Per Petter Ragnar Rebekka Roald Roger Signe Sissel Stein Ståle Synne Torstein Vibeke Åge Andre Ann Kristin Audun Benedikte Bjarne Carina Eline
Marie Endre Erling Glenn Ingunn
Mathilde Nathalie
Ola Ole Martin Rebecca Rita Ronny Sebastian Sigrid Sigve Sverre Sølvi Torgeir Tormod Turid Unni Vegar Victoria Åsmund Tor Aina Astri Aud
Birgitte Christer Elias Guro Hanna Irene Jeanette Kevin Kjersti Lasse Mads Maiken Mats Merete Mette Mia Michelle Mikal Monika Natalie Oddvar Olaug
Olena Pål Robin Runar Ruth Sivert Sveinung Synnøve Tom Torbjørn Torhild Tove Veronika Alf Amund Ann Helen Anne Karin Annika Bjørn Helge Bård
Christina Dagfinn David Eirin Eli Finn Grete Gro Hannah Herman Hildegunn Ida Marie Inger Johanne Inger Lise Inger Marie Iryna Jan Ove Jenny Jens
Johanne Jonny Kai Karianne Karolina Kjellaug Kurt Lisa Marie Magnar Magne Magnhild Mariann Oda Oddmund Paul Peter Richard Sigbjørn Stefan
Svein Erik Svitlana Tanja Torunn Vetle Viktoria Yngve Åse Marie Åshild Ali Anastasiia Ane Anne Cecilie Anne Grethe Anne Margrethe Anton Aslak Aslaug
Axel Bjarte Borghild Brita Britt Celina Daria Edvin Elina Gabriel Gjermund Gunhild Hallvard Hans Christian Hans Kristian Hedda Ida Kristine Ingjerd Ivan
Jan Arne Jan Olav Jelena Jesper Jon Erik Julia June Karine Katarzyna Kim Kjartan Kjell Rune Krister Lina Lotte Marion Martha Mehdi Merethe Mikkel
Morgan Natalia Nicolai Nils Ole Andreas Pernille Ragna Sarah Sigmund Sigrun Sigurd Siv Sonja Sunniva Svein Arne Sven Sven Erik Tatiana Tetiana
Thor Tine Tor Egil Tor Erik Tor Helge Tor Olav Torfinn Toril Torill Trude Vigdis Vivian William Willy Yvonne Øivind Albert Amanda Andrine Anine Annbjørg Anne Helene Anne Kari Ann-Kristin Arnfinn Aurora Bengt Bernt Birgit Bjørn Olav Brit Celine Charles Chris Christopher Connie Dag Martin Denis Diana Elena Elisa Erna Espen Andre Evy Fabian Gry Grzegorz Gudrun Gunn Gunvor Halvard Halvor Hanne Merethe Hans Hans Petter Ina Ine Inga Ingar
Ingebjørg Ingeborg Marie Inger Marit Ingfrid Ingvild Irmelin Ivana Jacob Jan Einar Jan Inge Jan Ivar Jannicke Jens Erik Joanna Joar Johan Henrik Jon Harald Julianne Jøran Karl Karl Erik Karsten Kasper Katarina Kateryna Kim Andre Kim Erik Kjell Arne Kjell Erik Kjell Vidar Kolbjørn Lars Erik Lars Inge Lars Kristian Lars Magne Leif Arne Levi Linda Merete Linn Therese Lisa Maria Lise Marie Liudmyla Maciej Madeleine Madelen Magdalena Maja Malgorzata Margit Marit Synnøve Marta Matias May Britt Mina Mohammad Mustafa Noah Norunn Odd Magne Oddbjørn Oksana Olav Arne Olav Johan Ole Christian Ole Henrik Ole Johan Ole Johnny Ole Jonny Ole Kristian Ole Petter Otto Per Kristian Pia Rasmus Rebecka Rikke Roman Serine Siren Siw Solfrid Solvår Stein Ove Susann Svein Inge Svein Åge Svetlana Tabita Tarjei Theodor Tor Arne Tora Torleif Vebjørn Viggo Ådne Ånund Adam Adrian Agata Agust Ahmed Aina Aleksander Alf Harald André Andrzej Anita Annlaug Annlaug Oddrund Ann-Marie Ann-Merethe Annveig Anny Ansgar Arild Signy Georg Ingeborg Ivar Jan Arild Joachim Jone Kamilla Karina Leif Lise Liv Ove Per Petter Ragnar Rebekka Roald Roger Signe Sissel Stein Ståle Synne Torstein Vibeke
Åge Andre Ann Kristin Audun Benedikte Bjarne Carina Eline Ellen Marie Endre Erling Glenn Ingunn Iselin Jakob Jan Erik Jan Tore Johnny Jørn Kaja
Karen Kine Kirsti Lena Lisa Margrete Marthe Mathilde Nathalie Nikolai Ola Ole Martin Rebecca Tormod Turid OG RESTEN AV VÅRE FANTASTISKE KUNDER
drømmekunden vår!
Kjære Anne, Dag, Alf og ...
Vi er stolte av vår eiermodell i Coop Sørvest. Stadig flere av våre kunder velger å bli medeier og ta del i det overskuddet vi skaper. Med bakgrunn i medeiernes handel i 2022 fikk medeierne utbetalt 229 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsrabatter, i tillegg til kupong- og medlemskupp på 97 millioner kroner. Samlet fikk medeierne en medlemsnytte på hele 326 millioner kroner i 2022.
Dagligvaremarkedet har opplevd en nedgang i omsetningen i 2022 sammenlignet med den høye omsetningen under pandemien. Krigen i Ukraina har skapt ubalanse i markedet og utfordringer for vareflyten i verdikjeden. Renteøkninger, strømpriser, prisvekst og dårligere utsikter internasjonalt bremset veksten i Norge og har endret folks kjøpekraft og handlemønster.
De høye strømprisene i Sør-Norge medførte at strømkostnadene i Coop Sørvest doblet seg fra 2021 til 2022. Dette har naturligvis preget resultatutviklingen. Flere strømsparende tiltak er iverksatt for å redusere strømforbruket.
I Coops kundeundersøkelse «Løpende kundemåling», fortsetter Coop Sørvest den positive utviklingen med stadig flere fornøyde kunder. Denne undersøkelsen gir oss verdifull tilbakemelding fra våre medeiere og brukes aktivt i forbedringsarbeidet ute i butikkene.
Coop Sørvest har gjennom flere år investert tungt i butikkporteføljen, og vi har fortsatt å optimalisere vår butikkstruktur. I 2022 har vi gjennomført flere omprofileringer og oppgradert eksisterende butikker, samt åpnet en ny butikk.
Våre overordnede strategiske mål for Coop Sørvest ble videreført i 2022, Rammeverket med de strategiske hovedgrepene har gitt oss et tydelig fokus og klare prioriteringer frem mot 2025.
Et av hovedgrepene handler om å bygge en kultur for kontinuerlig forbedring i hele organisasjonen, basert på Leanmetodikk. Opplæringen ute i butikk går i to programmer kalt «Smarte butikker» og «Smart butikkdrift». Dette er det største utviklingsprosjektet vi noen gang har hatt i vår virksomhet.
Coop Sørvest oppnådde en samlet netto omsetning på 6,47 milliarder kroner i 2022, en nedgang på 1,3 prosent fra 2021. Resultat før skatt for konsernet i 2022 ble 99 millioner.
Tore Klovning Adm. direktør
fordeler seg på ulike kjeder og konsept:
6,47 MILLIARDER KRONER) I SALGSINNTEKT
420 Vårt mest populære solgte bokser med 0,33 L Coca-Cola
1 211 792 kr
utbetalt i bonus til våre medeiere for gjenbruk av Coop handlenett Vi er stolte av å ha
Vi er representert i
36 959
SOLPRODUKTER ble solgt til våre sommerglade kunder: + 12,9%
utbetalt i kjøpeutbytte til våre medlemmer (inkl. mva.)
150 mill. kr 79 mill. kr
utbetalt i bonuser/rabatter fra samarbeidspartnere blir
229 mill. kr
utbetalt
til våre
Tallknusere: Erling og Eirunn
Din tilfredshet betyr mye for oss
De nærmere 2 300 ansatte i Coop Sørvests 101 butikker arbeider grundig, dedikert og hver eneste dag for å skape gode kundeopplevelser, gjerne enda bedre opplevelser enn hva du som kunde selv forventer.
Hvorfor er kundetilfredshet så viktig for oss i Coop Sørvest? Vel, 244 800 av våre kunder er tross alt også våre medeiere i form av å være Coop-medlemmer.
Allerede før du skritter inn i butikkene våre, har vi tenkt på og lagt en plan for deg. Fra du ankommer butikkene våre har vi klare strategier for hvordan du skal få en optimal kundereise. Hvordan handleturen din kan få en god start. Hvordan vi på best mulig vis kan gi deg oppfølging underveis. Hvordan vi kan gjøre kassaopplevelsen din så givende at du avslutter ditt butikkbesøk med et smil.
Målet til de ansatte og medarbeiderne i butikkene våre er naturligvis at totalopplevelsen leder til at du returnerer til samme butikk også neste gang du skal handle det du trenger.
Som ett av flere grep for å skape enda bedre kundeopplevelser, har vi i Coop Sørvest (CSV) innført «Smartere butikker/ Smart butikkdrift». Konseptet er en mer strukturert måte å jobbe på for å gjøre arbeidshverdagen til Coop-ansatte enklere, mer strukturert og mer effektiv. På den måten kan de bruke enda mer tid på det vi synes er det aller viktigste i våre butikker – deg, kunden, vår medeier.
For å kunne se hvor godt vi klarer å realisere våre strategier og i hvor stor grad vi når våre mål knyttet til kundetilfredshet, bruker vi LKM – Løpende Kundemåling. Dette er en undersøkelse hvor kundene rangerer den aktuelle butikken ved å besvare følgende to spørsmål:
1. Hvor fornøyd er du med å handle i denne butikken?
2. Alt i alt hvor attraktiv synes du denne butikken er sammenlignet med andre butikker innenfor din handleavstand?
Svarene i undersøkelsen fungerer som en måling hvor hver CSVbutikk får se om butikken ligger over, under eller rundt samme rangering som den har gjort tidligere.
Coop Mega Bryne (i klassen Varehus / Supermarked), Extra Tonstad (i klassen Lavpris) og Obs Bygg
Sørlandsparken (i klassen Bygg) er tre butikker som var blant dem som scorer høyest i sine klasser i 2022.
Egil Sundsbø
Coop Mega Bryne
Hvordan arbeider de tre butikksjefene og deres kolleger for å skape de beste kundeopplevelsene?
Hvorfor har din butikk de mest fornøyde kundene?
Hvordan klarer dere å ha så fornøyde kunder år etter år?
Har du noen gode tips til hvordan skape gode øyeblikk i møte med kunder?
Hva er du selv mest tilfreds med i deres Coop-butikk?
Hva er dine ansatte spesielt gode til i kontakten med kundebesøk?
Har butikken din satsingsområder for å prøve å nå best mulig kundetilfredshet?
Hva gjelder kundetilfredshet, setter dere dere ukentlige, månedlige eller årlige mål?
KATEGORI: Bygg
Vinner!
Kenneth Gormann
OBS Bygg Sørlandsparken
1. Alt vi gjør i vår butikk skal skape verdi for kunden. Vi har stort fokus på å hjelpe kunden med å realisere små og store drømmer. Vi har et uttalt mål om å være det mest attraktive byggevarehuset i Norge, vi skal ha det råeste butikkuttrykket og de mest fornøyde kundene.
2. Vi har kontinuerlig fokus på å skape gode kundeopplevelser. Dette er et området som er forankret i strategiarbeidet her hos oss, og som diskuteres ofte.
3. Ta i mot kundene som gjester og ønske dem velkommen til butikken. Få dem til å føle seg sett og hørt. Vær nysgjerrig og interessert. Ha glimt i øyet og et smil på lur! Gjør det lille ekstra som overgår kundenes forventninger.
4. Jeg er mest fornøyd med mine fantastiske medarbeidere. Det er de som utgjør pulsen på varehuset og som hver eneste dag bidrar til magiske kundeopplevelser.
5. De har 100 prosent fokus på å hjelpe kundene med å realisere deres prosjekter og behov.
6. Som nevnt ligger dette inne som et tydelig punkt i vårt MÅL og strategiarbeid.
I år skal vi ha særskilt fokus på å gi kundene en knakende god start på kundereisen når de ankommer varehuset. For å få til dette opprettet vi en funksjon som vi kaller «kundevert» som gjør at våre kunder får bistand fra oss på et langt tidligere tidspunkt av kundereisen enn tidligere.
7. Vi setter oss årlige mål, men diskuterer og deler LKM-resultatene daglig, ukentlig og månedlig.
OBS BYGG SØRLANDSPARKEN åpnet i mars 2019. Totalt antall handler i 2022: 125 929
KATEGORI: Lavpris
Vinner!
Aud Fintland
Butikksjef Extra Tonstad —
1. Kort og godt fordi vi liker kundene og er opptatt av å få dem fornøyde!
2. LKM har vært fokus i mange år, og terping blant personalet gjør at LKM er «fremme i panna». Erfaringer rundt hva kunder forventer og ønsker, bidrar til at vi setter mye inn på kundemottak, ryddighet, vareutvalg og varepresentasjon.
3. Gode øyeblikk i møter med kundene er å «se dem». Et oppmerksomt «hei», mens en samtidig ser opp fra varetralla, kan bety mye. Og selv om man har det travelt, skal man ta seg tid til å fysisk vise kundene hvor de kan finne varen de leter etter. Å være oppmerksomme og spørre kunden om de trenger hjelp, før de rekker å spørre en ansatt. Om vi kommer til kort, hjelper vi hverandre ofte med å hjelpe kundene. Små ting som tydeligvis betyr mye for de som er innom butikken vår.
4. Teamet av ansatte! Det er ingen tvil om at en god tone blant ansatte smitter over på kundene. Det ser vi på svar i LKM, der dette ofte er kommentert.
5. Vi er spesielt gode på å si «hei» i vårt direkte møte med kunden. Indirekte er vi gode på ryddigheten. Og til sist kommer øyeblikket der kunden skal forlate butikken, og bør ha en god kassaopplevelse. Der er vi fantastiske. Det er lett å få en misfornøyd kunde dersom det er lang køståing, venting på personal eller at kassapersonalet ikke er serviceinnstilt. Hvis kunden rekker å bli irritert de siste minuttene i butikken, hjelper det ingenting om inngangen er ryddig og frukten er full.
6. Vi jobber konstant ut fra LKM. Det er obligatorisk for butikkene å ha stort fokus på frukt og grønt, og her terper vi mye. Vi terper også en del på kvalitet/dato. Det er likevel de tingene man gjør utover de obligatoriske områdene som gir økt effekt, uten at vi glemme hva som skal ligge i bunnen. Kundene skal få det de forventer, og gjerne litt til. Det kan for eksempel være å ta inn en frivillig vare i sortimentet.
7. Vårt mål er alltid å være på topp når det gjelder tilfredse kunder. Selvfølgelig har man som mål å være bedre enn året før på rangeringen, men til vanlig er ikke dette et årlig, månedlig eller ukentlig mål. Vårt daglige mål er at kunden skal gå fornøyd ut av butikken samtidig som de synes at vi er helt fantastiske.
EXTRA TONSTAD åpnet i desember 2019 (omprofilert). Totalt antall handler i 2022: 196 152
KATEGORI: Varehus/Supermarked
Vinner!
Egil Sundsbø
Butikksjef Coop Mega Bryne
1. Før jeg skulle ansette folk til butikken, hadde jeg en runde i konkurrerende butikker, og fant ut at kundeservicen hos konkurrentene var dårlig. Derfor gikk vi hardt ut og bestemte oss for at vi skulle bli best på kundeservice, noe jeg også hadde fokus på da jeg skulle rekruttere ansatte.
Vi har fra dag én lagt ned mye innsats i å være best. Og vi har laget en visjon for butikken: Vi skal være best på service og kundene skal bli sett når de er i butikken, hvor både kundene og ansatte skal føle seg hjemme.
2. Vi er en stabil gjeng som har jobbet her siden åpning, slik at kundene kjenner oss igjen. Aase som jobber i frukten går foran som et godt eksempel, for hun ser alle kunder som kommer inn og sier hei til alle, så kundene får en god start på handlerunden.
3. Å se kundene er et godt tips. I tillegg er vi veldig synlige på sosiale medier, og bruker da aktivt bilder med ansatte for at kundene skal få et forhold til oss og kjenne oss igjen når de kommer for å handle.
4. Arbeidsmiljøet. Vi har det gøy på jobb, og det smitter over på kundene. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra kundene på både dansene vi legger ut, konkurransene og ikke minst, årets høydepunkt: julesangen. Og alle disse tingene tror jeg også har veldig positiv effekt på arbeidsmiljøet.
5. Å se kundene, å si hei. Være synlige for kundene, og behjelpelige.
6. Ikke konkrete, men vi bruker jo visjonen vår: Vi skal være best på service og kunder, og kollegaer skal føle seg hjemme i butikken. Kundene skal bli sett når de kommer i butikken.
7. Vi går gjennom LKM på tavlemøtene hver uke, men har bare satt oss mål for året.
COOP MEGA BRYNE åpnet i mars 2020. Totalt antall handler i 2022: 220 866
Maja Hystad Obs Bygg Sørlandsparken
Arbeidspraksis med X-faktor
Extra Sauda har i mange år arbeidet systematisk for å inkludere mennesker med ulike utfordringer. Dette er inkluderende arbeid
som har hatt positiv effekt i lokalsamfunnet, blant kolleger og ikke minst for menneskene selv.
Å kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet og lære seg norsk er avgjørende for hvordan inkludering og utvikling lykkes over tid. Innvandrere og andre utsatte grupper som både er i arbeid og deltar i lokalsamfunnet, bringer med seg verdifulle bidrag til den lokale samfunnsutviklingen.
Gjennom arbeidspraksis kan nye kunnskaper tilegnes og sosiale koder knekkes. Gjennom språkpraksis kan man lære seg
rutinene ved norske arbeidsplasser i tillegg til at det gir en unik mulighet til å praktisere norsk med kolleger og kunder.
Vi ønsker å imøtekomme behovet for å integrere flyktninger/ innvandrere, og andre som har utfordringer med å komme ut i arbeidslivet. I tillegg til å være seg bevisst vårt samfunnsansvar, vil slike utplasseringer kunne tjene som en god rekrutteringsarena for Coop Sørvest.
Ivar Bakka Extra Sauda
Inkluderende arbeidsmiljø – Vi opplever at de som tar muligheten er veldig takknemlige ovenfor oss som arbeidsgiver.
Ivar Bakka
Samarbeider med kommunen
Ivar Bakka, butikksjef hos Extra Sauda, er en av mange ansatte i Coop Sørvest som går i bresjen for å tilrettelegge slik at butikken og arbeidsplassen også skal fungere som en givende og trygg inkluderingsarena.
– Begge mine forgjengere la grunnlaget for den jobben som er gjort og som vi gjør nå. Vi fikk noen positive opplevelser i tidlig fase, som gjorde det enklere å møte nye kandidater med et åpent sinn.
Bakka har vært ansatt i Coop Sørvest i snart 14 år og kan fortelle at det var først med flyktningestrømmen fra Eritrea rundt 2011 at inkluderingsarbeidet startet for fullt i butikken like nede ved Saudavassdraget.
– Vi hadde et godt samarbeid med introduksjonstjenesten i kommunen. De var fleksible i sin tilnærming og ga oss gode kandidater som de følte kunne passe inn hos oss.
Flere har fått fast jobb 15 personer med flyktningebakgrunn fra enten Eritrea eller Syria har eller har hatt fast jobb i en eller annen størrelse hos Bakka og co. I tillegg har rundt 10 hatt språkpraksis der.
– Vi har i tillegg hatt 10 personer i samme periode som har fått en mulighet for arbeidstrening eller utprøving via NAV. For enkelte har dette resultert i fast jobb hos oss.
Butikken i kommunen med litt over 4.500 innbyggere har også vært et godt utstillingsvindu. Noen har f.eks fått fast jobb i industribedrifter lokalt eller i kommunens helsevesen etter arbeidstrening hos Extra Sauda.
Bakka opplever at Saudas innbyggere er positive til den rollen Coop Sørvest har tatt i lokalsamfunnet. Det har vært noen skjær i sjøen, men totalt sett er folk veldig positive, smiler butikksjefen, og legger til:
– Det er i tillegg lokale initiativ som har nominert oss til ulike priser i forhold til inkluderingsarbeidet, noe vi tar som et positivt tegn.
Nebiat Tesfazghi Extra Sauda
Positivt for arbeidsmiljøet
– Vi opplever at de som tar muligheten er veldig takknemlige overfor oss som arbeidsgiver.
Enkelte er også blitt godt etablerte i byen vår og eier nå f.eks. egen bolig.
Extra Sauda har fått et inkluderende arbeidsmiljø, hvor ulikhetene gjør at klimaet på jobb er godt. Butikken scorer også høyt på kundetilfredshet.
– Vi har fått en fleksibel og motivert bemanning. I tillegg har vi blitt den foretrukne lokalbutikken for de med flyktningbakgrunn på grunn av at vi kan kommunisere og har kunnskap om produkter og behov som de eventuelt måtte ha.
– Ha et åpent sinn
Bakka er klar på hvorfor inkluderingsarbeidet til Extra Sauda, Coop Sørvest og andre aktører er så viktig for lokalsamfunnet og menneskene selv.
– Om vi ikke inkluderer, vil utenforskap bli en selvoppfyllende profeti.
Til andre butikksjefer og -ledere som vurderer å legge til rette for lignende og verdifullt inkluderingsarbeid som det Bakka gjør i den trivelige byen nordøst i Rogaland, har butikksjefen noen gode råd på veien:
– Ha et åpent sinn. La folk få en mulighet, men være tydelig på rammene for hva som forventes av kandidaten, hva som kan oppnås og hvor lenge tiltaket varer. —
Haldis Eikjeland, Geir Skåtevik, Ivar Bakka og May Gunn Espedal Extra Sauda
Årsberetning
16 Fra pandemi til uro og krig i Europa
20 Forretningsvirksomheten
21 Butikkportefølje
24 Våre medeiere og medlemsfordeler
26 Medarbeidere og miljø
30 Bærekraft og samfunnsansvar
35 Styrende organ
38 Framtidsutsikter
40 Årsregnskapet
Fra pandemi til uro og krig i Europa
Vi har bak oss to år preget av en pandemi som har satt oss på store prøver og gitt store svingninger. I starten av 2022 ble de fleste tiltak og begrensninger som var lagt på samfunnet avviklet. Følelsen av å være «ferdige» med pandemien var naturligvis en stor lettelse for hele samfunnet.
Men kort tid etter at smittevernstiltakene opphørte, opplevde vi det som kanskje var utenkelig, men likevel skjedde: det brøt ut krig i Europa. Ut over at det er en tragedie for millioner av europeis-ke borgere, har Russlands invasjon av Ukraina fått praktiske konsekvenser også i Norge og for vår bransje og virksomhet. Stikkord er problemer med varetilgang, betydelige pris- og kostnadsøkninger, logistikkutfordringer – og for våre kunder dyrere varer og periodevis utsolgt for varer som vanligvis finnes i butikkhylla.
Forventet tilbakevending til normalen Vi forventet en tilbakevending til «normalen», altså situasjonen slik den var før pandemien. Vi regnet med at det ville gi en generell nedgang i omsetning i 2022, sammenlignet med «pandemiårene» 2020 og -21 som var preget av usedvanlig
høy omsetning. Nedgangen kom, og i store tall har vi en omsetningsnedgang fra foregående år på 82 mill. kroner (1,3%), tross etablering av flere nye butikker både i 2021 (med fullt år-effekt i 2022) og 2022.
I disse tallene inngår også en prisstigning som har vært usedvanlig høy, hvilket betyr at det har vært en merkbar volumnedgang i butikkene våre. Denne utviklingen, med høy prisstigning kombinert med volumnedgang er uvanlig, og vi har ikke sett lignende prisstigningstall siden åttitallet. Det skaper naturligvis noen nye utfordringer for en virksomhet som vår.
Tross disse uvanlige forholdene har vi opprettholdt bruttomarginen vår på tilnærmet samme nivå som i 2021. Imidlertid har kostnadsveksten vært høy, drevet av generell pris- og lønnsvekst, og ikke minst en ekstraordinært høy strømpris spesielt i andre halvår.
Høy kostnadsvekst, samt det faktum at 2021-resultatet ble styrket av betydelige eiendomsgevinster, gjør at vi i 2022 har et vesentlig lavere resultat enn fjoråret.
475 354 stk middagshermetikk
184 202 stk Paracet/Ibux
226 357 stk fyrstikkesker
836 040 stk makrell i tomat
Utvikling av butikkporteføljen
Vi har fortsatt vårt arbeid med utvikling og modernisering av butikkporteføljen, for å sikre at den er best mulig sammensatt og mest mulig attraktiv, i en bransje hvor det oppleves at konkurransen stadig skjerpes.
Vi har i 2022 etablert en ny butikk, Extra Ime ved Mandal. Butikken åpnet dørene 24. november, og har hatt en god start på en god lokasjon. På Vigrestad skilte vi Extra- og Byggmix-butikken slik at Byggmix fikk en tydeligere plass i egne lokaler med egen inngang. Flere butikker er omprofilert til et annet og riktigere konsept, typisk har det gått fra Marked til Prix, eller fra Prix til Extra. Ut over det har vi gjort oppgraderinger og moderniseringer i flere butikker. I januar måtte vi stenge Prix Gimlevang (Kristiansand), etter brann i en leilighet i samme bygg. Butikken er under gjenoppbygging, og vil åpne i april 2023. Én butikk, Prix Grødem (Randaberg), ble avviklet i slutten av 2022, som følge av at en leieavtale utløp. Se mer detaljer om endringer i porteføljen i avsnittet om forretningsvirksomheten.
Smart kultur
I 2021 startet vi et utviklings- og endringsprosjekt – det største vi noensinne har satt i gang. «Smarte butikker» handler om opplæring og trening i Lean og kontinuerlig forbedring. Det vi ønsker å få til med prosjektet er en kraftig dytt i retning av en kultur preget av kontinuerlig læring og forbedring. Prosjektet har pågått i halvannet år, og fullføres – i denne fase – første halvår 2023. Selv om prosjektet heter smarte butikker, involverer det hele organisasjonen. Vi begynner å se tydelige effekter av arbeidet som er lagt ned så langt, og det er en inspirasjon til å fortsette utviklingen. Det at prosjektet fullføres,
betyr ikke at vi er «ferdige». Det er snarere starten på et arbeid som skal fortsette inn i framtiden, men når prosjektet avsluttes har vi klatret noen trinn opp i trappa mot det endelige målet.
Noen kjente og noen nye utfordringer
Smittevernstiltakene fra pandemien ble som nevnt avviklet i starten av 2022. Men sykdommen forsvant ikke med smitteverntiltakene, fortsatt kryper smitten rundt i samfunnet og folk blir syke med covid-19. For vår del hadde vi i første halvdel av 2022 et uvanlig høyt sykefravær.
Deler av dette vet vi var covid-19-relatert, men noe var kanskje annet fravær som ble forsterket av at mange hadde «tappet ned batteriene» gjennom pandemien.
Utover året ble mange rammet uvanlig hardt av andre sykdommer, som influensa og forkjølelse som fikk herje med immunsystem som var litt ute av trening.
Ganske snart etter krigsutbruddet i februar begynte vi å merke konsekvenser på varetilgang. Krigen foregår i et område som ofte omtales som «Europas kornkammer», og eksporten av råvarer som korn, oljer og andre landbruksprodukter ble raskt
begrenset eller stoppet mer eller mindre opp. Videre ble transportkjeder rammet, blant annet fordi en stor andel av langtransportsjåførene i Europa er fra Russland og Ukraina, og ganske snart skapte dette kapasitetsproblemer hos transport- og logistikkselskapene. I perioder har summen av disse tingene gjort at vi har opplevd til dels betydelige forsinkelser og/eller helt manglende varer.
Krigen har og ført til en energikrise i Europa. Stopp i gassleveransene fra Russland har skapt store utfordringer for flere europeiske land, og drevet de europeiske gass- og strømprisene opp i ekstreme nivåer. Dette treffer også norske virksomheter og forbrukere kraftig. I Norge har strømstøtteordningen for privatpersoner dempet sjokket betydelig, men det har likevel påvirket forbrukernes kjøpekraft. For norske virksomheter har strømprisene medført betydelige kostnadsøkninger, og det gjelder også for Coop Sørvest. Selv om vi har betydelige strømkostnader, rekker vi ikke opp til terskelen for å få støtte, så med noen få, lokale unntak har vi ikke fått noen strømstøtte.
Våre totale strømkostnader er mer enn fordoblet fra 2021 til 2022. Dette preger naturligvis det økonomiske resultatet.
Prisveksten har som nevnt vært uvanlig høy. Generell prisstigning, målt ved årsvekst i konsumprisindeksen (KPI), var i 2022 5,8%. Målt på samme måte har prisen på matvarer økt med 6,5%. Prisveksten var sterkest i annet halvår, og gjør at tolvmånedersveksten ved utgangen av året (desember 2021 – desember 2022) var på hele 11,5% for matvarer. Sist vi opplevde prisvekst på nivå med 2022 var tilbake på 1980-tallet. Slik prisvekst påvirker kundenes handlemønster, og i tillegg til generell volumnedgang ser vi at stadig større andel av handelen vris over på lavprisalternativ.
Den sterke prisveksten har igjen medført kraftig økte renter fra midten av 2022. Økte renter, spesielt på boliglån (de fleste nordmenn har flytende rente), gjør ytterligere innhogg i forbrukernes kjøpekraft. Det er usikkerhet knyttet til hvordan dette vil utvikle seg videre inn i 2023. —
Endringer
I BUTIKKPORTEFØLJEN
Nyetablering, relokalisering og avvikling:
Coop Byggmix Vigrestad relokalisert 24. mars
Extra Ime
Nyåpning 24. november
Coop Prix Grødem nedlagt 30. november
Flere av våre butikker er blitt oppgradert og modernisert gjennom året:
Coop Prix Vikedal 20. jan.
Extra Vigrestad 03. feb.
Coop Prix Helleland 10. feb. •
Coop Prix Moseidmoen 17. feb. •
Extra Tromøytunet 24. feb.
•
•
Forretningsvirksomheten
•
Extra Skudenes 17. mars •
Extra Tvedestrand 07. apr. •
Extra Lunde 12. mai
Coop Prix Treungen 12. mai
Extra Lindesnes 22. sept. •
Extra Avaldsnes 03. nov.
Omprofilering Oppgradering
•
•
•
Coop Sørvest SA er et medlemseid samvirkeforetak med 244 800 medeiere (pr. 31.12.2022). Vi er ett av de 59 samvirkelagene som sammen med fellesorganisasjonen Coop Norge SA utgjør Coops virksomhet i Norge. Samvirkelagene tilknyttet Coop Norge har et samlet medlemstall på 2,1 millioner. Det blir gradvis færre samvirkelag i Norge, i all hovedsak som følge av fusjoner. Også Coop Sørvest er bygget opp gjennom et stort antall fusjoner opp gjennom årene.
Formålet med virksomheten er å forsyne medlemmene med gode og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktige priser. Vi skal videre tjene som en interesseorganisasjon for medlemmene, der disse gjennom sin innflytelse i de valgte organer kan søke å ivareta sine interesser som forbrukere.
Coop Sørvest har ved årsslutt 101 butikker fordelt på Coops forskjellige kjeder: Extra, Obs, Coop Prix, Coop Marked, Coop Mega, Obs BYGG og Coop Byggmix. Vi er representert i fire fylker, fra Vestland i nord, via Rogaland og Agder til Vestfold og Telemark. Ved utgangen av 2022 er vi ca. 2 300 ansatte, og samlede salgsinntekter i 2022 ble 6,47 milliarder.
Gjør det billig!
Extra er Coops lavpriskjede, med ekstra lave priser og et usedvanlig rikt vareutvalg, blant annet med et stort utvalg ferskvarer, samt en delikat frukt- og grøntavdeling. Extra har i tillegg et bredt utvalg av faghandelsvarer innen hus og hjem, underholdning, leker, elektrisk, verktøy, mm. til lave priser.
Kunsten å handle smart
Obs kjennetegnes av faste lave priser på et stort vareutvalg, i tillegg til mange gode uketilbud.
Fort gjort
Coop Prix er en av Coops to lavpriskjeder, og er bygget opp av effektive butikker med lave priser på hele vareutvalget.
Din lokale faghandel
Lenge leve mangfoldet
Coop Mega er butikken for matentusiasten, med godt utvalg av dagligvarer og ferskvarer, kunnskapsrik og serviceinnstilt betjening samt tips og ideer til hvordan kundene kan lage varierte, gode middager til hverdag og fest.
2022 Butikkportefølje
Norges største lavpris byggvarekjede
Obs BYGG er våre store byggevarehus, med bredt vareutvalg av kjente merkevarer til lave priser, enten det er snakk om hus eller hage, store eller små byggeprosjekt.
Eiendomsforvaltning
Godt vi har hverandre
Coop Marked kjennetegnes ved konkurransedyktige priser og god service, og har sin forankring i lokale markeder.
Coop Sørvest forvalter en betydelig eiendomsmasse i regionen. Samlet bygningsareal i virksomheten er drøyt 220 000 kvm. Det meste er egeneide bygg, men om lag 25 000 kvm er leide lokaler. Våre egne butikker fyller det aller meste av dette arealet, men vi har og areal utleid til eksterne leietakere. I 2022 hadde vi leieinntekter knyttet til disse utleide eiendommene på ca. 18 millioner kroner.
Vår eiendomsavdeling tar seg av løpende drift og forvaltning av eiendommene, samt ombyggingsog utbyggingsprosjekter.
Samlet bygningsareal: 220 000 kvm
Coop Byggmix er vår kjede av mindre, lokale byggvarebutikker.
Aud Fintland, Silje Hellisen
og Anette Josdal
Extra Tonstad
Terje og Marit
Våre medeiere og medlemsfordeler
er de mest populære navnene for kvinner og menn blant alle våre medeiere.
244 800 MEDEIERE
REGIONRÅD
NORD 12 medlemsvalgte, 6 ansattevalgte
MIDT 12 medlemsvalgte, 6 ansattevalgte
SØR 12 medlemsvalgte, 6 ansattevalgte
ÅRSMØTE
18 medlemsvalgte, 9 ansattevalgte
STYRE
5 medlemsvalgte, 3 ansattevalgte
VALGKOMITÉ
3 medlemsvalgte
Ved utgangen av 2022 hadde Coop
Sørvest 244 800 medeiere. Dette er en økning på 13 200 medeiere i 2022.
Medeierne er våre beste kunder, og hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et solid kjøpeutbytte. Vi ser at antall innmeldinger øker fra år til år.
Det er ekstra gledelig at stadig flere yngre blir medeiere i Coop. De yngre kundene våre er i tillegg til delingsøkonomi opptatt av samfunnsansvar og tilgangen til sunn og bærekraftig mat. Alt dette får de hos oss i Coop.
Medlemshandelen utgjorde 78% av den av den totale omsetningen i Coop Sørvest i 2022.
Medlemskupp
Medlemskupp skal synliggjøre fordelen av å være medeier, bidra til å verve nye medeiere og bygge medeiernes lojalitet til Coops butikker. Medlemskupp har hatt en god utvikling med en økning både på faghandel, bygg og på dagligvareprodukter i 2022.
Medlemsapp og Coopay
Stadig flere av våre medeiere tar i bruk medlemsappen Coop Medlem.
Gjennom medlemsappen får medeierne en rekke medlemsrabatter og personlige tilbud. Med Coopay kan medeierne betale kontaktløst i kassen. Dette gjør at en får samlet medlemsfordeler, kuponger/rabatter, kjøpeutbytte og kvitteringer på ett sted.
Utvikling KJØPEUTBYTTE Tall i millioner kroner ekskl. mva.
128,1 150 inkl. mva.
Appen er viktig redskap for medeiernes hverdag og en verdifull markedsføringskanal for Coop.
Det er gjennomført flere markedskampanjer, der målet har vært å øke registreringer og bruk av Coopay.
Bruken av Coopay har økt betydelig gjennom 2022, med kraftig vekst i antall transaksjoner. Det er også gjennomført brukerundersøkelser som viser at Coopay er med på å gi positive assosiasjoner og å bygge opp Coop Medlem som merkevare.
Det er fortsatt kuponger og medlemskort som driver bruken mest, men Min Kundeavis og Coopay blir stadig viktigere og brukes av flere. —
Full oversikt over medlemsfordeler finner du her. coop.no/medlem/medlemsfordeler
Medarbeidere og miljø
De ansattes helse og livskvalitet
Det er mange små og store oppgaver som blir utført fra kundene våre går inn i butikken, til de bærer handleposene med seg ut igjen. I sum kan hverdagen for en Coopansatt være forholdsvis fysisk krevende og til tider også psykisk belastende.
Vi jobber nå med å utarbeide vår bærekraftstrategi, og de ansattes helse og livskvalitet er ett av områdene vi har valgt å vektlegge under paraplyen bærekraft. Ifølge Folkehelseinstituttet er det mye som tyder på at god livskvalitet og trivsel har en positiv effekt på den fysiske helsetilstanden vår. Tiltak på arbeidsplassen som bidrar til å skape glede, sosial deltagelse, mestring, autonomi og mening, ser ut til
å påvirke livskvaliteten og ha en gunstig effekt på de ansattes opplevelse av god helse, både fysisk og mentalt. Vi er helt i starten på dette arbeidet og opplever allerede at det er et viktig og meningsfylt arbeid, der både medarbeidere og ledere bidrar til å skape en god hverdag for alle.
En kultur preget av kontinuerlig læring og utvikling
I året som har gått, har vi jobbet mye med å øke kompetansen på individnivå. Alle oppgaver som medarbeiderne våre må mestre, er satt inn i kompetansematrisen. Erfaringene så langt er svært positive. Matrisen synliggjør hva den enkelte mangler opplæring i, slik at tiltak som bidrar til økt mestring, kan iverksettes.
Ved utgangen av 2022 hadde vi 2 332 ansatte. Antall årsverk var 1 296. Kvinneandelen er på 67 prosent, og 79 prosent av våre ansatte jobber deltid.
I arbeidet med kontinuerlig læring får vi også god drahjelp fra Coop Norge. Det er blant annet gjort et betydelig arbeid for å fornye e-læringen. I appen Coopskolen lærer medarbeiderne på en morsom måte gjennom korte økter, repetisjon og spill.
Pandemien tvang frem digital kompetanse. Vi lærte oss å bruke Teams-møter og nettprat når det ikke var mulig å treffes fysisk. Denne erfaringen har vi tatt med oss. Teams-møter er for eksempel en effektiv møteform når medarbeidere på hovedkontoret skal overføre kunnskap og informasjon til 200 ledere.
Likestilling og mangfold
Mange mennesker får sin første jobb i en av våre butikker. Det kan være ungdom som trenger en jobb som kan kombineres med studier, eller mennesker som av ulike grunner trenger arbeidspraksis for få fast jobb. Vi har også medarbeidere fra mange ulike land og kulturer, noe vi er veldig stolte av. I tillegg er vi en arbeidsplass som tiltrekker oss flere kvinner enn menn.
Det kan henge sammen med flere forhold, men én faktor er at vi har en høy andel deltidsstillinger. Mange av våre deltidsansatte jobber redusert etter eget ønske. Når det er sagt, har vi også flere som jobber ufrivillig deltid, og i denne kategorien er det prosentvis flere kvinner enn menn. Vi jobber målbevisst for å redusere andelen ufriviling deltidsansatte og styrke likestillingen. Med mange kvinnelige ansatte er det gledelig å kunne konstatere at andelen kvinnelige ledere er økende. I 2022 var 60 prosent av lederstillingene våre besatt av kvinner.
Marit Aniksdal
Coop Mega Bryne
Vårt behov for deltidsstillinger og varierte arbeidstider, kan for noen gjøre balansen mellom familie og jobb enklere. Vi forsøker så langt vi kan å tilrettelegge for fleksible løsninger slik at den enkelte kan kombinere jobb og familie på en god måte. Når det gjelder menn og kvinners uttak av fødselspermisjon har menn i gjennomsnitt tatt ut 15 uker permisjon i 2022, mens kvinner i snitt har tatt ut 46 uker.
Vi har fastsatt flere mål for å sikre like muligheter for alle våre medarbeidere:
— Andelen deltidsansatte
I 2022 hadde vi som mål å redusere andelen deltidsansatte fra 80 til 78 prosent. Vi nådde ikke målet, men pilen peker i riktig retning: I 2022 jobbet 79 prosent deltid.
— Andelen som jobber ufrivillig deltid
Når det gjelder andelen ufrivillig deltidsansatte, har vi satt oss som mål at den skal være på maks 15 prosent i 2025. I en måling vi gjorde i 2021, oppga 30 prosent av de ansatte som jobber under 100 prosent, at de jobbet ufrivillig deltid. Vi vil måle andelen ufrivillig deltidsansatte på ny i 2023.
— Like muligheter til faglig utvikling
For å sikre like muligheter for alle våre medarbeidere er vi opptatt av å legge til rette for kontinuerlig læring og utvikling. Målet vårt for 2025 er at 90 prosent av medarbeiderne skal oppleve at arbeidsgiveren deres er opptatt av den faglige utviklingen deres. I en måling vi utførte i 2020, oppga halvparten av medarbeiderne at de opplevde dette. Vi vil måle det samme på ny i 2023.
Alexander Berhane Coop Mega Bryne
Sykefravær: 7,5 %
HMS-avvik:
For å nå disse målene har vi iverksatt en rekke tiltak. Vi har blant annet utarbeidet et årshjul for samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og verneombud. Årshjulet gjør det tydelig hvilke tema som skal drøftes gjennom året. Det bidrar til å sette leder og tillitsvalgt i stand til å jobbe sammen for å redusere andelen utfrivillig deltidsansatte og styrker samarbeidet.
Gjennom flere år har mange av våre medarbeidere fått økt sin stillingsbrøk, og fra høsten 2022 har vi jobbet med å forberede lederne våre på heltidsnormen som ble innført fra 1. januar 2023. Vi har gjennomført opplæring av alle lederne og utarbeidet maler for bemanningsplanlegging som ivaretar lovgiverens intensjon om å øke andelen heltidsansatte.
Når det gjelder de ansattes faglige utvikling, har vi gjennom Smarte butikker, som er lean-programmet vårt, gjennomført leanopplæring for alle medarbeidere både i butikkene og på hovedkontoret.
Vi gjennomførte en lønnskartlegging i 2021. Da kom det frem noen få skjevheter, som vi har jobbet med å utjevne. Vi vil gjennomføre en ny lønnskartlegging i 2023.
Helse, miljø og sikkerhet
Dessverre oppnådde vi ikke målet vårt om 6,5 prosent sykefravær i 2022. Det samlede sykefraværet i 2022 var på 7,5 prosent. Dette er høyt både når vi sammenligner med andre i vår bransje, og når vi ser på sykefraværet i den norske befolkningen generelt.
Gjennom 2022 har vi sammen med Nav testet ut ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Tilbakemeldingene så langt er positive, men det er for tidlig å si noe om effekten av tiltakene. Vi fortsetter å prøve ut ulike tiltak også i 2023. Opplæringen i forbindelse med innføringen av lean-satsingen Smarte butikker er nå i sin sluttfase. Vi forventer et lavere sykefravær som følge av at vi har begynt med Smarte butikker. Den enkeltes påvirkning på egne arbeidsoppgaver og systematisk opplæring er sentralt i lean-filosofien. Dette gir økt mestring og større trygghet, noe som kan ha en positiv effekt på helse og livskvalitet.
Når det gjelder uønskede hendelser, ble det i 2022 rapportert inn 140 HMS-avvik. Dette er 30 flere enn året før. Vi har gjennomført HMS-samlinger for alle lederne i 2022, det er derfor ikke uventet at antall innrapporterte hendelser har gått opp fra 2021. De viktigste avviksårsakene er fallulykker, kuttskader og vold eller trusler. —
Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraftsarbeidet i Coop i Norge er definert i strategien
Et bærekraftig Coop, som ble vedtatt av styret i Coop
Norge SA i 2021. 2022 har vært preget av å iverksette denne strategien i driften. Et bærekraftig Coop definerer bærekraft som virksomhet som skaper positive verdier for mennesker, miljøet og Coop. Coop Sørvest skal bidra til at målene i strategien nås gjennom samarbeid med fellesorganisasjonen og aktivt arbeid med egne tiltak.
Et bærekraftig Coop og FNs bærekraftsmål
Coop skal bidra aktivt til FNs bærekraftsmål hvor vi mener vi kan gjøre størst forskjell. Det er tydelig sammenheng mellom vår egen strategi og de utvalgte mål og delmål.
Vurdert etter hvor vi mener vi kan påvirke mest, har Coop prioritert følgende bærekraftsmål:
Et bærekraftig Coop
Strategien «Et bærekraftig Coop» inneholder fem tema som til sammen dekker helt sentrale områder for Coops arbeid med bærekraft:
1. EN SUNNERE HANDLEKURV: Coop skal gjøre det enklere for alle kunder og medeiere som ønsker å spise sunt og bærekraftig. Ambisjonene for En sunnere handlekurv er langsiktige, men likevel målrettede. Coop skal videreutvikle samarbeidet med helsemyndighetene og følge opp forpliktelsene i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Styret anser at Coop Sørvest har en viktig rolle i dette arbeidet, og vil bidra til å nå de overordnede målsetningene som er satt for å øke andelen av sunne matvarekategorier som fisk/sjømat og frukt og grønnsaker.
Mål 2019-2025
mer frukt/ grønnsaker + fisk/sjømat
Felles målsetning for Coop i Norge er å øke denne andelen med 20% fra 2019 til 2025. For Coop Sørvest sin del er total mengde av disse varegruppene høyere i 2022 enn i 2019. Men som andel av gjennomsnittlig handlekurv har de i samme periode økt fram til 2020, men så gått noe ned igjen, og står på nøyaktig samme nivå som i 2019. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre for å nå målsetningene til 2025.
2. ET ANSVARLIG COOP: Coop har et betydelig ansvar for at varer og tjenester vi kjøper blir produsert på en forsvarlig måte. Åpenhet om arbeidsforhold og miljøpåvirkning er avgjørende for vår troverdighet som en ledende handelsaktør, og er samtidig av stor betydning for vår risikohåndtering.
tiden som kommer gjennomføre pålagt aktsomhetsvurdering og identifisere tiltak for å redusere risiko. I første omgang henviser vi til Coop Norge SAs arbeid knyttet til loven, som vil dekke det aller vesentligste av Coop Sørvest sine innkjøp og aktivitet som er relevant med hensyn til Åpenhetsloven.
I 2022 er hele
124
måltider reddet i samarbeid med Too Good To Go
Åpenhetsloven trådte i kraft i juli 2022. Loven stiller krav om risikovurderinger, åpenhet om leverandørkjeder og tilgang på informasjon til interessenter, og er et viktig og riktig skritt i retning av mer åpenhet om forholdene i komplekse verdikjeder. Coop har satt inn en offensiv for å sikre at vi etterlever forpliktelsene i Åpenhetsloven som trådte i kraft i 2022, men også videreutvikler vårt arbeid med ansvarlige innkjøp.
Styret anser det som svært viktig at Coop Sørvest, som forbrukereid virksomhet, gjør det arbeidet som sikrer at man møter lovens krav. Coop Sørvest vil i
3. ET SIRKULÆRT COOP: Sirkulær økonomi er et vesentlig begrep i vår bærekraftstrategi. Vi skal forbedre bruken av emballasje gjennom vår emballasjestrategi, øke sorteringsgraden på avfallet vårt og samtidig redusere matsvinnet. Coop skal også utvikle tjenester for deling, reparasjon og resirkulering. På klimaområdet vil energi- og transporteffektivisering, samt økt egenproduksjon av energi være viktig for å redusere våre klimagassutslipp.
Coop Sørvest iverksatte Too Good To Go-samarbeidet i vår butikkportefølje i 2021. De aller fleste av våre butikker er med på dette samarbeidet, og vi er fornøyde med engasjementet det har skapt. Too Good To Go regner en «forundringspose» som ett reddet måltid. I 2022 har Coop Sørvest reddet hele 70 124 slike måltider, det vil si fullt spiselige matvarer som ellers hadde endt opp som matsvinn. Et slikt måltid har et anslått karbonavtrykk på 2,5 kg (Too Good To Go, basert på FN/FAOs forskning), hvilket for våre drøyt 70 000 poser summerer seg opp til 175 tonn CO2-ekvivalenter spart.
Coops felles målsetning for matsvinn er en reduksjon på 30%, målt i vekt, fra 2019-2025. I Coop Sørvest har vi redusert det totale matsvinnet, målt i vekt, med 2,9% fra 2019 til 2022, med en noe kraftigere reduksjon fra 2021 til 2022: 6,5%.
I 2020 tok Coop Sørvest i bruk vårt første solcelleanlegg, på Obs BYGG Haugesund. I 2022 produserte dette anlegget 56 000 kWh, om lag en tidel av byggets samlede strømforbruk. Sent høsten 2022 tok vi i bruk et nytt solcelleanlegg, på vår nyetablerte Extra Ime i Mandal, og ved inngangen til 2023 vurderer vi investering i solcelleanlegg på flere andre lokasjoner. Vårt totale strømforbruk reduseres jevnt og trutt, og hvis vi måler strømforbruk pr. kvadratmeter areal i butikkene våre, har forbruket gått ned fra 315 kWh/kvm i 2020 til 245 kWh/kvm i 2022. Denne reduksjonen er en konsekvens av både bedre energiledelse og en langsiktig jobb med utskifting av kjøle-/fryseanlegg og belysning i butikkene.
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre vår avfallshåndtering. Total avfallsmengde er fra 2021 redusert med 10% (fra 5 768 til 5 166 tonn), og gjenværende restavfall er i samme periode redusert med 11% (fra 1 167 til 1 043 tonn). Vi har en sorteringsgrad for kildesortering av avfall på 79,8%, og målsetningen for 2023 er å øke sorteringsgraden til 92%.
Lett tilgang på lading gjør det lettere å kjøre elbil, og de siste årene har vi satt opp en rekke ladestasjoner i tilknytning til butikkene våre. Vi satte opp 6 nye i 2022, og har nå totalt 86 ladestasjoner. Vår samarbeidsavtale med ladenettverket Mer gir våre medeiere 8% rabatt ved lading, og i 2022 resulterte dette i en medlemsfordel på 1 025 000, om lag en dobling fra forrige år.
Mer energieffektive løsninger og bærekraftige materialer
5
4. ET MILJØVENNLIG HJEM: Coop skal aktivt bidra til økt sirkularitet og redusert miljø- og klimabelastning for våre medeiere og kunder. Målsetningen er at produktene vi selger skal redusere energi- og ressursforbruk i hjem og fritidsboliger landet rundt, blant annet gjennom mer energieffektive løsninger og mer bærekraftige materialer til f.eks. oppussing, eller forskjellige hverdagsprodukter.
5. ET MANGFOLDIG COOP: Coops eierskap kommer fra alle samfunnslag og landsdeler, har ulik bakgrunn, utdanning, etnisitet og legning. Vi skal styrke Coop som arena for likestilling, integrering og reduserte sosiale ulikheter. Et enda mer mangfoldig Coop vil også være avgjørende for vår egen utviklingsevne og for våre kommende økonomiske resultater. Styrket mangfold handler derfor også om å tiltrekke de skarpeste hodene og de mest motiverte medarbeiderne.
Et bærekraftig Coop Sørvest
Coop Sørvest tiltrer naturligvis de felles målsetningene og tiltakene i Coop i Norge. Ut over det gjør vi noen egne prioriteringer, som også dekker tema hvor det foreløpig ikke er etablert felles målsetninger for Coop. Fra en start med identifisering av påvirkningen vi har på FNs bærekraftsmål, via en bearbeiding og kategorisering, har vi identifisert tolv tema eller arbeidsområder. Blant disse er det gjort en videre prioritering, både av selskapet og av viktige interessenter. Interessentene i denne sammenheng er valgte representanter for våre medeiere. Dette er representanter valgt både blant medeiere og ansatte, og de representerer i så måte både et kundeperspektiv, et medeierperspektiv og et ansattperspektiv.
Av tolv ulike tema er følgende prioritert spesielt i denne fasen:
• Matsvinn
• Energiledelse
• Måten vi bygger og fornyer
• Ansattes helse og livskvalitet
• Ufrivillig deltid
• Avfallshåndtering
To av disse, matsvinn og avfallshåndtering, er allerede dekket av felles målsetninger og tiltak. De øvrige har ikke slike felles Coop-målsetninger, og vi må definere ambisjonene selv. I skrivende stund jobber de ulike funksjonene i organisasjonen med å beskrive omfang og situasjonsforståelse, målsetninger og tiltak. Dette vil bli sentralt i vår bærekraftstrategi, som da dels bygger på Coops felles bærekraftstrategi, og dels utvider denne med våre lokale ambisjoner og praktiske tiltak.
Det viktige samspillet i verdikjeden
Coop Norge SA er samvirkelagenes viktigste samarbeidspartner for å bidra til en mer bærekraftig virksomhet. Coop Sørvest henviser til Coop Norge SAs Bærekraftsrapport som beskriver status og resultater for arbeidet med bærekraft i Coop-fellesskapet. Rapporten og ytterligere informasjon finnes på
/coop-og-barekraft
Styrende organ
Coop Sørvest er en demokratisk organisasjon eid av medeierne. I våre formelle organer sitter valgte representanter fra medeierne og de ansatte.
Styret i Coop Sørvest består av fem medlemsvalgte og tre ansatterepresentanter. Styret har i 2022 behandlet 55 saker fordelt på syv styremøter.
Styret har blant annet behandlet periodisk regnskap og øvrig rapportering knyttet til forretningsdriften, betydelige investeringer, budsjett, strategiske hovedgrep, prinsipper for Coop Valg, egenevaluering, vurdering av fusjoner, anbefaling av eierstyring og representasjon i ulike fora i Coop Norge.
Tre regionråd er etablert i Coop Sørvest: Region Sør (Agder), Region midt (Sør-Rogaland) og region Nord (Nord-Rogaland, Sunnhordland). Regionrådene skal møtes to ganger per år.
Regionrådet fungerer som et debatt- og høringsforum for organisatoriske og driftsmessige saker i laget. Regionrådet består av årsmøtets medlemmer og varamedlemmer (medlems- og ansattvalgte) fordelt på regioner fastsatt av årsmøtet etter innstilling fra styret.
Årsmøtet er det høyeste organet i Coop Sørvest og består av 18 medlemsvalgte og 9 ansatterepresentanter. Medlemsvalgte til årsmøtet ble valgt ved elektronisk Coopvalg som ble gjennomført fra 24. januar til 6. februar. Valgdeltakelsen gikk ned i 2022 sammenlignet med valgdeltakelsen i 2020.
Hovedårsaken til dette var at medlemmene måtte identifisere seg med BankID og da falt noen fra. Totalt kom det inn 6 190 stemmer ved valget. Ansatterepresentanter til årsmøtet ble valgt gjennom et eget valg for ansatte sist i 2022. Årsmøtet ble gjennomført den 21. april. Den 10. og 11. november ble det gjennomført en høstkonferanse med felles regionrådmøte på dag 1 og høstårsmøte på dag 2.
24. jan - 6. feb
stemmer avgitt
Styre og valgkomite består av følgende medlemsvalgte fram til valg i 2024:
Styre
Leder Runar Leite
Nestleder Sigrunn U. Stangeland
Medlem Ingunn Toft
Medlem Olav Sande
Medlem Merete Fogh Lund
Medlem (ansattvalgt) Kari Stensland
Medlem (ansattvalgt) Nils Søyland Sandmo
Medlem (ansattvalgt) Tor André Egeland
1. varamedlem Aud Marina Dønnestad Ås
2. varamedlem Ronny Aron Kopperdal
3. varamedlem Tore Breiland
Varamedlem ansattvalgt Anne Svendsvoll
Varamedlem ansattvalgt Frank Raymond Nilsen
Varamedlem ansattvalgt Kenneth Hamre Lemicka
Varamedlem ansattvalgt Sissel Dyngen
Varamedlem ansattvalgt Turi Vignes Karlsson
Varamedlem ansattvalgt Sven Inge Garborg
Valgkomite
Leder Ivar Skjørestad
Medlem Marit Eiken
Medlem Marie Vatnaland
Varamedlem Karin Eftestøl
Varamedlem Jarle Haugereid
Varamedlem Linda Kristiansen
Varamedlem Fuad Hasan
Varamedlem Brit Elisabeth Bratland
Varamedlem Eva Tone Fosse
Medlemsvalgtportalen er en portal for medlemsvalgte i Coop, daglige ledere og andre relevante personer i administrasjonen. Formålet med portalen er å kunne gi våre medlemsvalgte god, relevant og lik informasjon om Coop i Norge, i tillegg til informasjon om hva det innebærer å være medlemsvalgt i Coop.
Styreansvarsforsikring
Coop Sørvest SA har styreansvarsforsikring i AIG som også inkluderer datterselskapene. Forsikringen gjelder for ethvert nåværende, tidligere og fremtidig styremedlem og daglig leder.
Forsikringen dekker sikredes ansvar for formuestap for krav fremsatt mot sikrede i forsikringsperioden som følge av en ansvarsbetinget handling eller unnlatelse hos sikrede i egenskap av daglig leder, styremedlem, medlem av ledelsen eller tilsvarende styreorgan i konsernet. For forsikringen gjelder AIG sitt forsikringsvilkår GEN-101 Generelle vilkår og FL-407 Styreansvarsforsikring Business Guard. Det er ikke egenandel på forsikringen.
Risiko
I en normal situasjon er vår virksomhet, varehandel med størst vekt på dagligvarer, mindre følsom for konjunkturer og markedssvingninger enn mange andre handelssegment og bransjer. Situasjonen synes noe mer urolig enn vanlig, men denne uroen påvirker neppe oss vesentlig mer enn våre konkurrenter.
Vi legger til grunn nøkterne vekstforventninger når vi planlegger for den nærmeste framtiden, og er godt tilpasset en situasjon med lav eller ingen vekst i en periode.
Coop Sørvest har betydelige spareinnskudd fra medlemmene, som medfører tilsvarende rentekostnader. Utviklingen i rentenivå vil påvirke selskapets resultat, men begge veier, siden høye medlemsinnskudd også plasseres videre og gir
avkastning. Rentenivået har økt betydelig i 2022, og vi forventer høye renter gjennom 2023.
Selskapet har en solid balanse med høy egenkapitalandel, og langsiktig finansiering gjennom medlemsinnskudd. Likviditetsrisikoen vurderes som lav.
I all vesentlighet er selskapets omsetning kontantbasert. Vi har en svært begrenset kreditthandel, og kredittrisikoen vurderes derfor som ubetydelig.
Fortsatt drift: Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Morselskapet og konsernet har en langvarig god, lønnsom utvikling, en balanse med solid egenkapital, og har alle forutsetninger for å videreføre denne gode utviklingen.
Framtidsutsikter
Svært lite virker å være «normalt» for tiden. Etter to helt ekstraordinære, pandemipregede år forventet vi en neddemping og normalisering. Noe neddemping og normalisering ble det, men fra 24. februar, når Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina, er det mye som har endret seg.
Vi har opplevd begrensninger og stopp i tilgangen på en del landbruksvarer, blant annet som følge av at krigen raser i «Europas kornkammer». Vi har fortsatt utfordringer i globale og nasjonale transportkjeder, dels som etterdønninger fra pandemien, men også fordi en stor andel av sjåførene som frakter varer på veiene i Europa er hjemmehørende i Russland og Ukraina. Og ikke minst har krigen skapt en energikrise i Europa, med voldsom økning i strømprisen. Dette treffer oss gjennom sterk prisøkning på mange varer og tjenester, i en grad vi ikke har sett siden 1980-tallet. Sterk prisstigning baner vei for renteøkning, siden den generelle prisstigningen i Norge nå er langt over sentralbankens inflasjonsmål på rundt to prosent over tid. Rentene har da også steget kraftig gjennom andre halvår. Alt dette forsyner seg grovt av forbrukernes kjøpekraft.
Vår bransje, varehandel, treffes naturligvis av disse forholdene, selv om ulike segment påvirkes litt ulikt.
Torodd Laffen Obs Bygg Sørlandsparken
For dagligvarer ser vi at de siste årenes utviklingstrekk fortsetter, og må forventes å fortsette: økt konkurranse fra tilstøtende markeder (bransjeglidning), mer selvbetjening og teknologi. Netthandel på dagligvarer utgjør fortsatt en liten del av dagligvaremarkedet, selv om flere aktører har etablert en grad av netthandel. Den eneste store (dog ikke landsdekkende) netthandelsaktøren på dagligvarer, Oda, begynt å bevege seg inn i lavprissegmentet.
Både dagligvare- og byggevarehandel er viktige sektorer innenfor varehandel i Norge, og vil fortsette å være det. Og de vil begge møte både utfordringer og muligheter.
Dagligvarehandelen vil sannsynligvis fortsette å være en stor og stabil del av norsk varehandel. Selv om netthandel forventes å øke i popularitet og omfang, vil fortsatt mange forbrukere foretrekke å handle i fysiske butikker for å kunne se og velge produktene selv. Med stadig tydeligere fokus på bærekraft, vil dagligvarekjedene måtte bli flinkere på bærekraftig og lokalt produsert mat, samt å redusere matsvinn og unødvendig plastbruk og -avfall. Samtidig vil
det fortsatt være en viktig oppgave for dagligvarekjedene å tilby konkurransedyktige priser og god service i et stadig mer konkurransepreget marked.
Byggevarehandelen vil også måtte tilpasse seg den økende digitaliseringen av varehandelen. Den digitale delen av handelen blir stadig viktigere og det vil være avgjørende å tilby kundene brukervennlige, digitale flater som gir mulighet for skreddersydde løsninger og en sømløs handleopplevelse. Skillet mellom digital og fysisk handel viskes gradvis ut, og kjøpsprosessen og kundebehandlingen veksler mellom digital og fysisk interaksjon, gjerne flere ganger i samme kjøpsprosess. Coop bruker mye ressurser på å tilpasse seg og å påvirke denne utviklingen.
Når det gjelder de fysiske butikkene har vi over flere år, inkludert 2022, gjennomført betydelige oppgraderinger og utvidelser av porteføljen vår. Og vi jobber med interessante nyetableringer på gode lokasjoner, slik at vi står godt rustet til 2023 og den videre framtiden.
På makronivå i Norge har det vært relativt god vekst det siste året, mens forventningene til 2023 er mer nøkterne.
I vår region ser bedriftene ut til å forvente en nedgang på kort sikt, spesielt de første månedene i 2023. Deretter blir det noe mer balansert – men fortsatt nøkternt . Så skal det minnes om at dagligvaresegmentet nok er mindre følsomt for konjunkturendringer og nedgang i kjøpekraft enn mange andre segment. Det er mange andre handler som utsettes eller droppes, før man begrenser innkjøpet av dagligvarer. Men usikkerhet knyttet til strømprisen, generell prisstigning og renter kan legge en demper på forbrukernes kjøpelyst. Samtidig forventes det at prisstigningen dempes litt i det kommende året, og at rentenivået passerer toppen i løpet av 2023, slik at forbrukerne opplever at ting «roer seg» og de får et pusterom.
Det synes altså å være flere variabler som svinger mer enn vanlig. Samtidig er det slik at dette påvirker alle som opererer i vårt marked, ikke bare oss. Vi er en robust virksomhet, og vår evne til å takle endringer er ikke blitt dårligere de siste årene, snarere tvert imot, og vi er godt rustet til å tåle en periode med ekstra utfordringer.
1) Sparebank 1 SR-Bank Konjunkturbarometer, januar 2023
Årsregnskapet
Resultatregnskap
Totale salgsinntekter for året endte på 6,47 milliarder kroner. Det er en nedgang fra foregående år på 82 millioner (-1,3%). Generelt gikk dagligvaremarkedet tilbake med 2,6%, og byggvaremarkedet med 6,1%.
Negativ omsetningsvekst er uvanlig i våre områder av varehandelen, men både 2021 og 2020 var uvanlige år, hvor en av effektene av koronapandemien var usedvanlig høy omsetning og vekst i både dagligvare- og byggvaresegmentet. I starten av 2022 ble de fleste av smitteverntiltakene avviklet, og derfra har vi sett en tilbakegang til en mer normal situasjon. Men det er flere unormale forhold bak disse tallene.
I 2022 har prisstigningen vært på sitt høyeste på flere tiår. Årsvekst i konsumprisindeksen var på 5,8%, mens tilsvarende prisvekst for kun dagligvarer var 6,5%. Prisveksten har variert gjennom året, slik at veksten fra desember 2021 til desember 2022 var for dagligvarer hele 11,5%. Negativ omsetningsvekst, på tross av høy prisstigning, innebærer en betydelig volumnedgang i 2022. Mengden varer som går gjennom våre butikker er merkbart mindre. En annen effekt, som er forsterket heller enn ny, er en ytterligere vridning over på lavprisalternativ der de finnes.
Det har vært noen endringer i butikkporteføljen, som påvirker omsetningstallene. I starten av året måtte vi stenge en butikk, Prix Gimlevang, som følge av brann i annen del av bygget butikken er lokalisert i. Omsetningen fra denne butikken mangler derfor i det meste av 2022. Mot slutten av året åpnet vi en ny Extra på Ime ved Mandal. Omtrent samtidig stengte vi Prix Grødem som følge av utløp av leieavtale. I tillegg er det gjort flere omprofileringer og oppgraderinger av butikker (jf. avsnittet om forretningsvirksomheten side 20).
Kommentarene til resultat og balanse gjelder i utgangspunktet konsernets tall, men morselskapets tall kommenteres spesielt der det er relevant. All operativ handelsvirksomhet og det meste av eiendomsverdier og -virksomhet ligger i morselskapet, men det ligger vesentlige poster knyttet til eiendom i datterselskap.
Utvikling netto OMSETNING
Kjøpeutbyttet følger i grove trekk utviklingen i salgsinntekter, siden medlemmenes andel av omsetningen har holdt seg relativt stabil de siste årene, i underkant av 80%. Det er avsatt 128 millioner kroner i kjøpeutbytte inkludert ulike medlemsbonuser. Av dette utgjør ordinært kjøpeutbytte størstedelen. Det avsatte beløpet er et nettobeløp, mens utbetalingen til medlemmene tillegges merverdiavgift.
Samlet bruttofortjeneste øker fra 19.8% i 2021 til 20,1% i 2022. Marginen på dagligvare øker, mens den for byggsegmentet går litt ned i samme periode. Svinn, som inngår i vareforbruks- og bruttoberegningen, er redusert noe i 2022 sammenlignet med foregående år.
Postene til og med bruttofortjeneste er identiske for morselskap og konsern, siden all varehandelsvirksomhet ligger i morselskapet.
Andre inntekter er merkbart redusert i 2022. I denne posten inngår provisjonsinntekter (tipping, post, mm.), husleie, etableringsrabatter (forbedrede betingelser i en periode for nyetablerte eller omprofilerte butikker) og gevinster ved salg av anleggsmidler. Viktigste årsak til nedgangen er at vi hadde betydelige eiendomsgevinster i 2021 – som da ikke er på tilsvarende nivå i 2022. Ellers er det mindre bevegelser i de øvrige postene som inngår.
Forskjellen mellom konsern- og morselskapstall følger av at datterselskapene i konsernet tilfører en del leieinntekter, fra andre leietakere enn Coop Sørvests butikker.
Samlede lønns- og personalkostnader utgjør 760 millioner kroner (2021: 751 mill.). Flere forhold påvirker utviklingen. Gjennom 2021 åpnet vi flere nye butikker, som får fult årvirkning i 2022. Vi har hatt andre endringer i butikkporteføljen i 2022 (som kommentert over), og det har vært et lønnsoppgjør. Der det har vært mulig er bemanningen tilpasset lavere omsetningsnivå gjennom året. Som andel av omsetning har denne posten økt fra 11,5 til 11,8%, mest drevet av nedgangen i omsetning. Morselskaps- og konserntall er like; alle medarbeidere er ansatt i morselskapet.
Avskrivninger på varige driftsmidler utgjør 161 millioner kroner (2021: 150 mill.), og mesteparten ligger i morselskapet (142 mill.). Økningen er en konsekvens av betydelige investeringer i butikkporteføljen i 2021 og 2022. Størsteparten av investeringene er gjort i morselskapet.
Andre driftskostnader omfatter en rekke kostnadsposter, hvor store enkeltposter er strøm, husleie, IT-kostnader, reparasjon/vedlikehold. Samlet utgjør dette 408 mill. kroner, en betydelig økning fra 2021 (352 mill.). Den sterke prisveksten i 2022 treffer oss også via økte kostnader på varer og tjenester vi kjøper inn fra leverandører. Ut over generell prisvekst er det én post som utmerker seg: strøm. Fra 2021 til 2022 er våre totale strømkostnader doblet, på tross av at forbruket av elektrisk kraft (kWh) er redusert. Det preger naturlig nok driftsresultatet.
Forholdene beskrevet over medfører et betydelig lavere driftsresultat enn foregående år. Årets resultat på 84 millioner er 190 mill. lavere enn 2021-resultatet, og hoveddriverne bak denne reduksjonen er lavere eiendomsgevinster og høyere driftskostnader, særlig strøm. Bruttomargin på varekretsløpet er som nevnt litt styrket fra 2021, mens kostnadssiden (sett bort fra nevnte strøm) generelt øker noe.
Kr
Omsetning 6,47 mrd
Driftsresultat 84,47 mill
Årsresultat 78,62 mill
Netto finansielle poster er styrket sammenlignet med 2021. I siste halvdel har rentenivået steget mye og raskt, og dette medfører både høyere inntekter og økte kostnader. Den største delen av finanskostnadene er rentekostnader til medlemsinnskudd, mens den største delen av finansinntektene er renteinntekter på likvide midler, hvorav en betydelig del har vært plassert i Coop Norge. I tillegg har inntekter (resultatandel) fra investeringer i tilknyttede selskap (selskap vi eier sammen med andre aktører) økt fra 2021. I sum har vi et resultat av finansielle poster på 14 millioner kroner, mot mer beskjedne 2 millioner i 2021.
Resultat før skatt styrkes litt av nevnte finansielle poster, men blir likevel betydelig lavere enn i 2021, jf. kommentarer over. Årets resultat før skatt på 99 millioner kroner er 178 lavere enn i 2021. Ser vi kun på morselskapet er endringen fra 2021 til 2022 tilnærmet den samme. Fratrukket en skattekostnad på 20 millioner ender vi med et årsresultat på 79 millioner kroner. Dette foreslås i sin helhet overført til egenkapital.
Konsernet Coop Sørvest består nå av morselskapet Coop Sørvest SA og 16 heleide datterselskap. Alle datterselskapene er eiendomsselskap, og viktigste (i flere tilfeller eneste) leietaker er morselskapet.
Ole Lien
Obs Bygg Sørlandsparken
Balanse
Den største aktivaposten i balansen er eiendom (tomter og bygninger), med en verdi på 1 729 millioner kroner, opp fire millioner fra 2021. Vi har gjort betydelige investeringer i eiendom også i 2022, men det har vært avskrivninger i tilnærmet samme størrelsesorden, og vi har solgt noen mindre eiendommer. Eiendom er posten hvor det er størst forskjell på morselskap og konsern: en betydelig og økende andel av eiendomsverdiene ligger i heleide datterselskap.
Driftsløsøre, inventar, mv. går litt ned (fire millioner) i 2022, til 359 millioner. Denne posten omfatter i hovedsak «butikkinnmat» og utstyr i butikkporteføljen vår, dernest IT-utstyr o.l. i virksomheten ellers. Det er gjort investeringer på dette området i 2022, blant annet ved omprofilering og oppgradering av flere butikker (jf. avsnittet «forretningsvirksomheten»). Som man ser ligger det aller meste av butikkinnmat og øvrig utstyr og inventar i morselskapet.
Av finansielle anleggsmidler utgjør investeringer i tilknyttede selskap den største enkeltposten, totalt 86 millioner kroner. Videre er det gitt lån til tilknyttede selskap på totalt 24 millioner kroner. Begge disse postene er redusert noe fra 2021. Vi, sammen med de andre (Coop-)samvirkelagene i Norge, eier fellesorganisasjonen Coop Norge SA, og vårt andelsinnskudd der, 63 millioner kroner, er uendret fra 2021.
Omløpsmidler består av varebeholdning, ulike fordringer, og bankinnskudd (og tilsvarende). Varebeholdningen øker litt fra 2021, i hovedsak en følge av prisstigning på dagligvarer, som utgjør den største delen av varebeholdningen vår, og ny varebeholdning på en ny dagligvarebutikk.
Marita Laputjova Coop Mega Bryne
Totale fordringer utgjør 163 millioner kroner. Av dette er 11 millioner ordinære kundefordringer, mens 112 millioner er fordringer på Coop Norge, hovedsakelig en følge av store avregninger mellom Coop Norge og samvirkelagene ved årsslutt. Ved utløpet av 2022 hadde vi fordringer og forskuddsbetalt varekjøp på til sammen 112 millioner kroner. Resterende fordringer er vanlige tidsavgrensninger og forskuddsbetalte kostnader.
Bankinnskudd og tilsvarende utgjør totalt 1 058 millioner kroner. 651 av disse er plassert i Coop Norge i form av tidsinnskudd med ulik løpetid, mens resterende er ordinære bankinnskudd. Samlet likvid beholdning er redusert med 151 millioner i 2022, som følger av positiv kontantstrøm fra drift, utbetalinger til investeringer i året, samt reduksjon av gjeld, hovedsakelig ved nedgang i medlemsinnskudd.
Innskutt egenkapital (medlemmenes ansvarsinnskudd) følger av medlemsveksten i 2022, og opptjent egenkapital økes med årets resultat.
Kortsiktig gjeld er redusert noe fra 2021, primært en følge av litt lavere leverandørgjeld (til andre enn Coop Norge) ved årsslutt, samt lavere betalbar skatt enn i 2021. For øvrige poster som inngår i kortsiktig gjeld er det kun mindre endringer, og disse er normale variasjoner. Skyldig kjøpeutbytte er litt lavere enn ved årsslutt 2021, som følge av nedgang i omsetning. Annen kortsiktig gjeld består i hovedsak av skyldig lønn (desember 2022) og feriepenger til utbetaling i 2023.
Egenkapitalen i konsernet øker til 1 830 millioner (fra 1 749 i 2021), og egenkapitalandelen tilsvarende fra 42,3 til 45,5%.
Kontantstrøm
Merknader til kontantstrøm gjelder konsernet som helhet. Resultat før skatt justeres for betalt skatt, avskrivninger, endringer i arbeidskapital og andre tidsavgrensninger, og gir netto positiv kontantstrøm fra drift/operasjonelle aktiviteter på 116 millioner kroner.
Investeringsaktiviteter gir netto kontanstrøm på -124 millioner kroner, hvor utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler utgjør den dominerende delen med 169 millioner.
Finansieringsområdet har en negativ netto kontantstrøm på 144 millioner kroner, i all hovedsak en konsekvens av nedgang i medlemsinnskudd på 143 millioner i løpet av året. Gjennom pandemiårene 2020 og 2021 har vi hatt uvanlig stor vekst i medlemsinnskudd, men dette er i ferd med å normalisere seg.
Samlet har årets virksomhet resultert i en reduksjon av kontanter og tilsvarende på 152 millioner kroner. Total beholdning av likvide midler er ved årets utløp 1 058 millioner kroner
Disponering av årets overskudd
Styret foreslår at overskuddet i morselskapet disponeres som følger:
(Tall i hele tusen)
2022
Overført til fond for vurderingsforskjeller 975
Overført til annen egenkapital
Sum overføringer
77 644
78 618
Styret i Coop
SA
Fra venstre: Olav Sande, Kari Stensland, Ingunn Toft, Runar Leite (Styrets leder), Sigrunn U. Stangeland, Tor André Egeland, Merete Fogh Lund og Nils Søyland Sandmo
Regnskap
Sandnes, 09. mars
Sigrunn U. Stangeland, styrets nestleder
Kari Stensland, styremedlem ansattrepr.
Tore Klovning, adm. direktør
Olav Sande, styremedlem
Merete Fogh Lund, styremedlem Nils Søyland Sandmo, styremedlem ansattrepr.
61 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte
62 Transaksjoner med nærstående
63 Datterselskap, tilknyttet selskap mv.
66 Mellomværende med selskap i samme konsern og TS
Netto finansielle poster
67 Skatt
69 Egenkapital
70 Fordringer, gjeld og panteheftelser
71 Bankinnskudd
Investeringer i aksjer og andeler for øvrig
72 Revisors beretning
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 1998 og god regnskapsskikk for øvrige foretak.
Coop Sørvest SA er et samvirkelag. Et samvirkelag er et selskap der hvert medlems ansvar er begrenset til ansvarsinnskuddet (andelskapitalen), og der selskapets kjøpeutbytte blir fordelt på medlemmene i henhold til hvor mye de har handlet i laget gjennom et år.
Konsolideringsprinsipper: Konsernregnskapet omfatter morselskapet Coop Sørvest SA og datterselskapene som er listet opp i note 9. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapene følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet.
Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Med identifiserbare eiendeler menes både materielle eiendeler og immatrielle eiendeler som ikke er goodwill. Eventuell merverdi eller mindreverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill eller negativ goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Eventuelle minoritetsinteresser vises i balansen som en egen post under egenkapitalen. Dette medfører at eiendeler og gjeld vises inklusiv minoritetenes andel. I resultatregnskapet beregnes minoritetsinteresser av resultatet etter skattekostnad.
Investeringer: Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. Investeringer med 20-50 % eie av stemmeberettiget kapital og betydelig innflytelse, defineres som tilknyttede selskaper.
Datterselskapene og tilknyttede selskap vurderes etter egenkapitalmetoden (EK-metoden). Morselskapets andel av resultatet er basert på resultatene etter skatt. Det er gjort fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes høyere kostpris enn den ervervede andelen av balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter. Øvrige investeringer er bokført til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Salgsinntekter: Inntekter ved salg av varer vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag.
Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av leveringen. Levering er ikke foretatt før produktene er levert og risiko for tap og ukurans er overført til kunden.
Leieinntekter og øvrige inntekter resultatføres etterhvert som de opptjenes.
Kjøpeutbytte: Avsatt kjøpeutbytte behandles regnskapsmessig som rabatt.
Erik Andersen
Obs Bygg Sørlandsparken
Sven Inge Garborg Coop Mega Bryne
Klassifisering og vurdering av balanseposter: Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid («knekkpunktmetoden»). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.
Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående.
Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Operasjonelle leiekontrakter kostnadsføres løpende.
Anskaffelseskost: Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen for eiendelen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og eventuelle andre direkte kjøpsutgifter).
Medlemsinnskudd: Oppspart kjøpeutbytte og andre innskudd fra medlemmer er klassifisert som langsiktig gjeld. Medlemmene kan ta ut disse midlene på kort varsel, men basert på historikken og statistiske beregninger er det grunnlag for å hevde at dette er ment å være en del av den langsiktige finansieringen av foretaket.
Fordringer: Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.
Varebeholdninger: Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket nødvendige utgifter til ferdigstillelse og salg.
Kortsiktige plasseringer: Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt.
Pensjoner: Regnskapsføringen av pensjonskostnader skjer i samsvar med norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Selskapet har usikrede pensjonsordninger. Dette omfatter en tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP).
Ved verdsettelsen av pensjonsforpliktelser er det benyttet estimert verdi ved regnskapsavslutningen. De estimerte verdiene korrigerers normalt hvert år i samsvar med beregning foretatt av aktuar. Det er beregnet arbeidsgiveravgift av forpliktelsen.
Skatt: Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelle ligningsmessige underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og skattevirkningen er beregnet på nettogrunnlaget.
Skatt knyttet til merverdier ved oppkjøp regnskapsføres til nåverdi, og reverseres med tilsvarende skattesats i takt med periodisering av underliggende objekt.
Estimater: Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Eventuelle områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger samt områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Endring i estimater føres i den perioden estimatendringen er kjent.
Kontantstrømoppstilling: Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Selskapet har bankinnskudd, kontanter og innskudd i Coop Norge SA.
1. Salgsinntekter
All salgsinntekt i morselskap og konsern vedrører salg av dagligvarer i Norge.
2. Kjøpeutbytte
Coop Sørvest har i 2022 gitt 2 % kjøpeutbytte på all medlemshandel.
Skyldig kjøpeutbytte som utbetales til medlemmene er samlet TNOK 150 108 (152 134 for 2021). Mva utgjør herav TNOK 22 039 (22 508 for 2021) og netto resultateffekt er TNOK 128 068 (129 626 for 2021).
3. Varebeholdninger
4. Varige driftsmidler
Coop Sørvest SA (Tall hele tusen) Bygg under oppføring Annen fast eiendom * Driftsløsøre,
Coop Sørvest konsern (Tall hele tusen)
(Tall i hele tusen) 2021 2020 2021 2020
Varebeholdning til anskaffelseskost
Nedskrivning
Akkumulerte avskrivninger
* Annen fast eiendom inkluderer tomter og bygninger. ** Driftsløsøre og inventar inkluderer vektøy og kontormaskiner.
Avgang i året inneholder også verdi på utrangert materiell.
Posten tomter, bygninger og annen fast eiendom inkluderer påkostninger i leide lokaler som avskrives over leieperioden.
Både morselskapet og konsernet benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler.
Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til:
Bygninger og annen fast eiendom 10-50 år
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 3-10 år
Tekniske installasjoner (inngår tomter, bygninger og annen fast eiendom) 10 år
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler:
Coop Sørvest SA og konsern (Tall i hele tusen) Årlig leie Leieavtalens varihet
Driftsmiddel
Maskiner 1 177 1-4 år
Bygninger 108 117 4-12 år
5. Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter (Tall i hele tusen)
Coop Norge
Provisjon Norsk Tipping, Rikstoto m.v
Posten
Gevinst ved salg av tomter, leiligheter, næringsbygg
Gevinst ved avgang driftsmidler
Samvirkelaget og konsernet har en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) for alle ansatte. Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proposjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Konsernets forpliktelse er dermed ikke balanseført som gjeld. Det er i 2022 betalt TNOK 8 952 i AFP (10 083 i 2021).
Utover AFP har selskapet følgende usikrede pensjonsordninger:
• Førtidspensjon for 10 ledende ansatte
• Individuelle ordninger for 2 tidligere ledende ansatte
De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer og avgang (K2013).
Coop Sørvest SA har også en innskuddsbasert obligatorisk tjenestepensjon. Det er i 2022 betalt TNOK 18 166 til denne ordningen (TNOK 14 534 i 2021).
Samvirkelaget og konsernets pensjonsordninger tilfredstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
7. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte
Lønnskostnader (Tall i hele tusen)
Ytelser til ledende personer / lån til ansatte (Tall hele tusen)
Kostnadsført honorar til revisor (Tall hele tusen)
(inkl. bistand ligningspapirer)
Antall årsverk sysselsatt i 2022 var 1 296, tilsvarende for 2021 var 1 372.
Daglig leder har i tillegg til selskapets kollektive pensjonsordning, en særlig avtale om ytelsesbasert pensjon som skal dekke 66% av pensjonsgrunnlaget. Avtalen inneholder uføredekning og ektefellepensjon.
Det er utbetalt i alt TNOK 1 586 i styre/ møtehonorarer (1 423 TNOK i 2021) til styrets medlemmer og selskapets årsmøtemedlemmer. Styrets leder har mottatt TNOK 256 i styre/møtehonorar.
Ansatte har ikke lån i samvirkelaget.
8. Transaksjoner med nærstående
Mellomværende med konsernselskaper er omtalt i note 10, og ytelser til ledende ansatte er omtalt i note 7.
Coop Sørvest SA har inngått leieavtale med flere av sine datterselskaper. Det er betalt leie til disse med følgende beløp:
Datterselskap (Tall i hele tusen)
Coop Sørvest SA har inngått leieavtale med flere av sine tilknyttede selskap. Det er betalt leie, felleskostnader og markedsføringsstøtte til disse med følgende beløp:
CSV Eiendom Varhaug AS 100 - 403 37 - 37 CSV Eiendom Hove AS 952
CSV Eiendom Sørlandsparken AS
Valle
Eiendom Marvika Torv
Eiendom Brueland
Eiendom Tronsholen
Eiendom Grimstad
CSV Eiendom Egils Vei AS 30 468 923 -257 -
Eiendom Vennesla
Investeringene regnskapføres etter egenkapitalmetoden.
Merverdianalysetilknyttet selskap (Tall i hele tusen)
Balanseført EK kjøpstidspunkt
Romeid Holding AS 246
Olav Thon Eiendom Sør AS 153
Vigeland Sentrum AS 155
Mandal Brygge AS 185
Fiskå Utvikling AS 100
Henførbar merverdi
mulert anskaffelseskost
-
Marnarkrysset AS 30 - 30 -9 - -9
Guldmandsveien Bolig AS -
Smelteverkstomta
Næringsutvikling AS
Frøyhagen Bolig AS 50
Bruelandsbyen AS 55 -
Solbakken Vennesla AS 34 - 49- -
Ølen Senter AS
Spor 2 Eiendom AS 9 -
Solbakken Bolig AS
Coop Sørvest SA
Beregning av balanseført verdi pr. 31.12 - datterselskaper (Tall i hele tusen)
Coop Sørvest SA Beregning av balanseført verdi pr. 31.12 - tilknyttede selskaper (Tall i hele tusen)
Sentrum
Utvikling AS
Senter AS
Eiendom
Solbakken Bolig AS
10. Mellomværende med selskap i samme konsern og TS
Mellomværende (Tall i hele tusen)
Fordringer
Lån til datterselskap
Lån til tilknyttede selskaper
Kortsiktig fordring datterselskap - 8
Kundefordring datterselskap -
Kundefordring tilknyttet selskap -
Gjeld
Langsiktig gjeld datterselskap
Kortsiktig gjeld datterselskap
Leverandørgjeld tilknyttet selskap
11. Netto finansielle poster
Netto finansielle poster (Tall i hele tusen)
finansinntekter inngår:
Alle vesentlige mellomværende er renteberegnet i 2022.
Av kortsiktig gjeld er TNOK 1 150 i 2022 og TNOK 1 912 i 2021 konsernbidrag for året.
12. Skatt
Oversikt over midlertidige forskjeller: (Tall hele tusen)
Anleggsmidler
og tapskonto
Andre forskjeller
Forskjeller som ikke inngår i beregningen av utsatt skatt/skattefordel
Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel i balansen
Utsatt skatt/skattefordel i balansen
Skattesats utsatt skatt/skattefordel i balansen
* Knytter seg til forskjeller fra fisjon for CSV Eiendom Lyngdal AS.
12. Skatt (forts.)
Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt (Tall i hele tusen)
Endring i forskjeller som inngår grunnlag for utsatt skatt/skattefordel
Endring i underskudd og anvendt godtgjørelse til fremføring
Mottatt konsernbidrag direkte balanseført
Fordeling av skattekostnaden
rest på fjoråret
13. Egenkapital
Coop Sørvest SA
Egenkapital (hele tusen)
Egenkapital 01.01
medlemsinnskudd
Coop Sørvest konsern
Egenkapital (hele tusen)
Medlemmers ansvarsinnskudd Fond for vurderingsforskjeller Annen
Medlemmers ansvarsinnskudd Annen egenkapital
14. Fordringer, gjeld og panteheftelser
(Tall hele tusen)
Fordringer med forfall senere enn ett år:
Andre langsiktige fordringer (ex datterselskaper)
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år:
Gjeld til kredittinstitusjoner
Som sikkerhet for den langsiktige gjelden har banken pant i 2 eiendommer i Coop Sørvest SA.
Balanseført verdi av eiendeler pantsatt for langsiktig gjeld:
Eiendommer
Øvrig gjeld sikret ved pant: Medlemsinnskudd
Medlemsinnskudd er rentebærende innskudd fra medlemmene. Disse er fordelt på ordinære innskuddskonti og høyrentekonti.
Samvirkelagenes Garantifond A/L står i tillegg som garantist for de ovennevnte medlemsinnskuddene. Ordningen innebærer at medlemsinnskudd i samvirkelaget er sikret inntil en verdi på MNOK 2 per medlem.
Pålydende pant av eiendeler pantsatt for medlemsinnskudd:
Varelager
Diverse eiendommer
Lån til datterselskap
Aksjer i datterselskap
Tidsinnskudd i Coop Norge
Eiendommen i CSV Eiendom Grimstad AS er pantsatt for gjeld i Guldmandsveien Bolig AS, med restsaldo MNOK 4.
Coop Sørvest SA har stilt garanti overfor datterselskapet begrenset til MNOK 30 per 31.12.2022 (31.12.2021: MNOK 30).
15. Bankinnskudd
Bundne bankinnskudd (Tall i hele tusen)
Coop Norge
16.
Investeringer i aksjer og andeler for øvrig
Selskap (Tall i hele tusen) Anskaffelseskost Bokført verdi
Trekkrettigheter (Tall i hele tusen)
Ubenyttet kassekreditt
Revisors beretning
Til årsmøtet i Coop Sørvest SA
Uavhengig revisors beretning
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Coop Sørvest SA, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk Norge, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk Norge.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene relevante lover og forskrifter Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, el ler hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
PricewaterhouseCoopers AS, Gravane 26, Postboks 447, NO-4664 Kristiansand T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rett visende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift, og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Kristiansand, 9. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Kai Arne Halvorsen
Statsautorisert revisor
2 / 2
Jonny Bjørnhom
Butikksjef Extra Lunde
Organisering
77 Coop Sørvest
78 Ledergruppen Datterselskap
80 CooPilot
Jarl Frostrud Obs Bygg Sørlandsparken
Organisasjonen Coop Sørvest
Coop Sørvest er organisert med et hovedkontor i Sandnes og tre regionkontorer i Haugesund (Nord), Sandnes (Midt) og Kristiansand (Sør). Hovedkontoret omfatter, i tillegg til adm. dir., økonomifunksjon, HR-funksjon og sentral eiendomsfunksjon.
Butikkdrift er geografisk delt i tre regioner, og hvert regionkontor ledes av respektiv regiondirektør.
Regionkontorene ivaretar ledelse, utvikling og drift av butikkporteføljen, og har hver et antall driftssjefer.
Butikksjef for den enkelte butikk rapporterer til en driftssjef i respektiv region.
All butikkdrift foregår i morselskapet Coop Sørvest, og alle medarbeidere er ansatt der. Datterselskapene i konsernet er utelukkende eiendomsselskap.
REGION, BUTIKKDRIFT
NORD Driftsledelse Butikker
MIDT Driftsledelse Butikker
SØR Driftsledelse Butikker
HOVEDKONTOR EIENDOM ØKONOMI/IT HR
Tore
Klovning
Adm. direktør
Roar
M. Håland
Økonomi- og finansdirektør
Torill
Grahl-Jacobsen
HR-direktør
Leif Terje
Hegreberg
Eiendomsdirektør
Trygve
Vikse
Regiondirektør Nord
HELEIDE DATTERSELSKAP
CSV Eiendom Austmannaveien AS NORD Lite handelssenter, Haugesund. Vi driver en Extra i bygget, og har i tillegg eksterne leietakere.
CSV Eiendom Varhaug AS MIDT En seksjon i Ingridtunet sameie, Varhaug. Vi driver en Extra i bygget.
CSV Eiendom Hove AS MIDT Næringsbygg på Hove ved E39, Sandnes. Vi driver en Obs Bygg bygget.
CSV Eiendom Lillesand AS SØR Næringsbygg i tilknytning til E18-senteret, Lillesand. Vi driver en Extra bygget.
CSV Eiendom Lyngdal AS SØR Frittstående næringsbygg i Lyngdal handelspark. Vi driver en Obs bygget.
CSV Eiendom Stoa AS SØR Frittstående næringsbygg på Stoa, Arendal. V i driver en Obs i bygget.
CSV Eiendom Sørlandssenteret AS SØR Seksjon i Sørlandssenteret ved E18, Kristiansand. Vi driver en Obs bygget/seksjonen.
CSV Eiendom Sørlandsparken AS SØR Næringsbygg i Sørlandsparken. Vi driver en Obs Bygg i bygget.
CSV Eiendom Valle AS SØR Eiendomsseksjon i Valle. Vi driver en Extra i bygget/seksjonen.
CSV Eiendom Marvika Torv AS SØR Eiendomsseksjon i Kristiansand. Vi driver en Extra i bygget/seksjonen.
CSV Eiendom Brueland AS MIDT Utviklingsselskap for bolig-/næringsprosjekt på Brueland.
Skretting
Regiondirektør Midt
Liv Kay Arne
Nedrejord
Regiondirektør Sør
Ledergruppen i Coop Sørvest
CSV Eiendom Tronsholen AS MIDT Utviklingsselskap for butikkprosjekt på Tronsholen, Sandnes.
CSV Eiendom Grimstad AS SØR Eiendomsseksjon i Grimstad. Vi driver en Extra bygget/seksjonen.
CSV Eiendom Egils Vei AS NORD Utviklingsselskap for butikkprosjekt i Haugesund.
Lumberveien 9 AS SØR Næringsbygg på Fiskå, Kristiansand.
CSV Eiendom Vennesla AS SØR Eiendomsseksjon Vennesla, hvor vi skal drive Extra-butikk.
May Terese Kleiveland Coop Mega Bryne
CooPilot – en utviklende reise
En CooPilot er en instruktør for Loop, vårt ledertreningsprogram. Det kan være en butikksjef eller en driftssjef. De har vært gjennom Loop selv, men har også fått tilleggsopplæring og oppfølging, for å gi dem bedre grunnlag for å være instruktører/kursledere.
Ved å bruke egne ansatte i vår lederutvikling, gir Coop Sørvest de lederne som blir CooPiloter en personlig og faglig utvikling det er vanskelig å oppnå i rollen som leder alene.
Som butikksjef er det forholdsvis begrenset hvilke karrieremuligheter som finnes i egen organisasjon. Derfor er det ekstra viktig å tilby spennende oppgaver som kan kombineres med rollen som butikksjef.
I tillegg til at CooPiloten får ny erfaring og kunnskap ved å delta i opplæringsprogrammet, gir dette også ofte muligheter for nestledere og andre ansatte til å få og ta mer ansvar i butikken når sjefen er borte.
Deler erfaringer
Beate Bjelland er driftssjef i Coop Sørvest. Årsaken til at hun ønsket å delta som CooPilot var å oppleve egenutvikling og å bli tryggere i lederrollen sin.
– Jeg opplevde det å snakke i forsamlinger som svært krevende før jeg begynte som CooPilot, og de første gangene var jeg langt utenfor komfortsonen. Dette har heldigvis bedret seg i årenes løp, men kjenner alltid på spenning før hver samling, svarer Bjelland på spørsmål om hva som har vært mest krevende i rollen som CooPilot.
De første kursene hun deltok på var sammen med egne kolleger som
gjerne hadde vært butikksjefer og ledere i langt flere år enn henne selv.
– Jeg var svært ydmyk for muligheten jeg hadde fått som CooPilot.
Det ble viktig å gi uttrykk for dette, og alltid dele erfaringer og at vi ofte sliter med de samme utfordringene.
Mer selvbevisst
En annen CooPilot er Jonny Bjørnhom, butikksjef for Extra Lunde.
– Det mest krevende er at man legger det frem for sine kollegaer, som også er veldig dyktige i det de gjør.
Man vil ikke kaste bort tiden deres, men gjøre stoffet interessant og spennende slik at de føler at de har lært noe og utviklet seg.
Ved å være CooPilot reflekterer man mye rundt eget lederskap. En tredje CooPilot, Dag Terje
Stølen-Ness – butikksjef for Extra på Knapphus, forteller med et smil at det mest krevende med rollen er at han får litt nok av seg selv.
– Samtidig blir jeg mye mer bevisst på hvordan jeg kan bli oppfattet, som f.eks. måten jeg gir beskjeder på. Da hjelper det å ta i bruk verktøyene vi har lært oss, som mange nyttige lederteorier.
Får nyttige verktøy
Bjelland innrømmer på sin side at CooPilot-rollen har gjort henne mer trygg på seg selv, ikke minst ved bruk av de nevnte verktøyene de lærer seg.
– Vi som CooPiloter får stadig påminnelser om hvor viktig det er med alle lederverktøyene vi har fått med oss, og det å alltid tenke gjennom de ting vi gjør, og hvordan vi best kan få ut det beste i oss selv og våre medarbeidere. Repetisjon av alle teoriene er viktig, og når vi er så heldig å få det inn med teskje, blir vi også mer bevisste på dem.
Hva gjelder egen utvikling er også Bjørnhom blitt mer selvbevisst.
– Rollen har absolutt gjort at jeg har utviklet meg som leder i den grad at jeg har blitt mer åpen for andres forslag og meninger, samt at jeg hele tiden forsøker å bli en bedre leder, blant annet ved å være mer selvbevisst.
Jonny Beate Dag Terje
Hva har vært mest givende med CooPilot-rollen?
Hva har det betydd for deg personlig å ha fått mulighet til å utvikle deg som leder i egen organisasjon?
Bjelland: Alle de flotte kollegene jeg har vært så heldig å bli kjent med! Vi har ledd sammen, og vi har grått når det har blitt delt erfaringer og utfordringer i gruppene. Så uten tvil, alle de flotte menneskene som har bydd på seg selv.
Bjørnhom: Det som er mest givende er at vi som CooPiloter er nok de som lærer mest! Vi er gjennom stoffet flere ganger og kan «stjele» lærdom fra våre gode kollegaer.
Stølen-Ness: Å se progresjon – at folk blir tryggere i rollene sine, gjerne tar tak i ting de har ventet med og å komme seg ut av komfortsonen. —
Bjelland: Det har betydd veldig mye. Jeg har fått muligheten til å utvikle meg og bidra på en unik måte, og jeg har fått høyere stilling. Er overbevist om at deltakelsen som CooPilot har vært sentral når jeg fikk rollen som driftssjef.
Bjørnhom: Personlig har det betydd at jeg får lov til å utvikle meg og trene på å utvikle andre. Og så er det godt med et avbrekk fra butikk, slik at man kan se butikken med litt nye øyne.
Stølen-Ness: Det at jeg har fått muligheten til å påvirke. Innflytelse er jo en av våre verdier. Den setter jeg veldig høyt. Ikke sikkert at jeg hadde vært i Coop Sørvest om jeg ikke hadde fått denne utfordringen.
3
Hvilke positive effekter har det for bedriften at du og andre butikksjefer får muligheten til å bli CooPiloter?
Bjelland: Når vi har deltatt på Loop har tilbakemeldingene fra alle gruppene vært samstemte i at de synes det er bra at det er kolleger som formidler innholdet i kurset. De vet at vi står i samme utfordringer i butikkene og kan relatere oss til hverdagen deres. Det blir også svært synlig at Coop Sørvest satser på medarbeiderne i organisasjonen, og at det er mulig for egen utvikling dersom man ønsker å bidra enda mer enn kun i egen butikk.
Bjørnhom: Den positive effekten er at man blir bedre ledere og kan bruke tiden på ledelse. Man får en mer selvgående betjening og vi kan utvikle hverandre. Dette er noe man kan dra nytten av i flere år, hvis man jobber aktivt med seg selv.
Stølen-Ness: At akkurat jeg er med som Coopilot er jo motiverende for meg, og er forhåpentligvis med på å skape trygghet. Så er det jo en mulighet til å bli godt kjent på tvers av regioner og kjeder. Jeg opplever jo også at det blir godt samhold i gruppene, noe som igjen fører til at vi deler erfaringer på godt og vondt. —
Loop-deltakere siden 2017: 320
Karen Johansen Obs Bygg Sørlandsparken
Butikkoversikt
86 Våre butikker
87 Kart
Våre butikker
DESIGN: TADA | FOTO: Per Arne Kvamsø og Haakon Nordvik | TRYKK : HBO, Svanemerket trykkeri
Denne årsrapporten er trykket på papir laget av jordbruksavfall; stilker og blader som er igjen etter høsting. Slik gir vi ny verdi til jordbruksavfall ved å gjøre det til miljøvennlig papir og kartong.
