FRONT_Næringslivsmagasin_01-2026_lav

i vest

Kontreadmiral Oliver Berdal:

Forsvaret trenger dere

Øker ambisjonene: 190 milliarder kroner i 2035

Bedrifter i Vestland: Fire av ti vil levere til Forsvaret

Bergen Næringsråd: Satser på forsvarsindustri

Forsvarsindustri i vest

Hvilke muligheter skaper Forsvarsløftet for næringslivet på Vestlandet?

Iet intervju i dette magasinet kommer kontreadmiral Oliver Berdal, sjefen for Sjøforsvaret, med en tydelig melding til bedrifter her vest: Forsvaret trenger dere!

Berdal mener at den voldsomme veksten i forsvarsinvesteringer de neste 10-15 årene representerer muligheter man ikke har sett på flere tiår for bedriftene langs kysten fra Stavanger til Ålesund.

Men er næringslivet i vest klar for å gripe mulighetene som byr seg? Og hvis man ønsker å bli leverandør til Forsvaret, hvilke muligheter finnes det og hvordan går man frem?

Bergen Næringsråd utgjør det største nettverket for næringslivet på Vestlandet. Sammen med våre gode partnere i Næringsalliansen Vestland representerer vi mer enn 3000 bedrifter og 150.000 arbeidsplasser. Det er en stor og viktig oppgave å mobilisere disse når forsvarsindustrien seiler opp som Norges nest største næring innen få år. Vi kan hjelpe næringslivet til å utnytte de mulighetene som Berdal skisserer i sitt intervju.

I magasinet forsøker vi også å skissere rammene for det såkalte Forsvarsløftet, Stortingets vedtatte langtidsplan for det norske forsvar. Frem mot 2040 skal det brukes over 1700 milliarder på styrking av vår forsvarsevne. Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre er et samarbeid med norske bedrifter avgjørende for å lykkes.

God lesning!

Norske og britiske luft- og sjøenheter øver utenfor vestlandskysten i 2024, under den britisk-ledede øvelsen Tamber Shield.

Fotograf: Corporal Daniel Clayton / Royal Logistic Corps

BERDAL: FORSVARET TRENGER DERE 10 BERGEN NÆRINGSRÅD SATSER PÅ FORSVARSINDUSTRI 14 HVA BETYR SIKKERHETSLOVEN?

20 190 MILLIARDER I 2035

34 BAE SYSTEMS SØKER NORSKE PARTNERE

43 - VESTLAND MÅ LÆRE AV KONKURRENTENE 48 ALLIANSE FOR 3000 BEDRIFTER

Redaktør: Espen Børhaug Kommunikasjonsleder, Bergen Næringsråd espen@bergen-chamber.no

Vil du være med i neste Front? Kontakt Apriil alice@apriil.no front-vestland.no

–

Sjelden har et stortingsvedtak betydd mer for Vestland.

En verden mer urolig enn på mange tiår har satt i gang et ras av investeringer i forsvarsindustrien.

I tillegg til statlig opprustning på tvers av Europa, har private investeringer i sektoren skutt i været i årene etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

11. juni 2024 ble det historiske Forsvarsløftet enstemmig vedtatt av Stortinget. 1635 milliarder skal brukes de neste 12 årene for å utbedre svakheter og styrke den norske forsvarsevnen. I mars varslet regjeringen en økning på nye 115 milliarder kroner.

Langtidsplanen for Forsvaret legger vekt på verdien av sivilt samarbeid og innovasjon for å nå målene. Næringslivet har altså en bærende rolle i arbeidet. Prognoser viser at forsvarsindustrien vil gå forbi havbruk som Norges nest største næring om fem år, og de samme prognosene er tydelige på at investeringene og veksten vil fortsette, selv når det blir fred i Ukraina.

Vår region huser Nord-Europas største marinebase. Vi har et næringsliv og en industri med kompetanse i verdensklasse innenfor en rekke felt med stort potensial både for sivile og militære formål. Vi har allerede mange virksomheter som leverer til forsvarssektoren i dag. Vestland har alle forutsetninger for å lykkes.

Det norske Forsvaret gjør store kjøp i utlandet, som for eksempel de nye fregattene. Tall fra Forsvarsmateriell viser at bedrifter i Vestland kun stod for 1,38 prosent av det nasjonale beløpet til slikt internasjonalt industrisamarbeid i 2024.

Nå må vi kjenne vår besøkelsestid.

Sjelden har et stortingsvedtak betydd mer for Vestland enn forsvarsløftet. Vi representerer en unik kompetanse i alle havrelaterte næringer, og vi står på terskelen til en stor omstilling fra olje og gass til annen verdiskaping. Fregattavtalen med tilhørende avtaler om industrisamarbeid skal signeres allerede i år. Alt skjer fort, langtidsplanen for Forsvaret revideres under to år etter den ble vedtatt.

Vestland har alle forutsetninger. Nå må vi også få opp farten og samarbeidet som trengs.

Sjøforsvarets sjef til vestlandsindustrien:

– Her er det enorme muligheter for dyktige industripartnere

Kontreadmiral Oliver Berdal er tydelig i sin invitasjon til næringslivet på Vestlandet: Forsvaret trenger dere. Men ikke kom med diffuse planer. Kom med kvalitet, leveranser på tid og konkurransedyktige priser.

Nye fregatter fra Storbritannia. Ubåter under bygging i Tyskland. 28 standardiserte fartøy som skal realiseres. Hundrevis av underleverandører trengs i verdikjeden. – Forsvaret har et akutt behov og et enda større, langsiktig behov. For bedriftene langs kysten fra Stavanger til Ålesund betyr dette én ting: Muligheter som ikke har vært der på flere tiår, sier sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal.

Men Berdal har én klar beskjed til dem som vil være med: Kom med substans, ikke luftslott.

En flåte som trenger mye Sjøforsvaret opererer i dag med materiell som i gjennomsnitt er gammelt, og som krever stadig mer vedlikehold. Reservedeler blir vanskeligere å oppdrive. Uplanlagt nedetid øker. Samtidig øker oppdragsmengden – både for Kystvakten og Marinen.

– Ubåtene våre er 35 år gamle, levert mellom 1989 og 1992. Minerydderne ble bygget i Mandal på midten av 1990-tallet. Så har vi

en miks av ting som er ganske gammelt og noe av nyere dato, sier Berdal.

De nye ubåtene og fregattene er ikke på plass før rundt 2030. I mellomtiden må Sjøforsvaret få mer ut av det de har. Både av materiell og av personell. – Vi er i ferd med å øke bemanningen og skal ansette et betydelig antall nye medarbeidere og vernepliktige fremover. Men her og nå handler det om å klare å ta mest mulig ut av det Sjøforsvaret vi har per i dag, sier kontreadmiralen.

Oppdragene hoper seg opp

For den som lurer på om behovet for flere folk og bedre materiell er reelt, holder det å kaste et blikk på Kystvaktens årsrapporter. Antallet oppdrag øker og øker – år for år. – Fiskerioppsyn. Søk og redning på vegne av Hovedredningssentralen. Miljøoppdrag. Kontroll av utenlandske fartøy i norske havner. Pass, papirer og skipssikkerhet på vegne av Sjøfartsdirek-

toratet. Listen er lang. Men ressursene er de samme, sier Berdal.

For Marinen er bildet like presset. Russland som naboland krever høyere tilstedeværelse. Allierte øver og opererer mer i norske nærområder, og da må Norge være med – både for å beskytte hangarskip og atomubåter, og for å sørge for at de allierte kobles på riktig i farvann nordmenn kjenner best.

Storbritannia som nær partner

Beslutningen om å anskaffe nye fregatter fra Storbritannia er et strategisk veivalg Berdal støtter helhjertet.

– Vi har det samme utfordringsbildet i nord, sammenfallende interesser, og vi har veldig tette historiske bånd til Storbritannia. Du kan nesten si at det har vært litt rart at det ikke har vært større fokus på Storbritannia de siste 30 årene, men det er kanskje fordi vi har levd i dyp fred, sier han.

Med nye fregatter, nye ubåter og inntil 28 standardiserte fartøy som skal bygges,

Leveranser til Forsvaret handler om mer enn kontrakter. Det handler også om selvstendighet og demokrati. Bidrar man inn til Forsvaret, bidrar man også til det, mener kontreadmiral Oliver Berdal.

åpner det seg en verdikjede av dimensjoner. Ikke bare for de store verftene, men for hundrevis av underleverandører langs hele vestlandskysten.

Invitasjon – med forbehold

Berdal er tydelig når det kommer til pengebruken i årene som kommer: Ja, Forsvaret skal vokse. Ja, det kommer store kontrakter. Men nei, dette er ikke en pengemaskin som strør om seg til absolutt alt som legges på bordet.

– Jeg vil heller si tvert imot: Vi må få til mer med mindre fremover, sier Berdal.

Kontreadmiralen er krystallklar på hva han ønsker fra industrien. Han ramser opp: – Kvalitet. Blir ting dårlig gjort, får det enorme konsekvenser for operativiteten. Det kan ikke Sjøforsvaret leve med, sier Berdal og fortsetter:

– Levering på tid er viktig. Forsinkelser forplanter seg i hele forsvarsstrukturen.

Det neste er konkurransedyktig pris.

– Skattebetalernes penger skal strekkes lengst mulig. Det er en del av jobben min å sørge for.

– Langsiktighet er også viktig for oss. Store, kostbare kontrakter krever partnere som tenker lengre enn neste kvartalsrapport.

Offshorekompetansen er gull verdt

Langs kysten fra Stavanger til Møre og Romsdal sitter det tusenvis av ingeniører

og fagarbeidere som i årevis har levert til verdens mest komplekse offshore-industri. Subsea-operasjoner, fjernstyrte systemer og robotiserte løsninger. Berdal ser dette som en enorm ressurs.

– Det er ingen tvil om at det finnes ufattelig mange flinke ingeniører og fagarbeidere spredt langs kysten vår. Mange av disse har jobbet for olje- og gassnæringen, og det er noe av det mest komplekse man kan holde på med, sier han.

handler også om noe større, nemlig det vi har i dette landet: Selvstendighet og demokrati. Bidrar man inn til Forsvaret, bidrar man også til det.

– I forlengelsen av det, må jeg også berømme alle de som bidrar til forsvarskampen i Ukraina, både bedrifter og enkeltpersoner.

- Dette er ikke en pengemaskin som strør om seg til absolutt alt som legges på bordet.

Oliver Berdal

Det handler om noe mer

Berdal peker også på et annet potensial som sjelden diskuteres i forsvarskretser: Ungdom og arbeidskraft som i dag faller utenfor.

– Vi må tørre å utvide lærlingeordninger, få på plass mer utdanning for fagarbeidere, i stedet for at vi alltid gjør det enkleste: Å gi opp ungdommer litt for tidlig.

Leveranser til Forsvaret handler om mer enn kontrakter, understreker Berdal.

– Det handler ikke bare om teknologi, arbeidsplasser og en levende kyst. Det

Lie Overflate er en ledende kompetansebedrift innen overflatebehandling og korrosjonsbeskyttelse.

Våre kvalitetsløsninger er basert på omfattende fagkompetanse og lang erfaring. Vi leverer et helhetlig spekter av flerfaglige overflatetjenester til nasjonale og internasjonale kunder innen offshore, Subsea, Shipping, landbasert industri, infrastruktur, bygg og anlegg.

Vi er lokalisert på Ågotnes utenfor Bergen og Mongstad i Nordhordland.

Vi har alle nødvendige sertifiseringer og jobber systematisk for å kunne tilby de beste løsningene gjennom kontinuerlig fokus på prosessoptimalisering, kompetansehevning og kvalitetsstyring.

Overflatebehandling og korrosjonsbeskyttelse.

lieoverflate.no ordre@lieoverflate.no

Sikker modernisering av forsvarssystemer og kritisk infrastruktur

Forsvarsprosjekter stiller høye krav til pålitelighet, dokumentasjon og langsiktig ytelse i systemer som er kritiske for operativ evne og beredskap.

MTT er en systemuavhengig elektro‑ og automasjonspartner med spesialisering innen modernisering, integrasjon og håndtering av kritisk infrastruktur. Vi bistår hovedleverandører og systemintegratorer med prosjektleveranser til komplekse og sikkerhetskritiske løsninger.

Vår styrke ligger i evnen til å videreutvikle, integrere og sikre eksisterende systemer på tvers av teknologier og leverandører – med fokus på driftssikkerhet, tilgjengelighet og dokumentert kvalitet gjennom hele livsløpet.

MTT leverer industriell gjennomføring med teknisk dybde og kontroll – fra design og engineering til ferdig levert løsning.

Dokumenterte løsninger for sikker drift i eksplosjonsfarlige og kritiske miljøer.

mongstad-tavleteknikk.no

Bergen Næringsråd satser

på

– Det er behov for å intensivere innsatsen på forsvarsindustri i regionen, og det arbeidet er vi i full gang med nå med ny ekspertgruppe, sier administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland.

Nicoline Wiederstrøm Næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd

Av Bergen Næringsråd

Foto: Vanessa Andrea Vågstøl Hilland / Forsvaret

Torgeir Haugaard / Forsvaret

Marius Vågenes Villanger / Forsvaret

BOdd Khalifi Leder for Ekspertgruppe Forsvars- og industrisamarbeid

Gunn Mangerud Dekan på UiBs fakultet for naturvitenskap og teknologi

ergen Næringsråd henter råd og innspill fra rundt 200 ledere fordelt på 16 ekspertgrupper. Den siste i rekken av disse gruppene er Ekspertgruppe Forsvars- og industrisamarbeid.

Her samles kompetanse på tvers av næringsliv, akademia og offentlig sektor, for å diskutere barrierer, finne løsninger og formulere innspill til politikk og rammebetingelser.

Mange muligheter, men også mange barrierer Ekspertgruppe Forsvars- og industrisamarbeid har allerede i oppstartsfasen blitt enig om hva som er de viktigste hindringene for at flere bedrifter i regionen skal lykkes inn mot forsvarssektoren. Mange opplever forsvarsmarkedet som krevende å orientere seg i, med strenge krav, omfattende dokumentasjon og komplekse anskaffelsesprosesser.

– Vi ser et tydelig behov for å bygge mer felles forståelse for hvordan forsvarsmarkedet fungerer, og hva som faktisk kreves for å komme i posisjon.

Nicoline Wiederstrøm, næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd

- Vi ser et tydelig behov for å bygge mer felles forståelse for hvordan forsvarsmarkedet fungerer, og hva som faktisk kreves for å komme i posisjon. Det handler om å gjøre det enklere for bedrifter å navigere, koble seg på for å lykkes, sier Nicoline Wiederstrøm, næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd med ansvar for forsvarsindustri.

Ekspertgruppen peker også på at rammevilkår og prosesser kan gjøre det unødvendig vanskelig å delta i forsvarsanskaffelser, særlig for små og mellomstore aktører.

- Dette er ikke kritikk av enkeltaktører, men en beskrivelse av et system som kan være komplekst å komme inn i. Skal regionen ta en tydeligere rolle, må vi både samarbeide bedre som leverandørmiljø og skape mer struktur i dialogen med forsvarssektoren, sier Odd Khalifi, leder for ekspertgruppen, som til daglig jobber i Itera.

Fragmentert miljø

Samtidig peker mange på at leverandørmiljøet er fragmentert, med begrenset samarbeid og få

Trond-Inge Grønnevik Sales Manager i Bergen Engines

komplette verdikjeder som kan levere helhetlige bidrag inn i større leveranser. Gruppen mener Bergensregionen er for svakt posisjonert inn mot forsvarssektoren, og at det mangler arenaer for dialog.

Et av ekspertgruppens medlemmer er Trond-Inge Grønnevik, Sales Manager i Bergen Engines. I tillegg til å ha 27 motorer i skip i det norske forsvaret, har Bergen Engines levert rundt 150 motorer til ulike mariner rundt i verden, som i UK, Island, Tyskland, USA, Canada, New Zealand, India og Australia. Fra 2025 til 2026 dobler Bergen Engines produksjonen, og veksten ligger an til å fortsette i 2027 også.

- Vi er i en heldig posisjon der vi har rammeavtale med Forvarsmateriell, og slik sett ikke store utfordringer med å «komme i kontakt med Forsvaret» som mange andre har. For oss er det viktigste arbeidet i ekspertgruppen å bidra til at vi får et miljø innenfor sektoren i regionen, sier Grønnevik.

Han håper ekspertgruppen kan bidra til å skape arenaer hvor relevant industri kan møtes og bli kjent med hverandre, for potensielle samarbeid og erfaringsutveksling.

- Å kunne lære av hverandre, gi tips og råd, og dele erfaringer med andre aktører, der har vi mye å lære fra andre regioner, tror Trond-Inge Grønnevik.

Bred sammensetning er viktig Gunn Mangerud, dekan på Universitetet i Bergens fakultet for naturvitenskap og teknologi, er også et av den ferske ekspertgruppens medlemmer. - Kompetansebygging på kritiske områder krever langsiktighet, og her spiller vi som universitet en viktig rolle, sier Mangerud.

Fakultet sitter på tung kompetanse innenfor en rekke fagfelt som er høyaktuelle for forsvar, sikkerhet og beredskap. Kryptologi, kvanteteknolog og havteknologier er bare noen eksempler på fagområder som er direkte relevant for industrien. - Samarbeid mellom forsvar, industri og akademia er derfor viktig. Vi må ha dialog med næringslivet for å forstå behovene, både når det gjelder hvilke

utdanninger som trengs, og ikke minst for potensielle prosjektsamarbeid.

Universitetet har i dag flere prosjektsamarbeid med relevans for Forsvaret, blant andre med Kongsberg Discovery og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Mangerud minner om at en sterk kobling mellom forskning og industri er viktig innenfor et felt hvor de teknologiske utviklingene skjer i høyt tempo.

- Derfor er vi glad for å delta i en så bredt sammensatt gruppe som Bergen Næringsråd har satt ned, sier Mangerud.

Blikket fremover

Ekspertgruppen har mål om å styrke kompetansen i næringslivet, utvikle sterkere samarbeid og bidra til bedre rammevilkår. Gruppen vil også synliggjøre regionens kapasitet inn mot forsvarssektoren, og styrke dialogen med relevante myndigheter og etater.

– Det viktigste nå er å være konkrete. Hvilke

grep gir effekt for bedriftene, hva kan vi få til i regionen og hvordan kan vi spille bedre sammen med nasjonale og internasjonale aktører?. Ekspertgruppen skal være en arena som både peker ut retning og bidrar til handling, avslutter ekspertgruppeleder Khalifi.

Bli med i Bergen Næringsråd!

Bedrifter som ønsker å levere produkter og tjenester til Forsvaret, trenger et nettverk. Svært få klarer å komme i posisjon på egen hånd. Veien frem går via samarbeid og solide verdikjeder. Bergen Næringsråd er regionens viktigste arena for nettverksbygging. Vi har i dag 7 000 medlemmer fra 1 400 bedrifter, men vi vil gjerne ha flere med på laget!

Ønsker du også å påvirke din egen hverdag og din bedrifts rammebetingelser? Vil du treffe andre næringsdrivende i åpne nettverk? Søker du inspirasjon, informasjon og kunnskap for alle dine ansatte? Vil du ha mulighet til å synliggjøre deg og bedriften din?

Meld deg inn og bli en del av nettverket!

www.bergen-chamber.no/ medlemskap

Fra idé til effektiv produksjon

Få hjelp til å utvikle, teste og industrialisere ideer, prosesser og produkter, slik at du kan øke produktiviteten og konkurransekraften i din bedrift.

Vi hjelper med utvikling av produkt- og produksjonsløsninger til både sivil og forsvarsrettet industri –med effektive metoder og raskere vei til marked.

KORT er en del av det nasjonale programmet Norsk Katapult – Manufacturing Technology til SIVA

- En vanlig misforståelse er at bedriften selv kan ta initiativ til å bli sikkerhetsklarert for å stille sterkere i en anbudsrunde, sier Christopher McCabe i NSM.

Vil du levere til Forsvaret?

Dette må du vite

Av Ove Sjøstrøm

Foto: Mari Lerdal/NSM

Vanessa Andrea Vågstøl Hilland / Forsvaret

om sikkerhetsloven

Forsvarsløftet åpner dørene for vestlandsbedrifter som vil inn i forsvarsindustrien. Veien til Haakonsvern går gjennom sikkerhetsloven, og den er enklere å navigere i enn de fleste tror.

–V

i lever i en tid med et forsvarsløfte og en langtidsplan som innebærer store anskaffelser. I 2026, som er totalforsvarsåret, skal sivil og militær sektor knyttes tettere sammen. Flere sivile virksomheter vil derfor fremover bli inkludert i forsvarsleveranser, sier Christopher McCabe, seksjonssjef ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Ordet «sikkerhetsloven» får mange bedriftsledere til å rygge: Byråkrati, kostnader og hemmelighold. Men ifølge McCabe er det nettopp nå den vestlandske leverandørindustrien bør sette seg ned og bli kjent med loven, ikke for å skremmes bort, men for å gripe mulighetene.

På Vestlandet handler det ofte om Sjøforsvaret og basen på Haakonsvern. Og i den maritime klyngen

langs kysten finnes det allerede mer relevant kompetanse enn mange er klar over.

Ikke for alle, men smart for mange Sikkerhetsloven, formelt kalt «Lov om nasjonal sikkerhet», er ikke ment for enhver norsk bedrift. Den gjelder virksomheter med det loven kaller skjermingsverdige verdier, det vil si informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som er kritiske for nasjonal sikkerhet.

Noen er automatisk underlagt loven, som kommuner og fylkeskommuner. Andre, typisk private virksomheter, kommer inn når et departement fatter vedtak om det, eller når de inngår som en leverandør til en sikkerhetsgradert anskaffelse.

Men selv om din bedrift ikke er direkte underlagt loven, er det lurt å gjøre seg kjent med lovens kapittel fire, som stiller generelle krav til forebyggende sikkerhet.

– Det er veldig mye smart i kapittel fire, selv for de som bare vil beskytte sin egen forretningshemmelighet. Og hvis man allerede har gjort seg kjent med disse kravene, vil det være mye lettere å starte arbeidet med sikkerhetsloven når den tid kommer, sier McCabe.

Kapittel fire handler om fem konkrete ting: Sikkerhetsstyring og risikovurdering, plikt til å gjennomføre sikkerhetstiltak og øvelser, krav til dokumentasjon og til slutt varslingsplikt ved uønskede hendelser mot nasjonale verdier.

Klareringen kommer ikke av seg selv

En vanlig misforståelse er at bedriften selv kan ta initiativ til å bli sikkerhetsklarert for å stille sterkere i en anbudsrunde. Slik fungerer det ikke.

– En anmodning om leverandørklarering må komme fra oppdragsgiver. Det er Forsvaret, eller en annen oppdragsgiver underlagt sikkerhetsloven, som ber NSM om å klarere leverandøren, forklarer McCabe.

Det betyr at prosessen kan se slik ut: Leverandør leverer tilbud, vinner frem i anskaffelsesprosessen og deretter ber oppdragsgiver NSM om å klarere virksomheten. NSM gjennomgår leverandøren, sjekker tilgjengelige registre og danner seg et bilde av egnethet. Det er ikke bare selve leverandøren som vurderes.

– Øverste leder eller styret vil også måtte sikkerhetsklareres personlig. Så det er ikke bare organisasjonen som helhet som klareres, det er også de med øverst ansvar, sier McCabe.

Vær ærlig – alltid

Har bedriften hatt kontor i Russland?

Kjøpt komponenter fra leverandører i land med tvilsom bakgrunn? Hatt ansatte med tilknytning til land Norge har et anstrengt forhold til?

McCabe er klar: Alt dette må frem i lyset. – Du må være hundre prosent ærlig gjennom en slik prosess. NSM kan innhente informasjon fra leverandøren og sjekke i egne registre. Det betyr ikke at det er satt en hengelås på døra om bedriften har historikk som kan reise spørsmål, men det må vurderes. Bedriften må selv vurdere om den er villig til å gå videre.

–

I den maritime klyngen langs kysten finnes det allerede mer relevant kompetanse enn mange er klar over.

Oppdragsgiver, enten det er Forsvaret eller et sivilt statlig organ, er også godt kjent med prosessen og kan hjelpe leverandøren å forstå hva som kreves. De er faktisk forpliktet til å sørge for at leverandører tilfredsstiller lovens krav.

Vestlandsbedriften har et forsprang McCabe har en god nyhet for mange langs kysten: Vestlandsbaserte bedrifter med røtter i offshoreindustrien eller maritim teknologi er ofte bedre rustet enn de tror. – Det er ingen tvil om at bedrifter som er vant til strenge HMS-krav og har en kultur bygd på dette, har mye latent og naturlig sikkerhetsbevissthet allerede. Sikkerhetsloven er ikke rakettvitenskap. Den setter et minimumskrav, og svært ofte er sektorregelverket og krav fra andre organisasjoner allerede strengere, sier McCabe.

Klarering gir konkurransefortrinn

NSM merker en holdningsendring. Der sikkerhetsloven tidligere ble sett på som en byrde og et kostbart regime, ses den i dag av mange som en fordel.

Med forsvarsbudsjettet på historisk høye nivåer og totalforsvaret som politisk prioritet, er dette et marked i sterk vekst. Leverandørbedrifter som allerede har jobbet seg gjennom prosessen, vil stille sterkere i kommende anbudsrunder.

Det finnes hjelp

NSM er fagmyndighet og kan svare på spørsmål og gi veiledning om sikkerhetsloven. Men det er ikke den eneste inngangsdøren.

Fra 2025 har også statsforvalterne fått et ansvar for å gi råd og veiledning om sikkerhetsloven, særlig overfor kommuner og fylkeskommuner. I tillegg er sektortilsyn en mulig vei inn.

– Det er et departement som har ansvaret for sikkerheten i sektoren de har eierskap til. Det innebærer også at de skal hjelpe aktørene i sektoren med råd og veiledning. I den sammenheng vil det være naturlig å henvise til NSM, som er fagmyndighet på området.

– I tillegg er enkelte sektortilsyn utpekt til å gi råd og veiledning etter sikkerhetsloven. Det samme gjelder statsforvalterne, som har denne rollen overfor fylkeskommuner og kommuner, sier McCabe.

–

Der sikkerhetsloven tidligere ble sett på som en byrde og et kostbart regime, ses den i dag av mange som en fordel.

Hva er sikkerhetsloven?

Lov om nasjonal sikkerhet skal sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform. Loven regulerer beskyttelsen av fire typer verdier:

• Informasjon (sikkerhetsgradert)

• Informasjonssystemer

• Objekter

• Infrastruktur

Loven gjelder automatisk for statsforvaltere, kommuner og fylkeskommuner. Private virksomheter omfattes gjennom departementalt vedtak, eller dersom de inngår i sikkerhetsgraderte anskaffelser – for eksempel som leverandør til Forsvaret.

For mer info:

Se NSMs veiledere, blant annet om sikkerhet i anskaffelser. Virksomheter og leverandører kan gjennomføre både e-læringskurs og fysiske kurs ved NSM sine lokaler på Fornebu.

Se mer info: NSM.no

Vestlandskompetanse som styrker norsk forsvarsevne

Når Forsvaret investerer i modernisering og beredskap, trengs industripartnere som leverer presisjon, kapasitet og kontinuitet.

Westcon Yards har gjennom mange år vært en sentral leverandør til Sjøforsvaret og Kystvakten, og bidrar daglig til norsk operativ evne til sjøs.

Med fire verft strategisk plassert langs norskekysten og lang erfaring innen skipsbygging, skipsservice, offshore og subsea, tilbyr vi en industriell bredde få kan matche. Vi har langtidskontrakt på vedlikehold og levetidsforlengelse av fregattene, samt vedlikeholdsavtale med Kystvakten. Det gir oss unik innsikt i militære maritime behov og evne til å levere under høye krav til sikkerhet, tempo og teknisk kompleksitet.

Støttet av moderne fasiliteter, tung industriell kapasitet og sterke ingeniørmiljøer håndterer vi alt fra planlagt vedlikehold og modernisering til tidskritiske oppdrag.

Som en del av Vestlandets forsvarsindustrielle styrke står vi klare når Norges forsvar trenger oss.

som tåler kulde og kuler

Et lite selskap i Bergen vil revolusjonere bruken av batterier som energibærere. Nå ønsker TioTech å bli en ledende leverandør til europeisk forsvarsindustri.

Når et batteri som brukes i militært utstyr blir truffet av en kule, skal det ikke begynne å brenne. Det høres ut som et minimumskrav, men det er et krav dagens litiumbatterier ikke alltid oppfyller.

Kortslutningen kan utløse en kjedereaksjon, såkalt «thermal runaway», som omdanner batteriet til en brannkilde inne i utstyret det skulle gi energi til.

Vil skape batterirevolusjon

TioTech, et selskap med elleve ansatte i Bergen, mener at de har løst dette problemet.

– Vi startet egentlig med helt andre bruksområder innen katalyse og energiproduksjon, men dreide mot batterier etter hvert som vi så at det var et behov for mer robuste løsninger, forteller daglig leder Anders Teigland i TioTech.

Selskapet har utviklet et batterimateriale de kaller TitanB, basert på såkalte titandioksid-nanopartikler. Materialet brukes ikke til å bygge hele batteriet, men som en komponent. Denne komponenten skal brukes i superbatterier som lades raskt og tåler kuler og kulde.

TioTech har holdt på over 20 år med ulike satsingsområder. Millioner av kroner er investert. Mens noen investorer ga opp underveis, ble kjernegruppen av investorer stående. Nå kan de mest sannsynlig se lyst på fremtiden, selv om veien til «TitanB Inside» som internasjonalt suksessprodukt fremdeles er et stykke unna.

Men problemet de har løst er reelt, og behovet i forsvarssektoren er voksende.

Tåler kulde og kuler

For Forsvaret er to egenskaper særlig relevante. Den første er kuldeytelse. Vanlige litiumbatterier kan ikke lades ved temperaturer under null uten energikrevende

– Det er 5-6 år siden vi begynte å fokusere på batterimateriale.

Anders Teigland, daglig leder

oppvarming. TitanB opprettholder ifølge selskapet 70 prosent ladekapasitet ved minus 20 grader, uten ekstern varmetilførsel.

Den andre er sikkerhet under beskytning. – Om militæret bruker tradisjonelle battericeller, kan de skape mer skade enn omgivelsene hvis de blir truffet. Da begynner de å brenne. I tester har våre battericeller blitt beskutt med ulike våpen uten å antenne, sier Paul Winson, salgsdirektør i TioTech, som selv har militær bakgrunn.

Nøkkelen er kontroll på nanonivå Titandioksid er i seg selv ikke noe nytt. Det brukes i maling og solkrem, og forskningsmiljøer har lenge visst at det har potensial som anodemateriale i batterier.

Problemet har vært produksjonen: ingen har klart å fremstille det stabilt i nanostørrelse på en måte som er kommersielt gjennomførbar. Det er dette TioTech hevder å ha løst.

Et batteri med TitanB kan ifølge selskapet lades til 80 prosent på seks minutter, noe som tar 25–30 minutter i et standard litiumbatteri. Levetiden oppgis til opptil 10 000 sykluser. Til sammenligning leverer de vanligste batteriene i kjøretøy og i industrielt bruk 2 500 til 3 000 sykluser.

Ikke avhengig av Kina

Et tredje argument handler om forsyningssikkerhet. Litiumog grafittkomponenter i dagens batterier produseres i stor grad i Kina. Kinesiske eksportrestriksjoner, som midlertidig ble innført i 2025, har gjort stabile leveranser usikre.

TioTech i Bergen har holdt på over 20 år med ulike satsingsområder. Millioner av kroner er investert. Nå ønsker TioTech å bli en ledende leverandør til europeisk forsvarsindustri, basert på sin banebrytende batteriteknologi.

milliarder i 2035

En historisk satsing på Forsvaret frem mot 2040 gir store muligheter for norsk næringsliv. – En levedyktig og innovativ forsvarsindustri er en forutsetning for å lykkes med Forsvarsløftet, mener statsminister Jonas Gahr Støre.

Av: Jarle Holmelid

Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet

Sommeren 2024 vedtok Stortinget en langtidsplan for Forsvaret – det såkalte Forsvarsløftet. Dette innebar at Norge skulle bruke 1635 milliarder på Forsvaret frem mot 2036.

På en pressekonferanse rett før påske foreslo regjeringen å øke satsingen med ytterligere 115 milliarder, og å utvide planperioden til 2040. – Verden er blitt mer uforutsigbar og den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig. Prisene på forsvarsmateriell har økt, og vi har nye erfaringer fra krigen i Ukraina. Derfor legger vi betydelig mer penger inn i langtidsplanen. Dette er en historisk satsing på vår trygghet i en usikker tid, sa Støre da han presenterte

det reviderte Forsvarsløftet sammen med forsvarsminister Tore O. Sandvik og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

3,5 % av BNP Forsvarsbudsjettet har allerede vokst fra 65 milliarder kroner i 2021 til 112 milliarder i 2026 – uten medregnet støtte til Ukraina. Med den nye opptrappingen skal budsjettet passere 190 milliarder i 2035. Et slikt nivå vil tilsvare 3,5 prosent av BNP.

– Forsvarssatsingen er dyr, men krig er dyrere, var forsvarsminister Sandviks oppsummering av satsingen under presentasjonen i slutten av mars.

Bak de nye tallene i Forsvarsløftet ligger tre viktige realiteter: Forsvarsmateriell er blitt dramatisk dyrere siden 2024, erfaringene fra Ukraina påvirker prioriteringene i langtidsplanen og NATOs krav til medlemslandene er skjerpet.

Det forventede 2035-nivået på 3,5 prosent av BNP representerer NATO-kravet Norge og andre allierte har forpliktet seg til. Dette er et nivå Norge ikke har vært i nærheten av siden den kalde krigen. Rundt årstusenskiftet var Norges utgifter til forsvar helt nede i 1,5 prosent av BNP.

– Oppdatering i møtet med virkeligheten. Oppsummert er dette de viktigste punktene i den reviderte planen:

• Finnmarksbrigaden framskyndes med to år (både materiell og personell), mens oppbyggingen av Brigade Sør vil ta noe lenger tid.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (t.v.), statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Eirik Kristoffersen presenterte en opptrapping av Forsvarsløftet på en pressekonferanse 27. mars.

• Investere mer i stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap.

• Langtrekkende luftvern utsettes.

• Hurtigere innfasing av nye ubåter og anskaffelse av de to første fregattene.

• Oppgradering av forsvarsinfrastruktur for å kunne ta imot og støtte allierte styrker i Norge.

• Styrke tiltak som gir økt produksjonskapasitet for norsk og europeisk forsvarsindustri.

• Økt satsing på elektronisk krigføring, kortholdsluftvern og droneforsvar.

Korvetter fra det norske Sjøforsvaret gjennomfører en såkalt passing exercise under Cold Response 2026. Under slik trening seiler fartøyene ofte svært nær hverandre i koordinerte manøvre for å trene på samhandling og presis navigasjon.

Foto: Edward Valentin Coates / Forsvaret

De nye prioriteringene støttes av forsvarssjef Eirik Kristoffersen: – Planer må oppdateres i møtet med virkeligheten – det er en erkjennelse i all militær planlegging, mener Kristoffersen.

Økt produksjon i Norge Forsvarsløftet er uansett historisk i norsk sammenheng, og regjeringen er tydelig på at norsk industri må spille en sentral rolle.

– En levedyktig og innovativ forsvarsindustri er en forutsetning for å lykkes med Forsvarsløftet, sa statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferansen.

Selv om Norge har begrensede muligheter til levering av visse typer forsvarsmateriell, er det ingen tvil om at Forsvarsløftet gir store muligheter for norsk næringsliv – også bedrifter som tradisjonelt sett ikke betegnes som deler av forsvarsindustrien.

Tidligere erfaringer viser at materiell og komponenter utviklet og produsert i Norge utgjør omlag en tredjedel av det Forsvaret kjøper inn. Internasjonal industri kan levere det meste av det Forsvaret i Norge etterspør, men både av økonomiske og sikkerhetspolitiske grunner er det ønskelig at mer produseres her hjemme.

De siste tiårene har produksjonskapasiteten i de fleste europeiske land – inkludert Norge – vært trappet ned på grunn av lavere etterspørsel. Etter Russlands invasjon av Ukraina satser nå de fleste landene i Vest-Europa på å snu denne trenden.

– Planer må oppdateres i møtet med virkeligheten – det er en erkjennelse i all militær planlegging.

Eirik Kristoffersen

Nye ambisjoner for Forsvarsløftet

Tall i milliarder kroner (faste 2026-kroner).

Kilde: Regjeringen.no

Fra oljeplattformer til fregatter: CCB Naval Services tar

Sjøforsvaret

i havn

Norsk offshoreindustri sitter på kompetansen Forsvaret trenger. Når CCB Naval Services på Ågotnes satser, gir det store ringvirkninger for Vestlandet.

Med etableringen av CCB Naval Services bruker CCBkonsernet erfaringene fra offshoreindustrien til å utvikle tjenester for vedlikehold, oppgraderinger og logistikk knyttet til marinefartøy og forsvarsteknologi.

– Da det ble klart at Forsvaret skulle omstilles og styrkes, tok vi den strategiske beslutningen om å bygge videre på femti års kompetanse og lage et nytt forretningsområde, sier Sveinung Vethe, Head of Business Development hos CCB Naval Services.

Basen på Ågotnes har i flere tiår vært et logistisk tyngdepunkt for olje- og gassindustrien i Nordsjøen. Herfra har skip, installasjoner og avansert utstyr blitt vedlikeholdt og klargjort for operasjoner til havs. Nå får stadig mer av denne kompetansen en ny kunde: Sjøforsvaret.

Strategisk rolle i fregattvedlikehold

Av

Ove Sjøstrøm Foto: CCB

CCB Naval Services er strategisk partner for Sjøforsvaret gjennom rammeavtalen knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av

Fridtjof Nansen-klassen, og samarbeider blant annet med Kongsberg Gruppen og flere andre norske leverandører.

Ambisjonen er å følge fartøyene gjennom hele levetiden, fra løpende vedlikehold til større oppgraderinger og tekniske modifikasjoner. Fregattene som er i tjeneste i dag, skal holdes i gang helt frem til de nye fartøyene er klare. – De eksisterende fregattene skal få forlenget levetiden. Når de nye fregattene kommer, skal de gamle fortsatt være fullt relevante og operative, understreker Vethe.

Store ringvirkninger

CCB Naval Services er samtidig bare én del av et større industrielt samarbeid rundt Sjøforsvaret. Vedlikehold og oppgraderinger av fregatter og andre marinefartøy involverer en rekke leverandører innen teknologi, engineering, logistikk og maritim drift.

Gjennom sin forretningsmodell fungerer CCB Naval Services som hovedleverandør. De trekker på lokalt næringsliv for oppdragene som skal utføres, og

ringvirkningene er allerede store. – I de kontraktene vi har nå, er det i underkant av femti selskaper i Vestland som er knyttet opp mot våre leveranser til Forsvaret. Alle har sine nisjer og spesialiteter som vi benytter oss av. Det er slik vi bygger robuste nasjonale leverandørkjeder, sier Sveinung Vethe, som også er medlem i Bergen Næringsråds Ekspertgruppe Forsvars- og industrisamarbeid».

Målet er ikke bare å levere tjenester til Sjøforsvaret, men også å bidra til økt beredskap og forsyningssikkerhet i en mer urolig sikkerhetspolitisk situasjon.

Råd til bedrifter – Mulighetene som åpner seg nå i forsvarssektoren er betydelige. Norske bedrifter som har relevante tjenester, produkter eller kompetanse, bør gripe sjansen før andre gjør det.

– Mulighetene som åpner seg nå i forsvarssektoren er betydelige.

Sveinung Vethe, Head of Business Development, CCB Naval Services

– Norske bedrifter som har relevante tjenester, produkter eller kompetanse, bør gripe sjansen før andre gjør det.

Sveinung Vethe

CCB Naval Services

• Nytt selskap i CCB-konsernet

• Lokalisert på Ågotnes utenfor Bergen

• Strategisk partner for Sjøforsvaret

• Rammeavtale for vedlikehold og oppgradering av fregatter i Fridtjof Nansen-klassen

• Samarbeider blant annet med Kongsberg Gruppen

CCB-basen på Ågotnes

• Total base: 514 000 m²

• Lager og bygg: ca. 80 000 m²

• Utendørs lager: ca. 240 000 m²

• Kai: over 1 000 meter, dybde opptil 50 meter

• Verksteder, terminaldrift og logistikkfasiliteter

• Tilgang til drivstoff, ferskvann og landstrøm fra kai

Det handler først og fremst om å være tydelig på hvilke produkter eller tjenester man mener er relevante for forsvaret. Deretter gjelder det å finne sin plass i næringskjeden.

– Her i Vestland vil mange selskaper være relevante innen vedlikehold og understøttelse av fartøyene. Da kan CCB, Kongsberg gruppen elle andre større selskaper i forsvarsindustrien være et mer naturlig innslagspunkt enn direkte mot Forsvaret, sier Vethe.

For bedrifter som ønsker å bli leverandør til Forsvaret, må man være forberedt på å imøtekomme strenge krav blant annet knyttet til sikkerhet. Man vil trenge leverandørgodkjenning av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og sikkerhetsavtaler med Forsvarets Materielladministrasjon.

Offshorekompetanse møter forsvarsbehov For CCB handler satsingen i stor grad om å bruke eksisterende kompetanse i en ny sektor.

– Mange av oss i CCB har bakgrunn fra Forsvaret, og vi har lenge sett at kompetansen vår er relevant der. Mye av det vi gjør mot offshorenæringen er i bunn og grunn det samme som Forsvaret trenger: vedlikehold av avansert maritim teknologi under krevende forhold, sier Vethe.

Basen på Ågotnes har over én kilometer kai, store verksteder og omfattende lager- og logistikkfasiliteter. Anlegget er dimensjonert for store maritime operasjoner og ligger bare en kort seilas fra Haakonsvern, Sjøforsvarets hovedbase.

– Dette gjør området til et naturlig knutepunkt for vedlikehold og støtte til marinefartøy.

En samfunnsoppgave

For Vethe handler ikke forsvarssatsingen utelukkende om forretning. Han er selv tidligere offiser med over tjue års tjeneste i henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret, og ser arbeidet i CCB Naval Services som en forlengelse av det ansvaret han en gang tok på seg.

– Du mister ikke lojaliteten og ønsket om å bidra til samfunnet, selv om du er ute i det sivile. Den sitter fortsatt i ryggraden, sier han.

Han trekker frem det norske begrepet dugnadsånd og totalforsvar som unikt i global sammenheng, og mener totalforsvaret handler om langt mer enn de som går i uniform.

– Hele samfunnet er skrudd sammen og rigget for å ta vare på landet vårt. Vi i industrien er en viktig del av det. Forsvarets viktigste oppgave er å avskrekke og forhindre krise og krig, og den oppgaven krever at utstyret er i orden, relevant og tilgjengelig hver eneste dag, sier Vethe.

4 av 10 vil levere til Forsvaret

Det er stor interesse for å bli forsvarsleverandør blant bedrifter i Vestland. Men i en ny undersøkelse svarer halvparten av bedriftene at mangel på informasjon er den største barrieren for å levere til forsvarssektoren.

Av Bergen Næringsråd

Dette kommer frem i en undersøkelse blant medlemmer i Bergen Næringsråd. Undersøkelsen viser også at bedriftene ønsker seg flere arenaer og nettverk for å styrke koblingen mellom næringslivet i regionen og forsvarssektoren.

Forsvarsmateriell opplyser at det finnes 56 industrisamarbeidsavtaler. Ni bedrifter i Vestland fylke er involvert. Av en samlet omsetning på 93 milliarder kroner, er 177 millioner tilknyttet disse bedriftene. Det utgjør forsvinnende 1,38 prosent av totalen.

Bedriftene som har svart på undersøkelsen tilhører svært ulike bransjer. De største gruppene er bygg- og anleggsbransjen, strategiske konsulenter, leverandørindustrien, finanssektoren og maritim sektor.

Blant dem som svarer at et forhold til forsvarssektoren er relevant, oppgir 43 prosent at de allerede i dag er direkte leverandører. De leverer en lang rekke produkter og tjenester, fra håndverk, skipsvedlikehold, forsikring, testing og verifiseringer til avfallshåndtering, proviant og sengetøy.

Ellers viser undersøkelsen at 18 prosent leverer indirekte via andre aktører, mens 39 prosent svarer at de har ambisjoner om å bli en leverandør til forsvarssektoren eller at de er nysgjerrige og ønsker mer informasjon om dette. I denne gruppen oppgir 75 prosent at de er i en tidlig kartleggings- eller pilotfase, mens 25 prosent er i dialog med mulige kunder.

Advarsler fra Grieghallen

Trusselbildet i Europa endrer seg raskt, og forsvarsbudsjettene øker til et nivå man aldri har sett tidligere. Hva betyr dette for Norge?

Sikkerhetspolitikk sett fra Norge var det overordnede temaet for Forsvarskonferansen som ble arrangert i Bergen i februar. Militære ledere, politikere og næringslivstopper fra hele landet samlet seg i Grieghallen for å diskutere hva militær opprustning og et nytt trusselbilde i Europa innebærer for vår del av verden. – Oppmøtet og interessen i dag viser at forsvarsviljen lever like godt i dag som for 85 år siden. Å være forberedt er å være skjerpet og bevisst, sa fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i åpningstalen.

Den britiske forsvarsanalytikeren Julian LindleyFrench — som forutsa Russlands invasjon av Ukraina — fulgte opp med et foredrag som tegnet et dystert bakteppe. Hans budskap var blant annet at Europa må planlegge for en høyintensiv krig de må kjempe uten USA. – Vi må forberede oss på det verste scenarioet, en problemstilling vi i årevis har sklidd unna, sa Lindley-French til en lydhør konferansesal.

Statssekretær Marte Gerhardsen fra Forsvarsdepartementet la heller ikke fingrene imellom

da hun satte dette i en norsk kontekst: Russland ruster opp i nord, Kola-halvøya huser verdens største arsenal av atomvåpen, og de investerer tungt i nye ubåter og fregatter. Ukraina-krigen har ikke svekket trusselen — den har forsterket den.

– Russland er en større trussel nå enn før Ukraina-krigen, fastslo Gerhardsen.

Det samme budskapet ble understreket av tidligere statsminister Erna Solberg, nå medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. - Situasjonen nå er radikalt forandret siden jeg ble valgt inn i 1989, da muren falt og bildet var helt annerledes. Vi har ikke kald krig i Europa lenger, men en varm krig, sa Erna Solberg.

Konferansen var ikke bare politikk og strategi. Et sentralt tema var nettopp hva som må til for at næringslivet kan ta en større rolle i forsvarssektoren. En sterkere norsk forsvarsindustri ble fremhevet som nødvendig for å klare den opprustningen som Norge står overfor.

Panelsamtaler, workshops og utstillingsområde

ga rom for konkret dialog mellom industri og forsvar.

– Det er viktig for oss at det som skjer på scenen er kompetansehevende og praktisk nyttig, samtidig som vi legger til rette for at bedriftene får mulighet til å bli kjent med hverandre, mener Nicoline Westervoll Wiederstrøm, næringspolitisk rådgiver i Bergens Næringsråd, en av arrangørene bak konferansen.

I utstillerområdet delte representanter fra leverandører og tjenestetilbydere sine perspektiver. TESS, som hadde stand på konferansen, så verdien av å møtes ansikt til ansikt med aktuelle samarbeidspartnere.

– For oss er dette en verdifull arena for å møte både eksisterende og nye aktører, og for at vi kan vise hvordan vi kan bidra med effektive og tilgjengelige løsninger til kritisk drift og beredskap, sier Krister Bertelsen, salgsansvarlig i TESS.

- Vi må forberede oss på det verste scenarioet

Julian Lindley-French

Apriil er et av Norges største kommunikasjonshus med over 140 lokalkjente spesialister i Bergen, Oslo og Stavanger.

Apriil er kommunikasjonshuset for alle som vil endre på ting*

* markedsandeler, omdømme, kommunikasjonsstrategi, visuell profil, digitale løsninger, salgstall, avisoppslagene, konsernfilmen, synlighet, nettsider, logo, skillingsboller, klikkene, årsrapporten, togtidene, konverteringsraten, e-læring, oljå, annonser, nettbutikken, LinkedIn, AI-verktøy, TikTok, produktbilder ... og så videre!

Ønsker du å jobbe med Bergens mest prisvinnende kommunikasjonshus?

Kontakt oss på hei@apriil.no

En naturlig partner

Fra vår base på Ågotnes, tett på Haakonsvern, fungerer vi som en sentral hub for vedlikehold, operativ støtte og beredskap. Å være så tett på marinens hovedbase bidrar til effektiv og smidig gjennomføring av vedlikehold og levetidsforlengelse av sjøforsvarets nye fartøyer.

ccb.no

BAE Systems søker flere norske industripartnere

Europas ledende forsvarsselskap og den norske forsvarsindustrien har lenge hatt et nært samarbeid. Nå søker BAE Systems enda flere norske leverandører.

D– Som Europas ledende forsvarsselskap vil BAE Systems forsterke sitt engasjement overfor Norge på tvers av alle sektorer.

Nick Wilson, Director Nordics, BAE Systems

Charles Woodburn, Chief Executive of BAE Systems og Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence & Aerospace under signering av samarbeidsavtalen for de nye fregattene.

et maritime partnerskapet mellom Norge og Storbritannia begynte for mer enn 150 år siden. Norge fikk sin første torpedobåt levert fra Thorneycroft i England i 1873.

– Dette er det historiske fundamentet som vi sammen bygger fremtidig norsk forsvarskapasitet på, sier Nick Wilson, Director, Nordics, BAE Systems.

Fra torpedobåtene på slutten av 1800-tallet, via Marinens fartøyer som seilte side om side med Royal Navy under andre verdenskrig, til dagens Sting Ray-torpedoer i operativ tjeneste, viser dette de tette båndene mellom den britiske og norske forsvarsindustrien.

– Som Europas ledende forsvarsselskap vil BAE Systems forsterke sitt engasjement overfor Norge på tvers av alle sektorer: til lands, til sjøs, i luften, i verdensrommet og i cyberspace, understreker Wilson.

Norge og CV90

BAE Systems samarbeider med norske selskaper som Kongsberg, Nammo, Ritek og CHSnor. Prosjektene spenner fra dypet av havet til grensen for verdensrommet.

På land er et konkret eksempel det pansrede infanterikjøretøyet CV90 som produseres av BAE Systems Hägglunds i Sverige. I fjor inngikk Norge en intensjonsavtale om kjøp av enda flere CV90-vogner i samarbeid med NATO-landene Sverige, Finland, Nederland, Estland og Litauen.

Prinsesse Ingrid Alexandra var også del av et CV90mannskap under sin militærtjeneste i Hæren.

– Dette er et eksempel på at Norge ikke bare er en operatør, men også en industriell partner. Norske selskaper er vevd inn i BAE Systems globale programmer, og det bidraget vil bare vokse i årene som kommer, spår Wilson.

En historisk beslutning Norge har valgt den britiske Type 26-fregatten til Sjøforsvarets fremtidige flåte. Dette er den største norske forsvarsinvesteringen til nå. Det er en beslutning som åpner et nytt kapittel i samarbeidet mellom BAE Systems og Norge, med store positive ringvirkninger for norsk industri, sysselsetting og sikkerhet. – Den norske regjeringens beslutning gjenspeiler tilliten til britisk industris evne til å levere en plattform for ubåtjakt som er helt overlegen, sammen med systemer og utstyr, som vil støtte landets fremtidige maritime sikkerhet og styrke posisjonen innad i NATO, sier Wilson. – Vi ser frem til å spille en rolle i å videreutvikle det strategiske partnerskapet mellom Storbritannia og Norge, mens vi arbeider sammen med norsk industri for å levere denne viktige kapasiteten til Sjøforsvaret.

Fregatten som allerede bygges for britiske Royal Navy, benytter norske industrielle bidrag, blant annet fra Umoe Mandal. Med Norges fregattvalg øker mulighetene for norsk industriell deltakelse i årene som kommer. BAE Systems har pekt ut Hamek i Harstad som en viktig fremtidig partner. Det viser vilje til å bringe reell økonomisk verdi til norsk industri.

Åpner dørene for norsk industri

De siste årene har BAE Systems fokusert på å kartlegge

– Vi søker aktivt norske selskaper med teknologi og kompetanse til å arbeide med oss.

Forsvaret ønsker å kjøpe flere CV90 av BAE Systems. Norske Ritek er underleverandør til dette våpenprogramet.

BAE Systems og Norge

• Mer enn 150 år med maritimt partnerskap mellom Storbritannia og Norge

• Norge opererer CV90 pansret infanterikjøretøy med et betydelig norsk industrielt bidrag til programmet

• Norske samarbeidspartnere inkluderer: Kongsberg, Nammo, Ritek, CHSnor, Umoe Mandal og Hamek i Harstad

• Norge har valgt den britiske Type 26-fregatten som neste generasjons sjøforsvarsfartøy

• BAE Systems søker aktivt norske industripartnere innen land, sjø, luft, rom og i cyberspace

• Interesseområder inkluderer KI, autonomi, cyberteknologi, hyperlydsystemer, nye materialer og undervanns-teknologi

behov og identifisere muligheter for norske selskaper, både innen teknologisamarbeid og i konsernets globale forsyningskjeder. Filosofien er at jo flere norske selskaper som deltar, desto mer robust blir partnerskapet.

Enten det gjelder Type 26-programmet, CV90, avansert elektronikk, cyber- eller romteknologi, ser BAE Systems et betydelig potensial for norske selskaper til å delta i forsvarsrelaterte forsyningskjeder som strekker seg langt utover Norges grenser.

– Vi søker aktivt norske selskaper med teknologi og kompetanse til å arbeide med oss. Dette handler ikke bare om fregatten, det handler om å bygge langsiktige relasjoner på tvers av alle våre programmer. Vi vil ha flere norske partnere, understreker Wilson.

Norsk industris muligheter, hva søker BAE Systems? BAE Systems har identifisert et bredt spekter av teknologiområder der samarbeid med norske bedrifter kan gi gjensidig verdi.

Disse spenner over hele spekteret av moderne forsvarskapabilitet:

• Alternative PNT-teknologier (Precision Navigation and Timing)

• Kommando- og kontrollsystemer for NATOsamvirkemiljøer med åpen arkitektur

• Cyber og elektromagnetiske aktiviteter

• Defensive hjelpemidler og mottiltak

Vil din bedrift samarbeide med BAE Systems?

Harstad tidlig ombord

Teknologier av direkte interesse for NATO:

• Kapasiteter for utvikling av kunstig intelligens

• Autonome delsystemer – f.eks. bemannet/ubemannet samvirkekapasitet, plattform- og nyttelaststyring

• Romteknologi

• Hypersoniske systemer

• Nye typer materialer

• Produksjonskapasiteter lavkost

• Energi og fremdrift, inkludert nye kraftkilder

Og miljøteknologier, inkludert de som muliggjør utstyrsdrift i ekstreme miljøer.

Allerede et halvt år før BAE Systems fikk tildelt fregattkontrakten med Norge, hadde Harstad Mekaniske Verksted (HAMEK) skrevet intensjonsavtale med det britiske selskapet.

Da den norske regjeringen i august i fjor kunne presentere BAE Systems som ny leverandør av fregatter til Sjøforsvaret, ble det jublet høyt i Troms-byen Harstad. Det lokale verftet HAMEK var allerede i posisjon til å sikre seg store kontrakter med den britiske industrigiganten.

HAMEK opprettet tidlig kontakt med BAE Systems, Europas største forsvarsprodusent, og i februar 2025 signerte Harstadverftet en intensjonsavtale med britene. Ved tildelingen av fregattleveransen i august i fjor blir avtalen nå realisert.

Avtalen innebærer at BAE Systems forplikter seg til å investere rundt 100 millioner kroner lokalt i Harstad, blant annet i en ny dokkhall ved verftet som tilfredsstiller kravene til vedlikehold av Type 26-fregattene. I tillegg kan HAMEK forvente kontrakter for skipsstøtte og vedlikehold på flere titalls millioner kroner. – Norge og Storbritannia deler et sterkt maritimt forhold bygget gjennom tiår med samarbeid som nære allierte. Denne avtalen gjør det mulig for oss å bygge videre på det industrielle forholdet mellom de to landene, uttalte Bruce Balchin, Norway Campaign Director i BAE Systems, i en pressemelding da intensjonsavtalen ble offentliggjort i februar 2025.

Sohome

– Robust IT-infrastruktur til sjøs

Sohome AS leverer DNV-godkjente

IT-infrastrukturløsninger utviklet for krevende miljøer innen maritim sektor, offshore og forsvar.

CLEAN BLASTING

Sohome har erfaring fra leveranser til kystvakt, marinefartøy og andre maritime operasjonelle plattformer, både nasjonalt og internasjonalt.

Våre leveranser omfatter blant annet DNV-godkjente infrastrukturløsninger

• Strukturert kabling og nettverksinfrastruktur

Integrasjon og installasjon ombord på maritime plattformer

• Dokumentasjon og kvalitetssikring i henhold til gjeldende standarder

Gjennom teknisk kompetanse, sertifiserte løsninger og operativ installasjonserfaring leverer vi IT-infrastruktur tilpasset miljøer der systemstabilitet er avgjørende.

sohome.no

PROBLEMER MED KORROSJON

NÆRT SENSITIVT UTSTYR?

Vi har kunder i

• Royal Navy

• Svensk forsvar

• Norsk forsvar

“... det var ikke støy, og området ble holdt rent hver dag. I et område med mange andre aktiviteter ville det vært umulig å sandblåse uten Pinovos system.”

— Equinor

Kontakt oss for DEMO: info@pinovo.com +47 907 55 500

Pinovo leverer teknologi for lukket sandblåsing som fjerner rust og maling uten spredning av støv, blåsesand eller mikroplast. Vi gjør vedlikehold av overflater renere, tryggere og mer effektivt.

Verdiskapende juridisk rådgivning

Fra markedsdialog til signert kontrakt, og ferdigstilt leveranse. For sin rådgivning, kombinerer vårt fagteam tung juridisk kompetanse med omfattende erfaring fra beredskaps-, forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale

Thomas Lynum

Advokat / Kommandørkaptein (P)

Telefon: 926 13 044

E-post: tlynum@stiegler.no

Harald Alfsen

Advokat / Partner

Telefon: 982 69 130

E-post: ha@stiegler.no

alle innkjøp

Av Jarle Holmelid

Foto: Jon Alexander Rogstad / Ørjan Andreassen /

Forsvaret

Når Forsvaret skal kjøpe nye fregatter, ammunisjon eller feltrasjoner, er det én etat som styrer hele prosessen.

Forsvarsmateriell ble opprettet 1. januar 2016 med ett klart formål: å samle Forsvarets innkjøp og materiellforvaltning under ett tak. Resultatet er en etat med rundt 1500 ansatte, direkte underlagt Forsvarsdepartementet. I 2026 forvalter etaten alene materiellinvesteringer på over 30 milliarder kroner.

For leverandører betyr dette at Forsvarsmateriell er hovedinngangen til forsvarssektoren som kunde. Det er her avtalene inngås, og det er her mulighetene ligger for bedrifter som ønsker å selge varer eller tjenester til Forsvaret.

Etaten koordinerer ikke bare store, komplekse systemkjøp. Den håndterer nå også alle løpende driftsanskaffelser – mat, drivstoff og reiser. Her er de mest tilgjengelige mulighetene for bedrifter uten erfaring fra forsvarsmarkedet.

De fleste anskaffelsene kunngjøres åpent på den statlige anbudsportalen Doffin. Sikkerhetsgraderte kjøp og rent krigsmateriell er unntatt – da kontakter etaten aktuelle leverandører direkte.

Forsvarsmateriell er tydelig på at de ønsker konkurranse, og at alle leverandører skal behandles likt. For bedrifter som vurderer forsvarssektoren som marked, er etaten det naturlige startpunktet.

I 2026 forvalter

Forsvarsmateriell investeringer på over 30 milliarder kroner.

Hvordan kontakte

Forsvarsmateriell:

FORSVARSMATERIELL LAND- OG FELLESKAPASITETER

Ansvarsområde:

Kjøretøy, simulatorer, elektrooptisk, våpen, uniform, drivstoff, ammunisjon, basemateriell Besøksadresse: Kolsås base, Rødskiferveien 20, 1352 Kolsås

Kontakt: landkap.forsvarsmateriell@mil.no

Forsvarsmateriell har samlet all informasjon om krav til leverandører, anskaffelsesprosessen og samarbeid med forsvarsindustrien på en egen leverandørportal: forsvarsanskaffelser.no

Det er det naturlige startpunktet for nye leverandører.

De fleste konkurranser kunngjøres på Doffin og den europeiske portalen TED. Det finnes også direkte kontaktpunkter hos Forsvarsmateriell per fagområde:

FORSVARSMATERIELL LUFTKAPASITETER

Ansvarsområde: Kampfly, flermotorfly, helikopter, droner, systemansvar luft

Besøksadresse: Kjeller base, Fetveien 80-84, 2007 Kjeller Kontakt: luftkap.forsvarsmateriell@mil.no

FORSVARSMATERIELL MARITIME KAPASITETER

Ansvarsområde: Fartøyer, våpenteknisk sjø, systemansvar sjø

Besøksadresse: Haakonsvern, 5886 Bergen

Kontakt: markap.kontakt@fma.no

FORSVARSMATERIELL IKT-KAPASITETER

Ansvarsområder: IKT-utstyr, fagansvar IKT, nettverksbasert forsvar Besøksadresse: Kolsås base, Rødskiferveien 20, 1352 Kolsås Kontakt: ikt-kap.forsvarsmateriell@mil.no

Tronds Marine Service leverer er bredt spekter av maritime tjenester langs hele norskekysten. Vi bygger på stolte tradisjoner innen sjømannskap, og har gjennom de siste tiårene etablert oss som en foretrukket og pålitelig partner i den maritime bransjen – med erfarent og kompetent personell er vi alltid klare til å løse kundens utfordringer.

Vi opererer en allsidig flåte bestående av:

• Falttopp lektere

• Ballastebare og nedsenkbare lektere.

• Taubåter og multicat-fartøy

• Flytekraner

Tronds Marine Service investerer i nybygg med satsing mot forsvarssektoren

Som en del av vår videre satsing har Tronds Marine Service også en ny nedsenkbar lekter under bygging, planlagt levert og tilgjengelig for markedet fra Q4 2027.

Den nye nedsenkbare lekteren er spesialdesignet for håndtering av ekstreme laster og gjennomføring av komplekse float-on/float-off operasjoner, med en nedsenkingskapasitet på opptil 23 meter vann over dekk.

Dette vil gi betydelig operasjonell fleksibilitet innen transport, dokking og håndtering av større marine fartøyer.

Med denne investeringen styrker Tronds Marine Service sin posisjon ytterligere og tilfører forsvarssektoren en økt kapasitet til krevende maritime operasjoner.

Nøkkeldetaljer nybygg

• Length Overall: 150 m

• Breadth Overall: 60 m

• Depth Moulded: 9,5 m

• Deadweight (DWT): 43 000 t

• Deck Strength: 35 t/m²

• Submerging Capacity: 23 m water above deck

• Removable Aft Towers

Aage Petter Fjelland

Head of Sales

+47 928 06 120

aage.petter.fjelland@trondsmarine.com

Kjartan Mehammer

CEO

+47 950 72 112 kjartan.mehammer@trondsmarine.com

Lasse Digranes

Manager – Project and Chartering +47 934 00 681

lasse.digranes@trondsmarine.com

Steinar Eide Manager – Project and Chartering +47 971 29 666 steinar.eide@trondsmarine.com

KNM Hinnøy deltar i Arctic Advance 2025 sammen med minedykkere fra Minedykkerkommandoen om bord.

må lære av

konkurrentene

Av Bergen Næringsråd Foto: Ørjan Andreassen / Forsvaret

-Skal Vestland ta ut hele sitt potensial, må regionen bli bedre på det de beste allerede gjør, sier Jon Askeland, fylkesordfører i Vestland.

Næringslivet i Vestland har maritim tyngde, energikompetanse og industriell bredde – og ikke minst nærheten til Nord-Europas største marinebase. Men det er fortsatt mye å lære, blant annet fra andre offensive, norske regioner.

-V

estland har alle forutsetninger for å skape nye verdier og arbeidsplasser som en følge av forsvarssatsingen, sier Jon Askeland, fylkesordfører i Vestland.

Han er også leder i Forsvarsforum Vestland, et regionalt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen og relevante aktører innen forsvar, næringsliv og kunnskapsmiljø.

Andre norske regioner har de samme ambisjonene som Vestland, med godt samarbeid og ferdige verdikjeder som konkurransefortrinn.

Fullstendige verdikjeder Forsvarsløftet handler ikke bare om store investeringer i nye anlegg og fartøyer. For oppdragsgivere og hovedleverandører blir det stadig viktigere å finne fullstendige verdikjeder, med små og store aktører som kan levere helhetlig kvalitet i et lengre perspektiv.

På Sunnmøre har de gjort et godt stykke arbeid allerede.

– Vi møter markedet med tydelige kontaktflater, samkjørte nettverk og leverandørmiljøer som kan ta ansvar for større deler av leveransen, ikke bare enkeltdeler, sier Juuni Elisabeth Vatne, markedssjef i den maritime klyngen Blue Maritime Cluster i Ålesund.

200 medlemsbedrifter er med på å forme en komplett maritim verdikjede. Design- og tech-miljøer, utstyrsleverandører, verft og serviceapparat er vant til å rigge seg sammen tidlig. Resultatet er at store kunder opplever lavere risiko og mindre friksjon. Det er tydelig hvem som gjør hva, og hvem som kan ta ansvar for helheten.

– Vi har sterke, kommersielle leverandører. Vår klynge leverer avanserte fartøyer innen fiskeri, cruise, offshore og vind. Men de nye kystvaktskipene er bygget her på Sunnmøre. Forsvarsløftet utgjør en ekstra dimensjon som har kommet i tillegg, sier Vatne.

– Sunnmøre, bergensregionen og Trondheim har ulike styrker og kan utfylle hverandre, sier Juuni Elisabeth Vatne, markedssjef i den maritime klyngen Blue Maritime Cluster i Ålesund.

Mer samhandling

Fylkesordfører Jon Askeland mener at Vestland har fortrinn få andre regioner kan matche. For det første har Vestland et sterkt og operativt maritimt miljø. Haakonsvern - Sjøforsvarets hovedbase – er et naturlig midtpunkt, med mange sivile underleverandører allerede i dag. Det er et solid utgangspunkt for å bygge en langsiktig posisjon innen drift, vedlikehold, logistikk, oppgraderinger og baseutvikling.

For det andre har Vestland en industriell bredde med klare overføringsmuligheter fra olje og gass. Dette gir regionen et særskilt potensial til å omgjøre forsvarsløftet til ny aktivitet og verdiskaping – og samtidig bidra til nødvendig omstilling.

– Skal Vestland ta ut hele sitt potensial, må regionen bli bedre på det de beste allerede gjør. Vi må organisere oss slik at vi blir foretrukket. Det betyr mer samhandling tidlig, flere ferdige leveranser på tvers av bedrifter, og tydeligere strukturer som gjør det enkelt for oppdragsgivere, sier Askeland. – Forsvarsløftet er først og fremst et nasjonalt løft, og Norge er tjent med at flere regioner lykkes. Når Sunnmøre, Trøndelag og Vestland utvikler sterke, komplementære verdikjeder, øker leveransekraften, innovasjonstakten og omstillingsevnen i hele landet.

– Hele Norge tjener på at Vestland lærer av de beste – og bruker sine unike fortrinn til å levere mer, raskere og bedre, sier fylkesordfører Jon Askeland.

Kan utfylle hverandre

Juuni Elisabeth Vatne er sikker på at det er rikelig med plass til dyktige forsvarsleverandører lenger sør på Vestlandet enn Sunnmøre.

– Sunnmøre, bergensregionen og Trondheim har ulike styrker og kan utfylle hverandre.

Det er et enormt potensial for sivile og kommersielle aktører i dette.

– Ser dere også eksportmuligheter som en følge av Forsvarsløftet?

– Helt klart. Norges allierte er alle potensielle kunder. Fra klyngen går 70 prosent av verdiene til eksport allerede i dag, sier Juuni Elisabeth Vatne.

– Sunnmøre, bergensregionen og Trondheim har ulike styrker og kan utfylle hverandre.

Juuni Elisabeth Vatne, Blue Maritime Cluster

–

mot ny forsvarsklynge

Av Bergen Næringsråd

Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens

Industri / Nora Elisabeth Madell / Forsvaret

– Forsvarsindustrien er så til de grader internasjonal. Å tenke regionalt blir litt for smått, sier Ebbe Deraas, leder for forsvarsklyngen NORDSEC i Trondheim.

NORDSEC - Nordic Defence and Security

Cluster – har 120 medlemsbedrifter fra hele Norge, og også noen fra nordiske naboland. Hovedkontoret ligger i Trondheim. I Trøndelag er det bygget sterke koblinger mellom industri, forskning og offentlige aktører, men klyngen er nasjonal og bistår like gjerne bedrifter i Nord-Norge og Vestland.

Små og mellomstore

– Vi legger til rette for samarbeid og innovasjon mellom våre medlemmer. Vi bidrar til å utvikle fremtidsrettede teknologier og løsninger som styrker forsvar, samfunnssikkerhet, og beredskap, forteller Ebbe Deraas.

Han understreker at det i særlig grad er små og mellomstore bedrifter som har nytte av NORDSEC.

– De store aktørene klarer seg som regel alltid. Men mange små og mellomstore trenger hjelp til å komme i posisjon når forsvarsrelaterte oppdrag skal fordeles. Slik er det i Trøndelag, på Vestlandet – i hele Norden og Baltikum, for den saks skyld.

Vestlands fortrinn

Nærheten til de sterke teknologimiljøene i Trondheim er en åpenbar styrke. Klyngelederen anerkjenner samtidig noen konkurransefortrinn i Vestland.

– Dere har nærheten til Haakonsvern, og dere har opparbeidet sterk kompetanse gjennom mange år med olje og gass. Og så har dere ett fortrinn til: Nærheten til Storbritannia. Det betyr mye når de nye fregattene skal anskaffes, industrisamarbeid skal operasjonaliseres og standardfartøy bygges.

Ebbe Deraas gir gjerne et råd til dem som ønsker mer samarbeid om forsvarsindustri i Vestland: – Samarbeid og koordinering er svært viktig. Etableringen av et Forsvarsforum, slik vi har hatt det i Trøndelag, er lurt. Men tenk dere nøye om før dere utvikler en regional forsvarsklynge. Jeg synes vi i fellesskap må sikte høyere enn det og vi tar gjerne imot bedrifter fra Vestland som ønsker å være en del av dette nettverket, sier klyngelederen i Trondheim.

De gode matopplevelsene får du hos oss!

Vi har i flere år vært stolt leverandør til Kystvakten.

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik

hbrakstad.no

Åpningstider butikk: Man-Fre : 08.00-16.00

Lør: 08.00-13.30

Kompetanse som styrker Norges beredskap

Sweco er en sentral leverandør av rådgivningstjenester til forsvarssektoren og bidrar aktivt i styrkingen av totalforsvaret. Med tverrfaglig kompetanse innen bygg og anlegg, infrastruktur, energi, industri og sikkerhet bistår Sweco offentlige og private aktører med løsninger der krav til beredskap, robusthet og samfunnsansvar møtes.

Ei sterk omstillingsevne har alltid vore eit adelsmerke for det vestlandske næringslivet. Dette veit Næringsalliansen Vestland, som representerer 3000 bedrifter i heile fylket.

og foto:

Næringsråd - O

mstilling og kompetansebehov er noko av det Næringsalliansen Vestland brukar mest tid på. Målet er å oppretthalde og styrke verdiskapinga i heile fylket, seier Espen Børhaug, som administrerer alliansen.

Næringsalliansen Vestland er samansett av 17 næringsråd og -foreiningar frå Sogn og Fjordane til Sunnhordland. Når Forsvaret no skal mangedoble investeringane, ikkje minst knytt til Sjøforsvaret og Vestlandet, må framtidsretta bedrifter også hente fram det aller beste av vestlandske tradisjonar.

Pådrivar og tilretteleggjar

Stord Næringsråd er eitt av næringsråda i denne samanslutnaden. Mange av bedriftene der har brei erfaring frå krevjande leveransar til olje- og gassnæringa og annan industri, og kan relativt raskt tilpasse seg behov i forsvarssektoren.

– Mange har høg kompetanse på drift under strenge krav til dokumentasjon, leveringspresisjon og tryggleik. I tillegg finst det solid digital kompetanse, til dømes innan systemutvikling, sensorar, dataanalyse og cybersikkerheit, som er stadig meir relevant for moderne forsvarsløysingar, fortel dagleg leiar Torbjørn Brosvik.

– Stord Næringsråd kan vere ein aktiv pådrivar og tilretteleggjar for bedrifter som vil ruste seg for forsvarsoppdrag.

– Vi kan medverke gjennom informasjon og kompetanseheving, nettverksbygging mellom bedrifter og mot nasjonale aktørar, samt dialog med offentlege verksemder og Forsvaret.

Det samme gjer seg gjeldande i Øygarden, der Vest Næringsråd hjelper lokale bedrifter. – Ei rekkje bedrifter har brei kompetanse knytt til vedlikehald. Vidare kan nemnast kompetanse knytt til undervassteknologi, marine

– Vi kan vere ein aktiv pådrivar og tilretteleggjar for bedrifter som vil ruste seg for forsvarsoppdrag, seier Torbjørn Brosvik, dagleg leiar i Stord Næringsråd.

– Det er viktig at vi ser på moglegheitene for næringslivet i ein større samanheng, saman med dei andre næringsråda i Vestland.

Kari-Anne Landro, dagleg leiar i Vest Næringsråd

– Det er viktig at vi ser på desse moglegheitene for næringslivet i ein større samanheng, saman med dei andre næringsråda i Vestland, meiner Kari-Anne Landro, dagleg leiar i Vest Næringsråd.

Næringsalliansen Vestland er samansett av 17 næringsråd og -foreiningar frå Sogn og Fjordane til Sunnhordland. Her var dei samla til møte i Bergen tidlegare i år.

operasjonar, materialteknologi, mekaniske fag, energi- og kontrollsystem og sertifisering, seier dagleg leiar Kari-Anne Landro.

Ho understrekar at samarbeidet i Næringsalliansen Vestland er avgjerande i denne samanhengen.

– Det er viktig at vi ser på desse moglegheitene for næringslivet i ein større samanheng, saman med dei andre næringsråda i Vestland.

Det store biletet

I Nordhordland er ein særleg opptatt av omstilling, ettersom store delar av næringslivet i regionen er knytt opp til oljeraffineriet og industriområdet på Mongstad. Omstillinga er i full gang, og Greenspot Mongstad er ei drivkraft i dette med fokus på industriell symbiose. Kring Fensfjorden ligg også dei maritime hubbane i Skipavika og i Sløvåg. – Fleire av våre medlemsbedrifter leverer alt

– Vi orienterer oss aktivt mot den auka satsinga på Forsvaret. Vi vil hjelpe bedriftene til å sjå det store biletet, seier Beate Korsøen, dagleg leiar i Nordhordland Næringslag.

i dag produkt og tenester til Forsvaret. Mange andre har også har etablert høge standardar for sikre leveransar. Det er klart at dette gir konkurransefortrinn, seier dagleg leiar i Nordhordland Næringslag, Beate S. Korsøen. – Vi orienterer oss aktivt mot den auka satsinga på Forsvaret. Vi vil hjelpe bedriftene til å sjå det store biletet, også gjennom arbeidet i Næringsalliansen.

er etablert

Styresmakter, næringsliv og akademia vil medverke til meir samarbeid om forsvar og beredskap gjennom Forsvarsforum Vestland.

Av Bergen Næringsråd Foto: Viggo Holm /Forsvaret

–Målet er å styrkje Vestland si rolle i den nasjonale forsvarssatsinga, spesielt ut frå posisjonen fylket har innan maritim sektor. Vi skal utvikle ein sterk region der nasjonale sikkerheitsinteresser, Sjøforsvaret, totalforsvaret og næringslivet nyttar kvarandre, fortel Toralf Rutledal.

Han er nyutnemnd forsvarskoordinator i Vestland fylkeskommune og nært knytt til Forsvarsforum Vestland, som fylkestinget vedtok å opprette hausten 2025. Dette skjedde mellom anna etter sterke oppmodingar frå Bergen Næringsråd, Maritime Bergen og andre næringslivsaktørar.

Den nasjonale forsvarssatsinga vil særleg gjere seg gjeldande på Vestlandet. Sjøforsvaret står for det desidert største løftet, med utgangspunkt i marinebasen Haakonsvern. På Vestlandet finn vi også nokre av Noregs største maritime bedrifter og tung kompetanse innan skipsbygging og industri som produserer forsvarsmateriell.

– Forsvarsløftet inneber mellom anna ein kraftig auke i bemanninga i Forsvaret. Vi må i fellesskap sjå til at utdanningstilbod og kompetanse står til rådvelde. Det er også eit sterkt behov for ny arbeidskraft i maritim og teknologisk industri, seier Rutledal.

Forsvarsforum Vestland skal gjennom samarbeid medverke til ein auka bruk av sivile, lokale leverandørar til Forsvaret. Det er også eit høve til å fremje grøn skipsteknologi og å utvikle nye klimavenlege løysingar. – Difor er det aktuelt å ta med næringsklynger innan berekraftig skipsfart og miljøteknologi inn i nettverket, seier forsvarskoordinatoren.

Forsvarsforum er formelt samansett av fylkesordføraren og ordførarane i dei sju kommunane som er med i tillegg til fylket. Forsvaret, Maritime Bergen og Bergen Næringsråd (på vegne av Næringsalliansen Vestland) blir invitert på møta.

WERGELAND GROUP - ET LEDENDE INDUSTRIKONSERN I EUROPA

Med hovedbase strategisk plassert på Vestlandet, jobber Wergeland Group målrettet for å være et ledende industrikonsern i Europa.

Vi er grunneier av en større industrieiendom i Sløvåg og driver blant annet med basetjenester, miljøtjenester, pukk og grus, havvind, fergedrift, skipsverft og utleie av eiendom.

Konsernet har sterk kompetanse innen tunge løft, sammenstilling, lagring og håndtering av store strukturer, og spiller en aktiv rolle i utviklingen av ny, grønn industri.

SOLID

Vi står stødig, leverer med kvalitet og bygger tillit over tid.

FREDAG 20. NOVEMBER 2026

Stedet å være i 2026

Returadresse:

Apriil AS Damsgårdsveien 59

5058 Bergen

Vær tidlig ute med påmelding til regionens største møteplass for næringslivet.

I samarbeid med