Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA
Adresse 6912 Kinn Side 4–8
•
Juni 2017
•
Årgang 36
2
Tariffmessige og andre forhold i kirkelig sektor
Nytt krematorium i Tromsø
Side 8–9
Side 16–19
AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG
AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG
Norges eneste klokkestøperi • KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE
Vi leverer og monterer i hele Norge
Vi har utviklet den ordiginale stolen til AKSEL®
Jærstolen AKSEL® har tradisjoner tilbake til 1938. Nå har vi utviklet ® stablestol. En robust og stabil stol med meget stablestol. En robust og stabil stol god den ordiginale stolen til AKSEL med meget god sittekomfort. Leveresi iulike ubehandlet eller beiset sittekomfort. Leveres varianter, ta bøk kontakt med stoppet sete eller sete i flettet sjøgress.
for mer informasjon og pristilbud.
Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland. www.aksel.no
Ta kontakt for nærmere informasjon og pristilbud. Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland.
Utviklet i samarbeid med designer Gerhard Berg.
Lys til glede – lys til ettertanke Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid. SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål. • Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m. SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no
2
- Din leverandør av kirkegårdsutstyr x Alt av kirkelys x Teletinere og tinematter x Senkeapparater x Selvvanningskasser x Kirkegårdsvogner x Redskapsvogner x Stemplingsutstyr, flere typer x Avfallsløsninger, flere typer x + det meste av det du ønsker deg x Se vår hjemmeside: www.bentzenas.no Telefon 69 24 49 40 - info@bentzenas.no Solgård Skog 4, 1599 Moss
Kirkeklokken
2 2017
Foto: Karin Vaskinn
REDAKTØREN HAR ORDET
Gleder i hverdagen – for folkene vi møter og for oss selv La oss innse det: Mange av oss gjør jobber som betyr svært mye for folk. Vi har kontakt med en betydelig del av det norske folk gjennom arbeidet vårt. Min erfaring er at «publikum» er godt tilfredse med det bidraget vi står for. Vi møter folk vennlig og med trygge anbefalinger når de ringer oss eller kommer innom kontoret. Folk har ofte liten kunnskap om hvordan de best kan ordne «det formelle» i forbindelse med en dåp, konfirmasjon, gravferd eller gravstell. Men sett nå at vi ikke gjorde jobben vår samvittighetsfullt? • Hva ville en barnedåp vært uten at «alt var på stell»? Når den lille skal innlemmes i «den verdensvide familien» ønsker familien at alt skal skje innenfor gode og vakre rammer som setter alle tilstedeværende i en god og forventningsfull stemning. • Ingen ønsker vel en vielse der ting er sjuskete og preget av uorden? • Hva om en gravferd var tydelig uforberedt? Hvor viktig er det ikke når vi skal ta avskjed med en av våre kjære, at det skjer på en verdig måte? • Hvordan ville en kirkegård eller gravplass sett ut dersom ikke flittige hender og varme fagfolks-hjerter også hadde vært der? Det hjelper lite om familien steller sin grav hvis fellesområdene rundt ikke også får timevis og dagevis med omsorg. Uten de kirkeansattes erfaring og forberedelser kunne de fleste kirke- og gravplassbesøk blitt til negative opplevelser. Livet har lært meg at folk ikke forlanger og forventer «det umulige». Er ting «ordentlige», så er folk godt fornøyde. Erfaringen med mange gode kolleger gjennom mange år er at vi gjerne yter «masse ekstra» for at kirka vi er stolte av, eller gravplassen vi jobber på, skal framstå som et godt sted å komme til. Vi er der og sørger for at de tilstedeværende får en god opplevelse på alle plan
Innhold Adresse 6912 Kinn........................................................................ 4 Gamle historier fra Kinn kirke................................................ 7 Kirkelig sektor – En kort statusoppdatering om tariffmessige og andre forhold........................................................................... 8 Forum for restverdiredning av kunst og kulturminner – FORK...........................................10 Rask reaksjon slokket påsatt brann i Ørsta kyrkje.........11 En organists bekjennelser ....................................................12 Snart nytt orgel i Frogner kirke i Oslo............................15 Dikt – Ope hus ............................................................................15 Tromsø har fått nytt, livssynsnøytralt krematorium..................................................................................16 Ny, nasjonal tilstandsvurdering er i gang....................20 Dikt – Von........................................................................................21 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter..............22 Så ler vi litt.......................................................................................23 Innmeldingsblankett................................................................23
Kirkeklokkens redaksjon ønsker alle lesere en varm og solfylt sommer med gode og minnerike opplevelser!
Det er både et privilegium, en utfordring og et ansvar å ha yrker der ens rolle og fremferd har svært personlig innvirkning på folks ve og vel. Noen dager er slike yrker mest en glede – andre dager er de mer krevende enn givende. Hvilke som er hvilke dager, skal imidlertid ingen som bruker kirkens tjenester, merke. Det ligger i vår profesjonalitets ånd.
Kirkeklokken
Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator, Delta Mobil 99 79 33 99 E-post: merete. vonen@delta.no
2 2017
Annonsesalg Sonja Skogvoll Mobil 920 46 139 sonja.skogvoll@ kirken.tromso.no
Redaksjon Tormod Lystrup, Drammen, Mobil 918 43 169 Heidi Lund Moen, Namdal, Mobil 406 44 204
Sonja Skogvoll, Troms, Mobil 920 46 139 Inger Elisabeth Solem, Oslo, Mobil 922 27 733
Forsidebildet Kinn kirke fra 1100-tallet – den eldste kirken i Sunnfjord. Foto: Inger Elisabeth Solem Utforming og trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo Opplag: 2.000
ØMERKE ILJ T M 2041
Ansvarlig redaktør Tormod Lystrup Mobil 918 43 169 E-post: tlystrup@drammen. kirken.no
Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y rkesorganisasjoner innen kirken
M
0672
– fagbladet for deg som arbeider i kirken, kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene
Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta Direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no
er
kur
kA
S
Kirkeklokken
G r a fi s
3
Adresse 6912 Kinn Ut mot havgapet, lengst vest i landet – der falk og havørn bygger sine reir – finner du øya Kinn. Mot seilingsleia nordvest på øya ligger Kinn kirke, den eldste kirken i Sunnfjord – en steinkirke fra 1100-tallet. Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem
Kinn tilhører Sunnfjord og er et kirke sokn i Sunnfjord prosti. Selve øya har et areal på knappe 2,5 kvadratkilometer, og høyeste punkt er 315 meter over havet. Nils Seim kjøpte øya i 1896. Idet jeg ankommer kaia med den spreke kombibåten «Fjordglytt», står hans oldebarns kone, Gry Seim, klar til å ta meg imot – smilende og gestikulerende – som om jeg skulle være en «client fidele» – en «lojal kunde». Øya – med postnummer 6912 – har såvidt rukket å kle seg i lysegrønne farger. Liljene har stukket opp av jorda, og grågåsa har nettopp gjort sin debut – til glede for alle besøkende.
Rike minner fra arbeidslivet i kirken Gry Seim har hatt en karriere som spenner vidt. Lengst fartstid har hun imidlertid fra Kinn, og da med arbeid i tilknytning til den gamle kirken. 18 år som kirketjener og kirkegårdsarbeider har gitt mange og rike minner som hun mer enn gjerne deler. Samtidig har hun vært medlem av Kirkeansatte i Delta og vært svært fornøyd med det – både den faglige og den sosiale biten av fagforeningslivet. «Velkommen til Kinn», utbryter damen med den røde luggen. Humørfylt, og uten snev av sjenanse over å få besøk av fremmede byfolk, gir hun meg samtidig en solid klem. Seim er åpenbart på hjemmebane. Her har familien vært fastboende i flere tiår, og her har barna hatt sin oppvekst med skolegang på naboøya Rognaldsvåg.
Gry Seim er kona til Frode, oldebarnet til Nils Seim som kjøpte øya Kinn i 1896. Bak henne er det vakre, hvite Peder-huset som er det første og siste folk ser, når de reiser til og fra øya med ferge. Huset har hatt mange roller og funksjoner opp gjennom tidene og er i dag hjem for Hermod Seim som også er etterkommer etter Nils.
4
Nærhet til naturen – Jeg er glad du kommer nå når det er litt vær, sier hun, og peker mot et lavt skydekke. Nordavinden rusker godt i luggen hennes. – Det absolutt beste her er nærheten til naturen. Og spennende vær. Jeg liker vær. Du kan trygt si at jeg er et naturmenneske, supplerer hun. Øya Kinn har et skarpt grønnskjær, men er uten særlig vegetasjon. – Opprinnelig, det vil si inntil 1400-tallet, var det eikeskog her. Det var nederlenderne som i all hovedsak tok den ned og anvendte tømmeret. Historien om Kinn strekker seg Kirkeklokken
2 2017
Gry Seim med flaskepost fra Island.
– Flaskepost! utbryter jeg. Jeg trenger ikke engang å anstrenge meg for å lese. Dette er åpenbart islandske gloser som har reist et imponerende antall nautiske mil før de endte sin ferd i fjøra på Kinn. Det berettes om flaskepost som har reist enda lenger også – fra Storbritannia og til og med helt fra Canada!
Den vakre steinkirken i Kinn er fra 1100-tallet. De som vil se den ved selvsyn, kan legge turen innom i juli måned. Kirken er åpen for besøk kun i sommersesongen.
imidlertid mye lenger tilbake enn som så. – At Kinn kirke ble bygget med sandstein som kommer fra andre øyer – for eksempel Fanøy, Batalden og Bareksta – forteller at Kinn har vært spesiell, sier Seim. Grunnlagt av irske munker? Den som har lest Olav Tryggvasson om «heilagmennene på Kinn og Selja», vet hva Seim sikter til. En mener at det var munker fra Irland og Skottland som gav opphavet til historien om St. Sunniva som ble et vesentlig element knyttet til oppbyggingen av kirken i tidlig middelalder. – Opprinnelig var det nok irske munker som kom sjøveien. De la sitt Kirkeklokken
2 2017
liv i Guds hender og lot seg føre med havstrømmene før de omsider kom i land på øya Kinn, beretter Seim. Legendene om St. Sunniva som gikk i land på Selje litt lenger nord, og om jomfru Borni – som ifølge sagnet skulle ha kommet i land på Kinn – tror hun imidlertid er konstruert i ettertid. – Dette var en periode da jomfrusagn var svært populære og ikke minst nyttige for utbredelsen av kristendommen. Forresten – det hender at det dukker opp sendebud fra fjerne strøk også i dag, fortsetter Seim. Flaskepost Før jeg rekker å spørre mer, drar hun opp et sammenrullet dokument som ikke er til å ta feil av.
Levendegjør historien Det er typisk Seim å levendegjøre øyas mangfold og spennende beretninger. Undertegnede hadde sitt første møte med Sunnfjord i 2004 da Seim var omviser og guide på øya. Hun møtte publikum med sin musikalske og pedagogiske bakgrunn kombinert med en sterk interesse for sågar kirkehistorie som for regional flora og fauna. Slik gav hun de besøkende et solid innblikk i både nasjonal og lokal kulturarv – en presentasjon ledsaget av kirkemusikalske fløytetoner såvel som orgeltoner samt dekorative blomsteroppsatser – noe som åpenbart gjorde inntrykk på flere enn meg. Hvilken tusenkunstner! Internasjonale gjester sukket høyt av tilfredshet, og mumlet noe om «ambience» – atmosfære – erindrer jeg fra den gang. Mye vær – og uvær Alle naturfenomenene Seim beskriver, kan oppleves under et besøk på Kinn – for eksempel når en kraftig nordavind er på vei. Sjøen kommer først, så 5
vinden – og det kan fort bli alvor – som ved uværet den 23. januar 1994. – Det lå et lavtrykksenter og lurte utenfor land, og vi hadde ikke en anelse om hva som ventet denne søndagsmorgenen. Ungene var små, og det sto egg på frokostbordet. Det var så merkelig stille – som om noe lå i lufta. Først begynte det å riste og klirre i eggeglassene, etterhvert stemte resten av middagsserviset i. Så tok det helt av. En orkan var på vei fra nord. Ute ved fyret gikk et vindu – centimetertykt. På naboøya Skorpa bodde en snekker. Takplatene hans ble regelrett sugd ned, og luften fôr ut av huset. «Vi måtte bolte alle dører omgående og søke tilflukt i kjelleren», fortalte han.
Rikt fugle- og dyreliv Kinn betyr åpenbart nærkontakt med naturen. Av det hyggeligere slaget må man nevne øyas fugleliv. Titter man opp, kan man få øye på kongeørn, havørn og kanskje til og med en falk! Noen har rede i den fantastiske fjellformasjonen «Kinnaklova» – et kløyvd fjell som for evig tid har blitt Kinns berømte seilmerke. Av andre dyr kommer vi ikke utenom oteren – en dyktig jeger som fanger fisk, men som også må finne seg i at rovfugler snapper maten ut av kjeften på den før den har rukket å komme i land med fangsten. I skipsleia kan man dessuten få øye på både sel og spekkhoggere. Selv en garvet byjente rekker ikke å savne
Stille og vakkert når det ikke stormer – fjord og fjell og beitende sauer.
6
hverken asfalt eller kaffe latte i slike omgivelser. Likevel er det den vakre, eldgamle kirken som fanger oppmerksomheten aller mest. Pavetilbedelse – Papismen stod sterkt i Sunnfjord, medgir Seim, mens hun byr på hjemmelagde havreboller og vestlandsk spekemat. Papismen var skikken med pavetilbedelse som ble holdt vedlike av enkelte også etter reformasjonen. Kirken har blant annet et vakkert lektorium (se forklaring i egen boks på side 8) – med en brystning med utskårne relieffer – som i seg selv er verdt et besøk. – Påfallende er det imidlertid at ansiktet til det som høyst sannsynlig må være St. Peter, er skåret vekk. Det er trolig fjernet for at lektoriet skulle kunne stå der også etter reformasjonen da det skulle være slutt på pavetilbedelsen. Man mener at utsmykningen er laget av en navngitt munk; Matthew Paris, og at den stammer fra helt tilbake til 1200-tallet. Den samme mannen har laget noen av utsmykningene i Haakonshallen i Bergen, forteller Seim. Peder-huset ønsker velkommen – og tar farvel Idet havet er iferd med å svelge solen, må denne tekstvrideren atter finne veien mot brygga og kaianlegget. Det går båt til og fra Kinn flere ganger i døgnet. Øyene rundt huser flere pendlere som arbeider i Florø by. Jeg tar farvel ved kaia der det kjente Peder-huset ligger – et nydelig trehus som teller flere hundre år. Hvitmalt og velstelt har det absolutt fått en verdig alderdom. Huset har rommet mange slags aktiviteter og mange skjebner. Einar Seim bodde i sin tid der. I dag har barnebarnet Hermod Seim overtatt. Foruten å være privatbolig, har huset også vært benyttet til brennevinsutsalg og gjestehus. Og det er altså det første man ser når man kommer til Kinn – og det siste man ser før avreise fra øya. Båten legger fra kai, og brått forsvinner både Pederhuset og landskapet rundt mens ferden går mot fastlandet. «Eg kjem nok attende», tenker jeg, slik en lokal øyboer ville ha uttrykt seg. Den lokale gjestfriheten frister i hvert fall til gjenopplevelse! Kirkeklokken
2 2017
På gravplassen til kirken er graven til to konfirmanter som døde på 1800-tallet, fortsatt bevart. Det samme gjelder graven til tre gutter som omkom under krigen. Alle døde under tragiske omstendigheter, og historiene rører fortsatt.
Gamle historier fra Kinn kirke Oldebarnet til Nils Seim, som kjøpte øya Kinn i 1896, bor på øya og kjenner mange historier fra kirkelivet der. Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem Frode Seim er mannen til Gry Seim og er født og oppvokst på Kinn. Han er barnebarn av Einar Seim som levde fra 1885 til 1978. I sin samtid ble han omtalt som «Norges mest sjølv-lærde bonde». Han var ekstremt kunnskapsrik og er kjent for blant annet å ha oversatt koranen til nynorsk i 1962. Magnus Seim, den andre bestefaren (også sønn av Nils), satt en stund på Stortinget og sørget for bevilgninger til nødvendig restaurering av Kinn kirke i perioden 1911 til 1912. Da ble vinduer Kirkeklokken
2 2017
tilbakeført til opprinnelig størrelse, og lektoriet (se egen boks med forklaring på neste side) ble gjenoppbygget. Frode Seim har åpenbart sans for humor og gamle historier og forteller først en historie fra førkrigstiden. Et dyr i kirken – Det var da den folkekjære presten Berg Rolness holdt sine prekener. Han brukte som oftest sin egen motorbåt for å komme ut hit, med finklær og alt. Han var nordlending og reiste alltid
med den svarte, store hunden har var i besittelse av. Hunden var med over alt, men akkurat under gudstjenestene måtte den finne seg i å være bundet i fjøset. Så var det en gang under prekenen, da Rolness stod bak alterringen, at kirkedøren åpnet seg, og inn kom hunden taslende. Den peste fælt – slik bare en diger hund kan gjøre. Opp midtgangen bar det, og så stanset den med labbene oppe på alterringen. Rolness kunne lite annet gjøre enn å befale: «Gå og lægg dæ!» 7
på klingende nordlandsk. Menigheten ble helt bestyrtet – tenk et dyr i kirken – men selvsagt fantes det tilgivelse også på Kinn. Rolness var godt likt som noen, og dette ble en av mange gode historier om ham. Konfirmanter druknet Det vanker også mer dramatiske historier om livet på øya og området rundt. På 1800-tallet skal to gutter ha druknet etter å ha vært på vei over til øya i båt. De skulle konfirmeres, og datoen var satt. Vær og vindforhold ble ikke tatt hensyn til. Sannsynligvis kan de ha gått på et skjær – ett av de mer beryktede ligger omtrent 90 grader ut fra kirkeveggen ved flo sjø. Prestebåen blir det kalt. Gutter drept av mine En annen historie dreier seg om krigens dager. Tre gutter støtte på en mine i sjøen. De dro den inn til land på naboøya Skorpa og begynte å skru på den. Det gikk som det måtte gå. Alle de tre guttene omkom i en voldsom eksplosjon. Både graven til både de to konfirmantene og den til de tre guttene som omkom under krigen, finnes fortsatt på kirkegården inntil Kinn kirke. Gravstøtten til konfirmantene ble fjernet ved renovering av kirkegården på 1970-tallet. Den var såpass høy at det var uforsvarlig å la den bli stående i sin opprinnelige form. Gravstøtten til de tre guttene som døde ved mine eksplosjon, er fornyet fordi skriften var svak.
Lektorium Uttale: lekt'orium En oppbygging av tre eller stein som skilte skip og kor i middelalderens kirker. Ble brukt til tekstlesing, preken og kirkelige handlinger. Lektorium ble utviklet på 1100- og 1200-tallet og fikk sin utbredelse nord for Alpene. I Norge kjent fra domkirkene i Stavanger og Trondheim og fra enkelte sognekirker. I Kinn kirke ved Florø fra ca. 1150 er deler av lektoriet bevart. Store norske leksikon
8
Kirkelig sektor En kort statusoppdatering om tariffmessige og andre forhold I løpet av perioden 2015 til 2017 har kirkelig sektor i Norge vært gjenstand for endringer og utvikling på en del felter som har betydning for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Delta er aktivt med i de fleste sider ved dette arbeidet, og det er viktig at både medlemmer og tillitsvalgte får innsikt i det som skjer. Tekst: Kai Tangen, seniorrådgiver i forhandlingsseksjonen i Deltas arbeidslivsavdeling Både organisatoriske forhold og forhold rundt ansattes lønns- og arbeidsvilkår er i endring for mange av Deltas medlemmer i kirkelig sektor. Det betyr at endringene berører kjernen av det Delta jobber med for våre medlemmer. Nytt garantilønnssystem og én arbeidsgiverlinje Blant annet er det innført et nytt garantilønnssystem i Hovedtariff avtalen for Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA). Den norske kirke (Dnk) er løsrevet fra staten og etablert som eget retts subjekt. I denne sammenheng har problemstillinger knyttet til temaet «arbeidsgiverlinje» også blitt behandlet. Arbeidet med sammenslåing av kirkelige fellesråd er i gang. I tillegg er det inngått avtale om egen tariffavtale for kirkelig tilknyttede organisasjoner (organisasjonsavtalen). Nytt lønnssystem i Hovedtariffavtalens kapittel. 4 fra 1. mai 2015 Som de aller fleste innen «bransjen» er kjent med, ble det i lønnsoppgjøret pr. 1. mai 2014 enighet om å etablere et nytt garantilønnssystem i tariffavtalens kapittel 4 pr. 1. mai 2015. Kort fortalt betyr dette nye systemet at ansatte som er på en ansiennitetsstige, gis et garantert lønnstillegg i det øyeblikket de går fra et ansiennitetstrinn til det neste – uavhengig av hvor mye de har i årslønn. Dette betyr at eventuelle lokale tillegg blir «flytende oppå». Dette er et system Delta har arbeidet
Foto: Siv M. Bjelland, Delta
lenge for å få til. Systemet er videreført i lønnsoppgjøret i 2016 og for mellomoppgjøret 2017. Mellomoppgjøret 2017 er i skrivende stund ikke forhandlet, men det er ikke tradisjon for systemendringer i et mellomårsoppgjør. Hovedtariffavtalen for KA-området ligger på Deltas hjemmeside. Sentrale særavtaler reforhandlet høsten 2016 I vårt tariffsystem i kirkelig sektor (fellesrådene) har vi i tillegg til Hovedtariffavtalen også et sett med særavtaler som regulerer spesielle forhold som arbeidstøy, særlige bestemmelser for kirkelige stillinger, reiseregulativ og barnehager/skole fritidsordninger. Disse avtalene ble reforhandlet høsten 2016 – uten store endringer i innhold. Også disse avtalene ligger på Deltas hjemmeside. Kirkeklokken
2 2017
prestene er ansatt i det nye rettssubjektet Den norske kirke (Dnk) mens de øvrige ansatte har fellesråd som arbeidsgiver. Dermed fortsetter utfordringene med å ha et delt ledelsesansvar innenfor fellesrådene.
Hva tarifforhandlingene gir kirkeansatte å rutte med, er like spennende hvert år. Foto: Colourbox.com
Den norske kirke (Dnk) løsrevet fra staten Gjennom mange år har det i Norge foregått diskusjoner om å løsrive Den norske kirke fra Staten. Løsrivelsen har nå skjedd, i praksis gjennom en virksomhetsoverdragelse fra Staten ved opprettelse av Den norske kirke (Dnk) som et eget rettssubjekt fra 1. januar 2017. I forbindelse med denne prosessen har det naturlig nok også vært spørsmål om hvilken arbeids giverorganisasjon Dnk skulle melde seg inn i for å få ivaretatt sine tariffmessige interesser. Valget av arbeids giverorganisasjon ble KA, og inn meldingen skjedde 1. januar 2017. Delta part i å forene tariffmessige bestemmelser Før innmeldingen i KA og gjennom hele 2016 ble det gjennomført partssammensatte arbeid og tariff orhandlinger mellom de sentrale arbeidstakerorganisasjonene og KA. Dette med tanke på å forene de tariffmessige bestemmelsene fra Statens avtaleverk, som de ansatte i Dnk var omfattet av før innmeldingen i KA, og de tariffmessige bestemmelsene i det tradisjonelle KA-området – fellesrådene. Delta var med i disse forhandlingene, og resultatet ble signert 3. januar 2017. Den «tradisjonelle» Hovedtariffavtalen i KA og den «tradisjonelle» Hovedavtalen i KA er begge supplert med tilleggsavtaler som ivaretar de tidligere statlige ansatte som nå er ansatt i Dnk. Delta er part også i tilleggsavtalene. Kirkeklokken
2 2017
Forhandlingene om å harmonisere/slå sammen avtaleverkene vil bli videreført gjennom høsten 2017 og ved hovedoppgjøret pr. 1. mai 2018. Én eller to arbeidsgiverlinjer I tilknytning til kirkens løsrivelse fra Staten har det naturligvis vært mange temaer oppe til debatt. Ett av disse, og av stor betydning for de ansatte, har vært om man skulle videreføre det to-delte arbeidsgiveransvaret – altså om prestene fortsatt skulle ha en annen arbeidsgiver enn de øvrige ansatte i den lokale kirken – det vil si de som har fellesrådene som arbeidsgiver. Deltas oppfatning i dette spørsmålet har hele tiden vært at man burde samle seg om én arbeidsgiver for alle som arbeider lokalt i et fellesråd. Kirkemøtet fattet imidlertid vedtak om at det fortsatt skal være to arbeidsgiverlinjer. Det betyr at
Sammenslåing av kirkelige fellesråd Kommunereformen får direkte konsekvenser for de kirkelige fellesrådene. Det følger av kirkeloven at det skal være ett fellesråd i hver kommune. Når kommuner slås sammen, er konsekvensen at også fellesråd slås sammen. Partene på arbeidstakersiden, deriblant Delta, og KA (arbeidsgiver organisasjonen) har i fellesskap gjennom Opplærings- og utviklingsfondet (OU-fondet) utarbeidet og gjennomført tre kurs med deltakere fra både ledelsen (kirkeverger) i fellesrådene og tillitsvalgte. Flere Delta-tillitsvalgte har møtt på kursene. Kursene har tatt for seg ulike forhold knyttet til de utfordringene sammenslåingsprosessene medfører. Sammenslåinger er definert som virksomhetsoverdragelser, og innholdet i kursene behandler temaer rundt virkninger av virksomhetsoverdragelser. Særlig er det lagt vekt på medvirkning og medbestemmelse, men også på bakgrunnen for sammenslåinger og de menneskelige utfordringene enkeltansatte vil måtte forholde seg til ved eventuelle endringer i sitt ansettelsesforhold. Oppsummert må det sies at det har vært stor aktivitet i kirkelig sektor de siste par årene, og det fortsetter også fremover mot 2018. Delta vil holde medlemmene løpende oppdatert om resultater av både partssammensatte utvalgs arbeid og forhandlinger.
Kom med tips og innspill! Kirkeklokkens redaksjon ønsker innspill og tips fra alle lesere av bladet. Hva synes du at Kirkeansatte bør jobbe med, og hva ønsker du å lese om i Kirkeklokken? Ta kontakt! Send oss også gjerne både tekster og bilder for publisering! Kontaktinformasjon finner du i det grønne feltet nederst på side tre i bladet. Vennlig hilsen redaksjonen
9
Forum for restverdiredning av kunst og kulturminner – FORK Verdifulle kunst- og kulturhistoriske verdier kan gå tapt ved kriser. FORK er et samarbeidsforum som arbeider for økt bevissthet og kompetanse rundt krisehåndtering av kulturminner for å bevare dem best mulig når uhell er ute. KA er representert i FORK sammen med Riksantikvaren, Kulturrådet, Kunst i offentlige rom (KORO), Nordisk Konservator Forbund – Norge (NKF-N), Riksarkivet og Finans Norge som finansierer restverditjenesten (RVR) i Norge. Hver organisasjon stiller med én representant. Sammen besitter representantene verdifull kunnskap om kulturminner i Norge – alt fra små gjenstander til store bygg i både privat og offentlig eie. Målet til FORK FORK skal bidra til bevaring av nasjonale, regionale og lokale kunst og kulturhistoriske verdier ved krisehendelser. For å oppnå dette målet må kompetansen og bevisstheten rundt krisehåndtering for kulturminner økes hos både redningsvesen, forsikringsselskaper og eierne selv. FORK RVR-tjenestens redningsbil i aksjon. Foto: KA
skal ha en koordinerende og initierende funksjon på nasjonalt nivå, der endringene skal skje på regionalt og lokalt nivå. Forumet vil bidra med kunnskap og nettverksbygging. Det skal fremme betydningen av en strategisk og bevisst tilnærming til feltet og jobbe for at de nødvendige støttefunksjonene skal være på plass i alle deler av landet. FORK ønsker blant annet å synliggjøre konservatorprofesjonen og styrke dens rolle i en krisesituasjon. Dette ønsker FORK å oppnå gjennom å arrangere seminarer, kurs og møter for eiere av kulturminner.
77 66 25 00 10
Konkrete tiltak vil være å: • fremme regionalt samarbeid mellom ulike institusjoner som forvalter kunst og kulturhistoriske verdier, og lokale brannvesen • avdekke mangler og behov i dagens rutiner og tjenester gjennom å innhente informasjon fra eiere som har erfart kriser • definere kompetansebehov hos forsikringsselskaper, forvaltere og redningstjeneste • oppdatere RVR’s kontaktliste for konserveringskompetanse i hele landet • undersøke muligheten for å arrangere felles praktiske kurs for redningstjeneste, konservatorer og forvaltere av kulturminner Kilde: Artikkel publisert på KAs nettside 19.04.2016 Kirkeklokken
2 2017
Rask reaksjon slokket påsatt brann i Ørsta kyrkje Ved 17-tiden lørdag 29. april ble Ørsta kyrkje fra 1864 påtent. Personer som var på kirke gården, reagerte raskt og fikk tak i håndholdte brannslokkingsapparat som slokket brannen. Kirken hadde brannalarmsystem med direktevarsling til 110-sentralen, og brannvesen og politi kom raskt til stedet. Politiet fikk gode signalementer av øyevitner og pågrep gjerningsmannen kort tid etter at ugjerningen hadde funnet sted. På grunn av at brannen raskt ble slokket, ble det kun mindre skader ved inngangspartiet til kirken. I tillegg kontaktet 110-sentalen konservator umiddelbart for å hjelpe til med å vurdere eventuelle skader på kirkeinventaret. Riktig oppfølging i etterkant kan bidra til å forhindre ytterligere tap av kulturminneverdier. Dette er et ledd i et tverrfaglig restverdiredningsarbeid (RVR) som også KA er en del av. Se egen sak om dette på forrige side. Inngangsdøren til Ørsta kyrkje bærer tydelig preg av den påsatte brannen. Foto: Ørsta kyrkjelege fellesråd
Kilde: ka.no
Velkommen til Festbordet AS Vi leverer catering og selskapsmat til alle anledninger Snitter, koldtbord, tre-retters meny, gryteretter, fingermat og tapas. Du kan også sette sammen din egen meny etter budsjett og preferanser.
Vi har et nært og godt samarbeid med Schafteløkken Frogner Menighets Hus og Frogner Kirkestue.
Kirkeklokken
2 2017
Foto: CF-Wesenberg, Kolonihaven
Vi arbeider hovedsakelig mot kirkerelaterte arrangementer som bryllup, dåp, minnesamvær og konfirmasjon og har blant annet svært gode referanser fra ledende gravferdsbyråer på Østlandsområdet. Personlig service og høy kvalitet er vårt varemerke.
Ta gjerne kontakt! Laila Irene Andersen, epost: laila@festbordet.no, tlf. +47 41 90 54 04
11
En organists bekjennelser Bjørn Kleppes historie strekker seg fra et «danskebåt-orgel» han fikk som tiåring, til snart et nybygget, britisk orgel som er et vidunder av et kirkeorgel. Tekst: Inger Elisabeth Solem, foto: CF-Wesenberg, Kolonihaven Kaffistova gir meg lett assosiasjoner til vafler og vadmel, bunadsmønster, kjøttkaker og stuet kål. Kanskje er det bare jeg som ikke har fulgt med i timen, for nå serverer de italiensk sorbet i dype glass og kaffe macchiato med den største selvfølge. Personalet snakker engelsk, og klientellet er like mangfoldig som i et hvilket som helst urbant vannhull. Det er her jeg møter Bjørn Kleppe fra Skien i Telemark, denne høye, mørke knekten, som har sin faste plass på orgelgalleriet i Frogner kirke. Vi står over jåleriet i dag og lar praten gå over en hverdagslig kaffetår. Hvem er så Bjørn? Bjørn er en mann som har lært seg å leve med det faktum at han sjelden eller aldri har fri i høytider eller på helligdager. Bjørn er også en mann som har lært å stryke sine egne skjorter, og som kan kalles en autodidakt ekspert på anstendige slipsknuter. Noe å henge fingrene i – Jeg begynte å spille orgel da jeg var ti år, forteller han ivrig. – Da kom far hjem med et elektrisk orgel, omtrent som det du kunne finne på danske båten, og jeg fikk bokstavelig talt noe å henge fingrene i. En vakker dag drakk vi kaffe sammen med naboen som tilfeldigvis hadde fått besøk av Arild Sandvold. Jeg ante ikke den gang hvem han var, men det viste seg senere at han var den høyt respekterte dom organisten i Oslo og ellers en virkelig kapasitet i organistverdenen. Han var absolutt ikke en person som du uten videre tillot deg å være dus med. 12
Godt musikkmiljø og betydningsfulle ildsjeler Bjørn snakker varmt om barndom og oppvekst i hjembyen sin. – Det var og er et stort musikkmiljø i Skien. Musikklinja ved Skien videregående skole er legendarisk, men den er bare én av flere faktorer som har hatt betydning. Like viktig er kanskje enkeltpersonene og ildsjelene som vi finner flere av. En av dem som hadde stor betydning for musikklivet da jeg vokste opp, var organisten Kristoffer Kleive. Han fikk faktisk Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for norsk musikkliv. Etter ham fulgte organisten Harald Gullichsen som også var en betydelig komponist. Hele åtte av hans melodier er kommet med i Norsk Salmebok, forteller Bjørn. Det slår meg at musikkens rolle i lokal identitetsbygging kan være betydelig. Skien var jo tradisjonelt et klassesamfunn med en arbeiderklasse og en borgerklasse. Det er ikke vanskelig å forestille seg at et godt utviklet orkester-, korps-, jazz- og kormiljø har vært avgjørende for byens fungerende fellesskap og folks generelle følelse av tilhørighet og samhold.
samme sted. Så man kan trygt si at eplet ikke har falt langt fra stammen, sier han. Uansett, for Bjørn gikk ferden fra musikklinja på gymnaset i Skien, via lærerhøgskolen og videre til musikkhøgskolen i Oslo. Det var her han møtte sin mangeårige lærer og gode venn Kåre Nordstoga – mannen som er konsulent for det nye orgelet som skal innvies i Frogner Kirke ved årsskiftet. Når Bjørn kommer inn på dette temaet, funkler det i øynene hans, og smilet kommer frem.
Fasinert av kirken og inspirert av organist-far – Foruten selve orgelet har kirken fasinert meg så lenge jeg kan huske, fortsetter Bjørn. – Far var organist og kordirigent i metodistkirken i Bodø og hyppig vikarorganist i domkirken
Skeier ut med lange postludier – Hva gjør så en organist når han skeier ut? – Da koster jeg på meg et ekstra langt postludium. Jeg «trøkker til», og fester tangentene med blylodd! Vi henfaller til en god latter før Bjørn fortsetter:
Lykken er en høytsyngende menighet – Ja, rent bortsett fra gode, velholdte eller nye instrumenter – hva er perfekt lykke for en organist? Bjørn tar en sup av kaffen mens han tenker seg om. – For meg personlig er det å spille orgel i kirkesammenheng der menigheten drar salmene skikkelig i gang, og de som synger med volum, kommer på banen slik at man kan akkompagnere heller enn å spille nærmest solo. Det gir en skikkelig lykkefølelse. Det samme kan jeg si om følelsen ved å ha måttet øve lenge for å mestre et stykke til full tilfredshet, for deretter å fremføre det på et godt instrument. Lite kan måle seg med det!
Kirkeklokken
2 2017
– Men du vet – postludium – det er risikosport. Man skal vokte seg vel for å dra det for langt. Det hender at kirkegjengerne er utålmodige. Her, som ellers i livet, gjelder den gylne middelvei. Raus med berikende toner Trofaste kirkegjengere vil gjerne hevde at gudstjenester i sin alminnelighet preges av fred, kjærlighet og verdighet. Dette karakteriserer også Bjørns omgang med orgel og kirkerom. Når det er sagt; ingenting er som et fullsatt kirkerom, og spiller man først for en glissen forsamling, så må man være ekstra raus med tonene. Bjørn har uansett ikke intensjoner om å spare på konfekten. Den som kjenner ham, vet at han kommer den mest avanserte lytter i møte med sitt sobre legatospill, gode registreringer og klanglige finesser. De lyseste tonene finner veien som et gullstøv under hvelvet, og det hele beriker oss benkeslitere på et åndelig plan når vi aktivt lytter og åpner for det. Kirkemusikken kan bidra til å filtrere bort hverdagens lort og lede og løfte oss mot det hellige. Organisten inviterer oss til å lytte oppmerksomt, inspirerer oss og setter oss i høytidsstemning. Et iransk ordtak lyder: «Musikk er som knirkingen i paradisets porter». Det er absolutt noe i det. John Milton (1608–1674) var en engelsk poet og polemiker. Om orgelet skrev han: «La de toner som i orgelet bor, bruse over det hele kor i guds tjeneste og vakre sanger slik at denne ynde mitt øre fanger – fyller meg med begeistring for det høye, og bringer hele himmelen for mitt øye.»
mulig lyd. Og vi ser ham jo knapt når han befinner seg der oppe. Vel – «det blåser på toppene», sier mannen hvis anslag kan frisere hele menigheten dersom han først går inn for det. Og det hender det en gang imellom at han gjør. Da spiller han som om han har levd på espresso de siste par månedene; «klampen i bånn» og fullt pipeorkester. Uten å nøle tar han forsamlingen med på en reise fylt av fryktløs energi og skamløs detaljrikdom, og det bærer som seg hør og bør rett inn i blodsystemet til tilhørerne. Fruer og fyllekalker lar seg i samme grad imponere der de vender blikket mot galleriet i spontan nysgjerrighet. Det er nemlig kraft i et orgel. På det heftigste kan man forestille seg en atomreaktor. Pipene gjaller i alle fall med en energi som tilsvarer den som forløses når en tilforlatelig åpner en boks med tilårskommen surstrømming. Er det rart vi rødmer?
Variert og dynamisk Organistens favoritter er komponistene Widor, Vierne, Guilmant og Cesar Franck – og dette er åpenbart kraftig kost. Spillets dynamikk foregår imidlertid alltid i den dypeste respekt for kirkerommet og med henblikk på dets egenart og krav til nennsom tilpasning. Kompliserte stemmeføringer, skiftende kromatikk og sterke modulasjoner – dette er ikke noe for aspiranter. Men så har da også Bjørn vært i «gamet» i mer enn 30 år. Og heldigvis har man som tilhører vært igjennom et tøylesløst og viltvoksende crescendo før. Man vet at det alltid finnes en vei tilbake til de tilbakeholdne, mykere frasene. Ingen grunn til å trekke i nødbremsen riktig ennå. Blant publikumsfavorittene er Enigmavariasjonene transkribert for orgel, og da Nimrod. Teksten fortsetter på side 15.
Forkynner evangeliet gjennom musikk Selve orgelet har tradisjonelt gått under tilnavnet «instrumentenes dronning». Oftest er det plassert nærmest stratosfærisk over prest og menighet – ikke for å dominere, men for å tjene. Organisten skal selvsagt bidra til å forkynne evangeliet gjennom musikk. Sandaler eller gummisåler? Svaret er ingen av delene. Er man organist, så er det glatte herresåler som gjelder, så føttene kan gli friksjonsfritt over pedalene, får jeg vite. Det får så være at man må liste seg opp på galleriet i bare strømpelesten for å lage minst Kirkeklokken
2 2017
13
Din lokalmegler på Oslo vest Kom innom vårt kontor for en hyggelig boligprat
Vi er lokalisert på Solli plass, rett ved inngangen til Bygdøy allé. Våre dyktige medarbeidere er nøye plukket ut for å kunne bistå boligkjøpere og selgere på en særdeles bra måte. Våre ansatte er detaljfokuserte og svært nøye i sine jobber. Ingenting overlates til tilfeldighetene i vår profesjon. Vi stiller høye krav til våre samarbeidspartnere. Vi benytter oss derfor kun av de beste fotografene, interiørkonsulentene og takstmennene som finnes i bransjen, slik at produktet vi leverer fra oss, alltid er optimalt i forhold til seriøsitet og kvalitet. Vi vil at du skal kunne lene deg tilbake og føle deg trygg som kunde.
Tlf 23 24 25 50 • aveny@privatmegleren.no • Sommerrogata 17, 0255 Oslo www.privatmegleren.no/aveny
14
Kirkeklokken
2 2017
Publikum har favoritter Vår kantor er ikke i tvil om hvilken salme han spiller hyppigst. Det må være «O bli hos meg». Det er ikke til å komme bort fra at svært mange ønsker seg den til bisettelser. Som en god nummer to kommer kanskje den vareste av dem alle: «Nærmere deg o Gud» der orgelbearbeidelsen gjerne er et postludium. Som vårens milde morgendis smyger tonene seg mellom benkeradene – og som de henfører oss! Bjørns tolkning er så glitrende at man får gåsehud. Det finnes en ydmykhet i spillet som beveger enhver tilstedeværende sjel – gammel som ung, fattig som rik, syk som frisk. Uavhengig av ens utgangspunkt, så går man sammen ut, løftet! Sikkert er det at salmer kan bevege oss, bygge oss opp, styrke vår tro, gi trøst til den trette og inspirere menigheten til å ta fatt på en ny uke. Og organisten – han er med. Bidrar ydmykt til begivenheter i folks liv Bjørn senker stemmen: – Du vet, det er et stort privilegium å få ta del i disse milepælene som finner sted i kirkerommet. Jeg er vitne til store begivenheter i folks liv. Å oppleve glassmaleriene, en vakkert dekorert kiste eller et nyforelsket par, en rødmende brud og kanskje en nervøs forlover; høytidsstemte mennesker som blir beveget i situasjonen og av musikken som fargelegger disse begivenhetene – vel, dette er sterke, visuelle inntrykk! For tiden må han selv finne seg i å spille på et elektronisk orgel. Mens det gjøres klart for et nybygget britisk vidunder, har man installert en elektronisk erstatning. Å høre forskjell på et stort, elektrisk orgel og et originalt pipeorgel fra Harrison & Harrison i Durham, blir vel som å se forskjell på kunstige og naturlige blomster. Det blir ikke det samme. Men i situasjonen slik den er nå, kan det elektroniske orgelet gjøre nytten. – Så lenge man holder seg til de litt søtere salmene med lett gjenkjennelig form – vers og omkved – så synger folk. «Navnet Jesus blekner aldri» er en slik. Og når folk bare synger, ja da har jeg det bra – så da får det bare stå til, sier Bjørn – med et forsonende smil. Kirkeklokken
2 2017
Snart nytt orgel i Frogner kirke i Oslo Det nye orgelet bygges av Harrison & Harrison i Durham. Det skal stå ferdig til jul i 2017 og blir det første store, engelske kirkeorgelet i Norge. Tekst: Bjørn Kleppe Harrison & Harrison er det største og mest kjente orgelfirmaet i England. De har blant annet bygget orglene i Westminster Abbey, Royal Festival Hall og Kings Collage med flere. Frogner kirkes orgel får 53 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Det vil si et stort orgel etter norske forhold. Produksjonen har allerede pågått på fabrikken siden juni i fjor, og etter påsken skal alle de gamle stemmene (pipene) fra 1880-tallet i det gamle orgelet tas ut og sendes til Durham for restaurering og tilpasning til de nye stemmene.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com
– Spiller jeg den, er det i alle fall ingen som klager, forsikrer Bjørn.
OPE HUS Kall oss gjerne sære om vi bur på kvar vår plass – men eg og min kjære har felles utedass! Vindens svale strengesus skapar glede i vår barm. Vi har alltid ope hus! Heimen vår har eigen sjarm – og ingen av oss frys for vi har golvvarme med lys! Ingalis.
15
Tromsø har fått nytt, livssynsnøytralt krematorium Det praktfulle bygget er Nord-Norges største krematorium og ble offisielt åpnet 18. februar. Det ligger nydelig til og tilbyr vakre lokaler til mange forskjellige begivenheter. Tekst: Merete Vonen
Tromsø er ei øy med en bro til fastlandet og én bro til Kvaløya. Krematoriet ligger i naturskjønne omgivelser i nedre fjellside på Sandnessund og danner en fin helhet sammen med gravlunden like nord for Slettaelva på Kvaløya. Etterlengtet bygg Det er et etterlengtet bygg. Det siste krematoriet i byen brant på 90-tallet og ble stengt. Siden har avdøde fra Tromsø måttet sendes til Harstad, Narvik, Bodø eller i noen tilfeller Kiruna for kremasjon. Fordi byen trengte både ny gravlund og nytt krematorium, valgte man å regulere tomt og sette av areal til krematorium på samme sted. Helt siden hun ble ansatt som prosjektleder i kommunen i 2006, har Karin Rendalen jobbet med dette. Hun er selv sivilarkitekt og forteller at det var henne som utarbei-
det konkurransegrunnlaget for arkitektkonkurransen. Den ble vunnet av Arkitektene AS ved Espen Eskeland i 2014, og så ble bygget oppført i 2015–2016. Verdig og livssynsnøytralt – Jeg ba om at det skulle være et lavmælt bygg med verdighet rundt seg. Politisk har det vært svært viktig at det ikke skulle ha et kirkelig fortegn. Det er bygget ut fra en inkluderingstanke i et mangekulturelt samfunn og skal ha en livssynsnøytral fremtoning. Likevel skal det være lett å forstå at det er et spesielt bygg. Det skal utstråle en verdighet, men det skal ikke fremstå som en kirke eller ha religiøse symboler. Samtidig skal det heller ikke fremstå som et industribygg slik et krematorium faktisk er. Jeg synes det hele er løst på en vellykket måte. Vi er veldig fornøyde, sier Rendalen.
Utenfor Nordlyssalen er det et flott utendørs atrium som kan benyttes fritt før, under og etter annen aktivitet.
16
Flere ulike livs- og trossamfunn ble involvert i forarbeidene – også Human-Etisk Forbund. – Det var vanskelig for bygget skulle ikke vekke noe ubehag eller motvilje hos noen med tanke på symboler og så videre. De som jeg vet som har sett bygget, synes det er veldig fint, sier prosjektlederen. Driften er delt i to Ifølge Rendalen er det politisk vedtatt at bygget både skulle bygges og driftes i kommunal regi. Fordi lokalene er så vakre og egner seg til så mye, er driften delt i to deler – én for seremonier og andre arrangementer og én for Fortsetter side 18 Kirkeklokken
2 2017
Nordlys fra alle kanter Det staselige bygget ligger 2,5 kilometer nord for Kvaløybrua, og der er det ikke boligområder. Det betyr at det er mye mindre lys fra bebyggelse som lyser opp himmelen om kveldene der. – Både når vi ser bygget og rommene utenfra og inn og når vi ser dem innenfra og ut, ligger bygget svært fint til i naturen. Det har midnattssol når vi har det i denne landsdelen, og vi har et utsyn mot fjellene som er helt fantastisk. Nordlyset kommer fra alle kanter, men mitt inntrykk at det ofte kommer nordfra. Og her er det fritt utsyn nordover, østover og sørover, sier Tromsøs kirkeverge Nils Harald Opsahl.
Peab Bjørn Bygg har utført totalentreprisen på byggingen. Til bladet Byggeindustrien beskriver anleggsleder Magnus Mevåg bygget som veldig spesielt og utrolig interessant å bygge. Han trekker frem takformen som en stor utfordring med en kontinuerlig endrende takvinkel i både lengde- og bredderetningen i en roterende form. – Formen på taket har vært veldig viktig for både arkitekten og byggherren. Ifølge arkitekten er dette bygget det eneste i Norge med denne takformen, sier Mevåg til Byggeindustrien. Krematorier er spesielle bygg teknisk sett. Blant annet har de utslippskrav når det gjelder avgasser av forbrenningen. Reglene er slik at ved mer enn 200 kremasjoner i året er det også krav om rensing av avgassene. Dette anlegget er levert med rensing. Selv om Tromsø krematorium ikke har noen stor pipe som stikker opp, oppfyller det likevel alle krav.
Kirkeklokken
2 2017
17
Seremonirommet Nordlyssalen har flere bruksområder og kan benyttes uavhengig av krematoriedelen. Først og fremst kan det benyttes av alle uavhengig av tro og livssyn. Rommet har en rektangulær grunnflate og kan innredes etter skiftende behov. Aktivitetene kan fokuseres rundt et hvilket som helst sted på gulvet, for verken siktlinjer eller akustiske forhold begrenses av fast innredning. Salen har plass til 150 personer når alle skal sitte. Her er musikkanlegg, digitalt piano og audiovisuelt utstyr. Det kan brukes som et seremonirom og bisettelsessted i forbindelse med dødsfall, til minnesamvær, konserter, møter, mottakelser, bryllupsfester, konfirmasjon, dåpsfeiring, eller hva en måtte ønske. Salen kan også benyttes dersom en velger kistegravferd.
kremasjoner. Krematoriet driftes av Tromsø kirkelige fellesråd mens seremonirommet driftes av Tromsø kommune, men gjennom en drifts avtale med kirkelig fellesråd. Også kirkevergen, Nils Harald Opsahl, ser bygget som et flott og godt tilbud til byens befolkning. – Selve krematoriet er en del av gravferdsarbeidet som er et ansvar som påhviler oss som offentlig gravferdsmyndighet. I tillegg er bygget vakkert, godt planlagt og funksjonelt. Noe av det som gjør det annerledes, er det store seremoni rommet som kan benyttes til så mye mer enn kun seremonier, sier Opsahl. Driften godt i gang Han er svært fornøyd og svært stolt av det nye bygget. – Det har vært en lang og spennende prosess å få det ferdig, og nå 18
Kirkeklokken
2 2017
står det her. I fjor hadde Tromsø 131 kremasjoner som alle måtte sendes til andre byer. Nå har vi hatt 120 kremasjoner i dette bygget allerede. En del av dem kom utenbys fra, men på de første fem månedene hadde vi 70 innenbys kremasjoner. Tilbakemeldingene har bare vært positive, sier han. Også seremonirommene er tatt i bruk. Blant annet har det vært noen seremonier i forbindelse med grav ferder og bisettelser der. – Jeg vil kalle det avskjedsseremonier ved livets slutt. Og så har det vært én eller to navngivningsseremonier i Human-Etisk Forbunds regi. Antall deltakere eller gjester har vært fra et par personer og opp til 175. Det har fungert bra, og det er bra akustikk der, sier Karin Rendalen. Avventende i forhold til bruk Prosjektlederen mener at tiden vil vise hvor mye det store seremonirommet vil bli brukt. – Det er blandede tanker rundt samlokaliseringen med krematoriet, og mange mener at det blir et rom bare for avskjed. Man ser imidlertid ikke krematoriet når man ikke skal dit, sier hun. Kirkevergen er også avventende når det gjelder hvor mye stedet vil bli brukt til varierte arrangementer. – Jeg tror ikke de store 50 årsfestene vil bli avholdt der på en stund, men jeg håper at alle tros- og livssynssamfunn vil finne salen i henhold til sine ønsker og forventninger. Jeg håper det kan bli noe mer enn bare et seremonielt sted. For eksempel er det fantastisk akustikk der, så det hadde vært fint om det kunne holdes konserter der. Eventuelt kan bydelsrådet ha møter der, og det kan være et sted for mottagelser. Slike arrangementer synes jeg det ville være naturlig å ha et slikt sted, sier Opsahl.
I tillegg til Nordlyssalen rommer bygget et mindre rom, Lillesalen, med plass til 10-15 personer. Rommet har også direkte adkomst fra utsiden.
Tromsø krematorium ligger i samme bygg som Nordlyssalen men helt atskilt fra den. Aktiviteten i krematoriet forstyrrer ikke det som foregår i Nordlyssalen eller omvendt. Krematoriet er dimensjonert for 1.200 kremasjoner årlig, men i en oppstartsfase antar man 200-300 kremasjoner i året. Foreløpig har det én kremasjonsovn, men bygget er konstruert slik at det enkelt kan utvides for å få plass til en til.
Navn ikke bestemt Navnet på bygget er ennå ikke bestemt. Det har vært stor debatt om det ikke minst på grunn av det livssynsnøytrale perspektivet. En konkurranse om navneforslag hadde frist 22. mai. – Vi jobber med å lage en samlet oversikt over alle navneforslagene. De må vurderes og alle berørte parter skal få si sin mening. Deretter må det foretas en beslutning, sier Rendalen. Kirkeklokken
2 2017
19
Ny, nasjonal tilstandsvurdering er i gang – Tilstandsrapporten til Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) er det viktigste redskapet nasjonen har for samlet vurdering av våre fremste kulturminneskatter. Dette sier direktør i avdeling for kirke og samfunn i KA, Øystein Dahle i forbindelse med at KA nå har åpnet neste runde av organisasjonens nasjonale tilstandsvurdering av kirkebygg. Ny rapport hvert fjerde år Hvert fjerde år legger KA frem en rapport om den samlede tilstanden for alle landets 1630 kirker. Nå starter arbeidet med neste utgave. Kirke vergene har akkurat mottatt spørreskjemaet, og svarfristen er 15. juni. Den sentrale delen av tilstands vurderingen, kalt Kirkekontroll 2017, er utfyllingen av en egenkontroll med spørsmål der kirkevergen eller bygningsansvarlig i hvert fellesråd skal svare på spørsmål for hver kirke. Når rapporten foreligger neste år, blir dette den fjerde rapporten i denne serien. De foregående har fått mye medieoppmerksomhet og har vært dokumentet alle viser til på dette feltet. – Enten det gjelder Riksrevisjonen, Stortinget eller regjeringen så er KAs tilstandsrapport det sentrale grunnlagsdokumentet for å vurdere tilstanden på norske kirkebygg, sier Dahle. Offentliggjøres første halvår 2018 Det er Kulturdepartementet som finansierer prosjektet. – I de nærmeste ukene vil arbeidet bestå i å følge opp fellesrådenes arbeid med å gi grundige og presise svar på skjemaene. Når svarfristen har gått ut 15. juni, starter arbeidet med å bearbeide og analysere data. Rapporten vil så skrives og være klar for offentliggjøring første halvår 2018, forteller prosjektleder for tilstandsvurderingen, Cathrine Lillo-Stenberg. – Dette er også et viktig grunnlag for KAs arbeid med å synliggjøre behovene overfor statlige myndigheter, legger Øystein Dahle til. Kilde: KAs nettsider
20
Klare til å kaste seg over arbeidet med ny rapport. Foran: KAs spesialdrådgiver Kjersti Kambestad og rådgiver Bjørn André Langset Gjermundnes. Bak: Seniorrådgiver Cathrine Lillo-Stenberg og direktør Øystein Dahle. På bordet ligger rapportene fra 2006, 2010 og 2014. Foto: KA Kirkeklokken
2 2017
Von i reprise I forrige nummer av Kirkeklokken kom vi i skade for å trykke Ingalis’ dikt «Von» uten å ta med bildet som diktet er basert på. Her kommer det derfor i reprise med bildet som gir en ekstra dimensjon til t olkningen og forståelsen av diktet. Hilsen redaksjonen
Von Fyll meg med trillande barnelått – dytt i meg liv og kraft! No dinglar eg halvvegs isvimeslått Vona er vår og sevjesaft! - Ingalis.
Kirkeklokken
2 2017
21
KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV Forbundsleder: Nestleder Sekretær og 1. vara Økonomiansvarlig Styremedlem Styremedlem
NAVN Tormod Lystrup Heidi Lund Moen Kristin Rudberg Smestad Faulus Korkunc Sonja Skogvoll Guri Kaland Sværen
ADRESSE Mårstien 8,3033 Drammen Elvsetvegen 142, 7860 Skage Adolph Tidemandsgate 29A Nordengveien 7A, 0755 Oslo Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord Hjellestadvegen 227,5259 Hjelelstad
MOBIL E-POST 918 43 169 tlystrup@me.com 406 44 204 heidi.lund.moen@kirken.namdal.no 936 83 687 kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no 988 78 304 faulus.korkunc@oslo.kirken.no 920 46 139 sonja.skogvoll@kirken.tromso.no 916 90 863 doves.menighet.bergen@dovekirken.no
Vara
Siri Bloch Lindtveit Bjørn Slettjord
Borevegen 235, 4352 Kleppe Sør-Villen 16, 8610 Mo i Rana
915 61 232 957 26 272
siri.lindtveit@sola.menighet.no bjorn.slettjord@gmail.com
KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER Fylke
Kontaktperson
Adresse
Mobil
E-post
Østfold
Morten Lager
Prestegårdsveien 44,1791 Tistedal
69191203/90753131
morten.lager@gmail.com
Akershus
Kristin Rudberg Smestad
Adolph Tidemandsgate 29 A,2000 Lillestrøm 66938950/93683687
kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no
Åse Bjørsvik
Grefsenveien 41,0485 Oslo
67059049/92230358
ase.bjorsvik@nittedal.kirken.no
Faulus Korkunc
Nordenveien 9, 0755 Oslo
23629436/98878304
Vara Oslo Vara
og725@kirken.no
Ole Andreas Gjerull
Plogvn. 68, 0681 Oslo
93222638
Hedmark
Ivar Klundby
Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri
41433480
Oppland
Vidar Aas
Vangvegen 20, 2662 Dovre
95969202/95923315
Odd Ragnar Bredviken
2770 Jaren
91150660
Tormod Lystrup
Mårstien 8, 3033 Drammen
91843169
tlystrup@online.no
Hans Nordal
Gamle Ringeriksvei 53,3408 Tranby
99618711
hans.nordal@lier.kommune.no
Vestfold
Astrid Hansen
Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterøy
41222710
teie@kirken.notteroy.no
Telemark
Stein Amundsen
Elsetveien 144, 3731 Skien
90934841
Bertha C. Gautefall Hiis
Gartneriveien 2,3770 Kragerø
35986363/40477336
bertha.hiis@kragero.kommune.no
Anne Berit Repstad
Nordre Vardåsen 36 B, 4790 Lillesand
90023331
Anne.Berit.Repstad@lillesand.kommune.no
Vara Buskerud Vara
Vara Aust-Agder
vidar.aas@dovre.kyrkja.no
Vest-Agder Rogaland
Siri Bloch Lindtveit
91561232
siri.lindtveit@sola.menighet.no
Vara
Jane Sandve
90580413
jane.sandve@karmoykirken.no
Vara
Helge Brunstad
51594603
helge.brunstad@stavanger.kommune.no
55990062/45476996
geir.moller@bergen.kirken.no
45502793
guri.svaren@dovekirken.no gunnar.orrestad@ gmail.com
Hordaland
Geir Møller
Vara
Eldsbakkane 24,5253 Sandsli
Guri Kaland Sværen
Sogn og Fjordane
Gunnar Orrestad Fagervik
6872 Luster Fagernes
99297488
Møre og Romsdal
Geir Falck
Rabben 28, 6390 Vestnes
90217404
Karl Johan Gjævenes
Joakimvegen 16,6224 Hundeidvik
Sør-Trøndelag
Bjørn Øyangen
Linerlevegen 3B,7022 Trondheim
45619820
Nord-Trøndelag
Heidi Lund Moen
Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos
40644204
heidi.lund.moen@kirken.namdal.no
Nordland
Karl Ivar Hildal
Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana
90838666
karhil@online.no
Bjørn Slettjord
Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana
95726272
bjorn.slettjord@ rana.kirken.no
Sonja Skogvoll
Evjenveien 123,9024 Tomasjord
92046139
sonja.skogvoll@kirken.tromso.no
Mogens Olsen
Tomasjordnes 59,9024 Tomasjord
46970973
mogens.olsen@kirken.tromso.no
Åsmund Johansen
Boftsa, 9845 Tana
41464938/78927251
aasjoha2@online.no
Vara
Vara Troms Vara Finnmark
geirfa@online.no gjevenes@gmail.com
Følg oss på delta.no, på kirkeansatte.no og på Facebook! 22
Kirkeklokken
2 2017
To sanne historier Tele i bakken På en kirkegård i en ikke navngitt kommune hadde de fått tele i bakken og påfølgende problemer med vann og avløp til kirka. Kirketjeneren ringte teknisk etat i kommunen og fremla problemet og spurte etter hjelp. Vedkommende på teknisk var kjent som en snartenkt, rappkjefta moromann. Han lurte på om ikke kirketjeneren hadde såpass god kontakt med Gud at de kunne be om hjelp fra oven? Da kom det kjapt fra kirketjeneren: – Du, det er ikke der oppe vi har problemer, men nede i helvete. Så derfor spør vi etter hjelp fra dere! Da ble det stille fra teknisk etat…
Trygg i kirken Dette hendte i Trondheim under en begravelse i hospitalkirken. Organist Peter Risan hadde førerhund, og hunden var med opp på galleriet. Hunden hadde det flotte navnet Trygg. Sokneprest Ole Winsnes forettet i begravelsen, og han sa følgende: – Når man legger sin vei i Herrens hånd, er man trygg. Med det samme ordet «Trygg» ljomet gjennom høyttalerne, hørtes et glad og fornøyd bjeff og uling fra galleriet!
INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN
FØDSELSNR.
INNMELDINGSDATO
ADRESSE
PERSONNR.
MEDLEMSNR.
POSTNR.
STED
TLF. PRIV.
MOBIL
Fylles ut av verver
E-POST
MEDLEMSNR.
ARBEIDSGIVER
NAVN
ADRESSE
ADRESSE
POSTNR.
STED
TLF. ARB.
POSTNR.
ARBEIDSSTED ARB. GIVER
STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING
FAST ANSATT I %
VIKAR I %
ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON
ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE
Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Kirkeansatte. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED
HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.
UNDERSKRIFT
Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no
www.delta.no
KAMPANJEPERIODEN GJELDER TIL UT SEPTEMBER 2017 www.vindfang.com
butikk/vindfang.com
KAMPANJEPRISER Følg med på https://butikk.vindfang.com/ info, bestilling, kampanjer
N YTIKK
DEN NORSKE KIRKE
Heimdal menighet Postboks 108 Heimdal, 7473 Trondheim
DEN NORSK E KIRKE
Heimdal menighet 7473 Trondheim Postboks 108 Heimdal,
B U odukter T T E N s pr n.
Velg med eller uten vindu
ke ken l kir av butikog i t k Lin rsiden kontakt e s på fo ar alltid ekreftel
Vigsel “ Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper
Vi t s. dreb er or en levere d n e r s d r før o
alt, tåler alt” (1. Kor. 13,7)
ble vigd i av forlovere
C5 konvolutter
SISTE NYTT. 1 kartong (2000 stk.) Hold deg oppdattert, Velg med eller uten vindu. meld deg på nyhetsmail (2990,-) Kr. 2.550,og få gode tilbud fra oss.
Kirkelige bevis
Bokmål-nynorsk. Tre motiv. Dåp, konfirmasjon og vigsel (10-99 stk. kr 15) Kr. 13,- pr. stk.
KE DEN NOR SKE KIRWAY NOR CHU RCH OF se of Nidaros dømme – Dioce Nidaros bispe
Gunn Karsaune
DEN NORSKE KIRKEStiftsdirektør / Diocesan Director Kirkelig fellesråd i Oslo
Yngve Davidsen
Trondheim Erkebispegården, 7013 91 07 Mobile +47 926 60 295 73 53 Telefon/phone: +47 e@kirken.no E-mail: gunn.karlsaun s nighet www.kirken.no/nidaro / Eina me
Økonomisjef
Stempel for kirken
Postadresse: Boks 2674 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Besøksadresse: Akersbakken 32, 0172 Oslo Telefon: 23 36 56 30 Mobil: 404 19 030 E-post: yngve.davidsen@oslo.kirken.no
Embetstempel (655,-) Kr. 635,Rådstempel (515,-) Kr. 495,Logostempel RM6B (580,-) Kr. 560,Stempelfarger: velg mellom sort, blå, rød eller grønn
BED
RS KE DE N NO het
KI RK E
Ås menig
colaisen
Kristin Ni Kateket
r hetssente oll Ås Menig nsv stadresse: veg 10, 2840 Rei Kontor-/po 70 421 Strandlies o Mobil: 938 Svein Erik n.kirken.n 19 72 15 vestretote Telefon: 61 s@ t.aa eke .no E-post: kat estretoten.kirken w.v Web: ww
Visittkort 85x55 mm
200 stk. (800,-) Kr. 495,Leveres i plastikkeske. Annet antall be om tilbud.
Oppgjørsskjema 2-lags
5 blokker á 50 stk. Kr. 430,Offerkvittering 3-lags 5 blokker á 50 stk. Kr. 530,-
NE KYVALITET
R
Telefon:
72 44 07 70 E-post:
post@vindfang.com Jakkemerker med nål Kirkevert, Kirketener, Klokker og Frivillig. Nynorsk eller bokmål Pr. stk. Kr. 135,-
Ringpermer
med kirkens motiv. Levers i esker med 10 stk. Pr. stk. Kr. 40,-
facebook.com/vindfang instagram.com/vindfangreklame