Ta del 2/2015

Magasinet for Delta #2 | juni 2015 | 66. årgang

Appoline slipper å jakte på vakter side 8-11

Trivsel og rekordlavt fravær

side 14

Gode hjelpere i nord

side 18

Livredder på to hjul

side 36

Innhold Ta del nr. 2, juni 2015

36

8

4

Status for lønnsoppgjørene

7

Deltalederen

8 Gikk fra 13 til 80 prosent stilling 10 Godt redskap mot uønsket deltid 11 Stor pågang for å få større stilling 12 Elever får råd om arbeidslivet 18

14 Trivsel og rekordlavt sykefravær 17 Minneord 18 Ambulanseutfordringer i nord 24 Deltastipend sikret utdanningen 26 Handelsavtalen TTIP endrer arbeidslivet

14

30 Anbud - selv om det blir dyrere? 34 20 spørsmål om ferie 36 Sykkelambulanse på ansattes initiativ 38 Andreas Hompland om ytringsfrihet 40 Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | t e l e fon 02125 kon tor Lakkegata 23, Oslo | n e t t tadel.no u tgi v e r Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS Opplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 02. juni 2015 de sig n Katinka Odner, Itera t ry k k Ålgård Offset | for si de foto Siv M. Bjelland

r e da k tør

Audun Hopland audun.hopland@delta.no r e da k sjon s se k r e tæ r

Siv M. Bjelland siv.bjelland@delta.no jou r n a l i st i de t t e n u m m e r

Gunhild Lervåg gunhild.lervag@delta.no

leder Audun Hopland

Å rekke fram i tide Tjenestene som skal redde liv og helse i Norge sentra­liseres. Når hjelpen er lenger unna vil folk spørre seg om det er trygt å fortsette å bo der man bor. Vi får færre politistasjoner, færre lokale brannvesen, flere lokalsykehus uten kirurgi, større legevaktområder, færre akuttmottak, færre føde­ avdelinger og en ambulansetjeneste som får flere og flere rene transportoppdrag. Mange av endringene kan få store konsekvenser, for befolkningen og for profesjonelle yrkesutøvere som mer enn noe annet ønsker å hjelpe dem som er i en krise. Sentralisering og nedlegging av lokal­ sykehus vil føre til at flere vil få lengre reisevei til jobb og noen vil måtte flytte. Som følge av politireformen skal flere oppdrag over til ambulansene. Ambulansepersonell reagerer på at krevende pasienter under psykisk helsevern og rusbehandling ikke lenger skal fraktes av poli­ tiet men av ambulansepersonell. Alvorlig psykisk syke og overstadig berusede personer har ikke noe i ambulansene å gjøre. Politiet bør kjøre til fylle­ arresten. Regjeringen har vedtatt å redusere 27 politidistrikt til 12. Antallet lensmannskontorer skal ned fra 354. Antallet skal baseres Politidirektoratets krav til responstid. Et krav om responstid bør også komme for ambulansen. Det mener både AMPY – ambulanse­personellets yrkesorganisasjon og Delta.

— Best ­kvalitet ­hjelper lite dersom h ­ jelpen kommer for sent.

3 | ta del juni 2015 | akuttberedskapen

Kvalitet hevdes å være viktigere enn nærhet. Best kvalitet hjelper lite dersom man kommer for sent. I rapporten «Helsereformer på feil premisser – sykehusstruktur, samhandlingsreform og lokal­ medisinske sentra» skriver økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark at leger på et lite sykehus ofte har mange flere inngrep enn en lege på et stort sykehus – behandling av vanlige ­tilstander som man har god erfaring med å behandle på dagens lokalsykehus. Helseminister Bent Høie går inn for at sykehus med mindre enn 60.000–80.000 i befolknings­ grunnlag, rundt halvparten av sykehusene, skal miste den kirurgiske akuttberedskapen. I høringen argumenteres det med at det blir bil­ ligere og bedre helsetjenester ved å slå sammen funksjoner til større enheter. Undersøkelser viser at det ikke er forskjeller i pris eller kvalitet på små og store sykehus. Ambulansetjenesten og lokalsykehusene har en livsviktig akuttfunksjon i distriktene, der reise- og utrykningstid er for lang til neste sykehus. De må være robuste og ha gode fagmiljø slik at folk skal føle seg trygge der de bor. Dette er ikke minst v­ iktig for dem som bruker sykehustjenestene hyppig; eldre, kronikere, psykisk syke og pasienter under rehabilitering. Se også egen sak, reportasje fra ambulansetjenesten i Finnmark side 18–23.

nyheter

ks

Kommuneoppgjøret ET LITE SKRITT I RIKTIG RETNING ¡ Siv M. Bjelland

– ys-kommune er fornøyd med for­ handlingsløsningen for kommune­ oppgjøret. Resultatet sikrer ansatte i kommunesektoren en lønnsvekst i tråd med frontfagsmodellen, sier leder i YS Kommune, Erik Kollerud. For å løse viktige samfunnsoppgaver må det være attraktivt å jobbe i ­offentlig sektor. – Det offentlige må kunne mobilisere tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft, påpeker Kollerud. – Norge står foran betydelige utfor­ dringer knyttet til det framtidige arbeidskraftbehovet. Vi må kunne rekruttere rett kompetanse til viktige samfunnsoppgaver i framtiden. Da må KS og kommunene satse på ansatte. Offentlig sektor må ha tilstrekkelige ressurser, sier Kollerud.

Lønnstillegget ble avtalt i fjor

Økonomien i årets lønnsoppgjør var ferdig avtalt i fjor, som en del av inn­ føringen av et nytt garantilønnssystem. – Forhandlingsløsningen for tariff­ perioden 2014 - 2016 er et lite skritt i riktig retning for å gjøre det mer attrak­ tivt å jobbe i offentlig sektor. Offentlig tjenesteyting står foran store utfor­ dringer for å dekke framtidig arbeids­ kraftbehov. Lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for å kunne rekruttere rik­ tig kompetanse til viktige samfunns­ oppgaver, sier YS-K-lederen.

4 | ta del juni 2015 | lønnsoppgjøret ks

Framtidas pensjon skal utredes

YS Kommune har også fått gjennomslag for at partene i kommunesektoren star­ ter et arbeid med å utrede tilpasninger for den framtidige offentlige tjenestepen­ sjonsordningen. Et viktig element er å få på plass et regelverk for yngre årskull.

fakta ys kommune YS Kommune forhandler med arbeids­ giverorganisasjonen KS for alle sine ansatte i kommuner og fylkeskom­ muner. KS representerer arbeids­ giverne i alle landets kommuner og fylkeskommuner, bortsett fra Oslo og kommunale bedrifter, som er egne tariffområder. Forhandlingene omfatter en lønns­ masse på 184 milliarder kroner for nesten 400.000 arbeidstakere orga­ nisert i 42 fagforeninger innenfor de fire forhandlingssammenslutningene YS Kommune, LO Kommune, Unio Kommune og Akademikerne. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønnsjusteringer. Les mer om detaljene i lønnsoppgjøret på www.tadel.no, www.delta.no, og www.ys.no

nyheter

oslo

— Det må bli mer attraktivt å jobbe i det offentlige. erik kollerud, forbundsleder i delta og leder i ys kommune

Oppstarten av årets forhandlinger: Fra venstre Erik Kollerud, leder YS Kommune, Ragnhild Lied, leder Unio Kommune, Jan Olav Birkenhagen, leder Akademikerne Kommune, Per ­Kristian Sundnes, forhandlingsleder KS og Mette Nord leder LO ­Kommune (skjult på bildet). Foto: Siv M. Bjelland

LØNNSOPPGJØRET I OSLO KOMMUNE med en r amme på drøyt 2,7 prosent er årets opp­ gjør innenfor rammen for frontfaget i privat sektor, som er ledende for øvrige lønnsoppgjør.

Minimum 6.500 kroner i tillegg

På kommunens lønnstabell er det gitt tillegg på 6.500 kroner fra lønnstrinn 1 til 23. For lønnstrinnene fra 24 til 80 gis tillegg på 1,66 prosent. – Vi er fornøyd med innretningen som er i tråd med kravet fra YS-K Oslo, uttaler forhandlingsleder Elisabeth Rasmussen. Vi har holdt oss innenfor ram­ men for frontfaget, likevel har vi klart å sikre alle våre medlemmer økt kjøpekraft.

Alle medlemmene våre får økt kjøpekraft, sier forhandlings­ leder for YS Kommune i Oslo, hovedtillitsvalgt i Delta, Elisabeth Rasmussen (bildet). Foto: Siv M. Bjelland

5 | ta del juni 2015 | lønnsoppgjøret oslo

nyheter

spekter

De fleste sykehusansatte ­ sikret reallønnsvekst Etter en arbeidsdags forhandlinger i ­Spekters lokaler i Oslo, ble det enighet i årets lønnsoppgjør for de sykehusansatte. ¡ Audun Hopland

resultatet fra lønnsoppgjøret for de sykehusansatte er på linje med frontfaget og de øvrige lønnsoppgjø­ rene så langt i vår, sier forhandlings­ leder for YS Spekter Helse Lizzie Ruud Thorkildsen.

Reallønnsvekst

– Som følge av det økonomisk overhen­ get fra oppgjøret i 2014, har handlings­ rommet i år vært svært begrenset. De aller fleste vil likevel få en reallønns­ vekst i år, sier Ruud Thorkildsen – Jeg er uansett bekymret for sykehusenes framtidige mulighet til rekruttere tilstrekkelig og riktig arbeidskraft, sier hun.

Kronetilleggene

Det gis et generelt tillegg på kr 2.000 i stillingsgruppe 1 – 4 med virkning fra 1. august 2015, samt et generelt tillegg på kr 4.000 i stillingsgruppe fem med virkning fra samme tidspunkt. Partene er enige om at det ikke gjennom­ føres lokale forhandlinger på B-delsnivå i 2015. Tarifforhandlin­ gene gjelder for ansatte i helseforetak (Spekters overenskomstområde 10) og Lovisenberg (overenskomstområde 4). De innledende forhandlingene i Spekter ble avsluttet 15. april. YS-Spekter Helse inkluderer YS-forbundene Bibliotekar­ forbundet, Delta og Parat.

Forhandlingsleder for YS Spekter Helse Lizzie Ruud Thorkildsen og administre­ rende direktør i Spekter Anne Kari Bratten ble raskt enige i året sykehusoppgjør. Foto: Audun Hopland

Ta del – også på nett Du kan også lese ditt medlemsblad Ta del I en elektronisk utgave som pdf. Den finner du i vår nettavis tadel.no og på delta.no. Du finner også gamle utgaver. Klikk og sjekk.

6 | ta del juni 2015 | lønnsoppgjøret spekter

øvrige tariff områder Når forhandler Delta for ditt tariffområde? For oppdatert løpende informasjon om resultatene tariffoppgjørene se www.delta.no og www.tadel.no og www.ys.no Neste utgave av bladet Ta del kommer 26. oktober. Alle proto­ koller og dokumenter finnes på delta.no under Tariff 2015 KS Bedrift / energiavtale I Forhandlingsstart: 27.mai Sluttført, se protokoll for resultat. KA (Kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon) Forhandlingsstart: 16. juni Frist: 17. juni Virke – Helse, utdanning og kultur (HUK) Sluttført 3. juni, se protokoll NHO Service Avtale 536 Rehabiliteringssenteret Nord-Norge Forhandlingsstart: 23. mars Sluttført 26. mars, se protokoll NHO-EnergiNorge (Funksjonæravtalen) Ingen sentrale forhandlinger Det forhandles bare lokalt PBL (Private Barnehagers Landsforbund) Forhandlinger: 22. juni Frist: 23. juni ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening) Forhandlingsstart og frist: Ikke avtalt i skrivende stund Norsk Musikkråd Forhandlingsstart og frist: Ikke avtalt i skrivende stund FUS-barnehagene (Trygge Barnehager) Forhandlingsstart:25. juni Frist: Ikke avtalt i skrivende stund

delta-lederen Erik Kollerud

Delta møter dagens og morgendagens utfordringer Nå er det endelig sommer, og vi kan se tilbake på et aktivt og spennende halvår for alle oss som er interessert i arbeidslivspolitikken. Først hadde vi den politiske streiken mot ny arbeidsmiljølov med etterfølgende stortingsbehand­ ling av lovforslaget. Så kom den tilspissete konflikten i Norwegian, som reiste det prinsipielle spørsmålet: Kan man organisere seg bort fra reelt arbeidsgiver­ ansvar? Deretter startet årets nøkterne lønnsoppgjør, der fallende oljepriser og økende arbeidsledighet ga lite å forhandle om. Mye tyder på at Norge er på vei inn i en periode med svakere nasjonaløkonomi og lavere lønnsvekst. For en aktiv arbeidstakerorganisasjon som Delta, blir ikke resten av 2015 mindre spennende. Det skyl­ des blant annet at regjeringen nå har satt i gang utredning av nye pensjonsregler for ansatte i offent­ lig sektor. Utredningen skal skje i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Den skal danne grunnlaget for en ny prosess, som forhåpentligvis resulterer i tariff­ partene blir enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

— Delta skal være en breddeorganisasjon for ansatte i hele offentlig sektor

7 | ta del juni 2015 | deltalederen

Det har lenge vært kjent at regjeringen vil gjøre noe med pensjonen, og Delta er beredt til å ivareta våre medlemmers interesser i prosessen. Det norske arbeidslivet er i stadig endring. Det gjelder ikke minst i offentlig sektor. Kommunereform, effektivisering og omorganisering skjer i stor skala, og ansatte har behov for en organisasjon som er tilstede i endringene både lokalt og sentralt. Dette var bak­ teppet da representantskapet i november besluttet at Delta skal være en breddeorganisasjon for ansatte i hele offentlig sektor. I ettertid har vi blitt kontaktet av flere organisasjoner og yrkesgrupper, både i og utenfor YS, som vurderer medlemskap i Delta. Dette viser at Delta, med vår nye posisjon, er interessant for nye grupper. Det er godt tegn for Delta fremover, samtidig som det utfordrer oss. Skal vi være attrak­ tive for nye medlemsgrupper, må vi tenke nytt og annerledes. Således realiserer vi slagordet «Delta – en organisasjon i vekst og utvikling».

nyheter

Takket være medlemskapet i Delta og god hjelp fra sin tillitsvalgte Tove Bruksås ­Josefsen, har Appoline ­Nbakenga endelig fått en trygg arbeidssituasjon.

Gikk fra 13 til

Foto: Siv M. Bjelland

­ embarnsmoren F ­Appoline ­Ndabakenga (43) er en av de ­første som fikk ­utvidet stillingen sin med hjemmel i den nye ­ettårsregelen. ¡ Siv M. Bjelland Ç Haugesund

ndabakenga fikk utvidet stillingen fra 13–80 prosent. – Det betyr så mye, sier hun. Vi møter henne på arbeidsplassen ­hennes, Udland Omsorgssenter i Hauge­ sund, for å høre hennes historie om hva det betyr for henne å få større jobbtrygg­ het i hverdagen. – Jeg har en stor familie som er avhengig av meg. Jeg måtte springe hele tiden og jobbe ekstra. Jeg har fem barn som jeg forsørger, sier Appoline Ndabakenga.

Jeg sa ja til alt

Ndabakenga begynte å jobbe i helse­ vesenet i 2006. Fra 2007 hadde hun en helgestilling som hun kombinerte med skolegang. Hun kunne ikke leve av ­helgejobbingen alene og kontaktet vikartjenesten i kom­ munen for å få mer jobb. Hun jobbet

8 | ta del juni 2015 | rett til stillingsutvidelse

80 prosent stilling deretter ekstra på Stemhaugmarka, en bolig for voksne med psykisk utviklings­ hemming og ved flere avdelinger på Udland Omsorgssenter. Hun jobbet også ekstra på korttids­avdelingen der, i ­tillegg helgestillingen. – Jeg visste at jeg kunne jobbe når som helst, dag og natt. Jeg sa ja til alt. Jeg hadde ingen tidsplan. Jeg bare ventet på telefon. Jeg måtte ha ­telefonen med meg hele tiden.

Fra 13 prosent – 80 prosent stilling

I oktober 2008 ble hun ansatt i helge­ stillingen. I februar 2015 fikk hun fast ansettelse i 80 prosent stilling. – Jeg har jobbet så mye, jeg ­jobbet mer enn 80 prosent, kanskje 90 ­prosent, sier Nbakenga. Hun har vært medlem i Delta siden 2010. Hovedtillitsvalgt i Haugesund, Tove Bruksås Josefsen, talte timene Nbakenga hadde jobbet ekstra og fant raskt ut at hun hadde jobbet mange timer ekstra. – Jeg gikk til Tove og sa at jeg trengte en større stilling enn en helgestilling. Jeg var overrasket da jeg fikk e­ posten om at jeg hadde fått utvidet s­ tillingen min. Jeg leste den flere ganger og tenkte at det kunne være sendt til feil person. At det var mulig gå fra 13 prosent til 80 prosent kunne jeg ikke forstå. Jeg trodde ikke det gikk an å få så mye, men signerte den nye arbeids­ kontrakten, sier Nbakenga.

Har fått en ny hverdag

– Nå kan jeg ha planer. I morgen kan jeg vaske. Før måtte jeg droppe alt jeg hadde i hendene. Barna er glade, sier Nbakenga. Eldstedatteren på 19 år, som er ferdig­utdannet sykepleier, var raskt ute med å gratulere sin mor. Hun lurte

— Nå kan jeg ha planer. Før måtte jeg droppe alt jeg hadde i hendene. appoline ndabakenga

på hvordan moren hadde fått dette til. – Hun kysset meg og spurte: Hvem hjalp deg? Jeg er med i Delta, og Tove hjalp meg, sa moren. Dette er kjekt mamma, sa datteren. De andre barna er en datter på 17 år, en sønn på 15 år, en sønn på 13 år og en jente på 10 år. Noe av det beste er å ha mer tid til barna. – Jeg har mer tid til dem nå. Når noen av barna har tid hos legen kan jeg sette av tid og bli med dem, sier Nbakenga.

Veien fra Burundi til Norge

Appoline Nbakenga kom til Norge fra Burundi som asylsøker i 2003. I Burundi jobbet hun i kommunen med regnskap. Uheldigvis kom k­ rigen, og familien flyktet til Tanzania. I flyktnin­ geleiren jobbet hun med sosialarbeid. Hun søkte om asyl i Norge fra Tanzania. – I flyktningeleiren jobbet jeg med sårbare mennesker: Barn under 18 år uten familie, andre barn under 18 år uten far og mor, enslige kvinner med barn, enslige menn med barn, handi­ kappede, sier hun. Nbakenga var i flyktningeleiren fra 1996-2003. Nå bor hun i et hyggelig område sentralt i Haugesund. – Jeg trives her i Haugesund. Jeg har venner og liker å gå tur. Dette

9 | ta del juni 2015 | rett til stillingsutvidelse

betyr utrolig mye. Nå kan jeg få lån til bolig og bil. Jeg har ikke bil, men den ­eldste datteren min har lappen. Jeg har begynt å lese til lappen. Jeg skal spare mer, sier hun.

En viktig forskjell!

Rådet hun gir til sine egne barn er å jobbe hardt. – Jeg jobbet hardt og fikk støtte fra Delta, og fikk min belønning med fast stilling. Takket være Delta! Jeg anbe­ faler ungene mine å være sterke og stå i en organisasjon som Delta. Jeg er kjempefornøyd nå. Jeg takker Gud og Delta, sier Nbakenga. Hun kan også kan takke seg selv. «Vær tålmodig, og litt etter litt vil de rette tin­ gene skje», har vært hennes livsmotto. – Nå kan jeg nyte at jeg har fri, ikke bare måtte tenke på hvor mye jeg skal jobbe denne måneden, hvor mye jeg kan tjene denne måneden. Nå vet jeg hvor mye jeg skal jobbe og hvor mye jeg tjener, sier Nbakenga.

fakta Arbeidsmiljølovens paragraf 14-1a om rett til stilling lik faktisk arbeidstid omtales gjerne som ettårsregelen.

nyheter

Et godt hjelpemiddel mot uønsket deltid Ettårsregelen handler om ikke alltid å måtte jakte på vakter. ¡ Siv M. Bjelland

tove bruksås josefsen er hoved­ styremedlem i Delta, og har bistått Appoline Ndabakenga som hennes hovedtillitsvalgt i Haugesund kommune.

Ønsket større stilling

– Appoline kom til meg høsten 2014 og ønsket større fast stilling. Hun lurte på om hun kunne søke større stilling etter fireårsregelen. Jeg undersøkte dette, men fant ut at den regelen ikke kunne brukes i Appolines tilfelle. Like­ vel ville et krav etter «ettårsreglen» være reell dersom hun fortsatte å jobbe ekstravakter frem tilden nye regelen. 1. januar 2015 trådte den i kraft. Jeg hadde på forhånd s­ jekket og så at det virket svært sannsynlig at hun kunne få ­utvidet stillingen etter den nye regelen. Det var naturlig å sende inn krav. Jeg hadde gjort alt klart og sendte inn søk­ naden første arbeidsdag i år, 2. januar 2015, sier Josefsen.

Ser på timelistene

– Som tillitsvalgt spør jeg medlem­ met om hvor mye vedkommende har jobbet siste 12 måneder. Sammen ser vi på lønnsslippen eller timelistene og regner ut hva vedkommende har jobbet ekstra i snitt. Arbeidsgiver sjekker også dette, sier hun. – Når det gjelder fireårsregelen er det arbeidsgiver som har ansvaret. Ved ett­ årsregelen er det den ansatte selv som

må fremme krav. Er du medlem i en fagforening kan den tillitsvalgte bistå. Jeg har sendt inn krav for mine med­ lemmer, sier hun. Hittil har Tove Bruksås Josefsen fått gjennomslag for to krav. Ett er sendt til tvisteløsningsnemnda og to venter hun fortsatt svar på. Tre krav inne, men er ikke behandlet ferdig i skrivende stund.

Betyr mye for dem det gjelder

– Denne regelen betyr veldig mye for dem det gjelder. Appoline har jobbet så mye ekstra som 66,9 prosent i ekstra­ vakter. Hverdagen hennes var ufor­ utsigbar. Hun måtte hele tiden være parat og kunne ikke planlegge fritiden. Å få alt inn i en fast turnus betyr vel­ dig mye. Jeg regner med at det gjelder svært mange andre, sier Josefsen.

For mange små stillinger

– Det er alt for mange små stillinger og for mange ekstravakter. Ettårsregelen handler om ikke å alltid måtte jakte på vakter, sier hun. Bruksås Josefsen står gjerne på ekstra for å bistå med å søke stillings­ utvidelse. – Jeg synes dette er interessant arbeid. Denne typen utfordringer er gøy og det er ekstra meningsfylt når jeg ser hvor mye jobben jeg gjør betyr, sier hun.

Viktig å informere om muligheten

– Det er viktig å informere om at rege­ len finnes. Dersom du tror det gjelder deg, ta kontakt, sier hun.

10 | ta del juni 2015 | rett til stillingsutvidelse

Bruksås Josefsen har ettårsregelen i bakhodet når hun er ute og treffer medlemmer. – Jeg spør hvor mye de jobber ekstra. Det er bedre å undersøke et medlem for mye enn en for lite, sier hun. Kravet for Appoline Ndabakenga gikk til enhetsleder Eli Kristoffersen ved Udland omsorgssenter. – Vi så på det sammen. Samarbeidet med arbeidsgiver har vært godt, sier hun. Arbeidsplassen Udland ­Omsorgssenter: Møtet med Appoline Nbakenga ­finner sted ved hennes arbeidsplass i ­Haugesund. Foto: Siv M. Bjelland

— Både fireårsregelen og ettårsregelen handler om å gi den ansatte trygghet for å ha en stilling man kan leve av.

Tove Bruksås Josefsen, hovedstyremedlem og hovedtillitsvalgt Haugesund kommune

Stor pågang for å få utvidet stillingen Fra årsskiftet kan alle søke om fast ansettelse tilsvarende det antall timer de har jobbet ekstra det siste året. ¡ Siv M. Bjelland

regelendringen er et ledd i målset­ ningen om å redusere ufrivillig deltid. Ettårsregelen betyr mye for dem det gjelder. Enhetsleder Eli Kristoffersen ved Udland Omsorgssenter i Haugesund kommune er arbeidsgiveren til Appo­ line Ndabakenga, som ved hjelp av sin hovedtillitsvalgte i Delta fikk utvidet stillingen sin fra 13 til 80 prosent. – Jeg forstår godt at det er en stor let­ telse å få øket stillingen sin og få en for­ utsigbarhet i jobben, sier Kristoffersen. – Vi har fått veldig mange henvendel­ ser med krav som skal sjekkes. Det har vært arbeidskrevende, sier hun.

Pågangen er stor for å få opp­ fylt kravene om stillingsutvidelse. Arbeidsgiver merker stor pågang, det er arbeidskrevende og gir noen økono­ miske og administrative utfordringer. – Kravene gjør at enkelte ansatte går opp i stilling og vi klarer ikke å løse dette innenfor vår økonomiske ramme. Dette gir oss økonomiske utfordringer, sier Eli Kristoffersen. – Vi får mange ansatte som går på topp dette kan være en fordel, da disse kan fungere som en lokal vikar­ pool. Men en utfordring er at de som krever høyere stilling ikke alltid har den kompetansen vi trenger. En annen konsekvens blir at store stillinger for helsefagarbeider ikke lyses ut, sier hun. Det har kommet reaksjoner fra andre

11 | ta del juni 2015 | rett til stillingsutvidelse

ansatte som jobber frivillig deltid og som opplever at vaktene de tidligere har hatt tilgang på ikke er tilgjengelige. - Dette har ført til noe misnøye, sier Kristoffersen. Samarbeidet mellom arbeidsgiver og fagforeningene i Haugesund har vært godt, vi har ikke hatt saker hvor en har vært uenige til nå. Vi må gjøre oss noen erfaringer og bli enige om hvordan reglene skal tolkes, sier Eli Kristoffersen.

ettårsregelen om fast ansettelse Fra 1. januar 2015 har du krav på fast ansettelse tilsvarende mengden du kan dokumentere at du har ­jobbet ekstra det siste året. Du har selv ansvar for å kreve stillingsutvidelse. Medlemmer i Delta kan få hjelp av sin tillitsvalgte til å søke.

nyheter

Elever fikk råd for arbeidslivet Tjue spente skolejenter fra Hersleb videre­gående skole i Oslo fikk nylig besøk av Norsk Helsesekretærforbund. Leder Gro Bengtson og konsulent Ellen Elisenberg fra Delta fortalte om fordelene ved å være organisert. fagl ærer i Helse- og oppvekstfag Kari Helstad og klasse 3Hesa/b tok imot og viste oss svært hyggelige loka­ ler på strøkne Hersleb skole på Grøn­ land i Oslo.

Forebygger konflikter

– Elevene som skal ut å søke jobb snart fikk råd om å ringe Delta før de går ut i jobb. Det kan forebygge arbeids­ konflikter. Elevmedlemskap i Helse­ sekretærforbundet og Delta koster ikke noe, fortalte Ellen Elisenberg. Hun orienterte om rettigheter i lønns- og arbeidsforholdet og om faglig felles­skap i sin egen yrkesorganisasjon. ­Elevene ble anbefalt å bli med i Delta ung, der kan man knytte kontakter og være med på samlinger for dem ­mellom 18 og 25 år.

Variasjon

– Å være helsesekretær betyr at du jobber tverrfaglig. Du samarbeider ­ med leger, helsefagarbeidere, bio­ ingeniører, sykepleiere, fortalte lede­ ren for Helsesekretærforbundet. Yrket endrer seg fort, helsesekretærer ven­ ter nå på en ny lovtekst som gjør at de kan ta blodprøver. De jobber i et faglig fellesskap, i tverrfaglige grupper med sykepleiere, helsefagarbeidere og bio­

12 | ta del juni 2015 | skolebesøk

ingeniører. Tidligere var det mest skri­ ving, slik er det ikke lenger. J­ obbene kan være i primærhelsetjenesten på legesenter, i sykehus, i sykehjem, i laboratorier og i NAV. Bengtson fortalte videre at man kan søke om autorisasjon som helsesekre­ tær. Da kreves det at man holder seg faglig oppdatert. Til yrket hører også etiske retningslinjer.

Arbeidsmoral

– Når man kommer seg i jobb er det vik­ tig å sørge for å ikke ha så høyt f­ ravær, møt presis på jobb når for eksempel legesenteret åpner. Vær diskret s­ minket, ikke bruk neglelakk, ha håret oppsatt i en hestehale. Yrket er spennende. Bli en av oss oppfordrer Gro Bengtson som selv har tjue års erfaring som helsese­ kretær i Fredrikstad.

lærer å ta ut sting, ta øreskylling og om hvordan de skal ta blodprøver med på barsel og på laboratoriet. Både på skolen og på sykehuset øver de på det som gjøre dem til fullgode hel­ sesekretærer. Ifølge faglærer Kari Helstad er det egentlig ikke noe de ikke kan gjøre. – På skolen lar vi ikke elevene ta injeksjoner på hverandre eller skylle ører. Ute i praksis er det legene som har det overordnede ansvar, sier Kari Helstad. – Det er en gullsjanse for meg å ha praksis på fødeavdelingen. Jeg har lært mye på kort tid, sier Sidra Akram.

– Gleder meg hver dag

Sidra Akram (19) forteller at hun lærer mye når hun nå er ute i fire måneders praksis på fødeavdelingen Rikshospi­ talet i Oslo. Tre dager i uke er hun på sykehuset og to dager i uka på skolen. På sykehuset er de med på å ta imot nye pasienter, er på barselavdelingen, på skiftestuen og på laboratoriet. De

God stemning på Hersleb skole. Fra venstre Sidra Akram, Sehar-Akhtar (bak), Gro Bengtson, Ellen Elisenberg og Andra Okoro. Foto: Audun Hopland

¡ Audun Hopland

— Det er en gullsjanse for meg å ha praksis på føde­ avdelingen. Jeg har lært mye på kort tid. sidra akram, helsesekretærelev

fakta om hersleb videregående skole Hersleb videregående skole er en videregående skole i Herslebs gate i Oslo. Skolen ble etablert i 2014 i de verneverdige byggene til den nedlagte Hersleb skole. Den gamle skolen med historie fra 1922 har blitt omfattende rehabilitert med en kostnadsramme på over 500 millioner kr.

Kokker i Vindafjord valgte Delta kampanjen med to måneders gratis medlemskap kom godt med da interesserte uorganiserte kokker ved Ølen omsorgssenter møtte hovedstyremedlem Tove Bruksås Josefsen og nyvalgt hovedtillitsvalgt i Vindafjord kom­ mune, Turid Rønnevik, for å få svar på spørsmål om medlemskap i Delta. Kokkene får også medlemskap i yrkesorganisasjonen Kost- og ernæringsforbundet, insti­ tusjonskokkenes egen bransjeorganisasjon med eget medlemsblad Kjøkkenskriveren. Du kan fortsatt melde deg inn i Delta og få de to første månedene gratis! Ring Delta Direkte på 02125 eller ta kontakt med din lokale tillitsvalgte hvis du har spørsmål om medlemskap.

13 | ta del juni 2015 | skolebesøk

På arbeidsplassbesøk: Fra venstre hovedtillitsvalgt i Ølen, Turid Rønnevik, hovedstyremedlem og hovedtillitsvalgt i ­Haugesund, Tove Bruksås Josefsen, kokk Anne Gunn Måge, kokk Anna Mårtensson, kokk Sissel Årak og kokkeelev Unni Olsen. Foto: Siv M. Bjelland

reportasje

¡ Gunhild Lervåg Ç Åmli, Aust-Agder

HER STÅR DE PÅ

for hverandr Renholderne i Åmli kommune har rekordlavt sykefravær. Hemmeligheten er samarbeid og at sjefen vasker selv.

renholderne i åmli i Aust-Agder er nesten ikke syke. Flere år på rad har de hatt sykefravær helt nede på nulltallet. I fjor var fraværet 4,3 prosent, men også det er langt unna landsgjennomsnittet for renholdere på 10 prosent. De åtte ansatte i renholdsavdelingen er opptatt å holde god kvalitet på arbeidet. Her står de på for å holde det rent og pent for kommunens 1.800 innbyggere. Og de står på for hverandre. Hvis en av dem trenger hjelp en dag, stiller de andre opp. Også sjefen for renholderne, Inger Tove Solvang, vasker på lik linje med de andre. En dag i uka er forbeholdt kontorjobbing, de andre dagene utfører hun renhold. – Hvordan klarer dere å holde sykefraværet så lavt? – Vi trives med jobben og med hverandre. Samholdet og samarbeidet er godt. Vi har en veldig fin leder, sier Liv Abra­ hamsen. Kollegene hennes smiler og er enige. De er samlet på Åmli skole for å dele sine erfaringer med leserne. Til sammen har de over hundre års erfaring som renholdere. Halvparten av dem har passert 60 år, men holder fortsatt stand i et fysisk tungt yrke. John Lien er hovedtillitsvalgt for Delta i Åmli. Også han har en forklaring på hvorfor renholdsavdelingen skårer så høyt i undersøkelser om arbeidsmiljø.

14 | ta del juni 2015 | trivsel på jobb

Renholderne i Åmli kommune har høy trivsel og rekordlavt sykefravær. Fra venstre: Ellen Lavrantsen, Trine Helgestad, Liv Abrahamsen, Vigdis Haugli, Dzema Hadzi, Simona Buyck og Inger Tove Solvang. Ranita Tonheim var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Gunhild Lervåg

dre sykefravær blant renholderne i åmli 8

6,5

7

fakta åmli

6 5

4,3

4 3 2 1 0

0,84 2010

0 2011

renser mot Fyresdal, Nissedal, G Vegårshei, Tvedestrand, Froland og Bygland.

0,5 2012

2013

2014

(Legemeldt sykefravær. De har ikke egenmeldingsdager over tre dager)

15 | ta del juni 2015 | trivsel på jobb

Åmli kommune og tettsted ligger Aust-Agder.

1.830 innbyggere.

reportasje

– Forklaringen? Det er lederen! Hun er til stede, og hun ­jobber sammen med dem, sier Lien.

Hva slags sjef trenger dere?

For 12 år siden ble renhold skilt ut som en egen avdeling i kommunene. Da gikk Inger Tove Solvang fra å være kollega til å bli sjef. Det var utfordrende. Hun grublet litt på hva slags sjef hun skulle være og søkte råd hos dem hun skulle være leder for. «Hva trenger dere?», spurte hun. De ønsket seg en leder som var nær de ansatte, som jobbet side om side med dem og kjente deres oppgaver og arbeidshverdag. – Jeg er sjef som vasker selv. Det er til alle ansattes fordel. Jeg har lederhatten på hele tida, men kontor bare én dag i uka, sier Solvang. Renhold er fysisk tungt arbeid som lett kan slite på krop­ pen. En annen grunn til at nærværet er så høyt i Åmli, er at det de passer på å variere arbeidsoppgaver og å bruke moderne metoder. Maskinparken er oppdatert, og de bruker minst mulig kjemikalier. Å unngå stress er viktig, understreker både lederen og de ansatte. Med god planlegging og prioritering får de jobben gjort uten stress. Solvang delegerer ansvar til de ansatte og lar hvert enkelt bestemme hvordan de vil legge opp arbeids­ dagen. – Jeg er opptatt av god kommunikasjon og inkludering og praktiserer det, sier Solvang. – Det er stor fleksibilitet og gode muligheter for variasjon her. Vi kan planlegge jobben selv og velge om vi vil jobbe alene eller sammen med andre, sier nederlandske Simona Buyck som har vært ett år i jobben. Dzema Hadzi er fra det tidligere Jugoslavia er også godt for­ nøyd med både jobben og kollegene.

Grenser for kutt

Før renhold ble en egen enhet, var det 14 ansatte og 11,5 årsverk fordelt på 16 kommunale bygninger. I dag er de åtte­ ansatte fordelt på 5,6 årsverk og 17 bygninger. Nedbeman­ ningen har foregått ved naturlig avgang. Solvang er klar på at de nærmer seg grensen for hvor mye de kan effektivisere uten at det går utover kvaliteten. – Folk ønsker å ha det rent og fint. Da må vi beholde stil­ lingsprosentene. Kvaliteten blir dårligere hvis det kuttes mer. Det blir mer stress og deretter sykemeldinger. Det kan gå feil vei, sier Solvang. Trine Helgestad har jobbet 22 år som renholder i det private før hun kom til Åmli for ett år siden. – Det mye mer kav i det private. Det er stadige anbud og du skal gjøre samme jobb, men korte ned på tida. Det er roligere og bedre her, sier hun.

16 | ta del juni 2015 | trivsel på jobb

Trine Helgestad og Tove Solvang samarbeider gjerne om renhol­ det på Åmli skole. Solvang er leder for renholderne, men vasker på linje med de andre. Foto: Gunhild Lervåg

Konkurranseutsetting av renhold er ikke et tema blant poli­ tikerne i Åmli.

Finner alltid løsninger

Når noen i renholdsavdelingen er syke, blir det ikke satt inn vikar før etter 14 dager. Fram til da fordeles oppgavene på de andre. – Jeg er veldig stolt av denne gjengen. De gjør stor innsats, sier Solvang. De ansatte har god fagkunnskap og stor interesse for å lære, forteller lederen. Når problemer oppstår, løser de dem i fellesskap. – Vi får til alt. Vi vet at dette går, sier Liv Abrahamsen. Renholderne har vært på flere turer utenlands sammen. Årets tur går til Gdansk i Polen. Turene gjør at de blir bedre kjent. Arbeidet i avdelingen foregår både alene og i team. De som trives best med å jobbe alene, får gjøre det. To av de ansatte har hel stilling, de andre jobber frivillig deltid.

Stolte av jobben

Renholderne får alltid positiv tilbakemeldinger når de fortel­ ler at de jobber med renhold. – Det er et lavtlønnsyrke, ikke et lavstatusyrke, sier Martha Vigdis Haugli og Ellen M. Lavrantsen. – Vi er stolte av jobben vår, sier Liv Abrahamsen.

Minneord for Martin Moen Martin var fagforeningsmann. Martin var ekte, direkte og bevarte sin integritet i sin gjerning som tillitsvalgt og fagforeningsmedlem. Han ble innmeldt i Delta 1. juli 2003, og var hovedtillitsvalgt i Bydel Gamle Oslo fra 1. februar 2004, og fram til han ble hoved­ tillitsvalgt i Oslo kommune for Delta fra 1. november i 2010. Han var også leder av YS Kommune i Oslo i samme tidsrom. Han hadde begge vervene helt til sin bortgang. Martins kunnskaper i tariff- og forhandlingspolitiske evner var unike- hans sterke intellekt på lønns- og tariffutviklingens kom­ pleksitet imponerte mange – både arbeidsgivere og kollegaer fra andre arbeidstagerorganisasjoner. Martin stod helt i front i krevende forhandlinger i kommuneoppgjøret i Oslo Kommune i mange runder de årene han var hovedtillitsvalgt. Martin var også med i representantskapet i Delta, og han var aldri redd for å hevde sine synspunkter- enten det gjaldt politikk eller organisasjon. Martin var ikke opptatt av seg selv eller ytre staffasje – Martin var fokusert på medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår - ikke

minst i forhandlingene på arbeidsplassene kom denne verdien til uttrykk. Martin var usnobbete – gikk rett på sak. Han var uformell og hyggelig, og hadde ikke sans for de store ord. Et menneske det var lett å komme i kontakt med. Også når sykdommen tok Martin, var han åpen og realistisk. Det å møte en så alvorlig sykdom med en slik ro og realisme sier mye om hvilket menneske Martin var. Vi alle har mistet noe ekte og solid ved Martin Moens bort­ gang – men minnene om en fagforeningsmann som jobbet for kjernesakene en fagforening skal jobbe med – lever videre. Jeg vil på vegne av Delta takke deg Martin for innsatsen og lyse fred over ditt minne. Ovennevnte ble framsagt av Mette Vilhelmshaugen under bisettelsen på Alfaset Gravlund i Oslo 19. mars 2015. Mette Vilhelmshaugen (konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst og hovedstyremedlem for region Øst), John Hybertsen, (regionleder region Øst), Elisabeth Rasmussen og øvrige hoved­tillitsvalgte i Oslo kommune

Minneord for Erling Ingvar Kjeldstad Leder i Kommunale Funksjonærers Landsforbund 1976-1979, Erling Ingvar Kjeldstad, døde 8. mai 2015, 99 år gammel. «En hedersmann helt til det siste». «Punktligheten selv». «En bauta» Slik beskrives han av sin familie og av andre som kjente ham. Som ung mann tok Erling Ingvar Kjeldstad utdanning i hæren rett før krigen. På Otto Treiders Handelsskole i Oslo ble det så spesialkurs i regnskap og revisjon. Hans yrkesvei var staket ut. I mars 1942 begynte Kjeldstad ved Trondheim kommunerevisjon. Året etter fikk han Trondheim sykehus som sitt område. I 1945 deltok han i Hjemmestyrken under frigjøringen. Fra 1948-1983 var han ansvarlig revisor ved sykehuset og med økonomiansvar for utbyggingen av Regionsykehuset i Trøndelag. Kjeldstad engasjert i mye, også i KFL (nå Delta) Han ble

tillitsvalgt, landsstyremedlem, æresmedlem og han fikk til forhandlings- og avtalerett med Sør-Trøndelag og Trondheim kommune for KFL, som i 1976 valgte ham til formann. Medlems­ tallet var 15.000. I medlemsbladet skrev han at medlemsvek­ sten var til å ta og føle på. Kjeldstad var med og la grunnlaget for at KFL ble en fellesorganisasjon for yrkesorganisasjoner. I 1977 ble Kjeldstad en av to viseformenn i Yrkesorganisasjo­ nenes Sentralforbund (YS). YS vokste sterkt de første årene. De som møtte Erling Ingvar Kjeldstad i jobb og organisasjons­ liv vil huske ham som en imøtekommende og reflektert mann med orden på sakene. Helt til det siste spilte han piano for oldebarna. Det er med respekt vi tenker tilbake på hans rike liv. Audun Hopland

reportasje

¡ Audun Hopland Ç Finnmark

alta

Hyggelig og nyttig møte med ambulansearbeidere i Alta. Fra venstre Jan Kåre Suhr, Ketil Nilsen, Ketil Midttun, Frank Andersen, Ola Yttre, Kim A. Johansen, Stein Erik Simensen, Ruth Cecilie Jacobsen, Jon Are Aslaksen, Marit Rakfjord, Kim Remi Andersen og Tore Olsen. Foto: Audun Hopland

Gode hjelp 18 | ta del juni 2015 | ambulansetjenesten i finnmark

I løpet av livet havner trolig de fleste av oss i en ­ambulanse. Da tas vi imot av varme hender. Ambulansearbeiderne ­hjelper i kriser og redder liv og helse. I flere møter i Nord-Norge forteller de om sin utfordrende hverdag.

pere i nord 19 | ta del juni februar 20152015 | ambulansetjenesten | livsmot i finnmark

reportasje

hammer fest

tromsø sø har vært derne i Trom ei rb a lde se n la Ambu r å få beho ng kamp fo tu en lde o m o eh n i gjen e kan b ark slik at d ilp b er k o et n ild r o en st ap. På b kuttberedsk a stre ig n rl ve va a rs en fo met. Fr t i pauserom le fra m en sa e rk o tt ansa heim M Merete Nord , la O en , ls h u rc a o P Silje Ingar B Simonsen , n, a in se rl st a ri K K r , ei Delta v Lind, G la -O n n Fi , PY es. Yttre fra AM -Einar Hern Hollup, Dag co n a Fr en Steff

Fra ambulansestasjonen i Hammerfest: Fra venstre Ola Yttre, Adrian Faye Jacobsen, Marit Rakfjord, Jostein Nilsen, Jon Are Aslaksen, Lisa Hjelde Pettersen og Rita Rønning Alle foto: Audun Hopland

– øk t press på ambul ansetjenesten, økt antall turer, flere rene transportoppdrag, færre akuttmottak og ­lengre avstand til legevakt tar ressur­ ser fra total­beredskapen. Som følge av politireformen og sentralisering skal vi nå også frakte flere overstadig berusede personer og psykisk syke, forteller Ola Yttre, leder for Ambulanse­personellets yrkesorganisasjon (AMPY). Nylig møtte han en rekke av sine medlemmer nord i landet for å høre hva de er opptatt av og til dialog om framtidens krav til akutt­ beredskapen.

Som å komme til venner

Stemningen var god og oppmøtet fullt på ambulansestasjonen i Alta da vi ankom. Å komme dit var som å møte gamle venner. Her var det arbeidsfolk

som er glad i jobben sin og som ser ut til å skape et godt arbeidsmiljø. De for­ teller om å redde liv, om stengte veier, isglatte veier og om hvordan oppdrag på slutten av en langvakt kan slite på. Delta sin hovedtillitsvalgt ved Finn­ marksykehuset, Marit Rakfjord, stilte med marsipankake med AMPY-logo. Etter Alta fikk vi skyss med R ­ akfjord videre til «Klondyke-byen» for olje og gass i nord - Hammerfest. Ny AMPYkake kom på bordet i møtet med ambulansearbeidere og klinikksjefen på Finnmarkssykehuset, Jørgen Nil­ sen. Han fortalte at en stor del av de 150 ambulansearbeiderne i fylket har fagbrev. En klausul krever at de ansatte skal ta fagbrev. Kompetansefokuset er viktig for den prehospitale tjenesten, understreket Nilsen.

20 | ta del juni desember 2015 2014 | ambulansetjenesten | tillitsvalgtrollen i finnmark

Turnus

Neste besøk hos akuttberedskapen var i Tromsø, på ambulansevakta og på AMK - akutt kommunikasjonssentral - der spesialopplærte ambulansear­ beidere og sykepleiere vurderer hvilken hjelp som skal sendes ut. I Tromsø møttes også ambulanse­ arbeidere fra hele Nord-Norge til kurs om turnusarbeid, arrangert av Delta med rådgiver Eigil Horsdal og seniorrådgiver Torhild S. Johannessen i spissen. Ingen vet hva som skjer i morgen, derfor må noen alltid være i beredskap. Spørsmålet er hvor mange og hvor lenge av gangen. Turnusarbeid er en utfor­ dring. Å være trett og sliten på jobb er ugunstig når du jobber i akuttberedskap. Delta er derfor opptatt av gode arbeids­ tidsordninger for akuttberedskapen.

AMK-sentralen overvåker store områder, og de velger om de skal sende ut ambulansebil eller luftambulanse. Delta og AMPY fikk høre om hektiske hverdager.

En god turn us er viktig fo r i ­akuttbered møttes amb skapen. I Tr ulansearbei omsø dere til kurs en inspireren fra våre er so de og ­energ m vanlig isk kursleder ­Horsdal, råd . Sammen m giver på Del ed Eigil ta sitt kontor i ambulanse Bodø, hjalp ­arbeiderne hun til å få t­ urnu sene til å gå opp.

– Ønsker tolv timers vakter Mer behandling i bilen

Til ambulansearbeiderne i de tre byene fortalte Yttre blant annet at en fersk undersøkelse blant AMPY-medlemmene viser at de mener at beredskapen er svekket som følge av flere oppdrag. Hvis bare én bil er i drift og denne bilen får en lang tur, så er situasjonen uholdbar. – Mer behandling gjøres i bilen – ultralyd, EKG og hjertestarter. Akutt­ funksjoner fjernes fra sykehusene og legevakt­områdene blir større. Vi har ikke noe imot flere oppgaver, men de må være innen helse og de krever res­ surser, kompetanse og sertifisering, sier Ola Yttre.

jeg ønsker meg tolv timers vak ter i ambulan­ sen. Mange andre kan også tenke seg det fordi det er ­lettere å kombinere med å være småbarnsforeldre, sier Ruth Cecilie Jakobsen (27) til Ta del. hun har jobbet fire år i full s­tilling og de siste to i halv stilling i ambulanse­ tjenesten i Alta. Hun håper på en annen turnusordning. På grunn av turnusen har hun måttet gå ned til femti prosent ­stilling.

intervju

Etter første kursdag om turnus for ambulanse­personel i Tromsø, møter vi en hyggelig ambulansearbeider og tillitsvalgt, Kyrre Tunheim (47).

– Varm om hjertet når vi redder liv

intervju

¡ Audun Hopland

«hvorfor skriver dere ikke mer om oss her i nord. Dere skriver jo bare om det som skjer sørpå», spør Kyrre Tunheim. – Jeg er her i hvert fall nå, svarer jeg.

Advarte mot ambulansekutt

I Narvik-avisa Fremover i februar i år advarte Kyrre Tunheim fra Salangen sterkt imot kuttene i ambulansetjenes­ ten ved Universitetssykehuset i NordNorge (UNN). Han mente distriktene ville bli hardest rammet. Både Tunheim og UNN-lege Mads Gilbert sa da at de fryktet at liv ville gå tapt som følge av å kutte i akuttbe­ redskapen. – Tjenesten er fra før av kuttet til bei­ net. Det er bare ansatte og biler igjen å kutte på. Samtidig som det skal kuttes, har antall oppdrag økt, sa Tunheim til Folkebladet, der saken først ble omtalt. – Hvis noen får hjertestans og må vente en time på ambulansen fra nabo­ kommunen, kan UNN like godt sende ut likbilen med en gang. Vi kjenner konse­ kvensene av dette, påpekte han. Kuttforslagene ble trukket tilbake.

På rett plass og trives

Kyrre Tunheim tok helse- og miljø på videregående 22 år gammel. I 1992 var han ferdig utdannet legesekretær som nummer to i Nord-Norge og fikk jobb på et legesenter. Etter hvert begynte han i ambulansetjenesten og arbeidet ett år i en enmannsbetjent ambulanse. I år 2000 var han nummer 18 som tok ambulansefagbrev i Nord-Norge. – Jeg trives veldig godt som ambulansearbeider sammen med mange dyktige kolleger, sier Kyrre Tunheim Foto: Audun Hopland

– Ambulanseyrket er ikke noe jeg valgte, det bare ble slik. Jeg ville nok ha kommet til dette yrket til slutt uan­ sett hva jeg hadde prøvd meg på tidli­ gere. Jeg trives veldig godt. Vi har en stabil stasjon i Salangen, sier han. Tunheim har bred yrkeserfaring og er en praktisk kar. Blant annet har han jobbet som murer, mekaniker, snekker og kokk. Nå er han nok kommet på sin rette plass.

Store avstander

– Hos oss har vi én døgnbil og én dagbil og ti fast ansatte og lege i samme hus – i vårt moderne helsesenter i Salangen. Flere av de ansatte bor langt unna; i Narvik, i Finnsnes, i Sør-Reisa og på øya Ibestad. Fire av dem er kvinner. Alle er flinke folk, sier Tunheim. Kommunene Salangen, Lavangen, Bardu og Målselv har felles legevakt i Bardu, tre mil unna. 14.000 mennesker er fordelt på 7.000 kvadratkilometer. Fra Salangen er det ti mil til lokalsyke­ huset i Narvik,14 mil til lokalsykehuset i Harstad og 20 mil til Universitetssyke­ huset i Tromsø. Tur-retur med pasienter som skal til Tromsø, tar åtte timer. Med en slik tur mot slutten av en langvakt kan arbeidstida bli svært lang. Ambu­ lansene våre blir kjørt om lag 100.000 kilometer i året. Dersom flere kommu­ ner slår seg sammen, må vi nok betjene et enda større område. Oppdragene består av alt mulig fra alvorlige ulykker til psykiatri, forteller Kyrre.

– Stasjonsvakt er best

– Hos oss har vi kun stasjonsvakt og jobber for at vi ikke skal ha hjemmevakt i ambulansetjenesten. Vi er der til det beste for pasienten. Turene må plan­

23 | ta del juni 2015 | ambulansetjenesten i finnmark

legges med klær, også for pasientene. Om vinteren kan det den ene dagen være fem minusgrader, den neste 25. Selv må vi ha hansker, lue og gode sko slik at vi ikke fryser når vi er på opp­ drag.

Lærlingebedrifter

Den erfarne ambulansearbeideren skryter av sin områdeleder og sier at han selv brenner for lærlingene. Alle ambulansestasjonene i regionen er lærlingebedrifter.

– Trenger lokalsykehusene

– Vi har ikke sykehus nær oss. Hvis man tar bort kirurgisk avdeling på et lokal­ sykehus, så er det ikke lenger et syke­ hus. Da blir det et distriktmedisinsk senter. Vi kan ikke godta at lokalsyke­ husene legges ned.

Gode opplevelser

– Flere ganger har vi reddet liv ved hjelp av hjerte- og lungeredning – og med trombolysebehandling som løser opp blodpropp. Det er viktig at vi snak­ ker med pasienten i etterkant. Opple­ velsen når mine kolleger og jeg redder liv, gjør meg varm om hjertet. Pasienter ringer til meg eller kommer med blom­ ster og takker når de ser at det kunne gått riktig ille. Jeg møter ofte takknem­ melighet, sier han.

– Ambulansetjenesten må ­bygges opp

– Min kampsak er at ambulansetje­ nesten ikke skal legges ned. Den skal bygges opp. Det bør bli en felles orga­ nisasjon for alle ambulansearbeidere for å få slagkraft, sier Kyrre Tunheim.

Utdanning med DELTA-STIPEND

fakta om stipendet Medlemmer i Delta kan søke om stipend til yrkesrettet kompetanse­ utvikling. Du kan søke en gang pr. kalenderår, og tildelingen skjer løpende. Mer informasjon om sti­ pendet finner du på https://www. delta.no/medlemsfordeler/medlemsfordeler/sok-stipend

24 | ta del juni 2015 | utdanning

– Jeg er så fornøyd med Deltas stipendordning, sier Kirsti B. Aase. Hun er byggesaksmedarbeider i Sandnes kommune og har fått stipend fra Delta for studier ved Byggesakskolen. Foto: Gunhild Lervåg

Stadig flere søker stipend fra Delta for å studere. Kirsti B. Aase fikk nesten halvparten av studieutgiftene dekket av Delta. Det gjorde det lettere å ta utdanning i voksen alder. ¡ Gunhild Lervåg

medlemmer i delta kan søke om stipend for å øke kompetansen innen­ for yrket sitt. De siste årene har flere oppdaget denne muligheten. En av dem er byggesaksmedarbeider Kirsti B. Aase som søkte om støtte til å gå Byggesakskolen. – Det har ikke vært et krav om utdan­ ning for stillingen min, men jeg følte selv behov for det, sier Aase som fra før er utdannet regnskapsarbeider og vernepleier. I ti år har hun veiledet innbyggerne i Sandnes om kommunens tjeneste­ tilbud, inkludert regelverk i byggesaker. Siden 2012 har hun behandlet byggesa­ ker og veiledet kunder på fulltid. Hun stortrives med det, men følte behov å øke kompetansen.

Deltidsstudier

Før jul fullførte hun to års deltidsstu­ dier på Byggesakskolen. Byggesak­ skolen er en del av Høgskolen i Gjøvik. Utdanningen er et tilbud til ansatte i kommuner og bedrifter som trenger kunnskap om byggesøknader. – Byggesakskolen er veldig bra for min type arbeid. Den passer for oss som har praksis og erfaring fra bygge­ saker, men ikke har ingeniørutdanning, forklarer hun. Arbeidsgiveren la til rette for at hun

25 | ta del juni 2015 | utdanning

kunne ta studiet, ved å gi fri med lønn når det var samlinger på skolen eller eksamen. I tillegg dekket Sandnes kommune reise og opphold for skole­ samlingene. Men selve studieavgiften måtte Aase betale selv.

Kjærkommen støtte

Det første semesteret kostet 13.000 kroner, de to neste 14.000 kroner og det siste kostet 15.000 kroner. Til sammen ble det 56.000 kroner. Deltas stipend­ ordning gjorde det mulig for Aase å studere uten at innhogget i familiens økonomi ble for stort. Totalt fikk hun 22.500 kroner i stipend fra Delta. – Jeg er så fornøyd med denne ­ordningen, sier Aase. Hun fikk vite om stipendordningen fra Deltas hovedtillitsvalgt i Sandnes, Sonja Smith.

dermed 20.000 kroner i lønnsøkning. Aase er lønnet etter bestemmelsene i kapittel fire i Hovedtariffavtalen i KS. Kirsti B. Aase opplever at hun gir bedre veiledning og har mer å bidra med etter at hun gikk Byggesakskolen. Aase liker godt kundekontakt og får mange gode opplevelser i kundemøtet. Hun er opptatt av å gjøre byggesakene forståelige for folk flest. - Jeg er opptatt av å fornorske fag­ språket slik at det blir forståelig for den vanlige mannen i gata. Aase er også utdannet vernepleier og synes ikke at vernepleien er bortkastet for jobben. Som byggesaksbehandler møter hun alle slags mennesker. – I denne jobben blir du skikkelig trent i å møte ulike folk.

Dekker deler av utgiftene

Deltas stipend dekker deler av kost­ nadene, aldri hele. Stipend gis både til høyskole- og universitetsutdan­ ning og til kortvarige kurs, seminarer og etterutdanningstilbud. Mer infor­ masjon om hvem som kan søke, sti­ pendsatser og hvordan du kan søke, finner du på http://www.delta.no/­ medlemsfordeler/medlemsfordeler/ sok-stipend

Automatisk lønnsøkning

Som en følge av den lokale lønnspolitik­ ken i Sandnes kommune, gir 30 studie­ poeng Kirsti B. Aase automatisk 10.000 kroner i lønnstillegg. Byggesakskolen tilsvarer 60 studiepoeng og tilsvarer

fakta byggesakskolen • Et helt særegent tilbud til ansatte i kommuner og bedrifter som trenger kunnskap om byggesøknader. Skolen tar spesielt for seg temaer som berø­ rer kommunenes forvaltning av lov­ verket som regulerer byggesaker. • Byggesakskolen er en del av Høg­ skolen i Gjøvik. • Byggesakskolen er bygget opp av 4 emner, som tilsammen danner en helhet på 60 studiepoeng.

nyheter

Avtale kan true arbeidslivet

YS KRITISK TIL TTIP-AVTALEN MELLOM USA OG EU

En ny handelsavtale mellom USA og EU kan få store konsekvenser for norsk arbeidsliv. – snart holder det ikke lenger å reise til ­Brüssel for å påvirke. Du må helt til W ­ ashington, sier lederen for internasjonalt råd i YS, andre n ­ estleder i Delta, Trond Ellefsen. – Flyene til Brüssel har vært fulle. Når blir det økt trafikk til Washington. Det gir enda større grunn til å være engasjert i inter­ nasjonalt arbeid. I vinter streiket pilotene i Norwegian for å beholde sine grunnleggende rettigheter. – Arbeidstakernes rettighetene er for­ handlet fram gjennom en årrekke. Disse Kritisk: – Vi må snakke om TTIP, sier leder for internasjonalt råd i YS, Trond Ellefsen. Foto: Siv M. Bjelland

rettighetene stopper ved landegrensen. Men selv om avtalene som regel stop­ per ved landegrensen, stopper ikke arbeidsgiverne der. Det blir vanskeligere å påvirke, sier Trond Ellefsen.

Økt makt til k­ apitalinteresser

Nylig arrangerte YS et seminar om TTIPforhandlingene. – Mange frykter at multinasjonale selskaper kan saksøke den norske stat. Det kan skje hvis man innfører en minstestandard som gjør at det blir vanskeligere for utenlandske selskap å drive business i Norge. Både europeisk og amerikansk fagbevegelse er bekym­ ret for dette, sier Ellefsen.

Skolere tillitsvalgte og medlemmer

Foreløpig vet vi lite om hva TTIP vil bety for Norge og norsk arbeidsliv. Norge er regulert gjennom EØS-avtalen og det er uklart hvordan en eventuell TTIP-avtale mellom USA og EU vil ha virkning på EØS-landene. – For å bøte på manglende kunnskap vil Trond Ellefsen ha på plass tiltak for å skolere tillitsvalgte og medlemmer.

Ser tendenser til tariffhopping

Allerede er det tendenser til at arbeids­ givere bruker alle midler for å unndra seg

26 | ta del juni 2015 | internasjonalt arbeid

¡ Siv M. Bjelland

tariff-forpliktelser overfor arbeidstakere. – Vi ser allerede tendenser til tariff­ hopping på arbeidsgiversiden for å unngå pensjonsforpliktelser. Dette kan fort bli et race mot bunnen sier Ellefsen. Tariffhopping er når en bedrift eller virksomhet melder overgang til en annen arbeidsgiverforening for å komme inn under en annen tariffavtale. Hensik­ ten er som regel å redusere kostnadene. Uttrykket er særlig brukt om fris­ tilte offentlige virksomheter som mel­ der seg ut av for eksempel KS og inn i NHO. Tariffhopping kan skape kon­ flikter innad i fagbevegelsen fordi det lett blir uenighet om hvilket forbund de ansatte skal være medlemmer av (kilde: LO Media). – Flere eksperter uttaler at TTIP vil skape flere arbeidsplasser. Det vil kunne bli færre arbeidsplasser i fiskeindustrien i Norge. I skipsfart er det ingen norske arbeidsplasser igjen. Øvrig arbeidsliv vil bli påvirket. Vil de som mister jobben få seg en ny, spør Ellefsen. I første omgang vil TTIP bli tema på tillitsvalgt- og samfunnsopplæringen. Her vil YS starte. – Heldigvis har vi nå satt dette temaet på dagsorden, sier Ellefsen.

Risikabelt å slå følge med USA

xxx

10 spørsmål og svar om TTIP og Norge En omstridt handelsavtale skal gi økonomisk vekst i USA og EU. Norge risikerer tap av arbeidsplasser og svekket offentlig tjenesteproduksjon. USA har bare ratifisert to av ILOs kjer­ nekonvensjoner. Å inngå forpliktende avtaler med USA kan tyde på at vi får et mer brutalisert arbeidsliv. – Her er det en risiko for at et land kan bli saksøkt for å ratifisere en ILO-konven­ sjon, fordi reguleringer kan oppfattes å stå i veien for å drive lønnsom business. – Alt blir spekulasjoner. Vi må sitte og vente i håp om å få tilslutning. EU og Norge har samme politikk på for eksempel utkantstøtte. Avtalen skal føre til vekst i økonomien og gi over­ skudd til felles formål, sier Ellefsen.

Skrekkeksempe

Tvistelønnsmekanismen er det som ska­ per mest bekymring. Tobakksgiganten Philip Morris anla sak mot den austral­ ske stat fordi de var imot å få påtrykt helseadvarsler på tobakkspakkene. – Usikkerheten rår. Vi må gjøre mer for å få mer kunnskap. Like fullt vil vi bli berørt av forhandlingene, sier andre nestleder i Delta.

Fagbevegelsen forbereder seg

Nå ruster internasjonal fagbevegelse seg til å møte resultatene av forhandlingene. – La det ikke være noen tvil. Rettig­ hetene til arbeidstakerne skal ivaretas og beskyttes, sier Ellefsen.

fakta TTIP står for Transatlantic Trade and Invest­ ment Partership og er en frihan­ delsavtale, som USA og EU har forhandlet om siden 2013. De mulige konse­ kvensene vekker bekymring. EFTA – Det euro­ peiske frihandels­ forbund, er en europeisk økono­ misk samarbeids­ organisasjon som består av Norge, Island, Liechten­ stein og Sveits. Forholdet mellom EU og EFTA regule­ res av EØS-avtalen (hvor Sveits ikke er med).

27 | ta del juni 2015 | internasjonalt arbeid

1. Hva er TTIP?

TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partership og er en frihandelsavtale, som USA og EU har forhandlet om siden 2013. De mulige konsekvensene vekker bekymring. TTIP tegner til å bli verdens største regionale frihandelsavtale. Den kan bli en mal for lignende avtaler i framtiden. TTIP vil ha stor innvirkning på Norge gjennom vårt EØS-medlem­ skap. 80 prosent av Norsk eksport går til EU og USA.

2. Hvem er med?

Partene i TTIP er USA og EU. Norge er ikke en del av forhandlin­ gene, siden vi står utenfor EU.

3. Hva er målet med TTIP?

TTIP vil fjerne tollbarrierer og andre økonomiske hinder for å stimulere økonomisk vekst i USA og EU. Bakgrunnen for TTIP er Vestens fall innenfor verdensøkono­ mien. Kina har inntatt en mer dominerende rolle. Kina er rangert som verdens tredje største økonomi, etter EU og USA. USA ønsker å gjenopprette tidligere innflytelse.

4. Hvem blir berørt av TTIP?

TTIP berører direkte 39 land. A ­ vtalen får konsekvenser også for deres handels­partnerne. EU er Norges viktigste handelspartner, USA har blitt noe mindre viktig. Handelen mellom USA og EU er på beskjedne 3,8 prosent, men til sammen har USA og EU 44 prosent av verdens handel.

5. Hva går kritikken av TTIP ut på?

Avtalen legger mer vekt på bedriftenes enn borgernes interesser. Mange frykter dårligere matvarestandarder med økt bruk av genmodifisert mat og hormonbehandlet kjøtt, som er langt mer

utbredt i USA enn i Europa. Mindre makt til stater, på bekostning av bedrifter: Et kjer­ nepunkt er investor-stat tvisteløsningen (ISDS), som betyr at selskaper kan saksøke stater hvis de mener at en lov eller en regulering fører til økonomisk tap. Et mye brukt eksempel er tobakksprodusenten Philip Mor­ ris, som saksøkte den australske stat etter at myndighetene innførte skremmende bilder av lungekreftpasienter på siga­ rettpakkene. TTIP vil gjøre regelverket i USA og EU likere. Lover og regule­ ringer kjempet fram for å beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, kan bli fjernet fordi de blir sett på som hindre for fri handel. Tap av arbeidsplasser må påregnes. Frihandel vil fremme lønnsomme næringer og hemme mindre lønnsomme næringer. Arbeidslivet vil forandre seg ved at folk i mindre lønnsomme næringer vil miste jobben. Nye jobber vil komme til i mer lønn­ somme deler av næringslivet, men ikke alle som mister jobbene kan regne med å finne nye, like gode jobber. Norsk eksport kan rammes, særlig fiskeindustrien. En han­ delsavtale vil dreie handelen bort fra land som er utenfor.

6. Hvorfor trenger vi TTIP?

Økonomisk vekst i EU og USA kan smitte positivt over på Norge. Gjennom EØS-avtalen kan Norge ta del i felles regler og standarder. Men TTIP kan gi eksportører i EU bedre vilkår i EU enn norske, og norske eksportører kan miste fortrinn de har hatt i EU. Dette gjelder særlig landbruk og sjømatnæringen. Forhol­ dene for norsk fiskeeksport kan bli betydelig forverret, da Norge ikke har tollfrihet for fisk hverken i EU eller USA. Norsk landbruk og industri kan bli hardt rammet ved endret regel­ verk, økt konkurranse eller press fra USA og EU om å endre betingelsene. Norge og de andre EØS-landene vil måtte tilpasse seg TTIP. Makten flyttes fra Brüssel til Midt-Atlanterhavet. Det vil svekke Norges makt ytterligere. Et alternativ er å bli medlem av EU, et annet er å tilslutte seg TTIP-avtalen. Men ønsker politikerne i Norge dette? Konsekvensen av å stå utenfor vil bli redusert vareeksport, og sjømatindustrien vil bli hardest rammet.

7. Hva gjør norske ­myndigheter?

Norge er ikke direkte part i forhandlingene, og kan ikke ta stil­ ling til avtalen før den foreligger. Geir Bekkevold er stasjonert i Brüssel som fagdirektør i det norske utenriksdepartementet. Han følger opp TTIP-forhandlingene på vegne av norske myn­

28 | ta del juni 2015 | internasjonalt arbeid

digheter. Nylig besøkte han YS for å fortelle om status for TTIP, og mulige konsekvenser for norsk økonomi. I Norge er myndighetene bekymret for å havne utenfor: «At vi skal stå utenfor verdens største frihandelsavtale, hvor mer enn 80 prosent av vår eksport går, er ikke en attraktiv tanke, sa nylig EU-statsråd Vidar Helgesen (H) til Dagsavisen.

8. Hva mener Delta og YS?

Hva betyrTTIP-avtalen for Delta-medlemmene og andre arbeidstakere i Norge? YS mener at standarder i arbeidslivet skal oppretthol­ des. Det kan bli et stridspunkt når TTIP-avtalen åpner for at internasjonale selskaper å tilby tjenester på like vilkår som nasjonale. I Norge har vi en minstestandard på offentlige tjenester og ønsker å opprettholde våre kollektive velferdsordninger. Tap av arbeidsplasser og svekkede rettigheter kan ramme norske arbeidstakere. I Norge er størstedelen av fagbevegelsen kritisk til TTIP, mens den delen som representerer konkurranseutsatt indus­ tri er positive. YS og Delta har ennå ikke tatt standpunkt for eller imot, men er kritisk til svekkede standarder.

9 Hvorfor truer TTIP offentlig tjeneste­ produksjon i Norge?

Offentlige tjenester som blir konkurranseutsatt kan bli umu­ lige å tilbakeføre til det offentlige. Dette er noe av det som skaper størst bekymring hos fagbevegelsen i forhold til avta­ len. Men flere faktorer enn TTIP-avtalen kan påvirke den pro­ blemstillingen.

10 Hva skjer videre? Følg med!

Det er stor debatt om TTIP i europeisk fagbevegelse. Lite åpenhet rundt forhandlingene er et dilemma for så vel nor­ ske myndigheter, som frivillige organisasjoner og arbeidsta­ kerorganisasjoner. Selv om avtalen vil gi store konsekvenser for Norge, kan regjeringen ikke gjøre stort annet enn å følge med fra sidelinjen. YS vil gjøre sitt for å påvirke på de europeiske arenaer der de deltar. kilder: Seniorforsker ved NUPI, Hege Medin, Fagdirektør i Utenriksdepartementet, Geir Bekkevold, leder i Internasjonalt råd i YS, Trond Ellefsen og politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen.

annonse

Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi 85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys

nyheter

Anbud for enhver pris?

Daglig leder Kurt Idland, hovedtillitsvalgt Susanne Mall Svendsen og plasstillitsvalgt Eivind Helle har stått på for at politikerne skal forstå følgene av å konkurranseutsette deler av driften ved Stavanger Natur- og idrettsservice. Foto: Gunhild Lervåg 30 | ta del juni 2015 | anbud

Politikerne i Stavanger k­ onkurranseutsetter vedlikeholdet av grønt i Tasta bydel selv om det ser ut til å bli dyrere enn når det ­kommunale foretaket gjør jobben. skal jobbene konkurranseutsettes for enhver pris? Selv om det ser ut til å bli dyrere for kommunen? Og selv om beslutningen hviler på faktafeil? Spørsmålene ble tidligere i vinter stilt av daglig leder i Stavanger natur- og idrettsservice og Deltas tillitsvalgte i foretaket og Stavanger kommune. Rett før jul vedtok kommunepolitikerne en ny anbudsrunde for grønt vedlikehold i Tasta bydel i Stavanger. Politikernes vedtak var fullt av faktafeil, og det fikk både daglig leder og de tillitsvalgte til å reagere. – Ideologien ser ut til å overstyre alt, sa plasstillitsvalgt Eivind Helle ved Stavanger Natur- og idrettsservice. 25 av de ansatte der er Delta-medlemmer. Deltas hovedtillitsvalgt Susanne Mall Svendsen har siden vedtaket jobbet hardt for å orientere politikerne om fakta. Hun har hatt blant annet hatt møter med ordføreren, direk­ tøren for Park og vei og lederen for Kommunalstyret for miljø og utbygging.

Beklaget feilene

Da politikerne i Kommunalstyret møttes i mars, beklaget lederen av utvalget faktafeilene. – Politikerne står fast på at vedlikeholdet av grønt i Tasta skal konkurranseutsettes, men nå er det i hvert fall på riktig grunnlag. Politikerne ser at det ikke er så lett å konkurran­ seutsette. Delta har markert seg overfor kommunen, politi­ kerne, medlemmene og ikke-medlemmer. Om vi ikke har fått endret vedtaket, har vi fått ballen til å rulle. For oss er det viktig at ikke hele foretaket blir konkurranseutsatt. Også de ansatte i Stavanger natur- og idrettsservice har takket Delta for innsatsen så langt. – De ansatte føler at de har blitt sett og hørt av Delta, sier Mall Svendsen. Hun understreker jobben ikke er over ennå. – Vi må holde kontakten med politikerne. Snart er det valg, og da kommer nye politikere inn, sier hun.

Få leverte anbud

Stavanger natur- og idrettsservice (NIS) er et kommunalt foretak som tar seg av drift og vedlikehold av veier, idretts­ anlegg, turstier, badeplasser, lekeplasser og skjøtsel av

31 | ta del juni 2015 | anbud

¡ Gunhild Lervåg

naturområder, kulturlandskap og parker. 185 er ansatt her. I 2013 vedtok bystyret i Stavanger at deler av NIS skulle konkurranseutsettes. Vedlikeholdet av grønt i Tasta bydel ble valgt ut. I fjor sommer ble det gjennomført en anbudskon­ kurranse. Til tross for at flere meldte sin interesse, leverte bare to firma inn tilbud. Et av tilbudene manglet vesentlig dokumentasjon og kunne derfor ikke være med i konkurran­ sen. Dermed sto de igjen med bare ett tilbud. På grunn av manglende konkurranse ble anbudskonkurransen avlyst. Rådmannen anbefalte politikerne å utsette konkurranseut­ settingen ett år, men rett før jul gikk flertallet av politikerne i Kommunalstyret for miljø og utbygging likevel inn for en ny anbudsrunde.

Fullt av feil

For at konkurransen skulle bli korrekt, pekte politikerne i sitt vedtak på en rekke kriterier som må oppfylles. Disse punktene viste at politikerne ikke hadde satt seg godt inn i saken eller lest anbudsdokumentene fra forrige runde, mente Deltas tillitsvalgte og daglig leder i NIS. Både de tillitsvalgte og den daglige lederen påpeker at det er ingenting å spare på å konkurranseutsette deler av det kommu­ nale foretaket. NIS kan selv ikke delta i anbudskonkurransen fordi de ikke kan konkurrere på like vilkår som de andre. De er for bil­ lige fordi de ikke er avhengig av fortjeneste og eller å prise risiko. Det kommunale foretaket skal få 90 prosent av oppdra­ gene fra kommunen og 10 prosent fra private oppdragsgi­ vere. Hvis foretaket får færre oppdrag fra kommunen, kan de derfor ikke plusse på med flere oppdrag fra det private. Der­ med får foretaket ha flere ansatte enn det trenger. Kommu­ nen har en forpliktelse overfor de ansatte i foretaket og må i så fall finne noe annet for dem, påpeker Deltas tillitsvalgte. - Nå kuttes det over hele fjøla i Stavanger. Hvor skal de ansatte da omplasseres, spør Mall Svendsen. Hun mener at politikerne skaper forventninger om at de skal spare på å sette ut tjenester på anbud, men at det ikke stemmer. – Anbudsrundene er i seg selv kostbare, påpeker hun.

nyheter

Kommunalt foretak Kommunalt foretak (KF) er betegnelse for en sel­ skapsform som brukes for virksomheter som er del av en norsk kommune. Foretaket har et styre og en daglig leder. Daglig leder står i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret. Styret er utpekt direkte av kommunestyret. Administrasjonssjefen i kommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. De ansatte har samme lønns- og arbeidsvilkår som andre kommunalt ansatte

Faktafeilene i politikernes vedtak

Har du noe du brenner for som gjelder

internasjonal solidaritet?

Deltas solidaritetsmidler skal fremme Deltas internasjonale ­solidaritetsarbeid. Slik kan du søke om støtte. Hva kan du søke om?

• Støtte til reise- og oppholdskostnader • Støtte til studiebesøk til Norge for mottakerorganisasjoner • Støtte til solidaritetsarbeid gjennom tilsluttede internasjonale organisasjoner

Hva vektlegges?

• Politikerne hevdet at få private aktører er like store som NIS og at størrelsen på oppdraget var for stort til at mange private kan levere anbud.

• Utvikling av fagforeningsarbeid i andre land • Prosjekter som er langsiktige og har elementer av organisa­ sjonsbygging og innenfor Deltas Fair-Union konsept • Synliggjøring solidaritet og samfunnsansvar

FEIL, svarte både daglig leder, de tillitsvalgte og avdeling for Park og vei i Stavanger kommune. Flere anleggsgartnerfirmaer i regionen er like store eller større. Årsaken til at få leverte inn anbud, var heller at oppdraget er for lite.

Hvem kan søke?

• Politikerne var bekymret for at private firma ikke har like stor utstyrspark som NIS har fått tildelt og at de derfor ikke levert anbud. FEIL: NIS har aldri fått tildelt utstyrspark. Det er hel­ ler ikke nødvendig å eie utstyret, det holder å dispo­ nere det. Det er vanlig praksis i bransjen og går også fram av anbudspapirene. • Politikerne påpekte at et anbud må inneholde en nøye og detaljert beskrivelse. Til det svarte avdeling for Park og vei at «Den som har studert anbudspapirene og har den nødvendige faglige bakgrunnen, vil se at arbeidene og standardene er svært nøyaktig beskrevet.» Flere av politikerne i Kommunalstyret for miljø og utbygging sitter også i styret til det kommunale fore­ taket og burde derfor være bedre orientert om de faktiske forholdene. Lederen i Kommunalstyret har nå beklaget faktafeilene.

32 | ta del juni 2015 | anbud

Medlemmer i Delta, lokale ledd og yrkes- og bransje­ organisasjoner.

Hvordan søker du?

• Lag en prosjektbeskrivelse, som sendes til Delta. • Utdeling skjer fortløpende • Mottakere skal skrive en årlig rapport om prosjektutvikling og resultater, samt lage sluttrapport

Prosjekter som har fått støtte tidligere

• «Tre for 10» Treplantingsprosjekt i Zambia i regi av Service og Drift • Bedring av barnehageansattes hverdag i Malawi i regi av Null til Atten • Støtte til barn av streikende arresterte fagforeningstillitsvalgte for offentlig ansatte i Ecuador i regi av Kontoret Spørsmål rettes til leder for internasjonalt råd Trond Ellefsen trond.ellefsen@delta.no eller internasjonal sekretær Knut Roger Andersen knut.roger.andersen@delta.no Søknad sendes i posten eller per e-post til Knut Roger Ander­ sen. Postadresse: Delta, postboks 9202, G ­ rønland, 0134 Oslo Fra treplantingsprosjektet til yrkesorganisasjonen Service og Drift i Zambia. Foto: Rune Berg

nyheter

Delta og STAFO

Planene om et organisasjonsfellesskap mellom Delta og STAFO strandet, men nå snakker de sammen igjen. ¡ Siv M. Bjelland

Forbundslederne: Ingerid Bjercke, STAFO og Erik Kollerud, Delta. Foto: Martin Müller

deltas representantsk ap vedtok i 2014 å utvide opptaksområdet for å tilby medlemskap for alle ansatte i offentlig tjenesteyting. Planene om et fellesskap med STAFO var et ledd i å etablere Delta som en slik breddeorganisasjon. Et blokkerende mindretall på litt over en tredjedel av medlemsorganisasjo­ nene i STAFO stemte imidlertid nei til å gå samlet inn i Delta. I ettertid har tre av medlemsorganisasjonene i STAFO; IT forbundet, NRKs Tverrfaglige Forening og Stafo Luftfart gått videre med Delta på egenhånd. I desember i fjor ble det inngått intensjonsavtaler med målset­ ting om å innlemme disse tre i Delta. Arbeidsgruppen som har jobbet med gjennomføringsplanen for en slik inn­ lemmelse er ferdig og endelige vedtak i de respektive organisasjoner skal etter

planen skje i løpet av 2015. Delta kan i så fall overta STAFOs ansvar for de tre medlemsorganisasjonene 1. juli 2016. Flere av STAFOs medlemsorganisasjo­ ner er i dialog med Delta om å gjøre det samme. At flere av STAFOs medlemsorgani­ sasjoner planlegger å melde seg ut av STAFO og inn i Delta, har gjort at STA­ FOs sentralstyre har funnet det nød­ vendig å kalle inn til ekstraordinært representantskapsmøte 16. juni. På møtet inviteres medlemsorganisasjo­ nene til å gjøre en ny vurdering av om det nå er riktig for hele STAFO å sam­ organisere seg med Delta.

STIPEND

til medlemmer i Oslo Stiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier:

• Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte

utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter.

• Maksimum stipend er kroner 5 000,- per år. • Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år.

33 | ta del juni 2015 | organisasjonsfelleskap

• Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år.

• Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

20

spørsmål om ferie

Her finner du svar på de tjue vanligste spørsmålene om rettigheter knyttet til ferie og ferieavvikling. ¡ Ved Torhild S. Johannesen og Sveinung Berger

hengig av hvor mange arbeidsdager og fridager du har i ferieuken(e).

1. Hvor lang ferie har jeg når jeg jobber i full ­stilling?

3. Er det spesielle regler for meg som er over 60 år?

I full stilling har du etter ferieloven rett til 25 virkedager ferie, det vil si fire uker og en dag (Gro-dagen). Du kan kreve 18 virkedager sammenhengende ferie i hovedferieperioden 1. juni til 30. sep­ tember. Restferien (sju virkedager) kan du kreve å få samlet innenfor ferieåret. Virkedager er etter ferieloven ­mandag til og med lørdag. Søndager eller lovbestemte helge- og høytids­ dager er ikke virkedager. I tillegg til ferien etter ferieloven får du fem virkedager ferie dersom du er ansatt i en virksomhet som har tariffav­ tale. Disse «ekstra» feriedagene ble for­ handlet fram ved tariffoppgjøret i 2000 og utgjør, sammen med Gro-dagen, den femte ferieuken. Virksomheter som ikke har kollektiv tariffavtale for sine ansatte gir som oftest også ansatte den femte avtalefestede ferieuken.

Fyller du 60 år i år, får du seks virkedager ekstra ferie. Deles denne ferien, har du bare krav på å få så mange arbeidsdager fri som du normalt har i løpet av en uke. Arbeider du for eksempel tre dager hver uke og tar ut denne feriefritiden i enkelt­ dager, får du tre arbeidsdager fri.

2. Hvor lang ferie har jeg når jeg arbeider deltid? I deltidsstilling har du de samme ret­ tighetene som de med full stilling. For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie. Etter ferieloven regnes også fridager i ferieuken med som feriefritid. Kort sagt: En arbeidsuke er en ferieuke uav­

34 | ta del juni 2015 | ferierettigheter

4. Hvem har rett til feriepenger? Alle som er ansatt hos en arbeidsgiver har rett til feriepenger.

5. Hvor mye får jeg i feriepenger? Etter ferieloven får du 10,2 prosent av det du har opptjent hos din arbeids­ giver i opptjeningsåret (12 prosent for de som har fem ferieuker). Er du over seksti år forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosent. Opptjeningsåret er året forut for ferieåret. Eksempel: Opptje­ ningsåret 1.1.2014 til 31.12.2014. Ferie­ året 1.1.2015 til 31.12.2015.

6. Hvis jeg ikke får feriepenger – hvordan stiller det seg med ferie da? Dersom du tiltrer hos en arbeidsgiver senest 30. september i ferieåret har du rett til full feriefritid selv om du ikke får feriepenger for feriefritiden.

Tiltrer du etter 30. september i ferie­ året har du rett til seks virkedager feriefritid. Tiltrer du etter 15. august i ferieåret har du ikke krav på å ta ferie før etter 30. september. Har din arbeids­ plass avtale­festet ferie, har du også rett til å ta den avtale­festede ferien. Å ha rett til betyr ikke at du må ta ut ferie hvis du ikke har opptjent feriepen­ ger hos nåværende arbeidsgiver. Unn­ taket er dersom arbeidsgiver stenger den virksomheten du jobber og, og arbeidsgiver heller ikke har mulighet til å tilby deg jobb et annet sted. Eksempel: En sengepost på et syke­ hus stenger fire uker om sommeren. Du har kun opptjent feriepenger tilsva­ rende to ferieuker i helseforetaket. Du avvikler to ferieuker og får tilbud om å jobbe på en annen post/enhet som ikke holder stengt i to uker.

7. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha feriepengene utbetalt? Etter ferieloven skal feriepenger utbe­ tales siste lønningsdag før ferien. Du kan likevel kreve utbetaling senest en uke før. Det er anledning til å avtale andre utbetalingstidspunkt i tariffav­ talen. I kommunal sektor, helseforetak (Spekter) og de fleste andre tariffområ­ dene der Delta er part, er det avtalt at feriepengene utbetales i juni.

8. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha ferie?

Nei, ikke bestemme, men du kan ønske. Din arbeidsgiver skal i god tid drøfte med deg eller din tillitsvalgt når du skal ha ferie. Blir dere ikke enige, fastsetter arbeidsgiver når du får ferie. Er du over seksti år, kan du selv bestemme tiden for avvikling av ekstra­ ferien. Arbeidsgiver skal ha varsel minst to uker i forveien. Har du ikke opptjent feriepenger for alle ferieukene, se spørsmål 6

9. Har jeg rett til å ta ut fire uker sammenhengende ferie? Nei, kun tre uker. Du kan kreve å få en hovedferie som omfatter 18 virkedager i hovedferieperioden 1. juni – 30. septem­ ber. Om du ønsker å avvikle fire uker eller mer, må dette avtales med arbeidsgiver.

10. Min arbeidsplass holder stengt i tre uker i sommer. Er jeg nødt til å ta ut ferien min i denne perioden? Ja, med mindre du inngår avtale med arbeidsgiveren om å jobbe et annet sted i virksomheten, jf. også svar til spørsmål 6.

11. Kan jeg la være å ta ut ferie? Ferieloven skal sikre at du får feriefritid og feriepenger. Arbeidsgiver skal sørge for at du får 25 virkedager feriefritid hvert ferieår. Dersom du ikke får tatt hele eller deler av ferien, kan du inngå skriftlig avtale med arbeidsgiveren om å få overført inntil tolv virkedager (to uker) ferie til neste ferieår. I tillegg kan du overføre den avtalefestede ferien. Ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon, over­ føres til neste år. Det er ikke adgang til å få ikke avviklet ferie utbetalt i penger.

12. Hvem har ansvar for å informere om feriens ­plassering, og hvor lang tid i ­forveien har jeg krav på å f­å vite når ferien skal tas?

Arbeidsgiver har ansvaret for å infor­ mere deg om tidspunktet for din ferie­ fritid. Du har krav på å få underretning om fastsetting av ferien tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hin­ der for dette. Se også spørsmål 8.

13. Jeg er gravid. Kan arbeids­­giver pålegge at jeg ­avvikler ferie i tiden jeg har foreldrepermisjon­permisjon med lønn? Nei, ikke uten at du er enig. Du kan avtale med arbeidsgiver at permisjonen avbrytes med det antall feriedager du tar ut. Foreldrepermisjonen forlenges da tilsvarende. Du kan også overføre tolv virkedager til neste ferieår (samt eventuelt den avtalefestede ferien). Disse feriedagene kan du etter avtale med arbeidsgiveren ta etter permi­ sjonsperiodens utløp.

dom. Det er også mulig å overføre den avtalefestede ferien. Se spørsmål 11.

17. Jeg har sagt opp j­obben min. Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferien i oppsigelses­tiden? Ja, arbeidsgiver bestemmer plasse­ ringen av ferie på vanlig måte. Dersom tidspunkt for ferieavviklingen allerede var fastsatt før du sa opp, skal den følges. Ferien vil bare kunne endres ensidig av arbeidsgiver ved uforutsette hendinger, se også spørsmål 20.

18. Jeg arbeider vanligvis på søndager. Kan jeg kreve å få fri søndag i forbindelse med ferie­ avviklingen? Når ferieperioden er på seks virkedager eller mer har du krav på å få fri enten søndag umiddelbart før ferien star­ ter eller søndag umiddelbart etter at ferien avsluttes.

14. Jeg arbeider i halv s­ tilling og arbeider annenhver uke. Kan jeg selv velge når jeg vil ha ferien min?

19. Jeg går av nattvakt m ­ andag morgen før ferien. Kan jeg kreve at ferien starter først på tirsdag?

Nei. For ansatte som jobber hver annen uke er det vanlig at ferien avvikles i to arbeidsuker og to friuker. Se også spørsmål 8.

Ja. Ferien kan ikke starte på man­ dag når du går av nattvakt mandag morgen. Siden du arbeider på mandag kan dagen ikke telle som feriedag etter loven. Derfor må ferien i dette tilfellet starte på tirsdag.

15. Hvilke rettigheter har jeg dersom jeg blir syk i ferien? Du har krav på å få ferien erstattet senere dersom du blir syk. Du må levere sykemelding fra lege til arbeidsgiver for perioden du har vært syk, og krav om erstatningsferie må fremmes umiddel­ bart etter at du kommer tilbake fra ferie.

16. Hva skjer om jeg ikke får tatt ut all ferien min i år? Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver kan inntil tolv virkedager overføres til neste år. I tillegg har du krav på å få overført inntil tolv virkedager ferie hvis ferien ikke er avviklet på grunn av syk­

20. Kan arbeidsgiver endre ferie som allerede er avtalt? Arbeidsgiver kan endre fastsatt feriefritid på grunn av uforutsette hen­ delser. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med deg. Når ferien allerede er avtalt og arbeidsgiver gjør endringer, kan du kreve å få erstattet dokumen­ terte merutgifter som du blir påført ved en slik endring. Tillitsvalgte bør kontaktes og bistå deg her. For feriespørsmål kontakt Delta Direkte, tif. 02125 Illustrasjonsfoto fra Balos på Kreta: Siv M. Bjelland

35 | ta del juni 2015 | ferierettigheter

nyheter

Førstehjelp Ansatte fikk lys idé på pauserommet og nå er sykkel­ambulansen på plass

Sykkelambulansen i Helse Fonna kan vente seg en travel sommer. De merker allerede etterspørselen. den nye tjenesten gir kortere responstid der det er store folkemengder, som på f­ estivaler og sportsarrangemen­ ter. Ildsjelene bak den nye tjenesten ved Helse Fonna helseforetak er de sykkelin­ teresserte ambulansearbeiderne, Oddvin Næsse og Bjørn Ole Gullichsen Larsen. En prat på pauserommet om å bruke sykkelinteressen i jobben startet det hele. Ledelsen tente straks på prosjektet. Etter lanseringen av tjenesten har de to kolle­ gene opplevd overveldende god respons. Oddvin Næsse (42) er hverdags­ syklist, ambulansearbeider på AMK (50 prosent) og foretakstillitsvalgt for Delta ved Helse Fonna (50 prosent). Kollega Bjørn Ole Gullichsen Larsen er ambulansearbeider og paramedic. – Selv om det er noen kostnader innledningsvis, vil sykkelambulansene betale seg over tid, mener Næsse.

Den kan settes inn ved behov fra Tysnes i nord til Skudenes i sør. Sykkelambu­ lanse er et nytt tilbud som arrangører kan leie inn ved behov. En sykkelambu­ lanseenhet vil alltid bestå av to sykler i følge. I tillegg vil de kunne ha med en lærling på sykkel. Ambulansetjenesten pre-hospitalt har forandret seg voldsomt de siste årene, både når det gjelder kompe­ tanse og utstyr. Sykkelambulansen vil kunne ta seg av alt fra skrubbsår til hjertestans. Utstyret er enklere enn i en ambulanse, men har med hjertestarter og alt du trenger for å redde liv. – Vi skal kunne holde liv i pasienten til ambulansen kommer og til vi får flere ressurser på plass, sier Næsse. Ofte er det egentlig ikke behov for ambulanse. Sykkel vil avklare det reelle ressursbehovet.

Gir kortere responstid

Stor interesse blant ambulansekolleger

Ved alvorlige tilfeller vil sykkelambulanse­ personellet ved et sentrumsarrangement komme seg fram på et minutt eller to. – Det er betydelig raskere enn en bil som skal tråkle seg gjennom folke­ mengden, sier Oddvin Næsse. Sykkelambulansen gjelder i hele Helse Fonna, ikke bare i Haugesund.

36 | ta del juni 2015 | sykkelambulanse

Oddvin Næsse har fra første stund opp­ levd mye positiv interesse for prosjektet. Blant de ambulanseansatte har interes­ sen vært stor, 18-19 personer har meldt seg og vil være med. Sykkelambulansen er et godt bidrag til arbeidsmiljøet er syk­ kelambulansen også, skal vi tro Næsse.

Helse Fonna har fysiske krav som må være bestått for å være med. Ambulansesyklistene må bestå en sik­ kerhetstest, i tillegg til å ha godkjent ambulanseutdanning. I tillegg til at ambulansearbeidere har fagbrev, tar stadig flere paramedic videreutdanning på høyskole.

Tror på travel sommer

Premieren for sykkelambulansen var 16. april med pressekonferanse i Hau­ gesund. Alle lokale medier og NRK stilte. Det tok rett og slett av. Sykke­ lambulansen i Helse Fonna har fått masse henvendelser. – Jeg er overveldet over responsen. Vi skal nå få oversikt og se hvor vi har anledning til å delta, sier Næsse. Han forteller at de har mange å spille på og regner med at de kan stille der det er behov for det. – Jeg har tro på at dette vil vare i mange år framover. Hos oss har syk­ kelambulansen gitt positive effekter på alle måter, sier Næsse. Andre byer som har sykkelambu­ lanse i Norge er Oslo, Drammen og Bergen. Oddvin Næsse så sykkelambu­ lanser første gang i England og syntes det så kult ut.

på to hjul Kan redde flere liv på sykkel: Oddvin Næsse er en av ildsjelene bak ­sykkelambulansen i Helse Fonna. Foto: Siv M. Bjelland

helse fonna Helse Fonna helseforetak har ansvar for å gi spesialisthelse­tjenester til mer enn 170.000 mennesker i 18 kommuner.Sykehusene i Haugesund, Odda, Stord og Valen hører inn under Helse Fonna. Fire distriktpsykiatriske ­senter komme i ­tillegg: Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS. ­­Administrasjonsstedet er i H ­ augesund.

– Sykkelambulanse er hensiktsmes­ sig, mangfoldig og allsidig, sier han.

Takker arbeidsgiveren

Oddvin Næsse trekker fram støtten fra direktør for medisinsk serviceklinikk i Helse Fonna, Anne Hilde Bjøntegård. – Uten henne hadde vi ikke klart å gjennomføre dette, sier han. Helse Fonna har gitt det medisinsk utstyret. Som en ekstra ressurs har hans mor, Gunvor Næsse, stilt opp og fotografert både på premieredagen og på Sykkelens dag, bilder Ta del velvilligst får bruke.

Aktuelle begivenheter for ­sykkelambulansen

17. mai blir første arrangement. Så kommer Hårfagrerittet – et lokalt sykkel­ritt (juni). Deretter følger blant annet Iron Man Haugesund – Sveio (juli), Skudefestivalen (juli), Silda­ jazzen (august), Amandafestivalen (august) og Stordfest (februar), for å nevne noen av de større arrangemen­ tene der sykkelambulansen er aktuell.

37 | ta del juni 2015 | sykkelambulanse

frispark Andreas Hompland

Frimodige ytringars pris andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

Ytringsfriheten er under press, særlig der offentlig ­sektor apar etter private ­organisasjonsformer. 38 | ta del juni 2015 | kommentar

Y TRINGSFRIHET bør finne sted. «Frimodige ytringer om statsstyret og en hvilken som helst annen gjenstand er ­tillatt for enhver». Slik har det stått i Grunnlovas paragraf 100 sidan det kongelige eineveldet fall i 1814. Etter Francis Sejersteds kommisjonsrapport for 15 år sidan er grunnlovsteksten utvida og forklart. Staten skal også legga til rette for ein åpen og opplyst offentlig samtale. Kommunar er "gjenstander" i lovens forstand. Dei har krav til seg på å vera åpne om det som skjer i forvaltninga: «Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer». Det blir det ofte synda mot, for mang ein byråkrat og politi­ kar kan sjå offentlighet som unødig støy i saksbehandling og beslutningsprosessar. Der finnest det eit betydelig forbetrings­ potensial, for å seia det i det språket. OFFENTLIG TILSET TE kan stå mellom barken og veden, mellom retten til innsyn frå dei som er utanfor, og retten til å ytra seg for den som er innanfor. Det er viktig å minna om at den grunnlovsfesta ytringsfriheten ikkje har noe unntak for dei som jobbar i kommunen eller kommunale bedrifter, bortsett frå dei allmenne omsyna til personvern og andre "tungtveiende grunner". For private bedrifter kan reine for­ retningshemmeligheter koma i tillegg. Men alle slike argu­ ment er ofte vikarierande: Det er noen som bruker dei for å

Illustrasjon: Hallvard Skauge

unngå ubehag, for å verna seg sjøl eller andre. Pakka inn i krav om lojalitet og kollegialitet. FORSKINGSR APPORTEN «Status for ytringsfrihet i Norge» er ikkje lystelig lesnad. Den peikar på at ytringsfriheten er under press, særlig i offentlig sektor, og spesielt der ein apar etter private organisasjonsformer. Det gjeld på eige fagfelt, men også for meir allmenne og politisk ytringar. Eit hårreis­ ande døme er rektoren i Stjørdal som engasjerte seg offentlig mot planane for nytt kulturhus. Han blei truga med oppseiing av rådmannen. Ein fastlege i Bodø som kritiserte at det var mangel på sjukeheimsplassar, fekk beskjed frå kommunen om at det ikkje var tillatt for tilsette å bruka «mediene til å påvirke politiske beslutninger». Lærarar som ytrar seg offentlig om skuleorganisering og skulepolitikk, får liknande beskjedar. VARSL AR AR får stadig tildelt prisar frå Fritt Ord for at dei har sagt ifrå om uheldige forhold. Det gjeld både i private og offentlige foretak, i politi, forsvar og kommunar. Dei får ikkje prisar for å ha plapra laus om kva-som-helst til kven-somhelst når-som-helst. Dei har først prøvd å gå tenestevegen, men blitt møtt med stengde dører, taushet, krav om å halda kjeft og trugsmål om represaliar. Men samvitet har tvunge dei til å gå vidare for å få fram sanninga, sjøl om det har kosta gjennom mistenkeliggjering og utestenging.

39 | ta del juni 2015 | kommentar

Det er ein fordel for alle partar og for stemninga på arbeids­ plassen at det finnest kanalar for at kritikken blir tatt internt. Ein kan sjølsagt heller ikkje sjå bort frå at det finnest kran­ glefantar av mange slag. Men når misnøye og kritikk som blir forsøkt undertrykt, piplar ut og kan bli ein offentlig foss, er det eit vitnemål om dårlig og angstbitarsk leiing.

— Ytringsfrihet er ein individuell rett, men den er der også for å driva samfunnet framover. DEN SOM IKKJE VÅGAR, eller ikkje tar seg bryet med, å ta opp kritikkverdige forhold på eigen arbeidsplass, gjer ikkje job­ ben sin skikkelig. Dersom noen blir hindra eller føler ubehag ved å engasjera seg offentlig i allmenne saker som ligg utanfor eigne arbeidsoppgaver og eige fagfelt, er det eit anslag mot demokra­ tiske plikter og borgarlige rettar. Ytringsfrihet er ein individuell rett, men den er der også for å driva samfunnet framover.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Ferieavvikling ved pensjons­avgang – et økonomisk spørsmål per sk al gå av med pens jon 1 juli. Han ringer Delta Direkte for å få vite hva som skjer med medlemskapet hans når han slutter i arbeid. Han får vite at han kan fortsette som pensjonistmedlem, men i samtalen kommer det fram at han skal avvikle ferie før han slutter. Jeg spør han hvorfor han vil ta ut ferie før han går av med pensjon, siden han i prinsippet kan ta «evig fri» etter 1. juli. Per forstår ikke helt hvorfor jeg spør om det. Han sier at han har rett til ferie. Dette er noe han har opparbeidet seg, og derfor vil han ta den ut før han slutter. Det ikke alltid like lett å skille fra hverandre retten til ferie og opparbeiding av feriepenger. Som arbeidstaker opparbeider Per seg feriepenger ut fra det han tjente foregående år. Hvor mye feriepenger Per får utbetalt er derfor avhengig av inntekten i 2014. Per er ansatt i en i virksomhet hvor han har den 5. ferieu­ ken i tariffavtalen, og i tillegg den 6. ferieuken siden han er over 60 år. Hans feriepengeprosent er derfor 14,3 prosent. Rett til feriefritid knytter seg opp til ansettelsestidspunkt i det aktuelle ferieår. Dette er uavhengig om man har opp­ arbeidd feriepenger eller ikke. Man kan ha rett til ferie selv om man ikke får feriepenger. Når Per vil ta ut ferie før han går av med pensjon vil han bli trukket for avvikling av 6 ukers ferie. Feriepenger dekker dette lønnstrekket, og det er derfor den enkelte arbeidstaker opplever at man har ferie med lønn. Økonomisk er det ikke gunstig for Per å avvikle ferie før han går ut i pensjon. Fordelen er at han kan ta ut ferie fra midten av mai i stedet for å jobbe fram til 1. juli.

unn viken rådgiver i delta direkte

— Det ikke a ­ lltid like lett å skille fra ­hverandre retten til ­ferie og opparbeiding av ­feriepenger.

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs-og servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

40 | ta del juni 2015 | delta direkte

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Vær obs på regler om ­midlertidig ansettelse

ingrid wulff stenersen advokat arbeidslivs­ avdelingen i delta

fr a 1. juli i år gjennomføres flere endringer i arbeids­ miljøloven, blant annet om arbeidstid, aldergrense, «fireårsregelen» og adgangen til å ansette midlertidig. Bedriftene har etter den nye loven generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder (Aml paragraf 14-9 f). Nytt er at dette gjelder både tidsbegrensede og varige oppgaver, uten at det kreves særskilt begrunnelse. Adgangen begrenses på to måter: 12 måneder etter arbeidsforholdets slutt inntrer en karantene. En kvote begrenser hvor mange man kan ansette på dette grunnla­ get. Maksimalt kan det ansettes 15 prosent midlertidige på generelt grunnlag innen virksomheten, men likevel alltid èn person. En kommune er et eksempel på en virksomhet. Ved beregning av kvoten tar man utgangspunkt i antall arbeidstakere ansatt i virksomheten. Både hel- og deltids­ stillinger telles med, og både faste og midlertidige stillinger. Også de som skal ansettes midlertidig på generelt grunnlag telles med. Innleide arbeidstakere og selvstendige oppdrags­ takere inkluderes ikke. Vikarer, men ikke permitterte, skal telles med. Kvoten beregnes fra ansettelsestidspunket for gjeldende arbeidstaker. Hvis arbeidsgiver overskrider kvoten ved å ansette flere på generelt grunnlag enn det som er tillatt, er det den ansettel­ sen som gjør at kvoten brytes som gir søksmålsrett. Hoved­ regelen er at den som ansettes i en karanteneperiode har

41 | ta del juni 2015 | arbeidsliv

krav på fast ansettelse, men brudd på kvote ikke automatisk gir krav på fast ansettelse. Midlertidig ansettelse på generelt grunnlag kan avtales inntil 12 måneder. 12-måneders perioden kan forlenges selv om det først er avtalt kortere periode, men da må dette gjø­ res før arbeidsforholdet opphører. Etter at arbeidsforholdet er opphørt, inntrer en karantene på 12 måneder for arbeid av samme art. Dersom arbeidstaker selv sier opp før utløpet, blir det ingen karantene. Heller ikke om arbeidstakeren arbeider ut avtaleperioden, men så sier nei til fast ansettelse, eller til midlertidig ansettelse på annet grunnlag i paragraf 14-9. Karantenen starter dagen etter arbeidsforholdet er opp­ hørt, og varer i 12 måneder. Dette selv om den midlertidige ansettelsen bare varte i for eksempel tre måneder. Ansettes det en på generelt grunnlag for 12 måneder og en ny en etter 11 måneder, vil den siste kunne jobbe ut sitt ansettelsesfor­ hold selv om dette blir i karanteneperioden etter den første ansettelsen. Når det siste arbeidsforholdet er over og ikke videreføres, inntrer ny karantene på 12 måneder. Karantene gjelder i utgangspunktet for hele virksomheten, men området for karantenen kan begrenses til enheter med minst 50 ansatte. Kravet er at enheten er avgrenset organi­ satorisk, og har en varighet over tid. Se tadel.no og delta.no for mer utfyllende informasjon.

— ­Adgangen til å ­ansette midlertidig ­ etter den nye loven ­gjelder både tidsbegrensede og ­varige oppgaver.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Tilstedeværelsesbonus kan være diskriminerende

sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud

arbeidsgiver har innført en ny policy som begrunnes i et ønske om å få ned sykefraværet. Den nye ordningen innebærer at ansatte som ikke har hatt fravær i løpet av måneden får 1. 000 kroner mer i lønn. Jeg er gravid og har hatt litt sykefravær knyttet til ­graviditeten den siste perioden. Det betyr at jeg får mindre utbetalt i lønn på grunn av dette fraværet. Det samme gjelder min kollega som er revmatiker og har som følge av denne diagnosen mer fravær enn andre kolleger. Er det greit med en slik bonusordning?

— Arbeidsgiver bør forsøke å motivere de ansatte på en annen måte enn dette.

42 | ta del juni 2015 | likestilling og diskriminering

en tilstedeværelsesbonus som du mister på grunn av fravær knyttet til graviditeten, vil kunne være diskriminering i strid med likestillingsloven paragraf fem. Bestemmelsen forbyr usaklig forskjellsbehandling av kvinner på grunn av graviditet, herunder fravær knyttet til gravidideteten. En bonusordning som kun utløses ved at man har vært til stede på jobb, og ikke tar hensyn til at gravide kvinner har fravær knyttet til graviditeten, kan være proble­ matisk for gravide kvinner som på grunn av slikt fravær ikke har mulighet til å opparbeide seg denne bonusen. En slik bonusavtale vil også kunne være diskriminerende overfor personer som på grunn av kroniske sykdommer, som eks. din kollega med revmatisme, har fravær knyttet til funk­ sjonsnedsettelsen. Bonusavtalen vil i denne sammenheng kunne være i strid med diskriminerings- og tilgjengelighets­ loven paragraf fem, som forbyr usaklig forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dersom du og eventuelt din kollega ønsker at ombudet skal ta stilling til om du/dere har blitt diskriminert i forbin­ delse med denne bonusavtalen, kan du/dere sende oss en skriftlig klage. Vi oppfordrer dere imidlertid til først å foreslå for arbeidsgiver å gjennomgå ordningen og eventuelt endre den. Arbeidsgiver bør forsøke å motivere de ansatte til til­ stedeværelse på en annen måte enn det som har blitt gjort ved en slik tilstedeværelsesbonus. Du bør gjerne kontakte fagforeningen din for bistand i denne saken.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Hvor mye kan jeg jobbe uten å få redusert pensjonen? jeg har gåt t av med alderspens jon fra KLP og er nå forvirret om hvor mye jeg e­ ventuelt kan jobbe uten at pensjonen blir redusert. Kan dere hjelpe meg?

kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— ­De ­forskjellige ­offentlige ­arbeidsgiverne har ulike innmeldings­ regler.

43 | ta del juni 2015 | pensjon

pens jonen din vil bli redusert hvis du blir innmeldt i en offentlig tjenestepensjons­ ordning igjen. Det er nok litt forvirrende fordi det nå gjelder ­forskjellige innmeldingsregler hos de forskjellige offentlige arbeidsgiverne, avhengig av hvilken tariffavtale de har. I helseforetakene skal du meldes inn hvis du jobber i 168 timer eller mer i løpet av et kvartal. I kommunene skal du meldes inn uansett hvor lite du jobber, men de kan tilby deg å engasjeres på pensjonistvilkår isteden. Da får du en lavere timelønn og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Jeg kan bare anbe­ fale å spørre den arbeidsgiveren det kan være aktuelt å jobbe hos om du da vil bli meldt inn i pensjonsordningen.

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Få TARA rett hjem!

3 nr Tara kun kr 99,*

+ KARMA smykkesett

Totalverdi 639,DIN PRIS

99,+ porto 49,-

Lekkert KARMA smykkesett med Swarovski stener

Sølvfarget langt kjede med anheng dekorert med 27 Swarovski-stener. Sølvfarget armbånd med 21 Swarovskistener. Smykkene er justerbare. Verdi 399 kr

SMS 3KARMA til 2012 Etter at du har mottatt de rabatterte utgavene av Tara, kan du når som helst gi beskjed dersom du ikke ønsker flere magasiner tilsendt. Tara kommer ut 18 ganger i året. Tilbudet gjelder ikke i utlandet. Tara forbeholder seg retten til å godkjenne ordren. Kundeservice finner du på www.tara.no / tlf 23 06 87 48.