det er dere som kjenner dere selv! Se også side 69.

•

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 55

06.02.2018 15.53

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Kan pengebelønning gi ungdom bedre kontroll? år barn med diabetes type 1 blir ungdommer og gradvis går over til voksenliv, opplever mange at blodsukker styringen blir dårligere. I denne fasen av livet skal ungdommene gradvis bli mer selvstendige. Samtidig er det veldig mye annet som skjer i livet, både sosialt og kroppslig. Jevnlige glukosemålinger er vesentlig for å styre matinntak, fysisk aktivitet og insulindosering. Men i hvor stor grad ungdom klarer å følge opp dette, varierer. Dårlig glukoseregulering, med store svingninger og/eller langvarige høye blodsukkernivåer, kan øke risikoen for både akutte og langsiktige komplikasjoner. Å finne metoder som kan motivere til å skape gode vaner, vil derfor være viktig. En ny amerikansk studie har nå undersøkt om pengebelønning kan være en sånn motivator. I denne studien inkluderte de 90 personer mellom 14 og 20 år med ikke-optimalt regulert diabetes type 1 (HbA1c over 8 %). Alle fikk definert et mål om at de minst skulle måle blodsukker fire ganger per dag (med mer enn to timer mellom) og ha minst ett blodsukker mellom 3.9 og 10 mmol/l. Så ble gruppa delt i to. Halvparten fikk vanlig behandling (kontrollgruppe). Den andre gruppa fikk pengebelønninger i tre måneder. Denne belønningen besto i at hver person hver måned fikk 60 dollar (ca. 500 kroner) på en konto. Så for hver dag de ikke oppnådde målet, mistet de to dollar. Når måneden var over, fikk de utbetalt det som var igjen. Blodsukkerapparatet var koblet trådløst til en app på telefonen, slik at målingene kunne sendes inn daglig. På denne kunne også ungdommene selv følge med på blodsukkerutviklingen. Etter tre måneder sluttet belønningen, men de fortsatte å følge blodsukkernivået og hvor ofte de målte blodsukker i tre måneder til. Forskerne fant at andelen dager da ungdommene oppnådde målet var betydelig høyere i de tre første månedene hos de som

56 Diabetes

0118Diabetes.indd 56

fikk belønning enn de som var i kontrollgruppa (i begynnelsen over 60 prosent vs ca. 25 prosent). Imidlertid gikk andelen noe ned i begge grupper etter hvert (til ca. 45 prosent og 13 prosent Etter at belønningene ble borte, fortsatte denne andelen å gå ned, spesielt hos de som tidligere hadde fått belønning, og etter seks måneder lå begge grupper under 10 prosent av dagene. Det var ingen forskjell i HbA1c verken ved tre eller seks måneder mellom de to gruppene. På grunn av de store helsekonsekvensene forbundet med dårlig regulert diabetes, ser man på alle muligheter for å prøve å motivere ungdom til å ta ansvar for egen blodsukkerkontroll. Denne studien viser at pengebelønning kan virke motiverende for ganske mange ungdommer. Den viste derimot ingen effekt etter at belønningene opphørte, dvs. at det ble ikke etablert som en vane. Det var heller ikke, i gjennomsnitt, noen målbar effekt på HbA1c. Ungdommene selv hadde mange tanker om hva som fungerte og ikke fungerte. På bakgrunn av funnene og det ungdommene sa, foreslår forskerne at hvis man ønsker å bruke dette, bør man se nærmere på om slik belønning heller bør være knyttet til andre typer mål, for eksempel at man setter riktig dose i forhold til måltider, eller antall målinger i løpet av en dag innenfor normalområdet. Man bør også prøve ut om «positiv» belønning vil være bedre, i stedet for «straff» hvis man ikke klarer det, som man brukte her. For å få en mer langvarig effekt, må sannsynligvis slik belønning også kombineres med annen sosial motivasjon. Line Sletner, post.doc. Wong C.A., JAMA Pediatrics, Okt 2017

1/2018

06.02.2018 15.53

MYE MORO – OG LITT Å LÆRE Sommerleir for deg født mellom år 2000 og 2004

SNART SOMMER – OG NY SOMMERLEIR FOR UNGDOM Nå er det din tur til å skape minner for livet! Det blir både mye moro og aktiviteter, og litt faglig å lære om livet med diabetes. Søknadsfristen er 12. mars. Vi har et begrenset antall plasser, og ved mange søkere vil vi fordele plasser basert på alder, geografi og kjønn. Vi dekker reise og nesten hele oppholdet. Egenandelen er på 2000,-

NÅR:

25.–29. juni 2018 HVOR:

Sørmarka konferansehotell, Akerhus

Vi ses!

Mer informasjon og søknadsskjema: diabetes.no/sommerleir2018

SØKNADSFRIST: 12. mars

DU KAN SØKE OM PLASS FRA 20. FEBRUAR

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 57

06.02.2018 15.53

global diabetes I USA smaker kjøttet og brødet søtt, hyllene med usunn mat er titalls meter lange – og de berømte pannekakene kan lages ekstraekstra søte. Bli med på sukkersafari i amerikansk dagligvare.

USA – der nesten alt er tilsatt sukker Tekst og foto Geir Røed

e på bildet av brødhyllene på det amerikanske supermarkedet vi besøker. Bare de fire brødene i disken helt til venstre på bildet, på nest øverste hylle, er uten tilsatt sukker. Resten er sukkerbrød, altså med sukker tilsatt – eller «added sugar», som det heter på amerikansk. I mange dager spiste vi oss gjennom forskjellige typer brød kjøpt i butikken. De smakte søtt alle sammen. Forklaringen er lett å se bakpå brødposene. I det ene brødet viser det seg at det er tilsatt ti prosent sukker, eller fire gram i en skive på 43 gram. Derfor drar vi tilbake til supermarkedet for å sjekke om det er sukkerfrie alternativer. – Bare disse fire, sier mannen i bakeriavdelingen, og legger til: – De fleste har ikke tilsatt sukker, men tilsatt honning. Uansett. Søtt er det, og blodsukkerstigning blir det.

Først helt der nede ved den grønne boksen, ved siden av damen i den gule genseren, er det slutt på frokostprodukter. Når vi noen dager senere er på en gjennomsnittlig stor Rema-butikk, legger vi merke til at frokostproduktene der opptar rundt en seksdel av hylleplassen, sammenlignet med den like store amerikanske Walmart-butikken. SØTE PANNEKAKER Apropos pannekaker. De søte, kaloririke pannekakene som amerikanerne slafser i seg på søndagsmorgenene sammen med enda søtere sirup, kan lages i tre varianter ifølge pakken vi kjøper: • Søte, med bare pannekakemiksen, melk og egg. • Ekstra søte, med sukker og vaniljesmak i tillegg. • Ekstra-ekstra søte, «på din egen måte», som det står nederst på pakken – med peanøttsmør, tutti frutti eller kjeks i tillegg.

75 PROSENT HAR TILSATT SUKKER

SUKKERKJØTT

Amerikanske supermarkeder skiller seg fra det vi er vant til i Norge, og for den saks skyld i det meste av Europa. Joda, grønnsaks- og fruktdiskene er store, som det meste annet i USA. Utvalget av grønt og frukt er solid. Men mye av plassen i supermarkedene går til hyllemeter på hyllemeter med brus, godteri, chips, frokostprodukter og kjeks. • Gunhild Stordalen, lege, miljøvernforkjemper og engasjert i sunn helse, hevder at 75 prosent av alle matvarene i USA har tilsatt sukker. • Ifølge magasinet Forbes spiser amerikanerne i gjennomsnitt 59 kilo sukker i året. Til sammenligning spiste nordmenn i 2015 27 kilo sukker, en nedgang fra 43 kilo i år 2000, ifølge Helsedirektoratet. Tallet er imidlertid unntatt svenskehandelen, som bare øker i omfang. • I USA har sukkerforbruket økt med 17-gangeren på 200 år, fra 1822 til 2012. Tilsatt sukker utgjør 500 kalorier daglig for gjennomsnittsamerikaneren.

Kjøtt skal smake kjøtt, det er nok nordmenn flest enige om. I USA foretrekker mange søtt kjøtt. I kjøttdisken – til og med på supermarkedkjeden Publix, hvor amerikanere med litt bedre råd gjerne handler – er mye av kjøttet tilsatt honning: honningrøkt kalkunbryst, honningbakt kalkun, lønnesirup-kalkunpålegg, honningskinke … Da hjelper det ikke at det er «98 prosent fettfritt, glutenfritt og ingen kunstige tilsetninger», som det står på pakken. I hvert fall ikke på blodsukkeret.

FROKOSTPRODUKTER Forskjellen på USA og Norge er kanskje mest slående i avdelingen for frokostprodukter. Se på bildet av den lange hyllerekken med frokostprodukter. Øverst, nærmest kamera, er ferdigpakkene med amerikanske pannekaker og den tilhørende sirupen.

58 Diabetes

0118Diabetes.indd 58

LITE FOKUS Diabetes spør det amerikanske diabetesforbundet, American Diabetes Association (ADA): Hva synes de om mengden tilsatt sukker i amerikanske dagligvarer? Svaret er en 172 sider lang rapport med forbundets råd og tips til de mange millionene med diabetes i USA. Vi saumfarer rapporten etter «added sugar», og finner det nevnt et fåtall steder. «Personer med diabetes bør redusere inntaket av raffinerte karbohydrater og tilsatt sukker. Mat og drikke med tilsatt sukker frarådes på det sterkeste.», står det kort et par steder i den omfangsrike rapporten. Problematikken tilsatt sukker har ellers lite oppmerksomhet.

•

1/2018

06.02.2018 15.53

PANNEKAKER: De amerikanske pannekakene kan du lage søte, ekstra søte eller ekstra-ekstra søte.

FROKOST: Hyllene med frokostprodukter er titalls meter lange. Pakkene er store.

BRØD: De fleste brødene er tilsatt sukker. Eneste brød uten tilsatt sukker er de fire som ligger i disken til venstre på bildet, nest øverst.

KJØTT: Kjøttpålegg tilsatt honning finnes i mange varianter.

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 59

06.02.2018 15.53

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Blodsukkersenkende legemiddelbehandling av diabetes type 2 – etterlevelse od kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell og pasienter med diabetes type 2 kan bedre etterlevelse av den blodsukkersenkende behandlingen. Derfor er dette en viktig del av diabetesbehandlingen. Behandling med blodsukkersenkende legemidler kan være komplisert og krevende. Tidligere undersøkelser har vist at etterlevelse ved legemiddelbehandling varierte mellom 36 og 93 prosent blant pasienter som brukte tabletter og lå under 64 prosent blant dem som brukte insulin. Det betyr at svært mange pasienter ikke følger legens råd om bruk av legemidlene. God informasjon fra helsepersonell om legemidlenes effekter og bivirkninger er derfor viktig for å heve pasientens kunnskap om blodsukkersenkende legemidler.

NORSKE BEHANDLINGSRETNINGSLINJER I Norge behandles de fleste pasienter med diabetes type 2 i allmennpraksis, og fastlegen har en sentral rolle i forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Råd om endring av levevaner, opplæring i egenmåling av blodsukker, motivasjon og bruk av legemidler gis individuelt av fastlegen, men også av spesialister, diabetessykepleier ved sykehus eller i kommunen. Når sunt kosthold og fysisk aktivitet ikke gir tilstrekkelig blodsukkersenkende effekt, er det nødvendig med legemidler i tillegg. Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for diabetes anbefales metformin som første valg ved diabetes type 2 fordi metformin alene gir robust nedgang i HbA1c, ikke vektøkning og liten risiko for lavt blodsukkernivå. Når metformin ikke er nok eller ikke kan brukes pga. bivirkninger, foreslås individuelt tilpasset behandling med andre blodsukkersenkende legemidler. TILTAK FOR Å BEDRE ETTERLEVELSE 1. Målrettet og adekvat legemiddelinformasjon Pasienter med diabetes type 2 får informasjon om legemiddelbehandling fra ulike kilder – bl.a. venner, familiemedlemmer og internett. Informasjonen kan være mangelfull og til dels motstridende, og kan medføre usikkerhet hos pasienten samt feil bruk av legemidler. Det er viktig at legemiddelinformasjonen gis individuelt av helsepersonell, tilpasset pasientens sykdommer og helsetilstand. Pasienten skal få informasjon på en slik måte at hun/han forstår legemidlenes effekt på blodsukker- og HbA1cnivå samt bivirkninger.

60 Diabetes

0118Diabetes.indd 60

2. Tillitsfullt lege-pasientforhold En viktig forutsetning for god diabetesbehandling er at helsepersonell har kjennskap til pasientens kunnskap, egenomsorg og kulturelle forståelse. Fastlegen, som kjenner pasientens sykdommer, helsetilstand og livssituasjon, kan tilby rask og hensiktsmessig helsehjelp. Legen gir tilpasset informasjon og vil i tillegg involvere pasienten i beslutninger om behandlingen, gi støtte og bruke tilstrekkelig tid på å drøfte pasientens bekymringer. God pasienttilfredshet med legens informasjonsferdighet, sammen med pasientens forståelse for medisinbehovet, vil bidra til bedre etterlevelse. 3. Legemiddelgjennomgang Doser og typer legemidler justeres utfra blodsukkernivå, ev. bivirkninger og andre sykdommer pasienten måtte ha. Lege midlenes effekt og bivirkninger kan endre seg ved at flere legemidler er involvert i behandlingen. Regelmessig legemiddelgjennomgang er tidskrevende, men nødvendig. En oppdatert medisinliste vil gi pasienten fortrolighet og trygghet i forhold til behandlingsopplegget – og bedre etterlevelse. 4. Verktøy for legemiddelhåndtering Fastlegen utarbeider i samarbeid med pasienten en behandlingsplan som også skal inneholde informasjon om hvordan pasienten kan justere dosen og ev. sette i gang andre tiltak ved forhøyet eller for lavt blodsukker. Forskriving av legemidler skal være tydelig på hvorfor pasientene skal ta medisinen og hvilken dose som skal brukes. Legemidlene skal være forsvarlig merket. 5. Samhandling God samhandling og en klar ansvarsfordeling mellom helse personellet som er involvert i behandlingen, vil bedre kvaliteten på informasjon til pasienten og etterlevelse av behandlingen. Anh Thi Tran, post.doc ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo og fastlege i Oslo. Langst G, Seidling HM, Stutzle M, Ose D, Baudendistel I, Szecsenyi J, et al. Factors associated with medication information in diabetes care: differences in perceptions between patients and health care professionals. Patient Prefer Adherence. 2015;9:1431-41.

1/2018

06.02.2018 15.53

Visste du at Diabetesforbundet har medlemsforsikring? Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial (kr 113,- pr mnd) og Spesial 65+ (kr 113,- pr mnd) er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring (kr 199,-/399,- pr mnd) gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2017.indd 1

2017-03-08 16:05

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet. Gruppelederkurset er et dagskurs. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte. Sted og dato: Oslo lørdag 6. mai 2017 Trondheim, Hell lørdag 16. september 2017

diabetes.no/finnformen

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 61

06.02.2018 15.53

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes? Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

Min skoledag med diabetes Diabetesforbundet har utviklet informasjonsmateriell som trygger samarbeidet mellom hjem, skole og eleven med diabetes.

Heftet inneholder blant annet informasjon om diabetes type 1, lavt og høyt blodsukker, samt andre nyttige tips. En praktisk plakat til lærerværelset inngår også i pakken.

LES MER PÅ DIABETES.NO/MINSKOLEDAG

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FISKEGRYTE MED LIME

62 Diabetes

0118Diabetes.indd 62

1/2018

06.02.2018 15.53

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Søtt i år år fyller Diabetesforbundet 70 år. Vi skal feire med måte, men markere oss desto sterkere. I sju tiår har forbundet vært et samlingssted for alle i diabetesfamilien. Vi har vært – og skal fortsatt være – den største kunnskapsbanken på hvordan vi skal leve et best mulig liv med diabetes. Diabetsforbundet er en romslig organisasjon som ønsker å dele denne kunnskapen. Vi skaper møteplasser der folk i samme situasjon kan treffes, får diskutere, dele tanker – og får motivasjon til å finne sin måte å leve med diabetes. 2018 skal være et år for markeringer. Ja, vi skal feire. Men vi skal mest av alt fortsette å markere oss – blant annet om den meningsløse forskjellen som ligger i at alle land vi kan sammenligne diabetesomsorgen med, får nye tekniske hjelpemidler for å regulere og planlegge sin diabetes i hverdagen. Vi skal fortsette å legge press på stortingspoliti-

kere, regjering, departement og direktorat med den åpenbare informasjonen om at teknologien ikke bare gir mangedoblet livskvalitet for de aller fleste, men også at det gir en mange doblet besparelse – rent samfunns økonomisk. Diabetesforbundet har en godt voksen medlemsmasse. Men det er Ungdiabetes som vokser. Ungdiabetes markerer 30 år i år og gjør en fantastisk viktig jobb for en aldersgruppe der diabetes kan være nokså utfordrende. Gratulerer til Ungdiabetes – og takk for jobben dere gjør! Vi skal bruke jubileumsåret til å sette diabetes på dagsorden i Norge. Vi har allerede begynt. Målet må jo være å få enda flere til å forstå hvilket utbytte de har av også å være en formell del av diabetesfamilien. I tillegg ønsker vi å bruke året til å heve den generelle kompetansen om diabetes i samfunnet. Både

i helsevesenet, i skoleverket og i samfunnet generelt har vi fortsatt en jobb å gjøre. Selv om vi har fått helt andre medikamenter og kontrollsystemer, har diabetes i sin grunnleggende form med seg de samme utfordringene i dag som for 70 år siden. Mye mer enn mat og medisiner påvirker blodsukkeret. Det krever planlegging, og kompliserte valg skal tas hele døgnet. I Diabetesforbundet har vi gitt veiledning og hjelp i 70 år. Jeg er over bevist om at du vil få glede av oss i 2018 også. For året vil garantert inneholde noe søtt i år også. Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 63

06.02.2018 15.53

Forbundsnytt

Fokus på føling bak rattet

Fylkesleder Inger Myrtvedt i Hordaland, her bak rattet selv, har tatt initiativ til flere temamøter om diabetes og bilkjøring. Foto: Candi A.M. Gundersen

DIABETES OG BILKJØRING HAR VÆRT TEMA PÅ EN REKKE MEDLEMSMØTER I HORDALAND DET SISTE ÅRET.

f ylkesleder Inger Myrtvedt i Diabetesforbundet Hordaland. Hun er initiativtaker til temamøtene, og har fått god hjelp av sønnen Jørgen som har diabetes og er utdannet trafikklærer. MANGLENDE KJENNSKAP

Tekst ANETTE SKOMSØY

eltakerne får blant annet simulere føling med å ha på seg promillebriller. Bakgrunnen for initiativet er førerkortreglene som ble endret og strammet inn overfor de som har diabetes i 2016. – Hensikten med foredraget har vært å øke bevisstheten rundt bilkjøring og diabetes, og ikke minst føling bak rattet. Til sammen er det holdt fire foredrag, og mer enn 80 personer har fått informasjon. Det har vært endel ahaopplevelser blant deltakerne, sier

Selv om førerkortreglene er endret, er det fortsatt mange som ikke kjenner til dette, og som ikke har fått informasjon fra legen sin. – Mange er derfor ikke klar over helsekravene som stilles. De vet heller ikke at en føling kan få samme konsekvens som en ruskjøring, ved at førerkortet inndras, sier Myrtvedt, som har bakgrunn fra politiet. I tillegg er viktige temaer på medlemsmøtet hvordan høyt og lavt blodsukker påvirker kjøreferdigheten, og hvor lang tid kroppen trenger for at reaksjonsevne og

koordinasjon er på plass etter en føling. OGSÅ I ROGALAND Diabetesforbundet Sandnes, Gjesdal og Sola arrangerte to temakvelder på glattkjøringsbanen i 2017. Deltakerne fikk oppdatering på førerkortreglene, samt mulighet til å diskutere disse. Deretter gjennomførte NAF et fullverdig glattkjøringskurs – både teorikurs og banekjøring. – Folk i alle aldre deltok, og vi fikk svært gode tilbakemeldinger på nytteverdien. Flere tøyde grensene sine, og alle delte av egne erfaringer. I ettertid har vi fått vite at flere følte seg trygge i møte med vinteren. Det ble to vellykkede kvelder, der man i tillegg var sosial og stiftet nye bekjentskaper, forteller Monica Vigrestad, leder i Diabetesforbundet Sandnes, Gjesdal og Sola. ￭

To kvelder i 2017 arrangerte Diabetesforbundet Sandnes, Gjesdal og Sola glattkjøringskurs for sine medlemmer. Foto: Diabetesforbundet Rogaland

64 Diabetes

0118Diabetes.indd 64

1/2018

06.02.2018 15.53

Forbundsnytt

Vil skreddersy «Med diabetes i førersetet»

Marlon Hepsø kan glede seg over solid bidrag fra Grasrotandelen.

Tekst ANETTE SKOMSØY

ylklesleder Inger Myrtvedt i Hordaland ønsker å utvide og skreddersy konseptet for medlemmer i ulike aldre under overskriften «Med diabetes i førersetet». Til våren skal fylkeslaget i samarbeid med Diabetesforbundet Sotra og Øygarden gjennomføre trafikalt grunnkurs for unge voksne med diabetes i alderen 15–23 år. Kurset er et fullverdig trafikalt grunnkurs og vil i tillegg være det første som er rettet spesielt mot unge med diabetes. En del av kurset vil ha fokus på og diskusjon rundt hvordan ulike blodsukkernivået påvirker kjøringen, og hvilke krav som stilles før og under kjøring. Midler fra SRBank finansierer kurset. I tillegg ønsker den engasjerte fylkeslederen å gjennomføre kurs for medlemmer over 65 år i 2018. – Tema blir mye av det samme som for de unge, men i tillegg ønsker vi at en trafikklærer gir faglig påfyll. Alle vil få testet seg med trafikklærer på glattkjøringsbane, og kanskje med promillebriller på. Et tilsvarende kurs for de i

alderen 25–65 år planlegges også. Også her vil glattkjøringsbane og test av promillebriller for å simulere føling er en del av pakken. ￭

Nesten 1,4 millioner fra Grasrotandelen NÆRMERE 2900 SPILLERE HAR BIDRATT MED OPPIMOT 1,4 MILLIONER KRONER TIL LOKAL- OG FYLKESLAG I 2017, VIA GRASROTANDELEN. Tekst SVEN GROTDAL

n gjennomgang av oversikten fra Norsk Tipping viser at 83 lokallag, elleve fylkeslag og ett fylkeslag for barnog unge fikk bidrag fra Grasrotandelen i fjor. Prinsippet er enkelt: Fem prosent av spilleinnsatsen din går til det laget du vil, forutsatt at laget er registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund og du selv er kunde hos Norsk Tipping. – Vi har vært med helt fra starten av, sier Marlon Hepsø, sentralstyremedlem og økonomiansvarlig i Hordaland fylkeslag. Han kan glede seg over intet mindre enn 146.754 kroner inn på konto fra Grasrotandelen i 2017; «gode penger å få, uten store anstrengelser», som han sier det. Bidragene til lokal- og fylkeslag varierer fra 4 kroner fra én spiller i Hal-

den til de nesten 150.000 kronene fra 326 spillere i Hordaland. På toppen av dette har lokallaget i Bergen fått inn 66.727 kroner fra 58 spillere. – Hva er det dere gjør for å få det til? – Vi har hatt en strategi rundt dette helt fra Grasrotandelen ble lansert, og beløpet har økt hvert eneste år. Vi har markedsført det fra første dag, tatt ut strekkoden vår og lagt den på plakater og visittkort som vi har delt ut, blant annet på Verdens diabetesdag og ute i lokallagene. Vi har også vært aktive og synlige på Diabetessenteret i Bergen. Og vi kom ganske tidlig opp i ganske store summer, forteller han. Stavanger er det lokallaget som kan skilte med mest fra Grasrotandelen i fjor, med 77.102 kroner. Til sammen kom det 1.396.045 kroner fra Norsk Tipping til lokal- og fylkeslag i Diabetesforbundet. ￭

Inger Myrtvedt vil ha flere kurs om førerkort og bilkjøring

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 65

06.02.2018 15.53

Forbundsnytt

Bjørnar Allgot og kona Lise Haugen fikk æren av å åpne jubileumskaken.

30 år i Diabetes forbundet

Fylkesstyret sammen med noen av de nye som ønsker å sitte i styret i lokallaget til Diabetesforbundet Sogndal, Leikanger og Luster. Fra venstre Steinar Molland (ny), Bodil Langeland (ny), Edel Olstad, Reidar Fåberg (ny), Gunn O. Røysum (ny), Vidar Myren, Anita Kjerstad, Annfrid Skartun og Gunnar Eikeland. Knut Are Nybø og Anita Espe er to nye navn, men var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Fra fysisk aktivitet til nytt lokallag 18. JANUAR BLE DET ARRANGERT ÅPENT MØTE OM FYSISK AKTIVITET I SOGNDAL. DET ENDTE MED NYTT LOKALLAG.

Tekst SVEN GROTDAL Foto TORE AMUNDØY

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

et vanket god- og lovord fra både fagfolk, kolleger og forbundsleder, da generalsekretær Bjørnar Allgots 30 år i Diabetesforbundet ble behørig markert 18. januar. Jubilanten selv ble tatt fullstendig på senga, da de fleste ansatte, flere sentralstyremedlemmer og tre sentrale fagpersoner tok imot ham. Han ble raskt rørt, etter hvert som den ene taleren etter den andre trakk fram blant annet store innsatsen han har lagt ned for diabetessaken de siste tre tiårene – også internasjonalt. Og han satte ekstra stor pris på at også kona, Lise Haugen, ble takket. Bjørnar Allgot (63) startet som ansatt i administrasjonen i det som da het Norges Diabetesforbund. Han har vært generalsekretær de siste drøyt 25 årene og har blant mye annet vært nestleder i den internasjonale diabetesføderasjonen, IDF. I desember ble han hedret med Lifetime Achievement Award på IDFs generalforsamling. ￭

66 Diabetes

0118Diabetes.indd 66

velden ble avsluttet med etablering av et interimstyre for Diabetesforbundet Sogndal, Leikanger og Luster. Bak initiativet står fotterapeut Edel Olstad og fylkesstyret med Anita Kjerstad, Annfrid Skartun, Vidar Myren og Gunnar Ekeland i spissen. Diabetesforbundets treningsrådgiver, Kristin Øygard, bidro faglig sammen med Geir Kåre Resaland, førsteamanu-

ensis ved Høgskulen i Sogndal. De ga blant annet inspirerende tips til mosjon i hverdagen. – Hverdagsmosjon kan være så mangt. For å gi et eksempel, gikk vi ut i en av pausene og tråkket oss opp en trapp med 135 trinn. Deretter kunne møtet fortsette og nytt lokallag etableres, forteller Kristin Øygard, som selv er fra Sogndal ￭

Geir Kåre Resaland, førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogndal, var med å bidra faglig.

1/2018

06.02.2018 15.53

Forbundsnytt

Viktige frister framover er er oversikt over viktige frister for ulike økonomiske midler i tiden framover:

Mette Berg fra Sortland har en sønn på tolv år med diabetes. Hun har vært likefamilie siden 2015.

1. mars – Herreløs arv (LNU) 14. mars – ExtraExpress 15. mars – Tubfrim 1. april – Rapportering på Likepersonmidler 15. april – ExtraForskning (intern søknadsfrist til Diabetesforbundet) 1. mai – Diabetesforbundets reisestipend for tillitsvalgte Mer informasjon om de ulike støtteordningene finnes på nettsidene for tillitsvalgte – «Min side» på diabetes.no

Stadig oppdrag som likefamilie DIABETESFORBUNDET HAR 40 LIKEFAMILIER. METTE

Søke ExtraExpress? Fylkes- og lokallag kan søke ExtraStiftelsen om midler fra ExtraExpress for aktiviteter og tiltak, fra 5000 til 30.000 kroner. Tilgang til ExtraWeb hvor søknadsskjema er tilgjengelig, får du ved å henvende deg til tore.amundoy@diabetes.no. Søknadsfrist er 14. mars.

BERG ER EN AV DEM. Tekst og foto ANETTE SKOMSØY

ette Berg bor på Sortland i Vesterålen og blir med jevne mellomrom kontaktet av lokalsykehuset. – Hva går oppdraget som likefamilie ut på? – Når et barn har fått diabetesdiagnosen, tar sykehuset kontakt med meg for å avtale møte med familien. Min rolle er å prate med dem, vise dem at de

ikke er alene om å oppleve dette, og fortelle dem at det går bra å leve et liv med diabetes. – Hva slags type spørsmål svarer du på? – Alle mulige spørsmål knyttet til mat, barnehage og skole, hvordan vi gjør ting i hverdagen. Men som likefamilie gir jeg ikke medisinske eller terapeutiske råd. I stedet deler jeg erfaringer – både følelsesmessige og praktiske. – Vil du anbefale andre å bli likefamilie? – Ja, syntes det er fint å være til hjelp for andre familier, slik noen var der for oss da mitt barn fikk diabetes, sier Mette Berg. ￭

Fortalte om likepersonarbeid oksenopplæringsforbundet arrangerte 1. februar seminar i Utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget. Der lærte stortingspolitikere blant annet om likepersonstilbudet til Diabetesforbundet. «Lære hele livet» var tittel på seminaret, og Diabetesforbundet likepersontilbud ble brukt som eksempel for å vise til arbeid som gjøres i en av medlems organisasjonene i Funkis. Diabetesforbundet har mer enn 100 likepersoner og 40 likefamilier, og det var organisasjonsrådgiver Marianne Lande-Sudall som fortalte stortingspolitikerne om arbeidet og erfaringer så langt.

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 67

06.02.2018 15.54

Forbundsnytt

Æresklubb og ledelse samlet: Fra venstre Nina Skille, Sindre Børke, Bjørnar Allgot, Jak Jervell og Jon Haug.

Æresklubben på julemiddag FEM ER BLITT ÆRESMEDLEM I DE SNART 70 ÅRENE DIABETESFORBUNDET HAR EKSISTERT. FØR JUL BLE DE TRE SOM FORTSATT ER MED I «ÆRESKLUBBEN», TATT MED PÅ MIDDAG.

Tekst SVEN GROTDAL Foto TORE AMUNDØY

idligere medisinsk medarbeider Jak Jervell, tidligere forbundsleder Sindre Børke og psykologisk medarbeider Jon Haug tok seg fri fra julestria for å bli satt pris på av forbundsleder Nina Skille og generalsekretær Bjørnar Allgot. – Dette er en årlig foreteelse som vi

68 Diabetes

0118Diabetes.indd 68

alle setter pris på. Det er fint å kunne vise at vi setter stor pris på alt de har gjort og samtidig orientere dem litt, og det er fint å kunne lytte til «erfarne turgåere» og kanskje få litt nye perspektiver, sier Allgot om møtet med de tre veteranene.

De to andre som er blitt æresmedlem i Diabetesforbundet, var begge sentrale da det som da het Landsforeningen for sukkersyke ble stiftet i 1948: Dagfinn Kluge og Erling Vang. ￭

1/2018

06.02.2018 15.54

Forbundsnytt

Som en avslutning på helgen fikk alle en papptallerken festet på ryggen, der det skulle skrives noen fine ord til hverandre. Denne trioen fra Romsdal gjorde det gjerne. F.v. Elise Kvendseth, Lisa Marie Sandvik Bergmann og Marit Stavheim Brokstad.

Samling for unge med type 2 UNGDIABETES GJENTOK SUKSESSEN OG ARRANGERTE SAMLING FOR UNGE MED DIABETES TYPE 2. Tekst MARI JOHANNESSEN Foto ERIK M. SUNDT

olv unge med diabetes og sju av deres partnere og venner var samlet på Gardermoen 27.–28. januar. Temaene for helgen var behandling og psykisk helse. Lørdag snakket allmennlege Kristian Furuseth om behandling, rettigheter og muligheter. Dette var en interessant og lærerik økt, som engasjerte deltakerne. Etterpå fikk vi testet de små grå da Ungdiabetes arrangerte rebus. Det ble bygging med sukkerbiter, matteopp

gaver, gåter, ballongfrakt og kast av tennisball. Konkurranseinstinktet ble vekket til live, og det ble en intens sluttspurt før vinneren var kåret. Senere samme kveld var det stor glede i (halve) gruppa da jentene knuste guttene i shuffle board. Da psykolog Randi Abrahamsen tok for seg psykisk helse og diabetes type 2 søndag morgen, var det en trøtt, men spent gjeng som satt i salen. Dette var en økt mange hadde sett frem til, og den

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

var nyttig og veldig viktig for del takerne (les mer på side XX). Mellom øktene summet det i gangene og rundt bordene. Erfaringsutveksling er en sentral del av innholdet i en helg som dette – og et verdifullt tillegg til de faglige øktene. Deltakerne blir godt kjent med hverandre og drar nytte av hverandres erfaringer. Allerede på bussen var det nok flere som gledet seg til neste års samling. Se også side 54. ￭

Neste frist for innlevering av stoff: 14. mars Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Sven Grotdal

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 69

06.02.2018 15.54

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkesog lokallag på telefon eller e-post. NORD Finnmark Leder Gunn Rognmo Olsen. 951 74 023. finnmark@diabetes.no Alta og omegn Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. altaogomegn@diabetes.no Nordkapp Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Leder Eva Johansen. 909 38 356. evmariej@gmail.com Sør-Varanger Leder Karin Figenschau. 414 54 913. kafigens@online.no 22. februar 1830–1930. Årsmøte. Pensjonisten Kirkenes. Hver ons. 19–20. Gågruppe/motivasjonsgruppe. Oppmøte Pumphuset.

Tana og Varanger Leder Kirsti Riesto. 415 46 644. kirsti.riesto@gmail.com Hammerfest og omegn Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982. bjornar-leon@fikas.no

Troms Leder Eva Ursin. 951 92 982. troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438. eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588. ritaha59@online.no Lenvik og Senja/Midt-Troms Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139. kjelljar@online.no Nord-Troms Leder Ture Nilsen. 990 34 468. tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Leder Sølvi Bersås. 995 14 126. soelvib@gmail.com

Nordland Leder Knut Georg Hartviksen. 951 40 980. knut.hartviksen@vegvesen.no Bodø og omegn Leder Rolf Hansen. 905 74 232. rolfha@online.no 27. februar 19–21. Årsmøte. Kantinen, Stadiontunet sykehjem.

70 Diabetes

0118Diabetes.indd 70

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821. anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229. grete.pe@online.no Narvik og omegn Leder Wenche Bolle. 992 42 450. solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170. gforsl@online.no Nord-Salten Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. nordsalten@diabetes.no Rana Leder Hanne Iversen. 481 42 219. hai1973@live.no Sandnessjøen og omegn Leder Helge Emilsen, 482 14 226. helge.emilsen@hotmail.com Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com 25. februar 18–20. Årsmøte. Frivillighetshuset, Brønnøysund Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. vesteralen@diabetes.no Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. vestlofoten@diabetes.no

MIDT-NORGE Nord-Trøndelag Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no 03.–04. mars. kl. 11. Fylkesårsmøte. Årsmøtehelg i samarbeid med Diabetesforbundet Sør-Trøndelag. Quality Airport Hotel, Stjørdal. oivind.haugberg@ntebb.no Grong og Snåsa Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752. rwa@ronnywollert.no Hver tirs. og fre. 09–10. Trimtimen på fysikalske, Snåsa helsesenter. Hver man. 09–10. Bassengtrim i bassenget på Snåsa. Levanger og omegn Leder Øivind Haugberg. 950 37 237.

nordtrondelag@diabetes.no Hver man. 19–20. Diadilt Levanger fra Nedre torv. Hver tirs. 18–19. Diadilt Skogn fra Skogn Pizza. Hver ons. 18–20. Bassengtrening i Trønderhallen. Namsos og omegn Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891. oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285 brit.haugdahl@gmail.com Hver ons. 19–20. Motivasjonsgruppe Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849. Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe Lø. Lø skole. 917 97 849. Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe Inderøy. Inderøy videregående skole. 902 47 793.

Stjørdal og omegn Leder Roger Karlsrud. 995 54 551. roger.karlsrud@pilotutleie.no Verdal Leder Inger Grete Hjelde. 957 22 497. inger.grete@hotmail.com Ytre Namdal Leder Monika Hansvik. 920 49 940. ytrenamdal@diabetes.no

Sør-Trøndelag Leder Rigmor Torseth. 414 54 480. soertroendelag@diabetes.no 03.–04. mars. kl. 11. Fylkesårsmøte. Årsmøtehelg i samarbeid med Diabetesforbundet Sør-Trøndelag. Quality Airport Hotel, Stjørdal. Hitra, Frøya og Fjellværøya Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Leder Hallvard Neby. 951 55 549. hallvard.neby@roros.net Midtre Sør-Trøndelag Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. midtresortrondelag@diabetes.no Rissa/Leksvik Leder Helge Lillemo. 976 11 476. helgelillemo@hotmail.com Trondheim og omegn Leder Hilde Weltsch. 977 24 096. trondheimogomegn@diabetes.no 15. feb. 18–21. Temamøte og årsmøte. Comfort Hotel Park, Trondheim. 977 24 096. Hver tors. kl. 19. Finn formen. Utendørs

1/2018

06.02.2018 15.54

turgruppe. Nordalsvegen 2, Klæbu. 977 24 096.

Møre og Romsdal Leder Kjetil Dreyer. 906 57 100. mr@diabetes.no 17.–18. mars. kl. 12. Fylkesårsmøte. Quality Hotel Alexandra, Molde. arnehoem@gmail.com Kristiansund og omegn Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720. ceci-r@online.no Molde og omegn Leder Anita Askeland. 924 34 035. moldeogomegn@diabetes.no Rauma Leder Marit Stavheim Brokstad. 986 68 357. marit_b3@yahoo.no 14. feb. 18–20. Årsmøte i Diabetes forbundet Rauma. Åndalsnes barneskole. Kontakt Jonny Rønning. Surnadal, Rindal og Halsa Leder Britt May Hollås. 916 85 746. brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046. sykkylvenogstranda@diabetes.no

Volda og Ørsta Leder Hilde Langlo. 976 67 331. voldaogorsta@diabetes.no 28. feb. 19–21. Årsmøte. Ålesund og omegn Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297. i-roerh@online.no

VEST Sogn og Fjordane Leder Anita Kjerstad. 900 25 423. sognogfjordane@diabetes.no Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283. myrenvidar@gmail.com Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com

Hordaland Leder Inger Myrtvedt. 900 45 928. hordaland@diabetes.no Diabetessenteret i Hordaland 55 20 28 10. diabetessenter.hordaland@diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Askøy Leder Bente Margrethe Sannes. 988 03 045. bente.sannes@outlook.com Bergen

Leder Bjarne Træland. 906 85 869. bjarnet@online.no Indre Hardanger Leder Kristin Opedal. 416 15 779. kristin.opedal@hotmail.com Kvam og Jondal Leder Harald Sørstrømmen. 466 81 695. harald.s@kvamnet.no Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316. anja.tysseland@gmail.com Nordhordland Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. nordhordaland@diabetes.no Sotra og Øygarden Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679. runekobbeltvedt@outlook.com Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com Voss og omland Leder Leif Jonny Saue. 952 35 847. hsy-klet@online.no

Rogaland Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. 952 22 989. rogaland@diabetes.no

Etne, Ølen og Vindafjord Leder Lars Nesheim. 934 05 704. nesheimlars@gmail.com Haugesund og omegn Leder Terje Jamne. 480 65 496. terjamn@yahoo.no Jæren Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688. siggen@lyse.net Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Monica Vigrestad. 932 25 800. mvigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Leder May Helen Olsen. 920 62 748. mayhelenolsen@gmail.com 26. februar. Årsmøte.

SØR-ØST Agder Leder Monica Urdalen. 906 61 711. agder@diabetes.no Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no 22. feb. 19–21.30. Årsmøte. Tyholmen Frivilligsentral, Arendal. Iveland, Evje og Hornnes Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835. rolf.christensen@vabb.no Kristiansand Leder Helge M Titland. 408 58 301.

kristiansand@diabetes.no Lister Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609. obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580. lok_34@hotmail.com Hver man. 19.45–20.30. Varmtvannstrening kveldstid. Varmtvannsbassenget svømmehallen i Mandal. 901 86 338. Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening dagtid. Varmtvannsbassenget svømmehallen i Mandal. 901 86 338. Risør og Gjerstad Leder Frode Stenersen. 916 16 238. fsteners@online.no Vennesla Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208. gaustadbjorg@gmail.com

Telemark Leder Terje M Hermansen. 909 50 756. telemark@diabetes.no 15.–16. mars kl. 08. Diabetesforum Telemark og Vestfold. Nestor Seniorutvikling, Stokke. diabetesforum.vestfold@diabetes.no

Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736. bjstulen@online.no Notodden og omegn Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no

Vestfold Leder Wibekke Hauge Hansen. 922 80 441. vestfold@diabetes.no 10. mars 12–18. Årsmøte. Sandefjord medisinske senter. wibekke@sandefjordbredband.net 15.–16. mars kl. 08. Diabetesforum Telemark og Vestfold. Nestor Seniorutvikling, Stokke. diabetesforum.vestfold@diabetes.no Horten og Nordre Vestfold Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612. hortenognordrevestfold@diabetes.no 07. mars 18.30–21. Årsmøte. Horten Aktivitetssenter. hortenognordrevestfold@ diabetes.no Larvik Leder Anne Karlsen. 911 76 549. diabetesforbundet.larvik@gmail.com Sandefjord Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169. oeikrist@online.no Stokke Leder Per Werner Larsen. 917 17 917. perwernerlarsen@gmail.com Tønsberg og omegn Leder Bjørn Halvorsen. 928 67 841. bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Leder Jeanette Klaveness. 997 23 081. jeanette.klaveness@online.no

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 71

06.02.2018 15.54

Buskerud

Hedmark

Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no 17. feb. 10–16. Temakurs, Diabetes og øyehelse. LHL-huset. Nøsteveien 2, Lier. may@kvarnstuen.com 10. mars 11–16. Årsmøte. LHL-huset. Nøsteveien 2, Lier. may@kvarnstuen.com Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662. terje.karlsen@fellesforbundet.no Hallingdal Leder Terje Lyseth. 951 62 034. terje.lyseth@e-co.no Kongsberg Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235. odd-aann@online.no Lier Leder May Kværnstuen. 416 32 423. lier@diabetes.no Hver man. 12.15–13.15. Trim med fysioterapeut. Nøsteveien 2, Lier. Hver man. 14–15. Trim. Nøsteveien 2, Lier. Hver ons. 13–14. Trim. Modum Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456. tojokorsvik@gmail.com

Leder Lise Sandmo. 414 02 896. hedmark@diabetes.no Brumunddal Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503. solvi.hanserud@gmail.com Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160. oevers@online.no Hamar og omland Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516. tovemps@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209. anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317. lehaava@online.no Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694. tommybrattbo@hotmail.com Ringsaker Leder Nils Østerhaug. 932 09 045. nilsoes@online.no

Ringerike Leder Gerd Elin Johansen. 412 36 697. hjoh2003@gmail.com Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096. laf2@online.no Øvre Eiker Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946. nibraath@broadpark.no Hver tirs. 11–12. Motivasjonsgruppe/ fysisk aktivitet. 12–13 sosial samling inne. Frivilligsentralen/Arbeideren, Gamle Hokksund. karikristi@hotmail.com Øvre Numedal Leder Jan B Andreassen. 416 81 164. janb.andreassen@numedal.com

Solør Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148. rolfiottolie@gmail.com

Oppland Leder Øyvind Dammen. 482 07 280. oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. 952 37 403. ndf-gt1@online.no Hadeland Leder Aud Egge. 452 41 105. aud.egge@gmail.com 15. feb. 19–21.30. Årsmøte. Marienlyst, Jaren. romsten@online.no Land Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795. bnystuen@bbnett.no Lillehammer Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013. kraabol67@gmail.com Valdres Leder Sissel Rogne. 905 31 914. sissrogn@online.no

72 Diabetes

0118Diabetes.indd 72

Akershus Leder Arnfinn Hanssen Eide. 934 40 279. akershus@diabetes.no 3. mars 11–15. Årsmøte. Son Spa, Hollandveien 30, Son. akershus@diabetes.no 13.–15 april. Kl. 18.30. Barn- og foreldrehelg. Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter. cathrine.juul@iss.no Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189. annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. vigdistangen1957@gmail.com 21. feb. 18–19.30. Årsmøte. Kommunegården Sandvika. Follo Leder Unni Kleppan. 917 21 843. u-kleppa@online.no Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322. cathrine.juul@iss.no 27. feb. 19–20. Årsmøte, Måsan Aktivitetssenter. Øvre Romerike Leder Lisbeth Aalvik. 479 02 379. aalviklisbeth@gmail.com

Oslo Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no

Oslo Vest Leder Maria Therese Breistrand. 479 02 999. maria.breistrand@diabetes.no 27. feb. 18–20. Temamøte og årsmøte. Røa Samfunnshus. diabetes.oslovest@ gmail.com Oslo Øst Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405. osloost@diabetes.no 22. feb. 18–20. Årsmøte. Oppmøte Lødrups Kjeller på universitetet. Barn og unge i Oslo Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403. beate@bbglede.no

Østfold Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no 20. jan. 09–14.30. Kjenner du et barn med diabetes? Kurs på Sarpsborg Scene. martine.hemstad.lyslid@diabetes.no Fredrikstad og omegn Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. 473 90 373. diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com 05. feb. kl. 19. Årsmøte. Litteraturhuset.

Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557. reidunmoren@hotmail.com 18. des. 17–19. Juleavslutning. Mer info kommer. Indre Østfold Leder Olga Karin Viken. 412 35 122. olga.karin@live.no Hver tors. kl. 18.30. Tur i lysløypa i Skiptvet. Oppmøte p-plassen på Vonheim. 402 49 152/913 90 202. 06. mars 18–22. Trivsel, hobby og diabetes. Rakkestad/Skiptvet (nærmere beskjed kommer). 402 04 841/909 30 760/402 49 152/913 90 202. 03. april 18–22. Trivsel, hobby og diabetes. Frivillighetens hus, Askim. 402 04 841/ 909 30 760/402 49 152/913 90 202. Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424. diabetes.moss@gmail.com Hver tors. 18.15–19.45. Gågruppa i Nesparken. 951 75 689. Sarpsborg og omegn Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com 06. mars 18–21. Temadag. Foredrag om produkter. Fritznerbakken aktivitets senter. marit.heiberg@so-hf.no

Helsepersonell 15.–16. mars. kl. 08. Diabetesforum Telemark og Vestfold. Nestor Seniorutvikling, Stokke. diabetesforum.vestfold@diabetes.no

1/2018

06.02.2018 15.54

kontakter

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Dette er lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

FINNMARK

TROMS

NORDLAND

NORD-TRØNDELAG

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

SØR-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

HORDALAND

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

ROGALAND

AGDER

TELEMARK

VESTFOLD

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Monica Urdalen 906 61 711 murdalen@gmail.com

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

BUSKERUD

OPPLAND

HEDMARK

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ medisin.uio.no 23 03 45 87

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

AKERSHUS

OSLO

ØSTFOLD

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes forbundet på diabetes.no

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 73

06.02.2018 15.54

smågodt

sakset healthline.com

pinterest.com

En gave til livet Takk! Vi takker for gavene som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser: Svein Oskar Andreassen Else Marie Fosnes Oddny Lorentsen Willy Olsen Håkon Skibsrud Martha Helen Skulstad Brynhild Vagle

healthline.com

wumo.com

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d onasjon til diabetesforskning e ller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås på tlf. 23 05 18 00.

pinterest.se

bizarrocomics.com

gratis ved å ringe Diabetesforbundet

Neste utgave av diabetes kommer midt i april.

74 Diabetes

0118Diabetes.indd 74

1/2018

06.02.2018 15.54

LYKKENORRØN NORSK ANGREP TÆRE SPILL GUD BY

LEVNING

HELTENT MONOPOL

GI GASS! KALD

DiaRebus 1/2018

Diarebus jan 2018:ny rebus

31-01-18

12:32

GI NOK MAT FUGL

KNUST TILSTAND

Side 1

HA FAST- ØYNENE VINTERLENKET PÅ SPORT STILK

FUGL TØMMER REPRIMANDE

SKOKK

STUND INSTRUMENT

JEVN TYKK

YRKE Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom svaret. Bli med i trekningen av en Lanterne lyslykt fra Hadeland Glassverk eller isbrodder fra Touch. Tjenesten koster 5 kroner. NB: Skriv ønsket premie. Frist: 14. mars

BOMME HAR SVARET UGLELYD

FROSTKJEMPE FORNEM- YRKE SLITE MELSE VINTERAKTIVITET BEREDT

EN DRØSS BRUKE KNIVEN

STØRRE ENN

SJØMAT PÅ VAKT

DAMER ERFAREN

FORSIDE TREG

FORUM FRELSER

STÅ I FLAMMER

DYRELÅT SLUTTE

NASJON

FRISK OSTETYPE

GLATT TØY TRØNDERKOMMUNE

GJØR VONDT ER ANDPUSTEN PLATE

KALDT DRIKKE GAME

ULLFRAKK FART

KONTOR- UKOMPREKVISITA LISERT

SVELLE OMFATTENDE

LOGISK SLUTNING Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

EUROPEISK STORBY BETALINGSUTSETTELSE KONGENAVN

PRYDPLANTE

SKIPSLAST

DiabeteX 1/2018 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en Lanterne lyslykt fra Hadeland Glassverk eller isbrodder fra Touch. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 14. mars

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 6/2017 Marit S. Egge, Oslo Kari Hallem Stuberg, Inderøy Øystein Torp, Larvik

Vinnere av DiabeteX 6/2017 Emma Furuberg, Gjesåsen Svein Engen, Gjøvik John Petter Ormset, Aure

Premiene blir sendt i posten innen kort tid.

Diabetes 1/2018

0118Diabetes.indd 75

06.02.2018 15.54

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

economique

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

0118Diabetes.indd 76

06.02.2018 15.54