Ta del 4 2016

Magasinet for Delta #4 | desember 2016 | 68. årgang

Ansatte reddet arbeidsplassen side 30

Seks spørsmål og svar om heltid

side 7

Fra ballettscenen til Kulturforbundet

side 19

Varsling – hvor går lojalitetens grenser?

side 34

Innhold

Ta del nr. 4, desember 2016

23

3

Leder

4 Endelig trygg på inntekten 7

Seks spørsmål og svar om heltid

9 Deltalederen 10 Hvordan sikre den norske modellen? 13 Delta direkte gir meg støtte 24

19

14 Unge om godt arbeidsmiljø 17 Ung med fagbrev 19 Fra ballettscenen til Kulturforbundet 24 Sysselmann Kjerstin Askholt

14

26 Sjefen for Galleri Svalbard 29 Leserbrev: Tillegg for nattarbeid 30 Ansatte reddet arbeidsplassen 33 Privat eldreomsorg på retur 34 Frispark: Lojalitetens grenser 36 Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

r e da k tør

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | t e l e fon 02125 kon tor Lakkegata 23, Oslo u tgi v e r Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS Opplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 14. november 2016 de sig n Katinka Odner, Itera | t ry k k Ålgård Offset | for si de foto Siv M. Bjelland, Storesund bu- og behandlingsheim, Karmøy

Audun Hopland audun.hopland@delta.no r e da k sjon s se k r e tæ r

Siv M. Bjelland siv.bjelland@delta.no jou r n a l i st

Hege Heløe hege.heloe@delta.no

leder Audun Hopland

Min siste leder Nå skriver jeg min siste redaksjonelle leder i medlems­ bladet. Fra 2017 utgis bladet av Delta sin avdeling for politikk og kommunikasjon. Jeg er takknemlig for å ha fått tillit til å være ­ansvarlig for medlemsbladet i 35 år. Delta har sterke røtter tilbake til Bestillingsmennenes Landsforbund i 1898. I 1924 fikk Kristiania Kontorfunksjonærers ­forening i Oslo sitt eget medlemsorgan, Kommunen og Vi. Første redaktør var bokholder Oscar Hagen. Foreningene i Oslo, Bergen og Drammen tok ­initiativet til å stifte Kommunale Funksjonærers Lands­ forbund i 1936. Medlemsbladet Kommunen og Vi skiftet etter hvert navn: Kommunaltjeneste­mannen, Tjeneste­ mannen, Kommuniké fra 1985 og Ta del fra 2012. Redaksjonen bestod først på 1980-tallet kun av meg selv. Medlemstallet, opplaget og antall ­utgivelser økte og flere fagblader kom inn under en felles fagbladredaksjon med fem ansatte. Vi har ­produsert 15 millioner medlemsblader siden 1981.

Oppdraget har vært meningsfylt, spennende og utfordrende. Vi har kunnet reise land og strand rundt til arbeidsplasser i offentlig sektor, for å finne gode historier som vi har kunnet dele med våre lesere. Leseren har for oss alltid vært den viktigste p ­ ersonen. Møtene med menneskene som i sine j­obber bidrar til at folk skal ha god velferd gjennom alle livets faser, har gitt sterke inntrykk. Leserundersøkelser for med­ lemsbladet har alltid fortalt oss at innholdet har blitt sett på som leseverdig, seriøst og troverdig. Jeg takker for den gode måten vi har blitt tatt imot av tillitsvalgte i hele Norge. De har vært våre gode hjelpere når vi har vært ute i felten. Tillitsvalgt går i tjeneste for dem som har problemer på ­jobben, som de selv ikke klarer å løse. Dere tillitsvalgte har stått i fremste rekke i kampen for rettferdighet. ­Vennskapsbånd er også knyttet mellom ansatte i Delta, ­medlemmer og tillitsvalgte. Lykke til videre alle medlemmer og lesere som gjør en god jobb for menneskene i vårt langstrakte land og til dere som vier deres arbeidsdag til beste for Deltas nå 75.000 medlemmer. Jeg takker også Deltas politiske ledelse for et godt samarbeid og for tilliten. Og ikke minst har vi kunnet glede våre lesere takket være mine gode og ­vennlige medarbeidere gjennom de siste tjue årene, Hege Heløe, e. Merete Vonen, Gunhild Lervåg og Siv M. ­Bjelland og ild b et te n fortje egivenheten andre før dem; Kari, Rune, Tora, Ellen Anna, Lisa, Siri. er 2012 og b b tær Siv. M. ­ em re ov n ek i ss redaksjon Ta del kom , v d eiberg a Kl ru s er lle ea m En spesiell takk til min nærmeste medarbeider og høyre dr Ko m An u ta, Erik d. Foto: Første n dun Hoplan estleder i Del u n A te ør rs kt fø a hånd siden 1997, Siv. Hun har vært dyktig i jobben d re re åg og Fra venst Gunhild Lerv t lis a rn u og en god støttespiller for meg, alltid lojal, kvalitets­ jo , Bjelland bevisst og produktiv. Jeg tar med meg mange sterke minner og gode opplevelser.

— Vi har ­prod­usert 15 millioner medlems­ blader siden 1981.

— Om ti år er det færre husmødre med menn i oljå. evelyn selsaas

4 | ta del desember 2016 | heltid

nyheter

BETYR MYE: «Hvordan blir julen? Får jeg ­nok ekstravakter», har Evelyn Selsaas lurt på. I år slipper hun å lure på det. Foto: Siv M. Bjelland

¡ Siv M. Bjelland Ç Karmøy

Slipper å bekymre seg for julen – Framover kan jeg overskue hva jeg har i inntekt. Det er helt fantastisk, sier Evelyn Selsaas. Hun tok ­fagutdanning som privatist, fikk utvidet stillingen sin som barne- og ungdomsarbeider, og gikk opp i lønn. tilværelsen som ufrivillig deltidsansat t bærer med seg mye usikkerhet og bekymringer knyttet til ø­ konomi. Selsaas jobber i en bolig for utviklingshemmede i Karmøy ­kommune og er medlem i Delta. Etter å ha gått som vikar i Dalabrekkå bolig for utviklings­ hemmede på Avaldsnes, fikk hun for to år siden fast stilling etter å ha tatt fagbrev som privatist.

Jobbet mye ekstravakter

Evelyn Selsaas har vært ansatt i 70 prosent stilling, men har i flere år jobbet mye ekstravakter. Ved hjelp av hoved­­ tillitsvalgt i Karmøy kommune, Wendy Kværnøy Nilsen, la hun fram krav etter ettårs-regelen. Etter to runder i tviste­ løsningsnemnda fikk hun innvilget 89 prosent stilling.

– Det er stort for meg

– Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått. Det er stort for meg å få den tryggheten. Jeg er alene og har huslån som skal besørges. Jeg trenger mer enn de 70 prosentene

5 | ta del desember 2016 | heltid

for å betjene lånet. I sommerferien og jul går ekstravaktene til vikarer, og ikke faste som jobber i mindre stillinger som meg. Med større stilling, kveldstillegg og helgetillegg kan jeg leve på den lønnen jeg har, sier hun. – Dette er stort for meg.

– Ulempe med små stillinger

– Det er altfor mange små stillinger. Jeg tror også at det er en ulempe for dem som bor der og for arbeidsgiver. De mister oversikten med så mange ansatte, sier Selsaas. På arbeidsplassen hennes jobber de ansatte to av fem helger. – Det er ok for meg. Har du aleneansvar for mindre barn, er det kanskje vanskeligere. Tilværelsen som ufrivillig deltidsansatt bærer med seg mye usikkerhet og bekymringer knyttet til økonomi. «Hvordan blir julen? Får jeg nok ekstravakter», har hun lurt på. – Nå går jeg opp til 89 prosent stilling. Jeg kan nesten ikke tro det. Jeg tror fortsatt nesten ikke at det er sant, sier Selsaas.

nyheter

— Jeg har tatt mye ­helgevakter, og har kost meg med fridager i uka. Men det går ut over det sosiale. evelyn selsaas

Fra 1. oktober går hun i fast ny turnus. – Framover kan jeg overskue hva jeg har i inntekt. Det er helt fantastisk. Det er ikke alle som står i små stillinger som har jobbet nok ekstra til å få utvidet stillingen etter denne regelen, sier hun. Evelyn Selsaas ser for seg at det må skje noe med turnus­ ordningene på sikt for å tilpasse arbeidstiden til den virke­ ligheten folk lever i. – Om ti år har vi færre husmødre med menn «i oljå». Flere arbeidstakere vil være avhengig av hele stillinger. I boligen hvor jeg jobber er det mange kveldsvakter og har du små barn passer det ikke, sier hun. Evelyn Selsaas har gjennomsnittlig en dagvakt i uka, men jobber flest kvelder. – Når vi går på jobb hver dag er det en viktig del av iden­ titeten. Det er viktig å ha stor nok stilling til å bli en del av miljøet på jobben - fordi det er med å heve yrkesstoltheten til ansatte.

Heltid bør bli normalen

I framtida tror Evelyn Selsaas at ansatte må tilbys hundre prosent stillinger, og heller søke seg ned. Selv hun har jobbet mest i såkalt ubekvem arbeidstid. – Det er ok nå. Men på sikt vil jeg kanskje ha behov for eller ønske om å ha en mer bekvem arbeidstid. – Jeg har tatt mye helgevakter, og har kost meg med frida­ ger i uka. Men det går ut over det sosiale.

TAKKER SIN TILLITSVALGTE: – Vi burde se på hele turnus­ ordningen, sier hovedtillitsvalgt i Karmøy kommune, Wendy Kværnøy Nilsen, som har bistått Evelyn Selsaas for å få utvidet stillingen sin og å få lønn som fagarbeider. Foto: Siv M. Bjelland

6 | ta del desember 2016 | heltid

deltidskultur på hell Alle trenger en jobb de kan leve av. Ingen skal måtte være avhengig av å ha en part­ ner som forsørger dem. Mange arbeids­ takere i kommunene, først og fremst kvinner, har ønsket å jobbe deltid. Syste­ met er derfor lagt opp etter de deltidsar­ beidende. Det må de som ønsker å jobbe heltid lide for.

Fikk fag­a rbeider­­­­ lønn ved hjelp av Delta i januar 2015 fikk Evelyn Selsaas fast ansettelse som nyutdannet barneog ungdomsarbeider. Men de snakket ikke om lønn. Før hun tok utdannelsen gikk hun som vikar. – Da jeg leverte inn fagarbeider­ papirene, fikk jeg et lønnstillegg på 10.000 kr (etter en lokal avtale), men selv med tillegget ble det lavere enn fagarbeiderlønn, sier hun. Selsaas fant etter hvert ut, ved hjelp av Delta, at kommunen kan velge hva slags kompetanse de skal bruke. ­Kommunen hadde ikke gjort noe galt, men det opplevdes som urettferdig å ikke få fagarbeiderlønn etter at jeg hadde tatt fagbrevet. Ved hjelp av sin tillitsvalgte, Wendy Kværnøy Nilsen, fikk hun likevel fag­ arbeiderlønn, under forutsetning av at hun jobber i den boligen hvor hun er ansatt nå. – Her er det noen unge beboere, så da regnes fagbrevet som barne- og ung­ domsarbeider som relevant, sier Selsaas.

Utviklingen av heltidskultur må skje ­ gjennom lokale prosesser, mener arbeids­ giverorganisasjonen KS. Det er en av grunnene til at det vil ta lang tid. ¡ Siv M. Bjelland

hanne børrestuen er spesial­ rådgiver for arbeidsgiverpolitikk i KS og er sentral i arbeidet med heltidskultur i KS, herunder oppfølging av hentids­ erklæringen mellom partene i kommunal sektor. Ta del stilte henne noen spørsmål om hvordan heltidsarbeid i kommunen kan bli realisert som det normale, og hvor lang tid dette vil ta.

1. Når blir heltid normalen, også i de kvinnedominerte ­kommuneyrkene? I kommunesektoren jobber over halv­ parten av de ansatte, 53 prosent, deltid.

Ser vi bare på helse- og omsorgs­sektoren, jobber to av tre deltid. Det har vært svært liten – om noen – bevegelse i heltids­ andelen i sektoren, til tross for mye opp­ merksomhet rundt temaet. Å jobbe for en heltidskultur er et lang­ siktig prosjekt. Det finnes ingen raske løs­ ninger, og hver kommune må ha sine egne prosesser for å sette seg mål og utvikle virkemidler som er tilpasset utfordringer og muligheter i deres virksomheter.

2. Mange steder er det en «kultur» for å ansette i deltid, man må søke seg opp for å ha en jobb å leve av. Burde det ikke være omvendt? Å jobbe med heltidskultur krever ofte

Foto: KS

Langsom ferd mot heltid Hanne Børrestuen, spesialrådgiver i KS.

en helt ny måte å tenke organisering av arbeid og arbeidstid på, og innebærer store omstillinger. En heltidskultur er kjennetegn ved en organisasjonskultur. Helse- og omsorgssektoren har lang tra­ disjon for en «deltidskultur». De tradi­ sjonelle turnusene har i stor grad vært basert på deltidsstillinger, og mange arbeidstakere, først og fremst kvinner, har søkt seg til denne sektoren nettopp på grunn av muligheten til å jobbe deltid. Det har også vært en oppfatning blant arbeidsgivere at det er behov for deltids­ stilllinger for «å få turnuskabalen til å gå opp». I hvert fall er dette tilfelle så lenge en del ansatte ønsker deltidsstilling, da vi vet at deltid avler mer deltid. Det å tenke nytt rundt utlysnings­ praksis, slik at man stadig øker ­andelen

— Vi må ha som ambisjon at ­heltid også blir det normale i helse- og omsorgs­ sektoren, slik det er i ­arbeidslivet for øvrig. hanne børrestuen, spesialrådgiver i ks

7 | ta del desember 2016 | heltid

3. Hva har ettårsregelen betydd? Merker dere noen endringer i ­retning mer heltidskultur som følge av den? KS er opptatt av at utviklingen av heltids­ kultur må skje gjennom lokale prosesser, hvor virksomhetens behov for kompe­ tanse og kvalitet må være i fokus, og at heltidskultur ikke nødvendigvis skapes gjennom individuelle rettigheter alene.

4. Å gå i heltid eller større ­stillinger gir bedre miljø og kvalitet på arbeidet fordi arbeidstakerne blir en del av miljøet og styrker identiteten som ansatt. Er du enig i den beskrivelsen? Det er godt dokumentert gjennom forskning av heltid og store stillinger har mange positive effekter både for arbeidsgiver og arbeidstakere, og ikke minst for brukere av tjenestene. Heltid gir bedre læringsmiljø og arbeidsmiljø, og gjennom dette mer kompetente og dedikerte medarbeidere. En heltids­

kultur vil bidra til å styrke kvinners til­ knytning til arbeidslivet – og er således et viktig likestillingsarbeid. 5. Når vil ansettelse 100 prosent være den nye normalen? Vi må ha som ambisjon at heltid også blir det normale i helse- og omsorgssek­ toren, slik det er i arbeidslivet for øvrig. Det vil imidlertid alltid være arbeidsta­ kere som i perioder har rett til redusert arbeidstid, men det må være et mål at dette representerer unntakene. Deltids­ kulturen står fortsatt sterkt i mange virksomheter, og det vil ta tid å endre dette. Det er helt avgjørende at alle par­ ter spiller på lag, både arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte, og at også de folkevalgte er på ballen. Det er fortsatt behov for kunnskap om hvorfor heltid er viktig, og det er behov for kunnskap om hvordan målet skal nås.

Heltidserklæringen inngått mel­ lom KS, Fagforbundet, NSF og Delta understrekes blant annet betydningen av å lyse ut hele stillinger skal sektoren klare å rekruttere kompetent arbeids­ kraft. Det å se på utlysnings­ praksis er også framhevet som et viktig punkt som lokale parter må diskutere i forbindelse med ­utarbeiding av lokale retnings­ linjer for heltidskultur. Dette er presisert også i Hovedtariff­ avtalen 2016.

6 Hva er de viktigste hindringene? Hindringene kan ligge i fastlåste fore­ stillinger om hvordan turnuser kan plan­ legges, og mangel på evne eller vilje til å tenke nytt. Heldigvis får vi flere og flere eksempler på kommuner som lykkes, og de suksesshistoriene må vi lytte til

Noen fakta om deltid i kommunene r ådmennene oppgir at etter sykefravær så er høy deltidsandel den største arbeidsgiverutfordringen kommunene. Slik har det vært i de fem årene KS har hatt Arbeidsgivermonitoren. 85 prosent av kommunene oppgir at de har satt i gang tiltak for å øke andelen ansatte som jobber heltid. Og dette tallet har vært økende de siste årene. Mange tiltak er prøvd ut – alt fra arbeid på tvers, ulike langturnuser, mer helgejobbing og så videre. 59 prosent av kommunene sier at tiltakene har hatt lite eller ingen effekt, mens en tredel sier de har hatt effekt av tiltakene når det gjelder å få flere hele stillinger.

8 | ta del desember 2016 | heltid

og lære av. heltidserklæringen

Arkivfoto: Delta

heltidsstillinger, er viktig. Særlig vet vi at det er avgjørende for om unge og nyutdannede vil søke seg til jobb i ­sektoren.

Etterlyser et krafttak – Vi må ta et krafttak sammen for å skape god heltidskultur. Nå må vi gå fra ord til handling. Vi må spesielt se på oppgavefordeling i helgene. Skal vi få dette til må medbestemmelse og medvirkning ligge til grunn. Og ja, gode proses­ ser lokalt skaper gode løsninger forutsatt god involvering, sier for­ bundsleder i Delta, Erik Kollerud.

delta-lederen xxxxx Erik Kollerud

I forkant og på etterskudd Når du leser dette ligger kongressen bak oss. T­ rolig vet du allerede hva som ble vedtatt og hvem som ble valgt til sentrale verv. Kanskje har du både ­kommentert og debattert det også. Når jeg skriver denne lederen er det derimot flere uker igjen til kongressen. Jeg kan derfor verken ta valget for gitt eller kommentere vedtakene. Dette er et godt eksempel på at elektronisk kommunikasjon på mange måter har overtatt for papirbasert. I dag behøver vi ikke å vente på at informasjon eller debattinnlegg skal trykkes og ­sendes i posten. Med smarttelefon, nettbrett, PC eller Mac kan vi hvor og når som helst følge med på og kommentere det som skjer mens det skjer. Den teknologiske utviklingen går raskt. Delta må følge med og løpende tilpasse vår kommunikasjon.

— Både tradi­sjonelle og nye virkemidler må vurderes i lys av hva vi ønsker å oppnå med dem.

9 | ta del desember november 2016 2016 || deltalederen xxx

Både tradisjonelle og nye virkemidler må vurderes i lys av hva vi ønsker å oppnå med dem. Delta består av og er til for medlemmene, og deres meninger må fram. Tidligere var medlems­ bladet på papir det beste virkemiddelet for infor­ masjon, dialog og debatt i organisasjonen. Slik er det ikke lenger. Dette er bakgrunnen for at hoved­ styret har vedtatt å redusere antall utgivelser av Ta del, fjerne redaktørplakaten og samle alle kommunikasjons­ressurser i én avdeling. Vedtaket er et eksempel på at endring må møtes med endring. Denne erkjennelsen gjenspeiles også i sakspapirene til kongressen, der det er lagt stor vekt på utvikling av Delta i møte med framtidens utfor­ dringer. Skal vi lykkes med å tilpasse Delta til den stadig raskere endringstakten, må vi fremme dialog, debatt og demokrati i organisasjonen på nye og tids­ riktige måter. Kall det gjerne å endre for å bevare. Avslutningsvis vil jeg (selv om det føles litt ­tidlig i skrivende stund) ønske alle medlemmer og ­samarbeidspartnere en riktig god jul!

nyheter

Økonomisk likhet viktig for å sikre den norske modellen Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Fafo, Jon Hippe, trakk opp de store linjene og gløttet lettere bekymret inn i krystallkula på YS-konferansen 19. oktober. ¡ Siv M. Bjelland Ç YS-konferansen

de to ekspertene på arbeidslivet var begge opptatt av utviklingen og trakk fram betydningen av fortsatt små lønns­ forskjeller og høy sysselsetting.

Slik oppsto frontfaget

— Det som er typisk norsk er vår evne til å om­ stille oss. Hvis ikke vi klarer det, hvem skal da klare det? FAFO-FORSKNINGSLEDER IVAR HIPPE

10 | ta del desember 2016 | den norske modellen

På 1930-tallet var det krise i den eksportorienterte industrien og fagforeningen Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i LO ble bedt om å godta kutt i arbeidernes lønninger. I solidaritetens navn gikk de med på lønnsnedgang mot å beholde jobbene. Dette var opprinnelsen til solidariske lønnsforhandlinger. De ble lagt etter et mønster fra den eksportrettede indus­ trien, men ikke uten konflikt. – Det bidro til en heving av det gjennomsnittlige lønnsni­ vået på en måte vi ikke har sett før, sa Moene.

Små forskjeller gir legitimitet

– Mange tror at velferdsstaten tar fra de rike og gir til de fat­ tige. Flertallet tjener mindre enn gjennomsnittet. Flertallet vil derfor alltid tjene på en omlegging fra de rike til de fat­ tige. Men det er ingen legitimitet i å ta det grepet. Jo høyere

Begge foto: Audun Hopland

— I land med en ­mindre generøs velferdsstat kan små feiltrinn låse folk fast i fattigdom. ØKONOMIPROFESSOR KALLE MOENE

inntektene er blant flertallet av befolkningen, jo større kan ekspansjonen av tjenesteproduksjonen gjennom velferds­ staten bli, sa Moene. – Jo mindre forskjellene er blant folk, dess lettere er det å få legitimitet for velferdsordningene.

Omstilling og teknologi

– Vekst og verdiskapning er ikke et mål i seg selv, men veien til det gode liv, sa økonomiprosessor Moene. – Grensene for omstilling er basert på teknologi. Vi kan ikke ha gammeldags teknologi og høye minstelønninger, sa han. Arbeidslivet i Norge er mindre hierarkisk enn i andre land. – Vi har en annen kultur og organisering av arbeidsplas­ sene enn for eksempel tyske arbeidsplasser, sa Moene. Det kan illustreres ved omtalen av polske arbeidstakere på norske arbeidsplasser som «pekere». De er ikke vant til å organisere sin egen arbeidsdag. Produktiviteten går ned når de blir sittende og vente på å bli fortalt hva de skal gjøre, at noen peker ut gjøremålene for dem.

11 | ta del desember 2016 | den norske modellen

Sjølgående mer produktive

– Det gir høyere produktivitet når arbeidstakerne kan orga­ nisere seg selv, og lettere utløse motivasjon og «indre jubel». Det er det motsatte av det som beskrives av de managementmodellene som jeg er veldig skeptisk til, sa Moene. – Snakk heller om gevinstene ved velferdsstaten enn om kostnadene, de blir først synlige når de faller bort, sa Moene. – Jeg ville heller spurt; har vi råd til å ikke ha velferdsstaten? I land med en mindre generøs velferdsstat kan små feiltrinn låse folk fast i fattigdom. Det som er kollektivt fornuftig er det beste for alle. Vi må ikke la oss forlede til å tro at det som er best for den enkelte, også er best for fellesskapet, sa han.

Fagforeninger må ha oppslutning

– Jeg er litt bekymret, men det har gått overraskende bra så langt og kan fortsatt gå bra, sa forskningsleder i Fafo, Jon Hippe. Han nevnte fire utviklingstrekk for å sikre den norske modellen framover: Å produsere likhet, å reformere velferds­ staten, å løse kriser og å samarbeide i mikro.

nyheter

– Den norske modellen er ikke et system som kan vedtas. Hvordan det går videre handler blant annet om hva som skjer med organisasjoner som YS, sa Hippe. – Fagforeningene er demokratiske institusjoner. De må ha oppslutning. LO-medlemmene sa nei til Yngve Hågensen i en uravstemning. Har en fagforening ikke legitimitet og makt på toppen kan den ikke levere inn i forhandlinger med de andre partene i arbeidslivet, sa han. – På veien videre blir arbeidsmarkedet det viktigste, mer enn omfordelingen av godene: Å sikre eksportnæringene og fortsatt små lønnsforskjeller, mente han.

Om Karl Ove Moene og Jon Hippe: Professor ved Økonomisk institutt ved U ­ niversitetet i Oslo, Karl Ove «Kalle» Moene er økonom og fast ­spaltist i Dagens Næringsliv. Hans viktigste arbeids­ felt har vært fordelingsspørsmål og sammenlikning av ­økonomiske institusjoner, særlig i arbeidsmarkedet. Forskningsleder ved Fafo, Jon Hippes område er velferds- og arbeidslivs­ ­ forskning og den nordiske modellen. Pensjonsspørsmål er hans spesial­område. Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største ­samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer og har som formål å utvikle kunnskap om deltakelse, levekår, demo­ krati, utvikling og verdiskapning.

Viktig med tariffavtale

– I Norge tror vi at problemer kan løses kollektivt, vi tror at vi kan ha økonomisk vekst og stor grad av økonomisk likhet. Det må fortsatt være attraktivt å ha tariffavtale, sa Hippe. På YS-konferansen var det mye snakk om roboter og at de vil overta stadig flere arbeidsoppgaver. – Det som er typisk norsk er vår evne til å omstille oss. Hvis ikke vi klarer det, hvem skal da klare det? Kanskje må også fagbevegelsen tenke på å reorganisere seg, var hans retoriske avslutningsreplikk.

Hva med familien hvis en inntekt faller bort? De fleste av oss får mye mindre fra NAV enn vi tror og trenger hvis en inntekt skulle falle bort. Og selv om vi har forsikringer gjennom jobben, er det ikke sikkert de er store nok til å dekke behovet vårt. Dessuten følger de uansett ansettelsesforholdet. Er familien avhengig av inntekten din til for eksempel å betjene gjeld, er det tre tilfeller av inntektsbortfall du bør sikre deg mot: •

Hvis du faller fra

•

Hvis du blir ufør

•

Hvis du blir sagt opp

Som medlem av Delta får du kjøpt disse forsikringene til ekstra god pris: YS Dødsfallsforsikring, Uføreforsikring Pluss og vår nye YS Inntektssikring.

A13_0445/01.2016

Kontakt oss på tlf. 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys

12 | ta del desember 2016 | den norske modellen

rettelser

¡ Audun Hopland

Delta direkte gir meg støtte Karina Lillejord fra Andøy ­ fortalte på s.25 i Ta del nr 3/2016 om å være med i Delta. Bilde kom ikke med, kommer derfor nå, sammen med litt mer om ­erfaringene som tillitsvalgt. – Vi har 32 medlemmer og v­ okser, forteller Lillejord. Jeg følte meg feil­organisert der jeg var med før. Så tok jeg fatt og meldte meg inn i Delta i 1994. Hun forteller om sine gode ­erfaringer med Delta Direkte: – Er jeg litt usikker på en sak så ringer jeg tlf 02525 og får svar med en gang. Om de er litt opptatt, så ringer de meg opp igjen med en gang. Jeg har enda ikke opplevd å ikke få svar. I Delta Direkte er det dyktige folk som vet så mye. De gir meg støtte og gjør en kjempejobb, sier hun. På jobben på Andenes skole er hun medisinsk ansvarlig for et barn. Der har hun jobbet i tre år med funksjons­ hemmede barn.

Være på banen når noe skjer Dessverre uteble også bilde av Marianne ­Bårdsnes fra intervjuet med henne i Ta del nr 3/2016. Bildet kommer her. Hun legger hun vekt ­på den partipolitiske uavhengigheten da hun ble medlem i Delta.

Karina Lillejord Alle foto: Audun Hopland

I Ta del nr 3/2016 bildet på s 25 er Delta-tillitsvalgte fra «nord» som ble utvalgt til Deltas kongress 2016. Her er de på båten Billefjord, fra venstre: Bård Jakobsen, Brita Windstad Johnsen, Anne Molberg, Mona Eilertsen, Ann-Mari Jenssen, Knut Ole Petersen, Beate Monsen, Lisa Svanstrøm, Renate Berg-Han­ sen, Jan Eivind Pettersen, Elvira Røst, Odd Oskarsen, AslakIver Andersen Gaup og Mariann Bårdsnes.

13 | ta del desember 2016 | nettverk i nord

reportasje

ENIGHET OM ARBEIDSMILJØ: I gruppearbeidet diskuterte de hva som er godt arbeidsmiljø, og var enige om det meste. Foto: Siv M. Bjelland

LA OSS FÅ SLIPPE TIL! Fem unge deler erfaringer fra arbeidslivet. Å få bidra selv om du er ung og fersk er viktig for ­trivselen. karoline kopperud er forsker på helsefremmende arbeids­ miljø ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun enga­ sjerer med sitt innlegg på Delta Campen i Hurdal i september, der det var 100 Delta-medlemmer i alderen 18-25 år. Etter å ha hørt hva forskeren sier om helsefremmede arbeidsplasser, hvilke erfaringer har de selv gjort seg? Vi tok en prat med Vetle Haugan, Madeleine Ulsmåg, Michaella Veerasamy, Lisa Normann Svanstrøm. og Lisa Gulbrandsøy. – Jeg likte at forskeren Karoline Kopperud hadde aktivi­ teter og at hun gikk litt rundt. Det gjorde temaet litt mer spennende, sier Michaella Veerasamy. – Hun virket engasjert og ga oss en vekker om arbeids­ miljø, sier Lisa N. Svanstrøm.

14 | ta del desember 2016 | arbeidsmiljø

– Jeg tenkte på min egen arbeidsplass og at mye kunne vært annerledes. Jeg jobber på et sykehjem der blant annet ventilasjonen er for dårlig, sier Lisa Gulbrandsøy.

La oss få lov til å bidra

Vetle Haugan har fagbrev i Informasjons- og kommunikasjonstek­ nologi (IKT) og går på høyskole og studerer videre innen IKT. Ved siden av jobber han i en bolig for psykisk utviklingshemmende. – Vi har bra miljø blant kollegene og har det hyggelig på ­jobben. Tidligere jobbet jeg på en skole der det aldri var noe feil, og derfor ikke behov for at jeg gjorde noe. Dagene gikk treigt. Å få bidra med det du kan som ung arbeidstaker er viktig for å trives, sier Haugan.

¡ Siv M. Bjelland Ç Hurdal

– Som helsefaglærling jobbet jeg med IKT på sykehjem, i hjemme­sykepleien og på boliger for psykisk utviklingshem­ mede – hvor jeg i et år var ansatt som helsefagarbeider. Jeg hadde gode veiledere. Jeg er glad for at de tok godt imot meg og passet på at sjefene ikke brukte meg for mye. Det er ikke så enkelt å være lærling å si ifra selv. Du føler deg liten, sier Veerasamy.

Kvinnedominans uønsket

Jeg spør om de kan nevne noe de synes er viktig for arbeids­ miljøet, og svaret er samstemt. – Jeg synes det er viktig med en god fordeling og å jobbe med en bedre kjønnsbalanse, sier Lisa Svanstrøm. Grupperinger og baksnakking nevnes som typisk der ­kvinnene dominerer. Både menn og kvinner mener det er høyest andel av konflikter og baksnakking på arbeids­plasser dominert av kvinner. Det kommer fram i en rapport om like­ stilling og livskvalitet fra 2007, basert på en stor under­ søkelse ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning. – Miljøet er bedre der det er jevnere kjønnsfordeling på arbeidsplassen, sier Madeleine Ulsmåg. Norge har i dag ett av Europas mest kjønnsdelte arbeids­ marked, og en høy andel av de såkalt kvinnedominerte arbeidsplassene finnes i kommunene og i helsevesenet. Dette gir en god grunn til å prioritere likestillingsarbeidet.

Dropp perfeksjonismen, få et bedre arbeidsliv – Ikke hold det inni deg. Gi ros, vis takknemlighet overfor kolleger, anbefaler arbeidslivsforsker Karoline Kopperud. å få tilbakemelding på det du ikke mestrer har dårlig effekt på prestasjonene. Likevel bruker de fleste arbeidsgivere fremdeles mest tid på å fortelle oss ansatte hva vi ikke kan, og hva som kan forbedres. – Å få tilbakemelding på det du er god til, styrke­ baserte tilbakemeldinger, gir bedre resultat, sa Karo­ line Kopperud. Hun er mer opptatt av det som kan bli bedre enn av det som ikke fungerer. Hun forsker på helsefremmende arbeidsmiljø ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og på Delta Ung Campen i Hurdal i september møtte hun over 100 unge Delta-medlemmer i alderen 18-25 år.

— Jeg er glad for at de tok godt imot meg og tok vare på meg. Det er ikke så enkelt å være lærling og å si ifra selv. Du føler deg liten. michaella veerasamy, helsefagarbeider og student

15 | ta del desember 2016 | arbeidsmiljø

reportasje

helsefremmende arbeidsmiljø Et helsefremmende arbeidsmiljø er beskyttet ­gjennom arbeidsmiljøloven. Loven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefrem­ mende og meningsfylt arbeidssituasjon, gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirknin­ ger og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. kilde: regjeringen.no

Start med

Foto: Siv M. Bjelland

Like mye jo

bb

som fritid Alle har k rav på et helsefrem arbeidsmil mende jø. Gjenno msnittlig jo vi 80.000 bber timer i løp et av et liv. er cirka 25 Det år. Vi bruk er like mye jobb som ti tid til l fritid. Et godt a rbeidsted kan forbe helsa vår. dre Vi har godt av å jobbe får bruke o når vi ss selv. Me n, hvis du sjef som tr har en akasserer e ller arbeid jøet er dårl smil­ ig, blir du syk eller sl Dårlig arbe utter. idsmiljø er ikke bra hv for deg elle erken r for arbeid splassen. het takknemlig e sider gjør is v , s ro i G dine sterk kjent med på flere

Å bli deg selv kan bruke så g o sjonene. u d t a jobbpresta e k ø n a k ere opp­ måter, og vordan led h e d å b r e overfor Dette gjeld e, men også tt sa n a r o trer overf ros, vis kolleger. ni deg. Gi in t e d ld o r, sa hun. – Ikke h rfor kollege ve o t e h g li droppe takknem faler oss å e b n a d ru viser at Koppe orskningen F . n e m is n rholdene perfeksjo er bra for fo v a tt li e k k r inn­satsen det å sla Faktisk øke . e tt sa n a mellom på jobben.

16 | ta del desember 2016 | arbeidsmiljø

deg selv

untrere. nt er unnasl se ro p to l å bidra, Bare én ti il være med v ss o v . a e ert, sa hun – De flest lir kontroll b e k k ik k i a v selv om tivasjon tr ke om mo For å snak stoteles og sofene Ari lo fi n in n les vektla forskere Der Aristote l. il M rt a Stuart Mill John Stu e natur, la d o g r. ts e sk yniske side menne nneskets k e m r å e p t sk k n et ø mest ve at mennesk te n e n m h s o le J Aristote odt, mens t som er g er esket ønsk å gjøre de te at menn n e m l il M Stuart dt. unkt måtte å ha det go m utgangsp so e tt e d Med ne og utføre pp fra stole o t g se e is . De viste a alle re er sammen ls e v ø e p p to gru lv gjør. ye hva du se re, det betyr m virker and p r i deg å a h ed u d m t e e –D start være lurt å t e d e­ d n a a k sk r t er i e derfo vis du jobb h , n l, e ti M g . n lv ti dre seg se skal det an jø il sm id e lig arb d. sa Kopperu

VIL BLI FORSKERE: Karoline Kopperud i samtale med Martha Line Nordli og Jan Terje Mørk Jøsang, som begge studerer organisasjon og ledelse. De to unge Delta-medlemmene kunne tenke seg å leve av å forske på hvordan vi kan gjøre arbeidslivet bedre.

Genene fo

rkla

rer noe Hvordan d u opplever arbeidsgle delvis gitt de er av genene d ine. Nær h parten av v alv­ ariasjonen mellom ind kan forklare ivider s av gener. De har noe for hva vi o å si pplever so m gode følels En god led er. er må du altså ta h til individu ensyn elle forskje ller. I tilleg ledelse og g til jobbressurs e r er rekrea og hvile vik sjon tig. En god bala nse mellom jobb, fritid familieliv b og etyr mye.

nyheter

Rett i jobb etter læretid – I IKT-bransjen er i søker de ofte etter høyt utdannede med arbeidserfaring. Det er bra de gir ­fagutdannede unge en sjanse, sier Carina Grøttem (21 år). Fem menn og sju kvinner stiller til valg for å styre Delta de neste fire årene. To av dem blir ikke valgt. I tillegg har Ung-representantene en plass i hovedstyret.

17 | ta del desember 2016 | ung med fagbrev

nyheter

¡ Hege Heløe

hun føler hun har vært heldig som fikk jobb i kommunen etter endt læretid. – Jeg fikk fagbrevet mitt i juni 2015, og fikk tilbud om stillingen to-tre uker før jeg tok fagbrevet. Jeg har fått stillingen med forbehold om å fullføre fagbrevet, sier Carina Grøttem, ansatt i avdeling for IKT og drift i Harstad kommune.

Startet med dataelektronikk

Grøttem forteller at hun har tatt data­ elektronikk på Stangnes videregående skole. Her gikk hun vg 1 og vg 2. Siden var hun lærling på IKT avdelingen på Stangnes vgs. Hun fortsatte som tele­ montørlærling på Relacom, men s­ tartet opp igjen på videregående for å gå IKT. Her ble hun ferdig i fjor. Hun søkte og fikk jobb i IKT- avdelingen i Harstad kommune. Her jobber hun sammen med ni kolleger og to lærlinger. – Arbeidsdagene er travle, interes­ sante og artige. Jeg stortrives her og blir nok her en stund, sier Grøttem, og signaliserer at hun har framtidsplaner. Arbeidsgiver er positiv til at hun tar fagene data og sikkerhet på Nettfag­ skolen over tre år. Det er fem samlinger i året på Teknisk fagskole i Tromsø. – Jeg vil opp og fram og har høye ambisjoner. Jeg vil jobbe mer med det jeg interesserer meg for, og ser ikke bort fra at jeg en gang i framtiden ­jobber i Microsoft eller Apple. Jeg vil utvikle meg videre og drive med store ting, sier hun engasjert.

Det gjelder å stå på og ikke gi opp – Hvordan er du tatt imot i arbeidslivet? – Jeg har i grunn jobbet mye siden jeg var 14 år. For meg er det ikke s­ kummelt å komme ut i jobb. Det har også ­hjulpet å ha vært ute i praksis i læretiden. Mens jeg gikk skole hadde jeg også en midlertidig stilling.

18 | ta del desember 2016 | ung med fagbrev

– Hvorfor bør man ansette unge? – Vi er fersk i gamet og har ny kunn­ skap. Hadde jeg ikke begynt her i fjor høst, så hadde jeg sikkert glemt mye. Dessuten er vi nyutdannede sugne på å jobbe og å lære, sier hun.

Søkte etter fagarbeider – Er det en bevisst satsing som ­kommunen har gjort når de søker etter IT ansatte med fagbrev? – Carina har fått stillingen og har enda ikke tatt fagbrevet, så det har hun for­ pliktet seg til. Hun regner med å gjøre det ferdig i løpet av høsten. For å få stillingen forpliktet hun seg til å ta ­sertifikat. Det har hun nå gjort, sier Stian Antonsen, leder for IKT brukerstøtte. Hvorfor ble det Carina? – Det var veldig mange søkere til stil­ lingen. Vi bestemte oss for å søke etter de som har tatt fagutdanning innen IKT. I denne bransjen velger vi ofte noen med mer erfaring. Vi ønsket denne gangen en fagarbeider. Det er bra å gi de unge en sjanse. De kommer rett fra skolebenken og er unge og «sultne». Hun er dessuten veldig dyktig og vi hadde ikke klart oss uten Carina, sier Antonsen. Han forteller at kommunen også har ansatt en ekstra IKT-lærling. Målet er at det skal ansettes en ny hvert år. Den som er andreårslærling skal lære opp den nye. – Det er en løsning vi har tro på, sier Stian Antonsen.

Carina Grøttem (21) har funnet seg godt til rette i jobben som IT konsulent på IKT avdelingen i Harstad kommune. Dagene er varierte og det er nok å gjøre. Hun har også nylig blitt valgt til plasstillitsvalgt for Delta. Alle foto: Hege Heløe

Carinas tre råd til unge som vil inn i arbeids­ markedet * 1 Ta den jobben du får til å begynne med. 2 Jobb målbevisst. Selv om det kan være vanskelig for unge å komme gjennom nåløyet, så må man ikke gi opp. 3 Det gjelder også å anstrenge seg og gjøre et godt inntrykk. I læretiden er det veldig viktig å møte opp, og ikke skulke unna.

Fra ba lle t

¡ Siv M. Bjelland Ç Bodø

19 | ta del desember 2016 | kulturarbeid

Foto: Siv M. Bjelland

det bun or

t i l Kult n e n e u c r s f t

Ny leder i Kultur­­forbundet, Benedicte Marie Bjerke (31), ­kommer fra Oslo. Hun har ­bak­grunn som ballettdanser, er ­pilatesinstruktør, b ­ logger og leder sitt eget ballett­kompani, To the Pointe Ballet Productions.

reportasje

SÅNN ÅPNER KULTURFORBUNDET I DELTA SINE MØTER: Danserne ­Martine Skog Grolid og Alain Stony Bile ­Sondey danset sin egen ­koreografi og er elever ved Bodø videregående skole, avdeling for musikk og dans. Alle foto: Siv M. Bjelland

Foto: Siv M. Bjelland

Unge sultne på faglig kompetanse

på l andsr åds­m øtet for Kulturfor­ bundet i Bodø, 24-25. oktober ble det valgt nytt styre og ny leder. En ny tid er i emning med ny strategiplan. Den nye lederen i Kultur­forbundet, Benedicte Marie Bjerke, har valgt rekruttering av unge medlemmer som sitt satsnings­ område nummer én. – Hvordan vil du gå fram for å rekruttere unge kultur­ansatte?

– Jeg skal sette sammen en arbeids­ gruppe og samarbeide med Delta, Delta Ung og studenter fra aktuelle høyskoler for inntaksområdet for Kultur­forbundet. Jeg skal være med i arbeidsgruppa som prosjektleder. ­Formålet er å rekruttere flere unge medlemmer. Målsetningen er å utvikle en modell, en arbeidsmåte som kan innføres i alle de 19 yrkesorganisa­ sjonene, sier Bjerke.

20 | ta del desember 2016 | kulturarbeid

Hun roser Delta for resultatene som er oppnådd med Delta Ung og Delta Camper. – Fortsett med det gode arbeidet her! – Som ung er man sulten på f­aglig kompetanse og å bygge CV. Kom med tilbud om faglig utvikling så unge kan vokse som personer og føle at de ­utvikler seg, og blir inkludert. Da er sannsynligheten stor for at de blir værende, sier hun.

Fikk oppfylt ballettdrømmen

Fra hun var barn, under utdanningen og dansekarrieren satset hun på å bli dan­ sekunstner. Hun nådde målet. – Det var et bevisst valg å avslutte karrieren som dansekunstner fordi jeg ønsket å være drivkraften bak scene­ kunsten og scenekunstproduksjonen. Da begynte jeg på Handelshøyskolen BI og etablerte Norges eneste frilanskom­ pani i klassisk ballett, To the Pointe Ballett Productions. De skal ut på turné på s­ pesialskoler og institusjoner i desember med juleforestillingen «Klaras magiske drømme­verden». – Hva drømmer du om nå?

– Jeg vil sikte høyt og være kultur­ leder for en kulturinstitusjon som jeg er

stolt over, for eksempel kulturhus eller et kompani innen scenekunst-bransjen, sier Bjerke. Under landsrådsmøtet i Bodø var omvisningen på Stormen bibliotek, tea­ ter- og konserthus var et viktig innslag. Stormen er blant de seks finalistene til en høythengende internasjonal arkitek­ turpris, og en stor inspirasjon for alle kulturarbeidere. – I Stormen har de et helt enormt bygg som er utarbeidet på en veldig smart måte, og og de jobber publikums­ inviterende og –inkluderende. Særlig biblioteket imponerte meg, både huset og driften, sier hun. – Hvordan er kulturlivet som arbeidsplass?

– Det er ofte knappe midler som gir utfordringer. Regjeringen har gjort ­endringer som vektlegger økt finansiering fra private bidragsytere. Den rødgrønne regjeringen satte igang bygging av en rekke kulturhus. Nå må produksjons­ leddet styrkes for at kulturhusene skal ha noe å vise fram.

Møte med koreografert ­benstrekk – Du er opptatt av trening. Hvorfor er det viktig for deg?

– Jeg har alltid vært en energisk og aktiv person, og har alltid elsket å danse. Fortsatt har jeg stor kjærlig­ het til klassisk ballett og scenekunst. Jeg er glad i å undervise og gir timer i ­pilates, en treningsform som ligger nært klassisk ballett. – Deltakerne på landsråds­møtet i Bodø fikk nyte godt av dine trenings­ferdigheter. Hvordan ble det mottatt?

– Jeg tror alle setter pris på å bevege seg. Det var to lange dager på en stiv stol. Jeg tror det lettet på konsentra­ sjonen, og fikk fram ­smilene. Kroppen er skapt for å bevege seg, ikke for å sitte på en kontorstol. Alle var med. Jeg vil absolutt anbefale å ta en kore­ ografert benstrekk (se egen sak). – Da jeg var på nettverkssamling nylig savnet jeg å kunne bevege meg. Jeg danser ikke lenger, men liker å bevege meg og trene pilates og yoga, løpe og å gå på ski.

Blogger om kultur

I sin blogg «Danseperspektiv» deler Bjerke månedlige treningstips. Men årsaken til at hun startet blogg var at hun ønsket mer oppmerksomhet om dans enn det kunstformen får i de hardt pressede nyhetsmediene. – Det skrives lite om dans. På ­bloggen legger jeg ut anmeldelser, treningstips og aktiviteter fra Kulturforbundet. Bloggen vil hun fortsatt satse på. – Det tar tid å bygge opp en blogg. Jeg ønsker å fortsette med å være et positivt talerør for kultur. Reaksjonene har vært positive og målet er å øke leserantallet.

Koreografert benstrekk Benedicte Marie Bjerkes tips for å løse opp musklene og få fart på blodsirkulasjonen når du må sitte lenge stille i et langt møte eller i løpet av kontordagen.

Prøv selv!

Etterlyser en fanesak

Tillitsvervet som leder for styret i Kultur­ forbundet er ulønnet. Den nybakte leder for styret i Kulturforbundet i Delta ser fram til å jobbe sammen med det nye styret. – Vi har et faglig sterkt og godt sammen­satt styre som er yngre enn det forrige, noe som er et fortrinn når vi skal satse på yngre medlemmer, sier hun. Den nye lederen tar gjerne imot inn­ spill fra medlemmene til hva styret skal ta tak i framover – kanskje du har tanker om hva som kan bli den neste fanesaken for Kulturforbundet?

SKULDERRULLE: Sirkle skuldrene hele veien fram, opp, bak og ned. Alle foto: Siv M. Bjelland

RULLE GJE NNOM RYG GSØYLEN: ned og stre Fra rak ryg kker hele ve gsøyle rull ien opp, hvi er du halvve rvel for hvi is rvel. 21 | ta del desember 2016 | kulturarbeid

reportasje

1. Hvilken sak er/var viktigst for deg på landsrådsmøtet til Kulturforbundet?

Alle foto: Siv M. Bjelland

2. Hva var grunnen til at du ble medlem?

METTE BOLKAN formidler ved KODE Kunstmuseene i Bergen

AUD SØYLAND KRISTENSEN biblioteksjef Time bibliotek

1. Budsjettet for neste periode var viktig. Dette er et viktig verktøy for styret. Skal man kunne satse på rekruttering må det settes av penger til dette arbeidet.

1. Eg sitter igjen med eit inntrykk av at alt går føre seg på ein solid måte. Eg savna ei fanesak å samle seg om. Ei sak som eg kunne ønske å få meir merksemd om er at biblioteka i mange kommunar vert dytta ned i organisa­ sjonen og vert slått saman med annan kultur. Da forsvinner biblioteket litt, og vert ein meir usynleg teneste.

2. Kulturforbundet er et naturlig valg da jeg jobber ved KODE, et av N ­ orges største kunstmuseer. Vi er mange yrkes­ grupper i vår sektor, og det er viktig at vi har et forbund hvor våre medlem­ mer føler tilhørighet på tvers av disse. I Kulturforbundet finner du ansatte ved kulturhus, kulturskoler, kulturkontor og museer – både i utøvende, administra­ tive og tekniske stillinger. Kultur er en næring i vekst, kultur­ forbundet er et viktig for oss som arbeider i denne næringen.

22 | ta del desember 2016 | kulturarbeid

OMAR ZAHL PETTERSEN musikk- og kulturskolelærer ved kulturskolen på Stord 1. Revisjon og forenkling av vedtektene. 2. Jeg ble medlem i 1990 av norsk musikkpedagogisk forening. Det var beste alternativet for meg med jobb i datidens musikkskole. Ved fusjonen med Musikerforbundet valgte jeg å gå inn i det nye Kulturforbundet, da den lokale tilknytningen er viktig med lokal hovedtillitsvalgt gjennom Delta.

2. Eg var tidligare hovedtillitsvalgt i Delta, og eg blei merksam på at Kultur­ forbundet via eit kurs eg deltok på.

Stormen topp 6 i verden

Begge foto: Siv M. Bjelland

Foto: Siv M. Bjelland

Foto: David Grandorge

Under landsrådsmøtet til Kulturforbundet i Bodø var omvisningen på Stormen bibliotek, teater og kulturhus et attraktivt innslag. Stormen i Bodø er nominert til den svært høythengende «RIBA international prize 2016». Royal Institute of British Architects (RIBA) plukket tidlig i vår ut 30 prosjekter fra 100 forslag fra hele 20 land som verdige kandidater til prisen. Blant disse var Rundeskogen i Sandnes og Stormen i Bodø. Stormen er blant de seks finalistene. RIBA International Prize deles ut til den mest betydnings­ fulle og inspirerende bygningen av de nominerte. Vinner­ bygget skal presentere «visjonær nytenkning og kvalitet og gi vesentlige bidrag til både brukere og omgivelser.» Vinneren annonseres i desember.

JUBEL OG HEDER: Mange tungvektere gikk ut av styret etter lang og tro tjeneste. Fra venstre: Oddbjørn Hagen, Kirsten Aafløy Opdan og Lena Hillestad.

23 | ta del desember 2016 | kulturarbeid

DET NYE STYRET MED VARAMEDLEMMER, FRA VENSTRE: Håvard J. Nilsen, Drammen bibliotek (vara), Jonas Ødegård, Voss kulturhus (vara), Nina Sivertsen, Kulturhusleder, ­Lillehammer (gjenvalg), Ivan Konyukhov Emanuelsen, Ullensaker kulturhus og kulturskole (ny), Benedicte Marie Bjerke, To the Pointe Ballet ­Productions, Oslo (leder), Tore Hatlevik, Stord Kulturhus, hoved­ tillitsvalgt Stord kommune (gjenvalg), Linda Merete Karlsen, ­Bibliotek, Myre i Vesterålen (ny), Mette Bolkan, KODE, ­Bergen (vara). Ikke tilstede: Lisbeth Lein, Kultursjef, Namsdalseid ­kommune (vara) og Helge Rolstadås, Kulturskolerektor, Meldal kommune (vara).

intervju

– Menneskene er gjester i denne naturen

Utsikt over Isfjorden ved den spektakulĂŚre Esmarkbreen.

24 | ta del desember 2016 | sysselmannen pĂĽ svalbard

Sysselmannen er regjeringens ­øverste representant på S ­ valbard. Kjerstin Askholt (54) er bitt av polarbasillen. – jeg har en flot t jobb i et så spennende lokalsamfunn. Jeg hører utallige historier om hvorfor folk hadde lyst til å komme hit. Menneskene er gjester i denne naturen. Jeg er kjempe­ glad og det er med ydmykhet jeg går til jobben som er veldig variert, sier hun. Vi møtes på det flotte sysselmannkon­ toret ved Skjæringa i Longyearbyen, med flott utsikt over Adventfjorden.

måtte en reinbukk avlives fordi den hadde viklet seg inn vaier og ­ståltråd, en annen ble befridd for 16,5 kilo vaier. – Ansatte og mange frivillige deltar i strandrydding. Avfall fra gruvevirksom­ heten rundt Longyearbyen har også blitt fjernet, men vi er ikke i mål, sier miljø­ vernsjef Knut Fossum til Svalbard­posten.

Isbjørner vandrer

I 1905 etablerte amerikanerne John Muro Longyear og Frederick Ayer gruve­ drift i området som het Hotellneset. Longyear fikk laget en skinnebane for traller opp fra sjøen. For «å komme gjen­ nom brinken» ble det laget en skjæring, derav navnet Skjæringa. Hotell­neset ble til Longyearbyen. Fra 1925 har 22 menn vært syssel­ menn på Svalbard, først i 1995 fikk en kvinne jobben. Fra 2015 ble det Kjerstin Askholt sin tur. Ta del møtte henne i slutten av mai, da Delta holdt nett­ verkssamling med nær hundre tillits­ valgte i Longyearbyen. – Imponerende at så mange fra Delta velger å legge sin samling her hos oss, sa hun.

Det anslås at det vandrer opp mot 25.000 isbjørner rundt i Arktis, av dem 975 på Svalbard og i pakkisen nord for Svalbard. Sysselmannen har møtt verdens største rovdyr. – En isbjørn nærmet seg byen ved veien fra Adventdalen. Vi måtte rykke ut. Den ble skutt med en bedøvelses­pil og fikk spesialtransport med helikop­ ter til Nord-Austlandet. En annen gang stoppet vi snøscooterne like ved en stor snøhaug. Plutselig løftet snøen på seg og en stor isbjørn reiste seg opp og så på oss, så la den seg ned i snøen igjen. Vi kjørte raskt vekk, forteller Askholt. – Ifølge turistforskriften paragraf 3 er vi pålagt å ha med skremmeskudd for å hindre konfrontasjoner mellom folk og dyr. Dette er en konstant jobb. Man må ikke utsette seg selv for fare.

Deltar i strandrydding

Ønsker turisme

Gruvedriften starter

Ansatte hos sysselmannen opplever stor variasjon i arbeidsdagen. Mange steder ligger det skrot igjen i terrenget. Nylig

Jeg er glad i å være ute, å kjøre ­snøscooter, å gå på ski og å fiske. I det hele tatt å bruke naturen på ulike måter, forteller sysselmann Kjerstin Askholt. Foto: Audun Hopland

– Vi ønsker turismen, håper at den utvi­ kles på en forsvarlig måte, noe som Stor­ tingspolitikerne ønsker. og skaper nye arbeidsplasser. Vi ønsker nå at lokalt reiseliv setter seg sammen for å finne gode løsninger innenfor norsk regelverk.

Fra gruvedrift til klimaforskning

– Før var gruvedrift viktigst på Sval­ bard. Det har vært en villet politikk å

25 | ta del desember 2016 | sysselmannen på svalbard

¡ Audun Hopland Ç Svalbard

legge til rette for forskning på klima­ spørsmål. Her ser vi klimaendringene først og mest, sier Askholt. Hun har ansvaret for miljø, for å forvalte kulturminner og samfunns­ beredskap. Sysselmannen er politimes­ ter, leder lokal redningssentral og skal ivareta kontakten med lokalsamfunn på Svalbard.

Tragisk ulykke

Det fatale snøraset i fjor gikk sterkt inn på den nye sysselmannen. - Hele 25 mennesker i elleve hus ble tatt av snøraset for ca ett år siden. Ni av dem ble begravd, to døde. Vi har ingen å miste her. Dette var en stor og tragisk ulykke for vårt lokalsamfunn. Folk er tett på hverandre her. En fantastisk lokal dugnadsinnsats var til stor hjelp for politiet under red­ ningsaksjonen. Å være leder for red­ ningsarbeidet var en tøff og stor jobb. Kjerstin Askholt er jurist, har vært ekspedisjonssjef i Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartement, har hatt lederstillinger i kriminalomsorgen og vært underdirektør ved Bredtveit fengsel. Variasjonen og tverrfagligheten er spennende og jeg gleder meg til å bo på Svalbard, sa Askholt, da hun fikk jobben i fjor. Det er tydelig at hun er blitt kraftig bitt av polarbasillen, av den fantastiske naturen og av folkene på 78 ­grader nord.

intervju

- Engasjerte, gjest og varme Jan Martin Berg, tillitsvalgt for Delta pĂĽ Svalbard. Foto: Audun Hopland

26 | ta del desember 2016 | galleri svalbard

frie

– Vi er ressurssterke folk her oppe. De fleste som bor her har en jobb å passe, sier Jan Martin Berg, ­tillitsvalgt for Delta sine 12 ­medlemmer i ­Longyearbyen. På Galleri Svalbard er han daglig leder, kommer det årlig innom 20.000 turister. ¡ Audun Hopland Ç Svalbard

på galleriet kan de besøkende se på den unike bok- og kartsamlingen, vakker kunst og roe seg ned med film fra Svalbard-naturen. – Lokalstyret i Longyearbyen er min arbeidsgiver. Jeg job­ ber med kultur og er som en klassisk kommunal mellomle­ der. Delta- medlemmene jobber i brannvesenet og på kontor. – Familien min er i Tromsø. Jeg er der ei uke i måneden. Vi har ikke det samme velferdssystemet som på fastlandet. Alle må livberge seg her. Blir du langtidssykemeldt må du til fast­ landet. Prisen på å bygge hus er stiv. Den norske stat fram­ stiller det som om vi eier husene våre, men de aller fleste leier. Ofte stille arbeidsgiver med bolig, sier Jan Martin Berg.

Litt usikkert framover

– Vi bor i en internasjonal landsby med folk fra 40 nasjoner. De seks årene jeg nå har vært her har antallet nordmenn gått ned og det blir flere utlendinger. Det er litt usikkert framover. Når Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS reduserer gru­ vedriften gir det utslag. Kulkompaniet ble stiftet i 1916 og er 100 prosent eiet av den norske stat. Energiforsyningen et konstant tilbakevendende tema her på Svalbard, sier Berg. Gruve 7 i Adventdalen er den eneste som er i drift i dag. Der vil de doble p ­ roduksjonen og kullet går til energiverket i Longyearbyen. Regjeringen har lagt den nye Lunckefjell­ gruva i driftshvile. I 2019 skal styret i Store Norske ta stil­ ling til om gruva, som har kostet 1,2 milliarder kroner, skal

27 | ta del desember 2016 | galleri svalbard

Kåre Tveters­ ­malerier av vinterlyset. Foto: Audun Hopland

stenges. Regjeringspartiene har sagt de holder døra oppe for en gjenåpning, men troen på et fortsatt gruveeventyr på Svalbard er minkende. Mange statsråder kommer hit opp, uten nok kunnskap og uten ambisjoner om å gjøre noe for oss her oppe. – Lunckefjell er lagt i møllpose, sier Jan Martin Berg.

Vinterlyset i kunsten

I Galleri Svalbard og Longyearbyen Kunst- og håndverksenter hvor Berg er sjef, leier lokale kunsthåndverkere verksted og stiller ut arbeider. I galleriet finnes Svalbardsamlingen og utstillinger. Fra 1995 fikk Kåre Tveter-samlingen permanent plass i galleriet. I 1982 ble Kåre Tveter invitert til Svalbard og fem besøk fulgte. Han sa at han etter møtet med Svalbard aldri ble den samme og donerte et 40-talls arbeider. Tveter maler det bløte vinterlyset, morgendisen og tåken. Han fanger dette inn med en sjelden varhet for de fineste nyanser i lysets reflekser. Slik beskriver galleriet hans bilder.

Antikvariske bøker, kart og penger

Svalbardsamlingen er verdt å se. Berg viser oss rundt og deler raust av sin store kunnskap om dette spesielle samfun­ net og dets historie. Boksamlingen består av 1.300 titler, de er historiske dokumenter og i høyeste grad antikviteter. Kart og bøker er samlet av tidligere kontorsjef ved Store Norske, Henrik Varming, født og oppvokst på Svalbard. Det eldste kartet er fra 1570. Kartsamlingen er som kunst­ verk å regne. De er etsninger, trykket fra kobberplater, og deretter håndkolorert. I samlingen er gruveselskapenes egen penger, Svalbardsedler (betalingsmerker) fra 1916 til 1979. De ble brukt i Longyearbyen, på Bjørnøya, Ny-Ålesund og i de russiske bosetningene. Hver sesong hadde egne betalings­ merker, som hvert år ble makulert.

28 | ta del desember 2016 | galleri svalbard

Katastrofen i fjor

Elleve hus gikk ned da snøraset kom i desember i fjor og to mennesker omkom. Jan Martin Berg forteller: – Det begynte å snø fredag 18. desember og snødde og snødde også neste dag. Store mengder nysnø blåste sammen og pakket seg på byfjellet Sukkertoppen. Vi tok ikke dette alvorlig. Så kom det enorme raset. Skredberedskap ville i etter­ klokskapens navn ikke kunnet hjelpe, sier Jan Martin Berg. Ifølge seniorgeolog ved Norges Geotekniske Institutt, Frode Sandersen var bruddveggen tre –fire meter høy, raset 100-200 meter langt med 50.000 kubikkmeter hardpakket snø.

Videre etterforskning av skredulykken Riksadvokaten har tatt klagen fra to av de etterlatte over statsadvokaten i Troms sin beslutning om henleggelse, til følge. Saken er sendt til Spesial­enheten for politisa­ ker med ordre om videre etterforskning. Spesialenheten overtar ansvaret for den videre etter­forskningen i sin hel­ het, også for det tilfelle at den retter seg mot personer som ikke er ansatt i politiet eller påtalemyndigheten. – Helt fra begynnelsen av har Syssel­mannen erklært seg inhabil i denne saken, og vi ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere saken så lenge den er under etterforskning, sier sysselmann Kjerstin Askholt. Vi støt­ ter imidlertid Riksadvokatens beslutning. Det er viktig at saken blir grundig etterforsket slik at de etterlatte og allmenheten får svar, og for at ingen unødig skal utsettes for mistanke, slik det framkommer av Riksadvokatens presse­melding, sier hun.

leserinnlegg

LESERINNLEGG

Hvilke tillegg bør gjelde for nattarbeid? Herr redaktør! Det er mye forskning som underbygger påstanden om at nattarbeid medfører mulighet for økt helse­ risiko og et kortere liv. For de fleste av oss ville da være en naturlig tanke at nattillegget bør være noe høyere enn dag og kveldssatsene. Men slik er det altså ikke. Undertegnede har de siste fem år arbeidet som portør ved Sørlandet Sykehus Kristiansand (SSK). Jeg har vært organisert i Delta i mesteparten av denne perioden. Tilfeldigvis ble jeg i sommer gjort oppmerksom på at tillegget for kveldsvakt er identisk med tillegget som gjelder for natt­ arbeid. Jeg tror ingen, i hvert fall ikke av dem som ­faktisk har prøvd, er usikker på hvilken vakt som er mest belastende av kveld eller natt. I tillegg er det altså forskning som underbygger at det er mulig økt helse­risiko og kortere levealder for dem som arbeider om natta. Disse to faktorene er altså ikke tilstrekkelig til at Delta har maktet eller villet ­forhandle frem et økt tillegg for nattarbeid. Det er oppsikts­vekkende, for å si det forsiktig! For uten­ forstående er dette praktisk talt ubegripelig. For egen del synes jeg det grenser mot uanstendig og arrogant at dette ikke for lengst er på plass. Når en velger å arbeide i helsevesenet ligger det implisitt at det mest sannsynlig vil medføre noe nattarbeid. Jeg har i mine fem år tatt min del av disse vaktene men etter at jeg ble gjort oppmerk­ som på at en nattevakt ikke blir mer verdsatt i kro­ ner og øre enn en kveldsvakt, har jeg bedt om å ha færre nattevakter.

29 | ta del desember 2016 | NATTARBEID

Jeg mener Delta på dette punkt ikke har gjort j­ obben sin. Jeg ser for meg at det på sikt vil kunne bli vanskelig for arbeidsgiver å få fylt opp natte­vakter på frivillig basis. Dette kan føre til at arbeidsgiver må instruere den ansatte for å få ­dekket behovet om nettene. Hva vil dette gjøre med arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassen? Jeg mener at både arbeidsgiver og fagforening er ansvarlig for at en får anstendige ordninger omkring ovennevnte tema. For egen del er dette et spørsmål om prinsipp og anstendighet. Jeg vil måtte vurdere mitt medlemskap i Delta om dette ikke innen rimelig tid blir en orden på. Pål Uberg, Deltamedlem nr 367871

— Jeg tror ingen, i hvert fall ikke av dem som ­faktisk har prøvd, er usikker på ­hvilken vakt som er mest ­belastende av kveld ­eller natt.

reportasje

REDDET EGNE ARBEIDSPLASSER Gjennom en storstilt ­mobilisering unngikk de ansatte ­privati­sering av Storesund ­bu- og behandlingsheim på Karmøy. høsten 2015 var dramatisk for de ansatte ved sykehjemmet på Karmøy etter et omstridt kommunestyrevedtak på tampen av valgperioden om å kon­ kurranseutsette. Vedtaket utløste et voldsomt engasjement, ble hovedsak i kommunevalgkampen og førte Ap til ord­ førerstolen. Vedtaket ble omgjort. Ta del dro på besøk og snakket med de ansatte som reddet arbeidsplassen sin.

En dramatisk høst

De ansatte kan i stor grad takke seg selv og sitt engasjement for at arbeidsplassen ble reddet. Alle kan puste lettet ut. Ingen sluttet og en god arbeidsplass ble bevart.

GJERTRUD SKJØLINGSTAD førstesekretær

– Vi har alltid følt at det offentlige er litt tryggere, at det er ordnede forhold. Det er større utrygghet med det private, sier sekretær, Gjertrud Skjølingstad. – For dem som er yngre er det ­kanskje verre enn for meg. Kanskje jeg hadde vurdert å slutte om det ble ­privat, sier hun.

Fagforeningene sto sammen

– Det var litt skremmende. Vi er lettet over at det ikke ble noen privatisering, sier hjelpepleier Ingrid Sørvik. Fagforeningene til de ansatte sto skulder ved skulder gjennom hele prosessen.

INGRID SØRVIK helsefagarbeider

30 | ta del desember 2016 | unngikk privatisering

De ansatte er takknemlige for støtten fra Delta og Fagforbundet: – Vi hadde ikke klart oss uten, sier de.

Fryktet dårligere vilkår

Mange spørsmål meldte seg da det ble snakk om privatisering. Hvis det ble pri­ vat, hvordan ville de drive det da? Kan­ skje ville de ha færre ansatte og med dårligere forhold for de gamle? Ville det komme mange ufaglærte og folk som ikke kunne språket? Mye av usikkerheten knyttet seg særlig til pensjon. – Vi fant artikler på nettet som virket skremmende. Det var samtaleemne hver eneste dag, sier Skjølingstad.

KARI STRAND STORESUND aktivitør

SOFIE MARIE MEVIK hjelpepleier

— Det var en fin gjeng her som mobiliserte.

¡ Siv M. Bjelland Ç Karmøy

torbjørn djuvstad, virksomhetsleder ved storesund bu- og behandlingsheim

Saken kom skjevt ut i starten. De ansatte fikk ikke vite hvilket sykehjem det var før Haugesunds Avis tok saken, og da slo bomben ned blant de ansatte. Hemmelighold fikk praten til å gå. – Nyheten kom midt i ferien og skapte usikkerhet. Det var noen heftige måneder. Når resultatet ble bra kan vi le litt av det. Saken skapte mye samhold.

Politikerne kom til kort

Flertallet blant de sittende kommune­ politikerne, Høyre og Frp, med støtte fra KrF, klarte ikke å dokumentere at anbud var et bedre alternativ. Fagforeningene og ansatte sto sammen og gjorde en god jobb med å dokumentere og argumentere. – Vi inviterte politikere til allmøte her på arbeidsplassen vår. Vi fikk anledning til å si hvordan det var for oss. De la fram sine argumenter. Det var ikke bare lett for dem, sier Skjølingstad.

KARI MØRK vaktmester

Ansatte var involvert hele veien og sto opp for arbeidsplassen sin, og sto sammen.

beidete rettigheter og hadde vært med på å skape en god arbeidsplass, sier Skjølingstad.

Avgjorde kommunevalget

– Bedre med kok og servér

Kommunens innbyggere fikk konkret sak å kjempe for. Dette var en sak som gjorde at noen kunne skille på verdisyn i kommunevalgkampen. – Vi kan være litt stolte av oss sjøl at vi sto på og ga et tydelig signal om hvem som talte vår sak. Det ga seg tydelig utslag på valgresultatet, sier Skjølingstad. Saken fikk hennes egen sønn, som aldri hadde brydd seg om å stemme tidligere, til valglokalet for første gang. Måten politikerne omtalte de ansatte på vakte reaksjoner. «Det er ikke vårt ansvar hvordan det går med de ansatte etter en virksom­ hetsoverdragelse» – ble sagt av en poli­ tiker under en debatt på Åkra. – De tenkte ikke på at vi hadde oppar­

HILDE LINDØE kokk

31 | ta del desember 2016 | unngikk privatisering

I den hyggelige dagligstuen rett innen­ for terrassen på sykehjemmet slapper flere av beboerne av med nybakt kake og kaffe. Vi treffer kokken Hilde Lindøe og spør henne hvordan hun opplevde trusselen om privatisering. – Det gikk rykter. Men jeg opplevde at det egentlig ikke gjaldt oss på k­ jøkkenet. Vi skulle fortsette driften, sier hun. Kjøkkenet på Storesund bo- og behandlingssenter lager mat både til de som bor på sykehjemmet, og til de som er på sykehjemmet på Nordheim og en enhet til. Kokken er godt fornøyd med å ha det sånn som det drives nå. – Vi har kok og servér, og er veldig glade for å ha det. Hun mener det er

TORBJØRN DJUVSTAD virksomhetsleder

WENDY KVÆRNØY NILSEN hovedtillitsvalgt for Delta Karmøy

Alle foto: Siv M. Bjelland

Leste om det i avisen

bedre enn kok og kjøl, der maten blir laget et annet sted, hvor den kjøles ned og vakumpakkes for utsending. Kjøkkenpersonalet liker å skjemme beboerne litt ut. – De er glade i desserter, glade i det søte. De får hjemmelagede kaker hver dag. Det er kjekt at vi har tid og økonomi til det, sier hun.

Dette er saken Å sette sykehjemmet ut på anbud var vedtatt av det daværende ­kommunestyret med flertall av Høyre og Frp, og et KrF på vippen. Saken tok av i valgkampen og ga Ap en oppslutning i kommunen som har aldri vært høyere, etter lovnader om å omgjøre vedtaket og videreføre den kommunale driften. Storesund bu- og behandlingsheim har fått gode tilbakemeldinger på brukeundersøkelser, sykehjemmet har god kompetanse og et forsvarlig sykefravær.

Glade i arbeidsplassen

Vi treffer også aktivitetsleder Kari Strand Storesund og hjelpepleier Sofie Marie Mevik, og de uttaler seg gjerne om saken. Mens det pågikk var det mye snakk om at andre kommuner hadde dårligere erfaringer med privatisering. Det var snakk om lønn og om pensjon. Folk var fortvilet, snakket om å slutte og begynne andre plasser. Mange sa: Jeg som er så gammel, hvordan skal jeg få jobb igjen. – Mange av oss har jobbet her siden starten i 1983. Vi har et godt miljø. Jeg har vært her i 30 år selv. Vi har godt miljø på tvers av yrkesgrupper, oppe og nede og på kjøkkenet. Godt samarbeid. Vi har det veldig bra, sier Strand Storesund.

– Det nytter å protestere

– Hvis du er opptatt av brukerne hva slags tilbud får de da når det skal gå på kroner og øre – og private skal tjene penger. Jeg synes ikke de hadde gode argumenter, sier Sofie Marie Mevik. – Politikere viste til at «noe må vi prøve». Vi ansatte har fått tilbakemel­ dinger om at vi var et av de best drevne stedene. Ja, det var det vi ­snakket

om; at vi var «salgbare», sier Strand ­Storesund. De ansatte møtte mannsterke opp på kommunestyremøtet. De forteller at politikerne virket som om de ble tatt på sengen og manglet argumenter. – Det var nesten litt rart. Vi var bedre forberedt og vant fram med våre argu­ menter, sier Mevik. – Vi ble hørt. Det nytter å protestere, sier Strand Storesund.

– Mistet arbeidslysten

Kari Mørk, er en engasjert vaktmester og plasstillitsvalgt for Delta ved Store­ sund bu- og behandlingsheim i Karmøy kommune. – Dette er «mitt bygg», forklarer hun når vi møter henne ute på den store, s­olrike terrassen ved bo- og behandlings­hjemmet. – Jeg finner på litt utenom. Denne ­terrassen med overbygg. Jeg har laget den i puljer, sier hun. Om konkurranseutsettingstrusselen sier vaktmesteren:

De ansatte nyter solen på terassen. Foto: Siv M. Bjelland

32 | ta del desember 2016 | unngikk privatisering

– Vi leste om det og det var et sjokk, som ingen av oss var forberedt på. – Det var mange uheldige omstendig­ heter. Jeg mistet arbeidslysten og motiva­sjonen. Jeg gjorde det som var pålagt, og ikke mer, sier hun.

Entusiasmen kom tilbake

Mørk er en som vanligvis liker å ha mange jern i ilden. – Jeg stortrives når det skjer mye. Jeg liker å gjøre noe mer ut av ­jobben og jeg vet hvordan jeg vil ha det,­ sier hun. Nå er hun tilbake med sin vanlige entusiasme og terrassen ble ferdig før sommeren. – Nå er det ferdig og det har blitt bra!

En trend på vei ned

Virksomhetsleder ved Storesund bu- og behandlingsheim, Torbjørn Djuvstad, bekrefter at alle er glade for at det ble som det ble. – Vi er glade. Konkurranseutsetting er en trend som er på vei ned. Det er en myte at de kommunale er så inef­ fektive. Vi trives her, sier Djuvstad. – Politikerne har som jobb å se om noe kan forbedres, men det var en fin gjeng her som mobiliserte. Resultatet ble bra. Ingen sluttet, sier han. Djuvstad forteller at han har flere ansatte på pensjonistlønn, folk som er over 67 år og fortsatt jobber. – Det er et stabilt arbeidsmiljø og folk trives, kan han bekrefte.

Fikk flere til å organisere seg – Da det var trussel om konkur­ ranse­­utsetting så flere på Karmøy viktigheten av å være organisert, sier hovedtillitsvalgt for Delta, Wendy Kværnøy Nilsen. Streiken i 2010 var et vende­ punkt for Delta. I alt 660 Deltamedlemmer ble tatt ut i streik for likelønn og uttelling for videre­ utdanning i 13 forskjellige kommu­ ner Narvik, Hammerfest, Tromsø, Porsanger, Ålesund, Levanger, ­ Steinkjer, B ­ergen, Os, Førde, Sandnes, Hauge­sund og Karmøy. Kværnøy Nilsen merket at anse­ elsen blant medlemmer økte på grunn av streiken. – Det er ikke kjekt at vi måtte streike, men det fungerte godt. Alt klaffet for oss under streiken, sier Wendy Kværnøy Nilsen. De tillitsvalgte ble godt kjent med hverandre. Nå har Delta orga­ nisert seg i et team som treffes jevnlig. Kværnøy Nilsen ønsker seg enda flere plasstillitsvalgte med på laget, gjerne flere unge.

Flere forstår viktigheten

– Bare i min tid som tillits­ valgt har det skjedd en voldsom endring. Nesten alle organisa­ ­ sjonene har økt frikjøpet. Delta har doblet medlemstallet i min tid. En p ­ ositiv trend! Plasstillitsvalgt Kari Mørk nikker. – Hva vil dere gjøre hvis ingen står bak dere? Datteren min og mannen var lenge uorganiserte. Nå er de organisert i sine respek­ tive fagforeninger, legger hun til.

Heidi Gautun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og har kommunale helse- og omsorgstjenester som et av sine hovedforskningsfelt. Foto: NOVA

Konkurranseutsetting av sykehjem på retur Forskning viser at det er lite å hente på kvalitet og kostnadsbesparelser ved å sette eldreomsorg ut på anbud. ¡ Siv M. Bjelland

Forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Velferdsfors­ kningsinstituttet NOVA, Heidi Gautun, opplyser at det er svært få kommuner som konkurranseutsetter sykehjem. Selv om noen av disse er de største kommunene, som Oslo, konkurranse­ utsetter disse kommunene et mindre­ tall av sine sykehjem. – Oslo som har vært blant de mest aktive endrer nå politikken på grunn av det rød-grønne skiftet. Så vi er i en nedgang i antall sykehjem som kon­ kurranseutsettes og driftes av p ­ rivate kommersielle selskaper, ­skriver G ­ autun i en epost til Ta del.

Kvalitet og kostnader

- Forskning fra Norge viser små eller ingen forskjeller mellom kommunale og private sykehjem når det gjelder

33 | ta del desember 2016 | unngikk privatisering

kvalitet. Noen undersøkelser har vist at private drifter billigere. Men det betyr ikke at kommuner tjener ­penger på å konkurranseutsette og velge ­private driftere av sykehjem. ­Kostnader knyttet til anbudsrunder, kontroll, og skifte av leverandører i kontraktsperioden (på grunn av eier­ skifte eller brudd på arbeidsmiljø­ loven) har i liten grad vært synliggjort, skriver Gautun.

Lite å hente

- Uansett politisk farge har den store majoriteten av Norske kommuner latt være å konkurranseutsette sykehjem. Kanskje fordi erfaringer viser at det er komplisert, lite å hente på kvalitet, og mest sannsynlig ikke noe å spare penger på, om man inkluderer andre kostnader for kommunen enn selve driften, skriver Gautun.

frispark Andreas Hompland

Lojalitetens grenser Ytringsfrihet er ein grunnlegga de rett. Varsling er ein nødvendig nødutgang som samfunnet må verna betre. helst så tidlig som mulig, gjerne mens sakabehandlarar i ulike avdelingar vil arbeida i verna ro. Om pressen ikkje får tilgang, prøver dei å gå vegen om lokalpolitikarar som har interessa av å lekka opplysningar som dei har tilgang til frå formelle eller uformelle kanalar.

andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

kommunelovut valet vil ha strengare taushetsplikt for medlemmer av kommunestyret. Dei foreslår at dei folkevalde skal få utvida innsynsrett i saker som er under arbeid i admi­ nistrasjonen, og som administrasjonen vil unnta offentlighet. Til gjengjeld skal kommunestyremedlemmene kunna bøte­ leggast og straffast dersom dei bryt taushetsplikta og bruker slike opplysningar offentlig i sitt politiske arbeid. Det er ikkje underlig at presseorganisasjonane har gått hardt ut mot forslaga. Pressefolk vil gjerne ha innsynsrett og ­tilgang til informasjon slik at dei kan grava i saker. Og

34 | ta del desember 2016 | varsling

Meir overraskande er at Justisdepartementet nå er på line med pressa. Det kjem nok av at dei forvaltar offentlighets­ lova. Dei meiner at forslaget til ny kommunelov er ei unødvendig skjerming av arbeidet i kommunane – også når det ikkje er tale om sensitiv informasjon. Dei finn det også ­påfallande at taushetsplikta for folkevalde skal vera ­strengare enn for kommunetilsette. Og Sivilombudsmannen meiner at det offentlige i mange saker krev for mye «lojalitet» frå dei tilsette – stikk i strid med ytringsfriheten. samtidig som forsl aget til ny kommunelov møter mot­ bør, går debatten om vilkåra for varslarar i organisasjonar og arbeidsliv – både i private bedrifter og offentlig forvaltning. Felles for desse sakene er at det har med tillit og lojalitet å gjera. Kven kan ein ha tillit til, og kven og kva skal ein vera lojal mot?

Illustrasjon: Hallvard Skauge

Sjølsagt finnest det kranglefantar som forkler seg som vars­ larar når dei opphøyar eigne særheter, oppheng, mistankar og dugløyse til påstandar om udugelige, trakkasserande og hemngjerrige leiarar. Eller i meir avansert argumentasjon: sys­ temsvikt. Det skjer ikkje sjeldan når noen kjem dårlig ut ved omstilling og nedbemanning der leiinga bruker sitt skjønn i heilt legitim styring. Slike falske varslarar avslører seg ganske snart som masekoppar og isolerer seg frå rimelige og fornuf­ tige kollegaer. Dei er plageånder ein må ta med på kjøpet for at dei kritiske varslingskanalane skal vera åpne og farbare.

— Slagordet må vera: Ver lojal! Sei ifrå! lojalitet er t vit ydig som fenomen. Det blir ofte oppfatta som at dei tilsette skal halda seg tause om kritikk­verdige for­ hold. Dei skal vera positive og medgjerlige og føya seg etter for­ ventningar og krav om å la vera å opponera. Då skal det går dei godt, og dei skal få leva lenge og bli belønna i organisasjonen.

35 | ta del desember 2016 | varsling

Det er som oftast autoritære og usikre leiarar som har låg takhøgde og krev ukritisk lojalitet . Dei ser ikkje åpne ­meiningar som eit gode, men som eit problem. Idealet er at om dei tilsette ikkje direkte opptrer som heiagjeng og ­hyllar leiinga i eitt og alt – både internt og eksternt, så skal i det minst halda tann for tunge når dei uttalar seg. Eller gå teneste­vegen, som kan brukast som ein måte å føra kritikk inn i evige rund­kjøringar og blindvegar. Men lojalitet er også eit vidare samfunnsansvar. Det handlar meir om ei demokratisk borgarplikt enn om ein personlig rettighet. Som ansvarlig og engasjert samfunnsborgar har ein plikt til å seia frå. offentlighet og åpenhet og ytringsfrihet er altfor ­viktig til at det kan overlatast til juristane. Politiske ­prosessar og debattar er for viktige til at dei kan overlatast til å bli styrt og avgrensa av forvaltning og administrasjon.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Regler for personvernopplysninger

unn viken rådgiver i delta direkte

torb jørn ringte delta direk te med spørsmål om hva hans arbeidsgiver kan samle av opplysninger om ham som arbeidstaker. Han opplyste at det ikke var noe ­spesielt som hadde skjedd, men at han bare lurte på hvilke ­rettigheter han hadde. Det er personopplysningsloven som gjelder når arbeids­ giver samler opplysninger om Torbjørn i en personalmappe. Formålet med loven er å ivareta hans personvern som enkelt­ person. Opplysninger skal behandles i samsvar med grunn­ leggende personvernhensyn, som er: • behovet for personlig integritet • privatlivets fred • tilstrekkelig kvalitet på personopplysningene.

Arbeidsgiver skal blant annet ikke lagre opplysninger om Torbjørn som det ikke lenger lengre er behov for. Skal arbeidsgiver utlevere personopplysninger om han til andre, kreves det at han samtykker eller at det er hjemmel i lov. Personopplysningsloven gir også arbeidsgiver rettigheter, til blant annet å kunne kreve innsyn i Torbjørns e-post. Sensitive personopplysninger kan bare lagres i spesi­ elle tilfeller. To av de viktigste grunnene kan være at det er fastsatt i lov at det kan gjøres, eller at Torbjørn samtykker. Slike personopplysninger kan være rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller med­ lemskap i fagforening. Han stusset litt i forhold til at medlemskap i fagforening var sensitive opplysninger, men fikk vite at siden han hadde gitt tillatelse å trekke kontingent over lønn innebar det et samtykke hadde han faktisk gitt tillatelse. Torbjørn har etter loven rett til å få innsyn i personal­ mappen sin. Han kan også be om sletting av opplysninger som ikke lengre er relevante, og at opplysninger som er feil rettes opp. Som han sa da vi avsluttet samtalen: greit å vite.

— Sensitive person­ opplysninger kan bare ­lagres i spesielle tilfeller.

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs-og servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

36 |36ta |del ta mars del desember 2016 | fagdag 2016 | delta direkte

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Arbeidstidsregler utfordres — ­Innflytelse på ­egen arbeidstid kan redusere de negative konsekvensene av turnus.

merete norheim morken spesialrådgiver, arbeidslivsavdelingen i Delta

stadig opplever vi at dagens arbeidstidsregler og ­praksis utfordres av både myndigheter og arbeidsgiversiden. Spesielt gjelder dette for dem som jobber i ulike turnus­ordninger. I 2015 ble arbeidsmiljøloven endret på flere områder, og arbeidstid var et av dem. Før man rakk å evaluere hvordan de nye reglene fungerer, kom det regjeringsutnevnte Arbeidstidsutvalget med nye endringsforslag. Flertallet i utvalget foreslår at arbeidsgiver ensidig skal kunne gjøre unntak fra hovedreglene om arbeidstid, og pålegge de ansatte lange arbeidsøkter og kort hvile uten å ta hensyn til tillitsvalgtes innspill. Dagens regler bygger på en tankegang om at tillitsvalgte har nyttig kunnskap, og at partene sammen er de beste til å vurdere om arbeidstidsordningene er forsvarlige. Det kan være verdt å merke seg at representanter i arbeidstidsutvalget med kompetanse innen arbeidshelse og arbeidsmiljøforskning, går imot forslaget fra utvalget. I sommer var det høringsfrist for arbeidstidsutvalgets rapport, og organisasjonene på arbeidstakersiden gikk uni­ sont imot forslagene. Delta mener blant annet at forslagene reduserer arbeidstakernes vern mot uforsvarlig arbeidstid, og frykter det vil føre til mer belastende turnusordninger. Samtidig ser vi at arbeidsgiversiden jobber for å få forsla­ gene innført. Dette til tross for at det er kjent at turnusarbeid utgjør en risiko for helse og sikkerhet, og at forskning viser

37 | ta del desember 2016 | arbeidsliv

at innflytelse på egen arbeidstid kan redusere de negative ­konsekvensene. Arbeidsgiversidens strategi ble også bekref­ tet i forbindelse med Akademiker-streiken i sykehusene. Legene kjemper den samme prinsipielle kampen som oss alle; en kamp for kollektivt avtalte arbeidstidsordninger og medbestemmelse over egen arbeidstid. Ferske tall fra KS arbeidsgivermonitor framhever at lederne er fornøyde med samarbeidet med tillitsvalgte – det er faktisk det de er aller mest fornøyd med. FAFO har tidligere kartlagt at det er få problemer knyttet til inn­gåelse av lokale avtaler om unntak fra lovens arbeids­ tidsbestemmelser. Disse undersøkelsene står i kontrast til innspillene KS og Spekter ga til Arbeidstidsutvalget om at u ­ tfordringer med samarbeidet med tillitsvalgte var en trussel for bemanningen innenfor helse- og omsorg. Denne oppfattelsen lå til grunn for forslaget om lovendringer for skift- og turnusarbeidere. Vi håper at regjeringen lytter til en samlet arbeidstakerside som advarer mot en utvikling hvor vi innfører arbeidstids­ regler som vil kunne føre til økt deltid, økt sykefravær, og en utskyvning av arbeidslivet. Delta mener det vil være et feilgrep hvis man skal sikre tilstrekkelig med arbeidskraft til utsatte sektorer framover.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Har jeg krav på tilrettelegging? jeg har en muskelsykdom, og dette har ­inntil nylig ikke vært et problem på a ­ rbeidsplassen. I det siste har jeg imidlertid ikke fungert like greit. Jeg har ­behov for tilrettelegging for at jeg skal kunne fortsette å jobbe der, for eksempel jobbe tidligere vakter enn det jeg gjør nå. Bør jeg ta dette opp med arbeidsgiver?

hanne bjurstrøm likestillings- og diskrimineringsombud

— Arbeidsgiver må, i ­samråd med deg, ­vurdere hva som kan gjøres for konkret å ­tilrettelegge for deg.

38 | ta del desember 2016 | likestilling og diskriminering

vi anbefaler at du tar opp dette med arbeids­ giveren din, eventuelt kan du kontakte fagforeningen din hvis du ønsker bistand i denne saken. Arbeidsgiver har nemlig en tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som har en nedsatt funksjonsevne. Dette følger av diskriminerings- og ­tilgjengelighetsloven paragraf 26. Brudd på plikten til indivi­ duell tilrettelegging regnes som diskriminering, jf. paragraf 5. Plikten gjelder tilrettelegging av arbeidsplass og arbeids­ oppgaver, for eksempel tilrettelegging av arbeidstid. Dette betyr at hvis du melder ifra om et tilretteleggingsbehov på grunn av din funksjonsnedsettelse, må arbeidsgiveren din sette seg inn i hva dette innebærer. Arbeidsgiver må da, i ­samråd med deg, vurdere hva som kan gjøres for konkret å tilrettelegge for deg. At vurderingen skal gjøres i samarbeid mellom arbeidsgiveren din og deg, innebærer altså at du har en medvirkningsplikt. Det betyr at du må snakke med arbeids­ giveren din om dette og konkretisere tilretteleggingsbehovet ditt for at arbeidsgiveren din skal kunne ta stilling til om ­tilrettelegging er mulig. Det kan for eksempel være behov for å jobbe tidligere og/eller andre konkrete tilretteleggingstiltak. Denne plikten gjelder imildertid kun så langt det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor arbeidsgiver. I denne vurderingen har det blant annet betydning hva slags type arbeidsplass dette er, herunder størrelse, samt virksom­ hetens økonomi, graden av din funksjonshemming og ditt behov for tilrettelegging. Det kreves imidlertid ikke etter loven at arbeidsgiver må ansette en ny person for at arbeids­ oppgavene skal gå opp. Hvis du ikke får tilrettelegging du har behov for, kan du kontakte oss igjen. Vi vil i så fall kunne vurdere om arbeids­ giver har oppfylt plikten til tilrettelegging eller ikke etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Pensjonsberegning ved ulempetillegg og tilleggslønn

kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— Både i ­kommunal sektor og i ­helseforetakene er det tariffavtalt at s­ like ulempetillegg skal ­omregnes til faste ­tillegg, og de skal da være ­pensjonsgivende.

39 | ta del desember 2016 | pensjon

jeg jobber i halv stilling med turnus på ­sykehjemmet, og tar så mange ekstravakter jeg får. Vil jeg tjene opp pensjon fra KLP for ulempetilleggene jeg får for dette? de ulempetilleggene som du får i den faste stillingen din ved å jobbe kveld, natt, lørdag eller søndag, skal meldes til KLP. De vil telle med når du får pensjon fra KLP. De ulempetilleggene du får når du jobber ekstravakter skal derimot ikke telle med. Det skal heller ikke ulempetillegg som gis for arbeid på bevegelige helligdager. For at det som er et kronetillegg per time skal bli pen­ sjonsgivende må de omregnes til faste årsbeløp. Dette må så utbetales som en fast månedslønn. Det er ikke mulig å regne om slik for tillegg som gis til ekstravakter, siden det heller ikke er mulig å beregne hvor mye ekstravakter dere skal jobbe. Reglene om at tilleggene må omregnes til faste årsbeløp har sammenheng med hvordan de offentlige tjenes­ tepensjonene beregnes. Både i kommunal sektor og i helseforetakene er det tariff­ avtalt at slike ulempetillegg skal omregnes til faste tillegg, og de skal da være pensjonsgivende. Det er også tariffavtalt hvordan omregning fra tillegg per time til årsbeløp skal gjø­ res. Det skal så meldes til KLP som Tilleggslønn. For ekstravakter er det isteden de avtalte kronetilleggene per time dere jobber kveld, natt, lørdag og søndag som skal utbetales. De vil da ikke være pensjonsgivende i KLP. Med noen justeringer og oppdateringer har disse reglene lig­ get fast siden 1991, men det er fortsatt behov for å følge med.

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Garantert knallgod sparerente

Fastrenteinnskudd til 1,75 % rente En fastrentekonto passer for deg som har minst 25 000 kroner, og kan binde pengene i 6 eller 12 måneder. Du får en god og forutsigbar avkastning.

Priser: - Innskudd med binding i 6 måneder: 1,75 % - Innskudd med binding i 12 måneder: 1,65 % Prisene på Fastrenteinnskudd er nominelle renter gjeldende per 15.9.2016 og kan endres på kort varsel. Sjekk gjensidigebank.no for dagens priser og bestill fastrenteinnskudd i nettbanken. Dersom du ikke allerede er kunde, åpner du enkelt konto ved å bruke BankID.

GjensidigeBank_ann_Negotia_Delta_ma_v2.indd 2

16.09.2016 09.37