LEVE HELE LIVET
BRUK RIKTIG KOMPETANSE I ELDREOMSORGEN
Offentlige institusjoner: n ts- og serviceorganisasjo Departementenes sikkerhe r.dep.no Internett: www.publikasjone ling@dss.dep.no E-post: publikasjonsbestil Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: t.no/offpub Internett: www.fagbokforlage laget.no E-post: offpub@fagbokfor Telefon: 55 38 66 00
Meld. St. 15 (2017–2018)
Bestilling av publikasjoner
KET TRY ER K M
9 ED
37
07
M
RI KE
MIL JØ
Trykk: 07 Media – 05/2018
IA – 2041
0
Melding til Stortinget Leve hele livet
Kord AS Illustrasjoner: Jørgen Nordlie/ Stock Omslagsfoto: © Adobe , Ole Walter Jacobsen, Foto: Ola Heggø/Fotovisjon d Chr. Jarild og Morten Brakesta Steinar Barstad, Sverre
. 15 Meld. St 2018) (2017 –
tilgjengelige på Publikasjonene er også www.regjeringen.no
Leve hele livet En kvalitetsreform for
eldre
Tenk smart – skap kvalitet Eldrereformen ”Leve hele livet” skal gi eldre økt innflytelse over egen alderdom og gi mer liv og livsglede til livet. De ansatte er kommunens viktige ressurs i arbeidet med å gjennomføre reformen. En rekke yrkesgrupper bidrar med viktig kompetanse i dette arbeidet. Det gir bedre kvalitet på tjenestene og et bedre liv for mange eldre. Riktig oppgavedeling mellom yrkesgrupper er helt avgjørende for å kunne utnytte kompetansen smart til beste både for eldre selv og samfunnet. Delta organiserer mange av de viktige yrkesgruppene som skal levere kompetanse i møte med den enkelte eldre. Våre medlemmer ønsker å bidra til at eldre får en god alderdom. Yrkesgruppene har en kompetanse som kan nyttiggjøres betydelig mer enn i dag. Riktig kosthold er viktig for livskvalitet og helse. Institusjonskokker bidrar til et godt og variert kosthold. Maten skal tygges, tannpleiere sørger for kompetanse om munnhelse. Hørsel gir økt sosial tilhørighet, og god bruk av audiografer forebygger også depresjon og demens. Fotterapeuter er viktige for sikre god fothelse som er grunnlaget for fysisk aktivitet. Aktivitører gir eldre en mulighet til en mer aktiv og innholdsrik alderdom. Helsefagarbeidere er avgjørende pleiepersonell både for eldre som bor hjemme og på institusjon. Kulturarbeidere fremmer aktivitet og deltakelse. Godt administrativt støttepersonell avlaster annet personell og gir andre
bedre tid til å bruke sin fagkompetanse. Helsesekretærene sikrer god dokumentbehandling og er ofte den første vi møter som pasient. Vernepleierne bidrar med flerfaglighet, kvalifisert IT-personell sørger for riktig utstyr som forenkler og forbedrer hverdagen både for brukere og ansatte. Delta mener at det er behov for nytenkning også knyttet til bemanningsbehov. Vi må ta utgangspunkt i brukernes behov og bekjempe fastlåste oppfatninger om funksjons- og rollefordeling mellom de ulike yrkesgruppene. Delta oppfordrer alle kommuner til å gjøre en grundig og helhetlig gjennomgang av
«Leve hele livet handler om det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp» Stortingsmelding 15 (2017-2018)
2
Innhold Aktivitørene Side 4 og 5
Helsefagarbeiderne Side 6 og 7
Kulturarbeiderne Side 8-9
Tannpleierne Side 10-11
Audiografene Side 12-13
Fotterapeutene Side 14-15 Foto: NTB/Scanpix
oppgave- og funksjonsfordelingen mellom alle yrkesgrupper som gjør en jobb i eldreomsorgen. Spørsmålet som må stilles er: Hvordan kan de ulike yrkesgruppenes og den enkelte medarbeiders kompetanse best komme brukere og samfunnet til gode, slik at oppgavene løses på et riktig nivå og av ansatte med riktig kompetanse? I dette heftet kan du lese mer om hvordan våre medlemmer kan bidra i gjennomføringene av “Leve hele livet”. Tenk smart – skap kvalitet – bruk Deltas yrkesgrupper! Delta, august 2018
Helsesekretærene Side 16-17
Vernepleierne Side 18-19
Ernæringskokkene Side 20-21
IT-Personell Side 22-23
Administrativt støttepersonell Side 24-25
3
SLIK KAN DU BRUKE
AKTIVITØRENE Aktivitet har stor og avgjørende betydning for helse og livskvalitet.
A
ktivitet vektlegges derfor både i folkehelsearbeid og i opprustning av kommunale helse- og omsorgstjenester. Aktivitører bruker målrettede aktiviteter for å vedlikeholde eller bedre brukerens funksjoner og for å skape opplevelse av mestring, trivsel og glede. I eldrereformen «Leve hele livet» er det mye som tilsier at det må ansettes flere aktivitører i kommunene: ● Økt deltakelse i fysiske, kulturelle og sosiale aktiviteter. Aktivitet og deltakelse er særlig viktig når man blir eldre og helse og sosiale nettverk er i endring ● Tilbudene skal rettes mer inn mot individuelle behov slik at brukerne får brukt egne evner og ressurser og kan dyrke egne interesser. ● Eldresentre og ulike andre typer dagtilbud har stor betydning for å forebygge sosial isolasjon og opprettholde fysisk og psykisk aktivitet hos eldre. ● Økt satsing på frivillighet betyr også at det trengs flere aktivitører som veiledere og
koordinatorer. Aktivitører kvalitetssikrer og sørger for en god planleggingsstruktur. Bruk av frivillige er bra og riktig, men det er viktig at frivillige kommer i tillegg til fagpersonell og ikke erstatter dem. Aktivitørene er med sin kompetanse en viktig bidragsyter i tverrfaglige team både i sykehjem, dagaktivitetstilbud og hjemmetjenester. ● Det er i dag kunnskapsmangel i helse- og omsorgstjenestene om positive helsemessige og sosiale effekter av aktivitet. Samtidig er det behov for økt tverrfaglig samarbeid mellom ulike profesjonsgrupper. Aktivitører bruker målrettede aktiviteter for å vedlikeholde eller bedre brukerens funksjoner og for å skape opplevelse av mestring, trivsel og glede. Aktivitører jobber med tilrettelegging av aktiviteter for mennesker i alle aldre. Aktuelle arbeidsplasser er blant annet barnehager, SFO, skoler, hjemmetjenester, sykehjem, frivillighetssentraler, frisklivssentraler, helsehus og dagsentre for eldre.
«Aktivitører bruker målrettede aktiviteter for å vedlikeholde eller bedre brukerens funksjoner og for å skape opplevelse av mestring, trivsel og glede.» 4
Foto: Nadia Frantsen
AKTIVITØRENES FEM GODE RÅD som bidrar til en bedre eldreomsorg: 1: La individuelle behov styre tilbudet! Ingen mennesker er like, verken i personlighet, interesser eller funksjonsevne. Det må alle tilbud om eldreomsorg ha som utgangspunkt.
3: Alle mennesker har ressurser man kan bygge på. Helsevesenet er ofte altfor opptatt av sykdom og problemer. Let etter muligheter, ikke bare begrensinger!
2: Eldre har behov for et meningsfullt innhold i livet, med opplevelser som stimulerer og gir struktur i hverdagen. Målrettet aktivitet vedlikeholder og bedrer funksjonsevnen og kan redusere behovet for hjelp. Sats på varierte kultur- og aktivitetstilbud i eldreomsorgen!
4: Noen trenger individuell oppfølging og tilrettelegging for å kunne være i aktivitet. Det finnes fagpersonell med dette som et særlig kompetanseområde. Sats på flere aktivitørstillinger i eldreomsorgen! 5: Gi eldre mulighet til en aktiv og innholdsrik alderdom. Tenk smart - bruk aktivitørene! 5
SLIK KAN DU BRUKE
HELSEFAGARBEIDERNE Helsefagarbeidere (omsorgsarbeidere og hjelpepleiere) kan avlaste og supplere sykepleiere på mange arenaer innen helse- og omsorgstjenesten.
D
et store og økende behovet for helsefagarbeidere er tydelig i framskrivingene av framtidens kompetansebehov i kommunesektoren. Det arbeides i dag med å rekruttere flere personer til helsefagarbeiderutdanningen, både gjennom nyrekruttering og gjennom bedre tilrettelagte veier til fagbrev. Samtidig
settes det i gang tiltak slik at voksne som arbeider i sektoren, kan få fagbrev. Tilgang på tilstrekkelig antall læreplasser både i sykehus og kommuner er en stor utfordring. Flere eldre med komplekse behov gjør at grunnbemanningen må økes i eldreomsorgen slik at alle kan få den pleien de trenger.
HELSEFAGARBEIDERNES FEM GODE RÅD som fremmer kvalitet i eldreomsorgen: 1: Organiser og tilrettelegg eldreomsorgen på en måte som gir den enkelte en verdig, trygg og meningsfull alderdom. 2: Sats på habilitering og rehabilitering. Omsorgen skal bidra til at den enkelte kan bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
3: Sørg for at den enkelte brukeren får en riktig og forsvarlig boform ut ifra tilstand og behov.
6
4: Andelen eldre øker sterkt. Det gjør også behovet for helsefagabeidere. Utdann nok helsefagarbeidere, og sørg for at innholdet i utdanningen stemmer med brukernes behov. 5: Sørg for en hensiktsmessig oppgavefor-
deling i eldreomsorgen. Sats på tverrfaglig samarbeid. Bruk rett person på rett plass til rett tid – bruk helsefagarbeideren!
7
SLIK KAN DU BRUKE
KULTURARBEIDERNE Kultur er viktig for folkehelsen. I eldreomsorgen er kulturarbeidere viktige for å fremme helse og livskvalitet gjennom aktivitet og deltakelse.
D
et er mange som faller utenfor det aktive samfunnslivet i forbindelse med alvorlig sykdom. Resultatet blir økt belastning på helsevesenet. Kulturloven gjelder alle – også syke, eldre, hjemmeboende og institusjonsbeboere. Alle har rett til kulturopplevelser. At beboere/ pasienter/brukere får positive opplevelser i hverdagen, gir økt livskvalitet og bidrar til å lette
presset på pleiepersonellet. Kulturforbundet i Delta organiserer kulturarbeidere som kan spille en viktig rolle når kommunene nå skal ta i bruk alle sektorer for å styrke folkehelsearbeidet og eldreomsorgen. Kulturarbeidere som påvirker folkehelsen er ansatte ved blant annet bibliotek, museum, kulturskoler, kulturhus og ungdomsklubber.
KULTURARBEIDERNES FEM GODE RÅD som fremmer livskvalitet og samfunnsutvikling: 1: Musikk, dans, teater, litter-
atur, kunst og håndverk fremmer menneskets utvikling både fysisk, psykisk og sosialt. Bruk kulturarbeidere og aktiviteter innen kultur for å fremme helse og livskvalitet for mennesker i alle aldre.
8
2: Den kulturelle spaser-
stokken skal sørge for en nasjonal satsing for profesjonell kunst-og kulturformidling av høy kvalitet til de eldre. Styrk tilbudet for “Den kulturelle spaserstokken” for å oppnå økt tilgang til kulturopplevelser.
3: Kunst og kultur fremmer integrering og samhandling mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn. Bruk kultur som en kunnskapsarena til å oppnå et større fellesskap.
«At beboere/ pasienter/brukere får positive opplevelser i hverdagen gir økt livskvalitet og bidrar til å lette presset på pleiepersonellet.»
4: Et rikt kulturliv skaper samhold, tilhørighet og engasjement, og skaper utvikling av både by og land. Bruk kulturinstitusjonene til å skape møteplasser – det bidrar til økt trivsel der folk bor.
5: Kulturnæringen skaper arbeidsplasser og representerer et stort potensial for ytterligere vekst over hele landet. Tenk smart – invester i kultur!
9
SLIK KAN DU BRUKE
TANNPLEIERNE Evnen til å kunne tygge maten og ha god tale er avgjørende for å fungere godt sosialt og ha omgang med andre.
G
od tann- og munnhelse betyr mye for livskvalitet og selvfølelse. Tannpleierne spiller en viktig rolle i den tverrfaglige innsatsen for å fremme tannhelsen i befolkningen, også hos eldre. Tannpleiere jobber forebyggende og kan diagnostisere tannsykdom. Nye brukere innenfor pleie- og omsorgtjenesten bør få undersøkt munnen i løpet av den første måneden for å kartlegge eventuelle behov for munnstell og behandling. Mange vil ha problem
med å få gjennomført tannbehandling, derfor er forebygging framfor reparasjon særlig viktig for den aldersgruppen. Dårlig munnhygiene kan resultere i at tennene raskt forfaller. Tannpleierne bør brukes mer aktivt i kommunehelsetjenesten både som aktive utøvere og som veiledere for annet personell. For å oppnå gode pasientforløp, må pleiepersonell i kommunen få god og regelmessig opplæring i munnstellprosedyrer for å kunne ta ansvar for dette.
«Mange vil ha problem med å få gjennomført tannbehandling, derfor er forebygging framfor reparasjon særlig viktig for den aldersgruppen.»
10
Foto: Erik Norrud
TANNPLEIERNES FEM GOD RÅD for å fremme befolkningens tannhelse: 1: Øk satsingen på eldres tannhelse. Jobb forebyggende for å hindre at problemer med munn og tenner oppstår. Godt munnstell og ernæringsriktig kost må vektlegges.
4: Personell i pleie- og omsorgssektoren har ansvar for daglig munnstell. Sett veiledningen av andre personellgrupper i system. Det er god utnyttelse av tannpleiernes kompetanse.
2: Sørg for ressurser til å jobbe tverrfaglig for å fremme tannhelsen i befolkningen.
5: Gjennom godt tverrfaglig samarbeid kan vi forebygge mer og reparere mindre. Tenk smart – sats på tannpleierne!
3: Tannpleieren undersøker, og henviser videre ved behandlingsbehov. Kartlegging av munnhelsen bør utføres i løpet av første måned pasienten blir del av kommunens pleieog omsorgstjeneste.
11
SLIK KAN DU BRUKE
AUDIOGRAFENE Ørene gjør deg i stand til å fungere bedre i hverdagen. Når hørselen svikter er det lett å bli ensom som følge av isolasjon og redusert funksjon.
N
edsatt hørsel er også linket til demens og kognitiv svikt. Med dårligere lydstimulering får hjernen mindre å jobbe med, og man må ta i bruk store ressurser for å prøve å få med seg det som sies, og man får større behov for å ta pauser. Er det noe de som tenker på alderdommen er redde for, så er at det sinnet skal svikte før kroppen. Høreapparater i kombinasjon med god oppfølging vil bremse en slik negativ utvikling. Kunnskap og forståelse er viktigst. Alle typer hørselstap kan ha dyptgripende konsekvenser som ikke dukker
opp ved vanlig test av hørselen. Mange kan gjøre en hørselstest, men det er bare audiografene som er spesialutdannet til hørselstesting og tilpassing av høreapparater. Det viktigste er likevel at audiografen sitter på helhetsforståelse for sin pasients behov og kan gi riktig råd og hjelpemidler. Audiografer er spesialutdannet innen forebygging, hørselsutredning og -rehabilitering. De utfører nødvendige tester for å utrede hørselsproblemer, tilpasse høreapparater og gir veiledning i bruk og vedlikehold.
«Det viktigste er likevel at audiografen sitter på helhetsforståelse for sin pasients behov og kan gi riktig råd og hjelpemidler.»
12
Foto: Martin Müller
FEM GODE GRUNNER til å satse på audiografer:
1: Hørsel gi bedre livskvalitet. Eldre med nedsatt hørsel opplever oftere sosial isolasjon og redusert mental helse.
4: Bruk av høreapparater gir bedre helse, det reduserer antallet sykebesøk og innleggelser og gir besparelser i helsevesenet.
2: Personer med store hørselstap har fem ganger større risiko for å utvikle demens og to og en halv gang større risiko for å få depresjon.
5: Hørselsproblemer kan forebygges.
Audiografene bidrar med nyttig kompetanse. Tenk smart – bruk audiografene!
3: Audiografer utfører nødvendige tester og sørger for veiledning og riktig bruk av høreapparater. 13
SLIK KAN DU BRUKE
FOTTERAPEUTENE Fot- og sirkulasjonsplager er hyppig forekommende hos eldre. Dette kan igjen føre til redusert funksjon, passivitet og isolasjon.
T
idlig behandling kan forebygge alvorlige komplikasjoner og amputasjoner. Dette gjelder ikke minst hos store grupper med kroniske sykdommer som diabetes og psoriasis. Økt satsing på folkehelse og opprustning av kommunale helse- og omsorgstjenester tilsier at det må ansettes flere fotterapeuter i kommunehelsetjenesten.
Fotterapeutene må ha en naturlig plass i helse- og omsorgstjenestene og inngå i tverrfaglige team både på sykehjem, i hjemmetjeneste og i lokalmedisinske sentra. Som medlemmer av tverrfaglige team kan fotterapeutene veilede annet helsepersonell i langt større grad enn hvis pasientene kun henvises til dem på timebasis.
FOTTERAPEUTENES FEM RÅD for å fremme helse og livskvalitet: 1: God fothelse er grunnlag for fysisk aktivitet uansett alder. Dårlig fothelse fører til passivitet, isolasjon og redusert funksjon. Sats på tiltak som fremmer god fothelse.
14
2: Det er bedre å forebygge enn å reparere. Ansett fotterapeuter som kan forebygge problemer og lidelser i fot og ankel.
3: Personer med hjerte- og karsykdommer og diabetes har økt risiko for sår. Gi fothelsen hos disse gruppene særlig oppmerksomhet.
«Tidlig behandling kan forebygge alvorlige komplikasjoner og amputasjoner.»
Foto: Erik Norrud
4: Henvis personer som har eller kan få dårlig fothelse til jevnlig behandling hos fotterapeut for å lette plager og minske risikoen for infeksjoner, sår og benamputasjoner.
5: Ansett fotterapeuter i tverrfaglige team i helse- og omsorgstjenestene. Da kan de både behandle pasienter og veilede annet helsepersonell. Tenk smart – sats på fotterapeuter! 15
SLIK KAN DU BRUKE
HELSESEKRETÆRENE Eldrereformen skal gi bedre livskvalitet gjennom mer sammenhengende og forutsigbare tjenester. Her kan helsesekretærenes innsats gjøre en stor forskjell.
G
od dokumentasjonsflyt fremmer samordning og gir mer helhetlige tjenester for pasienter og beboere. Her gjør helsesekretærer en viktig
innsats.
16
Helsesekretærene kan utføre de vanligste undersøkelsene, laboratoriearbeid og assistansearbeid, både på legekontor og sykehus. De kan avlaste annet helsepersonell, slik at disse får mer tid til å utføre sine kjerneoppgaver.
HELSESEKRETÆRENES FEM GODE RÅD for å fremme kvalitet i helsetjenestene: setjenesten og kommunehelsetjenesten er et politisk satsingsområde. Her kan helsesekretærenes innsats gjøre en stor forskjell.
2: God dokumentasjonsflyt fremmer samordning og pasientenes opplevelse av helhetlige tjenester. Dette er ett av helsesekretærenes spesialområder.
3: Helsepersonell skal bruke så mye som mulig av tiden til å utføre sine kjerneoppgaver. La helsesekretærene utfører de vanligste
undersøkelsene, laboratoriearbeid og assistansearbeid, både på legekontor og sykehus.
4: Riktig oppgavefordeling i helsevesenet gir mest helse per krone. Bruk rett person på rett plass. 5: Helsesekretæren er ofte den pasienten møter først på et legekontor eller på sykehus. Sørg for at de er godt rustet til å være et bindeledd mellom pasienten og ulike fagprofesjoner. Tenk smart – sats på helsesekretærene!
Foto: Erik Norrud
1: Bedre samhandling mellom spesialisthel-
17
SLIK KAN DU BRUKE
VERNEPLEIERNE Mange eldre har behov for et helhetlig tilbud, der helsetjenester er en del av dette.
V
ernepleierne er derfor en svært nyttig profesjon i kommunehelsetjenesten. Vernepleiere er en ressurs i arbeidet med mennesker med demens. Vernepleiere bidrar til profesjonelle, reflekterte og flerfaglige miljøer innen kommunehelsetjenesten. Vernepleiere arbeider med personer med utviklingshemming, men også innenfor psykisk helse, hjemmesykepleie, rusomsorg og sykeh-
jem. Vernepleiere bidrar til flerfaglighet innenfor helse. Vernepleierutdanningen kombinerer helsefag med sosialfag og pedagogikk. Utdanningen vektlegger helsefaglig kompetanse og kvalifiserer vernepleiere til å ha ansvar for medikamentadministrasjon. Vernepleiere er kvalifisert for gjennomføring av skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner.
VERNEPLEIERNES FEM GODE RÅD for å satse på vernepleiere:
1: Det er viktig å verdsette hele mennesket og etterspørre hva som er viktig for brukerne av tjenestene. 2: Vernepleiere har en treårig bachelorutdanning med autorisasjon, de har medisinkompetanse og kan ta ansvarsvakter på sykehjem.
3: Vernepleiere har kunnskap om pedagogikk og forming av adferd, og kan derfor også være riktig person til å ta lederoppgaver. 18
4: Kunnskap om habilitering og rehabi-
litering, samt kompetanse til å jobbe med mennesker med kognitiv svikt, er viktig i eldreomsorgen.
5: Tjenestemottakere får mer livskvalitet ved at det tilrettelegges for at de kan klare seg mest mulig selv. Tenk smart – sats på vernepleiere!
Foto: Erik Norrud
ÂŤVernepleiere arbeider med personer med utviklingshemming, men ogsĂĽ innenfor psykisk helse, hjemmesykepleie, rusomsorg og sykehjem. Vernepleiere bidrar til flerfaglighet innenfor helse.Âť
19
SLIK KAN DU BRUKE
ERNÆRINGSKOKKENE Mat og måltider er en av bærebjelkene i eldrereformen ”Leve hele livet”. Måltidene på sykehjemmet hører til dagens høydepunkter.
D
et handler om livskvalitet og livsglede. Men også om kampen mot underernæring. Når man snakker om eldremat handler det alltid om middagen. Det er viktig å huske at måltidsdøgnet også handler om frokost, lunsj, mellommåltider og kveldsmat. Å lage mat til eldre er et fag. Det er ikke bare å ta det man finner i kjøleskapet, eller å kopiere en restaurantmeny. Måltidene lages etter et system, basert på ernæringskunnskap. Mange eldre har skrøpelig helse, og får ikke i seg nok næringsstoffer. Da er mat en effektiv måte å behandle og forebygge på. Det forutsetter at man vet hvilke næringsstoffer råvarene inneholder, og hvordan man setter
sammen et måltid, slik at de eldre får den maten de trenger. Ofte har de eldre særskilte behov. Noen har allergier, og trenger spesialkost. Andre har dårlige tenner, og klarer ikke å tygge. Da må maten tilpasses. Mat på sykehjem lages av kjøkkensjefer, ernæringskokker/institusjonskokker og kjøkkenassistenter. Å bli ernæringskokk er en fagutdanning som tar fire år. Kost- og ernæringsforbundet arbeider for at samfunnet skal bruke kokkenes kompetanse på en best mulig måte, og arbeider hver eneste dag for bedre matomsorg. Vi har gitt innspill til regjeringens eldrereform fra dag én, og stiller oss bak intensjonene og budskapet.
«Det er viktig å huske at måltidsdøgnet også handler om frokost, lunsj, mellommåltider og kveldsmat.»
20
Foto: Erik Norrud
ERNÆRINGSKOKKENES FEM GODE RÅD om matomsorg:
1: Blir maten spist opp? Det er mye fokus på hvordan maten ser ut og smaker, men minst like viktig er at maten spises opp. Ernæringsriktig mat som blir kastet, har ingen verdi. 2: Skaper rammen rundt måltidet hygge?
Gode spiseomgivelser gjør noe med appetitten. Blomster på bordet, bilder på veggen og frisk luft kan gjøre underverker.
3: Serveres det mellommåltider? Eldre mister gjerne appetitten, og orker ikke store porsjon-
er. Småretter mellom hovedmåltidene gjør at de får i seg nok næring.
4: Overholdes nattefasten? Dette er tidsrommet mellom siste måltid på kvelden og første måltid neste dag. Helsedirektoratets anbefaling er at den ikke overstiger 11 timer.
5: Er det ernæringskompetanse på avdelin-
gen? Ofte er kjøkkenet og kokken langt unna. Da må personalet som håndterer maten ha kjøkken- og ernæringskompetanse. Tenk smart – bruk ernæringskokkene! 21
SLIK KAN DU BRUKE
IT-PERSONELL Velferdsteknologi bidrar til at mange eldre blir mer selvhjulpne og får en bedre hverdag.
T
eknologiske hjelpemidler kan også avlaste andre ansatte i en hektisk arbeidshverdag slik at pleiepersonell kan bruke tiden på mer direkte kontakt. Innføring av ny teknologi kan begrense fysiske arbeidsmiljøutfordringer og dermed bidra til mindre belastning på ansatte. Feil bruk kan imidlertid være kilde til store frustrasjoner og
belastninger både for brukere og ansatte. Digitalisering og innføring av ny teknologi krever godt kvalifisert IT-personell som kan bidra både til at man satser på riktig utstyr og at teknologien virker. Like viktig er det å sørge for tilstrekkelig opplæring av de som skal bruke den. Her spiller IT-personell en viktig rolle.
IT-PERSONELLETS FIRE GODE RÅD om velferdsteknologi:
1: De fleste eldre vil klare seg mest
mulig selv. Sørg for å tilby utstyr som gjør hverdagen enklere både for eldre og for personell som skal hjelpe.
2: Mye utstyr blir ikke brukt fordi brukerne ikke kan gjøre seg nytte av det. Sett av tilstrekkelig tid til opplæring og utprøving. 3: Lytt til brukere og ansattes erfaringer slik at de får verktøy som gir
22
en bedre hverdag. La IT-personell jobbe tett med de som skal bruke utstyret.
4. Husk at velferdsteknologi ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for økt selvstendighet, økt livsmestring og bedre liv. 5: Riktig utstyr som blir brukt riktig gir bedre livskvalitet. Tenk smart sats på IT-personell!
Foto: Hege Heløe
«Innføring av ny teknologi kan begrense fysiske arbeidsmiljøutfordringer og dermed bidra til mindre belastning på ansatte.»
23
SLIK KAN DU BRUKE
ADMINISTRATIVT STØTTEPERSONELL Delta organiserer både ledere og administrativt støttepersonell innen arbeidsområder som personal, økonomi, lønn og regnskap, dokumentsenter, servicekontor og skolekontor.
D
ette er personell som er vesentlige i gjennomføringen av eldrereformen. Ikke minst kan økt bruk av administrativt støttepersonell avlaste annet personell slik at de kan få mer tid til å bruke sin fagkompetanse og utføre sine kjerneoppgaver. Det betyr at ressursene brukes der de kommer best til nytte. Kommunen må ha tilstrekkelig med kompetent personell som kan ivareta administrative oppgaver. ● Lederne får mer tid til å utøve ledelse når de blir avlastet administrative oppgaver.
● God økonomikontroll er en forutsetning for moderne og effektiv ledelse av offentlige tjenester. ● Kvalifiserte regnskapsmedarbeidere kan holde orden på økonomien. ● God kompetanse på lønn- og personalpolitikk bidrar til godt arbeidsmiljø. ● God kompetanse på dokumentkontroll og service er en forutsetning for kvalitet i tjenestene.
«Dette er personell som er vesentlige i gjennomføringen av eldrereformen.»
24
Foto: Erik Norrud
KONTORANSATTES FEM GODE RÅD som bidrar til bedre offentlig tjenesteyting: 1: Ledere i offentlig forvaltning har mange tidkrevende administrative oppgaver i tillegg til lederrollen. God tilgang på administrativt støttepersonell gir tid til ledelse. Bruk rett person på rett plass. 2: God økonomikontroll er en forutsetning
for moderne og effektiv ledelse av offentlige tjenester. Bruk kvalifiserte regnskapsmedarbeidere til å holde orden på økonomien!
4: God kompetanse på lønn og personalpoli-
tikk gir godt arbeidsmiljø – sats på utvikling av godt lederskap og medarbeiderskap.
5: Saksbehandlere og førstelinjetjenesten må gis gode rammevilkår. Det er en forutsetning for god dokumenthåndtering, etterprøvbarhet og dermed god kvalitet i eldreomsorgen. Tenk smart – sats på administrativt støttepersonell!
3: Verdsett og gi alle medarbeiderne rom til å bruke sin kompetanse. 25
FINN DIN FINN DINYRKESORGANISASJON YRKESORGANISASJON d e I DELTA l t a N ISomDELTA deltaoppvekst.no vernep .DIN nokanYRKESORGANISASJON IFINN DELTA Delta-medlem du gratis melde deg inn i en av Deltas yrkes- og bransjeorganisasjoner. ivaretar dine yrkesfaglige Som Delta-medlem kanDisse du gratis melde deg inn i en avinteresser. Deltas yrkes- og I DELTA delta.no/kulturforbundet audiograf.no bransjeorganisasjoner. dine Som Delta-medlem kanDisse du gratis melde deg inn inn i eni av Deltas yrkesog o Som Delta-medlem kan duivaretar gratis melde deg eninteresser. av Deltas yrkesLeyrkesfaglige s me Les mer om alle medlemsfordelene på www.delta.no og www.ys-medle bransjeorganisasjoner. Disse ivaretar dine yrkesfaglige interesser. r på bransjeorganisasjoner. Disse ivaretar dine yrkesfaglige interesser. dmelde helsefagarbeidere.no Les mer om alle medlemsfordelene på www.delta.no og www.ys-medled e l t a esog LesSom ESORGANISASJON Delta-medlem kan du gratis deg inn i en Deltas yrkes- o . n mermer omom allealle medlemsfordelene på www.delta.no Les medlemsfordelene på www.delta.no og www.ys-me o ogavwww.ys-medle Lakkegata 19-23 Pb. 9202 Grønland 0134 Oslo
Telefon 02125 e-post post@delta.no www.delta.no
bransjeorganisasjoner. Disse ivaretar dine yrkesfaglige interesser. Le
s me r på Noen ly.no av Deltas yrkesorganisasjoner: tannpleier.no d delta.no delta.no/kirkeansatte
mato Les mer om alle medlemsfordelene på www.delta.no elta.n og www.ys-me RKESORGANISASJON -medlemsfordeler.no delta.no delta.no/kirkeansatte mato delta.no/helsesekretæro fot delta.no/yrke/administrasjon-og-ledelse
delta.no/yrke/helsesekretærforbundet-i-delta
atis melde deg inn i en av Deltas yrkes- ogdelta.no/kirkeansatte delta.no delta.no delta.no/kirkeansatte ivaretar dine yrkesfaglige interesser.
delta.no/serviceogdrift delta.no/ny delene på www.delta.no aktivitørforbundet.no delta.no/kulturforbundet delta.noog www.ys-medlemsfordeler.no delta.no/kirkeansatte du gratis melde deg inn i en av Deltas yrkes- og aktivitørforbundet.no Disse ivaretar dine yrkesfaglige interesser.delta.no/kulturforbundet
matom
audm
matomsorg.no aktivitørforbundet.no aktivitørforbundet.no delta.no/aktivitørforbundet
delta.no/kulturforbundet delta.no/kulturforbundet delta.no/kulturforbundet
aud aud
vernepleierforbundet.no delta.no/kirkeansatte ambulanse.no aktivitørforbundet.no
portørene.no matomsorg.no ly.no delta.no/kulturforbundet
tann
msfordelene på www.delta.no og www.ys-medlemsfordeler.no
ambulanse.no ly.no ambulanse.no ly.noly.no ambulanse.no 1 delta.no/yrke/norsk-audiografforbund delta.no/yrke/kost-og-ernaeringsforbundet audiograf.no delta.no/kirkeansatteNotatbok_A5_Delta_innmat_hovedsider_2018.indd matomsorg.no delta.no/energi delta.no/kulturforbundet delta.no/brannforbundet ambulanse.no
Se meraudiograf.no på delta.no delta.no/serviceogdrift ly.no
tann tann
del
delta.no/serviceogdrift delta.no/serviceogdrift delta.no/serviceogdrift audiograf.no
del del
tannpleier.no delta.no/serviceogdrift vernepleierforbundet.no
port
deltaoppvekst.no deltaoppvekst.no deltaoppvekst.no ly.no
vernepleierforbundet.no vernepleierforbundet.no vernepleierforbundet.no tannpleier.no
port port
delta.no/serviceogdrift deltaoppvekst.no helsefagarbeidere.no delta.no/yrke/helsefagarbeidere-i-delta
delta.no/ny vernepleierforbundet.no delta.no/vernepleierforbundet delta.no/energi
Se mer
helsefagarbeidere.no helsefagarbeidere.no helsefagarbeidere.no delta.no/serviceogdrift
delta.no/energi delta.no/energi delta.no/energi delta.no/ny
Se mer Se mer Se
vernepleierforbundet.no delta.no/yrke/delta-it delta.no/helsesekretær helsefagarbeidere.no
portørene.no fotterapeutene.no delta.no/energi
Se
delta.no/brannforbundet delta.no/brannforbundet delta.no/brannforbundet delta.no/kulturforbundet
delta.no/fotterapeutforbundet fotterapeutene.no tannpleier.no ly.no delta.no/brannforbundet deltaoppvekst.no
delta.no/ny
Delta IT delta.no/helsesekretær
portørene.no delta.no/helsesekretær delta.no/helsesekretær vernepleierforbundet.no
tannpleier.no
08.02.2018 15:27 fotterapeutene.no fotterapeutene.no fotterapeutene.no portørene.no
Deltas hovedkontor og regioner: Hovedkontoret Oslo Besøksadresse: Lakkegt. 19-23, Oslo Postadresse: Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
E-post: direkte@delta.no for spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår eller medlemskap i Delta post@delta.no for andre henvendelser
Telefon: 02125 eller 987 02 125 Organisasjonsnummer: 970 217 215
Region Nord Regionkontoret i Tromsø Postadresse: Pb. 211, 9253 Tromsø Besøksadresse: Strandtorget 3, 9008 Tromsø E-post: post-tromso@delta.no
Region Sør-Vest Regionkontoret i Kristiansand Postadresse: Postboks 285, 4663 Kristiansand. Besøksadresse: Vestre Strandgt. 19, 4611 Kristiansand. E-post: post-kristiansand@delta.no
Region Øst Regionkontoret i Oslo Besøksdresse: Grønland 6 - 8, 3. etg, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9202, Grønland 0134 Oslo E-post: post-oslo@delta.no
Region Midt Regionkontoret i Trondheim Adresse: Fosenkaia 3, 7010 Trondheim E-post: post-trondheim@delta.no Region Vest Regionkontoret i Bergen Besøksadresse: Strandgaten 18, 2.etg Postadresse: Pb. 433 Sentrum, 5805 Bergen E-post: post-bergen@delta.no
Region Sør-Øst Regionkontoret i Tønsberg Adresse: Farmannsv. 3, 3111 Tønsberg E-post: post-tonsberg@delta.no Tlf: 916 34 258
Region Innlandet Regionkontoret på Lillehammer Adresse: Fåberggt. 155, 2615 Lillehammer E-post: post-lillehammer@delta.no Tlf: 916 34 260
Ring Delta Direkte hvis du har arbeidseller yrkesrelaterte spørsmål.
RING 02125
Ring hverdager kl. 08:00 – 20:00 eller send en e-post til direkte@delta.no
RING VÅR MEDLEMSTELEFON www.delta.no