Issuu

HEMATOLOGISK NORSK

Aften

Post ASH

2021

Post ASH

2021

Kjære leser, 31. januar 2022 ble Hematologisk Norsk aften – POST ASH 21 arrangert på Radisson BLU Scandinavia i Oslo hvor ASH 2021 kongressen ble oppsummert av vårt faglige panel. Møtet har de siste årene vært godt mottatt av både deltakere og foredragsholdere. Det er et behov for å samles for å bli oppdatert på siste nytt innenfor sine fagfelt. Vi har vært gjennom en pandemi og Hematologisk Norsk Aften har gjennom denne tiden vært arrangert heldigitalt og som hybride møter med både fysisk og digital deltakelse. Tilbakemeldinger vi har mottatt er utelukket positiv og det er vi naturligvis veldig glade og takknemlige for. I anledning Hematologisk Norsk aften så har vi valgt å imøtekomme et stort ønske fra deltakerne med å få laget en rapport fra møtet. Vår hensikt med rapporten er å formidle de vesentlige budskapene fra forskning innen hematologi og at dette settes i norsk kontekst. Her har vi resultatet og vi håper dere vil dra nytte av den og vi er veldig lydhøre i forhold til innspill på noe dere savner og vil ha mer av. Denne rapporten tar for seg temaene ITP, MDS, Myelomatose, MPN og Trombose. Vi ønsker å rette en stor takk til vårt faglige panel som her har beskrevet deres mest interessante «funn» fra ASH 2021. Vennlig hilsen,

Sindre Hauge Arrangør av Hematologisk Norsk Aften Apriil Congress AS

norskaften.no

Post ASH

INNHOLD

2021

Immuntrombocytopeni Waleed Ghanima

Ph.d., forskningssjef og professor. Sykehuset Østfold Kalnes, Avdeling for blodsykdommer Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitet i Oslo

MDS Ingunn Dybedal

Spesialist i indremedisin og blodsykdommer og overlege ved Medisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Myelomatose Fredrik Schjesvold

Overlege, leder for Oslo Myelomatosesenter og fagansvarlig for myelomatose ved OUS

MPN Hoa Thi Tuyet Tran

Leder for kliniske studier Hematologisk avdeling

Trombose Anders E. A. Dahm

Overlege og førsteamanuensis. Avdeling for blodsykdommer ved Akershus Universitetssykehus

Waleed Ghanima Ph.d., forskningssjef og professor. Sykehuset Østfold Kalnes, Avdeling for blodsykdommer Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitet i Oslo

Immuntrombocytopeni Nye terapier

I et annet abstrakt fra Kina ble det presentert resultater fra en RCT der man randomiserte pasienter som har en steroidresistent ITP, til lav-dosert rituximab (100 mg ukentlig 6 uker) pluss All-trans-retinoic acid (ATRA) (20 mg/m2 daglig 12 uker) eller til kun lav-dosert rituximab. Det ble inkludert 168 pasienter i studien. Overall respons (plater >30 X109/L med dobling fra baseline) var 80% i kombinasjonsbehandling versus 59% i lav-dosert rituximab monoterapi. Vedvarende respons ved 6 måneder var 61% versus 41% og ved 12 måneder var 50% versus 34%. Fleste bivirkninger var av grad 1 til 2. Mest vanlige bivirkninger var tørr hud (40%) og hodepine/svimmelhet (19%). Dette er et nytt behandlingsprinsipp der man antar å oppnå synergistisk effekt mellom rituximab, som hemmer immunapparatet, og ATRA som øker plateproduksjon og samtidig har immunmodulerende effekt (Ye-Jun Wu et al, abstrakt #1010).

På Ash ble det presentert resultater fra en rekke studier om nye legemidler (rilzabrutinib), nye kombinasjoner (rituximab + ATRA) eller om pågående studier med mange nye spennende preparater. Rilzabrutinib er en reversibel BTK-hemmer som virker via modulering av B-celle og makrofag-funksjonen. Det er særskilt de autoreaktive B-celler som er avhengig av BTK-signalering. Man antar at blokkering av BTK vil redusere autoreaktive antistoffer. Rilzabrutinib er et lite molekyl, som tas daglig peroralt. På ASH ble det presentert oppdaterte resultater fra fase 1/ 2 studien som Norge deltok i (Kuter et al, abstrakt #14). I studien ble det inkludert pasienter med primær ITP som har hatt platetall < 30X109/L. Etter å ha prøvd forskjellige doser landet man på 400 mg x 2 daglig. 45 pasienter fikk denne doseringen derav 18 pasienter (40%) fikk respons definert som platetall over 50X 109/L i 2 etterfølgende tellinger tatt uke 24. Median tid fra diagnose var 6 år og mange av disse har fått flere behandlinger tidligere (median 6 behandlinger). Platetallet vedvarte >30 eller >50 X109/L i henholdsvis 95% og 70% av tiden i oppfølgingsstudien figur 1.

Pågående studier Steroider, rituximab, trombopoetin reseptor agonister, fostamatinib og splenektomi er veldokumenterte behandlingsalternativer for ITP. En andel ITP pasienter har dog ikke effekt av disse. Årsaken til dette kan være antistoffproduserende plasmaceller med høyt uttrykk av CD38 på overflate. Anti CD38 antistoff daratumumab er en etablert behandling ved myelomatose med gunstig bivirkningsprofil og raskt innsettende effekt.

Median tid til plater > 30 X109/L var 8,5 dager og > 50 X109/L var 12,5 dager. Alle relaterte bivirkninger var av grad 1-2 og omfattet stort sett GI -bivirkninger som diare og kvalme.

Det ble presentert preliminære resultater av en norsk multisenterstudie. Daratumumab As a Treatment for Adult Immune Thrombocytopenia: A Phase II Study with Safety Run - in (the DART Study) (Tsykunova, Ghanima et al, abstract # 2088). Dette er en en-armet prospektiv studie der vi ønsker å undersøke sikkerhet og effekt av daratumumab hos pasienter som er refraktære mot førstelinje behandling samt rituximab og/eller trombopoetin reseptor agonister, og undersøke hvor mange behandlinger som er optimalt for å oppnå respons (Figur 2).

BTK- hemmer virker som en lovende behandling for ITP. Det kjøres nå fase 3 studie hvor Norge også deltar med 2 sentra (Østfold og Bergen). I studien randomiseres ITP pasienter som har hatt ITP i >3 måneder og platetall <30 X109/L, 2:1 til rilzabrutinib eller placebo i 24 uker. Pasienter som responderer ved uke 24 går videre i en åpen label forlengelsesstudie. Har du aktuelle pasienter henvis dem gjerne til oss.

Figur 1. Platetallet respons i Rilzabrutinib studien

Figur 2. Studiedesign av DART studie

I løpet av 2021 har studien startet opp på 4 ulike helseforetak (SØ, OUS, AHUS og HUS) som alle har inkludert pasienter; det har til sammen blitt inkludert 9 av 21 planlagte pasienter ila av året. Safety run-in delen i studien med 3 pasienter er gjennomført, det er ikke registrert alvorlige hendelser i denne fasen. Alle 3 pasienter responderte på behandlingen og en av de tre har hatt vedvarende respons i flere måneder etter avsluttet behandling. Det er meget lovende behandlingsresultater hos noen pasienter som er inkludert i studien.

Avatrombopag (Doptelet), en peroral trombopoietin reseptor agonist som ble nylig godkjent i Norge. Det ble presentert 2 abstrakter om avatrombopag. Det ene handlet om tromboemboliske episoder rapportert i to fase 2 og to fase 3 studier. Tilsammen i disse 4 studiene ble det inkludert 128 pasienter. Disse fikk behandling med avatrombopag i gjennomsnitt 180 dager. Elleve pasienter (7%) fikk tromboemboliske episoder; en pasient hadde 3 episoder. Slag ble rapportert hos 2 av de 11 pasientene. Platetallet varierte mellom 19 og 571 hos disse og hendelsene skjedde mellom 8 til 335 dager etter oppstart av avatrombopag. Dosen varierte fra 10 til 40 mg. Man så ingen sammenheng mellom platetall, avatrombopag-dose eller tid fra oppstart og risikoen for trombose (Caroline I. Piatek et al, abstrakt # 2086). Tromboembolisme har vært rapportert ved alle tre trombopoietiske preparater men det har ikke blitt identiﬁsert et mønster ved disse episodene. Det er dog enighet om at man skal være forsiktig med bruk av TPO agonister hos pasienter med ﬂere risikofaktorer for tromboembolisme.

Videre ble det presentert studiedesign av 2 interessante studier. Den ene er en fase 2 studie som undersøker effekten og sikkerhet av eltrombopag i kombinasjon med deksametason som førstelinjebehandling ved ITP - en randomisert kontrollert studie. Hensikten med studien er å undersøke om kombinasjonsbehandling med deksametason (1-3 sykluser) og eltrombopag (24 ukers behandling), gir høyere remisjonsrater enn deksametason monoterapi (Mascha Binder et al, abstrakt #3151). Dette er en meget viktig studie som har potensiale til å endre dagens praksis hva gjelder initial behandling av ITP.

Det andre abstraktet som ble presentert, undersøkte responsvarighet etter oppstart av avatrombopag etter switching fra romiplostim eller eltrombopag. Årsaker til switching var manglende respons, bivirkninger eller utilfredshet med andre behandlinger. 44 pasienter var inkludert i denne retrospektive studien derav 95% av disse responderte på avatrombopag minst en gang, og 81% responderte uten behov for rescue-behandling. 73% hadde vedvarende respons under observasjonstiden.

Den andre studien undersøker effektene av et efgartigimod som er en hemmer av neonatal Fc-gamma reseptor. Medikamentet gis subkutant ukentlig eller annen hver uke. Studien er en placebo-kontrollert RCT og pågår i Østfold og Bergen. Studien inkluderer pasienter med ITP i >3 måneder og platetall <30 X109/L, henvis gjerne pasienter til oss.

Post ASH

2021

ITP og covid vaksinasjon

Pasienten som switchet fra en annen TPO-agonist på grunn av tilfredshet eller bivirkninger hadde platerespons i >90% av tiden mens de som switchet pga. av manglende respons hadde platerespons i 68% av tiden. Det er viktig å vurdere overgang til avatrombopag dersom en pasient med ITP ikke responderer på romiplostim eller eltrombopag (Al-Samkari et al, abstrakt # 1015).

Det har vært usikkerhet rundt risikoen for utvikling av ny ITP eller tilbakefall i forbindelse med COVID-vaksinering. En fransk studie inkluderte 218 pasienter med ITP og 200 friske kontroller som fikk mRNA vaksine. 7% av ITP pasientene trengte rescue-behandling etter vaksinasjon. De fleste var under en pågående behandling for ITP. Platetallet falt med 8% hos ITP pasienter 4 uker etter den andre vaksinasjon, mens hos kontrollene falt platetallet med 4,5% (figur 3). 2% av pasientene fikk WHO grad 2 til 4 blødning (Chantal Visser et al. Abstrakt # 1010).

STOPAGO, en fransk prospektive studie undersøkte remisjonsraten etter minst 3 måneders behandling eltrombopag (n=40) eller romiplostim (n=9) hos pasienter med persisterende eller kronisk ITP som ikke har fått rituximab eller var splenektomert tidligere (Mahevas et al. Abstrakt # 583). Nedtrapping av eltrombopag eller romiplostim var tillat etter minst tremåneders behandling med disse preparatene, dersom pasientene hadde nådd komplette respons (platetallet >100 X109/L) i minst to måneder. Av 48 pasienter som oppfylte disse kriteriene, 27 (56%) nådde det primære endepunktet med vedvarende respons uten behandling i seks måneder etter seponering av trombopoietinagoniseter. Femten av de 27 hadde vedvarende platetall >100.

Liknende resultater ble lagt fram i et annet abstrakt fra USA. Av 109 pasienter som fikk første dose, økte platetallet hos 29%, var stabil hos 39% og falt hos 31%. Det samme mønsteret ser man etter den andre dosen. Ca 15% trengte rescue-medikament (Eun-Ju Lee et al, abstrakt # 586). Konklusjonen fra begge studiene er at det er trygt for ITP pasienter å motta vaksine, men det er viktig å måle platetallet før og 4 uker etter vaksinering. Pasienter som får kraftig fall i blodplater eller tilbakefall responderer bra på behandlingen.

Denne studien bekrefter tidligere resultater og viser at man må forsøke å trappe ned trombopoietinagoniseter dersom det oppnås et stabilt platetall >100 (i denne studien) i minst to måneder. Fatigue er et kjent problem hos mange pasienter med ITP. Selv om eltrombopag hevet platetallet hos de fleste hadde den ingen signifikant reduksjon av fatigue, viste en tysk prospektiv studie (Oliver Meye et al, abstrakt # 3150).

Figur 3. Platetallet etter vaksinering hos ITP pasienter og kontroller

For a rapid and sustained response...

REVOLADE DELIVERS

A RAPID RESPONSE

88% achieved target platelet levels by Day 151,2*

A SUSTAINED RESPONSE AND CONSISTENT SAFETY PROFILE

8.8 YEARS demonstrated in a large trial conducted in ITP2,3**

Most common side effects with Revolade®: diarrhea, nausea and anemia4 Special warnings and precautions for use: Revolade administration can cause abnormal liver function and severe hepatotoxicity, which might be life-threatening.6 Referanser: 1. Bussel J et al. N Engl J Med. 2007;357(22):2237-2247. 2. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnitt 5.1. 3. Wong RSM et al. Blood. 2017;130(23):2527-2536. 4. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnitt 4.8. 5. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnItt 4.2. 6. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnItt 4.4. 7. Bussel J et al. Br J Haematol. 2013;160(4):538–546. 8. Cheng G et al. Lancet. 2011;377(9763):393-402. Erratum in Lancet. 2011;377(9763):382. *Response was defined as a shift from baseline platelet count <30 × 10%/L to ≥50 x 10%/L. Data shown are for patients who received a once-daily REVOLADE dose of 50 mg. **Safety profile consistent with previous studies7,8

REVOLADE Indikasjon1: Revolade er indisert til behandling av pasienter i alderen 1 år eller eldre med primær immun trombocytopeni (ITP) som varer 6 måneder eller lengre fra diagnosetidspunkt og som er motstandsdyktige overfor annen behandling (f.eks. kortikosteroider, immunoglobuliner). Revolade er indisert for behandling av trombocytopeni hos voksne pasienter med kronisk hepatitt C virus (HCV) infeksjon, hvor graden av trombocytopeni er hovedårsaken som hindrer initiering eller begrenser muligheten for å opprettholde optimal interferon-basert behandling. Revolade er indisert hos voksne pasienter med ervervet alvorlig aplastisk anemi som enten er refraktære overfor tidligere immunosuppressiv behandling eller som allerede er omfattende behandlet og uegnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Dosering2: Dosering av eltrombopag må tilpasses individuelt basert på pasientens blodplatetall. Målet med behandlingen skal ikke være å normalisere blodplatetallet. Pulver til mikstur, suspensjon, kan gi høyere eksponering av eltrombopag enn tablettformuleringen. Ved bytte mellom tablett og pulver til mikstur, suspensjon, bør blodplatetallet overvåkes ukentlig i 2 uker. Vanligste bivirkninger3: Diaré, kvalme og anemi. Kontraindikasjoner4: Overfølsomhet overfor eltrombopag eller overfor noen av hjelpestoffene. Advarsler og forsiktighetsregler5: Administrering av eltrombopag kan forårsake unormal leverfunksjon og alvorlig levertoksisitet, som kan være livstruende. Måling av alaninaminotransferase (ALAT), aspartataminotransferase (ASAT) og bilirubin i serum før oppstart av terapi med eltrombopag skal utføres annenhver uke under dosejusteringsfasen, og månedlig etter etablering av stabil dose. Reseptgruppe, refusjon & pris 6: Reseptgruppe C. Godkjent etter H-resept. Revolade 50 mg tabletter, 28 stk, kr 23 151,40 per 01.02.2022. Refusjonsberettiget bruk6: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Se Felleskatalogen for mer informasjon. Referanser 1. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnitt 4.1. 2. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnitt 4.2. 3. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnitt 4.8. 4. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnitt 4.3. 5. REVOLADE SPC (15.12.2021) avsnitt 4.4. 6. Felleskatalogen. Revolade «Novartis» [Internett]. Oslo: Felleskatalogen AS; 2022 [hentet 01.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/revolade-novartis-563439.

NO2202177663

Ingunn Dybedal Spesialist i indremedisin og blodsykdommer og overlege ved Medisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

MDS Oversikt: • Nytt prognostisk scoringssystem med inklusjon av mutasjoner: IPSS-M • Venetoclax (VEN) ved MDS • VEN + oral decitabin (ASTX727) • Targeting therapy: - APR-246 (+/-) azacitidine ved MDS - IDH1-og IDH2- hemmere ved MDS • CPX 351 ved MDS • Pevonedistat ved MDS • Sabatolimab ved MDS • Jeg har laget en sammenfatning om VEN før de refererte abstractene. • Vedrørende APR-246 er det viktig å huske at de pasientene som behandles pga. mutert TP53 kan være noen av de som har aller dårligst prognose. Vi later til å ha fått et medikament med effekt på disse. Og det ser ut til at å redusere VAF også før allo-HCT, kan bedre prognosen. • IDH-1- og IDH-2 mutasjoner forekommer i ca. 5-10% ved MDS, men behandling med hemmere er targeting therapy. Effekten er god og toleransen akseptabel. • CPX 351 ser ut til å kunne brukes ved MDS selv om større materialer trengs for sikkerhetsvurdering. • For Pevonidistat og Sabatolimab trengs flere data.

Paper # 61 Molecular International Prognosis Scoring System for MDS (IPSS-M)

legemiddel (HMA) registrert for AML. Det er i økende grad brukt ved MDS uten at det er registrert. Gis det i doser som for AML, resulterer det ofte i meget uttalte cytopenier som det kan være vanskelig å få pasientene ut av. Nok en gang er dette en påminnelse om at AML og MDS er ulike sykdommer og at nye medikamenter må utprøves separat for MDS. Resultatet kan ellers bli fatalt.

Elsa Bernard, PhD, Memorial Sloan Kettering Cancer Center. Trass i at vi i lengre tid har kjent til den prognostiske betydningen av ulike muterte gener ved MDS, har vi manglet et prognostisk verktøy hvor dette har vært implementert. Vi har erfart at IPSS-R har vært ufullstendig. “The International Working group for the prognosis of MDS” (IWG-PM) har i lengre tid arbeidet med å inkludere genmutasjoner i et nytt molekylært internasjonalt prognostisk scoringssystem (IPSS-M). Dette er svært etterlengtet. Arbeidet er nå ferdig, artikkel er innsendt for publisering, og prosjektet ble på ASH presentert av Elsa Bernard som har vært sentral i dette. Systemet er utviklet og validert i 3675 representative MDS pasienter. IPSS-M risiko score er laget som en kontinuerlig index, definert som en sum av prognostiske variabler. Modellen består av Hb, trombocytter, benmargsblaster, IPSS-R cytogenetiske kategorier og både antall og type mutasjoner. IPSS-M består av 6 risikogrupper som demonstrerer sterk prognostisk separasjon mellom de ulike gruppene. Sammenlignet med IPSS-R, vil IPSS-M bety nødvendig restratifisering en forbedret risikobedømmelse med tanke på LSF, OS og transformasjon til AML.

Hvilke doser av venetoklaks anbefales ved MDS? Ingen av abstract’ene sier noe direkte om anbefalt dose, men den tidligere fase I studien der ulike doser er sammenlignet, ligger til grunn for at det i noen av studiene er valgt 400 mg x1 i 2 uker. I de andre sammenligner de fortsatt 100 mg x1 i 1-2 uker, 200 mg x1 i 1-2 uker og 400 mg x1 i 1-2 uker. Verd å merke seg at ingen bruker 400 mg x1 i 4 uker som ved AML. Trass i reduserte doser er langvarig neutropeni og infeksjoner en alvorlig komplikasjon. VEN er i alle studiene kombinert med HMA (hypometylerende behandling). De fleste har brukt AZA 75 mg/m2 sc i 7 dager eller decitabin (DCA) i.v. i 5 dager. Tumor lyse profylakse synes ikke å være nødvendig ved MDS. Når en vurderer disse abstract’ene er det verd å ha in mente at hvis HMA ikke har effekt eller pasientene mister effekten av HMA, har vi hittil bare unntaksvis hatt behandlingstilbud til disse pasientene.

VENETOKLAKS (VEN) er i kombinasjon med hypometylerende

Vi kan også ha in mente at for tidligere ubehandlede pasienter er ORR av HMA ca. 50%, varigheten av behandlingen er ca. 12 måneder. Forventet OS ved HMA failure: 4.3 - 5.6 mnd.

(26-87) alder, MDS-EB-1 91% og MDS-EB2: 9%. VEN 400 mg x1 i 2 uker+ Aza 75 mg/m2 i 7 dager hver 4. uke. ORR 80% (CR 40%, mCR= BM-CR 40%). Median follow-up 23 måneder (0.1-44.2 måneder)

Abstractene viser: VEN+HMA: Vesentlig høyere ORR hos HR-MDS (HMA naive) enn ved HMA alene VEN+HMA: Minst 39% ORR ved HMA svikt (tapt effekt eller resistens). VEN+HMA: Kan gi alvorlig benmargssvikt med neutropen feber/ septikemi- avpass dosen. VEN+HMA har effekt på HR-MDS pasienter med høy-risk mutasjoner VEN+HMA: Bridge til allo-HCT. VEN+HMA: Rask effekt av VEN. Effekt kommer sjelden etter 2 cykluser med VEN. Hvis manglende effekt: Stopp etter 2 cykluser (Papers om VEN: #535, 241, 537, 536, 245:) #245: Fremtiden kan være tablettbehandling (VEN i kombinasjon med oral decitabin med cytidine deaminase hemmer (VEN+ASTX727)

Hyppigste mutasjoner: TP53 (26%), ASXL1 (24%), U2AF1(17%) og RUNX1 (15%). Pasientene med CR og mCR hadde effekt hos pasienter med «poor prognostic» mutasjoner. Registrert effekt ved: TP53 (83%), ASXL1 (82%), RUNX1 (71%). Reduksjon i variant allel frekvens (VAF) til < 5% observert i hele mutasjonsspekteret.

Paper # 537. Venetoclax and Azacitidine in the Treatment of Patients with Relapsed/Refractory MDS Amer Zeidan, MD. Yale University School of Medicine Pågående fase 1b multisenter studie (NCT02966782): Vurdering av sikkerhet og effekt av HMA og HMA+VEN. Bakgrunn: Pasienter med HR-MDS med recidiv etter eller som er refraktære mot HMA (etter minst 4 cykluser) (R/R- HR-MDS) har kort OS (4.3 – 5.6 måneder) og 1-års sannsynlige overlevelse ca. 28% etter å ha manglende effekt på minst 2 HMA 44 pasienter. Alder: 74 (44-91) år. AZA 7 dager + VEN 100, 200 eller 400 mg x1 i 14 dager.

Paper #535. A Phase I/II Study of Venetoclax in Combination with 5-Azacytidine in Treatment-Naïve and Relapsed/Refractory HR MDS or CMML.

Median oppfølgning: 21.2 (0.4-37.5) mnd. 42 pasienter fikk: > grad 3 behandlingsrelaterte bivirkninger (febril neutropeni 34%, trombocytopeni 32%, neutropeni 27% og anemi 18%. 29 døde (66%) døde. Av disse døde 1 (2%) <30 dager etter 1. dose VEN og 3 (7%) < 60 dager av 1. dose. 9 (21%) døde pga. sykdomsprogresjon, 4 (9%) pga. bivirkninger [GI blødning (1) og infeksjoner 3]. 21 (48%) pasienter trengte VEN dose-opphold pga. AE, hyppigst pga. neutropen feber (n=7; 15%), neuptropeni (n=4; 9%). 5 (11%) trengte varig dosereduksjon og 9(21%) måtte slutte med VEN. 15 (34%) pasienter var i live ved data cut-off. ORR 39% (17 pasienter (3 CR, 14 BM remisjon (mCR), 0 PR). Median tid til 1. CR/mCR var 1.2 (0.7-6.3) mnd. Varigheten av respons 8.6 mnd (6.0-13.3). Median OS 12.6 mnd (9.1-17.2).

Alexandre Bazinet, MD, MD Anderson Cancer Center Fase I/II: 17 pasienter: 8 HMA ubehandlede MDS, 4 med manglende effekt på HMA (etter minst 4 cykluser) eller recidiv (etter 1[1-5 regimer], 5 KMML. Alder 68 (58-84) år. Blasttall 11% (6-19%), 6 (35%) hadde kompleks karyotype og 5 (29%) hadde mutert TP53. Behandling: Aza 5 dager 75 mg/m2+VEN i 7 eller 14 dager (20-400 mg). ORR 91% hos de HMA-naive og 100% hos de med svikt på HMA. Rask respons (median 1 cyklus). Median oppfølgning: Ikke nådd for de HMA-naive. 10.5 måneder for de med HMA svikt. 5 ble stamcelletransplantert (inngår i ORR). Konklusjon: AZA+VEN tolereres i en populasjon av eldre med HR-MDS/KMML. Høy grad av myelosuppressjon og infeksjoner. Regenerasjon kan bli forsinket. Dosevurdering pågår Fortsatt. Det planlegges videre 40 HMA naive og 40 pasienter i HMA svikt gruppen.

Konklusjon: VEN+AZA behandling av HR-MDS-R/R har en tolerabel sikkerhetsprofil. CR og BM CR 39% og median OS 12.6 mnd. er lovende i en pasientpopulasjon det er vanskelig å behandle. VEN+AZA synes å være aktive trass i et bredt spektrum av mutasjoner, type IPSS-R og blastandel i benmargen.

Paper #241. Molecular Responses Are Observed across Mutational Spectrum in the treatment-Naïve HR-MDS Treated with Venetoclax (VEN) Plus Azacitidine (AZA).

>>>

J. Garcia, Dana Farber Cancer Institute. Fase 1b studie (NCT02942290) 78 pasienter, median alder 70

Bosulif® in PH+CML  Bosulif er indisert til behandlingen av voksne pasienter med: • Nydiagnostisert Philadelphiakromosom-positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+ KML) i kronisk fase (KF). • Ph+ KML i KF, akselerert fase (AF) og blastfase (BF) som tidligere er behandlet med én eller flere tyrosinkinasehemmere (TKIs) og hvor imatinib, nilotinib og dasatinib ikke ansees som egnede behandlingsalternativer. Referanse: Bosulif SPC 22. juli 2021, punkt 4.1

Bosulif «Pfizer»

Proteinkinasehemmer L01E A04 (Bosutinib) Filmdrasjerte tabletter 100 mg, 400 mg og 500 mg Indikasjoner Behandling av voksne med nydiagnostisert Philadelphiakromosom-positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+ KML) i kronisk fase (KF), samt Ph+ KML i KF, akselerert fase (AF) og blastfase (BF) som tidligere er behandlet med én eller flere tyrosinkinasehemmere (TKI) og hvor imatinib, nilotinib og dasatinib ikke anses som egnede behandlingsalternativer. Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Behandling med bosutinib er assosiert med forhøyet nivå av serumtransaminaser (ALAT, ASAT). Nedsatt leverfunksjon er kontraindisert. Det bør tas leverfunksjonstester før behandlingsstart, og månedlig de første tre månedene av behandlingen, og som klinisk indisert. Behandling med bosutinib er assosiert med diaré og oppkast. Forsiktighet bør derfor utvises hos pasienter med nylig eller pågående klinisk signifikant gastrointestinal sykdom. Behandling med bosutinib er assosiert med myelosuppresjon. Fullstendig blodtelling bør utføres ukentlig den første måneden, og deretter månedlig, eller som klinisk indisert. Behandling med bosutinib kan være assosiert med væskeretensjon, inkludert perikardial effusjon, pleuraeffusjon, lungeødem og/eller perifert ødem. Pasienter bør monitoreres og gis standardbehandling. Infeksjoner: Kan predisponere for infeksjoner. Proarytmisk potensiale: Forsiktighet bør utvises ved tidligere eller predisposisjon for QTC-forlengelse, ved ukontrollert eller signifikant hjertesykdom, eller ved bruk av legemidler kjent for å forlenge QTC. Interaksjoner: Samtidig bruk av kraftige eller moderate CYP3A-hemmere bør unngås, da de øker plasmakonsentrasjonen av bosutinib. Vis forsiktighet ved samtidig bruk av svake CYP3A-hemmere. Dosering Behandling bør startes opp av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av KML. Nydiagnostisert KF Ph+ KML: anbefalt dose 400 mg 1 gang daglig. KF, AF eller BF Ph+ KML med resistens/intoleranse mot tidligere behandling: anbefalt dose 500 mg 1 gang daglig. I kliniske studier fortsatte behandlingen ved begge indikasjoner inntil sykdomsprogresjon eller til intoleranse. Dosejustering Doser >600 mg/dag er ikke undersøkt og bør ikke gis. Doser <300 mg/dag er brukt, men effekt ikke fastslått. Dosejustering og/eller seponering kan være nødvendig ved ikke-hematologiske bivirkninger og ved alvorlig eller vedvarende nøytropeni og trombocytopeni. Glemt dose: En ekstra dose skal ikke tas hvis det har gått >12 timer, men den vanlige dosen tas påfølgende dag. Administrering: Tas 1 gang daglig om morgenen. Skal tas med mat, men samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Skal svelges hele med vann. Skal ikke deles eller knuses. Kontraindikasjoner Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nedsatt leverfunksjon. Bivirkninger: Organklasse Blod/lymfe Svært vanlige

Bivirkning Anemi (inkl. redusert hemoglobin), nøytropeni (inkl. redusert nøytrofiltall), trombocytopeni (inkl. redusert blodplatetall) Leukopeni (inkl. redusert antall hvite blodceller)

Vanlige Gastrointestinale Svært vanlige Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast Vanlige Gastritt, gastrointestinal blødning, pankreatitt (inkl. akutt pankreatitt)

PP-BOS-NOR-0052

Generelle Svært vanlige

Asteni, fatigue (inkl. malaise), feber, ødem (inkl. ansiktsødem, lokalisert ødem, perifert ødem) Brystsmerter (inkl. ubehag i brystet), smerter

Vanlige Hjerte Vanlige

Perikardeffusjon, QT-forlengelse på EKG (inkl. lang QT-syndrom)

Hud Svært vanlige Vanlige Immunsystemet Vanlige Infeksiøse Svært vanlige Kar Vanlige Lever/galle Svært vanlige Vanlige

Kløe, utslett (inkl. generalisert, makuløst, makulopapuløst, papuløst og kløende utslett) Akne, fotosensitivitetsreaksjon, urticaria Legemiddeloverfølsomhet Luftveisinfeksjon (inkl. øvre/nedre, samt viral luftveisinfeksjon), nasofaryngitt Hypertensjon Økt ALAT, økt ASAT Hepatotoksisitet (inkl. hepatitt, toksisk hepatitt, leversykdom), unormal leverfunksjon, økt bilirubin i blod (inkl. hyperbilirubinemi), økt γ-GT

Luftveier Svært vanlige Vanlige

Dyspné, hoste, pleuraeffusjon Pulmonal hypertensjon (inkl. pulmontal arteriell hypertensjon, økt pulmonalt arterietrykk) Muskel-skjelettsystemet Svært vanlige Artralgi, ryggsmerter Vanlige Myalgi Nevrologiske Svært vanlige Hodepine, svimmelhet Vanlige Dysgeusi Nyre/urinveier Vanlige Akutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt Stoffskifte/ernæring Svært vanlige Redusert appetitt Vanlige Dehydrering, hyperkalemi (inkl. økt kalium i blod), hypofosfatemi (inkl. redusert fosfor i blod)

Bosiluf, TABLETTER, filmdrasjerte: Styrke 100 mg 400 mg 500 mg

Sist endret: 26.08.2021 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 22.07.2021

Pakning Varenr. 28 stk. (blister) 479904 28 stk. (blister) 558417

Refusjon1

Pris (kr)2

R.gr.3

H-resept

9 511,10

H-resept

41 132,70

28 stk. (blister) 492377

H-resept

41 828,80

1 Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet. 2 Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne*. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis. 3 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

P f i z e r A S - P o s t b o k s 3 - 1 3 24 Ly s a k e r - B e s ø k s a d r e s s e : D r a m m e n s v e i e n 2 8 8 Te l e f o n 675 2 6 1 0 0 - Te l e f a x 675 2 6 1 9 2 - w w w. p f i z e r. n o

3952_Bosulif_Ann_185x267mm.indd 1

18.01.2022 07:35

Behandling for pasienter med kronisk ITP1 Tavlesse® er indisert for behandling av kronisk immunologisk trombocytopeni (ITP) hos voksne pasienter som er refraktære overfor andre behandlinger.

Tavlesse® behandler kronisk ITP med en unik virkningsmekanisme1,2 – den første og eneste SYK-hemmeren EFFEKT Øker nivåene av trombocytter ved å bremse nedbrytningen2

PERORAL BEHANDLING Enkel dosering, tabletten kan tas med eller uten mat1

MILDE TIL MODERATE BIVIRKNINGER Flesteparten av de rapporterte bivirkningene var milde til moderate1

1. www.felleskatalogen.no 2. Bussel JB et al. Am J Hematol. Fostamatinib for the treatment of adult persistent and chronic immune thrombocytopenia: Results of two phase 3, randomized, placebo-controlled trials. 2018;93:921–930. doi:10.1002/ajh.25125.

Grifols Nordic AB Sveavägen 166 113 46 Stockholm Tlf. +46 (0)8 441 89 50 infonordic@grifols.com www.grifols.com

NO-TVLS-2100004

TAVLESSE® «fostamatinib» tabletter., Reseptgruppe C Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking. Indikasjon: Behandling av kronisk immunologisk trombocytopeni (ITP) hos voksne som er refraktære overfor annen behandling. Dosering: Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring innen hematologiske sykdommer. Dosering tilpasses individuelt basert på platetall. Laveste dose som gir og opprettholder et platetall på ≥50 000/µl skal brukes. Anbefalt startdose: 100 mg 2 ganger daglig. 4 uker etter oppstart kan dosen økes til 150 mg 2 ganger daglig, basert på platetall og tolerabilitet. Daglig dose skal ikke overskride 300 mg. Se SPC for ytterligere detaljer om dosejustering basert på platetall, tolerabilitet og spesielle pasientgrupper. Kontraindikasjon: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Forsiktighetsregler: Hypertensjon: Effekt på blodtrykk er dose- og personavhengig. Kan gi økt blodtrykk, inkl. utvikling av hypertensjon og hypertensiv krise. Pasienter med eksisterende hypertensjon kan være mer følsomme for hypertensive effekter. Avvik i leverfunksjonstester og risiko for levertoksisitet: Kan gi økte ALAT-/ASAT-nivåer. Økte transaminasenivåer går tilbake til baseline i løpet av 2-6 uker med dosejustering. Leverfunksjonsverdier skal kontrolleres månedlig under behandlingen. Kan gi økt risiko for hyperbilirubinemi ved genetisk polymorfisme av UGT1A1, f.eks. Gilberts syndrom. Disse pasientene skal overvåkes hyppig. Nøytropeni: Kan gi nøytropeni/febril nøytropeni. Pasienter med nøytropeni kan være mer utsatt for infeksjon. Absolutt nøytrofiltall skal kontrolleres månedlig. Infeksjoner: Kan gi infeksjon, inkl. pneumoni og luftveisinfeksjon. Pasienten skal overvåkes mht. infeksjoner under behandling. Benremodellering: Kan ha effekt på tyrosinkinaser involvert i benmetabolismen. Da utilsiktet effekt på benremodellering og -dannelse er ukjent, spesielt ved osteoporose, frakturer eller hos yngre der lukking av epifysen ikke er oppnådd, anbefales tettere overvåkning hos disse pasientene. Se SPC for flere detaljer rundt forsiktighetsregler og interaksjoner. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Kontraindisert. Amming: Ukjent om fostamatinib/metabolitter skilles ut i morsmelk. Utskillelse hos dyr er vist. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Fertilitet: Ingen humane data. Redusert hyppighet av drektighet er sett hos dyr. Fostamatinib kan påvirke kvinnelig fertilitet. Dyrestudier har ikke vist negativ effekt på fertilitet hos menn. Fødselsdefekter mediert av menn er ikke forventet. Bivirkninger: Svært vanlige: Diaré, hyppig avføring, kvalme, hypertensjon, svimmelhet, unormal leverfunksjonstest. Vanlige: Febril nøytropeni, nøytropeni, abdominalsmerter, øvre abdominalsmerter,brystsmerter, fatigue, influensalignende sykdom, erytematøst utslett, makuløst utslett, utslett, bronkitt, luftveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, viral øvre luftveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, dysgeusi, redusert nøytrofiltall. Mindre vanlige: pneumoni, hypertensiv krise. For mer informasjon, se felleskatalog eller preparatomtalen (SPC). Innehaver av markedsføringstillatelsen: Grifols Nordic AB, Sveavägen 166, 113 46 Stockholm, tlf. +46 (0)8-441 89 50, infonordic@grifols.com, www.grifols.com. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 01.04.2020 / Sist oppdatert FK tekst: 20.08.2021 Pakninger og priser: 100 mg/60 stk. kr 49875,80 150mg/ 60 stk. 74532,30 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag) Refusjon: H-resept: Pågående metodevurdering og eventuelle vilkår fra Beslutningsforum vil bli oppdatert.

Post ASH

2021

Paper Number: #536. Assessing the Role of Venetoclax in Combination with Hypomethylating Agents in HR-MDS.

Paper #245. Fase I/II studie med venetoklaks i kombinasjon med ASTX727 (cedazuridine/decitabine: 100 mg/35 mg) for behandling av HR-MDS og KMML.

Rami Komrokji, MD, H. Lee Mofﬁtt Cancer Center & Research Institute, Florida.

S. Venugopal, MD Anderson. Tablett behandling (VEN+ ASTX727 (oralt cerubidin i kombinasjon med cytidine deaminase hemmeren cedazuridine som er nødvendig for å forhindre degradering av cerubidin av cytidine deaminase i tarm og lever; (fast dose kombinasjon) Fase 1: 7 pasienter: ASTX727 (dag 1-5) i 5 dager+ VEN 400 mg x1 i 2 uker eller 200 mg x1 i 2 uker eller 100 mg x1 i 2 uker. Alder 72 år (54-84), mediant blasttall 13 %. Respons: Alle 7 pasientene hadde effekt etter 1 cyklus (ORR=100 %), 3 CR og 4 BM-CR, 2 MRD negative. Ingen uttalte bivirkeninger. Median varighet ikke nådd (1.8-5.1+) og (2.7-6.2+) Liten studie, lovende siden dette er tablett-behandling. Aktuelt ved langtidsbehandling i fremtiden.

TARGETING THERAPY: Paper number # 246. Long term follow-up and combined phase 2 results of eprenetapopt (APR-246) and AZA in patients with TP53 mutant MDS and oligoblastisk AML D. Sallman. H. Lee Mofﬁtt Cancer Center. Multicenter studie. Prognostisk ugunstig gruppe: APR-246 Ny- lite molekyl som reaktiverer mutant p53 proteinet og påvirker redox balansen, inducerer apoptose og ferroptosis i mTP53 cancer celler. Denne studien analyser den kombinerte fase 2 kohorten og lang-tids oppfølgning.

Retrospektiv studie: 1127 HMA alene (1027 AZA og 131 decitabine (DAC)) 35 HMA+VEN (1.linje behandling (1L): HMA (26 AZA og 9 DAC) Se figur. AML transformasjon ved 1L HMA+VEN: 23%, ved 1L HMA 37% (p<0.09). OS 21 mnd. (95% CI 11-32) ved HMA+VEN og 20 mnd (95% CI 19-22). Pasienter til allo-HCT: 269 totalt: 13 etter HMA+VEN. Median OS ikke nådd for disse. For de 256 etter 1L HMA: OS 38 mnd. 2-års sannsynlig OS: 91% etter VEN+HMA og 51% etter 1L HMA hvis de går videre til allo-HCT. 31 av de 1127 pasientene med manglende effekt/ recidiv ved behandling med HMA alene (HR-MDS R/R) fikk HMA+VEN: ORR for disse 61% (CR 13% og mCR 48%). 9 av disse 31 pasientene gikk videre til allo-HCT. OS for disse var 31 mnd mot 33 mnd for de 22 som ikke ble transplantert

Pasienter: HMA naive mTP53 HR-MDS, MDS/MPN og oligoblastisk AML (blaster <30%) 100 pasienter: 74 MDS, 22 AML, 4 KMML/MDS/MPN, 83% kompleks karyotype (CK) og 88 var CK +/- biallelisk for TP53 mutasjoner. 92% missense mutasjon i DNA bindingsdomenet. Ved «intention-to treat» analyse: ORR ved IWG 69%, CR 43, 1 PR, 10 BM CR (mCR)+HI, 9 HI, og 6 med mCR. Non-responders: 6 med stabil sykdom. 7 med progresjon. Median varighet CR/ PR 10.6 mnd . CR/PR for MDS 49% (36/74). Isolert mTP53 prediktivt for høyere CR (52% vs 30%). Pasienter med biallelisk TP53 eller CK: Signifikant høyere CR (49% vs 8%). TP53 VAF <5% og <0.1% forekommer i 40% og 6 % respektivt og korrelerer med CR og varighet av respons. CR/PR 78%. Pasienter som går til allo-HCT median OS 16.1 mnd. Pasienter med CR(PR eller NGS negativitet hadde bedre OS (15.8 vs 10.1 mnd). I tillegg betydning å oppnå MRD negativitet. Det tyder på at kvaliteten av respons og NGS negativitet sterkt predikerer for

OS, spesielt ved allo-HCT. Validering av NGS clearance som en kritisk biomarkør for allo-HCT utkomme hos TP53 pasienter. APR-246+AZA er vel tolerert

Paper number #62. Ivosidenib monotherapy is effective in patients with IDH1 mutated MDS: The idiome phase 2 study by the GFM group. Marie Sebert, MD, PhD. Hôpital Saint Louis 26 pasienter: Ivosidenib: 13 pasienter med HR-MDS med manglende effect av AZA: ORR 54%, 11 HR-MDS behandlingsnaive (+AZA hvis ingen effekt etter 3 cykluser): 91% og ved LR-MDS med Epo refraktær anemi (2 pasienter) 50%. Median alder 76 år. Median varighet av respons 7.4 mnd. SAE: Differensieringssyndrom hos 4. 1 døde. De andre friske uten sekvele.

Paper number # 63. Enasidenib (ENA) Is Effective in Patients with Mutated IDH2 MDS: The Ideal Phase 2 Study By the GFM Group. Lionel Ades, MD,PhD, Hopital Saint Louis 26 pasienter Enasidenib: 11 pasienter med HR-MDS med manglende effect av AZA: ORR 27%, 9 HR-MDS behandlingsnaive (+AZA hvis ingen effekt etter 3 cykluser): 56% og ved LR-MDS med 6 Epo refraktær anemi 50%. Median alder 75.5 år. Median OS 17.3 mnd. Ingen begrensende toksisitet.

CPX 351 Paper number # 540. Pilotstudie med CPX-351 (Vyxeos) for HR-MDS pasienter aktuelle for allo-HCT. Megan Jacoby. CPX-351: liposomalt daunorubicin og cytarabin godkjent ved AML, men ikke ved MDS.

Det handler om en enklere hverdag

Eliquis er den eneste NOAK som har vist sammenlignbar EFFEKT og forekomst av ALVORLIGE BLØDNINGER vs. LMWH*, uten å øke risiko for alvorlige eller ikke-alvorlige GI BLØDNINGER hos pasienter med kreft og VTE vs. LMWH*2-5 Direkte oppstart med 10mg** (tablett) dosert to ganger daglig2 de første 7 dagene, etterfulgt av 5mg to ganger daglig, for behandling av akutt DVT og behandling av LE hos voksne pasienter.

DU KAN LESE MER OM ELIQUIS PÅ ELIQUIS.NO

ELIQUIS

– NORGES MEST BRUKTE ORALE ANTIKOAGULANT1#

ELIQUIS (apiksaban) tabletter til behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne. Anbefalt dosering ved behandling av akutt DVT og behandling av LE er 10 mg tatt 2 ganger daglig i de første 7 dagene etterfulgt av 5 mg tatt oralt 2 ganger daglig. Anbefalte dosering av apiksaban ved forebygging av tilbakevendende DVT og LE er 2,5 mg tatt oralt 2 ganger daglig, initiert etter fullført 6 måneders behandling. Vanlige bivirkninger ved bruk av ELIQUIS er økt blødningsforekomst. Pasienten bør følges nøye med tanke på tegn til blødning, som kontusjonsblødning, neseblødning, hematom, hematuri og GI-blødning. Andre vanlige bivirkninger kan være anemi, trombo-cytopeni og hudutslett. Alvorlige blødninger som hjerneblødning og abdominal blødning er definert som sjeldne bivirkninger. RESEPTGRUPPE: C REFUSJON: Refusjon 2B01A F02 og refusjonskoder: Apiksaban – 2.5mg og 5 mg. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne pasienter.

REFERANSER: 1. Reseptregisteret 2020 (publisert april 2021). www.folkehelseinstituttet.no2. ELIQUIS preparatomtale (SPC). www.legemiddelverket.no 3. Agnelli G, Becattini C, Meyer G et.al. Apixaban for the Treatment of Venous Thromboembolism Associated with Cancer. NEJM.org. DOI: 10.1056/NEJMoa1915103. March 29, 2020. 4. Pradaxa preparatomtale (SPC), www.legemiddelverket.no 5. Xarelto preparatomtale (SPC), www.legemiddelverket.no 6. Lixiana preparatomtale (SPC), www.legemiddelverket.no målt i antall personer som har fått et legemiddel utlevert fra apotek i løpet av 2020. * LMWH = lavmolekylære hepariner. Studien3 sammenlignet apixaban vs dalteparin . ** To tabletter a 5mg morgen (10mg) og to tabletter a 5mg kveld (10mg) de første syv dager, deretter 5 mg morgen og kveld. GI-blødninger=Gastrointestinal blødning, DVT=Dyp venetrombose, VTE=Venøs tromoembolisme, LE=Lungeemboli. NOAK = Non-vitamin K antagonist oral antikoagulant. #

>>>

ICPC: K93 LUNGEEMBOLI ICPC: K94 DYP VENETROMBOSE ICD: I26 LUNGEEMBOLI ICD: I82 ANNEN EMBOLI OG TROMBOSE I VENER Vilkår: Ingen spesifisert

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VED BRUK AV ELIQUIS TIL PASIENTER MED VTE: • Ikke anbefalt til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon • Ikke anbefalt til pasienter med kunstige hjerteklaffer • Kontraindisert ved tilstander som gir økt risiko for alvorlig blødning. Dette kan inkludere gjeldende eller nylig gastrointestinal blødning, tilstedeværelse av ondartede svulster med høy risiko for blødning eller ved samtidig bruk av andre antikoagulantia • Apiksaban er ikke anbefalt som et alternativ til ufraksjonert heparin hos pasienter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile, eller som kan få trombolyse eller pulmonal embolektomi • Før oppstart av apixaban ved behandling av DVT og LE hos pasienter med kreft, skal man gjøre en nøye vurdering av fordeler versus risiko • Noen krefttyper, som hjernetumor, cerebral metastase og akutt leukemi ble eksludert fra studien som undersøkte bruk av Eliquis som behandling av DVT og LE til pasienter med aktiv kreft

PAKNINGER OG PRISER: Eliquis 2.5mg: 20 stk. (blister) kr 284,80, 168 stk. (blister) kr 2118,50. Eliquis 5mg: 28 stk. (blister) kr 384,20, 168 stk. (blister) kr 2118,50. For fullstendig informasjon, se ELIQUIS preparatomtale og SPC tilgjengelig på www.legemiddelverket.no

Oppdatert desember 2021. PP-ELI-NOR-1848. 432-NO-2100259 AD: des. 2021

Post ASH

2021

Dette er en liten pilotstudie (19 pasienter): Medikamentet var tolerabelt i begge dosenivå (6 i hver gruppe). 13 kunne gå videre til allo-HCT, 4 var potensielle kandidater, 1 død av ikke medikament –relatert årsak. Lovende start.

Påvirkning av Immunapparatet

Paper #243. CPX 351 som 1. line behandling i HR-MDS- en fase II studie ved GFM.

Mikkael Sekeres, Sylverter Compr Cancer Center; University of Miami PEV: Lite molekyl selektiv hemmer av NEDD8-aktiverencde enzym. Total 454 pas. (227 i hver arm). 324 HR-MDS)(161 vs 163), 27 HR-CMML (16 vs.11) Primære endepunkt: EFS Ikke nådd. Post hoc analyse viste at det ble økende effekt etter 3 cykluser med HMA PEV+AZA og ytterligere etter 6 cykluser.

Paper #242 Pevonedistat (PEV)+AZA versus AZA alene som 1. linje behandling av HR-MDS, CMML eller AML (blasttall 20-30%): Den randomiserte fase 3 PANTHER studien.

Pierre Peterlin, Nantes University Hospital. 31 pasienter: 26 MDS-EB-2, 5 KMML-2. Alder: 62 (31-69) år. 27 fikk en induksjonskur og 4 (stabil tilstand) fikk 2. Vurdering av lengde aplasi, grad av mukocitt og kardiotoxisitet ble blant annet vurdert. Etter IWF 2006: CR 23%, mCR 45%, PR 3%. 24/27 pasienter fikk redusert blasttall fra > 10% til < 5%. Kun en fikk mucositt grad >3. Ved median oppfølgning på 201 (102-350) dager var 22 av de 30 tiltenkt for allo-HCT, transplantert. Grunn for ikke allo-HCT: Investigators valg (1), recidiv (1), ingen donor (1), alvorlig soppinfeksjon (1). Ingen av disse 4 hadde fått konsolderingskur. Hos 2 skyldtes dette kardiotoksitet. Konklusjon: CPX 351 er effektivt ved HR-MDS, spesielt for blastreduksjon som bro til allo-HCT.

Eﬃcacy and safety of Sabatolimab (MBG453) in combination with HMA in patients with very HR/HR- and AML: Final analysis from a phase 1b study. Andrew Brunner Massachusetts General Hospital. Sabatolimab er en ny immuno-myeloid behandling rettet mot TIM-3, en immunregulator uttrykt på immunologiske celler og myeloide leukemiske progenitor celler, men ikke på normale hematopoietiske stamceller. Dette er videreføring av fase 1b studie. 53 pasienter med vHR+HR-MDS og 48 AML pasineter behandlet med sabatolimab+HMA. 51 vHR-+HR-MDS: ORR 56.9% median varighet 17.1 mnd. Varighet for pas. med CR var 21.5 mnd. Varig respons ble også observert hos pasienter med ugunstige mutasjoner som mutert TP53, ASXL1, RUNX1. Bivirkninger: Cytopenier, men akseptable.

norskaften.no

HYQVIA

HUMANT NORMALT IMMUNGLOBULIN (10 %) REKOMBINANT HUMAN HYALURONIDASE

SUBKUTAN IMMUNGLOBULINBEHANDLING (SCIG) HJEMME, EN GANG I MÅNEDEN1*†

Indikasjon1: Erstatningsterapi hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primære immunsviktsykdommer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon. Sekundære immunsviktsykdommer (SID) ved alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, ineffektiv antimikrobiell behandling og enten påvist spesifikk antistoffsvikt (PSAF)‡, eller IgG-nivå i serum <4 g. ‡

PSAF: Mangel på ≥2 × økning i IgG-antistofftiter etter pneumokokkpolysakkarid- og polypeptidantigenvaksiner.

HyQvia – fasilitert SCIG som muliggjør infusjon med: 1 nålestikk1,2§ 1 infusjonssted1,2,3§ 1 infusjon per måned med mulighet for hjemmebehandling1*†§

HyQvia® er rangert som nr 2 i inneværende anbud for plasmaderiverte legemidler4 Delleveranse 2 Immunglobuliner til ekstravaskulær administrering (SCIG) Rangering

Varenavn

Leverandør

Hizentra

CSL Behring

HyQvia

Takeda

Gammanorm

Octapharma

* Hver 3.–4. uke. Dosering og behandlingsfrekvens avhenger av indikasjon1 † Etter innledet hjemmebehandling styrt av lege, overvåkning og opplæring av pasienten1 § Opptil 600 ml. Ved volum >600 ml kan to infusjonssteder benyttes3 REFERANSER 1. HyQvia SPC 09/2021, kap. 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.8. 2. Wasserman RL, Melamed I, Stein MR, et al. Recombinant human hyaluronidasefacilitated subcutaneous infusion of human immunoglobulins for primary immunodeficiency. J Allergy Clin Immunol. 2012;130(4):951-7 e11. 3. HyQvia pakningsvedlegg 09/2021, Detaljert brukeranvisning punkt 10. 4. LIS anbefalinger for plasmaderiverte legemidler 01.03.21-28.02.23 (https://sykehusinnkjop.no/seksjon/avtaler-legemidler/Documents/Plasmaderiverte%20 legemidler/Plasmaderiverte-legemidler.pdf), sett 30.11.21 5. https://www.felleskatalogen.no/medisin/hyqvia-baxalta-584259 Sett 11.1.22 VIKTIG INFORMASJON OM HYQVIA1,5 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller humane immunglobuliner (IgG), spesielt i svært sjeldne tilfeller av IgA-mangel når pasienten har antistoffer mot IgA. Kjent systemisk overfølsomhet overfor hyaluronidase eller rekombinant human hyaluronidase. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Advarsler og forsiktighetsregler: Potensielle komplikasjoner kan ofte unngås ved å infundere preparatet sakte til å begynne med, og sikre at pasienten overvåkes nøye for ev. symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Hvis HyQvia ved et uhell blir administrert inn i en blodåre, kan pasienten utvikle sjokk. Bivirkninger: Bivirkningene som ble rapportert hyppigst med HyQvia, var lokale reaksjoner som smerter på infusjonsstedet (inkl. ubehag, ømhet, smerter i lyske). Systemiske bivirkninger som ble rapportert hyppigst, var hodepine, utmattelse og pyreksi. Flertallet av disse bivirkningene var milde til moderate. Pakninger og priser: 100 mg/ml. 25 ml: kr 2164. 50 ml: kr 4291,80. 100 ml: kr 8547,40. 200 ml: kr 17058,60. 300 ml: kr 25569,80. Refusjon: H-resept: J06B A01 Hyaluronidase, Immunglobulin. Reseptgruppe: C Ved forskrivning: Fullstendig informasjon om bivirkninger, forsiktighetsregler og interaksjoner, graviditet og amming, se godkjent preparatomtale.

17 Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/HYQ/0030/14111 • Utarbeidet januar 2022

IN PATIENTS WITH RELAPSED AND REFRACTORY MULTIPLE MYELOMA

THIS IS WHAT SARCLISA® EFFICACY LOOKS LIKE SARCLISA is indicated: • In combination with pomalidomide and dexamethasone, for the treatment of adult patients with relapsed and refractory multiple myeloma who have received at least two prior therapies including lenalidomide and a proteasome inhibitor and have demonstrated disease progression on the last therapy.1 • In combination with carfilzomib and dexamethasone, for the treatment of adult patients with multiple myeloma who have received at least one prior therapy.2

SARCLISA is associated with long PFS and deep responses2,3 As early as first relapse

IKEMA: SARCLISA + Kd vs Kd (N=302)

mPFS NRa

vs 19.15 mo with Kd alone

HR=0.531

ICARIA-MM: SARCLISA + Pd vs Pd (N=307)

Superior PFS1

mPFS 11.53 mo

vs 6.47 mo with Pd alone

HR=0.596

(99% CI: 0.32, 0.89; P=0.0013)

(95% CI: 0.44, 0.81; P=0.001)

40% CR

32% ≥VGPR

vs 28% with Kd alone

30 MRD%

vs 13% with Kd aloneb

Deep responses1,2

vs 8.5% with Pd alone

5% MRD-

vs 0% with Pd alonec

As the ORR (major secondary endpoint) in the IKEMA trial demonstrated a nominal P value of 0.3859, the P values of subsequent key secondary endpoints are provided for descriptive purposes only.1,2 mPFS was not reached at a prespecified interim analysis of 19 months.2 The median prior lines of therapy in IKEMA was 2 for both arms of the trial (IQR for SARCLISA + Kd: 1-2; IQR for Kd: 1-3).2 c The median prior lines of therapy in ICARIA-MM was 3 (IQR: 2-4) for both arms of the trial.3 a

MAT-NO-2100485-v.1.0-September 2021

Sarclisa «sanofi-aventis»

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff. ATC-nr.: L01X C38 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Isatuksimab 20 mg, sukrose, histidinhydrokloridmonohydrat, histidin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. Indikasjoner: I kombinasjon med pomalidomid og deksametason for behandling av voksne med tilbakevendende og refraktær myelomatose etter minst 2 tidligere behandlinger, inkl. lenalidomid og proteasomhemmer, og med påvist sykdomsprogresjon ved siste behandling. I kombinasjon med karfilzomib og deksametason for behandling av voksne med myelomatose, som har fått minst én tidligere behandling. Dosering: Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Voksne: Skal administreres av helsepersonell med tilgang til gjenopplivningsutstyr. Anbefalt dosering er 10 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon i kombinasjon med pomalidomid og deksametason (Isa-Pd) eller i kombinasjon med karfilzomid og deksametason (Isa-Kd) iht. følgende tidsplan: Syklus 1: Dag 1, 8, 15 og 22 (ukentlig). Syklus 2 og utover: Dag 1, 15 (annenhver uke). Hver behandlingssyklus er 28 dager. Behandling gjentas frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. For andre legemidler som administreres samtidig, henvises det til respektive preparatomtaler. Tidsplan for dosering skal følges nøye. Dersom planlagt dose ikke blir gitt, skal dosen administreres så snart som mulig. Tidsplanen skal justeres slik at behandlingsintervallene opprettholdes. Ingen dosereduksjon anbefales. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Infusjonsreaksjoner: Primært milde eller moderate. De fleste oppstår i løpet av 1. infusjon og bedres samme dag. Vanligste symptomer på infusjonsreaksjon er dyspné, hoste, kuldeskjelving og kvalme. De vanligste alvorlige tegn/symptomer er hypertensjon, dyspné og bronkospasme. Alvorlige infusjonsreaksjoner, inkl. anafylaktisk reaksjon er sett. For å redusere risiko for og alvorlighetsgrad av infusjonsreaksjoner, bør premedisinering med paracetamol samt difenhydramin eller tilsvarende gis før infusjon. Deksametason brukes både som premedisinering og antimyelombehandling. Vitale tegn bør kontrolleres hyppig under hele infusjonen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Bivirkninger: Bivirkninger sett hos pasienter med myelomatose behandlet med isatuksimab i kombinasjon med pomalidomid og deksametason: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Infeksiøse: Bronkitt, pneumoni1 , øvre luftveisinfeksjon. Luftveier: Dyspné. Skader/komplikasjoner: Infusjonsrelatert reaksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte: Atrieflimmer. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Svulster/cyster: Kutant plateepitelkarsinom. Undersøkelser: Redusert vekt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. 1 Inkl. atypisk pneumoni, bronkopulmonal aspergillose, pneumoni, haemophilus-pneumoni, influensa-pneumoni, pneumokokkpneumoni, streptokokkpneumoni, viral pneumoni, candida-pneumoni, bakteriell pneumoni, haemophilus-infeksjon, lungeinfeksjon, fungal pneumoni og pneumocystis jirovecii-pneumoni. Bivirkninger sett hos pasienter med myelomatose behandlet med isatuksimab i kombinasjon med karfilzomib og deksametason: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast. Generelle: Fatigue. Infeksiøse: Bronkitt, pneumoni1 , øvre luftveisinfeksjon. Kar: Hypertensjon. Luftveier: Dyspné, hoste. Skader/komplikasjoner: Infusjonsrelatert reaksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Svulster/cyster: Hudkreft, solide svulster annet enn hudkreft. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. 1 Inkl. atypisk pneumoni, bronkopulmonal aspergillose, pneumoni, haemophilus-pneumoni, influensa-pneumoni, pneumokokkpneumoni, streptokokkpneumoni, viral pneumoni, candida-pneumoni, bakteriell pneumoni, haemophilus-infeksjon, lungeinfeksjon, fungal pneumoni og pneumocystis jirovecii-pneumoni. Pakninger og priser: 5 ml (hettegl.) kr 7908,50. 25 ml (hettegl.) kr 39397,30. Sist endret: 09.08.2021. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 17.06.2021. Refusjon: Sarclisa finansieres ikke av sykehus (H-resept). Beslutning fra Beslutningsforum avventes. References: 1. Sarclisa SmPC. June 17, 2021. 2. Attal M, Richardson P G, Rajkumar S V, San-Miguel J, Beksac M, Spicka I et al. Isatuximab plus pomalidomide and low-dose dexamethasone versus pomalidomide and low-dose dexamethasone in patients with relapsed and refractory multiple myeloma (ICARIA-MM): a randomised, multicentre, open-label, phase 3 study. Lancet 2019;394:2096-107. 3. Moreau P, Dimopoulos M, Mikhael J. et al. Isatuximab, carfilzomib, and dexamethasone in relapsed multiple myeloma (IKEMA): a multicentre, open-label, randomised phase 3 trial; Lancet 2021; Published Online June 4, 2021 https://doi.org/10.1016/ S0140-6736(21)00592-4

sanofi-aventis Norge AS · Prof. Kohts vei 5-17 · 1325 Lysaker

Fredrik Schjesvold Overlege, leder for Oslo Myelomatosesenter og fagansvarlig for myelomatose ved OUS

Myelomatose MGUS-screening (Kristinsson ASH 2021)

og 24 pasienter i de forskjellige gruppene som fikk påvist amyloidose, Waldenstrøm, lymfom eller behandlingstrengende myelomatose. Den siste gruppen var den største, og forskjellene var signifikante. Konklusjonen så langt er altså at screening påviser flere behandlingskrevende myelomatosesykdommer enn man finner uten screening. Hvorvidt dette kommer til å gi evidens for at screening gir bedre overlevelse, gjenstår å se.

Vi vet fra tidligere at pasienter som har kjent MGUS før deres behandlingstrengende myelomatose diagnostiseres, har mindre nyresvikt, mindre skjelettsykdom, og bedre overlevelse (Sigurdardottir et al, JAMA Oncol.2015). Vi vet også ta få pasienter har kjent MGUS før deres myelomatose påvises, og man kan lure på om screening av populasjonen for å finne MGUS-pasienter således kan gi bedre overlevelse for myelomatosepasienter. Det er dette iStopMM-studien ønsker å finne ut.

Det neste skrittet mot en ny standard førstelinjebehandling (Laubach ASH 2021) Per i dag står induksjonsbehandlingen før HMAS i Europa mellom VRd og Dara-VTd. Mange land kan bare bruke VRd, og mange land kan bare bruke Dara-VTd, mens noen kan bruke begge og noen ikke kan bruke hverken den eller den andre.

iStopMM-studien drar nytte av Islands relativt lille befolkning, og at de har full oversikt over alle laber og alle leger som behandler disse sykdommene på Island. Gjennom reklame og direkte personlige oppfordringer ble alle personer over 40 år forespurt om å delta i studien, hvorav 54,3% ga sitt samtykke (80.759 personer) digitalt. For pasienter som hadde samtykket, ble det neste gang de tok en blodprøve for en hvilken som helst årsak, automatisk tatt serum-elektroforese og lettkjeder uten at pasienten på det tidspunktet ble informert om det. Per i dag har 93,4% (75.422 personer) av studiepasientene avgitt en slik prøve. Pasienter som hadde m-komponent mer enn 30g/l eller lettkjederatio > 100, ble ekskludert fra studien og fulgt opp umiddelbart av sin lege. Pasienter som hadde kjent MGUS fra før, ble også ekskludert.

Uansett, det er ingen klar konsensus hva man burde ha valgt hvis begge var tilgjengelige. Responsgrader og PFS kan tyde på at Dara-VTd er et mer effektivt regime, men nevropatien er betydelig verre enn ved VRd, som for så vidt er ille nok, og hvorvidt den ekstra toksisiteten er verdt der er et vanskelig spørsmål. Vi vet fra andre studier at revlimid(R) både er et mer effektivt og bedre tolerert medikament enn thalidomid(T). Det optimale hadde således vært å bytte ut T med R i Dara-VTd, og gitt Dara-VRd. Men Dara-VRd er ikke godkjent av EMA per i dag. Vi venter altså på studiene som skal dokumentere Dara-VRd i denne populasjonen, og en av disse ble oppdatert på ASH.

Man sto da igjen med 3.725 nyoppdagete MGUS-pasienter. GRIFFIN-studien er en randomisert fase-2-studie mellom VRd induksjon, konsolidering og R vedlikehold (standard) og Dara-VRd induksjon, konsolidering og Dara-R vedlikehold. Studien inkluderte drøyt 100 pasienter i hver arm, og de er nå fulgt til og med 24 måneders vedlikeholdsbehandling. Følgende sentrale data ble presentert: - Responsgrader, inkludert MRD-negativitet, øker over tid, og har også økt fra 1 til 2 års vedlikehold. Det betyr at langvarig behandling av sykdommen, ikke bare er «vedlikehold», men også hele tiden gjør nye pasienter MRD-negative. Vi ser også at andelen øker enda mer i pasienter som får Dara-R vedlikehold, vs de som bare får dara. - Men det viktigste funnet er at PFS-kurvene nå skilles ad. Det var ingen forskjell på PFS i de to gruppene etter 1 års vedlikehold, men fra det tidspunktet er det tydelig at pasientene som bare får R vedlikehold, i større grad begynner å få tilbakefall. Per i dag er PFS mellom gruppene grensesignifikant, men det virker klart hvilken retning dette går i (HR0,46; CI:0,21-1,01). - Det er ingen forskjell i totaloverlevelse; i begge grupper lever 93% av pasientene fortsatt.

Disse ble randomisert i 3 grupper: - Arm 1 fikk ikke vite at de hadde MGUS, og følges ikke utover de kontaktene de har med helsevesenet for øvrig. Deres egen lege vet heller ikke at de har MGUS. - Arm 2 ble fortalt at de hadde MGUS, og ble fulgt etter vanlige islandske retningslinjer, som tilsvarer IMWG retningslinjer som vi også følger her i Norge. Det betyr at man tar benmarg og CT hvis det er IgG m-komponent >15g/l, IgA-komponent eller lettkjedesykdom, og hvis det er noe annet som gir mistanke om klinisk sykdom. De fleste følges bare med regelmessige blodprøver hos fastlege etter utredning. - Arm 3 fikk en intensiv utredning med benmargsprøve og CT i alle pasienter, samt tettere oppfølging. Kort fortalt viste studien at ved den relativt korte oppfølgingstiden man foreløpig har, har man funnet 9 pasienter med ytterligere diagnoser i arm 1, 92 i arm 2 og 133 i arm 3. Den største diagnosegruppen var ulmende myelomatose, men hvis man fjerner disse står man igjen med hhv 6, 16

Siden GRIFFIN er en fase-2-studie, er det ikke sikkert at EMA kommer til å godkjenne D-VRd på bakgrunn av denne studien, og vi må muligens vente på PERSEUS-studien, som er en tilsvarende fase-3-studie. Men, i mellomtiden burde vi gjøre som Sverige. Sverige har godkjent Dara-VTd (i likhet med Storbritannia og de fleste andre land), og siden lenalidomid nå er generisk, så gir de allerede i dag Dara-VRd som induksjon. Et eksempel til etterfølgelse for Norge.

markedet, to hoder som binder BCMA. Hvorvidt det er årsaken til forskjellen, om det er noe annet, eller om det er tilfeldig, så er i hvert fall resultatene det beste som noen gang er vist i senlinjepasienter som har fått det meste av behandling før. Der ide-cel, som hadde den forrige rekorden med 9-10 mnds PFS, har man nå to års oppfølging med cilta-cel som overgår dette. Responsraten er 98%, og etter 2 år er fortsatt 60% av pasientene progresjonsfrie, og 74% av pasienten er i live. Noe slikt har vi aldri sett før, og dette er etter én infusjon. Vi åpner nå en randomisert studie i Norge, der denne behandlingen gir til halvparten av pasientene. Det blir spennende å følge.

Historien om venetoclax fortsetter (Kumar ASH 2021) Venetoclax har jo blitt et relativt etablert medikament for pasienter med translokasjon 11;14, og brukes en del off-label i Norge, til pasienter med denne genetiske endringen som har prøvd det meste annet. På bakgrunn av tidlige data fra Bellinistudien våren 2020 ble alle studier på venetoclax imidlertid stoppet, midlertidig. Bellinistudien var en randomisert studie mellom bortezomib-dex (Vd) med eller uten venetoclax, i pasienter med 1-3 tidligere linjer, uavhengig av om de hadde t(11;14) eller ikke. De tidlige dataene viste en overdødelighet i VenVd-gruppen i ITT-populasjonen (alle pasientene i studien). Alle studier med venetoclax ble pausert, hvorav vi hadde to slike gående hos oss. Etter at FDA hadde sett nøyere på dataene, konkluderte man med at sikkerheten for medikamentet ikke var endret for pasienter som hadde t(11;14), men at man ikke skulle utvikle medikamentet videre for andre pasienter.

Ny mekanisme (Vogl ASH 2021) Mye ny myelomatosebehandling har kommet, og mye er på vei. Men fortsatt er det slik at de aller fleste pasienter som får myelomatose, dør av myelomatose. Det er derfor i overskuelig fremtid fortsatt behov for nye medikamenter, og da helst med nye virkningsmekanismer. Et av eksemplene som nå er på gang, er noe helt nytt, men som samtidig minner om noe gammelt. Leger som har holdt på med myelomatose i noen år, husker nok fortsatt når interferon ble brukt, blant annet som vedlikeholdsbehandling for myelomatose. Litt toksisk, men det virket. CD38-antistoffer er vi jo alle nå godt kjent med. Et nytt medikament har nå kommet, modakafusp alfa, som kombinerer disse to mekanismene. Det er et antistoff som gjenkjenner CD38, mens der det vanligvis er em Fc-del (stedet på antistoff som fester seg til fagocytter), er det her et svekket interferon-alfa. Et immunocytokin kaller de det. Tanken er at kombinasjonen av disse øker myelomatosecelledød direkte, og i tillegg aktiverer både det innate og det adaptive immunforsvaret. Og det høres jo vel og bra ut. Men virker det?

Nå er de modne overlevelsestallene kommet, og til forskjell fra de premature tallene, er det ikke lenger noen signifikant overdødelighet i VenVd-gruppen, heller ikke når man ser på ITT-populasjonen. De absolutte tallene viser flere dødsfall i VenVd-gruppen, men forskjellen er ikke signifikant. Men, venetoclax kommer ikke til å brukes generelt for myelomatosepasientene, og t(11;14)-gruppen er fortsatt liten (cirka 20%). Det mest interessante fra Bellinistudien er derfor, at de som har høyt uttrykk av BCL2, har like stor effekt som t(11;14)-pasientene, og enda bedre, den gruppen er mye større enn t(11;14)-gruppen. I denne studien hadde 7% kun t(11;14), mens 31% hadde høyt uttrykk av BCL2. I tillegg hadde 8% begge deler. I sum betyr det at 38% av pasientene var i gruppen som hadde ekstra god effekt av venetoclax både på PFS og totaloverlevelse. Venetoclax kommer derfor til å bli et tilbud til denne gruppen, som da dobles fra dem som bare har t(11;14). Det mangler bare at vi har et rutinetilbud for diagnostisering av denne biomarkøren.

På ASH ble fase-1-studien presentert. Den behandlede pasientgruppen var tungt behandlet. Mediant 7 (3-16) behandlingslinjer, 86% trippelrefraktære og 90% var refraktære til CD38-antistoffer, som er viktig siden CD38-målretting er en del av dette medikamentet. I tillegg hadde 52% fått BCMA-rettet behandling og 28% hadde fått CAR-T-behandling. Selv med dette bakteppet var responsraten 38%, og den var også 38% i de som var refraktære for CD38-antistoffer. PFS var 5,7 måneder, men kan øke med lenger oppfølging av pasientene i studien. Sikkerhetsprofilen var bra, og spesielt gunstig er det at medikamentet bare gis hver 4.uke. En fase-2-studie er planlagt, og den skal vi være med på.

De beste resultatene noensinne, har blitt bedre (Martin ASH 2021)

Konklusjon

Fra tidligere, og også med de nye godkjente medikamentene, som belantamab og selinexor, er vi vant med 30% responsrate og 3-5 mnds PFS, og det er fra medikamenter som i førstelinje er revolusjonerende, som daratumumab. De nye resultatene fra cilta-cel, den siste CAR-T-behandlingen, er i en helt annen liga. Cilta-cel har i motsetning til ide-cel som allerede er på

Som vi har sagt i mange år nå, fremtiden ser lysere ut for myelomatosepasientene. Resultatene forbedres hvert år som går, og forutsatt at vi får tilgang til disse fremskrittene kommer vi til å se en klar økning i overlevelse for disse pasientene i årene som kommer.

1 1 MAIA-STUDIEN MAIA-STUDIEN MED MED DRD DRD VSVS RDRD I 1. I 1. LINJE LINJE VISER: VISER:

DARZALEX® + Rd reduserer risikoen for både progresjon og død ved MM sammenliknet med Rd1 MAIA-studien:1 Etter 5 års oppfølging av 737 MM-pasienter som ikke er aktuelle for HMAS, randomisert til enten DRd eller Rd, viser resultatene følgende:1 • 32 • % risikoreduksjon for død ved DRd vs Rd. (HR=0·68 [95 % CI 0·53–0·86]; p=0·0013) • 47 % risikoreduksjon for progresjon eller død (HR=0·53 [95 % CI 0·43–0·66]; p<0·0001) • Median tid til progresjon eller død er ennå ikke nådd med DRd (95% CI 54·8–not reached) vs. 34·4 måneder (95% CI: 29·6–39·2) med Rd Sikkerhet: Ingen nye sikkerhetsanmerkninger er blitt oppdaget i DRd-armen. De mest vanlige behandlingsrelaterte Grad 3 og 4 bivirkningene var nøytropeni (DRd 54 % og Rd 37 %); pneumoni (DRd 19 % og Rd 11 %); anemi (DRd 17 % og Rd 22 %); og lymfopeni (DRd 17 % og Rd 11 %)¹

1 1 32 % 32risikoreduksjon % risikoreduksjon for for mortalitet mortalitet (OS) (OS)

1 1 47 % 47risikoreduksjon % risikoreduksjon for for progresjon progresjon eller eller død død

CI=confidence CI=confidence interval; interval; DRd=daratumumab/lenalidomide/dexamethasone; DRd=daratumumab/lenalidomide/dexamethasone; HMAS: HMAS: autolog autolog stamcelletransplantasjon; stamcelletransplantasjon; HR=hazard HR=hazard ratio; ratio; Rd: Rd: lenalidomide/dexamethasone; lenalidomide/dexamethasone; MM:MM: Myelomatose Myelomatose ; NR:; NR: not not reached. reached.

Janssen-Cilag Janssen-Cilag ASAS Drammensveien Drammensveien 288, 288, 0283 0283 Oslo Oslo Telefon: Telefon: +47+47 24 24 12 12 65 65 00,00, Telefaks: Telefaks: +47+47 24 24 12 12 65 65 00 00 www.janssen.com/norway www.janssen.com/norway

UTVALGT PRODUKT OG SIKKERHETSINFORMASJON FOR DARZALEX INTRAVENØS (IV) OG SUBKUTAN (SC)

INDIKASJONER Myelomatose (Darzalex IV og SC) • I kombinasjon med lenalidomid og deksametason eller med bortezomib, melfalan og prednison til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon ikke er aktuelt. • I kombinasjon med bortezomib, talidomid og deksametason til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose, hvor autolog stamcelletransplantasjon er aktuelt. • I kombinasjon med lenalidomid og deksametason, eller bortezomib og deksametason, til behandling av voksne pasienter med myelomatose som har fått minst 1 tidligere behandling. • Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende og refraktær myelomatose, hvor tidligere behandling inkluderte en proteasomhemmer og et immunmodulerende middel, og som har hatt sykdomsprogresjon ved siste behandling. Myelomatose (Darzalex SC) • I kombinasjon med pomalidomid og deksametason til behandling av voksne pasienter med myelomatose som har fått én tidligere behandling inneholdende en proteasomhemmer og lenalidomid, og var lenalidomidrefraktære, eller som har fått minst to tidligere behandlinger som inkluderte lenalidomid og en proteasomhemmer, og har hatt sykdomsprogresjon ved eller etter siste behandling. Lettkjede (AL)-amyloidose (Darzalex SC) • DARZALEX er indisert i kombinasjon med cyklofosfamid, bortezomib og deksametason til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert systemisk lettkjede (AL)amyloidose.

plan for legemidler som gis sammen med daratumumab gitt som en i.v. infusjon eller s.c. injeksjon, se SPC og tilhørende preparatomtaler. KONTRAINDIKASJONER Overfølsomhet for innholdsstoffene eller noen av hjelpestoffene. ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) Darzalex kan forårsake kraftige og/eller alvorlige IRR. Det skal gis pre- og post-infusjonsmedisinering for å redusere risikoen for IRR, som ble rapportert i kliniske studier hos henholdsvis ca. 50 % av pasientene ved IV og 11 % ved SC. Ved enhver IRR, skal behandlingen avbrytes umiddelbart og symptomer håndteres. Interferens med indirekte antiglobulintest (indirekte Coombs test) Darzalex kan medføre positiv indirekte Coombs test. Pasienter bør typebestemmes og screenes før oppstart. Ved planlagt transfusjon skal blodtransfusjonssenteret gjøres oppmerksom på denne interferensen med indirekte antiglobulintester. Ved akutt transfusjon kan det gis ikkekryssmatchede ABO/RhD-kompatible erytrocytter i henhold til lokal blodbankpraksis. Hepatitt B-virusreaktivering er rapportert, og HBV-screening skal foretas hos alle pasienter før oppstart av behandling. Bivirkninger De hyppigste bivirkningene uavhengig av grad (≥ 20 % av pasientene) med daratumumab (intravenøs eller subkutan formulering) gitt som monoterapi eller kombinasjonsbehandling var IRR, fatigue, kvalme, diaré, forstoppelse, feber, hoste, nøytropeni, trombocytopeni, anemi, perifert ødem, perifer sensorisk nevropati og øvre luftveisinfeksjon. Alvorlige bivirkninger var pneumoni, bronkitt, øvre luftveisinfeksjon, sepsis, lungeødem, influensa, feber, dehydrering, diaré, atrieflimmer og synkope. Sikkerhetsprofilen til DARZALEX subkutan formulering var tilsvarende den til intravenøs formulering med unntak av en lavere IRR-rate. I fase III-studien MMY3012 var nøytropeni den eneste bivirkningen rapportert med ≥ 5 % høyere frekvens for DARZALEX subkutan formulering sammenlignet med intravenøs daratumumab (grad 3 eller 4: hhv. 13 % mot 8 %).

1. Facon 1. Facon T, Kumar T, Kumar SK, Plesner SK, Plesner T, etT,al. etDaratumumab, al. Daratumumab, lenalidomide, lenalidomide, andand dexamethasone dexamethasone versus versus lenalidomide lenalidomide andand dexamethasone dexamethasone alone alone in newly in newly diagnosed diagnosed multiple multiple myeloma myeloma (MAIA): (MAIA): overall overall survival survival results results fromfrom a randomised, a randomised, open-label, open-label, phase phase 3 trial. 3 trial. Lancet Lancet Oncol. Oncol. 20212021 Nov;22(11):1582-1596. Nov;22(11):1582-1596.

CP-285988

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE Gis som intravenøs infusjon eller subkutan injeksjon og skal administreres av helsepersonell med tilgjengelige ressurser PAKNINGER, PRISER OG REFUSJON for resuscitering. Subkutan formulering er ikke beregnet Pakninger og priser til intravenøs administrering, og skal kun gis ved subkutan Injeksjonsvæske: 15 ml (hettegl.) 72 770,60 kr. injeksjon med angitt dosering. Det skal gis pre- og postKonsentrat til infusjonsvæske: 5 ml (hettegl.) 6 097,40 kr. infusjonsbehandling/injeksjonsbehandling for å redusere 20 ml (hettegl.) 24 281,00 kr. risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). Myelomatose: Anbefalt dose er 16 mg/kg kroppsvekt gitt Basert på SPC 01/2022. som IV. infusjon eller 1800 mg oppløsning til s.c. injeksjon gitt ® ® over ca. 3-5 minutter. LesLes fullstendig fullstendig preparatomtale preparatomtale før før forskrivning forskrivning av DARZALEX av DARZALEX AL-amyloidose: Anbefalt dose er 1800 mg oppløsning til SC www.felleskatalogen.no/medisin/darzalex-janssen-628147 www.felleskatalogen.no/medisin/darzalex-janssen-628147 injeksjon gitt over ca. 3-5 minutter. For doseringsplan for daratumumab per indikasjon se SPC. For dose og doserings-

CP-285988

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning på elektronisk meldeskjema: www.legemiddelverket.no/meldeskjema

Andre generasjons BTKi3 mot tidligere ubehandlet eller relapserende/refraktær KLL1 Andre generasjons BTKi3 mot tidligere ubehandlet eller relapserende/refraktær KLL1

(akalabrutinib) CalquenCe alquenCe(akalabrutinib) nytt legemiddel mot KLL ®®

1 1

nytt legemiddel mot KLL * CALQUENCE1 +1 +obinutuzumab obinutuzumab* viste visteenen CALQUENCE

9090%%

STATISTISKSIGNIFIKANT SIGNIFIKANT * *STATISTISK REDUKSJON REDUKSJON

i relativ risiko sykdomsprogresjon tidligere ubehandlede pasienter i relativ risiko forfor sykdomsprogresjon ellereller døddød hoshos tidligere ubehandlede pasienter i armen Calquence + obinutuzumab sammenlignet med armen obinutuzumab + klorambucil i armen Calquence + obinutuzumab sammenlignet med armen obinutuzumab + klorambucil 2 2 0,10; % KI: 0,06–0,17; P <0,0001) (HR(HR 0,10; 95 95 % KI: 0,06–0,17; P <0,0001)

(akalabrutinib) kapsler (akalabrutinib) 100100 mg mg kapsler

PROGRESJONSFRI OVERLEVELSE (%)

90 90

* * %%

CALQUENCE + G+ G CALQUENCE

8787 %%

80 80

HR =HR 0,10 (95%(95% KI: 0,06–0,17), P < 0,0001 = 0,10 KI: 0,06–0,17), P < 0,0001 Median PFS PFS Median CALQUENCE +G+G CALQUENCE NR (95% KI: NE) GClb: 22,622,6 måneder NR (95% KI: NE) GClb: måneder (95% KI: 20,2–27,6) (95% KI: 20,2–27,6)

60 60

%% 80 80

4747 %%

40 40

CALQUENCE CALQUENCE

HR =HR 0,20 (95%(95% KI: 0,13–0,30), P < 0,0001 = 0,20 KI: 0,13–0,30), P < 0,0001

CALQUENCE + G 20

CALQUENCE

Beregning av PFS ved ved Beregning av PFS 24-måneder 24-måneder

GClb

IIELEVATE-TN ELEVATE-TNstudien studienble blesikkerhet sikkerhetog og effekt av CALQUENCE evaluert hos effekt av CALQUENCE evaluert hos 535 535tidligere tidligereubehandlede ubehandledeKLLKLLpasienter med pasienter meden enmedian medianoppfølgings oppfølgings 2 tid tidpå på28,3 28,3måneder måneder(IQR (IQR25,6–33,1) 25,6–33,1).2.

Relativ risikoreduksjon vs. GClb Relativ risikoreduksjon vs. GClb

9393 %%

100100

PROGRESJONSFRI OVERLEVELSE (%)

CALQUENCE CALQUENCE®®(akalabrutinib) (akalabrutinib)erer indisert indiserttil tilbehandling behandlingav avvoksne voksne pasienter med tidligere ubehandlet pasienter med tidligere ubehandlet kronisk kronisklymfatisk lymfatiskleukemi leukemi(KLL) (KLL)som som monoterapi eller i kombinasjon monoterapi eller i kombinasjon med medobinutuzumab. obinutuzumab.Calquence Calquence som sommonoterapi monoterapier erogså ogsåindisert indiserttiltil behandling behandlingav avvoksne voksnepasienter pasientermed med kronisk kronisklymfatisk lymfatiskleukemi leukemi(KLL) (KLL)som somhar har 1 fått fåttminst minstén éntidligere tidligerebehandling behandling.1.

0 0 6 12 0 6 12 ANTALL PASIENTER MED RISIKO ANTALL PASIENTER MED RISIKO

24 30 18 24 18 TID FRA RANDOMISERING (MÅNEDER) TID FRA RANDOMISERING (MÅNEDER)

179 179 166 176 161 170 157 168 153 163 150 160 148 159 147 155 103 109 94 104 43 177 179 162 166 157 161 151 157 136 153 113 150 102 148 86 147 46 103 41 94 13 177 162 157 151 136 113 102 86 46 41

30 46 40 43 13 13

41 4 40 3 13

36 4 4 3

Median PFS PFS Median CALQUENCE CALQUENCE NR (95% KI 34 GClb: 22,622,6 måneder NR (95% KI,2–NE) 34 ,2–NE) GClb: måneder (95% KI: 20,2–27,6) (95% KI: 20,2–27,6) 39

2 CALQUENCE + G 3 CALQUENCE 3 CALQUENCE 2 GClb 2 GClb

Tilpasset fra Sharman JP, et al med tillatelse fra Elsevier. Tilpasset fra Sharman JP, et al med tillatelse fra Elsevier. 2 G = obinutuzumab, Clb = klorambucil, GClb= obinutuzumab i kombinasjon med klorambucil G = obinutuzumab, Clb = klorambucil, GClb= obinutuzumab i kombinasjon med klorambucil 2

For som bleble behandlet med Calquence med henholdsvis monoterapi og og Forpasienter pasienter som behandlet med Calquence med henholdsvis monoterapi kombinasjonsterapi, var de vanligste (≥5%) rapporterte bivirkningen av grad ≥3 infeksjon kombinasjonsterapi, var de vanligste (≥5%) rapporterte bivirkningen av grad ≥3 infeksjon (17,6% / 21,5%), leukopeni (14,3% / 30%), nøytropeni (14,2% / 30%), anemi (7,8% / 5,8%) (17,6% / 21,5%), leukopeni (14,3% / 30%), nøytropeni (14,2% / 30%), anemi (7,8% / 5,8%) og trombocytopeni (0% / 9%).1 1 og trombocytopeni (0% / 9%). Forsiktighet skal utvises ved bruk av antitrombotiske legemidler grunnet risiko for alvorlige Forsiktighet skal utvises ved bruk av antitrombotiske risiko for alvorlige blødninger. Hepatitt B-virus (HBV)-status bør fastslås førlegemidler behandlinggrunnet med Calquence blødninger.pga Hepatitt (HBV)-statusavbør fastslås med Calquence igangsettes tilfellerB-virus med reaktiivering hepatitt B-før Se behandling felleskatalogtekst for utfyllende igangsettes pga tilfeller med reaktiivering av hepatitt B- Se felleskatalogtekst for utfyllende sikkerhetsinformasjon. sikkerhetsinformasjon.

Referanser: Referanser: 1. Calquence SPC section 4.1 (05.11.2020) 1. Sharman Calquence 4.1 (05.11.2020) 2. JP SPC et al,section Acalabrutinib with or without obinutuzumab versus chlorambucil and obinutuzmab for treatment-naive chronic lymphocytic 2. leukaemia Sharman JP et al, Acalabrutinib with or controlled, without obinutuzumab and obinutuzmab for treatment-naive chronic lymphocytic (ELEVATE TN): a randomised, phase 3 trial.versus Lancetchlorambucil 2020; 395: 1278–91 leukaemia (ELEVATE TN): a randomised, controlled, phase 3 trial. Lancet 2020; 395: 1278–91 3. Byrd J et al. Acalabrutinib (ACP-196) in Relapsed Chronic Lymphocytic Leukemia, N Engl J Med 2016;374:323-32. DOI: 10.1056/ 3. NEJMoa1509981 Byrd J et al. Acalabrutinib (ACP-196) in Relapsed Chronic Lymphocytic Leukemia, N Engl J Med 2016;374:323-32. DOI: 10.1056/ NEJMoa1509981 NR = ikke oppnådd (not reached), NE = ikke evaluerbar (not evaluable). NR = ikke oppnådd (not reached), NE = ikke evaluerbar (not evaluable).

AstraZeneca Nordic-Baltic • Postboks 6050 Etterstad • 0601 Oslo • www.astrazeneca.no AstraZeneca Nordic-Baltic • Postboks 6050 Etterstad • 0601 Oslo • www.astrazeneca.no

C Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01E L02

H KAPSLER, harde 100 mg: Hver kapsel inneh.: Akalabrutinib 100 mg, hjelpestoffer.

Fargestoff: Gult og svart jernoksid (E 172), indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Som monoterapi eller i kombinasjon med obinutuzumab, til behandling av voksne med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Som monoterapi til behandling av voksne med KLL som har fått minst 1 tidligere behandling. Dosering: Behandling skal igangsettes og følges opp av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Voksne: Anbefalt dose er 100 mg 2 ganger daglig (tilsv. en total daglig dose på 200 mg). Se preparatomtalen for obinutuzumab for informasjon om anbefalt dosering ved kombinasjonsbehandling. Doseringsintervallet er ca. 12 timer. Behandling bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Anbefalte dosejusteringer ved bivirkninger grad ≥3*:

Bivirkninger

Bivirknings- Dosejustering forekomst

Grad 3 trombocytopeni 1. og 2. med blødning, grad 4 trombocytopeni eller grad 4 nøytropeni med 3. varighet >7 dager Grad ≥3 av ikkehematologisk toksisitet 4.

Avbryt behandlingen. Ved reduksjon av toksisitet til grad 1 eller baseline, kan behandlingen gjenopptas med 100 mg ca. hver 12. time. Avbryt behandlingen. Ved reduksjon av toksisitet til grad 1 eller baseline, kan behandlingen gjenopptas med en redusert dose på 100 mg 1 gang daglig. Seponer behandlingen.

* Bivirkninger gradert av NCI-CTCAE (National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events) versjon 4.03. Interaksjoner: Anbefalinger for samtidig bruk med CYP3A-hemmere eller -induktorer og syrenøytraliserende midler:

CYP3A-hemmere

Samtidig administrert legemiddel Sterk CYP3Ahemmer

Anbefalt bruk

Unngå samtidig bruk. Avbryt behandlingen dersom slike hemmere skal brukes i en kort periode (f.eks. antiinfektiva i opptil 7 dager). Moderat CYP3Ahemmer Ingen dosejustering. Overvåk pasienten nøye for bivirkninger ved samtidig bruk av moderate CYP3Ahemmere. Svak CYP3Ahemmer Ingen dosejustering. CYP3A-induktorer Sterk CYP3Ainduktor Unngå samtidig bruk. Magesyre-reduserende Protonpumpehemmere Unngå samtidig bruk. midler H2reseptorantagonister Akalabrutinib tas 2 timer før (eller 10 timer etter) inntak av H2reseptorantagonist. Antacida Intervallet mellom inntak av legemidlene bør være på minst 2 timer.

Glemt dose:: Hvis det har gått >3 timer skal neste dose tas til vanlig tid. Dobbel dose skal ikke tas som erstatning for glemt dose. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering anbefales ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B, eller totalbilirubin mellom 1,5-3 × ULN og uavhengig av ASAT). Ved moderat nedsatt leverfunksjon bør det overvåkes nøye for tegn på toksisitet. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C eller totalbilirubin >3 × ULN og uavhengig av ASAT) anbefales ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Studier ved nedsatt nyrefunksjon er ikke utført. Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >30 ml/minutt). Væskebalansen skal opprettholdes, og serumkreatinin skal overvåkes regelmessig. Skal kun brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) dersom fordelen oppveier risikoen, og disse pasientene skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet. Ingen data på bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ved dialyse. Barn og ungdom 0-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Administrering: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele sammen med vann, til omtrent samme tid hver dag. Skal ikke tygges, løses opp eller åpnes, da dette kan påvirke absorpsjonen. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Blødninger: Alvorlige blødninger, inkl. blødning i CNS og gastrointestinal blødning, noen med dødelig utfall, er sett hos pasienter med hematologiske maligniteter, både ved monoterapi og i kombinasjon med obinutuzumab. Dette har oppstått hos pasienter både med og uten trombocytopeni. Generelt var tilfeller av blødninger mindre alvorlige hendelser som omfattet blåmerker og petekkier. Årsaken til blødningstilfellene er ikke fullstendig klarlagt. Pasienter som bruker antitrombotiske midler kan ha økt risiko for blødning og forsiktighet skal utvises ved bruk. Vurder ekstra overvåkning for tegn på blødning når samtidig bruk er nødvendig. Warfarin eller andre vitamin K-antagonister skal ikke gis samtidig med akalabrutinib. Vurder nytte opp mot risiko for seponering av akalabrutinib i 3 dager før og etter kirurgi. Infeksjoner: Alvorlige infeksjoner (bakterielle, virale eller fungale), inkl. fatale tilfeller, er sett hos pasienter med hematologiske maligniteter både ved monoterapi og i kombinasjon med obinutuzumab. Disse infeksjonene oppstod i hovedsak i fravær av grad 3 eller 4 nøytropeni, med nøytropen infeksjon sett hos 1,9% av alle pasientene. Infeksjoner som skyldes reaktivering av HBV og herpes zoster-virus (HZV), aspergillose og progredierende multifokal leukoencefalopati (PML) har forekommet. Reaktivering av virus: Tilfeller av HBV-reaktivering er sett. HBV-status bør fastslås før behandling igangsettes. Ved positiv hepatitt B-serologi, bør en spesialist på leversykdom konsulteres før behandlingen startes og pasienten bør overvåkes og behandles iht. lokale kliniske retningslinjer for å forebygge hepatitt B-reaktivering. PML, inkl. fatale tilfeller, er sett i sammenheng med tidligere eller samtidig immunsuppressiv behandling. Lege skal vurdere PML som differensialdiagnose ved nye eller forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsmessige symptomer. Hvis PML mistenkes, skal hensiktsmessige diagnostiske undersøkelser foretas og behandlingen skal avbrytes frem til PML er utelukket. Ved tvil skal henvisning til nevrolog og egnede diagnostiske undersøkelser for PML vurderes (inkluderer MR, fortrinnsvis med kontrast, testing av cerebrospinalvæske for JC-virusDNA og gjentatte nevrologiske evalueringer. Vurder profylakse iht. standardbehandling hos pasienter med økt risiko for opportunistiske infeksjoner. Overvåk pasienten for symptomer på infeksjon og gi medisinsk hensiktsmessig behandling. Cytopeni: Behandlingskrevende cytopenier av grad 3 eller 4, inkl. nøytropeni, anemi og trombocytopeni forekom hos pasienter med hematologiske maligniteter, både ved monoterapi og i kombinasjon med obinutuzumab. Fullstendig blodtelling bør utføres som medisinsk indisert. Sekundære primærmaligniteter: Sekundære primærmaligniteter, inkl. hudkreft og ikke-hudrelatert kreft, forekom hos pasienter med hematologiske maligniteter både ved monoterapi og i kombinasjon med obinutuzumab. Hudkreft ble ofte sett. Overvåk pasienten for tegn på hudkreft og anbefal solbeskyttelse. Atrieflimmer: Atrieflimmer/flutter forekom hos pasienter med hematologiske maligniteter både ved monoterapi og i kombinasjon med obinutuzumab. Overvåk for symptomer på atrieflimmer og atrieflutter (f.eks. palpitasjoner, svimmelhet, synkope, brystsmerter, dyspné) og foreta EKG om nødvendig. Hos pasienter som utvikler

atrieflimmer under behandling skal en grundig vurdering av risikoen for tromboembolisk sykdom foretas. Ved høy risiko for tromboembolisk sykdom, skal nøye kontrollert behandling med antikoagulanter og andre behandlingsalternativer vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Under behandling er det likevel sett fatigue og svimmelhet, og pasienter som opplever disse symptomene bør rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner før symptomene opphører. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Akalabrutinib og dets aktive metabolitt blir primært metabolisert av CYP3A4, og begge substansene er substrater for P-gp og brystkreftresistensprotein (BCRP). Samtidig bruk av sterke CYP3Ahemmere skal unngås; kan gi til økt eksponering for akalabrutinib og dermed økt risiko for toksisitet. Dersom slike hemmere skal brukes i en kort periode (f.eks. antiinfektiva i opptil 7 dager), skal behandlingen avbrytes. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet hvis en moderat CYP3A-hemmer brukes. Samtidig bruk av en CYP3A-induktor og sterke CYP3A4-induktorer skal unngås; vil kunne gi redusert eksponering for akalabrutinib og dermed risiko for manglende effekt. Virkestoffer som kan øke plasmakonsentrasjonen av akalabrutinib: CYP3A-/P-gp-hemmere: Samtidig bruk av en sterk CYP3A-/P-gp-hemmer (200 mg itrakonazol 1 gang daglig i 5 dager) økte Cmax og AUC for akalabrutinib med hhv. 3,9 ganger og 5 ganger hos friske forsøkspersoner. Samtidig bruk av sterke CYP3A-/P-gp-hemmere skal unngås. Dersom sterke CYP3A-/Pgp-hemmere skal brukes i en kort periode, skal behandlingen avbrytes. Ingen dosejustering er nødvendig ved samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere. Overvåk pasienten nøye for bivirkninger. Virkestoffer som kan redusere plasmakonsentrasjonen av akalabrutinib: CYP3A-induktorer: Samtidig bruk av en sterk CYP3A-induktor (600 mg rifampicin 1 gang daglig i 9 dager) reduserte Cmax og AUC for akalabrutinib med hhv. 68% og 77% hos friske forsøkspersoner. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer skal unngås. Samtidig behandling med johannesurt (prikkperikum) skal unngås; kan på en uforutsigbar måte redusere plasmakonsentrasjonen av akalabrutinib. Legemidler som reduserer magesyre: Løseligheten til akalabrutinib reduseres ved økende pH. Samtidig bruk av akalabrutinib med anticida (1 g kalsiumkarbonat) reduserte AUC for akalabrutinib med 53% hos friske forsøkspersoner. Samtidig bruk av en protonpumpehemmer (PPI) (40 mg omeprazol i 5 dager) reduserte AUC for akalabrutinib med 43%. Dersom behandling med et syrereduserende legemiddel er nødvendig, bør det vurderes å bruke et antacida (f.eks. kalsiumkarbonat), eller en H2-reseptorantagonist (f.eks. ranitidin eller famotidin). Ved samtidig bruk av antacida, skal intervallet mellom inntak av legemidlene være på minst 2 timer. Ved samtidig bruk av H2-reseptorantagonister skal akalabrutinib tas 2 timer før (eller 10 timer etter) inntak av H2-reseptorantagonisten. Pga. den langvarige effekten av PPI, er det ikke gitt at opphold mellom dosering av PPI og akalabrutinib vil kunne eliminere interaksjonen med akalabrutinib. Samtidig bruk skal derfor unngås. Virkestoffer som kan få endret plasmakonsentrasjon ved bruk av akalabrutinib: CYP3A-substrater: Basert på in vitro-data kan det ikke utelukkes at akalabrutinib er en CYP3A4-hemmer i tarm og kan øke eksponeringen for CYP3A4substrater som er sensitive for CYP3A-metabolisme i tarm. Forsiktighet skal utvises dersom akalabrutinib brukes samtidig med et oralt administrert CYP3A4-substrat med smalt terapeutisk vindu (f.eks. ciklosporin, ergotamin, pimozid). Effekt av akalabrutinib på CYP1A2-substrater: In vitro-studier indikerer at akalabrutinib induserer CYP1A2. Samtidig administrering av akalabrutinib med CYP1A2-substrater (f.eks. teofyllin, koffein) kan redusere eksponeringen for disse. Effekt av akalabrutinib og dets aktive metabolitt, ACP-5862, på legemiddeltransportsystemer: Akalabrutinib kan øke eksponeringen for samtidig administrerte BCRP-substrater (f.eks. metotreksat) ved å hemme BCRP i tarm. For å minimere risikoen for en interaksjon i mage-tarmkanalen, skal orale BCRPsubstrater med smalt terapeutisk vindu, slik som metotreksat, tas minst 6 timer før eller etter akalabrutinib. ACP-5862 kan øke eksponeringen for samtidig administrerte MATE1substrater (f.eks. metformin) ved å hemme MATE1. Ved samtidig bruk av akalabrutinib med legemidler med farmakokinetikk som er avhengig av MATE1 (f.eks. metformin), skal pasientene overvåkes for tegn på endret tolerabilitet som skyldes økt eksponering for det samtidig brukte legemidlet. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Begrensede data. Fertile kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide under behandling. Basert på funn fra dyrestudier, kan det utgjøre en risiko for fosteret. Vanskelig eller forlenget fødsel er sett hos rotter, og administrering til drektige kaniner er forbundet med redusert føtal vekst. Skal ikke brukes under graviditet om ikke strengt nødvendig. Amming: Data mangler. Overgang i morsmelk er ukjent. Akalabrutinib og dets aktive metabolitt er funnet i melk fra lakterende rotter. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Mødre som ammer anbefales å avstå fra amming under behandling og i 2 dager etter siste dose. Fertilitet: Ingen kliniske data på human fertilitet. Effekt på fertilitetsparametre er ikke sett hos rotte. Bivirkninger: Ved monoterapi og kombinasjonsbehandling: Tabellen viser totalfrekvens for alle CTCAE-grader. For frekvenser kun for bivirkninger grad ≥3, se SPC. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni2. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast. Generelle: Fatigue. Hud: Utslett. Infeksiøse: Nasofaryngitt2, pneumoni2, sinusitt, urinveisinfeksjon2, øvre luftveisinfeksjon. Kar: Blåmerke, blødning/hematom, kontusjon, petekkier. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskel-skjelettsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svulster/cyster: Ny primær malignitet. Undersøkelser: Redusert Hb, redusert absolutt nøytrofiltall, redusert trombocyttall. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni1. Generelle: Asteni. Hjerte: Atrieflimmer/-flutter. Infeksiøse: Bronkitt, herpesvirusinfeksjon, nasofaryngitt1, pneumoni1, urinveisinfeksjon1. Kar: Ekkymose, epistakse, gastrointestinal blødning, intrakraniell blødning1. Svulster/cyster: Ikke-melanom hudkreft, sekundær primær malignitet (ekskl. ikke-melanom hudkreft). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfocytose. Infeksiøse: Aspergillusinfeksjon1, progressiv multifokal leukoencefalopati2, reaktivering av hepatitt B. Kar: Intrakraniell blødning2. Stoffskifte/ ernæring: Tumorlysesyndrom. Svært sjeldne (<1/10 000): Infeksiøse: Aspergillusinfeksjon2. 1 Frekvens ved monoterapi. 2 Frekvens ved kombinasjonsbehandling. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ikke fastslått. Behandling: Ved ev. overdosering skal pasienten overvåkes nøye og hensiktsmessig symptomatisk behandling igangsettes. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Selektiv hemmer av Brutons tyrosinkinase (BTK). BTK er et signalmolekyl i B-celleantigenreseptor (BCR) og cytokinreseptorsignalveiene. I B-cellene fører BTK-signaleringen til B-celleoverlevelse og proliferasjon, og er nødvendig for celleadhesjon, celleforflytning og kjemotakse. Akalabrutinib og dets aktive metabolitt (ACP-5862) danner en kovalent binding med cysteinenheten i BTKs aktive sete, noe som gir irreversibel inaktivering av BTK med minimalt med off-target interaksjoner. ACP-5862 er ca. 50% mindre potent enn akalabrutinib mht. BTK-hemming. Absorpsjon: Tmax for akalabrutinib: 0,5-1,5 timer og Tmax for ACP-5862: 1 time. Absolutt biotilgjengelighet 25%. Proteinbinding: 99,4% for akalabrutinib og 98,8% for ACP-5862. Fordeling: Gjennomsnittlig Vss for akalabrutinib: Ca. 34 liter. Halveringstid: Terminalt t1/2 for akalabrutinib: 1-2 timer. T1/2 for ACP-5862: Ca. 7 timer. Metabolisme: Primært via CYP3A, og i mindre grad via glutationkonjugering og amidhydrolyse. Utskillelse: 84% i feces, 12% i urin, <2% uendret. Pakninger og priser: 60 stk.1 (blister) kr 76267,60. Refusjon: 1 H-resept: L01E L02_1 Akalabrutinib Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Sist endret: 30.11.2021. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 11.11.2021

(akalabrutinib) (akalabrutinib)100 100mg mgkapsler kapsler

NO-8576-01-2022-ONC

CALQUENCE «ASTRAZENECA»

Hoa Thi Tuyet Tran Leder for kliniske studier Hematologisk avdeling

MPN

PN pasienter har økt risiko for trombose. Mens bruk av direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) for trombose hos ikke MPN pasienter har nesten erstattet warfarin har dette medikamentet fortsatt blitt anbefalt som standard behandling hos MPN pasienter pga mangel på gode dokumentasjon hos denne pasient gruppen.

28 blødningsepisoder var 6 major blødning hvorav 1 døde mens 22 var klinisk relevant minor blødning. Et års kumulativ insidens av blødning var 12,3%. Blant pasientene som fikk blødning var det 17 (60 %) som brukte ASA i tillegg til DOAK. Det er ingen forskjell på blødninger hos VTE og AF pasienter. Multivariatanalyse viste at økt risiko for retrombosering var gjennomgått trombose, bruk av dabigatran eller edoxaban og alder under 65 år. Når det gjelder risiko for blødning fant man kun hos pasienter med økt leukocytter på toppen av begge quartiles hadde signifikant økt risiko for blødning. Det ser også ut som om dabigatran og edoxaban tenderer til å øke risiko for blødning.

I en retrospektiv studie rapporterer Hower J-C og kollegaer resultater fra 133 MPN pasienter som har brukt DOAK for VTE (n=75), AF (n=46 ) og andre sykdommer (n=12). Ca 50 % av pasientene bruker i tillegg acetylsalisylsyre (ASA). Median alder var 71 år og 89 % er JAK-2 positiv, kun 6 % er CALR positiv. Behandlingstid varierer mellom 24- 37 måneder. Man fant 12 trombotisk (7 arteriell, 3 VTE og 2TIPS okklusjon) og 28 blødning episoder blant pasientene. Blant 12 pasienter brukte 8 ASA i tillegg. Det er ingen forskjell hos de som hadde AF og de som hadde VTE når det gjelder retrombosering. Et års kumulativ insidens av trombose for DOAK var 5,5%, som er omtrent det samme som hos ikke MPN pasienter. Blant de

Studien er retrospektiv og inkluderer en meget heterogen pasientgruppe mht indikasjon, dosen og type av DOAK og bruk av ASA og cytoreduktiv terapi. Inntil bedre dokumentasjon foreligger bør MPN pasienter på DOAK følges nøye med mht blødninger, retrombosering og helst av spesialister i blodsykommer.

Post ASH

2021

1. How J, Story C, Ren S, et al. Practice patterns and outcomes of direct oral anticoagulant use in myeloproliferative neoplasm patients. Blood Cancer J. 2021;11:176. DOI: 1038/ s41408-021-00566-5 2. How C-J, Story CM, Ren S, et al. High incidence of bleeding found with direct oral anticoagulant use in myeloproliferative neoplasm patients. Abstract #3632. 63rd ASH Annual Meeting and Exposition; Dec 13, 2021; Atlanta, US.

2. Loscocco GG, Guglielmelli P, Mannarelli C, et al. A JAK2V617F variant allele frequency greater than 50% identifies patients with polycythemia vera at high risk for venous thrombosis. Oral abstract #237. 63rd American Society of Hematology Annual Meeting and Exposition; Dec 11, 2021; Atlanta, US. 3. Guglielmelli P, Loscocco GG, Mannarelli C. JAK2V617F variant allele frequency> 50% identifies patients with polycythemia vera at high risk for venous thrombosis. Blood Cancer J. 2021;11(12):1-9. DOI. 1038/s41408-021-00581-6

Risikofaktorer for tromboembolisme hos pasienter med PV og ET

Klinisk studie på behandling av ET – fase 2 studie på bomedemstat.

Farrukt og kollegane fant i en studie med 487 pasienter med PV (n= 138) og ET (n= 349) fra Mayo Clinic MPNs database og i en annen pasient kohort fra Italia at pasienter med økt antall nøytrofile har økt risiko for venøs trombose (VTE) men ikke arteriell trombose (AT). Disse pasientene har også redusert overlevelse. Figur 1(A.)

A Phase 2 Study of the LSD1 Inhibitor Img-7289 (bomedemstat) for the Treatment of Essential Thrombocythemia (ET). Francesca Palandri, MD, PhD, Italy Lysine-specific demethylase-1 (LSD1) er et intracellulær enzym som er essensielt for cellevekst og differensiering. LSD1 stimulerer hematopoietisk progenitorer til å differensiere til megakaryocytter. Bomedemstat er en LSD1 inhibitor som i har vist å hemme celletall og reduserer milt størrelse, hemmer produksjon av inflammatoriske cytokiner og bedre overlevelse hos dyremodell MPNs (Kleppe et al. 2015; Jutzi et al. 2018). IMG-7289-CTP-201 er en global åpen fase 2b studie med bomedemstat som tas 1 gang daglig hos ET pas som er resistent for standard behandling (HU, anagrelide, ruxolitinib og interferon). (NCT04254978).

Når det gjelder sammenheng mellom JAK-2 mutasjon og risiko for trombose har Loscocco og kollegaer funnet i sin studie på 576 pasienter fra Italia at JAK2V617F VAF >50% er assosiert med økt risiko for VTE men ikke AT. Dette bekrefter tidligere funn. 1. Farrukh F, Guglielmelli P, Loscocco GG, et al. Deciphering the individual contribution of absolute neutrophil and monocyte counts to thrombosis risk in polycythemia vera and essential thrombocythemia. Am J Hematol. 2021. Online ahead of print. DOI: 10.1002/ajh.26423

Figur (A) Venous thrombosis-free survival among 138 patients with polycythemia vera stratiﬁed by absolute neutrophil count (ANC): Mayo Clinic cohort. (B) Venous thrombosis-free survival among 424 patients with polycythemia vera stratiﬁed by absolute neutrophil count (ANC): University of Florence cohort.

Primære endepunkter er trc ≤400 x 109/L uten ny VTE eller sykdomsprogresjon. Sekundære endepunkt er varigheten av respons, reduksjon av leukocytter, endring av mutant allele frequencies (MAF) og symptom bedring. Start dose er 0.6 mg/ kg/d som kan titreres opp til trombocytt tall 200-400 x 109/L. Ved data cut-off (15 Juli 21) var 30 pasienter inkludert. Median alder var 68 (42-84) år med 33% menn; 77% var resistant for HU, 10% for anagrelide, 7% for interferon, and 3% for busulfan og ruxolitinib. Blant pasientene var median MPN10 total symptom score (TSS) ved baseline var 16 (0-74).

bedring >10 poeng. Mest vanlige bivirkninger er dysgeusia

Median oppfølgingstid er 16 uker (0-41). Trombocytter var redusert hos 92% (24/26) som har fått tablettene i mer enn 6 uker med 81% (21/26) oppnår trc ≤400 x 109/L. Hb var stabile hos alle pasientene. Hos pasienter med baseline TSS >10 (19/30), ved uke 12, 77% (10/13) hadde bedre skår og 46% (6/13) viste

Rusfertide (PTG-300) Induction Therapy Rapidly Achieves

(endring i smaksansen), fatigue, trombocytopeni, forstoppelse og diare. 4 pasienter gikk ut av studien pga dysgeusia og kvalme. Bomedemstat ser ut til å redusere antall trombocytter uten å påvirke Hb eller leukocytter. Den er i tillegg godt tolerert og pasienter viste tegn til symptom bedring. På bakgrunn av disse funnene har man nå planlagt å gå videre med fase 3 studie.

Klinisk studie på pasienter med PV – fase 2 studie på rusfertide. Hematocrit Control in Polycythemia Vera Patients without the Need for Therapeutic Phlebotomy. Yelena Ginzburg, MD, Mount Sinai, NY. https://doi. org/10.1182/blood-2021-149205

Vår forskning innen onkologi er kompleks, men målet er enkelt: Finne nye, innovative medisiner i kampen mot kreft. GSK er et globalt, forskningsbasert legemiddelfirma som utvikler og produserer medisiner og vaksiner. Siden 2018 har vi mer enn doblet vår portefølje av potensielle nye kreftmedisiner. Vår innovative forskningsaktivitet knytter seg til nye behandlingsløsninger innen fire vitenskapelige områder: Immunonkologi, epigenetikk, celleterapi og syntetisk letalitet (en form for målrettet celledød).

GlaxoSmithKline AS, Drammensveien 288, 0283 OSLO August 2021, PM-NO-ON-ADVT-200001

www.gsk.no

Post ASH

2021

Rusfertide (PTG-300) er en hepcidin analog som er utviklet for behandling av polycythemia vera (PV). Hepcidin er et peptid som syntetiseres i lever. Den binder til ferroportin og hemmer absorpsjon av jern i tynntarmen samt frigjøring av jern fra makrofager. Resultatet er mindre jern tilgjengelig for erythropoiese. En fase 2 studie har vist at rusfertide reduserer behov for venesectio og holder hematocrit under 45% hos PV pasienter som tidligere har fått cytoreduktiv terapi (hydroxyurea, interferon, ruxolitinib) eller kun får phlebotomi (Kremyanskaya, ASH 2020). Denne studien (PTG-300-08) tar sikte på å undersøke om rusfertide kan normalisere hematokrit (hct) uten behov for flebotomi.

gastrointestinal (GI) plager som er diare hos 62 %, kvalme hos 56 % og oppkast hos 41%. Medikamentet ble trukket tilbake fra markedet da man i 2013 mistenkte det har sammenheng med tilfelle av Wernicke’s encephalopathy (WE) hos studiedeltaker. Denne pågående studien er en enkel arm fase 3b FREEDOM studie (NCT03755518) som vurderer effekt og sikkerhet av FEDR 400 mg /dag hos pasienter som tidligere har fått RUX. Basert på erfaring fra tidligere studie, har denne studien laget strategi for å følge opp tiamin nivå mht utvikling av WE og for å forebygge GI symptomer. Studien inkluderer pasienter med MF som er over 18 år og som har DIPSS skår intermediær eller høyrisk og som har brukt RUX i minst 3 måneder eller som har fått cytopeni etter 28 dager på RUX terapi. I tillegg må pasienter ha milt volum ≥ 450 cm3 på MRI/CT eller palpapelt milt ≥ 5 cm under venstre costalbuen, FEDR tas i forbindelse med mat.

Studien inkluderer PV pasienter med hct > 48% med eller uten cytoreduktiv behandling. Startdose var 40 mg subcutant 2 ganger per uke. Dosen reduseres til en gang per uke når hct < 45 % og dosen justeres videre avhengig av hematokrit nivå. Totalt ble 16 pasienter inkludert. 12 pasienter brukte i tillegg hydroxyurea. Alle pasienter fikk rask fall i Hb, erythrocytter og hematokritt. Dosen ble justert ned til vedlikehold dosen hver uke. Median tid til hct < 45 % var 4.79 uker (median: 4.14 uker, min - max: 3.57 - 8.14).

Ved data cutoff (April 9, 2021), 34 pasienter var inkludert og 16 pasienter fortsetter å få FEDR. Median varighet for FEDR behandling var 28.3 uker (range 1.6–101.3); 20 pas (59%) har fått mer enn 6 måneder og 14 pasienter (41%) mer enn 12 måneders behandling. Fleste pasienter (62%) hadde primær MF og alle har fått RUX i mer enn tre måneder og 41 % har mistet respons.

Vanligste bivirkninger var lokal utslett (n=7), induration (n=5) og kløe (n=2). 2 fikk forverring av migrene og pleuritt smerter som man vurdert som ikke hadde sammenheng med rusfertide. Studien viste at behandling med rusfertide er godt tolerert og effektivt reduserer hematokrit < 45 % ute behov for flebotomi.

Totalt var det rapportert bivirkninger hos 11 pasienter (32%), anemi hos 7 (21%), and nøytropeni, trombocytopeni og hyperkalemi (nyresvikt) hos 2 av de nevnte (6%).

Klinisk studie på myeloﬁbrose (MF) – fase 3b studie på fedratinib. Safety and Tolerability of Fedratinib (FEDR), an Oral Inhibitor of Janus Kinase 2 (JAK2), in Patients with Intermediate- or HighRisk Myelofibrosis (MF) Previously Treated with Ruxolitinib (RUX): Results from the Phase 3b FREEDOM Trial. Vikas Gupta, MD, FRCP, FRCPath, Toroto, Canada. https:// doi.org/10.1182/blood-2021-147607

Så langt ser det ut som om FEDR er godt tolerert. Strategi for å forebygge GI symptomer har gitt effekt. Ingen WE tilfelle ble rapportert. Monitorering av tiamin nivå før og under behandling er anbefalt.

Ruxolitinib (RUX) er en JAK-2 hemmer som har vist å være effektiv til å redusere miltstørrelse og symptomer hos MF pasienter. Imidlertid er det en høy andel som måtte etterhvert seponere medikamentet pga tap av respons eller bivirkning i form av cytopeni. Fedratinib (FEDR) er en selective JAK2 inhibitor som er godkjent for behandling av MF, inkludert hos pasienter som har tidligere fått RUX. I en enkel arm fase 2 studie, JAKARTA2, FEDR 400 mg/dag hos MF pasienter som er resistant/intolerant for RUX, fant man at 31% oppnådde milt reduksjon og 27% fikk symptom bedring med FEDR. De vanligste bivirkninger er

PNH is a rare, acquired,

haematological disorder

1,2

where dysregulated terminal complement activation leads to intravascular haemolysis (IVH) and thrombophilia, causing premature mortality and significant morbidity.3

PNH: Paroxysmal Nocturnal Haemoglobinuria References: 1. Risitano AM, et al. Blood. 2009;113(17):4094–4100 2. Berentsen S, et al. TherAdv Hematol. 2019;10:1–20 3. Hill A, et al. Blood. 2013;121(25):4985–4996

AstraZeneca Rare Disease NORD/UNB-P/0006

NORD/UNB-P/0006_PNH advertise_185x267.indd 1

14.01.22 11:22

Rethink Iclusig® (ponatinib) safety profile based on OPTIC data Optimizing Iclusig® (ponatinib) Treatment in CP-CML. A randomized, open-label phase 2 trial

Overall safety and efficacy by starting dose

≤1%BCR-ABL1 by 12 months

51.6

Patients, %

TE -AOE (Treatment-emergent adverse occlusive events) 26.3%

35.5 10.2%

25.3

9.6 6.4%

4515 mg

5.3 2.1%

3015 mg

3.2 15 mg

*Analysis is a descriptive clinical summary of the data to illustrate the relationship between the efficacy and AOE rate

Inclusig offers flexible dosing2

Dose reductions should be considered for CP-CML patients who have achieved major cytogenetic response taking relevant factors into account in the individual patient assessment*

In the OPTIC study only 6% of patients developed AOEs1

Only 17 patients developed AOEs across the 3 arms.1

*Relevant factors: cardiovascular risk, side effects of ponatinib therapy, time to cytogenetic response, and BCR-ABL transcript levels

Indications2 Iclusig® (ponatinib) is indicated for treatment of adult patients with: Chronic myeloid leukemia (CML) in chronic phase, accelerated phase or blast phase. Who are resistant / intolerant to dasatinib or nilotinib, and to whom further treatment with imatinib is not clinically relevant or who have the T315I mutation. Philadelphia chromosome ‑ positive acute lymphoblastic leukemia (Ph+ ALL). Who are resistant / intolerant to dasatinib, and to whom further treatment with imatinib is not clinically relevant or who have the T315I mutation. Abbreviations: AOE, adverse occlusive events. 1. Cortes J, Apperley J, Lomaia E et al. Ponatinib Dose-Ranging Study in Chronic-Phase Chronic Myeloid Leukemia: A Randomized, Open-Label Phase 2 Clinical Trial. Blood. 2021 Aug 6; Online ahead of print. 2. Iclusig SmPC, December 2021. NO/ICLG/P/21/0010, December 2021



Iclusig (ponatinib) Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer. ATC-nr.: L01X E24. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel. Kan forskrives på H-resept. TABLETTER, filmdrasjerte 15 mg, 30 mg og 45 mg. Indikasjoner: Indisert til voksne med kronisk myelogen leukemi (KML) i kronisk fase, akselerert fase eller blastfase, som er resistente mot dasatinib eller nilotinib, som er intolerante overfor dasatinib eller nilotinib, og der det ikke er klinisk hensiktsmessig med påfølgende behandling med imatinib, eller som har en T315I-mutasjon. Indisert til voksne med Philadelphia-kromosom-positiv akutt lymfoblastisk leukemi (Ph+ ALL), som er resistente mot dasatinib, som er intolerante overfor dasatinib, og der det ikke er klinisk hensiktsmessig med påfølgende behandling med imatinib, eller som har en T315I-mutasjon. Se Dosering for vurdering av kardiovaskulær status før behandlingen starter og Forsiktighetsregler for situasjoner hvor en alternativ behandling kan vurderes. Dosering: Bør startes opp av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av leukemi. Hematologisk støtte som f.eks. trombocyttransfusjon og hematopoetiske vekstfaktorer, kan brukes under behandling dersom klinisk indisert. Før behandling skal kardiovaskulær status vurderes, inkl. anamnese og kroppsundersøkelse, og kardiovaskulære risikofaktorer behandles aktivt. Kardiovaskulær status skal overvåkes under behandlingen. Anbefalt startdose: 1 tablett à 45 mg 1 gang daglig. Behandlingen bør fortsette så lenge pasienten ikke viser tegn på sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Pasienten bør overvåkes for respons iht. standard kliniske retningslinjer. Seponering bør vurderes hvis komplett hematologisk respons ikke er oppnådd etter 90 dager. Risikoen for arterielle okklusive hendelser er trolig doserelatert. En reduksjon av dosen til 15 mg bør vurderes for CP-KML-pasienter som har oppnådd uttalt cytogenisk respons, ved å ta hensyn til følgende faktorer i en individuell pasientvurdering: Kardiovaskulær risiko, bivirkninger av ponatinibbehandling, tid til cytogenetisk respons, og BCR-ABL transkripsjonsnivåer. Hvis dosereduksjon blir gjennomført, anbefales nøye overvåkning av responsen. Håndtering av toksisitet: Dosejustering eller doseavbrudd bør overveies for å håndtere hematologisk og ikke-hematologisk toksisitet. Ved bivirkninger som er blitt borte eller dempet i alvorlighetsgrad kan ponatinibbehandling startes på nytt, og opptrapping av dosen tilbake til daglig dose som ble gitt før bivirkningen kan vurderes dersom klinisk hensiktsmessig. Arteriell okklusjon, venøs tromboembolisme og hypertensjon: Se Forsiktighetsregler. Dosejustering ved myelosuppresjon; nøytropeni (ANC <1 × 109/liter), trombocytopeni (trombocytter <50 × 109/liter) som ikke er relatert til leukemi, pankreatitt, forhøyet lipase/amylase, hepatisk toksisitet: Se preparatomtale (SPC). Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan få den anbefalte startdosen. Forsiktighet bør utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Nyreutskillelse er ikke viktig for ponatinib. Ved estimert ClCR på <50 ml/minutt, eller nyresykdom i sluttstadiet bør forsiktighet utvises. Eldre ≥65 år: Større sannsynlighet for bivirkninger. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke knuses. Skal ikke oppløses. Pasienten må gjøres oppmerksom på at tørkemidlet som finnes i boksen ikke skal svelges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Myelosuppresjon: Ponatinib er forbundet med alvorlig trombocytopeni, nøytropeni, og anemi. De fleste pasientene med grad 3 eller 4 redusert trombocyttall, anemi eller nøytropeni utviklet dette i løpet av de 3 første månedene etter behandling. Hyppigheten av disse er større hos pasienter med akselerert fase KML (AP-KML) eller blastfase KML (BP-KML)/Ph+ ALL, enn i kronisk fase KML (CP-KML). Fullstendig blodtelling skal utføres hver 2. uke de første 3 månedene, og deretter månedlig eller når klinisk indisert. Myelosuppresjon er vanligvis reversibel, og håndteres som oftest ved midlertidig seponering av ponatinib, eller ved dosereduksjon. Arteriell okklusjon og venøs tromboembolisme: Monitorering for tegn på tromboembolisme og arteriell okklusjon bør utføres, og ved nedsatt synsevne eller uklart syn bør det utføres en øyeundersøkelse (inkl. oftalmoskopi). Retinal venøs okklusjon forbundet i noen tilfeller med permanent nedsettelse eller tap av synsevne, har forekommet. Dersom arteriell okklusjon eller tromboembolisme forekommer skal ponatinib seponeres umiddelbart. Før en beslutning om å gjenoppta behandlingen tas bør en nytte-/risikovurdering gjøres. Skal ikke brukes ved tidligere hjerteinfarkt, tidligere revaskularisering eller hjerneslag, med mindre potensiell nytte oppveier potensiell risiko. Hos disse bør alternative behandlingstilbud vurderes. Hypertensjon: Hypertensjon kan bidra til risiko for arterielle trombotiske hendelser inkl. renal arteriestenose. Blodtrykk skal overvåkes og behandles under hver konsultasjon, og hypertensjon skal behandles til blodtrykket er normalt. Ved betydelig forverring, labil eller behandlingsresistent hypertensjon, bør behandlingen avbrytes og undersøkelse av pasienten mtp. renal arteriestenose bør vurderes. Ponatinib skal seponeres midlertidig dersom hypertensjonen ikke blir kontrollert medisinsk. Pasienten kan kreve presserende klinisk intervensjon for hypertensjon assosiert med forvirring, hodepine, brystsmerter eller kortpustethet. Aneurismer og arteriedisseksjoner: Bruk av VEGF-hemmere til pasienter med eller uten hypertensjon kan fremme dannelsen av aneurismer og/ eller arteriedisseksjoner. Før oppstart må denne risikoen vurderes nøye ved risikofaktorer som hypertensjon eller aneurisme i sykehistorien. Kongestiv hjertesvikt: Det er forekommet fatal og alvorlig hjertesvikt eller venstre ventrikkeldysfunksjon, inkl. hendelser knyttet til tidligere vaskulære okklusive hendelser. Pasienten bør overvåkes for tegn eller symptomer som tyder på hjertesvikt, og bør behandles som klinisk indisert, inkl. avbrudd av ponatinib. Ved alvorlig hjertesvikt bør seponering vurderes. Pankreatitt og serumlipase: Ponatinib er forbundet med pankreatitt. Opptrer hyppigst i de første 2 månedene. Kontroller serumlipase hver 2. uke de første 2 månedene og deretter med jevne mellomrom. Doseavbrudd eller -reduksjon kan være nødvendig. Hvis lipasestigning er ledsaget av abdominale symptomer, bør ponatinib seponeres, og pasienten evalueres for tegn på pankreatitt. Forsiktighet anbefales ved anamnese med pankreatitt eller alkoholmisbruk. Pasienter med alvorlig eller svært alvorlig hypertriglyseridemi bør overvåkes nøye for å redusere risikoen for pankreatitt. Hepatotoksisitet: Ponatinib kan gi forhøyet ALAT, ASAT, bilirubin og alkalisk fosfatase. De fleste pasientene som hadde en hendelse med hepatotoksisitet hadde denne i løpet av det 1. behandlingsåret. Leversvikt (også med dødelig utgang) har forekommet. Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingen innledes, og med jevne mellomrom, når klinisk indisert. Hemoragi: Alvorlig blødning, inkl. dødsfall, er forekommet. Forekomsten av alvorlige blødninger var høyere hos pasienter med AP-KML, BP-KML og Ph+ ALL. Behandlingen bør avbrytes og pasienten undersøkes med tanke på alvorlig eller svært alvorlig blødning. Hepatitt B-reaktivering: Reaktivering av hepatitt B hos kroniske bærere av viruset er sett etter bruk av BCR-ABL tyrosinekinasehemmere. Noen tilfeller ga akutt leversvikt eller fulminant hepatitt, som igjen førte til levertransplantasjon eller død. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før behandlingsstart. Ekspert på leversykdom og behandling av hepatitt B bør konsulteres før behandlingsstart hos pasienter med positiv hepatitt B-serologi (inkl. aktiv sykdom), og ved positiv test på HBV-infeksjon under behandlingen. Dersom ponatinibbehandling er nødvendig til tross for positiv hepatitt B-serologi, bør pasienten overvåkes nøye for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under og i flere måneder etter avsluttet behandling (se SPC). Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Tilfeller av PRES er rapportert hos pasienter behandlet med ponatinib. PRES er en nevrologisk forstyrrelse med tegn og symptomer som spasmer, hodepine, økt årvåkenhet, endret mentalfunksjon, synstap og andre visuelle og nevrologiske forstyrrelser. Hvis denne diagnosen stilles, avbryt behandlingen og gjenoppta kun dersom hendelsen går over og hvis fordelen av fortsatt behandling oppveier risikoen for PRES. QTforlengelse: Grundig QT-studie er ikke utført, og klinisk signifikant effekt på QT kan derfor ikke utelukkes. Hjelpestoff: Inneholder laktose. Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner (som Stevens-Johnsons syndrom) er sett for noen BCR-ABL tyrosinkinasehemmere. Pasienten skal informeres om å rapportere hudreaksjoner umiddelbart, spesielt ved blemmedannelse, hudavskalling, systemiske symptomer eller dersom slimhinner er påvirket. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet er anbefalt pga. bivirkninger som slapphet, svimmelhet og tåkesyn. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse på felleskatalogen.no. Samtidig administrering av CYP3A-hemmere kan øke serumkonsentrasjonen av ponatinib. Forsiktighet bør utvises og det bør vurderes å redusere startdosen med ponatinib til 30 mg ved samtidig administrering av sterke CYP3A-hemmere. Samtidig administrering av sterke CYP3A-induktorer bør unngås. Samtidig bruk av ponatinib med antikoagulerende substanser er ikke studert, og bør skje med forsiktighet hos pasienter som kan stå i fare for blødninger. In vitro er ponatinib en P-gp- og BCRP-hemmer. Nøye klinisk observasjon anbefales når ponatinib administreres sammen med disse legemidlene. Graviditet og amming: Graviditet: Skal bare brukes under graviditet hvis strengt nødvendig. Fertile kvinner som behandles bør rådes til å ikke bli gravide, og menn som behandles bør rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under behandlingen. Sikker prevensjon må benyttes under behandlingen. En alternativ prevensjonsmetode eller tilleggsprevensjon bør brukes. Amming: Bør stoppes under behandlingen. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, redusert nøytrofiltall, redusert trombocyttall. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme, magesmerte, oppkast, økt lipase. Generelle: Asteni, fatigue, feber, perifert ødem, smerte. Hud: Pruritus, tørr hud, utslett. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Kar: Hypertensjon. Lever/galle: Økt ALAT, økt ASAT. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerte i ekstremitet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, pancytopeni, redusert antall hvite blodceller, redusert lymfocyttall. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Abdominal distensjon, abdominalt ubehag, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, mageblødning, munntørrhet, pankreatitt, stomatitt, økt amylase i blodet. Generelle: Ansiktsødem, frysninger, ikke-kardiale brystsmerter, influensalignende sykdom, kul. Hjerte: Akutt koronarsyndrom, angina pectoris, atrieflimmer, atrieflutter, hjerteinfarkt, hjertesvikt, kongestiv hjertesvikt, koronararteriesykdom, perikardeffusjon, redusert ejeksjonsfraksjon. Hud: Alopesi, ekkymose, eksfoliativ dermatitt, eksfoliativt utslett, erytem, hudeksfoliasjon, hudsmerte, hyperhidrose, hyperkeratose, hyperpigmentering av hud, kløende utslett, nattesvette, petekkier. Infeksiøse: Cellulitt, follikulitt, pneumoni, sepsis. Kar: Claudicatio intermittens, dyp venetrombose, flushing, hetetokter, perifer arteriell okklusiv sykdom, perifer arteriestenose, perifer iskemi. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Økt alkalisk fosfatase i blodet, økt bilirubinnivå i blodet, økt γ-GT. Luftveier: Dysfoni, epistakse, lungeemboli, pleuraeffusjon, pulmonal hypertensjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-skjelettsmerte i bryst, muskelskjelettsmerter, nakkesmerte. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, hjerneinfarkt, hyperestesi, hypoestesi, letargi, migrene, parestesi, perifer nevropati, transitorisk iskemisk attakk. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyperglykemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi, vekttap, væskeretensjon. Øye: Konjunktivitt, periorbitalt ødem, synssvekkelse, tåkesyn, tørre øyne, øyelokksødem. Vanligste alvorlige bivirkningene (> 2 % (behandlingsfremkallende frekvenser)): pneumoni (7,3 %), pankreatitt (5,8 %), magesmerter (4,7 %), atrieflimmer (4,5 %), pyreksi (4,5 %), hjerteinfarkt (4,0 %), perifer arteriell okklusiv sykdom (3,8 %), anemi (3,8 %), angina pectoris (3,3 %), redusert antall trombocytter (3,1 %), febril nøytropeni (2,9 %), hypertensjon (2,9 %), kransarteriesykdom (2,7 %), kongestiv hjertesvikt (2,4 %), cerebrovaskulært uhell (2,4 %), sepsis (2,4 %), cellulitt (2,2 %), akutt nyreskade (2,0 %), urinveisinfeksjon (2,0 %) og økt lipase (2,0 %). Overdosering/Forgiftning: Ved en ev. overdosering bør pasienten observeres og gis egnet støttebehandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X E24 på www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser (pr. 14.12.2021): 15 mg: 30 stk. (boks) kr 36469,10. 30 mg: 30 stk. (boks) kr 70509,00. 45 mg: 30 stk. (boks) kr 70651,90. Refusjon: H-resept: L01EA05_13 Ponatinib Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/ nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Blå resept: nei. Byttbar: ja (15mg), se byttegruppe 002299. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 03.12.2021. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Incyte Biosciences Distribution B.V., Paasheuvelweg 25, 1105 BP Amsterdam, Nederland. Kontakt (repr.): Incyte Biosciences Nordic AB, Barnhusgatan 3, våning 4, 111 23 Stockholm, Sverige. Telefon: 00 47 21 03 44 48. E-post: eumedinfo@incyte.com Les felleskatalogtekst eller preparatomtalen (SPC) for mer informasjon, se www.felleskatalogen.no Sist endret: 14.12.2021.

NO/ICLG/P/21/0010, December 2021

Anders E. A. Dahm Overlege og førsteamanuensis. Avdeling for blodsykdommer ved Akershus Universitetssykehus

Trombose

n av de viktigste nyhetene om venøs trombose på ASH 2021 var at det ble varslet at det kommer nye retningslinjer fra ASH om trombofilitesting. Dette er et område der det er noe uenighet, sprikende praksis, og ingen gode retningslinjer. De norske retningslinjene tar i hovedsak ikke hensyn til trombofilier ved behandling av venøs trombose med unntak av retningslinjene for gravide. På en «Special Education Sesson ASH Clinical Practice Guidelines on Venous Thromboembolism” presenterte Saskia Middeldorp eksempler fra de nye, men ikke publiserte, retningslinjene. Anbefalingene går i retning av at hos pasienter med svake utløsende faktorer så vil trombofilitesting kunne avgjøre om pasienten skal behandles kortvarig (3-6 måneder) eller på ubestemt tid. Disse anbefalingene er kontroversielle og vil helt sikkert bli diskutert når de blir publisert.

til den infiserte cellen. Dette fører igjen til økt aktivering av koagulasjonssystemet på overflaten av cellene via enzymet TMEM16F. Dette er et veldig interessant forslag til mekanisme for hvordan SARS-CoV-2 initierer koagulasjonskaskaden. Så er det trolig flere andre mekanismer, f.eks. knyttet opp mot inflammasjon, som vedlikeholder koagulasjonsprosessen, særlig ved alvorlig covid-19. Det var et par mindre studier uten kontrollgruppe som så på «endotel-beskyttende» behandling ved covid-19 med sulodeksid og defibrotid, som kunne virke lovende, men som ikke ga noe entydig svar på om dette var behandling man burde gå videre med (paper 667 og 672). En interessant observasjonell studie kom fra Mayo klinikken (paper 291) der man sammenliknet forekomsten av venøs trombose 90 dager før covid-vaksine med 90 dager etter vaksine. De fant ingen forskjell i forekomsten av venøs trombose før og etter vaksine. Pasientene som ble undersøkt hadde tatt vaksiner fra Pfizer, Moderna og Janssen.

Det var få nye resultater fra viktige kliniske studier som ble presentert. Et mulig unntak var 30 måneders oppfølging av den norske CAP studien (paper 3231, nå også publisert i J Thrombosis and Haemostasis). Denne studien behandlet kreftpasienter med venøs trombose i 6 måneder med fulldose apiksaban og fortsette så behandlingen med 2.5 mg x 2 videre. Studien viser at det er få pasienter som får tilbakefall av venøs trombose eller alvorlige blødninger etter reduksjon av apiksaban-dosen.

Vedrørende DOAK så var det interessant å høre Allison Burnett fra USA snakke om erfaringene med DOAK behandling hos pasienter med høy BMI under en sesjon om «Perioperative Consultative Hematology: Can you clear my patient for surgery?». Gjeldende anbefalinger fra det Internasjonale Selskap for Trombose og Hemostase fra 2021 sier at det trolig er trygt å bruke DOAK i vanlige doser opp til BMI 40 eller vekt 120 kg, men Dr. Burnetts erfaring var det gikk fint opp til BMI 50. Det ble også rapportert fra en registerstudie som hadde sett på forekomsten av ischemisk hjerneslag hos pasienter med nydiagnostisert kreft sammenliknet med personer uten kreft (paper 175). De fant at risikoen for ischemisk hjerneslag var høyere hos kreftpasienter opp til 1.5 år etter diagnose, men at fra 1.5 år til 5 år etter diagnose var risikoen for ischemisk hjerneslag redusert sammenliknet med personer uten kreft.

Det var flere abstracts og sesjoner knyttet opp mot covid-19 eller covid-19 vaksine og trombose. Et av de mest interessante foredragene ble presentert på Plenary Scientific Sessions av Jacob G. Ludington med tittelen «SARS-CoV-2 Ion Channel ORF3a Enables TMEM16F-Dependent Phosphatidylserine Externalization to Augment Procoagulant Activity of the Tenase and Prothrombinase Complexes”. Denne studien prøvde å finne årsaken til at covid-19 pasienter får så lett venøs trombose. Deres eksperimenter viste at SARS-CoV-2 viruset koder for en kalsiumkanal som fører til endring i balansen av det prokoagulante fosfolipidet fosfatidylserin på overflaten

norskaften.no

ANNE

INDIKASJON: I kombinasjon med syklofosfamid, doksorubicin og prednisolon (CHP) til voksne med tidligere ubehandlet systemisk anaplastisk storcellet lymfom (sALCL).

Godkjent av beslutningforum2

ADCETRIS + CHP gitt som førstelinjebehandling til pasienter med sALCL, gir signifikant økt PFS sammenlignet med CHOP.1 Dosering: Tidligere ubehandlet sALCL Anbefalt dose i kombinasjon med kjemoterapi (cyklofosfamid [C], doksorubicin [H] og prednison [P] [CHP]) er 1,8 mg/kg administrert som en intravenøs infusjon i løpet av 30 minutter hver 3. uke i 6–8 sykluser. Dosejusteringer: For dosering ved febril nøytropeni, perifer nevropati og/eller nedsatt nyre- og leverfunksjon, se fullstendig produktomtale. Administrasjonsmåte: Den anbefalte dosen med ADCETRIS infunderes i løpet av 30 minutter. For instruksjoner om rekonstituering og fortynning av dette legemidlet før administrering se godkjent produktomtale. ADCETRIS må ikke administreres som en intravenøs direkte injeksjon eller bolus. ADCETRIS skal administreres via en separat intravenøs slange, og skal ikke blandes med andre legemidler

Priser: 50 mg, 1stk. hetteglass 37760,20. Reseptgruppe C. Refusjon: H-resept. Adcetris er godkjent av beslutningsforum: Brentuksimabvedotin (Adcetris) i kombinasjon med cyklofosfamid, doksorubicin og prednisolon innføres til førstelinjebehandling av voksne pasienter med systemisk anaplastisk storcellet lymfom (sALCL). Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 13.12.2021 Fullstendig produktomtale på: Legemiddelsøk.no Referanse 1. Adcetris SPC 13.12.2021: Punkt 4.1, 4.2, 5.1, www.legemiddelsok.no 2. Protokoll Beslutningsforum, 26.04.21 Tilgjengelig på: https:// nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%20 26042021_Protokoll.pdf

HOLD DEG OPPDATERT! MOTTA INFORMASJON FRA OSS OM VÅRE TERAPIOMRÅDER:

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM ADCETRIS® + cyklofosfamid, doksorubicin og prednison (CHP) til voksne med tidligere ubehandlet systemisk anaplastisk storcellet lymfom (sALCL). Kontraindikasjoner Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kombinert bruk av bleomycin og ADCETRIS forårsaker pulmonal toksisitet. Advarsler og forsiktighetsregler Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Reaktivering av John Cunningham virus (JCV) som fører til PML og dødsfall, kan oppstå. Pankreatitt: Akutt pankreatitt, inkl. fatale utfall, er rapportert. Lungetoksisitet: Tilfeller av lungetoksisitet, noen med fatalt utfall, er rapportert. Alvorlige infeksjoner og opportunistiske infeksjoner: Pasienten skal overvåkes nøye under behandlingen mht. utvikling av mulige alvorlige og opportunistiske infeksjoner. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Umiddelbare og forsinkede IRR samt anafylaktiske reaksjoner er rapportert. Tumorlysesyndrom (TLS): Pasienter med raskt prolifererende tumor og høy tumorbyrde er i risikosonen for TLS og skal overvåkes nøye. Perifer nevropati: Behandling kan forårsake perifer nevropati, både sensorisk og motorisk. Hematologiske toksisiteter: Anemi, trombocytopeni, og langvarig nøytropeni kan forekomme. Febril nøytropeni: Er rapportert og pasienten skal overvåkes nøye for feber. Alvorlige kutane bivirkninger (SCARs): SCARs som Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelreaksjoner med eosinofili og systemiske symptomer(DRESS), inkl. fatale tilfeller av SJS og TEN, er rapportert. Gastrointestinale komplikasjoner: Tarmobstruksjon, ileus, enterokolitt, nøytropen kolitt, erosjon, ulcus, perforasjon og blødning, noen ganger med fatalt utfall, er rapportert. Levertoksisitet: Levertoksisitet er rapportert. Alvorlige tilfeller av levertoksisitet, inkl. fatale utfall, har også forekommet. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: MMAE-clearance kan påvirkes av alvorlig nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, samt av lave albuminkonsentrasjoner i serum. Bivirkninger De vanligste bivirkningene (≥ 10 %) var infeksjoner, perifer sensorisk nevropati, kvalme, fatigue, diaré, pyreksi, øvre luftveisinfeksjon, nøytropeni, utslett, hoste, oppkast, artralgi, perifer motorisk nevropati, infusjonsrelaterte reaksjoner, pruritus, konstipasjon, dyspné, vekttap, myalgi og abdominalsmerter. For fullstendig informasjon se preparatomtale for ADCETRIS. Takeda AS | Postboks 205, 1372 Asker | Tlf. 800 800 30 | www.takeda.no | C-APROM/NO/ADCE/0160/14098

HEMATOLOGISK NORSK

Aften norskaften.no