Issuu

Nr. 1 - 2013

Fagblad for Service & Drift – en yrkessammenslutning i Delta

NAVNEKONKURrANSEN GA RESULTAT

S. 3

ÅMOT-suksessen – TO ÅR ETTER

S. 4

ENDELIG – FAGBREV I BYGGDRIFT

S. 13

Lederens hjørne

Vi må gå i oss selv I en lett oppblåst og overvektig tilstand etter ei alt for god jul skal jeg prøve å si noe fornuftig til dere medlemmer. Det er ikke alltid like lett, men jeg får forsøke. Mens man ennå gulper lett med en fortsatt ettersmak av ribbefett skal en altså engasjere seg for fagforeningen og medlemmenes ve og vel. Det føles helt ærlig litt vanskelig. Veldig mange av oss har det veldig bra og vi velter oss i materiell luksus samtidig som vi klager mer enn noen gang. Vi vralter ut av den feite bilen vår og stabber inn i stua hvor vi så vidt klarer å presse oss ned i godstolen. Inn mellom de stakato åndedraga som følge av anstrengelsen, roper vi på skattelette, billigere sprit, raskere biler og mere frihet. Dette gjør meg betenkt. Tankene om solidaritet og samhold - har de dødd en brutal død i sausen av ribbefett og cognac ismurt solkrem og sydenferie? Når ståa er slik er det mulig og behøvelig å drive fagforeningen? Rent umiddelbart kan det synes som fagforeninger har overlevd seg selv fordi de fleste klarer seg godt på egen hånd. Hvorfor driver fagforeningene på da? Ser man på forholdene ute i verden

ennå, men i resten av Europa og i verden ellers ser ikke framtiden lys ut. Det er tøffe økonomiske tider der ute og da er rettigheter noe av det første som får lide. Når tidene blir tøffe er samhold viktig derfor må vi forberede oss på det. Vi skal ikke tro at vi kan bo på vår grønne gren upåvirket av det som skjer rundt oss. Vi vil merke konsekvensene etter hvert. Det er helt sikkert. Vi må også gå i oss selv og se på hva vi er med på å skape gjennom våre krav og gjerninger. På mange måter er våre krav med på å føye kapitalens krefter. er det helt absurd hva vi her på berget krever. Det er egentlig kvalmende. Har du ennå ikke satt kaffen i vranga så les videre.

En farlig tid for fagforeninger Til tross for at vi tilsynelatende ikke ser ut til å trenge fagforeninger tror jeg de er viktigere enn noen gang. Våre felles goder er under stort press fra kapitalkrefter, både nasjonale og internasjonale. Når det gjelder pensjon vil sterke krefter vri den over på den minst lønnsomme måten for oss vanlige arbeidere. I det offentlige har vi en bra pensjonsordning og den må vi verne om. Andre ting som er under press er retten til å organisere seg. Ikke i Norge

Samhold er alfa omega Parallelt med vår økte lønn blir vi bondefanget i et nett av høye huslån, kredittkort, forsikringer og andre faste utgifter som noen sitter og hever høye utbytter fra. Vi er låst fast i et system som låser vår frihet samtidig som de får oss til å tro vi er rike og ikke trenger samhold og felleskap. Går det galt så har vi ordnet oss slik at kapitalen tar det meste vi eier. Vi må begynne å forholde oss til ting så dette ikke skjer. Vi må skjønne at vi ikke har nok penger hver enkelt til å oppnå noe. Det er kun sammen vi har makt og påvirkningskraft. Det trenger vi for å forsvare de goder som er opparbeidet gjennom generasjoner.

Annonsepriser for DRIFTIG

Fagblad for Service & Drift – en yrkessammenslutning i Delta

Utgiver og ansvarlig redaktør: Service & Drift v/Rune Berg 7120 Leksvik

Redigerer/journalist: Hege Heløe e-post: hege.heloe@delta.no

Mobil: 916 50 558 E-post: rune.miombo@gmail.com

Utforming og trykk: Merkur -Trykk AS Opplag: 2400 Forsidefoto: Hege Heløe

DRIFTIG 1 – 2013

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Format 1/1 side 1/2 side 1/3 side 1/4 side 1/8 side

4-farger NOK 8000 NOK 6500 NOK 5900 NOK 5600 NOK 2900

Sort + 1 NOK 5200 NOK 4220 NOK 3830 NOK 3640 NOK 1880

For annonser, ta kontakt med Rune Berg, mobil 916 50 558.

Sort/hvitt NOK 4950 NOK 3500 NOK 2800 NOK 2300 NOK 1200

informasjon

Det er også all grunn til å vise solidaritet med våre brødre og søstre ute i Europa og resten av verden. Samtidig er det viktig å fortelle våre barn og barnebarn verdien av samhold og felleskap og hva det har bragt oss. Ikke la egoisme, fremmedfrykt og navlebeskuelse ta det beste av oss. Jeg vil samtidig benytte sjansen til å ønske alle en fortreffelig vinter og en nydelig vår. Mottoet må være: stå opp og forlang respekt! Rune Berg, leder av Service & Drift

Nytt fra trafikk Kristin Gustafson har valgt å trekke seg fra styret i Service & Drift etter lang tro tjeneste. Else Nygaard har sagt seg villig til å fylle plassen i styret. Else jobber i Sandnes parkering KF som trafikkbetjent. Hun har arbeidet som trafikkbetjent i over 10 år. Hun har også vært tillitsvalgt for Delta i syv år. Nygaard sier at det er viktig å være der det skjer hvis man har synspunkter og meninger og at man må engasjere seg slik at man kan ha muligheten til å påvirke. Det er grunnen til at hun nå stiller som nytt styremedlem i Service & Drift. – Nå skal parkering opp og frem, sier hun og smiler.

Fakta om SERVICE & DRIFT

Trond Ellefsen vant navnekonkurransen og fikk en flott PC-sekk med Service & Drift sin logo. – Medlemmene i Service & Drift er jo en driftig gjeng. Den nye logoen synes jeg er kul og dermed kom navnet Driftig nesten av seg selv, sier Trond Ellefsen (til venstre) idet han får overrakt premien av Rune Berg. Foto: Hege Heløe

DRIFTIG - nytt navn på bladet Vi utlyste i sommer en navnekonkurranse på fagbladet etter at vi skiftet til nytt navn og logo på organisasjonen vår til Service & Drift. // Tekst : Rune Berg // Vi fikk rask, men ikke overveldende respons. Når nytt blad var under planlegging satte vi oss ned og diskuterte de tre forslagene vi hadde fått inn. Det var tre gode forslag og det stod mellom: Service & Drift-bladet, Diamanten og Driftig. Etter lange og heftige

diskusjoner i styret endte vi opp med navnet Driftig. Det er også nå navnet på bladet du har i hånda og det vil det fortsatt hete ei god stund fremover, håper vi. Vi lovet en PC-sekk til vinneren av konkurransen. Det er derfor hyggelig å kunne fortelle at en ny PC-sekk med Service &

Drift sin nye logo vil overrekkes Trond Ellefsen. I etterkant har Ellefsen blitt Delta sin 2. nestleder. Det er derfor ekstra hyggelig at han vil gå rundt med vår sekk.

utvalg av Delta sine produkter. Vi skal arrangere kurs for renholdere og driftspersonell i Førde og Fredrikstad i løpet av mai. Følg med for utfyllende informasjon. Se våre nettsider, facebookside og

aktivitetskalender. Lokale hovedtillitsvalgte vil også bli informert. I oktober, nærmere bestemt 17. og 18. vil det arrangeres kurs for trafikkansatte på Gardermoen. Følg med på aktivitetskalenderen.

Stiftet: 1. januar 2006 Medlemmer: 2075. Delta-medlemmer innenfor trafikk, renhold, teknisk drift/ vaktmestere og landbruksvikarer kan melde seg inn. Medlemsblad: Driftig Leder: Rune Berg er leder. Ansatt som driftsleder i Leksvik kommune. Redaksjonen avsluttet: 14.01.13

Nettbutikken Kjære medlem. Er du klar over vår nettbutikk? Gå inn på Delta.no og velg nettbutikk i menyen til venstre. Deretter får du to valg til høyre og velger nettbutikk for medlemmer. Så er det bare å «fylle handlekurven» med et

DRIFTIG 1 – 2013

Åmot-suksessen to år etter

Kurset til å gjøre seg UunNværlige Renholderne er en utsatt gruppe, men omlegging til miljøservicearbeid har vært en suksessfaktor i Åmot. To år etter ny renholdstjeneste er troen på prosessen i Åmot styrket. // Tekst og foto: Siv M. Bjelland // Vi er tilbake på Rena i Åmot kommune for å markere Renholdernes dag. Primus motor er Bente Bøe, som representerer renholderne i yrkesorganisasjonen Service & Drift. – Vi renholdere er en utsatt gruppe for konkurranseutsetting. Vi la Renhold ernes dag hit fordi vi i Delta ønsker å gjøre noe spesielt for renholderne, sier Bente Bøe. Klokka 12 stiller de offentlige miljøservicearbeiderne som er på jobb. Mellom munnfuller med kaffe og gulrotkake utveksles erfaringer. Bente Bøe besvarer spørsmål om forsikringer og medlemstilbud.

Fem trappetrinn til miljøservicearbeider Miljøserviceleder Tove Brenna Holmen bruker rollespill til å formidle forskjellen på en miljøservicearbeider og andre renholdere. Ved hjelp av en femtrinns trappemodell forklarer Brenna Holmen utviklingen fra det tradisjonelle renholdsyrket. Et knippe medarbeidere spretter opp fra stolene og trår til. Dette har de gjort før. Replikkene sitter; Først kom vaskehjelpen (trinn 1). Et ”usynlig” yrke utenom ordinær arbeidstid. Så kom renholderen (trinn 2) og renholdsoperatøren (trinn 3). Sistnevnte har hevet sin status. Men både renholderen og renholdsoperatøren kjennetegnes ved at de alltid har dårlig tid, slik arbeidet er

DRIFTIG 1 – 2013

Vår yrkesgruppe har dratt med seg en kultur med mye kos med misnøye. Den kulturen inngår ikke i miljøservicerollen, understreker Tove Brenna Holmen (t.h.). Her sammen med Bente Bøe (t.v.). Foto: Siv M Bjelland

”Å se oss på tvers av alle yrkesgrupper er miljøservicearbeideren i et nøtteskall” Tove Brenna Holmen, miljøserviceleder i Åmot kommune

lagt opp. Øverst i trappa er miljøren holderen (trinn 4) og miljøservicemedarbeideren (trinn 5). Miljørenholderen er til stede i et samspill med brukeren og har kunnskap om inneklima. Miljøservicemedarbeideren tar et skritt lenger ved å skifte på senger og feste løse skruer og ta andre forefallende oppgaver.

– Denne modellen gir mer omsorg for brukeren ved at vi er inne på rommet og kan snakke med dem og klappe dem litt på hånda, sier Tove Brenna Holmen. Miljøservicearbeid framstår som et mer selvstendig og kreativt yrke enn den tradisjonelle renholderen. Ingen av de ansatte har faste arbeidsplasser, men rullerer på arbeidsstedene. Det jobbes i tre skift. Unntaket er om noen har behov for et lettere arbeid, da får de tilbud om arbeid i vaskeriet.

Lærer seg å argumentere – Renholdet tar ikke lengre tid, er bedre og frigjør tid som pleierne kan bruke til pasientene. I rollen som miljøservicearbeider inngår samhandling med andre yrker på arbeidsplassen. Kursene handler ikke om hvilken såpe vi skal bruke, men om samfunnsutviklingen, sier Brenna Holmen. Gjennom å drøfte ulike begreper lærer miljøservicearbeiderne om sin rolle i samspillet med de andre yrkesgruppene. De lærer å argumentere for sin egen eksistens på arbeidsplassen. Den kan de ikke ta for gitt, som en av de yrkesgruppene som det oftest pekes på når det skal spares penger ved å sette tjenester ut på anbud.

Nytt år, nye innsparinger? Miljøservicearbeidet er ikke bare en jobb som sørger for orden, renhold og trivsel i kommunen. Det er like mye en bevisstgjøring om egen rolle på arbeidsplassen. Bevisstheten om at det har en verdi

Åmot-suksessen to år etter

i seg selv å være offentlig ansatt, at jobben er en del av det offentlige. Dette er ingen selvfølge. – Kommunebudsjettet har krav om innsparinger andre steder enn bare i helsesektoren. Vi må sørge for å gjøre oss uunnværlige for kommunen, sier Brenna Holmen. Miljøservicearbeider er offentlig godkjent og det gir en tydelig stolthet og identitetsfølelse. I gruppen er det to som har fagbrev som renholdsoperatør, resten har opplæring gjennom Jobo-modellens kursopplegg. – Det at vi avlaster helsepersonell gjør at det er mer bruk for oss, det kan være en buffer mot å bli sagt opp, sier en. – Helsesektoren og vi er i samme båt når det gjelder mulighet for privatisering, derfor er det svært lurt at vi samhandler. For ved å si opp en av oss mister de mer enn en renholder, sier Brenna Holmen.

En nyttig ansatt med bedre selvfølelse – Renholdsyrket gjør noe med miljøservicearbeideren. Her har vi vårt utspring. Vi vil være innenfor renholdssektoren, men med flere varierte oppgaver. Jeg føler meg mer godtatt nå enn da jeg gikk rundt ”bare” som renholder. Statusen oppleves som høyere. Selvfølelsen og selvtilliten har blitt bedre, sier Anne Stensberg. Hun er også kommunens hovedverneombud. Argumentene for å tenke som miljøservicearbeiderne er flere. Med samhandlingsreformen skal mer behandling foregå i kommunene. – Hvis kommunen ikke klarer å forebygge bedre vil det gi økt press på behandlingstjenestene. Selv om det skulle være nok penger, vil det sannsynligvis ikke være nok folk. Her kommer vi inn, sier Tove Brenna Holmen.

Kreativ tankegang inspirerer Suksessen har gjort miljøservicearbeiderne i Åmot til ettertraktede foredragsholdere for kommuner andre steder i landet. – Andre kommuner ringer hit og da prøver jeg å få til at det er flere enn meg som reiser ut. Det er bedre at de får besøk av dem som praktiserer dette hver dag, enn at de bare skal høre meg fortelle det, sier Brenna Holmen. Når det kommer besøkende blir de koblet på et av teamene for å se hvordan

God tone i teamet til miljøservicearbeiderne Anne Stenberg (t.v.) og Nikola Matijevic. Foto: Siv M. Bjelland

DRIFTIG 1 – 2013

k 5

Åmot-suksessen to år etter

arbeidet foregår. Miljøservicearbeiderne i Åmot har vært på messer og holdt foredrag uten Tove. De opplevde at leverandører og andre bransjefolk ble svært overrasket over den høye kompetansen de hadde. – Ja, det glemmer jeg aldri. Første gangen var det skremmende å dra ut alene, sier Anne Stensberg. Nå er foredragsvirksomheten noe av det hun setter mest pris på, og at arbeidet er mer variert. Mange ser på det som en bonus å få reise ut og fortelle om arbeidet. De sier det har gitt personlig vekst. I begynnelsen var det motstand i gruppen mot å gå fra å være renholder til å bli miljøservicearbeidere. Dette har snudd. – Miljøservicearbeid er et framtidsyrke. Det er ikke bare solskinn, og det er nedturene vi lærer av, sier Tove Brenna Holmen. – At vi har fått økt kunnskap gjør det også lettere å godta forandringer, sier en av dem. – Dere er flinke og det er interessant å høre på dere. Jeg opplever med harmoni nå enn sist jeg var her. Hva har skjedd på disse to årene, spør Bente Bøe fra Service & Drift i Delta. – Vi har blitt tryggere, samstemmer flere fra gruppen.

– Vi skal nå enda lenger – Vi har brukt 1,5 år på å nå dit vi er i dag, og vi skal nå enda lenger. Jeg har visjoner om en vikarpool for hele kommunen. Det er viktig at vi hele tiden utvikler oss, sier Tove Brenna Holmen. Å sette seg ”store hårete mål” kaller den kjente reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen denne typen tankegang i boken ”Ona fyr”. Dette er det motsatte av «kos med misnøye». Tove Brenna Holmen virker som hun har en egen evne til å få folk med seg. Hun har jobbet i kommunen i 12 år. Hun kom fra privat sektor hvor hun drev og var medeier i et privat renholdsfirma. Hun er også lokalpolitiker for Ap. Etter møtet i Åmot på renholdernes dag valgte hun å melde seg inn i Delta.

Åmot og Jobo-modellen Åmot er kanskje den mest kjente av kommunene som har innført Jobo-modellen i det kommunale renholdet. Ordningen har blitt benyttet i en rekke kommuner. Foruten Åmot følger også kommunene Vågsøy, Bamble og Brønnøy konseptet med miljøservicearbeidere innenfor renholdstjenesten. Samhandling på tvers, økt nærvær, økt

effektivitet, redusert bemanning, ingen vikarressurs (først etter16 dager), økt trivsel, lavere sykefravær er stikkord for resultatene i Åmot. Jobo-modellen og Åmot-prosessen blir tema på Deltas helsekonferanse i april på Gardermoen.

Jobo-modellen: kurskonsept utviklet av Einar Kåre Johnsen.

Jobos kurs og seminarer i person- og organisasjonsutvikling tar sikte på å styrke medarbeidernes og organisasjonens mestringsevne og bærekraft. Å øke ledernes og medarbeidernes bevissthet. Målet er å styrke evnen til å tenke helhet, se sammenhenger og mestre endringer og utfordringer i hverdagen. Evnen til å kommunisere og samhandle om å gjennomføre endringer i organisasjonen slik at den blir mer endrings- og konkurransedyktig står også sentralt. Kilde: www.personutvikling.no

Åmot-prosessen to år etter

Åmot kommune la om fra miljørenhold i kommunen, til en mer fleksibel avdeling med miljøservicearbeidere. De kan i tillegg til rengjøring også utføre annen service, som å være hjemmehjelp, utføre vikartjeneste i barnehage, kantinedrift, vaskeridrift og forskjellige andre drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Kommunen får mer kompetente og anvendelige ansatte i en mer interessant og utfordrende jobb. Resultatet er fornøyde ansatte og mindre sykefravær. Saken er omtalt på kommunike.no, i Kommuniké og i TY-bladet i 2011.

Du skal ikke være redd for å tenke store tanker, større enn man tør drømme om at vil gå i oppfyllelse, sier Tove Brenna Holmen til sine medarbeidere. Her på Reholdernes dag sammen med alle som var på jobb den dagen. Foto: Siv M. Bjelland

DRIFTIG 1 – 2013

Åmot-suksessen to år etter

Renholdere trives bedre som miljøservicearbeidere – Datteren min er renholder i et privat firma. Hun sier hun ikke har tenkt å være i bransjen hele livet. Men det har jeg, sier miljøservicearbeider Anne Nordseth i Åmot kommune. // Tekst og foto: Siv M. Bjelland // – Det er artig. Nå er vi miljøservicearbeidere. Vi skifter på senger og gjør andre oppgaver på sykehjemmet, så får pleierne mer tid. Og vi får litt avbrekk i rutinene, sier miljøservicearbeider Anne Nordseth. Det er snart to år siden renholdsarbeiderne i Åmot kommune gjennomgikk utviklings- og utdanningsprogrammet som ga dem tittelen miljøservicearbeider. Sammen med Bente Bøe fra Service & Drift er vi tilbake på Rena for å treffe igjen noen av dem som ble intervjuet sist. – Det er moro. Vi får tilbakemelding er på at folk synes det er ålreit. Dette er en ny verden, sier Nordseth. Hun har jobbet med renhold i kommunen i 12 år. – Jeg jobbet i butikk i 16 år og kunne aldri tenke meg å gå tilbake til det, sier hun. Anledningen for vårt besøk er at det er renholdernes dag og at Bente Bøe gjerne ville hedre foregangskvinnene og –mannen – og deres leder og inspirator, Tove Brenna Holmen. Før kakespising og informasjon om Delta og Service & Drift blir vi med et team rundt på et sykehjem. Et kjennetegn ved Åmot-modellen er at alle jobber i team og at ingen har faste plasser. Medlemmene i teamet jobber sammen. Beboerne er ofte til stede når de vasker. Da blir det tid til litt småprat og et klapp på armen.

Anne Nordseth trives som miljøservicemedarbeider og kunne ikke tenke seg å skifte jobb.

DRIFTIG 1 – 2013

Portrett

En hederskar fra Hedmarken Det er ikke med lett hjerte at Magne Aasdal gir seg som styremedlem i Service & Drift. Han har lagt igjen mye av sjela si og en god del arbeid i organisasjonen opp gjennom årene. // Tekst og foto: Hege Heløe //

Det vanket gaver og ros fra leder Rune Berg på Magne Aasdals siste styremøte i Service & Drift.

Det som først slår deg når du møter Magne Aasdal er at han ser ut som en koselig bamse. Den utpregede Hedmarksdialekten forsteker inntrykket av at her har vi med en solid og kledelig beskjeden kar. Det er bare delvis sant. Denne mannen har en agenda og er både sta og ut holdende. Hen lar seg ikke så lett vippe av pinnen. Det har makker og leder i Service & Drift fått erfare. – Magne har vært veldig utfordrende og til tider også en kverulant – i positiv forstand. Han er flink til å sette saker på spissen og utfordrer meg som person. Det er ingen jeg har diskutert mer med enn Magne, bekjenner Rune Berg, leder av Service & Drift. Han forteller at det er mye takket være Magne Aasdals fortjeneste at han sa ja til å fortsette i organisasjonslivet.

DRIFTIG 1 – 2013

Stort engasjement Magne meldte seg inn i KFO i 1993 og hadde vært medlem i ett år da han kom med i Ringsaker lokalavdeling for KFO. Like etter det kom han inn i Fylkesstyret for Landbruksvikarlaget. På landsmøte i 1997 var han med som vara og rykket så opp til styremedlem. Siden var han med på å stifte TY (Teknisk Yrkessammenslutning) i 2006 da Landbruksvikarlaget ble lagt ned. Han har vært med som styremedlem i flere perioder. Aasdal er også komfortabel med navneendringen fra TY til Service & Drift. – Hvordan havnet du i organisasjonslivet? – Jeg er en person som ikke liker å syte og klage og stille krav hjemme i stua. Da vil jeg heller være med å syte og klage og stille krav der hvor jeg kan få utrettet noe, forteller han lurt.

Aasdal har lang fartstid i yrket og har jobbet i landbruket siden han var 20 år. Han satt flere perioder som styreleder i det lokale bondelaget. – Jeg ønsker å være med på å få fram yrket, yrkestakerne og selvsagt økonomien. Aasdal har hele veien inntil for et par år siden vært kasserer og økonomiansvarlig. En oppgave han har tatt på alvor. Som kasserer reagerte han på hvordan man fordeler penger i organisasjonen, og kommer med følgende hjertesukk: – Jeg har fremdeles ikke forstått hvorfor man lager en regel om at dersom yrkesorganisasjonen ikke bruker opp pengene ett år, ikke kan overføre denne summen til neste års budsjett. På den måten er det vanskelig å planleggeaktiviteter framover i tid. De pengene man ikke bruker opp, kommer ikke på

Portrett

budsjettet neste år. Det er lite demokratisk og en merkelig måte å gjøre det på, mener Aasdal, og innrømmer at han har slitt litt med denne regelen som kasserer. Han har villet gjennomføre landsmøte hvert tredje - fjerde år og samle opp penger til det, men slik regelen har vært, har han funnet det vanskelig. Han håper at Delta sentralt vil gjøre noe med dette. – Det er moro å planlegge, men da må man ofte se litt lenger enn ett år om gangen. Jeg tror at medlemmene vil få mer igjen for medlemskapet om man kunne overføre fra år til år, sier Aasdal.

Fått gjennomslag for ideer – Er det noe du er spesielt stolt over? – Da jeg begynte i KFO var systemet slik at den hovedtillitsvalgte satt så lenge han/hun ville. Det syntes jeg ble veldig udemokratisk. Det fikk jeg gjort noe med. Det er klart at det skal være valg på tillitsvalgte og ikke et verv man har så lenge man selv ønsker, sier han, og forteller videre at han ikke går av veien for å få til omrokkering av ledende personer dersom det er i medlemmenes interesse. – Jeg er en uredd person, men handler ikke for egen vinning. Jeg har medlemmenes interesse i bakhodet, sier Aasdal, og røper at han har en sterk rettferdighetssans. – Og så er jeg flink til å få andre til å jobbe, skyter han inn med et smil. – Jeg ser helheten og kommer med innspill, men er ikke selv så handlekraftig, røper Aasdal. Han har lenge kjempet for yrket og for at landbruksvikarene skulle fortsette å være organisert i Delta. Det slaget måtte han se tapt da landbruksvikarene er en utdøende yrkesgruppe i kommunene. De private avløserlagene har overtatt og dermed har medlemsgrunnlaget blitt borte.

– Hvordan klarte du det? – Jeg hørte på mange gode råd og fulgte min egen oppskrift. Det viktigste jeg gjorde var å spise ofte, helst annenhver time. Gjerne bare et knekkebrød. Jeg fortsatte å spise om kvelden, det ville jeg ikke kutte ut, men jeg klarte å la være å forsyne meg to ganger. Legg på tallerkenen det du trenger for å bli mett, men heller ikke mer, råder Aasdal, og sier at halvparten skal være grønnsaker. Lørdagskos med taco måtte også bestå. Det var ikke noe problem, fordi magesekken minsker gjennom uka, og da blir det ikke plass til så mange taco. – Det viktigste er at man skal kunne trives. Ellers så mislykkes du, sier Aasdal, og satte likegodt trimsykkelen i stua slik at han kan trimme samtidig som han ser TV eller er sosial. At Aasdal-dietten har fungert er han et godt eksempel på.

En hederlig kar – Hva skal du gjøre fremover? – På grunn av dårlige knær så kan jeg ikke jobbe som landbruksvikar. Jeg får se om kommunen kan ha bruk for meg innenfor enten drift, parkvesen eller noe slikt. Jeg er jo over 60 år og skal uansett

snart pensjonere meg. Snart så må vel jeg også roe meg ned, sier han og smiler. Magne Asdal sier at han kommer til å savne Delta, medlemmene og styret i Service & Drift. – Organisasjonen har gitt meg venner for livet og jeg kommer til å ha kontakt med mange selv om jeg ikke er med i styret lenger, sier Magne Aasdal. Og det er nok gjensidig. På det siste styremøtet han deltok på før jul var det mange som ville si noen ord. Styremedlem Bente Bøe er glad for å ha blitt kjent med Aasdal. – Han har vært som en mentor for oss i styret. Alltid lyttende, sier Bøe. – Det skorter ikke på engasjement hos den karen. Vi kommer til å savne humringa i skjegget, sier styremedlem Kristin Gustafson. – Magne er en hederskar, som er veldig glad i akevitt, istemmer styremedlemmet fra nord, Leif Hermod Jenssen, og det er tydelig at det bringer fram noen artige minner fra tidligere styresamlinger. De har etter hvert blitt en sammensveiset gjeng. Heretter må styret og Service & Drift klare seg uten den godslige bamsen fra Hedmarken.

Sitt nye liv Etter å ha arbeidet i landbruket siden han var 20 år og vært engasjert i landbruksorganisasjonen nesten hele sin yrkesaktive karriere, er han nå klar for å fratre fra alle verv. En medvirkende årsak til at Aasdal gir seg er helsa. Ikke nok med at knærne har sviktet og må «byttes ut». Han fikk også diabetes 2. Det måtte en kraftig livsstilsendring til, samtidig som han ble sykmeldt fra jobben som landbruksvikar. I dag fremstår han i ny ham og har gått ned 40 kilo på ti måneder. En bragd, må man kunne si.

Siste dag med styret i Service og Drift var både vemodig og kjekt. De har blitt en sammensveiset gjeng og det er ikke fritt for at Magne Aasdal vil bli savnet rundt bordet når det er styremøter.Også Kristin Gustafson (til høyre) velger nå å gå ut av styret på grunn av endrede arbeidsoppgaver.

DRIFTIG 1 – 2013

1-6. september 2012

Verveturné på Vestlandet Styret i Service & Drift har den filosofien at vi skal besøke forskjellige steder i landet og møte medlemmer og potensielle medlemmer der de er. Denne gangen var det Vestlandet som kallet. // Tekst og foto: Rune Berg, leder Service & Drift //

På Voss sykeheim. Lokale ansatte pluss Karina Sandnes, Brit Sørø og lokal hovedtillitsvalgt (HTV) Ole Martin Vevatne.

Service & Drift gjennomførte høsten 2011 en verve og synliggjøringsturne i Finnmark. I 2012 gjentok vi suksessen og denne gangen besøkte vi Vestlandet. Turen startet med et to dagers styremøte i Bergen, før ferden gikk videre til Voss, Førde og Florø. Mandag 3. september startet synliggjørings- og rekrutterings turen vår. Foruten fem personer fra styret i Service & Drift, deltok leder og ett styremedlem fra Aktivitørenes Landsforbund og leder fra Kost- og ernæringsforbundet. Vi hadde også med en representant fra Gjensidige.

forberedt opplegg som fungerte bra. Vi startet klokka 09.00. Klokka 11.30 dro en delegasjon til Haukeland sykehus. Der var det forberedt stand utenfor kantina. Det var greit nok, men litt vanskelig å få kontakt med folk da de hadde det veldig travelt. Vi fikk likevel vist oss fram og vi må si at synliggjøringseffekten var god. Neste gang bør vi også få til medlems- og temamøter på Haukeland for å møte folk i en litt annen setting. Selv om HTV på Haukeland (Kirsti Hopland) ikke kunne være med oss hele dagen, så gjorde hun en god jobb for oss.

Viste oss fram

Voss rundt på en dag

Starten var lagt til Betanien sykehjem i Bergen hvor vi fikk stå i kantina. Alt var ordnet av tillitsvalgt Ronny Nilsen. Det viste seg å være en fin plassering for å få kontakt med folk. Det var et godt

Neste dag fortsatte vi til Voss. Der ble vi møtt av en god HTV, Ole Martin Vevatne, som tok oss med rundt til flere steder, blant annet Voss sykeheim, Hagehøgda og Eiendomsavdelingen. Vi fikk møte mange

DRIFTIG 1 – 2013

som hørte til våre yrkesgrupper. Godt forberedt og gjennomført av HTV. Samme her som i Bergen, ei samling for å treffe medlemmer og potensielle medlemmer hadde nok gjort en god dag enda bedre. Til Førde kom vi på formiddagen den 5. september. På Førde sykehus rigget vi opp en stand utenfor kantina og her møtte vi en opplagt og god HTV, Inger Johanne Seternes. Samtidig dro en del av oss sammen med HTV, Marit Solheim fra kommunen, og oppsøkte teknisk avdeling. Der hadde vi et lite møte med flere fra brann og teknisk. Dette viste seg veldig nyttig og vår mann fra Gjensidige fikk informert godt om forsikring. Her var det god synliggjøring, gode medlemsmøter og gode HTV’er. Vi avsluttet turneen i Florø. Vi var nå redusert til tre stykker. Det ble likevel ei brukbar synliggjøring og vi samarbeidet

1-6. september 2012

godt med HTV Britt Berg Madsen. Her som andre steder konkluderte vi med at det hadde vært lurt å arrangere et medlemsmøte i lunsjen.

Besøket ga resultater lokalt I ettertid har vi fått bekreftet ei positiv utvikling de stedene vi besøkte. De tillitsvalgte vi hadde kontakt med var også fornøyd med å treffe oss. Vi har tro på at det er viktig å følge opp besøket vårt. I Bergen arrangerer vi derfor kurs for drift og renhold. Kanskje gjør vi det samme også andre steder. Det var veldig lærerikt å samarbeide med andre yrkesorganisasjoner. Vi driver hverandre fremover. Service & Drift og Aktivitørene stod veldig bra til hverandre. Vi tror at det å reise flere sammen er lurt i forhold til å rekruttere. Vi presenterer på mange måter en komplett pakke. Det er og viktig å ha kontakt med de lokale hovedtillitsvalgte, uten dem kommer ikke vi noen vei heller. Å ha Gjensidige i bakhånd viser seg også å være viktig. Han som reiste med oss hadde en veldig fin inngang til turen og holdt seg i bakgrunnen helt til at det kom konkrete spørsmål om forsikring, og det gjorde det som oftest. Det er en realitet at medlemsfordelen med forsikring er den som de fleste har størst interesse av.

Etter en lang dag på Voss var det tid for mat, fra høyre Britt Sørø, Ivar Selvåg, Karina Sandnes og Rune Berg.

kommentar fra Karina Sandnes, leder for Aktivitørenes Landsforbund: Vi i ALF er enige om at Service & Drift er en genial samarbeidspartner for framtiden når det gjelder slike verveturer. Vi er like fordi vi finner noen få medlemmer her og der og stort sett i mange tilfeller i de samme bygningene. Det vil jeg og tro passer Kost- og ernæringsforbundet også. Det er lærerikt og motiverende og gjennomføre slike verveturer med flere yrkesorganisasjoner. Det er artig å se hvordan de andre verver og samhandler med tillitsvalgte lokalt. Jeg ser at vi har et forbedringspotensial når det gjelder stands. Vi er straks mer hjemme når vi treffer våre egne medlemmer. Men det har vel og noe med at dette var vår første tur på dette viset. Også kjekt med en «Gjensidige-mann» i bakhånd. Takker så meget for samarbeidet og turen!

Bilde tatt på Flomsbanen hvor Bente Bøe reflekteres gjennom vinduet. Vi er på vei opp dalen mot Bergensbanen.

På Førde sykehus utenfor kantina. Fra høyre Leif Hermod Jenssen, Bente Bøe, Ivar Selvåg og Rune Berg.

DRIFTIG 1 – 2013

Holdninger

Med skråblikk på holdninger Vi har nylig ønsket hverandre en god jul og et godt nyttår, vi har sendt juleønsker til nær og fjern. Jula blir preget av gode tradisjoner som også gjenspeiler seg til begrepet holdninger. I denne artikkelen skal jeg si noe om ulike holdninger som samfunnet blir farget av. // Tekst: Leif-Hermod Jenssen, styremedlem //

Holdninger; ”Er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt”. Holdninger opparbeides i løpet av den tiden vi er på skole, i arbeidslivet og i fritiden. Man lærer av andre hele tiden. Vi lærer av omgivelsene våre. Når våre barn sitter sammen med oss voksne og ser på fotball på tv og vi brøler og roper at dommeren er en idiot, tosk eller det som verre er. Barnet får med seg hva vi sier og vi har på det viset lært fra oss negative holdninger.

Holdninger og handlinger Når en renholder på en skole holder på med renhold i en trapp og lærerne ikke venter til renholderen er ferdig, men skrever over personen, for så å haste videre så utviser læreren liten respekt overfor den som gjør jobben sin. Dersom elever kaster søppel i trappa er det et uttrykk for negativ holdning, og manglende respekt. Når en leder på en arbeidsplass behandler kvinner ovenfra og ned og har den oppfattelsen av at kvinner først og fremst burde sørge for barn og hjem, så avslører det en negativ holdning til kvinner. Når en bilist får en parkeringsbot, og viser sin avsky med kjefting på den

DRIFTIG 1 – 2013

betjenten som påviser at parkeringen man har gjort er til hinder for andre som ferdes i bybildet, så avslører det en negativ holdning. Gjennom historien har det vært masseforfølgelser av folkegrupper, som jøder under andre verdenskrig og Kosovo-Albanere, religiøse minoriteter etc. Felles er at disse gruppene har vært møtt med negative holdninger. Hvis man er likegyldig til politikk, arbeidsmiljø, ungenes oppførsel på skole, grensesetting, religion, eller hva det måtte være, viser man en nøytral holdning. Man bryr seg ikke. Jeg mener at likegyldighet gir grobunn for egoisme og kynisme i samfunnet rundt oss. Dette gagner ikke fellesskapet og vi får et samfunn uten den menneskelige varmen som er en viktig faktor i et samfunn.

Kunnskap og holdninger Hvis man utvikler de positive holdningene, øke sine kunnskaper og ferdigheter vil man fort se at man blir mer motivet for den daglige innsatsen enten det er på jobb eller på fotballbanen. Man utvikler samspill med omgivelsene. Motivasjon er de gode og positive holdninger. Har man positive holdninger skapes et godt

samarbeidsmiljø. Er man uenig i en sak er det dermed ikke sagt at man har negative holdninger. Kan man gjøre noe for å endre sine holdninger? Jeg tror at det kan man gjøre. Man kan begynne med å stille seg selv noen spørsmål: • Hva er mitt eget verdigrunnlag? • Hvilke holdninger hadde lærerne mine? • Hvilke holdninger hadde mine foreldre? • Hvilke holdninger har mine ledere og kollegaer? • Hvilke verdier har min omgangskrets? • Hva er min motivasjon? • Hva er det jeg brenner for? • Hvordan ønsker jeg å samhandle med mine medmennesker? • Hvem er jeg i møte med andre? Dette er for å kartlegge sine egne verdier og adferd ovenfor seg selv og de menneskene man omgir seg med. Dette er den største kulturarven et menneske kan ta med seg. Når man har gitt seg selv svarene på disse spørsmål er du klar for å endre holdningene dine.

Tenke seg om Neste gang du er på fotballkamp og mener at fotballdommeren har dømt feil,

Holdninger

kanskje du kan tenke gjennom hvordan dommeren kan ha oppfattet situasjonen? Kanskje du kan da rope ”Ja rett dømt”. Når man ser ungdom kaste søppel foran en renholder, kan man ta tak i situasjonen og kreve at vedkommende tar opp søplet. Med litt argumentasjon klarer man å få det til. Når renholderen vasker trappa kan man stoppe opp å vente til hun/han er ferdig for så gi et klapp på skulderen og si noe positivt til mennesket som skaper gode verdier for din omgangskrets. Kanskje du kan ta med seg søppelsekken og kaste den, i containeren siden du uansett skal samme veien. Når du har fått parkeringsboten kan det tenkes at du takker trafikkbetjenten for å ha lært deg en lekse om parkering. Man parkerer lovlig neste gang. Hvis man er vitne til at folk skjeller ut andre, kan man bry seg litt og si noe som kan virke positivt på situasjonen.

Et slikt adferdsmønster vil nok bidra til å spre positive holdninger.

Stigmatisering Noen yrkesgrupper får høre at de ikke gjør jobben sin. At de er late. Dette er stigmatisering av en yrkesgruppe. Det er skapt en negativ holdning. De fleste arbeidstakere er pliktoppfyllende arbeidere som utøver sitt daglige arbeid med stor yrkesstolthet for felleskapets velferd. Kunnskap er et stikkord for å endre holdning. Kjenner man en persons holdning kan man også ofte forutsi hvilken adferd han/ hun har. Gjør en øvelse med deg selv og skriv det ned. Tenk gjennom hvordan du selv ønsker å bli sett og oppfattet av andre mennesker.

Eksempel:

• Er du selvgående eller hjelpetrengende? • Er du et offer for omstendigheten eller ansvarlig for egne valg? Still deg disse spørsmålene og skriv ned svarene. La tankene dine vandre. Mitt nyttårsønske til dere alle: La oss alle gjøre en innsats for å skape gode holdninger, bry dere om andre, ta avstand til det negative. Fortell ungdom at de som jobber i service og drift er mennesker som holder hjulene i gang. Si; Jeg er en stolt renholder, vaktmester eller trafikkbetjent. Husk en ting. Det er lettere å utøve negative holdninger enn positive. Neste gang vi ønsker hverandre en god jul kanskje vi mener det på en litt annen måte. Riktig godt nyttår!

• Er du ressurssvak eller ressurssterk? • Er du stakkarslig eller kompetent?

Endelig – fagbrev i byggdrift Det går nå mot fagbrev for driftsteknikere. Byggdrifterfaget blir et eget lærefag innenfor fagopplæringen. // Tekst: Hege Heløe // Tittelen vaktmester er i ferd med å gå over i historien. Inn kommer byggdrifteren. – Dette har vi ventet på lenge, og at det endelig gikk i orden er gledelig, sier leder for Service & Drift, Rune Berg. – Allerede i 2005 begynte vi arbeidet med å få i stand en fagutdanning som favner det som er essensen i faget som er internkontroll og styring av tekniske system i bygninger, sier Berg.

Kom overraskende Han ble selv litt overrasket over beskjeden siden forslaget var sendt tilbake til Faglig råd. Berg tror det vil bli lettere å rekruttere ungdom til yrket nå da det får fagbrev i byggdrift.

– Vi har sett at yrket har gjennomgått store forandringer. Det blir stadig mer avansert teknisk utstyr å forholde seg til og det krever at man har kompetanse til å drifte store bygg. Deltas forbundsleder, Erik Kollerud, sier byggdriftfaget er en utdanning for fremtiden. Han er glad for at Kunnskapsdepartementet nå har tatt en endelig avgjørelse på at det skal etableres et eget byggdrifterfag. Spesialrådgiver Krsitin Vik i Delta gleder seg over at yrkesgruppen får mulighet til å ta fagbrev. Hun antar at det vil ta om lag ett og et halvt år å iverksette utdanningen. Hun understreker at det er viktig at Delta har en aktiv rolle i læreplanutvalget. – Deltas rolle er også å legge til rette og oppfordre og påvirke slik at arbeidsgivere tar imot lærlinger, sier Vik. Shutterstock.com

DRIFTIG 1 – 2013

NOTIS

Tenk smart om framtidens eldre Deltas fagdager ser nærmere på om dagens velferdsløsninger kan møte utfordringene som vi vet kommer. Hva skal til for å våge å tenke nytt og bryte barrierer? Det er blant spørsmålene som fagdagene søker å finne svar på. // Tekst: Hege Heløe // Blant foredragsholderne er Helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, Deltas leder Erik Kollerud, Einar Kåre Hohnsen fra Jobo personutvikling, Svein Høegh Henrichsen fra Helsedirektoratet, audiograf Mona Kverneng og leder for Arena Helseinnovasjon Hilde Holm, samt Janne Gundersen fra Arendal Kommune. En fra ledelsen i KS kommer også, i tillegg til flere foredragsholdere i parallelle seksjoner. Det er duket for to innholdsrike, framtidsrettede og lærerike dager på Quality Airport Gardermoen. Les om fagdagene i Deltas aktivitetskalender. Her kan du laste ned program med påmeldingsskjema: www.delta.no/ aktivitetskalender For spørsmål, kontakt Anne Marie Pedersen på enten e-post: anne.marie.pedersen@delta.no eller mobil: 412 11 752

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre kommer til Deltas fagdager i april.

Er din kollega Service & Drift-medlem? Mange i vår målgruppe er ikke klar over at de som er Delta-medlemmer fritt kan melde seg inn i Service &Drift. Det kan være verdt å undersøke om din kollega har meldt seg inn -bladet i Service & Drift. Flere medlemmer betyr økt innflytelse, økt faglig tilbud og flere kurs. Det koster ikke noe ekstra å være medlem. Service & Drift tilbyr faglig fellesskap for driftsteknikere/vaktmestere, renholdere, trafikkansatte og landbruksvikarer. Du får: erte munens hj • Fagbladet Driftig to ganger i året med - Vi er kom nyheter, fagstoff og reportasjer fra teknisk sektor i Delta. Er du medlem av Delta kan du fritt melde deg inn i • Konferanse/kurs Service & Drift. Det koster ikke noe, men du får det ”lille ekstra” for din yrkesgruppe. • Faglig fellesskap Fyll 

n r. 2 - 2 0 1 2

TY skifTer navn Til service & DrifT

2/2008

leDer rune Berg: superfornøYD meD nYTT navn og logo

kom meD forslag Til nYTT navn på TY-BlaDeT!

n: avløpsetate Vann- og

side 5

TY-bladet

DRIFTIG 1 – 2013

2/2008

På vei inn i framtiden

Den 31. oktober og 1. november arrangerte Norpark parkeringskonferansen «Framtidens parkeringsløsninger». Konferansen er et samlingspunkt for hele parkeringsbransjen, men det var merkbart færre betjenter til stede i år. // tekst: Kristin Gustafson // Byråd for samferdsel og miljø i Oslo, Ola Elvestuen, ønsket velkommen. De fleste store og mindre byer har stor befolkningsvekst og derfor er det viktig å se på løsninger på utfordringene som dette medfører. Siden 2009 er det i Oslo gjennomført en prøveordning med beboerparkering. Det er vedtatt at det skal innføres beboerparkering som en fast ordning, og det er delegert til alle bydeler å innføre ordningen i de områder som ønskes.

Omdømme er viktig Dr. Thiery Dupont snakket om service og kommunikasjon. Han er en litt vilter og utrolig morsom foreleser som engasjerte fra første stund. Under middagen dukker Dr. Dupont opp i rollen som vår spanske hovmester Miguel. Han fikk fram et viktig poeng: vi har som regel kun et møte med kunden, og det er mye opp til oss å gjøre det beste ut av det. Hvordan parkeringsbetjenter møter publikum gjør mye for omdømme til bransjen og arbeidsstedet. Og det er viktig at vi er engasjerte i jobben vår for å gjøre en best mulig jobb. Tenk litt over hvordan du vil bli oppfattet, vi kan gjøre mye i form av hvordan vi bærer uniformen vår, bruker kroppsspråk og oppfører oss når vi er ute på jobb.

Gratis parkering Emnet «gratis parkering» fikk opp temperaturen og engasjement i salen. Foredragsholderne konkluderte med er at

det ikke finnes gratis parkering. Når det gjelder kjøpesentre så dekkes kostnadene ved at prisen på varene og tjenestene økes. Parkeringsanlegg i tilknytning til boligutbygging dekkes ved at leiligheter blir dyrere slik at man putter inn kostnadene til parkering i kjøpesummen. I bykjernen brukes parkeringsregulering for å styre og begrense bilbruken. Det er viktig for handelsstanden at det blir sirkulasjon i bybildet for å sikre parkering til kunder som bruker sentrum til å handle.

Hvor er betjentene? Det ble avholdt betjentseminar på dag to. Det var dessverre veldig få betjenter til stede. Dette gjør at jeg undrer meg litt over om Norpark sin parkeringskonferanse dessverre har blitt en samlingsarena for ledere og ikke trafikkbetjenter som jobber ute. Tidligere år har det vært langt flere betjenter til stede. Hva som ligger bak er uvisst å si men det er synd at trafikkbetjenter ikke lenger har en felles samlingsarena for å møte kollegaer til faglig påfyll.

Fotografiets betydning Foto er viktig som bevissikring i forbindelse med ileggelse av gebyr/tilleggsavgift. Det er meget viktig for at klagesaker og en eventuell behandling i retten skal være uten rom for tvil. Bra foto dreper oftest tvister i forbindelse med ileggelsen. Det er viktig å få med bilens registreringsnummer tydelig, og selve forseelsen. Der betjenten ikke finner gyldig billett/

oblat, er det viktig med bra foto av frontrute og dashbord. Samt at man noterer hva man observerer i ruten eller på dashbord på tilleggsopplysninger på gebyret. Og det er alfa og omega at kamera som brukes er stilt inn med korrekt dato og klokkeslett.

Betjenter trygger byen Bymiljøetaten ansetter nå uniformerte betjenter som skal øke tryggheten til Oslos borgere. Deres hovedoppgave blir å varsle rett instans dersom noe skjer, og tilkjennegi seg i tilfeller der det er nødvendig. De kommer til å jobbe i dobbeltpatruljer. Tanken er å forhindre ran og overgrep. De som skal ha dette som hovedoppgave skal også være fullt utdannede trafikkbetjenter, slik at de kan løse oppdrag som haster og er viktige på tidspunkter hvor trafikkbetjenter ikke er på jobb, eller har en lav bemanning. Mange kommuner ser nytten av å bruke trafikkbetjenter til mer enn å håndheve parkering. Det vil trolig også bidra til å bedre yrkets omdømme. Våre betjenter bidrar til en tryggere, renere og mer fremkommelig by. Nye oppgaver for trafikkbetjenter er et hett tema og noe som stadig er i utvikling. Vi vil gjerne vite mer om betjentenes arbeidshverdag. Del det gjerne med oss andre ved å skrive en artikkel vi kan ha med i neste blad. Service & Drift jobber for å lage et bra faglig kurs for trafikkansatte i oktober. Jeg håper at så mange som mulig ønsker å delta.

Shutterstock.com

B Returadresse: Service & Drift Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo

Arbeidsutvalget i Service & Drift Leder Rune Berg (drift) Mobil: 916 50 558 E-post: runeberg@c2i.net

Styremedlem (trafikk) Else Nygaard Mobil: 997 28 744 E-post: else.nygaard@lyse.net

Nestleder Bente Bøe (renhold) Mobil: 936 49 502 E-post: bente.boe@re.kommune.no

Styremedlem (trafikk) Marit Berg Mobil: 412 09 628 E-post: marit.berg@hjemmet.no

Styremedlem (drift) Leif Hermod Jenssen Mobil: 906 23 001 E-post jobb: leif.hermod.jenssen@nordixnett.no

Styremedlem (renhold) Trude Sanna Mobil: 400 37 673 E-post: trude.sanna@ski.kommune.no

Styremedlem (drift) Ivar Selvåg Mobil: 482 40 492 E-post: ivaselva@online.no

INNMELDINGSBLANKETT FOR DELTA OG Service & Drift Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED

STED

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE

ARB. GIVER

ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av

Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Service & Drift Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Service & Drift. Mitt Delta-medlemsnummer er . For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo eller andre forsikringer fra i dag ring 03100, ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor eller ring YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt.