NAV MAGASINET INFORMASJONSMAGASIN FOR DEG SOM JOBBER I NAV Utg. 2–2015
Trusler og tidspress på jobb... SE SIDE 12
NAV-ANSATTE KAN RETTE RYGGEN SE SIDE 4
GODT Å GJØRE EN FORSKJELL I MENNESKERS LIV FOTO: Shutterstock
SE SIDE 14
NAV EIDSBERG – TRIVSEL PÅ JOBB På dette NAV-kontoret sier man noe hyggelig på det ukentlige avdelingsmøtet, om saker som er løst på en god måte, eller om kolleger som fortjener å høre noe fint. SE SIDE 8
LEDER:
Kjære NAV-ansatte! Den norske økonomien har kjølnet denne høsten. Og når det blir kaldt i økonomien, blir det varmt på NAV-kontorene. Flere steder i landet er NAV nå i ferd med å oppbemanne for å møte den økende etterspørselen etter av velferdsstatens viktigste tjenester. Erik Kollerud
forbundsleder i Delta
De ledige, de syke og de vanskeligstilte møter NAV-kontorer med profesjonelle, kunnskapsrike og dedikerte medarbeidere. Men de møter også en etat med vesentlige utfordringer. Ekspertutvalget pekte på noen av dem da deres rapport ble fremlagt tidligere i år, blant annet: Målstyringen i NAV må justeres, slik at dyktige lokale medarbeidere med viktig lokalkunnskap får større innflytelse på prioriteringene. Millioner på millioner som i dag brukes på konsulenter burde heller anvendes på å bygge intern kompetanse i NAV organisasjonen.
Vi i Delta ønsker den nye direktøren lykke til, og oppfordrer henne til å lytte til de tillitsvalgte i prosessene NAV står foran. For det er hos den enkelte medarbeider, i deres møter med brukerne, at NAVs verdier skapes. Ikke i mer eller mindre gode – og dyre – råd fra konsulenter.
Vennlig hilsen
Erik Kollerud forbundsleder i Delta
2 NAV-magasinet
FOTO: Shutterstock
Vi vil trekke frem et annet poeng: Den organisatoriske kløften mellom det statlige og det kommunale NAV må reduseres. Når kolleger på samme kontor, i mer eller mindre samme funksjon, opplever forskjellsbehandling på både arbeidstid, lønn og tradisjoner, svekkes NAVs muligheter til å lykkes i sitt samfunnsviktige oppdrag.
Til deg som jobber i NAV Du som jobber i NAV, gjør store og viktige arbeidsoppgaver for samfunnet. Forventningene er stadig økende og knyttet til mange fagfelt. Daglig er du i møte med mennesker i ulike, og ofte vanskelige, livssituasjoner. D e lt a s e tt e r s ø k e ly d e g s o m a n s a tt s e t p å i h ø re h v o rd a n d N AV. Vi v il u a rb e id s h v e rd a g o p p le v e r en h v a d u e r o p p ta d in o g tt a v. K o n ta k t o s s p å
Ring Delta Direkte hvis du har arbeids- eller yrkesrelaterte spørsmål: Delta Direkte er et tilbud til deg som er medlem eller tillitsvalgt i Delta. Delta Direkte holder åpent mandag–fredag fra kl. 08:00–20:00. Ta kontakt når det passer deg! Ring:
02125
E-post:
direkte@delta.no
NAV-magasinet 3
Sigrun Vågeng er tidligere direktør i
Statens institutt for forbruksforskning, og har også solid lederbakgrunn fra både NHO og KS.
4 NAV-magasinet
NAV-ansatte kan rette ryggen Mer kompetanse, tid og tillit. Det er nøkkelen til økt trivsel og yrkesstolthet, mener den nye NAV-direktøren, Sigrun Vågeng. TEKST: Silje Berggrav FOTO: Arbeids- og sosialdepartementet
NAV-magasinet 5
i gjør en stor, viktig og helt unik jobb. Jeg er kjempestolt av å jobbe i NAV. Etaten får mye kjeft, men jeg mener at NAV-ansatte kan rette ryggen, sier ny NAV-direktør Sigrun Vågeng (64). Vågeng ble først oppnevnt til å lede ekspertutvalget som fikk i oppdrag å snu hver stein i NAV-systemet for å få organisasjonen til å fungere bedre. Deretter ble hun selv rekruttert til det som blir omtalt som «Norges verste lederjobb». En karakteristikk hun selv gjentatte ganger har tatt avstand fra.
som tåler det. Vi digitaliserer også nye løsninger fortløpende, som bidrar til at vi får mer tid til å følge opp de brukerne som trenger det mest, sier Vågeng. Mer kompetente ledere vil hun oppnå gjennom å sende alle de 1500 lederne i NAV tilbake til skolebenken. Neste år må alle belage seg på å på å være med på et lederutviklingsprogram. GODT ENGASJEMENT Et annet hovedpoeng fra utvalget var at NAV hadde glemt «a»-en i arbeid. Oppfølging og kontakt med arbeidsgiver og arbeidsmarkedet må bli
– En av grunnene til at jeg hadde lyst på denne jobben, var at jeg møtte utrolig mange dyktige og inspirerende medarbeidere da jeg reiste rundt med ekspertgruppen. Jeg konkluderte med at «dette vil jeg være en del av», sier Vågeng til NAV-magasinet. STØRRE LOKALT HANDLINGSROM Det er liten tvil om at den ferske direktøren står overfor tøffe oppgaver. Med en komplisert styringsmodell, basert på et såkalt likeverdig partnerskap mellom det statlig NAV og landets 428 kommuner, skal Vågeng og kollegene betjene 2,8 millioner brukere. Til det disponerer hun en tredjedel av hele landets statsbudsjett. Utvalget hun ledet konkluderte med at NAV-kontoret i for stor grad har blitt en byråkratisk organisasjon som ikke får anledning til å møte brukeren med en helhetlig tilnærming. I fjor viste en annen rapport at ett av fire årsverk i NAV går med til administrasjon og rapportskriving. Det sviktende IKT-systemet er et annet kjent problem, der ulike etater kom inn i NAV med mange ulike datasystemer som ikke fungerte sammen. En av anbefalingene fra ekspertgruppen er at NAV-kontoret får større frihet til å yte flere tjenester selv. Det betyr mindre detaljert styring fra sentrale myndigheter og større lokalt handlingsrom. – Helt konkret vil jeg blant annet jobbe for at vi får mer myndige NAV-kontor, som kan velge løsninger tilpasset lokale forhold. Vi må ha trygge, kompetente ledere som tør å ta avgjørelser, og vi må ha omgivelser
6 NAV-magasinet
FELLES TARIFFAVTALE? En annen grunnleggende utfordring er at NAV var en sammenslåing av statlige og kommunale etater, som gjør at saksbehandlere som jobber side om side, fortsatt kan ha ulike arbeidsgivere og to kommandolinjer. Utvalget problematiserer ikke partnerskapsmodellen, men legger til grunn at det er politisk flertall for at NAV fortsatt skal ha både kommunal og statlig linje. Sigrun Vågeng ser behovet for å samordne arbeidsvilkårene for de to arbeidstakergruppene. – Vi er positive til en felles tariffavtale for ansatte i NAV-kontor. Dette vil utvilsomt bidra til enklere administrasjon og et bedre arbeidsmiljø på NAV-kontorene. Samtidig er dette er en sak mellom partene i arbeidslivet, og det bør trolig nedsettes en partssammensatt gruppe som ser nærmere på saken, sier Vågeng. Hun har flere ganger siden hun ble utnevnt til ny NAV-direktør, uttalt at hun ikke vil se etter hindringer, men etter de mulighetene som finnes innenfor systemet. Hun er også opptatt av å fremme NAV som en organisasjon med 19 000 godt utdannede mennesker som går på jobb hver dag for å gjøre en forskjell for folk. – Min erfaring er at man trives på jobb hvis man har nok kompetanse, nok tid og tillit fra ledelsen til å gjøre en god jobb. Og da blir man også stolt av jobben sin. Vi har mye å være stolte av, mener Sigrun Vågeng.
bedre, foreslår rapporten, som ble møtt med overveiende positiv respons fra NAV-ansattes organisasjoner. – Jeg er glad for det store engasjementet og de gode tilbakemeldingene ansatte i NAV har gitt på rapporten fra arbeidsgruppen. I min arbeidskontrakt står det at jeg skal dreie NAV mer i retning «arbeid». I tiden fremover vil jeg rette innsatsen mot arbeid, brukeropplevelser og kompetanse. Mye av dette ble jo behørig omtalt i sluttrapporten. Rapporten har vært ute til høring, og NAV sendte sitt svar i september. NAV er enig i mye av det ekspertgruppen foreslo, men nå er det opp til departementet å følge opp dette videre, sier Vågeng.
Faksimile fra rappor ten som kom ut i
april 2015: “Et NAV med muligheter”.
I sin sluttrapport foreslår utvalget blant annet: Færre NAV-kontor med større kompetanse miljøer. Arbeidslivssenteret må overføres til NAV kontoret for å styrke NAVs samlede markeds arbeid ut mot arbeidsgivere og sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiver. NAV bør få i oppdrag å sikre en nasjonal base med tilgjengelige data for stillings-markedet. Grunndataene skal, som andre statlige grunnlagsdata, være tilgjengelig for offentlige og private foretak. NAV skal ikke konkurrere med private tjenestetilbydere i utvikling av arbeidsmarkedstjenester på nett.
NAV må komme i tettere kontakt med arbeidsmarkedet og bør selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer.
Klarere kompetansekrav til NAV-veiledere som skal løse krevende opp¬gaver i NAV-kontoret.
Både styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter.
Mindre detaljert styring fra sentralt hold og mer myndighet lokalt må følges opp med et leder program for ledere i NAV-kontoret.
(Kilde: www.regjeringen.no)
NAV-magasinet 7
Trives best med åpne dører Solskinnshistorier deles jevnlig. Terskelen for å søke støtte hos kolleger er lav, og døra til sjefen står alltid åpen. NAV-ansatte i Eidsberg har en lang liste over hvorfor de trives på jobb. TEKST OG FOTO: Silje Berggrav
8 NAV-magasinet
NAV-kontoret i Eidsberg er kåret til et
av Norges fineste kommunale bygg. – Hyggelige omgivelser og det å være en liten gjeng på rundt 30 ansatte, bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø, mener fra venstre Caroline Karlsson, Cicilie Klethagen, Charlotte Bystrøm og Rita Sletner.
en positive måten vi snakker om folk og med folk, skinner gjennom i alt arbeidet vårt. Vi er gode på å støtte hverandre på dager som ikke er helt topp. Hver måned har noen ansvar for å finne på noe hyggelig. Det kan være å steke vafler eller lage en quiz. Når vi har dager med kjempekjør, får vi beskjed av lederen vår om å gå ut en tur, ta en pustepause og en runde rundt kvartalet. Det er små ting som har mye å si for trivselen, mener Cicilie Klethagen (31), sosionom og miljøarbeider i NAV Eidsberg.
NAV-ansatt. Rita Sletner, avdelingsleder for sosialtjenester, er tidligere statssekretær og Venstre-politiker. I dag brenner hun for å gjøre NAVkontoret i Eidsberg til et hyggelig sted både for brukere og ansatte.
Rundt møtebordet nikker kollegene. De kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelser av hverdagen som
Hun har innført en rutine om at alle skal si noe hyggelig på det ukentlige avdelingsmøtet, om saker som er løst
– Samfunnsoppdraget vårt er å være velferdsstatens sikkerhetsnett. Når alt er gått galt, kommer folk hit. Derfor er vi bevisst på å møte brukerne på en ordentlig måte, men også på å ta vare på de ansatte. Når vi bruker så mye tid på jobb, er det viktig at vi har det ålreit på jobb, mener Sletner.
på en god måte, eller om kolleger som fortjener å høre noe fint. – Dette er krevende arbeid, og det er viktig å dele solskinnshistorier. NAV er aldri bedre enn det svakeste ledd, og vi minner hverandre på at tunge saker ikke er den enkelte medarbeider sin sak, men hele NAV sin sak. Andre kolleger kan trå til, og terskelen skal være lav for å banke på og spørre om hjelp, sier Caroline Karlsson, som jobber med sosialhjelp og integrasjon av flyktninger. Åpne dører og god tilgjengelighet er også et grep de vektlegger i møte med brukerne. To timer hver onsdag kan man droppe innom uten avtale og møte saksbehandleren sin.
NAV-magasinet 9
LAVT SYKEFRAVÆR De siste årene har sykefraværet for NAV-ansatte ligget over snittet i Norge generelt. En medlemsundersøkelse blant Delta-medlemmer i NAV avdekket at hyppige omorganiseringer og manglende personalressurser skiller seg ut som noen av de største utfordringene for trivsel på jobb. Sletner er opptatt av at endringsprosesser må skje i fellesskap.
fengsel som hjem til folk. Vi har også et tett og godt samarbeid med andre kommunale virksomheter som psykisk helseteam, barnevern og boligtildelingsteam, sier Caroline Karlsson. NAV-ansatte jobber i stor grad med ulike lønns- og arbeidsvilkår, avhengig om man er statlig eller kommunalt ansatt. Rita Sletner, som selv er kommunalt ansatt, får støtte fra de ansatte i at dette skillet ikke har skapt splid på kontoret.
– Det er ikke sånn at jeg sitter på kontoret og bestemmer meg for at «nå skal jeg omorganisere». Målet er ikke å omorganisere, men å finne måter å jobbe smartere. Vi legger stein for stein sammen, og slike prosesser skjer alltid i felleskap, understreker Sletner. I Eidsberg har de faste vikarer og er heller litt overbooket.
jobben vi skulle. Nå har det begynt å løsne. Oppgavene fra statlige NAV og kommunen harmonerer mye mer med de ressursene vi har til rådighet. Det gjør noe med selvtilliten vår at vi kan levere, at brukerne får en opplevelse av at vi leverer, mener Rom Hansen. Han har høye forventninger til den nye NAV-direktøren, Sigrun Vågeng.
– At folk er hjemme når de spyr, setter vi pris på. Men langtidssykefravær har vi lite av, sier Sletner.
– Jeg håper at hun tar sin egen ekspertrapport på alvor. Den er fantastisk bra, det er sjelden jeg har lest en rapport med så stor glede. Hvis vi kan få mer fokus på arbeid, mer selvstendighet for NAVkontorene og kanskje litt større enheter, er vi et godt stykke på vei, mener virksomhetslederen.
Det høye trivsels-nivået understrekes i Eidberg kommunes arbeislivspris, som ble tildelt NAV-kontoret i fjor. Sletner mener god utnyttelse av den enkeltes fagkompetanse er en viktig trivselsfaktor. – Alle kan ikke bli like gode på alt. Selv om alle skal være generalister i bånn, er vi avhengig av spisskompetanse. Vi sender folk på kurs hele tiden, og har ansatte med høy fagkunnskap, fra statsvitere og sosionomer til folk med markedskunnskap og erfaring fra det private. Å skape gode relasjoner med bedrifter er vesentlig for å få folk i jobb. Markedsarbeid er et felt vi jobber mye med, sier Sletner. UT AV KONTORENE En viktig faktor i sosialt arbeid er å kunne møte brukerne på den arena som er mest hensiktsmessig for brukeren, enten det er på kontoret, hjemmebesøk, sykehus, på brukers arbeidsplass eller andre steder.
De NAV-ansatte i Eidsberg trekker også fram behovet for å øke yrkesstoltheten i etaten.
– Rundt halvparten her er ansatte i stat, resten i kommune. Vi er ikke opptatt av det skillet hos oss. Kontorer kan jo være ulikt organisert, og noen steder er det ulik arbeidstid, hvor statlig ansatte kan avslutte dagen klokka tre om sommeren. Vi hadde noen slike forskjeller her tidligere. Nå er vi mer harmonisert, og også lønnsmessig begynner det å bli utjevnet, sier Sletner.
– Enkelte NAV-kontorer strammer inn slik praksis og vil konsentrere jobbarenaen til NAV-kontoret. Hvordan jobber dere?
STORE FORVENTNINGER TIL NAV-DIREKTØREN Virksomhetsleder Ole-Johnny Rom Hansen mener mye har skjedd siden NAV-reformen i 2006.
– Vi gjør det heller motsatt. Vi vet at det er viktig for brukerne at vi treffer dem der de er, og drar like gjerne i
– Vi hadde noen år da rammebetingelsene var krevende, hvor det nærmest var umulig å utføre den
10 NAV-magasinet
Rundt møtebordet:
Avdelingsleder Rita Sletner (nummer tre fra venstre) har innfør t som rutine at alle skal si noehyggelig på det ukentlige avdelingsmøtet. Og at døren hennes alltid skal være åpen. – Det hjelper ikke om hun lukker den. Da for ter vi oss å åpne den, ler NAVgjengen rundt bordet.
– Det er veldig bra at Vågeng er ute i media og fronter NAV på en ærlig og usminka måte. Det har vi mangla, noen som har stått i media og slåss for oss. Dette er en utfordrende og tung jobb på mange måter, samtidig skal du lete lenge etter en mer mangfoldig jobb, mener Ole-Johnny Rom Hansen.
Rita Sletner (midten) har ledet NAV-gjengen i Eidsberg til høy trivsel og lavt sykefravær. Ett av grepene er å gi de ansatte noen pauser i friskluft når det stormer som verst.
NAV-magasinet 11
Trusler og tidspress preger arbeidsdagen Frykt for trusler og vold preger arbeidshverdagen for mange NAVansatte. Men følelsen av ikke å strekke til er enda mer utbredt. TEKST: Silje Berggrav FOTO: Shutterstock
eldt I 2014 ble det m a v r in n 2 0 8 6 ti lf e ll e e d tr u s le r o g tr u e n a tf e rd , v e rb a l e n u ts k je ll in g, s ji k a ! o g tr a k a s s e ri n g
12 NAV-magasinet
Fysiske angrep. Bombetrusler. Utskjelling på telefon eller i skranken. På to år har det nesten vært en dobling av trusselepisoder som registreres ved NAV-kontorene i Norge, viser tall BT har fått fra Arbeids- og velferdsdirektoratet:
I 2012 ble det meldt inn 1112 tilfeller av trusler og truende atferd, verbal utskjelling, sjikane og trakassering. I 2013 var det tilsvarende tallet økt til 1843, og i 2014 videre til 2086. De verste tilfellene, at ansatte blir fysisk angrepet, viste en tredobling i samme periode: Fra 41 innrapporterte saker i 2012, til 126 i fjor. De til sammen 2212 registrerte trussel- og voldsepisodene ved norske NAV-kontor i fjor, er det høyeste antallet noensinne. Første halvår i år viser fortsatt økning, sammenlignet med samme periode i fjor. Ofte er det de samme brukerne ved NAV-kontorene som er innblandet i flere hendelser.
Etter drapet på en NAV-ansatt i Oslo i 2013 har det vært full gjennomgang av sikkerheten ved NAV-kontorene, og man har jobbet bevisst for å få medarbeiderne til å registrere alt av vold og trusler. Sikringen omfatter alt fra å bolte fast bord i samtalerom og fjerne gjenstander som kan kastes, til å videoovervåke enkelte av rommene der det foregår brukersamtaler. KONSTANT DÅRLIG SAMVITTIGHET Samtidig melder Dagbladet at mangel på tid til å følge opp brukerne påvirker ansatte i enda større grad enn vold og trusler i jobbhverdagen. Ansatte forteller at de går med konstant dårlig samvittighet. De opplever arbeidsmengden som for stor, og at det ikke er mulig å ta vare på brukerne så godt som de burde. Aktivitetsplikten for alle som går på NAV-ytelser, har bidratt til langt mer journalføring.Alle NAV-kontorene skal oppfylle bestemte måltall, og hver måned plikter de å ha et visst antall
kontakter med arbeidsgivere, oppfølgingssamtaler og aktivitetsplaner for brukerne. Målekortet skal stimulere til økt aktivitet blant de ansatte, men all rapporteringen tar også mye tid. – Mange brukere opplever at NAVansatte ikke har nok tid. Selv om det er blitt 200 flere årsverk i løpet av 2015, bør NAV-kontorene få ytterligere 1000 årsverk i løpet av de nærmeste åra for å kunne ha nok tid til å følge opp brukerne, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i NAV til Dagbladet. Et innviklet datasystem stjeler mye tid fra andre oppgaver. Mye av arbeidshverdagen går til med å «fore» NAVs ulike datasystemer. – IKT-systemet i NAV er kronglete og irriterende å bruke. Det er et betydelig behov for fornyelse, sier Gudbjørgsrud. KAN KOMME UTEN TIMEAVTALE Ved NAV Eidsberg har de en klar oppfatning av at for liten tid til hver bruker kan være noe av forklaringen på økningen i trusselepisoder. – Tid og tilgjengelighet er avgjørende for å forebygge vold og trusler. Ofte handler det om frustrasjon, fortvilelse og oppgitthet over ikke å nå fram, mener seksjonsleder Rita Sletner til NAV-magasinet. Kontoret har innført såkalt «krisevakt» fra 12-14 hver dag, hvor brukere kan komme uten timeavtale, og åpen dør to timer i uken hvor man kan komme og få en prat med sin egen saksbehandler. Boveileder Richard Røise Kristiansen sier kontoret legger stor vekt på å møte brukerne på en god måte. – Vi sender dem gjerne videre til kolleger med spisskompetanse, så de får den hjelpen de skal ha, og ikke blir irriterte og aggressive. Trusler opplever vi sjelden. Vi har gode rutiner og briefinger, og bruker nye alarmer så lederne kan se hvor vi er når vi drar på hjemmebesøk. Høyt fokus på sikkerhet har vært viktig for å skape en trygg arbeidsplass, sier han.
NAV-magasinet 13
Godt å gjøre en forskjell i menneskers liv Fra voldsutsatte, traumatiserte kvinner som møter henne med blåmerker, til skolelei ungdom som trenger en hjelpende hånd inn i arbeidslivet. Muligheten til å gjøre en forskjell gjør jobben meningsfull, mener Kristin Myklebust. TEKST: Silje Berggrav FOTO: Privat
Spørsmål: Hva er de viktigste utfordringene NAV står overfor i dag?
NAV Halsa
Ove Korsnes (60) Veileder og teamkoordinator, hovedtillitsvalgt i NAV Halsa
14 NAV-magasinet
Å øke bemanningen med kvalifiser te folk er en viktig oppgave. På større NAV-kontor er det store arbeidsbelastninger, høyt tidspress og ansatte med veldig stor por tefølje. Det går utover kvaliteten på arbeidet, og i verste fall helsa til folk. NAV stiller krav om at man skal treffe brukerne så og så ofte, vi skal skrive aktivitetsplaner som skal oppdateres og være a jour. Den høye arbeids mengden er et systemansvar mer enn at man kan laste den enkelte NAV-ansatte. Systemet med målekor t, der vi blir fulgt med og telt på en rekke oppgaver, var ikke var så greit de første årene. Da gikk tellingen mye på kvantitet, nå går det heldigvis like mye på kvalitet. At vi blir målt, er vel en nødvendighet. Men rappor teringsplikten er for høy, og er medvirkende til stress.
ottoet vårt er at vi gir mennesker muligheter. Vi møter de som kanskje er litt ekstra sårbare, som uheldigvis har opplevd noe vanskelig i liv eller samliv. Vi kan hjelpe dem å få ting på plass i krisesituasjoner, hjelpe dem å finne sin egen vei. Det gjør NAV til en unik arbeidsplass, mener Kristin Myklebust (34), sosionom og ansatt ved veiledningssenteret ved NAV Arendal. Hun jobber særlig med nye brukere som henvender seg til NAV for å søke økonomisk sosialhjelp. Arbeidet varierer fra å møte brukerne i skranke i veiledningssenteret til saksbehandling, samtaler og veiledning.
FLERE SØKER HJELP Hun sier kontoret har sett en økning i antall henvendelser den siste tiden. – Det er både en fordel og en ulempe med NAV at mange kjenner til at man kan få hjelp, men utfordringen er at man kanskje ikke har rettigheter. Vi opplever at terskelen er blitt lavere for å be om hjelp, og at en del har urealistiske mål og forventninger. Av og til er det en del man må ordne på egen hånd før vi kan bistå, og det er det ikke alle som setter pris på. Vi har enkelte som kommer hit og
– Jobben min er givende, spennende og utfordrende. Å jobbe med brukere er en arbeidsform jeg liker godt. Menneskekunnskap, empati og kommunikasjonsferdigheter er en fordel. Vi må kunne hjelpe folk å se litt framover. Hjelpe dem å bli klar over egne ressurser, mener Myklebust.
VIKTIG Å KUNNE PÅVIRKE Kristin Myklebust ble nylig medlem i Delta, og er i dag plasstillitsvalgt i NAV Arendal. – Jeg synes det er viktig å påvirke der man kan, enten det gjelder utlysning av stillinger, HMS-arbeid eller oppfølging av sykefravær. Tidligere har jeg vært med i FO og Avyo, men som kommunalt ansatt ble det under siste lønnsforhandlinger mer naturlig å velge Delta. Styrken til Delta er at de har en sterk satsing på NAVansatte, god oversikt over kommunen og et bredt nettverk med samarbeidsinstanser. Jeg har fått delta på faglige samlinger med plasstillitsvalgte fra andre etater i kommunen, og det har vært verdifullt å dra erfaringer fra andre arbeidsplasser tilbake til egen organisasjon. Har jeg spørsmål og faglige ting jeg ønsker å drøfte, er det bare å ringe noen i dette nettverket, forteller Kristin Myklebust.
VOLDSUTSATTE KVINNER Blant mange saker som har gjort inntrykk, har særlig møter med kvinner på krisesenter satt spor. Flere har vært utsatt for vold fra partner, og Myklebust har møtt kvinner med tydelige blåmerker og tegn på alvorlig mishandling både fysisk og psykisk. – Dette er kanskje hjertesakene mine. En del kvinner er utenlandske og har vært gift med norske menn. Så går det ikke som man hadde tenkt, og så står man helt alene. Det kan være traumatiske historier, hvor kvinnene virkelig trenger den lille hjelpen de kan få for å stable seg på beina. Vi har hjulpet med alt fra støtte til husleie til å være med i prosesser der enkelte får ny identitet, forteller Myklebust. Den siste tiden har NAV Arendal hatt særlig fokus på unge voksne i alderen 18-30. – Vi forsøker å gi skoleleie unge bistand så raskt som mulig, til å komme i gang med aktiviteter og få innpass hos arbeidsgivere, så de ikke blir gående passive. Jeg kartlegger livssituasjonen deres, hjelper dem å søke bostøtte og andre ytelser som de kan ha krav på, sier Myklebust.
Sp ørsm ål : st e Hv a er de vik tig V ut fo rd rin ge ne NA g? da i r fo er ov år st
NAV Eidsberg oppfører seg på en helt annen måte enn de ville gjort på et annet offentlig kontor. Respekten for oss som jobber i NAV, er ikke alltid tilstede, mener Myklebust. Hun har høye forventninger til den nye NAV-direktøren Sigrun Vågeng. – Tidligere har nok mye tid som skulle blitt brukt på brukere, gått med til telling og rapportering. Jeg tror på at hver enkelt må få rom til å gjøre jobben sin i tillit til at det blir godt nok. Det er også veldig bra at vi har fått større fokus på sikkerhet, og at terskelen for å melde fra om trusler er blitt lavere. Arbeidsplassen vår skal være trygg, understreker Myklebust.
Charlotte Bystrøm (25) Saksbehandler for sosialhjelp, NAV Eidsberg
Vi trenger å markedsføre NAV på en positiv måte, også i utdanningen. Mange studenter tenker at «Nei, der skal vi ikke jobbe». Så er vi mange som ender opp her likevel, og blir positivt overrasket. Det burde vær t mer vekt i utdannelsen ikke bare på det tekniske, på regelverket og vedtak. Vi lærer ingenting om at vi faktisk møter mennesker, og at det er mange forskjellige måter å møte folk.
NAV-magasinet 15
NAV Alstahaug
S p ø rs m å l: s te H v a e r d e v ik ti g AV u tf o rd ri n g e n e N ? g s tå r o v e rf o r i d a
NAV Stokke
Caroline Aanensen (33) Veileder på veiledningssenteret, NAV Stokke
Lisbeth Holmen (39) Veileder for langtidssykemeldte, NAV Alstahaug
Jeg er enig i mye av det som kommer fram i Eksper tutvalgets rappor t, om at NAV må styrke forholdet til næringslivet, at vi må mer ut i markedet og ha kontakt med arbeidslivet. Hovedmålet vår t er å få folk i arbeid. Samtidig opplever jeg at for en god del brukere er det målet langt unna. Jeg jobber med å følge opp folk som er veldig syke, og som står langt unna å delta i ordinær t arbeid. Mye av prosessen med å følge opp de langtidssykemeldte blir liggende på NAV, og det krever store ressurser. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde et bedre samarbeid med helse- og psykiatri sektoren, at det var en større forståelse for det felles ansvaret.
En del brukere som henvender seg ved veiledningssenteret, blir frustrer t over å henvises videre. Ifølge kanalstrategien skal brukere i større grad løse oppgaver selv, men det er for tsatt en del som ønsker å løse sine ting ved NAV-kontoret i stedet for å måtte ringe kundesenteret eller bruke internett. En del opplever det som tungvint, vanskelig og klønete, det gjelder særlig eldre brukere. Jeg kunne ønske at man hadde gått ut med bedre informasjon om at dette er NAV sine mål, slik at ikke vi i veiledningssenteret hele tiden må stå til ansvar for dette.
NAV Eiganes
Veileder for langtidsoppfølging, arbeidsavklaring, NAV Eiganes
Jeg opplever at toppledelsen i NAV befinner seg i en skvis, der de på den ene siden skal forholde seg til politikernes krav om resultater, tellinger og rappor ter. På den andre siden skal de bygge en god organisasjon og gjøre medarbeiderne best mulig. Det er en vanskelig oppgave, og kan føre til at ledelsen ser seg nødt til å pålegge de ansatte unødige oppgaver som stjeler mye tid. Politikerne forventer at NAV skal få fler ut i arbeid. NAV kan ikke skape nye arbeidsplasser. Det er arbeids- giverne som skaper arbeidsplassene. Men NAV kan være med å gi mennesker som står utenfor arbeidslivet, muligheter til å komme inn i arbeidslivet. Vi som sitter med den daglige saksbehandlingen på Oppfølging, har forferdelig mange småting som skal gjøres, og det tar tid. Med dagens regelverk og rutiner er det lite som kan prioriteres vekk, og til syvende og sist går det utover brukeroppfølgingen. Hvis vi virkelig skal få skikk på NAV, nytter det ikke bare med organisatoriske forandringer og nye systemer. Man må gå i dybden, ned til saksbehandlernivå, og forstå hva det innebærer å sitte med brukeroppfølging. Det er ingen «quick fix».
Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som skal utvikle arbeidslivet med fokus på medlemmenes livskvalitet. Delta organiserer ansatte i offentlig tjenesteyting på tvers av fagområder og yrkesgrupper – de menneskene som skaper velferden. Våre nesten 70.000 medlemmer innenfor en rekke yrkesgrupper bidrar hver dag til kvalitet og utvikling av velferdssamfunnet. Delta er tilsluttet hovedorganisasjonen YS – Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta skaper balanse i arbeidslivet.
www.delta.no Tlf: 02125 E-post: direkte@delta.no
16 NAV-magasinet
61.332.A.2000.1511.Losdigital.Frozt
Jan Øivind Thorsen (46)