til m책nen ...
Samlaget oslo 2012
Kvifor er eg ikkje meir som sola? undrar m책nen.
N책r sola skin, er alle glade. Dei dansar og ler og spring imot kvarandre.
N책r eg skin, blir det stilt. Dei syng triste songar og tenkjer p책 reiser som ikkje blei av.
Kvifor stilnar leiken n책r eg kjem fram? skriv m책nen i diktboka si.
Eg òg lyser, tenkjer münen. Eg lyser om natta, i augo til katten og i det blanke tjernet.
Utan 책 brenne som sola. Utan 책 skremme som det br책sinte lynet.