NTFS 4/23

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 4] 2023, ÅRG. 138

Neste generasjons sjøforsvar:

Flåteplanen av 2024? – Vi må ha troverdig sjømilitær beredskap hver dag – Vi må ha balanse mellom fartøystruktur og personell – De klare anbefalingene fra Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefen om en styrking av Sjøforsvaret må følges opp i langtidsplanen for forsvarssektoren

Øvelse FLOTEX utenfor Bodø i 2017. Foto: Sjøforsvaret

Klassifikasjon og verifikasjon

Rådgivning

Operasjonell tilgjengelighet

Rask respons

Sikker drift

SIKKER DRIFT Vi bistår Sjøforsvaret med tjenester innen klassifikasjon, verifikasjon, rådgivning og prosjekthåndtering. Lokal kontakt: nfb.msc@dnv.com

VIDEO Recording & Distribution System (VDRS) • Integrate all video in one coherent system • Handle multiple video format • Scalable system • Simultaneous users - Management assistance - Dedicated operators - Third party application - Video-wall/satus displays

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

4

Leder

36

Presidentens spalte

8

Fremtidens sjøforsvar Av viseadmiral Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret

37

Høringsinnspill fra Sjømilitære Samfund til Forsvarskommisjonen av 2021

16

Nå er det alvor – Totalberedskaps­kommisjonens innstilling Av kontreadmiral (p) Jan Sommerfelt-Pettersen

38

Et rikt maritimt liv – kontreadmiral Egil Eikanger 90 år Av Bjørn Terjesen (red.)

46

Order of the Golden Snipe – et minne fra 1976 Av pensjonert orlogskaptein (M) Iver Poppe

48

MTB-våpenet 150 år Av Bjørn Terjesen (red.)

50

En utfordring! Av Per Skjegstad, styrets leder, Stiftelsen SMS Kulturarv

51

SMS foredragsprogram høsten 2023

22

Nordisk forsvarssamarbeid om materiell til maritime operasjoner Av kontreadmiral (p) Morten Jacobsen

27

Oppfølging av utredninger om Forsvarssektoren Av kommandør (p) Tor Arne Moe

30

US Navy trenger allierte! Av Ståle Ulriksen, hovedlærer i sjømakt, FHS Sjøkrigsskolen

34

SMS Sjømaktpris 2023

35

Rune Andersen ny sjef for Forsvarets operative hovedkvarter NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 4] 2023, ÅRG. 138

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN utgitt av Sjømilitære Samfund Postboks 14 Mathopen, 5810 Bergen

Neste generasjons sjøforsvar:

Flåteplanen av 2024? – Vi må ha troverdig sjømilitær beredskap hver dag – Vi må ha balanse mellom fartøystruktur og personell – De klare anbefalingene fra Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefen om en styrking av Sjøforsvaret må følges opp i langtidsplanen for forsvarssektoren

www.sms1835.no Redaksjon: Sjømilitære Samfund, Bjørn Terjesen, Eidsvågveien 79, 5101 Eidsvågneset E-post: bjornterjesen59@gmail.com | Tlf. 924 05 719 Forretningsfører: Tom Egil Lilletvedt | Tlf. 920 48 067 | Bankgiro: 9521.05.16752 Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 250,og tegnes ved innbetaling av beløpet over giro. Ansv. red.: Bjørn Terjesen Redaksjonskommite: Kommandør Bjørn Egenberg, kommandørkaptein Geir Holberg og løytnant Carl Hermann Corneliussen (nettredaktør). Annonser: Linda Eeg Nilsen | linda.nielsen@apriil.no | 922 63 055 Christian Olowo | christian.olowo@apriil.no | 464 27 410 Produksjon: Apriil Media AS [No 4] 2023 – Side 3

Øvelse FLOTEX utenfor Bodø i 2017. Foto: Sjøforsvaret

UTGIVELSESPLAN 2023 Nr.

Annonse frister

Utgivelse

1/23 2-3/23 4/23 5/23 6/23

13. feb 30. mai 21. aug 23. okt 13. nov

7. mars 27. juni 19. sep 28. nov 12. des

Redaksjonen forbeholder seg rett til mindre justeringer. Senere innlevering av aktuelt stoff kan avtales særskilt. Redaksjonen ønsker stadig å aktualisere hver utgivelse og initiativ fra leserkretsen mottas med stor takk. Opplag: 2.000

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

LEDER

Flåteplanen av 2024? F

orsvarssjefens fagmilitære råd – TRYGGHET I USIKRE TIDER – ble fremlagt 4. mai. Situasjonsbeskrivelsen og anbefalingene samsvarer i stor grad med Forsvarskommisjonen av 2021, som ble omtalt i NTfS nr. 2-3 2023. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen gir klare anbefalinger til våre politikere. Det fagmilitære rådet er helhetlig, og det er angitt fem fokusområder for utviklingen av Forsvaret. Det første er at Forsvaret må ha riktig innretning og det vi har må virke. Dette har vært et mantra siden 2014, men det har vist seg at oppgaven er langt mer omfattende og kostbar enn det man så for seg. Forsvarsjefens andre fokusområde er å styrke Forsvarets evne til å operere i det maritime domenet med en betydelig styrking av Sjøforsvarets overflatestruktur. Det tredje fokusområdet er anskaffelse av luftvern for å beskytte militære og sivile mål not lufttrusler, mens det fjerde er evnen til å bekjempe mål på lange avstander. Det femte fokusområdet er å styrke Forsvarets evne til utholdenhet. Da må volumet på personell, materiell, ammunisjon, bygg og anlegg og alt som skal til for å understøtte Forsvaret økes betydelig.

Anbefalingene til Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefen viser at rådene fra Sjøforsvarets ledelse har blitt lyttet til. Det blir foreslått å anskaffe inntil 6 fregatter, som sammen med allierte kan gjennomføre høyintensive operasjoner. I tillegg anbefales det å utvikle to klasser med 4 små og 16 store standardfartøyer, som skal innrettes slik at sivile standarder og løsninger kan utnyttes. Standardfartøyene skal utrustes med modulære våpensystemer. Den på­gående anskaffelsen av 4 undervannsbåter (med opsjon på ytterligere 2), moderniseringen av Kystvaktens fartøyer, anskaffelse av 6 Seahawk-helikoptre til Kystvakten og minemottiltakskapasiteter, betyr i sum at Sjøforsvaret i de kommende årene vil bli betydelig styrket. F-35 kampfly og P-8 Poseidon overvåkningsfly er og viktige ressurser i det maritime domenet. Sjefen for Sjøforsvaret forklarer her hvordan han ser for seg fremtidens sjøforsvar. Han understreker at det er en forutsetning med en balanse mellom struktur, økonomi og oppgaver. Vi kan ikke nok en gang risikere å anskaffe en struktur som av ulke årsaker

[No 4] 2023 – Side 4

N O R S K

T I D S S K R I F T

ikke kan driftes. Det er viktig å rekruttere og beholde personell. Da må det tilbys ordninger som er konkurransedyktige med den sivile maritime næringen. Sjefen for Sjøforsvaret anbefaler et drifts- og bemanningskonsept med doble besetninger i et fast turnussystem for alle fartøyene. Dette vil gi økt operativ tilgjengelighet og samtidig gi personellet større forutsigbarhet. Utdanningskvotene ved Sjøkrigsskolen og befalsskolen må derfor økes umiddelbart. Dette er en investering både Forsvaret og den maritime næringen vil ha nytte av. For første gang siden Flåteplanen av 1960, som tjente oss godt under den kalde krigen, ser vi nå konturene av en helhetlig plan for utviklingen av Sjøforsvaret. Regjeringen og Stortinget må gjennom den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren følge opp Forsvarskommisjonens og Forsvarsjefens anbefalinger. Langtidsplanen skal behandles neste vår og Stortinget må da legge til rette for gjennomføringen av neste generasjons sjøforsvar – FLÅTEPLANEN av 2024. Det må gjøres fullt og helt – ikke stykkevis og delt. Erfaringer har vist oss at noen grunnleggende forutsetninger må være til stede for å utnytte sjøstridskrefter med tilstrekkelig operativ tilgjengelighet. Den første er at krigsskipene og andre kampenheter må være teknologisk tidsmessige og ha kapasitet til å løse sine oppgaver. Den andre forutsetningen er at utdanningssystemet må være oppdatert og opplæringen tilpasset den kunnskap de ulike personellkategoriene trenger. Den tredje er at hvert fartøy og andre enheter må ha kompetente besetninger med tilstrekkelig treningsnivå. Den fjerde forutsetningen er at det må finnes en fungerende støtteorganisasjon

F O R

S J Ø V E S E N

som ivaretar personellets behov og ivaretakelse av teknisk drift med reparasjoner, vedlikehold og oppdatering av sensorer og våpen. Den femte er at våpnene må testes jevnlig under operative forhold for å sikre at de virker som forutsatt. Den sjette forutsetningen er at operasjoner blir ledet på en kvalifisert måte med et kompetent kommandoapparat. Den syvende forutsetningen er, som påpekt av Forsvarssjefen, utholdenhet. Det innebærer tilstrekkelig stort volum av materiell og personell og et velfungerende logistikkapparat. Det er mange dyktige og motiverte vernepliktige, spesialister og offiserer i Sjøforsvaret som hver dag gjør sitt beste med de ressursene de rår over. MTB-våpenet markerer i år sitt 150-årsjubileum med arrangementer fra Mandal i syd til Tromsø i nord. Jeg deltok sammen med 120 andre på en vellykket markering i Oslo 8. august der vi blant annet fikk en flott omvisning på korvetten KNM «Steil». Kong Olav V sa gjerne at det var viktig at Marinen hadde mange små fartøyer der sjefene tidlig i karrieren fikk ansvar for personell og materiell. Han hadde under andre verdenskrig erfart den viktige oppgaven MTB-avdelingen i Lerwick og heltene fra Shetlandsgjengen utførte gjennom sine djerve operasjoner mot den tyske okkupasjons­ makten i Norge. Selv om nye fartøyer vil være annerledes enn tradisjonelle MTB-er og korvettene i Skjold-klassen, er det viktig at Sjøforsvaret også i fremtiden har ledere og besetninger som er utdannet og trent til å videreføre MTB-ånden. Neste utgave vil handle om personell og kompetanse. Sett dere ned og skriv! Bjørn Terjesen / Red.

[No 4] 2023 – Side 5

ANNONSE

Seabed Warfare Angrep og trusler de siste årene har vist behovet for å beskytte infrastruktur på havbunnen. Alle land investerer i sin egen dypvannskapasitet for å svare på nåværende og fremtidige trusler, kjent som «Seabed Warfare». Eksperter forventer at militære operasjoner designet for å beskytte kritisk infrastruktur på havbunnen vil ha lignende krav som i den kommersielle sektoren.

U

ndervannsoperasjoner står overfor et bredt spekter av utfordringer som krever ROV/AUV med multi-rolle kapasitet og banebrytende teknologi. Dette inspirerte Saab til å lage «Sabertooth», som kombinerer militærteknologi med Saabs kommersielle ROV/ AUV-teknologi. Med dypvannskapasitet, lang rekkevidde, avansert AUV-funksjonalitet og seks frihetsgrader, er Sabertooth det perfekte eksempelet på Saabs pionerånd. Sabertooth er en kraftig ROV designet for inspeksjon, vedlikehold og reparasjon (IMR). Sabertooth er plassert ved en dokking-stasjon på havbunnen hvor batteriene kan lades. Denne enheten laster data opp til overflaten og nye instruksjoner lastes ned. Design, manøvrerbarhet og autonom drift sikrer enkel og sikker tilgang inne i, og rundt komplekse strukturer.

Dette gjør den ideell for offshore inspeksjoner, arbeid og autonom IMR av undersjøiske installasjoner og tunneler. Sabertooth kan svømme autonomt til docking-enheten og forbli der 24/7, og når du bruker en «garasje» på havbunnen, i opptil seks måneder uten vedlikehold, kan kostnadene for overflatefartøy reduseres. Denne dypvanns gående AUV/ROV, som også er hybrid, drar nytte av 360° manøvrerbarhet med seks frihetsgrader, grensesnitt for sensorer og tilleggsutstyr. Den bruker også avansert autopilotfunksjonalitet. MuMNS: Mine bekjempning Et annet aktuelt område er operasjoner i kystmiljø utført fra ubemannede plattformer, som vindparkovervåking eller minerydding. Med sitt ultramoderne deteksjons- og mineryddingssystem er MuMNS (Multi-Shot

ANNONSE

Mine Neutralization System) designet for å identifisere og eliminere miner. Den betjenes fra et moderskip (LCS), dataene/bildene fra ROV-sensoren vises til operatøren på multifunksjonskonsollen, og detaljert data/video kan spilles inn. I fremtiden vil dette systemet bli operert fra overflatefartøy uten mannskap. Saab MuMNS-systemet leverer en ny generasjon minenøytralisering i et kraftig, modulært system basert på utprøvd Saab-teknologi og minemottiltak (MCM)-løsninger. Den leverer uovertruffen operasjonell kapasitet med stor grad av fleksibilitet som forbedrer operasjonelt tempo betydelig, og reduserer kostnadene ved MCM-operasjoner og risiko for personell. ROV’en settes ut fra støttefartøyet, og styres automatisk eller manuelt mot et gitt punkt, i hastigheter på opptil fire knop. Den finner deretter målet ved hjelp av ekkolodd og kameraer om bord, og operatøren kontrollerer manuelt sluttfase manøvreringen mot målet.

og settes ut fra havnen eller stranden. Den kan også monteres og benyttes på de fleste overflatefartøy. Sea Wasp styres ved hjelp av en kontrollkonsoll eller fra et kjøretøy på kai, via en fiberoptisk kabel. Sea Wasps eksepsjonelle manøvrerbarhet gjør at føreren enkelt kan styre den inn i trange forhold, og i vanskelige/farlige miljøer. ROV-ens sensor- og navigasjonssuite er først og fremst designet for å lokalisere mål som kan ha blitt plassert på et skipsskrog, på kaien eller havbunnen. Sea Wasp bruker en rekke verktøy og teknikker for å identifisere trusselen, og den beste måten å eliminere den på. Denne ROV-en kan brukes til et bredt spekter av sivile og militære operasjoner, med mange fordeler for brukerne. Takket være dens beskjedne størrelse, manøvrerbarhet og den relativt lave vekten, er Saabs «Sea Wasp» ROV designet for å møte enhver utfordring. saab.com/no

IED-er under vann: en global terrortrussel Saabs Sea Wasp representerer en betydelig forbedring i undervannsoperasjoner mot IED (improviserte eksplosive enheter) og lignende trusler. Designet for å betjenes av et lite EOD/IED-team, kan systemet enkelt konfigureres for å møte de spesifikke kravene til ethvert oppdrag. Sea Wasp veier kun 90kg og kan enkelt transporteres over land,

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

Fremtidens sjøforsvar Av viseadmiral Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret

Fregatten Thor Heyerdahl under Flag Officer Sea Training i Storbritannia i 2019. Bildet er tatt fra broen. Foto: Sjøforsvaret [No 4] 2023 – Side 8

N O R S K

T I D S S K R I F T

Innledning Etter Russlands invasjon av Ukraina har sikkerhet og forsvar fått økt oppmerksomhet, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Med bakgrunn i Forsvarskommisjonens rapport, Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og politiske signaler er det mye som tyder på at vi nå går inn i en tid med økt satsing på forsvar og sikkerhet generelt – og det maritime domenet spesielt. Det aktualiserer flere spørsmål om hvilke kapasiteter som skal prioriteres og hvordan dette kan realiseres. Samtidig vil det kreves betydelig innsats fra hver enkelt av oss som tjenestegjør i Sjøforsvaret, for å sikre at vi utvikler et fremtidsrettet sjøforsvar, hvor vi i tett samspill med resten av Forsvaret skaper trygghet for Norge i en urolig tid. Selv om det er grunn til å forvente økt satsing på Forsvaret, er det samtidig viktig å understreke at balanse mellom struktur, økonomi og oppgaver fortsatt er avgjørende for å lykkes. Det vil være uansvarlig både overfor samfunnet og den enkelte ansatte dersom den kommende satsingen ender opp med mer materiell enn vi klarer å drive på en god måte. Det er ikke god økonomi ha fartøy som ikke seiler på grunn av mangel på deler, ammunisjon eller personell. Ei heller er det forsvarlig at vi over tid er avhengig av at enkeltpersoner i tillegg til sin egen jobb også må gjøre jobben i stillinger som ikke er besatt. En fremtidig skalerbar struktur vil gi mulighet til å bygge Sjøforsvaret over tid og sikre at vi til enhver tid får best mulig ytelse ut av det materiellet som er anskaffet, med den økonomien som faktisk tildeles. Premisser for Sjøforsvarets innretning Sjøforsvarets arbeid med å utvikle fremtidens sjøforsvar er ikke et engangsarbeid, men noe som pågår løpende. Selv om vår geografi er

F O R

S J Ø V E S E N

statisk er teknologisk utvikling og sikkerhetspolitiske endringer noe som påvirker hvordan morgendagens sjøforsvar bør se ut. Norge er en maritim nasjon med store havområder og en av verdens lengste kystlinjer. Geografisk befinner vi oss i et strategisk viktig hjørne av verden. Vi lever av, ved og på havet. Vi har bygget velferden og rikdommen vår på ressurser derfra. Norge er en småstat, men ikke på havet. Norge er en stormakt innen skipsfart, maritim teknologi, finans, forsikring og standardisering. Bak store deler av transporten på verdenshavene er det norske arbeidsplasser. Norge er en viktig aktør innen fiskeri og havbruk, utvinning av olje og gass til havs, og produksjon av komplekse ­offshorekonstruksjoner. De havbaserte næringene støttes av avansert industri, finansnæring, forsking og utvikling på land. Norge er som en øy. I det daglige blir nær sagt alle varer vi kjøper eller selger sendt over havet. Stopper skipsfarten – så stopper varetransporten til og fra Norge. Svaret på mange av de uløste spørsmålene knyttet til bærekraftig produksjon av energi og mat finnes i havet. Vi må forvalte og passe på de enorme ressursene i havområdene våre, både i vannsøylen og på havbunnen. Sjøforsvaret hevder norsk suverenitet og utøver ­myndighet både i territorialfarvannet og i de ulike sonene der Norge har suverene rettigheter. Sjøforsvaret håndhever norske lover og regler på havet og langs kysten i samarbeid med andre myndigheter. I havområdene rundt Norge finnes store fiskeriressurser. Sjøforsvaret bidrar til at disse forvaltes på en bærekraftig måte. Myndighetsutøvelse på havet handler også om å beskytte hav­områdene mot ­miljøkriminalitet og forurensing.

[No 4] 2023 – Side 9

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har økt spenningen mellom Russland og Vesten. Stormakter er i skarp konkurranse og den internasjonale orden er truet. Stormaktsrivaliseringen gjør at våre nærområder påvirkes av forhold som Norge ikke selv styrer. Sikkerhetssituasjonen i nordområdene er en strategisk utfordring, ikke bare for Norge, men også for nære allierte som er bekymret for den maritime situasjonen i våre nærområder. Situasjonen i nordområdene henger nøye sammen med russisk frykt for at USA kan true Russlands kjernefysiske andreslagskapasitet, og omvendt. På Kola-halvøya ligger basene for Russlands mest verdifulle militære ressurser; de strategiske atomubåtene. De er en strategisk utfordring for transatlantisk sikkerhet og for amerikansk forsterkning av Europa i krise og krig. Norges strategiske posisjon gjør oss utsatt, men nære europeiske og ­amerikanske allierte har en sterk egeninteresse av at Norges territorielle integritet opprettholdes og ­fortsetter derfor å øke sin tilstedeværelse i våre maritime omgivelser.

senere år. Tilstedeværelsen gir situasjons­ forståelse, evne til å reagere på oppdukkende hendelser og integrasjon med allierte for troverdig avskrekking. Konkurransen om kontrollen med Nord-Atlanteren foregår særlig i undervannsdomenet, hvor effektive operasjoner er ressurskrevende og fordrer god integrasjon med kapasiteter under vann, på overflaten og i luften. Uten kapasitetsog funksjonsøkende tiltak i Forsvarets maritime struktur vil gapet mellom behov og evne til å møte den sikkerhetspolitiske situasjonen øke.

Sverige og Finlands inntreden i NATO vil åpne store muligheter for økt forsvarssamarbeid, men den maritime situasjonen vil ikke endres vesentlig. Begge land har en utpreget skjærgårdsmarine for operasjoner i Østersjøen.

Oppgaver for Sjøforsvaret – suverenitetshevdelse og troverdighet i NATO Havretten er en del av en internasjonal rettsorden som har vokst fram over lang tid, og som har gitt Norge suverene rettigheter i store havområder. Den har blitt til i balanse mellom interessene til stormaktene som har dominert verdenshavene og kyststatene. Småstaten Norge, som er en stor sjøfartsnasjon og avhengig av handelstrafikken på havene, nyter godt av havenes frihet. Som kyststat har vi fått suverene rettigheter til enorme maritime ressurser. Det siste tiåret har vi tydelig sett sterke tegn til at havretten er under press. I Sør-Kinahavet har Kina gjort krav på store havområder som etter Havretten tilhører andre stater.

Den skisserte sikkerhetspolitiske og militære utviklingen internasjonalt, kombinert med Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål og den teknologiske utviklingen, har store implikasjoner for det maritime domenet. Veivalg knyttet til fremtidens Sjøforsvar må derfor tilpasses forventet utvikling. Den sikkerhetspolitiske utviklingen medfører at behovet for et stående sjøforsvar med kontinuerlig tilstedeværende kapasiteter i våre egne nærområder har vært økende de

Nye P-8 maritime patruljefly vil styrke situasjonsforståelse, maritim overvåkning og ubåtkrigføring. F-35 med JSM vil gi økt beskyttelse og evne til bekjempelse av overflatefartøy. Sammensetning av maritime kampplattformer, F-35 og P-8, har potensiale til å gi en motstander kritiske tap både over og under havoverflaten. Det må derfor sørges for en god integrasjon mellom de ulike plattformene som skal virke sammen.

[No 4] 2023 – Side 10

N O R S K

T I D S S K R I F T

Et orlogsfartøy er et lite stykke offentlig Norge. Det vil si at der fartøyet ferdes er det et offisielt uttrykk for Norges posisjon i spørsmål som er avgjørende viktig for vår sikkerhet og velstand. Krigen i Ukraina har vist hvor avhengig Europa er av russisk olje og særlig naturgass. Krigen har også vist at Russland vet å utnytte avhengig­ heten. Etter Russland er Norge den største leverandøren av gass til Europa. Uten norsk gass vil det bli vanskeligere for europeerne å frigjøre seg fra avhengigheten av Russland. Det er mulig å ramme både europeiske land og Norge ved å forstyrre eller forhindre våre olje- og gassanlegg. Det gjør at det er en risiko for at installasjoner både til lands, på havets bunn og på overflaten kan bli angrepet som et ledd i det som kan være en storkonflikt. Sjøforsvaret beskytter våre verdier ved daglige å overvåke aktivitetene i havområdene og yte innsats etter evne. Økt bruk av havbunnen de senere årene gjør at det det i fremtiden er behov for et større spenn av overvåknings- og innsatsmetoder som er effektive for å beskytte både energi­installasjonene og kommunikasjonsinfrastrukturen på havets bunn. NATO-alliansen er bærebjelken i norsk ­sikker­hets- og forsvarspolitikk. Det er en klar sammenheng mellom sikkerhet hjemme og bidrag til alliansen. Alliansens troverdighet er avhengig av at medlemslandene bidrar med militære styrker for å sikre en troverdig avskrekking og beredskap, og at nasjonene står samlet ved behov. Alliansefellesskapet blir hult dersom forskjellene mellom politiske ambisjoner og alliansens evner blir for stor. NATO-alliansen har klare forventninger til at Norge viderefører et balansert sjøforsvar. Oppfyllelse av alliansens forventninger til de allierte er i seg selv med på å bidra til å øke alliansens relevans som sikkerhetspolitisk grunnstein.

F O R

S J Ø V E S E N

NATO er også essensielt for forsvaret av Norge, da dette i stor grad er en alliert, maritim operasjon. Allierte kan fly inn fly og personell, men de større materielltransportene må komme sjøveien. Disse må beskyttes og forsyningslinjene må holdes åpne. Stopper denne transporten så lykkes vi ikke å forsterke Norge. Forsvaret av den Skandinaviske halvøy er derfor basert på nasjonal og alliert evne til å sikre egen ferdsel på havet og samtidig nekte en fiende det samme. Forbindelsen på land mellom Sør- og NordNorge er svært sårbar. Kontroll og sikring av seilingsledene langs kysten bidrar til å sikre forsyninger både til sivilbefolkningen og de militære styrkene i Nord-Norge. Det vil også være svært viktig ved mottak av allierte forsterkninger. Tyngre forsterkning av Sverige og Finland vil trolig helt eller delvis måtte gå over norske havner. Å sikre materielltransport og allierte forsterkninger langs kysten er følgelig en kjerneoppgave for Forsvaret i krise og krig, og bør dermed være en vesentlig forutsetning for hvordan vi innretter Sjøforsvaret. Dagens sjøforsvar – status og utfordringer Kjernen av dagens generasjons sjøforsvar er ubåter og overflatefartøy. De skal kunne håndtere episoder og kriser, og om nødvendig, slåss og overleve i krig. Mange av fartøyene har lang utholdenhet og høy mobilitet, noe som gir Sjøforsvaret mulighet til å operere og være til stede i store hav- og kystområder i løpet av relativt kort tid. Fartøyene kan bidra til å etablere situasjonsoversikt og nekte fienden operasjonsfrihet på avstand med sensorer og våpen, og kan samvirke effektivt i fellesoperativ og alliert innsats. Større fartøy, som fregatter, er et synlig og effektivt bidrag til internasjonale operasjoner

[No 4] 2023 – Side 11

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

og i integrasjon med allierte styrker. Mindre fartøy, som kan operere effektivt langs kysten, utgjør en utfordring for en motstander som nærmer seg norsk territorium sjøveien. Ubåtenes evne til å operere skjult over lang tid i kombinasjon med stor slagkraft, skaper usikkerhet for en motstander og binder opp store styrker.

men reduserer samtidig den operative evnen over tid.

Kystvakten er spesialisert mot oppgavene den skal løse etter Kystvaktloven. Den er til stede i det daglige, utøver myndighet, hevder suverenitet og støtter det sivile samfunn. Kystvaktfartøyene kan operere i hele Norges interesseområde med lang utholdenhet og god fleksibilitet. I krise og krig patruljerer kystvaktfartøyene operasjonsområder med lavere stridsintensitet slik at de bedre utrustede og mer kostbare fartøyene kan utnyttes best mulig. Fartøyer kan være mobile og uthold­ ende operasjonsbaser for å støtte gripbare maritime kapasiteter som for eksempel Kystjegerkommandoen og spesialstyrkene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringene i våre nærområder, kombinert med aldrende fartøy i Sjøforsvaret, medfører et behov for å fullføre generasjonsskiftet i Sjøforsvaret. Sentralt i denne omstillingen er å sikre at Sjøforsvaret blir bedre tilpasset oppdragene, Forsvarets- og alliertes struktur og får et fremtidsrettet og bærekraftig driftskonsept. Behovet for fornyelse av flere av Kystvaktens og Marinens kapasiteter inntreffer samtidig og gjør det mulig å anbefale en helhet som innebærer forenkling og stordriftsfordeler.

Det er i dag utfordrende for Sjøforsvaret å ha tilstrekkelig kampkraft tilgjengelig for egne og allierte operasjoner i våre nærområder. Dette har bakgrunn i flere faktorer, hvor personellressurser og teknisk tilgjengelighet på er blant de sentrale utfordringene. Sjøforsvarets overflatefartøy blir eldre, og den tekniske statusen er ikke slik den burde være. Flere oppdateringsprosjekter er underveis, men investeringsrammene har så langt ikke gitt rom for å gi alle fartøyene den ytelse som de skal ha. Samtidig som oppdateringer er sterkt nødvendige fører de også til ulemper, ved at fartøy får lange opphold ved verft og beredskapen med dette reduseres. Å drive omfattende levetidsforlengelse av eldre fartøy har ikke bare vist seg å være lite kosteffektivt,

Mens ubåtene, de store helikopterbærende kystvaktfartøyene, kystjegerne og mine­ mottiltakssystemet nå er gode skritt på veien mot neste generasjon sjøforsvar, gjenstår det å ta stilling til nye overflatefartøy.

Fremtidens sjøforsvar – fregatter og standardfartøy i overflaten Forsvarssjefen har anbefalt en skalerbar styrking av Forsvaret. For Sjøforsvaret innebærer det en fartøysstruktur som består av inntil 20 standardfartøy til Marinen, 4-6 ubåter, 4-6 fregatter, fire helikopterbærende kystvaktfartøy og standardfartøy til Kystvakten som erstatning for dagens ikke-helikopterbærende fartøysstruktur. Sammen med F-35 kampfly, P-8 maritime patruljefly, rombaserte sensorer og langtrekkende våpen, vil denne fartøysstrukturen utgjøre neste generasjons forsvar i det maritime domenet. Mens fire ubåter og Jan-Mayen klasse kystvaktfartøy allerede er vedtatt og i leveranse,

[No 4] 2023 – Side 12

N O R S K

T I D S S K R I F T

er nye fregatter og standardfartøy foreløpig konsepter under utvikling. Neste generasjon fregatter bør anskaffes gjennom et strategisk samarbeid med en alliert nasjon i perioden 2030–40, for å erstatte dagens fregatter. Erfaringer med dagens struktur har vist at det blir for krevende å ivareta både drifts- og utviklingsdimensjonen gjennom levetiden, for fregatter med for stor grad av nasjonale tilpasninger. For en fremtidig struktur, må det i større grad ses til modeller tilsvarende andre større kampsystemer i Forsvaret, der levetidsforvaltningen skjer gjennom internasjonalt samarbeid. Gjennom et slikt samarbeid vil vi få tilgang til moderne teknologi fra de store allierte teknologiutviklingsprosjektene og mulighet til å ta del i styrkeproduksjonsprosesser og kompetanseutvikling, for å hente ut operativ effekt fra ny og oppdatert teknologi. Fregatter har stor fleksibilitet og evne til å gjennomføre operasjoner av ulik karakter. De kan håndtere alt fra fredstids- og krigsoperasjoner til sjønektelse- og sjøkontrolloperasjoner. Dette gjøres i samvirke med allerede vedtatte strukturelementer som ubåter, kampfly og maritime patruljefly. Ved siden av fregatter og helikopterbærende ytre kystvaktfartøy skal standardfartøy oppfylle behovene til både Marinen og Kystvakten i overflatedomenet. Fartøyene er tenkt å ha to størrelser, en havgående og en som er tilpasset kystområdene. Marine- og kystvaktfartøyene vil skilles fra hverandre ut ifra militær utrustning og hvordan de operativt er organisert. Hensikten med standardfartøy er å redusere investeringskostnaden og styrke evnen til å vedlikeholde, oppdatere og bemanne fartøyene på en bærekraftig måte i samarbeid med

F O R

S J Ø V E S E N

en konkurranseutsatt næring. Fartøyene skal tilfredsstille militære behov, men disse skal i størst mulig grad realiseres gjennom sivile standarder og løsninger slik at kostnadene holdes nede og med et levetidsperspektiv tilsvarende det som anvendes i maritim sektor generelt. Programmet må sammen med sivil maritim næring ta høyde for det grønne skiftet. Det er en god tilnærming å anskaffe i «batcher» over tid, for på den måten å kunne høste av moden teknologi etter hvert som denne blir tilgjengelig i det sivile markedet. De standardiserte fartøyene skal utrustes med egnede og modulære militære systemer. Formålet er å sikre at selve fartøyet følger den kommersielle næringens teknologiske muligheter, men at vi også kan gi fartøyene en militær kapasitet. Mye av utrustningen vil være en organisk del av fartøyets utrustning, men på en slik måte at de lar seg skifte ut uten større ombygginger av fartøyene. Samtidig skal også fartøyene kunne ta om bord droner og småbåter, men også andre systemer som skal være om bord i lengre tid. Det er sentralt at kystfartøyene, i tillegg til sine egne systemer, også skal bygge videre på systemer som allerede er en del av Forsvaret eller er vedtatt innfaset. Teknisk handler dette om at de modulære systemene både kan være permanente, semi-permanente eller midlertidige systemer om bord, og at de kan anskaffes til ulike tider. Personellet som nøkkelfaktor Når vi rigger oss for neste generasjons Sjøforsvar er det essensielt at vi klarer å ha balanse mellom fartøysstruktur og personell. Avanserte systemer er avhengig av dyktige operatører og ledere for å ta ut det potensialet systemene representerer. Har vi ikke personellet, bør vi heller ikke ha systemene, da dette er dårlig forvaltning av samfunnets ressurser.

[No 4] 2023 – Side 13

N O R S K

T I D S S K R I F T

Sjøforsvaret har behov for driftsorga­nisasjon og bemanning som sørger for at vi kan drifte de operative avdelingene og fartøyene på en sikker og bærekraftig måte over tid. En særs viktig og effektiv komponent er forutsigbarhet. Når vi sier at mennesker er Sjøforsvarets viktigste ressurs må det også bety at vi sørger for å ivareta denne ressursen på en god måte. Sjøforsvaret må kunne ivareta individets behov og sørge for at personellet føler det er mulig å balansere privatliv og jobb. På den måten skal vi evne å beholde personellet vårt. Samtidig har Sjøforsvaret behov for et bemanningssystem som skal sikre at vi i større grad kan utnytte fartøyene våre hele året. Sjøforsvaret har derfor behov for et drifts- og bemanningskonsept for drift med doble besetninger i et fast turnussystem som gjelder for alle fartøyene. Dette er s­ tandarden i hele maritim bransje og vi ser hvilken positiv effekt det har internt i Sjøforsvaret på kystvaktfartøyene. Et slikt system vil gjøre en livslang karriere på havet mulig for flere, uten at dette skal gå på tvers av livet man har ved siden av jobb. Effekten av lengre ståtid på havet har også stor operativ betydning, da mer erfarent personell vil gi økt sikkerhet, operativ evne og bedre vedlikehold. Over tid vil det også kunne stabilisere behovet for kompetanseproduksjon. Overgang til doble besetninger bør iverksettes umiddelbart på grunn av den lange tiden det tar å sikre nok personell med nødvendig kompetanse for å bemanne systemene i neste generasjon sjøforsvar. Når personellet og kompetanse er ombord kan tiltaket innføres fullt ut, men frem til det vil overgangen bli gradvis. Tiltaket vil kreve økt utdanning ved Forsvarets befalsskole og Sjøkrigsskolen.

F O R

S J Ø V E S E N

Teknologiutvikling – fleksibilitet som grunnlag Større forsvarsanskaffelser som eksempelvis fartøy er drivere i utviklingen av Forsvaret, men vel så viktig er at disse systemene utvikles gjennom levetiden slik at de opprettholder sin yteevne. Da vi ikke kan forutse alt av teknologisk utvikling for de nest 30 årene er det viktig at den strukturen vi nå bygger skal ha god fleksibilitet med tanke på oppdateringer og introduksjon av helt nye systemer. For standardfartøy er dette allerede en vesentlig del av konseptet, men også resten av Sjøforsvaret må rustes og organiseres for å sikre høy evne til å identifisere, utvikle og ta i bruk ny teknologi og operasjonsmetodikk. Et eksempel hvor teknologisk utvikling allerede på relativt kort sikt vil kunne bidra til bedre og mer effektiv oppdragsløsning er innen maritim overvåkning. Mens tilstede­værelse, myndighetsutøvelse og makt­projeksjon er et fysisk behov som i hovedsak ikke lar seg løse uten ved bruk av overflatefartøy, kan maritim overvåkning løses av ulike systemer. Dagens norske maritime overvåkingskonsept er i hovedsak basert på fly og fartøy. Det er kostbart i fred og krise, og sårbart i krig. Fremtidens forsvar vil ha behov for økt tilgang på fellesressurser som rombasert over­ våkning, droner eller enkle kommersielle fly som frigjør de kostbare plattformene i fred og krise. Rombasert overvåkning sammen med droner vil legge bedre til rette for å utnytte fremtidens langtrekkende våpen på en effektiv måte i krig. Særlig innen kommando, kontroll og informasjonssystemer er det viktig at utvikling og anskaffelse av ny teknologi skjer i tett samarbeid med andre deler av Forsvaret. Dette for å sikre grunnlag for tett integrasjon

[No 4] 2023 – Side 14

N O R S K

T I D S S K R I F T

med styrkeelementer utenfor Sjøforsvaret, da særlig i luftdomenet, og samtidig oppnå best mulig økonomi i anskaffelsene. Avslutning Anbefalingen om ambisjon for neste generasjon sjøforsvar i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) gir en struktur som er tilstrekkelig for å løse de maritime oppgavene som Sjøforsvaret står over for. Den skisserte fartøysstrukturen vil gjøre det mulig for Sjøforsvaret å løse det stadig økende behovet for daglige operasjoner både alene, sammen med andre deler av Forsvaret og i samvirke med allierte. Den styrker markant anti-ubåtkapasiteten, kystforsvaret og alliert integrasjon, og rigger Sjøforsvaret for å kunne virke godt både i fred, krise og krig. Effektiv drift av fremtidig struktur, med færre unike fartøyssystemer er vesentlig for å få mest mulig sjøforsvar for de pengene som samfunnet bevilger, samtidig som personellet kan tjenestegjøre i større deler av strukturen uten omfattende omskolering.

F O R

S J Ø V E S E N

Standardfartøy som kan anskaffes og fornyes over tid vil derfor være en nøkkelfaktor for å sikre balanse mellom tildelte driftsmidler og struktur som skal bemannes. En riktig bemannet struktur med to-skiftsbemanning som standard vil bidra til at vi i fremtiden kan unngå unødig slitasje på personellet og vil dermed legge til rette for økt ståtid i flåten på havet. Sjøforsvaret opplever å ha blitt lyttet til i de rådene som nå ligger til grunn for utvikling av neste langtidsplan for forsvarssektoren. Det er fremover viktig av vi klarer å både holde fokus på å drifte den strukturen vi har i dag og samtidig rigge oss for fremtiden. Mens for­ nyelse av fartøysstruktur går i tiårs-perspektiv, kan nytilførsel på personellressurser kunne fylle kritiske hull og styrke kompetansen i Sjøforsvaret allerede på relativt kort sikt. Kjernekompetansen i fremtidens sjøforsvar vil for en stor del ligge hos det dyktige ­personellet som utgjør Sjøforsvaret allerede i dag. Sammen er det vi som må sørge for at Regjeringens langtidsplan for forsvars­ sektoren realiseres i et best mulig sjøforsvar for Norge – både i dag og i fremtiden.

Søk bedre råd i tide! Ta kontakt med: Thomas Lynum Advokat / Kommandørkaptein (P) Tlf: 926 13 044 – tlynum@stiegler.no

[No 4] 2023 – Side 15

Advokatfirma

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

Nå er det alvor – Totalberedskaps­kommisjonens innstilling Av kontreadmiral (p) Jan Sommerfelt-Pettersen

[No 4] 2023 – Side 16

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Nå er det alvor. Det haster, og vi er ikke forberedt. Spesielt ikke i øvre del av konflikspekteret. Vi har ikke tatt inn over oss at krig i vårt land er en mulighet. Vi har lenge vært i en Tornerose-søvn og regnet med at den russiske bjørnen skulle sove evig. Russlands angrep på et naboland og retorikken om at Russland har rett til å ta seg til rette i sine nærområder, sjokkerer de fleste av oss. Finland og Sverige har forstått det, har vi? Innledning I år har det kommet to viktige o ­ ffentlige utredninger. Først NOU 2023-14 Forsvars­kommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet, så NOU 2023–17. Nå er det alvor [Totalberedskaps­ kommisjonen]. Forsvarskommisjonen var ledet av juristen Knut Storberget mens Total­ beredskaps­kommisjonen ble ledet av offiseren Harald Sunde. Kommisjonene har koordinert seg, men saksfeltene forsvar og totalforsvar er sterkt gjensidig avhengige, kanskje mer avhengig enn vi har forstått. Jeg håper leseren kjenner Forsvarskommisjonen av 2021, hvis ikke er det på tide å lese den.1 Begge kommisjonene understreker at nå er det alvor, med et budskap som er sterkere og tydeligere enn vi er vant til i offentlige dokumenter. Totalberedskapskommisjonens rapport er grundig og innholdsrik. Så hvorfor bør du bruke tid på denne rapporten? Et Forsvar på leirføtter Forsvaret er svært avhengig av et velfunger­ ende totalforsvar og sivilsamfunn. Forsvaret ble sterkt nedbygget etter den kalde krigen og opprustingen har ennå ikke fått tilstrekkelig

effekt. Vi må ta innover oss at Totalforsvaret har blitt vesentlig mer nedbygget enn Forsvaret i samme periode. Konsekvensen er en ubalanse, der Forsvaret hviler på et fundament som er vesentlig svakere enn det var under Den kalde krigen. Noen vil kunne hevde at Forsvaret hviler på leirføtter. Samtidig har Forsvaret prioritert den spisse ende gjentatte ganger og nedprioritert alle øvrige sider ved sin virksomhet. Konsekvensen av disse valgene er at Forsvaret har en større avhengighet av totalforsvar og sivilsamfunn enn noen gang tidligere. Situasjonsbeskrivelse Rapporten beskriver hvorledes sikkerhetssituasjonen har endret seg. Stikkord er stormaktsrivalisering, endret og mer dynamisk konflik­spekter preget av sammen­satte trusler2, svekket internasjonal rettsorden, ­klimautfordringer og demo­ grafiske utfordringer bare for å nevne noen. Situasjonsbeskrivelsen er den samme som Forsvarskommisjonen og det betyr at «nå er det alvor». Dessverre ser det ut som om hverken velgerne eller de politikerne de har valgt i samme grad mener at «nå er det alvor».

1. NOU 2023-14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet. 2. «sammensatte trusler [defineres] som en betegnelse på strategier for konkurranse og konfrontasjon under terskelen for direkte væpnet konflikt som kan kombinere diplomatiske, informasjonsmessige, militære, økonomiske og finansielle, etterretningsmessige og juridiske virkemidler for å nå strategiske målsettinger.» (NOU 2023-17; 115) [No 4] 2023 – Side 17

N O R S K

T I D S S K R I F T

Beredskapsarbeidet Kommisjonen gir også en oversikt over status og utvikling i arbeidet for samfunns­sikkerhet og beredskap etter Berlin-murens fall. Stikkord er statssikkerhet, samfunnssikkerhet med de fire beredskapsprinsippene, kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner. Utfordringer knyttet til sektorovergripende samordningsbehov og Justis- og Beredskapsdepartementets (JBD) overordnede koordinerende myndighet på­pekes. Ledelsesutfordringene knyttet til samvirkemodellen er mange. Rapporten nevner etableringen av Regjeringens Krisestyringsenhet (KSE), etableringen av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), samt Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) som fremskritt. Ingen av organisasjonsutviklingene har utfordret sektorprinsippet, der departementsstyre er sentralt. Tillitssamfunnet trekkes frem som en viktig faktor i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommisjonen understreker at i robuste samfunn må tillit må bygges hver eneste dag. Forståelse av trussel- og risikobildet er viktig og hviler på kunnskap. Et verktøy kommisjonen trekker frem er risiko- og sårbar­hets­ analyser, som jo mange virksomheter er pålagt å utarbeide. Analysene forbedres av å bruke scenarier og DSB utarbeider analyser av krisescenarioer (AKS). De årlige trussel- og risikovurderinger fra Politiets sikkerhets­ tjeneste (PST), NSM og Etterretningstjenesten gir aktualitet til kunnskapsforståelsen. Kapittelet om Beredskapsarbeidet gir en god oversikt over fagområdet, sentrale begreper og innretning, og anbefales som pensum for dem som trenger å leses seg opp på hvorledes dagens totalforsvar er skrudd sammen.

F O R

S J Ø V E S E N

Våre beredskapssystemer Kommisjonen gjennomgår våre beredskapssystemer, både våre nasjonale systemer og våre internasjonale samarbeidspartnere. Kommisjonen omtaler en norsk beredskapsstruktur, som de i overskriften omtaler som «sammenhengende og robust». Norsk beredskapsstruktur deles inn i lokale, ­regionale og sentrale områder. Et slagord om man raskt møter er at «alle bor i en kommune». Det lokale er viktig, og ­kommunene har en nøkkelrolle både i ­forebygging og håndtering av kriser. Kommunene er fundamentet i den nasjonale beredskapen. Kommunene skal regelmessig utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser, såkalte kommune-ROS. Kommunen har et bredt ansvar på svært mange fagfelt og er avhengig av samarbeide med andre ­kommuner, andre etater og frivillige. Regionalt har Fylkeskommunene et beredskapsansvar, men de er svekket i forhold til tidligere og gjenstående viktige oppgaver er regional planmyndighet og sivilt transportberedskap. Fylkeskommunene faller ofte litt utenfor i beredskapsarbeid. Statsforvalterne er Statens regionale representant. De har en viktig regional ­s am­o rdningsmyndighet som bindeledd ­ m ellom staten og kommunene. Statsforvalteren har ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. De skal regelmessig utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (fylkes-ROS). Statsforvalterne har imidlertid «ingen myndighet overfor ­kommunene». Det er videre viktig å merke seg at 21 av 63 statlige direktorater har regionale ledd. Her nevner kommisjonen politiet og

[No 4] 2023 – Side 18

N O R S K

T I D S S K R I F T

lokale redningssentraler, spesialisthelse­ tjenesten og Sivilforsvaret. Kommisjonen nevner også Forsvaret i samme setning. På sentralt nivå er totalforsvaret tverrsektorielt og involverer hele samfunnet og alle sektorer. Vi må derfor lykkes med samordning tverrsektorielt, på tvers av nivåer, sivilt-­ militært, offentlig-privat og offentlig-frivillig. I et militært perspektiv kan vi legge til både NATO, EU og bilaterale allierte. Hvis dette skal kunne virke må det være tydelige ansvarsog styringslinjer. Kommisjonen antyder at det ikke er tilfelle. Forhold mellom kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner er et eksempler på uhensiktsmessig uklarhet. Kommisjonen trekker også frem vårt internasjonale samarbeide på området. Akkurat som vårt forsvarskonsept bygger på alliert og bilateralt samarbeide, bygger totalforsvaret på utenlandsk samarbeid. Kommisjonen nevner spesielt EU, Norden og FN. Beredskapssamarbeidet i EU, som Norge også er en del av, er i rask utvikling i stor grad påskyndet av pandemien og Russlands angrepskrig mot Ukrainia. NATO omtales ikke sammen med EU, Norden og FN, men i et kapittel om totalforsvaret. Grunnen er at vi i meget større grad har innlemmet NATO sine beredskapssystemer i vårt totalforsvar. Sentrale beredskapsområder Den siste delen av kommisjonens rapport omhandler sentrale beredskapsområder og utgjør hoveddelen av dokumentet. Den består av 320 sider og 24 kapitler. Her behandles de fleste beredskapsområder. Noen stikkord (ikke uttømmende) er befolkningens egen­beredskap, totalforsvaret, sivile

F O R

S J Ø V E S E N

beskyttelsestiltak, næringslivets rolle, for­ syningssikkerhet, energiforsyning, elektronisk kommunikasjon, matforsyning, drikkevannsforsyning, transport, klimatilpasning, digital sikkerhet, nødetatene og redningstjenesten, frivillig­heten, helseberedskap, CBRNEhendelser og finansielle tjenester. Ved gjennomlesning av den lange listen over sentrale beredskapsområder som kommi­ sjonen har behandlet er det som forsvars­ interessert, viktig å stille et spørsmål: Er det noen av disse områdene hvor Forsvaret er selvforsynt og ikke trenger støtte i en sikkerhets­politisk krise eller krig? Dersom svaret er nei, blir neste spørsmål: Hvorledes må Forsvaret organisere seg, og hvilke initiativ må Forsvaret ta for å få den nødvendige støtten fra sivilsamfunnet? Har vi denne forståelsen, har vi gode nok planer for dette, har vi nok kompetent personell, er stabene dimensjonert for å håndtere og koordinere så mange grense­snitt …? Og klarer vi å innpasse NATO og våre nærmeste bilaterale allierte sømløst i dette systemet? Av andre viktige tema som ­kommisjonen ­belyser er beredskapskunnskap og beredskaps­kompetanse, tilsyn, øvelser og beredskapslovgivning. Anbefalinger Kommisjonen gir mange anbefalinger i sin rapport. Viktig er det å erkjenne at ­kommisjonen behandler problemstillingen i hele krisespekteret. Det er meget positivt, og det har i lang tid vært uvanlig at øvre del av krisespekteret omtales i offentlige dokumenter. Vi må altså våge å snakke mer om krig. En svært viktig konklusjon er alvoret i sikkerhetssituasjonen. Kommisjonen ser

[No 4] 2023 – Side 19

N O R S K

T I D S S K R I F T

med «bekymring på flere sider av landets beredskap». Kommisjonen oppsummerer dette perspektivet i oppfordringen «vi må ruste oss for en usikker fremtid». Grunnberedskapen hos den enkelte må økes for å fremme en motstandsdyktig og utholdende befolkning. Beredskapskompetanse i befolkningen må alle steder, ikke bare hjemme hos den enkelte. Lokalt og regionalt nivå i beredskapen må styrkes, og frivillige må integreres enda bedre. Næringslivet må integreres i beredskaps­ arbeidet på en vesentlig bedre måte enn i dag. Tverrsektoriell beredskapsplanlegging og situasjonsforståelse må styrkes, sammen med statsforvalterens rolle. En overordnet sikkerhets- og beredskapsstrategi må utarbeides av statsministerens kontor og denne må være ankerfestet for både eksisterende langtidsplan for Forsvaret og en ny foreslått langtidsplan for sivilt beredskap. Kommisjonen foreslår at JBD skal være fast lederdepartement for sivil krisehåndtering. Kommisjonen går inn for en gjennomgående og enhetlig rådsstruktur med sentralt, ­regionale og lokale beredskapsråd. Arbeidet med digital sikkerhet, infrastruktur og forsyningssikkerhet må styrkes. Spesielt anbefaler kommisjonen at det etableres en nasjonal, integrert forsyningsberedskaps­ organisasjon i et samvirke mellom myndighetene og næringslivet.

F O R

S J Ø V E S E N

Konklusjon Å anmelde en kommisjonsrapport er ikke like vanlig som å anmelde bøker, men denne ­rapporten fortjener omtale fordi den er så ­viktig. Rapporten er både lærebok og historiebok. Det er ikke mulig å gi et fyllestgjørende referat av innholdet i rapporten som dekker 464 side, men den er i sin helhet meget lesverdig.3 Rapporten tegner et alvorlig bilde og det er på tide at noen sier ifra. De sier at alle må tenke beredskap – hjemme (og på hytten) og på arbeidsplassen. Spesielt viktig er dette for Forsvaret og de Forsvaret er avhengig av. Kommisjonen går inn for to faste leder­ departement og for å styrke Statsministerens kontor. Lederdepartement sivilt er JBD. Lederdepartement militært er Forsvars­ departementet. Dette er en spenstig ­konklusjon som minner om Willoch-utvalgets ikke gjennomførte anbefaling fra 2000.4 Litt kritikk fortjener dog kommisjonen. De siste 20 år har vil skilt mellom stats­sikkerhet og samfunnssikkerhet. Kommisjonen skriver at spørsmål om statssikkerhet skulle saks­ behandles i forsvarskomiteen, mens spørsmål om samfunnssikkerhet skulle behandles i justiskomiteen i Stortinget. Kommisjonen (selv om de ikke nevner det selv) gir her nok et argument for at i dagens sikkerhetspolitisk utfordrende situasjon så bør forsvarskomiteen snarest gjenopprettes. Dette burde kommisjonen ha påpekt og anbefalt.

3. NOU 2023-17 Nå er det alvor [Totalberedskapskommisjonen]. 4. NOU 2000-24 Et sårbart samfunn (sårbarhetsutvalget). [No 4] 2023 – Side 20

N O R S K

T I D S S K R I F T

Kommisjonen foreslår forsiktige tiltak for å skape bedre grunnlag for beredskapsledelse og tverrsektoriell samordning. På mange måter skulle man ønske en enda bedre ledelsesmodell, men dette er kanskje det beste som også er oppnåelig.

F O R

S J Ø V E S E N

Jan Sommerfelt-Pettersen er kontreadmiral og lege. Han har vært skipslege på fregatt, medisinsk hovedlærer, Sjef Saniteten i Sjøforsvaret og Sjef Forsvarets Sanitet. Han har også vært allmennlege, rådgivende overlege og assisterende fylkeslege. Han leder Sjømilitære Samfunds Maritime Strategigruppe og leder for Programutvalget for Sjømaktseminaret 2024.

VI TRENGER DEG! Redaksjonen i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen oppfordrer alle som tjenestegjør i og utenfor Sjøforsvaret, spesielt yngre spesialister og offiserer, til å levere stoff til oss. Det er en krevende tid og det er viktig at de som vet best hvor skoen trykker formidler sine tanker og meninger. Det kan være faglige artikler, leserinnlegg med ris og ros eller glimt fra ulike ­aktiviteter i Sjøforsvaret. Vi ønsker og bilder av høy kvalitet. Redaksjonen støtter som nødvendig. Send ditt bidrag til bjørnterjesen59@gmail.com

[No 4] 2023 – Side 21

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

Nordisk forsvars­samarbeid om ­materiell til maritime operasjoner Av kontreadmiral (p) Morten Jacobsen

Styringsgruppen ved signering av samarbeidsavtalen for definisjonsfasen av prosjekt Viking i 2000. Fra venstre kontreadmiralene Paul Bjørn Sørensen (SMK), Bertil Björkman (FMV) og Jan Jæger (SFK) Foto: Søværnets Materielkommando [No 4] 2023 – Side 22

N O R S K

T I D S S K R I F T

Innledning I 1998 hadde jeg æren av å bli opptatt som «Hedersledamot» i Kungliga Örlogsmanna­ sällskapet (KÖMS). Basert på foredraget som jeg holdt ved min inntreden skrev jeg en artikkel i Tidskrift i Sjöväsendet (TiS) med tittelen «Nordisk maritimt forsvarssamarbeid – Et virkemiddel for å sikre anskaffelse og drift av en moderne maritim materiellstruktur i en tid med stagnasjon eller reduksjon i forsvarsbevilgningene»1. Konklusjonen var at et samarbeid om en felles nordisk maritim innsatsstyrke i internasjonale freds operasjoner vil stille krav til interoperabilitet og standardisering. Krav som alene argumenter for et styrket samarbeid om anskaffelser og drift av utstyr og materiell. 25 år etter har vi ikke oppnådd mye, og jeg er usikker på om vi vil oppnå effekter i årene som kommer. I denne artikkelen redegjør jeg for noen ­aspekter ved nordisk forsvarssamarbeid med vekt på samarbeid om forsvarsmateriell til bruk i maritime operasjoner og med utgangspunkt i det nordiske ubåtprosjektet Viking. NORDAC Foranledningen til mitt foredrag var det økte politiske fokuset på et nordisk materiell­ samarbeid og etableringen av Nordic Armaments Cooperation (NORDAC) i 1994. NORDAC hadde som formål å oppnå finansielle, tekniske eller industrielle fordeler innen forsvarsmateriellområdet med økt samarbeid innenfor drift, produksjon, vedlikehold og anskaffelse av forsvarsmateriell. Historisk sett har det egentlig vært lite samarbeid mellom de fire nordiske nasjonene (Island unntatt) om maritimt materiell.

1.

F O R

S J Ø V E S E N

Danmark og Norge har som NATO allierte samarbeidet litt innenfor alliansen og både Danmark, Norge og Sverige benyttet torpedo 612 og 613. I tillegg kan det nevnes at Sverige kjøpte 14 Hugin klasse patruljefartøyer fra ­norske verft på tidlig 80-tall. Fartøyet var basert på Hauk klassen, som Norge anskaffet i samme tidsrom, men med et helt annet innhold og bestykning. I praksis hadde det ikke vært et nordisk fartøysprosjekt før Vikingprosjektet ble igangsatt. Prosjekt Viking Utgangspunktet for Prosjekt Viking var at Danmark, Norge og Sverige hadde behov for erstatning av ubåter innenfor samme tidsrom. Prosjektet ble etablert med basis i en rammeavtale og prosjektorganisasjonen ble etablert i Malmö i juli 1997 med meg som prosjektleder, med medarbeidere fra alle de tre nasjonene og med Försvarets Materiellverk (FMV) som juridisk og administrativt ansvarlig. Chef Søvernets Materiellkommando (SMK), Sjef Sjøforsvarets Forsyningskommando (SFK) og Chef Marinmateriellavdelingen i FMV utgjorde styringsgruppen. Finland deltok med en observatør i styringsgruppen i tilfelle nasjonen senere skulle bestemme seg for å anskaffe undervannsbåter. Oppgaven i de første årene var å gjennomføre en Studie- og Konseptfase for å harmonisere operative krav og skissere ulike design som kunne tilfredsstille disse kravene til lavest mulig anskaffelse- og levetidskostnader. Heri lå det store hinderet for suksess, fordi ­operative konsepter og o ­ perasjonsområder, samt forsvarsindustriell kultur var så ­forskjellig. Mens Norge ville videreføre sine

TiS Nr 5/1998 [No 4] 2023 – Side 23

N O R S K

T I D S S K R I F T

konsepter som krevde stor dykkedybde, lang rekkevidde (utholdenhet) og høy maksfart, hadde de to andre nasjonene mer begrensede krav til dybde ved operasjoner i grunnere farvann i Østersjøen og rundt Danmark. De hadde heller ikke de samme kravene til rekkevidde og fart, basert på sine operasjonskonsepter i andre områder enn norskekysten og i Nord-atlanteren. De norske kravene var fordyrende for de to andre nasjonene, og spesielt for Danmark som hadde, og fremdeles har, en streng «design to cost» filosofi i sine materiellanskaffelser. Det vanskeligste å overkomme var dykkedybden, som krever større ståltykkelse og flere spant. De tre nasjonene klarte allikevel å enes om et felles krav som tilfredsstilte Norges behov, med god hjelp fra en pragmatisk og samarbeidsvillig styringsgruppe, som forsto at vi ikke ville kunne lykkes med prosjektet med to svært ulike grunndesign. Danmark og Sverige ville også få ubåter med større operasjonsfrihet i farvann utenfor tradisjonelle operasjons­ områder. Så gjensto kravene til rekkevidde og fart. Et rent «Air Independent Propulsion» (AIP) system har begrenset rekkevidde på grunn av lagringskapasiteten for oksygen og brennstoff (avhengig av AIP teknologien). Et AIP-system klarer heller ikke å gi effekt for høyere hastigheter. På den tiden kunne dette kravet bare løses med tradisjonelle ubåtbatterier, som må lades ved hjelp av dieselgeneratorer (og snorkel). Dette løstes ved at grunnversjonen med AIP fikk en ekstra modul med batterier, diesel og generatorer i den norske versjonen. Denne beskrivelsen av utfordringer og løsninger er kortversjonen av en treårs prosess med tøffe forhandlinger og lange møter, som også inneholdt industrielle utfordringer, kostnadsfordeling av felles krav som alle ikke i utgangspunktet ville ha og valg av ulike sonarløsninger tilpasset de

F O R

S J Ø V E S E N

ulike ­operasjonskonseptene og -områdene. Sommeren 2000 leverte prosjektet en omfattende dokumentasjon med et felles kravdokument og en designbeskrivelse. I desember samme år signerte Admiralene fra SMK, SFK og FMV en samarbeidsavtale om gjennomføringen av en prosjektdefinisjonsfase som grunnlag for anskaffelse av 4 Viking ubåter til Danmark, 4 til Norge og 2 til Sverige. Samtidig ble Viking Submarine Corporation (VSC) etablert som hovedleverandør av prosjektdefinisjonen, og fremtidig design av den nye ubåttypen. Selskapet var eid av Odense Stålskibsverft, Kongsberg Defence & Aerospace og Kockums. Men så raknet alt. Våren 2001 besluttet Norge å redusere ubåtstrukturen fra 10 til 6 båter2 og dermed var det ikke behov for å erstatte ­rekondisjonert Kobben. Vi fikk allikevel tilslutning fra FD om å delta med medarbeidere i prosjektet for å støtte de andre nasjonene, men også for å kunne etablere et grunnlag for et senere ubåtprosjekt. Da det danske Folketinget besluttet nedleggelse av ubåt­ våpenet i juni 2004 var prosjektet i realiteten dødt. Ifølge Aftenposten ble et nordisk ubåtsamarbeid ofret i forhandlingene om et bredt, femårig forsvarsforlik med vekt på en smalere struktur og et mer profesjonelt Forsvar3. Det er også verdt å merke seg at heller ikke Sverige ­anskaffet en ny klasse ubåter på den tiden, men fortsatte utviklingen basert på Viking designet mot anskaffelsesbeslutningen av 2 stk A26 (Blekinge klassen) i 2015. Etter min mening var prosjektet vellykket frem til definisjonsfasen med et felles kravsett, et grunndesign med en modul for å løse særegne norske krav og, ikke minst, en industriell løsning med ulik kjernekompetanse i de tre nasjonene.

[No 4] 2023 – Side 24

N O R S K

T I D S S K R I F T

Andre resultater fra NORDAC I august 1998 ble det inngått en avtale mellom Patria Industries Oyj (Finland), Raufoss ASA (Norge) og Celsius AB (Sverige) om etableringen av Nammo og et samarbeid om utvikling og produksjon av ammunisjon og rakettmotorer. Celsius AB ble senere kjøpt opp av Saab AB og i dag eies Nammo av den norske stat med 50 % og Patria med 50 %. Selskapet har vokst etter etableringen og har datterselskaper i en rekke land, også i Sverige og Kongsberggruppen har etter hvert kommet tungt inn på eiersiden i Patria. Som en del av NORDAC undersøkte de de fire nasjonene mulighetene for en felles anskaffelse av et enhetshelikopter som kunne løse oppgaver innenfor søk og redning (SAR), maritime operasjoner og til støtte for land- og spesialoperasjoner. I den samme investeringsproposisjonen som foreslo godkjenning av prosjekter for nye fregatter og nye kampfly, informerte regjeringen om «Nordic Standard Helicopter Program» (NSHP) og etableringen av et felles prosjektkontor4. Oppgaven var å oppnå enighet om felles grunnleggende krav og harmonisering av anskaffelsesplanene med mål om å formalisere et samarbeid i løpet av 1999. Historien kjenner de fleste av oss. Danmark trakk seg ut og anskaffet EH101 til sin militære redningstjeneste. De tre gjenværende nasjonene ble enige om å anskaffe NH90, men med særdeles ulike varianter. Norge signerte kontrakten for 14 NH90 NFH i 2001 og har senere slitt med utsatte leveranser og manglende oppfyllelse av krav, spesielt til tilgjengelighet. Kontrakten

2. 3. 4. 5.

F O R

S J Ø V E S E N

med leverandøren er kansellert og i Sverige vurderes andre løsninger for helikopter i maritime operasjoner. Sverige måtte også hurtiganskaffe UH-60M Blackhawk for å kunne imøtekomme operative krav i forbindelse med medisinsk evakuering operasjoner i Afghanistan i 2013 fordi deres NH90 ikke hadde nådd kravene til operativ kapabilitet. Muligheter og begrensninger Siden det var lagt ned så mye innsats i Viking prosjektet skulle man tro at samarbeidet ­mellom Sverige og Norge om en felles ubåt kunne gjenopptas når Norge igjen hadde behov for å erstatte Ula klassen. Men mye hadde skjedd siden 2004 som hindret dette samarbeidet. Kockums ble kjøpt av tyske HDW i 1999 (Thyssen Krupp fra 2004). FMV og s­venske myndigheter ble etter hvert misfornøyd med at Thyssen Krupp blokkerte muligheten for utviklingen av A26 og eksport av svensk ubåtteknologi, og i 2014 kjøpte Saab TKMS AB (Kockums) etter dramatiske hendelser5. Planen var at A26 skulle få et Kongsberg utviklet Kampsystem, etter an­ befaling fra Försvarsmakten og FMV, men da Saab etablerte A26 kontrakten ble det stilt krav om at den neste svenske ubåten skulle følge sine forgjengere med kampledelsesystem fra Saab. Dette var det første hinderet for et nytt samarbeid. Det neste var at Saab tilbød en nyutvikling til Norge. Da Tyskland kunne tilby et samarbeid med identiske ubåter fra TKMS med Kongsberg kampsystem (i samarbeid med Atlas) og, ikke minst, salg av NSM til Tyskland, ble valget enkelt for norske politikere.

Ref Innst. S. nr. 232 (2001-2002), Aftenposten 11 juni 2004 St.prp. nr. 65 (1998-99) https://www.frstrategie.org/en/publications/defense-et-industries/kockums-repatriation-swedish-­ underwater-crown-jewel-part1-2014 [No 4] 2023 – Side 25

N O R S K

T I D S S K R I F T

Slutten på ubåtsamarbeidet er et eksempel på de største hindrene for et nordisk samarbeid om maritimt materiell. Saab og Kongsberg er konkurrenter på verdensmarkedet, blant annet innenfor kampledelsessystemer og sjømålsmissiler. Dersom de to lands ­politikere velger å anse videreutviklingen av disse systemene som viktige for nasjonens sikkerhet, selv når Sverige blir medlem av NATO, vil man ikke oppnå finansielle, tekniske eller industrielle fordeler slik det var formulert i NORDAC og videreført i NORDEFCO6. For å komplisere det ytterligere; Danmark har i mange år benyttet Terma som leveran­dør av kampledelsesystemer til sine overflatefartøyer. Norge studerer en fremtidig struktur av overflate kampfartøyer, Sverige har en forsvars­ beslutning om å anskaffe fire nye korvetter og i Danmark er det avsatt 50 mrd DKK i de neste 20 årene for bygging av flere fartøyer. Også her ligger det mange hinder for et fremtidig samarbeid. Leverandør av kampsystemer er allerede nevnt, men nasjonal tradisjon om utvikling og bygging av orlogsfartøyer er en annen viktig faktor. Det er imidlertid et område der et sam­ arbeid om drift og vedlikehold kan utvikle seg. Danmark har lenge operert MH-60R Seahawk maritime helikopter. I påvente av en beslutning om en anskaffelse av et lite antall av tilsvarende helikopter til Norge, har besetninger og bakkemannskaper fra Norge reist til Danmark for å trene. Om også Sverige velger samme helikopter til maritime operasjoner, i tillegg til de UH-60 Blackhawk de allerede opererer, vil man kunne oppnå

F O R

S J Ø V E S E N

nordiske stordriftsfordeler, selv om systemet ikke er utviklet i Norden. Konklusjon Selv om det vises til mange gode resultater fra forsvarssamarbeidet gjennom NORDEFCO i de seneste årene, er det ikke mye å skryte av når det gjelder samarbeid om anskaffelse og drift av materiell for maritime operasjoner. Jeg mener at vi ikke klarer å oppnå mye i fremtiden heller, mest fordi forsvarsindustrien i spesielt Sverige og Norge er konkurrenter på verdensmarkedet, med produkter som er av betydning for nasjonal sikkerhet. Finlands og (snart) Sveriges inntreden i NATO kan muligens endre på dette, men det vil kreve endrede holdninger hos politikere, byråkrater og hos kravstillerne i nasjonens forvar. Seahawk anskaffelsen fra USA til flere nordiske nasjoner og F35 til Danmark, Finland og Norge er eksempler på at man heller bør satse på fellesanskaffelser av ferdig utviklede systemer produsert i store serier, og kanskje skal man se til de store maritime nasjonene når nye fartøysklasser skal anskaffes.

Kontreadmiral (p) Morten Jacobsen har siden 2016 vært Claim Manager i Norwegian Hull Club. Etter Sjøkrigsskolen (1974 – 1978) tjenestegjorde han i ubåtvåpenet, blant annet som skipssjef, skvadronsjef og stabssjef i ubåtvåpenet. Han var prosjektleder i det nordiske ubåtprosjektet Viking. Jacobsen har vært sjef for investeringsstaben i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) og sjef for Maritime Kapasiteter i FLO (nå Forsvarsmateriell).

6. Nordic Defence Cooperation - https://www.nordefco.org/ [No 4] 2023 – Side 26

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

Oppfølging av utredninger om Forsvarssektoren Av kommandør (p) Tor Arne Moe

B-52 bombefly og F-16 jagerfly i overflygning over fregattene KNM Thor Heyerdahl og KNM Roald Amundsen under øvelse Cold Response i 2016. Foto: Sjøforsvaret [No 4] 2023 – Side 27

N O R S K

T I D S S K R I F T

Tilstanden er godt dokumentert Vi har fått tre omfattende vurderinger og anbefalinger om vår forsvarsevne nå i mai og juni i år: Forsvarskommisjonen (FK), Totalberedskapskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR). Regjeringen vil behandle rapportene og fremlegge en langtidsplan for Forsvaret neste år. Det betyr at oppfølging kan bli initiert først i 2025. Jeg vil her fokusere på de problemene som ifølge FK- og FMR-rapporten må tas fatt i umiddelbart. Forsvarsbudsjettet for 2024 må få en betydelig økning Problemene som beskrives i rapportene er i stor grad knyttet til manglende opp­ følging av gjeldende Langtidsplan av 2020. Forsvarssjefen sier i FMR: «I sum har gjeldende langtidsplan med tilhørende ambisjonsnivå en økonomisk underdekning som ikke gjør det mulig å realisere den beskrevne strukturen. Dersom gjeldende langtidsplan skal realiseres, er det et beregnet merbehov frem til 2028 på rundt 58 milliarder kroner». FK konkluderer at Forsvaret snarest bør tilføres midler for å foreta det som benevnes kritiske anskaffelser: «Det er et gap mellom dagens beholdning av ammunisjon og det Forsvaret anser som et minimum for å oppfylle gjeldende krav». «Dette er kapasiteter norske myndigheter bør gå til anskaffelse av umiddelbart». Knut Storberget sier i et intervju med Aftenposten 24. juli2023 at «langtidsplanen må forskutteres». Han nevner innkjøp av ammunisjon, forberede opprustning av

F O R

S J Ø V E S E N

luftvern, starte fornyelse av Sjøforsvaret, styrke kompetanse og økt inntak til skoler som tiltak som haster. Forsvarskommisjonen anbefaler at styrking av luftvern fremskyndes og prioriteres. Ørland-Værnes, Ofoten og Haakonsvern nevnes som områder som må gis bedre beskyttelse. Organisering av Forsvarssektoren må endres Forsvarssektoren har gjennomgått mange organisatoriske endringer i løpet av de siste 20 årene. Den største endingen var å nedlegge Forsvarets overkommando og legge Forsvarssjefen og Forsvars­ staben inn i Forsvarsdepartementets organisasjon. Dette har i ettertid blitt noe modifisert, men Forsvarssjefen sitter fortsatt i Forsvarsdepartementet. Forsvarskommisjonen stiller spørsmål ved om Forsvarssjefen kan ha en uavhengig rolle når han er plassert så nært den politiske ledelse og påpeker at organiseringen av Forsvarssektoren gir «fragmenterte ansvarsforhold». Forsvarsminister Bjørn Arild Gram går ­nærmere inn på hva som må gjøres i et intervju med Aftenposten i november 2022. Han sier at det er helt nødvendig med større tillit til Forsvarssjefen og hans ledere og at sjefer på ulike nivåer i Forsvaret føler at de detaljstyres av departementet slik at de ikke får utført oppdraget på en effektiv måte. Materiellforvaltningen har også gjennomgått store organisatoriske endringer ved at det ble etablert en fellesorganisasjon under Forsvarssjefen (Forsvarets logistikk­ organisasjon (FLO). FLO er senere splittet opp ved at Forsvarsmateriell er lagt direkte under Forsvarsdepartementet. Forsvarssektoren består nå av fire etater

[No 4] 2023 – Side 28

N O R S K

T I D S S K R I F T

under Forsvarsdepartementet: Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt. Forsvargrensjefene har fått redusert handlings­rom ved at styringen av krigsskolene ble tatt fra dem. FMR sier dette om sjefenes ansvar: «Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Spesialstyrkene og Heimevernet bør ha et mer helhetlig ansvar enn de har i dag». Riksrevisjonen leverte 4. oktober 2022 en svært kritisk rapport om Forsvarets IKTsystemer i operasjoner. Svak styring og uklare ansvarsforhold er utrykk som brukes i rapporten for å beskrive tilstanden. Statens Havarikommisjon foretok en omfattende gjennomgang av forliset til KNM Helge Ingstad i 2018. Kommisjonen påpekte en del feil ved organisering og ansvarsforhold og ga klare tilrådninger om tiltak. Aftenpostens nyhetsoppslag 13. januar i år satte søkelys på at mange tiltak ikke er fullført. I denne sammenheng nevnes også de uklare ansvarsforholdene. Forsvaret må øke bemanningen Forsvarskommisjonens sier at deres forslag krever økt bemanning: «Tallet på soldater må økes i alle grener og avdelinger, både gjennom flere fast ansatte, økt innkalling av vernepliktige og økt bruk av reservister. Dette krever i sin tur mer materiell, mer infrastruktur, mer logistikk og økt satsing på rekruttering og personalpolitikk». Forsvarssjefen er like tydelig i sine anbefalinger: «Forsvaret har i dag mangler innen personell og kompetanse. Manglene vil føre til betydelige utfordringer innen 2028 dersom det ikke gjøres tiltak. Blant annet kan Forsvaret

F O R

S J Ø V E S E N

få utfordringer med å hente ut potensialet fra kostbare strukturelementer, og evnen til å videreutvikle Forsvaret og innfase nye viktige kapabiliteter kan bli redusert» Personellmangelen er også nevnt av forsvarsministeren som et stort problem ved mange intervjuer etter fremleggelsen av FK-rapporten. Det haster Behovet for å øke budsjettet for 2024 utover den planlagte økning på 2,2 milliarder er godt dokumentert rapportene. Stortinget må ikke slå seg til ro med at opprettende tiltak skal vurderes i forbindelse med behandlingen av en ny langtidsplan i 2024. Forsvarskommisjonen formann, Knut Storberget har i flere intervjuer sagt at dette haster. Enkelte opposisjonspartier sier det samme. Men utsagn fra regjeringspartiene kan tyde på at det legges opp til å følge opp rapporten ved å legge fram en langtidsplan. Den pågående krigen i Europa burde gi et solid spark i baken til folk som ønsker å «slepe føttene» i forbindelse med forbedringer av vår egen forsvarsevne.

Tor Arne Moe gikk ut av SKSK/ØA i 1968. Han har sjøtjeneste på MTB og Fregatt. I sjø­forsvarets organisasjon var han sjef for Artilleriskolen og Sjef for Utdanningsavdelingen i Sjøforsvarsstaben. I fellesstaber var han sjef plankontoret i FO/Operasjonsstaben og Stabssjef i FO/Sikkerhetsstaben. Han var også tre år i NATOs maritime hovedkvarter i USA (SACLANT). Nå jobber han som konsulent for havner relatert til sikring etter FN/IMObestemmelser (ISPS).

[No 4] 2023 – Side 29

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

US Navy trenger allierte! Av Ståle Ulriksen, hovedlærer i sjømakt, FHS Sjøkrigsskolen

«USS Gerald R. Ford seiler inn Oslofjorden 24. mai 2023. Bildet er tatt fra broen på fregatten KNM Roald Amundsen. Foto: Liv Kristin Joy Metzger Shea, Forsvaret [No 4] 2023 – Side 30

N O R S K

T I D S S K R I F T

Det er opplest og vedtatt at Norge er avhengig av forsterkninger fra NATO i krise og krig. I disse dager utformes da også planer for hvordan ulike land og regioner i alliansen skal forsterkes i om krigen truer. Hvordan står det til hos de allierte som vi forventer skal komme og hjelpe oss? Her skal jeg først og fremst se på US Navy og de utfordringene supermaktens marine står overfor. Merk at jeg først og fremst er opptatt av kapasitet og ikke kapabiliteter. Skillet er naturligvis viktig. Ekstreme kapabiliteter, evnen til å utføre bestemte oppgaver, kan være avgjørende. Men selv verdens beste krigsskip kan bare være på ett sted om gangen. USA har politiske interesser og militære forpliktelser i store deler av verden, noe som krever veldig mye av marinen. US Navy roterer kontinuerlig hangar­skipsgrupper og amfibiske angrepsgrupper til Europa, Midtøsten og Øst-Asia. Slik sett er US Navy den fremste garantisten for den eksisterende verdensordenen. Det er en byrde som blir stadig tyngre å bære for US Navy. Det er særlig Kina som utfordrer denne verdensordenen. Selv med en pågående russisk-ukrainsk storkrig har USA valgt å prioritere nærvær i Stillehavet for å balansere Kinas økende makt på havet. Det vil bli enda vanskeligere i årene som kommer. Det handler om kapasitet, om å ha nok skip og ubåter til å avskrekke utfordrerne. Her bruker jeg store overflatekrigsskip, kryssere, destroyere og fregatter, og ubåter for å illustrere poenget.

F O R

S J Ø V E S E N

US Navy er bygget rundt hangarskip og ­amfibiske angrepskip, men de kan ikke ­operere uten eskorte. Fra 2020 til august 2023 har US Navy fått fem Arleigh Burke-klasse og to Zumwalt-klasse destroyere. Før utgangen av 2024 vil enda tre destroyere komme til, totalt 10 skip. I samme periode vil Kinas marine ha fått minst 8 kryssere, 17 destroyere og tre fregatter. Kina bygger altså nesten tre ganger så mange store overflatekrigsskip som USA. USA er fremdeles verdens sterkeste militærmakt, men både US Navy, US Air Force, US Army og US Marine Corps sliter med at mye av materiell snart vil gå ut på dato. Uten meget store økninger i budsjettene blir det vanskelig å både erstatte materiellet og opprettholde størrelsen på styrkene samtidig. For US Navy forsterkes problemet av det som nå betraktes som store feilinvesteringer i Zumwalt-klassen og de to klassene med Littoral Combat Ships. Zumwaltklassen ble stoppet etter tre skip, og før det siste skipet er ferdig er USS Zumwalt selv sendt til en ombygging som ventelig vil ta minst to år. US Navy ønsker også å kvitte seg med mange av LCS-ene som har vært bygd siden 2005.1 USS Sioux City, med beregnet levetid på 25 år, ble i august tatt ut av tjeneste etter bare fem år.2 Til sammen er det bestilt 35 LCS, 16 av Freedom-klassen og 19 av Independence-klassen. US Navy ønsker bare å beholde seks Freedom i anti-overflaterollen, og 15 Independence for å drive minerydding. Det siste er nok fornuftig, men langt i fra det

1.

«USS Zumwalt Arrives in Mississippi For Hypersonic Weapon Upgrade», Naval News 22. august 2023, https://www.navalnews.com/naval-news/2023/08/uss-zumwalt-arrives-in-mississippi-for-hypersonicweapon-upgrade/ 2. «Navy decomissions LCS Sioux City after less than five years at sea», Navy Times 16. august 2023. https://www.navytimes.com/news/your-navy/2023/08/16/navy-decommissions-lcs-sioux-city-afterless-than-five-years-at-sea/ [No 4] 2023 – Side 31

N O R S K

T I D S S K R I F T

man håpet å få ut av disse skipene da de ble bestilt. På toppen av dette kommer at alle krysserne og mange av destroyerne er i ferd med å gå ut på dato. De 72 Arleigh Burke-klasse destroyerne er de viktigste arbeidshestene i US Navy. USS Arleigh Burke ble satt i tjeneste i 1991. Beregnet levetid for skip i klassen er 35 år. Dermed skulle destroyeren egentlig ­pensjoneres i 2026. I mars ble levetiden forlenget med 5 år, og i august ble fire andre skip av samme klasse tilsvarende forlenget. Flere kan følge. Som kjent er levetidsforlengelse et dyrt tiltak, vedlikeholdskostnadene øker normalt kraftig på slutten av levetiden. Hele 30 Burkes ble satt i tjeneste før utgangen av 2000. Alle skulle altså egentlig vært erstattet før 2035. Samtidig blinker gule lys for krysserne av Ticonderoga-klassen. I 2022 ble fem av disse overført til reserven, og etter planen skal resten ut innen utgangen av 2027.3 I den perioden forventes det at US Navy får 10 nye Arleigh Burke Flight III destroyere og sju USS Constellation-klasse fregatter. Om US Navy skal å beholde antallet større overflate krigsskip uten ytterligere å forlenge levetid for gamle skip, må det altså bygges 30 skip fra 2028 til 2035. Det kan være mulig, men det vil kreve en formidabel innsats og finansiering dersom US Navy faktisk ønsker å øke antallet større krigsskip før etter 2035. I perioden fra 2035 til 2050 blir det lettere. Siden US Navy bygde færre krigsskip fra 2000 til 2015 enn i tidligere tiår, vil færre skip gå ut på dato i den perioden.

F O R

S J Ø V E S E N

Den positive nyheten er at det planlegges å bygge minst 20 Constellation-klasse fregatter. Constellation er en amerikanisert og litt nedtonet FREMM-klasse fregatt. Fregatten blir 151 meter lang og får et deplasement på 7300 tonn. Det er altså et stort skip, bare 3–4 meter kortere enn Arleigh Burke-klassen. Likevel regnes Constellation-klassen som en «small surface combatant». Fregatten får Aegis 10 kampsystem, men der Arleigh Burke-klassen har 90–96 VLS celler for anti-luft og landmåls-missiler, har Constellation «bare» 32. I anti-ubåtrollen er den relativt sparsommelig utrustet sammenliknet med de italienske halvsøstrene. Den amerikanske fregatten har bare slepesonar, den italienske har skrog­montert sonar i tillegg. Constellation har en 57 mm kanon, mens «general p ­ urpose»-varianten av Bergamini-klassen har en 127 mm og en 76 mm, og ASW-varianten to 76 mm. FREMM er som kjent et fransk-italiensk samarbeidsprosjekt. Det er italienske Fincantieri, som også eier Vard i Norge, som fronter klassen i USA. Fincantieri eier verftet Marinette Marine, som har bygd Freedom-klasse LCS, og som nå skal bygge Constellation-klassen. Constellation vil a­ ntakelig bli bygget på flere verft, slik at US Navy kan få fire skip i året. Dersom Austal, som har bygget Independence-klassen får oppdraget, vil USA ha fire verft som kan bygge store skip som kryssere, destroyere og fregatter. Siden 1990 har bare Ingals Shipbuilding og Bath Iron Works bygd slike skip i USA. På sikt vil dette styrke USA i konkurransen med Kina.

3. Office of the Chief of Naval Operations (2022), Report to Congress on the Annual Long-Range Plan for Construction of Naval Vessels for Fiscal Year 2023, https://media.defense.gov/2022/Apr/20/2002980535/-1/ -1/0/PB23%20SHIPBUILDING%20PLAN%2018%20APR%202022%20FINAL.PDF [No 4] 2023 – Side 32

N O R S K

T I D S S K R I F T

For det er altså rivaliseringen med Kina det handler om. Det er bestemt at de 12 første fregattene av Constellation-klassen skal få hjemmehavn i Everett i Washington State, altså i Stillehavet. USS Constellation vil ikke komme i tjeneste før tidligst 2026. Uten en rask økning i byggetakten vil det altså ikke bli amerikanske fregatter i Atlanterhavet før et godt stykke ut på 2030-tallet. I dag har Kina 92 kryssere, destroyere og fregatter, mens USA har 90. Om USAs allierte i Europa og Asia regnes med kommer tallet på «vestlig side» opp i over 300. Russland og Kina har til sammen rundt 120. Men om den nåværende byggetakten fortsetter vil styrkeforholdet raskt bli mye jevnere. Som nevnt vil USA få 10 nye større krigsskip i perioden 2020–2024, mens Kina vil få 28. I samme periode vil USAs viktigste allierte i Asia, Japan, Sør-Korea og Australia, få femten nye destroyere og fregatter, mens Italia, Frankrike og Tyskland vil få tolv. USA og landets viktigste allierte vil altså ha fått 37 nye destroyere og fregatter i perioden. Russland vil antakelig få åtte slike skip i perioden, om de russiske Steregushchiy- og Gremyashchiy-klassene regnes med. Da får Kina og Russland til sammen 36 kryssere, destroyere og fregatter. Det er et viktig poeng her at den kinesiske marinen øker antallet av store krigsskip i flåten, men i USA og hos landets allierte erstatter de fleste nybyggene eldre skip. US Navy har 55 atomdrevne jaktubåter (SSN/SSGN). Omtrent halvparten operer fra baser i Stillehavet. Kina og Russland har ni slike ­ubåter hver i Stillehavsflåten. Kina har investert betydelig i Bohai-verftet i Huludao for å kunne øke produksjonen av atomdrevne ­ubåter. Med mindre USA øker sin verft­kapasitet

F O R

S J Ø V E S E N

kraftig vil Kina raskt begynne å ta innpå. I tillegg bygger som kjent Russland nye, avanserte SSGN, samtidig som den konvensjonelle ubåtflåten fornyes. Et skremmende scenario i så måte er at Russland kan dele sin teknologi, Severodvinsk/Yasen-klassen, med kineserne. Det er også et poeng at USA snart vil bruke halvparten av sin verftskapasitet til å bygge nye strategiske ubåter (SSBN) for å erstatte Ohio-klassen. Russland er derimot kommet langt i å erstatte sine eldre SSBN med Boreyklassen, og kan dermed øke takten i nybygg av SSGN. Kina har også et femtitalls konvensjonelle ubåter, omtrent like mange som Japan, S­ ør-Korea og Australia har til sammen. Samtidig har Russland vist evne til å bygge moderniserte Kilo-klasse ubåter på under to år. Fra 2014 til og med 2022 leverte Admiralitetsverftet i St. Petersburg 18 slike ubåter, inkludert åtte til eksport. De europeiske marinene fikk bare 14 ubåter mellom 2011 og 2022. Av 53 ubåter i det europeiske NATO er 25 bygd før 1995, halve flåten er altså i ferd med å gå ut på dato. I Norge tar vi det ofte for gitt at våre viktigste allierte er store og sterke. Nå, når et nytt ­forsvar skal planlegges må vi se i øynene at både konfliktnivået og styrkeforholdene i verden er i rask endring. Da må vi både gjøre mye mer for å sikre forsvaret av Norge og Norden, men vi må også huske på at Norges velstand er bygget på den verdensordenen som har gitt oss suverene rettigheter i store havområder. Nå er den utfordret. Vi må gjøre mer, både hjemme og ute. Norges første forsvarslinje går ikke langs grensene.

[No 4] 2023 – Side 33

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

SMS Sjømaktpris 2023

Visepresident, flaggkommandør Thomas Wedervang overrekker SMS Sjømaktpris for 2023 til kadett Marcus Mo Klepp. SMS gratulerer!

[No 4] 2023 – Side 34

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Rune Andersen ny sjef for Forsvarets operative hovedkvarter

Rune Andersen i samtale med besetningen på det britiske amfibiefartøyet HMS Albion under vinterøvelsen Joint Viking 2023. Foto: Thomas Haraldsen, Forsvaret

Kontreadmiral Rune Andersen ble i statsråd 25. august 2025 utnevnt til viseadmiral i Sjøforsvaret, og blir beordret i stillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Andersen har lang og variert operativ tjenesteerfaring fra Sjøforsvaret, blant annet som skipssjef på både Hauk- og Skjold-klasse missiltorpedobåt, divisjonssjef i MTB-våpenet

og som sjef for MTB treningssenter. Andersen har operativ erfaring som stabsoffiser i NATOs maritime hovedkvarter i Storbritannia – Allied Maritime Command, Northwood. Han har også erfaring fra Forsvarsdepartementet og Sjøforsvarsstaben. Andersen var sjef Marinen fra 2018 til 2020 og har siden 2020 vært sjef for Sjøforsvaret.

[No 4] 2023 – Side 35

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

SMS NYTT

Presidentens spalte Vel overstått sommerferie. Sommeren har vært begivenhetsrik mht været, særlig for de som bor i indre del av Østlandet og i sørligere deler av Europa. Det er skremmende at slike ting skjer oftere enn tidligere. Hensyntagen til sårbarheter og beredskap blir mer viktig framover. Vi i SMS har ferdigstilt vårt høringsinnspill til FD etter at de mottok forsvars­ kommisjonens innstilling. Vårt innspill er kortfattet og «to the point». Det kan leses et annet sted i bladet. Jeg takker vår strategigruppe MARSTRAT for meget gode poenger. For SMS sitt vedkommende har det vært en rolig sommer. Vi har akkurat startet opp med våre høstaktivi­ teter. Vi ­gjennomførte både høstens første hovedstyremøte og det første foredraget i Kommandantboligen i Gravdal den 22 aug. Vi fikk et meget interessant foredrag av havari­ direktør Åge Solberg i Norwegian Hull Club. Fredag morgen 25 aug. innledet Rune Bratland, direktør i samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune, høstrekken av frokostforedrag på Sjaluppen. Han kommer også til Kommandantboligen 12. sept. Jeg oppfordrer de som gikk glipp av frokost­ foredraget, å møte opp der. På kvelden den 25 aug. hadde vi den ­tradisjonelle sommerfesten i Kommandat­ boligen. Der var det god mat og drikke og meget god stemning! Jeg ønsker å slå et slag for stiftelses­ middagen som i år er 1. desember i Horten. Hedersgjesten denne gang er viseadmiral

Louise Dedichen. I år gjør vi et par endringer knyttet til middagen. Vi planlegger minimesse på dagtid 1. des. Vi starter med lunsj, før vi får foredrag både fra sjefen for Sjøforsvaret og årets hedersgjest. Den tradisjonelle kirkeparaden før middag er i år åpen for alle, ikke et lukket arrangement kun for middagsdeltakerne. Vi forsøkte å arrangere en vinaften for den yngre garde i august. Den måtte vi dessverre kansellere grunnet for lav deltakelse. Vi ønsker innspill fra dere yngre på hva dere ønsker at vi kan bidra med for å fenge deres interesse. Jeg fikk akkurat vite at dagens sjef for Sjøforsvaret er utnevnt til viseadmiral og blir ny sjef ved Forsvarets hovedkvarter. SMS gratulerer Rune Andersen så mye med utnevnelsen! Jeg vil avslutte med at jeg undres litt over den manglende forsvarsdebatten generelt i samfunnet. Under Arendalsuka fikk stabs­sjefen til generalsekretæren i NATO spalteplass etter noen uheldige uttalelser. Ellers var det ganske tynt. Jeg synes det er litt rart og skremmende at forsvarsdebatten ikke er høyrere på agendaen nå som vi nærmer oss valget. Jeg legger merke til at situasjonen er annerledes i Finland og Sverige. Har vi enda ikke tatt innover oss at det pågår en angrepskrig i Europa, som bare blir styggere og styggere? Heidi Krøke Kommandør President SMS

[No 4] 2023 – Side 36

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Høringsinnspill fra Sjømilitære Samfund til Forsvarskommisjonen av 2021 Høringsinnspill fra Sjømilitære Samfund til Forsvarskommisjonen av 2021 Høringsinnspill fra Sjømilitære Samfund Forsvarskommisjonen av 2021 anbefalinger. Det 1. Sjømilitære Samfund (SMS) gir sin fulletilstøtte til Forsvarskommisjonens er alvor. Det haster og Forsvaret er i en tilstand som krever øyeblikkelig handling. SMS mener 1. Sjømilitære Samfund (SMS) gir sin fulle støtte til Forsvarskommisjonens anbefalinger. Det at forståelsen av dette alvoret er nesten fraværende i både samfunnet i sin alminnelighet og er alvor. Det haster og Forsvaret er i en tilstand som krever øyeblikkelig handling. SMS mener blant våre politikere. SMS mener derfor at Forsvarsdepartementet på en mer aktiv og tydelig at forståelsen av dette alvoret er nesten fraværende i både samfunnet i sin alminnelighet og måte våre må medvirke til SMS at Forsvarskommisjonenes anbefalinger følgespåopp. blant politikere. mener derfor at Forsvarsdepartementet en mer aktiv og tydelig måte må medvirke til at Forsvarskommisjonenes anbefalinger 2. Forsvarskommisjonenes tre foreslåtte løft er gode og viktige.følges opp.

2. tre foreslåtte løftbåde er gode og viktige.og volummessig. Frafallet er 3. Forsvarskommisjonenes Personell er Forsvarets hovedutfordring, kompetansefor stort. Utdanningskvotene er for små. Tiltak må iverksettes. 3. Personell er Forsvarets hovedutfordring, både kompetanse- og volummessig. Frafallet er for stort. Utdanningskvotene erviktig for små. Tiltak måog iverksettes. 4. Det store maritime Norge er for samfunn sikkerhet. Sjøforsvaret er en del av dette. SMS støtter kommisjonens forslag til ny fartøysstruktur Sjøforsvaret. 4. Det store maritime Norge er viktig for samfunn og sikkerhet.for Sjøforsvaret er en del av

dette. SMS støtter kommisjonens forslag fartøysstruktur Sjøforsvaret. 5. Det er betimelig at det nå også er fokustilpånybetydningen av åfor kunne beherske og dominere egen kyst. 5. Det er betimelig at det nå også er fokus på betydningen av å kunne beherske og dominere egen 6. De kyst. store beløp som anbefales for å realisere et tilstrekkelig forsvar må sikres gjennom et forsvarsforlik eller,som omanbefales nødvendig, Det tar langforsvar tid å bygge opp gjennom igjen. 6. De store beløp foretå forsvarsfond. realisere et tilstrekkelig må sikres et

forsvarsforlik eller, om nødvendig, Det tar tid å bygge opp igjen. 7. Forsvarskommisjonen har påpektetatforsvarsfond. forsvarssektoren harlang utfordringer knyttet til organisering og ledelse. Det er viktig at disse utfordringene blir tatt tak i samtidig 7. Forsvarskommisjonen har påpekt at forsvarssektoren har utfordringer knyttet tilsom det satses på et forsvar som Det er tilpasset og blir at prinsipper om enhetlig organisering og ledelse. er viktigNorges at disseutfordringer utfordringene tatt tak i samtidig somledelse det og klarhet i roller, ansvar og myndighet legges til grunn. satses på et forsvar som er tilpasset Norges utfordringer og at prinsipper om enhetlig ledelse og klarhet i roller, ansvar og myndighet legges til grunn.

Kommandør (p) Heidi Krøke, President i Sjømilitære Samfund Kommandør (p) Heidi Krøke, President i Sjømilitære Samfund www.sms135.no www.sms135.no 2023-08-15 2023-08-15

[No 4] 2023 – Side 37

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

Et rikt maritimt liv – kontreadmiral Egil Eikanger 90 år Av Bjørn Terjesen (red.)

[No 4] 2023 – Side 38

N O R S K

T I D S S K R I F T

Kontreadmiral (p) og æresmedlem Egil Eikanger fylte 90 år i mars 2023. Han har vært æresmedlem i Sjømilitære Samfund siden 1986. Eikanger har vært svært aktiv i foreningslivet og i sosiale sammenhenger både som tjenestegjørende offiser og etter at han ble pensjonist tidlig på 1990-tallet. Han er høyt verdsatt både i og utenfor den sjø­militære familien og er for sin innsats utnevnt til æresmedlem i en lang rekke foreninger, som Bergen Militære Samfund, Valkyrien, Periskopet og Mathopen idrettslag. Han er og Ridder av 17. mai i Bergen. Egil Eikanger er innehaver av Kongens Fortjenestemedalje i gull, Politimedaljen med laurbærgren og Legion of Merit (x 2). I dette intervjuet er ulike deler av Egil Eikangers liv og karriere belyst.

F O R

S J Ø V E S E N

Oppvekst og krigsår Jeg vokste opp på Skansen i Bergen. Vi var 11 gutter og tre jenter i vennegjengen. Da krigen brøt ut 9. april 1940 reiste vi til min fars hus i Eikanger. Der var vi under hele krigen og merket egentlig ikke så mye til den. Min far var trofast seiler i Westfal-Larsen og var ute hele krigen som kaptein på M/T «Spinanger». Tankeren fraktet bensin og de hadde 60 turer over Atlanteren mellom USA of Storbritannia i løpet av krigen. «Spinanger» ble torpedert 15. januar 1945 av U 1172. Fem mann i maskinbesetningen døde. «Spinanger» var i ballast og sank ikke grunnet godt sjømannskap. Tankeren ble slept til Glasgow der hun ble dokksatt og reparert. Vi hørte ikke fra min far under krigen, men fikk telefon 8. mai 1945 om at han var i live. Han kom hjem i slutten av mai og min mor tok godt vare på han. I 1952 ble han personlig kristen. Kadett på Sjøkrigsskolen i Oslo (1952–1957) Jeg gjorde ferdig folkeskolen i Eikanger og kom til Bergen i 1947. Vi hadde ikke lært engelsk og jeg måtte gå et år på Danielsen før jeg tok artium på Sydneshaugen. Det var flere grunner til at jeg begynte på Sjøkrigsskolen. Min far hadde respekt for den norske marinen. Hver gang de hadde hatt eskorte av et norsk fartøy med orlogsflagget i hekken hadde han følt seg trygg. Han var stolt over at jeg begynte på Sjøkrigsskolen. Jeg ble rekruttert av en kapteinløytnant Lorentzen, som var på rekrutteringstokt på Sydneshaugen.

Kadettaspirant Egil Eikanger. Foto: privat

Jeg hadde ikke fartstid fra handelsflåten og startet min sjømilitære karriere med 15 måneder på den gamle jageren «Bergen». Sjøkrigsskolen var etablert i gamle tysker­ brakker i Vogts gate i Oslo i 1945. Vi var 16 mann på rommet. Sjøkrigsskolen var en [No 4] 2023 – Side 39

N O R S K

T I D S S K R I F T

kostskole der vi fikk karakterer for alt vi gjorde. Ikke alle hadde saltvann i årene! Jeg ser tilbake på tiden i Vogts gate med glede. Et av høydepunktene var det årlige ballet i lokalene til Rederiforbundet. Tjeneste på ubåt Etter Sjøkrigsskolen ble det ubåttjeneste. Vi var fire operative offiserer og tre marineingeniører som møtte til tjeneste og gjennomførte ubåtkurs på Marineholmen. Vi bodde om bord på verksted- og depotskipet «Elida» (ex USS LST 50). Vi hadde eksamen både på U- klassen (britisk) og K-klassen (tysk). Jeg tjenestegjorde på U-klassen. Vi måtte til Storbritannia for å ta ubåt sjefskurs i 1962. Jeg var sjef på KNM Uthaug i 2 ½ år. I dag bør vi være stolt over at andre NATO-land sender sine offiserer til oss på sjefskurs.

F O R

S J Ø V E S E N

Det er mye mystikk og nysgjerrighet rundt ubåter. Det er mange kolleger som kan by på spennende og dramatiske historier, men jeg opplevde ikke noe ekstraordinært på de mange toktene langs norskekysten og i Barentshavet. Det skjedde gjerne mer når vi lå ved kai. Jeg husker godt en episode da vi var i Vadsø i 1963. Vi fikk selveste Erik Bye og Alf Blyverket om bord. De hadde show i sentralen. Erik Bye og jeg ble gode venner etter det. Som et resultat av Flåteplanen av 1960 fikk vi 15 tyskproduserte ubåter av Kobben-klassen. Det ble levert 2–3 i året. Jeg husker godt vi skulle dykke med den første ubåten med Magnus Stene som sjef. Da vi skulle dykke ved Helgoland fikk han ikke båten under vann fordi vi manglet ballast. Vi tok kontakt med de tyske ingeniørene i Emden. De hadde

Egil Eikanger og besetning på KNM Kya under kommandoheis i Emden 15. juni 1964. Foto: Marinemuseet [No 4] 2023 – Side 40

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Middag med Kong Olav i Sjømilitære Samfund. Foto: privat

innstilt for dykking i ferskvann, ikke saltvann! Det ordnet seg etter hvert. Kobben-klassen var en suksess. Jeg ble sjef på KNM «Kya» – båt nummer to i rekken. Jeg var også sjef på den siste i produksjonslinjen, KNM «Svenner». Den ble benyttet til sjefskurs og hadde derfor to periskop. Jeg var ubåtsjef i seks år (1962–1968). Det er for lenge! En ubåtsjef må være «aggressiv» og det store ansvaret tynger. Vi var mye på Nord-Norge, åtte uker om gangen. Vi kunne ikke forlate Nord-Norge før erstatning kom. Vi hadde veldig mye sjøtjeneste. Jeg husker da vi fikk vårt første barn. Vi hadde vært på patrulje i Barentshavet og da vi kom til Harstad fikk jeg et telegram om at Nina var kommet til verden. Vi fikk fire barn og min kone Kari hadde ansvaret.

Vi flyttet 15 ganger i min karriere. Det er nok på mange måter bedre i dag. Det var viktig å være sosiale når vi var i land. Vi hadde en stolthet og det var stort når vi vant ulike konkurranser i marinemesterskapet. Fregatt- og stabstjeneste Jeg fikk etter hvert fregattjeneste og var nestkommanderende på KNM «Oslo» og «Stavanger». Etter stabsskolen tjenestegjorde jeg i etterretningsstaben i SACLANT (Supreme Allied Command Atlantic) i Norfolk, Virginia. Etterretning og sikkerhet ble min ­karrierevei. Vi skulle forsøke å se inn i fremtiden til sovjetmarinen med bygge­ program og slike ting. Vi hadde samling med representanter fra NATO-landene i Brussel tre uker hvert år for å få innspill. Vi utarbeidet

[No 4] 2023 – Side 41

N O R S K

T I D S S K R I F T

publikasjoner om sovjetmarinen som ble anerkjent og benyttet. Det ble deretter mer sjøtjeneste og ble sjef på fregatten KNM «Bergen». Jeg vekslet mellom operativ tjeneste og e-tjeneste og fikk mange gode venner. Det ble tre perioder i Bodø. Bortsett fra tjeneste ved operasjonsavdelingen ved Vestlandet Sjøforsvarsdistrikt og tre år som nestkommanderende på skolesenteret KNM Tordenskjold ble det ikke landtjeneste i Sjøforsvaret – hverken i Sjøforsvarsstaben eller i Sjøforsvarets Forsyningskommando. Under min første stabstjeneste ved Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) i Bodø var general og senere forsvarssjef Herman Fredrik Zeiner Gundersen sjef. Det var egen e-tjeneste i FKN og jeg var Sjøforsvarets mann. Zeiner-Gundersen hadde to budskap i vårt første møte. Det første var at vi i Forsvaret er privilegert fordi vi får påfyll av kompetanse gjennom hele karrieren. Det andre budskapet var at stabstjeneste er spesielt. Det som tar fem minutter å fikse om bord kan ta tre år i en stab. Det var kloke ord. Etterretningstjeneste er interessant Jeg ble etter hvert sjef for etterretnings- og sikkerhetstjenesten ved NATOs Nordkommando (AFNORTH) på Kolsås. Jeg husker vi hadde godt samarbeid med Finland. Sverige og Finland i NATO blir interessant og givende for alle parter. E-tjeneste er mye business. Det utleveres ikke informasjon til hvem som helst. «Goodissene» ble først delt med noen få nasjoner, men kom til slutt NATO til gode. Etter en stor øvelse da jeg var på Kolsås, ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å bli stabssjef i FKN. Jeg takket ja og informerte Kari om at vi skulle tilbake til Bodø. Etter en tid der tar forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen

F O R

S J Ø V E S E N

kontakt og tilbyr meg jobben som sjef for etterretningstjenesten, en stilling jeg hadde i tre år (1985–1988). Jeg var nok den første etterretningssjefen som var åpen med media. Det er en kunst å informere om saker du mener bør komme ut i offentligheten uten å fortelle hvordan du vet det. Etter tre år som E-sjef ble jeg beordret til tjeneste som forsvarsattaché i Washington D.C. Ifølge Aftenposten var det på grunn av min åpenhet. Det var forsvarsminister Johan Jørgen Holst og Trond Johansen, assisterende direktør i e-tjenestens stab, som ville ha meg vekk. På et møte i Vadsø spurte Holst hva min plan var. Kan du tenke deg å reise til USA som attaché? Lund-kommisjonen, Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, ble oppnevnt 1. februar 1994 på bakgrunn av mange påstander om ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945. Der kommer det frem at din tjenestebolig i Holmenkollen ble avlyttet av sambandsspesialisten Asbjørn Mathiesen, en av Norges mest betrodde teknikere. Han bodde to hus nedenfor deg. I 1988 ble det ifølge Lund-kommisjonen funnet sambandskabler i Mathisens hus som gjorde at han ved hjelp av et eget telefonnett kunne avlytte både deg, andre forsvarstopper og representanter fra regjeringen (DN Magasinet 31. mars 2015). Hva tenker du om det? Det var et sjokk og det var uheldig at det politiske Norge ikke fulgte opp da det ble avdekket. Det er helt forferdelig med edderkopper i systemet, spesielt dersom det er sterke koblinger mellom makt og politikk. Derfor var Lund-kommisjonen viktig. Alt skal kunne kontrolleres.

[No 4] 2023 – Side 42

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

På mottakelse i Washington D.C. med USAs forsvarssjef og senere utenriksminister Colin Powell. Foto: privat

Forsvarsattaché i Washington D.C og sjøforsvarsdistriktssjef i Horten Jeg var i USA under Gulfkrigen (1990-1991). Det var litt pinlig, husker jeg, at Norge innledningsvis ikke ville å sende styrker til operasjonsområdet. Sjøforsvarets kampfartøyer var ikke bygget for å operere i det varme klimaet. Jeg ble litt fornøyd da vi etter hvert sendte KV «Andenes» av gårde som støttefartøy for den danske korvetten «Olfert Fischer». Det mest givende for meg var samværet med krigsseilerne. Etter et møte med norske krigsseilere i Seattle fikk jeg med et brev de hadde skrevet til viseadmiral Thore Horve, som virkelig hadde talt krigsseilernes sak i etterkrigstiden. Jeg overleverte brevet på en tur hjem. Da var Horve 90 år og var på

sykehjem i Oslo. På Sjømilitære Samfunds Stiftelsesmiddag i 1987 var min beordring fra Horve: «Egil du er ung – lov meg en ting. Glem aldri de som kjempet for et fritt Norge!». Min siste tjenestestilling var 18 måneder som sjef for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt i Horten. Det var en fantastisk tid. Da jeg ble pensjonist, ble jeg under feiringen av 60-årsdagen på Vealøs utnevnt til æresborger av Horten av ordfører Edvard Brekke. Min gode venn Rolv Wesenlund fulgte opp og utnevnte meg til Marinemuseets Matros nr. En! Jeg glemmer det aldri. Foreningsliv og politikk Jeg var formann (som det het den gangen) i SMS da jeg var kontreadmiral og stabssjef

[No 4] 2023 – Side 43

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Eikanger i lystig lag med Rolv Wesenlund og kontreadmiral Hans Kristian Svensholt. Foto: Privat

i FKN. Jeg synes det var uproblematisk å kombinere tjeneste og foreningsliv – og slik bør det være. Da jeg ble pensjonist flyttet vi til Bergen. Jeg satt to perioder i bystyret for Høyre. Det var nok. Det har vært enda mer stas å være med i 17. maikomiteen. Det er noe helt spesielt i Bergen. Jeg har også sittet i styret for Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl og var prosjektleder for Tall Ships Race i Bergen i 2001. Bedre kan det ikke bli! Jeg er stolt av at jeg har vært styremedlem i Hjertefondet ved Haukeland sykehus i 16 år. Som rotarianer har jeg vært guvernør i Rotary Distrikt 2250 (Sogn- og Fjordane, Hordaland og Rogaland) i to år.

Sårbarhetsutvalget med Kåre Willoch som leder ble nedsatt ved kongelig resolusjon 3. september 1999. Jeg representerte Høyre i utvalget, som besto av 14 medlemmer og 5 i sekretariatet. Det var møte hver måned og reiser i Europa og USA. Vår konklusjon (NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn) var at det var behov for et departement med ansvar for ALL sikkerhet og beredskap. Det fikk vi ikke, men et resultat var at sikkerhetsstaben i Forsvaret ble nedlagt og erstattet av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) ned sivil sjef. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble opprettet 1. september 2003. Det var en fantastisk opplevelse å ha Willoch som leder.

[No 4] 2023 – Side 44

N O R S K

T I D S S K R I F T

Engasjement for å hedre heltene fra andre verdenskrig Min første jobb som pensjonist var da Sjømilitære Samfund engasjerte meg for å bidra til å gi Shetlands-Larsen og shetlandsgjengen den anerkjennelsen de fortjente. Det resulterte i statuen av Leif Larsen – Shetlands-Larsen på Torgutstikkeren, nå Shetlands-Larsens brygge. Den ble avduket av kronprins Håkon Magnus i 1995. Leif Larsen ble kåret til århundrets bergenser i Bergens tidende i 2000. Det var litt bråk i forbindelse med utformingen og plasseringen av statuen. I Bergen har jo alle en mening om alt. I samarbeid med sjøkaptein G. Grimen og krigsseiler R. Hommen fikk vi i 2004 reist monumentet «Nordstjernen» til minne om de 516 sjøfolkene fra Bergen som omkom under andre verdenskrig. I 2009 fikk vi reist «Krigsmoderen» på Nordnes. Monumentet ble skapt for å feire kvinnenes og mødrenes

F O R

S J Ø V E S E N

innsats på hjemmefronten under krigen, og for å hedre kvinner som mistet både menn og barn i løpet av krigen. I 2017 fikk jeg ved hjelp av Peter Christian Frølich på plass en statue av krigsflygeren og senere stortingsrepresentant Per Hysing Dahl i avgangshallen på den nye flyterminalen på Flesland. I tillegg til Leif Larsen fikk Charles O. Herlofson og Arne F. Sveen Krigskorset med to sverd. Jeg tok derfor initiativ til og fikk gjennomført at det ble reist en byste av Herlofson på Sjøkrigsskolen og Sveen på Haakonsvern. Vi fikk også på plass en byste av Petter Salen fra Shetlandsgjengen (den første marine­ jegeren) ved Marinejegerkommandoens bygg «Draken» på Haakonsvern. Da har han fått sin rettmessige honnør. Avsløringen av monumentet «Krigsseileren» i Solheimsviken i Bergen 6. mai 2023 ble en fin avrunding av det hele. Det ble utdelt 19 krigskors til krigsseilere i handelsflåten. Navnene deres står på monumentet, men det er en hyllest til all krigsseilerne. Jeg føler at oppdraget jeg fikk av Thore Horve er utført og nå er det vel i maskinen. Forsvaret i dag Jeg føler meg privilegert som pensjonist. Gjennom SMS maritime strategigruppe blir jeg orientert og holdt à jour. Når det gjelder oppbyggingen av Forsvaret så nytter det ikke å putte inn noen milliarder her og der for å lette på samvittigheten. De to store styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet må nå sørge for et kraftfullt forsvarsforlik som er forpliktende over tid.

Jubilanten med sin kone Kari. Foto: privat [No 4] 2023 – Side 45

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4 / 2 3

Order of the Golden Snipe – et minne fra 1976 Av pensjonert orlogskaptein (M) Iver Poppe

F.v.: Konstabel (Ma) Torgeir Toverud, dørkformann; kommandørkaptein Kåre Julian Granmar, skipssjef; Mr. Middendorf; kapteinløytnant (M) Iver Poppe, maskinmester; Ulm (Ma) R. Andersen, fyrbøter og Ulm (Ma) Augun K. Sæverøy, fyrbøter. Legg merke til hovedmanometret for kjele 1 oppe til høyre i bildet. Det viser fullt kjeletrykk. [No 4] 2023 – Side 46

N O R S K

T I D S S K R I F T

Sommeren 1976 seilte KNM TRONDHEIM med kommandørkaptein Kåre Julian Granmar som skipssef og undertegnende som maskin­ mester over Atlanterhavet til New York for å kaste glans over 200-års jubileet til den amerikanske grunnloven. Det var svære greier: New York havn var stengt en hel uke for å være arena for parader både til sjøs og på 5th Avenue. Hundrevis av marinefartøy og sivile seilfartøy fra hele verden deltok. Mange tusen mannskaper i sine fineste hvite tropeuniformer myldret over hele New York. Norge var representert med skoleskipet CHRISTIAN RADICH og altså KNM TRONDHEIM.

F O R

S J Ø V E S E N

Plaketten ble hengt opp i mannskapsmessen. Der ble den hengende til KNM TRONDHEIM ble tatt ut av tjeneste. Da ble den tatt ned og overlevert til Sjøforsvarets maskin og ­elektroskole (SMES), senere maskinseksjonen ved Sjøforsvarets senter for Skipsteknikk og Sikkerhet (SSS), for oppbevaring. I løpet av vinteren 2023 ble plaketten p ­ usset opp. Bildet, som i mellomtiden hadde vært lagret ved Marinemuseet fikk seg en oppgradering, ble trykket i stort format og rammet inn. Det hele ble overrakt til SSS ved en enkel seremoni.

En liten episode for å illustrere stemningen: Tre fyrbøtere fra TRONDHEIM ville besøke en spesiell bar, men fant den ikke. De spurte en politimann om hjelp. Han svarte «Do you want to go there now?». Guttene nikket. Politimannen dro frem en walkie-talkie og kalte opp en politibil. Den kjørte dem TIL baren! Den amerikanske marineministeren, John W. Middendendorf, hadde gjort tjeneste som maskinmester på et landgangsfartøy i andre verdenskrig. Han hadde et godt øye til maskinfolk og hadde innstiftet «Order of the Golden Snipe» for å hedre denne gruppen. Betegnelsen «snipe» brukes i USN på samme måte som vi bruker «sotengel», en dels nedsettende og dels kollegial og positiv betegnelse på maskinfolk.

Iver Poppe overrekker bildet fra 1976 til seksjons­ leder for maskin ved SSS orlogskaptein Carl-Fredrik Norstrand. Det skal få sin plass i «Fregattgangen» ved SSS.

Middendorf og hans hoff av adjutanter, sikkerhetsfolk og fotograf kom ombord mens vi lå ved kai på Manhattan og overrakte en plakett til maskinbesetningen. Selve overrekkelsen foregikk som seg hør og bør på fyrdørken, mellom kjele 1 (med fullt damptrykk) og kjele 2. [No 4] 2023 – Side 47

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Korvetten KNM Steil. Foto: Sjøforsvaret

MTB-våpenet 150 år – markering i Oslo 8. august 2023 Av Bjørn Terjesen (red.)

MTB-våpenet markerer i år at det er 150 år siden verdens første torpedobåt, RAP, ble anskaffet. Det er gjennomført familiedag på Sjøkrigsskolen, tokt til Shetland og markeringer i Oslo, Mandal og Tromsø. Det skal gjennomføres markering på Bømlo i september og Bergen i oktober. Jubileet skal avrundes med middag på Sjøkrigsskolen 4. november. I Oslo var det 8. august samlet 120 tidligere og nåværende MTB-ister. De trosset ekstremværet «Hans» og det ble en minneverdig markering. Det ble innledet med en lunsj i Oslo Militære Samfund. Det var taler fra sjefen for korvettvåpenet, kommandørkaptein Ernst Bøe, skipssjefen på KNM Steil, orlogskaptein Eivind Vedlog og flaggkommandør (p) Lars Fleische fra Kongsberg Gruppen. Ernst Bøe la vekt på at de ulike arrangementene i jubileumsåret er innrettet slik at det blir

søkelys på annerkjennelse og læring gjennom markeringer, historiefortelling og refleksjon. For de som tjenestegjør på korvettskvadronen er hensikten å gi nåværende MTB-ister en bedre forståelse for hva, hvordan og kanskje hvorfor MTB-er, MTB-ister og MTB-kultur er blitt til. Kommandørkaptein Bøe har sett og vært en del av denne kulturen siden han startet sin karriere i 1995. Selv om fartøyene, folkene og til dels oppgavene har forandret seg gjennom disse nesten 30-årene så var det utrolig lett å komme tilbake igjen høsten 2021 fordi han følte seg hjemme og kjente igjen den egenarten som alltid har vært i MTB-kretsene. Han fremhevet mot, stå-på-vilje, engasjement og et urokkelig ønske om å lykkes, levere og vinne. Det er arven gjennom 150 år. Vi i Korvettskavdronen er stolte av vår historie, fremholdt han. Det heter ikke korvett-ister

[No 4] 2023 – Side 48

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

eller noe slikt, vi er fremdeles MTB-ister og det er med ærefrykt vi tar med oss erfaringer fra og trekker frem vårt slektskap til de som har operert MTB-er i 150 år og da spesielt fra de som opererte dem under krigen. Han takket de som hadde møtt opp og benyttet anledningen til å takke de som hjelper til med å arrangere jubileet. Han takket spesielt kommandørkaptein (p) Oddgeir Nordbotten for støtte med planlegging og gjennomføring av arrangementene. Han takket og kommandørkaptein (p) Jan Tore Nilsen, som gjennom foredrag og faglige artikler gjør en fantastisk jobb for å holde historiene i live.

minneverdig opplevelse med sitt engasjement og profesjonalitet. Tusen takk!

Sjefen for korvettvåpenet avsluttet med at Sjøforsvaret står ovenfor store endringer de neste årene og at det nå er viktigere enn noen gang å ivareta arven, kunnskapen, operasjonskunsten og kulturen fra de siste 150 årene, slik at vi uavhengig av plattform kan være med på å forsvare Norge og NATO. Neste post på programmet var omvisning på KNM Steil, som lå til kai ved Akershus festning. Besetningen gjorde det til en

«Disse små, men kraftig bestykkende båter, bemannet med djerve besluttsomme menn, har trosset nesten sammenhengende stormer, gjennomført den 12 timer lange reisen over Nordsjøen, stjålet seg inn på egen kyst under dekke av mørket og har slått til og forsvunnet igjen før en forbløffet fiende kom seg til å reagere etter overraskelsen. Denne stadige trussel mot fiendens sjøforbindelser er målbevisst bygget opp gjennom lange slitsomme måneder med en kaldblodighet, et mot og en utholdenhet som ikke overgås av noen i denne totale krig.»

Fra venstre, kommandørkaptein (p) Oddgeir Nordbotten, kommandørkaptein Ernst N. Bøe og kommandørkaptein (r) Jan Tore Nilsen.

Skipssjef på KNM Steil, orlogskaptein Eivind Vedlog og den 93 år gamle MTB-isten, kommandørkaptein (p) Gunnar Christofersen. Begge foto: Bjørn Terjesen

Dagen ble avsluttet i Fanehallen på festningen der Jan Tore Nilsen presenterte 150 års MTB-historie på 100 minutter. Det var et inspirerende foredrag der alt fra RAP med slepetorpedoer til Skjold-klassen med missiler ble presentert. Hoveddelen av foredraget ble viet andre verdenskrig. Nilsen siterte sjefen for Coastal Forces i Lerwick under krigen, Captain E. C. Browne. Han oppsummerte sitt inntrykk av den norske MTB-flotiljens krigsoperasjoner slik:

[No 4] 2023 – Side 49

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

En utfordring! Av Per Skjegstad, styrets leder, Stiftelsen SMS Kulturarv

Sjømilitære Samfunds staselige bygg i Horten ble ved et gavebrev overlatt til «Stiftelsen Sjømilitære Samfund Kulturarv» pr 1. januar 2017. Stiftelsens formål er å holde eiendommen i hevd og – gjennom vertskapet som driver hotellet til dagen – å opprettholde aktivitet i funksjonelle lokaler og vakre omgivelser i Øvre vei 1. Stiftelsen har to finansielle kilder: En andel av vertskapets omsetning, og for øvrig det som måtte gjøres tilgjengelig gjennom tildeling fra fonds, legater, offentlige støtteordninger, gaver etc.

Som kjent lå hotell- og restaurantbransjen nede i to år under pandemien. Vertskapets omsetning har vært minimal, og Stiftelsens inntekter tilsvarende lave. En har møtt stor forståelse fra banker, og henstand med betaling av renter og avdrag er gitt. Men det blir snart krevd at Stiftelsen må betale. I tillegg er det et faktum at et så vidt gammelt hus krever vedlikehold som både økonomisk og faglig er utfordrende. Senest er vi pålagt kostbare tiltak gjennom branntilsyn. Styret i Stiftelsen tillater seg å be om ditt bidrag for å ta oss «over kneika» etter en tung periode. Vi har opprettet en konto for gaver: 1506.78.43247 / VIPPS: 748990

[No 4] 2023 – Side 50

FROKOSTFOREDRAG (på Sjaluppen, HOS) 25. aug Beredskap i Bergen – et samfunnssikkerhetsperspektiv v/Beredskapssjef I Bergen Rune Bratland 15. sep Sikkerhetspolitikk og mil. makt i Arktis v/OK Tor Ivar Strømmen 06. okt Karriereplaner for OR v/Sjefsmester i Marinen Elin Eriksen 27. okt UVB prosjektet – status v/Prosjektleder Olaf Dahle 17. nov Motorfabrikken Bergen Engine Stor produsent av maskineri til handelsflåten, nå også ihht nye miljøkrav. Foredragsholder kommer.

KVELDSFOREDRAG (i Kommandantboligen, Gravdal) 22. aug Mayday–Mayday–Mayday/ We have collided Erfaringsdeling fra innsiden av store maritime hendelser globalt. v/Havaridirektør i Norwegian Hull Club 12. sep Beredskap i Bergen – et samfunnssikkerhetsperspektiv v/Beredskapssjef i Bergen Rune Bratland

26. sep Tema kommer 16. okt Tema kommer v/Erna Solberg 7. nov Status i Sjøforsvaret v/stabssjef, flaggkommandør Kjell Knut Aabrek 21. nov

Statsraad Lehmkuhl Kåseri om verdensomseilingen. v/Direktør Haakon Vatle

FOREDRAGSPROGRAM HØSTEN 2023 Endring av adresse for medlemmer gis på medlem@sms1835.no eller telefon 900 28 505

[No 4] 2023 – Side 51

Returadresse: Sjømilitære Samfund, Kjusgutua 61 2015 Leirsund

Leverandører til Sjøforsvaret LEVERANDØR AV KOMMUNIKASJONS – OG ESM LØSNINGER TIL ALLE FORSVARSGRENER Rohde & Schwarz Norge AS | Tlf. 23 38 66 00 fimapost@rohde-schwarz.com www.rohde-schwarz.no

ANTENNAS | MASTS | POWER SUPPLIES Telefon: 5174 0500 Email: sales@comrod.com Fiskaavegen 1, 4120 Tau, Norway www.comrod.com

30692-Ad with Logo_200403.indd 1

06.04.20 15:47

LØNNINGSFLATEN 26 5258 BLOMSTERDALEN 55 92 71 00

Endur maritime tilbyr koordinering og utføring av alle typer maritime serviceoppdrag Vi har en omfattende kundeportefølje av nasjonale, regionale og lokale selskaper.

Endur Maritime Asa Endur Maritime AS, Damsgårdsveien 119 Tlf.: 55 54 24 00 | endur.no

www.mikomarine.com