MEDLEMSBLAD FOR NORSK ONKOLOGISK FORENING // ÅRGANG 24
Funksjonell presisjonsmedisin ved kolorektalkreft
Side 11 og 14
Kosthold, prosessering og kreft: når helheten betyr mer enn enkeltmatvarene
Side 18
Skrøpelighetsvurdering ved behandling av eldre pasienter med kreft
Side 22
Intervju med generalsekretær i Kreftforeningen
Ingrid Stenstadvold Ross
Side 38
Pasienter med kreft kan ha økt risiko for invasiv pneumokokksykdom, og behovet for pneumokokkvaksinasjon bør vurderes individuelt. Pasienter med hematologisk kreft anbefales vaksinasjon
på gruppenivå.1
Indikasjon for CAPVAXIVE® er forebygging av invasiv sykdom og pneumoni forårsaket av Streptococcus pneumoniae hos personer 18 år og eldre.2 CAPVAXIVE® er en pneumokokkvaksine for voksne inkludert i de nasjonale anbefalingene.1
Beregnet serotypedekning (%) for perioden 2015–2023*
Norske overvåkingsdata fra 2015–2023 viste forskjeller mellom serotypene hos personer over 65 år og serotypene som inngår i de nå tilgjengelige pneumokokkvaksinene.3
Bivirkninger: De vanligste bivirkningene etter vaksinering er lokale reaksjoner som smerte på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine og myalgi.
De fleste bivirkninger var milde til moderate og forbigående (≤3 dager). Alvorlige hendelser forekom hos ≤1 % av voksne.² Hyppigheten og typen bivirkninger kan variere med alder og tidligere vaksinasjonsstatus.2
Prevenar 20 (PKV20)
Pneumovax 23 (PPV23)
CAPVAXIVE® (PKV21)
Disse tre vaksinene er inkludert i anbefalingene
Dosering: Én enkel dose (0,5 ml) administreres intramuskulært.2
Referanser:
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller noen av hjelpestoffene.2
Bruk hos spesielle pasientgrupper: Sikkerhet og effekt hos personer under 18 år er ikke fastslått.2 Data for bruk under graviditet og amming er begrensede.
1. FHI.no [Internet]. Folkehelseinstituttet. 2026 cited 2026 Jan 14]. Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkeltesykdommene/pneumokokkvaksinasjon/ 2. CAPVAXIVE® (PKV21) – preparatomtale. Publisert 31.03.25. Tilgjengelig fra: ema.europa.eu 3. Tidsskriftet for Den norske legeforening, Berild JD, Kristoffersen AB, Winje BA. Invasiv pneumokokksykdom i Norge 2004–23 og valg av vaksiner til eldre. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2025/03/originalartikkel/invasiv-pneumokokksykdom-i-norge-2004-23-og-valg-av-vaksiner-til-eldre *Verdien er basert på epidemiologiske data fra Berild et al. (2025)3 og gjenspeiler ikke effekten til de respektive vaksinene. Det finnes for øyeblikket ingen studier som sammenligner effekten til CAPVAXIVE® (PKV21), Prevenar 20 (PKV20) og Pneumovax 23 (PPV23)
Antall medlemmer: 764 ordinære medlemmer og 51 assosierte medlemmer
Innlegg bes sendt elektronisk i word-format til hanne.tondel@stolav.no
YESCARTA® (aksikabtagenciloleucel) er den eneste behandlingen som har vist en statistisk signifikant forbedring i totaloverlevelse sammenlignet med standardbehandling i 2. linje hos pasienter med residivert (≤12 måneder) eller refraktær DLBCL1,b
ERFARING I STOR SKALA MED YESCARTA.
Mer enn 25 000 pasienter har blitt behandlet med YESCARTA.2
%
REDUKSJON I RISIKO FOR EFS‑HENDELSER SAMMENLIGNET MED STANDARDBEHANDLING 3,a
55 % 17 OS VED 4 ÅR VS. 46 % FOR STANDARDBEHANDLING (SOC) 1,b
ZUMA-7 was a phase 3, randomised, open-label, multicentre, pivotal trial in 359 adult patients with R/R LBCL. Patients were randomised 1:1 to YESCARTA (N=180) and salvage chemotherapy +/- HDT+ASCT (N = 179), a current SoC (defined as 2 to 3 cycles of standard chemoimmunotherapy [R-ICE, R-DHAP or R-DHAX, R-ESHAP, or R-GDP] followed by highdose therapy [HDT] and ASCT in those with disease response). The primary endpoint was EFS.3
a. Primary endpoint: HR: 0.398 (95% CI, 0.308–0.514); p<0.0001 at a median follow-up of 24.0 months. YESCARTA® mEFS 8.3 months (95% CI, 4.5–15.8) vs SoC mEFS 2.0 months (95% CI, 1.6–2.8).3 b. Secondary endpoint: HR: 0.726 (95% CI, 0.540–0.977); p = 0.03. Est. OS at 4 yrs 54.6% (95% CI, 47.0–61.6) with YESCARTA® vs. 46.0% (95% CI, 38.4–53.2)
DAGER MEDIAN TID FRA AFERESE TIL FERDIG PRODUKT I REAL‑WORLD‑DATA 5
with SoC with a median follow-up of 47.2 months (range, 39.8–60.0).1 c. Definition of manufacturing success rate: Percent of batches dispositioned in the time period useable product (i.e., dispositioned as “released”, “released for clinical review”, and “physician’s release”).
References: 1. Westin J.R. et al., N Engl J Med 2023;389:148–57. 2. Datagrunnlag per juli 2025, inkludert pasienter behandlet i kliniske studier og klinisk praksis siden 2017. Kilde: www.yescarta.com (per 01.04.2026). 3. Locke F.L. et al, N Engl J Med 2022;386:640–54. 4. Kite Manufacturing process. Kite Analytics Platform, manufacturing data collected Q4 2017 through Q3 2022. 5. Kite Manufacturing process: Kite Analytics Platform, manufacturing data collected Q2–Q3 2024.
Behandling av voksne pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL) som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med residivert eller refraktær (r/r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B cellelymfom (PMBCL), etter to eller flere linjer med systemisk behandling. Behandling av voksne pasienter med r/r follikulært lymfom (FL), etter tre eller flere linjer med systemisk behandling.
Dosering Behandling skal administreres ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer og opplæring innen administrasjon av Yescarta. Før infusjon må ≥1 dose tocilizumab til bruk i tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og akuttutstyr være tilgjengelig.
Kontraindikasjoner Overfølsomhet for innholdsstoffene eller overfor gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi må vurderes.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon
Grunner til å utsette behandlingen: er pågående alvorlige bivirkninger. Pasientene må overvåkes daglig de første 7 dagene etter infusjon for tegn/symptomer på CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet, og leger skal vurdere sykehusinnleggelse ved første tegn/symptom på CRS og/eller nevrologiske hendelser. Etter de 7 første dagene overvåkes pasientene etter legens skjønn.
▼ Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking.
Yescarta® (aksikabtagenciloleucel (CAR-positive levedyktige T-celler)) 0,4 – 2 x 108 celler, infusionsvæske, dispersjon. ATC-kode: L01XL03. Indikasjoner: Behandling av voksne pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL) som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med residivert eller refraktær (r/r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B cellelymfom (PMBCL), etter to eller flere linjer med systemisk behandling. Behandling av voksne pasienter med r/r follikulært lymfom (FL), etter tre eller flere linjer med systemisk behandling. Dosering og administrasjonsmåte: Behandling skal administreres ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer kvalifisert for administrasjon av Yescarta. Før infusjon må ≥1 dose tocilizumab til bruk i tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og akuttutstyr være tilgjengelig. Behandlingssenteret skal ha tilgang til 1 ytterligere dose av tocilizumab ≤8 timer etter hver foregående dose. 1 enkeltdose inneholder en infusjonsvæske, dispersjon av CAR-positive levedyktige T-celler i 1 infusjonspose. Måldosen er 2 x 106 CAR-positive levedyktige T-celler/kg kroppsvekt (maks. 2 x 108 celler for pasienter som veier ≥100 kg). Til autolog bruk. Gis ved i.v. infusjon, se SPC. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller overfor gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi må vurderes. Advarsler og forsiktighetsregler: Grunner til å utsette behandlingen: Pågående alvorlige bivirkninger (spesielt lungereaksjoner, hjertereaksjoner eller hypotensjon) inkl. fra tidligere kjemoterapi, aktiv ukontrollert infeksjon, aktiv transplantat-mot-vert-sykdom (GvHD). Alvorlig CRS og/ eller nevrologiske hendelser, inkl. livstruende og dødelige reaksjoner, er svært vanlig. Pasientene må overvåkes daglig de første 7 dagene etter infusjon for tegn/symptomer på CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet, og leger kan vurdere sykehusinnleggelse ved første tegn eller symptom på CRS og/eller nevrologiske hendelser. Etter de 7 første dagene overvåkes pasientene etter legens skjønn. Pasientene skal instrueres til å oppholde seg i nærheten av et kvalifisert behandlingssted i minst 4 uker etter infusjon og å søke umiddelbar legehjelp ved tegn eller symptomer på CRS eller nevrologiske bivirkninger. For gradering og behandlingsveiledning, se SPC. Pasientene må overvåkes for symptomer på infeksjon før, under og etter infusjon og behandles hensiktsmessig. Interaksjoner: Levende virusvaksiner anbefales ikke ≤6 uker før oppstart med lymfodepleterende kjemoterapi, under behandlingen og frem til restituering av immunsystemet etter behandling. Graviditet og amming: Ikke anbefalt til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Graviditetsstatus må undersøkes før oppstart av behandling. Gravide eller ammende kvinner må informeres om mulig risiko for fosteret. Bivirkninger: Svært vanlige: Uspesifiserte patogeninfeksjoner, virusinfeksjon, bakterieinfeksjon, febril nøytropeni, nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, CRS, reduserte immunglobuliner, hyponatremi, hypofosfatemi, hyperurikemi, hyperglykemi, nedsatt appetitt, delirium, søvnløshet, encefalopati, tremor, hodepine, svimmelhet, takykardi, arytmi, hypotensjon, hypertensjon, hoste, oppkast, diaré, forstoppelse, magesmerter, kvalme, økte transaminaser, utslett, motorisk dysfunksjon, muskel- og skjelettsmerter, feber, ødem, fatigue, frysninger. Pakninger og priser: 1 stk (Infusjonspose) 402302, 3984723.80 kr. Ingen refusjon. Reseptgruppe: C. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Kite Pharma EU B.V. Science Park 408, 1098 XH Amsterdam, Nederland. Ytterligere informasjon: Kontakt lokal representant: Gilead Sciences, tlf. +46 8 505 718 00. For mer informasjon, se preparatomtale. Basert på preparatomtale 02/2026.
Indikasjon
Kjære leser!
Før jeg kom til fornuft og begynte som LIS i onkologi, hadde jeg flere “liv” som lege, bl.a. som kirurgisk LIS2, på Addenbrookes sykehus i Cambridge. Det var derfor spesielt hyggelig for meg å dra tilbake dit for å intervjue brystonkologen Karen McAdams til dette nummeret.
NHS i England er kjent for mange norske leger, men kan oppleves som paradoksalt sett utenfra. En offentlig tjeneste som er høyt elsket av landets innbyggere, men nedskrapet ressursmessig, preget av helsekøer og utbrente, streikende leger. Derfor tenkte redaksjonen i OnkoNytt at et innblikk i livet som onkolog i NHS kunne være interessant for flere av våre lesere.
Det var et privilegium å være flue på veggen i konsultasjonsrommet til Karen. Det var også tankevekkende. Arbeidsdagen hennes var ganske nådeløs: dagen startet med et MDTmøte etterfulgt av heldagspoliklinikk med 17 pasienter, deretter tilsyn på sengepost før siste innspurten på kontoret. Det skal også sies at pasientene var stort sett hvite og relativt ressurssterke (det er jo Cambridge!). Det er sikkert enda mer krevende å være onkolog på lokalsykehus i Bradford eller Birmingham, med tolkesamtaler og komorbide pasienter. Det ble mange inntrykk, de fleste positive, men jeg kom hjem takknemlig for livet som onkologisk LIS i Norge.
Det var spennende å høre Karen reflektere over utviklingen innen onkologifaget de siste 30 årene. Naturlig nok nevnte hun
målrettet kreftbehandling, og i denne utgaven av OnkoNytt kan dere lese om flere pågående studier innenfor presisjonsonkologi: to studier som bruker invitro testing av medikamenter for å oppnå persontilpasset behandling av metastatisk kolorektalkreft, og ett som ser på “dosepainting” (doseeskalering) i behandlingen av hode og halskreft. Dere får også høre om erfaringene etter ett år med protonterapi, og hvilke protonstudier som er på gang innen de ulike tumorgruppene.
Vi har intervjuet generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross om blant annet forebygging og forskning, og vi har en invitert artikkel som gir en oversikt over nettopp kosthold, ultraprosessert mat og kreft. Dette er et tema som engasjerer mange pasienter, men hvor vi ofte mangler kunnskapsbaserte råd.
Som vanlig krydres det faglige med det sosiale og litt moro. Vi hører fra kreftavdelingen i Stavanger, melanomkonferansen i Tromsø og vi får et nytt boktips.
Dette er vårt tredje nummer som redaksjon. Vi håper dere er like fornøyde som oss. Takk til alle som har bidratt, for å lykkes er vi helt avhengig av deres engasjement!
God lesing og nyt våren!
På vegne av redaksjonen Meetali Kakad
Christina Power Sjo
Eva Hofsli
Hanne Tøndel
Jarle Jakobsen
Meetali Kakad
Emil Graff Ramsli
NOF / OnkoNytt Fagstipend 2026
NOF inviterer sine medlemmer til å søke fagstipend 2026
Norsk Onkologisk Forening utlyser for medlemmene inntil 10 fagstipender som kan brukes til faglige formål som konferanser, kurs, hospitering o.l.
Mottakere vil få refundert inntil 20.000 kr av dokumenterte utgifter innenfor kalenderåret 2026 til kursavgift, reise og opphold. Kost dekkes ikke.
Tildeling av stipend forutsetter innlegg i OnkoNytt etter nærmere avtale med redaksjonen ved Hanne Tøndel (hanne.tondel@stolav.no).
Frist for søknader er 30.04.2026
Søknad sendes til styremedlem og kasserer i NOF Bård Mannsåker (Bard.Mannsaker@nordlandssykehuset.no).
Søknaden skal inneholde navn, stilling, arbeidssted og opplysninger om formålet. Beslutning om tildeling fattes av styret. Søkere som ikke har mottatt fagstipend de siste 2 årene prioriteres, deretter ved loddtrekning. Stipendet utbetales innen 3 måneder etter innsendt reise- / kursregning med kvitteringer.
NOF inviterer LiS til ESMO 2026 i Madrid
Norsk Onkologisk Forening ønsker å invitere LiS til en fellesreise til ESMO i Madrid, 23.-27.10.2026
Formålet er å skape fellesskap i miljøet og øke interessen for faget.
Det blir felles avgang fra Gardermoen. NOF dekker reisen fra Gardermoen, opphold og kongressavgift for èn LIS fra 10 sykehus i Norge som utdanner onkologer. NOF dekker også reisen fra hjembyen tur/retur Gardermoen. Deltakeren som sykehuset velger må være medlem i NOF, medlem i ESMO og under 40 år. Vi tar kontakt med de utdanningsansvarlige overlegene for å få oppnevnt en reiselysten kandidat fra ditt sykehus!
LIS til ESMO 2026
I ANBUD 2507 FRA 1.OKTOBER 2025
TIL DINE PASIENTER MED ØVRE-GI CANCER
TEVIMBRA er inkludert som FØRSTEVALG i anbud 2507 fra 1. oktober ved følgende
1.linjesbehandlinger1
• Spiserørkreft (plateepitelkarsinom) i kombinasjon med kjemoterapi
• Kreft i gastroøsofageal overgang (GEJ) (adenokarsinom) i kombinasjon med kjemoterapi
• Kreft i ventrikkelen (adenokarsinom) i kombinasjon med kjemoterapi
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Tevimbra (tislelizumab)
Antineoplastiske midler, monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater. ATC-nr: L01FF09. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.
KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning, 100 mg. Indikasjoner: Ikke småcellet lungekreft (NSCLC): Tevimbra, i kombinasjon med platinabasert kjemoterapi som neoadjuvant behandling, etterfulgt av monoterapi som adjuvant behandling, er indisert til behandling av voksne pasienter med operabel NSCLC med høy risiko for tilbakefall. Tevimbra i kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi er indisert til førstelinjebehandling av voksne pasienter som har ikke plateepitel NSCLC hvis svulster har PD-L1-uttrykk på ≥ 50 % av tumorceller, med ingen EGFReller ALK-positiv mutasjon, og som har: lokalavansert NSCLC og ikke er kandidater for kirurgisk reseksjon eller platinabasert radiokjemoterapi, eller metastatisk NSCLC. Tevimbra i kombinasjon med karboplatin og enten paklitaksel eller nab paklitaksel er indisert til førstelinjebehandling av plateepitel NSCLC hos voksne som har: lokalavansert NSCLC og ikke er kandidater for kirurgisk reseksjon eller platinabasert radiokjemoterapi, eller metastatisk NSCLC. Tevimbra som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC etter tidligere platinabasert terapi. Pasienter med EGFR-mutasjon eller ALK-positiv NSCLC bør også ha gjennomgått målrettet behandling før de behandles med tislelizumab. Småcellet lungekreft (SCLC): Tevimbra, i kombinasjon med etoposid og platinabasert kjemoterapi, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med SCLC i omfattende stadium. Gastrisk eller gastroøsofageal junction (G/GEJ) adenokarsinom: Tevimbra, i kombinasjon med platina- og fluoropyrimidinbasert kjemoterapi, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med HER-2-negative lokalt avansert inoperabelt eller metastatisk gastrisk eller gastroøsofagealt (G/GEJ) adenokarsinom med tumorer som uttrykker PD-L1 med en tumorområdepositivitet (TAP)-score ≥ 5 %. Øsofagealt plateepitelkarsinom (OSCC): Tevimbra, i kombinasjon med platina-basert kjemoterapi, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med inoperabel, lokalt avansert eller metastatisk OSCC med tumorer som uttrykker PD_L1 med en TAP-score på ≥ 5 %. Tevimbra som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med inoperabelt, lokalavansert eller metastatisk OSCC etter tidligere platinabasert kjemoterapi. Nasofaryngealt karsinom (NPC): Tevimbra, i kombinasjon med gemcitabin og cisplatin, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med tilbakevendende, ikke egnet for kurativ kirurgi eller strålebehandling, eller metastatisk NPC. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet(ene) eller overfor (noen av) hjelpestoffet(ene). Dosering: Hvis spesifisert i indikasjonen skal pasientutvelgelse for behandling med Tevimbra basert på tumorekspresjonen av PD-L1 bli vurdert av en CR-merket IVD med det tilsvarende tiltenkte formålet. Hvis den CD-merkede IVD ikke er tilgjengelig, skal en alternativ, validert test brukes. Anbefalt dose er enten 200 mg administrert én gang hver 3. uke eller 400 mg én gang hver 6. uke som en intravenøs infusjon. For operabel NSCLC er den anbefalte dosen i den adjuvante behandlingsfasen 400 mg administrert via intravenøs infusjon hver 6. uke. Når Tevimbra og kjemoterapi administreres på samme dag, skal Tevimbra administreres før kjemoterapi. Behandle med Tevimbra inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. For den neoadjuvante og adjuvante behandlingen av operabel NSCLC bør pasienter behandles med neoadjuvant Tevimbra (200 mg hver 3. uke) i kombinasjon med kjemoterapi i 3 eller 4 sykluser eller inntil sykdomsprogresjon som forhindrer definitiv kirurgi eller uakseptabel toksisitet, etterfulgt av adjuvant behandling med Tevimbra (400 mg hver 6. uke) som monoterapi i opptil 8 sykluser eller inntil tilbakefall av sykdom, metastase eller uakseptabel toksisitet. Forsiktighetsregler: Det er rapportert immunrelaterte bivirkninger, også fatale tilfeller, under behandling og etter siste dose. I de fleste tilfeller gikk bivirkningene tilbake ved avbrudd i behandlingen med tislelizumab, administrering av kortikosteroider og/eller støttebehandling. Immunrelatert pneumonitt, hepatitt, kolitt, endokrinopatier og nefritt med nedsatt nyrefunksjon har vært rapportert. Pasientene skal overvåkes med tanke på tegn og symptomer på immunrelaterte bivirkninger. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner (inkl. anafylaksi) har vært rapportert. Pasienten bør overvåkes med tanke på tegn og symptomer på infusjonsrelaterte reaksjoner. Tevimbra har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Graviditet og amming: Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med tislelizumab nødvendig. Amming: Kvinner må rådes til ikke å amme under behandlingen og ikke amme i minst 4 måneder etter siste dose av Tevimbra. Bivirkninger: Monoterapi: De vanligste bivirkningene er anemi, forhøyet aspartataminotransferase, fatigue og forhøyet alaninaminotransferase. Kombinasjon med kjemoterapi: De vanligste bivirkningene er nøytropeni, anemi, trombocytopeni, kvalme, fatigue, redusert appetitt, forhøyet alaninaminotransferase, forhøyet aspartataminotransferase, utslett og diaré. Se SPC for fullstendig liste. Pakninger og priser: 10 ml (hettegl.), 25027.70 kr. Refusjon: Nei. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA 24.10.2025. Innehaver av markedsføringstillatelsen: BeOne Medicines Ireland Limited, 10 Earlsfort Terrace, Dublin 2, D02 T380, Irland. Les felleskatalogtekst eller preparatomtalen (SPC) for mer informasjon, se www.felleskatalogen.no Sist endret: 11.12.2025
Referanser: 1 Sykehusinkjøp - Anbefaling onkologiske og kolonistimulerende legemidler, www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi/, lest 09.10.2025. 1025-TEV-PRC-003, Date of preparation December 2025
BeOne Norway • c/o TMF Norway AS • Hagaløkkeveien 26 • 1383 Asker
NYMÅLRETTET BEHANDLING1
BEHANDLING FOR PASIENTER MED
AVANSERT NSCLC MED METex14‑SKIPPING2
Indikasjon: Monoterapi til behandling av voksne med avansert ikke‑småcellet lungekreft (NSCLC) med mutasjoner som fører til «mesenchymal‑epithelial transition factor gene exson 14 (METex14) skipping», som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med immunterapi og/eller platinabasert kjemoterapi.2
Indikasjoner: monoterapi behandling av avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med METex14 skipping-mutasjon hos voksne, etter behandling med immunterapi og/eller kjemoterapi.
Administrering og dosering: Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Anbefalt dose er 450 mg (2 tabletter) 1 gang daglig så lenge klinisk nytte. Skal tas med mat. For dosejustering ved bivirkninger se felleskatalogen.
Spesielle pasientgrupper: Data mangler ved alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon. Skal ikke brukes til barn og ungdom <18 år, ved graviditet eller amming. Ingen dosejustering nødvendig hos eldre ≥65 år.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoene. Grunnet risiko for pneumonitt og forlenget QTc skal pasientens pulmonale og kardiovaskulære status kontrolleres etter behov. Leverprøver skal kontrolleres før behandlingsstart, og deretter etter klinisk behov (se bivirkninger). Tepotinib kan forårsake fosterskader hvis det administreres til gravide kvinner.
Interaksjoner: Flere substrater kan interagere. Anbefales interaksjonssøk.
Bivirkninger: Svært vanlige: >80% av pasienter har rapportert noen grad av ødem. Forhøyete leververdier (ALAT, ASAT, ALP, Bilirubin), stigende kreatinin, økt amylase, økt lipase og reduksjon i albumin ses svært ofte. Gastrointestinale symptomer som kvalme, diarre, oppkast rapporteres svært hyppig, og kan resultere i elektrolyttforstyrrelser.
Potensielt alvorlige sykdommer som forlenget QTc, pneumonittsymptomer og interstitell lungesykdom er vist hos ca 3% av pasientene.
Melding av mistenkte bivirkninger via meldeskjema på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/meldeskjema er viktig særlig ved nyere legemidler.
Pakninger, reseptgruppe, priser og refusjon: 60 filmdrasjerte tabletter (blister). Inneholder laktose. 107948,20 NOK - Reseptgruppe C. Refusjon: H-resept. For fullstendig preparatomtale (SPC) se Felleskatalogen. Obligatorisk tekst oppdatert 03/2026.
COSENSE-1: Funksjonell presisjonsmedisin ved metastatisk kolorektalkreft
INGRID AUNE BERGSTRØM
Cand.med. og ph.d.-stipendiat
Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
HENRI COLYN BWANIKA
Ph.d.-stipendiat
Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
ANDREAS EIKSÅ
Forskerlinjestudent (medisin) NTNU
ÅSMUND FLOBAK
Konstituert overlege
Kreftklinikken, St. Olavs hospital
Professor
Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU/SINTEF
Kan testing av cellegift på pasientens egne kreftceller bedre førstelinjebehandling ved metastatisk tykktarmskreft? Ved metastatisk kolorektalkreft står vi daglig overfor et valg: FOLFOX eller FOLFIRI? Regimene anses likeverdige i første linje, med relativt like responsrater på gruppenivå, men responsen varierer likevel mellom pasienter. COSENSE-1-studien ved St. Olavs hospital, NTNU og SINTEF representerer noe nytt: ved å teste responsen på disse to cellegiftregimene på pasientens egne tumorceller før behandlingsstart ønsker vi å gi behandling basert på hva som faktisk fungerer, framfor å velge blindt mellom den ene eller andre.
BAKGRUNN
Tykk og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, med over 4500 nye tilfeller årlig. Omtrent 25–30 % av pasientene har metastatisk sykdom ved diagnosetidspunktet, og ytterligere 20 % vil utvikle metastaser i sykdomsforløpet. For pasienter med utbredt metastatisk sykdom der kurativ kirurgi ikke er mulig, er palliativ kjemoterapi hjørnesteinen i behandlingen.
I Norge og internasjonalt brukes fluoropyrimidinbaserte kombinasjonsregimer som standard førstelinjebehandling. De to hovedalternativene er oksaliplatinbaserte regimer (FOLFOX, FLOX eller CAPOX) og irinotekanbaserte regimer (FOLFIRI eller FLIRI). Ifølge handlingsprogrammet anses disse som likeverdige, med responsrater rundt 50 % og median progresjonsfri overlevelse på 7–8
måneder. Vi har i dag ingen måte å vite på forhånd hvem som vil ha nytte av hva.
I klinisk praksis innebærer dette at behandlingsvalget ofte baseres på faktorer som bivirkningsprofil, administrasjonsmåte og klinikerens preferanser, ikke på biologisk evidens for hva som vil virke best for den enkelte pasient. Konsekvensen er at noen pasienter mottar ineffektiv behandling i opptil 2–3 måneder før man ved evaluering konstaterer en manglende respons og bytter regime. For pasienter med begrenset levetid er disse månedene verdifull tid som går tapt og kan medføre unødvendige bivirkninger uten terapeutisk gevinst.
Funksjonell presisjonsmedisin representerer en ny tilnærming til kreftbehandling hvor man tester legemiddeleffekt direkte på pasien
tens egne kreftceller ex vivo. I motsetning til «vanlig» presisjonsmedisin, som predikerer respons basert på for eksempel genetiske markører, gir funksjonell testing et direkte mål på hvordan den individuelle pasientens tumorceller faktisk responderer på ulike behandlinger. I prinsippet kan man ved funksjonell presisjonsmedisin finne effektiv behandling helt uten bruk av tradisjonelle biomarkører, så lenge medisinen har effekt på kreftcellene ex vivo. Denne tilnærmingen har vist lovende resultater ved hematologiske maligniteter og er nå under utprøving ved solide svulster.
MATERIALE OG METODE
COSENSE1 (CTIS 20245176772500) er en prospektiv intervensjonsstudie som undersøker det kliniske potensialet til en plattform for funksjonell presisjonsmedisin. Studien er et samarbeid mellom St. Olavs hospital,
NTNU og SINTEF, og er forankret i MATRIXsenteret (Nasjonalt forskningssenter for klinisk kreftbehandling). Inklusjon startet i mai 2025, og studien planlegger å rekruttere totalt 133 pasienter frem til november 2027.
Vi inkluderer voksne pasienter med nydiagnostisert metastatisk tykk eller endetarmskreft som ikke kan opereres kurativt, og som er aktuelle for førstelinjesbehandling med FOLFOX eller FOLFIRI. Pasientene må ha relativt god allmenntilstand og biopsiegnede lesjoner, fortrinnsvis levermetastaser.
Studieforløpet starter med ultralydveiledet biopsi av en metastatisk lesjon, vanligvis i lever. Vevsprøven transporteres fersk og levende til laboratoriet der tumorceller dyrkes som tredimensjonale minisvulster, såkalte tumoroider. Innen få dager eksponeres tumoroidene for både oksali
platinbasert og irinotekanbasert cellegift i klinisk relevante konsentrasjoner. Vi følger så vekst og veksthemming under mikroskopet ved robotisert håndtering, og det regimet som hemmer vekst mest effektivt velges som førstelinje for den aktuelle pasienten. Hele prosessen fra biopsi til sensitivitetsrapport tar omtrent åtte dager. Ettersom pasientene sluses inn i et eget parallelt løp, vil dette ikke forsinke oppstart av behandling utover det som er klinisk standard.
Det primære endepunktet er gjennomførbarhet, definert som andelen pasienter som får startet behandling innen tidsfristene angitt i Nasjonalt handlingsprogram for tykkog endetarmskreft, basert på resultater fra ex vivotestingen. Sekundære endepunkter inkluderer objektiv responsrate ved CTevaluering etter 8–12 ukers behandling sammenlignet med
Bilde 1: Tumoroider (mini-svulster) dyrket fra en pasient med tykktarmskreft. Til venstre: celler etter én uke uten medikamenteksponering. Til høyre: celler etter eksponering for cellegift. Differensiell sensitivitet mellom pasienter danner grunnlaget for individualisert behandlingsvalg.
historiske kontroller, samt progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse. Styrkeberegningen vi gjorde tilsier at 66 pasienter i behandlingsarmen er nødvendig for å kunne påvise et løft i responsrater fra omtrent 50 % i historiske data til rundt 68 %.
FORELØPIGE RESULTATER
OG KLINISK ERFARING
De første 13 pasientene er nå inkludert i studien, fra sykehusene i Trondheim, Orkdal, Levanger, Ålesund og Molde. Behandling og oppfølging med CTdiagnostikk skjer ved det lokale sykehuset, mens selve nåleprøven for dyrkning tas ved radiologisk avdeling ved St. Olavs hospital. Den første pasienten som mottok behandling basert på ex vivotesting, var en 70 år gammel kvinne med metastatisk tykktarmskreft med spredning til lever og lymfeknuter. Tumorcellene hennes responderte tydelig forskjellig på de to regimene. Etter oppstart av det valgte regimet viste CTevaluering etter første behandlingssyklus en halvering av tumorvolumet.
Selv om det er for tidlig å trekke konklusjoner om effekt, demonstrerer
denne kasuistikken at konseptet er gjennomførbart i klinisk praksis. Laboratorieprotokollene kan levere resultater innen den tidsrammen som kreves for ikke å forsinke behandlingsstart. De logistiske utfordringene – rask prøvetaking, transport og prosessering – har vi løst gjennom tett samarbeid mellom klinikere, radiologer og laboratorieforskere.
Et viktig funn fra den prekliniske PRESORTstudien, som dannet grunnlaget for COSENSE1 med over 100 inkluderte pasienter, var at tumoroider fra ulike pasienter viste betydelig variasjon i sensitivitet for de to regimene. Noen tumorer var klart mer sensitive for oksaliplatin, andre for irinotekan, mens en tredje gruppe viste lik sensitivitet for begge. Dette underbygger hypotesen om at det finnes biologiske forskjeller som kan utnyttes til å individualisere behandlingsvalget.
FORTOLKNING OG
PERSPEKTIVER
COSENSE1 adresserer et konkret klinisk behov: å optimalisere førstelinjevalget ved metastatisk kolo
bak
rektalkreft. Studien skiller seg fra annen presisjonsmedisinforskning ved å fokusere på funksjonell testing fremfor genomiske markører. Mens genomisk profilering har revolusjonert behandlingen av undergrupper med spesifikke mutasjoner (som MSIH/ dMMR eller BRAF V600E), mangler vi fortsatt prediktive markører for det store flertallet av pasienter med mikrosatellittstabil sykdom.
En styrke ved studien er den pragmatiske tilnærmingen. I stedet for å sammenligne med en kontrollarm der pasienter randomiseres til standard behandling, brukes historiske data som referanse. Dette gjør at vi trenger færre pasienter for å vise at konseptet fungerer, og er etisk forsvarlig gitt at alle pasienter mottar en av de to etablerte standardbehandlingene.
Samtidig er det viktige begrensninger å ta hensyn til. Tumoroider representerer en forenkling av den komplekse tumorbiologien in vivo, og tar ikke høyde for faktorer som tumorheterogenitet, mikromiljø eller farmakokinetikk. Det er verdt å merke seg at tumoroidene ikke bare inneholder tumorceller, men også immunceller og fibroblaster, noe som åpner for at også terapier rettet mot mikromiljøet potensielt kan screenes med denne modellen. Det er også usikkert i hvilken grad ex vivosensitivitet korrelerer med klinisk respons. Det er nettopp dette studien er designet for å besvare.
Bilde 2: Forskningsgruppen
COSENSE-1 ved St. Olavs hospital og NTNU. Fra venstre: Margrete Haram (radiolog), Henri Colyn Bwanika (stipendiat), Are Kristensen (overlege), Eva Hofsli (overlege), Ingrid A. Bergstrøm (stipendiat) og Åsmund Flobak (prosjektleder).
På sikt ser vi for oss at funksjonell presisjonsmedisin kan integreres med biomarkørprofilering og kunstig intelligens for å skape “digitale tvillinger” av pasientens tumor. Ved å kombinere data fra medikamentscreening med såkalte omikkdata, dvs. målinger av mange gener, proteiner og annet samtidig, kan maskinlæringsmodeller trenes til å predikere behandlingsrespons også i situasjoner der det ikke er praktisk mulig å gjennomføre ex vivotesting. Slike datamodeller vil hjelpe oss med å velge hvilke medisiner vi tester på tumoroidene. Det vil nemlig aldri være nok vev til å teste alle tenkelige behandlinger, i alle tenkelige kombinasjoner, og i alle tenkelige sekvenser. Et konkret steg i denne retningen er ansettelsen av en ny postdoktor, finansiert av Kreftforeningen, som fra april 2026 skal undersøke hvordan «høyinnholdsavbildning» (engelsk: high content imaging) av tumoroidene kan brukes som bildebaserte biomarkører for behandlingsrespons.
Dersom COSENSE1 demonstrerer gjennomførbarhet og gir signaler om klinisk nytte, vil neste steg være en randomisert fase IIIstudie som direkte sammenligner funksjonelt styrt behandlingsvalg med standard tilnærming. En slik studie vil kreve nasjonalt og potensielt nordisk samarbeid for å sikre tilstrekkelig pasientgrunnlag.
Som navnet indikerer planlegger vi også en COSENSE2studie. Dette vil være en studie hvor vi bruker medikamenter som er i bruk ved kreftsykdom, men som normalt ikke brukes ved tykktarmskreft. Kanskje vil den enkeltes mest effektive behandling ikke være behandlingen som er mest effektiv på gruppenivå. Vi er nå i gang med forarbeidet til COSENSE2, takket være finansiering fra Kreftforeningen.
KONKLUSJON
COSENSE1 representerer et viktig skritt mot mer individualisert behandling av metastatisk kolorektalkreft. Ved å teste cellegiftrespons direkte på pasientens egne tumorceller, sikter
studien mot å erstatte dagens empiriske tilnærming med et rasjonelt, biologisk fundert behandlingsvalg. De første erfaringene tyder på at konseptet er gjennomførbart i klinisk praksis, og resultatene vil følges nøye av onkologimiljøet nasjonalt og internasjonalt.
For norske onkologer er studien en påminnelse om den pågående revolusjonen innen presisjonsmedisin –og om at norske forskningsmiljøer er med i forskningsfronten. I en tid der presisjonsmedisin ofte assosieres med kostbare, målrettede medikamenter, viser COSENSE1 at prinsippene også kan anvendes for å optimalisere bruken av etablert kjemoterapi.
KONTAKTINFORMASJON
COSENSE-1
Åsmund Flobak, konstituert overlege, kreftklinikken, St. Olavs hospital. Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU/SINTEF
Funksjonell presisjonsmedisin for metastatisk tarmkreft
– den randomiserte DSEE-CRCstudien på Ahus
SEBASTIAN MELTZER
Ph.d., lege i spesialisering
Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus
ANNIKEN JØRLO FUGLESTAD
Ph.d., overlege
Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus
ANNE HANSEN REE
Ph.d., professor Universitetet i Oslo
Overlege
Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus
Metastatisk tykk og endetarmskreft behandles i dag primært med kombinasjoner av oksaliplatin og irinotekanbasert kjemoterapi, ofte supplert med biologisk målrettede legemidler valgt ut fra tumors genomiske profil, som hovedregel EGFRhemmere der man ikke har funnet KRASmutasjoner, eller BRAFhemmere ved BRAFmuterte tilfeller. Etter at pasientene har gjennomgått slike første og andrelinjebehandlinger, er effekten av senere behandlingslinjer vanligvis beskjeden. I Norge er kombinasjonen trifluridin + tipiracil (Lonsurf) og bevacizumab standard tredjelinjebehandling, etterfulgt av muligheter for frukvintinib eller regorafenib, men også disse strategiene gir relativt små forbedringer i overlevelse og sykdomskontroll. Dermed eksisterer det et klart behov for mer treffsikre metoder for behandlingsvalg når etablerte kjemoterapilinjer er uttømt.
På Ahus har vi over flere år bygget tverrfaglig kompetanse innen funksjonell presisjonsmedisin. I samarbeid med bioteknologiselskapet Oncosyne AS, som holder til på Oslo Cancer Cluster Incubator, har vi bygget opp en solid biobank fra tarmkreftpasien
ter. Vi har for øyeblikket flere prosjekter gående på tvers av både medisinsk og kirurgisk divisjon, og har etablert et effektivt samarbeid med bl.a. patologer, radiologer, gastromedisinere og molekylærbiologer. Biobankens hovedkomponent er såkalte pasientderiverte tumoroider (PDTer), tredimensjonale modeller av pasientenes egne kreftsvulster som etableres og dyrkes over tid in vitro. Disse har vi brukt til å utvikle svært presise metoder for å teste et bredt spekter av tumorrettede medikamenter.
PDTene etterlikner den opprinnelige kreftsvulsten i både vekstmønster, mutasjonsprofil og proteinuttrykk, og vil høyst sannsynlig være representativ for pasientens egen kreftsvulst også i sin respons på de forskjellige medikamentene.
I november 2025 startet vi en randomisert studie på Ahus (DSEECRC: Drug SEnsitivity Evaluation ColoRectal Cancer) der vi vil bruke denne teknologien til å velge ut medikamentell behandling til pasienter med metastatisk tykk og endetarmskreft. Studien er en del av et Eurostarsprosjekt og representerer et offentligprivat samarbeid mellom Ahus, Oncosyne, og Clinical Trial
DSEE-CRC-
Consultants (CTC) i Uppsala. Målet for prosjektet har vært å utvikle og nå undersøke om en funksjonell presisjonsmedisinsk tilnærming – der levende tumorceller testes mot et panel av medikamenter in vitro – kan bidra til å identifisere mer effektive behandlingsalternativer enn dagens standardregime ved svikt på oksaliplatin og irinotekanbasert kjemoterapi. Studien vurderer diagnostisk ytelse, klinisk nytte, sikkerhet, livskvalitet og kostnadseffektivitet, med mål om å gi et robust beslutningsgrunnlag for hvordan funksjonell presisjonsmedisin kan implementeres i rutineonkologi for metastatisk tykkog endetarmskreft. På Ahus ledes studien av professor Anne Hansen Ree og dr. Anniken Jørlo Fuglestad ved kreftavdelingen. Sponsor er Oncosyne AS, ledet av dr. Jarle Bruun, med klinisk studiestøtte fra CTC.
PDT-PLATTFORMEN:
TEKNOLOGI OG PRINSIPP
Kjernen i studien er den PDTbaserte diagnostiske testen utviklet av Oncosyne. Testen bygger på etablering av PDTer fra en fersk biopsi av metastatisk svulst i lever eller peritoneum tatt spesifikt for studien. Biopsiene sendes direkte til Oncosyne med drosje eller varetransport for prosessering samme dag, der de skal bli omdannet til pasientens egen, levende tumormodell. Kreftcellene fra biopsien dyrkes i et spesialtilpasset medium som fremmer vekst av tumorceller, og dette cellematerialet brukes deretter til funksjonell legemiddeltesting.
Prosessen omfatter seks hovedtrinn:
1. prøvetaking og transport av en fersk metastasebiopsi
2. etablering av PDTkultur
3. oppdyrkning av kreftceller
4. eksponering av PDTene for et panel av 25 kreftlegemidler og utvalgte kombinasjoner
5. datadrevet analyse av legemiddelsensitivitet
6. generering av en in vitro diagnostisk rapport som nominerer de mest effektive legemidlene for den individuelle pasienten.
Metoden kombinerer et sett med nye laboratorieteknologier, automatisert legemiddeldispensering, bildeanalyse med AIbasert maskinsyn, databasert kvantifisering og multimodale algoritmer for legemiddelnominering. Et viktig poeng med studien er allikevel at den endelige rapporten, der resultatene presenteres for den behandlende kliniker, skal være lett forståelig selv uten inngående kompetanse i metoden som ligger bak.
Figur 1: Immunhistokjemiske farginger av tumoroider av primær tykktarmskreft fra pilotstudien TargetCRC som gikk før
STUDIEPOPULASJON OG INKLUSJONSKRITERIER
DSEECRC er en forskerinitiert, randomisert fase 2studie. Pasientene må være 18 år eller eldre, ECOG 0–1, og ha histologisk bekreftet metastatisk adenokarsinom i tykk eller endetarm med MSS/pMMRstatus og inoperable, målbare metastaser i lever, peritoneum eller overflatiske lymfeknuter. Minst én metastase må være tilgjengelig for ultralydveiledet nålebiopsi. Pasientene inkluderes i to trinn: i del A ved progresjon på førstelinjebehandling, og i del B ved senere progresjon på andrelinjeregime. En vellykket PDTrapport er nødvendig for deltakelse i del B, og vi sikter mot en suksessrate på mellom 50 og 70 %.
STUDIEDESIGN:
DEL A OG DEL B
Del A – diagnostisk vurdering I del A, ved svikt på førstelinjebehandling, tas det én til tre metastasebiopsier for PDTproduksjon. Samtidig som Oncosyne prosesserer biopsiene og lager kreftcellemodellen i laboratoriet, fortsetter pasienten på andrelinjebehandling. Legemiddelutprøvingen kan gjennomføres så snart modellen er etablert og har vokst til et høyt nok antall kreftceller, og en sensitivitetsrapport vil typisk være klar til bruk innen åtte uker. Vi planlegger å inkludere omtrent 75 pasienter i del A, og resultatene brukes til å evaluere testens tekniske og praktiske gjennomførbarhet, inkludert hvor mange som får PDTrapport, hvor mange som får den innen 56 dager (åtte uker), og hvor mange rapporter som nominerer minst ett legemiddel man kan benytte i videre pasientbehandling. Per februar
2026 har vi allerede inkludert seks pasienter i denne delen av studien.
Del B – Behandlingsfasen
Når pasienten har progresjon etter andrelinjebehandling, såfremt pasienten fortsatt er ECOG 01, og forutsatt en vellykket PDTrapport, kan pasienten forespørres videre inklusjon i del B. Her vil pasienten randomiseres med et 2:1forhold mellom:
1: Eksperimentell arm – PDTstyrt behandling
Onkologen velger blant de mest relevante legemidlene nominert i PDTrapporten. Alle medikamenter er godkjent i klinisk praksis i Norge, som standardbehandling eller offlabel. Medikamentene vil administreres etter den etablerte standardprotokollen for det enkelte medikamentet.
2: Kontrollarm – standard tredjelinjebehandling (Lonsurf + bevacizumab)
Om pasienten randomiseres til kontrollarmen, vil man som hovedregel behandle med standard tredjelinjes Lonsurf og bevacizumab.
LEGEMIDLER I DEN EKSPERIMENTELLE PORTEFØLJEN
Legemiddelporteføljen omfatter et bredt spekter av kjemoterapeutika og biologisk målrettede medikamenter som for eksempel EGFRhemmere, BRAF og KRASspesifikke medikamenter, NTRKhemmere, PARPhemmere, MEKhemmere og ERBB2hemmere. Samtlige legemidler er valgt fordi de i pågående studier
har vist veksthemmende effekter på PDTmodeller i våre pilotstudier på Ahus og i liknende, internasjonale studier. Medikamentene testes både enkeltvis, og i relevante kombinasjoner som ligger tettest mulig opp mot standard kliniske behandlingsløp avhengig av funn i testene på pasientens kreftcellemodell.
EVALUERING, SIKKERHET OG RADIOLOGI
Under behandlingen vurderes pasientene klinisk annenhver uke for å kunne fange opp tidlige tegn til bivirkninger eller sykdomsprogresjon. Radiologisk respons evalueres av uavhengige, blindede radiologer etter RECISTkriteriene. En CTundersøkelse vil tas før oppstart behandling, etter seks uker, og deretter hver tredje måned til sykdomsprogresjon. Bivirkninger graderes etter CTCAE v5.0.
STUDIENS ENDEPUNKTER
I del A vil vi primært måle andelen vellykkede PDTrapporter. Sekundære endepunkter inkluderer tidsrammer for rapportgenerering, legemiddelnominering og sikkerhet (relatert til prøvetakning og PDTteknologi). I del B er hovedmålet å evaluere klinisk effekt av PDTstyrt behandling gjennom pasientene som mottar nominerte medikamenter, randomisert mot standard tredjelinjebehandling. Sekundære mål omfatter sykdomskontrollrate, progresjonsfri overlevelse, totaloverlevelse, sikkerhetsprofil, livskvalitet (EORTC QLQC30 og EQ5D5L) og kostnadseffektivitet (helseøkonomisk analyse). Det er viktig å få med seg at studien ikke er dimensjonert for å dokumentere overlegenhet
med høy statistisk styrke, men for å fange et mulig effektsignal som kan bekreftes i større studier.
HELSEØKONOMISK EVALUERING
For en ressurskrevende diagnostisk teknologi i et offentlig helsevesen er helseøkonomien et sentralt aspekt. Kostnadsanalysen inkluderer hele den diagnostiske prosessen, fra inklusjon, biopsitakning, forsendelse, legemiddeltesting, og videre legemiddelkostnader, polikliniske konsultasjoner og eventuelle sykehusinnleggelser. I samarbeid med professor Eline Aas ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo vil vi gjøre en inngående analyse av den helseøkonomiske nytten av PDTteknologien. Helseeffekt måles som kvalitetsjusterte leveår (QALY) i EQ5D5L, og kostnadseffektivitet uttrykkes ved å sammenligne mot etablert standardbehandling. I analysen vil vi bruke probabilistiske metoder for å håndtere usikkerhet, og vurdere utfall opp mot norske terskelverdier for alvorlig sykdom for potensielt å kunne argumentere for implementering av teknologien i standard klinisk praksis. Oncosyne arbeider samtidig med regulatoriske godkjenninger av teknologien, med et endelig mål om CEmerking.
ORGANISERING, REGULERING
OG FINANSIERING
Studien gjennomføres i henhold til EUregelverkene IVDR og CTR, og illustrerer kompleksiteten ved å evaluere både et nytt diagnostisk verktøy og individualisert legemiddel
behandling innenfor en klinisk studie. Godkjenningen av studien innenfor begge disse regelverkene var komplekst nybrottsarbeid som forsinket oppstart med over et år. Medikamentene i prosjektet vil dekkes fullt av studiemidler, som i hovedsak er hentet inn fra både Helse SørØst og det europeiske forskningsinitiativet Eurostars (knyttet til hhv. Norges forskningsråd og Vinnova i Norge og Sverige) som har vært med å finansiere forskning og utvikling. Studiepiloten, som ble gjennomført mellom 2022 og 2024, ble i tillegg finansiert av Familien Blix’ fond til fremme av medisinsk forskning og Astri og Birger Torsteds legat til bekjempelse av kreft, prosjektmidler gjennom Regionalt forskningsfond Oslo, Innovasjon Norge samt intern forskningsstøtte fra Ahus og inkindbidrag fra Oncosyne.
OPPSUMMERING
DSEECRCstudien på Ahus adresserer et av de viktigste spørsmålene i moderne onkologi: om funksjonell presisjonsmedisin kan føre til bedre behandlingsvalg og kliniske resultater enn etablert behandlingsstrategi for pasienter med metastatisk tykk og endetarmskreft. Studien undersøker teknisk og klinisk gjennomførbarhet av PDTbasert legemiddeltesting, klinisk nytte av medikamentene, samt livskvalitet og kostnadseffektivitet, og vil generere evidens for vurdering av funksjonell presisjonsmedisin innen kreftbehandling. Resultatene kan få betydning både for klinisk praksis og for utviklingen av regulering, organisering og finansiering av avanserte diagnostiske metoder i offentlig helsevesen. Studien gjennomføres i sin
helhet på Ahus, men pasienter fra hele Norge kan henvises såfremt de er i stand til å reise, og er motivert for å gjennomføre eksperimentell behandling her. Standard andrelinjebehandling kan gjennomføres på lokalsykehuset etter at studiebiopsi er tatt på Ahus, i påvente av svar på legemiddelutprøvingen, og eventuelt oppstart av tredjelinjebehandling ved sykdomsprogresjon.
Vi takker Jarle Bruun og Peter W. Eide som eier og driver Oncosyne AS for innspill til artikkelen, og for å ha bidratt med figuren.
Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no
Kosthold, prosessering og kreft: når helheten betyr mer enn enkeltmatvarene
Sammenhengen mellom mat og kreft er mer kompleks enn ofte framstilt. Nye analyser peker på et bredere, mer helhetlig risikobilde angående ultraprosessert mat enn det som kan forklares av enkeltkategorier som prosessert kjøtt. Skal vi forstå hvordan kosthold påvirker kreftutvikling kan vi ha nytte av å innta et større perspektiv på prosesseringsgrad i kostholdet som helhet.
SIMON N. DANKEL
Professor i ernæringsbiokjem
Klinisk institutt 2 og senter for ernæring, Universitetet i Bergen
Professor II
Oslo Nye Høyskole
simon.dankel@uib.no
IRJA M. ISAKSEN
Ph.d.-stipendiat i ernæringsepidemiologi
Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo
i.m.isaksen@medisin.uio.no
KREFT I DET MODERNE
SAMFUNNET
Kreft er en sykdom der mange faktorer virker sammen over tid. Vi vet at enkelte påvirkninger tydelig øker risikoen, hvor røyking, alkohol, UVstråling og enkelte miljøgifter er blant de best dokumenterte. Disse eksponeringene kan enten skade DNA direkte eller skape et miljø der celler lettere utvikler somatiske mutasjoner og andre endringer som normalt ville blitt stoppet av immunsystemet. Når slike endringer ikke oppdages og elimineres, kan celler med kreftpotensial overleve og vokse. Andre faktorer kan virke beskyttende, slik som fysisk aktivitet og sunt kosthold / god ernæringsstatus. Totalt er det anslått at modifiserbare faktorer forklarer opp mot 40 % av alle krefttilfeller (1,2)
Kostholdets rolle i kreftutvikling er tydeliggjort av en sammenheng mellom overvekt/fedme og de fleste typer kreft, med en økt risiko på i overkant av 20 % ved fedme for alle krefttyper totalt (3). Fedme anslås å
ligge bak 4–8 % av alle tilfeller av kreft (3). Risikoen er spesielt høy for lever, nyre og endometriekreft, hvor de med fedme som i tillegg har betydelige metabolske forstyrrelser – insulinresistens med hyperinsulinemi, nedsatt glukosetoleranse og dyslipidemi – har hele 2,3–3,4 ganger økt risiko (3).
Det ses også potensielt betydningsfull risikoøkning på opptil 30 % for mer utbredte kreftformer som postmenopausal brystkreft og kolorektal kreft (3).
BEGRENSNINGER I EVIDENSEN FOR PROSESSERT KJØTT
Av spesifikke kostholdsfaktorer er spesielt prosessert kjøtt knyttet til kolon og endetarmskreft, og den internasjonale kreftunionen (IARC) klassifiserer prosessert kjøtt som karsinogent (og rødt kjøtt som sannsynlig karsinogent) (4). Dette er med på å definere et sterkt råd om å begrense inntaket av rødt og prosessert kjøtt. Av studiene IARC la til grunn i sin gjennomgang viste imidlertid bare 5 av 18 studier en
Tabell 1. Prinsippet bak NOVA-klassifiseringen.
NOVAgruppe Kort beskrivelse
1. Ubehandlet eller minimalt prosessert mat
2. Prosesserte kulinariske ingredienser
Spiselige deler av planter, dyr, sopp eller alger som ikke er bearbeidet – eller kun har gjennomgått enkel prosessering for å muliggjøre lagring og bruk, uten tilsetning av salt, sukker, fett eller andre stoffer.
Utvunnet fra gruppe 1mat eller naturkilder gjennom pressing, raffinering, ekstraksjon, tørking eller filtrering. Brukes i matlaging, men spises ikke alene.
3. Prosessert mat Produkter laget ved å kombinere gruppe 1mat med gruppe 2ingredienser for å øke holdbarhet eller smak. Prosessering inkluderer salting, røyking, gjæring, konservering og pakking.
4. Ultraprosessert mat (UPM) (industrielt fremstilte produkter)
Industrielt formulerte produkter basert på fraksjoner av matvarer (oljer, fett, stivelse, proteinisolater), ofte videre modifisert (hydrogenert, hydrolysert). Inneholder typisk kosmetiske eller teknologiske tilsetningsstoffer som emulgatorer, søtningsmidler, fargestoffer, fortykningsmidler og smakstilsetninger. Utviklet for å være holdbar, praktisk og/eller forlokkende (lavt vanninnhold, høy energitetthet, myk men samtidig sprø osv.). Den sterke prosesseringen er et middel for å oppnå økt inntjening/lønnsomhet, ofte på bekostning av både næringskvalitet og strukturelle kvaliteter ved opprinnelige råvarer.
signifikant sammenheng mellom prosessert kjøtt og kolorektal kreft, der de fleste studiene viste små risikoestimater under 15–20 %, og det kan ikke utelukkes at «konsistens på tvers av land» reflekterer systematiske konfunderende faktorer. En kritisk gjennomgang av befolkningsstudiene på prosessert kjøtt og kreft vurderte at 25 av 29 studier hadde alvorlig risiko for bias og to hadde kritisk risiko, mens bare to av studiene hadde moderat risiko. Risikoen kom spesielt fra konfundering, manglende data, og selektiv rapportering (5). I mange tilfeller kan for eksempel et kosthold med mer prosessert kjøtt være vanligere hos personer med lavere utdanning, sosioøkonomisk status og generelt mindre sunne levevaner.
Påliteligheten i de gjeldende sterke konklusjonene rundt rødt og prosessert kjøtt og kreft utfordres tilsvarende av en systematisk gjennomgang av kohortstudier, hvor forfatterne brukte GRADEsystemet til å vurdere evidensgrunnlaget (6).
Den store faren for bias og manglende årsakssammenheng betyr at vi må være varsomme for ikke å feiltolke samleanalyser som ser på koblingen mellom prosessert kjøtt og kreft. Dette gjelder ikke minst samleanalyser av samleanalyser (såkalte umbrella reviews), der systematiske bias i enkeltstudiene bak hver samleanalyse fort undervurderes og statistiske sammenhenger blåses opp til mer enn de er. Et eksempel på en slik
Typiske eksempler
Friske, frosne eller tørkede grønnsaker, frukt, bær, poteter, belgfrukter, ris, korn, egg, melk, kjøtt, fisk, korn og nøtter.
umbrella review med mest trolig overdrevne konklusjoner er en fra Huang og kollegaer, som konkluderte med at prosessert kjøtt synes å øke risikoen for generell kreftdødelighet, nonHodgkin lymfom (NHL), og blære, bryst, kolorektal, øsofagus, mage, nasofarynks, munnhule, orofaryngeal og prostatakreft (7).
BEGRENSEDE FORKLARINGER
BAK PROSESSERT KJØTT ALENE
Blant foreslåtte forklaringer bak kreftrisikoen knyttet til prosessert kjøtt pekes det på tilsatt nitritt og stoffer som oppstår under sterk varmebehandling og røyking (8). Men det kan være vanskelig å isolere slike egenskaper fra de mange faktorene i et mer prosessert kosthold generelt, som
Kilde: Adaptert og oversatt fra tabell 1 i Isaksen & Dankel (2023), Clinical Nutrition (13).
FORSKNING
ikke begrenser seg bare til hvordan selve kjøttet behandles og tilberedes, men også typisk tilbehør som for eksempel frityrstekes og/eller også får tilsatt uheldige stoffer. Det er godt kjent i kostholdsepidemiologien at inntaket av matvarer ofte er sterkt korrelert, som gjør det vanskelig å skille inntaket fra én matkategori fra en annen. For prosessert kjøtt kan det også være at kjøttet er utspedd og spises sammen med andre prosesserte, mindre næringsrike matvarer slik som fint bakverk og diverse sukkerholdig tilbehør (pølse i brød eller hamburger med brus).
Prosessering av maten kan altså påvirke sykdomsrisiko på mange måter, og det finnes gode grunner til å analysere prosessering i kostholdet mer bredt. Likevel har muligheten for at prosessert kjøtt ofte spises i sammenheng med et prosessert kosthold mer generelt vært lite diskutert. En grunn til dette er at spørreskjema om kosthold (food frequency questionnaires, FFQ) ikke tradisjonelt har blitt brukt til å vurdere kostholdets overordnede grad av prosessering –utover prosessert kjøtt og noen kategorier for sterkt prosessert mat som brus, kaker, kjeks og så videre.
KOSTHOLDETS
PROSESSERINGSGRAD: ET BREDERE RISIKOBILDE Rundt 2009 kom imidlertid en ny klassifisering, introdusert av et forskerteam ved Universitetet i São Paulo, Brasil – den såkalte NOVAklassifiseringen som introduserte begrepet ”ultraprosessert mat” (UPM) (9–12) (tabell 1). Klassifiseringen ble
anvendt på eksisterende kostspørreskjema (FFQ), som i utgangspunktet ikke er designet for å fange opp kostholdets prosesseringsgrad, men som har kunnet klassifisere i alle fall rundt 70 % av alle matvarer utfra NOVA som vist i amerikanske kohorter (10). Vi (forfatterne av denne kronikken) publiserte den første metaanalysen av tilgjengelige studier på kreft og inntak av UPM våren 2023 (13). Da fant vi risikoestimater for UPMinntak opp mot kreft totalt på 6–20 %, nokså tilsvarende som for prosessert kjøtt og kolorektal kreft. Dette tyder på at et høyere inntak av sterkt prosessert mat er forbundet med kreft mer generelt, selv om risikoestimatene varierer betydelig mellom ulike kreftformer som vist i kohortene i UK Biobank (14) og European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC, med totalt over 521 000 personer i 10 land) (15), og i nyere samleanalyser (16). Samleanalysen av DeVito og Sheean (2026) fant 23 studier (13 prospektive og 10 kasuskontroll), hvorav 15 (8 prospektive og 7 kasuskontroll) viste en positiv sammenheng mellom økt inntak av UPM og forekomst av kreft (16).
De mest konsistente sammenhengene med UPM på tvers av kohorter ses så langt for kreft i hode, hals, spiserør, kolon og endetarm: i EPIC øker risikoen for hode og halskreft og spiserørskreft om lag 21–24 % for hver 10 % høyere andel UPM som gram i kosten, og for kolorektal kreft ligger estimatene typisk i området rundt 10–30 %, der EPIC viste en risikoøkning på omtrent 9 % for
hver ≈260 g/d økning i UPMinntak når kreft var første diagnose i multimorbiditetsløpet. Tydelige, men mindre konsekvent replikerte funn ses også for kreft i lever, bukspyttkjertel og nyre: for leverkreft rapporterer en stor amerikansk kohort (SCCS, > 70 000 deltakere) rundt 70 % høyere risiko i høyeste inntaksgruppe av UPM, mens studier av bukspyttkjertel og nyrekreft viser moderate risikoøkninger i enkelte kohorter, men med langt færre analyser totalt og større variasjon mellom studier. For brystkreft er sammenhengene svakere og ujevne, uten en stabil økning i forekomst på tvers av kohorter.
Når forskere etter hvert i tillegg har sett på om spesielle undergrupper av UPM kan ligge bak de observerte sammenhengene med sykdom, kommer ofte kategorier som en del animalske produkter og sukkerholdig og kunstig søtet drikke spesielt ut (15). Men her går man fort i en reduksjonistisk felle, der man ser på underkategorier hver for seg framfor koblingen og samspillet mellom dem.
MULIGE FORKLARINGER
For å vite mer om betydningen av kostholdet som helhet, og hvordan flere faktorer opptrer samtidig for å øke sykdomsrisiko, ville det vært nyttig å se hvordan risikoen eventuelt endrer seg med justering for det totale energibidraget fra UPM. Eller enda mer spesifikt, hva risikoestimatet for prosessert kjøtt blir når man justerer for inntaket av sukkerholdig drikke, med en hypotese om at kreftrisiko knyttet til prosessert kjøtt avhenger av at man samtidig har et generelt
høyprosessert kosthold med blant annet mye raffinert sukker. Da hadde man kanskje sett at de observerte sammenhengene mellom prosessert kjøtt og kreft fanger opp mer bearbeidede kostholdsmønstre generelt, heller enn at sammenhengen med UPM forklares med underkategorien prosessert kjøtt.
Dessverre har ikke kostholdsforskningen prioritert systemanalyser av kostholdsmønstre. Men NOVAklassifiseringen bidrar nå til et paradigmeskifte, hvor vi finner mer ut om hvordan flere ulike forhold ved prosessering samspiller for å kunne gi et vesentlig bidrag til risikoen for kreft og andre sykdommer.
Kreftrisikoen knyttet til UPM, herunder ultraprosesserte produkter med kjøtt, kan tenkes å delvis forklares av overvekt/fedme, som ofte ses hos personer med høyere UPMinntak (17) og som bidrar selvstendig til økt risiko for de fleste typer kreft (3,18,19). Samtidig presenterer de fleste studiene som har sett på sammenhengen mellom UPM og kreft positive sammenhenger også etter justering for kroppsmasseindeks. Risikoen for kreft i hode, hals og spiserør knyttet til UPM i EPICkohorten kan ikke (eller bare i liten grad) forklares av overvekt/fedme eller energioverskudd (20). Utgangspunktet for analysen av akkurat disse kreftformene var at de relevante delene av kroppen er mer direkte eksponert for potensielt skadelige stoffer som ofte finnes i UPM, som varmebehandlingsprodukter, fortykningsmidler, søtningsstoffer,
emballasjekjemikalier og andre prosessrelaterte kontaminanter.
METODISKE BEGRENSNINGER
Forskningen på UPM og kreft (så vel som andre sykdommer) har noen begrensninger som må tas i betraktning. For det første dreier deg seg stort sett om befolkningsstudier, og mulige mekanismer bak er mange og vanskelige å peke ut og etterprøve. For det andre kan klassifiseringen av matvarer utfra prosesseringsgrad være upresis, i alle fall for en del matvarer, siden kostanalysene som reklassifiseres med NOVA ikke var designet for å direkte karakterisere etter prosesseringsgrad (21). Påvirkningen av feilklassifisering på risikoestimater forsterkes ytterligere når man forsøker å analysere undergrupper av UPM, som egentlig heller krever mer presisjon i klassifiseringen framfor når feilklassifisering fordeles utover alle matkategorier i kostholdet under ett (22). Forskere kan således ha brukt NOVAklassifiseringen noe ulikt, i alle fall før det ble publisert artikler som ytterligere tydeliggjorde (12)og standardiserte (10) klassifiseringen i henholdsvis 2019 og 2023.
Likevel, feilklassifisering i eksponeringen man studerer i befolkningsstudier forventes å svekke og ikke styrke sammenhengen man ser med et utfall (22). Man kan derfor snu på det og si at til tross for noe feilklassifisering ved bruk av grovmaskede FFQdata, og til tross for UPMkategoriens brede sammensetning av mange ulike matvaregrupper, viser forskningen likevel en sammenheng med kreft som er minst like konsistent – og samtidig
omfatter flere kreftformer – enn for prosessert kjøtt alene.
KONKLUSJON
Selv om usikkerhet og metodiske utfordringer preger mye av kostholdsog kreftforskningen, peker nye analyser av de mange befolkningsstudiene rundt om i verden i en ny retning: Den samlede graden av prosessering i kostholdet, og samspillet mellom flere uheldige faktorer, kan ligge bak en betydelig del av kreftrisikoen knyttet til kosthold. Nye, mer presise analyser av kostholdets prosesseringsgrad – slik som et nytt spørreskjema utviklet for dette i Brasil (23) – kan etter hvert bidra til å oppklare hvilke faktorer og faktorsamspill som har størst betydning. En dreining mot å anerkjenne prosessering som en viktig del av en helhetlig kostmønstertenkning som NOVAklassifiseringen representerer – og der unødig høy prosesseringsgrad i kostholdet ikke har noen tydelige fordeler – kan samtidig bidra til å adressere flere folkesykdommer på én gang.
Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no
Skrøpelighetsvurdering ved behandling av eldre pasienter med kreft
Median alder for kreftdiagnose i Norge er 71 år og antall eldre pasienter som får kreft er raskt økende. Samtidig øker mulighetene for behandling. Ettersom skrøpelige og multimorbide eldre ofte er ekskluderte fra kliniske studier har vi ikke god evidens om hva som er riktig behandling for dem, og det kan være vanskelig å balansere nytte og risiko av behandling.
INGVILD SALTVEDT
Professor Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.
Overlege
Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital.
Populasjonen av eldre kreftpasienter er svært heterogen. Mange har mye komorbiditet og «geriatriske» problemstillinger som sansesvikt, kognitiv svikt, nedsatt mobilitet og falltendens, ernæringsproblemer, svikt i dagliglivets funksjoner, og angst og/eller depresjon. I en deskriptiv studie av eldre pasienter planlagt for strålebehandling ved Sykehuset Innlandet kartla man «geriatriske» problemstillinger, kun 17 % hadde ingen, mens 26 % hadde fire eller flere. Videre fant man at en slik kartlegging gir prognostisk informasjon ved at økende antall geriatriske problemer var assosiert med gradvis dårligere overlevelse, livskvalitet og fysisk funksjon (1). Dette er i samsvar med internasjonale studier.
Klinisk kontrollerte studier innen geriatrisk onkologi har vist at geriatrisk vurdering kombinert med målrettede tiltak, Geriatric Assessment with Management (GAM), gir bedre grunnlag for å ta beslutninger om behandling, noe som kan redusere
over og underbehandling. GAM kan medføre tilpasning av behandling med reduksjon av behandlingsrelaterte komplikasjoner. I tillegg gir økt kunnskap om pasientens helse bedre utgangspunkt for å gi informasjon til pasientene og for samvalg når en behandlingsplan skal bestemmes (2).
Retningslinjer fra ESMO og ASCO anbefaler at alle kreftpasienter over 65–70 år gjennomgår GAM (3). I perioden 2019–2021 ble det gjennomført en omfattende klyngerandomisert pilotstudie ledet av professor emerita Marit Slaaen, Sykehuset Innlandet (4). Pasienter 65 år eller eldre som skulle ha strålebehandling ble inkludert ved Sykehuset Innlandet Gjøvik og St. Olavs hospital. Studiens mål var å evaluere pasientrelaterte effekter, helseøkonomiske aspekter og gjennomførbarhet. Intervensjonen var organisert som et samarbeid mellom spesialist og primærhelsetjenesten, noe som er nytt i geriatriskonkologisk sammenheng, men i tråd med norske retningslinjer inkludert Pakkeforløp
hjem for pasienter med kreft (5). Det ble gjort geriatrisk vurdering ved oppstart av strålebehandling og en behandlingsplan ble formidlet til kreftsykepleiere i kommunene. Studien viste ingen effekt på fysisk funksjon eller andre pasientrelaterte effektmål. Evalueringen av gjennomførbarhet er foreløpig ikke publisert. Samlet har imidlertid studien gitt viktig kunnskap for videre implementering av GAM i norsk kreftomsorg.
En viktig lærdom fra pilotstudien er at man bør fokusere på pasienter som potensielt har mest nytte av GAM, det vil si pasienter som er skrøpelige. Skrøpelighet hos eldre pasienter er en indikator på sårbarhet, og skrøpelighet gir viktig prognostisk informasjon om dødelighet, funksjonssvikt, risiko for komplikasjoner mm. Klinisk skjønn holder ikke for å oppdage skrøpelighet, det bør benyttes validerte verktøy (6). I Norge anbefales ofte Clinical Frailty Scale (CFS) som en første screening. Dette er et nokså enkelt verktøy som i stor grad baserer
seg på pasientens funksjonsnivå og som er validert for pasienter over 65 år. CFS skal skåres utfra pasientens habitualtilstand, ikke slik hen fremstår ved for eksempel akutt sykdom. I Metodebok for kreft hos eldre anbefales det at ikkeskrøpelige (CFS 1–3) får standard kreftbehandling, mens de som er alvorlig skrøpelige (CFS 7–9) får tilpasset utredning og symptomlindrende behandling. Hvis pasientene har svært mild, mild, eller moderat skrøpelighet (CFS 4–6) anbefales GAM og at man vurderer tilpasset kreftbehandling (7).
Våren 2025 startet vi et innovasjonsprosjekt ved St. Olavs hospital med en visjon om å utvikle en løsning som tåler store pasientvolum, er bærekraftig og lite ressurskrevende. Planen er å gjøre en digital skrøpelighetsscreening av nyhenviste pasienter, 75 år og eldre, på kreftavdelingens poliklinikk. Dette gjøres ved å sende ut spørsmål før første gangs vurdering hos onkolog relatert til instrumentelle aktiviteter i dagliglivet (IADL) (f.eks.
evne til selvstendig å håndtere telefon, økonomi, medisiner, husarbeid, renhold, transport, matlaging og vasking av klær) i appen HelsaMi som er knyttet til Helseplattformen. De som er selvhjulpne defineres som ikke skrøpelige (CFS 1–3) og får vurdering hos onkolog uten videre kartlegging.
De som ikke er selvhjulpne i IADL, får en geriatrisk vurdering som består av enda flere spørsmål i HelsaMi og deretter en kort video/telefonkonsultasjon hos kreftsykepleier for kognitiv og motorisk testing. Resultatene fra screening og kartlegging trekkes automatisk inn i notat i Helseplattformen slik at det er tilgjengelig for onkologen og kan integreres når beslutning om behandling skal tas. De mest komplekse pasientene henvises til geriater for en grundigere tverrfaglig kartlegging tilpasset de aktuelle problemstillingene.
Den digitale løsningen utvikles nå, og i påvente av dette har vi validert screeningspørsmål og testet ut
Figur 1: Flytskjema over prosjekt for screening av skrøpelighet av nyhenviste pasienter 75 år og eldre ved kreftavdelingen, St. Olavs Hospital.
geriatrisk vurdering på video/telefonkonsultasjon på over 100 pasienter. Pasientene er positive til kartleggingen, og video/telefonkonsultasjon fungerer for de fleste.
Som nevnt ovenfor kan det være mange funn i kartleggingen. I tillegg til at den kan ha betydning for valg av onkologisk behandling, kan den også ha stor relevans for andre forhold, og en rekke tiltak kan være aktuelle. For eksempel kan optimalisering av behandling for ikkeonkologiske tilstander, avklaring av kognitiv funksjon, falltendens eller prehabilitering være aktuelt. Ofte vil det være nødvendig med tettere involvering av pårørende og innsetting av
kommunale tjenester. I likhet med funnene i pilotstudien som er omtalt ovenfor og som også Nienke de Glas beskriver i OnkoNytt (8), ser vi at implementeringen kan være utfordrende, og det jobbes videre med å sette dette i system.
Skrøpelige eldre er som regel ikke med i kliniske studier, og vi merker at mangel på kunnskap om hva som er optimal kreftbehandling hos disse pasientene er en utfordring. Det blir svært viktig framover med mer forskning på dette, for eksempel ved at man bygger opp registre. Den internasjonale organisasjonen for geriatrisk onkologi, SIOG, hadde i 2025 30årsjubileum og utgjør en
viktig internasjonal arena for faglig samarbeid. I Norge er Metodebok for kreft hos eldre (7) et viktig bidrag, og vi ser også fram til resultatene fra implementeringsstudien i Førde (8). Så kan vi jo håpe på en faglig arena for geriatrisk onkologi i Norge der man kan utveksle erfaringer og øke kompetansen om hva som er adekvat behandling av eldre kreftpasienter og hvordan dette skal kunne innføres i praksis.
Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no
Årets Onkolog 2026
NOF inviterer til nominering av Årets Onkolog 2026
Prisen, som deles ut av NOF årlig under Onkologisk Forum, gis til en onkolog eller lege i spesialisering i onkologi, som på en eller annen måte har utmerket seg gjennom klinisk praksis og/eller god forskningsinnsats og/eller på en annen måte gitt et viktig bidrag til det onkologiske fagfeltet i Norge. Det legges vekt på at kandidaten har bidratt til å skape et godt arbeidsmiljø Kandidaten må være medlem i NOF
Aktuelle kandidater med begrunnelse for forslaget meldes inn til NOF ved styreleder Daniel Heinrich.
Prisen vil bli delt ut på Onkologisk Forum 2026 i Trondheim og består av kunst til en verdi av 10 000 kr pluss diplom
Fristen for innmelding er 31.10.2026
Innmelding sendes til NOF: docheinrich007@gmail.com, kopi til haeid@ous-hf.no
ANBUDSVINNER
ved førstelinje NSCLC PD-L1 ≥ 50 %1
SUBKUTAN TECENTRIQ®
kan gi fordeler for pasienter, helsepersonell og helsevesen2-5
Pasienter
Raskere administrering med SUBKUTAN TECENTRIQ som tar ca. 7 minutter, mens intravenøs administrering tar 30 til 60 minutter2,5
Helsepersonell
Flertallet (75-90 %) mener
SUBKUTAN TECENTRIQ kan spare tid, er veldig enkel eller ganske enkel å administrere og er veldig fornøyd eller fornøyd med behandlingen5
Pasienten skal overvåkes for immunmedierte bivirkninger2
Helsevesen
Subkutane formuleringer kan gi besparelser i kostnader og tidsbruk, og kan gi pasientene behandlingsalternativer utenfor sykehus*3,4
SUBKUTAN TECENTRIQ (atezolizumab) er førstevalg i onkologianbefalingene fra 1. oktober 2025 til 30. september 2026 ved førstelinje NSCLC PD-L1 ≥ 50 % , utbredt SCLC, adjuvant NSCLC PD-L1 ≥ 50 % og TNBC i kombinasjon med kjemoterapi. Se full indikasjonstekst under og onkologianbefalinger for detaljer 1
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon SUBKUTAN TECENTRIQ2
INDIKASJONER:
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) i tidlig stadium: Som monoterapi til adjuvant behandling, etter fullstendig reseksjon og platinabasert kjemoterapi, av voksne med NSCLC med høy risiko for tilbakefall der tumor har PD-L1-ekspresjon i ≥ 50 % av tumorcellene og som ikke har EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC.
Avansert NSCLC: I kombinasjon med bevacizumab, paklitaksel og karboplatin til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk ikke-plateepitel NSCLC. Ved EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC er Tecentriq, i kombinasjon med bevacizumab, paklitaksel og karboplatin, kun indisert etter at egnede målrettede behandlinger har mislyktes. I kombinasjon med nab-paklitaksel og karboplatin til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk ikke-plateepitel NSCLC som ikke har EGRF-mutant eller ALK-positiv NSCLC. Som monoterapi til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk NSCLC med tumorer som har PD-L1-ekspresjon i ≥ 50 % TC eller i ≥ 10 % tumorinfiltrerende immunceller (IC) og som ikke har EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC. Som monoterapi til førstelinjebehandling av voksne med avansert NSCLC som er uegnet for platinabasert behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk NSCLC etter tidligere kjemoterapi. Pasienter med EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC bør også ha mottatt målrettede behandlinger før de mottar Tecentriq.
Småcellet lungekreft (SCLC): I kombinasjon med karboplatin og etoposid til førstelinjebehandling av voksne med utbredt småcellet lungekreft (ES-SCLC).
Hepatocellulært karsinom (HCC): I kombinasjon med bevacizumab til behandling av voksne med avansert eller inoperabel HCC som ikke tidligere har fått systemisk behandling.
Urotelialt karsinom (UC): Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk UC etter tidligere platinaholdig kjemoterapi, eller som ikke anses som egnet for cisplatin, og hvor tumor har et PD-L1-ekspresjon ≥ 5 %.
Trippel-negativ brystkreft (TNBC): I kombinasjon med nab-paklitaksel til behandling av voksne med inoperabel lokalavansert eller metastatisk TNBC som har tumorer med PD-L1-ekspresjon ≥ 1 %, og som ikke tidligere er behandlet med kjemoterapi for metastatisk sykdom.
DOSERING OG ADMINISTRERING:
Anbefalt dose er 1875 mg hver 3. uke. Gis s.c. i låret over ca. 7 minutter.
FORSIKTIGHETSREGLER:
Immunmedierte bivirkninger: Kan påvirke flere kroppssystem. Pasienten bør overvåkes for pneumonitt, hepatitt, kolitt, endokrinopatier, meningitt/encefalitt, motorisk og sensorisk nevropati, myelitt, akutt pankreatitt, myokarditt, endringer i nyrefunksjon, myositt, perikardiale sykdommer, hemofagocytisk lymfohistiocytose, SCARs og andre immunmedierte bivirkninger. ASAT, ALAT, bilirubin og tyreoideafunksjon bør overvåkes. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Grad 1/2: Redusert injeksjonshastighet eller pause. Grad 3/4: Permanent seponering.
BIVIRKNINGER:
Monoterapi: De vanligste bivirkningene (> 10 %) er fatigue, nedsatt appetitt, utslett, kvalme, diaré, pyreksi, hoste, artralgi, dyspné, kløe, asteni, ryggsmerter, oppkast, urinveisinfeksjon og hodepine.
Kombinasjonsterapi: De vanligste bivirkningene (≥ 20 %) er anemi, nøytropeni, kvalme, fatigue, alopesi, utslett, diaré, trombocytopeni, forstoppelse, nedsatt appetitt og perifer nevropati.
Se SPC for fullstendig informasjon om dosering, forsiktighetsregler og bivirkninger.
PAKNING, PRIS OG REFUSJON:
Injeksjonsvæske, oppløsning 1875 mg: 15 ml (hettegl.) kr 52 050,20. Subkutan formulering av atezolizumab (TECENTRIQ) innføres til bruk ved alle indikasjoner der atezolizumab er besluttet innført for intravenøs behandling.6 Reseptgruppe C.
3. McCloskey C, Ortega MT, Nair S, et al. A Systematic Review of Time and Resource Use Costs of Subcutaneous Versus Intravenous Administration of Oncology Biologics in a Hospital Setting. Pharmacoecon Open. 2023;7:3-36.
4. Bittner B, Richter W, Schmidt J et al. Subcutaneous Administration of Biotherapeutics:An Overview of Current Challenges and Opportunities. BioDrugs 2018;32(5):425–440.
5. Burotto M, Zvirbule Z, Alvarez R, et al. Brief Report: Updated Data From IMscin001 Part 2, a Randomized Phase III Study of Subcutaneous Versus Intravenous Atezolizumab in Patients With Locally Advanced or Metastatic NSCLC. Journal of Thoracic Oncology 2024; Vol. 19 No. 10: 1460–1466.
6. https://www.nyemetoder.no/metoder/id2023_105/
*TECENTRIQ skal initieres og overvåkes av lege med erfaring innen kreftbehandling.
RADPAINT-3
Hode- og halskreft behandles i dag primært med stråleterapi, men behandlingen gir ofte betydelige akutte bivirkninger og seneffekter. Lokoregionale tilbakefall er vanlig og er forbundet med betydelig morbiditet. RADPAINT3studien undersøker om FDGPETbasert dosepainting, der de mest metabolsk aktive tumorområdene får høyere stråledose, kan bedre lokal kontroll uten å øke toksisiteten. Hundre pasienter skal randomiseres 1:1 til enten standard strålebehandling eller dosepainting, med mukosale sår grad ≥ 3 etter ett år som primært endepunkt. Dersom metoden viser seg trygg, kan dette åpne for mer presis og biologisk tilpasset behandling av pasienter med hode og halskreft.
MARKUS BÆKKEDAL SONNENBERG
Ph.d.-stipendiat og onkolog
Seksjon for hode- hals onkologi Avdeling for kreftbehandling, OUS
BAKGRUNN
Hode og halskreft (head and neck cancer, HNC) utgjør omtrent 2,5 % av alle nye krefttilfeller i Norge, med 861 nye tilfeller i 2024 (1). Plateepitelkarsinom står for omkring 90 % av tilfellene (2). Strålebehandling (radiation therapy, RT), ofte i kombinasjon med kjemoterapi eller kirurgi, er den mest brukte behandlingsmodaliteten. Rundt 70 % av pasientene i Norge behandles med RT. Behandlingen er forbundet med betydelige akutte bivirkninger, og om lag to tredjedeler av pasientene utvikler seneffekter tilsvarende Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE) grad ≥ 2 (3). Dette skyldes de mange strålefølsomme organene i hode og halsregionen. For humant papillomavirus (HPV)relatert orofarynkskreft er prognosen relativt god med over 80 % femårsoverlevelse (4), mens den for HPVnegative pasienter er betydelig dårligere, ned mot 30 % for enkelte lokalisasjoner som hypofarynkskreft. De fleste tilfeller av behandlingssvikt oppstår i form av lokoregionale residiv (5). Lokoregionale residiv gir høy symptombyrde, funksjonstap og psykososiale utfordringer, og mulighetene for effektiv salvageterapi er begrenset (6).
Standard strålebehandling gis i dag som homogene stråledoser til tumor med tilhørende marginer. Ved Oslo universitetssykehus gis primær stråleterapi for HNC som 68 Gy fordelt på 34 fraksjoner à 2 Gy, 6 fraksjoner per uke. Målvolumopprettelsen følger en lett modifisert versjon av DAHANCAretningslinjene (7). Det makroskopiske tumorvolumet (GTV) utvides med 5 mm for å danne høyrisikoCTV (CTV_HR), som igjen utvides ytterligere 5 mm til intermediærrisikoCTV (CTV_IR) for å dekke mikroskopisk sykdom. CTV_HR og CTV_IR beskjæres mot naturlige barrierer som luft og ben. Elektive lymfeknuteregioner defineres som lavrisikoCTV (CTV_ LR). Standardbehandlingen består av en simultan integrert boost (SIB)plan som leverer henholdsvis 1,47 Gy, 1,76 Gy og 2,00 Gy per fraksjon til CTV_ LR, CTV_IR og CTV_HR. Marginen til PTV er 3 mm.
Ulik respons på behandling og ulik prognose for forskjellige primærsted og HPVstatus understreker behovet for mer differensierte behandlingsstrategier. Intratumorheterogenitet – genetiske, molekylære eller funksjonelle forskjeller mellom cellekloner i
samme tumor – tas ikke tilstrekkelig hensyn til i dagens praksis. Ved konvensjonell strålebehandling kan strålefølsomme områder overbehandles, mens mer radioresistente regioner underbehandles.
Studier av lokoregionale residiv viser at tilbakefall ofte oppstår innenfor det opprinnelige GTV, særlig i områder med høyt 18FFDGopptak på PETCT (5). En metaanalyse innen HNC viser at doseeskalering kan bedre lokal tumorkontroll, men ukritisk doseøkning vil også øke toksisiteten (8).
I RADPAINT3 ønsker vi derfor å undersøke om doseeskalering til tumorens mest hypermetabolske subregioner er trygt.
DOSE PAINTING KONSEPTET
18FFDGPETCT brukes rutinemessig for å identifisere metabolsk aktive tumorområdet som er potensielt behandlingsresistente. Hos pasienter med plateepitelkarsinom i hodeog halsområdet er høyt FDGopptak assosiert med dårligere behandlingsresultater, særlig ved HPVnegative kreftformer (9). Dosepainting bygger på biologien bak tumorheterogenitet, der tumorområder med høy glukosemetabolisme antas å representere stråleresistente cellepopulasjoner (10, 11). Selektiv doseeskalering til disse områdene kan dermed øke tumorkontrollen uten å øke dosen til normalvev.
Vi benytter en modifisert versjon av metodikken fra Gentgruppen med deres lineære dosepreskripsjonsformel (12):
DI er den foreskrevne dosen for en gitt voksel på doseplanCT, basert på dens korresponderende PETintensitet. I representerer PETintensitetsverdien for den aktuelle vokselen. Ihigh representerer øvre PETintensitetsterskel og er definert som 95 % av maksimal PETintensitet innenfor GTV. Ilow representerer nedre intensitetsterskel og er definert som 25 % av Ihigh.
Denne formuleringen etablerer dermed en kontinuerlig, intensitetsstyrt dosemodulering som muliggjør en gradvis eskalering fra minimum til maksimum foreskrevet dose, proporsjonalt med den metabolske aktiviteten observert på PETbildene. I RADPAINT3 benyttes: Dhigh = 2,9 Gy og Dlow = 2,0 Gy.
To dosepaintingvolumer defineres: PV33 og PV66. Behandlingsplanen
reoptimaliseres for å levere 2,3 Gy (D90) til PV33 og 2,6 Gy (D90) til PV66 per fraksjon, med maksimaldose < 2,9 Gy. Dosen øker gradvis innenfor volumene, noe som gir en kontinuerlig fordeling fremfor trinnvise nivåer.
Dosepaintingplanen brukes i de 17 første fraksjonene (halvparten av den totale behandlingen på 34 fraksjoner). Dette gjøres for å unngå å måtte replanlegge med ny PET underveis i behandlingen, noe som er logistikk og ressurskrevende. I tillegg vil en eventuell PET underveis i behandlingen vise økt FDGopptak pga. inflammasjon fra strålebehandlingen. Behandlingen fullføres så med standard fraksjonering, det vil si 2,0 Gy per fraksjon i de siste 17 fraksjonene. (Figur 1.)
Figur 1: A) FDG-PET-CT som viser området med høyt opptak i primærtumor. B) Avgrensninger: cyan: PV33, brun: PV66. C) Dosefordeling i en standardplan: grønn isodose: 50 Gy, gul isodose: 60 Gy, rød isodose: 68 Gy. D) Dosefordeling fra dosepainting-planen. I tillegg til standard-isodosene: cyan isodose: 73,1 Gy, lilla isodose: 78,2 Gy.
Figur 2: Skjematisk oversikt over inklusjon, planlegging og randomisering i RADPAINT-3-studien. Fra februar 2026 vil inkluderte pasienter vurderes for protonterapi. Dersom komparativ planlegging viser reduksjon i forventet normalvevstoksisitet (normal tissue complication probability, NTCP) grad ≥ 2 for munntørrhet eller svelgevansker med > 10 % til fordel for protonterapi vil pasienten få tilbud om protonterapi – og deretter randomiseres. RT: radiation therapy.
RADPAINT-3: STUDIEDESIGN, INKLUSJONSKRITERIER OG ENDEPUNKTER
RADPAINT3 (NCT06297902) er en randomisert, multisenter fase IIstudie som undersøker FDGPETveiledet dosepainting hos pasienter med hodeog halskreft med dårlig prognose. Studien er finansiert via Helse SørØstmidler. Einar Dale, overlege, ph.d., ved avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus er hovedutprøver for studien. Markus Bækkedal Sonnenberg, overlege, er ph.d.stipendiat på studien. Vi planlegger å inkludere 100 pasienter, som randomiseres 1:1 til enten standard strålebehandling (68 Gy over 34 fraksjoner) eller dosepainting (maksdose 83,3 Gy).
St. Olavs i Trondheim og Haukeland universitetssjukehus i Bergen deltar som samarbeidende sentre.
Viktige inklusjonskriterier omfatter: histologisk/cytologisk verifisert plateepitelkarsinom i hode og halsregionen, inkludert sinonasale svulster, kreft i munnhule, hypofarynks, larynks og HPVnegativ orofarynkskreft, samt T4 HPVpositiv orofarynkskreft. Pasientene må være planlagt for kurativ RT med eller uten cisplatin eller cetuksimab og med eller uten hypoksisensitiserende behandling med nimorazol. De må være ≥ 18 år, ECOG 0–2 og kunne forstå studieinformasjon og fylle ut spørreskjemaer.
Eksklusjonskriterier inkluderer tidligstadium sykdom (cT1 cN0–1), glottistumores i tidlig stadium (cT1–T2), HPVpositiv orofarynkskreft i stadium T1–T3, diabetes, bruk av antikoagulantia, samt aktiv røyking eller alkoholoverforbruk.
Det overordnede forskningsspørsmålet er om dosepainting kan øke sannsynligheten for kurasjon uten vesentlig økt toksisitet. Det primære endepunktet for denne studien er forekomsten av mukosale sår grad ≥ 3 i henhold til National Cancer Institute – Common Terminology Criteria for Adverse Events (NCICTCAE) versjon 5.0 ett år etter fullført behandling. Toksisitetsscoringer og pasientrapporterte utfallsmål innhentes systematisk ved baseline, behandlingsslutt og 3, 6, 12, 18 og 36 måneder etter fullført behandling. Tumorrespons vurderes med FDGPETCT tre måneder etter behandling og eventuelt senere på klinisk indikasjon.
Sekundære endepunkter inkluderer utvikling av en prediktiv modell for lokal tumorkontroll basert på preog postterapeutiske PETdata, samt vurdering av cytokinprofiler som prediktorer for toksisitet. Dersom studien ikke avdekker økt toksisitet, kan den videreføres under ny protokoll med toårs lokal tumorkontroll som primært endepunkt, og med utvidet translasjonell forskning inkludert genekspresjonsanalyser fra preterapi biopsier.
DOSE-PAINTING
MED PROTONER
I de første 18 månedene av studien er all strålebehandling gitt med fotoner. Fra februar 2026 kan inkluderte pasienter også få protonterapi. Protonterapi forventes å gi færre bivirkninger sammenlignet med standard fotonbehandling. Derfor inngår komparativ behandlingsplanlegging (uten dosepainting) fra februar 2026. Dersom protonplanen
gir ≥ 10 % reduksjon i forventet normalvevstoksisitet (normal tissue complication probability, NTCP) grad ≥ 2 etter den nederlandske modellen for munntørrhet eller svelgevansker (13), vil pasienten få tilbud om protonterapi – og deretter randomiseres enten til standardplan eller dosepainting. En andel av pasientene (de med < 10% reduksjon i NTCP) vil derfor fortsatt motta fotonterapi. Studien er ikke designet for å sammenligne protoner og fotoner; tumordosefordelingen er identisk –forskjellen gjelder potensielt reduserte bivirkninger. (Figur 2).
STATUS OG FRAMDRIFTSPLAN
Studien åpnet for inklusjon i august 2024, og per 09.03.26 er 43 pasienter inkludert. Når 40 pasienter har minst tre måneders oppfølgingstid, vil en ekstern Data Monitoring Committee gjøre en interimanalyse med fokus på behandlingsrelaterte dødsfall og CTCAE grad ≥ 3 toksisitet. Vi forventer å inkludere siste pasienten innen utgangen av 2027. Analyse og publisering av data vil pågå i perioden 2028–2030. Dersom RADPAINT3 ikke påviser økt toksisitet, kan studien videreføres under ny protokoll med lokal tumorkontroll etter to år som primært endepunkt og utvidede translasjonelle analyser.
Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no
«Radiumhospitalet blir til»
Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av første kapittel i boken «Historien om Radiumhospitalet». Boken er skrevet på dugnad av medlemmer i Radiumhospitalets historielag (RADHIST) (1). Fremstillingen er tilpasset artikkelformat, men følger i hovedsak samme disposisjon og innhold som bokkapittelet.
JAN FOLKVARD EVENSEN
Onkolog Nesodden jan.f.evensen@gmail.com
Her beskrives Radiumhospitalets historie fra ideen om å bygge et krefthospital, eller «Landshospital» som det også ble kalt, til fullføring av dagens kreftsenter. Det er en turbulent historie med protester og motstand allerede fra den første planen om å etablere strålebehandling av kreftsykdommer i Norge.
De mange senere utbyggingsprosjektene har heller ikke vakt unison begeistring. Pionerene bak etableringen av hospitalet holdt imidlertid ut og ble også hjulpet av enkelte nøkkelpersoner og en del heldige
omstendigheter. Det første bygget sto ferdig i 1932 og fikk navnet «Det Norske Radiumhospital», oppkalt etter det radioaktive grunnstoffet radium (fig. 1). I dag er det utviklet til et kreftsenter av høy internasjonal kvalitet med tilgang til moderne diagnostikk, flere kirurgiske spesialiteter, moderne medikamentell behandling, ulike former for strålebehandling og forskning.
Strålebehandlingen får bred omtale her fordi det var den direkte årsaken til at Radiumhospitalet ble bygget. Bestråling fra radioaktivt radium var den gangen en hovedbehandling for kreft. Senere har den tek
Figur 1: Radiumhospitalet ved åpningen i 1932. Foto: Anders Beer Wilse
niske utviklingen av strålemaskiner vært premissgivende for de største utbyggingsprosjektene, inkludert milliardinvesteringen i 2020årene som inkluderer et protonsenter.
Kirurgi og medikamentell behandling har sterkt bidratt til bedre behandlingsresultater. Ikke minst har kombinasjonsbehandling med kirurgi, medikamenter og stråling gitt gode resultater, med bedre overlevelse og mindre bivirkninger.
Parallelt med den behandlingsrettede utbyggingen har også diagnostikk og forskningsaktiviteter fått sine tidsriktige bygg (fig. 2).
Moderne forskning har åpnet for ny og forbedret diagnostikk og nye behandlingsmuligheter. De første pionerenes visjoner om en nær samhandling mellom forskning og klinikk
har vist seg å være svært fruktbar. Det er oftest forskning som ligger bak forbedrede resultater for pasientene. Internasjonal kontakt og åpen utveksling av forskningsresultater har vært helt essensiell for denne fremgangen.
Sykehuset har hatt og har fremdeles både regionale og nasjonale oppgaver. De senere årene har Radiumhospitalet blitt en del av det store sykehuskonglomeratet Oslo universitetssykehus (OUS).
I boken «Det Norske Radiumhospital» (1929) innleder dr.med. S. Poulsson slik: «Blandt de mange sykdommer som hjemsøker mennesket inntar kreften en særstilling. Dens årsaker hviler fremdeles i mørke; forebyggende eller beskyttende forholdsregler er derfor ukjente. Overlatt til sig selv ender den alltid med
døden, gjennemsnittlig efter et par års ofte store lidelser, som forsterkes derved at det for den almindelige opfatning hittil har stått så at med ordet «kreft» er dødsdommen avsagt». Hans dystre og omstendelige beskrivelse faller nok sammen med folks oppfatning av sykdommen. For å sette dette i perspektiv med den andre fryktede sykdommen på den tiden, tuberkulosen, døde 4563 av tuberkulose og 3300 av kreft i 1926. Utsagnet er blottet for håp. Men et håp ble tent ved oppdagelsen av røntgenstråling og radioaktivt radium. Den medisinske utviklingen er drevet fram på mange fronter. Forbedringen i kreftbehandlingen er formidabel. Drivkraften i denne utviklingen kan for en stor del tilskrives den teknologiske utvikling på hele 1900tallet og fram til i dag. Behandlingsresultatene for alle kreftformer er blitt vesentlig
Figur 2: Forskningsbygget i dag
bedre. Forutsetningen har vært innføring av vitenskapelige metoder for kartlegging av effekt, bivirkninger og senskader. En overordnet nasjonal organisering er en viktig forutsetning. I dag er det etablert nasjonale standarder med oppgavefordeling mellom sykehus og nasjonalt samarbeid for kontinuerlig oppdatering av kunnskap. Heldigvis er kunnskapsbasen fritt tilgjengelig internasjonal eiendom.
Det aller meste har blitt mye bedre for kreftpasientene, men diagnosen kreft skaper fortsatt frykt, selv om vi i dag helbreder mange og ofte kan holde sykdommen under kontroll i mange år. Behandling vil av mange føles som en stor belastning og gi både forbigående og varige bivirkninger. Dagens kreftbehandling kan være langvarig og strekke seg over flere måneder,
kanskje år. Noen kan føle seg veldig slitne, og kraftige bivirkninger er fortsatt vanlig. Det er fremdeles tungt å bli syk selv om vi har mer effektive midler mot ubehagelige følgetilstander av både kreftsykdommen og behandlingsoppleggene. Vi vil samtidig understreke mulighetene for bedre symptomlindring, spesielt smertelindring, der nye medikamenter og administrasjonsformer gir oss et større register å spille på. Åpenhet, kommunikasjon og holdninger mellom pasienter og helsevesenets medarbeidere er også dramatisk endret til det bedre og vil sikkert utvikles videre. Håpet om et godt og vellykket resultat er langt mer realistisk i dag.
Etter 2. verdenskrig har det vært en eventyrlig medisinsk framgang. Det skyldes bedre biologisk kunn
skap og forståelse. Men det er viktig igjen å poengtere at den medisinske forbedring i svært stor grad skyldes teknologiutvikling med strålemaskiner, datautstyr, røntgenapparater, blodprøver, vevsprøver, osv. Medisinsk forskning er tett knyttet til den teknologiske utviklingen. Historien har mange eksempler på at grunnforskningen har tent en gnist som har ført til banebrytende medisinske oppdagelser. Røntgenfaget er et slikt eksempel som vi skal se senere.
Vi står i takknemlighetsgjeld til de mange som har gitt oss ny medisinsk og teknisk innsikt. Dette er et internasjonalt samarbeid innenfor mange felt som til sammen gir store framskritt i kreftbehandlingen. Legemiddelindustrien er viktigste utvikler av nye medikamenter, men deres forskning bygger igjen på annen forskning som skjer i hele verden. Det er velferdsstaten som gjør det mulig at alle mennesker uansett bakgrunn kan få den samme gode kreftbehandlingen som betales av fellesskapet.
Alle pasientene som har deltatt i kliniske forsøk og utprøvinger av ny behandling, har også gitt store bidrag til utviklingen. De har stilt seg til rådighet for nye, utprøvende behandlinger og stilt alle sine personlige data til disposisjon. Dette gjør det mulig å utarbeide resultater om effekt, forløp, bivirkninger og risiko for komplikasjoner. Denne kilden til ny kunnskap er forutsetningen for den medisinske framgangen. Vår honnør går derfor særlig til de mange tusen pasientene som har inngått i de medisinske vitenskapelige undersøkelsene.
Figur 3: Severin Andreas Heyerdal (1870–1940)
NY KUNNSKAP GA IDEEN
TIL NYTT KREFTSYKEHUS
Hvorfor ville noen bygge et nytt sykehus med stråleapparater og radium «langt ute på landet» tidlig på 1900tallet? Det ble en lang historie som var kontroversiell og som skapte bitter strid i det medisinske fagmiljøet.
Den faglige oppdagelsen som satte det hele i gang, var Wilhelm Conrad Röntgens oppdagelse i 1895 av det han kalte «Xradiation», en ukjent type stråling. Omtrent på samme tid greide ekteparet Marie og Pierre Curie å isolere radium fra bekblende (1898). Radium avga radioaktiv stråling som lignet på Xstrålene. Dette ble starten på en helt eventyrlig utvikling innen medisinsk diagnostikk og behandling. I de fleste land fikk Xstrålene senere navnet røntgenstråling oppkalt etter W.C. Røntgen, mens noen land (f.eks. USA) fremdeles bruker det opprinnelige navnet Xradiation.
En oppdaget raskt at strålene fra røntgenapparat og fra radium hadde effekt på kreftsvulster. Røntgenbehandling mot kreft ble tatt i bruk i flere land. Noen argumenterte sterkt for at en skulle etablere denne behandlingsformen også her i landet mens andre var mer skeptiske. Det er mange eksempler på at ny kunnskap kan bli møtt med skepsis slik at innføring blir trenert. På den annen side var det stor mangel på kunnskap om stråling, stråledoser og hvordan strålebehandlingen skulle gis til pasientene. Bivirkninger og skader kunne derfor bli veldig alvorlige. I startfasen ble strålebehandling også forsøkt ved en rekke godartede lidelser, men man oppdaget snart at dette kunne
bære helt galt av sted. «Brannskader» i huden var det vanligste. Entusiaster og skeptikere hadde på en måte begge rett, men sett i lys av historiens lange linjer, må vi kunne fastslå at det var riktig å etablere strålebehandling som en behandlingsform i Norge. Strålebehandling har fortsatt en helt sentral plass ved mange kreftformer.
PIONERENE TRER I AKSJON
Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940) (fig. 3) og Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969) (fig. 4) var begge ansatt på Rikshospitalet. Som unge leger fulgte de med på alle meldingene fra SentralEuropa om nye metoder for diagnostikk og behandling. De mente at Rikshospitalet måtte skaffe seg både røntgenapparat og radium. Røntgenstråling kunne brukes til
både diagnostikk og behandling. Ikke alle var like ivrige, og toneangivende grupper på Rikshospitalet motarbeidet de unge legenes ideer. Diakonisseanstaltens sykehus fikk et røntgenapparat i 1907, året før Rikshospitalet fikk sitt apparat.
Da radium litt senere ble tatt i bruk i kreftbehandlingen i flere europeiske land, ønsket de to pionerene å gjøre også dette tilgjengelig for Rikshospitalets pasienter. De lyktes i å få anskaffelsen inn på hospitalets budsjettforslag. Imidlertid møtte de igjen motstand fra viktige faggrupper på Rikshospitalet, men fikk god støtte fra medisinaldirektøren. Departementet overprøvde budsjettforslaget fra Rikshospitalet og strøk bevilgningen fra budsjettet, men det var tydeligvis et stort engasjement i
Figur 4: Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969)
befolkningen. Aftenposten skrev om saken like før budsjettet skulle endelig vedtas i Stortinget (1912). Amandus Schibsted, som var redaktør og eier av Aftenposten, var også svigerfar til en av de viktigste pådriverne, H.L.C. Huitfeldt. Stortinget bevilget pengene tross departementets negative holdning. Det var nok ganske mange som hadde «snakket sammen» før avstemningen i Stortinget!
Heyerdahl og Huitfeldt møtte flere hindringer underveis. Radium var etterspurt og veldig vanskelig å få tak i. En fryktet også useriøs markedsføring. Kvaliteten av det radioaktive stoffet måtte sikres. Her kommer vi til to interessante personer. Farmasøyt og kjemiker Ellen Gleditsch (1879–1968) (fig. 5) ble beskrevet som en lysende begavelse. Hun var utdannet i Kristiania og fikk etter sterk internasjonal konkurranse anledning til å arbeide ved laboratoriet til
Marie Curie i Paris. Hun var der i perioden 1907–12. De to sørget for en betryggende kvalitetskontroll og kalibrering av det radioaktive stoffet. Igjen et lykkelig sammentreff, og Rikshospitalet fikk sitt radium ved hjelp av Gleditsch. Den første pasienten som fullførte radiumbehandling på Rikshospitalet, ble utskrevet i oktober 1912. Pågangen av pasienter var stor. Heyerdahl og Huitfeldt ønsket å utvide virksomheten slik at flere kunne få behandling. De møtte igjen motstand. Stemningen ble neppe bedre da de to unge legene i 1913 opprettet Kristiania Radiuminstitutt.
Dette var en privat klinikk utenfor Rikshospitalets murer. I et jubileumsskrift fra 2015 av tidligere avdelingssjef Tor Brustad er det avbildet et notat med følgende tekst: «Et norsk privat radiumfond. I Det medicinske selskaps møte i Kristiania 12te mars oplæses en meddelelse fra Kristiania radiuminstitutt om at der ved gave av redaktør Schibsted er oprettet et radiumfond paa 15 000 kr. til indkjøp av radium.» Bakgrunnen var åpenbart at H.L.C. Huitfeldt var svigersønn til Aftenpostens redaktør Amandus Schibsted. Videre står det: «Fondets hensigt er at aabne adgang til gratis radiumbehandling for mindre bemidlede patienter, særlig saadanne, som lider av ondartede svulster». Det var neppe noe tvil om hva Aftenpostens redaktør mente om radiumsaken. Vi må kunne si at det var et «godt parti» for strålesaken både i den første fasen før byggingen av Radiumhospitalet, men også ved senere anledninger i hospitalets historie. Kanskje vi skal tidfeste denne
begivenheten i 1913 som starten på Radiumhospitalet selv om selve bygget lot vente på seg. Det var flere som så behovet for «nasjonsbygging» innen helsevesenet etter unionsoppløsningen i 1905. «Den Norske Komite for Kræftforskning», som ble stiftet i 1907, opprettet i 1916 et styre som hadde til hensikt å få bygget et nytt hospital for strålebehandling av kreftpasienter. De sto bak H.L.C. Huitfeldts opprop til det norske folk og rykket inn en annonse i Aftenposten 5. juni 1917 under overskriften: «Landshospital for behandling av kræft med radium og røntgenstraaler». Heyerdahl og Huitfeldt var stadig med. Mange av de andre støttespillerne har senere gjort seg bemerket i norsk medisinsk historie. Medisinaldirektøren hadde også signert oppropet, og initiativtakerne hentet nok en gang viktig støtte fra ham. Det må i tillegg ha vært et stort folkelig engasjement siden de klarte å samle inn nok penger til kjøp av både tomt på Montebello utenfor Kristiania og til et nybygg. Heyerdahl og Huitfeldt, med god støtte fra mange kolleger og en stor del av befolkningen, hadde nådd sitt mål om et nasjonalt kreftsykehus. Striden med en del ledende personer ved Rikshospitalet var imidlertid like fastlåst og levde videre i mange år.
Man var i hovedsak avhengig av innsamlede midler. Etter hvert bevilget Stortinget og regjeringen 120 000 kroner årlig i åtte år. Det var mye penger og et sterkt signal. Givergleden i befolkningen holdt seg, og ved utgangen av 1928 hadde en over 2,8 millioner kroner til disposisjon. De vanskelige 30årene sto for døren.
Figur 5: Ellen Gleditsch (1879–1968)
Heldigvis gikk ingen midler tapt: «Tap ved nødlidende banker er helt undgått».
Den 15. juni 1929 kunne endelig Kong Haakon VII legge ned grunnsteinen til Det Norske Radiumhospital. Byggeprosessen støtte på vansker på grunn av arbeidskonflikter, men i 1932 var det klart for åpning. Sykehuset hadde 71 senger og egen gynekologisk avdeling. Totalt var det 49 ansatte og for den tidens standard et avansert laboratorium med patologi. Det var imidlertid ingen kirurgisk avdeling, kreftoperasjoner måtte skje på andre sykehus. På den tiden hadde man heller ingen effektive cellegifter, sykehuset var derfor sentrert om strålebehandling. Navnet på sykehuset – Det Norske Radiumhospital – vitner om hensikten med å opprette sykehuset. Selv om radium er borte som behandling i dag, er navnet beholdt videre.
En annen begivenhet i 1929 viste seg senere å være en forutsetning for kvaliteten av strålebehandlingen og sykehusets framtidige drift. Heyerdahl tok kontakt med fysiker Nelius H. Moxnes (1897–1956) (fig. 6) med ønske om å ansette ham som strålingsfysiker på hospitalet. Moxnes benyttet byggetiden til ytterligere perfeksjonering i datidens kunnskap i strålingsfysikk. Han tok sin doktorgrad i Göttingen i 1929, veiledet av senere nobelprismottaker James Franck (1882–1964). Mellom 1920 og 1933 var Göttingen et av verdens ledende kraftsentra for teoretisk fysikk under ledelse av Max Born (1882–1970). Vi kan gjerne kalle
dette strålingsfysikkens grunnstein på Radiumhospitalet.
Heyerdahl hadde innsett at en manglet fundamental kunnskap om strålebehandling, og han valgte rett person. Moxnes ble en pioner på flere områder innen strålebehandling. Han ble den første av en lang rekke fysikere som har videreutviklet fagfeltene strålingsfysikk og strålebiologi på Radiumhospitalet. Stråling som behandling hadde ikke vært mulig uten fysikere. Moxnes var også engasjert i strålehygiene, dvs. tiltak som beskytter både pasientene og personalet mot unødig stråling. Han var dessuten helt sentral i opprettelsen av det som i dag heter Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Etter hvert har det blitt mange ulike faggrupper som står bak den teknologiske utviklingen innen strålebehandling.
Innsamlingsaksjonen lyktes med å skaffe penger til bygg, men de måtte også skaffe midler til innkjøp av mer radium. Det ble også en folkegave. Det fikk bred omtale i Aftenposten på «Radiumdagen» tirsdag 9. juni 1931. Oppslutningen om innsamlingen ble veldig god. Råstoffet til radium kom fra Belgisk Kongo. «I 15–20 tonn råmineral findes der 1 gram Radium» skriver Poulsson. Hospitalet eide 2,5 gram i 1932. Renseprosessene var meget kostbare. Prisen var 50 kr per mg radium. Det radioaktive stoffet var støpt inn i helt tette, hule platinanåler. De kunne støpes i en «radiummaske» som var framstilt fra bivoks og tilpasset det området som skulle behandles, f.eks. brystveggen. Masken
ble lagt direkte på huden. Nåler kunne også stikkes inn i svulsten eller føres inn i kroppens hulrom, som f.eks. ved behandling av livmorhalskreft.
Det ble også skaffet en «radiumkanon» med Moxnes’ hjelp. Det var en slags forløper for den senere utvikling av strålemaskinene. Ventelistene ble lange, og man planla utvidelse ved å innrede loftetasjen på Radiumhospitalet. Ny pengeinnsamling ble startet i 1938 og befolkningen ga enda en gang penger til sykehuset. Loftetasjen var ferdig innredet i 1940 og sengetallet økte dermed til 110.
Referanser: (1): Radhist.no
Figur 6: Nelius Holthe Moxnes (1897–1956)
Cabometyx «kabozantinib» filmdrasjerte tabletter
Reseptgruppe C
Indikasjoner: Voksne: Som monoterapi ved behandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) som førstelinjebehandling ved intermediær eller dårlig prognose, og/eller etter tidligere vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF)-rettet behandling. I kombinasjon med nivolumab til førstelinjebehandling av avansert RCC. Som monoterapi ved behandling av hepatocellulært karsinom (HCC) etter tidligere sorafenibbehandling. Som monoterapi ved behandling av lokalt avansert eller metastatisk differensiert tyreoideakarsinom (DTC) hos voksne, som er refraktære eller ikke kvalifisert for behandling med radioaktivt jod og har progrediert under eller etter tidligere systemisk behandling. Behandling av voksne med ikke-operable eller metastatiske, veldifferensierte ekstrapankreatiske (epNET) og pankreatiske (pNET) neuroendokrine tumorer som har utviklet seg etter minst én tidligere systemisk behandling med unntak av somatostatinanaloger.
Dosering: Monoterapi: 60 mg 1 gang daglig. Bør fortsettes så lenge klinisk nytte sees eller til uakseptabel toksisitet. Kombinasjon med nivolumab: 40 mg 1 gang daglig i kombinasjon med nivolumab i.v. enten 240 mg hver 2. uke eller 480 mg hver 4. uke. Behandling fortsettes inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Se SPC for dosering av nivolumab.
Dosejustering: Midlertidig avbrudd og/eller dosereduksjon kan være påkrevd ved mistenkte bivirkninger, se SPC for mer informasjon.
Spesielle pasientgrupper: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) og/eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Hepatotoksisitet: Unormale leverfunksjonstester er hyppig sett. Leverfunksjonstester anbefales før behandlingsstart, samt nøye regelmessig overvåkning under behandling. Ved forverrede leverfunksjonstester bør anbefalte doseendringer følges. Sjeldne tilfeller av vanishing bile duct-syndrom er sett. Immunologiske sjekkpunkthemmere ble gitt, enten før eller samtidig med kabozantinib i alle tilfeller. Leverencefalopati: Overvåkning anbefales for tegn/ symptomer på leverencefalopati. Perforeringer og fistler: Alvorlige GI-perforeringer og fistler, av og til fatale, er sett. Bør seponeres ved gastrointestinal perforasjon eller fistler som ikke lar seg behandle adekvat. Gastrointestinale sykdommer: Behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller permanent seponering bør vurderes ved vedvarende eller gjentatte signifikante GI-bivirkninger. Tromboemboliske hendelser: Venøs og arteriell tromboembolisme (inkl. fatal) er sett. Brukes med forsiktighet ved risiko for, eller tidligere tromboembolisme. Bør seponeres ved utvikling av akutt myokardinfarkt eller klinisk signifikante tromboemboliske komplikasjoner. Blødning: Alvorlige blødninger (inkl. fatale) er sett. Ved tidligere alvorlige blødninger bør pasienten vurderes nøye før behandlingsstart. Bør ikke gis ved alvorlig blødning eller risiko for dette. Aneurismer og arteriedisseksjoner: Kan fremme dannelsen av aneurismer og/eller arteriedisseksjoner. Før oppstart bør risikoen vurderes nøye ved risikofaktorer som hypertensjon eller aneurisme i anamnesen. Trombocytopeni: Er sett. Blodplatenivå bør overvåkes under behandling, og dose endres iht. alvorlighetsgrad av trombocytopeni. Komplikasjoner med sårtilheling: Er sett. Behandling bør stoppes minst 28 dager før planlagt kirurgi hvis mulig. Hypertensjon (inkl. hypertensiv krise): Er sett. Blodtrykk bør være velkontrollert før oppstart. Blodtrykket skal overvåkes tidlig og regelmessig, og egnet antihypertensiv behandling gis etter behov. Ved vedvarende hypertensjon til tross for antihypertensiv behandling, bør kabozantinibdosen midlertidig seponeres til blodtrykket er under kontroll. Deretter kan kabozantinib gjenopptas med redusert dose. Bør seponeres ved alvorlig og vedvarende hypertensjon, til tross for antihypertensiv behandling og reduksjon i kabozantinibdosen, samt ved hypertensiv krise. Kjeveosteonekrose (ONJ): Er sett. Munnhuleundersøkelse bør utføres før og med jevne mellomrom under behandling. Behandling bør om mulig stoppes minst 28 dager før planlagt dentalkirurgi/ invasiv tannbehandling. Forsiktighet utvises ved bruk av legemidler forbundet med ONJ, f.eks. bisfosfonater. Seponeres ved ONJ. Palmar plantar erytrodysestisyndrom (PPES): Er sett. Ved alvorlig PPES bør det vurderes å avbryte behandlingen. Kan gjenopptas med lavere dose når PPES er gått tilbake til grad 1. Proteinuri: Er sett. Urinprotein bør måles regelmessig under behandling. Bør seponeres ved utvikling av nefrotisk syndrom. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): Er sett. Behandlingen bør seponeres ved PRES. Forlenget QT-intervall: Brukes med forsiktighet ved tidligere QT-forlengelse, ved bruk av antiarytmika eller ved relevant eksisterende hjertesykdom, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser. Regelmessig EKG-overvåkning og elektrolyttmåling bør vurderes. Tyreoideadysfunksjon: Måling av tyreoideafunksjonen anbefales ved baseline, samt nøye overvåkning for tegn/symptomer under hele behanlingen. Behandling iht. vanlig medisinsk praksis. Unormale biokjemiske laboratorietester: Økt forekomst av elektrolyttforstyrrelser er sett og tilfeller av leverencefalopati ved HCC kan tilskrives dette. Hyppigere frekvens og/eller økt alvorlighetsgrad av hypokalsemi, inkl. grad 3 og 4, er sett hos pasienter med tyreoideakarsinom sammenlignet med pasienter med andre krefttyper. Overvåkning av biokjemiske parametre anbefales. Behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller permanent seponering bør vurderes ved vedvarende eller gjentatte signifikante avvik.
Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke klinisk tilstand nødvendiggjør behandling. Amming: Skal opphøre under og i minst 4 måneder etter endt behandling. Fertilitet: Kan reduseres.
Bivirkninger: Monoterapi: Svært vanlig: Blødning (inkl. epistakse), hypoalbuminemi, perifert ødem, smerter i ekstremitet, artralgi. Vanlig: Gastrointestinal perforasjon, gastroøsofageal, reflukssykdom, hepatisk encefalopati, hyperglykemi, hypokalsemi, lymfopeni, nøytropeni, pankreatitt, proteinuri, venetrombose, økt kreatinin. Kombinasjon med nivolumab: Svært vanlig: Artralgi, hyperglykemi, hypertyreoidisme, hypokalsemi, leukopeni, lymfopeni, muskel-skjelettsmerter, nøytropeni, proteinuri, ødem, økt ALP, økt kreatinin, øvre luftveisinfeksjon. Vanlig: Akutt nyreskade, artritt, atrieflimmer, binyreinsuffisiens, eosinofili, epistakse, gastritt, hepatitt, nyresvikt, overfølsomhet (inkl. anafylaktisk reaksjon), pleuraeffusjon, pneumonitt, takykardi, trombose. Felles for monoterapi og kombinasjon med nivolumab: Svært vanlig: Abdominalsmerter, diaré, dysfoni, dysgeusi, dyspepsi, dyspné, fatigue, forstoppelse, hodepine, hoste, hypertensjon, hypokalemi, hypomagnesemi, hypotyreoidisme, kvalme, oppkast, PPES, stomatitt, trombocytopeni, utslett, økt ALAT, økt ASAT. Vanlig: Lungeembolisme, perifer nevropati, pneumoni. For mer informasjon, se Felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC).
Innehaver av markedsføringstillatelse: Ipsen Pharma, 70 rue Balard, 75015 Paris, Frankrike. Tlf.: 00 46 8 451 60 00. E-post: info.se@ipsen.com
Refusjon: H-resept: Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreft og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe. Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist.
Dato: 04.08.2025
Indikasjoner
DON’T MAKE THEM WAIT
Start with CABOMETYX® + nivolumab 1
60% of aRCC patients don’t reach 2L* 2,3
*Across three real-world studies, only 35-45% of patients received 2L. 2,3
Keep time on their side 4
Voksne: CABOMETYX® er indisert som monoterapi ved avansert nyrecellekarsinom – som førstelinjebehandling av voksne pasienter med intermediær eller dårlig prognose, og/eller etter tidligere vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF)-rettet behandling. I kombinasjon med nivolumab til førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom.
1. Cabometyx SmPC. ATC-nr.: L01X E26/felleskatalogen.no. 2. Shah N, et al. Eur Urol. 2023;49:110–118. 3. Lai G-S, et al. PLoS One. 2023;18(11):e0294039. 4. Final analysis of nivolumab plus cabozantinib for advanced renal cell carcinoma from the randomized phase III CheckMate 9ER trial, Annals of Oncology (2025), doi: https://doi.org/10.1016/j.annonc.2025.09.006.
Kreftforeningen er Norges største bruker- og interesseorganisasjon, og en viktig aktør for fremme av kreftsaken. For landets onkologer er foreningen ikke minst kjent som en veldig viktig bidragsyter til kreftforskning. Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross har nå sittet ved roret i over fem år, og OnkoNytt-redaksjonen syntes derfor det var på høy tid å bli bedre kjent med «den nye» generalsekretæren og høre om hvilke områder foreningen ønsker spesielt å ha fokus på videre.
EVA HOFSLI
Overlege
Kreftklinikken, St. Olavs hospital.
Førsteamanuensis
IKOM, NTNU.
Kan du fortelle litt om deg selv? Hvilken bakgrunn har du og hva var det som gjorde at du nå sitter som leder nettopp i Kreftforeningen?
Først og fremst er jeg en person som motiveres av å jobbe med saker som virkelig betyr noe for mennesker. Kreft er en sykdom som på en eller annen måte berører nesten alle, enten direkte eller gjennom noen vi er glade i.
Jeg har jobbet med helse og interessepolitikk i mange år, ofte i kombinasjon med kommunikasjon. Før jeg kom til Kreftforeningen i 2014 jobbet jeg blant annet i Hørselshemmedes Landsforbund (endret i 2025 navn til Hørselsforbundet) og Nasjonalforeningen for folkehelsen. I Kreftforeningen startet jeg med ansvar for forebyggingsarbeidet, senere ledet jeg kommunikasjons og samfunnsavdelingen før jeg i 2020 fikk tilliten som generalsekretær. Gjennom disse rollene har jeg sett hvor stor forskjell en organisasjon kan gjøre, både gjennom å finansiere forskning, påvirke politiske beslutninger og være
en tydelig stemme for pasienter og pårørende.
At jeg i dag sitter i rollen som generalsekretær, tror jeg handler både om erfaringen jeg har med å skape gjennomslag for viktige saker og om hvordan jeg er som leder. For meg handler ledelse først og fremst om å samle dyktige mennesker rundt et tydelig formål, sette retning, og gi folk rom til å bruke kompetansen og engasjementet sitt. Kreftforeningen er full av mennesker som brenner for saken, og min viktigste oppgave er å legge til rette for at vi sammen kan få mest mulig resultater for dem vi er til for.
Det er et stort privilegium å lede en organisasjon med et så tydelig oppdrag. Vi jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve, og at de som lever med eller etter sykdommen skal ha best mulig livskvalitet.
De fleste i dette landet har hørt om Kreftforeningen. Kunne du si litt om Kreftforeningens historie?
Kreftforeningens røtter går tilbake til 1938 da Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse ble etablert for å kjempe mot kreft i Norge. De var spesielt opptatt av hvordan et sunt kosthold kan forebygge kreft. I 1948 ble en ny kreftorganisasjon, Landsforeningen mot Kreft, stiftet, tett knyttet til forskningsmiljøene på sykehusene. Frivillighet og kreftomsorg stod sterkt hos dem begge. Diskusjonene rundt en sammenslåing var mange, og i 1988 gikk de endelig sammen til en felles organisasjon: Den Norske Kreftforening, som senere fikk navnet Kreftforeningen. I dag er Kreftforeningen Norges største bruker og interesseorganisasjon. Vi er en folkebevegelse med 135 000 medlemmer, 13 000 frivillige, 200 medarbeidere og tusenvis av givere og støttespillere som skaper gjennomslag for kreftsaken. Kreftforeningen finansierer en tredjedel av kreftforskningen i Norge. Totalt har vi gjennom tidene tildelt over 10 milliarder kroner til forskning, noe som betyr at vi er en av Norges største bidragsytere til kreftforskning.
Da du tiltrådte som leder trakk du i et intervju frem tre områder du ønsket å ha fokus på. Vi siterer: «Vi må gire opp det forebyggende arbeidet, vi må få et bedre system slik at alle kreftpasienter i fremtiden får tilgang på skreddersydd behandling til riktig tid, og vi må gjøre mer for å utjevne forskjellene. Det er for store forskjeller i dag – både i hvem som får kreft, og hvem som overlever.»
Hvis vi starter med det forebyggende arbeidet: Har vi blitt bedre til å forebygge kreft i Norge, og hvilken rolle tenker du Kreftforeningen har hatt og vil ha fremover i dette arbeidet?
Både ja og nei. På noen områder har vi hatt en enorm fremgang. HPVvaksinen er et godt eksempel. De første kullene som fikk vaksinen på barneskolen er nå blitt voksne, og vi ser allerede effekten. Blant dem forekommer livmorhalskreft nesten ikke. Det betyr i praksis at vi er på vei mot å utrydde en kreftform. Det er jo helt fantastisk!
Vi er også heldige i Norge som har nasjonale screeningprogrammer for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Programmene fører til at vi oppdager sykdom tidligere, noe som både redder liv og ofte gjør behandlingen mer skånsom. Nå er det også satt mål om screening for lungekreft og prostatakreft. Piloten for lungekreft viser svært lovende resultater, og det er viktig. Lungekreft er fortsatt kreftformen som tar flest liv i Norge.
Samtidig har vi fortsatt et stort forebyggingspotensial. Norge ligger
dessverre i Europatoppen når det gjelder hudkreft og høyt når det gjelder tarmkreft. Her må både den enkelte og vi som samfunn gjøre mer! Et konkret eksempel er solarium. Beregninger fra Kreftregisteret viser at rundt 1000 tilfeller av hudkreft hvert år kan forebygges dersom ingen bruker solarium. Derfor mener Kreftforeningen at det er på høy tid å forby reklame for solarium. Det er et enkelt og kostnadseffektivt tiltak.
Vi må også tørre å snakke om tobakk igjen. Mange trodde kampen mot røyking var vunnet, men de siste årene har vi sett en bekymringsfull økning blant unge, særlig hos menn. Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til kreft. Hvis denne utviklingen fortsetter vil vi også se det igjen i kreftstatistikken om noen år.
Forebygging er noe av det viktigste vi kan gjøre for fremtidens pasienter.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross
Samtidig bruker Norge bare rundt tre prosent av helsebudsjettet på forebygging, omtrent halvparten av EUsnittet. Skal vi nå ambisjonen om å være et foregangsland på kreftforebygging, må vi også være villige til å investere mer. For Kreftforeningen er dette et helt sentralt arbeid, både gjennom informasjon, politisk påvirkning og ved å bidra til konkrete tiltak som kan gjøre at færre mennesker faktisk får kreft.
Som onkolog er man opptatt av å behandle sykdom. Hvordan kan landets onkologer i større grad bidra i det forebyggende arbeidet?
Det er viktig at onkologer også engasjerer seg i forebygging. Som leger møter dere ofte pasientene først når sykdommen allerede har oppstått, men det er godt dokumentert at det å for eksempel slutte å røyke eller bli mer fysisk aktive, har positiv effekt også etter en alvorlig diagnose.
Vi trenger at onkologer deltar i den helsepolitiske debatten og minner om hvor viktig forebygging er. Vi er spesielt glade for at enkelte av dere deltar i diskusjoner om behandling og sier fra når det spres feilinformasjon. Den siste tiden har vi i økende grad sett og hørt personer uttale seg skråsikkert om både forebygging og behandling av kreft i sosiale medier og podkaster uten å ha riktig fagkunnskap.
Som fagpersoner på kreftområdet har dere stor troverdighet, og folk lytter til dere. Derfor vil jeg oppfordre flere av dere til å følge debatten slik at dere kan svare pasienter som lurer – og til å delta i debatten gjennom å rette opp myter og feilinformasjon om kreft.
Selv om dere ikke alltid overbeviser dem som sprer informasjonen, betyr det mye for alle som følger diskusjonen at fagfolk bidrar med kunnskap og sier tydelig ifra når noe er feil. Konsekvensene kan bli store hvis disse påstandene får stå uimotsagt.
Fysisk aktivitet har vist å spille en gunstig rolle både i forebygging og behandling av ulike kreftsykdommer. I Bestillerforum 19. januar i år ble det ikke gitt oppdrag om en metodevurdering av forslaget fra fagmiljøet om å innføre strukturert trening etter operasjon for tarmkreft. Begrunnelsen var at ansvaret for en eventuell gjennomføring av tiltaket antas i hovedsak å ligge utenfor spesialisthelsetjenesten. Hva tenker du rundt dette? Er tida moden for å skrive fysisk trening på blåresept?
Fysisk aktivitet er et område hvor kunnskapen virkelig har utviklet seg de siste årene. For flere kreftformer, blant annet tarmkreft, har vi nå solid dokumentasjon på at strukturert trening kan bidra til bedre funksjon, bedre livskvalitet, og også bedre prognose. Derfor er det vanskelig å tenke på dette bare som et tillegg til behandling. For mange pasienter bør det være en del av selve behandlingsløpet.
Samtidig peker begrunnelsen fra Bestillerforum på et kjent problem. Tiltaket faller litt mellom nivåene i helsetjenesten. Nettopp derfor mener jeg vi må tenke mer helhetlig rundt hvordan vi organiserer oppfølgingen av kreftpasienter, også når det gjelder trening.
I dag vet vi at treningstilbud kan gjøre en enormt stor forskjell. Initiativer
som Pusterommene, utviklet gjennom samarbeidet mellom Aktiv mot kreft og helsetjenesten, er et veldig godt eksempel. De viser hvordan faglig forankret trening kan integreres i kreftomsorgen på en måte som gir stor verdi.
Vi leser av og til i mediene at Norge som et rikt land ikke har råd til å ta i bruk medisin som kan endre levetid og livskvalitet for pasienter med sjeldne sykdommer. Synes du det er riktig bruk av ressurser å anvende millioner av kroner på forskning og behandling av pasienter for om mulig å forlenge levetid for eldre kreftpasienter med bare noen måneder?
Som pasientorganisasjon er det naturligvis viktig for oss at pasienter får tilgang til behandling som kan gi mer tid og bedre livskvalitet. Samtidig er vi helt åpne om at et offentlig helsevesen alltid må prioritere. Ressursene er begrensede, og vi må bruke dem slik at vi får mest mulig helse for pengene. Derfor er det viktig å ha et godt og tillitsvekkende prioriteringssystem som vurderer både effekt, kostnad og alvorlighet. Men slike diskusjoner kan fort bli veldig abstrakte. Bak hvert tall står det et menneske, og for den enkelte pasienten og familien kan noen måneder bety at du får oppleve konfirmasjonen til datteren din eller å se ditt første barnebarn.
I debatten som har gått i Aftenposten den siste tiden, etter innlegget fra Jarle Breivik, er det blitt pekt på at kreft i stor grad henger sammen med aldring og derfor er en «naturlig» del av livet. Det er i og for seg riktig at risikoen øker med alderen. Men at noe er naturlig, betyr ikke at vi lar være å behandle det. I dag overlever heldig
vis langt flere kreft enn for noen tiår siden, og mange lever også betydelig bedre med sykdommen enn tidligere. Forskning og nye behandlinger har vært avgjørende for denne utviklingen.
For oss i Kreftforeningen handler dette derfor ikke om å si ja til alt eller nei til alt. Det handler om å ha et prioriteringssystem som både er kunnskapsbasert, rettferdig og som gir rom for innovasjon. Og ikke minst om å huske hva dette egentlig dreier seg om: menneskene som berøres av en alvorlig sykdom.
Kampanjen «Gjør kloke valg» som ble initiert av Legeforeningen for noen år siden har fått stor oppmerksomhet. I hvilken grad tenker du vi har lykkes med å involvere pasientene i å ta kloke valg?
For å være ærlig er jeg litt usikker på om dere har klart å involvere pasientene godt nok i denne kampanjen. Jeg tror det er viktig å trekke inn pasientgrupper, særlig fordi det er mye bra i det dere ønsker å oppnå. Å unngå unødvendige undersøkelser og behandlinger som ikke gir nytte, er selvfølgelig positivt. Samtidig er det viktig at pasientene blir involvert, slik at vi unngår usikkerhet og misforståelser.
En ny internasjonal kampanje, «Common Sense Oncology», har nylig blitt lansert. Er Kreftforeningen involvert og på hvilken måte tenker du Kreftforeningen eventuelt kan bidra?
Vi er kjent med at det er en internasjonal bevegelse hvor også norske fagpersoner deltar aktivt. Vi har fått initiativet presentert og opplever at
det er et godt faglig initiativ for å dreie oppmerksomheten mot pasientrelevant nytte, mindre overbehandling og mer rettferdig kreftomsorg. På mange måter litt i tråd med “Kloke valgkampanjen”, men et viktig element i “Common Sense Oncology” slik vi oppfatter det, er at man legger stor vekt på å involvere pasientene i valg av egen behandling. Dette er svært viktig. Jeg mener Kreftforeningen kan bidra ved å støtte prinsippene om tydelig dokumentasjon, åpenhet om verdi, og mer vekt på livskvalitet og totaloverlevelse der det er relevant – og ved å løfte pasientperspektivet inn i debatten om hva som faktisk er god kreftbehandling. OnkoNytt har selv intervjuet initiativtakerne, og det er et godt utgangspunkt for å diskutere hva dette kan bety i en norsk kontekst.
Kreftforeningen er en viktig støttespiller og samarbeidspartner for landets onkologer, ikke minst bidrar Kreftforeningen med forskningsmidler. Det ble ved siste tildeling reist spørsmål fra fagmiljøet om geografisk fordeling av innsamlede midler som jo kommer fra hele landet. Hvilke tanker gjør du deg rundt dette?
Kreftforeningen støtter forskning over hele landet og er opptatt av å ha sterke fag og forskningsmiljøer der folk bor! Samtidig er det slik at det hviler et stort ansvar over å forvalte så mye innsamlede midler fra det norske folk. Vi må sørge for at pengene fører til best mulig pasientnytte og støtter derfor den beste kreftforskningen i vår årlige hovedutlysning. Alle forskere i Norge kan søke om støtte til sine forskningsprosjekter. Det er ikke Kreftforeningen som vurderer disse søknadene, men 32 uavhengige, internasjonale fageksperter. Det varierer fra
år til år hvem som får støtte, men ser man på hvor mange som fikk støtte opp mot tallet på søknader, er det ganske likt. I fjor kom det for eksempel inn 75 søknader fra Helse SørØst, og til sammen syv søknader fra de andre helseforetakene. Her jobber vi med å finne ut hva som er grunnen til at vi ikke får inn flere søknader, og vi har hatt samtaler med flere av forskerne og universitetssykehusene. Over tid vil også sterke fagmiljøer og infrastruktur påvirke hvor mange søknader som kan konkurrere på toppnivå, og da er det viktig å jobbe langsiktig for å bygge kapasitet og samarbeid på tvers av regioner.
Så er det jo viktig for oss å understreke at det ikke kan være Kreftforeningen som skal bestemme hvor mye forskning som skjer på alle landets sykehus. Vi opplever at det er stor variasjon i hvor mye de ulike helseforetakene satser på forskning og legger til rette for at klinikere kan drive med forskning i en hektisk arbeidshverdag. Disse forskjellene vil også påvirke i hvor stor grad forskere sender forskningssøknader til Kreftforeningen og andre som støtter forskning. En ny undersøkelse vi har gjort blant landets onkologer viser at mange ikke får den faglige utviklingen de ønsker seg.
Søndag 15. mars går Kreftforeningens innsamlingsaksjon av stabelen hvor dere samler inn penger til kreftforskning. Mye har endret seg i verden de siste årene. Har dyrtid påvirket givergleden blant nordmenn?
Vi merker at mange har strammere økonomi og tenker seg ekstra om. Samtidig opplever vi heldigvis fortsatt et sterkt engasjement for kreftsaken,
og mange gir det de kan fordi nesten alle har kreft tett på livet. Det viktigste for oss er å gjøre det enkelt å bidra, og å være tydelige på hva pengene går til. I år går pengene til forskning som skal gjøre at flere kreftpasienter med spredning får tilgang til gentest som kan åpne opp for nye behandlingsmuligheter og gi et lengre liv.
I tillegg til å finansiere kreftforskning, bidra i forebygging, og drive opplysnings- og rådgivningsarbeid, har Kreftforeningen også som mål å påvirke helsepolitikken i Norge. I din tid som leder, hvilken sak vil du trekke frem der Kreftforeningen har påvirket helsepolitikken i stor grad?
Vi er utrolig fornøyde med kreftstrategien helseministeren la fram i fjor. Den har tydelig prioriterte satsinger og høye ambisjoner. Ingen kan løse disse utfordringene alene, og vi er også veldig fornøyde med at strategien vektlegger samarbeid og tar sikte på å mobilisere alle kreftene som fins rundt dem som rammes av kreft. Vi forventer at lovnadene som blir gitt norske pasienter og pårørende gjennom den nye kreftstrategien blir holdt,
og vi i Kreftforeningen skal gjøre det vi kan for å sørge for at flere får raskere behandling, bedre oppfølging når de kommer hjem fra sykehus og en enklere overgang tilbake til arbeidslivet, for å nevne noe.
Vi er også fornøyde med at flere av våre største sykehus setter i gang med CCC (Comprehensive Cancer Center)akkreditering, og at vi har bidratt med betydelige midler inn i den nasjonale satsningen på persontilpasset medisin, som InPreD, MATRIXRARE, og IMPRESSstudiene.
Og så er vi utrolig glade for at politikerne begynner å forstå hvor viktig prehabilitering er, som for eksempel noe så enkelt som kosthold. Helseministeren lover å sørge for at alle norske sykehus får en egen ernæringsstrategi, og det er viktig! En av tre norske pasienter står i fare for å bli underernært, og rundt halvparten av disse er kreftpasienter. For dem er mat nesten like viktig som medisin. Hvis du spiser, tåler du behandlingen bedre, og behandling er viktig for å overleve. Sykdomsrelatert under
I dag overlever 3 av 4 kreft i Norge, men fortsatt er det 11 000 nordmenn som dør hvert eneste år. Ofte skjer dette fordi kreften sprer seg, og legene ikke lenger har noen behandling å tilby. Takket være forskning finnes det likevel håp. En utvidet gentest av svulsten kan sette legene på sporet av en mer treffsikker behandling. Dessverre er det altfor få pasienter som får tilbud om en gentest, og det skjer ofte for sent i forløpet. Derfor har vi i Kreftforeningen de siste årene både samlet inn penger til forskning og gjort det vi kan for å informere om denne muligheten. Vi vet at en av grunnene til at noen onkologer kvier seg for å henvise pasienter til utvidet
ernæring koster samfunnet minst 32 milliarder kroner i året, og det er beregnet at det koster sykehusene over 10 milliarder kroner i ekstra liggedøgn fordi pasienter er underernærte. Når helseministeren sier han vil få ned ventetidene på norske sykehus, er det å satse på skikkelig god mat et klokt grep. Da kommer pasienter til å ligge kortere på sykehus, og da får man behandlet flere.
Hvilke utfordringer ser du innen kreftfeltet fremover?
Den store utfordringen er at vi blir flere som lever lenger samtidig som helsetjenesten er presset på personell og kapasitet. Vi må derfor forebygge mer, oppdage kreft tidligere og sikre at nye metoder tas i bruk på en måte som er både rettferdig og bærekraftig. Vi må også sørge for at flere vil jobbe i helsesektoren, men også ta vare på dem som allerede er der. En ny undersøkelse vi har gjort blant onkologer, viser at arbeidspresset er skyhøyt, og vi må sørge for at dere kreftleger ikke forlater jobbene deres, dere kommer bare til å bli viktigere og viktigere i årene framover.
gentest, er fordi henvisningsrutinen har vært tungvint. Vi er derfor glade for at det nå gjøres endringer, slik at det blir enklere for flere leger å henvise pasientene. Analysekapasiteten har også økt. Vi håper alt dette gjør at dere onkologer blir enda bedre på å gi alvorlig syke kreftpasienter raskere tilgang på gentest og eventuelt ny behandling. I dag er det store regionale forskjeller, der kreftlegene i Innlandet er blant dem i landet som henviser mest. NordNorge har også økt henvisningsgraden i år, og det er veldig bra!
Sitat fra Stenstadvold Ross
Rask gjenopprettelse av testosteron ORGOVYX® (relugoliks)
For behandling av voksne pasienter med fremskreden hormonsensitiv prostatakreft2
ADT= Androgen Deprivation Therapy
*Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
Referanser: 1. Shore ND, et al. N Engl J Med. 2020;382(4):2187–2196. 2. Preparatomtale Orgovyx (relugoliks), seksjon 4.1 og 5.1. www.felleskatalogen.no.
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking. Orgovyx (relugoliks) 120 mg filmdrasjerte tabletter, ATC-nr.: L02BX04, Reseptgruppe: C. Reseptbelagt. Indikasjon: Behandling av voksne pasienter med fremskreden hormonsensitiv prostatakreft. Dosering og administrasjonsmåte: Behandling med Orgovyx skal startes og overvåkes av spesialleger med erfaring innen medisinsk behandling av prostatakreft. Behandling med Orgovyx skal innledes med en startdose på 360 mg (tre tabletter) på den første dagen, etterfulgt av en dose på 120 mg (én tablett) som tas én gang daglig på omtrent samme tid hver dag. Orgovyx kan tas med eller uten mat. Tablettene bør tas med litt væske etter behov, og skal svelges hele. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Advarsler og forsiktighetsregler: Androgen deprivasjonsterapi kan forlenge QT-intervallet. Hos pasienter med en historie med eller risikofaktorer for QT-forlengelse samt hos pasienter som samtidig får legemidler som kan forlenge QT-intervallet, må man nøye evaluere samtidig bruk av Orgovyx med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, eller legemidler som kan indusere torsades de pointes, slik som klasse IA (f.eks. kinidin, disopyramid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid) antiarytmika, metadon, moksifloksacin, antipsykotika osv. Hjerte- og karsykdom slik som myokardinfarkt og slag har blitt rapportert for pasienter som fikk androgen deprivasjonsterapi. Derfor bør alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom tas med i beregningen. Redusert bentetthet kan forekomme. Redusert bentetthet, hos pasienter med ytterligere risikofaktorer, kan føre til osteoporose og økt risiko for benfraktur. Overvåkning av leverfunksjon hos pasienter med kjent eller mistenkt leversykdom er tilrådelig under behandling, da det er observert lette forbigående økninger i ALAT og ASAT. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Eksponeringen for relugoliks hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan være økt med opptil 2 ganger. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved administrasjon av en 120 mg dose med relugoliks én gang daglig. Effekten av Orgovyx skal overvåkes via kliniske parametere og nivåer av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum. Interaksjoner: P-gp-hemmere: Samtidig administrasjon av Orgovyx og orale P-gp-hemmere anbefales ikke. Legemidler som er orale P-gp-hemmere inkluderer visse legemidler mot infeksjon (f.eks. azitromycin, erytromycin, klaritromycin, gentamicin, tetracyklin), antimykotika (ketokonazol, itrakonazol), antihypertensiva (f.eks. karvedilol, verapamil), antiarytmika (f.eks. amiodaron, dronedaron, propafenon, kinidin), antianginale legemidler (f.eks. ranolazin), cyklosporin, humant immunsviktvirus (hiv)- eller hepatitt C-virus (HCV)-proteasehemmere (f.eks. ritonavir, telaprevir). Hvis samtidig administrasjon med orale P-gp-hemmere én eller to ganger daglig er nødvendig, skal Orgovyx tas først og den orale P-gp-hemmeren tas 6 timer senere, og pasientene skal overvåkes hyppigere for bivirkninger. Alternativt kan behandling med Orgovyx avbrytes i opptil 2 uker for en kort behandlingsperiode med en P-gp-hemmer. Hvis behandling med Orgovyx avbrytes i mer enn 7 dager, skal administrasjon av Orgovyx gjenopptas med en startdose på 360 mg på den første dagen etterfulgt av 120 mg én gang daglig. Kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer: Samtidig administrasjon av Orgovyx med kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer anbefales ikke. Legemidler som er kombinerte P-gp- og sterke CYP3A4-induktorer inkluderer den androgene reseptorinduktoren apalutamid, visse antikonvulsiva (f.eks. karbamazepin, fenytoin, fenobarbital), legemidler mot infeksjon (f.eks. rifampicin, rifabutin), johannesurt (Hypericum perforatum), hiv- eller HCV-proteaseinduktorer (f.eks. ritonavir) og ikke-nukleoside reverstranskriptaseinduktorer (f.eks. efavirenz). Hvis samtidig administrasjon er nødvendig, skal Orgovyx-dosen økes. Etter seponering av den kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktoren skal den anbefalte dosen Orgovyx gjenopptas én gang daglig. Fertilitet, graviditet og amming: Legemidlet er ikke indisert for kvinner i fertil alder. Det skal ikke brukes hos kvinner som er eller kan være gravide eller som ammer. Bivirkninger: Noen mindre vanlige bivirkninger kan være alvorlige, og lege kontaktes umiddelbart dersom symptomer på urtikaria eller angioødem utvikles (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer). De vanligste bivirkningene under behandling med relugoliks er fysiologiske effekter av testosteronsuppresjon, inkludert hetetokter (54 %), muskel- og skjelettsmerter (30 %) og fatigue (26 %). Andre svært vanlige bivirkninger inkluderer diaré og forstoppelse (12 % hver). Svært vanlige: Karsykdommer: hetetokter. Gastrointestinale sykdommer: diaré, forstoppelse. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: muskel- og skjelettsmerter. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: fatigue. Vanlige: Sykdommer i blod og lymfatiske organer: anemi. Endokrine sykdommer: gynekomasti. Psykiatriske lidelser: insomni, depresjon. Nevrologiske sykdommer: svimmelhet, hodepine. Gastrointestinale sykdommer: kvalme. Hud- og underhudssykdommer: hyperhidrose, utslett. Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: redusert libido. Undersøkelser: vektøkning, økt glukosed, økt triglyserid, økt blodkolesterol. Mindre vanlige: Hjertesykdommer: myokardinfarkt. Hud- og underhudssykdommer: urtikaria, angioødem. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: osteoporose/ osteopeni. Undersøkelser: økt aspartataminotransferase, økt alaninaminotransferase. Ikke kjent frekvens: Hjertesykdommer: forlenget QT-tid. Pakningsstørrelser og pris: Orgovyx Filmdrasjert tablett, 120 mg: 30 stk. flaske: 1674,6 kr. Blå resept: Ja. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoli-klinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 13.06.2025. Innehaver av markedsføringstillatelse: Accord Healthcare S.L.U., World Trade Center, Moll de Barcelona, s/n, Edifici Est 6ª planta, 08039 Barcelona, Spania. Tel: +34 93 301 00 64. Les preparatomtale (SPC) for ytterligere informasjon, se www.felleskatalogen.no NO-Onc-Org-01454
LES MER HER!
Første år med protonterapi i Norge – status etter oppstart behandling i Oslo og Bergen
Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus
Professor Universitetet i Oslo
OPPSTART AV PROTONBEHANDLING
Protonterapi er organisert som en flerregional behandlingstjeneste. Pasienter fra Helse SørØst og Helse Nord behandles ved Oslo universitetssykehus (OUS), Radiumhospitalet, der det er to behandlingsrom. Pasienter fra Helse Vest og Helse MidtNorge behandles ved Haukeland universitetssjukehus (HUS), der det er ett behandlingsrom. Denne fordelingen samsvarer godt med befolkningsgrunnlaget.
De første pasientene startet protonbehandling ved OUS 17. mars 2025 og ved HUS 7. mai 2025. De første pasientene som ble behandlet var (som planlagt) pasienter med CNSsvulster lokalisert i hodet. Deretter utvidet man ganske raskt til pasienter med sarkomer og etter hvert hodehalskreft. Disse pasientgruppene har enkelte etablerte indikasjoner for protonbehandling, og pasienter har tidligere måttet reise utenlands for protonbehandling. Etter at det nasjonale behandlingstilbudet startet i mars 2025 har ingen voksne pasienter hatt behov for protonbehandling i utlandet for disse kreftformene.
Utarbeidelsen av prosedyrer fortsatte parallelt med pasientbehandling, og
det ble klart for å kunne tilby behandling til forskjellige andre steder i kroppen, som bekken eller toraks. Fra september var det klart for den første pasienten som fikk protonbehandling mot kraniospinal akse. Fra oktober var det klart for å kunne behandle barn, også de som har behov for anestesi under behandlingen. Etter september 2025 har heller ikke barn reist utenlands for protonbehandling.
BEHANDLING I 2025
I løpet av 2025 startet 67 pasienter protonbehandling ved OUS, og 32 pasienter ved HUS, totalt 99 pasienter. Dette medførte ca. 2600 og 900 pasientframmøter til behandling ved henholdsvis OUS og HUS. Alle tre kliniske behandlingsrom er nå i drift. Pasienter har kommet fra alle fire helseregioner, og behandling har blitt gitt til pasienter med CNSkreft, sarkom, og hodehalskreft, samt til barn med kreft.
Det er en forventning om at en stor andel av pasientene skal inngå i kliniske studier for å bidra til bedre evidens for nytte av protonbehandling. I 2025 var 14 % av pasientene inkludert i en klinisk studie. De fleste var inkludert i PROGLIO, en norsk studie der pasienter med gliom randomiseres til strålebehandling med protoner
eller fotoner. De øvrige var inkludert i studier for barn med kreft.
HENVISNING OG INDIKASJON FOR PROTONBEHANDLING
Protonbehandling er en integrert del av kreftbehandlingen og stråleterapien. Det er de ulike tumorgruppene som vurderer hvilke pasienter som er aktuelle for protonbehandling, og som ivaretar behandlingen av sine pasienter. Generelt bør det være pasienter med kurativt siktemål eller lang forventet levetid (for eksempel > 5 år), god allmenntilstand (ECOG 0–1), og uten vesentlig komorbiditet som påvirker gjennomføring av behandlingen. Flere handlingsprogram for ulike kreftformer er oppdatert med anbefalinger om hvilke pasienter som kan ha nytte av protonbehandling.
Pasienter som kan være aktuelle for protonbehandling diskuteres på et nasjonalt protonMDTmøte. Dette avholdes daglig kl. 9, men bare om det er meldt pasienter for diskusjon på møtet. En del pasienter får laget sammenlignende doseplaner (foton vs. proton) som vises og diskuteres. For andre pasienter som enten har etablert indikasjon for proton, eller er randomisert til proton, lages og vises kun protonplanen. Hensikten med møtet er å ivareta en enhetlig praksis, utveksle erfaringer og bygge kompetanse, og sikre likeverdig tilbud om behandling.
KLINISKE STUDIER
Flere studier skal starte inklusjon av pasienter i 2026. KLINBEFORSK tildelte midler i 2025 til PROSARC1 og PROSARC2 for pasienter med bløtvevssarkom, og disse er nå åpne for inklusjon. KLINBEFORSK tildelte
også midler til PRORADNOR som skal inkludere hodehalskreftpasienter og består av flere delstudier. En randomisert studie for pasienter som har forventet nytte av protoner basert på sammenlignende doseplan er snart klar til inklusjon. RADPAINT er en annen hodehalskreftstudie som også er åpen for inklusjon, og pasienter randomiseres til doseeskalering eller standard doser.
Det planlegges å delta i en dansk multisenterstudie (PROTECT) for pasienter med kreft i spiserøret, og i en svensk studie (PRORECT) for pasienter med endetarmskreft. Videre planlegges studien ENLUCA for pasienter med lungekreft. KLINBEFORSK har tildelt midler i 2026 til PROPHET, som vil være en randomisert studie for pasienter med prostatakreft.
OPPGAVER I TIDEN FRAMOVER
Så langt i 2026 (per februar) har 27 pasienter startet behandling ved OUS og 9 ved HUS. Det pågår arbeid for å
øke andelen av pasienter som inkluderes i kliniske studier. Videre arbeides det med prosedyrer for protonbehandling av svulster i områder med mye bevegelse, som for eksempel lunge/toraks. Det pågår et stort nasjonalt arbeid for å etablere strukturert kreftjournal, og for å etablere løsninger for å innhente kliniske data til Norsk proton og stråleterapiregister (NORPREG). Videre arbeides det for å etablere NORPREG som et viktig kvalitetsregister inkludert oppfølgingsdata.
KONKLUSJON
Protonbehandling er nå en etablert flerregional behandlingstjeneste i Norge. Det skal være et likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av bosted. En betydelig andel av pasientene bør inkluderes i kliniske studier, for å bidra til bedre evidens for nytteverdi og framtidig seleksjon av pasienter.
Figur 1: Protongantry ved OUS. Foto: Per Marius Didriksen, OUS.
Studieapp.no
– et verktøy for å gjøre kliniske behandlingsstudier mer tilgjengelige
Rekruttering til kliniske behandlingsstudier er en helt avgjørende forutsetning for den videre utviklingen av behandling av kreft. Nye behandlingsprinsipper, legemidler og kombinasjoner kan bare tas i bruk dersom pasienter faktisk inkluderes i studier. Samtidig er det mange pasienter som i utgangspunktet kunne vært aktuelle for kliniske studier som aldri blir vurdert for dette.
SIRI BRÅTHEN
M.Sc., koordinator Studieapp.no
Forskningskoordinator
Enhet for kreftforskning, Seksjon for kreftbehandling, Drammen sykehus, Vestre Viken HF
Årsakene til dette er sammensatte. Manglende oversikt over hvilke studier som til enhver tid er åpne og hvilke sykehus de går ved, komplekse og detaljerte inklusjons og eksklusjonskriterier, samt begrenset tid i en travel klinisk hverdag er noen av de mest omtalte årsakene, og for behandlere utenfor de største forskningssentrene kan disse barrierene bidra til at studiemuligheter i mindre grad blir vurdert.
For å møte dette behovet har det i flere år eksistert en digital Studieapp i lungekreftmiljøet. Verktøyet er utviklet for å hjelpe behandlere over hele landet med raskt og enkelt å identifisere kliniske studier som kan være aktuelle for en konkret pasient. Etter gode erfaringer i lungekreftfeltet er løsningen nå videreutviklet og utvidet til flere kreftdiagnoser.
UTVIKLET I KLINIKKEN
– FOR KLINIKKEN
Studieapp oppsto som en idé hos onkolog Odd Terje Brustugun, med utgangspunkt i daglige kliniske utfordringer. Sammen med nå avdøde Håvard Danielsen og fagmiljøet
ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk fikk han utviklerhjelp til å realisere konseptet. Studieapp har i den senere tid vært et samarbeid mellom Seksjon for kreftbehandling ved Drammen sykehus (Vestre Viken HF) og Institutt for kreftgenetikk og informatikk (ICGI) ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Utgangspunktet var et konkret og gjenkjennelig problem: hvordan sikre at studiemuligheter faktisk blir vurdert i en travel klinisk hverdag – også utenfor de største universitetssykehusene, der forskningsaktiviteten ofte er mest konsentrert.
«Det finnes mange gode studier, men de er ikke alltid synlige der beslutningene tas. Målet med Studieapp er å gjøre det enklere å vurdere studier i praksis – ikke å lage enda et komplisert system», sier Brustugun.
Appen har nå vært i bruk i lungekreftmiljøet i flere år. Erfaringene derfra tyder på at verktøyet bidrar til økt bevissthet rundt kliniske studier og senker terskelen for å ta kontakt med studiesentre.
«Vi har sett at også pasienter behandlet ved mindre sykehus i større grad blir henvist til studier. Det er kanskje det viktigste», sier Brustugun.
FRA FRIVILLIG INITIATIV TIL NASJONAL SATSING
Prosjektet har i stor grad vært drevet på frivillig basis. Fagmiljøene har selv vært ansvarlige for å holde oversikt og gi beskjed om studier innen sine diagnoseområder, mens en koordinator ved Drammen sykehus og en utvikler ved ICGI OUS koordinerer og får den tekniske løsningen på plass.
Etter mange års bruk har jungeltromma gått, både fagmiljø og legemiddelindustri tok kontakt om muligheten for en løsning som omfattet flere kreftdiagnoser.
I 2025 mottok Studieapp finansiering gjennom CONNECT (Norwegian Cancer Precision Medicine Implementation Consortium), et samarbeidsnettverk mellom legemiddelindustri og norske sykehus. Denne støtten har gjort det mulig å videreutvikle løsningen og utvide den til flere diagnosegrupper. Studieapp har i tillegg mottatt midler for drift og videre utvikling fra Radiumhospitalets Legater for de tre neste årene.
Studieappen inkluderer i skrivende stund alle studier i Norge som inkluderer pasienter innen lungekreft, brystkreft, hodehalskreft (inkludert nonmelanom hud), CNS/ hjernekreft, samt alle studier som utføres ved Utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet. Det arbeides fortløpende med å få flere diagnosegrupper inn i løsningen.
ET VELKJENT BEHOV
I KLINISK PRAKSIS
For mange behandlere er det krevende å holde oversikt over hvilke studier som er åpne til enhver tid, hvor de gjennomføres, og hvilke pasienter som kan være aktuelle. Informasjonen finnes ofte, men er fragmentert og spredt på ulike plattformer, i protokoller, interne oversikter og dokumenter distribuert via epost.
«I praksis har man ofte begrenset tid til å sette seg inn i flere parallelle studier. Risikoen er da at studier ikke blir vurdert, selv om pasienten i utgangspunktet kunne vært aktuell», sier Alina Porojnicu, brystonkolog ved Drammen sykehus.
Studieapp er utviklet nettopp for å fungere som et lavterskelverktøy i denne situasjonen – et sted å starte når spørsmålet om kliniske studier melder seg i konsultasjonen eller på visitt.
SLIK FUNGERER STUDIEAPP
Studieapp er tilgjengelig via nettleser (studieapp.no) og er optimalisert for bruk både på PC og mobil. Den kan enkelt lagres på telefonens startskjerm og fungerer da som en vanlig app. Løsningen er hovedsakelig rettet mot helsepersonell, og ikke ment som et pasientrettet verktøy, men det er ingen innlogging eller passord.
Bruken er bevisst holdt enkel og intuitiv:
1.Valg av diagnose
Brukeren velger pasientens primærdiagnose.
2. Gjennomgang av inklusjonskriterier
Appen leder brukeren gjennom sentrale kliniske spørsmål, for eksempel knyttet til:
o sykdomsstadium
o tidligere behandling
o biomarkør- eller mutasjonsstatus
Bilde 1: Koordinator Siri Bråthen (Drammen sykehus) og web-utvikler Rajni Kumar (ICGI, OUS)
o andre relevante kliniske parametere som kan være viktig for vurdering av studieinklusjon
3. Resultat
Brukeren får deretter ett av to mulige utfall:
o presentasjon av en aktuell klinisk studie, med kort beskrivelse og kontaktinformasjon til deltakende sykehus
o henvisning til nasjonalt handlingsprogram for aktuell diagnose dersom ingen studier matcher kriteriene
Det understrekes at selv om en studie fremstår som aktuell basert på filtreringen i appen, må endelig vurdering alltid gjøres gjennom klinisk skjønn og i dialog med studiesenteret.
ERFARINGER FRA BRUK
Erfaringer fra fagmiljøer som har brukt Studieapp over tid, tyder på
at verktøyet bidrar til økt oppmerksomhet rundt kliniske studier i behandlingssituasjonen. I enkelte miljøer anslås det at minst 15–20 prosent av pasientene som inkluderes i kliniske studier er identifisert ved hjelp av appen.
I tillegg rapporteres det at appen bidrar til mer strukturert tenkning rundt studier som behandlingsalternativ, også tidlig i pasientforløpet.
LIKEVERDIG TILGANG TIL STUDIER
Et sentralt mål med Studieapp er å bidra til mer likeverdig tilgang til kliniske studier, uavhengig av hvor pasienten behandles.
«Vårt mål er at ingen pasient i Norge skal gå glipp av en behandlingsmulighet fordi informasjonen ikke er tilgjengelig, eller fordi behandlende lege ikke har tid til å orientere seg i alle studiene», sier Brustugun.
Dette samsvarer godt med overordnede helsepolitiske mål om likeverdige helsetjenester og høyere andel inklusjon i kliniske behandlingsstudier.
I TRÅD MED NASJONALE MÅL
Den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier 2021–2025 hadde som mål å styrke Norges posisjon innen klinisk forskning, og å øke andelen pasienter som deltar i studier. Dette forventes å bli ytterligere forsterket når handlingsplanen oppdateres i 2026. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er bedre oversikt og enklere rekruttering til studier.
Studieapp kan ses som et konkret bidrag ved å:
• gjøre åpne studier mer synlige i klinisk hverdag
• senke terskelen for å vurdere studier
• legge til rette for henvisning på tvers av sykehus og helseregioner
VIDERE UTVIKLING
Flere diagnosegrupper er etterspurt fra henvisende leger, og videre utvidelse vurderes fortløpende. Samtidig er det et uttalt mål å bevare løsningens enkelhet og kliniske relevans.
«Det viktigste er at dette forblir et praktisk verktøy som faktisk blir brukt», sier Brustugun.
ET NYTTIG SUPPLEMENT I KLINISK HVERDAG
Studieapp erstatter ikke klinisk skjønn, etablert forskningsinfrastruktur eller dedikerte studiesykepleiere. Men den kan fungere som et nyttig supplement – særlig i situasjoner der oversikt mangler, eller der kliniske studier ellers ikke ville blitt vurdert.
Studietilbudet er ofte velkjent på sykehus som deltar på mange behandlingsstudier, og for at appen skal lykkes jobbes det aktivt med å spre budskapet til sykehus som ikke har tilgjengelig et studietilbud for gitte diagnosegrupper.
Ved å gjøre kliniske studier mer tilgjengelige i praksis bidrar Studieapp til at flere pasienter får vurdert alle relevante behandlingsmuligheter – og til å styrke klinisk forskning i Norge.
For mer informasjon og bruk av løsningen: studieapp.no
• Ved 16 måneders oppfølging viste JEMPERLI + karboplatin en forbedring i median overall survival sammenlignet med kjemoterapi alene, tilsvarende en statistisk signifikant 31 % reduksjon i risiko for død (HR 0,69; 95 % KI 0,54–0,89, P = 0.0020)3
• Anbefalt dose er 500 mg dostarlimab i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel hver 3. uke i 6 sykluser, etterfulgt av 1000 mg dostarlimab som monoterapi hver 6. uke for alle påfølgende sykluser4
• Sikkerhetsprofil ved kombinasjonsbehandling. JEMPERLI ble permanent seponert på grunn av bivirkninger hos 38 (6,3 %) av pasienter med primær fremskreden eller tilbakevendende endometriekreft, hvor de fleste var immunrelaterte hendelser. Bivirkningene var alvorlige hos 11,2 % av pasientene; de alvorligste bivirkningene var immunrelaterte bivirkninger.4
1.Dostarlimab (Jemperli) - Indikasjon II - Nye metoder. 2. Dostarlimab (Jemperli) - Indikasjon II - Nye metoder. 3.Powell MA, et al. Ann Oncol. 2024;35(8):728-738
4. JEMPERLI (dostarlimab) Summary of Product Characteristics.
JEMPERLI er indisert
• i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel for førstelinjebehandling av voksne pasienter med primær fremskreden eller endometriekreft (EC) og som er kandidater for systemisk behandling.
• som monoterapi for behandling av voksne pasienter med tilbakevendende eller fremskreden dMMR (mismatch repair deficient) / MSI-H (microsatellite instability high) endometriekreft (EC) som har utviklet seg under eller etter tidligere behandling med et platinaholdig regime.
Forsiktighet utvises ved immunrelaterte bivirkninger:
Immunrelaterte bivirkninger, som kan være alvorlige eller fatale, kan oppstå hos pasienter som behandles med antistoffer som blokkerer veien for det programmerte celledødprotein-1 / programmerte dødsligand 1 (PD-1/PD-L1), herunder Jemperli. Immunrelaterte bivirkninger oppstår
Se preparatomtalen for informasjon om bivirkningshåndtering og full informasjon før forskrivning av Jemperli. Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på telefon 22 70 20 00
vanligvis under behandling, men symptomer kan også dukke opp etter at behandlingen er seponert. Pasienter skal overvåkes for symptomer og tegn på immunrelaterte bivirkninger.
Se preparatomtalen kap 4.4 og kap 4.8 for ytterligere informasjon om immunrelaterte bivirkninger og håndteringen av disse, samt andre bivirkninger.
Pasientkort: Alle som forskriver JEMPERLI, skal dele ut og informere pasientene om pasientkortet samt forklare hva de skal gjøre hvis de opplever symptomer på immunrelaterte bivirkninger. Pakninger, priser, refusjon og Nye Metoder
Obligatorisk informasjon basert på SPC januar 2025 PI-8946 Reseptgruppe C. Pakning og maksimalpris: Hettegl 500 mg 92 318,20 kr
En dag i livet til en NHS-onkolog
Karen McAdam er brystonkolog ved Addenbrooke’s Hospital i Cambridge. Jeg var så heldig å hospitere hos henne en dag og intervjue henne om livet som onkolog i National Health Services (NHS), Storbritannias offentlige helsevesen.
Addenbrooke’s Hospital er en del av Cambridge University Hospitals NHS Trust. Det er både et universitetssykehus og et forskningssenter. Sykehuset fungerer som lokalsykehus for over en halv million innbyggere i og rundt Cambridge, og som regionsykehus med flere nasjonale funksjoner, også innenfor kreftbehandling. Kreftsenteret ved Addenbrooke’s dekker de fleste tumorgrupper hos voksne og barn. Det består av en poliklinisk enhet, dagenhet for systemisk behandling, et akuttmottak for kreftpasienter og en stråleenhet. Det finnes egne onkologiske sengeposter for både voksne og ungdom. Som forventet, gitt tilknytningen til universitetet i Cambridge, er det stor forskningsaktivitet. Avdelingen har tett samarbeid med Cancer Research UK Cambridge Centre og det planlegges et nytt kreftforskningssykehus i Cambridge.
Det er verdt å merke seg at britiske onkologer er av to slag: medisinske onkologer og kliniske onkologer. Begge kan forskrive systemisk behandling, mens kliniske onkologer også kan forskrive og planlegge strålebehandling. Kliniske onkologer har lengre spesialisering med en stor radiologikomponent. I større kreftsentre som Addenbrooke’s er det en tydelig arbeidsdeling mellom
kliniske og medisinske onkologer etter tumortype. Kliniske onkologer har ansvar for kjemoradioterapi, for eksempel neoadjuvant behandling ved endetarmskreft.
NHS har rykte på seg for å være i konstant krise. Også i Norge hører vi om gjentatte budsjettkutt, lange ventelister og streik blant leger i spesialisering. På den annen side husker vi hvordan NHS ble hyllet under OL i London i 2012 og under koronapandemien. Etter å ha jobbet ved ulike kirurgiske avdelinger ved Addenbrooke’s tidligere i karrieren, var jeg nysgjerrig på å besøke deres onkologiske avdeling.
Jeg ankom poliklinikken klokken 09.30. Karen McAdam hadde vært på sykehuset siden 07.30 for å forberede MDTmøtet som startet klokken 08.00. Jeg stilte meg i kø sammen med fire andre – en sykepleier, en sekretær og to studiesykepleiere – som tålmodig ventet på at Karen skulle dukke opp. Etter at hun hadde svart ut spørsmålene deres, startet poliklinikken. Dagens første oppgave var å roe ned en misfornøyd pasient som hadde opplevd logistikkproblemer i forbindelse med en klinisk studie.
Poliklinikken går vanligvis fra 09.30 til rundt klokken 16, men denne dagen var vi ferdige klokken 17.30. Det var
MEETALI KAKAD
«Det handler ikke bare om behandling, gjør det vel? Det handler om livskvalitet og støtte, og om å erkjenne
at ‘survivorship’ – det å leve videre med eller etter kreft – er noe vi må forholde oss aktivt til. Vi tenkte ikke på
‘survivors’ før. Vi var bare glade når folk overlevde.»
planlagt 19 konsultasjoner, alle bortsett fra én innebar fysisk oppmøte. De fleste pasientene var komplekse, de kunne ha metastatisk sykdom eller være i (neo)adjuvant setting, og inkluderte både nyhenviste og studiepasienter. Karens LIS var i pappapermisjon, men hun klarte å delegere to pasienter til en klinisk onkolog som også var til stede. Lunsj ble spist ved skrivebordet mellom pasientene. Konsultasjonsrommet var lite, uten vindu, og med et ventilasjonsanlegg som kun tidvis fungerte.
En erfaren og empatisk kreftsykepleier (clinical nurse specialist) var til stede under alle konsultasjonene. Hun besvarte spørsmål pasientene satt igjen med etter konsultasjonen, og sørget for at blodprøver, bildediagnostikk og andre oppgaver som ble avtalt faktisk ble gjennomført. Nye pasienter får tildelt både en kreftsykepleier og en såkalt kreftnavigator, som er en del av “Cancer Support Service”. Navigatorene er vanligvis ikke helsepersonell, men gir emosjonell assistanse og informasjon om relevante støtte og velferdstilbud. Samtykke til systemisk behandling er en formalisert prosess som ofte krever en ekstra konsultasjon der pasienten går gjennom og signerer et standardisert,
spesifikt skjema for hver kur som gis. Skjemaet beskriver potensielle bivirkninger og komplikasjoner i detalj.
Tilbake til vår onkolog: Den siste timen var unnagjort, men dagen var langt fra over. Karen hadde lovet å besøke en inneliggende pasient for å sjekke at alt gikk greit på sengeposten. Pasienten, med langtkommet sykdom, lå i enden av en flermannstue og ektemannen hadde nettopp kommet. Begge lyste opp da Karen kom inn, og hilste på henne som en gammel venn – til tross for at ektemannen aldri hadde møtt henne før. Etter en halvtime gikk Karen og jeg hver vår vei, slik at hun kunne gå tilbake til kontoret og skrive ferdig notatene fra dagens poliklinikk. Hun fortalte at det var helt vanlig å jobbe til klokken 19 eller 20. Karen jobber fire dager i uken ved Addenbrooke’s. Én av dagene har hun hjemmekontor med telefonpoliklinikk for pasienter som står på CDK4/6hemmere. Hun jobber ofte i helgene for å forberede MDTmøtet for metastatisk brystkreft, som hun leder hver tirsdag.
Litt på siden: Besøket i Cambridge minnet meg på hvilket privilegium det er å kunne observere kolleger i arbeid. Vi gjør det altfor sjeldent. For
meg er det svært nyttig å se hvordan andre navigerer de kommunikative minefeltene som preger faget vårt. Karen er en mester i effektiv, men samtidig empatisk kommunikasjon – ingen liten bragd, gitt antallet av og kompleksiteten blant pasientene hun ser. Hun er en pragmatisk og direkte kliniker, med en sterk rettferdighetssans og tydelig omsorg for pasientene sine. Til tross for åpenbart tidspress opplevde jeg at alle pasientene følte seg sett og hørt. Jeg la også merke til at den “typiske” Addenbrooke’spasienten ofte var godt utdannet, hvit og snakket bra engelsk (selv som andrespråk). Det ville vært interessant å se hvordan en like travel poliklinikk fungerer i Midlands eller NordEngland, med en mer sosialt og etnisk sammensatt pasientpopulasjon.
Det var lite tid til uformell prat denne dagen, så jeg avtalte et Teamsintervju med Karen noen uker senere for å høre mer om karrieren hennes som onkolog.
«Å RAMLE INN I» ONKOLOGIEN
Karen ble ferdig utdannet ved Royal Free Medical School i London i 1986. Hun startet å jobbe innen indremedisin og planla å bli revmatolog.
Hun “ramlet inn i” onkologien etter en tilfeldig samtale som gjorde at hun søkte på en onkologstilling ved Middlesex Hospital. Der møtte hun to rollemodeller, dr. Helena Earl og professor Bob Souhami, som hun gir mye av æren for at hun valgte faget. På spørsmålet om hva som gjorde dem så spesielle, svarer hun: «De hadde et godt samarbeid. Du følte at de virkelig brydde seg om pasientene sine. De kjempet for pasientene. De tok vare på teamet. De var alltid til stede, alltid støttende, og de jobbet hardt.» Selve faget appellerte også av flere grunner: «Du tar vare på hele pasienten, og følger dem over lang tid. Du bygger opp langvarige relasjoner.»
Karen startet deretter i en rotasjon ved Royal Free Hospital i medisinsk onkologi, som på det tidspunktet var en relativt ny og akademisk orientert spesialitet. Som følge av dette ble hun oppfordret til å starte på en MDgrad (i Storbritannia er en MD en forskerutdanning som er kortere enn en ph.d.), selv om hun beskriver
seg selv som «ikke særlig akademisk». Prosjektet handlet om celleadhesjonsmolekyler ved lungekreft, men av ulike faglige og personlige årsaker fullførte hun det aldri.
Å BYGGE EN BRYSTONKOLOGISK KARRIERE
I stedet flyttet Karen i 1998 til ØstEngland for å begynne i en overlegestilling delt mellom et lokalsykehus (Peterborough) og det regionale kreftsenteret ved Addenbrooke’s. I starten dekket hun «alt»: lunge, kolorektal, bryst, øvre GI, pankreas, ukjent origo og lymfom. Det høres nesten utenkelig ut i dag, men Karen minner meg om hvor få systemiske behandlingsalternativer som fantes den gangen: «Du hadde egentlig ingen behandling for mye av dette. For kolorektal hadde du bare 5FU. Ingen oksaliplatin, ingen irinotekan. For bryst hadde du CMF. Vi hadde så vidt begynt å bruke antracykliner, og taksaner kom inn i metastatisk setting. Vi hadde ikke aromatasehemmere, kun tamoksifen.
Over tid begynte hun å fokusere mer på brystkreft – også dette litt tilfeldig. I samme periode fikk hun tre barn. Hun minnes en viktig milepæl innenfor brystonkologien, da trastuzumab ble innført for HER2positiv metastatisk sykdom. Hun husker det godt: «Vi måtte virkelig kjempe for å få trastuzumab, fordi det var dyrt. Beslutningstakere ville ikke betale for det. Det revolusjonerte HER2positiv brystkreft, og endret totalt forløpet til en svært aggressiv og ofte fatal sykdom. Hvis du ser på overlevelseskurvene, er det en helt annen sykdom nå.»
Karen bygget opp en svært stor klinisk praksis i Peterborough. I 2020 begynte hun imidlertid gradvis å flytte mer av virksomheten til Addenbrooke’s. Hun beskriver en stressende periode der hun forsøkte å presse en stor pasientpopulasjon inn i færre poliklinikktimer, samtidig som hun skulle overse en sykepleierdrevet poliklinikk. En typisk formiddagspoliklinikk, som hun delte med én LIS, kunne bestå av 23 pasienter. Hun sa tydelig fra
Karen McAdam
til ledelsen: «Jeg kan ikke gjøre mer arbeid ved Addenbrooke’s og samtidig ha like mye aktivitet i Peterborough på én dag i uken. Jeg kan ikke dekke alt det på en forsvarlig måte.» Fra 2023 jobbet hun utelukkende ved Addenbrooke’s, primært med brystkreft, men også én dag i uken ved kolorektalpoliklinikken for variasjonens skyld. Ved Addenbrooke’s legges poliklinikkene vanligvis opp tumorspesifikt etter ukedag – for eksempel kolorektal på mandager og bryst på torsdager. Dette styres delvis av hvor mange undersøkelsesrom som er tilgjengelige.
I tillegg til klinisk arbeid har hun hatt flere lederroller både lokalt i helseforetaket og nasjonalt, blant annet i National Chemotherapy Board. Hun beskriver spenningen mellom ønsket om å sitte ved bordet der beslutninger om tilgang til nye behandlinger tas, og motviljen mot «medisinsk politikk» og «å måtte ta økonomiske hensyn» når det er åpenbart at en ny behandling gir klinisk relevant gevinst for pasientene. «Jeg er ikke noe ‘regelmenneske’, jeg er mer pragmatisk», sier hun med et smil. Noe hun finner stor glede i, både personlig og faglig, er å være en aktiv studielege: «Vi bør gjøre studier i alle situasjoner og rekruttere så mange pasienter som mulig. Det at du jobber på et lokalsykehus betyr ikke at du ikke kan inkludere pasienter i kliniske studier». Hun innrømmer imidlertid at studiepasienter genererer mer arbeid.
ONKOLOGI FØR OG NÅ
Til tross for politikk og ressursbegrensninger er Karen tydelig på at hun elsker jobben sin. Hun legger
likevel ikke skjul på de emosjonelle belastningene ved et langt liv i onkologien. Tidlig i karrieren pleide hun å gå i enkelte pasienters begravelser, men sluttet etter hvert – det ble rett og slett for tungt. Hun innrømmer at hun fortsatt av og til gråter når hun formidler alvorlige beskjeder, men prøver å la være. Hun opplever seg som en del av en generasjon som har måttet utvikle «resistens» mot stress, herdet gjennom lange arbeidsdager, lite systematisk støtte og begrenset opplæring. Samtidig føler hun seg heldig som har en nær kollega i avdelingen, som hun kan ta en rask kopp te med (lunsj blir det sjelden tid til). Hennes råd til yngre kolleger er: «Du trenger noen du kan snakke med som faktisk forstår hva du står i». Karen understreker at det er spesielt viktig når noe går galt: “Vi gjør alle feil. Og hvis du er god, så erkjenner du feilene, og at du vil lære av dem – ikke skylde på noen andre eller på systemet.»
Når jeg spør hvordan onkologifaget har endret seg gjennom karrieren hennes, peker hun først på den eksplosive veksten i antall systemiske behandlinger. Men hun legger til: «Det handler ikke bare om behandling, gjør det vel? Det handler om livskvalitet og støtte, og om å erkjenne at ‘survivorship’ – det å leve videre med eller etter kreft – er noe vi må forholde oss aktivt til. Vi tenkte ikke på ‘survivors’ før. Vi var bare glade når folk overlevde.»
Hun fremhever også forbedringer i støttebehandling, som bisfosfonater ved malign hyperkalsemi og bedre tilgang til effektive kvalmestillende. Som LIS møtte hun en ung pasient med residivert Ewing sarkom: «Vi hadde
akkurat begynt å bruke ondansetron, og jeg husker han sa: Dette er helt utrolig, første gang jeg fikk cellegift kunne jeg ikke spise på flere dager. Nå kan jeg spise pizza på dagen jeg får behandling. Du måtte fortjene ondansetron. Nå deles det ut som smågodt, men den gangen var det dyrt.» Hun husker også da pasienter døde av nøytropen sepsis: «Jeg kan fortsatt huske en brystkreftpasient i 60årene på adjuvant CMF som døde. At en pasient som får adjuvant behandling dør, oppleves nå som en katastrofe. Vi er blitt mye bedre til å håndtere nøytropen feber. Vi har akutt onkologitjenester, vi gir pasienter som får cellegift kort de kan ha i lommeboka med instruksjoner om hva de skal gjøre om de får feber, vi har GCSF –vi er mye bedre.»
ALTERNATIV KARRIERE –OG TENNIS
Jeg avslutter samtalen med å spørre Karen hva hun ville gjort om hun ikke hadde blitt onkolog. Hun er usikker: «På skolen var jeg veldig god i historie, og historielæreren min var overbevist om at jeg kom til å studere historie. Men jeg vet egentlig ikke hva annet jeg ville gjort.» Hun konkluderer med at denne usikkerheten kanskje er et godt tegn – at hun faktisk gjør noe hun både liker, mestrer og ikke angrer på. I typisk beskjeden stil sier hun: «Bortsett fra sport og strikking har jeg egentlig ingen andre ferdigheter.» Det skal nevnes at hun spiller tennis på fylkesnivå, til tross for at hun har hofteprotese på begge sider. Passende nok avsluttes intervjuet vårt presis klokken 09.30, fordi Karen skal spille tenniskamp klokken 10.
Pamorelin «triptorelin» pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon Reseptgruppe C
Indikasjoner: Alle styrker: Behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer. Behandling av høyrisiko lokalisert eller lokalavansert, hormonavhengig prostatacancer, i kombinasjon med strålebehandling. 3,75 mg: Adjuvant behandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer ved hormonreseptorpositiv brystkreft i tidlig stadium hos kvinner med høy risiko for tilbakefall, som er bekreftet premenopausale etter fullført kjemoterapi. 22,5 mg: Behandling av sentral pubertas precox (SPP) hos barn ≥2 år med inntreff av SPP før 8 år hos jenter og før 10 år hos gutter.
Anbefalt dosering: Prostatacancer: 1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang hver 4. uke, 1 hetteglass à 11,25 mg hver 3. mnd. eller 1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. mnd. Anbefalt varighet er 2-3 år. Brystkreft: 1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang hver 4. uke som i.m. injeksjon i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer etter fullført kjemoterapi og bekreftet premenopausalstatus og minst 6-8 uker før start med aromatasehemmer. Anbefalt behandlingsvarighet er opptil 5 år. Pubertas precox (<8 år hos jenter og <10 år hos gutter): 1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. mnd. som én i.m. injeksjon. Behandling avbrytes ved pubertetsalder hos gutter og jenter, og ved benmodning (jenter: >12-13 år, gutter: >13-14 år).
Kontraindikasjoner: Alle styrker: Overfølsomhet for GnRH, dets analoger eller for innholdsstoffene. Graviditet og amming. 3,75 mg: Premenopausal brystkreft: Oppstart av aromatasehemmer før adekvat ovariesuppresjon med triptorelin er oppnådd.
Forsiktighetsregler: Kan gi nedsatt benmineraltetthet. Samtidig bruk av bisfosfonat kan redusere benmineraltap. Utvis ekstra forsiktighet ved tilleggsrisiko for osteoporose. Behandling kan avdekke ukjente gonadotrope hypofyseadenomer. Økt risiko for depressive episoder (inkl. alvorlige). Krampeanfall er sett ved bruk av GnRH-analoger, spesielt hos kvinner og barn. Enkelte hadde risikofaktorer for anfall (som historikk med epilepsi, intrakraniale svulster eller samtidig bruk av legemidler som øker anfallsrisikoen), men det er også sett uten slike risikofaktorer. Prostatacancer: Gir forbigående økt serumtestosteron, og kan gi forbigående symptomforverring med økte urineringssymptomer og forbigående økt metastatisk smerte. Forverring av ryggmargskompresjon og urinveisobstruksjon kan oppstå. Langtidsbruk kan føre til osteoporose og økt risiko for benbrudd, som kan gi ukorrekt diagnose av benmetastaser. Kan forlenge QT-intervallet. Nytte-/risiko, inkl. risiko for torsades de pointes, bør vurderes. Metabolske endringer eller økt kardiovaskulær sykdomsrisiko kan oppstå. Gir suppresjon av hypofyse-gonadesystemet som ofte normaliseres etter behandlingsstopp. Pga. androgen deprivasjon kan behandling med GnRH-analoger øke risikoen for anemi. Denne risikoen bør vurderes og overvåkes på hensiktsmessig måte. Økt lymfocyttall er sett. Brystkreft hos kvinner: Kan gi en reduksjon i benmineraltetthet. Nytte må oppveie risiko. Ovariesuppresjon må oppnås før start med aromatasehemmer. Høy osteoporoserisiko ved Triptorelin med tamoksifen eller aromatasehemmer. Benmineraltetthet evalueres før oppstart. Nytte-/risikovurdering ved HR+ brystkreft i tidlig stadium ved triptorelin med tamoksifen eller aromatasehemmer. Risiko for muskelskjelettlidelser ved triptorelin med aromatasehemmer eller tamoksifen. Risiko for diabetes ved triptorelin med eksemestan eller tamoksifen. Depresjon er sett ved triptorelin med tamoksifen eller eksemestan. Sentral pubertas precox hos barn: Nytte/risiko-vurdering ved progressive hjernetumorer. Perifer pubertas precox og gonadotropinuavhengig pubertas precox bør utelukkes. 1. måneds vaginalblødning er sett. Behandlingen er langvarig og justeres individuelt. Epiphysiolysis capitis femoris kan sees etter avsluttet behandling. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (pseudotumor cerebri/IIH): Er sett hos barn. Pasienter bør advares om tegn og symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller tilbakevendende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Seponering bør vurderes ved IIH.
Interaksjoner: Antikoagulantiabehandling, legemidler som påvirker hypofyseutskillelsen av gonadotropiner og legemidler som forlenger QT-intervallet eller som kan indusere torsades de pointes.
Graviditet, amming og fertilitet: Skal ikke brukes ved graviditet og amming.
Bivirkninger: Prostatacancer: Svært vanlige: Hetetokter, hyperhidrose, erektil dysfunksjon, ryggsmerter, parestesi i nedre lemmer, nedsatt libido, asteni. Vanlige: Munntørrhet, kvalme, hypertensjon, overfølsomhet, bekkensmerter, muskelskjelettsmerter, smerte i ekstremitet, svimmelhet, hodepine, tap av libido, depresjon, humørforandringer, vektøkning, reaksjon på injeksjonsstedet (inkl. erytem, betennelse og smerte), ødem. Andre: Anafylaktisk reaksjon.
Kvinner ved ulike triptorelinformuleringer og andre indikasjoner enn brystkreft, og klasseeffekt av GnRH-agonister: Svært vanlige/vanlige: Hetetokter, akne, hyperhidrose, seborré, brystlidelse, dyspareuni, genital blødning, ovarial hyperstimuleringssyndrom, ovarial hypertrofi, bekkensmerter, vaginal tørrhet, hodepine, søvnforstyrrelse, humørforstyrrelser, redusert libido, asteni, kvalme, magesmerte, magebesvær, overfølsomhet, brystsmerter, artralgi, muskelspasme, smerte i ekstremitet, svimmelhet. depresjon, nervøsitet, vektøkning, reaksjon ved injeksjonsstedet, perifert ødem. Andre: Anafylaktisk sjokk. Brystkreft (kombinasjonsbehandling): I tillegg til bivirkninger hos menn og kvinner nevnt ovenfor. Svært vanlige/vanlige: Kvalme, hetetokter, hypertensjon, hyperhidrose, dyspareuni, vaginal tørrhet, muskuloskeletale forstyrrelser, osteoporose, urininkontinens, insomni, redusert libido, depresjon, fatigue, diabetes mellitus, hyperglykemi, overfølsomhet, embolisme, benbrudd, reaksjon ved injeksjonsstedet. Andre: Myokardial iskemi, cerebral iskemi, CNS-blødning.
Pakninger og priser per 09.04.2026: 3,75 mg: 1 sett kr 1190,10. 11,25 mg: 1 sett kr 2977,70. 22,5 mg: 1 sett kr 5759,70. 1 sett = hettegl. + amp.
Refusjon: Kan forskrives på blå resept: Refusjonsberettiget bruk: Behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer. ICPC: Y77: Ondartet svulst prostata. ICD-10: C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
Dato: 09.04.2026
Pamorelin® oppnår nadir-testosteron
< 0,35 nmol/L hos over 96 % av mennene, noe som er assosiert med forbedret totaloverlevelse*1
Til behandling av lokalt avansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatakreft
Dette bygger på post-hoc-analyser, der data ble samlet fra tre prospektive fase III-studier med 9–12 måneders monoterapi med triptorelin hos pasienter med fremskreden prostatakreft.
Hensikten med analysen var å vurdere om lav nadir-testosteron under behandling med triptorelinpamoat, en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist, er assosiert med bedre klinisk utfall hos pasienter med fremskreden prostatakreft, basert på en retrospektiv analyse av kliniske studiedata.
* Triptorelinpamoat 3,75 mg IM (ITT, n = 301), triptorelinpamoat 11,25 mg IM (ITT, n = 171), triptorelinpamoat 22,5 mg IM (ITT, n = 120).
1. Klotz L. et al. BJUI Compass. 2024; Volume 5, issue 3, 392-402, https://doi.org/10.1002/bco2.318.
Lungekreft har igjen inntatt førsteplass på listen over de vanligste kreftsykdommene, og er fremdeles den kreftsykdommen som tar flest liv.1 Samtidig er lungekreft en av de kreftsykdommene som det forskes mest på, og det har vært en meget gledelig utvikling i behandlingstilbudet de siste 20 årene. Men dette gjør også at kompleksiteten rundt behandlingen har økt så mye at det er utfordrende å holde seg oppdatert.
EPIDEMIOLOGI
Selv om andelen dagligrøykere har falt markant de siste 30 år og nå er historisk lav på 7 %,2 har antallet lungekreftpasienter fortsatt å øke selv om det nå ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 3400 nye tilfeller hvert år. Like mange kvinner som menn får diagnosen. I tillegg er overlevelsen blitt vesentlig bedre. 5årsoverlevelsen er nå 32 %, som er like høy som 1årsoverlevelsen var i 2004 (figur 1). Dette medfører at prevalensen har blitt mer enn tredoblet i samme periode (figur 2).3
Det er flere grunner til bedringen i overlevelse. Flere får oppdaget sykdommen i lavere stadium enn før, og bedre utredning og staging med PET/ CT gjør at andelen som får tilbud om kurativ behandling har økt og er nå over 38 %, ikke minst fordi stereo
taktisk strålebehandling er innført i alle regioner.3 I tillegg får stadig flere pasienter tilbud om effektiv systemisk behandling og flere behandlingslinjer.
For interesserte, anbefales de utmerkede årsrapportene fra Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft som er fritt tilgjengelige på Folkehelseinstituttets nettsider.3
LUNGEKREFTSCREENING
Et pilotprosjekt ved Ahus viser tilsvarende effekt av screening som i tidligere, internasjonale studier.4 Helseministeren har uttalt at lungekreftscreening skal innføres, og i regi av Helsedirektoratet utredes det hvordan dette best kan gjøres i Norge. Den største effekten av et screeningprogram vil være at flere pasienter diagnostiseres i tidligere stadium og kan få tilbud om kurativ behandling, men det er også grunner til å tro at dette kan redusere ressursbehovet for behandling av pasienter med avansert sykdom.
KLASSIFISERING AV LUNGEKREFT
Lungekreft er et av områdene i onkologien hvor størst andel pasienter kan få tilbud om målrettet behandling. For pasienter med adenokarsinom er andelen over 25 % og stadig stigende. Det har tidligere vært en til dels frustrerende mangel på tilgang til enkelte slike medikamenter, men
per i dag får de fleste pasientene tilbud, enten som rutinebehandling eller gjennom studier.
Dette krever økt kapasitet på patologiavdelingene til presis og rask diagnostikk. Etter innføringen av neoadjuvant kjemoimmunterapi og målrettet adjuvant behandling er NGSsvar og PDL1uttrykk nødvendige før beslutning om behandling kan tas på alle pasienter med stadium II og III ikkesmåcellet lungekreft.
SMÅCELLET LUNGEKREFT
Småcellet lungekreft utgjør ca. 15 % av lungekrefttilfellene. I motsetning til ikkesmåcellet lungekreft har overlevelsen for småcellet lungekreft vært omtrent uforandret fra 90tallet (5årsoverlevelsen er < 10 %), og forskningsaktiviteten har vært lav.5 Nå ser vi endelig tegn til bedre behandling. Basert på data fra HASTstudien,6 som ble ledet fra Trondheim, har Norge i mye større grad enn alle andre land implementert hyperfraksjonert akselerert strålebehandling ved begrenset stadium, noe som har ført til en fordobling av 5årsoverlevelsen.7 THORAstudien, også ledet fra Trondheim, har vist en ytterligere effekt av doseeskalering til 60 Gy,8 og det pågår nå en evaluering av implementering og overlevelseseffekt.
I tillegg er det nå innført immunterapi både for pasienter med sykdom i begrenset og utbredt stadium.911 Vi har også sett svært lovende resultater fra studier på bispesifikke antistoff og det er grunn til å håpe at overlevelsen bedres betydelig når disse blir tilgjengelige.
Figur 3: Utvikling i 1-, 3- og 5-årsoverlevelse for småcellet lungekreft i Norge. 5
Figur 2: Insidens og prevalens av lungekreft i Norge. 3
Figur 1: 1-, 2- og 5-års relativ overlevelse for lungekreft i Norge. 3
IKKE-SMÅCELLET
LUNGEKREFT
For ikkesmåcellet lungekreft har den viktigste forbedringen i systemisk behandling vært for avansert sykdom med innføring av målrettet behandling og immunterapi. Men de siste årene har den største endringen vært for behandling av stadium II og IIIsykdom. Adjuvant cytostatika har vært tilgjengelig lenge, men behandlingen er toksisk og overlevelsesgevinsten begrenset, og tall fra Kreftregisteret viser at kun ca. 40 % av pasientene mottar slik behandling.3 Pasienter som er operert eller har fått radiokjemoterapi for EGFRpositiv sykdom eller operert for ALKpositiv sykdom får nå tilbud om vesentlig mer effektiv adjuvant målrettet behandling som gir en betydelig reduksjon i risiko for tilbakefall.1214 Resterende pasienter får tilbud om neoadjuvant kjemoimmunterapi, som gir høye rater av patologisk komplette responser, vesentlig reduksjon av risiko for tilbakefall, forlenget overlevelse og flere som blir kurert.15 Perioperativ behandling (kjemoimmunterapi før og etter kirurgi) er også innført, men det er usikkert om dette er bedre enn neoadjuvant behandling alene.16,17 Alle oppfordres derfor til å være med i den nordiske ADILstudien, som initieres av Vilde Haakensen ved OUS, som har som mål å avklare hvorvidt perioperativ behandling er bedre enn neoadjuvant.
NORSK LUNGECANCERGRUPPE,
NLCG
NLCG er det viktigste fagmiljøet for lungekreft i Norge med medlemmer fra alle regioner. Styret består av en lungelege og onkolog fra hver region
(to av hver fra Helse SørØst) samt representanter fra radiolog, patologog torakskirurgforeningene (se nlcg.no).
En av våre hovedoppgaver er å sørge for at handlingsprogrammet oppdateres når Beslutningsforum vedtar innføring av nye metoder, eller det presenteres forskningsresultat som fører til praksisendring. Handlingsprogrammet er tilgjengelig i søkbar form på Helsedirektoratets nettsider.
I tillegg til det årlige møtet ved Onkologisk Forum avholder NLCG et nasjonalt lungekreftmøte som går på rundgang mellom regionene. Styremedlemmer i NLCG har også vært helt sentrale i revitaliseringen av Nordic Thoracic Oncology Group (NTOG), som er en sammenslutning av de nasjonale faggruppene i Norden (ntog.org). Målet er å samarbeide om retningslinjer og forskning. I tillegg arrangerer NTOG et nordisk møte annethvert år. Neste møte blir 13.–15. mai 2027 i København.
KLINISKE STUDIER
Det er høy aktivitet både innen oppdragsstudier og ikke minst akademiske studier, og det norske miljøet er godt synlig, bl.a. med to muntlige presentasjoner på ASCOmøtet i 2025 (Åslaug Helland fra OUS og Bjørn H. Grønberg fra NTNU/St. Olavs).
I tillegg til ADILstudien, er det neste store prosjektet DAHRTSstudien, en internasjonal fase IIIstudie som ledes fra Trondheim. Hensikten er
å bekrefte resultatene fra THORAstudien for å etablere 60 Gy som ny standard ved småcellet lungekreft i begrenset stadium. Målet er å starte inklusjon før sommeren, og per i dag har hele 92 sykehus i 16 land meldt sin interesse.
Samlet er det stor aktivitet, og det kan være krevende å følge med. I tillegg til handlingsprogrammet (helsedirektoratet.no/retningslinjer/ lungekreft-mesoteliom-og-thymomhandlingsprogram), anbefaler vi å sjekke NLCG sine nettsider (nlcg.no) med lenke til studieappen (studieapp. no) og NTOG sine nettsider (ntog.org). NLCG publiserer også på Instagram, Facebook og LinkedIn, men vi kan sikkert bli flinkere, så følg gjerne med på nettsidene våre.
Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no
Persontilpasning av behandling1-11
Oncotype DX®-testen er tilgjengelig i Norge for å veilede beslutninger om cellegiftbehandling for pasienter med HR+ eller HER2- brystkreft i tidlig stadium.7-11
Oncotype DX testen går utover kliniske og patologiske faktorer ved å vise både prognostisk og prediktiv nytte.1-11
For ytterligere informasjon, vennligst kontakt Glenn Gundersen pr_ggundersen@exactsciences.com +47 952 29 513
Nytt fra Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG)
Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG) er et nettverk av leger som arbeider med pasienter med primære hjerne- og ryggmargssvulster. Styret i NNOIG består av onkologer i tillegg til nevrokirurg, nevrolog, radiolog og patolog. NNOIG ønsker å samle kreftene i landet mot et felles mål: å styrke kvaliteten på diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroonkologiske pasienter i Norge.
NOverlege
Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger universitetssjukehus
HANNE BLAKSTAD
Overlege
Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus
evroonkologi er et felt der optimal pasientbehandling forutsetter tett samarbeid på tvers av spesialiteter og sykehus. NNOIG fungerer som en viktig arena for å oppdatere fagkunnskap, utveksle erfaringer, faglige diskusjoner og nasjonal koordinering. De siste årene har dette samarbeidet blitt ytterligere styrket, noe vi håper og tror at NNOIG har vært bidragsytende til. Styret i NNOIG består av leger med ulike spesialiteter som arbeider med nevroonkologi. Arbeidsutvalget består av nevroonkologene Petter Brandal som leder, Line Sagerup Bjorland som sekretær og Hanne Blakstad som kasserer. Se faktaboks for fullstendig liste over styremedlemmer.
INTERNETTSIDE
Siden sist oppdatering i OnkoNytt har vi etablert en internettside: nnoig. no Her publiserer vi informasjon om faglige møter og internasjonale konferanser. I tillegg legger vi ut
nyttige artikler og retningslinjer, og oppdaterer en oversikt over pågående kliniske intervensjonsstudier for nevroonkologiske pasienter i Norge.
REVIDERING AV NASJONALE HANDLINGSPROGRAMMER
En av hovedaktivitetene de siste årene har vært revisjon av de nasjonale handlingsprogrammene for svulster i sentralnervesystemet. Handlingsprogrammene er delt inn i hjernesvulster generelt, diffuse gliomer, meningeomer og hypofyseadenomer. Handlingsprogrammene er sentrale verktøy for å sikre likeverdig behandling på tvers av landet, og revisjonene reflekterer resultater fra ny forskning. En viktig revisjon var å slå sammen høygradige og lavgradige diffuse gliomer til diffuse gliomer. Dette for å reflektere WHOklassifikasjonen fra 2021 som jo innebar en betydelig endring i inndelingen med økt vekt på molekylærpatologiske kriterier (1).
LINE SAGERUP BJORLAND
IMPLEMENTERING AV PROTONSTRÅLEBEHANDLING
NNOIG har også bidratt aktivt i utarbeidelsen av kriterier for protonbehandling innen nevroonkologi. Med etableringen av protonterapi i Norge har det vært særlig viktig å definere klare indikasjoner, prioriteringer og pasientforløp. Dette arbeidet er resultat av samarbeid i det nasjonale fagmiljøet og har bidratt til en strukturert og rettferdig implementering av tilbudet. På trappene står en gjennomgang og eventuell revidering av kriteriene. Å tilby et behandlingstilbud som protonstrålebehandling i Norge er spennende, og det nasjonale samarbeidet er utmerket. Alle helseregioner møtes digitalt ukentlig i MDTmøter hvor stråleplaner fremvises og diskuteres før man konkluderer med endelig behandlingsanbefaling. Vi mener det er viktig å generere evidens og ikke bare implementere en ny behandling uten å reflektere over resultatene. Derfor ønsker vi gjennom studier å undersøke nytte av protonterapi samt kartlegge bivirkninger og komplikasjoner.
KLINISKE
INTERVENSJONSSTUDIER
Norsk hjernekreftkonsortium (Norwegian Brain Tumor Consortium – NBTC) ble opprettet etter et initiativ fra Hjernesvulstforeningen i 2019 og samler fagpersoner i alle helseregioner. Ett av flere mål for konsortiet har vært at norske pasienter med hjernekreft skal tilbys bedre og mer persontilpasset behandling, og at det skal være lik nasjonal tilgang på slik behandling innenfor kliniske inter
vensjonsstudier. I dag tilbys norske pasienter genpanelanalyse av svulstvevet, og eventuell medikamentell behandling ved funn av angrepspunkt gis innenfor de nasjonale studiene MATRIXRARE og IMPRESSNorway. Det pågår også flere andre kliniske intervensjonsstudier for pasienter med hjerne eller ryggmargssvulster. Vi oppdaterer jevnlig en oversikt over hvilke studier som er pågående, avsluttet og i pipeline på vår hjemmeside www.nnoig.no
Nyere kliniske studier som har vist lovende resultater for målrettet behandling er INDIGOstudien (2) med IDHhemmeren vorasidenib for pasienter med IDHmuterte gliomer WHO grad 2, og ROARstudien (3) der behandlingen var rettet spesifikt mot mutasjonen BRAF V600E hos pasienter med residiv av både høyog lavgradige gliomer. Flere norske pasienter var inkludert i ROARstudien. Vorasidenib er planlagt vurdert i Nye metoder i år.
FAGLIGE MØTER
Det nasjonale samarbeidet innen nevroonkologi står sterkt, og dette gjenspeiles også i planene våre fremover. NNOIG skal i år, som de tre foregående årene, holde et nasjonalt nevroonkologisk vårmøte. Dette er en viktig møteplass for faglig oppdatering, presentasjon av nye prosjekter og diskusjon omkring utfordringer og muligheter i fagfeltet. Årets vårmøte holdes i Tromsø 16. april og vi håper på godt oppmøte. Vi oppfordrer våre kolleger, også yngre kolleger, med interesse for nevroonkologi til å
Styremedlemmer i Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG)
Line Sagerup Bjorland, Stavanger universitetssjukehus
Rene von Helvoirt, Sørlandet sykehus Kristiansand
Petter Brandal, Oslo universitetssykehus (OUS)
Liv Cathrine Heggebø, OUS
Mette Sprauten, OUS
Henriette Magelssen, OUS
Hanne Blakstad, OUS
Tom Børge Johannesen, OUS
Nevrokirurg
Ole Solheim, St. Olavs hospital
Nevrolog
Anette Storstein, HUS
Nevropatolog
Pitt Niehusmann, OUS
Nevroradiolog
Karoline Skogen, OUS
delta. Her blir det nyttig faglig informasjon, faglige diskusjoner og ikke minst en sosial arena for å møtes og etablere nettverk. Faggruppemøtet ved Onkologisk Forum er en annen viktig arena for faglig oppdatering og for å møte kolleger fra alle helseforetak.
VEIEN VIDERE – STYRKET
SAMARBEID I ET FAGFELT
I RASK UTVIKLING
Nevroonkologi er et fagområde i kontinuerlig utvikling, drevet frem av ny molekylær innsikt, mer presis diagnostikk og målrettede behandlingsstrategier. Samtidig står vi overfor betydelige utfordringer, både når det gjelder prognose ved høygradige svulster, uønskede senfølger
etter behandling og behovet for bedre dokumentasjon av effekt og toksisitet.
Mange svulsttyper er sjeldne og i
Norge er det relativt få pasienter innen hver nevroonkologisk diagnosegruppe. Et nasjonalt samarbeid er derfor svært viktig. Strukturert samarbeid på tvers av spesialiteter, sykehus og helseregioner gir et bedre beslutningsgrunnlag, mer likeverdig behandling og større mulighet for å inkludere pasienter i kliniske studier. Fremover vil systematisk innsamling av kliniske data være et sentralt satsningsområde for NNOIG.
Like viktig er rekruttering og kompetansebygging, slik at vi sikrer
et robust fagmiljø også i årene som kommer. Engasjementet er stort og det gir et godt grunnlag for videre utvikling av det nevroonkologiske fagmiljøet. Vi ønsker våre kolleger med interesse for fagfeltet velkommen til å delta på våre faglige møter! I tillegg til et spennende faglig innhold kan vi love god stemning – her kombineres faglige diskusjoner med raushet, engasjement, takhøyde og rom for å drøfte faglige utfordringer.
Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no
NOF / OnkoNytt Fagstipend 2026
NOF inviterer sine medlemmer til å søke fagstipend 2026
Norsk Onkologisk Forening utlyser for medlemmene inntil 10 fagstipender som kan brukes til faglige formål som konferanser, kurs, hospitering o.l.
Mottakere vil få refundert inntil 20.000 kr av dokumenterte utgifter innenfor kalenderåret 2026 til kursavgift, reise og opphold. Kost dekkes ikke.
Tildeling av stipend forutsetter innlegg i OnkoNytt etter nærmere avtale med redaksjonen ved Hanne Tøndel (hanne.tondel@stolav.no).
Frist for søknader er 30.04.2026
Søknad sendes til styremedlem og kasserer i NOF Bård Mannsåker (Bard.Mannsaker@nordlandssykehuset.no).
Søknaden skal inneholde navn, stilling, arbeidssted og opplysninger om formålet. Beslutning om tildeling fattes av styret. Søkere som ikke har mottatt fagstipend de siste 2 årene prioriteres, deretter ved loddtrekning. Stipendet utbetales innen 3 måneder etter innsendt reise- / kursregning med kvitteringer.
KOLBJØRN BRAMBANI KREFTFORSKNINGSSTIPEND 2026
Kolbjørn Brambani legat for kreftforskning, i samarbeid med Onkologisk Forum, deler i år ut et kreftforskningsstipend på kr 200.000. Legatet ønsker spesielt å prioritere forskning på kreft hos barn og unge, men også annen kreftforskning vil støttes.
Stipendet skal gi økonomisk bistand til medisinere under sitt PhD -arbeide, eller være et tilskudd til fortsatt forskningsarbeid etter avlagt PhD. Stipendet kan med fordel benyttes til utenlandsopphold, men finansiering av utstyrsbehov kan også være aktuelt.
Søknad må inneholde et resyme og vurdering av søkerens beste artikler samt oversikt over planlagt bruk av stipendet. Referanseliste og relevant CV bes vedlagt. Søknaden skal skrives på engelsk.
Den som mottar stipend må opprette en prosjektkonto hos arbeidsgiver, og det forutsettes at stipendet benyttes i forståelse med arbeidsgiver. Midler kan ikke brukes til lønn/frikjøp fra stillingen.
Det forutsettes videre at styret i Kolbjørn Brambanis Legat mottar en rapport om bruken av stipendet senest 2 år etter tildeling. Nærmere detaljer om dette vil framkomme i tildelingsbrev. Reiseutgifter i forbindelse med tildelingen vil bli dekket etter nærmere avtale
Søknadene vil vurderes av en komite og avgjørelse fattes av styret i Kolbjørn Brambani Legat. Stipendet vil overrekkes under Onkologisk Forum 19. -20. november 2026 i Trondheim.
Spørsmål vedrørende stipendet, samt søknad med vedlegg sendes til Onkologisk Forumsekretariatet ved Moya Berli mbe@ous-hf.no
En reise i fagaksen
På OnkoLiS for tre år siden hørte jeg for første gang om fagutvalget for onkologiske LIS (FuOnk). Med et ønske om å bidra til utviklingen av faget vårt, og særlig utdanningen til fremtidens onkologer, ga jeg blaffen i janteloven og sa: «Her er jeg! Jeg vil være med!». Det var starten på en reise.
Ph.d., lege i spesialisering
Drammen sykehus
Konstituert overlege
Oslo universitetssykehus
LIS-representant
Legeforeningens fagstyre.
Iårene siden har jeg fått et godt innblikk i Legeforeningen; særlig fagaksen, men også Yngre legers forening. Det hjelper ikke at jeg som enkeltperson nå har forstått mer, så ved å dele min reise håper jeg å dele ny forståelse også med mine onkologkolleger.
LEGEFORENINGENS TRE AKSER
Visste du at Legeforeningen har tre akser? De fleste er godt kjent med yrkesaksen, som for oss sykehusleger er Yngre Legers Forening (Ylf) og Overlegeforeningen (Of).
Ylf og Of passer på våre arbeidsvilkår på sykehusene, det er de som forhandler tariffavtaler som inkluderer både arbeids og lønnsvilkår. Mindre kjent er den geografiske aksen, selv om nok alle har hørt om sin lokale legeforening, f.eks. Oslo legeforening, Buskerud legeforening osv. Den geografiske aksen har sitt utspring i de gamle sentralsykehusene, og fokuserer på samarbeid på tvers av helsetjenestenivåene.
Sist, men ikke minst, har vi fagaksen. Du som leser dette bladet, kjenner nok til Norsk onkologisk forening (NOF). NOF
er vår fagmedisinske forening, med hovedfokus på å styrke onkologi som fag, bidra til debatt om onkologi i Norge, og arbeide for andre faglige interesser blant onkologer.
Faglandsrådet er fagaksens øverste organ, og består av fagstyret i Legeforeningen, representanter fra de 46 ulike fagmedisinske foreningene, og minst 25 % LIS. På faglandsrådmøtet bestemmes det hva fagstyret skal jobbe med det neste året, og fagstyret jobber tett med sentralstyret (som er valgt av landsstyret, og styrer Legeforeningen) gjennom hele året.
Hver fagmedisinske forening skal også ha sitt eget fagutvalg for leger i spesialisering; i onkologi kalles dette FuOnk. Fagutvalgene sin oppgave er å foreslå LISmedlemmer til spesialitetskomiteen, gjerne foreslå LISmedlemmer til faglandsrådet, og for øvrig jobber de ganske fritt. Hva ønsker medlemmene i utvalget, og andre LIS, at fagutvalget skal jobbe med? Alt som er relatert til fag, forskning og utdanning er aktuelt.
DEN KORTE VEIEN TIL «TOPPEN»
Jeg ble inkludert i et inspirerende fagutvalg med digitale møter helt fra jeg sa «Her er jeg!». Noen husker kanskje at vi har arrangert noen digitale fagkvelder.
Få måneder etter at jeg meldte meg til FuOnk, var det faglandsråd – og i 2023 var det også valgår i Legeforeningen. Det vil si at LISrepresentanter til faglandsrådet de neste to årene skulle velges. Jeg hadde ikke blitt demotivert av å bli med i fagutvalget, så jeg meldte
HENRIETTE C. JODAL
Figur 1: Legeforeningens tre akser, med landsstyret som øverste organ.
meg nok en gang, og ble valgt inn som én av åtte representanter for fagforeninger med under 1000 medlemmer. De større fagforeningene har en garantert plass for LIS.
Samtidig ble jeg valgt inn som fagdelegat til landsrådet til Ylf. Her sitter alle våre foretakstillitsvalgte, og tre fagdelegater. Det innebærer blant annet diskusjon og vedtak om hva vi ønsker å jobbe for i lønnsforhandlingene, og hva Ylf generelt skal jobbe med. I tillegg skal det være LISfagdelegater på Legeforeningens landsstyremøte – hvor politikken til Legeforeningen bestemmes. Jeg ble innkalt som vara til landsstyremøtet 2025, og satt plutselig med stemmerett i Legeforeningens øverste organ. Jeg gikk noen runder med meg selv for å tenke gjennom hvem jeg representerte og hva vi som LIS ønsker oss av faget.
I 2025 var det nok en gang valgår i Legeforeningen. Det hadde blitt noen møter, jeg hadde forstått litt mer av hvordan man kan påvirke, og entusiasmen var styrket. Jeg sa derfor ja da jeg ble innstilt til å være én av to LISrepresentanter i fagstyret, og meldte meg også som LISrepresentant til NOF sitt styre.
Læringskurven de siste årene har vært bratt; Legeforeningen er stor, med mange styrer og utvalg. Det har tatt tid å forstå hvordan alt henger sammen, og jeg tror fremdeles at jeg har et stykke å gå for å forstå alt. Jeg har måttet lære meg mer tålmodighet: det ropes sjelden ulv i Legeforeningen, men det jobbes alltid med små, stødige skritt i riktig retning. Akkurat det er kanskje det vanskeligste å forstå, og kilde til frustrasjon når man står i en til tider tung hverdag som kliniker eller forsker.
Samtidig vet jeg nå at det i denne foreningen er mange fantastiske, engasjerte mennesker, og har fått et begrep om hvem man kan ta kontakt med videre for å løse en utfordring. I fagaksen er vi alle forent om å jobbe for et økt fokus på fag, forskning og utdanning, for å rekruttere og beholde våre leger.
DAGENS FUONK
Før jul forsøkte jeg å kontakte alle sykehusene i Norge som har onkologiske LIS, for å konstituere et nytt fagutvalg. I januar hadde vi vårt første møte, et møte preget av mye engasjement, entusiasme, kjærlighet til faget vårt, og et ønske om å jobbe for en god LIStilværelse.
Det nye fagutvalget består av Sandra Marie Kristiansen (Sykehuset i Vestfold), Rosilin Varughese (Drammen sykehus), Trine Berg Sellevold (St. Olavs hospital), Jarle Jakobsen (Universitetssykehuset NordNorge, Tromsø) og Annam Choudhry Amjed (Stavanger universitetssykehus), og meg som leder (Drammen sykehus / Oslo universitetssykehus). Vi har alt fra kort til lang erfaring som LIS i onkologi, og god geografisk spredning! Jarle og Annam sitter også i spesialitetskomiteen, og er slik et godt bindeledd.
Jeg fungerer som et bindeledd til styret i NOF, og deltar også i Fuxxforum med ledere i fagutvalg for LIS i andre spesialiteter.
Vi jobber nå i FuOnk med et spennende prosjekt som vi gleder oss til å dele med LIS (og overleger)! Men både nå og i fremtiden, ønsker vi å være til stede for LIS. Så dersom du har spørsmål om fag, forskning og utdanning, som du synes er lettere å stille til en LISkollega, eller spørsmål som du ikke helt vet hvor du skal rette, vil vi gjerne at du tar kontakt. Er du (utdanningsansvarlig) overlege, vil vi selvsagt også svare på henvendelser.
Du finner oss presentert på NOF sine hjemmesider (onkologi.no) og du kan nå oss på fuonk.lis@gmail.com
TIL SLUTT:
– Tør å bidra, det er gøy! Om du ikke vil ha verv selv, så si din mening til de som har verv, det er bare slik vi vet hva vi skal jobbe for.
Del dine fagkunnskaper og fagentusiasme med nye og gamle kolleger! Faget er navet i vår identitet som leger.
Figur 2: Fagaksens struktur.
Nordic Melanoma Meeting 2025
Uttrykket «for lite og for mye forderver alt» stammer angivelig fra antikkens Hellas og har blitt brukt i ulike varianter og situasjoner i over 1500 år. Sagt på annet vis «alt med måte», og mange vil nok påstå at akkurat det kan brukes som en ledestjerne på mye i livet.
TORUNN KOLBERG
Overlege
Kreftklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim.
Uttrykket ble også karakteriserende for en del av tematikken på det 16. Nordic Melanoma Meeting, som ble arrangert i Tromsø fra 10. til 12. november 2025. Det handler for eksempel om hvilke kirurgiske marginer som er tilstrekkelige, om å korte ned varigheten på systembehandlingen (og dermed kanskje også bivirkningene på individnivå og uten tvil kostnadene på samfunnsnivå), om behovet for biomarkører som bedre kan hjelpe oss å selektere riktig behandling til riktig pasient, det handler om behovet for å kunne forutsi alvorlig immuntoksisitet og det handler om å ikke glemme at kirurgi selv i oligometastatisk setting i
noen tilfeller kan spille en viktig rolle for selekterte pasienter.
Møtet samler både klinikere og forskere fra de nordiske land i tillegg til ledende internasjonale vitenskapsfolk innen melanomfeltet. Både patologer, plastikkirurger, dermatologer, onkologer, sykepleiere og noen representanter fra industrien deltok på møtet. Antallet deltakere var rekordhøyt, 252 i tallet denne gang. Forventningene om kunnskapsutveksling på tvers av spesialiteter og internasjonale grenser hang nesten like høyt som det berømte nordlyset utøver sin fascinerende dans på himmelen.
Tromsø var kledd i begynnende vinterdrakt og det vrimlet av langveisfarende turister over det hele. Programmet på møtet tillot ikke mye krumspring ved siden av, med mindre man hadde forlenget oppholdet, men det var en del som tok turen ut sent en kveld for å jakte på nordlyset, da det ble meldt om høy sannsynlighet for spektakulære forhold. Vi som valfartet til Telegrafbukta i håp om å se tidenes dans på himmelen, kan melde om tykt skydekke og null nordlys, men desto mer god stemning og mye latter. Den berømte Sherpatrappa langs Lilleaksla opp mot Fjellheisen var så vidt gangbar med brodder på for en fjellglad trønder, og turen leverer et flott skue over vakre Tromsø.
Mange ledende internasjonale fagpersoner innen melanomfeltet var på plass i Tromsø, og blant disse kan nevnes: Christian Blank, Reinhard Dummer, Caroline Robert, Jessica Hassel, Alexander C.J. van Akkoi, Paul Nathan, Marco Donia, Inge Marie Svane og Roger Olofsson Bagge. I tillegg ble det presentert et 60talls abstrakter fra ulike klinikere og forskere samt både ph.d.stipendiater og medisinstudenter. Vi forstår i økende grad at sjekkpunkthemmerne utøver sin effekt best når behandlingen gis neoadjuvant ved makroskopisk lymfeknutespredning via en kraftigere og bredere immunrespons. Ganske logisk når man tenker over det; for å hjelpe immunsystemet til å angripe kreftceller, må tumor være til stede slik at systemet lærer seg hva det skal reagere mot. Vi venter spent på å få behandle med såkalt dobbel immunterapi (ipililumab + nivolumab) iht.
NADINAstudien og ikke kun monoterapi nivolumab i neoadjuvant setting.
Bandet Julietnorth med felespiller, vokalist og folkemusiker Julie Alapnes i spissen sto for underholdningsinnslagene, og dyktigere og mer sjarmerende gjeng skal man lete lenge etter. Tilnærmet hele møtet deltok (på oppfordring) med dans og klapp, mens bandets toner og sang ispedd innslag av joik virkelig tok av i festsalrommet. Takk for opplevelsen!
All honnør til programkomiteen for å ha satt sammen et program som i stor grad engasjerte på tvers av de ulike spesialiteter og det ble alt i alt et meget vellykket møte. Takk også til lokal arrangør med Trude i spissen som med stålkontroll, mye kunnskap og et varmt smil bidro til en meget smidig gjennomføring av det hele.
Hva gjelder fremtidsperspektivet er det mye spennende på gang innen
melanomfeltet, inkludert bruken av AI innen spesielt dermatoskopi og patologi. Det ble gjengitt et treffende sitat av Anne Burdick i den sammenheng: «The AI train is coming: get on board, get out of the way or get run over». Det blir også spennende å se hva kommende data på totaloverlevelse ved adjuvant immunterapi vil vise. I paneldebatten var det både i fagpanelet og i salen klar overvekt av stemmer for at man bør slutte å gi adjuvant immunterapi dersom det viser seg å ikke ha effekt på totaloverlevelse.
Til slutt vil jeg gjerne si tusen takk til Norsk onkologisk forening og deres innvilgelse av søknad om fagstipend, som muliggjorde min deltakelse på møtet. Deltakelse på denne typen møter bidrar til å vatre den kliniske hverdagens travelhet opp mot behovet for ny innputt, erfaringsutveksling og videre motivasjon. Neste Nordic Melanoma Meeting er i 2027.
Sherpatrappa og utsikt over Tromsø.
Lorviqua gir > 5 år PFS i førstelinjebehandling av ALK+ avansert NSCLC1
Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (23.05.2022):
Lorlatinib (Lorviqua) innføres til behandling av voksne pasienter med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.2
Indikasjoner
Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (14.12.2020):
Lorlatinib (Lorviqua) innføres til behandling av ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (vNSCLC) i andre eller senere behandlingslinjer.3
For oppdatert informasjon om forventet effekt og sikkerhet for Lorviqua i de ulike behandlingslinjene, se Pfizer sine hjemmesider på https://www.pfizerpro.no/ legemiddel/lorviqua-lorlatinib. Ved å scanne QR-koden til venstre med telefonen din, tas du også direkte til hjemmesiden.
Monoterapi til behandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.
Monoterapi til behandling av voksne med ALK-positiv avansert NSCLC der sykdommen har progrediert etter alektinib eller ceritinib som første behandling med ALK-tyrosinkinasehemmer (TKI) eller krizotinib og minst 1 annen ALK-TKI.
Viktig sikkerhetsinformasjon:
LORVIQUA® (lorlatinib): filmdrasjerte tabletter (25mg og 100mg).
Kontraindikasjoner: Samtidig bruk av sterke CYP3A4/5-induktorer. Advarsler/Forsiktighetsregler: Vær oppmerksom på følgende før og under behandling: Hyperlipidemi, CNS effekter, atrioventrikulær blokk, reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, økning i lipase og amylase, interstitiell lungesykdom/pneumonitt, hypertensjon og hyperglykemi. Forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner da CNS-påvirkning kan forekomme.
Dosering: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig. Behandlingen bør fortsette til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Dosejusteringer kan være påkrevd basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Se preparatomtale for informasjon om dosejusteringer
Bivirkninger: De hyppigst rapporterte bivirkningene er hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, ødem, perifer nevropati, fatigue, vektøkning, artralgi, kognitive effekter, diaré og stemningseffekter. Pakninger, priser og refusjon: 25 mg x 90 (blister) 70 161,30,- H-resept, Reseptgruppe C 100 mg x 30 (blister) 70 161,30,- H-resept, Reseptgruppe C.
For fullstendig informasjon, se preparatomtale for LORVIQUA på legemiddelsok.no.
Referanser:
1. Solomon BJ, Liu G, Felip E, et al. Lorlatinib Versus Crizotinib in Patients with Advanced ALK-Positive Non–Small Cell Lung Cancer: 5-Year Outcomes from the Phase III CROWN Study. Journal of Clin Oncol. 2024 In press.
2. https://nyemetoder.no/metoder/lorlatinib-lorviqua-indikasjon-ii, sist lest 13. august 2025
3. https://nyemetoder.no/metoder/lorlatinib-lorviqua, sist lest 13. august 2025
OnkoLiS 2026
Januar kan være mørk og kald for en LIS-lege fra Nord-Norge, men da OnkoLiS 2026 gikk av stabelen 29.–30. januar på Quality Airport Hotel Gardermoen var det nok et lysglimt for flere. Årets program var tettpakket med faglig påfyll for leger i spesialisering, med hovedvekt på sarkomer og brystkreft, i tillegg til viktige perspektiver om pasientkommunikasjon.
JONAS HØYBAKK FUNDINGSRUD
Lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.
Medlem av programkomiteen for OnkoLiS
Møtet ble åpnet av styreleder i Norsk onkologisk forening (NOF), Daniel Heinrich, som ønsket velkommen og presenterte nytt fra foreningen. Den første faglige bolken, ledet av René van Helvoirt, var dedikert til sarkomer. Han er konferansens primus motor og var med på å starte den i sin tid. Overlege Ivar Hompland (OUS) ga en grundig innføring i sarkomenes epidemiologi, etiologi, histologi og diagnostikk, før overlege OleJacob Norum (OUS) overtok for å belyse den kirurgiske behandlingen av disse sjeldne svulstene. Hompland returnerte senere for å gjennomgå systemisk behandling og strålebehandling. Et av dagens høydepunkter var foredraget til professor Pål Gulbrandsen om kommunikasjon. Han presenterte konkrete grep for å håndtere vanskelige kommunikasjonsoppgaver som jeg anser som en av de viktigste ferdighetene i onkologihverdagen.
Kvelden ble avsluttet med brystkreftens historie og epidemiologi ved professor Bjørn Naume (OUS), samt en gjennomgang av moderne brystkreftdiagnostikk og screening
ved overlege Tone Hovda (Vestre Viken). Salen var delt i om konferansen kom som et ekstrainnslag etter full arbeidsdag, eller om man hadde hatt fri til reising i forkant. De fleste hadde uansett godt av en bedre middag i etterkant.
Fredagen, ledet av Cecilia Bjune fra SUS og meg selv, var i sin helhet viet videre fordypning i brystkreft. Overlege Ellen Schlichting (Sykehuset i Østfold) tok grønne onkologer med på den kirurgiske reisen fra historisk Halstedkirurgi til dagens moderne onkoplastiske teknikker. En nyttig gjennomgang for oss som kun møter kirurgien i MDTmøter. Professor Olav Engebråten (OUS) fulgte opp med en omfattende oppdatering på systemisk behandling i sin sedvanlige begeistring for studienes kvinnenavn. Han ledet også en viktig sesjon om veien videre når standardbehandling er utprøvd, med særlig fokus på Ekspertpanelet.
Etter lunsj presenterte strålenestor Ingvil Mjaaland (SUS) siste nytt innen feltet og ultrahypofraksjonert behandling, før vi fikk nyttige gjennomganger
fra to ulike faser av behandlingsforløp i brystkreft; overlege Kristin Reinertsen (OUS) gjennomgikk korttids og langtidsbivirkninger, samt utfordringer knyttet til brystkreft og svangerskap. Overlege Olav Yri (OUS) avsluttet det faglige programmet med en spennende diskusjon rundt valg mellom kirurgi, systembehandling, stråling eller best supportive care ved hjernemetastaser.
OnkoLiS 2026 viste seg igjen å være en viktig arena for læring og nettverksbygging for fremtidens onkologer. Gjennomgangen av komplekse kreftformer som sarkomer, kombinert med dypdykk i den vanligste kreftformen hos kvinner, ga deltakerne en solid faglig oppdatering. Den viste også nytten som kan ligge i samarbeid med industrien hvor legene får spennende faglig innputt og nettverksbygging, samtidig som flere legemiddel
firmaer fikk spredt sitt budskap om deres produkter. Møtet ble finansiert av en rekke sponsorer, inkludert AstraZeneca, BeOnc, DaiichiSankyo, Ipsen, Novartis, Pfizer, Roche, Viatris, Gilead, Grünenthal, MSD og Lilly.
Red. anm.: Alle foredrag fra OnkoLiS lastes opp på onkonytt.no. Her kan man fordype seg i alle forelesninger holdt fra og med 2011
LIS til ESMO 2026
NOF inviterer LiS til ESMO 2026 i Madrid
Norsk Onkologisk Forening ønsker å invitere LiS til en fellesreise til ESMO i Madrid, 23.-27.10.2026 Formålet er å skape fellesskap i miljøet og øke interessen for faget.
Det blir felles avgang fra Gardermoen. NOF dekker reisen fra Gardermoen, opphold og kongressavgift for èn LIS fra 10 sykehus i Norge som utdanner onkologer. NOF dekker også reisen fra hjembyen tur/retur Gardermoen. Deltakeren som sykehuset velger må være medlem i NOF, medlem i ESMO og under 40 år. Vi tar kontakt med de utdanningsansvarlige overlegene for å få oppnevnt en reiselysten kandidat fra ditt sykehus!
For behandling av nmCRPC og mHSPC
NY INDIKASJON!
NUBEQA er eneste ARi godkjent for behandling av mHSPC både med og uten docetaksel1
NUBEQA har vist både effekt og tolerabilitet i kliniske studier1-4
I ARANOTE viser NUBEQA + ADT en signifikant forbedring av rPFS med en 46% reduksjon i risiko for progresjon eller død, samt færre behandlingsavbrudd sammenlignet med placebo + ADT ved mHSPC (6,1% vs 9,0%)*4
Sikkerhetsinformasjon1
• Overvåk nøye for bivirkninger hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
• Seponer Nubeqa permanent ved unormale leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade.
• Sikkerhet ved kardiovaskulær sykdom siste 6 månedene er ikke fastslått; behandle klinisk signifikante tilfeller iht. retningslinjer, og vurder nytte-/risikoforhold ved QT-forlengelse før oppstart med Nubeqa.
• Svært vanlige bivirkninger (≥10 %): nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: fatigue/astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, økt ALAT og ASAT.
mHSPC behandlet med darolutamid og docetaksel: hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, økt ALAT og ASAT.
• Vanlige bivirkninger (≥1/100, <1/10): nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter, frakturer.
mHSPC behandlet med darolutamid og docetaksel: frakturer, gynekomasti
Se felleskatalogtekst for mer informasjon, merk spesielt kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger. Basert på SPC: 07/2025.
* ARANOTE-studien: Menn med metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) ble behandlet med NUBEQA + ADT (n=446) sammenlignet med placebo + ADT (n=223). Det primære effektmålet var radiologisk progresjonsfri overlevelse (rPFS). Antall pasienter med hendelser var 128 av 446 (28,7%) i NUBEQA-gruppen og 94 av 223 (42,2%) i placebogruppen. Median rPFS var NE for NUBEQA sammenlignet med 25,0 måneder for placebo + ADT (HR: 0,54; 95% CI: 0,41-0,71; p<0,0001). 27 av 445 (6,1%) av pasientene i darolutamidarmen avsluttet behandling pga behandlingsrelaterte bivirkninger mot 20 av 221 (9,0%) i placeboarmen.
Referanse: 1. NUBEQA SPC 07/2025, 2. Smith MR, Hussain M, Saad F, et al. ARASENS Trial Investigators. Darolutamide and survival in metastatic, hormone-sensitive prostate cancer. N Engl J Med. 2022;386(12):1132-1142. 3. Fizazi K, Shore N, Tammela TL, et al. Nonmetastatic, castration-resistant prostate cancer and survival with darolutamide. N Engl J Med. 2020;383(11):1040-1049. 4. Saad F, Vjaters E, Shore N, et al. Darolutamide in combination with androgen-deprivation therapy in patients with metastatic hormone-sensitive prostate cancer from the phase III ARANOTE trial.J Clin Oncol. 2024;42(36):4271-4281.
Indikasjoner: Nubeqa er en androgenreseptorhemmer indisert til behandling av voksne menn med: 1. ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC) som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom; 2. metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling; 3. metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med docetaksel og androgen deprivasjonsbehandling (ADT). Dosering: Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose 1200 mg. Medisinsk kastrasjon med GnRHanalog skal fortsette under behandling hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene (laktose). Kvinner som er eller kan bli gravide. Forsiktighetsregler: Lever/nyre: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat/alvorlig nedsatt leverfunksjon skal overvåkes nøye mht. bivirkninger pga. forhøyet eksponering. Tilgjengelige data for pasienter
Refusjon Nubeqa, LIS anbud 2507 Onkologi: H-resept nmCRPC: Førstevalg til pasienter som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom. mHSPC som ikke er aktuelle for kjemoterapi: Andrevalg, i kombinasjon med ADT. mHSPC, trippelbehandling, uegnet for abirateron: I kombinasjon med docetaksel og ADT. Vilkår: Gjelder pasienter med komorbiditet som dårlig regulert eller ukontrollert diabetes, vanskelig regulerbar hypertensjon eller levertoksisitet under abirateronbehandling.
PP-NUB-NO-0287-1, 10.2025
med alvorlig nedsatt nyrefunksjon samt pasienter med moderat svekket leverfunksjon er begrenset. Darolutamid er ikke undersøkt hos pasienter med alvorlig svekket leverfunksjon. Behandlingen med darolutamid skal seponeres permanent ved unormale resultater av leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade. Hjerte/ kar: Sikkerhet er ikke fastslått ved kardiovaskulær sykdom de siste 6 månedene. Ved forskrivning skal pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom behandles for disse tilstandene iht. fastsatte retningslinjer. Ved risikofaktorer for QT-forlengelse i anamnesen og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, skal nytte-/risikoforholdet vurderes, inkl. potensialet for torsades de pointes, før oppstart med darolutamid. Bruk av sterke CYP3A4- og P-gp-induktorer ved behandling med darolutamid kan redusere plasmakonsentrasjonen av darolutamid og anbefales ikke med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bruk av et annet legemiddel med mindre potensial for induksjon av CYP3A4 eller P-gp, skal vurderes ved samtidig administrering. Pasienter skal overvåkes med hensyn til bivirkninger av BCRP-, OATP1B1- og OATP1B3substrater, fordi samtidig administrering av darolutamid kan øke plasmakonsentrasjonen av disse substratene. Samtidig administrering av rosuvastatin bør unngås, med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bivirkninger: 1 og 2. Hos pasienter med nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: Svært vanlige (≥ 1/10): fatigue/ astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): iskemisk hjertesykdom og hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter samt frakturer. 3. Hos pasienter med mHSPC behandlet med darolutamid i kombinasjon med docetaksel: Svært vanlige (≥ 1/10): hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): frakturer, gynekomasti. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 07/2025. Konsulter preparatomtalen (SPC) for mer informasjon. Pakninger og priser: 112 stk. (blister), AUP 46.636,30 NOK, Varenr: 063426. R.gr. C, H-resept. Se felleskatalogtekst for mer informasjon: www.felleskatalogen.no. Kontaktinformasjon: Bayer AS, Drammensveien 288, NO-0283 OSLO, Postboks 193, 1325 Lysaker. Tlf: +47 23 13 05 00, Faks: +47 23 13 05 01, www.bayer.no
MA-NUB-NO-0005-7, 08.2025
Reisebrev fra ESMO 2025
Hva er nytt for pasienter med urologisk kreft? Og stor stas med egen presentasjon av første resultater fra IMPRESS-Norway
Overlege
Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og poliklinikk for kreft, blodsykdommer og lindring, Lovisenberg diakonale sykehus
En varm julidag, midt i ferien, tikket eposten inn fra ESMO Scientific Committee:
“We are delighted to inform you that your abstract is selected for Mini Oral presentation.”
Med det ble årets ESMOkongress en helt spesiell opplevelse for meg. I tillegg til å følge med på alt spennende som skjer innen urologisk kreft, skulle jeg denne gangen også få mulighet til å presentere egen forskning – de første resultater fra IMPRESSNorwaystudien med fokus på sjeldne krefttyper.
MINI ORAL
Presisjonsmedisin for sjeldne kreftformer – de første resultatene fra IMPRESS-Norway IMPRESSNorway er godt kjent blant norske onkologer. Det er stort engasjement rundt studien, mange har bidratt, og flere pasienter har stått fram og delt sine historier. Men dette er første gang
vi presenterer data på pasienter med sjeldne krefttyper.
Det som kommer tydelig frem er at dette er en diagnosegruppe hvor det har skjedd relativt lite de siste årene, og pasientene har stort behov for nye behandlingsalternativer. Av alle pasienter inkludert i IMPRESSNorway har over 50 % en sjelden krefttype etter RARECAREs definisjon1 Våre resultater viser at 28 % av disse har en molekylær biomarkør som åpner for målrettet behandling, og av de 176 som fikk behandling oppnådde 46 % en klinisk effekt, definert som stabil sykdom, partiell eller komplett respons.
Våre resultater viser at pasienter med sjeldne krefttyper bør tilbys genomisk sekvensering, og at målrettet behandling kan ha like god effekt som i andre «vanlige» tumortyper – i hvert fall for noen biomarkører og subgrupper av pasienter. Vi jobber for tiden med en
«IMPRESSresultatene
fikk mye oppmerksomhet, både fra norske og internasjonale kollegaer, og det ble til og med oppslag og bilde i VG – det skjer jo ikke hver dag!»
KATARINA PUCO
detaljert publikasjon som forventes ferdigstilt i løpet av de nærmeste månedene.
NYHETER INNEN
UROLOGISK KREFT
I tillegg til presisjonsmedisin og egen presentasjon fulgte jeg nøye med på presentasjoner innen urologisk kreft, som jeg jobber med til daglig. Årets konferanse bød på mye nytt innen blærekreft / urotelialt karsinom, det var flere viktige oppdateringer innen prostatakreft, men relativt lite nytt for nyrekreftpasienter.
BLÆREKREFT / UROTELIALT KARSINOM
Perioperativ behandling med enfortumab-vedotin og pembrolizumab for pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft (MIBC) og kontraindikasjon mot cisplatin
KEYNOTE905/EV3032 var den viktigste studien som ble presentert, og vil påvirke vår kliniske praksis. Dette er en fase 3studie som sammenlignet effekt av perioperativ behandling med enfortumabvedotin i kombinasjon med pembrolizumab (EVP) mot cystektomi alene (nåværende standard), hos cisplatinuegnede pasienter med MIBC. Pasientene fikk 3 sykluser EVP før operasjon og henholdsvis 6 sykluser EV og 14 P etter cystektomi. Studiepopulasjon ligner populasjonen vi møter i vanlig klinisk praksis og inkluderte pasienter hadde, i tillegg til redusert nyrefunksjon, relativt høy alder (over 40 % var > 75 år) og mye komorbiditet. Pasienter med ECOG 2 var også inkludert i studien.
Kolleger fra Institutt for kreftforskning, to molekylære biologer, to patologer, tre onkologer og én statistiker. Det er viktig med et godt team!
Total ble 344 pasienter inkludert. Resultatene viste en betydelig forbedring i hendelsesfri overlevelse, som var primært endepunkt. Hendelsesfri overlevelse etter to år var 74,7 % i EVPgruppen, sammenlignet med 39,4 % i cystektomigruppen, tilsvarende en 60 % reduksjon i risiko for hendelse eller død (HR 0,40; 95 % KI 0,28–0,57; p < 0,001). Estimert totaloverlevelse etter to år var 79,7 % i den eksperimentelle armen og 63,1 % i kontrollgruppen, tilsvarende en
50 % reduksjon i risiko for død (HR 0,50; 95 % KI 0,33–0,74; p < 0,001). Videre ble det rapportert en patologisk komplett responsrate (pCR) på 57,1 % i gruppen som fikk EVP.
Dette representerer et viktig gjennombrudd for en pasientgruppe som tidligere har hatt begrensede behandlingsalternativer på grunn av manglende mulighet for cisplatinbasert kjemoterapi. Samtidig reiser resultatene viktige spørsmål:
Er kirurgi nødvendig hos pasienter med komplett respons? I lys av IMvigor011 og sirkulerende tumorDNA (ctDNA)data som jeg nevner litt senere: Trenger alle pasienter kostbar og toksisk postoperativ behandling med EVP? Trenger vi en ny studie for å vise at vi kan velge behandling basert på ctDNAanalyse?
HER2-rettet ADC (disitamabvedotin) viser lovende effekt ved metastatisk urotelialt karsinom
En annen viktig studie var RC48C0163, presentert av Xinan Sheng. Dette er en fase 3studie som sammenlignet effekt av ADCet disitamabvedotin i kombinasjon med PD1hemmeren toripalimab (DVT) med standard kjemoterapi (gemcitabin pluss cisplatin/karboplatin) i førstelinje hos pasienter metastatisk urotelialt karsinom og HER2overutrykk (score 1+, 2+ eller 3+).
Studien møtte sine primære endepunkter. Median progresjonsfri overlevelse var 13,1 måneder med DVT versus 6,5 måneder med kjemoterapi (HR 0,36; 95 % KI 0,28–0,46; p < 0,001). Totaloverlevelse var signifikant lengre i den eksperimentelle armen,
median 31,5 versus 16,9 måneder, med en 46 % reduksjon i risiko for død sammenlignet med kjemoterapi (HR 0,54; 95 % KI 0,41–0,73; p < 0,001). Sikkerhetsprofilen var også mer fordelaktig i den eksperimentelle armen.
Selv om direkte sammenligning mellom studier ikke er anbefalt, er effekten på nivå med det vi har sett med enfortumabvedotin og pembrolizumab, som nå er innført som standard førstelinjebehandling i Norge. Det må understrekes at studien kun inkluderte kinesiske pasienter, og at disitamabvedotin er lite kjent i Europa. Likevel fremstår HER2rettet behandling som effektivt ved urotelialt karsinom og jeg håper vi snart får muligheten til å bruke slik behandling hos våre pasienter.
Første prospektive fase 3-studie som bruker ctDNA-analyse for seleksjon av pasienter for adjuvant behandling
IMvigor0114 er den første prospektive fase 3studien hvor ctDNA brukes til å selektere pasienter for adjuvant behandling. Formålet med ctDNAanalysen å avdekke sirkulerende tumorDNA hos pasienter som
har fått antatt kurativ behandling. I IMvigor011 fikk pasienter med MIBC standard behandling med cystektomi +/ neoadjuvant/adjuvant kjemoterapi, og var deretter fulgt opp med regelmessige ctDNAanalyser i opp til ett år. Dersom analysen avdekket tumorDNA hos en pasient, ble pasienten randomisert til atezolizumab eller placebo.
Totalt ble 761 pasienter inkludert, hvorav 250 ctDNApositive pasienter ble randomisert (2:1), 167 til atezolizumab og 83 til placebo. Median sykdomsfri overlevelse var 9,9 måneder med atezolizumab versus 4,8 måneder med placebo (HR 0,64; p = 0,005) og median totaloverlevelse 32,8 måneder versus 21,1 måneder, som tilsvarer en 41 % reduksjon i risiko for død i atezolizumabarmen (HR 0,59; p = 0,01). Og ikke mindre viktig, blant de 357 pasientene som forble vedvarende ctDNAnegative, var sykdomsfri overlevelse 95 % etter ett år og 88 % etter to år – uten adjuvant behandling.
For første gang foreligger det nå nivå 1evidens som støtter bruk av ctDNA til å veilede behandlingsbeslutninger i adjuvant setting.
«Perioperativ behandling med enfortumabvedotin og pembrolizumab er en ny og effektiv behandlingsmulighet for cisplatinuegnede pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft.»
«Selv om ctDNA fremstår som en lovende analyse, gjenstår det fortsatt spørsmål knyttet til implementering i klinisk praksis».
PROSTATAKREFT
PSMA-rettet radionuklidterapi flyttes tidligere i prostatakreftforløpet
Innen prostatakreft presenterte PSMAdditionstudien resultater som viser effekt av 177LuPSMA617 i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling (ADT) og androgenreseptorrettet behandling (ARPI) hos pasienter med PSMApositiv hormonsensitiv prostatakreft.
Studien inkluderte 1144 pasienter og resultater viste forbedring i radiologisk progresjonsfri overlevelse sammenlignet med standard behandling med ADT og ARPI alene (HR 0,72; 95 % KI 0,58–0,90, p < 0,002). Samtidig ble det rapportert økt toksisitet i behandlingsarmen som inkluderte 177LuPSMA617. Total overlevelse var sekundært endepunkt og viste ikke noen forskjell mellom gruppene, men det må bemerkes at crossover var tillatt i studien.
Resultatene indikerer at PSMArettet radionuklidterapi kan ha en rolle tidligere i sykdomsforløpet, men ytterligere data er nødvendig for å avklare effekt på total overlevelse.
Flere andre studier, inkludert
CAPItello281, EMBARK og ENZARAD, bidrar til å nyansere behandlingsstrategiene i ulike sykdomsstadier av prostatakreft, men uten at de fører til endringer i standard praksis.
NYREKREFT
Immunterapi styrker sin rolle i adjuvant behandling av nyrecellekarsinom
Dr. James Larkin presenterte de første resultatene fra RAMPARTstudien. Studien inkluderte 565 pasienter og evaluerte effekt av adjuvant behandling med durvalumab i kombinasjon med tremelimumab sammenlignet med aktiv monitorering hos pasienter med resektabelt nyrecellekarsinom.
Resultatene bekrefter at immunterapi reduserer risikoen for tilbakefall hos høyrisikopasienter (HR 0,65; 95 % KI 0,45–0,95, p = 0,0094), men effekten virker å være begrenset til høyrisikopasienter. Det foreligger fortsatt ikke data på total overlevelse. Dette er den andre studien som viser effekt av adjuvant immunterapi ved nyrecellekarsinom, og bidrar til å styrke evidensgrunnlaget for denne behandlingsstrategien.
Videre viste LenCabostudien at kombinasjonen av lenvatinib og everolimus fortsatt representerer et relevant behandlingsalternativ hos pasienter med metastatisk sykdom som har progrediert på PD1hemmere.
KONKLUSJON
Årets ESMO viste tydelig hvor raskt utviklingen går innen urologisk kreft – fra ny perioperativ behandling og nye ADCer til bruk av ctDNA som beslutningsverktøy. Samtidig minner kongressen oss om at tall og hazard ratioer først får mening når de diskuteres, utfordres og vurderes i lys av klinisk erfaring. For meg var det derfor ikke bare presentasjonene som var viktige, det var også samtalene i gangene, spørsmålene etter sesjonene og refleksjonene sammen med kolleger. Det er i dette rommet mellom egne erfaringer, nye data og faglig dialog at resultatene settes i perspektiv og gradvis finner sin plass i klinisk praksis.
Referanser:
Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no
Æresmedlem NOF
Åslaug Helland
2025
HANNE TØNDEL
Onkolog
St. Olavs hospital
Åslaug Helland studerte medisin i Oslo. Hun startet som studentstipendiat på Radiumhospitalet mellom preklinikk og klinikk og har vært der siden. I 2003–2004 var hun ett år i USA (Stanford University) og har også vært ett år ved Peter MacCallum Cancer Centre i Melbourne, Australia.
ÆRESMEDLEMER
Prof. Herman Høst
Prof. Sophie Dorothea Fosså
Prof. Olav Dahl
Prof. Olbjørn Klepp
Prof. Stein Olav Kvaløy
Prof. Erik Wist
Prof. Øyvind Bruland
Prof. Steinar Aamdal
Prof. Terje Risberg
Prof. Stein Sundstrøm
Dr. Kirsten Sundby Hall
Dr. Harald Holte
Prof. Marit Slaaen
Prof. Olav Mella
Prof. Hans Petter Eikesdal (†2023)
Bjørn Naume
Prof. Åslaug Helland
Hun disputerte ved Universitetet i Oslo i 2000 med avhandlingen: “Malignancy of the Cervix Uteri –Genetic Susceptibility and Somatic DNA Alterations in Tumour in Relation to Prognosis”.
Hun er gift og har tre voksne barn.
UTDRAG FRA
BEGRUNNELSESTEKSTEN:
Åslaug er en usedvanlig dyktig onkolog, professor og forsker i verdensklasse som står bak flere av Norges mest sentrale kliniske og translasjonelle studier, og som leder store nasjonale og internasjonale prosjekter innen kreftforskning og presisjonsmedisin. Samtidig er hun uhøytidelig og jordnær og alltid til stede for hver enkelt kollega og kliniker som har spørsmål. Hvis pasienter tar kontakt, finner hun alltid tid til å gi dem relevante svar. Åslaug er en morgenfugl, og de første epostene
fra henne tikker ofte inn rett etter klokken seks. Disse er korte: «Flott!», «Bra jobbet!», «Høres fint ut». Åslaug er en samlende kraft i onkologimiljøet, og kombinerer faglig tyngde med menneskelig varme på en måte som inspirerer både kolleger, forskere og pasienter.
Bak alle titlene og publikasjonene står en lege som aldri har mistet pasientfokuset. Åslaug har i mange år behandlet lungekreftpasienter ved Oslo universitetssykehus, og hun er kjent for sin medmenneskelige tilnærming og evne til å forstå pasientenes behov. Denne tilnærmingen har hun tatt med også i sitt forskningsarbeid, der fokus alltid er på hvordan pasientene kan få mest mulig
nytte av behandlingen og oppleve best mulig livskvalitet.
Åslaug er som leder og veileder kjent for å bygge opp lagmiljøet og gi tillit til sine medarbeidere. Hun har veiledet over 20 doktorgradsstipendiater, og hun gleder seg genuint over andres fremgang. Hun bygger opp mennesker, ikke bare prosjekter, og skaper et arbeidsmiljø preget av trygghet, humor og samarbeid. Hos henne er det plass til både idéer, tvil og feil, og hun møter alle med nysgjerrighet og støtte.
Hun står bak en rekke sentrale prosjekter, blant annet lungekreftstudiene DART og NIPU, som også har hatt internasjonal deltagelse. Gjennom studiene hun leder
har hun engasjert og hjulpet fram forskere over hele landet. Som leder for Kreftforeningens nasjonale ekspertmiljø for lungekreftforskning har Åslaug bidratt til nært og tett samarbeid innen lungekreftmiljøet gjennom samlinger med diskusjon om forskning med lave skuldre og mye hygge.
Åslaug har vært en avgjørende drivkraft i utviklingen av presisjonskreftmedisin i Norge. IMPRESSNorway har siden oppstarten i april 2021 gjort målrettet behandling tilgjengelig for pasienter over hele landet. I tillegg er Åslaug Helland senterleder for MATRIX, Nasjonalt forskningssenter for klinisk kreftbehandling. Hennes engasjement for presisjonskreftmedisin strekker seg
utover Norges grenser og hun har en sentral rolle i flere EUprosjekter som har som mål å gjøre presisjonsmedisin tilgjengelig for alle kreftpasienter i Europa (PCM4EU og PRIMEROSE). Gjennom sin karriere har Åslaug publisert over 200 vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter, og hennes forskning har fått internasjonal betydning.
ÅSLAUG HELLAND
FRA INTERVJU MED
KREFTFORENINGEN:
«Fortsatt er dessverre lungekreft en diagnose med dårlig prognose. Det skal jeg jobbe hver eneste dag for å endre. De mest meningsfulle øyeblikkene kommer når pasientene får tilgang til ny behandling som forlenger livet og øker livskvaliteten».
Onkologisk Forums karrierestipend 2025 Katrin Kleinmanns
Onkolog
St. Olavs hospital
Prisvinneren har en bachelorgrad i biologi fra Universitetet i Bonn, Tyskland (2013) og en mastergrad i biomedisin fra Hannover Medical School, Tyskland (2015). Hun jobbet ved immunologiavdelingen ved Lunds universitet i Sverige før hun flyttet til Bergen for å ta sin doktorgrad, og disputerte i desember 2019 med tittelen «Rethinking HighGrade Serous Ovarian Carcinoma: Development of New Preclinical Animal Models for Evaluation of Imageguided Surgery and Immunotherapy».
Siden 2016 har hennes forskning fokusert på translasjonsforskning på eggstokkreft, inkludert sykdomsmodellering og fenotyping, med mål om å identifisere nye behandlingsstrategier.
Hun forteller at hun liker å reise (på ferie, men også) til konferanser, møte nye mennesker og identifisere nye perspektiver og forskningsmuligheter.
UTDRAG FRA
BEGRUNNELSESTEKSTEN: «Prisvinneren forsvarte sin ph.d.avhandling ved Universitetet i Bergen i 2019, og har siden fortsatt sitt arbeid som forsker ved universitetet. Hun har spilt en sentral rolle i ledelsen
av flere lokale og internasjonale forskningsprosjekter, og veiledet både master og ph.d.studenter.
Hennes forskningsfokus er høygradig serøs ovarialkreft, hvor hun har etablert pasientderiverte xenograftmodeller for å undersøke kjemoresistens med formål om å forbedre persontilpasset behandling. Utvikling av modeller for å studere immunrespons samt identifikasjon av prediktive, prognostiske og responsbiomarkører er sentralt i hennes arbeid som holder høyt internasjonalt nivå.»
Norsk onkologisk forening og redaksjonen gratulerer!
Katrin Kleinmanns. Foto: Casper Lorentzen/ HealthTalk.
HANNE TØNDEL
ONKOLOGISK FORUMS KARRIERESTIPEND 2026
Onkologisk Forum deler hvert år ut en forskningspris hvor prisbeløpet på 200 000 norske kroner skal tildeles en dyktig forsker tidlig i sin akademiske karriere. Kandidaten skal være engasjert i kreftrelatert forskning, fortrinnsvis av klinisk karakter, og skal ha levert forskningsarbeid av høy kvalitet. Man er kvalifisert for prisen de første syv år etter godkjent doktorgradsdisputas, uavhengig av alder. De tildelte midlene skal brukes til forskning, innkjøp av utstyr og/eller fagreise.
Søknaden skal inneholde et resymé og vurdering av søkerens beste artikler (maksimalt to A4-sider, Times New Roman font, skriftstørrelse 12), referanseliste og relevant CV. Kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke selv, men søknader kan også fremmes av forskningsmiljøet kandidaten arbeider i.
Søknad sendes til Onkologisk Forums sekretariat på e-post mbe@ous-hf.no
Prisvinneren utpekes av komité oppnevnt av Onkologisk Forums styre. Prisvinnerens navn offentliggjøres på Onkologisk Forums årlige konferanse og vinneren forventes å holde en forelesning på denne konferansen. I 2026 holdes konferansen 19. - 20. november i Trondheim.
Spørsmål rettes til Moya Berli på e-post mbe@ous-hf.no www.onkforum.org
SØKNADSFRIST 2. OKTOBER 2026
Årets onkolog 2025
Eli Sihn Samdal Steinskog
HANNE TØNDEL
Onkolog
St. Olavs hospital
Eli Sihn Samdal Steinskog er opprinnelig fra Molde og begynte å studere medisin i Bergen i 2000. Hun ble værende i Bergen i hele 23 år. Hun begynte å jobbe på kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus på sjetteåret av medisinstudiet, da fem stykker på kullet delte på én assistentlegestilling. Hun beskriver dette som en veldig lærerik tid, hvor hun ble glad i både faget og pasientene.
Eli Sihn S. Steinskog: «Da studietiden var over, ble jeg en av de første i Norge som måtte vente på turnus, og i ventetiden arbeidet jeg også på kreftavdelingen. Turnustiden tilbrakte jeg på Haukeland og i Lindås kommune i distrikt, før veien gikk tilbake til kreftavdelingen. Etter et par år som assistentlege, var jeg så heldig å få muligheten til å ta en ph.d. i tumorbiologi ved Universitetet i Bergen. Da jeg returnerte, fullførte jeg etter hvert spesialiteten i onkologi og jobbet flere år som overlege innen øvre GI., testikkel og hodehalskreft. Fra 2021 ble jeg studielege i IMPRESSNorway, og var aktivt med i InPred da denne ble etablert på Haukeland.»
I 2023 flyttet familien tilbake til Molde og Eli Sihn begynte som seksjonsoverlege på kreftpoliklinikken på Molde sykehus. Her ble gastroonkologi og
etter hvert også melanom hennes fag. Hun er gift med Øyvind (nefrolog og allmennlege), mamma til Jakob (15), Andreas (12) og Mathea (9), samt stolt hundeeier (Saga). En perfekt helg beskrives slik: en fjelltur med familien og møtepunkt med venner over god mat og drikke, med god musikk i bakgrunnen.
Eli Sihn S. Steinskog: «Å flytte fra en stor universitetsklinikk til en onkologisk poliklinikk ute i distriktsNorge, var en stor overgang. Heldigvis fikk jeg lov til å erfare at det fantastiske faget vårt er akkurat like spennende, utfordrende og lærerikt på et mindre sted. Det hadde jeg ikke trodd på før jeg opplevde det, men det er virkelig helt sant! Det har vært hektiske år
med store overganger, både inn i Helseplattformen, og senere inn i det nye sammenslåtte sykehuset SNR (Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal) som holder til på Hjelset. Her har vi etter hvert blitt et lite onkologisk miljø, med tre LIS og fem overleger i ulike stillingsprosenter (tre i 100 %, én i 60 % og én som er i ph.d.løp og arbeider 25 % klinisk ut 2026). Vi er blitt en del av en medisinsk sengepost sammen med hematologene, og det er i dag seks onkologiske senger og én palliativ seng tilknyttet denne posten.»
Eli Sihn beskrives som en usedvanlig engasjert, kunnskapsrik og dedikert onkolog og kollega. Hun har høy faglig kompetanse som hun deler av både til oss onkologer rundt henne, LISer, sykepleiere, sekretærer og andre kolleger i hverdagen. Hun er en ressurs både klinisk, akademisk og kollegialt. Hun er en av de som nå har tatt over stafettpinnen som organisator og gjennomfører av tumorbiologikurset for LIS i onkologi. Der formidler hun komplisert fagstoff på en folkelig og lettfattelig måte og bidrar til å løfte kvaliteten på utdanningen av neste generasjons onkologer. Engasjementet for LISutdanningen er stort og hun har jobbet iherdig for å sikre at onkologiske LIS skal være på SNR og at deres utdanningsløp skal holde høy kvalitet og fremme både faglig og personlig utvikling. Hun har også en egen evne til å skape et inkluderende og faglig stimulerende miljø, noe som har stor betydning for både de andre onkologene og LISene rundt henne i tillegg til de andre yrkesgruppene det samarbeides med.
Eli Sihn er også en flink forsker og har en sentral nasjonal rolle som studielege i IMPRESSNorway. Hun er også en av foregangskvinnene i NorCUPstudien som i løpet av 2025 har fått midler til oppstart. Her vil man kunne tilegne seg essensiell kunnskap om pasientgruppen hvor man ikke vet utgangspunktet for kreftsykdommen.
Eli Sihn representerer det beste av norsk onkologi – en kombinasjon av høy faglig kvalitet, undervisningsglede, forskningsambisjon og genuint engasjement for pasienter og kolleger.
Eli Sihn: «De siste årene har jeg hatt gleden av å være kursleder i tumorbiologi som går hvert år i Bergen. Dette gir meg mulighet til å hilse på mange av de yngre kollegene våre og det er for meg en stor gave. Onkologi er i mitt hode et nærmest komplett valg som lege. Det er et utrolig spennende fag, hvor paradigmer og behandlingsregimer er i stadig endring. Det er alltid noe nytt å lære og mye
spennende forskning. I tillegg er det et fag hvor vi bruker mye tid i krevende kommunikasjon. Menneskemøtene med alvorlig syke pasienter og deres familier utfordrer oss hver eneste dag – som fagpersoner og som mennesker.
En kommer tett på livet når en kommer så tett på døden som vi ofte gjør. Det er rikt og givende å få følge mennesker på dette spesielle stykket av livsveien deres. Jeg kjenner meg utrolig heldig som får bruke yrkeslivet mitt på dette faget.
Å få prisen som Årets onkolog 2025 var en helt vanvittig opplevelse, og jeg er dypt takknemlig for å få oppleve noe slikt – i jobben jeg er så glad i! Kollegene våre rundt om i landet gjør en utrolig innsats for pasientene våre – hver eneste dag – og jeg er stolt av å få være en del av det norske onkologikollegiet.»
Vi gratulerer med prisen ÅRETS ONKOLOG 2025!
Eli Sihn med familie.
Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) ved Stavanger universitetssjukehus
Avdeling for blod- og kreftsykdommer består av to sengeområder, to poliklinikker, to dagbehandlingsenheter, strålebehandling, palliativt senter og forsknings- og undervisningsenhet (FOU). Totalt har vi 46 senger fordelt på tre fagområder: hematologi (17 senger), onkologi (24 senger) og palliativ enhet (5 senger). Med andre ord: passe stort til å kjenne hverandre – og stort nok til at det alltid skjer noe.
MIRIAM PUNTE KALSHEIM
Lege i spesialisering
Avdeling for blod- og kreftsykdommer Universitetssykehuset i Stavanger
INGVIL MJAALAND
Ph.d., overlege
Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Universitetssykehuset i Stavanger
Vi har ansvar for behandling av blod og kreftsykdommer i SørRogaland, en region med rundt 400 000 innbyggere. Vi behandler alle kreftsykdommer unntatt hode/halskreft og sarkomer, som ivaretas ved Haukeland universitetssjukehus. Lungekreft og gynekologisk kreft behandles i tett samarbeid med henholdsvis lungeleger og gynekologer – tverrfaglighet i praksis, slik vi liker det. Hematologisk seksjon håndterer alle godartede og ondartede blodsykdommer, inkludert lymfekreft.
Siden oppstarten i 1999 har aktiviteten økt jevnt og trutt. De siste ti årene har antall polikliniske konsultasjoner steget med rundt 6,5 % årlig.
Det merkes i kalenderen – og i stegtelleren – men det gjør også arbeidshverdagen både meningsfull og faglig utfordrende.
Vi er en mellomstor avdeling med relativt høyt pasientvolum. Totalt har vi 16 overlegestillinger og 10 LISstillinger fordelt på fagområdene gastroenterologisk kreft, melanom, brystkreft, urologisk kreft og CNSsvulster. Miljøet er sammensveiset, med lav terskel for å diskutere pasienter – i en god og konstruktiv tone. Nye kolleger møtes med en positiv innstilling og en grunnleggende holdning om at «dette fikser vi» (og hvis ikke, så fikser vi det sammen).
Flere av legene driver med klinisk forskning, og mange deltar aktivt i faggrupper som utarbeider nasjonale retningslinjer. Utdanning av nye spesialister har lenge vært et satsingsområde. Vi har vært representert i spesialitetskomiteene for både hematologi og onkologi i en årrekke –noe vi er stolte av.
LIS beskriver avdelingen som en trygg og god læringsarena. Man starter
med postarbeid og blir gradvis kjent med alvorlige og komplekse kreftforløp, med tett oppfølging fra erfarne kolleger. Etter noen måneder går veien videre til poliklinikken. Der følger LIS egne pasienter under tett supervisjon. Alle LIS er tilknyttet en overlege for gjennomgang av henvisninger og behandlingsplaner i forkant av polikliniske dager. Overlegene er lett tilgjengelige for løpende drøftinger i løpet av arbeidsdagen. Det er satt av tid til regelmessig veiledning, refleksjon og LIS/overlegemøter. Vi har også månedlige refleksjonsmøter sammen med vår kjære sykehusprest Helge – en verdifull arena for å dele erfaringer og håndtere krevende situasjoner. Her er det rom for både alvor og ettertanke, og noen ganger de store eksistensielle spørsmålene. SUS dekker nesten alle læringsmål i spesialiseringen, med unntak av hode/halskreft og sarkomer. Denne delen gjennomføres via tre måneders hospitering ved Haukeland eller Oslo universitetssykehus hvor LIS alltid blir godt møtt av våre kolleger.
Arbeidsmiljøet hos oss preges av hyggelige og inkluderende kolleger,
og vi er gode på å hjelpe hverandre når arbeidsmengden blir stor eller problemstillingene ekstra krevende –noe de ikke helt sjelden er.
Det siste året har avdelingen vært gjennom en omfattende omstilling. I november 2025 flyttet sengeområder, stråleavdeling og palliativt senter inn i nye SUS Ullandhaug, mens poliklinisk virksomhet og forskningsenheten fortsatt drives i gamle lokaler. Resultatet omtales av mange som et «halvt sykehus» – moderne, men ikke alltid like funksjonelt på den ene siden, og organisatorisk oppsplittet på den andre.
Fra å ha vært et tilnærmet samlet kreftsenter – der vi møttes i gangene og tok beslutninger før kaffen ble kald – er vi nå fordelt på seks lokalisasjoner med betydelig avstand imellom. Samhandling som tidligere skjedde spontant ansikt til ansikt, må nå planlegges, bookes eller tas digitalt. Avdelingen er dessverre bygget uten tilstrekkelig antall møterom, samtalerom og pauserom i naturlig tilknytning til sengeområdene. Legene har heller ikke fått optimale
kontor og arbeidsplasser – for å si det diplomatisk.
Dette utfordrer samhold, tilhørighet og eierskap til avdelingen, og vil på sikt kunne påvirke motivasjonen for å bli værende i det offentlige helsevesenet. Logistikk, møtevirksomhet og informasjonsflyt krever mer strukturert planlegging enn tidligere, og flere opplever en større grad av aleneansvar i hverdagen.
Samtidig er vi fast bestemte på å bevare kulturen og det gode kollegiale fellesskapet som har preget avdelingen i mange år. Sykehusledelsen har en tydelig ambisjon om at dette skal finne sin form gjennom ny teknologi, nye arbeidsrutiner og gradvis samling av funksjoner. Foreløpig kan vi se langt etter dette…
Vi håper – og tror – at et helt og samlet sykehus om noen år vil gi oss mulighet til å jobbe tettere igjen, slik at vi kan videreføre både kvaliteten i pasientbehandlingen og det sterke arbeidsmiljøet vi er stolte av.
BEHANDLING FOR METASTATISK KOLOREKTAL KREFT
INDIKASJON1
FRUZAQLA som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med metastaserende kolorektalkreft (mCRC) som tidligere er behandlet med tilgjengelige standardbehandlinger, inkludert fluorpyrimidin-, oksaliplatinog irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGFmidler og anti-EGFR-midler, og som har hatt sykdomsprogresjon eller er intolerante mot behandling med enten trifluridintipiracil eller regorafenib.
FRUZAQLA VISTE EN BETYDELIG SAMLET ØKT OVERLEVELSE1
En forbedring på nesten 3 måneder i median OS
Median OS hos pasienter med tidligere behandlet mCRC
DOSERING
MED ORAL FRUZAQLA ÉN GANG DAGLIG1
Behandling én gang daglig
Den anbefalte dosen av FRUZAQLA er 5 mg én gang daglig i 21 dager, etterfulgt av 7 dager uten behandling for hver syklus på 28 dager.
Pasienter i faresonen
BSC= Best standard of care
Grafen er utarbeidet av Takeda basert på referanse
UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON1:
Bivirkninger: De vanligste bivirkningene er hypertensjon, anoreksi, proteinuri, PPES, hypotyreose, dysfoni, diaré og asteni. De vanligste bivirkningene av grad ≥ 3 er hypertensjon og PPES.
De vanligste alvorlige bivirkningene er gastrointestinal blødning, pneumoni, og gastrointestinal perforasjon
Med eller uten mat
Kapsler (5 mg og 1 mg) skal svelges hele.
Omtrent samme tid hver dag
Pasienter bør ta en glemt dose hvis <12 timer har passert siden den glemte planlagte dosen.
Pasienter bør ikke ta 2 doser på samme dag for å ta igjen en glemt dose.
Årets Onkolog 2026
NOF inviterer til nominering av Årets
Onkolog 2026
Prisen, som deles ut av NOF årlig under Onkologisk Forum, gis til en onkolog eller lege i spesialisering i onkologi, som på en eller annen måte har utmerket seg gjennom klinisk praksis og/eller god forskningsinnsats og/eller på en annen måte gitt et viktig bidrag til det onkologiske fagfeltet i Norge Det legges vekt på at kandidaten har bidratt til å skape et godt arbeidsmiljø Kandidaten må være medlem i NOF
Aktuelle kandidater med begrunnelse for forslaget meldes inn til NOF ved styreleder Daniel Heinrich
Prisen vil bli delt ut på Onkologisk Forum 2026 i Trondheim og består av kunst til en verdi av 10 000 kr pluss diplom
Fristen for innmelding er 31.10.2026
Innmelding sendes til NOF: docheinrich007@gmail.com, kopi til haeid@ous-hf.no
Dosereduksjon kan hjelpe til med å håndtere bivirkinger1
Dosenivå FRUZAQLA-dose
Anbefalt dose 5 mg oralt én gang daglig
Første dosereduksjon 4 mg oralt én gang daglig
Andre dosereduksjon 3 mg oralt én gang daglig
Avslutt FRUZAQLA permanent hos pasienter som ikke tåler 3 mg oralt daglig
Referanser
1.FRUZAQLA. SPC, 02.06.25, Tilgjengelig på legemiddelsok.no 2.FRUZAQLA. FK-tekst, Tilgjengelig på felleskatalogen.no
Les produktinformasjon(SPC) for utfyllende informasjon om Fruzaqla
Skann QR-kode for å booke møte med meg.
Frode Vik-Johansen
Brand and customer manager
Rare diseases and oncology. frode vik-johansen@takeda.com
Forskrivning,pakninger og priser2:
Pakninger og priser: 1 mg: 21 stk. (boks) 14935,50 5 mg: 21 stk. (boks) 59633,30. Finansiering: H-Resept. Fruzaqla er godkjent av beslutningsforum for bruk fra 01.08.25 Reseptgruppe C
Norge rundt
Denne gang med innslag fra:
• Tromsø
• Bergen
• Oslo
Bildestafetten
De fineste sommerminnene for tiden skapes på Holsåsen, på fjellhytten til mine foreldre som i voksen alder har funnet sin indre cowboy og cowgirl. Hver vår legges det ned utallige timer i skogen for at en gjeng med unge islandshester fra en hestebonde på Kongsvinger skal få komme på sommerbeite og slippe kjøttetende fluer i lavlandet. Som takk for hjelpen får vi to hester på tunet, og vi har nå laftet en egen luksusstall til dem. For to år siden fikk vi ansvaret for hingsten Heidar og hoppen Waka som, ifølge hestebonden, var gravid. Vi passet derfor ekstra på, og min far som er gammel lege var som en ivrig jordmor med steto
skop og stadige undersøkelser av magen til hoppen. Han ble mer og mer i tvil utover sommeren, og til slutt viste det seg at Waka egentlig bare var litt tjukk, og det hjalp ikke på vekten med all omsorgen vår. På vei inn i hestetraileren den siste sommerdagen ble det likevel full klaff med Heidar, og nå i sommer kom endelig føllet på Holsåsen.
Jeg vil utfordre min gode venn og kollega Kai Finsås Hansen, onkolog i Førde, til neste utgave.
Christian Ekanger, overlege HUS
Boktipset
Hvem er du?
Jan Oldenburg, uroonkolog på Ahus og professor ved det medisinske fakultet UiO.
Hva leser du nå?
Waiting for the Barbarians av J.M. Coetzee fra 1980 (norsk tittel: Før barbarene kommer)
Hva handler den om?
Handlingen er satt i fortiden og fortelleren er en navnløs magistrat i en liten utpost i et imperium. Når rykter om opprør blant de såkalte “barbarene” sprer seg, sender imperiets sentrale myndighet en oberst for å etterforske. Han bruker tortur og vold for å “avdekke sannheten”.
Magistraten begynner å tvile på imperiets rettferdighet og forsøker å hjelpe en mishandlet barbarjente tilbake til folket sitt. Hans handlinger fører til mistanke og arrestasjon, og han blir selv offer for den samme brutaliteten han tidligere overså.
Romanen er en allegori over makt, kolonialisme og moralsk medskyldighet. Coetzee viser hvordan selv
den som ønsker å være god, blir fanget i systemets vold og skyld. Historien er både politisk og tidløs — et bilde på hvordan ethvert samfunn rettferdiggjør overgrep i “sivilisasjonens” navn.
Hva blir neste bok?
The Corrections av Jonathan Franzen fra 2001 (norsk tittel: Korrigeringer)
Hanne Sigbjørnsen (f. 1989), kjent som Tegnehanne, er utdannet sykepleier og begynte sin populære tegneserieblogg i 2010. Med en etter eget utsagn «naiv, barnslig og veldig ærlig strek,» har hun både illustrert andres bøker og utgitt en rekke egne bøker, bl.a. Blod, svette og tressis, Bare vent og Tegnehanne blir mamma. Tegnehanne går fast i Pondus, og sammen med Therese G. Eide, Noor Eckhoff og Nora Dåsnes står hun bak Tusjkollektivet som går fast i Aftenposten.
Nordic Melanoma Meeting 2025
10. til 12. november 2025 var Tromsø «the place to be» for alle som er interessert i melanom. Da var vi i Norsk Melanomgruppe (NMG) vertskap for Nordic Melanoma Meeting – et møte som arrangeres hvert annet år og går på rundgang mellom de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Dette var den 16. gangen møtet ble arrangert, og fra å ha vært et lite og svært lokalt møte de første årene, deltok om lag 250 deltakere i Tromsø. Våre svenske kolleger arrangerte et flott møte i Reykjavik i 2023, og la et godt grunnlag for å vekke interessen blant internasjonale foredragsholdere. Alle vi inviterte takket ja, og vi kunne derfor ønske et rekordantall internasjonale foredragsholdere velkommen – blant andre Christian Blank, Caroline Robert, Reinhard Dummer, Jessica Hassel og Paul Nathan.
Det ble tre dager med stateoftheartforedrag, presentasjon av ny forskning, gode faglige diskusjoner –og ikke minst en svært god sosial ramme rundt møtet.
De inviterte foredragsholderne ble helgen før konferansen invitert med på et lite arktisk program: besøk i samisk leir med reinsdyrmating, foredrag om nordlyset, hundesledetur, badstueritual og isbading, nordlysjakt (uten et eneste glimt!) og ølsmaking på Mack bryggeri.
Under konferansen arrangerte vi get together på Rorbua, hvor Julie Alapnes og bandet hennes virkelig fikk opp stemningen. Så god var stemningen at da de spilte under middagen på gallaaftenen, endte det i spontan fellesdans mellom bordene!
Stafettpinnen er nå overlevert til våre danske kollegaer. Om neste møte holdes på Grønland eller i København gjenstår å se – men interessen blant «de store navnene» i fagfeltet er i hvert fall vekket. Det lover godt for enda mer spennende Nordic Melanoma Meetings i årene som kommer.
Anna Winge-Main, leder Norsk Melanomgruppe
FOR PATIENTS WITH mTNBC
PROVEN SURVIVAL, IN YOUR HANDS1
TRODELVY SIGNIFICANTLY IMPROVES OVERALL SURVIVAL (OS) IN mTNBC (INCLUDING HER2-LOW AND IHC 0)1
From 2L mTNBCa
mTNBC: OS 11.8 months with TRODELVY vs. 6.9 months with physician’s choice of single agent chemotherapy.1,b
a. TRODELVY as monotherapy is indicated for the treatment of adult patients with unresectable or metastatic triple-negative breast cancer (mTNBC) who have received two or more prior systemic therapies, including at least one of them for advanced disease.1
SIKKERHETSINFORMASJON
Dosering Administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kreftlegemidler. Komplett utstyr for gjenopplivning skal være tilgjengelig. Voksne: 10 mg/kg/uke gitt som i.v. infusjon på dag 1 og dag 8 i behandlingssykluser på 21 dager, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Forebyggende behandling: Før hver dose anbefales forebyggende behandling mot infusjonsrelaterte reaksjoner og kjemoterapi-indusert kvalme og oppkast (CINV), se SPC. Primær forebyggende behandling med granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) med oppstart i 1. syklus bør vurderes ved økt risiko for febril nøytropeni, se SPC. Dosereduksjonsplan og anbefalte doseendringer ved bivirkninger: Se SPC for doseringsveiledning.
Kontraindikasjoner Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon Nøytropeni: Alvorlig/livstruende nøytropeni kan opptre, inkl. dødelige infeksjoner. Primær forebyggende behandling med G-CSF med oppstart i 1. behandlingssyklus bør vurderes ved økt risiko for febril nøytropeni (se SPC). Absolutt nøytrofiltall (ANC) skal overvåkes. Skal ikke gis hvis ANC er <1500/mm3 på dag 1 eller <1000/mm3 på dag 8 i en syklus. Gis ikke ved nøytropen feber.
▼
b. HR: 0.51 [95% CI: 0.41–0.62]; p=<0.0001. ASCENT was an international, open-label, randomized, phase 3 multicenter study of patients with unresectable locally advanced or metastatic TNBC (N=529).1
Reference: 1. TRODELVY SmPC 06/2025.
Pga. nøytropeni eller febril nøytropeni kan doseendringer være påkrevd. Nøytropeni skal behandles med G-CSF, og forebyggende behandling vurderes i etterfølgende sykluser som klinisk indisert. Diaré: Kan forårsake kraftig diaré, ev. dehydrering og akutt nyreskade. Loperamidbehandling og ytterligere støttetiltak kan benyttes. Ved for sterk kolinerg respons på behandling kan egnet behandling gis ved etterfølgende behandlinger. Overfølsomhet: Anafylaktiske reaksjoner er sett. Premedisinering før infusjon anbefales. Kvalme/oppkast: Antiemetisk forebyggende behandling anbefales. Pasienter skal gis legemidler de kan ta med hjem. Redusert UGT1A1-aktivitet: SN-38 metaboliseres via UGT1A1. Pasienter med kjent nedsatt UGT1A1-aktivitet skal overvåkes nøye for bivirkninger. Natrium: Daglig totalt natriuminntak fra alle kilder skal vurderes.
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
Trodelvy «sacituzumabgovitekan» pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning
Reseptgruppe C
Indikasjon: - Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk trippelnegativ brystkreft (mTNBC) som har fått 2 eller flere tidligere systemiske behandlinger, hvorav minst 1 for avansert sykdom. - Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-negativ brystkreft som har fått endokrinbasert behandling og minst 2 ytterligere systemiske behandlinger i avansert setting. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet ikke fastslått ved moderat/ alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt. Eldre: Begrensede data hos eldre ≥75 år. Tilberedning/Håndtering: Skal tilberedes av helsepersonell med erfaring i håndtering av kreftbehandling. Se pakningsvedlegget for instruksjoner. Administrering: Gis som i.v. infusjon. Se SPC. Interaksjoner: UGT1A1-hemmere eller -induktorer kan potensielt hhv. øke eller redusere SN-38-eksponering. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk. Graviditet og amming: Graviditet: Teratogenisitet og/eller embryoføtal dødelighet kan oppstå. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke klinisk tilstand gjør det nødvendig. Kvinner i
fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 6 måneder etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Amming skal opphøre under og i 1 måned etter behandling. Vanlige och mindre vanlige bivirkninger: Vanlige: Febril nøytropeni, trombocytopeni, abdominal distensjon, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kolitt, nøytropen kolitt, stomatitt, øvre abdominalsmerter, frysninger, smerter, bronkitt, influensa, nasofaryngitt, oral herpes, pneumoni, sepsis, sinusitt, hypotensjon, epistakse, muskelkramper, muskel-skjelettsmerter i brystet, dysgeusi, angst, dehydrering, hyperglykemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, redusert vekt. Mindre vanlige: Enteritt, infusjonsrelatert reaksjon.
For mer informasjon, se felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC) Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 06/2025 Innehaver av markedsføringstillatelsen: Gilead Sciences Ireland UC, Irland. For informasjon, kontakt lokal representant: Gilead Sciences Nordic, Sverige: Telefon: + 46 8 505 71 800. E-post: nordics.medinfo@gilead.com Pakninger og priser per 15.02.2022 : 1 stk. (hettegl.) kr. 12311,20 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: - Dato: 30.06.2025
Kryssord
OPDIVO in combination with YERVOY is indicated for the first-line treatment of adult patients with unresectable or metastatic mismatch repair deficient (dMMR) or microsatellite instability-high (MSI-H) colorectal cancer (CRC)1
CheckMate 8HW
72 % of patients were alive and progression-free at 2 years 1,3
adverse events3 *
*Data shown for patients who received at least one dose of the assigned treatment. All events between the first dose of treatment and 30 days after the last dose of treatment were reported. For patients who crossed over from the chemotherapy group to OPDIVO + YERVOY (the crossover group), data collected on or after the date that the patient received the first dose of OPDIVO + YERVOY were excluded, except for the number of deaths; †TRAEs leading to death were reported regardless oftime frame. Treatment-related deaths in the group that received OPDIVO + YERVOY were from myocarditis and pneumonitis (one patient each). In the chemotherapy group, one death (from acute myocarditis) occurred after the patient crossed over from chemotherapy to OPDIVO + YERVOY and was not related to chemotherapy.
1 OPDIVO SmPC.
2 www.nyemetoder.no
3 T. Andre et al. Nivolumab plus Ipilimumab in Microsatellite-Instability–High Metastatic Colorectal Cancer. N Engl J Med 2024;391:2014-2026.
VIKTIG SIKKERHETS- OG FORSKRIVNINGSINFORMASJON OPDIVO® (nivolumab)
Reseptbelagt legemiddel. Reseptgruppe C. Indikasjoner «Mismatch repair deficient» (dMMR) eller «microsatellite instability-high» (MSI-H) kolorektal kreft (CRC): I kombinasjon med ipilimumab til behandling av voksne pasienter med dMMR eller MSI-H kolorektal kreft til førstelinjebehandling av inoperabel eller metastatisk kolorektal kreft eller behandling av metastatisk kolorektal kreft etter tidligere fluoropyrimidinbasert kombinasjonskjemoterapi. For fullstendig oversikt over godkjente indikasjoner, fullstendig forskrivningsinformasjon se preparatomtale for Opdivo (nivolumab) og Yervoy (ipilimumab) på www.felleskatalogen.no. Bivirkninger og frekvensen av dis-
Scan to read more
se er avhengig av krefttype, dosering og eventuell kombinasjon med andre legemidler mot kreft, se preparatomtale. Advarsler og forsiktighetsregler: Immunrelaterte bivirkninger: Som for all immunterapi kan immunrelaterte bivirkninger oppstå i alle kroppens organer både under og etter avsluttet behandling. Immunrelaterte bivirkninger som påvirker mer enn ett system i kroppen, kan oppstå samtidig. Ved kombinasjonsbehandling med Opdivo og Yervoy (ipilimumab) kan immunrelaterte bivirkninger oppstå tidligere og i flere organsystemer samtidig sammenliknet med Opdivo monoterapi. Les mer om bivirkninger i preparatomtalene for Opdivo og Yervoy. Alt helsepersonell som forskriver immunterapi må ha kunnskap om behandlingsalgoritmer for immunrelaterte bivirkninger og hvordan disse klassifiseres. Tidlig identifisering og håndtering av immunrelaterte bivirkninger er viktig, og pasienter som behandles med immunterapi skal ha tett oppfølging både under og i etterkant av behandling. Andre viktige advarsler: Kan øke risikoen for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer. Alvorlige infusjonsreaksjoner er rapportert. Interaksjoner: Bruk av systemiske kortikosteroider og andre immunsuppressiva ved baseline skal unngås. Pasientkort finnes tilgjengelig på www.felleskatalogen.no eller ved å kontakte BMS. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning på elektronisk meldeskjema: www.dmp.no/meldeskjema. Bivirkninger bør også meldes til BMS på telefon 23 12 06 37. Opdivo gis som intravenøs infusjon eller subkutan injektion og doseres ulikt avhengig av tumortype og hvorvidt behandlingen gis i monoterapi eller i kombinasjon med andre legemidler mot kreft, se preparatomtalen. Pakninger, priser, refusjon Opdivo: Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 10 mg/ml 4 ml (hettegl) 6 426,70 kr 10 ml (hettegl) 16 004,10 kr 12 ml (hettegl) 19 197,70 kr 24 ml (hettegl) 38 359,20 kr, Injeksjonsvæske, oppløsning 600 mg 38 359,20 kr. Yervoy: 5 mg/ml 10 ml (hettegl) 46 294,30 kr 40 ml (hettegl) 185 068,60 kr. LIS anbud 2025/2026 PD1/PD-L1 hemmer og legemidler i kombinasjon med disse. For fullstendig oversikt over godkjente indikasjoner inkludert restriksjoner innført av Beslutningsforum for nye metoder se link www.nyemetoder.no.
Bristol Myers Squibb Norge, Lysaker Torg 35
Versjon 17
Returadresse: Den Norske Legeforening Pb 1152 Sentrum 0107 Oslo
10.1
mPFS var 10,1 måneder (N=331, 95 % KI 9,5–11,5) med ENHERTU vs. 5,4 måneder (N=163, 95 % KI 4,4–7,1) med kjemoterapi*2,3 måneder mPFS3**
49%
risikoreduksjon 3
ENHERTU reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død vs. kjemoterapi † med 49 % (N=494, HR 0,51; 95 % KI 0,40–0,64; P<0,001) 2,3
ENHERTU gav signifikant lengre progresjonsfri overlevelse og økt total overlevelse hos pasienter med HER2-lav mBC2,3
Dosering:
Anbefalt dose brystkreft: 5,4 mg/kg. Gis som iv. infusjon (ikke som støtdose eller bolus) 1 gang hver 3. uke (21-dagerssyklus) frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.
Før hver dose bør pasientene premedisineres med et kombinasjonsregime av 2 eller 3 legemidler (f.eks. deksametason med enten en 5-HT3-reseptorantagonist og/eller en NK1-reseptorantagonist, samt andre legemidler som indisert) til forebygging av kjemoterapiindusert kvalme og oppkast.
Vi anbefaler at du leser preparatomtalen før oppstart av behandling. Det er utarbeidet risikohåndteringsmateriell og pasientinformasjon for ENHERTU. Dette finner du på www.felleskatalogen.no eller ved å kontakte oss. Se preparatomtalen (SPC) for utfyllende informasjon om ENHERTU.
Reseptgruppe: C.
Pakninger, priser og refusjon:
Maksimal utsalgspris fra apotek: 100mg: 1 stk. (hetteglass) 22341,00 NOK. Se felleskatalogen ENHERTU «Daiichi Sankyo» ENHERTU inngår i anbefalinger fra RHF spesialistgruppe, og rekvirering skal gjøres i tråd de regionale helseforetakenes anbefalinger: Onkologi og kolonistimulerende legemidler 5
* BICR: Blinded Independent Central Review ** mPFS = median progresjonsfri overlevelse. mOS = median totaloverlevelse.
† Brukt kjemoterapi var eribulin (51.1%), kapecitabin (20.1%), nab-paklitaksel (10.3%), gemcitabin (10.3%), paklitaksel (8.2%) i henhold til legens valg.
1. Cortes J et al., Enhertu longterm OS, Nature Medicine June 2024 2. ENHERTU® (trastuzumabderukstekan) preparatomtale EMA/SLV pkt. 4.1. 3. Modi S, Jacot W, Yamashita T, et al. Trastuzumab deruxtecan in previously treated HER2-low advanced breast cancer. N Engl J Med. 2022;387(1):9-20. 4. https://www.nyemetoder.no/metoder/?q=Enhertu 5. https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi
Studieresultater med ENHERTU hos pasienter med HR+/HER2-lav metastatisk brystkreft: måneder mOS3**
23.9
mOS var 23.9 måneder (N=331, 95 % KI 20.8-24.8) med ENHERTU vs. 17.5 måneder (N=163, 95 % KI 15.2-22.4) med kjemoterapi† (HR 0,64; 95 % KI 0,48-0,86; P=0,003) 2,3
INDIKASJON: ENHERTU som monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-lav brystkreft som har fått tidligere kjemoterapi ved metastaserende sykdom eller fått sykdomstilbakefall under eller innen 6 måneder etter fullført adjuvant kjemoterapi.1
Utvalgt sikkerhetsinformasjon:
Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Skal forskrives av lege og administreres under tilsyn av helsepersonell med erfaring innen bruk av kreftlegemidler. For å forebygge feilmedisinering skal hetteglassene sjekkes for å sikre at legemidlet som tilberedes og administreres er Enhertu (trastuzumabderukstekan) og ikke trastuzumab eller trastuzumabemtansin.
Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt: Pasienter skal monitoreres for tegn og symptomer på ILD/pneumonitt og umiddelbart utredes ved mistanke om dette.
Nøytropeni: Komplett blodtelling skal foretas før oppstart av behandling og før hver dose, og som klinisk indisert.
Venstre ventrikkeldysfunksjon: Standard hjertefunksjonsundersøkelse (EKG eller MUGA skanning) skal foretas for å vurdere LVEF før oppstart av behandling og regelmessig under behandling som klinisk indisert.
Graviditet: Kan forårsake fosterskade.
Nedsatt nyrefunksjon: En høyere insidens av ILD/pneumonitt grad 1 og 2 (som medførte økt forekomst av seponering), og en høyere insidens av alvorlige bivirkninger, er sett ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal monitoreres nøye for bivirkninger, inkl. ILD/ pneumonitt.
Bivirkninger:
De vanligste bivirkningene var kvalme, fatigue og oppkast. Behandling av bivirkninger kan kreve midlertidig avbrudd, dosereduksjon eller seponering av behandling.
