NYTT FRA GASTROMILJØET
Er engangsendoskop løsningen på problemet med kontaminerte skop og smittespredning? Andrew S. Ross, MD. Center for Digestive Health, Virginia Mason Medical Center, Seattle, WA USA.
A. Ross starter med å besvare dette spørsmålet med et KANSKJE. Utfordringen ligger i at flergangsduodenoskop er komplekst utstyr, særlig med den distale enden/elevatordelen, som gjør det vanskelig å rengjøre, kombinert med en menneskedrevet og komplisert rengjøringsprosess uten noen sikker måte å måle kvaliteten i etterkant. Det er flere studier og rapporterte utbrudd av overført smitte av multiresistente bakterier i Europa og USA. Dette skyldes sannsynligvis utilfreds stillende rengjøring av duodenoskop, sier A. Ross. Deretter lanserer han noen mulige løsninger på dette problemet: Akseptere at dette er det beste vi kan få til, og informere om risikoen til pasientene som en del av informert samtykke. Gjøre utstyret enklere å rengjøre. Forenkle rengjøringsprosessen. Tillegge en bekreftelse i enden av reprosesseringsprosessen om skopet er rent og klart til bruk. Fjerne de menneskelige faktorene, dvs. gjøre
trinnene/prosessen mere automatisk, også den manuelle. Eliminere hele rengjøringsprosessen, anvende engangsskop. Det finnes i dag to produsenter som tilbyr engangsskop, og det er gjort studier som sammenligner disse med flergangsskop. De sier noe om suksessraten og tilfredsheten ved bruk av eksperter på ERCP. Så hva er barrieren for å anvende disse, spør A. Ross? Det ene er økte kostnader for en allerede dyr prosedyre. Det andre er utfordringen med å skifte utstyr en er trent på, og god til å bruke, med noe nytt. Det tredje er oppfatningen av at risiko for smittespredning ikke er noe problem. Kanskje særlig hvis man selv ikke har erfart utbrudd. Det fjerde er miljøproblemet: økt bruk av utstyr som kanskje/kanskje ikke er resirkulerbart. Men til sist er det viktig å huske at den største interessenten her er pasienten. Kostnadsvurderinger man bør ta i betraktning er om man skal kjøpe eller leie utstyret, reparasjonsutgifter, unngåelse av rengjøringsprosessen i sin helhet, volum av prosedyrer og eventuelle mulige rettstvister (mest aktuelt i USA). I tillegg er det den ukjente faktoren som ligger i hva man er villig til å betale for ikke å håndtere omfanget av infeksjonsrisikoen. Han kommenterer at i USA refunderes all bruk av engangs utstyr av staten. Når bør man vurdere å bruke engangs duodenoskop? Svaret her vil nok være utenom ordinær arbeidstid, i helger og på natt, ved spesielle operasjonstilfeller, på steder med lavt volum av prosedyrer, som en reserveløsning på travle dager for å sikre logistikken, hos pasienter med kjent smitte av multiresistente bakterier og hos pasienter som tåler skoprelatert infeksjon dårligst, f.eks. immunsupprimerte eller kritisk syke. Videre sier han dette kan gjelde ved ERCPprosedyrer som har høy risiko for en bakteriemi/smitte overføring, f.eks. cholangioskopi, biliær RFA, hos pasienter med multiple langtidsliggende stenter, eller dersom pasienten etterspør det. Om engangsendoskop vil representere fremtiden i ERCP er et åpent spørsmål. Det er dyrt, men er pr. i dag det eneste alternativet hvis man tviler på om flergangsendoskopet er rent. Det er funksjonelt, men enda representerer det nok bare et nisjeprodukt, mye på grunn av vaner og oppfatninger til den som skal ta det i bruk. Inntil man har en god validering av rengjøringsprosessen vil man måtte vurdere bruken av denne typen teknologi, avslutter A. Ross.
Det er flere studier og rapporterte utbrudd av overført smitte av multi resistente bakterier i Europa og USA. Dette skyldes sannsynligvis utilfreds stillende rengjøring av duodenoskop, sier A. Ross.
Mer og mer utstyr blir engangs. Foto Nina Stai Solum
GASTROSKOPET • 3/2021
24
