Indremedisineren 1-2026

www.indremedisineren.no • www.legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-indremedisinsk-forening

Arbeidsrelatert lungesykdom

Nye behandlingsmuligheter for Graves orbitopati s. 8

Pasientrapporterte utfallsmål i klinisk praksis s. 18

DIFICLIR (fidaksomicin) er anbefalt1

Helsedirektoratet anbefaler at DIFICLIR vurderes til behandling av C. difficileinfeksjon (CDI) hos pasienter på sykehus og med høy risiko for residiv

Vennligst se retningslinjer for fullstendig behandlingsanbefaling

Elektronisk søknadsløsning for individuell refusjon, scan her

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon DIFICLIR (fidaksomicin)

200 mg tabletter og granulat til mikstur, 40 mg/ml

Indikasjon: Behandling av Clostridioides difficile-infeksjoner (CDI), også kjent som C. difficile-assosiert diaré (CDAD). Tabletter: Voksne og pediatriske pasienter med en kroppsvekt på minst 12,5 kg. Granulat: Voksne og pediatriske pasienter fra fødsel til < 18 år. For både tabletter og granulat skal det tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler. Vanlige bivirkninger: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Interaksjoner: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av potente P-gp-hemmere. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Hvis det oppstår en alvorlig allergisk reaksjon (inkl. alvorlig angioødem), skal legemidlet seponeres og egnede tiltak igangsettes. Fidaksomicin bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot makrolider. Bør brukes med forsiktighet ved pseudomembranøs kolitt eller fulminant eller livstruende CDI, ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Granulat bør brukes med forsiktighet hos spedbarn < 6 måneder/< 4 kg. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det anbefales å unngå bruk under graviditet. Amming: Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet. Dosering: Tabletter: Standard dosering: Voksne og barn ≥12,5 kg: Anbefalt dose er 200 mg (1 tablett) administrert 2 ganger daglig (1 tablett hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Voksne: 200 mg tabletter administreres to ganger daglig for dag 1–5 (ingen tablett på dag 6) og deretter én gang daglig annenhver dag for dag 7–25. Hvis en dose blir glemt, skal den glemte dosen tas så snart som mulig, men hvis det snart er tid for neste dose, skal tabletten hoppes helt over. Granulat: Voksne: Standard dosering: Anbefalt dose er 200 mg (5 ml) 2 ganger daglig (5 ml hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Tas 2 ganger daglig på dag 1-5 (ingen dose på dag 6) og deretter 1 gang daglig annenhver dag på dag 7-25. Ungdom og barn 0 - < 18 år: Anbefalt dose baseres på kroppsvekt og tas 2 ganger daglig (1 dose hver 12. time) i 10 dager. Administrering: Tabletter: Kan tas med eller uten mat. Svelges hele sammen med et glass vann. Granulat: Rekonstitueres av farmasøyt eller helsepersonell. Tas peroralt, med eller uten mat, eller ved behov via en enteral sonde med sprøyte. Pakninger og priser: Tabletter 20 stk. (blister) kr 18 099,90. Granulat til mikstur: 1 stk. (glassflaske) kr 18 288,90. Reseptgruppe C. DIFICLIR er gjenstand for individuell refusjon for blå resept, for mer informasjon; se Helsedirektoratets hjemmeside. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 01.12.2023.

Tillotts Pharma, Tel: +46 8-704 77 40 NP-DG-NO-00005 SEP25

For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger - se felleskatalogen.no

Referanse: 1. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-abdomen#clostridioides-difficile-infeksjon. Sist faglig oppdatert 01.03.2022.

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com

Styret i Norsk indremedisinsk forening:

Maria Seferowicz

Leder

Knut Lundin Nestleder

Cecilie H Nordmo

Styremedlem

Runa Andreassen

Styremedlem

Anne Mette Njaastad Styremedlem

Redaktører:

Stephen Hewitt

(ansvarlig redaktør)

OUS Aker

stehewi@online.no

T: 913 72 199

Fagredaktører:

Bernt Aarli (Lungemedisin) Haukeland universitetssykehus

Eystein Husebye (Endokrinologi) Haukeland universitetssykehus

Gunnar Einvik (Lungemedisin) Akershus universitetssykehus/NTNU

Indremedisineren er et fagtidsskrift rettet mot norske leger som arbeider innen fagomådet indremedisin, med dets ulike retninger. Indremedisineren sendes ut til alle medlemmer av Norsk indremedisinsk forening (Nif), som for tiden er ca 3 400, samt til andre med interesse for faget.

Indremedisineren vil presentere

Forsidebilde

Foto: Adobe Stock - Generert med KI

Utgivelsesplan

Nr.

Nr.

Nr.

Anita Suntharalingam Kvist Leder NYI

Rune Eilertsen, Vara Trond Vartdal, Vara

Andrea Dobloug Spesialitetskomiteen

Hamza Nahoui Høstmøtekomiteen

Stephen Hewitt Redaktør Indremedisineren

Maya Bass Bærum sykehus, mctbass@hotmail.com

Tone Svilaas OUS Aker tosvil@ous-hf.no

Trine Finnes (Endokrinologi) Sykehuset Innlandet/OUS

Ragnhild Munthe-Kaas (Geriatri) Kongsberg Sykehus, Vestre Viken

Thea Berntsen (Geriatri) OUS Ullevål

relevant faglig og fagpolitisk stoff fra norske miljøer, samt noe internasjonalt rettet stoff av allmen interesse. Vi ønsker å legge til rette for at terskel og takhøyde gir rom for en allment engasjert indremedisiner å ytre seg.

av materiale fra Indremedisineren må skje etter

utfallsmål i klinisk praksis: en oversikt over instrumenter, implementering,

Bestillingsfrist/ Levering Forfatterfrister Materiellfrist

Annonsepriser 2026

Bakside 25.700,Omslagsside 23.600,Helside 22.000,1/2 side liggende 15.700,-

Årsavtale

Med fire innrykk oppnås min. 20% rabatt.

Annonseformat

Bredde x Høyde

1/1

1/2

1/2

Bakside

Annonsemateriell

Høyoppløste PDF-filer, der fonter og høyoppløste bilder er inkludert.

Layout, produksjon og annonsesalg

Apriil Media AS

E-post: ragnar.madsen@apriil.no www.apriil.no

Trond Vartdal

Norsk forening for geriatri – Flere norske bidrag på

Norsk selskap for hematologi – Hematologisk vintermøte 2026:

Disclaimer

• Informasjon, meninger og synspunkter som utgis i Indremedisineren tilhører forfatterne, og ikke nødvendigvis Norsk indremedisinsk forening eller redaksjonen.

• Publisering av artikler, annonser eller annen informasjon, betyr ikke nødvendigvis støtte eller aksept for disse.

• Redaksjonen og utgiver anstrenger seg for ikke å publisere unøyaktige eller misvisende data, men forfatterne må selv ta ansvar for data,

uttalelser og meninger som blir utgitt på deres vegne.

• Redaksjonenen og utgiver gjør sitt beste for å sikre at legemiddeldoser og andre kvantiteter presenteres nøyaktig, men vi anbefaler leserne å bruke legemidler i samsvar med Felleskatalogen/Norsk legemiddelhåndbok.

• Indremedisineren og/eller utgiver kan ikke holdes ansvarlig for evt. feil eller konsekvenser som oppstår som følge av bruk av informasjon i tidsskriftet.

Kjære indremedisinere!

Våren er endelig her, 2026 er godt i gang, og det er også arbeidet i det nye styret til Norsk Indremedisinsk forening.

Først vil jeg benytte anledningen til å takke av foregående styre og da spesielt avtroppende leder Trond Vartdal som har styrt foreningen med stø hånd de siste 4 årene. Dette har vært en periode preget av at indremedisin som fag trenger å bli klarere definert opp mot øvrige medisinske spesialiteter. Selv om behovet ikke er unikt for Norge, ble det ekstra tydelig etter overgangen til ny spesialistutdanning i 2019. Prosesser med å definere dette etableres nå på flere plan, og det blir spennende å se hva fremtiden bringer.

Gledelig er det mye inspirasjon å hente internasjonalt, og undertegnede tilbragte uken før påske på ECIM - European Congress of Internal Medicine, som i år ble avholdt i Wien.

Under General Assembly, hvor ledere for de europeiske foreningene samles, kunne vi høre at mange av utfordringene vi møter i Norge også er gjenkjennbare i Europa. Jose Delgado Alves - lederen for European Board of Internal Medicine snakket om behov for et oppdatert curriculum og opprettelsen av en egen indremedisinsk spesialisteksamen, for å sikre en felles identitet som ivaretar særegenhetene i faget. På tvers av Europa har man forskjellige løsninger for helsetjenester som gjør det vanskelig å få felles konsensus på alle plan, men det er en bred enighet om at indremedisinere har en egen kompetanse til å ivareta komplekse, multisyke pasienter med sykdommer i flere organsystem. Hvordan dette organiseres best var et tema på kongressen, og det var inspirerende å høre foredraget om oppbyggingen av «hospitalist» medisin i USA gjennom de siste 25 årene, og hvilket paradigmeskifte dette har gitt i behandlingen av inneliggende pasienter.

I tillegg til å være en egen hovedspesialitet tror jeg mange kan enes om at indremedisin fortsatt også er en relevant faglig plattform for øvrige indremedisinske hovedspesialiteter. Både for å sikre den nødvendige breddekompetansen som trengs for å ivareta useksjonert vaktlag og den grunnleggende kunnskapen til å

behandle pasienter innenfor de ulike organ spesialitetene. Å sikre at de 10 indremedisinske hovedspesialitetene komplementerer hverandre og «spiller hverandre gode», blir derfor også en viktig del av arbeidet fremover. I denne utgaven av Indremedisineren presenteres det påtroppende styret, og dere kan lese mer om hva vi brenner for og ønsker å prioritere inn i denne styreperioden.

Et konkret tiltak er at vi vil prioritere å ha enda bedre informasjonsflyt til våre medlemmer. Vi har derfor etablerte et halvårlig nyhetsbrev. I tillegg er vi også i en prosess for å få mer oversiktlige nettsider med lett tilgjengelig informasjon om alt fra kongresser til foreningsarbeid.

Vi ønsker alltid engasjerte kollegaer velkommen om du er klar for å delta i redaksjonen til Indremedisineren, bli So-Me ansvarlig i styret til Yngre Indremedisinere, eller du vil bidra til etablering av nye relevante arbeidsgrupper. Hvis dette kan høre spennende ut, eller du bare ønsker å dele en mening eller god idé, ikke nøl med å ta kontakt, enten per e-post eller på årets Indremedisinske høstmøte 15. og 16. oktober.

Hilsen

Maria Seferowicz

Leder, Norsk Indremedisinsk forening

Kjære kolleger

Vi ønsker velkommen til en ny utgave av Indremedisineren. En ny vår er i emning. I dette nummer vises et bredt felt av indremedisinen. Fagartiklene spenner over temaer som antibiotikaresistens, endokrinologiske og oftalmologiske problemstillinger, arbeidsrelatert lungesykdom, pasientrapporterte utfallsmål i klinisk praksis og ultraprosessert mat.

Først ut er Oddvar Oppegård, som minner oss om en viktig utfordring innen medisinen i vår tid: Antibiotikaresistens. Han retter et humoristisk (dog skremmende) blikk på oppdagelsen og anvendelsen av viktige antibiotikagrupper, samtidig som han understreker viktigheten av restriktiv bruk av bredspektret antibiotika og redusert antibiotikabruk for bærekraftig infeksjonsbehandling.

Sara Hammerstad og medforfattere omtaler Graves orbitopati, den vanligste ekstra-tyreoidea manifestasjonen ved Graves sykdom. Forfatterne diskuterer forekomst og symptomatologi, men retter oppmerksomheten spesielt mot etablerte og fremtidige behandlingsmuligheter.

Arbeidsrelatert lungesykdom er fortsatt underkjent i klinisk

praksis. Lisa Aarhus belyser hvordan eksponering for støv, røyk og kjemikalier påvirker mange arbeidstakere. En enkel arbeidsanamnese kan være avgjørende for riktig diagnose og oppfølging.

Bjørn Moum og medforfattere skriver at pasientrapporterte utfallsmål får en stadig viktigere plass i klinisk praksis og forskning. Slike mål kan bidra til å synliggjøre pasientens egen opplevelse av sykdom og behandling, og dermed gi et mer helhetlig grunnlag for kliniske beslutninger.

Ultraprosessert mat har fått økende oppmerksomhet som mulig risikofaktor for en rekke kroniske sykdommer. Tine Sundfør diskuterer hva begrepet innebærer, og hvilke helsemessige konsekvenser et høyt inntak kan ha. Dette er et aktuelt tema som kan berører mange.

Annals of Internal Medicine trekker hvert år frem 10 av sine mest betydningsfulle artikler publisert det foregående året. Redaksjonen i Indremedisineren presenterer også i år et utvalg av disse. Sjefredaktøren fremhever betydningen av evidensbasert kunnskap, i en tid med rask medisinsk informasjon og desinformasjon. Artiklene reflekterer aktuelle problemstillinger som

diskuteres. Disse spenner fra ”slankemedikamentet” semaglutid, sikkerheten av vaksinasjon og forekomsten av kroniske sykdommer hos barn, økende forekomst av meslingeutbrudde i USA, anbefalinger for fysisk aktivitet og reduksjon av risiko for hjerte-kar sykdommer, samt sammenligning mellom anbefalinger generert av kunstig intelligens og legeanbefalinger.

Avslutningsvis bør nevnes at Indremedisineren nå er blitt godkjent som nivå 1-tidsskrift fra 2025 i det norske systemet for vitenskapelig publisering. Godkjenningen innebærer at vitenskapelige artikler i Indremedisineren gir formell akademisk uttelling for forfatter og avdeling. Vi håper dette vil stimulere flere til å sende inn nye manuskripter, og at Indremedisineren kan videreutvikles som publiseringskanal for indremedisin i Norge.

Redaksjonen og Norsk indremedisinsk forening retter en stor takk til våre bidragsytere, annonsører, andre støttespillere, inkludert Apriil Media som står for produksjon av ferdig tidsskrift, trykk og utsending.

Nye behandlingsmuligheter for Graves orbitopati

Graves orbitopati er en kronisk betennelsestilstand og sees ofte hos pasienter med Graves hypertyreose og i sjeldnere tilfeller ved Hashimoto tyreoiditt. Kortikosteroider er fremdeles første valget ved moderat til alvorlig Graves orbitopati. I fremtiden vi målrettede immunmodulerende medikamenter bli brukt i større grad.

Sara S Hammerstad, Overlege, professor 1,2, Dag Krohn-Hansen, Seksjonsoverlege, Ph.D 3, Børre Fevang, Overlege, professor 2,4

1 Oslo Universitetssykehus (OUS), Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin

2 Universitetet i Oslo, 3 OUS, Øyeavdeling, 4 OUS, Avdeling for klinisk immunologi

Graves oftalmopati/orbitopati (GO), også kalt tyreoidea øyesykdom (TED), er den vanligste ekstra-tyreoidea manifestasjonen ved Graves sykdom (GD) og sees i opptil 40 % av pasienter med GD (1). Den eksakte forekomsten i Norge er usikker, men ut fra skandinaviske naboland kan den estimeres til ca 4,1 per 100 000 (2). GO er en kronisk betennelsestilstand med vesentlige konsekvenser for pasienten, f.eks truende synstap for de mest alvorlige tilfellene. Betydelig redusert livskvalitet er rapport hos de fleste, også sammenlignet med andre alvorlige kroniske sykdommer.

Symptomene kan være milde, med retraksjon av øyelokk, tørre øyne og trykk bak øynene, moderate til alvorlige med smerter, hevelse og betennelse i øyelokk, diplopi, eksoftalmus, fortykkede øyemuskler og i verste fall trykk på synsnerven på grunn av økt volum av fettvev (3).

Men hvordan kan en organspesifikk sykdom med betennelse i tyreoidea og økt produksjon av tyreoideahormoner gi betennelse i vev i øyehulen? Graves sykdom er forårsaket av produksjon av TSH reseptor antistoffer (TRAS), som er direkte årsak til hypertyreosen. De patogenetiske mekanismene som er ansvarlig for utviklingen av GO er fortsatt ikke fullstendig avklarte, men man kjenner til at TSH reseptorer er uttrykt også i annet vev, inkludert i retroorbitale fibroblaster (4). Produksjon av inflammatoriske cytokiner vil bidra til økt produksjon av hyaluronsyre og adipogense (5), som dermed delvis kan forklare hvordan TRAS kan forårsake denne tilstanden. GO kan imidlertid manifestere seg før tyroidea sykdommen og uten påvisning av antistoffer, og selv etter radikal behandling av Graves sykdom (f.eks tyreoidektomi), vil ikke nødvendigvis GO gå tilbake. GO kan utvikle seg videre uavhengig av grunnsykdommen, og noen med

alvorlig forløp vil utvikle en kronisk belastende tilstand.

Behandlingen av Graves orbitopati retter seg aller først mot grunnsykdommen, dvs å få kontroll på hypertyreosen. Velregulert stoffskifte er essensielt. I tillegg anbefales røyke stopp, da røyking er den viktigste eksterne risikofaktoren for utvikling av GO. Lettgradig GO som eksposisjonskeratitt, rødhet, irritasjon av øynene og hevelse i øyelokk behandles med kunstig tårevæske og smørende salve på øynene samt elevert hode om natta. I tilfeller med moderat til mer uttalt aktiv orbitopati hvor det er forskjellig grader av smerter og trykk rundt øynene, dobbeltsyn og innskrenket øyebevegelse, eksoftalmus og nedsatt syn kan det være indikasjon for systemisk behandling og da er intravenøs høydose kortikosteroider førstevalget ifølge internasjonale og nasjonale retningslinjer (3). Retrobulbær strålebehandling kan brukes, spesielt ved diplopi. Ved akutt synstruende GO, kan det være indikasjon for rask kirurgi med dekompresjon av orbita for å avlaste trykk omkring og mot synsnerven (3,6).

Ved mangel av effekt av kortikosteroider eller forverring av tilstanden kan immunmodulerende behandling benyttes (3). Det finnes en rekke immunmodulerende behandlinger til bruk for autoimmune sykdommer, men kun et fåtall er testet/funnet effektive i behandlingen av GO. Det er utført flere retrospektive studier og intervensjonsstudier i Europa og USA med immunmodulerende

Figur 2. Forenklet fremstilling av patogenese ved Graves orbitopati og angrepspunkt for teprotumumab (HA, hyaluronic acid) (8).

behandlinger (3)(7). Resultatene av disse studiene har vært lovende, men varierende.

Anvendte monoklonale antistoffer er rituksimab (anti-CD20 – gir deplesjon av B celler), tocilizumab (blokkerer interleukin-6 reseptor) og teprotumumab (blokkerer Insulin-like growth factor 1 reseptor, godkjent i USA, under vurdering i Europa). Andre aktuelle preparater er mykofenolat og sirolimus med antiproliferativ effekt på B- og T-celler. Et nytt preparat i fase 2/3 studier er batoclimab som blokkerer neonatale FC-reseptorer og bidrar til raskere nedbryting av immunglobuliner, inkludert autoantistoffer som TRAS. Linsitinib er en tyrosin-kinase hemmer som blokkerer IGF1-reseptor og insulin reseptorer og som har vist

References

1. Chin YH, Ng CH, Lee MH, Koh JWH, Kiew J, Yang SP, Sundar G, Khoo CM. Prevalence of thyroid eye disease in Graves’ disease: A meta-analysis and systematic review. Clin Endocrinol (Oxf). 2020;93(4):363374.

2. Laurberg P, Berman DC, Bülow Pedersen I, Andersen S, Carlé A. Incidence and clinical presentation of moderate to severe graves’ orbitopathy in a Danish population before and after iodine fortification of salt. J Clin Endocrinol Metab. 2012;97(7):2325-2332.

3. Bartalena L, Kahaly GJ, Baldeschi L, Dayan CM,

god effekt på eksoftalmus. Statiner er også brukt som adjuvant behandling Utfordringer ved bruk av slike midler er ikke bare effekten, men også sikkerheten og bivirkningsprofilen. Dekompresjonsoperasjon kan være aktuelt i akutt fase med trykk på synsnerven, ved alvorlig eksoftalmus og keratitt.

Hva vil fremtiden bringe? Forekomsten og alvorlighetsgraden av GO i Norge er ikke kjent, noe som hindrer mer målrettede tiltak for denne pasientgruppen. Det er spennende prosjekter på gang også i Norge når det gjelder medisinsk behandling av GO. På Haukeland universitetssykehus undersøker man behandlingspotensialet av rapamycin (en mTOR-hemmer) ved aktiv GO. På Oslo universitetssykehus er en

Eckstein A, Marcocci C, Marinò M, Vaidya B, Wiersinga WM. The 2021 European Group on Graves’ orbitopathy (EUGOGO) clinical practice guidelines for the medical management of Graves’ orbitopathy. Eur J Endocrinol. 2021;185(4):G43-g67.

4. Bahn RS, Dutton CM, Natt N, Joba W, Spitzweg C, Heufelder AE. Thyrotropin receptor expression in Graves’ orbital adipose/connective tissues: potential autoantigen in Graves’ ophthalmopathy. J Clin Endocrinol Metab. 1998;83(3):998-1002.

5. Bahn RS. Current Insights into the Pathogenesis of Graves’ Ophthalmopathy. Horm Metab Res. 2015;47(10):773-778.

tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av endokrinologer, øyeleger og klinisk immunolog i gang med å undersøke den klinisk effekten av målrettede immunmodulerende medikamenter gitt i kombinasjon i en gruppe pasienter med mangelfull respons på førstelinjebehandling med kortikosterodier. Øyeavdeling ved OUS har tatt i bruk nye metoder for dekompresjons operasjon med mindre komplikasjoner ved slik intervensjon. Det er viktig med rask tverrfaglig vurdering, slik at behandling igangsettes før sykdommen går over i en kronisk fase. Fortsatt er høydose steroider førstevalget ved behandling, men på sikt vil kanskje immunmodulerende behandling og dekompresjonsoperasjon utført med stadig mindre invasive metoder kunne tilbys til flere pasienter.

6. Burch HB, Perros P, Bednarczuk T, Cooper DS, Dolman PJ, Leung AM, Mombaerts I, Salvi M, Stan MN. Management of Thyroid Eye Disease: A Consensus Statement by the American Thyroid Association and the European Thyroid Association. Thyroid. 2022;32(12):1439-1470.

7. Toro-Tobon D, Stan MN. The evolving landscape of thyroid eye disease: present and future. Eur J Endocrinol. 2025;193(2):R15-r24.

8. Moledina M, Damato EM, Lee V. The changing landscape of thyroid eye disease: current clinical advances and future outlook. Eye. 2024;38(8):14251437.

Har vi virksom antibiotika i fremtiden?

Økende resistens mot tilgjengelige antibakterielle midler er et allestedsnærværende fenomen. I Tyrkia er f.eks. en av de vanligste årsakene til blodbaneinfeksjon, Klebsiella, resistent mot meropenem i over halvparten av tilfellene, og empiriske behandlingsregimer av sepsis er for lengst tvunget over til reservepreparater med mer toksisk profil (Figur 1)(1).

I Norge er vi langt bedre stilt, men en begynnende trend i samme retning er evident. For å forstå utfordringen vi står ovenfor, må vi kanskje grave i antibiotikas historie, et drama med tre distinkte faser.

Oddvar Oppegaard, Overlege ph.d., spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin, Haukeland universitetssykehus og UiB

Av jord er du kommet Paul Ehrlich var en av pionerne innen antibiotikautvikling. Han gikk metodisk til verks for å finne en “magic bullet”, en substans som ville ta livet av bakterier, men ikke eukaryote celler. Etter flere år på laboratoriet, der han systematisk testet ut en lang rekke virkestoff på både bakterier og forsøksdyr, traff han blinken med

var et arsenikk-derivat med en bivirkningsprofil de fleste kan tenke seg til, inkludert akutt leverskade, hemoragisk encefalopati og eksfoliativ dermatitt (3). Det ble kortvarig brukt til behandling av blant annet syfilis, men forsvant relativt raskt ut av sortimentet grunnet uholdbare bivirkninger. Historien understreker likevel et viktig poeng. Det å utvikle

Resistensforekomst

< 1 %

1 – 5 %

5 – 10 %

10 – 25 %

25 – 50 %

50 – 75 %

> 75 %

Figur 1. Resistensforekomst blant Klebsiella pneumoniae blodkulturisolater i Europa. Forekomsten av antibiotika-resistens i Europa har en klar gradient mot sørøst, og i Tyrkia og Hellas er karbapemresistens utbredt. Data fra 2024 hentet fra ecdc-atlas (1).

Nesten alle antibiotika vi har tilgjengelige i dag er ikke oppfunnet, men snarere oppdaget og utvunnet fra jordbakterier (4). Dette er substanser som har sitt evolusjonære opphav fra interbakteriell krigføring, og som har blitt perfeksjonert over millioner av år. På 50- og 60-tallet var det storstilte leteaksjoner etter nye antibiotika fra miljømikrober. Cefalosporinene ble identifisert i kloakkvann på Sardinia og aminoglykosidene i gjørmen i New Jersey (2,4). Flere nye antibiotikaklasser ble oppdaget og markedsført hvert eneste år, og dødeligheten ved infeksjonssymptomer falt markant (Figur 2). Fremtiden fremstod så lys at Legeforeningen besluttet på slutten legge ned spesialiteten for infeksjonsmedisin i Norge (5).logiske egenskap ble tydeligere med tiden: Jo mer antibiotika man bruker, jo mer antibiotikaresistens avler man fram. Vi driver kontinuerlig og sager på greinen vi sitter på, og hver gang det knaker, bytter vi til en mer grov-

Samtidig ble det etter hvert vanskeligere og vanskeligere å utvinne nytt gull fra jordsmonnet, og antallet nye antibiotikaklasser som så dagens tallet.

rask resistensutvikling medfører at levetiden til enkelte antibiotikum er kortere enn patent-beskyttelsen. Når en legger til at en i våre dager

1950 1960 1970 1940

1980

Penicilliner 1990

Cefalosporiner

Sulfa-preparater

Aminoglykosider

Kloramfenikol

Colistin

Trimetoprim

Erytromycin

Vancomycin

Rifampicin

Metronidazol

Tetracycliner

Clindamycin

Fucidin

Fosfomycin

Karbapenem

Oxazolidoner

Figur 2. Oppdagelse av nye antibiotikaklasser. Langt de fleste nye antibiotikaklasser ble oppdaget mellom 1945 og 1965, ofte kalt antibiokaens gullalder. Etter 1980 har det knapt kommet noen nye tilskudd til sortimentet av antimikrobielle midler. Antibiotikaklasser markert i lilla er syntetiske stoffer, mens sorte bokser indikerer antibiokaklasser utvunnet fra jordbakterier.

beregner i gjennomsnitt 10 år og 1 milliard kroner fra tegnebrett til ferdig godkjent medikament, danner dette noe av bakteppet for at alle de store farmasøytiske selskapene har trukket seg ut av antibiotika-markedet (6). Det er større økonomiske incentiver for å utvikle produkter til langvarig bruk, som antidiabetika, antihypertensiva, kolesterolsenkende medikamenter.

Imponerende nok klarte det lille farmasøytiske selskapet Achaogen å pushe det nye aminoglykosidet plazomicin helt fram til FDA-godkjenning i 2018 (7). Plazomicin var basert på en substans isolert fra jordsmonnbakterien Micromonospora, men modifisert til å være motstandsdyktig mot de fleste kjente resistensmekanismer. Fase 3-studier viste non-inferiority vs. meropenem ved kompliserte nedre urinveisinfeksjoner (7). Nyretoksisiteten var også relativt lav (kreatininstigning i 7 % vs. 3 % i Plazomicin vs Meropenem-gruppen).

Kun få måneder etter FDA-godkjenning gikk imidlertid firmaet konkurs grunnet manglende salg, og plazomicin ble gjenforent med sitt opphav 6 fot under torven (6).

Av jord skal du gjenoppstå? I 2015 så Teixobactin dagens lys (8). Det spennende her er for så vidt ikke at dette var den første nye antibiotika-klassen på 30 år. Og heller ikke at det har effekt mot både

meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA), vancomycinresistente enterokokker (VRE) og Mycobacterium tuberculosis. Anvendbarheten på mennesker er foreløpig i det blå, kanskje vil det aldri engang komme forbi fase 1-stadiet.

Det revolusjonerende her er at Teixobactin ble utvunnet fra en jordsmonn-bakterie, Eleftheria terrae, som ikke er kultiverbar med tradisjonelle mikrobiologiske teknikker (8). Forskerne bak denne studien utviklet imidlertid flere helt nye metoder for å dyrke fram kravstore jordmikrober, blant annet ved å begrave en spesialbygget iChip-teknologi i jorden (4). Bare på et par måneder fant de flere nye potensielle antibakterielle midler. Det anslås at opptil 99 % av jordsmonn-mikrober ikke har vært kultiverbare til nå, men med disse nye teknikkene til rådighet åpnes mulighetene for en ny antibiotikaæra (8).

En annen nyvinning er introduksjonen av kunstig intelligens i antibiotikautviklingen. Flere forskningsgrupper har brukt maskinlæringsalgoritmer på store biblioteker med kjente kjemiske substanser, og krysskoblet mot stoffer med etablert antimikrobiell effekt samt databaser med produkter som har utvist toksisk effekt på humane celler (9). På kort tid har de identifisert en rekke potensielle nye antibiotika-klasser med predikert

terapeutisk effekt og samtidig lav risiko for alvorlige bivirkninger. En av de best utprøvde kandidatene, Halicin, har vist bredspektret antibakteriell virkning både in vitro (på skål i laboratorium) og in vivo (infiserte forsøksdyr) (10). Igjen, veien fram til et antibakterielt produkt i apotekhyllen er veldig lang. Det er likevel svært oppløftende at metoden ser ut til å fungere som screeningmetode. I prinsippet er vi tilbake til Paul Ehrlich’s metodiske utprøving av kjemoterapeutika, men in silico-prediksjon er vesentlig mer tidseffektivt.

Kanskje slipper man i fremtiden å bruke 4 år og 606 forsøk på å identifisere en potensiell ny antibiotikakandidat, og deretter 10 år og 1 milliard kroner på produktutvikling.

Som du sår, skal du høste En eventuell introduksjon av nye potente antibiotikaklasser vil imidlertid ikke løse det underliggende problemet. All bruk av antibiotika selekterer frem resistente mikrober, og bakterier er særdeles gode på å utveksle og spre resistensgener (11).

Heldigvis er ikke alle antibakterielle midler like resistensdrivende. Noen antibiotikaklasser er assosiert med større økologisk fotavtrykk, både når det gjelder disseminering av resistensgener og overvekst av problem-mikrober (11). For å ha en

bærekraftig infeksjonsbehandling er det avgjørende å avgrense bruken av bredspektret antibiotika til et minimum, og hvordan vi forvalter de antibakterielle midlene vi har til rådighet vil være avgjørende for hvor lenge de forblir virksomme.

Her har Norge i mange tiår ført en nøktern antibiotika-politikk, noe som har bidratt til at vi er blant de landene i verden med lavest forekomst av antibiotika-resistens.

Dersom vi ønsker å bevare denne gunstige situasjonen er det viktig at vi forblir nøkterne. Våre konservative nasjonale retningslinjer er imidlertid under et stadig større press fra internasjonale anbefalinger og praksis. Vi er blant annet et av få land i verden som fortsatt benytter smalspektret penicillin kombinert med aminoglykosid som primærbehandling. Selv om vi har lang erfaring med dette regimet, foreligger knapt noen randomiserte kontrollerte studier som sammenlikner effekt og sikkerhet av dette regimet med f.eks. cefalospori-

Referanser

1. https://atlas.ecdc.europa.eu/public/index.aspx

2. Mohr K. History of antibiotics research. Curr Top Microbiol Immunol. 2016:398:237-272

3. O’Donovan WJ. Uncommon ill effects of Salvarsan treatment. Br Med J. 1928 Oct 27;2(3538):742-4.

4. Hutchings et al. Antibiotics: past, present and future. Curr Opin Microbiol. 2019 oct:51:72-80.

5. Bruun JN. Infeksjonssykdommer. Tidsskr Nor Lægeforen 2006. 126:97-8

6. Wells et al. Novel insights from financial analysis of the failure to commercialise plazomicin: Implications for the antibiotic investment ecosystem. 2024. Humanit Soc Sci Commun 11, 941.

ner. Det er heller ingen land i verden som ser behovet for å gjennomføre en slik studie.

I fremtiden må vi i større grad selv gjennomføre kliniske behandlingsstudier for å dokumentere forsvarligheten av våre særegne behandlingsvalg. Det er gledelig at det de siste årene har kommet flere slike initiativ, inkludert flere studier på bruk av mecillinam ved pyelonefritt (12). Sannsynligvis startes innen kort tid også en studie på smalspektret penicillin + aminoglykosid versus cefalosporin ved sepsis (13). Infeksjonsleger ved Akershus Universitetssykehus og Ullevål sykehus har fått nødvendige godkjenninger og bevilgninger for oppstart. Dette vil være en nøkkelstudie som besegler skjebnen til nesten alle våre nasjonale antibiotikaretningslinjer for sykehus.

Hva gjør vi?

Den kommersielle antibiotikautviklingens svøpe er paradokset

at de beste produktene helst skal spares. Dette er særegent ved for denne legemiddelgrupppen, og punkterer det økonomiske insentivet for å utvikle nye antibakterielle midler. De senere årene har heldigvis en lang rekke private og statlige aktører har bidratt til produsent-uavhengig finansiering og tilskudd til utvikling av nye antibiotika, og regulatoriske legemiddelmyndigheter i USA og EU har innført såkalte ‘fast track’ordninger for å redusere forløpet fra laboratoriebenk til apotekhylle (6). Videre har World Health Organization gjort en stor innsats for å koordinere og målrette antibiotikautviklingen, og publiserer regelmessige oversikter over produkter i klinisk og preklinisk fase (15).

Selv om produksjonslinjen for antibiotika nå ser litt bedre ut enn for få år siden, vil ivaretakelse av tilgjengelige antibiotika være det viktigste tiltaket for bærekraftig infeksjonsbehandling i overskuelig fremtid. En restriktiv bruk av bredspektret antibiotika samt en generell reduksjon i bruk av antibiotika er de viktigste prinsippene. Dette må gjennomsyre alle små hverdagslige behandlingsvalg vi tar, og det beste hjelpemiddelet vi har i beslutningsprosessen er de nasjonale antibiotika retningslinjene. Disse er konstruert med en økologisk grunntanke, og det er dokumentert i flere studier at pasienter som får behandling i tråd med de norske retningslinjene for antibiotikabruk på sykehus har lavere dødelighet og kortere liggetid enn dem som får alternative regimer (14).

7. Wagenlehner et al. Once-Daily Plazomicin for Complicated Urinary Tract Infections. N Engl J Med. 2019 Feb 21;380(8):729-740.

8. Ling et al. A new antibiotic kills pathogens without detectable resistance. Nature. 2015 Jan 22;517(7535):455-9.

9. Fieldhouse R. AI has designed thousands of potential antibiotics. Will any work? Nature. 2025 Oct 3. doi: 10.1038/d41586-025-03201-6.

10. Stokes et al. A Deep Learning Approach to Antibiotic Discovery. Cell. 2020 Feb 20;180(4):688-702.e13.

11. Schuts et al. Current evidence on hospital antimicrobial stewardship objectives: a systematic review and meta-analysis. Lancet Infect Dis. 2016 Jul;16(7):847856.

12. https://clinicaltrials.gov/study/NCT07236944

13. https://clinicaltrials.gov/study/NCT06712641

14. Grøv et al. Empirical antimicrobial therapy for bloodstream infections not compliant with guideline was associated with discordant therapy, which predicted poorer outcome even in a low resistance environment. Infect Dis (Lond). 2022 Dec;54(12):833-845.

15. World Health Organization. Analysis of antibacterial agents in clinical and preclinical development: overview and analysis 2025. ISBN: 978-92-4-011309-1.

EN KONTROLLERT

VEI NED TIL MÅLNIVÅ.

• Rask innsettende effekt innen 1–2 uker1*

• Opptil 75 % reduksjon av LDL-kolesterol1*

• Vedvarende LDL-senkning ved langtidsbehandling1

• Kan stabilisere og redusere aterosklerotiske plakk1

• Redusert risiko for nye kardiovaskulære hendelser1

Kan forskrives på blå resept i henhold til gjeldende refusjonsvilkår.

Repatha® er førsterangert for nye pasienter2

Repatha® gir en rask og uttalt reduksjon av LDL-kolesterol, med dokumentert vedvarende effekt ved langtidsbehandling1.

Hos pasienter som ikke når behandlingsmål med maksimal tolerert lipidsenkende behandling, kan Repatha® bidra til stabil LDL-C-kontroll og redusert risiko for nye kardiovaskulære hendelser1.

Viktig sikkerhetsinformasjon: Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling nødvendig. Skal ikke brukes under amming.

Repatha® (evolokumab), injeksjonsvæske, oppløsning 140 mg. Til subkutan bruk. Indikasjon: Hyperkolesterolemi og blandet dyslipidemi: Voksne med primær hyperkolesterolemi (heterozygot familiær og ikke-familiær) eller blandet dyslipidemi, og hos barn ≥10 år med heterozygot familiær hyperkolesterolemi, som tillegg til diett: Kombinert med et statin eller statin sammen med andre lipidsenkende behandlinger hos pasienter som ikke er i stand til å nå LDL-C-målene med maks. tolerert dose av et statin, eller alene eller i kombinasjon med andre lipidsenkende behandlinger hos pasienter som er statinintolerante, eller der et statin er kontraindisert. Homozygot familiær hyperkolesterolemi: Voksne og barn ≥10 år med homozygot familiær hyperkolesterolemi, i kombinasjon med andre lipidsenkende behandlinger. Påvist aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom: Voksne med påvist aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom (hjerteinfarkt, slag eller perifer arteriesykdom) for å redusere kardiovaskular risiko ved å senke LDL-C-nivåene, som tillegg til korreksjon av andre risikofaktorer: I kombinasjon med den maks. tolererte dosen av et statin med eller uten andre lipidsenkende behandlinger, eller alene eller i kombinasjon med andre lipidsenkende behandlinger hos pasienter som er statinintolerante, eller der et statin er kontraindisert. Dosering ved primær hyperkolesterolemi og blandet dyslipidemi (inkl. heterozygot familiær hyperkolesterolemi): Voksne og barn ≥10 år: Anbefalt dose er enten 140 mg annenhver uke eller 420 mg 1 gang månedlig (doseringene er klinisk ekvivalente). Dosering ved homozygot familiær hyperkolesterolemi: Voksne og barn ≥10 ar: Innledende anbefalt dose er 420 mg 1 gang månedlig. Etter 12 ukers behandling kan dosefrekvensen titreres opp til 420 mg 1 gang annenhver uke. Pasienter på aferese kan starte behandling med 420 mg annenhver uke slik at det sammenfaller med afereseplanen. Dosering ved påvist aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom: Voksne: Anbefalt dose er enten 140 mg annenhver uke eller 420 mg 1 gang månedlig (doseringene er klinisk ekvivalente). Bivirkninger: Vanlige bivirkninger (≥ 1/100 til < 1/10): nasofaryngitt, ovre luftveisinfeksjon, ryggsmerter, artralgi, influensa, reaksjoner på injeksjonsstedet, hudutslett, kvalme, overfølsomhet, myalgi og hodepine. For utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, interaksjoner, advarsler/forsiktighetsregler, overdosering og bivirkninger, se Repatha® SPC, sist oppdatert av DMP/EMA 12.12.2025. Informasjon om pakninger, pris, reseptgruppe og refusjon: Ferdigfylt penn: 1 stk. kr 2560,50. 2 stk. kr 5084,70. 3 x 2 stk. kr 15181,70. Refusjonsprisen er rabattert: Anbudskode: 2580. Reseptgruppe: C. Refusjon: Blå resept. Vilkår 269: Behandlingen med PCSK9-hemmere skal være instituert av spesialist i indremedisin, hjertesykdommer, endokrinologi, geriatri, barnesykdommer, nevrologi eller av lege ved tilsvarende sykehusavdeling. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 12.12.2025 Felleskatalogtekst oppdatert 22.01.2026

* Gjelder primær hyperkolesterolemi/blandet dyslipidemi ved dosering 140 mg Q2W eller 420 mg QM (LDL-C % endring fra baseline).¹

Referanser:

1. Repatha® preparatomtale.

2. Direktoratet for medisinske produkter. www.dmp.no/globalassets/documents/offentlig-finansiering-og-pris/metodevurderinger/r/repatha_2024.pdf Hentet mars 2026.

Arbeidsrelatert lungesykdom

Oppfølging ved arbeidsrelatert

lungesykdom

Lungene er vårt største kontaktorgan mot omgivelsene. Hver dag inhalerer vi tusenvis av liter luft, og for noen arbeidstakere skjer dette i et arbeidsmiljø med helseskadelig støv, røyk eller gass. Likevel er arbeidsrelatert lungesykdom ofte underkjent i klinisk praksis.

Lisa Aarhus, Konstituert overlege på Diakonhjemmet sykehus. Arbeidsmedisiner og overlege på Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Fortsatt relevant for norske arbeidstakere

Til tross for godt forebyggende arbeid er kjemiske og biologiske eksponeringer fortsatt en del av hverdagen for mange norske arbeidstakere. I levekårsundersøkelsen for arbeidsmiljø oppgir én av seks norske arbeidstakere at de utsettes for støv, røyk eller gass i arbeidshverdagen, mens én av fem eksponeres for biologisk materiale (1). Mest utsatt er ansatte i bygg- og anleggsbransjen, industri, landbruk, bilverksteder og avfallsbransjen. Samtidig oppgir to av fem at de ikke er tilstrekkelig beskyttet mot helseskadelige eksponeringer (1).

En nylig studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viser at rundt 14 prosent av arbeidere i manuelle yrker rapporterer om luftveisplager i tilknytning til arbeidet, sammenlignet med seks prosent i kontorbaserte yrker (2). Utredninger fra de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge viser at arbeidsrelatert lungesykdom er den vanligste sykdomsgruppen blant yngre arbeidstakere (3). Dette speiler et klassisk sosialt og yrkesbetinget helsegradientmønster.

Arbeidsrelatert lungesykdom Arbeidsrelatert lungesykdom favner et bredt spekter av tilstander. De vanligste er obstruktiv lungesykdom

som astma og kols, interstitiell lungesykdom og lungekreft.

Arbeidsrelatert astma utgjør anslagsvis 10–15 prosent av nyoppstått astma hos voksne (4). Tilstanden inndeles i nyoppstått astma og astma som forverres av arbeidet, og kan være enten allergisk eller irritantutløst. Ved allergisk arbeidsrelatert astma faller muligheten for remisjon raskt dersom eksponeringen fortsetter, og tidlig i sykdomsforløpet ses ofte forverring av symptomer, bronkial hyperreaktivitet og redusert lungefunksjon (5). Å intensivere medikamentell behandling uten å adressere årsaken er derfor ikke tilstrekkelig.

Figur 1: Tre inngangsporter ved mistanke om arbeidsrelatert lungesykdom. Kilde: Laget selv med KI.

Epidemiologiske data tyder på at rundt 15 prosent av kolstilfellene anses å kunne tilskrives arbeidsrelatert eksponering (6). Dette gjelder særlig langvarig eksponering for mineralstøv, sveiserøyk, dieseleksos, metallrøyk og organisk støv (1). I klinikken møter vi ofte pasienter som røyker, men der yrkeseksponering har bidratt betydelig til sykdomsutvikling og progresjon. Studien fra HUNT viser blant annet at norske bønder, anleggsmaskinførere og maskinoperatører fortsatt har raskere fall i lungefunksjonen over tid sammenliknet med kontorarbeidere (2).

Pneumokonioser, som silikose og asbestose, er sjeldne tilstander i Norge i dag, men kan forekomme ved blant annet steinbearbeiding,

tunnelarbeid og rivning av eldre bygg. Sandblåsing av jeans i den tredje verden og arbeid med de nyere kvartsbaserte countertop -steinplatene i Norge og andre sammenliknbare land er eksempler på nyere kilder til kvartseksponering.

Hypersensitivitetspneumonitt forekommer noe hyppigere på de arbeidsmedisinske avdelingene og kan utløses av både biologiske og kjemiske allergener, som organisk støv fra mikroorganismer eller isocyanater. Utsatte yrker omfatter blant annet bønder, samt arbeidere i fiskeog treindustrien. Tidlig i forløpet kan tilstanden gi influensalignende symptomer etter eksponering, mens kronisk eksponering kan føre til irreversibel lungefibrose.

Lungekreft er fortsatt den kreftformen som tar flest liv i Norge. Yrkeseksponeringer som asbest, kvarts, dieseleksos og sveiserøyk bidrar betydelig til sykdomsbyrden, og ifølge de fleste anslag er om lag 15 prosent av lungekreft tilfellene forårsaket av arbeidsrelaterte eksponeringer (7).

Indremedisinerens rolle Riktig diagnose kan åpne for målrettede tiltak på arbeidsplassen, forhindre videre sykdomsutvikling og økonomisk erstatning. Hva kan indremedisineren gjøre? Først og fremst bør arbeidsanamnesen få en mer sentral plass. Arbeidsrelatert lungesykdom har som oftest ingen særegne kliniske eller morfologiske kjennetegn, og en eventuell sammenheng må derfor oppdages fra en yrkesanamnese. Dersom man tenker at arbeidet er relevant for sykdomsbildet bør man spørre hva pasienten gjør, hvilke stoffer de utsettes for, og om symptomene varierer med arbeid. Når man har avdekket en mulig arbeidsrelatert lungesykdom er neste trinn å koble pasienten til riktige instanser utenfor sykehuset. Det er tre inngangsporter:

1. Pasienten melder selv til NAV: For å få en tilstand vurdert som mulig yrkessykdom må pasienten selv eller arbeidsgiver sende inn krav via NAVs digitale søknadsløsning for yrkesskade og yrkessykdom (8).

2. Legen melder til Arbeidstilsynet: Vi indremedisinere kan også bidra til å starte prosessen. Ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom kan legen fylle ut skjemaet “Melding om mistenkt arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet” på Arbeidstilsynets nettsider (9) og sende dette via eDialog eller per post. NAV mottar da kopi og kontakter pasienten for å avklare om vedkommende ønsker å søke om godkjenning som yrkessykdom. Iblant vil NAV be om vurdering ved en arbeidsmedisinsk avdeling.

3. Legen henviser til arbeidsmedisinsk avdeling: Dersom det foreligger sannsynlig arbeidsrelatert sykdom som trenger vurdering av årsakssammenheng eller råd om tiltak på arbeidsplassen, bør legen henvise direkte til arbeidsmedisinsk avdeling, som da vil gjøre en samlet vurdering og overta prosessen med å veilede pasienten i NAV-søknaden og melde til Arbeidstilsynet.

Arbeidsmedisinsk pasientutredning

Det er fem arbeidsmedisinske avdelinger i Norge: Tromsø, Bergen, Skien og Oslo (Ullevål sykehus og STAMI).

Figur 3: Prosentandel sysselsatte som oppgir at de kan lukte eller puste inn kjemikalier eller kjemiske produkter i sitt daglige arbeid, i perioden 2013–2022, i næringene med høyest forekomst

Arbeidsmedisineren kan blant annet bidra med vurdering av årsakssammenheng, rådgivning om tiltak på arbeidsplassen og med spørsmål om økonomisk erstatning.

Vurdering av årsakssammenheng gjøres ut fra flere forhold: Sykdomsbildet må være karakteristisk og forenlig med den aktuelle eksponeringen, eksponeringen må ha vært tilstrekkelig i konsentrasjon og tid, tidsforløpet må være rimelig, og andre mulige årsaker må vurderes. I praksis er det ofte utfordrende å fastslå en årsakssammenheng, og utredningene blir gjerne omfattende.

Iblant vil det være aktuelt å innføre tiltak på arbeidsplassen, som kan

Referanser

1 https://stami.no/her-er-stamis-faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse-2024/

2 Aarhus L, Skare Ø, Nordby KC, et al. Occupation and 11-year lung function decline in the HUNT Study. Occup Med (Lond). 2025;74(9):676-683. doi:10.1093/ occmed/kqae115

omfatte både tekniske løsninger, organisatoriske endringer og personlig verneutstyr. Godt forebyggende arbeid har utvilsomt bidratt til bedre arbeidsforhold og mindre arbeidsrelatert lungesykdom i Norge. Samtidig har teknologiske endringer, miljø forbedrende tiltak og det grønne skiftet introdusert nye kjemiske og biologiske eksponeringer og et fortsatt behov for oppmerksomhet.

Ordningene for økonomisk erstatning kan være kompliserte, og arbeidsmedisinske avdelinger bistår ofte med dokumentasjon og vurderinger som kreves i slike saker. For pasienten kan dette ha stor betydning både økonomisk og i møte med videre behandling og rehabilitering.

Arbeidsrelatert lungesykdom –små grep som skal til Vi indremedisinere møter mange lungesyke pasienter og har dermed en reell mulighet til å få prosessen i gang. I en travel klinisk hverdag er det forståelig at dette ikke alltid prioriteres, men ofte er det små grep som skal til. Når vi stiller noen få målrettede spørsmål om arbeidsforhold, kjenner til nettsidene med skjemaene fra NAV og Arbeidstilsynet, eller henviser til arbeidsmedisinsk avdeling når det er behov, kan vi bidra til mer enn behandling. Slik kan vi bidra til å begrense videre sykdomsutvikling og redusere risikoen for nye arbeidsrelaterte lungesykdommer.

4 Tarlo SM, Balmes J, Balkissoon R, et al. Diagnosis and management of work-related asthma: American College Of Chest Physicians Consensus Statement. Chest. 2008;134(3 Suppl):1S-41S. doi:10.1378/ chest.08-0201

5 Baur X, Sigsgaard T, Aasen TB, et al. Guidelines for the management of work-related asthma. Eur Respir J. 2012;39(3):529–545.

3 Aarhus L, Mehlum IS. Examination of work-related diseases among young people in Norway. Utredning av unge med arbeidsrelatert sykdom. Tidsskr Nor Laegeforen. 2019;139(12):10.4045/tidsskr.19.0187. Published 2019 Aug 27. doi:10.4045/tidsskr.19.0187

6 Blanc PD, Torén K. Occupation in chronic obstructive pulmonary disease and chronic bronchitis: an update. Int J Tuberc Lung Dis. 2007;11(3):251-257

7 Cocco P. Lung cancer and occupation. In: Feary J, Suojalehto H, Cullinan P, eds. Occupational and Environmental Lung Disease (ERS Monograph). Sheffield, European Respiratory Society, 2020; pp. 252–265 https://www.nav.no/start/melding-om-yrkesskadeeller-yrkessykdom

8 https://www.arbeidstilsynet.no/kontakt-oss/post/

Pasienter med kronisk lungesykdom kan ha økt risiko for invasiv pneumokokksykdom, og behovet for pneumokokkvaksinasjon bør vurderes individuelt.1

CAPVAXIVE® er en pneumokokkvaksine for voksne inkludert i de nasjonale anbefalingene.1

Norske overvåkingsdata fra 2015–2023 viste forskjeller mellom serotypene hos personer over 65 år og serotypene som inngår i de nå tilgjengelige pneumokokkvaksinene.3

Indikasjon for CAPVAXIVE® er forebygging av invasiv sykdom og pneumoni forårsaket av Streptococcus pneumoniae hos personer 18 år og eldre.2

Bivirkninger: De vanligste bivirkningene etter vaksinering er lokale reaksjoner som smerte på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine og myalgi.

De fleste bivirkninger var milde til moderate og forbigående (≤3 dager). Alvorlige hendelser forekom hos ≤1 % av voksne.² Hyppigheten og typen bivirkninger kan variere med alder og tidligere vaksinasjonsstatus.2

Beregnet serotypedekning (%) for perioden 2015–2023*

Prevenar 20 (PKV20) CAPVAXIVE® (PKV21) Pneumovax 23 (PPV23)

Disse tre vaksinene er inkludert i anbefalingene

Dosering: Én enkel dose (0,5 ml) administreres intramuskulært.2

Referanser:

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller noen av hjelpestoffene.2

Bruk hos spesielle pasientgrupper: Sikkerhet og effekt hos personer under 18 år er ikke fastslått.2 Data for bruk under graviditet og amming er begrensede.

Produktinformasjon: CAPVAXIVE® (PKV21) pneumokokkonjugatvaksine, 21-valent, Reseptpliktig legemiddel. Pakninger: Ferdigfylt sprøyte, 1 x 0,5 ml. Maksimal utsalgspris AUP 1 369 NOK. Reseptgruppe: C

1. FHI.no [Internet]. Folkehelseinstituttet. 2026 cited 2026 Jan 14]. Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkeltesykdommene/pneumokokkvaksinasjon/ 2. CAPVAXIVE® (PKV21) – preparatomtale. Publisert 31.03.25. Tilgjengelig fra: ema.europa.eu 3. Tidsskriftet for Den norske legeforening, Berild JD, Kristoffersen AB, Winje BA. Invasiv pneumokokksykdom i Norge 2004–23 og valg av vaksiner til eldre. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2025/03/originalartikkel/invasiv-pneumokokksykdom-i-norge-2004-23-og-valg-av-vaksiner-til-eldre *Verdien er basert på epidemiologiske data fra Berild et al. (2025)3 og gjenspeiler ikke effekten til de respektive vaksinene. Det finnes for øyeblikket ingen studier som sammenligner effekten til CAPVAXIVE® (PKV21), Prevenar 20 (PKV20) og Pneumovax 23 (PPV23)

MSD (Norge) AS, Haakon VII Gate 5, 0161 Oslo. Copyright © 2026 Merck & Co, Inc., Rahway, NJ, USA and its affiliates. All rights reserved. PM-nr: NO-PCN-00005 02/2026

Lars-Petter JelsnessJørgensen

Pasientrapporterte utfallsmål i klinisk praksis: en oversikt over

instrumenter, implementering, anbefalinger for

bruk

og fremtidige målsettinger

Bjørn Moum, Professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og Sykehuset Østfold Kalnes, moum.bjorn@gmail.com

Tomm Bernklev, Professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, tomm.bernklev@gmail.com

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, Professor, Høyskolen i Østfold og Sykehuset Østfold Kalnes, lars.p.jelsness-jorgensen@hiof.no

Sammendrag:

Pasientrapporterte utfallsmål (PROMs) er standardiserte og validerte instrumenter som måler helse og livskvalitet slik pasienten selv opplever den. Med PROMs kan man blant annet kartlegge fysisk funksjon, psykisk helse og symptombyrde. Instrumentene kan være generiske og brukes på tvers av pasientgrupper, eller de kan være sykdomsspesifikke og fange opp endringer som er klinisk viktige for en bestemt tilstand. Ved å kombinere generiske og sykdoms-

Innledning

Pasientrapporterte utfallsmål (PROMs) er standardiserte og validerte instrumenter som pasienter bruker for å beskrive egen helse og eget velvære [1]. Instrumentene kan fange opp mange typer helseutfall, for eksempel fysisk og sosial funksjon, psykologisk velvære, symptombyrde og livskvalitet [1]. Ettersom helsetjenesten i økende grad vektlegger pasientsentrert behandling, har PROMs fått en sentral plass både

Figur 1. Eksempel på livskvalitetsforskning utført av 2 av artikkelforfatterne, på tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom. IBSEN studien viste betydelig redusert livskvalitet hos en undergruppe av pasienter som følge av et alvorlig sykdomsforløp. Dette dannet grunnlag for tiltak å hjelpe pasientene til en bedre hverdag. (Inflamm Bowel Dis 2005 Oct;11(10):909-18)

spesifikke PROMs får man et mer helhetlig bilde av pasientens helsetilstand. Tilbakemelding fra PROMs kan forbedre livskvalitet, sykdomskontroll og kommunikasjon mellom pasient og lege, og den kan bidra til mer presis diagnostikk.

Skal PROMs fungere i praksis, må man redusere unødig arbeidsbelastning, velge instrumenter som oppleves relevante og nyttige, og gi god opplæring. I tillegg bør man legge til rette for at resultatene kan innpasses i elektroniske journal-

i klinisk forskning og i rutinemessig klinisk praksis [2][3]. (Figur 1 og 2)

Eksempel på nytte av pasientrapporterte resultatmål i klinikk er bruk for å overvåke symptombelastning hos kreftpasienter. I forskning brukes PROMs ofte som endepunkter i kliniske studier for å måle effekten av behandlinger på pasientens livskvalitet og funksjon, I begge disse sammenhengene gir PROMs mulighet for tidlig identifisering av

systemer. Når man velger PROMs, bør man ta utgangspunkt i kliniske behov og vurdere psykometriske egenskaper, terskelverdier og hvor lett resultatene er å tolke. Samtidig må man ta hensyn til hvor stor belastning målingene innebærer for pasienter og helsepersonell. Fremover bør man utvikle mer standardiserte implementeringsstrategier, etablere klinisk meningsfulle terskler for handling og validere instrumentene i flere pasientgrupper og omsorgsmiljøer.

behandlingsbehov, bedre individualisering av oppfølging, og mer pasientsentrert beslutningstaking.

I denne oversikten beskriver vi ulike instrumenter for pasientrapporterte utfall, hvordan de kan brukes i klinikken, og hvilken dokumentasjon som finnes for validitet og sensitivitet for endring (responsivitet). Vi oppsummerer også praktiske råd for implementering og peker på behov for videre validering og tilpasning.

Tabell 1: Oversikt over PROM-instrumenter og deres egenskaper

Type PROM Eksempler

Generiske

Sykdomsspesifikke

Kombinert tilnærming

SF-36, SF-12, PROMIS global helse, WHODAS 2.0

Oxford Knee/Hip Score, Diabetes Distress Scale (DDS), Problem Areas in Diabetes (PAID), hjerte-kar instrumenter

Både generiske og sykdomsspesifikke

Anvendelsesområde Fordeler

Alle pasientgrupper, tilstander og behandlinger

Bestemte pasientgrupper, tilstander eller prosedyrer

Omfattende vurdering av helsetilstand

Sammenlignbare resultater på tvers av grupper; egnet for befolkningshelse og helsetjenesteytelse

Mer sensitive for klinisk viktige endringer; fanger opp tilstandsspesifikke symptomer og bekymringer

Gir både tilstandsspesifikk og generell helserelatert livskvalitet

Tabell 2: Implementering av PROMs - anbefalinger, barrierer og dokumentert effekt

Kategori Nøkkelpunkter

Kliniske anvendelser Individuell pasientbehandling, gruppenivå-analyser

Implementeringsanbefalinger Trinnvis implementering, opplæring, tidlig involvering og lokale fagpersoner

Praktiske beslutninger Instrumentvalg, frekvens, logistikk

Barrierer Kunnskap, teknologi, bekymringer

Dokumentert effekt Moderate forbedringer

Effektivitet etter bruk Symptomovervåking og screening mest effektivt

Psykometriske krav Validitet, reliabilitet, responsivitet

Oversikt over instrumenter:

Generiske vs. sykdomsspesifikke PROMs kan deles inn i to hovedkategorier, generiske og sykdomsspesifikke instrumenter, som dekker ulike behov i klinisk vurdering [1][4]. (Tabell 1)

Generiske PROMs kan brukes på tvers av pasientgrupper, tilstander og behandlinger. De måler aspekter ved helse og velvære som angår de fleste [1]. Vanlige generiske instrumenter er 36-punkts Short Form Health Survey (SF-36), 12-punkts Short Form Health Survey (SF-12), Patient-Reported Outcome Measurement Information System (PROMIS) global helsemåling for voksne, og WHO Disability Assessment Schedule (WHODAS 2.0) [1][4]. Fordi generiske PROM gir sammenlignbare resultater på tvers av grupper, egner de seg godt når

Begrensninger

Mindre sensitive for tilstandsspesifikke endringer

Ikke sammenlignbare på tvers av tilstander

Økt respondentbyrde

Detaljer

Støtter klinisk beslutningstaking, behandlingsplanlegging og postoperativ oppfølging; komparativ effektivitetsforskning, kvalitetsforbedring

Tydelige mål, opplæring av klinikere og pasienter, involvering før tas i bruk, lokale implementeringsledere

Velge generiske vs. sykdomsspesifikke; bestemme målefrekvens; innlemme i arbeidsflyt og journalsystem

Lav kjennskap, opplevd lav nytteverdi, komplekse instrumenter, dårlig systemintegrasjon, forsinket tilgang til resultater, personvernbekymringer

Livskvalitet (SMD 0,15), pasient-lege kommunikasjon (SMD 0,36), diagnostikk/dokumentasjon (RR 1,73), sykdomskontroll (RR 1,25)

68% forbedring ved symptomovervåking, 71% ved screening; best effekt ved kreft, depresjon og gastrointestinale symptomer

Viktig med gode psykometriske egenskaper, særlig responsivitet (evne til å oppdage klinisk viktige endringer); bruk av MCID, PASS

man vil følge befolkningens helse eller vurdere helsetjenestens ytelse [1].

Sykdomsspesifikke PROMs retter seg mot bestemte pasientgrupper, tilstander eller prosedyre [1].

Eksempler er Oxford Knee Score og Oxford Hip Score i ortopedi, Diabetes Distress Scale (DDS) og Problem Areas in Diabetes (PAID) ved diabetes, samt ulike instrumenter for hjerte- og karsykdom [4][5]. Slike PROMs kan være mer sensitive for klinisk viktige endringer i en bestemt tilstand og fange opp symptomer og bekymringer som generiske instrumenter ofte overser [4][6].

Flere konsensusbaserte standarder anbefaler at man kombinerer generiske og sykdomsspesifikke mål for å få et mer dekkende bilde av pasientens helsetilstand [5].

Da kan klinikeren både vurdere tilstands spesifikke konsekvenser og pasientens generelle helserelaterte livskvalitet [4][7].

Klinisk anvendelighet og implementering

Når man tar i bruk PROMs i klinisk praksis må man vurdere hvordan målingene passer inn i arbeidsflyten, om de lar seg gjennomføre i praksis, og hvordan resultatene kan støtte kliniske beslutninger [7][8]. (Tabell 2)

Kliniske anvendelser PROMs kan støtte flere formål i klinikken. For enkeltpasienten kan de gi informasjon som styrker klinisk beslutningstaking og gjør det lettere å planlegge behandlingen sammen med pasienten [8]. I den elektroniske pasientjournal, kan klinikeren bruke dem direkte i konsultasjonen. Det kan

også gjøre det enklere å følge pasienten etter oppstart av medisinsk behandling eller operasjon og diskutere videre behandlingsvalg. [2] På gruppenivå kan PROMs bidra i komparativ effektivitetsforskning, programevaluering, kvalitetsfor bedring og vurdering av helsetjenestens resultater [8].

Implementeringshensyn

For å lykkes må man jobbe målrettet med noen få, sentrale forhold [9][10]. En trinnvis implementering med tydelige mål øker sjansen for at tiltaket blir varig. Samtidig bør både klinikere og pasienter få opplæring i hva PROMs er, hvordan de brukes, og hvordan resultatene følges opp [9]. Tidlig involvering av både pasienter og klinikere bidrar til at PROMs oppleves som relevante og akseptable før de tas i bruk [9][10]. Lokale fagpersoner som driver implementeringen frem, kan også være avgjørende for at PROMs faktisk tas i bruk i praksis. [9]

Praktiske beslutninger

Når man innfører PROMs, må man ta flere valg underveis [7]. Man må blant annet avgjøre om man skal bruke generiske eller sykdomsspesifikke instrumenter, og om man skal måle ett eller flere domener. Videre må

man bestemme om de samme instrumentene skal brukes for alle, eller om pasienter kan velge. Til slutt må man avklare hvor ofte man skal gjennomføre målingene, og hvordan man håndterer logistikk og oppfølging [7].

Barrierer for implementering Vanlige hindringer er lav kjennskap til PROMs blant både klinikere og pasienter, opplevelse av begrenset nytteverdi og instrumenter som oppleves kompliserte [9]. Mange møter også tekniske barrierer, for eksempel systemer som er lite brukervennlige eller ikke er integrert i journalsystemet. I tillegg kan forsinket tilgang til resultater svekke nytten i konsultasjonen [9]. Enkelte klinikere uttrykker også bekymring for resultatmåling og styringsindikatorer, og noen er usikre på personvern og datasikkerhet. Til sist kan ulik helsekompetanse og funksjonelle forutsetninger hos pasientene gjøre det vanskelig å få inn gode data [9]. Ved å tilby både papir- og elektroniske alternativer kan man redusere skjevheter knyttet til digital kompetanse. Samtidig ser inte grasjon i elektroniske journalsystemer ut til å være en av de viktigste faktorene som fremmer bruk [9].

Dokumentasjon for validitet, responsivitet og pasientgjenkjenning

Det finnes omfattende dokumentasjon på validiteten og den kliniske nytten av PROMs, selv om effekten varierer mellom ulike utfall og kliniske settinger [11][12].

Virkning på kliniske utfall

En Cochrane-gjennomgang av 116 randomiserte studier (49 785 deltakere) fant at PROM-tilbakemelding sannsynligvis forbedrer livskvaliteten (SMD 0,15, 95 % KI 0,05 til 0,26) og øker kommunikasjonen mellom pasient og lege (SMD 0,36, 95 % KI 0,21 til 0,52).[11][12] I tillegg fant studiene bedret diagnostikk og dokumentasjon (RR 1,73, 95 % KI 1,44 til 2,08) samt bedre sykdomskontroll (RR 1,25, 95 % KI 1,10 til 1,41) [11][12]. Derimot var effektene på fysisk funksjon, generell helseoppfatning, sosial funksjon og smerte små eller usikre [11][12].

Effektivitet etter anvendelsestype En systematisk oversikt viste at effekten av PROMs varierer med hvordan man bruker dem [6]. Når PROMs ble brukt til å følge sykdomssymptomer over tid, rapporterte 68 % av studiene forbedring mens i screening-studier, rapporterte 71 % fordeler [6]. De tydeligste effektene så man ved kreftrelaterte symptomer, depresjonssymptomer og gastrointestinale symptomer [6]. Studier som brukte sykdomsspesifikke PROMs rapporterte oftere forbedringer enn studier som brukte generiske instrumenter [6].

Pasient- og klinikerperspektiver

Kvalitative studier viser at både pasienter og klinikere opplever fordeler ved PROMs [13][14]. For pasientene kan instrumentene bidra til selvrefleksjon, gjøre det lettere å ta opp sensitive temaer og gi en opplevelse av trygghet [13][14]. Klinikere fremhever at PROMs kan tydeliggjøre symptomer, skjerpe fokus i konsultasjonen og støtte informerte valg [13]. Samtidig peker flere på begrensninger. PROMs kan endre konsultasjonens fokus, gi et unøyaktig bilde av enkelte problemer, skape urealistiske forventninger og gi lite klinisk meningsfull informasjon for noen pasienter [13].

Psykrometriske egenskaper

Når man velger PROMs, bør man legge vekt på gode psykometriske egenskaper, som pålitelighet, validitet og responsitivitet [7][8]. Responsivitet – evnen til å oppdage klinisk viktige endringer over tid – er særlig viktig når man bruker PROMs til oppfølging [7][2]. Flere metoder kan beskrive klinisk betydning av endringer, blant annet minimal klinisk viktig forskjell (MCID), betydelig klinisk fordel og pasientakseptabel symptomtilstand (PASS) [2].

Praktiske anbefalinger for bruk i klinisk praksis

Erfaringer fra klinikken peker på noen gjennomgående anbefalinger for å få PROMs til å fungere i praksis [7][8].

Instrumentvalg

PROMs bør ha gode psykrometriske egenskaper, tydelige terskler for når man bør handle, og resultater som er lette å tolke. [8] Ofte gir det mest informasjon å kombinere generiske og sykdomsspesifikke instrumenter. Da får man både et mål på generell helsetilstand og en mer presis vurdering av tilstandsspesifikke [4][5]. På områder som er relevante for mange tilstander – som SPADE-symptomene (søvnproblemer, smerte, angst, depresjon og lav energi/tretthet) og fysisk funksjon – kan generiske instrumenter som PROMIS være særlig nyttige [7].

Integrering i arbeidsflyt PROM-innsamlingen bør legges inn i den ordinære arbeidsflyten, og resultatene bør bli tilgjengelige i journalsystemet mens konsultasjonen pågår [2]. Avklar hvem som har ansvar for å følge opp resultatene, og lag faste rutiner for gjennomgang. Koble PROMresultater til behandlings algoritmer og beslutnings støtte, slik at symptomer eller redusert funksjon utløser konkrete tiltak, som henvisning, justering av behandling eller tettere oppfølging [8][9]. Gi opplæring til både klinikere og pasienter, slik at de forstår hva PROMs måler, hvordan skjemaene fylles ut, og hvordan resultatene brukes. Dokumenter hvilke tiltak som settes i verk, og følg utviklingen i PROM-resultater over tid for å vurdere effekten av tiltakene [9][10].

Frekvens og tidspunkt

Hvor ofte du bruker PROMs skal brukes bør tilpasses klinisk formål (screening eller oppfølging) og til sykdommens naturlige forløp [7]. For postoperativ overvåking kan regelmessige PROM målinger gi nyttig informasjon om rekonvalesen og gjøre det lettere å fange opp pasienter som trenger ekstra tiltak [2][3].

Tolkning og handling

Viktig er det at terskelverdier utløser kliniske tiltak når resultatene tilsier det. Innpass derfor tersklene i arbeidsflyten, slik at skårer over eller

under en bestemt grense leder til forhåndsavtalte tiltak, som screening, videre utredning, behandling eller oppfølging. Samtidig må man tilpasse oppfølgingen til lokale ressurser og individuelle behandlingsforløp, slik at PROM-resultater faktisk fører til relevante og pasienttilpassede tiltak.

Konklusjon

PROMs er viktige verktøy for pasientsentrert behandling. Dokumentasjonen viser moderate forbedringer i livskvalitet, pasient–lege-kommunikasjon, diagnostikk og sykdomskontroll.

Skal PROMs gi klinisk nytte, må man håndtere kjente barrierer og jobbe systematisk med implementeringen. Dette krever tydelige rutiner for innsamling, gjennomgang og oppfølging av resultatene, og det krever at PROMs passer inn i arbeidsflyten. I tillegg bør man knytte resultatene til behandlingsalgoritmer, avklare ansvar og evaluere effekten over tid. Dette arbeidet må forankres organisatorisk, og det krever opplæring og tilpasning til lokale forhold.

Fremover bør man utvikle klinisk meningsfulle terskler i konsensusprosesser og knytte dem tydeligere til relevante utfall. Det er også behov for å definere terskler for klinisk viktig forskjell, bruke effektstørrelser fra randomiserte studier og beskrive gruppeforskjeller i regulatoriske studier, slik GRADE-veiledningen anbefaler.

Referanser

1 Selecting and Implementing Patient-Reported Outcome and Experience Measures to Assess Health System Performance. Bull C, Teede H, Watson D, Callander EJ. JAMA Health Forum. 2022;3(4):e220326. doi:10.1001/jamahealthforum.2022.0326.

2 The Use of Patient-Reported Outcome Measures in Clinical Practice and Clinical Decision Making. Makhni EC, Hennekes ME. The Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons. 2023;31(20):1059-1066. doi:10.5435/JAAOSD-23-00040.

3 Meaningful Clinical Applications of Patient-Reported Outcome Measures in Orthopaedics. Makhni EC. The Journal of Bone and Joint Surgery. American Volume. 2021;103(1):84-91. doi:10.2106/JBJS.20.00624.

4 Patient-Reported Outcomes for People With Diabetes: What and How to Measure? A Narrative Review. Terwee CB, Elders PJM, Blom MT, et al. Diabetologia. 2023;66(8):1357-1377. doi:10.1007/s00125-02305926-3.

5 Patient-Centered Adult Cardiovascular Care: A Scientific Statement From the American Heart Association. Goldfarb MJ, Saylor MA, Bozkurt B, et al. Circulation. 2024;149(20):e1176-e1188. doi:10.1161/ CIR.0000000000001233.

6 The Use of Patient-Reported Outcome Measures to Improve Patient-Related Outcomes - A Systematic Review. Bonsel JM, Itiola AJ, Huberts AS, Bonsel GJ, Penton H. Health and Quality of Life Outcomes. 2024;22(1):101. doi:10.1186/s12955-024-02312-4.

7 Choosing and Using Patient-Reported Outcome Measures in Clinical Practice. Kroenke K, Miksch TA, Spaulding AC, et al. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2022;103(5S):S108-S117. doi:10.1016/j.apmr.2020.12.033.

8 Montreal Accord on Patient-Reported Outcomes (PROs) Use Series - Paper 4: Patient-Reported Outcomes Can Inform Clinical Decision Making in Chronic Care. Bingham CO, Noonan VK, Auger C, et al. Journal of Clinical Epidemiology. 2017;89:136-141. doi:10.1016/j.jclinepi.2017.04.014.

9 Understanding Factors Impacting Patient-Reported Outcome Measures Integration in Routine Clinical Practice: An Umbrella Review. Anderson M, van Kessel R, Wood E, et al. Quality of Life Research : An International Journal of Quality of Life Aspects of Treatment, Care and Rehabilitation. 2024;33(10):26112629. doi:10.1007/s11136-024-03728-7.

10 Implementing Patient-Reported Outcome Measures in Clinical Practice: A Companion Guide to the ISOQOL User’s Guide. Chan EKH, Edwards TC, Haywood K, Mikles SP, Newton L. Quality of Life Research : An

International Journal of Quality of Life Aspects of Treatment, Care and Rehabilitation. 2019;28(3):621627. doi:10.1007/s11136-018-2048-4.

11 Routine Provision of Feedback From Patient-Reported Outcome Measurements to Healthcare Providers and Patients in Clinical Practice. Gibbons C, Porter I, Gonçalves-Bradley DC, et al. The Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021;10:CD011589. doi:10.1002/14651858.CD011589.

12 Can Patient-Reported Outcome Measures Improve Clinical Management and Patient Care?. Hoffman AL, Thompson ZP, Rogers TS. American Family Physician. 2022;106(2):134-135.

13 Perceived Benefits and Limitations of Using PatientReported Outcome Measures in Clinical Practice With Individual Patients: A Systematic Review of Qualitative Studies. Campbell R, Ju A, King MT, Rutherford C. Quality of Life Research : An International Journal of Quality of Life Aspects of Treatment, Care and Rehabilitation. 2022;31(6):1597-1620. doi:10.1007/ s11136-021-03003-z.

14 Patients’ Experiences and Perspectives of PatientReported Outcome Measures in Clinical Care: A Systematic Review and Qualitative Meta-Synthesis. Carfora L, Foley CM, Hagi-Diakou P, et al. PloS One. 2022;17(4):e0267030. doi:10.1371/journal. pone.0267030.

Ultraprosessert mat – bevisstgjøring eller forvirring?

Ultraprosessert mat har på kort tid gått fra å være et fagbegrep til å bli et nøkkelord i debatten om hva vi bør spise. Stadig mer forskning knytter et høyt inntak av slik mat til økt risiko for bl.a. overvekt, hjerte-kar sykdom og metabolsk sykdom. Denne artikkel gir en oversikt over gjeldende definisjoner og forsøker å gi en mer nyansert bilde av både effekten på helsen og hvordan man kan bruke denne kunnskapen som et nyttig verktøy til mer helsemessig gjennomtenkte kostvalg.

Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog PhD, Bærum sykehus

I mange vestlige land er over halvparten av maten vi spiser kategorisert som ultraprosessert (1,2). Den økende bruken har ført til bekymringer rundt den ultraprosesserte matens helsemessige konsekvenser og rolle i den globale økningen av ikke-smittsomme sykdommer. Flere store meta-analyser av observasjonsstudier har vist klare assosiasjoner mellom høyt inntak av ultraprosessert mat, økt dødelighet og et bredt spekter av kroniske sykdommer, inkludert fedme, metabolsk syndrom, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og kreft (3,4). Ultraprosesserte matvarer er mat som har gjennomgått større grad av bearbeiding og inneholder ulike tilsetningsstoffer. Mange typer ultraprosessert mat, slik som brus, godteri, kjeks, pølser, pølsebrød og snacks, inneholder mye mettet fett, salt og sukker, og minimalt med livsviktige næringsstoffer. Et høyt inntak av denne typen matvarer fortrenger næringsrike matvarer i kostholdet vårt. På den annen side finnes det flere næringsrike matvarer med høyt innhold av fiber, protein, vitaminer og mineraler, og lavt innhold av sukker og mettet fett, som grovt brød, kyllingpålegg og leverpostei, som kategoriseres som ultraprosesserte i henhold til den gjeldende faglige definisjonen. Bør vi i henhold til forskning advare mot ultraprosessert mat generelt, eller bør dette nyanseres for å unngå forvirring og bidra til bedre folkehelse?

Denne artikkelen gir en oversikt over gjeldende faglige definisjoner, helse -

effekter og samfunnsmessige implikasjoner for ultraprosessert mat.

Hva defineres som ultraprosessert mat?

Definisjonen ultraprosessert mat er en del av den såkalte NOVA klassifiseringen, som ble introdusert i 2009 av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved Universitetet i San Paulo, Brasil. NOVA-klassifiseringen sorterer mat i en av fire kategorier etter grad av industriell bearbeiding og ikke etter næringsinnhold (5).

De fire kategoriene:

1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat: Dette er ubehandlet mat som frukt, bær, grønnsaker, ferskt kjøtt og fisk, egg og melk (ja, melk er i denne kategorien til tross for pasteurisering og homogenisering, her er det mye forvirring i befolkingen). Minimalt prosessert mat er naturlig mat, men maten kan være tørket, knust, filtrert, kokt, fermentert, pasteurisert, kjølt, fryst, emballert og/eller vakumert.

2. Prosesserte kulinariske ingredienser. Dette er ingredienser basert på kategori 1-varer og som er vanlig å bruke i matlaging hjemme og/eller på restaurant. Eksempler er salt, sukker, smør, matolje og honning.

3. Prosessert mat: Dette er matvarer som er laget ved å blande mat fra kategori 1 og 2. Prosessene inkluderer ulike metoder som koking, steking og ovnsbaking for å bevare kvalitet, bedre holdbarhet og/eller sensoriske

kvaliteter. Tilsetningsstoffer som antioksidanter (som sitronsyre) og noen konserveringsmidler kan inngå. Eksempler på produkter er saltede nøtter, ost (emulgatorer eller smaksstoffer), hermetiserte bær, frukt og grønnsaker, fisk i olje, røkt eller saltet kjøtt og fisk, hjemmebakt brød, øl og sider.

4. Ultraprosessert mat: Dette er industriprodukter med mange ingredienser, hvorav flere er uvanlige på et vanlig kjøkken. Eksempler er fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler. Produktene er ofte laget ved å kombinere flere prosesstrinn eller omfattende bearbeiding. Eksempler er margarin, industribakt brød, kjeks, kaker, brus, sjokolade, iskrem og pølser, makrell i tomat på tube, kyllingpålegg, leverpostei, tubeost og kornblandinger.

Nova-klassifiseringen er omdiskutert, og kritikken går blant annet ut på at den plasserer både næringsrike og næringsfattige matvarer i samme kategori.

Grundig risikovurdering av tilsetningsstoffer i EU, men effekten på tarmflora er usikker Tilsetningsstoffer (ofte kalt E-stoffer) er stoffer som tilsettes matvarer for å endre egenskaper som holdbarhet, smak, konsistens eller utseende. Noen av tilsetningsstoffene bidrar til å hindre vekst av sykdomsfremkallende bakterier, slik at maten holder seg trygg lenger, og andre til at produkter få r ønsket konsistens

Kategori 1: Råvarer og minimalt prosessert mat.

Mat i sin naturlige tilstand eller prosessert slik at naturlige strukturer er bevart, uten at andre ingredienser er tilsatt. Fryst, varmebehandlet, homogenisert, pasteurisert.

Kategori 2: Prosesserte, kulinariske ingredienser.

Laget direkte av mat varer i kategori 1 og brukes i matlaging hjemme eller på restaurant.

og tekstur. Alle tilsetningsstoffer i matvarer godkjennes gjennom en streng, felles prosess i EU og EØS, der vitenskapelig risikovurdering og teknologisk nytteverdi er avgjørende. Alle stoffene må gjennom en fast prosess for å kunne godkjennes:

- Søknad og dokumentasjon: Søknaden må inneholde omfattende dokumentasjon om stoffets identitet og kjemiske sammensetning, hvilken rolle tilsettings stoffet har i maten (f.eks. konservering) og toksikologiske data som viser dokumentasjon på at stoffet ikke har skadelige effekter på mennesker.

- Risikovurdering: EFSA (European Food Safety Authorithy) vurderer dokumentasjonen. De vurderer potensielle helseskadelige effekter i forhold til eksponering, altså hvor mye av stoffet vi får i oss gjennom kostholdet.

- Dersom stoffet godkjennes, settes en ADI-verdi (Acceptable Daily Intake), definert som den mengden av et stoff et menneske kan innta daglig gjennom hele livet uten helserisiko. ADI fastsettes med utgangspunkt i den høyeste dosen

Kategori 3: Prosessert mat.

Matvarer fra kategori 1, industrielt endret med metoder som brukes på hjemmekjøkken eller restaturant, ofte med tilsetting av ingredienser fra kategori 2.

som ikke gir skade i forsøksdyr, og ved ekstrapolering til mennesker brukes det en betydelig sikkerhetsmargin. ADI settes til 1/100 av dosen som ikke gir skade i forsøksdyr.

Tilsetningsstoffene testes i forhold til akutt og kronisk toksisitet, gentoksisitet og kreftfare. Dette er i utgangspunktet en god risikovurdering, men den har svakheter. Siden alle tilsetningsstoffene testes enkeltvis, tar ikke vurderingen hensyn til den såkalte «cocktaileffekten», nemlig effekten av å spise mange ulike produkter med ulike tilsetningsstoffer gjennom et langt liv. Risikovurderingen tar heller ikke hensyn til om mat med ulike tilsetningsstoffer blir lettere å overspise, eller om de kan bidra til forstyrrelser i tarmfloraen eller hormonsystemet. Nyere vurderinger inkluderer en analyse av hvordan tilsetningsstoffer kan påvirke tarmfloraen. I land utenfor Europa, blant annet i USA, har matvareindustrien selv stått for godkjenningsordningen. De har ikke et objektivt organ som foretar risikovurderingen. Det anslås at minst ti ganger så mange tilset-

Kategori 4: Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, deriblant stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Derunder tilsetningsstoffer som emulgatorer, stabilisatorer og smaksforsterkere.

ningsstoffer er i bruk blant annet i USA. Det er derfor viktig å huske på at studier på ultraprosessert mat som er utført utenfor Europa og som tillater langt flere tilsetningsstoffer, kan gi andre resultater enn europeiske studier.

Er ultraprosessert = usunt?

Det er bred enighet om at kostholdet har stor betydning for helsa. Det globale forskningsprogrammet “Global burden of disease” har beregnet at et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død (6). Lavt inntak av næringsrike matvarer, som fullkorn, frukt, grønnsaker, nøtter og frø, og høyt inntak av salt er de viktigste driverne av ikke-smittsomme sykdommer, med hovedvekt på hjerte- og karsykdommer.

Det er heller ingen tvil om at mange matvarer som klassifiseres som ultraprosesserte har lav ernæringsmessig kvalitet med høyt innhold av sukker, mettet fett og salt, og lavt innhold av fiber, protein, vitaminer og mineraler. Et kosthold med høyt inntak av ultraprosesserte matvarer vil fortrenge

nettopp råvarer som frukt, grønnsaker, nøtter og frø, noe som er godt dokumentert å være uheldig for helsa (6,7). - Men, ultraprosessert mat er en stor, heterogen gruppe som inneholder alt fra brus, sjokolade, kjeks og pølser til industri-bakt ekstra grovt brød, fruktyoghurt og makrell i tomat på tube for å nevne noen.

I de aller fleste studiene der man har sett på assosiasjonen mellom ultraprosessert mat og helse, har alle de ulike typene ultraprosesserte matvarer, uavhengig av næringsinnhold, inngått i samme gruppe. Disse studiene har vist en klar assosiasjon mellom høyt inntak av ultraprosesserte matvarer og et bredt spekter av ikke-smittsomme sykdommer og økt dødelighet (3,4). Observasjonsstudiene kan ikke vise noen årsakssammenheng, og det er uklart om det er proses seringsgrad og tilsetningsstoffer eller om det snarere er et høyt inntak av sukker, mettet fett og salt og lavt inntak av næringsrike matvarer, som fullkorn, frukt og grønnsaker, som er årsaken til økt risiko.

Resultatene fra europeiske studier der man har skilt mellom ulike undergrupper av ultraprosessert mat (8), har vist at prosessert kjøtt og søtede drikkevarer er koblet til høyere risiko for livsstilssykdommer, mens ultraprosesserte brød, kornblandinger og plantebaserte produkter var assosiert med lavere risiko for livsstils sykdommer (8). Dette tyder på at noen typer ultraprosesserte matvarer er forbundet med høyere risiko for sykdom, mens andre er forbundet med lavere risiko for sykdom. Begrepet ultraprosessert mat kan følgelig ikke brukes som en enkel test på sunnhet. Videre er det et høyt inntak av ultraprosessert mat som er forbundet med økt risiko for ikke-smittsomme sykdommer og død (3,4) og ikke et lavt til moderat inntak av næringsrike ultraprosesserte matvarer.

Kan ensidig fokus på ultraprosessert mat ha uheldige konsekvenser?

Dersom forbrukeren bestemmer seg for å redusere inntaket av ultraprosesserte matvarer vil det helt klart

være svært positivt at dette for de fleste vil bety lavere inntak av brus, godteri, kjeks, pølser og butikkbakte bakevarer. Dette er utelukkende positivt for helsa, og i tråd med kostholdsrådene som anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, godteri, snacks og søte bakevarer, og å drikke vann.

Frykten er at et ensidig fokus på ultraprosessert mat som rettesnor kan ha negative effekter og bidra til uheldig «matstress». Hvis barnehagen kutter ut makrell i tomat fordi varianten på tube (som er den enkleste for små barn å smøre på selv), inneholder et fortykningsmiddel som gjør den til et ultraprosessert produkt, kan konsekvensen bli at barn som allerede spiser mindre fisk enn anbefalt spiser enda mindre fisk (9). Dersom leverposteien forsvinner fra lunsjbordet, kan resultatet bli et lavere inntak av jern. Lave jernnivåer er den vanligste ernæringsmangelen blant norske barn (10). Videre vil det være uheldig hvis inntaket av fullkorn reduseres fordi grovt brød velges bort. Kostrådene anbefaler oss å spise fullkorn daglig. Grovt brød er den viktigste kilden til fullkorn i norsk kosthold. Det er selvfølgelig mulig å bake brødet selv, men mange synes det blir for tidkrevende i en hektisk hverdag og kjøper derfor industribakt brød i dagligvarehandelen. De fleste industribakte grovbrød havner i kategorien ultraprosessert, fordi de inneholder tilsetnings stoffer som emulgator e472 eller ekstra hvetegluten. Disse hjelpestoffene tilsettes for å forbedre konsistens, luftighet og holdbarhet. Dersom man kutter ut brød fordi industri-bakt brød i stor grad er ultraprosessert og da spiser mindre fullkorn, vil dette potensielt kunne ha negative helse effekter. Ved å bruke graden av proses sering som rettesnor alene, uten å ta hensyn til næringsinnhold, er det altså en risiko for at det leder til et mindre helsefremmende kosthold.

Ultraprosessert mat, overvekt og fedme

En systematisk review og metaanalyse av observasjonsstudier antyder en sammenheng mellom høyt inntaket av ultraprosessert mat og forekomsten av fedme (11). Mange

typer ultraprosessert mat inneholder store mengder tilsatt sukker og mettet fett. Denne typen matvarer (som sjokolade, kjeks, potetgull og brus) har høy energitetthet, lite fiber og god smak, og er lette å overspise. Redusert metthetsrespons kan bidra til et ønske om å spise mer mat og dermed til høyere energiinntak.

Det er per i dag kun publisert to randomiserte, kontrollerte studier som har sett på effekten av å spise ultraprosessert mat versus råvarer på energiinntak og vekt (12,13). Begge studiene er små med henholdsvis 20 og 55 deltakere, og har kort varighet, to og åtte uker. I den første studien (12) fulgte studiedeltakerne en diett der nesten alle kaloriene kom fra ultraprosessert mat de første to ukene, og i de neste to ukene byttet de til en diett der ingen av kaloriene kom fra ultraprosessert mat. Deltakerne kunne spise så mye de ønsket. I de to første ukene med ultraprosessert mat, valgte deltakerne å spise i snitt 500 kalorier mer per dag og gikk de i gjennomsnitt opp nesten en kilo i vekt. Når de spiste mat laget av råvarer, de spiste de i snitt 500 kalorier mindre per dag og gikk ned nesten en kilo i løpet av to uker.

Den andre studien som ble publisert i 2025 undersøkte hvordan kaloriinntaket og vekten ble påvirket da forsøkspersoner fikk enten en minimalt prosessert eller en ultraprosessert diett. Begge diettene var i tråd med de britiske kostrådene (13). Begge gruppene reduserte kaloriinntaket og gikk ned i vekt, men de som spiste råvarebasert mat, reduserte kaloriinntaket mer enn de som spiste ultraprosessert mat. De som spiste ultraprosessert mat gikk ned i gjennomsnitt en kilo på åtte uker, mot to kilo hos de som spiste lite prosessert mat.

Ingen av studiene svarer på det viktigste spørsmålet: Akkurat hva er det med bearbeidingen av maten som gir vektøkning? Det foreligger flere hypoteser; - at bearbeidingen endrer teksturen, slik at det kreves mindre tygging og gir redusert metthetsrespons og økt matinntak,

Fagfolk, foren dere – «keep it simple», la budskapet til befolkningen være enkelt

- at cellestrukturen brytes ned, slik at kroppen lettere tar til seg næringsstoffene, - at tilsetningsstoffene gir ekstra god smak som gjør trangen til å overspise større eller - at det skjer noe med tarmfloraen som påvirker appetitt eller energiomsetning.

Dette er kun hypoteser, og foreløpig er forskningsgrunnlaget for begrenset til at det er mulig å trekke endelige konklusjoner om forholdet mellom inntak av ultraprosessert mat og utvikling av fedme. Tidligere studier har også vist at mat som krever mye tygging uavhengig av NOVA kategori, frigjør mer metthetshormoner fra mage tarm som bidrar til økt metthetsfølelse og reduserer matinntaket (14). For eksempel ser det ut til at det å spise hele poteter som må tygges mer, gir bedre metthetsfølelse og redusert inntak, sammenlignet med hjemmelaget potetmos som krever lite tygging, selv om begge er i kategori NOVA klasse 1.

Referanser

1 Selecting and Implementing Patient-Reported Martínez Steele E, Popkin BM, Swinburn B, et al. The share of ultra-processed foods and the overall nutritional quality of diets in the US: evidence from a nationally representative cross-sectional study. Popul Health Metr. 2017;15:6. doi:10.1186/s12963-017-0119-3.

2 Moubarac J-C, Batal M, Louzada ML, et al. Consumption of ultra-processed foods predicts diet quality in Canada. Appetite. 2017;108:512–520. doi:10.1016/j. appet.2016.11.006.

3 Lane MM, Davis JA, Beattie S, et al. Ultra-processed food exposure and adverse health outcomes: umbrella review of epidemiological meta-analyses. BMJ. 2024;384:e077310. doi:10.1136/bmj-2023-077310.

4 Suksatan W, Moradi S, Naeini F, Bagheri R, Mohammadi H, Talebi S, Mehrabani S, Hojjati Kermani MA, Suzuki K. Ultra-Processed Food Consumption and Adult Mortality Risk: A Systematic Review and DoseResponse Meta-Analysis of 207,291 Participants. Nutrients. 2021 Dec 30;14(1):174. doi: 10.3390/ nu14010174. PMID: 35011048; PMCID: PMC8747520.

5 Monteiro CA, Cannon G, Lawrence M, Louzada MLC, Machado PP. Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system. Rome: FAO; 2019.

6 Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME).

Helseinformasjon bør skape trygghet og ikke helseangst Mange nordmenn er opptatt av å spise et helsefremmende kosthold. Samtidig er det mange som ikke «bryr seg» eller som er usikre på hva som faktisk er trygg og sunn mat. Mange synes det blir stadig vanskeligere å navigere i jungelen av informasjon og gir nesten opp. Vår jobb som fagpersoner er å bidra til trygghet og å gjøre det enklere for alle å gjøre gode kostholdsvalg for god helse (15)! Som autorisert helsepersonell er vårt ansvar i henhold til helsepersonelloven å utføre vårt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet. Dette innebærer blant annet å formidle kunnskapsbasert informasjon om kosthold og helse. Global Burden of Disease-analysen, publisert i The Lancet i februar i år, viser at det nordmenn spiser seg syke av, er: for mye rødt og bearbeidet kjøtt, for lite frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og frø (16). Det foreligger svært god dokumentasjon for at redusert inntak av ultraprosessert mat med mye kalorier, mettet fett,

Global Burden of Disease 2023: Findings from the GBD 2023 Study. Seattle (WA): IHME; 2025.

7 GBD 2017 Diet Collaborators. Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019 May 11;393(10184):1958–1972.

8 Cordova R, Kliemann N, Huybrechts I, et al. Consumption of ultra-processed foods and risk of multimorbidity of cancer and cardiometabolic diseases: a multinational cohort study. Lancet Reg Health Eur. 2023;35:100771.

9 Hansen LB, Myhre JB, Johansen AMW, Paulsen MM, Andersen LF. Ungkost 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge 2015–16. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017. Rapport 2017:1. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2017/ungkost-3-rapport-blant-9-og13-aringer_endeligversjon-12-01-17.pdf

10 Eie AMØ, Høiseth G, Rø TB, et al. Population-based reference intervals for ferritin, iron, transferrin and transferrin saturation and prevalence of iron deficiency in 6–12-year-old children: the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scand J Clin Lab Invest. 2021;81(7):1–9.

11 Moradi S, Entezari MH, Mohammadi H, Jayedi A, Lazaridi AV, Kermani MAH, Miraghajani M. Ultraprocessed food consumption and adult obesity

salt, sukker og lite næringsstoffer bør begrenses mest mulig. Det er alle fagfolk enige om! Det er et slikt uheldig kostholdmønster som øker risikoen for kroniske sykdommer, inkludert fedme, metabolsk syndrom, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og kreft (16). Ved å redusere inntaket av disse «verstingene» og øke inntaket av frukt, grønt, fullkorn, fisk, nøtter og frø kan vi vinne mange helsejusterte leveår.

Fagfolk, foren dere – «keep it simple», la budskapet til befolkningen være enkelt:

- Spis mer råvarer og mer hjemmelaget mat

- Spis mer fullkorn, frukt, grønnsaker, belgvekster, usaltede nøtter, frø og fisk

- Spis mindre godteri, snacks, søt drikke og søte bakevarer (usunne ultraprosesserte matvarer)

- Spis mindre bearbeidet kjøtt

- Og husk at 80 % regelen gjelder her også, å jage «perfeksjonisme» er ikke sunt!

risk: a systematic review and dose-response metaanalysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2023;63(2):249–260. doi:10.1080/10408398.2021.1946005.

12 Hall KD, Ayuketah A, Brychta R, et al. Ultra-processed diets cause excess calorie intake and weight gain: an inpatient randomized controlled trial of ad libitum food intake. Cell Metab. 2019 Jul 2;30(1):67–77.e3. doi:10.1016/j.cmet.2019.05.008.

13 Dicken SJ, Jassil FC, Brown A, et al. Ultraprocessed or minimally processed diets following healthy dietary guidelines on weight and cardiometabolic health: a randomized, crossover trial. Nat Med. 2025;31:3297–3308. doi:10.1038/s41591-025-03842-0.

14 Miquel-Kergoat S, Azais-Braesco V, Burton-Freeman B, Hetherington MM. Effects of chewing on appetite, food intake and gut hormones: A systematic review and meta-analysis. Physiol Behav. 2015;151:88–96. doi:10.1016/j.physbeh.2015.07.017

15 Narverud I, Strøm EC, Holven KB. I USA snur de matpyramiden på hodet, i Norge må vi rydde opp i hva som faktisk er usunt. Oslo universitetssykehus; 2026 Feb 2. Tilgjengelig fra: https://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/usa-snur-matpyramiden/

16 GBD 2023 Nordic and Baltic Diet Collaborators. The burden of dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2023. Lancet Reg Health Eur. 2026 Feb;61:101543.

AnnalsofInternalMedicine

ProjectedImpactandCost-EffectivenessofNovelMolecularBloodBasedorStool-BasedScreeningTestsforColorectalCancer UriLadabaum,MD,MS;AjithaMannalithara,PhD;RobertE.Schoen,MD,MPH;JasonA.Dominitz,MD,MHS;and

Annals of Internal Medicine

0.25(0.23to0.27),0.28(0.27to0.30),0.28(0.26to 0.30),0.44(0.42to0.47),and0.46(0.44to0.49), respectively.Thecf-bDNAtest(Shield;listprice $1495)cost$89600($74800to$102300)perQALY gainedversusnoscreening;alternativeswereless costlyandmoreeffective.

– De viktigste artiklene i 2025

Hver januar utroper Annals of Internal Medicine sine 10 viktigste eller mest betydningsfulle artikler i året som har gått. Vi presenterer også i år kortfattet noen av disse. Denne gangen har vi valgt ut 6 av artiklene som vi mener har mest relevans for norske lesere.

ResultsofSensitivityAnalysis: Incrementalcosts exceededincrementalbenefitswhennoveltestintervalswereshortenedto2or1years.Thecf-bDNAtest matchedFITsimpactonCRCmortalityat1.35(1.30to 1.40)-foldFIT ’suptakerate,assumingequalcolonoscopy follow-up.Ifpersonswhoacceptcolonoscopyorstool testsshiftedtocf-bDNA,CRCdeathsincreased.This adverseeffectwasovercomeifevery3suchsubstitutionswerecounterbalancedbycf-bDNAuptakeby 2ormorepersonsrefusingalternatives,assuming equalcolonoscopyfollow-up.

NovelversusestablishedCRCscreenIncidenceandmortalityofCRC, Forcolonoscopyevery 10years,annualfecalimmunochemicaltest(FIT), andtriennialnext-generationmultitargetstoolDNA, FIT-RNA,cf-bDNA(GuardantShield),orcf-bDNA (Freenome),therelativerates(RRs)and95%uncertaintyintervals(UIs)versusnoscreeningforCRC incidencewere0.21(0.19to0.22),0.29(0.27to 0.31),0.33(0.32to0.36),0.32(0.30to0.34),0.58 (0.55to0.61)and0.58(0.55to0.60),respectively; theRRsforCRCdeathwere0.19(0.17to0.20),

Aluminum-Adsorbed Vaccines and Chronic Diseases in Childhood.

A Nationwide Cohort Study

Andersson m.fl, 2025

Aluminium brukes som tilsetningsstoff i flere ikke-levende barnevaksiner for å forsterke immunresponsen. Det har vært uttrykt bekymring for at aluminium i vaksiner kan øke risikoen for kroniske sykdommer hos barn, bl.a. autoimmune sykdommer, nevro-utviklingsforstyrrelser (f. eks autisme og ADHD) og allergiske/atopiske sykdommer (f. eks astma).

Limitation: Longitudinaltest-specificparticipationpatternsareunknown.

Conclusion: First-generationcf-bDNAtestsmaydeliver netbenefitorharm,dependingonthebalance betweenachievingscreeninginpersonswhodecline alternativesversussubstitutingcf-bDNAformore effectivealternatives.

Formålet med studien var å undersøke om den samlede aluminiumsmengden som barn får gjennom vaksiner i løpet av de 2 første leveårene er forbundet med økt risiko for kroniske sykdommer senere i barndommen. Studien er en nasjonal kohortstudie basert på danske helseregistre. Det ble inkludert over 1,2 millioner barn født i Danmark i perioden 19972018. Studien fant ingen evidens for at aluminium i barnevaksiner

PrimaryFundingSource:TheGorrindoFamilyFund.

Measles, Mumps, Rubella Immunization and the Resurgence of Measles in America

Peter J. Hotez, 2025

AnnInternMed.

I år 2000 ble meslinger erklært eliminert i USA, etter flere tiår med høy vaksinasjonsdekning med MMR-vaksinen (meslinger, kusma, røde hunder). Til tross for dette har USA opplevd flere større utbrudd etter 2010. Artikkelen analyserer hvorfor forekomsten av meslinger øker igjen i USA, til tross for et effektivt vaksinasjonsprogram.

Forfatteren fant at den viktigste årsaken til økning i mesling-tilfeller er fallende vaksinasjonsdekning.

I USA ligger MMR dekningen blant skolebarn på 92-93% og dette er under nivået på 95% som trengs for å oppnå flokkimmunitet. Blant grunnene til lavere vaksinasjonsdekning nevnes

- vaksineskepsis i enkelte miljøer, til tross for at påstander om sammenheng med andre sykdommer (f. eks autisme) er blitt tilbakevist

- flere amerikanske delstater tillater fritak fra skolevaksinasjon

øker risikoen for autoimmune sykdommer, allergier eller nevroutviklingsforstyrrelser hos barn.

Studien kombinerer en stor populasjon, presise registerdata, individuell eksponeringsmåling og lang oppfølgingstid. Disse elementene gjør at resultatene regnes som pålitelige i vurderingen av vaksiners sikkerhet. Små risikoøkninger for enkelte sjeldne sykdommer kunne imidlertid ikke utelukkes statistisk.

Forauthor,article,anddisclosureinformation,seeendoftext.2024;177:1610-1620.doi:10.7326/ANNALS-24-00910 Thisarticlewaspublishedat Annals.org on29October2024. creeningsubstantiallydecreasescolorectalcancer (CRC)incidenceandmortalitythroughdetection ofCRCprecursorsandearly-stageCRC(1,2).TheU.S. PreventiveServicesTaskForce(USPSTF)providesa gradeArecommendationforCRCscreeningforages 50to75yearsandagradeBrecommendationforages 45to49years(3).DespitetheeffectivenessofCRC screening,approximately40%ofeligiblepersonsare notuptodatewithCRCscreeningintheUnitedStates. (4).Accesstoscreeningandpatientpreferences,includingtheacceptabilityofavailabletests,suchasthefecal immunochemicaltest(FIT),themultitargetstoolDNA test(MT-sDNA),orcolonoscopy,arepowerfuldeterminantsofscreeningparticipation(5,6).Emergingblood-basedandstool-basedtestscould altertheCRCscreeninglandscape(7).In2021,the CentersforMedicare&MedicaidServices(CMS) announcedtheywouldcoverCRCscreeningevery 3yearswithU.S.FoodandDrugAdministration (FDA)-approvedblood-basedtestswithsensitivity of74%ormoreandspecificityof90%ormorefor CRC(8).TheFDAapprovedanovelcell-freeDNA bloodtest(cf-bDNA;GuardantShield)forCRCscreeningon29July2024(9).Thistest,whichhashighsensitivityforCRCstagesIItoIVbutnotstageI(65%)orCRC precursors(10),becamecommerciallyavailableatalist priceof$1495on1August2024(11).Inthischanging landscape,tradeoffsemergebetweentests ’ abilitiesto

av religiøse eller personlige/ filosofiske grunner - import av smitte fra andre land

Artikkelen understreker at høy MMR-dekning er avgjørende for å opprettholde flokkimmunitet og forhindre nye utbrudd av en sykdom som kan føre til alvorlige helse messige konsekvenser (spesielt hos små barn) og store kostnader for helsevesenet.

ProjectedImpactandCost-EffectivenessofNovelMolecularBloodBasedorStool-BasedScreeningTestsforColorectalCancer UriLadabaum,MD,MS;AjithaMannalithara,PhD;RobertE.Schoen,MD,MPH;JasonA.Dominitz,MD,MHS;and DavidLieberman,MD

Background:Cell-freeDNAbloodtests(cf-bDNA)and next-generationstooltestscouldchangecolorectal cancer(CRC)screening.Toestimatetheclinicalandeconomic impactsofnovelCRCscreeningtests.Cost-effectivenessanalysisusingMOSAIC (ModelofScreeningandSurveillanceforColorectal Publisheddata.

Step Accumulation Patterns and Risk for Cardiovascular Events and Mortality Among Suboptimally Active Adults del Pozo Cruz m.fl, 2025

TargetPopulation:Healthsector.Ages45to100years.Average-riskpersons. NovelversusestablishedCRCscreenquality-adjustedlife-years(QALYs),costs.IncidenceandmortalityofCRC, ResultsofBase-CaseAnalysis:Forcolonoscopyevery 10years,annualfecalimmunochemicaltest(FIT), andtriennialnext-generationmultitargetstoolDNA, FIT-RNA,cf-bDNA(GuardantShield),orcf-bDNA (Freenome),therelativerates(RRs)and95%uncertaintyintervals(UIs)versusnoscreeningforCRC incidencewere0.21(0.19to0.22),0.29(0.27to 0.31),0.33(0.32to0.36),0.32(0.30to0.34),0.58 (0.55to0.61)and0.58(0.55to0.60),respectively; theRRsforCRCdeathwere0.19(0.17to0.20),

Anbefalinger for fysisk aktivitet tar hensyn til daglig antall skritt. Denne prospektive kohortstudien undersøkte sammenhenger mellom korte versus vedvarende lengre daglige turer (skrittakkumuleringsmønstre) og kardiovaskulære hendelser samt dødelighet hos suboptimalt aktive personer.

Studien inkluderte 33 560 personer fra UK Biobank-databasen i perioden 2013-2015 som gikk 8000 eller færre skritt daglig.Deltakerne ble kategorisert i fire aktivitetsgrupper i henhold til perioden de hadde flest skritt: < 5 minutter, 5 til

10 minutter, 10 til 15 minutter, eller 15 minutter eller lenger.

Resultatene viste en forekomst på 735 dødsfall og 3119 hjerte- og karsykdommer over en gjennomsnittlig oppfølgingsperiode på 7,9 år. Kumulativ total dødelighet ved 9,5 år gikk ned med lengden på aktivitetsperioden: For perioder < 5 minutter var den 4,36% (95% konfidensintervall (KI) 3,52-5,19%); for 5 til10 minutter 1,83% (KI 1,292,36%); for 10 til15 minutter 0,84% (KI 0,13-1,53%); og for 15 minutter eller lenger 0,80% (KI 0,00-1,89%). Kumulativ forekomst av hjerte- og

0.25(0.23to0.27),0.28(0.27to0.30),0.28(0.26to 0.30),0.44(0.42to0.47),and0.46(0.44to0.49), respectively.Thecf-bDNAtest(Shield;listprice $1495)cost$89600($74800to$102300)perQALY gainedversusnoscreening;alternativeswereless costlyandmoreeffective. ResultsofSensitivityAnalysis: Incrementalcosts exceededincrementalbenefitswhennoveltestintervalswereshortenedto2or1years.Thecf-bDNAtest matchedFIT’ 1.40)-foldFITsimpactonCRCmortalityat1.35(1.30to ’ suptakerate,assumingequalcolonoscopy follow-up.Ifpersonswhoacceptcolonoscopyorstool testsshiftedtocf-bDNA,CRCdeathsincreased.This adverseeffectwasovercomeifevery3suchsubstitutionswerecounterbalancedbycf-bDNAuptakeby 2ormorepersonsrefusingalternatives,assuming equalcolonoscopyfollow-up.

karsykdommer fulgte et lignende mønster med en forekomst på henholdsvis 13,03% (KI 11,9214,14%); 11,09% (KI 9,88-12,29%); 7,71% (KI 5,67-9,70%); 4,39% (KI 1,89-6,83%).

Forfatterne konkluderte med at de som hadde flest daglige skritt i lengre perioder hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og lavere dødelighet enn de som hadde flest daglige skritt i kortere perioder. Kort sagt: det bra å gå, og jo lenger jo bedre.

Limitation: Longitudinaltest-specificparticipationpatternsareunknown.

Comparison of Initial Artificial Intelligence (AI) and Final Physician Recommendations in AI-Assisted Virtual Urgent Care Visits

Zeltzer m.fl, 2025

Denne retrospektive kohortstudien ønsket å sammenligne innledende anbefalinger fra kunstig intelligens (KI) og endelige legeanbefalinger ved et akuttmottak.

Conclusion:First-generationcf-bDNAtestsmaydeliver netbenefitorharm,dependingonthebalance betweenachievingscreeninginpersonswhodecline alternativesversussubstitutingcf-bDNAformore effectivealternatives.

Studien analyserte 461 besøk ved et KI-assistert virtuell akuttmottaksklinikk, fra 12. juni til 14. juli 2024. Klinikken har inntaksspørsmål via strukturert chat. Ved tilstrekkelig tillit, presenterer KI diagnose- og behandlingsanbefalinger (resepter, laboratorietester og henvisninger).

De innledende KI-anbefalingene ble sammenlignet med endelige legeanbefalinger for voksne som

oppsøkte akuttmottaket. Legene hadde tilgang til KI-anbefalingene, men hadde ikke nødvendigvis sett disse. Samsvar mellom diagnoseog behandlingsanbefalinger fra KI og leger ble gjort av tredjeparts leger. Anbefalingene ble vurdert til å være optimale, rimelige, utilstrekkelige eller potensielt skadelige.

Resultatene viste at anbefalingene fra KI og legene var samstemte for 262 (56,8 %) besøk. KI-anbefalinger ble vurdert som «optimale» oftere (77,1 % vs. 67,1 %) og «potensielt skadelige» sjeldnere enn legers. AI utmerket seg både når det gjaldt etterlevelse av retningslinjer og å identifisere røde

PrimaryFundingSource:TheGorrindoFamilyFund. AnnInternMed. Forauthor,article,anddisclosureinformation,seeendoftext.2024;177:1610-1620.doi:10.7326/ANNALS-24-00910 Thisarticlewaspublishedat Annals.org on29October2024. creeningsubstantiallydecreasescolorectalcancer (CRC)incidenceandmortalitythroughdetection ofCRCprecursorsandearly-stageCRC(1,2).TheU.S. PreventiveServicesTaskForce(USPSTF)providesa gradeArecommendationforCRCscreeningforages 50to75yearsandagradeBrecommendationforages 45to49years(3).DespitetheeffectivenessofCRC screening,approximately40%ofeligiblepersonsare notuptodatewithCRCscreeningintheUnitedStates. (4).Accesstoscreeningandpatientpreferences,includingtheacceptabilityofavailabletests,suchasthefecal immunochemicaltest(FIT),themultitargetstoolDNA test(MT-sDNA),orcolonoscopy,arepowerfuldeterminantsofscreeningparticipation(5,6). Emergingblood-basedandstool-basedtestscould altertheCRCscreeninglandscape(7).In2021,the CentersforMedicare&MedicaidServices(CMS) announcedtheywouldcoverCRCscreeningevery 3yearswithU.S.FoodandDrugAdministration (FDA)-approvedblood-basedtestswithsensitivity of74%ormoreandspecificityof90%ormorefor CRC(8).TheFDAapprovedanovelcell-freeDNA bloodtest(cf-bDNA;GuardantShield)forCRCscreeningon29July2024(9).Thistest,whichhashighsensitivityforCRCstagesIItoIVbutnotstageI(65%)orCRC precursors(10),becamecommerciallyavailableatalist priceof$1495on1August2024(11).Inthischanging landscape,tradeoffsemergebetweentests

flagg. Leger var bedre til å tilpasse anbefalinger til endret informasjon under konsultasjoner.

En begrensning til studien er at det var en retrospektiv studie på ett senter. Legene som vurderte var ikke blindet for kilden til anbefalingene.

Konklusjonen på studien var at KI-anbefalinger oftere blir vurdert til å være av bedre kvalitet enn legers anbefalinger, spesielt når det gjelder å identifisere kritiske problemer og å følge retningslinjer. Det tyder på at KI kan forbedre beslutningstaking i virtuelle akuttmottaksmiljøer.

https://annals.orgby

AnnalsofInternalMedicine

ProjectedImpactandCost-EffectivenessofNovelMolecularBloodBasedorStool-BasedScreeningTestsforColorectalCancer UriLadabaum,MD,MS;AjithaMannalithara,PhD;RobertE.Schoen,MD,MPH;JasonA.Dominitz,MD,MHS;and

0.25(0.23to0.27),0.28(0.27to0.30),0.28(0.26to 0.30),0.44(0.42to0.47),and0.46(0.44to0.49), respectively.Thecf-bDNAtest(Shield;listprice $1495)cost$89600($74800to$102300)perQALY gainedversusnoscreening;alternativeswereless costlyandmoreeffective.

Changes in Carbapenemase-Producing Carbapenem-Resistant Enterobacterales, 2019 to 2023

Danielle A. Rankin m.fl, 2025

Karbapenem-resistente Enterobacterales (CRE) er bakterier som er resistente mot karbapenemer, en viktig gruppe av bredspektrede antibiotika. En særlig bekymring er bakterier som produserer karbapene maser, fordi disse enzymene gjør behandlingen vanskelig og kan spre resistens mellom bakterier.

Studien analyserte data fra Center for Disease Control and Prevention (CDC) sitt antibiotika resistens-nettverk i USA fra 2019

ResultsofSensitivityAnalysis: Incrementalcosts exceededincrementalbenefitswhennoveltestintervalswereshortenedto2or1years.Thecf-bDNAtest matchedFIT’simpactonCRCmortalityat1.35(1.30to 1.40)-foldFIT ’suptakerate,assumingequalcolonoscopy follow-up.Ifpersonswhoacceptcolonoscopyorstool testsshiftedtocf-bDNA,CRCdeathsincreased.This adverseeffectwasovercomeifevery3suchsubstitutionswerecounterbalancedbycf-bDNAuptakeby 2ormorepersonsrefusingalternatives,assuming equalcolonoscopyfollow-up.

NovelversusestablishedCRCscreenIncidenceandmortalityofCRC, Forcolonoscopyevery 10years,annualfecalimmunochemicaltest(FIT), andtriennialnext-generationmultitargetstoolDNA, FIT-RNA,cf-bDNA(GuardantShield),orcf-bDNA (Freenome),therelativerates(RRs)and95%uncertaintyintervals(UIs)versusnoscreeningforCRC incidencewere0.21(0.19to0.22),0.29(0.27to 0.31),0.33(0.32to0.36),0.32(0.30to0.34),0.58 (0.55to0.61)and0.58(0.55to0.60),respectively; theRRsforCRCdeathwere0.19(0.17to0.20),

til 2023, basert på kliniske isolater av Klebsiella, E.coli og Enterobacter fra delstater som rapporterte systematisk innsendte CRE isolater.

Studien viser en tydelig økning i slike bakterier, særlig drevet av sterk vekst av NDM (New Delhi metallo-betalactamase) produserende stammer, mens den tidligere dominerende KPC-typen (Klebsiella pneumoniæ carmapenemase) ikke økte tilsvarende.

Limitation: Longitudinaltest-specificparticipationpatternsareunknown.

Conclusion: First-generationcf-bDNAtestsmaydeliver netbenefitorharm,dependingonthebalance betweenachievingscreeninginpersonswhodecline alternativesversussubstitutingcf-bDNAformore effectivealternatives.

Funnene tyder på at resistenslandskapet er i endring, noe som kan få betydning for både diagnostikk, behandling og infeksjonskontroll. Økende forekomst og økende mangfold av karbapene maser blant CRE representerer en betydelig utfordring for behandling og infeksjonskontroll, og under streker behovet for bedre overvåkning og diagnostikk av resistensmekanismer.

U.S. Emergency Department Visits Attributed by Clinicians to Semaglutide Adverse Events, 2022-2023

Lovegrove m.fl., 2025

PrimaryFundingSource:TheGorrindoFamilyFund.

AnnInternMed.

Studien undersøkte hvor ofte pasienter i USA oppsøkte akuttmottak på grunn av bivirkninger som man kunne tilskrive behandling med semaglutid. Man analyserte data for perioden 2022-2023 fra det nasjonale overvåkningssystemet NEISS-CADES (National Electronic Injury Surveillance System - Cooperative Advers Drug Event Surveillance) som registrerer legemiddelrelaterte hendelser i akuttmottak. Dette systemet samler journaldata fra et representativt utvalg av akuttmottak og ved hjelp av statistiske vekter estimerer man den nasjonale forekomsten. Total antall semaglutid brukere

var ca. 3,3 millioner i 2022 og ca. 5,4 millioner i 2023. Basert på 551 registrerte tilfeller estimerte man at ca. 24.500 akuttmottaksbesøk kunne tilskrives semaglutid i den aktuelle perioden.

Gjennomsnittsalderen var ca. 51 år og 73% var kvinner. I 81,7% av tilfellene var semaglutid det eneste legemiddelet som ble vurdert som årsak. De vanligste bivirkningene som førte til akuttbesøk var - gastrointestinale symptomer (69%) som kvalme/oppkast, magesmerter og diare - hypoglykemi (16,5%) - allergiske reaksjoner (5,5%)

Forauthor,article,anddisclosureinformation,seeendoftext.2024;177:1610-1620.doi:10.7326/ANNALS-24-00910 Thisarticlewaspublishedat Annals.org on29October2024. creeningsubstantiallydecreasescolorectalcancer (CRC)incidenceandmortalitythroughdetection ofCRCprecursorsandearly-stageCRC(1,2).TheU.S. PreventiveServicesTaskForce(USPSTF)providesa gradeArecommendationforCRCscreeningforages 50to75yearsandagradeBrecommendationforages 45to49years(3).DespitetheeffectivenessofCRC screening,approximately40%ofeligiblepersonsare notuptodatewithCRCscreeningintheUnitedStates. (4).Accesstoscreeningandpatientpreferences,includingtheacceptabilityofavailabletests,suchasthefecal immunochemicaltest(FIT),themultitargetstoolDNA test(MT-sDNA),orcolonoscopy,arepowerfuldeterminantsofscreeningparticipation(5,6).Emergingblood-basedandstool-basedtestscould altertheCRCscreeninglandscape(7).In2021,the CentersforMedicare&MedicaidServices(CMS) announcedtheywouldcoverCRCscreeningevery 3yearswithU.S.FoodandDrugAdministration (FDA)-approvedblood-basedtestswithsensitivity of74%ormoreandspecificityof90%ormorefor CRC(8).TheFDAapprovedanovelcell-freeDNA bloodtest(cf-bDNA;GuardantShield)forCRCscreeningon29July2024(9).Thistest,whichhashighsensitivityforCRCstagesIItoIVbutnotstageI(65%)orCRC precursors(10),becamecommerciallyavailableatalist priceof$1495on1August2024(11).Inthischanging landscape,tradeoffsemergebetweentests ’ abilitiesto

Noen av symptomene var såpass uttalte at de førte til innleggelse på sykehuset (38% grunnet hypoglykemi,15% grunnet gastrointestinale symptomer).

Forfatterne konkluderte med at besøk på akuttmottaket relatert til behandling med semaglutid forekommer, men at disse er relativt sjeldne i forhold til antall brukere. De fleste bivirkningene skyldes gastrointestinale symptomer og hypoglykemi og risikoen for disse kan reduseres ved god pasientinformasjon og dose-justering av andre antidiabetika for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Takk til Ole Kristian Furulund

Etter mange år i redaksjonen i Indremedisineren har vår kollega og medredaktør Ole Kristian Furulund bestemt seg for å takke av. Han ble med fra 2012 og har i løpet av årene vært sentral i utviklingen av vårt tidsskrift fra tidlige år. Furulund har deltatt aktivt i alle faser av redaksjons arbeidet. Hans interesse for indremedisin og dets bredde har vært sterk. Han har hatt et kritisk blikk og mange kloke innspill. Ole Kristian har vist vedholdenhet, pålitelighet, etterrettelighet og effektivitet i arbeidet. Han har hatt et godt humør og vist et inkluderende og lunt lynne. Han har ofte bidratt til å løfte både tekster og stemningen rundt bordet.

Vi er takknemlig for et svært godt samarbeid med Ole Kristian. Han har i senere år brukt sin indremedisin i Helsetilsynet, hos Statsforvalteren i Oslo og Akershus og nå som kommune overlege i Bærum. Våre helsetjenester vil sikkert trygges med en vokter som Ole Kristian Furulund.

Quiz endo

Ved Øystein Husby, endokrinolog på Bærum sykehus

1. I hvilket år ble insulinbehandling markert med Nobelprisen i medisin?

2. Hvilket hormon regnes av mange som det eldste i evolusjonen?

3. Hva kalte man vasopressinmangel før?

4. Hvilken genetisk sykdom kan dette være? 30 år gammel kvinne med sekundær amenorè, PTH 16 pmol/l (2,1-7,7) og fritt kalsium 1,48 mmol/l (1,15-1,33).

5. Hvor lenge skal man behandle osteoporose med s.c. Denosumab (Prolia®)?

6. Du lurer på om pasienten har cushing. Når på døgnet er det mest nyttig å måle kortisol og hvilken diagnostiske bekreftende test er ofte et førstevalg?

7. Hva er ca prevalensen per 100 000 innbyggere for primær binyrebarksvikt? Og hvor mange av disse har også autoimmun hypotyreose?

Vi i redaksjonen vil savne Ole Kristian i arbeidet. Han ønskes det beste i sitt videre virke. Det blir nok nå bedre tid til utenomfaglige adspredelser, kanskje særlig innen kulturområdet.

Redaksjonen, Stephen Hewitt, Maya Bass, Tone Svilaas

8. En ikke-gravid kvinne med kjent Addisons sykdom får amenorè 35 år gammel. Sannsynlig årsak?

9. Hvilket antistoff kan typisk skille autoimmun hypertyreose fra annen hypertyreose?

10. Metformin kan gi mangel på et vitamin, hvilket?

11. Norge taper VM-finalen i fotball i straffekonkurranse. Du blir dårlig og legges inn på sykehus. Man finner Takotsubo-syndrom. Hvilke hormoner kan være involvert?

12. Hvilken endokrint aktiv hypofysetumor er den vanligste?

13. Er endokrinologer hyggelige folk?

Fasit finner du på side 33

Ta gjerne opp stafetten og send en faglig quiz til Indremedisineren

Hjelp dine pasienter med overvekt eller fedme til å

LEVE LETTERE1

Wegovy® gir kvalitetsvekttap og dokumenterte kardiovaskulære fordeler hos personer med overvekt eller fedme*§1,2

Opptil ~21 % gjennomsnittlig vektreduksjon

I tillegg til diett med redusert kaloriinnhold og økt fysisk aktivtet

* Kvalitetsvekttap definert som vedvarende vekttap med helsegevinster som; forbedret fysisk funksjon, kardiovaskulære fordeler og redusert matsug. Samt at hoveddelen av vektreduksjonen kommer fra fettvev.

§ Vist i SELECT-Kardiovaskulær endepunktstudie: 17604 pasienter med BMI ≥ 27 kg/m2 og etablert kardiovaskulær sykdom ble tilfeldig randomisert til Wegovy® eller placebo, begge i tillegg til standardbehandling. Det primære endepunktet var tid fra randomisering til første inntreden av en alvorlig kardiovaskulær hendelse (MACE): kardiovaskulær død, ikke-fatalt hjerteinfarkt eller ikke-fatalt hjerneslag. HR: 0,80 i favør av Wegovy® 2,4 mg sammenlignet med placebo. [95 % KI: 0,72;0,90], p < 0,001.2

Δ Wegovy® 7,2 mg i ferdigfylt penn er ikke er tilgjengelig i Norge per i dag.

# STEP UP var en 72-ukers dobbeltblindet placebokontrollert fase 3b-studie som inkluderte 1407 voksne pasienter med BMI ≥ 30 kg/m2 som ble randomisert 5:1:1 til semaglutid 7,2 mg, semaglutid 2,4 mg eller placebo én gang per uke. Alle pasientene sto på en diett med redusert kalorinnhold og økt fysisk aktivitet gjennom hele studien. Gjennomsnittlig BMI ved baseline var 39,9 kg/m2. Det ko-primære endepunktet var prosent endring i kroppsvekt og andel pasienter med vektreduksjon ≥ 5 % for semaglutid 7,2 mg vs placebo (treatment policy estimand).

Gjennomsnittlig vektreduksjon, treatment policy estimand: -18,7 % med semaglutid 7,2 mg vs -3,9 % med placebo, forskjell: -14,8 % [95 % KI -16,2; -13,4]; p < 0,0001. Trial product estimand: -20,7 % med semaglutid 7,2 mg vs -2,4 % med placebo, forskjell: -18,2 % [95 % KI -19,9; -16,6]; p < 0,0001.3

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · NO-0484 Oslo

Telefon: + 47 22185050 · Kundeservice: +47 2218 5051 · www.novonordisk.no

Indikasjon

Voksne: Tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll, inkludert vekttap og vedlikehold av vekt, hos voksne med initial BMI ≥ 30 kg/m2 (fedme), eller ≥ 27 kg/m2 til < 30 kg/m2 (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet, som dysglykemi (prediabetes eller diabetes mellitus type 2), hypertensjon, dyslipidemi, obstruktiv søvnapné eller kardiovaskulær sykdom.

For resultater fra studier vedrørende kardiovaskulær risikoreduksjon, fedmerelatert hjertesvikt og populasjoner som ble undersøkt, se pkt. 5.1 i Wegovy ® preparatomtale.4

Ungdom (≥ 12 år): Tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll hos ungdom ≥ 12 år med fedme # og kroppsvekt > 60 kg.

Behandling skal seponeres og re-evalueres etter 12 uker dersom ungdomspasienten ikke oppnår en reduksjon i BMI på minst 5 % etter 12 ukers behandling med (Wegovy®) 2,4 mg eller maks. tolererte dose.

# Fedme (BMI ≥ 95-prosentil) som definert i kjønns- og aldersspesifikk BMI-vekstkurve (CDC.gov). Se tabell 1 i Wegovy ® preparatomtale.

Wegovy® – utvalgt sikkerhetsinformasjon

Oversikten er et utvalg. Les fullstendig preparatomtale om Wegovy® før forskrivning.

De hyppigst rapporterte bivirkningene var gastrointestinale (svært vanlige, ≥ 1/10), inkludert kvalme, diaré og oppkast. Disse var generelt milde eller moderate i alvorlighetsgrad og av kort varighet. Kan forårsake dehydrering som i sjeldne tilfeller kan forverre nyrefunksjon. Unngå væskemangel

• Andre svært vanlige (≥ 1/10) bivirkninger: Hodepine, fatigue, magesmerter og forstoppelse

• Andre vanlige (≥ 1/100 til < 1/10) bivirkninger: Dysestesi (økt frekvens rapportert ved bruk av semaglutid 7,2 mg), dysgeusi, svimmelhet, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, dyspepsi, raping, flatulens, abdominal distensjon, gallestein, hårtap, reaksjoner på injeksjonsstedet. Hos pasienter med diabetes type 2: hypoglykemi (særlig i kombinasjon med insulin eller sulfonylurea), retinopati

• Gallestein: Vanlig bivirkning ved bruk av semaglutid. Ble rapportert hos 1,6 % av de som fikk semaglutid og 1,1 % hos de som fikk placebo. Førte til kolecystitt hos 0,6 % og 0,3 % hos de som fikk henholdsvis semaglutid og placebo

• Pankreatitt: Frekvensen av avklart (adjudikert) bekreftet akutt pankreatitt rapportert i kliniske fase 3a-studier, var henholdsvis 0,2 % for semaglutid og < 0,1 % for placebo. I den kardiovaskulære endepunktsstudien

SELECT var frekvensen av akutt pankreatitt, bekreftet ved avklaring (adjudikering), 0,2 % for semaglutid og 0,3 % for placebo. Ved mistanke bør semaglutid seponeres. Semaglutid skal ikke gjenopptas etter bekreftet pankreatitt. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som tidligere har hatt pankreatitt

Tarmobstruksjon: En alvorlig form for forstoppelse med tilleggssymptomer som magesmerte, oppblåsthet og oppkast. Rapportert med ukjent frekvens etter markedsføring

• Puls: Gjennomsnittlig økning på 3 slag per minutt observert

Skal ikke brukes av gravide eller ved amming. Semaglutid skal på grunn av den lange halveringstiden seponeres minst 2 måneder før en planlagt graviditet

• Forsiktighet bør utvises hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Pasienter med gastroparese kan oppleve alvorligere eller mer uttalte gastrointestinale bivirkninger under behandling med semaglutid Ungdom (12 - < 18 år): Generelt var frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos ungdom tilsvarende det som sees hos voksne. Gallestein ble sett hos 3,8 % av pasientene behandlet med Wegovy® og 0 % behandlet med placebo. Ingen effekt på vekst eller pubertetsutvikling ble funnet etter 68 uker med behandling

Alder

Nyrefunksjon

Kan benyttes uten dosejustering

Voksne og ungdom ≥ 12 år

Begrenset erfaring hos pasienter ≥ 85 år

Lett og moderat nedsatt eGFR ≥ 30 ml/min 1,73 m2

Anbefales ikke

Barn/ungdom under 12 år

Alvorlig nedsatt, eller terminal nyresykdom eGFR < 30 ml/min 1,73 m2

Hjertesvikt NYHA klasse I-III NYHA klasse IV

Leverfunksjon

Lett og moderat nedsatt Forsiktighet bør utvises

Diabetes Diabetes type 2

Alvorlig nedsatt

Diabetes type 1

• Nonarterittisk iskemisk optikusnevropati (NAION). Resultater fra flere store epidemiologiske studier indikerer at eksponering for semaglutid hos voksne med diabetes type 2 er assosiert med en omtrent to ganger økning i relativ risiko for å utvikle NAION, tilsvarende omtrent ett ekstra tilfelle per 10 000 personår med behandling (svært sjelden)

Dosering – én gang per uke

Wegovy® skal injiseres subkutant i abdomen, i låret eller i overarmen og administreres én gang per uke når som helst i løpet av dagen, til måltid eller utenom måltid. For å redusere sannsynligheten for gastrointestinale symptomer bør dosen trappes opp i løpet av en 16-ukers periode fra en startdose på 0,25 mg til en vedlikeholdsdose på 2,4 mg én gang per uke. Hvis nødvendig kan dosen økes til 7,2 mg én gang per uke etter minst 4 uker på 2,4 mg-dosen hos voksne som hadde BMI ≥ 30 kg/m2 ved behandlingsstart. Hvis ingen ytterligere klinisk forbedring i kroppsvekt observeres med 7,2 mg, skal dosen reduseres til 2,4 mg én gang per uke. For ungdom i alderen 12 år og eldre benyttes samme doseopptrappingsplan som for voksne. Dosen bør økes opptil 2,4 mg, eller til maksimalt tolererte dose oppnås. Ukentlige doser over 2,4 mg anbefales ikke.

Se preparatomtale for mer informasjon om dosering.

Wegovy® 7,2 mg i ferdigfylt penn er ikke er tilgjengelig i Norge per i dag.

Reseptgruppe og pris

Legemiddelgruppe: GLP-1-analog Reseptgruppe: C ATC-nr.: A10B J06

Pakninger og priser: 0,25 mg: 1,5 ml (ferdigfylt penn) kr 1748,20. 0,5 mg: 3 ml (ferdigfylt penn) kr 1748,20. 1 mg: 3 ml (ferdigfylt penn) kr 1748,20. 1,7 mg: 3 ml (ferdigfylt penn) kr 2605,00. 2,4 mg: 3 ml (ferdigfylt penn) kr 3205,40 (Priser per april 2026).

Behandling med Wegovy® er ikke refundert og kan ikke skrives på blå resept

For individuell stønad se vedlegg 1 til folketrygdloven § 5-14 (legemiddellisten) på www.helsedirektoratet.no5

Referanser: 1. Wegovy® SPC, avsnitt 5.1. 2. Lincoff AM, Brown-Frandsen K, Colhoun HM, et al. Semaglutide and cardiovascular outcomes in obesity without diabetes. N Engl Med. 2023; 389(24): 2221-2232 3. Wharton S, Freitas P, Hjelmesæth J, et al. Once-weekly semaglutide 7.2 mg in adults with obesity (STEP UP): a randomised, controlled, phase 3b trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2025;S2213-8587(25)00226-84. 4. Wegovy® preparatomtale. Tilgjengelig på: https://www.ema.europa.eu/no/ documents/product-information/wegovy-epar-product-information_no.pdf. 5. Informasjon om vilkår for individuell stønad er hentet fra: https://www.helsedirektoratet. no/rundskriv/kapittel-5-stonad-ved-helsetjenester/vedlegg-1-til--5-14-legemiddellisten/virkestoffer/semaglutid (Lest 15.04.2026).

Styret i Norsk indremedisinsk forening

Maria Seferowicz

Maria er spesialist i indremedisin og overlege ved medisinsk avdeling på Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo.

Hun er styremedlem i Fagstyret i Legeforeningen, tidligere leder for Høstmøte-komiteen og siden nyttår leder for Norsk Indremedisinsk forening. Maria er opptatt av at prioriteringer i norsk helsevesen bør skje på faglige premisser, og har derfor engasjert seg i foreningsarbeid for å bidra til dette. Videre brenner hun for at indremedisin som spesialitet skal være relevant og spennende å jobbe i, og at det må bygges nettverk på tvers av sykehus for å sikre lik og god utdanning i hele landet.

Hun håper det nåværende styret og foreningen gjennom sitt arbeid kan bidra til å forme en spesialitet som inspirerer fremtidens indremedisinere og oppleves som nyttig og viktig for å sikre at pasienter ivaretas på en god og helhetlig måle i norske sykehus. Hun er også opptatt av indremedisinens rolle opp mot de øvrige medisinske spesialitetene - hvor det er viktig å sikre et godt samspill og at spesialitetene komplementerer hverandre, og har stor tro på samarbeid mellom de fagmedisinske foreningene er en løsning for å å få til dette på en god måte.

Knut E. A. Lundin

Knut er professor, dr. med., født 1958, er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Hans hovedstilling er ved Institutt for Klinisk medisin ved Det medisinske

fakultet, Universitetet i Oslo, der han er professor I og utdanningsleder for klinisk undervisning av medisinstudentene. Han arbeider også som overlege i bistilling ved Seksjon for gastromedisin under Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitessykehus Rikshospitalet. Han startet sin kliniske løpebane på Medisinsk avdeling A på Rikshospitalet, arbeidet så fra 1993 til 1999 på Ullevål Sykehus for så igjen å flytte til Rikshospitalet.

Hans kliniske fokus har vært på endoskopiske prosedyrer og på betennelsestilstander i mage/tarm med et fokus på cøliaki, der han også har hatt omfattende forskningsaktivitet. Han har publisert mer enn 200 orginalartikler, oversiktartikler og bokkapitler og er sitert nesten 30 000 ganger.

Han har i en årrekke vært aktiv i legeforeningsvirksomhet, og startet som Ylf tillitsvalgt på 1990-tallet. Han har vært leder i Norsk indremedisinsk forening i 6 år og har nå vært nestleder siden 2021, samt aktiv i European Federation for Internal Medicine. Han tok initiativ til å starte vårt medlemsblad Indremedisineren.

Cecilie Herikstad Nordmo Cecilie er spesialist i indremedisin og har master i helseadministrasjon og ledelse. Hun har jobbet som seksjonsoverlege på indremedisinsk seksjon, Bærum sykehus, siden 2019. Seksjonen har fire overleger i indremedisin og en LIS 3. De jobber på sengepost og har egen poliklinikk der de primært utreder pasienter i

pakkeforløp og følger opp pasienter etter utskrivelse. På sengeposten har de ansvar for pasienter innen fagene kreft, gastro, nyre, hematologi og endokrinologi og samarbeider med fagspesialister etter behov.

Hun er opptatt av å utnytte ressursene best mulig og bygge et bærekraftig helsevesen. Indremedisinske sengeposter der det jobber leger med breddekompetanse er nøkkelen til å lykkes i utfordringene med demografiske endringer og færre ansatte per pasient. Yngre leger trenger å se at et slikt yrkesvalg er en sikker vei å gå for fremtiden.

Anne Mette Njaastad

Anne Mette er spesialist i Indremedisin og seksjonsoverlege ved Indremedisinsk avdeling OUS Ullevål. Hun er også medlem i spesialitetskomiteen for Indremedisin.

Anne Mette har lang fartstid i norske sykehus, både store og mindre, og ser viktigheten av å få etablert og anerkjent spesialiteten Indremedisin som en selvstendig spesialitet på

lik linje med de øvrige medisinske spesialitetene.

Denne spesialistkompetansen er nødvendig for, i samarbeid med organspesialitetene, å kunne skape et helsevesen som er tilpasset pasientenes behov. Breddekompetansen som spesialister i indremedisin har, er anvendelig og bidrar til fleksibilitet i sykehuset og til helhetlig ivaretagelse av pasientene. Kompetansen er en uutnyttet ressurs i sykehusene i dag.

Det må jobbes med en tydeligere definisjon av spesialiteten og dens egenart, for å gi forståelse for hva kompetansen og faget innebærer, samt hvor og hvordan den kan utnyttes i sykehusene. Dette ser Anne Mette på som en viktig oppgave som styremedlem i NIF og i spesialitetskomiteen for Indremedisin.

Runa Marie Andreassen Runa er spesialist i indremedisin og nyremedisin, og jobber som overlege ved avdeling for nyresykdommer ved UNN Tromsø. Jeg er opprinnelig fra Meløy kommune på Helgeland og

Fasit på quiz s. 29

1. 1923, Banting og Macleod

2. Vitamin D

3. Sentral diabetes insipidus

4. MEN-1, amenorè trolig pga prolaktinom som vil hemme FSH, LH.

5. Livslangt, evt seponering bør diskuteres med spesialist

har tidligere arbeidet i mange år ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen.

Jeg har vært medlem av styret i Indremedisinsk forening de siste fire årene. Jeg er opptatt av en helhetlig tilnærming til pasientbehandling, og av betydningen av godt tverrfaglig samarbeid for å sikre gode pasientforløp. Gjennom mitt arbeid som styremedlem får jeg god innsikt i nasjonale prosesser, samt mulighet til å bidra til å påvirke utviklingen av faget. Jeg håper og tror at min erfaring fra både lokalsykehus og universitetssykehus er verdifull når vi diskuterer hvordan indremedisinen skal organiseres i fremtiden. Det er

6. Kortisol på sen kveld via blodprøve (evt fritt kortisol i spyttprøve), kort dexamethason suppresjonstest

7. Ca 15-20/100 000 og ca 50 %

8. POI, primær ovarial insuffisiens, ca 10 % av kvinner med Addisons sykdom

viktig å vurdere hvilke konsekvenser disse prosessene får for både små og store sykehus.

Anita Suntharalingam Kvist

Lege i spesialisering med klinisk erfaring fra indremedisin, og endokrinologi. Har kombinert pasientnær arbeidserfaring med forskning på metabolsk helse og diabetes, med fokus på risikofaktorer hos kvinner.

Jeg har særlig engasjert meg i temaer som kvinnehelse, diabetes og forebygging av livsstilssykdommer. Gjennom forskning og formidling ønsker jeg å bidra til økt forståelse av helseutfordringer i flerkulturelle samfunn.

9. TRAS (eller TSI som noen laboratorier bruker)

10. B 12

11. Katecholaminer, kortisol. Stressutløst, evt om pasient kan ha feokromocytom

12. Prolaktinom

13. Absolutt !!!

2. – 3. november 2026

Save the date!

Velkommen til nasjonal konferanse

Presisjonsmedisin i indremedisin

Kunnskap om presisjonsmedisin er nødvendig for indremedisinsk breddekompetanse.

Målgruppe: Indremedisinere

Formål: Å gi innsikt i eksisterende og fremtidige muligheter i presisjonsmedisin for diagnostikk og behandling.

Tema: Indremedisinerens behov muligheter og utfordringer den moderne presisjonsmedisin gir oss, eksempelvis immunterapi. Belyst blir også nytteverdien av genetisk utredning og bruken av storskala analysemetoder.

Møteform: Forelesninger og interaktive kasuistikk Deltakeravgift: Inntil 150 deltakere tilbys dekket deltakeravgift og opphold for å fremme bred nasjonal deltakelse.

Påmelding, program og mer informasjon:

Hurdalsjøen hotell

Foreningsnytt

Indremedisinen i bevegelse Trond Vartdal oppsummerer fire år som styreleder i NIF

Etter fire år som styreleder i Norsk indremedisinsk forening takker Trond Vartdal for seg. I en periode preget av strukturelle endringer, rekrutteringsutfordringer og et økende nasjonalt fokus på breddekompetanse, har han stått midt i arbeidet med å synliggjøre indremedisinen i hele sin bredde. Nå går han over i en ny fase, men engasjementet for faget består.

Utviklingen i indremedisinen

Hva er du mest fornøyd med å ha fått til i perioden som styreleder?

Det viktigste er at synet på breddekompetanse har endret seg betydelig. Dette skyldes flere faktorer, men jeg synes vi i foreningen har vært flinke til å delta aktivt i arbeidet og diskusjonene nasjonalt. At myndighetene nå involverer indremedisinere i viktige prosesser, viser at bredden i faget blir tatt på alvor.

Hva har overrasket deg mest underveis?

At medlemstallet ikke sank slik mange fryktet. Vi har tvert imot sett et jevnt påfyll av yngre kolleger som ønsker å bli indremedisinere.

Hvordan opplever du indremedisinens posisjon i dag? Økende spesialisering og sterk interesse for organspesifikke hovedspesialiteter har over noen år redusert generell indremedisins posisjon i sykehusene. Flere prosesser peker likevel mot at sykehus må gjenopprette breddekompetanse tidlig i pasientforløpet.

Generalistrollen i endring Hvordan har generalistrollen utviklet seg siden du satte dine mål i 2022? NOU -rapporten ‘Tid for handling’ peker tydelig på at helsevesenet får store personellutfordringer og må styrke breddekompetanse. Dette gir generalistene en annen og tydeligere posisjon enn tidligere.

Hva betyr dette for fremtidens indremedisinere?

Mange av de brede indremedisinerne er pensjonert, og yngre leger jobber mest i grenspesialiteter. Det gjør at sykehusene bør lage strukturer som reetablerer breddekompetansen igjen.

Hvordan kan fagets posisjon styrkes videre?

Ved å sikre at breddekompetanse blir en naturlig og gjennomgående del av pasientforløpene – ikke bare i planer, men i praktisk drift.

Veien videre

Hva skal du gjøre videre nå når ledervervet er over?

Jeg får nok litt mer fritid – og den skal jeg bruke på familie og fritidssysler som ski og snekring. Men jeg skal ikke slutte å engasjere meg i breddekompetanse. I min jobb ved OUS skal jeg fortsette å jobbe med implementering av breddekompetanse, spesielt i forbindelse med Nye Aker og Nye Rikshospitalet.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

Det er et langsiktig arbeid som kan få stor betydning for pasientforløpene og organiseringen av klinikkene. Erfaringene så langt fra OUS viser at dette kan gi mer helhetlige løp.

Hva har vært mest givende for deg personlig?

Uten tvil menneskene jeg har møtt – i styret, høstmøtekomitéen, spesialitetskomitéen, redaksjonen og på Høstmøtet. Det er indremedisinerne selv som gjør dette faget så fint.

Unlocking the Power of Intelligent Endoscopy

OLYSENSE™ CAD/AI is a cloud-based suite of AI-powered tools integrated into the Olympus ecosystem, helping detect GI diseases earlier and supporting confident clinical decisions.

CADDIE™ : Precision in Colorectal Cancer Detection

CADDIE™ uses AI to help identify high-risk, hard-to-detect colorectal lesions – seamlessly integrated with Olympus imaging for sharper insights and greater confidence.

AI-Powered Polyp Detection

+7.4% absolute increase in ADR1

AI-Powered Polyp Characterization

Real-time insight for confident GI decisions.

Early Detection of High-Risk Lesions

Act sooner. Optimize outcomes.

CADU™ & SMARTIBD™ : Advancing GI Care

CADU™ highlights dysplasia, and SMARTIBD™ assesses ulcerative colitis activity –delivering a smart second pair of eyes to help standardize GI care.

Experience the future of endoscopy with OLYSENSE™ CAD/AI –where advanced imaging meets cutting-edge cloud-based AI.

www.olympus.eu/olysense

Please contact us for information or a demonstration of the system.

1] Data on file with Odin Medical Ltd., CADDIE AI Trial - NCT04325815

2] Data on file with Odin Medical Ltd, ODIN-CADU-TCP-027.

3] Data on file with Odin Medical Ltd, ODIN-IBD-TCU-001 Validation Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-023 Verification Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-006 Verification Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-025 Verification Report V1.0.1. For detailed information regarding instructions for use, contraindications, warnings, and precautions, please consult the device manual.

Annet: Varier injeksjonssted for å unngå tegn og reaksjoner på injeksjonsstedet.

Swedish Orphan Biovitrum AS Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.com/norway

Varenummer: 418642 Styrke: 100mg/0,67 ml

Blokkerer IL-1 og IL-1 ved

Pakning: 7 x 0,67 ml (ferdigfylt sptøyte)

Blokkerer IL-1 og IL-1 ved

Blokkerer IL-1 og IL-1 ved

Pris (AUP): 2875,30 Refusjon: H-resept, R.gr.: C

autoinflammatorisk sykdom hos både barn og

autoinflammatorisk sykdom hos både barn og voksne1,2

Referanser: 1.Kineret SmPC- 09/2025 2. Dinarello CA, et al. Nat Rev Drug Discov. 2012;11:633–652.

PP-30139- oct 2025

Dosering og administrering1

Dosering og administrering1

Dosering og administrering1

RA: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig CAPS: Voksne inkl. eldre, ungdom og barn ≥8 måneder og ≥10 kg: Anbefalt startdose 1-2 mg/kg dag.

RA: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig CAPS: Voksne inkl. eldre, ungdom og barn ≥8 måneder og ≥10 kg: Anbefalt startdose 1-2 mg/kg dag.

RA: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig CAPS: Voksne inkl. eldre, ungdom og barn ≥8 måneder og ≥10 kg: Anbefalt startdose 1-2 mg/kg dag.

FMF og Stills sykdom: Anbefalt dose 100 mg/dag ved kroppsvekt ≥50 kg. Ved kroppsvekt <50 kg justeres dosen etter kroppsvekt, med startdose 1-2 mg/kg/dag.

FMF og Stills sykdom: Anbefalt dose 100 mg/dag ved kroppsvekt ≥50 kg. Ved kroppsvekt <50 kg justeres dosen etter kroppsvekt, med startdose 1-2 mg/kg/dag. Hos barn med utilstrekkelig respons kan dosen økes opptil 4 mg/kg/dag. Kineret skal gis subkutant i daglige injeksjoner.

Hos barn med utilstrekkelig respons kan dosen økes opptil 4 mg/kg/dag. Kineret skal gis subkutant i daglige injeksjoner.

FMF og Stills sykdom: Anbefalt dose 100 mg/dag ved kroppsvekt ≥50 kg. Ved kroppsvekt <50 kg justeres dosen etter kroppsvekt, med startdose 1-2 mg/kg/dag. Hos barn med utilstrekkelig respons kan dosen økes opptil 4 mg/kg/dag. Kineret skal gis subkutant i daglige injeksjoner.

Utvalgte advarsler og forsiktighetsregler1

Utvalgte advarsler og forsiktighetsregler1

Utvalgte advarsler og forsiktighetsregler1

Hepatiske hendelser: I kliniske studier har det blitt observert forbigående økning i leverenzymer. Rutinemessig testing av leverenzymer i løpet av den første måneden bør vurderes, særlig hvis pasienten har predisponerende faktorer eller utvikler symptomer som antyder leverdysfunksjon.

Hepatiske hendelser: I kliniske studier har det blitt observert forbigående økning i leverenzymer. Rutinemessig testing av leverenzymer i løpet av den første måneden bør vurderes, særlig hvis pasienten har predisponerende faktorer eller utvikler symptomer som antyder leverdysfunksjon.

Hepatiske hendelser: I kliniske studier har det blitt observert forbigående økning i leverenzymer. Rutinemessig testing av leverenzymer i løpet av den første måneden bør vurderes, særlig hvis pasienten har predisponerende faktorer eller utvikler symptomer som antyder leverdysfunksjon.

Alvorlige infeksjoner: Kineretbehandling skal ikke initieres hos pasienter med aktive infeksjoner. Med nøye overvåking kan behandlingen med Kineret fortsettes også ved en alvorlig infeksjon. Behandling med Kineret for covid 19 kan fortsette til tross for (sekundære) infeksjoner.

Alvorlige infeksjoner: Kineretbehandling skal ikke initieres hos pasienter med aktive infeksjoner. Med nøye overvåking kan behandlingen med Kineret fortsettes også ved en alvorlig infeksjon. Behandling med Kineret for covid 19 kan fortsette til tross for (sekundære) infeksjoner.

Alvorlige infeksjoner: Kineretbehandling skal ikke initieres hos pasienter med aktive infeksjoner. Med nøye overvåking kan behandlingen med Kineret fortsettes også ved en alvorlig infeksjon. Behandling med Kineret for covid 19 kan fortsette til tross for (sekundære) infeksjoner.

Nøytropeni: Kineret bør ikke initieres hos pasienter med nøytropeni (ANC < 1,5 x 109/l).

Nøytropeni: Kineret bør ikke initieres hos pasienter med nøytropeni (ANC < 1,5 x 109/l).

Nøytropeni: Kineret bør ikke initieres hos pasienter med nøytropeni (ANC < 1,5 x 109/l).

DRESS: Ved bruk etter markedsføring er legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) rapportert i sjeldne tilfeller hos pasienter behandlet med Kineret, hovedsakelig hos pediatriske pasienter med Stills sykdom.

DRESS: Ved bruk etter markedsføring er legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) rapportert i sjeldne tilfeller hos pasienter behandlet med Kineret, hovedsakelig hos pediatriske pasienter med Stills sykdom.

DRESS: Ved bruk etter markedsføring er legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) rapportert i sjeldne tilfeller hos pasienter behandlet med Kineret, hovedsakelig hos pediatriske pasienter med Stills sykdom.

Annet: Varier injeksjonssted for å unngå tegn og reaksjoner på injeksjonsstedet.

Annet: Varier injeksjonssted for å unngå tegn og reaksjoner på injeksjonsstedet.

Annet: Varier injeksjonssted for å unngå tegn og reaksjoner på injeksjonsstedet.

Utvalgte indikasjoner1

Revmatoid artritt: Voksne med revmatoid artritt (RA) i kombinasjon med metotreksat hos de som ikke oppnår tilstrekkelig effekt med metotreksat alene. Autoinflammatoriske periodiske febersyndromer hos voksne, ungdom, barn og spedbarn (≥8 måneder med kroppsvekt ≥10 kg): Cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS) inkl. NOMID/CINCA , MWS og FCAS.

Familiær middelhavsfeber (FMF), hvis hensiktsmessig i kombinasjon med kolkisin.

Stills sykdom: systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) og Stills sykdom i voksen alder (AOSD), med aktive systemiske trekk av moderat til høy sykdomsaktivitet, eller ved fortsatt sykdomsaktivitet etter behandling med NSAID eller glukokortikoider.

Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med andre antiinflammatoriske legemidler og DMARD.

Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med andre antiinflammatoriske legemidler og DMARD.

Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med andre antiinflammatoriske legemidler og DMARD.

Utvalgte bivirkninger1

Utvalgte bivirkninger1

Utvalgte bivirkninger1

Svært vanlige:

Svært vanlige: Reaksjon på injeksjonsstedet, hodepine, økt blodkolesterol

Svært vanlige: Reaksjon på injeksjonsstedet, hodepine, økt blodkolesterol

Reaksjon på injeksjonsstedet, hodepine, økt blodkolesterol

Vanlige: Nøytropeni, trombocytopeni, alvorlige infeksjoner.

Vanlige: Nøytropeni, trombocytopeni, alvorlige infeksjoner.

Vanlige: Nøytropeni, trombocytopeni, alvorlige infeksjoner. Swedish Orphan Biovitrum AS

For fullstendig oversikt over bivirkninger og forsiktighetsregler: se godkjent SPC på www.felleskatalogen.no

For fullstendig oversikt over bivirkninger og forsiktighetsregler: se godkjent SPC på www.felleskatalogen.no

For fullstendig oversikt over bivirkninger og forsiktighetsregler: se godkjent SPC på www.felleskatalogen.no

NYE retningslinjer for Stills sykdom fra PReS og EULAR

NYE retningslinjer for Stills sykdom fra PReS og EULAR

NYE retningslinjer for Stills sykdom fra PReS og EULAR

Scan QR koden* og hør podcast med to av hovedpersonene bak disse: Sebastian Vastert og Eugen Feist

Scan QR koden* og hør podcast med to av hovedpersonene bak disse: Sebastian Vastert og Eugen Feist

Scan QR koden* og hør podcast med to av hovedpersonene bak disse: Sebastian Vastert og Eugen Feist

*Linker til vår side: https://pro.sobi.com/no-no/products/kineret/resources- for helsepersonell

*Linker til vår side: https://pro.sobi.com/no-no/products/kineret/resources- for helsepersonell

*Linker til vår side: https://pro.sobi.com/no-no/products/kineret/resources- for helsepersonell

Varenummer: 418642 Styrke: 100mg/0,67 ml

Varenummer: 418642 Styrke: 100mg/0,67 ml

Varenummer: 418642 Styrke: 100mg/0,67 ml

Pakning: 7 x 0,67 ml (ferdigfylt sptøyte)

Pakning: 7 x 0,67 ml (ferdigfylt sptøyte)

Pakning: 7 x 0,67 ml (ferdigfylt sptøyte)

Pris (AUP): 2875,30 Refusjon: H-resept, R.gr.: C

Pris (AUP): 2875,30 Refusjon: H-resept, R.gr.: C

Pris (AUP): 2875,30 Refusjon: H-resept, R.gr.: C

Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo

Swedish Orphan Biovitrum AS Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.com/norway

Swedish Orphan Biovitrum AS Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.com/norway

PP-30139- oct 2025

Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.com/norway

PP-30139- oct 2025

PP-30139- oct 2025

Norsk forening for geriatri Høstmøtet 2025

Geriatrisk høstmøte gikk av staben i Legenes hus den 23. oktober 2025, med 87 fremmøtte og stort faglig og sosialt engasjement.

Inger

Vandvik, overlege Bærum Sykehus. Ingvild Saltvedt, professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital

Tema for første sesjon var Beslutnings prosesser i livets sluttfase, hvor overlege/ professor Siri Rostoft snakket om Skrøpelighet og behandlingsbegrensninger – hvor går grensen? Det ble særlig vektlagt ulike nivå av skrøpelighet. CFS er et enkelt og nyttig screening verktøy, men det ble samtidig understreket viktigheten av å unngå overforenkling, spesielt hos akutt syke der funksjonsnivå før sykdom kan være vanskelig å vurdere.

Overlege/avdelingsleder Marte Mellings sæter overtok taler stolen med temaet Hva skal vi med forhåndssamtale? Forhåndssamtalen ble løftet frem som et sentralt virkemiddel for bedre pasientbehandling, mindre overbehandling og mer målrettede behandlingsforløp.

Mellingssæter har inntrykk av at vi ikke snakker nok om døden med pasientene, noe som bidrar til en eksistensiell ensomhet. Et gjennomgående tema var også behovet for bedre og mer tilgjengelig dokumentasjon av forhåndssamtaler. Det er utarbeidet standardfraser i DIPS for dokumentasjon, med et håp om at dette kommer inn i pasientens Kjernejournal.

Tredje foredragsholder, professor i medisinsk etikk, UiO, Morten Magelssen, belyste temaet geriaterens rolle ved livets slutt. Skillet mellom palliasjon, behandlingsbegrensninger og dødshjelp ble tydeliggjort, med fokus på begreps-

DEN 11. NORSKE KONGRESSEN

avklaringer og overganger mellom ulike situasjoner. Intensjonen med behandlingen er svært viktig. Det ble presisert at lindrende behandling og behandlingsbegrensnig ikke er å regne som dødshjelp, men når døden inntreffer et resultat av grunnsykdommen. Geriaterens rolle er sentral i å bidra til faglig klargjøring og støtte i krevende beslutningsprosesser. Dødshjelp er et samlebegrep, men er ofte brukt unyansert i den politiske debatt. «Passiv dødshjelp», ble anbefalt ikke brukt da det er et uklart begrep.

Sesjonen ble avsluttet med en engasjerende diskusjon, ledet av konstituert overlege, Martin Mikkelsen, om etiske beslutninger i praksis. Dette inkluderte hvordan pasientens verdier, livskvalitet og prognose bør vektlegges, og hvor krevende det er å gjøre gode prognostiske vurderinger i klinisk praksis. Symptomkartlegging vektlegger ikke alltid det som er viktigst for pasientene; som følelse av verdighet, å være til bry, evne til å delta i meningsfulle aktiviteter, og få mest tid hjemme versus mest tid på sykehus.

Videre inneholdt høstmøtet, tradisjonen tro, både en kasuistikksesjon og oppdatering fra faggruppene, før Mindfullness kom på programmet.

Mindfulness og Stressmestring Morten Finckenhagen, overlege i Direktoratet for medisinske produkter. Morten Finckenhagen

hadde et veldig engasjerende innlegg hvor han beskrev sin bakgrunn for arbeidet gjennom personlig og profesjonell erfaring. Han viste hvorfor det å lære seg teknikker for oppmerksomt nærvær sannsynligvis er ekstra viktig for oss leger, både for ivaretagelse av egen helse og for å bedre kunne se og hjelpe pasientene våre. Take home message: Mental hygiene er like viktig som dental hygiene!

Siste sesjon på høstmøtet var Meet the mentor med overlege og professor Leiv Otto Watne. Watne skisserte, med glimt i øyet, sin karriere fra entusiastisk og ambisiøs medisinstudent til valg av geriatri som spesialitet og deretter satse tungt på deliriumforskning. Han har vært sentral i Oslo delirium research group som ble grunnlagt av Torgeir Bruun Wyller i 2008. Les mer om denne gruppen i et eget innlegg i denne utgaven av Indremedisineren.

Oppsummering

Høstmøtet er en inspirerende arena for å møte kolleger fra hele landet, hente inspirasjon og få oppdatering om hva som skjer (og det er mye!). Det er mange fine kongresser for geriatere med ulike interesser. Vi nevner spesielt Den norske geriatrikongressen i Gamle Losjen i april 2026 og Europeisk delirium konferanse 5 ­ 6.nov 2026 i Oslo (EDA). Samt, ikke minst, vårt eget Høstmøte i Norsk forening for Geriatri 12. november 2026.

GAMLE LOGEN OSLO

20. OG 21. APRIL 2026

20. OG 21. APRIL 2026

GAMLE LOGEN OSLO

20. OG 21. APRIL 2026

DET ER FORTSATT MULIG Å MELDE SEG PÅ!

Er du sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, student, lege eller forsker med interesse for geriatri?

Bli med på årets hyggeligste kongress! Påmelding via qr-koden!

MULIG Å MELDE SEG PÅ!

DEN 11. NORSKE KONGRESSEN I GERIATRI

GAMLE LOGEN OSLO

20. OG 21. APRIL 2026

GAMLE LOGEN OSLO 20. OG 21. APRIL 2026

DET ER FORTSATT MULIG Å MELDE SEG PÅ!

ER DU SYKEPLEIER, FYSIOTERAPEUT, ERGOTERAPEUT, LOGOPED, STUDENT, LEGE ELLER FORSKER MED INTERESSE FOR GERIATRI? BLI MED PÅ ÅRETS HYGGELIGSTE KONGRESS! PÅMELDING VIA QR-KODEN! PÅMELDING HER!

Norsk forening for geriatri

Flere norske bidrag på den europeiske deliriumkonferansen i Hamburg

Delirium er vanlig og alvorlig, men blir fortsatt ofte oversett. Det er heldigvis mye mer fokus på tilstanden nå. Dette har allerede bedret diagnostikken, og på sikt er det håp om flere og mer effektive behandlingsmuligheter.

Erik Neerland, overlege og forsker, Oslo Universitetssykehus. Leiv Otto Watne, overlege og professor, Ahus og UiO. Begge er medlemmer av ODRG. Ingen interessekonflikter.

I november 2025 deltok 11 forskere tilknyttet Oslo Delirium Research Group (ODRG) på European Delirium Association (EDA) sin årlige kongress i Hamburg. Konferansen samler deliriuminteresserte klinikere og forskere fra hele verden og har vært arrangert siden 2006. Tittelen på årets konferanse var Delirium: Many factors – one approach.

Det er et paradoks at et så stort klinisk problem som delirium har blitt så lite forsket på, men denne trenden har snudd. Delirium rammer pasienter i de fleste sykehusavdelinger og er også vanlig hos pasienter utenfor sykehus. Dette var speilet i bredden av innlegg på årets program. I tillegg til kliniske studier er det stadig mer basalmedisinsk forskning, og i forkant av årets konferanse var en hel dag satt av til innlegg om patofysiologiske mekanismer ved delirium. Det var spesielt mye fokus på EEG; både som diagnostisk verktøy og som en kilde til informasjon om hva som skjer i hjernen hos pasienter med delirium.

Oslo Delirium Research Group ble etablert i 2008 av professor Torgeir Bruun Wyller og er nå en av verdens største forskningsgrupper som fokuserer primært på delirium. Gruppa har et utstrakt samarbeid internasjonale forskere. Prosjektene stemmer vidt, fra utforsking av patofysiologiske prosesser via randomiserte kontrollerte behandlingsstudier av medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak, til epidemiologiske

studier av sammenhenger mellom delirium og demens.

ODRG bidro aktivt på konferansen i Hamburg, med flere innlegg, postere og ledelse av sesjoner. Nåværende president for EDA, Leiv Otto Watne, som er professor og overlege på AHUS, åpnet konferansen (Bilde 1).

Flere stipendiater presenterte postere fra sine PhD-prosjekt (bilde 2,3,4).

Kristine Verlo, Oslo universitetssykehus, var en av de som ble valgt ut til å presentere sitt prosjekt muntlig (Bilde 5). Tittelen for hennes foredrag var «Prevalence and Recognition of Delirium in the HUNT4 70+ Cohort”. Hun presenterte innledende data fra en svært omfattende datainnsamling, der over 8000 av de nær 10000 deltakerne i befolkningsundersøkelsen HUNT4 70+ nå har blitt vurdert for delirium.

Data fra nesten 50000 sykehusinnleggelser skal kobles med eksisterende datasett i HUNT og vil gi svar på en rekke spørsmål om forholdet mellom delirium, demens, skrøpelighet og biomarkører for nevronal skade og amyloidpatologi.

Bjørn Erik Neerland var invitert til å presentere Top delirium publications 2024/2025 (bilde 6). Det er gledelig at publikasjoner om delirium stadig oftere er å finne i de aller beste medisinske tidsskriftene i verden.

Oslo Delirium Research Group arrangerer den Europeiske deliriumkonferansen

4.-6. november 2026

ODRG har blitt valgt ut som arrangør av denne konferansen, 4-6 november i 2026. Konfe ransen finner sted på Radisson Blu Scandinavia Hotel, Holbergs plass, i Oslo. Vi forventer 300 deltakere fra hele verden, hovedsakelig Europa. Deltakerne representerer et bredt spekter av fagområder – akuttmedisin, geriatri, intensiv-

medisin, nevrologi, psykiatri, pediatri, anestesi og forskningsmiljøer. Vi håper å se mange norske kollegaer der. Konferansen vil ha relevans for både forskere og klinikere. Følg med på konferansens nettside www.aldringoghelse.no/eda2026/ og hold av datoene. Vi håper å se deg i november!

Norsk selskap for hematologi

Hematologisk vintermøte 2026: Kunstig intelligens, forskningsrekruttering og faglig oppdatering

Norsk selskap for hematologi arrangerte sitt vintermøte 12.–13. mars 2026 ved Radisson Blu

Nydalen i Oslo. Møtet samlet over 70 hematologer fra hele landet til to dager med faglige oppdateringer og diskusjoner. Årets hovedtema var kunstig intelligens og hvordan nye digitale verktøy kan bidra til raskere diagnostikk innen hematologiske sykdommer.

Kunstig intelligens på vei inn i hematologien

Torsten Haferlach fra Munich Leukemia Laboratory presenterte hvordan kunstig intelligens kan brukes i diagnostikk av maligne hematologiske sykdommer. Ved hjelp av digitaliserte blodutstryk og maskinlæringsmodeller kan algoritmer identifisere og klassifisere celler med høy presisjon.

I den såkalte Beluga-studien er over 2,9 millioner celler fra nær 29 000 pasientprøver analysert digitalt. Systemet kan identifisere 25 ulike celleklasser. Metoden har særlig vist potensial innen differensialtelling

i perifert blod, hvor analysen kan gjennomføres langt raskere enn ved tradisjonell mikroskopi.

Martin Paulsson fra Sykehuset i Vestfold presenterte et norsk prosjekt som undersøker bruk av kunstig intelligens til automatisk deteksjon av plasmaceller i benmargsutstryk. Arbeidet illustrerer både potensialet og utfordringene ved å bygge datasett til maskinlæringsmodeller. For videre utvikling av modellen er det behov for tilgang til flere digitaliserte utstryk og samarbeid på tvers av institusjoner for å etablere validerte nasjonale datasett.

Oppdateringer fra interessegruppene

Nytt av året var at de faglige interesse gruppene presenterte kort status og aktuelle prosjekter innen sine fagfelt.

AML­ gruppen, representert ved Bjørn Tore Gjertsen, orienterte blant annet om klinisk forskning knyttet til IMPRESS Norway og nye studier for pasienter med akutt myelogen leukemi som ikke er kandidater for intensiv kjemoterapi. Den første pasienten ble inkludert våren 2025, og det er økende fokus på molekylære markører som TP53 og FLT3.

Innen kronisk lymfatisk leukemi (KLL) ble pågående studier, blant annet CLL17 og den kommende CLL18studien, presentert. Her under søkes blant annet MRD (minimal restsykdom) styrt behandlingsvarighet. Gruppen fremhevet også betydningen av oppmerksomhet rundt kardiovaskulære bivirkninger ved signalveishemmere og behovet for samarbeid med kardio-onkologi.

Norsk gruppe for stamcelletransplantasjon orienterte om nasjonalt samarbeid og regelmessige tumorboardmøter. Aktiviteten innen celleterapi øker, og det gjennomføres et betydelig antall stamcelletransplantasjoner i Norge hvert år.

Rødcellegruppen, etablert i 2022, arbeider med å styrke diagnostikk og behandling av arvelige rødcelle -

sykdommer. Gruppen utvikler en nasjonal veileder for behandling og oppfølging av sigdcellesykdom og thalassemi som skal publiseres i Metodebok.no. Det arbeides også med kartlegging av pasienter i Norge gjennom et nasjonalt register, hvor rundt 85 pasienter foreløpig er registrert.

Forskningsrekruttering – hvordan bygge sterke forskningsmiljøer Et sentralt tema på årets møte var hvordan man kan styrke forskningen innen hematologi. Anders Dahm fra Ahus innledet med en gjennomgang av strukturelle utfordringer knyttet til forskningsaktivitet i kliniske miljøer.

Han fremhevet at klinisk arbeid og forskning ofte konkurrerer om de samme menneskelige ressursene, og at forskning derfor må prioriteres tydelig av ledelsen dersom man skal lykkes. Hematologi er et relativt lite fagfelt i Norge, noe som gjør samarbeid mellom institusjoner særlig viktig. En målsetting er at rundt fem prosent av pasientene bør inkluderes i kliniske studier.

Magnus Moksnes fra Sykehuset i Vestfold beskrev erfaringer med å etablere kliniske studier ved et lokalsykehus. Manglende tid, lokaler og forskningsinfrastruktur er ofte en utfordring når man skal starte opp studier.

Tor Henrik Tvedt fra Oslo universitets sykehus presenterte hvordan nasjonale registre, blant annet AML-registeret, kan brukes til epidemiologisk forskning og kvalitetsforbedring.

Et høydepunkt i denne sesjonen var et intervju mellom Anette Eilertsen og Fredrik Schjesvold, hvor sistnevnte delte erfaringer fra oppbyggingen av et sterkt forskningsmiljø innen myelomatose i Norge. Samtalen ble gjennomført i en uformell og engasjerende stil inspirert av et talkshow-format. Anette Eilertsen ledet intervjuet med stødig hånd og humor, og leverte en moderasjon som kunne måle seg med – og ifølge flere i salen overgå – både Fredrik Solvang og Fredrik Skavlan!

Vinner

Schjesvold fremhevet betydningen av å bygge et miljø hvor man jobber tett sammen mot felles mål, både nasjonalt og internasjonalt. Struktur, tydelig organisering og dedikerte ressurser er avgjørende. Erfaringene illustrerer hvordan målrettet satsing og samarbeid kan bidra til å utvikle sterke kliniske forskningsmiljøer.

Sosialt samvær og prisutdeling Vintermøtet bød også på viktige sosiale møteplasser. Torsdag kveld var det felles middag på restaurant Havsalt, hvor deltakerne fikk anledning til å fortsette faglige diskusjoner i mer uformelle rammer.

Under middagen ble det delt ut priser for beste frie foredrag. Årets vinnere var:

• «Litt HIT og litt VITT – ofte litt fram og tilbake»

Håkon Reikvam, Haukeland universitetssjukehus / Universitetet i Bergen

• «Hjemmebehandling med daratumumab»

Marianne Lindaas Simonsen, Akershus universitetssykehus

Under middagen ble også Nina Gulbrandsen takket av for lang og tro tjeneste i det hematologiske fagmiljøet.

Norsk selskap for hematologi

Dag to: Trombose, hemostase og persontilpasset behandling Fredagens morgenøkt var viet trombose og hemostase. Karkirurg og leder av nasjonal behandlingstjeneste for dyp venekirurgi Øystein Rognerud snakket om senskader etter dyp venetrombose. Selv om kun et fåtall pasienter er aktuelle for intervensjonsbehandling, kan symptombyrden være betydelig og føre til arbeidsuførhet i relativt ung alder. For utvalgte pasienter kan rekanalisering og stenting være et aktuelt behandlingstilbud.

Kardiolog og fagansvarlig for nasjonal behandlingstjeneste for pulmonal hypertensjon Arne Andreassen presenterte kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon (CTEPH), en klinisk utfordrende tilstand som kan oppstå etter lungeemboli. Pasienter hvor det foreligger mistanke om CTEPH bør henvises til spesiali

Pål André Holme ga en oppdatering om behandling av hemofili, hvor det de siste årene har skjedd betydelig utvikling med nye behandlingsalternativer.

Nils Leknes presenterte et interessant kasus ved UNN, Tromsø knyttet til behandling av trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), der et legemiddel som ikke var godkjent av Beslutningsforum likevel måtte vurderes i en akutt klinisk situasjon. Kasuistikken illustrerte utfordringer som kan oppstå når nye behandlingsmetoder og klinisk behov ikke alltid er i takt med beslutningssystemene, og understreket viktigheten av at livreddende behandling ikke hindres.

Avslutningsvis presenterte Bjørn Tore Gjertsen persontilpasset behandling ved akutt myelogen leukemi, mens Tobias Slørdahl belyste begrepet

bære for pasienter med hematologiske sykdommer.

Et fagfelt i rask utvikling Vintermøtet 2026 viste tydelig at hematologien er et fag i rask utvikling. Nye diagnostiske metoder, økende bruk av presisjonsmedisin og fremveksten av kunstig intelligens vil sannsynligvis påvirke både diagnostikk og behandling i årene som kommer. Samtidig understreket flere av innleggene betydningen av samarbeid – både nasjonalt og internasjonalt – for å utvikle forskning og sikre best mulig behandling for pasientene.

Et sentralt i behandlingen alvorlig astma

TEZSPIRE

Neste vintermøte i Norsk selskap for hematologi vil arrangeres ved Radisson Blu SAS Hotel i Tromsø i mars 2027 hvor vi igjen samles til faglige oppdateringer og kollegialt samvær.

(tezepelumab) høyt oppe i inflamma virker på tvers av uavhengig av biomarkørnivå.

▼ TEZSPIRE (tezepelumab) - viktig informasjon (utvalg)

Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling i alderen 12 år og eldre med alvorlig høye doser inhalasjonskortikosteroider vedlikeholdsbehandling.6

Et sentralt angrepspunkt i behandlingen av alvorlig astma1,2

Indikasjon: Astma: Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre med alvorlig astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Vanlige bivirkninger er faryngitt, utslett, Skal ikke brukes til å behandle akutte

Kronisk rhinosinusitt med nesepolypper (CRSwNP): Tezspire er indisert som tillegg til behandling med intranasale kortikosteroider hos voksne pasienter med alvorlig CRSwNP der behandling med systemiske kortikosteroider og/eller kirurgi ikke gir tilstrekkelig sykdomskontroll. Dosering: Astma: Voksne og ungdom (fra 12 år og eldre) Den anbefalte dosen er 210 mg tezepelumab som subkutan injeksjon hver 4. uke. CRSwNP: Den anbefalte dosen for voksne pasienter er 210 mg tezepelumab som subkutan injeksjon hver 4. uke. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. Astmarelaterte symptomer eller eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir ukontrollert eller forverres. Alvorlige infeksjoner bør behandles før oppstart av behandling. Ved utvikling av alvorlig infeksjon under behandling, bør behandlingen seponeres inntil denne er over. Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås med mindre forventet nytte for den gravide oppveier mulig risiko for fosteret. Vanlige bivirkninger: Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon på injeksjonsstedet. Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (210 mg): 1 stk: kr. : 15 053,40. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte (210 mg): 1 stk. kr. : 15 053,40 Reseptgruppe: C. Refusjon: H-resept. Refusjonsberettiget bruk: Vilkår: 216 Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/ eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse Tezspire inngår i RHF anbefalinger for alvorlig ukontrollert T2-høy astma. Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder 18.03.2024. Tezepelumab (Tezspire) innføres som tillegg til vedlikeholdsbehandling ved alvorlig astma med eosinofili hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling. Beslutning i beslutningsforum for nye metoder 19.01.2026. Tezspire (tezepelumab) innføres som tillegg til behandling med intranasale kortikosteroider hos voksne pasienter med alvorlig CRSwNP der behandling med systemiske kortikosteroider og/eller kirurgi ikke gir tilstrekkelig sykdomskontroll.

For fullstendig informasjon, les mer på www.felleskatalogen.no AstraZeneca AS - www.astrazeneca.no – P. box 6050 Etterstad - 0601 Oslo

ID: NO-15164-01-2026-TEZ

*TSLP =Tymisk stromalt lymfopoietin **f.eks. blodeosinofiler, eosinofiler i luftvegsslimhinnene,

TEZSPIRE (tezepelumab) blokkerer TSLP* høyt oppe i inflammasjonskaskaden og virker på tvers av fenotyper og uavhengig

 TEZSPIRE (tezepelumab) - viktig informasjon (utvalg) Indikasjon: Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye likeholdsbehandling. Dosering: Anbefalt dose: 210 mg ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir av behandling. Ved utvikling av alvorlig infeksjon under tet og amming: Bruk under graviditet bør unngås med Vanlige bivirkninger: Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i digfylt sprøyte (210 mg): 1 stk. kr. 15 053,40 Reseptgruppe: nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje gjøres i tråd med disse. Vilkår: 216 Refusjon ytes kun falinger for alvorlig ukontrollert T2-høy astma. Beslutning re) innføres som tillegg til vedlikeholdsbehandling eldre som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye holdsbehandling. For fullstendig informasjon, les mer på www.felleskatalogen.no AS - www.astrazeneca.no – P. box 6050 EtterstadSPC er tilgjengelig på utstillingen

SPC 4.1, 5.1, 4.8, 4.4.

sentralt angrepspunkt behandlingen av astma1,2 (tezepelumab) blokkerer TSLP* inflammasjonskaskaden og tvers av fenotyper og av biomarkørnivå.2-6**

Give us the opportunity to communicate with you digitally by scanning the QR code.

E-communication from AstraZeneca: You will receive ongoing relevant information regarding your therapeutic area, e.g.:

. Medical news

. Invitations to educational activities

. Patient support

. Online lectures

. Product information

. Adverse reaction reporting

You can withdraw your consent at any time by using a link provided in all our communications to you. When you register, your personal data will be registered and processed in accordance with AstraZeneca’s privacy policy: https://www.azprivacy.astrazeneca.com/no/NO/privacy-notices/

Et sentralt

i behandlingen alvorlig astma

Asthma: Tezspire is indicated as an add-on maintenance treatment in adults and adolescents 12 years and older with severe asthma who are inadequately controlled with high-dose inhaled corticosteroids plus another medicinal product for maintenance treatment1

CRSwNP: Tezspire is indicated as an add-on maintenance treatment in adults and adolescents 12 years and older with severe asthma who are inadequately controlled despite high dose inhaled corticosteroids plus another medicinal product for maintenance treatment1

TEZSPIRE (tezepelumab) høyt oppe i inflamma virker på tvers av uavhengig av biomarkørnivå.

Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling i alderen 12 år og eldre med alvorlig astma høye doser inhalasjonskortikosteroider vedlikeholdsbehandling.6

Important safety information1: Pharyngitis, arthralgia, injection site reaction, rash. Tezspire should not be used to treat acute asthma.

CRSwNP=chronic rhinosinusitis with nasal polyps; TSLP=thymic stromal lymphopoietin.

References:

1. Tezspire SPC pkt 4.1, 4.8, 4.4 og 5.1.

2. Menzies-Gow A, Wechsler ME, Brightling CE. Unmet need in severe, uncontrolled asthma: can anti- TSLP therapy with tezepelumab provide a valuable new treatment option? Respir Res. 2020;21(1):268.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Vanlige bivirkninger er faryngitt, utslett, Skal ikke brukes til å behandle akutte *TSLP =Tymisk stromalt lymfopoietin **f.eks. blodeosinofiler, eosinofiler i luftvegsslimhinnene,

TEZSPIRE (tezepelumab) - viktig informasjon (utvalg) Indikasjon: Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye likeholdsbehandling. Dosering: Anbefalt dose: 210 mg ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir av behandling. Ved utvikling av alvorlig infeksjon under tet og amming: Bruk under graviditet bør unngås med Vanlige bivirkninger: Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt digfylt sprøyte (210 mg): 1 stk. kr. : 15 053,40 Reseptgruppe: nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje gjøres i tråd med disse. Vilkår: 216 Refusjon ytes kun falinger for alvorlig ukontrollert T2-høy astma. Beslutning re) innføres som tillegg til vedlikeholdsbehandling ved eldre som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye holdsbehandling. For fullstendig informasjon, les mer på www.felleskatalogen.no

3. Gauvreau GM, Sehmi R, Ambrose CS, Griffiths JM. Thymic stromal lymphopoietin: its role and potential as a therapeutic target in asthma. Expert Opin Ther Targets. 2020;24(8):777-792.

AS - www.astrazeneca.no – P. box 6050 Etterstad - 0601 SPC er tilgjengelig på utstillingen

* Products in a well defined group of biologics: Tezspire (tezepelumab ), Dupixent (dupilumab, Xolair/Omlyclo (omalizumab), Nucala (mepolizumab) og Fasenra (benralizumab)

VYNDAQEL®

VYNDAQEL®

VYNDAQEL®

ATTR-CM* BEHANDLING MED DOKUMENTERT EFFEKT PÅ OVERLEVELSE1,4

ATTR-CM* BEHANDLING MED DOKUMENTERT EFFEKT

ATTR-CM* BEHANDLING MED DOKUMENTERT EFFEKT PÅ OVERLEVELSE1,4

PÅ OVERLEVELSE1,4

ATTR-CM behandling med 5 års overlevelsesdata1

ATTR-CM behandling med 5 års overlevelsesdata1

ATTR-CM behandling med 5 års overlevelsesdata1

RWE bekrefter effekt- og sikkerhetsprofil2,^

RWE bekrefter effekt- og sikkerhetsprofil2,^

RWE bekrefter effekt- og sikkerhetsprofil2,^

Peroral, en gang daglig3

Peroral, en gang daglig3

Peroral, en gang daglig3

Se et variert utvalg av foredrag som dekker ulike emner innen kardiologi

Se et variert utvalg av foredrag som dekker ulike emner innen kardiologi

Se et variert utvalg av foredrag som dekker ulike emner innen kardiologi

*ATTR-CM=transtyretin amyloid kardiomyopati,^RWE=Real World Evidence

*ATTR-CM=transtyretin amyloid kardiomyopati,^RWE=Real World Evidence

*ATTR-CM=transtyretin amyloid kardiomyopati,^RWE=Real World Evidence

▼Vyndaqel® (tafamidis) 61 mg er indisert til behandling av villtype eller arvelig transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM). Anbefalt dosering er 1 kapsel 1 gang daglig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kan gi interaksjoner ved klinisk relevante konsentrasjoner med BCRP-substrater (f.eks. metotreksat, rosuvastatin, imatinib). Utvalgte bivirkninger: Økte verdier i leverfunksjonsprøver og reduksjon i tyroksin kan forekomme. Pris: Det er fremforhandlet en konfidensiell, kostnadseffektiv pris til norske helseforetak og enkelte private sykehus. Denne er betydelig lavere enn maksimal utsalgspris i apotek, som er kr 129 737,10.

▼Vyndaqel® (tafamidis) 61 mg er indisert til behandling av villtype eller arvelig transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM). Anbefalt dosering er 1 kapsel 1 gang daglig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kan gi interaksjoner ved klinisk relevante konsentrasjoner med BCRP-substrater (f.eks. metotreksat, rosuvastatin, imatinib). Utvalgte bivirkninger: Økte verdier i leverfunksjonsprøver og reduksjon i tyroksin kan forekomme. Pris: Det er fremforhandlet en konfidensiell, kostnadseffektiv pris til norske helseforetak og enkelte private sykehus. Denne er betydelig lavere enn maksimal utsalgspris i apotek, som er kr 129 737,10.

▼Vyndaqel® (tafamidis) 61 mg er indisert til behandling av villtype eller arvelig transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM). Anbefalt dosering er 1 kapsel 1 gang daglig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kan gi interaksjoner ved klinisk relevante konsentrasjoner med BCRP-substrater (f.eks. metotreksat, rosuvastatin, imatinib). Utvalgte bivirkninger: Økte verdier i leverfunksjonsprøver og reduksjon i tyroksin kan forekomme. Pris: Det er fremforhandlet en konfidensiell, kostnadseffektiv pris til norske helseforetak og enkelte private sykehus. Denne er betydelig lavere enn maksimal utsalgspris i apotek, som er kr 129 737,10.

Pakning: Myke kapsler, 30 stk. Reseptgruppe: C. Finansiering: H-resept. ICD10: E85

Pakning: Myke kapsler, 30 stk. Reseptgruppe: C. Finansiering: H-resept. ICD10: E85

Pakning: Myke kapsler, 30 stk. Reseptgruppe: C. Finansiering: H-resept. ICD10: E85

Kriterier for forskrivning på H-resept:

Kriterier for forskrivning på H-resept:

Kriterier for forskrivning på H-resept:

• Oppstart av behandling kan kun gjøres av kardiolog med erfaring i behandling av transtyretin amyloidose (ATTR), ansatt ved universitetssykehus eller annet helseforetak med kardiologisk enhet med kompetanse på behandling for denne pasientgruppen.

• Oppstart av behandling kan kun gjøres av kardiolog med erfaring i behandling av transtyretin amyloidose (ATTR), ansatt ved universitetssykehus eller annet helseforetak med kardiologisk enhet med kompetanse på behandling for denne pasientgruppen.

• Oppstart av behandling kan kun gjøres av kardiolog med erfaring i behandling av transtyretin amyloidose (ATTR), ansatt ved universitetssykehus eller annet helseforetak med kardiologisk enhet med kompetanse på behandling for denne pasientgruppen.

• Pasienten må ha en sikkert diagnostisert ATTR kardiomyopati, vanligvis med nukleærmedisinsk påvist amyloid i myokard. Pasienten skal ved oppstart være i NYHA-klasse I eller II.

• Pasienten må ha en sikkert diagnostisert ATTR kardiomyopati, vanligvis med nukleærmedisinsk påvist amyloid i myokard. Pasienten skal ved oppstart være i NYHA-klasse I eller II.

• Pasienten må ha en sikkert diagnostisert ATTR kardiomyopati, vanligvis med nukleærmedisinsk påvist amyloid i myokard. Pasienten skal ved oppstart være i NYHA-klasse I eller II.

• Pasienten skal ha en forventet gjenstående levetid betydelig over 18 måneder.

• Pasienten skal ha en forventet gjenstående levetid betydelig over 18 måneder.

• Pasienten skal ha en forventet gjenstående levetid betydelig over 18 måneder.

• Ved progresjon til vedvarende (minst 6 måneder) NYHA-klasse III, skal beslutning om å fortsette behandlingen tas i samråd med kardiolog med erfaring i behandling av ATTR, ansatt ved universitetssykehus eller annet helseforetak med kardiologisk enhet med kompetanse på behandling for denne pasientgruppen.

• Ved progresjon til vedvarende (minst 6 måneder) NYHA-klasse III, skal beslutning om å fortsette behandlingen tas i samråd med kardiolog med erfaring i behandling av ATTR, ansatt ved universitetssykehus eller annet helseforetak med kardiologisk enhet med kompetanse på behandling for denne pasientgruppen.

• Ved progresjon til vedvarende (minst 6 måneder) NYHA-klasse III, skal beslutning om å fortsette behandlingen tas i samråd med kardiolog med erfaring i behandling av ATTR, ansatt ved universitetssykehus eller annet helseforetak med kardiologisk enhet med kompetanse på behandling for denne pasientgruppen.

• Ved rask progresjon til vedvarende NYHA-klasse III i løpet av 6 måneder etter initiert behandling, bør behandlingen avsluttes. Før forskrivning, konsulter preparatomtalen på www.legemiddelsok.no

• Ved rask progresjon til vedvarende NYHA-klasse III i løpet av 6 måneder etter initiert behandling, bør behandlingen avsluttes.

• Ved rask progresjon til vedvarende NYHA-klasse III i løpet av 6 måneder etter initiert behandling, bør behandlingen avsluttes.

Før forskrivning, konsulter preparatomtalen på www.legemiddelsok.no

Før forskrivning, konsulter preparatomtalen på www.legemiddelsok.no

1. Eliott P, Drachman BM, Gottlieb SS, et al. Long-term survival with tafamidis in patients with transthyretin amyloid cardiomyopathy. Circ Heart Fail. 2022;15:e008193. doi:10.1161/ CIRCHEARTFAILURE.120.008193. 2. Garcia-Pavia P, Kristen A, Drachman B. Survival in a Real-World Cohort of Patients With Transthyretin Amyloid Cardiomyopathy Treated With Tafamidis: An Analysis From the Transthyretin Amyloidosis Outcomes Survey (THAOS). J Card Fail. 2025 Mar;31(3):525-533. 3. Vyndaqel SPC. 4. Maurer MS, Schwartz JH, Gundapaneni B, et al. Tafamidis treatment for patients with transthyretin amyloid cardiomyopathy. N Engl J Med. 2018;379(11):1007-1016.

1. Eliott P, Drachman BM, Gottlieb SS, et al. Long-term survival with tafamidis in patients with transthyretin amyloid cardiomyopathy. Circ Heart Fail. 2022;15:e008193. doi:10.1161/ CIRCHEARTFAILURE.120.008193. 2. Garcia-Pavia P, Kristen A, Drachman B. Survival in a Real-World Cohort of Patients With Transthyretin Amyloid Cardiomyopathy Treated With Tafamidis: An Analysis From the Transthyretin Amyloidosis Outcomes Survey (THAOS). J Card Fail. 2025 Mar;31(3):525-533. 3. Vyndaqel SPC. 4. Maurer MS, Schwartz JH, Gundapaneni B, et al. Tafamidis treatment for patients with transthyretin amyloid cardiomyopathy. N Engl J Med. 2018;379(11):1007-1016.

1. Eliott P, Drachman BM, Gottlieb SS, et al. Long-term survival with tafamidis in patients with transthyretin amyloid cardiomyopathy. Circ Heart Fail. 2022;15:e008193. doi:10.1161/ CIRCHEARTFAILURE.120.008193. 2. Garcia-Pavia P, Kristen A, Drachman B. Survival in a Real-World Cohort of Patients With Transthyretin Amyloid Cardiomyopathy Treated With Tafamidis: An Analysis From the Transthyretin Amyloidosis Outcomes Survey (THAOS). J Card Fail. 2025 Mar;31(3):525-533. 3. Vyndaqel SPC. 4. Maurer MS, Schwartz JH, Gundapaneni B, et al. Tafamidis treatment for patients with transthyretin amyloid cardiomyopathy. N Engl J Med. 2018;379(11):1007-1016.