Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi Årgang 37
side 14
Fagmøtet på Lillehammer 2026
side 08
Gastro videreutdanning
side 36
SADE 2026
Vi introduserer IV infliksimab i flytende formulering
(konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning)
Spør oss gjerne både om den første flytende IV infliksimab formuleringen og den første subkutane infliksimab penn.
Remsima (infliksimab) 40 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (K). Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (SC), ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt, crohns sykdom (K: voksne og fra 6 år) ulcerøs kolitt (K: voksne og fra 6 år), ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt og psoriasis. Vennligst se preparatomtalen (SPC) eller Felleskatalogen for fullstendig informasjon om indikasjoner. Dosering og bruk: K: Behandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. Administreres i.v. over 2 timer. Revmatoid artritt: 3 mg/kg etterfulgt av 3 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 8. uke. Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Crohns sykdom: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg 2 uker (alvorlig aktiv) eller 2 og 6 uker (aktiv fistulerende) etter den første infusjonen. Ulcerøs kolitt: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 8. uke. Ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt og psoriasis: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 6. til 8. uke. For detaljert informasjon om dosering og bruk vennligst se SPC eller Felleskatalogen. SC: Remsima behandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. For påfølgende injeksjoner og etter riktig opplæring i subkutan injeksjonsteknikk, kan pasientene injisere Remsima selv dersom legen finner det passende, med medisinsk oppfølging etter behov. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt: Før s.c. behandling innledes skal det gis 2 i.v. infusjoner med infliksimab 5 mg/kg med 2 ukers mellomrom, og 1 ytterligere i.v. infusjon med infliksimab 5 mg/kg kan gis 4 uker etter 2. infusjonen. Den første behandlingen med Remsima administrert subkutant bør startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av intravenøse infusjoner. Anbefalt dose er 120 mg annenhver uke. Enkelte CD pasienter kan få respons igjen med doseeskalering. Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor innholdsstoffene eller andre murine proteiner. K: Medfødt fruktoseintoleranse. Tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkortet. K: Før behandling må medfødt fruktoseintoleranse utelukkes på aldersbasert klinisk grunnlag. SC: Det er viktig å kontrollere legemiddelpakningen for å sikre at pasienten får riktig formulering (intravenøs eller subkutan), som forskrevet. Remsima injeksjonsvæske i ferdigfylt penn og sprøyte er ikke beregnet på intravenøs administrasjon og skal kun administreres via en subkutan injeksjon. K, SC: Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett, noen dødelige. Seponer behandling ved ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Overvåk nøye for infeksjoner inkl. tuberkulose før, under og etter behandling. Ved fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke behandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero. Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Pakninger, priser og refusjon: Remsima 40 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (K): 3stk. (hettegl.) 100mg 8225,40 kr; 1stk. (hettegl.) 350mg 9590,20 kr. Remsima injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (SC), 120 mg 2 x 1 ml 6500,20 kr. H-resept. Inngår i TNF BIO anbudet med rabattert pris. Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon se SPC eller www.felleskatalogen.no. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS, Aker Brygge Fjordalleen 16, 0250 Oslo, contact_no@celltrionhc.com. Sist endret: 12/2025 NO-REMS-25-00001 Basert på SPC: 17.11.2025
UTGIVER:
NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I
GASTROENTEROLOGI
FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo
ANSVARLIGE REDAKTØRER 2023-2025: Dag Olav Langeland gastroskopblad@gmail.com dagolavl@gmail.com
MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2026: Nr. 1 26/2
Nr. 2 20/5 Nr. 3 28/10
MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2026: Nr. 1 26/2 Nr. 2 20/5
Nr. 3 28/10
ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Apriil Media AS E-post: media@apriil.no Tlf 98 81 93 48
Den eneste JAK-hemmeren som er godkjent for både
RINVOQ® er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel1.
KLINISK RESPONS allerede i uke 2* 1
MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfase**1
KLINISK REMISJON som vedvarer † 1
én gang daglig1
*UC: Symptomatisk respons iht. paMS for RINVOQ vs placebo (UC-1: 60,1% vs 27,3%; UC-2: 63,3 % vs 25,9 % [konfidensintervall er ikke publisert], p<0,0001). CD: Klinisk respons CR-100 for RINVOQ vs placebo (CD-1: 33 % vs 12 % [95 % KI, 14–28], p<0,001. CD-2: 32 % vs 20 % [95 % KI, 4–19], p<0,01).
**UC: ES ≤ 1 for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 36,3% vs 7,4% [95% KI, 22,6–35,9], p<0,001. UC-2: 44% vs 8,3% [95% KI, 28,6–41,6], p<0,001. CD: SES- CD delscore på 0 for overflatisk sårdannelse hos pasienter med SES-CD delscore ≥ 1 ved baseline for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 17% vs 0% [95% KI, 13–21], nominell p<0,001. CD-2: 25% vs 5% [95% KI, 14–25], nominell p<0,001.
†UC: Klinisk remisjon iht. aMS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 26,1% vs 4,8% [95% KI, 15,8–27,4], p<0,001. UC-2: 33,5% vs 4,1% [95% KI, 23,2–34,7], p<0,001. Uke 52: (UC-3: 15/30 mg 42,3/51,7% vs 12,1% [95% KI, 21,7–39,8/29,7–48,2], p<0,001. CD: Klinisk remisjon SF/APS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 40% vs 14% [95% KI, 19–33], p<0,001. CD-2: 51% vs 22% [95% KI, 21–36], p<0,001. Uke 52: (CD-3: 15/30 mg 36/46% vs 14% [95% KI, 14–30/23–40], p<0,001). UC-1 (U-ACHIEVE Induction) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=319, PBO n=154. UC-2 (U-ACCOMPLISH) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=341, PBO n=174. UC-3 (U-ACHIEVE Maintenance) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=148, RINVOQ 30 mg n=154, PBO n=149. CD-1 (U-EXCEED) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=324, PBO n=171. CD-2 (U-EXCEL) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=350, PBO n=176. CD-3 (U-ENDURE) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=169, RINVOQ 30 mg n=168, PBO n=165.
RINVOQ utvalgt sikkerhetsinformasjon1
Advarsler og forsiktighetsregler:
RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter:
- 65 år og eldre,
- pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere),
- pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).
Kontraindikasjoner • Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 i SPC).
• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.
• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).
Amming Skal ikke brukes ved amming
Behandling skal ikke initieres ved:
Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥4 % av pasientene)
1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 10 9 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 10 9 celler/l.
Interaksjoner Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.
Sterke CYP3A4-induktorer: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.
RINVOQ utvalgt produktinformasjon1
Reseptgruppe: C. Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: 45 mg, én gang daglig i 8 uker (ulcerøs kolitt) eller 12 uker (Crohns sykdom). Vedlikehold: 15 mg eller 30 mg én gang daglig, avhengig av pasientens tilstand. 15 mg anbefales ved høy risiko for VTE, MACE eller malignitet; 30 mg for de med høy sykdomsbyrde uten økt risiko. Eldre ≥ 65 år: 15 mg én gang daglig. Se SPC for mer info om forlenget induksjon, seponering, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Priser og pakninger: 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28780,50. Finansiering: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom. Anbudsstart CD 01. februar 2026, del av LIS TNF Bioanbudet for 2026 3,4. Ulcerøs kolitt har foreløpig ikke mottatt positiv metodevurdering av Beslutningsforum.
Årets fagmøte på Lillehammer ga oss nok en gang faglig påfyll av høy kvalitet, kombinert med den gode tradisjonen for nettverksbygging og sosialt samvær. I år opplevde vi et særlig engasjement i diskusjonene, og mange benyttet anledningen til å knytte nye kontakter og dele erfaringer på tvers av arbeidssteder og regioner.
I dette nummeret finner dere også ferske inntrykk og referater fra SADEkongressen i Helsinki – et viktig møtepunkt for alle som arbeider med endoskopi. Her ble både nye metoder, teknologiske nyvinninger og kliniske erfaringer presentert, og vi håper sammendragene vil inspirere dere som ikke hadde anledning til å delta.
Vi er også stolte av å kunne presentere et utvalg av oppgaver fra videreutdanningen i gastrosykepleie. Studentene bidrar med oppdatert kunnskap og refleksjoner som er relevante for både praksis og utvikling av faget.
Forsidebildet i denne utgaven gir et lite glimt fra den travle våren deler av redaksjonen har hatt. Flere ansatte ved Haukeland Universitetssykehus er engasjert i et samarbeidsprosjekt på Zanzibar, med fokus på kunnskapsutveksling og opplæring av helsepersonell innen endoskopi, ultralyd og fordøyelsessykdommer. Et meningsfullt og lærerikt arbeid vi gleder oss til å dele mer av ved en senere anledning.
God lesning!
Hilsen Redaktørene
Redaksjonskomiteen 2025-2027
Redaktører 2025-2027
Dag Olav Langeland og Roy Cato Solheim
Tove Anette Hennissen Levanger Sykehus
Une Melby Hauge Medisinsk poliklinikk, Notodden sykehus
Martha Pilskog Sykepleierdrevet leverpoliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Anne Kari Løwquist Diakonhjemmet sykehus
Et grunnleggende prinsipp innen persontilpasset medisin er å identifisere pasienter som med størst sannsynlighet vil respondere på en spesifikk behandling1
Leger kan nå benytte det digitale støtteverktøyet
Vedolizumab Clinical Decision Support Tool VDZ-CDST for å persontilpasse behandling med vedolizumab ved Crohns sykdom
Entyvio (vedolizumab) er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Entyvio skal ikke brukes av pasienter med aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose (TB), sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)3
VDZ-CDST er en validert kalkulator som anvender pasientens kliniske variabler for å predikere sannsynlighet for respons til behandling med vedolizumab hos voksne pasienter med Crohns sykdom2
Pasienter med høy sannsynlighet for respons (>19 poeng) hadde raskere og vedvarende større reduksjon i HBI-score fram til uke 521
reduksjon i HBI stratifisert av VDZ-CDST (N
Scann QR-koden for å registrere deg og få tilgang til verktøyet.
VDZ-CDST bør ikke være det eneste grunnlaget for beslutninger vedrørende behandling. Resultatene fra verktøyet kan være til hjelp når det gjelder valg av behandling, men for alle behandlingsmetoder og –beslutninger bør forskrivende lege vurdere ytterligere pasientinformasjon og andre kliniske data.
Pakninger, priser og finansiering: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27 335,50. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6 102,80. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 12 169,30. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 36 435,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2025-2026. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC, www.legemiddelsok.no
Julie Karoline
Gjerberg Andersen
Styreleder
Kjære medlemmer!
Takk for fine og lærerike dager på årets fagmøte på Lillehammer! Vi håper dere ble fornøyde, og vi gleder oss allerede til neste år.
Vi i styret syntes det var stor stas med prisutdelingen under festmiddagen på fredag. Dette vil vi videreføre til neste års fagmøte. Da håper vi på enda flere nominasjoner, så begynn gjerne allerede nå å tenke over om du kjenner kolleger eller en avdeling som fortjener litt ekstra heder og ære.
I februar var fem av seks i styret på ECCO i Stockholm. Det ble noen hektiske, men veldig fine dager med både sosialt og faglig påfyll. I den forbindelse vil jeg også minne om at det er mulig å søke faggruppen om økonomisk støtte for å delta på slike kongresser.
Når denne utgaven av Gastroskopet sendes ut, nærmer sommeren seg med stormskritt. Det betyr også at årets IBD-møte er rett rundt hjørnet, så husk å holde av datoen 3. september. På samme måte som fagmøtet på Lillehammer er dette en fin arena for å møte kolleger på tvers av arbeidssteder og utveksle verdifull erfaring, i tillegg til faglig påfyll.
Utfordringer og behov i transisjonsprosessen for unge med IBD. «Hvordan beskriver ungdom en god transisjonsprosess fra barneavdeling til voksenavdeling, og hvilke tiltak kan fremme en god transisjonsprosess?»
Overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten er en kritisk fase for ungdom med inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Mangelfull tilrettelegging av overgangen, også kalt transisjonen, kan øke sårbarheten og risikoen for forverring av helsetilstanden. Nasjonale veiledere understreker behovet for en systematisk og strukturert overgang for denne aldersgruppen.
Hensikt:
Litteraturstudien har som hensikt å få innsikt i hvordan ungdom med IBD beskriver en god transisjonsprosess fra barnetil voksenavdeling i spesialisthelsetjenesten. Studien har også som mål å identifisere tiltak helsepersonell kan iverksette for a fremme en god overgang for å styrke helsekompetanse og mestring hos ungdom.
Metode:
En litteraturstudie ble gjennomført med strukturerte søk i databasene Medline, Cinahl, Embase og Epistemonikos, samt i tidsskriftet Sykepleien Forskning. Tematisk analyse ble benyttet for å analysere funnene fra de inkluderte studiene.
Resultat:
Syv studier ble inkludert i litteraturstudien, hvorav to var kvalitative studier, en mixed-methodsstudie, en systematisk oversikt, en scopingreview, samt to fagartikler.
To overordnede temaer kom frem av den tematiske analysen: 1) ungdommens opplevelse av sårbarhet og behov for helhetlig støtte i overgangen, og 2) betydningen av individtilpassede intervensjoner og koordinering av transisjonsprosessen.
Funnene indikerer at ungdom opplever usikkerhet og mangel på strukturert oppfølging etter overføringen, samt et behov for tilpasset informasjon, tidlig involvering i prosessen og god koordinering mellom barne- og voksenhelsetjenesten.
Konklusjon:
Studien understreker behovet for strukturerte og individuelt tilpassede transisjonsprogrammer for ungdom med IBD, med vekt på kontinuerlig støtte fra helsepersonell i et tverrfaglig team, økt helsekompetanse, ungdomsmedvirkning og bedre koordinering mellom helsepersonell i barne- og voksenavdelinger. Implementering av verktøy som fremmer egenmestring, og en helhetlig tilnærming som ivaretar ungdommens perspektiver, er avgjørende for en vellykket overgang.
Referanser (utvalg) :
Choet at. (2018); Er6s et at. (2019);Forsberget al. (2024); Klostermann et al. (2018); Kooyman et al. (2019); Kristoffersen & Haugstad (2025); Rohatinsky et at. (2018); Tosse & Arbeidsgruppen (2022). Illustrasjoner: Al-generert.
Underernæring hos pasienter med tykktarmskreft
Sykepleierens rolle
Furevik, Ringerike sykehus
Bakgrunn:
Tykktarmskreft er en av de vanligste kreftdiagnosene i Norge. Symptomer relatert til tykktarmskreft, de ulike behandlingsformene og kreft i seg selv gir stor risiko for underernæring. Denne pasientgruppen er derfor utsatt for fare for ernæringssvikt.
Hensikt:
Hensikten med litteraturstudien var å belyse sykepleierens rolle i forhold til kartlegging, Oppstart og videreføring av ernæringstiltak for å forebygge og bremse utvikling av underernæring. Med bakgrunn i dette ble følgende problemstilling valgt; «Hvordan kan sykepleier bidra til at pasienter med tykktarmskreft får optimalisert ernæringsstatus under innleggelse på sykehus?»
Metode:
Litteraturstudie ble brukt som metodisk fremgangsmåte. Det er gjort systematiske søk i fire fagspesifikke databaser og i norske kunnskapsbaserte retningslinjer. Tekst, emneord og fraser brukt til litteratursøket er tykktarmskreft, ernæringsproblematikk, forebygge underernæring, sykepleiers rolle og unngå ernæringssvikt og underernæring. Inklusjonskriterier brukt i litteraturstudien omfatter spesialisthelsetjenesten, voksne pasienter, artikler fra de ti siste år og artikler på skandinavisk og engelsk.
Resultat:
Det ble inkludert tre oversiktsartikler, en randomisert kontrollert studie, en europeisk kunnskapsbasert retningslinje, en europeisk praktisk retningslinje og en europeisk anbefaling. Funnene viser at tidlig kartlegging av ernæringsstatus, individuell oppfølging av pasient, tiltak for å øke næringsinntak og tverrfaglig samarbeid er viktig i arbeidet mot underernæring hos kreftpasienter. Sykepleierens rolle i det tverrfaglige teamet ble fremhevet i to av artiklene hvor det var utarbeidet konkrete oppgaver sykepleier kan ha. I tillegg pekes det på at lindring av symptomer og behandlingsrelaterte bivirkninger må behandles. Det trekkes frem at det er behov på videre forskning på området og behov for økt kompetanse og søkelys på sykepleierens rolle.
Konklusjon:
Gjennom kunnskap om sykdomsrelatert underernæring, konsekvenser av dette og relevante tiltak som kan iverksettes, kan sykepleier bidra til å optimalisere ernæringsstatusen til pasienter med tykktarmskreft. Sykepleieren har en unik mulighet til å kartlegge og følge opp pasienten under innleggelse på sykehus. Ved å være tett på pasienten har sykepleieren mulighet til å observere effekt av igangsatte tiltak, fange opp symptomer på bivirkninger av behandling og andre faktorer som kan påvirke næringsinntaket. Sykepleieren har derfor en sentral rolle i pasientbehandlingen av underernæring.
Hilde
Hypotermi ved langvarige koloskopier
Konsekvenser og tiltak
Elisabeth Strømsnes og Gro Vigdis Aas Børve, Medisinsk Undersøkelse, Haukeland Universitetssykehus.
Bakgrunn:
Nye teknikker og utvikling av bedre endoskopisk utstyr gir nye muligheter for en mer skånsom og effektiv behandling av pasienter med kolorektale polypper. Vår kliniske erfaring tilsier at noen pasienter fryser og blir kalde og står i fare for å utvikle hypotermi under langvarige koloskopier. Hypotermi kan ha fysiologiske konsekvenser som kan virke inn på pasientens velbefinnende og kan både gi og forverre komplikasjoner som oppstår. Samtidig mangler vi kunnskap om hva som er det mest effektive utstyret til å forebygge hypotermi på et gastrolaboratorium.
Hensikt:
Hensikten med litteraturstudien er å oppsummere kunnskap om hvilke konsekvenser hypotermi kan ha og hvilke tiltak som er mest effektive å iverksette for å forebygge hypotermi på et gastrolaboratorium.
Metode:
Litteraturstudie er brukt som metode for å besvare studiens hensikt. Søkene ble utført i perioden januar/februar 2025 i databasene: Oria, UpToDate, BMJ Best Practice, Epistemonikos, Cinahl, Medline Ovidog Ennbase. Sentrale søkeord var: hypothermia OR inadvertent hypothermia AND prevention AND endoscopy OR colonoscopy. Det er utført dataekstraksjon fra 12 inkluderte studier og funnene er framstilt tematisk.
Resultat:
Fysiologiske komplikasjoner ved hypotermi kan være skjelvinger, blødninger og forlenget virkning av legemidler. Eldre pasienter er mer utsatt for å utvikle hypotermi på grunn av lavere termoregulering. Det å fryse gir pasientene et fysisk og psykisk ubehag som kan bli husket lenge. Studiene viser at aktiv oppvarming med varmemadrasser, dyner og varme væsker er den mest effektive metoden til å forebygge hypotermi hos pasienter. Passive tiltak som bomullstepper har mindre effekt og er lite bærekraftig for å forebygge hypotermi, men kan ha en omsorgsfull betydning. Det finnes lite forskning og ingen retningslinjer som omhandler forebygging av hypotermi hos pasienter som gjennomgår langvarige koloskopier på gastrolaboratorier.
Konklusjon:
Hypotermi bør forebygges ved langvarige koloskopier fordi det kan få fysiske og psykiske konsekvenser. Det anbefales å måle temperatur hos pasientene for å avdekke hypotermi. Flere aktive oppvarmingsinnretninger er effektive, og gastrolaboratorier må selv velge tiltak som er best tilpasset deres virksomhet.
Referanser: Ellyard-Ayers (2024), Ji et al., (2024), Sessler et al., (2025).
IBD-fatigue
Hvilke anbefalinger om tiltak kan sykepleier gi i konsultasjoner med pasienter med IBD-fatigue slik at pasienten bedre kan mestre hverdagslivet med fatigue?
Elisabeth Langeland Håmsø og Hilde Gabrielsen Nygaard, Stavanger universitetssykehus
Bakgrunn:
Fatigue rapporteres som den hyppigste plagen utenfor tarmen hos pasienter med IBD, og for mange av dem er fatigue det mest plagsomme symptomet. Konsekvensene av fatigue kan være store ettersom det kan medføre begrensinger i hverdagen. Årsaksforholdene er ikke kjent og foreløpig finnes det ingen standardisert behandling å tilby. For pasientene det gjelder er mangelen på konkret behandling svært frustrerende, og de savner informasjon om hvordan håndtere sin fatigue.
Metode:
Litteraturstudie er benyttet som metode. Litteratursøk er gjort i databasene Cinahl, Medline og Epistemonikos for å finne relevant litteratur, der de mest sentrale søkeordene var IBD, fatigue, nurse og intervensjon. Det er også gjort manuelle søk i referanseliste fra relevante forskningsartikler.
Hensikt:
Hensikten med studien er å få økt innsikt i forskningsfeltet på IBD-fatigue og hvilke tiltak som har vært prøvd ut for å bedre tilstanden. Vi ønsker å se om det er noen anbefalinger vi som sykepleiere kan gi som kan hjelpe pasienten med IBD-fatigue til å mestre hverdagslivet bedre.
Resultat:
Litteraturstudien har inkludert fem oversiktsartikler og et forslag til retningslinje. Det fulle årsaksbildet til IBD-fatigue
er ukjent, men de fleste studiene peker på at grad av inflammasjon, jernmangelanemi og ernæringsstatus spiller inn. Samtidig viser forskningen at IBD-fatigue påvirkes av et komplekst samspill av flere andre fysiske og psykososiale faktorer. Det er behov for en bred tilnærming der mange faktorer må kartlegges og behandles individuelt, for å bedre fatigue så godt det lar seg gjøre for den enkelte pasient.
Konklusjon:
Fatigue er et uttalt problem for veldig mange pasienter med IBD. Forskningen belyser at IBD-fatigue krever en bred tilnærming der både fysiske og psykososiale faktorer må kartlegges og håndteres i oppfølgingen. Pasientene møter ofte på sykepleier i oppfølgingen av sin IBD. Sykepleier jobber tverrfaglig sammen med leger i oppfølgingen av disse pasienten og sammen må en lage strategier for hvordan den enkelte pasient kan følges opp. Det er viktig at de møter forståelse og føler at fatigue blir tatt på alvor og anerkjent som et problem på lik linje med andre symptomer som IBDsykdommene fører med seg. Sykepleierens veiledende og undervisende rolle er viktig for å øke pasientenes mestringskompetanse.
Kilder:
Grimstad, t. (2018). Fatigue-en plagsom følgesvenn ved- inflammatorisk tarmsykdom. Gastroenterologen. Kreijne et al. (2016). Practical Guideline for Fatigue Management in Inflammatory Bowel disease.
Jernmangel bør ikke aksepteres hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom
– En skandinavisk ekspertvurdering
Jern spiller en viktig rolle i menneskets biologi, derfor er det ikke overraskende at jernmangel er forbundet med et bredt spekter av kliniske symptomer og psykososiale svekkelser, inkludert fatigue, nedsatt kognitiv funksjon, depresjon og svekket arbeidsevne, noe som kan ha en negativ effekt på livskvaliteten og daglig funksjonsnivå i sykdomsforløpet.
Jernmangelanemi er den vanligste systemiske komplikasjonen i IBD og rapporteres hos 2042 % av pasientene, men jernmangel uten anemi forekommer hos 35 - 76 % av pasientene.
Mens IBD – symptomene i hovedsak er relatert til betent tarm, så opplever mange pasienter ekstraintestinale manifestasjoner, inkludert artralgi, muskelsmerter og hudplager. Slapphet, søvnvansker, nedsatt læringsevne og redusert arbeidskapasitet forekommer også.
Nåværende retningslinjer og ekspertkonsensus for behandling og oppfølging av jernmangelanemi er basert på data fra kliniske studier og anbefaler at jerntilskudd skal gis til alle pasienter med IBD og jernmangelanemi, mens det ikke finnes noen etablerte retningslinjer for pasientene med jernmangel uten anemi. Flere nylige publikasjoner foreslår at jernmangel behandles profylaktisk for å forbedre utfallet og hindre utviklingen av jernmangelanemi.
Vi mener at økt bevissthet og optimaliserte behandlingsstrategier er nødvendig for å håndtere jernmangel i klinisk praksis.
Siden jern er en co-faktor for mange enzymer, trenger alle celler jern for å opprettholde biologiske funksjoner. Celler bruker forskjellige mekanismer som involverer reseptorer eller kanaler for opptak av jern. Disse mekanismene kan deles inn i tre undertyper: absorbsjon, forbruk og resirkulering. Jernabsorbsjonen skjer i tolvfingertarmen, mens forbruk og resirkulering skjer i de fleste celler i menneskekroppen. Det finnes to hovedformer av jern i sirkulasjonen, hemoglobin i blod og transferrin i serum.
Flere mekanismer er involvert i utviklingen av jernmangel hos pasienter med IBD. Redusert intestinal observasjon, blodtap og utilstrekkelig jerninntak fra kosten kan alle bidra til jernmangel ved IBD, sammen med funksjonell jernmangel på grunn av systemisk betennelse.
I kroppen utnyttes 3000 – 4000 mg. jern, hvorav mesteparten finnes i hemoglobin i sirkulerende erytrocytter.
Små mengder jern finnes andre steder, inkludert levermakrofager og benmargsceller. Daglig tapes omtrent 1 – 2 mg. jern gjennom avskalling av hud
Trond Espen Detlie, Johan Burisch, Jørgen Jahnsen, Ole Bonderup, Per M. Hellstrøm, Stefan Lindgren og Svein Oskar Frigstad.
og enteriske celler, som hos friske individer balanseres av absorbsjon av jern fra kosten.
Overdrevent jerntap kan oppstå gjennom gastrointestinal blødning, urinutskillelse eller menstruasjonsblødning. Ved aktiv IBD forårsaker forhøyede nivåer av hepcidin redusert absorbsjon og økt lagring av jern i makrofager, noe som gjør jern utilgjengelig for bruk i kroppen.
På grunn av den høye forekomsten av jernmangel og jernmangelanemi hos pasienter med IBD anbefales regelmessig screening. Som screening anbefaler vi en vurdering av pasientens fysiske status, samt laboratorievurdering av følgende parametere: Blodhemoglobin, serumferritin, plasmatrans ferrinmetning og CRP. Ved anemi eller aktiv betennelse, eller når det er vanskeligheter med å diagnostisere jernmangel, bør ytterligere utredning inkludere utredning inkludere vurdering av MCHC, MCV, retikulocyttall, differensialblodcelletall.
Den europeiske organisasjonen for Crohns og kolitt (ECCO) anbefaler screening av pasienter med IBD i remisjon eller med mild aktiv sykdom hver 6. – 12. måned, mens de med moderat til alvorlig sykdomsaktivitet bør screenes hver 3. måned. Vi anbefaler at symptomer på jernmangel eller jernmangelanemi, som tretthet eller redusert fysisk funksjon, bør utløse screening.
Det overordnede målet med behandling av jernmangel å normalisere hemoglobinnivåene og fylle opp jernlagrene. Behandlingsalternativene er delt inn i to grunnleggende strategier: Oralt eller intravenøst jerntilskudd.
Oralt jerntilskudd anses generelt som førstelinjebehandling for mild jernmangel. Oral jerntilførsel er imidlertid assosiert med lav effekt, dårlig toleranse og risiko for å forverre tarmbetennelsen. Dårlig absorbsjon assosiert med aktiv betennelse reduserer ofte fordelen av oralt jern. Studier viser lav etterlevelse av oral jernbehandling på grunn av gastrointestinale bivirkninger. Bivirkningene av oralt jern er doseavhengige og ECCO – retningslinjene anbefaler ikke mer enn 100 milligram elementært jern per dag hos pasienter med IBD.
Høydose intravenøst jern er effektivt for å fylle på jernlagre og stimulere erytropoiesen. Intravenøs jerntilførsel er bedre enn oral jernbehandling for å oppnå en rask Hb – respons, og indikasjonene for intravenøs jernbehandling er sterke, inkludert aktiv sykdom, intoleranse for oralt jern og moderat til alvorlig anemi.
Høydose intravenøst jern bør derfor vurderes som førstelinjebehandling for IBD – pasienter med jernmangel og jernmangelanemi.
Flere intravenøse jernpreparater er godkjente for pasienter med IBD.
Beregning av riktig dose har tradisjonelt blitt utført ved hjelp av Ganzoni – formelen. Denne formelen er imidlertid upraktisk i daglig, klinisk praksis og undervurderer jernbehovet. Derfor anbefales et forenklet doseringsregime basert Hb og kroppsvekt.
Administrasjon av intravenøst jern tolereres godt av de aller fleste pasienter. Det er viktig at både pasienter og personale er godt informert om behandlingsprinsippene og vanlige bivirkninger i medisinsk praksis. Reaksjoner rapporteres i 1 - 2 % av infusjonene.
Disse reaksjonene er ofte milde og har kort varighet, men kan være alvorlige og er sannsynligvis relatert til komplementaktivering av frie jernpartikler (CARPA). Risikoen for alvorlige reaksjoner minimeres ved langsom infusjon og unngåelse av overfortynning i saltvann.
Jernmangel og jernmangelanemi er vanlig hos IBD-pasienter. Siden jernmangelanemi er en alvorlig manifestasjon av alvorlig IBD og med tanke på jernets mange funksjoner, bør fokuset være på jernmangel, siden jernmangel selv uten anemi kan påvirke livskvaliteten betydelig. Behandlingsmålene bør være normalisering av hemoglobin og påfylling av jernlagre.
Siden oralt jern vanligvis ikke tolereres eller absorberes ved systemisk betennelse på grunn av høye nivåer av hepcidinblokkering, er intravenøst jern førstelinjebehandling ved IBD når pasienter ikke responderer på oralt jern eller opplever aktiv eller omfattende IBD. Intravenøst jern er trygt, men hypofosfatemi bør unngås. Behandlingseffekten bør overvåkes, oftere ved aktiv sykdom, og ny behandling bør vurderes når serumferritin faller under 100 mcg/l.
Årets høydepunkt i gastromiljøet gikk av stabelen på Lillehammer i slutten av Januar. Møtet var som alltid en stor suksess med god balanse mellom fag og sosialt.
Av Une Melby Hauge, Anne Kari Løwquist, Tove Anette Hennisen og Roy Cato Solheim
Akutt pankreatitt
Lindy – Anneth Midtskogen, fagutviklingssykepleier ved kirurgisk avdeling, Vestre Viken.
Det finnes mange etiologiske faktorer til akutt pankreatitt: Metabolske
◦ Alkohol
◦ Hyperlipoproteinemi
◦ Hyperkalsemi
◦ Medikamenter
◦ Genetikk
◦ Skorpiongift
Mekaniske
◦ Cholelithiasis / sludge
◦ Pancreas divisum
◦ Post traumatisk
◦ ERCP
◦ Tumor
◦ Hematomer
◦ Duodenal obstruksjon
• Vaskulære
◦ Cardipulmonal bypass
◦ Periarteritis nodosa
◦ Atheroemboli
• Infeksiøse
◦ Meslinger
◦ Coxackie B
◦ CMV
◦ Cryptococcus
Hele 1,5 – 2 liter pankreassafter produseres hver dag, og disse inneholder elektrolytter, lipolytiske og nukleotiske enzymer, amylase og proenzymer for proteolyse.
Patogenese: Autodigestion på grunn av aktivering av proteolytiske proenzymer intraacinært eller intracanallikulært, særskilt trypsinogen til trypsin som aktiverer en ‘’pancreas enzyme cascade’’.
Gradering av pankreatitt (Atlanta classification): Interstitiell ødematøs akutt pankreatitt: Akutt inflammasjon i pankreasparenchym og peripankreatisk vev, uten nekroser.
Nekrotiserende akutt pankreatitt: Akutt inflammasjon assosiert med pankreas parenchym nekroser og / eller peripankreatiske nekroser.
De har tre alvorlighetsgrader: Mild akutt pankreatitt, moderat og alvorlig.
Ved mild akutt pankreatitt finner man ødemer og hevelser i pankreas, som ledsages av sterke magesmerter, ofte med utstråling til rygg, kvalme, feber, dårlig matlyst som varer i 3-7 dager.
Ved moderat akutt pankreatitt finner man også ødem og hevelser i pankreas, i tillegg til væskeansamlinger og forbigående organsvikt. Pasienten har samme symptomer som ved mild akutt pankreatitt, og begge behandles med væske og ernæring, samt identifisering og fjerning av utløsende faktor.
Dersom pasienten har alvorlig akutt pankreatitt, vil aktiverte enzymer (lipase) bryte ned fettvevet og det dannes nekrose og abscesser som behandles med antibiotika. Det kan også være aktuelt med drenering.
Denne pasienten oppfattes som veldig syk. Vedkommende er smertepreget, febril, kvalm og sengeliggende. Sykdommen har en systemisk påvirkning, og vitalia ligger hele tiden i grenseland. Pasienten får væske, vi måler NEWS og venter...
Dersom pasienten får akutt nekrotiserende pankreatitt er det stor fare for
◦ SIRS – systemisk inflammatorisk respons syndrom
◦ Sirkulatorisk sjokk
◦ DIC – Disseminert intravaskulær koagulasjon
◦ Multiorgansvikt
◦ Compartment syndrom
Abdominalt compartment syndrom defineres av et buktrykk over 20 mmHg (normalt intraabdominalt trykk er 10 mmHG) pluss nytilkommet sviktende organ. Behandlingen består av å drenere all mulig fri væske (urin, ascites, ventrikkelsonde, muskelrelakserende) og kirurgisk dekompresjon (AbThera).
Edge ERCP
Gunnar Qvigstad, seksjonsoverlege ved avdeling for fordøyelses – og leversykdommer, medisinsk klinikk, St. Olavs hospital.
ERCP ved endret anatomi eller etter kirurgiske inngrep kan være utfordrende, og Gunnar Qvigstad ga oss en innføring i hvordan det kan gjøres dersom:
- Gallegangsåpningen ikke er tilgjengelig på vanlig måte - Det er lang vei til gallegangsåpningen
Ved slike prosedyrer kan man oftest ikke bruke duodenoskop / ERCP – skop og prosedyrene har lavere teknisk suksessrate. Det kreves spesialkompetanse fra endoskopør og assistent og det er en økt risiko for komplikasjoner.
Billroth II (eventuelt med Brauns anastomose), Whipples, Roux – en – Y og gastric bypass er alle kirurgiske inngrep som kan komplisere ERCP.
Whipples gjøres for eksempel ved operasjon i pankreas. Etter en slik operasjon har ikke pasienten normal gallegangsåpning eller papille.
Roux – en – Y gjøres eksempelvis ved operasjon av kreft i magesekk eller etter gallegangsskade og kan gjøres med eller uten normal gallegangsåpning.
Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon
Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende blod- dyskrasi, alvorlige, akutte eller kro- nske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussyk- dom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighets- regler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med min- imal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotrek- sat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyre- toksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inklu- derer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, ho- depine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår, diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikas- joner. Kvinner skal ikke bli gravide un- der metotreksat-behandling og sikker prevensjon skal brukes under behan- dling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige part- nere å bruke sikker prevensjon un- der behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter sepo- nering av metotreksat.
Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall. Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen med Metex® Penn bør utføres under direkte tilsyn av lege. Reseptgruppe: C Refusjon: Blå resept. Pakninger og priser: Pakninger og priser, AUP (trinnpris): Ferdigfylte penner som inneholder 1 x 0,15 ml (7,5 mg) NOK 190,80 (NOK 155,40), 6 x 0,15 ml (7,5 mg) NOK 961,50 (NOK 751,20), 1 x 0,2 ml (10 mg) NOK 218,80 (NOK 168,10, 6 x 0,2 ml (10 mg) NOK 1102 (NOK 827,10), 1 x 0,25 ml (12,5 mg) NOK 230,30 (NOK 180,40), 6 x 0,25 ml (12,5 mg) NOK 1179,40 (NOK 901,40), 1 x 0,3 ml (15 mg) NOK 240,20 (NOK 186,10), 6 x 0,3 ml (15 mg) NOK 1256,30 (NOK 935,40), 1 x 0,35 ml (17,5 mg) NOK 258,40 (NOK 199,10), 6 x 0,35 ml (17,5 mg) NOK 1346,80 (NOK 1013,10), 1 x 0,4 ml (20 mg) NOK 269,80 (NOK 211,00), 6 x 0,4 ml (20 mg) NOK 1431,90 (1084,90), 1 x 0,45 ml (22,5 mg) NOK 279,10 (NOK 225,60), 6 x 0,45 ml (22,5 mg) NOK 1493,30 (NOK 1172,60), 1 x 0,5 ml (25 mg) 279,10 (NOK 225,60), 6 x 0,5 ml (25 mg) 1493,30 (NOK 1172,60) eller 1 x 0,6 ml (30 mg) NOK 340,20. For utfyllende informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Metex® penn SPC godkjent 18.09.2024. medac, info@medac. no, tlf +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge.
La dine pasienter oppleve egenskapene med Metex penn (metotreksat)
1 ®
Høyere biotilgjengelighet sammenlignet med oral administrering *1
1. Godkjent SPC Metex® penn 09-2024, felleskatalogen.no
2. Metex® penn pakkningvedlegg 08-2024, felleskatalogen.no
* Etter oral administrasjon er den gjennomsnittlige biotilgjengeligheten omtrent 70 %, men betydelige individuelle avvik (25-100 %) er mulig. Biotilgjengelighet ved subkutan, intravenøs og intramuskulær injeksjon kan sammenlignes og er nær 100 %.
AVTALE MØTE? Kontakt meg på: a.persia@medac.no
Effektiv, sikker og sporbar endoskophygiene
Dörr Vaskebenk
Avansert vaskebenk til fleksible endoskop
AquaTYPHOON
Effektiv forvask uten rensebørste forbedrer pasientsikkerheten
- fra forvask til tørk og oppbevaring Santax
PlasmaTYPHOON+
Reduser endoskopets tørketid til kun 1-3 minutter og forleng lagringstiden til 31 dagar
Kontakt oss gjerne eller besøk vår hjemmeside for mer informasjon.
Skedsmokorset, Norge
Telefon: +47 - 63 87 12 00
Roux – en – Y gastric bypass er en av de mest utførte formene for slankeoperasjon. Navnet kommer fra det franske uttrykket ‘’en Y’’, fordi tynntarmen kobles sammen på en måte so ligner en Y. Maten omgår magesekken og øvre 1 – 1,5 meter av tynntarm. Operasjonen fungerer ved å kombinere to mekanismer: Restriksjon (du kan spise mindre) og malabsorbsjon (kroppen tar opp færre kalorier).
Raskt vekttap øker risikoen for dannelse av gallesten som kan vandre ut i gallegangen og føre til behov for ERCP.
Hvordan skal man få tilgang til gallegangsåpningen?
Gunnar Qvigstad skisserer tre metoder:
Metode 1: Enteroskopiassistert ERCP ved Roux – en – Y gastric bypass.
Denne metoden er tidkrevende siden det er svært lang vei til papillen, og det kan være vanskelig å identifisere rett løp ved entero – entero – anastomose. Man får en ‘’motsatt’’ vei til papillen ved hjelp av et ballong – enteroskop. Dette er et langt skop med tynn kanal og uten sideoptikk. Denne undersøkelsen gjøres som oftest i narkose.
Metode 2: Laparoskopi – assistert ERCP ved Roux – en – Y gastric bypass:
Denne prosedyren er utfordrende fordi den gjøres på en operasjonsstue med steril oppdekking og pasient i narkose. Det er som regel dårligere gjennomlysningsmuligheter enn på en dedikert ERCP – lab. Det er heller ikke optimale arbeidsforhold for endoskopør og assistent.
Metode 3: EDGE (EUS – directed transgastric ERCP).
Denne metoden er aktuell hos pasienter med Roux – en – Y gastric bypass og:
- Mislykket enteroskopiassistert ERCP
- Septisk cholangitt
- Tidligere cholecystektomi
- Sannsynlighet for komplisert eller gjentatt ERCP (for eksempel ved malign obstruksjon, store multiple konkrementer i gallegang, gallegangsskade eller kirurgiske komplikasjoner, nekrotiserende pankreatitt og intervensjon på pankreas).
Metoden har potensielle komplikasjoner.
Relatert til LAMS / stomi:
- Blødning
- Peritonitt
- Mislykket tilgang til papillen
- Vedvarende fistel etter fjerning av LAMS
- Vektoppgang
- For øvrig komplikasjoner som ved ERCP.
En MDT – vurdering bør i utgangspunktet ligge til grunn for valg av ERCP – metode hos pasienter som er operert med Roux – en – Y gastric bypass, da man nå har tre alternativer å spille på, avhengig av problemstillingen.
Funksjonsundersøkelse av spiserøret
Dag Arne Hoff, overlege og professor ved Ålesund sykehus
Målet med funksjonsundersøkelse av spiserøret er å identifisere patofysiologisk bakgrunn for symptomer for å kunne gi en meningsfull forklaring til pasienten og kunne medvirke til en rasjonell behandling som kan føre til økt livskvalitet. Øsofagus’ funksjon er transport av ‘’bolus’’ fra munn til magesekk, ikke bare 5 ml. Vann. Dysfunksjon fører til dysfagi, refluks og aspirasjon og smerter.
Praktisk kliniske symptomer:
• Regurgitasjon
◦ Luft
◦ Væske / solid
• Brystsmerter
◦ Som ved refluks
◦ Som ved angina Assosierte sykdommer / primær lidelse med annen lokalisasjon
◦ Lunge
◦ Øre - nese – hals
◦ Cerebrovaskulært
◦ Allergi
Symptomene måles med Eckardt score og Brief Esophageal Dysphagia Questionnaire.
En provokasjonstest foregår ved at pasienten svelger små volum med væske, enten liggende på siden eller ryggen, eller sittende. Slike tester kan få frem peristaltisk reserve, avdekke unormal motilitet og få frem årsaken til symptomene i løpet av undersøkelsen.
Slike tester gjøres for å redusere overdiagnostikk ved å stadfeste kontraksjonsreserve, utelukke aperistalsis, identifisere normal bakenforliggende motilitet og bestemme relevans til symptomene.
Testene er også med på å redusere underdiagnostikk, fordi de kan avdekke motilitetstilstander som ellers ikke ville ha blitt sett med enkle svelg av 5 – 10 ml. vann. En kan avdekke achalasi i nærvær av peristaltis men med normal IRP og reprodusere relevante symptomer.
Funn:
- Normal funksjon ved svelging – okkluderende svelg – komplett.
- Svelg hvor det er inkomplett peristalsis.
- Svelg hvor det er simultan sammentrekking av spiserør.
- Svelg der det er ingen peristasis.
- Svelg der det er økt trykk i overgangen spiserør / magesekk.
Diagnoser:
- Normal øsofagus - funksjon
- Hyper – og hypokontraktilitet
NÅ GODKJENT MED REFUSJON FOR BÅDE CROHNS SYKDOM
OG ULCERØS
KOLITT1
hos voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv sykdom som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler 2 .
Omvoh er nå godkjent og inkludert på TNF Bio anbudsliste- klart for forskrivning for både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt1
Scann QR koden for innsikt i effekt, sikkerhet og bruk her
Referanser: 1: https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/tnf-bio/ (lest 01.11.2025) 2: Omvoh SPC av 22.08.2025
Omvoh «mirikizumab»
Indikasjoner: Behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon: De hyppigst rapporterte bivirkningene er øvre luftveisinfeksjoner (9,8 %, inkluderer COVID-19, hyppigst nasofaryngitt), hodepine (3,2 %), utslett (1,3 %) og reaksjoner på injeksjonsstedet (10,8 %, i vedlikeholdsperioden).
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 22.08.2025 og Felleskatalog-tekst 12.06.2025. Pakninger og priser: 300 mg: 1stk. (hetteglass) v.nr. 510234, 32 067,50 NOK. 100 mg: 2x1 ml (ferdigfylt penn) v.nr. 432584, 32 067,50 NOK. 100 mg + 200 mg: 1 x 1 ml (100 mg) + 1 x 2 ml (200) mg (ferdigfylte penner i flerstyrkepakn.) v.nr 041011, 48 083,10 NOK
Refusjon: H-resept via TNF Bio-anbudet. Vilkår: 216 - Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Reseptgruppe: C. Priser og ev. refusjon oppdateres hver 14.dag, se Felleskatalogen for oppdaterte priser.
Obstruksjon på ulike nivåer i spiserøret - spesielt overgang - Achalasi type I – III. Hypertensiv EGJ, diffus spasme, Nutcracker, Jack Hammer, ineffektiv øsofagus motilitet er også navn på ulike dysfunksjonelle tilstander.
GØRS er en tilstand som utvikler seg når refluks av mageinnhold fører til plagsomme symptomer og / eller komplikasjoner.
Indikasjoner for refluksmåling: Før kirurgisk behandling av reflukssykdom, manglende effekt eller tilbakefall etter reflukskirurgi, behandlingsresistente typiske reflukssykdommer og brystsmerter eller luftveissymptomer og mistenkt reflukssykdom med negativ koronarutredning og gastroskopi.
Alle skal ha vært til endoskopi innenfor 1-2 år.
Det er viktig med god informasjon til pasienten, både før og under undersøkelsen.
24 – timers pH - måling foregår ved at det settes et kateter transnasalt, 5 centimeter proksimalt for øvre avgrensing av LES definert ved manometri.
Posisjonen kan bekreftes ved pH ‘’step up’’.
Pasienten oppfordres til å spise umiddelbart etter nedleggelse av kateteret, dette skal ligge inne i minimum 16 timer.
Behandling av dysfunksjon i spiserøret kan være PPI, Gaviscon, H2 – blokker, antacida, øsofagus - blokking, fundoplikasjon og peroral endoskopisk myotomi (POEM).
Gastrointestinale bivirkninger av immunterapi i kreftbehandling.
Henrik Jespersen, overlege ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.
Immunrelaterte bivirkninger er bivirkninger som anmodes å ha immunologisk (autoimmun) genese. Det kan ramme alle kroppens organer og behandles ved behov med immunmodulerende midler.
Av immunrelaterte Gi – bivirkninger har vi - (Entero) - kolitt, med symptomer som diare, kvalme og feber ved tynntarmsaffeksjon. Det ligner på inflammatorisk tarmsykdom, og kolon er alltid affisert. - Hepatitt er som oftest asymptomatisk, men med forhøyet ASAT og ALAT. Det ligner på autoimmun hepatitt og gir i blant samtidig cholangitt.
Faktorer for en vellykket håndtering er tidlig diagnostikk og adekvat behandling, som eskaleres hvis det ikke er noen
bedring i løpet av et døgn, samt god informasjon og opplæring til pasienten og kollegaer. Ha ekstra respekt for Ipilimumab.
Dersom pasienten har preeksisterende autoimmune sykdommer må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om disse skal behandles. Det må være en dialog mellom kreftlege, pasient og organspesialist.
Selektiv immunsuppresjon foretrekkes. Vi får en gjennomgang av behandlingsalgoritmene og hvilke faktorer som spiller inn for en vellykket håndtering.
Immunsuppresjon skal trappes ned langsomt, som oftest 6-8 uker, og man må alltid være oppmerksom på eventuell reaktivering.
Markører som brukes i nedtrappingen er Transaminaser (iblant LD, ALP/GT, CRP) for hepatitt, og antall tømminger og fekal kalprotektin for enterokolitt.
Når kortison ikke hjelper:
- Infliksimab
- Vedolizumab
- Ustekinumab
- Mykofenolat
- Takrolimus
- Tocilizumab
Behandlingen er et tverrfaglig samarbeid, og kreftlegen må ha en aktiv og sentral rolle.
IBD og seksualitet
Randi Gjessing kreftsykepleier og klinisk sexolog, Vestre Viken
Klinisk sexolog Randi Gjessing, jobber til daglig med kreftpasienter, men som kronisk syk har man mange tilsvarende utfordringer, som kan overføres til IBD.
Hva er seksualitet?
Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, men mye mer. Den finnes i den energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører og berøres av andre. Seksualiteten påvirker våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker (WHO).
Når noen blir kronisk syke, og sex kan bli vanskelig i periode, kan man se at man trekker seg unna intimitet på flere plan. Dette fører til mindre nærhet av frykt for uønskede
konsekvenser som lyd, lukt, smerter eller fatigue. Derfor er det viktig å ha forståelse for at sex også kan innebære et blikk, en berøring, eller intimitet. “Snakk om det” var en strategiplan om seksuell helse som ble lansert for noen år siden, den fremhevet viktigheten av at helsepersonell tar opp dette temaet med pasienter, og at det skal være en del av den jobben vi gjør i klinikken.
Det å bli kronisk syk påvirker hvordan man ser på seg selv, og sin verdi som menneske. Pasienter med IBD kan få fysiske og psykososiale utfordringer. Fysiske utfordringer som lekkasje, lyder, fatigue, stomi, ereksjonsproblemer, smerter ved samleie, eller problemer med å få orgasme, er faktorer som kan bidra at man trekker seg unna. Man må tørre å prate om det. Fatigue kan være en naturlig innfallsvinkel når sykepleier skal ta opp temaet med pasienter.
Psykososialt kan pasienter føle seg som en belastning for sine nærmeste, og at omgivelsene må ta hensyn, som gjør at man trekker seg unna, og kjenner på mindre sexlyst ved at man ikke føler seg attraktiv for sin partner. Kronisk sykdom påvirker selvbildet.
Det viktigste vi kan gjøre som sykepleier er å snakke med pasientene, ha støttesamtaler og gi god informasjon. Ved å gi informasjon kan man nå frem uten å stille for mange spørsmål, noe som kan føles vanskelig for en del pasienter. Bruk gjerne eksempler fra hva andre pasienter kan ha utfordringer med. Det er viktig å huske på at også single pasienter kan ha nytte av støttesamtaler rundt temaet.
Hvorfor er det så vanskelig å prate om?
Det kan oppleves som vanskelig for helsepersonell å snakke om sex med pasienter. Sex er privat, vi vil ikke bry pasienten, vi tror vi kan for lite, eller er redde for å bli avvist av pasienten. Vi kan også oppleve at vi som sykepleiere mangler språk vi er komfortable med å bruke.
Som IBD-sykepleier kan du først og fremst være der i støttende samtaler og gi informasjon.
Mange sykepleiere synes de kan for lite, så skal man stole på egen kompetanse rundt IBD, fordi IBD-sykepleiere har kunnskap om hva pasienten sliter med. Og det er det viktigst i en slik samtale. I samtale om pasientenes symptomer vil det derfor være mulig å knytte det opp til utfordringer de kan oppleve mtp seksualitet. Å snakke om seksualitet krever trening, men det er også avgjørende å forstå pasientgruppen man snakker med.
Gode kommunikasjonsråd:
Still åpne spørsmål, parafraser, bruk papegøyespråk. Møt følelser med empati, sterke følelser bør ikke møtes med fakta. Vis interesse, hvordan blir det et problem for deg?
Vis interesse, vær nysgjerrig og vær raus!
LAMS (Lumen-apposing
metal stent)
Kim V. Ånonsen, Overlege PhD, Gastromedisinsk avdeling, OUS
Ånonsen gir en introduksjon til hvordan LAMS brukes og hvordan disse stentene er oppbygd. Han viser til at disse stentene er laget for å være mest mulig brukervennlige for å redusere risiko ved bruk. Han viser også teknikken hvordan disse stentene legges, før han viser utvalg av stenter og hvilke stenter som er anbefalt til ulike prosedyrer.
Videre snakker han om komplikasjoner til akutt pankreatitt. Infiserte nekroser oppstår hos 30% av pasienter med nekrotiserende akutt pancreatitt. Og infiserte nekroser er hyppigste enkeltårsak til dødsfall ved AP. Kriterier er klinisk
forverring, forverret leukocytose, feber, bakteremi og vedvarende dårlig allmenntilstand. Når det gjelder drenasje må en ta stilling til når og hvordan. Ved infiserte nekroser gis antibiotika først og så venter en på den innkapslede nekrosen. Når det er aktuelt med EUS-guidet drenasje av væskeansamlinger kan det være aktuelt å bruke grisehalestenter i plast og lumen-apposing metal stents (LAMS). LAMS holder lengre enn andre stenter, opp til 1 år.
Ved ventrikkelutløpsobstruksjon kan det være aktuelt å bruke LAMS som gastroenterostomi. I 2024 utførte OUS-Ullevål en retrospektiv kvalitetsstudie. De inkluderte alle Gastric Outlet obstruction med LAMS på ullevål i 2024, 14 pasienter. Resultatene viste 30 dagersmobiditet med 1 pasient (Mild,Pneumoni), ingen 30 dagers mortalitet. Fem døde av sin kreftsykdom, median overlevelse var 74 dager, (40-177)
Ved malignitet er det vanlig med EUS-veiledet galledrenasje. ESGE anbefaler ERCP som førstevalg ved malign distal galleobstruksjon. EUS er andrevalg dersom en ikke lykkes ved ERCP.
Ånonsen snakker også om EUS-veiledet choledochoduodenostomi, og da ved å bruke LAMS.
EUS-veiledet galleblæredrenasje med LAMS har vist seg å være et godt alternativ for drenasje hos pasienter som er høyrisiko ved kirurgi. Teknikken brukes også for galledrenasje ved malign galleveisobstruksjon.
Ånonsen konkluderer med at EUS-veiledet intervensjon med LAMS har endret behandlingslandskapet for avansert endoskopi ved pankreatittkomplikasjoner og ventrikkelutløpsobstruksjon. Han peker på en del ubesvarte spørsmål: Pasientseleksjon, langtidsresultater. Det er også viktig at en har nødvendig volum og opplæring for trygge EUS-veiledede og -assisterte prosedyrer.
MIKROBIOTA Hva betyr den for symptomer og sykdom i mage-tarm?
Johannes Hov overlege/professor seksjon for gastromedisin, OUS, Rikshospitalet
Mikrobiota bidrar til både tarm og leversykdom, og vil bli mer relevant for behandling. Hos pasienter med symptomer, så ser man at tarmmikrobiotaen annerledes. Men er det årsaken til symptomene?
Sykdomsårsak
Påvirkningskraft
Symptomdriver
Behandlingsmål
PSC er en gallegangssykdom der opp mot 80 % av pasientene har IBD. Studier antyder at det som foregår i tarmen kan ha en negativ effekt på leveren. Pasienter med PSC har færre bakterier i tarmen enn den friske befolkningen. Og spørsmålet blir da om det er tarmfloraen som driver sykdommen, eller om det er sykdommen som fører til endret tarmflora.
Hvilke mekanismer ved tarmmikrobiotaen antas å påvirke sykdom? Det er 2 hovedteser i følge Hov. At tarmen er en bakteriereaktor, der en enkelt bakterie, eller noen få, kan drive sykdommen. Eller at tarmen kan sees på som en biokjemisk fabrikk som gjør at når vi spiser, møter maten et mangfold av bakterier i tarmen, tarminnholdet metaboliseres av disse og skaper produkter og biprodukter som kan påvirke helsen vår.
Hos noen pasienter med PSC er det funnet en type klebsiella bakterie som lager hull i tarmslimhinnen. Dette trenger ikke nødvendigvis å være årsaken til sykdommen, men kan være en medvirkende faktor. Det forskes også på om bakteriofager (virus som rammer spesifikke bakterier) kan fungere som terapi, der man tilfører en cocktail av bakteriofager som rammer disse spesifikke bakteriene.
Musestudier viser at ved å tilføre disse metabolittene gjennom drikkevann, utvikler mus gallegangssykdom.
Steatose: Ikke-alkoholrelatert fettlever, også kalt metabolsk dysfunksjonsassosiert steatose, forårsaket av blant annet metabolsk syndrom, overvekt, insulinresistens, endret lipidprofil osv. 25–30 % av dagens befolkning har fettlever.
Ved inflammasjon dannes det fibrose, arrdannelse. Hva har dette med mikrobiota å gjøre? Det er noe med leversykdom som påvirker tarmmikrobiota uten at vi nødvendigvis vet helt hvordan.
IBD: Det er gjort forskning på tarmmikrobiota, sammenlignet med Bristol stool chart. Jo mere flytende avføring, jo færre forskjellige bakterier. Vi vet ikke om det er bakterier som driver diarè, eller motsatt. Men løs avføring er knyttet til endret tarmmikrobiota.
Pasienter med IBD har færre mangfold av bakterier i tarmen. Spørsmålet er hva gjør mikrobiotaen med IBD? Det er komplekst, men man ser ofte flere ugunstige bakterier og tap av hensiktsmessige bakterier, som eksempelvis kunne beskyttet tarmslimhinnen, og det vi er sikre på er at dette spiller en rolle.
Ved fecaltransplantasjon hos pasienter med ulcerøs kolitt, er det noen studier som indikerer at det virker, og en del pasienter kan ha effekt av dette. Men det er et vanskelig felt, da studiene har forskjellige metoder og behandlinger. Vi har ikke klart å etablere fecestransplantasjon som behandling ved IBD, men hovedbudskapet er at hos en del av pasientene er tarmmikrobiotaen veldig viktig for IBD, og hos noen kan det indusere remisjon.
Men vi vet ikke hvordan det virker, eller hvem som skal ha det, eller om det bør være et behandlingsalternativ i fremtiden. Det er dog et tydelig tegn på at ved IBD er mikrobiota viktig.
IBS: Mikrobiota ved IBS viser også forandringer, og påvirkes av tarm–hjerne-aksen, som bidrar til symptomer, men som ved IBD er det mange mekanismer.
Motivasjon til å slutte å drikke
Kajsa Homleid og Karoline Aulie, sykepleiere, Akershus universitetssykehus
Homleid og Aulie snakker om sykepleierdrevet leverpoliklinikk og spesielt knyttet til temaet motivasjon til å slutte å drikke. På AHUS har de leverpoliklinikk mandag og fredag. Fredager har de konsultasjoner satt av til pasienter med cirrhose grunnet alkohol.
I møte med pasienter som ønsker hjelp med avrusning er primærfokus å møte dem med empati, forståelse og respekt. Avrusning er en kompleks prosess. En må ha realistiske forventninger og stille åpne og utforskende spørsmål. En følger med på blodprøver for å se om de bedres. Pasientene kan henvises til ARA, avdeling for rus og avhengighet.
I møte med pasienter som ikke ønsker hjelp følges disse opp av sykepleier. Dersom pasientene ikke er klar for endring informeres de om konsekvensene. Målet som settes er å ha et realistisk bilde i forhold til egne valg. Acites kan for eksempel økt trykk og redusert plass. Immunforsvaret svekkes av alkohol og en har større risiko for infeksjoner. Pasienter som fortsetter å drikke er uaktuell for transplantasjon. I tillegg gir det redusert livskvalitet, kan forverre depresjon og gi økt sosial isolasjon. Det er viktig å ikke presse til beslutninger, men gi info på en respektfull måte. En skal vise forståelse, men være tydelig på alvoret.
Homleid og Aulie nevner 2 caser fra egen praksis. Den ene er en pasient i 40 årene, innlagt høst 2024. Vedkommende hadde dekompansert leversvikt grunnet alkoholforbruk. Pasienten hadde acites, variceblødninger, leverencefalopati og brokk. Pasienten var aktuell til transplantasjon dersom negativ PETH i mer enn 6 måneder. Pasienten hadde negativ Peth fra november 2024 til april 2025. Misforståelser i kommunikasjon fører til at pasient begynte å drikke igjen. Dette fikk negative konsekvenser for pasienten i forhold til å være aktuell til levertransplantasjon. Læringspunktet her er at man må ha god kommunikasjon og godt samarbeid på tvers av helsepersonell slik at man unngår at pasienter misforstår og tar valg som får store konsekvenser.
Case 2 omhandler en pasient med dekompensert cirrhose med acites og elektrolyttforstyrrelser. Pasienten tappes for 15 liter acites i uken. Pasienten har redusert matlyst og uttalt muskelsvinn og er sosialt isolert. Høsten 24 sluttet pasienten å drikke alkohol, men får dessverre avslag på transplantasjon våren 25 grunnet lav BMI. Klinisk ernæringsfysiolog kobles på og pasienten har klart å snu situasjonen. Høsten 25 begynner leveren gradvis å kompensere og pasienten trenger pr nå ikke transplantasjon.
Oppsumert sier Homleid og Aulie at arbeidet på leverpoliklinikken er en kontinuerlig prosess. Helsepersonell må være tilgjengelige, oppmerksomme og støttende. Kommunikasjon tilpasses etter pasientens behov og forståelse. Med tett oppfølging, empati og helhetlig tilnærming kan vi bidra til bedre livskvalitet for pasienten og hjelpe dem til å ta gode valg om egen helse.
Hvilken sykdom er PSC, og hvorfor prøver vi å samle inn alle PSC-pasientene i Norge inn i AIL-studien?
Kristin Kaasen Jørgensen, professor, AHUS og Mari Vingdal, sykepleier, AHUS
Kaasen Jørgensen og Vingdal snakket om hva er PSC, hva er AIL-studien og hva kan denne studien brukes til. PSC medfører at gallegangene er inflammert og blir trange. Det er ukjent årsak til dette. Dette kan medføre at det blir arrvev i levervevet og en kan få utvikling ac cirrhose. Dette gir økt risiko for kreft.
Det er ca 1500-2000 pasienter med PSC i Norge og det er geografisk variasjon. Det ser ut til å være økende forekomst og det er flest menn som får dette. Median debut er 40 år. (10-75 år)
Sykdomsforløpet er heterogen, flukturende og variabel. De fleste med PSC vil trenge levertransplantasjon innen 13-21 år. Pasienter med PSC har økt risiko for kreft, både hepatocellulært carsinom, kreft i galleblære, cholangiocarsinom og kolorectal kreft. Spesielt har PSC pasienter 400-1500 ganger høyere risiko enn normalbefolkningen for å utvikle cholangiocarsinom.
Behandling av PSC er blant annet levertransplantasjon, men det er en stor og inngripende behandling. En kan også hos enkelte gjøre tiltak endoskopisk med blokking av galleganger da det kan hjelpe å blokke strikturer.
Nye endoskopvaskemaskiner bidrar til et mer bærekraftig helsevesen
Forskjellen er åpenbar med ETD Basic og ETD Premium
Som et ledd i arbeidet med å gjøre helsevesenet mer bærekraftig, skisserer nyere europeiske retningslinjer for endoskopi behovet for redusert ressursog energibruk ved dekontaminering av endoskoper.1 Olympus har tatt hensyn til dette behovet med de nye endoskopvaskedekontaminatorene ETD Basic og ETD Premium. Disse bruker betydelig mindre energi, vann og kjemikalier enn tidligere Olympus-modeller, samtidig som de leverer eksepsjonell rengjørings- og desinfeksjonsytelse som overgår gjeldende myndighetskrav, som verifisert i typetester i henhold til EN ISO 15883.2
Raskere, grønnere og mer kostnadseffektiv dekontaminasjon
33 % mindre
De nye ETD Basic og ETD Premium bruker en tredjedel mindre strøm enn Olympus' forrige modell, ETD4. Dette bidrar til å forbedre bærekraften gjennom redusert energiforbruk og karbonavtrykk, og det er også en ekstra kostnadsfordel å bruke betydelig mindre energi.
Mindre kjemikalieforbruk
ETD Basic og ETD Premium bruker langt mindre kjemikalier enn ETD4 uten at det går ut over rengjørings- og desinfeksjonsytelsen. Dette er mulig takket være de kraftige Olympus EndoPro PAA-prosesskjemikaliene, som inkluderer et forbedret, sikkert og miljøvennlig desinfeksjonsmiddel av pereddiksyre (PAA).3
50 % mindre vannforbruk
Ved dekontaminasjon av endoskop brukes det vanligvis store mengder vann. For å bidra til å spare denne verdifulle ressursen trenger den nye ETD-modellen bare halvparten så mye vann som den forrige ETD4-modellen, noe som potensielt kan spare tusenvis av liter vann hvert år og bidra til økt bærekraft.
ETD Basic og ETD Premium utmerker seg også med rask dekontaminasjonstid. De er i stand til å fullføre en hel syklus med to endoskop på bare 29 minutter,2 og sørger for økt gjennomstrømning og raskere tilgang på rene endoskop, noe som har en positiv innvirkning på avdelingens effektivitet.
Hjelper pasientene…og planeten I Olympus tror vi at vi sammen kan utgjøre en forskjell ved å forbedre pasientresultatene og redusere helsevesenets miljøpåvirkning.
De nye Olympus ETD Basic og ETD Premium er utviklet for å transformere endoskopreprosesseringen med teknologi som er til fordel for både pasienter, helsepersonell og miljøet.
Skann QR koden for å finne ut hvordan du kan gjøre dekontaminering av endoskoper mer bærekraftig.
EKSEMPEL PÅ CASESTUDIE:
Mellomstort sykehus som gjennomfører 5 dekontaminasjonssykluser hver dag, 250 dager i året.
Estimerte årlige besparelser*
Vann: 28 750 l eller 28,75 m³
Energi: 250 kW/t PAA: 62 l
* Sammenligning av nye ETD-vaskedesinfektorer med Olympus ETD4-versjonen ved bruk av PAA standardprogram.
1. de Santiago, E.R., Dinis-Ribeiro, M., Pohl, H., Agrawal, D., Arvanitakis, M., Baddeley, R., Bak, E., Bhandari, P., Bretthauer, M., Burga, P. and Donnelly, L., 2022. Reducing the environmental footprint of gastrointestinal endoscopy: European Society of gastrointestinal endoscopy (ESGE) and European Society of gastroenterology and endoscopy nurses and associates (ESGENA) position statement. Endoscopy, 54(08), pp.797826.
3. de Oliveira Freitas, B., de Souza Leite, L. and Daniel, L.A., 2021. Chlorine and peracetic acid in decentralized wastewater treatment: disinfection, oxidation and odor control. Process Safety and Environmental Protection, 146, pp.620-628.
All sammenligning mellom ETD Basic og ETD Premium og deres forløper ETD4, avhenger av det valgte programmet og eksterne faktorer, inkludert vanntilførselstemperaturen.
PENTASA
Metaanalyse som involverer 6490 UC-pasienter som brukte ulike 5-ASA-preparater: Granulat gir like god mukosal tilheling som tabletter1
Mukosal tilheling hos UC-pasienter behandlet med 5-ASA*
* Metaanalyse med 90 behandlingsarmer og 6490 pasienter. Målet med studien var å systematisk gjennomgå medisinsk litteratur for å sammenligne effekten av ulike 5-ASA-preparater på mukosal tilhelning.
DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose.
REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann. STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000.
DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon.
Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt. Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket. 500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg instruksjoner i pakningsvedlegget.. Depotgranulat: Kan tas med eller uten mat. Inntas umiddelbart etter åpning av doseposen. Depotgranulatet bør tømmes på tungen og svelges med vann eller juice. Alternativt kan innholdet i doseposen tas med yoghurt. Skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Mesalazinindusert nefrotoksisitet bør mistenkes ved utvikling av nyreinsuffisiens under behandling. Nyrestein (inkl. steiner av 100% mesalazin) er sett; det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Alvorlige kutane bivirkninger, herunder legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er sett. Ved akutte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber eller, kraftig hodepine, samt ved første tegn/symptomer i form av hudreaksjoner som utslett, slimhinnereaksjoner eller andre tegn på overfølsomhet) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon er rapportert, og pasienten bør gjøres oppmerksom på tegn/symptomer, inkl. alvorlig/gjentagende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Ved idiopatisk hypertensjon bør seponering vurderes. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. 1 tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes. Fertilitet: Dyrestudier viste ingen effekt på fertilitet. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Generelle: Anal kløe1, analt ubehag1, irritasjon på applikasjonsstedet1, rektale tenesmer1. Hud: Utslett (inkl. urticaria og erytematøst utslett). Nevrologiske: Hodepine. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Akutt pankreatitt2, økt amylase. Hjerte: Myokarditt2, perikarditt2. Hud: Fotosensitivitet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Generelle: Legemiddelfeber. Hud: Allergisk dermatitt, erythema multiforme, reversibel alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon). Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Hepatitt2, hepatotoksisitet (inkl. kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt), økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ-GT, bilirubin), økte transaminaser. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), interstitiell lungesykdom, lungeinfiltrasjon, pneumonitt, pulmonal eosinofili. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Akutt og kronisk interstitiell nefritt2, nedsatt nyrefunksjon (inkl. nefrotisk syndrom, nyresvikt). Ukjent frekvens: Hud: DRESS, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Nevrologiske: Idiopatisk intrakraniell hypertensjon. Nyre/urinveier: Misfarging av urin, nyrestein. Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen. 1. Gjelder kun rektale former. 2. Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur. 3. Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksisterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme. Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www.felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-κB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres. Absorpsjon: Depottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. Tmax 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak. Rektalvæske: Ca. 15-20%. Stikkpiller: Ca. 10%. Proteinbinding: Mesalazin: Ca. 50%. Acetylert metabolitt: Ca. 80%. Fordeling: Depottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum. Halveringstid: Depottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca. 40 minutter. Acetylert metabolitt: Ca. 70 minutter. Metabolisme: Acetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Andre opplysninger: Mesalazin kan gi rødbrun misfarging av urinen i toalett vasket med blekemidler inneholdende natriumhypokloritt. Pakninger og priser pr. desember 2025: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 487,10. 3 × 100 stk. (blister) kr 1388,80. 1 g: 60 stk. (blister) kr 553,50. Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 335,10. Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 521,80. Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1471,60. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 1051,60. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 1001,80. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Basert på SPC godkjent av DMP 28.01.2025 & 08.09.2025. For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelsok.no. 1. Römkens TE, Kampschreur MT, Drenth JP, van Oijen MG, de Jong DJ. High mucosal healing rates in 5-ASA-treated ulcerative colitis patients: results of a meta-analysis of clinical trials. Inflamm Bowel Dis. 2012 Nov;18(11):2190-8.
Rektal 5-ASA
Skum
Oppfølging ved PSC er årlig oppfølging hos gastroenterolog med klinisk vurdering og leverprøver, årlig MRCP, fibroscan for å evaluere sykdomsprogresjon og årlig koloskopi dersom pasientene har IBD. Det er viktig med MDT møter mellom radiolog, hepatolog og intervensjonsendoskopør. En har lav terskel for hyppige kliiske vurderinger dersom det oppstår nytilkomne symptomer som kløe, vekttap, magesmerter eller icterus.
Hva er AIL-studien?
En prospektiv multisenter observasjonsstudie., der målet er å forbedre diagnostikk, oppfølging og behandling av PSC. Dette gjøres gjennom innsamling av kliniske data, biologiske prøver og pasientrapporterte opplysninger. Det som inngår i prosjektet er poliklinisk kontroll med registreringer av data, ultralyd, MR/MRCP, bentetthetsmåling, biopsi og koloskopi. En har også en del delprosjekter i studien da kliniske data, biologiske prøver og pasientrapporterte data over tid gir et unikt forskningsgrunnlag, eksempelvis Pruritus-kolestatisk kløe, Fatigue, mikrobiota i tarm og biomarkører.
Hva gjør studien viktig?
PSC er en kompleks og svært heterogen sykdom med individuelt sykdomsforløp. En har liten mulighet til å forutsi hvilket forløp den enkelte pasient vil få. Målet er å finne gode prognostiske verktøy, å finne sikre biomarkører for sykdomsaktivitet. En ønsker å finne presise metoder for å identifisere pasienter med risiko for et aggressivt sykdomsforløp.
Hva kan AIL-studien brukes til?
For pasientene vil det sikre likhet i behandling og oppfølging. Kunnskap om naturlig forløp og prognose gir økt trygghet. For behandler gir dette nettverket oppdatert kunnskap og guidelines for optimal behandling. Surrogatmarkører for sykdoms forløp gir individualisert oppfølging. AIL-studien gir bedre pasienttilgang i kliniske studier og en kan studere og identifisere markører for sykdomsforløp. Scand PSC bidrar til utvikling av biomarkølrer, utvikling i pleie og utvikling av legemidler.
Gundersen starter med å vise et bilde av Keith Richards og Mick Jagger i Rolling Stones. De har samarbeidet gjennom 60 år og hadde mye uenighet og krangel utenom scenen, men når de spilte på scenen var ingenting viktigere enn låten. Gundersen drar da paralleller til at når man skoperer er ingenting viktigere enn pasienten.
Hvorfor fokus på teamarbeid ved koloskopi? Gundersen sier at kvaliteten av en koloskopi avhenger av alle involverte. Bedre samspill gir bedre team og høyere kvalitet. Det bidrar også til å hindre kommunikasjonssvikt. Dette gir økt pasientsikkerhet, bedre effektivitet og økt trivsel både for ansatte og pasient.
Vi har ulike kvalitetsindikatorer ved koloskopi. Gundersen nevner CIR (Cøkum intubasjonsrate), ADR (PDR)-Adenom deteksjonsrate, BBPS ( Boston Bowel Preparation Scale) og pasientrapporterte smerter. Data legges inn i Gastronet, og ved screening er målet at cøkuminubasjonsrate skal være over 90%, adenomdeteksjonsraten skal være over 25%, under 15% skal ha sterke smerter og BBPS skal være over 6. En måles også på komplikasjoner. Gundersen snakker videre om hvem som skal ha ansvar for å føre data i Gastronet. Det viktigste er at det blir gjort. En bruker også sjekklister i forkant av undersøkelsen for å fange opp data som kan ha betydning for undersøkelsen. Denne sjekklisten omhandler ikke bare pasient, men og forberedelser til prosedyre, utstyr og oppfølging etter undersøkelsen.
Gundersen viser også til en artikkel publisert i 2022 med tittelen «Mer enn bare en håndlanger»: Oppfatninger om sykepleierens betydning for kvalitet ved koloskopi. Konklusjonen i denne studien er at sykepleierne har flere viktige roller ved koloskopi som oppfattes å ha betydning for kvaliteten. Det er et team som utfører helsetjenesten, ikke enkeltpersoner eller enkeltprofesjoner, og slik er sykepleieren ved koloskopi mer enn bare en håndlanger.
Ved dagens start har en gjennomgang av program. En ser på info om pasient-at alle vet bakgrunnen for henvisning. Er det en spesiell prosedyre? Terapi? Har vi alt tilgjengelig utstyr? Er det spesielle pasientbehov eller spesielle skop som trengs?
Hvilke roller har man i endoskopiteamet?
Endoskopøren (Uavhengig om det er en lege eller sykepleier) har fokus på teknisk utførelse og diagnostikk og er teamleder. Assistent tar seg av pasientovervåkning, sedasjon, håndtering av instrumenter og eksternt buktrykk. Pasienten får nøye informasjon underveis, men pasientene har ulikt informasjonsbehov.
Hvordan skal kommunikasjon være i forbindelse med undersøkelsen? En skal gi klare og tydelige kommandoer uten mulighet for misforståelser. Bruk closed loop kommunikasjon. Klare og tydelige kommandoer og closed loop gir økt trygghet når det blir hektisk, eller hvis det oppstår komplikasjoner.
Gundersen tar også opp noen utfordringer: Kan sykepleier/ assistent melde om patologi? Er det enkelt å melde fra om smerte/ubehag hos pasient? Hvordan håndteres komplikasjoner. Ved kompliserte prosedyrer, har man rutiner for ekstra sykepøeierressurs? Etter undersøkelsen, er det egnede lokaler for samtale? Behov for debrief etter uønskede hendelser? Ved feil eller uforutsette hendelser ha fokus på muligheter for forbedring, ikke ute etter å fordele skyld.
Gundersen avslutter med å si at fungerende teamarbeid reduserer risiko for komplikasjoner. Ha tydelige roller og strukturert kommunikasjon, bruk closed loop og husk at det er lov å si fra. Bedre teamarbeid gir bedre pasientopplevelse og bedre kvalitet. Trening gir mening-det vanskelige blir enklere når situasjonen blir krevende.
Transisjon
Liv Merete Kooyman, spesialsykepleier ved poliklinikk for barn og ungdom akershus Universitetssykehus
Ungdom med IBD behandles på barneavdeling, men får et økt ansvar for egen behandling og oppfølging når de skal overflyttes til voksen avdeling, noe som kan medføre store endringer. Erfaringsvis kan man se at ungdom er dårlig forberedt til behandling ved voksen avdeling.
Regjeringen har utarbeidet en strategi for ungdomshelse, der de sier det er viktig å møte, støtte og tilrettelegge for ungdommen der de er. Transisjonsprosessen skal være med å tilrettelegge for overgangen fra barn til voksenavdeling i spesialisthelsetjenesten.
Transisjon er en prosess der ungdom med langvarige helseutfordringer får tilpasset informasjon og økende ansvar for egen helse. Transisjonsprosessen er delt inn i tre faser: Forberedelsesfasen handler om å øke kunnskap hos pasienten ved å introdusere temaet og drøfte transisjon med pasient og foreldre. Det rettes fokus på at ungdomstid mye handler om det å ta mer ansvar selv og dermed få større frihet. Økt selvstendighet er viktig. Det å kjenne sin egen kropp, diagnose og behandling godt gir mulighet for å være mest mulig som ”de andre” i ungdomstiden.
I Overføringsfasen skjer den formelle overføringen av ungdomspasienten fra Barne- og ungdomsklinikken til mottakende voksenavdeling. Målet er en forutsigbar og koordinert overføring som gir en sammenhengende behandling. Ung voksen fasen er fra 19-25 år og handler at ungdom skal bli kjent og trygg i ny avdeling og motta tilpasset helsehjelp ut ifra alder og modenhet i overgang til voksenliv.
Hva er forskjell på barneomsorg og voksenomsorg? Unge voksen trenger tilpasset behandling. Barneomsorg er familiefokusert, og undersøkelser foregår i narkose med klinikk
ansvar, fokus på vekst, pubertet og ernæring. Mens voksenomsorgen er pasientfokusert, og undersøkelser gjøre i våken tilstand. Pasienten har ansvar for seg selv, og det er fokus på medisinsk etterlevelse. Medisinsk etterlevelse er viktig fra 16-årsalder.
Hvordan lykkes med transisjonsprosessen?
Et fleksibelt overflytningstidspunkt gir smidig overgang, og ungdommen må selv være klar for overføring. Det er viktig å ta hensyn til faktorer som modenhet og sykdom i remisjon. IBD hos barn og unge er oftere mer alvorlig enn hos voksne. Forskning viser at en del kan være avgjørende med en Transisjonskoordinator. En større andel av IBD-pasienter uten oppfølging trengte kirurgi innen to-årsperiode sammenlignet med pasienter som hadde fått oppfølging. En individuell transisjonsmodell med helhetlig behandling og omsorg for pasienten.
Oppmøtet og kontinuitet er bedre hos unge som blir fulgt i≈en strukturert transisjonsmodell. Overføringen må være koordinert og alderstilpasset. Transisjon bør skreddersy etter pasienten behov.
4 Anbefalte kriterier for overføring. Ungdommens modenhet er viktig og må vurderes. Man må se på vekst og utvikling, samtidig som sykdomskunnskapen er viktig, i tillegg til medisiner, skolegang, og hvorvidt sykdommen er i remisjon. Det er viktig å planlegge fremtidige møter, og delt konsultasjon.
Sykdomsspesifikke utdanningsprogram
Det er store forskjeller i behandling av pasienter, og forskning viser at de med individuelt tilpasset transisjonsprogram hadde bedre utfall ved færre operasjoner, færre innleggelser, undersøkelser, bedret medisinsk etterlevelse og bedre vekst og utvikling.
IBD-sykepleier har kompetanse til å inneha en koordinerende rolle for å få til en vellykket transisjon.
Den lille knappen med den store forskjellen! Innovativt design med pasienten i fokus
Det har blitt utført en refleksiv tematisk analyse av semistrukturerte intervju.
Den tar for seg pasienters erfaring med å leve med leverchirrose fra ett til ti år. Åtte personer, flest kvinner, mellom 36-83 år deltok i de semistrukturerte intervjuene.
Analysen av intervjuene avdekket to hovedtemaer. Erkjennelse av ascites sin påvirkning på livet med verdighet, kroppslig kunnskap og tap av energi som undertema
Mitt andre hjem og bygging av relasjoner med vekt på kontinuitet i pasientomsorgen og pasientinvolvering.
Å leve med leverchirrose påvirker menneskets liv og velvære. De opplever stigmatisering og selvrespekten blir dårlig.
Bedre tilgjengelig behandling og flere sykepleierdrevne leverpoliklinikker kan bidra til økt mestring i denne pasientgruppens hverdag. Sykepleiere kan skreddersy individuelle polikliniske behandlinger som kan føre til at pasientene blant annet kan unngå ascites og redusere stress og engstelse.
Angst og depresjon hos
pasienter med IBD
Åse Margrete Sagen, Gastromedisinsk avdeling og IBD poliklinikk, Stavanger Universitetssykehus
Det ble utført en kvalitativ analyse med data fra SUS i 2012.
Økende stress ved aktiv sykdom. Dette kan forklares av kommunikasjonen mellom hjernen og tarmen- Brain gut axis
Kronisk stress kan forverre inflammasjon ved IBD. Det er sammenheng mellom angst og depresjon.
Kvinnene har høyere angstscore enn menn. Ingen store forskjeller mellom personer med Ulcrøs colitt eller Mb.Crohn.
Lav alder har noe større mulighet for angst og depresjon.
En av konklusjonene er at kognitiv adferdsterapi og psykolog kan hjelpe på angst og depresjon hos pasienter med IBD
Sykepleiere sin erfaring med bruk av telehelse i oppfølging av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom
Nanda Kristin Sæterøy-Hansen, Poliklinikk for mage/tarmsjukdommar, Ålesund sjukehus
Bruk av telehelse ble øket i forbindelse med covid-19. Telehelse er både telefonisk og videokonsultasjon. Forskning viser at telehelse er like trygt for pasienten som fysisk oppmøte timer.
Etter utført litteratursøk som ble visualisert i et rosediagram ble det funnet både fordeler og barrierer. Fordelen var blant annet optimal utnyttelse av tid og ressurser og at underrapporterte temaer som fatigue og seksuell helse ble lettere å ta opp.
Blant barrierer ble det blant annet funnet: økt arbeidsbelastning, tekniske problem og behov for individuelle tilpasninger. Telehelse kan føre til raskere tilgang til helsehjelp og styrke pasientens kompetanse og egenomsorg. Det er viktig å tenke på brukervennligheten og at det blir satt fokus på telehelse i sykepleier utdanningen.
Inflammatorisk
tarmsykdom og seksuell helse – et tema
som fortjener mer fokus?
Hege Ingrid Sydnes og Marte Langberg Vangen, IBD-poliklinikk AHUS
Det finnes få studier omkring temaet. Tidligere forskning viser blant annet at pasienter har ulikt ønske om informasjon
og samtale om temaet og at det kan være tabubelagt og ukomfortabelt å snakke om.
Kvalitativ studie med semistrukturert intervjuguide. Etter analyse av data ble det funnet tre hovedtemaer: Seksualitet og seksuell helse er et glemt tema. De fant ut at det foregikk i liten grad. Det kan være flere årsaker til det da pasienter har ulike behov og ønsker.
• Informasjon om seksualitet og seksuell helse er viktig. Det finnes mangelfull skriftlig og muntlig informasjon og helsepersonell har manglende kunnskap.
• Trygghet, tillit og god relasjon er en viktig forutsetning for samtaler omkring temaet.
Bilde gastrostudenter med avlagt mastergrad i 2025. Bak fra venstre: Nanda Kristin Sæterøy-Hansen, Merete A. Andreassen, Åse Margrete Sagen, Marit Hegg Reime (emneansvarlig), Sigurd Myhre Halvorsen. Fremme fra venstre: Marte Langberg Vangen og Hege Ingrid Sydnes.
Dette er en sjelden primær motilitetsforstyrrelse i spiserøret som skyldes manglende eller nedsatt peristaltikk og relaksasjon av LES. Ukjent årsak.
Symptomer på dette er dysfagi og regurgitasjon (oppgulp av ufordøyd mat). Diagnosen settes med HRM (High-Resolution Manometri).
Behandles med myotomi (POEM og LHM) eller med ballongdilatasjon. Behandlingseffekt > 75 %. Oppfølgingen er symptomatisk og med objektive målinger. Måling av Echardsscore før og etter behandling. Ved akalasi kan det være vanskelig både spise og drikke i opp mot syv år fra symptomdebut til diagnostisering.
Pseudo Akalasi: Obstruerende tumor i cardia. Behandling er dilatasjon som ofte på repeteres. Behandlingsmålet er å bedre symptomene. Ved bruk av Happy Quality og Life måler man hvor bra pasienten har det.
POEM: Her kuttes muskellag via gastroskop. Man skjærer i slimhinnen og lager en tunell der tverrstripet muskulatur kuttes. Etterpå klipser man igjen tunellen i slimhinnen.
Det er en fin balanse å gjenopprette passasje og å unngå GERD
Kontroll: Akalasi er en kronisk sykdom. Spiserøret blir ikke normalt etter POEM. Det kontrolleres med rtg ØVD og gastroskopi.
Multimodal behandling
av colorectale levermetastaser-CLM
Jon-Helge Angelsen, overlege ved gastrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.
Vi ble tatt med i et pasientforløp med «Anne» som har CLM –stadium IV. CT viste to store svulster i lever (1/4 får spredning til lever).
Tre problemstillinger hos Anne: Sub ileus som det snart bør gjøres noe med Spredning til lymfer med mer.
• Omfattende spredning til lever
Leverkirurgi kan utføres hvis lever er frisk fra før og mer enn 30% tumorfritt restvolum og det ikke er spredning utenfor lever (unntak av lunger). Anne fikk en avlastende bøylecolostomi og rask oppstart av kjemoterapi for å krympe tumor maksimalt. Anne ble ikke operert (ca 25% kan opereres).
Synkrone levermetastaser: Hvis CLM påvises samtidig med primærsvulst i tarm blir behandlingen mer kompleks. Ofte mer omfattende kreftsykdom og færre blir operert.
Metakrone metastaser: CLM påvises etter primærtumor og fører til enklere behandlingsforløp.
Anne hadde synkrone CLM. Etter tre måneder med kjemoterapi var levermetastasene krympet. Opererte bort to kiler i lever. Deretter ble det utført kolonkirurgi. Videre ble hun behandlet med adjuvant kjemoterapi. Videre kontroll med CT x 2 pr år i 5 år. Postoperativt residiv: ca 70%.
6 år etter er Anne residivfri, men har kronisk fatigue og er ufør. Har seinvirkninger etter kirurgi og kjemoterapi.
Ca 50% overlevelse etter 5 år. Det er viktig å ikke ta fra pasienten håpet.
Ung tarmkreft – kva kan ein livstil i endring lære oss om endring
i behandling og omsorg?
Anne Hansen Ree, professor i onkologi, Akershus universitetssykehus.
Stadig flere under 50 år får tarmkreft og dødeligheten går opp for de unge. Kreftsykdommen er mer kompleks for de unge. I dag har de under 50 år, dobbelt så stor sjanse til å få tarmkreft enn de hadde for 30 år siden.
Som forsker gjør de seg opp noen tanker om det kan være en sammenheng med innholdet i avføring som har endret seg.
Ahus holder på å bygge et Ung Tarmkreft-senter. De skal blant annet se på årsaker ved å se på tidslinjen til pasienten fra før han ble født. De skal også prøve å finne nye og gode behandlingsstrategier. Bruk av antibiotika i barndommen og endret tarmflora- Kan det være en sammenheng av dette og økt forekomst av tarmkreft?
De som forsker på dette, har mange spørsmål og lite svar. De mangler finansiering til å sette i gang forskning.
Hva koster dette samfunnet? Barn av kreftsyke voksne har høyere risiko for drop-out og gjøre det dårlig på skolen.
Det ble stilt spørsmål om det ville være smart å senke alder på de som inviteres til koloncancerscreeningen. Det trodde de ikke ville løse utfordringen. De som får tarmkreft i ung alder har som oftest små primærtumorer og massiv spredning.
Beste sykepleierfordrag, Kajsa Homleid og Karoline Aulie
Årets nykommer, Selma Lovise Ferkingstad
Årets gastrosykepleier, Kari Lillebråten
Årets ildsjel, Marte Eide Jahnsen
Årets avdeling, Gastromedisin, AHUS
Tabletten med høyest mesalazinstyrke*
Til behandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt og til vedlikehold av remisjon
Dosering i 3 enkle trinn1
HØY
SYKDOMSAKTIVITET
Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling
Moderat
SYKDOMSAKTIVITET
2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon
LAV
SYKDOMSAKTIVITET
1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg (mesalazin)
Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon.
Dosering: Voksne Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse.
Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater.
Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).
Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett ((≥1/100 til <1/10).
Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering.
Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon.
Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin.
Misfargning av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfargning av urinen etter kontakt med blekmidler inneholdende natriumhypokloritt.
Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet.
Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon.
Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt).
Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen.
Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning.
Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH): Er sett hos pasienter som får mesalazin. Pasienter bør gjøres oppmerksomme på tegn/symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller gjentagende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Dersom IIH inntreffer bør seponering vurderes. Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter.
Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon.
Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko.
Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 038,30. Refusjon: Blåresept, Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP: 20.06.2025
For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no
Tillotts Pharma, Tel: +46 8-704 77 40 PM-ASA1600-NO-00040, AUG 2025
Kontakt Ellen Merete Oppi Christiansen på tlf. 992 27 686 eller via mail ellen-oppi.christiansen@tillotts.com Kontakt Ingunn Skeie på tlf. 900 60 952 eller via mail ingunn.skeie@tillotts.com
Fra et regntungt Bergen reise vi fire sykepleiere og to leger fra Medisinsk undersøkelse på Haukeland Universitetssykehus til kaldt, fint vintervær i Helsinki, Finland. Med 8 minusgrader og hvitt tåkeslør var det bare å pakke seg inn med vintertøy og ta «The Tram» fra Helsinki sentrum til Hotel Clarion Helsinki hvor årets SADE skulle arrangeres 15-16 januar. Et flott konferansehotell med sauna og utendørsbasseng på taket. Her er et lite referat i fra årets SADE med hovedtema: «Quality and resources».
Konferansen startet onsdag 14. januar med «Hands-on»–trening i samarbeid med industrien. Og fortsette 15. og 16. januar med foredrag, paneldebatter og sesjoner om blant annet: Nye bildebehandlingsmetoder (kapselendoskopi, PET-MRI og EUS). Polypektomi- teknikker (EMR & ESD). Behandling av komplikasjoner ved kronisk
pankreatitt og primær skleroserende kolangitt. Og Barrets øsofagus: screening og terapi.
Torsdag var det felles program for leger og sykepleiere og den finske legen Kalle Jokelainen ønsket oss velkommen på sedvanlig vis.
Av: Jorid Tufteland Rekdal
Første økt handlet om: «Endoscopy
indications and quality»
Første man ut på talerstolen var Dr. Tom Lee fra UK som snakket om «National Endoscopy Database (NED)»
Utgangspunktet for foredraget var at i dag har vi høyt volum med endoskopier med lav indikasjon og lavt volum av endoskopier med riktig indikasjon. Dette fører til feil bruk av ressurser. Spørsmålet blir hvordan gjøre færre endoskopier med lav indikasjon og flere med riktig indikasjon. Foredraget handlet om hvordan vi kan bruke NED til smartere vurdere hva som er riktig indikasjon for endoskopi og dermed bedre bruk av ressursene, noe som vil medføre kvalitetsforbedring ift intervensjon og økt effektivitet. Et eks for å smartere vurdere indikasjon for koloskopi kan være bruk av Hemofec.
Neste mann ut var Dr. Fredrik Swahn fra Sverige med sitt innlegg «Swedish perspective». Dr Swahn snakket om CallRiks et registreringsverktøy de bruker i Sverige for å kvalitetsikre ERCP.
Dr. Toni Seppäla fra Finland snakket om «Colon Rectal Cancer follow up»
Post operativ overlevelse, effekt og kostnad. Han viste til studier som sammenlignet bruk av koloskopi versus CT i et kontrollopplegg etter behandlet kolon /rectal cancer, hvor resultatet var at asymtomatiske tilbakefall vart oppdaget 5 mnd tidligere ved koloskopi sammenlignet med CT.
Så var det kaffepause og quiz hvor alle talerne hadde sendt inn et spørsmål på forhånd med svaralternativer. Industrien var på plass med stands av stor variasjon.
Andre sesjon hadde som hovedtema «Emergine imaging modalities»
Hvor Dr. Einar Stefän Björnsson fra Island snakket om «Etiology and upper GI-bleeding».
Foredraget omhandlet: årsaker til GI blødning, GI blødning og bruk av antikoagula sjon, NSAIDS, blødningsforstyrrelser (PHT), vaskulære årsaker. Björnsson viste avsluttningsvis et bilde av “black esophagus” også kalt “Acute Esophageal Necrosis“ som gav inntrykk.
Dr. Johu Mattila fra Finland snakket om «Small bowel CD: capsule , endoscopy or PET-MRI»
Innlegget handlet om diagnostikk og overvåkning. Mattila poengterte viktigheten av å stille diagnosen tidlig. Han diskuterte hvilken undersøkelse som er best egnet for å påvise Crohns sykdom I tynntarm: kapsel, singelballong eller PET-scan. Han trekker frem PET-scan som en god undersøkelse for å vurdere effekt av behandling, f.eks ved Infliximab. Man kan se om pasienten har fibrose eller inflammasjon.
Dr. Fredrik Åberg fra Finland snakket om «Fontan associated liver disease»
Dette er en progressiv leversykdom hos pasienter med ett fungerende hjertekammer som gjennomgår Fontan kirurgi. Kronisk venøs opphopning etter operasjonen fører til fibrose, skrumplever, portal hypertensjon og økt risiko for leverkreft.
Dr. Åberg problematiserer hvilke undersøkelser som er egnet for oppfølgingen av denne pasientgruppen. Han trekker frem leverbiopsi som det beste alternativet, men også denne undersøkelsen er suboptimal da sykdommen starter ytterst i leveren og sprer seg innover mot sentrum av leveren.
Det siste foredraget før ny pause ble holdt av finske Dr. Perttu Arkkila som snakket om «EUS-guided portal pressure measurement»
Foredraget handlet om EUS-veiledet portaltrykkmåling som er en relativt ny, minimalt invasive prosedyre som brukes til å måle trykkgradienten I portåresystemet hos pasienter med skrumplever og portal hypertensjon. Brukes for diagnostisering av portal hypertensjon, prognostisering av risiko for variceblødning, vurdering av behandlingsrespons på medikamentell behandling av portal hypertensjon og risikovurdering før kirurgi hos pasienter med kronisk leversykdom.
Ny pause, mere quiz og stands.
Tredje sesjon omhandlet «polypectomy»
Dr. Samuli Nissinen fra Finland snakket om «Mistakes in polypectomy»
Han snakket om ulike erfaringer og feil som har skjedd i forbindelse med polyppektomi. Dr. Nissinen poengterte viktigheten av å dele erfaringer, både gode og dårlige. Han kom med eksempler på tilfeller hvor retningslinjer for polyppektomi ikke var fulgt. Et eksempel var at man brukte varm slynge på små polypper hvor retningslinjene anbefaler kald slynge. Han påpekte ved bruk av endoloop er det viktig med riktig plassering. Til slutt kom Dr. Nissinen med eksempler på residiv etter tidligere fjernet polypp.
Dr. Nima Mottacki fra Sverige snakket om «ESD/EMR and submucosal lesions»
Innlegget handlet om endoskopisk reseksjon i moderne tid. Om kompleks kolorektal cancer med endoskopisk reseksjon. Han påpekte viktigheten av “teamwork “som fungerer. Videre snakket han om det han kalte: The endoscopic interface -det endoskopiske grensesnittet mellom mukosektomi, ESD og operasjon. Hva er underbehandling og hva er overbehandling. Hva er passende behandling og hva er tilgjengelig?
Dr. Mottacki anbefaler å bruke kald slynge på polypper under 10 mm.
Avsluttningsvis snakket han om hvordan skape og opprett holde trekkraft i ESD prosedyrer.
Dr. Edgar Jaramillo fra Sverige snakket om «Under water EMR»
Dr. Jaramillo anbefaler å bruke temperert NaCl ved undervanns EMR. Han snakket om SSL: “Sessiele Serrated Lesion”, som er en flat eller bredbasert polypp som vokser flatt langs tarmveggen. SSL regnes som forstadiet til tarmkreft. De finnes ofte i høyre delen av tykktarmen. Dr. Jaramillo kom med ulike tips og triks som ikke bruk for mye luft! Strekk mucosa med tuppen av slyngen. Ved fjerning av polypper bruk sug når man lukker slyngen. Til slutt anbefalte han eddikblanding for bedre fremstilling av polyppen.
ERCP – «Complikations of (chronic)
pancreatitis».
Den norske legen Vemund Paulsen snakket om «Biliary stricture»
Innlegget handlet om pankreassteiner som forårsaker biliær obstruksjon og kolangitt. Behandlingen er å legge inn gallestent, fjerne steinen eller evt drenere cysten. Han diskuterte hva som er best - blokke gallegangene? Bruke plaststenter og skifte hver 3 mnd? eller metallstent som må skiftes etter 6-12 mnd? Andre behandlinger kan være Whipple. Eller EUS guided drenering med rendezvous for tilgang, hvis mislykket ERCP.
Dr. Outi Lindström fra Finland snakket om «Pancreatic fistula»
Innlegget handlet om kronisk pankreatitt, pankreas fistler og endoskopisk behandling. Årsaken til kronisk pankreatitt og pankreas fistler er hovedsakelig alkoholbruk, menn er mer utsatt enn kvinner og de fleste er over 61 år. Det har betydning for behandlingen hvor i pankreas fistlene oppstår. Om de oppstår i hode, nakken, kropp eller halen. Først må man planlegge behandlingen og ta CT/MR/MRCP for å få en oversikt over anatomien til pankreasgangene. Dr. Lindström
anbefaler å alltid ha en plan B. Pankreasfistler kan behandles med EUS veiledet stentinnleggelse. Fistler og væskeansamlinger i halen er ofte vanskelig å behandle.
Dr. Lindström snakket om nekrosektomi, LAMS og dobbel pigtail. Dersom paienten har en tumor som blokkerer gallegangene som gjør det umulig å komme til med ERCP, kan man gjøre EUS og legge en stent mellom mage/duodenum og gallen over obstruksjonen. Man kan også i enkelte tilfeller kombinere ERCP og EUS.
Dr. John Gåsdal Karstensen fra Danmark snakket om «Endoscopic therapy of pseudocysts»
Innlegget handlet om “The step-up approach for Walled-off Necrosis (WON)”. En strategi der man starter med minst mulig invasiv behandling (f.eks. antibiotika, deretter endoskopisk drenasje) før man vurderer mer invasive metoder som kirurgi.
Endoskopisk Step-up med LAMS (Moderne metode). Tidligere bestod “step-up” hovedsakelig av perkutan drenasje, men I dag er den endoskopiske step-up-tilnærmingen ansett som gullstandarden for symptomatisk WON.
1) EUS-veiledet drenasje: EUS brukes for å finne den beste veien fra magesekken eller tolvfingertarmen inn I WON-hulen.
2) LAMS (LUMEN-Apposing Metal Stent): En spesiell type selvutvidende metallstent plasseres transmuralt ( gjennom veggen) for å lage en bred forbindelse (stoma) mellom magesekken og nekrosehulen.
3) LAMS fordeler: Den store diameteren på LAMS gir bedre drenasje av fast materiale (nekrose) sammenlignet med plaststenter, og kan ofte eliminere behovet for ytterligere, mer invasive prosedyrer.
4) Endoskopisk nekrosektomi: Hvis drenasjen alene ikke er nok, kan man gå gjennom LAMS-Stenten med et endoskop for å fjerne nekrotisk vev manuelt. Dr. Karstensen bruker da et støvsugerkateter som han er veldig fornøgd med.
Avslutningsvis snakket han om bruk av LAMS versus Plaststenter (Double Pigtail). LAMS gir raskere oppløsning av WON og kortere sykehusopphold enn plaststenter.
Siste man ut var Dr. Antti Siiki fra Finland med et innlegg om «Treatment of migrated stents»
Han snakket om kliniske konsekvenser av migrasjon av stenter. Årsaker til migrasjon kan være feil valg av stenter, at man velger f.eks for lang stent eller for kort stent. Dr. Siiki anbefalte i noen tilfeller å bruke klips for å feste stenten og unngå migrasjon (metallstent). Han snakket om bruk av pigtail stent. Stent i stent og avsluttet med at valg av stenter i mange tilfeller må bli et klinisk kompromiss fordi det finnes ikke en stent som er optimal i alle situasjoner.
Under fredagsprogrammet for legene holdt Dr. Khanh Do-Cong Pham fra Haukeland U.S. et innlegg om Buried bumper-Syndrom og Dr. Shunya Takayanagi fra Haukeland U.S. holdt et innlegg om Fistuling PEG
«Parallel assistant program» for sykepleiere.
For tredje gang på rad har SADE et eget program for sykepleiere/ assistenter.
Board member Dr. Marianne Udd fra Finland hadde i samarbeid med sykepleier Terhi Peltosaari hatt ansvaret for årets program for sykepleiere. Og Dr. Udd ønsket hjertelig velkommen:
Første man ut var sykepleier Clement Oni fra Finland med innlegget: «Path to endoscopy»
• Han snakket om sin personlige reise og utdanning. Oni snakket om utdanningsforløpet, opplæringstrappen og hvordan ta steget fra sengepost til skopiavdeling.
• Terhi Peltosaari, Finland: «Quality in colonoscopy» Hun snakket om gastronet I Finland, hvordan registreringen fungerer og betydningen av tilbakemeldinger for å kunne gjøre forbedringer.
• Anu Tontti, Finland: « Assistant´s role in polypectomy»
• Et innlegg med sykepleieren i fokus: ikke bare en assistent.
• John McGeer, Danmark: «Nurse endoscopist» Et inspirerende innlegg. Hvor McGeer fortalte om sin hverdag om lite konflikter/gnisninger mellom sykepleierskopører og gastroenterologer, han opplever at det er rom for begge deler.
Oskar Almkvist , Sverige: «Enhancing therapeutic endoscopy; Team collaboration for optimal patient care»
• Teamwork på sitt beste: Veldig bra, fine slides, han viste god forståelse av avansert terapeutisk endoskopi og polyppektomi.
Annu Gröhn , Finland: «ERCP and fluoroscopy»
Snakket om strålevern og hvordan beskytte seg mot unødvendig mye stråling.
Dorina Gogu , Finland: «Ensuring quality in ERCP, Best practices and approaches»
• Svært erfaren sykepleier med gode refleksjoner rundt sykepleierens rolle. Kom med gode tips og triks. F.eks om hvordan være godt forberedt til en ERCP undersøkelse. Hvordan og viktigheten av å oppdage feil i tide. Hun påpekte at sykepleier er ikke bare en som åpner innpakket utstyr eller en håndlanger, men så mye mer.
Drifa Huld Guõjónsdóttir, Island: «Therapeutic endoscopy in Iceland»
• Interessant å høre om skopi på Island. De har et veldig variert undersøkelses tilbud. De har en veldig engasjert lege. Lite volum. Island har 3-400 000 innbyggere. De har to sykehus som man må pendle i mellom. Kun «emergency room» på det ene sykehuset men de har rack med motor som de flytter rundt.
Jorid Tufteland Rekdal , Norge: «Endoscopy in acute upper GI Bleeding»
Innlegget handlet om årsaker til Gi blødninger, sykepleierens rolle i et endoskopisk team, Forrest klassifiseringen, hypovolemisk sjokk og endoskopiske behandlinger av GI blødninger.
• Om PEG poliklinikken på Haukeland. Hvordan PEG poliklinikken driftes. Børve har samlet ulike erfaringer og kom med tips og triks ifbm oppfølging av PEG pasienter.
Maria Kristina Hielscher and Wendy Jo Carmel , Denmark: «EUS, tips and tricks for assistants» De snakket om nekrosektomi og avanserte prosedyrer fra endoskopistuen i Danmark.
• Viste fine bilder fra stuen hvor de gjør EUS prosedyrer i stort volum. Kunnskapsrike damer.
Til slutt var det en panel diskusjon før annonsering av neste års SADE.
Neste år blir SADE i Oslo, save the date
43rd meeting of the Scandinavian association of Digestive Endoscopy (SADE) Oslo, Norway. January 21-22nd 2027
Hands-on with the industry Januar 20 th Program for doctors and nurses.
DIFICLIR (fidaksomicin) er anbefalt1
Helsedirektoratet anbefaler at DIFICLIR vurderes til behandling av C. difficileinfeksjon (CDI) hos pasienter på sykehus og med høy risiko for residiv
Vennligst se retningslinjer for fullstendig behandlingsanbefaling
Elektronisk søknadsløsning for individuell refusjon, scan her
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon DIFICLIR (fidaksomicin)
200 mg tabletter og granulat til mikstur, 40 mg/ml
Indikasjon: Behandling av Clostridioides difficile-infeksjoner (CDI), også kjent som C. difficile-assosiert diaré (CDAD). Tabletter: Voksne og pediatriske pasienter med en kroppsvekt på minst 12,5 kg. Granulat: Voksne og pediatriske pasienter fra fødsel til < 18 år. For både tabletter og granulat skal det tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler. Vanlige bivirkninger: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Interaksjoner: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av potente P-gp-hemmere. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Hvis det oppstår en alvorlig allergisk reaksjon (inkl. alvorlig angioødem), skal legemidlet seponeres og egnede tiltak igangsettes. Fidaksomicin bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot makrolider. Bør brukes med forsiktighet ved pseudomembranøs kolitt eller fulminant eller livstruende CDI, ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Granulat bør brukes med forsiktighet hos spedbarn < 6 måneder/< 4 kg. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det anbefales å unngå bruk under graviditet. Amming: Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet. Dosering: Tabletter: Standard dosering: Voksne og barn ≥12,5 kg: Anbefalt dose er 200 mg (1 tablett) administrert 2 ganger daglig (1 tablett hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Voksne: 200 mg tabletter administreres to ganger daglig for dag 1–5 (ingen tablett på dag 6) og deretter én gang daglig annenhver dag for dag 7–25. Hvis en dose blir glemt, skal den glemte dosen tas så snart som mulig, men hvis det snart er tid for neste dose, skal tabletten hoppes helt over. Granulat: Voksne: Standard dosering: Anbefalt dose er 200 mg (5 ml) 2 ganger daglig (5 ml hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Tas 2 ganger daglig på dag 1-5 (ingen dose på dag 6) og deretter 1 gang daglig annenhver dag på dag 7-25. Ungdom og barn 0 - < 18 år: Anbefalt dose baseres på kroppsvekt og tas 2 ganger daglig (1 dose hver 12. time) i 10 dager. Administrering: Tabletter: Kan tas med eller uten mat. Svelges hele sammen med et glass vann. Granulat: Rekonstitueres av farmasøyt eller helsepersonell. Tas peroralt, med eller uten mat, eller ved behov via en enteral sonde med sprøyte. Pakninger og priser: Tabletter 20 stk. (blister) kr 18 099,90. Granulat til mikstur: 1 stk. (glassflaske) kr 18 288,90. Reseptgruppe C. DIFICLIR er gjenstand for individuell refusjon for blå resept, for mer informasjon; se Helsedirektoratets hjemmeside. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 01.12.2023.
Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com
NSF/FSG
NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi.
Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund.
Målet med faggruppen er å øke kunnskap om undersøkelsesog behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.
I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBDmøte for sykepleiere.
Kommende kurs og konferanser 2026
Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler:
• Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året
• Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte Økonomisk støtte til:
- Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt,
- Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie
- Fagutviklingsprosjekter
- Forskning
Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen.
Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi
ESGE days 14.-16. mai
Milano
IBD-sykepleiermøtet 3. september UEGW 17.-20. oktober Barcelona
MATERIALER AV HØY KVALITET FOR SIKKERHET OG KOMFORT
Har du spørsmål eller vil vite mer om våre produkter, kontakt meg: Silje Sveen
silje.sveen@mediplast.com Phone: +47 971 87 501
tlf: 32 88 11 00 mediplast@mediplast.no
danuButton® er europeisk produsert og laget av medisinsk silikon av høy kvalitet som er svært myk og fleksibel for optimal brukskomfort.
Alt tilbehør i danumed® Extension Set er lateksfrie, PVC-frie og fri for skadelige myknere som DEHP og BPA.
danumed® Extension Set - For ekstra sikkerhet.
Materiale av høy kvalitet muliggjør bruk i opptil 14 dager
• Knappekobling og ENFit®-kobling laget av Tritan™ –bruddsikker forringes ikke av sterke legemidler
Slange laget av polyuretan – biokompatibel, knekkbestandig og forblir myk (uten myknere)
Skyrizi er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv
Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling1
KLINISK RESPONS
allerede etter første dosen* 1
5
‡1 Den første selektive IL-23-hemmeren godkjent for CROHNS SYKDOM1,2
som vedvarer †1 MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfasen** 1
KLINISK REMISJON
ÅRS KLINISK ERFARING, 4 ULIKE
‡ Godkjent av European Medicines Agency. Behandling for ulcerøs kolitt er ikke tilgjengelig for norske pasienter.
*Klinisk respons uke 4: ≥60 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig SF og/eller ≥35 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig AP-skår, og begge ikke dårligere enn ved baseline, og/eller klinisk remisjon (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 46 % vs placebo 31 % [95 % KI, 6 –23] p≤0,01); MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg (n=191) 45 % vs placebo 32 % [95 % KI, 4–23] p≤0,05).
**Mukosaltilheling uke 12: SES-CD såroverfate delskår 0 hos pasienter med en delskår ≥1 ved baseline (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 21 % vs placebo 8 % [95 % KI, 8–19] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 14 % vs placebo 4 % [95 % KI, 4–15] p≤0,01).
† Klinisk remisjon uke 12 og uke 52 (primært endepunkt): Gjennomsnittlig daglig SF ≤2,8 og ikke dårligere enn ved baseline, og gjennomsnittlig daglig APskår ≤1 og ikke dårligere enn ved baseline (Uke 12: ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 43 % vs. placebo 22 %, [95 % KI, 14–30] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 35 % vs.placebo 19 %, [95 % KI, 6–24] p≤0,01; Uke 52: FORTIFY: SKYRIZI 360 mg 52 % vs. placebo 40 %, [95 % KI, 5–25] p≤0,01).
Dosering1
600 mg administrert ved intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke. Det bør vurderes å seponere behandlingen hos pasienter som ikke har vist tegn på terapeutisk nytte innen uke 24.
Infeksjoner Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.
Tuberkulose
Immunisering
Prevensjon
Graviditet
Amming
Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.
Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos menneske. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om behandlingen med risankizumab skal avsluttes/avstås fra.
Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2026, del av LIS TNF BIO anbudet for 2026.3,4 For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og finansiering, se Felleskatalogen.
ATC kode: A07EA06. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel. Kan forskrives på blå resept. Står forbudt å bruke på WADAs dopingliste. STIKKEPILLER, 4 mg
Indikasjoner: Korttidsbehandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt begrenset til rektum (ulcerøs proktitt) hos voksne pasienter. Dosering: Den anbefalte daglige dosen er 4 mg budesonid som én stikkpille på 4 mg. Administrasjon: Kun til rektal administrasjon. Budenofalk 4 mg stikkpiller skal administreres rundt sengetid. Tarmen bør, om mulig, være tom før administrasjon av Budenofalk 4 mg stikkpiller for å få best mulig resultater. Behandlingens varighet avgjøres av legen. En akutt episode avtar som regel etter 6 til 8 uker. Budenofalk 4 mg stikkpiller bør ikke brukes etter denne tidsperioden. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Levercirrhose. Advarsler og forsiktighetsregler: Det er nødvendig å utvise forsiktighet hos pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt, familiehistorikk med diabetes, familiehistorikk med glaukom eller noen annen tilstand der glukokortikosteroider kan ha negative virkninger. Det kan oppstå systemiske virkninger av glukokortikosteroider. Infeksjon: Risikoen for forringelse av bakterielle, fungale, amøbiske og virale infeksjoner under glukokortikosteroidbehandling må vurderes nøye. Vannkopper: Vannkopper krever spesiell oppmerksomhet siden det vanligvis er en ufarlig sykdom, men kan være dødelig hos pasienter med nedsatt immunforsvar. Pasienter som det ikke er sikkert at har hatt vannkopper, bør rådes til å unngå nærkontakt med vannkopper eller herpes zoster, og hvis de eksponeres, bør de søke umiddelbar legehjelp. Hvis pasienten er et barn, må foreldrene få rådene ovenfor. Meslinger: Pasienter med nedsatt immunforsvar som har kommet i kontakt med meslinger, bør så fremt det er mulig, motta normal immunglobulin så snart som mulig etter eksponering. Vaksiner: Levende vaksiner skal ikke gis til personer med kronisk kortikosteroidbruk. Antistoffresponsen på andre vaksiner kan være forminsket. Pasienter med leverfunksjonssykdommer: Basert på erfaring med pasienter som lider av primær biliær kolangitt (PBC) i sent stadium med levercirrhose, forventes det en økt systemisk tilgjengelighet for budesonid hos alle pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med nyresykdommer: Selv om det ikke forventes at farmakokinetikken til budesonid vil bli endret hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, bør det i mangel av ytterligere data utvises forsiktighet ved administrering av legemidlet til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Eldre (> 65 år): Det bør tas hensyn til at det oftere kan oppstå bivirkninger hos eldre pasienter. Derfor bør eldre pasienter overvåkes nøye for bivirkninger. Se SPC for flere advarsler og forsiktighetsregler. Interaksjoner: Hjerteglykosider: Virkningen av glykosidet kan forsterkes av kaliummangel, noe som er en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Saluretika: Samtidig bruk av glukokortikoider kan føre til forsterket kaliumutskillelse og forverret hypokalemi. Cytokrom P450 (CYP): Samtidig behandling med CYP3A hemmere, inkludert legemidler som inneholder kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Sammensetninger eller legemidler som karbamazepin og rifampicin, som induserer CYP3A4, kan redusere den systemiske, men også den lokale, eksponeringen av budesonid i tarmenes slimhinner. Sammensetninger eller legemidler som metaboliseres av CYP3A4 kan komme til å konkurrere med budesonid. Graviditet og amning: Graviditet: Administrasjon under graviditet bør unngås med mindre det finnes tvingende årsaker til behandling med Budenofalk 4 mg stikkpiller. Amning: Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med budenosid skal avsluttes/avstås fra. Bivirkninger: Svært vanlige: Nedsatt kortisol. Mindre vanlige: Binyreinsuffisiens, hodepine, rødming, abdominalsmerte, flatulens, pankreatitt, utslett, menstruasjonsforstyrrelse, uregelmessig menstruasjon. Pakninger og priser: 30 stk, 2455,60 NOK. Refusjon: Blå resept. A07E A06_6 Budesonid – Stikkpiller. Refusjonsberettiget bruk: Korttidsbehandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt begrenset til rektum (ulcerøs proktitt) hos voksne. Refusjonskode: ICPC D94 - kronisk enteritt/ulcerøs kolitt. ICD K51 - ulcerøs kolitt. Vilkår: (272) Refusjon ytes kun når pasienten har forsøkt budesonid rektalvæske uten tilstrekkelig effekt eller med uakseptable bivirkninger. Basert på SPC godkjent: 22.05.2024. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr Falk Pharma GmbH, Leinenweberstr. 5, 79108 Freiburg, Tyskland. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Gustav III:s Boulevard 46, 169 73 Solna, Sverige, e-post: info.nordic@viforpharma.com. Les felleskatalogtekst eller preparatomtalen (SPC) for mer informasjon, se www.felleskatalogen.no
