» I et samfunnsklima med tøffere fronter blir fagforeningens rolle som en samlende motkraft og et inkluderende fellesskap viktigere enn noensinne
Leder Øyvind Hov Randmæl
Solidaritet, mangfold og trygghet i urolige tider
Vi står i en tid der verden rundt oss preges av stor usikkerhet. Det internasjonale bildet preges av uforutsigbarhet, og her hjemme ser vi en samfunnsdebatt med tøffere fronter og økt polarisering. I et slikt samfunnsklima blir fagforeningenes rolle som en samlende motkraft og en del av samfunnets beredskap viktigere enn noensinne. AVYO organiserer bredt på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer, og vår styrke ligger i nettopp dette inkluderende fellesskapet.
Et verdigrunnlag i praksis
Vår politikk og våre verdier ligger fast. I prinsipprogrammet, vedtatt på landsmøtet i 2024, forpliktet vi oss til å jobbe aktivt for likestilling, likeverd, inkludering og ikkediskriminering. Våre etiske retningslinjer slår også tydelig fast at gjensidig respekt skal ligge til grunn for alt vi gjør.
Når Prideflagget nå vaier i vinden, blir våre prinsipper satt på prøve. Vi ser dessverre urovekkende tendenser der motstandere går fysisk til verks for å fjerne flagg og kneble budskapet om mangfold. Nettopp derfor vil sentralstyret i AVYO i år beslutte å bevilge 10 000 kroner til Oslo Pride 2026 gjennom YSfellesskapet. Pengene skal gå til felles profilering under parolen «Lik rett til å være forskjellig».
Å støtte Pride handler om grunnleggende menneskerettigheter, men det handler også om fagbevegelsens kjerneverdier som er frihet, likhet og solidaritet. Hvis vi ikke er bevisst inkluderende, risikerer vi å være ubevisst ekskluderende. Internasjonale erfaringer viser at LHBTIQ+rettigheter ofte er de første som eroderer når autoritære krefter vinner frem. For oss i AVYO er det viktig å løfte dette arbeidet inn i den universelle likestillingskampen. Ved å skape et trygt og romslig rom for kjønns og seksualitetsmangfold, bygger vi i praksis et bedre, åpnere og mer helsefremmende arbeidsmiljø for absolutt alle våre medlemmer. Vi må bekjempe alle former for diskriminering, enten det gjelder kjønn, etnisitet, funksjonsevne eller alder, slik at alle sikres like muligheter i arbeidslivet.
Velkommen til ny direktør
Midt i denne omskiftelige tiden ønsker vi Hege Nilssen hjertelig velkommen som ny direktør i Nav. Hennes varslede «storrengjøring» i etaten vitner om ambisjoner vi ser frem til å ta del i. AVYO ser frem til et konstruktivt og godt samarbeid for å ivareta etatens viktige samfunnsoppdrag. For oss er det avgjørende å finne gode løsninger som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte, samtidig som vi ivaretar de menneskene som er helt avhengige av Navs tjenester.
I havn med hovedoppgjøret
Trygghet handler også om økonomiske rammer og ordentlige arbeidsvilkår. Det er derfor en stor glede å konstatere at vi kom trygt i havn i årets hovedoppgjør for alle våre tariffområder i Staten, KS og Oslo kommune – uten at det ble streik. Forhandlingene gikk på overtid, men resultatet sikrer våre medlemmer reallønnsvekst innenfor en ramme på 4,4 prosent. Oppgjøret ivaretar våre yrkesgrupper på en god måte, og sikrer at lønnsøkningen etterbetales med virkning fra 1. mai.
Når det gjelder statlig sektor, er det viktig å presisere at det her skal gjennomføres lokale forhandlinger. Siden det ikke er tatt beslutninger om generelle tillegg til alle sentralt, vil mye avklares lokalt. Jeg har full tillit til at partene lokalt finner gode løsninger som sikrer en rettferdig fordeling for alle våre medlemmer. Det er både arbeidsgivers og partenes felles ansvar å sørge for en rettferdig lønnsutvikling for alle.
Tid for avkobling
Nå beveger vi oss for alvor inn i sommermånedene. Mange av oss skal i gang med en velfortjent ferie for å lade batteriene sammen med nære og kjære. Samtidig vet vi at mange av våre flinke medlemmer skal holde hjulene i gang gjennom sommeren, slik at de som trenger vår bistand får den hjelpen de har krav på.
Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfull sommer!
Beste hilsen
Øyvind Hov Randmæl, leder i AVYO
Sammen
Innhold
Økonomilinjen i Nav – sammen om riktig utbetaling til riktig tid 4–6 Tarifforhandlingene 2026
Budsjettbevilgninger
Sammen
Økonomilinjen i Nav
Sammen om riktig utbetaling til riktig tid
Økonomi- og styringsdirektør
Økonomilinjen rapporterer direkte til økonomi- og styringsdirektøren, og er organisert i tre nasjonale enheter: Nav økonomi pensjon (NØP) i Harstad, Nav økonomi stønad (NØS) i Mo i Rana og Nav økonomiteneste (ØT) i Leikanger.
Sammen utgjør vi et sterkt fagmiljø som jobber med sentraliserte regnskapsog utbetalingsoppgaver på tvers av Nav. Felles for oss er ansvaret for å sikre riktig utbetaling til riktig tid til riktig bruker –enten det gjelder ytelser til innbyggere, arbeidsgivere, lønn til ansatte eller utbetalinger til leverandører.
Arbeidet vårt omfatter hele bredden av økonomiprosesser, fra kvalitetssikring av utbetalingsopplysninger til avstemming, rapportering og internkontroll. Vi er med på å sikre riktig rapportering til både Skatteetaten og statsregnskapet, og ivaretar viktige funksjoner innen dokumentforvaltning og arkiv.
Samhandling
Vi er opptatt av at brukere skal få pengene de har krav på utbetalt så smidig og raskt som mulig. Her er det veldig viktig med god samhandling med fagenhetene i Nav arbeid og ytelser, Nav familie- og pensjonsytelser, Nav-kontorene, kontaktsenteret og direktoratet innimellom. I tillegg er vi også i kontakt med skatteetaten, kommuner, arbeidsgivere, utenlandske instanser, med flere ved behov.
Gjennom tett samarbeid på tvers av
enheter, fagområder og linjer, bidrar økonomilinjen til å sikre gode og helhetlige løsninger. Sammen er vi med på å løse Nav sitt samfunnsoppdrag.
Oppgaver og ansvar i økonomilinjen Økonomilinjen utgjør siste ledd i verdikjeden fra vedtak til utbetaling, regnskapsføring og rapportering for Nav sine ytelser. Her sikrer vi kvalitet og kontroll i utbetalingsløpet gjennom gode rutiner og internkontroll.
De fleste utbetalingene skjer uten problemer, men store volumer og komplekse sammenhenger gjør at avvik oppstår. Vi følger opp feil i dataoverføringer, håndterer manuelle utbetalinger og bidrar til å identifisere og rette feil. Ved feilutbetalinger bistår vi med korrigering og oppfølging, og sørger for at riktige opplysninger legges til grunn.
Vi er ofte innom mange ulike systemer i løpet av en dag. Også ulike fagløsninger blir brukt for å få tak i saksdokumentasjon i notater og vedtak som sjekkes opp mot utbetalinger.
Oppgavene omfatter blant annet:
» stopp, korrigering og oppfølging av utbetalinger
» behandling av refusjonskrav og arbeidsgiverrefusjoner
» avregning mellom ytelser
» håndtering av skatt og trekk
» vedlikehold av kontonumre og registre
» behandling av returer og tilbakekreving
CECILIE ØDEGAARD HTV i NØP
THERESE H. M. GAMST Vara HTV i NØP
ELSA-BIRGITTE NILSEN HTV i NØS
KJERSTI HÅGENSEN Vara HTV i NØS
MARIE AUSTRHEIM HTV i ØT
FRANK HEGGESTAD Vara HTV i ØT
Nav økonomi pensjon
Nav økonomi stønad
Nav økonomiteneste
I tillegg håndterer vi henvendelser fra brukere, arbeidsgivere, kommuner og andre samarbeidspartnere gjennom flere kanaler. Vår kontakt med brukere skjer i hovedsak via telefon, brev og meldinger i Modia.
Nav økonomiteneste har på sin side det overordnede ansvaret for driftsregnskapet i Nav og leverer økonomitjenester til hele etaten. Dette inkluderer blant annet lønnsutbetaling, regnskapsføring, fakturahåndtering og økonomistyring.
Dokumentsenteret i Nav økonomi stønad sikrer at Nav oppfyller kravene til dokumentforvaltning gjennom god arkivering, tydelige rutiner og bruk av Public 360. Senteret bygger også kompetanse gjennom veiledning og opplæring, og har ansvar for offentlig journal og håndtering av innsynsbegjæringer.
Arbeidet omfatter systematisk digitali-
sering av dokumenter for å sikre bevaring, tilgjengelighet og effektiv bruk. Prosjektet Fagarkivet skal gi en mer helhetlig håndtering av papirarkiver gjennom innhenting, digitalisering og tilrettelegging for avlevering, samt redusert lagringsbehov.
Bakgrunnen er store mengder papirarkiv og behov for mer bærekraftig forvaltning. Dokumentsenteret styrker derfor sin koordinerende rolle for bedre oversikt og kvalitet. Fra sommeren 2026 etableres også et nytt arkivbygg for å støtte økt digitalisering og mer effektiv arkivhåndtering.
Modernisering av utbetalingsområdet Nav er i gang med en omfattende modernisering av utbetalingsområdet. I dette arbeidet spiller enhetene i økonomilinjen en viktig rolle, i tett samarbeid med sek-
sjon Utbetaling i Økonomi- og styringsavdelingen.
Moderniseringen legger grunnlag for en mer helhetlig utbetalingsløsning som bedre kan møte fremtidige behov – og stiller samtidig krav til tett samhandling på tvers av fagmiljøer og enheter.
Målet er å få til mer fleksible og fremtidsrettede løsninger som gir bedre kvalitet og mer effektive prosesser. Det er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) som gir retning for den videre utviklingen. Og som vi satser på vil sikre oss nødvendig finansiering i statsbudsjettet for 2027.
Videreutvikling og tilpasning til nyere teknologi er noe som foregår hele tiden, alt etter hva det er kapasitet til. Vi har ført til etableringen av nye løsninger, som Utbetalingsportalen, hvor deler av funksjonaliteten i dagens løsninger løftes over på en mer moderne plattform.
RPA
Der vi ser muligheter for det setter vi opp automatiserte prosesser ved hjelp av robot, RPA (robotic process automation). Hver enhet har egne RPA-team som utvikler og forvalter løsninger for mer effektive arbeidsprosesser. Teamene samarbeider på tvers, med fagmiljøer og IT for å identifisere og automatisere egnede oppgaver ved bruk av RPA, script, SQL og etter hvert KI.
Dette gir høyere kvalitet, færre feil og frigjør tid til faglige vurderinger. RPA-miljøet bidrar også til automatisering i andre deler av Nav og er en viktig drivkraft for digital utvikling. Målet er et robust fagmiljø som skaper smartere, mer effektive prosesser i hele etaten.
Annen utvikling
Et sentralt utviklingsområde er innføringen av et nytt lønns- og personalsystem. Den skybaserte løsningen skal erstatte dagens systemer og gi mer standardiserte og automatiserte prosesser innen lønn, tid, reise og refusjon. Løsningen skal innføres i hele Nav, med planlagt oppstart 1. september 2027.
Nav økonomiteneste har også ansvar for innføring av digital kjørebok for Navs tjenestebiler. Dette innebærer en overgang til leasing av nye biler og etablering av felles biladministrasjon. Løsningen gir bedre oversikt over bruk, kostnader og drift, og bidrar til økt kontroll og mer effektiv ressursutnyttelse.
Monica Woldmo i arkivet på Dokumentsenteret, Nav økonomi stønad. Foto: Bjørn Leirvik
Medbestemmelse
Medbestemmelse står også sterkt i økonomilinjen.
Det er kort vei mellom medarbeidere og ledelsen, og det legges stor vekt på involvering, samarbeid og et godt arbeidsmiljø.
Alle enhetene har eget MBA og AMU. Vi har også våre egne hovedtillitsvalgte som samarbeider tett med ledelsen. Og når det er delegerte forhandlinger gjennomføres det ved den enkelte enhet.
Nav økonomi pensjon (NØP)
Nav økonomi pensjon holder til i Harstad med rundt 60 medarbeidere fordelt på tre seksjoner: utbetaling, regnskap og stab. Her følger vi opp utbetaling og regnskapsføring av:
» pensjon
» uføretrygd
» ytelser til etterlatte
» ytelser fra Statens pensjonskasse (SPK)
Oppgaver som hører til er avstemminger, analyser, kontroller, rapporteringer og godt medarbeiderskap.
Nav økonomi stønad (NØS)
Nav økonomi stønad er lokalisert i Mo i Rana og har rundt 160 medarbeidere, inkludert noen på fjernarbeidsplasser i Oslo, Hamar og Molde. I tillegg til Dokumentsenteret har de seksjonene Styring og utvikling og Økonomiseksjonen.
Hovedoppgaver:
» utbetaling og regnskapsføring av alle ytelser unntatt pensjon og uføretrygd
» ansvar for det administrative arkivet og dokumentforvaltning i Nav
Seksjon for styring og utvikling jobber med:
» kompetanse og opplæring
» kommunikasjon og informasjonsflyt
» prosess- og prosjektledelse
» automatisering (RPA og KI)
Nav økonomiteneste (ØT)
Nav økonomiteneste er lokalisert i Leikanger og er Navs sentrale enhet for regnskap og økonomiforvaltning. Enheten har rundt 100 ansatte og utgjør et bredt og kompetent fagmiljø innen økonomi fordelt på seksjonene Fagstøtte, Lønn, Reise og refusjon, Betaling, Bestilling og faktura, Rekneskap og Analyse og utvikling.
Hovedoppgaver:
» overordnet ansvar for driftsregnskapet i Nav
» utbetaling av ytelser, lønn, refusjoner og reiseregninger
» håndtering av økonomiprosesser for hele etaten – faktura og betaling – betalinger skjer til rett tid og i tråd med gjeldende regelverk – innkjøpsprosesser – legge til rette for effektive og korrekte bestillinger av varer og tjenester
Nav økonomi pensjon har kontorlokaler i Harstad.
Foto: Arne Helge Laberg
Nav økonomi stønad som er samlokalisert med Skatteetaten.
Foto: Kjersti Hågensen
Nav-bygget i Leikanger hvor Nav Økonomiteneste er lokalisert.
Enighet i stats- og kommuneoppgjørene
Det ble brudd under alle tre forhandlingene hvor AVYO har medlemmer i år. Både i stats, kommune, og i Oslo kommuneoppgjøret ble det brudd. Dette førte til at oppgjørene gikk til mekling. Meklingsfristen i oppgjørene gikk ut natt til 29. mai og det var i år overhengende fare for streik da partene sto langt fra hverandre. Heldigvis kom vi til enighet i alle tre meklingene og dermed unngikk vi streik.
For alle tre oppgjørene ble rammen lik frontfaget, på 4,4 % og dermed sikres reallønnsvekst da anslaget på prisveksten er på 3,2 %.
I år er det et hovedoppgjør og da er hele hovedtariffavtalen til forhandling og blir kostnadsberegnet. Det kan være ubekvemstillegg, velferdspermisjoner, helg og høytidstillegg, kompetansemidler med mer.
For våre kommunale medlemmer ble resultatet:
Slik blir de sentrale tilleggene:
» Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.
» Fagarbeiderne får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet
» De med treårig høyskole får 22 800 – 25 500 kroner i avhengig av ansiennitet.
» De med fireårig høyskole får 22 800 – 27 000 kroner
» Lederne i kapittel 4 får 4 % lønnsøkning
Det blir ikke lokale forhandlinger i kapittel 4 i år. For 2027 settes det av 1 % til lokale forhandlinger i kapittel 4 fra 01.09.27.
For våre medlemmer i Oslo kommune:
» Alle medlemmene er sikret et sentralt tillegg på minst 24.000 kroner eller 4,15 %.
Rune Horgmo og Øyvind Hov Randmæl har deltatt under forhandlingene tilknyttet stat, og Unni Sorter har deltatt under forhandlingene tilknyttet KS.
For våre statlige medlemmer:
For YSstat i år, var det viktig å få felles lønn og arbeidsvilkår for ansatte i staten. Dette for å sikre like lønnsbetingelser uansett hvor du er organisert. YSstat, Akademikerne, Unio og staten kom til enighet om likelydende tariffavtaler langt på overtid etter meklingsfristens utløp. LOstat fortsatte meklingen, men kom til slutt til enighet slik at de også fikk samme resultat og likelydende avtale som oss andre.
» Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt i lokale forhandlinger i virksomhetene og utgjør 2,7 %.
Budsjettbevilgninger til Nav
Nav får tildelt sitt budsjett via statsbudsjettet. Her legges også føringer på hva Nav skal prioritere det kommende året. Derfor er budsjettprosessene viktige for oss som jobber i Nav.
UNNI SORTER OG ESPEN FRANKMOEN
Revidert statsbudsjett
12. mai la regjeringen frem revidert statsbudsjett. Det er her regjeringen har mulighet til å foreta omprioriteringer og tilleggsbevilgninger i budsjettåret. I revidert budsjett 2026 er Nav tildelt ekstra 20 millioner som skal bidra til økt kapasitet til behandling av refusjon for sykepenger fra arbeidsgiver og søknader om sykepenger fra sykemeldte.
I år har saksbehandlingstidene på sykepenger blitt en del av vårens lønnsforhandlinger. Det er store grupper, blant annet i hotell og servicenæringen som gikk til streik fordi de ønsker at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger. Dette innebærer at arbeidsgiver må ta risikoen for lang saksbehandlingstid i stedet for arbeidstaker. Det at Nav ikke klarer å levere på oppdraget blir i disse situasjonene veldig tydelige. Alt for mange har ikke fått pengene de har krav på innen rimelig tid. Vi opplever nå et økende politisk press på Nav og høye forventinger fra samfunnet på at vi skal redusere saksbehandlingstidene. Nav må bruke bevilgningene riktig, slik at etaten treffer bedre på sitt samfunnsoppdrag.
Høstens statsbudsjett – AVYO-blikket inn i glasskula med våre budsjettforventninger
Etter fast praksis legger regjeringen fram statsbudsjettet primo oktober hvert år, altså året før budsjettåret. Arbeidet med statsbudsjettet for 2027 er i en tidlig fase i 2026, med innspill og forberedelser fra ulike aktører. Per i dag er det få absolutte tall å forholde seg til, men vi har allikevel noen indikasjoner å forholde oss til. Her er nøkkelpunkter knyttet til Nav og folketrygden basert på tidlige signaler:
• Sterk utgiftsvekst i Folketrygden: Det ventes en sterk vekst i utgiftene til folketrygden, som utgjør
» Med endret befolkning og demografi og en annen tidsånd kommer nye samfunnstrender og nye utfordingsbilder.
over en tredel (34,5 prosent) av statsbudsjettet. Denne andelen forventes å øke i årene frem mot 2032.
• Inntekt på 1 G før avkortning i uføretrygd: Det er politisk enighet om at uføre fra 2027 kan tjene inntil 1G (grunnbeløpet i folketrygden) før det gjøres trekk i trygden.
• Fokus på inkludering (AFT/VTA): Arbeid & Inkludering har spilt inn behovet for mer stabile rammevilkår og en tydeligere prioritering av arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA) i statsbudsjettet 2027.
• Innspill om kompetanse: Rådet for psykisk helse har spilt inn at det bør bevilges midler for å tilby flere Nav-veiledere kompetanse innen psykisk helse.
• Kamp mot økonomisk kriminalitet: Det er foreslått å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet rettet mot Nav og Skatteetaten i budsjettet.
Et samfunn i stor endring på 60 år – Tidene forandres og vi med dem Neste år er Folketrygden 60 år. Det har skjedd store endringer i befolkningen i Norge fra Folketrygdloven kom i 1967. Den gang da var Folketrygden et økonomisk sikkerhetsnett for de som hadde fått helsa ødelagt i tunge og/eller helseskadelige yrker – eller som av en annen grunn måtte sikres et livsopphold etter endt yrkeskarriere. Med endret befolkning og
» Nav må bruke bevilgningene
riktig, slik at etaten treffer bedre på sitt samfunnsoppdrag.
Unni Sorter, nestleder i AVYO, og Espen Frankmoen, spesialrådgiver i AVYO, var til stede under høringen i 2025 for Statsbudsjettet 2026.
demografi og en annen tidsånd kommer nye samfunnstrender og nye utfordingsbilder. På snart 60 år har mange av landets yrker gått gjennom en revolusjonerende utvikling. Fra manuelle arbeidsoppgaver, til maskinelle og videre til digitale og datadrevne teknologiske arbeidsoppgaver.
Mange i arbeidsfør alder er syke I dag ser vi en bekymrende økning i inngang på unge uføre. Legestanden melder om stadig dårligere psykisk helse hos mange av landets unge. Det samme viser statistikken for inngangen på uføre for unge mennesker med psykiske diagnoser som årsak for uføretrygden. Nav må ha ressurser og verktøy for å forhindre utenforskap og stimulere til arbeid og aktivitet for et nivå som er realistisk for den enkelte. De gode løsningene finnes i møtet mellom veileder fra Nav og bruker. Veileder må ha tilstrekkelig tid og gode verktøy til å kunne utføre et tillitsbasert relasjonsarbeid sammen med den enkelte bruker, som søker og trenger bistand inn i sin egen gode løsning.
AVYOs budsjettforventninger går på at førstelinja får tilstrekkelige ressurser til å kunne utføre et godt oppfølgingsarbeid. Å kunne ha verktøy til å kunne kombinere arbeidsrettet aktivitet og behandling blir avgjørende for gode løsninger for den det gjelder.
En budsjettappell om midler og verktøy til å løse dagens utfordringer – Bedriftene trenger arbeidskraft og Nav må være koblingsboksen for gode løsninger Norske bedrifter er tydelige på at arbeidskraftsbehovet ikke er dekket fullt ut. Mangler norske bedrifter arbeidskraft? Ja – men bildet er nyansert. En av fem virksomheter rapporterte om rekrutteringsproblemer i 2025. Brukermøtet mellom den enkelte personbruker og veileder er nøkkelen for gode og bærekraftige løsninger inn i arbeidslivet. Med en bærekraftig løsning mener vi en varig tilknytning til arbeidslivet og jobb. Kvalitet i oppfølging er nøkkelen for gode løsninger. Kvalitet i oppfølging koster og må være en prioritet gjennom budsjettildelinger.
» De gode løsningene finnes i møtet mellom veileder fra Nav og bruker.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 legges formelt frem for Stortinget i oktober 2026. AVYO har som ambisjon å komme med innspill i budsjettprosessen og å stille på høring når forslaget til statsbudsjett behandles i Arbeids- og sosialkomitéen.
Sammen for et inkluderende Nav:
Når tillitsvalgte og vernetjenesten drar i samme retning
Et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes på kontorene våre hver eneste dag gjennom dialog, åpenhet og et velfungerende partssamarbeid. Som tillitsvalgt og medlem i et arbeidsmiljøutvalg ser jeg tydelig hvor sterke vi blir når arbeidstakerrepresentanter, vernetjenesten, tillitsvalgte og arbeidsgiver drar i samme retning, særlig når vi står overfor store og komplekse utfordringer innen arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.
ØYVIND HOV RANDMÆL, medlem i etatsAMU i Nav for AVYO
AVYO avholdt nylig en fagsamling for våre hovedtillitsvalgte, varahovedtillitsvalgte, hovedverneombud og varahovedverneombud som er organisert i AVYO. Selv om jeg ikke hadde anledning til å være til stede selv, vet jeg at det var et formidabelt engasjement og gode, ærlige diskusjoner rundt fire store pilarer i vår arbeidshverdag: medarbeiderskap, sykefravær, kvinnehelse og sikkerhet.
Dette er ikke bare teoretiske begreper. Dette er de samme temaene vi diskuterer og har på dagsordenen i etats-AMU. For meg bekrefter dette en ting: Det som rører seg blant medlemmene og de tillitsvalgte lokalt, er nøyaktig det som må løftes opp og settes på dagsorden sentralt.
Hva gjør verneombudet og den tillitsvalgte?
I en kompleks etat som Nav står vi jevnlig i omstillingsprosesser, høyt arbeidspress og tøffe prioriteringer. I slike tider blir det lokale «trekløveret» – bestående av
ledelsen, de tillitsvalgte og verneombudene – satt på prøve. For oss i AVYO er det viktig å ha en sunn rolleforståelse, slik at vi vet hvordan vi best utfyller hverandre.
Rollen som verneombud handler helt konkret om å være de ansattes valgte representant i alle saker som berører arbeidsmiljøet. Verneombudets oppgave er å føre tilsyn med at virksomheten ivaretar arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet (HMS) i det daglige. De ser etter at arbeidsprosesser er trygge, og at både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Verneombudet har en uavhengig rolle og representerer alle på avdelingen, uavhengig av fagforening.
Forskjellen på våre to roller er vesentlig: Mens den tillitsvalgte representerer fagforeningens medlemmer i saker som gjelder lønn, tariff, rettigheter og individuelle personalsaker, har verneombudet søkelyset på selve arbeidsmiljøet for samtlige ansatte.
Når vi samhandler om HMS-rutiner eller arbeider for et inkluderende arbeids-
miljø, oppstår det gode partssamarbeidet. Hvis den tillitsvalgte fanger opp en uheldig trend gjennom personalsaker, for eksempel økt slitasje på grunn av saksbehandlingstid eller voksende arbeidsbelastning, kan verneombudet ta dette videre som et strukturelt problem inn i det lokale Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Det er i dette samspillet vi finner de beste løsningene.
Hvordan snur vi sykefraværet i Nav? Tallenes tale i etats-AMU i april var urovekkende. Det akkumulerte sykefraværet for perioden januar til mars i år er høyere enn i samme periode i fjor. Det rapporteres om en merkbar økning i henvendelser om stor arbeidsbelastning, spesielt fra de som jobber med tunge porteføljer innenfor AAP og SYFO, samt økt pågang hos kontaktsentrene våre (NKS). Dette bekymrer oss både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden.
Hvordan snur vi dette? Svaret ligger ikke i skippertak, men i forebygging og
Deltakere under fagsamlingen for hovedtillitsvalgte og verneombud i AVYO i 2025.
tidlig innsats. Bedriftshelsetjenesten (BHT) minner oss ofte om at de altfor sjelden kobles på før sykemeldingen er et faktum. Vi må flytte fokus til det forebyggende arbeidet, og her er medarbeiderskap et av våre viktigste verktøy.
Vi må tørre å se på tvers av enheter: Hvorfor lykkes noen avdelinger med å holde sykefraværet lavt? Hva gjør de riktig? Vi må bruke resultatene fra den nylig gjennomførte medarbeiderundersøkelsen (MUST) aktivt for å avdekke sammenhengene mellom arbeidspress og fravær. Men fremfor alt må ledere, tillitsvalgte og ansatte ha en løpende dialog om arbeidshverdagen, fleksitid og arbeidsmengde. Vi har en kultur i Nav der de ansatte strekker seg ekstremt langt, noen ganger for langt. Her må vi i fellesskap ha en åpen dialog om at overtid skal avtales, og vi må finne gode rammer for avspasering av fleksitid og balanse i hverdagen.
Kvinnehelse i et klart HMSperspektiv
Et av de mest engasjerende temaene på AVYOs fagsamling var kvinnehelse, og dette er et perspektiv vi må løfte frem med større styrke. Nav er en utpreget kvinnedominert arbeidsplass. Hvis vi isolerer kvinnedelen i Nav og sammenligner sykefraværet med kvinner ellers i det norske arbeidslivet, er ikke forskjellene store. Men nettopp fordi vi har så mange kvinnelige ansatte, blir kvinnehelse et helt sentralt arbeidsmiljøspørsmål for hele etaten.
Et inkluderende arbeidsmiljø betyr at vi må legge til rette for at ansatte kan stå i jobb også i perioder av livet der helsen utfordres. Kvinnehelse på arbeidsplassen handler om langt mer enn svangerskapsoppfølging. Det handler om biologiske livsfaser som overgangsalder, eller kroniske lidelser som kan gi utfordringer med konsentrasjon, søvnforstyrrelser og muskelplager.
I tillegg kommer det emosjonelle arbeidspresset. Mange av våre medlemmer står daglig i krevende brukermøter og relasjoner. Erfaring viser at kvinner ofte bærer en stor del av denne usynlige, emosjonelle omsorgsbyrden på jobb, noe som over tid kan øke risikoen for utmattelse hvis man ikke har gode arenaer for avlastning og debrief.
Som tillitsvalgte og verneombud må
Under fagsamlingen for hovedtillitsvalgte og verneombud i AVYO i fjor, holdt Hege Herø, avdelingsleder samfunnspolitikk i YS, innlegg om Stortingets vedtak om yrkesskadeordningen.
vi invitere ledelsen til dialog lokalt. Er kvinnehelse et tema hos dere? Har dere en kultur der det er rom for å be om tilrettelegging på grunn av plager knyttet til for eksempel overgangsalder, uten at det oppleves som tabu? Riktig tilrettelegging er smart for alle parter, og det sikrer at en stor del av arbeidsstyrken vår kan beholde helsa gjennom et langt yrkesliv.
Trygge brukermøter og bedre innsyn Sikkerheten til de ansatte er fundamentet for alt annet arbeid. Rapporteringen for etterlevelse av Standard for trygge brukermøter viser at det jobbes systematisk i etaten, men at vi fortsatt må arbeide målrettet for at teori og praksis skal møtes ute på det enkelte Nav-kontor. Risikovurderinger er et klart satsingsområde fremover, og god opplæring før ansatte står i krevende brukermøter må prioriteres høyt.
I etats-AMU ble det også rettet oppmerksomhet mot oppfølgingen av det nye avvikssystemet vårt, som ble innført fullt ut fra 1. januar i år. Det er avgjørende at verneombudene har det nødvendige og systematiske innsynet i de avvikene som meldes inn. Uten tilgang til disse dataene blir det vanskelig for vernetjenesten å fungere som den rådgiveren og kvalitetssikreren de skal være i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Her må vi som tillitsvalgte støtte opp om vernetjenestens behov for gode verktøy, slik at vi sammen kan fange opp underrapportering og skape en trygg avvikskultur.
Ta i bruk den eksisterende verktøykassen
Det kan av og til føles overveldende å sitte som lokal tillitsvalgt eller verneombud og skulle gripe fatt i så store og komplekse utfordringer som sykefravær og emosjonell slitasje. Men vi trenger heldigvis ikke oppfinne hjulet på nytt.
Det finnes i dag en enorm mengde solid, forskningsbasert materiell og ferdige verktøy tilgjengelig for oss. Nettsider som Idébanken.no, Arbeidsmiljøportalen, Arbeidstilsynet og STAMI er rene gullgruver. Her ligger det konkrete metoder for partssamarbeid, veiledere for risikovurderinger og bransjespesifikke verktøy som er skreddersydd for å ta tak i utfordringer i vår sektor.
Min oppfordring til alle AVYOs tillitsvalgte og verneombud der ute er klar, ta initiativ overfor hverandre lokalt. Avtalesamarbeidet blir best når vi forbereder oss sammen. Når resultatene fra årets MUSTundersøkelse legges frem i de underliggende AMU-ene utover våren, må dere bruke anledningen. Plukk ut et verktøy fra Arbeidsmiljøportalen, sett kvinnehelse, medarbeiderskap eller emosjonell slitasje på dagsorden, og inviter ledelsen med på en målrettet, forebyggende dugnad.
Vernetjenesten gjør en uvurderlig innsats for sikkerheten og helsa vår i en krevende Nav-hverdag. Når vi i AVYO støtter opp, deler innsikt og drar i samme retning som verneombudene, utgjør vi en forskjell som merkes på den enkelte arbeidsplass.
Sammen bygger vi et Nav med plass til alle!
YS Stats leder, Jens Jahren deltok i fjorårets samling for alle hovedtillitsvalgte og verneombud i AVYO.
Hva vil det si å jobbe i et avdelingsstyre i AVYO?
Åjobbe i et avdelingsstyre gir deg mulighet til å påvirke arbeidsplassen, bygge nettverk og bidra til fellesskapet.
AVYO i Delta er en selvstendig organisasjon i Delta, og det vil si at vi har våre egne vedtekter og prinsipprogram som besluttes hvert fjerde år på Landsmøte hos oss. Ifølge vedtektene våre bør det være minst en avdeling i hvert fylke/ region.
Hovedoppgaven til avdelingsstyre er å drive medlemsaktiviteter og etterleve AVYO sin politikk. Avdelingsstyret blir valgt på avdelingens årsmøte og består av leder, nestleder, sekretær, kasserer, styremedlem og varamedlemmer. Når man blir valgt inn i et avdelingsstyre, blir man det man kaller for organisasjonstillitsvalgt. For å drive med organisasjonsarbeid, får man fri med rett til lønn for å utføre dette vervet fra arbeidsgiver.
Avdelingsstyrene skal avholde minst fire styremøter og minst et medlemsmøte per år.
Avdelingene i AVYO får 30 % av kontingenten som de disponerer selv etter vedtatt budsjett i årsmøtet. Dette gir avdelingene fleksibilitet til å tilby relevante og attraktive aktiviteter som gir merverdi for medlemmene. Det kan
være alt fra medlemsseminarer til inn og utland, konserter og gaver til sommer og jul. Avdelingene i AVYO utarbeider en handlingsplan som viser hvordan de skal jobbe med blant annet medlemspleie og politikk.
Slik skaper avdelingsstyret engasjement
Avdelingsstyret arbeider primært med medlemspleie og medlemsaktiviteter, og synlighet er nøkkelen til et levende og engasjerende medlemsmiljø. Når styret er aktiv, til stede og tilgjengelig, skaper det tillit, interesse og deltakelse blant medlemmene. Styrelederen har ansvar for å sikre god drift av avdelingen, men arbeidsoppgaver fordeles internt i styrene etter interesse, kompetanse og fagfelt noe som bidrar til et mangfold av perspektiver og ideer. Et engasjert styre har en smitteeffekt: jo mer synlig og initiativrikt styret er, desto større blir engasjement, involveringen og fellesskapsfølelsen i medlemsmassen.
Lære organisasjonen og Nav å kjenne
Det å være med i et avdelingsstyre gir god kjennskap til organisasjonsarbeid og til Nav som organisasjon. AVYO mottar mange politiske høringer i løpet av et år,
seniorrådgiver i AVYO
og avdelingsstyrene kan være med å bidra direkte til høringer ved å sende innspill som kan være med å påvirke utfallet av høringer. Som en del av et avdelingsstyre har man også mulighet til å påvirke hvordan AVYOs vedtekter og prinsipprogram skal bli. Avdelingene har egne mandater til Landsmøte som er AVYOs høyeste organ, hvor det besluttes ulike vedtak, og valg av leder og nestleder. Avdelingsstyrene får oppfølging av AVYO sin administrasjon, og det er ulike arenaer for opplæring. På denne måten blir man bedre rustet til å ta fatt på sine verv, og man får utvidet sitt nettverk og får bedre innsikt i organisasjonsarbeid.
Engasjert? Bli med i organisasjonsarbeidet!
Å ta på seg verv i en fagforening gir en unik mulighet til å påvirke, utvikle nye ferdigheter og bidra til fellesskapet. Her vil man også få innsikt i hvordan beslutninger fattes og hvordan du selv kan være med på å skape forbedringer og endringer. Et styreverv er både lærerikt og meningsfullt, og man får en erfaring som er nyttig i jobbsammenheng. Samtidig som å bidra på vegne av medlemmer, får du også styrket egen kompetanse innen kommunikasjon, organisasjonsforståelse og samarbeid.
Har du lyst til å lære mer om hva avdelingsstyrene gjør eller vurderer du å engasjere deg? Ta kontakt med din lokale avdeling det kan være starten på en spennende karriere som vil gi deg utvikling, mestring og et stort og støttende nettverk!
Scan QR-koden for mer informasjon
MARITA BORGERSEN
Årsmøtene i AVYO 2026
Årsmøtene for 2026 er vel overstått og vi ønsker å takke hver og en som har stilt opp til gode diskusjoner og vedtak i regi av avdelingene!
ØYVIND H. RANDMÆL OG INGER MARIE URAN
Hvorfor er årsmøtene en viktig arena?
I AVYO er årsmøtene i avdelingene en viktig arena for deg som medlem å være med å påvirke. I møtet tas det avgjørelser om hvordan avdelingen skal jobbe og hvilke aktiviteter som gjennomføres i løpet av året. Det er også her man kan stemme over hvem som skal jobbe i avdelingsstyret i tillegg til revisorer og valgkomité. For deg som medlem er det her alt starter med innspill til hvordan AVYO i stort skal drives og styres.
Hva snakket vi om i årets møter?
AVYO sentralt, altså de som jobber i administrasjonen, deltar alltid i årsmøtene i avdelingene. I år har det vært flere tema på innleggene fra AVYO sentralt som lønnsoppgjøret, hva som skjer i Nav – spesielt med fokus på ekspertgruppen som er opprettet for å se på Navs organisering og arbeidsmetoder. I tillegg er det viktig å se på hva synlighet for AVYO er og hvilke medlemsfordeler du kan nyte godt av som medlem.
Dette er tilbakemeldingene fra våre medlemmer
Vi setter stor pris på å komme ut å møte
alle våre medlemmer og er glad for alle tilbakemeldingene vi får på vår vei. Tilbakemeldingene vi har fått gjennom årets møter viser tydelig at de temaene vi har brent for den siste tiden, treffer hverdagen til medlemmene midt i blinken. Det er ekstra hyggelig å høre at tankene jeg delte i lederen i Profilen, resonnerte så godt med det dere opplever der ute.
Medlemmene våre bekrefter at årsmøtene er selve fundamentet i medlemsdemokratiet vårt. Her fattes de viktige vedtakene som legger føringene for aktiviteten i avdelingene det kommende året. Det er her vi diskuterer hvordan vi best kan støtte hverandre lokalt, og hvordan vi skal forvalte våre ressurser til beste for medlemmene. Men årsmøtene er langt mer enn bare formaliteter, handlingsplaner og budsjettvedtak.
Et etterlengtet pusterom for faglig og sosialt påfyll
For mange av våre medlemmer fungerer disse møtene som et faglig og sosialt rom som ofte er svært etterlengtet. I en travel arbeidshverdag, der ansatte i Nav ofte sitter spredt på ulike enheter og
må forholde seg til forskjellige styringslinjer, blir AVYOmøtene en unik og felles plattform. Her kan vi samles for å snakke om de ulike aspektene ved det viktige samfunnsoppdraget Nav og Helfo har, et oppdrag som handler om å utgjøre en forskjell og sørge for at de som trenger hjelp, får den til rett tid.
Mange av våre avdelinger velger også å inkludere en seminardel i forbindelse med det fysiske årsmøtet. Medlemmene gir tilbakemelding om at dette gir verdifull inspirasjon og faglig påfyll som de kan ta med seg tilbake til sin arbeidshverdag. Det sosiale samværet i tilknytning til disse seminarene styrker samholdet på tvers.
At vi i AVYO samler en så bred medlemsmasse, bidrar til en rikere diskusjon. Vi er stolte over å representere ansatte i alle deler av Nav, men også våre viktige medlemmer i Helfo og våre frilanstolker for døve og døvblinde. Som den nest største fagforeningen i både Nav og Helfo, har vi en betydelig stemme når vi samles for å diskutere fremtidens velferdsforvaltning.
Tusen takk for gode og engasjerende møter i 2026!
YS-familien
– Fra årsmøter i avdelingene til hovedorganisasjon
YS Stat er en hovedsammenslutning med forhandlingsrett etter tjenestetvistloven. De forhandler på vegne av rundt 25 000 statlige medlemmer i syv YSforbund.
Medlemmene representerer alle deler og alle nivåer av statsforvaltningen.
Hans Erik Skjæggerud leder I YS
YS er en av fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden. YS er Norges bredeste og politisk uavhengige hovedorganisasjon. Med over 215 000 medlemmer er YS en betydelig aktør i arbeidslivet.
Det viktigste organet for å blant annet velge ny leder, er YS Kongress.
YS Kommune består av fire YSforbund med til sammen 35 000 medlemmer.
Disse YSforbundene er part i tariffavtalene i KS, Samfunnsbedriftene og Oslo kommune.
Kongress avholdes hvert fjerde år
Det velges ledelse for Delta, hovedstyret og representantskapet for de kommende fire årene.
Representantskap gjennomføres årlig
– Egne aktivitetsbudsjett
– Budsjett for hvert år
Hovedstyret velges på Kongress
– Her er AVYOs leder valgt inn frem til 2028
– Alle valgområdene er representert, det betyr noen som representerer stat, noen kommune,
andre privat og spekter. AVYOs leder representerer valgområdet stat i Deltas hovedstyre.
Regionskontorene:
Region Nord
Region Midt
Region Vest
Region SørVest
Region SørØst
Region Innlandet
Det gjennomføres årlige nettverkssamlinger vår og høst med deltakelse fra AVYO i Deltas hovedtillitsvalgte og representanter til representantskap.
Trond Ellefsen
leder i Delta
Jens Jahren
leder YS Stat
Trond Ellefsen leder YS Kommune
Foto Vetle Daler
Foto YS
Foto Nadia Frantzen
Hvordan er egentlig AVYO knyttet til Delta og YS, og hva betyr det for deg som medlem? Her får du den enkle oversikten over det organisatoriske «slektstreet» vårt – og hvordan din stemme forplanter seg helt til topps.
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) har medlemmer fordelt på ni forbund, og er helt partipolitisk uavhengig. Det betyr at YS ikke er knyttet til et bestemt politisk parti, men samarbeider med politikerne fra sak til sak for å ta vare på deg som arbeidstaker og utvikle arbeidslivet.
SOM MEDLEM I AVYO er du en del av Delta, som igjen er det største forbundet i YS. Gjennom denne tilknytningen står vi trygt og sterkt når det forhandles om dine lønns og arbeidsvilkår.
Eirik Bornø
leder YS Privat
Øyvind Hov
Randmæl
leder i AVYO i Delta
YS Privat består av fire forbund med til sammen 64 000 medlemmer og som har tariffavtale med arbeidsgiverorganisasjonene
NHO, Virke eller Maskinentreprenørenes Forbund.
For Frilansmedlemmene i AVYO er det i YS Privat det gjennomføres forhandlinger.
Trond Ellefsen
leder YS Spekter
YS Spekter består av fire forbund, med til sammen 14 000 medlemmer.
Motpart er Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Landsmøte
Landsmøte avholdes hvert fjerde år. Her velges AVYOs sentralstyre for fire år og som har jevnlige møter i løpet av året.
Landsstyret
Landsstyret består av alle avdelingslederne og sentralstyret. Avdelingslederne velges på sine årsmøter. Landsstyremøtet gjennomføres en gang i året.
Sentralstyret
Sentralstyret fremmer saker for landsstyret, og har jevnlige møter – både fysisk og digitalt gjennom året.
Avdelingsstyret
I hver av AVYOs 17 avdelinger har man et avdelingsstyre. Lederen i dette avdelingsstyret er også representant i landsstyret.
Årsmøte i avdelingene
Det er på årsmøtene i avdelingene hvor medlemsdemokratiet starter. Her kan det enkelte medlemmet melde inn saker og vedta saker.
Foto Terje Bergersen
Min arbeidshverdag i Nav økonomi stønad
Hei alle Avyo-medlemmer!
Bak disse ordene sitter det en ung dame på hele 46 år fra Mo i Rana. 15 av disse årene har jeg tilbrakt i jobb hos Nav. Jeg heter Linda, er gift og har to sønner, to bonusbarn og en liten puddel. Det typiske A4livet med Volvo, hus, hytte, hund og barn – og jeg liker å ha det slik. Med min utdannelse innen
økonomi og ledelse har jeg vært innom ulike utfordringer i jobbsammenheng, og de fleste av dem har vært her på Nav økonomi stønad (NØS).
JEG STARTET her i 2011. Da var vi en gjeng på 25 stykker som startet sammen og skulle danne en ny avdeling som skulle jobbe med blant annet barnetrygd, kontantstøtte og dødsbo. NØS hadde
» Det er store mengder oppgaver innenfor det jeg jobber med, derfor er det veldig viktig at vi samarbeider og er flere som jobber med det samme hver dag.
allerede da fått samlokalisert mange av ytelsene hos Nav hit til Mo i Rana – på den mer regnskapsmessige siden, men også på utbetalingsbiten.
Jeg husker godt da jeg kom inn dørene her og opplæringstiden begynte. Vi måtte finne ut av alt sammen mens vi staket veien frem til de beste løsningene for våre arbeidsoppgaver og brukere.
MIN JOBBHVERDAG består som regel av å komme tidlig på jobb, ta meg en god kopp kaffe, stemple inn og starte med arbeidsoppgavene for dagen. Vi har mange felt og ulike oppgaver som skal gjøres i løpet av en uke, og jeg er ofte innom flere av dem – i tillegg til telefontid på turnus. Jeg jobber blant annet med trekk i ytelser, utbetalinger til både brukere og utenlandske institusjoner, telefoni, samhandling med fagenhetene, og jeg har fått være med i testpanel på nye løsninger og robotisering.
JEG JOBBER i mange fagsystemer i løpet av en arbeidsdag, blant annet Gosys, Oppdrag/økonomiportalen og Arena. Jeg plukker oppgavene jeg skal jobbe med i arbeidsverktøyet mitt, som er Gosys. Deretter beveger jeg meg videre til andre systemer, avhengig av hva som skal løses og ferdigstilles. Det er store mengder oppgaver innenfor det jeg jobber med, derfor er det veldig viktig at vi samarbeider og er flere som jobber med det samme hver dag. Mange av oppgavene mine består av utregning av tall – penger som skal ut til bruker eller trekkes inn. Derfor er det viktig
LINDA ANGELSEN
jobber ved Nav Økonomi stønad i Mo i Rana.
» Når jeg lærer noe nytt, øker både tryggheten og motivasjonen – jeg føler meg nyttig.
med pauser fra skjerm, ta en kopp kaffe med en kollega eller bare strekke litt på kroppen.
ARBEIDSPLASSEN er godt tilrettelagt med riktig stol, pult, tastatur og annet utstyr, noe som er viktig i en ellers statisk arbeidshverdag. Vi har jevnlige fagmøter der vi diskuterer endringer, løsninger og deler erfaringer. Jeg jobber etter en ukeplan sammen med flere kollegaer, noe som gjør oss mindre sårbare ved fravær og gir god flyt i arbeidet.
FORSTÅELSE OG MOTIVASJON i jobben min får jeg blant annet gjennom å ha kunnskap innen flere felt, jobbe variert og ha veldig gode kollegaer med høy kompetanse. Jeg får alltid hjelp til å finne svar på spørsmål og oppgaver. Denne forståelsen og motivasjonen gir meg trygghet i det jeg gjør, og gjør
at jeg har lyst til å gå på jobb og yte mitt beste. Når jeg lærer noe nytt, øker både tryggheten og motivasjonen – jeg føler meg nyttig. Dette er, for meg, oppskriften på et langt og godt arbeidsliv. Alt annet er bare et pluss. Siden NØS ofte er i omstilling – både når det gjelder oppgaver, regler og rutiner, samarbeid og nye systemer – vil jeg påstå at arbeidshverdagen min er veldig variert.
JEG SYNES det er ekstra artig å kunne si at siden jeg startet i 2011, har jeg fått følge «barnet» mitt – barnetrygd og kontantstøtte – hele veien. På den måten har jeg opparbeidet meg både breddekompetanse og spisskompetanse innen samme fagområde.
NØS HAR gitt meg muligheten til å utdanne meg og ta kurs som er relevante for jobben min. Både faglige kurs og kurs som handler om det mentale – hode og kropp bør henge sammen for å fungere best mulig. Dette har hjulpet meg i perioder der det har vært mer krevende. De siste årene har jeg også fått være med på testing av nye systemer og overganger som skal gjøre arbeidshverdagen enklere. Siden jeg jobber med flere oppgavetyper, er det viktig å kunne omstille seg raskt og håndtere flere ting samtidig.
ARBEIDSLOKALENE VÅRE er nye og moderne, men det åpne landskapet kan ha både positive og negative sider. For meg gir det mest positive virkninger –jeg får med meg faglige diskusjoner og opplever at det sosiale blir tettere. Trenger jeg ro, kan jeg trekke meg tilbake til et stillekontor. Hvordan man sitter, om man har vindu eller ikke, og menneskene rundt seg, påvirker arbeidshverdagen. Mye av den gode samhandlingen skjer nettopp fordi vi sitter slik vi gjør i dag. Det kan selvfølgelig bli støy, men med gode kollegaer fungerer det stort sett
» En av grunnene til at jeg har vært på samme arbeidsplass så lenge, er det gode arbeidsmiljøet.
veldig bra. Faglige diskusjoner er viktige for å mestre og forstå jobben – vi ønsker alle å levere et godt sluttprodukt.
EN AV grunnene til at jeg har vært på samme arbeidsplass så lenge, er det gode arbeidsmiljøet. Vi har stor bredde i kompetanse, noe som er viktig i en variert og stadig endrende arbeidshverdag. Vi har jevnlige fagmøter der vi diskuterer endringer, løsninger og deler erfaringer.
VI HAR også mange goder på NØS. Kaffe og te, kjøleskap til matpakke, fine lokaler, stillerom, pausegym, trening i arbeidstiden, sosiale arrangementer, plusstid, kurs og muligheter for videre utdanning. Vi er heldige – og det er nok en av grunnene til at mange blir lenge i arbeidslivet. Den økonomiske tryggheten ved å jobbe i staten er også noe jeg setter stor pris på. Noen dager er ensformige, og noen dager er man lei – det gjelder oss alle. Men etter litt refleksjon ender jeg alltid opp med samme konklusjon: Jeg har det egentlig veldig bra.
MIN JOBBHVERDAG består ikke bare av oppgavene jeg gjør – alt rundt spiller inn. Jeg føler meg heldig som har jobbet her i 15 år, sammen med dyktige kollegaer, i en samfunnsnyttig jobb, og med en god fagforening som ivaretar oss.
ALT I ALT – gode eller dårlige dager –jeg er heldig!
Med vennlig hilsen
Linda Angelsen
Medlemsundersøkelsen 2026
For fjerde gang har AVYO gjennomført den årlige medlemsundersøkelsen. Tilbakemeldingene fra våre medlemmer er verdifulle for å se hvordan AVYO kan bli en bedre fagforening i fremtiden tilpasset medlemmenes behov.
Undersøkelsen viser at AVYO er en lojal og attraktiv arbeidstakerorganisasjon hvor medlemmene er tilfredse. De tre faktorene som betyr mest for tilfredsheten er at
• AVYO er flinke til å lytte
• AVYO har tillitsvalgte som bidrar til å sikre rettigheter til arbeidstakere
• AVYO har politisk innflytelse
I år hadde vi ekstra fokus på kommunikasjon og ønsket tilbakemeldinger rundt medlemsbladet Profilen. Det er mange som er fornøyde med bladet, og hovedsakelig er det en digital utgave som er foretrukket blant våre medlemmer, viser undersøkelsen.
Tallene fra undersøkelsen viser marginale forskjeller fra 2024 og 2025, og synlighet i samfunnet trekkes frem av medlemmene som et punkt de ønsker AVYO skal bli bedre på.
Hvert år trekkes det en vinner blant deltakerne i undersøkelsen som får et gavekort pålydende 5000 kroner.
For 2026 er vinneren Oda Kristine Sveen
Gratulerer!
Æresmedlem i AVYO avdeling Vest-Viken
Under årsmøte til avdeling Vest-Viken utnevnte de et nytt æresmedlem, nemlig Aina Østli Andersen.
Aina begynte i Nav Drammen på Trygdekontoret i 1977, og har vært tillitsvalgt og vara tillitsvalgt gjennom sin karriere i Nav, i tillegg til sitt arbeid i AVYO VestVikens avdelingsstyre.
AVYO gratulerer
Aina Østli Andersen med æresmedlemskap i sin avdeling!
Medlemstilbud på billån fra Nordea
Som medlem av AVYO får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
En kvalitativ og kvantitativ studie om homofile innvandrermenns erfaringer av trygghet i ulike sosiale omgivelser
SAVANA ALIJAZAERI
rådgiver i Helfo kontroll
Hvor trygt er det egentlig å være skeiv i Norge i dag? Spørsmålet ble aktualisert etter terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, der skeive møteplasser ble mål for vold. Hendelsen skapte bred uro, men for enkelte grupper var dette ikke en ny erfaring, snarere en bekreftelse på en utrygghet de allerede levde med. Dette reiser et videre spørsmål: hvordan oppleves trygghet for skeive som også tilhører andre minoriteter? Hvordan har homofile innvandrermenn det i møte med det norske samfunnet, og hvilke erfaringer har de med å leve åpent i offentlig rom? Både tidligere forskning og informantenes egne historier peker mot det samme: trygghet er langt fra en selvfølge.
FORSKNING PÅ SKEIVES levekår i Norge viser et tydelig mønster. Skeive rapporterer gjennomgående dårligere
livskvalitet enn den heterofile majoritetsbefolkningen. De er mer utsatt for psykiske plager, og mange opplever utrygghet i hverdagen. Tall viser at nær én av fire ikke heterofile føler seg utrygge i sitt eget nærmiljø. I tillegg rapporterer mange om erfaringer med vold og trusler knyttet til sin seksuelle orientering. Slike erfaringer påvirker hvordan skeive beveger seg i offentligheten, hva de tør å vise, og hvor de tør å være seg selv.
HOLDNINGSUNDERSØKELSER VISER samtidig at negative oppfatninger om skeiv kjærlighet fortsatt er utbredt. En betydelig andel av befolkningen oppgir at de er ukomfortable med å se to menn kysse offentlig. Selv om Norge ofte fremstilles som et tolerant samfunn, bidrar slike holdninger til å opprettholde en underliggende utrygghet. For mange skeive betyr dette at offentlig rom ikke oppleves som nøytralt, men som et sted hvor man kontinuerlig må vurdere risiko.
FOR SKEIVE med innvandrerbakgrunn blir denne utryggheten ytterligere forsterket. Tidligere forskning beskriver dem som en “minoritet i minoriteten”, og viser at de ofte står i krysspress mellom ulike normer og forventninger. Mange opplever sanksjoner fra familie og egne miljøer, der homofili kan være sterkt tabubelagt. Studier dokumenterer at skeive innvandrere i større grad utsettes for vold, trusler og sosial kontroll. Flere rapporterer om brudd med familie, ensomhet og alvorlige psykiske belastninger.
TALLENE ER ALVORLIGE: en stor andel har hatt selvmordstanker, og mange skjuler sin seksuelle orientering, ofte også for sine nærmeste. Samtidig møter
» Tall viser at nær én av fire ikke heterofile føler seg utrygge i sitt eget nærmiljø.
de utfordringer i møte med det skeive miljøet, der de kan oppleve ekskludering på grunn av etnisitet. Resultatet er en dobbel marginalisering, der følelsen av å høre til svekkes.
GJENNOM INTERVJUER med homofile innvandrermenn blir det tydelig at trygghet er situasjonsavhengig og må forhandles frem i hver enkelt kontekst. Informantene beskriver en hverdag preget av konstant tilpasning, der de vurderer når det er trygt å være åpne, og når det ikke er det.
EN INFORMANT uttrykker det slik: «Jeg må alltid tenke meg om før jeg gjør noe. Hvem er rundt meg? Hva kan skje hvis
» – Jeg føler meg ikke hjemme noe sted. Ikke blant dem jeg kommer fra, og ikke helt blant de homofile her heller.
noen finner ut av det?» Sitatet illustrerer hvordan trygghet ikke tas for gitt, men er noe som kontinuerlig vurderes og justeres. Denne typen refleksjon går igjen hos flere av informantene, og viser hvordan frykt for reaksjoner former hverdagslige handlinger.
ET GJENNOMGÅENDE FUNN er at mange opplever egne innvandrermiljøer som utrygge. Her er risikoen for sosial kontroll, utestengelse eller vold særlig til stede. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at det norske skeive miljøet oppleves som fullt inkluderende. Flere informanter forteller om erfaringer med rasisme og ekskludering også der.
EN AV INFORMANTENE beskriver dette slik: «Jeg føler meg ikke hjemme noe sted. Ikke blant dem jeg kommer fra, og ikke helt blant de homofile her heller.» Dette sitatet peker på den doble mar
ginaliseringen som mange opplever, en følelse av å stå utenfor flere fellesskap samtidig.
MANGELEN PÅ TILHØRIGHET får konsekvenser. Flere informanter forteller om ensomhet og psykiske belastninger. Tap av familie, eller frykt for å miste dem, gjør det vanskelig å bygge stabile relasjoner. Samtidig kan det være utfordrende å etablere nye nettverk. En informant beskriver situasjonen slik: «Jeg er alene mesteparten av tiden. Jeg tør ikke stole på folk, og det gjør at jeg holder meg for meg selv.»
FUNNENE VISER også hvordan det fysiske rommet spiller en viktig rolle. Informantene beskriver hvordan ulike steder oppleves som mer eller mindre trygge. Offentlige rom som gater og kollektivtransport kan oppleves som uforutsigbare og potensielt farlige. Mange unngår å vise tegn på sin seksualitet i slike rom. Samtidig unngår noen også spesifikke miljøer, både konservative og skeive, fordi de forbindes med ulike former for risiko.
DENNE KONSTANTE NAVIGERINGEN påvirker hvordan informantene lever sine liv. Flere beskriver at de lever et slags dobbeltliv, der de er åpne i noen sammenhenger og skjuler seg i andre. Dette er ikke et fritt valg, men en strategi for å håndtere utrygghet. Erfaringer fra
» Når tryggheten mangler, begrenses også muligheten til å være åpen.
hjemlandet spiller også inn, og forsterker behovet for å være forsiktig.
SAMLET SETT viser både tidligere forskning og funnene at trygghet for homofile innvandrermenn ikke kan forstås som en individuell følelse alene. Den er tett knyttet til sosiale relasjoner, normer og strukturer, og påvirker direkte hvordan individer kan leve sine liv. Når tryggheten mangler, begrenses også muligheten til å være åpen.
DETTE REISER viktige spørsmål om hva inkludering faktisk innebærer. Formelle rettigheter er én ting, men opplevd trygghet i hverdagen er noe annet. Dersom enkelte grupper kontinuerlig må vurdere om det er trygt å være seg selv, peker det på dypere strukturelle utfordringer.
FUNNENE VISER at homofile innvandrermenn befinner seg i en særlig sårbar posisjon, der flere former for marginalisering virker sammen. Skal vi forstå deres situasjon, må vi ta utgangspunkt i deres erfaringer, og anerkjenne at trygghet ikke er likt fordelt. Først da kan vi begynne å diskutere hvordan et mer inkluderende samfunn faktisk kan se ut.
Delta Ung
TOBIAS NÆSS ARNESEN
leder i Delta Ung
Dagens Delta ungarbeid består av ungutvalget som ble valgt for perioden 2024 til 2028, med representanter basert på Delta sine regioner. Vi er en gjeng som er i jobb alle sammen, og flere av oss er i utdanning og flere verv ved siden av jobb. Vi representerer deg og passer på at også dine meninger blir hørt i Delta, uansett om du er yrkesaktiv, elev eller student. Alle medlemmer hos oss i Delta ung er like viktige! Vi jobber også med å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte for fremtiden. Derfor reiser vi rundt på skolebesøk, lærlingsamlinger og utdanningsmesser der vi har mulighet, for å være synlige og til stede for både medlemmer og potensielle medlemmer. Vi ønsker at våre unge medlemmer skal få muligheten til å utvikle seg som mennesker, arbeidstakere og tillitsvalgte i Delta. Dette er et viktig arbeid, for vi er jo tross alt fremtiden i Delta.
Litt om meg
Tobias Næss Arnesen, 25 år fra Fredrikstad. Jobber i 100 % stilling som ambu
Delta Ung sørger for at de unges interesse i jobb, skole og utdanning blir ivaretatt i Delta.
lansearbeider i Sykehuset Østfold HF. Jeg studerer Avansert Prehospital Kompetanse på Fagskolen i Viken og er ferdig nå til sommeren. I Delta sammenheng ble jeg valgt inn som 5. vara i region SørØst i 2022 da de trengte flere varaer. Da var jeg så heldig at jeg fikk være med på Delta sitt representantskap og da ble jeg bitt av basillen. I 2024 stilte jeg til valg og ble valgt fra min region, og innad i ungutvalget ble jeg stemt frem som leder for Delta ung på første samling i august 2024. Siden den gangen har jeg vært på Genèveskolen i 2025 og fått masse fin erfaring jeg tar med meg i fagforeningsarbeid og i livet generelt. I tillegg er jeg tillitsvalgt i sykehuset Østfold for ambulansetjenesten og for de unge medlemmene på sykehuset.
Hvordan fungerer ung-arbeidet i Delta?
I valget som var i 2024 ble vi valgt til ungutvalget, og har en plass i Delta sitt representantskap. Her har vi muligheten å stemme over saker og sende inn ulike saker og resolusjoner som Delta kan jobbe for i fremtiden. Her representerer vi de unge medlemmene Delta har mellom 18–25 år, og det er viktig at vi bruker stemmen vi har til å få frem gode budskap som er viktig for de unge. Lederen av Delta ung
representerer de unge i Delta sitt hovedstyre som fullverdig hovedstyremedlem.
Vi har fire fysiske samlinger i året med ungutvalget, der vi diskuterer aktuelle saker, planlegger videre arbeid og arrangementer, og forbereder oss til representantskap/kongress. Vi er en gjeng som er veldig engasjerte, som diskuterer og jobber bra, men samtidig har det gøy og sosialt når vi først møtes.
» I valget som var i 2024 ble vi valgt til ungutvalget, og har en plass i Delta sitt representantskap.
Alle deltakerne fra Deltas Ung Konferanse i 2025.
Jeg var også med under Ung Konferansen og setter pris på et møtepunkt med alle de yngre medlemmene i Delta samt et treffsted for diskusjon.
» Den store samlingen vi har for alle Delta ung medlemmer er i september hvert år.
En av dem som holdt foredrag for oss under konferansen i 2025 var Harald Eia, her sammen med Delta Ungs leder, Tobias N. Arnesen.
Delta Ungs aktivitetstilbud
Den store samlingen vi har for alle Delta ung medlemmer er i september hvert år. Det het tidligere «Delta Camp», men vi har nå byttet navn til «Delta Ung konferansen». Selve arrangementet er det samme opplegget, der vi har fokus på å bli kjent, verve nye medlemmer, lære om tillitsvalgtrollen, om Delta, arbeidsliv, medlemsfordeler og har konkurranser med flotte premier. Vi har nytt tema for hvert år, og i år er tema «Totalberedskap». Grunnen for dette er at det er totalberedskapens år, og Delta har dette som et av sine fire hovedsatsingsområder for 2026. Arrangementet skal være på Scandic Hell i Trondheim. Delta dekker reise, mat og overnatting for alle deltakere. Det blir temafest og treretters festmiddag på lørdag kveld, med underholdning og eksterne foredragsholdere gjennom helgen. Vi håper så mange som mulig kommer, for dette tror vi blir en veldig bra konferanse! Mer info om arrangementet finner du på delta.no.
Ellers har vi ikke så mange arenaer for å møtes, men dette er noe vi ønsker videre fremover. Tidligere har vi hatt slik konferanse i mindre størrelse lokalt. Dette er noe vi ser på som mulighet i 2028 i forbindelse med valget til nytt ungutvalg for neste periode. Vi har noen ganger små arrangementer som kan komme litt spontant, så om det skulle være noe opplegg så er det bare å bli med!
Veien videre for ung-arbeidet sammen med Negotia
I OUprosessen Delta har nå frem til kongressen i 2028, er ungarbeidet ekstremt viktig. Delta og tidligere Negotia er like på mange områder, men også ganske ulike. Delta ung har aldersgrense på 25 år, mens Negotia ung har aldersgrense på 35 år. Det ble vedtatt ved sammenslåing at alle i den sammenslåtte organisasjonen til og med 25 år er med i Delta ung, og private medlemmer mellom 25 og 35 år er med i Negotia ung. Vi ønsker å ha ett ungarbeid, og vi ser på mange muligheter for hva det skal innebære som ikke jeg kan si alt for mye om på dette tidspunktet, da vi er i en arbeidsgruppe som diskuterer dette. Hvis alt går etter planen, får vi landet det viktigste på representantskapet i 2026, så det håper vi går i orden. Det jeg kan si, er at vi i Delta ung har vært klare
på at vi ønsker å heve aldersgrensen, da vi synes 25 år er for ungt. Hva den nye aldersgrensen vil være og hvordan det nye ungarbeidet blir fremover, er vanskelig å si noe om nå, men jeg har stor tro på at vi får til et veldig godt ungarbeid i fremtiden. Vi ønsker å ha med oss det beste fra begge ungarbeidene og gjøre Delta sitt ungarbeid til det beste ungtilbudet i fagforeninger.
Hvis noen unge har spørsmål eller ønsker å engasjere seg, så ta kontakt med meg eller din Delta ung representant i din region. Vi vil ha flere med på laget og ønsker dyktige, engasjerte unge mennesker til å gjøre Delta og Delta ung best mulig i tiden som kommer.
Ha en riktig god sommer, nyt ferien og ta vare på hverandre :)
Her er hele ungutvalget i Delta.
Dette rører seg i Helfo
Jeg heter Kari Pettersen og er vara hovedtillitsvalgt i Helfo, for tiden fungerende hovedtillitsvalgt. Det er en rolle jeg tar på stort alvor.
Det er mye interessant i organisasjonen jeg får innblikk i, og å være en del av, både i medbestemmelses fora, uformelle møter, og ikke minst ved å være tettere på de tillitsvalgte/medlemmer. Jeg jobber i Helfo Utland, og er en av de som er berørt av en av de seneste endringene i Helfo.
Hva skjer i Helfo
Endring blir mer kontinuerlig – vi er aldri ferdig – vi er i en ny tid – må venne oss i enda større grad til endring. Det er ikke «ettertid» lenger, vi arbeider i konstant endring for å møte samfunnsoppdrag og utfordringer.
Virksomhetsplanen 2026 beskriver hva vi sammen skal oppnå dette året. Helfo mottok mål- og disponeringsbrev fra Helsedirektoratet sent i år, slik at Helfo sin virksomhetsplan først var klar i månedsskiftet februar/mars. I planen har vi fått bindeleddet mellom de overordnede målene og den praktiske gjennomføringen hos oss i Helfo. Her ser vi tydelig sammenheng mellom avdelingenes oppdrag
og samfunnsoppdraget vårt. Vår direktør, Øistein Brinck, tenker at alle ansatte kan ha nytte av å lese den for å se helheten i tjenestene og ressursene våre. Det slutter jeg meg til.
I 2026 skal Helfo sikre stabil drift og tjenesteproduksjon med et redusert budsjett. Helfo skal også bidra med ressurser til Digitaliseringsløftet årlig frem til 2030. Digitaliseringsløftet vil endre måten tjenester leveres på. I samme periode kommer mange av Helfos erfarne medarbeidere til å gå av med pensjon. Helfo må derfor fortsette sitt arbeid med omstilling for å sikre rett kompetanse og effektiv ressursbruk i 2026 og årene fremover.
Helfo skal i 2026 fortsette å omstille virksomheten for å kunne tilpasse organisasjonen til endrede økonomiske rammebetingelser og endret oppgaveprofil som følge av kommende digitalisering med påfølgende gevinstrealisering. Det innebærer å omstille roller, ansvar og oppgaver og effektivt utnytte ressursene på tvers av Helfo.
Forprosjekt: Helfos omstillingsbehov På bakgrunn av Helfo sitt omstillingsbehov ble det satt i gang et forprosjekt som skulle se på om måten Helfo er organisert i dag kan møte fremtidig behov. Rapporten konkluderte med en anbefaling om å igangsette en helhetlig omorganisering for å møte fremtidige krav og etablere en struktur som muliggjør økt fleksibilitet og robusthet. Det er også konkludert med at dette arbeidet ikke skal legges til et prosjekt eller enkelte miljøer i Helfo. Det er et ansvar som må ligge i virksomhetens øverste ledelse.
Direktør og ledergruppe har tatt dette til etterretning, og ledergruppen er allerede i gang med neste steg. De har satt en kort frist for seg selv til å komme med neste anbefaling – 3. juni. Ledergruppen er delt i to, hvor den ene gruppen overordnet
ser på fremtidsbildet (tegning av ny organisasjon), den andre ser på hvordan komme dit (planen for arbeidet). Direktør har avholdt allmøte hvor informasjon om dette ble delt på en god måte til alle medlemmer og ansatte. Tillitsvalgte og vernetjenesten skal være involvert i hele prosessen. Arbeidsgiver mener at kompleksitet og størrelse av omstillingsarbeidet gjør at HTV og HVO bør ha aktive roller.
» Rapporten konkluderte med en anbefaling om å igangsette en helhetlig omorganisering for å møte fremtidige krav og etablere en struktur som muliggjør økt fleksibilitet og robusthet.
KARI PETTERSEN
vara hovedtillitsvalgt i Helfo
Det er litt over et år siden den forrige omorganiseringen i Helfo trådte i kraft. Omorganiseringen skal evalueres slik at vi kan lære og benytte innsikten til den videre omstillingen.
Revisjon av hjemmekontorordningen
Ansatte i Helfo har hatt retningslinjer hybrid arbeidsform fra 2022, og arbeidsgiver ønsket nå en revisjon av disse. Det har vært ulik praktisering av retningslinjene fra avdeling til avdeling. Derfor er en av hensiktene med en revisjon at det skal gi en mer strukturert ordning som gir lik og forutsigbar praktisering i hele Helfo. En annen årsak det pekes på er at kontoret er den viktigste arenaen for daglig arbeid og gode arbeidsprosesser, nettverksbygging, samhandling, læring kulturbygging, og for å bevare et godt arbeidsmiljø.
Det har vært litt «støy» blant ansatte i denne prosessen, og tillitsvalgte, vernetjenesten og arbeidsgiver har gitt ansatte mulighet for innspill, og ønsket innspill, på hva som skal til for at ansatte ønsker å være mer på kontoret. Her kom det frem gode innspill angående både husregler og hensiktsmessig innredning og utnyttelse av våre kontorarealer. Det er tema som skal sees på og tas opp til høsten.
Det er ingen stor endring for de fleste ansatte. Det skilles på retningslinjer for bruk av hjemmekontor – generell ordning (for de fleste), og for ca. 10 % (pendlere fra nedlagte kontor) - særskilt ordning. Overordnet gir den generelle ordningen mulighet til hjemmekontor inntil to dager i uka. De nye retningslinjene trer i kraft 1. september i år.
Digitaliseringsløftet
Digitaliseringsløftet er et program i regi av Helsedirektoratet, og omfatter både Helsedirektoratet, Pasient- og brukerombudet (POBO) og Helfo. Programmet har et perspektiv på fire til fem år.
I konseptutredningsfasen (september 2024 – mai 2025) har over 30 medarbeidere i Helfo jobbet i ulike arbeidsgrupper
» Helfo-ansatte skal være førstevalget for å bli vurdert når nye kompetansebehov oppstår.
for å identifisere tiltak som er egnet for digitalisering i Helfo. Konseptrapporten ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) 15. mai 2025 som grunnlag for finansiering i 2026-budsjettet. Noen av de planlagte tiltakene for 2026 er blant annet ny database for pris- og produktlisten, enklere regelverk på legemiddelområdet, automatisert melding og selvbetjening for behandler og modernisering av «Velg behandlingsted» og fristbruddvarsel.
Intern mobilisering
Helfo forventer høy avgang (pensjon) blant ansatte i årene fremover. Når kompetansebehov oppstår, ønsker Helfo å tilby ansatte nye muligheter gjennom frivillig omdisponering. Helfo-ansatte skal være førstevalget for å bli vurdert når nye kompetansebehov oppstår. Først når vi ikke klarer å fylle kompetansebehovet internt vil vi eventuelt lyse ut stillinger eksternt. Medarbeidere kan vise interesse ved å søke i Webcruiter. Intern mobilisering har fungert fint, men det kan være at det er behov for ytterligere rammer og føringer fremover.
Fristbruddprosjektet
Det gikk frem av oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet
(HOD) til de regionale helseforetakene for 2026 at deler av ansvaret for fristbruddordningen flyttes fra Helfo til de regionale helseforetakene.
Dette medførte en oppløsning av avdelingen. Det er besluttet å overførekontraktsansvaret til de regionale helseforetakene 1. mai 2026. Åtte årsverk er overført til andre avdelinger og det planlegges opplæring tilpasset den enkeltes oppgavesituasjon. Dette foregikk som en del av arbeidet med intern mobilitet. Fire medarbeidere startet i avdelingen Legemidler og utstyr, to i avdelingen Kontroll, og to i avdeling utland. Åtte medarbeidere forsetter arbeidet med saksbehandling fristbrudd og blir en del av avdeling Servicetjenester. Gjennomføringen av dette har vært en svært god prosess hvor avdelingen og medarbeidere har fått medvirke. Medarbeiderne opplever å være ønsket og svært godt mottatt i sine nye avdelinger.
Helfo går fra ti til ni avdelinger fra 01.05.2026.
» Deler av ansvaret for fristbruddordningen flyttes fra Helfo til de regionale helseforetakene.
Ny kontaktperson i AVYO for tolkeområdet
Jeg heter Malin Lone Johansen, er 30 år gammel og bor i Bergen sammen med min mann. Til daglig jobber jeg ved Nav Hjelpemiddelsentral Vestland i Bergen, hvor jeg er ansatt som formidler på tolketjenesten.
Ijobben min har jeg ansvar for å ta imot tolkebestillinger og koordinere oppdrag ved å sende tolker ut der det er behov. Arbeidet innebærer tett kontakt med både brukere og tolker, og gir et godt innblikk i hvordan tolketjenesten fungerer i praksis. Jeg ble ferdigutdannet tegnspråktolk våren 2017, og startet i stillingen på tolketjenesten i oktober samme år. Samtidig meldte jeg meg inn i AVYO –et valg jeg ikke har angret på siden.
GJENNOM MEDLEMSKAPET har jeg fått økt innsikt i faglige og organisatoriske spørsmål, samtidig som jeg har blitt en del av et fellesskap som jobber for å ivareta våre interesser som ansatte i Nav. Mitt engasjement i organisasjonsarbeid startet for alvor i 2021, da jeg ble valgt som vara plasstillitsvalgt ved Hjelpe
middelsentralen i Bergen. Dette var en lærerik inngang til tillitsvalgtrollen, og ga meg motivasjon til å engasjere meg videre. Siden 2022 har jeg også hatt vervet som nestleder i avdelingsstyret i Hordaland, noe jeg trives svært godt med. Her får jeg bidra mer strategisk og jobbe med saker som er viktige for medlemmene våre.
FRA 1. FEBRUAR 2026 gikk jeg inn i en 20 % frikjøpt stilling som rådgiver på tolkeområdet. Det har vært en spennende start i en rolle som både er faglig utfordrende og svært relevant for mange av våre medlemmer. Den første tiden har i stor grad handlet om å overføre kompetanse fra tidligere rådgiver, Kristine Hauge Jameson, og det har vært mye nytt å sette seg inn i. Samtidig har det
» I rollen som rådgiver vil jeg ha særlig fokus på å holde meg oppdatert på det som skjer på tolkeområdet, spesielt saker som berører våre medlemmer.
MALIN LONE JOHANSEN
» I tillegg til arbeidet med den nye honorarmodellen vil det fremover også være mye fokus på anskaffelse av tolketjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde.
vært en god prosess, og jeg har fått et solid grunnlag for å ta arbeidet videre.
I ROLLEN som rådgiver vil jeg ha særlig fokus på å holde meg oppdatert på det som skjer på tolkeområdet, spesielt saker som berører våre medlemmer. Tolkeområdet er i stadig utvikling, og det er viktig at vi som organisasjon er tett på de prosessene som påvirker arbeidshverdagen til både fast ansatte og frilanstolker. For tiden er det blant annet mye oppmerksomhet rundt den nye honorarmodellen og spørsmål knyttet til forberedelse til oppdrag. Dette er temaer som engasjerer mange, og som har stor betydning for hvordan tolkeyrket praktiseres.
FØR PÅSKE deltok fagorganisasjonene som representerer frilanstolker i et møte med Nav, hvor vi gikk gjennom ulike problemstillinger knyttet til disse temaene. Det var et nyttig møte der vi fikk belyst flere sider av saken, og hvor vi som organisasjoner fikk gitt tydelige innspill basert på medlemmenes erfaringer og behov. I etterkant av møtet har vi også sendt en skriftlig tilbakemelding, slik at våre vurderinger og anbefalinger blir en del av det videre arbeidet.
I TILLEGG til arbeidet med den nye honorarmodellen vil det fremover også være mye fokus på anskaffelse av tolke
tjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde. Dette er et komplekst område som berører både kvalitet, tilgjengelighet og arbeidsvilkår. Jeg vil også ha særlig oppmerksomhet på Salærordningen, der det nå foreligger forslag om å endre godtgjørelsen til tolker. Endringer i slike ordninger kan få store konsekvenser, og det er derfor viktig at vi følger prosessene tett og jobber aktivt for gode løsninger.
EN ANNEN VIKTIG del av rådgiverrollen vil være rekruttering og synliggjøring av organisasjonen vår. I løpet av høsten skal jeg reise til de tre tolkeutdanningene i Bergen, Oslo og Trondheim for å møte tolkestudenter og fortelle om medlemskap i AVYO i Delta. For meg er det viktig at studenter tidlig får kunnskap om hva det innebærer å være organisert, og hvilke fordeler det gir både faglig og profesjonelt. Jeg håper å kunne bidra til å bygge bro mellom utdanning og arbeidsliv, og til å inspirere flere til å engasjere seg i organisasjonsarbeid.
JEG SER FREM til å fortsette arbeidet både faglig og organisatorisk, og til å bidra videre i utviklingen av tolketjenesten og AVYO. For meg handler dette arbeidet om å være en tydelig stemme for medlemmene våre, samtidig som vi jobber konstruktivt sammen med arbeidsgiver og andre aktører.
JEG ØNSKER veldig gjerne å høre fra dere! Har dere spørsmål, innspill eller bare ønsker en prat – stort eller smått –er det bare å ta kontakt på epost: malin.lone.johansen@nav.no.
TIL SLUTT vil jeg rette en stor takk til Kristine Hauge Jameson for det solide og viktige arbeidet hun har gjort som rådgiver. Hun har lagt et svært godt grunnlag som jeg ser frem til å bygge videre på. Det er inspirerende å ta over etter noen som har vært så dedikert, og jeg håper å kunne videreføre og utvikle arbeidet på en god måte til beste for medlemmene våre.
AVYO forsøker å møte studenter og andre interessenter som ønsker å bli tolk. I 2025 var vi til stede med stand under fadderuka til OsloMet.
https://avyo.shop.idegroup.no/profilartikler
Vi tilbyr et utvalg av varer og bekledning med sponsede priser for deg som medlem*.
*Frakt kommer i tillegg. Sjekk med din avdeling om de har egne regler for bestilling – det kan være penger å spare.
Er det virkelig nødvendig?
{Reiseforsikring}
Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.
De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.
Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.
Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for medlemmer av AVYO i Delta, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.
gjensidige.no/YS
AVYOs hovedtillitsvalgte og avdelingsledere
HOVEDTILLITSVALGTE:
Nav i Øst-Viken
Hege Christensen
Nav Sarpsborg 41 41 90 01 hege.christensen@nav.no
Nav i Oslo
Mona Ludvigsen
Nav Nordre Aker 93 44 02 24 mona.ludvigsen@nav.no
Nav i Innlandet
Elin Løkken
Nav Arbeidslivssenter Innlandet 95 27 26 22 elin.lokken@nav.no
Nav i Vest-Viken
Hans Kristian Opsahl
Nav Drammen 92 24 68 41 hans.kristian.opsahl@nav.no
Nav i Vestfold og Telemark
Lene Amundsen
Nav Tønsberg 95 14 77 99 lene.amundsen@nav.no
Nav i Agder
Tor Mindrebø
Nav Arbeidslivssenter Agder 99 43 35 85 tor.mindreboe@nav.no
Nav i Rogaland
Janne Rafshol
Nav Rogaland 97 56 09 93 janne.rafshol@nav.no
Nav i Vestland
Nedzada Fjærestad
Nav Sunnfjord og Ytre Sogn 94 98 27 17 nedzada.fjerestad@nav.no
Nav i Møre og Romsdal
Sissel Beate Karlsen
Nav Ålesund 98 86 53 41 sissel.beate.karlsen@nav.no
Nav i Trøndelag
Odd Robert Johnsen
Nav Værnesregion 92 02 13 24 odd.robert.johnsen@nav.no
Nav i Nordland
Anne Lise Eriksen
Nav Narvik 90 80 98 00 anne.lise.eriksen@nav.no
Nav i Troms og Finnmark
Sindre Ailo Olsen Nav Senja–Sørreisa 94 98 79 07 sindre.ailo.olsen@nav.no
Nav Direktoratet
Daniel Engehagen Arbeids og velferdsdirektoratet 48 40 01 62 daniel.engehagen@nav.no
Nav Arbeid og ytelser
Elma Cokljat
Nav Arbeid og ytelser Romerike 98 48 06 70 elma.cokljat@nav.no
Nav Hjelpemidler og tilrettelegging
Kristine Hauge Jameson
Nav Hjelpemiddelsentral Vestland 41 17 24 86 kristine.hauge.jameson@nav.no
Nav Økonomi stønad (NØS)
ElsaBirgitte Nilsen
Nav Økonomi stønad 91 13 10 18 elsa-birgitte.nilsen@nav.no
Nav Kontaktsenter
Julie N. Nynes
Nav Kontaktsenter Vestland 90 88 87 66 julie.njastad.nynes@nav.no
Nav Kontroll
Kjell Arild Friestad
Nav Kontroll Vest 96 04 86 74 kjell.arild.friestad@nav.no
Nav Familie- og pensjonsytelser
Norunn Kjenstad
Nav Familie og pensjonsytelser Oslo 98 87 80 51 Norunn.Kjenstad@nav.no
Nav Økonomi pensjon (NØP)
Cecilie Ødegaard
Nav Økonomi pensjon 97 71 35 65 cecilie.odegaard@nav.no
Leder Hege Ekra Nav Lillestrøm 97 07 06 55 hege.ekra@nav.no
Oslo
Leder GunnBerit Lilleheim Nav Ullern og Arbeidslivssenteret 92 43 34 34 gunn-berit.lilleheim@nav.no
Innlandet
Leder Svetlana Meteleva Nav Hamar 95 01 89 75 svetlana.meteleva@nav.no
Vest-Viken
Leder Hans Kristian Opsahl Nav Drammen 92 24 68 41 hans.kristian.opsahl@nav.no
Vestfold
Leder Line Christine Nord Nav Larvik 93 41 89 63 line.nord@nav.no
ADMINISTRASJONEN
Besøksadresse: Lakkegata 23, 0187 Oslo
Postadresse: Postboks 9214
Grønland, 0134 Oslo
E-post: post@avyo.no
www.avyo.no
Telemark
Leder Margit Andersen
Nav Arbeid og ytelser 41 42 52 88 margit.andersen@nav.no
Agder
Leder Sølve Leiros Kristensen
Nav Kristiansand 97 08 60 25 solve.leiros.kristensen@nav.no
Rogaland
Leder Eline Sætren
Nav Rennesøy og Finnøy 92 48 63 10 eline.setren@nav.no
Hordaland
Leder Julie N. Nynes
Nav Kontaktsenter Vestland 90 88 87 66 julie.njastad.nynes@nav.no
Sogn og Fjordane
Leder Marie Austrheim Nav Økonomiteneste 92 01 76 03
Marie.austrheim@nav.no
Møre og Romsdal
Leder Roar Mortensen Nav Ålesund 91 37 30 15 roar.mortensen@nav.no
Leder Øyvind Hov Randmæl
Nestleder Unni Sorter
Spesialrådgiver Anne S. Henriksen
Spesialrådgiver Rune Horgmo
Seniorrådgiver Steinar Ekhaugen
Seniorrådgiver Barbro Mangen
Seniorrådgiver Marita Borgersen
Spesialrådgiver Espen Frankmoen
Kommunikasjonsrådgiver Inger Marie Uran
Trøndelag avd. sør
Leder: Tine Aagaard
Nav Lerkendal 934 28 501 tine.aagaard@nav.no
Trøndelag avd. nord
Leder Christin Navarsete Finnanger
Nav Midtre Namdal – Namsos 97 09 21 06 christin.navarsete.leithe@nav.no
Nordland
Leder Julie Olsen
Nav Mosjøen 47 63 48 46 julie.olsen@nav.no
Troms
Leder Therese H. M. Gamst Nav Økonomi pensjon 99 45 97 87 therese.helen.myrbakk.gamst@nav.no
Finnmark
Leder: Tanja Romsdal Nav AltaKvænangenLoppa 99 36 13 59 tanja.romsdal@nav.no
tlf. 977 84 316 oyvind.randmal@avyo.no
tlf. 941 85 051 unni.sorter@avyo.no
tlf. 913 90 017 anne.s.henriksen@avyo.no
tlf. 452 85 050 rune.horgmo@avyo.no
tlf. 481 83 201 steinar.ekhaugen@avyo.no
tlf. 975 12 863 barbro.mangen@avyo.no
tlf. 410 03 794 marita.borgersen@avyo.no
tlf. 979 48 375 espen.frankmoen@avyo.no
tlf. 932 54 909 inger.uran@avyo.no
Avsender: AVYO-Profilen
Postboks 9214 Grønland 0134 Oslo
Ikke medlem?
Sjekk ut våre medlemsfordeler og meld deg inn i AVYO i Delta! Scan QR-kode for medlemsfordelene våre og innmelding https://www.delta.no/yrke/avyo/bli-medlem
