Issuu

GASTROSKOPET

2021

Fa g t id ss k rift fo r sy ke p le i e re i n n e n g ast roen terologi

Årgan g 34

side 11

side 16

side 20

IBD og ernæring

Perianale fistler

Referater fra UEGW

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

I LIVE ELLER LEVE?

Revestive gir økt frihet1 Behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.2

U TVA LGT P R O D UKT- O G S I K K E RH ETS I NFO RM AS J O N 2 REVESTIVE (teduglutid) 1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning • • • • • • • • • • •

Kontraindisert ved: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarm kanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene. Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. En oppfølgingskoloskopi (eller annen bildediagnostikk) anbefales i løpet av de 2 første behandlingsårene, deretter minst hvert 5. år. Barn: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Koloskopi/ sigmoidoskopi anbefales etter ett års behandling, deretter hvert 5. år på kontinuerlig behandling med Revestive og dersom de har gastrointestinale blødninger som er nye eller uten kjent årsak. SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer for klinisk behandling. Pasienter med SBS er utsatt for dehydrering som kan føre til akutt nyresvikt. Parenteral ernæring må justeres nøye for å unngå væskeoverbelastning eller dehydrering. Elektrolyttbalanse og væskestatus må overvåkes nøye under behandling, særlig ved initial behandlingsrespons og seponering. Det er mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig. På grunn av risiko for dehydrering, skal seponering av Revestive foretas med forsiktighet Bør ikke brukes under graviditet og amming. Ved bivirkninger i galleblæren eller galleganger, i pancreas, eller ved gjentagende tarmobstruksjoner, skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes. Hyppigst rapporterte bivirkninger: Gastrointestinale (abdominal distensjon, abdominalsmerte, kvalme, oppkast), reaksjoner på injeksjonsstedet, luftveisinfeksjon, hodepine og gastrointestinal stomikomplikasjon. Alvorlige bivirkninger: Hjertesvikt, pankreatitt og obstruksjon i tarm.

Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes. Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226 537,10. H-resept. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 20.05.20) www.legemiddelsok.no

R EF ER A N S E R 1. Jeppesen PB, Pertkiewicz M, Messing B, et al. Teduglutide Reduces Need for Parenteral Support Among Patients With Short Bowel Syndrome With Intestinal Failure. Gastroenterology. 2012;143(6):1473-81 2. Revestive SPC (godkjent 20.05.2020) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no •

C-APROM/NO/ENTY/0639 • Utarbeidet september 2021

Innhold

11 16

Redaktørene har ordet

Minneord til Siv Hege Nordstrand Bærøy

Leder Faglig

Ny masterutdannelse i gastrosykepleie!

Ernæring og tverrfaglig o ppfølging av IBD-pasienter

Prehabilitering for tykk- og endetarmskreft ved Ahus

Å forstå den perianale fistel Nytt fra gastromiljøet

Referater fra UEGW

Tren endoskopiteamet (TET)– Polyppkurs for leger og sykepleiere Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond

Nasjonalt fagmøte Lillehammer 10.-12. februar 2022

Oversikt kurs og kongresser 2021

NSF/FSG Støttefond

NSF/FSG faggruppe av sykepleiere

Forsidefoto: Ellen S. Nohr UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER 2021-2023: Hege Stai Solum gastroskopblad@gmail.com Tlf 91 84 95 48 Kirsti Pleym Schumacher kirstisc@gmail.com Tlf 92 49 68 30 REDAKSJONSKOMITÉ 2021-2023: Rebecca Jane Foreman rebeccajaneforeman@outlook.com Tlf 93 83 60 31 Åshild Torgersen aashildtorgersen@lyse.net Tlf 93 08 17 63 Maren Josefine Kvarsnes marenjosefine@hotmail.com Tlf 99 50 30 63

Anne Martinsen martinsenanne@hotmail.com Tlf 99 03 54 14 Linn Therese Tande-Igelkjøn linntherese.ti@gmail.com Tlf 41 40 90 14 Tone Mangerøy tonemangeroy@gmail.com Tlf 95 06 93 50 Ingvild Johansen Grønhaug ingvildgronhaug@gmail.com Tlf 90 74 74 32 STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2021-2023: Leder: Julie Hellan ledernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94 Nestleder: Therese Rusten nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 77 49 81

Sekretær/Webansvarlig: Sonja Margrethe Eriksen sekretarnsffsg@gmail.com Tlf 93 67 47 52 Kasserer: Liss Anita Tollefsen kasserernsffsg@gmail.com Tlf 90 17 38 10 Programansvarlige: Merethe Lie Seglem programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 40 45 27 73 Marte Eide Jahnsen programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 91 76 64 26 Vararepresentanter: Siv Isaksen sivhauglann@hotmail.com Tlf 99 03 34 85 Beathe Nesvåg beathenesvag@hotmail.com Tlf 47 31 34 80

MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2022: Nr 1 – 2022 18/2 Nr 2 – 2022 13/5 Nr 3 – 2022 21/10 MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2022: Nr 1 – 2022 25/2 Nr 2 – 2022 20/5 Nr 3 – 2022 28/10 UTGIVELSESPLAN 2022: Nr 1 – 2022 29/3 Nr 2 – 2022 21/6 Nr 3 – 2022 29/11 ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Cox Oslo AS E-post: ragnar.madsen@cox.no Tlf 92 84 84 02

Mini ONE® gastrostomiport Nye koblinger på mellomstykkene som nå er ENFIT og HYBRID Mellomstykke med vinklet kobling og y-port

LaLy Walldesign

Bolus med enkelt endestykke

Mellomstykke med vinklet kobling og y-port HYBRID

Brobekkveien 107 l 0582 Oslo l Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no

Redaktørene

Hei alle sammen! Redaktører 2021-2023 Kirsti Pleym Schumacher og Hege Stai Solum

Her kommer i alle fall det siste fagbladet for i år, og vi håper det kan gi både motivasjon og stå-på-vilje i den mørketida vi nå går inn i.

Redaksjons komiteen 2021-2023 Maren Josefine Kvarsnes IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale sykehus

Anne Martinsen Gastrolab, Ahus

I det ene øyeblikket skinner solen og naturen viser seg frem i sin herlige fargepalett, i neste øyeblikk er det regn og blåst, grått og kaldt. Slik kan høsten være, og det minner oss om at enda et år er i ferd med å avrundes. Også for oss i gastrofaget, kan våre hverdager endres raskt, til glede, eller til ergrelse. Det er slik det er, og noe vi forholder vi oss til rundt omkring på alle avdelinger.

Linn Therese Tande-Igelkjøn Gastrolab, Ahus

Denne utgaven av fagbladet har fagartikler som spenner fra endetarms problematikk i form av analfistler, til utfordringen IBD-pasienter kan ha med ernæring. Vi har også en beskrivelse av prehabilitering før kirurgi, for pasienter med tykk- og endetarmskreft. To fra redaktør-komiteen har kontaktet Marit Hegg Reime for å få informasjon om videreutdanningen og det nye masterstudiet i gastrosykepleie. De har også intervjuet studenter, som forteller om sine erfaringer så langt. Kanskje inspirerer det flere av dere? Vi ønsker alle studentene lykke til! Tren endoskopi-teamet, TET-kurs i regi av endoskopiskolen, har holdt polypp-kurs. Her er det bl.a. satt søkelys på samarbeidet mellom lege og sykepleier ved polyppektomi, fordi man ser viktigheten av et samstemt team. Det kommer flere kurs neste år, så her er det bare å melde seg på. Årets UEG-Week har blitt avholdt digitalt. Vi har deltatt, og refererer fra ESGENAs program. Denne gangen har vi begrenset oss til problematikk knyttet til bakterieformasjon i endoskop, en viktig men foreløpig vanskelig sak å løse. Les referatene under Nytt fra gastromiljøet. Til sist vil vi ønske alle en riktig fin førjulstid og et godt nytt år! Vi minner om at vi gjerne tar imot alle innspill fra dere om innhold i bladet. Kirsti og Hege

Ingvild Johansen Grønhaug Medisinsk undersøkelse, Haukeland

Tone Mangerøy Medisin 1 vest, Haukeland universitetssykehus

Rebecca Jane Foreman Gastromedisinsk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

Åshild Torgersen Gastrokirurgisk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

GASTROSKOPET • 3/2021

MINNEORD

Minneord til Siv Hege Nordstrand Bærøy 1973-2021 Minnet ditt Og nå er det stille for alle de andre lydene enn dine er de eneste som er igjen her og hendene vi holder hverandre med de holder egentlig deg og det tror jeg du vet hva har vi nå da jo vi har minnet ditt og vi pakker det inn i silkepapir putter det i lomma og har det med på fest på eksamen på tur hjem med trikken på butikken til tannlegen og til tante og onkel det er et bra minne å ha med hvor enn det skulle være for hvor skulle du ellers være enn her sammen med oss for det er du uansett om du er her eller der så god tur hils de andre så sees vi også finner du ikke på noe tull der oppe ikke sant for da klemmer jeg litt ekstra hardt på minnet ditt jeg bare sier det for da klemmer jeg litt ekstra hardt på minnet ditt

Siv Hege vokste opp med sin familie i Valdres. Hun g jennomførte sin sykepleierutdanning i Gjøvik og her traff hun sin store kjærlighet, Sindre, som fikk henne med til Sandnes. Her etablerte de seg og fikk to barn, Daniel og Karoline. Familien på 4 hadde veldig tette bånd og for Siv Hege var disse det viktigste i livet. Siv Hege startet som sykepleier på gastro medisinsk avdeling i 1997 og gav tidlig uttrykk for at det var her hun ville være. Hun var faglig engasjert og hadde en enorm arbeidskapasitet. I 2017 gikk hun inn i ledelse og gjorde også der en veldig god jobb. Hun var og med i styret i NSF/FSG fra 2010-2018. Siv Hege kjennetegnes som omsorgsfull, engasjert, faglig sterk, inkluderende, systematisk og enormt pliktopp fyllende. I tillegg til dette så var hun full av liv, gav stadig av seg selv, var med på det meste og veldig sosial. Hun var dronning om natten så vel som om dagen. Siv Hege er og vil bli savnet hos oss alle og minnene lever evig. Våre tanker går til Sindre, Daniel og Karoline.

Trygve Skaug

Mvh kollegene på gastromedisinsk avdeling i Stavanger

GASTROSKOPET • 3/2021

Leder

Kjære medlemmer Så var sommeren over og høsten i gang for fullt! Med den kom også lettelsene på koronarestriksjonene, så jeg håper dere har fått en litt enklere arbeidshverdag. At restriksjonene er borte betyr også at vi kan treffes igjen. Først står Nasjonalt IBD-sykepleiermøte for tur 4. november. Det er levert et kjempefint program av programkomiteen, og det ser ut til å bli fullt hus. Julie Hellan Leder

Så blir det den store Sykepleierkongressen på Gardermoen fra 1. desember. Faggruppa vår vil være representert der, så kom gjerne innom og hils på hvis du deltar. I februar braker det løs med Fagmøte på Lillehammer igjen. Det gleder vi oss veldig til! Her har også programkomiteen gjort en kjempejobb med programmet. Det blir også «hands-ontrening» denne gangen. Programmet finner du lenger bak i bladet, og påmeldingen starter snart! Ellers er det planlagt kongresser i utlandet, som SADE og ECCO på nyåret. Husk våre frister for å søke kongresstøtte!

Therese Rusten Nestleder

Jeg håper studentene i Bergen har kommet godt i gang. Husk at dere kan søke utdanningsstipend hos oss når dere har fullført 1. semester. I sommer mistet vi dessverre en god kollega og et aktivt medlem i faggruppa. Siv Hege har i flere år vært engasjert styremedlem i faggruppa. Hennes nærmeste kollegaer har skrevet et minneord om henne. På vegne av styret vil jeg ønske dere en hyggelig førjulstid og en riktig god jul! Hilsen Julie, Faggruppeleder NSF/FSG

Styremedlemmer

Liss-Anita Tollefsen Kasserer

Marte Eide Jahnsen Programkomité

Merethe Lie Seglem Programkomité

Sonja Margrethe Eriksen Sekretær GASTROSKOPET • 3/2021

FAGLIG

Ny masterutdannelse i gastrosykepleie! Av Tone Mangerøy, sykepleier, Medisin 1 vest, Haukeland universitetssykehus og Ingvild Johansen Grønhaug, sykepleier, Medisinsk undersøkelse, Haukeland universitetssykehus

Tone Mangerøy

Starten på en masterutdannelse Masterprogrammet «Master i sykepleie – kliniske spesialiteter» startet i august opp ved Høgskulen på Vestlandet. I dette programmet er gastrosykepleie en av seks kliniske spesialiteter (gastrosykepleie, infeksjonssykepleie-og smittevern, lungesykepleie, nevrosykepleie, stomi-og kontinenssykepleie, uroterapi). Dette master programmet har vært etterlengtet fra fag miljøene. Marit Hegg Reime, som har vært fagansvarlig for videreutdanningen i gastro sykepleie, har ledet studieplankomiteen for utarbeidelse av innholdet i masterprogrammet, og akkrediteringssøknaden ble godkjent 6.2.2021. Masterstudiet skal utdanne sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasient sikkerhetsarbeid, kvalitetsforbedring, helse tjenesteutvikling, undervisning, fagutvikling og forskning.

Ingvild Johansen Grønhaug

Studiepoeng (stp) 15

Undervisningssemester

Emne Helsepedagogikk, helsetjeneste utvikling og innovasjon

Eksamenssemester

Klinisk gastrosykepleie, generell del

1 og 2

Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis

Klinisk fagledelse og fordypning i klinisk gastrosykepleie

Vitenskapsteori, etikk og metode

Masteroppgave

GASTROSKOPET • 3/2021

Studieløpet Masterstudiet er erfaringsbasert. Det vil si at det er krav til minimum 2 års yrkeserfaring som sykepleier for å få opptak til utdanningen. Utdanningen vil rekruttere sykepleiere fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelse tjenesten som arbeider med pasientgruppene dette masters tudiet har spesialisering i. Masterstudiet kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier. Masterstudiet er et samlingsbasert deltidsstudium med 50 % studiebelastning og strekker seg over 4 år, noe som muliggjør at en kan være i jobb ved siden av studiet. Man kan velge å avslutte etter 2 år og få en videre utdannelse. Det er opptak til studiet hvert 2. år. Tabellen under viser oversikt over master programmets emner.

6, 7 og 8

5 8

Masterstudiet skal utdanne sykepleiere med spesial kompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasient sikkerhetsarbeid, kvalitets forbedring, helsetjeneste utvikling, undervisning, fagutvikling og forskning. De ferske studentene Marit Hegg Reime opplyser at det i høst startet 27 studenter på studiet, hvorav 24 tar videreutdanning (60 stp) og 3 tar masterutdanning (120 stp). Studenter som tidligere har gjennomført en av de seks videreutdanningene, ble tilbudt å ta en påbyggingsmodul på 60 stp for å fullføre en mastergrad, og 3 studenter med videreutdanning i gastrosykepleie har startet på dette s tudiet. Studenter som har fullført en videreutdanning på 60 studiepoeng vil ha mulighet til å søke suppleringsopptak når det utlyses hvert andre år. Vi har kontaktet studentene via mail for å høre om deres t anker om studieløpet. Kjerstine Solheim, som jobber som universitetslektor ved institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT, har startet på de siste 60 stp. Hun forteller at hun ble veldig glad for at det endelig ble tilbudt master i gastrosykepleie og at hun har ventet på dette siden hun ble ferdig med sin videreutdanning i 2015. Et lite minus er at påbyggingsmodulen så langt er lagt opp til å være heldigital, men hun synes at opplegget fore løpig virker veldig bra.

Marit Hegg Reime

sammenhengende. Hun synes at det virker som et spennende program og at utdanningen er delt inn i flere spennende emner. Når vi mailer med henne, hadde de hatt en samling og førsteinntrykket var bra. Hun synes også at det er en fordel at utdanningen foregår på deltid og er samlingsbasert, slik at utdanningen er lettere å kombinere med jobb og familieliv, samt at man kan komme fra alle steder i landet uten å måtte flytte for å ta utdanningen. Nanda får dekket studieavgiften og får en sum for reise/opphold for hver samling, samt lønn under samlingene og praksis. Hun søkte på utdanningen på eget initiativ. Arbeidsgiver var svært positiv til at hun hadde kommet inn på utdanningen og ser behovet for å ha gastrosykepleiere ved gastrolab. Flere av kollegaene har også ytret ønske om flere spesialsykepleiere som kan være med å avlaste legene med for eksempel konsultasjoner. I dag har de kun en spesialsykepleier ved poliklinikken.

Marte Eide Janssen, som jobber ved AHUS, tar også de siste 60 stp. Hun sier at hun har ønsket at det skulle bli en masterutdannelse helt siden hun hørte om videreutdanningen i gastrosykepleie. Derfor har hun hele tiden vært i dialog med sin leder, og de har vært enige om at når det ble en mulighet så skulle hun søke og gjennomføre masterprogrammet. Hun er spent på hvordan det vil bli nå som alt er lagt opp digitalt, men er glad for at det er lagt opp til mye gruppe arbeid og samarbeid slik at man likevel føler at det blir et samhold i klassen. Hennes arbeidsgiver dekker studie avgiften. De ønsker å bygge opp kompetansen i avdelingen og velger dermed å sende flere for å ta videreutdanning og nå også masterutdanning.

Vi ønsker alle studentene på videreutdanningen og master utdanningen lykke til med studiene.

Nanda Kristin Sæterøy-Hansen, som jobber på Ålesund sykehus, startet opp på masteren i høst og skal ta de fire årene

GASTROSKOPET • 3/2021

MIC-KEY* DIREKTE MED MIC INTRODUCER KIT

 Eneste knappen som oppfyller krav i kvalitetstest for direkte anleggelse med MIC Introducer Kit.  Unikt design og materialkvalitet for dannelse av en stabil kanal ved direkte anleggelse.  Solid, høytsittende tilbakesalgsventil som forhindrer lekkasje.  Røntgentett linje som vertifiserer riktig plassering ved direkte anleggelse.

 LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet.  Høy kvalitet med lang holdbarhet.

mic-key.no

* Registred Trademark or Trademark of Avanos Medical

MICK-2020-0009

 Riktig størrelse på sonde i overenstemmelse med komponentene i MIC Introducer Kit.

Av Maren Josefine Kvarsnes, sykepleier, IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Maren Josefine Kvarsnes

Inflammatorisk tarmsykdom og kosthold Inflammatorisk tarmsykdom er en kronisk, immunologisk sykdom som gir betennelse i ulike deler av fordøyelsessystemet. Symptomene avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisasjon, men vanlige symptomer er diaré med blod og slim, akutt avføringstrang og magesmerter. IBD består i hovedsak av sykdommene Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD). Årsaken til at man får IBD er foreløpig ukjent, men sannsynligvis har både genetiske og miljømessige faktorer en innvirkning. Blant annet tror man at kosthold kan være en av årsakene til økt forekomst av IBD i ulike deler av verden fordi kostholdet kan påvirke immunsystemet og tarmfloraen. Man har i mange år gitt en eksklusivt flytende diett (EEN) til barn med IBD med god effekt, men det er foreløpig ingen forskning som tilsier at kosthold kan føre til eller kurere IBD. Det finnes derimot mange studier som viser at ernæring har en viktig plass som supplement til medisinsk behandling. Selv om man vet lite om hvilken

rolle ernæring spiller i utvikling og sykdoms aktivitet ved IBD, så vet man at mange pasienter med aktiv IBD-sykdom får malabsorpsjon og underernæring grunnet diaré og dårlig næringsopptak i tarmen. Mange pasienter med aktiv sykdom plages også med nedsatt appetitt, magesmerter ved matinntak og kvalme. Dette kan igjen føre til at pasienten spiser mindre og dermed får enda dårligere ernæringsstatus. Også mange IBD-pasienter i remisjon unngår ulike matvarer fordi de opplever forverring av symptomer grunnet ulike matreaksjoner. Pasienter ønsker ernæringsbehandling Flere undersøkelser viser at IBD-pasienter naturlig nok er svært opptatte av kosthold. Likevel er det mange pasienter som føler at ernæring ikke blir prioritert og dermed oversett av helsepersonell. Derfor er det mange IBDpasienter som søker råd på internett. Dersom man googler «IBD og kosthold» får man opp tusenvis av resultater om kostendringer og dietter. Dessverre er mange av disse kostrådene og diettene ikke forenlig med et sunt og vel balansert kosthold og kan ofte føre til vekttap og mangeltilstander. Også helsepersonell har ulikt syn på og kunnskap om kosthold ved IBD. Dette fører til at pasienter får ulike råd og utilstrekkelig oppfølging. Retningslinjer European Crohns and Colitis Organisation (ECCO) har en rekke retningslinjer. N-ECCO consensus er retningslinjer utarbeidet av sykepleiere for sykepleiere. I N-ECCO consensus står det at IBDsykepleiere må ha kunnskap om potensielle ernæringsproblemer hos pasienter med IBD for å sikre at de blir identifisert og behandlet på korrekt måte. Pasienter og pårørende kan ha behov for løpende støtte og veiledning fra sykepleiere angående ernæring, spesielt i spesifikke situasjoner som ved strikturerende

llustrasjonsfoto: Maren Josefine Kvarsnes

GASTROSKOPET • 3/2021

FAGLIG

Ernæring og tverrfaglig oppfølging av IBD-pasienter

Lovisenberg Diakonale sykehus. Foto: Maren Josefine Kvarsnes

sykdom eller etter kirurgi. Henvisning til klinisk ernærings fysiolog er anbefalt. Tverrfaglig samarbeid Ernæringsveiledning ved aktiv sykdom og nyoppdaget IBD er en oppgave for kliniske ernæringsf ysiologer i spesialisthelsetjenesten. Disse bør ha et tett samarbeid med gastroenterologer, sykepleiere og andre faggrupper i det tverrfaglige teamet. Dessverre er det ofte slik at kliniske ernæringsfysiologer ikke er en del av det tverr faglige teamet rundt pasienten. En av årsakene til dette kan være at det er langt færre kliniske ernæringsfysiologer på sykehus enn anbefalt. Mange sykehus har IBD-skole hvor en klinisk ernæringsfysiolog har undervisning for en gruppe IBD-pasienter, men det er få sykehus som tilbyr IBDpasienter egne polikliniske timer med klinisk ernæringsfysiolog. Lovisenberg Diakonale sykehus Ved Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo har vi en sykepleierdrevet IBD-poliklinikk. Her har sykepleieren egne konsultasjoner, gjør kliniske vurderinger og planlegger videre oppfølging av pasienten. Dette gjelder både pasienter

GASTROSKOPET • 3/2021

som får biologisk behandling, men også pasienter som står på andre medikamenter for sin IBD. Sykepleieren har et tett samarbeid med gastroenterologer, men også med klinisk ernæringsfysiolog. Alle IBD-pasienter får tilbud om minst én poliklinisk time med klinisk ernæringsfysiolog, uavhengig av sykdomsaktivitet og hvor lenge de har hatt sykdommen. En gang i uken har vi også et tverrfaglig møte bestående av IBD-sykepleiere, gastroenterologer og klinisk ernærings fysiolog hvor vi diskuterer kompliserte IBD-pasienter. Vi opplever at våre pasienter er svært fornøyde med dette tilbudet og ser at behovet for ernæringsveiledning er der. Det er også viktig at sykepleiere tar ernæring på alvor og har tilstrekkelig kunnskap, spesielt dersom man ikke har tilgang på klinisk ernæringsfysiolog.

Referanser Second N-ECCO Consensus Statements on the European Nursing Roles in Caring for Patients with Crohn’s Disease or Ulcerative Colitis (www.ecco-ibd.eu) Dietary management of IBD: The patient’s perspective and bridging the clinican-patient divide (www.ecco-ibd.eu) The role of the dietitian in the Inflammatory Bowel Disease Multidisciplinary Team (www.ecco-ibd.eu) Kronikere i behov for ernæringsbehandling (www.keff.no)

ENTYVIO I 2. LINJE Når behandlingen svikter

og dokumentasjonen teller

• • • •

Rask innsettende effekt1 Dyp remisjon2,3 Vedvarende effekt4 Veldokumentert4

Entyvio er den eneste godkjente biologiske behandlingen som kan tilby en fleksibel administrasjonsform basert på pasientenes behov med både intravenøs og subkutan vedlikeholdsbehandling. 5

U TVA LGT P R O D U KT- O G S I K K ERH ETS I NFO RM AS J O N 5 Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg

Sikkerhetsinformasjon: • Overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). • Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår. • Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet samtidig med vedolizumab. • Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. • Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon). • Alvorlige bivirkninger: Allergiske reaksjoner (<1/100) og infeksjoner (<1/10). Indikasjon: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFαantagonist. Dosering: I.v. (300mg). Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Behandlingen bør avsluttes hos pasienter uten tegn til terapeutisk nytte innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. S.c. (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt dose er 108 mg administrert som s.c. injeksjon annenhver uke etter en induksjon på minst to intravenøse infusjoner. Den første s.c. dosen skal gis i stedet for neste planlagte i.v. dose og deretter annenhver uke. Pakninger, priser og refusjon: 20 ml (hettegl.) kr. 27688,90. H-resept. Ferdigfylt sprøyte kr. 6881,40. Ferdigfylt penn kr. 6881,40. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 15.12.2014. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2021-2022. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC (godkjent 22.03.2021) www.legemiddelsok.no

R EF ER A N S E R 1. 2. 3. 4. 5.

Feagan BG, Lasch K, Lissoos T et al. Rapid Response to Vedolizumab Therapy in Biologic-Naive Patients With Inflammatory Bowel Diseases. Clin Gastroenterol Hepatol. 2019 Jan;17(1):130-138. Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2019; 381:1215–1226 Danese S, Sandborn WJ, Colombel JF, et al. Endoscopic, radiologic, and histologic healing with vedolizumab in patients with active Crohn’s disease. Gastroenterology. 2019;157(4):1007–1018.e7 Loftus EV, Feagen BG, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther. 2020: 52(8): 1353–1365 Entyvio (vedolizumab) SPC (22.03.2021) avsnitt 3, 4.2-4.6 og 4.8. www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0638 • Utarbeidet september 2021

FAGLIG

Prehabilitering for tykk- og endetarmskreft ved Ahus Av Anne Martinsen og Linn Therese Tande-Igelkjøn, sykepleiere, Gastrolab, AHUS

Ahus brakte prehablitering fra Maxima medical center i Eindhoven. Hensikten med prehabilitering er å gjøre gode forberedelser før operasjon for tykk- og endetarmskreft, slik at faren for postoperative komplikasjoner reduseres, og at pasientene kommer raskere tilbake til normalfunksjon etter behandling. I 2017 sendte Gastrokirurgisk avdeling ved Ahus en multidisiplinær delegasjon til Eindhoven for å lære om prehabilitering, og for å se hvordan dette fungerte i praksis. På bakgrunn av dette ble det startet opp pilotprosjekt på Ahus, som første sykehus i Norge. I dette prosjektet tok man i bruk den kunnskapen man hadde med seg fra Eindhoven, og tilpasset det slik at man på en god måte kunne implementere dette i pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft. I forbindelse med dette har vi intervjuet Inger-Lise Stubberud Næss og Eva Watson som er forløpskoordinatorer og kreftsykepleiere ved Gastrokirurgisk avdeling Ahus.

Anne Martinsen

Linn Therese Tande-Igelkjøn

GASTROSKOPET • 3/2021

Hva er prehabilitering? Prehabilitering skal sikre pasienten tett opp følging, sikre god muntlig og skriftlig informasjon til pasient og pårørende og optimalisere pasientens helsetilstand både fysisk og mentalt før behandling. Det er et tverrfaglig samarbeid mellom ernæringsfysiolog, fysioterapeut, forløpskoordinator ved gastromedisinsk avdeling, gastrokirurgisk avdeling, bilde diagnostikk og læring- og mestringssenteret. Hensikten er at utredningstiden kortes ned, slik at man har bedre tid til å optimalisere pasientens helsetilstand fra diagnose tidspunktet, frem til operasjon. Hvordan jobber dere? Pasientene som er henvist i pakkeforløp blir kalt inn til koloskopi. Kristine Herheim Bøås, som er forløpskoordinator og kreftsykepleier på medisinsk avdeling, er den som oppretter første kontakt med pasientene, og kaller inn til skopi. Hennes stilling ble opprettet som en del av prehabiliterinsprosjektet for å muliggjøre raskere utredning. Ved funn snakker hun med pasientene og eventuelt pårørende, hvor hun introduserer prehabilitering og henviser til bildediagnostiske undersøkelser, samt blodprøver.

Pasientenes bok. Foto: Forfatterne

Når pasienten er ferdig utredet blir han/hun diskutert på multidisiplinært tverrfaglig møte (MDT-møte) ved gastrokirurgisk avdeling. Her blir pasientens diagnose og videre forløp bestemt. Samme dag som MDT-møte, kommer pasienten også til samtale med lege og krefts ykepleier på gastrokirurgisk poliklinikk. På dette tidspunktet

Inger-Lise Stubberud Næss (t.v.) og Eva Watson. Foto: forfatterne.

Det er et tverrfaglig samarbeid mellom ernæringsfysiolog, fysio terapeut, forløpskoordinator ved gastromedisinsk avdeling, gastro kirurgisk avdeling, bildediagnostikk og læring- og mestringssenteret. Noen uker etter utskrivelse får pasienter med stomi innkalling hos stomisykepleier.

blir de formelt inkludert i prehabiliteringsforløp. De får da utdelt «Pasientens bok», som er en dagbok for behandlingsforløpet. Boken brukes aktivt av p asienten, og av sykepleier på sengepost ved innleggelse. Pasienten blir også satt opp til time hos fysioterapeut og k linisk ernæringsfysiolog samme uke som MDT-møte avholdes. Lærings-og mestringskurs får de time til påfølgende uke. Under hele forløpet er det forløpskoordinator som holder kontakt med pasienten ved behov.

Det kan opprettes kontakt med kreftkoordinator i kommunen som hjelper til med å koordinere og tilrettelegge hverdagen for pasienten og pårørende på en best mulig måte. I «Pasientens bok» finnes en god oversikt over tilbud både internt og eksternt, som pasienten kan benytte seg av for råd og hjelp til å mestre hverdagen.

Hva er tilbakemeldingene fra pasientene? Pasientene er stort sett fornøyde, men noen syns det er mye som skjer på kort tid, og dette kan være slitsomt. Ofte vil det være nødvendig at pasienten må møte til flere timer i løpet av en uke under prehabilitering. Det at Ahus har stort opptaksområde betyr at det for en del kan bli lang reisevei, og slitsomt med hyppig oppmøte ved sykehuset. For de som ikke kjører bil, kan det være utfordrende med transport. De fleste er likevel fornøyde, og glad for at noe skjer i ventetiden. De føler seg godt ivaretatt og trygge.

Hvordan har det vært under covid i forhold til oppfølging av pasienter? Covid har skapt utfordringer på grunn av nasjonale tiltak. Det gjorde at det ikke var mulig med gruppetrening og læringsog mestringskurs i større grupper. Pasientene fikk ikke den oppfølgingen som ble forespeilet. Rett før sommeren 2021 ble det åpnet for dette igjen, og per nå er det tilbake til vanlig oppfølging. Hvordan syns dere det er å jobbe med prehabilitering? Det er veldig spennende. Det tverrfaglige samarbeidet er godt på tvers av avdelingene. Vi ser også nå at det er flere sykehus i Norge som har plan om å starte opp med dette prosjektet.

Hvordan er oppfølging for pasientene etter utskrivelse? Det finnes et bredt tilbud til pasientene etter utskrivelse, utfra hvilket behov den enkelte pasient har. Kreftsykepleier ringer til pasientene for en postoperativ samtale hvor de får tilbud om å delta på lærings- og mestringskurs på Ahus.

GASTROSKOPET • 3/2021

FAGLIG

Å forstå den perianale fistel Av Rebecca Jane Foreman, sykepleier, Gastromedisinsk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus og Åshild Torgersen, sykepleier, Gastrokirurgisk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

En perianal fistel er en tilstand som ble beskrevet i litteraturen allerede for flere tusen år siden (1, 2). Kirurgisk fistelbehandling av den franske kongen Ludvig den 14. i 1686 ble en viktig milepæl i kirurgiens historie, og var grunnlaget for at kirurgien etter hvert fikk status som en medisinsk spesialitet (3).

Til tross for vitenskapelige fremskritt er perianale fistler fremdeles en utfordring, både for kirurgen og pasienten (4). Perianale fistler er assosierte med betydelig sykelighet og nedsatt livskvalitet, plagsomme og sjenerende symptomer, tung behandlingsbyrde, og har innvirkning på både fysiske, følelsesmessige og sosiale aspekter ved pasientens velvære (4, 6, 13).

Rebecca Jane Foreman

Åshild Torgersen

Hva er en fistel Fistel kommer av ordet fistula på latin, og betyr rør. Det er en ufysiologisk forbindelse mellom to hulorgan, eller mellom et hulorgan og hud. En anorektal fistel er en kanal som går fra endetarmskanalen og ut til hud i området rundt endetarmsåpningen – en perianal fistel (7).

Symptomer De vanligst rapporterte symptomene ved perianale fistler er smerte grunnet perianal hevelse, feber ved abscessdannelse, hudirritasjon rundt endetarmsåpningen, og sekresjon av puss, blod og i noen tilfeller avføring (10). Blant personer med Crohns sykdom vil symptombildet variere med graden av sykdomsaktivitet. Fistler ved Crohns sykdom er ofte mer komplekse enn (de mer vanlige) kryptoglandulære fistlene (11).

Forekomst og årsak Insidensen av perianale fistler i Europa anslås til å være 1.69 av 10.000 årlig. Det er en vanlig endetarmss ykdom og forekommer oftest i alderen mellom 20 og 50 år. Menn er noe hyppigere representert med sykdommen enn kvinner (5, 9, 8).

Utredning Anamnese og symptombilde gir ofte raskt mistanke om perianal fistel. En klinisk undersøkelse med inspeksjon av endetarmsområdet, samt en ano-/rektoskopi, vil kunne bekrefte en anorektal fistel, og i noen tilfeller forsterke mistanke om Crohns sykdom (8, 11).

En anorektal fistel starter ofte som en betennelse i små kjertler i endetarmskanalen (krypto glandulær infeksjon), som fører til en perianal abscess (4, 5, 8). Tilstander som disponerer for fistler i endetarmsregionen er blant annet hidrosadenitt (betennelse i små hudkjertler) eller betennelse i endetarmen etter stråling mot bekkenet.

Bildediagnostikk har en viktig rolle i kart leggingen av fistelsykdommen, og er ofte avgjørende for valg av korrekt kirurgisk behandling. Magnet resonans tomografi (MR) regnes som gulls tandard grunnet god diagnostisk treffsikkerhet og presisjon, og kan som oftest fremstille fistelen og dens omfang i bekkenet. 3D endoanal ultralyd kan gi svar på det samme, og fordelen er at denne undersøkelsen også kan gjennomføres under det kirurgiske inngrepet (5, 12, 17).

Personer som lider av Crohns sykdom er spesielt utsatt for å utvikle anorektale abscesser eller fistler. I tillegg til fibrose og strikturer kan inflammasjonen medføre transmural pene trasjon i gastrointestinal-trakten, noe som resulterer i fistler og evt. abscesser. Omtrent

GASTROSKOPET • 3/2021

halvparten av de som har Crohns sykdom utvikler perianalfistel i løpet av sykdomsforløpet (16). Patofysiologien bak fistler er sannsynligvis en interaksjon mellom flere forskjellige faktorer, og er ikke fullstendig kartlagt og forstått (4, 8, 9).

Parks-klassifiseringen (se figur) er ofte brukt for å kategorisere fistelen i forhold til anatomi, og for å kunne avgjøre riktig behandling av fistler.

Figur: Parks klassifisering av fistel-type, basert på fistelens dybde og involvering av bekkenbunnsmuskler. Illustrasjon: Birgit S. Nohr

komplikasjoner. Det trengs ofte flere kirurgiske inngrep med revisjon av fistelkanalen(e) før endelig prosedyre med lukking av fistel kan gjennomføres. Enkelte komplekse fistler ender opp med drenerende tråd som endelig behandling (5,12).

En skiller gjerne mellom enkel og kompleks perianal fistel. En enkel perianal fistel er oftest en lav fistel (involverer mindre enn en tredjedel av den eksterne lukkemuskel), og det foreligger ikke sideganger. En kompleks perianal fistel inkluderer høy fistel, lav fistel hos inkontinente personer, lav fistel med sidegang, hesteskofistel og fistel assosiert med Crohns sykdom, samt malignitet (5, 18)

Spalting av fistel En enkel fistel kan spaltes kirurgisk (renses og åpnes) uten fare for inkontinensplager (11).

Behandling Kirurgi er den viktigste behandlingen for å kunne lukke en anorektal fistel. Unntaket er fistler ved Crohns sykdom, som primært behandles med medisiner og med drenerende setontråd i fistelkanalen. Kirurgisk behandling kan gi bedring av symptomer, øke livskvaliteten og redusere faren for sepsis, samt kurere en perianal fistel. For å få et vellykket resultat med lukking av en fistel er en avhengig av at fistelgangen er en enkel kanal som er tilstrekkelig drenert, uten sideganger eller hulrom. Når fistelgangen går gjennom lukkemuskula turen kan det sette begrensninger for kirurgisk behandling. Målet med kirurgisk fistelbehandling er å fjerne fistelen, samtidig som den anale kontinensen beholdes (8, 11, 12).

Kirurgiske metoder for lukking av perianal fistel For å velge riktig kirurgisk metode for perianale fistler bør behandlingsprinsippene basere seg på pasientens mål og forventninger, kliniske undersøkelser, billeddiagnostikk, samt god drenasje av fistelkanalen(e), før en definitiv kirurgisk lukking av fistel gjennomføres (5). Det finnes ulike teknikker for kirurgisk lukking av perianale fistler. Faglitteraturen viser en suksessrate på mellom 50 % og 70 %, og videre nevnes noen av de vanligste kirurgiske metodene ved norske sykehus (13, 11): • Ligation of Interspinkterisk Fistula Tract (LIFT); brukes på transfinkteriske fistler uten sidegang (Parks 2) • Advancement Flap (AF); brukes for komplekse fistler, eller der LIFT ikke er aktuelt. • Fistelektomi; brukes på enkle intersfinkterinske og transfinkteriske fistler uten sideganger (Parks 1 og 2).

Kirurgisk revisjon og drenerende tråd Den enkleste, og oftest midlertidige behandlingen, er å legge en setontråd inn gjennom fistelkanalen. Hensikten med denne tråden er å få drenert puss og væske, og forhindre en infisert abscess som i verstefall kan føre til sepsis og større

GASTROSKOPET • 3/2021

FAGLIG

Det er en del nye metoder som har kommet på banen, men som så langt ikke er ansett som standardbehandling i alle norske sykehus. Den ene metoden er stamcelle- behandling, med injeksjon av fettvev i og rundt fistelgangen. I flere tilfeller må prosedyren gjentas før vellykket resultat. Metoden brukes på transsfinkteriske fistler uten sidegang og uten lommer (Parks 2) (5, 11). Behandlingen er utviklet i et samarbeid mellom sykehuset UNN i Tromsø og Aarhus Universitetssykehus i Danmark. En annen ny metode er videoassistert anal fistelbehandling (VAAFT). VAAFT kan både brukes i diagnostisering og behandling av perianale fistler. Denne metoden kan brukes i diagnostisering og behandling av komplekse fistler, med lovende utfall og minimale komplikasjoner (5, 12, 14, 15). Medisinsk behandling Fistler ved Crohns sykdom er ofte kompliserte fistler, og krever behandling ved hjelp av kombinert medisinsk og kirurgisk kompetanse, i form av en tverrfaglig tilnærming med immunsuppressiva, biologisk behandling, antibiotika og kirurgisk drenasje (16). Tidlig medikamentell behandling kan dempe den lokale inflammatoriske aktiviteten i tarmen som er med på å opprettholde fisteldannelsen og sekresjon.

Med biologisk behandling ved fistulerende Crohns sykdom bør det tilstrebes å ha et høyere medikamentnivå av det biologiske medikamentet, ofte langt høyere doser medisiner enn ved ukomplisert luminal sykdom. Dette er den behandlingen som har best dokumentert effekt. Antibiotika kan brukes i en begrenset periode, men bør brukes sammen med biologisk behandling eller immunsuppressiva. Medikamentell behandling bør startes i forkant av kirurgisk drenasje, og ofte videreføres etter inngrepet (16). En kombinasjon av medikamentell og kirurgisk behandling gir det beste resultatet. De kompliserte fistlene ved Crohns kan være vanskelige å kurere, men kirurgisk behandlingen vil likevel kunne lindre plagsomme symptomer og øke pasientens livskvalitet (10, 11, 19). Oppsummering En bedre forståelse av patogenesen til perianale fistler kan hjelpe både gastroenterolog og gastrokirurg til i samarbeid å oppnå bedre pasientbehandling, og på sikt forhåpentligvis utvikle nye behandlingsmetoder. Videre forskning på dette området vil være viktig for å redusere både pasientens s ykelighet og belastning på helseforetakene. En tverrfaglige tilnærming og systematisk oppfølging er viktig for å optimalisere behandlingen av den enkelte perianale fistel.

Kirurgisk behandling kan gi bedring av symptomer, øke livskvaliteten og redusere faren for sepsis, samt kurere en perianal fistel. 1. Poulsen O. Anal abscess and fistula; historical review on disease, its treatment and the role of the latter in the progress of surgery. Nord Med. (1952) 2. Wilson E. Anal fistula: an historical review. Med J Aust. (1963) 3. Jorum E. The Sun King`s anal fistula. Tidsskrift Norsk Laegeforening (2016) https://tidsskriftet.no/2016/08/sun-kings-anal-fistula 4. Sugrue J, Nordenstam J, Abcarian H, et al. Pathogenesis and persistence of cryptoglandular anal fistula; a systematic review (2017) https://pubmed. ncbi.nlm.nih.gov/28620877/ 5. Lundby L, Hagen K, Christensen P, Buntzen S, THorlacius-Ussing O, Andersen J, et al. Treatment of non-IBD anal fistula. Danish medical journal. 2015; 62 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26050835/ 6. Adegbola S, Dybley L, Sahnan K, et al (2018) Burden of disease and adaptation to life in patients with Crohn’s perianal fistula: a qualitative exploration (biomedcentral.com) 7. Schlichting E, Universitetet i Oslo (2021) Store medisinske leksikon https://sml.snl.no/fistel 8. Vogel J, (2020) https://www.uptodate.com/contents/ anorectal-fistula-clinical-manifestations-diagnosis-and-management-principles#H88523586 9. Garcia-Olmo D, Assche G, Tagarro I, et al. Prevalence of Anal Fistulas in Europe: Systematic Literature Review and Population-Based Database Analysis (2019) https://link.springer.com/article/10.1007/ s12325-019-01117-y 10. Marzo M, Felice C, Pugliese D, et al. Management of perianal fistulas in Crohn`s disease: An up-to-date review (2015) https://www.ncbi.nlm.nih. gov/pmc/articles/PMC4316082/

GASTROSKOPET • 3/2021

11. Sahlin Y and Gregussen H Behandling av perianale Crohnfistler. (2018) Kirurgen.no https://kirurgen.no/fagstoff/ behandling-av-perianale-crohnfistler/ 12. Iqbal N, Tozer P.J. Fletcher J, et al. Getting the most out of MRI in perianal fistula: Update on surgical techniques and radiological features that define surgical options (2021) https://www.clinicalradiologyonline.net/ article/S0009-9260(21)00344-5/fulltext 13. Gøttgens K, Smeets R, Stassen L, et al Systematic review and meta-analysis of surgical interventions for high cryptoglandular perianal fistula (2014) https://link.springer.com/content/pdf/10.1007/s00384-014-2091-8. pdf 14. Hany Emilie S, Elfeki H, Shalaby M, et al. (2018) A Systematic review and meta-analysis of the efficacy and safety of video-assisted anal fistula treatment (VAAFT) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29052068/ 15. Garg P and Singh P (2017) Video-Assisted Anal Fistula Treatment (VAAFT) in Cryptoglandular fistula-in-ano: A systematic review and proportional meta-analysis https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28882770/ 16. Grimstad T, Carlsen A, Karlsen L (2019) Medikamentell behandling ved fistulerende Crohns sykdom | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no) 17. Schwartz D, Wiersema M (2021) The role of imaging tests in the evaluation of anal abscesses and fistulas - UpToDate 18. Bitton A, Fichera A (2021) https://www.uptodate.com/contents/ perianal-crohn-disease?csi=bacf4cf2-2f99-4619-8344-0bd3c999372d&source=contentShare 19. Hashas J, Mourad F (2020) Perianal Fistulizing Crohn’s Disease: No Shortcuts to a Deep Understanding of the Disease | SpringerLink

Vi takker for 30år med godt samarbeid og gleder oss til å møte dere på Lillehammer 2022!

kontakt oss på endotech@endotech.no eller besøk vår nettside www.endotech.no

NYTT FRA GASTROMILJØET

Referater fra UEGW Hege Stai Solum har oversatt og referert sesjonene i sin helhet.

Flere av ESGENAs sesjoner under UEGW handlet om bakteriedannelse i endoskopisk utstyr. Vi har konsentrert oss om dette emnet, fordi det vil være av betydning for gastrolaber rundt om i hele landet. Les dere opp, og lær hva dere kan gjøre for å minimere risikoen for dannelse av biofilm i endoskop, og hvilke begrensninger vi enda har.

Hege Stai Solum

Hvordan begrense risikoen for kontaminerte endoskop med best mulig reprosessering? Margreet C Vos, Erasmus MC, Rotterdam i Nederland

Margreet C Vos holdt et interessant innlegg om dette. Hun snakket om forekomsten av kontaminerte skop, og at en metaanalyse av Larsen et al. (2020), viste at det var 15 % sjanse for at skopet fortsatt var kontaminert etter reprosessering. Et annet punkt hun belyste var i hvilken del av endoskopet kontaminering oftest forekommer. En studie fra Nederland (Rauwers et al., 2018), viste at det mest utsatte

Manuell forvask. Foto: Hege Stai Solum

GASTROSKOPET • 3/2021

området på skopet var biopsi/sug-kanalen og elevatordelen i den distale enden av duodenoskopet. Andre studier fra Nederland fant ingen sammenheng med alder på skopet og heller ikke med antall ganger det var brukt. Ingen studier kan så langt si noe om hvorfor noen duodenoskop er kontaminerte og andre ikke er det. Risiko for eksogene infeksjoner Hva er så risikoen for en eksogen infeksjon forbundet med et kontaminert duodenoskop? Da refereres det til omfattende utbrudd dokumentert i USA i 2016 (Murray P, United States Senate), der de fleste innrapporterte tilfellene omhandlet multiresistente bakterier/organismer. At det først og fremst er de multiresistente bakteriene man kjenner til, kommer av at disse er flagget høyt, er lette å identifisere og rapportere, og at de er vanskelig å behandle med antibiotika. Men, det er sannsynligvis en del underrapportering! I Nederland lagde de et estimat/kalkyle for risikoen for en eksogen infeksjon relatert til kontaminerte duodenoskop (Kwakman Judith A et al., 2021). Der fant man at i 1 av 10 000 ERCP-prosedyrer var det risiko for duodenoskop-assosiert infeksjon, og i 1 av 4000 ERCP-prosedyrer var det risiko for dodenoskop- assosiert kolonisering. Det man lærte av dette, var at vi trenger å vite hva som egentlig befinner seg i duodenoskopet, og at man må ta prøver til dyrkning regelmessig. De utviklet Nasjonale retningslinjer for dette, som innbefattet regelmessig overvåking av oppvekst i skopene, karantene, samt revurdering av reprosesseringsprosedyrene og opp læring/kvalitetssikring av personalet som utførte disse. Ifølge M Vos er det ikke oppnådd internasjonal enighet om dette så langt. Biofilm, forekomst og mulige løsninger Det er gjort studier på biofilm fordi man mener det er det største problemet ved kontaminering av endoskop. Funn fra en av disse (Wu Ren-Pei MD et al., 2014), viser at mer enn halvparten av alle skop undersøkt med mikroskop i biopsi/ sugekanal og luft/vann kanal hadde oppvekst av biofilm. En annen studie av sekundær biofilm (A.B Akinbobola et al.,

Manuell forvask av distal-/elevatordel av duodenoskop. Foto: Hege Stai Solum

2021) viser at høygradige desinfeksjonsmidler kan drepe en ung biofilm, men ikke fjerne biomassen inni skopkanalen. En slik etterlatt biomasse kan akkumuleres over tid og etter hvert utvikle resistens til desinfeksjonsmidlene. Rengjøring, spesielt den manuelle forvasken, har derfor en høyst avgjørende betydning!

så langt ingen internasjonal enighet når det kommer til reprosesseringsmetoder, oppbevaring, tørking, overvåking og sykdomsbyrde. Vi er fortsatt langt unna en løsning! I mellomtiden fortsetter arbeidet med opplæring, forbedring og overholdelse av rutiner ved vasking av duodenoskop, samt kontroller ved hjelp av mikrobiologisk overvåkning.

M Vos nevner dobbel høygradig desinfeksjon som kunne tenkes å være en løsning, men viste til en metaanalyse (Day et al., 2021), der det ikke hadde noen effekt. I samme studie ble det klart at oppbevaring i tørkeskap tilrådes i inntil 7 dager og ikke mer. Andre løsninger kan være monitorering av organiske rester inni endoskopene, som en validering av manuell rengjøring. Raske tester eller ATP-tester (måling av mikroorganismer) kan brukes for å kontrollere resultatet etter manuell forvask/rengjøring, men de kan ikke erstatte et s ystem for påvisning av mikrobiell forurensing etter høygradig desinfeksjon, fordi de ikke er følsomme nok til å oppdage lave nivåer av levedyktige organismer (Michelle Alfa et al., 2020).

Studier henvist til i foredraget: 1. S. Larsen et al. Rate and impact of duodenoscope contamination: A s ystematic review and meta-analysis. EClinicalMedicine 25 (2020) 100451 2. Rauwers et al. Nationwide risk analysis of duodenoscope and linear echoendoscope contamination. Gut 2018: 67: 1637-45 3. Murray, P. United States Senate, 2016 4. Kwakman Judith A et al. Risk evaluation of duodenoscope-associated infections in the Netherlands call for a heightened awareness of device-related infections: a systematic review. Endoscopy 2021 5. Wu Ren-Pei et al. Correlation between the growth of bacterial biofilm in flexible endoscopes and endoscope reprocessing methods. American Journal of infection Control 42 (2014) 1203-6 6. A. B. Akinbobola et al. «Secondary biofilms» could cause failure of peracetic acid high-level disinfection of endoscopes. Journal of Hospital infection 107 67-75 2021 7. Michelle J. Alfa. Quality Systems Approach for Endoscope Reprocessing: You Don’t Know What You Don’t Know! Gastointest Endoscopy Clin N Am 30 (2020) 693-709 8. Lukejohn W. Day MD et al. Multisociety guideline on reprocessing flexible GI endoscopes and accessories. Gastrointestinal Endoscopy. Vol 93, Issue 1, p11-33.e6. 2021

Oppsummering Sykdomsbyrden ved forurensede endoskop er ennå ikke kjent, men antas å være høyere enn tidligere antatt, og frekvensen av kontaminerte endoskop er høy. Det er

GASTROSKOPET • 3/2021

NYTT FRA GASTROMILJØET Figur: Dannelse av biofilm. Illustrasjon Birgit S. Nohr

Biofilm i endoskop – kan det håndteres? Axel Eichoff, Medical Department II, Klinikum Hanau, Tyskland

Det er dokumentert utbrudd forårsaket av krysskontamin ering av farlige bakterier via endoskop både i USA og ellers i Europa, sier A. Eichoff. Han oppfordrer til å ta problemet på alvor fordi biofilm i endoskop som er utilstrekkelig rengjort, helt klart forårsaker overføring av smitte mellom pasienter. Han understreker at endoskop (spesielt duodenoskop/EUSskop) er spesielt utsatt på grunn av at de har tynne kanaler og detaljer som er vanskelig å rengjøre, hvor det lett det kan dannes biofilm. Han presenterer deretter definisjonen på biofilm; Et lokalsamfunn av mikroorganismer festet til en overflate, som produserer ekstracellulære polymere stoffer og som viser en alternativ fenotype sammenlignet med tilsvarende planktoniske celler. I en biofilm har celler en viss beskyttelse mot tørking og andre stressfaktorer i miljøet, inkludert antimikrobielle midler. På alle overflater som kommer i kontakt med vann og fuktighet dannes det et grunnlag for kolonisering av mikroorganismer. Disse mikroorganismene, omgitt av det slimet de selv produserer som beskyttelse, er vanskelig å fjerne og virker inn på desinfeksjons- og rengjørings prosessen. I realiteten gjelder ikke dette bare endoskop, men alt av medisinsk utstyr. Nøkkelfaktorene ved utvikling av biofilm er altså en overflate, næringsstoffer, miljø, temperatur, vann og fuktighet, og TID. Utviklingen av biofilm starter i løpet av sekunder/

GASTROSKOPET • 3/2021

minutter, og det vil si at blir en ikke kvitt biofilmen i løpet av kort tid vil den kunne akkumulere og bli motstandsdyktig. Oppbygging/avleiring av biofilm kan dannes i endoskop kanaler og på/i alle små overflater, og representerer med det et vedvarende reir av farlige bakterier og mikroorganismer. Denne utviklingen er et resultat av syklisk eksponering for vann/fuktighet og tørre faser under bruk, reprosessering og lagring over tid. Reprosesseringen er en kompleks prosedyre fordi endoskopet er komplekst. Det har mange detaljer som er utfordrende å inspisere og gjør det vanskelig å måle k valiteten på rengjøringen. Er endoskopet virkelig rent? Ifølge A Eichoff kan en ATP-tester være aktuell for å måle biobyrden etter manuell forvask og/eller etter høygradig desinfeksjon i maskin, men disse har en svakhet ved at de ikke er følsomme nok. Så, hva er hovedbudskapet, spør A Eichoff. Jo, tid betyr alt! Når skal endoskopet rengjøres? Jo før, jo bedre! Hvis ikke, lager man et perfekt miljø for oppbygging av biofilm. Tørket avleiring i kanalene gjør manuell rengjøring og høy gradig desinfeksjon vanskeligere, og noen ganger umulig. Det kritiske nivået i gjeldende reprosesseringsrutiner er derfor den manuelle rengjøringen, hvor risikoen for struktur elle og menneskelige feil er spesielt høy, selv om det også kan gjelde for alle trinn i reprosesseringen. Gis biofilm mulighet til å utvikle seg over tid, opparbeides en høy toleranse og utholdenhet mot effekten av høygradige desinfeksjonsmidler, og det er absolutt ikke en ønsket situasjon for noen. Løsningen ligger i den manuelle forvasken. Ha søkelys på dette allerede med det samme skopet tas ut av pasienten og til det legges i den automatiske vaskemaskinen. Selvfølgelig, i tillegg til de andre trinnene i prosessen, tørking, oppbevaring, transport og sporing, men hovedbudskapet fra A. Eichoff er at en best mulig manuell forvask er helt avgjørende for at hele rengjøringsprosessen skal være en suksess.

Anemi påvirker livskvaliteten til IBD-pasienter1 Anemi har en betydelig innvirkning på livskvaliteten til IBD-pasienter. I tillegg til å påvirke arbeidsevne og sykehusinnleggelser, får det også konsekvenser for de fysiske, emosjonelle og kognitive funksjonene.1 Jernmangel er identifisert som en av de vanligste årsakene til anemi hos pasienter med IBD.1

IV jern er førstevalg ved jernmangelanemi hos pasienter med klinisk aktiv IBD1, ved intoleranse mot oralt jern og/eller Hb <10 g/dl.3

Monofer® kan administreres som en engangsinfusjon opp til 20 mg jern/kg kroppsvekt. Dette betyr i praksis, at en rekke pasienter kan få dekket sitt kumulative jernbehov ved et enkelt tilfelle.3 UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON Skal ikke brukes ved: kjent overfølsomhet, anemi uten at det foreligger jernmangel, for høyt jernnivå eller forstyrrelser i kroppens utnyttelse av jern, dekompensert leversykdom. Brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Bør ikke gis til pasienter med aktiv bakteriemi. Gis kun etter en grundig nytte-/ risikovurdering ved nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig. Behandlingen bør begrenses til 2. og 3. trimester. Føtal bradykardi kan oppstå. Vanlige bivirkninger: Kvalme, utslett, reaksjoner på injeksjonsstedet. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner under og i minst 30 minutter etter hver administrering av Monofer. UTVALGT PRODUKTINFORMASJON Infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning 100 mg/ml. Indikasjoner: Behandling av jernmangel ved følgende indikasjoner: Ved klinisk behov for hurtig tilførsel av jern. Når orale jernpreparater ikke kan benyttes pga. manglende effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker. Diagnosen må baseres på laboratorieprøver. Dosering: Doseringen gjøres trinnvis: [1] bestemmelse av det individuelle jernbehovet, og [2] utregning og administrasjon av jerndosen(e). Trinnene kan gjentas etter [3] vurdering av jernoppfylling etter jerntilskudd. Jernbehovet er uttrykt i mg elementært jern. Jernbehovet kan bestemmes enten ved en forenklet tabell basert på Hb-verdi og kroppsvekt eller ved Ganzoniformelen (se preparatomtalen). For å vurdere effekten av Monofer skal Hb-nivået revurderes tidligst 4 uker etter siste administrering. Ved ytterligere behov for jern, må dette utregnes på nytt. Ytterligere sikkerhetsinformasjon: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner som har utviklet seg til Kounis syndrom er sett. Risikoen er økt ved kjente allergier og ved autoimmune eller inflammatoriske tilstander. Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administrering. Pakninger og priser: Hetteglass: 5x1 ml kr 1532,40. 5x5 ml kr 7203,10. 2x10 ml kr 5770,60. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent 26.05.2020. For ytterligere informasjon om Monofer, se SPC. Referanser: 1. Dignass AU, Gasche C, Bettenworth D, et al. European consensus on the diagnosis and management of iron deficiency and anaemia in inflammatory bowel diseases. J Crohns Colitis. 2015 Mar;9(3):211-22. 2. García-López S, Millastre Bocos J, Gisbert JP, et al. High-dose intravenous treatment in iron deficiency anaemia in inflammatory bowel disease: early efficacy and impact on quality of life. Blood Transfus. 2016 May;14(2):199-205. 3. Monofer SPC avsnitt 4.1 og 4.2, 26.05.2020. Pharmacosmos A/S, Rørvangsvej 30, 4300 Holbæk, Denmark.www.pharmacosmos.com/nordic 16-NO-04-2021

NYTT FRA GASTROMILJØET

Er engangsendoskop løsningen på problemet med kontaminerte skop og smittespredning? Andrew S. Ross, MD. Center for Digestive Health, Virginia Mason Medical Center, Seattle, WA USA.

A. Ross starter med å besvare dette spørsmålet med et KANSKJE. Utfordringen ligger i at flergangsduodenoskop er komplekst utstyr, særlig med den distale enden/elevatordelen, som gjør det vanskelig å rengjøre, kombinert med en menneskedrevet og komplisert rengjøringsprosess uten noen sikker måte å måle kvaliteten i etterkant. Det er flere studier og rapporterte utbrudd av overført smitte av multiresistente bakterier i Europa og USA. Dette skyldes sannsynligvis utilfreds stillende rengjøring av duodenoskop, sier A. Ross. Deretter lanserer han noen mulige løsninger på dette problemet: Akseptere at dette er det beste vi kan få til, og informere om risikoen til pasientene som en del av informert samtykke. Gjøre utstyret enklere å rengjøre. Forenkle rengjøringsprosessen. Tillegge en bekreftelse i enden av reprosesseringsprosessen om skopet er rent og klart til bruk. Fjerne de menneskelige faktorene, dvs. gjøre

trinnene/prosessen mere automatisk, også den manuelle. Eliminere hele rengjøringsprosessen, anvende engangsskop. Det finnes i dag to produsenter som tilbyr engangsskop, og det er gjort studier som sammenligner disse med flergangsskop. De sier noe om suksessraten og tilfredsheten ved bruk av eksperter på ERCP. Så hva er barrieren for å anvende disse, spør A. Ross? Det ene er økte kostnader for en allerede dyr prosedyre. Det andre er utfordringen med å skifte utstyr en er trent på, og god til å bruke, med noe nytt. Det tredje er oppfatningen av at risiko for smittespredning ikke er noe problem. Kanskje særlig hvis man selv ikke har erfart utbrudd. Det fjerde er miljøproblemet: økt bruk av utstyr som kanskje/kanskje ikke er resirkulerbart. Men til sist er det viktig å huske at den største interessenten her er pasienten. Kostnadsvurderinger man bør ta i betraktning er om man skal kjøpe eller leie utstyret, reparasjonsutgifter, unngåelse av rengjøringsprosessen i sin helhet, volum av prosedyrer og eventuelle mulige rettstvister (mest aktuelt i USA). I tillegg er det den ukjente faktoren som ligger i hva man er villig til å betale for ikke å håndtere omfanget av infeksjonsrisikoen. Han kommenterer at i USA refunderes all bruk av engangs utstyr av staten. Når bør man vurdere å bruke engangs duodenoskop? Svaret her vil nok være utenom ordinær arbeidstid, i helger og på natt, ved spesielle operasjonstilfeller, på steder med lavt volum av prosedyrer, som en reserveløsning på travle dager for å sikre logistikken, hos pasienter med kjent smitte av multiresistente bakterier og hos pasienter som tåler skoprelatert infeksjon dårligst, f.eks. immunsupprimerte eller kritisk syke. Videre sier han dette kan gjelde ved ERCPprosedyrer som har høy risiko for en bakteriemi/smitte overføring, f.eks. cholangioskopi, biliær RFA, hos pasienter med multiple langtidsliggende stenter, eller dersom pasienten etterspør det. Om engangsendoskop vil representere fremtiden i ERCP er et åpent spørsmål. Det er dyrt, men er pr. i dag det eneste alternativet hvis man tviler på om flergangsendoskopet er rent. Det er funksjonelt, men enda representerer det nok bare et nisjeprodukt, mye på grunn av vaner og oppfatninger til den som skal ta det i bruk. Inntil man har en god validering av rengjøringsprosessen vil man måtte vurdere bruken av denne typen teknologi, avslutter A. Ross.

Det er flere studier og rapporterte utbrudd av overført smitte av multi resistente bakterier i Europa og USA. Dette skyldes sannsynligvis utilfreds stillende rengjøring av duodenoskop, sier A. Ross.

Mer og mer utstyr blir engangs. Foto Nina Stai Solum

GASTROSKOPET • 3/2021

Det første tarmtømmingsmiddelet med kun 1L PEG1-3 PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid

Mindre væske. Bedre tarmtømming.1*

* Bedre tarmtømming sammenlignet med MOVIPREP® ved splittdosering (p=0,014). Grad av tarmtømming ble vurdert ut i fra Harefield Cleansing Scale. Referanser: 1. Bisschops R, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0638-8125 2. Schreiber S, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0639-5070 3. DeMicco MP, et al. Gastrointest Endosc 2017; doi: 10.1016/j. gie.2017.07.047 PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av Plenvu. Væskeinnholdet i Plenvu når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Plenvu inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon , anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas mindre enn 1 time før tarmtømming med Plenvu starter, kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av Plenvu ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Plenvu under graviditet og amming. Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning Plenvu inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 23.10.2020. NO-GE-PLV-2000023

NO-GE-PLV-2100033 Oktober 2021

MOVIPREP®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dosepose A: Makrogol 3350, natriumsulfat, natriumklorid, kaliumklorid. Dosepose B: Askorbinsyre, natriumaskorbat. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm, f.eks. endoskopi eller røntgenundersøkelser. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, gastrointestinal obstruksjon eller perforasjon, lidelser i forbindelse med tømning av mave og tarm (f.eks. gastroparese), ileus, fenylketonuri (på grunn av innholdet av aspartam), glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel (på grunn av innholdet av askorbat), toksisk megakolon som kompliserer alvorlige inflammatoriske tilstander i intestinalkanalen, inkludert Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Skal ikke administreres til bevisstløse pasienter. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake pasienter med dårlig helse eller pasienter med alvorlige kliniske svekkelser slik som: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance < 30 ml/min), hjerteinsuffisiens (NYHA klasse III eller IV), risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk tarmlidelse. En eksisterende dehydrering skal korrigeres før bruk av MOVIPREP®. Væskeinnholdet i MOVIPREP® når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Behøves fortykningsmiddel for å hjelpe til med svelging, kan MOVIPREP® motvirke effekten av fortykningsmidlet. Dette legemidlet inneholder aspartam, som er en fenylalaninkilde. Dette kan være skadelig for personer med fenylketonuri. Bivirkninger: Svært vanlige: abdominalsmerter, kvalme, abdominal distensjon, anal irritasjon, utilpasshet, feber. Vanlige: søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, oppkast, dyspepsi, stivhet, tørst, sult. Mindre vanlige: dysfagi, unormale leverfunksjonsprøver, ubehagsfølelse. Interaksjoner: Perorale legemidler bør ikke tas inntil 1 time før administrasjon av MOVIPREP®. Potensiell interagerende effekt hvis det brukes sammen med stivelsesbaserte fortykningsmidler. Fertilitet, graviditet og amming: Der er ingen data på bruk av MOVIPREP® ved graviditet og amning og effekt på fertilitet. MOVIPREP® skal kun brukes dersom legen anser det som essensielt. Dosering og administrasjonsmåte: Dosepose A og dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www. legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning MOVIPREP® inneholder to poser beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Der er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV Antonio Vivaldistraat 150 1083 HP Amsterdam Nederland. Basert på SPC: 26.03.2021. NO-GE-MPR-2100001

@norgine | www.norgine.com Norgine Norge AS Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo, norgine.no PLENVU, MOVIPREP, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.

NYTT FRA GASTROMILJØET

ESGENAs standpunkt til bruk av Simethicon i endoskopi. Ulrike Beilenhoff, Ulm,Tyskland

Simethicon er et medikament som brukes ved meteorisme og hos spedbarn med kolikk, etter operasjoner som har ført til økt gassdannelse, før og under prosedyrer som endoskopi, kapsel-endoskopi, røntgen og ultralyd, samt ved behandling av hodelus. Det kan også brukes som et antidot ved forgiftninger med husholdningsrengjøringsmidler og vaskemidler for å hemme skumming. Det finnes i kosmetikk og i kondomer som et smøremiddel. Det brukes også i matvareindustrien, i syltetøy, hermetisert frukt/grønsaker og i dypfryst fett for å hindre skumming. Simethicon er et stabilt silikonbasert polymer (polydimethylsiloxane), det er fargeløst, transparent, ikke giftig og ikke løselig i vann eller alkohol. Det reduserer overflatespenningen ved å oppløse gassboblene som er i t arminnhold eller i sekret slik at skum forsvinner. Den gassen som blir frigjort i denne prosessen kan deretter absorberes i tarmveggen eller bli ført videre av tarmperistaltikken. Simethicon blir ikke tatt opp i fordøyelseskanalen, den utløser kun en rent fysisk prosess. Det er en evidens for at for at Simethicon anvendt ved endoskopi gir en bedre vurdering av mucosa, og det blir av mange brukt rutinemessig, ved at pasienten drikker det før f. eks kapselendoskopi/øvre endoskopi, det tilsettes tarmskyllemiddelet før nedre endoskopi eller det tilsettes væsken man skyller gjennom endoskopkanalene under en prosedyre. Problemet med Simethicon er at dets ingredienser (sukker, fortyknings- og bindestoffer) potensielt kan fremme veksten

av mikroorganismer og biofilm, på grunn av den viskøse konsis tensen og at det ikke er vannløselig. Det gjør det vanskelig å fjerne fra endoskopets overflater og kanaler, og vanskeligjør samtidig tørkingen. Undersøkelser har vist krystallavsetninger etter bruk av Simethicon inne i jet-spyl kanaler på endoskop ved reparasjon og vedlikehold. Studier viser at forskjell i konsentrasjon av Simethicon har effekt på tørkingen av endoskopkanalene. Brukt i lav konsentrasjon får det en lignende karakteristikk som vann, men brukt i høy konsentrasjon blir mer værende i kanalene, og tørkingen blir ikke komplett. Simethicon er nevnt i retningslinjer om tarmtømming (ESGENA 2013) for å bedre visualiseringen av tarmslimhinnen. Det er ikke nevnt i retningslinjer om reprosessering av endoskop (ESGE/ESGENA 2018), I USA er det nevnt (ASGE 2021) at man bør følge produsentenes anbefalinger ved bruk av Simethicon og at det anbefales en konsentrasjon på 0,5 % gjennom endoskopets arbeidskanal (biopsikanal). ESGENAs anbefaling: Før kapselendoskopi er det fremdeles harmløst, her er endoskop ikke involvert. Simethicon kan administreres oralt før en prosedyre, fordi sekresjon kan suges opp gjennom endoskopets sugekanal, og den kan gjennombørstes i etterkant. Ikke bruk Simethicon rutine messig ved alle endoskopier, bare i helt spesielle tilfeller med mye skum, der dette vanskeligjør vurderingen av mucosa og dens struktur. Simethicon anbefales brukt i lav konsentrasjon, 0,5 %, og bør bare administreres gjennom arbeidskanalen/biopsikanalen fordi denne kan børstes. Det anbefales ikke å tilsette det i vannskålen, luft/vann systemet, eller jet-spyl systemet, fordi de tynne kanalene dette vannet går igjennom ikke kan børstes i etterkant. I tillegg forringer det tørkeprosessen i disse kanalene. Dette vil bli publisert i nær fremtid på ESGENAs hjemmesider under “ESGE-ESGENA Guidelines and Position Statements”.

Anbefales. Foto Nina Stai Solum

GASTROSKOPET • 3/2021

Anbefales ikke. Foto Nina Stai Solum

LIK

EHOLD

S-

SWALLOWING DIFFICULTIES

› Smeltetablett

due to Eosinophilic Esophagitis

GODKJEN AND

› 85%* av pasientene i klinisk og histologisk remisjon etter opp till 12 ukers behandling1 › Mer enn 73%** av pasienter som var i klinisk remisjon forble i remisjon etter 48 ukker med fortsatt behandling2

*p < 0.00001

**p < 0.001

Jorveza (Budesonid)– Det første og eneste legemiddel med indikasjon Eosinofil øsofagitt. 1. Lucendo AJ, Miehlke S, Schlag C, et al. Gastroenterology 2019;157(1):74-8 2. Straumann A et al: Gastroenterology 2020;159:1672-1685

NO-BUL-2100010 202111

Jorveza «Dr. Falk»

Kortikosteroid, lokaltvirkende. ATC-nr.: A07E A06. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel. Kan forskrives på H-resept. Budesonid er forbudt iht. WADAs dopingliste. SMELTETABLETTER 0,5 mg og 1 mg: Hver smeltetablett inneh.: Budesonid 0,5 mg, resp. 1 mg, mannitol (E 421), sukralose, hjelpestoffer. Indikasjoner: Behandling av eosinofil øsofagitt (EoE) hos voksne (>18 år). Dosering: Behandlingen skal startes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av eosinofil øsofagitt. Voksne: Induksjon av remisjon: Anbefalt daglig dose er 2 mg, gitt som 1 mg tablett morgen og 1 mg tablett kveld. Vanlig varighet av induksjonsbehandling er 6 uker. Ved utilstrekkelig respons i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker. Vedlikehold av remisjon: Anbefalt daglig dose er 1 mg (0,5 mg morgen + 0,5 mg kveld) eller 2 mg (1 mg morgen + 1 mg kveld), avhengig av pasientens individuelle kliniske behov. En vedlikeholdsdose på 1 mg 2 ganger daglig anbefales ved langvarig sykdomshistorikk og/eller høy grad av inflammasjon i spiserøret i den akutte sykdomstilstanden. Vedlikeholdsbehandlingens varighet fastsettes av behandlende lege. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Budesonidnivået kan øke. Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen data. Budesonid utskilles ikke via nyrene. Dosejustering ikke nødvendig, men forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Administrering: Smeltetabletten skal tas umiddelbart etter at den er tatt ut av blisterpakningen. Smeltetabletten skal plasseres på tungespissen og forsiktig presses mot ganen, hvor den vil oppløses. Dette tar vanligvis minst 2 minutter, men kan ta opptil 20 minutter. Smeltetabletten oppløses når den kommer i kontakt med spytt og stimulerer spyttproduksjonen. Det oppløste materialet skal svelges litt etter litt med spytt mens smeltetabletten oppløses. Skal tas etter mat. Skal ikke tas samtidig med væske eller mat. Det skal gå minst 30 minutter før inntak av mat eller drikke, eller før munnstell. Ev. orale oppløsninger, sprayer eller tyggetabletter skal tas minst 30 minutter før eller etter administrering av preparatet. Smeltetabletten skal ikke tygges eller svelges uoppløst. Disse tiltakene sikrer at slimhinnene i spiserøret blir optimalt eksponert for virkestoffet. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Infeksjoner: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjoner øker følsomheten overfor infeksjoner og alvorlighetsgraden av disse. Symptomer på infeksjoner kan være atypiske eller maskerte. Orale, orofaryngeale og øsofageale candidainfeksjoner er sett med høy frekvens. Hvis indisert, kan symptomatisk candidiasis i munn og svelg behandles med topikale eller systemiske antimykotika mens behandlingen fortsetter. Vannkopper, herpes zoster og meslinger kan ha et mer alvorlig løp hos pasienter behandlet med glukokortikoider. Hos pasienter som ikke har hatt disse sykdommene, skal vaksinasjonsstatus kontrolleres, og spesiell forsiktighet utvises for å unngå eksponering. Vaksiner: Samtidig administrering av levende vaksiner og glukokortikoider må unngås, da dette sannsynligvis vil redusere immunresponsen til vaksiner. Antistoffresponsen til andre vaksiner kan reduseres. Spesielle populasjoner: Pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt eller familiehistorie med diabetes eller glaukom, har høyere risiko for systemiske glukokortikoidbivirkninger, og må overvåkes for slike bivirkninger. Redusert leverfunksjon kan påvirke budesonideliminasjonen, og gi høyere systemisk eksponering og risiko for bivirkninger. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Systemiske glukokortikoideffekter: Systemiske effekter (f.eks. Cushings syndrom, adrenal suppresjon, vekstretardasjon, katarakt, glaukom, nedsatt benmineraltetthet og et bredt utvalg av psykiatriske forstyrrelser) kan forekomme. Disse bivirkningene avhenger av behandlingsvarighet, samtidig og tidligere glukokortikoidbehandling og personens sensitivitet. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). HPA-aksen: Glukokortikoider kan gi suppresjon av HPA-aksen og redusere responsen på stress. Ved planlagt kirurgi eller andre stressituasjoner, anbefales derfor tilleggsbehandling med systemiske glukokortikoider. Interferens med serologisk testing: Siden binyrefunksjonen kan svekkes, kan en ACTH-stimuleringstest til diagnostisering av nedsatt hypofysefunksjon vise falske resultater (lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder 52 mg natrium pr. daglig dose, som tilsvarer 2,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse på felleskatalogen.no. CYP3A4 hemmere: Samtidig bruk av CYP3A4 hemmere bør unngås. Østrogen, orale prevensjonsmidler: Økt plasmakonsentrasjon og forsterket effekt av glukokortikoider er sett hos kvinner som tar østrogener eller p piller. Slike effekter er ikke sett med budesonid tatt sammen med orale lavdose kombinasjons-p-piller. Hjerteglykosider: Virkningen av glykosider kan potenseres av kaliummangel, en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Saluretika: Samtidig bruk av glukokortikoider kan gi at økt kaliumekskresjon og forverret hypokalemi. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Bruk under graviditet bør unngås med mindre det er nødvendig. Få data på utfall av graviditet etter oral bruk av budesonid. Data fra bruk av inhalert budesonid indikerer ikke uønskede virkninger, men må det forventes at maks. plasmakonsentrasjon er høyere ved bruk av smeltetabletter. Budesonid gir unormal fosterutvikling hos drektige dyr. Human relevans er ikke fastslått. Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Det forventes liten effekt på diende barn ved bruk innenfor terapeutisk område. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ingen humane data. Fertiliteten ble ikke påvirket i dyrestudier. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øsofageal candidiasis. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oral parestesi. Generelle: Fatigue. Infeksiøse: Oral candidiasis. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Redusert kortisol. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, dysfagi, erosiv gastritt, glossodyni, leppeødem, magesår, munntørrhet, øvre abdominalsmerte. Generelle: Følelse av fremmedlegeme. Hud: Urticaria, utslett. Kar: Hypertensjon. Luftveier: Hoste, orofaryngeal smerte, tørr hals. Nevrologiske: Dysgeusi, svimmelhet. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelse. Øye: Tørre øyne. Ukjent frekvens: Endokrine: Binyresuppresjon, Cushings syndrom, veksthemming hos barn. Gastrointestinale: Duodenalsår, forstoppelse, pankreatitt. Generelle: Malaise. Hud: Allergisk dermatitt, ekkymose, forsinket sårtilheling, kontaktdermatitt, petekkier. Immunsystemet: Økt infeksjonsrisiko. Kar: Vaskulitt (abstinenssymptom etter langtidsbehandling), økt tromboserisiko. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsvakhet og -rykninger, myalgi, osteonekrose, osteoporose. Nevrologiske: Pseudotumor cerebri (inkl. papilleødem hos ungdom). Psykiske: Aggresjon, depresjon, eufori, irritabilitet, psykomotorisk hyperaktivitet. Stoffskifte/ ernæring: Hyperglykemi, hypokalemi. Øye: Glaukom, katarakt (inkl. subkapsulær katarakt), korioretinopati, tåkesyn. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Akutt medisinsk behandling er ikke nødvendig ved kortvarig overdosering. Etterfølgende behandling skal være symptomatisk og støttende. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B på www.felleskatalogen.no. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Pakninger og priser (pr. 30.08.2021): 0,5 mg: 90 stk. (blister) kr 3956,70. 1 mg: 90 stk. (blister) kr 4629,10. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2020 Refusjon: 0,5 mg, ingen refusjon; 1 mg: H-resept: A07E A06_5 Budesonid Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist Blå resept: nei. Byttbar: nei. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr. Falk Pharma GmbH. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Gustav III:s Boulevard 46, 169 73 Solna, Sverige. Telefon: 0046 8 5580 6600. E-post: info.nordic@viforpharma.com, www.viforpharma.se/en.

www.viforpharma.se • info.nordic@viforpharma.com

NYTT FRA GASTROMILJØET

Tren endoskopiteamet (TET)– Polyppkurs for leger og sykepleiere Av Birgitte Seip, overlege Sykehuset Vestfold, Therese Penne Rusten, sykepleier Bærum sykehus VVHF, Stine Langbråten, kurskoordinator Endoskopiskolen.

Polypper finnes hos 40 til 60 % av pasienter i tarmscreeningen. Polyppene skal fjernes og de skal fjernes trygt av endoskopiteamet, som består av leger og sykepleiere. TET-kursene handler om samarbeid og team-trening. Polyppkurset har som mål at leger og sykepleiere skal ha en felles forståelse av polyppers morfologi, hvorfor de skal fjernes og ikke minst risiko ved polypektomi og viktigheten av tydelig kommunikasjon.

Birgitte Seip

Therese Penne Rusten

Stine Langbråten

GASTROSKOPET • 3/2021

Vil kurset svare til forventningene? Legene og sykepleierne kom stort sett i par fra både store og små sykehus, på vei til premieren på teamtreningskurs om polypper (TET polyppkurs). Endoskopiskolens kursledere var like spente som deltagerne, på om konseptet ville fungere. Det var lagt mye jobb i å skape et interaktivt kurs som ville engasjere både leger og sykepleiere, og svare til forventningene. «Kultur spiser strategi til frokost» - derfor spiser vi middag sammen. Det norske gastromiljøet har en kultur for å dele erfaringer, utfordringer og for å kunne kontakte en venn i et annet foretak ved behov for hjelp og råd. I Endoskopiskolen er middagen første kvelden en viktig del av s trategien, her forankres en kultur for s amarbeid og det trygger gruppen før simulering og ferdighetstreningene på andre kursdag. «SMSA – Størrelse, Morfology, Side and Tilgang (Access)» «Det var fint å få vite hva man forventer at jeg skal håndtere av polypper på mitt sykehus og hva jeg bør sende fra meg». SMSA klassifiseringen (tabell 1 og 2), et verktøy som kan gjøre det lettere å vurdere om det er en polypp man kan fjerne selv, eventuelt sette opp til ny time, og hvilke man bør sende fra seg. De man sender videre skal beskrives, og da er det PARIS og NICE som gjelder, i tillegg til SMSA og bilder.

«Tæppe kan du gjøre i butikken, ikke i klinikken» De fleste vet at man ikke lenger skal ta pauser på pedalen når man bruker diatermi, men ikke alle vet hvorfor. Bilder og eksempler på polypper som skulle fjernes var utgangspunktet for å stille inn på diatermiapparatene som vi hadde lånt av leverandørene. Erfaringsrike kurs deltagere og små grupper ga gode diskusjoner, og kurslederne supplerte med teorien bak. «Trygg endoskopi» Kurslederne Tanja Owen og Ole Darre-Næss, ønsket fra start å ha et kurs som var for både leger og sykepleiere, da de kjenner viktigheten av et trent team under polyppektomi. Det var derfor ekstra gledelig å se flere «a-ha»- øyeblikk blant kursdeltagerne, der de så viktig heten av hverandres roller og hvordan man kunne jobbe enda bedre sammen som team. Målet med kurset er å gjøre screeningskopiene bedre og tryggere for pasienten, og hva kan vel være bedre enn å ha fire trente øyne på skjermen istedenfor to? Polyppektomier er komplekse prosedyrer og kan ha høy risiko. Sjekklisten for endoskopi og et entydig vokabular er viktige hjelpemidler for å heve pasientsikkerheten.

Kursdeltakere tilstede på TET polyppkurset i september, fra venstre bakre rekke: Rune Isene, Julianne Lauritz, Badboni El-Safadi, Taran Søberg, Ann Kristin A arum, Jan-Arne Skjold, Linn Bernklev, Tove Spauke, Kine Arvesen, Lone Olerud, Lene Larsen. Kurslederne står på fremre rekke, fra venstre: Tanja Owen (Sykehuset Østfold, Kalnes, overlege), Knut Hofseth (Rikshospitalet, OUS, sykepleier), Ole Darre-Ness (Vestre Viken/ Rikshospitalet, OUS, overlege), Therese Penne Rusten (Vestre Viken, Bærum, sykepleier).

Kompetente kursledere og kursdeltakere Det er kompetente kursledere, men også masse kompetanse i kursdeltagergruppen. Små grupper ga rom for diskusjoner og kunnskapsutveksling til stor glede for kurslederne, som kan bygge ut sin k ompetanse og lage enda bedre kurs i fremtiden. Kursene denne h østen er fulltegnet, men det a rrangeres flere i 2022. Målet er at alle norske sykehus som gjør koloskopier skal ha deltatt, så her er det bare å svinge seg rundt og melde seg på. Nyttige lenker • Endoskopiskolen.no • Kapittel-9.-krav-til-skopienheten-skopor-og-patolog.pdf (kreftregisteret.no)

Parameter

Beskrivelse

Poeng

Størrelse

< 1cm 1-1,9 cm 2-2,9 cm 3-3,9 cm > 4 cm

1 3 5 7 9

Morfologi

Stilket Bredbaset Flat

1 2 3

Side

Venstre Høyre

1 2

Tilgang (access)

Enkel Vanskelig

1 3

Tabell 1: Poenggiving i SMSA klassifikasjons-systemet

Det var derfor ekstra gledelig å se flere «a-ha»-øyeblikk blant kursdeltagerne, der de så viktigheten av hverandres

SMSA klasse

r oller og hvordan man kunne jobbe enda bedre sammen som team.

Poeng

4-5

6-8

9-12

>12

Tabell 2: SMSA klasser og poenggrenser

GASTROSKOPET • 3/2021

KURS OG MØTER Foto: Hege Stai Solum

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE i GASTROENTEROLOGI 1978 - 2022 Nasjonalt fagmøte Lillehammer 10.-12. februar 2022 Dette er et foreløpig program, forandringer kan forekomme. TORSDAG 10. FEBRUAR 11:00-18:00 11.00-13.30 Registrering. 12.00-13.30 Lunsj. LEVER 13.30-13:40

Åpning ved leder Julie Hellan.

13:40-14:25

Sykepleierdrevet leverpoliklinikk, erfaringer fra A-hus. Synne Lundemo, sykepleier, Marte Langberg Vangen, sykepleier og Kristin Kaasen Jørgensen, overlege, gastromedisinsk avdeling ved Akershus universitetssykehus.

14:25-15:15

Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.

15:15-16:00

Årsak, behandling og oppfølging av hepatitt C pasienter. Anita Vik og Marie Vågen, sykepleiere ved gastroenterologisk poliklinikk ved Stavanger universitetssjukehus.

16:00-16:30

Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.

FEDMEKIRURGI 16:30-17:00

Ulike operasjonsteknikker ved overvektkirurgi. Björn Gersöne overlege ved Gjøvik sykehus.

17:00-17:30

Oppfølging før og etter fedmeoperasjon. Janne Framstad, sykepleier ved seksjon for sykelig overvekt ved Gjøvik sykehus.

17:30-18:00

Endoskopisk behandling av fedme. Christer Julseth Tønnessen, overlege ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

20:00 Middag. GASTROSKOPET • 3/2021

FREDAG 11. FEBRUAR 09:30-17:30

SAL 1

SAL 2 HANDS-ON TRAINING

GASTROKIRURGI 09:30-10:00 Robotkirurgi. Thomas Heggelund, overlege ved Akershus universitetssykehus. 10:00-11:00

Perianal fistel. Årsak, utredning og behandling. Hilde Gregussen, overlege ved Akershus universitetssykehus.

11:00-11:30

Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.

Det vil i år også bli muligheter for hands-on training. Her er ikke alle detaljer på plass men det vil være klart innen påmelding åpner. Kontaktperson: Døvre

ENDOSKOPI-PEG 11:30-12:00

Innleggelse peg, Push/Pull teknikk. Janna Kyllingstad, sykepleier ved Stavanger Universitetssjukehus.

12:00-12:30

Sykepleiedrevet PEG poliklinikk. Mai Cecilie B. Eriksen, sykepleier ved Haukeland universitetssjukehus.

12:30-14:00 Lunsj. 14:00-14:30

Radiologisk anleggelse av gastrostomitube. Dan Levi Hykkerud, radiolog ved Akershus universitetssykehus, Seksjon intervensjon.

14:30-15:00

Etseskader og behandling. Kim Vidar Ånonsen, overlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

TARMSCREENING 15:00-15:30

Status for innføring av tarmscreening i Norge. Kristin Ranheim Randel, leder for Tarmscreeningseksjonen på Kreftregisteret.

15:30-16:00

Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.

INFLAMMATORISK TARMSYKDOM 16:00-16:30

PROM ved IBD: state of the art 2022 Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ph.d., sykepleier og rektor ved Høgskolen i Østfold.

16:30-17:00

Covid-19 og IBD pasienter, NOR-VAC studien. Petr Ricanek, overlege ved Akershus universitetssykehus.

17:00-17:30

Therapeutic drug monitoring. Kristin Hammersbøen Bjørlykke, overlege ved Akershus universitetssykehus.

20:00 Middag. LØRDAG 12. FEBRUAR 09:30 – 12:00 IRRITABEL TARMSYNDROM 09:30-10:00

Fecestransplantasjon som behandling av IBS. Professor Magdy El-Salhy ved Stord sykehus.

10:00-10:15

Pause for utsjekking.

AVSLUTNINGSFOREDRAG 10:15-11:45

Motivasjons-kikk ved psykolog Trond Haukedal.

11.45-11:50

Avslutning og vel hjem. 31

Godkjent av Norsk Sykepleieforbund for 13,0 meritterende timer.

GASTROSKOPET • 3/2021

KURS OG KONFERANSER

Kommende kurs og konferanser 2021/22 November 2021

Januar 2022

April 2022

European colorectal congress 28. november – 1. desember www.colorectalsurgery.eu./ frontend/index/php

SADE 20. – 21. januar i Helsinki www.sade.dk

The International Liver Congress 6. – 10. April i London www.easl.eu

Februar 2022

ESGE-days 28. – 30. April i Praha www.esgedays.com

Desember 2021 Advances in IBD 9. – 11. desember www.advancesinibd.com

ECCO 16. – 19. februar i Wien www.ecco.ibd.eu

Asacol® Tillotts Pharma

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat. TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172). Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Andre orale mesalazinformuleringer er tilgjengelige hvis en alternativ dose for vedlikeholdsbehandling anses å være mer hensiktsmessig. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak under behandlingen. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR): SCAR, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), er rapportert. Behandlingen bør avbrytes ved første tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner, slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legemidlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon. Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data. Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyrestudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhets-

ATC-nr.: A07E C02. reaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Generelle: Brystsmerter, feber. Hud: Kløe, urticaria. Nevrologiske: Parestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Diaré, flatulens, kvalme, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Bloddyskrasi, endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni). Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni, interstitiell pneumoni, lungelidelse. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens. Ukjent frekvens: Generelle: Intoleranse mot mesalazin og/eller forverring av underliggende sykdom, økt CRP. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Pleuritt. Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende syndrom med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Nyre/urinveier: Nyrestein. Undersøkelser: Redusert kreatininclearance, redusert vekt, økt SR, økt amylase, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod, økt lipase. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pulmonært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyperventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www. felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR--reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende). Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin. Pakninger og priser: 60 stk.1(blister) kr 964,50 Refusjon: 1Se A07E C02_2 i Refusjonslisten. Sist endret: 08.06.2021 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2021

PM-Asa-NO-00066. THAU

Nasjonalt fagmøte i NSF/FSG 10. – 12. februar på Lillehammer www.nsf.no/fg/gastrosykepleiere

Tabletten med høyest mesalazin-styrke Dosering i 3 enkle trinn1 ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig som startdose

Høy

2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Moderat

SYKDOMSAKTIVITET

Lav

utvalgt sikkerhetsinformasjon2 Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), behandling bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Nyrestein: er sett, sikre tilstrekkelig væskeinntak.

Vanlige bivirkninger

(≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

Referanser: 1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 20.05.2021. 2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 20.05.2021.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00066. THAU

Kontraindikasjoner

STØTTEFOND

STØTTEFOND Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppen kan reise til forskjellige kongresser. Fondets finanser består av midler gitt av legemiddel- og utstyrsleverandører som jobber innenfor det gastro enterologiske fagområdet. Fondets midler administreres av faggruppens styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte.

Styret i NSF/ FSG valgte å ikke ta imot bidrag i 2020 og 2021 grunnet corona-pandemien. Fra neste år, 2022, åpner vi opp for at medlemmer kan søke støtte for å reise på kongresser igjen. Ønskes det å gi et bidrag til støttefondet for 2022, kan melding sendes til kasserernsffsg@gmail.com

NSF/FSG

Liss Anita Tollefsen Kasserer NSF/FSG

NSF/FSG

NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi. Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: • Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året • Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte • Økonomisk støtte til: Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt, Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie Fagutviklingsprosjekter Forskning

Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund. Målet med faggruppen er å øke kunnskap om under søkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: https://www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen.

I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBDmøte for sykepleiere.

GASTROSKOPET • 3/2021

Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

NEW

12345 83011

NYHE

Vi introduserer nye ETD Mini Smart og effektiv reprosessering av endoskop Olympus har over 30 års erfaring innen reprosessering av skop. ETD Mini er vår nyeste innovasjon, dekker alle behov på mindre skyllerom.

For mer informasjon: www.olympus.eu/medical

Postbox 10 49 08, 20034 Hamburg, Germany | Phone: +49 40 23773-0 | www.olympus-europa.com

M00220EN ∙ 10/19 ∙ OEKG

· Rask 20-minutters syklus. · Brukervennlig Klargjør skopene i kurver på benken. · Asynkrone kamre Velg mellom enkeltkammer-maskin eller dobbel med asynkrone kamre. · Plasseffektiv Kun 60 cm bred (dobbel: 75 cm).

PENTASA® Sachet 4g Én dosepose (Sachet) én

gang daglig ved aktiv ulcerøs kolitt

Den doseringsenhet på markedet som inneholder mest mesalazin

SA A

1 gang i 4g dø g

t ne

PEN T

Effekt i hele kolon1

Pentasa «Ferring Legemidler AS» Pentasa Sachet «Ferring Legemidler AS» Antiinflammatorisk middel. ATC-nr.: A07E C02 DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose. REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000. DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon. Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt. Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket. 500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Depotgranulat: Posens innhold helles direkte i munnen og skylles ned med f.eks. vann eller juice. Kan tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Ved akutte overømfintlighetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber, kraftig hodepine eller utslett) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, kvalme, oppkast, flatulens. Hud: Utslett, inkl. urticaria og erytematøst utslett. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Analt ubehag og irritasjon på applikasjonsstedet1, anal kløe1, rektale tenesmer1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forhøyet amylasenivå, akutt pankreatitt2. Hjerte/kar: Myo-2 og perikarditt2. Hud: Lysoverfølsomhet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Hud: Reversibel alopesi, allergisk dermatitt, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Økt transaminasenivå, økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ--GT, bilirubin), hepatotoksisitet (inkl. hepatitt2, kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt). Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), pulmonal eosinofili, interstitiell lungesykdom, pulmonal infiltrasjon, pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt2, nefrotisk syndrom, nedsatt nyrefunksjon), misfarget urin. Øvrige: Legemiddelindusert feber. Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen. 1 Gjelder kun rektale former. 2 Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur. 3 Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme. Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-KB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres. Absorpsjon: Depottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. Tmax 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak. Rektalvæske: Ca. 15-20%. Stikkpiller: Ca. 10%. Proteinbinding: Mesalazin: Ca. 50%. Acetylert metabolitt: Ca. 80%. Fordeling: Depottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum. Halveringstid: Depottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca. 40 minutter. Acetylert metabolitt: Ca. 70 minutter. Metabolisme: Acetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier. Pakninger og priser pr. april 2019: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 382,60. 3 × 100 stk. (blister) kr 1075,40. 1 g: 60 stk. (blister) kr 451,90. Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 279,70. Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 508,60. Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1219,10. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 970,50. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 970,50. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelverket.no. Referanse 1) Dignass A et al. Clinical Gastroenterology and hepatology 2009;7:762-769

Ferring Legemidler AS Nydalsveien 36B Postboks 4445 Nydalen 0403 Oslo Tlf.: 22 02 08 80 mail@oslo.ferring.com, www.ibd.as

PEN/005/02/2019

C T T T T