Strikk sokkar
Til alle som har heia denne boka fram
STRIKK SOKKAR
30
fargerike oppskrifter
til store og små
Samlaget · Oslo 2026
Innhald
Kjære strikkar! | 6
Nyttig informasjon | 9
Fiolsokkar | Størrelse 22–41 | 16
Stjernenatt-sokkar | Størrelse 36–41 | 22
Vinkelsokkar | Størrelse 36–45 | 28
Lysglimtsokkar | Størrelse 36–41 | 34
Kaffidatesokkar | Størrelse 36–41 | 40
Lappeteppesokkar | Størrelse 22–47 | 46
Babar-sokkar | Størrelse 36–41 | 50
Gatelangssokkar | Størrelse 40–45 | 54
Gartnarsokkar | Størrelse 36–41 | 60
Tre-på-rad-sokkar | Størrelse 36–45 | 64
Tulipansokkar | Størrelse 36–41 | 70
Landsbysokkar | Størrelse 36–45 | 74
Kvardagssokkar | Størrelse 36–45 | 80
Bulevardsokkar | Størrelse 36–45 | 84
Heile-flokken-sokkar | Størrelse 22–47 | 88
Færøy-sokkar | Størrelse 36–41 | 94
Lauvfallssokkar | Størrelse 36–41 | 98
Pikniksokkar | Størrelse 22–47 | 104
Kjærleikssokkar | Størrelse 36–41 | 108
Bergensbane-sokkar | Størrelse 36–45 | 114
Fargedryss-sokkar | Størrelse 22–45 | 120
Kveldsro-sokkar | Størrelse 36–41 | 124
Fredagssokkar | Størrelse 36–41 | 130
Museumssokkar | Størrelse 36–45 | 136
Kveldstursokkar | Størrelse 36–41 | 142
Lanternesokka | Størrelse 36–41 | 148
Måndagssokkar | Størrelse 36–41 | 154
Morgongry-sokkar | Størrelse 36–41 | 158
Vinterskogsokkar | Størrelse 36–41 | 164
Stille-grender-sokkar | Størrelse 36–41 | 168
Takk | side 173
Kjære strikkar!
Denne boka er laga ut frå eit høgst egoistisk behov: Eg trong ei samling oppskrifter på sokkar som er enkle å strikke, som har god passform, og som varer lenge. I meir enn to år har eg prøvd og feila. Sokkar har blitt strikka og forkasta, fasongar og masketal har blitt endra gong på gong, fram til eg var heilt sikker på at eg sat att med oppskrifter som er enkle å forstå, og som gir sokkar som sit godt på foten. Og no håpar eg at boka også vil dekke ditt behov for heimestrikka, gode sokkar – både til deg sjølv og til dei du er glad i.
Det har vore viktig for meg at alle oppskriftene i boka er laga med norsk ull. Ved å velje norsk ull støttar vi lokal produksjon, og vi brukar ein naturressurs vi allereie har. Det bidreg til levande kulturlandskap og mindre transport samanlikna med det å bruke importert ull. Å strikke med norsk ull er òg å føre vidare lange handverkstradisjonar. Sokkeoppskriftene mine byggjer på ein strikketradisjon som har utvikla seg nettopp med denne typen garn i tankane.
Eg har verkeleg tråla den norske garnmarknaden etter eigna garn, og for første gong i bøkene mine har eg landa på å bruke garn frå berre éin produsent. Hos Hillesvåg Ullvarefabrikk fann eg Fjære, Fjord og Fjell – som er tre variantar av norsk ullgarn forsterka med litt nylon. Aller helst skulle eg gjerne vore forutan plast (som nylon er eit finare ord for) i garnet, men etter å ha testa mange sokkegarn utan nylon har eg dessverre landa på at
dei blir for lite slitesterke til sokkebruk. Når vi først legg ned så mykje arbeid i å strikke sokkar, vil vi jo at dei skal vare lenge, og med garna i denne boka får du sokkar som kan brukast dagleg i lang tid utan at du slit hol i dei.
Etter at eg gav ut boka Strikk vottar for nokre år sidan, har eg fått veldig mange positive tilbakemeldingar om kor positivt det var at eg oppgav nøyaktig garnmengde i oppskriftene. Eg meiner det burde vere sjølvsagt i oppskrifter til småstrikk som sokkar og vottar, som jo er veldig godt eigna til å strikkast med restegarn, sidan du sjeldan treng så store garnmengder. Derfor vil du også her i Strikk sokkar finne informasjon om nøyaktig kor mykje garn du treng til dei ulike oppskriftene. Garnmengde-tala som står i oppskriftene, er runda opp, så du treng aldri meir garn enn det som står der – og i mange tilfelle kan du også klare deg med nokre gram mindre.
To år med sokkestrikking gjer at eg har oppnådd mitt store strikkemål: å ha skuffer fulle av heimestrikka, varme sokkar, klare til bruk. Nokre av sokkane er allereie godt tova etter to lange vintrar der eg har hatt ullsokkar på føtene kvar dag. Og eg må innrømme at å kunne opne skuffa og finne fram varme sokkar som eg har strikka sjølv, gir meg ei lita glede kvar einaste gong.
Eg håpar boka gir deg både strikkeglede og sokkar som blir brukte, vaska og brukte igjen – slik gode sokkar skal.
Nyttig informasjon
På dei neste sidene har eg samla det som kan vere nyttig å vite før du startar å strikke sokkane i boka. Her kan du slå opp undervegs dersom du står fast eller treng ei nærare forklaring.
Garn
Alle oppskriftene i boka er strikka med garntypane Fjære, Fjord eller Fjell frå Hillesvåg Ullvarefabrikk. Eg har valt desse garntypane fordi dei er spesielt utvikla til sokkestrikking. Dei er laga med 80 prosent norsk ull og forsterka med 20 prosent nylon. Mi erfaring er at sokkegarn som ikkje inneheld nylon, veldig raskt blir slite og får hol, noko som er dumt når du legg mykje arbeid i å strikke sokkane. Garna som er brukte i boka, er ikkje superwash-behandla, så dei blir opplevde som luftige og blir tova og dermed mjukare jo meir du brukar dei.
Du kan sjølvsagt velje å strikke med andre garntypar enn dei som er oppgitt i boka, men då er det viktig at du går for garn som har om lag same strikkefastheit som garnet i oppskrifta. Eg vil også råde deg til å bruke eit garn som er spesielt tilpassa sokkestrikking, enten eit garn som inneheld litt nylon, eller garn i ein spesielt slitesterk kvalitet.
Fjære er eit tynt garn som gir tynne og lette sokkar. Fjord er meir medium-tjukt og passar veldig godt til kvardagsbruk, medan Fjell er eit litt tjukkare garn. Sokkar strikka i
Fjell vil ikkje nødvendigvis få plass nedi skoa dine, kanskje med unntak av i romslege vintersko, men dei passar veldig godt til innandørs bruk om vinteren.
Garnmengde
Eg har prøvd å oppgi så nøyaktig garnmengde som mogleg for garnet du treng til å strikke sokkane, slik at du enklare kan planlegge kor mykje garn du treng. Det gjer oppskriftene godt eigna dersom du strikkar med restegarn.
Pinnar
Sjølv strikkar eg helst sokkar med fem strømpepinnar, men du kan like gjerne strikke dei med rundpinnar og magic loop. Eg har skrive oppskriftene slik at dei skal fungere for begge delar. Dersom du strikkar med rundpinne, bør du bruke ein maskemarkør som markerer starten på omgangen. Du kan velje dei pinnane du likar best sjølv, med tanke på kva materiale dei er laga av. Personleg synest eg at pinnar i tre og bambus passar ekstra godt til småstrikk som sokkar, både fordi maskene ikkje så lett sklir av dei, og fordi dei klirrar mindre medan eg strikkar. Men her er det dei personlege preferansane dine som er det viktigaste.
Strikkefastheit
Strikkefastheita fortel kor mange masker og rader/omgangar du strikkar på 10 cm, og er avgjerande for at sokkane skal få riktig størrelse
og passform. Sjølv små avvik kan gi store utslag for dei ferdige sokkane. Færre masker per 10 cm gir eit lausare og større resultat, medan fleire masker per 10 cm gir ein strammare og mindre sokk.
For å sikre at sokkane blir som du har tenkt, er det lurt å strikke ein prøvelapp med mønsteret frå diagrammet i oppskrifta før du går i gang, og justere pinnestørrelsen om nødvendig. Målet er å treffe strikkefastheita som er oppgitt i oppskrifta, slik at både størrelse og uttrykk blir riktig. Det viktigaste er å treffe strikkefastheita med rett tal på masker i breidda. Høgda kan du enklare justere på eiga hand.
Passform
I alle oppskriftene har eg prøvd å indikere korleis passforma på sokkane er. Nokre oppskrifter har ei ganske smal passform, og då står det i oppskrifta korleis du kan tilpasse sokkane til breiare føter. Ingen føter er like, og derfor kan det hende at det passar best for deg å strikke sokkar som er smale i leggen, men breie på sjølve foten, eller omvendt. Eller kanskje har du både smal legg og fot, men høg rist og treng tilpassing slik at sokkane ikkje stoppar opp ved rista når du skal ta dei på deg. All informasjon om dette står i kvar enkelt oppskrift.
Prøv gjerne sokkane på undervegs medan du strikkar, så du unngår å strikke ferdig ein heil sokk før du oppdagar at han er for smal eller for brei. Dersom du pleier å ha tynne sokkar på under ullsokkane, bør du også prøve sokkane på med ein tynn sokk på foten.
Sokkane skal sitte tett på foten når du prøver dei på første gong. Dei utvidar seg litt i bruk, og om dei er romslege når du prøver dei på, kan dei fort bli lause og slaskete når du har brukt dei ei stund.
Kva garn du strikkar sokkane med, har også ein del å seie for passforma og for kor nøye du må vere med å tilpasse strikkinga til
foten du strikkar sokkane til. Jo tjukkare garn sokkane er strikka med, jo meir tøyelege er dei. Sokkar strikka med Fjære, som er det tynnaste garnet som blir brukt i boka, er ikkje så veldig tøyelege – medan sokkar strikka med Fjell kan strekkast ganske mykje og er meir «smidige» når det kjem til passform. Det betyr at sokkar strikka i Fjord og Fjell lettare vil tilpasse seg både smalare og breiare føter, medan sokkar strikka i Fjære ikkje strekker seg like lett.
Framgangsmåte
Alle sokkane i boka skal strikkast frå toppen og ned. Du startar med leggen og strikkar så hælen, foten og til slutt tåa. Dei fleste sokkane skal strikkast etter eitt mønsterdiagram som du strikkar om att og om att, medan enkelte sokkar har eit anna mønster på undersida av foten, og dei har då to mønsterdiagram. Alt står spesifisert i kvar enkelt oppskrift.
Mønsterdiagramma strikkar du frå høgre mot venstre, nedanfrå og opp. Du begynner å strikke på rad nr. 1 nedst i det høgre hjørnet og strikkar rada om att og om att rundt den første omgangen. Omgang nr. 2 startar med rad 2, osv. Når du er ferdig med å strikke alle radene i mønsterdiagrammet, startar du på nytt på rad 1 igjen.
Du treng ikkje vere ferdig med å strikke heile mønsterdiagrammet før du startar på hælen. Nokre av sokkane blir finast om du avsluttar ein spesifikk plass i mønsterdiagrammet før hælen, og i dei tilfella er det forklart i oppskrifta. Det same gjeld før tåfelling: Du treng ikkje vere ferdig med heile diagrammet før du kjem til tåa.
Å strikke hæl
I alle oppskriftene i boka er sokkane strikka med den hælen som eg synest er enklast å strikke, og som etter mi meining fungerer best i bruk. Hælen blir gjerne kalla timeglashæl. Den blir strikka fram og tilbake over maskene
midt bak på sokken heilt til hælkoppen er forma, før du igjen held fram rundt på omgangen. Du slepp å plukke opp masker langs ein hælflapp, og det er ingen kile som skal fellast etterpå. Hælen formar seg naturleg rundt foten og gir ei mjuk og elastisk passform.
For å få jamne overgangar utan hol strikkar du hælen med german short rows. Det gir ei tett og fin overflate og ein hæl som liknar den du finn på sokkane du kjøper i butikken.
Slik gjer du: Start midt bak på sokken. Det står i oppskrifta kor mange masker hælen skal strikkast over, og stort sett skal du ha
like mange masker på kvar side av starten. Strikk rettsstrikk over maskene til venstre for midten.
Snu så du har vrangsida mot deg. Hald garnet framfor pinnen, ta første maske laus av som om du skulle strikke vrangt, og trekk garnet stramt bakover slik at maska vrengjer seg og blir til ei dobbeltmaske. Dobbeltmaska skal reknast som éi maske vidare. Stram godt. Jo strammare du klarer å strikke vendingane, jo finare blir resultatet. No fører du tråden fram att mellom dei to pinnane, slik at du igjen held han framfor arbeidet, og så strikkar du vrangt over dei resterande hælmaskene.
Snu arbeidet igjen. Gjenta det same som då du starta på førre pinne: Ta første maske laus av pinnen, hald garnet framfor maska, og trekk det stramt over maska og bakover slik at du får nok ei dobbeltmaske. Stram. Så strikkar du rett over alle hælmaskene heilt til du kjem til den første dobbeltmaska du strikka.
Gjenta vendingane på same måten som over. Det blir altså éi dobbeltmaske meir i kvar side for kvar vending. Strikk vidare fram og tilbake på same måten til du har så mange dobbeltmasker på kvar side som oppskrifta seier.
No strikkar du dobbeltmaskene inn igjen: Strikk rett til første dobbeltmaske du møter på rettsida, og strikk ho som éi maske. Pass på at du får pinnen inn i dobbeltmaska og ikkje i maska under.
Snu til vrangsida. Deretter tek du den første maska laus av, strammar og strikkar vrangt tilbake til den første dobbeltmaska du møter på vrangsida. Strikk ho vrangt som éi maske. Pass på at du får pinnen inn i dobbeltmaska og ikkje i maska under.
Snu arbeidet og hald fram på same måten som over. Du skal altså få éi dobbeltmaske mindre i kvar side for kvar gong du vender. Gjenta til alle dobbeltmaskene er strikka inn igjen. Strikk deretter glattstrikk tilbake til omgangsstart.
Plukke opp masker for å unngå hol ved hælen
Når hælen er ferdig strikka med vendingar, er det gjerne eit lite mellomrom/gap mellom sidene av hælen og resten av sokken når du begynner å strikke rundt att. For å unngå hol her plukkar du opp det inste leddet av neste nabomaske frå arbeidet på den eine sida av gapet og set denne maska på venstre pinne. Strikk denne maska saman med neste maske på pinnen. Dette tettar overgangen der hælen møter rista. Gjenta same prosess på den andre sida av hælen. Ved å strikke maskene saman på denne måten fyller du gapet heilt utan å lage hol, og du får ein jamn overgang mellom hælen og resten av sokken. Skulle du likevel få nokre små hol i den ferdige sokken, løyser du det enkelt ved å sy dei saman med eit par sting på innsida av sokken.
Tåfelling
Tåfellinga i oppskriftene i boka gir ei tå som blir kalla bandtå, eller wedge toe på engelsk. Du fordeler maskene likt på over- og undersida av foten og feller jamt på kvar side slik at tåa smalnar gradvis inn mot tuppen. Fellingane ligg langs sidene av foten og dannar to rette og tydelege linjer som gir ein symmetrisk fasong.
Tåa blir strikka rundt i glattstrikk og forma med jamne felleomgangar før fellingane etter kvart skjer på kvar omgang mot slutten.
Bandtå er ein klassisk og mykje brukt konstruksjon. Ho er oversiktleg å strikke, enkel å tilpasse og gir ei komfortabel passform for dei fleste fottypar. Avslutninga blir samla og trekt saman i tuppen.
I mellomrommet plukkar du opp ei maske. Her vist med både inste og ytste ledd av maska på pinnen.
Dropp det inste / det venstre leddet slik at du berre har høgre ledd av maska på pinnen. Strikk det rett saman med neste maske på pinnen.
Mellomrom ved hælen.
Å strikke med dominant tråd
I alle oppskriftene i denne boka har sokkane mønster med to eller fleire fargar. Då kjem uttrykket dominant tråd inn. Det høyrest komplisert ut, men det betyr berre at du skal la mønstertråden liggje fremst (nærast deg) og grunnfargen bak på fingeren du held tråden over medan du strikkar. På biletet ser du det illustrert med oransje som mønstertråd og lys lilla som grunnfarge. Når du held trådane konsekvent i same rekkjefølgje gjennom heile arbeidet, kjem maskene i mønsterfargen tydelegare fram og løftar seg lett frå botnfargen. Ved å vere medviten på kva tråd som er dominant, får du eit jamnare spenn i trådane og eit klarare og meir definert mønster.
Å tvinne trådar ved lengre trådsprang
I mønsterstrikk med to eller fleire fargar blir det trådsprang på baksida av arbeidet når ein farge ikkje blir brukt over fleire masker. For å unngå lange, lause trådar på innsida av sokken kan det vere lurt å tvinne trådane rundt kvarandre undervegs.
Å tvinne trådane betyr at du legg den kvilande tråden over eller under den aktive tråden på baksida av arbeidet før du held fram med å strikke. Slik blir tråden festa til arbeidet utan at det er synleg på rettsida, og du
unngår lange løkker som ein kan hekte tærne fast i når ein tek sokken på.
Kor ofte du bør tvinne, må du sjølv avgjere. Nokre ønskjer å feste tråden allereie når trådspranget går over fire–fem masker, medan andre synest det held å tvinne først når spranget er seks masker eller meir. Kor tjukt garnet er, kor stramt du strikkar, og kor elastisk arbeidet skal vere, spelar òg inn. Prøv deg fram og finn det som gir eit jamt uttrykk på rettsida og passeleg elastisitet i stoffet.
Det er viktig at trådane ikkje blir stramma for mykje når dei blir tvinna. Dei skal liggje avslappa på baksida, slik at arbeidet bevarer både elastisitet og form. Det kan vere lurt å dra litt i strikketøyet når du er ferdig med eit trådsprang.
Etter at du har strikka sokkane
Mange kan oppleve at mønsteret på sokkane trekker seg litt saman og ser ujamt ut medan dei strikkar. Derfor er det viktig at du vaskar eller legg sokkane i bløyt når du er ferdig, og at du strekker dei skikkeleg ut og let dei tørke flatt. Eventuelt kan du også stryke dei med strykejern på låg varme medan du har ein våt klut mellom sokkane og strykejernet. Då vil dampen frå kluten og varmen frå strykejernet glatte ut det meste av ujamne parti.
