Tidsskrift for Norsk Dagkirurgisk Forening | Nr. 1, 2026
Trygg kirurgi uten unødvendig innleggelse
Dansk anbefaling. Side 11
ORD FRA
REDAKTØREN
Mads H. S. Moxness konstituert redaktør
Dagkirurgi – eller ambulant kirurgi – utgjør en stadig større del av moderne helsetjenester, både i Norden, Europa og globalt. Under verdenskongressen i dagkirurgi i mai ble det tydelig hvor viktig det er å styrke det internasjonale samarbeidet om organisering, kvalitetsmåling og videreutvikling av dagkirurgiske tjenester.
Møter mellom helseaktører fra ulike land gir verdifulle muligheter til å sammenligne helsemodeller, dele erfaringer og diskutere felles utfordringer. Hvordan måler vi kvalitet og pasientutfall? Hvilke seleksjonskriterier bør ligge til grunn for dagkirurgi? Og hvordan sikrer vi god postoperativ oppfølging? Dette er spørsmål som blir stadig mer relevante etter hvert som flere kirurgiske inngrep utføres uten innleggelse.
Et viktig resultat av dette internasjonale arbeidet er den nye dagkirurgimanualen som er utviklet av International Association for Ambulatory Surgery (IAAS) under ledelse av Dr. Girish Joshi. Manualen erstatter utgaven fra 2014 og vil bli publisert som ebok på IAAS’ nettsider. Den vil være et nyttig verktøy for alle som arbeider med dagkirurgi og ambulante tjenester.
I denne utgaven retter vi blikket mot flere av temaene som preget verdenskongressen, samtidig som vi presenterer nasjonale retningslinjer og refleksjoner om fremtidens norske dagkirurgi. Skal vi fortsatt være i front og bidra til bærekraftige, effektive og pasientsentrerte kirurgiske tjenester, må vi følge den internasjonale utviklingen tett og samtidig videreutvikle våre egne løsninger.
God lesning!
INNHOLD
3 Leder
4 Verdenskongressen i Dubrovnik
6 Dagkirurgi i utvikling
8 Hvordan tolker og bruker pasienter NRS ifm. postoperativ smertekåring?
11 Trygg kirurgi uten unødvendig innleggelse
13 Teknologi og KI på verdenskongressen
15 Sykepleierens rolle i dagkirurgi
16 Utdanning og styrking av sykepleiere i dagkirurgiske forløp i Finland
17 Forbedret pasientforløp
18 Postoperativ smertebehandling
19 Klonidin: Kan det brukes til alt?
20 Robot i dagkirurgi
20 CheckWare i dagkirurgi
24 Småprat på dagkirurgen
Verdenskongressen i Dubrovnik Side 4
NR. 1, 2026
Ansvarlig redaktør: Monica Strømme Hermanrud
Epost: monica.stromme.hermanrud@gmail.com
Design, produksjon og annonsesalg: Apriil Media, apriil.no
Annonsekontakt: ragnar.madsen@apriil.no
NORSK DAGKIRURGISK FORENING
Adresse: c/o Mads H. S. Moxness, Johan Falkbergets vei 37, 7020 Trondheim
Forsidefoto: Fra Dubrovniks murer.
Foto: Mi Stjernberg.
LEDER | Mads H. S. Moxness
Moderne dagkirurgi krever nye verktøy for trygg risikovurdering
Dagkirurgien er i rask utvikling. Prinsippene for «enhanced recovery after surgery» (ERAS) har de siste årene bidratt til kortere liggetid, færre komplikasjoner og bedre pasientforløp. Derfor er det naturlig at stadig flere kirurgiske inngrep nå vurderes utført som dagkirurgi eller med utskrivelse allerede første postoperative dag.
Dette gjelder ikke lenger bare mindre inngrep hos friske pasienter. Flere studier viser at også større operasjoner innen blant annet colorektalkirurgi, thoraxkirurgi og ortopedi kan gjennomføres med svært korte opphold for nøye utvalgte pasienter, godt oppsummert av Joshi og Kehlet (BJS, 2023). Samtidig har pandemien vist hvor viktig det er å bruke sykehusenes ressurser klokt og redusere unødvendige innleggelser.
Dagkirurgi gir mange fordeler. Pasientene kommer raskere hjem, tilfredsheten er ofte høy, og kostnadene er lavere. Men i begeistringen over effektive pasientforløp må vi ikke glemme det viktigste spørsmålet: Er det trygt?
Mye av dokumentasjonen for sammedagskirurgi ved større inngrep kommer fra studier gjennomført under svært kontrollerte forhold, ofte med tett oppfølging og ekstra ressurser. Virkeligheten i en travel klinisk hverdag kan være annerledes. Derfor blir riktig pasientseleksjon helt avgjørende.
Hvem egner seg egentlig for tidlig utskrivelse? Det handler ikke bare om selve inngrepet, men også om pasientens helse, skrøpelighet («frailty»), hjemmesituasjon, støtteapparat og mulighet for oppfølging. Dagens risikovurderingsverktøy er i stor grad utviklet for innlagte pasienter og passer ikke nødvendigvis godt nok for moderne dagkirurgi.
En annen utfordring er oppfølgingen etter utskrivelse. Komplikasjoner oppstår ikke nødvendigvis mens pasienten fortsatt er på sykehuset. Når mer ansvar flyttes til pasienter og pårørende, øker behovet for god informasjon og trygge systemer for kontakt og overvåkning. Digitale løsninger og smarttelefonbasert oppfølging kan bli viktige hjelpemidler i årene som kommer.
Utviklingen mot mer avansert dagkirurgi er både spennende og nødvendig. Men tempo alene kan aldri være målet. Norsk dagkirurgi har et sterkt fagmiljø med lange tradisjoner for kvalitet og trygghet. Det må vi ta med oss videre når grensene flyttes.
Fremtidens dagkirurgi handler ikke bare om å få pasienten raskt hjem. Det overordnet prinsippet gjelder: sikkerhet før hurtighet. Den handler om å få pasienten trygt hjem.
Med ønske om en god sommer til alle!
Verdenskongressen i Dubrovnik, Kroatia
18.–20. mai 2026
Den 20. mai 2026 avsluttet vi IAASkongressen 2026 (International Association for Ambulatory Surgery) i Dubrovnik, Kroatia. Det var et møte som samlet kirurger, anestesileger, sykepleiere, sykepleieledere og helseadministratorer fra hele verden for å utveksle ideer, erfaringer og perspektiver knyttet til dagkirurgi og perioperativ behandling. Hele det norske styret deltok på kongressen, både som tilhørere, moderatorer under innlegg og som foredragsholdere.
En av de mest verdifulle sidene ved kongressen var muligheten til å sammenligne ulike helsesystemer og modeller for dagkirurgi på tvers av landegrensene. I mange land finnes det ikke frittstående dagkirurgiske sentre (Ambulatory Surgery Centers, ASCer), noe som ofte gjorde det nødvendig å avklare om diskusjoner, kvalitetsindikatorer og kriterier for pasientseleksjon gjaldt sykehusbaserte polikliniske kirurgiske enheter eller uavhengige ASCer eller dagkirurgiske sentre basert i større offentlige/ private sykehus.
Det vitenskapelige programmet var bredt og svært relevant, med temaer som spente fra klinisk kirurgi og anestesi til driftsledelse, kvalitetsforbedring og administrasjon av kirurgiske enheter. Kongressen var særdeles godt organisert, og en spesiell anerkjennelse går til førsteamanuensis Ana Bosak Veršić, MD,
Av Mads H. S. Moxness
Styret madsmox@gmail.com
PhD, barnekirurg og president i det kroatiske dagkirurgiske selskapet, for å ha vært vertskap for et så vellykket internasjonalt arrangement. I sommerutgaven av Tidskrift for Norsk Dagkirurgisk Forening refererer vi både til nyheter og innlegg som omtaler strømninger i dagkirurgi globalt presentert i Dubrovnik og nasjonalt fra vårt eget Vintermøte i januar.
Internasjonalt samarbeid er fortsatt avgjørende i arbeidet med å videreutvikle pasientsikkerhet, kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet innen
dagkirurgi over hele verden. Vi ser frem til utgivelsen av den nye manualen om dagkirurgi, utgitt av IAAS og redigert av Girish Joshi. Denne vil om kort tid bli gjort tilgjengelig for nedlastning via IAAS sine nettsider slik at alle kan få viktig informasjon og hjelp til å organisere dagkirurgi i sitt område.
– Internasjonalt samarbeid er fortsatt avgjørende.
Styret i Nordaf samlet i Dubrovnik. Foto: Mads H. S. Moxness.
Den nye internasjonale manualen i Dagkirurgi vil bli gjort tilgjengelig som e-publikasjon og vil kunne nedlastes fra IAAS sine nettsider snarlig, følg med på https://theiaas.net/
Dagkirurgi i utvikling – kvalitet og sikkerhet som drivkraft
for fremtiden
Åpningssesjonen under den 16. verdenskongressen til den internasjonale dagkirurgiforeningen (IAAS) i Dubrovnik samlet to perspektiver på dagkirurgiens utvikling. Avtroppende IAASpresident Arnaldo Valedon oppsummerte den globale utviklingen de siste tiårene, mens påtroppende president Luis Hidalgo pekte på retningen for de kommende årene.
Til tross for ulike innfallsvinkler var budskapet fra begge tydelig: Fremtidens dagkirurgi skal bygges på kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig faglig utvikling.
Fra forsiktig seleksjon til bredere inkludering
Arnaldo Valedon beskrev hvordan dagkirurgien internasjonalt har gjennomgått en betydelig endring. Tidligere var hovedregelen å ekskludere mange pasienter og prosedyrer fra dagkirurgisk behandling. Høy alder, komorbiditet eller mer omfattende kirurgi ble ofte betraktet som kontraindikasjoner.
I dag er tilnærmingen motsatt. Med bedre anestesi, mer skånsomme kirurgiske teknikker, strukturert oppfølging og økt erfaring kan langt flere pasienter behandles trygt uten innleggelse over natten.
Stadig mer avanserte prosedyrer
Valedon viste også hvordan grensene for dagkirurgi gradvis flyttes. For få tiår siden var det hovedsakelig mindre ortopediske inngrep, hudkirurgi og
Av Mads H. S. Moxness
Styret madsmox@gmail.com
Figur 1. Fra tradisjonell til moderne seleksjon. Utviklingen har gått fra å ekskludere majoriteten av pasientene til å inkludere de fleste når medisinske kriterier og sikkerhetskrav er oppfylt.
enkle prosedyrer som ble utført dagkirurgisk. I dag ser man internasjonalt at blant annet leddprotesekirurgi, pacemakerimplantasjoner, vaskulære prosedyrer, brystkirurgi og utvalgte ryggkirurgiske inngrep gjennomføres som dagbehandling ved erfarne sentre.
Utviklingen illustrerer ikke bare teknologiske fremskritt, men også økt kunnskap om pasientforløp og risikohåndtering.
Nye prosedyrer krever nye systemer
Luis Hidalgo rettet blikket fremover i foredraget New Procedures in Day Surgery. Han understreket at videre vekst ikke først og fremst handler om
nye operasjoner, men om å bygge robuste systemer rundt pasienten.
Han pekte på tre sentrale forutsetninger:
1. Utvikling av dagkirurgiske sentre med kvalitetsstyring, standardiserte arbeidsprosesser og godt utdannet personell.
2. Forbedrede pasientforløp, inkludert bedre pasientopplæring, optimal seleksjon og moderne recoveryprogrammer.
3. Teknologisk utvikling, med nye anestesimetoder, minimalt invasive kirurgiske teknikker, robotkirurgi, digitale oppfølgingssystemer og elektroniske helseløsninger.
Figur 2. Internasjonal utvikling i dagkirurgi. Stadig mer komplekse prosedyrer blir aktuelle for dagkirurgisk behandling når kvalitet og sikkerhet kan dokumenteres.
Hovedbudskapet for de neste årene
Hidalgo oppsummerte utviklingen i tre korte budskap:
• Flere prosedyrer vil bli inkludert i dagkirurgiske behandlingsforløp.
• Ikke alle dagkirurgiske enheter vil kunne utføre de mest komplekse inngrepene.
• Kvalitet og pasientsikkerhet må alltid komme først.
Dette harmonerer godt med Valedons budskap om at utviklingen ikke må måles i hvor mange pasienter som kan sendes hjem samme dag, men i hvor trygt og effektivt behandlingen gjennomføres.
Veien videre
Fremtidens dagkirurgi vil sannsynligvis preges av mer individualiserte pasientforløp, kunstig intelligens som beslutningsstøtte, fjernmonitorering og stadig mer avanserte kirurgiske prosedyrer. Samtidig vil den grunnleggende målsettingen være den samme som den har vært gjennom hele utviklingen av fagfeltet:
Riktig pasient, riktig prosedyre, riktig oppfølging – med kvalitet og pasientsikkerhet som høyeste prioritet.
– Fremtidens dagkirurgi skal bygges på kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig faglig utvikling.
Hvordan tolker og bruker pasienter NRS i forbindelse med postoperativ smerteskåring?
Introduksjon
Effektiv postoperativ smertebehandling er avgjørende for å fremme rehabilitering, redusere komplikasjoner og øke pasienttilfredshet. I klinisk praksis benyttes ofte endimensjonale smerteskalaer, som den numeriske vurderingsskalaen (NRS), for å kartlegge smerteintensitet og evaluere effekten av behandlingen. Disse skårene danner grunnlag for beslutninger om smertebehandling, inkludert dosering og tidspunkt for administrasjon. NRS er sannsynligvis ett av de mest brukte smerteskåringsverktøyene i verden. Skalaen går fra 010, hvor «0» er ingen smerte og «10» er verst tenkelige smerte.
Til tross for utbredt bruk av NRS, viser forskning at pasienter og helsepersonell kan ha ulik forståelse av hva en gitt skår representerer. Pasientenes vurdering påvirkes ikke bare av den faktiske smerteopplevelsen, men også av individuelle faktorer og forventede konsekvenser av rapporteringen. Manglende felles forståelse kan føre til suboptimal smertebehandling.
Studien til van Dijk og kollegaer, tar sikte på å belyse hvordan postoperative pasienter tilordner en numerisk skår til sin smerteopplevelse, og hvilke overveielser som ligger til grunn for denne prosessen. Innsikten kan bidra til bedre kommunikasjon mellom
Av Mi Stjernberg Styret uxmier@ous-hf.no
pasient og helsepersonell og mer individualisert smertebehandling.
Hensikten med studien var å undersøke hvordan pasienter bruker NRS for å angi sin aktuelle smerteopplevelse og hvilke overveielser som påvirket denne prosessen.
Metode
Det ble benyttet en kvalitativ tilnærming basert på grounded theory. Totalt 27 pasienter, 14 menn og 13 kvinner i alderen 1879 år, ble intervjuet én dag etter operasjon.
Resultater
Pasientene opplevde det vanskelig å oversette opplevd smerte til en NRSskår. Forskerne fant tre hovedtemaer som påvirket NRSskårene (0–10) som pasientene rapporterte til helsepersonell: skalarelaterte faktorer, personlige faktorer og forventede konsekvenser av den oppgitte skåren. Det siste temaet omfattet to undertemaer: forventede vurderinger fra helsepersonell og forventning om administrasjon av analgetika, særlig opioider.
Skala-relaterte faktorer
Basert på skalarelaterte faktorer og personlige forhold satte pasienten først en preliminær smerteskår «for seg selv». Før NRSskåren ble rapportert til helsepersonell, vurderte
pasienten de forventede konsekvensene av den aktuelle skåren. På bakgrunn av disse forventningene ble den preliminære skåren noen ganger justert til en endelig NRSskår som deretter ble rapportert til helsepersonell. Pasientene forventet at helsepersonell ville vurdere eller dømme dem ut fra størrelsen på den rapporterte skåren. I tillegg vurderte pasientene hvilken smertebehandling som sannsynligvis ville bli gitt som følge av den rapporterte skåren. Basert på disse overveielsene ble den «justerte» smerteskåren deretter kommunisert til helsepersonell. Noen pasienter valgte også å justere den rapporterte smerteskåren etter helsepersonellets forventninger, og hva som ville være den mest sosialt aksepterte skåren. Her følger noen utsagn fra pasienter i studien:
Pasienter opplevde at det var vanskelig å sette et tall på smerten, og at smerteopplevelsen var individuell og unik.
«Det er vanskelig å måle. Du har din tolkning, og jeg har min» (mann, 51 år)
«Jeg tenker på den verste smerten som noe jeg aldri har opplevd før, og null betyr ingen smerte. Jeg synes alltid det er et svært vanskelig spørsmål å velge et tall» (kvinne, 51 år)
Pasientene opplevde at «intermediær»skårene, NRS 46, var ekstra vanskelige å bruke. Pasienter som i tillegg hadde kronisk smerte fant den enda vanskeligere å skåre smerte på grunn av at de ofte opplevde ulike typer smerte samtidig, og med varierende intensitet. For å underlette smerteskåringen, laget pasienter en klassifisering for seg selv: utholdelig eller uutholdelig smerte. Noen satte en «cutoff» på NRS 6, mens andre brukte NRS 5 som et naturlig skille, midt på skalaen.
«Jeg balanserer mellom utholdelig og sterk smerte. Hvis den er utholdelig, er det en sekser – det er ikke bra, men jeg kan tåle det. Men når jeg kjenner smerten ved enhver bevegelse og den er virkelig intens, da er det åtte eller noen ganger ni» (kvinne, 79 år)
«’Fem’, vil jeg anse som gjennomsnittet, det er utholdelig. Over fem, da vil jeg si: gi meg noe. Det er ikke virkelig utholdelig, tror jeg. Så, så lenge det er opp til fem, vil jeg si at jeg har det greit» (kvinne, 45 år)
Pasientene konkluderte med at det var en diskrepans mellom deres tolkning av hva som var utholdelig eller uutholdelig smerte og helsepersonellets tolkning. Mens helsepersonell ofte tolker NRS under 4 som utholdelig smerte, satte pasientene den grensen ved 56. Det var også mange pasienter som ikke ønsket å bruke de ekstreme skårene på 910, og som forklarte det med at det symboliserer så ekstrem smerte at det kunne de ikke forestille seg.
Personlige faktorer
Pasientene oppga at de forventet smerte etter kirurgi og at de kunne tåle en viss grad av smerte siden de visste at det var midlertidig. Til tross for høye NRSskårer opplevde enkelte pasienter smerten som utholdelig og ønsket ikke ytterligere analgetisk behandling. Pasienter som hadde opplevd smerte tidligere brukte disse erfaringene som utgangspunkt når de skulle skåre den aktuelle smerten.
«Nå vurderer jeg det til tre, nesten ingen smerte, men jeg har vært operert før, og da spurte de også om det. Jeg har hatt en tonsillektomi, og da har du egentlig konstant smerte, så da hadde jeg åtte eller noe sånt – det er virkelig veldig smertefullt, det er ikke normalt lenger» (kvinne, 18 år)
Flere pasienter sa at oppvekst og hvordan de hadde blitt opplært til å håndtere smerte spilte en stor rolle for holdninger til smerte.
«Jeg klager ikke så lett. Jeg går sjelden til legen. Det har jeg med meg fra oppveksten. Ja, det må være virkelig nødvendig før jeg lager oppstyr» (kvinne, 45 år)
Forventede konsekvenser Pasientene tok de forventede konsekvensene av en gitt NRSskår i betraktning før de oppga et tall til helsepersonell. Noen ganger valgte de bevisst å angi en lavere skår enn den smerten de faktisk opplevde, i påvente av helsepersonellets reaksjon. Pasientene var tidvis tilbakeholdne med å oppgi en NRSskår, av frykt for at den skulle være «for høy» eller «for lav» og dermed utløse en reaksjon de ikke ønsket. Ved å gi en bestemt skår forsøkte pasientene å forutse om helsepersonell ville administrere analgetika eller ikke. Denne distinksjonen resulterte i de to undertemaene: «vurdering fra helsepersonell» og «administrasjon av analgetika». Mange pasienter sa at de var redde for å bli oppfattet som vanskelige mens de var innlagt. For å unngå å bli sett på som til bry, ba de ikke om smertestillende, spesielt når de observerte at sykepleierne var travle.
«Det er ikke fordi jeg ønsker å være tøff eller noe sånt, det er ikke poenget, men jeg vil bare ikke være til bry. Det er poenget, jeg vil bare ikke være vanskelig» (mann, 47 år)
Vurdering fra helsepersonell
Pasientene var også redde for ikke å bli trodd, eller tatt på alvor at helsepersonellet skulle tro at de overdrev smerten.
«Denne uken ga jeg en høy smerteskår, og jeg merket at de (sykepleierne) så på meg som om de ville si: ‘mmm, det er en veldig høy skår’. De tror nesten ikke på deg. Sannsynligvis fordi det er sjeldent at smerteskåren er så høy. Det er som om de ikke kan håndtere at smerten er så sterk, tror jeg – det la jeg merke til.» (mann, 45 år)
Noen pasienter valgte å justere smerteskåren til det som de tenkte at sykepleieren forventet og akseptert ut fra aktuelt inngrep.
«Da tenker jeg at jeg vil senke skåren min, ellers vil de (sykepleierne) tenke: ‘har du virkelig så mye smerte?’» (kvinne, 63 år)
Administrasjon av analgetika
Pasientene hadde et ambivalent forhold til analgetika – de trengte det samtidig som de ikke ønsket det blant annet på grunn av bivirkninger som kvalme og sedasjon.
«Men så snart jeg bruker for mye morfin, blir jeg veldig kvalm. Du prøver hele tiden å finne en balanse mellom utholdelig smerte og utholdelig kvalme, kan man si» (kvinne, 65 år)
Det var betydelig variasjon i når pasientene ønsket at opioider skulle administreres. Noen pasienter oppga at de kunne tåle smerten og ikke trengte smertestillende. Andre ønsket ikkeopioide analgetika ved NRSskårer på 4–6. Det var imidlertid store forskjeller på når pasientene mente de trengte opioider: Noen pasienter sa at de trengte opioider fra NRS 6 og oppover, mens andre først ønsket opioider fra NRS 7 eller enda høyere.
«Jeg vil ha smertestillende fra fire og oppover, og morfin – nei, da vil jeg si: åtte eller mer» (mann, 36 år)
Pasientene opplevde at sykepleierne hadde sitt eget syn på betydningen av tallene fra 0 til 10 og at de ikke brukte skåren til å kommunisere om smerte med pasienten:
«Så vidt jeg kan huske, spurte ingen meg om smerten var mild, fordi hvis den er sterk, seks eller sju, da sier de (sykepleierne): ‘hva kan vi gjøre med det?’ Men når den er tre eller fire, så sier de umiddelbart: ‘ok’ og skriver det ned. Jeg ville foretrukket om de sa: ‘vil du at vi skal gjøre noe med det, eller klarer du det selv’, i stedet for å si: ‘så, du har det greit da’» (kvinne, 26 år)
Pasientene opplevde også at det ikke var enighet om hvilken NRSskår sykepleierne brukte som grunnlag for å gi smertestillende. En pasient beskriver det slik:
«Vel, jeg tenkte at smerten avtar, så jeg sa fem eller fire, og da sa hun (sykepleieren): ‘vel, da trenger du ikke mer smertestillende.’ Og da sa jeg ‘nei, da er det en sekser’, fordi det gjorde vondt og jeg trengte smertestillende. Nå antar jeg at med fem får jeg ikke smertestillende, så jeg tenker ok, med fem ingen smertestillende og jeg vil ha noen, så jeg sier en sekser og da får jeg det» (kvinne, 32 år)
Som kontrast til dette, ønsket noen pasienter som vurderte smerten til NRS 6 eller 7 ikke ekstra smertestillende, men sykepleierne insisterte på at de skulle ta mer smertelindring i henhold til retningslinjene for akutt smertebehandling.
Konklusjon
Ved postoperativ smertebehandling brukes NRSgrenseverdier ofte som grunnlag for å gi eller holde tilbake opioide analgetika. Pasientene har imidlertid et annet syn på disse NRSgrenseverdiene; mange pasienter anser NRS 4, 5 og 6 som utholdelige og mener at de ikke trenger smerte
stillende/opioider. Derfor er det nødvendig å kommunisere med pasientene utover selve NRSskåren. Denne studien identifiserte flere elementer i den underliggende prosessen som påvirker hvordan pasienter oversetter akutt postoperativ smerte til en NRSskår. Faktorene er samlet under tre hovedtemaer: skalarelaterte faktorer, personlige faktorer og forventede konsekvenser av å rapportere en bestemt NRSskår. Å kjenne til disse faktorene kan hjelpe helsepersonell til bedre å forstå den komplekse prosessen der pasienter gir smerteverdier og hva som påvirker skårene som til slutt rapporteres. På denne måten kan pasient og helsepersonell oppnå en felles forståelse av smerteskåren, noe som legger grunnlag for en individuelt tilpasset beslutning om optimal behandling av aktuell postoperativ smerte, særlig med hensyn til dosering og tidspunkt for administrasjon av opioider. Strenge grenseverdier i retningslinjer for postoperativ smertebehandling bør ikke brukes ukritisk på individuelle pasienter; pasientene bør heller bli spurt om hva deres personlige grenseverdi er for å kreve en bestemt intervensjon.
• Pasientene gjennomgår en sammensatt vurderingsprosess der de tar hensyn til skalarelaterte faktorer, personlige forhold samt forventede konsekvenser av den rapporterte skåren.
• Det foreligger ofte en avvikende forståelse av NRSskårer mellom pasienter og helsepersonell.
REFERANSE
Van Dijk JFM, Vervoort SCJM, van Wijck AJM, Kalkman CJ, Schuurmans MJ. Postoperative patients’ perspectives on rating pain: A qualitative study. Int J Nurs Stud. 2016;53:260269.
Trygg kirurgi uten unødvendig innleggelse
Av Mads H. S. Moxness Styret madsmox@gmail.com
Den danske kampanjen «Vælg klogt» har nylig publisert en anbefaling om å unngå unødvendig innleggelse etter kirurgiske inngrep når dagkirurgi er trygt og forsvarlig for pasienten. Budskapet er tydelig: Pasienter bør ikke innlegges i sykehus lenger enn nødvendig dersom inngrepet kan gjennomføres med samme kvalitet og sikkerhet som ved døgnkirurgi.
«Vælg klogt» er den danske versjonen av den amerikanske Choosing Wiselykampanjen, initiert av ABIM (American Board of Internal Medicine) Foundation i USA i 2012. Kampanjen har siden blitt adoptert i en rekke vestlige land, blant annet Canada, Storbritannia, Australia og Nederland. I Norge er initiativet kjent som «Gjør kloke valg», ledet av Den norske legeforening i samarbeid
med helsemyndigheter og fagmiljøer. Felles mål er å redusere overdiagnostikk, overbehandling og unødvendig ressursbruk gjennom kunnskapsbaserte anbefalinger.
Dagkirurgi er trygt
Bakgrunnen for den danske anbefalingen er et solid forskningsgrunnlag som viser at dagkirurgi er en
trygg behandlingsform for et økende antall komplekse kirurgiske inngrep. Colorektalkirurgi, thoraxkirurgi og ortopedi kan idag gjennomføres med svært korte opphold for nøye utvalgte pasienter, godt oppsummert av Joshi og Kehlet (British Journal of Surgery, 2023). Alvorlige komplikasjoner forekommer sjelden, og studier viser at dagkirurgi ikke er forbundet med økt mortalitet sammenlignet med innlagte pasienter. Hald et al. (Clinical epidemiology, 2026) dokumenterer at dagkirurgi er like sikkert som døgnkirurgi når man vurderer alvorlige komplikasjoner, reinnleggelser og reoperasjoner innen 30 og 90 dager etter inngrepet. Samtidig bidrar
dagkirurgi til mer effektiv ressursutnyttelse gjennom redusert behov for sengeplasser og frigjøring av kapasitet til andre pasienter.
Dette er særlig relevant i en tid hvor helsetjenesten står overfor økende press på både personell og økonomiske ressurser. Effektiv pasientflyt og riktig bruk av sykehuskapasitet er derfor sentrale helsepolitiske mål i hele Norden.
Pasientperspektivet
Mange pasienter rapporterer høy tilfredshet med dagkirurgiske forløp. Å kunne reise hjem samme dag gir ofte økt trygghet og komfort, særlig når pasienten får god informasjon og oppfølging. Flere studier peker på at pasientenes forventninger, opplevelse av støtte og kvaliteten på informasjonen før og etter inngrepet er avgjørende for den totale behandlingsopplevelsen.
Samtidig understrekes det at dagkirurgi ikke passer for alle. Pasientseleksjon, komorbiditet, sosial støtte hjemme og geografiske forhold må alltid vurderes individuelt. God preoperativ vurdering, tydelige kriterier for utskrivelse og utdanning i dagkirurgiske forløp er derfor avgjørende for å opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet.
Definisjoner
I anbefalingen defineres dagkirurgi som kirurgi hvor pasienten innlegges og utskrives samme dag som inngrepet finner sted. Døgnkirurgi innebærer at pasienten overnatter minst én natt i sykehus i forbindelse med operasjonen.
Disse definisjonene er i tråd med etablert nordisk praksis og internasjonale standarder.
Et viktig signal til fagmiljøene
Den danske anbefalingen representerer et viktig signal til kirurgiske fagmiljøer om å revurdere etablerte rutiner rundt innleggelse. Historisk har mange pasienter blitt innlagt av organisatoriske eller tradisjonsbaserte årsaker snarere enn medisinske behov. «Vælg klogt»initiativet utfordrer denne praksisen og
oppfordrer til systematisk vurdering av hvilke pasienter som faktisk trenger innleggelse.
For norske dagkirurgiske miljøer er anbefalingen særlig interessant fordi den harmonerer godt med prinsippene bak «Gjør kloke valg». Begge initiativene fremhever betydningen av evidensbasert praksis, pasientsentrert behandling og bærekraftig ressursbruk.
Veien videre
Dagkirurgi har gjennom flere tiår utviklet seg til å bli standard behandling for et stadig større spekter av kirurgiske inngrep. Teknologiske fremskritt innen anestesi, kirurgiske teknikker og postoperativ oppfølging gjør det mulig å tilby trygg behandling uten innleggelse for stadig flere pasientgrupper.
Den danske anbefalingen kan derfor sees som en naturlig videreføring av en internasjonal utvikling hvor målet er å tilby «riktig behandling på riktig nivå» med minst mulig belastning for pasienten og best mulig utnyttelse av helsetjenestens ressurser.
For norske dagkirurgiske miljøer gir dette en anledning til å styrke arbeidet med seleksjon, pasientinformasjon og standardiserte forløp, samtidig som man videreutvikler dagkirurgi som en trygg, effektiv og pasientvennlig behandlingsform. Konseptet om at dagkirurgi er regelen, ikke unntaket, bør inn også i vår egen «gjør kloke valg» kampanje.
– For norske dagkirurgiske miljøer er anbefalingen særlig interessant fordi den harmonerer godt med prinsippene bak «Gjør kloke valg».
Teknologi og kunstig intelligens på verdenskongressen
Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger bare en framtidsvisjon, men noe som raskt tas i bruk både i sykehus og i privat sammenheng. Det var derfor ikke overraskende at dette var tema i ganske mange av foredragene som ble holdt under verdenskongressen i dagkirurgi 2026. Her tar vi med hovedpunktene om KI og andre teknologiske høydepunkt.
Maskinlæring kan blant annet brukes ved vurdering av risiko for postoperativ kvalme og oppkast (1), styring av sprøytepumper (2), og styring av respirator (2). Noen planlegger å samle
Av Stein Roald Bolle
Styret
stein.roald.bolle@unn.no
inn data fra pasienten allerede før ankomst til sykehus, slik at man kan ha gode KImodeller for tilpasset behandling av pasienten (3). Under en operasjon kan et KIsystem for eksempel si: «Jeg har sett 1,2 millioner pasienter, og denne pasienten har nå en 74 % sjanse for hypotermi. Det er fornuftig å vurdere ekstra tiltak.» Man ser for seg at slike systemer kan gi bedre pasientbehandling, kortere sykehusopphold og tidlig varsling dersom pasienten fallerer postoperativt. Men det advares om at det foreløpig kun er gjort små studier og at evidensen er begrenset.
EU har selvsagt laget en omfattende regulering for å sikre sine innbyggere mot KIsystemer (4), og denne trer i kraft høsten 2026. Dersom man skal utstyre pasienter med enheter med kunstig intelligens, er de regulert som medisinske enheter, ikke forbrukersystemer. Dét stiller strengere krav til utstyret.
Sett med norske øyne var det nesten underholdende at en britisk foredragsholder slaktet det amerikanske journalsystemet Epic, som i Norge er kjent som Helseplattformen. Hovedfokuset var på erfaringer fra Danmark
og Finland, hvor erfaringene er svært like de som vi har opplevd i Norge. Selv om systemet oppfyller tekniske spesifikasjonene, feiler Epic når det kommer til brukervennlighet. Både leger og sykepleiere i Danmark og Finland har rapportert at pasientinformasjon kan være vanskelig å finne, at det tar langt tid å gjøre helt vanlige oppgaver, at systemet ikke bidrar til økt kvalitet i pasientbehandling, at retting av feil i systemet går tregt, og at mange brukere fortsatt var misfornøyd fem år etter at systemet ble introdusert (5). Slike problemer er dessverre ikke unikt for Epic. Også andre land i Europa og internasjonalt opplever at ITsystemer ikke er gode nok for bruk i helsevesenet, og at dette bidrar til redusert pasientsikkerhet.
I Kina, som har over 38.000 sykehus (!), planlegges det storstilt satsning på KI for å screene pasienter før kirurgi, redusere sammedags strykninger, planlegge operasjonsprogram, og oppfølging av pasienter etter kirurgi. Det som imponerer er kinesernes systematikk i tilnærmingen til kunstig intelligens. Det er ikke noe man legger på toppen av eksisterende systemer, men man samler inn data, og basert på dette planlegges integrasjon av KI i flere av sykehussystemene som selvsagt må snakke sammen. Man har
allerede kommet langt i dette arbeidet, og planlegger at KI skal bidra til systematiske og grundige gjennomganger av pasienter før kirurgi for å vurdere komorbiditet, egnethet for kirurgi, og anestesirisiko. Under operasjoner skal KI bidra til å overvåke pasienten, og gi advarsler dersom det oppdages mønstre som kan utvikle seg til å bli anestesiproblem. Tanken er at man skal få varsler og kunne justere kursen på et tidligere tidspunkt enn det som kan detekteres av tradisjonell anestesiovervåking. Men kineserne tenker også at KI skal støtte, ikke erstatte klinikeres vurderinger. En av de kinesiske foreleserne sa at KI også kan føre kniven under kirurgi, men gikk ikke i detalj på dette. Det er nærliggende å tro at dette foreløpig bare er en framtidsvisjon.
Til slutt tar vi med en fornuftig, men advarende pekefinger, fra en av foredragsholderne: Mye teknologi som kjøpes inn blir lite brukt, og ender opp som kostbare «papirvekter». Vi trenger ikke å kjøpe all teknologien som kommer på markedet. Dette gjelder både utstyr til operasjonsstuene og ulike datasystemer. Men det er sannsynlig at teknologifokuset blir enda større i årene som kommer, og på verdenskongressen om to år som skal være i Dubai.
– Under operasjoner skal KI bidra til å overvåke pasienten, og gi advarsler dersom det oppdages mønstre som kan utvikle seg til å bli anestesiproblem.
REFERANSER
1. Glebov M, Lazebnik T, Katsin M, Orkin B, Berkenstadt H, BunimovichMendrazitsky S. Predicting postoperative nausea and vomiting using machine learning: a model development and validation study. BMC Anesthesiol. 2025 Mar 20;25(1):135. doi: 10.1186/s12871025029872. PMID: 40114048; PMCID: PMC11924648.
2. Joosten A, Rinehart J, Bardaji A, Van der Linden P, Jame V, Van Obbergh L, Alexander B, Cannesson M, Vacas S, Liu N, Slama H, Barvais L. Anesthetic Management Using Multiple Closedloop Systems and Delayed Neurocognitive Recovery: A Randomized Controlled Trial. Anesthesiology. 2020 Feb;132(2):253266. doi: 10.1097/ALN.0000000000003014. PMID: 31939839; PMCID: PMC7517610.
3. Tan JM, Cannesson M, Feldman JM, Simpao AF, McGrath SP, Khanna AK, Beard JW, McGaffigan P, Cole DJ. Emerging Technology and the Future of Perioperative Care: Perspectives and Recommendations From the 2023 Stoelting Conference of the Anesthesia Patient Safety Foundation. Anesth Analg. 2025 Jul 1;141(1):139151. doi: 10.1213/ANE.0000000000007540. Epub 2025 May 7. PMID: 40333433; PMCID: PMC12621646.
4. The Artificial Intelligence Act (https://aiactinfo.eu)
5. Hertzum M, Ellingsen G, Cajander Å. Implementing LargeScale Electronic Health Records: Experiences from implementations of Epic in Denmark and Finland. Int J Med Inform. 2022 Nov;167:104868. doi: 10.1016/j.ijmedinf.2022.104868. Epub 2022 Sep 14. PMID: 36194994.
Sykepleierens rolle i dagkirurgi:
Sikkerhet, flyt og kvalitet i et sammenhengende pasientforløp
Dagkirurgi som organisatorisk ramme
Dagkirurgi kjennetegnes ved at pasienten innlegges, opereres og utskrives samme dag. I mange dagkirurgiske enheter er operasjonsstuer og oppvåknings eller hvileområder samlet i én fysisk enhet, der pasienten oppholder seg både før og etter inngrepet. Denne organiseringen stiller høye krav til effektive arbeidsprosesser, tydelig kommunikasjon og systematisk observasjon – og her har sykepleieren en sentral rolle.
Pasientforløpet i dagkirurgi – sykepleierens kontaktpunkter Sykepleiere er involvert i nær sagt alle deler av pasientforløpet, fra forberedelse og mottak til oppfølging og utskrivning. Forløpet omfatter typisk:
• Informasjon før operasjonsdagen med fokus på forberedelser og forventningsavklaring.
• Mottak, registrering, ventetid og klargjøring, inkludert omkledning, forberedelser og løpende informasjon.
• Anestesi og perioperativ støtte, der kommunikasjon og trygghet fortsatt er sentrale elementer.
• Observasjon og restitusjon etter inngrepet med overvåking, pleie og støtte. Utskrivning, der pasienten får informasjon om smertebehandling, relevante observasjoner knyttet til
Av MarieLouise Ulsøe Leder, Dansk Selskap for Dagkirurgi Sykepleier og leder, President elect IAAS mlulsoe7130@gmail.com
inngrepet, aktivitet og trening, samt kontaktinformasjon ved behov for hjelp. Pårørende involveres ofte, og pasienten får råd om forholdsregler, som for eksempel å unngå å kjøre bil selv etter inngrepet.
Sykepleierens profesjonelle roller i det perioperative forløpet Sykepleierens rolle i dagkirurgi omfatter hele den perioperative prosessen og er avgjørende for at pasienten skal kunne gjennomføre et trygt behandlingsforløp og reise hjem samme dag. Arbeidsområdene inkluderer:
• Operasjonssykepleie
• Anestesisykepleie
• Oppvåkningssykepleie
Mange sykepleiere har kompetanse til å arbeide innen flere av disse områdene. Dette gir fleksibilitet både for enheten og for pasientforløpet. Samtidig kan stadig mer spesialiserte prosedyrer øke kompleksiteten og kravene til faglig kompetanse.
Kompetansekrav i dagkirurgisk sykepleie
Dagkirurgi krever en kombinasjon av solide faglige kvalifikasjoner og sterke personlige egenskaper.
Faglig kompetanse
Sykepleiere i dagkirurgi må blant annet beherske:
• Koordinering, kommunikasjon og dokumentasjon
• Hygieniske prinsipper og tekniske ferdigheter
• Teamarbeid og pasientundervisning
• Kontinuerlig oppdatering av kunnskapsbasert praksis
Personlig kompetanse
Sykepleieren må kunne:
• Etablere tillit og relasjon til pasienten på kort tid
• Se og møte pasienten som et individ Samarbeide effektivt på tvers av faggrupper
• Være fleksibel i oppgaveløsningen og vedlikeholde egne ferdigheter og kompetanse
Når sykepleien lykkes
Når sykepleiere tar i bruk hele sin kompetanse, kan dagkirurgiske enheter tilby sammenhengende, effektive og godt organiserte pasientforløp med utgangspunkt i pasientens behov. Dette bidrar til økt trygghet og bedre pasientopplevelser.
Et viktig mål er også å redusere unødvendige kontakter og overganger, slik at pasienten opplever kontinuitet og forutsigbarhet i et behandlingsforløp som ofte er både effektivt og tidsbegrenset.
Utdanning og styrking av sykepleiere i dagkirurgiske forløp i Finland
Innlegg under den 16. verdenskongressen i dagkirurgi
Denne presentasjonen utforsker sykepleiernes sentrale rolle i raske tilfriskningsforløp, også kjent som Enhanced Recovery After Surgery (ERAS)programmer, og understreker hvordan utdanning og styrking bidrar til bedre pasientresultater. Raske tilfriskningsforløp er kunnskapsbaserte, tverrfaglige behandlingsmodeller utviklet for å redusere kirurgisk stress, opprettholde fysiologisk funksjon og fremskynde rekonvalesens, noe som igjen reduserer liggetid på sykehus uten å gå på bekostning av kvalitet eller sikkerhet. Sykepleiere utgjør ryggraden i disse forløpene ved å gi kontinuerlig støtte, undervisning og individuelt tilpasset omsorg gjennom
Av Kirsti Lehtonen
MSc, forsker (pasientundervisning), sykepleier (dagkirurgi), Coxa Hospital for Joint Replacement, Tampere, Finland kirsti.h.lehtonen@coxa.fi
hele pasientreisen – fra preoperativ forberedelse til postoperativ veiledning og tidlig mobilisering.
Å styrke sykepleiere innebærer å gi dem kontinuerlig faglig oppdatering, tydelige prosedyrer og muligheter til å utøve klinisk skjønn innenfor sitt ansvarsområde. Viktige elementer i opplæringen inkluderer forståelse av prinsippene bak ERAS, strategier for smertebehandling, ernærings og mobiliseringsprotokoller samt gode kommunikasjonsferdigheter. Styrkede sykepleiere oppmuntres til å stille spørsmål, søke forbedringer og delta aktivt som verdsatte medlemmer av det tverrfaglige teamet.
Denne styrkingen fører til bedre etterlevelse av prosedyrer, økt pasientmedvirkning, bedre smertekontroll, færre komplikasjoner og høyere tilfredshet blant både pasienter og ansatte. Til tross for de tydelige fordelene kan utfordringer som tidspress, motstand mot endring og kunnskapshull hindre styrking av sykepleiere. Løsninger inkluderer målrettet opplæring, tydelig lederstøtte og kontinuerlig kvalitetsforbedring.
Til syvende og sist er investering i utdanning og styrking av sykepleieteam avgjørende for å lykkes med raske tilfriskningsforløp og for å sikre helhetlig, effektiv og pasientsentrert behandling.
Forbedret pasientforløp
ved Dagkirurgisk enhet for Ortopedi og plastikkirurgi St Olavs Hospital
Ved vår avdeling håndterer vi all dagkirurgi innen ortopedi og plastikkirurgi, både øyeblikkelig hjelp pasienter med frist innen fire uker og elektive pasienter med lengre ventetid. De siste fem årene har vi jobbet målrettet med å forbedre pasientforløpet fra pasienten meldes til operasjon og frem til hjemreise. Målet har vært å skape et sømløst og forutsigbart forløp med god ressursutnyttelse og effektiv informasjonsflyt internt i sykehuset og mellom sykehuset og pasient. En stor del av arbeidet har vært å kvalitetssikre skriftlig informasjon som deles med pasienten i forkant og ved hjemreise, slik at alle mottar riktig og oppdatert informasjon knyttet til sin behandling.
Parallelt har vi utviklet sjekklister og verktøy i Helseplattformen som samler og tilgjengeliggjør relevant pasientinformasjon for sykepleiere, anestesipersonell og kirurger. Dette har styrket kvaliteten i vurderingene, forenklet arbeidsprosesser og redusert behovet for å bruke flere ulike programmer sammenlignet med vårt tidligere journalsystem.
For elektive pasienter håndteres preoperativ planlegging av ortopedisk inntakskontor. Når operasjon besluttes, mottar pasienten elektronisk brev med operasjonsdato via HelsaMi, samt en informasjonsbrosjyre som beskriver nødvendige forberedelse. Brosjyren er et sentralt verktøy for å skape forutsigbarhet og sikre at pasienten følger fasteregimet, seponerer medisiner
Av Stine Mari Aune
Seksjonsleder Dagkirurgisk enhet, St Olavs Hospital stine.mari.rotvold.aune@stolav.no
der det er nødvendig og organiserer hjemtransport. Dersom pasienten ikke åpner den digitale informasjonen, sendes dokumentene per post.
For øhjelp pasienter skjer preoperativ oppfølging i samarbeid mellom overlege, operasjonsstuekoordinator og sykepleiere ved dagkirurgisk enhet. Etter at operasjon er besluttet, får pasienten tilnærmet samme informasjonsbrosjyre som elektive pasienter. Sykepleier kontakter deretter pasienten samme dag eller første virkedag for en strukturert førstegangssamtale. Hensikten er å sikre god smertelindring i ventetiden, gjennomgang av medisinbruk og avdekke andre forhold som kan påvirke planlagt forløp. Pasienten informeres om at operasjonstidspunkt tildeles fortløpende og når tidspunkt er fastsatt, ringes pasienten på nytt og sykepleier kvalitetssikrer informasjon ved å fylle ut sjekkliste i Helseplattformen.
En viktig del av forbedringsarbeidet er hvordan vi bruker Helseplattformen til å samle ferdig og relevant medisinsk informasjon på ett sted. Dette har gjort pre, per og postoperative arbeidsprosesser mer effektive sammenlignet med tidligere rutine. Felles sjekklister gir bedre kvalitetssikring på tvers av profesjoner.
På operasjonsdagen møter pasientene en fast sykepleier som følger dem gjennom hele dagen. Vi legger vekt på å svare ut spørsmål og gi god informasjon for å skape trygghet og
forutsigbarhet. Premedikasjon gis etter standardiserte rutiner i samarbeid med anestesilege, i tillegg til at vi har utarbeidet lokale prosedyrer som ivaretar særskilte pasientgrupper, for eksempel pasienter med diabetes.
Postoperativt får pasienten et «besøkssammendrag», en skriftlig oppsummering av det muntlige som er gitt i løpet av dagen av sykepleier og kirurg. Her beskrives sårstell, opptrening, smertelindring, tegn på komplikasjoner og kontaktinformasjon etter hjemreise. Dette gjennomgås muntlig av sykepleier med pasienten før hjemreise.
Våre erfaringer viser at godt informerte pasienter føler seg tryggere, og at det oppstår færre uforutsette hendelser som påvirker logistikk og ressursbruk operasjonsdagen. Pasienttilfredshetsmålinger gjort i avdelingen viser tydelig at riktig informasjon til riktig tid og samsvar mellom skriftlig og muntlig informasjon gir et mer forutsigbart forløp, i tillegg til at det fører til færre henvendelser til sykehuset etter hjemreise.
– Våre erfaringer viser at godt informerte pasienter føler seg tryggere, og at det oppstår færre uforutsette hendelser.
Postoperativ smertebehandling
– best practice for god flyt i dagkirurgi
Bakgrunn
Dagkirurgi er i sterk vekst, drevet av økonomiske, logistiske og pasientrelaterte faktorer. Det utføres mer avansert kirurgi på en eldre og mer komorbid pasientpopulasjon.
Postoperative smerter er den vanligste komplikasjonen etter dagkirurgi og representerer en begrensende faktor for effektiv pasientflyt, pasienttilfredshet og hjemreise samme dag. Utilstrekkelig smertelindring og opioidrelaterte bivirkninger, særlig postoperativ kvalme og oppkast, bidrar til økt innleggelsesrate.
Postoperativ smertelindring i dagkirurgi
Prinsippene for postoperativ smertebehandling i en dagkirurgisk populasjon er multimodal analgesi inkludert regional og lokalbedøvelse, systematisk pasientinformasjon og individualisert risikovurdering. God forberedelser i form av premedikasjon, preoperative blokader og pasienter som er informert om hva de kan forvente seg, er essensielt.
Multimodal analgesi med fast dosert paracetamol og NSAID/COX2hemmer til alle uten kontraindikasjoner, danner basisen. Selektive Cox II hemmere har få kontraindikasjoner ved korttidsbruk (<1uke) og bør benyttes i utstrakt grad. Lokal infiltrasjon og regional anestesi er integrert i basisen av multimodal smertelindring, og må brukes dere det
Av Ingrid Fæhn Brekke
Anestesilege, OUS, Ullevål ingher@ous-hf.no
er mulig. Samtidig som man må unngå motorisk blokade i den grad at det forsinker mobilisering og hjemreise. Alfa2agonist, som Klonidin, har vist angstdempende og opioidsparende effekt, og kan brukes under postoperativ overvåkning. Opioider (morfin/oksykodon/talpentadol) anbefales brukt kortvarig og ved behov, og korttidsvirkende opioider bør brukes i større grad en depotpreparater. Bruk av prodrugs som Kodein og Tramadol frarådes på grunn av uforutsigbar effekt og bivirkningsprofil. Gabapentoider er heller ikke anbefalt i dagkirurgisk setting pga bivirkningsprofil.
Pasientene bør få muntlig og skriftlig informasjon om hvordan de skal bruke smertestillende hjemme. Informasjon må være lett tilgjengelig for pasientene, her eksemplifisert med en video om postoperativ smertebehandling fra ortopedisk avdeling på Ullevål.
Oppsummering
God postoperativ smertebehandling er avgjørende for trygg og effektiv dagkirurgi. Et standardisert, multimodalt baseregime kombinert med regional/lokal anestesi, målrettet pasientinformasjon og individuell risikovurdering gir redusert opioidbruk, færre bivirkninger og bedre pasientflyt. Tidlig identifikasjon av pasienter med økt risiko for postoperative smerter er sentralt for videre optimalisering av dagkirurgiske forløp.
REFERANSER
Kehlet H, Dahl JB. The value of “multimodal” or “balanced analgesia” in postoperative pain treatment. Anesth Analg. 1993;77(5):1048–1056.
ElBoghdadly K et al. Perioperative pain management in adults: a multidisciplinary consensus statement from the Association of Anaesthetists and the British Pain Society. Anaesthesia. 2024 Sep
ESRA Prospect Prosedure Specific Postoperative Pain Management
Schug SA, Chandrasena C. Postoperative pain management following ambulatory anesthesia: challenges and solutions. Ambulatory Anesthesia. 2015;2:1–12.
DarvilleBeneby R et al. The impact of preoperative patient education on postoperative pain, opioid use, and psychological outcomes: a narrative review. Canadian Journal of Pain. 2023 Nov https://www.youtube.com/ watch?v=M77Rs34I8Co
Klonidin: Kan det brukes til alt?
Klondin bør være en del av den multimodale tilnærmingen innen anestesi. For oss som er opptatt av opiatsparende anestesi så er det viktig å se de mulighetene Klonidin gir oss.
Vi har en forpliktelse ovenfor pasientene våre om å gi de den beste behandlingen til enhver tid. Vi bør forsøke å legge til rette for at så få som mulig blir avhengig av reseptbelagte opiater i etterkant av en operasjon. Etter 2020 så er det fler som har omkommet av overdose på disse medikamentene enn Heroin.
Nordmenn foreskrives nå de høyeste mengdene av Oksykodon per bruker i Norden, nesten fire ganger mer enn i Sverige. Dette er tall fra mars 2025.
Regjeringen har i 2025/2026 økt bevilgningene til FHI og DMP (direktorat for medisinsk produkt) for å få bedre overvåking og statistikk over den generelle legemiddelbruken.
Klonidin ble opprinnelig forsøkt utviklet som slimhinneavsvellende nesedråper i 1960årene i Tyskland, men sekretæren som først fikk prøve dem sovnet i et døgn og opplevde samtidig hypotensjon, bradykardi og tørr munn.
Dette førte til endring av klinisk indikasjon til hypertensjon og en vesentlig reduksjon i dosering.
Siden Klonidin kom på markedet på 60tallet er det nesten blitt behandlet som et vidundermiddel som kan brukes mot det meste.
Av Jan Harald Lærum Styret jhlaerum@gmail.com
Klonidin hemmer aktiviteten i det sympatiske nervesystem ved å stimulere hemmende adrenerge alfa2reseptorer i sentralnervesystemet og i perifere nevroner, ved å dempe utskillelsen av noradrenalin. Den har en smertelindrende effekt både i ryggmargen og hjernestammen. Klonidin potensierer både opiater og andre medikamenter.
Bruken av Klonidin er som regel offlabel. I Norge er den forhåndsgodkjent til kun hypertensiv krise.
Andre indikasjoner er sedasjon, forlenge effekten av nerveblokkader, angstdemping, shivering, ADHD, migrene, hetetokter, abstinens, Tourettes.
De hyppigste bivirkningene er jo de kardiovaskulære som hypotensjon og bradykardi. Så det er jo viktig å ha erfaring med hvordan det skal gies, når det skal gies og spesielt når det ikke skal gies.
Sedasjon kan jo være en kjedelig bivirkning for å holde oppe flyten på dagkirurgen, men i vanlige dosene 75150mcg så er det ofte ikke noe stort problem.
Vi har lang erfaring med å bruke Klonidin i Telemark, det brukes i alle fasene av en operasjon.
Det gies til nesten alle pasienter, men obs kontraindikasjoner som puls under 50, SBT under 100, AVblokk 23, kjent SSS.
– For oss som er opptatt av opiatsparende anestesi så er det viktig å se de mulighetene Klonidin gir oss.
På dagkirurgen i Porsgrunn, STHF gies Klonidin 75mcg tabl som premedikasjon til de over 18 år, BT/puls taes før. Ingen rapport på økt bradykardi/hypotensjon ved innledning/spinal.
Hos oss på Betanien gies det som regel til alle peroperativt 1 mcg/kg iv, postoperativt ved behov. Vi velger ofte Klonidin som først smertestillende på PO. Hos dagkirurgiske pasienter er det svært sjeldent at vi bruker IV opiater.
Vi kan jo ikke snakke om Klonidin uten å ha med en liten solskinnhistorie fra eget sykehus. Ved skjeleoperasjoner hos barn har vi rett og slett kutta ut opiater postoperativt pga Klonidin.
Peroperativt gies disse barna TIVA protokoll, Fentanyl, nsaids, fått paracetamol som premedikasjon.
Tidligere med Fentanyl som første valg postoperativ så var det mye uro og gråt og ofte overliggere.
Nå gir vi ca 0,51 ug/kg iv postoperativt, sover litt til og etter en stund forsøker å gi litt mat/sukker. Reiser hjem. De er nå en helt annen pasientgruppe enn tidligere.
Robot i dagkirurgi
Antall robotsystemer ved norske sykehus har økt betydelig de siste årene, og nærmere 30 sykehus har nå ett eller flere systemer tilgjengelig. Selv om robotene er kostbare i innkjøp, er de ikke nødvendigvis dyrere per inngrep enn laparoskopi når de først er tatt i bruk.
Per i dag finnes det tre robotprodusenter på det norske markedet. Økt tilgjengelighet har ført til at robotteknologi brukes ved et stadig større spekter av inngrep. Beslutningsforum har derfor utarbeidet anbefalinger for hvilke inngrep som bør utføres med robot i Norge. Flere brokkinngrep er inkludert, og innen gastrokirurgi anses disse som særlig godt egnet for dagkirurgi.
De viktigste fordelene med robotkirurgi er bedre visualisering og økt presisjon gjennom mer bevegelige instrumenter. Dette gjør teknisk krevende kirurgi enklere å gjennomføre.
For eksempel kan større bukveggsbrokk opereres miniinvasivt, med enklere lukking av brokkdefekten og plassering av nett i preperitonealt plan (utenfor bukhulen) som er meget vanskelig laparoskopisk.
Denne metoden gir mindre smerter, blant annet fordi nettet ikke trenger å festes med tackere. I tillegg reduseres risikoen for adheranser, siden nettet ikke kommer i kontakt med tarm. Dette forebygger komplikasjoner som ileus og fistler.
Mindre smerter gjør at pasientene ofte kan reise hjem samme dag eller dagen etter operasjon. Med god planlegging er det mulig å gjennomføre også relativt store bukveggsinngrep dagkirurgisk, selv om tidsbruken gjerne begrenser kapasiteten til 1–3 større inngrep per dag.
CheckWare i dagkirurgi – erfaringer fra Haraldsplass
CheckWare er en digital plattform for pasientoppfølging som brukes ved alle norske helseforetak. Ved Haraldsplass Diakonale Sykehus er løsningen tatt i bruk i det de kaller en «digital kirurgisk klinikk» – en modell for å digitalisere kommunikasjonen med pasienten rundt operasjon.
Før operasjonen kan pasienten automatisk motta egenerklæringsskjema og relevant informasjon om inngrepet – videoer, brosjyrer og forberedelsesråd – direkte på telefon
eller PC. Intet fysisk oppmøte er nødvendig for å gjennomføre dette. CheckWare er integrert med operasjonsplanleggingssystemet Orbit for automatisering.
Etter operasjonen sendes oppfølgingsskjema med faste tidsintervall. Pasienten kan selv melde fra om behov for kontakt, og blir da oppringt. Standardiserte måleinstrumenter (PROM) gjør det mulig å følge behandlingseffekt systematisk over tid.
Av Steffen Waage
Overlege gastrokirurgi, Sykehuset i Vestfold steffenwaage@hotmail.com
Robotkirurgi kan også gjøre mer kompliserte «tradisjonelle» dagkirurgiske inngrep både enklere og mer forutsigbare. Dette gjelder blant annet store skrotale lyskebrokk, lyskebrokk etter tidligere bekkenkirurgi eller strålebehandling, samt kompliserte gallepasienter. Økt forutsigbarhet i operasjonstid kan bidra til høyere volum.
Kombinasjonen av dagkirurgi og robotkirurgi representerer en utvikling mot mer effektiv og pasientvennlig behandling, men stiller krav til kompetanse, nøye planlegging og pasientseleksjon.
INTERESSEKONFLIKTER
Har hatt betalte oppdrag for Intuitive. Robotentusiast.
Av Kim Mugaas
EG Checkware kim.mugaas@ checkware.com
For klinikerne betyr dette at strukturerte data er tilgjengelig i journalen (DIPS). Mindre tid går til administrasjon og manuell datainnsamling – mer tid til selve pasienten.
Modellen kan skaleres til andre kirurgiske spesialiteter. Haraldsplass bruker den per i dag for blant annet anestesi, kne, skulder og bruskkirurgi.
Styret i Norsk Dagkirurgisk Forening
STYRELEDER
Mads H. S. Moxness
Ansvarlig ØNH kirurg/forsker
Aleris Trondheim/NTNU
Tlf. 990 35 515 madsmox@gmail.com
STYREMEDLEM
Jan-Harald Lærum
Anestesilege
Betanien Hospital, Skien
Tlf. 473 90 193 jhlaerum@gmail.com
STYREMEDLEM
Ann Bergtun
Seksjonsleder Dagkirurgisk operasjonsseksjon
Sykehuset i Vestfold HF
Tlf. 33 34 28 21 / 402 02 514 ann.bergtun@siv.no
STYREMEDLEM
Stein Roald Bolle
Avdelingsoverlege Anestesi og operasjonsavdelingen Universitetssykehuset NordNorge
Postoperativ seksjon, Oslo universitetssykehus Ullevål
Tlf. 919 19 812 uxmier@oushf.no
Lansering av Hands Deserve Better: Global clinical consensus
Hands Deserve Better™
Operasjonshansker er en sentral aseptisk barriere som er avgjørende for å ivareta sikkerheten for både pasient og helsepersonell.
For å styrke dette har ekspertgruppen bak Hands Deserve Better™ gjennomgått den beste tilgjengelige evidensen knyttet til grunnleggende og anbefalt bruk av operasjonshansker.
Resultatet er et konsensusdokument som gir operasjonspersonell tydelige, evidensbaserte anbefalinger. Målet med dette er å fremme god praksis for bruk av operasjonshansker og bidra til økt sikkerhet for alle på operasjonsstuen.
Publikasjonen presenterer en evidensbasert konsensus innen fire fokusområder:
Hanskepassform
Bruk av doble hansker
Indikatorsystemer Hanskeskader og protokoll for hanskebytte
Klinisk sammendrag
Vi har utarbeidet et klinisk sammendrag av konsensusarbeidet, som gir enkel tilgang til de viktigste anbefalingene og den underliggende publikasjonen.
Les mer på www.molnlycke.no
Tone Welmer
Sykepleier, Dagkirurgen H3 ved Sykehuset i Vestfold
SMÅPRAT PÅ DAGKIRURGEN
I denne spalten møter vi folka på dagkirurgen, fra leger til sykepleiere, fra sekretæren til de på renhold. De har alle felles mål – men ulike arbeidsoppgaver og ulik bakgrunn. Her blir vi bedre kjent med noen av dem.
Hvordan havnet du her?
– Jeg har jobbet på SIV siden jeg var student, etter mange år på sengepost ville jeg prøve noe nytt. Etter anbefaling av en tidligere kollega som allerede jobbet ved dagkirurgen H3, sendte jeg en søknad. Etter ett intervju med sjefen var jeg så heldig å få tilbud om stilling her på Dagkir H3.
Ukas høydepunkt eller utfordring?
– Ikke jobbrelatert, men veldig fornøyd med at jeg har kjøpt meg bil denne uken.
Hvilken historisk person skulle du gjerne ha møtt?
– Nelson Mandela, fordi han stod for mot, forsoning og respekt for menneskeverdet. Han jobbet for å samle mennesker etter stor urett i stedet for å skape mer hat.
Nevn en ting som ingen vet om deg?
– Jeg må alltid ha en kopp te før jeg legger meg.
Hva er det beste med jobben din? – Ta imot nye pasienter hver dag sammen med dyktige kolleger, og bidra til at hver pasient føler seg sett, ivaretatt og får en best mulig opplevelse gjennom oppholdet.
