Diabetes nr 1 2017 by Diabetesforbundet

N r. 1 / f e b r u a r 2 0 1 7 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Det gode hundeliv

Les også om: Syreforgiftning Gode HbA1c-tall Ukemeny

Særfradraget:

Veileder og søknadsskjema følger med bladet

Hjernen bak smartere insulindosering. BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får: • Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

Prøv den, og få en enklere hverdag!

56683-V001-0416.

ited Lim K PIN on i Edit

Accu-Chek Mobile - Nå også som rosa • Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test • 50 tester i én kassett • Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel

NÅ GODKJENT FOR ALDEREN 4-17 ÅR*

HVORFOR STIKKE

NÅR DU KAN

SKANNE?

Velkommen til Flash glukosemåling Med FreeStyle Libre Systemet, kan du sove igjennom natten uten å måtte stikke deg – som forelder kan du bare skanne barnet ditt.1

Trådløs sensor og avleser

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. 1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. NOFSLibre160132/Oktober 2016

NYHET

FREESTYLE LIBRE GUIDE Med FreeStyle Libre Guide får du en god og strukturert onlineguide, som er utviklet for å gi deg best mulig kunnskap om bruken av flash glukosemålingsystemet FreeStyle Libre.

Skann koden eller besøk abbottdiabetescare.no. Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

FreeStyle Libre gir: • Se dine glukoseverdier ved en enkel skanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk som gjør vondt1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

abbottdiabetescare.no

Skanning av sensor krever ikke lansetter. 1

I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sendoren skal avleses minst hver 8. time. Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NOFSLibre170011/Januar 2017.

Trådløs sensor og avleser

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes. KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

klistremerker.

design, og er den eneste flergangspennen med Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

NODBT00726 (2)

lydløs injeksjon.

Leder

Veiviseren i nord Barneavdelingen på Universitets sykehuset i Nord-Norge (UNN) er en ledestjerne for diabetesbehandlingen ved landets barneavdelinger.

Tall Diabetes presenterer i denne

utgaven av bladet, viser at nedgangen i det såkalte langtidsblodsukkeret (HbA1c) var på hele 0,9 prosentpoeng fra 2014 til 2015 (fra 8,3 til 7,4), og selv om tallene for 2016 ennå ikke er klare, tyder alt på at tallene er i ferd med å stabilisere seg.

Tall fra fire andre byer følger hakk

i hæl UNN og Tromsø med 7,6 %. Det gjelder Tønsberg, Namsos, Lillehammer og Arendal. Også Hammerfest og Fredrikstad har positive tall å vise til,

Innhold

og lå i 2015 på henholdsvis 7,7 % og 7,8 %. Landsgjennomsnittet har gått ned fra 8,3 % til 8,1 %.

Hva er så suksessfaktorene til den

positive utviklingen?

«Involvering av pasienter og

LEVER UT JENTEDRØMMEN

Synne Sandersen (20) fikk konstatert diabetes

type 1 som tolvåring, men har aldri satt drømmer på vent av den grunn. Friluftsliv og hundekjøring er hennes store lidenskap, og i Nord-Torpa har hun funnet sitt paradis.

familier fra dag én», er det første svaret vi får. At alle involverte er aktivt med i behandlingen, lærer å telle karbohydrater, jobber med karbo hydrat-/insulinfaktoren, lærer dem å tolke bevegelsene i blodsukkeret og forstå hvorfor ting noen ganger ikke

10 DØDE UTEN KJENT DIABETESDIAGNOSE

Mikael Røsand Brandt ble bare

20 år. 2. mai i fjor ble han funnet på hybelen sin, død av syreforgiftning. Han visste ikke at han hadde diabetes. Les foreldrenes gripende historie om sønnens bortgang.

14 13 ÅR OG NYDIAGNOSTISERT

Dagen etter 13-års dagen fikk Emma Venner

fungerer.

diagnosen diabetes type 1. – Det er litt uvant, sier Emma, som ønsker seg penn

fremfor pumpe. Hun synes det er mye styr med ledningen og at hun ser sykere ut

«Holdning» er et annet ord som

trekkes frem. Vektlegging på optimisme. At insulin fungerer, og at det å måle seg, og sette eller dosere insulin, er en like naturlig del av hverdagen

med pumpe.

18 GODE HbA1c-TALL I NORD

Aktive pasienter og familier med positiv inn

som tannpuss. At den teknologiske

stilling fra dag én. Entusiastisk personale og nøye prosedyrer. Det er suksessfaktorer

utviklingen også går i riktig retning,

som gjør at Barneavdelingen på UNN i Tromsø ligger lavere enn alle de andre i

bidrar selvsagt også positivt.

Barnediabetesregisteret, ved leder

Torild Skrivarhaug, uttrykker stor opti misme over resultatene, og mener

gjennomsnittlig HbA1c.

45 LAG DIN EGEN UKEMENY

Det finnes mange gode grunner til å lage ukemeny.

UNN fremstår som en ambassadør:

En av dem er at det er lettere å spise variert. Ved å planlegge ukens middager kan du

«Får de det til, kan også vi få det til».

også spare penger, være miljøvennlig og ta sunnere valg. Få inspirasjon på våre

Men det kreves god logistikk for å

få det til, og selv om «dugnadsånden» er stor, må det følge penger med fra helsemyndighetene for å opprettholde

kostholdssider.

54 «DIABETESAMBASSADØREN»

Ingvild Felling Meyer startet som fastlege

trykket. Like fullt handler mye av det

og har endt opp som seniorrådgiver i Helsedirektoratet. – Jeg gjorde et valg om et

det kvalitetsforbedrende arbeidet om

samfunnsoppdrag, sier helsebyråkraten med ansvar for å holde trykket oppe.

å lære av dem som får det best til, og her leder UNN an.

Les mer på side 18.

13 Forskning • 23 Legevisitten • 29 Forbundsnytt • 40 Diabeteslinjen • 52 Global diabetes • 58 Finn formen med Kristin • 61 Forskning • 64 Den psykologiske siden

KJE

• 66 Samer og ikke samer • 68 Ekstra-ekstra hurtigvirkende insulin • 69 Kontakter • 70 Diabeteskalenderen • 74 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 68, ISSN 1502-1424 Opplag 28 300 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Forsidebilde Javad Parsa

Diabetes 1/2017

ÂŤJeg setter meg stadig nye mĂĽl sammen med hundeneÂť

8 Diabetes

1/2017

Et hundeliv i frihet og natur I Nord-Torpas dype skoger treffer vi Synne Sandersen (20). Hun tar daglig hånd om rundt 45 huskyer på Berserk kennel, og er selv aktiv hundekjører. – Her lever jeg et godt liv med diabetes, sier hun. Tekst Knut Jarle Einstad Foto Javad Parsa

ynne er født og oppvokst på Ringvassøy i Karlsøy kom mune. Interessen for hunder har hun hatt siden barnsben, og da hun flyttet sørover i 2015 – for å begynne på Valdres fol kehøgskole – ble hun for alvor bitt av basillen. – Hundekjøring har alltid fascinert meg, og jeg har alltid følt meg hjemme med naturen tett innpå. Det går nesten ikke dag uten at jeg kjenner på hvor heldig jeg er som får leve ut drøm mene mine, sier hun.

INGEN SELVFØLGE At Synne nå får leve ut sine drømmer, er derimot ikke noe hun tar som en selvfølge. Diabetesdiagnosen hun fikk høsten 2008, tolv år gammel, ble en stor omveltning i livet. – Foreldrene mine hadde mistanke om at noe var galt, fordi jeg var tørst hele tiden, og måtte på hyppige toalettbesøk. Mamma, som er sykepleier, målte blodsukkeret mitt, og etter hvert ble det klart: Jeg har diabetes type 1. Sammen med foreldrene, fikk hun diabetesopplæring, og fra første stund var holdningen at sykdommen ikke skal få lov til å definere hvordan hun skal leve livet. – Diabetesen får jeg ikke gjort noe med, men jeg har heldigvis blitt oppfordret til å jage drømmene mine – uansett, sier Synne. KULDEN ER UTFORDRENDE At kulde og insulin kan by på utfordringer, er en kjent sak, og Synne må hele tiden ta sine forholdsregler. – Jeg må passe på at pumpen sitter godt inntil kroppen og mottar kroppsvarme, slik at insulinet ikke fryser. På trening og i konkurranse har hun derfor festet et apparat tett til kroppen. Det forteller at hun ikke er som andre hunde kjørere. En nøye tilmålt mengde insulin må pumpes inn i kroppen, samtidig som blodsukkeret må måles jevnlig. – Slurver jeg, kan det koste dyrt. Jeg har med meg insulin penn i tilfelle, men det er liten tvil om at det krever planlegging å være ute i kulde over lang tid, sier Synne. I forkant av konkurranser senker hun langtidsdosen med insulin, slik at den er lavere enn normalt. – Jeg har en funksjon på apparatet som heter «trening», og den sørger for at jeg får mindre insulin over tid. Grunnen til det er at effekten av tilgjengelig insulin øker under fysisk aktivitet, noe som i seg selv er en god grunn for diabetikere til å holde seg fysisk aktive, sier Synne. BOR PÅ JOBBEN

også i huset ved siden av. Et hus som i sin tid ble ombygd fra å være en hytte. Vertskap er Thomas Wærner, en av Norges beste hunde kjørere i en årrekke, og samboer Guro Byfuglien. Hun forteller at Synne kalles for «tanta i huset». Ei tante som sågar har fått sitt eget jenterom. – Synne har blitt en del av familien, sier Guro, som har datte ren Frida (fire måneder) sammen med Thomas. – Greit å ha barnevakt også, fleiper hun. For Synne handler livet stort sett om hunder, fra morgen til kveld, men selv om hun elsker livet som såkalt «handler», er det en del møkkajobb – bokstavelig talt. – Dagen starter med foring og plukking av møkk. Så er det løpstrening for de voksne hundene, og spesialtrening for valpene. UTVIKLER OSS SOM LAG Selv om hverdagen består av mange rutiner, sier Synne at hun at hun hele tiden lærer noe nytt, og at ingen dager er like. – Hundene og jeg utvikler oss som et lag. Jeg setter meg stadig nye mål sammen med hundene, og det å lykkes, er utrolig deilig. – Har du sportslige ambisjoner? – Om det blir så mye konkurransekjøring i fremtiden, vet jeg ikke. Vi deltar jo i en del større konkurranser her hjemme i Norge, men det å legge ut på ekspedisjoner og lengre turer, er også noe jeg liker. Og som alltid: – Diabetesen skal ikke hindre meg i nå nye mål. Oppfylle nye drømmer.

Insulin og kulde Det finnes termobager for å oppbevare insulin, blod sukkerapparat og annet utstyr i. Men i ekstrem kulde er rådet å oppbevare utstyret så nær kroppen som mulig – enten i «interrailpose», i passende lommer eller i termo bag. Da vil kroppsvarmen gjøre at det ikke fryser. Litt vanskelig å få tak i det når det skal brukes, men da vet du i hvert fall at det er i orden. De fleste blodsukkerappara ter viser et termometersymbol hvis det utsettes for varme eller for kalde temperaturer. Det kan fortsatt virke, men resultatet er usikkert. Insulin må ikke brukes dersom den har vært fryst, og heller ikke når det er tint igjen. Kilde: Diabetesforbundet

I tillegg til å ha sitt daglige virke på Berserk kennel, bor hun

Diabetes 1/2017

Mistet sønnen i syreforgiftning – uten kjent diabetesdiagnose

– Kunne vi gjort noe annerledes? – Hadde vi hatt kunnskapen, hadde dette neppe skjedd, sier foreldrene til Mikael Røsand Brandt. 2. mai i fjor ble 20-åringen funnet på hybelen sin, død av syreforgiftning. Han visste ikke at han hadde diabetes.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

rine Røsand Brandt og Øivind Brandt er fortsatt sterkt preget av den brutale og ugjenkallelige beskjeden de fikk i fjor vår. Men de har en ganske god dag, og de ønsker å fortelle. De har slåss seg gradvis gjennom smerter og sorg, selv bebreidelse og spekulasjoner, usikkerhet og undersøkelser … Og hvis bare en eneste tilsvarende hendelse kan unngås, hvis de kan redde bare én, da oppnår de det de ønsker med å være åpen i media. – Dette unner jeg ingen. Ingen, sier Øivind stille og lar den ene hånda falle ned på skulderen til kona. – Det er uvirkelig; du går i en boble. Du hekter det på hver dagen, er jo nødt til å gå videre. Men det gnager og gnager. – Du lurer på hva han var igjennom. Men dette er nok noe som har skjedd brått, trøster Trine seg med. – Jeg tenker stadig: Kunne vi gjort noe annerledes? Jeg har vært forbanna på meg selv: Hvorfor så jeg ikke noe? Hvorfor koblet jeg ikke noe, sier Øivind med litt tilkjempet ro.

MIDDAG PÅ SKYPE Lørdag 23. april i år spiser de middag sammen. Eller rettere: De «skyper middag». Mikael er på hybelen sin i Stavanger, foreldrene er hjemme på Stenbråten sør i Oslo. I to timer sitter de der, prater og ler som vanlig, helt som vanlig. I et hjørne på rommet står den nye treningssykkelen hans. Trine og Øivind vet at det nærmer seg eksamen, og de neste dagene går det i SMS og snapchat, slik at gutten skal få fred til forberedelsene. Siste snapchat sendes onsdag på dagen. Fredag

10 Diabetes

1/2017

spør Øivind så Trine om det er lenge siden hun har pratet med Mikael. Ikke siden skype lørdag, men har sendt noen meldinger … – Vi forsøker å ringe, etterhvert stadig oftere, men ingen respons. Det var jo normalt at han var litt treg med å svare, men ikke så treg! De begynner å bli urolige: Kan det ha skjedd noe, har han vært på byen, noe annet? I løpet av helgen settes stadig flere i sving for å finne svar, søndag kveld sender Trine «Hallooooo, lever du?», og mandag morgen – nesten ni dager etter Skypemiddagen – bestemmer Øivind seg for å booke første og beste fly til Stavanger. – Jeg står omtrent og trykker «bestill billett» når det ringer døren, rett over 12. Der sto presten. Mikael var funnet cirka sju om morgenen. FUNNET AV HYBELNABO De hviler så vidt i hverandres stillhet før de sammen forteller videre, om hvordan bildet snart tegnet seg: Hybelnaboen hadde snakket så vidt med ham onsdag morgen. Da hadde Mikael sagt at han følte seg ganske dårlig, og naboen registrerte at han kastet opp på badet. Naboen hadde gått på skolen og så reist rett hjem for helgen, og først søndag kveld var han tilbake i Stavanger. Han registrerte at det var rolig hos Mikael, og mandag morgen tittet han inn. Obduksjonen viser at Mikael døde allerede rundt midnatt onsdag eller natt til torsdag. Han hadde ligget der i mer enn fire døgn.

Mikael er med dem også i form av bilder. Øivind Brandt og Trine Røsand Brandt vil fortelle historien sin for å bidra til at ingen andre skal oppleve det samme meningsløse tapet som dem.

Diabetes 1/2017

LITE Å JOBBE MED Men hvorfor? Og hvordan? – Politiet sa med en gang at det ikke var sikkert at de ville ha noe å jobbe med, fordi han hadde ligget så lenge. Vi ville kanskje ikke få en årsak i det hele tatt, forteller Trine. Øivind lar dette ekstra vonde henge mellom dem i noen sekunder, før han supplerer henne: – Det skjer mye med kroppen de første dagene. Men de fikk tatt noen prøver og dyrket fram noe. Og de fikk svar. Heldigvis. Vi er jo kjempeglad for at vi har fått vite en årsak. De ble advart mot at dette kunne ta opptil et år, men midt i august var dødsårsaken ettertrykkelig fastslått: Syreforgiftning, med verdier mer enn tre ganger høyere enn det som regnes som faregrensen, fikk de vite. – Datteren vår, storesøsteren hans, begynte å søke forklarin ger på nettet. Og hun kom etter hvert til at det måtte være en uoppdaget diabetes type 1. Men vi visste jo ikke … TYNNERE I PÅSKEN Mikael var blitt markert tynnere fra julen til påsken, men foreldrene var klar over at han trente mye og også sverget til «lavkarbo light», så det var vel ikke så rart, kanskje? Og han var jo i god form. – Ja, han slo meg ned i støvlene da vi løp sammen i påsken, minnes Øivind med et lite smil. I påskeferien var han også på besøk hos flere gode venner og annen familie uten at noen fattet mistanke om at det feilte gutten noe … – Og det eneste vi visste om diabetes da, er at du drikker mye og tisser mye. Han gjorde ingen av delene, ikke som vi kunne legge merke til, i hvert fall. Vi hadde ikke noen grunn til å tenke tanken på diabetes i det hele tatt, og det eneste Mikael nevnte, var at han hadde en følelse av at han ikke alltid ble mett. Trine har lavt stoffskifte og kan ofte føle på det samme. Med det i tan kene ba vi ham om å ta en helsesjekk når han var hjemme i Sta vanger igjen etter påsken, for sikkerhets skyld. «Jada, fattern!» … Politiet har undersøkt overalt. Han har ikke vært i kontakt med lege. Trine la på sin side merke til at Mikael myste og lente seg litt fram når han så på TV. Hadde han begynt å se dårlig? I ettertid har hun skjønt at det kunne ha med høyt blodsukker å gjøre. UT PÅ FACEBOOK Hva skulle de gjøre? De visste at det veldig fort ville bli kjent på det private hybelhuset i Stavanger at Mikael var død. Og det siste de ville, var en «RIP Mikael» på Facebook før de selv fikk informert. Derfor var de raskt ute på Facebook selv. – Vi måtte også gå ut med en forklaring. Det florerte med spekulasjoner, ikke minst om selvmord, og de spekulasjonene ville vi legge døde. Men det er klart: Han var ung og frisk. Det er lett å begynne å spekulere. Men vi og de nærmeste vennene hans, vi hadde ikke skjønt noe som helst hvis det var tilfelle. Det verste kom fra andre … Obduksjonen viste at det var en sterk og frisk kropp; ingen infarkter, blødninger eller svulster, ingen synlig årsak, ingen tegn

12 Diabetes

1/2017

på selvmord, ikke noe kriminelt. Men hybelen og senga bar sterkt preg av timer med oppkast, og det var blant annet dette storesøster Daniela tok tak i da hun endelig orket å gå i gang med nettsøkene sine. FARGERIK BISETTELSE – Han var veldig på! Hele tiden engasjert i noe, aktiv, morsom, sprudlende, var med i tre revyer på videregående. Men nå etterpå har vi fått høre at han hadde virket litt mer stille og til baketrukket de siste månedene, uten at vi helt kan vite hva det betyr, sier Trine, som også kan fortelle om en bisettelse som illustrerer sønnen de har mistet: Mikaels venner ble bedt om å stille i fargerike klær, og de gjorde det. – Det var herlig å se. Flere av kameratene hans kommer også innom oss noen ganger og spiser middag. Så sitter vi der og min nes sammen. Det betyr utrolig mye. En av dem utfordret også Øivind. Siste helgen i august syklet han Birkebeinerrittet i Mikaels sted. – Vi gjennomførte. Han slo meg. Det ble en ganske emosjo nell og spesiell tur. Mindre emosjonelt er det ikke å hedre Mikaels minne med å få oppmerksomhet rundt uoppdaget diabetes og syreforgiftning – symptomene og konsekvensene. Men det er det Øivind og Trine Røsand Brandt mest av alt ønsker: Snu det ugjenkallelig menings løse og triste mot det positive og konstruktive. Og hjelpe.

•

Dette er ketoacidose Diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) oppstår når krop pen mangler insulin og blodsukkeret er for høyt over en viss tid. Kroppen mister evnen til å nyttiggjøre seg ener gien i sukkeret (glukosen), fordi det ikke kommer inn i cellene. I stedet begynner kroppen å forbrenne fett for å få energi, og den dels ufullstendige forbrenningen gir en opphopning av syre (ketoner) i kroppen; blodet blir surt, pH-verdien synker. Et høyt blodsukkernivå fører også til at vevsvæske trekkes inn i blodet, noe som igjen øker urinproduksjonen og dermed gir tap av væske fra kroppen (dehydrering). I tillegg bidrar sukker i urinen til at væske trekkes ut av kroppen. Går dette langt nok – hvis tilstanden ikke behandles – kan det føre til koma og i verste fall død. Dette er symptomene: • Tørste og økt vannlating • Nedsatt allmenntilstand • Magesmerter, kvalme og oppkast • Forvirring og redusert bevissthet • Acetonlukt av pusten (søtlig, litt som neglelakkfjerner) Kilder: Norsk Helseinformatikk, Diabetesforbundet

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Fedmeoperasjoner av ungdom Foto: Colourbox

edme forekommer i stadig yngre aldersgrupper og i dag har mellom 5 og 10 % av ungdom mer i høyinntektsland fedme. Fedme medfører økt risiko for flere sykdommer og negative hel seeffekter, kanskje mest kjent er sammenhengen med diabetes type 2. Det er også tilfelle hos barn og ungdom. Diabetes type 2 er ofte vanskelig å behandle godt når den debuterer i barneog ungdomsår, flere utvikler kompli kasjoner og flere trenger insulinbehandling tidligere enn hos voksne. I Norge er den vanlige behandlingen av fedme hos barn og ungdom livsstilsbehandling, med fokus på kosthold, trening og psykososiale forhold. Dessverre viser en rekke studier at disse til takene sjelden klarer å reversere fedmeutviklingen ved alvorlig fedme. For voksne er fedmeoperasjon et behandlingsalternativ ved alvorlig fedme, og en rekke studier har vist positiv effekt på diabetes etter slike operasjoner. Derfor er også fedmeoperasjon tatt inn som behandlingsalternativ i de nye retningslinjene for behandling av diabetes type 2 fra 2016. Om denne behandlingen også skal tilbys ungdommer er et omdiskutert tema, og foreløpig tilbys derfor det kun som ledd i forskningsstudier her i landet. Nylig publiserte forskere fra vårt naboland Sverige en studie der de har fulgt ungdommer i alderen 13–18 år i fem år etter fedmeoperasjonen gastrisk bypass. Ungdommene som fikk utført en fedmeoperasjon ble sammenlignet med ungdommer som i samme tidsperiode fikk livsstilsbehandling for sin fedme. Studien viser at ungdommene som gjennomgikk fedmeoperasjon oppnådde lignende resultater som tidligere vist hos voksne. Fem år etter operasjonen hadde de redusert vekten med 37 kg i gjen nomsnitt, sammenliknet med før operasjonen. Til sammenligning økte gjennomsnittsvekten noe hos ungdommene som mottok livsstilsbehandling. Og i gruppen som i utgangspunktet skulle få livsstilsbehandling, ble at en av fire likevel operert i løpet av perioden. De som ikke ble operert gikk opp i gjennomsnitt 7 kg. Fedmeoperasjonen førte til mer enn bare vektreduksjon. Når ungdommene fikk spørsmål om hvordan de så på egen helse, svarte de at de etter fedmeroperasjonen opplevde bedre helse, spesielt den fysiske helsen. Med tanke på blodsukker, så forskerne at de fleste som før operasjonen hadde hatt lett for høyet blodsukker (prediabetes) opplevede en normalisering av

blodsukkeret. Det var bare tre pasienter som hadde diabetes type 2 før operasjonen, men alle kunne slutte med blodsukker medisiner etter fedmeoperasjo nen. Også de aller fleste med høyt blodtrykk eller høyt kolesterol før operasjonen hadde ikke lenger det fem år etter operasjonen. Samtidig er det verdt å merke seg at en av fire av de som fikk utført en fedmeoperasjon fikk komplikasjoner til operasjonen, og at de fedmeopererte hadde hyppigere kontakt med helse vesenet og hadde flere sykehusinnleggelser sammenlignet med den ikke-opererte gruppen. Dessuten; til tross for tett oppfølging (med anbefaling av daglige vitamin og mineral tilskudd) hadde nærmere 1/3 noe grad av blodmangel og mangel på vitamin B12 og D-vitamin-mangel. I ungdomstiden skjer det mye med både kropp og sinn, og man kan spørre om det er riktig og trygt å utføre fedmeopera sjoner på ungdom. Tilhengere av et slikt behandlingsalternativ vil argumentere med at det kan redusere antallet år ungdommen må leve med alvorlig fedme, diabetes og andre sykdommer og plager som kan medfølge. På den annen side vil skeptikerne påpeke at dette er et valg for livet, at en fedmeoperasjon ikke kan tas tilbake og at det en risiko for at det kan oppstå kompli kasjoner og mangelsykdommer. Det er ikke til å komme forbi at en fedmeoperasjon er omfat tende behandlingsvalg, som krever store endringer i livsstil og gjør at man blir avhengig av å ta vitamin- og mineraltilskudd, sannsynligvis resten av livet. Så da er det kanskje verdt å stille seg spørsmålet om ungdommer er klare for å ta et slikt valg, følge det opp, og takle eventuelle konsekvenser. Svaret ligger nok ikke i denne studien alene. Men den bidrar til viktig kunnskap, slik at både helsemyndigheter, helsepersonell og pasienter står sterkere rustet til å ta et kunnskapsbasert valg. Lancet Diabetes and Endocrinology, Januar 2017: S22138587(16)30424-7,doi: 10.1016/S2213-8587(16)30424-7 Ingvild Kristine Høgestøl, ege og stipendiat ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus.

Diabetes 1/2017

Dagen etter 13-årsdagen fikk Emma Venner Nyborg påvist diabetes.

13 år og nydiagnostisert:

Heller penn enn pumpe – Det er så mye styr med den ledningen. Jeg ser dessuten sykere ut med den, sier Emma – og ser ned på ledningen som går fra insulinpumpa til sprøytespissen, som er tapet fast på magen.

Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen

nntil for tre uker siden slapp Emma Venner Nyborg (13) å ofre diabetes en tanke. Men dagen etter 13-års dagen hennes ble diabetes brått en del av livet hennes. – Det er litt uvant, selv om en gutt i klassen har det også, sier Emma – når vi møter henne hjemme på Brumunddal i Hedmark. Som de fleste andre barn og unge fikk hun insulinpumpe på sykehuset. 72 prosent av barn og unge opp til 18 år med dia betes behandles nå med insulinpumpe, ifølge ferske tall fra Barnediabetesregisteret. Og andelen er økende. Både helse myndighetene og behandlerne mener insulinpumpe har flere fordeler enn insulinpenner.

14 Diabetes

1/2017

VIKTIG Å VELGE SELV – Den viktigste fordelen med pumper er at de etterlever krop pens egen måte å levere insulin på. Den andre store fordelen er at man slipper å stikke seg så ofte. Det er lettere å få god regu lering med pumpe, og den gir større fleksibilitet, sier barnelege Kristin Hodnekvam ved Telemark sykehus i Skien. Hun har jobbet spesielt med barnediabetes i flere år. I de ferske retningslinjene for diabetes som Helsedirektora tet ga ut i fjor høst, heter det at insulinpumpe gir bedre pasient tilfredshet, høyere livskvalitet og færre insulinsjokk. – Samtidig er det viktig at pasientene selv får velge. Noen

For Emma Venner Nyborg, mamma Vivian Venner og bonuspappa Hans Osnes har det vært mye nytt å sette seg inn i.

foretrekker penn, og er fornøyd med det, sier Kristin Hodnekvam. Emma og moren Vivian Venner er glad for at de selv får velge. Etter bare tre uker tok de av insulinpumpa, og satser på penner. – Jeg likte ikke den ledningen. Dessuten piper pumpa så høyt, selv om det sikkert går an å justere det, sier Emma. FIKK IKKE NOK OPPLÆRING I fjor høst la moren Vivian merke til at datteren kanskje drakk litt mye vann, og at hun også gikk litt ned i vekt. Likevel kom det som et sjokk da det ble påvist blodsukkernivåer langt oppe på 20-tallet. – Det ble litt kaos for oss. Dagen før fylte Emma 13 år. Men i stedet for bursdagsselskap ble det innleggelse på sykehuset. Og samtidig skulle vi ha visning på huset vårt, forteller moren Vivian. De to skal flytte til Oslo og morens kjæreste. Hvert år får 3–400 barn og unge under 18 år påvist diabetes type 1. Nå er Emma en del av den statistikken. For mor, datter, pappa, bonuspappa og resten av nettverket har det vært mye å sette seg inn i. – Vi var lenge på sykehuset, og fikk mye opplæring og infor masjon. Likevel føler jeg at det ikke har vært nok. Vi har ingen erfaring med diabetes fra før, og jeg synes at helsepersonellet har tatt mye for gitt. De trodde vi kunne, og at vi forsto alt, sier moren Vivian.

HONNING I SEKKEN Moren tenker spesielt på alle de ukjente begrepene som de plutselig måtte lære seg, og på opplæringen i bruken av både pumper, penner og blodsukkermålere. – Det var litt ubehagelig da vi fikk problemer med sensoren midt på natten, og jeg ble sittende med en bruksanvisning jeg ikke forsto helt, forteller Vivian Venner. Hvor man får utstyret man trenger er heller ikke alltid logisk. – Vi dro på apoteket for å hente noe utstyr. Men neida, der sa de at det må vi hente på hjelpemiddelsentralen. Dessuten har det vært vanskelig å lære å telle karbohydra ter, og finne ut av gode rutiner – slik at Emma har jevne blodsukkernivåer, som hverken blir for lave eller for høye. – Det er jo viktig å ha det, sier Emma selv. Nå er jeg ikke så mye sliten som jeg var før. Jeg behøver ikke å legge meg på sofaen etter skolen lenger. – Ikke drikker du så mye heller lenger, sier moren. GOD HJELP FRA VENNER Emma har fått mye god hjelp fra nettverket – blant annet fra venninnene sine. – En av venninnene mine har lært at det er viktig å ha noe søtt tilgjengelig dersom jeg får føling. Så nå har hun honning i sekken sin, i tilfelle jeg blir lav, forteller Emma og smiler.

•

Diabetes 1/2017

NYHET!

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

16 Diabetes

1/2017

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

TRYGGERE HVERDAG Velg abonnement på dine faste medisiner

ABONNEMENT Hos Apotek 1 kan du nå få abonnement på dine faste diabetesmedisiner og andre produkter slik at du alltid har det du trenger til avtalt tid. Du velger selv hvordan du vil ha medisinene dine levert: Hjem på døren*, hente dem på Posten* eller i et Apotek 1 som passer deg. Trygt og enkelt.

Ditt nærmeste apotek – uansett hvor du er

apotek1.no * Ikke alle medisiner kan leveres på Posten/Hjem på døren pga. oppbevaringskrav. Diabetes 1/2017

Overlegene Kristina Flemming og Arild Leknessund er fornøyd med diabetesresultatene og kan smile på vegne av alle på barneavdelingen ved UNN, løven Lenny inkludert.

Barneavdelingen ved UNN er best i landet:

Gode HbA1c-tall med aktive familier fra dag én Barneavdelingen på UNN i Tromsø ligger lavere enn alle de andre i gjennomsnittlig HbA1c. Aktive pasienter og familier med positiv innstilling fra dag én, entusiastisk personale og nøye prosedyrer har bidratt til en nedgang på 0,9 prosentpoeng på ett år.

Tekst Sven Grotdal Foto Ingun A. Mæhlum

2014 lå snittet for det såkalte lanstidsblodsukkeret på 8,3 % ved barneavdelingen på Universitetssykehuset i NordNorge (UNN), året etter var det nede i 7,4 %. Samtidig gikk landsgjennomsnittet ned fra 8,3 % til 8,1 %. – Nye og reviderte prosedyrer for barn med nyoppdaget dia betes, er det umiddelbare svaret overlegene Kristina Flemming og Arild Leknessund gir på det uunngåelige spørsmålet: Hvordan?

18 Diabetes

1/2017

– Vi involverer pasienten og familien fra dag én. Vi får dem aktivt med i behandlingen, lærer dem å telle karbohydrater, jobber med karbohydrat-/insulinfaktoren, lærer dem å tolke bevegelsene i blodsukkeret og forstå hvorfor ting noen ganger ikke fungerer, utdyper Flemming. – Vi har alltid startet med multiinjeksjonsbehandling med penn, med ett unntak. Og vi har gått rett på langtidsvirkende Lan tus og ikke innom NPH-insulinet Insulatard først, sier Leknessund.

Vi involverer pasienten og

Vi har en avdelings-

familien fra dag én

prosedyre som alle er enig om

ENKELT OG GRUNNLEGGENDE I den nye prosedyren ligger også en fast startdose med langtids virkende insulin på 0,3 IE per kilo kroppsvekt, der det ganske snart er blodsukkernivået om natten som blir styrende for end ringer i dosering. Rundt 70 prosent av de nydiagnostiserte barna går over til pumpe i løpet av det første året, dels på eget initiativ, dels på sykehusets. – Multiinjeksjonsbehandling er en grunnleggende ferdighet som du uansett trenger. Og ikke minst i remisjonsfasen er det enklere å bruke penn. Det gir minst arbeid. Det er viktig at du får relativt enkle verktøy: Sånn og sånn gjør du! Her kommer også tellingen av karbohydrater inn: – Vi er glad i karbohydrattelling. Jo mer du jobber med det, jo mer treffsikker blir du. Og mange begynner å få tommel fingerreglene på plass. Utfordringen ligger i at det kan være lett å få det til i starten, at du glemmer litt og derfor får en dupp når honeymoon-perioden er over, sier Leknessund og sikter til remi sjonsfasen der bukspyttkjertelen fortsatt har litt insulinproduk sjon og insulinbehovet faktisk kan synke. LENGRE HONEYMOON De to entusiastiske og også litt stolte UNN-legene kjenner ikke 2016-tallene i detalj ennå, og de regner med en liten økning i gjennomsnittlig HbA1c. Men ingenting tyder på at de vil havne tilbake på scratch, og de er ikke i tvil om at de tenker og jobber riktig. – Vi er mer nøye enn tidligere med å få blodsukkeret raskt ned i normalområdet for friske personer, mellom 4 og 6 mmol/l. Vi har et håp om, og også et inntrykk av, at hvis vi klarer å holde nøye kontroll helt fra starten av, klarer vi å forlenge honeymoon-perioden, Vi har klare indikasjoner på at det går lengre tid før dosene må økes, sier Flemming og suppleres umiddelbart av kollegaen i deres felles fortelling: – Det er ikke nok å si at alt under 10 er greit. Vi sikter oss heller inn på 5–6 mmol/l og prøver samtidig å ufarliggjøre føling. – Men risikerer dere ikke flere følinger ved å legge snittet så lavt? – Det er de som svinger mye som har høyest risiko for pro blematiske følinger. Målet vårt er jo å holde blodsukkeret mest mulig stabilt. Derfor er vi også nøye med at det skal doseres like nøyaktig ved en føling som ved bruk av insulin: et gitt antall raske karbohydrater og så venting. Overspising ved føling er et problem.

– Ingen langsomme karbohydrater for å demme opp for et nytt blodsukkerfall, som vel nærmest er en tommelfingerregel? – Nei, unger spiser hver andre eller tredje time uansett; de kan like gjerne vente til neste måltid. Våre pasienter har også fortsatt glukagonrespons. Den begynner gjerne å bli dårligere først etter ti år, viser studier. I tillegg skilles det ut adrenalin og kortisol som fører til glukoseproduksjon i leveren, forklarer Leknessund. – I Växsjø i Sverige, der vi hentet mange ideer og mye inspirasjon i 2013, la de opp til kun å bruke druesukker mellom måltidene. Erfaringer derfra viser også at det er trygt for barn å ligge litt lavt i blodsukker noen ganger i uken. Dette har vi klart å skape forståelse for, legger Flemming til. OPTIMISTISK HOLDNING Forståelse … Et annet nøkkelord i diabetesarbeidet på UNNs barneavdeling er «holdning». Det legges vekt på å formidle en optimisme: Insulin er supermedisin! – Du må bli venner med diabetesen din. Du må forsone deg med den og gjøre det å måle og sette eller dosere insulin som en like naturlig del av hverdagen som tannpuss. Det er også viktig å formidle at vi hele tiden oppdaterer oss, og at utviklingen innen forskning og teknologi går i riktig retning, sier Flemming. – Jo tidligere ungene og foreldrene kan bli selvstendige, jo mer aktive de er selv, desto bedre. Det er viktig for dem å se at dette ikke er så innmari avansert at legene må gjøre det for dem! Ett trekk som er gjort ved barneavdelingen på UNN, er å legge mest mulig opp til at hvert barn møter den samme legen og den samme sykepleieren hver gang. Her er diabetessyke pleier Astrid Figenschou helt sentral, er de to legene raske med å understreke. – Det er en fordel at vi er en liten avdeling, med bare 70–80 pasienter under 18 år innom i løpet av et år. Da får vi til en gan ske god kontinuitet. Det gjør det lettere å akseptere endringer vi foreslår og stole på at de er riktig, sier Leknessund. Med i diabetesteamet er også barnepsykiater, psykolog og sosialpediater. Det er sjelden bruk for dem, men like fullt er sist nevnte innom kort etter innleggelse for å hilse på. Også perso nalet på sengeposten er med, smittet av entusiasmen blant diabetesspesialistene. – Vi har en avdelingsprosedyre som alle enige om. Og vi klarer å få innleggelse etter diagnose ned til sju dager i snitt. Det er også helt i tråd med styringssignalene fra ledelsen.

Diabetes 1/2017

NY TEKNOLOGI Men hva med ny teknologi – pumper og CGM? Det er naturlig å tenke at forbedringer på dette området virker inn på de gode resultatene. – Jeg tror ikke det har hatt så mye å si, aller minst CGM, sier Leknessund. – Et flertall av pasientene våre er over på pumpe i løpet av et år, og det gir jo for eksempel muligheter for å regulere basal dosen time for time i løpet av natten. Men tenkningen er uansett mye den samme som for et mangeinjeksjonsregime; vi jobber mye med basaldosen for å stabilisere best mulig. Med Lantus doserer vi kun i forhold til blodsukkeret om natten, og for pumpe legger vi nå basalinsulinets andel lavere enn 40 % av totaldosen, som vi gjorde før. Den er nødt til å ligge lavt. – Og CGM? – Jeg tror CGM for mange gir en «information overflow». Vi vet ennå ikke helt hvordan vi skal tolerere alle svingningene. Men for all del: Kunnskapen blir bedre og bedre, og det vinner alle på. For overlegene Kristina Flemming og Arild Leknessund er det uansett arbeidet de gjør med aktiv involvering, positive hold ninger og tidlig selvstendiggjøring som ligger i bunn, sammen med klare prosedyrer for alle involverte. Interesserte barne avdelinger på andre sykehus har allerede begynt å melde sin interesse, og i september i fjor ble UNNs jobbing presentert på den årlige samlingen i regi av Barnediabetesregisteret (se også undersak).

•

DETTE GJØR VI Gir hjelp til selvhjelp Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes

MEDLEMSKAP

Jobber for å bedre folkehelsen Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

20 Diabetes

1/2017

diabetes.no

Lederen for Barnediabetesregisteret:

– Strålende å ha sånne ambassadører – Det UNN gjør, er det alle avdelingene prøver å gjøre. Det er helt strålende å ha sånne ambassadører, sier overlege Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret.

Tekst Sven Grotdal Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret, kan glede seg over stadig bedre resultater for diabetesbehandlingen ved landets barneavdelinger. Foto: Erik M. Sundt

allene for 2015 viser at UNN i Tromsø er helt alene om å klare et HbA1c-snitt så lavt som 7,4 %. Men barneavdelingene i fire andre byer følger hakk i hæl med 7,6 %: Tønsberg, Namsos, Lillehammer og Arendal. Sist nevnte lå så høyt som 8,9 % i 2009 og har siden beveget seg jevnt og trutt nedover, mens Fredrikstad på de samme årene har kommet seg ned fra 9,2 til 7,8 %. Også Hammerfest kan vise til en jevnt synkende kurve, fra 8,9 % i 2007 til 7,7 % i 2015. I 2004 lå landets nordligste barneavdeling helt oppe på 9,6 %, viser gra fene fra Norsk medisinsk kvalitetsregister for barneog ung domsdiabetes, som er det offisielle navnet på Barnediabetesregisteret. – Det går helt klart riktig vei. Stadig flere har sett lyset. Og spørsmålet er jo om de hadde fått dette incitamentet uten å ha egne data som de også kan sammenligne med resultatene ved andre avdelinger. Det første steget på veien til å bli bedre er jo å vite hva man får til og hva man bør bli bedre på. Barnediabetes registeret og våre presentasjoner av resultatene får dem til å tenke «Får de det til, får vi det også til!», sier Skrivarhaug.

97 % PÅ ÅRSKONTROLL 26 barneavdelinger er spredd rundt på sykehus landet rundt, og 97 % av alle med diabetes ved disse avdelingene hadde en års kontroll i 2015 der kvaliteten på diabetesbehandlingen vurde res; til sammen 2710 barn og ungdommer. Av de resterende tre prosentene sa cirka én prosent nei til den samtykkebaserte registreringen, noen få «glipper på avdelingen», og en sjelden gang kan pasienten også være bosatt et år utenlands. – Det kreves en stor logistikk for å få dette til. Her gjøres det en veldig god jobb, sier Skrivarhaug, som bruker uttrykket dugnads innstilling når hun skal beskrive engasjementet og den positive og optimistiske holdningen til diabetes som preger barneavdelingene. – Forbedringene vi ser, kommer også gjennom samarbeid. Vi har et tett nettverk med epostkontakt, og vi møtes i tillegg fysisk på et stort nettverksmøte i september hvert år. I fjor presenterte diabetesteamene i Tromsø og Tønsberg sin måte å jobbe på. Det kvalitetsforbedrende arbeidet i Barnediabetes registeret handler om å lære av dem som får det best til. DIABETESTEAM

YDMYKHET Hun jobber selv mye på både sengepost og poliklinikk ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og ikke overraskende har hun stor sans for det barneavdelingen i Tromsø legger vekt på å formidle, og som i sin tid kom fra Sverige: Lavt blodsukker er ikke farlig, det kan løftes lett med druesukker, og insulin er supermedisin. – Og kunnskap er det viktigste vi har utenom insulinet, understreker hun. – Vi som leger og sykepleiere er coacher; arbeidet gjøres hjemme. Og det er viktig at vi har en ydmykhet i forhold til at vi involverer oss så mye som vi gjør i andres liv. Vi leter: Hva er viktigst i hverdagen for den enkelte? Er det en sårbarhet vi kan fange opp i familien vi skal behandle? Og vi må formidle at tallet for blodsukkeret er ikke en karakter; det er et mål for om du får nok insulin eller ikke.

Alle de 26 sykehusavdelingene har etablert egne diabetesteam i varierende grad. Antall faggrupper i teamene varierer, fra et minimum med lege og sykepleier hos de minste til team som inkluderer klinisk ernæringsfysiolog, sosionom og psykolog. Andre steder hentes disse gjerne inn ved behov. – Hos oss på Ullevål er de nydiagnostiserte gjerne på avde ling i sju til ti dager før de reiser hjem, og i løpet av denne tiden har de snakket med både sosionom og psykolog i en time og hatt besøk av klinisk ernæringsfysiolog to ganger. De har også daglige samtaler med diabeteslege og kontinuerlig opplæring med diabetessykepleier. Og i motsetning til hva de har valgt å gjøre i Tromsø, setter vi de fleste på pumpe fra dag én. I Aren dal, som kan vise til en jevn forbedring gjennom mange år, har 100 prosent av de nyoppdagede pumpe når de skrives ut fra sykehuset. Hos oss har 90 prosent pumpe ved utskrivelse, forteller Skrivarhaug.

Diabetes 1/2017

PUMPE FOR DE MINSTE Ved Ullevål vektlegges pumpe spesielt for de aller yngste. – Når en treåring ikke vil spise, og det skjer jo gjerne, er det mye lettere å koble fra en pumpe som bare gir hurtigvirkende insulin, enn å måtte forholde seg til at barnet har langtidsvir kende insulin fra en penn i blodet, argumenterer hun. Like fullt lærer alle å bruke penn før de sendes hjem med pumpe. Minst én dag på avdelingen settes bare basaldosen via pumpen, tilsvarende langtidsvirkende, mens de hurtigvirkende bolusdosene settes med penn. FAMILIENE VIKTIG – Jeg vil rose familiene. Det er takket være barna og familiene som deltar i Barnediabetesregisteret, at vi klarer å skrive årlige rapporter på kvaliteten på diabetesomsorgen ved norske barne avdelinger. Det hadde heller ikke gått bra uten engasjerte og motiverte barneleger og diabetessykepleiere. Først skal dataene samles inn, og så må det være en vilje i diabetesteamet til å bruke dem for å bli bedre. Det er det som gjør at vi får til det vi ser blant annet i Tromsø, sier Torild Skrivarhaug. De neste tre årene skal hun lede et forbedringsprosjekt med midler fra SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evalue ring) og Legeforeningen, til sammen 1,5 millioner kroner. Her skal det blant annet skules til Sverige. – Vi skal se nærmere på hvordan diabetesteamene kan bli enda bedre til å jobbe som et team, for å oppnå enda bedre kva litet i behandlingen. Selv om vi har blitt bedre i Norge, er det fortsatt et stykke igjen før vi er like gode som de er i Sverige.

ed Last npp vår Ardeler e fo Få ny åned hver m

Få en god strømavtale med prisgaranti på kjøpet Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft. Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning. Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 06100.

•

DET TAR FAKTISK IKKE LENGER TID Å SI “JEG ER ORGANDONOR” TIL DINE NÆRMESTE. DET KREVES INGEN REGISTRERING. ALT SOM SKAL TIL FOR Å BLI DET, ER Å SI DET.

22 Diabetes

1/2017

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Kunnskap om diabetes må alminneliggjøres Foto: Colourbox

å en diabeteskonfe ranse i Nepal i 2006 fikk jeg treffe Shaukat Sadikot. Han var på den tiden presidenten i det indiske diabetesforbundet og redaktør i et internasjonalt diabetestidsskrift. I dag er han presidenten av IDF – Internati onal Diabetes Federation. I hele sin medisinske karri ere, som for øvrig startet året jeg ble født, har Sadikot jobbet innen feltet diabetes. Han har ledet en av de første store undersøkelsene rundt forekomsten av diabetes i India, han har vært leder av det indiske diabetes forbundet, og er nå altså president av IDF. I løpet av sin karriere har han bidratt til å sette de asiatiske landene på diabeteskartet. Han har jobbet utrettelig for å løfte pasienter med diabetes, særlig på det indiske subkontinent, og har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt langvarige arbeid og engasjement. I siste utgave av Diabetes Voice, tidsskriftet til IDF, var det et lengre intervju med ham. Her løftet han frem et av de største problemene innen dagens vitenskap, nemlig at det finnes mye kunnskap og data om sykdommer og tilstander, men at all kunn skapen forblir i artikler og databaser. Til tross for at både kunn skapen og forekomsten av diabetes øker, klarer vi ikke gjøre kunnskapen som generes, raskt nok tilgjengelig for verken helsearbeidere eller pasienter. I denne forbindelse er IDF i samarbeid med legemiddelfir maet AstraZeneca i ferd med å lansere en online diabetesskole. Målet med denne skolen er å spre evidensbasert kunnskap om diabetes til behandlere og pasienter. Kursene vil holdes online, og man skal kunne bli sertifisert etter å ha gjennomgått pro grammene. Det er dessuten lagt opp til online diskusjonsforum og en database med diabetesrelaterte videoer. Kursene skal lages i samråd verdens fremste eksperter innen de forskjellige

feltene. For å gjøre kunnskap bedre tilgjengelig for folk i min dre velstående land, vil kur sene prises avhengig av hvor deltageren bor. Dette er et vik tig steg i retningen av å gjøre kunnskap tilgjengelig på like premisser, og at man når de som trenger tilgang til slike kurs aller mest. Mange steder i verden opp lever pasienter svært dårlig til gang til helsearbeidere, og da særlig helsearbeidere med spesialkunnskap. Med slike program mer håper man å kunne tilby folk oppdatert og kunnskapsbasert behandling også i fravær av sårt tiltrengte spesialister. Tjenesten er fortsatt under utvikling og ikke fullt ut satt i drift ennå. Jeg håper IDF raskt lanserer løsningen, da jeg er overbevist om at økt kunnskap er nøkkelen til bekjempelsen av den økende forekomsten av diabetes. Her har altså IDF gått i samarbeid med AstraZeneca, jeg setter min lit til at også andre legemiddelselskaper vil se verdien av slike tiltak, og i fremtiden være med på å gjøre kunnskap om sykdommer og deres behandling lettere tilgjengelig, særlig for leger og helsearbei dere i lavinntektsland. Jeg kunne ikke la være humre litt da jeg så bildet av Shukat Sadikot i Diabetes Voice. Han ser så streng ut; med alvorlig mine og store svarte briller. I realiteten er han alt annen enn streng. Jeg fikk mulighet til å snakke ganske lenge med ham den gang jeg traff på ham i 2006. Det var ikke lett å få litt av hans tid, han var tross alt samlingens midtpunkt. Shaukat lirte av seg vitser i alle retninger, og kjente absolutt alle som var tilstede. Jeg er overbevist om at IDF, med nettopp Shaukat Sadikot ved roret, vil fortsette å sette diabetes på dagorden, og håper at initiativet med diabetesskolen lykkes.

•

Diabetes 1/2017

DIA170206

Verdi gjennom nyskapning

I over 25 år har Boehringer Ingelheim drevet forskning i Norge. Mer enn 7000 nordmenn ved over 300 klinikker har bidratt til utviklingen av våre legemidler. Som et uavhengig, familieeid selskap, er Boehringer Ingelheim bevisst sitt ansvar for fremtidige generasjoner og dedikert til å forbedre pasienters

liv og helse. Forskning er vår drivkraft. Vi likestiller suksess som legemiddelselskap med kontinuerlig introduksjon av nye, innovative legemidler – fordi vår visjon er å tilføre verdi gjennom nyskapning.

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

24 Diabetes

1/2017

Veiledning og skjema – krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Hvis du, eller noen du forsørger har diabetes, vil

Husk også en bekreftelse fra legen din om at du har diabetes og

du ifølge skatteloven ha rett til fradrag for mer

at kost er en del av din behandling, samt andre forhold det er

utgifter på grunn av sykdom. Men dette gjelder

relevant å opplyse om. Det holder å sende inn legeattest én gang.

bare hvis du har fått innvilget særfradrag for inn tektsårene 2010 og 2011. Med merutgifter menes

Sammendrag

ekstra kostnader som du ikke ville hatt dersom du

•

eller de du forsørger, ikke hadde hatt diabetes. For å få fradrag må kostnadene i løpet av inntektsåret

Personer med diabetes har rett til fradrag for merutgifter på grunn av sykdom.

•

Du må ha fått innvilget særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011

utgjøre minst kr. 9 180,–.

•

Regjeringen har bestemt at særfradragsordningen skal viderefø-

•

Det gis fradrag for reelle utgifter forutsatt at utgiftene overstiger kr 9 180,-.

res etter de samme reglene som gjaldt for inntektsåret 2015.

utgifter. Av dette blir 28 % trukket fra på skatten. •

Hva vil dette si for deg som krever særfradrag i år? • •

Skjemaet fylles ut med dine personlige merutgifter i 2016.

Du må ha fått innvilget særfradrag for inntektsårene 2010

•

Sum merutgifter overføres til post 3.5.4 i selvangivelsen.

og 2011.

•

Dersom du krever særfradrag for merutgifter til kost,

Utgifter til tannbehandling, transport og bolig gir ikke

må dette kunne dokumenteres med legeattest, hvor

lenger rett til fradrag. •

Særfradraget er redusert til 67 % av dine samlede

Særfradraget trappes ned til 67 % av kostnadene. Hvis du

det fremgår at kosthold er en del av behandlingen. •

for eksempel krever kr. 12 000,- i særfradrag, vil du få godkjent 67 % som fradragsgrunnlag, altså kr 8 040,- Av

Husk å trekke fra alle utgifter som ikke er til mat når du regner merutgifter til kost.

•

Kvitteringer skal ikke legges ved, men du må være

dette får du 28 % trukket fra skatten, det vil si at du får

forberedt på å legge fram dokumentasjon, eller sann-

igjen kr 2 251,-

synliggjøre utgiftene på forespørsel fra skattekontoret. Vi anbefaler at du sender med oversikt over merutgifter

For å gjøre det enklere å kreve særfradrag, har Diabetesfor-

til kosthold og utgifter til behandling av hypoglykemi

bundet laget et skjema som kan sendes inn sammen med selvangivelsen. På skjemaet finner du en liste av aktuelle merutgifter, og du må selv fylle inn merutgiftene som gjelder for deg.

(føling). •

Husk å ta kopier av alt du sender inn med selvangivelsen.

Skjemaet finner du på www.diabetes.no under «Min side». NB! Kostsjablongen på kr 4 000,- kan ikke føres opp Du kan levere selvangivelsen elektronisk selv om du krever sær-

alene, men kan inngå i minimumssummen på kr 9 180,-.

fradrag for store sykdomsutgifter. Skjemaet kan lastes opp som vedlegg til selvangivelsen, eller du kan sende skjemaet per post til hvilket som helst skattekontor. Benytt da feltet for tilleggsopplysninger for å informere om at vedlegget ettersendes.

Dokumentasjon I følge retningslinjene fra Skattedirektoratet skal kvitteringer ikke legges ved kravet om særfradrag. Men, dersom det dreier seg om utgifter som lett lar seg dokumentere, må dokumentasjon kunne

Mer informasjon? For mer informasjon, se rettledning til selvangivelsen fra Skatteetaten, SkatteABC 2016/17 Ta kontakt med Diabeteslinjen på 815 21 948 eller Skatteetatens publikumstelefon på 800 80 000 dersom du har spørsmål.

framvises på forespørsel. Mangler du kvitteringer, kan de fleste behandlere og apotek være behjelpelig med å skrive kvitteringer i ettertid. Ta vare på alle kvitteringene, også til kosthold, og ha dem tilgjengelig hvis skattekontoret ber om å få dem ettersendt.

Diabetes 1/2017

Merutgifter til kost Kostholdet er en del av egenbehandlingen ved diabetes. Kostholdet har innvirkning på blodsukkernivået, kolesterolverdiene og blodtrykket. På lang sikt bidrar et godt kosthold til å forebygge alvorlige senkomplikasjoner i bl.a. hjerte, øyne, føtter og nyrer, og på kort sikt er kosten viktig for å forebygge sterke svingninger i blodsukkeret. Du har to alternative måter å kreve særfradrag for merutgifter til kost på.

Alternativ 1 er å samle matvarekvitteringer for en måned og trekke fra utgiftene som en «gjennomsnittsperson» har. Da følger du følgende oppskrift: 1. Samle kvitteringer fra matinnkjøp, inkludert følingsmat, for alle i husstanden i én måned. Dette skulle helst vært samlet i 2016, men dersom du samler for en måned i 2017, skal dette også være tilfredsstillende. 2. Summer kvitteringene, men trekk fra utgifter som ikke er mat, f. eks vaskemidler, hygieneartikler og alkoholholdig drikke. 3. Inkluder utgifter til følingsmat, men ikke til snacks. 4. Trekk fra summene fra referansebudsjettet til SIFO (Statens institutt for forbruksforskning, se tabell under) for å finne ut hva din familie har av merutgifter. 5. Summen du nå får, ganges med 12 for å finne merutgiften for et helt år. 6. Denne summen kan føres inn i alternativ 1 i skjemaet.

kroner per måned 1. Mat og drikke Kjønn Alder

6–11 mnd.

Pr.mnd. 670

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

1 år

2–5

6–9

10–13

14–17

14–17’’

18–60

>60

970

1250

1800

2020

2240

2260

2810

2240

2790

2010

2340

Gravide/ammende

2630

Alternativ 2 Dersom du ikke sannsynliggjør dine egne/reelle merutgifter, trenger du ikke samle kvitteringer og lage et regnestykke, men kun føre opp en sjablong på kr. 4 000,- under alternativ 2 i skjemaet. NB! Kostsjablongen inngår som en del av minstesummen på kr. 9 180,- som du må oppnå for å kunne kreve særfradrag. Du får ikke innvilget bare kr. 4 000.-.

26 Diabetes

1/2017

Vedlegg til selvangivelsen 2016 – post 3.5.4 Navn: Fødsels- og personnummer:

Type diabetes:

Behandlingsmåte (kost, tabletter, insulin)

Behandlingshjelpemiddel (sprøyte, penn, pumpe)

Diabetes er en alvorlig, kronisk sykdom. Jeg krever i samsvar med skatteloven særfradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes. Kvitteringer ettersendes på forespørsel, jfr. Skatte-ABC 2016/17. Legeattest er tidligere levert JA q NEI q Legeattest følger vedlagt JA q NEI q

Nedenfor følger en opplisting av mine merutgifter på grunn av sykdom for 2016:

Type utgift

Beløp

Alternativ 1: Merutgifter til kost, herunder følingsmat (se vedlagte oversikt)

Alternativ 2: Kostsjablong for kosthold og følingsmat (kr. 4 000,-)

Egenandeler lege/medisiner, spesifisert:

Hjelpemidler og utstyr til diabetesbehandling, spesifisert:

Kunnskap og oppdatering, spesifisert:

K gif rav om ter om ve s ved sæ om d d ærf di rfra ve s iab rad abe dr om d d ærf ete rag tes ag f ve s iab rad s – for – S or e st d æ e r S

Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes

Diabetes 1/2017

Navn:

Fødsels- og personnummer:

Fotbehandling hos fotterapeut, spesifisert:

Fotkremer, spesifisert:

Merutgifter til ortopedisk fottøy og spesialsokker, spesifisert:

Merkostnader til fysioterapi, spesifisert:

Forsikringstillegg, spesifisert:

Slitasje på klær og sengetøy, spesifisert:

Fornyelse av førerkort, spesifisert:

Andre merutgifter, spesifisert:

Sum

Elektronisk innlevering av selvangivelsen: Du kan levere selvangivelsen elektronisk selv om du krever særfradrag for store

sykdomsutgifter. Skjemaet kan lastes opp som vedlegg til selvangivelsen, eller du kan sende skjemaet per post til hvilket som helst skattekontor. Benytt da feltet for tilleggsopplysninger for å informere om at vedlegget ettersendes. Husk å ta vare på kvitteringer for fremvisning på forespørsel. Ta vare på kopi av skjemaet og vedleggene når du sender inn papirversjon til skattekontoret.

28 Diabetes

1/2017

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Høy troverdighet gir resultater DIABETESFORBUNDETS VERDIER – TROVERDIG, HJELPSOM OG MODIG – REPRESENTERER DET VI SOM ORGANISASJON STÅR FOR, OG ER FUNDAMENTET I ALT VÅRT ARBEID. NÅR VI MØTER MYNDIGHETER OG BESLUTNINGSTAKERE, ER DET DISSE VERDIENE VI HAR MED OSS. i har et år bak oss hvor det har skjedd mye som har innvirkning på livene til oss med diabetes og våre fami lier. Vi har fått noen viktige seire, men vi har også hatt noen vanskelige saker hvor vi ikke oppnådde det vi ønsket. Vi opptrer alltid med stor troverdig het, og det er grunnen til at vi anses som en naturlig samarbeidspartner for myndigheter og andre som jobber med diabetesspørsmål. Når Helsedirektoratet skal utarbeide nye behandlingsretnings linjer for diabetes, blir vi tatt med på laget. I arbeidet med Diabetesplanen er det vi som er myndighetenes viktigste støttespiller. Vi må også være modige og klare i

vårt budskap. Vi tør å peke på det vi mener er urett og kjempe for det vi mener er rett. Vi vant fram i førerkort saken, og klarte å forhindre nye regler som ville ha ført til urimelige begrens ninger for oss med diabetes. Dette hadde vi ikke klart uten stor mobilise ring fra hele organisasjonen. Vi kjemper for lik tilgang til medisinsk utstyr og hjelpemidler. Vi kan ikke akseptere at hvor du bor og størrelsen på lomme boka di skal avgjøre hva slags utstyr og hvilken behandling du skal få. Her har vi fortsatt en vei å gå – men vi gir oss ikke. I 2017 skal vi blant annet jobbe for at Flash glukosemålere, som FreeStyle Libre, kommer på blå resept. Vi skal

sikre en god løsning når et nytt anbud på insulinpumper og kontinuerlige glu kosemålere skal på plass. Vi skal også bidra til at Diabetesplanen blir en god plan med tiltak som gir bedre behand ling og oppfølging for alle med diabetes. Vi skal fortsette å jobbe for de sakene som er viktige for deg, enten du har type 2 eller type 1, er pårørende, ung eller gammel. Vi står sammen for et godt liv med diabetes – og en framtid uten. Nina Skille Forbundsleder

Verdens diabetes dag ble behørig markert både i Oslo og landet for øvrig. Foto: Erik M. Sundt

Diabetes 1/2017

Forbundsnytt

Nye og gamle likefamilier var samlet på Gardermoen 11.–13. november. Her fikk de faglig påfyll, mulighet til å dele erfaringer og la seg inspirere.

Monica og Jens Erik Naustdal fra Nordfjordeid har stått på for å få hjelp til sine to gutter på sju og ni år, som begge har diabetes. Nå ønsker de å hjelpe andre foreldre.

Peter Woods og Trine Christoffersen fra Arendal er glad for at de lot seg overtale til å møte en likefamilie den gangen deres datter fikk diagnosen.

Hvilke kort skal jeg velge? På oppfordring fra Nina Skille ble alle oppfordret til å trekke et kort som beskriver den verdien de har som likefamilie.

«Den gode samtalen» var tema for økten som Marianne Lande-Sudall ledet. Deltakerne ble også utfordret til å reflektere rundt hva man bør unngå i møte med en nyoppdaget familie.

30 Diabetes

1/2017

Forbundsnytt

Vil hjelpe familier i samme situasjon – VI HAR BLITT KJENT MED ANDRE FAMILIER SOM HAR OPPLEVD DET SAMME SOM OSS. DET HAR GITT OSS MYE. NÅ VIL VI GI NOE TILBAKE, SIER MONICA OG JENS ERIK NAUSTDAL FRA NORDFJORDEID. Tekst og foto ANETTE SKOMSØY

e deltok på likefamiliesamlingen 11.–13. november, og begge gut tene deres på sju og ni år har diabetes. På samlingen deltok til sammen 21 per soner fra ulike familier som ønsker å dele sine erfaringer med andre. I løpet av helgen fikk de høre psyko log Eirin Winje fortelle om livet videre med diabetes, etter at diagnosen er stilt. De lot seg inspirere av Vilde Olsson fra Ungdiabetes, som fortalte om at hun ikke lot seg stoppe av en diabetes diagnose som 15-åring til å leve ut sine drømmer. De fikk også med seg tips og råd om den gode samtalen fra organisa sjonsrådgiver Marianne Lande-Sudall. Det nasjonale barneog familieut valget i Diabetesforbundet var med å arrangere samlingen. Deres represen tanter delte av sine erfaringer som like familier, med de som er nye og ønsker å gjøre en innsats. Forbundsleder Nina Skille bidro også gjennom hele helgen, med refleksjon, erfaringer og kunnskap. Trine Christoffersen og Peter Woods fra Arendal er nylig rekruttert til likefa milieordningen via diabetessykepleier Fenneke Wakka ved sykehuset i Aren dal. De fikk selv tilbud om å snakke med en likefamilie da datteren deres, som nå er tolv år, fikk diagnosen. – Vi hadde rullegardinen nede og var ikke interessert i å snakke med noen. Alt var kjipt. Men diabetessykepleieren ga seg ikke, og til slutt gikk vi med på å møte en likefamilie. Denne familien kom helt fra Kristiansand, hadde selv en jente med diabetes, var glade og fulle av energi, forteller Trine.

I dag er Trine og Peter glad for at de takket ja til å snakke med en likefamilie, og anbefaler andre som har barn med nyoppdaget diabetes å gjøre det samme. – Selv om alt virker vanskelig i star ten er det lurt å snakke med noen. Jeg er for eksempel ikke god i matte og syn tes dette med beregning insulindoser og karbohydrater virket veldig vanskelig. Her fikk vi gode tips og råd fra like familien, sier Trine. Diabetesforbundet har ca. 50 likefami lier over hele landet. I tillegg til familier med barn som nylig har fått diagnosen, kan de gi råd og hjelp til alle som har barn med diabetes. Hva er en likefamilie? • En familie med barn som har hatt diabetes i minst to år. De må kunne dele erfaringer med familier som har barn med nyoppdaget diabetes eller har hatt sykdommen en stund. • En likefamilie skal ikke være tera peut eller gi medisinske råd, men være likeperson, støttespiller, medmenneske og dele erfaringer (praktiske og følelsesmessige). • Man må ikke være medlem av Diabetesforbundet for å snakke med en likefamilie. • Diabetesforbundet har ca. 50 like familier over hele landet. Ønsker du å komme i kontakt med en familie, eller har du spørsmål om ordningen, ta kontakt med Anette Skomsøy på e-post anette.skomsoy@diabetes.no eller telefon 23 05 18 00.

Takk for støtten! I siste utgaven av Diabetes 2016 lå det ved et giverbrev. «Tusen takk til alle som bidro,» sier forbundsleder Nina Skille. 68.700 kroner ble samlet inn til Diabetesforbundets arbeid med opplæ ring av helsepersonell. I 2017 er ett av våre fokusområder å styrke diabetes kompetansen til helsepersonell som job ber med eldre. Diabetessykepleier Gry Lillejordet i Diabetesforbundet reiser ukentlig rundt og holder foredrag for helsepersonell: «Jeg får ofte tilbakemeldinger om at dette er nyttig og nødvendig opplæring. Helsepersonell er svært interessert i å øke sin egen kunnskap om diabetes», sier Lillejordet. Rakk du ikke å bidra? Du kan støtte diabetessaken med valgfritt beløp til kontonummer: 7058.05.09035

Reklamefrie dager Diabetesforbundet var en av de få heldige vinnerne som fikk plass på reklamefrie dager på TVNorge 1.juledag 2016. Det var mange søkere i år, så det var trangt om plassen. Reklamen som ble vist var en kortfilm om katten «Bromm», som på en enkel og morsom måte informerer om symptomer på dia betes og oppfordrer alle til å ta diabetesrisikotesten. Hvis du ønsker å se filmen, ligger den på youtube med navnet «The diabetic cat song»

Vinnere av hurtigsvar konkurranse I forbindelse med konkurransen for hur tig betaling av kontingent 2017 har vi nå plukket ut to vinnere. Disse får reise gavekort på 5000 kroner hver. I tillegg er det ti vinnere som får tilsendt lodd fra Diabeteslotteriet. Alle vinnere vil bli kontaktet. Vi ønsker å takke alle som betalte innen fristen!

Diabetes 1/2017

Forbundsnytt

Diabeteslinjen fikk 40% flere henvendelser MANGE SYNS IKKE AT DE FÅR GOD NOK DIABETESINFORMASJON FRA FASTLEGEN OG RINGER DIABETESLINJEN MED SPØRSMÅL OM DIABETES. Tekst og foto TEA KRISTIANSEN Gry Anita Lillejordet, Frida Elisabeth Pettersen og Nina Rye svarer på spørsmål på Diabeteslinjen.

otalantallet med diabetes type 2 i Norge er anslått til rundt 350.000. I tillegg lever 28.000 med diabetes type 1. Diabeteslinjen er Diabetesforbundets veiledningstjeneste der man kan stille spørsmål om diabetes på telefon, nett og chat. I 2016 økte de antall henven delser med 41,83% fra 2015, fra 3134 til 4445 henvendelser på et år. – Økningen skyldes nok i hovedsak at

Diabetesforbundets medlemsforsikring: ny samarbeidspartner

32 Diabetes

1/2017

vi fikk chat i mars, men vi har også hatt en liten økning i telefoner i 2016, fortel ler Nina Rye, leder for Diabeteslinjen. De fleste henvendelsene handler om behandling og blodsukker, men mange har også spørsmål om hjelpemidler og rettigheter knyttet til sin diabetes. Dess uten har mange spørsmål om kosthold og fysisk aktivitet. – Mange syns ikke at de får god nok

hjelp fra fastlegen og ønsker å høre med oss om behandling, hva skal blodsukke ret være, medisinmuligheter m.m., for teller Rye. Diabeteslinjen er et lett tilgjengelig veiledningstilbud med høy faglig kvali tet til alle som har spørsmål om dia betes, og er ment å være et supplement til den offentlige helsetjenesten. ￭

åren 2016 ble Diabetesforbundets medlemsfordeler utvidet til å omfatte kollektiv forsikring. Gjennom samarbeidspartneren Aon AB fikk med lemmer tilbud om ulykkesforsikring og BliBoende-forsikring. Fra 1. april i år tar Försäkringsutveckling AB (Fuab) over som ny samarbeidspartner for forsikringsord ningen. Endringen blir synlig for medlem mene allerede i løpet av februar, når fakturaen for 2. kvartal med Fuab som avsender, lander i medlemmenes post kasser. – Det at vi bytter forsikringsmegler innebærer ingen endringer med hensyn til villkår eller pris på Diabetesforbundets medlemsforsikring. Årsaken til endringen, er at Aon AB ikke lenger har gruppefor sikringer som en del av sin portefølje, sier generalsekretær Bjørnar Allgot som ønsker den nye forsikringsmegleren velkommen. Fuab er Sveriges eneste frittstående

forsikringsmegler av gruppeforsikringer som utvikler og administrerer kundetil passede forsikringsordninger. Siden opp starten i 1991 har Fuab hjulpet mange organisasjoner med å forhandle frem gode og rimelige medlemsforsikringer. For oss har de forhandlet frem forsikringer spesielt tilpasset personer med diabetes, og for vår søsterorganisasjon i Sverige er nå livsforsikring en realitet – noe vi skal jobbe med å få på plass i Norge også. – Vi ser frem til å starte samarbeidet med Diabetesforbundet, og ikke minst til å utvikle flere forsikringsprodukter for personer med diabetes, avslut ter Stefan Örljung, partner i Försäkrings utveckling AB. Les mer om Diabetesforbundets med lemsforsikring på diabetes.no/medlems forsikring. Du kan også kontakte medlemsforsikringen via e-post: diabetesnorge@fuab.com eller telefon: 67 11 22 46

Forbundsnytt

Herreløs arv til barn og unge

v a r e n g a ng t e D

HERRELØS ARV ER EN NY LNU-STØTTEORDNING, HVOR ORGANISASJONER KAN SØKE OM INNTIL 400.000 KRONER TIL AKTIVITET FOR BARN OG UNGE. jennom den nye støtteordningen kan nasjonale og regionale orga nisasjoner søke om mellom 50.000 og 400.000 kroner til et prosjekt med fri villig aktivitet for barn og unge. Med regionale organisasjoner menes for eksempel fylkeslag i nasjonale organi sasjoner, hvor fylkeslaget selv er registrert i Frivillighetsregisteret.

Søknadsfrist er 1. mars 2017. HVORDAN SØKE? Du kan lese mer om hvordan du søker på LNUs nettside: lnu.no/stotteordnin ger/herrelos-arv/ Her finner du også informasjon om hva slags aktiviteter som faller innenfor støtteordningen, samt retningslinjer. Søknader skal levers gjennom LNUs søknadsportal, som du kan lese mer om her: lnu.no/stotteordninger/herre los-arv/slik-soker-du-om-stotte-ogleverer-rapport/ ￭

Neste utgave av Diabetes kommer i april

Organisasjonsbyggeren an-Robert Aalstad er en av de som har lagt ned deler av sitt liv i forbundet. Han fikk diabetes som åtteåring i 1956, i god tid før forbundets foreningsvirksomhet nådde Nordland. Her er et utdrag om hans liv fra boka «Med viten og håp»: Beskjeden foreldrene fikk var kort og godt: Gutten har sukkersyke. Ham må ta sprøyter resten av livet, han må ikke spise sukker og han må være forberedt på å miste synet. Den første diettlista Jan-Robert fikk se, er sultet inn i minnet hans for all tid: 3 brødskiver per dag, stekt egg og mye fett flesk og hodekål kokt i minst 3 liter vann, pluss fisk eller litt kjøtt med en liten potet til middag. Hva gutten opplevde av for sakelse, aldri å kunne spise seg ordentlig mett, se jevnaldrende meske seg med iskrem, sjokolade og brus, vil han ikke snakke om. Heller ikke usikkerheten på skolen med lærere som ikke visste hva sukker syke var og hvordan de skulle hjelpe om nødvendig. Heller ikke besøkene hos legen som styrte insulin og diett, men knapt nok tok seg tid til eller var i stand til å svare på spørsmål. I alle fall står kontakten med helse vesenet for meg, som noe jeg ikke håper andre vil oppleve, er hans beste kommentar. Seinere skulle de lære hverandre bedre å kjenne i gjensidig respekt, fagfolkene med sin medisinske kompetanse og dia

betikeren med sin erfaringsbaserte viten. Men Jan-Robert var heldig like vel. Han fikk delta på to av Forbun dets tidligere barneleire på Golå og Wadahl. Der opplevde han leiken med andre barn med samme syk dom, føle tryggheten og varmen hos dem som visste mer og som alltid hadde tid til forståelse for en liten kropp. Og kanskje viktigst, møtet med organisasjonen han ble glad i og skulle være med å bygge opp og skaffe seg sin organisasjonskunn skap fra. Det begynte i lokalforenin gen der de trengte den ivrige ungdommen. Derfra utvidet virke feltet seg til landsdelen og siden til hele landet. Jeg hadde ikke levd i dag, og vært i så god stand, er man nens enkle kommentar til hans plass og virksomhet i Norges Diabetes forbund. Jan-Roberts første møte med Forbundet, som tillitsvalgt fra Midtre Nordland Diabetesforening, var på landsmøtet i 1972. Der ble han valgt inn i hovedstyret og sittende i 12 år — fra 1972 til 1984. Av formelle verv, i tillegg til sentrale oppgaver har vi notert oss; leder i lokalfore ningen i 9 år, leder i Nordland fylkes lag i 3 år, som han var med å starte, leder av Nordland Diabetesforum, som han også var med å dra i gang. Jan Robert Aalstad mottok For bundets hederstegn i gull i 1982.

Diabetes 1/2017

Forbundsnytt

Kjenner du våre retningslinjer for politiattest? tråd med bestemmelser om at Dia betesforbundet skal være et trygt sted å være for alle, og særlig for barn, ble det i 2010 innført krav om fremvis-ning av politiattest for frivillige og ansatte. Alle ledd i organisasjonen er pliktige til å overholde Diabetesforbundets ret ningslinjer for politiattest. Beskrivelse av rutiner og nødvendige skjemaer finner du på diabetes.no/politiattester (du må være innlogget på Min side for å se informasjonen). Lokal- og fylkeslag oppfordres til å informere om retningslinjene for politi attest på sine årsmøter. Har du spørsmål rundt politiattest? Ta kontakt med Cathrine S. Kolve, e-post: cathrine.kolve@diabetes.no eller tlf. 23 05 18 00. ￭

Viktige frister EXTRA-EXPRESS Fylkes- og lokallag kan søke ExtraStiftelsen om midler fra ExtraExpress for aktiviteter og tiltak fra 5000 til 30.000 kroner. Tilgang til ExtraWeb hvor søk nadsskjema er tilgjengelig får du ved å henvende deg til post@diabetes.no. Frist: 14. mars. TUBFRIM Overskuddet går til forebyggende og trivselsfremmende tiltak for funksjons hemmede barn og ungdom i Norge. Mer informasjon og søknadsskjema kan lastes ned på www.tubfrim.no Frist 15. mars. REISESTIPEND FOR TILLITSVALGTE Fra Diabetesforbundets forskningsfond kan det deles ut inntil kr 50.000,- i reisestipend for personer som har tillitsverv i Diabetesforbundet, både på nasjonal- fylkes- og lokallagsnivå. Det skal sendes inn en reiserapport senest to måneder etter reisen (se side to i søknadsskjemaet). Søknadsskjema og rapport 2017 finner du på diabetes.no. Søknad og rapport sendes til: post@ diabetes.no. Frist: 2. mai. RAPPORTERING LIKEPERSONMIDLER Dersom lokal-/fylkeslaget har fått tildelt likepersonmidler, skal aktivitetene rapporteres i etterkant. Rapporteringsskjemaet finner du på diabetes.no. Frist 1. april.

Bli kjent med sentralstyret å landsmøtet i høst ble et nytt sen tralstyre for årene 2015–2018 valgt. Hvem er de som personer, og hva er deres hjertesak? Les hva Lars Tore Haugan skriver.

Fikk diagnosen diabetes type 1 for snart 26 år siden. I tillegg har jeg type 3, og type 4 diabetes, da både kona mi og mine to barn også har type 1 diabetes. Jeg kan også nevne at min far har dia betes type 2. Hvorfor er du tillitsvalgt i Diabetes forbundet? Jeg er tillitsvalgt fordi jeg liker å jobbe for diabetessaken sammen med andre dyktige tillitsvalgte. Som tillitsvalgt blir du kjent med veldig mange mennesker, og lærer stadig noe nytt. Det å møte den store diabetesfamilien gir både nye bekjentskaper, motivasjon og ny kunnskap.

Navn: Lars Tore Haugan Bosted: Stjørdal i Nord-Trøndelag Alder: 42 år Yrke: Sykepleier med blant annet ansvar for diabetesopplæringen til hjelpeplei erne/helsefagarbeiderne i forbindelse med denne yrkesgruppens medisinkurs.

34 Diabetes

1/2017

Hva er din hjertesak? Jeg ønsker å bidra til at personer med diabetes skal få de samme mulighetene i livet som personer uten diabetes. Vi må jobbe for at vi som gruppe ikke blir dis kriminert med urimelige regler og krav.

Jeg er veldig for at personer med dia betes skal få det utstyret man trenger på blå resept, uansett om det er snakk om nye medisiner, kontinuerlig blod sukkermåling eller flashmåling. Dette er forebygging og billigere for samfunnet i det lange løp. Hva ville du gjort dersom du fikk være helseminister en dag? Jeg ville umiddelbart bevilget nødven dige midler til innfasing og drift av den nasjonale Diabetesplanen. Jeg ville også stilt krav til helseforetakene om at alle sykehus skal ha et oppegående dia betesteam. Jeg ville også sørget for at alle med diabetes fikk de hjelpemidler de selv mener er best for seg. Jeg ville også endret reglene slik at behandling av diabetesrelaterte tannsykdommer hos tannlege, samt behandling hos fotterapeut med diabetesfordypning, ble tatt inn i blåreseptordningen. ￭

Forbundsnytt

Her er Funkisveilederne i Diabetesforbundet: Øverst f.v. Arne Tobiassen, Britt Haugdahl, Vidar Myren og Bjørn Stulen. I midten f.v. Karin Moane Johnsen, Rigmor Torseth, Dorthe Rustad, Bente Aksnes og Ingunn Persett. Foran f.v. Bjørnar Johansen og Diana Johnsen.

2016 var et rekordår TUSEN TAKK TIL TILLITSVALGTE SOM HAR RAPPORTERT INN 3209 AKTIVITETSTIMER I KURSADMIN I 2016. SAMMEN NÅDDE VI MÅLET PÅ 3000 TIMER. Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL Foto TORE AMUNDØY

iabetesforbundet Levanger og omegn er lokallaget som har rap portert inn flest timer, med 619 aktivi tetstimer. Dette har generert hele 83.700 kroner til lokallaget. DF Levan ger og omegn er flinke med å registrere all aktivitet fra motivasjonsgrupper, dia-kafe og erfaringsutveksling.

Er du usikker på hvorfor ditt lag skal rapportere inn timer i KursAdmin? 1. Du får 140 kroner per aktivitet eller kurstime som registreres. Dersom akti viteten ikke har noen utgifter, får du allikevel 400 kroner i oppstartstil skudd. Dette er ikke midler du trenger å søke om, kun registrere i KursAdmin.

2. Det totale antall timer som Diabetes forbundet melder inn i 2017 avgjør størrelsen på tilskuddspotten (TRTmidler) vi deler ut hvert år. Jo flere timer ditt lokal- eller fylkeslag mel der inn, jo større blir fellespotten. Ønsker du hjelp med å komme i gang med KursAdmin? Nesten hvert fylke har nå egen Funkis veileder. Funkisveilederne er gode på bruken av KursAdmin og kan bistå deg i innrapporteringen. Du kan også ta kon takt med Tore Amundøy i sekretariatet på tore.amundoy@diabetes.no 2016 var et rekordår og 2017 skal bli enda bedre!

Funkisveiledere per fylke Finnmark: Bjørnar Johansen Nordland: Diana Johnsen Nord-Trøndelag: Brit Haugdahl Sør-Trøndelag: Rigmor Torseth Oppland: Tonje Nilsen Bø Hedmark: Dorthe Rustad Østfold: Karin Moane Johnsen Buskerud: May Kværnstuen Telemark: Bjørn Stulen Agder: Arne Tobiassen Rogaland: Ingunn Persett Hordaland: Bente Aksnes Sogn og Fjordane: Vidar Myren

Diabetes 1/2017

Forbundsnytt

Velkommen til oss! Diabetesforbundet har eget materiell rettet mot minoriteter som kan deles ut lokalt.

Ny kunnskap og motivasjon I DESEMBER BLE DET GJENNOMFØRT SAMLING FOR TILLITSVALGTE I FYLKENE SOM ENGASJERER SEG PÅ MINORITETSFELTET. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto MARIANNE LANDE-SUDALL

ilbakemeldingene tyder på at del takerne reiser hjem med ny kunn skap og inspirasjon til å starte opp eller fortsette arbeidet med å nå ut til perso ner med innvandrerbakgrunn, og som har diabetes eller er i faresonen. – Hensikten med samlingen var erfaringsutveksling og motivasjon, sier Shaista Ayub, spesialrådgiver i Dia betesforbundet. Deltakerne fikk blant annet en inn føring i hvorfor Diabetesforbundet har

Min skoledag med diabetes på engelsk

fokus på innvandrerhelse, samt hvordan kommunisere når en ikke har det samme språket og den samme kulturen. – Vi brukte også mye tid på lokale erfaringer som tillitsvalgte har, og de ga hverandre praktiske tips og nye ideer, sier Ayub og fortsetter: – Jeg kommer til å følge opp fylkene videre og hjelpe til der det er behov. Det er bare å ta kontakt, også for de som ikke kunne delta på samlingen i desember. ￭

INFORMASJONSMATERIELLET MIN SKOLEDAG MED DIABETES ER OVERSATT TIL ENGELSK OG KAN LASTES NED FRA DIABETES.NO/ MINSKOLEDAG.

36 Diabetes

1/2017

Nyansatt Cathrine Solheim Kolve (28) er ny vikar om kostholds- og organisasjonsrådgiver. Hun tiltrådte 2. januar, og har engasje ment ut 2017. Kolve har Bachelor i ernæringsfysiologi og mastergrad i sam funnsernæring, og har tidligere jobbet med ulike prosjekter, hvor hun blant annet har kartlagt kostholdet blant norsk-somaliske og norsk-irakiske sped barn. Hun har også hatt kostholdunder visning på barneog ungdomsskoler, for å nevne noe. Cathrine er 28 år, har en mastergrad i samfunnsernæring og har blant annet erfaring fra frivillige organi sasjoner, kostholdundervisning og pro sjektarbeid. Cathrines oppgaver vil i utgangspunktet være kostholdssiden, utarbeidelse av kostholdsinformasjon, formidling av dette i våre kanaler, og arbeid med motivasjonsgrupper i samarbeid med Kristin Øygard. ￭

ateriellet består av et hefte med informasjon om blant annet hva diabetes type 1 er, lavt og høyt blodsuk ker, samt en plakat som kan henges på lærerværelset. Heftet og plakatmalen finnes i to utgaver, en for pumpebrukere og en for pennbrukere. Tanken bak materiellet er å trygge samarbeidet mellom skolen, foresatte og eleven med diabetes. ￭

Forbundsnytt

Generalsekretær Bjørnar Allgot overvåket fremleggelsen av statsbudsjettet 2017 fra galleriet i Stortinget. Foto: Erik M. Sundt

Politisk tilbakeblikk på 2016 2016 VAR ET ÅR DER DIABETESFORBUNDET GJORDE SEG GODT SYNLIG I DET POLITISKE BILDET, MED FLERE POLITISKE SEIRE, OG AMBISJONENE FOR 2017 ER IKKE MINDRE. Tekst KNUT JARLE EINSTAD Foto ERIK M. SUNDT

i har stort fokus på det politiske arbeidet, og det at vi er blitt mer synlige, og klarer å påvirke helsemyn dighetene i større grad – både når det gjelder forebygging og behandling av diabetes – er vi veldig godt fornøyd med, sier generalsekretær Bjørnar Allgot. Blant høydepunktene i 2016, trekker politisk gruppe frem: • Startpunktet for arbeidet med diabetesplanen • Arendalsuka • Nye behandlingsretningslinjer for diabetes

• • • •

Politisk oppmerksomhet knyttet til FGM (flash glukosemåling) Verdens helsedag Seminar på Stortinget om innvan drerhelse Videreføring av midler til Diabetes forbundet over statsbudsjettet

Bedre tilgjengelighet til behandlings hjelpemidler og legemidler, stort enga sjement i FreeStyle Libre-saken, deltakelse i anbudsprosessen i HINAS, og økt fokus på tilgjengelighet til pumper/ CGM i møte med myndigheter og politi kere, er også blant det som trekkes frem.

Handlingsplanen for diabetes, og innholdet i den, er blant det som prio riteres i 2017. Det samme gjelder Implementering av behandlingsretningslinjene. Det å sikre bevilgninger over stats budsjettet, både en videreføring av «Diabetesforbundets midler», samt midler til diabetesplanen, står også høyt på den politiske agendaen. – Det å øve politisk innflytelse, er en kontinuerlig prosess. Det nytter ikke å hvile på laurbærene, sier Allgot. ￭

Diabetes 1/2017

Forbundsnytt

Lærerikt og inspirerende TIL SAMMEN DELTOK 20 PERSONER PÅ SAMLINGEN FOR UNGE MED TYPE 2. SE HVA TO AV DE SVARER PÅ FØLGENDE SPØRSMÅL: ▲ Monica Espevik, Ivar Refsdal, Janne V. Gundersen og Tommy Gundersen.

•

Deltakerne fikk slå ut litt diabetesfrustrasjon. Her er Mari Johannessen (Diabetesforbundet), Vibeke Dybvik, Gry Lillejordet (Diabetesforbundet) og Christer Markussen Jusnes (Ungdiabetes) i gang. ▶

Ivar Refsdal

Mat og helse stod på programmet, og deltakerne fikk i oppgave å lage sin egen lunsj på søndagen. ▶

(39 år) fra Husnes i Kvinherad

Samling for unge med diabetes type 2 KOSTHOLD OG HVERDAGEN MED DIABETES VAR TEMA PÅ UNGDIABETES ÅRLIGE SAMLING FOR UNGE MED DIABETES TYPE 2 DEN 28.–29. JANUAR. å lørdagen ga diabetessykepleier Gry Lillejordet, og trenings- og organisasjonsrådgiver Kristin Øygard, oss tips til hvordan ha en god hverdag med diabetes. Ikke bare til de med diabe tes, men også for de pårørende som var med på samlingen. Gry, som til daglig jobber ved Diabeteslinjen, hadde også en økt der deltakerne fikk stille anonyme spørsmål om det de lurte på. Det var mange gode spørsmål, og tipsene som ble gitt var til stor hjelp for mange. Til slutt fikk vi også mulighet til å slå ut litt diabetesfrustrasjon med Kristin. Vi hadde også besøk av ernærings ekspert og lærer i mat og helse, Vibeke Bugge. Lørdagen hadde hun et opplegg om kosthold i teori, og på søndagen fikk vi testet ut dette i praksis da vi lagde

38 Diabetes

•

Hvordan er det å være på samling med folk som er i samme situasjon som deg? Hva håper du å få av kunnskap etter en slik samling?

1/2017

vår egen lunsj. Noe av det deltakerne fikk mest utbytte av, annet enn de gode foredragene, var samtalene seg imellom. Deltakernes erfaringer var veldig ulike. Noen hadde hatt diagnosen i ca. ti år, mens andre hadde hatt sykdommen i noen måneder. Søndagen dro vi nok alle hjem med ny kunnskap, nye venner og litt mer motivasjon til å takle diabeteshverdagen. Det var en trivelig gjeng, og jeg ble møtt av store smil gjennom hele helgen. Håper dere kommer igjen til neste år. Nå ser vi i Ungdiabetes nasjonalt frem til å delta på årsmøtene rundt om i landet i mars. Hilsen Mathilde Natlandsmyr Ungdiabetes Nasjonalt

– Synes det er interessant å møte andre med samme diagnose. – Håper å få mer kunnskap om diabetes og hvordan ha det best i hverdagen. Det er noe nytt å lære hver dag.

Mona Helen Rymoen (40 år) bor på Gjøvik

– Fantastisk! Det er både lærerikt, trygt og sosialt å møte andre i samme situasjon. – Håper at min tilstedeværelse gir inspi rasjon og kan gjøre så andre ser at det går å ha et godt liv med diabetes. (Mona er med for fjerde gang, og dette blir siste siden hun nå er 40 år).

Fylkeslederstafett VI UTFORDRER FYLKESLEDERE I DIABETESFORBUNDET TIL Å SKRIVE OM HVA SOM SKJER I DERES FYLKE. HER ER BIDRAG FRA ØIVIND HAUGBERG, FYLKESLEDER I NORDTRØNDELAG.

i har nettopp lagt bak oss ei kurs helg på Scandic Hell. Målgruppa var alle tillitsvalgte i lokal- og fylkeslagene i Nord- og Sør-Trøndelag. Vi var så heldige at vi fikk Nina Skille og Cecilie Wendel boe til å komme hit for å kurse oss. Det vil si, fortelle oss, og lære oss hvordan vi som tillitsvalgte kan gjøre en best mulig jobb for våre medlemmer, potensielle medlemmer, oss selv og for forbundet. Totalt 36 tillitsvalgte fikk ei kjempehelg! Til denne samlinga inviterte vi også valgkomiteen. Alle tre møtte, og startet arbeidet med intervjuer av både sit tende styre og aktuelle nye tillitsvalgte. Siden jeg overtok vervet som fylkes leder, har vi også hatt fokus på barneog familieaktiviteter og tilbud for Ungdiabetes i fylket. Det forrige styret hadde søkt og fått innvilget Extra-midler til disse aktivite tene, så det var bare å bestemme inn hold og datoer. Lørdag 23. april ble det arrangert aktivitetsdag for barn og unge på Setran opplevelsesgård og 4H-gård på Salsbruket i Nærøy. Barn og unge

med diabetes, i alderen 0–18 år, fikk invitasjon sendt ut via sykehusene i Levanger og Namsos. Hver deltaker kunne ha med seg foresatte, søsken, venn/kjæreste. Arrangementet var gra tis for deltakerne, og 66 personer møtte opp og fikk en minnerik opplevelse. Det er allerede bestemt at dette tilbudet må vi gjennomføre også neste år. Helga 20.–21. august inviterte Dia betesforbundet Nord-Trøndelag og Ung diabetes Nord-Trøndelag til en actionfylt aktivitetshelg på Rypetoppen Adventure park i Meråker. Tilbudet gikk til medlem mer mellom 14 og 20 år, og var gratis for alle medlemmer. Hvert medlem kunne ta med seg én venn/venninne mot en egen andel på 500 kroner. I tilbudet inngikk blant annet: paintball, klatrepark med flere ziplines, middag, frokost og lunsj, grilling, padling i kano, overnatting i lavvu og gratis buss-skyss fra og til Levanger. 16 ungdommer og fem ledere var med på helga. Også dette arrangementet var så vellykket at det vil bli gjennomført i 2017. Det som er viktig å ha fokus på, er å

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Deretter s endes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

søke om midler til aktivitetene, slik at til budene blir overkommelige for deltakerne. Nå i november er vi «Månedens organisasjon» ved Sykehuset Levanger. Dette innebærer at vi legger ut informa sjonsmateriell og setter opp plakater/rol lup m.m. i sykehusets avdelinger. Her har Diabetesforbundet fått en yppelig anled ning til å markedsføre hva vi står for. Som avslutningsmarkering av alle aktivitetene i lokallagene og fylkeslaget, er alle tillitsvalgte og motivasjonsgrup pedeltakere invitert til helgesamling på Stiklestad Hotell 26.–27. november. Det gleder vi oss til. Som du sikkert skjønner, så er jeg som leder i fylkeslaget her i Nord-Trøndelag, sammen med resten av styret, sikker på at det vi har av tilbud og aktiviteter for våre medlemmer, også er fylketslagets vedtatte satsingsområder som er vedtatt på års møtet. Det ønsker vi å fortsette med. Med hilsen Øivind Haugberg Leder i Diabetesforbundet Nord-Trøndelag

Neste frist for innlevering av stoff: 9. mars Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no 39 Diabetes

6/2014

Diabetes Diabetes 6/2015 1/2017 39 39

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Hvorfor høyere risiko for hjerte- og karsykdom når jeg er sunn med type 1? Viser til artikkel «Kan arvelig risiko redu seres ved sunne levevaner» i medlems bladet Diabetes 6/2016. Konklusjonen som Kåre I. Birkeland skriver er: «Forskerne konkluderer med at både genetiske faktorer og levevaner påvirker risikoen for hjerteinfarkt. Hvis man har en arvelig risiko for åreforkalkningssyk dommer, ser det ut til at sunne levevaner kan redusere denne risikoen betydelig.» Spesialister innen diabetes og fastlege sier til meg at jeg er i risikogruppen for hjerte- og karsykdommer, når jeg har dia

betes 1 også selv om jeg ikke røyker, er slank, er fysisk aktiv hver dag og har et sunt kosthold. Dette er min livsstil og har vært det i 38 år med diabetes. Hvorfor er jeg likevel i risikogruppen? Hvorfor blir det ikke skilt på livsstil også for oss med diabetes 1 i denne sammenhengen? Hilsen sunn med type 1 SVAR: Takk for fint spørsmål. Du spør hvorfor du er i risikogruppen selv om du har en meget sunn livsstil. Det skyldes rett og slett at du har diabetes. Vi vet

ikke i detalj hvorfor diabetes gir økt risiko, men det er naturlig å sette det i forbindelse med bl.a. forhøyet blodsukker gjennom mange år. Men din sunne livsstil reduserer den økte risiko betydelig. Det er mange uten diabetes type 1 som har mye større risiko enn deg pga. deres usunne livsstil. (røyking, usunn kost, fedme, lite mosjon). Det betyr at du har en betydelig helsegevinst pga. din sunne livsstil, enda mer enn de som ikke har diabetes type 1. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Foto: Colourbox

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabeteslinjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker,

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitetssykehus, Ullevål

40 Diabetes

1/2017

Kan smerte i fingerleddene komme av diabetes? Jeg er en jente på 26 år som har hatt dia betes type 1 i 11 år. Jeg har begynt å få smerter i fingrene mine, leddene er vonde. Kan dette komme av diabetesen? Er det noen komplikasjoner som jeg ikke vet om? Hilsen jente med smerter Foto: Colourbox

Jeg har et spørsmål når det kommer til tretthet etter måltid. Jeg er student (dia betes type 1), og er sånn sett avhengig av å være «våken» i en hverdag som krever mye konsentrasjon. Jeg opplever svært ofte at jeg blir søvnig etter at jeg har satt insulin til et måltid, og da særlig etter lunsj. Kan det være en sammenheng mel lom tretthet etter at jeg har satt insulin? Jeg bruker insulinpenner, og tar Insulatard morgen og kveld + NovoRapid til måltidene. Ofte opplever jeg ekstra mye tretthet etter måltider som krever mer insulin. Jeg vet at det er flere faktorer som kan spille inn på det å være sliten og trett, men synes bare det er rart at jeg opplever dette så ofte. Enkelte ganger føles det omtrent umulig å holde seg våken ... Kan det være en løsning å sette insulin i to omganger? F.eks. til et måltid som krever tre enheter insulin, at jeg tar

Randi Abrahamsen

to enheter før jeg spiser, og den siste enheten rundt 30 minutter etter måltid, slik at det ikke blir like mye på en gang? Håper dere kan gi meg et svar på dette. Hilsen trett student SVAR: Det høres slitsomt ut med den trettheten du beskriver. Jeg kan ikke umiddelbart se noen sammenheng utover at mange kan føle seg litt søvnige etter, – særlig et stort måltid. Du skriver ingen ting om hvorvidt blodsukkeret blir svært høyt eller lavt etter måltidene. Begge deler kan avgjøre hvordan du føler deg. Jeg foreslår at du kartlegger dette de nærmeste dagene. Mål blodsukker før og ca. 1,5 time etter måltid. Dette med å dele opp insulindosen mener jeg bestemt ikke har noen betydning. Lykke til. Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Anne-Elisabeth Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings

Psykolog og PhD ved Institutt

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

traumer, Sørlandet

Levanger

Foto: Colourbox

Måltid, mengde insulin og tretthet? SVAR: Ja, dette er vanskelig å svare på utfra de opplysningene du gir. Har du snakket med legen din om dette? Det finnes en tilstand i hendene som er vanligere ved diabetes enn hos andre. En av nervene som går til hånden kan komme litt «i klemme» ved håndleddet. Det kan gi smerter ut i hånden og av og til litt nummenhet. Dette kalles karpal tunnel syndrom og det kan finnes ut ved nærmere undersøkelse om du har det. Jeg er selvfølgelig usikker på om det er dette du plages av. Leddplager er vanlige også hos de som ikke har diabetes, men det ser ut til at de som har hatt diabetes i mange år og er noe opp i årene oftere har leddplager enn andre mennesker. Jeg ville ikke tro du er blant disse. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Ungdiabetes

Vest).

sykehus, Kristiansand

Diabetes 1/2017

Foto: Colourbox

Høyere blodsukker etter trening ved type 2? Jeg er en mann på 41 år som fikk diabetes type 2 i fjor. Jeg har holdt på med styrketrening i tre–fire uker. Blodsukkeret, både fastende og ikke fastende, har økt i forhold til da jeg bare spiste sunt og gikk turer. Hva skyldes dette? Skal jeg slutte med styrketrening? Jeg trener tungt med få repetisjoner. Løper i 10 min som opp varming, og sykling i 30 min til slutt. Hilsen en som vil styrketrene SVAR: De fleste med diabetes type 2 opplever at blodsukkeret synker ved fysisk aktivitet. Dette gjelder både tur gåing og styrketrening. Den mest sann synlige årsaken til at blodsukkeret øker, er insulinmangel. Du er forholds vis ung til å få diabetes type 2, og flere i din situasjon viser seg å ha langsomt debuterende diabetes type 1 (LADA). Jeg vet for lite om deg til å si noe mer om dette, men jeg ville sjekket om diagnosen din er korrekt. Dette kan gjøres ved hjelp av en blodprøve. Uan sett tror jeg at årsaken er relativ insu linmangel. Jeg anbefaler deg å ta det opp med legen som behandler din dia betes. I utgangspunktet tror jeg ikke svaret er å slutte med den treningen du kanskje liker, men å vurdere omlegging av behandlingen. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ereksjonssvikt selv med Viagra? Jeg har problemer med ereksjon selv om jeg har tatt Viagra, hva kan jeg gjøre med det? Hilsen 66-årig mann SVAR: Ereksjonssvikt betyr manglende reisning slik at man ikke kan gjennomføre et samleie. Problemet øker med alderen og ved endel sykdommer slik som dia betes og prostatasykdom. For at man skal få reisning, kreves det god nok blodforsyning og nervefunksjon i penis. I tillegg er det nødvendig med sek suell lyst. Ved diabetes kan det være både blodforsyningen og nervefunksjonen som svikter. Viagra er et medikament som påvirker fyllingen av blod til penis i en seksuell situasjon. Hvis dette ikke virker tilstrekke lig, kan det være aktuelt å prøve et av de andre medikamentene med denne virknin

Har jeg diabetes type 1 eller 2?

Foto: Colourbox

Jeg er en 22 år gammel jente som nå har fått påvist veldig høyt langtidsblodsukker. Eneste legen sier er at vi skal prøve å få det ned ved hjelp av trening og kosthold, og hvis dette ikke hjelper så må jeg begynne på medisiner. Legen gir veldig lite info, får bare beskjed om «ikke spis brød og poteter, og spis sunt». Har for eldre med både diabetes type 1 og type 2. Hva kan jeg forvente fremover? Og er det snakk om type 1 eller type 2 for min del? Hilsen kvinne 22 år SVAR: Det høres ikke ut som om den behandlingen du får hos legen din er helt optimal. Hvis du har veldig høyt langtids

42 Diabetes

1/2017

gen. De selges under navnene Levitra og Cialis. Det er også viktig at man har prøvd riktig dose. Som regel prøver man maksi mal dose for så ev. å redusere dosen. Hvis ikke disse medikamentene virker, kan man prøve injeksjon i penis før sam leie. Man injiserer da et stoff i svamplege met som gir reisning uavhengig av seksuell lyst. Bruken av dette er ikke vel dig utbredt, men det fungerer for mange. I helt spesielle situasjoner kan man implan tere en protese i penis som bidrar til gjen nomføring av samleie. det finnes flere varianter av dette. Bruken av dette er hel ler ikke utbredt, men det finnes mange fornøyde brukere. Ereksjonssvikt krever ofte kontakt med legen over lengre tid slik at man etterhvert kommer frem til en løsning som kan fungere. Lykke til. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

blodsukker, så kan det være vanskelig å få den ned uten medisiner ev. insulin. Da vil som regel ikke trening og kosthold være nok, særlig ikke i starten. I tillegg trenger du mye informasjon fra legen din, og han/hun bør også henvise deg til start kurs når du vet hvilken type du har. For å vite hvilken type diabetes det er, og din alder tatt i betraktning, så bør det tas en blodprøve hos legen. Er det positive anti stoffer i denne prøven så er det type 1, er det ikke det så er det type 2. Ønsker du å prate med oss og få mer informasjon, så er det bare å ta kontakt. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Foto: Colourbox

Velregulert med type 1, men har lyst til å gi opp Har vært velregulert i flere år. Har nå blitt lei, og har tenkt å gi opp. Hva skal jeg gjøre? Klarer ikke å snakke med legen min. Hilsen 48-årig kvinne med type 1 i 38 år SVAR: Det er trist å høre at du er så lei at du har lyst å gi opp. Det er også vanskelig å vite med så lite informasjon hva som kan være lurt å gjøre. Jeg prøver meg frem med noen refleksjoner; å ha diabetes type 1 er vel dig tøft og ganske ensomt dersom man ikke snakker så mye med andre om det. Mitt første råd til hva du kan gjøre, er å fortelle noen av dine nærmeste at du føler det nettopp slik. Bare å si det høyt, kan faktisk hjelpe i deg selv. Når det gjelder diabetes er det ekstra viktig å ha god egenomsorg, det vil si å behandle oss selv bra, med omsorg og kjærlighet, slik du ville behandlet noen du er glad i. Hva ville du sagt til en venn, eller din partner (hvis du har) eller ditt barn dersom du har det, hvis de sa at de

ville gi opp? Når vi mennesker føler oss så rådville, trenger vi omsorg og støtte. For å få omsorg og støtte, må vi fortelle til noen hvordan vi har det. Jeg håper du forteller det til noen av dine nærmeste. Kanskje filmen «Alfred og skyggen» på YouTube kan gjøre at det blir enda tyde ligere hva jeg mener med dette? Den varer ca. sju–åtte minutter, og den vil jeg anbefale deg å se. Du sier du har vært velregulert i mange år, det er bra. Å ta en liten pause der du ikke er like «flink» som normalt er fullt mulig. Kanskje det ville vært en befrielse. Da mener jeg selvsagt ikke å slutte å ta insulin, for det er farlig, men å måle sjeldnere eller fokusere mindre på insulin/blodsukker? Jeg vet ikke hva du trenger, men dersom du kunne slappet litt av en uke i måneden eller en dag i uken eller lignende, kan det holde motivasjo nen gående? Å sette av 30 min daglig (ikke sent på kvelden) til tanker og følelser om å ville

gi opp, kan også være en idé. Skriv ned det du tenker og føler og alt som gjør at du får lyst å gi opp, ta så fri fra disse tan kene resten av døgnet (dette må du øve på for å få det til, men det er mulig) og henvis dem til neste dags «gi opp-tid» når de kommer snikende. Jeg lurer også på hva du mener med å gi opp. Mener du å slutte å ta insulin/ måle blodsukker? Mener du at du ikke vil leve mer? I så fall er det veldig alvorlig, og da vil jeg råde deg til å ringe legevakt eller livskrisehjelpen ved legevakten el.l., eller bestille time hos legen. Jeg forstår at det vanskelig å snakke med legen om dette, men det er likevel veldig viktig å ikke sitte med slike vonde følelser alene. For den saks skyld går det an å skrive det på en lapp som du gir til legen når du kommer inn, så kan legen stille opp følgingsspørsmål. Jeg ønsker deg varmt lykke til og håper du med tiden får det bedre. Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Diabetes 1/2017

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet. Gruppelederkurset er et dagskurs. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte. Sted og dato: Oslo lørdag 6. mai 2017 Trondheim, Hell lørdag 16. september 2017

diabetes.no/finnformen

SOMMERLEIR FOR DEG MELLOM 11 OG 14 ÅR Medlemmer over hele landet forteller at Diabetesforbundets sommerleirer har betydd mye for dem. Nå er det din tur til å skape minner for livet! Vi dekker reise og nesten hele oppholdet. Egenandel: kr 2000,-. VI SES!

For mer informasjon og påmelding, se diabetes.no/sommerleir2017

44 Diabetes

1/2017

NÅR: 26. – 30. JUNI 2017 HVOR: HEIA EIDENE, TJØME

PÅMELDINGEN ÅPNER MANDAG 27.2 PÅMELDINGSFRIST: FREDAG 10.3

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Fem gode grunner til å planlegge ukemeny PÅ DE NESTE SIDENE FINNER DU INSPIRASJON TIL UKEMENY.

Det finnes mange gode grunner til å lage ukemeny. En av dem er at det er lettere å spise variert. Ved å planlegge ukens middager kan du også spare penger, være miljøvennlig og ta sunnere valg. I tillegg slipper du å planlegge middagen på vei til butikken etter en lang arbeidsdag.

ØKONOMISK Ved å planlegge ukemenyen og samtidig lage handleliste, kan ingredienser som kjøpes brukes til flere retter. For eksem pel kan rødløken brukes til paien, woken og til tacoen. En halv brokkoli til fiskerett og den andre halvparten til wok. I tillegg slipper man å ende opp med å kjøpe ting som allerede finnes hjemme i kjøleskapet.

BÆREKRAFTIG Mat som har kort holdbarhet går ofte i søpla før man rekker å bruke opp alt. Du kan unngå kasting av mat ved planleg ging, og bruke samme ingredienser til flere matretter. Ruccolaen til mandagens

pai, egner seg for eksempel også til taco på fredag. I wok på onsdag kan du bruke de grønnsakene du ikke brukte opp man dag og tirsdag.

LETTERE Å TA SUNNERE VALG Dersom man går sulten i butikken uten en plan, er det fort gjort å la magen velge middagen fremfor hodet. Man kan ende opp med å kjøpe noe man ikke trenger, eller hadde tenkt å kjøpe. I tillegg er det fort gjort å velge rask ferdigmat som kan være mindre sunn. Hvis du holder seg til handlelisten, lar du heller ikke lysten eller magen stå for handlingen.

SPARER TID Istedenfor å dra i butikken etter jobb, skole eller på vei til trening, er det deilig å ha gjort unna handlingen på mandagen. Mer tid til overs som kan brukes på mat laging, trening eller tilbringe tid med de man er glad i.

MIDDAG TIL LUNSJ Mange middagsretter passer fint som lunsj dagen etter. Da sparer du både pen ger og kan ha med deg en spennende og god lunsj. For eksempel er mandagens pai like god kald som varm og egner seg som lunsj på tirsdagen. Wok og bulgursalat er også gode alternativer som lunsj.

Diabetes 1/2017

Foto: Astrid Hals

MANDAG

Grønnsakspai Hjemmelaget pai med grov bunn og grønnsaker. 4 porsjoner, over 60 minutter Paibunn 150 g margarin 2 dl hvetemel 1 dl grovbakstmel 2 ss vann Fyll 2 stk. kokte poteter i terninger (kan byttes ut) 400 g brokkoli i små buketter 1 stk. rød paprika ¼ stk. knollselleri (sellerirot) i terninger 1 stk. rødløk i ringer 2 ss olje til steking 2½ dl melk 4 stk. egg 1 ts salt ½ ts pepper 100 g revet hvitost

46 Diabetes

1/2017

• Fres løk, selleri og paprika i olje, og ha dette i det forstekte paiskallet sammen med brokkoli og potetbiter. • Visp sammen egg, melk, salt og pepper og hell over. Dryss over revet ost. • Stek paien i ovnen på 180 °C, ca. 40 minutter til paien har fått en gylden farge. • Server den lunken med ruccolasalat til. Her kan du variere innholdet med de grønnsakene du har. For eksempel med spinat, purre og sjampinjong (som da freses raskt i en varm stekepanne), blader av kinakål, grønnkål eller savoykål (forvelles i et par minutter). Rester av kalkun eller skinke er også ypperlig å bruke i en pai.

L IK E G O D SO M L U NSJ DA G E N E TTE R .

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no.

Per porsjon 743 kcal 39,5 g KH 26,5 g protein 50 g fett

Per 100 gram 8 g KH

Foto: Synøve Dreyer

TIRSDAG

Lettsaltet torsk og brokkoli i form Appelsinjuice gjør denne ovnsbakte retten veldig spennende og frisk. Som tilbehør til denne oppskriften foreslår vi røde linser. 4 porsjoner, 40–60 minutter 600 g torskefilet, lettsaltet ½ stk. brokkoli 2 stk. gulrot 3 stk. appelsin pepper Saus 60 g smør sitronsaft Smak til med salt og pepper Tilbehør Røde linser • Sett stekeovnen på 200 °C. • Skjær fisken i serveringsstykker. Del brokkoli i små buketter og skjær gulrot i tynne staver. • Press saften av appelsin, kok opp, og kok brokkoli og gulrot i juicen i et par minutter.

• Ta grønnsakene opp av juicen og legg dem i en smurt, ildfast form. Ta vare på juicen. • Legg fiskestykkene over grønnsakene, og dryss over litt skall av appelsin og pepper. • Stek formen i stekeovnen til fisken er ferdig, ca. 15 minutter. • Skyll linsene godt og kok som anvist på pakken. Saus • Kok inn appelsinjuicen litt og rør inn smøret, litt om gangen, til sausen tyk ner. Sausen må ikke koke. • Smak til med sitronsaft, salt og pepper. • Server formen med sausen og lune linser. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Godfisk.

Per porsjon 353 kcal 20,5 g KH 33 g protein 14 g fett

Per 100 gram 4,5 g KH

Diabetes 1/2017

Foto: Studio Dreyer-Hensley

ONS DAG

Wok med kylling og grønnsaker Det er ikke rart at kyllingwok er populært. Tenk bare på hvor lett det er å variere. Og så smaker det selvfølgelig kjempegodt. I tillegg perfekt å ha med som lunsj dagen etter. 4 porsjoner, under 20 minutter 4 stk. kyllingfilet i strimler 1 ss olje til steking 1 ss olje til steking av grønnsaker 1 stk. rødløk 3 stk. gulrot ½ stk. brokkoli 1 pk frisk babymais ½ pk sukkererter 1 pose ferdig woksaus ½ ts salt ¼ ts pepper Byggris, to poser boil in bag. • Skjær kyllingfilet i strimler. Skrell gul rot og kutt opp grønnsaker. • Kok ris som anvist på pakken. • Varm olje i en wokpanne eller en dyp stekepanne. Stek kyllingstrimlene på

48 Diabetes

1/2017

høy varme i mindre porsjoner og sett til side. • Varm opp olje og fres oppdelte grønnsaker. Tilsett de harde grønnsakene først, og sukkererter til sist. Ha deretter i den stekte kyllingen. Tilsett woksaus, vend forsiktig om og varm opp. Smak eventuelt til med salt og pepper. • Server woken med byggris.

Tips! I denne retten kan du bytte ut kyllingfilet med svinekjøtt. Og du kan bruke de grønnsakene du liker best, eller har liggende i kjøleskapet. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt, matprat.no.

Per porsjon 364 kcal 27 g KH 41,5 g protein 8 g fett

Per 100 gram 6,8 g KH

Foto: Studio Dreyer-Hensley

TORSDAG

Stekt laks med bulgursalat Dette er både sunt og godt. En herlig blanding av salt laks og søte rosiner i salaten gjør dette til en annerledes smaksopplevelse. 4 porsjoner, 20–40 minutter 600 g laksefilet, uten skinn og bein 1 ss olje salt og pepper Bulgursalat 3 dl vann ½ ts salt 150 g bulgur 2 stk. tomat ½ stk. agurk ½ stk. rødløk 1 fedd hvitløk 1 dl bladpersille, frisk 4 ss sitronsaft 3 ss olivenolje 2 ss rosiner 50 g kikerter

• Skjær laksen i ca. 1 cm tykke skiver og stek på den ene siden i varm steke panne i ca. 2 minutter. • Dryss over salt og pepper. Bulgursalat • Kok opp vann med salt, ha i bulgur og la trekke under lokk i 15 minutter. Rør av og til, og avkjøl den når den er ferdig. • Skjær tomatene i båter, ta ut kjernene og skjær tomatkjøttet i terninger. Skjær agurk i terninger, grovhakk rødløk, og finhakk hvitløk og bladpersille. Bland alle ingrediensene til salaten. • Server laksen med bulgursalaten.

Per porsjon 626 kcal 35 g KH 38 g protein 35,5 g fett

Per 100 gram 8,5 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Godfisk.

Diabetes 1/2017

Foto: Diabetesforbundet

F R E DA G

Taco Taco er en sikker vinner på fredagen. Lag en litt sunnere variant med hjemmelaget krydder, mango- og tomatsalsa. Ny favoritt!

Per porsjon 557 kcal 47,5 g KH 40,5 g protein 20,5 g fett

Per 100 gram 8,5 g KH

4 porsjoner, 30 minutter 500 g kylling, strimler 2 ss hjemmelaget tacokrydder (smak til) ½ dl vann ½ grønn paprika, biter ½ gul paprika, biter Ruccola 4 fullkornslefser • Brun kyllingstrimlene og tilsett hjem melaget tacokrydder. • Bland godt før du tilsetter litt vann. Tilsett paprika. • La steke til kyllingen er gjennomstekt, ca. 10 min. Tacokrydder 3 ss chilipulver 2,5 ts chiliflak (knuste) 2,5 ts tørket oregano 2 ss spisskummin 2 ss paprikapulver 2,5 ts hvitløkspulver 1,5 ss havsalt 2 ts sort pepper (kan erstattes med 1–2 ts cayennepepper)

• Bland det hele sammen. • Oppskriften gir en god mengde tacokrydder, så oppbevar på et tett glass.

• Tilsett olivenolje og koriander og bland sammen. • Spar litt koriander som pynt på toppen.

Mango- og paprikasalsa 2 små mango i terninger ½ –1 rødløk, hakket 1 grønn paprika, biter 1/2 chili, finhakket ¼ lime, saften En liten håndfull koriander

Guacamole 1 moden stor avocado (ca. 200 g) 1/4 sitron 1 lite fedd hvitløk Ev. fersk chili, finhakket (ev. krydder) Salt og pepper Ev. 1–2 ss mager kesam

• Kutt opp mango, paprika, rødløk og chili. • Bland i en bolle sammen med lime og koriander. • Spar litt koriander som pynt på toppen

• Del avokadoen og mos fruktkjøttet med en gaffel eller med håndmikser. Tilsett sitronsaft, hvitløk, chili og krydderet • Varm opp lefsene og fyll de med kyl lingblandingen. Server sammen med mango- og paprikasalsa, tomatsalat, guacamole, ruccola og kesam.

Tomatsalsa 4 tomater, hakket ½ rødløk, hakket 1 fedd hvitløk, finhakket Ev. ½ chili, finhakket 1 ss olivenolje En liten håndfull koriander • Kutt opp tomat, rødløk, hvitløk og ev. chili.

50 Diabetes

1/2017

Tips! Bytt ut lettrømme med kesam – like godt, men magrere. Reduser karbohydratene ved å bruke mindre lefser.

Se hvordan aktiviteter påvirker mitt blodsukker. Det er belysende.

Diabetesbehandling i et nytt lys. CONTOUR® NEXT ONE smart måler kobles sømløst til CONTOUR® DIABETES appen for å fange opp oppsiktsvekkende nøyaktige blodsukkerresultater. Dette nye systemet tillater deg enkelt å loggføre daglige aktiviteter og hjelper deg å forstå hvordan det påvirker ditt blodsukker så du kan håndtere din diabetes, smartere.

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med helsepersonell for å lære mer om CONTOUR® NEXT måleren eller se contournextone.no Ascensia, the Ascensia Diabetes Care logo and CONTOUR are trademarks of Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2016 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. All rights reserved. Date of preparation: March 2016. Code: G.DC.03.2016.44521 GRØSET™ 02.17.A.NO

# B-post

Ja takk, jeg ønsker å motta CONTOUR ® NEXT ONE gratis. Fornavn

Etternavn

Adresse

F-dato

Poststed

Mobiltlf.

*E-post (skriv tydelig)

*Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post.

DIABETES 1/2017

Postnr.

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo Diabetes 1/2017

global diabetes Anette Skomsøy, bistands- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet

Tekst Anette Skomsøy

angel på tid og ressurser i helsetjenesten er en av årsakene. – Svært bekymrings fullt, sier Diabetes UK i en artikkel på nettsiden til BBC. Tallet kommer fram i den årlige revisjonsrapporten fra The Royal College of Paedia trics and Child Health. Blant 27.682 barn og unge i alderen tolv år og oppover, var det kun 25,4 prosent som gjennomførte alle de sju anbefalte undersøkelsene, for eksempel screening av øyne. De nasjonale retningslinjene for diabetes i Storbritannia fastslår at alle barn med diabetes bør måle langtidsblodsukkeret fire ganger i året. I tillegg bør alle fra tolv-årsalderen bli fulgt opp med seks andre helseundersøkelser i året.

FLERE MED GOD HBA1C Rapporten tar for seg data fra barn og unge opp til 24 år med diabetes, som har besøkt ulike diabetesenheter ved sykehus i England og Wales i perioden mellom april 2014 og mars 2015. Mer enn 70 prosent av dem har diabetes type 1. Til tross for dystre tall om barn, viser rapporten også noen lyspunkt, blant annet at diabetesbehandlingen i sin helhet har blitt bedre. I tillegg har gjennomsnittet på lang tidsblodsukkeret (HbA1c) hos barn falt for femte år på rad. I følge rapporten har tallet på de som oppnår utmerket dia beteskontroll, med HBA1c på mindre enn 7,5 prosent, økt fra 15,8 prosent i 2012–2013 til 23,5 prosent i 2014–2015. Rapporten viser også at 98,7 prosent av alle barn og unge har gjennomført blodsukkerkontroller, og at 23 prosent har redusert risikoen for framtidige komplikasjoner. KOMPLIKASJONER Samtidig kommer det fram i rapporten at de kontrollene som oftest ikke blir gjennomført på barn fra tolv år og oppover, er de som inkluderer undersøkelse av føtter, scree ning av øyne og kolesteroltesting. Disse testene er utviklet med tanke på å oppdage tidlige symptomer på komplikasjoner som kan forårsake skader på organer. Blindhet og nyreskade er to alvorlige kom plikasjoner, og den beste måten å forebygge er at de blir oppdaget og behandlet på et tidlig tidspunkt.

Barn og unge med diabetes i England og Wales:

Får ikke god nok oppfølging Nesten tre av fire barn over tolv år i England og Wales gjennomfører ikke tilstrekkelig antall

52 Diabetes

1/2017

Foto: Colourbox

kontroller i løpet av et år, viser en rapport.

Stygge diabetestall i Mexico Rundt én av fem meksikanere

TID OG RESSURSER Mangel på tid og ressurser er en kjent problemstilling i den norske helsetjenesten. Dette gjelder også for Storbritannia, og det brukes som forklaring for hvorfor barn ikke blir fulgt tett nok opp slik at de gjennomfører alle nødvendige kontroller. I til legg viser rapporten at informasjon om barn ikke alltid registreres slik den skal, nettopp på grunn av tidsmangel. Dette får lederen av The Royal College of Paediatrics and Child Health, som utgir rapporten, til å reagere. – Det er fullstendig uakseptabelt at barn ikke får gjennomført alle anbefalte kontroller, samt at viktige helseopplysninger ikke blir registrert. Helsepersonell må jobbe for å sikre at alle kontroller blir gjennomført, og at informasjon blir regis trert. Og myndigheter må bevilge tilstrekkelig med ressurser slik at vi får dette til, sier Justin Warner, barnelege ved Universitetssykehuset i Wales. ULIKT TJENESTETILBUD Han forteller også til BBC at barn og unge i de mest belastede områdene hadde dårligere resultat på langtidsblodsukker enn de som bor i mer velstående områder. I følge Diabetes UK er det fortsatt store variasjoner i nivået på tjenestetilbudet rundt i landet. – Det er svært bekymringsfullt at barn og unge ikke får god nok hjelp til å hånd tere sin diabetes tidlig i livet. Dermed øker også risikoen for at de utvikler alvorlige senskader som blindhet, amputasjoner og slag, sier Bridget Turner, leder av politisk avdeling i Diabetes UK til BBC.

•

i 60-årene har diabetes, og blodsukkerkontrollen er dårlig, konkluderes det med i en omfattende studie. Tekst Sven Grotdal

tudien viser også at prognosen er mye dårligere enn i høyinntektsland – med andre ord at risikoen for død er betydelig økt. Nyresykdom er den klart viktigste dødsårsaken, går det fram en artikkel i Tidsskrift for Den norske lege forening. Studien involverte rundt 150.000 per sonene i aldersgruppen 39–84 år, og alle med andre kroniske sykdommer enn dia betes ble ekskludert. Da studien startet, var forekomsten rundt 3 % hos deltakerne i 30-årene, mens den altså var innpå 20 % hos deltakerne i 60-årsalderen. Og selv om så mange som 80 % av deltakerne ble behandlet for diabetes, lå gjennomsnittlig HBA1c på 9 %. Deltakerne ble fulgt i tolv år. For dem under 60 år var risikoen for død mer enn fem ganger så høy som for dem som ikke hadde diabetes ved studiestart, mens den var drøyt tre ganger så høy for dem mel lom 60 og 75 og knapt dobbelt så høy for de eldste. Når det ble sett på dødsårsaker, pekte nyresykdom seg ut: Mer enn 30 ganger forhøyet risiko for dem under 60 år. «Akutt diabetisk krise» lå bak 8 % av dødsfallene, går det fram av artikkelen i Tidsskriftet. I følge den ferskeste oversikten til IDF (International Diabetes Federation) har 11,5 millioner meksikanere diabetes i dag – et tall som er forventet å stige til 20,6 millioner i 2040. Innbyggertallet i dag er drøyt 125 millioner. Det betyr at rundt 9 % av befolkningen i Mexico har diabetes – en klart større andel enn her til lands (ca. 5,5 %).

•

Diabetes 1/2017

Seniorrådgiver Ingvild Felling Meyer i Helsedirektoratet har en stor jobb med å holde trykket oppe for både retningslinjer og plan.

54 Diabetes

1/2017

– Gjorde et valg om et samfunnsoppdrag – Klinisk erfaring er en stor fordel i arbeidet her, fastslår Ingvild Felling Meyer. Hun startet som fastlege og har endt opp som seniorrådgiver i Helsedirektoratet med ansvar for å holde trykket oppe

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

oen mennesker har så mye de vil ha formidlet, er så enga sjerte, har så god oversikt, er så konsentrerte at de gjerne og uten nevneverdige problemer snakker på både inn- og utpust – uten å miste tråden, uten digresjoner. Ingvild Felling Meyer er ett av disse, i hvert fall når det handler om det som de siste snart fire årene har fylt arbeidsda gene hennes – og vel så det: • Utviklingen, lanseringen og den pågående implementeringen av Nasjonal faglig retningslinje for diabetes: 11 kapitler med 65 anbefalinger, 11 arbeidsgrupper med til sammen 63 med lemmer, et ferdig dokument på 258 sider når den klikk- og søkbare digitale utgaven er konvertert til PDF – og i tillegg en egen nasjonal retningslinje for svangerskapsdiabetes, som har drøyd og drøyd på grunn av store endringer. • Utviklingen av utkast til ny Nasjonal diabetesplan: Til slutt 14 konkrete tiltak som det nå er opp til Helse- og omsorgs departementet (HOD) å avgjøre skjebnen til.

– Den største utfordringen? Hva skal jeg si? Jeg var jo vant til kortere beslutningslinjer; det var en overgang å komme inn i et system der det er mange flere hensyn å ta. Ja, i starten kjente jeg på en handlingslammelse … IDEALIST OG BYRÅKRAT Det varte ikke lenge. Hun har vent seg til hvordan å jobbe, som hun sier det selv. Og det som må ha vært der av handlings lammelse, er det i hvert fall ikke spor igjen av i den avslappede energibunten som for sikkerhets skyld har sørget for å ha webversjonen av retningslinjene klar på storskjerm i møterommet hun har booket. Men vi trenger den ikke. – Bortsett fra tempoet i beslutningsprosessene, hva vil du si er den største forskjellen?

– Jeg så jo raskt sammenhenger som du ikke ser i en all mennlege-praksis. Det er spennende å tenke på systemnivå og jobbe på gruppenivå. Jeg gjorde et valg om et samfunnsoppdrag; jeg ville løfte meg opp fra en-til-en-samtalen. Men jeg får fort satt brukt nok av legen i meg. Og jeg har en stor kontaktflate ut, det er en fordel, sier Ingvild Felling Meyer. Hun er ikke noe glad for merkelappen byråkrat. Hun ønsker å beholde idealisten i seg; den som tok henne fra fastlegepraksis via et år hos Fedon Lindberg til fem tunge år med etablering og drift av 4M-klinikken (Mat, Medisin, Mestring, Mosjon – journ. anm.), og så videre til et masterstudium i International Commu nity Health med feltarbeid i New York, der tema var helseulik het. – Jeg følte for å gjøre mer i forhold til motivasjon og endring av levevaner, men jeg hadde så liten tid, sier hun om det første veivalget, ut av fastlegepraksisen. – Jeg har alltid vært opptatt av formidling. Det ville jeg ha med meg inn i byråkratiet, sier hun om det siste. INTERAKTIV OG TILGJENGELIG Kanskje ikke så merkelig da at prosjektleder Ingvild Felling Meyer og hennes kollega, Monica Sørensen, sørget for å ha implementering med «fra første stund» i utarbeidelsen av de nye nasjonale diabetesretningslinjene. Ja, for hva er vitsen med å lage noe som ikke når ut og tas i bruk? – Vi var proaktive ut mot arbeidsgruppene: Hva tenker dere? Det kom innspill fra alle de 63 medlemmene. Det har vært en kontinuerlig prosess. Og vi er jo glade for å ha fått fine tilbake meldinger. Retningslinjene ser ut til å oppfattes som gode og brukervennlige, sier hun. Mens de forrige nasjonale retningslinjene, i 2009, var et solid papirhefte i A4-format, etter hvert med en noe tynnere

Diabetes 1/2017

«I løpet av 2017 skal det være klar en brukerversjon, i samarbeid med Diabetesforbundet»

brukerversjon i samme design og format, er 2016-utgaven i før ste rekke elektronisk. Dette gjør retningslinjene både mer inter aktive og lettere tilgjengelig. Blant annet kan de inngå Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og være tilgjengelig via intranett på sykehusene, og litt fram i tid ser Helsedirektoratet i tillegg for seg kobling opp mot både Elektronisk Pasientjournal (EPJ) og NOKLUS, Norsk Diabetesregister for voksne. – Vi tenker også på å muligheten for å koble inn beslutnings varslinger: Hvis du foreslår det og det, kan du se anbefalinger fra flere ulike retningslinjer i sammenheng, forteller hun. Og allerede nå kan de nye diabetesretningslinjene rett og slett googles, enkelt og greit; informasjonen ligger på flere nivåer, med økt detaljeringsgrad. IMPLEMENTERING Hva så med brukerne, med pasienter og pårørende? Hva får de? Slipper de å forholde seg til side opp og side ned med vanskelige faguttrykk og kompliserte vurderinger? – Ja, i løpet av 2017 skal det være klar både en brukerver sjon og en veileder for egenbehandling, i samarbeid med Diabe tesforbundet. Og en kortversjon for helsepersonell er snart klar. I implementeringsøyemed må jeg for øvrig si at vi er heldig som har en så god brukerorganisasjon som Diabetesforbundet med oss, som også gir oss arenaer for å presentere retningslinjene. Blant annet har vi allerede hatt gode workshops på fylkesvise Diabetesforum, der vi blant annet har sett på hvordan leger og annet helsepersonell må tenke for å få tilrettelagt i praksis gjen nom en modell for adferdsendring som kalles 4A eller PathmanPRECEED-modellen. Det handler om å se barrierene. Seniorrådgiveren i Helsedirektoratet lister opp de 4 A-ene: Awareness (oppmerksomhet), Agreement (enighet), Adoption (å ta inn i praksis) og Adherence (etterlevelse). SPYDSPISS Og hun fortsetter i høyt og jevnt tempo: – Vi har valgt å fokusere på få anbefalinger. I de 11 kapitlene er det til sammen 65 anbefalinger, noen sterke og noen svake. Vi har veid fordeler og ulemper i forhold til forskningsgrunnlag, brukerpreferanser og klinisk erfaring. Det har vært noen gode diskusjoner i arbeidsgruppene. Og så har vi tenkt spydspiss, med seks fokusområder i 2016 og 2017. I korte trekk består denne spydspissen av: • Monofilament (for måling av følsomhet i føtter, journ.anm.) sendt ut til alle fastleger. • Økt oppmerksomhet på målinger av nyrefunksjon (eGFR og u-AKR), blant annet med tydeligere henvisningsrutiner.

56 Diabetes

1/2017

• • •

Mer oppmerksomhet på øyeundersøkelser og retinopati. Nytt opplegg for mestringskartlegging. Oppfølging av overvekt og andre risikofaktorer, med vekt på frisklivssentraler og lærings- og mestringssentra i samarbeid med fastlegen. • Røykeslutt. SVANGERSKAPSDIABETES I skrivende stund er de nye nasjonale retningslinjene for svan gerskapsdiabetes så godt som gryteklare, mer enn et halvt år etter opprinnelig planlagt. Bakgrunnen er «et lavere brekkpunkt for økt risiko», basert på alder og BMI. – Svangerskapsdiabetes er underdiagnostisert og under innrapportert, fastslår Ingvild Felling Meyer. – Mange flere må testes; i høringsutkastet sier vi cirka 65 til 70 prosent, og vi regner med en forekomst blant etniske nord menn på 10–11 prosent. Og i flere innvandrergrupper vil dette tallet være markert høyere. Siden det får så store konsekvenser og endringen er så omfattende, har vi ventet på resultater fra flere internasjonale forskningsprosjekter og også signaler fra WHO for å få landet dette skikkelig. Svangerskapsdiabetes forstås nå på en ny måte. DIABETESPLAN Publiseringen av de nye retningslinjene for svangerskapsdiabe tes er satt til 20. mars. Og mens disse skal ut, som hun ordlegger det, blir det også full fart på utkast til Nasjonal diabetesplan. 25. januar ble 14 konkrete tiltak lagt fram for HOD, og flere av disse er direkte knyttet til anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. – Vi er avhengig av et rammeverk for å få til full implemen tering av retningslinjene, og det er her planen kommer inn, for klarer hun. – Men du risikerer vel at departementet vender tommelen ned for noen av tiltakene. Er ikke det litt frustrerende? – Vi har lagt fram et forslag med flere alternativer til løsning og tatt hensyn til at dette er en viktig del av NCD-strategien. Det er departementet som bestemmer den økonomiske rammen for tiltakene. Ingvild Felling Meyer kaller seg gjerne en ambassadør for diabetes, og hun har cirka 20 år igjen av yrkeslivet. Om hun blir diabetesambassadør så lenge, vet hun ingenting om. Men tilbake til legeyrket kommer hun aldri til å gå. Hun trives for godt med å utrette noe i større skala. Med både klinikeren og idealisten innabords.

•

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Kort om de nye retningslinjene

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no TT

Den ferske utgaven av Nasjonal faglig retningslinje for diabetes er delt inn i 11 hovedkapitler: 1 Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og opp følging av personer med høyrisiko for å utvikle diabetes 2 Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen 3 Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes 4 Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme 5 Behandling med blodsukkersenkende legemidler ved diabetes 6 Legemidler til forebygging av makrovaskulære senkomplikasjoner ved diabetes 7 Diabetisk fot og nevropati 8 Nyresykdom ved diabetes 9 Retinopati og systematisk øyeundersøkelse ved diabetes 10 Psykiske lidelser og diabetes 11 Svangerskap ved kjent diabetes

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen? Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

INTER

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

Blant «nyhetene» i de nye retningslinjene er det at kommunikasjon, mestring og motivasjon har fått et eget kapittel. Her er kunnskapsgrunnlaget ikke diabetes- spesifikt, og det kan eventuell brukes for flere kroniske sykdommer. Men det er spesielt viktig for diabetes, understreker Ingvild Felling Meyer. Nytt er også at innvandrerperspektivet er tatt med i mye større grad enn før – ikke som et eget kapittel, men spredd ut i de fleste kapitlene. På den medisinske siden er det nytt at fem legemidler sidestilles som andrevalg etter Metformin ved diabetes type 2. Det er også satt nye grenser for bruk av statiner. HbA1c har vært diagnostisk kriterium siden 2012, med 6,5 % som grense for diagnose. Nå er det i tillegg sluppet litt opp på behandlingsmålet: fra lavere enn 7 % i 2009 til omtrent 7 % i 2016.

Diabetes 1/2017

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Trim deg smartere og gladere le årets nyttårsløfte en reprise fra i fjor? For mange er det van skelig å finne motivasjonen til å komme i gang med fysisk aktivitet og dørstokkmila kan være lang. Trim er god medisin for å få det bedre i både kropp og sjel. Vi takler sykdom bedre og har mer overskudd til å leve livet slik vi ønsker. For mange er mentalt overskudd den beste motivasjonsfaktoren for å komme i gang. Mosjon renser hodet og utløser endorfiner som er hjernens gladhormon. Man angrer aldri på at man har gått seg en tur, og følelsen etterpå kan ikke kjøpes for penger. 30 minutter med trim hver dag gir fantastiske effekter for vår mentale helse, noe som i seg selv er gode grunner for å være aktiv – bare se her • Ved kondisjonstrening dannes det nye hjerneceller. Det at flere hjernecel ler dannes i hjernen er positivt fordi vi får en bedre innlæring, bedre kognitive egen skaper og bedre problemløsning. • Du takler stresshåndtering bedre. • Du får bedre hukommelse, konsentrasjon og blir mer kreativ. • Du blir gladere og bedre rustet til å takle hverdagsutfordringer. • Ved styrketrening bremses utviklingen av demens.

Det spiller ingen rolle hvilken dag i året du kommer i gang med trim. Hver dag er en god dag å starte på. Jeg spanderer noen gode mot ivasjonstips for å komme i gang, og ikke minst få aktiviteten til å vedvare lenger enn et par måneder inn i det nye året. Lykke til med treningen!

58 Diabetes

1/2017

Fem tips for å komme i gang 1 Velg en lystbetont aktivitet – da er det lettere at du holder det vedlike. Du angrer aldri på en trimøkt! Og i hvert fall ikke om aktiviteten er så morsom at du nes ten ikke merker at du er i beve gelse. Liker du å danse, gå tur eller sykle? Velg noe som du synes er gøy – da får du trimmen med på kjøpet.

2 Lag trimavtale med en kompis! Sammen står vi sterkere! Det er enklere å komme over dør stokkmila når du vet du skal trene sammen med noen som venter på deg.

4 Pakk trimbaggen kvelden før!

Snik inn noen knebøy mens du ven ter på kaffen eller når du trenger en aktiv pause i arbeidshverdagen. Eller når du er på badet og pusser tennene, om du helst vil unngå undrende blikk.

5 Ta en trimøkt rett etter jobb – da slipper du å fristes av sofaen. Sykle eller gå til og fra jobben i stedet for å ta bilen! Det trenger ikke være en tøff treningsøkt – all aktivitet er bedre enn ingenting. Og følelsen etterpå er fantastisk.

Bli motivert på Instagram Professor i psykiatri uttaler seg - Fysisk aktivitet er veldig viktig, rett og slett fordi vi er hele mennesker, og kropp og sjel henger sammen. Det vi ser er at aktivitet i kroppen også fører til bevegelse i tankene. Ved å være fysisk aktive kan vi stoppe, eller i beste fall snu, uheldige tankemønstre. Professor i psykiatri, Egil Martinsen..

Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram. Du finner meg som @motivasjonskristin

Diabetes 1/2017

Foto: Colourbox

Dørstokkmila er som regel lengre på morgenen når man er trøtt. En pakket trimbag er som å lage en forpliktende avtale med seg selv. Uansett hvor tungt det er å komme i gang, minn deg selv på god følelsen du får etterpå, og som du kan nyte hele dagen.

3 Litt bevegelse er bedre enn ingenting – ta noen knebøy!

For voksne personer med diabetes

Ferdigfylt penn til engangsbruk1

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box 133, 1366 Lysaker Telefon (+47 ) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01 www.sanofi.no For spørsmål om våre penner, kontakt Sanofis diabetestelefon på 800 36 444 60 Diabetes

1/2017

SANO.TJO.17.01.0022

1. Toujeo Pakningsvedlegg 15.09.2016

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Ny behandlingsmetode for d iabetes type 2 i vet at såkalt gastrisk bypass kirurgi som fedmebehand ling er effektiv behandling også av diabetes type 2. Omkring 2/3 av pasientene som har diabetes og blir operert, kan slutte med blodsukkersenkende medisiner og har normalt blodsukker i mange år etterpå. Vi vet ikke helt hvorfor slik behandling virker så godt på blodsukkeret, men mye tyder på at endringene som følge av at maten ikke kommer i kontakt med slimhinnen i tolvfingertarmen, men raskt transporteres lenger ned i tarmen, er viktig. Det fører nemlig til kraftige endringer bl.a. i utskillelsen av flere tarmhormoner, som er viktige både for appetittreguleringen og reguleringen av blodsukkeret. Derfor har nå en internasjonal forskergruppe forsøkt en helt ny behandlingsmåte for diabetes type 2. Gjennom et gastroskop (lang bøyelig «kikkert» som tres ned igjennom munnen) bruker de en varmekilde til å «svi av» en del av slimhinnen i tolvfin gertarmen. Mellom 3 og 15 cm av slimhinnen i hele tarmens omkrets ble på denne måten «ødelagt». Prosedyren ble gjort i narkose og pasientene var innlagt på sykehuset over natten. De undersøkte 39 pasienter som de fulgte i seks måneder etter inngrepet, og så at gjennomsnittlig HbA1c ble redusert fra 9,6 % før prosedyren til 8,4 % etter tre mnd. De endret prose dyren litt underveis, slik at elleve pasienter fikk behandling på mindre enn 6 cm av tarmens lengde mens de øvrige 28 fikk behandling på mer enn 9 cm. Det viste seg at jo lenger avsnitt av tarmen som var behandlet, jo mer uttalt var den blodsukker

senkende effekten. Etter seks mnd. var gjennomsnittlig HbA1c redusert med 1,4 % fra utgangsverdien hos de som fikk behand let et langt segment av tarmen, og bare 0,7 % hos de som bare hadde fått behandlet et kort segment. Gjennomsnittlig vekt reduksjon var 3,9 kg etter tre mnd. og 3,5 kg etter seks mnd. Den vanligste bivirkningen var magesmerter som ble rappor tert av åtte pasienter innen de første 48 timene, men ikke etter det. Tre pasienter utviklet forsnevring av tarmen, som ble behand let med blokking via et gastroskop, og som så ut til å løse proble met. Undersøkelser med gastroskopi etter én mnd. (19 pasienter) og tre mnd. (39 pasienter) viste tilheling av normal slimhinne. Dette er altså et nytt behandlingsalternativ som prøves ut ved diabetes type 2, og vi vet ingenting om langtidseffekter ver ken når det gjelder bivirkninger eller blodsukkereffekt på lang sikt. Studien ble også utført uten noen kontrollgruppe, så vi vet ikke egentlig hvor effektiv selve behandlingen var. Vi trenger større, kontrollerte studier over lenger tid. Det er derfor alt for tidlig å konkludere om dette vil bli en aktuell behandling for pasienter med diabetes type 2. Men det vil uansett lære oss en del om tarmens rolle i reguleringen av blodsukkeret ved dia betes, og det kan også åpne for andre behandlingsmuligheter. Kåre I. Birkeland Rajagopalan et al Diabetes Care 2016; 39:2254

Diabetes 1/2017

Les mer på www.infucare.se/diabetes

DIA.NO.001-01-JAN2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen

God kj for b ent a fra 2 rn år.

• Et trykk og du vet...

RNETT

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no NordicInfu Care is an activity of Air Liquide Healthcare

Spør ekspertene om diabetes

Kontakt Diabeteslinjen

2 AC E

5 21 948

diabeteslinjen.no

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

FISKEGRYTE MED LIME

62 Diabetes

1/2017

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 1/2017

Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter. anewillang@hotmail.com

Norge langt etter i integrering av psykologi

2016 hadde den amerikanske psykologforeningen (Ameri can Psychological Association) et helt nummer av deres tidsskrift American Psychologist dedikert til psykologien og psy kologers rolle i diabetesbehandling. Noe slikt er vi langt unna i Norge. Her kommer en oppsummering av artiklene i American Psychologist sin diabetesutgave. Bennett Johnson og Marrero viser til at den biomedisinske modellen innen medisinen er utdatert i diabetesbehandling (artikkelen heter «Innovations in Healthcare Delivery and Policy: Implications for the Role of the Psychologist in Preventing and Treating Diabetes»). Den biomedisinske modellen fokuserer på biologiske årsaker til sykdom, uten å ta særlig hensyn til psykologiske og sosiale faktorer. Kort sagt, skillet mellom kropp og sjel er ikke reelt, og spesielt ved diabetes er dette et lite hensiktsmessig skille. Psy kologer har en unik og gyllen mulighet til å prege diabetesbe handlingen i fremtiden, men forfatterne viser til at psykologer da må bevege seg utover sitt eget felt «mental helse», jobbe mer med ulike fagdisipliner og jobbe basert på et større perspektiv som involverer samfunnet som helhet, lokalsamfunnet, relasjo ner og på individnivå (den sosiale økologiske modellen). I artikkelen «The Social Context of Managing Diabetes Across the Life Span», er utgangspunktet til forfatterne Wiebe, Helge son og Berg, at både diabetes type 1 og 2 blir egenbehandlet i rammen av de relasjonene den enkelte har. Relasjonene den enkelte har, forandrer seg gjennom livet. Relasjoner kan være med foreldre, med venner, med ektefeller og kjærester, kolle gaer, helsepersonell osv. Slike relasjoner kan være bra for den enkeltes egenbehandling, men de kan også påvirke egenbehand lingen negativt. Forfatterne tar for seg psykologiske teorier som et rammeverk for hvordan sosial atferd er relatert til diabetes behandling. For eksempel viser de til at engasjement og støtte fra nære relasjoner, spesielt familiemedlemmer, henger sammen med god diabetesbehandling. Nære relasjoner som karakterise res av kritikk og konflikter, henger sammen med dårlig diabetes behandling. Forfatterne trekker blant annet frem at intervensjoner for å øke støtte i familier for barn med diabetes, har god effekt, mens slike intervensjoner for voksne med diabetes, finnes det overraskende lite av. Forfatterne konkluderer med at sosiale relasjoner har et enormt potensiale til å forbedre dia betesbehandling, og her spiller psykologer en viktig rolle. Den teknologiske utviklingen de senere årene har enormt poten siale i diabetesbehandling. Det finnes i midlertid praktiske og psykologiske begrensinger også her. I artikkelen «Psychology, Technology, and Diabetes Management» peker forfatterne på at for eksempel det å benytte seg av grafisk fremstilling av konti nuerlig glukosemålere (CGM) er komplisert for mange brukere.

64 Diabetes

1/2017

De foreslår blant annet psykologiske intervensjoner som pro blemløsningsterapi i opplæringen av teknologiske hjelpemidler, slik behandling har dokumentert god effekt på egenbehandling. Når det gjelder diabetes type 2, har den største andelen problemer med overvekt, noe som øker risikoen for kardiovas kulære lidelser og komplikasjoner (artikkelen heter «EvidenceBased Lifestyle Interventions for Obesity and Type 2 Diabetes: The Look AHEAD Intensive Lifestyle Intervention as Exemplar»). I denne artikkelen vises det til at intervensjoner for atferdsend ring har vist stor nytte innen vektregulering. Strategiene inklu derer; a) å sette seg mål, b) egenmonitorering av kost, trening og vekt, c) systematisk problemløsning, d) kognitive strategier (for å løse opp i uheldige tankemønstre), e) sosial støtte og f) motiva sjonelle elementer. Denne strategien har helt klart stort innslag av psykologiske metoder og psykologisk tilnærming i behand lingen av de som har diabetes, og de som er i risiko for å utvikle diabetes. I artikkelen «Neurocognitive Consequences of Diabetes», vises det ganske nedslående til at både diabetes type 1 og type 2 fører til svekket fungering i hjernen (kognitive funksjoner), som intelligens, akademiske prestasjoner, oppmerksomhet, reak sjonsevne og planleggingsevne. Dette gjelder spesielt dem som har fått diabetes type 1 veldig tidlig i livet (før fylte seks år) og de som har hatt diabetes i veldig mange år. Men det gjelder også for de som har kronisk forhøyet blodsukker uansett alder når man fikk sykdommen. Voksne med diabetes type 2 har også vist svekkede kognitive funksjoner, og har øket risiko for å utvikle demens. Bedret metabolsk regulering kan imidlertid bremse de negative virkningene, og det er her psykologien kommer inn. Samtidig kan en nevropsykologisk utredning noen ganger være viktig for å utrede fungeringen til den som har diabetes. Kunn skapen om at diabetes kan virke inn på vår kognitive fungering er nok lav blant psykologer generelt. Det er kjent at depresjon, angstlidelser, spiseforstyrrelser og alvorlige mentale lidelser som schizofreni og bipolar lidelse er overrepresentert hos de som har diabetes i forhold til resten av befolkningen. I artikkelen «Psychological Conditions in Adults With Diabetes», kan man lese mer om forskningen på dette. Det vites foreløpig for lite om retningen i assosiasjonene; øker for eksempel depresjon risikoen for å utvikle diabetes, øker diabe tes risikoen for å utvikle depresjon, og hvilke av de depressive symptomene handler om diabetesrelatert stress, og hva handler om hovedsakelig depressiv symptomatologi alene? Dette er inn fløkt og komplekst og det bør forskes mer på dette feltet. Uan sett har psykologisk vitenskap og psykologer mye å tilby når det gjelder psykologiske intervensjoner for å forebygge diabetes

hos de som er deprimerte, eller har andre psykiske lidelser og er i risiko for å utvikle diabetes, samtidig som psykolo ger er nødvendige i behandlingen av de som allerede har både diabetes og en psykisk lidelse. Tall fra USA synes å være ganske like som i Norge når det gjelder måloppnåelse; omtrent halvparten av alle med diabetes (både type 1 og 2) når HbA1c-målet, mens omtrent 20 prosent når alle de tre målene for diabetesbehandling (HbA1c, lipider og blodtrykk). Blant de med diabetes type 1 i alderen 13–19 år, er det 21 prosent som når HbA1c-målet. Forfatterne Gonzales, Tanenbaum og Commissariat understreker den enorme byrden egenbehandling av diabetes gir. I deres artikkel «Psychological Factors in Medication Adherence and Diabetes Self-Management: Implications for Research and Practice», fokuserer de på de faktorene som det går an å gjøre noe med ved psykolo giske intervensjoner; a) kunnskap, antakelser og relaterte forståelser, b) følelsesmessig stress og velbehag, og c) atferdsmessige evner og mestringsstrategier. De konkluderer med at psykologer har en viktig rolle i arbeidet med å redusere følelsesmessig stress, øke kunnska pen til den som har diabetes, og i å tilby tre ning i atferdsendring som kan bedre egenbehandlingen av diabetes, samt i å støtte pasientsentrert diabetesomsorg. For barn og ungdom med diabetes, er det mer fokus på atferds- og psykologiske intervensjoner for å bedre diabetesbe handling, enn for voksne populasjoner. I artikkelen «Evidene-Based Behavioral Interventions to Promote Diabetes Mana gement in Children, Adolescents, and Fami lies», trekkes det frem at selv om de fleste nasjonale retningslinjer for diabetesbe handling anbefaler psykologisk screening og henvisning til evidensbaserte behandlinger, er det få behandlingssteder som faktisk har dette som standard klinisk praksis. Forfatterne konkluderer med at psykologer og for skere innen atferdsvitenskap, må arbeide med å integrere vår kunnskap i den rutinemessige diabetesomsorgen for å få til viktige endringer i atferd. Dette for å få til

øket helsemessig velvære for unge med diabetes type 1 og 2 og deres familier. De psykologene i Norge som er engasjert i dette feltet (dessverre altfor få) har lenge jobbet med å fremme psy kologisk kunnskap i diabetesomsorgen. Jon Haug har tråkket opp veien sammen med blant andre Randi Abrahamsen. Det er noe lettere for oss som kommer bak, men det er fortsatt en lang vei å gå. Dette vil vi fortsette å jobbe mot i tiå rene fremover. Som vi så ofte snakker om oss imellom; når vi har utstyr og medisiner som gjør det mulig å nå de medisinske målene for diabetesbehand ling, hva er det da som gjør at så mange ikke når dem? Vårt svar er at diabetesbehandlin gen den enkelte dri ver med i livet sitt er psykologi, ikke medi sin. Men medisinen er selvsagt helt uunngå elig i diabetesbehand ling; uten medisiner og teknisk utstyr ville mange av oss med diabetes ikke vært i live. Vi må samar beide og integrere vår kunnskap på tvers av faggrupper som jobber i diabetesomsorgen. Vi må samarbeide og lære av hverandre – og ikke minst må vi lære av alle de som har diabetes, ved å lytte til hva de har å si. Kilde: Tidsskriftet American Psychologist Vol. 71, No. 7

Diabetes 1/2017

Få diabetesforskjeller mellom samer og ikke-samer For første gang er prevalens av diabetes og prediabetes undersøkt blant samer, og sammenlignet med ikke-samer.

Tekst Kristine Askvik Foto Ingun A. Mæhlum

ålet med studien ved Universitetet i Tromsø var å både finne forekomst av diabetes blant samer, og se om det var noen forskjeller mellom forekomst hos samer og ikke-samer blant innbyggere i rurale strøk i Nord-Norge og Midt-Norge.

– UROVEKKENDE BEKYMRING Stipendiat Ali Naseribafrouei ved Senter for samisk helse forskning ved Universitetet i Tromsø brukte data fra SAMINOR 1-studien (2003–2004) i sin doktorgrad. – Diabetes er en urovekkende bekymring for alle land i verden. Vi ønsket å finne prevalensen for diabetes type 2 blant samer og ikke-samer i Norge, sier Naseribafrouei. Norge har ingen landsomfattende undersøkelse som ser på prevalensen for diabetes type 2, men basert på lokale under søkelser anslår man at det finnes rundt 200.000 personer med diabetes type 2 og diabetes type 1. NI PROSENT MED UKJENT DIAGNOSE Av 15. 208 personer som ble inkludert i studien, hadde 696 personer diabetes og 426 personer pre-diabetes. 91 prosent av personene med diabetes oppga selv at de hadde diabetes, mens ni prosent ble diagnostisert i studien. Alle deltakerne svarte på spørreskjema om sin egen helse. De ble blant annet spurt om de hadde diabetes. De ble også undersøkt for ulike helsedata som høyde og vekt og det ble tatt en rekke blodprøvemålinger. Ikke-fastende blodsukker ble brukt som indikator på diabetes utover selvrapportering. De som hadde ikke-fastende blodsukker høyere enn eller lik 11,1 mmol/l ble definert som personer med diabetes. De som hadde ikke-fastende blodsukker høyere enn eller lik 7,8 mmol/l og opp til 11,1 mmol/l ble definert til å ha pre-diabetes. I tidligere studier har man funnet at så mye som halvparten av personer med diabetes ikke er dignostisert. I denne studien fant man ut at dette gjaldt kun ni prosent. Årsaken til det lave tallet kan være at bruk av ikke-fastende blodsukker ikke er så presist som om man bruker langtidsblodsukker, HbA1c. LIKE TILBUD – I tillegg har folk i Norge, også i ruralske områder, god tilgang til helsetjeneste, sier Naseribafrouei. Forskerne måtte også definere hva det ville si å være samisk. Samer var de som betraktet seg selv som same eller

66 Diabetes

1/2017

hadde samisk etnisk bakgrunn i tillegg til at enten de selv eller en av foreldre eller besteforeldre var samisktalende. 24 kommuner i Nord-Norge og Midt-Norge med både samisk og ikke-samisk befolkning inngikk i studien. Kommunene ble inndelt i fire regioner. Forekomst blant samer og ikke-samer ble sammenlignet i de ulike regionene. VARIASJONER FRA REGION TIL REGION – Vi fant ut at det var signifikante forskjeller mellom samer og ikke-samer i de ulike regionene, men totalt sett var det ingen signifikante forskjeller, sier Naseribafrouei. I regioner der samer var i flertall, var forekomsten av diabetes og pre-diabetes høy ere blant ikke-samer enn samer, mens i regioner der samer var i mindretal hadde samer en høyere forekomst enn ikke-samer. Forekomst for kvinner og menn både samisk og ikke-samisk var i snitt på 4,6 prosent. Dette er noe høyere enn hva som er fun net i HUNT-studier. Dette kan ha sammenheng med at den nye studien inkluderte deltakere fra 36 år og oppover, mens HUNTstudiene har deltakere fra 20 år og oppover. – Diabetes type 2 oppstår oftere hos eldre personer, forklarer Naseribafrouei. IKKE MER DIABETES HOS SAMER Han synes det er gledelig å se at samer ikke har samlet høyere forekomst av diabetes eller ikke-diagnostisert diabetes sam menlignet med ikke-samer. – Studier fra andre land viser at minoritetsgrupper for eksempel på Grønland eller i Australia både har høyere fore komst av diabetes og flere har ikke-diagnostisert diabetes sam menlignet med majoritetsbefolkningen. Studien vår kan vise at den samiske befolkningen har like god tilgang på helsetjenester som andre ikke-samiske innbyggere. Slik er det ikke for minori teter i mange andre land, sier Naseribafrouei. FLERE UNDERSØKELSER SAMINOR 2-studien (2012-2014) er gjennomført og SAMINOR 3-studien er planlagt påbegynt i 2020. – Data fra den andre studien viser at forekomsten av pre-diabetes og diabetes er noe økende, sier Naseribafrouei. Videre vil forskerne prøve å se på hvordan livsstil og sosio økonomiske forhold har innvirkning på prevalensen for pre- diabetes og diabetes, både blant samer og ikke-samer.

NÅR ALLE: Helsesystemet når både samer og ikke-samer, mener stipendiat Ali Naseribafrouei ved Universitetet i Tromsø.

Diabetes 1/2017

Ekstra-ekstra hurtigvirkende insulin er godkjent Hastigheten på hurtigvirkende insulin er i ferd med å øke. Statens Legemiddelverk har godkjent Fiasp, som er markert raskere enn de raskeste i dag. Produsenten søker om refusjon i løpet av kort tid. Tekst Sven Grotdal

ovo Nordisk fikk markedsføringstillatelse for Fiasp av Sta tens legemiddelverk 25. januar, etter å ha fått tilsvarende fra EU-kommisjonen 10. januar, med tilgang til 28 land, og i Canada 6. januar. Det er også søkt tilsvarende i blant annet USA, Australia og Brasil. Alle disse søknadene og godkjenningene gjelder «indikasjon for behandling av diabetes mellitus hos voksne». – Det betyr at indikasjonen omfatter både behandling av personer med diabetes type 1 og diabetes type 2. Novo Nordisk planlegger å sende inn søknad om pris og refusjon i Norge for Fiasp for den godkjente indikasjonen i løpet av kort tid, opply ser Jan Marcus Sverre, direktør for Market Access and Public Affairs i Norge, til diabetes.no. Novo Nordisk har lenge hatt et hurtigvirkende insulin på markedet, Novorapid (insulin aspart). Fiasp er en ny såkalt for mulering av denne, der to komponenter er tilført for å «sikre tidligere, større og raskere opptak og gjennom det skaffe tidli gere insulinvirkning», som det heter i den internasjonale presse meldingen etter EU-godkjenningen. Det Danmark-baserte legemiddelselskapet baserer beskrivel sen sin på fire fase 3-undersøkelser som involverte til sammen 2100 personer med diabetes type 1 og type 2, går det fram av pressemeldingen. – Når formelle krav og praktiske forhold er på plass, vil Novo Nordisk markedsføre Fiasp i Norge, sier Jan Marcus Sverre, som ikke kan si noe sikkert om Fiasp vil bli gjort tilgjengelig her før søknaden om forhåndsgodkjent refusjon eventuelt er innvilget. Dette avhenger blant annet av hvor lang tid Statens Legemiddel verk vil bruke på å denne prosessen. Statens legemiddelverk skal godkjenne eller avslå søknaden i løpet av 180 dager, går det fram av deres egen nettside.

68 Diabetes

1/2017

STADIG STØRRE SPENN I VIRKNINGSTID I den ene enden kommer Fiasp snart, i den andre er Tresiba og Toujeo allerede på plass. Insulin finnes nå med virkningstid fra bare noen minutter til 42 timer. Fiasp skal være enda raskere enn Novorapid (fra Novo Nor disk), Humalog (Lilly) og Apidra (Sanofi-Aventis). Dette er de tre insulinanalogene på det norske markedet som i dag har beteg nelsen «ekstra hurtigvirkende». Novo Nordisk har også hurtig virkende Actrapid på markedet, mens Sanofi-Aventis tilsvarende har Insuman Rapid. De to langtidsvirkende analogene Lantus (insulin glargin) og Levemir (insulin detemir), fra hhv Sanofi-Aventis og Novo Nor disk, har vært i bruk i mange år. Nylig lanserte Lilly en såkalt biotilsvarende variant av insulin glargin, Abasaglar – kort for klart et identisk preparat, basert på en biologisk original. Levemir oppgis å ha en virkningstid på 12–24 timer, mens de to andre opererer med 16–24 timer. Felles har de at virknings kurven er flat og dermed skal gi mindre blodsukkersvingninger enn Insulatard, som var den mest brukte langtidsvirkende løs ningen tidligere. Også Humulin (Lilly) og Insuman Basal (SanofiAventis) har betegnelsen «middels langtidsvirkende». Ganske nylig ble begrepet «langtidsvirkende» tøyd ytterli gere, med lanseringene av Toujeo og Tresiba. Førstnevnte er en «forlenget Lantus» (insulin glargin) fra Sanofi-Aventis, mens Novo Nordisk har kommet opp med Tresiba (insulin degludec). Toujeo oppgis å ha en virkningstid på 24–36 timer, mens Tresiba skal virke inntil 42 timer. Tresiba finnes for øvrig også i kombinasjon med GLP1- analogen Victoza: Xultophy, også den med en virkningstid på inntil 42 timer. Xultophy skal bare brukes av personer med diabetes type 2.

•

kontakter

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Wallentin A. Wallentinsen 920 50 464 austagder@diabetes.no

SOGN OG FJORDANE

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes forbundet på diabetes.no

Diabetes 1/2017

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkesog lokallag på telefon eller e-post. NORD Finnmark Kontakt: Leder Gunn Rognmo Olsen. Tlf. 951 74 023. E-post: finnmark@diabetes.no Alta og omegn Kontakt: Leder Gudmund Opgård. Tlf. 995 73 110. E-post: gopgard@online.no Guovdageainnu-Kautokeino Kontakt: Nestleder Inger Marie Tornensis. Tlf. 984 77 685. Nordkapp Kontakt: Leder Unn-Inger Thomassen. Tlf. 951 06 442. E-post: u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Kontakt: Leder Eva Johansen. Tlf. 909 38 356. E-post: evmariej@gmail.com 22. feb. 18–19.30. Årsmøte 2017. Beassi Karasjok (tidligere SHELL-stasjon). 03. mars 19–21. Vinsmakings-kurs med vinvert Seppo Raatikainen. Beassi Kara sjok (tidligere SHELL-stasjon). Påmelding innen 21. feb. på tlf. 911 96 036. Sør-Varanger Kontakt: Leder Karin Figenschau. Tlf. 414 54 913. E-post: kafigens@online.no Tana og Varanger Kontakt: Leder Beate Banne. Tlf. 917 00 769. E-post: beate.banne@diabetes.no Hammerfest og omegn Kontakt: Leder Grethe Ernø Johansen. Tlf. 481 05 667. E-post: grethe.erno. johansen@finnmarkssykehuset.no

Nordland Kontakt: Leder Knut Georg Hartviksen. Tlf. 951 40 980. E-post: knut.hartviksen@ vegvesen.no Bodø og omegn Kontakt: Leder Stein Elvenes. Tlf. 918 44 657. E-post: stein@elvenes.org 23. feb. 19–21. Årsmøte 2017. Nordlands sykehuset Bodø. E-post dajo67@online.no Indre Salten Kontakt: Leder Anita Navjord. Tlf. 979 86 821. E-post: anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn Kontakt: Leder Grete Pettersen. Tlf. 907 72 229. E-post: grete.pe@online.no 20. feb. 18–20.30. Årsmøte i DF Lødingen. Lødingen Rådhus. Narvik og omegn Kontakt: Leder Wenche Bolle.

70 Diabetes

1/2017

Tlf. 992 42 450. E-post: solbolle@hotmail. com Nesna, Lurøy og Træna Kontakt: Leder Gunnhild Forsland. Tlf. 977 60 170. E-post: gforsl@online.no Nord-Salten Kontakt: Leder Saritha Tvervik Kildahl. Tlf. 911 95 307. E-post: saritha@saritha.org Rana Kontakt: Leder Ine Marie Remmen. Tlf. 942 54 298. E-post: inemarie270698@ hotmail.com Sandnessjøen og omegn Kontakt: Leder Kristian Solberg. Tlf. 907 59 116. E-post: solberg@adsl.no Sør-Helgeland Kontakt: Leder Johnny Snapa. Tlf. 926 55 910. E-post: johnny.snapa@gmail. com Vefsn og omegn Kontakt: Leder Kjell Bjørnar Teigen. Tlf. 997 91 732. E-post: kjelteig@online.no Vesterålen Kontakt: Leder Paul Daljord. Tlf. 913 61 937. E-post: paul.daljord@vkbb.no Vest-Lofoten Kontakt: Leder Heidi Kristiansen. Tlf. 959 40 108. E-post: heidi.k.sennesvik@ gmail.com Vågan Kontakt: Leder Laila Elin Ratama Berg. Tlf. 918 56 824. E-post: lai_ber@hotmail.com

Troms Kontakt: Leder Eva Ursin. Tlf. 951 92 982. E-post: troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Kontakt: Leder Alfred Kristian Andreassen. Tlf. 908 59 234. E-post: alfredan@online.no Harstad og omland Kontakt: Leder Astrid Høydahl. Tlf. 952 73 519. E-post: ahoeydah@online.no Indre Sør-Troms Kontakt: Leder Siv-Frida Høgmo. Tlf. 996 95 329. E-post: sivfhoegmo@hotmail. com Lenvik og Senja Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen. Tlf. 922 10 139. E-post: kjelljar@online.no Nord-Troms Kontakt: Leder Ture Nilsen. Tlf. 990 34 468. E-post: tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland

Kontakt: Leder Ole-Reidar Myrland. Tlf. 975 60 185. E-post: ole.reidar.myrland@ kurbadet.no

MIDT-NORGE Møre og Romsdal Kontakt: Leder Kjetil Dreyer. Tlf. 906 57 100. E-post: moreogromsdal@diabetes.no Kristiansund og omegn Kontakt: Leder Cecilie Waagan Roksvåg. Tlf. 414 36 720. E-post: ceci-r@online.no Molde og omegn Kontakt: Leder Anita Askeland. Tlf. 924 34 035. E-post: as-kela@hotmail.com Rauma Kontakt: Leder Marit Stavheim Brokstad. Tlf. 986 68 357. E-post: marit_b3@yahoo.no Sunndal og Tingvoll Kontakt: Leder Anne-Marie Haugen. Tlf. 911 29 169. E-post: annemarie.haug@ hotmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Kontakt: Leder Britt May Hollås. Tlf. 916 85 746. E-post: brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Kontakt: Leder Frode Wærøy. Tlf. 928 04 046. E-post: fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Kontakt: Leder Bernt Arve Hustad. Tlf. 909 34 894. E-post: bernthu@gmail.com 01. mars 19–21. Årsmøte. Lærings og meistringssenteret v/sjukehuset. E-post hild-lan@tussa.com Ålesund og omegn Kontakt: Leder Anders Østrem. Tlf. 902 87 211. E-post: anders.ostrem@ gjensidige.no 28. feb. 19–21. Årsmøte. Baronen hotel Spjelkavik.

Nord-Trøndelag Kontakt: Leder Øivind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no 11.–12. mars. kl. 10. Årsmøte 2017. Quality Airport Hotel, Stjørdal. Grong og Snåsa Kontakt: Leder Ingebrigt Kolås. Tlf. 416 08 520. E-post: ikolas@frisurf.no Levanger og omegn Kontakt: Leder Øyvind Haugberg. Tlf.

950 37 237. E-post: nordtrondelag@dia betes.no Hver første man. i måneden kl. 20. Likepersonstreff på No39. Hver man. kl. 18. Diadilt. Oppmøte Nedre Torv ved biblioteket. Hver man. kl. 18. Diadilt Skogn. Oppmøte ved Parken (ved Café Skognstuene). Hver ons. 18–20. Bassengtrim i Trønder hallen. Namsos og omegn Kontakt: Leder Oddvar Eidsmo. Tlf. 977 31 891. E-post: oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Kontakt: Leder Brit S Haugdahl. Tlf. 926 39 285. E-post: brit.haugdahl@gmail.com 21. feb. 17–19. Motivasjonsgruppen i Badet. Dampsaga Bad, Steinkjer. 22. feb. kl. 18. Motivasjonsgruppe Ogndal. Ogndal skole (Røysing). 23. feb. 18–20. Motivasjonsgruppe Lø. Lø skole. Stjørdal og omegn Kontakt: Leder Jostein Husby. Tlf. 997 12 400. E-post: jostein.husby@loqal.no Verdal Kontakt: Leder Inger Grete Hjelde. Tlf. 957 22 497. E-post: inger.hjelde@inn herred-samkommune.no Ytre Namdal Kontakt: Leder Monika Hansvik. Tlf. 920 49 940. E-post: monika.hansvik@ gmail.com

Sør-Trøndelag Kontakt: Leder Rigmor Torseth. Tlf. 414 54 480. E-post: soertroendelag@ diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Kontakt: Leder Per Jonny Dyrendahl. Tlf. 926 32 283. E-post: per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Kontakt: Leder Liv Berit Luksengård. Tlf. 918 10 335. E-post: livberitluksengard@ gmail.com Midtre Sør-Trøndelag Kontakt: Sekretær Astrid Nilsen Kjøren. Tlf. 468 52 427. E-post: astrid-nilsen@ hotmail.com Rissa/Leksvik Kontakt: Leder Helge Lillemo. Tlf. 976 11 476. E-post: helgelillemo@ hotmail.com

Trondheim og omegn Kontakt: Leder Hilde Næbb. Tlf. 977 24 096. E-post: hildenaebb@yahoo.no 25. mars. 15.45–18. Bading i Husebyba det, Saupstadringen 13, 7078 Saupstad. Bindende påmelding innen 18. mars på www.bfu.skomsvold.net/ eller facebook/ BFU Sør-Trøndelag.

VEST Rogaland Kontakt: Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. Tlf. 952 22 989. E-post: rogaland@diabe tes.no Dalane Kontakt: Leder Kai Edgar Larsen. Tlf. 412 32 316. E-post: kaiedgarlarsen@ hotmail.com Etne, Ølen og Vindafjord Kontakt: Leder Marion Aakra. Tlf. 900 97 292. E-post: mabaakra@ outlook.com Haugesund og omegn Kontakt: Leder Terje Jamne. Tlf. 480 65 496. E-post: terjamn@yahoo.no 23. feb. 18–21. Årsmøte i Norsk Folke hjelps lokaler. Jæren Kontakt: Leder Rolf-Inge Haaland. Tlf. 924 03 807. E-post: rih@jkn.no Sandnes, Gjesdal og Sola Kontakt: Leder Monica Vigrestad. Tlf. 932 25 800. E-post: mvigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Kontakt: Leder Anne Hinna. Tlf. 415 67 818. E-post: annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Kontakt: Leder May Helen Olsen. Tlf. 920 62 748. E-post: may-helen. olsen@lyse.net

Hordaland Kontakt: Leder Inger Myrtvedt. Tlf. 900 45 928. E-post: hordaland@diabetes.no Diabetessenteret i Hordaland Tlf. 55 20 28 10. E-post: diabetessenter. hordaland@diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriksdal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Hver tors. 10–14. Diabetessenteret,

Ulriksdal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Askøy Kontakt: Leder Bente Margrethe Sannes. Tlf. 988 03 045. E-post: bente.sannes@ outlook.com Bergen Kontakt: Leder Bjarne Træland. Tlf. 906 85 869. E-post: bjarnet@online.no Indre Hardanger Kontakt: Leder Bjarne Sjurstræ. Tlf. 468 32 642. E-post: hjadlaskorane@ gmail.com 22. feb. 18–20. Årsmøte på Bokkotunet. Kvam og Jondal Kontakt: Leder Anna Ingeborg Djupevåg. Tlf. 977 58 050. E-post: edjupevag@ gmail.com Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland. Tlf. 416 58 316. E-post: anja.tysseland@ gmail.com Nordhordland Kontakt: Nestleder Harald Johansen. Tlf. 986 00 306. E-post: olehjoh@online.no Sotra og Øygarden Kontakt: Leder Rune Kobbeltvedt. Tlf. 995 40 679. E-post: rune.kobbeltvedt@ outlook.com Sunnhordland Kontakt: Leder Alf Helge Wåge. Tlf. 959 08 051. E-post: alfhelge1806@gmail. com Voss og omland Kontakt: Leder Bjørg Karin Ringheim. Tlf. 915 81 192. E-post: bjo-kari@online.no

Sogn og Fjordane Kontakt: Leder Anita Kjerstad. Tlf. 900 25 423. E-post: sognogfjordane@ diabetes.no 18.–19. mars kl. 12. Årsmøte fylkesstyret. Sogndal Hotell. Askvoll Kontakt: Leder Solveig Kumle. Tlf. 992 27 460. E-post: solveig.kumle@ hotmail.com Høyanger og omegn Kontakt: Leder Vidar Myren. Tlf. 913 11 283. E-post: myrenvidar@ gmail.com Indre Nordfjord Kontakt: Leder Nils Anders Sørland. Tlf.

Diabetes 1/2017

991 69 346. E-post: nilsanders63@hot mail.com Årdal/Lærdal Kontakt: Sekretær Kitty Dokken. Tlf. 917 57 422.

SØR-ØST Agder Kontakt: Leder Wallentin Wallentinsen. Tlf. 920 50 464. E-post: austagder@ diabetes.no Iveland, Evje og Hornnes Kontakt: Leder Rolf Anners Christensen. Tlf. 476 49 835. E-post: rolf.christensen@ vabb.no Kristiansand Kontakt: Leder Monica Urdalen. Tlf. 906 61 711. E-post: murdalen@gmail. com 14. mars 18–20.30. Stormøte med dr. Trond Geir Jenssen. Byhallen, inngang Tollbodgata. Andre lokallag også invitert. Lister Kontakt: Leder Oddbjørg Bulæg. Tlf. 930 81 609. E-post: obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Kontakt: Leder Lena Olava Stiland. Tlf. 951 55 580. E-post: lok_34@hotmail.com Risør og Gjerstad Kontakt: Leder Bjørnar Gjerde. Tlf. 907 66 324. E-post: leideren14@ gmail.com Vennesla Kontakt: Leder Bjørg Voreland Gaustad. Tlf. 950 42 208. E-post: gaustadbjorg@ gmail.com

Akershus Kontakt: Leder Arnfinn Hanssen Eide. Tlf. 934 40 279. E-post: akershus@diabetes.no 11. mars 11–14. Årsmøte i Akershus Fylkeslag. Odd Fellow Frimurerlogens Selskapslokaler Idrettsveien 28, Ski. Aurskog-Høland Kontakt: Leder Anne Lise Fjeldstad. Tlf. 950 32 189. E-post: annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Kontakt: Leder Vigdis Tangen. Tlf. 463 20 468. E-post: vigdistangen1957@ gmail.com Follo Kontakt: Leder Unni Kleppan. Tlf. 917 21 843. E-post: u-kleppa@online.no Nedre Romerike Kontakt: Leder Cathrine Juul. Tlf. 469 25 322. E-post: cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike

72 Diabetes

1/2017

Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik. Tlf. 479 02 379. E-post: aalviklisbeth@ gmail.com

Buskerud Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no Drammen og omegn Kontakt: Leder Terje Karlsen. Tlf. 930 04 662. E-post: terje.karlsen@ fellesforbundet.no Hallingdal Kontakt: Leder Geir Sæternes. Tlf. 909 59 456. E-post: geirasat@hotmail.com Kongsberg Kontakt: Leder Oddbjørn Aannestad. Tlf. 901 18 235. E-post: odd-aann@online.no Lier Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no Hver man. og ons. 11–13. Trening med mening. Nøsteveien 2, Lier. Modum Kontakt: Leder Jørgen Korsvik. Tlf. 472 93 456. E-post: tojokorsvik@gmail.com Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen. Tlf. 412 36 697. E-post: hjoh2003@gmail.com 20. mars 18.30–21. Temamøte med for bundsleder Nina Skille. Høgskolen i Sør øst-Norge, campus Ringerike. E-post: ingeborg.stensli@usn.no 05. april 18–20. Barn og unge. Vi inviterer til Peppes Pizza, Hønefoss. Tlf. 478 55 690 eller 970 45 340. 24. april 18.30–21. Temamøte, syn og dia betes. Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Ringerike. Tlf. 970 45 340. Sigdal og Krødsherad Kontakt: Leder Lars Foss. Tlf. 926 17 096. E-post: laf2@online.no Øvre Eiker Kontakt: Leder Nils-Fredrik Braathen. Tlf. 908 26 946. E-post: nibraath@broadpark.no Øvre Numedal Kontakt: Leder Svein Sporan. Tlf. 907 54 647.

Hedmark Kontakt: Leder Lise Sandmo. Tlf. 414 02 896. E-post: hedmark@diabetes.no Brumunddal Kontakt: Leder Liv Torhild Sveen. Tlf. 995 22 267. E-post: liv.sveen@gmail.com Elverum og omegn Kontakt: Leder Turid Vestad. Tlf. 940 50 779. E-post: turive@online.no Hamar og omland Kontakt: Leder Tove Mette Pedersen. Tlf.

936 78 516. E-post: hulder67@hotmail.com 27. feb. 19–21. Årsmøte på Velferden, Hamar. Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Leder Eva Nyland. Tlf. 911 61 948. E-post: ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Kontakt: Leder Anne-Lise Skaret. Tlf. 950 39 209. E-post: anneliseskaret@ yahoo.no Nord-Østerdal Kontakt: Leder Leif Håvard Henriksen. Tlf. 902 00 317. E-post: lehaava@online.no Odal Kontakt: Leder Tommy Brattbo. Tlf. 909 63 694. E-post: tommybrattbo@ hotmail.com Ringsaker Kontakt: Leder Nils Østerhaug. Tlf. 932 09 045. E-post: nilsoes@online.no Solør Kontakt: Leder Mona Myrer. Tlf. 456 05 790. E-post: mona.myrer@gmail.com

Oppland Kontakt: Leder Øyvind Dammen. Tlf. 482 07 280. E-post: oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Kontakt: Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. Tlf. 952 37 403. E-post: ndf-gt1@online.no Hadeland Kontakt: Leder Aud Egge. Tlf. 452 41 105. E-post: aud.egge@gmail.com Land Kontakt: Leder Jorunn N Saaler. Tlf. 952 99 795. E-post: bnystuen@bbnett.no Lillehammer Kontakt: Leder Marthe Kraabøl. Tlf. 488 96 013. E-post: kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Kontakt: Leder Jorunn Andreassen. Tlf. 913 42 202. E-post: jorunn_2202@epost.no Valdres Kontakt: Leder Sissel Rogne. Tlf. 905 31 914. E-post: sissrogn@online.no

Oslo Kontakt: Leder Britt Martha Henne. Tlf. 916 28 693. E-post: oslo@diabetes.no 23. mars 16.30–19.30. Kurs, stress og hel seplager, i regi av Lærings- og mestrings senteret (LMS). Syv kurskvelder. Henvisning kreves. Tlf. 22 45 44 60, e-post Ellen.Vogt@diakonsyk.no Oslo Vest Kontakt: Leder Anne-Grethe Kviserud. Tlf. 926 88 955. E-post: ann-gk@online.no 27. feb. 18–21. Temamøte og ordinært årsmøte. Røa Samfunnshus.

24. april 18–20. Temamøte. Røa Sam funnshus. Oslo Øst Kontakt: Leder Marit Susan Antonsen. Tlf. 909 64 405. E-post: diabetes.osloost@ gmail.com 28. feb. 18–21. Temamøte og ordinært årsmøte. Herrebadet i Akersgata 74, inn gang Thor Olsens gate. Barn og unge i Oslo Kontakt: Leder Beate Amdahl-Skorpen. Tlf. 916 58 403. E-post: diabetesbarn@ outlook.com

Telemark Kontakt: Leder Terje M Hermansen. Tlf. 909 50 756. E-post: telemark@diabetes.no Grenland Kontakt: Leder Bjørn Stulen. Tlf. 412 61 736. E-post: bjstulen@online.no Notodden og omegn Kontakt: Leder Henrik Bakke. Tlf. 906 14 454. E-post: hebakke@hotmail.no

Vestfold Kontakt: Leder Wibekke Hauge Hansen. Tlf. 922 80 441. E-post: vestfold@diabe tes.no 10.–12. mars. Årsmøte Vestfold fylke. Scandic Hotell Dyreparken, Kristiansand. Ved spørsmål, tlf. 922 80 441. Horten og Nordre Vestfold Kontakt: Leder Ove Johan Bjørkavåg. Tlf. 410 06 612. E-post: ove.johan@live.com Larvik Kontakt: Leder Anne Karlsen. Tlf. 911 76 549. E-post: diabetesforbundet. larvik@gmail.com Sandefjord Kontakt: Leder Øyvind Kristiansen. Tlf. 481 98 169. E-post: oeikrist@online.no Stokke Kontakt: Leder Dagfinn Østbye. Tlf. 920 60 160. E-post: dagfi-oe@online.no Tønsberg og omegn Kontakt: Leder Bjørn Halvorsen. Tlf. 928 67 841. E-post: bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Kontakt: Leder Jeanette Klaveness. Tlf. 997 23 081. E-post: jeanette.klaveness@ online.no 14. mars 16.30–19. Diabeteskurs for deg som kjenner et barn med diabetes. Lærings- og mestringssenteret, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Påmelding via din diabetesfamilie.

Østfold Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 02. mars 18–20. Diacafé – møteplass. Frivilligsentralen i Violgt. 14. 23. april 12–18. Klatring på grensen, Hal den. 0–16 år. Invitasjon kommer i posten. 04. mai 18–20. Diacafé – møteplass. Frivilligsentralen i Violgt. 14. Fredrikstad og omegn Kontakt: Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. Tlf. 473 90 373. E-post: diabetesforbun detfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Kontakt: Leder Reidun Raknerud Andersen. Tlf. 916 34 557. E-post: reidunmoren@ hotmail.com 28. feb. 18.30–20.30. Motivasjonsgruppe. Frivilligsentralen i Violgt. 14. 02. mars 18–20. Diakafé. Frivilligsentralen i Violgt. 14. Indre Østfold Kontakt: Leder Jorunn Lorentzen. Tlf. 950 41 809. E-post: joru-lor@online.no Hver tors. kl. 18. Motivasjonsgruppa møtes utenfor idrettshallen i Skiptvet. Tur i lysløypa i Skiptvet, ta gjerne med staver. E-post: tru-u@online.no Moss og omegn Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 28. feb. 17.30–20. Motivasjonskurs/mat kurs. Ekholt barneskole. Tils. seks kurs kvelder. Tlf. 936 46 802. E-post: efloersheim@gmail.com 02. mars 18.15–20. Gågruppa i Nesparken. Tlf. 951 75 689. 07. mars 17.30–20. Motivasjonskurs/ matkurs. Ekholt barneskole. 09. mars 18.15–20. Gågruppa i Nesparken. Tlf. 951 75 689. Første tors. hver mnd. 11.30–13.30. Dia café. Skoggata 24, Moss. Tlf. 905 41 687. Sarpsborg og omegn Kontakt: Leder Ole Petter Wendelbo. Tlf. 901 28 853. E-post: diabetes.sarpsborg@ gmail.com

Helsepersonell 26.–27. april. Nasjonalt Diabetesforum. The Qube, Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Påmeldingsfrist 15. mars via dia betes.no/helsepersonell/kurs-og-konfe ranser/nasjonalt-diabetesforum/

Snus øker risikoen for type 2 Å snuse en boks per dag eller mer, øker risikoen for å få type 2 med 70 %, viser en studie ved Karolinska Institutet i Sverige. Tekst Linn E. Frenningsmoen

et er samme risikoøkning som man tidligere har sett for den som røyker en pakke sigaretter om dagen. Forskere ved Karolinska Institutet har studert snusens effekter med forskere fra Umeå og Lunds universitet. Resultatet er også presentert i Journal of Internal Medicine. For skerne har fulgt 54 000 menn mellom 1990 – 2013, basert på data fra fem ulike studier. Av disse fikk 2441 dia betes type 2 (/om-diabetes/diabetestype-2/). Gjennom studiens størrelse kan man beregne snuseffekter blant personer som aldri har røyket, på den måten blir ikke resultatene påvirket av de som både røyker og snuser. Også ved lavere inntak, 5-6 bokser per uke, ser man en 40 % risikoøkning. Resultatene forklares ved nikotinets effekter, der studiene har vist at niko tin kan lede til dårligere insulinføl somhet som igjen øker risikoen for diabetes type 2. Generalsekretær i Diabetesforbun det, Bjørnar Allgot, sier vi aldri tidli gere har hatt en så stor studie på faren for type 2 ved snusbruk. – Dette er en enormt stor studie vi ikke har sett maken til tidligere. Stu dien viser at risikoen for å få type 2 ved å snuse er like høy som ved å røyke. Diabetes type 2 har hatt en ekspolsiv vekst de siste tiårene, og snus er en av bidragsyterne til det.

•

Diabetes 1/2017

smågodt sakset glasbergen.com

glasbergen.com

En gave til livet Takk! Vi takker for gavene som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser: Liv Johanne Krumsvik Børre Johansen Ragnhild Karoline Ervland Bjørn Svennungsen Eivind Magne Wågbø

Kristian Grasbakken

glasbergen.com

Karin Nedrud Josip Milinkovic

glasbergen.com

Gunnar Magnussen

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning e ller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe forbundet på tlf. 23 05 18 00. glasbergen.com

74 Diabetes

1/2017

glasbergen.com

Neste utgave av Diabetes kommer i april

GROTESK ARTIANERE

FARTSGRENSE

LYSTE

SYNKE SAMMEN

TRAKASSERE

FARE KONSERVERT FØRST

DiaRebus 1/2017 Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom svaret. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. Tjenesten koster 5 kroner. NB: Skriv ønsket premie. 2017 nr 1 Diarebus:ny rebus

26-01-17

23:31

Side 1

Frist: 9. mars

GELENDER

STRØMMER SNØFTE KREPSDYR BOKVENN

STRIDSMIDDEL FUGL

GJEN- MJØS- GJEMMEGJELDE BYGD STED

EMBALLASJE MAKTSYMBOL OVERSIKT

SKOMATERIALE VALUTA OMDØMME GAVMILD VÆSKE

KOBLE AV

AROMA

BY I USA

SKIVE AVDRAG

KAMUFLERE FARE

SKRED DRØVTYGGER

SKISESONG MASSE

LEIE SKJØNNE

BLÅØYD

VERTSHUS

MØRK ØYKOMMUNE

AMERIKANER MATERIALE

SVART STOFF GLANE

NORDLÅN- MØRSGIVER KOMMUNE

DE SMÅ FESTE PÅSKEMAT

GRUNN- NATURRESSTOFF SURS

DISPONERE

RIKKE SJØMAT VISJON

FLATEINNHOLD

STRESS GRØDE SØRAMER. LAND

BLOMST GJØRE REN

DiabeteX 1/2017 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 9. mars

Navn:

Vinnere av DiaRebus 6/2016 Mo Orienteringsklubb, Mo i Rana Eva Helene Nikolaisen, Tverlandet Bodø Kjell Ingar Gundersen, Åmot Øvre Eiker

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 6/2016 Pål Gulbrandsen, Oslo Harald Nilsen, Oslo Halldis N. Kleiv, Vinje

Diabetes 1/2017

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox

MATPLANTE HANDEL

TAU SIVILSTAND

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes