Driftig 2/2015

NR. 2 – 2015

Fagblad for Service & Drift – en yrkessammenslutning i Delta

PAULA OG RENATE BESTO FAGPRØVEN I RENHOLDSOPERATØRFAGET! S 4-6

STOR INTERESSE FOR BYGGDRIFTFAGET S 3 OG 7

GODT ARBEIDSMILJØ GIR LAVT SYKEFRAVÆR S 8-10

LEDERENS HJØRNE

Vi må vise ansvarlighet Håper alle har hatt en fin og trivelig vår. Tiden da kreftene kommer tilbake og livslysten bobler i de fleste av oss. Det er noe med våren, en slags eksplosjon av liv og lyst. Verden syder av energi og parringslyst. Jeg er selv så heldig å bo ved en skogteig og nyter synet og lyden av alle fuglene i området. Jeg synes dette er et eventyr hver vår og står ofte om morgenen og bare lytter til livet oppi skogen. Det gir mye energi dette til traurige arbeids­dager. Minner meg også på at vi som arbeidstakere og forbrukere må huske på at vi ikke er alene i verden. Det gjelder andre mennesker men også andre av verdens skapninger.

BÆREKRAFTIG PRODUKSJON Som Delta er også resten av verden avhengig av balanse på alle måter. Delta vil skape balanse og som Deltas medlemmer bør vi tilstrebe å skape balanse i alt som rører seg rundt oss. Et eksempel på ubalanse er proble­ met med å sørge for nok bier og humler til pollinering av alle plantene både i det fri og innenfor jordbruket. Dette er et alvorlig problem på verdensbasis. Det er mange små ting som påvirker livsgrunnlaget vårt. På kort sikt er det lønnsomt for noen investorer, på lang sikt katastrofe for dyrking av mat. Mye skyldes et kjemikalietungt og industria­ lisert landbruk. Som forbrukere har vi

ansvar for å tenke på konsekvenser av våre handlinger og vi må vise handling gjennom de valg vi gjør i det daglige. Betal de ekstra kronene for kortreist og økologisk mat slik at de som produserer bærekraftig blir de foretrukne produ­ sentene. Tving matkjedene til å priori­ ter bærekraftig. Vi har den makta. Igjen er det snakk om balanse. Delta og YS har satt i gang et pilotprosjekt på grønne arbeidsplasser, her gjelder det samme som arbeidstaker kan du være med å gjøre de rette tingene. Påvirk i rett retning, veldig ofte er bærekraftig også lønnsomt. Bære­ kraft handler om at alle som enkeltindi­ vider tar de rette valga. Hvorfor snakker jeg om dette? Jo fordi det er viktig, vi kan snakke bare fag og vi kan snakke bare lønn, enklest det. Men, likevel her også kommer balansen inn, vi kan ikke gjøre det ene uten å ta hensyn til det andre. Vi må vite at uten å ha de grunnleggende tingene på plass hjelper

det ikke hvilke arbeidsvilkår og lønn vi fremforhandler, grunnmuren må være på plass. Jeg sier dette for å poengtere at i samfunnet rundt oss er det ikke alle de andre som skal forandre seg eller gjøre alt, de andre er vi og det er vi som må ta ansvar å gjøre de rette tingene. Vi lever i en verden med mange usikre og skumle signaler både nasjonalt og internasjonalt. Et av tiltakene mot dette er å stå for en ansvarlighet, det gjør oss vanskeligere å angripe. Delta er jeg og du og oss, derfor er det vi som må være de ansvarlige i all vår virke.

VILJE TIL FORANDRING Som arbeidstager spesielt i våre grupper føler vi alle presset om nedbemanning, privatisering osv. Mange føler utrygghet og ubehag med dette og med rette i mange tilfeller. Igjen for å møte dette må vi selv ta tak. Vi må hver enkelt utvise ansvarlighet i vår jobb og hele tiden gjøre så godt vi kan. Vi må alle være villig til omstilling, gå inn i prosessen med vilje til forandring og vilje til å yte service. Bare på den måten kan vi være rustet for å møte de utfordringer vi står ovenfor i våre grupper. Vi må være bedre enn de som utfordrer oss slik at vi velges og ikke de andre. Dette er kanskje litt uvante tanker for de fleste, men tror det er dit vi må for å møte fremtiden. En annen ting fremtiden vil ha er fagkunnskap.

ANNONSEPRISER FOR DRIFTIG Utgiver og ansvarlig redaktør: Service & Drift v/Rune Berg 7120 Leksvik

Redigerer/journalist: Hege Heløe e-post: hege.heloe@delta.no

Mobil: 916 50 558 E-post: rune.miombo@gmail.com

Utforming og trykk: Merkur Grafisk AS

Forsidefoto: Hege Heløe

2

DRIFTIG 2 – 2015

er

kur

4-farger NOK 8000 NOK 6500 NOK 5900 NOK 5600 NOK 2900

Sort + 1 NOK 5200 NOK 4220 NOK 3830 NOK 3640 NOK 1880

kA

S

M

0672

2041

Opplag: 2600

ØMERKE ILJ T M

Format 1/1 side 1/2 side 1/3 side 1/4 side 1/8 side

G r a fi s

For annonser, ta kontakt med Rune Berg, mobil 916 50 558.

Sort/hvitt NOK 4950 NOK 3500 NOK 2800 NOK 2300 NOK 1200

SMÅNYTT

Dette bladet er fullt av stoff om fagbrev. Det er ikke uten grunn at fagkunnskap etterspørres. Det nye Byggdrifterfaget fremstår som faglig sterkt og seriøst, vi oppfordrer alle til å ta dette fagbrevet. Til nå har 240 meldt seg opp i byggdrift over hele landet. Det er svært gledelig og viser at vi har truffet med faget. Det vil gi dem som tar det en faglig tyngde innenfor sitt fagfelt. Vi vil i neste blad komme med ei anbefalt litteraturliste for faget. Det samme gjelder for renhold. Ta fagbrevet. Kunnskap styrker din posisjon. Til slutt etter alle disse formaningene, nyt resten av våren og sommeren og ha en fin ferie. Det er viktig å lade batteriene for å kunne yte sitt beste. Som topp­ idrettsutøverne sier, det er hvilen som er viktigst. Rune Berg, leder Service & Drift. ¥

Service og Drift søker fortsatt nye styremedlemmer Jobber du innenfor Renhold eller Trafikk og kunne tenke deg å sitte i styret i Service og Drift. Vi mangler fortsatt kandidater fra disse yrkesgruppene. I siste utgave av Driftig oppfordret vi medlemmer til å melde seg som styrem­edlem i Service og Drift.

Vi fikk bare tilbakemelding fra medlemmer som jobber innenfor Drift. Om du er trafikkbetjent eller renholder og kunne tenke deg å være med å utvikle Service og Drift videre så send noen ord om deg selv til bente.boe@re.kommune.no Valgkomiteen vil da ta kontakt med deg, så kan du eventuelt vurdere om dette er noe for deg.

Valgkomiteen Bente Bøe, Ivar Selvåg og Marit Berg

Byggdrift - faget for alle Av og til blir jeg mektig stolt av å sitte i styret for Service og Drift.

FAGNEMD OG PRØVENEMDER Det nye Byggdriftfaget er i ferd med å etablere seg. I den forbindelse er det flere ting som skal på plass. Delta og Service & Drift tar ansvar og fortsetter å arbeide hardt for faget. Det skal blant annet være mulig å avlegge prøver i faget. Vi har funnet og foreslått flere av våre utmerkede driftsteknikere og vaktmestre, snart byggdriftere, som medlemmer i Prøvenemder rundt om i fylkene. Hvert fylke har ansvar for den praktiske prøven til fagbrevet. I hvert fylke skal det settes ned en prøve­ nemd med kompetente personer til å gjennomføre prøvene. Service & Drift og Delta har lederen i Fagnemda for faget. Det er de som har ansvar for den teoretiske prøven til faget. Vi gjør vårt og oppfordrer også alle våre medlemmer innenfor drift til å gjøre sitt å ta det nye fagbrevet slik at vi får beholde dette faget. Rune Berg

// AV LEIF HERMOD JENSSEN // Denne gangen kjente jeg stoltheten helt inn i hjerteroten da jeg leste en artikkel som NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) publiserte den 23. april i år under overskrif­ ten «Med fagbrev som våpen» ført i penn av Baard Fiksdal. I artikkelen fremkommer det at byggdrifterfagbrevet er våpenet for å vinne kampen om å få nye oppdrag.

I KØ FOR Å BLI BYGGDRIFTER I følge artikkelen er firma NEAS Teknisk Drift, klar til å motivere de ansatte til å ta fagbrevet i byggdrifter faget. Til sammen 16 ansatte ønsker å til eksamen i byggdrift, ifølge artikkelen. Hvorfor kjente jeg den stoltheten? Jo dette er i hovedsak Service og Drift som har jobbet fram dette fagbrevet selv om en annen organisasjon gjør et tappert forsøk på å ta æren for det. Service og Drift er av den oppfatning at selv om det tok nesten 10 år fra ideen ble lansert til vi kunne løfte våre glass når det ble innført i august 2014, var det vel verdt arbeidet.

FORVALTER STORE VERDIER Det fremkommer i artikkelen at NHO service har 650 ansatte og en omsetning på 500 millioner kroner. Fagbrevet i

byggdrift gir en mulighet til å få kvalitets­ stempel på de tjenestene de utfører. Drift og vedlikehold av bygninger blir stadig viktigere fordi byggdriftere forvalter stor verdier. De tar med andre ord vare på verdiene som er laget. At NHO ser muligheten for byggdrifterfaget er utvilsomt positivt for yrket. Å synlig­ gjøre dette som karrierevei blir trolig viktig for bransjen. La oss håpe at kommunal og fylkeskommunal sektor evner å se hvilken mulighet som ligger i dette faget. Det er ikke bare NEAS som satser på sine ansatte. Det gjør også ISS. Man kan nok ane at disse to vil posisjonere seg i forhold til fylkeskommunal og kommunal sektor med tanke på at de kan overta driftsansvaret for byggene. «I have had a dream» sa Martin Luther King. Det har jeg også. En drøm om at dette fagbrevet skal bli til noe virkelig stort. Som skal være med å høyne både status og rekrutte­ ring. Det kan gå i den retning at byggdrifter blir en yrkesgruppe som blir attraktiv på markedet. ¥

DRIFTIG 2 – 2015

3

FAGPRØVEN

Mens Renate Øiskjøfoss er inne til fagprøven, venter de andre kandidatene på gangen. Fra venstre: Paula Gomes,Erinlda Rødli, Somwang Mjaaland, Sittapalam Nagalingam, Anita Småriset og Celia Da Silva.

På venterommet for fagprøven Lett nervøse kandidater venter spent på resultatet av den praktiske prøven i renholdsoperatørfaget. En er inne hos sensorene. I ett og et halvt år har de åtte renholderne fra Akershus forberedt seg til å ta fagprøven. // TEKST OG FOTO: HEGE HELØE //

4

DRIFTIG 2 – 2015

FAGPRØVEN

De gode kollegene Paula Gomes og Renate Øiskjøfoss fra Bjørkelangen besto begge fagprøven i renholdsoperatør­ faget. Gratulerer!

Vi befinner oss på Greverud sykehjem i Oppegård kommune hvor praksisdelen av fagprøven i renholdsoperatørfaget holdes. Kandidatene har allerede vært gjennom teoridelen og bestått. Nå er det tredje dagen med praksisprøver og i dag får de vite resultatet. Paula Gomes er en av kandidatene som venter. – Jeg er veldig spent. Jeg besto teori­ delen og jeg har levert egenvurderin­ gen. Jeg tror det går bra, men man vet jo aldri, sier Paula og smiler.

Hun ivrer etter å fortelle om jobben sin og hvorfor hun vil gå opp til fagprøven. – Jeg liker renholdsfaget og ønsker å lære mer. Renhold er langt mer enn støvtørking. Ved å ta fagbrev blir man en bedre renholder, understreker hun. – Har det vært vanskelig å ta fag­ prøven? – Nei, det har vært interessant. – Vil fagprøven gi deg flere muligheter i arbeidslivet? – Lønn har ikke vært drivkraften for å ta fagbrev, men jeg har tenkt at det kan gi uttelling. Først og fremst føler jeg meg stolt over innsatsen, sier Paula Gomes, som fikk bestått.

FAGBREV GIR MULIGHETER Renate Øiskjøfoss fra Bjørkelangen er kollega av Paula Gomes ved rådhuset i Aurskog-Høland kommune. Også hun kom inn i yrket som vikar da hun trengte jobb. Hun trivdes så godt at hun

har blitt der og arbeider nå i 100 prosent stilling. – Vi har et veldig bra miljø på jobben. Jeg har det veldig fint som renholder i kommunen, sier hun. Selv om yrket til tider er tungt fysisk, så sier Renate at hun ønsker å bli i yrket og at hun derfor ville ta fagbrev. – Det som er så bra med å ta fagbrevet er at man blir mer selvstendig i jobben. Jeg slipper å spørre sjefene om hva jeg skal bruke til ditt og datt. Det kan jeg nå selv. Med fagbrev står man sterkere, sier Renate. – Hvordan har det vært å ta fagprø­ ven? – Selv om jeg har vært litt nervøs underveis, så har det gått greit. Sensorene var kjempetrivelige. – Anbefaler du andre å ta prøven? – Ja, det anbefaler jeg alle å ta. Fagbrev gir et løft, sier Beate Øiskjø­ foss, som besto fagprøven med glans. ¥

RENHOLD ER MER ENN STØVTØRKING Hun er opprinnelig fra byen Porto nord i Portugal men har bodd i Norge i ti år og trives veldig godt her. I begynnelsen jobbet hun som kokk på en restaurant, men stedet gikk konkurs og hun måtte forsøke noe annet. Det ble et vikariat som renholder. Siden ble det fast jobb og hun forteller at hun stortrives i yrket. – Jeg jobber som renholder i Aurskog-Høland kommunes rådhus. Vi rullerer også mellom å jobbe i barnehage og på skole, så jobben er variert, sier Paula.

Eneste hanen i flokken av renholdere som gikk opp til fagprøven denne dagen er Sittapalam Nagalingam. Han er opprinnelig fra Sri Lanka, men har bodd mange år i Norge, først i Vardø og siden i Oslo. Han forteller at han liker yrket sitt og ville lære mer om renholdsmidler og metoder. – Det har vært greit å ta fagprøven, selv om noen spørsmål var litt vanskelige, sier han, og blir gratulert av Bente Bøe i Service & Drift.

DRIFTIG 2 – 2015

5

FAGPRØVEN

Celia tar praksisprøven i renholdsoperatørfaget Celia Silva blir ropt opp og inn til den siste praksisprøven i renholds­ operatørfaget. Hun smiler forventningsfullt og skynder seg inn til sensorene. // TEKST OG FOTO: HEGE HELØE //

Går det bra? spør sensor Kawtar Sallah. – Jeg er kjempenervøs, innrømmer kandidaten, og stålsetter seg for den siste prøven.

PRAKTISKE OPPGAVER OG FAGLIGE SPØRSMÅL Hun blir bedt om å løfte en forholdsvis tung eske på riktig ergonomisk måte. Det gikk lekende lett. Hun får siden spørsmål om hva som er det første hun skal gjøre når de får en ny kombismaskin på jobben. – Lese bruksanvisningen og eventuell opplæring, svarer Celia. Siden er det over på smittevernmeto­ der og hun må vite forskjellen på desinfisering og sterilisering. Hun må svare på hva slags levevilkår E-kolibakte­ rier trenger for å formere seg og trives. Og hvordan man kan bli kvitt dem.

Ph-skalaen skal så tegnes og forklares. Kandidaten må vite hvilket renholdsmid­ del som skal brukes når. Celia svarer så godt hun kan, men merker at nervøsiteten gjør at språket går litt i stå. Hun er opprinnelig fra Brasil. – Jeg synes hun svarte bra på spørs­ målene. Hun har bevist at hun kan faget og har god kontroll på pensum, sier sensor Kawtar Sallah, som er prøve­ nemdsleder for renholdsoperatørfaget i Akershus. Kandidatene skal gjennom ulike vurderingskriterier: overflatebehandling/ maskinelt renhold, hygiene/bakterie­ vekst, kjemi, HMS, ergonomi og også renholdsøkonomi.

STYRKER FAGET Kawtar Sallah har bakgrunn innen biologi fra Marokko. Hun tar nå en bachelor i

Celia Silva arbeider som renholder i Nesodden kommune. Hun besto fagprøven og sensorene Kawtar Sallah (til venstre) og Trude Sanna (til høyre) er godt fornøyd med innsatsen som kandidaten la ned.

6

DRIFTIG 2 – 2015

Facility Management, som er en leder­ utdannelse innen eiendomsforvaltning og støttetjenester. Sensor synes det er viktig å ha kontakt med renholdsfaget og jobber også som renholder. På den måten er hun i kontakt med yrket og hun mener hun slik blir en velfungerende og ryddig fagperson. – Det er viktig å ha fagarbeidere som kan sitt yrke. De er mer selvgående og vet hva de skal gjøre. Fagarbeidere letter også arbeidet til renholdsledere og eiendoms­ driftsledere, sier sensoren. – Vi har eksempler på at renholdere med fagbrev får mer ansvar og mer interessante arbeidsoppgaver, sier Trude Sanna, som også er sensor. – Kan man teori og praksis så blir det lettere å jobbe. Det blir mindre proble­ mer og mer effektivitet når man har fagbrev, sier Kawtar Sallah. ¥

Fagprøvekandidat Celia Silva konsentrerer seg når hun leser ph-verdien på vaskemid­ delet og finner ut hva det kan brukes til. Sensorene følger med og oppklarer eventuelle misforståelser underveis.

FAGBREV /BYGGDRIFT

Fant tiden moden for å ta fagbrev – Jeg er fagarbeider uten fagbrev, så jeg tenkte at det er nå eller aldri, sier Leif Hermod Jenssen, som er i full gang med å fullføre fagbrev i byggdrift. // TEKST OG FOTO: HEGE HELØE //

I snart 23 år har Leif Hermod Jenssen arbeidet i Dyrøy kommune. Stillings­ betegnelsen er håndverker/fagarbeider. Arbeidsoppgavene er varierte og han driver blant annet forebyggende brannvern og øvelser, innen vann og avløp, park og anlegg og låssystemer. – Jeg er en allrounder som håndterer det meste i kommunen, sier han. 56-åringen fra Dyrøy i Troms er ikke redd for å kaste seg ut i nye prosjekter. Å ta fagbrevet ser han på som en gylden mulighet til å både oppdatere seg på det som er nytt i yrket og få ny kunnskap. – Service og Drift har kjempet lenge for å få gjennom fagbrev i byggdrift. Da er det naturlig at også jeg tar det. Jeg synes det er viktig at vi i styret går foran som et godt eksempel. Målet er at flest mulig tar fagbrevet, sier Jenssen.

YRKESFAGLIG BAKGRUNN – Leif Hermod Jenssen har yrkesfaglig bakgrunn fra maskin og mekanikk. I Sverige fikk han voksenopplæring i sveiseteknologi og ventilasjonsplate­ arbeid. Han har også vaktmesterskolen, som han tok på kveldstid gjennom det som da het Friundervisning, i dag Folkeuniversi­ tetet. – Hvordan er det å ta fagbrev i voksen alder? – Jeg vil si det er spenstig. Jeg er kommet til et punkt i livet hvor jeg kan tenke litt mer på meg selv. Nå har jeg ro og fred til å lese, sier Jenssen, og forteller at det er nyttig å få repetert det han kan fra før og oppdatere seg på ny fagterminologi. – Er det krevende? – Det som har vært litt utfordrende har

vært varmeteknikk, enøk og ventilasjon. Det er noen nye begreper og det er ny teknologi som man skal sette seg inn i. – Anbefaler du andre å ta fagbrev? – Jeg vil anbefale andre å ta fagbrev. Man får ny kunnskap og det styrker fagets status og holdning til faget, sier Jenssen, og forklarer at yrket har gjennomgått store forandringer. Det blir stadig mer avansert teknisk utstyr å forholde seg til og det krever at man har kompetanse til å drifte store bygg.

SAMFUNNSENGASJERT Dyrøyværingen er kjent som en engasjert mann og er da også lokalpolitiker for ­Senterpartiet. Han var for et par år siden kandidat til å bli «Årets Dyrøyværing». Siden 2010 har han vært styremedlem i Service og Drift. – Jeg er veldig interessert i samfunn og politikk. I 2006 avsluttet jeg et høyskolestu­ dium i samfunnsfag med 22 vekttall. Nå gleder han seg til å få fagbrevet i byggdrift. Teorien i juni tror han går smertefritt. Det er praksiprøven til høsten han ser på som en utfordring. Etter mange år i yrkeslivet er det grunn til å være optimist på hans vegne. – Hvilke forventninger har du til det å få fagbrevet? – Jeg håper det åpner seg noen nye dører. Det er viktig å ha dokumentasjon på fagkunnskap. Når fagbrevet er vel i havn tar jeg videreutdanning ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik. Her vil jeg utdanne meg til tekniker FDV ved hjelp av et deltids og nettbasert to-årig studium, forteller han, og gleder seg til å starte studiene til høsten.

– Jeg regner med at jeg har fagbrevet til høsten. Med fagbrev i bygg­ drift åpner det seg nye mulighet­ er både for videreutdanning og muligens også karrieremulighet­ er, sier Leif Hermod Jenssen.

– Jeg ser at samfunnet trenger mer kunnskap om byggdrift, økonomi og miljø, sier Jenssen, og håper at han får være med på å finne nye løsninger i kommunen. Spesielt vektlegger han at det er penger å spare på energistyring av store bygg. Ikke minst er det bra for miljøet. – Og hvem vet, med ny kunnskap og med et ferskt fagbrev kan kanskje nye karrieremuligheter bli aktuelt, sier Leif Hermod Jenssen. ¥

Fra høsten 2014 ble det mulig å ta fagbrev som byggdrifter. Yrkesutdan­ ningen består av Vg1 bygg- og anleggsteknikk og tre års opplæring i bedrift. Per i dag er det 240 som tar fagbrev som byggdrifter. - Et svært gledelig utvikling, sier leder av Service & Drift, Rune Berg. Han er også fornøyd med at styremedlem Leif Hermod Jenssen er en av dem.

DRIFTIG 2 – 2015

7

ARBEIDSMILJØ

Renholderne i Åmli kommune har høy trivsel og rekordlavt sykefravær. Bakerst fra venstre er Liv Abrahamsen, Ellen Lavrantsen og Trine Helgestad. I andre rekke er Dzema Hadzi og Vigdis Haugli. Foran sitter Simona Buyck og Tove Solvang. Ranita Tonheim var ikke til stede da bildet ble tatt. Alle foto: Gunhild Lervåg

8

DRIFTIG 2 – 2015

ARBEIDSMILJØ

HER STÅR DE PÅ FOR HVERANDRE Renholderne i Åmli kommune har rekordlavt sykefravær. Hemmeligheten er samarbeid og at sjefen vasker selv. // TEKST: GUNHILD LERVÅG, ÅMLI //

Renholderne i Åmli i Aust-Agder er nesten ikke syke. Flere år på rad har de hatt sykefravær helt nede i null. I fjor var fraværet 4,3 prosent, men også det er langt unna landsgjennomsnittet for renholdere på 10 prosent. De åtte ansatte i renholdsavdelingen er opptatt å holde god kvalitet på arbeidet. Her står de på for å holde det rent og pent for kommunens 1.800 innbyggere. Og de står på for hverandre. Hvis en av dem trenger hjelp en dag, stiller de andre opp. Også sjefen for renholderne, Inger Tove Solvang, vasker på lik linje med de andre. En dag i uka er forbeholdt kontorjobbing, de andre dagene utfører hun renhold. – Hvordan klarer dere å holde sykefraværet så lavt? – Vi trives med jobben og med hveran­ dre. Samholdet og samarbeidet er godt. Vi har en veldig fin leder, sier Liv Abrahamsen. Kollegene hennes smiler og er enige. De er samlet på Åmli skole for å dele sine erfaringer med leserne. Til sammen har de over hundre års erfaring som renholdere. Halvparten av dem har passert 60 år, men holder fortsatt stand i et fysisk tungt yrke. John Lien er hovedtillitsvalgt for Delta i Åmli. Også han har en forklaring på hvorfor renholdsavdelingen skårer så høyt i undersøkelser om arbeidsmiljø. – Forklaringen? Det er lederen! Hun er til stede, og hun jobber sammen med dem, sier Lien.

HVA SLAGS SJEF TRENGER DERE? For 12 år siden ble renhold skilt ut som en egen avdeling i kommunene. Da gikk Inger Tove Solvang fra å være kollega til å bli sjef. Det var utfordrende. Hun grublet litt på hva slags sjef hun skulle være og søkte råd hos dem hun skulle være leder for. «Hva trenger dere?», spurte hun. De ønsket seg en leder som var nær de ansatte, som jobbet side om side med dem og kjente deres oppgaver og arbeidshverdag.

« Jeg er en sjef som vasker selv. Det er til alle ansattes fordel. » Inger Tove Solvang

– Jeg er en sjef som vasker selv. Det er til alle ansattes fordel. Jeg har lederhatten på hele tida, men kontor bare én dag i uka, sier Solvang. Renhold er fysisk tungt arbeid som lett kan slite på kroppen. En annen grunn til at nærværet er så høyt i Åmli, er at det de passer på å variere arbeidsoppgaver og å bruke moderne metoder. Maskinparken er

oppdatert, og de bruker minst mulig kjemikalier. Å unngå stress er viktig, understreker både lederen og de ansatte. Med god planlegging og prioritering får de jobben gjort uten stress. Solvang delegerer ansvar til de ansatte og lar hvert enkelt bestemme hvordan de vil legge opp arbeidsdagen. – Jeg er opptatt av god kommunikasjon og inkludering og praktiserer det, sier Solvang. – Det er stor fleksibilitet og gode muligheter for variasjon her. Vi kan planlegge jobben selv og velge om vi vil jobbe alene eller sammen med andre, sier nederlandske Simona Buyck som har vært ett år i jobben. Dzema Hadzi er fra det tidligere Jugoslavia er også godt fornøyd med både jobben og kollegene.

GRENSER FOR KUTT Før renhold ble en egen enhet, var det 14 ansatte og 11,5 årsverk fordelt på 16 kommunale bygninger. I dag er de åtte ansatte fordelt på 5,6 årsverk og 17 bygninger. Nedbemanningen har foregått ved naturlig avgang. Solvang er klar på at de nærmer seg grensen for hvor mye de kan effektivisere uten at det går utover kvaliteten. – Folk ønsker å ha det rent og fint. Da må vi beholde stillingsprosentene. Kvalite­ ten blir dårligere hvis det kuttes mer. Det

DRIFTIG 2 – 2015

9

>

ARBEIDSMILJØ

blir mer stress og deretter sykemeldin­ ger. Det kan gå feil vei, sier Solvang. Trine Helgestad har jobbet 22 år som renholder i det private før hun kom til Åmli for ett år siden. – Det mye mer kav i det private. Det er stadige anbud og du skal gjøre samme jobb, men korte ned på tida. Det er roligere og bedre her, sier hun. Konkurranseutsetting av renhold er ikke et tema blant politikerne i Åmli.

FINNER ALLTID LØSNINGER

Trine Helgestad og Tove Solvang samarbeider gjerne om renholdet på Åmli skole. Solvang er leder for renholderne, men vasker på linje med de andre.

Når noen i renholdsavdelingen er syke, blir det ikke satt inn vikar før etter 14 dager. Fram til da fordeles oppgavene på de andre. – Jeg er veldig stolt av denne gjengen. De gjør stor innsats, sier Solvang. De ansatte har god fagkunnskap og stor interesse for å lære, forteller lederen.

Når problemer oppstår, løser de dem i fellesskap. – Vi får til alt. Vi vet at dette går, sier Liv Abrahamsen. Renholderne har vært på flere turer utenlands sammen. Årets tur går til Gdansk i Polen. Turene gjør at de blir bedre kjent. Arbeidet i avdelingen foregår både alene og i team. De som trives best med å jobbe alene, får gjøre det. To av de ansatte har hel stilling, de andre jobber frivillig deltid.

STOLTE AV JOBBEN Renholderne får alltid positiv tilbakemeldinger når de forteller at de jobber med renhold. – Det er et lavtlønnsyrke, ikke et lavstatusyrke, sier Martha Vigdis Haugli og Ellen M. Lavrantsen. – Vi er stolte av jobben vår, sier Liv Abrahamsen. ¥

SYKEFRAVÆR BLANT RENHOLDERNE I ÅMLI 2014: 4,3 prosent 2013: 6,5 prosent 2012: 0,5 prosent 2011: 0 prosent 2010: 0,84 prosent (Legemeldt sykefravær. De har ikke egenmeldingsdager over tre dager)

SYKEFRAVÆR Fylkeskommuner og kommuner: 9,48 Fylkeskommuner: 7,02 Kommuner: 9, 80 Kilde: KS Pai fra fjerde kvartal i 2013 til tredje kvartal i 2014. Egenmeldt og legemeldt fravær er lagt sammen

FAKTA ÅMLI

Trine Helgestad sørger for at bassenget på Åmli skole er rent. Hun trives godt som renholder i kommunen.

10

DRIFTIG 2 – 2015

• Åmli kommune og tettsted ligger Aust-Agder. • Grenser mot Fyresdal, Nissedal, Vegårshei, Tvedestrand, Froland og Bygland. • 1830 innbyggere.

ÅRETS LÆREBEDRIFT

TA LÆRLINGEN PÅ ALVOR Krøderen Elektro ble kåret til årets lærebedrift i 2014. Bedriften har 99 ansatte hvorav 28 er lærlinger og 12 er ingeniører. Mottoet er «hver dag er en god dag». // TEKST OG FOTO: HEGE HELØE //

– Vi gir alle lærlinger god oppfølging fra dag en, sier daglig leder Vegard Jensen. Han er stolt over å bli kåret til årets lærebedrift og deler gjerne erfaringer: • Vær profesjonell leder. Møt alle lærlinger i forkant slik at de vet hva som forventes av dem. • Gi dem utstyr, verktøy og klær på lik linje med andre ansatte i bedriften. • Som leder bør du ringe lærlingene med en gang de er ansatt som lærling. • Bruk lærlingene fra dag én.

Med mottoet «hver dag er en god dag», har Krøderen Elektro tatt lærlingene inn i varmen. Bedriften ble kåret til årets lærebedrift i 2014. Alle lærlinger skal regnes med fra dag én, sier daglig leder Vegard Jensen

– Av 28 lærlinger kan vi kanskje regne med at vi beholder 10. Det er en utfordring å beholde dem. Et godt arbeidsmiljø og en positiv holdning til lærlingene er derfor viktig, sier han.

TRENGER FLERE FAGARBEIDERE Daglig leder Vegard Jensen deltok på presentasjonen av NHOs kompetansebarometer. Der er 5700 bedrifter spurt om sine kompetansebehov. Flest NHO-bedrifter har behov for yrkesfag og fagskoleutdanning. Færre bedrifter melder at de har behov for flere med master- og bachelorutdanning. I år har søkermassen til yrkesfag økt med en prosent. ¥

GLAD FOR ARBEIDSMILJØPRIS Stavanger natur- og idrettsservice har fått kommunens arbeidsmiljøpris for 2015. Juryen har lagt vekt på deres systematiske arbeid for å integrere etisk standard i hele virksomheten. De har også fått på plass en mentorordning for personer med nedsatt funksjonsevne, og kan vise til gjennom­ gående godt og systematisk HMS-arbeid.» Stavanger natur- og idrettsservice (NIS) er et kommunalt foretak som tar seg av drift og vedlikehold av veier, idrettsanlegg, turstier, badeplasser, lekeplasser og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. 185 er ansatt her, av dem er 25 Delta-med­ lemmer. I forrige utgave av Driftig kunne du lese om at deler av foretaket skal konkurranse­ utsettes og at Deltas tillitsvalgte protesterte på måten det ble gjort på. Gleden er stor for at NIS blir priset for arbeidsmiljø i en tøff tid.

Driftsleder på park, vei og anlegg, Jone Halvorsen, Deltas hovedtillitsvalgt i Stavanger, Susanne Mall Svendsen, daglig leder Kurt Idland og plasstillitsvalgt Eivind Helle gleder seg over at Stavanger Natur- og idrettsservice får 30.000 kroner for sin innsats for arbeidsmiljø.

DRIFTIG 2 – 2015

11

FAGPLAN DRIFT

FAGBREV BYGGDRIFT OG RENHOLD Fagbrev oppmelding som praksiskandidat til byggdrifterfaget og renholdsoperatørfaget. Ønsker du å ta fagbrev melder du deg opp til den teoretiske prøven til gjennom www.privatistweb.no Der ligger fristene for oppmelding og andre praktiske opplysninger. Oppmelding foregår to ganger i året, høst og vår. Man betaler en avgift ved innmelding. Man melder seg opp i eget fylke og får så beskjed om hvilken skole man kan ta prøven. Ved bestått teorieksamen og dokumentert praksis melder man seg opp til den praktiske prøven. Dette gjøres til den fylkeskommunen du bor i. Ved oppmeldinga vedlegges kopi av alle relevante praksisattester og bestått teorieksamen. Det kreves 60 måneder praksis. Man kan ønske å ta prøven et annet sted enn det fylket man bor i. Vurdering av praksis skjer på relevant opplæringskontor i fylket. Fagplanen for forskjellig fag finnes på Utdanningsdirektoratet sine sider, www.udir.no Man søker på det faget man ønsker å se i søkefeltet opp til venstre. Man finner ellers ganske my vedrørende fagopplæring på direktoratets sider.

Utdrag av fagplanen for Byggdrifterfaget:

Hovedområder DRIFT OG VEDLIKEHOLD Hovedområdet handler om drift, kontroll og ettersyn av bygning­ er, VVS-installasjoner, elkraftinstallasjoner, tele- og automatise­ ringsinstallasjoner og andre innendørs og utendørs installasjoner. Videre handler det om løpende og forebyggende vedlikehold og enkle reparasjoner som ikke krever annen spesiell fagkompetanse. En del av hovedområdet er også praktiske forhold ved energiovervåking og energiøkonomisering, samt avfallshåndte­ ring. Forebyggende tiltak vedrørende brann og sikkerhet, samt dokumentasjon av egne arbeider inngår også i hovedområdet. En del av hovedområdet er bruk av programmer for forvaltning, drift og vedlikehold og sentral driftskontroll (FDV- og SD-pro­ grammer). Hovedområdet omfatter også arbeid i tråd med gjeldende regelverk.

Kompetansemål ETTER VG3 DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne • planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid • utføre enkle reparasjoner og vedlikehold som ikke krever annen fagkompetanse • kartlegge drifts- og vedlikeholdsbehov og foreta daglig ettersyn av bygg og uteanlegg etter gjeldende regelverk • kontrollere og rengjøre pumpeanlegg for grunnvann og avløp • forebygge vannskader fra vann- og avløpsinstallasjoner • utføre ettersyn, oppstart og nedstenging av varme- og kjøleanlegg • drifte og etterse ventilasjonsanlegg • utføre korrekt bytte av lyskilder på forskjellige typer armaturer og kunne beskrive de vanligste lysfarger og valg av lyskilder • forklare prinsipper for energiøkonomisering og energi­overvåking og konsekvenser av driftsvalg på det ytre miljøet • b eskrive hvordan installasjonene og bruken av bygget påvirker energiforbruk og utslipp • b eskrive prinsipper for kildesortering og kostnader for ulike typer avfall (avfallsfraksjoner) og kunne betjene avfalls­systemer • foreta primærhjelp ved heisstans og utføre en elementær driftskontroll for heiser i tråd med forskrifter • gjennomføre egenkontroll av sprinkleranlegg, brannsikrings­tiltak, rømningsveier og elektroinstallasjoner og kunne betjene brann­ varslingsanlegg

12

DRIFTIG 2 – 2015

• forstå prinsipper for nødstrømsforsyning og kunne gjennomføre testkjøring uten last • lese systembilder fra SD-anlegg og redegjøre for alarmer og betydningen av avlesningsverdi • bruke verne- og sikkerhetsutstyr • utføre sikring mot fall og andre ulykker under arbeid i høyden • utføre arbeid på en ergonomisk riktig måte • utføre enkel førstehjelp • samarbeide og kommunisere med kolleger, kunder og/eller brukere i utførelsen av arbeid • utføre arbeid i tråd med relevante lover, forskrifter og standar­ der

BRANSJELÆRE Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne • gjøre rede for yrkets historie, utvikling og plass i samfunnet • beskrive prinsippene i et kvalitetssikringssystem • arbeide ut fra estetiske hensyn • forklare vannkjemi, prøvetaking og kjemikaliehåndtering ved drift av basseng- og fonteneanlegg og foreta legionella-kontroll • kjenne til forskriftskrav og rutiner for adgangskontroll og kameraovervåking • beskrive rutiner for håndtering og lagring av farlige stoffer og farlig avfall etter gjeldende regelverk • rapportere og kommunisere med fagekspertise og eiere om avvik på funksjoner • drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen • gjøre rede for ulike ansvarsforhold mellom leietaker og byggeier • forklare sentrale ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning • kunne regne ut forbruk av strøm og andre energibærere og kunne regne med enkle formler innenfor berørte fagfelt • forklare sammenhengen mellom valg av løsninger og konse­ kvenser i forhold til livssykluskostnader • gjøre rede for energioppfølgingssystem (EOS), loggførings­ systemer og FDV-systemer • bruke og forstå bygg- og installasjonstegninger og FDV-­ dokumentasjon • forklare funksjonen til de vanligste tekniske anleggene og samspillet mellom bygget og disse anleggene • forklare bygningers eventuelle vernestatus og ulike tidsepokers bruk av byggemetoder og materialer med hensyn til konse­ kvenser for drift og vedlikehold

FAGPLAN RENHOLD Utdrag av fagplanen for Renholds­operatørfaget

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I renholds­operatørfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: • Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i renholdsoperatør­ faget innebærer å kommunisere med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige ­løsninger og arbeidsprosesser. • Å kunne lese i renholdsoperatørfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produkt­beskrivelser og arbeidsbeskrivelser. • Å kunne regne i renholdsoperatørfaget innebærer å beregne tid, areal, mengder og overflater i bygg, anlegg, installasjoner og transportmidler. • Å kunne bruke digitale verktøy i renholdsoperatørfaget innebærer å bruke digitale verktøy i planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Anvendelse av slike verktøy omfatter bruk av digitale måleverktøy, beregninger, tegning, bildebehandling og føring av sjekklister knyttet til kvalitetssikring.

• bruke måleinstrumenter som ledd i å sikre et godt inneklima • utføre renhold etter ulike typer skadesanering • utføre regelmessig og periodisk renhold • fjerne tagging og graffiti og gjøre rede for ulike typer fasaderenhold • kildesortere og håndtere helsefarlige kjemikalier og spesialavfall etter gjeldende regelverk • utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet • utføre profesjonell kundebehandling og service

BRANSJELÆRE Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne • gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet • gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang • følge etiske retningslinjer for faget og bransjen • gjøre rede for gjeldende regelverk om helse, miljø og sikkerhet og om kvalitetssikringsrutiner • drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen ¥

Kompetansemål ETTER VG3 PLANLEGGING

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne • planlegge og kalkulere arbeid etter tegninger og beskrivelser • bruke digitale verktøy til planlegging og beregning • vurdere renholdsbehov, utarbeide renholdsplaner og rapportere om dette • vurdere renholdsmetoder for ulike typer overflatematerialer på himling, vegger, gulv og inventar • velge kostnadseffektive metoder • velge renholdsutstyr ut fra ergonomiske prinsipper • foreta risikovurdering og bruke egnet verneutstyr

RENHOLD

Foto: Gunhild Lervåg

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne • utføre ulike typer overflatebehandling for å sikre et godt innemiljø • bruke egnet arbeidsutstyr, metoder og maskiner • arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper • bruke digitale verktøy i arbeid med informasjon og dokumentasjon • utføre renhold og vedlikehold i henhold til tegninger og arbeidsbeskrivelser • vurdere kvalitet og estetikk i arbeidet • utføre renhold av myke, halvharde og harde overflater • begrunne valg av kjemikalier, utstyr og metoder • identifisere ulike typer smuss, utføre egnet renhold og vurdere resultatet • bruke maskinelt renholdsutstyr • utføre spesialrenhold for forebygging av smitte • rengjøre datamaskiner, audiovisuelt utstyr og telefoner

DRIFTIG 2 – 2015

13

KONKURRANSEUTSETTING

? Svaret er konkurranse­utsetting - hva er spørsmålet? Konkurranseutsetting er blitt et svar på mange ulike problemer som det offentlige sliter med. Man tror at privatisering vil øke effektiviteten i offentlig tjenesteproduksjon. // LEIF-HERMOD JENSSEN, STYREMEDLEM SERVICE & DRIFT //

«Det er ikke eierformer, men konkurran­ sesituasjonene som avgjør om privatise­ ring fører til besparelser.» «Det er spesielt viktig at grensene for ansvar mellom politikere, byråkratiske fagfolk og ulike forvaltningsnivåer blir klarere.» «Kommunene må straks begynne å konkurranseutsattes i stor stil for å bedre sin tjenesteproduksjon.» Dette er noen påstander som er kommet frem i media av sentrale politikere. Det bekrefter at temaet er svært viktig i enkelte politiske miljø i Norge. Begrepet konkurranseutsetting er uklart og oppfattes ulikt alt etter hvilket ståsted man har. Hvis man ser hva begrepet betyr så innebærer det at det må være flere enn én som tilbyr tjenestene og at det faktisk eksisterer et marked.

14

DRIFTIG 2 – 2015

Når en kommune sliter med svake ledere, handlingslammede politikere, pulverisert ansvar og omforente vedtak er løsningen som oftest: konkurranse­ utsetting og privatisering. Hvilke spørsmål gir dette svaret? En anbudskonkurranse med flere aktører kan fremme mer kostnadseffek­ tiv ressursbruk. Om konkurranseutset­ ting faktisk har denne effekten, er ennå uklart. Forskningen på dette, gir resultater alt etter hvem som betaler for undersøkelsen. Man risikerer at ulike aktører faktisk kan kjøpe konklu­ sjoner, ved å vektlegge ulike ting. Det er en tendens til å se mot andre land hvordan de løser problemene offentlig sektor står ovenfor, istedenfor å utforme de grunnleggende verdier og krav til det norske samfunn i fremti­ den.

Verdiene i samfunnet er endret siden andre verdenskrig sluttet, man har gått fra å bygge veier, broer, jernbane, skoler, industriutbygging etc., Nå er det et nytt samfunn som er på gang, industrisamfunnet endres til informa­ sjons- og kunnskapssamfunnet og dermed endres forholdet mellom produksjon og arbeid. Måten vi lever på endres, idealene våre endres og makt­ bastioner endres. Nye behov oppstår og mange mener samfunns-verdier kan kjøpes for penger, solidaritetstanken ser ut til å forsvinne. Vil man da få med seg alle inn i fremtidens velferdssamfunn? Hvis svaret på dette er konkurranseut­ setting. Hva er spørsmålet? Til slutt en tankevekker; Hvis politikerne overdrar politiske beslutnin­ ger til markedet, hvem er det da som bestemmer i samfunnet? ¥

ARBEIDSLIV

Fallsikring er svært viktig Risikoen ved å jobbe i høyden er stor. Innen bygg- og anleggsbransjen i Norge har gjennomsnittlig 13 personer mistet livet i arbeidsulykker hvert år siden 1988. // AV IVAR SELVÅG, STYREMEDLEM SERVICE & DRIFT //

I 2002 var det 13 dødsulykker i denne næringen, og det var to som omkom i fallulykker. I 1999 ble det registrert 13 dødsfall, i 2000 seks og i 2001 fire. Hver fjerde yrkesskade i næringen skyldes fall. I flere tilfeller medfører slike skader alvorlige konsekvenser.

MANGLENDE OPPLÆRING OG FEIL BRUK AV UTSTYR Lover og forskrifter pålegger arbeids­ givere å sørge for sikkerhetsutstyr og opplæring til sine ansatte, men det viser seg at dette er fraværende i mange bedrifter. Manglende opplæring og feil bruk av utstyr er ofte årsaken til fallulyk­ ker. Ansatte med riktig opplæring jobber derimot bedre og tryggere. Det er derfor viktig at vi prioriterer kunnskap og

fort gjort, eller at det ikke er farlig nok. Etter kurset er vi på arbeidsplassen blitt mye flinkere til å tenke sikkerhet før jobben skal gjøres. Vi håper med dette å unngå framtidige ulykker. ¥

informasjon om fallsikring bedre enn vi gjør i dag. Med dette i tankene ble årets vernetiltak på arbeidsplassen ett fall­ sikringskurs. Jan Erik Sannerud fra Miller (fallsikringsutstyr produsent) var foredragsholder og ansvarlig for kurset. Kursets varighet var på tre timer, og tok for seg ulike produkter og rett bruk av disse. Kurset la spesielt vekt på demon­ strasjon av personlig seletøy, bruken av dette og betydningen av rett bruk. Feil bruk og kobling av fallsikrings­ utstyr kan få dramatisk utfall, i verste fall død. Sikring mot fall er noe det slurves mye med i arbeidslivet. Jeg har ofte tatt jobber i høyden som helt klart skulle ha vært sikret. Jeg har ofte tenkt at dette er

Er din kollega Service & Drift-medlem? Mange i vår målgruppe er ikke klar over at de som er Delta-medlemmer fritt kan melde seg inn i Service &Drift. Det kan være verdt å undersøke om din kollega har meldt seg inn i Service & Drift. Flere medlemmer betyr økt innflytelse, økt faglig tilbud og flere kurs. Det koster ikke noe ekstra å være medlem. Service & Drift tilbyr faglig fellesskap for driftsteknikere/ vaktmestere, renholdere, trafikkansatte og landbruksvikarer.

Nr. 2 - 2013

013 NR. 1 - 2

Fagblad for Service & Drift – en yrkessammenslutning i Delta NR. 3 – 2014

Fagblad for

Serv

– en ice & Drift

slutning i

men yrkessam

møt lederen for

Delta

Fagblad for

Svalbardhallen S. 4

Service &

Drift – en

meld deg på

yrkessam men

slutning i

SikkerhetSkurS S. 8 renholdere kjemper for jobbene S. 10

URRANSEN NAVNEKONK T S. 3 GA RESULTA KSESSEN ÅMOT-SU ER S. 4 – TO ÅR ETT ENDELIG IFT V I BYGGDR – FAGBRE

S. 13

MØT MAT HIA FØRSTE LÆ S, I BYGGDR RLING IFTERFAGET

S 4–7

MEDLEMS UNDERSØ KELSEN ER KLAR

S 8–9

Du får:

• Fagbladet Driftig tre ganger i året med nyheter, fagstoff og reportasjer fra teknisk sektor i Delta. • Konferanse/kurs • Faglig fellesskap

RENHOLDE RE MER UTSA FOR KOLS TT OG ASTM A

S 12 95012-Driftig 2-2013.indd 1

01.02.13

28.08.13 14:16

10:50

102254Driftig_3_2

014.indd

1

dd 1

iftig 1-2013.in

92115-Dr

24.11.14

Er du medlem av Delta kan du fritt melde deg inn i Service & Drift. Det koster ikke noe, men du får det ”lille ekstra” for din yrkesgruppe.

DRIFTIG 2 – 2015

15

08:42

Delta

Returadresse: Service & Drift Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo

Arbeidsutvalget i Service & Drift Leder Rune Berg (drift) Mobil: 916 50 558 E-post: rune.miombo@gmail.com

Styremedlem (trafikk) Else Nygaard Mobil: 997 28 744 E-post: else.nygaard@lyse.net

Nestleder Bente Bøe (renhold) Mobil: 936 49 502 E-post: bente.boe@re.kommune.no

Styremedlem (trafikk) Marit Berg Mobil: 412 09 628 E-post: maritb22@gmail.com

Styremedlem (drift) Leif Hermod Jenssen Mobil: 906 23 001 E-post jobb: leif.hermod.jenssen@nordixnett.no

Styremedlem (renhold) Trude Sanna Mobil: 400 37 673 E-post: trude.sanna@ski.kommune.no

Styremedlem (drift) Ivar Selvåg Mobil: 482 40 492 E-post: ivaselva@online.no

INNMELDINGSBLANKETT FOR DELTA OG Service & Drift Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED

STED

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE

ARB. GIVER

ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Service & Drift Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i TY.

Jeg er medlem medlem ii Delta Delta og og ønsker ønsker åå registrere registrere meg meg ii TY. Service & Drift. Mitt Delta-medlemsnummer Mitt Delta-medlemsnummer er . . . . . . . . er . . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo eller andre forsikringer fra i dag ring 03100, ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor eller ring YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt.

www.delta.no