TEMAHEFTE
Vi og barna FOR OSS SOM ARBEIDER MED BARN FRA NULL TIL ATTEN ÅR
Yrker Utdanninger Muligheter
Forord Hvorfor ta utdanning? Arbeidslivet blir stadig mer kompetanseintensivt. Behovet for faglig oppdatering og mer spesialisert kompetanse øker i alle deler av arbeidslivet. I dette heftet presenterer vi flere utdanninger som er relevante for deg som jobber med barn og unge i oppvekstfasen. Barnefaglige utdanningstilbud finnes over hele landet. Med dette ønsker vi i Null til atten å vise hvilke muligheter du har til å skaffe deg mer kompetanse innen fagområdet du jobber med – kompetanse som vil være nyttig for både deg og din arbeidsplass. Mange ansatte har verdifull erfaringskompetanse uten å ha formell utdanning. Med tilbud om fagbrev og etter- og videreutdanning kan alle utvikle og utvide sin kompetanse. Det gir økt faglig trygghet i arbeidet og medfører ofte større og mer faglig interessante utfordringer for den enkelte. Kompetanse kan utvikles og læres. Innenfor barnefaglige yrker handler kompetanseutvikling blant annet om å kunne bruke kunnskaper og ferdigheter i ulike situasjoner og i møte med stadig økende forventninger til barnehager, skoler, skolefritidsordninger og sykehus. Fagskoler har gode utdanningstilbud som i hovedsak er rettet mot de med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå. For en stor del av Deltas medlemmer er fagskolen en viktig arena for spesialisering som ruster dem til å løse nye og mer komplekse oppgaver. Fagskoleutdanninger er yrkesrettede videreutdanninger på nivået over videregående skole. De skiller seg fra høyere utdanning på universiteter og høyskoler ved at de er mer praksisnære, ofte korte og ikke nødvendigvis forskningsbaserte. Fagskolen er en viktig arena for spesialisering som i hovedsak er rettet mot de med fagbrev eller tilsvarende yrkeskompetanse fra videregående nivå. Null til atten satser målrettet på kompetanse og kompetanseutvikling for sine medlemmer.
2
Innhold Fra praktikant til fagarbeider til barnehagelærer og pedegogisk leder ........................................................... 4 Bli barne- og ungdomsarbeider! ........................................ 8 Hvordan bli barne- og ungdomsarbeider? .......................... 9 Kompetanse skal lønne seg .............................................. 10 Voksne har rett til gratis utdanning ...................................11 Utgiver Null til atten – en yrkesorganisasjon i Delta
Hva er fagskole? .............................................................. 12
Redaktør Mariann Fjeldstad
Barne- og ungdomskunnskap – årsenhet i pedagogisk arbeid med barn og unge ........... 16
Journalist og redigerer Merete Vonen
Fornøyde studenter ........................................................... 19
Design- og grafisk produksjon Merkur Grafisk AS
Veien til fagbrev ............................................................... 14
Politi med etterutdanning i barne- og ungdomskunnskap ........................................................... 20 Bli barnehagelærer! ......................................................... 22
Opplag: 9.000
Hva er en barnehagelærer? .............................................. 23 Bli barsel- og barnepleier!............................................... 24 Hvordan bli barsel- og barnepleier? ................................ 25 Videreutdanning i ammeveiledning ................................ 26
ØMERKE ILJ T M
0672
2041
er
kur
kA
S
M
G r a fi s
Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.
Deltas stipendordning ..................................................... 27 Delta om fagskoleutdanninger: Attraktive, yrkesrettede karriereveier ............................. 29 Null til attens landsstyre ................................................. 31 Hva er Delta? .................................................................. 32
3
Fra praktikant til fagarbeider til barnehagelærer og pedagogisk leder Hun var en skolelei tenåring som ble plassert i barnehage som praktikant. Hun hadde aldri vært opptatt av barn og tenkte at i barnehagen skulle hun ikke bli lenge. Så ble hun kjent med barna og fikk gode kolleger, og så fikk hun lyst til å lære mer… og mer… Navn: Silje F. Christiansen Alder: 29 Utdanning: Barnehagelærer Stilling: Pedagogisk leder med avdelingslederansvar for en avdeling med to fulltidsansatte barne- og ungdomsarbeidere og 19 barn i alderen 3–6 år. Arbeidssted: Avdeling Svanen i Øvrebø kommunale barnehage i Årstad bydel i Bergen
Silje F. Christiansen har havnet på «rett hylle» i arbeidslivet. På bildet er hun barne- og ungdomsarbeider i Granebo/ Radiostasjonen Naturbarnehage på Fløyen i Bergen i fjor. Da hadde hun 40 prosent permisjon fra jobben for å ta utdanning på deltid. Siden har hun blitt barnehagelærer og pedagogisk leder i Øvrebø barnehage i Årstad bydel i Bergen. Hun stortrives og vil gjerne ta enda mer utdanning. Foto: Merete Vonen
4
– Jeg sluttet på skolen etter ungdomsskolen og fikk hjelp av NAV til å få jobb. Det ble tilfeldigvis som praktikant i barnehage. Jeg hadde aldri vært opptatt av barn, men hadde ikke noe valg. Det er ikke så lett for en 16-17-åring å få jobb. Før jeg begynte, hadde jeg knapt sittet barne vakt, så jeg hadde lite erfar ing med barn. I den første barnehagen fikk jeg mest praktiske oppgaver som å
rydde og vaske, og følte meg mer eller mindre som en ekstrahjelp. Jeg forstår godt at jeg ble satt til slike oppgaver med så lite erfaring som jeg hadde. Ikke alle kan tråkke inn i en barnehage og begynne jobbe med barna. Først tenkte jeg aldri mer barnehage. Jeg syntes det var så mye skit og snørr og hadde problemer med det i starten. Jeg tenkte at det som ville passe meg best,
En barnehage er ikke et oppbevaringssted for barn, men et sted der kompetente voksne skal sørge for at barn opplever positiv læring, utvikling og samhandling med andre barn og voksne. Foto: Merete Vonen
var å jobbe innendørs i et kontorlandskap. Men – så begynte jeg i en annen barne hage, og der møtte jeg flinke folk som ga meg god vei ledning. Jeg ble inkludert på en fin måte, og de viste meg hva jeg skulle gjøre og hvordan. De fikk meg til å føle at det var bruk for at jeg var der og at det betød noe at jeg lærte noe. Derfor ble jeg flink og følte at jeg mestret arbeidet godt. Det gjorde at jeg bestemte meg for å bli barne- og ungdoms arbeider. – Så du som hadde vært så skolelei, fikk lyst til å gå mer på skole? – Ja, og på grunn av min egen erfaring er jeg helt sikker på at tiltakene med å få ungdomsskolegutter inn i barnehage også er supert for rekrutteringen. Da får de kontakt med barna og merker hvor givende det er å være sammen med dem, og det er jo veldig bra å få menn inn. Jeg måtte ta helse- og sosialfag i to år og så to år med lærefaget barne- og ungdomsarbeider på videre gående. Det siste innebar
til sammen ett år på skole og ett år med praksis. Da jeg tok dette, var jeg ett år eldre enn dem jeg gikk sammen med. Jeg opplevde at utdanningen gjorde meg mye bedre rustet til å være sammen med barn og å jobbe pedagogisk med dem. Det hadde naturligvis med økt alder og erfaring å gjøre også, men utdanning har mye å si. Etter dette jobbet jeg som barne- og ungdomsarbeider i fire år før jeg gikk videre. – Hva var det som fikk deg til å ta videreut danning? – Jeg tenkte litt på det allerede da jeg gikk læretiden, men jeg var fornøyd også. Derfor ble det til at jeg hele tiden tenkte at jeg skulle ta det senere. Samtidig hadde jeg et ønske om å lære mer blant annet fordi jeg jobbet sammen med veldig flinke førskolelærere. Jeg var egentlig bestemt på å vente, men så nevnte jeg for en kollega som er
lærerutdannet, at fristen for å søke på barnehagelærer utdanningen var dagen etter. Da pushet han på, og så fikk jeg støtte fra ham som var styrer i barne hagen også. Dermed ble det til at jeg søkte og kom inn. Det er rart med det når en finner noe som en synes er spennende – da er det gøy å gå på skole også. – Måtte du slutte i jobben da? – Nei, jeg kunne ta utdanningen på deltid. Det var det som var så fint. Det var viktig for meg å kunne jobbe ved siden av. Jeg tok derfor en vanlig bredde modell, men fordelt over fire år. All undervisning var lagt til to lange dager i uken – torsdag og fredag – over fire år. Jeg fikk 40 prosent permisjon fra jobben i skoleåret og tok all den praksisen jeg kunne på egen arbeidsplass. Det betød at jeg hadde jobb og inntekt samtidig som jeg studerte. Jeg var i barnehagen og jobbet med noe jeg liker, hele tiden. Det er bare i 5
praksisperiodene at jeg var uten inntekt. De fleste stud enter jobber mye ved siden av uansett, og mange må streve for å få jobb. Jeg tror ikke at jeg har jobbet mye mer enn andre studenter, men jeg har hatt fast inntekt og en tilrettelagt arbeidssituasjon – noe som har gjort tilvær elsen mer forutsigbar. Det har også vært veldig greit å kunne begynne å bruke det jeg har lært på skolen, med en gang i praksis. – Var det riktig for deg å utdanne deg videre? – Ja, absolutt. I den klassen jeg gikk i, var gjennom snittsalderen 34 år da vi begynte å studere, så noen hadde jobbet lenge. Da vi tok fordypning, hadde vi den sammen med heltids studentene. De fleste av dem kom rett fra videre gående og ville enten stud ere videre eller begynne i en stilling som barnehage lærer uten å bli avdelings leder rett etter studiet. De ville vente med å bli peda gogisk leder til de fikk lyst til dette. Men det er jo dét de fleste barnehagelærere får jobb som. Blant oss som gikk deltid, ville de fleste bli pedagogisk leder. Noen hadde også jobbet på barne skole. Ledelse er en ganske stor del av studiet, så for meg virker det rart at mange begynner på en lederut danning uten å ønske å bli leder. Mange føler vel at de ikke vet helt hva de vil eller 6
hva de går til, men det synes jeg at jeg gjorde. Derfor mener jeg at det absolutt er en fordel å ha praksis først. – Hva skjedde da du var ferdig utdannet – du hadde jo en fast stilling som fagarbeider. – Jeg var helt bestemt på at jeg ville ha jobb som pedagogisk leder, og en slik stilling var ikke ledig der jeg var ansatt. Derfor søkte jeg en stilling et annet sted. Jeg tror også at det kan være greit å få nye kolleger og nye utfordring er når man skal over i en stilling som pedagogisk leder. Det kan være litt vanskelig å starte som leder for kolleger som man tidligere har hatt samme type stilling som. Det kan selvsagt gå bra også, men jeg syntes det var fint å slippe å ha den utfordring en i tillegg til å skulle begynne som ped-leder. Og jeg angrer ikke selv om jeg trivdes godt der jeg var også. Det var en natur barnehage så vi var stort sett ute, men nå er jeg glad for å jobbe et sted hvor vi står mer fritt til å velge hvor vi vil drive med de forskjellige aktivitetene. Jeg liker også veldig godt at barnehagen jobber så mye med litteratur og psykisk helse som den gjør. – Nå som du selv er pedagogisk leder etter å ha vært både praktikant
og fagarbeider, er du bevisst på hvilke oppgaver du gir til hvem av de ansatte? – Jeg prøver å ta imot og ivareta folk på en god måte. På avdelingen jeg er på nå, jobber jeg sammen med to barne- og ungdomsarbeid ere. De er veldig flinke begge to og planlegger i stor grad selv etter at vi har snakket om hva vi skal jobbe med. Hele barnehagen har fokus på litteratur og psykisk helse. Bergen kommune har sagt at ett av satsningsområdene er språk, og vi gjør det gjennom å jobbe mye med litteratur. Blant annet bruker vi dialogisk lesing og jobber med bøker på forskjellige måter. Fagarbeiderne står fritt til å velge hva de vil gjøre. Arbeidet ellers er ganske likt fordelt. Jeg mener at alt vi gjør sammen med barna, er pedagogisk arbeid. Om det så er å rydde i garderoben, så er det pedagogisk. Selv er jeg mye på møter og har foreldre samtaler, så en god del av det praktiske faller på fagarbeiderne. Når det gjelder psykisk helse, bruker vi «cosmetoden» – eller «circle of security» – trygghetssirkelen. Det er et amerikansk program for god tilknytning mellom barn og voksne. Meningen er at den voksne skal støtte barnet i barnets utvikling. Vi snakker om tanker og følelser og lærer
barna å sette ord på dem. Vi er opptatt av at barna skal ha det bra og jobber også med hele livssituasjonen deres. For at de skal kunne lære, må de ha det bra først. Forhåpentligvis får vi barn som mestrer skole i opp veksten, arbeidsliv som voksne og sosialt liv hele veien. Barn trenger hjelp til å ha det bra. Alle har sitt som de må lære seg å håndtere og leve med på best mulig måte. Derfor trenger de også gode, kompetente voksne som både ser dem og hva de har bruk for og som kan hjelpe dem å gi støtte og utfordringer så de utvikler seg videre. – Hva har det hatt å si for din inntekt og økonomiske livssituasjon at du har utdannet deg videre, og hvor mye har det betydd for motivasjonen? – Det har betydd mye for meg at jeg har hatt inntekt hele veien, men det er ikke økonomi som har vært hovedmotivasjonen. Som barnehagelærer er du ingen lønnsvinner uansett. Det er gode videreutdannings muligheter, men ikke mye penger i barnehagesektoren. Inntekten min er sånn vanlig. Jeg betaler mer skatt etter å ha fått høyere lønn, men det er en god forskjell i inntekten – mer enn 100.000 kroner fra jeg var praktikant. Heldigvis har jeg fått med meg alt jeg har av ansiennitet, så jeg har ti
All samhandling mellom barn og voksne har en pedagogisk dimensjon – også i sandkassen. Lek og læring henger nøye sammen. Foto: Merete Vonen
år selv om jeg er helt nyutdannet. Og så har jeg jo mitt ledertillegg. Likevel mener jeg at vi som jobber i barnehage, må jobbe for å få høyere lønn. – Hvordan har du det i yrket ditt nå – er du på rett sted? – Ja, uten tvil. Jeg har det veldig bra og trives med det jeg gjør. Jeg er i hvert fall ikke ferdig på skole, men hva det blir videre, vet jeg ikke. Det må være noe jeg kan ta på deltid. Sannsynligvis vil det bli kortere videreutdanninger – noe med språk eller utviklingsarbeid. Jeg har tenkt litt på å ta et masterstudium, men det får tiden vise. Nå vil jeg jobbe i barnehage og har ingen planer om noe annet. Likevel vet jeg ikke hvordan det blir når jeg begynner å bli eldre. En masterutdanning vil åpne for nye muligheter. Det er allerede en del med mastergrad som jobber i
barnehage. På lang sikt er det et mål at 25 prosent av barnehagelærerne skal ha en master. Også dét kan man ta på deltid. I Bergen er det et ønske at barnehagestyrere skal ha en mastergrad, men det er ikke noe krav foreløpig. Med en mastergrad kan man også jobbe på høyskole og undervise i faget. Det kan ikke jeg tenke meg – i hvert fall ikke nå. Jeg må jobbe med noe som er nærmere barnehage enn det. – Hva vil du si til dem som lurer på om de skal ta utdanning – og spesielt hvis de er usikre på hva de vil bli? – Det finnes utrolig mange valgmuligheter. En kan gjøre nesten hva som helst. Å jobbe med mennesker for eksempel er krevende, men det gir også utrolig mye. Og utdanning er aldri bortkastet. Det er noe en vokser på, og arbeidet blir mer interessant jo mer en lærer. ■ 7
Bli barneog ungdomsarbeider! Ønsker du en spennende og givende jobb? Som barne- og ungdomsarbeider har du et utall av jobbmuligheter i ulike pedagogiske og fritidsinstitusjoner for barn og unge.
Foto: Colourbox.com
Ønsker du en spennende og givende jobb? Som barneog ungdomsarbeider har du et utall av jobbmuligheter i ulike pedagogiske og fritids institusjoner for barn og unge. Hvem passer utdanningen for? For deg som liker barn og har et ønske om å jobbe med barn eller ungdom i ulike institusjoner. Personlige egenskaper • Du må ha evne til å omsette teoretisk kunnskap til praktisk yrkesutøvelse 8
• Du må være fleksibel og samarbeidsvillig • Du må være ansvars bevisst og ha evne til å arbeide selvstendig • Du må kunne kommunisere med mennesker i ulike livssituasjoner og med ulik bakgrunn Utdanning Barne- og ungdomsarbeidere har utdanning på videregående nivå. Utdanningen avsluttes med en teoretisk og praktisk eksamen som gir fagbrev ved bestått
prøve. Du må gå to år på skole og to år i lære i barnehage/skole/ skolefritidsordning/andre barnefaglige institusjoner. Utdanningen kan også tas gjennom Folkeuniversi tetet eller annen voksen opplæring, og eksamen kan også tas som privatist etter godkjenning av formal- og realkompetanse. Gyldig politiattest kreves for å få jobbe med barn, så det må fremvises også før man kan ta praksis under utdanning. Opptakskrav Fullført grunnskole. Her jobber barne- og ungdomsarbeidere • Barnehage • Barneskole • Skolefritidsordning • Ungdomsskole • Barnebolig og barnehjem • Ulike fritidsinstitusjoner for barn og unge
Hvordan bli barneog ungdomsarbeider? En barne- og ungdomsarbeider har fullført og bestått fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget. En barne- og ungdomsar beider skal bidra til tilrette legging og gjennomføring av pedagogiske tilbud til barn og unge under 18 år. Som barne- og ungdoms arbeider planlegger og gjennomfører du ulike pedagogiske tilbud for barn og ungdom for å stimulere til vekst og utvikling. Målet er å veilede barn og unge til å ta ansvar for sitt eget liv. Du fremmer fellesskap og samhold i et miljø preget av lek, utforsking og læring. Som barne- og ungdoms arbeider skal du være en god rollemodell for barn og unge og være bevisst på de utfordringene barn og unge møter. Barne- og ungdomsar beideren jobber med grup per og enkeltpersoner med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger i livet. Plan legging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter gjøres med utgangspunkt hver enkelt persons funk sjonsnivå og livssituasjon og for å fremme den enkeltes fysiske og psykiske helse.
Aktivitetene kan blant annet være lek, drama, litteratur, sang og musikk, forming og friluftsaktiviteter – eller daglige gjøremål som matlaging og påkledning. Barne- og ungdomsarbeid eren jobber i nær samhand ling med barn, ungdom, foresatte og kolleger. To veier å gå for å få fagbrev som barne- og ungdomsarbeider 1. Du kan gå på en videre gående skole og ha et toårig læreforhold. Passer dette for deg, tar du kontakt med en videregå ende skole der du bor. 2. For deg som har praksis innen faget, finnes et tilbud gjennom studiet Barne- og ungdoms arbeider som blant annet Folkeuniversitetet tilbyr. (Ordningen er regulert av § 3-5 i opplæringsloven.) Fullført og bestått opplæring fører frem til fagbrev. Yrkestittelen er barne- og ungdomsarbeider.
Hva er fagprøven? Fagprøven består av en teoretisk og en praktisk prøve. Den teoretiske prøven er en prøve i yrkesteori og avlegges ved en (lokal) videregående skole. For å forberede deg til den teoretiske prøven, tilbyr blant annet Folkeuniversitetet studiet som er nevnt ovenfor. Det er prøvenemnda for faget som arrangerer den praktiske prøven. Du kan avlegge teoriprøven selv om du ikke har nok godkjent praksis. Videreutdanning • Ulike typer etter- og videreutdanning for eksempel Oppvekstfag på fagskolen • Barnehagelærerut danning • Ulike høyskoletilbud – for eksempel studiet i Barne- og ungdomskunnskap – årsenhet i pedagogisk arbeid med barn og unge, ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (se side 16) 9
Kompetanse skal lønne seg Delta er opptatt av at kompetanse skal lønne seg. Gjentatte ganger har organisasjonen fremmet krav om nytt minstelønnsnivå for fagarbeider med tilleggsutdanning, under kompetansebetegnelsen «Fagarbeider+». es mellom nivået til fag – Fagskoleutdanningene i arbeidere og ansatte med helse- og oppvekstfag høyskoleutdanning. fyller klare kompetanse – Foreløpig har Delta vært behov i samfunnet. Derfor alene om dette kravet, for burde de også automatisk teller Kai Tangen som er føre til høyere lønn, sier seniorrådgiver i forhand leder av Null til atten i lingsseksjonen i arbeidsDelta; Jill Hellem. Hun livsavdelingen i Delta. mener at høyere lønn er viktig for å vise at fagskoleut danninger aner Kompelønne kjennes og for tanse seg å rekruttere flere og dyktige folk til utdanninmå gene. Delta har ved flere tariff-oppgjør i kommunal sektor fremmet krav – Det er imidlertid fleom et nytt minstelønnsnivå re fagforeninger som for dem som har utdanning organiserer fagarbeidere på nivået Fagarbeider+. som er ansatt innenfor Kravet har vært at i hovedtariffområdet til tariffavtalen skal alle fagKommunesektorens orgaarbeidere med minst ett års nisasjon (KS), og flere må videreutdanning innplasser 10
spille på lag dersom vi skal få på plass et nytt minstelønnsnivå, sier han. Delta mener at det er behov for et slikt nivå på grunn av kommunenes behov for spesialkompe tanse innen helse- og oppvekstfag. Det at kompe tanse generelt har fått økt oppmerksomhet i de senere årene, gjør ikke kravet mindre aktuelt. – Slik det fungerer i dag, er det opp til partene i lokale oppgjør å forhandle om ekstra lønn for videreutdannede fagarbeidere. Dette er uheldig og kan medføre at fag skoleutdanninger blir ulikt prioritert og verdsatt rundt om i kommunene, sier Tangen. ■
Voksne har rett til gratis utdanning Er du over 25 år, kan du ha rett til gratis videregående utdanning. Du får også gratis veiledning om utdanning og vurdering av realkompetansen din hvis du har voksenrett. Voksenretten gjelder for dem som ikke har fullført videregående opplæring tidligere.
Vilkår som gir rett til gratis videregående utdanning: • Du har ikke fullført videregående utdanning • Du fyller 25 år eller mer • Du har fullført grunn skole eller tilsvarende • Minoritetsspråklige må i tillegg ha gyldig oppholdstillatelse Utdanningen kan føre frem til fagbrev eller yrkes- eller studiekompetanse og er tilpasset voksne. Du stiller sterkere på arbeidsmarkedet med fullført videregående utdanning og kan søke høyere utdanning på fagskole, universitet eller høyskole. Fra 2002 har voksne gjennom opplæringslovens § 4A-1 og § 4A-2 fått rett til tilpasset grunnskoleopplæring. Retten omfatter hele fag, deler av fag eller
opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, norsk muntlig, regning og data. Alle som er over 16 år og som trenger det, har rett til gratis opplæring. Den enkelte har også rett til rådgivning for å få kartlagt sine opplæringsbehov. Voksne som ikke har benyttet seg av retten til videregående opplæring som ungdom, har rett til videregående opplæring fra og med det året de fyller 25, jf. Opplæringslovens § 4A-3. Utdanningsdirekto ratet har ansvaret for grunnskole og videre gående skole for voksne. De jobber med vurdering av realkompetanse og tolker regelverket i grunnopplæringen for voksne.
Fagskoler Det er mulig å søke opptak til fagskoler uten bestått videregående opplæring hvis en har opparbeidet tilsvarende realkompetanse. Søker må da ha en alder tilsvarende fullført videre gående opplæring – noe som vanligvis betyr 19 år eller mer. Rett til realkompetanse vurdering i fagskolen er regulert i fagskoleloven. Høyere utdanning I 2001 ble universitets- og høyskoleloven endret slik at søkere over 25 år ikke behøver å fylle kravet om generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning. De vurderes på bakgrunn av sin realkompetanse og hva som er nødvendig kompe tanse for å følge det studiet de søker opptak til. ■ 11
Hva er fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. De første fagskoleutdanningene innenfor helse og oppvekst kom i 2005.
Hvem kan ta fagskole i helse og oppvekstfag? Alle med bestått videregående opplæring og som har fagbrev fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole, kan ta fagskoleutdanning som beskrevet i dette heftet. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Dersom du ikke har fagbrev, anbefaler vi deg å gjennomføre fagbrevet før du går videre med spesial isering. Dersom du har mye relevant yrkeserfaring, kan du også bli tatt opp på grunnlag av real kompetansevurdering. Mange opplever det å gå på skole i voksen Da kreves det som alder som mer givende enn det var å gå på regel at du har en releskole da de var unge. De får avveksling fra yrkeslivet samtidig som de har mye erfaring å vant yrkeserfaring på minst fem år. ”henge” ny k unnskap på.
Det som gjør fagskolen annerledes, er den praktiske tilnærmingen. Utdanningene legger sterk vekt på tette bånd til arbeidslivet slik at kompetansen som ut danningen gir, kan tas i bruk direkte i jobben. Studentene lærer å kombinere teori med praksis gjennom å arbeide med virkelighetsnære utfordringer, og de gis kontinuerlig oppfølging gjennom veiledning under utdanningen. Får jeg høyere lønn etter en fagskoleut danning? Fagskoleutdanning kan gi lønnsforhøyelse gjennom lokale forhandlinger i din kommune. Du må da søke om lønnsøkning gjennom din hovedtillitsvalgte i Delta. Det er rimelig å forvente økt lønn dersom utdanningen gir kompe12
tanse som arbeidsplassen etterspør. Undersøk med din arbeidsgiver hva som er relevant for din arbeidsplass, før du søker utdanningen.
Foto: Colourbox.com
Hva er real kompetanse vurdering? Dersom du ikke har tilstrekkelig formell kompetanse som kvali fiserer til å studere på fagskole, kan du få din real kompetanse vurdert. Realkompetanse er all kompetanse du har tilegnet deg i livet. Da vurderes i tillegg til skolegang også ikke-formell kompetanse som deltakelse i arbeidsliv, samfunnsliv, kurs, bedrifts intern opplæring og lignende. Realkompetansevurder ing er gratis for dem som ikke har fullført videre gående opplæring. De som har fullført videregående skole, enten i Norge eller i utlandet, kan få denne tjenesten mot betaling. Du kan kontakte fagskolen for mer informasjon om hvordan du kan bli realkompetansevurdert. Hvor lenge varer utdanningen? Dagens fagskoler innen helse- og oppvekstfag er alle ettårige og gir 60 fag skolepoeng. De strekker seg over to år som deltids studium, normalt med én til to studiedager pr. uke på skolen. Det er også ti ukers praksis/praksisprosjekt innlagt i studiet. Ta kontakt med den enkelte skole
for å få informasjon om deres opplegg. Hva er en NOKUTgodkjent skole? Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er et statlig direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet. Alle utdanninger ved fagskoler og på andre norske høyere utdannings institusjoner må være god kjent av NOKUT. NOKUTs jobb er å sørge for at den enkelte utdanningen tilfredsstiller kravene til innhold, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Dersom du gjennomfører utdanning på skoler som ikke har status som fag skole, høyskole eller universitet, bør du under søke om den er NOKUTgodkjent. Alle NOKUTgodkjente skoler gir rett til stipend fra Lånekassen. Hva er fagskolepoeng? I dag oppnår fagskole studenter fagskolepoeng for utdanningen. Fagskole
utdanningen i helseog oppvekstfag gir 60 fagskolepoeng uavhengig av hvor lang tid utdanningen tar. 60 fag skolepoeng til svarer ett års fulltidsutdanning. Tilsvarende gir ett års fulltidsstudier ved høyskole 60 studiepoeng. Fagskolepoengene ble innført for å skape en mål bar effekt av utdannings løpet. Må jeg gå på skole, eller kan jeg studere på inter nett? De fleste fagskoler innen helse- og oppvekstfag benytter internett og digi tale medier slik at under visningen blir fleksibel for studentene. Det finnes også rent nettbaserte skoler der all undervisning foregår som fjernundervisning. Hvordan skaffe praksis og veiledere? En sentral del av utdann ingen er praksis og vei ledning på en arbeidsplass. Det vanlige er at praksis plassen er ekstern, men det er også mulig å få praksis på egen arbeidsplass. Under praksisperioden skal du bli fulgt opp av en veileder. Veilederen utnevnes og lønnes av studiestedet. ■ 13
Veien til fagbrev I høst tilbyr Null til atten i Delta utdanning for assistenter i barnehage, SFO og skole. Utdanningen er utviklet spesielt for medlemmer i Null til atten og tar for seg flere sider ved det å gå på skole som voksen, enn det som er normalt i fagutdanningsløp for voksne.
Foto: Colourbox.com
14
Utdanningen har som mål å få flere fagansatte innen oppvekst. Opplæringen er modulert og starter med å utvikle leselyst og skrive glede. Deretter åpnes fag bøkene som skal brukes slik at deltakerne får en myk start sammen med sin lokale lærer. Før selve fag opplæringen setter i gang, får deltakerne også digital kompetanse gjennom individuell opplæring i bruk av nye, teknologiske læringsplattformer. Felles forelesninger på nett følges opp av lokale faglærere Selve fagopplæringen gjennomføres med fore lesninger i klasserom på nett. Her vil én faglærer forelese for alle deltakerne i hele landet. Lokale lærere vil gi støtte til fagopplær ingen underveis og ta for seg all opplæring som behøves i forkant for å følge fagforelesningene. Deler av modul to og tre gjennomføres parallelt ved at de lokale lærerne er tilstede på enkelte av fore lesningsdagene mens noe
av modul tre gjennomføres på egne dager. God tid til faglige diskusjoner Alle får individuell opp læring i lese- og skrive teknikker, dataverktøy og hverdagsmatematikk til rettelagt for arbeid innen oppvekst. Denne opplæringen er spesielt viktig fordi den bidrar til at gjennomføringen av eksamen blir enklere for hver enkelt deltaker. Voksne lærer gjennom å dele og å reflektere samt gjennom å knytte eksister ende kunnskap til ny læring. Derfor brukes god tid på faglige diskusjoner underveis i utdanningen. Offentlig dekning pluss egenandel Deler av opplæringen er allerede dekket gjennom midler til opplæring i grunnleggende lese-, skrive,regne- og dataferdigheter mens selve fagopplæringen innebærer en egenandel som må dekkes av hver enkelt. Den er på 9.250 kroner. Som medlem i
Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling (se side 27). Kompetanse Opplæringen danner grunnlag for å avlegge tverrfaglig yrkesteoretisk eksamen i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Med fem års erfaring og bestått eksamen kan du melde deg opp til fagprøve som privatist gjennom fagopplæringskontoret i ditt fylke. ■
Praktisk informasjon Oppstart: 29. september fra klokken 18:00–21:00 Gjennomføring: Én samling i uka over tre semestre Steder: Tromsø, Trondheim, Moss, Horten og Kristiansand
15
Barne- og ungdomskunnskap – årsenhet i pedagogisk arbeid med barn og unge Disse fornøyde studentene sto det om i Null til attens fagblad Vi og barna nr. 4 i 2012. De hadde nettopp fullført det tredje emnet i studiet. Økt faglig trygghet, mer interesse for jobben og forsterket respekt for barna var noe av utbyttet de hadde av studiet. Jobben var også blitt morsommere. I tillegg opplevde studentene sterkt samhold og at de lærte like mye av hverandre som av pensum. At de alle var godt voksne og sammen hadde mange års yrkeserfaring fra flere forskjellige arbeidsplasser, ga studiet en ekstra dimensjon. Nedenfra og oppover: Hilde Grøttebakk; da fagarbeider ved Bispehaugen skole i Trondheim, Liv Inger Døhl; fagarbeider ved Dønski videregående skole i Bærum og Ingrid Engstrand; fritidsleder i fritidsetaten Øst i Kristiansand kommune. Det var også flere studenter som var ansatt i barnehage. Foto: Merete Vonen
16
Dette er et studium som tilbys i samarbeid mellom Null til atten og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Studiet er delt opp i fire emner à 15 studiepoeng og gir totalt 60 studiepoeng. Emnene kan tas uavhengig av hverandre og i den rekkefølgen en selv ønsker. Bestått eksamen gir rett til å gå opp til fagprøve som privatist. Studiet passer for alle som jobber i barnehage, skole, forebyggende arbeid og i organisasjoner. Alle emnene tilfører arbeids relatert kunnskap og teoriforståelse for å takle hverdagens utfordringer. Målgruppe Studiet er spesielt lagt til rette for barne- og ungdomsarbeidere, pedagogiske medarbeidere og assistenter som arbeider eller ønsker å arbeide i barnehager, skoler, SFO, fritidsklubber og i boliger for personer med
hjelpebehov. Studiet er imidlertid åpent for alle som fyller opptakskravet. Mål I møte med stadig økende forventninger i barnehage, skole, skolefritidsordning og annet barne- og ung domsarbeid er målet med studiet å styrke deltakernes kompetanse som fag arbeidere. Barns og unges faglige og sosiale evner henger sammen, og studi ets innhold vil gjenspeile dette. Gjennom studiet blir det lagt vekt på å knytte teori opp mot den unike erfaringen og kompetansen deltakerne har med seg fra praksis. Profesjonsetikk og menneske rettigheter står sentralt gjennom hele studiet. Studieopplegg Studiet er samlingsbasert ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold med Drammen som undervisningssted. Hvert emne går over ett
semester med to samlinger à fire dager. 80 prosent deltagelse på samlingene er obligatorisk. Aktuelle arbeidsmåter vil være fore lesninger, plenumsdialoger, erfaringsutveksling, gruppe arbeid og selvstudier. Obligatorisk arbeid må også gjennomføres etter hver samling. Høyskolens dyktige fagstab og admini strasjon vil veilede del takerne gjennom studiet sammen med tjenester fra bibliotek og IT. Det er avsluttende eksamen for hvert emne. Studentene får tilgang til goder og fasiliteter på lik linje med høyskolens øvrige studenter. Opptakskrav Generell studiekompe tanse. Manglende formell kompetanse kan søkes erstattet av realkompe tanse.
17
Innhold i studiet Emne 1 Grunnleggende kunnskap om kommunikasjon og vei ledning i barnehage og skole • Sentrale, mellommenneskelige kommunikasjonsteorier • Veiledning knyttet til barn og unges væremåte og personlighetsutvikling • Kommunikasjon og samarbeid • Kommunikasjon og konflikter • Forebygging og hånd tering av mobbing Emne 2 Grunnleggende kunnskap om læring, utvikling og oppdragelse i barnehage og skole • Læring og ulike læringsteorier • Utviklingspsykologi
Kontaktinformasjon Jill Hellem, Null til atten i Delta, tlf. 905 69 099, jill.hellem@delta.no Anne Liv Kaarstad Lie, faglig kontakt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), tlf. 31 00 94 63, anne.lie@hbv.no
18
• Oppvekstsvilkår og sosi-alisering • Motivasjon av barn og unge i ulike oppvekstog læringsarenaer • Grensesetting og oppdragelse • Barn og unge med flerspråklig- og flerkulturell bakgrunn, inkludering og fellesskap Emne 3 Grunnleggende kunnskap om spesialpedagogiske problemstillinger og tiltak i barnehage og skole • Grunnleggende ferdigheter • Funksjonshemminger • Barn og unge med diagnoser • Rusmisbruk • Spiseforstyrrelser • Barn og unge i sorg, traume og krise
Elin Varne Johansen, administrativ kontakt ved HBV, telefon 93 23 85 86, elinvj@hbv.no
• Profesjonsetikk og menneskerettigheter Emne 4 Grunnleggende kunnskap om barnehage og skole som lærende organisasjoner • Barnehagens og skolens oppgaver og funksjoner • Aktuelle lover, regler og styringsdokumenter • Hvordan jobbe i lærende organisasjoner • Hvordan lede en anerkjennende samarbeidskultur i barnehage og skole • Profesjonalitet og etikk i arbeid med barn og unge • Rollebevissthet i arbeid med barn og unge ■ Du kan lese mer om studiet på www.nulltilatten.no
For øvrig studieinformasjon, se studienettsiden til Høyskolen i Buskerud og Vestfold: http://www.hbv.no/ videre/barnehage-ogskole/ ovrige-pedagogiske-fag/ barne-ogungdomskunnskap/
Fornøyde studenter Nylig er et kull i studiet Barne- og ungdomskunnskap – årsenhet i pedagogisk arbeid med barn og unge, ferdige med modul fire; Grunnleggende kunnskap om barnehage og skole som lærende organisasjoner. Studentene er svært fornøyde. Kort oppsummert sier de følgende i sin evaluering: • Veileder var dyktig og ga lyst til å lære mer • Pensum var praktisk rettet mot deltakernes arbeidshverdag • Både fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeid og assistenter fikk godt utbytte av studiet
– Dette forteller oss at vi har truffet godt med både fag, pensum, foreleser og det praktiske opplegget. Studiet dekker et behov mange har for å oppdatere og utvide sine kunnskaper innenfor barnefaglige spørsmål. De gode evalueringene gir oss inspirasjon til å fortsette å tilby studiet, sier
Null til atten i Deltas leder Jill Hellem. Mange får deler av ut giftene dekket av arbeids giver. Deltas medlemmer kan også få en del av studiekostnadene dekket av stipend (se side 27). ■
Foto: Mariann Fjeldstad
19
Politi med etterutdanning i barneog ungdomskunnskap – Dette studiet gir innsikt og forståelse av hvordan barn lærer og utvikler seg og hvordan de påvirkes og formes av miljøet rundt seg. Det er nødvendig å kjenne til for alle som arbeider med barn og unge.
Dette sier Veronica Moan Myran fra Leksvik i NordTrøndelag. Hun er nylig ferdig med studiet Årsenhet i barne- og ungdomskunn skap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. – Dette studiet kan absolutt anbefales for alle med interesse for barn og unge og som ønsker å gi en god og trygg oppvekst og gode levekår for barn og unge. Mange av metodene og tiltakene brukes i barne hage og skole, men det er ikke nødvendig å arbeide i barnehage eller skole for å kunne se nytten av disse verktøyene. Dessuten får man en innsikt og forstå else av hvordan barn lærer og utvikler seg og hvordan de påvirkes og formes av miljøet rundt seg – noe som er nødvendig å kjenne til 20
for alle som arbeider med barn og unge, sier hun. Arbeider med forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet Og Moan Myran vet hva hun snakker om. Hun er utdannet politi og arbeidet som politibetjent fra hun gikk ut av politihøyskolen i 1993 og frem til 2010. I årene som politibetjent var hun medlem og styremed lem i Politiets Felles forbund i Nord-Trøndelag. Etter flere år som politi ønsket hun å arbeide i hjemkommunen, og søkte seg da til en stilling som SLT-koordinator. SLT står for Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos
kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. – SLT-modellen er ut viklet av Det kriminalitets forebyggende råd for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt i møte med utfordringene rus og kriminalitet. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte, og målgruppen er barn og unge. Målet til SLT er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid av et hjelpe apparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper, sier Moan Myran. I tillegg til å være SLTkoordinator har hun hatt en stilling som prosjektleder i prosjektet «Tidlig inter venering i skolene». Dette
ble avsluttet i 2012. I dag er hun prosjektleder for «Oppfølgingstjeneste i bolig» i Leksvik kommune. Gjennom Tidlig inter venering i skolene ønsket man å skape bevissthet og fokus på barn som tidlig utvikler en normbrytende adferd i skolene, mens man i prosjektet Oppfølgings tjeneste i bolig ønsker å hjelpe unge mennesker fra 18 til 30 år som av for skjellige årsaker har manglende evne til å bo og klare seg selv i dagliglivet. Studiet gir mye kunnskap gjennom flere emner – Da jeg fikk jobben i Leksvik kommune i 2010, ønsket jeg å få mer kunnskap om barn og unge
og hva som påvirker deres hverdag og oppvekst. Jeg lette derfor etter studier som kunne gi meg denne fagkunnskapen, forteller Moan. Da hun meldte seg inn i Delta, ble hun av sin lokallagsleder Marit Kvarmesbakk gjort kjent med studiet Barne- og ungdomskunnskap på Høgskolen i Buskerud og Vestfold. – I dette studiet kunne man gjennom flere emner få kunnskap om pedagog isk arbeid med barn og unge, læring, utvikling og oppdragelse, læringsut fordringer samt barnehage og skole som lærende organisasjoner. Alle disse emnene vil gi meg mye kunnskap som jeg trenger i
Veronica Moan Myran er politi og arbeider nå innen fore bygging av rus og kriminalitet blant ungdom. Hun er nylig ferdig med etterutdanning i barne- og ungdomskunnskap og synes hun stor nytte av ut danningen. Derfor anbefaler hun den gjerne til alle andre som arbeider med barn og unge. Foto: Mariann Fjeldstad
min jobb som SLT-koordi nator og prosjektleder – kunnskap til å kunne finne metoder og tiltak for å arbeide med barn og unge. Jeg mener at studiet passer for alle yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, sier hun. ■ 21
Bli barnehagelærer Ønsker du en spennende og givende jobb? Som barnehagelærer kan du arbeide som barnehagelærer, pedagogisk leder eller styrer i barnehage.
• Høy yrkesetisk kompetanse • Du må både kunne samarbeide med andre og jobbe selvstendig • Du må kunne kommunisere med mennesker i ulike livssituasjoner og med ulik bakgrunn • Du må være leken og nysgjerrig
Barnehagelærere kan jobbe på flere forskjellige arbeidsplasser og kan også ta videreutdanninger som gir mastergrad. I barnehager er de som regel avdelingsledere og har ansvar for pedagogiske planer for barnehagehverdagen for barn og ansatte. Foto: Colourbox.com
Hvem passer utdanningen for? • Deg som er glad i barn og ønsker å bidra til at barn får en trygg og god hverdag i barnehagen • Deg som ønsker og evner å ha et tett sam arbeid med foreldre og som ønsker å lede et pedagogisk arbeid i barnehagen Personlige egenskaper • Evne til å omsette teoretisk kunnskap til praktisk yrkesutøvelse
22
Utdanning Barnehagelærerutdann ingen er en treårig høy skoleutdanning som gir bachelor-grad fra høyskole eller universitet. Her jobber barnehagelæreren • Barnehage • Skolefritidsordning • Barnebolig og barnehjem • Ulike (fritids) institusjoner for barn og unge ■
Hva er en barnehagelærer? I barnehager er barnehagelærere ansatt som barnehagelærere, pedagogiske ledere eller styrere. De fleste jobber som pedagogiske ledere. Da har de ansvar for det pedagogiske arbeidet i barnehagen og fungerer også som avdelingsleder med ansvar for personalet på avdelingen.
Variert jobb med pedagogisk ansvar Som pedagogisk leder i barnehage vil du ikke oppleve en kjedelig dag på jobb. Hver dag har du og dine kolleger ansvar for at alle barn møter et trygt, omsorgsfullt og utviklende miljø i barnehagen. Dette innebærer å legge gode, pedagogiske planer for barnehagehverdagen for barn og ansatte, være leder for de ansatte på avdel ingen, samarbeide med barnas foresatte og i noen tilfeller samarbeide med andre institusjoner som helsestasjon, barnevern tjeneste og Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Pedagogisk leder inngår i barnehagens lederteam sammen andre pedagogiske ledere og barnehagens daglige leder.
Utdanningen Barnehagelærerutdanning en er en treårig høyskoleut danning som gir bachelorgrad. Den kan tas over hele landet. Gjennom utdann ingen lærer studentene om barns utvikling og om de ulike fagområdene i barne hagen. En del av studiet er ledelse, og en del dreier seg om samarbeid med foreldre og barnefaglige institusjoner. Les mer om utdanningen og utdannings mulighetene på utdanning. no. Personlige egenskaper Å jobbe med barn krever mye, men gir også mye tilbake. Barnehagelærer studiet passer for deg som er glad i barn og som ønsker å lære om barn, barndom og oppvekst. Du må også ønske og evne å
ivareta barn på best mulig måte og gi dem gode, pedagogiske og utviklende tilbud i hverdagen. Videreutdanning Barnehagelærerutdann ingen gjør deg kvalifisert til en rekke videreut danninger og til master programmer. ■
Foto: Colourbox.com
23
Bli barsel- og barnepleier Ønsker du en spennende og givende jobb? Som barsel- og barnepleier arbeider du ved føde- og barselavdelinger, nyfødt-intensiv- og barneavdelinger.
Hvem passer utdanningen for? For deg som ønsker å jobbe med mor og barn. Utdanning i barsel- og barnepleie har som mål å utdanne reflekterte yrkes utøvere med høy yrkes etikk og som kan ta initiativ til, samt utføre, profesjonell pleie og omsorg for fødende, barselkvinner, både friske og syke nyfødte og syke barn og deres pårørende. Personlige egenskaper • Evne til å omsette teoretisk kunnskap til praktisk yrkesutøvelse • Du bør kunne kommunisere med mennesker i ulike livssituasjoner og med ulik bakgrunn Hvem kan bli barsel- og barnepleier? Helsefagarbeidere med fagbrev kan senere ta etterutdanning og kurs 24
rettet spesielt mot å jobbe med barn. Opptakskrav Opptakskrav til studiet er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole. Det kan også gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.
Som barsel- og barnepleier kan du ha en rekke forskjellige stillinger der du har nær kontakt med fødende, barselkvinner, både friske og syke nyfødte og friske og syke barn og deres pårørende. Du kan også videreutdanne deg til for eksempel ammeveileder. Foto: Colourbox.com
Her jobber barsel- og barnepleiere • Føde- og barselav delinger • Nyfødtintensiv avdelinger • Barneavdelinger • Barneboliger og barnehjem • Barnehager, asylmottak og skoler der de arbeider med barn med spesielle behov • Som personlige assistenter for barn ■
Hvordan bli barsel- og barnepleier? Er du ung, starter veien til å bli barsel- og barnepleier med å ta fagbrev som helsefagarbeider gjennom utdanning på videregående skole. Deretter må du ha fem års praksis før du kan ta fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie. Som voksen, og med erfaring fra barnefaglige yrker, kan du komme inn på studiet etter realkompetansevurdering. Utdanning i barsel- og barnepleie tilbys av Øst fold Fagskole, Fagskolen Innlandet; avdeling Gjøvik, Rogaland Kurs- & Kompe tansesenter Fagskole; Møllehagen studiesenter ved Stavanger og av Folke universitetet. Utdanningen kva-lifiserer til arbeid med pleie og omsorg for fødende, barselkvinner, friske nyfødte og syke barn og deres pårørende. Varighet og type Studiet gir 60 fagskole poeng og kan tas på ett år på heltid eller på ett og et halvt til to år på deltid. Mye av studiet foregår som praksisperioder på føde avdeling, barselavdeling og barneavdeling eller barne bolig. Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie • Utdanningen gir nød vendig kompetanse for
barselavdelinger, nyfødt-intensiv- og barneavdelinger
Helsefagarbeiderne Kristina Dahl (t.v.) og Liv Torill Kristiansen videreutdanner seg til barsel- og barnepleiere. De ser frem til å få nye oppgaver og vil begge helst jobbe med nyfødte og deres mødre. Foto: Mariann Fjeldstad
å kunne jobbe ved føde-/barsel- og nyfødtintensiv- og barneav delinger ved sykehus. • Utdanning i barsel- og barnepleie omfatter svangerskapets begynnelse, fødsel og barseltid, det nyfødte barnet og barnesykepleie • Praksisarbeidet foregår ved føde-/
Hvorfor ta videreut danning? Kristina Dahl og Liv Torill Kristiansen har begge jobbet som helsefagarbeidere i kommunen i mange år og studerer nå barsel- og barnepleie på fagskolen i Gjøvik. Eksamen er i juni. – Hvorfor vil dere bli barnepleiere? – Vi er glade i barn og synes at det å være barne pleier virker som en spen nende og variert jobb – og noe helt annet vi har gjort til nå. Vi gleder oss til å starte i jobben som barnepleiere og få jobbe med mor og barn, svarer de. Både Dahl og Kristiansen ønsker å jobbe på føde-/barselavdeling når de er ferdig utdannet, og de er begge spente på om de får jobb. ■ 25
Videreutdanning i ammeveiledning Som barnepleier kan du videreutdanne deg i ammeveiledning. Hensikten med dette studiet er å gi økt kompetanse til helsepersonell som i sitt daglige arbeid er i kontakt med ammende mødre.
Foto: Shutterstock.com
Utdanningen gir både teoretisk kunnskap om morsmelk og amming og økte praktiske ferdigheter i ammeveiledning. Studiet omfatter de fagfelt som er aktuelle for forståelse av morsmelkens helsemessige betydning, ammeprosessen, ammingens fysiologi og forebyggende og klinisk ammeveiledning. 26
Opptakskrav for videreutdanningen Studiet tilbys av Høgskolen i Hedmark og er fyldig presentert på deres nettside hihm.no. Alle søkere må i løpet av de siste ti årene ha hatt minimum to års erfaring fra praksissted med daglig kontakt med ammende. Fra denne praksisen skal det
foreligge attestasjon for minimum 500 timer praktisk ammeveiledning. Det anbefales også at deltakerne er tilknyttet et praksissted hvor de er i daglig kontakt med ammende kvinner også under studietiden. Utdanningen gir 20 studiepoeng. ■
INNMELDINGSBLANKETT
Deltas stipendordning
NAVN ADRESSE
Fylles ut av Delta
FØDSELSNR.
INNMELDINGSDATO
PERSONNR.
MEDLEMSNR.
STED Som medlem av Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet Fylles ut av verver E-POST kompetanseutvikling. Du kan søke hele året, og tildelingen skjer løpende.
POSTNR. MOBIL
MEDLEMSNR. ARBEIDSGIVER
NAVN
ADRESSE
ADRESSE
POSTNR.
Retningslinjer for å få STED stipend
POSTNR. STED
STILLINGSBETEGNELSE
Utdanninger det kan ØNSKER MEDLEMSKAP FØLGENDE søkes Istøtte tilYRKESORGANISASJON • Etter- og videreutdann ing ved universiteter og UNDERSKRIFT DATO OG STED høyskoler samt fagskole utdanninger som er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i Innmelding pr SMS: Send sms “bli medlem” til 02125. Innmelding pr internett: Gå inn på www.delta.no og trykk på “Bli medlem”. utdanningen (NOKUT) Innmelding pr post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. • Utdanning ved videre gående opplæring og www.delta.no grunnskole • Uformelle utdannings tilbud som kan inngå i fagstiger, yrkesfaglige kurs, relevante konfe ranser og seminarer FAST ANSATT I %
MOBIL
VIKAR I %
Hva kan det søkes støtte til? • Kurs- og semesteravgift og eksamensgebyr • Utgifter til relevant studiemateriell som for eksempel lærebøker, arbeidstøy og kopiavgifter • Utgifter til å dekke real kompetansevurdering
ØNSKER PREMIE NR.
MEDLEMSFORDELER I DELTA For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas sam Jeg ønsker innboforsikring.
Jeg velger å reservere meg fra videreformidling av me samarbeidspartnere. Svarene du treng
Ring hverdager kl send en e-post til
Foto: Colourbox.com
27
for voksne uten rett og som ikke får henvisning gjennom NAV eller annen offentlig etat Stipendsatser Delta dekker deler av de totale kostnadene. Utbetalt stipend baseres på søkerens dokumenterte utgifter. Søkere deles i to kategorier: 1. Grunn- og videreut danninger som er for melt kompetansegivende og som fører frem til fagbrev, studiekompetanse eller gir studiepoeng ved universiteter og høyskoler. Det tildeles maks kr 15.000. 2. Kortvarige kurs og semi narer, etterutdanningstil bud og kurs som inngår i fagstiger og som ikke er delfinansiert av Delta eller yrkesorganisasjoner i Delta. Det tildeles maks kr 12.000. Søknader hvor utgiftene er mindre enn 1.500 kroner behandles ikke. Hvem kan søke stipend? • Søkere må ha vært ordi nært betalende medlem i minst seks måneder på søknadstidspunktet. Det kan ikke søkes stipend til opplæringstilbud/ utdanninger medlemmet har meldt seg på før medlemskapet har vart i seks måneder. • Stipendordningen gjelder både for ordinært 28
Illustrasjon: Colourbox.com
betalende, yrkesaktive medlemmer og for medlemmer i lønnet permisjon fra arbeidet som f. eks. utdannings- og svangerskapspermisjon. Hvordan søke? • Søker må benytte eget søknadsskjema som ligger på www.delta.no • Søknad og vedlegg sendes Delta pr. post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 OSLO • Søknad og vedlegg kan skannes inn og sendes til: post@delta.no • Søker må legge ved bekreftelse fra utdanningsinstitusjon/ kursarrangør som viser: – utdanningens/kursets omfang (studiepoeng eller antall timer) – tittel på utdanning/kurs – navn på utdannings tilbyder/arrangør – kopi av tilbud om studieplass ved studi er ved universitet,
høyskole og fagskole eller videregående opplæring – ved fagskoleutdanninger må det bekreft es at utdanningen er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitets sikring av utdanning (NOKUT) • Dokumentasjon på alle utgifter må legges ved. Med dokumentasjon regnes giro med kvitter ingstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto og kvitteringer • Dokumentasjon på hva arbeidsgiver, NAV eller andre dekker. Det skal også bekreftes av arbeids giver/NAV dersom de ikke dekker utgiftene. • Søker må oppgi eventuell yrkesorgani sasjonstilhørighet og om hun/han har søkt stipend gjennom egen yrkes organisasjonen. Delta vil etterlyse mang lende dokumentasjon – noe som medfører forsinket behandlingstid. Tildeling av stipend skjer løpende. Det kan søkes om utdannings stipend til en utdanning én gang per kalenderår. Tilsagn om stipend Søkere skal motta tilsagn dersom de får tildelt stipend og eventuell størrelse på stipendet før de starter opplæringen. Dette forutsetter at Delta har mottatt søknaden innen tre uker før oppstart av opplæring/studium. ■
Delta om fagskoleutdanninger:
Attraktive, yrkesrettede karriereveier Arbeidslivet blir stadig mer kompetanseintensivt. Behovet for faglig oppdatering og mer spesialisert kompetanse øker i alle deler av arbeidslivet. For en stor del av Deltas medlemmer er fagskolen en viktig arena for spesialisering som ruster dem til å løse nye og mer komplekse oppgaver.
Fagskoleutdanninger er korte, yrkesrettede videre utdanninger som i hoved sak er rettet mot de med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå. Fag skolen er en del av tertiær utdanningen – det vil si utdanning på nivået over videregående skole. Fag skoleutdanninger skiller seg fra høyere utdanninger ved universiteter og høy skoler ved at de er mer praksisnære, korte og ikke nødvendigvis forsknings baserte. En hovedutfordring er at fagskoler er lite kjent og verdsatt i store deler av arbeidslivet og spesielt innenfor offentlig sektor. Myndigheter, fagskoler og arbeidslivet må sammen bidra til at fagskolen blir mer kjent og verdsatt, at den får en sterkere forankring i arbeidslivet og at den blir en mer attraktiv,
Foto: Shutterstock.com
yrkesrettet karrierevei for flere. For å være et tilgjengelig utdanningstilbud må fagskolen ha bedre og mer forutsigbare finansieringsordninger.
Delta vil: • Fullført fagskoleutdanning skal gi lønnskompensasjon
29
• Fagskolene må få tilstrekkelige ramme betingelser for å kunne tilby fleksible utdann ingstilbud, herunder nettbasert undervisning • Arbeidslivet må øke sin innsats for å synliggjøre fagskolene som et attraktivt utdanningstilbud. Tillitsvalgte og ledere må sammen bidra til å forankre kunnskap om fagskoler i den enkelte virksomhet og sørge for at fagskoleutdanninger prioriteres i kompetanse planer, strategier og kartlegging av behov for etter- og videreutdanning • Styrke samspillet mellom fagskolen og arbeidslivet. Arbeidslivet og arbeidslivets organi sasjoner må ta i bruk
KILDER:
fagskolens muligheter og kommunisere sine kompetansebehov tydeligere • Rådgivningstjenesten i grunnskolen, i videre gående opplæring og i de regionale karriere sentrene må styrke sin kompetanse på fag skoleutdanninger for å bidra til synlighet og økt rekruttering til fagskoler • Fagskolestudentenes rettigheter må styrkes i lovgivningen • All finansiering av fagskoler må samordnes under én finansierings ordning for fagskoler som gjøres til et statlig ansvar og samles under Kunnskapsdeparte mentet
http://www.udir.no/ http://www.delta.no/ http://www.nokut.no/
30
Delta har mange yrkes organisasjoner og enda flere yrkesgrupper under sin «paraply». Mange har fagbrev- eller høyskoleut danning, og mange tar det som etter- eller videreut danning. For mange passer fagskoleutdanningene, godt. Fotomontasje: Delta
• Opptakskravene til fagskoler skal bygge på relevante lærefag/ relevant yrkeskompe tanse eller tilsvarende realkompetanse vurdering og må ses i sammenheng med gjeldende autorisasjons krav og sertifiseringer. Studenter som tas opp uten nødvendige for kunnskaper, vil på sikt svekke kvaliteten i utdanningene. ■
Null til atten
Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 BERGEN Postadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Telefon: 905 69 099
Null til atten – Landsstyret 2013–2016 Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum 5805 Bergen Telefon: Leder Jill Hellem 905 69 099 E-post: nulltilatten@delta.no Internett: http://nulltilatten.no Utgiver: Null til atten – en yrkesorganisasjon i Delta
Leder Nestleder Sekretær Fagleder Sykehus Fagleder Barnehage Fagleder Skole
Jill Hellem Bønesskogen 223 5154 Bønes Jenny Kristine Arnesen Nøkkeland terasse 420 1538 Moss Linda Byrkjeland Liaflaten 38 5132 NYBORG Kristin Munkvold Brattvollvegen 18 7056 Ranheim Silje F. Christiansen Frydenbøveien 38 5162 Laksevåg Kjellaug Fosaas Knarbergveien 19 3133 Duken
Mobil: 905 69 099 E-post: jill.hellem@delta.no Mobil: 478 03 322 E-post: jennykarnesen@gmail.com Mobil: 984 25 192 E-post: lbyrkje@gmail.com Mobil: 958 18 856 E-post: eccco@online.no Mobil: 483 68 451 E-post: siljefc@hotmail.no Mobil: 450 01 342 E-post: kjellaugf@hotmail.com
www.delta.no
Postadresse: Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 Bergen
31
Jeg velger å reservere meg fra videreformidlin samarbeidspartnere.
edlem” til 02125. elta.no og trykk på “Bli medlem”. 9202 Grønland, 0134 Oslo.
Hva er Delta? Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som skal utvikle arbeidslivet med fokus på medlemmenes livskvalitet. Delta organiserer ansatte i offentlig tjenesteyting på tvers av fagområder og yrkesgrupper – det vil si de menneskene som skaper velferden. Våre nesten 70.000 medlemmer innenfor en rekke yrkesgrupper bidrar hver dag til kvalitet og utvikling av velferdssamfunnet. Delta er tilsluttet hovedorganisasjonen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta skaper balanse i arbeidslivet Delta er et fellesskap som bruker kollektiv styrke til den enkeltes beste. Organisasjonen ivaretar medlemmenes interesser som arbeidstakere og yrkesutøvere. Medlemsforankring og demokrati er styrende i all virksomhet. Arbeidstakerorganisasjoner vil være like viktige i fremtiden som de er i dag – både for å sikre arbeidstakernes rettigheter, og å tilby faglig fellesskap for ulike yrkesgrupper. Ta kontakt med Delta Direkte Delta Direkte er et tilbud til medlemmer og tillitsvalgte i Delta. Våre rådgivere hjelper deg med arbeids- og yrkesrelaterte spørsmål om: • Lønn, arbeidstid, ferie, permisjonsrettigheter, ansettelse, oppsigelse m.m. • Yrkesvalg, studier, jobbutvikling, karriere, etter- og videreutdanning • Medlemskap, medlemsfordeler og medlemsoppfølging Telefon: 02125, e-post: direkte@delta.no Delta Direkte gir deg råd og veiledning når du trenger det. Ta kontakt når det passer deg best. Ring mandag til fredag alle hverdager fra kl. 08:00–20:00 eller send e-post. Du får rask respons på telefon. Når du sender e-post, får du svar neste arbeidsdag.
Svarene d
Ring hverd send en e-