NORSK ORDBOK Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet HOVU DR EDAKTØRAR
O D D RU N G RØ NVI K H E LG E GU N D E R S E N LAR S S. VI KØ R DAG F I N N WO R R E N P ROS J EKTDI R EKTØR
ÅS E WETÅS
BAND XII U – ÅVÆ R I G
R E D I G E RT AV
Olaf Almenningen – Anneke Askeland – Sturla Berg-Olsen – Eli Johanne Ellingsve – Anne Engø – Oddrun Grønvik – Helge Gundersen – Kjetil Gundersen – Hege Fjeldseth Hellum – Tor Erik Jenstad – Helene Urdland Karlsen – Knut E. Karlsen – Ingjerd Legreid Ødemark – Astrid Nilsen-Nygaard – Børge Nordbø – Toril Opsahl – Solveig Helene Rekdal – Ålov Synnøve Runde – Dagfinn Rødningen – Kari-Anne Selvik – Kåre Skadberg – Terje Svardal – Ellen Hellebostad Toft – Lars S. Vikør – Åse Wetås – Gunnhild Wiggen – Solveig Wikstrøm – Dagfinn Worren – Leiv Inge Aa – Gunhild Aamodt
D E T N O R S K E S A M LA G E T OS LO
Redaktørliste u – ubotsmann ubragd – udæme udøger – ufrelst ufri – uførberg uføre – ugløymeleg ugod – uhentut uhepna – ukårleg ul – uliøyra ulk – ullvær ulm – ulvut ulyd – umetteleg umiak – undel under – underkøye underlad – underskåp underslag – undst undulasjon – ungevis ungfane – unka unn- – unnværig unoggande – upåviseleg ur – urivla urj – urådug USA- – uslått usmak – usåtten ut – utankring utanlands – utavtira utbaka – utbåe utdana – utevla utfalda – utfådd utgabba – uthått uti – utmanøvrera utmark – utregnd utreia – utråst utsafta – utsåd utta – ututgard utvaka – utvåtte uty – utæveleg utøk – uutvikla UV- – uåte v – vabra vad – vakking vakla – vakvæden val – valåtferd vam – vandpåle vandra – vanspøkjeleg vanst – vanøven vapla – varåre vas – vasput vass – V-dal ve – vefttråd veg – vegI-IV vega vegakobbe – veggvind veghaukeskjegg – vehovda
Lars S. Vikør Sturla Berg-Olsen Hege Fjeldseth Hellum Kjetil Gundersen Terje Svardal Gunhild Aamodt Tor Erik Jenstad Dagfinn Worren Toril Opsahl Oddrun Grønvik Knut E. Karlsen Kari-Anne Selvik Ålov S. Runde Terje Svardal Dagfinn Worren Solveig Wikstrøm Anneke Askeland Anne Engø Ingjerd Legreid Ødemark Dagfinn Rødningen Solveig Helene Rekdal Ellen Hellebostad Toft Gunhild Aamodt Kari-Anne Selvik Kåre Skadberg Astrid Nilsen-Nygaard Kåre Skadberg Astrid Nilsen-Nygaard Solveig Wikstrøm Olaf Almenningen Anneke Askeland Dagfinn Rødningen Solveig Helene Rekdal Ingjerd Legreid Ødemark Tor Erik Jenstad Åse Wetås Ellen Hellebostad Toft Eli Johanne Ellingsve Lars S. Vikør Olaf Almenningen Ellen Hellebostad Toft Børge Nordbø Eli Johanne Ellingsve Kåre Skadberg Hege Fjeldseth Hellum Gunnhild Wiggen Kjetil Gundersen Olaf Almenningen Anne Engø Astrid Nilsen-Nygaard Dagfinn Rødningen Terje Svardal
vei – veispring veit – vekjedrag vekk – veksing veksla – velbøtt veld – velgåva velhaldande – velsemleg velsett – veløyra vem – venslen venstre – ventyd venusberg – verbåt verd – verdøl vere – verjure verk – verkmor verknad – vermåle vern – ver så god vert – verutsikt verv – vestantrekk vestanver – vestnorsk vestom – V-genser vi via – vigring vigsel – vikværsk vil – viljast vilje – viljugskap vilk – vimut vin – vinglut vingsa – vintappar vinter – vintrast vintre – virvelsøyle vis – visingsstad visir – viskøs visla – visvonleg vit – viting vitja – VM vobbskjel – vokhole vokk – vokut vol – vomløyse vomma – vomverlam von – vondøygd vone – vossing vote – vrigleleg vrikk – vyrdug vyrk – værøyværing væs – våfure våg – våput vår – våvå w – worldcup x – xylografi y – ymen ymis – yring yrj – yss ysta – ystingstvore yt – ytast yte – yteved
Astrid Nilsen-Nygaard V
Solveig Wikstrøm Sturla Berg-Olsen Anne Engø Toril Opsahl Børge Nordbø Knut E. Karlsen Dagfinn Worren Ingjerd Legreid Ødemark Ellen Hellebostad Toft Tor Erik Jenstad Helene Urdland Karlsen Ellen Hellebostad Toft Helge Gundersen Eli Johanne Ellingsve Hege Fjeldseth Hellum Dagfinn Rødningen Børge Nordbø Gunhild Aamodt Anne Engø Lars S. Vikør Dagfinn Worren Lars S. Vikør Ålov S. Runde Anne Engø Solveig Helene Rekdal Sturla Berg-Olsen Gunhild Aamodt Anne Engø Helene Urdland Karlsen Helge Gundersen Leiv Inge Aa Tor Erik Jenstad Sturla Berg-Olsen Helene Urdland Karlsen Dagfinn Rødningen Toril Opsahl Solveig Wikstrøm Dagfinn Worren Gunhild Aamodt Anneke Askeland Terje Svardal Kåre Skadberg Ellen Hellebostad Toft Kjetil Gundersen Gunnhild Wiggen Tor Erik Jenstad Lars S. Vikør Lars S. Vikør Lars S. Vikør Olaf Almenningen Helene Urdland Karlsen Tor Erik Jenstad Anneke Askeland Oddrun Grønvik
yting – yvrug z – zygote æ – æling ær – ærevit ærflokk – æst æt – ættvind æva – ævordøme ø – økst økt – ønut ør – ørskrikje ørsla – øvingstur øvra – øydeleggingsvåpen øydeleggja – øydeleggjar øydeleite – øydeåker øydfyrde – øyning øyr – øyværing
Anneke Askeland Lars S. Vikør Lars S. Vikør Terje Svardal Eli Johanne Ellingsve Kåre Skadberg Toril Opsahl Lars S. Vikør Anne Engø Gunhild Aamodt Knut E. Karlsen
Iå II å – åborvase åbot – åbotstakst åbradd – åbøysen ådags – ågåtte åh – åketrille åkja – ålevelte ålfar – ålåte åm – åndsvokster åne – åreyrke årfast – årringsindeks -års – årådd ås – åsår åt – åtevom åtfall – åtkomst åtl – åtsår ått – åværig
Ingjerd Legreid Ødemark Helene Urdland Karlsen Ingjerd Legreid Ødemark Lars S. Vikør Kåre Skadberg
VI
Lars S. Vikør Leiv Inge Aa Hege Fjeldseth Hellum Eli Johanne Ellingsve Hege Fjeldseth Hellum Dagfinn Rødningen Anne Engø Dagfinn Worren Eli Johanne Ellingsve Tor Erik Jenstad Ellen Hellebostad Toft Anne Engø Kari-Anne Selvik Leiv Inge Aa Lars S. Vikør Leiv Inge Aa Helge Gundersen
Innleiing til tolvte bandet Prosjektorganisasjonen Norsk Ordbok 2014 legg med dette fram det tolvte og siste bandet av Norsk Ordbok - Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, og har med dette avslutta det arbeidet Stortinget i 2001 vedtok å få sett i verk for å gjeva det norske folkemålet eit fullverdig vitskapleg dokumentasjonsverk. Frå vi leverte band 11 til prenting i juli 2013, har redaksjonen brukt nesten to og eit halvt år på å redigera og ferdigstilla dette tolvte og siste bandet. Prosjektorganisasjonen greidde heilt fram til og med leveringa av band 11 å halda ei høg utgjevingstakt, medan produksjonen av band 12 har vore prega av at produksjonsvilkåra vart vesentleg annleis for dette siste bandet enn dei vi har hatt tidlegare i prosjektperioden. Norsk Ordbok 2014 har sidan 2002 vore eit sjølvstendig prosjekt finansiert ved at staten ved Kulturdepartementet (KUD) har løyvd lønsmidlar til på det meste 25 medarbeidarar, medan Universitetet i Oslo (UiO) har finansiert seks redaktørårsverk, éin vitskapleg programmerar frå Eining for digital dokumentasjon og alle direkte og indirekte kostnader til drift av prosjektet. Ordboksprosjektet har gjennom prosjektperioden hatt sitt eige styre, oppnemnt av prosjekteigaren Institutt for lingvistiske og nordiske studium (ILN) ved UiO etter innstilling frå ei rekkje samarbeidande institusjonar (sjå nedanfor). Prosjektet Norsk Ordbok 2014 har formelt vore knytt til ILN gjennom oppnemninga av prosjektstyret, og styreleiaren har representert instituttet i styret. Prosjektet har teke imot tenester, til dels mot økonomisk kompensasjon, frå både ILN og Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO, og universitetet har i tillegg ytt kontorlokale og annan infrastruktur. Hovudredaksjonen i prosjektet vart i mai 2013 flytt til nye kontorlokale i Gaustadalleen 30. Fram til då hadde redaksjonen vore samlokalisert med delar av samlingsmiljøa ved ILN (leksikografi, namnegransking og EDD). I tillegg har prosjektet gjennom heile prosjektperioden (2002-2015) hatt ein delredaksjon som har vore lokalisert ved Institutt for språk og litteratur ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i Trondheim. I delredaksjonen ved NTNU har fire av redaktørane våre hatt arbeidsplassen sin. Utgjevaren av Norsk Ordbok er Det Norske Samlaget. Styret i Norsk Ordbok 2014 hadde i 2013 og 2014 desse representantane: Magnus Rindal (leiar, representant for ILN fram til 28.11.14, varamedlem Jan Terje Faarlund), Randi Alice Nilsen (nestleiar, representant for NTNU, varamedlem Brit Mæhlum), Unn Røyneland (KUD, varamedlem Endre Brunstad), Edmund Austigard (Det Norske Samlaget, varamedlem Audun Heskestad), Inger-Johanne Ullern (UiO, varamedlem Greta Holm), Christian-Emil S. Ore (EDD, varamedlem Vemund Olstad) og Dagfinn Rødningen (Norsk Ordbok-redaksjonen, varamedlem Ålov S. Runde). 28.11.14 trekte styreleiar Magnus Rindal seg frå vervet som styreleiar for NO 2014 på grunn av usemje med eigarinstituttet om styringsretten over prosjektet. 8.12.14 valde styret ved ILN å setja inn instituttleiar Kristian E. Kristoffersen som ny styreleiar for NO 2014. Vara for Kristoffersen har frå same dato vore Andreas Sveen. Styreperioden 2011–2014 vart vidare prolongert inn i 2015. Frå 1.1.2015 gjekk Oddrun Grønvik inn som varamedlem for dei tilsette. Prosjektdirektøren har det overordna faglege og administrative ansvaret i redaksjonen. Hovudredaktør Lars S. Vikør har hatt hovudansvar for sluttkontrollen av manuskripta. Hovudredaktør Dagfinn Worren har hatt hovudansvar for å tildela og fylgja opp alfabetbolkane til redaktørane, hovudredaktør Oddrun Grønvik har hatt hovudansvaret for opplæring av nye redaktørar og utvikling av digitale verkty. Hovudredaktør Helge Gundersen har hatt hovudansvaret for Norsk Ordbok 2014 si redigeringshandbok.Administrativt tilsette har vori Ragnhild Norheim Førland (fram til 15.6.14), Gudmund Harildstad (fram til 28.2.15), Helene Urdland Karlsen (50 % i perioden 1.8.14–31.12.14), Karine Munch (1.9.14–28.2.15), Andreas Tandberg (fram til 25.8.14) og Håvard Tangen (fram til 28.2.15). I tillegg har Bror-Magnus S. Strand og Aïda Thommassen vori engasjerte for å byggja opp og kvalitetssikra digitalt tilfang. Dessutan har Elisabeth Holm, som er tilsett ved ILN, òg vori med på å byggja opp det digitale arkivmaterialet vårt. Til saman 29 redaksjonelle medarbeidarar har levert manuskript til band 12 av Norsk Ordbok. Band 12 dekkjer alfabetbolken frå og med alfabetbokstaven U til og med adjektivet ÅVÆRIG. På side V–VI er det eit oversyn over kva bolkar av dette bandet dei einskilde redaktørane har redigert. Redaksjonen i Norsk Ordbok 2014 er organisert i redaksjonsgrupper, og manuskripta frå kvar einskild redaktør har passert ei rad kvalitetskontrollar på vegen frå nyredigert artikkel til endeleg publisert ordbokstekst. Den fyrste kvalitetskontrollen blir gjord i gruppeleiarlesinga, og dei gruppeleiarane som har vori med i kvalitetssikringsarbeidet for band 12, er Olaf Almenningen, Sturla Berg-Olsen,Anne Engø, Helge Gundersen, Tor Erik Jenstad, Knut E. Karlsen, Ålov S. Runde, Dagfinn Rødningen og Terje Svardal. I tillegg har Sturla Berg-Olsen, Kåre Skadberg og Dagfinn Worren vori kollegalesarar. Hovudredaktør Lars S.Vikør, med assistanse frå Dagfinn Worren og Helge Gundersen, har lesi alle manuskripta i ein siste kvalitetskontroll. Sitata og
VII
litteraturtilvisingane i artiklane er kontrollerte av Gudmund Harildstad og Håvard Tangen. Etter 1.3.2015 las Olaf Almenningen, Oddrun Grønvik, Knut E. Karlsen og Åse Wetås sitatkontroll på attståande manuskript. Dei spesialutvikla digitale verktya redaksjonen har hatt til disposisjon, har vori ein vesentleg føresetnad for at produksjonen av Norsk Ordbok har gått etter planen gjennom prosjektperioden. Den fullelektroniske redigeringsplattforma vår er utvikla av Eining for digital dokumentasjon (EDD), og det er EDD som også har ansvar for fortløpande drift og forbetring av desse digitale verktya våre. Ei stor takk til Christian-Emil S. Ore og laget hans ved EDD – Øyvind Eide, Marit Gressli, Jon Holmen, Vemund Olstad og Espen S. Ore – for all bistand til utvikling og tilgjengeleggjering av språksamlingane og til produksjonen av Norsk Ordbok. Det nynorske tekstkorpuset er vorti utvida, og søkjefunksjonaliteten på nett er i 2014 og 2015 raffinert for midlar frå Andor Birkeland og hustru Halinas legat. Ei varm takk går til Daniel Ridings, som har utvikla NO 2014s nynorske tekstkorpus og gjort det til den fantastiske forskingsressursen for nynorsk skriftspråk som korpuset er no ved slutten av prosjektperioden. Produksjonsperioden for band 12 av Norsk Ordbok vart svært lang, fordi prosjektet måtte gje slepp på så mykje kvalifisert personale i sluttfasen fram til 1.3.2015. Den sterke uroa som oppstod knytt til Universitetet i Oslos tidlege oppseiingar av dei tilsette og kring det samtidige vedtaket styret ved ILN gjorde om å seia frå seg UiOs ansvar for vidare drift av språksamlingar og vitskaplege ordbøker, gjorde siste fase av arbeidet med Norsk Ordbok vanskeleg. Slitasjen på staben var stor i sluttfasen, og kvar og ein av medarbeidarane skal takkast for engasjement og innsatsvilje til glede for Norsk Ordbok.Takk også til alle som har hjelpt redaksjonen i arbeidet med å lyfta fram ordboksverket som den store vitskaplege innsatsen det er. Når verket Norsk Ordbok no ligg føre i 12 band, skal mange takkast for innsats gjennom heile prosjektperioden 2002–2015. Dette gjeld eigarinstituttet Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo. Det gjeld også Institutt for språk og litteratur ved NTNU og utgjevaren vår, Det Norske Samlaget. Serleg vil eg takka Stortinget og ulike regjeringar, i siste fase ved statsråd Thorhild Widvey, som har sytt for stor økonomisk støtte til prosjektet. Vi er stolte av å kunna halda vår del av avtalen med oppdragsgjevarane våre når dette store verket endeleg er fullført i 12 band. Det er også mange andre som fortener takk når det store vitskaplege dokumentasjonsverket over norsk folkemål og nynorsk skriftmål ligg føre. Dei som skal takkast serskilt for at arbeidet med Norsk Ordbok i 12 trykte band no er fullført, er noverande og tidlegare medarbeidarar. Utan den daglege arbeidsinnsatsen til dei mange høgt kvalifiserte, kunnskapsrike og engasjerte forskarane og administratorane som har vori i redaksjonen, ville utgjevinga av Norsk Ordbok etter ein svært stram tidsplan vori umogleg å gjennomføra. Eg vil difor her takka kvar einskild medarbeidar i Norsk Ordbok 2014 for eineståande arbeidsinnsats. Prosjektet Norsk Ordbok 2014 har vori mogleg å gjennomføra fordi medarbeidarane har hatt høge faglege ambisjonar, gode samarbeidsevner og sterk lojalitet til prosjektet. Staben heldt innsatsviljen oppe heilt til siste felles arbeidsdag 28. februar 2015. Som forskingsprosjekt har Norsk Ordbok-redaksjonen fungert både som opplæringsinstitusjon for nye leksikografar og som laboratorium for utvikling av forskingsfaget leksikografi. Leksikografisk utforsking av det norske ordforrådet har ordboka som primær og sjølvsagd publiseringskanal, og gjennom prosjektperioden har forskarane i NO 2014-redaksjonen publisert forskingsbidrag til Norsk Ordbok som vonleg vil stå seg over svært lang tid. I tillegg har forskarane i redaksjonen i løpet av prosjektperioden publisert meir enn 200 meritterande artiklar i fagtidsskrift nasjonalt og internasjonalt. Denne forskingsinnsatsen har gjevi svært viktige bidrag til forskinga i norsk språk og er med på å dokumentera omfanget av det store Norsk Ordbok 2014-prosjektet i perioden 2002–2015. Ei serleg takk går til Magnus Rindal (styreleiar 2002–2014) og Kristin Bakken (prosjektdirektør 2002–2008) for det store arbeidet dei to saman la ned i å etablera ein solid prosjektorganisasjon som kunne gjera det mogleg å nå dei ambisiøse målsetningane prosjektet hadde.Takk også til Steinulf Tungesvik for det eineståande arbeidet han i år 2000 gjorde med forprosjektering av NO 2014, på bestilling frå dåverande Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, og til Hans H. Skei, som var instituttleiar i den perioden prosjektet vart planlagt og etablert. Åse Wetås prosjektdirektør
VIII
U u m sg bf u-en, pl u-ar [A, R, R3] 1 namn på språklyden, vokalen u. 2 bokstavteikn for språklyden u, det tjuefyrste i alfabetet; til dels uttala som o, serl når han er stutt og står framfor visse konsonantar, serl m(m), kk, ng og nk. u- pref [H o, ÅlHol1844, A1 òg o, A2, R, R1; målf òg o(Ød A, Trysil, Gbr, Va sumst, NVestl mst, nfjells mst); norr. ú- el ó-, opph trul. "støttevokal" framfor eit nektingselement n, jfr eng og ty. un- og ndl on-; sjå òg in- og I a-] 1 med nektande funksjon, serl framfor adj for å markera mangel på den eigenskapen grunnordet uttrykkjer, t d ufarleg, ufri, uglad, uhøveleg, ujamn, ulik, umogen, umogleg, uviss; tilsv adv ikkje; òg framfor subst (som uttrykkjer noko positivt) for å uttrykkja motsetnad, t d uflaks, ugagn, uhell, ulukke, uro, usiger, uven. 2 med (sterkt) nedsetjande funksjon, serl framfor subst som i utgangspunktet er nøytrale, t d udyr, ugjerning, ugras, ulyd, usmak, uting, uvane, uvêr, uår. 3 med forsterkande funksjon, som uttrykk for 'stor mengd av' det grunnordet uttrykkjer: t d umengd, utal. 4 framfor grunnform som ikkje (lenger) finst som eige ord i språket, oftast med (sterkt) nedsetjande funksjon, t d ufyseleg, uhumsk, uhyre. uaga adj [R; til I aga] som ikkje er tamd el tøymd; som har fått låk el inga oppseding; agelaus, styrlaus (Va R, Slidre, Vanylven, Roms, Fauske); jfr I aga 2: eit uaga beist (R) / gå din veg, uaga sengnøyte (H.Rytt.Sh VII,111). uakseptabel adj som ikkje kan godtakast: arbeidstilhøva … er til tider heilt uakseptable (Strilen 1983). uakt f [R] mangel på stell og røkt (Grindheim R). uaktande adj [A uagt-] 1 som ikkje aktar på noko ein har forplikta seg til (t d lovnad el avtale); upåliteleg (Vestl mst A1, Vik, Fjaler). 2 som ikkje er verd å aktast på; som er utan innverknad (Hurdal, Nøtterøy, Vestl mst A, Vik); umyndig (Vik): gjera seg uaktande forspilla respekten for seg sjølv (hjå andre) (A1). uaktsam adj lite varsam; uforsiktig, aktlaus: stadig fleir opptrer uaktsamt i trafikken (Driva 1986) // i samb uaktsamt dråp aktlaust dråp: no er sjåføren tiltala for uaktsamt drap (Hallingd 2005). uaktuell adj 1 som ikkje lenger finst el er gyldig i notida; som høyrer til i (den nære el fjerne) fortida: ord døyr og ord skal døy, når dei er nemningar for … omgrep som er uaktuelle (Nno80-åra 120). 2 (om plan, tiltak, handlemåte o l) som (etter vedtak el etter autoritativt syn) ikkje skal el kan gjennomførast: det kan … berre verta ved ein sterk variasjon i byggjehøgd, noko bygningsrådet ser som uaktuelt (SogFj 1973). ualminneleg adj uvanleg; serl nytta som forsterk. adv: då kjem det fysst køyrande ein i ei ualmindeleg fin vogn (Flat.Nu II,64) / i 1872 var det ein ualmindeleg mild vinter 1
(Driva 1983). uama adj [R] 1 som har fylgt sitt eige hovud utan tildriv frå andre (Set R); jfr I ama 3. 2 urørd (Hornnes, Åseral); jfr I ama 2. uamerikansk adj [frå eng.] (om verksemd utførd av statsborgarar i USA) som rettar seg mot USAs interesser: Pete Seeger blei dømd til eitt års fengsel for uamerikansk verksemd (DT 1975). uana el uant adj større, fleire el kraftigare enn nokon kunne ana (II) el førestella seg: atomkrafta … opnar for uana ressursar til velstand for heile manneætta (DT 1962) / eg … skjønte berre at uante redsler låg framfor meg (Å.Forf.KF 80) / eit så stort naturinngrep … kunne få uante fylgjer (Strilen 1985). uanfekta adj [frå bm, opph til lty anvechten 'gå til åtak på'] uforstyrreleg (FløgstadDP 100): Johannes lest ikkje høyre på henne, heldt fram uanfekta (Furs.ENE 152). uansa adj som ingen legg merke til; upåakta: eg kjem til å gå her uansa all min dag og vera eit inkjevetta allstad (B.SkardHM 17) / uansad kom eg or hagen, nådde ålmannvegen og vende feti mot byen (HølaasPS 11). uansen adj [R] lite oppmerksam, som ikkje passar på; tankelaus, distré (Stadsbygd, Osen, Selbu, Meråker, Frol, Verdal, Beitstad, Nesna, Hemnes, Sa R, Steigen, Vstrål R, Lavangen, Lebesby; Håløygm 1961,575): han er ikkje uansen av seg han har augo med seg (R). uansett adv [frå bm] 1 (framfor usetn innleidd av eit spørjeord som problematiserer arta el graden av det som fylgjer, el av subjunksjonen om) det gjer ingen skilnad, (det er det) same: ungdommen … kan visseleg snakka som folk, uansett kva som blir hevda frå kulturhald (DT 1985) / uansett kva fisk det var … så ville han ikkje opp (HelleveB 126) / uansett kor ein vel å starta, så vert det nokre timars marsj (Villm 1981) / arbeidet … vil verta vidareført uansett kven som har regjeringsmakta etter valet (Strilen 1985) / uansett kor fin sommar ein har fører ikkje rypene fram meir enn eit kull (Driva 1983) / her var det tilbod til alle, uansett kor slunken pengepungen måtte vera (Gbrdølen 1978) / uansett om det er landbruket, industrien eller andre som får påta seg hovudskulda, er det … klart at algeveksten skuldast menneskeleg verksemd (GulaT 1988). 2 (nytta som prep framfor subst) utan omsyn til (art el grad av), utan at det gjer nokon skilnad: ulla blir jamt den same uansett fôring (ØklandG 24) / ungdom som vil vera med …, reiser uansett ver og vind (Strilen 1981) / jogging passar for alle, uansett alder og formnivå (Strilen 1984). 3 (i absolutt bruk) i alle tilfelle, same kva. a som setningslekk (adverbial): mat kjøper folk uansett (Strilen 1983) / treet er rote og vil døy uansett (GulaT 1988) / Linda Hysøen var vakker uansett (FløgstadU3 142) / dette er menneske som ville ha gambla uansett (Driva 1983) / lang 2
uansig
uavlatande
eller kort tur, beina og kroppen føler det same nesten uansett, nemleg kvile (Driva 1983). b som setningsinnleiar, fylgd av inversjon: uansett er det eit stort parti etter italienske mål (DT 1990) / uansett ser det ut til at språkstriden vil halde fram med å dominere Belgia (DT 1976) / uansett har ditt arbeid stor verdi (ØklandGA 256). c som separat innleiar framfor fullstendig setning: uansett, eg var ein dristig skipsførar (ØklandG 9) / uansett, i grunnen trist at han kom bort (Furs.ENE 223) / uansett: Hendinga inspirerte tydelegvis Søya, som gjekk frå avspark og utlikna (Driva 1984). uansig el uansug adj [R] uansen (NGbr R). uanstendig adj usømeleg, umoralsk: den frodige, burleske humoren som lever på folkemunne … er ofte frivol, litt lettsindig, og i mange sine auge uanstendig (KvanmoG 7) / dessutan blir det oppfatta som uanstendig å ha makt (SS 1972,2). uansvarleg adj 1 som ikkje tek ansvar for (el bryr seg om fylgjene av) eigne handlingar; ansvarslaus, skøytelaus: det er uansvarleg å bruka motorsag utan grundig opplæring (GulaT 1979) / å rive Blitzhuset i Oslo … er uansvarleg politikk, fordi denne ungdommen har få eller ingen andre tilbod (DT 1989) / eit diktatur som … ville bli eit klikkstyre med ein uansvarleg condottiere i brodden (SS 1959,64). 2 jur., (om aksjeselskap o l) der medlemer el innskytarar ikkje personleg heftar for gjeld, tap o l: sjukehuset er skipa som eit uansvarleg lag, utan økonomisk ansvar for heradi (Fjordabl 1935). uape f [R1, R3] sjukleg tilstand; vantrivnad; rekkje av uhell som stendig tek seg opp att av same årsak (Førde R1, Innvik R1, Hornindal R1): dei har slik uape med beista sine (R1) / det er komi skogkjese i mjølka, det er slik uape (R1) / eg var for ei uape det kom alltid noko i vegen for meg (Sfj R1) / vi har hatt slik ei uape på beista mykje kalvekasting (Davik R3) / når uapa fyrst kjem inn i huset, så – (Innvik R3) // (òg:) uheppe (4), apestikke (1) (Fj R1). uappetittleg adj (mest om mat, men òg om andre stoff som verkar fråstøytande p g a lukt, gjennom assosiasjonar el l) motbydeleg, ekkel: pass på at han (marsipanen) ikkje blir for grøn, slik at han ser uappetittleg ut (StatLærKok 479) / forloren skjelpadde. Ta bort eitlar, brusk og alt som er uappetittleg (StatLærKok 307) / (fisken krøkle har) vorte lite brukt som mat. Årsaka er først og fremst ei heller uappetittleg lauklukt (Kirkn.Ekn.IF 16) / òg overf: dei fleste kriseløysingane som har vore lagde på bordet, er temmeleg uappetittlege (DT 2006). uarta adj [R] sjuskut (kledd) (Set R). uartig adj (om folk, serl ungar) uskikkeleg, ufordrageleg (Krsand, Brg, Lærdal, Jølster, Breim, Sa, Lof, STrs sumst). uattra adj [VTel1821 84, A2, R4] 1 (om avtale, vedtak el l) som gjeld, som ikkje er oppheva (Tel A2); jfr attra 3. 2 (om person) som held fast på det han har bestemt seg for; urikkeleg (VTel1821; Tel R4); jfr attra 2. uautorisert adj 1 ikkje godkjend av (formelt) kompetent instans: ein uautorisert moralpedagog (kom) inn i pubertetsmiljøet for å motarbeide foreldras eiga oppdragarverksemd (FosliK 258). 2 uavhengig av (mektige) interesser (i samband med saksframstilling i bokform el l): boka er ein uautorisert biografi (Hallingd 2008) som den biograferte ikkje har hatt innverknad på. uavgjord adj 1 (i idrotts- og andre tevlingar) som en3
dar med likt resultat for minst to deltakarar og dermed utan siger for nokon, ofte nytta adv: fotball-laget … spela uavgjort mot sjølvaste Raufoss (Viger.GKNR 95). 2 (om saker, prosessar) som det ikkje er teki (endeleg) avgjerd i: han (har) fem uavgjorte saker på gang i rettsapparatet (Sunnh 2009). uavgrensa adj grenselaus, uendeleg. 1 i tid, som det ikkje er sett sluttermin for el som kan vara uendeleg lenge: traktaten gjeld for eit uavgrensa tidsrom (DT 1962) / tingaren har kravt uavgrensa samtaletid ved tinginga (TelegrIn V,109) / desse bøkene har ei nesten uavgrensa salstid (SS 1970,19). 2 i rom el med omsyn til mengd: kor romsamt minnet enn er, kann det ikkje taka upp uavgrensa mengder (Liest.UIÆ 235) // adv: ei rett line kann me uavgrensa lengja i båe leider (StavangLPM 5). 3 i omfang, styrke el l: bruksretten kunde (ikkje) vera fri og uavgrensa (SS 1901,40) / (Spinoza hevda) uavgrensa fridom for tanken (NoAllk X,158) / ein general fekk uavgrensa makt i Rom (E.SkardF 43) / ein uavgrensa "brend-jordstrategi" mot verdifulle industrianlegg (O.RisteL I,218) / staten (har) rekna alt for mykje med "uavgrensa vekst" (GulaT 1976). uavhendeleg adj (om visse lovfeste rettar, serl nytta om nasjonal suverenitet) som ikkje kan avhendast: Norge skal vera eit fritt, sjølvstendigt, udeilelegt og uafhendelegt rike (Vi.SkrS III,237) / den uavhendelege retten Angola-folket har til sjølv å råde over lagnaden sin (DT 1962). uavhengig adj 1 som greier seg sjølv utan hjelp og støtte: frå å vera frie uavhengige bønder vart me ufrie gjeldsog kontraktslavar (GulaT 1986) / han var økonomisk uavhengig (Saml100År 52) / når ungane blir uavhengige, jagar tispa dei bort (Løft.P 134). 2 som ikkje er underlagd el tilknytt ei større eining, som parti, allianse, stat(sstyre), forretnings- el andre serinteresser el l; ubunden (2a): det uavhengige franske bladet "Le Monde" (SS 1958,282) / (Romania) legg vekt på ein uavhengig kurs andsynes Sovjet og Kina (SS 1971,545) / kor langt er fri, uavhengig forsking mogleg? (SS 1970,275). 3 (om stat) nasjonalt sjølvstendig: vil Norig vera eit uavhengigt rike, må det betala skulderne sine (Den17Mai 1894). 4 med prep av, som ikkje har samanheng med: vanskelegare å få greie på er alle dei personlege faktorane, som er … uavhengige av det ytre (SS 1933,327) / tilboda skal bli … likast mogeleg for alle uavhengig av inntekt og midlar (Telem 1983) / lønene … blir fastsette uavhengig av forsytingsbyrd (SS 1957,80). 5 som ikkje har direkte samband (med): det (er) tvo uavhengige tradisjonar ein hev å gjera med (Liest.UIÆ 44) / dei to kursa vart køyrde uavhengige av kvarandre (GulaT 1965). uavklåra el uavklara adj 1 (om sakstilhøve) som ikkje er klårgjord; uklår, uviss: det er mange uavklåra moment knytte til næringa (GulaT 1986). 2 (om stridsspørsmål o l) som det ikkje er teki avgjerd om: den folkerettslege statusen til Kosovo er framleis uavklara (DT 2000). uavkorta adj 1 utan at noko er dregi frå; fullstendig: ungdomane … vilde ha programmet igjenom uavkorta (Hardanger 1935). 2 uavgrensa (3): vi hadde vunne uavkorta rett til eit norsk folkestyre (DFU V,2) / kristendomen lærer at menneska har eit uavkorta ansvar for kvarandre (SS 1964,428). uavlatande adv i e mål, uavlateleg: bed uavlatande! (1.Tess 5,17) / Gud … er mitt vitne um kor uavlatande eg 4
uavlateleg
ubein
kjem dykk i hug (Rom 1,9). uavlateleg adv [C oaflåtelig] heile tida; utan stans, utan avbrot: bøndene i eldre tider var eit folk i strid for husdyra sine uavlateleg (HasundNB 233) / han … gjekk uavlateleg og retta på brillestengene (HaugeB 152) / der gjekk ho og såg uavlateleg på klokka (E.HoemKF 135). uavvendeleg adj som ikkje kan avverjast, hindrast el stoggast; uunngåeleg: grunnfestingi av republiken i Frankrik vil med uavvendeleg magt draga med seg sjølvstyret også i Noreg og i heile Europa (Fedrah 1878) / dei same lagnadstunge hendingane går sin uavvendelege gang (DNT50År 282) / vi skal nok bu oss på den uavvendelege døden (S.SkardDD 168) / frigjeringa av dei innfødde i SørAfrika er uavvendeleg (SS 1964,490) / det (er) her tale om politiske krefter, og ikkje om ein uavvendeleg naturprosess (Distriktshøgsk 13) // subst: tonen bar eit vemod i seg, over at vi ikkje kan hindre det uavvendelege, det at tida går (E.HoemFDM 362). uavviseleg adj som det er reelt umogleg el moralsk forkasteleg å avvisa: som alle andre har han … eit uavviseleg krav på rettferd (SS 1964,398). ubakleg adj [P ubagelig; målf òg ubækli (Gjerstad)] 1 avbakleg (1) (P; Shl; NFL46Hard 10): staden låg langt og ubakleg frå handelsvegar (NynVek 1936). 2 avbakleg (2) (Gjerstad, Bømlo, Røldal). ubalanse m 1 mangel på balanse (2): lasten (har) flytta seg så heile skuta mi er komen i ubalanse (SæterMSNL 31) / folk i mental ubalanse, med til dels sterke psykiske sjukdomsteikn, blir utskrivne … frå behandlande instansar (Nationen 2004). 2 skeivt tilhøve mellom to faktorar som må vega kvarandre opp for at eit system skal fungera, t d mellom inntekter og utgifter i ein økonomi: vi har ein økonomi i total ubalanse. Vi greier bare å dekkje opp underskotet med halvparten (Telem 1984) / det er stor ubalanse mellom tilgang og forbruk av energi (BrunborgEIS 35) / forholdet mellom folkeauken og tilgangen på mat er komen i dramatisk ubalanse (A.Fjørt.Alarm 19). 3 mishøve mellom elementa i eit (omfattande) system (som trugar funksjonsevna til systemet): vassdraget er i biologisk ubalanse (Strilen 1986) / økonomiske skeivskapar har nær samanheng med økologisk ubalanse (SS 1970,329). ubalansert adj som manglar balanse (2) (i ulike tyd): dei har lett for å bli egosentriske, og dermed einsame og utan kontakt med andre menneske, og etter kvart psykisk ubalanserte (SS 1965,164) / ubalansert vekst (UlateigDKM 127). ubarbert adj som har synlege skjeggstubbar: eit ubehageleg ubarbert kinn (FløgstadFF 325). ubard adj [A; til I berja] (om korn) utreskt (A). ubarka adj som ikkje er barka, i ymse tyd: ubarka skinn (S.Esk.SER 53) / ubarka tømmer (Høgbr.TG 200). ubarnsleg adj som ikkje er tilpassa (føresetnadene til) born: i mannsalder etter mannsalder hadde ho (Pontoppidans forklaring) vore brukt … ubarnsleg og upedagogisk som ho var (DFU VI,31). ubateleg adj [R] dårleg, låk (Shl R): ubateleg veg. ubba v -a [R; målf òg obba (Hidra, Dal, Høyland, Masfjorden)] 1 refl, ofte med adv opp, morska seg, reisa bust, hissa seg opp, yppa seg (Vinje i Tel, Seljord R, V-VAgd R, Fjotland, Hidra, Dal, Jr R, Høyland, Masfjorden): fru Holmsen ubba seg upp og gav vondt på Fanny (Ga. II,38) / bakstrævet ubbad seg hardt upp no (S.18151830 45). 2 refl, upers, (om vêr) bryggja opp (til) (R; 5
Vinje i Tel, Bjerkreim, Jr): det ubbar seg opp til uvêr (R; jfr Lauvd IV,161; jfr òg Up.V 214) / veret … hadde ubba seg til med ein kald austanvind (Sel.Ei 96) / det har ubba seg lenge no, så det bryt vel laust snart (Vinje i Tel). 3 refl, stramma seg opp (for å tola noko negativt) (Sel.Ei 80). 4 refl, grua seg, kvi seg (for noko) (Sandsvær). 5 surmula: han gjekk der og ubba og var misnøgd (Løl. III,275). ubbast v -ast [R] res., kjekla (med kvarandre) (A-VAgd sumst R): han er ikkje god å ubbast med (Åseral). ubbeleg adj [R, R3] 1 (om vêr) ruskut (YSandsvær, Rauland R, Kviteseid): han er ubbeleg i vêret (R). 2 motbydeleg, ufyseleg (R3; Hjartdal, Vinje i Tel, Mo i Tel). ubben adj [A2, R; målf òg obben (Bjerkreim, Masfjorden), øbbiJ (Trl sumst)] 1 morsk, gretten, sur (III), tverr (II), utriveleg (Etnedal, Mo i Tel A2, Dal R, Jr R, Høyland, Hard, Masfjorden, Volda, Veøy, Trl sumst, Lødingen; Ga.Od 241). 2 (om vêr og føre) ufyseleg (VTel sumst, Bjerkreim, Jr): han er ubben i (el med) vêret (R) / ubbi vêr (R) / den isande vindsno og alt anna ubbi og gremmelegt stod imot han (Up.K 46) / den vegen er så ubben at det er fælt (Vinje i Tel). 3 (om arbeid) ubbeleg (2): det er eit ubbi arbeid, den treskinga (Mo i Tel). ubeden adj [A1 u uboden, A2] 1 som ikkje er innbeden (til gjestebod, vitjing o l); sjølvbeden (1): han kom endå han var ubeden (V) / ordt: ubeden skal sitja nedst med bordet (RomsOrdt) // òg nytta om innbrotstjuvar o l: ubedne gjestar hadde vore der og stole mellom 25 og 30 kg jordbær (Strilen 1984). 2 som yter hjelp, teneste utan å vera beden om det; sjølvbeden (2): Røros-Morten kom med hjelp ubeden (Jonsm.K 10) / (tenestemenn skal) ubedne segja frå til vedkomande styremakt … um tilhøve som dei hev kome til kunnskap um i tenesta (TelegrIn III,39). ubegrensa adj uavgrensa (FløgstadU3 272): ein gjekk då ut frå at ressursane var ubegrensa (PAGPopul 159) / på toalettet var det no ikkje plass til ubegrensa med folk (Hovl.VSPT 186). ubegripeleg adj 1 uforståeleg: det var ubegripeleg koss skuta med alle dei fulle segla kunne halde seg oppe (NorskT 1961) / det er ubegripeleg at så mange menneske ikkje skal respektera lov og orden (Strilen 1982). 2 nytta som forsterk. grads-adv, umåteleg: ein ljå som var så ubegripeleg kvass (LeirfallMM 104) / den yngste kongsdottera var så ubegripeleg pen (NoEvHl 25) / sett ut frå ein 1870-synsstad skulle vi ha det ubegripeleg godt (SS 1974,176). ubehag n kjensle av noko ubehageleg (fysisk el psykisk): det er ikkje mogleg å unngå ubehaget med varmen heilt (DT 1988). ubehageleg adj som gjev ei lei el vond kjensle (fysisk el psykisk): kunststoff … er klamt og ubehageleg å gå med (DT 1988) / slike filter (kan) fjerna ubehageleg klorsmak (GulaT 1985) / å vere makteslaus er verkeleg ei ubehageleg erfaring (Furs.ENE 221) / han spurde alle dei ubehagelege spørsmål (SS 1968,435) / vi kvir oss for å innrømma det ubehagelege i samtida (SS 1966,59) // (om person) ekkel, plagsam (I): da laurdagskvelden kom, tømde han i seg fleire drinkar enn han var van til, og det enda med at han vart ubehageleg (E.HoemFDM 93). ubehøveleg adj unødvendig (Øksendal, Rindal, Meldal, Melhus, Sparbu). ubeig m [R] sers lei beig (I,1) (So R; Bøy.Balestr 103). ubein adj [A; norr. úbeinn] 1 krokut (A; Kvinnherad). 6
ubeinen
ubetaleleg
2 vanskeleg, tungvinn, plundersam: dæ er ha'leg obeint å få sikker opplysning om di gamle lensmennom attigjenom ti'a (Kl.Fr 290) / folk held det mykje for ein vandsam og ubein ting å fria (Fedrah 1877) / ho mor hadde det eit grand ubeint i denne tid (Ga. II,74) / d' er likso ubeint å koma fram der (Ga.Givsk 26) / den ubeine vegen te Odda-kyrkja (NFL32Hard II,180) // i vend både seint og ubeint (ofte utan både) både tregt og vanskeleg (Vestl mst A, Røldal, Meland; W.Wer.SL 4; S.HK II,31; Løl.SkG 19; Ga.Od 164): seint og ubeint hev det gjenget med haustvinna (Fedrah 1877). 3 tverr (II), uvenleg (I) (GunnengN 115): døm … ha vorte møtt med o-beine og tverre or' (Kl.LS 116). ubeinen adj [Ndm1760, R] uviljug til å hjelpa, tung å be (Ndm1760; R; Trl mst, No sumst): eg tykte mangein gong han var ein ubeinin kar (Kl.IH 101). ubeinkeleg adj [R, R6] umedgjerleg (R6; So R, Helg R): ho hev voret so ubeinkeleg som råd var (Den17Mai 1894). ubeinken adj [R] ubeinen (Gbr, Hall R): skrivar'n ha … vore stiv og ubeinkjin (Kl.LD 267). ubeinksam adj ubeinen (NLand, STrl sumst). ubeinsam adj [Ndm1760, Snm1762 I,505] ubeinen (Ndm1760; Snm1762; Trl sumst). ubeinsleg adj [R] 1 ubeinen (R; Veøy, Eresfjord og Vistdal). 2 ubein (2) (SoFj R, Nesset): ubeinsleg veg (R). 3 klønut, klossut (Helg sumst R). ubeinug adj [A] ubeinen (A; Ålvundeid, Edøy, Inderøy, Vefsn; Krohn 277). ubeist n [P, H, R] stort og fælt dyr; udyr (I); (stort) skadedyr: dersom ein hev ubeist eller rovfugl i sauemarki, kann fåren for dei unge lambi vera litt større enn for dei eldre (Sæl.NS 70) / han gjeng inn, med det stora gula ubeistet labbande etter seg (Sivle II,35) // òg nytta overf om menneske, ting el fenomen, utyske: kunde vera rart å vita, korleis du vil "frelsa" slike ubeist (Ga.L 165) / du kan nok få dei tankar, at damp vil taka burt segl, når du … seer desse store ubeist at taka in utvandrarar i fire–fem hundrevis (Dølen 1869,10,3,1) / eit furdelegt ubeist, som tyner og trampar ned alt, det kjem burt åt, det er romarveldet (Fedrah 1879). ubeit m [R4, R6] i samb på ubeit (om fisk) utan lyst til å bita (Set): fisken var på ubeit (R4; R6; GOS III,88). ubeiteleg adj [R] sløv, ukvass (Nhl R, Manger): ubeiteleg kniv (R). ubeitt adj [R, R3] 1 sløv, ubeiteleg (Ryf R, Suldal, Stord, Hålandsdal): det nyttar ikkje med ubeitt ljå i finngraset (SuldalsmS.Sandv.). 2 (om fisk) som ikkje vil bita (R3; Shl). 3 uhuga, vanmoda (I) (Hard). 4 (om beitemark) som dyra enno ikkje har byrja å beita på (Lista, Sparbu). ubekant adj [trul. av ty unbekannt 'ukjend'] utan kjennskap til, urøynd (med) (Vefsn, Nesna, NRana). ubekvem adj ulagleg: ubekvem arbeidstid (SørebøTJ 29) / i dag er kvinner i stort fleirtal blant dei som jobbar til ubekvemme tider (Dagbl 1987). ubekymra adj sorglaus: berusa og ubekymra (R.SagenMG 140). ubellen adj [R] 1 (om vêr) ruskut, barsk (Ndm R). 2 kjælen, ømtolug (Aure R). ubellug adj ubellen (2) (Nesset, Øksendal, Surnadal). ubemanna adj (om teknisk installasjon, apparat, farkost, stasjon o l) (som fungerer) utan mannskap på staden (ved automatikk, fjernstyring el l): det skal 7
vera ein heilautomatisk ubemanna bomstasjon (Hallingd 2009) // (òg om stilling, teneste, embete el l) der det ikkje er tilsett nokon: alt for mange politistillingar står ubemanna (SoA 2007). ubendeleg adj [R u ubergeleg; vel utvida form av ubendig] ubendig (1): kva kom ho seg av, denne ubendelege krafta? (Seierst.FK 76) // òg nytta som forsterk. gradsadv (Helg R): ubendeleg sterk stod han der (BrørsIG 72). ubendig adj [av ty unbändig, opph til band] 1 veldig, umåteleg, ustyrleg: ein ubendig trong til samliv og fellesskap (SS 1957,61) / dumskapen … blei gjennomført med like ubendig kraft (FløgstadU3 248). 2 for mykje (NRana). uberde f [R1 og R3 u ubøra] (tjukt) snøver (I), snødrev; tjukt lag av snø på bakken (som gjer lendet uframkomeleg) (R1; R3; Shl): mange kvar vart reint fortenkte yver slik kulde og uberda (Tv.G 37). uberekneleg adj som ein ikkje kan føreseia el resonnera seg fram til på førehand; lunefull: kulden er blitt uberekneleg (ØklandGA 33) / dette gjer geriljaen til ein uberekneleg faktor i konfliktbildet (D.Heradstv.BM 260). uberg n [R1] (stykke av) berg(art) som er ubrukeleg til eit visst føremål (t d som kvernstein) (R1; Fron, Selbu). ubergeleg adj [A2, R] 1 a som det er rådlaust å berga (Mo i Tel, Kviteseid, Kvinnherad, Gloppen). b (om stad) der det er uråd å berga seg (A2; Kvinnherad, Hard, Gloppen). c (om båt) som ein ikkje kan berga seg med (Vega). 2 umogleg el sers vanskeleg å greia (NGbr, Oppdal, Soknedal). 3 med forsterk. funksjon (Rog, nfjells R). a som adj (serl om vêr og føre): då kom da på han ein ubergeleg storm (A. I,253). b som adv: han åt so ubergeleg; du laut tenkja skrovet rivna (GOS VI,24). c som grads-adv: ubergeleg stor (R) / han såg kor ubergelig glad i han ho var (Du.IB 45) / det var ubergeleg heitt i solsteiken (Schum.F 58). ubergen adj [målf ubjergjen (Vo)] (om vêr) dårleg, elendig (for avlinga) (Vo). uberkt adj (om tømmer) ubarka (NoAllk IX,739). ubeskriveleg adj med så stor verknad, kraft el l at det ikkje kan beskrivast: jentene misser det sosiale støtteverket sitt, eit ubeskriveleg tap (DT 1987) / ei … ubeskriveleg glede fer gjennom kroppen hans (Belsv.IDL 28) // òg nytta som grads-adv: (det) luktar så ubeskrivelig fælt at berre det må vere helsefarlig (A.KlæboOAH 245). ubestemmeleg adj vanskeleg å identifisera el klårgjera visse av eigenskapane til; vag (III,1): ein gråbrun, ubestemmeleg masse kom til syne under stria (Sjøstr.H 111) / nokre fuglar av ubestemmeleg slag flaug forbi (Hovl.SV 161) / eit menneske av ubestemmeleg alder (I.LindSD 110). ubestemt adj 1 ikkje fastsett // i samb på ubestemt tid for eit tidsrom som det ikkje er fastsett noko sluttpunkt for: det blir driftsstans på ubestemt tid (Driva 1986). 2 vag (III), uklår: medan mannen sin identitet er uløyseleg knytt til det å vere bonde, er konene deira sin identitet som jordbrukarar noko meir ubestemt (SS 1990,188). 3 målv, ubunden (4) (InnfLingv 67): så har vi ei gruppe nøytrumsord der ubestemt form fleirtal ikkje har noka ending (DT 2000). ubetaleleg adj 1 a (om person, òg ofte om kunstnarleg prestasjon) framifrå, strålande, makelaus (Håløygm 1970,115; DNT50År 230). b kosteleg (2): Dukkehjemparodien … var ubetaleleg (DT 1962). 2 nytta som forsterk. grads-adv: så ubetaleleg dum og undren ho såg ut (Sel.I 11) / det er så ubetaleleg frekt (DT 1987) / mang ein 8
ubetalt
ubotneleg
type og situasjon var ubetaleleg ekte (DNT50År 317). ubetalt adj 1 som ikkje er betalt: over 220 kommunar brukar inkassobyrået … til å få inn ubetalte avgifter og gebyr (Nationen 2004). 2 som ikkje får betaling: me har mange ubetalte medarbeidarar (Sunnh 2007). 3 som det ikkje blir betalt for; gratis: begge hadde utført mykje ubetalt arbeid for byggjefirmaet (Firda 2001). ubetinga adj utan vilkår, utan atterhald: ha ikkje ubetinga tillit til ei kjemisk analyse (GulaT 1965) / (tilskipinga) vart ein ubetinga storsuksess (Driva 1987) // i samb ubetinga fengsel fengsel utan vilkår: mannen vart dømt til 30 dagar ubetinga fengsel (Driva 1984). ubetydeleg adj uviktig, (heilt) underordna (I); svært liten: vi som var små og ubetydelege (Dyrn.MSL 84) / den handelen me driv er heilt ubetydeleg (Strilen 1985) / i hovudstadsavisene … spelar nynorsken berre ei ubetydeleg statistrolle (Mål og makt 25) // òg nytta med nekt som evfem: politiinspektøren mottar neste dag eit ikkje ubetydeleg beløp (FløgstadDP 125) eit stort beløp // adv: dei nye (tikrone-)myntane er ubetydeleg mindre enn kronestykka (Møre 1984). ubevisst adj umedviten (Håløygm 1965,369; FaremoTLE 10; Veit.ØklandR 92). ubidlundsam adj [Snåsa1812 221, A2; målf obeluJJsam (NTrl mst); til bidlund] utolmodig (Snåsa1812; Innh A2, Sparbu, Stod, Snåsa, Sørli, Nordli, Røyrvik). ubilleg el ubillig adj 1 urimeleg; jfr billeg 1: det er … ikkje ubillegt, um staten held desse nye skularne utan skulepengar (SS 1911,105) / ho (grip) seg i å kjenne ein ubilleg motvilje, fordi han er bliven evnelaus (Ves.V 28). 2 dyr (III,1) (Idd).3 usannsynleg (ØSlidre).4 forsterk. gradsadv, veldig (Tinn). ubitast v [R] res., ubbast, bitast (So R). ubjåleg adj [A2, R, R3; målf òg ubjådleg (Ryf, Hl), ubjodleg (Jr); til III bjå, jfr bjåleg] 1 usømeleg, skamlaus: han bar seg reint ubjåleg åt i bryllaupet (HardOp.). 2 uhøveleg, uklok: (han) totte det var både dyrt og ubjådleg te brenna ljos jolenatti (NFL38Hard 51). 3 svær (1), umåteleg: det var då eit ubjåleg lass du kjem med (SuldalsmS.Sandv.). ublanda adj [C o-] ikkje (opp)blanda (t d genetisk); rein (III,4a); (om kjensler o l) utan atterhald: det er ublanda svensk fe, som er spreid over heile Nordsverike (Saar.HL 143) / god cider lagar me hjå oss av ublanda eplesaft (H.Ga.H 160) / den natti hadde vore ei med ublanda glede og sæle (Den17Mai 1911) // adv: det var ublanda sympatisk (KohtMUÅ 288). ubleikt adj ikkje utsett for (kunstig) bleiking: skjortene våre var … av ubleika lerret (HusmMin 133) / det (vil) komme i handelen brød innpakka i posar laga av 100 prosent ubleikt papir (DT 1988). ubletteleg adj [til bletta] uuthaldeleg; ulideleg (Rana): e fekk slek óblettele tannpinæ ein gòng (R.SvareFEF 68). ublid adj [norr. úblíðr] 1 (om menneskelege kjensler og utslag av dei) harm (II), sint, uvenleg (I): den gamle stridsvennen hans, Georg Brandes, var ublid for dette fråfallet (KohtHI2 II,189) / det er inkje rett at halda oss burte (frå nattverden), um presten er oss ublid (JansonDB 78) / aldri hadde han høyrt eit vondt eller ublidt ord heime (M.Steinsv.LA 8) / du ser med ublide augo på den fatige bror din (5.MosSe. 15,9) / no lid tidi, og samlivet deira er ublidt (Hann.SV 82). 2 (om ytre omstende) hard (II), streng (II): mennesket (er) dømt til å leve med ein ofte ublid 9
lagnad (DT 2002) / mang ei ublid røynsle fekk eg på desse ferderne (Den17Mai 1911). ublodig adj som ikkje inneber blodspille: det (voks) fram ein spontan og ublodig oppreist mellom palestinske ungdommar (K.S.VikørVI 256). ublyg adj [C obljug, A2 og R ubljug; e skr òg ubljug; skr òg ublu; målf òg ublu (Vanl)] (serl om prisar, (penge)krav o l) frekk, skamlaus, urimeleg (Vanl): Televerket … reknar seg ublue prisar (GulaT 1976) / ein skal ikkje vera ublyg i krava til lykka (Sel.I 117) / han lyt gjera seg ubljug, og tigg mat … i den bydeilen som står att (Up.TL 29) / unionistane (dreiv) ei ublyg diskriminering, slik at katolske familiar … hadde store vanskar med å få kommunale husvære (Kj.Haugl.PI 86). ublygd f det å vera ublyg; skamløyse: *hjarta hans gøydde av harm yver ublygdi deira (Ga.Od 275). ublygskap m ublygd: han … kjem med lygn og baktale og ubljugskap (Den17Mai 1911). ubløyg m [A2] unyttig stump el kloss (Hall A2). ubod n [VTel1821 83, R] 1 dårleg tilbod (VTel1821; VTel R, Lista, Oppdal). 2 dårleg bod (I,3), dårleg nytt, vond(e) tidend(er) (VTel R, Valle): her kom brev igårkveld til ein hjarteven åt hertugen av York med myrke ubod (H.Rytt.Sh I,202). uboden adj [A; skr òg ubuden; målf òg ubøen (Hol i Hall, Nesna)] som ikkje er innbeden; ubeden (1) (A; Hol i Hall, Jr,Aurland, Innvik, Nesna): uboden gjest er sjeldan velkomen (Espel.S 55) / bjørnen … kom uboden på herferd (AgdT 1939) // òg (serl om born) lite smålåten, frekk, som trengjer seg på når det er framandfolk inne (Eid i Nfj). ubokleg adj [R; målf obåkkle (Vefsn R, Rana R)] avbakleg (3) (Vefsn R, Rana R, Meløy): han er så ubokleg å koma i hus med, til rettes med (R). uboren adj [A; norr. úborinn] ufødd (A; Hol i Hall, Lista, Veøy); ordt: ein skal ikkje bæsa uboren kalv; sjå I bæsa 1a. uboteleg adj [A2 ubotleg] som ikkje lèt seg erstatta, betra el retta opp att: det var eit uboteleg tap at Vandvik ikkje fekk dagar til å fullføre desse granskingane (Saml100År 268) / det var mi store og ubotlege sorg (Ra.RR 130) / smålaksen … vert oppfiska til uboteleg skade for vår laksestamme (GulaT 1979) / upp ved kyrkja ligg ein plog som er sund, ja mest ubotleg (Møre 1935) / denne ubotlege trongen til å meine at alle skal forstå alt (DT 1964) / (skodespelaren) Kåre Wicklund var ein uboteleg kverulant av ein hedmarksk vegvaktar (DNT50År 268) // òg nytta som forsterk. grads-adv (Inderøy, Hemnes). ubotferdig adj serl rel, som ikkje angrar og vil gjera bot for syndene sine: med … ditt ubotferdige hjarta hopar du vreide yver deg på vreidens dag (Rom 2,5). ubotna adj [R; målf òg obøtna (Os i Ød, STrl), åbøtna (Gauld sumst)] 1 veldig, svær, uhorveleg; mykje (III) (R; STrl): det var då åbøttna kor tørst hesten var (Du.TG 26) / han drakk òg noko reint åbøtna (BerkaakDÆM 97) / det var ubotna med folk der (Røros) / det var då ubotna til tilburdar svære hendingar (R). 2 opprådd (Rindal). 3 nytta som forsterk. gradsadv: ubotna stor, sterk, kaldt, fælt (R). ubotneleg adj [R u ubotna; målf òg ubøttele (Va, Hall)] botnlaus, ubotna (Va, Hall, Tel R): ho var i slik ubotnelig hjelpeløysa at han sat steins still og såg på henne (Du.CM 91) / det var so ubøtteleg med haugafolk (NFL45Va 21) // òg 10
ubotning
ubunad
forsterk. grads-adv: ubotneleg rik (Etnedal). ubotning m [R] storetar (Melhus R). ubotsmann m [skr òg ubotamann (Robb.GL 47); av norr. úbótamaðr] om norr. tilh, ein som har gjort brotsverk som ikkje kan sonast med bøter, og som difor blir dømd fredlaus (Robb.GL 47; S.HK II,203; Gullv.HB 5). ubragd f [A2; jfr isl óbragð 'vond smak'] dårleg skikk el maner; ugjerd (1); unyttig påfunn (Dovre, Hall A2). ubrand m [R] sterk person som er hardhendt og uvyrden og gjer skade (V-VAgd ofl R); jfr I brand 6. ubraut f [Asbj.NHE1845-70, R4] strok der det er vanskeleg å ta seg fram; ulende (II,1), villnis (Asbj.NHE1845-70; Ød R4; S.Hegg.Østg. 56). ubreidd adj (om slegi gras) ikkje breidd utover til turk (Surnadal, Andenes; HasundNB 50). ubreie f ubreidd gras (Tingvoll, INdm,Aure, Hemne, Meldal, Hølonda): dei ofra heller kviltidene sine mot å ha ubreie liggande (DMNdm 1978,97). ubreisle f ubreie (Gjesdal, Nesset, Sunndal, Orkd, Oppdal; ÅrsskrRennebu 1970,53). ubrend adj ikkje brend (i ymse tyd): i dein tia va de berre ubreint kaffe å få kjøp (Håløygm 1932,354) / brent og ubrent leirtøy (L.OpstadNP 75) / berre fem gardar stod enno ubrende i Sogn (OrtenR 103). ubrennbar adj (om materiale o l) som ikkje kan brenna: trapper må innbyggast med ubrennbart materiale (Driva 1985). ubrenneleg adj ubrennbar (D.Dan.SJ 18): *eg åtte … ein ubrenneleg skatt (Aukr. 313). ubrigda adj som ikkje er brigda; uendra: temperaturen held seg ubrigda på 0° (RøstadNM 72) // adv: han (styrde) ubrigt si gamle leid (Jaast.U 63). ubrigdeleg adj [R6] som ikkje blir (el kan bli) brigda; urikkeleg; konstant (II,1): om alt anna ruggast, så stod fjella der like ubrigdelege (Setr.DSM 237). ubrodda adj (om gras) som det ikkje har vori beitt på; ubeitt (4) (Gulen, Kinn). ubrot n tungt og vanskeleg føre (Sollia). ubrote m stor mengd (Valsøyfjord, Hitra); jfr u- 3 og I brote 7: det er ein ubrote med gjentor heime hjå oss (O.Rytt.VB 132). ubroten (ò) adj [C obriottin, A2] som ikkje er broten (i ymse tyd), såleis 1 som har fysisk utstrekning utan avbrot; heil (I,1), samanhangande (1c): lengst inne reiste det seg ei ubrota fjellrad (Den17Mai 1895) / myrke, stille, ubrotne skogar (LieNE 79) / overf: ei ubroten linje i norsk historie (Sunnh 2007). 2 som held seg (konstant) over tid; vedvarande, kontinuerleg: ein ubroten tradisjon, samanheng / Jesu liv var ei ubroti liding (Madl.Hallesby 106) // adv: det (er) berre eit par stykke som ubrote har vore med heilt frå skipingi (Bul1929 325). 3 som står fast trass i påkjenning; sterk, solid (1a): ein ubroten vilje til å gjera dei fleste overmenn til likemenn (FløgstadFF 39). 4 (om jordstykke) ikkje oppdyrka (Hurdal). ubruk n 1 det å ikkje bli brukt: om garden nokon gong har lege i ubruk, veit eg ikkje (Håløygm 1927,340). 2 noko som er ubrukeleg el uhandterleg (og kan valda skade på folk el dyr) (Gimsøy, STrs). ubrukande adj [A] ubrukeleg: til slutt vart vegen ubrukande som tømmerveg (Høgbr.TG 182). ubrukbar adj ubrukeleg: jorda er aldeles ubrukbar til åkerjord (Firda 2001). 11
ubrukeleg adj [C obrukjeleg] som ikkje kan brukast; (òg:) som det er lite nytte i: skolestilen er ein genre som er heilt ubrukeleg utanfor skolen (SS 1989,77) / ho var ubrukeleg som leiar i fylkespartiet (Firda 2000). ubrukt adj [A2 ubrukad u ubrukande] 1 som ikkje har vori brukt; unytta (1): ein ubrukt fotballnikkers (NoBarn 2000,262) / ubrukte midlar vert overførte til 2010 (StMeld 12,2009-10). 2 som ikkje er i bruk; unytta (2): denne kyrkja (vart) atter standande ubruka (Flat.S 123). I ubrydd adj [KUN u ubesværet] som ikkje kjenner seg brydd, ikkje tek seg nær av noko (KUN; Ves.FR 55): Besse … freistar sjå ubrydd ut (MatreME 41). II ubrydd adj [norr. ubryddr] utan broddar (Hornnes); jfr brydda 1. ubrytande adj [KUN u ubrødelig] ubryteleg (KUN; Hurdal): ubrjotande ævige lover (SS 1899,286). ubryteleg adj som ikkje kan brytast; fast, varig: ein roman om ubryteleg vennskap (DT 2002). ubrædd adj [C o-, A2, R] 1 ikkje smelta (Hall R; Be.NB 35); jfr V bræ 1: ubrædd talg (Hall R). 2 ikkje tjørebrædd (C; A2; Nøtterøy, Nissedal, Shl, Stryn, Byneset, Andenes); jfr V bræ 3. ubrøyte f, n [A2, R] 1 veg el terreng som ikkje er brøytt for snø; snøføre som det er mest uråd å koma fram i (Gbr A2, NGbr, SAurdal, Ri, Modum, Andebu, Odda, Voss, Modalen, Gulen, Surnadal, Aure): du må ikkje køyra deg fast borti ubrøyta (Gulen). 2 ulendt terreng (der det ikkje er veg); ulende (II,1) (Onsøy,Tune,Aker R, Bærum R, Ri, Holla, Ndm R). ubrøyteleg adj [A.1881 u uomskiftelig] ubrigdeleg (A.1881); jfr brøyta 7: kvar lov må standa ubrøyteleg som ho er sett (Ga.P 125). ubrøytt adj [A2] 1 a (om veg o l) ikkje brøytt (for snø); jfr brøyta 2: ein ubrøytt veg / bil.: det vantar enno mykje på, at kjærleiken hev fenge synt si livskraft … . Her ligg mykje ubrøytt land fyr foten (H.Møll.H 317) // adv: køyra, gå ubrøytt der det ikkje er veg (Skiptvet,Trøgstad). b bil., (om arbeid) vanskeleg (Fron). 2 ubrigda (A2); jfr brøyta 7: Frankrike vilde hava semja standande ubrøytt i 12 år (Ferdamannen 1865,17) // adv: *so hev dei gamle seder … ubrøytt gjengjet ned i arv (Sk.WT 56). ubrå f [R] mangel, lyte; (serl:) usmak el annan feil ved drikkevare (Balestrand R, Leikanger R, Sogndal R). ubudd adj [R, R6] 1 a ikkje førebudd: Peter visste kor ubudd han var til å møta ein sigervan her som den svenske (S.Esk.SM 228) // adv: oppseiingane kom ubudd på oss (VTB 2002). b ikkje stelt el pynta (Innh R). 2 (om hus o a) der det ikkje bur nokon (Vi.SkrS IV,207): om fleire ubudde hus og småbruk kom på sal, ville det gje meir tilflytting (VTB 2007). ubueleg adj (om hus o l) der ein ikkje kan bu: huset (var) totalskadd etter ein vasslekkasje, og difor ubueleg (Ryfylke 2010). ubuen adj [C obuinn, R, R1 u uberg; jfr isl óbúinn] uferdig; ubudd (1a); (òg:) (om bær o l) umogen (C; Shl R, Sfj R1, Roms R, Orkd, Oppdal, Singsås; Ga. VI,129). ubuleg adj [R, R3; målf òg obunsle (Stjør R, Meråker)] 1 uferdig (Ulvik R). 2 ikkje stelt el pynta; ubudd (1b) (Leksvik R, Innh R). 3 (sers) vanskeleg, ugrei (R3; Shl, Kvam i Hard R, Stjør R, Meråker); jfr buleg: det ser ubuleg ut for vinteren det ser vanskeleg ut med utkome for vinteren (Stjør R). ubunad m slurv (III,1) (Oppdal). 12