Forord Visuelle uttrykk gjennomsyrer samfunnet i større grad enn for bare få år tilbake. Tenk bare på hvordan avisforsidene har endret seg det siste århundret. Tidligere var de tettpakket av tekst, med få illustrasjoner, mens forholdet nå snarere er omvendt (Skovholt & Veum, 2014, s. 30–33; Veum, 2010). Dette skyldes både teknologiske og sosiale endringer. Tekster, bilder og objekter kan tjene ulike kommunikative formål og inngå i multimodale relasjoner. Derfor har det nå blitt vanlig å analysere både tekster og visuelle representasjoner. I denne boken vil det bli gitt eksempler fra tradisjonell lingvistisk-orientert tekstanalyse, men det er likevel det visuelle som er omdreiningspunktet. Målet er å gi lesere uten spesiell kompetanse i lingvistikk eller semiotikk en lettfattelig innføring i hva en sosial semiotisk tilnærming kan bidra med i studiet av visuell kommunikasjon. Jeg vil forsøke å vise fruktbarheten i tilnærmingen uten å bruke unødvendig mange faguttrykk. Dette kan imidlertid være en vanskelig øvelse. Da den australske semiotikeren Bob Hodge skulle skrive en bok som skulle få samfunnsvitere til å se verdien av lingvistikk, samt få lingvister til å se nytten av å bake inn samfunnsvitenskapelige perspektiver i sine egne analyser, var det mange avveininger som måtte foretas. Han ville henvende seg til flere disipliner, samtidig som han visste at det eksisterer visse spenninger både innad og mellom disse (Hodge, 2017, s. xiv–xvi). Det som er opplysende for noen, kan være banalt for andre. Løvland og Repstad
7
